Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 2 : Bam-Bru [2, 4 ed.] 8257315370, 8257315354, 8257314382, 8257314366

Citation preview

Aschehoug og Gyldendals

STORE NORSKE LEKSIKON B am-Bru

^•Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

KUNNSKAPSFORLAGET

Utgiver:

KUNNSKAPSFORLAGET

Hovedredaktør:

Petter Henriksen

Redaksjonsråd:

Trond Berg Eriksen (formann) Kirsti Strøm Bull Sissel Nilsen Åsne Seierstad Lars Walløe Kåre Willoch Redaksjon: Guro Barstad Ivar Bieltvedt Rolf Bryhn Inger Lise Delphin Anne Eilertsen Arne Forsgren Christine Gulbrandsen Nils Gundersen Gunhild Gursli-Berg Kirsten Halvorsen Siv Haugan

Bente Buer Johansen Rolf Karlsen Cecilie Kohro Henning Larsen Knut Lunde Anne Grete Nilsen Ove Olsen Øyvind Reisegg Trond Olav Svendsen Knut Are Tvedt Lisbet Utheim

Redaksjon for litteraturlister. Magnus Halle Fagkonsulenter: Se oversikt bakerst i bindet Grafisk design: Inger Lise Engebretsen Layout: Jan Fredrik Kirkebøe Grafikk, tegninger: Ove Olsen, Thomas S. Minker Markedsmessig utforming: Marianne Brattland IT. Per Halvor Tryggeseth, Petter Egesund, Petter A. Thorvaldsen

Utgivelsen er gjort mulig gjennom støtte fra Institusjonen Fritt Ord. Leksikonartiklenes faglitteraturlister er utarbeidet av Nasjonalbiblioteket, muliggjort gjennom støtte fra Det faglitterære fond.

4.

utgave

© Kunnskapsforlaget, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2005 Internasjonale kart: © GEOnext - Istituto Geografico de Agostini S.p.A. (alle rettigheter) Kart over norske byer: Ugland IT Group A/S og Statens kartverk Skrift (brødtekst): Meridien Roman 8/8,5 Papir: 90 g Arctic Volume Trykk: PDC Tangen a.s Innbinding: AIT Gjøvik (Nørhaven Book) ISBN standardinnbinding bind 2: 82-573-1537-0 ISBN standardinnbinding komplett: 82-573-1535-4 ISBN skinninnbinding bind 2: 82-573-1438-2 ISBN skinninnbinding komplett: 82-573-1436-6 Opplag: 8000 Oslo 2005

VEILEDNING Innhold Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon er et allment leksikon, og gir et tverrfaglig utsnitt av tidens samlede viten. Som Norges eneste storleksikon legger STORE NORSKE leksikon vinn på å dokumentere nasjonale saksforhold og synsvinkler i tillegg til internasjonalt stoff. Innholdet er ordnet alfabetisk i store og små artikler som til sammen danner en helhet. Mange artikler er supplert med illustrasjoner, tabeller og kart.

Nøkkelbind. Leksikonets 15 alfabetiske bind suppleres av Nokkelbindet, bind 16. I Nøkkelbindets register finnes henvisninger til hovedleksikonets artikler fra en lang rekke stikkord som ikke får egen artikkelomtale: alternative navneformer, verk innenfor en forfatters produksjon, småsteder og bygninger nevnt i kommuneartikler o.l. I Nokkelbindets tabelldel finnes utførlige tabeller som utfyller det tabellmateriale som finnes i leksikonets hoveddel. 1 Nokkelbindet vil man også finne oppdateringer o.l. til hovedalfabetets artikler.

Innbyggertall for norske fylker, kommuner og tettsteder og en lang rekke andre norske talloppgaver er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikker. For verden for øvrig brukes de siste tilgjengelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opplysninger av eldre dato. Tallene er søkt datert i hvert enkelt tilfelle. Redaksjonen er avsluttet sommeren 2004.

Alfabetisering Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabetisert etter hele oppslagsordet; adaptere ad astra a dato Addis Abeba addisjon Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestemte eller ubestemte artikkel ved alfabetiseringen:

dukkehjem, Et Norske Opera, Den Nyere biografier er som regel alfabetisert etter de regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tider blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos, John (USA) Garcia Lorca, Federico (spansk navnetradisjon) Nilsen, Laila Schou (Norge) Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) Trier Mørch, Dea (Danmark)

Biografier over personer med flere fornavn er som regel plassert på grunnlag av det fornavn som vanligvis blir brukt. Navn på kunstverk, litterære skikkelser og produkter av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første bokstav i navnet som helhet: Don Juan (litterær person) Kristin Lavransdatter (roman og litterær person)

Uttale, skrivemåter Lydskriften tar sikte på å vise tilnærmet uttale, tilpasset norsk lydsystem; den vil ikke gi nøyaktig uttale på et fremmed språk. Følgende tegn er benyttet: a a-/ø-lyd, som i engelsk but a «slapp» e-lyd, som i norsk suppe, fransk le £ åpen e-lyd, som i fransk pére æ åpen æ-lyd, som i norsk være u brukes for både norsk hws, tysk du, engelsk do og fransk ou P slapp b-/v-lyd, som i spansk Habana å stemt th-lyd, som i engelsk far/zer p ustemt th-lyd, som i engelsk t/zing q ng-lyd uten uttalt g, som i norsk synge z stemt s-lyd, som i engelsk zoo J ustemt sj-lyd, som i norsk sjø 3 stemt sj-lyd, som i engelsk pleasure y stemt ch-lyd, som i spansk Tarraijona x ustemt ch-lyd, som i tysk ach w halvvokal, som i engelsk ane

:

_

over vokal betegner at vokalen skal være nasal: £, ø, å etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk, den finnes både i oppslagsord, i lydskrift og i fremmedord i løpende tekst

Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi; vanlig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sammenheng uttales c som s foran e, i, y, ae og oe, ellers som k. Andre uttaler i fremmedord der ikke annet er angitt: bh uttales som b; eu som ev; gh som g; kh som k; rh som r; sc som s; w som v; x som ks; z som s.

I russiske egennavn på -ov, -ev uttales disse endelsene -åf, -ef; kh uttales som i tysk ach. For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myndigheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; geografiske navn og personnavn derfra er gjengitt i tradisjonell europeisk transkripsjon, likeså noen få historiske navn fra det kinesiske fastland. Det finnes en rekke henvisninger fra tradisjonelle former til pinyinformene.

Henvisninger Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert med tegnet ►.

Signaturer Fagkonsulent- og signaturliste finnes bakerst i de enkelte bind og (samlet) i bind 16.

Litteraturlister En rekke av leksikonartiklene avsluttes med litteraturlister, etter ledeordet Litt. Disse gir forslag til utdypende lesning, med hovedvekt på verk på norsk, og er utarbeidet av Nasjonalbiblioteket. Titlene i listene er valgt ut med den allmenne, ikke-fagspesialiserte leser i tankene.

FORKORTELSER Listen viser forkortelser som er benyttet i leksikonets artikler. Forkortelsene kan også betegne ordene i boyde former (bestemt form, flertall osv.). Forkortelser for organisasjoner, bedrifter o.l. er ikke tatt med i denne oversikten, og finnes som regel som eget oppslagsord i leksikonet (f.eks. FN, EU, NSB). I enkelte tabeller kan det forekomme spesielle forkortelser utover dem nevnt nedenfor.

A A adj. adm. adv. agr. ags. a flg akk. AKP alm. ALP Am amer. anat. antr. Apg arab. arkeol. arkit. art. astrol. astron. atm aug. avd. avh. b. B B.A. bd. biol. bl.a. bm. bot. br. brt B.Sc. bygn. C C C (°C) ca. cand.act.

cand.agric.

cand.hort. cand.jur. cand.mag. cand.med. cand.med. vet.

cand.min. cand. odont. cand. oecon. cand.paed.

cand. pharm. cand. philol. cand. philos.

ampere norske Arbeiderparti, Det adjektiv(isk) administrerende adverb(ial) agrikultur (jordbruk) angelsaksisk a og følgende punkter akkusativ Arbeidernes kommunistparti (i) alminnelig(het) Anders Langes Parti Amos amerikansk anatomi antropologi Apostlenes gjerninger arabisk arkeologi arkitektur artikkel astrologi astronomi atmosfære, fysisk; normal atmosfære august avdeling avhandling bind Bondepartiet Bachelor of Arts bind (av et verk) biologi blant annet, blant andre bokmål botanikk bredde (geografisk) brutto registertonn Bachelor of Science bygningsvesen Centerpartiet coulomb celsius (grader celsius) cirka candidatus actuariorum, kandidat i aktuarfag candidatus agriculturae, landbrukskandidat, kandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole candidatus horticulturae, hagebrukskandidat med eksamen fra Norges landbrukshøgskole candidatus juris, juridisk kandidat candidatus magisterii, kandidat med lavere grads universitetseksamen candidatus medicinae, medisinsk kandidat candidatus medicinae veterinariae, kandidat i veterinærvitenskap (dyrlegevitenskap) candidatus mineralogiae, bergkandidat candidatus odontologiae, kandidat i odontologi candidatus oeconomiae, kandidat i sosialøkonomi candidatus paedagogiae, kandidat i pedagogikk candidatus pharmaciae, kandidat i farmasi candidatus philologiae. filologisk kandidat candidatus philosophiae, kandidat i filosofi

candidatus rerum politicarum, kandidat i samfunnsvitenskap candidatus psychologiae, kandidat i psykologi candidatus realium, kandidat i realfag candidatus scientiarum, kandidat i realfag kandidat i realfag candidatus sociologiae. kandidat i sosiologi candidatus theologiae, teologisk kandidat candela Centrum-Demokraterne Christlich-Demokratische Union Christiania (1624-1877/97) centiliter centimeter Christlich-Soziale Union dansk dekar Daniel desibel den eldre departement desember dialekt (isk) direktør Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim dl desiliter DLF Liberale Folkepartiet, Det dm desimeter Dom Dommerne DNVA Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo dr.agric. doctor agriculturae, doktor i landbruksvitenskap dr.art. doctor artium, doktor i humanistiske fag (grad mellom tidl. cand.philol. og dr.philos.) dr.avh. doktoravhandling dr.ing. doktor-ingenieur, doktor fra teknisk høyskole, lavere grad enn dr.tech. dr. med. doctor medicinae, doktor i legevitenskap dr.med. doctor medicinae veterinariae, doktor i vet. veterinærvitenskap dr.odont. doktor odontologiae, doktor i odontologi dr.philos. doctor philosophiae, doktor i filosofi, dvs. i humanistiske vitenskaper og naturvitenskaper dr.scient. doctor scientiarum, doktor i realfag (grad mellom tidl. cand.scient. og dr.philos.) dr.techn. doctor rerum technicarum, doktor i teknikk, ingeniørvitenskap dr.theol. doctor theologiae, doktor i teologi dss. det samme som dvs. det vil si dwt dødvekttonn d.y. den yngre E (E 6) Europavei EDB databehandling Ef efeserne, Paulus' brev til egentlig ege.Kr. etter Kristus (Kristi fødsel) eks. eksempel ekskl. eksklusive, ekskludert ei. eller elektr. elektrisitetslære, elektronikk el.l. eller lignende EM europamester (skap) eng. engelsk Esek Esekiel Est Ester etnol. etnologi eV elektronvolt evt. eventuell, eventuelt F fa rad f. født f. (og det) følgende f. forma, form FDP Freie Demokratische Partei feb. februar f.eks. for eksempel fem. femininum (hunkjønn) ff. (og) flere følgende cand. polit. cand. psychol. cand.real. cand. scient. cand. sociol. cand. theol. cd CD CDU Chra. cl cm CSU da. daa Dan dB d.e. dep. des. dial. dir. DKNVS

fhv. fi. figFil Filem filol. filos. f.Kr. flg FNFB f.o.m. Fork. fork. forskj. fot. fr. Frp f.t. FV fys. fysiol. g G Gal gastr. gen. geogr. geol. germ. glglasiol. gleng. glfr. glhty. gityg.m. GMT grgram. Grl. GWh h H ha Hab Hag Hebr hebr. hhv. hist. hl hoh. Hos h.r.hydr. Hz Høys iflgill. imper. inform. inkl. innb. isl. it. IT J Jak jan. jap. Jer Jes jfrJoh Joh (1-3 Joh) Jos jr. Jud jur. k K kap. kat.

forhenværende finsk figurlig filipperne, Paulus' brev til Filemon, Paulus' brev til filologi filosofi før Kristus (Kristi fødsel) følgende, f.eks. følgende punkter Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring fra og med Forkynneren forkortelse, forkortet forskjellig(e) fotografi fransk Fremskrittspartiet for tiden Frisinnede Venstre fysikk fysiologi gram giga galaterne, Paulus' brev til gastronomi, matlagning genitiv geografi geologi germansk gammel glasiologi gammelengelsk gammelfransk gammelhøytysk gammeltysk gift med Greenwich Mean Time gresk grammatikk Grunnloven gigawattime(r) time(r) (eng. hour, fr. heure) Høyre hektar Habakkuk Haggai hebreerne, Brevet til hebraisk henholdsvis historie hektoliter høyde over havet Hosea høyesterettshydrologi hertz Salomos Høysang ifølge illustrasjon, illustrert imperativ informatikk inklusive, inkludert innbyggere islandsk italiensk informasjonsteknologi joule Jakobs brev januar japansk Jeremia Jesaja jevnfør Johannes, Evangeliet etter Johannes' brev

Josva junior Judas' brev juridiske fag kilo kelvin kapittel ( katolsk

Kristdemokratiska samhållspartiet keltisk Konservative Folkeparti kilogram kongelig kongelig resolusjon kinesisk kjemi klokken Klagesangene Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, 1956-78, 22 b. kilometer km kilometer per timé km/h kolosserne, Paulus' brev til Kol kommunistisk komm. Kone 11 og 2 Kong) Kongebok konjunksjon konj. konservativ) t) kons. korinterne, Paulus' brev til Kor (1 oe 2 Kor) krone(r) kr Kristiania (1877/97-1924) Kra. kr.-dem. kristelig-demokratisk Kristelig Folkeparti KrF Kronikebok Krøn (1 og 2 Krøn) kirkeslavisk kslav. konstituert kst. kilovoltampere kVA kilowattime) r) kWh liter 1 lengde (geografisk) 1. -lovens -1. latin lat. latinisert gresk lat.-gr. logaritme(r) (briggske) lg liberal(t) lib. lib.-kons. liberal - konservativ (t) lignende lign. litteratur litt. logaritme(r) (naturlige) log Lukas, Evangeliet etter Luk meter m milli m mega M Master of Arts M.A. mag.art./ scient, magister artium/scientiarum Malaki Mal med andre ord m.a.o. mar. maritime fag Markus, Evangeliet etter Mark maskulinum (hankjønn) mask. matematikk mat. Matteus, Evangeliet etter Matt Master of Business Administration M.B.A. medlem(mer) mdl. medisin med. mekanikk mek. merkantile fag merk. meteorologi meteor. m.fl. med flere med forsteder m.fst. milligram mg med hensyn til m.h.t. middelhøytysk mhty. Mi Mika mil. militærvesen mill. million(er) min minutt(er) miner. mineralogi ml milliliter middelalderlatin mlat. mm millimeter m.m. med mer mnd. måned(er) mnty. middelnedertysk moh. meter over havet Mos Mosebok (1-5 Mos) M.Ph. Master of Philosophy mrd. milliard (er) muh. meter under havet mus. musikk

KdS kelt. KF kg kgl. kgl.res. kin. kjem. kl. Klag KLNM

Moderate Venstre megawattime(r) mytologi nano newton nord(lig) Nahum naturvitenskap Norsk biografisk leksikon. 1. utgave, 1923-83, 19 b. Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, 1999- , 10 b. (under utgi nordlig bredde nederlandsk Nehemja Nasjonalgalleriet Norges Kommunistiske Parti Norsk kunstnerleksikon, 1982-86, 4 Norsk litterær årbok norgesmester(skap) nominativ Norges offentlige utredninger november nummer Nasjonal Samling nedertysk nordvest nydannelse nygresk nyislandsk nynorsk nordøst nøytrum (intetkjønn) nåværende og andre (annet) Obadja offentlig og flere oktober olympiske leker, olympisk mester 0.1. og lignende opprinnelig, opprinnelse oppr. Salomos Ordspråk Ordspr og så videre osv. oversettelse overs. pascal Pa paleontologi paleont. partisipp part. parsec PC pedagogikk ped. perfektum perf. persisk pers. Peters brev Pet (1 og 2 Pet) petroleumsvirksomhet petrol. på grunn av PgaDoctor of Philosophy Ph.D. plansje Pi­ pluralis (flertall) pi ur. politikk pol. populistisk pop. portugisisk port. preposisjon preppreteritum pret. professor prof. pronomen pron. pseudonym pseud. psykiatri, psykologi psyk. radikalt rad. religion) svitenskap) relig. representant(er) repr. resolusjon res. residerende kapellan res.kap. respektive resp. Radikale Folkeparti RF riksmål rm. romerne. Paulus' brev til Rom russisk russ. Rod Valgallianse, Radikale Venstre RV riksvei Rv. (Rv. 168) sekund(er) s side (i et verk) s. sør(lig) s. Sakarja Sak

MV MWh myt. n N n. Nah naturv. NBL 1 • utg. NBL 2. utg. n.br. nederl. Neh NG NKP NKL NLÅ NM nom. NOU nov. nr. NS nty. n.v. nyd. nygr. nyisl. nyno. n.ø. nøyt. nåv. o.a. Obad off. o.fl. okt. OL

Salmene Sal Samuelsbok Sam (1 og 2 Sam) samfunnsvitenskap samfv. Samlingspartiet Saml. Samfundspartiet Sap sørlig bredde s.br. Sefanja Sef senior sen. september sept. Sosialistisk Folkeparti SF singularis (entall) sing. skandinavisk skand. sammenlign(ing) sml. sammen med sm.m. sosialistisk sos. sosialantropologi sosantr. sosialdemokratisk sosdem. sosiologi sosiol. Senterpartiet Sp spansk sp. Soaaldemokratische Partei Deutschlands SPD språkvitenskap språkv. sanskrit sskr. subspecies, underart ssp. sammesteds, samme sted sst. Sankt. Saint St. stasjon st. Sankta. Santa Sta. statsvitenskap statsv. straffeloven stri. straffeprosessloven strpl. substantiv subst. Sosialistisk Venstreparti SV svensk SV. sørvest s.v. Svenska Folkpartiet SvF sørøst s.ø. samme år s.å. tonn t tera T teknikk tekn. temperatur temp. teologi teol. tessalonikerne, Paulus' brev til Tess (1 og 2 Tess) til høyre t.h. tidligere tidl. tilsvarende tilsv. Timoteus, Paulus' brev til Tim (1 og 2 Tim) Titus. Paulus' brev til Tit til og med t.o.m. tsjekkisk tsjekk. til venstre t.v. tvangsfl. tvangsfullbyrdelsesloven tvisteml. tvistemålsloven terawattime(r) TWh tysk ty. typografi typ. tyrkisk tyrk. atommasseenhet u Universitetsbiblioteket UB ungarsk ung. universitet (s-) univ. univ.stip universitetsstipendiat utgave, utgitt utg. Venstre V volt V vest(lig) v. varietus, varietet var. veterinærvitenskap vet. vitenskap vitensk. vestlig lengde v.l. verdensmester(skap) VM Vånsterpartiet Vp watt W zoologi zool. ost(lig) 0. økonomi økon. østlig lengde ø.l. Johannes' åpenbaring Åp årgang årg. århundre årh.

Nasjonsforkortelser i tabeller

Al. Ar. Au. Be. Br. Bu. Ca. Co. C.R. Da. DDR Eg. Et. Fi. Fr. Gu. He.

Algerie Argentina Australia Belgia Brasil Bulgaria Canada Colombia Costa Rica Danmark Øst-Tyskland Egypt Etiopia Finland Frankrike Guatemala Hellas

Hviteru Ir. It. Jam. Jap. Ju. Kas. Ke. Lie. Lux. Mar. Mex. Mos. Ne. No. N.Z.

Kviterussland Irland Italia Jamaica Japan Jugoslavia Kasakhstan Kenya Liechtenstein Luxembourg Marokko Mexico Mosambik Nederland Nigeria Norge New Zealand

Po. Port. Ro. Ru. S.-Afr. S.-Kor. Sp. SSSR Storbr. Sver. Tai. Tsj. Ty. Uk r. Un. USA Øs.

Polen Portugal Romania Russland Sør-Afrika Sør-Korea Spania Sovjetunionen Storbritannia Sverige Taiwan Tsjekkoslovakia Tyskland Ukraina Ungarn Amerikas forente stater Østerrike

Bind 2: Bam-Bru

INNLEDNING ved Jostein Gaarder

Jostein Gaarder er forfatter, tenker og pedagog.

Bevissthet Dette universet er for øyeblikket bevisst seg selv og sin egen utvikling belt tilbake fra Det store smellet for ca. 13,7 milliarder år siden. La oss likevel ikke fristes til å ta for hardt i. Lenger tilbake enn til brøkdelen av et mikrosekund etter big bang strekker ikke vår hukommelse seg - og slettes ikke vår forstand. Men hva er bevissthet? Er fenomenet uløselig knyttet til selve universets natur? Eller beror det vi kaller bevissthet bare på en kosmisk tilfeldighet? De fleste astronomer, fysikere og biologer jeg har mott insisterer på det siste. Verken liv eller bevissthet kan fores tilbake til den livløse natur som noe "vesentlig" eller "nødvendig" produkt. Begge deler har oppstått ved en blind tilfeldighet. Sies det.

Selve forståelsesparadigmet i dagens naturvitenskap synes å forutsette at atomer og subatomære partikler, eller også stjerner og galakser, mørk materie og sorte hull, er mer essensielle uttrykk for hva dette universet er for noe enn altså liv og bevissthet, som ifølge en reduksjonistisk vitenskap ikke representerer annet enn komplett arbitrære, tilfeldige og altså "uvesentlige" sider ved naturen. At det finnes stjerner og planeter her er en nødvendig konsekvens av big bang. At det så også finnes liv og bevissthet skyldes ikke annet enn den rene og skjære slump, en monstrøs tilfeldighet, en kosmisk anomali. Den franske biologen og nobelprisvinneren Jacques Monod gav del klassiske uttrykk for et slikt syn i sitt frapperende essay Le hasard et la nécessité (1970). Han skriver: "Universet gikk ikke svanger med livet, heller ikke biosfæren med mennesket. Vårt nummer er kommet ut. tilfeldig som ved spillebordet i Monte Carlo." Sitatet fremstår som et imponerende distinkt utsagn - og rimelig skråsikkert får vi kanskje tilføye - med tanke på ytringens nesten ufattelige dybde og bredde. Det hender man umiddelbart lar seg blende av slike fyndige slagord eller programerklæringer. Ved nærmere ettertanke må vi i dette tilfellet likevel spørre oss hva nobelprisvinneren egentlig har på hjertet. Jeg mener: har dette universet gått svanger med noe som helst? Og har det eventuelt vært mer genuint "svangert" med noe av det som vitterlig har utfoldet seg her enn det har vært med noe annet? Før vi i det hele tatt nærmer oss problemstillingen, må vi minne om at vi er nødt til å eliminere deler av det aller første mikrosekundet av universets historie fra vår mulige forståelseshorisont - og iallfall den såkalte inflasjonsæraen som ifølge teorien varte og rakk i hele 10” sekund - simpelthen fordi ingen levende sjel (på disse kanter) verken har kunnskap om eller grannet av forstand på noe som har med denne aller første begynnelse å gjøre. Jeg skriver "begynnelse". For hva vi vet kan imidlertid big bang like gjerne ha dreid seg om en rigid kontinuitet fra en orden til en annen. Det er prinsipielt sett ingen grense for mulige forklaringer på hvorfor universet "oppstod". Selvsagt ikke. Forut for big bang, det vil si "forut for" tid og rom - og iallfall "forut for" tid og rom i denne omgang - har vitenskap og empiri ingen gyldighet, bare fantasien og spekulasjonen har nøkler til Det Gåtefulle. Her rnå vi imidlertid klare å begrense oss til det vi kunne kalle universets historiske tid - som dessuten faller sammen med grensene for vår forstand.

Noen brøkdeler av et mikrosekund etter big bang! La oss kalle denne aller ytterste synsrand for TI. Temperaturen var på dette tidspunkt så høy at kvarker ennå ikke hadde føket sammen til protoner og nøytroner. Men det er fra delte tidspunkt astronomene mener de er i stand til å rekonstruere og forstå nesten alt som har skjedd i universet siden. Så spør vi: var denne kosmiske ursuppen - eller kvark-gluon-plasmaet - "svanger" med atomene? Astronomer og partikkelfysikere vil nødvendigvis måtte nikke gjenkjennende til dette spørsmålet. Det er jo de som nettopp har forklart hvordan atomene er oppstått. Var kvark-gluon-plasmaet "svangert" med stjerner og planeter, galakser og galaksehoper, da? Ja, ja - men igjen beveger vi oss i ring, for det er presis dette kosmologene nettopp har forkynt, altså hvorfor det nåværende univers er blitt slik vi observerer det. Men gikk universet dessuten svanger med liv, slik vi kjenner det fra vår egen planet og slik hver og en av oss kjenner det i kropp og sjel at vi lever? Det er nå astronomer og fysikere fort begynner å vri seg bak kateteret. Eller de går mer offensivt ut, ofte med en høy grad av gutteaktig ironi knyttet til lekfolks naivitet. Nei, nei, svarer de, noe "liv" lå aldri i kortene. Det er nesten så de sier at livet oppstod av seg selv, at det bare kom til å legge seg utenpå den gode og gamle materien som en spontan, uvesentlig og irregulær forstyrrelse. For livet eller biosfæren kommer liksom ikke innenfra materien selv (på samme måte som metan og ammoniakk). Liv har lite eller ingenting med kvarker å gjøre. (Vi behøver derfor ennå ikke spørre om livet så har gått "svanger" med bevisstheten. For et spøkelse tas inn i varmen som naturlig objekt, bor man ikke snakke for høyt om dets aller mest pikante gevanter.) Når Jacques Monod forkaster kategorien liv som et vesentlig eller essensielt kosmisk fenomen, er det med følgende ord: "Det jeg vil hevde, er at biosfæren ikke rommer en forutselig klasse av objekter eller fenomener, men utgjør en spesiell begivenhet, som riktignok er forenlig med de første prinsipper, men ikke kan utledes av disse prinsippene. Følgelig i hovedsak uforutselig." Dette er en nyttig presisering, og det kan selvfølgelig tenkes at Monods påstand er rett - skjønt det synes vanskelig å peke ut noen instans som kan verifisere den. "Uforutselig" må i denne sammenheng bety at vi taler om fenomener som er så sære - og dermed også så provinsielle — at de nærmest befinner seg helt i utkanten av fysikkens lover. Men la oss med Monods presisering i minne prove å gå opp stien fra big bang en gang til.

Atomene er altså essensielle for dette universets natur. De er både "forenlige med de forste prinsipper" og "kan utledes av disse prinsippene" - akkurat som den klassen av fenomener som vi kaller himmellegemer. Protoner og nøytroner ble dannet av kvarker noen mikrosekunder etter big bang, og litt senere oppstod hydrogenkjerner og heliumkjerner. Hele atomer med elektronskall oppstod ikke før hundre tusener av år senere, fortsatt nesten utelukkende hydrogen og helium, og de tyngre atomene ble mest sannsynlig "bakt" eller "kokt sammen" i den første generasjon stjerner og deretter gjødslet ut i universet. Gjødslet ut, ja - øg med det ordvalget blir vi selvsagt tendensiøse. Med de tyngre atomene begynner vi nemlig å nærme oss livets og vår egen hage, for vi består av disse atomene, det gjør planeten vi lever på også. En forste forutsetning for sånne som oss er altså stjernedannelse (som kan utledes av "de første prinsipper") og stjerners død (som også kan utledes av "de forste prinsipper"). Det hefter ikke noe provinsielt eller "ikke-utledbart" ved "våre" atomers masse eller bindingsevne. De atomene vi består av finnes over alt i hele universet. De må derfor kunne sies å være essensielle for dette universets natur. Partikkelfysikken, som nylig har gjort det mulig for oss a danne oss et bilde av universets forste minutter, er dessuten fullt ut i stand til å forklare nøyaktig hvorfor atomene (med nødvendighet) inngår i de kjemiske forbindelser vi kaller molekyler. Også molekyler kan med andre ord utledes av "de forste prinsipper". Mer kompliserte, og i kosmisk sammenheng langt sjeldnere, er det vi kaller makromolekyler, som liv er laget av. Grunnleggende for alt liv vi finner på vår egen planet er makromolekyler som proteiner (dannet av aminosyrer) og de selvreproduserende nukleinsyrene, DNA og RNA (som styrer oppbyggingen av proteinene og finnes i alle organismers arvestoff). Generelt for livet på Jorden er at det er bygget opp av karbonforbindelser og at energi (sollys) og forekomsten av flytende vann spiller en avgjørende rolle. Det er ikke lenger noen stor gåte hvordan livets makromolekyler kan tenkes å ha dannet seg på Jorden for bortimot fire milliarder år siden. Mange små gåter gjenstår, men både teoretisk og ved praktiske forsøk har biokjemien vist hvordan livets byggeklosser kan ha dannet seg i den oksygenfrie atmosfæren vår planet hadde i sin barndom. Først etter

plantenes fotosyntese oppstod en oksygenrik atmosfære og dessuten et ozonlag som beskytter livet på Jorden mot kosmisk stråling. I den grad naturvitenskapen mener seg i stand til å forklare hvordan livet på Jorden er oppstått, for eksempel fra en "ursuppe" av makromolekyler (i en atmosfære uten fritt oksygen og ozonlag), bekjenner den samtidig at i en slik "ursuppe" (og under slike atmosfæriske forhold) vil det være sannsynlig at liv oppstår. Allerede Darwin hadde noen tanker om delte, og vi får si på et nærmest spekulativt grunnlag. Han skriver i et brev: "... hvis (og å! for et hvis!) vi kunne forestille oss en eller annen varm liten dam, hvor alle slags ammoniakk- og fosforholdige salter, lys, varme, elektrisitet og så videre var til stede, og at en proteinforbindelse ble kjemisk dannet i den, klar til å gjennomgå enda mer innviklete forandringer ..." I dag vet vi at mange av livets byggeklosser kan fremstilles syntetisk av enkle kjemiske forbindelser. Det eksisterer i det hele tatt ikke lenger noe skarpt skille mellom det man i gamle dager kalte organisk og uorganisk kjemi. Også ute i verdensrommet er det påvist slike molekyler som liv er satt sammen av. Nytt i løpet av de siste årene er at man har påvist organiske forbindelser som alkohol og maursyre i interstellare støvskyer. Nylig ble også aminosyren glycin påvist ute i verdensrommet. Både i komethaler og i fjerne galakser milliarder av lysår fra Melkeveien finnes slike molekyler. Men astrokjemien er en vitenskapsgren som fortsatt er i sin spede barndom. Livet - eller livets molekyler - på vår planet behøver ikke nødvendigvis å ha oppstått her. Begge deler kan også ha kommet fra verdensrommet, for eksempel båret av en komet. Det meste av vannet på vår planet har faktisk (mest sannsynlig) kommet hit med kometer. Alt dette vannet var ikke like "rent", enn si sterilt.

Vår egen klode er likevel det eneste sted i hele universet der vi med sikkerhet vet at det finnes liv. For få år siden ble det for aller første gang påvist planeter utenfor vårt eget solsystem. Grunnen til at det hadde tatt så lang tid var bare at det med gårsdagens teknologi ikke var mulig å påvise ekstrasolare planeter. Pa få år er det imidlertid påvist bortimot halvannet hundre planeter, og det anslås nå at det må finnes planeter rundt minst en fjerdedel av alle sollignende stjerner i Melkeveien. Spør vi astronomer i dag om de tror at det finnes liv også på andre planeter eller måner ule i universet, vil de aller fleste svare ja. Universet er så umåtelig stort at det som har skjedd her nede i vår lille bakgård simpelthen må ha funnet sted også mange andre steder. Sier de. Et tankekors i denne forbindelse er at mange av de samme astronomene uten å tenke seg om - !? - fortsatt er villige til å skrive under på Monods tilårskomne dogme om at universet ikke gikk "svanger" med livet. Men hvis universet ikke var svangert med livet, hva var universet med livet da? Mens det for noen få tiår siden kunne syde av fantasifulle forestillinger om utenomjordisk liv, leter astrobiologien i dag først og fremst etter vann. Det står mer og mer fram som et biokjemisk paradigme at der det finnes flytende vann, der kan vi også forvente a finne liv. Forbløffelsen vil kanskje være større om man en dag oppdager en yppig liten planet med liflige sjøer og rennende vann uten å finne liv der enn det motsatte. Grunnstoffene er altså universelle og kan utledes direkte av "de forste prinsipper". Kompliserte molekyler eller makromolekyler er mye sjeldnere. Men det er ikke dermed sagt at de er mindre universelle. Det er noe i kosmologien som kalles det kosmologiske prinsipp, det vil si at universet viser de samme egenskaper uansett i hvilken retning man snur seg. Bare målestokken er stor nok, er universet isotropt, eller homogent og ensartet. Hvorfor skulle ikke dette prinsippet komme til anvendelse også for vårt spørsmål: kan liv forventes å finnes overalt i universet pa samme måte som planeter, stjerner og galakser? Eller er eksistensen av det vi kaller liv noe som har slumpet til å finne sted bare her i garden? Men det finnes i størrelsesorden noen hundre milliarder galakser i universet, og hver og en av dem består av i størrelsesorden hundre milliarder stjerner. Da er man nesten urimelig vel beslått med kjemiske fabrikker. Jeg mener: da har man hatt anledning til a legge ned ufattelig mange sjetonger på spillebordet i Monte Carlo! Og dermed svinner noe av grunnlaget for å erklære en mulig storgevinst for "tilfeldig"! Det er selvsagt ikke "tilfeldig" at en storspiller iblant stikker av med en formidabel gevinst. Det er faktisk karakteristisk for en storspiller at han av og til gjør det. Når vi en sjelden gang møter mennesker som skryter av at de stadig vinner i Lotto eller på veddeløpsbanen, hender det at vi spør de heldige hvor mye de sånn samlet sett har spilt for. Ikke alle liker det spørsmålet. Vi har ingen grunn til å føle oss snytt om vi ikke finner (mer) liv i vårt

eget solsystem. Og vi har ingen grunn til å miste motet om vi må noen titalls lysår ut i universet før vi støter på en planet med så mye som en "varm liten dam" full av "bakterier" eller prebiotisk materiale. Skal vi legge ut på en skikkelig astrosafari og møte "smågnagere" og "store rovdyr", må vi i verste fall kanskje noen tusen eller titalls tusen lysår inn i Melkeveien. Med en slik radius har vi sannsynligvis allerede støtt på hundrevis av planeter med "varme dammer" fulle av mikrober eller "encellete organismer". Sjansen for å støte på en slags "smågnagere" et eller annet sted i Melkeveien synes imidlertid ikke usannsynlig. Og der det myldrer av "smågnagere", er det sikkert gode tider for "rovdyr" også. Vi har ingen grunn til å være altfor knepne i våre anslag, men vi velger her a være uhyre konservative. Om det i gjennomsnitt finnes høyt utviklet liv bare på én planet for hver av universets hundre milliarder galakser, må vi likevel bekjenne at høyt utviklet liv er essensielt for dette universets natur. (Hvem vet om det i det hele tatt hadde vært mulig for dette universet å frembringe liv uten samtidig å være omgitt av ufattelige mengder dødt materiale?) Vi har slått fast at universet ved TI så absolutt må sies å ha vært "svangert" med stjerner og solsystemer, men selvsagt ikke med spesifikke himmellegemer som Mars eller Venus, Callisto eller Europa, Halleys komet eller Hale-Bopp. Det er ikke determinisme det slås noe slag for her, snarere tvert imot. Det er tingenes vesen vi diskuterer, tingenes essens. Universet gikk ikke svanger verken med sommerfugler, prestekrager eller elefanter heller. Det er heit lokale forhold i samspill med blinde tilfeldigheter (som mutasjoner og plutselige klimaendringer) som i vår egen biosfære har formet elefantene, prestekragene og sommerfuglene nøyaktig slik vi observerer dem for øyeblikket. (Det er bare akkurat for øyeblikket en elefant er en elefant, altså i geologisk perspektiv. For bare noen få millioner år siden lignet den mer på en tapir. Selv stammer artikkelforfatteren fra en "trespissmus", men selvfølgelig også fra en "gekko" og en "padde".) Verken løvens, elefantens eller menneskets design lå i kim som mulighet i kvark-gluon-plasmaet. Men det nødvendige materialet Nar der, spillereglene var der - eller sjetongene det skulle spilles med. De trengtes for noen milliarder år senere å frembringe de uhyre plastiske makromolekylene som liv er tryllet fram av. Livet er en del av universet. Hvilken klasse eller orden skulle biosfæren ellers tilhøre? Kanskje er vi ikke så fremmede her som mange yndet å fremheve mot slutten av forrige århundre. Kanskje er vi hjemme her, eller iallfall på vei hjem. Vi er ikke bare "verdensborgere". Vi er kosmiske borgere. Det kan høres ut som en tautologi, men er bare en påminnelse - slik en struts kan trenge å bli minnet om at den står med hodet i sanden.

Vi har ikke glemt bevisstheten. Biosfæren gikk ikke svanger med mennesket, utbasunerer Monod. Det har vi på en måte allerede innrømmet ham rett i, men igjen bør del presiseres hva vi snakker om. Ser vi på var egen biosfære, må det iallfall i ettertid kunne hevdes at den var svanger med organismenes nervesystem og sanseapparat. Syn for eksempel har oppstått flere titalls ganger på vår egen planet uten at det er snakk om noen genetisk sammenheng. Vi kan følgelig forvente at større organismer på en hvilken som helst annen planet også vil ha utviklet en slags synsevne. Grunnen er åpenbar: det må i enhver biosfære være en evolusjonsmessig fordel å være i stand til å registrere sine omgivelser, for eksempel ugjestmildt terreng, fiender eller byttedyr. Også andre sanser vil være en effektiv fordel i kampen for tilværelsen på en hvilken som helst planet, for eksempel hørsel, ekkolokalisering, en evne til å kjenne smerte, smak, lukt - og saktens noen eksotiske sanser som ikke er hverdagskost her. For å koordinere sanseinntrykk vil enhver høyere organisme måtte ha et effektivt kontrollsenter eller en "hjerne". Igjen ser vi eksempler fra vår egen planet på hvordan de forskjellige dyrerekkene helt uavhengig av hverandre har utviklet et mer eller mindre komplisert og sammensatt nerveapparat. Det er interessant å notere seg at forskere har studert blekksprutens nerveceller for bedre å forstå menneskets eget nervesystem. I tråd med vår teori om at liv representerer et universelt utbredt naturfenomen, kan vi altså si det samme om utviklingen av et "nerveapparat" og en "hjerne". Som vi har sett på vår egen planet, er det imidlertid lang vei fra en hjerne og et nerveapparat til det vi kaller "bevissthet", og iallfall hvis vi med det mener noe så pikant som selve evnen til å reflektere over sin egen plass i tilværelsen, ikke bare i et vilkårlig skogholt eller i en "varm, liten dam", men i universet, for ikke å si virkeligheten, altså den! På den annen side: når virveldyret først hadde reist seg opp på to bein og frigjort

forlemmene, for eksempel til å lage redskaper med, da ble det også en avgjørende fordel å være skikket til å lære seg noen nyttige knep og dessuten være i stand til å dele slike "overlevelseserfaringer med andre medlemmer av flokken, for eksempel sine egne etterkommere. Å leve med det vi kaller "bevissthet" lå for menneskeapefamilien som en ledig nisje. Hadde ikke vi kommet dit først, ville det kanskje for eller senere ha vært representanter for en annen virveldyrorden som først tenkte over hvordan dette universet, inkludert liv og bevissthet, var oppstått. Det kan være et billig poeng, men bør likevel tas til etterretning, at så langt har hundre prosent av alle himmellegemer der vi med sikkerhet vet at det finnes liv, også fostret bevissthet, sågar en bevissthet med en mulig forståelseshorisont som strekker seg - nesten! - helt tilbake til Det store smellet.

Universets utvikling handler ikke minst om dannelsen av stadig mer differensierte eller integrerte fysiske prosesser. Så langt er menneskets hjerne det mest kompliserte eller sammensatte system vi har kjennskap til. Det er den bevissthet som bebor dette organet som stadig skuer ut i himmelrommet og spør på vegne av hele kosmos: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Semantisk sett er de korte setningene så enkle og grunnleggende at det ikke ville være til å undres over om de ble ropt ut i verdensnatten også fra andre himmelhjørner mange lysår fra vår egen galaktiske bakgård. Selve språket ville kanskje ha hatt en helt annen struktur, også fonetisk kunne lydene tenkes å være av en slik art at vi ikke uten videre ville ha forstått at det dreide seg om tale. Men det er ikke sikkert at en slik utenomjordisk sivilisasjon ville ha tenkt svært annerledes enn oss, enn si hatt en vitenskapshistorie som var så veldig forskjellig fra vår egen. La oss kalle en slik klode for Altero. Også der festet man i sin tid sin lit til "guder" og "makter" og hadde sine "mytiske" forklaringer på det meste. Også der ble man for "lenge, lenge siden" flasket opp med et "alterosentrisk verdensbilde". Også der måtte de mest framskutte av innbyggerne ha famlet seg fram på den lange og møysommelige veien fram mot en oversikt over - og fra nå av kan vi tillate oss å droppe anførselstegnene - universets fødsel og grunnstoffenes periodesystem. Når det såkalte SETI-prosjektet (Search for Extraterrestrial Intelligence) bruker enorme ressurser på å lytte etter signaler fra liv ute i universet, og per definisjon fra intelligent liv, kan det neppe være fordi man leter etter noe så usannsynlig som nok en kosmisk tilfeldighet bare noen fattige lysår fra vår egen stjerne. Det må være fordi vi leter etter en bekreftelse på at vår egen slekt representerer noe gjennomgående karakteristisk eller essensielt for hele universet. Kanskje er vi likevel alene her. Skjønt inntil videre kan vi ikke være helt sikre på at dette universet ikke er et dampende oppkomme av sjeler og ånder i de forskjelligste ytre fremtoninger.

"Universet gikk ikke svanger med livet, heller ikke biosfæren med mennesket. Vårt nummer er kommet ut, tilfeldig som ved spillebordet i Monte Carlo." Men det kunne være fristende å gjøre et forsøk på å blåse Jacques Monods reduksjonistiske fanfare baklengs - bare for å hore etter hvor musikalsk eller umusikalsk det måtte lyde: Universet gikk svanger med livet, og livet med dette universets bevissthet om seg selv. Vi synes ikke at det lyder så verst. Det er .iallfall ikke på kollisjonskurs med hva vi måtte ha igjen av intuisjon, om nå den skulle ha noen betydning. Dette universet er bevisst seg selv, eller det har bevissthet om seg selv. En slik åpenbar, men forbløffende kjensgjerning kan ikke overlates helt og holdent til alskens esoteriske bevegelser å fortolke. For det er noe på et høyere nivå, for ikke å si det høyeste vi kan oppnå, som vi ikke skal unngå å bemerke. Bevissthet "burde" kanskje ikke ha oppstått, og liv "burde" kanskje heller ikke ha oppstått - argumenterte Monod. Gjerne det. Men det "burde" kanskje ikke dette universet heller. Hvis dette universet fra aller første stund av hadde hatt bare en bitte lite grann annerledes beskaffenhet enn det faktisk har, ville det ha brutt sammen noen milliondeler av et sekund etter at det var oppstått. Selv mikroskopiske forskjeller i det Monod kalte "de første prinsipper" ville med ubønnhørlig konsekvens ha medført at det ikke oppstod noe univers i det hele tatt. Bare et par eksempler her. Hadde det ikke vært for at universet fra første stund av hadde ørlite mer positiv masse enn negativ masse, ville hele universet ha annihilert bare et øyeblikk etter at det

smalt. Hvis den sterke kjernekraften hadde vært bare litt svakere, ville hele universet bestått av hydrogen, og hadde den vært bare litt sterkere, ville det ikke funnes hydrogen her i det hele tatt. Men listen er mye lengre. Eller som Stephen Hawking en gang sa: "Oddsene mot at det skulle oppstå et univers som vårt av big bang, er enorme." Like "tilfeldig" som at liv og bevissthet oppstod her, er det at det overhodet oppstod et bærekraftig univers. Også Monods "første prinsipper" er kommet ut tilfeldig, som ved spillebordet i Monte Carlo! Eller kan vi likevel tillate oss å spekulere på om "noe" kan ha vært der hisset - altså forut for tid og rom? Det finnes ikke noe vitenskapelig belegg for helt å utelukke at "noe" kan ha vært "svangert" med dette universet. For et univers å trylle fram en bevissthet om seg selv og sin egen skjønnhet må en lang rekke kriterier være oppfylt - og det allerede før de første mikrosekundene etter big bang. Dette universet er et slikt univers. Det burde vi gi akt på. Ikke ett skeptisk ord om naturvitenskapen eller noen av dens disipliner. Naturvitenskapen må nødvendigvis være reduksjonistisk, det er det vi har den til. Den skai være reduksjonistisk - og følgelig blygt innrømme begrensningen i sitt mandat. Og vice versa: Spekulasjonen og metafysikken skal ha vinger - og rødmende vedstå seg sin luftighet. En ikke-reduksjonistisk naturvitenskap ville vært en usmakelighet og i verste fall en uhyggelighet. Det samme må selvsagt sies om en metafysikk, enn si religion, som utgir seg for å være mer faktisk eller vitenskapelig enn den er. Vi har sett eksempler på begge deler. Bortsett fra en rekke detaljspørsmål står naturvitenskapen i dag stilt overfor to gigantiske gåter, nemlig hva som egentlig skjedde i universets første brøkdel av et mikrosekund - og spørsmålet om bevissthetens natur. Vi har ingen grunn til a tro at det er noen sammenheng mellom disse eneste to virkelig store mysterier for mennesket og naturvitenskapen. Men en slik sammenheng kan heller ikke utelukkes. Siste ord er ikke sagt. Vi lever i en kosmologisk gullalder, og vi lever i en nevrologisk gullalder. Det er bare å glede seg til neste utgave av Kunnskapsforlagets leksikon. Det er vanskelig å spa, ikke minst om kommende tiårs erkjennelse. Men hvis det skulle komme til å inntreffe nok et fundamentalt paradigmeskifte innen naturvitenskapen, hvilket ikke er sikkert, og kanskje ikke engang sannsynlig, vil det formodentlig komme til å bevege seg bort fra mekanistiske forklaringer og beflitte seg på en mer holistisk forståelse. I våre reduksjonistiske bestrebelser har vi nådd langt, helt ned til kvarker og gluoner. Det er imponerende, og vi har all grunn til å feire. Men vi har ikke nådd like langt den andre veien. Det betyr ikke det samme som at det ikke finnes noen slik annen vei a orientere seg mot. Her er ikke trukket noen konklusjoner. Kanskje er mennesket allikevel det eneste levende vesen i hele universet som har en universell bevissthet. Da er det ikke bare et globalt ansvar å bevare livsmiljøet på denne planeten. Det er et kosmisk ansvar.

Redaksjonen for Store norske leksikon har bedt 15 personer fra norsk samfunns- og kulturliv om å innlede de 15 alfabetiske bindene på en noe utradisjonell måte - med en artikkel skrevet i essayistisk og personlig stil om et fritt valgt emne i bindets alfabetdel.

Bille. Gullbasse-arten Cetonia cuprea (Potosia cupred) er utbredt over store deler av Norge. Dens larver vokser opp i skogmaurtuer.

Bam [bæm], by i det sørøstlige Iran, provinsen Kerman, 180 km sørøst for provinshovedstaden Kerman. Bam ligger 1067 moh. og hadde før jordskjelvet 2003 om lag 80 000 innb. Oaseby med produksjon av frukt og grønnsaker, og et sentrum for handel med dadler. Berømt citadell, de eldste deler om lag to tusen år gamle, mesteparten bygd i middelalderen; ansett som verdens største leirsteinsbygning, og en av de eldste. Flere historiske bygninger fra Safavidedynastiets storhetstid på 1500- og 1600-tallet. Turist­ trafikk. Historikk. Bam ligger på en høyde med vidt utsyn østover over slettene mot Baluchistan, og den har hatt en strategisk betydning i flere tusen år. Aleksan­ der den store kom gjennom her, og Bam ble et han­ delssenter på Silkeveien. Under Safavrde-dynastiet var byen omgitt av en bymur med 38 tårn. Etter afghanernes erobring 1722 mistet Bam mye av sin betydning og ble etter hvert nesten forlatt. En ny by

ble anlagt ved siden av den gamle. Et omfattende restaureringsprogram av den gamle bydelen ble igangsatt etter 1953. Bam ble rammet av et ødeleggende jordskjelv i 2003. Hele den gamle bebyggelsen ble ødelagt, bl.a. citadellet, og kanskje så mange som 25 000 mennes­ ker omkom. BAMA. Barna Gruppen AS, Oslo, norsk næringsmid­ delkonsern grunnlagt 1886, driver engroshandel med importerte og norskproduserte ferskvarer innen frukt, grønnsaker og blomster, samt en viss videreforedlingsindustri. Overtok 1998-99 Gartnerhallens frukt- og grøntvirksomhet. Bananmodneri og kjolelagre flere steder i landet, stort potetpakkeri i Grue i Solør. Barna er kontrollert av Karl K. Nergaard med familie; andre eiere blant annet dagligvareselskapene NorgesGruppen og Rema 1000. Om­ setning ca. 5 mrd. kr med rundt 1700 ansatte (2003).

Citadellet i den iranske byen Bam, som ble ødelagt av jordskjelv i 2003, var regnet som verdens største leirsteinsbygning. Bildet er fra høsten 2002.

Selskapet het opprinnelig A/S Chr. Matthiessen og startet med import av sydfrukter; aksjeselskap fra 1915. Grunnleggeren Christian Marius Emil Mat­ thiessen (1850—1918) fra Kristiansand hadde bak­ grunn innen skipsfart og trelasthandel. Bananimporten begynte 1905 som den første i Europa uten­ for Storbritannia, og selskapet fikk etter hvert navnet Banan-Matthiessen (1980 forkortet til Ba­ tna) med bananmodneri på Filipstad i Oslo og virk­ somhet flere steder i Norge, samt i Sverige. Markedsføringsnavnet Fyffesb\e raskt velkjent. Virksomheten innen norsk frukt og grønnsaker startet under den første verdenskrig. Bamako, hovedstad i Mali, ved Nigers øvre løp; 1 083 000 innb. (1999). Administrativt sentrum, markedsby og elvehavn. Byen har jernbaneforbin­ delse til Dakar (Senegal) og internasjonal lufthavn. Bamako er landets viktigste industrisenter. Foredling av landbruksvarer og forbruksvareindustri er viktig­ ste bransjer. Nasjonalmuseum med stor etnografisk samling. Botanisk og zoologisk hage. Høyskoler og forskningsinstitusjoner. Grunnlagt 1650 og gjort til hovedstad i Fransk Sudan i 1908. Bambaja. il, (Agostino Busti), 1483-1548, italiensk billedhugger. Tilhører den lombardiske høyrenessanse og virket særlig som gravskulptor. Hans for­ nemste verk er et minnesmerke over Gaston de Foix, påbegynt 1515, nå fordelt på flere museer. Hovedfiguren finnes i Museo Sforzesco, Milano, bambara. mandetalende folk hovedsakelig bosatt i Mali, hvor de utgjør nærmere */3 av befolkningen; mindre grupper i Senegal og Gambia. Teller i alt ca. 3,2 mill., og bor spredt blant andre folkegrupper. De var opprinnelig jordbrukere, men mange har flyttet til byene og tatt opp en rekke andre yrker. Bambara er den største folkegruppen i Mali, og øver stor innflytelse på landets politikk og administrasjon; de fleste er muslimer. De er ellers kjent for sin rike kunstneriske produksjon, særlig de vakre treskulpturene av gaseller og antiloper, brukt som (oppstyk­ ke på dansedrakter. Illustrasjon, se ►Afrika, kunst.

I

BAMBUSBJØRN

Bambus. Til venstre: Frittvoksende bambus (Phyllostachys bambusoides). - Til høyre: «Ledd» på stammen.

sen. De største av de ca. 100 slektene er Arundinaria med 150 arter, Bambusa med 70, Chusquea med 70, Dendrocalamus med 20 og Phyllostachys med 40 arter. De fleste av de ca. 1000 artene av bambus er treak­ tige, mange kan danne tette, ugjennomtrengelige skoger. Bambusa arundinacea og B. vulgaris blir store trær; aller storst blir Dendrocalamusgigantens, som i Sri Lanka blir inntil 40 m høy og kan vokse nesten en halv meter i døgnet. Stammene skyter opp fra krypende jordstengler. De er rake, fra først av ugrenet, til slutt grenet, med enkle eller sammensatte blomsterstander. Det tar ofte mange år før de blomstrer, men så kan alle trærne i en skog komme i blomst samtidig et år. Hos de fleste slekter er frukten en vanlig gressfrukt, et korn, men hos Dendrocalamus er den en nøtt, og hos slekten Melocanna er den kjøttfull, stor som et eple og spiselig. Bruk. Bambus har et vidt bruksområde. Frukten er næringsrik, unge skudd spises som asparges og har en viktig plass i kostholdet, f.eks. i Kina. Den utvoks­ te stammen har store hulrom mellom leddene og har meget sterk og hard, kiselholdig ved. Den brukes til broer, til hus og møbler, kurver og matter, kopper og kar og til alle slags redskaper ved jakt og fiske og i jordbruket; dessuten til skistaver, spaserstokker og papir. I hulrommene på eldre stammer dannes en væske som skiller ut et fast stoff, ►tabasjir eller bambusmanna. Dette stoffet, som vesentlig består av kisel­ syre, er i Ost-Asia i allment bruk i folkemedisinen. Dyrking. Som prydplanter dyrkes i veksthus et par arter bambus, Bambusa aurea og B. fortunei. Noen arter i slekten Sinarundinaria kan også dyrkes uten­ dørs i Norge. bambusbjørn, stor panda eller kjempepanda, Ailurcu poda melaneuca, rovdyrart i bjømefamilien. Kan bli opptil 1,5 m lang og 150 kg tung. Har en tykk, stri og middels langhåret hvit pels, bortsett fra ørene, en flekk rundt øynene, forbenene til skuldrene, bakbe­ nene og den korte halestumpen som er svart. Er nesten ensidig tilpasset en diett av blad og unge skudd av bambus. Lever i bambusskoger i vanskelig tilgjengelige omrader mellom Kina og Tibet. Arten er truet av utryddelse og er meget strengt beskyttet, bambusrotter, Rhizomys, gnagerslekt i rotrottefamilien; tre arter. De fører et underjordisk levesett. Kroppen er derfor kompakt, pelsen tett og bløt. Korte og brede føtter, tilpasset graving, men bruker også de store fortennene under gravingen. Fore­ kommer i Asia. bambusslange, Trimeresurusgramineus, krypdyrart i familien gruveslanger. Ryggen gulgrønn med mør­

kere bånd, buken gulhvit og halespissen mørkerød. 80-90 cm. Holder til i trær, og er ikke særlig giftig. Utbredt i India, Vietnam, Malaysia og Indonesia, bambusteppet, betegnelse som tidligere ble brukt om grenselinjen og det politiske skille mellom de kom­ munistiske og ikke-kommunistiske stater i Øst-Asia; en parallell til det europeiske jernteppet. bambuti, se ►pygmeer, bami, kinesisk makaroni. Bamian, liten by i Afghanistan, i Bamiandalen, mellom to skar i Hindukush på veien mellom Kabul og Balkh, 2590 moh. Mange gamle murer, vakttårn og hulemalerier. To kolossale buddhafigurer hugd ut i berget, 36 og 53 m høye, var en gang Afghanistans største kulturhistoriske severdighet. Under talibanregimet ble disse i betydelig grad ødelagt; ruinene ble i 2003 ført opp på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv. Bamian var på 100-600-tallet et viktig handels­ sentrum; beleiret og ødelagt av Dsjengis-khan 1222. bamileke, en av de største folkegruppene i Kamerun. Deres opprinnelige tilholdssted var på savannen og i åssidene, hvor de dyrket mais, kolanøtter og kaffe. Høy befolkningstetthet har ført til at mange har måttet forlate landsbygda. I byer som Douala og Yaondé driver de bl.a. med transport, handel, bar- og hotellvirksomhet. De er også kjent som dyktige håndverkere (treskjæring, veving, tekstilfarging og perlearbeider). Opprinnelig var bamileke organisert i omkring 90 høvdingedømmer, hver av dem ledet av en fo (høvding). Bamileke-navnet brukes nå på alle som inngikk i disse høvdingedømmene, inklusive bamenda-folket, og alle snakker beslektede bantu­ språk. De teller til sammen ca. 2,9 mill, mennesker (2002). bamse, i norsk brukt om bjørnen. Det er et noa-ord som visstnok egentlig betyr den som eter glupsk, beslektet med norsk dialekt bamse, ete grådig, bemje seg, fylle i seg drikke. Bamse Brakar, dyreeventyr fra Aurskog, trykt i P. Chr. Asbjørnsens form i En Nytaarsbog, 1853. Mest populært i nordiske og finsk-ugriske språk. bamun, bamoum, mum, folkegruppe i Kamerun, i høylandet; teller ca. 100 000. Språket deres brukes dessuten som hjelpespråk av omtrent like mange. Bamun er tradisjonelt organisert i et arvelig konge­ dømme med sete i Foumban. Den 16. kongen, Njoya (ca. 1895-1923), som hadde kjennskap til arabisk skrift, konstruerte et eget skriftspråk som ble brukt til å nedtegne folkets historie og kunnskap om lokal plantemedisin samt lage kart over kongedømmet. Hovednæringsvei er jordbruk, men bamun har også en lang tradisjon som håndverkere og er kjent for sine broderier, vevnader, lærarbeider og metallarbei­ der foruten tre- og elfenbenskjæring, smedkunst og pottemakeri. ban, plur. bani, skillemynt i Romania og Moldova. 100 bani - 1 leu. bån (ung.), opprinnelig kroatisk embetsmannstittel, fra 11 OO-tallet tittel for de regjerende fyrstene og stattholderne i Ungarns sørlige provinser som etter dem ble kalt banater. Etter 1867 kaltes den keiserligkongelige stattholder i Kroatia, Dalmatia og Slavonia for bån. Ordet er av usikker opprinnelse, og bl.a. forsøkt avledet av mongol-tyrkisk bajan, 'rikdom', bulgartyrkisk baghan, en ledende embetstittel, og slavisk pan, 'herr'. Banaba, eller Ocean Island, øy i Kiribati, i sørvestlige Stillehavet, 1° s.br., 169° ø.L; 5,7 km2 med 276 innb. (2000). Høy koralløy med en kjerne av fosfat; høyes­ te punkt ligger 81 moh. Den tidligere så betydelige fosfatutvinningen opphørte 1979. Øya ble oppdaget 1804 og annektert av Storbritan­ nia 1900. Etter den annen verdenskrig ble øya lite beboelig, og innbyggerne ble deportert. De fleste valgte senere å flytte til Rabi, en mindre øy i sørøst.

Etter 1965 fikk innbyggerne en større kompensasjon av fosfatselskapet for utbyttingen av øya, og i 1979 eierrett til øya. Banach, Stefan, 1892-1945, polsk matematiker, særlig kjent for sine grunnleggende arbeider i funksjonalanalyse. Hans verk Théorie des opérations linéaires (1932) regnes som en milepæl på dette området. Et hovedbegrep innen denne teorien har fått navn etter Banach og betegnes banachrom. Banak flystasjon, Banak/Lakselv, militær flyplass med tilhørende anlegg i Porsanger kommune, Finnmark, ved Lakselv innerst i Porsangerfjorden, bygd av tyskerne 1941-42, hovedsakelig som base for fly som angrep de allierte konvoier til Mur­ mansk. Flyplassen ble videre utbygd etter krigen for nasjonale og infrastrukturmidler (NATO-finansiert), brukes også til sivil trafikk. Luftforsvaret har red­ ningshelikopter fast stasjonert her. Asfalt rullebane på 2784 m. Passasjerer (inkl, transitt) ca. 85 000. Banak fort, festningsverk i Porsanger, Finnmark, ved Lakselv innerst i Porsangerfjorden. banal (av fr. ban, 'proklamasjon, rettsdistrikt'), betydde i lensrett 'som hører til lensherrens rettsdis­ trikt'. Ordet ble nyttet om ting som vasallene måtte bruke mot å betale lensherren for det, siden om det som ble brukt av alle i en landsby. Dette førte til betydningen 'som overlates til fri bruk', og videre til 'dagligdags, betydningsløs, forslitt'. banalisere, gjøre banal, banalitet, noe som er banalt. banan (eg. et afrikansk ord), eller pisang, Musa, slekt i bananfamilien med 35 arter i tropisk Afrika, Asia og Australia. Bananplanten er egentlig en urteaktig plante, men den blir inntil 8-10 m høy og ligner en palme. Fra jordstengelen vokser det opp en tynn stengel, som støttes av mange lag bladslirer. Bladene blir meget store, inntil 4 m lange og 1 m brede. Blomstene er små og danner et aks i toppen av planten. Fruktene er egentlig bær og modnes først etter at toppen har bøyd seg nedover. Etter fruktmodningen dør hele den overjordiske delen. Bananen stammer fra tropisk Asia. Den har vært dyrket helt fra forhistorisk tid, og allerede i sanskrit Banan. Banantre med bananklaser og blomst.

BAND

5

BANAN Produksjon 2003 Tallene omfatter produksjon av dvergbanan.

1000 tonn 16 450 India 6 469 Brasil 5 827 Kina 5 609 Ecuador Filippinene 5 500 3 683 Indonesia 2 000 Costa Rica

Mexico Thailand Burundi Colombia Vietnam Verden

1000 tonn 1 945 1 800 1 603 1 450 1 044

68 279

Kilde: FAO

finnes det navn på flere fonner av den. Fra India ble bananen spredt til øyene i store deler av Stillehavet, og den kom siden til tropisk Afrika og i nyere tid til Vestindia og Sor-Amerika. Alle dyrkede bananplanter er kulturformer med store frukter, som ikke har frø. Den viktigste dyrkede arten er M. paradisiaca (M. sapientum). Av denne dyrkes to typer: vanlig spisebanan (også kalt dessen- eller fruktbanan) og melbanan (også kalt kokebanan). Spisebanan har grønt skall som blir gult ved modning og sott fruktkjøtt. Spises vanligvis rå, men kan også varmebehandles (grilles, stekes). Melbanan kan ikke spises rå, men må varmebehandles (kokes, grillles, bakes, frityrstekes). Melbanan har grønngult skall som sitter godt festet til det faste fruktkjøttet. Jamaicabanan er en form av M. paradisiaca, mens den banansorten som dyrkes på Kanariøyene er en egen art, dvergbanan eller kanaribanan, M. cavendishii. Denne planten er atskillig mindre enn andre dyrkede arter og varieteter, og blir bare noe over mannshøy. Rad banan er en spiseba­ nan med rødt, tynt skall og søtt, fasl fruktkjøtt. Tekstiibanan (også kalt fiberbanan), M. textilis, fra Filippinene har uspiselige frukter, men leverer ►manilahamp. Enkelte arter er dekorative bladplanter, som den etiopiske M. ensete. Banan som matemne. Bananen er en viktig nærings­ kilde i tropene og dyrkes i plantasjer. Bananer blir hostet for de blir modne; transport skjer vanligvis i kjølerom. De modnes i bananmodnerier hvor det tilsettes etylen som fremskynder og synkroniserer modningen. Inneholder vitaminene A og C. Spiseba­ nan og melbanan gir relativt mye energi, hhv. 380 og 552 kl per 100 g, først og fremst fra karbohydrater, og inneholder også noe kostfiber. Innholdet av kalium er hoyt, hhv. 395 og 500 mg per 100 g. Banan er også rik på p-karoten, 198 pg per 100 g. PS Banana, Canaan Sodindo, 1936-2003, zimbabwisk politiker, metodistprest. Zimbabwes president fra selvstendigheten i april 1980 til 1987. da presidentembetet ble utøvende. Medlem av det regje.rende parti Zimbabwe African National Union (ZANU). Har skrevet en rekke bøker om teologi og politikk. Banana ble 1998 arrestert og dømt til ti års fengsel for bl.a. sodomi. Han ble løslatt året etter, banana split, amerikansk dessert. Skrelte bananer deles på langs, serveres med is, krem, jordbærsyltetøy, sjokoladesaus og eventuelt hakkede nøtter eller mandler. bananetere, se ►turakoer. bananfamilien, pisangfamilien, Musaceae, enfrobladet plantefamilie, tropiske planter med blad som kan bli flere meter lange og over en halv meter brede. Blomsterstanden sitter i toppen eller på siden og med store hylsterhlad. 42 arter. Den viktigste slekten er ►banan, Musa, med 35 arter. Den kjente pryd­ planten paradisfugl, Strelitzia reginae fra det sorlige Afrika regnes også av og til til bananfamilien, se ► Strelitzia. bananflue, Drosophila melanoggster, tovingeart i familien eddikfluer, Drosophilidad. Gulbrun med

svarte tverrbånd og rode øyne, ca. 3 mm lang. En av ►genetikkens best studerte organismer, først tatt i bruk avT. H. ►Morgan i 1909. Ideell som forsøksdyr pga. kort reproduksjonstid (10-15 dager ved 20-25 °C), tallrike avkom (ca. 200) og fordi de er lette å holde i kultur. Kulturmedium er gjerne gjæret frukt som bananmos eller ulike korn/sirup-blandinger. De spesielle kjempekromosomene i 3. larvestadiums spyttkjertler har siden 1933 hatt en sentral rolle i studiet av ►mutasjoner, da genene og deres forand­ ringer kan observeres som morke og lyse tverrbånd i vanlig lysmikroskop. Arten kan i Norge av og til formere seg på kjøkkener. Navnet bananfluer brukes ofte om ►eddikfluer. banankakerlakker, flere kakerlakkarter i slekten Panchlora i familien Blaberidae. De er ensfarget grønne, og vingene er velutviklet. Innføres med båter fra Cuba, Sør- og Mellom-Amerika. Den van­ ligste arten, P. peruana, er 14-18 mm lang. Banan-Matthiessen, se ►BAMA. banansmetter, Coerebidae, fuglefamilie i ordenen spurvefugler. Omfatter bare en art, banansmett, Coerebaflaveola, tidligere regnet til parulafamilien. Ca. 11 cm lang, relativt langt nedoverbøyd nebb, grå strupe, gul buk og svart overside. Har en karakteris­ tisk hvit stripe over øyet. Utbredt i tropiske og sub­ tropiske deler av Mellom- og Sor-Amerika, samt Vest-India. Ofte tilknyttet bebyggelse. Lever av nektar og frukt. banat. i Ungarn el distrikt som var styrt av en ►bån; fra 1100-tallet ble Ungarns sorlige grenseprovinser organisert i flere banater (ungarsk bdnsdgok). Mer konkret brukes navnet Banat (ungarsk Bdnsdg) om området som avgrenses av Tisza, Maros, de transsylvanske alpene og Donau, med provinsho­ vedstaden Temesvå r. Området var 1552-1718 okku­ pert av tyrkerne og ble gjentatte ganger herjet og nesten totalt avfolket. Etter 1718 kom det under habsburgernes overherredømme, organisert militært som grenseprovins og befolket med innkalte tysktalende kolonister, især i Maria Theresias tid. Ved freden i Trianon (Versailles) 1920 ble Banat delt mellom Ungarn, Romania (Banatul) og Jugoslavia (Vojvodina). Under den annen verdenskrig fikk Ungarn en større del av Banat tilbake, mens resten ble administrert av tyskerne. I 1944 okkuperte sovjetrussiske tropper området, og deretter ble fredsordningen fra Versailles gjeninnført. Banbury [bænbari], by i Storbritannia, Oxfordshire, ved elven Cherwell, 35 km nord for Oxford; ca. 40 000 innb. (2000). Markedsby. Kirke med rundetårn, middelaldergater. Stort kvegmarked utenfor byen. Siden 1600-tallet er Banbury kjent for sine krydderkaker (Banbury Cakes). Banca d’ltalia. Roma, italiensk bank opprettet 1893 gjennom en sammenslutning av tre andre banker i Toscana. Italias seddelbank og sentralbank fra 1926. Banchieri. Adriano [bankieri], Adriano da Bologna, 1567-1634, italiensk komponist og musikkteoretiker. Virket for det meste i Bologna. Han utgav en lang rekke teoretiske og pedagogiske skrifter om musikk. 1 komposisjonene tok han opp, ofte som en av de første, mange nye elementer i forbindelse med stilskiftet rundt 1600, som bruk av generalbass og styrkegradstegnene/og p. Blant komposisjonene er motetter, madrigaler, madrigalkomedien La Pazzia senile (1598) og instrumentalverker for ensembler og orgel. Banco do Brasil S.Æ, Brasflia, brasiliansk forretnings­ bank grunnlagt 1808. Reorganisert flere ganger: største eier er den brasilianske stat. Banken har vel 5000 filialer over hele landet; også internasjonal virksomhet. Opererte til 1964 som Brasils sentral­ bank. Bancroft Anne [bænkråft], eg. Anna Maria Italiano, f. 1931, amerikansk skuespiller, kom 1952 til Hol­ lywood med erfaring fra fjernsyn og fra Broadway,

gjennombrudd på film i TheMiracle Worker (Miraklet Helen Keller, 1962; Oscar). Karrieren fikk en ny start med rollen som Mrs. Robinson i den store kinosuksessen The Graduate (Manndomsprøven (1968). Hun har siden spilt karakterroller i bl.a. To Be or Not to Be (Å være eller ikke være, 1983) i regi av ektemannen Mel Brooks, ogi&4 Charing Cross Road (1987). Bancroft. George [bænkråft], 1800-91, amerikansk historiker og diplomat. Marineminister 1845. Som sendemann i London 1846^19 fikk Bancroft adgang til arkivene både i England og Frankrike og samlet et omfattende kildemateriale til sitt hovedverk History of the United States (12 bind, 1834-82), som er preget av et nasjonalistisk historiesyn. Hans store samlinger er nå i New York Public Library. Bancroft. Hubert Howe [bænkråft], 1832-1918, amerikansk historieskriver, bokhandler i San Fran­ cisco, grunnla et bibliotek med en betydelig samling skrifter om det vestlige Nord-Amerika og Mexico, dessuten tallrike aktstykker og oldfunn. Han lot dette materiale behandle av en tallrik stab av medar­ beidere. Resultatet ble et kjempeverk på 40 bind, History of the Pacific States ofNorth America. Bancroft samlingen sorterer nå under University of Califor­ nia. band [bænd, norsk utt. ban] (eng., 'orkester'), betegnelse som særlig benyttes om homorkestre, mindre jazzorkestre og rock- og popgrupper. Uttryk­ ket storband hører med i norsk jazzsjargong og betyr stort jazzorkester, dvs. 4-5 saksofoner, 2-4 trompe­ ter, 2-3 tromboner, og rytmeseksjon (klaver, trom­ mer, bass, gitar). Band. The [bænd], kanadisk-amerikansk rockgruppe som bestod av Jaime «Robbie» Robertson (f. 1943), gitar og sang, Richard Manuel (1944-86), piano og sang, Garth Hudson (f. 1937), keyboards og sakso­ fon, Rick Danko (1943-99), bass og sang, og Levon Heim (f. 1940), trommer og sang. Gruppen ble samlet under navnet The Hawks av sangeren Ronnie Hawkins, men ble for alvor kjent i 1965-66 som akkompagnatører for Bob Dylan, som de også sam­ arbeidet med ved flere senere anledninger. De platedebuterte som The Band i 1968 med albumet Musicfrom Big Pink, som gikk på tvers av alle trender og vakte enorm oppsikt. Gjennom sanger som The Weight og The Night They Drove Old Dixie Down opp­ nådde de status som en av rockmusikkens mest originale og innflytelsesrike grupper, og bidrog sterkt til å gjøre rock akseptert som en serios kunstform. I 1976 satte gruppen et verdig punktum for sin karri­ ere gjennom en avskjedskonsert som ble kalt The Last Waltz (filmatisert av Martin Scorsese og utgitt pa plate i 1978). Av øvrige album med originalbesetninThe Band. Omslaget til platen med samme navn, også kjent som «The Brown Album», fra 1969. Fra venstre Richard Manuel, Levon Heim, Rick Danko, Garth Hudson og Robbie Robertson.

6

BANDA

Sirimavo Bandaranaike. Foto fra 1964.

gen kan nevnes The Band (1969), Stage Fright (1970), Cahoots (1971), Rock ofAges (1972) og Northern Lights, Southern Cross (1975). Medlemmene var deretter aktive på forskjellige områder innen musikk og film. Både Danko og Heim gav ut album under eget navn, og Heim hadde også flere filmroller. I 1983 ble The Band reorgani­ sert, uten Robertson og med diverse nye medlem­ mer, og var periodevis aktiv uten å nå opp mot gamle høyder. Manuel begikk selvmord i 1986, og Danko, som også bl.a. samarbeidet med Eric Ander­ sen og Jonas Fjeld, døde i 1999. Nyere album Jericho (1993), High on the Hog (1996) og Jubilation (1998). Heim har i den senere tiden spilt med bluesbandet The Barn Burners. banda, togbo, folk i Sentralafrikanske Republikk, hvor de utgjør den største befolkningsgruppen, samt i Zaire, Kamerun og Sudan; teller i alt ca. 1,1 mill. Tradisjonell hovednæring er jordbruk, med dyrking av mais, maniok, jordnøtter, søtpoteter og tobakk. Dessuten drives en del jakt, fiske og sanking. Tre­ skjærere fra bandafolket er blitt kjent for sine sær­ egne spalttrommer, utformet som dyr. Banda, Hastings Kamazu, 1906-97, malawisk politi­ ker. Utdannet til lege i USA, kom i kontakt med politikk under praksis i England. En av veteranene i afrikansk nasjonalistpolitikk, særlig sentral i arbeidet for å oppheve føderasjonen mellom Rhodesia og Nyasaland. Vendte tilbake til Malawi i 1958. Året før selvstendigheten, 1963, ble Banda valgt til statsmi­ nister, og i 1966 ble Malawi republikk med Banda som president. 1 1970 valgt til president pa livstid. Offisielt var Banda født i 1906, men nedtegnelser gjort av misjonærer hevder 1902, hans biograf 1898. Ved de første frie valgene i landet 1994, tapte Banda og gikk av. Han ble siden tiltalt for å sta ansvarlig for drap på politiske motstandere. Banda Aceh, by i Indonesia, på nordvestspissen av Sumatra, hovedstad i provinsen Aceh; 154 800 innb. (2000). Byen har et tydelig muslimsk preg med moskeer og islamske læresteder. Tekstilindustri, betydelig kunsthåndverk. Universitet (1959). Kjent som «porten til Mekka» pga. pilegrimstrafikken med båt som tradisjonelt gikk gjennom byen. Band Aid [bænd eid], sammenslutning av britiske popmusikere med det formal å hjelpe sultende og tørkerammede mennesker i Sudan og Etiopia i midten av 1980-årene. Initiativtaker var den irske sangeren Bob Geldof, som høsten 1984 samlet en rekke av Storbritannias fremste artister og spilte inn sangen Do They Know It's Christmas?, som ble en stor suksess. Geldof arbeidet deretter iherdig med å følge opp konkrete prosjekter i Afrika, ofte i samarbeid med etablerte hjelpeorganisasjoner. Han inspirerte også artister i USA (som bidrog med sangen We Are the World) og andre land til å sette i gang lignende tiltak, og var drivkraften i arbeidet med Live Aidkonserten 13. juli 1985, som foregikk i London og Philadelphia samtidig og ble sendt direkte i fjernsyn til praktisk talt hele verden. Norske artister deltok i

arbeidet under navnet Forente Artister, bl.a. med platen Sammen for livet. De mange ulike tiltakene innbrakte flere hundre millioner kroner på verdens­ basis. Bandak, innsjø i Vest-Telemarksvassdraget i Tokke og Kviteseid kommuner, Telemark; 26 km2, 72 moh. Er 27 km lang og opptil 1,7 km bred. Dybder over 300 m. Omgitt av fjell som når opp i ca. 900 m. I vesten­ den ligger tettstedet Dalen, på nordsiden Lårdal, på sørsiden Bandaksli. Tilløp er Tokke, avløp er Strau­ mane, til Kviteseidvatnet. Bandak inngår i ►Telemarkkanalen, som gir forbindelse fra Skien til Dalen. Navnet Bandak er trolig sammensatt av band, bånd, strimmel, og ak til norrønt agr, vann, innsjø. Betydningen er da langt, smalt vann. I folkefantasien former fjellet et sted over Bandak seg mot himmelranden som et vikingskip, St. Olavs skip, og et annet sted som to kjempeskikkelser, Munken og Nonnen; sistnevnte kneler i bot foran sin steile skriftefar. Bandak-Norsjøkanalen, kanal i Telemark fylke, den kanaliserte Eidselva (Lundeelva) mellom Flåvatnet (72 moh.) og Norsjø (15 moh.), inngår i ►Telemarkskanalen. Bandamanna saga ('De sammensvornes saga'), en av de kortere islendingesagaene, den eneste av dem som i hovedsak er en komedie. Bandamanna saga er en kostelig historie om hvordan den gamle bonden Ufeig ved forbløffende kløkt og veltalenhet redder sin søkkrike sønn Odd fra åtte høvdinger, som har svoret seg sammen og saksøkt ham på Alltinget for å få tak i rikdommen hans. Handlingen er lagt til midten av 1000-tallet, men sagaen må være forfattet i andre halvdel av 1200-tallet. Oversatt til norsk av H. Magerøy: Soga om sambandsmennene (1976). Banda Oriental, Østsiden, spaniernes første navn på Uruguay (landet øst for Rio Uruguay). Bandaranaike. Sirimavo (Ratwatte Dias), 1916— 2000, srilankisk politiker, gift med tidligere statsmi­ nister Solomon Bandaranaike (statsminister 1956— 59). Som katolikk fra en av Sri Lankas rikeste fami­ lier trådte hun inn i politikken etter mordet på sin mann 1959 og ble 1960 formann for hans gamle sosialistiske parti, Frihetspartiet. Etter valget samme år ble hun stats-, utenriks- og forsvarsminister; den første kvinnelige statsminister i verden. Hennes regjering ble styrtet desember 1964, men valget 1970 brakte henne atter til makten, i koalisjon med marxistiske småpartier. Ved valget 1977 tapte hen­ nes parti klart, og regjeringen gikk av. Hun ble 1980 fradømt sin plass i parlamentet etter anklager om maktmisbruk. Bandaranaike kom tilbake som opposisjonsleder 1988. Hun ble igjen utnevnt til statsminister etter at datteren Chandrika Kumaratunga hadde vunnet presidentvalget høsten 1994, og satt denne gangen til 2000. Hun døde rett etter at hun hadde gått av som statsminister. Bandar-e Abbas (av iransk bandar, 'havn'), by i Iran, hovedstad i provinsen Hormozgan, ved Hormuzstredet; 360 300 innb. (2001). Administrasjonssenter og viktig havneby som betjener store deler av sørlige Iran. Moderne havneanlegg er bygd vest for den gamle havnen. Internasjonal lufthavn. Bomullsfabrikker, fiskeforedling, aluminium- og stålindustri, fiskeindustri. Lokale forekomster av naturgass. Utvinning av bl.a. krom og salt i omegnen. Øya Qeshm, utenfor Bandar Abbas, er etablert som økonomisk frisone. Navnet er av iransk bandar, 'havn' og Abbas, etter byens grunnlegger sjah Abbas. Byen ble anlagt etter at Hormuz var ødelagt (1622) og var landets hovedhavn i 100 år. Her var britisk og nederlandsk faktori. Bandar Abbas ble senere utkonkurrert av Bushehr. Bandar-e Anzali (av iransk bandar, 'havn'), by i Iran, ved Kaspiske hav; ca. 112 500 innb. (2001). Fiskeri­ havn og omlastingshavn for godstrafikken til øvrige stater ved Kaspiske hav. Produksjon av bomull,

Bandasje. Ulike metoder for bandasjering, bl.a. med ulike «turer» som skal få bandasjen til å sitte. A) Albueforbinding (brukes særlig som trykkforbinding). Forbindingen festes med en sirkulær tur omkring den bøyde albuen. Deretter legges turene skiftevis opp omkring overarmen og ned om underarmen. Turene krysser hverandre i albuegropen. Hver tur skal dekke to tredeler av den foregående. Forbindingen festes på overarmen. - B) Håndforbinding. Man begynner med et par sirkulære turer omkring hånden. Deretter føres bandasjen skrått opp omkring håndleddet (a) og festes med en sirkulær tur før den på nytt føres ned over håndbaken (b). Man avslutter med et par sirkulære turer omkring håndleddet (c). Denne metoden brukes også til forbinding av vristen. - C) Fingerforbinding. Hvis skaden sitter i fingertuppen, legger man bindet dobbelt langs fingeren opp etter tuppen og fester det med turer i sirkel eller spiral. Deretter føres bindet i en sirkulær tur omkring håndleddet. Derfra føres det tilbake omkring fingeren, før det festes med en sirkulær tur omkring håndleddet. - D) Kne- og hælforbisfdinger legges på samme måte som albueforbindingen.

BANDUNGKONFERANSEN

7

kaviar m.m. Grunnlagt som uthavn for Rasht 25 km lenger sørøst. Het 1926-80 Bandar-e Pahlavi. Bandar-e Imam Khomeyni (av iransk bandar, 'havn'), havneby i Iran, innerst i Persiske bukt, 55 km øst for Abadan; ca. 47 400 innb. (2001). Havnen ble åpnet 1932 og spilte en viktig rolle for amerikanske forsy­ ninger til Sovjetunionen under den annen verdens­ krig. Sørlig endepunkt for den trans-iranske jern­ bane. Stor petrokjemisk industri. Het til 1980 Ban­ dar Shahpur. Bandar Seri Begawan, hovedstad i Brunei, ved elven Brunei, 15 km fra utløpet; 78 000 innb. (2000). Elvehavn og handelsby. Andre servicenæringer forsøkes bygd opp i tillegg til petroleumsindustrien. Bydelen Kampong Ayer (ca. 30 000 innb.) er bygd på pæler ute i elven. Internasjonal flyplass. Moskeen Sultan Omar Ali Saifuddin er den største i Sørøst Asia. Sultanens palass, fullført 1985, skal være verdens største residenspalass. Het til 1970 Brunei Town. bandasje (fr. bandage,), forbinding. 1 (med.) Vanligvis et porøst, sterilt materiale av tøy, papirfiber eller kunststoff som brukes til å dekke over sårflater eller operasjonssår. Bandasjen beskyt­ ter såret mot bakterier, smuss og irritasjon (friksjon), og den holder såret tort ved å suge opp vevsvæske eller sårvæske. Begrepet bandasje brukes også om forbinding som stiver av eller støtter en kropps­ del. 2 (elektr.) Mansjett av ikke-magnetisk materiale, tidligere metalltråd, nå hovedsakelig glassfibere, som legges på spolehodene på roterende deler i elektriske maskiner for å holde viklingene på plass og motstå sentrifugalkreftene. bandasjist, tidligere betegnelse på håndverker som lager og tilpasser ortopediske bandasjer og andre ortopediske hjelpemidler. Ny tittel er ►ortopediingeniør. Bandasjøen, indonesisk Laut Banda, innhav i Indo­ nesia, sørøst for Sulawesi (Celebes). Dannes av den halvsirkelformede øyrekken som utgjør sørlige del av Maluku (Sør-Molukkene). Bandaøyene, øygruppe i Indonesia, Bandasjøen; den sørligste øygruppen i Maluku (Molukkene). Består av 9 øyer, i alt 60 km2 med ca. 15 000 innb. (2000). Omtrent halvparten av befolkningen bor på øya Banda Naira. Øyene er dels bygd opp av vulkansk materiale, dels av koraller. Dyrking av muskat, kryddernellik og kopra. Fiske. Øyene var regnet som meget viktige pga. krydderdyrkingen, først for portugiserne frem til 1610, senere for nederlenderne. Den opprinnelige befolk­ ningen ble fjernet av nederlenderne i 1619. bande (av fr.), opprinnelig 'flokk med felles banner'; senere særlig nedsettende om en flokk forbrytere, bande [båd] (fr., 'bånd, kant'), den høye kanten * rundt et biljardbord. Bandeira. Manuel, 1886-1968, brasiliansk lyriker. Bodde i Sveits i årene 1913-17, og ble der kjent med den franske dikteren Paul Éluard. Debuten i 1917 viser klar påvirkning fra de franske symbolistene. I den neste diktsamlingen, Carnaval (1919), beveger han seg imidlertid i retning av den modernistiske bevegelsen som på dette tidspunkt var ved å vokse frem i Brasil, og der han siden skulle bli en sentral figur. Gjennom sitt lange og produktive virke som poet og kritiker har Bandeira etablert seg som et av de viktigste navn i 1900-tallets brasilianske lyrikk. Han er også opphavsmann til en velkjent antologi av brasiliansk lyrikk. Bandel. Ernst von, 1800-76, tysk billedhugger, kjent for det 57 m høye Hermannsdenkmal i Teutoburger Wald sørvest for Detmold i Nordrhein-Westfalen (avduket 1875) til minne om Arminius' (i tysk tradisjon ofte feilaktig kalt Hermann der Cherusker) seier over romerne år 9 e.Kr.

Bandello, Matteo, 1485-1561, italiensk forfatter, den betydeligste italienske novellist på 1500-tallet. Han var dominikaner og levde i Nord-Italia, men bosatte seg til sist i Frankrike, hvor han ble biskop i Agen. Hans hovedverk er Novelle (svensk overs. 1927 og 1993), som består av 214 livlige og interessante skildringer av livet i hans samtid. Bandello regnes som en litterær arvtager etter Boccaccio, og fra hans noveller har Shakespeare hentet motivet til Helligtrekongersaften og Romeo og Julie. Diktene hans er samlet i verket Canzoniere (1544). bandeloft, loftsrom i en pakkbu; bøkkerrom i en sjøbu. Banderas, (José) Antonio (Dominguez), f. 1960, spansk filmskuespiller, debuterte 1982, ble interna­ sjonalt kjent gjennom Pedro Almodovars Matador (Kjærlighetens matadorer, 1986) og Mujeres al borde de un ataque de nervios (Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd, 1988). Fikk nytt gjennombrudd i Hollywood, hvor han har spilt karakter- og helterol­ ler i filmer som Philadelphia (1993), Interview With the Vampire (En vampyrs bekjennelser, 1994) og Despe­ rado (1995). Han spilte Ché Guevara i filmmusikalen Evita (1996) og tittelrollen i The Mask of Zorro (Zorro -den maskerte hevner, 1998). Regidebuten Crazy in Alabama (1999) hadde hustruen Melanie Griffith i hovedrollen. banderilla [bandenlja] (sp.), kort spyd med en liten fane og brokete bånd, brukes ved tyrefektingen banderillero, tyrefekter som angriper tyren med banderillas. banderole [badrål] (fr„ fra it.). 1 Snor med dusker, som en trompet bæres i; også lansefane, skipsvimpel. 2 På gamle malerier, kobberstikk og tresnitt de flagrende bånd med innskrifter som tjente til å forklare figurene. 3 Stempelmerke, som bl.a. ble benyttet i tobakkindustrien og påsatt den enkelte tobakkpakke som tegn på at avgift, banderoleskatt, var betalt til staten. I 1976 opphørte ordningen med stempelmerker i Norge. I stedet betaler den enkelte fabrikk/importør tobakkavgiften ifølge fakturert salg til detaljist. 4 Smalt papiromslag om en vare, f.eks. en bok, for å presentere el. reklamere for den. Bandet, Skagastølsbandet, fjellrygg på grensen mellom Luster og Årdal kommuner, Sogn og Fjor­ dane; mellom Søndre Dyrhaugstind og Store Skagastølstind i Hurrungane i Vest-Jotunheimen. På Bandet ligger Den Norske Turistforenings hytte Skagastølsbu eller Hytta på Bandet, 1758 moh. Krevende fotturrute Vetti-Turtagro går over Bandet. Band holm, havneby i sørlige Danmark, på Lollands nordkyst; 781 innb. (2003). Havnen og den private jernbane til Maribo (nå veteranjernbane) var tett knyttet til det nærliggende Knuthenborg Gods, et av Danmarks største landbruk. Nå er stedet særlig kjent for den store Knuthenborg Safaripark med frittgå­ ende ville dyr. bandikut, eller langneset bandikut, Perameles nasuta. pungdyrart i punggrevlingfamilien. Kalles også langneset punggrevling eller nesepunggrevling, se ► punggrevlinger. Bandinelli. Baccio, 1488-1560, italiensk billedhugger og maler. Sterkt påvirket av Michelangelo, som han rivaliserte med og forsøkte å overgå. Han var nært knyttet til slekten Medici i Firenze, og hadde heldige livsvilkår, men hans urolige natur hindret ham ofte i å fullende sine verker. Blant hans verker kan nevnes Hercules og Cacus (15 3 3), bestilt som motstykke til Michelangelos David, gravmonumenter for pavene Leo 10 og Clemens 7 (begge mediceere), 88 relieffer til korskranken i domkirken i Firenze og hovedver­ ket Adam og Eva, Bargello, Firenze. Nasjonalgalleriet i Oslo eier to av Bandinellis tegninger. banditt (av it. 'bannlyst'), voldsforbryter, rover.

Bandler. Vivica, f. 5. feb. 1917, finlandssvensk tea­ tersjef og instruktør. Åpnet 1955 Lilla Teatern i Helsinki, en avantgardescene for moderne drama­ tikk og instruksjon. Lilla Teatern har flere ganger gjestet Oslo med Bandlers iscenesettelser av ny finsk dramatikk, blant annet Troll i kulissene av Tove Jansson. 1967 trakk hun seg tilbake som teatersjef. Samme vår gjestet hun som instruktør på National­ theatret (Anatolav Schnitzler). Høsten 1967 var hun tilknyttet Oslo Nye Teater som kunstnerisk rådgiver. Sjef for Stockholms Stadsteater 1969-79, som i hennes periode utviklet seg til et av Nordens ledende teatre, med en allsidig virksomhet på opptil fem scener. I 1992 gav hun ut boken Adressaten okdnd. bandol [bådål], fransk rødvin fra Provence, vanligvis omtalt som Provences beste vin. Bandolin, Gunilla, f. 1954, svensk billedkunstner. Hun lager monumentale installasjoner, f.eks. iglooer i grov tegl, telt av ulveskinn. Materialene kan være tegl, ulike organiske materialer, stein, plast, betong, jord og poteter. Hun utvikler stadig nye formspråk, skapt ut fra materialenes egne egenskaper, åstedets karakter og nye håndverksmessige muligheter. bandolær (av fr.). 1 Skulderrem til å bære et våpen, patrontaske o.l. i. 2 Populærbetegnelse for soldatbelte med utstyr av patrontasker, bajonett-taske m.m. 3 Kryssbandolær (skulderrem og belte) som Hærens befal bruker til fredsuniform. bandonion, trekkspilltype, oppfunnet av tyskeren Heinrich Band på 1840-tallet. Instrumentel har ingen akkord-taster, men en kromatisk skala fordelt på de to manualene og en orgellignende lyd; belgen er kvadratisk. bandonedn, spesiell form for bandonion utviklet i Sør-Amerika. Meget brukt i folke- og underhold­ ningsmusikken, og ikke minst i argentinsk tango. Komponisten og musikeren Astor Piazzolla bidrog sterkt til å gjøre bandonéon til et kjent og populært instrument. Bandundu, by i Kongo (tidl. Zaire), 300 km nordost forKinshasa; ca. 116 700 innb. (1998). Viktig elve­ havn ved sammenløpet av Kwango og Kwilu (biel­ ver til Kasai). Senter i et jordbruksområde med dyrking av oljepalmer, jordnøtter og maniok. Het til 1966 Banningville. Bandung, by i Indonesia, Java, hovedstad i provin­ sen Jawa Barat, 120 km sørøst for Jakarta, 730 moh.; 2 703 800 innb. (2001). Handels- og industrisenter med tekstilindustri, kjemiske og farmasøy­ tiske fabrikker. Senter for den sundanesiske kultur. Senter for flere av Indonesias forskningsinstitutter med flere universiteter. Katolsk bispesete. Moderne by med europeisk preg. Behagelig klima, men har utviklet betydelige luftforurensningsproblemer. Grunnlagt 1810 av nederlenderne. Åsted for Bandungkonferansen 1955. Bandungkonferansen, det første møte av offisielle representanter for asiatiske og afrikanske land, ble Bandungkonferansen. Bildet viser blant andre Zhou Enlai fra Kina og Gamal abd al-Nasser fra Egypt.

8

BANDURA

holdt 18.-24. april 1955 i Bandung, Indonesia. I alt deltok 23 asiatiske og 6 afrikanske land. Sakslisten omfattet menneskerettighetene, nasjonenes selvbe­ stemmelsesrett og koloniproblemet, verdensfreden og økonomisk og kulturelt samarbeid. Trass i deltagerlandenes vidt forskjellige interesser ble det opp­ nådd enighet om en rekke prinsippspørsmål og om felles opptreden i flere konkrete saker. Konferansen regnes som starten på samarbeidet mellom de ►al­ liansefrie stater. Se også ►Ny økonomisk verdensor­ den. bandura. folkemusikkinstrument av lutt-typen med 15 eller flere diskantstrenger, som ikke forkortes under spill, og 5-6 bass-strenger, spent over gripebrettet. Spilles med negler eller plekter. Kjent i Ukraina fra 1400-taIlet. Bandura, Albert, f. 1925, amerikansk psykolog, professor ved Stanford University, kjent for et læ­ rings- og sosialpsykologisk syn på menneskets personlighet. Ifølge Bandura etableres personlighe­ ten i stor grad gjennom modell-læring eller ►observasjonslæring. Bandura har i flere undersøkelser vist at observasjonslæring spiller en stor rolle for utvik­ ling av bl.a. aggresjon. Et sentralt begrep hos Bandura er «self-efficacy», dvs. betydningen av perso­ nens tro på egen mestringevne. Sentrale bøker er Principles ofBehavior Modification (1969), Aggression: A Social Learning Analysis (1973) og Social Foundations of Tlwught and Action (1986). bandurria, spansk musikkinstrument; flatbunnet diskant-cister med kort hals og opprinnelig tre strenger, fra 1700-tallet seks dobbeltstrenger. Spilles med plekter. Kjent fra 1 300-tallet. bandy [bændi] (antakelig av eng. 'slå frem og til­ bake'), ballspill på isbane mellom to lag som går på skøyter og slår og fører ballen med trekøller. Spillets hensikt er å score flest mål, dvs. plassere ballen i motstanderens målbur. Hvert lag har 11 spillere på banen, ti utespillere og en målvakt uten kølle; i tillegg fire innbyttere, derav en målvakt. Antall spillerbytter er ubegrenset og kan skje når som helst. Bandy kommer opprinnelig fra England, og banestørrelse og spilleregler er nesten som i fotball. Spilles nå først og fremst i Norden (Norge, Sverige, Finland) og Russland. Utstyr og bane. Køllene er buet i slagenden, hvor de har surringer av lær eller tape, største lengde 1,25 m langs yttersiden av buen. Ballen er en liten, hard plastball med korkkjerne og i en lett synlig rødfarge; diameter 6,5 cm, vekt 60-65 g. Det er færre skader i bandy enn i ishockey og fotball, men spillerne bru­ ker hjelm, munnbeskytter/visir, hansker og leggskinner, målvakten dessuten hel ansiktsmaske og

store leggskinner. Banen er rektangulær med naturis eller kunstfrossen is, 90-110 m lang, 45-65 m bred og delt i to av midtlinjen, internasjonale minimumsmål er 100 x 60 m. Den er omgitt av 15 cm høye, sammenkoblede vant på sidelinjene. Disse returne­ rer ballen inn på banen, men er ikke festet til isen og glir lett unna hvis de blir truffet av en spiller. Målburene er plassert midt på kortlinjene og er 3,5 m brede og 2,1 m høye. Se ellers figur. Spillet. En bandykamp varer to omganger å 45 min, i aldersbestemte klasser ned til 2 x 25 min. I cupkonkurranser er det vanligvis 2x15 min ekstraom­ ganger ved uavgjort etter ordinær tid; disse kan spilles fullt ut eller til det ene laget scorer (golden goal). Er det fremdeles uavgjort benyttes straffeslagkonkurranse for å avgjøre kampen. Ved kampstart og etter scoring starter spillet ved at det ene laget tar avslag fra banens midtpunkt. Ballen kan føres eller passes videre med kølle, skøyter eller kropp, mål kan bare scores med køllen. Å stoppe eller passe ballen med hendene er ikke tillatt, men målvakten kan ta ballen med hendene inne i straf­ fefeltet. Han må da kaste den fra seg etter å ha holdt den høyst 5 s. Offside-bestemmelsene er som i fotball. Går ballen over sidelinjen, settes den i spill ved et frislag fra det sted den passerte vantet. Spilles ballen over motstanderens kortlinje av angripere, settes den i spill ved utkast fra målvakten; spiller en forsvarer ballen over egen kortlinje, dømmes bjørne­ slag til angriperlaget. Dette tas fra nærmeste hjørnefelt og inn foran mål. Alle forsvarere må stå på eller bak den del av kortlinjen som er innenfor eget straffefelt (gjerne inne i målet), alle angripere uten­ for straffefeltet og minst 5 m fra kortlinjen. Etter et tilfeldig avbrudd settes spillet i gang igjen ved at dommeren legger ballen på isen mellom to spilleres køller (tekning). Forseelser. Kampene ledes av en dommer som dømmer frislag, straffeslag og utviser spillere for regelbrudd. Voldsomt og farlig spill er forbudt, slik som å sparke, spenne ben for, holde eller hindre motspillere med hender eller kølle, slå eller stoppe ballen med køllen over skulderhøyde, kaste seg ned på isen, slå på eller binde opp motspilleres køller, spille uten kølle eller med brukket kølle, eller trenge vekk en spiller som ikke har ballen. Dette straffes med frislag, som tas fra det sted forseelsen ble begått, alle motspillere må stå minst 5 m unna. For forseelser inne i straffefeltet kan det dømmes straffeslag fra et punkt 12 m foran mål. Dømmes frislag inne i straf­ fefeltet, trekkes det ut til nærmeste frislagpunkt på straffefeltlinjen. En spiller kan også få straff i form av utvisning: 5 min, 10 min eller for resten av kampen. Han kan vanligvis ikke erstattes av en annen spiller.

Bandy. Bane med oppmerking og avstander. - Til høyre: Fra VM-finalen mellom Sverige og Russland i Finland 2001, der Russland vant 6-1.

Historikk. Bandy oppstod i England, hvor det er kjent fra midten av 1700-tallet. Del ble særlig spilt i de største fotballklubbene, og National Bandy Asso­ ciation ble dannet 1891. Samme år ble den første internasjonale kampen spilt mellom nederlandske Dutch one Haarlem og engelske Bury Fen (fra Fendistriktet nordøst for London). Sistnevnte regnes som den første moderne bandyklubb og la grunnla­ get for nåværende regelverk. Idretten spredte seg samtidig til andre land, bl.a. Nederland, Sverige og Russland (via engelske håndverkere i St. Petersburg), noe senere til Norge og Finland. I Norge ble Kristiania Hockeyklubb stifet 1903, og den første offisielle kampen ble spilt 1905 mellom denne klubben og Kristiania Skøiteklub. 1912 gikk man over til 7-mannsspill etter mellomeuropeisk mønster og kalte det hockey på is eller ishockey. 1929 gikk man tilbake til 1 l-mannsspill kalt bandy for å skille fra den kanadiske ishockey som kom til Norge. Den første landskampen ble spilt 1927 (tap 1-3 mot Sverige på Frogner Stadion; 1 l-manns­ spill), vår første seier kom under OL i Oslo 1952 (2-1 mot Sverige), hvor bandy var demonstrasjonsidrett. Bandy har størst utbredelse på Østlandet, spesielt i Oslo og Drammensdistriktet. Noen folkesport, som i Sverige og Finland, er den ikke blitt. Organisering og konkurranser. Det internasjonale bandyforbundet, Federation of International Bandy (FIB), ble stiftet 1955. Det har (per 2004) tilslutning fra Norge, Sverige, Finland, Russland, Kasakhstan, Kviterussland, USA, Canada, Ungarn og Nederland. VM er arrangert fra 1957, fra 1961 annethvert år og fra 2003 årlig. VM 1993 ble spilt i Hamar Olympiahall (Vikingskipet). Mesterskapene er per 2004 vunnet av Sovjetunionen/Russland (16), Sverige (7) og Finland (1). Norges beste plasseringer er sølvme­ dalje 1965 og bronsemedalje 1993. Norges Bandyforbund ble stiftet 1920 under nav­ net Norges Ishockeyforbund, før det sorterte bandy under fotballforbundet. NM for 7-mannsIag ble arrangert 1912-28. 1929 fikk forbundet sitt nåvæ­ rende navn, og man gikk over til NM for 11 -mannslag. Seriesystemet ble innført 1947, det er nå fire divisjoner. Fra 1976 blir vinneren av elitedivisjonen seriemester, deretter spilles et sluttspill mellom de fire beste, hvor vinneren blir norsk mester. Bandy for damer spilles på ishockeybane og har hatt offisiell status fra sesongen 1983/84, se ►rinkbandy. Bandy­ forbundet organiserer også ► innebandy, en hallidrett som spilles uten skøyter på bart underlag med plastball og plastkøller mellom 6-mannslag, samt ►landhockey. Forbundet har totalt over 16 000 medlemmer (2003), men de fleste spiller innebandy. RBr

BANFF

9

BANDY

Antall norgesmesterskap 7-mannslag (1912-28)

Ready Drafn

13 1

Forward Trygg

1 1

1 1 -MANNSLAG (1 929-2004) Drafn Mjøndalen Stabæk Solberg Strømsgodset Grane/Mode

18 13 13 8 6 4

Ullevål Sagene Skiold B. 14 Sarpsborg

3 2 2 1 1

For fullstendig liste, se Nøkkelbindets tabell Bandy.

Bandåsen, Rogalands høyeste fjell utenom fastlan­ det, på øya Ombo, på grensen mellom Finnøy og Hjelmeland kommuner, 513 moh. bane (gammelgermansk ord, norrønt bani), drap, drapsmann; jfr. i tilnavn: Sigurd Fåvnesbane, As­ bjørn Selsbane. baneelementer, definerer et himmellegemes bane og beskriver dets bevegelse i denne. For planetbaner er disse: 1) Ellipsens store halvakse, a. 2) Eksentrisiteten, e. 3) Inklinasjonen, i (vinkelen mellom baneplanet og ekliptikkens plan). 4) Den oppstigende knutes lengde, Q (vinkelen mellom vårjevndøgnspunktet sett fra Solen og det punkt i banen hvor planeten passerer gjennom ekliptikkens plan fra sør til nord). 5) Periheliums lengde, Q + w (hvor w er vinkelavstanden mellom oppstigende knute og perihelium, målt i planetens bevegelsesretning). 6) Tidspunktet, T, for en periheliumpassasje. Bane Energi, forretningsvirksomhet underlagt trafikkdivisjonen i Jernbaneverket, opprettet 1996. Overfører, omformer og leverer elektrisk energi til togfremdrift i Norge. banegolf, golfspill i liten målestokk, se ►minigolf. Baneheia, friluftsområde i Kristiansand kommune, Vest-Agder, like nordvest for Kristiansand sentrum. Spaserveier og badevann (1., 2., 3. Stampe). Baneheia-saken. I mai 2000 var Baneheia åsted for et av norsk kriminalhistories mest omtalte drapssa­ ker, det tragiske dobbeltdrapet på Stine Sofie Sørstrønen (8 år) og Lena Sløgedal Paulsen (10 år). Rettsgyldig dom falt i 2002, da Viggo Kristiansemog Jan Helge Andersen ble dømt for drapene, banelegeme, betegnelse på under- og overbygning for jernbanespor. Underbygningen er de planerte massene som overbygningen (ballast, sviller og skinner) hviler på. banemontør, yrkesutøver som arbeider med vedlike­ hold og nybygging av jernbanespor, sporkomponenter og alle slags tilhørende anlegg i forbindelse med jernbanedrift. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. banemotor, elektrisk motor som driver lokomotiv, sporvogn eller motorvogn. Motoreffekten overføres til drivakselen(e) ved tannhjul direkte eller gjennom såkalt blindaksel og veivstang. Ved store motoreffek­ ter innskytes gjerne et elastisk ledd mellom motor og drivhjul. baneprofil, betegnelse på ulike foriner for mål på jernbanestrekninger. Del skjelnes jnellom en jernba­

nes lengdeprofil (som bl.a. viser stigningsforholdene) og forskjellige tverrsnittsprofiler. Tverrsnittsprofilene tjener som normer for banens byggemåte (f.eks. ved å angi jernbanelegemets bredde og skråning i jord og fjell). Særlig viktig er den såkalte frie profil (også betegnet som «minste tverrsnitt»), som angir begrensningen av den minste frie åpning over sporet i tverrsnitt som er foreskrevet for vedkommende bane. En annen viktig profil er laste- og konstruksjonsprofilen, som angir maksimal tillatt høyde og bredde av det rullende materiell med last. Laste- og konstruksjonsprofilen har betraktelig mindre mål enn den frie profil. Banér, svensk adelsslekt hvis første kjente medlem, Isak Bjdrnsson, er nevnt 1375-88. Hans sønnesønns sønn Nils Eskilsson ble henrettet i Finland på Chris­ tian 2s befaling 1520, og en bror av ham ble drept i Stockholms blodbad. Sønnesønner av Nils Eskilsson var riksrådene Gustaf Banér (1547-1600) og Sten Banér (1564-1600), som støttet Sigismunds krav på den svenske krone, og som begge ble halshugd i Linkdpings blodbad. Gustaf Banér var far til diplo­ maten Per Banér (1588-1644) og feltherren Johan Banér (1596-1641). Sonn av den førstnevnte var Gustaf Banér (1618-82), som ble friherre 1651. Fra ham stammer slektens ennå levende gren, hvis overhode besitter storgodset Sjdd ved Oresundbro i Uppland som fideikommiss. Sønn av feltherren Johan Banér var Gustaf Adam Banér (1624-81), som 1651 ble greve; denne gren av slekten døde ut 1698. En annen gren av slekten hadde grevetittel 1719-42. Banér. Johan, 1596-1641, en av Sveriges største feltherrer og en av sin samtids fremste, særlig som taktiker; feltmarskalk 1634. Deltok i Gustav 2 Adolfs felttog i Polen og Østersjøprovinsene; gjorde seg senere bemerket ved sin dyktighet under kampene i Tyskland i 1630-årene, særlig gjennom sine glim­

rende seire ved Wittstock (1636) og Chemnitz (1639). Øverstkommanderende over de svenske tropper i Tyskland (etter Wrangel) fra 1638 til sin død. Banerji, Bibhutibhushan, eller B. Bandyopadhyay, 1899-1950, indisk bengalispråklig forfatter. Roma­ nene Pather Panchali og Aparajita, som bygger på hans egen fattige oppvekst i en avsides bengalsk landsbygd, er blitt verdenskjente gjennom Satyajit Rays filmatisering Apu-trilogien (1955-59). Banerji, Tarashankar, eller T. Bandyopadhyay, 18981971, indisk bengalispråklig forfatter som i en lang rekke fengslende romaner og noveller skildret livet i Birbhum fylke (bedre kjent i Norge som «Santalis­ tan» ) i West Bengal. Aller mest verdifull er kanskje selvbiografien hans. banesykling, konkurransegren i ►sykkelsport, ulike fartsøvelser på rundbane med kraftig dosserte svin­ ger (velodrom). BaneTele AS, norsk teleselskap, opprinnelig en avdeling i Jernbaneverket, 2001 omdannet til statseid aksjeselskap og senere underlagt Nærings- og Handelsdepartementet. Selskapets hovedoppgave er å besørge tele- og datakommunikasjon for norsk jernbane, men leverer nå også slike tjenester til privatmarkedet. BaneTele disponerer over 10 000 km fiberoptisk kabelnett langs jernbanelinjene og i tettsteder, etter at selskapet 2001 kjøpte opp kabel­ nettet til Enitel. Enitel ble opprettet 1997 av Statnett og andre norske kraftselskap for å bygge ut bredbåndskapasitet i eksisterende linjenett med sikte på utleie til teleselskaper. Banff [bænf], turiststed i vestlige Canada, Alberta, vest for Calgary mot grensen til British Columbia; 7100 innb. (2001). Senter for Banff National Park og en av Canadas viktigste turistbyer med stort besøk bade sommer og vinter. Kjent for årlig feiring av indiansk kultur (august) og et stort vintersportskarneval.

BANFF NATIONAL PARK

10

Anton Chr. Bang

Banff National Park [bænf næfanal pa:k], nasjonal­

park i Canada, Alberta, på østskråningen av kana­ diske Rocky Mountains, opprettet 1885 som Cana­ das første nasjonalpark. Opprinnelig areal 26 km2, senere utvidet til 6641 km2. Området har mange varme kilder, flere isbreer og bresjøer. Den omfat­ tende turismen har svekket noe av områdets verdi, men det kjennetegnes likevel av et rikt dyreliv. Her er levedyktige bestander av bl.a. ulv, svartbjørn, grizzlybjørn, gaupe og snøgeit. Også enkelte pumaer finnes her, i tillegg store bestander av hjortedyr. Ski- og turiststedet Lake Louise ligger i nasjonalpar­ ken. Bang. Anthon. 1809-70, fodt i København, norsk forfatter og avisutgiver, opprinnelig militær, men tok avskjed på grunn av sykdom og begynte en meget produktiv populær-forfattervirksomhet. Bang skrev bl.a. Fortellingerfor folket (4 rekker, 1857-64) og redi­ gerte Menigmands ven (årg. 1-8), Bornenes blad (årg. 1-5). Han tilhørte opposisjonen mot regjerin­ gen. Tok initiativet til grunnleggelsen av Dagbladet i 1869 og var dets første redaktør. Litt.: NBL2. utg. Bang. Anton Christian, 1840-1913, født i Nesna i Helgeland, norsk biskop, kirkehistoriker og politiker. Etter prestevirksomhet i Gran, Tromsø og Oslo utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie 1885.1 1876 tok han den første teologiske doktor­ grad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed. 1893-95 kirkeminister i Emil Stangs annen regjering, deretter res. kap. til Trefoldighet i Oslo, og biskop i Kristiania stift 1896-1912. Bang var konservativ både som politiker og teolog. Verker. Hans første kirkehistoriske arbeid var en stor biografi om Hans Nielsen Hauge (1874), et skrift hvis sterkt lavkirkelige tendens og ensidige skildring av den tids geistlighet vakte kritikk. Fra de nærmest følgende ar er et par oldkirkelige studier, Kirken og romerstaten indtil Constantin den store (1879) og Julian denfrafaldne (1881). I avhandlingen Vøluspaa og de sibyllinskeorakler (1879) hevdet han at de romerske sibylliner danner grunnlaget for den nordiske Voluspådiktning. Han skrev en rekke verker om Norges kirkehistorie. 1901-02 utgav han samleverket Norske hexeformularer og magiske opskrifter, og i 1909 Erindringer. Litt.: Ellingsen, T: Nordnorske kirkemenn, [2003?]; Grundt, G.: Biskop dr B„ min far. 1958; Molland, E.: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, 1979,2 b.; NBL 2. utg. Bang, Bernhard Lauritz Frederik, 1848-1932, dansk lege og veterinær. Professor ved Den kgl. veterinærog landbohøjskole 1880-1914, veterinærfysikus (veterinærdirektør) 1892-1922. Bang var en frem­ ragende forsker, lærer og administrator. Hans grunn­ leggende arbeider over husdyrtuberkulosen, den smittsomme kalvekastingen, jurbetennelse m.m. har dannet grunnlaget for bekjempelsen av disse syk­

dommer over hele verden. Æresdoktor ved Univer­ sitetet i Oslo 1911. Smittsom kalvekasting kalles Bangs disease eller abortus Bang. Se også ► Bangs basill. Bang Carsten Gerhard, 1756-1826, født i Trond­ heim, norsk offiser, sønn av Martin F. B. Han avbrøt sin embetskarriere da han under krigen med Sverige i 1788 fikk opprettet et korps av frivillige, som under hans kommando gjorde en god innsats. Også under krigen i 1808 ledet han avdelinger som gjorde innfall i Sverige, og i 1810 ble han generalmajor. Bang. Cathrinus Dorotheus Olivius, 1822-98, født i Drammen, norsk litteraturhistoriker, ble 1869 utnevnt som den første norske professor i nordisk litteratur. Han utgav ingen litteraturhistoriske arbei­ der, men etterlot seg i manuskript personlige, filoso­ fiske refleksjoner som plasserer ham i tidens idébrytning. En rekke forfattere, ikke minst H. E. Kinck, har understreket den betydning Bang hadde for deres kunstneriske utvikling gjennom forelesninger og personlig kontakt. Litt.: NBL 2. utg. Bang. Christen Staffenssøn, 1584-1678, norsk prest. Ble 1614 kapellan i Solum; 1621-65 sogneprest i Romedal. Han forfattet blant annet Christianix Stads Bescrifuelse (1651), i det vesentlige et oppbyggelsesskrift, og et stort verk, Postilla catechetica (8 bd„ 1650— 65), en forklaring til Luthers katekisme. For å få dette verket trykt kalte han den danske boktrykker Tyge Nielssøn til Oslo, og denne grunnla Norges forste trykkeri. Bang er en typisk representant for den litterære barokkstil. Litt.: Ehrencron-Muller, H.: Forfatterlexikon [...], B. 1, 1924; Myre, O.: Presten og trykkeren, 1943-45, 2 b.; NBL 2. utg.: NKL. Bang, Dagny Kristine, 1868-1944, fodt i Oslo, norsk lege og kvinnesakskvinne, cand.med. 1896. Arbei­ det i tale og skrift for aktuelle samfunnssaker, bl.a. kvinners økonomiske likestilling, og kjempet mot særbestemmelser for kvinner i arbeidervernlovgivningen. Styremedlem 1887-1903 i Kvinnestemmerettsforeningen, og suppleant i ►Norsk Kvinnesaks­ forening 1908-10. Stiftet 1935 Norsk gruppe av Open Door (se ►Open Door International). Litt.: NBL 2. utg. Bang. Elisabeth, f. 26. sept. 1922 i Skedsmo, norsk skuespiller og sceneinstruktør. Ansatt på Det Nye Teater 1945-46, Det Norske Teatret 1946-48 og fra 1952, Nationaltheatret 1948-50. Har med kraft spilt Ragnhild i Duuns Medmenneske, tittelrollen i Frøken Julie og Laura i Faderen av Strindberg, og har opp­ trådt i flere Vesaas-dramatiseringer, f.eks. Morgonvin­ den og Bleikeplassen. Har iscenesatt bl.a. H. WiersJenssens Anne Pedersdotter, Garcia Lorcas Bernardas hus og flere Ibsenskuespill. Filmroller. Bang, Elisabeth Wikborg, 1915-98, født i Drammen, norsk forfatter. Noveller og skisser: Bare en tirsdag (1963), Lykke på reisen (1965), Alt har sin tid (1968), Vel mott, lille fremtid (1976). I 1980 kom Kunst og kjxrlighet, et verk om flere store billedkunstnere. Bang, Herman Joachim, 1857-1912, dansk forfatter, den mest fremtredende representant for litterær impresjonisme i Danmark. Han ble født på Als og måtte som barn sammen med familien flykte for de prøyssiske tropper. Kom til Sorø akademi, forsøkte å komme inn ved Det Kongelige Teater, men ble avvist. Som medarbeider i Nationaltidende lanserte han en moderne journalistikk. Den første romanen, Haabløseslxgter (1880), er naturalistisk, og handler om degenerasjon og arv, det samme tema tas opp i romanen Fxdra (1883). På grunn av påstått amoralitet ble romanen beslaglagt av politiet. Allerede i sine kritiske studier av samtidslitteratu­ ren i boken Realisme og Realister (1879), argumen­ terte Bang for en impresjonistisk teknikk. 1 hans eget forfatterskap slo denne igjennom med Ekscentriske Noveller (1885) og Stille Eksistenser (1886), som blant

Herman Bang, tegnet av Christian Krogh.

annetinneholder den lille romanen Ved Vejen (filma­ tisert 1988, regi Max von Sydow). Med disse ver­ kene skapte Bang sin egen sceniske stil preget av dia­ log. Personene er stille eksistenser, livssynet preget av ensomhet og utilfredsstilte lengsler. Fortellingene beveger seg mellom ironi, humor og medfølelse. Med romanen Stuk (1887) gjorde han opp med overfladisk liv og moralsk forfall i storbyen Køben­ havn. Den sviktende livsevne er ikke som i den første romanen biologisk, men historisk bestemt. Tematikken fortsetter Bang i den store romanen Tine (1889), om nasjonens moralske forfall i forbindelse med krigen i 1864. Den neste romanen Ludvigsbakke (1896) er et høydepunkt i forfatterskapet; et mester­ verk i antydningens kunst og en stor suksess hos publikum. I 1890-årene utgav Bang Digte (1891), artikkelsamlingene Ti år (1891) og Teatret (1892), to teaterstykker, novellesamlingene Under Aaget (1890) og Liv og Død (1899) og erindringsbøkene Det hvide Hus (1898) og Detgraa Hus (1901). Romanene etter århundreskiftet går meget nær inn på Bangs egen homoseksualitet og hans stilling som kunstner. Mikael (1904; filmatisert av Mauritz Stiller 1916 og av Carl Th. Dreyer 1924) er en roman om sjalusi. I De uden Fædreland (1906) kritiseres atter hulheten i Danmark. Bang førte romanen fra stiv naturalisme til smidig impresjonisme, og han har hatt stor betydning for dansk novellekunst. Han var en fremtredende journalist og sin lidenskap for scenen fikk han utløsning for som iscenesetter og oppleser. I 1890-årene drog han fra København for å grunnlegge en litterær kabaret i Oslo. Erindringer fra sine Norgesopphold samlet han i Rundt i Norge (1892). ILx Litt.: Jacobsen, H.: Den unge H.B., 1954; Jacobsen, H.: H.B.: resignationens digter, 1957; Jacobsen, H.: Aarene dergik tabt: den miskendte H.B., 1961; Jacobsen, H.: Den tragiske H.B., 1966; Mortensen, K.P.: Sonderinger i H.B.s romaner, 1973; Nilsson, T.: Impressionisten H.B., 1965; Secher, C.: Seksualitet og samfund i H.B.s roma­ ner, 1973. Bang. Karin, f. 3. des. 1928 i Oslo, norsk forfatter. Hun har gitt ut fem diktsamlinger, to barnebøker og en rekke romaner og fortellinger, samt to kriminal­ romaner under pseudonym. Av tidlige romaner kan nevnes Glemte vinger (1951), Fjerne seil (1962), Blåst om babord-! (1964), Blues (1968, filmatisert 1969 som Psychedelica Blues) fra narkotikamiljø, med fortsettelsen Soria Moria (1971). Høyest rager hennes historiske romaner. Trilogien Arv og gjeld {Bedre­ mannsbarn, 1973; Borgersinn, 1974; Nye veier, 1979) er slektsromaner fra borgerlig miljø i 1900-tallets første tiår. Seilersberget (1966) er en samling skildrin­ ger fra Tjøme og Veierland i gamle dager. De to Jutøy-romanene Havet ble blod (1978) og Jag etter vind (1981) forteller om norsk sel- og hvalfangst på 1800-tallet. I Ingebjørg (1980) henter hun stoff fra Snorres Heimskringla, og i Løveporten (1983) griper hun tilbake til mytestoffel omkring Trojanerkrigen. I Av bokormenes liv (1985) forteller hun om sin egen oppvekst. Bang har også vært aktiv som oversetter.

BANGERT

11 konsulent og bokanmelder, og hun har mottatt flere priser for sitt forfatterskap. Litt.: Glette, K.: Vestfold og K.B.s forfattarskap, 1998; NBL 2. utg. Bang. Knud Sevaldsen, 1633-94, født i Oslo, norsk geistlig. Sogneprest i Toten fra 1662. En nidkjær og dyktig, men noe stridbar mann. Han utgav en salme­ bok (1679) og en katekismeforklaring (1681): Dend søde oc velsmagende Catechismi Bryst-Melck, Uddragen aff de tvende Guds Kierliglteds Bryste, Det gamle oc det nye Testamente. Bangs katekismeforklaring betegner noe nytt hos oss. Tittel, dedikasjon og fortale er formet i en gjennomført sirlig barokkstil. Den er dessuten ikke skrevet for lærde teologer, men for menigheten. I 1660-årene tok han fatt på å utsmykke sin kirke på det nåværende Østre Toten med «kontrafeier» av alle sine forgjengere fra 1400. Selv malte han en del av bildene. Bang har selv laget tittelkobberne i sine boker. Han er en av de første norske kobberstikkere. Litt.: NBL 2. utg.; NKL. Bang, Marcus Frederik, 1711-89, dansk geistlig. Kom til Norge 1739 som hospitalsprest i Trondheim, biskop over Trondheim stift 1773-87. Ble et forbilde for J. N. Brun som predikant. Utgav Offentlige Taler over Aftensangteksterne (1767). Bang, Maren Elisabeth, 1797-1884, norsk kokebokforfatter. Utgav den første trykte kokebok i Norge, Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger (1831). Sine første bøker utgav hun anonymt, fra 1842 under eget navn. Hun var den mest produktive forfatter av husholdningsbøker på 1800-tallet og skrev godt og vel ti boker, blant annet om slakting, sylting, brygging og baking. 1862 gav hun ut Vinbog og Raad og Veiledning for Landmanden. Bang, Nina, (f. Ellinger), 1866-1928, dansk histori­ ker og sosialdemokratisk politiker, verdens første kvinnelige statsråd. Gjennom sine studier av Øresundstollen ytte hun viktige bidrag til Nordens og Nord-Europas historie. Utgav med offentlig og senere privat støtte Tabeller over Skibsfart og Vare­ transport gennem Øresund 1497-1660. Medlem av Riksdagen fra 1918, undervisningsminister 192426. Bang, Ole, 1870-1939, født i Alstahaug, norsk forfat­ ter. Utgav fortellingene Indfald (1894), Naturbøn (1895), En nordlandsjente (1903), to dramatiske arbeider: Det rode alter (1921) og Utestengt (1922), og et par romaner: Teppetgaar (1927, pseudonym Thalius) og Det hendte i Nordland - (1928). Bang. Ove, 1895-1942, født i Røyken, norsk arki­ tekt. Eksamen fra Norges tekniske høgskole 1917. Egen praksis i Oslo fra 1930. Hans arbeider her, bla.a villaer som den for John P. Ditlev-Simonsen i Hoffsjef Løvenskiolds vei ved Åsjordet stasjon (1937), hotellet og forsamlingshuset for Det norske luthers­ ke Indreminsjonsselskap i Staffeldts gate (1935) samt Samfunnshuset ved Arbeidersamfunnets plass (1940) hører til de beste og mest karakteristiske eksemplene på 1930-årenes funksjonalisme i Norge. I sine mange hyttebygg viste han, ikke minst i mate­ rialvalget, stor forståelse for hjemlige tradisjoner. Var i sine siste år opptatt av hvordan disse program­ mene, den nye internasjonale modernismen og den norske bygningstradisjonen, kunne forenes. Litt.: Blakstad, G. & H. Munthe-Kaas:-Arkhekt O.B., 1943; Byggekunst, årg. 77, nr. 4, 1995 (tema: O.B.); Findal, W.: Mellom tradisjon og modernitet: arkitekt O.B. og den funksjonelle syntese, 1998; NBL 2. utg.; NKL; Ove Bang, Lars Backer, 1999 (Norsk arkitekturmuseum, Tegningssamlingen, nr. 1, 1999); Bauwelt, 1995, Nr. 33. Bang, Per, f. 29. nov. 1922 i Oslo, norsk forfatter og journalist. Tilknyttet Norges Handels og Sjøfartsti­ dende (senere Dagens Næringsliv) fra 1945, avisens London-korrespondent 1956-74j Debuterte med

Ove Bang. Samfunnshuset i Oslo, 1934-40, et av byens fineste funksjonalistiske kontorbygg. Bildet er fra tiden like etter den annen verdenskrig.

novellesamlingen Dommedag for deg (1952), har senere utgitt bl.a. Den Norske Klub i London 75 år (1962), Er de gale? Uhøytidelige betraktninger over våre britiske brødre (1967), Londonguide (sm.m. AnneMarie Bang, 1970, 3. utgave 1977), romanen Stedfor­ tredere (1981) og Norges Bank 175 år (sm.m. Jon Petter Holter, 1991). Bang. Thomas Cathinco, 1827-1902, norsk embets­ mann og politiker, cand.jur. 1849, borgermester i Drammen 1872, amtmann i Buskerud 1883. Repre­ senterte Drammen på Stortinget 1877-94, hvor han i 1883 forfattet Høyres meget omfattende innstilling om riksrettstiltalen mot ministeriet Selmer; stor­ tingspresident 1890-91.1 1884 ble han medlem av «Aprilministeriet», sjef for Indredepartementet; samme år igjen borgermester i Drammen, flyttet til Kristiania 1889, atter amtmann i Buskerud fra 1890. Bangalore [bæijgala:], by i sørvestlige India, hoved­ stad i delstaten Karnataka, ca. 1000 moh.; 4 292 200 innb. (2001). Viktig handels- og industrisenter med bl.a. tekstil- og elektroindustri, kjemiske fabrikker, flyfabrikker og mekanisk industri. Betydelig vekst innenfor hoyteknologibasert industri som bl.a. er rettet mot landets romfartsvirksomhet. Senter for forlagsvirksomhet og grafisk industri, kringkasting, filmproduksjon. Universitet (fra 1916), vitenskapsa­ kademi, flere høyere skoler og forskningsinstitutter, botanisk hage m.m. Bangalore, som ligger på en hoyslette, er en vakker by med brede gater, mange parker og et behagelig klima. Mange vakre templer.

Vokste opp omkring et fort (1537). Var hovedsete forden britiske India-administrasjon 1831-81 og den viktigste britiske garnisonsby i Sør-India. Bangalore-torpedo (mil.), rørladning, 1,5-2 m lange jernror fylt med sprengstoff, først brukt i den annen verdenskrig til rydding av gater gjennom hindere. Ved brede hindere skrus flere rør sammen og skyves inn til hele hinderets bredde er dekket. Utviklingen er gått i retning av plastslanger el.l. fylt med spreng­ stoff som skytes over hinderet og deretter detoneres. Dette egner seg spesielt ved brede hindere, f.eks. minefelt. Bangalore-torpedoene var opprinnelig lange bambusstokker fylt med krutt og har navn etter Bangalore i India. Bangemann. Martin, f. 15. nov. 1934, tysk politiker (FDP); advokat. Medlem av Forbundsdagen 197280 og 1987-88, av Europaparlamentet 1979-84. Økonomiminister i Vest-Tyskland 1984—88. Medlem av EU-kommisjonen 1989-89. Bangert, Emilius Ferdinand Caspar, 1883—1962, dansk organist og komponist. 1919-54 kantor ved Roskilde domkirke, 1924-54 lærer (fra 1949 profes­ sor) ved konservatoriet i København. Som kompo­ nist påvirket av sin lærer Carl Nielsen; noen av hans verker er også påvirket av impresjonisme og nyklassisisme. Av verker kan nevnes symfoni opus 3 (1907), konsertouverturen Jeg vxlger mig April (1913), strykekvartett opus 2 (1906), fiolinsonater opus 1 (1905) ogopus8 (1926), kantater, motetter, sanger.

HEHOUGS LEKSIKON I906-I3

Bangalore, hovedstad i den britiske vasalstat Mysore el. Maisur, Forindien (det sydlige Dekan), 159 046 indb., deraf ca. ‘25 000 muhammedanere og 15 000 kristne, resten hinduer. Jernbaneknudepunkt, sæde for den katolske biskop for det sydlige Indien, en protestantisk mission o. m. Byen bestaar af den gamle, tæt befolkede bydel (Pet), og den nye engelske bydel med kirker og offentlige bygninger samt maliaradsjaens palads. Fabrikation af tepper og handel med korn og bomuld.

BANG-HANSEN Bang-Hansen, Arne, 1911-90, født i Oslo, norsk skuespiller. Debuterte 1932 som volontøren i Sigurd Christiansens Dydens have på Nationaltheatret. Ansatt på Den Nationale Scene 1934-38, National­ theatret 1938-41 øg fra 1949, Carl Johan Teatret 1941-45, Centralteatret 1945-48, Trøndelag Teater 1948-49. Han var en humørfylt og artistisk komediekunstner, ikke minst i Holbergs verker, og en skarp­ sindig menneskekjenner i tragedien og i det mo­ derne psykologiske drama. Spilte med dyp innsikt Gibbs i Cocktail Party av T. S. Eliot og Callifer i Drivhu­ set av Graham Greene, viste sin menneskekunnskap som Leonid og Firs i Tsjekhovs Kirsebærhaven, var en myndig Kroll i Rosmersholm og gjorde sterkt inntrykk som foreleseren i Kafkas Beretning for et akademi. Med stor innlevelsesevne skildret han taperne i livet, bl.a. portieren i Hughie av 0'Neill. Utgav 1985 selvbiogra­ fien Fra mitt skjeve hjørne. Litt.: NBL2. utg. Bang-Hansen. Kjetil, f. 16. mai 1940 i Oslo, norsk sceneinstruktør og teatersjef, sønn av Odd BangHansen, bror av Pål Bang-Hansen. Debuterte 1961 i Fjernsynsteatret som Lars i Frisøndag av Leck Fisher. Ansatt som skuespiller og danser på Edderkoppen 1962-63, Oslo Nye Teater 1963-66. Har bl.a. spilt Peter i Anne Franks dagbok Debut som instruktør ved Trøndelag Teater 1967 med To på vippen. Av hans mange iscenesettelser på forskjellige norske teatre kan nevnes musikalen Knøttene: Gengangere, Brand og En folkefiende av Ibsen; Shakespeares Romeo og Julie og Leken i skogen: Maria Q av Cecilie Løveid; Evange­ liet etter Markus; Apostlenesgjeminger (Kritikerprisen 1999/2000) og Hvem er Ernest? av Oscar Wilde (Heddaprisen 2003). Han er en ytterst artistisk instruktør med sans for ironisk stilisering og poetisk teater. Deltok i opprettelsen av regionteatret for More og Romsdal 1972-73. Rektor ved Statens teaterskole 1973-76. Teatersjef ved Rogaland Teater 1976-82, ved Den Nationale Scene 1982-86, ved Nationaltheatret 1986-87 og ved Oslo Nye Teater 1998-2001. Litt.: NBL 2. utg. Bang-Hansen Odd, 1908-84, født i Oslo, norsk forfatter. Debuterte 1938 med en impresjonistisk levende liten roman om norske studenters kår i Oslo, Fager er studentens drøm. Ringen rundt brannen (1946), Bang-Hansens kunstnerisk mest betydelige roman, dreier seg om en ung «hirdmanns» skjebne; den prøver å finne frem til forutsetningene for nazimentaliteten. I denne natt (1947) er et heftig angrep på rasefordommene. I Mollen og lyset (1949) og Fly, hvite due (1953) vender han seg mol militariseringen og basepolitikken; stilen er som alltid kresen og raffinert. Han skrev også flere barnebøker, bl.a. Mette og Tom i fjellet (1948), Mette og Tom og bokstavene (1949), Mette og Tom i hulen (1951) og de prisbelønte Trapp med 9 trinn (1952) og Spillemann på flukt (1957), en barnekomedie og en rekke hørespill samt Fra mitt spisebord (1973). Formann i Den Nor­ ske Forfatterforening 1965-71. Litt.: NBL 2. utg. Bang-Hansen. Pål, f. 29. juli 1937 i Oslo, norsk filmregissør, sønn av Odd Bang-Hansen og bror av Kjetil Bang-Hansen. Medvirket som barn i Arne Skouens debutfilm Gategutter (1949) og barnefilmen Tom og Mette på sporet (1952). Filmutdannet ved Centro Sperimentale di Cinematografica i Roma. Etter regidebuten Skrift i sne (1966) og spionfilmen Douglas (1970) oppnådde han en stor kinosuksess med satiren Norske byggeklosser (1972), hvor Bjørn Sand er den uheldige husbyggeren. Kronprinsen (1979), med Bjorn Sundquist som partitillitsmannen hvis karriere ødelegges av intriger, fikk gode kritikker. Filmanmelder i Arbeiderbladet 1961-67, program­ sekretær i NRK Fjernsynet fra 1967, bl.a. med den mangeårige programposten Filmmagasinet. Utgav i 1970 filmdagboken Dager med Douglas. Litt.: NBL 2. utg.

12

Bangkok

Bangia (etter N.H. Bang, dansk botaniker), slekt innen rødalgene. Se ►purpurtråd. Bangka, Pulau Bangka, Banka, øy i Indonesia, ost for Sumatra, skilt fra denne ved det smale Bankastredet; 1 1 330 km2. De fleste innbyggerne er muslimske malayer. Storste by er Pangkalpinang. Øya er bygd opp av sandstein og skifer, og når opp i 705 moh. Langs kysten store sumpområder. Dyr­ king av ris, pepper, kaffe og kokosnøtter. Bangka har store forekomster av tinnmalm, og 2/3 av Indonesias produksjon kommer herfra. Smelteverk. Bangkok, thai Krung Thep, 'englenes by', hovedstad i Thailand, på begge sider av Chao Phraya (Menam) 40 km fra munningen i Thailandbukta; 6 355 100 innb. (2000). Det antas at det til enhver tid i tillegg også oppholder seg et stort antall uregistrerte arbeidsokende fra andre regioner i byen. Det internasjonale navnet Bangkok er en forenk­ ling av Bang Makok som stedet het frem til 1785, og som betyr 'sted med oliventrær'. Bangkok er Thailands dominerende kulturelle og økonomiske senter og står for nær halvparten av landets bruttonasjonalprodukt. En overveiende del av Thailands industrielle vekst har foregått i Bangkok-regionen, og byen har i dag en allsidig industri med bl.a. bearbeiding av landbruksprodukter, tek­ stil-, papir- og kjemisk industri, sement og annen

bygningsvareindustri, produksjon av maskiner, motorsykler og forbruksvarer, montering av kjøre­ tøyer og produksjon av elektriske og elektroniske komponenter. Fra begynnelsen av 1980-årene og frem til 1996 vokste industrien voldsomt ved hjelp av utenlandske direkteinvesteringer (fra Japan, USA, Taiwan, EU m.fl.), som for det meste er lokali­ sert til spesielle industrielle soner rundt byen. En tallrik kinesisk koloni er aktive innenfor det økono­ miske liv, spesielt innenfor bankvirksomhet. Bang­ kok er også et økonomisk senter for denne delen av Sørost-Asia som foruten Thailand omfatter Vietnam, Laos, Kambodsja, Myanmar og Yunnan-provinsen i Kina. Stor turisttrafikk. Flere universiteter, bl.a. Thammasat, Chulalongkorn og Asian Institute of Technology. Samferdsel. Bangkok er utgangspunkt for de fire hovedlinjene i Thailands jernbanenett. Internasjonal lufthavn ved Don Muang 30 km nord for sentrum. Et elektrisk banenett, som går på skinner 12 m over bakken, åpnet 1999. En undergrunnsbane er under bygging. Bangkok har egen havn, men kapasitetsproblemer forte 1991 til utvikling av dypvannshavnen Laem Chabang (ofte kalt Eastern Seabord) 110 km sørøst for byen. Mye av derteksportorienterte industrien er siden søkt etablert i det området.

BANGLADESH ------------------------ 1

13

Bangkok. Til venstre: Pagoden Wat Phra Kaew. - Til høyre: En del av sentrumsbebyggelsen med elven Chao Phraya i forgrunnen.

Bybeskrivelse. Det finnes en mengde praktfulle buddhistiske templer og pagoder og ca. 700 buddhis­ tiske klostre. Sentralt i den eldre del av byen ligger palasskomplekset inneholdende det storslåtte kon­ gelige slott og Wat Phra Kaew. Like ved ligger Wat Pho med en 46 m lang statue av en liggende Bud­ dha. Tvers over elven, i Thonburi, ligger Wat Arun med sin verdenskjente profil. Dagens parlament og kongens residens er plassert lenger nord i sentrum, i Dusit-området.

Bangladesh

Gana Prajatantri Bangladesh, Folkerepublikken Bangladesh Republikk i Asia

PAKISTAN

INDIA

MYANMAR

SR I LANKA

INDISKE

HAV

143 998 km2 141 340 500 innb. (2004), 981,5 per km2

Hovedstad: Dhaka Offisielt språk: Bengali Religion: Islam, hinduisme Nasjonaldag: 26. mars Mynt: Taka å 100 paisa

Byen plages av stadige flommer da den til dels ligger under havets overflate. Historie. Bangkok ble hovedstad i Thailand 1782 etter Ayutthayas ødeleggelse. Bangkok var opprin­ nelig omgitt av murer og gjennomskåret av kanaler (khlonger). Siden 1950-årene er Bangkok moderni­ sert, kanaler er fylt igjen og brede gater anlagt. Under den økonomiske veksten i 1980- og 1990årene vokste biltrafikken (med ca. 800 nye biler per dag) langt raskere enn veinettet, og Bangkok ble påført trolig verdens største trafikkproblemer med omfattende luftforurensning som en av følgene. Også kanalene er forurenset grunnet manglende rensesystemer. CN Bangladesh, republikk i Sør-Asia som vesentlig består av deltaområdene til elvene Ganges og Brahmaputra. Bangladesh er blant verdens tettest befolkede land og samtidig et av verdens fattigste og minst utviklede. Utstrakt fattigdom, underernæring og undersysselsetting, kombinert med en raskt voksende befolkning og få naturressurser gir dystre fremtidsutsikter. Landet er avhengig av økonomisk bistand fra utlandet og er programland for norsk utviklingshjelp. Bangladesh har omkring 100 svært små enklaver i India, de fleste i Koch Bihar-området, men også i Jalpaiguri-området, begge nær landets grenser i nord. De største, Dahagram og Angarpota, er for­ bundet med det øvrige Bangladesh gjennom Tin Bigha-korridoren (178 m x 85 m), som Bangladesh fra 1992 leier av India for en periode på 999 år. India har en også rekke små enklaver i Bangladesh. Etter å ha tilhørt Britisk India, ble Bangladesh i 1947 en del av staten Pakistan. En borgerkrig 1971 forte til at Bangladesh ble proklamert som uavhen­ gig republikk. Navnet betyr 'Bengalstaten'.

og spiller primært en formell rolle. Nasjonalforsam­ lingen velges i allmenne valg fra enkeltpersonskretser for fem år. Forsamlingen, Jatiya Sangsad, har 300 medlemmer. Frem til 2001 var det en egen tilleggs­ kvote for kvinner på 30 mandater. Stemmerettsalderen er 18 år. Landets politiske liv har vært preget av sterk uro, med stadige kupp og politiske attentater. To parti­ grupperinger har i mesteparten av perioden vært dominerende, Bangladesh nasjonalistiske parti og Awami-ligaen. Etter uavhengigheten dominerte Awami-ligaen. Siden den relative normaliseringen av politikken i 1986 har det nasjonalistiske partiet Bangladesh

Stat og styresett FORFATNING OG POLITISK SYSTEM

Bangladesh er en muslimsk, nasjonal, demokratisk og sosialistisk enhetsrepublikk. Forfatningen er fra 1972 og senest endret 1996. Den har ogsa i perioder vært suspendert (bl.a. 1982-86). Etter en forfat­ ningsendring i 1991 er utøvende makt lagt til regje­ ringen og dens leder. Statsoverhodet, presidenten, som før var den reelle statssjef, velges nå av nasjo­ nalforsamlingen for fem år (kan gjenvelges én gang)

© GEOnert ISTITUTO GEOGRAFICO DE AGOSTINI S.p.A

Novara

BANGLADESH

14 ker på ca. 63 000. Hæren har 240 stridsvogner, mari­ nen fem fregatter og ti missilbåter, flyvåpenet 83 kampfly. Materiellet er hovedsakelig russisk- og kinesiskprodusert, en mindre del av vesteuropeisk opprinnelse.

Natur GEOLOGI OG LANDFORMER

Bangladesh omfatter den østlige del av Gangessletta. Elvene Ganges og Brahmaputra (som ved grensen til Bangladesh går over til å hete henholdsvis Padma og Jamuna) samt Meghna preger landskapet. 90 % av landet består av lavland med vidstrakte deltaområder som aldri når over 10 moh. De eneste høydedra­ gene ligger i nordøst ved Sylhet og i sørøst i Chittagong-traktene med gjennomsnittshoyder på hen­ holdsvis 240 moh. og 600 moh. Høyeste fjell er Keokradong, 1230 moh., lengst i sørøst. Fjellene er dannet ved oppsluving av sedimenter fra tertiær tid. Avsetningene fra de store elvene kan være over 1800 m tykke, og gir et rikt jordsmonn. De eldre avsetningene er som regel tyngre og mer leirholdige enn den yngre sandjorden som finnes ved breddene av de store elvene, særlig i de sentrale og østlige deler av landet. 1 sørvest ligger det nesten uhefolkede Sundarbans, det største mangrovebeltet i verden, med sin praktisk talt ugjennomtrengelige skog. I Sundarbans er det opprettet en nasjonalpark som strekker seg inn i India. Her finnes bl.a. bengaltigre. Som en typisk «nedstrømsstat» er Bangladesh lett påvirkelig av hendelser i Ganges' og Brahmaputras øvre løp i India og Kina. Nedhugging av skog har ført til at elvene både er mer vannrike og at de fører med seg mer slam enn tidligere. Elvene er blitt grunnere med raskere vannføring, og landet opple­ ver i dag hyppigere alvorlige flomødeleggelser enn før. Bangladesh er også sterkt utsatt dersom «driv­ huseffekten» fører til høyere vannstand i verdens­ havene. KLIMA

Nasjonalsangen er Antar sonar Bangla, Ami tomay bhalobashi ('Mitt gylne Bengal, jeg elsker deg') med tekst og melodi av Rabindranath Tagore. Den ble offisielt antatt som nasjonalsang 1971, godkjent av nasjonalforsamlingen 1972.

Bangladesh har et typisk monsunklima med store nedbørmengder (1500-3000 mm) i sommerhalv­ året. Klimaet er temmelig ensartet over mesteparten av landet, bortsett fra høyereliggende strøk i Chittagong Hills og Sylhet Hills. Års- og døgntemperaturene varierer forholdsvis lite, men januar er vanlig­ vis kjøligst med 20 °C i middel og april varmeste måned med 28-29 °C i middel. Luftfuktigheten er høy hele året igjennom. Nedbørmengden oker fra vest mot øst, med over 3000 mm i de sørøstlige distrikter. Mesteparten av nedbøren kommer mel­ lom april og november. Det fuktige og varme kli­ maet tillater to eller tre avlinger i året på samme jordstykke. Landet blir i gjennomsnitt 16 ganger i tiåret utsatt for sykloner som dannes i Bengalbukta i monsunsesongen. Disse syklonene fører med seg vinder i opptil 100 km/t og flodbølger som fører til store ødeleggelser. Den alvorligste i nyere tid fant sted i 1970 da anslagsvis 300 000 mennesker ble drept.

MYNT, MAL OG VEKT

PLANTE- OG DYRELIV

Myntenheten er taka (valutakode BDT) å 100 paisa. Mål og vekt. Det metriske system ble vedtatt innført 1982, men fortsatt benyttes britiske enheter i stor utstrekning; foruten enkelte lokale enheter, bl.a. vektenhetene maund å 40 seer (1 seer = 0,93 kg).

16 % av landet er dekket av skog. I fjellskogene i nordøst og sørøst dominerer ulike arter av ►bambus og ►rotting, som er gjenstand for en kommersiell utnyttelse. 1 de ytre delene av deltaene (Sundar­ bans) finnes store ► mangroveskoger. Ganske rikt dyreliv i det som er igjen av skogene. Av rovdyr finnes flere arter kattedyr, rever, grevlin­ ger og snikekatter (palmemårer, sivetter og manguster). Store planteetere omfatter villsvin, hjorter og vannbøffel. Indisk elefant, bengaltiger og leopard forekommer i mindre antall. Av primatene må nevnes rhesusape (en makak) og hulman (en langur). I Ganges lever gangesdelfinen og to krokodillearter: den livsfarlige deltakrokodillen og den fiske- og åtseletende gavialen, Hegrer, isfugler, brahminglente, slamkrypere (fisk) og vinkekrabber hører hjem-

Øverst: Bangladesh’ beliggenhet gjør landet sterkt utsatt for storm og oversvømmelser. De lavtliggende deltaområdene som ligger mest utsatt til, er også tett bosatt, og syklonene og oversvømmelsene får derfor ofte alvorlige konsekvenser. Det øverste bildet viser skader etter en syklon i 1991. - Nederst: Fra en av de mange oversvømmelsene.

stått sterkest. De militære har spilt en betydelig rolle i politikken. Sosiale spenninger, med arbeidsuro og studentaktivisme, preger også landets politikk. Tvister med nabolandene India og Myanmar (Bur­ ma) har også virket destabiliserende; det samme har autonomibestrebelser i Chittagong-høydene i ost. Bangladesh er inndelt i seks provinser med 64 områder. 1982-91 ble lokalstyret forvaltet gjennom 450 underdistrikter (upazilla). RETTSVESEN

Domstolsvesenet er organisert med underretter og en høysterett, bestående av en øverste rett og en appellrett. Dommerne blir utnevt av presidenten. Rettsvesenet er preget av britiske tradisjoner, men er gradvis blitt islamisert. FLAGG OG VÅPEN

Flagget er grønt med en oransjerød sirkel som er plassert litt nærmere flaggstangen enn flaggets ytterkant, slik at det vil se ut som om sirkelen er i flaggets sentrum når det vaier. Flagget ble offisielt antatt 1972. Statsvåpenet viser en vannlilje (shapla) overbølgelinjer og under fire stjerner, omkranset av juteaks, alt i gull.

NASJONALSANG

INTERNASJONALE FORBINDELSER

Bangladesh er medlem av FN og FNs særorganisasjo­ ner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorgani­ sasjon, samt Commonwealth. Bangladesh er representert i Norge ved sin ambas­ sade i Stockholm, mens Norge er representert i Bangladesh ved sin ambassade i Dhaka. Bangladesh er et av programlandene for norsk utviklingshjelp. FORSVAR

Militærtjenesten er frivillig. I 2002 var styrketallet i hæren 120 000, marinen 10 500 og flyvåpenet 6500.1 tillegg kommer grensevakt og sikkerhetsstyr­

BANGLADESH

15

Til venstre- Fra basarbydelen i hovedstaden Dhaka. Sykkelrikshawen er et meget vanlig fremkomstmiddel. Forretningsskiltene er skrevet i bengaliskrift. - Til høyre: Chittagong er den viktigste havnebyen ved Gangesdeltaet. Bildet viser inngangsportalen til byens hovedmoske, Jami-Mas|id.

me i de store mangroveskogene. Fuglelivet er rikt og omfatter bl.a. storadjutant (en stork), gribber, vakt­ ler, bietere, løvfugler og solfugler.

Befolkning Med et folketall på drøye 141 mill. (2004) fordelt på 144 000 km2 er folketettheten høy, i gjennomsnitt over 980 personer per km2, men i de beste risområdene langs nedre Padma og Meghna kan det bo i underkant av 3000 mennesker per km2. Befolk­ ningspresset er stort i dette jordbrukssamfunnet. Folketallet ble fordoblet i perioden 1950-80, men landet har siden opplevd en særdeles kraftig tilbake­ gang i fødselstall. Fertilitetsraten har falt fra 6,2 fødsler per kvinne i 1980-85 til 3,5 i 2002. Bangla­ desh har også klart å redusere spedbarnsdødelighe­ ten kraftig. Den sank fra 150 promille i 1990 til 72 i 2002. Årlig tilvekst er beregnet til 2 ,3 % (1992— 2002). Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært «ung» befolkning; drøye 34 % er under 15 år, men dette er en nedgang på 5 % fra et tiår tilbake. Kun 5,1 % er 60 år og eldre. Bangladesh (og det indiske West Bengal) har i meget lang tid gjennom historien vært en smeltedi­ gel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar (Burma). Himalaya, dravider (de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy) og arier dannet den første sammensmeltingen. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ul fra India, var del religiøse skillelinjer som lå til grunn. Mens den delen av befolkningen som er muslimer, har indoarisk eller blandet dravidisk-arisk bakgrunn, har hinduene hovedsakelig dravidisk bakgrunn. Bangladesh har også flere mindre folkeslag og stammer. På elvene lever badhier (også kalt elvesigøynere). Mange stammer lever i åsene i Chittagong-traktene i sørøst/andre i åsene rundt Sylhet eller nord for Mymensingh. Stamme­ folkene er enten buddhister, kristne, hinduer eller animister. I sørøst er det kommet mange muslimske flyktninger fra Myanmar. 1 1992 talle disse 270 000, men senere repatrieringsprogram medførte at de fleste tilbake innen 1997.1 2003 var det 19 700 flyktninger fra Myanmar i Bangladesh. Mange stammefolk fra Chittagong-traktene flyktet til India, men i løpet av siste del av 1990-årene flyttet mange tilbake til Bangladesh.

Folk bor overveiende på landsbygda, og urbaniseringsgraden er lav. Likevel vokser byene raskere enn befolkningen for øvrig. Hovedstaden Dhaka er største by med ca. 10,4 mill. innb. (2001) i byregio­ nen. Andre større byer er havnebyen Chittagong (3,4 mill, m.fst.) og regionsentrene Khulna (1,3 mill.) og Rajshahi (700 000). RELIGION

Islam nådde Bengal på 1200-tallet. Mahayanabuddhismen forsvant raskt, og hinduismen tapte gradvis terreng til fordel for islam som ble utbredt dels av sufier (muslimske mystikere), dels ved

muslimsk innvandring fra andre deler av India. Muslimene utgjør ca. 88,3 % av befolkningen (1997), hinduene vel 10 %. 0,6 % er buddhister, hovedsakelig theravadabuddhister blant stammefolk (chakma, mru o.a.) i Chittagong-området i sør. Andre stammefolk er kristne (bon. kuki, lushai). SPRAK

Offisielt språk er det indoariske språket ►bengali, som er morsmål for ca. 98 % av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som tales i grensetraktene mot Myanmar. Engelsk brukes som hjelpespråk.

Flere organisasjoner i Bangladesh er involvert i finansiering på mikronivå (mikrofinans). Her får noen kvinner i landsbyen Borogaon låne penger av BRAC, en ikke-statlig hjelpeorganisasjon som bekjemper fattigdom på landsbygda, bl.a. ved å låne ut penger til eiendomsløse.

BANGLADESH

Bangladesh: Energi og industri.

Næringsliv og økonomisk utvikling Bangladesh hører til de fattigste land i verden, og er avhengig av hjelp fra utlandet. Utenlandsk bistand står for nesten 90 % av utviklingsbudsjettet. Uten­ landsk bistand som andel av BNP er imidlertid synkende og utgjorde 2003 ca. 2,5 %. Jordbruket er den helt dominerende næringsveien. Etter selv­ stendigheten 1971 ble store deler av økonomien nasjonalisert, deriblant bankene og storre industri­ bedrifter. Siden 1977 er det fort en privatiseringspolitikk. Internasjonale långivere, med Verdensban­ ken i spissen, har drevet frem en liberalisering av økonomien med avregulering og privatisering. I 1990-årene vokste økonomien i snitt med nesten 5 % om året; tidlig på 2000-tallet med vel 6 %. Økonomien rammes relativt ofte av naturkatastro­ fer. Ulikt mange andre lavkostland har Bangladesh fått relativt små utenlandske investeringer. En grunn antas å være hyppige, til dels voldelige, politiske streiker, de såkalte hartals. Investeringene skjer først og fremst innen naturgassektoren og i de skattefrie eksportsoner (EPZ), som er blitt etablert siden 1988. Bedrifter får her fordeler som tollfri import av råva­ rer og ti års skattefritak. År 2002 svarte EPZ for nesten 2 % av landets eksport. Underskuddet på statsbudsjettet har gjennomgå­ ende vært ca. 6 %, forst og fremst fordi gjenværende statsbedrifter går med tap. 2002 ble det kunngjort at 60 % av statsbedriftene skal privatiseres. Utenlands­ gjelden tilsvarer omtrent’/, av BNP. 90 % av lån kommer fra multilaterale og bilaterale långivere, med lang løpetid og lav rente. Giverlandene har reagert på Zia-regjeringens avslag på gasseksport til India, noe som antas å være eneste mulighet til å motvirke et svulmende handelsunderskudd med India og finansiere utviklingsprosjekter. De tradisjonelt viktigste eksportartiklene, jute og te, viser nedgang både i volum og pris. Konfeksjonsog tekstilindustrien står for hele 70% av eksporten (2003). Den vokste frem i 1980-årene da lave lonninger fristet utenlandske selskaper. Bangladesh har hatt fordel av den såkalte multifiberavtalen, som har

16

gitt landet både kvote- og tollfri adgang til europeis­ ke og amerikanske markeder. 2005 utløper avtalen; konfeksjonsindustrien vil dermed møte større kon­ kurranse fra andre lavkostland. Ekspansjonen i tekstilindustrien har gitt mange arbeidsplasser for kvinner. Av 1,7 millioner som arbeider innen bransjen, er 2/3 kvinner. Barnearbeid er svært utbredt. 12000 arbeidet minst 6,3 millioner barn under 14 år i Bangladesh, ifølge FNs barnefond UNICEF. Det forekommer også organisert smugling av kvinner og barn til andre land i Asia og Midtøs­ ten. Skillet mellom fattig og rik er økende, særlig i byene. Ca. av befolkningen regnes som ekstremt fattige og lever på mindre én dollar dagen, ifølge FNs utviklingsprogram UNDP. En tosifret økonomisk veksttakt gjennom mer enn ett tiår må til om Ban­ gladesh skal kunne oppfylle FNs tusenårsmål om halvering av fattigdommen. Fattigdomsbekjempelsen hemmes av svak offentlig administrasjon, lovog ordenssituasjonen er dårlig, og særlig de fattige er uten effektiv rettssikkerhet. Det er utbredt korrup­ sjon innen offentlig politikk og administrasjon. Fagbevegelsen er splittet; de fleste av 25 riksforbund er koblet til politiske partier. Bare ca. 3 % av arbeids­ kraften er faglig organisert. Bangladesh er det ene av Norges to hovedsamar­ beidsland i Asia. 2002 ble det utarbeidet reviderte retningslinjer for videre samarbeid. Utdanning, med vekt på grunnutdanning og næringsutvikling, er her gitt prioritet. Tiltak for bedre styresett og respekt for menneskerettigheter utgjør en overordnet ramme. Samarbeid innen næringsutvikling har som mål å bidra til økt sysselsetting og retter seg hovedsakelig mot småentreprenører. NORAD bidrar til et eget kredittfond for småentreprenører. Energisektoren er et annet satsingsområde med norsk bistand til bl.a. elektrifisering på landsbygda. De fattiges problemer med å skaffe til veie kapital har vært et hinder for utvikling. Frivillige organisasjoner, i første rekke Grameen Bank, har vært pionerer for finansiering på mikronivå (mikrofinans), og skapt et spesielt utlånssystem for eiendomsløse, delvis ved bistand fra NORAD. Landets alvorligste problem er mangel på brukbart drikkevann. Siden 1970-årene er det på landsbygda boret millioner av brønner for at folk ikke skal drikke forurenset overflatevann. I begynnelsen av 1990-årene ble det konstatert at bronnvannet er alvorlig forurenset av arsenikkholdige bergarter. I 2004 ble det antatt at ca. 85 millioner mennesker er blitt arsenikkforgiftet i større eller mindre grad, og at 75 millioner daglig inntar arsenikkholdig vann. Millioner står i fare for å dø av kreft. GF LANDBRUK, FISKE

Landbruk med fiske er den dominerende næringsvei og sysselsatte ca. 65 % av arbeidskraften (2001). Næringen bidrog samme år med 23 % av bruttona­ sjonalproduktet. Viktigste produkter fra jordbruk og fiske er jute, ris, te, reker og fisk. Ca. 70 % av lan­ dets areal er oppdyrket, av dette nyttes nesten 80 % til dyrking av ris. Til tross for at jorden er meget fruktbar, klarer ikke jordbruket å tilfredsstille befolk­ ningens ernæringsbehov. Dyrkingsmetodene er primitive og avkastningen lav. 70 % av enhetene disponerer under 10 mål jord, og 40 % av bøndene disponerer ikke trekkdyr eller ploger. All dyrkbar jord er allerede oppdyrket, og en eventuell økning av matvareproduksjon må derfor skje gjennom forbedret teknologi. Produksjonen av ris ligger i underkant av 20 mill, tonn årlig. Historisk er Bengal kjent for sin juteproduksjon og råjute og juteprodukter er fremdeles en av landets viktigste eksportvarer. Andre viktige jordbruksprodukter er te, sukkerrør og hvete. Teen dyrkes i de nordøstlige åsene nær Sylhet, og jutedyrkingen er konsentrert til området rundt Mymensingh. Rundt Sylhet er det også dyr­ king av appelsiner og ananas.

Som i mange utviklingsland står kvinnene i Bangladesh for en stor del av matvareproduksjonen. Bildet viser kvinner som maler korn.

Ca. 15 % av landarealet er skogkledt, halvparten i Chittagong-traktene, og >/4 i Sundarbans. De viktig­ ste produktene er teak og bambus som stort sett går til lokalt forbruk. Bambus brukes i alt fra gjerder og plattformer til vannrør, men tilgjengeligheten syn­ ker. Også fisket har problemer grunnet overfiske. Totalfangst 2000 var på 1 mill, tonn hvorav 600 000 var ferskvannsfisk. I tillegg drives noe akvakultur. INDUSTRI, ENERGI

Produksjonsindustrien er svakt utviklet, omfatter 9 % av den innenlandske økonomien og sysselsetter 7-8 % av arbeidskraften. De viktigste produktene er jute- og bomullstekstiler, papir- og sementproduk­ sjon, bearbeiding av matvarer, kjemisk industri og raffinering av sukker og råolje. Etter området rundt Dhaka er den østligste delen av landet med Sylhet og Chittagong mest utviklet. Stor papirmølle i Chandraghona nær Chittagong. I den senere tid er det også nær havnebyen Mongla og rundt Khulna bygd opp industri med jutefabrikk, fyrstikkfabrikk og landets eneste avispapirprodusent. Energi. Energiproduksjonen kommer hovedsakelig fra naturgass og råolje. Bangladesh har 17 felter med naturgass. De påviste utnyttbare reservene er på drøye 300 000 mill, m5 (2002). UTENRIKSHANDEL

Bangladesh har et stort underskudd på handelsba­ lansen med utlandet. I 2002 var eksportverdien 5986 mill. USD og importverdien 8540 mill. USD. De viktigste eksportartiklene er klær, jute og jutevarer, reker, huder, skinn- og lærvarer. De viktigste importartiklene var hvete, råolje, kjemikalier, medi­ siner, sement, bomull, jern og stål, maskiner, elek­ triske artikler og biler. Viktigste samhandelsland er USA, Tyskland, Storbritannia, India og Singapore. SAMFERDSEL

Vannveiene er landets viktigste transportåre. Det finnes til sammen ca. 8400 km farbare elver. Elvene er, på grunn av hyppige flommer, den fremste hind­ ring for utbyggingen av et sammenhengende vei- og jernbanenett. Bangabandhu-broen over Jamuna (åpnet 1998) ble landets første sammenhengende vei- og jernbanefobinjielse i retning øst-vest. Jern­

BANGLADESH

17 banenettet er på ca. 2700 km og ble for det meste bygd mens britene administrerte landet. Det er sjøhavner ved Chittagong i sørøst og ved Mongla i sørvest og innlandshavn ved Dhaka, Chandpur, Barisal, Khulna og fem andre byer. Viktigste interna­ sjonale lufthavn er ved Dhaka (Zia), for øvrig luft­ havner ved alle større byer.

Samfunn og kultur SKOLE OG UTDANNING

Grunnloven fastslår at det er gratis og obligatorisk grunnskole i fem år for barn mellom seks og elleve år. Undervisningsspråket er-bengali, fra tredje klasse undervises det i engelsk. Den videregående skolen varer opptil sju år og er delt i tre trinn. Det er ni offentlige universiteter. Ved siden av det offentlige skolesystemet er det et privat, religiøst utdannings­ system (Madrasha-systemet). I 1999 gikk anslagsvis 72 % av barna i grunnskole­ alder i skolen, mens ca. 19 % av den aktuelle alders­ gruppen begynte i videregående skole og 4 % i høyere utdanning. I 1999 ble 62 % av den voksne befolkningen over 15 år anslått å være analfabeter, 53 % av mennene og 78 % av kvinnene. MASSEMEDIA

Bangladesh har 42 større dagsaviser med et samlet opplag på ca. 1,2 mill, 10 av avisene er engelskspråk­ lige. De største avisene utkommer i Dhaka. Det bangladeshiske fjernsynet er relativt lite ut­ bygd. Et statlig radio- og fjernsynsselskap ble 1984 samlet i ett selskap. Programmene sendes hovedsa­ kelig på bengali og engelsk, men det er også sendin­ ger på arabisk, hindi, nepalsk og urdu. I tillegg er det 14 andre mindre TV-stasjoner. LITTERATUR

Se ►bengali.

Sjeik Mujibur Rahman (til venstre) idet han proklameres som den nye Bangladesh-statens første statsminister 17. januar 1972.1 midten Abu Sayeen Chowdhury som ble landets president.

DANS

I tillegg til danser som kathdkali og bhårata-natya, som danses over hele subkontinentet, har Bangla­ desh sine helt særegne danseformer. De best kjente er dhåli, baul, manpuri og slangedanser. Hver form uttrykker et særegent aspekt ved stammens eller samfunnets liv, og danses ved spesielle anledninger. Som i den folkelige musikken, har også improvisa­ sjon tradisjonelt hatt en stor plass i disse dansene. Kommersialisering har imidlertid fort til at det improvisatoriske element forsvinner til fordel for en mer stereotyp fremføring.

gen etter krigen ble støttet av mange land. Nærings­ livet ble delvis nasjonalisert. Mujibur Rahman innførte 1974 unntakstilstand og lok nærmest diktatorisk makt; ettpartistaten ble opprettet i feb­ ruar 1975. I august 1975 gjennomførte en gruppe offiserer et kupp; Mujibur Rahman og de fleste i hans familie ble drept. Flere kupp fulgte under en

Historie

BANGLADESH

Som del av Bengal-regionen tilhørte det nåværende Bangladesh fra ca. år 700 et større buddhistisk rike. Det ble erobret av muslimske inntrengere på 1100tallet og styrt av lokale muslimske dynastier de følgende århundrer; innlemmet i mogulriket 1576. Det britiske East India Company fikk kontroll over området i 1760-årene. Ved Indias deling ble Bangladesh i 1947 skilt ut fra den indiske og hinduistiske del av Bengal og under­ lagt den nye staten Pakistan som en av fem pakistans­ ke provinser med navnet Øst-Pakistan. De politiske, etniske og økonomiske motsetninger mellom ØstPakistan og det øvrige Pakistan vokste i 1960-årene. Awami-ligaen under ledelse av sjeik Mujibur Rahman førte an i agitasjonen for indre selvstyre. Et valgskred 1970 gav Awami-ligaen flertall i nasjonal­ forsamlingen, men forsamlingen ble deretter opp­ løst. Voldsom uro ble slått ned av pakistanske trop­ per 25. mars 1971; neste dag ble Bangladesh' selv­ stendighet proklamert. Under en svært blodig borgerkrig flyktet mellom åtte og ti millioner men­ nesker til India. 3. desember 1971 kom det til krig mellom India og Pakistan; de pakistanske styrkene i øst ble nedkjempet etter indisk invasjon og kapitu­ lerte 16. desember Bangladesh' selvstendighet var dermed en realitet. Mujibur Rahman ble løslatt fra pakistansk fangen­ skap og overtok som statsminister. Han nøt stor popularitet som «landsfaderen», men maktet ikke å skape økonomisk og politisk.stapilitet. Gjenreisnin-

Presidenter 1971- 72 1972 1972- 73 1973- 75 1975 1975-77 1977-81 1981- 82 1982- 90 1990- 91 1991- 96 1996-2001 2001- 02 2002 2002-

Syed Nasrul Islam Mujibur Rahman Abu Sayed Choudhury Muhammad Ullah Mujibur Rahman Abusadat Muhammad Sayem Ziaur Rahman Abdus Sattar Mohammad Ershad Shahabuddin Ahmed Abdur Rahman Biswas Shahabuddin Ahmed A. Q. M. Badruddoza Jamiruddin Sircar lajuddin Ahmed

Statsministere 1972-75 1991-96 1996-2001 2001 2001-

Mujibur Rahman Khaleda Zia Sheikh Hasina Wajed Latifur Rahman Khaleda Zia

1975-91 var det ikke noe eget statsministerembete

forvirret periode. General Ziaur Rahman trådte frem som landets nye «sterke mann» og ble 1977 presi­ dent. Han opphevet ett-partisystemet og dannet sitt eget parti, Bangladesh Nationalist Party (BNP), som ved valget 1979 fikk mer enn 2/3 av plassene i parla­ mentet. I mai 1981 ble Ziaur Rahman myrdet under et kuppforsøk som for øvrig slo feil. Hærsjefen, general Mohammad Ershad, tok makten ved et ublodig kupp i mars 1982 og utropte seg senere til president. Parlamentsvalget 1986 gav Ershads parti. Jatyia Dal, flertall. Opposisjonen boikottet valget 1988. Islamsk lov ble innført etter at landet siden løsrivelsen hadde hatt en sekulær forfatning. To kvinner ledet opposisjonen mot Ershads re­ gime: Hasina Wajed, datter av nasjonens grunnleg­ ger Mujibur Rahman, og Khaleda Zia, enken etter den myrdede lederen Ziaur Rahman. Under en massiv kampanje ble Ershad styrtet i desember 1990; han ble deretter dømt til i alt 27 års fengsel for korrupsjon og maktmisbruk. I 1990-årene skjedde en demokratisk utvikling. Flere frie valg ble holdt. I 1991 fikk det høyreorien­ terte BNP rent flertall, og Khaleda Zia ble statsminis­ ter. Etter valgseier 1996 overtok Awami-ligaen makten etter 20 ar i opposisjon. Den nye Wajedregjeringen la stor vekt på å stille de ansvarlige for mordet i 1975 på Wajeds far, Mujibur Rahman, for retten. 15 av 19 tiltalte ble dømt til døden, de fleste in absentia. Under Wajeds regjeringstid ble sikker­ hetssituasjonen forverret; ogsa bombeattentater mot politiske motstandere ble mer vanlige. År 2000 kom en omstridt sikkerhetslov. En firepartikoalisjon under BNPs Khaleda Zia kom til makten etter valget 2001. Skiftet skjedde til fornyet politisk vold, samt overgrep mot landets hindu-minoritet. Awami-ligaen satte i verk parla­ mentarisk boikott, et middel i maktkampen som er brukt periodevis av begge storpartiene. Konfronta­ sjonspolitikken fortsatte mellom Hasina Wajed og Khaleda Zia. Heftig rivalisering preger i høy grad det

BANG & OLUFSEN I

politiske liv. Partiene skiller seg ikke så mye fra hverandre, men historiske og personlige motsetnin­ ger styrer stadig deres handlemåte. I regjeringsposi­ sjon har begge partier vært egenmektige og forsokt a bryte ned opposisjonen. I opposisjon har de gjort gaten til kamparena med stadige streikeaksjoner, til dels av voldelig art. Denne svært spesielle politiske kulturen har skapt en dyptgripende nasjonal kon­ flikt og blitt et hinder for den stabilitet landet tren­ ger. Tross en viss bedring av de sosiale indikatorene er Bangladesh fortsatt et av verdens fattigste land. I 2003 var landet nr. 1 39 på UNDPs Human Develop­ ment Index, opp fra plass 143 i 1998. I 1994 var det dramatisk strid om feministforfatteren Taslima Nasrin. Muslimske fundamentalister hevdet at hun hadde krenket Koranen med uttalel­ ser til en indisk avis. Nasrin gikk i landflyktighet etter å ha blitt truet på livet. Bangladesh tilhører gruppen av alliansefrie nasjo­ ner. Under Mujibur Rahman fulgte landet en proindisk og pro-sovjetisk linje. Senere makthavere distanserte seg fra disse land. I 1976 ble forbindel­ sene med Pakistan gjenopprettet. Pakistan sa seg i 1991 villig til å ta imot en del av de 250 000 biharmuslimene som støttet pakistanerne under uavhengighetskrigen, men lite skjedde de påføl­ gende år. I 2004 levde biharminoriteten fortsatt i svært kummerlige kår i slumghettoer. En avtale med India om deling av vannressursene i Ganges, inngått i 1977, har flere ganger vakt fornyet strid. Enkelte væpnede sammenstøt har funnet sted mellom de to lands tropper i omstridte grensestrok, der små enklaver ligger inne på motpartens område. Flere minoritetsfolk i Chittagong-høydene, i lorste rekke den buddhistiske Chakma-stammen, forte siden 1973 en væpnet kamp for indre selvstyre og mot bengalsk innvandring. Kampen har kostet tusener av menneskeliv. En fredsavtale inngått i 1997 var inntil 2004 ikke blitt fullt gjennomført, med sporadiske sammenstøt mellom folkegruppe­ ne. Bangladesh har de siste tiårene blitt stadig oftere og hardere rammet av oversvømmelser. Den verste katastrofen i landets historie inntraff i 1970 da anslagsvis 300 000 omkom ved en flodbølge etter en syklon. I 1990 omkom ca. 140 000 da en lignende katastrofe rammet det nordøstlige kystlandet og øyene i Bengalbukten. Gjentatte ganger er mer enn halve landområdet blitt oversvømmet under flomkatastrofer, som antas å ha sammenheng med av­ skogingen i nabolandene Nepal og Bhutan. I 1998 ble Bangladesh rammet av de verste oversvømmel­ sene på ti år. Over 1500 mennesker omkom da ca. 2/3 av landområdet ble satt under vann. En sosial bivirkning har vært at mange småbonder er blitt nødt til å selge jorden. 10 % av landbefolkningen eier ca. 60 % av jorden, mens over halvparten er uten jord i det hele tatt. Bangladesh er blant de fattigste av NORADs hovedsamarbeidsland. Siden tusenårsskiftet er bistanden fra Norge blitt redusert til ca. 150 millio­ ner kroner. Landets utviklingsprosjekter finansieres nesten i sin helhet av utenlandsk bistand. Giverlan­ dene har gjentatte ganger bedt landets ledere om a dempe den politiske maktkampen og heller bruke krefter til å utvikle landet. GF Bang& Olufsen a/s, B & O, Struer, dansk industrisel­ skap grunnlagt 1925 av Peter Bang (1900-57) og Svend Olufsen (1897-1949). Produserer fjernsynsog videoapparater, radioer, musikkanlegg, telefoner m.m. Særlig kjent for dristig design, som har vunnet internasjonalt ry. Salg hos rundt 1800 forhandlere i over 40 land, hvorav mange rene B & O-butikker; i Norge salgsselskap og 16 rene butikker. Omsetning ca. 4 mrd. danske kr med rundt 2600 ansatte (2002/ 03). Bangola flyplass, flyplass i Tibet, åpnet 1994. Ved åpningen verdens høyest beliggende flyplass, 4739 moh.

18

Bangor [bærjgå:], by i nordøstlige USA, Maine, 200 km nordøst for Portland; 31 500 innb. (2002). Handelssenter med produksjon av papir, elektronisk utstyr og skotøy. Grunnlagt 1776 som Kenduskeag, omdøpt til Bangor 1791, fra 1830 en viktig elvehavn med skipsbygging og tømmertransport på Penobscot River. Byen har et av de største folkebibliotekene i New England. Bangor [bæijga], by i Storbritannia, nordvestlige Wales, Caernarfonshire, ved Menai Strait, rett overfor Anglesey; ca. 15 000 innb. (2000). Viktig utdannings- og kultursenter med universitet (1884), flere teologiske læreanstalter, walisisk museum. Domkirke fra 1400-1500-tallet. Praktfullt slott. Bangs basill, abortbasill, Brucella abortus, oppdaget 1896 av de danske veterinærene B. Bang og V. Stribolt. Bakterien fremkaller smittsom kalvekasting, hos okse testikkelbetennelse, hos mennesker ►brucellose. Bangstad Ole Jacob, f. 9. april 1917 i Harstad, norsk offiser. Under felttoget i 1940 var han først kompa­ nisjef i Trøndelag, senere i Nord-Norge. Sjef for det forste norske fallskjermkompani i Storbritannia 1943-45 og ledet i 1945 en fallskjermgruppe som drev sabotasje mot tyske troppetransporter på Nord­ landsbanen. Han var sjef for Krigsskolen 1953-57, generalinspektør for Heimevernet 1958-66, deretter sjef for Distriktskommando Sørlandet. Generalmajor fra 1964, generalinspektør for Hæren 1971-79. Formann i Norges Idrettsforbund 1973-84. Litt.:NBL2. utg. Bangsund, tettsted i Namsos kommune, NordTrøndelag, ved fjordarmen Lygnen, 15 km sør for Namsos; 862 innb. (2002). Bangdalsbruget, som tidligere var den største industriarbeidsplass, ble nedlagt 1980. Navn av elvenavnet Bongna. Bangui [-gi], hovedstad i Sentralafrikanske repu­ blikk, i sør, ved elven Oubangui (Ubangi), en bielv til Kongo; 653 000 innb. (2000). Byen er et viktig handelssenter for den omliggende jordbruksregionen. Noe produksjon av næringsmidler og forbruks­ varer. Handel med bomull, tømmer, kaffe og sisal, som eksporteres over byens havn. Bangui har jern­ baneforbindelse til Brazzaville og Pointe-Noire i Kongo og fergeforbindelse med Zongo i Kongo (tidl. Zaire). Universitet fra 1969. Erkebispesete. Byen ble grunnlagt av franskmennene i 1889, og er oppkalt etter noen nærliggende stryk. Bangweulu, grunn innsjø i nordlige Zambia, ca. 1100 moh. Vannstanden og sjøens utstrekning varierer med nedbøren, med et maksimumsareal på 9800 km2. Store våtmarksområder med rikt fugleliv. Fiske, årlig fangsmengde ca. 57 000 tonn. Kongos kildeelv Luapula er avløpselv. Livingstone var første euro­ peer der 1868. banhchung, banh tet (vietnamesisk), riskake-sorter brukt i Vietnam, særlig ved nyttårstider. banh tet (vietnamesisk), en sort riskake brukt i Vietnam, særlig ved nyttårstider. banhxeo (vietnamesisk), pannekaker med rismel som hovedingrediens. Bani, John, f. 1940, vanuatisk politiker, katolsk prest. Vanuatus president 1999-2004. Banim John [beinim], 1798-1842, irsk forfatter; etterlignet Sir Walter Scotts historiske romaner.

Sammen med broren Michael (1796-1874) skrev han Tales of the 0 'Hara Family (utg. 1825-29), som fikk betydning for den realistiske folkelivsskildring i Irland. Bani-Sadr, Abolhassan (Abu'1-Hassan), f. 1933, iransk politiker. I eksil i Paris 1963-79, samarbeidet der nært med ayatollah Khomeini. Etter revolusjo­ nen 1979 var han medlem av revolusjonsrådet til 1981, 1979-80 også finansminister og en kort pe­ riode utenriksminister. 1980-81 Irans president. Hans realpolitiske holdning, som bl.a. gav seg utslag i motstand mot gisselaksjonen i den amerikanske ambassaden 1979-81, førte imidlertid til motsetning mellom Bani-Sadr og de religiøse lederne. I juni 1981 ble han avsatt, men klarte å flykte. Siden 1981 igjen bosatt i Paris, der han har opprettet og ledet det nasjonale iranske motstandsråd. Bani Suwayf, Beni Suef, by i nordlige Egypt, ved Nilens vestre bredd, 110 km sør for Kairo; 172 000 innb. (1997). Viktig senter for handel med jord­ bruksprodukter. Tekstilindustri, kornmøller. Jern­ bane til Kairo og sørover langs Nilen, sidebane til alFayyum. Banja Luka, by i Bosnia-Hercegovina, ved elven Vrbas; 170 000 innb. (2003). Fra 1992 den viktigste byen i den serbiske delen av landet. Sete for katolsk og ortodoks biskop. Byen hadde tallrike moskeer, bl.a. den vakre Ferhad-Pasja moskeen fra 1583, men de fleste ble revet av serbiske militser etter 1992. Ruiner av romerske bad. Tidligere tyrkisk festning og skueplass for mange kamper mellom østerrikere og tyrkere. Sterkt jordskjelvskadet 1969. Banjarmasin [bandsamasin], Bandjarmasin, by i Indonesia, Kalimantan (indonesisk del av Borneo), hovedstad i provinsen Kalimantan Selatan og Kalimantans største by. Ligger ved sørkysten ved elven Bariton, ca. 40 km fra utløpet i Javahavet; 527 400 innb. (2000), mange kinesere. 80 % av befolknin­ gen er muslimer, og de praktiserer en strengere form for islam enn hva som er vanlig i Indonesia. Viktig havneby med utførsel av gummi, pepper, tømmer, olje, gull, diamanter, jern og kull. Nærings­ middelindustri. Mange av husene er bygd på pæler, og byen er kjent for sitt nettverk av elver og kanaler. Nederlandsk handelsstøttepunkt opprettet 1606. Sultanatet Banjarmasin ble annektert av nederlen­ derne 1860. banjer, mannskapenes oppholdsrom om bord i orlogsskip; i koffardiskip betegnelse for dekk under hoveddekket og provisorisk dekk lagt oppå lasten eller ballasten. Betegnelsen stammer fra det italien­ ske ordet bagno, 'bad', som ble brukt om galeienes nederste dekk, hvor bunnvannet ofte stod over roernes fotter. banjo (gj. eng. og sp. av gr. pandoura), strengeinstru­ ment vanligvis med fire eller fem stålstrenger. Spilles med plekter. Resonanskassen er en sirkelrund treeller metallramme med trommeskinn på oversiden. Utviklet i USA på 1700- og 1800-tallet på grunnlag av impulser slavene brakte med seg fra Vest-Afrika, har trolig rotter i eldre arabiske strengeinstrumen­ ter. Tenorbanjo har fire strenger, spilles med plekter, og brukes f.eks. i tradjazz. Femstrengs banjo har en kortere femtestreng som danner liggetone, brukes i blågress- og countrymusikk, og spilles gjerne med fingerplektere som muliggjør hurtig fingerspill. Banjul, hovedstad i Gambia, lengst i vest, på øya St. Mary ved utløpet av Gambiafloden; 34 800 innb. (2003), i byområdet over 500 000 innb. Utførsel av jordnøtter, palmekjerner m.m. Næringsmiddelin­ dustri. Turisttrafikk. Anglikansk og katolsk bispesete. Lufthavn (Yundum) 25 km sørvest for byen. Luft­ havnen er utbygd av NASA som reservelandingsplass for amerikansktrromfartoyer. Abuko naturre­ servat, ca. 20 km sør for byen. Grunnlagt 1816 av britene. Het til 1973 Bathurst.

19

BANK

bank, økonomisk foretak som har til hovedoppgave å motta og yte kreditt, gjennom innlån og utlån. Ordet bank kommer av it. banco eller banca, egentlig tysk Bank. Med dette siktes til bordet eller benken de italienske pengevekslere drev sin virksomhet på. Norges bankvesen består av en ►sentralbank (som Norges Bank), ►statsbanker og private banker, dvs. forretningsbanker og sparebanker. Dette svarer stort sett til det man finner i andre land. Under ►Norge er det gitt en oversikt over landets finansnæring. I Norge er ►Den norske Bank, ►Gjensidige NOR Sparebank (begge i samme konsern DnB NOR) og ► Fokus Bank de største forretningsbankene. Forretningsbanker og sparebanker. Etablering av sparebanker og forretningsbanker krever offentlig konsesjon, og deres virksomhet er underlagt statlig kontroll (som ►Kredittilsynet). De har enerett til å motta innskudd fra «en ubestemt krets av innsky­ tere», dvs. fra personer, foretak, organisasjoner, statlige og kommunale institusjoner, og de er for­ pliktet til å være med i et banksikringsfond. Bankene deltar i sentralbankens betalingsavregning (►bank clearing), og har rett til å holde konto i sentralban­ ken. I nødstilfelle kan de også oppta lån i sentralban­ ken, som skal være «långiver i siste instans», lender of last resort. I dag er forretningsbankene organisert som Bank. Vekselérbod fra omkring år 1500. Tresnitt av Hans Burgkmair (1472-1531). aksjeselskaper, men flere av dem ble startet som personlig foretak av en velstående privatperson, en bankier, som J. P. Morgan, brødrene Rothschild, C. J. verdigjenstander, leier ut bankbokser og omsetter må banken ha en beholdning av likvide midler Hambro, Nicolay Andresen. Sparebankene var verdipapirer. Dessuten gir de sine kunder råd i (kontanter, anvisninger, innskudd i sentralbanken opprinnelig selveiende institusjoner, men i flere land finansielle spørsmål. eller andre banker). I normale tider vil det ikke er de i senere år blitt omgjort til aksjeselskaper. Deres Bankstruktur og bankregnskap. Etter den annen oppstå uventede store uttak, og bankene kan derfor formål var å gi allmennheten en institusjon der de verdenskrig har det i alle industriland skjedd en binde en del av sine utlån på lengre tid enn innskud­ trygt kunne plassere sine sparemidler, og der de markant konsentrasjon blant både forretningsban­ dene. De kan omgjøre korte innskudd til lange kunne få lån til anskaffelse av bolig og av driftsmid­ ker og sparebanker. Gjennom oppkjøp og sammen­ utlån. (Kreditt-transformasjon). Bankene utfører ler i jordbruk, fiske, håndverk og annen mindre slutninger er tallet på selvstendige banker blitt næringsvirksomhet. Forretningsbankene ble etablert derved en viktig samfunnsmessig funksjon. De redusert. Slik konsentrasjon har stort sett skjedd bygger bro mellom pa den ene siden långivernes for å gi private bedrifter en institusjon der de kunne innenfor hver bankgruppe, men det finnes også ønsker om en stor grad av disposisjonsfrihet over oppta driftskreditt (korte lån) og plassere overeksempler på at forretningsbanker har overtatt sine oppsamlede midler og på den annen side lånta­ skuddslikviditet. Kundekretsen var først og fremst sparebanker. gernes ønsker om å sikre en stabil finansiering av bedrifter i industri, varehandel, gruvedrift, oljevirk­ Ved å etablere virksomhet i flere land er de største sine investeringer i anlegg, bygninger, skip, maski­ somhet og skipsfart. bankene i stigende grad blitt multinasjonale. Dess­ ner, varelager, utdannelse o.l. Grunnen til at en slik Ved stiftelsen må en forretningsbank ha en viss uten har store forretningsbanker utviklet seg til transformasjon kan praktiseres, er at det hver enkelt egenkapital. Den er skaffet til veie ved aksjetegning. finanskonsern ved å erverve finansieringsselskaper, dag bare er en liten del av innskyterne som tar ut Senere kan den være utvidet ved ny aksjetegning. I kredittforeninger, forsikringsselskaper, meglerfore­ penger på sine innskuddskonti, og at andre samtidig årenes løp blir egenkapitalen også økt ved at midler tak og andre finansforetak. Ledelsen har ment at det setter inn penger på sine konti. Dette er del vanlige fra det årlige overskuddet legget opp i fond. Spare­ er mer lønnsomt å drive i stor skala og i stor bredde ved betalingsoppgjør. For banksystemet som helhet bankenes egenkapital skriver seg fra en opprinnelig enn i liten. vil det derfor i løpet av en kort periode vanligvis bare grunnkapital, senere fondsopplegg og ved utstedelse Søm private føretak må bankene være lønnsom­ finne sted forholdsvis små endringer i den samlede av ►grunnfondsbevis. Som ledd i sikringen av me. Inntektene må overstige kostnadene. Den bankenes soliditet har myndighetene fastsatt maksi­ innskuddsmasse. viktigste inntektsposten er rentenettoen, dvs. diffe­ Foruten kredittformidling driver bankene betalings­ malgrenser for bankenes utlån. Jo større egenkapita­ ransen mellom bankens renteinntekter av utlån og formidling. 1 dag foretas de fleste betalinger i samfun­ len er, desto større kan utlånene være, og jo større plasseringer, og bankens renteutgifter til innskytere net ved overføringer fra en bankkonto til en annen, de årlige fondsopplegg er, desto raskere kan banken og långivere. I tillegg kan banken ha inntekter av via sjekk, giro eller betalingskort. I løpet av en dag vokse. Etter bankkrisene i mellomkrigstiden har de handel med valuta og verdipapirer, av garantier gitt blir det tilført midler og trukket midler på kontiene i fleste land pålagt bankene å skyte inn midler i bank­ til kunder, av eiendomsmegling o.l. På den annen en bank. Disse transaksjonene har sine motposter i sikringsfond, som skal garantere for at innskytgrnes side har banken kostnader: lønn til de ansatte, bevegelsene på innskuddskonti i andre banker. midler ikke går tapt, helt eller delvis, når en bank er i husleie og andre driftskostnader. Differansen mel­ Forskjeller i trekk og tilførsler mellom bankene blir krise. lom inntekter og kostnader utgjør driftsresultatet. Oppgaver. En hovedoppgave for bankene er kreditt­ gjort opp ved daglige avregninger i sentralbanken. For å komme frem til bankens årsresultat må Bankene kan skape betalingsmidler. Når en bank formidling, dvs. kanalisering av midler fra dem som driftsresultatet reduseres med tapsavsetninger. Disse utbetaler et lån ti! en kunde, vil kunden som regel har overskudd på penger (sparerne) til dem som skal foretas etter myndighetenes regler og dekke plassere en vesentlig del av belopet på sin bank­ trenger penger for å skaffe seg realkapital eller konstaterte og påregnelige tap på bankens utlån og konto. For banksystemet som helhet gjelder derfor fordringer (investererne). Gjennom sin kredittfor­ plasseringer. Når banken har overskudd, kan dette midling overtar banken den risiko som hefter ved en følgende regel: utlån skaper innskudd. Da den pløyes tilbake i banken (fondsopplegg) eller utbeta­ enkelte bank bare får en mindre del av innskuddet, investering. Hvis låntakeren ikke klarer å betale les som utbytte til eierne (aksjonærer og eiere av vil regelen ikke gjelde for denne. Bankens utlånsrenter og avdrag, vil tapet bli båret av banken, ikke grunnfondsbevis). Hvis resultatet er negativt, vil grunnlag vil bare øke med den del av innskuddet av innskyteren. eierne vanligvis ikke få utbytte, og tapet må dekkes som settes inn i denne, men for alle banker under ett Bankene skaffer seg midler til utlån ved innskudd ved å tære på opplagte fonds. vil regelen gjelde. Siden betalingsoppgjør kan finne fra egne kunder. I senere år er det også i de fleste Egenkapitalen er differansen mellom bankens sted ved å overføre midler fra en innskuddskonto til land utviklet inter-bank-markeder. Den enkelte eiendeler og gjeld, dvs. mellom utlån og plasseringer en annen, kan bankinnskudd betraktes som beta­ bank kan låne i dette markedet, dvs. fra andre ban­ i innenlandske og utenlandske verdipapirer, i banklingsmidler. Ved å øke sine utlån kan bankvesenet ker. I nødsfall kan banken også låne i sentralbanken. bygninger og andre eiendommer på den ene siden, øke folks tilgang på betalingsmidler; bankene skaper Normalt vil en større del av innskuddene være og innskudd og innlån på den annen. Størsteparten kortsiktige, dvs. at innskyterne kan si dem opp og få betalingsmidler. av eiendelene er bankens utlån. Den største gjelds­ Forretnings- og sparebankene utfører også andre kontanter ut øyeblikkelig eller etter kort tid. Før å posten er kundenes innskudd og lån. Egenkapitalen tjenester. De stiller garanti for at en låntaker oppfyl­ møte en situasjon med store uttak må en betydelig består av aksjekapitalen, grunnfondskapitalen og del av bankens utlån også være kiortsiktige. Dessuten ler sine forpliktelser, de oppbevarer og forvalter

BANK

20 bankbok, innskuddsbok, kontrabok, bok som utste­ des til innskyter ved visse former for bankinnskudd. I bankboken kvitteres for innskudd og påføres uttak, bankboks, oppbevaringsboks som bortleies av ban­ ker mot bestemt avgift for oppbevaring av verdipapi­ rer, kontanter, smykker m.m. Bankboksen har som regel to låser, den ene kan åpnes av banken, den andre av leieren. bank clearing [bænk klhring], avregningssystem for bankenes mellomværender (giro, bankkort, sjekker mv.), som foretas daglig i Norges bank. En bank som har overskudd i forhold til de andre bankene, får beløpet overført til sin konto i sentralbanken, mens en bank som har underskudd, får dette trukket på sin konto i banken. banke.

Bank. Bygningene som huser verdens storbanker er ofte gitt både utforming og størrelse som skal legges merke til. I Hong Kong ligger flere slike dominerende bankbygninger, blant andre Hong Kong Bank fra 1986, tegnet av Norman Foster.

opplagte fonds. Til hver av de store postene i bankens balanse er det knyttet risiko. Den viktigste er kredittrisikoen, dvs. risikoen for at låntakerne ikke klarer å betale renter og avdrag på sine lån. Når det er tilfellet, far banken ikke sine renteinntekter, og verdien av utlånet blir redusert, eventuelt helt tapt, jf. ►bank­ krise. På plasseringer og lån i valuta har banken en kursrisiko. På samme måte vil bankens eiendommer representere en risiko; deres verdi vil variere med eiendomsprisene. Banken tar også en renterisiko på de lån den tar opp som ikke har fast rente. Hvis renten blir satt opp i lopet av lånetiden, vil banken få større kostnader. Etter tidligere tiders turbulens i markedene er bankene blitt stadig mer opptatt av a redusere risi­ koen. De søker å unngå valutarisikoen ved å ha forpliktelser og plasseringer i samme valuta, og renterisikoen ved å ha samme løpetid og rentevilkår på innlån og utlån. Historikk. Det moderne bankvesen er av italiensk opprinnelse, men dets røtter går lenger tilbake. Overføring av penger og oppbevaring av betrodde midler finner man allerede i det gamle Babylon (500-tallet f.Kr.), i Hellas og i Roma. Også i middelal­ deren og enda lenger fremover i tiden spilte pengeveksleme en stor rolle, fordi myntforholdene var så skiftende. Særlig utviklet italienerne denne slags forretning og utbredte den til andre land. Etter sin opprinnelse kalles disse italienere lombardere, og bankenes gate i London City, Lombard Street, er oppkalt etter dem. Den lånevirksomhet de særlig drev, kortsiktige utlån mot håndfast pant, kom til å gå under navnet lombardlån. De benyttet også veksler i utlånsvirksomheten. For øvrig var vekselérforretning i eldre tider ofte forbundet med gullsmedhåndverket. Den første offentlige bank var Banco di Rialto i Venezia, opprettet 1587. Snart fulgte banker i Am­ sterdam, Hamburg og Niirnberg. På 1600-tallet begynte en ny utvikling av bankvesenet. Engelske gullsmeder tok imot edelt metall og kvitterte med å utstede betalingsbevis, som tjenestegjorde som sedler. I tilknytning til de store engelske handelshu­ sene oppstod det merchant banks. Den første seddelutstedende bank ble etablert i Sverige i 1661. Deret­

ter fulgte Bank of England i 1694 og den tilsvarende i Skottland året etter. De fikk avgjørende betydning for utviklingen av det moderne seddelbanksystem. Med industrialismens fremvekst oppstod behovet for banker som kunne betjene større bedrifter. Bankene ble organisert som aksjebanker, fordi det gjorde det lettere å skaffe den nødvendige grunnka­ pital. Bankenes formål var å skaffe bedriftene både kortsiktig driftskreditt og langsiktige lån til investe­ ringen «Kredittbankene» blomstret særlig i England og Nederland, mens Frankrike etablerte investeringsbanker, crédit mobiliers, som ble monster for tilsvarende banker i andre land. På 1800-tallet fikk alle arter av bankvirksomhet et veldig oppsving, en mengde særegne bankformer ble utviklet, og områ­ det for bankenes virksomhet ble stadig utvidet, slik at det snart omfattet hele det økonomiske liv. Sam­ tidig skjedde det en sterk konsentrasjon. I 1844 var det mer enn 2000 banker i England. 11913 var tallet kommet ned i 43 og etter annen verdenskrig regnet man først og fremst med «de fire store». Også i USA ble det en kraftig nedgang i tallet på selvsten­ dige banker. Dette skyldtes ikke minst krisen i mel­ lomkrigstiden. Av de ca. 30 000 bankene som eksis­ terte i 1922, opphørte vel 10 000 i løpet av krise­ årene. Etter annen verdenskrig er det etablert en rekke internasjonale investeringsbanker. FNs bank, ►Ver­ densbanken, som ble opprettet i 1946, er blitt fulgt av flere regionale utviklingsbanker. De skal gi lån til offentlig infrastruktur (veier, kaier, vann, elektrisitet mv.) og til private bedrifter for å stimulere den økonomiske vekst i fattige land. bank, lastebank, opprinnelig tverrbjelke på stubbslede som tømmerstokkene hvilte på og ble bundet til under kjøringen; nå om tilsvarende innretning på lastebærende maskiner. bankaksept, veksel som er akseptert av en bank. Bankaksept blir i regelen regnet som særlig sikre veksler og derfor lette å diskontere. Forekommer mest i forbindelse med ►remburs. bankatinn, eller Straits Tin, handelsbetegnelse for tinn med renhet 99,6 %. Navnet banka skriver seg fra den indonesiske øya Banka (Bangka) øst for Sumatra.

1 En undersjøisk, vid grunne, består oftest av løst materiale og kan ha betydelig utstrekning. En ban­ kes skråning ned mot dyphavet kalles egg eller bakke og er enkelte steder fast berggrunn. De fleste banker er dannet av uorganiske avleiringer, sand, grus o.l. (Dogger Bank, Newfoundland-banken osv.), andre er dannet av organiske; muslingbanker, korallbanker osv. (Bahamabanken er en korallbanke av stor utstrekning.) 2 Sandgrunne eller oppfylling i elver. bank(e)skøyte og bank(e)fisker driver fiske ute på bankene, se ►bankfiske. bankebille, et navn noen borebiller har fått på grunn av den bankelyden de lager i veggene på angrepne hus. bankefasthet, uttrykk for bensinens evne til å motstå detonasjon ved høyt kompresjonsforhold i forgassermotorer. Måles ved oktantall. Vanlig bensin holder i Norge 95 oktan, mens superhensin har oktantall 98. Hvis man bruker bensin med for lavt oktantall i en motor, vil den begynne å banke (derav navnet), ytelsen blir nedsatt og det kan oppstå skader på stempler og lagre. bankekjøtt, skiver av mindre mørt kjøtt som bankes lett, griljeres (mel, salt, pepper), brunes og surrer under lokk (80-90 °C) med væske, løk og ulike ktydder. bankerott, fallitt, konkurs, ruinert; være bankerott, ikke ha evne til å innfri sine økonomiske forpliktel­ ser. Ordet er kommet fra italiensk over tysk og skyldes angivelig den skikk som var gjeldende i de italienske byer i middelalderen, da pengevekslerne fikk sin disk eller benk (banco) slått i stykker (banco rotto) når de hadde misbrukt sin stilling eller gjort seg skyldig i forbrytelse. banker’s ratio (eng.), regnskapsmessig uttrykk som viser likviditetsgraden i et foretak; dvs. verdien av foretakets omløpsmidler i prosent av den kortsiktige gjeld. Tradisjonelt anser man at banker's ratio for et solid foretak bør være minst 200. Bankeryd. tettsted i sørlige Sverige, Jonkopings lån, Småland, Jonkopings kommune; 6240 innb. (2000). Bankeryd, som ligger ved Våttern 8 km nord for Jdnkoping, er et industristed med variert industri, bl.a. verksted- og metall-, trevare- og plastindustri. bankeskjerm. redskap for fangst av den type tre- og busklevende insekter og edderkoppdyr som slipper seg mot bakken ved farer. Den hvite tøyskjermen, ofte formet som en trakt med oppsamlingsglass i bunn, holdes under grener som bankes kraftig med en polstret kjepp. Brukes bl.a. til å anslå tettheten på ulike skadedyr på frukttrær og bærbusker. banketre, treklubbe med håndtak til banking av vått tøy. Tidligere ofte brukt til festegave, utstyrt med skåret eller malt dekor. bankett (fra it. banco 'bord'). 1 Festmåltid, offentlig eller høytidelig tilstelning (middag, supé).

BANK OF ENGLAND

21

Banketre. To norske banketrær, skåret i bjørk.

2 (mil.) Mindre brystvern. 3 Del av en veibane som ligger utenfor kjørebanen.

4 Fundamentsåle under bærende kjellervegg for

fordeling av vertikale laster på grunnen, normalt av betong. 5 (idrett) I sprangridning en jordvoll i varierende høyde og utstrekning, brukes som treningshinder. bankeånd. husspokelse som lager mystiske lyder, dss. poltergeist. bankfiske, fiske som drives på bankene utenfor kysten, særlig fra Stad og nordover, året rundt som linefiske etter torsk, kveite, lange, brosme, skate, steinbit og uer fra såkalte banklinefartøyer. Norske fiskere driver også fiske på bankene i fjernere far­ vann, f.eks. på Færøybanken, Færøy-Shetlandsryggen og ved Rockall. Om sommeren driver norske fiskere fiske på bankene i Barentshavet ved Bjørn­ øya og Spitsbergen. Det tradisjonelle linefisket etter torsk ved Vest-Grønland er opphørt bl.a. som følge av utvidelse av fiskerigrensen ved Grønland til 200 nautiske mil. Det samme gjelder det norske bankfis­ ket ved Island og i det nordvestlige Atlanterhavet som følge av henholdsvis Islands og Canadas utvi­ delse av fiskerigrensen til 200 nautiske mil. Bank for International Settlements [bægk fåa intanæs Jbnal setlmants] (eng.), BIS, Den internasjonale oppgjørsbank, grunnlagt 1930 med hovedsete i Basel, ble opprinnelig opprettet for å administrere erstatningsbetalingene etter den første verdenskrig, særlig Tysklands betalinger til Vestmaktene. Etter den annen verdenskrig spilte den en viktig rolle ved betalingsordningene i Vest-Europa, oppgaver som senere ble overtatt av Den europeiske sentralbank. BIS bistod også ved plassering av valutareservene og ble et sentralt organ for samarbeidet mellom sentral­ banker. Representanter for bankene møtes i Basel månedlig for utveksling av synspunkter og for • koordinering av tiltak. Til grunn for konsultasjonene ligger BIS' økonomiske analyser. Bankens årsberet­ ning er et viktig dokument som gir en verdifull oversikt over utviklingen i verdens finansielle for­ hold. bankgiro, betalingssystem for å overføre beløp fra betalerens bankkonto til mottakerens bankkonto. Bankgiro kan benyttes både ved betaling og ved innkreving av penger. Ved innkreving av penger kan en utfylt giroblankett sendes til skyldneren. Hvis skyldneren betaler, vil beløpet automatisk bli over­ ført til pengeinnkreverens bankkonto. Overføringen skjer via Bankenes Betalingssentral A/S (BBS) i Oslo. De elektroniske girotjenestene omfatter di­ rekte remittering, bedriftsterminalgiro og direkte debitering. Direkte remittering er en utbetalingstjeneste som gir betaler mulighet til å levere betalingsinformasjon elektronisk for automatisk godskrivning av mottakers konto. Dette benyttes særlig Led utbetalinger av lønningen . j

Bedriftsterminalgiro er en elektronisk remitteringstj eneste som tilbys kunder som er knyttet opp mot et bedriftsterminalsystem. Direkte debitering betyr at mottager sender elektro­ nisk betalingsinformasjon til betalingsformidler om hva betaler skal trekkes for på forfall (såkalt auto­ giro). Dette egner seg godt for faste, periodiske betalinger som f.eks. husleie og faste regningen Bankhead, Tallulah [bæijked], 1903-68, amerikansk skuespiller. Bankhead spilte teater i London fra 1923, og gjorde senere suksess på Broadway, bl.a. i Lillian Hellmans The Little Foxes. Hun filmdebuterte i 1927, og huskes kanskje best for sin rolle i Hitchcocks Lifeboat (Livbåten, 1944). Utgav 1952 selvbio­ grafien Tallulah. bankholidays [bærjk hålideiz] (eng.), bankfridager, de dager (utenom søndager) det ikke utføres almin­ nelige bankforretninger. Bevegelige helligdager og nasjonale festdager er bank Iwlidays i de fleste land. I enkelte land finnes også spesielle fridager uten tilknytning til høytider. Bank i bordet!, talemåte idet man banker på noe av tre, når man selv eller en annen er blitt omtalt som heldig. Ifølge eldre overtro for å motvirke at onde makter hevner seg på den heldige. Engelsk «touch wood!» (rør ved tre!) er en mer opprinnelig form; treet skulle symbolisere Kristi kors, kirkeinventar el.l. som man stilte seg under beskyttelse av. bankier [barjkie] (fr.), person som driver bankvirk­ somhet i eget navn. Flere moderne storbanker har sin opprinnelse i bankierforretninger. Bankier Channa, 1. 1947, svensk maler, tegner og grafiker. Bosatt på Gotland. Hun har utformet et personlig billedspråk og en særpreget billedverden, inspirert av jødisk og østerlandsk tenkning. I mytisk magiske bilder, ofte med seg selv som ikon, fremstil­ ler hun menneskenes eksistensielle vilkår. Hennes symbolverden kretser omkring seksualitet og ska­ perkraft. bankingteorien, teori som ble utviklet av Thomas Tooke, John Stuart Mill og andre engelske økono­ mer på midten av 1800-tallet, og som gikk ut på at seddelmengden i samfunnet automatisk tilpasset seg markedets behov så lenge sedlene fritt kunne veks­ les inn i gull. Teorien innebar en kritikk av ►kvantitetsteorien, som hevdet at en selvstendig økning av seddelmengden ville påvirke prisnivået, bankinnskudd, betegnelse på de pengemidler som bankene mottar fra fysiske og juridiske personer. Mottagelsen av innskudd danner basis for bankenes utlånsvirksomhet. bankivahane, eller rød jungelhøns, Gallusgallus, fugleart i fasanfamilien. Minner i utseende om rasen brun italiener, og hanegalene i jungelen lyder nøy­ aktig som vi er vant til fra hønsegården. Lever i tropeskogene i Sør- og Sorøst-Asia. Stamform til alle verdens tamhøns, ble temmet i India, ca. 3200 år f.Kr. Tre nærstående arter, også i Sør-Asia. bankkort, legitimasjonsbevis som brukes ved beta­ ling med sjekk. Bankkortet har et foto av innehave­ ren innbakt og er påført den rettmessige innehavers signatur, navn, fødselsdato, kontrollnummer, konto og utstedelsesår. For at bankkortet skal være så sikkert som mulig mot forfalskninger, er også all skrift innbakt i kortet. Bankkort blir i 1990-årene i stigende grad slått sammen med betalingskort, slik at bankkortet utgjør en del av baksiden av betalingskortet. bankkrise, oppstår i et land når egenkapitalen i flere større banker er gått tapt eller er sterkt redusert som folge av nedskrivning av verdien av bankens utlån. Nedskrivningen skjer etler de regler som er fastlagt av myndighetene, ►Kredittilsynet. Krisen vil bli skjerpet dersom verdien av bankenes plasseringer i innenlandske og utenlandske verdipapirer samtidig går ned. En bankkrise kan være lokal, nasjonal eller inter-

Bankivahane. Bankivahøns, Gallus gallus.

nasjonal. I mellomkrigstiden ble banker i så godt som alle land rammet, mens krisen i 1980/90-årene særlig gikk ut over bankene i Norge, Sverige, Fin­ land og enkelte andre industriland. For å avhjelpe krisen må bankene tilføres ny kapital som lån eller innskudd fra bankenes sikringsfond, sentralbanken eller staten (regjeringen). Myndighetene kan også fravike reglene for tapsavsetninger. I Norge har krisene gått sterkest ut over forretningsbankene. Ved de krisene som rammet flere utviklingsland i senere år, stilte Det ►internasjonale valutafond (IMF) opp med store kreditter og råd. Det gjaldt f.eks. Mexico (1994), Thailand, Malaysia, Korea og Filippinene (1997), Russland og Brasil (1998), Tyrkia (2000) og Argentina (2002/03). banko (av it. banco, 'bank'), i Sverige et navn som ble tillagt Riksens stånders banks seddelpenger og skillemynt til forskjell fra 1) samme banks sølvmynt eller specie og 2) Riksgåldskontorets sedler pa den annen. Verdiforholdet var: 1 riksdaler specie = 22/3 riksdaler banko = 4 riksdaler riksgåld. Da myntloven 1855 innførte desimalsystemet i landets myntvesen fra 1856, ble den brokete regning med bankomynt avskaffet. 1 Hamburg var Mark banko regningsmynt inntil 1873. Omregningskursen ble da fastsatt til 100 Mark banko = 150 Reichsmark. bankobrev. brevpost som inneholder penger. Se ►verdibrev. Bank of America Corporation. Charlotte i North Carolina, amerikansk bankkonsern, landets tredje stør­ ste; opprettet 1998 ved sammenslutning av BankAmerica og NationsBank. Konsernet har avdelinger i rundt halvparten av USAs stater og i mer enn 30 land over hele verden. Omsetning ca. 50 mrd. ame­ rikanske dollar med over 1 30 000 ansatte (2003). BankAmerica ble grunnlagt i San Francisco 1904 av Amadeo Peter Giannini som Bank of Italy. Gjennom en rekke sammenslutninger var det en periode USAs største bankkonsern, fra 1968 samlet i holdingsel­ skapet BankAmerica Corporation, bl.a. med Bank of America NT & SA (National Trust and Savings As­ sociation) fra 1930. NationsBank ble grunnlagt 1874 som Commerdal National Bank i Charlotte, etter sammenslutninger navneskifte til American Com­ merdal Bank (1957), North Carolina National Bank (1960) og NationsBank (1991). Bank of England [bærjk øvhjgbnd], Storbritannias sentralbank, opprettet 1694 som privat konsortium av statskreditorer. 1 1946 overtatt av staten; aksjene ble innløst med statsobligasjoner. Ledelsen oppnev­ nes av regjeringen (sentralbanksjef fra 1993: Edward A. J. George). Banken er statens forretningsbank, forvalter statens gjeld og reserver av gull og utenlandsk va­ luta, og den er bankenes bank. Bank of England er blitt kalt The Old Lady in Threadneedle Street ('Den gamle damen i Threadneedle Street') pga. sin kon­ servative holdning i pengepolitiske spørsmål. Banken holder til i en nyklassisistisk bygning som John Soane var arkitekt for, påbegynt 1788. Loka­ lene inneholder bl.a. sentralbankmuseum.

22

BANKREMISSE

bankremisse, gjeldsbrev som utstedes av en bank, idet denne forplikter seg til å innfri det pålydende beløp ved forevisning. Kan overdras (endosseres). Banks. Gordon [bæijks], f. 1937, engelsk fotballspil­ ler. 73 landskamper, verdensmester i 1966. Klubber: Chesterfield, Leicester, Sloke, Fort Lauderdale (USA). Han var anerkjent som verdens beste mål­ vakt i sin tid. Banks. lain [bæijks], f. 1954, britisk (skotsk) forfat­ ter; debuterte med romanen The Wasp Factory (1984), som ble en omdiskutert bestselger. Siden har han etablert seg blant de fremste britiske forfatterne i sin generasjon med romaner som familiesagaen The CrowRoad (1992), den politiske thrilleren Complicity (1993), Whit (1995), A SongofStone (1997), The Business (2000) og DeadAir (2002). Under navnet lain M. Banks har han dessuten skrevet en rekke kritikerroste og uhyre populære science fictionromaner, bl.a. The Player of Games (1988), The State of the Art (1991), Excession (1996), Inversions (1998), Lookto Windward (2000) og Algebraist (2004). Banks. Joseph, Sir [bænks], 1743-1820, britisk biolog og naturforsker som, etter at han arvet en formue etter sin far i 1761, reiste rundt i verden og samlet planter, særlig konsentrert om økonomisk viktige planter og involvert i aktiv spredning av disse til ulike land. Reiste bl.a. til Newfoundland og Labra­ dor (1766) og Island, Hebridene og Orknøyene (1772). Dessuten var han med James Cook på hans første store oppdagelsesreise 1768-71. President i ► Royal Society 1778-1820. Honorær direktør for den store botaniske hagen ►Kew Gardens fra 1773, sendte derfra botanikere ut i verden for å samle planter. Grunnla The ►African Association 1788. Banks herbarium (regnet som et av verdens bety­ deligste) og boksamling befinner seg nå på British Museum. banksertifikat, kortsiktig omsettelig verdipapir utstedt av banker for å øke dens utlånsevne. Norske banker fikk des. 1984 tillatelse til å utstede banksertifikater med løpetid på opptil 12 måneder. Banks Island [bæijks aibnd], øy i Canada, den vestligste av de store øyene i det kanadiske polararkipel, 70 028 km2, tilhører Northwest Territories. Bortsett fra høydedrag i nord og sør, består øya av lavland, med åser og gresskledd tundra. Stor bestand av moskusfe. Tynt bosatt. Sachs Harbour (ca. 150 innb.) er base for fangstfolk og for oljeleting. Nasjo­ nalparken Aulavik (ca. 12 000 km2) ble etablert 1992. - Øya er oppkalt etter den britiske naturfor­ skeren Joseph Banks. banktrekk, inkassoform som ble innført av norske banker i 1953 til avløsning av anvisningsinkasso. Banktrekk er etter hvert gått av bruk ettersom dekning i stigende utstrekning skjer over bankgiro, bankør (av fr.), person som forvalter pengene (spillebanken) i hasardspill, i spillekasinoer som regel en ansatt funksjonær. banlieue [båljo] (fr.), nærmeste omegn rundt en by, særlig omkring Paris; forstad, oppland. bann. 1 Hebr. chæræm ('atskilt, hellig, innviet' til Jahve), gammeltestamentlig forestilling som primært synes å høre hjemme i «hellig krig»-sammenheng. Det som var belagt med bann kunne ikke anvendes og ble tilintetgjort: Mennesker og dyr ble drept med sverd, hus og innbo brent. Denne formen for «bann» opptrer særlig i beskrivelser av israelittenes innvandring i Palestina. Den som forsynte seg av banngods, ble selv drept. I andre sammenhenger knyttes forestillingene om bann mer konkret til krigsbyttet. De delene av dette som ble belagt med bann, gikk ikke til soldatenes lønn, men tilfalt pre­ steskapet. Bann er kjent også fra Israels omverden. I sen gammeltestamentlig og tidlig jødisk tid bru­ kes chæræm i en langt mildere betydning og er knyt­ tet til utestengningen fra menigheten.

Bann. Martin Luther brenner bannbullen i Wittenberg. Utsnitt av et kobberstikk i Gottfrieds krønike, Frankrike 1619.

2 Bannlysing, ekskommunikasjon, utelukkelse fra kirkesamfunnet. Kirken i aposteltiden utstøtte åpenlyse syndere av menigheten, visstnok opprin­ nelig for hele livet. Senere tillot kirken en gjenopp­ tagelse i menigheten etter forskjellige botsstraffer. I middelalderen skjelnet man mellom det lille og det store bann (excommunicatio minor og excommunicatio major). Det første: utelukkelse fra kirkens sakramen­ ter for en lid, var en pedagogisk forholdsregel. Det siste (►anatem), kirkens strengeste straff, medførte utelukkelse fra alle kirkens goder. Den middelalder­ lige kirkerett krevde at den verdslige makt skulle dra omsorg for at bann også fikk borgerlige følger. Luther forkastet det store bann og anerkjente bare det lille som et middel til å holde åpenbare syndere borte fra nattverden. Den reformerte kirke, med sin iver for kirketukt, kan derimot også gjøre bruk av den fulle ekskommunikasjon. bann (antagelig fra glhty.), i de germanske middelalderriker kongens myndighet, sivil og militær; også straff for ulydighet mot kongelig forordning eller domstol, som regel bøter, men i alvorlige fall også utelukkelse av samfunnet. Bann [bæn], elv i Nord-Irland, springer ut i Mourne Mountains i sør under navnet Upper Bann, og renner nordover og ut i Lough Neagh. Den nedre del, Lower Bann, flyter nordover fra Lough Neagh og ut i Atlanterhavet, 128 km lang. Kjent for sitt rike laksefiske. Banna. Hasan al-, 1906-49, egyptisk, muslimsk nasjonalist og leder for Det muslimske brorskap, en militant muslimsk organisasjon som han grunnla i 1929, og som har spilt en fremtredende politisk rolle i Egypt. al-Banna ble myrdet i 1949, antagelig etter oppdrag fra kong Farouk. Hans mange religiøstpolitiske skrifter har hatt stor betydning som ideolo­ gisk kilde for senere generasjoner militante musli­ mer, både i og utenfor den arabiske verden. banner (fra fr.), fane, felttegn, flagg, av og til festet til en tverrstang på fanestangen, brukt som felttegn for sjefen for en troppestyrke og som verdighetstegn. Banner, Erik, 1618-87, dansk offiser. Utnevnt 1662 til generalkrigskommissær i Norge, 1671 justisråd og medlem av Høyesterett og den norske Overret­ ten, samt amtmann over Fredrikstad og Smaalenene. 1673 forflyttet til Danmark, hvor han var stiftamtmann på Fyn. Ble i 1679 stiftsbefalingsmann og amtmann over Akershus stift og amt, fungerte også som visestattholder til 1681. Banner var med på å utarbeide og revidere Christian 5s Danske Lov.

bannerannonse. banner, annonse på en nettside, med samme bredde som hovedartikkelen på siden, og med liten høyde. En banner presenterer et enkelt budskap, og inneholder gjerne en lenke til en side på annonsørens nettsted. Annonsen er ofte knyttet til en informasjonskapsel (cookie), både for å holde rede på hvor ofte den vises, og for å unngå at den som stadig er innom samme side, alltid skal vises den samme annonsen. banning, det å bruke kraftuttrykk eller eder for å gi utløp for aggresjon, frustrasjon e.l. I allmennspråk brukes verbene banne og sverge ofte om hverandre. Fra gammelt av har ordene hatt ulikt innhold; sverging eller avlegging av en ed har vært et vanlig innslag i rettspleien i mange samfunn. Ordet banne er beslektet med bonn og forbanne og historisk sett avledet av bann, erklæring om fredløshet, jf. pavens bannbulle om utelukkelse fra det kristne samfunn. Den egentlige banning er å ønske vondt over noen, f.eks. at djevelen skal ta vedkom­ mende («faen ta deg!»). Hvis pronomenet ikke er «deg», men «meg», er uttrykket derimot en utvi­ delse av bekreftelsen i en edsavleggelse: Man påkal­ ler f.eks. djevelens inngrep overfor en selv hvis man ikke snakker sant, utfører en handling e.l. Slike uttrykk er blant de få i moderne norsk der verbet fremdeles har en egen konjunktivform, lik infinitiv. Imidlertid blir de ofte kortet ned til ett ords interjek­ sjoner og går da lett over til å bli rene folelsesutbrudd ved smerte, sinne, skuffelse o.l. Skillet mellom banning og andre uttrykk for de samme følelser er ikke skarpt, og hva som regnes som akseptabel språkbruk, varierer sterkt i ulike kretser. Noen godtar f.eks. «jøss» (av Jesus), andre ikke. At de egentlige navn ofte blir omdannet (Sø­ ren, søtten osv. av Satan, gid av Gud, jøss(es) av Jesus), viser en overgang til mildere former der man ikke virkelig ønsker å uttrykke det som ligger i navnet. Det opprinnelige innholdet kan bli helt glemt, som f.eks. i pytt!, egentlig 'liten dam', men som interjeksjon med henvisning til helvete med dets brennende svoveldam. Bannister, Roger (Gilbert) [bænistø], Sir, f. 1929, britisk friidrettsutover og lege. Den første som løp den såkalte «drømmemila», dvs. én engelsk mil på under 4 min, da han 1954 løp på 3.59,4 i Oxford. Roger Bannister i juli 1954. Han ble 6. mai samme år den første som løp én engelsk mil på under fire minutter.

BANTUSTAN

23 Europamester på 1500 m og vinner av én engelsk mil i Samveldelekene samme år. Utg. First Four Minutes (1955), senere medisinske artikler og bøker. Bannockburn [bænokbæn], landsby i Skottland, 3 km sørøst for Stirling. Her stod 24. juni 1314 et slag mellom skottene, under ledelse av Robert Bruce, og de engelske inntrengerne under ledelse av Edvard 2. Skottene seiret, erobret Stirling Castle og sikret Skottlands selvstendighet for lang tid fremover. Ved 650-års jubileet i 1964 ble det reist en støtte av Robert Bruce på stedet. Bannockburn Day, nasjonal festdag i Skottland 24. juni, til minne om slaget. Bannu, by i nordlige Pakistan, North-West Frontier, 150 km sørvest for Peshawar og 40 km fra grensen mot Afghanistan; 54 700 innb. (1998). Administra­ tivt senter og garnisonsby. Tekstilindustri. Grunnlagt 1848 av britene som militærgarnison, het til 1903 Edwardesabad. banon [banå], fransk ost fra Provence, blant verdens beste. Osten er myk med en lite utviklet, noe klebrig skorpe. Tradisjonelt ble den laget av saue- og geite­ melk på gårder, men lages nå mest av kumelk på meierier. Den formes til en 2,5 cm tykk skive med diameter på 7-8 cm, pakkes i kastanjeblader, snores med raphia-bast og lagres 2 uker til 2 måneder. Smaken er mild melke- til nøtteaktig. Fettinnhold i tørrstoffet er 45-50 %. En krydret variant kalles ►poivre d'åne. Banque de France [båk dafrås] (fr.), Frankrikes sen­ tralbank, grunnlagt 1800, styres av et råd på ni medlemmer som ledes av en guvernør (fra 1993: Jean-Claude Trichet). Hovedsete i Paris. Banque de France fikk etter opprettelsen 1800 suksessivt rett til å utstede pengesedler, fra 1848 for hele landet. Den ble nasjonalisert 1946, og aksjene ble innløst med statsobligasjoner. I 1993 fikk banken økt uavhengighet i forhold til Frankrikes regjering. Banque Nationale de Paris, BNP, fransk forretnings­ bank grunnlagt 1966. Overtok 1999 banken Paribas, se ►BNP Paribas. Banskå Bystrica [banska: bjstritsa], ty. Neusohl, by i Slovakia, ved elven Hron; 82 500 innb. (2002). Viktig sentrum i landets sentrale del. Sement-, tre-, tekstil-, næringsmiddel- og elektroteknisk industri. Sentrum for turisme og vintersport. Mineralvannkilder i nærheten. Universitet, musikk- og teaterhøyskole, operahus, dukketeater, billedgalleri m.m. Flere kirkelige og verdslige bygninger fra gotikken, renessansen, barokken og klassisismen. Grunnlagt på 1200-tallet av tyske kolonister, senere gradvis slovakisert. Opprinnelig en gruveby med bl.a. sølv- og kobberforekomster. 1 1944 sent­ rum for slovakenes væpnede oppstand mot nazis­ tene. Banskå Stiavnica [banska: Jtjiavnjitsa], ty. Schemnitz, by i sentrale del av Slovakia; 17 100 innb. (2000). Populær turistby med gruvemuseum. botanisk hage og utsøkte arkitekturminner fra gotikken, renessan­ sen og barokken. Byen er på UNESCOs liste av bevaringsverdige kulturminner. Den opprinnelig slaviske landsbyen ble utbygd fra 1100-tallet av tyske kolonister. En gang rike funn av gull, sølv, bly o.a. Særlig på 1600- og 1700-tallet et av Europas ledende sentra for gruvedrift og tekniske vitenska­ per. Bantam, ruinby i Indonesia, vestligst på"Java, 15 km nord for Serang. Her har vært portugisisk, britisk og nederlandsk handelsstottepunkt. Bantam var før Batavias grunnleggelse nederlendernes viktigste handelssted i Ostindia. Det mektige sultanat Bantam ble etter hvert helt erobret. bantamhøns (etter Bantam i Indonesia), dverghønsrase som er populær i hobbyhønseholdet. bantamvekt (etter dverghonsraseiTbantam), vekt­ klasse mellom fluevekt og fjærvekd i boksing, for amatører inntil 54 kg, profesjonell^ inntil 53,5 kg

Frederick G. Banting

(118 pund). Også tidl, betegnelse på vektklasser i bryting (inntil 57 kg) og vektløfting (inntil 56 kg). I profesjonell boksing dessuten superbantamvekt el. lett fjærvekt (mellom bantamvekt og fjærvekt) og lett bantamvekt el. superfluevekt (mellom fluevekt og bantamvekt). Se også ►boksing (tabell). bantengfe, eller sunda-okse, Bos javanicus, partået klovdyrart i oksefamilien. En vill kvegart nær be­ slektet med gaurfe. Ca. 170 cm høy, med bøyde horn, ca. 60 cm lange hos oksene og ca. 30 cm hos kuene. Hvite ben. Lever i flatt eller småkupert terreng med glissen skog. Ble på Bali domestisert for lang tid siden, balife, og nyttes som trekkdyr og melkeprodusent. I vill tilstand forekommer den flere steder i Sørøst-Asia, samt på Sundaøyene og Java, men regnes som utrydningstruet. Banting. Frederick Grant [bæntitj], Sir, 1891-1941, kanadisk lege, professor ved University of Toronto. Sammen med Charles ►Best fremstilte han insulin i 1921 under arbeid i J. Macleods laboratorium. Banting fikk for dette Nobelprisen i medisin/ fysiologi i 1923 (sammen med Macleod) og delte selv prisen frivillig med Charles Best. Bantock, Granville [bæntåk], Sir, 1868-1946, britisk komponist og dirigent. Utdannet i London, professor ved Birmingham-universitetet 1908-34. Var meget produktiv og skrev ofte verker i det store format, som korverket Omar Khayydm (1906-09). Operaer, bl.a. The Seal-Woman (1924), symfoniske dikt, ballet­ ter og sanger. bantu (flertall av mu-ntu, 'menneske'), betegnelse for majoriteten av befolkningen sør for ekvator i Afrika. Alle bantu taler beslektede språk (se ►bantuspråk); gruppen er altså først og fremst språklig definert. Bantu kan deles i tre hovedgrupper: de østlige bantu mellom Uganda og elven Zambezi, de sørlige bantu i Sor-Afrika, og de vestlige bantu i det vestlige Sentral-Afrika. Fra den ostlige gruppen kan nevnes folkene ganda, karagwe, kikuyu, nyanja og yao. I tradisjonell økonomi og samfunnsliv inntar kveg­ drift en sentral plass; særlig er kveget verdistandard og statussymbol, mens jordbruk er det egentlige næringsgrunnlag. I løpet av de senere tiår har dyr­ king av jordbruksprodukter for salg (kaffe, bomull m.m.) fått stor betydning. Blant folkene i den sørlige gruppen kan nevnes zulu, xhosa, swazi, tswana, shona og herero. Også her er hovednæringen jord­ bruk, og kvegholdet inntar en lignende plass i øko­ nomien som hos de østlige bantu. I moderne tid er lønnet arbeid, særlig i de hvites jordbruk, industri og gruvedrift, blitt stadig mer omfattende, slik at opp til 75 % av de arbeidsføre menn kan være i arbeid utenfor sine hjemsteder. Til de vestlige bantu horer folkene i den sørlige delen av Den demokratiske republikken Kongo og Angola, luba, kuba, lunda o.fl., foruten de fleste folkegruppene nord i Den demokratiske republikken Kongo samt i Republik­ ken Kongo og Gabon, teke, fang, nkundo osv. I dette området er kveghold umulig på grunn av sovesyken,

og de vestlige bantu har derfor vært mer ensidig henvist til jordbruk og jakt. Historie. De språklige likhetene over hele bantuområdet tyder på at bantufolkene har spredt seg sørover kontinentet i forholdsvis sen tid. Ekspansjonens begynnelse er vanskelig å tidfeste, men de fleste forskere regner at den må ha funnet sted ved begyn­ nelsen av vår tidsregning, og at bantu fortrengte og til dels absorberte den tidligere befolkningen av sanfolk (buskmenn), pygmeer og andre, nå forsvunne folkegrupper. Bantufolkenes spredning synes å ha falt sammen med jernalderens inntog i Afrika, og med at nye dyrkingsvekster ble tatt i bruk, f.eks. enkelte banansorter og tidligere ukjente rotfrukter av sørøstasiatisk opprinnelse. Derved ble urskogene brukbare jordbruksområder og var ikke lenger ubeboelige for åkerbrukende folk. Bantufolkenes vandring mot sør har pågått i flere bølger; i SørAfrika ble den videre ekspansjon stanset av de hvite kolonistene på 1600-tallet. Se også ►Afrika (befolkning), bantuspråk, språkgruppe som omfatter ca. 150 afrikanske språk. Bantuspråkene hører til den så­ kalte niger-kongofamilien og snakkes av anslagsvis 160 mill, mennesker. Til de viktigste bantuspråkene hører swahili, lingala, kongo, luba, rwanda, rundi, ganda, kikuyu, bemba, shona, nyanja, tswana, xhosa og zulu. Utbredelse. Bantuspråkene omfatter de aller fleste afrikanske språkene som tales fra ca. 0 °-5 0 nordlig bredde og sør til Kapp Gode Håp, dvs. fra landene Kamerun, Uganda, Kenya og sørover. Selv om språkene er utbredt over et stort geografisk område, utgjør de en meget homogen gruppe. Språklige særtrekk. Grammatisk sett skiller bantus­ pråkene seg lite fra hverandre. Mange ord i de ulike språkene er avledet av samme ordstamme, men uttalen og ordforrådet er så forskjellig at selv folke­ grupper som bor nær hverandre, ofte har vanskelig for å forstå hverandre. Bantuspråkene utmerker seg ved utstrakt bruk av prefikser og suffikser, som gir hele språkgruppen dens særpreg. Ordet bantu, som betyr mennesker, består av flertallsprefikset ba- og stammen -ntu, mens entallsformen er satt sammen av prefikset inu- og stammen -ntu, altså muntu, menneske. Formen varierer i de ulike språkene. Tilsvarende i zulu er således umunfu entall og abanfu flertall, i swahili henholdsvis mtu entall og watu flertall. For øvrig opptrer stammen -ntu sammen med andre prefikser i andre belydninger, f.eks. chi-ntu, ting. Ved hjelp av prefiksene inndeles substantivene i en rekke klasser. I mange bantuspråk finnes et vel utviklet ordtonesystem, hvor to eller flere ord som fonetisk kan synes identiske, skjelnes kun ved tonefallet; et unntak er swahili, som er det mest utbredte av bantuspråkene og tjener som et lingua franca over det meste av Øst-Afrika. I enkelte av bantuspråkene i det sorlige Afrika forekommer fonetisk særpregede «klikkelyder», under påvirkning av san og khoikhoi (buskmann- og hottentottspråk). Bantusprå­ kene trengte mange steder ut urbefolkningens språk da bantuene spredte seg sørover på kontinentet for flere hundre år siden. bantustan, eller bantu homeland ('hjemland'), områder i Sor-Afrika som var avsatt for svarte. Bantustanpolitikken var et sentralt element i ►apartheidsystemet og bygde på lovene om fordeling av jord mellom hvite og svarte fra 1913 og 1936, der de hvite var gitt 87 % av jorden, de svarte 13 %. Ti bantustans ble opprettet, og det var tanken at hver med tiden skulle bli en selvstendig stat, utskilt fra Sor-Afrika, og at innbyggerne dermed ville miste sitt sørafrikanske statsborgerskap. I 1985 ble bantustan­ politikken revidert, og i virkeligheten oppgitt som en løsning på raseskillespørsmålet av det hvite mindretallsregimet. Da var fire «hjemland» blitt skilt ut som selvstendige, selv om de ikke ble anerkjent av noe land utenom Sor-Afrika: Transkei, Bophuthatswana,

24

BANU

Banyan, også kalt poppelfikentre.

Venda og Ciskei. De øvrige bantustans var Gazankulu, KaNgwane, KwaNdebele, KwaZulu, Lebowa og Qwaqwa. Som en følge av de politiske endringene som ledet frem til demokratiske valg 1994, ble også bantustansystemet endelig oppgitt, og de formelt selvstendige republikkene konstitusjonelt gjeninnlemmet i SørAfrika. banu (plur. bani), skillemynt i Romania og Moldova; 1 banu = '/100 leu. banu (arab.), eg. 'sønner' i den form ordet har foran en genitiv. Brukes foran egennavn på ætter, f.eks. Banu Hasjim, hasjimittene. Banville. John [bænvil], f. 1945, irsk forfatter og litteraturkritiker, litteraturredaktør i Irish Times fra 1989. Siden debuten i 1970 har han vunnet stor anerkjennelse, ikke minst hos kritikerne, for en rekke romaner, bl.a. Doctor Copernicus (1976), Kepler (1981), The Newton Letter (1982), Mefisto (1989), The BookofEvidence (1989), Athena (1995), The Untouchable (1997), Eclipse (2000) og Shroud (2003). Banville. Théodore Faullain de [båvil], 1823-91, fransk dikter, hørte til diktergruppen Parnasset; utgav en rekke diktsamlinger, bl.a. Les Cariatides, Odes funambulesques. Les Exiiés og Idylles prussiennes. Han skrev også teaterstykker, bl.a. Socrate et sa femme og Gringoire, og noveller. Som lyriker dyrket han den ytre skjønnhet; han var en virtuos i vers, fremhevet sterkt rimets store rolle og betydningen av grundig arbeid med formen. Sine versteorier fremsatte han i Petit Traitéde la poésie frangaise (1872). Han utgav dessuten erindringer. bånya [-nja] (ung.), bergverk, forekommer i flere ungarske stedsnavn. banyan (fra indisk), poppelfikentre, Ficus benghalensis, treart i morbærfamilien, vokser vilt i Bengal og innover mot Himalaya. I begynnelsen vokser plan­ ten som epifytt oppe i andre trær, men etter hvert kveler den trærne, får tykk stamme og stor, flat krone som skyter luftrøtter fra grenene som vokser horisontalt utover. På denne måten kan et enkelt tre dekke et areal på mange dekar og danne et lite skogholt. De største kjente trær har en stammediameter på 4,5 m. Under et slikt tre nådde Buddha frem til den fullkomne erkjennelse, i landsbyen Bodh Gaya, derav også navnet bodhitre. Treet er vanlig plantet ved de buddhistiske templene i India, og plantes dessuten i tropene som pryd- og skyggetre. Banyuls [banjylj, fransk vindistrikt i departementet Pyrénées-Orientales nær grensen til Spania. Stor produksjon av de portvinlignende «vins doux naturels» (søte, naturlige viner). Vinene brukes oftest til desserter eller som aperitif. Banyuls Grand Cru regnes som best.

BånzerSuårez, Hugo [banser suares], 1926-2002, boliviansk offiser og politiker. 1969-71 leder for militærakademiet i La Paz. Deltok i kuppforsøk oktober 1970 og januar 1971. Etter kortvarig eksil i Argentina ledet han i august 1971 et blodig kupp mot president Torres. President 1971-78, selv også styrtet i et kupp. 1980-93 leder for høyrepartiet Accion Democråtica Nacionalista (ADN). President­ kandidat forADNi 1985, 1989 og 1993, for omsider å bli valgt til president i 1997. Gikk av pga. sykdom 2001. baobab (afrikansk ord av ukjent oppr.), dss. kapebrødtre. Bao Dai. 1914-97, tidligere statssjef i Vietnam. Ble keiser av Annam 12 år gammel da hans far, keiser Khai Dinh, døde. Etter studier i Frankrike overtok han selv makten 1932. Under den annen verdens­ krig hersket han i full forståelse med den japanske okkupasjonsmakt. Mars 1945 proklamerte japa­ nerne Annam som en selvstendig republikk. Juni s.å. gav han sitt land navnet Vietnam, og tok sikte på å forene Tonkin og Cochin-Kina med Annam. Kort etter den japanske kapitulasjon abdiserte Bao Dai 24. aug. 1945. Han flyktet senere til Hong Kong. Etter at Frankrike i avtalene i juni 1948 og mars 1949 hadde anerkjent Vietnams uavhengighet, vendte Bao Dai tilbake som statssjef, men ble erklært fredløs av nasjonalistlederen Ho Chi Minh. Avsatt 1955, slo seg ned i Frankrike. Baoding, Paoting, by i Kina, Hebei, ved utkanten av den Nord-Kinesiske slette, 150 km sørvest for Bei­ jing; 635 500 innb. (2003). Handels- og utdannings­ senter. Allsidig industri med bl.a. bomullsveverier og Baptisterium. Battisterio di San Giovanni ved domkirken i Firenze, bygd 1060-1128. Over døren sees Andrea ► Sansovinos marmorgruppe Kristi dåp, fra ca. 1520.

gjødningsfabrikker. Varmekraftverk. Filmstudioer. Gammelt kultursenter, til 1958 provinshovedstad under navnet Chingyiian. Baoji [baotji], Paoch'i, by i Kina, Shaanxi, ved elven Wei He, lengst vest i Guanzhongbassenget, 175 km vest for provinshovedstaden Xi'an; 487 400 innb. (2002). Viktig handels- og samferdselssenter ved jernbanen til Lanzhou og Chengdu. Industrien omfatter produksjon av bomullsstoffer, metaller, maskiner for oljeboring, jernbaneutstyr, elektriske artikler og kjemikalier. 1 omegnen brytes sink, gull, kull; marmor og titan. Baoji ligger i et fruktbart jordbruksområde hvor det dyrkes hvete, mais, raps, tobakk og jute. Baotou, Paofou, by i Kina, Indre Mongolias største by, på Hetausletta mellom Huang He og Daqingfjellene, 500 km vest for Beijing, ca. 1000 moh.; 1 146 500 innb. (2002), hvorav 90 % er kinesere og kun 3 % er mongoler. En av de viktigste industri­ byer i Kina. Senter for et større, integrert jern- og stålkompleks, basert på lokale forekomster av jern­ malm ved Bayan Obo 150 km nord for byen, kull fra Shiguaigouog vannkraft fra Huang He. Produksjon av aluminium, kjemikalier, kunstgjødsel, sement og sukker. Tekstilindustri med velkjent produksjon av matter. Handelsknutepunkt for pelser og andre animalske produkter og medisinske urter fra den vestlige delen av Indre Mongolia. Dsjengis-khans mausoleum er utenfor Dongsheng 133 km sør for Baotou. Byen var tidligere et viktig knutepunkt for mon­ golske karavaneveier. Den gikk sterkt frem i betyd­ ning da jernbanen fra Beijing nådde hit 1922, med forlengelse til Lanzhou 1955. Baotou ble i den første femårsplanen 1953-57 utpekt som industrivekstsenter. Jern- og stålverket var i full drift fra slutten av 1960-årene. baptister, se ►baptistsamfunnet. baptisterium (lat., av gr.), dåpskapell, oppført som selvstendig bygning, opprinnelig tilsluttet domkir­ ker. Forbilledlig for alle baptisterier ble San Giovanni in Fonte, bygd i 320-årene ved Laterankirken i Roma. Til Italias mest kjente hører de i Firenze, Pisa, Pistoia og Volterra, alle med rund eller polygonal grunnplan. De eldste baptisterier hadde i midten et basseng til neddykking av den som skulle døpes. Etter at barnedåpen var blitt alminnelig, trådte døpe­ fonten i bassengets sted, likesom hensynet til barne­ dødeligheten gjorde det umulig bare å henlegge dåpen til domkirkene. Ved de mange mindre kir­ kene kunne man ikke bygge særskilte baptisterier, derfor gikk de etter hvert av bruk. baptistsamfunnet (av lat.-gr. baptista, 'døper'), kirke­ samfunn som har som særmerke at det forkaster barnedåpen og bare anser voksendåp som gyldig. Baptistsamfunnet er oppdelt i flere innbyrdes uavhengige samfunn, hvorav de fleste fra 1905 er tilsluttet The Baptist World Alliance. På verdensbasis representerer alliansen ca. 50 mill, voksne døpte medlemmer. Medregnet barn og tilhengere i videre mening, har alliansen nærmere 100 mill, medlem­ mer. Baptistsamfunnet er det største protestantiske kirkesamfunn i USA med ca. 33 mill, døpte medlem­ mer. Historikk. Samfunnet kan føre linjer tilbake til den radikale fløy av reformasjonen. En krets av prester og legmenn i Ztirich formulerte 1523 et nytt religiøst samfunnsideal: de sanne troende skulle skille seg ut fra kirkens urene samfunn og danne en «ren» menighet, og denne skulle være uavhengig av staten. Opptakelse skulle skje ved dåp av bevisst troende, altså voksne. Barnedåpen ble stemplet som ubibelsk. Den første dåp av personer som allerede var døpt som barn, fant sted 1525. Det oppstod en rekke samfunn av denne art, av motstanderne kalt anabaptister, «gjendøpere». 1 politisk syn var de fevært ulike, idet noen ville opp­ rette Guds rike på Jorden med sverdet (revolusjonen

BARAKA

25 i Miinster 1535, se ►Jan av Leyden), mens andre ble stillferdige pasifister. Alle ble forfulgt av katolske og lutherske myndigheter. Bevegelsen ble utryddet i Sveits og Tyskland, men fortsatte i Nederland (se ►mennonitter). Herfra ble den forplantet til England gjennom engelske radikale puritanere, som i land­ flyktighet lærte dette syn på dåpen å kjenne. Grunnleggeren av det første engelske baptistsamfunn var John Smyth, som i 1609 døpte seg selv og sin menighet i Amsterdam. 11616 var det fire bap­ tistmenigheter i London. Fra 1643 gikk det engelske baptistsamfunn over til å praktisere dåp ved hel neddykking som den formentlig bibelske form. Dette er blitt den seirende skikk. Baptistene i England splittet seg fra 1640-årene i Particular Baptists (tilhen­ gere av predestinasjonen) og General Baptists (arminianere). Først på 1800-tallet ble splittelsen over­ vunnet. Baptistsamfunnet ble forfulgt inntil dissen­ tere fikk religionsfrihet etter revolusjonen 1689. I Amerika opplevde baptistsamfunnet en stor ekspansjon på 1800-tallet, særlig blant nybyggerne og i den afroamerikanske befolkningen. Den moderne misjonsvekkelsen fra slutten av 1700-tallet begynte i baptistsamfunnet, som har gjort en stor innsats i misjon og bibelutbredelse. Til dets store navn hører John Bunyan, W. Carey, C. H. Spurgeon, Billy Graham og Martin Luther King. Norge. Baptistsamfunnet kom til Norge 1857 ved en dansk sjømann, F. L. Rymker, som bosatte seg i Porsgrunn og stiftet den første menighet 1860. Jordbunnen var her forberedt av G. A. Lammers og den frimenighet han hadde stiftet i Skien. Fem av dens medlemmer sluttet seg til baptistsamfunnet 1861, og bevegelsen bredte seg snart helt til Tromsø, der en av dens største menigheter ble grunnlagt 1870. Det Norske Baptistsamfunn ble stiftet 1879 med tilslutning fra 18 medlemmer, og har (2000) ca. 10 500 juridiske medlemmer fordelt på 66 menighe­ ter. Driver teologisk seminar og folkehøyskole i Bærum, og misjon i Albania, Kongo (Zaire), Nepal, Thailand og Vietnam. Organ: Banneret. NB-H/Litt.: Borgen, P. & B. Haraldsø, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 41-55; Brackney, W.H.: The Baptists, 1988; Eidberg, P.A.: «Baptistene i Norge» i Øverland, R, red.: Norske frikirker, 1981, 52-70; Eidberg, P.A.: Enfagbibliografi, 2. utg., 1997; Eidberg, P.A.: «Det folk som kalles baptister», 1998; Eidberg, P.A., red.: Baptistene: tro og liv, 1976; Heistø, R., red.: Dette tror vi, 2. utg., 1997, 39-46; Lagergren, D„ red.: Samfund i forandring: baptistisk identitet i Norden [...], 1997; Molland, E.: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 11); Stiansen, R: Baptistenes historie i Norge, b. 1, 1935; Sødal, H.K., red.: Det kristne Norge, 2002 (kap. 8). bar (av gr. 'tyngde'), enhet for trykk i væsker og gasser, 1 bar = 105 pascal (Pa). Inntil videre godkjent for bruk sammen med Sl-enheter og spesielt brukt innen oseanografi, meteorologi og luftfart. Bar er en praktisk enhet for måling av atmosfæretrykk, avle­ det fra CGS-enheten barye (dyn/cm2). 1 bar = 106 barye = 0,9869 atm. For måling av lufttrykk brukes ofte millibar (1 mbar - 100 Pa - 1 hPa). Symbolene b for bar og mb for millibar, som un­ dertiden brukes, er ikke internasjonalt godkjente, bar (eng.), skranke, brukes i rettsspråket om skran­ ken i rettssalen (the prisoner at the bar, tiltalte), også i overført betydning om advokatvirksomhet og advokatstanden (som «skranken» hos oss, barreau i fransk rettsspråk). Sammenlign barrister. bar (eng., eg. 'skranke'), opprinnelig bevertningslokale hvor alkoholdrikker etter engelsk og ameri­ kansk skikk skjenkes ved en høy, skrankelignende disk. Verten kalles barkeeper, mannen som tilbereder drikkene bartender. I Norge har bevillingsmyndighe­ ten (kommunen) kunnet stille som krav at servering av brennevin bare skulle skje i forbindelse med matservering. Barer ble derfor tidligere i hovedsak opprettet i tilknytning til hoteller ck restauranter.

Theda Bara i filmen Cleopatra 1917.

Ordet har etter hvert også gått over til å omfatte bevertningssteder hvor det serveres småretter, iskrem o.l., f.eks. iskrembar, salatbar, snackbar m.fl. bar (eng. bar, fr. barre}, sandgrunne, sandbanke; ofte ved innløpet til en havn, særlig ved elvemunninger, bar (bot.), de stive, smale bladene på bartrær, f.eks. granbar, furubar. Bar (syrisk og arameisk), sønn, finnes i mange personnavn, f.eks. Bartolemai (Bartolomeus). Bar, havneby i Serbia og Montenegro, Montenegro, ved Adriaterhavet; 45 200 innb. (2003). Byens økonomi er hovedsakelig basert på frukthandel og turisme. Fergeforbindelse med Bari i Italia og Kérkira (Corfu) i Hellas. Bara, Theda, eg. Theodosia Goodman, 1890-1955, amerikansk filmskuespiller, en av stumfilmens mest populære stjerner med roller i bl.a. A Fool There Was (1916), over Kiplings dikt The Vampire, og Cleopatra (1917). Ble opphav til betegnelsen «vamp», og var kjent for sin eksentriske atferd. Hun trakk seg tilbake 1926. Barabasteppen, Barabinske steppe, stor steppe i Russland, i sørlige Vest-Sibir mellom Irtysj og Ob. Mange store saltsjøer, myrer og skog, men er også et viktig landbruksområde. Barabbas (arameisk 'sønn av Abba', evt. 'sønn av faren', dvs. læreren), bibelsk skikkelse, jødisk opprø­ rer som romerne hadde fengslet. Noen tekstvarianter til Matt 27,16 f. kaller ham Jesus Barabbas. Ifølge evangelienes beretning (Matt 27,16-17; Luk 23,17-25; Joh 18,40) lot den romerske landshøv­ ding Pilatus under rettergangen mot Jesus folke­ mengden velge om han skulle frigi Jesus eller Barab­ bas. De valgte Barabbas. Del er historisk et åpent spørsmål om det var en fast skikk å frigi en fange i forbindelse med påskefeiringen. Barabbas er blitt fremstilt i moderne litteratur; av Nordahl Grieg i skuespillet Barrabas (1927), og av Pår Lagerkvist i romanen Barabbas (1950). Sistnevn­ te er filmatisert 1953 i Alf Sjbbergs regi med Ulf Palme i tittelrollen, og 1962 i Richard Fleischers regi med Anthony Quinn i tittelrollen. barabeig, barabaik, mangati, tatog, folkegruppe i det nordøstlige Tanzania; teller ca. 76 000 (2003). Tradisjonelt var de tamdyrnomader og levde av de produktene kyr, sauer og geiter gav. I løpet av året flyttet de mellom torke- og regntidsbeiter. Imidlertid har jordbruksfolk bosatt seg på deres gamle beite­ land og gradvis fordrevet dem. I 1980- og 1990årene har barabeig ligget i bitter strid med myndig­ hetene og et kanadisk u-hjelpsprosjekt for dyrking av hvete. Pga. dette prosjektet har de mistet de beste beiteområdene og er blitt forvist uten kompensa­ sjon. Det har vært flere rettssaker, og barabeig er nå en meget utsatt minoritetsgruppe. barabra, arabisk navn på et folk som tidligere var bosatt i Nildalen mellom Aswan i Egypt og Dongola i Sudan, der de levde av irrigasjonsjordbruk (durra, daddelpalmer), handel og håndverk. Folketallet er

usikkert, men anslås til over 250 000. Barabra er imidlertid egentlig navnet på Nord-Afrikas berbere. Selv kaller de seg nubi, og snakker nubisk, et østsudanesisk språk. De regnes som etterkommere av antikkens nubiere, en blandingsbefolkning av afri­ kanere og hvite, som i middelalderen var innbyggere av de kristne nubiske kongerikene som ble erobret og islamisert av araberne på 1300-tallet. Særlig i sin sosiale organisasjon er de sterkt påvirket av ara­ berne. Ved byggingen av Aswan-dammen ble områ­ det satt under vann og befolkningen tvangsflyttet fra 1964, i Egypt til et nytt jordbruksområde nord for Aswan, i Sudan til Khazm-al-Qirbah nær grensen mot Eritrea. barack [baratsk], ungarsk aprikos ofte benyttet til fremstilling av likør og til brennevinsdestillering (pålinka). Baracoa. havneby lengst i øst på Cubas nordøstkyst; 41 600 innb. (1999). Eksport av kakao og nikkel. Den eldste spanske koloni, grunnlagt alt i 1511 og 1 518-22 hovedstad. Baradei. Muhammad al-, f. 17. juni 1942, egyptisk diplomat og internasjonal tjenestemann med karrie­ re i det egyptiske Utenriksdepartementet og ved den egyptiske FN-delegasjonen. Fra 1980 har han vært knyttet til FN-systemet, fra 1984 til det internasjo­ nale atomenergibyrået IAEA. Generaldirektør i IAEA fra 1997. Han har særlig vært engasjert i arbeidet med å avdekke illegale atomvåpenprogrammer i land som Irak, Iran og Nord-Korea. Baraguay d’Hilliers. Achille [barage dilie], 1795— 1878, fransk offiser. Utmerket seg allerede under napoleonskrigene. Hjalp Ludvig Napoleon til mak­ ten etter Februarrevolusjonen 1848. 1854, under Krimkrigen, ledet han landgangen på Ålandsøyene og erobret Bomarsund. Fikk 1854 tittelen marskalk av Frankrike. Barak, israelittisk hærfører, seiret over kanaaneerne ved Kison (Dom 4-5). Barak. Ehud, f. 1942, israelsk offiser og politiker (Arbeiderpartiet), statsminister 1999-2001. Barak er en av Israels store krigshelter og gikk inn i de væp­ nede styrker 1959, gjorde aktiv krigstjeneste 1967 og 1973. Han var leder for den militære etterretningen 1983-86 og generalstabssjef 1991-94. Innenriksmi­ nister 1994-95, etter mordet på Rabin utenriksmi­ nister 1995-96. Medlem av nasjonalforsamlingen fra 1996. 1997-2001 leder av det israelske arbeider­ partiet, som fra 1999 ble slått sammen med Mei­ nrad- og Gesher-partiet til partiet Ett Israel. Barak vant en klar seier ved statsministervalget 1999, men hans regjering hadde svak parlamentarisk basis og var preget av indre strid og kritikk fra opposisjonen. Barak utskrev nyvalg til statsminister 2001, der han selv tapte klart for Ariel Sharon. baraka (arab., 'velsignelse'), en kraft eller egenskap som Gud har nedfelt i profetene, i Muhammeds etterfølgere og, i folkelig islam, i andre hellige perso­ ner. I flere muslimske kulturer blir baraka sett på som arvelig; enkelte familier som kan føre sitt stam­ tre tilbake til profetens familie ansees å ha slik baraka. 1 folkemedisin og helbredelsesritualer er tan­ ken om baraka sentral. Baraka. Imamu Amiri, tidligere LeRoi Jones, f. 1934, amerikansk forfatter; studerte bl.a. ved Howard University, og var lærer ved New School for Social Research 1961—64. I denne tiden fikk han et navn som en meget lovende lyriker og dramatiker. Han gav bl.a. ut diktsamlingen Preface to a Twenty Volume Suidde Note (1961), og i antologien The Moderns (1963) ble han en talsmann for de nye litterære retninger han følte seg i slekt med. Skuespillene Dutchman (1961) og The Slave (1964, begge utgitt i én bok dette året) var krasse angrep på den hvite libe­ rale middelklassen, og ble meget godt mottatt. 1964-66 ledet Baraka Black Arts Repertory Theater i Harlem, men det ble nedlagt etter anklager om

BARAKALDO

at han hadde brukt offentlige bevilgninger til politisk virksomhet. Han ble nå en talsmann for den ytterlig­ gående svarte nasjonalismen, og i dikt og skuespill gav han uttrykk for en hatsk holdning overfor hvite, særlig jøder. Navneskiftet varen symbolsk forkasting av den hvite arven til fordel for den afrikanske. Fra 1973 utgav han en serie ideologiske pamfletter preget av hans overgang til en maoistisk marxismeleninisme. Dikt er bl.a. samlet i Black Magic: Collected Poetry, 1961-1967 (1969), SelectedPoetry (1979) og Transbluesency: The Selected Poems ofAmiri Baraka/Leroi Jones (1961-1995) (1995). I 1996 kom en samling med nye dikt under tittelen Funk Lore: New Poems. En del dikt er oversatt til norsk i Dikt for viderekomne (1983) ved Jon Sveinbjørn Jonssen. Skuespill er bl.a. samlet i Four Black Revolutionary Plays (1969). Baraka er en fin prosaist i romanen The System ofDante's Hell (1965) og novellesamlingen Tales (1967). Hans ideologiske utvikling kan følges i essaysamlingene Home: Social Essays (1966), Raise, Race, Rays, Raze (1971) og Daggers and Javelins (1984). Om de svarte amerikaneres musikk har Baraka skrevet bl.a. i Blues People (1963) og Black Music (1967). Selvbiografien The Autobiography of LeRoi Jones/Amiri Baraka kom i 1984, og Eulogies i 1996. Barakaldo, Baracaldo, by i nordlige Spania, Baskerland, provinsen Vizcaya, rett ovenfor Rio Nervions utløp i Biskayabukta; 95 500 innb. (2002). Forstad til Bilbao. Spanias viktigste jern- og stålsenter. Frem­ stilling av råjern, stålrør, maskiner og utstyr til skipsbyggingsindustrien. barakzai, hjemlandsnavn på ►afghansk mynde. Baranagar, Barahanagar, by i nordøstlige India, West Bengal, ved Hooghly River 10 km nord for Kolkata; 250 600 innb. (2001). Viktig industrisenter som inngår i byregionen Kolkata. Jute- og bomullsfabrikker, kjemisk og maskinindustri m.m. Opprinnelig anlagt av portugiserne, senere et nederlandsk faktori, britisk fra 1795. Baranauskas, Antanas, 1835-1902, litauisk dikter og språkforsker, en sentral skikkelse i landets naturlyrikk. Han studerte i St. Petersburg, Miinchen og Roma, og ble biskop i Litauen. Hovedverket hans er et stort romantisk poem, Anyksciai-skogen (1859), der gjennomgangstemaet er skogen, som i betydelig grad har bidratt til å forme litauernes nasjonale karakter­ trekk, sinnelag og levesett. Som språkforsker beskjef­ tiget han seg vesentlig med dialektforskning. Baranczak. Stanislaw, f. 1946, polsk dikter, essayist, oversetter og litteraturkritiker, bosatt i USA siden 1981, professor ved Harvard-universitetet. Han er utdannet ved Mickiewicz-universitetet i Poznan, debuterte i 1960-årene og var medlem av den kri­ tiske diktergruppen Ny bølge. Blant hans mest kjente diktsamlinger er Ansiktskorrigeringer (1968), Kunstig åndedrett (1978) og Kirurgisk presisjon (1998). Han har også skrevet Breathing under Water, and other East European Essays (1990), en samling artikler om kunstens livgivende rolle under kommunismen. Baranga, Aurel, 1913-79, rumensk dramatiker. Mange av hans komedier ble oppført på ledende teatre i Romania i folkerepublikkens tid. Baranof Island |bæranåf ailand], øy i USA, Alexan­ der Archipelago, utenfor Alaskas sorostkyst, 160 km lang. Fjellrik med topper opptil 1465 moh. Oppdaget 1741 og kolonisert av russeren Aleksandr Baranov 1804. Største by er Sitka som var Alaskas hovedstad til 1906. Baranovitsji, polsk Baranowicze, by i Kviterussland, 135 km sørvest for Minsk; 168 800 innb. (2001). Viktig jernbaneknutepunkt. Tekstil-, næringsmid­ del- og mekanisk industri. Polsk 1921-39. Barante, Guillaume Prosper Brugiére de [barar], baron, 1782-1866, fransk historiker og politiker. Skrev Histoire des dues de Bourgogne de la maison de Valois 1364-1477 (14 bd., 1824^26). Barantes me­ moarer ble utgitt i 7 bind 1890-99.

26 Båråny, Robert, 1876-1936, ungarsk-svensk otolog, professor i øre-nese-halssykdommer i Uppsala 1926. Bdrdnys forsøk, ved skylling med kaldt vann i øregangen fremkalles strømninger i væsken i det indre øre, og pasienten blir svimmel og får ►nystagmus. Bru­ kes ved undersøkelsen av likevektsapparatet i det indre øre (buegangsapparatet). Bdrdnys larmur, støyproduserende apparat som anbringes i det ene øret for å utelukke hørselen på dette øret når det andre undersøkes. Bdrdnys operasjon, åpning av pannehulen ved å fjerne dennes fremre vegg. Bårå­ ny fikk Nobelprisen 1914 for sine undersøkelser av ørelabyrinten og lillehjernen. barasinga, Cervus duvauceli, partået klovdyrart i hjortefamilien. Skulderhøyde på ca. 120 cm. Pelsen vanligvis rødbrun. Geviret varierer sterkt i utfor­ ming; vanligvis med 10-15 eller flere takker, stik­ kende ut fra de øvre to tredjedeler av geviret. Lever i sumpområder og på gressletter. Bukkens brøl min­ ner om eselets. Arten står i fare for å bli utryddet. Utbredt i de sorlige deler av Assam og Nepal, samt østlige og nordlige deler av India. Finnes i flere dyreparker. barathéa, tekstilstoff med en ruglete overflate, ofte med en viss ribbe-effekt som benyttes i beklednings­ stoffer. Navnet refererer egentlig til en spesiell kyperbinding, særlig anvendt i kamgarnstoffer av ull, men fremstilles også ofte med garn av bomull, silke, regenererte fibere eller kunstfibere i renning og ullgarn i innslag. barattere (av gr. 'handle'), drive byttehandel. Baratynskij. Jevgenij Abramovitsj, 1800-44, russisk lyriker; nest etter Pusjkin den betydeligste i 1820- og 1830-årenes russiske lyrikergenerasjon. Poemene Eda (1824-26), Ballet (1825-28) og Sigøynersken (1842) har romantiske motiver som kjærlighetssvik, sjalusi og selvmord, men miljøskildringen er realis­ tisk og stilen nøktern og klar. Samme stil preger hans filosofiske elegier som gir rene og sterke uttrykk for hans dype melankoli, forårsaket av samtidens øken­ de materialisme og minskende forståelse for åndens verdien Barba. Eugenio, f. 1936, italiensk teaterleder. Han var bosatt i Norge 1954-64, studerte teater blant annet i Polen. Startet et teaterlaboratorium, ►Odin Teatret, i Oslo i 1964 (etter mønster av polakken Grotowski), senere i Holstebro på Jylland. Har med sin eksperimentelle og nyskapende form hatt stor innflytelse på skandinavisk og internasjonal teater­ virksomhet, særlig for de frie gruppene. Sonningprisen 2000. barbadin, kjempegrenadill, Passiflora quadrangularis, planteart i pasjonsblomstfamilien. Store, røde blom­ ster og en spiselig pære- eller eggformet frukt som blir opptil 25 cm lang og veier opptil 5 kg. Modne frukter er velsmakende og spiselige, mens umodne frukter utskiller blåsyre hvis de knuses. Rotknollene brukes på samme måte som ►yams.

Barbados [ba.beidous], øystat og konstitusjonelt monarki i Karibia, ligger lengst øst i de Små Antiller, ca. 400 km nordøst for Venezuela og er en del av øygruppen Windward Islands. Nærmeste na­ boland er Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene. Britisk koloni fra 1652 til 1966, da øya ble en uavhengig stat i Commonwealth. Navnet er av spansk barbado, 'skjegget, rotskudd'. Spanjolene, som kom hit tidlig på 1500-tallet, skal ha gitt øya dens navn fordi snyltende slyngplanter og rotskudd på fikenlignende trær minnet om skjegg.

Stat og styresett Forfatning og politisk system. Barbados ble uavhengig 1966 og er en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Den britiske monark er statsoverhode og er representert på Barbados ved en generalguvernør.

Barbados Konstitusjonelt monarki i Karibia

ATLANTERHAVET

430 km2 278 300 innb. (2004), 647,2 per km2 Hovedstad: Bridgetown Offisielt språk: Engelsk Religion: Protestantisk kristendom Nasjonaldag: 30. november Mynt: Dollar å 100 cents

Denne utnevner statsminister og regjering. Utøven­ de makt ligger hos regjeringen. Regjeringen er ansvarlig overfor den lovgivende forsamling, parla­ mentet, som består av et senat og et forsamlingshus. Senatet har 21 medlemmer, alle utnevnte. Forsam­ lingshuset har 30 medlemmer valgt i allmenne valg for fem år fra enkeltpersonskretser. Stemmerettsalderen er 18 år. Landets politikk domineres av to partier: Barbados Labour Party, BLP, og Democratic Labour Party, DLP. Det er en viss uro i det politiske liv knyttet til økono­ miske problemer, korrupsjon, økende kriminalitet og noen interessetvister i forhold til andre karibiske stater (og USA). Styresettet som sådant må likevel sies å være relativt stabilt, og landet har i noen grad bygd ut velferdsordninger. Barbados er inndelt i 11 lokalenheter. De administ­ reres av sentralregjeringen. Barbados Puerto Rico

Vestlig lengde 59° 30'

'TzCuadeloupe

BARBADOS

DE SMÅ

North Point

/©

BARBADOS

St. Andrew Speightstoi)vn

Bathsheba Holetown

ouryf Hillaby Kitridge Point

Bridgeto Carlisle Bay\ Needhams Point

Hastings

GRANTLEY ADAMS INTERNATIONAL AIRPORT

Oistins South Point

ATLANTERHAVET

0 10 20. km l----------- 1----------- 1---------- - ----------I

© GEOnexf ISTITUTO GEOGRAF ICO DE AGOSTINI S.p.A ■ Novara

BARBADOS

27 Rettsvesen. Domstolsvesenet omfatter magistratretter og en øverste domsmyndighet bestående av en øverste rett og en appellrett. Den judisielle komité i det britiske Privy Council er den øverste appellin­ stans. Flagget har tre like brede vertikale felt i blått, gull og blått; i det gylne feltet en svart trefork (trident), sjoguden Neptuns tradisjonelle symbol. Flagget ble offisielt antatt ved selvstendigheten 1966. Statsvåpen. Våpenskjoldet viser et tre i naturlige farger under to rode blomster («Barbados' rode stolthet») på gyllen bunn. Skjoldet er flankert av en gyllen pelikanfugl og en blå dorado-fisk. Over skjol­ det en blå hjelm, hvorfra det stiger opp en arm som holder to sukkerrør, og under et gyllent bånd med innskriften Pride and Industry ('Stolthet og flid'). Nasjonalsangen er In Plenty and in TitneofNeed ('1 velstand og nød') med tekst av Irving Louis Burgie og melodi av Van Roland Edwards. Den ble offisielt antatt som nasjonalsang 1966. Myntenheten er barbadisk dollar (valutakode BBD) å 100 cents. Denne myntenheten ble innført 1973 og avløste da den østkaribiske dollar. Mål og vekt er metrisk. Tidligere var britiske enheter i bruk, supplert med enkelte amerikanske. Internasjonale forbindelser. Barbados er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Ver­ densbanken og Verdens handelsorganisasjon; Com­ monwealth, Organisasjonen av amerikanske stater, Lomé-konvensjonen og Caricom. Barbados er representert i Norge ved sin ambas­ sade i London, mens Norge er representert i Barba­ dos ved ambassadør bosatt i Oslo, samt generalkon­ sulat i Bridgetown. Forsvar. Frivillig militærtjeneste. Forsvarsstyrkene utgjorde 2002 ca. 1000 personer. Kystvakten har 5 mindre patruljefartoyer og en personellstyrke på ca. 110.

Natur Barbados er bygd opp av sandstein og konglomerat fra øvre kritt, dekket av kalk og korallavsetninger. Terrenget er stort sett lavt og flatt, med høyere åser ved nordøstkysten. Høyeste punkt er Mount Hillaby, 340 moh. Fra høydedragene synker landskapet trinnvis ned mot det lave slettelandet langs vestkys­ ten, mens terrenget faller brattere ned mot kysten i øst og sør. Det finnes lange sandstrender langs vestog sørvestkysten. De fruktbare korallavsetninger gjør nesten hele øya til dyrkbart land. Elver mangler, da regnvannet forsvinner i den porøse grunnen og renner til havs under overflaten. Klima. Barbados har tropisk passatklima med små daglige og årlige temperatursvingninger. Middeltem­ peratur i januar er 25 °C, i august 27 °C. Årsnedbør 1250-1500 mm, med mest nedbør i perioden juninovember. Resten av året er tørketid.

Befolkning Folketallet ble beregnet til 278 300 (2004), årlig befolkningstilvekst til 0,4 % (2002-04) og middellevealder 74 år for kvinner og 69,6 år for menn. Tilveksten har vært lav siden 1960-årene, delvis pga. utvandring. Omtrent 90 % av befolkningen er av afrikansk opprinnelse, de fleste etterkommere etter slaver som ble fraktet til øya som arbeidskraft på sukkerplantasjene på 1600- og 1700-tallet. 4 % er av europeisk, mest britisk avstamning, de øvrige er av blandet opprinnelse. Barbados er det tettest befolkede av-landene i Karibia, med over 640 personer per km2. Største by er hovedstaden Bridgetown. Religion. Barbados har mer enn 90 forskjellige registrerte trossamfunn. Ca. 70 % av innbyggerne er kristne. Det største trossamfunnet er den anglikan­ ske kirke med ca. 40 %, deretter følger pinsevenner, metodister, ulike protestantiske kirker og katolikker. Det finnes små minoriteter av jøder, muslimer og hinduer. Språk. Offisielt språk er engelski.

En av Barbados’ mange fine sandstrender, Sam Lords’ Castle Beach.

Næringsliv Barbados er blant Karibias mest velstående stater. Landets økonomi har tradisjonelt vært basert på sukkerproduksjon, men fra forste del av 1970-årene overtok turismen som viktigste inntektskilde. Turis­ men står for mer enn halvparten av landets inntek­ ter, og hvert år besøkes Barbados av langt flere turister enn det er lokale innbyggere. Tjenesteytende næringer sysselsatte i 2001 76 % av yrkesbefolknin­ gen og bidrog med ca. 80 % av BNP. Finanssektoren med s.k. oppshore banking har fått økende betyd­ ning. Både sukkerindustrien og turismen er sesongpreget og det er til tider stor arbeidsløshet og mange barbader drar utenlands etter arbeid.

Det aller meste av jordbruksarealet nyttes til suk­ kerrør. Sukkerproduksjonen har gått tilbake i de senere år, bl.a. som følge av redusert etterspørsel på verdensmarkedet. Myndighetene har derfor stimu­ lert til dyrking av andre vekster, bl.a. bomull (Gossypium barbadense) og tropiske frukter. Ellers dyrkes mais, søtpoteter, gulrotter, yamsrøtter og andre grønnsaker, hovedsakelig til lokalt forbruk. Primær­ næringene sysselsatte 2001 4,2 % av yrkesbefolk­ ningen, og stod samme år for 4,7 % av bruttonasjo­ nalproduktet. Industrien omfatter fremstilling av rom, sukkerfabrikker samt produksjon av kjemikalier, plastikk- og gummivarer, tekstiler, elektroniske komponenter og

Cruiseskip ligger ved havnen i Bridgetown. I 2003 ble det vedtatt en utbyggingsplan for havnen. Planen inkluderer byggingen av en ny sukkerterminal og en ny kai for cruiseskip. Cruiseskipene brakte i 2002 over en halv million turister

til Barbados.

BARBAKAN

28

sigaretter. Industrien sysselsatte 2001 ca. 20 % av yrkesbefolkningen og bidrog med ca. 17 % til BNP. Det utvinnes også noe råolje og naturgass. Utenrikshandel. Viktigste eksportvarer er sukker, melasse og rom, kjemikalier, elektroniske kompo­ nenter og klær. Importen omfatter maskiner og transportutstyr, matvarer og oljeprodukter. Viktigste handelspartnere er USA, Storbritannia og andre Caricom-land, særlig Trinidad og Tobago. Samferdsel. Tett veinett. Bridgetown har dypvannshavn og er eneste havneby av betydning. Internasjo­ nal lufthavn (Seawell) ved sørspissen av øya, 18 km fra hovedstaden.

Samfunn og kultur Skole og utdanning. Skolesystemet består av seks års grunnskole og fem års videregående skole, begge deler obligatorisk og gratis. På videregående trinn er det tre ulike skoletyper. Nesten alle elever fortsetter i videregående skole. Tre offentlige institusjoner tilbyr høyere utdanning, som også er gratis. Det finnes også privatskoler på alle trinn. Analfabetismen ble beregnet å være ca. 2 % i 1999. Massemedia. Barbados har to dagsaviser med et samlet opplag på ca. 35 000; størst er The Nation. Caribbean Broadcasting Corporation (CBC) er en statlig, reklamefinansiert kringkastingsstasjon med to radiokanaler, én nasjonal fjernsynskanal og flere abonnementskanaler over kabel. En rekke andre radiokanaler sendes i regi av uavhengige programselskaper.

Historie Barbados ligger lengst øst i Karibia og ble ikke opp­ daget av europeere før 1518. De opprinnelige inn­ byggerne, arawak-indianerne, ble raskt utryddet eller deportert. Barbados egnet seg utmerket til dyrking av sukkerrør, og det utviklet seg derfor en vellykket britisk plantasjeøkonomi. Øya var britisk kronoloni 1652-1966.1 1666 arbeidet det 50 000 slaver på Barbados, og 8000 briter hadde bosatt seg der. Allerede i 1639 ble det opprettet et parlament på øya, det tredje eldste innenfor det britiske Samvel­ det. En sterk hvit overklasse av plantasjeeiere har satt sitt tydelige preg på Barbados, og sukkerproduksjonen ble holdt ved like også etter at mange karibiske øyer fikk vanskeligheter fra 1930-årene. Det er også investert i industri og turisme. De ledende politiske partiene på Barbados har vært Barbados Labour Party (BLP) og Democratic Labour Party (DLP), begge med sosialdemokratisk forank­ ring. BLP hadde regjeringsmakten 1946-61 med Grantley Adams som statsminister og 1976-86 med sønnen Tom Adams som statsminister. DLP hadde regjeringsmakten 1962-76 med Errol Barrow som statsminister. Da USA invaderte naboøya Grenada i 1983, var Tom Adams en ivrig støttespiller. BLPs valgnederlag i 1986 vitnet om sterk motstand mot invasjonen blant velgerne. DLP vant med et valgskred i 1986, og Barrow fikk regjere kun ett år for han døde. Erskine Sandiford etterfulgte ham som statsminister frem til valget i 1994, da BLP kom sterkt tilbake. Partiet styrket sin posisjon ved valget i 1999, da det fikk 26 av 28 plasser i nasjonalforsamlingen. Statsminister siden 1994 er Owen Arthur (BLP). Valget i 1999 gav BLP 26 representanter, bare to fra å bli enerådende i nasjonalforsamlingen. Ved 2003-valget ble resultatet 23 av de nå 30 manda­ tene. Statsminister Owen Arthur kunne dermed ta fatt på sin tredje periode som statsminister, og vide­ reføre sitt program for a skape en moderne, mer teknologibasert økonomi, som basis for ny vekst, flere arbeidsplasser og for en større økonomisk utjevning. Her lå det store utfordringer ved begyn­ nelsen av det nye hundreåret. Spenningene mellom den hvite politiske og økonomiske eliten og det fargede flertallet forklarer også mye av den kriminalitetsøkningen Barbados sliter med. BLP har for øvrig programfestet overgang til republikk.

Barber. Scene fra barberstue, slutten av 1500-tallet. Tresnitt av lost Amman.

barbakan (av arab.), skyteskår; fremskutt tårnlignende forsvarsverk omgitt av vollgrav; åpning i mur for vannavlop. barbar (av gr.; tilsvarer på norsk «bla-bla»), gresk betegnelse for ikke-gresktalende, særlig fra Asia, fra begynnelsen uten tydelig negative assosiasjoner, men siden med betydning i retning av 'trellesjel'. Romerne opptok ordet og brukte det om enhver ikke-greker eller ikke-romer. Nå om vill, grusom og rå person. Grekerne og romerne fremstilte ofte i kunsten barbarene godt karakteriserte (f.eks. «Den døende galler»), særlig på triumfbuer og seierssøyler (Trajansøylen). Barbara. Barbra, Barbro, kvinnenavn dannet av gresk bdrbaros, 'fremmed, uforståelig'. Ordet fikk etter hvert en utpreget nedsettende betydning. At det likevel brukes som kvinnenavn, skyldes den hellige Barbara. Brukt som dopenavn i Norge fra ca. 1400. Navnedag 4. desember. Barbara, død ca. 303 (?), helgen av usikker historisi­ tet. Led ifølge legenden martyrdøden. Blir i folkefromheten særlig påkalt mot plutselig død, særlig lynnedslag; betraktes ofte som beskytter av artille­ riet. Avbildes gjerne sammen med sitt spesielle symbol, tårnet. Festdag: 4. desember. Strøket av den romersk-katolske kirkes helgenkalender 1969. Barbara, logisk slutning, se ►syllogisme. Barbarea, planteslekt i korsblomstfamilien. 20 arter. Bukttaggete blader og gule blomster. Vanligste norske art er ►vinterkarse. barbaresco [-skå], italiensk rødvin fra Piemonteregionen. Vinen, som er fyldig og har høy alkoholgehalt, grupperes blant Italias beste (DOGG). Laget av Nebbiolo-druer. Barbareskstatene, eldre navn på Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis. Disse drev utstrakt sjørøveri og fikk faste inntekter ved de tributter europeiske stater betalte for å få fritt leide. Norge betalte ikke direkte tributt etter unionen med Sverige 1814, men norske skip fikk passere ved å føre svensk orlogsflagg. Sjørøvervirksomheten ble brakt til opphør da Frank­ rike erobret Algerie i 1830-årene. barbari (til barbar), mangel på kultur og sivilisasjon; råhet, umenneskelighet. Barbari, Jacopo de, ca. 1445-ca. 1515, italiensk maler og grafiker. Arbeidet etter 1500 ved det tyske og nederlandske hoff og formidlet venetianske

impulser til tyske kunstnere som Diirer og andre. I Tyskland ble han kalt Jacob Walch. barbarisere, gjøre barbarisk. barbarisk (til barbar), usivilisert; grusom, vill, umen­ neskelig. barbarisme (til barbar), først brukt av latinske grammatikere om språkfeil som skyldtes barbarenes språk; særlig knyttet til Aelius ►Donatus' gramma­ tikk, som bl.a. behandler slike feil. Gjennom Dona­ tus kom uttrykket til Norden. I Den 3. grammatiske avhandling, skrevet av Olåfr Poråarson hvftaskåld, behandles barbarisme i gammelislandsk. I nyere bruk vil barbarisme særlig si unødige fremmedspråk­ lige innslag i ens eget språk. Barbarossa ('Rødskjegg'), tilnavn til den tysk-romerske keiser ►Fredrik 1. Barbarossa. Horuk og Khaireddin, tyrkiske sjørøverbrodre på 1500-tallet. Horuk gjorde seg til herre i Algerie. Falt i kamp mot spanierne 1518. Khaireddin erobret Tunisia, men ble fordrevet 1535 av keiser Karl 5. Herjet deretter middelhavskystene som tyrkisk storadmiral. Død i Konstantinopel 1556. Barbarossa-planen, kodebetegnelse for den tyske operasjonsplanen for angrepet på Sovjetunionen i 1941. Først brukt i Hitlers direktiv 18. des. 1940, der han trakk opp hovedlinjene for angrepet. Den tidligere plan kaltes Ostfall. Barbaroux, Charles Jean Marie [barbaru], 1767-94, fransk revolusjonsleder, opprinnelig advokat i Mar­ seille. Valgt inn i nasjonalkonventet 1792. Sluttet seg til Gironden, angrep Robespierre og søkte å minske hovedstadens dominerende innflytelse. Utstøtt av Konventet og arrestert juni 1793, flyktet til VestFrankrike hvorfra han oppfordret Marseille til opp­ rør; ble grepet og henrettet. barbecue [baibakju:] (amer.-sp. barbacoa, vestindisk betegnelse for en grov treramme på pæler), utendørs ildsted, rist for steking eller grilling av kjøtt; dyreskrott eller kjøttstykke stekt på spidd over åpen ild; sammenkomst, vanligvis i friluft, hvor maten blir tilberedt på denne måten. barber, betegnelse på flere eurasiske benfiskslekter i karpefamilien. Flodbarbe, Barbus barbus, finnes i Mellom-Europa, men ikke i Norge. Den veldige mahasir eller masheer, Barbus tor, fra India har skjell så store som en hånd og kan veie ca. 40 kg og bli opptil 1,5 m lang. Mange små sørøstasiatiske Punni/s-arter holdes i akvarier. barber (avlat, 'skjegg'), barberer, håndverksutdannet yrkesutøver som fra 1934 fikk tittelen ►herrefri­ sør. Historikk. Ordet barber kom i vanlig bruk først på 1600-tallet, men faget ble tidlig praktisert i Norge. Bartskjærene eller badskjærene i Bergen var landets første privilegerte håndverkere på dette felt. Tilsva­ rende yrkesutøver i militær tjeneste var først og fremst sårlege (kirurg) og ble gjerne kalt feltskjær. Bartskjærfaget er ikke blant de fagene som ble nevnt i Magnus Lagabøtes bylov 1276, men er med i ret­ terbot om håndverkspriser seks år senere. Av opp­ tegnelser fra midten av 1400-tallet fremgår det at tyske bartskjærer i Bergen var høyt aktede håndver­ kere. Foruten å pleie skjegg og hår solgte de medisi­ ner, virket som sårleger, og foretok iglepåsetting og kirurgiske inngrep som tannuttrekking og årelating. Bartskjærbekkenet, som bl.a. ble brukt ved årela­ ting, brukes fortsatt av enkelte frisørmestere som symbol og kjenningsmerke utenfor salongen. Bartskjærene i Bergen dannet 1597 sitt eget laug. I 1860arene fikk Christiania sine første egentlige barbersalonger. Handverksloven ble 1914 gjort gjeldende for barberfaget. Fra 1955 ble frisørfagene lagt under lærlingloven, og fra 1999 reguleres disse og andre lærefag av opplæringsloven. Barber, Chris [ba:bø], (eg. Donald Christopher B.j, f. 1930, britisk jazzmuliker (trombone, basstrompet, bass), komponist og Vokalist. Startet sitt iørste egne

BARBIERI

29

band i 1948, og har siden vært en helt sentral musi­ ker i det livlige britiske tradjazzmiljøet. I 1950-årene hadde han også en rekke kommersielle platesuksesser. Senere har han tidvis utvidet sitt stilistiske område, bl.a. i samarbeid med pianisten og sangeren Dr. John. Barber. Samuel [ba:bø], 1910-81, amerikansk kom­ ponist. Hans komposisjoner er nokså tradisjonsbun­ de! til den romantiske stil, selv om verkene etter den annen verdenskrig har en del modernistiske ele­ menter. Barber hører til de mest spilte av amerikans­ ke seriøse komponister, og hans Adagio for String Orchestra (1938, oppr. 2. sats av hans strykekvartett, 1936) er blitt en klassiker. Verklisten omfatter bl.a. to symfonier (1935-36, 1944), en fiolinkonsert (1939—40), en klaverkonsert (1962), to fiolinsonater (1931, 1932), en klaversonate (1949), operaer (bl.a. Vanessa, 1957, og Anthony and Cleopatra, 1965-66) og sanger. Barbera, italiensk druesort benyttet til fremstilling av rød kvalitetsvin, oftest i de nordligste deler av landet. Barbera. Joseph [ba:berø], f. 1911, amerikansk tegnefilmskaper, laget bl.a. filmene med Tom og Jerry og fjernsynsserien The Flintstones (Familien Flint, 1960-65) i samarbeid med William ►Hanna. Barberen i Sevilla, it. Il barbiere di Siviglia, opera buffa i to akter med musikk av Rossini og tekst av C. Sterbini etter Beaumarchais' komedie. Handlingen foregår i Sevilla på midten av 1700-tallet. Oppført første gang i Roma 20. feb. 1816 under tittelen Almaviva, ossia Linutile precauzione for å skille den fra den den gang svært populære opera av samme navn av Giovanni Paisiello med tekst av G. Petrosellini (uroppfort 1782 i St. Petersburg). Paisiellos tilhengere ødela premieren på Rossinis opera, men den overtok likevel den eldre operas popularitet. I Norge oppfort første gang på Christiania Norske Teater 1863. Den er en av verdens mest spilte operaer. barberfelle, eller fallfelle, en liten «dyregrav» bestå­ ende av en nedgravd plast- eller glasskopp som fanger aktive, marklevende smådyr. Koppen fylles gjeme med et konserveringsmiddel (oftest 10 % formalin). Med bøyler settes et lokk noen cm over fellen, som beskyttelse mot regn, fugler o.a. Fellen ble introdusert i 1931 av H. Barber, derav navnet. Den effektive fellen vant raskt popularitet i økolo­ gisk forskning, særlig innen aktivitets- og habitatsstudier av løpebiller, kortvinger og edderkoppdyr. Da aktiviteten er både arts- og miljøavhengig, vil imid­ lertid en sammenligning av ulike arters fangstantall ikke nødvendigvis gjenspeile bestandstetthetene. Barberina, La, egentlig Barbara Campanini, 172199, italiensk ballettdanser, feiret store triumfer i Paris og Berlin. Trakk seg tilbake fra scenen allerede i 1748. Barberini, italiensk adelsslekt fra Barberino i Toscana med tilknytning til Firenze og Roma. Maffeo Batberini (1568-1644) ble pave 1623 med navnet Urban 8. Det berømte Barberini-biblioteket i Roma er grunnlagt av pavens brorsønn, kardinal Francesco Barberini (1597-1679). En annen brorsønn, Taddeo Barberini (1603-47), fikk 1630 tittelen fyrste av Palestrina. Slekten døde ut på mannssiden 1736, og dens titler og godser gikk i arv til en gren av huset Colonna. 1889 arvet huset Sachetti titlene og antok samtidig navnet Barberini. På 1600-tallet spilte familien en stor jolle i Italias politiske og åndelige liv; mange av samtidens viten­ skapelige stormenn, som Hugo Grotius, Galilei o.a., stod i forbindelse med medlemmer av slekten Barbe­ rini. Men slekten ble også forhatt pga. utstrakt nepotisme og misbruk av kirkens rikdommer. I Roma bygde familien det prektige Palazzo Barberini, hvis kunstskatter (bl.a. Rafaels Fornarina) ennå vitner om dens kunstsans. Til dette palasset ble det tatt stein fra Colosseum. Urban 8Tot også støpe bronsekanoner av takbjelkene i plntheons forhall.

Barbie-dukken. Barbie anno 2004.11961, to år etter at hun selv så dagens lys, fikk hun kjæresten Ken, i 1963 venninnen Midge. Barbie selv har forandret utseende flere ganger, og i tillegg til den klassiske blondinen finnes det Barbie-modeller med ulike hårfarger og forskjellige ansikter. Her tre varianter, alle med topp moderne garderobe.

Dette er bakgrunnen for ordtaket Quod non focerunt barbari, fecerunt Barberini, «Det barbarene ikke gjorde, det gjorde Barberini». barbermaskin, apparat utstyrt med horisontalt kuttende kniver som er dekket av et skjærehode og drives med elektrisk motor. Barbermaskinen har vært produsert og markedsført siden 1934-35, men allerede tidligere var det uteksperimentert elektriske barberhøvler der en vibrator skjøv bladet frem og tilbake. I Norge ble barbermaskinen introdusert 1939, men nådde vanlig utbredelse først i 1950årene. barbershop singing [batbøjap-] (eng. 'barbersalongsang'), amerikansk firstemmig sangstil uten instrumental-akkompagnement, karakterisert av parallell stemmeføring og smektende harmonise­ ring, gjerne med annentenoren som melodibærende stemme. Fremføres vanligvis av en kvartett, men kor benyttes også. Stilen har sine rotter i 1600-tallets musisering på offentlige steder, bl.a. i barbersalonger i London og andre europeiske storbyer. Stilen vokste frem igjen i USA på 1800-tallet, og var svært popu­ lær i tiden før den første verdenskrig. I senere år har stilen fått utbredelse blant mer profesjonelle ut­ øvere. Den amerikanske tradisjonen blir ivaretatt av The Society for the Preservation and Encouragement of Barber Shop Singing, og årlige konkurranser avholdes i USA. Det finnes også norske utøvere. barbet [barbe], fransk hunderase, nær beslektet med puddel; også gammelt fransk navn på denne rasen. Mankehøyde tisper minimum 53 cm, hannhunder minimum 58 cm. Lett rektangulær kroppsbygning, kraftig skalle, forholdsvis kort og kraftig snuteparti. Lange, hengende orer; velvinklede ben. Karakteris­ tisk pels, lang, blot, ullaktig, bølget eller kruset, dekker hele kroppen. Svart, hvit, kastanjefarget beige eller grå. barbette [-bet] (fr.), kanonbenk. I en barbetteaffutasje er skytset boltet fast til en sirkulær underlagsskive som er forsynt med ruller langs omkretsen. Rullene går på en sirkulær skinne.

På krigsskip med større skyts i pansertåm en pansersylinder som går fra panserdekket opp til tårngulvet. Den omslutter tårnets bæresylinder med dreiemekanisme, ammunisjonsheiser m.m. Barbey d’Aurevilly, Jules Amédée [barbe dårviji], 1808-89, fransk forfatter. Grunnla en rekke tids­ skrifter der han førte polemikk mot realismen og positivismen. Han er en mangfoldig og gåtefull skikkelse; han var katolikk og rojalist, men også en dekadent bohem, tiltrukket av det perverse og sataniske. Som kritiker var han partisk og aggressiv, men romanene viser at han behersket både seg selv og de dikteriske virkemidler. Ofte var han talsmann for totalitære idealer, men han kunne også være en apen og klarsynt kritiker av sin tid. Hans kritikk er samlet i Les Oeuvres et les hommes (1860-1909). Ro­ maner og noveller bl.a. UEnsorcelée (1854), Le Chevalier Des Touches (1864), Un Prétre marié (1865) og Les Diabolfoues (1873). I flere romaner skildrer han opprørene mol revolusjonsregimet i Normandie og Bretagne i 1790-årene. Barbican Centre, The, kultur- og konferansesenter i London, i nærheten av St. Paul's Cathedral, åpnet 1982. Inneholder konsertsal (2000 plasser), teatersalonger, kinosaler, kunstgalleri, utstillingslokaler m.m. Hjemmescene for Royal Shakespeare Com­ pany og London Symphony Orchestra. Bydelen Barbican har navn av fr. barbarane, muligens av arab. 'portbefestning'. Barbie, Klaus [barbi], 1914-91, tysk krigsforbryter. Sjef for Gestapo i Frankrike 1942-44, der han fikk tilnavnet «Slakteren fra Lyon». Særlig kjent for torturen av og mordet på Jean Moulin, som var de Gaulles personlige representant i den franske mot­ standsbevegelsen. Flyktet 1945 til Bolivia; utlevert herfra til Frankrike 1983. 1987 tiltalt og dømt til livsvarig fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og deportasjonen av 800 franske jøder og mot­ standsfolk til Auschwitz. Barbie-dukken [barbi-], amerikansk leketøy lansert i 1959; er blitt solgt i omkring 100 millioner eksem­ plarer over det meste av verden. Dukken ble skapt av Ruth Handler og opppkalt etter hennes datter Barbara. Den fremstiller en ung, fremgangsrik, moderne kvinne som har det som skal til for å oppnå suksess i den vestlige verden, og det selges en meng­ de klær o.a. utstyr som inngir dette inntrykket. Med tanke på verdensmarkedet er dukken også blitt utsyrt med flere venninner med ulike etniske trekk. Barbie-dukken er ofte blitt kritisert, bl.a. for å gi barn et falskt bilde av de voksnes verden. Dukken produseres og markedsføres av amerikan­ ske Mattel, et av verdens største leketøyskonserner. Barbier. Antoine Alexandre [barbje], 1765-1825, fransk prest og bibliotekar; var bl.a. med på å eta­ blere bibliotekene i Fontainebleau og Louvre. Napo­ leons privatbibliotekar fra 1807. Hans bibliografiske hovedverk var et stort leksikon over franske og latinske anonymer og pseudonymer, Dictionnairedes ouvrages anonymes et pseudonymes (1806-09). Barbier. Jules [barbje], 1825-1901, fransk forfatter; skrev dikt og en lang rekke skuespill. Mest kjent for sine librettoer til operaer som Hoffmanns eventyr (J. Offenbach), Faust (C. F. Gounod), Mignon (A. Tho­ mas) m.fl. Brukte ofte Michel Carré som medforfat­ ter. barbiere di Siviglia, Il [-ilja], se ►Barberen i Sevilla. Barbieri, Fedora, 1920-2003, italiensk mezzosopran. Debuterte 1940 i Trieste i II matrimonio segreto og sang senere pa alle de store verdensscener. 1950 sang hun Eboli i Don Carlos på Rudolf Bings åpningsforestilling på Metropolitan. Barbieri. Gato, (eg. Leandro B.), f. 1934, argentinsk jazzmusiker, tenorsaksofonist og komponist. Spilte med pianisten Lalo Schifrins orkester før han i 1962 flyttet til Europa og ble en del av «frijazzbevegelsen», ofte i samarbeid med kornettisten Don Cherry. Fra

BARBIROLLI

30

Barcelona er Catalunas hovedstad og ligger ved en bukt av Middelhavet. Bildet er fra Pare Guell, en av Barcelonas mest berømte parker. Parken ble utformet av Antoni Gaudf på oppdrag av hans beskytter Eusebi Giiell. Parken, som ble påbegynt i 1900, står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

1967 brukte han i økende grad argentinsk musikk som inspirasjon. Hans første viktige album under eget navn, The Third World, kom i 1969. Barbieri komponerte musikken til filmen Siste tango i Paris (1972), og hadde atskillig suksess med en til dels popinfluert stil. Andre album f.eks. Apasionado (1982), CheCorazon (1999) og The Shadow of the Cat (2002). Barbirolli. John [barbiråli], Sir, 1899-1970, britisk dirigent av italiensk-fransk ætt. Debut som cellist 1911. Studerte ved Royal Academy of Music. Solocellist i Queen's Hall Orchestra 1917-25. Fra 1925 virket han som dirigent. 1937 etterfulgte han Toscanini som dirigent for New York Philharmonic Or­ chestra. 1943-1968 sjefdirigent for Hallé-orkesteret i Manchester, som han førte frem til å bli et av Euro­ pas aller fremste. 1962-67 var han også sjefdirigent for Houston Symphony Orchestra. Sentralt i hans repertoar stod bl.a. Brahms, Verdi, Mahler og britisk samtidsmusikk. barbitos (gr.), barbiton, gresk, lyrelignende instru­ ment fra antikken. Ble brukt av diktersangere som Alkaios og Sapfo. barbiturat, egentlig salt av barbitursyre. I daglig tale hevdvunnen, men ukorrekt betegnelse på sovemid­ del av barbitursyregruppen. barbitursyre (av gr. 'barbiton, lyre', trolig med sikte på middelets beroligende effekt), malonylurea, en hvit krystallinsk forbindelse med smeltepunkt 245 °C som kan fremstilles ved kondensasjon av malonsyreester og urea. Barbitursyre har selv ingen søvnfremkallende eller bedøvende virkning, men er grunnsubstans for en lang rekke viktige sove- og bedøvningsmidler. Hvis hydrogenatomene i en­ grappen i vedstående strukturformel for barbitur­ syre blir erstattet med forskjellige organiske grupper, fås sove- og beroligelsesmidler som fenobarbital (fenemal), aprobarbital (allypropymal) etc. Erstattes i tillegg et hydrogen i en NH-gruppe med metylgruppen, fås ultrakortvirkende barbitursyrederivater som hexobarbital (enhexymal) som kan anvendes til intravenøs narkose. (Se også ►tiobarbitursyre.) Barbitursyren kan brukes til fremstilling av slike medisinsk nyttige derivater, men i regelen fremstilles disse ved egne syntesen Se ►sovemidler. /CONH CH2< CONH

Barbizonskolen [barbizå-], tidligere også kalt Fontainebleauskolen, fransk malergruppe som i 184050-årene holdt til i landsbyen Barbizon ved Fontainebleauskogen, ca. 50 km sør for Paris. Skolen brøt med akademikunstens krav om historiske emner, og bygde på de gamle nederlandske mestere, på Constable og på et direkte naturstudium. Den virket fornyende på landskapsmaleriet ved det realistiske naturstudium som banet vei for det senere frilufts­ malen, og utgjør således et overgangsstadium fra den eldre atelierkunst til impresjonismens frigjorte friluftsmalen. Barbizonskolens kunstnere dyrket særlig det intime skogsinteriør og er spesielt kjent for sine paysages intimes. Blant skolens fremste represen­ tanter er Dupré, Diaz, Daubigny og Th. Rousseau; Millet og Corot hadde dessuten også en tid kontakt med skolen. Litt.: Adams, S.: The Barbizon school and the origins of impressionism, 1994; Bouret, J.: The Barbizon school and 19th century French landscapepainting, 1973. Barbour. John [ba:ba], ca. 1316-95, skotsk dikter, erkediakon i Aberdeen. Han skrev det store helte­ diktet The Bruce ca. 1 375 (trykt 1571 og 1616), som skildrer de kampene den skotske kongen Robert 1 (med tilnavnet «the Bruce») utkjempet mot en­ gelskmennene. Selv om verket delvis er ren dikt­ ning, bygger det i så høy grad på autentisk materiale at det regnes som et betydelig historisk kildeskrift. Diktet er skrevet på skotsk dialekt av engelsk og markerer begynnelsen på den lavskotske skriftspråktradisjon. Barbro, kvinnenavn, variant av ►Barbara, fra gr. barbaros, 'fremmed, uforståelig'. Navnedag 4. de­ sember. Barbromesse. eller Barbrodøgeret, 4. des., er i den katolske kirke festdag til minne om den hellige Barbara. I den gamle bondepraktika het det at solen forsvant ved Barbromesse og kom tilbake Lussinatten. Barbu. 1 Tidligere kommune i Aust-Agder, opprettet 1878 ved utskillelse av Austre Moland. Innlemmet i Arendal kommune 1902. 2 Sogn og prestegjeld i Arendal kommune, umiddel­ bart øst for bysenteret. Barbu. Eugen, 1924-93, rumensk forfatter; har skrevet dikt, teaterstykker, noveller og manus for

film og fjernsyn, men er mest kjent for sine romaner, bl.a. Hullet (1957), som skildrer livet i utkanten av Bucuresti før den første verdenskrig. Han markerte seg som en erklært tilhenger av Ceaujescu og hans regime, og etter revolusjonen har han engasjert seg på ytterste hoyre fløy i det rumenske politiske liv. Barbu. Ion, pseudonym for Dan Barbilian, 18951961, rumensk lyriker og matematiker; regnes som den mest abstrakte av de rumenske modernistiske lyrikere, i sine tidlige dikt påvirket av de franske parnassdikteme. Etter en folkloristisk periode endte Barbu i en abstrakt lyrisme der uttrykket er ment å være like upersonlig som tallene. Barbuda, øy i Karibiske hav, del av staten ►Antigua og Barbuda; 161 km2 med 2000 innb. (2003), hvor­ av ca. 1400 i Codrington, på vestsiden av øya. Flotte strender. Stor fregattfuglkoloni utenfor Codrington. Turisme under utvikling. Barbusse. Henri [barbys], 1873-1935, fransk forfat­ ter. I ungdommen var han påvirket av symbolismen, noe som bl.a. preget diktsamlingen Les Pleureuses (1895).! 1916 utkom Le Feu, en av de betydeligste franske romaner med emne fra den første verdens­ krig. Den gjorde sterkt inntrykk ved sin nådeløse realisme og sitt angrep på de samfunnsklasser Bar­ busse betraktet som ansvarlige for krigen. Romanen Clarté (1918) gav støtet til Clarté-bevegelsen, som ble et forbilde for venstreintellektuelle grupper i mange land, bl.a. Mot Dag i Norge. Hele sitt liv var Barbusse idealistisk kommunist og pasifist. 1923 gikk han inn i kommunistpartiet, og fra da av forsvarte han i essays og romaner den sovjetiske kommunismen. Barcelona [barjrelåna]. 1 Provins i det nordøstlige Spania, del av den auto­ nome regionen Cataluna; 7728 km2 med 4 906 100 innb. (2002). Hovedstad: Barcelona. Andre viktige byer: Badalona, Sabadeil ogTarrassa. Variert landskap som omfatter de sørlige utløpere av Pyreneene. Smal kystslette. Mineralrik og frukt­ bar, med dyrking av vindruer, sydfrukter, oliven og korn. Senter i Spanias viktigste industriområde med betydelig tekstil-, metall-, salt-, papir-, bil-, tog- og sementindustri. 2 By i Spania, hovedstad i provinsen Barcelona og i den autonome regionen Cataluna, ved en bukt av Middelhavet mellom elvene Besos og Llobregats utløp; 1 527 100 innb. (2002). Barcelona ligger på en slette ved foten av to fjell, Tibidabo (532 moh.) og Montjuich (232 moh.), det sistnevnte kronet av en gammel festning. Byen har en stor kunstig havn og har lenge konkurrert med Madrid om å være landets ledende handels- og finanssentrum. Barcelona er Spanias viktigste industriby, med bil-, tekstil-, ma­ skin- og kjemisk industri, samt skipsbygging som hovedgrener. Jernbaneknutepunkt med forbindelse til utlandet og resten av Spania. Internasjonal luft­ havn ved Prat 10 km vest for sentrum. Tunnelbane fra 1924. Bybeskrivelse. Den gamle byen har trange gater og er omgitt av brede bulevarder (las Ramblas); de nyere bydeler ligger i nord og nordvest. Mange vakre kirker, gotisk domkirke 1298-1448, kloster, stort universitet (grunnlagt 1450), mange skoler, museer, biblioteker, den tidligere aragonske kongeborg fra 1200-tallet, erkebispesete. Av museer finnes bl.a. arkeologisk museum, Picasso-museum og Miromuseum. I havnen monumentet over Columbus (60 meter høyt), og Reales Atarazanas, et skipsverft fra 1 300-tallet som i dag er et maritimt musem. Et annet kjent monument erTemplo de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), påbegynt 1884 av arkitekten Gaudf y Cornet, og ennå ikke fullført. Nou Camp fotballstadion, innviet 1957, er Europas største med en tilskuerkapasitet på 120 000. Historie. Barcelona ble grunnlagt av keltibererne, senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere, vestgotere og arabere. I 801 erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark

31 Senere hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert kom til å omfatte hele Cataluna og 1137 ble forent med Aragon. Som kongeriket Aragons ho­ vedstad hadde Barcelona ca. 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. På 1800-tallet og også etter århundreskiftet flere uroligheter, streiker og revolusjoner, ofte antiklerikale. I 1835 ble 11 klostre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre. I 1932-39 var byen sete for Cataluhas regjering og parlament. Ved utbruddet av borgerkrigen 1936 sluttet Barce­ lona seg til folkefrontregjeringen. Oktober 1938 ble den spanske regjerings sete flyttet fra Valencia til Barcelona. Januar 1939 måtte Barcelona overgi seg til Franco. Da Cataluna i 1978 på ny fikk indre selvstyre, ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjering. I 1888 arrangerte byen en verdensutstilling og 1992 de olympiske sommerlekene. Barcelona, by i Venezuela, 250 km øst for Caracas, ved Rfo Neven 5 km fra Karibiske hav; 328 000 innb. (2001, inkl. Puerto La Cruz). Industriby og viktig senter for handel med kaffe, kveg og olje. Kullbrytning i nærheten. I havnebyen Puerto La Cruz ligger et stort oljeraffineri og terminalanlegg for utskipning av råolje. Barcelona FC, spansk fotballklubb, stiftet 1899. 16 liga- og 24 cupmesterskap (t.o.m. 2004), bl.a. fire ligaseirerpå rad 1991-94. Vant Europacupen for serievinnere 1992, Europacupen for cupvinnere 1979, 1982, 1989 og Messebycupen 1958, 1960 og 1966. Bane: Camp Nou. Drakter: Blå og rode vertikaltstripete trøyer, blå bukser. Kjente spillere: Såndor Kocsis, og nederlenderne Johan Neeskens, Johan Cruyff (også manager) og Ronald Koeman, Rivaldo. Barcelona FC har vært et samlingspunkt og symbol for den katalanske nasjonalistiske bevegel­ sen, spesielt under Franco-regimet. Barc-lvan. Julius [bartj —], 1909-53, slovakisk forfat­ ter, en av landets betydeligste moderne dramatikere. Både i sine dramaer og i sin prosa er han en ekspre­ sjonist med sans for det mystiske. I sine første verk, som novellesamlingen Eventyret (1933) og skuespil­ lene 3000 mennesker (1934), Mannen som er blitt slått (1936) og Diktatoren (1938), fremstod han som en slags kristen anarkist. Senere fikk han impulser fra eksistensialismen, og fokuserte mer pa individets indre liv og spørsmål omkring synd, soning og menneskets åndelige gjenfødelse. I moderne trage­ dier som Moren (1943), Den ukjente (1944), To (1945) og Tårnet (1948), foruten romanen Jernhender (1948) og en rekke senere noveller, merkes BarcIvans åndelige slektskap med forfattere som Sartre, Camus og Beckett. Barclay de Tolly-Weimarn [batkli -], opprinnelig skotsk adelsslekt, kjent siden 1200-tallet, ble natura­ lisert i Sverige 1648. Til slekten hører den russiske feltmarskalk Mikhail Bogdanovitsj Barclay de Tolly (1761-1818). Slekten døde ut i mannslinjen med hans sønnesønn 1872. Sønnedatteren ble gift Weimarn, og hennes mann fikk 1872 tittelen fyrst Barclay de Tolly-Weimarn. Barclay, Alexander [batkli], ca. 1475-1552, britisk dikter og prest, antagelig født i Skottland. Mest kjent for The Shyp of Folys of the Worlde (1509), en fri over­ settelse og bearbeidelse av Sebaslian Brants satiriske Narrenschiff (1494). Senere diktere hentet stoff fra Barclays satiriske persongalleri. Barclay. Per, f. 1955, norsk billedkunstner, bosatt i Paris. Utdannelse ved kunstakademiene i Firenze, Bologna og Roma. Han arbeider med ulike materia­ ler og elementer, blant annet stein, stål, aluminium, glass, vann og spillolje. Han har vært inspirert av den italienske fattigkunst-tradisjonen. arte povera, men i motsetning til arte povera-kunstnerne bearbeider han materialene. I siste del av 1990-årene laget han en rekke avfotograferte rom med væske (blod, olje eller vann) på gulvet: rikt dekorerte rom, historiske rom, nødtøftige provisoriske lok) ler eller dodens rom, f.eks. The SlaughterhouseJ Sl kteriet, 1996) i

BARDEM

ristningstyper og om de ulike ristningstypene av­ speiler forskjellige kulturgrupper. Den vanligste oppfatningen er at feltet har vært benyttet i lang tid, og at de ulike ristningstypene reflekterer kronolo­ giske forskjeller, der veideristningene er de eldste. Litt.: Gjessing, G.: Nordenfjelske ristninger [...], 1936; Hagen, A.: Bergkunst, 1976, 22-30; Sognnes, K.: Det levende berget, 1999. Barddhaman, Burdwan, by i India, West Bengal, 100 km nordvest for Kolkata; 285 900 innb. (2001). Handelssenter. Industri basert på foredling av råstof­ fer fra landbruket. Universitet (fra 1960). Mange historiske byggverk. John Bardeen fikk barde. 1 Skipstype fra vikingtiden med kraftig, ofte Nobelprisen i fysikk mer eller mindre rettvinklet stevnkonstruksjon. både i 1956 og i 1972. Undertiden var stevnen jernbeslått og kunne ha som funksjon å ramme fiendens skip (Eirik jarls skip Jernbarden i Svolder-slaget). Ordet er det norrøne Museet for samtidskunst, Oslo. Innkjøpt av Heniebardi, av bard, 'skjegg, brem’, som betegnet stavnen. Onstad Kunstsenter, Museet for samtidskunst og 2 Hornplate hos hvaler, se ► barder. flere utenlandske museer. Bardeen, John [ba:di:n], 1908-91, amerikansk Litt.: Hellandsjø, K„ red.: P.B., [1998] (utstilling: fysiker, en av de meget få forskere som har fått Museet for samtidskunst, 1998-99). Nobelprisen to ganger. Han var knyttet til Harvard Barclay. Robert [ba:kli], 1648-90, britisk geistlig, University 1935-38; professor ved University of berømt kveker-teolog. Hans skrifter ble samlet og Minnesota 1938-41, arbeidet i denne periode ve­ utgitt 1692 undertittelen Truth Triumphant. Hans sentlig med metallers elektriske ledningsevne (konmest innflytelsesrike bok er en apologi (forsvars­ duktans), spesielt ►superledning men også med skrift) for kvekerne, An Apologyfor the True Christian kjernefysiske problemer. Under annen verdenskrig Divinity (1678), som er oversatt til flere europeiske var han sivil forsker ved Naval Ordnance Laboratory språk. Barclay har også sammenfattet kvekernes og arbeidet med undervannskommunikasjon. 1946prinsipper i en katekisme. Begge er oversatt til dansk. 51 var han knyttet til Bell Telephone Laboratories, Barclaya longifolia, akvarieplante i familien Barhvor han studerte halvledere, og sammen med W. clayaceae. Sør-asiatisk knollplante som kan blomstre Shockley og W. H. Brattain utviklet og tok i bruk de og fro seg i undervannsstilling. Lett bølgete blad med første transistorer. For dette arbeid ble de tre for­ oversiden i ulike nyanser i grønt, undersiden pur­ skere sammen tildelt Nobelprisen i fysikk i 1956. purrød. I perioden 1951-76 var Bardeen professor ved University of Illinois. Han gav en rekke verdifulle Barclay de Tolly. Mikhail Bogdanovitsj, 1761-1818, bidrag til forståelsen av de fasle stoffers fysikk. russisk general av skotsk ætt. 1808-09 ledet han de Sammen med I. Cooper og J. R. Schrieffer utarbei­ russiske styrkene mot svenskene i Finland og over det han i 1957 en teori som gir en grunnleggende Bottenviken inn i Sverige; krigsminister 1810-12. forklaring av superleding. Teorien bygger på at Øverstkommanderende 1812 og igjen under de elektroner ved lave temperaturer kan opptre i ko­ alliertes kamper mot Napoleon 1813-15, bl.a. under blede par, og i denne tilstanden kan bevege seg inntagelsen av Paris 1814. Her ble han forfremmet gjennom et krystallgitter uten å møte motstand. til feltmarskalk. Elter invasjonen i Frankrike 1815 Dette arbeidet ble belønnet med Nobelprisen i fysikk utnevnt til fyrste. for 1972. Barclays PLC [ba:kliz], London, britisk finanskon­ bardehvaler, Mystacoceti, pattedyrunderorden i sern grunnlagt 1896, Storbritannias og et av verdens ordenen hvaler, kjennetegnet ved at de mangler ten­ største med nesten 3000 avdelinger i over 60 land. ner, men i stedet har ►barder i overkjeven. På fosterIntroduserte 1966 kredittkortet Barclaycard. Omset­ stadiet har bardehvalene tannanlegg. Av bardehva­ ning over 30 mrd. amerikanske dollar med rundt ler er det 3 familier: retthvaler, gråhvaler og finn­ 75 000 ansatte (2003). hvaler med i alt 10 arter. Bardehvalene lever Barclays har drevet uavbrutt bankvirksomhet i vesentlig av små, planktoniske krepsdyr, som de siler ► Lombard Street i London siden 1690. Navnet fra sjøvannet ved hjelp av bardene. Noen arter spiser Barclay kom inn i virksomheten 1736 gjennom dessuten fisk. Bardehvalene var naturgrunnlaget for James Barclay. 1896 etablerte flere banker i London industriell hvalfangst, og noen arter ble på det og omegn Barclay & Company, fra 1917 kalt Barnærmeste utryddet på grunn av fangsten. Bardehva­ clays Bank etter ytterligere utvidelser og overtakel­ lene er nå vernet i de fleste land, se ►hvalfangst. ser av andre banker. Bardejov [bardjejåw], ty. Bartfeld, by i nordøstlige Barda. Olaf (Martinius), 1909-71, fodt i Oslo, norsk Slovakia, ved elven Topla; 33 400 innb. (2002). sjakkspiller; opprinnelig etternavn Olsen, Barda fra Kurbadsted. Industri-, kultur- og turistby. Opprinne­ 1943. Internasjonal mester fra 1952 som første lig utbygd av tyske kolonister. Godt bevart kunst og nordmann. 6 norske mesterskap (1930, 1947-48, arkitektur fra middelalderen og renessansen. Pga. 1952-53, 1957), spilte i Arbeidernes Idrettsforbund den velbevarte arkitekturen er byen ført opp på fra 1934 til den annen verdenskrig. Stormester i UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. postsjakk fra 1953 og tilhorte verdenseliten i denne Kurbadpark fra 1700-tallet, folkemuseum m.m. På spilleformen. Også dyktig problemkomponist. 1500-tallet et av hovedsentrene for luthersk refor­ Sjakkredaktor i Dagbladet og utg. flere sjakkbøker, masjon i Slovakia. bl.a. Sjakk!: historikk, teori, strategi (1943). Bardem. Juan Antonio, 1922-2002, spansk filmre­ Litt.: NBL 2. utg. gissør. Regidebuterte 1951, fikk stor internasjonal Bardal-ristningene. helleristningsfelt i Steinkjer oppmerksomhet med Muerte de un ciclista (Men ingen kommune, Nord-Trøndelag, ved Bardal 11 km vest så oss, 1954) og CalleMayor (Storgaten, 1956). for Steinkjer tettsted, ca. 400 figurer. Feltet utmerker Bardem var kritisk til Franco-regimet, som svarte seg ved at både veideristninger og såkalte bonderistmed å legge hindringer i veien for filmene hans. Av ninger er representert. Veideristningene består av senere filmer kan nevnes El Puente (1977) og Siete rein, elg, hval og svømmefugler, mens bonderistnindias de enero (1978), og dessuten fjernsynsserien gene domineres av båtfigurer. Bardal-ristningene Lorca, muerte de un poeta (Lorca - en dikters dod, har vært viktig i diskusjonen om alderen til de ulike 1988; vist i NRK 1989).

BARDER

32

barder

tunge

Barder. Til venstre: Omriss og snitt av hodet på en finnhval, tegnet i perspektiv bakfra. -Til høyre: Fotografi av en enkelt barde, litt avkuttet oventil. (Preparatet er blitt noe vridd under tørkingen.)

barder (av mnty. eller nederl. 'skjegg'), hornplater i overkjeven hos bardehvaler, ca. 300-400 trekantede plater, hvis korteste kant er festet langs overkjeven hos ►bardehvalene. De øvrige to kantene vender henholdsvis utover og innover mot munnhulen. Ytterkanten er glatt, mens innerkanten er forsynt med hårlignende frynser. Mellom hver barde er det en smal spalte. Bardenes frynser krysser hverandre og dekker spaltene på innsiden, slik at det dannes et silapparat som gjør det mulig for bardehvalene å ernære seg av små krepsdyr. Finnhvalene fyller munnhulen med sjøvann og næringsdyr, og ved hjelp av tungen, som hos blåhval kan veie opptil 3 tonn, presses vannet ut gjennom silapparatet og spaltene mellom bardene, mens krepsdyrene blir tilbake i munnen. Retthvalene svømmer med åpen kjeft, og filtrerer ved hjelp av silapparatet nærings­ dyrene fra sjøvannet. Hvalens barder er brukt i ulike sammenhenger opp gjennom historien, bl.a. til korsettspiler og kammer. bardere (av fr. 'pansre'), spekke eller binde spekkskiver omkring næringsmiddel som skal stekes. Bardesanes, Bar Daisan, 154-222 e.Kr., syrisk filo­ sof, astrolog og hymnedikter. Ifølge Epifanius levde han en tid ved kong Abgar 8s hoff i Edessa (na Urla, Tyrkia). Ble kristen i 179, men senere utstøtt av kirken på grunn av sin astrologiske fatalisme, ikke pga. gnostiske tendenser, slik man tidligere antok. Endte som leder av en selvstendig sekt, hvis tilhenBrigitte Bardot i filmen Og Gud skapte kvinnen, fra 1956.

gere muligens kan spores helt frem til 900-tallet, bl.a. i Turkestan (ifølge Fihrist). Bardesanes skrev historiske verker, en bok om stjerner og planeter og religiøse dikt, en samling som etter mønster av Bibelens salmebok hadde 150 nummer. Best bevart er hans Bokorn landenes lover. Regnes som den syrianske (gammelsyriske) diktnings far, og bruddstykker av hans dikt finnes hos Efrem syreren. bardo (tibetansk 'mellom-tilstanden'), i tibetansk religion den dødes tilværelse i 49 dager mellom døden og ny gjenfødsel. Tilstanden er rent åndelig, og om den erkjennes som sådan av den døde, kan gjenfødsel unngås og nirvana oppnås. De forskjel­ lige, til dels skremmende visjoner som møter en i bardo, er utførlig beskrevet i den såkalte «Dødeboken», som resiteres for den døde til veiledning i bardo. bardolino, italiensk rødvin fra byen med samme navn, beliggende ved Gardasjøen. Bardolino er en lett, lys rødvin som kan minne om mørk rosé. Bårdossy. Låszld [bardåji], 1890-1946, ungarsk politiker. Utenriksminister feb. 1941. Ministerpresident fra Pål Telekis selvmord april 1941 til mars 1942. Ansvarlig for Ungarns deltagelse i det tyske angrepet på Jugoslavia. 27. juni 1941 erklærte han uten nasjonalforsamlingens godkjennelse krig mot Sovjetunionen og sendte i januar 1942 en ungarsk hær til østfronten. Etter krigen dømt til døden og henrettet. Bardot, Brigitte [bardå], f. 1934, fransk filmskuespiller, sex-symbol og dyrevernaktivist. Bardot filmdebuterte 1952, 18 år gammel, og ble snart populær. Et Dieu créa la Femme (Og Gud skapte kvinnen, 1956), i regi av hennes daværende ektemann Roger Vadim, gjorde henne til et fenomen. Hun spilte siden både alvorlige og lettere roller, men helst i et uttalt erotisk spenningsfelt, blant annet mot Jean Gabin i Claude Autant-Laras En cas demalheur (1958) og mot Marcello Mastroianni i Louis Malles Vie Privée (Privatli­ vets fred, 1961). Godard benyttet henne i sin film Le Mépris (Skapt for kjærlighet, 1963). Bardot trakk seg tilbake fra filmen i 1973. Hun har siden engasjert seg meget sterkt i dyrebeskyttelsesspørsmål, og har gjort seg bemerket med kontroversielle negative holdnin­ ger til islam og innvandringen til Frankrike fra de arabiske land. Bardowick, by i nordlige Tyskland, Niedersachsen, rett nord forLiineburg; 5800 innb. (2003). Viktig handelssentrum i tidlig middelalder. Ødelagt av Henrik Love 1189. Kjent kirke, kalt «Dom», med romanske og gotiske stilelementer, ferdig 1487 etter flere hundre års byggetid. Bardsey [ba:dzi], øy utenfor vestkysten av Wales, Caernarfonshire, 1,8 km2. Berømt i sagn og legen­ der; rester av et kloster hvis eldste deler trolig er fra 516; valfartssted i middelalderen. Øya er i dag ube­ bodd og et viktig fuglereservat. Bardu, kommune i Troms fylke, egen kommune fra 1854 ved utskillelse fra Ibestad. Bardu er den eneste kommunen i Troms uten kystlinje; ligger rundt Bardu- og Salangsdalen med sidedaler, og omfatter svære fjellvidder inn mot riksgrensen mot Sverige. Natur. Altevatnet (regulert; 472-489 moh.) strek­ ker seg fra Innset overst i Østerdalen og i sørøstlig retning; den innerste delen, Leinavatn, går helt inn til svenskegrensen. Kommunen har flere storslagne fjell, mange med is- og snøkledde topper, høyest er Rohkunborri (1659 moh., sør for Altevatnet) og Kistefjell (1633 moh., øst for Altevatnet på grensen mot Målselv kommune). Barduelva kommer fra Altevatnet, faller ca. 400 m på de forste 25 km og danner flere fossefall. Lenger ned er Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra Setermoen går Barduelva nordover ut av kommunen og møter Målselva like etter Bardufossen. Dalen ligger i ly for sjoluft og har forholdsvis varme somrer. Skogkledde lier opp til 400-500 moh., stort sett bjørkeskog, på elveslettene

Bardu 2698 km2 3841 innbyggere (2003) Administrasjonssenter: Setermoen

Arealfordeling: Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

1 12 6 81

Sysselsetting (2001): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Bygg/anlegg, kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Finans- og forretningsvirksomhet Offentlig og privat tjenesteyting

% 4 3 6 15 7 4 60

%

mest furu. Budalen og Sordalen innerst i Salangsda­ len er foreslått som landskapsvernområder. Berggrunnen er hovedsakelig glimmerskifer, løse jordlag av morene og elveavsetninger. Glimmerskifermorenen er næringsrik og bidrar til den rike vegetasjonen og gode jordbruksvilkår. Bosetning. Kommunen hadde sterk vekst i folketal­ let i takt med de militære etableringene på Seter­ moen fra 1950-årene; siden 1980 stort sett stabilt folketall. Bosetningen følger dalførene, med hoved­ vekt i de flate partiene omkring administrasjonssen­ teret Setermoen (2330 innb. 2004), kommunens eneste tettsted. I tillegg til den fastboende befolknin­ gen på Setermoen er det et betydelig antall soldater. Den sørøstlige halvdelen av kommunen er ubebodd. Næringsliv. Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Ved siden av den militære virksomheten, kommunal administrasjon og annen tjenesteyting (forretninger, hotell m.m.) finnes litt industri (verkstedindustri og steinsliperi). Ellers i Bardu finnes jord- og skogbruk, med mel­ keproduksjon, sauehold og potetdyrking som viktig­ ste driftsformer. Innset kraftstasjon (maksimal ytelse 102 MW), utnytter fallet (185 m) mellom det oppdemmede Altevatnet og gården Innse; se ►Barduelva. Altevatn-demningen haren høyde på 30 m. 16 km lenger nede i Østerdrjlen ved Strømslia ligger Straumsmo kraftstasjon (130 MW).

BARENTSHAVET

33

Bardu. Setermoen med utsikt nordover. Fra venstre Storala, bakenfor Vesleala. Til høyre Istindan.

Samferdsel. E 6 går gjennom den nordvestlige delen av kommunen. Ved Brandvoll i Salangsdalen tar Rv. 851 av til Sjøvegan, ved Elverum i nord går Rv. 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og Lille Rosta vatnet. Fra Setermoen går Rv. 847 opp langs Barduelva til Innset. Ved E 6 like utenfor kommunen i nord ligger Bardufoss lufthavn som tilhorer stamru­ tenettet. Offentlige institusjoner. Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømme­ hall, samt hopp- og alpinanlegg. Bardu svarer til Bardu sogn og prestegjeld, Indre Troms prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, Bardu lensmannsdistrikt i Troms politidistrikt og hører under Senja tingrett. Historikk og kultur. Bardu ble først bebygd sist pa 1700-tallet, av innflyttere hovedsakelig fra Østerda­ len og Gudbrandsdalen og elter initiativ fra foged i Senja og Tromsø, Jens Holmboe. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av dette. På Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3x4 m) hvor de to første innvandrerne, Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvint­ ret med sine familier. Bardu kirke ved Setermoen, en åtlekantet tømmerkirke, er oppført 1829 som kopi av Tynset kirke. Ved Lundamo i Salangsdalen ligger Bardu bygdetun med bygninger fra 1860årene. Dyrepark (åpnet 1994) på Lund lenger Sør i Salangsdalen. «Innset-byen» som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Norges jeger- og fiskerfor­ bund har kurssenter her. Altevatnet er et populært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms. Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en svart gående jerv mot en gull bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen. Navnet Bardu er ikke sikkert forklart, kommer trolig fra samisk som en avledning av en landskapsbenevning med betydning 'lang, bratt fjellside mot en dal'. Litt.: Eggen, E.: Bardu bygdebok, 1950-60, 2 b.; Hasvold, P.M.: Bardu: et tilbakeblik: Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling [...], 1924; Hovde, K„ red.: Historiske bildeminner fra Bardu, 1997-, 2 b.; Jubileumsskrift Bardu 1791—1991, red. av Bardu histo­ rielag, [1991?]. Barduelva, elv i Bardu og Målselv kommuner, Troms, en av de største elvene i Troms, nær 70 km

lang, nedbørfelt 2769 km2. Kommer fra det fiskerike Altevatnet, som igjen har tilløp fra flere ganske store vann, bl.a. Leinavatnet på grensen mot Sverige. Går gjennom de brede og skogrike dalene Østerdalen og Bardudalen. Danner flere fosser og stryk, bl.a. Bardufossen i Målselv kommune, like før sammenløpet med Målselva. Barduelva er utbygd med Innset kraftverk (102 MW), Straumsmo kraftverk (130 MW) og Bardufoss kraftverk (35 MW). Samlet midlere årsproduksjon ved de tre anleggene i Barduelva er 1232,3 GWh. Ovenfor Altevatnet er vassdraget varig vernet. Bardufossen, foss i Barduelva, Målselv kommune, Troms, ved sammenløpet med Målselva; 25 m høy. Bardufossen med ovenforliggende fall, til sammen 53 m, ble utbygd med første aggregat 1953 og annet aggregat 1959. Eies av Troms Kraftforsyning. Samlet installasjon 35 MW. Midlere årsproduksjon 218,6 GWh. Bardufoss fangeleir, opprettet mars 1944 ved Bardu­ foss flyplass. Fangetallet var på det høyeste omkring 800. Krigsfanger og norske politiske fanger ble brukt i arbeid på flyplassen. Bardufoss lufthavn, flyplass i Målselv kommune, Troms, ved tettstedet Andselv, med tilhørende militær flyplass (Bardufoss flystasjon). Betong rulle­ bane på 2440 meter. Før den annen verdenskrig var Bardufoss den nordligste stasjon for Hærens Flyvåpen. Flyplassen ble brukt i 1940 av norske og britiske flyavdelinger. Den ble utbedret under krigen; en stor del av utbyg­ gingsarbeidet ble utført av tvangsutskrevne norske arbeidere, politiske fanger og krigsfanger 1944-45. Etter krigen ble den videre utbygd for nasjonale bevilgninger og infrastrukturmidler (NATO-finansiert). Bardufoss flystasjon er av stor betydning for eventuell innflygning av NATO-støtte til NordNorge. bardun (av ty., fra it.). 1 Tau, wire, til avstivning. Brukes til sjøs, til støtte av skorsteiner og andre høye gjenstander, på telt osv. 2 (sjøuttrykk). Den del av den stående rigg på et skip som støtter mastene og deres forlengelser, stengene, fra sidene. Kalles også vant. 3 Wire spunnet av ståltråd, men uten å være sam­ mensatt av kordeler. bardus (av mlty.), brått, hodekulls.

Barea, Arturo, 1897-1957, spansk-britisk forfatter. Hans hovedverk er den selvbiografiske trilogien samlet 1946 under tittelen The Farging ofaRebel (norsk overs. Smia, 1950; Den blodige veien, 1947; Opprøret, 1947). Tredje del, som gjorde Barea inter­ nasjonalt kjent, er en bred og intens skildring av den spanske borgerkrig 1936-39. Bareilly [bareili], by i nordlige India, Uttar Pradesh, ved elven Ramganga 220 km øst for Delhi; 699 800 innb. (2001). Viktig vei- og jernbaneknutepunkt. Handel med jordbruksprodukter; sukker- og bomullsindustri. Flere høyere skoler og forskningsinstitusjo­ ner. Grunnlagt 1537 av mogulkeiserne, britisk fra 1801. Sentrum for opprøret mot det britiske styre 1857. Barekstad. Barekstadlandet, øy i Flora kommune. Sogn og Fjordane. Se ►Hovden. Barelwi-bevegelsen, sunni-muslimsk bevegelse med navn etter byen Bareilly i Nord-India. Bevegelsen var del av en større islamsk vekkelsesbevegelse i India mot slutten av 1800-tallet; den lærde Ahmad Riza Khan (1856-1921) blir sett på som bevegelsens grunnlegger. Barelwi-muslimene legger stor vekt på ærefrykten for profeten Muhammad, og profetens fødselsdag (mawlid) har en sentral plass i kultisk liv. Bevegelsen har sterke sufi-innslag, og sufiledere (pir) spiller en fremtredende rolle. Bevegelsen har stor utbredelse blant pakistanere og indere i Vest-Europa; omkring halvparten av muslimene i Norge tilhører denne bevegelsen, som har flere forgreninger. Barenboim. Daniel [-båjm], f. 1942 i Buenos Aires, israelsk pianist og dirigent, 1967-87 g.m. Jacqueline du Pré. Debuterte syv år gammel som pianist i Bue­ nos Aires, flyttet som tiåring til Israel. Studerte med bl.a. Edwin Fischer, Nadia Boulanger og Igor Markevitsj. Han debuterte 1962 som dirigent i Israel, og har dirigert English Chamber Orchestra fra 1965, Orchestre de Paris 1975-89, ved Wagner-festspillene i Bayreulh fra 1981, Chicago Symphony Orchestra fra 1991, og ved Deutsche Staatsoper, Berlin fra 1991. Barents. Willem, se ►Barentsz. Barentsburg, russisk gruveby på Svalbard, Spitsber­ gen, ved Grønfjorden, en sørlig gren av Isfjorden rundt 10 km innenfor munningen; ca. 950 innb. (2003). I 1990-årene ble folketallet sterkt redusert, vesentlig som følge av at byen i mye mindre grad enn tidligere er et familiesamfunn. Første hus ble bygd i 1912 av et norsk selskap, og anlegget ble solgt til et russisk firma i 1915.1 1920 solgte russerne Barentsburg til det nederlandske N. V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie, som gav stedet det navn del nå har (etter Willem Barentsz). Nederlenderne investerte store beløp i driften, men måtte gi opp, og Barentsburg ble solgt til det sovje­ tiske statsselskap Arktikugol i 1932.1 1941 ble befolkningen evakuert til Arkhangelsk av de allierte, og i 1943 ble anlegget skutt i brann av en tysk eskad­ re. Etter krigen ble byen gjenreist og kulldriften gjenopptatt I tillegg til kulldriften driver en norsk bedrift bekledningsindustri i byen. Barentshavet, russ. Barentsovo More, del av ►Polha­ vet, avgrenset mot Norskehavet av en linje fra Nordkapp over Bjørnøya til Sørkapp pa Spitsbergen, for øvrig av Zemlja Frantsa losifa (Frans Josef Land), Novaja Zemlja og den russiske og norske kyst. Area­ let er 1 300 000 km2. Dybden varierer mest mellom 200 og 500 m, men er grunnere enn 50 m på Spitsbergenbanken. Grovt sett sirkulerer vannet i Ba­ rentshavet mot klokken; relativt varmt vann (en utløper av Den norske atlanterhavsstrømmen) trenger inn i sør, og kaldt arktisk vann (Bjørnøystrømmen) strømmer sørvestover i den nordlige del. Den varme strømmen holder den sørlige del av Barentshavet isfri også om vinteren; om sommeren er oftest hele havet isfritt. Biologiske forhold. Innstrømmingen av varmt, næringsrikt atlanterhavsvann bidrar til at Barents-

34

BARENTSJØKULEN

Barentshavet

havet har en stor biologisk produksjon. Den kan riktignok variere betydelig fra år til år grunnet skiftende miljøfaktorer. Planktonproduksjonen gir livsgrunnlag for lodde, polartorsk, reke og ungsild. Lenger opp i næringskjeden finner man bl.a. norskarktisk torsk og hyse som tilbringer store deler av livsløpet i Barentshavet, sjøpattedyr og noen av verdens tetteste konsentrasjoner av sjøfugl. Fiske. Bestandene av torsk, hyse, lodde, sild og reke er blant de aller viktigste for norske fiskerier. Torsk, hyse og lodde har siden opprettelsen av de økono­ miske sonene i 1977 vært forvaltet i fellesskap av Norge og Sovjetunionen, siden 1991 av Norge og Russland. Gjennom bilaterale kvoteavtaler basert på gjensidighet har EU, Færøyene og Grønland adgang til å fiske torsk, hyse og sei i Barentshavet. I 1993-99 utviklet det seg et uregulert fiske etter torsk utenfor 200-mils sonene (se ►Smutthullet). Særlig islandske fartøyer og fartøyer registrert under bekvemmelighetsflagg var aktive i dette fisket. Det islandske fisket ble stanset i 1999 etter avtale om kvotebylle med Norge og Russland. Norske myndigheter fikk i 1994 hjemmel til å innføre en ordning med «svartelisting» av utenlandske fartøyer som fisket i Smutthullet. Denne ordningen innebar at fartøyer som fisket uregulert i Smutthullet, ble nektet lisens til å fiske i Norges økonomiske sone. Svartelistingen fulgte fartøyet ved salg. Samtidig ble det innført landingsforbud for fangster tatt i uregulert fiske i Smutthul­ let. Russland og Norge driver fangst av grønlandssel i Østisen (russisk sone). Fangsten er begrenset ved avtaler. Norge driver i tillegg en begrenset vågehval­ fangst. Delelinjen mellom Russlands og Norges område er ennå ikke avklart, men den norske delen utgjør minst 650 000 km2. Forhandlingene om prinsippene som skal legges til grunn for delelinjen, ble innledet i 1974 mellom Norge og Sovjetunionen (og senere Russland). Norge krever at linjen skal trekkes etter midtlinjeprinsippet, mens Russland vil at grensen skal følge en sektorlinje. Det omstridte området er 155 000 km2 stort, noe som tilsvarer ca. halve Nor­ ges flatemål, og her gjelder en midlertidig avtale om fiskerettighetene, den såkalte gråsoneavtalen, inngått 1978 og siden forlenget med ett år av gan­ gen. I forhandlingene om en permanent delelinje skjedde det lite før på slutten av 1980-årene. I 1988 ble den norske statsminister Gro Harlem Brundt­ land og Sovjetunionens statsminister Nikolai Rysjkov enige om at det skulle trekkes en grenselinje mellom midtlinjen og sektorlinjen, og forhandlin­ gene pågikk inntil de stoppet opp ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Forhandlingene fortsatte i 1993 med et forslag fra russerne om en større

internasjonal deltakelse i utvinningen av ressur­ sene. Under president Boris Jeltsins besøk i Oslo i 1996 ble spørsmålet om petroleumssamarbeid mellom Norge og Russland i Barentshavet knyttet til grenseforhandlingene; et samarbeidsprosjekt er avtalt og kan iverksettes når en delelinje er ferdig forhandlet. Petrolenmsprovins. Selv om det har vært boret etter olje og gass i Barentshavet siden 1980, er det først ved begynnelsen av det nye årtusen at Barentshavet fullt og helt kan betegnes som Norges tredje oljeprovins. Gassfeltet ► Snøhvit er under utbygging med Statoil som operatør. Gassen skal fraktes til en landterminal på Melkøya ved Hammerfest, og sendes videre nedkjølt som LNG (flytende naturgass) med skip. Snøhvit skal etter planen starte produksjon i 2006.1 samme område har Norsk Eni (tidl. Agip) planer om å bygge ut oljefeltet ►Goliat. Dette blir de to første utbygginger i Barentshavet uansett sektor, men det er grunn til å tro al olje- og gassaktiviteten i Barentshavet vil få et betydelig oppsving også fra russisk side. Moskva har bl.a. planer om å bygge ut verdens største gassfunn til havs, Sjtokmanovskaja, som er to til tre ganger større enn det norske Trollfeltet. Det er foreløpig usikkert når denne utbyggin­ gen kan settes i gang. Russerne har også begynt en betydelig utskiping av olje fra sine nordområder, og denne aktiviteten vil øke i takt med russernes planer om å bli en av verdens ledende olje- og gass-stormakter. Bl.a. planlegges det bygging av en større utskipningsterminal ved Murmansk, noe som har vakt en temmelig omfattende miljødebatt i Norge. Miljøhensyn var også avgjørende for at regjeringen verken tildelte de meget omsøkte blokkene i Lofoten i 18. utlysningsrunde våren 2004 eller åpnet for nye leteområder i Barentshavet. Den 18. utlysningsrunden er likevel den største utlysningsrunde på norsk sokkel med i alt 95 nye blokker i Nordsjøen og Norskehavet. Siden 1980 har det vært tildelt i alt 39 utvinnings­ tillatelser i området (per 2004). Sju utlysninger i Barentshavprosjektet og en ekstra tildeling av 27 blokker/deler av blokker i Snohvitområdet tildeles sommeren 2004. Regjeringen har åpnet for helårsboring i dette området av Barentshavet igjen. Miljøproblemer. Den totale industriaktivitet i Ba­ rentshavet har gjennom årene medført betydelige forurensningsproblemer. Forurensningen stammer både fra fiskeri- og petroleumsnæringene og sann­ synligvis også fra dumping av atomavfall. Hvor omfattende dette problemet er, er usikkert, men det anses som betydelig. Sommeren 2000 forsøkte miljøaktivister å hindre prøveboring i området, da slepet av riggen Transocean Arctic ut til leteområdet ble forsøkt stoppet. Dette var samme år oljefunnet Goliat ble påvist. I tillegg til forurensning av havet, har det omfat­ tende fisket medført overbeite på næringsgrunnlaget for ulike dyre- og fuglearter. Et alvorlig utslag av dette fikk man på Bjørnøya da lomvibestanden i 1986-87 sank katastrofalt; siden har imidlertid bestanden tatt seg noe opp igjen. Også flere av de store sjøfuglene i Nord-Norge er hardt rammet. Navnet er etter nederlenderen ► Willem Barentsz, som utforsket havområdet 1594-97. AHal/IBry Litt.: Ekman, H. & B. Landin: Barentshavet, 1991; Sakshaug, E. m.fl., red.: Økosystem Barentshavet, [rev. oppi.], 1994. Barentsjøkulen. iskappe på Barentsøya, Svalbard, 571 km2. Barentsregionen, betegnelse på området som omfat­ tes av en samarbeidsavtale (Barentsdeklarasjonen, også kalt Kirkenesdeklarasjonen), undertegnet 1993 mellom Norge, Sverige, Finland og Russland, tiltrådt av Europakommisjonen og fylkesadministrasjonene i Nordland, Troms, Finnmark, Norrbotten, Våsterbotten, Lappland, Murmansk, Arkhangelsk, Karelen og Nenets. Formålet har vært todelt: for det første å skape et nytt og stabiliserende samarbeidsmønster

Willem Barentsz

med Russland i nord, for det andre å fremme en bærekraftig utvikling i nordområdene. Samarbeidet tar sikte på økonomisk utvikling, herunder viten­ skap, kultur og samferdsel, videre turisme og felles miljøpolitikk. Det er opprettet et eget råd, Barentsrådet eller Det euro-arktiske Barentsrådet, med deltakere fra de fem nordiske land, Russland og Europakom­ misjonen, mens ni land har observatørstatus. Ba­ rentsrådet avholder bl.a. årlige møter mellom uten­ riksministrene i deltakerlandene. Det er også oppret­ tet et regionråd, Barents Regionråd, med representanter for de deltakende fylkene i det nord­ lige Norge, Sverige, Finland og Russland, samt repre­ sentanter for urbefolkningene. Barentsz, Willem, 1549-97, nederlandsk oppdagel­ sesreisende. Deltok i tre ekspedisjoner sendt ut fra Nederland for å finne en nordøstlig gjennomfart fra Europa til Øst-Asia. På den første av disse reisene, 1594, var isforholdene meget gunstige. Ekspedisjo­ nen nådde Novaja Zemlja og Karahavet. En ny ekspedisjon det følgende år måtte snu ved Vajgatsjstredet, som var blokkert av is. På den siste reisen, i 1596, ble Bjørnøya funnet 8. juni og Spitsbergen 17. juni. Barentsz gikk så over mot Novaja Zemlja, men fartøyet ble fast i isen i august og senere ødelagt, så han ble tvunget til å overvintre på den nordøstlige del av øya. To mann døde i hytta. I midten av juni 1597 forlot de gjenværende overvintringsstedet i robåt. Barentsz og to deltagere døde på turen, mens 12 mann nådde den russiske kysten, hvor de ble reddet av et nederlandsk fartøy. Barentsz' vinterleir ble funnet av den norske ishavsskipper Elling Carlsen i 1871. Barentsburg, Barentshavet og Barents­ øya er oppkalt etter ham. Litt.: Veer, Gerrit de: W.B. ' siste reise, 1997. Barentsøya, øy i Svalbardarkipelet, mellom Spitsber­ gen og Edgeøya; ca. 1288 km2. Er i det vesentlige bygd opp av horisontale lag fra trias-perioden, med yngre ganger og dekker av basalt. Barentsjøkulen og dens utløpere dekker store deler av øya. Navnet er etter nederlenderen Willem Barentsz. BaréredeVieuzac, Bertrand [bare:r do vjøzak], 17551841, fransk advokat og politiker, valgt til stenderforsamlingen 1789 og til nasjonalkonventet 1792. Var opprinnelig moderat liberal, men slo inn på en stadig strengere kurs, spilte en stor rolle i Velferdskomiteen, sluttet seg i det avgjørende øyeblikk til Robespierres fiender og bidrog til hans fall 9. thermidor. Ble senere forfulgt som terrorist. Gikk i Napo­ leons tjeneste, men var helt uten innflytelse. Macaulay har skrevet et berømt essay om Barére de Vieuzac; det er imidlertid ikke pålitelig. Baresi. Franco, f. 1960, italiensk fotballspiller. 81 landskamper (ett mål). Kaptein og den sentrale spilleren på det italienske landslaget gjennom ti år. VM-sølv i 1994, da han misset i straffesparkkonkurransen i VM-finalen, bronse i VM i 1990. Spilte også VM i 1986, og var med i troppen til Italias mesterlag 1982. Klubb: AC Milan, der han var kaptein og libero på klubbens stjore lag i 1980- og 1990-årene.

BARILE

35

Barett. Den tyske dikter Hans Sachs med barett, 1545. Tresnitt av Hans Brosamer.

Vant Europacupen for serievinnere i 1989, 1990 og 1994 (spilte ikke finalen), italiensk ligamester 1979, 1988, 1992, 1993 og 1994. 716 kamper for Milan (klubbrekord). barett (fr.), hodeplagg med flat pull, spesielt utbredt på 1400- og 1500-tallet. Baretten kunne ha ulike fasonger, den kunne strikkes eller syes av stoff. Brukes ennå i noen land, bl.a. av dommere. Baretti, Giuseppe Mare'Antonio, 1719-89, italiensk forfatter, filolog og kritiker. Han bodde lenge i Eng­ land, der han ble mottatt med åpne armer av dr. Samuel Johnsons krets, og begynte som formidler mellom engelsk og italiensk litteratur og kultur. Etter Addisons og Johnsons eksempel utgav han (i Venezia og Milano) 1763-65 et litterært tidsskrift som han kalte Lafrusta letteraria (Den litterære pisken). Pisken svingte han over akademiet Arcadia, over pedanteri og affektasjon i rokokkoens italien­ ske diktning. Han sokte også å åpne landsmenns og franskmenns øyne for Shakespeares storhet. Han hadde en arg motstander i Voltaire, og mot ham skrev han sin berømte Discours sur Shakespeare et sur Monsieur Voltaire (1770). An Account ofManners and Customs of Italy (1768) er et forsvarsskrift for itali­ enerne. Ordboken Dizionario delle lingue inglese e italiana skrev han i England. Baretti ble 1769 sekre­ tær i The Royal Academy of Arts, og fikk senere pensjon av den britiske kongen. barfl, rett (søtsak) som bl.a. brukes i India og Paki­ stan. Ingredienser kan være melk, sukker, smør og f.eks. pistasje-biter eller kokosmasse som blandes sammen og kokes. Enkelte varianter lages med linsemel og uten melk. Barfod, (Povl) Frederik, 1811-96, dansk historisk forfatter, politiker. Folketingsmann (med en kort avbrytelse) 1849-69, først ivrig tilhenger av bondevennbevegelsen, inntok senere en mer moderat politisk holdning. Som forfatter er han særlig kjent for Fortællinger af Fædrelandets Historie (2 bd., 1853), og dessuten Danmarks Historie, utgitt 1885-92 i 6 bd. som dekker perioden 1319-1670. Det historiske forfatterskap bærer preg av hans grundtvigianske livssyn. Barfoed. Christen Thomsen, 1815-89, dansk kjemi­ ker, særlig kjent for sine arbeider over kvalitativ _ analyse av organiske stoffer. De dannet monster for senere arbeider over samme emne. Barfoed. Viggo, 1895-1948, dansk journalist. Bar­ foed skrev under merket Ærbødigst i en årrekke humoristiske vers i københavnske aviser (1918-26 og 1934-48 i Berlingske Tidende, 1926-33 Dagens Nyheder). Han behandlet aktuelle emner med ekte dansk sans for komikk; de mange års-samlinger, av hans beste ting, med H. Jensenius' illustrasjoner, er et supplement til det offentlige livs historie i Dan­ mark. barfotlege. populær betegnelse på medisinsk perso­ nell i Kina med begrenset medisinsk utdannelse. Fra midten av 1980-årene ble denne ordning avskaffet, og barfotlegene ble erstattet med bygdeleger eller offentlige helsearbeidere. barfotmunker og -nonner, lat. discalceati, munker og nonner som enten går barføtt eller bare bruker sandaler, ikke strømper og sko (jfr. Matt 10,10). Frans av Assisi innførte denne ski Uk, som deretter særlig ble fulgt i hans orden. Senei|e ble den også

opptatt av andre munkeordener; den strengeste gruppe innen Karmelitterordenen går barføtt, men navnet barfotmunker betyr i regelen fransiskanere. barfrost, frost på snøbar mark. For planter som skal overvintre, høstkom, engplanter o.a., er det heldig at jorden fryser til før snødekket kommer. For vin­ terføret og skogstrafikken er det også av stor betyd­ ning at jorden fryser til om høsten. For åker uten plantedekke, spesielt på høstpløyd jord, virker barfrost gunstig på strukturen. Men langvarig bar­ frost er uheldig for mange planter som skal overvint­ re. Det kan oppstå frostskade både på plantemassen over jorden og på røttene. Kan være årsak til uttør­ king, særlig om våren, ved fordamping av fuktighet fra planten over jorden, mens røttene ikke kan tilføre vann på grunn av telen. Se ►oppfrysing. barfrøstue, østerdalsk hustype fra 1700-tallet, bestå­ ende av et énetasjes hus, oppdelt og innredet som vanlig østafjells, men med et toetasjes tilbygg, en barfrø, foran stuedøren midt på langveggen. Under­ etasjen var vindfang, mens det uoppvarmede rom­ mel ovenpå tjente som senge- og kleskammer. Tilsvarende tårnlignende bygg er også kjent fra Sverige og Danmark. Opprinnelsen til navnet er uviss, men det kan ha sammenheng med betegnel­ sen på middelalderborgens hovedtårn, som på tysk het Bergfried ('det som berger freden'), på engelsk belfry eller belfroy, på fransk beffroi. Barga Corpus, 1887-1975, synonym for Andrés Garcia de la Barga y Gomez de la Serna, spansk forfatter og journalist. Som mange andre spanske venstreorienterte forfattere og intellektuelle måtte han forlate Spania i 1939. Hans verk inneholder dikt, teater, fortellinger og romaner. Han skrev også sine memoarer i fire bind hvor han kombinerer virkeligheten med store doser fiksjon, Lospasos contados (1963), Puerilidades burguesas (1964), Las Delicias (1967) og Losgalgos verdugos (1973). Bargello [-d^ella], middelalderpalass i Firenze; rommer Museo Nazionale (tidligere kalt Museo Bargello, åpnet 1865). Museet har verdens største samling av toskansk renessanseskulptur med hoved­ verk av Donatello, Verrocchio og Giovanni Bologna, og er også kjent for sin medaljesamling. Bygningen stod ferdig 1255, og har tidligere vært residens for bl.a. borgermesteren og for politisjefen (bargello) 1574-1859. Barghouti, Marwan, f. 1958, palestinsk leder; leder for Fatah-partiet på Vestbredden. Under den første intifadaen ble han arrestert og deportert til Jordan 1987-92, men kom tilbake og ble innvalgt i det palestinske parlamentet 1996. 2002 ble han igjen arrestert etter de israelske aksjonene på Vestbred­ den. Han ble stilt for retten i Israel 2003, anklaget for å ha organisert selvmordsaksjoner. Rettssaken mot Barghouti ble utsatt flere ganger av formelle grun­ ner, men 2004 bie han dømt til fem ganger livsvarig fengsel for drap. Barghouti selv hevder at han er en politisk leder og ikke har noe med den militære delen av det palestinske opproret å gjøre. Han aner­ kjenner heller ikke den israelske domstolen. Barfrøstue fra Bjønngarden, Øvre Rendal, reist ca. 1700. Glomdalsmuseet, Elverum.

Bargum. Johan, f. 1943, finlandssvensk forfatter. I sine tidlige romaner angrep han ofte overklassens trangsyn. De senere romanene er mer psykologisk orienterte Den privata detektiven, 1980; Sommarpojken, 1984). Kritikerros for novellesamlingene Charlie Boy (1995) og Avsked (2003). Også skuespill. Barham. Richard Harris [bæram], 1788-1845, britisk forfatter og prest; kjent for sine serier av burleske og humoristiske fortellinger på vers og prosa, The Ingoldsby Legends, som første gang utkom mellom 1837 og 1846. Han skrev under pseudonymet Tho­ mas Ingoldsby, og var medarbeider både i Blackwood's Magazine og Edinburgh Review. Barhebræus ('Jødesønnen'), eg. Gregor Abu-1Faradsj, 1226-86, født i Melitene, Armenia (nå Malatia, Tyrkia), syrisk biskop. Sønn av en døpt jødisk lege. 1246 viet til jakobittisk biskop; 1264 av patriarken Ignatius 3 innsatt som øverste leder for den monofysittiske, jakobittiske kirke i det tidligere persiske rike. På sine visitasreiser arbeidet han i de fleste biblioteker i regionen og sammenfattet tidens kunnskap på de fleste områder i leksikalsk form, for det meste på syriansk (gammelsyrisk). Bari, by i Italia, hovedstad i regionen Puglia, største italienske by ved Adriaterhavet; 316 500 innb. (2002). Danner ved siden av Napoli et økonomisk tyngdepunkt i sørlige Italia. Stor handel og skipsfart, god havn. Italias første atomkraftverk, stålverk, stoperier, petroleumsraffineri, petrokjemisk industri, maskin- og næringsmiddelindustri m.m. Bilferge til Dubrovnik og Bar. Sete for en erkebiskop, universi­ tet (grunnlagt 1924) og andre høyere læreanstalter. Arkeologisk museum. Det eldste kvartalet, Cittå Vecchia, har mange middelalderbygninger i gatelabyrinter. Her ligger den romanske katedralen San Sabino (fra 1100-tallet), basilikaen San Nicola (1 OOO-tallet) og en normannisk borg, bygd av Fred­ rik 2. Den nyere delen, Cittå Nuova, har regelmessig gateplan og industriarealer. Byen het i romernes tid Barium, 840-871 besatt av sarasenerne, på 900- og 1000-tallet hovedstad i den bysantinske provins Italia, ble erobret 1071 av Robert Guiscard. Senere en viktig valfartsby. Havnen ble sterkt skadd under den annen verdenskrig, baribal, Ursus americanus, rovdyrart i bjørnefamilien. Se ►svartbjørn. Baricco Alessandro [barjkå], f. 1958, italiensk forfat­ ter. Utdannet musiker, markant journalist og media­ personlighet. Baricco har i lengre tid vært en svært synlig figur i italiensk kulturliv, ledet kulturpro­ grammer på fjernsyn og vært en ivrig kulturdebat­ tant i mediene, bl.a. gjennom sine spalter og artikler i avisene La Repubblica og La Stampa. 11991 romandebuterte han med Castellidi rabbia (norsk overs. Rasende kasteller, 1993), og siden fulgte flere suk­ sessrike romaner der spektakulære fortellinger og voldsomme følelser pakkes inn i et elegant språk. På norsk foreligger Havoseanet (1993, norsk overs. 1996), Silke (1996, norsk overs. 1997) og City (1999, norsk overs. 2000). Baricco har dessuten skrevet tekster for teater, bl.a. monologen Novecento (1994, norsk overs. Nittenhundre, 2002), som også er filmatisert av Giuseppe Tornalore under tittelen La leggenda delpianista sulToceano. I 1994 grunnla Ba­ ricco Scuola Holden i Torino, en skriveskole med fokus pa utvikling av narrative teknikker. barile, baril, barril, barrique, tønneformet kar, anker. Gamle volumenheter brukt i syd-europeiske og latin-amerikanske land for vin, noen steder også for olje og andre flytende varer. Størrelsen varierte ikke bare fra land til land, men i enkelte land også fra distrikt til distrikt og fra vare til vare. For eksempel var i Roma én barile d'olio 57,48 1, men ellers 58,34 1. På Sicilia var én barile 34,41, litt mindre enn et norsk anker. På de fleste andre steder var størrelsen 60-70 1.1 Portugal brukte man barril, lik 301 1, i Frankrike barrique, som normalt var 228 1, men i en del vindistrikter noe mindre. Se også ►barrel.

36

BARILOCHE

Bariloche [-ilåtje], San Carlos de Bariloche, by i Argentina, ved sørbredden av innsjøen Nahuel Huapi i Andesfjellene; 89 500 innb. (2002). Viktig turistsen­ ter i et naturskjønt landskap. Naturpark i omegnen. Sjokoladeproduksjon. Barim, Perim, øy i Bab el-Mandebstredet ved inngan­ gen til Rødehavet, 13 km2. Tilhører Jemen. God havn, dannet av et utslokt krater. Ble okkupert av britene 1857 og administrert under Adenkolonien. Etter folkeavstemningen 1967 valgte innbyggerne å tilhøre Sør-Jemen. Som kullstasjon (1883-1936) hadde øya en viss betydning. barin (russ.), fornem herre, adelsmann og godseier, herremann. Etter den russiske revolusjon ble ordet brukt bare om tsartidens russiske overklasse, eller med nedsettende eller ironisk betydning. Barinas, by i vestlige Venezuela, sør for Lago de Maracaibo, ved foten av Cordillera de Mérida; 229 000 innb. (2001). Senter i et område med opp­ drett av kveg. Meierier, raffinering av olje fra feltene i Sinco 50 km sør for byen. Baring [bearitj], britisk slekt som kom fra Tyskland med prestesønnen Johan Baring fra Bremen i første halvdel av 1700-tallet. Mange av familiemedlem­ mene har spilt en fremtredende rolle i britisk næ­ ringsliv og politikk. Frands Baring, 1740-1810, grunnla sammen med broren John det berømte bankfirma ►Baring Bro­ thers & Co. 1763. Han var medlem av parlamentet og av Det ostindiske kompanis råd, og ble adlet 1793. Alexander Bai ing, 1774-1848, overtok banken 1810. 1806-35 medlem av Underhuset, hvor han var frihandelsmann, gikk 1835 inn i Overhuset som Lord Ashburton; oppgav frihandelsstandpunktet; ordnet 1842 grenseforholdet mellom Canada og USA. Baring Brothers & Co. [beariij brAåaz britisk forret­ ningsbank grunnlagt 1763. Banken var eid av ► Baring-familien og het til 1806 John & Frands Baring & Company. Den ledende europeiske bank gjennom 1800-tallet, men reorganisert som aksjeselskap mot slutten av århundret pga. store tap etter lånegaran­ tier til Argentina. Lenge finansiell rådgiver for det britiske kongehuset. 1995 gikk bankens egenkapital tapt etter at Nick Leeson, ansatt ved bankens Singapore-kontor, hadde spekulert i opsjonshandel. Bank of England satte banken under administrasjon, deretter ble den s.å. overtatt av det nederlandske finanskonsernet ►ING Groep. Baringo, Lake, innsjø i midtre del av Kenya, i en forsenkning i Rift Valley, 975 moh., 129 km2, og er omgitt av høye fjell. Vannet er ferskt, til tross for at sjøen ikke har noen synlige avløp. Fiskerik. Barisanfjellene, indonesisk Pegunungan Barisan, vulkansk fjellkjede i Indonesia, langs vestkysten av Sumatra. Høyeste topp er Gunung Kerinci,3800 moh. Barisau, Borisov, by i Hviterussland, ved elven Beresina, 70 km nordøst for Minsk; 150 900 innb. (2001). Viktig samferdselsknutepunkt. Trevare-, verksted-, kjemisk og næringsmiddelindustri. Inntil den tyske okkupasjon 1941-44 var 40 % av innbyggerne jøder. Grunnlagt 1102, byrettigheter 1795 og har stått under vekslende litauisk, polsk og russisk herredømme. barisk (av gr. 'tyngde'), som gjelder lufttrykk eller barometerstand. barisk vindlov. også kalt Buys-Ballots lov, lov innen meteorologi om sammenheng mellom vindretning og lufttrykk: Hvis man står med ryggen mot vinden, har man på den nordlige halvkule det laveste luft­ trykk på skrå forover til venstre (på den sørlige til høyre) og det høyeste lufttrykk på skrå bakover til høyre (på den sørlige halvkule til venstre). Formulert i 1857 av nederlenderen C. H. Buys-Ballot. barista (it., eg. 'bartender'), den som betjener kaffemaskinene og tilbereder kaffedrikker i en kaffebar.

BARIUM Kjemisk symbol Atomnummer Relativ atommasse Smeltepunkt Kokepunkt Densitet Oksidasjonstall Elektronkonfigurasjon

Ba 56 137,327 727 °C 1637 °C 3,59 g/cm3 II [Xe]6s2

barium (av gr. 'tyngde'), grunnstoff som tilhører gruppe 2 (jordalkalimetallene) i grunnstoffenes periodesystem. Barium er et sølvhvitt, uedelt metall; det er relativt bløtt, men noe hardere enn f.eks. bly. Det er meget reaktivt og reagerer bl.a. direkte med vann. I kjemiske forbindelser er barium toverdig. Forekomst, fremstilling. I naturen forekommer barium hovedsakelig som sulfat, BaSO4 (barytt), og som karbonat, BaCO, (whiteritt). Barium utgjør ca. 0,03 % av jordskorpen. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med aluminium eller silisium i vakuum ved høy temperatur (1100-1200 °C). Bruk. Det er få anvendelser av barium, og bare noen fa tonn produseres per år. Det brukes bl.a. i legeringer som getter i vakuumrør for å fjerne de siste spor av gasser. Lettløselige bariumforbindelser er kloridet, nitratet og hydridet. Særlig tungtløselig er ►bariumsulfat BaSO4. Flyktige bariumforbindel­ ser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor bl.a. brukt i fyrverkeri. Historikk. Barium ble oppdaget 1774 av den svens­ ke kjemikeren C. W. Scheele i mineralet pyrolusitt (brunstein), og metallet selv ble første gang fremstilt 1808 av H. Davy i form av et amalgam. Virkning på organismen. Lettløselige bariumforbin­ delser er giftige. Ved inntak av bariumsalter gjennom munnen er det observert muskelstimulering og økt kontraktilitet av muskulaturen. Del har dessuten vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjertet. Disse løselige saltene kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene. Bariumsulfat er lite giftig, se ► baryttose. bariumfluorid. BaF2, hvitt, krystallinsk stoff, lite løselig i vann. Brukes som flussmiddel ved fremstil­ ling av lettmetaller og deres legeringer, i emaljeindustrien som fluss- og blakningsmiddel, til fremstil­ ling av optiske spesialglass med ekstremt høy dispersjon og til impregnering av kullbørstene i elektromotorer. bariumkarbonat, BaCO3, forekommer i naturen som mineralet whiteritt. Teknisk fremstilles det ved å varme opp naturlig forekommende bariumsulfat (barytt) med kull til 600-800 °C. Det dannes da bariumsulfid, BaS: BaSO4 + 2C = BaS + 2CO,. Bariumsulfidet løses i vann, tilføres karbondioksid, og bariumkarbonat faller da ut som et hvitt, krystal­ linsk pulver: BaS + CO, + H2O = BaCO, + H2S. Bariumkarbonat brukes til fremstilling av andre bariumforbindelser, i rottegift, i glass- og keramikkindustrien, i papir- og fargefabrikasjon, ved felling av sulfater i klor-alkalielektrolyseceller, i fjernsynsrør m.m. bariumklorat, Ba(ClO,),H,O, fargeløst, krystallinsk stoff som ved oppvarming til ca. 300 °C avgir ca. 11 % oksygen. Det fremstilles ved å lede klor ned i baryttvann eller ved innvirkning av klorsyre på bariumhydroksid. Det har sterkt oksiderende egen­ skaper, og i blanding med brennbare stoffer reagerer det meget heftig under eksplosjon. I fyrverkeriindustrien blir bariumklorat brukt for å gi grønnfarget lys.

bariumklorid, BaCl2, krystalliserer fra vandig løsning som fargeløse krystaller av BaCl2-H2O. Stoffet er, i likhet med alle andre løselige bariumsalter, giftig. Bariumklorid blir brukt som reagens for å påvise svovelsyre og sulfater; det dannes da hvitt bunnfall av tungt løselig bariumsulfat: Ba2+ + SO42’ = BaSO4. Ved hjelp av denne reaksjonen kan man gjøre gipsholdig ►hardt vann blott, og den kan også bru­ kes til fremstilling av hvitt lær. Læret dyppes først i en løsning av natriumsulfat og deretter i en bariumkloridløsning. Bariumklorid anvendes også ved herding av stål, som beisemiddel og til fremstilling av andre bariumforbindelser. barium klyster, klyster med røntgenkontrastmiddel (bariumsulfat) som benyttes ved røntgenundersø­ kelse av tykktarmen. bariumkromat, BaCrO4, tungt løselig, gult, krystal­ linsk stoff som har vært brukt som malerfarge (baryttgult, gul ultramarin), i fyrverkerisaker, til farging av keramiske produkter, porselen og glass. Bariumkromat er både giftig (toksisk) og kreftfrem­ kallende. bariumnitrat, Ba(NOs)2, fargeløse, noe hygroskopiske, oktaedriske krystaller, som er giftige. Nitratet anvendes til fremstilling av rent bariumoksid og bariumperoksid, og i fyrverkeriindustrien for å gi grønnfarget lys. bariumoksider. Barium danner to alminnelige oksi­ det, bariumoksid, BaO, og bariumperoksid BaO2. Begge er hvite, faste stoffer. Ved oppvarming i luft til ca. 500 °C tar bariumoksid opp oksygen og går over i bariumperoksid: BaO + ‘AO, = BaO2. Økes tempera­ turen til over 700 °C, avgir bariumperoksidet det opptatte oksygenet igjen og går tilbake til bariumok­ sid. Ved å gjenta prosessen kan man fremstille større mengder rent oksygen. På denne måten ble rent oksygen fremstilt av luft helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Tilsvarende produksjon av oksygen (Brins oksygenprosess) kan gjøres ved å utnytte at peroksidet dannes ved høyt trykk og spaltes igjen ved lavt trykk, temperaturen holdt konstant. Bariumperoksid er tungt løselig i vann. Det brukes til bleking av silke og strå, i tennsatser sammen med magnesiumpulver for aluminotermiske formål, til avfarging av blyglass, og ble tidligere også brukt til fremstilling av fortynnede løsninger av hydrogenperoksid, H2O2. Med vann reagerer bariumoksid meget livlig under sterk varmeutvikling, og løsningen viser sterkt basisk reaksjon. Ved inndamping av løsningen fås bariumhydroksid, Ba(OH)2. Den mettede, basiske løsningen kalles baryttvann. Baryttvann brukes til påvisning av karbondioksid, CO2, ved at tungtløselig bariumkarbonat felles ut: Ba(OH)2 + CO, = BaCO, + H,O. bariumsulfat. BaSO4, forekommer i naturen som mineralet barytt. Kunstig fremstilles bariumsulfat ved å sette svovelsyre til en bariumkloridløsning: Ba Cl, + H,SO4 = BaSO4 + 2HC1. Sulfatet faller ut som et tungt, hvitt bunnfall. Det er praktisk talt uløselig i vann og derfor ikke giftig slik som løselige barium­ forbindelser. Bariumsulfat brukes som kontrastmiddel ved rontgenfotografering av mage- og tarmsystem. Nesten alle hvite malinger, så vel vann- som oljeba­ serte inneholdt før bariumsulfat (►barytthvitt, ► bariumsulfid). Som alternativ benyttet man titandioksid som pigment. Disse svertes ikke over tid i svovelholdig atmosfære. Bariumsulfat benyttes dessuten som glattingsmiddel i kunsttrykkpapir, fotopapirog visittkort. Baiiumsulfat blir videre brukt som fyllstoff i papir-, lærog gummivarer og i tekstilindustrien som hvitevareappretur og til mattering av rayon. På grunn av sin ugjennomtrengelighet for radioaktiv stråling brukes bariumsulfat som bestanddel i tung betong ved bygging av strålingssikre anlegg. Store mengder av bariumsulfat blir bfukt i oljeboringsindustrien som boreslam.

BARKBILLER

37 bariumsulfid, BaS, hvitt pulver som løser seg i vann

under hydrolyse. Det fremstilles ved å varme bariumsulfat opp med kull og tjener som utgangsprodukt for fremstilling av andre bariumforbindelser. Reaksjon mellom løsninger av bariumsulfid og sinksulfatløsning gir utfelling av tungt løselig bariumsulfat og sinksulfid: BaS + ZnSO4 = BaSO4 + ZnS. Denne blandingen er kjent som hvit malerfarge under navnet litopon. Litopon utmerker seg ved stor dekkevne (► barytthvitt). Bariumsulfid som har innebygd små mengder av forurensninger i krystallstrukturen, har den egenskapen at det etter forutgå­ ende belysning fortsetter å lyse (fosforescens). Av den grunn brukes bariumsulfid i fosforescerende stoffer (se ►fosforer). Den første som iakttok dette var en skomaker og alkymist, Vincentius Casciarolus fra Bologna omkring år 1600. Bariumpolysulfid, BaSx>1, brukes mot skadeinsekter på blomster, grønnsaker, frukttrær og vinstokker. bariumtitanat. BaTiO,, fast stoff som fremstilles f.eks. ved varmebehandling av bariumkarbonat, BaCO,, og titandioksid, TiO2, ved høy temperatur. Bariumtitanat har spesielle elektriske egenskaper. Forbindelsen gjennomgår bl.a. en para- til ferroelektrisk faseomvandling ved 120 °C. Pga. den derav følgende høye dielektrisitetskonstant brukes bari­ umtitanat i visse typer kondensatorer. Bariumtitanat viser en kraftig økning i elektrisk motstand i temperaturintervallet rett under den ferro- til paraelektriske omvandlingen, såkalt PTC oppførsel (av eng. Positive Temperature Coeffisient). Fenomenet kan forsterkes ved å bytte ut noe barium med f.eks. lantan og/eller titan med mangan. Effekten har ført til at substituert bariumtitanat har fått praktisk bruk som termistormateriale. Barjavel. René [-3a-], 1911-85, fransk forfatter, særlig av science fiction. Av bøkene hans kan nevnes Le Voyageur imprudent (1943) og Uhomme fort (1946). Etter en lengre pause utgav han Colomb de la Lune (1962) og La Nuitdestemps (1968), den siste er hans kanskje mest kjente roman. Sij'étaisDiett (1979) er meditasjoner over menneskets fremtid. Barjavel er kritisk til den moderne individualismen og mener at den vitenskapelige og teknologiske utviklingen innebærer en trussel mot menneskene. I hans seneste bøker merkes en viss religiøs søken. Barjesus, også kjent som Elymas, bibelsk skikkelse, en jødisk magiker som holdt til hos den romerske prokonsul Sergius Paulus på Kypros (Apg 13,6-12). Han motarbeidet de kristne misjonærene Barnabas og Saulus (dvs. Paulus) og ble straffet med midlerti­ dig blindhet. bark (bot.), vanligvis betegnelse for det ytterste laget av stammer og grener, og omfatter alle cellevev som ligger utenfor kambiet (sevjelaget). Planteanatomisk skiller man mellom de ulike cel­ levev som barken omfatter. Unge stengler og rotter har innenfor epidermis (hudvevet) et smalere efler bredere lag, primxrbark. Denne består for det meste av levende, tynnveggete celler som i stengelen også inneholder klorofyll. I stengelens primærbark kan det også finnes noe styrkevev (bast). I eldre stengler, grener og stammer dannes et kambium innenfor primærbarken. Det produserer silvev på utsiden, og dette, som kalles sekundxrbark, fortrenger primær­ barken, slik at denne som oftest etter hvert ødeleg­ ges og avskalles. Ytterst i sekundærbarken oppstår et

korkkambium som produserer korklag. Dette utgjør da det ytre beskyttende vev hos alle stammer og grener. Korkkambiet deler derved barken i en le­ vende innerbark og en død ytterbark. Barkens utseende er avhengig av korkkambiets utforming. Det kan danne en sammenhengende sylinder som omslutter hele stammen (f.eks. bjørk med glatt bark som ung og skorpebark som gam­ mel), eller det kan danne atskilte segmenter (f.eks. furu med skjellbark). Bruk. Bark kan ha forskjellig anvendelse. På grunn av høyt innhold av garvestoffer blir den mye brukt ved garving. Særlig kjent er eikebark, men også furu, gran, bjørk, pil m.fl. har vært brukt. tRusslær får sin spesielie lukt ved garving med bjørkebark. Gummi (kautsjuk) fås ved dype innsnitt i barken av bl.a. ►gummitreet. Kork fås av bark fra ►korkeik. ► Never til bl.a. taktekking er korklaget i bjørkebarken. Legemiddelet kinin fremstilles av ►kinabark. ►Kanel utvinnes av bark fra kaneltrær. De store barkmengdene som fås ved barking av tømmer i treforedlingsbedriftene, kunne tidligere være en kilde til miljøforurensning. De fleste bedrif­ ter i dag utnytter barken i spesialkonstruerte for­ brenningsovner, og avlaster dermed sitt behov for andre brensler, f.eks. fyringsolje. Finfordelt bark brukes til overdekke i gartnervirksomhet, eller i bearbeidet form som jordforbedringsmiddel. bark (av lat. barca}, seilskip med minst tre master, hvorav alle har råseil unntatt den akterste, som har sneiseil (mesan). En av de vanligste riggtyper, særlig for storre skip. Norges største skoleskip Statsraad Lehmkul er en bark. Se også ►seilskip. Bark, lan, f. 19. april 1934, svensk komponist og trombonist. Utdannet ved musikkhøyskolen i Stock­ holm, privat hos bl.a. Blomdahl, og senere i USA, India, Egypt og Argentina. Han var i 1950-årene jazzmusiker. Som pedagog har han bl.a. vært knyttet til musikkhøyskolen og Borgarskolan i Stockholm. I flere av hans verker er det innslag av musikkteater, og han har (også i samarbeid med bl.a. Folke Rabe og Kulturkvartetten) stått for helaftens forestillinger. Han har skrevet orkesterverker (Matakronismer, 1961, Missa bassa for strykere, pauker, blåsekvintett og 7 dirigenter, hvorav 6 syngende, 1964), kammer­ musikk (bl.a. Bolos for trombonekvartett, sm.m. Rabe, 1962, CraneStep, 1971), kormusikk, elektrofone verk og filmmusikk. Barka, eller al-Marj, oldtidsby i Libya, Kyrenaika. En mektig stat omkring år 500 f.Kr., betydelig også under araberne på 600-tallet e.Kr. Barkald, grend i Østerdalen, Alvdal kommune, Hedmark, ved Glomma ca. 20 km nedenfor Alvdal tettsted. Jernbanestasjon ved Rorosbanen, 453 moh. Skolemuseum. I nærheten den storslåtte fjellkløft ► Jutulhogget. Barkaldfossen, tidligere vannfall i Glomma, Alvdal kommune, Hedmark; fallhøyde 4 m. Fallhøyden utnyttes i overføringen av vann fra Glomma til Rendalen. Se ►Rendalen kraftverk. barkan (turkmensk), isolert sanddyne med form som en halvmåne med bratlkant og to hornlignende spisser i vindretningen. Opptrer ofte i grupper og flytter seg med vinden. Barkaner dannes under ørkenforhold hvor det er relativt lite sand og hvor overflaten er flat og mangler vegetasjon. De storste barkanene er 30 meter høye og 300 meter brede, barkarole (av it. barcaruola, 'liten båt'), opprinnelig de venetianske gondolierers sanger, senere brukt om komposisjoner som er laget etter mønster av slike. De finnes ofte i operaer, men også i instrumentalmusikk. barkasse (av lat. barca, 'bark'), største robåt om bord på et fartøy, særlig orlogsfartøy. I vår tid oftest motor­ drevet. barkbiller, Scolvtinae, underfamilie av snutebiller

Barkan. Koloni av vandrende barkaner i den libyske ørken, slik de tar seg ut sett fra luften. De større dynene kan flytte seg 6-7 m i året, de mindre så mye som 100 m.

(Curculionidae) i ordenen biller (Coleoptera). Små sylinderformede insekter, som i lengde varierer fra 1 mm til ca. 1 cm. De fleste er ensfargede, mørkebrune eller svarte. Hos en gruppe er den bakre delen av dekkvingene utformet som en forsenkning med en rekke tagger av forskjellig utseende på hver side. 66 norske arter, hvorav ca. 2/3 går på gran eller furu. Larven er hvit og krumbøyd med mørkfarget hodekapsel og kjever. Den mangler helt ben. Barkbillene tilbringer det meste av sitt liv skjult i veden eller under barken av sitt vertstre. De er bare ute i det fri i noen få timer mens de svermer. Etter svermingen eter billen seg gjennom korkbarken og inn til vekstlaget. Hver art gnager ut sitt karakteris­ tiske gangsystem. Hos noen arter starter hunnen innboringen, hos andre hannen. De gnager først ut et lite paringskammer under barken. Derfra lager hunnen en morgang og legger egg i nisjer langs gangens sider. Hos polygame arter gar vanligvis gangsystemet ut i stjerneform. Barkbillearter som lever i friske trær, sender ut signalstoffer (feromoner) samtidig som de gnager ut paringskammeret. De dannes i billens kropp og føres ut sammen med ekskrementene. Andre biller lokkes da til samme tre, og det blir lettere for billene å overvinne treets motstand. Larvene gnager sine egne ganger ut fra morgangen. Etter forpupping og klekking oppsøkes et nytt Barkbiller. Innsiden av et stykke granbark som er angrepet av granbarkbillen. Hannen borer seg om våren inn under barken og lager et paringskammer. Herfra graver hunnene loddrette morganger med luftehull og legger sine egg i nisjer på sidene. De utklekte larvene graver tverrgående ganger i barken tett inntil treverket og borer seg også inn i selve treet. - Innfelt: granbarkbillen Ips typographus (forstørret).

38

BARKBRANN

■G:

Fra i. utgave av Aschehougs leksikon 1906-13

Barkebrød er i tidligere tider ved indtrædende hungersnød brugt som brød: sidste gang hos os under krigen 1807 — 14. De indre dele af barken (af furu, birk, alm tørredes, pulveriseredes og tilsattes lidt almindeligt mel. hvoraf b. saa bagtes; smagte beskt.

vertstre, eller de kan overvintre under barken eller i skogbunnen. Noen arter foretar et næringsgnag under barken på det treet de har vokst opp i for å skaffe næring til utviklingen av sine kjønnsprodukter. Andre arter, som margborerne, flyr til nye friske trær og gjør sitt næringsgnag i skudd før de oppsøker en ny stamme for eggleggingen. De fleste barkbillene har et bestemt treslag som sin hoved vert. Mange lever på kvister og grener, og gjør ingen skade, mens viktige skadedyr er ►granbarkbille, ►margborere, ► bjørkesplintborer og ►almesplintborer. barkbrann, solbrann, oppflaking og avskalling av barken på trestammer som følge av for sterk solbe­ stråling, som dreper vekstlaget (kambiet) mellom barken og veden. Barkbrann forekommer særlig på tynnbarkede trær som gran, når de plutselig blir fristilt i hugstkanter eller på åpen flate. Barkbrann kan gi teknisk skade på trevirket og gjøre trærne mer utsatt for andre skader, f.eks. av barkbiller. barkebrød, ble i tidligere tider, særlig under hungers­ nød, brukt som erstatning for brod; siste gang hos oss under krigen 1807-14. De indre deler av barken av furu, bjørk og alm ble tørket, pulverisert og tilsatt litt alminnelig mel, som barkebrødet så ble bakt av; smakte beskt. barkemaskin, maskin som ved hjelp av fjærende kniver på en roterende ring, fjerner barken på tømmerstokken før den går i sagen. Stokken passe­ rer gjennom ringen, og dennes diameter vil dermed begrense tømmerdimensjonen. Trelast for bygningsbruk skal være fri for bark og ► bakhun. Barker, George Granville [ba:ka], 1913-91, britisk lyriker. Hans tidlige dikt var sterkt eksperimente­ rende, dels influert av Eliot, dels av surrealismen. En stund stod han noe i skyggen av Dylan Thomas, som han hadde trekk til felles med. Etter hvert ble han imidlertid anerkjent som en original og kraftfull dikter. De viktigste samlingene er Collected Poems 1930-55 og Dreams of a Summer Night (1966). Barkemaskin. Barkemaskin for tømmer. Tømmerstokken føres gjennom maskinen fra høyre mot venstre, i) Den ubarkede stokken føres inn mot innføringsvalsene. 2) Innføringsvalsene griper stokken og fører den mot en avbarkingsskive med påmonterte trykkfingrer. 3) Trykkfingrene utsetter barken for en kraftig sammenpressing. Dette fører til at sjiktet (kambium) mellom barken og veden brister, og dermed løsner barken fra stokken. 4) Utføringsvalsene sørger for at den avbarkede stokken føres ut av maskinen.

Barker. Lex [ba:ka], eg. Alexander Chrichlow Barker Jr., 1919-73, amerikansk filmskuespiller, ble dimit­ tert som major etter deltakelse i 2. verdenskrig og filmdebuterte 1945, mest kjent for tittelrollen i fem populære Tarzan-filmer, fra f 949 til og med Tarzan and the She-Devil (Tarzan og hundjevelen, 1953). Han spilte Anita Ekbergs ektemann i Fellinis La dolce vita (1960). Var siden aktiv i tysk film, bl.a. i en serie Karl May-filmatiseringer. Barker var bl.a. gift med Lana Turner. Barker, Nicola [ba:ko], f. 1966, britisk forfatter; har markert seg som et fremtredende navn i britisk litteratur de seneste årene, med novellesamlingene Love YourEnemies (1993), Heading Inland (1996) og The Three Button Trick (2003) og romanene Reversed Forecast (1994), Small Holdings (1995), Wide Open (1998; norsk overs. Vidåpen, s.å.j, Five Miles from Outer Hope (2000) og Behindlings (2002). Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser, og Wide Open ble i 2000 tildelt den prestisjetunge og lukrative International IMPAC Dublin Award, etter å ha blitt nominert av Deichmanske Bibliotek i Oslo. Barker. Pat [ba:ka], f. 1943, britisk forfatter; vakte oppsikt med debutromanen Union Street (1982, filmatisert som Stanley and Iris av Martin Ritt, 1990; norsk overs. 1988), som er blitt kalt en moderne klassiker i engelsk arbeiderlitteratur. Senere har hun bl.a. utgitt Blow Your House Down (1984; norsk overs. Neste gang, 1985), The Century's Daughter (1986; norsk overs. Nyttårsbarn, 1987), The Man Who Wasn't There (1989), Regeneration (1991), The Eye in the Door (1993) og TheGhost Road (1995; Bookerprisen). De tre sistnevnte, som henter sin handling fra den første verdenskrig, ble utgitt i ett bind i 1996 med tittelen The Regeneration Trilogy. I 1998 kom Another World, som er blitt fulgt av Border Crossing (2001) og Double Vision (2003). Barker. Petronella, f. 19. okt. 1965 i Colchester, Storbritannia, norsk skuespiller. Filmdebuterte i Dragens fange (1985), debut på scenen 1988 ved Teatret Vårt. 1990-95 ved Oslo Nye Teater, der hun bl.a. gjorde seg bemerket som Edvarda i Pan, Ophelia i Hamlet og Grusjka i Brødrene Karamasov. Debu­ terte ved Nationaltheatret i 1996; her har hun spilt bl.a. Natalja i Tre Søstre og Sofia i Brødrene Løvehjerte. Hun har gjestet Svenska Riksteatern i Peer Gynt og Gøteborgs Stadsteater som Agnes i Brand. Hovedroller i filmene Sweetwater (1988), Havet stiger (1990), Farlig farvann (1995), Thranes metode (1998) og Musikk for bryllup og begravelser (2002). barkespade, håndredskap til å fjerne bark fra tøm­ merstokken etter at treet er felt og kvistet. Barkestad, fiskevær i Øksnes kommune, Nordland, i Vesterålen. Ligger på Dyrøya på utsiden av Langøya, barkevikitt. et svart, alkaliholdig amfibolmineral, som har fått navn etter Barkevik ved Langesundsfjorden. Først beskrevet av W. C. Brøgger 1887.1 nyere nomenklatur er navnet gått ut av bruk. Det har aldri vært et kjemisk veldefinert mineral; svarer nærmest til en jernrik pargasittisk hornblende eller ferro-hornblende. Barkhausen. Georg Heinrich, 1881-1956, tysk fysiker. Fra 1911 professor i svakstrømsteknikk i

Dresden. Kjent for grunnleggende arbeider over elektronrør og elektronikk. Oppdaget barkhauseneffekten, som danner noe av grunnlaget for domeneteorien for stoffers magnetisering barkhaiiseneffekt. Når et ferromagnetisk stoff, f.eks. jern, forandrer sin magnetiske tilstand, skjer dette ikke som en kontinuerlig prosess, men ved at små områder (domener) plutselig skifter magnetiseringsretning. Effekten kan registreres ved at et jernstykke anbringes inne i en spole som er koblet til en høyt­ taler gjennom en forsterker. Når man beveger en magnet i nærheten av jernet i spolen, høres en knitrende lyd i høyttaleren. Denne skyldes induksjonsstøt i spolen hver gang et domene forandrer sin magnetiske tilstand. barkholt, ty. Berghblzer, i eldre terminologi navn på de bordgangene som danner skipets hud langs mellomdekket. Disse var oftest ca. 1 tomme tykkere enn den øvrige hud, som vern mot slitasje og som ekstra langskips avstivning. barking, impregnering av tauverk, seilduk og fiske­ garn mot råte. Som barkemiddel ble tidligere brukt avkok av eikebark eller bark av annet løvtre. Senere foregikk barking med kjemiske midler, blåstensbarking. Etter at kunststoffene har fortrengt naturfiberne i fiskeredskaper, kreves andre behandlingsmåter som bl.a. har til oppgave å gi materialet passende stivhet. barking (skogbruk), det å fjerne bark fra tømmer­ stokken før den går til industriell bearbeiding som trelast eller tremasse. Tidligere en vanlig manuell arbeidsoppgave i skogen ved hjelp av barkespade, nå første del av en industriprosess ved hjelp av ►barke­ maskin på industritomt. Barking and Dagenham [ba:kirj an dæganam], kom­ mune i England, Greater London, en av Londons ytre bydeler i øst, på nordsiden av Thames; 163 900 innb. (2001). Bygd utfra 1920-årene. Den tidligere så betydelige bilproduksjonen (Ford) i Dagenham, er fra 2002 redusert. Fords nye fabrikkanlegg for pro­ duksjon av dieselmaskiner skal etter planen drives av energi fra vindkraftverk. Ruiner av benediktinerkloster fra ca. 666. barkklær. ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, klær laget av innerbarken på visse trær; har hatt stor utbredelse mange steder i verden. Slike klær foreBarkklær. Preparering av barktøy hos efe-folket i Kongo (Zaire).

BARLIEN

39

kom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibere som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia. Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen, og det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige. Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger. De fleste steder er barkklær nå erstattet av industriproduserte tekstiler, men de brukes fremdeles bl.a. på Tonga, deler av Ny-Guinea og hos pygméfolk i Sentral-Afrika. barkkrypere, australtrekrypere, Climacteridae, fuglefamilie i ordenen spurvefugler; består av sju arter; seks i Australia og én på Ny-Guinea. Ligner trekrypere i atferd ved at de leter etter insekter i barken på trær, men er ikke beslektet med disse. Kan hoppe bortover på undersiden av grener. De er 13-17 cm lange og forholdsvis kraftige med smalt, svakt nedoverboyd nebb. Føttene er velutviklede, men ikke spesielt tilpasset klatring. I motsetning til spetter og trekrypere bruker de ikke halen som støtte under klatring. Opptrer enkeltvis eller i par og flyr ofte fra høyt oppe på stammen på et tre til nær roten på et annel og beveger seg i spiral rundt tre­ stammen oppover før den samme prosedyren gjen­ tas på neste tre. Tre av artene tilbringer en god del tid på bakken. Barkla, Charles Glover [ba:kla], 1877-1944, britisk fysiker, elev av O. Lodge og J. J. Thomson, etter­ fulgte i 1909 H. A. Wilson som Wheatstone Profes­ sor ved King's College, London; fra 1913 til sin død professor i Natural Philosophy ved University of Edinburgh. Barkla er kjent for sine undersøkelser av røntgenstråling. Han oppdaget grunnstoffenes karakteristiske røntgenstråling og fikk i 1917 Nobel­ prisen i fysikk for dette. Han påviste at enkelte stoffer fluorescerer under påvirkning av røntgen­ stråler, påviste røntgenstrålenes polarisasjon, og likheten mellom røntgenstråler og lys. Han bidrog også til utnyttelsen av røntgenstråler ved fotografe­ ring. Barklaj deTolli, Mikhail Bogdanovitsj, russisk gene­ ral, se M. B. ►Barclay de Tolly. Barkley, Alben William [batkli], 1877-1956, ameri­ kansk politiker og jurist, 1913-27 medlem av Repre­ sentantenes hus, 1927-49 senator. Barkley var demokratenes gruppeleder i Senatet 1937-46. USAs visepresident 1949-53. barklus, Lachnidae, insektfamilie i overfamilien bladlus, Aphidoidea. Brune eller svarte med lange bein. Ca. 20 norske arter som lever på bark av stam­ mer og grener, de fleste på gran eller furu. Noen arter kan forsinke trærnes tilvekst ved å suge av årseller fjorårsskudd, men de fleste er harmløse. Ved sin produksjon av ►honningdugg som føde for bl.a. maur, ansees de gjerne som nyttedyr. Bar-Kokba. død 135, leder for det jødiske opproret mot romerne 132-135 e.Kr. Han het egentlig Simon Ben-Koseva (hebr. 'Simon, sønn av Koseva'). Rabbi Akiba utropte ham til Messias og forandret tilnavnet til Bar-Kokba, «Stjernesønnen», på grunnlag av den messianske profeti i 4 Mos 24,17. Etter en viss frem­ gang førte opprøret til totalt nederlag, der Bar-Kokba falt og Jerusalem ble odelagt. På ruinene bygde romerne sin Aelia Capitolina, der ingen jøder hadde adgang. barkometer, apparat (areometer) brukt til bestem­ melse av garvestoffinnholdet i garvesyre. barkporer, små, avgrensede områder av barken hos stammer og grener, hvor cellene i korklaget ligger

Carl Barks. Karakteristisk situasjon fra en Donald Duckserie. Onkel Skrue overfuser sin nevø Donald.

forholdsvis løst sammen. På den måten blir det luftforbindelse inn til vevene innenfor. Se også ► korkporer. Barks. Carl [ba:ks], 1901-2000, amerikansk tegneserietegner og -forfatter. Laget 1942-68 en rekke ► Donald Duck-serier for Walt Walt ►Disney. Opp­ fant bl.a. figurene onkel Skrue, B-gjengen, Petter Smart og Magica fra Tryll. Barks' eldste serier var sterkt påvirket av situasjonskomikken i Disneytegnefilmene. Senere tegnet han ofte lange, even­ tyrlige serier, der kamp mot forbrytere og reiser til eksotiske land var tilbakevendende motiver. Seriene om Petter Smart skiller seg ut ved å være korte, ofte med et litt absurd preg. Barks vant etter hvert aner­ kjennelse som en av mediets dyktigste tegnere. barksopper, soppgruppe tilhørende stilksporesoppgruppen Aphyllophorales. Omfatter flere familier. De danner skorpeformede fruktlegemer på død eller levende ved. Den sporebærende overflaten, hymeniet, er glatt eller svakt rynket til vortet og ikke pigget eller rørformet som hos nærstående familier. De fleste lever saprofyttisk og medvirker i sterk grad til nedbrytingen av cellulose og lignin til enkle næringsstoffer. Mycel eller fruktlegemer av barksop­ per finnes på nesten alle døde grener og kvister i skogbunnen. Barksopper er også navnet på en enkelt slekt i gruppen, Peniophora. barkteger, Aradidae, insektfamilie i underordenen teger, Heteroptera. 400 kjente arter i verden, 14 i Norge. Brune og brede med ytterst flat kropp, hodet fortil trukket ut i en spiss. Bakkroppen rager utenfor dekkvingene. Lever under bark av soppmycel eller saft som suges fra vekstlaget i barken. Se ►furubarktege. barktorner (bot.), kraftige, spisse barkpigger som finnes på skuddene av flerårige planter, f.eks. rose, stikkelsbær. Barktorner består i sin helhet av barkceller og følger med når man flekker barken av med kniv. barktørke, utstyr som brukes til å torke rå bark for å gjøre den mer egnet til å brenne i fyringsanlegg for produksjon av energi. Utstyret kan bestå av en presse for mekanisk utpressing av vannet, trommeltorke eller svevetorke for termisk fjerning av vannet med varmluft. Barkåker (av norrønt bprkr, 'bark', og åker), tettsted i Tønsberg kommune, Vestfold, 7 km nord for Tøns­ berg sentrum; 1117 innb. (2001). Flatbrødfabrikk o.a. industribedrifter. Klokkestøperi på Nauen, rett sørvest for Barkåker. Barlaams og Josafats saga, norrønt Barlaams saga ok Josaphats, oppbyggelig roman fra middelalderen. Den kristne munken Barlaam vinner en indisk prins, Josafat, for kristendommen gjennom lærde samtaler. Etter at Josafat er blitt konge, kristner han landet sitt, men trekker seg senere tilbake til eneboerliv. Barlaams og Josafats saga er først skrevet på gresk med grunnlag i en buddhistisk legende, ble

oversatt til en rekke språk, bl.a. latin, og fra latin overfort til norrønt omkring midten av 1200-tallet. Barlach. Ernst [-lax], 1870-1938, tysk billedhugger, grafiker og dikter. Studerte i Dresden, senere i Paris. Barlach arbeidet mest i tre, der de plastiske proble­ mer omkring den fast avgrensede treblokken særlig opptok ham. Omkring 1906 fant han frem til sin egen personlige ekspresjonistiske stil. Blant en lang rekke figurer kan nevnes Tiggersken (1907) og Den ensomme (1911). Ved siden av Minne var det ingen av de betydeligere skulptører som reflekterte art nouveau-tendensene så klart. Det som preger den senere delen av hans skulptur, er kampen mellom det statiske og det dynamiske - lukket inne i stram­ me konturer - slik man ser det i et av hans hoved­ verk, Syngende mann (1930). Blant hans større arbei­ der kan nevnes Panikk og krigsminnesmerket ved universitetskirken i Kiel (1928). Under Hitler var Barlachs kunst bannlyst i Tyskland. Barlach laget også tegninger og litografier, for eksempel Kristus og tiggeren, mange som illustrasjo­ ner til hans egne dikt. Blant hans skuespill, som også har ekspresjonistisk preg, kan nevnes Der tote Tag (1912), Der arme Vetter (1918) og Der Findling (1922). I 1930 fikk Barlach Kleistprisen for dramaet Die Siindflut. Bårlad [barlad], by i østlige Romania (Moldova), ved Sirets bielv Bårlad; 72 600 innb. (2003). Tekstil- og maskinindustri. Første gang nevnt 11401. Barland Ragnhild, f. 29. sept. 1934 i Holla, norsk politiker (A), undervisningsinspektør. Medlem av Skien bystyre fra 1975. Leder for Skien Arbeider­ parti 1980-83. Stortingsrepresentant fra Telemark 1985-97. Bar-le-Duc [bar ladyk], by i Frankrike, Lorraine, hovedstad i departementet Meuse, 84 km vest for Nancy; 16 800 innb. (2002). Tekstil- og maskinin­ dustri, trykkerier. Tidligere hovedstad i hertugdømmet Bar. Barletta, by i Italia, Puglia, ved Adriaterhavet 50 km nordvest for Bari; 92 100 innb. (2002). Sentrum i et rikt jordbruksdistrikt. Utvinning av havsalt, kyst­ fiske. Erkebispesete. Barletta har en vakker katedral og på torget en ca. 4,5 m høy statue, Colosso, av en bysantinsk keiser. I nærheten lå oldtidsbyen Cannae. barleycorn [ba:li kå:n] (eng., 'byggkorn'), gammel engelsk lengdeenhet, gjennomsnittslengden av et byggkorn = 8,4 mm. En tomme (inch) ble omkring 1300 fastsatt lik 3 barleycorn. Også brukt som masseenhet, dss. grain, = 0,065 g. John Barleycorn, engelsk populæruttrykk for alko­ holholdige drikker, særlig korn- eller maltbasert brennevin. Barlie, Harald, 1937-95, født i Oslo, norsk bryter. Nordisk mester 1968 og 1971. Mange fine plasserin­ ger i OL, VM og EM, men vant ingen medaljer. 17 NM i weltervekt, mellomvekt og lett tungvekt i perioden 1959-77; fire kongepokaler. Klubb: Sports­ klubben av 09, Oslo (tidl. Oslo BK). Harald Barlie tilhørte en kjent brytefamilie hvor brødrene Åge, Kåre og Oddvar B. i alt vant 11 NM, Ine Barlie (datter av Åge B.) vant to VM for kvinner, niesen Mette Barlie tok VM-sølv og Lene Barlie (bar­ nebarn av Oddvar B.) VM-bronse. Barlien Hans Andersen, 1772-1842, født i Over­ halla, norsk gårdbruker og politiker, 1812-37 gård­ bruker på Namdalseidet, drev ved siden av gårdsbru­ ket en mangesidig virksomhet, bl.a. hattefabrikk, paraplyfabrikk, boktrykkeri og glassverk. På Stortin­ get 1815-16 var han den eneste bonderepresentant fra Nordre Trondhjems amt, viste seg her som en sterk motstander av embetsmennene, ivrig talsmann mot handels- og sagbruksprivilegier og ville ha gjennomført alminnelig verneplikt. Barlien var den første som prøvde å gjøre seg til politisk fører for bøndene. Ble i samtiden ansett for å være en farlig radikaler, og ved stadige saksanlegg klarte man å

40

BARLIND

Barlind. Øverst: En kvist med kongle og frø.

hindre hans gjenvalg til Stortinget. I 1830 ble han således tiltalt for gudsbespottelse og forsøk på å vekke misnøye mot grunnlov, regjering og embets­ menn. Ved underrettsdom 1831 dømt til ett års tukthus, men frikjent i stiftsoverretten og i Høyeste­ rett. Emigrerte i 1837 til Amerika, døde der som farmer i Iowa. Litt.: NBL 2. utg.; Aavatsmark, O.S.: H.B.: en norsk bondefører, 1954. barlind, Taxus baccata, eviggrønt bartre i barlindfamilien. Kan bli 15 m høyt. Hard og seig ved, rødbrun malmved og gulhvit yteved, fliset bark og flate kvister. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene, lysgule hannblomster på ett tre, grønne hunnblomster på et annet. Beinhardt frø omgitt av en til slutt vakkert skarlagenrød frøkappe, (arillus). Alle deler av planten, så nær som frøkappen, inneholder et giftig alkaloid, taksin. I Norge vokser barlind i lier og under berghamrer på Sør- og Vestlandet nord til Molde, på Østlandet enkelte steder nord til Feiring og Krødsherad. Bar­ lind kan bli meget gammel, i England vokser trær som er over 2000 år gamle. Fullt så gamle trær kjennes ikke i Norge, men også de norske kan få svære stammer. På Vestlandet finnes trær som i brysthøyde har en omkrets på 4 m, og i Hordaland kjennes over 100 barlindtrær som har en omkrets på over 2 m. I gammel tid ble barlind brukt til pilebuer (norrønt yr betyr både barlind og bue). Helt frem til 1900 ble det i skjærgården utenfor Bergen skutt vågehval med buer av barlind. Ellers brukes mindre trær til hesjestaur, veden av større trær til kjøreler og red­ skaper. Basten er seig og har vært brukt til tau på samme måten som basten av lind, derav navnet barlind. Av barlind utvinnes stoffet taxol, som blir brukt i kreftbehandling. I utlandet finnes flere former av barlind. Pyramide-barlind (var. fastigiata eller hibemica) er en meget vakker og dekorativ varietet som ofte plantes i hager og parker. Den har smal krone og stivt opp­ rette grener. Ved av barlind. Yteveden er helt lys, mens kjerneve­ den er mørk rødbrun. Densitet ved 15 % fuktighet

ca. 0,70 g/cm3. Veden er meget seig og bøyelig og svært holdbar. Brukes en del til spesielle formål som vevskytler, tegneutstyr og instrumenter, eller til kunstgjenstanden barlindfamilien, Taxaceae, bartrær med flerårige, nåleformete blad og hann- og hunnblomstene på særskilte trær. Hannblomstene sitter enkeltvis eller i små blomsterstander, hunnblomstene alltid enkelt­ vis. Frøet er omgitt av en kjøttfull frøkappe, arillus, som ofte er sterkt farget. Frøplanten har bare to frøblad. 20 arter i 5 slekter. Foruten ►barlind omfat­ ter familien enkelte tropiske slekter, bl.a. Torreya og Austrotaxus. Barlindåsen, høyeste punkt i Oslo østmark, Rælin­ gen kommune, Akershus, 398 moh. Flat topp med relativt tett skog vest for utsiktspunktet Ramstadslottet (394 moh). barlog, dialektisk også barlaug, hallog, maltvann. Ordet er sammensatt av norrønt barr, 'korn, bygg' (jfr. eng, barley) og log r, 'væske, saft, vann,' som er samme ord som elvenavnet Lågen. Barlow. Joel [ba:lou], 1754—1812, amerikansk forfatter og jurist; utmerket prosaist, men huskes for sine episke dikt: parodien The Hasty Pudding (1796) og det grandiost mislykte The Columbiad (1807). Sendt i offisielt oppdrag til Napoleon 1811, kom med i tilbaketoget fra Moskva og døde i Polen, barlowlinse, spredelinse (konkav linse), plasseres bak objektivet i en kikkert (regnet i stråleretning), menforan og nær opp til objektivets reelle, formin­ skede bilde av objektet. Bildet rykker da utover på aksen og øker i størrelse (i praksis maksimalt med en faktor pa ca. 3). I optisk henseende kan den betrak­ tes som en del av objektivet, men utstyrsmessig horer den til okularet. Barlowlinse brukes særlig ved planetobservasjoner. Oppfunnet av den amerikan­ ske optikeren og matematikeren Peter Barlow (1776-1862). barm (av norrønt barmr, 'rand, kant'), hjørne av et seil, f.eks. skjøtsbarm, halsbarm osv. Barman. Ole Gregor Liljedahl, 1897-1983, født i Ålesund, norsk jurist og forfatter, lensmann i Bæ­ rum 1939-67, formann i Norges Lensmannslag 1938-52. Med permisjon sjef for Det Norske Teatret 1951-53, formann i Norsk bokmannslag 1948-63. Utgav novellesamlingene Han Kristafor-Kmit og andre karar (1927), Sjørop (1928), Draumen (1968) og romanene Fast i fjellet (1930) og Ein mann gjekk heim 11933). barmarkskjøring, motorferdsel i utmark på sommerføre. Det gjelder strengere regler for kjøring på barmark enn på snødekt mark. I utgangspunktet er all barmarkskjøring forbudt i Norge, men visse dispensasjoner gjelder. Se også ►motorferdsel i utmark. Barmen, Barmøy (av norrønt 'barm, kant'), øy innerst i Sildegapet, Selje kommune, Sogn og Fjor­ dane; 9 km2. Sparsom bebyggelse, konsentrert særlig til sør- og vestsiden; 49 innb. (2001). Høyeste punkt 545 moh. Barmen. Lars, f. 1963 på øya Barmen, Selje kom­ mune, Sogn og Fjordane, norsk kokk. Han har i en rekke år arbeidet som kokk i Asia. Kåret til Årets kokk 1997 for sin innsats for kokkefaget. Barmen er kjent og populær som TV-kokk, bl.a. for programmet Barmeny i NRK. Han har også gitt ut bøkene Norsk mat (2002) og Barmens grill (2004). barmhjertighetsdrap. se ►dødshjelp. barmitzva (hebr., 'forpliktelsens sønn'), barmitsva, betegnelse på en jødisk gutt som etter å ha fylt 13 år pluss en dag blir et fullverdig medlem av menighe­ ten med alle religiøse rettigheter og forpliktelser. Også seremoni under gudstjenesten i synagogen, hvor overgangen fra barn til voksen markeres ved at gutten leser et avsnitt fra Tora med tilhørende av­ snitt fra Profetene, og ofte også fremfører en tekst­

tolkning. I staten Israel er det populært å feire dagen ved Vestmuren (Klagemuren). Seremonien etterføl­ ges av fest for familie og venner. Tradisjonen går tilbake til 1400-tallet. Se også ►bat mitzva. barn, mindreårige personer. Avgrensning mellom barn og voksen. Det har i en rekke forhold rettslig betydning at en person er et barn, men det gjelder ikke samme aldersgrense i de forskjellige lover som angår barn og ungdom. Den kriminelle lavalder, dvs. den alder som må være oppnådd for at noen skal kunne straffes, er 15 år (straffeloven § 46). I forhold til den som er utsalt for sedelighetsforbry­ telser, skjelner straffeloven mellom barn under 14 år og barn under 16 år. Etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, skal barn og ungdom under 18 år erstatte skader som de volder forsettlig eller uaktsomt når det finnes rimelig med hensyn til alder, utvikling mv. Også foreldrene pådrar seg ansvar hvis de ikke har ført tilbørlig tilsyn med sitt barn. Dersom de ikke kan bebreides noe, må de som hovedregel svare for inntil 5000 kr. Hvis den skadelidte er under 16 år, har loven særlige regler om standardisert erstatning. I forhold til barnetrygden og rett til barnepensjon etter folketrygdloven er aldersgrensen 18 år. For oppfostringsbidrag til barn er den alminnelige al­ dersgrense 18 år, men varigheten av bidragsplikten kan etter omstendighetene forlenges. Etter lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 (barneloven) har barn som har fylt 12 år rett til å si sin mening før viktige avgjørelser treffes, herunder i sak om hvem barnet skal bo hos dersom foreldrene skiller lag. Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørs­ mål om valg av utdanning og om å melde seg inn eller ut av foreninger. Skoleplikten er som hovedregel knyttet til 10 skoleår. Arbeidsmiljøvernloven av 4. feb. 1977 nr. 4 setter grensen mellom barn og ungdom til det fylte 15. år. Myndighet og stemmerett inntrer i Norge ved 18-årsalder. Barnefamilier, antall bam, se ►familie. Rettigheter, lovgivning, se ►Barnekonvensjonen, ► barnelovgivning, ►barnemishandling, ►barne­ vern. Helse, se ►barnehelse. Fruktbarhet, se ►befolkning. Oppdragelse, oppvekst, se ►barneoppdragelse, ►barneseksualitet. Arbeid og urettmessig utnyttelse av barn, se ►bar­ nearbeid. Kulturelt uttrykk, se ►barnefilm, ►barne- og ung­ domslitteratur, ► barneteater, ►barnetegning. barn (fys.), symbol b, arealenhet = 10-28 m2. Brukes i kjerne- og elementærpartikkelfysikk som enhet for partikkelstørrelse (se ►virkningstverrsnitt). Barnabas, 1. årh. e.Kr., fremtredende leder i urkirken, omtales i Apg, 1-15, 1 Kor 9,6 og Gal 2,1, 9 og 13. Oppgis å være diasporajøde (levitt fra Kypros), hans opprinnelige navn skal ha vært Josef. Navnet Barnabas skal han ha fått i urmenigheten i Jerusa­ lem, der han en tid var et fremtredende medlem. Ifølge Apg 9,27 var det Barnabas som gikk god for Paulus i menigheten i Jerusalem da de var på vakt mot mannen som tidligere hadde forfulgt dem. Barnabas og Paulus arbeidet siden sammen i Antiokia i Syria, og Barnabas har i denne perioden trolig vært den mest fremstående av de to. De deltok på apostelkonsilet i Jerusalem (Apg 15) som utsen­ dinger fra menigheten i Antiokia; den første misjonsreise foretok de sammen (Apg 13,1-14,28). Uenighet om medarbeideren Johannes Markus, som var en slektning av Barnabas, og antagelig også det forhold at Barnabas ikke fullt ut støttet Paulus i hans strid med Peter i Antiokia (Gal 2,13), førte til brudd mellom dem. Barnabas drog saprmen med Johannes Markus til Kypros. Han er ifølge tradisjonen grunnleggeren av kirken på Kypros og gravlagt der.

BARNEARBEID I

Bamabasbrevet (se ►apostoliske fedre) er tillagt Bamabas, men dette stemmer knapt siden skriftet er forfattet på 100-tallet. barnabitter, eg. Den hellige Paulus' regulærklerker, katolsk prestekongregasjon, stadfestet av paven 1533. Navnet er utledet av deres kirke, S. Barnabas i Milano. Barnabittenes formål er sjelesorg, ungdomsundervisning og misjon. På 1800-tallet hadde barnabittene en viss virksomhet også i Skandinavia. Den norske barnabittpater ►Karl Halfdan Schilling vant ry for sin fromhet. Barnack. Oskar, 1879-1936, tysk kamerakonstruktør. Kom med i Leitz-firmaet 191 Klaget 1914 proto­ typen på et 35 mm Leica-kamera; de første kameraer av denne typen kom imidlertid på markedet først 1924. Barnack fastsatte også filmformatet for denne typen kamera til 24x36 mm, som fortsatt er vanlig for 35 mm kameraer i dag. Barnard. Christiaan Neethling [bamad], 1922-2001, sørafrikansk lege og kirurgisk eksperimentalforsker, ledet i 1967 den første vellykte hjertetransplantasjon på et menneske (Louis Washkansky) ved Groote Schuur Hospital i Cape Town. Pasienten døde 18 dager senere av dobheltsidig lungebetennelse, opp­ stått som følge av immunsvikt fremkalt av medika­ menter han fikk for å hindre at det nye hjertet ble avstøtt. Barnard, Edward Emerson [bamad], 1857-1923, amerikansk astronom, ved Lick-observatoriet 1887— 95, professor ved Chicago universitet og astronom ved Yerkes-observatoriet 1895-1923. Oppdaget 16 kometer, i 1892 den 5. jupitermåne, og i 1916 Barnards stjerne. Pioner innenfor astronomisk fotogra­ fering. Et utvalg av hans vakreste bilder av Melke­ veien er samlet i Plwtographic Atlas of Selected Regions of the Milky Way (1927). Barnardo, Thomas John [bana:dou], 1845-1905, irsk lege og filantrop. Stiftet i 1866 et hjem for forkomne gutter og i 1871 et tilsvarende hjem for piker. Lig­ nende hjem ble etter hvert reist mange steder på De britiske øyer, og senere også i Canada og Australia. I 1899 sluttet de såkalte Dr. Barnardo's hjem seg sammen i The National Association for the Reclamation of Destitute Waif Children. Dr. Barnardo ble kalt «The Father of Nobody's Children». Barnards stjerne, etter Solen og alfa Centauri-systemet den nærmeste kjente stjerne, avstand 1,81 parsec (5,9 lysår). Rød dvergstjerne i stjernebildet Ophiuchus, størrelsesklasse 9,7, med den største kjente ►egenbevegelse, 10,3 buesekunder per år; oppdaget av E. E. Barnard 1916. Ut fra små perio­ diske forandringer i egenbevegelsen har man kun­ net påvise at den har én, muligens to, usynlige ledsa­ gere med masse omtrent som planeten Jupiter, barnase, ekstracellulært enzym (ribonuklease) fra bakterien Bacillus amyloliquefaciens. Aktiv barnase er dødelig for bakterien, men tilstedeværelse av det intracellulære proteinet barstar hemmer barnase. Barstar-bamase er blitt brukt innen terminatorteknologi knyttet til å forhindre at frø fra genmodifi­ serte planter spirer i neste generasjon. Gener for barnase-barstar har blitt brukt til å lage modifiserte hannsterile planter. Barnas Trafikklubb, trafikkopplæringsopplegg for barn, opprettet 1966 av Trygg Trafikk. Opplegget er beregnet på barn fra 3 til 5K år og består av hefter med fortellinger og oppgaver, samt CDer. Klubben tar sikte på en bedre forståelse og opptreden i trafik­ ken for hele familien. For skolebarn finnes det en Skolebarnas Trafikklubb. Barnato, Barney, eg. Barnett Isaacs, 1852-97, britisk gruvespekulant. Grunnla i 1874 i Kimberley firmaet Barnato Brothers og i 1880 Barnato Diamond Mi­ ning Co. som i 1888 ble slått sammen med Cecil Rhodes' De Beers Mining Co. til Qe Beers Consolida­ ted Mines. Begikk selvmord på enjsjøreise fra Cape Town.

Christiaan Barnard

Barnaul, by i Russland, Altaj distrikt, ved Ob, 170 km sørøst for Novosibirsk; 603 500 innb. (2002). Jernbaneknutepunkt ved Sør-Sibir og Turk-Sib-banen. Betydelig maskinindustri, bl.a. produksjon av kjeler, turbiner og motorer. Kjemisk, tekstil- og nærings­ middelindustri. Universitet og flere høyskoler. Barnaul var opprinnelig midtpunkt for bergverks­ driften i Altajfjellene, grunnlagt 1738 i forbindelse med sølvbrytning. Barnave. Antoine Pierre Joseph [-nav], Marie, 1761— 93, fransk politiker, valgt til stenderforsamlingen 1789 som representant for tredjestanden i Grenoble. Barnearbeid. Barn i en engelsk gruve. Stikk fra 1850.

Barnave var en av de mest talentfulle og veltalende representanter for det rike, liberale borgerskap, og ble en av lederne for det moderate parti, feuillantinerne, som søkte å forene kongedømmet og den borgerlige revolusjon. Dømt til døden og henrettet under terroren høsten 1793. Hans Introduction å la révolution fran^aise, utgitt 1843, inneholderen frem­ stilling av forutsetningene for revolusjonen, barnearbeid, adgangen til å la barn utføre arbeid, er regulert i arbeidsmiljølovens kap. IX. Barnearbeid omfatter arbeid som utføres av barn og ungdom. Med barn menes personer under 13 år, og mellom 13 og 15 år. Med ungdom menes personer mellom 15 og 18 år. Som hovedregel er det ikke tillatt at barn under 13 år utfører arbeid, mens barn mellom 1 3 og 15 år kan utføre lettere arbeid, og ungdom mellom 15 og 18 år kan utføre arbeid i større grad. Arbeidsmiljøloven setter også bestemte krav til arbeidstidens lengde, hvilepauser og fritid, og over­ tids- og nattarbeid kan bare utføres rent unntaksvis. Se også ►ungdomsarbeid. Sjøfart. Innen sjøfart må skolepliktig ungdom ikke nyttes til tjeneste ombord. I innenriks fart kan ungdom nyttes til tjeneste om bord fra de er fylt 16 år, og i utenriks fart fra det kalenderår de fyller 17 år, jf. sjømannslovens § 4.1 innenriks fart kan likevel ungdom som har fylt 14 år nyttes til arbeid ombord som ledd i skolegang eller praktisk yrkesorientering, jf. forskrift om arbeid og utplassering av ungdom på norske skip av 25. april 2002 nr. 423 §§ 17 flg. Internasjonalt er barnearbeid forbudt og nærmere regulert gjennom forskjellige konvensjoner. Særlig viktig er barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. nov. 1989), som siden 2003 inngår som en del av den norske menneskerettslov, og som bl.a. fastsetter at barn har rett til hvile og fritid, og skal være beskyttet mot farlig og skadelig arbeid, og at deres arbeidstid og arbeidsfor­ hold skal være passende regulert (art. 31-32). Videre må bl.a. merkes EUs direktiver om helse og sikker­ het på arbeidsplassen. Det må også nevnes at ILO tidlig satte barnearbeid på sin dagsorden, og en rekke ILO-konvensjoner fastsetter minstealder for

42

BARNEBEGRENSNING

Barnearbeid er vanlig mange steder i Asia. Til venstre en 12 år gammel pottemaker i Bahrain som dreier opptil 150 keramikkboller om dagen. - Til høyre: Den 12 år gamle Iqbal Masih fra Pakistan som organiserte en aksjon mot barneslaveriet. Han ble skutt av motstandere i april 1995. Bildet viser ham under et besøk i Boston en tid i forveien. Rockemusikerne Peter Gabriel (t.h.) og Michael Stipe fra REM (t.v.) har begge engasjert seg mot barnearbeid.

forskjellig arbeid, og fastsetter nærmere regler om nattarbeid, helseundersøkelse mv. Allerede ILOkonvensjon nr. 5 (1919) satte således forbud mot at barn under 14 år utførte arbeid i industrien. Arbeidets art. Hos oss setter arbeidsmiljølovens § 34 et generelt forbud mot at barn under 15 år eller som er skolepliktige etter opplæringsloven benyttes til arbeid som omfattes av arbeidsmiljølovens regler. Dette forhindrer ikke at barn utfører vanlig arbeid som ledd i en familiesituasjon, såsom rydding og renhold av eget rom, klesvask, oppvask osv., så lenge arbeidet holdes innen de rammer som følger av et vanlig familieforhold. Slikt arbeid ansees ikke for å være utført i en virksomhet, jf. aml. § 2. Etter aml. § 35 kan barn over 13 år nyttes til lett arbeid som ikke kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang. Nærmere regler om dette er fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet i for­ skrift om arbeid av barn og ungdom av 30. april 1998 nr. 551 (forskriften). Dessuten kan barn over 14 år, men som fortsatt er skolepliktige, nyttes til arbeid som ledd i deres skolegang eller i praktisk yrkesorien­ tering, når arbeidet ikke kan være til skade for deres helse eller utvikling. Det opplæringsprogram arbei­ det inngår i, skal være godkjent av skolemyndighe­ tene. Videre kan barn som er under 15 år eller skole­ pliktige nyttes til kulturelt eller lignende arbeid. Nærmere regler er fastsatt i forskriften. Det gjelder generelt at arbeid for personer under 18 år ikke må være til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling, og Direktoratet for arbeidstilsy­ net har i forskriften fastsatt nærmere regler om listeføring (aml. § 34). Arbeidstiden skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller at de ikke drar nytte av undervisnin­ gen, og barn må ikke nyttes til overtidsarbeid (aml. § 36). For barn som er under 15 år, eller som er skolepliktige, må arbeidstiden i alminnelighet ikke overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken (aml. § 36). For ungdom mellom 15 og 18 år, og som ikke er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. Slik ungdom må i alminnelighet ikke nyttes til arbeid mellom kl. 22 og kl. 06, eller kl. 23 og 07 (nattarbeid). Dersom barn eller ungdom har arbeid hos flere arbeidsgivere, skal arbeidstiden beregnes samlet, og arbeidsgiver plikter å skaffe seg kjennskap til ar­ beidstiden hos de andre arbeidsgiverne (aml. § 36).

Historikk. Barn har i årtusener deltatt i arbeid bl.a. i jordbruket og som del av familiebedrifter, og senere også i industrien. Den store økningen i omfanget av barnearbeid falt sammen med den industrielle revolusjon. Da var det et stort behov for arbeidskraft, samtidig som barn egnet seg spesielt godt til enkelte arbeidsoppgaver, bl.a. i gruvedrift og som skorsteinsfeiere. Denne rovdriften på barnearbeidskraften var i disse land særlig sterk i perioden 1800-50. Lovbestemmelser som tok sikte på å begrense og kontrollere barnearbeid, ble først gjennomført på begynnelsen av 1800-tallet i England og Tyskland. I 1819 ble det forbudt å sysselsette barn under ni år i bomullsspinnerier, i 1842 ble det forbudt å bruke barn under ti år i gruvene, og i 1864 ble del forbudt å bruke barn som skorsteinsfeiere (aldersgrensen fra 1788 var åtte år). Gradvis ble barnearbeid i de indust­ rialiserte land avviklet, i takt med økt satsing på offentlig og obligatorisk skolegang. Storbritannia fikk sin første lov om obligatorisk skolegang 1870. På 1900-tallet har barnearbeid stort sett vært forbudt i de industrialiserte land, men har forekommet mer eller mindre skjult over hele verden, uavhengig av nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. I mange ny-industrialiserte land (bl.a. i Asia) er barnearbeid en viktig, effektiv og billig forutsetning for den økonomiske utviklingen. Eksempelvis har Pakistan vært i søkelyset pga. utstrakt barnearbeid i teppeproduksjonen. På det internasjonale plan pågår det arbeid siden 1990-årene for å få bukt med denne økonomiske utnyttingen av små barn. I Norge var det vanlig at barn endog under 12 år arbeidet før fabrikktilsynsloven kom i 1892. I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier. Tobakksindust­ rien var en typisk «barneindustri» med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halv­ parten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år. I sagbrukene var femte­ parten av barna under 12 år. Spørsmålet om be­ grensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepar­ tementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkesko­ lelovene 1889. Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mel­

lom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt. 1 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset. HJn/Litt.: Coninck-Smith, N. d. m.fl., red.: Industrious children: work and childhood in the Nordic countries 1850-1990, 1997; Grimsrud, B. & A. Melchior, red.: Barnearbeid i internasjonal handel og norsk import, 1996 (Fafo-rapport, 187); Haspels, N. & M. Jankanish, red.: Action against child labour, 2000; Schrumpf, E.: Barnearbeid - plikt eller privilegium?: barnearbeid og oppvekst i to norske industrisamfunn [...], 1997. barnebegrensning, se ►prevensjon. barnebek, eller mekonium, det nyfødte barns avfø­ ring; en svartgrønn, luktfri masse som består av det som i fostertiden har samlet seg i tarmen. Noen ganger er det avgang av mekonium allerede før fødselen, det fører til det som kalles misfarget foster­ vann. Det kan, men behøver ikke å bety at fosteret har hatt en episode med nedsatt oksygentilførsel. barnebidrag, bidrag til underhold av barn. Nytt regelverk trådte i kraft 1. oktober 2003. Det nye regelverket har hjemmel i lov av 15. juni 2001 nr. 37 om endringer i barneloven, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.). Bor ikke foreldrene sammen, skal den bamet ikke bor fast hos, betale barnebidrag. Utgiftene til barnets oppfostring og utdannelse skal fordeles mellom foreldrene etter «deres evne og givnad». Hvis ikke foreldrene blir enige om bidragets størrelse, kan enhver av dem kreve at det fastsettes av trygdekontoret. Nærmere regler om bidragets størrelse er gitt i en rekke forskrifter fra Barne- og familiedepartemenetet, og det skal baseres på hva det koster å underholde et barn, hvor meget hver av foreldrene har i inntekt og omfanget av den bidragspliktiges samvær med bamet. barnebortføringsloven, lov av 8. juli 1988 om gjen­ nomføring av Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og gjenoppretting av foreldre­ ansvar, og Haagkonvensjonen av 25. okt. 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortforing. Etter Europarådskonvensjonen kan en avgjørelse om foreldreansvar og samværsrett som kan fullbyr­ des i den konvensjonsstat der den er truffet, også fullbyrdes i Norge. Etter Haagkonvensjonen skal et barn som er ulovlig bortført eller holdt tilbake her i landet, straks leveres tilbake. barnedagen, i eldre tid Barnamesse, 28. desember, minnedag for barna i Betlehem som Herodes drepte. Den kvelden gikk barna i gamle dager på gjesting til hverandre og lekte; i vår tid er barnedagen den viktigste dagen for juletrefester. I eldre lider sa man at som været var barnedagen, skulle det bli kom­ mende sommer (opptegnelse fra Valdres). barnedomstoler, domstoler som behandler saker mot barn og ganske unge lovovertredere; finnes ikke i Norge, men meget utbredt i andre land, f.eks. USA. barnedødelighet, statistisk betegnelse fordødelighetsfrekvensen hos barn, se ►barnehelse. barnedåp, den vanligste form for ►dåp i de fleste kristne kirker. barneekteskap. ekteskap som inngås når en eller begge parter er under pubertetsalderen. Skikken har tidligere forekommet i fyrstelige og adelige familier i Europa, og er dessuten kjent fra flere områder utenfor den vestlige kulturkrets, særlig i Asia. I India har denne ekteskapsformen vært utbredt, og vi finner allerede i Manus lovbok (nedskrevet omkring 1200 e.Kr.) at en gunstig giftealder for piker er 6-8 år. Ofte har alderen vært enda lavere. Selv om ekteskapet ble inngått før puberteten, var det vanlig at det ekteskapelige samliv først begynte etter den­ nes inntreden. I nyere tid har man i India arbeidet sterkt for å få avskajffet barneekteskap. Særlig var

BARNEHAGE

43

Mahatma Gandhi opptatt av dette, og i 1930 fikk man en lov som satte minstealder for ekteskap til 14 år (fra 1968 16 år) for piker og 18 år for gutter. Se ►ekteskap. barnefamilie, se ►familie. barnefar, se ►farskap. barnefilm, film som er laget for barn. Filmer med appell til både barn og voksne kalles gjerne «familiefilm». I Norge bestemmer Statens Filmtilsyn hvilke filmer som passer for barn med hjemmel i lov om film og videogram av 1987. Filmtilsynet skiller mellom filmer for alle aldersgrupper, for 7 år og eldre, for 11 år og eldre, for 15 år og eldre og for 18 år og eldre. Hvis barn ledsages av foresatte eller andre myndige personer, gjelder lavere aldersgren­ ser: Barn fra 4 år kan se filmer for gruppen 7 år og eldre, barn fra 8 år kan se filmer for 11 år og eldre, og ungdom fra 12 år kan se filmer for 15 år og eldre. Barnefilmen omfattes ellers av flere særtiltak. Norsk Filmfond har plikt til å legge til rette også for barnefilmproduksjon ved tildeling av midler. Norsk Film­ institutt driver opplysningsvirksomhet rettet mot skoleverket med det formål å bedre filmforstaelsen blant barn og ungdom. Norsk Filmklubbforbund organiserer ca. 35 barne- og ungdomsfilmklubber. Historikk. Barn har vært en viktig del av kinopublikummet helt fra filmens barndom. I stumfilmtiden var barneforestillingene svært populære, og både komikere og westernhelter hadde stor apell. Tegnefilmprodusenten Walt Disney, virksom fra midten av 1920-årene, kan regnes som den første barnefilmskaper. Både kortfilmene, med figurer som Donald Duck og Mikke Mus, og helaftens tegnefilmer basert på klassiske eventyr og annen barnelitteratur, har vært usedvanlig populære over hele verden og gjennom flere generasjoner. I Storbritannia gjorde produsenten J. Arthur Rank en pionerinnsats da han i 1940-årene startet regulær produksjon av barnefilm gjennom et eget Children 's Film Department. Flere av landene i Øst-Europa satset på barnefilm i etterkrigstiden med betydelige resul­ tater, eksempelvis har tsjekkiske dukkefilmer fått vid distribusjon. De skandinaviske landene har en rik barnefilmtradisjon. Titus Vibe-Miillers Marianne på sykehus (1950) må regnes som den forste norske barnefil­ men, og produksjonen har siden omfattet et bredt spekter, innbefattet Ivo Caprinos Ugler i mosen (1959), Nils-Reinhardt Christensens Stompa & Co. med oppfølgere (1962-67), Espen Thorstensons filmer om Mormor og de åtte ungene (1977, 1979), Grete Salomonsens filmer om Kamilla og tyven (1988, 1989) og Peder Norlunds Ulvesommer (2003). Fra Sverige bør nevnes filmatiseringene av Astrid Lindgrens bøker, særlig har Olle Hellboms filmer om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget hatt stor gjennomslagskraft, både på kino og på fjernsyn. Svært populær ble også Tage Danielssons Ronja ‘ Røverdatter (1984). I Danmark har Bille August og Nils Malmros skapt betydelige verker innenfor sjangeren. TOS Litt.: Hald, O.H.: Norsk filmbibliografi: litteratur om norsk film og norske filmforhold, 1993 (se emnereg.); Norske barnefilmer: 1950-1992, utg. av Norsk barnefilmnemnd m.fl., 1992; Norske barnefilmer: 19921994, utg. av Det norske filminsituttet, 1994; WojcikAndrews, I.: Children 's films: history, ideology, pedagogy, theory, 2000; Zeruneith, 1., red.: Med store øjne:bømeog ungdomsfilm i Norden 1977-1993, 1994. barneforsikring, en form for livsforsikring. Forsik­ ringssummen blir først utbetalt ved forsikredes (barnets) dod etter fylte 14 år eller senest ved en viss alder, f.eks. 60 år. Ved død før 14 år blir de innbetalte premier betalt tilbake. For å forebygge at en barne­ forsikring må oppgis hvis forsørgeren dør eller blir ervervsudyktig for barnet selv kan overta premiebe­ talingen, gir barneforsikring som regel rett til premie•ritagelse i tiden fra forsikringstagbrens død eller

invaliditet og til barnet når en bestemt alder. Barne­ forsikring omfatter som regel også en risikoforsikring på forsørgerens liv inntil barnet er fylt 21 år. Rådig­ heten over en barneforsikring går i alminnelighet automatisk over til barnet selv når det blir myndig, barnefødt (av norrønt barnfoddr, 'oppfostret'), født og oppvokst (på et nærmere angitt sted). barnehage, pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder. BARNEHAGELOVEN

Barnehagene hører under Barne- og familiedeparte­ mentet og reguleres gjennom lov om barnehager av 5. mai 1995 (barnehageloven). Departementet fastsetter rammeplan for barnehagen med retnings­ linjer for barnehagens innhold og oppgaver. Ifølge lovens § 1 skal barnehagen gi barn gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Den skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i overensstemmelse med de kristne grunnverdier. Private barnehager kan likevel be­ stemme i sine vedtekter at det sistnevnte ikke skal gjelde for dem. Barnehager for samiske barn i sa­ miske distrikter skal bygge på samisk språk og kultur (jf. lovens § 7). Det er kommunens ansvar å bygge og drive barne­ hager eller å gi støtte til slike. Kommunene skal også godkjenne den enkelte barnehagen før den settes i drift. Kommunen kan bestemme begrensning nar det gjelder alder og daglig eller ukentlig oppholdstid. Private organisasjoner, bedrifter, offentlige institu­ sjoner, menigheter og enkeltpersoner kan drive barnehager under tilsyn av kommunen. Fylkesman­ nen har veiledningsansvar overfor kommunene og eiere av barnehager. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder, og at utbyggingsmønsteret og driftsformen er tilpasset lokale forhold og behov. Ifølge lovens § 7a har kommunen ansvar for å legge til rette for en samordnet opptaksprosess som skal sikre likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager i kommunen. Kommunen har ansvar for å gi funksjonshemmede barn prioritert plass, jf. lovens § 9. Foreldre skal sikres samarbeid og medbestemmelse gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samar­ beidsutvalget er styre for barnehagen og består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, eventuelt også av eier av barnehagen. Kommunen kan be­

stemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. For barneha­ gepersonalet gjelder forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Personalet har likevel etter barneha­ geloven plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side, og det har også opplysningsplikt overfor sosialtjenes­ ten. Barnehager inngår samarbeidsavtaler med høyskoler som gir førskolelærerutdanning, om praksisopplæring og veiledning av førskolelærerstudenter. EBa/IMD/OPPTAK, DEKNING

Barnehagetilbudet varierer fra kommune til kom­ mune, både når det gjelder type barnehage, eierfor­ hold og dekningsgrad. Barn under 1 år benytter barnehagen i svært liten grad, mens 86 % (2002) av 5-åringene hadde barnehageplass Barn med funk­ sjonshemning har prioritet ved opptak dersom man etter en sakkyndig vurdering finner at barnet kan ha utbytte av oppholdet. Av ca. 5800 barnehager (2002) utgjør offentlige og private halvparten hver. Personale, utdanning. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomhe­ ten. Styreren og pedagogiske ledere må ha førskole­ lærerutdanning. For det øvrige personalet stilles det ikke krav om utdanning. Barnehagelovens krav er tilstrekkelig bemanning for a drive en tilfredsstil­ lende pedagogisk virksomhet. De som skal arbeide i barnehage, må legge frem tilfredsstillende politiat­ test. Stillinger i barnehagene utgjør ca. 42 600 årsverk, av disse om lag 40 % med pedagogisk utdanning, i hovedsak førskolelærere (2002). Organisasjoner. Personalet i barnehagene er organi­ sert i Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Interes­ seorganisasjoner som tar opp spørsmål omkring småbarnspedagogikk og barnehagesak er den norske nasjonalkomiteen for Verdensorganisasjonen for småbarnsoppfostring (OMEP) og Mental Barnehjelp. HISTORIKK

Barnehagen har sitt utspring i asyler og barnekrybberpå 1800-tallet. Betydelige pedagogiske tenkere som Johann Amos Comenius, Jean-Jacques Rousseau og Johann Heinrich Pestalozzi skapte forutset­ ninger for utviklingen av småbarnspedagogikken. Opplysningstidens tro på miljøets innflytelse på mennesket og verdien av opplysning kom til å tillegge småbarnstiden økt betydning i menneskets utvikling. En som tok konsekvensen av dette var opplysningspresten Jean-Frédéric Oberlin, som

Fra 1. UTGAVE AV ASCHEHOUGS leksikon

Barnehaver (t. Kindergai ten), efter en i 1837 af Fr. Frobel (s. d.) oprettet opdragelsesanstalt for born før den skolepligtige alder, hvis maal var at give dem en til deres alder svarende sysselsættelse, der kunde styrke deres legeme, skjærpe deres iagttagelse. uclvikle deres medfødte virksomhedstrang og samtidig bringe dem ind under en naturlig diseiplin. Leg, haandgjerning og sang anvendtes i denne første opdragelse. Ligesom planterne vokser op under gartnerens omhygge­ lige pleie, saaledes skulde bornene udvikles i overens­ stemmelse med sin natur under kjærlig og kyndig vei­ ledning. Deraf navnet. Barnehaverne, som oprindelig var tænkt at skulle staa i organisk forbindelse med den almindelige skole, er nu som regel særskilte anstalter. De findes udbredt i alle lande, ogsaa hos os, og er efterbaanden blevet mere og mere planmæssig ordnet, især efterat der er oprettet særegne seminarer til uddannelse af lærerinder for dette formaal. 1 den senere tid har især de Forenede stater i Amerika gaaet i spidsen for arbeidet for barnehavernes fulkommengjørelse.

1906-13

BARNEHAGELÆRER

44

Barnehage. Barnehageårene ansees av mange som en viktig fase i barnas sosialiseringsprosess. Bildet er fra en barnehage på Røa i Oslo.

organiserte «strikkeskoler» for barn i alderen 3-12 år i Elsass i 1767. Men det er fremfor alt to navn som må nevnes i den tidlige utviklingen av småbarnsinstitusjonene i Europa, Robert Owen (1771-1858) og Friedrich Wilhelm August Frobel (1782-1852). I New Lanark i Skottland forsøkte Owen å skape et mønstersamfunn i forbindelse med sitt bomullsspinneri. Småbarnsskolen (infant school) som han grunn­ la, tok imot barn fra 1 til 6 år og var overraskende moderne i sin form. Denne modellen for småbarnsinstitusjoner ble i en noe endret form spredt over hele Europa under forskjellige navn: småbarnsskole, bevareanstalt eller asyl. Briten Samuel Wilderspin utarbeidet en metodebok, som ble oversatt til tysk, og deler av den også til norsk. Det var gjerne filan­ tropiske selskaper som stod for driften av asylene. I Norge fikk disse asylene etter hvert kommunal støtte og var i drift kontinuerlig frem til 1924, da de ble kalt daghjem. Friedrich Frobel grunnla barnehagen som pedago­ gisk institusjon. I motsetning til asylene, som først og fremst var et vernetiltak mot direkte nod, men som også brukte direkte undervisningsmetoder fra den tids skole, representerte barnehagen en småbarnspe­ dagogikk som bygde pa barns lek og egenaktivitet. 1 flere år arbeidet han med å utvikle et allsidig leke­ materiell, og i 1837 etablerte han en «anstalt til pleie av barns og unges virksomhetsdrift» i Bad Blankenburg i Thiiringen, fra 1840 kalt barnehage (Kindergarten). Frobels pedagogiske tenkning og barnehagemeto­ dikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehagen i Norge og Norden, som i Europa for øvrig. Frobels arbeid ble fort videre av bl.a. Bertha von Marenholtz-Biilow og Henriette SchraderBreymann og ble spredt gjennom oppretting av Frobel-forbund og Frobel-seminarer. Frobel-seminarene utdannet pedagoger til barnehagene. Mens barnehagen opprinnelig ble utviklet i et småbymiljø og skulle gi pedagogisk tilbud til barn og være et lærested for foreldrene, b\e folkebarnehagene til i større byer og industristeder som et tilbud til arbeiderbefolkningen. Henriette Schrader-Breymann i Berlin gav innhold til folkebamehagen og hadde stor betydning for spredningen av Frobels pedagogikk i Norden. Den britiske småbarnsskolen ble en del av den obligatoriske skolen, og den franske morsskolen {école maternelle) ble fra slutten av 1800-tallet en del av fransk skolevesen.

Mange kvinner kom til å stå som forkjempere for bedring av småbarnas levekår og for oppretting av barnehager. Den mest kjente er den forste kvinne­ lige lege i Italia, Maria Montessori, som gjennom sitt sensasjonelle pedagogiske eksperiment i Barnas Hus (it. Casa dei Bambini) i Roma viste at små barn ved egen hjelp kunne lære seg ferdigheter og skape orden i sin tilværelse om de fikk frihet i et tilrettelagt miljø med det nødvendige pedagogiske materiale. Montessori-metoden og Montessoris pedagogiske materiell er kjent over det meste av verden. Meto­ den har vunnet fornyet interesse, særlig i USA. I Storbritannia var Margarel McMillan (18601931) og i Frankrike Pauline Kagomard (1838— 1925) pionerer i arbeidet for småbarnspedagogikk. Barnepsykologisk forskning, spesielt wienerskolen med Charlotte Biihler og senere Arnold Gesell, og psykoanalytisk tradisjon kom til a gi barnehagepeda­ gogikken et psykologisk fundament som lett lot seg kombinere med Frobels pedagogikk. Norge. I Norge vokste barnehagene frem før 1940 dels gjennom enkelte kvinners private virksomhet etter at de hadde skallet seg Frdbel-utdanning i utlandet, og dels gjennom private organisasjoners virksomhet. Senere har også kommunene engasjert seg. Mot slutten av 1800-tallet fantes flere private barnehager, den forste ble startet i Trondheim. Det er altså to tendenser i utviklingen av barneha­ gen slik vi kjenner den i dag. Den ene fremmet barnehagen som et pedagogisk tilbud, den andre ønsket daginstitusjoner som sosialt rettet barnevern­ arbeid. I en periode ble betegnelsen/ørsto/e introdu­ sert som navn på disse institusjonene. I lov om barnehager av 1975 ble disse to funksjonene inte­ grert i samme institusjon og under betegnelsen barnehage. I Norge og Danmark er barnehagen fremdeles en institusjon utenfor skoleverket, mens både i Island og Sverige er barnehagen sett på som del av utdanningen. EBa/IMD BARNEHAGEPEDAGOGIKK

Barnehagepedagogikk (førskolepedagogikk, små­ barnspedagogikk) er den delen av pedagogikken som omhandler oppdragelse av barn i gruppe i barnehage. Barnehagepedagogikken kan ha forskjellig inn­ hold og vektlegging ut fra hvilke teorier om barn og samfunn den bygger på og hvilke mål som defineres for fagområdet. Barnehagepedagogikken i Norge bygger på kunnskap om barns helhetlige utvikling, læring og oppvekstvilkår. Kilder til denne kunnska­

pen stammer fra nyere psykologisk, pedagogisk og sosiologisk forskning av barn og familie. Kunnskap om barnehagen, familien og gruppeliv som opp­ vekst- og utviklingsmiljø er et viktig element. Mens alle sider av barns utvikling og læring blir belyst i barnehagepedagogikken, har barns selvvirksomhet og lek en særlig plass i så vel forskning som formid­ ling og praktisering av barnehagepedagogikk. Alle godkjente pedagogiske tiltak i Norge går inn under betegnelsen barnehage ifølge lov om barne­ hager av 1995. Betegnelsen førskole ble tidligere ofte brukt for å omtale barnehage for 6-åringer. Fra 1997 starter 6-åringene i 1. klasse i den 10-årige grunn­ skolen, og begrepet førskole er ikke lenger formelt i bruk. Barnehagen i Skandinavia representerer et utviklingsmiljø og en pedagogikk basert på lek. Observasjon av barna når de er selwirksomme, er et viktig grunnlag for arbeidet. Den praktiske pedago­ gikken legger vekt på arbeidsformer i et tilrettelagt miljø og bygger på sansetrening, sosialt samspill og skapende virksomhet, samt kontakt med miljø og kultur. Den har sitt historiske utspring i ideer og metoder først introdusert av Friedrich Frobel, senere av Maria Montessori, Ovide Jean Decroly og utvi­ klingspsykologien i Wien, Genéve og USA. Barnehagepedagogikk kan studeres på ulike nivåer frem til mastergrad ved de statlige høyskolene som gir førskolelærerutdanning. barnehagelærer, tidligere tittel på ►førskolelærer, barnehelse. Fra et folkehelseperspektiv har det alltid vært viktig å ha pålitelige og målbare indikatorer på barnehelsen. De må være følsomme og reflektere forandringer i barns levekår. De vanligste indikato­ rene er følgende: Spedbarnsdødelighet. Dette begrepet defineres som det antallet barn av 1000 levendefødte som dør i første leveår. Tallene for Norge viser at i år 2000 dode bare knapt fire barn per 1000 levendefødte i forste leveår. Det er det laveste tallet som er regist­ rert for Norge og er under halvparten av registrert spedbarnsdødelighet i 1980. Tallet er også et av de desidert laveste i verden og det er vel ikke sikkert man greier å komme noe lavere. De fleste årsaker til at barn dør i vårt land er alt for tidlig fødsel (ekstrem prematuritet) og medfødte misdannelser. Annerledes er det i den fattige del av verden. Her er spedbarnsdødelighet ofte et uttrykk for fattigdom og sykdommer som forårsakes av fattigdom slik det var i Norge for 100 år siden. Det globale gjennom­ snitt er na knapt 100, men i de fattigste landene dør over 200 av 1000 levendefødte spedbarn i første leveår. Perinatal dødelighet. Begrepet omfatter antallet dødfødte barn eller barn som dør i første leveuke. Neonatal dødelighet. Begrepet omfatter barn som dør i løpet av de første fire ukene. Dødsårsaker for barn over ett år. I 2001 dode 168 barn mellom 1 og 17 år. Ca. 40 % av dødsfallene skyldtes ytre årsaker som ulykker og skader, mens knapt 100 døde av sykdom. Medfødte misdannelser, sykdom­ mer i nervesystemet og ondartede svulster er hoved­ årsaken til at barn dør av sykdom i denne alders­ gruppen. For alle aldersgrupper har det vært en gledelig nedgang, f.eks. døde 247 barn av sykdom i 1968 i aldersgruppen over 1 år. Igjen er det i den fattige del av verden at slike statistikker sier noe om den generelle helsetilstand, og dessverre er det fortsatt fattigdommens sykdom­ mer som herjer. Globalt dor hvert år over 12 millio­ ner barn av sykdom før de når 5 år, og 70 % av disse dødsfallene henger sammen med diaré, lungebeten­ nelse, meslinger, malaria og/eller dårlig ernæring. I Norge er barnedødeligheten så lav at den ikke gir noe bilde av barns generelle helsetilstand. For å få et bilde av somatisk sykdom blant barn må en se på årsaker til at barn legges inn på sykehus. I 1999 ble det innlagt vel 53 000 barn på norske barneavdelin­ ger. De fleste ble innlagt pga. sykdommer i luftvei­ ene, som allergi/astma, lungebetennelser osv. Man­

BARNELOVGIVNING

45 ge av de andre innleggelsene skyldtes sykdommer i nyfodtperioden, medfødte misdannelser, forgiftnin­ ger og andre infeksjoner. Den gruppen som krever vår største oppmerksomhet, er barn med kroniske sykdommer. Det er beregnet at 5 % av alle barn har en kronisk sykdom som vil følge dem livet ut. De vanligste sykdommene er psykisk utviklingshem­ ning, skader i sentralnervesystemet (cerebral parese, ryggmargsbrokk og arvelig sykdom), diabetes, cystisk fibrose, kreft og ulike typer medfødte mis­ dannelser. Barneulykker representerer en stor trussel mot barnehelsen, og 21 barn mistet livet i ulykker i 2001. Ettersom kroppslig sykdom utgjør en mindre del av barnehelsen, har psykososial mistrivsel fått en økende betydning. Barn blir ofte skadelidende i vårt stadig mer effektive velferdssamfunn med utearbei­ dende foreldre, høyt arbeidspress, økonomiske problemer og samlivsproblemer. I ulike studier er det antydet at mellom 5 og 15 % av alle barn har psykososiale lidelser. Tallet synes snarere å øke enn å synke. Tiltak. Helsestasjonene i Norge har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn. SOL barnehjem, se ►barnevern. barnekirurgi, medisinsk spesialitet som beskjeftiger seg med operative inngrep på barn. Barnekirurgi stiller spesielle krav til kirurg og pleiepersonale og utføres derfor for vanskeligere tilfellers vedkom­ mende i spesialavdelinger ved større sykehus (i Norge ved regionsykehusene). En vesentlig del av barnekirurgiens arbeid består i å korrigere medfødte misdannelser, og mange av operasjonene utføres på nyfødte og spedbarn. Mer rutinemessige operative inngrep utføres ofte av kirurger uten spesialutdan­ nelse i barnekirurgi. barneklær, klær for barn fra omtrent det andre leveåret og til ca. 12-årsalderen. Klærne bør ha spesielle egenskaper, bl.a. bør de være praktiske og rommelige og ikke hindre barnets bevegelser. Det har opp gjennom historien vært ulike ideer om hvordan barn skal kle seg. Utformingen av barnas klær har fulgt utviklingen i synet på bardom. Et viktig spørsmål har vært hvorvidt barnas klær skal være lik de voksnes eller ha andre egenskaper, farger eller former. Lenge var den europeiske motedrakten styrende og barnas klær var kopier av de voksnes. Først på slutten av 1800-tallet fikk barneklærne for overklassen sin egen, selvstendige utforming. Det påfallende var da at arbeidsklær for lavere klasser ble brukt som forbilder for barneklærne. Et godt eksem­ pel er matrosdressen som har holdt seg som barnefestdrakt helt opp til våre dager. I dag er praktiske barneklær selvsagt, men ofte kan man se at utseende blir satt foran barnas behov for bevegelsesfrihet og muligheter for å kunne kle av og på seg selv. Fra slutten av 1960-årene har det vært gjort frem­ støt i mange land for å utvikle klxr for funksjonshem­ mede. Men arbeidet har gått langsomt fordi forskjel­ lige handikap krever forskjellige, ofte helt spesielle løsninger. Barnekonvensjonen. I 1959 vedtok FNs generalfor­ samling Erklæringen om barns rettigheter. Den bygger i hovedtrekk på Menneskerettighetserklæ­ ringen av 1948. Erklæringen er en proklamasjon av felles mål, og den er ikke juridisk bindende for medlemslandene, men en rekke av FNs særorgani­ sasjoner, bl.a. UNESCO, arbeider for å virkeliggjøre dens intensjoner. Erklæringen er delt i 10 prinsipper: den fremhever barns rett til sosial trygghet, til opp­ vekst i sunne forhold og til undervisning. I oppdra­ gelsen skal det legges vekt på verdien av toleranse og medmenneskelighet. Utviklingshemmede barn er spesielt omtalt. 20. nov. 1989 vedtok FN en ny, folkerettslig bin­ dende konvensjon om barns rettigheter, Convention on the Rights of the Child. Konvensjopen trådte i kraft i

Barnekunstmuseet malt av 13 år gamle Anton Antonov fra Russland.

1990 og har vært bindende for Norge siden 1991. Konvensjonen omfatter både sivile og politiske men­ neskerettigheter og sosiale, økonomiske og kultu­ relle rettigheter. Som alt menneskerettighetsarbeid på det globale nivå, er også denne konvensjonen preget av at den er utarbeidet av stater som har ulikt syn, i dette tilfelle på barns stilling i samfunnet. Konvensjonen etablerer en egen komité som skal overvåke at bestemmelsene blir etterlevet av sta­ tene. Statene har en plikt til å rapportere til denne Komiteen hvert femte år om hva som gjøres for å sikre barns rettigheter i henhold til konvensjonen. Barnekonvensjonen gir imidlertid ikke individet (barnet eller foreldrene) en egen klagerett, slik flere andre menneskerettskonvensjoner gjør. barnekorstogene, se ►korstog. Barnekow. vendisk adelsslekt fra Riigen i Pommern, muligens fra Mecklenburg, da det i begge provinser finnes landsbyer med navnet. Slekten er kjent siden 1237, og den sikre stamrekken starter med Nicolaus von Barnekow (nevnt 1308). En gren av slekten eide godset Ralsvik på Riigen. Denne grenen døde ut 1690 og Ralsvik gikk i arv til slektens svenske gren. Slekten døde ut i Mecklenburg 1838, men en enda levende sidegren som bodde i Brandenburg fikk preussisk friherretittel 1825 og en gren innvandret 1761 til Danmark. Slekten kom til Danmark med Hans Barnekow til Birkholm (nå Løvenborg) (dod 1559), som ble naturalisert 1547 og var riksråd. Hans sønn var diplomaten Christian Barnekow til Birkholm og Tollose (1556-1612), som falt i slaget ved Skelling Hede i Skåne, da han ofret sitt liv for å redde kongen. Hans sønn var Hans Barnekow til Birkholm og Vitskøvle (1601-30), hvis sønn Chris­ tian Barnekow til Vitskøvle (1626-66) etter avståel­ sen av Skåne 1664 ble introdusert på det Svenske Ridderhus. Sønner av ham var oberst Kjeld Christof­ fer Barnekow til Vitskøvle (1663-1700) og Rutger Barnekow til Tosterup og Ralsvik (1695-1772). Oberst K. C. Barnekow var far til landshøvding, generalløytnant Christian Barnekow til Vitskøvle (1694-1762), som fikk friherretittel 1751. Hans sønn var øverste kammerjunker, oberstløytnant Christian friherre Barnekow (1773-1830), som fikk grevetittel 1816. Slekten eier fortsatt godsene Slåtteke, Sorbytorp og Sinclairsholm i Skåne.

En gren av slekten innvandret til Danmark igjen 1761, med oberstløytnant Wilken Zacharias Barne­ kow (1730-84). Hans sønnesønner ble 1877 ble anerkjent som tilhørende den danske adel. Et olde­ barn av oberstløytnanten er komponisten professor Christian Barnekow (1837-1913), som var far til maleren Rene Francois Mourier Barnekow (1914— 88). Oberstløytnanten var farfars farfar til minister­ råd Claus Carl Christian von Barnekow (f. 1945). barnekrybbe, småbarnstue, daginstitusjon for barn under 2-3 ar, den første opprettet i Oslo 1883. Særlig Frelsesarmeen, men også privatpersoner og organi­ sasjoner, opprettet barnekrybber for enslige mødres barn. Som barneasylene ble de organisert etler europeisk forbilde. På 1900-tallet ble flere omgjort til barnehjem. Fra 1975 dekker betegnelsen barne­ hage også barnekrybbe, spedbarnsavdeling og småbarnsavdeling. Barnekunstmuseet, museum for barnekunst på Frøen i Oslo; etablert 1980 av Norsk Stiftelse for Barnas Historie, Kunst og Kultur i samarbeid med SOS-Barnebyer og Dr. Hermann Gmeiners Fond; offisielt åpnet 1986. Initiativtagere var Alla og Rafael Goldin. Museets oppgave er å samle, bevare og formidle barnekunst fra hele verden. Museet har bilder, keramikk, tekstilarbeider, skulpturer, bøker o.l., skapt av barn fra over 80 land. barnelovgivning, betegnelse på den norske lovgiv­ ning som gjelder forholdet mellom foreldre og barn. HISTORIKK

Barn fodt utenfor ekteskap. Helt til midten av 1700tallet var det moren alene som hadde underholds­ plikt overfor barn født utenfor ekteskap. Arverett hadde barnet bare etter moren, med mindre barnet var «horebarn», dvs. født av en gift kvinne; da hadde det heller ikke arverett etter moren. Først ved lov fra 1892 ble barn født utenfor ekteskap fullt ut likestilt med barn født i ekteskap i forhold til moren og hennes slekt. Fra midten av 1700-tallet ble faren pålagt en begrenset plikt til å yte bidrag til barnet var 10 år; hensikten var å lette byrdene for fattigvesenet, og bidragene hadde rettslig sett mer karakter av skadeserstatning til moren enn underhold til barnet. Ved lov fra 1821 ble farens bidragsplikt utvidet, og i 1892 skjedde en ytterligere utvidelse av bidragsplik­ ten samt en skjerpet inndrivelse av bidraget. Men

46

BARNEMEL

lige forhold for barnet, og de skal legge vekt på det barnet mener. Har barnet fylt 12 år, skal det alltid få si sin mening før det blir tatt avgjørelser om dets personlige forhold. KSB SEPARASJON OG SKILSMISSE

Barnelovgivning. Karikaturtegning fra 1915 som antyder at motstanden mot Johan Castbergs barnearvelov også fikk tilslutning fra spinnesiden.

barnet stod fortsatt ikke i noe rettsforhold til faren og hans slekt. Venstre kjempet med støtte av kvinne­ saks- og arbeiderbevegelsen for en betydelig utvi­ delse av farens ansvar, og krevet at barnet skulle få farens navn, samt arverett etter ham og hans slekt. «De Castbergske barnelover». I april 1915 vedtok Stortinget «de Castbergske barnelover». Navnet har lovene fått etter venstremannen Johan Castberg. Som sjef for Justisdepartementet hadde han ansva­ ret for den proposisjon som regjeringen Knudsen fremla i 1909 om forslag til barnelover, men proposi­ sjonen kom ikke til behandling i Stortinget. 11912 fremla høyreregjeringen Bratlie en proposisjon som fulgte de Castbergske linjer et stykke på vei, men ville ikke gi barnet rett til arv og navn etter faren. Under behandlingen i Stortinget var det den Cast­ bergske linje som vant frem. «De Castbergske barnelover» består av tre lover. Den ene loven gjaldt barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre, og den andre loven gjaldt foreldre og ektebam. Den tredje gjaldt forsorg for barn, og tok sikte på å hjelpe de mødre som ikke fikk bidrag fra faren, enten fordi han ikke var å finne, eller fordi han ikke maktet å betale bidrag. Nyere lover. Ved lover a v 21. desember 1956 om barn i ekteskap og om barn utenfor ekteskap ble lovgivningen av 1915 opphevet. Disse to lovene innebar ingen vesentlige nyskapninger i forhold til eldre rett. Det bør imidlertid nevnes at loven om barn i ekteskap inneholdt uttrykkelig regler om sam­ værsrett for den av foreldrene som ikke fikk forel­ dremyndigheten til barnet ved skilsmisse. Det ble også innført regler om at samværsretten kunne gjen­ nomføres ved løpende mulkt. Av prinsipiell betydning var det at loven om barn utenfor ekteskap opphevet systemet med at en mann kunne bli bidragspliktig uten samtidig å bli pålagt farskapet. KSB BARN OG FORELDRE

I 1981 ble de to lovene fra 1956 samlet i lov av 8. april 1981 om barn og foreldre. Denne loven inne­ holder følgelig regler både for barn født av foreldre som er gift med hverandre, og for barn født av en ugift mor. Loven er således prinsipiell, idet den ikke som tidligere lovgivning oppstiller noe skille mellom

barn avhengig av morens ekteskapelige status. Med dette søkte man å markere likestillingen mellom barn født i ekteskap og barn født utenfor ekteskap så langt som mulig. Loven av 1981 likestiller i større grad enn tidligere farens og morens rettsstilling overfor barnet, og loven styrker barnets selvstendig­ het i forhold til foreldrene. Farskap. Reglene om hvem som er far til et barn, er noe forskjellige alt ettersom barnet fødes av en gift eller ugift mor. Er moren gift, regnes hennes ekte­ mann uten videre som barnets far. Er hun enke, er ektemannen også barnets far dersom moren kunne ha blitt besvangret før han dode. Er moren ugift, må farskapet positivt fastslås. Faren kan vedta farskapet under svangerskapet eller etter at barnet er født. Farskapet kan også vedtas overfor jordmor eller lege ved svangerskapskontroll. En slik vedtakelse skal faren enten gi i fødselsmeldingen eller ved personlig fremmøte for folkeregisteret, bidragsfogden, fylkes­ mannen eller en dommer, norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann dersom faren er i utlandet, skipsføreren dersom faren er om bord på norsk skip i utenriksfart. En slik vedtagelse av farskap fra farens side, gjelder bare hvor moren har godtatt det skrift­ lig, eller vedtakelsen er gjort av en mann som moren har oppgitt som barnets far. Hvis barnet etter de regler som nå er nevnt ikke har noen rettslig far, er det det offentliges oppgave å finne ut hvem faren er. Se ► farskap. Foreldreansvaret. Hvor foreldrene er gift, har de i fellesskap foreldreansvaret for barnet. Er foreldrene ikke gift med hverandre, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan imidlertid i slike tilfeller gi melding til folkeregisteret om at de skal ha foreldre­ ansvaret sammen. Barnet har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret, og disse har rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i dets personlige forhold innen nærmere grenser som loven setter. Foreldreansvaret skal alltid utøves ut fra barnets interesser og behov. De som har foreldre­ ansvaret er videre forpliktet til å gi barnet en forsvar­ lig oppfostring og forsørgelse. De skal sørge for at barnet får utdannelse etter evner og interesser. Nytt ved loven av 1981 er at foreldrene har plikt til å høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om person­

Foreldreansvaret. Blir foreldrene separert eller skilt eller flytter fra hverandre, kan de avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av dem skal ha det alene. Inntil det foreligger en slik avtale eller en rettsavgjørelse om spørsmålet, har de foreldreansva­ ret sammen. Hvis de ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, avgjør retten spørsmålet. Selv om foreldrene har felles foreldreansvar, må det treffes avgjørelse om hvem som barnet skal bo fast hos. Er foreldrene ikke enige, må spørsmålet om barnefordeling avgjøres av domstolene. Avgjørelsen skal rette seg etter det som er best for barnet. Har barnet fylt 7 år skal det alltid få si sin mening om hvor det vil bo, og det skal legges stor vekt på dets mening når det har fylt 12 år. Samværsretten. Den som ikke får den daglige om­ sorg, har krav på samvær med barnet. Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om de bor hver for seg. Begge foreldrene har ansvaret for at samværsretten blir oppfylt. Ved saker om foreldre­ ansvar, barnefordeling eller samværsrett må foreld­ rene gjennom megling som tar sikte på å få foreld­ rene til å komme frem til enighet. Selv om en av foreldrene har foreldreansvaret alene etter samlivsbruddet, har den andre krav på opplysninger om barnet. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, om ikke taushetsplik­ ten gjelder overfor foreldrene. Slike opplysninger kan imidlertid nektes gitt dersom det vil være til skade for barnet. Underholdsplikt. Begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til forsørgelse og utdanning av bar­ net. Denne forsorgelsesplikten varer normalt frem til barnet er 18 år, eller frem til det har avsluttet vanlig skolegang. Foreldrene kan også pålegges å yte til­ skudd til annen videreutdanning dersom det er rimelig etter deres økonomiske kår, og interessene og evnene til barnet. Lov av 9. desember 1955 om innkreving av under­ holdsbidrag avløste de regler om innkreving av bidrag som fantes i lovgivningen av 1915 om barn utenfor ekteskap. Ved lov av 17. feb. 1989 som avløste en lov fra 1957, er det videre gitt regler om forskuttering av ► underholdsbidrag til barn. KSB Litt.: Holgersen, G. & M. Tellefsen: Barnetog loven, 3. utg., 2003; Smith, L.: Foreldremyndighet og barnerett, 1980; Smith, L. & P. Lodrup; Barn og foreldre, 6. utg., 2004. barnemel, fabrikkfremstilte melpreparater til ernæ­ ring av spedbarn. Barnemel er gjerne tilsatt minera­ ler (jern, kalk) og B-vitaminer slik at det inneholder mer næringsstoffer enn vanlig mel. Det er dessuten varmebehandlet og trenger derfor bare et kortvarig oppkok eller kan røres ut i varmt vann. Bruken av barnemel til spedbarn er viktig for å forebygge jernmangel og dermed også blodmangel hos sped­ barn og småbarn. barnemishandling, omfatter i videste forstand alle former for fysisk og psykisk vold, krenkelse, utnyt­ ting og undertrykkelse av barn der skaden er av slik art og grad at den hindrer barnets normale utvikling. Hovedformer. Begrepet omfatter fire hovedformer: 1) Aktivfysisk mishandling, dvs. all aktiv, fysisk vold mot barnet som påføres smerte eller skade: slag, risting, stikk og brenning. Det forekommer også at barn tas av dage ved forgiftning, kvelning, drukning, el.l. - 2) Passiv fysisk mishandling: her samles alle kategorier av vanstell. Det kan dreie seg om tilfeller hvor barn ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende fysiske behov for riktig stell, tilstrekkelig mat, varme, søvn osv. - og andre forsømmelser, f.eks. manglende tilsyn. - 3) Aktiv psykisk mishandling rommer alle de

BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR

47

måter barn mentalt sett kan skades og sultefores pa. F.eks. barn som daglig opplever avvisning og angst (følelsesmessig deprivasjon), og barn som systema­ tisk understimuleres (sensorisk deprivasjon). Denne type mishandling omfatter også barn som lever i miljøer preget av tvetydighet (ambivalens) og in­ konsekvens - også i måten det snakkes til barnet på (dobbeltkommunikasjon). Slike barn befinner seg i en konstant stressituasjon, fordi de aldri kan forutsi foreldrenes reaksjoner. Blant de farligste former er den systematiske indoktrinering av mindreverds- og skyldfølelse - «åndelig forkrøpling». -4) Passiv psykisk mishandling omfatter en rekke (utilsiktede) situasjoner og konstellasjoner som kan ha negativ virkning på barns utvikling. Huskrangel, bråk og ufred, som ofte skyldes narkotika- og alkoholmis­ bruk, kan lett føre til denne typen barnemishand­ ling. Utnyttelse av barn. Incest og andre former for sek­ suelle overgrep og visse former for økonomisk utnyttelse (grove former for barnearbeid) og ekspo­ nering av sex-, vold- og skrekkfilmer, eller annen overdreven mediabruk, må også sees på som former for barnemishandling pa tvers av denne inndelin­ gen. Barnemishandling foretas oftest av en av barnets aller nærmeste. I de fleste tilfeller vil moren være den ansvarlige, dernest faren (eventuelt en annen mann moren lever sammen med). Mishandling utført av søsken, besteforeldre og andre kan også forekomme, og det skjer i alle lag av befolkningen. Den som foretar mishandlingen, er ofte av en eller annen årsak ute av balanse, og har derfor selv behov for behandling, hjelp og støtte. Reaksjoner. Den som mishandler et barn kan bli straffet etter de generelle regler om legemskrenkelse i straffelovens kapittel 22. Hvis det er foreldre som mishandler egne barn, gjelder straffelovens § 219, som setter fengsel som eneste straff. Tidligere hadde foreldre i Norge etter lov av 20. juni 1891 adgang til som ledd i oppdragelsen å gi sine barn «måtehol­ den» kroppslig avstraffelse, men denne loven ble opphevet i 1972. Forekomst. Forekomsten av barnemishandling i Norge er ikke godt dokumentert, men tall fra uten­ landske studier viser at mellom 3 til 5 % av barn og unge utsettes for mishandling i løpet av barndom­ men. Barnevernet i Norge startet i 2002 i alt 19 200 undersøkelser, og rundt halvparten av disse forte til tiltak for barnet. I en av fem saker (21 %) var omsorgssvikt/mishandling krysset av som grunn for meldingen som førte til undersøkelse. Sett i global målestokk gir forekomsten av barne­ mishandling grunn til bekymring. Mange tegn tyder på at både fysisk og psykisk barnemishandling heller øker enn avtar, og at situasjonen for millioner av barn kan synes like håpløs som i tidligere tider. Historikk. Barndommens historie er rik på eksejnpler på at barnedrap, grov brutalitet, vanstell, psykisk mishandling, undertrykkelse og seksuell og/eller økonomisk utnyttelse av barn har vært vanlig opp gjennom tidene. I enkelte folkeslag kvittet man seg med svake individer som kunne bli en belastning for samfunnet. Drap på barn har også mange steder vært en vanlig form for befolkningskontroll. Antik­ kens forfattere betraktet barnedrap som en normal måte å bli kvitt uønsket avkom på. Også i norrøn tid var det vanlig å sette uønskede barn ut til ville dyr eller en annen sikker død. Barn er også blitt drept ved ofring: levende brent, styrtet utfor stup eller kastet i elver for å formilde gudene. I vår egen kul­ turkrets har kristendom og humanistiske ideer etter hvert fått bukt med slike skikker, men barnedrap har likevel forekommet langt inn i vår egen tid i mange land. EMo/Barnengen, A/S, Norsk Aktieselskap Barnengens Tekniske Fabrik, Lysaker i Bærum, grunnlagt 1911 som et agenturfirma for import oglsalg av hygieneog toalettartikler og kjemisk-teknilke husholdnings­

artikler. Aksjeselskap fra 1916 og til 1929 eid av svenske Barnången AB. Egen produksjon til 1983 (kosmetikk, munnpleiemidler, toalettsåpe m.m.). 1985 ble Barnengen overtalt av Tomten A/S, som ble nedlagt 1997 og varemerkene overtatt av danske Blumoller, eid av kSara Lee Corporation. Navnet (Barnången) kommer opprinnelig fra et område på Sodermalm i Stockholm, der det fra 1500- til 1700-årene lå et barnesykehus. Barne-og familiedepartementet. BFD, opprettet 1991 etter omorganisering av Familie- og forbrukerdepar­ tementet. BFD har fire avdelinger: Plan- og administ­ rasjonsavdeling, Barne- og ungdomsavdeling, Fami­ lie, barnehage- og likestillingsavdeling og Forbrukeravdeling. Under BFD sorterer bl.a. Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Likestillingssenteret, Barneombudet og Barne-, ungdomsog familiedirektoratet. Statsråder i Barne- og familiedepartementet, se Nokkelbindets tabell Departementer. barne- og ungdomsarbeider, yrkesutøver som arbei­ der med barn og ungdom i pedagogiske institusjoner som barnehager, skoler, skolefritidsordninger og fritidsklubber. Barne- og ungdomsarbeideren kan også utføre støttefunksjoner i undervisningsarbeid i andre offentlig og privat organiserte tilbud for barn, ungdom og voksne. Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære på en ar­ beidsplass. Opplæringen pa arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve. barne-og ungdomslitteratur, skrifter forfattet av voksne som utgis for å leses av eller for barn, oftest, men ikke alltid, i den hensikt at de skal belære eller underholde. I nyere tid har barnelitteratur av mange blitt likestilt med voksenlitteratur som en fullverdig, kunstnerisk uttrykksform. Middelalderens hånd­ skrifter har ikke så mange eksempler på barnelittera­ tur, atskillig flere finnes etler at boktrykkerkunsten ble oppfunnet. Barnelitteraturens videre fremvekst har sammenheng med at barndommen på 1600- og 1700-tallet ble skilt ut som eget livsstadium med særskilt behov for voksen beskyttelse og veiledning, en utvikling som er avspeilet i 1700-tallets pedago­ giske ideer. Disse ideene, sammen med en økono­ misk utvikling som gjorde en kulturelt bevisst bor­ gerklasse til kunder, førte til et gjennombrudd for barnelitteratur som en egen sjanger. Som den første barnebokforlegger regnes gjerne John Newbury, som begynte sitt virke i London 1744. En viktig oppgave for tidlig barnelitteratur var religiøs og sosial oppdragelse ved siden av konkret kunnskaps­ formidling. Ved sine forsok på å gi dette en under­ holdende tone i form av illustrerende fortellinger og samtaler mellom voksne og barn, dannet Jeanne Marie le Prince de Beaumont skole med Magazin des Enfants, utgitt på fransk i England 1757. Den mest kjente norske bok innen denne sakalte «guvernantelitteratur» er Hanna Winsnes’ Aftenerne paa Egelund (1852). For å finne stoff til barnelitteratur søkte utgiverne også til «voksenlitteratur», som ble bearbeidet og omskrevet for formålet. 1700-tallets to mest kjente eksempler er Daniel Defoes Robinson Crusoe (1719) og Jonathan Swifts Gulliver's Travels (1726) - årstal­ lene gjelder «voksenutgaven». Folklorestoff, barneregler og eventyr ble en annen, mer omdiskutert kilde for barnelitteraturen. Riktig­ nok kom eventyr på mote ved det franske hoff omkring 1700 med Charles Perraults Contes de ma méreEOye (Gåsemors historier, første utgave med tittelen Histoires ou contes du temps passé, 1697), Antoine Gallands gjenfortelling av historier fra samlingen Tusen og én natt (12 bd. 1704-17) o.a. Men det var først under nasjonalromantikken eventyret fikk høy status innenfor barnelitteraturen. Jacob og Wilhelm Grimrns Kinder- und Hausmdrchen (181215) ble en inspirasjonskilde bl.a. for H. C. Andersen (1. hefte av Eventyr, fortalte for Born, kom 1835) og for

Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr (1. utg. spesielt for barn 1883). I Norge stod det strid om folkeeventyrene egnet seg som barnelesning. Stri­ den nådde sitt høydepunkt da P. A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet ble autorisert «til Brug for Landets Almueskoler», 1863.1 sitt forfatter­ skap for barn bygger Henrik Wergeland ofte på folklorestoff. Såkalte nonsensvers har også meget til felles med barnereglene. Man anser gjerne Edward Lears Book of Nonsense (1846) som opphav til sjange­ ren. 1800-tallet. I store deler av Europa ble barnelittera­ turen på 1800-tallet tatt i bruk av etniske og språk­ lige minoriteter i deres kamp for anerkjennelse eller selvstendighet. Slik ble også hjemstavnsdiktningen en viktig sjanger. Kjente eksempler er Berthold Auerbachs Barfussele (1856; Anne Berrføtt) og Johanna Spyris Heidi (1881). Denne tendensen gjør seg sterkt gjeldende i gullalderen i norsk barnelitte­ ratur (ca. 1890—1910). Den lokale forankring er sterk hos nynorskforfattere som Rasmus Løland, Hans Seland og Per Sivle, og hos bokmålsforfattere som Bernt Lie, Gabriel Scott, Dikken Zwilgmeyer og Hans Aanrud. Anerkjennelse av det nasjonalt hjem­ lige i språkføring og miljøskildring er viktig for de fleste av disse forfatterne. Både P. A. Jensens og Nordahl Rolfsens arbeide for å fremme norske barns leseferdighet hadde et nasjonalt sikte. Rolfsen for­ midlet barnelitteratur av litterær verdi, både som redaktør av Illustreret Tidende for born (1885-93), som utgiver av Læsebog for Folkeskolen (utkom fra 1892) og som forkjemper for skoleboksamlinger. Hans krav til kvalitet kom til å få stor betydning for norsk barnelitteratur. Ønsket om å gi barn av alle klasser adgang til barnelitteratur var aktuelt i mange land på samme tid. I lopet av 1800-tallet, og særlig i siste halvdel, ble barnelitteraturen differensiert etter alder og kjønn. Vi fikk småbarnbøker (f.eks. Sophie Mays Little Prudy, 1863; Lille Prudy), pikebøker (f.eks. Susan Coolidges WhatKatydid, 1872; Katy, den ældste av seks), guttebøker (f.eks. Mark Twains Tom Sa vyer, 1871) og ungpikebøker (f.eks. Louisa M. Alcotts Little Women, 1867; Småfrøkner). Disse bøkene fikk betydning for utviklingen av de ulike typer barnelit­ teratur. I Norge ble kjønnsdifferensieringen innvars­ let allerede med Jørgen Moes klassiske barnebok I Brønden og i Kjærnet (1850), der historiene om jenta Beate har et helt annet litterært preg enn historiene om gutten Viggo Viking. Barnelitteraturen ble også delt inn i sjangere etter emne, f.eks. indianerbøker (James Fenimore Coopers The Last of the Mohicans, 1826; Den siste mohikaner), sjøromaner (Frederick Marryats Masterman Ready, 1841; Masterman Flink), pensjonatskolefortellinger (Thomas Hughes' Tom Brown ’s School Days, 1857; Tom Browns Skoledage) og dyrefortellinger (Rudyard Kiplings The Jungle Book, 1894; Jungelboken). Alle disse er klassikere, men ikke alle var opprinnelig skrevet for barn og ungdom. Det samme gjelder de historiske romaner som også kom til å spille en stor rolle, ofte i bearbeidede utgaver, som barne- og ungdomslesning. Walter Scotts romaner bie en inspirasjonskilde bl.a. for B. S. Ingemann og for den i sin tid populære Karl Georg Starbåck. I Norge hadde vi ikke «historiske» bøker på 1800tallet, men her leste barn og unge Snorres konge­ sagaer. I Alice’s Adventures in Wonderland (1865; Else i Eventyrland) lot Lewis Carroll all moralisering og kunnskapsformidling fare. Ved fantasiflukt og språk­ lig assosiasjonshumor vil han bare more, og boken er blitt et skoleeksempel på fantasifull nonsensdiktning. Illustrasjoner spiller en stor rolle i barnelitteratu­ ren. Som den første billedbok regnes ofte Johann Amos Comenius' Orbis Pictus (1657; Verden i bilder). Med tresnitt og senere kobbertrykk var mulighetene begrenset, men med litografi og mekanisk fargegjen-

48

BARNE-OG UNG DOM SLITTERATUR

Barne- og ungdomslitteratur har hatt stor fremvekst siden begynnelsen av 1900-tallet. På landets folkebiblioteker er barneavdelingene blant de mest besøkte. Bildet viser brukere på Bærum Bibliotek, avd. Bekkestua.

givelse åpnet det seg nye muligheter for billedbøker i siste halvdel av 1800-tallet, og engelske kunstnere som Walter Crane, Randolph Caldecott og Kate Greenaway hadde stor innflytelse i Norden. Den klassiske billedboken i Norge er Elling Holsts samling av regler og barnevers, Norsk Billedbog for Bom (3 bd. 1888-1903) med Eivind Nielsens illustrasjoner. Louis Moe i Danmark og Elsa Beskow i Sverige begynte sitt virke som populære billedbokkunstnere i 1890-årene. I billedbøkene finner vi emner som barns nære hverdagsliv, dyr, blomster og eventyr­ skikkelser. Den kunnskapsformidlende barnebøken fikk høynet sin litterære verdi med Selma Lagerlofs geografiske lesebok Nils Holgerssons underbora resa genom Sverige (1906-07). 1900-tallet. I norsk barnelitteratur fortsatte hjemstavnsskildringene også på 1900-tallet med forfat­ tere som Marie Hamsun og Halvor Floden. Den siste var også opptatt av sosial urettferdighet. Sterkere uttrykk får dette hos Inge Borg (pseudonym for Ingeborg Refling Hagen) i en bokserie som åpner med Vi må greie oss selv (1934) og i Kåre Holts Tore kramkar (1939). Disse bøkene er i slekt med Lisa Tetzners barnebøker fra Berlins arbeiderkvarterer i 1930-årene. Forfattere som Emil Herje og Bernhard Stokke ser derimot de sosiale problemene i lys av enkeltindividet, noe som er typisk for 1930-årenes norske barnelitteratur. I denne perioden forsøkte også flere å gi faglitteratur for barn en underhol­ dende, ofte episk karakter, f.eks. Sverre S. Amund­ sens biografier over berømte menn. Det selvstendige, ikke lydige og autoritetstro barnet gjør seg stadig sterkere gjeldende i 1900tallets barnelitteratur, f.eks. i Erich Kåstners Emil und die Detektive (1929, Emil og detektivene). I USA drog mange barnebokforfattere med immigrantbakgrunn nytte av sin kulturelle arv, slik at særlig billedboktilbudet ble variert og fargerikt. 1 1930årene fikk USA en ny form for barnelitteratur med tegneserieheftene, som for alvor nådde Europa etter 1945.1 Sovjetunionen tok staten bevisst barnelit­ teraturen i bruk i den politiske oppdragelses tjeneste etter retningslinjer Maksim Gorkij staket opp. Spredte forsøk på det samme ble gjort i Hitlertidens Tyskland. Norsk barnelitteratur holdt seg realistisk,

og fantasifullt stoff ble oftest hentet utenfra, som f.eks. fra Hugh Loftings The Story of Dr. Dolittle (1920; Historien om doktor Gossling eller Doktor Dyregod) og fra Alan A. Milnes Winnie the Pooh (1926; Ole Brumm). Etter den annen verdenskrig. Forsøk på å oppdra til internasjonal forståelse og global ansvarsfølelse var et sterkt trekk ved barnelitteraturen etter 1945, bl.a. går Aimée Sommerfelt inn for dette. Hennes Veien til Agra (1959) ble premiert og oversatt til mange språk. Mange forfattere var i 1950-årene opptatt av det ensomme barnet som overvant sin ensomhet ved fantasilek eller vennskap med mennesker eller dyr. En viss forsiktighet med virkemidlene gjorde seg gjeldende, særlig i bøker for små barn. Tidens forfat­ ter- og foreldregenerasjon som hadde opplevd siste verdenskrig og dens grusomheter, ville gi unge lesere trygghet. Den intime og direkte fortellerformen som radiomediet inviterte til, forsterket denne tendensen. Programposten Barnetimen for de minste (fra f 947) ble arnested for forfattere som Thorbjørn Egner, Alf Proysen og Anne-Cath Vestly, som alle forstod å utnytte radiomediets musikalske mulighe­ ter. 1 tiden etter den annen verdenskrig har lyrikk for barn ofte bygd mer på lyd og rytme enn på episke og didaktiske momenter, og den kan ha sterke nonsensinnslag. I Norge er den representert bl.a. ved Inger Hagerup, André Bjerke, Einar Økland og Arild Nyquist. I Zinken Hopps Trollkrittet (1948), en norsk småbarnebok som fikk internasjonal utbredelse, er de sterke innslagene av nonsens klart uttrykk for en anti-autoritær tendens. Hos svenske Astrid Lindgren moter vi det suverene barnet som på humoristisk vis og med overnaturlig styrke gjor opprør mot voksnes overgrep. Svensk barnelitteratur fikk i etterkrigsti­ den en blomstring som lenge savnet sidestykke i Norden. Den begynte med Astrid Lindgren og er ført videre især av Maria Gripe. Begge har dyrket både realistiske og fantastiske fortellerformer; hos Lind­ gren er folkeeventyret en inspirasjonskilde, mens Maria Gripe har utnyttet trekk fra den gotiske romanform. Finlandssvenske Tove Janssons boker om Mummitrollet (fra 1942) er med på å gi den nevnte blomstring farge.

Mange bestrebelser ble gjort for å styrke den litterært verdifulle barnelitteraturen mot den billige, masseproduserte barnelitteraturen som flommet inn over Europa i etterkrigstiden, særlig fra USA. Fra 1948 har Statens bibliotektilsyn årlig gitt ut priser for norsk barnelitteratur som egner seg for skoleboksamlinger. Det internasjonale kuratorium forbarneog ungdomsbøker, nå med sekretariat i Sveits, ble stiftet 1953 og deler hvert annet år ut H. C. Andersen-prisen, «barnelitteraturens Nobelpris». En norsk avdeling ble stiftet 1956 og heter fra 1982 Norsk Barnebokforum. En egen pris for beste norske barne- og ungdomsbok deles årlig ut av Norsk Litteraturkritikerlag (fra 1978). Det ensomme og handikappede barnets problemer var blant de emner barnelitteraturen var opptatt av i 1960-årene. Man merker en noe sterkere problem­ orientering enn i den nære etterkrigstid og en større åpenhet også for triste eller skremmende momenter. Især gjelder dette for den nyskapte sjangeren «ung­ domsboken», med J. D. Salinger Catcher in the Rye (1951) som viktig trendsetter. Denne litteraturtypen har samband med dannelsen av en egen internasjo­ nal ungdomskultur, og tar opp unges tilpasningspro­ blemer. I Norge var Finn Havrevolds Grunnbrott (1960) et tidlig og vellykket eksempel på diktning innenfor denne sjangeren. Med ungdomsopprøret fra slutten av 1960-årene kom det et sterkt sam­ funnskritisk element inn i barne- og ungdomslittera­ turen. Det viste seg sterkere i våre naboland. I Dan­ mark vakte Bent Haller oppsikt med skildringer av ungdom som sosiale tapere, mens Sveriges Sven Wernstrbm markerte seg som en betydelig represen­ tant for en marxistisk inspirert barnelitteratur. Ellers tas barnelitteraturen, ofte i tegneserieform, i sterk grad i den politiske oppdragelsens tjeneste i Kina og enkelte latinamerikanske land. Utviklingen fra 1970-årene. Den samfunnskritiske tendens i bøker fra angelsaksiske og vesteuropeiske land blir noe svekket opp mot 1980-årene, og enda mer i tiden etterpå. Ulike typer fantastisk litteratur har fått stor utbredelse, en trend som fikk en sterk markering med Michael Endes Momo (1973) og Die unendliche Geschichte (1979; Den uendelige historie). Her hjemme laget Jon Bing god science-fiction for barn med serien om romskipet Alexandria (innledet med Azur - kapteinenes planet, 1975). Både som forfatter og oversetter har Tormod Haugen skapt større åpenhet for fantastisk barne- og ungdomslit­ teratur. Viktig var også norske oversettelser av C. S. Lewis' Narnia-serie og J. R. R. Tolkiens bøker om Hobbiten og Ringenes Herre. I den seneste tid har J. K. Rowling hatt stor suksess med sine bøker om Harry Potter. Både Tolkiens og Rowlings boker er blitt filmatisert, noe som har bidratt til å forsterke bokenes popularitet. Suksessen er et symptom på den sterke stilling ulike typer fantasy-litteratur inntar i dag. I Sovjetunionen var boker med emne fra den annen verdenskrig en betydelig sjanger innen bar­ ne- og ungdomslitteraturen. I Norge har de opptrådt som mer fåtallige enkeltfenomener, bl.a. i Alf Kvasbos boker om hva krigen kan gjøre med unge sinn. I Torill Thorstad Haugers historiske barnebøker fra vikingtid og middelalder er også fredsbudskapet sentralt. Barne- og ungdomslitteratur med religiøse emner fikk en fornyelse i Norge med forfattere som be­ handlet dem uten en åpen forkynnende tendens. Else Breen var først ute med I stripete genser (1975), fulgt av bl.a. Paul Leer-Salvesen, Ingebjørg Dahl Sem og Gunvor Andbo Nygaard. Denne tendensen har vakt internasjonal oppmerksomhet. Mye tyder på at den norske barne- og ungdomslit­ teraturen gjennom de siste par tiår har gjennomgått en sterk utvikling som har hevet sjangerens gjen­ nomslagskraft både hjemme og ute. Noen navn kan antyde bredden: Métte Newth, Kari Bøge, Rune Belsvik, Ragnar Hovland, Klaus Hagerup, Arne

BARNEPSYKIATRI

49

Berggren og Harald Rosenløw Eeg. Krim for yngre er også blitt en populær sjanger, bl.a. med Ingvar Ambjørnsens boker om Pelle og Proffen.. En ledende rolle i denne utviklingen inntas av norsk barnelit­ teraturs fremste og formelle nyskaper, Tormod Haugen, som i 1990 vant H. C. Andersen-prisen. Et annet høydepunkt er nådd med Jostein Gaarders internasjonale bestselger Sofies verden. En roman om filosofiens historie (1991). På en fruktbar måte har mange forfattere kunnet nyttiggjøre seg et mangfold av kulturelle impulser, ikke minst under innflytelse fra moderne billedmedier. På sitt beste oppviser norsk barnelitteratur litterære uttrykk med dyp appell både til barn og voksne. I Norge henter vi våre oversettelser nesten uteluk­ kende fra skandinaviske og angelsaksiske språk. I 1980- og 1990-årene får vi flere norske boker i forhold til oversettelser enn for - det kan henge sammen med offentlige støtteordninger for norsk litteratur. De fleste norske billedboker, med de begrensede opplag som et forholdsvis lite språksam­ funn betyr, er helt avhengig av slike støtteordninger. I Vest-Europa og USA merket man i forste halvdel av 1980-årene at billed- og musikkmedier har tatt en større del av den interesse og tid større barn før gav bøkene. Antallet av småbarn- og billedbøker later imidlertid ikke til å minske nevneverdig. Ennå er barnelitteratur en ettertraktet mangelvare de fleste steder i den tredje verden, der man arbeider for å få frem et nasjonalt særpreg. JGT/HB-W Litt.: Birkeland, T. & F. Storaas: Den norske biletboka, 1993; Birkeland, T. m.fl.: Norsk bamelitteraturhistorie, 1997; Cullinan, B.E. & D.G. Person, red.: TheContinuum encyclopedia of children 's literature, 2001; Furu­ land, L. m.fl.: Ord och bilder for barn och ungdom, 1986-94, 3 b.; Goga, N. & I. Mjør, red.: Mote mellom ord og bilde: ein antologi om bildebøker, 2001; Hage­ mann, S.: Barnelitteratur i Norge inntil 1850, 1965; Hagemann, S.: Barnelitteratur i Norge 1850-1914, 1970; Hagemann, S.: Barnelitteratur i Norge 19141970, 1974; Hagemann, S.: De tegnet for barna: norske kunstneres illustrasjoner i bøker for barn, 1986; Hunt, P.: An introduction to children 's literature, 1994; Hunt, P., red.: Children 's literature: an illustrated history, 1995; Hunt, R, red.: International companion encyclopedia of children 's literature, 1996; Mjør, I. m.fl.: Barnelittera­ tur: sjangrar og teksttypar, 2000; Rottem, 0. & T. Øijasæter: Norges litteraturhistorie, b. 7 [og] 8, 199798; Stybe, V.: Fra Askepot til Asterix: børnebogen i kulturhistorisk perspektiv, 3. udg., 1974; Sonsthagen, K. &T. Weinreich: Leksikon for børnelitteratur, 2003; Whalley, J.I. & T.R. Chester: A history ofchildren's book illustration, 1988. barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger, syke­ husavdelinger for behandling av barn og ungdom med psykiske lidelser, se ►barnepsykiatri. Norges første barnepsykiatriske avdeling ble opprettet ved Rikshospitalet i 1950, i 1968 flyttet til Statens Senter for barne- og ungdomspsykiatri, som senere er blitt overtatt av Oslo kommune. Det er senere opprettet flere avdelinger i Norge, men hovedvekten er lagt på opprettelse av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinik­ ker. Disse drives av de regionale helseforetakene og skal foreta undersøkelse og gi råd og behandling til barn, unge og deres familier der det foreligger psy­ kiske problemer. Rådgivning kan også omfatte forhold i pasientens sosiale miljø. barneombud, ombud oppnevnt av Kongen for fire år om gangen i henhold til lov om barneombud av 6. mars 1981. Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen i barns oppvekstkår. For oversikt over barneombudene, se tabell. barneoppdragelse, det at foreldre og andre represen­ tanter for samfunnet (familie, venner, skole og barnehage) søker å formidle kulturens verdier og normer til den oppvoksende generasjon, ►sosialise­ ring. Barneoppdragelsen tar sikte »å å fremme ønskede og hindre uønskede hokytinger og atferds-

BARNEOMBUD 1981-89 1989-95 1996-2004 2004-

Målfrid Grude Flekkøy Trond Viggo Torgersen Trond Waage Reidar Hjermann

mønstre. Ulike kulturer (og ulike grupper innen samme kultur) vil imidlertid ofte avvike i synet på hva som er ønsket og uønsket. Skal man f.eks. legge mest vekt på barnets selvstendighet og individuali­ tet, eller på lydighet og konformitet? Skal gutter og jenter oppdras likt eller forskjellig? Det vil også eksistere svært forskjellige oppfatnin­ ger om hvordan oppdragelsen bor foregå, idet noen vil vektlegge forming av ytre atferd, for eksempel ved påbud og forbud, eller ved belønning og straff, mens andre tenker seg at formingen skjer mer indirekte, for eksempel gjennom ►identifisering. Det vil også være spørsmål om hvilke metoder som er egnet på hvilket alderstrinn. Endelig vil en kunne skille mellom tiltak som direkte tar sikte på å være oppdragende, og oppdrageratferd som ikke er så målbevisst motivert, men som ikke behøver å være mindre viktig av den grunn. Forskjeller i foreldres «oppdragelsesstil» blir gjerne beskrevet i to dimen­ sjoner; en etter i hvilken grad de søker å styre og bestemme over barns atferd, altså en dimensjon fra «tillatende» til «dominerende» oppdragerstil; en annen etter i hvilken grad de fremtrer som «aksep­ terende» eller motsatt «avvisende» i forhold til barnet. Idealet beskrives gjerne som en balanse mellom det tillatende og det styrende («grenseset­ ting»), kombinert med størst mulig aksept av barnet som individ. barneorm, springorm eller mark, Enterobius vermicularis, forekommer meget hyppig hos barn, ofte også hos voksne, men bare hos mennesker, ikke - som mange tror - hos våre husdyr. Det er V2-I cm lange, trådtynne, hvite rundormer som lever i øverste del av tykktarmen. Hunnen legger sine egg i nederste del av endetarmen eller - om kvelden i sengevarmen - på huden utenfor endetarmsåpningen. Herfra kan så eggene, som ikke er synlige med det blotte øye, med barnets fingrer overføres til munnen, hvorved barnet stadig på ny infiserer seg selv. Eller eggene blir ved berøring overført til andre personer eller fra den smittedes avføring til mat, muligens ved hjelp av fluer. Barneorm fremkaller ingen alvorlige sykdomstegn og blir oftest oppdaget helt tilfeldig. Det eneste symptom den kan gi, er av og til en plagsom kløe omkring endetarmsåpningen om kvelden, når hunnen legger eggene her. Behandling. I de fleste tilfeller blir man kvitt or­ mene uten spesiell behandling. Enkelte ganger kan de holde seg hårdnakket, oftest fordi barnet smitter seg selv på ny. Den beste behandling er derfor å hindre slik selvinfeksjon ved omhyggelig renslighet, bruk av en tettsittende underbukse som hindrer kloe direkte med fingrene og ved å skylle ut de eggleggende hunner med et lite klyster om kvelden. For­ skjellige ormdrepende midler kan også forsøkes og man pleier samtidig å behandle de samboende familiemedlemmer. Se ►innvollsormer. barnepensjon, pensjon fra ►folketrygden og enkelte andre pensjonsordninger til barn under 18 år, som har mistet en av foreldrene eller begge. Pensjonen ytes som hovedregel til barnet har fylt 18 år. barnepleier, person med utdannelse i stell av sped­ barn (og eventuelt småbarn). Utdannelse gis ikke lenger, men barnepleiere arbeider i hjelpepleierstil­ linger sammen med jordmødre ved fode- og barsel­ avdelinger i sykehus, eller i barnehager.

barnepsykiatri, omfatter diagnostikk og behandling av psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser hos barn frem til ca. 12 års alder. Over denne alderen organi­ seres diagnostikk og behandling under ►ungdoms­ psykiatri der hvor dette tilbudet finnes. Forekomsten av psykiatrisk sykelighet, hos barn vari­ erer mellom ca. 5 % og 25 %. Den er lavest på landsbygda og høyest i storbyene. Gutter viser større psykiatrisk sykelighet enn piker. Psykiatrisk sykelig­ het er i samme størrelsesorden på ulike alderstrinn. Det er en sammenheng mellom forekomst av psy­ kiske lidelser hos barn og familieforhold kjenneteg­ net av mange negative forhold som lav utdannelse, ustabilt yrkesliv, økt psykiatrisk og legemlig sykelig­ het, svak økonomi og dårlige boforhold. Disharmoniske familieforhold øker risiko for psykiske lidelser hos barna. Det samme gjør hjerneskade hos barnet og markerte fysiske funksjonshemninger. Adferdsforstyrrelser. Psykiske lidelser hos barn kan komme til uttrykk på flere måter. Adferdsforstyrrel­ ser utgjør omtrent 2/3 av de barnepsykiatriske lidel­ ser og opptrer 3-4 ganger så hyppig hos gutter som piker. Forskjellen er lik i ulike kulturer og antas delvis å være biologisk betinget. Adferdsforstyrrelser viser seg oftest i form av rastløshet, mangel på kon­ sentrasjon i lek og arbeid, spesielt i gruppesammen­ henger. Barnet blir lett oppfattet som bråkete, blir syndebukk og noen kan bli isolerte. Barnets egen pessimistiske grunnstemning gjør at det for andre kan synes misfornøyd, forurettet og mistenksomt. Noen kan fremby antisosial adferd. Emosjonelle forstyrrelser (tidligere kalt barnenevroser) utgjør den andre store gruppen av psykiske lidelser hos barn. Slike forstyrrelser forekommer hos 2,5 % av barne- og ungdomsbefolkningen i småbyer og pa landsbygden, og noe hyppigere i storbyer og i ungdomsår. Overfølsomhet og engstelighet er van­ lig. Mange har angst for sosiale situasjoner og unnviker slike, f.eks. skolevegring. Diagnostisk skiller man gjerne mellom adskillelsesangst, unnvikelsesforstyrrelse og overengstelighet, men grensene er flytende. I motsetning til barn med adferdsforstyrrelser vokser barn med emosjonelle forstyrrelser oftere opp i intakte hjem med ordnede ytre forhold, men det indre familieliv er derimot ofte preget av spen­ ning og utilfredsstilte følelsesmessige behov. På lang sikt er prognosen god, men omkring ’/, av barna utvikler psykiske lidelser i voksen alder, ofte av angstpreget natur som l.eks. panikklidelse. Depre­ sjoner forekommer også hos barn, og selvmord er beskrevet, men er meget sjelden under 12 års alder. Depresjon hos barn arter seg oftere som adferdsfor­ styrrelser enn hos voksne. Flertallet blir bra, men hos noen innvarsler depresjonen en ► stemningslidelse i voksen alder. Se også ►bipolar lidelse. Andre psykiske lidelser. Problemer hos barn kan også uttrykke seg i form av mistrivsel, manglende vekst og uklare legemlige symptomer uten at det kan påvises legemlig sykdom (psykosomatiske sympto­ mer). Vanlige symptomer er diffuse magesmerter og hodepine, spesielt i skolealder. Spiseforstyrrelser som bulimi og spisevegring (anorexia nervosa) kan debutere i 9-10 års alder selv om flertallet debuterer i tenårene. Barnepsykiatri omfatter også spesifikke utviklingsforstyrrelser. Dette er lidelser hvor utviklingen er forsinket innen et avgrenset område, f.eks. språk, mens barnet ellers utvikler seg normalt. Slike lidel­ ser har delvis en arvemessig årsak, men kan også være forbundet med lettere hjerneskade. Noen barn er også særlig urolige; de har oppmerksomhetsforstyrrelser eller minimal hjerneskade. Infantil au­ tisme en en utviklingsforstyrrelse som rammer flere områder, spesielt evnen til kontakt. Psykoser kan også forekomme hos barn, men er relativt sjeldne. Behandlingsmetoder. Familiebehandling er den mest brukte behandlingsmetoden i barnepsykiatri. Hen­ sikten er å endre samspillet i familien slik at den enkeltes utviklingspotensiale blir så stort som mulig.

50

BARNEPSYKOLOGI

Noen ganger fokuseres kun på foreldrene. Kunn­ skapsformidling til foreldre er sentralt. Individuell behandling av barnet i form av leketerapi brukes i noen grad. Samarbeid med andre faggrupper innen helse- og sosialvesenet er vanlig (f.eks. helsestasjon, PP-tjeneste). I noen tilfelle brukes også avlastnings­ hjem eller fosterhjem. Medikamentell behandling av psykiske lidelser av barn brukes i økende grad, men helst ved mere alvorlige psykiske lidelser hvor individuelle-, fami­ lie- og miljøterapeutiske tiltak alene ikke forer til målet. Barnepsykiatri ble egen spesialitet for leger i 1951. Klinisk psykologi ble egen spesialitet i 1959, men det er ingen formell subspesialitet i barnepsy­ kiatri. Barnepsykiatri er i dag i høy grad tverrfaglig. Tidligere så man barnepsykiatri i stor grad atskilt fra voksenpsykiatri. I våre dager ser man i økende grad at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser i barnealder og voksen alder. Det er derfor en klar tendens til større samarbeid mellom barneog ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri enn tidli­ gere. UM Litt.: Grøholt, B. m.fl.: Lærebok i barnepsykiatri, 3. utg., 2001. barnepsykologi, den gren av den psykologiske viten­ skap som beskjeftiger seg med barns atferd og sjele­ lige opplevelser. Se ►utviklingspsykologi. barnerettighetserklæringen, se ►Barnekonvensjo­ nen. barnerim, småvers og ramser brukt av barn eller av voksne for barn. Siste gruppe har gjerne melodi og knyttes til en eller annen form for aktivitet og voks­ nes lek med barnet, f.eks. Ride ranke, Bake kake, Sko Blakken, osv., eller er små vuggevers. Rim brukt av barna selv er oftest regneramser og regler knyttet til barnas egen lek, f.eks. de såkalte elle-ramser, Elle melle deg fortelle. Mange er meningsløse i sitt inn­ hold, noe som viser at den markante rytmen spiller en vesentlig rolle. Barnerim er internasjonalt vandregods, og representerer vel den eneste kategori muntlig overlevert metrisk diktning som er levende ennå i dag. I Norge har innsamlingsarbeidet til de store folkeminnesamlerne på 1800-tallet, Jørgen Moe, Sophus Bugge, Hans Ross og senere samlere, ført til at det finnes et stort, utrykt materiale av barnerim i Norsk Folkeminnesamling. En mer systematisk innsamling over store deler av landet har Bernt Støylen stått for. Hans materiale er trykt i Norske barnerim og leikar (1899). barnerov. bortførelse av barn fra foresatt. Barnerov vil etter straffeloven av 1902 være straffbart dels som unndragelse av barn og umyndige fra foresattes omsorg (§216), dels som ulovlig frihetsberøvelse (§§ 223-224). Barnerov forekommer undertiden i separasjons- og skilsmissesaker når det er tvist mellom ektefellene om barnefordelingen. Derimot er barnerov i utpressingsøyemed ukjent her i landet i nyere tid (jfr. ►kidnapping). Barnes, Djuna [ba:nz], 1892-1982, amerikansk forfatter, lenge bosatt i Europa. Hennes produksjon er liten og har aldri nådd det store publikum. Novel­ ler, korte skuespill, dikt og skisser er samlet i A Book (1923) og A Night Among the Horses (1929). Romanen Ryder (1928) er skrevet i ►stream of consciousnessstil. Om hennes andre roman Nightwood (1936; norsk overs. Nattskog, 1989) uttalte T. S. Eliot seg meget positivt. Antiphon (1958) er et versdrama. Selected Works kom 1962. Barnes, Ernest William [ba:nz], 1874-1953, britisk teolog, opprinnelig matematiker, ordinert som prest 1902, biskop av Birmingham 1924. Barnes søkte å forene kristendommen med den moderne naturvi­ tenskap (darwinismen). Han bekjempet anglokatolisismen og vakte ofte anstøt ved radikale syns­ måter. Den anglikanske kirke har tatt avstand fra hans bok The Rise of Christianity (1947), der han blant annet benekter undere.

Barnes, Julian (Patrick) [ba:nz], f. 1946, britisk forfatter og journalist. Debuterte med romanen Metroland i 1980, og vant snart ry for sitt urbane vidd og sine satiriske evner. Han har mottatt flere utmer­ kelser for sine senere romaner, som bl.a. omfatter Flauberfs Parrot (1984; norsk overs. Flauberts pape­ gøye, 1987), Staring At the Sun (1986; norsk overs. Se solen, 1990), A History ofthe World in 10 1/2 Chapters (1989), Talking It Over (1991; norsk overs. En trekanthistorie, 1993), The Porcupine (1992; norsk overs. Pinnsvinet, 1994), England, England (1998; norsk overs. 1999) og Love, Etc (2000); sistnevnte er en slags fortsettelse av Talking It Over. Something to Declare, en samling essayer om Frankrike og fransk kultur, kom i 2002. Han har også utgitt noveller, bl.a. samlingen Cross Channel (1996). The Letnon Table(2004) er en novellesamling med aldring som tema. Dessuten har han under pseudonymet Dan Kavanagh utgitt noen kriminalromaner med den private etterforskeren Nick Duffy som hovedperson. Han har hatt en fast spalte i The New Yorker, og disse bidragene ble utgitt samlet i 1995 under tittelen Letters from London. barneseksualitet. seksuell atferd og opplevelse av seksuell lyst hos barn. Tidligere var den allmenne oppfatning at seksualdriften først ble vekket ved puberteten. Med den forøkede interesse for seksuali­ tet i slutten av forrige århundre oppstod også teorier om barneseksualitet. Mest kjent er Freuds teori om at mennesket helt fra fødselen har evne til å oppleve lyst, som et utslag av seksualdriften. Påstanden om barneseksualitet har inngått i seksualopplysningen siden Freuds tid, men vant først allmenn aksept i forbindelse med den såkalte seksuelle revolusjon på 1960—70-tallet. Fra 1980-tallet har den offentlige oppmerksomhet dreiet fra anerkjennelse av barns seksuelle rollelek og utforskning av egen sensualitet, til frykt for utnyttelse av barns seksualitet ved incest, barneprostitusjon og andre seksuelle overgrep. Barns lek. Guttebarn har spontane ereksjoner helt fra fødselen av, og både guttebarn og pikebarn opplever tilsynelatende behag når de berører kjønnsorganene. Jevnaldrende barn leker ofte seksuelt betonte rolleleker, og i denne leken inngår gjerne gjensidig utforskning og stimulering av kjønnsorganene. Slik lek og utforskning er en natur­ lig og muligens ogsa nødvendig del av den normale seksuelle utvikling fra barn til voksen. Studier av andre primater (H.F. ►Harlow), har vist at sjimpan­ ser som vokste opp i isolasjon fra artsfrender ikke var i stand til å gjennomføre seksualakten i voksen alder. Barns rettigheter. Barn har, som voksne, rett til et visst privatliv. Inngripen og forbud mot seksuell lek mellom jevnaldrende, fra foreldre og pårørendes side, vil ofte være en utilbørlig krenkning av barnets private sfære, og kan gi grobunn for seksualangst og senere seksuelle problemer hos barna. Det at voksne tar initiativ til, eller deltar i, seksualisert atferd sammen med barn vil i enda større grad være en krenking av barnets personlige og kroppslige integri­ tet. Utstrakt grad av onani og åpenbar seksualisert atferd hos barn kan være tegn på nervøse plager, og regnes også som en mulig indikasjon på at barnet kan være offer for seksuelle overgrep. I disse tilfel­ lene viser barnet ofte seksualisert atferd overfor voksne. Det er viktig å merke seg at seksualisert atferd alene sjelden er en indikasjon på at et barn er utsatt for seksuelle overgrep, idet disse barna oftest også får andre problemer som angstanfall, mage­ smerter, plutselig tilbakefall av sengevæting, søvn­ problemer, spiseproblemer, oppkast, raserianfall, gråt, depressive tegn o.l. SIGMUND FREUDS LÆRE

Freuds arbeider har som nevnt vært av stor betyd­ ning for den moderne oppfatning av barneseksuali­ tet. Ifølge Freud er mennesket født med en seksualdrift, libido, som knyttes til bestemte områder i de

forskjellige faser av utviklingen fra fødsel ti! ungdomsalder. Hver fase har sin særlige erogene sone, som gir opphav til lystopplevelse og libido-tilfredsst i Helse når den blir stimulert. I Freuds psykoseksuelle teori om menneskets personlighetsutvikling omtales følgende faser: Den orale fase. I denne fase (vesentlig i første leveår) er barns lystopplevelse knyttet til munnsonen, og sugingen gir barnet en seksuell lystopplevelse. I den anale fase (2. og 3. leveår) opplever barn særlig sterk lyst ved avføring og andre stimuli i og omkring anus. Iden falliskefase (3.-5. leveår) opplever barn de sterkeste lystopplevelser fra sine kjønnsorganer. I denne fasen øker barns seksuelle nysgjerrighet sterkt, noe som viser seg ved seksuelt betont lek og stimulering av kjønnsorganene. Latensperiode. Ifølge Freud inntreffer det etter hvert en latensperiode med større seksuell likegyldighet. Denne fasen avsluttes idet barnet nærmer seg pu­ berteten. I den genitale fase våkner seksualiteten på nytt og nå utvikles den til full voksen styrke og form. Erkjennelsen av barns tidlige seksuelle opplevelser er godtatt, mens Freuds faseteori er derimot om­ stridt. Et særlig omstridt punkt i teorien er antagel­ sen om det såkalte ødipuskompleks: at gutten i den falliske fase er forelsket i sin mor, og derfor ønsker sin far bort. Denne delen av Freuds faseteori har ikke fått støtte, verken gjennom undersøkelser i andre kulturer eller i vår egen kultur. Det hersker derimot enighet om at barn i denne perioden former sin kjønnsidentitet. Senere psykoanalytikere har lagt langt større vekt på det sosiale miljøets betydning for personlighetsutviklingen. Freuds teori har imid­ lertid ført til økt innsikt og toleranse for barnesek­ sualitet. IBSk Litt.: Langfeldt, T.: Barns seksualitet, 2. utg., 2000. Barnes Foundation [ba:nz faundeij an], Merion, Pennsylvania, USA. Grunnlagt i 1922 av den ameri­ kanske kunstsamler Albert Barnes (1873-1951). Institutt for kunstforskning, omfatter en av verdens største privatsamlinger av moderne kunst med blant annet ca. 200 arbeider av Renoir, 160 av Cézanne, tallrike verker av Matisse, Picasso osv., samt en del eldre kunst, blant annet fransk kunst fra 1800-tallet og tidlig amerikansk kunsthåndverk. barneskje, symbol bs, volumenhet som brukes i matlaging og i farmasi (for flytende medikamenter), lik 10 ml, dvs. 2 ►teskjeer. En alminnelig barneskje tar gjerne mindre enn 10 ml. barneskolen, barnetrinnet, de sju første årene i den 10-årige grunnskolen. De tre øverste klassene (8.10. klasse) benevnes ungdomsskolen eller ungdoms­ trinnet. barnespråk, se ►språk (Språkutvikling hos barn), barnesykdommer, i daglig tale en del smittsomme sykdommer som de fleste mennesker gjennomgår i barnealderen (meslinger, røde hunder, skarlagensfe­ ber, vannkopper, kikhoste og kusma), og som man vanligvis får bare én gang. Har man unngått smitte som barn, er det imidlertid intet i veien for å få sykdommene i voksen alder. Mange av disse syk­ dommene blir man nå vaksinert mot i barnealderen (se ►vaksine), og sykdommer som meslinger, røde hunder og kusma forekommer i dag meget sjeldent i Norge. Sykdommer får hos barn ofte et annet preg enn hos voksne, betinget av at sykdommene treffer individer som vokser. Dessuten finnes det sykdom­ mer som bare opptrer i barnealderen. Læren om barnesykdommer kalles pediatri. Barnet [bamit], kommune i England, Greater Lon­ don, en av Londons ytre bydeler i nord; 314 600 innb. (2001). Opprettet 1974 av de tidligere kom­ munene Barnet, East Barnet, Hendon og Finchley. I slaget ved Barmft 14. april 1471 seiret Edvard 4 over jarlen av War^vick, som falt her.

BARNETEGNING

51 Barnet, Charlie [bamit], (eg. Charles Daly B.),

1913-91, amerikansk jazzmusiker, saksofonist. Ledet flere store orkestre, hadde sin glansperiode 1938-50, og gjorde fremragende innspillinger som Cherokee (1939), Pompton Tumpike (1940) og Skyliner (1944). barneteater, brukes som betegnelse både for teater­ forestillinger spesielt beregnet for barn og ungdom, og for teater der barn og ungdom spiller alle rollene. På institusjonsteatrene har forestillinger for barn tradisjonelt vært knyttet til julen; Nationaltheatret har oppført barnekomedier til jul nesten hvert år siden 1907. En sikker publikumstreffer siden 1924 har vært Sverre Brandts Reisen til Julestjernen, og Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme hy ble uroppført ved Nationaltheatret 1956. Egners Dyrene i Hakkebakkeskogen ble uroppført ved Det ny Teater i København 1962; i 1964 satte Egner selv opp styk­ ket ved Nationaltheatret. Oslo Nye Teater gir hyp­ pige barneforestillinger. Her har en rekke norske stykker blitt uroppført, fra Anne-Cath Vestlys Huset i skogen i 1959 til Jesper Halles Troll troll troll i 1991. Også Oslo Nye Teaters Dukketeater, med fast til­ holdssted på Frogner Hovedgård, har vært et viktig tilbud for barn i Oslo-området. Blant norske barne­ forestillinger uroppført ved Det Norske Teatret merkes Alf Prøysen/Asbjørn Toms' Sirkus Mikkelikski i 1954, Bjørn Endresons Hei Kolumbus, Nei Kolumbus i 1986 og og Tor Åge Bringsværds Alice lengtar tilbake i 1987. Svenske Astrid Lindgrens Ronja Røverdatter har også vært en fulltreffer ved flere teatre. Etter hvert har institusjonsteatrene begynt å spille barneteater hele året, og de fleste regionteatrene har god representasjon av barneforestillinger på pro­ grammet. Med opprettelsen av Hordaland Teater i 1988 fikk vi det første regionteater spesielt tilegnet barneforestillinger. Av institusjonsteatrene står Rogaland Teater i en særstilling med sitt eget barne­ teater, startet 1957 med Bjørn Endreson som første leder og en viktig drivkraft. Stavanger har en lang tradisjon for barneteater med barn som aktører, allerede i 1926 satte Julian Strøm opp Veslefrikk med fela ved Stavanger Teater med barn i rollene. Barneteatret (nå Barne- og Ungdomsteatret) ved Rogaland Teater drives som en medlemsklubb for barn og ungdom i alderen 7 til 17 år, og arrangerer kurs og medlemskabareter, i tillegg til at barna opptrer i publikumsforestillinger, ofte i samarbeid med teate­ rets profesjonelle skuespillere.Barne- og ungdoms­ teatret gir vanligvis to forestillinger årlig. En solid suksess og en sikker gjenganger på repertoaret siden 1960 har vært Endresons Askepott og Lillemus-Mei. Av nyere norsk dramatikk for barn som har hatt urpre­ miere ved teateret kan nevnes Morten Jostads Rottefangeren fra 1986. Frie grupper. Et betydelig andel av barneteatervirksomheten i Norge i senere år står de frie grupper bak. Sentrale krefter innenfor frigruppemiljøets . barneteatervirksomhet har vært Turid Balke (1921 — 2000) og Pernille Anker, som etter å ha drevet barneteateret ved Scene 7 i Oslo stiftet Filiokusteatret sammen, og fortsatte senere med selvstendige prosjekter. Blant tidligere og nåværende grupper som har drevet særlig med barneteater kan nevnes Baldrian og Musa Dukketeater, Klomadu Teater, Musidra Teater, Petrusjka Teater og Vibeke Helgesens Dukketeater, som alle arbeider med dukkeforestillinger. Ellers spenner de frie gruppenes barneteatertilbud over et bredt uttrykksregister.'Cirka Teater har gitt pantomimeforestillinger for barn, Grenland Friteater har hostet stor suksess med klovneforestillingen Sjakk og Ludo, og Stella Polaris har gitt sirkusog gjøglerinspirerte forestillinger. Kringkasting. En svært viktig formidlingskanal for barneteater har lenge vært kringkastingen. Når det gjelder radioteater for barn, er Norge i en særstilling. De ukentlige forestillingene i lørdqgsbametimen har en lang tradisjon. Også i TV inngåriofte teater i programtilbudet for barn.

Barneteater. Fra oppførelsen av Dustefjerten og Andungen på Det Norske Teatret 2003.1 rollene Svein Roger Karlsen som Kavringreven og Nils Sletta som Holesnusken.

Amatørteater. Det finnes også en stor aktivitet innen amatørteater som spiller stykker for barn og med barn i alle roller. En pionér for barneteater med barn i rollene i Norge var Inga Bjornson (1871-1952), som i 1920 startet Inga Bjørnsons Barneteater, som hun ledet i en årrekke. En viktig innsats for denne typen barneteater har også Elisabeth Gording gjort, som 1957 åpnet Barnas Teater, senere omdøpt til Barne- og Ungdomsteatret i Oslo. ASSITEJ (Association International du Théåtre de 1'Enfance et la Jeunesse) er en internasjonal organi­ sasjon for barne- og ungdomsteater, der Norge ble medlem 1982. MM/KOA Litt.: Braanaas, N.: Barn, ungdom og teater: fra antikken til det 19. århundre, 2001; Gording, E.: Barneteater: en

gjøglerlek, 1965; Olenius, E.: Barneteater, 1962; Sparby, M„ red.: Unga Klara: barnteatersom konst, 1986; Swortzell, L„ red.: International guide to children's theatre and educational theatre, 1990. barnetegning, kan sees fra en psykologisk, pedago­ gisk eller en kunstnerisk vinkel. Det finnes store likheter over hele verden i utvik­ lingen av barns tegneferdigheter. Det grunnleggende utviklingsmønsteret begynner i ettårsalderen med kruseduller som er spor etter bevegelser laget uten spesiell hensikt eller kontroll. Etter hvert som bar­ nets bevegelser stabiliseres utvikles barnets ferdighe­ ter. Fra omkring treårsalderen dukker sirkelen opp som en første beskrivelse av den ytre verden. Tids­ punktet varierer med modenhet og tilrettelegging,

Barnetegning. Cyril Burts test som viser utviklingsstadier i barns tegneevne fra 3-årsalderen til 11-årsalderen.

BARNETILLEGG

__________________________________52

Barnetog. Det store 17. mai-toget i Oslo på vei opp Karl Johans gate i 1995.

og til forskjell fra krusedullene er sirkelen et resultat av en viljestyrt handling. De forste figurative moti­ vene er gjerne sol og menneske, den siste i form av en såkalt hodefoting. Den neste klart angitte figur blir firkanten, som gjerne kommer i fireårsalderen, deretter trekanten. Firkanten skal ofte forestille hus. Trekanten brukes i flere ulike sammenhenger, bl.a. til kjole og skjørt, segl til båtene og tak til husene. Solen (sirkelen), mennesket (hodefotingen) og huset (firkanten og trekanten) er universelle moti­ ver i små barns bilder. Hodefotingen er først og fremst et jeg-bilde, huset symboliserer hjem og familie. Sirkelen/hodefotingen står for den egosen­ triske bevisstheten, mens firkanten/huset forteller om en voksende bevissthet om forhold mellom mennesker. Huset er ofte et motiv som brukes til å bearbeide og uttrykke familiekonflikter. Frem til fire-fem-årsalderen synes utviklingen å være mer preget av natur enn av kultur, da det er store likheter verden over. Fra seks-sju-årsalderen tilpasser barnet seg gradvis rådende billedoppfatninger, og allerede før tenårene kan barn lage bilder på nivå med en gjennomsnittlig voksen. Historikk. De første som begynte å se barnetegning i lys av barnets personlige utvikling, var Corrado Ricci og Franz Cizek; senere har dette særlig vært studert av Viktor Lowenfeld og Herbert Read, som i utviklingen og fastholdelsen av barnets billedska­ pende evne ser et av de viktigste hjelpemidler til a forme harmoniske mennesker. En norsk studie av én pikes tegninger fra det første til det 24. ar, utfort av professor Helga Eng (1926), er også betraktet som grunnleggende. barnetillegg, ►forsørgingstillegg fra ►folketrygden, barnetog, alminnelig innslag i feiringen av 17. mai. Ideen til det første barnetog var visstnok unnfanget av skolebestyrer R Qvam, som også i 1869 arran­ gerte det første tog av elever fra sin skole. Bjørnstjerne Bjørnson, som var timelærer ved Qvams skole og vanket i hans hjem, agiterte for ideen i avisene, og allerede i 1870 talte barnetoget i Oslo ca. 1200 gutter. Piker kom først med i toget langt senere, de første fra Ragna Nielsens skole, barnetrinnet, barneskolen, grunnskolens sju første klassetrinn.

barnetrygd, økonomiske overforinger fra det offent­ lige for å bedre barnefamilienes økonomi. Under forskjellige navn (allocation familiale, family allowances) og etter forskjellige prinsipper ble barne­ trygd innført som et familiepolitisk virkemiddel i en rekke land pa 1900-tallet. I Norge foreslo i 1937 en offentlig komité at barnetrygd skulle innføres, men forslaget nådde ikke frem til Stortinget før krigen. Spørsmålet ble tatt opp igjen i de politiske partiers fellesprogram i 1945, og i 1946 traff Stortinget enstemmig vedtak om å innføre barnetrygd (lov av 24. okt. 1946). Barnetrygd ble opprinnelig ikke ytet for første barn. For hvert av de senere var satsen 180 kr per år. Satsene er senere blitt hevet en rekke ganger, og det er også foretatt andre endringer i loven. Ved en skattereform i 1970 ble klassefradrag for forsorging av barn opphevet samtidig som sat­ sene i barnetrygden ble vesentlig økt. Det ble også innført rett til barnetrygd for første barn. For å få rett til barnetrygd, må barnet bo i Norge. Hvis barnet oppholder seg i utlandet i mer enn tolv måneder, opphører retten til barnetrygd. Bor barnet sammen med begge foreldrene, utbetales barnetryg­ den til moren. Fra 1. mai 2000 mottas barnetrygd for hvert barn til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dette er en endring fra tidligere da barnetrygden ble stoppet ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år. Barnetrygdsatsen per år er redusert for å skape rom for to års utvidelse av barnetrygdperioden. Stønadssatsen gjelder per barn. På nærmere vilkår gis det utvidet barnetrygd (trygd for ett barn mer enn man faktisk har), ekstra småbarnstillegg (enslig mor eller far med barn fra null til tre år) og Finnmarkstillegg (for dem som er bosatt i Finnmark og visse kommuner i Nord-Troms). Barnetrygden administreres lokalt av trygdekonto­ rene og sentralt av Rikstrygdeverket. Se Nøkkelbindets tabell Barnetrygd. Barnett, Samuel Augustus [bamit], 1844—191 3, britisk prest. Han og hans kone Henrietta Octavia Rowland er kjent for sitt sosiale reformarbeid i ØstLondon, og for sin plan Practicable socialism (1893). Grmmla i 1884Toynbee Hall, settlement i Whitechapel i London, og ledet dette til 1906. Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet, BUF-Dir, Oslo, opprettet 2004 ved sammenslutning av Statens

barnevern og familievern (SBF) og Barne-, ungdomsog familieforvaltningen (BUFA). Sorterer tinder Barne- og familiedepartementet og har oppgave- og ansvarsområde for bl.a. statlige barneverntjenester, familievernet, behandling av adopsjonssaker, be­ handling av søknader om billighetserstatning i barne­ vernet, tildeling av statlige midler til barne- og ung­ domsorganisasjoner, familie og likestillingsorganisasjonene og til samlivstiltak, samarbeid med EU om ungdomsutveksling og informasjon til unge. Direkto­ ratet har også ansvar for oppgaver knyttet til krise­ sentrene og barnehagefeltet. Direktør fra 2004: AnnMarit Sæbønes. barnevelderhøns, nederlandsk tamhonserase med kornfarget nebb, gule føtter, svart fjærdrakt med rødbrune avtegn og brune egg. barnevern, det arbeid som gjøres fra samfunnets side for å hjelpe vanskeligstilte barn, i form av råd, veiled­ ning og hjelpetiltak fra barnevemstjeneste, og om­ sorgsovertakelse mv. Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 har som formål «å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» og «å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår». «Barn» er opp til 18 år, men iverksatte tiltak kan opprettholdes til fylte 23 år hvis den unge samtykker. Virkemidler. Barnevernet har hjemmel for en rekke hjelpetiltak som settes inn til støtte for barn og foreld­ re i hjemmet, som praktisk og økonomisk hjelp og støtte, oppnevning av støttekontakter, plass i barne­ hage, stimulering til opplæring og aktiviteter, og støtte til unge ved etablering utenfor hjemmet. I den senere tid er det satt i gang spesielle opplæringspro­ grammer for foreldre med atferdsvanskelige barn. Hjelpetiltak utgjør i dag hovedmengden av barne­ verntiltakene (nær 71 % av alle barneverntiltak ved utgangen av 2002). For a sikre barn mot overgrep og omsorgssvikt kan det likevel være nødvendig å overta omsorgen for barnet. De fleste omsorgsovertakelsene skjer med foreldrenes samtykke, men barnevernet har hjemmel til om nødvendig å fatte tvangsvedtak. Plasseringene skjer i institusjoner (f.eks. ved kriser eller for observa­ sjon) eller i fosterhjem (særlig ved lengre plasseringer og for yngre bam). Unge med alvorlige atferdsvans­ ker kan plasseres i behandlingsinstitusjon med sam­ tykke eller tvang, f.eks. kollektiv for rusmisbrukere. Statens barnevern og familievern har fra 2004 ansva­ ret for å ha en plan for etablering og drift av institu­ sjoner. Saksbehandling. Loven krever at hver kommune har minst en person med ansvar for barnevernet. Vedtak om omsorgsovertakelse mv. som tidligere ble fattet av kommunale nemnder, er flyttet til fylkesnemnder for å sikre bredere erfaringsgrunnlag og kompetanse. Fylkesnemndene ledes av en jurist med dommerkompetanse og har to profesjonelle og to lege medlemmer. Kommunene fremmer saker for fylkesnemndene og har ansvar for å gjennomføre vedtakene. Strenge saksbehandlingsregler skal fremme rettssikkerheten. Partene har fri rettshjelp, og fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for retten. I 1992-loven er det videre innført saksbehandlingsfrister. Utviklingen viser at barnevernets ansvar er blitt utvidet, hjelpemulighetene er okt, og problemene er til dels endret med bedre levekår. Vel 26 350 barn mottok tiltak fra barnevernet ved utgangen av 2002, dvs. i aldersgruppen 0-17 år var det 23 per 1000 barn som mottok barnevernstiltak. Til sammen 5500 var under omsorg: av disse var 4700 plassert i fosterhjem, vel 500 i barne- og ungdomshjem og nær 300 i andre omsorgstiltak. Tvangssaker utgjør en liten andel, men har gjennom oppslag i media preget den alminnelige oppfatning av barnevernet. Norge har relativt få barn plassert utenfor hjemmet sammenlignet med f.eks. Danmark og Sverige. Økningen av barnevernets innsats har særlig vært innrettet til fordel for bam som bor hjemme.

BAROGRAF

53

Ansvaret for barnevernet har siden 1990 sortert under Barne- og familiedepartementet. Flere lover vedrørende barn ble da samlet der; målsetningen er å se barns oppvekstkår og familiepolitikken i en bredere sammenheng. Det er generelt økt respekt for barns og unges rettigheter og større forståelse for at gode utviklingsmuligheter for barn er viktig for samfunnet. Økt politisk fokusering har fort til betydelig styrking av barnevernet i Norge. I denne sammenheng er det også viktig at De forente nasjo­ ners internasjonale konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter med tilleggsprotokoller siden 2003 inngår som en del av menneskerettsloven. Historikk. For 1814 fantes det lite offentlig barne­ vern: fattigloven, noen enkle bestemmelser om skoleundervisning, et par barnehjem. I løpet av de neste tiår ble det etablert døveskole, barneasyler og skolehjem. Det første norske barnehjem, Waisenhuset for foreldreløse gutter, ble opprettet i Trondheim 1637, og barnehjem har således en lang tradisjon også her i landet. Den første norske barnevernloven kom i 1896 og gjaldt barn med atferdsproblemer. I barnevernloven av 1953 ble ansvaret utvidet til barn som levde under forhold som kunne skade deres utvikling, og et generelt ansvar for barns oppvekstkår, og disse prinsipper er videreført i den gjeldende lov om barnevernstjenester av 1992. TGV/HJn/KSa

Matthew Barney. Cremaster3: The Five Points of Fellowship (detalj), 2002.

BARNEVERNS1NSTITUSJONER

Bamevemsinstitusjoner omfatter barnehjem, ung­ domshjem, mødrehjem m.m. Barne- og ungdomshjemmene gir daglig omsorg til barn og unge som for kortere eller lengre tid trenger å bo utenfor eget hjem. Andre tiltak, som f.eks. kollektiver for unge rusmisbrukere, kan også godkjennes som barnevernsinstitusjoner. Mødrehjemmene gir et tilbud til mødre med nyfødte eller små barn for å støtte dem frem til etablering i egen bolig. Barnevernsinstitusjonene inngår sammen med forebyggende tiltak og fosterhjem i en tiltakskjede for å møte ulike situasjoner og behov. Det er lagt økt vekt på fleksibel bruk av institusjoner og fosterhjem, som til sammen utgjør en sentral del av barnever­ nets tiltak. Institusjonenes oppgaver er blitt mer varierte og differensierte, og oppholdstiden kan derfor etter målsettingen variere fra noen dager til flere år. Det kan være å avlaste foreldre ved vanske­ lige situasjoner eller akutte kriser, evaluering av barnet, langtidsomsorg, behandling ved ungdoms­ problemer osv. Flere institusjoner har fått spesial­ oppgaver for observasjon og vurdering av barn ved planlegging av videre tiltak. Andre gir spesiell be­ handling, som ved flerårige program for unge med alvorlige atferds- eller rusproblemer for rehabilite­ ring og etablering i en selvstendig livssituasjon. Fra 2004 har Statens barnevern og familievern det økonomiske hovedansvaret for å ha tilstrekkelig, med plasseringssteder. Vel halvparten av barne­ vernsinstitusjonene eies og drives av det offentlige; langt de fleste av disse har staten ansvaret for. Pri­ vate kan inngå i fylkeskommunens plan og få offent­ lig driftsstøtte. Det var i 2001 til sammen 205 barnevernsinstitusjoner med 1853 plasser. Av disse var 18 barnehjem, 80 ungdomshjem, 22 kombinerte bar­ ne- og ungdomshjem, 14 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 21 bo- og arbeidskollektiver, 31 akutt- og utredningsinstitusjoner og 19 andre bamevemsinstitusjoner. Til tross'for utbyg­ ging i senere år, er det mangel på plasser, særlig for unge med alvorlige tilpasnings- eller rusproblemer. Barnevernets Utviklingssenter, ressurssenter for bar­ nevernfeltet opprettet som stiftelse i 1987. En del av ►Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring fra 1996. Tidsskriftet Norges Barnevern utgis av Norsk Barnevernsamband; har jevnlig informasjon om pågående virksomhet og konferanser.

barnevernsklinikk, eldre navn for behandlingssenter organisert under helsevesenet for barn med psykiske og adferdsmessige vanskeligheter. barnevernspedagog, yrkesutøver som arbeider innen alle områder av barnevernssektoren, bl.a. som miljø­ arbeider i institusjoner, ved sosialkontorer, som klubbleder i ungdomsklubber, feltarbeider ved uteseksjoner og ungdomskontor, fritidsleder og saksbehandler i barnevernet, i mindre grad også i skole og barnehage. 3-årig utdanning ved høysko­ lene i Oslo, Lillehammer, Telemark, Stavanger, Sogn og Fjordane, Volda, Sør-Trøndelag, Bodø, Harstad, Finnmark og Østfold. Barnevernsunionen, Den Internasjonale (International Union for Child Welfare), grunnlagt i Genéve i 1920 på initiativ av Eglandtyne Jebb. Organisasjonen fikk sin grunnlov i 1923, revidert i 1948, Genévedeklarasjonen, som ble tiltrådt av Folkeforbundet og oversatt til 60 språk. Barnevernsunionen har lokale organisa­ sjoner i en rekke land. Se ►barnekonvensjonen. Barnevik, Percy, f. 1941, svensk industrileder; sivilø­ konom. Ansatt i Sandvik AB 1969-80, styreformann 1983-2002. Adm. direktør i ASEA 1980, konsernsjef 1982-87 og deretter i ABB Asea Brown Boveri til 1996, senere styreformann dertil 2001. Styrefor­ mann i AstraZeneca 1999-2004. Styremedlem i General Motors fra 1996. Barnevik ble i 1990-arene flere ganger kåret til årets leder i Europa, men 2002 vakte offentliggjørel­ sen av hans etterlønns- og pensjonsavtale fra ABB på nesten 1 mrd. kr stor bestyrtelse i mange kretser. Barnevik tilbakebetalte senere deler av beløpet for å unngå ytterligere oppmerksomhet. Barney Matthew, fodt 1967, amerikansk billed­ kunstner, arbeider i grenselandet mellom perfor­ mance, video, skulptur og installasjon. Hans arbei­ der berører emner som selviscenesettelse, interesse for kroppen og tematisering av kjønn og identitet som kulturelle konstruksjoner. Barney har selv bakgrunn som atlet og modell, og det å utfordre og presse kroppens grenser og begrensninger er iøyne­ fallende emner i hans tidlige arbeider. Ikke uten grunn er Harry Huodini, utbryterkongen fra det forrige århundre, en av Barneys sentrale gjennomgangsfigurer. På sine utstillinger de siste årene har han gjerne vist fotografier, objekter og skulpturer som er laget i forbindelse med hans svært omfat­ tende filmprosjekter. Dette gjelder spesielt Cremaster-

syklusen, en serie på fem filmer påbegynt i 1994. Her har fokuseringen på den atletiske kroppen blitt avløst av mer sammensatte fortellinger og iscenesettelser. barneøye, Nemophila menziesii, ettårig art i honningurtfamilien. 1-3 dm høy, stengelen er ofte liggende med fjærdelle blad. Lyseblå, flate blomster opp til 4 cm brede. Prydplante som forvilles i Sør-Norge. Barnier, Michel [barnie], f. 9. jan. 1951, fransk politi­ ker (gaullist). Han er fra Albertville i Savoie, der han var visepresident i OL-komiteen 1987-92. Medlem av nasjonalforsamlingen 1978-93. Miljøvernminis­ ter 1993-95, statssekretær 1995-97. Fra 1997 med­ lem av Senatet. Medlem av Europakommisjonen 1999-2004, der han hadde ansvar for regionalpoli­ tikk. Utenriksminister i Frankrike fra 2004. Barnsley [bamzli], by i Storbritannia, Yorkshire, West Riding, 20 km nord for Sheffield; 74 700 innb. (2000). Var tidligere en viktig gruveby i hjertet av et rikt kullfelt; fortsatt brytning av kull, med mekanisk, tekstil- og annen lettindustri. Barnstaple [bamstøpl], by i Storbritannia, Devon, ved elven Taw 16 km fra utløpet i Bristol Channel; 24 500 innb. (2001). Markedsby med mange gamle byggverk, bl.a. St. Annes Chapel fra 1300-tallet med lokalt museum. Bro over Taw fra 1200-tallet. Byrettigheter fra 1557. Barnum, Phineas Taylor (P. T.) [bamøm], 1810-91, amerikansk fornøyelsesarrangør, begynte som foreviser av et museum med ekte og uekte kuriosite­ ter, var også bladmann og forretningsmann; fikk tilnavnet «humbugens konge». Vant ry som impre­ sario for Jenny Lind 1850; startet sirkus 1871. Utgav blant annet The Humbugs of the World (1865). baro- (av gr. 'tyngde'), som gjelder lufttrykket. Baroccio, il [baråttja], eg. Federico Fiori, 1528 el. 1535-1612, italiensk maler, stod under innflytelse av en rekke av høyrenessansens mestere, særlig Correggio. Hans stil er preget av lett og skiftende lysforing; i sine religiøse scener forte han inn det genremessige og hverdagslige som i det berømte og populære Noli me tangere. Han står som en overgangsskikkelse til manierismen. Altertavlen i Valle kirke, Setesdal, er utført etter stikk etter et av hans hovedverk, Gravleggelsen, (i579-82), St. Croce, Senigallia. Han er representert med et mannsportrett i Nasjonalgalleriet i Oslo. barofil (av baro- og gr. 'venn') (biol.), om organis­ mer som trives ved høyt trykk, som for eksempel bakterier på dypt vann. barograf (av baro- og gr. 'skrive'), barometer til registrering av lufttrykket som funksjon av tiden. I den tradisjonelle løsningen styrer et aneroidbarometer en skrivestift som tegner en kurve for lufttrykket Barograf. En tradisjonell barograf, med deksel og glassvinduer fjernet. temperaturkompensasjonsledd

54

BAROGRAM

på rutepapir på en langsomt roterende trommel. Den tegnede kurven med tidsangivelser (klokkeslett og dager) kalles et barogram. I dag brukes gjerne elektroniske trykkfølere og dataoppsamling med visning på dataskjerm av sanntidsmålinger, baro­ gram m.m. barogram (av baro- og gr. 'skrift'), se ►barograf. Baroja, Pio [baråxa], 1872-1956, spansk romanfor­ fatter av baskisk ætt. Tilhørte 98-generasjonen (se ► Spania, litteratur). Han grupperte selv sine tallrike romaner i trilogier og i serien Memorias de un hombre deaccidn (20 bind, 1913-22, Et handlingsmenneskes erindringer). Blant hans beste trilogier er Tierra vasca: La casa de Aizgorri (1900), El mayorazgo de Labraz (1903)og Zalacam el aventurero (1909). La lucha por la vida (1904) skildrer Madrids slum. Barojas mest kjente roman er den filosofiske og delvis selvbiografiske El årbol de la ciencia (1911). Memorias de un hombre de accidn (1918-35) er historien om en liberal konspira­ tor fra 1800-tallet. Med sine skildringer av eventyrere og omstreifere kan hans romaner sies å være en fortsettelse av den pikareske sjangeren (se ►pfcaro). Han trodde på handlingen som livsprinsipp, men ofte blir handlin­ gen i romanene bare en rekke spennende opplevel­ ser, og heltene er mislykte individer som ikke kan tilpasse seg samfunnet. Han inntok en opposisjonell holdning til alle vedtatte og overleverte verdier. Stilen er en protest mot retorikken, ofte skjødesløs, men likevel skarp og klar. Baroja er en utpreget forteller, selv om komposisjonen ofte er løs. Et par av hans romaner er oversatt til norsk: La feria de los discretos (1905, De glogges Eldorado, 1927) og Camino de perfeccidn (1902, En svermers botsgang, 1929). barokk, kalles den stilretning som avløste senrenessansen og var fremherskende i Europa på 1600- og delvis på begynnelsen av 1700-tallet, inntil den ble avløst av régencestilen. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyt­ tet nedsettende; det antas å ha sin opprinnelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregelmessig formet perle. Stilkjennetegn. Som helhet har barokken en rekke kjennetegn som preger både arkitektur, skulptur og maleri. Det som først og fremst særkjenner barok­ kens formoppfatning, er dens bruk av dynamiske virkemidler. En fasade bygges ikke i ett plan, men deler skytes frem eller trekkes tilbake; fasadeplanet kan også bues, søyleskaftet vris, eller alle profiler gjøres krafti­ gere ved at hulkilen blir dypere og vulsten større. På grunn av dette oppnås større kontrastvirkning, og til tider en effekt som kan virke overfladisk, patetisk og voldsom. Skulpturen lades med spenningsfylte bevegelser, uttrykksmidlene blir nyttet med større effekt enn tidligere, og helhetsvirkningen blir uroligere. 1 maleriet er det likedan; mens trekantkomposisjonen var den fremherskende under renessansen, legges hovedvekten nå på diagonalen. Dette henger sammen med barokkens annen ledende idé: en enhetlig disponering av former der enkeltleddene er underordnet helheten. I byplanleggingen er barokken de store aksers pe­ riode, og plasser er et karakteristisk barokkfenomen: flere bygg underordnes helheten for å danne et arkitektonisk rom. Det samme spores i romdisponering hvor nye og underordnende ideer er med å differensiere grunnplanen. Et tredje generelt trekk er barokkens illusjonisme, som kommer til syne gjennom utpreget naturalisme, skinnfasader, og bruk av suggererende perspektiv, f.eks. i Scala Regia og i Vatikanet, laget 1663 av Bernini. Barokken er svært enhetlig som europeisk stil, der de nevnte trekk går igjen overalt, men en forskjell mellom den italienske og den franske er tydelig.

Dette henger sammen med at den italienske barokk er knyttet til kirken, mens den franske er knyttet til kongen og hans hoff, og i Frankrike kalles stilen heller ikke barokk, men Louis 14. ARKITEKTUR

Michelangelo er overgangsskikkelsen mellom renes­ sanse og barokk. 1 Conservatorepalasset og Senatorpalasset, begge på Kapitol i Roma, fra 1550-årene, strekker han pilastre over to etasjer og binder derved bygningsblokken sammen på en ny måte. Andre nyskapninger som hører barokken til, er søylestilling klemt inn i muren, noe som gir en dynamisk og spenningsfylt virkning; dessuten dobbeltstilte søyler. Som bygningstype blir sentralkirken med kuppel over midtkrysset, eller bare kuppelkirke, et uttrykk for barokkens enhetlige idé. Ovalkirken er også en nyskapning som hører barokken til. Dessuten skapes det nye og dristige løsninger innen alle grener; nye trappeløp, dørtyper, vindusformer, gavler osv. De ledende arkitekter i Italia er Lorenzo Bernini (15981680) og Francesco Borromini (1599-1667). I Frankrike er Fran^ois Mansard (1598-1666) den fremste. Baroniet Rosendal (1663-65) er blant Norges aller viktigste barokkbygninger. For plassarkitekturens vedkommende er Michelangelos Capitolium i Roma fra 1550-årene med Marcus Aurelius-statuen i midten det grunnleggende. Han føyer her tre forskjellige bygninger inn under ett arkitektonisk prinsipp og skaper en arkitektonisk plassvirkning. Barokkens mest berømte plass er Petersplassen foran Vatikanet med Berninis løsning 1656-63, der Peterskirkens fasade er trukket inn i bildet ved hjelp av 29 m høye mektige søylekolonnader. I Frankrike er Versailles-anlegget 1661-84 den mest betydningsfulle løsning. I Norge er Christian 4s regulering av Kristiansand og Christiania uttrykk for tiden. SKULPTUR

I skulpturen innleder også Michelangelo barokken med de to slavene til pave Julius 2s gravmæle. Det formspråket han innleder her blir utviklet videre på 1600-tallet, og contraposto, svulmende muskler, spenningsfylte former og sterk bevegelse blir barok­ kens skulpturale særpreg. I tillegg til dette kommer ofte en sterk naturalistisk effekt, blant annet i stoffskildring. Som i arkitekturen søker kunstneren etter et spill mellom lys og skygge. I Italia er Bernini den dominerende og mest typiske eksponenten, med Den hellige Teresa (1646) i kirken S. Maria della Vittoria i Roma som et hovedverk. Alessandro Algardi (1602-54) er den andre store italienske barokkskulptøren. Den store fontenen hvor skulp­ tur, fonteneoppbygning og til tider bygningsfasader smelter sammen, er en av barokkens nyskapninger i Italia. I Frankrike er Antoine Coysevox (1640-1720) den ledende barokkskulptøren. I Norge har vi ba­ rokkskulptøren Magnus Eliassøn Berg (1666-1739), særlig kjent for sine elfenbensrelieffer. MALERKUNST

Innenfor maleriet er det under barokken minst like store nyvinninger som i de andre kunstartene. Perspektivet dyrkes intenst, ikke lineært som tidligere, men ved hjelp av lys og skygge. Ved innadgående bevegelser skapes rom og dybde av en illusjonistisk karakter som ikke var kjent tidligere. Figurene arbeides inn i større landskapskomposisjoner, og diagonalkomposisjonen brukes flittig for å understreke den gjennomgående bevegelse i bildet. Viktigst er likevel lys- og skyggevirkningen som føres inn med Michelangelo Caravaggio (1573-1610) og hans arbeid med kontrastproblemet. Blant Italias store barokkmalere kan nevnes Annibale Carracci (1560-1609) og Pietro da Cortona (1596-1669). Frankrike får på denne tid en selvsten­ dig malerkunst med Claude Lorrain (1600-82) og Nicolas Poussin (1594-1665). Også over det øvrige Europa blomstrer maleriet i denne perioden. El Greco (1541-1614), Jusepe de Ribera (1588-1652) og Diego Velåzquez (1 599-1660) i Spania, Peter Paul

Rubens (1577-1640) i det flamske området og Remhrandt (1606-69) i Nederland. Norge hadde på denne tiden ikke noe selvstendig maleri; tidens to ledende portrettører er Nicolai Schavenius og Petter Batta. ORNAMENTIKK

Her kan man skille mellom tre typer barokk: 1) Bruskbarokk, egentlig av italiensk opprinnelse, har stundom meget varierte, vridde former, som tilsynelatende er dannet av en seig, plastisk masse og kan minne om orebrusk; kom til Norge ca. 1640 og kjennes vesentlig fra kirkeinventar, f.eks. Anders Smiths og Christopher Ridders arbeider. 2) Blomsterbarokk, som var preget av de tunge akantusranker som skyldtes de klassisistiske strømninger i fransk kunst. Ved siden av og sammen med disse ble det særlig hos nederlenderne brukt blom­ ster (roser, tulipaner, nelliker osv.) som, ikke minst inspirert av østasiatisk importkunst, ble nyttet til forskjellig slags utsmykning, malt på fajanse, som intarsia, i lakkarbeider og i treskjæring, f.eks. i en­ gelskmannen Grinling Gibbons' arbeider. Retningen kom til Norge ca. 1680 og møter oss blant annet i sølvarbeider, og på begynnelsen av 1700-tallet i de østlandske akantusprekestoler. 3) Båndbarokk, som også var av fransk opprinnelse og særlig knyttet til Jean Berains virksomhet, viste en blanding av akantus og knekkede bånd og var fremherskende i Norge ca. 1710-40. For arkitekturens vedkommende undergikk husformene liten forandring i barokkens senere del, da den vesentlig innskrenket seg til bygningenes deko­ rative utstyr. Derimot kom den senere franske barokk til å øve en stor innflytelse på bygningene i vårt land. Barokken satte også et sterkt preg på vår håndverkskunst. Litt.: Boucher, B.: Italian Baroque sculpture, 1998; Mainstone, M. & R. Mainstone: Barokken, 1992 (Cambridge innføring i kunstens historie); Malman­ ger, M., red.: Barokkens verden, 1994; Martin, J.R.: Baroque, 1989; Norberg-Schulz, C.: Baroquearchitecture, 1971 (History of world arehiteeture); Prater, A. & H. Bauer: Painting of the baroque, 1997; Toman, R., red.: Barok: arkitektur, skulptur, malerkunst, 1999. LITTERATUR

Litteraturen på 1600-tallet kjennetegnes ved en sterkt følelsesbetont, billedrik og ofte meget kunstlet stil. Vanskelig ordvalg og setningsbygning, overras­ kende tankevendinger og en metaforisk billedbruk med dekorativt formål er karakteristisk. Som det naturlige grunnlag for disse stilistiske særtrekkene kan ansees den antitetiske livsfølelse som er særpreget for barokkens diktning. Denne livsfølelse har sitt utspring i møtet mellom renessan­ sens konsentrasjon om det jordiske og de religiøse åndstradisjoner fra middelalderen. Barokkens dikt­ ning blir på denne måte i stor utstrekning preget av spenning mellom jord og himmel, mellom sanselig livslyst og religiøs tro, mellom tid og evighet. Dypest sett er det en streben mot en forsoning og en syntese av de to elementer. Men bare i de færreste tilfellene lykkes denne syntesen, som hos den tyske dikter jesuitten Friedrich von Spee og den nederlandske tragediedikter Joost van den Vondel, som på grunn­ lag av de to elementene skapte et nytt tragisk prin­ sipp. Resultatet ble imidlertid som oftest en ensidig hyllest av idealet carpediem, grip dagen, nyt tiden og livet mens det er der, eller man søkte den motsatte ytterlighet og flyktet bort fra denne verden og inn i en like ensidig religiøsitet. Bestemmende ble i stor utstrekning den åndshistoriske og den sosialpolitiske situasjonen. I Spania dominerte middelaldertradisjonen, noe som tydelig gjenspeiles hos Calderon, en av barokkens store diktere. To av hans dramaer bærer den karakteris­ tiske tittel Livet er en drøm. I Tyskland ble Trettiårskrigens redsler av st '55

midtlinje

midtsirkel

Basketball. Skisse av bane med oppmerking og mål. - Under: Ball og kurv med platen bak.

mellom renessansens og nyklassisismens antikvaskrifter. Hans skrift har vært utgangspunkt for en rekke nytegninger som fremdeles er i bruk. Basker­ ville satte og trykte en bibel (1763) som regnes som et av mesterverkene i boktrykkerkunstens historie. basketball (eng. 'kurv' og 'ball'), basket, kurvball, innendørs ballspill mellom to lag konstruert i USA 1891, et raskt og vekslende spill som etter den annen verdenskrig er blitt en av verdens mest ut­ bredte idretter. Spillets hensikt er å score poeng ved å kaste eller slå ballen i motstanderens kurv, en horisontal jernring med diameter 45 cm festet 3,05 m over gulvet i hver ende av banen. Kroppskontakt er i utgangspunktet ikke tillatt. Hvert lag harfem spillere på banen om gangen, i tillegg 5 eller 7 innbyttere. Ballen spilles med hendene ved at den kastes, rulles eller slås med uknyttet hånd til andre spillere. Det er også lov å forflytte seg med ballen hvis den stusses i gulvet med én hånd gjentatte ganger (drible). Profesjonell basketball skiller seg noe fra internasjonal amatørbasketball med hensyn

til baneoppmerking og spilleregler. Her er de inter­ nasjonale reglene beskrevet. Utstyr og bane. Ballen er rund, luftfylt og med overflate av lær, gummi eller syntetisk materiale, omkrets 74,9-78 cm, vekt 567-650 g, fargen er oransje. Den rektangulære banen er av tre, 28 m lang og 15 m bred (internasjonale mål) og delt i to av en midtlinje. Takhøyden er minimum 7 m. På banen er det også avmerket straffekastlinjer, 3sekundersfelt og 3-poengslinjer (se figur). Kurvene er festet til en vertikal plate (1,8 m bred og 1,05 m høy), som stikker 1,2 m inn over banen midt på hver endelinje. Under kurvene henger det et åpent, hvitt nett. Platene er laget av hvitmalt tre eller et gjennomsiktig materiale, og er montert på et stativ som er festet til gulvet minst 2 m bak endelinjene. De har også et firkantet siktefelt over kurven. Scoringer. Ballen kan kastes eller slås opp i kurven, enten direkte eller først mot platen så den returneres ned i kurven. Den kan også presses ned i kurven ovenfra (dunkes). En scoring fra området utenfor 3poengslinjen gir 3 poeng, ellers 2 poeng. Scoring ved straffekast gir 1 poeng. Spillet. En kamp spilles 4x10 min effektiv tid med pauser mellom periodene, ved uavgjort forlenges kampen med én eller flere perioder å 5 min til det ene laget vinner. Til sammen gjennom periodene har begge lag adgang til fem spilleavbrudd å 1 min (time-out) til rådslagning o.l. Det er to eller tre dom­ mere. Kampen starter ved at en dommer kaster ballen opp mellom to motspillere (hoppball) i midtsirkelen. Det lag som erobrer ballen går i angrep og må gjore et skuddforsøk i løpet av 24 sekunder. En angreps­ spiller kan heller ikke oppholde seg mer enn 3 sekunder om gangen i motpartens 3-sekundersfelt. Spillerne kan ikke bevege seg med ballen uten å drible, bortsett fra å bevege den ene foten hvis den andre står i ro (pivotere). De må passe, drible eller skyte ballen i løpet av 5 sekunder hvis de blir tett oppdekket av en motspiller. Spill tilbake over midt­ linjen er forbudt. Forsvarsspillerne prøver å hindre skudd og spillere uten ball i å nå frem til ønskede posisjoner ved å sperre lopsveien deres (skjerming eller screening). Etter en scoring overtar det andre laget ballen ved et innkast fra egen endelinje, og ballen må spilles inn på motsatt banehalvdel i løpet av 8 sekunder, det samme hvis laget erobrer ballen på egen banehalvdel. Ved overtredelser av disse reglene overtar motparten ballen ved et innkast nærmest det sted regelbruddet ble begått. Spillerbytter foregår når ballen er ute av spill og styres av detaljerte regler. Forseelser. En spiller blir tildelt en personlig feil (foul) hvis han forårsaker ulovlig kroppskontakt for å hindre en motspiller i å bevege seg (blokkere), holder, dytter eller løper på en motspiller, foretar en ulovlig skjerming m.m. Motstanderne overtar da ballen ved et innkast, men hvis feilen er begått mot en spiller som er ferd med å skyte, tildeles de straffe­ kast: tre ved 3-poengskudd som ikke blir mål, to ved 2-poengsskudd som ikke blir mål, ett pluss målpoengene hvis skuddet går i kurven. Straffekastene tas fra straffekastlinjen 4,6 m fra kurven av den spiller det ble begått en personlig feil mot. Er regelbruddet etter dommernes mening utfort med forsett, en såkalt usportslig feil, dømmes det to straffekast også hvis spilleren det feiles mot ikke er i ferd med å skyte. Ved dobbeltfeil, dvs. at en spiller fra hvert lag blir tildelt en personlig feil, og ballen settes i spill igjen ved en hoppball. Spillere, innbyttere og lagfunksjonærer kan også tildeles tekniske feil for regelbrudd som ikke angår kroppskontakt, f.eks. ved usportslig opptreden i forhold til dommere eller andre funksjonærer, forsinke spillet eller henge etter hendene i kurven. Dette straffes med straffekast til motstanderne. Etter fem personlige og,feller tekniske feil blir en spiller utelukket fra resten av kampen, men kan erstattes.

BAS RA

Basketball. Fra en amerikansk NBA-kamp 1996 mellom Chicago Bulls og Los Angeles Clippers. Michael Jordan dunker for Chicago Bulls.

Ved grove usportslige feil kan han også diskvalifise­ res tidligere. Hvis et lag har pådratt seg fire feil i en periode, straffes etterfølgende spillerfeil av samme lag alltid med minimum to straffekast. Historikk. Basketball ble konstruert i Massachusetts i USA 1891 av den kanadiske ungdomslederen James A. Naismith. De grunnleggende reglene brukes ennå, men i begynnelsen var kurvene luk­ ket, slik at en funksjonær måtte klatre opp og hente ballen etter hver scoring. Den første profesjonelle ligaen ble dannet 1898. Fra USA spredte spillet seg til Europa ved at amerikanske soldater spilte det under den første verdenskrig, til resten av verden i forbindelse med den annen verdenskrig. Organisering og konkurranser. Den nåværende amerikansk/kanadiske profesjonelle ligaen heter

BASKETBALL

Norgesmesterskap menn(1968-2004)

Bærum Asker Bærums Verk Ammerud Ullern

10 6 6 4 4

Ulriken Gimle Kongsberg Sandvika Tromsø

3 1 1 1 1

Sandvika Asker

3 2

KVINNER (1969-2004) Høybråten Bærum Gimle

16 9 6

Vinnere Basketligaen i Norge (sluttspill) F.o.m. 2003 også norske mestere

2001 2002-03 2004

Oslo Kings Asker Aliens Bærums Ve?k Jets

National Basketball Association (NBA) og har kåret mestere siden 1946/47-sesongen, selv om den først fikk sitt navn 1949 ved en sammenslutning av to tidligere organisasjoner. NBA omfatter per 2004 29 lag organisert i to avdelinger. Hver avdeling har et sluttspill mellom de åtte beste lagene i april-mai, og vinnerne møtes i NBA-finalen i juni (best av sju kamper). 1967-76 hadde NBA en konkurrerende liga, American Basketball Association, som bl.a. innførte 3-poengslinjen. College-basketball er også meget populært med et nasjonalt NCCA-mesterskap fra 1938 (NCCA står for National Collegiate Athletic Asso­ ciation). Det internasjonale forbundet, Fédération Internatio­ nale de Basketball (Amateur) (FIBA), ble stiftet 1932. Det har (per 2004) 212 medlemsland. Basketball er olympisk idrett fra 1936 (for kvinner fra 1976), 1992 åpnet også for profesjonelle NBA-spillere etter at FIBA 1989 fjernet skillet mellom amatører og profe­ sjonelle og også sløyfet amateur i navnet (men be­ holdt forkortelsen). EM er arrangert fra 1935 (kvin­ ner 1938), nå annethvert år. VM er arrangert fra 1950 (for kvinner fra 1953), nå hvert fjerde år. Dominerende nasjoner har vært USA og det tidl. Sovjetunionen, i Europa også Jugoslavia, Italia og Hellas. For klubblag er det europacup-turneringer fra 1958. I Norge meldte den første spesialklubben lor bas­ ketball, Bærum Basketballklubb, seg inn i Norges Idrettsforbund (NIF) 1963. Norges Basketballforbund ble stiftet 1968 og har per 2004 ca. 13 000 medlemmer i 190 klubber. NM er arrangert fra 1968 (for kvinner fra 1969). Seriemestere er kåret fra 1974 for begge kjønn (vinnere av øverste divisjon, hovedserien). Sesongen 2000/2001 ble hovedserien for menn erstattet av Basketligaen i Norge (BLNO), bestående av åtte utvalgte lag der ingen rykker ned. RBr Baskin. Leonard, f. 1922, amerikansk billedhugger, grafisk kunstner, tegner og bokdesigner, født i New Brunswick, New Jersey, sønn av en rabbiner. Han fikk en lang og variert kunstutdannese, bl.a. ved Universitetet i New York og Yale. Etter å ha tjeneste­ gjort i marinen under den annen verdenskrig, fortsatte han utdannelsen ved The New School for Social Research i New York, hvor han ble uteksami­ nert 1949. Etter studier i Frankrike og Italia vendte han tilbake til USA, der han begynte som lærer ved Smith College, Massachusetts 1953. Baskin har vært opptatt av sosiale og samfunns­ messige spørsmål, og ment at slike problemer burde komme til uttrykk i kunsten, noe som i 50-årene brøt med tidens abstrakte kunstideal. Hans mest karakteristiske skulpturer er melankolske, stående eller liggende menneskefigurer i full størrelse, i stein, tre eller bronse. De fremstiller mennesker preget av angst og isolasjon, som f.eks. Mann med en død fugl, 1951-6 f, MOMA, New York. Hans kunst har mye til felles med Ernst Barlachs og Kåthe Kollwitzs grafiske arbeider, to kunstnere han setter høyt. Selv har han også arbeidet mye med grafikk og bokdesign, og fått en rekke priser for disse arbei­ dene. baskisk, se ►baskere. baslodd. lite ekkolodd med begrenset dybderegistrering til bruk i basbåten; forløperen til ►basdic. Basma. Christer, f. 1. aug. 1972 i Oslo, norsk fotball­ spiller. 34 landskamper (per. 1. jan. 2004). Forsvars­ spiller som har seks seriemesterskap og to cupmesterskap med Rosenborg (1998-2003). Har også spilt for Kongsvinger og Stabæk. basmala (arab.), forkortelse for og betegnelse på formularet bismi-llahi r-rahmani r-rahim: «i Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn», som åpner alle surene (kapitlene) i Koranen. Resitasjon av basmala-formularet skal innlede alle foretak og viktige begivenheter i livet. Det er også det mest brukte Koran-uttrykket i arabisk-islamsk kalligrafi.

basmatiris, indisk langkornet ris med markant aromatisk duft. Den kleber ikke og beholder luftigheten. Utmerket i risretter eller som tilbehør til andre retter. Basmo, gammel festning nordvest for Rødenessjøen, Marker kommune i Østfold. Skanse anlagt i 1683 under generalmajor Ciognon for å sperre en even­ tuell svensk fremrykning. Den kom aldri i kamp og ble nedlagt 1745. Delvis restaurert. Basoche. La [bazåj], sammenslutning av rettsvese­ nets funksjonærer i Paris på 1300-tallet. Teaterhistorisk har La Basoche betydning ved sin interesse for dramatiske forestillinger. Det var især farser med­ lemmene, les Basochiens, oppførte, ofte med satirisk tendens rettet mot tidens offentlige og private liv. Ved slutten av 1500-tallet var denne dramatiske virksomheten nesten hell innstilt. Som juridisk laug forsvant La Basoche under revolusjonen i 1792. basofil (av base og gr. 'elske'), om planter som drives på kalkrik grunn, se ►kalkplanter. • Om visse hvite blodceller, der cytoplasmakornene meget lett opptar basiske fargestoffer, f.eks. hematoxylin. Basov. Nikolaj Gennadijevitsj [ba:saf], 1922-2001, russisk fysiker, 1958-72 assisterende direktør og fra 1973 direktør ved Lebedev instituttet for fysikk i Moskva, fra 1963 også professor i faststoff-fysikk ved Moskva fysikalsk-tekniske institutt. Basov utviklet sammen med A. M. Prokhorov en metode for for­ sterkning av elektromagnetiske bølger ved å eksilere atomer eller molekyler slik at de etterpå kunne sende ut stråling med samme frekvens som den innkommende bølge (stimulert emisjon). Metoden anvendes nå til forsterkning av mikrobølger (►ma­ ser) og lys (►laser). Den ble samtidig utviklet av Charles H. Townes i USA, og disse tre ble i 1964 sammen tildelt Nobelprisen i fysikk for oppfinnel­ sen. Basra. arab. al-Basrah, by i Irak, ved elven Shatt-alArab, 113 km ovenfor utløpet i Persiske bukt; an­ slagsvis 1,4 mill. innb. (2002). Viktig senter i et landbruksområde som produserer ull, korn og dadler. Tradisjonelt Iraks viktigste eksporthavn. Betydelig petrokjemisk virksomhet. Uthavn ved Umm Qasr, 60 km sør for byen. Universitet (fra 1964). Endepunkt for jernbanen fra Bagdad. Luft­ havn. Består av to bydeler: al-Ma'qil, gamlebyen, og al-Ashar, den nye byen med de viktigste forretnings­ områdene. Byen er gjennomskåret av tallrike kana­ ler. Historikk. Ved az Zubayr, 13 km mot sørvest, ligger ruinene av det gamle Basra, som ble anlagt i 636 og nådde sin storste blomstring under abbasidene. Del gamle Basra spiller i Tusen og én natt den største rolle nest etter Bagdad. Senere gikk byen tilbake, og hadde i midten av 1800-tallet bare ca. 5000 innb. Basra fikk ny betydning da britene besatte den under den første verdenskrig og bygde ut havnen. Iraksk 1920. Byen var en viktig forsyningsbase for Sovjetunionen under den annen verdenskrig. I slutten av 1970-årene førte krigen mellom Irak og Iran til store ødeleggelser i Basra havnen har vært slengt i lange perioder etter 1980. Også i forbindelse med Golfkrigen (Kuwaitkrigen) i 1991 fikk byen store skader. Basra kom også under angrep i 2003 i forbindelse med det britisk-amerikanske angrepet på Irak, men da ble primært militære mål angrepet og ikke byens sentrale deler.

BASRALOCUS

78

I

basralocus, Dicorynia guianensis, løvtreart i erteblomstfamilien fra Guyana og Brasil. Kjerneveden er mørk brun med fiolett tone. Porene er fylt med et kjernestoff som gir utseende av mørke spetter. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,80 g/cm5. Hard, tung og seig ved som imidlertid kan virke sprø ved store påkjenninger. Den krymper meget og får lett sprekker. Basralocus er meget holdbar, tåler syrer, og er motstandsdyktig selv mot pælemark. Virket angriper imidlertid jern. Anvendes først og fremst til undervannskonstruksjoner som kaier, fortøyningspåler, fenderbjelker, dessuten til syrebeholdere. basrelieff [baraljef] (av fr.), lavt relieff, se ►relieff. Bas-Rhin [bare], departement i Frankrike, utgjør den nordlige del av regionen Alsace; 4755 km2 med 1 100 000 innb. (2002). Hovedstad: Strasbourg. Består av elvesletta langs Rhinen; i sørvest reiser fjellene Les Vosges seg til 1100 moh. Sletta er delvis dekket av fruktbar løssjord; gunstig klima. Jordbru­ ket er velutviklet, med dyrking av mais, sukkerbeter, forplanter, humle, frukt og vindruer. Industrien er konsentrert til Strasbourg, som er endepunkt for Rhone-Rhin-kanalen og Marne-Rhin-kanalen. Sete for flere internasjonale organisasjoner, bl.a. Europa­ rådet Området kom inn under Frankrike på 1600tallet, under tysk kontroll 1871-1919 og 1940-44. bass (av it. 'lav') (mus.), den dypeste mannlige sangstemme, alminnelig fra store F (dype basstemmer Ess) til enstrøkne f. Bass betegner også den dypeste tone i en akkord eller stemme i en komposi­ sjon. Bassi betegner i instrumentalmusikk celloer og kontrabasser under ett. Bass brukes også i forbin­ delse med enkelte instrumenter, f.eks. bassklarinett, bassbasun. Bass, Eduard, pseudonym for Eduard Schmidt, 1888-1946, tsjekkisk forfatter, visesanger og journa­ list. 1933-42 sjefredaktør for avisen Lidové Noviny, sammen med brødrene Capek skaperen av moderne tsjekkisk pressetradisjon. Romanene Cirkus Umberto (norsk overs. 1951) og Klapzubas fotballag er fortel­ linger med frisk humor og høy stilistisk og saklig kvalitet. Bass, Saul [bæs], 1920-96, amerikansk filmdesigner og kortfilmregissør. Var kjent for sine elegante og ofte morsomme fortekstsekvenser i filmer som Around the World in 80 Days (Jorden rundt på 80 dager, 1956), North by Northwest (Med hjertet i halsen, 1959), Psycho (1960) og The Age of Innocence (Uskyldens tid, 1993). Han vant Oscar-pris for beste kortfilm med WhyMan Creates (1968). bassa, bantutalende folkegruppe i det sørlige Kame­ run; teller ca. 180 000. Tradisjonelt har de vært jordbrukere, men i dag er svært mange å finne i Douala (hvor et større industriområde kalles Bassa etter dem) og andre byer som Edéa, Puma og Makak. Bassa (kru), et av de mange kru-talende folkene i Liberia, teller noe over 380 000. Bassai, by i Hellas, i det indre av Peleponnes. Kjem for sitt store doriske tempel for Apollon Epikurios med en takløs cella, bygd av Parthenon-arkitekten Iktinos i slutten av 400-tallet f.Kr. Deler av en frise (amasone- og kentaurkamper) som smykket cellaens indre, har siden 1811 stått i British Museum. Bemerkelsesverdig i cellaen er også det første kjente eksempel på en søyle med korintisk kapitel. Bassani, Giorgio, 1916-2000, italiensk forfatter. Han skrev en rekke fortellinger og romaner, bl.a. Cinque storieferraresi (1956) og Gliocchiali d'oro (1958, norsk overs. Gullbrillene, 1999), som alle er lagt til hans hjemsted Ferrara. Fascistenes forfølgelser i det jødiske samfunnet i Ferrara, som Bassani selv til­ hørte, danner bakgrunn for romanen IIgiardino dei Finzi-Contini (1962, norsk overs. Den tapte have, 1965). Filmatiseringen av romanen i 1970 førte til en rettssak, som endte med forlik, mellom Bassani og regissøren De Sica angående regissørens rett til å la filmen avvike fra romanen. Fremstillingsmåten i

Bassanis romaner minner om Henry James og Marcel Proust. Bassano. Jacopo, eller Giacomo da Ponte, 1510-92, italiensk maler. Studerte i Venezia, antagelig under Bonifacio Veronese og Palma Vecchio, var også påvirket av Pordenone og senere av Parmigianinos manierisme. Han virket i fødebyen Bassano, hvor han fra ca. 1560 utviklet sin egen stil i kontakt med venetianske tradisjoner, oftest i bilder med bibelske motiver med langstrakte figurer preget av en sølvskimrende lysvirkning i draperiene. Står sammen med Tintoretto som en representant for en sterkt fargebevisst, venetiansk utgave av manierismen, og kom til å påvirke den unge el Greco. Et av hans portretter finnes i Nasjonalgalleriet i Oslo. Fra hans verksted hvor sønnene Francesco (1549-92), Leandro (1557-1622), Giambattista (1553-1613) og Gerolamo (1566-1621) arbeidet, ble hans bilder spredt i originaler og etterligninger over hele Eu­ ropa. Litt.: Aikema, B.: J.B. and his public: moralizingpictures in an age of reform, 1996. Bassano del Grappa, by i nordlige Italia, Veneto, ved elven Brenta, 70 km nordvest for Venezia; 40 740 innb. (2001). Keramisk industri, bearbeiding av ull og lær. Kjent for produksjonen av brennevin (grap­ pa). Strategisk viktig beliggenhet ved foten av Al­ pene. Her seiret Napoleon over østerrikerne 1796. basse-danse [basdås] (fr., 'tung dans'), selskapsdans fra senmiddelalderen av fransk opprinnelse. Beteg­ nelsen refererer seg trolig til basse-dansens tunge gang-takt som dannet motstykke til en etterfølgende lettere, springende dans (danse haute). Bassein. by i Myanmar, heter fra 1989 ►Pathein. basse lisse [bas lis] (fr.), vevteknikk med horisontalt liggende varp. Se ►billedvev. basseng (av fr., av 'lav, dyp' og 'glatt, slett'). 1 Kunstig vanndam, gjerne med murte vegger og bunn (f.eks. svømmebasseng, skipsmodelltank); også om naturlige vannansamlinger som minner om en slik dam (senkning i terrenget, innelukket fjord­ arm, havnebasseng). 2 (geol.) Begrenset område av jordskorpen hvor det har hopet seg opp tykke avleiringer (sedimentbasseng). Bassenger kan variere i størrelse fra noen få km til over 500 km i lengde og opptil over 20 km dybde. Man kan finne bassenger inne på kontinen­ tene, men de er vanligst og størst langs randen av kontinentene, på grensen mot havområdene (se ► platetektonikk). Mange av de geologisk yngre bassengene innehol­ der dyptliggende sedimentære lag hvor det opprin­ nelig var et høyt innhold av organisk materiale (se ► kildebergart). Her kan det ha utviklet seg olje og gass som har vandret ut og samlet seg til drivverdige forekomster i nærliggende porøse reservoarbergarter. De ca. 600 sedimentbassengene rundt om i verden har vist seg å være interessante som leteområder for petroleum. I Nordsjøen er det et bredt basseng med opptil 3500 m tykke avleiringer fra tertiær. Under dette bassenget finnes et langstrakt basseng som er be­ grenset av forkastninger og inneholder flere km tykke avleiringer fra perm til kritt (se ► Vikinggraben, ►Sentralgraben). Basse-Normandie [bas nårmådi], region i nordvest­ lige Frankrike, utgjør den vestlige del av Normandie, omfatter departementene Calvados, Manche og Orne; 17 589 km2 med 1,4 mill. innb. (2002). Ho­ vedstad: Caen. Natur. Vender ut mot Engelske kanal (La Manche). Høydedraget Massif armoricain strekker seg inn i Manche og de vestlige deler av Calvados og Orne, de østlige deler hører til Parisbassenget. Befolkning. Regionen er tynt befolket, og innbyg­ gertallet gikk tilbake med 38 % i perioden 1851 — 1946 som følge av utflytting fra mange jordbruksdis-

trikter. Etter den annen verdenskrig har folketallet økt, men vekstraten har ligget godt under landsgjen­ nomsnittet. Største byer er hovedstaden Caen og havnebyen Cherbourg. Næringsliv. Jordbruket er dominert av husdyrhold; området er ellers kjent for dyrking av epler (og eplebrennevinet Calvados). Industrien er konsent­ rert til Caen, og omfatter bilindustri (Citroen) og elektronisk industri. Kysten mellom Honfleur og Cabourg har en betydelig turisttrafikk. basseralle (fra jysk), egentlig muntert gilde, senere: svirelag. I eldre revy- og Kristiania-sjargong brukt om basar, dvs. særlig om restauranten Bazarhallen (senere Maxim) på Youngstorget. Bassermann, Albert, 1867-1952, tysk skuespiller, en av realismens ledende representanter i tysk scene­ kunst på førsle halvdel av 1900-tallet, særlig kjent for sine tolkninger av en rekke roller i Ibsens og Hauptmanns skuespill. Under Max Reinhardts gjestespill på Nationaltheatret 1920 spilte han Shylock i Kjøpmannen i Venedig og Vandreren i Tolstojs Er istan allem Schuld, 1932 gjestet han som Mefisto i Faust. Han forlot Tyskland under nazistyret fordi han var gift med den jødiske skuespilleren Else Basser­ mann. Medvirket i engelsk og amerikansk film, best huskes birollen i Hitchcocks Foreign Correspondent (Kriminalreporter Jones, 1940). Etter 1945 vendte han tilbake til Tyskland og spilte bl.a. Manders i Gengangere. Bassermann, Ernst, 1854-1917, tysk politiker. 1893 medlem av riksdagen, sluttet seg til det nasjonalliberale parti, og ble dets egentlige leder fra 1905 av. Søkte å styrke riksdagens stilling i forhold til riksregjeringen. basset (av fr. 'lav'), fransk fellesbetegnelse på en rekke kortbente jakthundraser. basset artesien norntand, kortbent, drivende fransk hund med klingende og kraftig los. Mankehøyde 26-36 cm. Langstrakt kropp, robust. Smal skalle, middels langt snuteparti. Lavt ansatte, meget lange ører. Bred og kraftig kropp. Lyreformede forben, velvinklet bak. Kort pels. Trikolor eller hvit og oran­ sje. basset bleu de gascogne, kortbent, fransk drivende hund. Mankehøyde 34-38 cm. Langstrakt kropp, smalt og langt hode. Lange, tynne ører. Normalt vinklet, rette forben. Rett og tett pels. Svarte flekker på hvit bunn, gir et skiferblått inntrykk. basset fauve de bretagne, kortbent, fransk drivende hund, etter hvert også populær som selskapshund. Mankehøyde 32-38 cm. Noe langstrakt hode, hen­ gende orer. Kraftig og rommelig kropp, velvinklede ben. Kort, hard og stri pels. Hvetefarget i nyanser mot rød. Basseterre [baster], hovedstad i Saint Kitts og Nevis; 1 3 200 innb. (2001). Sukkerraffinering. Botanisk hage. Grunnlagt 1627. Basse-Terre [baster], hovedstad i det franske oversjø­ iske departementet Guadeloupe; 12 400 innb. (1999), ligger på øya Basse-Terre. Handelssenter. Bispesete. Havnen ble ødelagt av tropiske sykloner 1979. Grunnlagt 1643. basset hound [bæsit haund], kortbent, drivende hund. Stammer fra gamle franske jakthunder im­ portert til England i 1860-årene og der krysset med blodhund; anerkjent som rase i 1887. Tidligere vesentlig brukt som langsomtjagende, drivende hund; nå populær som selskapshund. Lang kropp, utpreget tung; meget løs, rikelig hud. Mankehøyde 33-38 cm. Stort, langt hode; hvelvet skalle, moderat stopp; innsunkne øyne med mildt uttrykk; meget lange, hengende ører; høyt båret hale; kort, tett, glatt, noe grov pels; hvit, svart, rød, gul eller kombi­ nasjoner av disse. bassett, eldre, vanligvis trestrenget instrument, mellomting mellom cello og kontrabass. Også brukt som navn på cello.

BASTEN

79_______

--------------------------------------------- 1

bassetthorn, klarinett-type med bredt, traktformet

lydstykke av metall og med klang som en altklarinett med omfang fra F til trestrokne f. Brukt bl.a. av Mozart og Mendelssohn. Oppfunnet 1770. Også navn på en rørstemme (i Norden en labialstemme) i orgel. Bassey. Shirley [bæsi], Dame, f. 1937, britisk sanger og entertainer. Hun fikk sitt gjennombrudd med Banana Boat Song i 1956, og har siden vært et av de store navn i underholdningsmusikken, med sin kraf­ tige, særpregede stemme og sin sans for spektaku­ lære sceneshow. Blant hennes mange suksesser kan nevnes Goldfinger og Diamonds Are Forever fra James Bond-filmene av samme navn. bassi, genitiv basi, samisk sammensetningsledd i stedsnavn: hellig; hellig sted, offerplass. Bassia eller Kochia, planteslekt i meldefamilien, med 90 arter i tropiske og subtropiske strøk i den gamle verden. Enkelte arter dyrkes som ettårige prydplan­ ter, spesielt ► kostmelde, Bassia scoparia, og dens varietet ►sypressmelde, Bassia scoparia var. trichophylla. bassiasmør, sheasmør, fett presset av frøene av det tropiske ►smørtreet, Butyrospermum parkii. Brukes mye som fettkilde av mange folkegrupper i Afrika, bassklarinett, klarinett-type som er dobbelt så lang som den vanlige klarinett i B, klinger oktaven under. Er nå brukt i alle større orkestre. Oppfunnet ca. 1790 og forbedret 1836 av A. Sax. bassnøkkel (mus.), en f-nokkel som med sine punk­ ter angir noten f på systemets 4. linje.

—

Bassnøkkel

basso (it.), lav, dyp, som ligger langt nede.

Bassompierre, Franqois de [basåpje:r], 1579-1646,

marskalk av Frankrike, deltok i Richelieus tjeneste i kampen om La Rochelle 1629, men ble innesperret i Bastillen 1631 for intriger mot Richelieu. Satt dertil Richelieu døde (1642). Interessante memoarer (Journal de ma vie, 4 bd.). bassoostinato (it.), hårdnakket bass, et motiv eller tema som stadig gjentas i bassen i et musikkstykke, mens de andre stemmer beveger seg fritt. Svært vanlig i barokkmusikken. bassreflekshøyttaler, høyttaler hvor høyttalerkabinettet har et hull eller åpent rør, bassrefleksport, i fronten eller bakveggen. Bassrefleksporten øker høyttalerens evne til å gjengi lave frekvenser. Bassreflekshøyttalere benyttes både i musikkanlegg og fjernsynsapparater. Bass Rock [bæs råk], Storbritannia, Skottland, isolert klippeøy i den sørlige innseilingen til Firth of Forth. Fyrtårn. Ruiner av borg fra 1600-tallet som jakobittene erobret i 1691 og holdt i tre år før de overgav seg til Vilhelm av Oranien. Hekkeplass for sjøfugl, bl.a. havsule, som har fått sitt vitenskapelige navn Sula bassana, etter øyas navn. Bass Strait [bæs streit], strede mellom Tasmania og det australske kontinent, 340 km langt og 200 km bredt. Største dybde 88 m. Mange øyer, bl.a. Flinders Island og King Island. Forekomstene av naturgass (oppdaget 1965) og olje (oppdaget 1967) er, sammen med Carnarvon-feltet i Western Australia, landets viktigste. Rørledninger fra produksjonsfeltene til bl.a. Melbourne-området. Navnet er etter George Bass, som kom dit som første europeer i 1798. Bassøe, norsk slekt. Eldste kjente medlem av slekten her i landet var skreddermester Peter Hieronymusen Basso, død 1740 i Halden. Sønnen Hieronymus Bassøe (1726-1807) var kanselliråd og sorenskriver i Rakkestad. Hans to sønner kapteili Hans Bassøe (1757-1815) og sogneprest i Elvejum Andreas

Bassøe (1761-1827) ble stamfedre til de to agnatiske grener, mens en kognatisk gren stammer fra datte­ ren Johanne Bassøe (1765-181 1). Fra kaptein Hans Bassøe nedstammer bl.a. fylkesmann Johannes Gerckens Bassøe (1878-1962), Norges første syssel­ mann på Svalbard (1925). Litt.: Bassøe, H. m.fl., red.: Stamtavle over familien Bassøe, samlet, rev. utg., 1999. bast (bot.), noe upresis betegnelse for ytre visse (perifere) deler av stengler og stammer. Tidligere skilte man mellom blotbast (silbast), som omfatter de levende celler i silvevet, det vil si silrør, folgeceller og silparenkym, og seigbast, som består av styrkevevceller eller bastfibrer. Na brukes betegnelsen bast for det meste om de sistnevnte. De enkelte bastfibrene er meget langstrakte, døde celler med tykke cellulosevegger, som til dels er innsatt med lignin. Cellelengden kan hos lin og hamp bli inntil 5 cm, mens ramieplanten, Boehmeria nivea, har bastfibrer på opp til 25 cm. Dette er de lengste planteceller som kjennes. Bastfibrene er samlet i grupper eller stren­ ger. Bast kan utvinnes og brukes til forskjellige prak­ tiske formål. Linplantens bast er særlig verdifull som tekstilfiber. Den utvinnes av stenglene ved røyting. Også neslebast har vært brukt som tekstilfiber i gammel tid. Likedan har lindebast vært meget brukt til tauverk, matter og annet, men nå er den erstattet av hamp og jute. Basten som brukes i gartnerier og planteskoler (rafiabast), lages av bladene av en palme som vokser i Vest-Afrika og pa Madagaskar, Raphia farinifera. Rafiabast brukes også til fletting av kurver og andre bruksartikler. Bast, egyptisk gudinne, den samme som ►Bastet. Bast, Anton, 1867-1937, dansk metodistprest. Prestetjeneste i Vejle, Odense og København 18901920. Grunnla i København Centralmissionen, en institusjon som utførte et betydelig filantropisk arbeid. I 1920 ble Bast biskop for metodistkirkene i de nordiske land, 1927 suspendert og 1928 fradømt bispestillingen pga. daddelverdig forvaltning av sosiale midler. Bast. Ørnulf Bjarne, 1907-74, født i Oslo, norsk billedhugger. Utdannet ved Statens handverks- og kunstindustriskole, senere elev av W. Rasmussen på Kunstakademiet 1928-29, deretter studiereiser i Frankrike, Italia, Hellas, Nord-Afrika og Egypt til 1932. Han slo igjennom alt i 1930 med sine humørfylte lover foran Kunstnernes Hus i Oslo, og med sine rytmisk bevegede, mykt og følsomt modellerte statuetter (tre i Nasjonalgalleriet, Oslo, alle 1931). Senere har han utfort en lang rekke offentlige minnesmerker og utsmykninger i en roligere, mer statuarisk stil, preget av en franskdominert klassiserende skulpturtradisjon. Av dem kan merkes Borregaard-monumentet i Sarpsborg (1937), St. Hallvard-fontenen på Bragernes torg i Drammen (194052), fredsmonumentet To søstre (1947-49) i København, Evig liv (1948-49) på Sehesteds plass og Ung kvinne (1947) pa St. Hanshaugen, Oslo, og Kongemonumentet på Elverum (1949). Hans konsentrasjon om kvinnefiguren har også gitt seg utslag i utformingen av en rekke gallionsfi­ gurer. Til Oslo rådhus utførte han 1947-50 12 balkongrelieffer med årstidsmotiver. Hans fonteneutkast fra 1932 til Jernbanetorget i Oslo ble først montert under nyreguleringen av plassområdet 1985-86. Av senere verker kan nevnes mosaikk i Molde kirke (1957), Haakon 7s statue i Bodo (1959) og Vardo (1968), minnesmerket over professor Kr. Birkeland pa Notodden (1960), The Norwegian Lady i Moss og Virginia Beach, USA (1962), Herman Wildenvey-statuen på Eiker (1967), statuen av Einar Skjæraasen i Trysil (1970), og dorene til Bygdøy kirke (1968). Bast har utfort en rekke dyrefigurer med spesielt henblikk på barn, f.eks. Folen (1953) i

Ørnulf Bast. Evig liv, 1948-49. Fonteneskulptur på Sehesteds plass, Oslo.

Birkelunden, Oslo. Han var også maler (to pasteller i Nasjonalgalleriet, Oslo) og grafiker. I 1948 utgav han Nattsvermere og 1964 Søvngjenger i barndommens hus, begge med egne raderingen Litt.: NBL 2. utg.; NKL. basta (av it. 'det er nok'), utropsord; dermed basta, nok om det, det er ikke mer å diskutere. Basta bru­ kes ogsa om tredje matador i 1'hombre, kløveress; sp. basto, eg. as de bastos, kløveress. bastant (av it.), tykk, solid; håndgripelig. bastard (avglfr. 'konkubinat'), gammel betegnelse pa barn født utenfor ekteskap. I den tidligere mid­ delalder var bastardnavnet ikke vanærende; Vilhelm Erobreren kalles Vilhelm Bastard og Jean de Dunois Bastard av Orleans. I den senere middelalder ble bastardenes sosiale stilling forverret. Unntak ble likevel gjort for adelige bastarder. Fyrstelige bastar­ der fikk som regel en hoy adelstittel. Fra disse stam­ mer flere høyadelige slekter. • (biol.) Betegnelse for avkom etter krysning av foreldre som er forskjellige i én eller flere arvelige egenskaper, se ►hybrid. bastardere, krysse individer for å studere egenskaper hos avkommet. bastardskilpadder. Lepidochelys, skilpaddeslekt i familien ►havskilpadder. Bredt, hjerteformet ryggskjold. inntil ca. 70 cm langt. To arter, Kemps bastardskilpadde L. kempii, hargråbrun - nærmest svart ryggside, lys underside. Yngler kun på ett sted i Den meksikanske Golf; er påtruffet noen ganger i Eu­ ropa, bl.a. i Danmark, men hittil ikke i Norge. Arten er utryddingstruet. Arten L. olivacea lever i Stilleha­ vet og Det indiske hav. bastarner. den første germanerstamme som romerne kom i beroring med. Levde først ved Wistas øvre løp; ca. 200 f.Kr. trengte de ned mot Donaus munning og kjempet pa goternes side mot romerne. Gikk opp i goterne. De var østgermanere, men sterkt oppblan­ det med fremmede elementer. Basten Marco van, f. 31. okt. 1964, nederlandsk fotballspiller. 58 landskamper (24 mål). Europames­ ter 1988 (toppscorer med fem mål). Klubber: Ajax,

BASTESEN I

Amsterdam og AC Milan (Italia). Vant Europacupen for serievinnere med AC Milan i 1989 og 1990, Europacupen for cupvinnere med Ajax i 1987. Ligamester 1985 (Ajax), 1988, 1992, 1993 (Milan), cupmester 1986, 1987 (Ajax), 1989, 1990 (Milan). Kåret til Europas beste fotballspiller i 1988, 1989 og 1992. Måtte legge opp på grunn av skade. Landslags­ sjef for Nederland fra 2004. Bastesen, Steinar, f. 26. mars 1945 i Dønna, norsk fisker og politiker. Egen fiskebåt fra 1971. Formann i Norsk Småkvalfangerlag 1984-96. Tidligere medlem av Høyre; medlem av Brønnøy kommunestyre 1977-91 og vararepresentant til Stortinget 1977-81. Fra 1997 er han stortingsrepresentant for Nordland, valgt 1997 for Tverrpolitisk Folkevalgte, som senere ble et eget parti, ►Kystpartiet. Gjenvalgt 2001 på Kystpartiets liste. Bastesen er partileder i Kystpartiet siden 1999. Bastet (gr. også Bubastis}, egyptisk løve- og kattegudinne. Navnet betyr «Hun fra Bubastis (Bast)», byen der hennes viktigste tempel lå. Bastet ble også dyrket andre steder i det gamle Egypt, bl.a. i Memfis og Heliopolis. Opprinnelig fremstilt som en kvinneskik­ kelse med løvehode, senere, antakelig fra rundt 16. årh. f.Kr. og langt ned i antikken, som regel med kattehode. På en rekke av hennes kultsteder er det funnet kattefigurer og kattekirkegårder. Svært utbredt var fremstillingen av Bastet som en kvinne med kattehode som i høyre hånd holder et symbol med løvehode, i venstre en kurv. Ofte identifisert med andre gudinner, f.eks. Hathor. Til hennes kult hørte store fester. Herodot beskriver hennes fest i Bubastis. Grekerne likestilte Bastet med gudinnen Artemis. Bastholm Christian, 1740-1819, dansk prest, kon­ gelig konfessionarius og av sin samtid høyt ansett predikant. Hans Geistlige talekunst (1775) anvender den klassiske og franske retorikks midler i prekenen. Bastholm var opplysningsteolog og endte som rasjonalist. Han fremkalte ved sitt Forsøg til en forbed­ ret plan i den udvortesgudstieneste (1785) den store «liturgiske feide» med tallrike skrifter for og imot. Se Nicolaj Edinger ►Balle. Bastia [it.: -tia; fr.: -tja], by i Frankrike, Korsikas nest største by og hovedstad i departementet HauteCorse, ligger på nordøstkysten; 41 200 innb. (2002). Havneby. Korsikas økonomiske senter. Tobakksin­ dustri, eksport av vin. Citadell. Stor turisttrafikk om sommeren. Grunnlagt 1 380 da Korsika var under Genova. Hovedstad på Korsika til 1811. Bastian, mannsnavn, samme navn som ►Sebastian, av gr. sebastos, 'verdig, hellig’. Navnedag 20. januar. Bastian, Adolf, 1826-1905, tysk etnograf, skaperen av Berlins store etnografiske museum. Han var dessuten med på å starte Gesellschaft fiir Anthropologie i Berlin samt flere tidsskrifter, bl.a. Zeitschrift fiir Ethnologie. Hans arbeid fikk stor betydning for etnografisk forskning. Bastianini, Ettore, 1922-67, italiensk baryton. Debu­ terte som bass 1945. Sang ikke bare de store italiens­ ke barytonpartiene, men også de russiske, og kreerte fyrst Andrejs rolle i Prokofjevs Krig og fred (Firenze 1953). Opptrådte på bl.a. La Scala, Metropolitan, Covent Garden og i Salzburg. Bastian-prisen, stiftet 1951, utdeles av Norsk Oversetterforenings spesielle jury for en fremragende oversettelse utkommet i bokform året for. Overset­ telser av skuespill kan også komme i betraktning hvis de er oppført på norsk scene eller i NRK aret for. Premien («Bastian») består av en statuett, skjenket foreningen av billedhuggeren Ørnulf Bast; derav navnet. Utdeles bare til Norsk Oversetterforenings medlemmer. I tillegg til statuetten pleier oversette­ ren å få et stipendium fra det forlag som har utgitt oversettelsen. Fra 1984 finnes også en Bastian-pris for barne- og ungdomsbøker, oversatt fra andre språk.

Bastillen stormes 14. juli 1789.

Bastiansen, Alf Bjørnskau, 1883-1965, fodt på Tjøme, norsk prest. 1937-53 sogneprest i Kampen, Oslo. Var med på å stifte Kristne Arbeideres Forbund 1939, formann til 1948. Aktiv politiker. Medlem av Den midlertidige kirkeledelse i kampårene 1942-45. Litt.: NBL 2. utg. Bastiansen Otto Christian Astrup, 1918-95, sønn av A. B. Bastiansen, norsk fysiker og kjemiker, dr. philos. 1949, dosent ved Universitetet i Oslo 1954, professor i teoretisk kjemi ved Norges tekniske høgskole fra 1955 og ved Universitetet i Oslo fra 1962, og i fysikalsk kjemi fra 1964. Formann i Nor­ ges almenvitenskapelige forskningsråd 1965-69. Prorektor ved Universitetet i Oslo 1970-73 og rektor samme sted 1973-76. Bastiansen var gjesteprofessor i lengre perioder ved forskjellige amerikanske uni­ versiteter og i en kortere periode ved universitetet i Moskva. Bastiansens vitenskapelige hovedfelt var strukturkjemi, og hans hovedinteresse var studier av molekylers strukturelle oppbygging og de termiske bevegelser som forekommer innen molekylene. Ved hjelp av ►elektrondiffraksjon foregikk disse studier i gassfasen. Både når det gjelder bruk, utvikling og perfeksjonering av denne metoden gav Bastiansen vesentlige bidrag, og fikk stor internasjonal aner­ kjennelse. Litt.: NBL 2. utg. Bastiansen. Peter (Ivan Lodtz), 1912-95, fodt i Vadsø, norsk advokat og forretningsmann; sønn av Alt Bjørnskau B. Reiste til Venezuela 1948 og bygde opp et av landets største næringsmiddelforetak (Savoy Brands) med forgreninger over store deler av Sør-Amerika. Tok initiativ til dannelsen av Venezuelas industriforbund. Sentralstyremdl. i Norges Kommunistiske Parti og bystyrerepr. i Oslo 1945-48. Bastianøyene, en gruppe små øyer ved det sørlige innløpet til Hinlopenstretet, Svalbard. Ble navngitt på den første tyske nordpolsekspedisjon under Karl Koldewey i 1868 etter den tyske etnograf Adolf Bastian. Bastien-Lepage, Jules [bastifi bpa:3], 1848-84, fransk maler. En fremstående representant for naturalismen i malerkunsten. Han står som formid­ ler mellom Millets folkelige og stemningsfulle genrebilder og det tidligere friluftsmalen, men skiller seg fra impresjonistene bl.a. ved en nesten pirket detaljgjengivelse. Motivene hentet han fra hjemstedet i

Lorraine. Med bilder som Oktoberdag, Høying, Le Pére Jacques og Landsbykjærlighet vant han seg et stort navn som skildrer av hverdagens folkeliv. Han malte også Jeanne d'Arc, et av hans mest berømte bilder, der den unge bondepiken og hennes klær er like minutiøst gjengitt som grønnsakene i den lille ha­ gen. I hans realistiske maleri lider ofte helheten på grunn av detaljene. Bastien-Lepage spilte en rolle for de skandinaviske kunstnere i 1870-årene, ikke minst for den norske kolonien i Miinchen i dens søken mot realismen; blant hans elever var Asta Nørregaard. bastille [bastij] (fr.), befestet borg. Bastillen [-ilj-] (fr. la Bastille}, festning i Paris, oppfort 1 370-82. På 1600- og 1700-tallet ble Bastillen brukt som fengsel, bl.a. for folk som ble fengslet på konge­ lig arrestordre, lettre de cachet, uten rettergang. Hertugen av Orleans, Voltaire o.a. kjente menn har sittet der. 14. juli 1789 krevde de revolusjonære parisere å få utlevert Bastillens våpenlager. Den fåtallige besetning kapitulerte etter et par timers kamp, og mengden stormet inn i fengslet og myrdet kommandanten og hans offiserer. Dagen etter begynte rivingen av Bastillen. Bastillens fall ble et symbol på seieren over despotiet, og i 1840 reistes en søyle på Bastille-plassen over ofrene fra julirevolusjonen 1830. Først 1880, under den tredje republikk, ble 14. juli Frankrikes nasjonaldag. Dagen før 14. juli 1989, 200-årsdagen for revolusjonen, ble en ny folkeopera åpnet på Bastille-plassen. Bastin, Louis, 1912-79, fodt i Moskva, svensk grafi­ ker av fransk-tysk slekt. Særlig kjent for sine fargeetsninger, gjerne interiører og gatescener, i en myk, raffinert impresjonistisk stil. bastion (av it.), fremspringende deler av eldre fest­ ningsverk, bastionfestning, bestående av rette linjer, kurtiner, med bastioner i brytningspunktene. En bastion består av fire sider, hvorav to løper sammen i en spiss i frontretningen, kalt faser, og to, kalt flanker, står loddrett på kurtinen. Forterrenget beskytes fra fasene og kurtinen; vollgraven, som omgir festnin­ gen, fra flankene. bastnåsitt, gult til brunt mineral, et fluorholdig karbonat av cerium og andre lantanoider, CeCO,F, krystalliserer heksagonalt. Mineralet opptrer i mind­ re mengder flere stkier i Norge, dels som omvandlingsprodukt av andre lantanoideførende mineraler.

81 Opprinnelig funnet i skarn ved Bastnås i Sverige, derav navnet. Bastogne [bastånj], nederl. Bastenaken, by i Belgia, i provinsen Luxembourg, 35 km nord for Arlon; 13 000 innb. (2004). Tidlig gotisk kirke fra 1200tallet. Kjent fra Ardennerslaget under den annen verdenskrig, da en forsterket alliert flybåren divisjon 18. des. 1944 ble satt inn i Bastogne. Mens tyskerne stormet frem nord og sør for byen, lyktes det divisjo­ nen å motstå alle angrep, til amerikanske avdelinger fra sør brøt ringen og kom de innesluttede til unn­ setning 26. des. bastonade (av sp.), stokkepryl, tortur i form av slag med en stokk eller lærreim på fotsålene; bastonere, utsette for stokkepryl. Bastøy, øy i Horten kommune, Vestfold, i Oslofjor­ den sørøst for Horten tettsted. 2,23 km2 og 3 innb. (2001). Kjøpt av staten 1898 til «særlig skolehjem for forsømte gutter», se ►Foldin offentlige skole. Vernehjem for alkoholskadde fra 1971. Landsfengsel fra 1988. Bastøy fyr, fyr i Horten kommune, Vestfold, på øya med samme navn, opprettet 1840. Steinhus med lavt tårn. Nedlagt og erstattet med lanterne 1986. Basu, Buddhadeb, el. Bose (chalit-bhasa), 1908-74, indisk bengalispråklig dikter og litteraturkritiker, professor i engelsk ved Jadavpur-universitetet i Calcutta. Gjennom sitt tidsskrift, Kobita, ledet han revolten mot Rabindranath Tagores dominerende innflytelse på bengalilitteraturen og banet veien for en ny generasjon av diktere. Basu, Jyoti, f. 1914, indisk politiker (kommunist). Seks fengselsopphold i årene 1948-67. Ledet den marxistiske delstatsregjeringen i Vest-Bengal 1977-2000; har dermed lengst fartstid som forsteminister blant indiske politikere. Basu har vært Indias fremste kommunistiske politiker, men hevdet også pragmatiske synspunkter på tvers av marxis­ tisk ideologi. basun (overmnty. fra mlat. 'horn, trompet'). 1 Dypt, fulltonende messinginstrument; trombone. Finnes enten som trekkbasun hvor tonehøyden forandres ved hjelp av en U-formet sleide (trekkbøyle) som forlenger og forkorter rørlengden ved at den beveges ut og inn, eller ventilbasun hvor det benyttes klaffer (klapper) som trykkes ned for å endre tonehøyden. Begge basuntyper finnes i flere størrelser; de vanligste i dag er tenorbasun og bass­ basun. 2 Rørstemme i et orgel. basuto, se ksotho. Basutoland, britisk protektorat i sørlige Afrika som i 1966 ble selvstendig under navnet Lesotho. Basutokongedømmet, se ►Lesotho, historie. bat. babylonsk og hebraisk målekar og volumenhet for flytende varer (anker), ca. 37 1. For torre varet lik 1 efa. -bat (av gr. 'gå'), -gjenger, om en som går. Bata, største by i Ekvatorial-Guinea, på fastlandet (Mbini), ved Guineabukta, 30 km nord for Rio Mbini; 66 800 innb. (2003). Viktig handelssenter. Utskipningshavn for tømmereksporten. Også noe eksport av kaffe og kakao. Internasjonal lufthavn. Bata Limited, Toronto, kanadisk skotøykonsern med verdensomspennende salgs- og produksjonsvirk­ somhet, bl.a. 4700 selveide forretninger i nesten 70 land; 50 000 ansatte, årsproduksjon ca. 140 mill, par sko. Skomuseum i Toronto. Bata har sin opprinnelse i en tsjekkisk skofabrikk i Zlin i Morava, grunnlagt 1894 av Tomas Bata (18761932). Fabrikken ble Europas største og utviklet seg til et storkonsern med en rekke skofabrikker, fabrik­ ker for råstoffer og hjelpemidler for skofabrikasjon og salgsfirmaer utenlands. Fabrikkens ledelse flyttet under den annen verdenskrig til Canada, og hoved­ kontoret forble der etter at skopromrksjonen i Tsjek-

& *

BATAK

tGAVE AV ASCHEHOUGS LEKSIKON I906-I3

Bastø i Kristianiafjorden, 2—3 km. fra Horten, har areal af 19 500 ar, hvoraf 6 900 dyrket, resten skog havn. Oen indkjobtes 1898 af staten for 95 000 kr. strengere skolehjem for forsømte gutter om forsømte børn af B/o 1896 § 28). I dette skolehjem anbringes alene ældre, minst 12 aar gamle gutter, som har forøvet grovere forbrydelser eller paa anden maade vist sig i særlig grad sedelig forkomne. Til anstalten overføres derhos fra de mildere skolehjem (se Skolehjem) gutter, som der har gjort sig skyldige i forbrydelser, rømning, gjenstridighed el. 1. Eleverne undervises i folkeskolens fag og faar desuden en praktisk uddannelse (i jordbrug og flere slags haandverk). De kan beholdes indtil det fyldte 21 aar. — Anstalten er anlagt efter det saakaldte familiesystem. I passende afstand omkring et hovedanlæg med økonomibygning (med fælles spisesal), skole- og verkstedbygning, bestyrerbolig, landhusholdningsbygninger m. v. er opført flere sær­ skilte hjem for gutterne, hvert med plads for 30 gutter og familiebolig for en funktionær som husfader. Da de tre første hjem var færdige i sep. 1900, toges skolehjemmet i brug. Siden er yderligere bygget to saadanne hjem og senere skal opføres et sjette. Til byggeanlægget har i 1898 1906 ialt været bevilget ca. 570 000 kr. Siden anstaltens aabning har den til 1 1 1907 ialt havt 364 elever. Heraf er 134 udskrevet endelig og 80 paa prøve. Skolehjemmets budget for 1906 —07 forudsætter et statstilskud af ca. 50 000 kr. og et elevantal af 150. Af hjemstavnskommunerne betales 40 ore daglig pr. elev.

et og til (1.

Basto skolehjem

koslovakia ble nasjonalisert. Konsernet ledes fortsatt av Tomas Batas etterkommere. Tomas Batas navn er også knyttet til et spesielt og omstridt lønningssystem med individuell og kollek­ tiv akkordlønn og andel i utbyttet, men ogsa med en viss andel i tap. Bataan, provins i nordlige del av Filippinene, omfat­ ter halvøya av samme navn, på sorvestkysten av Luzon, vest for Manila; 1370 km2 med 558 000 innb. (2000). Halvøya er omkring 50 km lang og 25 km bred, og var dekket med tett jungel som nå her helt nedhogget med miljøødeleggelse som resultat. En fjellkjede følger halvøya i retning nord-sør, og nar opp i 1388 moh. (Mount Bataan). Næringslivet er dominert av jordbruk (ris, mais, bananer, mango, søtpoteter, kokosnøtter, mais, aubergine og sitrus­ frukt) med industriproduksjon av tekstiler, elekt­ riske apparater og kjoretøydeler). Sammen med den vesle øya Corregidor like uten­ for ble halvøya før den annen verdenskrig sterkt befestet. Arbeidet ble organisert av den amerikanske general Douglas MacArthur. Japanerne angrep Filippinene desember 1941, Manila falt januar 1942, men amerikanerne og filippinerne under Mac­ Arthur holdt stand på Bataan til 9. april, på Corregi­ dor til mai. Fra sørspissen av Bataan startet det som senere ble kalt «Dødsmarsjen» hvor ca. 10 000 av 76 000 allierte soldater som var tatt til fange av japanerne, døde av sykdom, sull og utmattelse. I oktober 1944 begynte de alliertes gjenerobring av Filippinene. 18. februar 1945 var de japanske styrker på Bataan beseiret.

Bataille Georges [bataj], 1897-1962, fransk forfat­ ter, ville opprinnelig bli prest, men brøt med den katolske kirken 1920. Han var en tid tilsluttet den surrealistiske bevegelse, men ble ekskludert. Søm medlem av kommunistpartiet kom han i opposisjon til stalinistene. Psykoanalysen og Nietzsches filosofi hadde sterk innflytelse på hans forfatterskap. Hans livssyn var i en forstand preget av konsekvent mate­ rialisme, og han gikk lenger i studiet av litteratur, seksualitet og vold enn noen annen fransk forfatter i samtiden. Men han beskrev seg selv også som en mystiker som hadde mistet sin gudstro. Blant hans boker kan nevnes essaysamlingene EExpérience intérieure (1943), La Part maudite (1949), LaLittératureetleMal (1957) og LErotisme (1957), romanene Le Coupable (1943) og Le Bleu du Ciel (1957). I 1946 grunnla Bataille det filosofisk-litterære tidsskriftet Critique. Han hadde vesentlig innflytelse på fransk filosofi mol slutten av 1900-tallet. Litt.: Buvik, R: G.B.. 1998; Richman, M.H.: Reading G.B.: beyond the gift, 1982. Bataille Henrv [bataj], 1872-1922, fransk dramati­ ker; skrev bl.a.’ Maman Colibri (1904), Résurrection (1904, etter Tolstojs roman Oppstandelse), La Femme nue (1908), La Vierge folle (1910) og La Possession (1922). Han oppnådde stor anerkjennelse i samti­ den, men hans oppstyltede uttrykksform har gjort at han ikke lenger spilles. Mange av skuespillene hans er filmatisert. batak, folkegruppe i Indonesia, på det nordlige Sumatra ved Tobasjøen og høylandet omkring; teller

BATALDEN

ca. 10 mill. I tillegg finnes det mange bataker i stor­ byene på Java. Språket, med seks dialekter som til dels er innbyrdes uforståelige, er vest-austronesisk og nært beslektet med malay, javanesisk og tagalog. I den sørlige delen av batakenes område er de fleste muslimer, mens folk i nord er protestanter. Tradisjo­ nelle trosforestillinger uttrykkes fremdeles i seremo­ nielt liv. Ris er den viktigste matveksten, mens kaffe, tobakk, nellik og kanel dyrkes for markedet. Tradisjonelle landsbyer består av fra 4-5 til ca. 200 hus med særpregede, høye gavler. Bataksamfunnet er sterkt lagdelt og består av adelige, frie og slaver (slaveriet er opphevet, men etterkommerne be­ finner seg ennå nederst på rangstigen). Slektskap regnes i farslinjen. Det er forbudt å gifte seg med medlemmer av egen linje, og ekteskap inngås etter et prinsipp (asymmetrisk allianse) som forbyr to menn å gifte seg med hverandres søstre. Slik knyttes stadig nye ættelinjer til hverandre. Utdannelsesni­ vået blant batakene er høyt. Det finnes et gammelt, sanskrit-inspirert skriftspråk, og mange bataker tilhører Indonesias økonomiske og intellektuelle elite. Batalden, to berglendte øyer i Flora kommune, Sogn og Fjordane, utenfor Florø: Store Batalden (3,3 km2) og Lille Batalden (0,7 km2). Bratte kyster. Fiskevær. Batalden har 101 innb. (2001) inkl, de to tilstøtende, flate øyene Fanøya og Vevlingen. Navnet kommer av norrønt Bataldr, avledning av norrønt bati, 'gagn, bate', og sikter til at øyene var til gagn som seilmerke. Batalha [bAtaljA] (port, 'slag'), by i Portugal, Estremadura, 100 km nord for Lisboa. Berømt for sitt dominikanerkloster, Santa Maria da Vitoria da Batalha ('av slagets seier'), kjent som Mosteiro da Batalha (Batalha-klosteret). Forslaget mot kastilianeme ved det nærliggende Aljubarrola (14. aug. 1385) lovet Johan 1 av Portugal å bygge det fineste kloster i landet hvis portugiserne vant slaget. To år etter seieren ble det som nå er et av de mest prakt­ fulle monumenter i Portugal påbegynt. Opprinnelig bygd i gotisk stil, det meste av arkitektene Afonso Domingues og Ouguéte, deler av Martins Vasques og Fernåo de Évora. På 1500-tallet ble mye av dekoren i deler av klosteret endret til manuelstil med ekso­ tiske og overdådige ornamenter; arkitekter var Mateus Fernandes og Diogo Boitac. Står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv, batalje (av fr. slag'), tidligere uttrykk for væpnet sammenstøt, kamp, slag; brukes nå om slagsmål, bataljon (av fr.), hæravdeling innen et lands forsvar. En taktisk bataljon går normalt inn som en del av et regiment, en brigade eller en divisjon. I Norge er en bataljon den største taktiske enhet som settes opp med personell fra ett enkelt våpen (troppeart). Infanteribataljonen i Norge består av stab, stabskompani med jegere, samband, sanitet og tren, tre til fire geværkompanier og et støttekompani med bombekastere, panservern og pionerer. Panser­ bataljonen består av stabseskadron, en treneskadron, to stridsvogneskadroner og to stormeskadroner. Feltartilleribataljonen består av stabsbatteri og to eller tre kanonbatterier, vanligvis med seks kanoner i hvert batteri. Også ingeniørvåpenet og luftvernar­ tilleriet setter opp bataljoner. Personellstyrken kan variere fra 550 til 1100 mann. Batam. øy i Indonesia, i Riau-arkipelet, 20 km sørøst for Singapore; 415 km2 med 527 200 innb. (2001). Et utviklingsprogram for investeringer og utbygging av infrastruktur ble satt i gang i 1970-årene for a utnytte den nære beliggenheten til Singapore. Befolkningsøkningen har siden vært dramatisk (fra f.eks. 140 000 innb., 1993). Oya med naboøyerer erklært som en eksportorientert frihandelssone. Mange monteringsfabrikker er etablert med singaporsk kapital for å utnytte den billige arbeidskraften. Også utbygd skipsverft, havn og flyplass. Stor tu­ risme.

82

Alan Bates og Jennie Linden i filmen Kvinner som elsker, fra 1969.

Batanes, øygruppe og provins lengst nord i Filippi­ nene, i Luzonstredet, nord for Luzon og sør for Taiwan, består av 14 øyer; 209 km2 med 16 500 innb. (2000). Øyene er av vulkansk opprinnelse, og ligger svært utsatt til for tropiske stormer. Viktigste øy er Batan. Befolkningen lever av jordbruk (søtpoteter) og fiske. Batangas, by på Filippinene, hovedstad i provinsen Batangas, på sørkysten av Luzon; 247 000 innb. (2000). Fergeforbindelse til Calapan på Mindoro. Petroleumsraffineri, fiskeforedling, sukkerfabrikker, båtbyggerier. Teknisk høgskole. Grunnlagt 1581. batate (samme ord som potet), dss. ►søtpotet. bataver, germansk folk som bodde på øya Batavia (nå Betuwe) i Rhindeltaet og på fastlandet omkring. Kom tidlig under romersk herredømme og kultur­ innflytelse. Bataverne ble Romas forbundsfeller i kampene mot germanerne og tjente som hjelpetrop­ per i de romerske hærene. Ca. år 300 gikk de som folk opp i de saliske frankerne. -1 poetisk stil er bataver det samme som nederlendere og Batavia det samme som Nederland. batavia. likesidet diagonalvev, opprinnelig anvendt bare i natursilkevarer. Batavia. 1 Latinsk navn på Holland. 2 Nå kalt Betuwe, øy og område i Rhindeltaet i Nederland. Batavia, by i Indonesia, til 1950 navnet på Indone­ sias hovedstad ►Jakarta. Bataviske republikk (av Batavia, det latinske navn på Nederland), Nederlands offisielle navn 1795-1806. Republikken ble opprettet noen måneder etter franskmennenes innmarsj, ble tvunget inn i krigen mot Storbritannia og var i realiteten en fransk vasallstat. Se ►Nederland (historie). batch [bætj] (eng., til verbet bake), opprinnelig den mengde brød som lages i én bakst; mengde som produseres ved, eller materiale som trenges til, én arbeidsoperasjon; sats. Brukes ofte i kjemisk-teknisk sammenheng og i databehandling (IT), f.eks. batch operation, satsvis drift, og batch process, satsvis prosess, batchajil, se ►bat hajil. Båt Dåmbång, Båtdåmbång, Battambang, nest størs­ te by i Kambodsja, ved elven Sångké, 250 km nord­ vest for hovedstaden Phnom Penh; ca. 140 000 innb. (1998). Handelssenter og foredling av råvarer fra landbruket. For Røde Khmer overtok makten fantes det her en stor kinesisk handelskoloni. Buddhisttempel. Gammel khmerby med ruiner fra 900-tallet. Byen tilhørte Thailand 1794-1904 og 1941-46. Senter for flere slag under borgerkrigen i 1980-årene, og i 1990-årene; byen ble påført store skader. Den tidli­ gere betydelige risproduksjonen led betydelige tilbakeslag i denne tiden. Derimot profitterte byen kraftig på smuglervirksomhet.

Bateau-Lavoir [batå lavoar] (fr. 'vaskebåten'), forfal­ len bygning på Montmartre, berømt fordi en rekke kjente kunstnere, bl.a. Picasso, Juan Gris og Max Jacob har bodd der, og fordi de første kubistiske bilder ble til i huset. Batemans ligninger [beitmans -], beskriver aktivite­ ten for radioaktive atomkjerner. Utgangspunktet er at man starter med en viss mengde radioaktive moderkjerner, som desintegrerer (henfaller) til datterkjerner, og som igjen desintegrerer til nye datterkjerner osv. Batemans ligninger gir tidsutviklingen for aktiviteten i de forskjellige datterproduktene. Oppkalt etter den amerikanske matematiker og fysiker Harry Bateman (1882-1946). Bates [beits], Oslo, norsk reklamebyrå grunnlagt 1953 av Finn Alfsen og Torolf Becker som Alfsen & Becker Reklamebyrå, i mange år Norges og Skandinavias største. Fra 1966 tilknyttet den amerikanske reklamebyråkjeden Ted Bates (grunnlagt 1940) som Alfsen, Becker & Bates, deretter AB Bates med flere norske datterselskap (Bates-gruppen). Ted Bates ble 1986 overtatt av britiske Saatchi & Saatchi, som 1995 skiftet navn til Cordiant og 2003 ble overtatt av det britiske reklame- og kommunikasjonskonsernet WPP Group (grunnlagt 1958 som Wire & Plastic Products, reklameaktiviteter fra 1985). Bates ble da en del av dettes datterselskap Red Cell som Bates Red CellAS. Bates. Alan (Arthur), Sir [beits], 1934-2003, britisk skuespiller, ledende britisk karakterskuespiller på scene og lerret. Bates teaterdebuterte 1955 som medlem av English Stage Company, gjorde seg 1956 bemerket i John Osbornes skuespill Look back in Anger (Se deg om i vrede), og filmdebuterte som en av sønnene i Tony Richardsons The Entertainer (1960), også etter Osborne. På scenen spilte han i klassikere (Shakespeare, Tsjekhov), men fortsatte også sin innsats for samtidsdramatikere som Harold Pinter, David Storey og Tom Stoppard. Betydelig antall filmroller, men hans brede popularitet var tuftet på en håndfull av dem, bl.a. i Zorba the Greek (Zorba, 1965), GeorgyGirl (1966), Women in Love (Kvinner som elsker, 1969) og An Unmarried Woman (Erica - en fri kvinne, 1977). Bates var også Claudius i Franco Zeffirellis Hamlet (1990) og medvirket i Robert Altmans GosfordPark (2001). Bates (Leøn) Django [beits], f. 1960, britisk jazzmusiker, komponist, pianist; sporadisk også ulike brassinstrumenter. Han var i 1983 med på å starte stor­ bandet Loose Tubes, og spilte med trommeslageren Bill Brufords gruppe Earthworks i flere år. Ellers har han ledet egne grupper og vært aktiv som musiker og komponist i en mengde ulike sammenhenger. Fra 1990-årene har han ved flere anledninger samarbei­ det med norske musikere som Sidsel Endresen og Bendik Hofseth. Album under eget navn f.eks. Aiitumn Fires (1994) og Qniet Nights (1997). I 1997 ble han tildelt den prestisjefylte danske Jazzparprisen. Bates. Herbert Ernest [beits], 1905-74, britisk forfat­ ter, særlig kjent for sine fortellinger og noveller, bl.a. samlingene My Uncle Silas (1939), The Nature of Love (195 3) og The Song of the Wren (1972). Mange av de beste er gjengitt i Seven By Five (1963). Han skrev også spennende romaner, f.eks. Fair Stood the Wind for France (1944, norsk overs. Vinden står mot Frankrike, 1946). Bates var en stor naturelsker og gav ut skrifter om plante- og dyreliv. Han skrev også en selvbiografi i tre bind, The Vanished World (1969), The Blossoming World (1971) og The World in Ripeness (1972). Bates. Kathy [beits], f. 1948, amerikansk skuespiller, filmdebut 1971, teaterdebut 1976. Bates vant Oscarpris for sin rolle mot James Caan i Stephen Kingfilmatiseringen Misery (1990), medvirket i Fried Green Tomatoes (Stekte, grønne tomater, 1991), og spilte den store kabaretsangerinnen Molly Brown i kinosuksessen Titanic (1997).

BATHYFON

83 Bateson, Frederick Wilse [beitsn], 1901-78, britisk litteraturforsker, universitetslærer i Oxford 1946-69. Han redigerte 1930-40 den store Cambridge Bibliography of English Literature og skrev en rekke bøker med interessante kritiske synsmåter, bl.a. English Poetry: a Critical Introduction (1950) og Essays in Critical Dissent (1972). Hans Guide to English Literature er et konsentrat av bibliografiske opplysninger (ny utgave med amerikansk tillegg 1976). Bateson grunnla i 1951 kvartalstidsskriftet Essays in Criticism, som lenge stod som et nøkternt motstykke til Frank Leavis' Scrutiny, og redigerte det til 1974. Bateson, Gregory [beitsn], 1904-80, amerikansk samfunnsforsker og systemteoretiker av britisk opprinnelse, sønn av William Bateson. Han leverte originale bidrag til sosialantropologi, psykiatri og studiet av kommunikasjon - mellom mennesker og mellom dyr. Innen psykiatrien er han særlig kjent for sin teori om double bind, dobbeltbindinger, dvs. innbyrdes motstridende påbud og forbud som låser barnet i en situasjon der det vil fole ethvert hand­ lingsvalg som galt, noe som kan føre til sinnsforstyrrelser. Denne teorien er omstridt. Innen sosialantro­ pologi er et av hans viktigste arbeider Naven (1936). Sammen med Margaret Mead, som han var gift med 1936-50, utførte han også en feltstudie på Bali. De gjorde et banebrytende arbeid med bruk av fotografi og film, bl.a. presentert i boken Balinese Character: A Plwtographic Analysis (1942) og filmen Childhood Rivalry in Bali and New Guinea (1940). Batesons forskning spente fra biologisk evolusjon til kunst, fra lek til våpenkappløp, men hans be­ grepsapparat og teorier, inspirert av kybernetikk og kommunikasjonsteori, utgjør en helhet. Flere av hans viktigste bidrag er samlet i Steps to an Ecology of Mind (1972) og oppsummert i MindandNature (1979). En studie av det helliges mening og natur, Angels Fear, ble utgitt i 1987 av datteren Mary Catherine Bateson. Bateson, William [beitsn], 1861-1926, britisk geneti­ ker, den første som viste at Mendels lover også gjelder for dyr. Gjorde en grunnleggende innsats innen genetikk, eller arvelighetsforskning, som han kalte den nye vitenskapen. Arbeidet med kobling av arvelige egenskaper. Bath [ba:])], by i Storbritannia, Somerset, ved elven Avon; 86 400 innb. (2000). Noe industri, bl.a. gra­ fisk industri. Turisme. Universitet (fra 1966). Bath er regnet som en av Englands vakreste byer med en særpreget arkitektur. Gotisk katedral fra 1500-tallet. Vokste opp omkring den eneste naturlige varme kilde i Storbritannia. Rundt kilden bygde romerne bade- og byanlegg. Ruiner og levninger av den romerske bebyggelse finnes ennå. Byen står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Byprivilegier fra 1189. Bath hadde sin glanstid på 1700- og først på 1800-tallet, som den fremste badeog rekreasjonsby for den engelske overklasse. Frå denne perioden stammer en rekke bygninger i klassisistisk (georgeansk) arkitektur, bl.a. Royal Crescent (1767-75), Lansdown Crescent (1796-97) og Assembly Rooms (1771). Byen ble sterkt skadd under den annen verdenskrig. Betydelige restaure­ ringsarbeider i senere tid. Navnet er etter gl.eng. Hat Bathu, 'badene', dvs. 'romernes badeanlegg', Aquae Sulis, Suls bad, etter gudinnen Minerva; badene ble også kalt Aquae Calidae, 'varme bad'. Bath [ba:])], by i nordøstlige USA, Maine, ved Kennebec River nær utløpet i Atlanterhavet, 45 km nordost for Portland; 9300 innb. (2002). Skipsbyggingsindustrien går tilbake til 1600-tallet. Byens største bedrift, Bath Iron Works (grunnlagt 1833), har bygd skip for den amerikanske marine siden 1889. Marinemuseum. Grunnlagt 1670, bystatus fra 1781. Bath [ba:])], norsk jager, tidligere amerikansk under navnet USS Hopewell, bygd 1918,11060 tonn, 135

Bath. Det romerske badeanlegg, Aquae Solis. I bakgrunnen en del av den gotiske katedralen.

manns besetning. Under eskortering av en konvoi til Gibraltar ble Bath senket 19. aug. 1941 av en tysk undervannsbåt. 83 mann omkom. Bath [ba:])], britisk marquesstittel som 1789 ble tildelt Thomas Thynne (1734-96). Nåværende tittelinnehaver, den 6. marki, eier slottet ►Longleat House i Wiltshire, med et gods på 40 000 daa og store kunstsamlinger. bat hajil (hebr., 'fremragende datter'), nyere religiøs overgangsrite for ortodokse jødiske jenter. I noen land feires denne sammen med >bat mitzva, i andre land ved 15-årsalderen, slik som i Norge. Etter lengre tids undervisning i jodisk tradisjon, mat- og spiseforskrifter holdes en festgudstjeneste med en overhøring. Deretter følger en fest for menigheten, slekt og venner. Bathinda. Bhatinda, by i India, Punjab, 1 50 km sor for Amritsar;217 400 innb. (2001). Viktig jernbaneknutepunkt med forbindelse til andre indiske delstater og Pakistan. Handel med jordbruksproduk­ ter; kornmøller, veverier. Byen domineres av fortet Govindgarh, bygd på 1500-tallet med 36 m høye murer. Bath-ordenen, eg. The Most Honourable Order of the Bath [ba:])-], den tredje i rang av Storbritannias ordener, stiftet som ridderorden 1725 av Georg 1 som en fornyelse av en orden grunnlagt 1399. Fra 1815 en militær orden med tre klasser. 1847 utvidet til sivile i to klasser, senere tre: storkors, kommandør og ridder (companion). Medlemmer av første og annen klasse forer riddertittelen Sir (Dame for kvinner), og kan foye til initialene G.C.B. (storkors) resp. K.C.B. (kommandør) eller D.C.B. (kvinnelig kommandør) etter navnet. Ordenens motto er Tna juncta in uno (lat., 'Tre forent i ett'). Båthory, Båthori [ba:tari], ungarsk adelsslekt, fra 1300-tallet delt i to grener, Ecsed og Somlyo. Flere medlemmer av slekten var fyrster (vojvod) av Transsylvania. Til Ecsed-grenen horer Stefan (Istvån) 2 (dod 1493). Til Somlyo-grenen horer Stefan 3 (dod 1534) og hans sønn Stefan 4 (1533-86), som 1575 ble valgt til konge av Polen (►Stefan Batory). Som

ny fyrste av Transsylvania fikk han innsatt sin bror Christoph (1530-81). Han ble etterfulgt av sønnen Sigismund (1572-1613), som 1599 solgte fyrstedømmet til den tysk-romerske keiser. Den siste Båthory-fyrste av Transsylvania var Gabriel (Gåbor; 1589-1613). Slekten døde ut med grevinne Elisa­ beth Båthory (1560-1614), som var beryktet for sin grusomhet; ifølge folkelig overlevering skal hun en gang ha latt 80 unge jenter myrde for a bade i deres blod. Gdbor Båthory, 1589-1613, fra 1608 fyrste av Transsylvania, ble eller fem års grusomt styre myr­ det av sine egne soldater pga. påstått ettergivenhet overfor tyrkerne. Med ham dode slekten ul på mannssiden. Bathurst [bæjrast], by i sørøstlige Australia, New South Wales, vest for Blue Mountains, 170 km nordvest for Sydney; 76 000 innb. (2001) inkl. Orange. Handelssenter; produksjon av landbruksmaskiner, i omegnen gruvedrift. Universitet. Bathurst er Australias eldste by etter Sydney, grunn­ lagt 1815. Bathurst [bæ|)æst], britisk earltittel som 1772 ble tildelt Allen Bathurst (1684-1775). Han var far til den 2. earl, lordkansler Henry Bathurst (1714-94), som igjen var far til den 3. earl, utenriksminister Henry Bathurst (1762-1834). Alle disse tre var kjent som konservative politikere. Byene Bathurst i Aust­ ralia og (nå Banjul) i Gambia er oppkalt etter den 3. earl. Den nåværende earl of Bathurst eier et gods på 60 000 daa i Gloucestershire. Bathurst Island [bæjræst aibnd], øy i Canada, i det kanadiske polararkipel, horer til Parry Islands i Nunavut, mellom øyene Cornwallis og Melville, 16 042 km2. Kysten er sterkt innskåret og omgitt av mange mindre øyer og skjær. Høyeste punkt ligger 457 moh. Ble oppdaget på Parry-ekspedisjonen i 1819-20. bathy-, se ►baty-. bathyfon (av gr. 'dyp' og 'lyd'), dypttonende treblåseinstrument innen klarinettfamilien, oppfunnet 1839.

84

BATHYFREATISK

Batikk. Indonesiske kvinner i arbeid.

bathyfreatisk grotte, dypfreatisk grotte, trykkledningsgrotte som danner en enkelt, meget dyp sløyfe under grunnvannspeilet. Se ►grotte, ►vauclusekilde. batikk (av malayisk), farge- og mønstringsmetode for tekstiler. Metoden stammer fra Java, men er blitt alminnelig også i andre land, brukes særlig meget av kunsthåndverkere. Mønstringseffekten kommer frem ved at deler av tekstilstoffet belegges med voks før farging. Voksen tar ikke opp fargestoffet, derfor blir stoffet bare farget der det ikke er voks eller gjennom sprekker i voksen. Etter farging fjernes voksen med kokende vann. Voksbelegging kan gjentas for å få flerfargeeffekter. De årelignende fargestripene skyldes sprekker i voksen og gir batik­ ken dens spesielle karakter. batist (visstnok etter oppfinnerens navn Baptiste), lett, fintrådet tekstilstoff i toskaftsbinding, opprinne­ lig fremstilt av lin. Tilsvarende stoff fremstilles av kjemmet bomullsgarn, blir mercerisert og betegnes cambric; brukes bl.a. til lommetørklær. Fremstilles også av silke, og betegnes da silke-batist. Batista, Fulgencio, 1901-73, kubansk militær og politiker. Han ledet 1933 et kupp som gav ham makten over hæren; samme år ble han utnevnt til oberst og sjef for generalstaben. Var 1934-40 Cubas egentlige hersker. I 1940 ble han valgt til president, men 1944 led hans kandidat nederlag, og Batista holdt seg borte fra aktiv politikk en tid. I 1952 gjorde han statskupp og proklamerte seg selv som presi­ dent. Etter at opprørerne under Fidel Castros ledelse hadde vunnet herredømmet over Cuba, flyktet Batista jan. 1959; slo seg ned i Den dominikanske republikk; fikk senere asyl på Madeira. Batistich, Amelia, f. 1915, newzealandsk forfatter av dalmatinsk avstamming, en fremtredende skikkelse innen migrasjons- og minoritetsdiktning i New Zealand. Hun har utgitt novellesamlinger, bl.a. An Olive Tree in Dalmatia (196 3) og Holy Terrors and Other Stories (1991), som tar opp kulturell identitet og migrasjonsproblematikken. Romanene Another Mountain, Another Song (1981) og Sing Vila in the Mountain (1987) er delvis selvbiograflske. I 2001 kom Never Lost for Words: Stories and Metnories. Batjusjkov, Konstantin Nikolajevitsj, 1787-1855, russisk forfatter; en av representantene for overgan­ gen mellom klassisisme og førromantikk i russisk poesi. Hans diktning karakteriseres av epikureisk livsnytelse og erotisk lidenskap, men oftest med en melankolsk-elegisk undertone. Til hans beste ting hører elegiene En venns skygge og Den døende Tasso. I 1822 ble han rammet av sinnssykdom. Batlle Ibånez Jorge Luis [batje iØanjes], f. 1927, uruguayansk jurist, pressemann og politiker (Coloradopartiet). Sønn av Luis Batlle Berres (president

1947-51 og 1955-56). Innvalgt i representantkammeret 1959-67 og i senatet 1985-95 og 1995-2000. Han var presidentkandidat fire ganger uten å nå opp (1966, 1971, 1989, 1994), men ved valget i 1999 fikk han 52 % av stemmene i annen valgomgang. Uruguays president fra 2000. Tok da det første initiativet til å granske hva som skjedde med opposi­ sjonelle som forsvant under militærstyret i 1970- og 1980-årene. Batman [batman], by i sørøstlige Tyrkia, ca. 70 km øst for Diyarbaktr, ved elven Batman, sentralt i et av Tyrkias viktigste oljeproduserende områder; 248 400 innb. (2000). Tyrkias første oljeraffineri ble etablert her; oljerørledning til Yskenderun ved Middelhavet. Allsidig industri. Jernbane. Batman [bætmæn] (av eng. 'flaggermus'), ameri­ kansk tegneserie, på norsk kalt Lynvingen frem til 1990. Handler om superhelten Batman, i det «si­ vile» millionæren Bruce Wayne, som iført kappe og maske og med den unge Robin som medhjelper, bekjemper kriminelle i storbyen Gotham City. Tegneserien ble startet av Bob Kane 1939, senere tegnet av bl.a. Frank Miller. Figuren ble også lansert i seriefilmeri 1940-årene, en fjernsynsserie 1965-67 med Adam West og Burt Ward, og en kinofilm 1966 laget av episoder fra fjernsynsserien. Romanen Batman as Three Villains ofDoom (1966) er skrevet av Winston Lyon. Det har siden vært laget tre påkostede filmer: Batman (1989) og Batman Returns (Bat­ man vender tilbake, 1992) i regi av Tim Burton, og Batman Forever (1995) i regi av Joel Schumacher. Dessuten en animert fjernsynsserie og en påfølgende helaftens animasjonsfilm, Batman: Mask of the Phantasm (1993). bat mitzva (hebr., 'forpliktelsens datter'), bat mitsva, betegnelse på jødisk jente som etter å ha fylt 12 år pluss en dag blir myndig i religiøs sammenheng, og ansvarlig for å overholde de religiøse forpliktelsene som er pålagt kvinner. I tradisjonell og ortodoks jødedom deltar ikke kvinner aktivt i gudstjenesten, og denne dagen ble tidligere ikke markert spesielt. Fra slutten av 1800-tallet ble det vanlig i Vesten a holde en markering i synagogens menighetshus eller i hjemmet, vanligvis første sabbat etter fødselsdagen. I dag lar noen ortodokse menigheter jenta fremføre eller utlegge ukens tekst i forbindelse med selve gudstjenesten, eller ved sammenkomsten etterpå, slik som i Norge. I de nyere retninger innen jødedom (konservativ, reform, liberal og rekonstruksjonistisk) kan også kvinner delta i gudstjenestens ritual og feirer derfor også sin myndighetsdag på lik linje med guttene. Se ►bat hajil og ►bar mitzva. Batna, by i nordøstlige Algerie, ved nordskråningen av Aurésfjellene, 100 km sørvest for Constantine, 1040 moh.; 242 500 innb. (1998). Viktig samferdsels- og handelssenter, med turisttrafikk til de nær­ liggende romerske ruinene ved Tazoult-Lambése og Timgad. Byen ble opprinnelig grunnlagt 1844 av franskmennene som militærleir, for å kontrollere Kantara-passet mellom Tell-Atlas og Sahara. Stedet ble senere flyttet noe østover og grunnlagt på nytt i 1848 under navnet Nouvelle Lambése; Batna fra 1849. Batnfjorden (antagelig av et elvenavn Bgrkn, av norrønt burkn, 'bregne'), fjordarm mot sørvest fra Bergsøyfjorden/Tingvollfjorden sør for Kristiansund, Gjemnes kommune. Møre og Romsdal. Ved botnen av Batnfjorden ligger tettstedet og administrasjons­ senteret Batnfjordsøra. På nordsiden hovedveiforbindelsen mellom Kristiansund og Molde (E 39). Batnfjordsøra, tettsted og kommunesenter i Gjemnes kommune, Møre og Romsdal, ligger innerst i Batn­ fjorden, ved E 39; 293 innb. (2002). Trevareindustri, bato-, batho- (av gr.), som gjelder dybde, se også ►baty-, batokoplommer eller «Madagaskar-plommer», den spiselige frukten av treet Flacourtia ramontchi fra Madagaskar.

Batman klar til innsats i 1939.

batolitt (av gr. 'dyp' og 'stein'), stor, ofte uregelmes­ sig masse av granittisk dypbergart. Formen avspeiler magmakammeret der smeltemassen krystalliserte i dypet. Typiske batolitter er større enn 100 km2 i overfla­ ten; dersom de er mindre, kalles de for stokker. Mange batolitter kan strekke seg ned mot store dyp i jordskorpen, men underlaget er ofte ukjent. I den senere tid har geofysiske undersøkelser vist at de har en begrenset dybde og ofte flat bunn. Karakteristiske bergarter i batolitter er granitter, syenitter, monzonitter og tonalitter. I Norge danner mange av de 800-1100 millioner år gamle granit­ tene i grunnfjellet typiske batolitter og stokker, båton de mesure [batå da mazyr] (fr.), taktstokk, batong (av fr.), kolle, kort stokk av tre eller gummi, brukt som politivåpen. Baton Rouge [bætan 01:3], by i sørlige USA, hoved­ stad i Louisiana, ved Mississippi 116 km nordvest for New Orleans; 225 700 innb. (2002). Danner kjernen i en større byregion (metropolitan area) med 578 900 innb. (2000). Viktig jernbaneknutepunkt og elvehavn, den øverste havnen i elven Mississippi som kan ta havgående fartøyer. Store oljeraffinerier med omfattende petrokjemisk industri. Statsuniversitet (fra 1869) og flere høyskoler. Fransk fort 1719, delstatshovedstad 1849. Området ble avstått til Frankrike ved freden i Paris i 1763, tatt over av Spania under Uavhengighetskrigen (1779), og gitt tilbake til Frankrike i 1800. Etter Louisiana Purchase (1803) gjorde igjen Spania krav på områ­ det, som ble amerikansk under krigen i 1812. da Louisiana ble egen delstat. Sterk vekst etter bygging av oljeraffineriet til Standard Oil Company i 1909. Batory. se ►Båthory og ►Stefan Batory. batos (av gr. 'dybde'), komisk fall fra det opphøyede og patetiske til det simple og latterlige i skrift eller tale. Batrachoidiformes (av gr. 'frosk' og 'lignende'), benfiskorden, se ►paddefisker. Batsånyi, Jånos [batfanji], 1763-1845, ungarsk dikter, en av forgrunnsfigurene i ungarsk opplys­ ningstid. For sine jakobinske ideer ble han flere ganger fengslet. Han var medutgiver av det første ungarske litterære tidsskrift, Magyar Museum (1787-92). Batseba. bibelsk skikkelse, hettittersoldaten Urias hustru, senere kong Davids hustru (2 Sam 11). Kong David så henne bade og ble betatt av hennes skjønn­ het. Han kalte henne til seg og giftet seg siden med henne, etter at han hadde satt Uria på en utsatt post, hvor han falt («uriaspost»). Profeten Natan refset David. Batsebas første barn døde, men sønnen Salomo ble Davids etterfølger på tronen (1 Kong 1).

BATTERI

85 batsisk, kaukasisk språk, en gren av den nakhiske språkfamilien, som tales av ca. 3000 i Telavi-distriktet i det østlige Georgia. Batta. Peter Petersen, 1701-35, norsk maler, bosatt i Trondheim. Utførte kirkedekorasjoner og malte ca. 50 portretter i den sene barokks stil, malerisk nøk­ ternt, men psykologisk ganske inntrengende, bl.a. Maren Lemvig (1725, Nasjonalgalleriet). Litt.: NBL 2. utg:, NKL. Battani, al-, Muhammed Ibn-Djabir, latinisert Albategnius, ca. 850-929, arabisk matematiker og mid­ delalderens største astronom. Foretok meget nøyak­ tige observasjoner av Solens bane, forbedret verdien for det tropiske år, korrigerte Ptolemaios' presesjonskonstant og utførte nøyaktige målinger av ekliptikkens helning. Innla seg store fortjenester ved trigonometriens utvikling, og stilte bl.a. opp den forste sinustabell. battement [batmå] (fr., 'slag'). 1 (fekting) Kraftig slag med egen klinge mot mot­ standerens for å slå den til side eller ut av hånden hans. 2 (dans) Hopp hvor føttene slås sammen, eller bevegelser med det ene benet mens man slår på det andre. Batten, Jean Gardner [bætan], 1909-82, newzea­ landsk flyger. Hun har satt flere rekorder i distansefiygning, bl.a. på strekningen Australia-England i 1937 (5 dager, 18 timer og 15 min). Fløy som forste kvinne over det sørlige Atlanterhav i 1935. Utgav My Life i 1938. Battenberg, opprinnelig navn på en tysk grevefamilie, som på 1200-tallet innehadde slottet Kellerburg ved landsbyen Battenberg nordvest for Marburg, Hessen. Familien døde ut ca. 1314. Navnet ble fornyet 1851, da prins Alexander av Hessen (182388) inngikk morganatisk ekteskap med den polske grevinne Julia Theresa von Haucke (1825-95), som fikk tittelen grevinne av Battenberg, fra 1858 prin­ sesse av Battenberg. Ekteparets sønner ble prinser av Battenberg. Louis (Ludwig) Alexander av Battenberg, 18451921. ektet dronning Victorias datterdatter. 1908-14 tilknyttet den britiske marinen, men fratrådte etter utbruddet av den første verdenskrig. 1917 oppgav han tittelen prins av Battenberg, ble utnevnt til marquess of Milford Haven, earl of Medina og viscount Alderney og tok familienavnet ►Mountbatten. Alexander av Battenberg. 1857-93, se ►Aleksander 1 av Battenberg, fyrste av Bulgaria. Henry (Heinrich) av Battenberg, 1858-96, britisk general, gift med dronning Victorias yngste datter, Beatrice. Deres datter Victoria Eugenia (Ena) ektet 1906 Alfons 13 av Spania. battens (eng.), skåret trelast, 50-100 mm tykk, 150200 mm bred. Betegnelsen brukes ikke lenger i innenlandsk omsetning, idet man bare bruker det generelle begrep ► planker. batteri (av lat. 'slå'; i fysisk betydning over eng. fra it. 'stabel'). 1 (mil.) Artilleriets grunnenhet, svarer til kompani i de fleste våpenarter og eskadron i kavaleriet. Bat­ teriet er den minste ildtekniske enhet. I feltartilleriet skiller man mellom feltartilleribatteri og stabsbatteri. Feltartilleribatteriet, som normalt har seks kanoner, har elementer for internt samband, ildledelse og forsyningstjeneste. Stabsbatteriet er oppsatt for å lede flere, vanligvis tre, feitart illeribatteriers manøvrering og ild. I stabsbatteriet inngår feltmåle-, sambands-, ildledelses- og forsyningselementer samt mållokaliseringselementer som radar- og flytropp. I kystartilleriet har et batteri som regel fra to til fire skyts med tilhørende sambands- og Idledningselementer. I luftvernartilleriet i Norge jr et kanonbat-

teri oppsatt med åtte skyts. Antall ildenheter som inngår i et rakettbatteri, varierer med type raketter. Kanon- og rakettbatterier har radar for varsling og ildledelse. Småkalibrede kanoner brukes for forsvar mot lavtflygende fly. Det lette luftvernbatteri som inngår i Hæren, har 24 skyts. 2 (sjøkrigsvesen) Opprinnelig det eller de dekk, eller rom mellom dekkene, på et større krigsskip hvor skytset var oppstilt side om side i kanonporter (batteri-installasjon); dessuten fellesbetegnelse på det oppstilte skyts. Batteri brukes nå om fartøyets hele bestykning eller om en nærmere angitt del av denne, f.eks. luftvernbatteriet. Den offiser som leder batteribesetningens oppøving og batteriets bruk i kamp, kalles batterisjef. 3 (fys.) To eller flere galvaniske elementer eller celler som er sammenkoblet til en felles enhet og som omformer kjemisk energi direkte til elektrisk energi. I praksis brukes betegnelsen batteri også om enkelt­ celler. Hver celle består av en positiv elektrode, en nega­ tiv elektrode, og en elektrolytisk løsning samt elektrodeseparatorer plassert i et hensiktsmessig kar. Når cellen avgir elektrisk strøm, foregår det ved en kjemisk reaksjon; i form av oksidasjon ved den negative elektroden og en tilsvarende reduksjon ved den positive elektroden. Ved oksidasjonsprosessen ved anoden frigis elektroner som så flyter til den ytre krets til katoden, motsatt av positiv strømretning. I katoden tas elektronene opp ved en kjemisk reduk­ sjon. Den videre strømtransport gjennom batteriet fra katode til anode foregår i form av ionetransport i den elektrolytiske løsningen. De kjemiske reaksjo­ nene skaper polaritet mellom elektrodene og omgi­ velsene, slik at løsningen rundt den negative anoden er positivt ladet, mens miljøet rundt katoden er negativt. Dette skaper en strøm av negative ioner fra katoden til anoden, og positive ioner den motsatte veien, slik at det blir en sluttet krets. Et batteri har et begrenset energiinnhold som er bestemt av mengden av aktivt elektrodemateriale. Når dette er oppbrukt, vil strømmen slutte å gå. Produktet av utladestrom og det antall timer denne strøm kan tas ut, kalles for batteriets kapasitet, C. Kapasiteten måles i ampere-timer, Ah. Produktet av batteriets spenning, utladestrom og utladetid angir den elektriske energien som kan tas ut. Denne uttrykkes i watt-timer (Wh). Angitt kapasitet er for optimale forhold, og kan reduseres ved overbelast­ ning, lav/høy temperatur eller mekaniske belastnin­ ger. Batterier kan være serie- eller paralellkoblet. Ved seriekobling kobles den positive pol på et element sammen med den negative pol på det neste. I en slik kobling blir batterispenningen lik summen av de enkelte elementenes spenning. Ved parallellkobling kobles alle negative poler sammen og alle positive sammen. Spenningen blir da uforandret, men den indre motstanden blir mindre, slik at batteriet kan levere sterkere strøm. De to halvreaksjonene skjer ved hver sin elek­ trode, men normalt vil de kunne skje direkte. For å unngå dette er batteriet delt i to kamre, dvs. at det er delt av en elektrodeseparator, som leder ioner, men hindrer direkte kontakt mellom elektrolyttene i de to kamrene. Over tid vil likevel ioner diffundere gjennom separatoren, og dette er årsaken til at batteriet langsomt utlades, selv om det ikke er i bruk.

Batteri. Prinsipp for battericelle. Når battericellen avgir strøm, skjer det ved en oksidasjon ved anoden og reduksjon ved katoden. Ved oksidasjon frigjøres elektroner, slik at anoden blir negativt ladet, mens katoden forbruker elektroner og får en positiv spenning. Denne spenningsforskjellen skaper en flyt av elektroner i den ytre krets. Samtidig får elektrolytten (løsningen) en motsatt polaritet, området rundt anoden får overskudd av positive ioner, mens løsningen rundt katoden blir negativ. Dette gir en strøm av ioner som sikrer en sluttet krets. Den porøse skilleveggen gjør at ioner kan transportere ladning, men hindrer en direkte reaksjon.

Brunsteinbatteri, det vanligste rundcellebatteriet. Cellereaksjon (forenklet): 2MnO2 + 2NH4* + Zn —> 2Mn0(0H) + 2NH, + Zn2*.

isolerende

PRIMÆRBATTERIER - ENGANGSBATTERIER

Primærbatteriene kjennetegnes ved at omformingen av kjemisk energi til elektrisk energi foregår ved en ikke-reversibel prosess. Brunsteinbatteriet (også kalt tørrbatteri, sink-karbonbatteriet eller sink-mangandioksidbatteriet) ble utviklet av franskmannen Leclanché og videreutvik­ let av dansken W. Hellesen. Det var tidligere det mest vanlige 1,5 volts rundcellebatteriet. Batteriet

HgO blandet med karbon

porost skillemateriale

Kvikksølvbatteri. Cellereaksjon: Zn(amalgam) + HgO -» ZnO + Hg.

86

BATTERI SEKUNDÆRBATTERIER - OPPLADBARE BATTERIER

Batteri. - Vanlige batterityper.

har anode av sink. Denne tæres ved utladning slik at det kan oppstå lekkasje av elektrolytt. Dagens bat­ terier har derfor en kapsling av stål. Elektrolytten består av mettet ammoniumklorid (NH4C1) og katoden består av en mangandioksid (MnO2) og kull. Batteriet har, i stadig forbedrede utgaver, vært i bruk i over 100 år. Batteriets fordel er den lave prisen, men det har også svakheter som høy indre motstand slik at det ikke tåler store belastninger, det er lite egnet i kulde og det har lav energitetthet. Typisk verdi er 120-150 Wh/liter. Dette tilsvarer en kapasitet på ca. 5 Ah for et 1,5 volt stort rundcellebatteri, type R20 (D). Bruksområde er radioer, brannvarslere, lommelykter. Sink-kloridbatteriet er en variant av brunsteinbatteriet. Det atskiller seg fra det opprinnelige brun­ steinbatteriet ved at det har store tilsetninger av sinkklorid i elektrolytten. Dette gir 30-40 % høyere kapasitet. Alkalisk sink-manganoksidbatteriet er oppbygd som et brunsteinbatteri, og har en elektrolytt av kaliumhydroksid (KOH). Dette batteriet har lavere indre motstand og tåler dermed atskillig større strømbe­ lastning enn det vanlige brunsteinbatteriet. I tillegg har batteriet atskillig større kapasitet og energitetthet (3-4 ganger større enn for brunsteinbatteriet), og det kan også brukes ved lavere temperatur. Batteriet er imidlertid mer kostbart. Ved kobling av flere batterier i serie, bør ikke alkaliske batterier og brunsteinbatteier brukes om hverandre, selv om de ser like ut. Dette skyldes batterienes ulike kapasitet. Brunsteinbatteriet, som har minst kapasitet, vil lades raskest ut til 0 volt for deretter å få elektrodespenningen reversert. Dette gir gassutvikling, overtrykk og lekkasje. Litiumbatterier er en gruppe primærbatterier som har fått stigende utbredelse de senere år. De kjenne­ tegnes ved at de alle har litium som anodemateriale. Katodematerialet er forskjellig med svoveldioksid som det mest utbredte. Litium er det letteste av alle metaller og har et normalpotensial på 3,05 volt, som også er høyere enn for noe annet metall. Dette bidrar til at litiumbatteriene har høyere cellespenning og høyere energitetthet enn noe annet primærbatteri (2-2,5 ganger større energitetthet enn for det alkaliske batteriet). I tillegg har litiumbatteriene stabil utladespenning, gode lagringsegenskaper og gode belastningsegenskaper også ved lave tempera­ turer. Det er også utviklet ladbare batterier (sekundærbatterier) av denne typen. Det har vært visse sikker­ hetsmessige problemer tilknyttet batteriet. Pga. den høye energitettheten har det skjedd eksplosjonsaktige reaksjoner ved feilaktig bruk eller feil i utstyret som kortslutninger eller oppvarming. Typiske anvendelser for litiumbatterier er i bærbart tele- og radioutstyr, medisinsk utstyr, kalkulatorer,

back-up strømkilde i PC, armbåndsur, lommelykter. Pga. den lave selvutladningen, under 2 % per år, brukes batteriene også i alarm- og sikkerhetsutstyr som sjelden er i operativ bruk. Såkalte LPB-batterier (litium polymer batterier) er under utvikling/utprøving. Disse er bygd opp av flere sjikt ulike materialer: isolerende lag, litiumfolie, elektrolytt i form av dopet plast, katode og metallisk kollektor/strømsamler. Lagene monteres oppå hverandre og rulles deretter sammen til ruller med en tykkelse på 80 mm. Flere ruller monteres sammen og vil f.eks. kunne brukes som energikilde i el-biler. Til nå er LPB-batteriet det eneste som til­ fredsstiller det strenge amerikanske kravet til høyt energiinnhold/lang kjørestrekning, lav vekt og høy effektettehet i watt per kilo batteri. Sølvoksidbatteriet har en negativ elektrode av sink og en positiv elektrode av sølvoksid. Elektrolytten er alkalisk. Batteriet har større energitetthet enn det alkaliske batteriet, men mindre enn litium- og sinkluftbatteriet (luftaktivert batteri). På grunn av den høye solvprisen finnes batteri hovedsakelig som knappeceller forbruk i kamera, klokker, kalkulato­ rer. Kvikksølvbatteriet har en negativ elektrode av sinkamalgam, en positiv elektrode av kvikksølvoksid og en sterk alkalisk elektrolytt av kaliumhydroksid mettet med Zn(OH)42+. Batteriets fordeler er høy energitetthet (omtrent som for sølvoksidbatteiet), stort temperaturområde og meget konstant spen­ ning på 1,34 V gjennom hele levetiden. Svakhetene er relativt kort lagringstid og innholdet av miljøgif­ ten kvikksølv. Anvendelser er bl.a. i klokker, fotoap­ parater, instrumenter, røykdetektorer. Luftaktiverte batterier er en gruppe batterier med katalytisk katode som får tilført oksygen fra luften som det aktive materialet. Fordi katoden fungerer som katalysator, er den fysisk svært liten. Dette vil igjen si at det blir frigjort mer plass til det aktive anodematerialet, f.eks. sink, slik at denne batteritypen får stor kapasitet og energitetthet. Lufttilgangen til batteriet er forseglet og brytes ved aktivering. I forseglet tilstand kan batteriet lagres i flere år. Etter brutt luftforsegling må batteriet brukes i løpet av få måneder. Luftaktiverte batterier finnes i alle størrel­ ser fra knappeceller (til f.eks. høreapparater) til batterier på flere tusen Ah. Typisk bruk kan være varsellys ved veiarbeid, nødtelefoner på motorvei, havbøyer. Vannaktiverte batterier er normalt mindre batterier (5-10 Ah) og har elektrodematerialer av magnesium og sølvklorid. De har lang holdbarhet i tørr tilstand og aktiveres ved å åpne en plugg for vann. Brukes f.eks.i redningsflåter. Brenselceller er i prinsippet primærbatterier der elektrodematerialet tilføres kontinuerlig i gassfase. I den mest brukte brenselcelle tilføres hydrogen til anoden og oksygen til katoden. Se ►brenselcelle.

Sekundærbatterier (►akkumulatorer) er batterier der den kjemisk-elektriske energiomformingen er reversibel. Batteriet kan lades opp gjentatte ganger etter utladning. En rekke forskjellige batterier inngår i denne gruppen, og nye typer er under utvikling. Blyakkumulatoren er det eldste og fremdeles mest brukte sekundærbatteri. Den ble oppfunnet av den franske fysiker G. Planté allerede i 1859 og senere forbedret av hans elev C. Faure. I ladet tilstand består den positive elektroden av blydioksid (PbO2) og den negative består av porøst bly (blysvamp). Elektrolytten er svovelsyre. Ved utlading reduseres blydioksid på positiv pol ved at oksygenioner går ut i elektrolytten og forbinder seg med hydrogenioner til vann. Sulfationer i svovelsyren går til begge elektro­ der og danner blysulfat. Elektrolytten deltar således i prosessen og går over til vann ved utlading. Proses­ sen kan skrives: Pb + 2H,SO4 + PbCL -> PbSO4 + 2H2O + PbSO4 Blyakkumulatoren har dermed den store fordel at syre-innholdet og dermed elektrolyttens densitet viser ladetilstanden. Densiteten går fra 1,30 g/cm3 til 1,15 g/cm3 fra fulladet til utladet batteri. Tilsvarende går cellespenningen fra 2,12 volt per celle til under 2 volt. Dette forholdet gjør det enkelt å klarlegge batteriets ladetilstand, og batteriet kan lades opp på enkelt vis. Blyakkumulatoren har en energitetthet på 60-90 Wh/liter (25^15Wh/kg). Levetiden avtar sterkt med stigende temperatur. Ved romtemperatur vil leveti­ den være 10-15 år når batteriet står som reservestrømskilde med regelmessig vedlikeholdslading. Brukes batteriet i syklusdrift, f.eks. til mobiltelefon, verktøy, el.bil, blir levetiden bestemt av antall ut- og oppladninger, sykluser. Blyakkumulatoren vil nor­ malt klare 500-1500 sykluser. Nikkel-kadmiumakkumulatoren, Nicad (NiCd), som ble patentert av svensken E. W. Jugner i 1899, har nikkelhydroksid som positivt elektrodemateriale og kadmium som negativt elektrodemateriale. Elektro­ lytten er kaliumhydroksid som ikke blir oppbrukt under den kjemiske prosessen, men som kun brukes som transportør av ioneladninger. Elektrolyttens densitet vil derfor forandres lite ved opp- og utlad­ ning. Det samme vil være tilfelle med cellespenning og indre motstand. Batteriets ladetilstand blir derfor ikke så enkel å måle, og oppladningen blir heller ikke så enkel som for blybatteriet. I forhold til blyakkumulatoren har NiCd-akkumulatoren likevel flere fordeler: den er mindre og lettere (80-120 Wh/liter eller 35-55 Wh/kg), den holder mer konstant spenning ved utladning og den beholder kapasiteten og belastningsegenskapene vesentlig bedre ved lave temperaturer. Levetiden er omtrent som for blyakkumulatoren, og ved syklisk drift er NiCd-akkumulatoren bedre. Men NiCdakkumulatoren er dyrere. Typiske anvendelser er i elektronikkapparater, batteridrevet elektroverktøy, utstyr som skal operere ved lave temperaturer slik som i jernbanevogner, sporveisvogner, fyrlykter. Nikkel-jembatteriet (NiFe), er en eldre type robust sekundærbatteri som i hovedsak er oppbygd som NiCd-akkumulatoren, men til forskjell fra denne består den negative elektrodenen av en blanding av jernpulver, jernoksid og kvikksolv. Batteriet erstattes nå i mange tilfeller av NiCd-batteriet. Litiumbatteriet ble først utviklet som primærbatteri i 1960-årene. I de senere årene er det også utviklet litium sekundærbatterier. Også i disse består anode­ materialet av litium, mens katodematerialet varierer. Foreløpig er det bare relativt små størrelser som er på markedet med flere av de samme egenskaper som for primærbatteriet; stabil utladespenning, gode bruksegenskaper ved lave temperaturer og lang lagringstid. Energitettheten er omtrent den dobbelte av energitettheten til NiCd-akkumulatoren. Men batteriet er relativt kostbart.

BATY

87

Batyskaf. Til venstre: U.S. Navys flottør Trieste med kuleformet stålgondol. - Til høyre: Forenklede snitt-tegninger. i) Flottør. 2) Ballast-tanker med bensin. 3) Observas|onsgondol. 4) Atkomsttårn med leider. 5) Drivstoff-manifold. 6) Motorer. 7) Batteri. 8) Magnesium-anoder mot korrosjon. 9) Ballast-tanker med stålkuler. 10) Fjernsyn. 11) Kameraer. 12) Sonar. 13) Elektromagnetisk utløser for ballast. 14) Lyskastere. 15) Utsiktsvindu i pleksiglass. 16) Akustisk dybdemåler. 17) Akustisk måling av sedimentdybde.

Nikkel-metallhydridbatteriet (NiMH), er kommet som et resultat av stor innsats for å komme bort fra de miljøfarlige tungmetallene bly, kvikksølv og kad­ mium. NiMH-batteriet er i hovedsak oppbygd som et NiCd-batteri, men den negative elektroden er erstat­ tet av høyporos hydrogenabsorberende legering av metallhydrider (f.eks. LaNi5Hx). Batteriet har mange av de samme, og til dels bedre, egenskaper som NiCd-batteriet. Men foreløpig har batteriet begren­ singer som bl.a. kort lagringstid (høy selvutlading ved romtemperatur - mindre ved lave temperaturer) og små størrelser. I tillegg er batteriet kostbart. Natrium-svovelbatteriet (NaS), er et nytt høytemperatur-batteri som i dag blir mest brukt til elektriske biler. I dette batteriet er elektrolytten i fast form og består av et natriumioneledende keramisk materiale (Na+Ø-alumina). Elektrodene består av flytende natrium og svovel. Ved utladning går positivt ladede natriumioner gjennom det keramiske materialet og reagerer med svovel til natriumpolysulfid. For å muliggjøre denne prosessen kreves en driftstemperatur på over 285 °C. Batteriet krever dermed god isolasjon. Det har god energitetthet (100 Wh/liter) og det inneholder mye energi per vektenhet (100— 120 Wh/kg). Man forventer en levetid på 20003000 sykler. En del elektriske biler bruker dette batteriet nå. Som typisk eksempel kan en elektrisk personbil med et 250 NaS-batteri kjøre ca. 15 mil for det må lades påny. IG 4 (mus.) Slaginstrumenter i et orkester; nå mest brukt om slagverk (trommesett) innen populærmusikk, jazz og rock. Til batteriet hører følgende standardinstrumenter: skarptromme, basstromme med fotpedal, et varierende antall tam-tamtrommer, en såkalt hihat (High-hat) (to cymbaler på et stativ, som slås mot hverandre ved hjelp av en fotpedal) samt et varierende antall andre cymbaler. 5 (mus.) Trommevirvel. 6 (mus.) Egen spillemåte på gitar; man slår an stren­ gene istedenfor å klimpre på dem. 7 (mus.) På 1700-tallet betegnelse på arpeggio, albertibass og lignende figurer. batterieliminator, enhet som brukes som strømforsy­ ning fra vekselstrømsnett til erstatning for batterier i elektrisk/elektronisk utstyr. Består vanligvis av en transformator og en likeretter med etterfølgende transistorstabilisering av utgangssrienningen (likespenningen).

Battery Park [bætari pa:k], park i USA, New York City, på sørspissen av Manhattan, også kalt The Battery. Statue av oppfinneren John Ericsson. Fergeforbin­ delse med Liberty Island, hvor Statue of Liberty, 'frihetsstatuen' står plassert. Batthyåny. Lajos [batjani], 1806-49, ungarsk greve og statsmann. Fra 1839 førende liberal politiker i over­ huset; kjempet for sosiale reformer og landets poli­ tiske uavhengighet. 1848 ministerpresident i den første uavhengige og ansvarlige ungarske regjering. Arbeidet forgjeves for å unngå et endelig brudd med Østerrike. Han gikk av da en kroatisk hær angrep Ungarn og deltok i frihetskampen. Arrestert i jan. 1849 og dømt til døden for høyforræderi av en øster­ riksk krigsrett. Henrettet selv om krigsretten enstem­ mig anbefalte at han ble benådet. Battistini. Mattia, 1856-1928, italiensk operasanger (baryton). Debuterte i Roma 1878. Opptrådte i de neste 50 år som en av tidens største og mest feirede sangere i Europa, ikke minst i Russland, og Sør-Ame­ rika. Battle [bætl], sted i Storbritannia, England, Sussex, 10 km nordvest for Hastings. Oppkalt etter slaget ved Hastings, Battle ofHastings, (1066), som egentlig ble utkjempet ved Battle. Battle. Kathleen [bætl], f. 1948. amerikansk sanger (sopran). Konsertdebut 1972. operadebut (Metropoli­ tan) 1977. Store roller på verdens ledende operascener, bl.a. i operaer av Mozart og R. Strauss. Solistkonserter med Europas og USAs fremste symfonior­ kestre. Battle Creek |bætl kri;k], by i nordlige USA, Michigan, ved Kalamazoo River, 170 km vest for Detroit; 53 650 innb. (2002). Produksjon av corn flakes (Kellogg) o.l., bildeler, landbruksmaskiner og papirvarer. «Helsesen­ ter» med store sanatorier og sykehus, kjent bl.a. for utviklingen av helsekost. Var et viktig stopp på «Underground Railroad», rømte slavers fluktrute fra sør­ statene. En av veteranene fra denne trafikken, SojournerTruth, ligger begravd ved Oak Hill Cemetery. battledress [bætl-] (eng.), britisk feltuniform i kakifarge som består av bluse, lange benklær og korte gamasjer. Innført i Storbritannia 1939 og i løpet av den annen verdenskrig tatt i bruk i mange krigfø­ rende land. bl.a. i Norge, i de forskjellige forsvarsgreners respektive uniformsfarge. Battledress i sin opp­ rinnelige form er nå i de fleste land avløst av feltuni­ form.

Battle of Britain [bætl av brim], se ► Slaget om Stor­ britannia. Se også delartikkel under ►verdenskrig, den annen. battuta, italiensk musikkuttrykk, taktslag; a battuta betyr «i streng takt» i motsetning til adlibitum. Batu-khan, ca. 1205-1255, sønnesønn av Dsjengiskhan, hersker fra 1227, ledet mongolenes seierrike felttog i Russland 1237-40. Hans hærer fortsatte inn i Mellom-Europa og slo polakkene 1241 ved Legnica, der fyrst Henrik 2 den fromme av Schlesien falt; to dager senere seiret Batu over ungarerne under kong Béla 4, og Ungarn ble herjet i to år. I des. 1241 hørte Batu at den mongolske stor-khanen Ogadai var død, og drog i all hast mot øst for å gjøre krav på arvefølgen. Dermed ble Mellom-Europa trolig reddet fra langt større ødeleggelser. Batu-khan hersket til sin død over Den gylne hordes rike i Sør-Russland og Vest-Sibir, der hans etterkommere holdt seg i 200 år. Batumi, by i Georgia, hovedstad i Adsjara, ved Svar­ tehavet nær grensen mot Tyrkia; 121 800 innb. (2002). Viktig havneby. Oljerørledning fra Baku. Utførsel av petroleum, tømmer, manganmalm m.m. Petroleumsraffinerier, jernbaneverksteder, skips­ verfter, støperier m.m. Praktfull botanisk hage nord for byen; turisme. Grensehandel. Batumi, oldtidens Bathys, middelalderens Vati, ble tyrkisk på 1600-tallet, russisk 1878. Ved freden i Brest-Litovsk 3. mars 1918 ble Batumi avstått til Tyrkia, som igjen måtte oppgi byen ved våpenstill­ standen med ententen 31. okt. samme år. Besatt av britiske tropper 1920-21. Baturin. Nikolai, f. 1936, estisk forfatter, represente­ rer utkantens utfordring til sentrum, bruker bl.a. sine erfaringer fra Sibir i bokene, som er preget av naturnærhet og magisk realisme. Romanen Bjørnens hjerte (1989) bfe filmatisert med suksess 2000. Med Kentaur (2002) har Baturin styrket sin posisjon som en av Estlands fremste prosaister. baty-, bathy- (av gr.), som gjelder dybde; dyp-. Baty. Gaston [bati], 1885-1952, fransk sceneinstruk­ tør. Som leder av avantgardescenene Studio Champs-Elysées og Montparnasse var han en av banebryterne for det moderne kunstneriske teater i Paris. Blant hans iscenesettelser kan nevnes Maya. Les Ratés, Faust, Raskolnikov og, som gjest ved Théåtre Fran^ais, Lysestaken. Etter den annen verdenskrig overlot han ledelsen av Théåtre Montparnasse til

BATYALE AVLEIRINGER

skuespilleren Marguerite Jamois, som han hadde samarbeidet med en årrekke. batyale avleiringer (av gr. 'dyp') (geol.), avleiringer på dypt vann, vanligvis mellom 200 og 3500 m dyp. Bat Yam, by i Israel, 5 km sor for Tel Aviv; 133 900 innb. (2003). Grafisk industri, bryggerier. Badeby og boligforstad til Tel Aviv. Grunnlagt 1926. batygrafiskkart, dss. ►dybdekart. batymetri (av gr. 'dyp' og 'mål'), måling av dypet i sjøer og hav. batymeter, instrument til å måle dybden i hav og sjøer med. batypelagiske dyr (av gr. 'dyp' og 'hav'), dyr som lever i havdypets vannmasser, helt uavhengig av havbunnen. batysfære (av gr. 'dyp' og 'kule'), kuleformet, lukket dykkerklokke av stål, forsynt med vindu og med plass til to personer. Brukes til å studere dyre- og planteliv på de store havdyp. Konstruert 1930 av den ameri­ kanske zoologen William Beebe og ingeniøren Otis Barton. batyskaf (av gr. 'dyp' og 'kar'), ubåtlignende innret­ ning for utforskning av de store havdyp, konstruert av den sveitsiske fysikeren Auguste Piccard. Batyskafen består av en trykkfast gondol opphengt i en flottør. Gondolen har vinduer slik at observasjon og filming er mulig i lyset fra en rekke lyskastere opp­ hengt under flottøren. Da gondolen presses forholds­ vis mindre sammen på de store dypene enn vannet som omgir den, øker dens oppdrift med dybden. Flottøren er derfor fylt med bensin for å gi den en elastisitet som kompenserer for gondolens, slik at hele fartøyets oppdrift blir omtrent uavhengig av dybden. Flottøren er ca. 15 m lang, gondolen 2 m i diameter, og med 9 cm tykke vegger. Piccard foretok sin første vellykkede neddykking med batyskaf i 1953 og kom da ned til 3150 m. Med batyskafen Trieste foretok hans sønn, Jacques Piccard, i 1960 en neddykking i Marianergropen ved Guam i Stillehavet til hele 10 912 m. Bilde, se foregående side. Bauchant. André [båja], 1873-1958, fransk maler. Han var vinbonde inntil han i 1919 begynte å male. Hans blomsterbilder gjør ham til en av de mest inter­ essante naivister, de såkalte søndagsmalere. Utførte også ballettdekorasjoner. Bauchi. 1 Delstat i det nordøstre Nigeria; 49 260 km2 med 5 144 100 innb. (1997). Delstaten er etnisk svært sammensatt. De største gruppene er fulani og hausa som til sammen utgjør 65 %. Hovedstad: Bauchi. Natur. Høylandet i den sørvestre del av delstaten er en forlengelse av Jos-platået, med topper pa 15001700 moh. Terrenget synker østover mot elven Gongola, som er en av Benues bielver. Rikt dyreliv. Næringsliv. Økonomien domineres av jordbruk med dyrking av hirse, durra, mais, ris, hvete, kassava, tobakk, tomater og andre grønnsaker. Husdyrhold dominerer i nord. Bomull, kaffe og jordnøtter dyrkes for eksport. Industrien omfatter næringsmiddel-, tekstil-, sement- og mekanisk industri. 2 By i Nigeria, hovedstad i delstaten Bauchi, 230 km sørøst for Kano; 206 500 innb. (1991). Et viktig senter for handel med jordnøtter, bomull og andre jord­ bruksvarer. Veving og farging av bomullsstoffer. In­ dustrien omfatter produksjon av asbest, kjøtthermetikk og et av Nigerias første anlegg for produksjon av kjøretøyer. Universitet (fra 1988) og flere andre høye­ re læresteder. Jernbane til Maidiguri og Kafanchan, veiforbindelse bl.a. til Jos. Grunnlagt 1809 som ho­ vedstad i emiratet Bauchi, fra 1902 under britisk styre. Bauck. Ivar, 1863-1937, født i Trondheim, norsk offiser. Generalmajor og sjef for Generalstaben 1919, kommanderende general 1930, avskjed 1931. Som kommanderende general tok han sterkt til orde mot fortsatt norsk nedrustning ved hærreduksjonen i 1930 («et folkebedrag»).

88

Charles Baudelaire

Bauck, Sidsel, f. 12. april 1929 i Oslo, norsk fagfore­ ningsleder. Ansatt i Handel og Kontor 1962, nestle­ der 1980-88, forbundsleder 1988-94. baud [båd], enhet for modulasjonshastighet, brukes ved overføring av digitale signaler og angir antall sendte symboler per sekund. Hvert symbol vil i et overføringssystem være kodet som et bestemt signal, for eksempel en tone eller spenning. Et symbol kan representere flere bit slik at antall overførte bit per sekund kan være høyere enn antall baud. Det er antall baud som bestemmer hvor stor båndbredde et digitalt signal krever. Navn etter franskmannen J. M. E. Baudot (1845-1903), en pioner innen telegrafi. Se også ►bit og ►bitrate. Baudelaire. Charles Pierre [bådle:r], 1821-67, fransk dikter og litteratur- og kunstkritiker, en av de mest fremtredende på 1800-tallet. Baudelaires livsskjebne var tragisk. Han kom tidlig i konflikt med stefaren, en høytstående militær, som motsatte seg hans litterære interesser. Hele livet var han plaget av økonomiske bekymringer, og han kjempet mot sykdom og kriser. I perioder brukte han narkotika; erfaringene fra stoffmisbruket skild­ ret han i Les Paradis artificiels (1860). Han livnærte seg som kritiker og oversetter; mange regner hans oversettelser av Edgar Allan Poes verker som grunn­ leggelsen av moderne fransk oversetterkunst. Bau­ delaires litteraturkritiske arbeider er samlet i L'Art romantique, kunstkritikken i Curiosités esthétiques. Hans eneste diktsamling, Les Fleurs du mal, som han fikk utgitt i 1857, ble beslaglagt, og seks av diktene ble kjent utuktige. I sine siste leveår utgav han en samling prosadikt, Petits Poémes en prose (norsk utg. 1981), der han tok opp igjen temaer og motiver fra diktsamlingen. Hans Dagbøker (norsk utg. 1975) er et sterkt vitnesbyrd om hans komplekse sinn. Baudelaires kunstoppfatning er en original og personlig tolkning av hovedideer fra tysk og engelsk romantikk. Han bygger også på Kants beskrivelse av forholdet mellom fornuftserkjennelsen, den morals­ ke dom og den estetiske erfaring. Særlig viktig er den plass han gir den evne han kaller 1'imagination, et ord man på norsk gjerne har oversatt med «den skapende fantasi». Dette er en evne som skiller den kreative personlighet fra alle andre. Ved hjelp av den kan kunstneren bl.a. uttrykke en enhet og harmoni som ikke eksisterer i sanseverdenen. Han oppfatter en sammenheng mellom de forskjellige sansedata (f.eks. mellom farger og toner), mellom sanseverde­ nen og menneskets indre liv, og muligens også mellom menneskets virkelighet og en oversanselig og mer virkelig verden. Disse tankene fikk avgjø­ rende betydning både for symbolistenes kunstsyn og for mange diktere ved begynnelsen av 1900tallet. Også som lyriker var Baudelaire en nyskaper. I hans dikt møter vi et spaltet sinn, et storbymenneske bundet til verden og til den sanselige nytelse, men som også er seg sterkt bevisst nytelsens verdiløshet og livets forgjengelighet. Diktene er preget av angst, livstretthet og melankoli. De kretser ofte om det

morbide og makabre, men rommer samtidig en streben mot det skjønne og en søken mot det full­ komne. I Baudelaires diktning forenes derfor idea­ lisme og destruktivitet. Baudelaire var en marginal skikkelse i samtidens franske litteratur, og han skapte ingen skole. Likevel er hans betydning både som dikter og teoretiker så stor at man kan si han representerer el tidsskille innen litteraturhistorien. Ikke bare fikk han avgjørende betydning for symbo­ lismen, men også retninger på 1900-tallet, som surrealismen og den amerikanske «beat»-litteraturen, har mottatt sterke impulser fra ham. Noen av hans viktigste dikt er gjendiktet av A. Aarnes og E. Boyson i Franske dikt (1970). 1861-utgaven av Les Fleurs du mal er gjendiktet av Haakon Dahlen og utgitt i tre bind, Pariserbilete (1996), Reisa og andre dikt (1997) og Spleen og ideal (1999). 7W Litt.: Buvik, P.: Poesiens skandale: om B., 1996; Holst, C.V.: B.s estetikk, 1954; Lyhne, V.: Savnets vellyst: C.B. i det 19. århundrede, 1990; Sartre, J.P.: Baudelaire, 1947; Sjoblad, C. & L. Leopold, red.: B. - det modema livets betraktare, 1998; Starobinski, J.: La mélancolie au miroir: trois lectures de B., 1990; Aarnes, A., red.: B. og den skapende fantasi, 1967. Baudelocques vidde [bådølåks -], bekkenmål som brukes i fødselshjelp, avstanden fra gropen under 5. lumbalvirvels ryggtagg til forsiden av symfysen (ca. 20 cm). Baudouin 1 [bådue], nederl. Boudewijn, ty. Balduin, 1930-93, belgisk konge. Sønn av kong Leopold 3 og dronning Astrid. Som en løsning på kongekrisen (se ► Belgia, historie) som i årene etter den annen verdenskrig truet med å splitte det belgiske folk, gikk kong Leopold med på å delegere sin myndighet til kronprins Baudouin, som 3. aug. 1950 overtok regentskapet med tittelen «Le Prince Royal». 16. juli 1951 abdiserte kong Leopold, og dagen etter avla Baudouin kongeed til nasjonalforsamlingen. Gift 1960 med Fabiola Femanda de Mora y Aragon, datter av en spansk marki. Ingen bam. Baudouin deCourtenay. Jan [bådue dø kurtøng], 1845-1929, polsk språkforsker. Professor ved flere russiske universiteter, fra 1917 i Warszawa. Fremtre­ dende forsker innen slavisk (polsk, slovensk) og sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap. Han regnes for en av grunnleggerne av den moderne fonologien. Han deltok også aktivt i det politiske liv, opptrådte bl.a. mot antisemittismen. Baudrillard Jean [bådrijar], f. 1929, fransk sosiolog og filosof, professor ved Nanterre-universitetet i Paris, en av de mest leste postmoderne tenkere fra 1970-årene og til i dag. Har vært særlig opptatt av det moderne konsumsamfunn, og har i sin sosiologi hentet inspirasjon fra strukturalisme, semiologi og marxisme. Allerede i verket Le systéme des objets (1968) interes­ serte han seg mindre for det opplyste subjektet enn den makt tingene eller varene har over oss. Dette perspektivet ble fulgt opp i La sociétéde consommation (1970) og kombineres med en teori om varen som tegn i Pour une critique de 1'économie politique du signe (1972). Marx' teori om varefetisjismen blir her reformulert på en semiologisk måte. I analogi med koder innen lingvistikken, ser Baudrillard varekoden som det dominerende i det moderne samfunnet; varene utgjør et system av forskjeller som konsu­ mentene blir dressert til å beherske. Han beskriver et dystopisk samfunn å la Aldous Huxleys Brave New World, der det ikke lenger finnes noe skille mellom basis og overbygning, økonomi og ideologi. I hovedverket fra 1970-årene, L'échange symbolique et la mort (1976) oppfattes konsumentsamfunnet som så uforanderlig at Baudrillard må idealisere terrorismens «brå død» som et alternativ til den «langsomme døden» i forbrukerhelvetet. Inspirert av Marcel Mauss' og Georges Batailles studier av potlatch og symbolsk utveksling i primitive samfunn, finner han imidlertid også alternativer til mediever-

BAUGSTØ

89 denens simulasjon av virkeligheten eller «hyperrealiteten» i poesien og offeret. I sine senere bøker inntar Baudrillard en stadig svartere og mer ironisk posisjon. Han oppfatter Golfkrigen som en slags fiksjon, like uvirkelig som ethvert annet mediefenomen. Men i motsetning til den romantiske ironi, som var uttrykk for et distan­ sert og aristokratisk subjekt, er det objektene eller naturen som er blitt ironisk; vi opplever at gjenstan­ dene hevner seg på vår moderne følelse av overle­ genhet. De er helt kommet ut av kontroll og følger sine egne lover, hevder Baudrillard i Les stratégies fatales (1983). Hele det sosiale feltet trekker seg sammen for å forsvinne i et sort hull. Slike standpunkter kan synes ekstreme, og enkelte oppfatter Baudrillard som en sjarlatan. Men hans innflytelse de senere årene er ubestridelig. ETj Litt.: Kellner, D.: J.B.:from Marxism to Postmodemism andbeyond, 1989; Kellner, D„ red.; B.: a critical reader, 1994; Lane, R.J.: J.B., 2000; Vestens store tenkere, 2002. Baudry, Paul Jacques Aimé [bådri], 1828-86, fransk maler, særlig kjent for sine dekorative og store veggdekorasjoner. Blant dem er de 33 malerier som utgjør utsmykningen av Operaen i Paris (1866-72). Motivet er Musikkens og poesiens forherligelse. Sentralmotivet i kuppelen ble byttet ut med dekorasjon av Mare Chagall i 1966. Bauer. Bruno, 1809-82, tysk teolog. Ble privatdosent i Bonn og begynte der en radikal kritikk av den evangeliske overlevering, som han forkastet som et produkt av «urevangelisten Markus' selvbevisst­ het». 1842 ble han fratatt retten til å holde teolo­ giske forelesninger. Deretter bosatte han seg i Rixdorf ved Berlin, hvor han utgav tallrike historiske og bibelkritiske arbeider. Bauer, Caroline, 1828-1909, født i Tyskland, norsk lærer og skolebestyrer. Etter en tid som lærer over­ tok hun i 1869 i Oslo en skole for jenter som fikk hennes navn. 1 1894 ble skolen overtatt av T. K. Berle (1859-1938), som hadde vært medbestyrer fra 1888. Etter ham fikk skolen navnet Berles skole. Bauer, Gustav Adolf, 1870-1944, tysk politiker, fagforeningsleder. 1912 medlem av riksdagen, moderat sosialdemokrat. Medlem av prins Max' regjering og senere av ministeriet Scheidemann. Regjeringssjef 1919 med det mandat å undertegne freden i Versailles. Gikk av som rikskansler 1920 etter Kapp-kuppet (se W. >Kapp), og spilte senere ikke noen politisk rolle. Bauer. Henry [baver], 1851-1915, fransk forfatter og kritiker. I romaner og skuespill skildret han dels bohem-miljøet i Paris, dels sine egne opplevelser som revolusjonær og kommunard. Som kritiker bidrog han sterkt til å gjøre Ibsen, Bjørnson og Strindberg kjent i Frankrike. Bauer, Johan Christian, 1802-67, tysk skrifttegnbr. Grunnla 1837 Bauersche Giesserei i Frankfurt am Main, et verdenskjent skriftstøperi som har hatt stor betydning ved utforming av eldre og nyere bokskrifter. Bauer, John Albert, 1882-1918, svensk tegner. Omkom med sin familie da Per Brahe forliste på Våttern. Inspirert av Carl Larsson og Albert Engstrom, men også under inntrykk av italiensk ungre­ nessanse, utformet han en fantasirik og mystikkpreget, yndefullt stilisert eventyrstil. Hans-tegninger er samlet i Bland tomtaroch troll (1907). Hans bilder reproduseres ofte, både i reklamesammenheng og i julealbum. Bauer, Ola, 1943-99, født i Oslo, norsk forfatter. Debuterte under pseudonymet Jo Vendt med roma­ nen Graffiti (1976), en rystende oppvekstskildring der det utstøtte barnet og en konfliktfylt familiesi­ tuasjon står i fokus. Dette er også et hovedtema i flere av hans senere bøker, bl.a. dep frittstående fortsettelsen i Bulk (1978), hans fø ste bok under

eget navn. I Humlehjertene (1980) er handlingen lagt til studentopprørets Paris i 1968, mens Rosapenna (1982) fokuserer på konflikten i Nord-Irland. Meto­ den (1985) er bygd over den internasjonale spen­ ningsromanens lest, men er samtidig en psykologisk studie i menneskelig destruktivitet. Løvetemmersken (1988) er en intens og personlig roman om ulykkelig kjærlighet. Med Hestehodetåken (1992) vender han tilbake til stoffet i debutromanen. Svartefot (1995). Magenta (1997) og Forløperen (1999) er frittstående fortsettelser av Hestehodetåken. Bokene er drivende godt fortalt, på samme tid medlevd og skrevet med distansert (selv)ironi - et hovedverk i forfatterska­ pet. Bauer virket også som dramatiker, først med hørespillene Mellomkrig (1986) og Vesper (1987), og han fikk stor oppmerksomhet for fjernsynsdramaet Sabeltigerens sønn (1989), som dels henter sitt stoff fra hans to første romaner. Litt.: Gjeitanger, A. & L.S. Christensen, red.: B.s bok, 2002; Rottem, 0.: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998. Bauer. Otto, 1881-1938, østerriksk sosialdemokra­ tisk politiker, den fremste representant for austromarxismen. Utenriksminister i Tysk-Østerrike etter Victor Adlers dod nov. 1918. Da hans arbeid for Tysk-Østerrikes tilslutning til den rikstyske republikk strandet 1919, gikk Bauer ut av regjeringen og ble sitt partis parlamentariske fører. Helt til arbeiderbe­ vegelsens nederlag i februarkampene mot Dollfuss' diktaturregjering i 1934 stod han som sitt partis ubestridte fører, og øvde også stor innflytelse innen Den sosialistiske arbeiderinternasjonale. Emigrerte 1934 til Tsjekkoslovakia, og reiste kort for sin død til Paris. Han utgav bl.a. Die bsterreichische Revolution, (1923), Sozialdemokratische Agrarpolitik (1926), Zwischen zwei Weltkriegen (1935). Bauer. Vidar, f. 19. sept. 1954 i Grue, norsk håndballspiller. 153 landskamper i perioden 1978-85.2 seriemesterskap med Kolbotn IL. Klubber: Kolbotn; HK Herulf, Moss. Bauer, Wolfgang, f. 1941, østerriksk forfatter. Bauers teaterstykker forbinder absurde effekter med realis­ tisk analyse. MagicAfternoon (uroppførelse 1968) skildrer den trivielle kommunikasjon innenfor en venneklikk. I Sivester oder Das Massakerim Hotel Sacher (1971) viser han i en happening-form det østerriks­ ke borgerskaps evne til balansegang mellom verdi­ systemer. Bauer trer i sine stykker gjerne frem som en moralist, men er samtidig en raffinert dramatiker: skarp, men ofte uhoytidelig, samfunnsanalyse forbinder seg med løsslupne, drastiske teatereffekter til en høyst egenartet form. Andre stykker er Change (1969) og Gespenster (1974). Samlede verker (7 bd„ 1986-). Bauernfeldt, Eduard von, 1802-90, østerriksk forfat­ ter. Han skrev en rekke komedier som gjenspeilte holdninger innenfor det frisinnede borgerskap i biedermeier-tiden. Bauernfeldt ble meget oppfort i Wien på grunn av stykkenes scenesikre form og underholdningsverdi. baufil, handsag for metallarbeider; baufilbladet er av spesialstål med små, herdede tenner. baug, forparten på fartøyer til sjøs, spisst formet for å bryte vannet med minst mulig motstand. Fartøyets hastighet, bruksområde og materialvalg er bestem­ mende for utformingen av baugen. På småbåter av tre er bordenes bøyningsegenskaper utslagsgivende, mens man med stål, plast og andre «kunstige» materialer står mer fritt. Stor fart fordrer skarp baug, mens hensynet til nyttbart lasterom taler for en butt fasong. Fart i islagte farvann fordrer en fasong som kan presse isen ned under skroget. Overvannspartiet er gjerne formet med overheng for å slå sjøsprut ut og ned og derved hindre overvann. Gjennom tidene har det vært lagt stor vekt på det rent estetiske ved baugens utforming, for eksempel på vikingskipene med deres høye ornamentale

stevner. Krigsfartøyer har gjennom tidene ofte vært laget med fremstikkende undervannsparti for å kunne renne fiendens skip i senk. Store skip utstyres også i dag gjerne med baug som ender i en spiss under vannflaten (se ►bulb-baug). Bauge, norrønt Baugi, jotun, bror til ►Suttung. Odin, under navnet Bolverk, arbeider for Bauge og får som lønn for arbeidet, hjelp til å stjele Suttungs mjød. Baughan, Blanche Edith [bå:n], 1870-1958, new­ zealandsk forfatter; fodt og oppvokst i London, hvor hun bl.a. deltok i suffragettebevegelsen, emigrerte til New Zealand 1902. Av hennes fem diktsamlinger regnes Reuben and Other Poems (1903) og ShingleShortand Other Verses (1908), som inkluderer hennes mest kjente dikt A Bush Section, som de beste. Hun er ellers kjent for prosastykkene Brown Bread From a Colonial Oven: Being Sketches ofUp-country Life in New Zealand (1912), en serie realistiske skildringer av det newzealandske bygdelivet. Hun skrev flere essayer og reiseskildringer som er samlet i Studies in New Zealand Scenery (1916) og i en utvidet utgave, Glimpses of New Zealand (1922). Fra 1930-årene hun gav opp forfatterskapet til fordel for filantropisk arbeid, spesielt fengselsreform. Baugin. Lubin [båsg], fransk maler, fodt omkring 1610-12, dod 1663. Hans liv er ukjent, men han betraktes i dag som den fremste franske stillebenmaler på 1600-tallet. Man kjenner hittil bare tre bilder av ham, bl.a. De fem sanser (Louvre). De viser raffi­ nerte, enkle oppstillinger av hverdagslige gjenstan­ der, malt med stor presisjon i formen og en geome­ trisk strenghet i komposisjonen som minner om Chardin. baugpropell, propell anbrakt i baugen på skip, dels i fremdriftsøyemed, dels for å bedre manøvreringsmulighetene, da ofte kombinert med baugror. På større isbrytere finnes ofte baugpropell på begge sider. Vannstrømmen fra disse bidrar til å trekke isen ned under baugen. Baugpropellen kan også være anbrakt i en tunnel tverrskips gjennom baugens nedre del for å kunne manøvrere baugen på tvers under fortøyning og i fart på kanaler eller i trange farvann hvor man ellers måtte benytte taubåt. baugspryd, spryd (nederl. spriet), kraftig fremstik­ kende bom av tre eller stålrør i baugen på seilskip, danner nedre feste til forseilene (klyver, jager) og deres stag. Som regel forsynt med kraftig stag ned­ over til vannlinjen (vaterstag) og sidestag til fordekket. Se også ►seilskip. Baugstø Line, f. 13. jan. 1961 i Kristiansand, norsk forfatter og journalist. Debuterte 1986 med generasjonsromanen Reise i gult lys. 1990 kom novellesam­ lingen Tilnærmelser. I senere romaner har hun bl.a. tatt opp problemer tilknyttet etniske motsetninger, kropp og kosthold og moderne samliv. Utgivelsene omfatter Ved foten av vulkanen (1991), Brist (1994), Speilbilder (1997), Skulle du komme tilbake (2000) og Kvinnen iden lille gondolen (2002). Hun har også utgitt barnebøker. Baugspryd på den portugisiske marines fullrigger Sagre.

BAUHAUS

90

Bauhaus. Skolebygningene i Dessau, 1925.

Bauhaus, tysk skole for arkitektur og anvendt kunst, opprettet av Walter Gropius i Weimar 1919. Flyttet til Dessau 1925, oppløst av nazistene 1933. Bauhaus var basert på et intimt samarbeid mellom ingeniører, arkitekter og bildende kunstnere (hvoriblant Paul Klee og Vasilij Kandinskij), foruten representanter for andre kunstarter, for derved å utvikle et dypere kjennskap til de kunstneriske uttrykksmidler. Skolen var et eksperiment, typisk for tidens trang til ny orientering. Flere av dens lærere, bl.a. Gropius selv, arbeidet videre etter de samme ideer i USA. Litt.: Droste, M.: Bauhaus: 1919-1933, 1993; Whitford, F: Bauhaus, 1984. Bauhin, Caspar [bae], 1 560-1624, sveitsisk botaniker, professor i klassiske språk, medisin og botanikk i Basel. Bauhin er en av grunnleggerne av vitenskape­ lig plantesystematikk. Han var den første som klart skilte mellom slekt og art, og som laget en binær nomenklatur med ett navn for slekten og ett for arten. Hans viktigste skrifter er Phytopinax (1596) og Pinax theatri botanici (1623). Bauhinia, tropisk belgplanteslekt i familien Caesalpiniaceae, oppkalt etter den sveitsiske botanikeren Cas­ par Bauhin. Ca. 300 arter, trær og lianer med hele eller todelte blad og flate, ofte forvridde stammer, som kalles apetrapper. Den afrikanske B. esculenta har spiselige frø. Noen arter leverer materialer til tauverk (apta), andre produserer gummi og fargestoffer. Baukis, kvinneskikkelse i gresk-romersk mytologi, hustruen til ►Filemon. Baula [bøylaj, kjegleformet fjell i det vestlige Island, 910 moh. Baula kneiser over den brede Borgarfjbråurbygda som et mektig landemerke. Fjellet består hovedsakelig av blekrod og gulaktig liparitt. baulé [båle], baoule, akantalende folk i Elfenbens­ kysten og Ghana, teller i alt ca. 2 mill. Tradisjonell hovednæring er jordbruk; yams dyrkes for eget forbruk, og kaffe og kakao for salg. Baulé er særlig kjent for sin rike kunstneriske produksjon i en av de mest særpregede stilarter innen tradisjonell vestafrikansk kunst. Baule, La [bå:l], by i Frankrike, Pays de la Loire, departementet Loire-Atlantique, beromt badested ved Atlanterhavet, 17 km vest for St. Nazaire; med forsteder ca. 16 000 innb. (1999). Tallrike hoteller, casino. Sammen med Biarritz det mest luksuriøse badested ved den franske atlanterhavskyst. Baum, Lyman Frank [bå:m], 1856-1919, amerikansk forfatter, mest kjent for sin serie av barnefortellinger

om eventyrlandet Oz, med en humor basert på ordspill og absurditeter, bl.a. The Wonderful Wizardof Oz (1900, dramatisert som musikal 1901, filmatisert 1939 med Judy Garland). Baum. Vicki, 1888-1960, østerriksk forfatter, siden 1931 bosatt i USA. Vant verdensberømmelse med sine mange underholdningsromaner, hvorav flere ble filmatisert. Mange av hennes bøker er oversatt til norsk. Bauman. Schamyl, 1893-1966, svensk filmregissør. Etablerte seg i 1930-årene som regissør av lette komedier, hadde kinosuksess med Swing it. magistern (1940) som lanserte Alice Babs, og laget siden popu­ lære filmer med Sickan Carlsson, bl.a. Skalka skolan (Lille frøken frue, 1949). Bauman, Zygmunt, f. 1925, polskfødt britisk sosiolog av jødisk slekt. Familien flyktet til Sovjetunionen i 1939, og Bauman deltok i motstandskampen mot nazismen mot slutten av krigen. Han ble utdannet ved universitetet i Warszawa, og var professor der 1964-68. Senere var han professor ved universitetet i Tel Aviv, Israel 1968-71 og i Leeds 1971-91. Han har utgitt en rekke bøker, og ble for alvor internasjo­ nalt kjent med Modemity and the Holocaust (1989; norsk overs. Moderniteten og Holocaust, 1997), der han hevder at Holocaust ikke var et historisk enestå­ ende tilbakefall til tidligere tiders barbari, men tvert imot et mulig uttrykk for den moderne, spesialiserte staten. I sine senere bøker, som har gitt ham status som en av samtidens betydeligste sosiologer, har han Zygmunt Bauman under et besøk ved Gdteborg universitet mars 2002.

fortsatt sin skarpe analyse av modernitet, postmo­ dernitet og globalisering. Nevnes kan Modemity and Ambivalence (1991), PostmodernEthics (1993), Globalization: The Human Consequences (1998; norsk overs. Globaliseringen og dens menneskelige konsekven­ ser, s.å.), Missing Community (2000; norsk overs. Savnet fellesskap, s.å.), Liquid Modemity (2000) og Community: Seeking Safety in an Insecure World (2001). Baumann, Hans Adolf Victor, 1870-1932, født i Oslo, norsk marineoffiser. Fører av Fram og nestkomman­ derende på 2. Fram-ekspedisjon under Otto Sverd­ rup 1898-1902. Baumann, Herman, f. 1934, tysk valthornist. En virtuos tekniker med smidig og fyldig tone. 1961 -67 førstehornist ved Siiddeutscher Rundfunks symfo­ niorkester, Stuttgart, professor ved musikkonserva­ toriet i Essen fra 1969. Verdensomspennende turne­ er. Baumann, Julius Berg, 1870-1923, født i Vadsø, norsk-amerikansk dikter, utvandret til Amerika 1891, bosatt i Minnesota, først som tømmermerker, siden som skifteforvalter. Han var virksom organisasjonsmann og bidragsyter til norsk presse i Amerika og Nordmanns-Forbundet. Utgav Digte og Fra Vidderne. og er kjent som en av de fremste norsk-amerikanske lyrikere. Litt.: Heitmann, J.: «J.B.B.: a biographical sketch» i Norwegian-American studies and records 15 (1949), 140-75; Øverland, O.; The western home: a literary history ofNorwegian America, 1996. baumannavtrykk, metode for kartlegging av sulfidiske inneslutninger i stål. Se ►metallografi. baumé [bårne], symbol Bé eller °Bé (grad baumé), enhet til å angi væskers densitet på en måleskala for flytevekt (►areometer), foreslått av den franske kjemikeren Antoine Baumé (1728-1804). Han brukte to skalaer: tung baumé for væsker tyngre enn vann, og lett baumé for væsker lettere enn vann: For tung baumé er densiteten for rent vann satt til 0 Bé og densiteten for en 15 % saltløsning (1,115 kg/1) til 15 Bé. For lett baumé er densiteten for en 10 % saltløs­ ning (1,08 kg/1) satt lik 0 Bé og rent vann lik 10 Bé. Skalaene har lineær inndeling - en økning på én Bé vil derfor svare til forskjellig økning i densitet (målt i kg/1) avhengig av hvor på skalaene en be­ finner seg. Omregning fra Bé til densitet i kg/1 må skje ved hjelp av tabeller eller ved beregninger med formler som gir tilnærmet riktig verdi. Hvis det ikke er oppgitt hvilken skala som er brukt, er det som regel tung Bé. Enhetene er nå lite brukt. Baumeister. Willi [-maistar], 1889-1955, tysk maler og grafiker, en ledende skikkelse innen tysk abstrakt maleri; fra 1946 professor ved akademiet i Stuttgart. Med utgangspunkt i Léger-påvirkede maskinbilder kom han frem til et rent abstrakt maleri, dels på konstruktivt, dels på surrealistisk grunnlag. Han utgav Das Unbekannte in der Kunst (1947). Baumgarten, Alexander Gottlieb, 1714-62, tysk filosof, professor i Frankfurt a.d. Oder. Hans Metaphysica (1739) ble benyttet som grunnbok ved Kants forelesninger. Bygger i sin filosofi især på Leibniz og Wolff, huskes i dag spesielt fordi han var den første som brukte betegnelsen «estetikk» i tilnærmet moderne betydning, selv om det vi i dag ville kalle «det (estetisk) skjønne» for Baumgarten bare var en del av estetikkens område. Baumgarten mente at kunstopplevelser var sanseopplevelser med tillegg av følelse. Estetikk og logikk utgjorde for ham til sammen en vitenskap som han kalte gnoseologi (kunnskapslære). baun, baune (da. 'varde'), signalbål som i middelal­ deren ble tent på fjelltopper for å varsle om angrep. Tilsvarer det norrøne viti (nynorsk vite), som f.eks. finnes i navnet Vettakollen i Oslo. Baunsgaard. Hilmar, 1920-89, dansk politiker (Radi­ kale Venstre). Meqlem av Folketinget 1957-77 og

BÅVTTAJOHKA

91

Baun. Bauner på fjelltoppene varsler om fiendtlige skip. Tresnitt i Olaus Magnus’ verk Historia de gentibus septentrionalibus, 1555.

sitt partis parlamentariske leder 1971-75. 1961-63 satt Baunsgaard i Viggo Kampmanns og Jens Otto Krags koalisjonsregjeringer som handelsminister. Statsminister 1968-71.1 1977 trakk Baunsgaard seg ut av det politiske liv for å bli formann i bladhuset Politikens styre. Baur, Ferdinand Christian, 1792-1860, tysk protes­ tantisk teolog. Fra 1826 professor i historisk teologi i Tiibingen. Han var en foregangsmann i den historisk-kritiske undersøkelse av Det nye testamente og den eldste kirkehistorie. Var også med på å utvikle disiplinen dogmehistorie. Hans egen historiske betraktning var påvirket av den hegelske filosofi, idet han betraktet historien som en dialektisk pro­ sess hvor tese og antitese går opp i syntese. I de nytestamentlige skrifter fant han en kamp mellom den petrinske jodekristendom og den paulinske hedningekristendom, som ledet til oppkomsten av den katolske kirke på 100-tallet. Stifter av den såkalte Tiibingerskole, som spilte en stor rolle i 1800-tallets teologi. Problemstillinger fra denne skolen har også stått sentralt i nytestamentlig forsk­ ning på 1900-tallet. Bauru, by i sørøstlige Brasil, delstaten Såo Paulo, 290 km nordvest for byen Såo Paulo; 313 100 innb. (2000). Viktig handelssenter for de omkringliggende jordbruksdistrikter. Tekstil-, keramisk, møbel- og skoindustri. På grunn av sin beliggenhet viktig kommunikasjonssentrum i den midtre delen av delstaten. Universitet (1954). Grunnlagt 1887. Bausch, Pina, f. 1940, tysk danser og koreograf. Utdannet ved Essen Volkwang Schule, har bl.a. danset ved Metropolitan Opera og New American Ballet. I en rekke år leder for Wupperthal Tanztheater, som senere har endret navn til Tanztheater Wuppenthal Pina Bausch. Hun regnes som en forgrunnsfigur innen moderne danseteater og er en ledende skikkelse i post-modernistisk dans, bauschingereffekt. reduksjon av det elastiske områ­ det ved trykkbelastning av duktile materialer etter forutgående plastisk deformasjon ved strekk, og omvendt. baut (av eng.), stagvending, vending opp mot vin­ den. gå baut, manøvrere et seilskip som ligger bidevind slik at det får vinden inn på den motsatte side. Ven­ dingen blir utfort ved at baugen svinger opp i vind­ retningen (gjennom vinden). baute, krysse, arbeide seg opp mot vinden, idet man med passende mellomrom går baut og således veksler mellom bidevind for styrbord halser og bidevind for babord halser. Utføres vendingen med vinden, kalles manøvren kuvendig. bauta, dss. bautastein. Den kortere formen kom i bruk i dansk og norsk poesi tidlig på 1800-tallet (Oehlenschlåger 1815, S. O. Wolff 1822, Henrik Wergeland 1828). bautastein (av norrønt 'slå'), bauta, rått tilhugd minnestein fra forhistorisk tid. Karakterisert ved at den mangler innskrift, mens steindn av og til kan

-------------------------------------- 1

være smykket med bilder, som f.eks. Austreimsteinen i Nordfjord. Bautasteiner kjennes særlig fra Norge, Sverige og Bornholm. De kan være oppstilt på eller ved gravhaug, f.eks. bautasteinene ved Norheim ved Karmsund, men er ofte reist på flat mark enten alene eller i grupper. De norske bauta­ steiner som har latt seg datere, skriver seg fra eldre jernalder. Runesteiner, som ofte i folkelig tale kalles bautasteiner, må betraktes som en selvstendig grup­ pe monumenter. Bautzen. by i østlige Tyskland, Sachsen, 50 km øst for Dresden, ved elven Spree i Oberlausitz; 42 300 innb. (2003). Det kulturelle senter for sorberne, den slaviske folkegruppen i ostlige Tyskland. Mangesidig industri. Romersk-kalolsk bispesete. Domkirken (1220-1497) har fungert som felleskirke (Simultankirche) for protestanter og katolikker siden 1524. Vakkert rådhus, slottet Ortenburg. Byens mest beromte byggverk, pumpeverket Alte Wasserkunst (1558) som forsynte hele byen med vann fra Spree, er i dag et teknisk museum. Tospråklig teater, Deutsch-sorbisches Volkstheater. Opprinnelig slavisk (Budysin), tysk fra 1033, bøhmisk 1319, saksisk fra 1635. Ved Bautzen seiret Napoleon over prøyssere og russere 1813. 1945-90 straffeanstalt for politiske fanger i DDR. Baux. Les [bå], landsby i Frankrike, Provence-AlpesCoted'Azur, departementet Bouches-du-Rhone, 19 km nordost for Arles. Var i middelalderen sete for de mektige hertugene av Baux, med et blomstrende hoffliv spesielt på 1200-tallet. Ødelagt 1632. Slottsruiner, museum. Mineralet bauxitt er oppkalt etter Les Baux, hvor det ble oppdaget 1821. bauxitt [båksit] (etter Les Baux i Frankrike), en jordrest (residual jordart) som dannes ved kjemisk forvitring av faste bergarter i varmt klima. Består hovedsakelig av aluminiumhydroksider, og er del viktigste råstoff for aluminiumsproduksjonen. De fremste råstoffleverandører er Australia, Guinea, Brasil og Jamaica. Den totale årsproduksjonen er 100 mill, tonn på verdensbasis. Ofte er bauxitten rødfarget av jernoksider, og med økende jerninnhold har vi overgang til ►lateritt. Bava. Mario, 1914-80, italiensk filmregissør hvis grøssere i eksaltert stil, ofte med psykoanalytiske overtoner og innslag av sadisme, har vært gjenstand for en kultpreget interesse i de senere år. Filmer bl.a. La Maschera del Denwnio (1960), La frusta e il corpo (196 3), La ragazza che sapeva troppa (1963), Diabohk (1968) og Shock (1977). Bavallen, fjell like nord for Vossevangen, Voss kom­ mune, Hordaland. 800 moh. Skisportsanlegg med internasjonalt godkjente alpinløyper samt hopp­ bakke. Bauxitt. Forstørret planslip.

Bavianer. Svartfotbavian; mor med unge på ryggen.

bavaroise [bavaroaz] (fr.), bayersk krem. Dessert

med gelatin, ofte laget av melk, fløte, eggeplommer, med vanilje, kakao, kaffe eller frukt som smakstilsetning. bavenitt, et hvitt til svakt farget beryllium-mineral, opptrer særlig i granittpegmatitter sammen med beryll, i Norge f.eks. kjent fra en slik forekomst ved Boksjo i Østfold. Opprinnelig funnet i druserom i en granitt ved Baveno i Italia (derav navnet), og senere funnet på tilsvarende måte i drammensgranitten i Oslofeltet. Mineralet krystalliserer rombisk, kjemisk formel Ca4Be2Al2SiqO26(OH)2. bavian (sjøuttrykk), opprinnelig navn på den av mannskapet som ble igjen i en båt for å passe på den når besetningen for øvrig var borte. Senere overført på den av mannskapet som gikk vakt om bord når det øvrige mannskap hadde landlov eller var be­ skjeftiget annetsteds. Ordet har trolig sin opprinnelse i bavianenes skikk å sette ut vaktposter. bavianer, Pgpio, primatslekt i dyreapefamilien. Meget store aper, kjennetegnet ved en lang snute, særlig utpreget hos hannen. Av den grunn ble de tid­ ligere kall hundeaper. Har kraftige tenner og velut­ viklede kinnposer. Store, sterkt rodfargete seteknuter, noen arter med lang hale, andre med kort. Forog baklemmer omtrent like lange, hendene velutviklet og sterke. De er dristige og ville, aggres­ sive og kan være farlige. Altetere; lever vanligvis i flokker og er sterkere knyttet til et levesett på bak­ ken enn andre aper. Forekommer på savanner, i halvørken og tette skogområder i Afrika og Arabia, også i høyereliggende fjellområder. Bavianene inndeles i fem tilnærmet allopatriske arter; hamadryasbavian (kappebavian) i det nord­ østlige Afrika og Arabia, olivenbavian i sentrale deler av Afrika fra Mali til nordlige Tanzania, gulbavian i et belte fra Angola til Tanzania og Somalia, rødbayian i det vestlige og svartfotbavian i det sørlige Afrika. De nærstående artene drill og mandrill regnes av og til å tilhøre bavianene, men er nå plassert i en egen slekt, Mandrillus. Fossile bavianer er kjent fra yngre tertiær og kvartær. Folketro. Bavianer spiller en stor rolle i folke­ sagnene i de områder hvor de lever. Oldtidens egyptere holdt dem i ære, balsamerte dem og malte og laget skulpturer av dem. Ordet bavian er fra nedertysk eller nederlandsk, av uviss betydning. Båvttajohka [ba:-], elv på Finnmarksvidda, tilløp til Kåråsjohka fra sør, Guovdageaidnu-Kautokeino kommune; ca. 50 km lang fra vannet Cuovzajåvri i Ovre Anårjohka nasjonalpark. Loper sammen med

BAX

Kåråsjohka ved Beaivvasgieddi i Kåråsjohka-Karasjok kommune. Bax. Arnold (Edward Trevor) [bæks], Sir, 1883-1953, en av de betydeligste britiske komponister på 1900tallet, karakteriserte seg selv som «erkeromantiker». Studerte ved Royal Academy of Music. Hans kompo­ sisjoner har ofte programmatisk tilknytning til keltisk-nordisk kultur. Han skrev 7 symfonier, symfonis­ ke dikt (The Garden of Fand (1916), Tintagel (1917)), konserter for fiolin og cello, Winter Legends for klaver og orkester, korverker, sanger og klaverstykker, kammermusikk (bl.a. en klaverkvintett, 1914, og en sonate for bratsj og klaver, 1923). Selvbiografi: Farewell, My Youth (1943). Baxter. Anne [bæksta], 1923-85, amerikansk filmskuespiller. Debut 1940, karakterroller i bl.a. The MagnificentAmbersons (Familien Amberson, 1942), The Razor's Edge (Knivseggen, 1946, Oscar) og All About Eve (Alt om Eva, 1950). Var i 1960-årene kvegoppdretter i Australia, men gjorde comeback på Broadway 1971 i musicalen Applause, basert på All About Eve. Baxter, James Keir [bækstø], 1926-72, newzealandsk lyriker, dramatiker og kritiker; en av de fremste engelskspråklige lyrikere i etterkrigsårene. Han debuterte i 1944 med diktsamlingen Beyond the Palisa­ de, og utgav i alt over 30 samlinger, hvorav In Fires of No Return (1958), Howrah Bridge and Other Poems (1961) og Pig Island Letters (1966) regnes blant hans beste. Hans siste diktsamling, Autumn Leaves kom i 1972. Han var en av Wellington-gruppen, en diktergruppe i 1950-årene som bl.a. inkluderte W. H. Owen, Alistair Campbell og Lois Johnston.Hans ry som dramatiker hviler bl.a. på stykker som The SoreFooted Man (1967) og The Temptations of Oedipus (1970). Av kritiske verker kan nevnes AspectsofPoetry in New Zealand (1967). Baxter, John [bækstø], f. 1939, australsk forfatter, filmhistoriker, TV-produsent og journalist. Han har forelest om film og teater ved flere universiteter, og har skrevet filmmanus, bl.a. The Time Guardian (1988), og boker om film. Blant hans romaner kan nevnes The Black Yacht (1982). Ellers har han bl.a. redigert verker om science fiction. Baxter, Richard [bækstø], 1615-91, engelsk prest. Sluttet seg til puritanerne under Cromwell, og tjente tre år som feltprest. Sykdom tvang ham ut av hæren, og han skrev sin mest berømte bok, The Saints' Everlasting Rest (1650, Guds folks evige sabbatshvile), utbredt også i pietismens kjølvann i Norden. Hans menighetsarbeid i Kidderminster, med preken, sjelesorg, ungdomsarbeid og kirketukt ble forbilled­ lig, inntil han ble tvunget ut av statskirken gjennom Uniformitetsakten 1662. 1 stridens tid ble han den store talsmann for samling om det sentralt kristelige, med ettertrykk på handling, helliggjorelse og person­ lig inderlighet (Christian Concord 1653, The Reformed Pastor 1656). Toleranseakten 1672 brakte ham tilbake til kirken. Bay. Adolf, 1859-1929, norsk fagforeningsmann, en av norsk fagbevegelses pionerer, baker. Fagorganisert 1889, 1890 formann i en komité som forberedte lov om forbud mot nattarbeid i bakeriene. Stiftet Norsk Bakerforbund 1892 og var forbundets første formann og forretningsfører. Politisk aktiv i Det norske Arbei­ derparti og medlem av Oslo bystyre. Grunnla Den frisindede godtemplarorden. Litt.: NBL 2. utg. Bay. Charles Ulrick [bei], 1888-1955, amerikansk finansmann og diplomat, fodt av norske foreldre. Politisk støttet Bay demokratene. 1946-53 var han ambassadør i Norge, og sammen med sin hustru skjenket han store beløp til beste for humanitære formål, til medisinsk forskning og til studieopphold i USA. Av et fond ble det bygget en redningsskøyte, Ambassadør Bay, sjøsatt 1958. Bay ble som første amerikaner dekorert med storkors av St. Olavs orden.

92 baya, gbaya, afrikansk språk i niger-kongofamilien. Tales av ca. 800 000 mennesker i grenseområdene mellom Zaire, Kongo, Kamerun og Den sentralafrikanske republikk. Bayamo, by i Cuba, ved nordskråningen av Sierra Maestra; 152 000 innb. (2000). Et viktig handels-, industri- og samferdselssenter. Handel med kveg og huder. Næringsmiddelindustri (sukker, ris, kaffe), tobakks- og lærindustri. Brytning av kobber og mangan i omegnen. Anlagt 1513 og lenge en av de største byene på øya. Åsted for mange opprør, bl.a. uavhengighets­ kampen 1895. Bayar. Celal, 1883-1986, tyrkisk politiker og øko­ nom. Deltok i Kemal Atatiirks oppstand 1919 og var senere bl.a. finansminister; statsminister 1937-39.1 1946 stiftet han det opposisjonelle demokratiske parti og var republikkens president 1950-60 etter Ismet Indnii. I mai 1960 ble han arrestert etter militæromveltningen, 1961 dømt til døden, senere omgjort til livsvarig fengsel. Benådet 1966. Bayard. Hippolyte [bajar], 1801-87, fransk fotopioner. Ansatt i finansdepartementet, eksperimenterte med lysfølsomme stoffer på papir fra 1837, og viste fotografiske bilder for publikum to måneder før Daguerre fremla sin fotografiske prosess daguerrotypi. Bayard ble anmodet fra regjeringshold om å tie med sin metode, og da han offentliggjorde den 1840, var Daguerres metode for lengst blitt en suksess, og Bayards havnet helt i skyggen av denne. Bayards mest interessante bidrag som fotograf er hans selv­ portretter. Bayard Pierre du Terrail de [bajar], 1476-1524, «ridderen uten frykt og daddel», utmerket seg under de franske hærferdene til Italia, og fikk den sjeldne ære å slå kong Frans 1 av Frankrike til ridder på slagmarken ved Marignano etter et av verdenshisto­ riens store slag. Bayard skildres som idealridderen, høvisk og djerv. Bay City [bei sjti], by i nordlige USA, Michigan, ved Saginaw River, rett ovenfor utløpet i Lake Huron; 35 800 (2002). Skipsbygging, bil- og maskinindustri, olje- og sukkerraffinerier m.m. Grunnlagt 1857. Var på slutten av 1800-tallet kjent som «Lumber Queen of the World», 'verdens tømmerdronning', med over 100 sagbruk i drift i Saginaw Bay-området. Bayda, arab. Zawiyat al-Bayda, by i Libya, i den nordøstre del av landet, 32 km fra middelhavskysten; ca. 1 30 700 innb. (2002). Administrasjonssen­ ter. Grunnlagt på slutten av 1950-årene, var landets administrative hovedstad en kort periode i 1964. Islamsk universitet. I nærheten, ruinene av oldtidsbyen Kyrene. Baydawi, Abd Allah ibn Umar Nasir al-Din al-, død ca. 1291, iransk dommer, sunni-muslim. Berømt for sin kommentar til Koranen, anwar al-tanzil (Åpenba­ ringens lys). Denne teksten leses og studeres fortsatt. Bayegan, Astrid Bjellebø, f. 22. feb. 1943, norsk teolog. Sykehusprest ved Aker 1975-84, ved Blakstad 1984-89, sogneprest i Bragernes og prost i Drammens prosti fra 1989 (Norges første kvinnelige prost). Bayer, ringfjell pa Månen, oppkalt etter den tyske astronom Johannes Bayer. Bayer. Herbert [beiar], 1900-85, østerriksk-amerikansk maler, arkitekt, plakat- og reklamekunstner, amerikansk borger fra 1944. Var virksom i Tyskland 1920-38, bl.a. som lærer ved Bauhaus 1925-28, i USA fra 1938. Fikk en ledende stilling i reklamefaget; i plakater, utstillingsmontasje, bokomslag osv. utviklet han sin egen stil, påvirket av blant andre Lissitzky og Chirico. Han brukte gjerne fotomontasje på en oppfinnsom og slagkraftig måte, med surrea­ listisk virkning. Sammen med W. og I. Gropius utgav han Bauhaus 1919-28 (1938). Bayer. Johannes, 1572-1625, tysk jurist og astro­ nom. Utarbeidet det første større himmelatlas Urano-

metria (1603). Atlaset, som er på 51 blad, omfatter ca. 1300 stjerner. Jfr. ►stjerne, Navnsetting av stjer­ ner. Bayer, Konrad, 1932-64, østerriksk forfatter. Bayer var medlem av Gruppe 47 og var en av grunnlegger­ ne av den såkalte Wiener Gruppe. Hans arbeider er et meget betydelig bidrag til den språkeksperimenterende litteraturretning og viser sterke påvirkninger fra de tidligere retningene dadaismen og surrealis­ men. Bayer skrev bl.a. enakteren kasperlam elektrischen stuhl (1962-63), hvor han avdekker samfun­ nets tomhet ved å analysere dets innholdsløse språk. Samlede verker i 2 bind utkom 1985. Bayer. Raymond [bajer], 1898-1959, fransk filosof. Bayers særlige område innen filosofien var estetik­ ken. Han var empirisk innstilt og vendte seg mot den spekulative kunstfilosofi. Hans hovedverker er UEsthétique de la gråce (19 3 3) og EEsthétique de Bergson (1943).

Bayer Bayer AG, Leverkusen, tysk kjemisk industrikonsern grunnlagt 1863, et av verdens største på dette områ­ det med 350 datterselskap over hele verden, i Norge salgsselskap. Konsernet ble 2002/03 reorganisert slik at Bayer AG ble holdingselskap for sju datterselskap, fire innen produksjon og tre innen service, kalt Bayer-gruppen. Bayer CropScience (plantevern, såkorn, bioteknologi, bekjempelse av skadedyr) er verdens nest største selskap innen plantevern etter kjøpet av den kjemiske og bioteknologiske landbruksvirksom­ heten til franske Aventis. Bayer Healthcare (veteri­ nærmedisin, lege- og helsemidler, diagnostiske systemer), BayerMaterialScience (plast, syntetisk gummi, polyuretan, lakkråstoffer m.m.) og Bayer Chemicals (kjemikalier til ulike industrier, fargestoffer m.m.) er de tre andre produksjonsselskapene, det siste planlagt utskilt som et selvstendig børsnotert selskap under navnet Lanxess. Bayer-gruppen har en omsetning på nesten 30 mrd. euro med rundt 115 000 ansatte (2003). Historikk. Selskapet ble grunnlagt 1863 i Wuppertal av Friedrich Bayer (1825-80) og Johann Friedrich Weskott (1821-1876) som Friedrich Bayer et comp., aksjeselskap fra 1881. Det produserte opprinnelig fargestoffer, etter hvert også legemidler, bl.a. det smertestillende Aspirin (1897). Selskapet flyttet 1912, under ledelse av Carl ►Duisberg, hovedkvar­ teret til Leverkusen og fikk datterselskap i flere land. Etter den første verdenskrig ble Bayers virksomhet i Russland og USA konfiskert, bl.a. etter dets produk­ sjon av giftgass, og det ble 1925 sammenslått med Badische Anilin- & Soda-Fabrik (BASF), Farbwerke Hoechst og andre til ► !. G. Farbenindustrie AG. I 1930-årene utviklet Bayer kjemiske polymerer som syntetisk gummi og ►polyuretan, samt legemiddelvirksomme ►sulfonamider. Farbenindustrie ble 1945 oppløst av de allierte, og Farbenfabriken Bayer AG ble grunnlagt på ny 1951. Fra 1952 hadde Bayer også store eierinteresser i det fotografiske industri­ selskapet ► Agfa-Gevaert. Overtok 1978 varemerket Alka-Seltzer (syrenøytraliserende/smertestillende middel), og 1994 fikk Bayer tilbake retten til å bruke eget navn og logo på sin virksomhet i USA (Bayer Corporation). Bayerische Motoren Werke, tysk motorsykkel- og bilfabrikk, se ►BMW. BayerischerWald [baiarijhr valt], skog- og fjellområ­ de i sørlige Tyskland, Bayern, mellom Bbhmerwald og Donau, høyeste punkt 1126 moh. Første tyske nasjonalpark 1970. bayeritt, p-Al(OH),, en av de tre krystallinske modi­ fikasjoner av aluminiumhydroksid A1(OH)3. Modifi­ kasjonen inneholder ikke vannmolekyler i form av hydratvann, men blir ofte feilaktig angitt som [3-

BAYERN --------------------- 1

DANMARK

SCHLESWIGQKiel HOLSTEIN Lubecko Bremerhaven®

ORostock

MECKLENBURGVORPOMMERN uSchwerin

HAMBURG

BREMEN 0|/4 av befolkningen i 1940- og 1950-årene. Videre opplevde Bayern, hvor industri­ en vokste raskt etter den annen verdenskrig, og krisen i bergverksindustrien (Ruhr) satte inn, en tilflytning av mennesker som søkte sørover etter nye arbeidsplasser. Etter 1970 har folketallet holdt seg stabilt, i enkelte år endog gått noe tilbake. Ca. 9 % av befolkningen er utlendinger, først og fremst tyrkere, tidligere jugoslaver, østerrikere og italiene­ re. 70 % av befolkningen er katolikker og 24 % hører til evangeliske kirkesamfunn. Nær 70 % bor i byer og tettsteder med mer enn 5000 innb. Hovedstaden Miinchen er største by. Andre større byer er Niirnberg og Augsburg.

Næringsliv. Jordbruket sysselsetter 5,4 % av yrkes­ befolkningen, mens 39,2 % jobber i industrien og 55,4 % innen handel og tjenesteyting. Bayern er den største jordbruksdelstat i Tyskland. Litt over halvparten av Bayerns areal er jordbruksland, og '/, av landet har skog. Ca. 60 % av jordbruksarealet er åker, hager og vinberg, ca. 40 % er eng og beiter. Hvete og bygg dyrkes fortrinnsvis i nord; havre og rug passer bedre i sør, hvor det er fuktigere. Vinberg ved Main, humle, råstoff for det berømte bayerske ølet, i området Hallertau mellom Donau og Isar. Betydelig husdyrhold, spesielt i de sørlige deler av Bayern. Delstaten har få mineralske ressurser. Olje og naturgass utvinnes i mindre omfang nær Inn øst før Miinchen. Vannkraften er bygd ut i elvene Uler, Lech, Isar og Inn, kjernekraftverk ved Grafenrhein-

BAYERNMUNCHEN

feid, Gundremmingen og Ohu. Storparten av energi­ behovet dekkes ved import av olje. Ingolstadt ved Donau har store oljeraffinerier, med oljerørledninger fra Trieste, Genova og Marseille. Etter den annen verdenskrig har industrien vokst raskere i Bayern enn i resten av det vestlige Tysk­ land. Viktig for oppsvinget var den såkalte «impor­ terte industrialisering»: de tyske flyktningene fra Øst-Europa kom for en stor del fra industrialiserte områder (Sudetenland, Schlesien). De grunnla mange nye fabrikker, særlig innen tekstil-, lær- og treforedlingsindustri. En annen viktig impuls var flyttingen av industrianlegg fra Øst-Tyskland og Berlin til Bayern som følge av Tysklands deling, særlig Berlins elektroindustri. For det tredje har informasjonsteknologien ført Bayern på lederplass blant de tyske delstatene. I dag har delstaten en svært allsidig industristruktur med elektro-, maskin og bilindustri som de viktigste grener. Men også den kjemiske og petrokjemiske industrien og tekstilin­ dustrien er av stor betydning. Bryggeriene i Bayern har stort ry, og Kempten ved Alpene er kjent for produksjon av meierivarer. Både de større byene og steder som Garmisch-Partenkirchen, Oberammergau, Berchtesgaden, Rothenburg, Bayreuth m.fl. har betydelig turisme. Bayern regnes som Tysklands fremste ferieområde. Historie. De eldste innbyggerne var keltere. Under folkevandringene kom de germanske bajovarer til Bayern. Frankerne fikk snart makt over Bayern, og den siste stammehertugen ble avsatt av Karl den store (788). Mange grensekriger med madjarene fant sted i Bayern, som ble hertugdømme under de tysk-romerske keiserne, og Fredrik Barbarossa gav det i len til Otto av Wittelsbach. Denne slekten regjerte i Bayern til 1918. Witlelsbacherne hadde også Pfalz, og da den bayerske linjen døde ut (1777), kom Pfalz og Bayern under samme regent, som da også var kurfyrste (av Pfalz). Under lensoppløsningen i Tyskland spilte det store og folkerike Bayern en ledende politisk rolle blant de mange smårikene. Landet var også med i de europeiske krigene på 1700-tallet, men wittelsbachernes ærgjerrige drøm om å tilrive seg keiserkronen ble knust etter kortva­ rig intermesso (Karl 7 1742-45). Under Napoleonskrigene sluttet Bayern seg nær til Frankrike, og fikk bl.a. Tirol som lønn. Bayern ble kongedømme (Maximilian 1, 1806) og stilte mange soldater til Napoleons hærer, men fant byrdene for tunge, brøt med Napoleon og kom derfor meget lett fra oppgjøret etter Napoleons nederlag. Bayern var den første tyske staten som fikk en fri forfatning (1818), og hadde et forholdsvis liberalt styre under Ludvig 1 (1825-48), til reaksjonen satte inn fra 1837 med førsteminister von Abels strenge regime. Februarrevolusjonen og de politiske intrige­ ne omkring kongens elskerinne Lola Montez førte til store omveltninger, og Ludvig 1 abdiserte. Bayern tok parti for Østerrike mot Preussen 1866 og ble slått, men fikk mild fred, for Bismarck ville vinne bayrerne. I krigen mot Frankrike (1870) gikk Bay­ ern helhjertet med, og sluttet seg til Det tyske rike 1871 etter å ha oppnådd visse særrettigheter. Under den første verdenskrig ytet Bayern en viktig del av Tysklands krigsinnsats; men fredstanken og krigsmisnøyen ble tidlig sterk, og sosialdemokratene hadde stor fremgang. 7. nov. 1918 tok den uavhen­ gige sosialisten Kurt Eisner makten ved et kupp, og kongen (Ludvig 3) abdiserte. Dermed begynte en dramatisk og omtumlet tid. Arbeider- og soldatråd ble organisert; valget jan. 1919 gav borgerlig flertall; spartakister støttet Eisner, men flertallssosialistene holdt på Auer. Eisner ble myrdet, og Bayern gled ut i anarkistiske tilstander. Ved opproret i Miinchen april 1919 ble rådsrepublikken proklamert tre ganger på en måned, men 1. mai fikk flertallssosialisten Hoff­ mann kontroll over byen. Dødsdommer fulgte i borgerkrigens spor. Fra Kappkuppet (mars 1920) var Bayern et hoved­

94 sete for de uforsonlige konservative som motarbei­ det Weimarrepublikken. Her fant også hitlerismen grobunn, og nazistpartiet NSDAP fikk hovedkontor i Miinchen. Det bayerske folkepartiet hevdet seg bedre overfor NSDAP enn tilsvarende partier i mange andre landsdeler, og prøvde å holde seg ved makten selv etter nazistenes maktovertakelse 1933. Nasjonalsosialistene opphevet den gamle stat Bayern, men etter den annen verdenskrig fikk den påny egen regjering, og i 1946 fikk Bayern status som egen delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Bayern tok etter krigen imot ca. 2,5 mill, flyktninger. Delstaten har støttet en føderalisme med størst mulig selvstendighet for delstatene. Dette gir seg bl.a. utslag i at Bayerns dominerende parti, den kristeligsosiale union CSU, er et rent bayersk parti (svarer til CDU i det øvrige Tyskland). Navnet Bayern er etter folkegruppen bajovarer. Bayern Miinchen, tysk idrettsklubb, særlig kjent for sin fotballavdeling. Stiftet 1900, har vunnet 18 ligaog 11 cupmesterskap (t.o.m. 2004), bl.a. tre år på rad 1999-2001. Vant Europacupen for serievinnere tre år på rad 1974, 1975 og 1976, tapte finalen 1987 og 1999 (Mesterliga), men vant finalen igjen 2001. Vant Europacupen for cupvinnere 1967. Bane: Olympiastadion, Miinchen. Drakter: Røde trøyer og bukser. Mest kjente spillere: Sepp Maier, Franz Beckenbauer, Paul Breitner, Gert Muller (alle ver­ densmestre 1974), Karl-Heinz Rummenigge, Lothar Matthåus og Oliver Kahn. Nordmennene Einar Aas og Erland Johnsen har spilt for klubben, bayerprosessen, er den eldste og mest brukte meto­ den til fremstilling av aluminiumoksid. Den er utviklet av østerrikeren K. J. Bayer omkring 1890 og består i å autoklavbehandle bauxitt med lavt inn­ hold av silisiumdioksid med natronlut, slik at stor­ parten av aluminiumoksidinnholdet går i oppløs­ ning. Etter filtrering utfelles aluminiumhydroksidet hydrargylitt ved kimtilsetning og avkjøling. Etter filtrering og vasking, kalsineres hydroksidet i trommelovn ved 1300 °C. Oksidet inneholder små meng­ der forurensninger, i det vesentlige jernoksid, silisi­ umdioksid og titandioksid samt alkalier. Kalsinert oksid fra bayerprosessen benyttes hoved­ sakelig til elektrolytisk fremstilling av aluminium. Den overveiende andel av norsk aluminiumproduksjon er basert på importert oksid fremstilt ved bayer­ prosessen. bayersk viltsporhund, tysk hunderase som oppstod pa slutten av 1800-tallet. Spesielt fremavlet til å søke etter skadeskutte hjortedyr i fjellendt terreng. Gans­ ke lavbent, men meget bevegelig med rektangulær kroppsbygning. Mankehøyde: tisper 44-48 cm, hannhunder 47-52 cm. Relativt bred skalle, noe spisst snuteparti. Lange, tunge ører. Kraftig rygg; velvinklede ben. Halen bæres vannrett eller hengende. Tett, kort, stri pels. Dyprød, hjorterød og rød i alle nyanser til gul. bayerøl, et mørkt øl med maltsmak; ca. 4,4 volum­ prosent alkohol. Se ►øl. Bayes, Thomas [beiz], 1702-61, britisk matematiker og statistiker. Den første som antydet asymptotiske egenskaper ved rekkeutviklingen men mest kjent for behandlingen av betingede sannsynligheten Bayes viste hvordan man kan beregne «inverse» sannsynligheten ved det som nå blir kalt Bayes' teorem. Dette gav opphav til * Bayes-analyse. Et eksempel på bruk av Bayes' teorem er ved diagnose av sjeldne sykdommer. Anta at p prosent av befolkningen har sykdommen A. Hvis en diagnosetest er positiv med sannsynlighet 0,99 for en person som har sykdommen, og positiv med sann­ synlighet 0,001 for en frisk person, så sier Bayes' teorem at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt person med et positivt testresultat har sykdommen A er lik +

0,99-/> + 0,001 (100-/?)

Hvis for eksempel 1 av 10 000 har sykdommen A (p = 0,01), så blir P+ = 0,09. Bayes-analyse (etter Thomas ►Bayes), statistisk betraktningsmåte for å analysere data beheftet med usikkerhet og variasjon, et sentralt begrep i statistisk analyse. Består i å utlede sannsynlighetsfordelingen til ukjente størrelser i lys av data. Ifølge det Bayesianske synspunkt betraktes alle ukjente størrelser som man er interessert i å trekke slutninger om (basert på innsamlet materiale) som verdier av stokastiske variable; det vil si at usikkerheten om­ kring ukjente størrelser beskrives ved hjelp av en statistisk sannsynlighetsfordeling. Anta for eksempel at helbredelseseffekten av en ny medisinsk behandling for en viss krefttype skal undersøkes. La 9- være den ukjente andelen av pasienter som blir helbredet ved denne behandlin­ gen. Datamaterialet er andelen a av n tilfeldig valgte pasienter som blir helbredet. Usikkerheten om 9 beskrives ved en sannsynlighetsfordeling a priori; hvis det for eksempel er grunn til å tro at 9 er rundt 0,7 ± 0,2 kan man bruke en fordeling med senter i 0,7 og konsentrert i intervallet 0,5-0,9. Etter at a er observert blir denne fordelingen oppdatert, ved det som kalles den betingede fordelingen til 9 gitt data a (se ► sannsynlighetsregning). Bayes-analyse gir oss en oppskrift på hvordan statistisk analyse skal foretas. Det er imidlertid mange statistikere som er kritiske til denne oppskrif­ ten, hovedsakelig fordi det krever at man må angi en kjent fordeling for ukjente størrelser (se ►statistisk metodelære). Bayeux [bajø], by i Frankrike, Basse-Normandie, departementet Calvados, 27 km nordvest for Caen; 16 300 innb. (2002). Gotisk domkirke fra 1200tallet, gamle hus (1300-1 500-tallet). Viktig romersk by under navnet Civitas Baiocassium. Erobret av nordmannerne 880. Beleiret og ødelagt flere ganger under hundreårskrigen og religionskrigene på 1500tallet. Under invasjonen 1944 ble Bayeux, etter store skader, som den første franske by befridd av britiske tropper 7. juni. I Bayeux henger det berømte ►bayeuxteppet. bayeuxteppet [bajø-], også kalt dronning Mathildes tapet, etter Vilhelm Erobrerens dronning, et 70,34 m langt, 0,50 m bredt veggteppe av lin, brodert med ull i åtte farger: blå, lys blå, svartblå, lys grønn, mørk grønn, rød, lys brun og blågrå. Det henger i det gamle biskoppalass like ved katedralen i Bayeux og har fremstillinger av Vilhelm Erobrerens tog i 72 dramatisk livfulle figurscener, som kulminerer med fortellingen om normannernes seier i slaget ved Has­ tings. I øverste kant av hovedfeltene, som er ca. 33 cm brede, beskrives begivenhetene med en tekst på middelalderlatin. Hovedscenene er innrammet av border med fabeldyr, blomster og rankeverk, til dels med figurer som supplerer fortellingen. For å gi et inntrykk av teppets detaljrikdom kan nevnes at det har 626 menneskefigurer, 190 hester, 35 geiter, 506 andre dyr, 37 skip, 33 bygninger, 37 tregrupper osv. Teppet dateres til mellom 1066, tidspunktet for slaget ved Hastings, og ca. 1077, tidspunktet for innvielsen av Bayeuxkatedralen, som ble gjenopp­ bygd av biskop Odon av Bayeux, Vilhelm Erobrerens halvbror. Teppet beskrives første gang i et inventarium fra Bayeuxkatedralen 1476. Senere har det gjennom alle tider vært gjenstand for forskernes interesse og står i våre dager som et av Europas fineste tekstile monumenter fra romansk tid. I karakter og uttrykk står bayeuxteppet nærmere muralmaleriet og de billedvevde tapeter enn den miniatyrkunst man vanligvis forstår ved broderi. Fargene er brukt unaturalistisk; hestene har f.eks. ofte blå kropper og rode ben. Figurer og ornamen­ tikk glir over i hverandre, trekronene i billedfeltets ytterkanter knyttes sammen til entrelacmotiver. Hele rikdommen av detaljer er underordnet den dekorative helhetskdrkning.

BAYLE ------------------------------------- 1

Bayeuxteppet er et over 70 m langt og 0,5 m bredt brodert veggteppe fra ca. 1070 som fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens

invasjon i England. På bildet: bygging av Vilhelms flåte.

Med sin lange smale friseform, sitt episke innhold og figurrikdom kan teppet sammenlignes med våre eldste billedvevnader, f.eks. Osebergfunnets billed­ vev med sitt rike figurmylder og smale refillformat med bredde 16-23 cm, sannsynligvis utfort i forste halvdel av 900-tallet, eller Øverhogdal- og Skogtapetene fra en noe senere tid, alle utført i en raffi­ nert billedvevteknikk som kan minne om broderi. Med sitt høye kunstneriske nivå gir bayeuxteppet et fint uttrykk for sin tids stilidealer, og detaljrikdommen gir verdifulle kulturhistoriske opplysninger; om sed og skikk, arkitektur, skipsbygging, krigføring, klesdrakt, våpen, husgeråd osv. LO Litt.: Gameson, R., red.: The study of the Bayeux tapestry, 1997; Rud, M.: Bayeux-teppet og slaget ved Hastings 1066, 1996. Baykam, Bedri, f. 1957 i Ankara, tyrkisk kunstner, opprinnelig maler, senere aktiv innen flere kunstarBedri Baykam. Dreamcorder Serisi (I Have A Dream) (1999)-

ter som drama, film og litteratur. Som liten ble han beraktet som et vidunderbarn, og hadde kunstutstil­ linger fra han var 6 år gammel. Han studerte ved Sorbonne i Paris 1975-80 og ved California College of Arts and Crafts, i Oakland 1980-87. Etter hjem­ komsten til Tyrkia 1987, har han bodd og virket i Istanbul. Baykam var en av pionerene innen nyekspresjonismen i 1980-årene, men arbeidet også med foto, gjerne i kombinasjon med maleri og multimedia. Hans kunst har ofte et politisk innhold. Han har vært engasjert på venstrefløyen i det sosialdemokra­ tiske partiet CHP, og er en profilert forsvarer av en sekulær stat, demokrati og menneskerettigheter. Han har hatt 82 one-man show i en rekke land, og har skrevet 15 boker, hvorav Monkey 's Right to Paint og The Bone er de to mest kjente. 1 Monkey 's Right to Paint tar han et oppgjør med det vestlige kunsthistorie-etablissementets eurosemrerte fremstilling av verdens kunsthistorie. I The Butte behandler han en rekke emner, men mest oppsiktsvekkende er en fremstilling av en terroraksjon, som minner sterkt om 11. september-angrepet mot USA. Boken ble skrevet 10 måneder før udåden skjedde. Han er også bidragsyter til tidsskrifter og aviser, og er innehaver av forlaget Piramid. Bayle. Pierre [bed], 1646-1706, fransk tenker og publisist. Var sonn av en protestantisk landsbyprest, men gikk i sin ungdom over til katolisismen og studerte en tid ved jesuitt-kollegiet i Toulouse; gikk senere igjen over til protestantismen og fortsatte sine studier i Genéve. På grunn av Ludvig 14s forfølgelse av hugenottene reiste Bayle til Rotterdam, hvor han underviste i filosofi 1681-93. Betydning. Skeptikeren Bayle, som også var en energisk forkjemper for toleranse, er den betydeligs­

te av de franske emigranter som søkte til Nederland under Ludvig 14. Som tenker var Bayle ikke særlig original, men han stod i forbindelse med de fleste av samtidens betydelige tenkere, som Arnauld, Boyle, Leibniz, Locke og Malebranche, og forstod å oppta og formidle tidens ideer. Gjennom sin kritikk av sondringen mellom primære og sekundære sanse­ kvaliteter fikk han også filosofisk betydning - han påvirket her både Berkeley og Hume - og hovedver­ ket Dictionnaire historique et critique (2 bd., 1695-97), det første forsøk på en sammenfattende fremstilling av tidens viten, fikk betydning både for encyclopedistene og for opplysningsfilosofien generelt, bl.a. for Voltaire og Rousseau. Han har også øvet påvirk­ ning på Holberg. I sin filosofi er Bayle selv utpreget skeptiker. Men opp mot fornuften stiller han den religiøse tro. Dens dogmer kan godt stride mot fornuften: troen overgår

Pierre Bayle. Kobberstikk fra 1675.

BAYLIS

96

Bayreuth. Festspillhuset, oppført 1872-76 etter Richard Wagners ønsker.

all fornuft og forstand. Moralen bygger likevel på umiddelbar fornuftsinnsikt, uavhengig av religios tro. Bayle har også spilt en viktig rolle for tidsskriftlitteraturens utvikling, særlig gjennom Nouvelles de la république des lettres, det lærde tidsskrift han utgav 1684-87. Litt.: Labrousse, E.: Bayle, 1983. Baylis. Lilian Mary [beilis], 1874-1937, britisk teaterleder. Hun kom 1898 inn i ledelsen for The Old Vie Theatre, ble sjef 1912, og gjorde det gamle folke­ lige forlystelsesstedet til Englands ledende Shakespeare-scene. Før sin dod opplevde hun å se nesten alle landets største scenekunstnere knyttet til The Old Vic. Det var også hun som ved å engasjere Ninette de Valois la grunnen til The Sadler's Wells Theatre som scene for ballett og opera. Baynton. Barbara [beintan], 1857-1929, australsk forfatter, mest kjent for novellesamlingen Bush Studies (1902). Hun var blant de første til å skildre livet i den australske villmarken slik det egentlig var: strabasiøst, brutalt og for kvinnene ofte undertrykkende og nedbrytende, men også med en humoris­ tisk side. Bayntons fortellinger dannet, sammen med Henry Lawsons, i språk og innhold en motvekt til datidens romantiserende billedkunst med motiver fra Australias «outback». Bayof Pigs [bei av pigz], se ►Grisebukta. Bay ofWhales [bei av weilz], Hvalbukta, permanent innbuktning i fronten av Ross Ice Shelf, på ca. 78° 30' s.br., 164° 20' v.l. Sett først av J. C. Ross i 1842, besøkt for første gang av C. Borchgrevink i 1900, og navngitt av E. Shackleton i 1908. På dette stedet er det oftest relativt lett å komme opp på is-shelfen. Roald Amundsens vinterstasjon, Framheim, ble opprettet her, og likeledes flere av Byrds stasjoner i årene 1929-56 (Little America I-V). bayolje, eterisk, skarpt smakende olje, utvinnes i Vestindia og Kamerun ved vanndampdestillasjon av blad og skudd av Pimenta racemosa. Gul væske, lukter som nellikolje, blir hurtig brun i luft. Brukes i parfy-

meindustrien. Hårvannpreparatet bayrom fremstil­ les ved destillasjon av bladene med rom. Bayonne [bajån], by i Frankrike, Aquitaine, departe­ mentet Pyrénées-Atlantiques, ved sammenløpet av Adour og Nive, 8 km fra Atlanterhavet; 40 400 innb. (2002), med forsteder (inkl, nabobyen Biarritz) 179 000 innb. (1999). Utskipning av svovel; petro­ kjemisk og mekanisk industri. Fiskehavn. Grand Bayonne, på vestbredden av Nive, er omgitt av befestninger fra 1600-tallet. Her finnes bl.a. domkir­ ken Sainte-Marie (1200-1500-tallet). I Petit Bayon­ ne, på den andre elvebredden, finnes Chateau Neuf, arsenalet og baskisk museum. Byen het i oldtiden Lapurdum, hørte i middelalderen til Aquitania, ble fransk 1451. Bayonne [bajån], by i østlige USA, New Jersey, innenfor New York Citys havneområde og forbundet med Staten Island med Bayonne Bridge over Kili Van Kull; 61 600 innb. (2002), del av byregionen New York City. Endepunkt for flere oljerørledninger, bl.a. fra Longview, Texas. Oljeraffinerier. Maskin-, tekstil- og kjemisk industri. U.S. Navy har en viktig forsyningsbase her. Grunnlagt av nederlandske handelsmenn 1656. bayonneskinke [bajån-], liten lettrøkt skinkerull. Navnet skriver seg fra den franske byen Bayonne. Den inneholder ca. 16 g fett per 100 g og er blant de relativt magre produktene av svinekjøtt. Bayrakdar, fanebærer, hederstittel forMustafa Pasja, tyrkisk storvesir (dod 1808). bayrami, bairami (tyrk.), de to store årlige festene i det islamske kalenderåret. Ved slutten av årets 9. måned, ramadan, feires fastens avslutning (tyrk. seker bayrami, arab. idal-fitr); i årets 12. måned feires offerfesten (tyrk. Kurban bayrami, arab. idal-adha) som markerer avslutningen av den årlige pilegrims­ ferden til Mekka. Begge festene feires over hele den islamske verden. Bayreuth [bairåit], by i sorlige Tyskland, Bayern, Oberfranken, ligger ved Roter Main; 74 600 innb. (2003). Kultur- og skoleby, men også mangesidig

industri (tekstiler, maskiner, kjemikalier, porselen). Universitet (fra 1975). Byen ble sterkt skadd i 1945. Best bevart er praktbygningene fra 1700-tallet og gatene Maximilian- og Friedrichstrasse. Bayreuth vant berømmelse som musikkby under markgreven av Brandenburgs residenstid på 1600og 1700-tallet. Markgrevens opera, tegnet av Joseph Saint-Pierre og Carlo Galli-Bibiena, ble ferdig 1748. Midt på 1700-tallet ble byen utvidet og utbygd til en typisk rokokkoby. Del nye slottet fra 1754 har et svært originalt og mangesidig interiør. 1 dag forbin­ des byen først og fremst med de årlige Wagnerfestspillene (juli-august) som foregår i et eget Festspillhus, oppført av Otto Briickwald bl.a. etter teg­ ninger av Gottfried Semper, og innviet ved de første festspillene 1876. Ekteparet Richard og Cosima Wagner er gravlagt i hagen til Wagners villa Wahnfried. Også komponisten Franz Liszt, Cosimas far, er grav­ lagt i Bayreuth. Baza [bajoa], by i sørlige Spania, Andalucia, provin­ sen Granada, ved foten av Sierra de Baza; 20 900 innb. (2002). Teglverks- og sementindustri. Vin- og frukthandel. En gotisk kirke, Colegiata de la Anunciacion, et stort slott og mange ruiner fra maurertiden, da byen var et betydelig handelssentrum. Baza tilsvarer romernes Basti. Gjenerobret av kristne 1489. Bazaar-e Reza, den største av de tre basarene i den iranske byen Mashad, hovedstaden i provinsen Khorasan. Den har to etasjer, er 800 m lang, 30 m bred og er et av byens viktigste handelssentre. Den store basarbygningen kan ha blitt påbegynt under sjah Rokh på 1400-tallet, da flere av byens monumentalbygninger ble oppført. Her kan man få kjøpt alt fra lokale håndverksprodukter som tepper og gullsmedartikler til dagligvarer og mengder av importerte varer. Bazaine, Jean-René [bazEn], 1904-2001, fransk maler. Debuterte på Salon d'automne 1931 og slo igjennom i 1941 sammen med gruppen Vingtjeunes peintres de traditionfrangaise, som knyttet seg til den kubistiske tradisjon fra Chardin via Cézanne til Picasso. Bazaine fikk vesentlig betydning som ret­ ningens teoretiker og hevdet selv sin tilknytning til Picasso og Bonnard. Etter den annen verdenskrig arbeidet han vesentlig med abstrakt kunst, og beskjeftiget seg derved med dekorative problemer og utførte kartonger for vevning. Han laget glassma­ lerier for kirken i Assy (1950) og en keramisk dekor­ asjon for kirkefasaden i Audincourt (1951). Han utgav Notes sur la peinture d'aujourd 'hui (1948). Er representert både i Nasjonalgalleriet og HenieOnstad-samlingen. Bazard, Saint Amand [bazar], 1791-1832, fransk sosialist, organiserte omkring 1820 det hemmelige revolusjonære karbonariernes («kullbrennernes») samfunn. Han ble dømt til døden, benådet og ble senere saint-simonist. Bazille, Frédéric [bazij], 1841-70, fransk maler av velstående familie, en av de tidligste impresjonister. Arbeidet sammen med Monet og Renoir, og under­ støttet dem økonomisk. Hans stil er til dels naivistisk, fargesansen utsøkt, personene ubevegelige og skarpt skårne. Falt i den fransk-tyske krig, og ble senere glemt, men trukket frem igjen på hundreårsutstillingen for fransk kunst 1900. Bazin, André [bazg], 1918-58, fransk filmkritiker og -teoretiker. Startet 1947 filmtidsskriftet La Revue du Cinéma, og 1951 det legendariske Les Cahiers du Cinéma sammen med Jacques Doniol-Valcroze. I sin filmestetikk fremhevet Bazin iscenesettelsen (miseen-scene) i motsetning til montasjen, og ble en tals­ mann for realismen i etterkrigstidens film. Han øvde betydelig innflytelse på bl.a. Truffaut. Bazins artikler om film er utgitt etter hans dod under tittelen Qu 'estce que le Cinéma? (eng. utg. What is Cinema?, 1967). Bazin. Hervé, eg. Jean-Pierre Hervé-Bazin [bazEj. 1911-96, fransk førfatter; gjorde seg bemerket i

BEAGLE

97 1948 med romanen Vipére au poing, et bittert angrep på hans eget barndomsmiljø. La Téte contre les murs (1949, filmatisert) er en besk satire over fransk psykiatrisk helsevern. Etter hvert forlater Bazin den aggressivt subjektive formen. Léve-toi et marche (1952) skildrer en lam pikes kamp for å overvinne sin sykdom og beherske sine omgivelser, og Quij'ose aimer (1956, norsk overs. Kvinneklanen, 1958) er en sterk og original kjærlighetsroman. Le Matrimoine (1967) og Les Bienheureux de la désolation (1970) kretser om samlivskonflikter. Blant hans senere romaner kan nevnes Le Cride la chouette (1972) og Madame Ex. (1975). Bazin utgav også noveller, dikt og essayer. Hans uttrykksform var tradisjonell og naturalistisk, og han var en kresen stilist. Medlem av Goncourt-juryen fra 1958, formann fra 1973. Flere litterære utmerkelser. Bazin, René Framjois [baze], 1853-1932, fransk forfatter; var professor i jus ved et katolsk universitet og medlem av Del franske akademi. Handlingen i romanene hans foregår ofte på landsbygda, og han priser tradisjonelle verdier som familie, arbeid og fedrelandskjærlighet. Mest kjent for La Terre qui meurt (1899, norsk overs. 1913), som skildrer mot­ setningen mellom de eldres troskap og mot og de unges flukt fra slektens jord. Andre romaner bl.a. Le Bléqui leve (1907) og Magnificat (1931). Han er ingen betydelig forfatter, men interessant som forløper for de katolske dikterne på 1900-tallet. bazooka [bazmka], amerikansk navn på det første i en lang serie bærbare, rekylfrie anti-tank våpen. Opphavsmann var hær-obersten Skinner, som ved Aberdeen Proving Ground i 1942 sørget for en så vellykket demonstrasjon at våpenet umiddelbart ble satt i produksjon. Med kaliber 60 mm og med stor gjennomslagskraft på kort hold (opptil 200 m) ble det første gang benyttet i felttoget i Nord-Afrika under den annen verdenskrig. Var i tjeneste til Koreakrigen, der det forholdsvis lille, rakettdrevne prosjektilet (4 kg) viste seg utilstrekkelig mot nordkoreanemes T34 tanks. Ble kort tid etter erstattet av 88 mm våpen. Den virkelige bazooka var etter den annen ver­ denskrig under betegnelsen panservern-missil (PVRK) i bruk i den norske hær. Opprinnelsen til navnet bazooka skal være likhets­ trekk med en hjemmelaget trombone benyttet av radiokomikeren Bob Burns. bazzitt, et blått mineral med kjemisk formel Be3(Sc,Al)2Si6O|g, dvs. scandium-analogen til beryll. Det er i Norge kjent fra en granittpegmatitt i Tordal i Telemark og fra druserom i nordmarkitl ved Roa, Oppland. Oppkalt etter den italienske ingeniøren A. E. Bazzi. BBC, forkortelse for ►British Broadcasting Corpora­ tion. BBS, fork, for eng. Bulletin Board System, elektronisk oppslagstavle eller konferansesystem, datasystem som kan ringes opp via modem for å lese og skrive meldinger, hente ned dokumenter, datafiler eller programmer. BBS-er ble opprettet og drevet både profesjonelt og på hobbybasis fra tidlig i 1980-årene og frem til midten av 1990-årene da Internett ble mer utbredt og BBS-tjenestene lagt ul der. BCG, fork, for Bacille Calmette-Guérin, en mutant av storfetuberkelbakterien, Mycobacterium bovis, som har mistet det meste av sin evne til å fremkalle sykdom. Mutanten ble først isolert av de franske bakteriolo­ gene A. ►Calmette og C. Guérin (1872-1961) etter langvarig dyrking av bakterien på spesielle medier som inneholdt galle. Mens den opprinnelige Myco­ bacterium bovis alltid fremkaller dødelig sykdom hos marsvin, fremkaller BCG bare en godartet infeksjon. Denne medfører immunitet mot tuberkulose. Calmette innførte BCG som vaksine for mennes­ ker mot tuberkulose, og den viste seg i gi en betyde­ lig beskyttelse mot sykdommen og fremkalte bare meget sjelden uheldige bivirknipger. Vaksinen har

Beach Boys i begynnelsen av 1960-årene. Nederst fra venstre: Brian Love, Dennis Wilson og Brian Wilson. Øverst fra venstre Carl Wilson og Al Jardine.

spilt en meget stor rolle i bekjempelsen av tuberku­ lose, og har fremdeles stor betydning, særlig i utvik­ lingsland. Norske leger har i likhet med andre skan­ dinaver gjort en stor innsats i dette arbeidet. Kjente pionerer var Johannes Heimbeck og Olav Scheel. C.L., fork, for Bachelor of Civil Law, den laveste grad B. ved de juridiske fakulteter i Storbritannia og enkelte andre engelsktalende land. BCS-teorien, kvantemekanisk teori for superledning, fremsatt av J. Bardeen, L. N. Cooper og J. R. Schrieffer (B,C,S) i 1957. Ifølge BCS-teorien vil vekselvirk­ ningen mellom metallatomgitteret og elektronene lede til svak tiltrekning mellom elektronene, og fore til at disse beveger seg parvis (Cooper-par). De tre forskerne fikk Nobelprisen i fysikk 1972 for BCSteorien. B-dur, toneart med grunntonen b. Har to b som fortegn for h og e. Parallelltoneart til g-moll. Be, kjemisk symbol for grunnstoffet beryllium. Bé eller °Bé, symbol for ►baumé. BEA, amerikansk firma, grunnlagt 1995, hovedkon­ tor San Jose (California), markedsledende leveran­ dør av blant annet programvare for ►applikasjonsservere. BEA har kontorer i over 30 land og mer enn 3000 ansatte på verdensbasis. Navnet BEA er dannet av fornavnet til grunnleg­ gerne Bill Coleman, Ed Scott og Alfred Chuang. Bea Augustin, 1881-1968, tysk kardinal, jesuitt. Professor i bibelvitenskap med gammeltestamentlig teologi som spesiale ved det pavelige Gregoriana universitet i Roma 1924-58, leder av det pavelige bibelinstitutt ved Gregoriana 1930-49, kardinal 1959 og den første president for Sekretariatet for kristen enhet fra 1960 til sin død. En av de ledende skikkelser ved 2. Vatikankonsil, utpreget reformvennlig og økumenisk. Utgav bl.a. DieEinheit der Christen (1963) og Der Weg der Einheit (1967). Beach, Rex [bi:tj'|, 1877-1949, kanadisk forfatter. I 1900 reiste han til Alaska, lokket av gullfunnene i Klondyke, og fant stoff til romaner om gullgravemes liv, bl.a. The Spoilers (1906), The Barrier (1907), The Silver Horde (1909), The Iron Trail (1913). Beach Boys. The [bktjbåiz], amerikansk rockgruppe dannet i California 1961 av brødrene Brian (f. 1942), Dennis (1944-83) og Carl (1946-98) Wilson samt Mike Love (f. 1941) og Al Jardine (f. 1942).

Bruce Johnston kom med ca. 1965, som en slags reserve for Brian Wilson, som ikke lenger medvirket ved konserter. Gruppens gjennombrudd i 1962 med Surfin' Safari ble også gjennombruddet for en spesiell sjanger, surf rock (etter vannsporten surfing), preget av velklingende vokalharmonier og et «glatt» lydbil­ de. Anført av Brian Wilson ble The Beach Boys gradvis mer avanserte i sin musikk, og et høyde­ punkt ble nådd i 1966, med innspillinger som God Only Knows og Good Vibrations. Karrieren har siden da vært skiftende og etter hvert sterkt preget av nostalgi og personlige stridigheter, men gruppens plass i pophistorien er udiskutabel. Blant en mengde album kan nevnes Pet Sounds (1966), som har fått status som en klassiker i popmusikkens historie, Surfs Up (1971) og Summer Dreams (1990). Brian Wilson har en udiskutabel plass som en av popmusikkens store komponister og arrangører, og er av mange blitt utropt til et musikalsk geni. Imid­ lertid har han vært sterkt hemmet av store person­ lige problemer. Han har utgitt noen få soloalbum, bl.a. Brian Wilson (1988), I Just Wasn 'tMade for These Times (1995), Imagination (1998) og Getting In Over My Head (2004). beachcomber [bktJTcouma] (amer.-eng., eg. 'lang bølge mot stranden'), blant hvite i Østen brukt om europeere som skeier ut; blant sjøfolk over hele verden om lasaroner som oppholder livet i havneby­ ene ved å snylte på mannskaper på landlov. beach-la-mar [bi:tjlama:] (eng.), bislama, hjelpe­ språk basert på en blanding av engelsk og melanesis­ ke sprak som tales i det vestlige Stillehavet. Det er offisielt språk i Vanuatu. Ordet er en omdannelse av fransk béche-de-mer, egentlig sjospade, som igjen er en omdannelse av portugisisk bicho de mar, sjøpolse, antagelig fordi språket er blitt brukt av sjøpølsefiskere. Beachy Head [bi:tji hed], krittklippe i Storbritannia, Sussex, ost for Brighton, 174 m høy. I slaget ved Beachy Head slo franskmennene den engelsknederlandske flate 10. juli 1690. Blant norske sjøfolk blir Beachy Head populært kalt Bikkjehue. beacon [bi:køn] (eng.), radiosignaler, stråle av lyd eller lys som brukes til retnings- og avstandsbestemmelse. Signalgiveren, fyret, sender signaler til be­ stemte tider og tidsforsinkelsen kan brukes som et uttrykk for avstanden. Posisjonen kan også bestem­ mes ved krysspeiling mellom flere beacons. Akustis­ ke beacons brukes til nøyaktig undervannsnavigasjon. (Se også ►radionavigasjon.) Beaconsfield. ear/o/[bi:kanzfi:ld], se ►Disraeli, Benjamin. Beadle George Wells [bi:dl], 1903-89, amerikansk zoolog og genetiker. Sammen med E. Tatum utførte Beadfe biokjemisk-genetiske studier av soppen Neurospora og formulerte i 1940-årene hypotesen «ett gen - ett enzym», som er av fundamental be­ tydning for vår oppfatning av arveanleggenes funk­ sjon. Delte 1958 Nobelprisen i medisin med E. L. Tatum og J. Lederberg for oppdagelser innen biokje­ misk genetikk. beagle [bi:gl], engelsk drivende hund, konstant av eksteriør allerede pa 1500-tallet. Opprinnelig brukt som flokkjagende harehund, nå vesentlig utstillingsrase, populær i alle vestlige land. Forsøkes sporadisk, men uten synderlig hell, som enkeltjagende hare­ hund i Skandinavia. Kompakt, kraftig; mankehøyde 33-41 cm. Ganske langt, kraftig hode; brune øyne med mildt uttrykk; tynne, temmelig lange ører; høyt ansatt og båret hale; kort, tett pels; hvit, svart, rød eller kombinasjoner av disse. Beagle 2 [bi:gl-], britiskbygd landingsfartøy som fulgte med ESAs marssonde Mars Express ved oppskytingen 2. juni 2003. Ble frakoblet Mars Ex­ press 19. desember 2003, og skulle ha landet 25. desember ved hjelp av et bremse-Zvarmeskjold, en fallskjerm og støtputer. Hensikten var å lete etter

BEAHCI

spor av liv, men det ble aldri oppnådd kontakt med fartøyet på Mars. Samlet tap var ca. 50 millioner pund (omkring 620 millioner norske kroner). beahci, beahce-, samisk sammensetningsledd i steds­ navn: furu. Beaivi [bei-] (nordsamisk), eg. dag eller sol (se beaiwås), en av de sentrale gudene i gammel samisk tro. Solen var oppfattet som far, og Jorden som mor (jf. titlene på Nils-Aslak Valkeapåås diktbøker, Solen, min far, 1990, og Jorden, min mor, 2004). Solen hadde en sønn og en datter; Solsønnen er samenes stamfar, mens Soldatteren skaffet samene villreinen. Den fikk samene som gave fra Solen, og den kom gående ned til Jorden på solstrålene. beaiwås [beivaj], samisk sammensetningsledd i stedsnavn: sol. Beaiwasgieddi [beivaj-], skogstue med kapell i Kåråsjohka kommune, Finnmark, ca. 40 km sørvest for kirkestedet nær grensen mot Guovdageaidnu; oppført i 1913. Beaiwås Såmi Teahter [beivaj-], norsk samiskspråklig teater, etablert 1981 som fri teatergruppe. Fikk fra 1987 statsstøtte i en prøveperiode og ble fra 1990 fast statsstøtte! teater. Beaiwås har lokaler i kulturhuset i Guovdageaidnu-Kautokeino, spilledistriktet omfatter de samiske områdene i Norge, Sverige og Finland. Teaterets første oppsetning var musikalen Våre vidder, med manus av Ailo Gaup i samarbeid med regissøren Knut Walle. Blant teaterets forestillinger kan ellers nevnes barnestykket Den forelskede skyen i Alex Scherpfs regi fra 1987, og musikk- og dansedramaet En tone i uendelighetens favn fra 1988, med manus og idé av Mari Boine, og med hennes musikk og stem­ me som bærende elementer. Beaiwås medvirket også i prosjekt oppsetningen Det gode mennesket i Sezuan etter Brecht, oppført utendørs 1 iskulisser i Guovdageaidnu-Kautokeino og Tromsø vinteren 1991, i samarbeid med krefter fra Studio Teater, Hålogaland Teater og Sampo Teater. Skuespil­ lere fra Beaiwås spilte også de fleste sentrale rollene i Nils Gaups film Ofelas (Veiviseren 1987). Dearwuodat (1993) var en forestilling om samiske kulturkonflik­ ter som ble vist på Nordiske Teaterdager i Oslo 1994. Internåhtta (Internatet, 2003; regi Harriet Nordlund), et stykke om internatlivet i Finnmark i 1950-arene, ble en publikumstreffer. Teatersjef fra 2003: Harriet Nordlund. beam [bi:m] (eng.). 11 den elektroniske terminologi brukt i forbindelse med stråling fra antenner, istedenfor det norske ord strålebunt. Ordet brukes også i avledninger som beam-bredde (strålebredde) osv. 2 I skipsteknikk egentlig det samme som dekksbjelke, dvs. bredden på et skip. Beamon, Bob (Robert) [bi:man], f. 1946 i Jamaica, amerikansk friidrettsutover. Olympisk mester i lengde i Mexico 1968 med ny verdensrekord 8,90 m. Dette var 55 cm lenger enn daværende rekord og et av friidrettshistoriens mest fantastiske resultater. Rekorden ble først slått 1991 av Mike Powell. beam rider [bj:mraida], styresystem for missiler av spesielt overflate-til-luft-typen. Våpenet far styreimpulser ved å følge en smal radio- eller radarstråle (beam) kontinuerlig dirigert mot målet. Fordi strå­ lens bredde oker med avstanden, må den gjøres så smal som mulig ved senderen, og en bredere «samlestråle» blir ofte benyttet før å lede våpenet mot primærstrålen etter start. beana. beatnat-, samisk sammensetningsledd i steds­ navn: hund. bearal, bearral-, samisk sammensetningsledd i steds­ navn: perle. bearbeiding (tekn.) brukes som fellesbetegnelse for teknologiske prosesser som smiing, valsing, stansing, avsponing m.m., hvor hensikten er å omforme rå­ materialene til halvfabrikata eller ferdige bruksvarer.

98

bearbeidingsenhet (IT), dss. ►aritmetisk enhet.

Beard. Charles Austin [biad], 1874-1948, ameri­ kansk historiker, professor ved Columbia-universitetet 1907-15. Beard er særlig kjent som representant for et økonomisk determinert historiesyn som han riktignok modifiserte (1943). Hans verk TheEconomic Interpretation of the Constitution (1913) vakte voldsom oppsikt og fikk grunnleggende betydning for ameri­ kansk historieforskning og -oppfatning. Han mente at grunnlovsfedrene hadde handlet ut fra økono­ misk egeninteresse. Beard, som var utgått fra den progressive bevegelse, sympatiserte med Roosevelt i begynnelsen av 1930-årene, men vendte seg senere mot ham og ble en av de kraftigste forsvarere av amerikansk isolasjonisme. bearded collie [biadid kali], britisk fårehundrase. Gjennom avbildninger kjent som gjeterhund siden middelalderen. Har sine gjeteregenskaper i behold, men holdes nå vesentlig som selskapshund. Kraftig, men ikke tung, rektangulær. Mankehøyde: hannhunder 53-56 cm, tisper 51-53 cm; bredt hode med firkantet skalletak; mildt uttrykk, ikke utpreget mørke øyne; hengende orer; middels lang, sabelformet hale; bløt underull, busket, hård overpels, skjegg og markerte øyebryn; skifergrå eller rødbeige foretrekkes, men alle nyanser i grått, brunt og blakk med eller uten hvitt tillatt. Beardmore Glacier [biadmå: gleisia], en nærmere 200 km lang isbre som strømmer fra Sydpolplatået ned ti] Ross Ice Shelf på omkring 84° s.br., 171° o.l. Oppdaget av E. Shackleton i 1908. R. F. Scott og hans menn fulgte denne breen under sitt fremstøt mot Sydpolen i 1911-12. Beardsley, Aubrey Vincent [biadzli], 1872-98, britisk tegner, tilhørte kretsen rundt Oscar Wilde og var preget av 1890-årenes /m de széc/e-stemning. I en rekke tegninger gav han uttrykk for retningens raffinerte og dekadente ideer. Han slo igjennom etter debut i tidsskriftet The Studio 1893, og hans kunst viser i begynnelsen impulser fra alle 1890-årenes strømninger som japanismen, nykeltisismen, William Morris' bevegel­ se, prerafaelittene, gresk vasemaleri og delvis rokok­ ko samt fransk symbolisme. Men i løpet av ganske Aubrey Beardsley. Santa Rosa av Limas oppstandelse, 1896. Privat eie.

Beassas-festivåla. Niko Valkeapåå på scenen under påskefestivalen i Kautokeino 2004.

kort tid kvitter han seg med de ytre påvirkninger fra disse retningene og finner frem til en ytterst person­ lig stil med en sikker og meget folsom bruk av linjen, der den tynne og fint slungne strek står virknings­ fullt mot den klart avgrensede svarte flate. Spennin­ gen mellom todimensjonal flate og linje har knapt hos noen annen funnet et slikt raffinert uttrykk. Fordi han var i levende kontakt med alle 1890-årenes strømninger, og formel dem om i et personlig og artistisk formspråk, står han som Englands fremste tegner i 1890-årene, og ved siden av Oscar Wilde, som den mest typiske eksponent for perioden. Hans første større arbeid var illustrasjonene til Morte d'Arthur 1893-94, senere kom tegningene til Wildes Salome og Volpone. I 1896 var han med å stifte tidsskriftet The Savoy, men dette gikk inn allerede samme året. Siden tegnet han i The Yellow Book. I disse tidsskriftene publiserte han både poesi og prosa ved siden av de fleste av sine tegninger. Beardsley, Monroe Curtis [bpdzli], f. 1915, ameri­ kansk filosof og estetiker. Professor i filosofi ved Swarthmore College, Pennsylvania 1959-69, fra 1969 ved Temple University, Philadelphia. Skrev sammen med William K. Wimsatt Jr. i slutten av 1940-årene essayene The Intentional Fallacy og The Affective Fallacy, der han argumenterte for å skille mellom verket, forfatterens intensjon og leserens resepsjon. I Aesthetics: Problems in the Philosophy of Criticism (1958) hevdet Beardsley de estetiske objek­ tenes uavhengige eksistens (kunstens autonomi). Hans bok om estetikkens historie, Aesthetics from Classical Greece w the Present (1966) er blitt en klassi­ ker. Béarn [bea:r el. beam], tidligere provins i Frankrike, ved foten av Vest-Pyreneene, utgjør den østlige del av departementet Pyrénées-Atlantiques. Landet ble erobret av baskerne på 500-tallet. Béarn hadde sin egen vicomte fra 819, kom 1290 undergrevene av Foix, og med Henrik 4, som var født her, i 1589 under Frankrike. Béarn hadde en slags forfatning med stenderforsamlinger fra 1100-tallet og frem til 1789. Helt opp til begynnelsen av 1900-tallet var fjellbøndene nærmest halvnomadiske; flokkene av sauer og geiter ble drevet fra sommerbeite i fjellet til vinterbeite i lavlandet. Landskapet har gitt navn til sausen béarnaise. béarnaise [norsk utt. bærnes], saus, opprinnelig fra landskapet Béarn i det sørvestlige Frankrike; en innkokt eddik- og krydderblanding, eggeplommer og smor og tilsmakt med hakket kryddergront. Béarnaise hører med blant de fete sausene og inne­ holder 21 g fett per 100 g. Fettet bidrar med 83 % av energien som er ca. 960 kJ per 100 g. Béart, Emmanuelle [bear], f. 1965, fransk filmskuespiller, debut 1983, fikk sitt gjennombrudd med tittelrollen i Pagnol-filmatiseringen Manon dessources (Manon og kilder/ 1987), og spilte lavmælte og nyanserte hovedroller i Jacques Rivettes La beile

BEASTIE BOYS ------------------------------------------------------------- 1

The Beatles The Beatles var den fremste og mest innflytelsesrike gruppen i 1900-tallets populærmusikk. De klarte på en enestående måte å få publikum med seg, slik at deres popularitet bare ble større jo mer kompleks og eksperimentell musikken deres ble. Med en ustoppelig kreativitet holdt de et utrolig høyt tempo gjennom 1960-årene, og selv 35 år etter at gruppen ble oppløst, står den i aller fremste rekke blant rockens ikoner og viktigste nyskapere. Knapt noen yngre artister innen denne musikkformen kan med krav på troverdighet påstå at de ikke er blitt påvirket av Liverpools store sønner. For millioner av mennesker var de også viktige gjennom sin lattermilde holdning til autoriteter og vedtatte sannheter. De inviterte til a leve med åpne sanser, og formulerte invitasjonen i et musikalsk språk som «hele» verden umiddelbart forstod.

The Beatles fotografert i forbindelse med lanseringen av Sergeant Pepper's Lonely Hearts Club Band i 1967. Fra venstre: Paul McCartney, Ringo Starr, John Lennon og George Harrison. Omslaget til Sergeant Pepper... er et av platehistoriens mest berømte; se ►cover.

THE BEATLES Et utvalg album

Omslaget til Revolver (1966) ble laget av billedkunst­ neren og musikeren Klaus Voormann. Det passet godt til innholdet; Revolver er blitt betegnet som The Beatles' mest eksperimentelle album, selv om det også inneholder melodiøse perler som Eleanor Rigby og For No One.

noiseuse (1991) og i Claude Sautets Un Coeur en luver (Vinterhjerte, 1993). Hun har også medvirket i Brian De Palmas Mission: Impossible (1996) og i Franqois Ozons 8femmes (Åtte kvinner, 2002). Beas, elv i nordlige India, i delstatene Himachal Pradesh og Punjab, har sine kilder i Himalaya ca. 4300 moh., renner ut i Indus' bielv Sutlej, 470 km lang. Er en av de fem elvene som har gitt navn til Punjab («fem elver»). Grekernes Hyfasis, den ostlige grense for Aleksander den stores invasjon av India år 326 f.Kr. Beaskkådas, Bæskades, fjelldrag på grensen mellom kommunene Alta og Guovdageaidnu-Kautokeino, Finnmark. Før gikk veien fra Alta-Ti 1 Guovdageaidnu over det værharde fjellet; høyette punkt er 649 moh. Veien, som bare kunne holdes åpen 3-4

måneder av året, er nå lagt gjennom Eibydalen lenger vest. Veien over Bæskades møter Rv. 93 (Alta-Guovdageaidnu-finskegrensen) ved Suoluvuobmi fjellstue i Guovdageaidnu-Kautokeino kommune. Navnet kommer muligens av samisk i første ledd bea. av finsk pdd, 'hode', siste ledd muligens norrønt skadi, 'skade', her i betydningen 'som gjor skade’. Beassas-festivåla [bæsaj-j. Påskefestivalen i Kauto­ keino, en stor mønstring av samisk kunst og kultur, med bl.a. Sami Grand Prix, en samisk musikkkonkurranse for tradisjonell joik og moderne samisk popmusikk, samisk filmfestival, og konserter med samisk musikk. beassi, beasse-, samisk sammensetningsledd i steds­ navn: never.

Please Please Me With The Beatles A Hard Day’s Night Beatles For Sale Help! Rubber Soul Revolver Sergeant Pepper’s Lonely Hearts Club Band The Beatles (the White Album) Abbey Road Let It Be

1963 1963 1964 1964 1965 1965 1966 1967 1968 1969 1970

Beastie Boys The [birsti båyz], amerikansk hiphop/ hardrock-gruppe dannet 1981. De begynte nærmest som et punkband, men satset etter hvert på hiphop, med besetningen MCA (eg. Adam Yauch), Mike D (eg. Mike Diamond) og Ad-Rock (eg. Adam Horowitz). 1 1986 utgav de debutalbumet Licenced To III, som bl.a. inneholdt hitsingelen Fight for Your Right (To Party) og som ble en enorm kommersiell suksess, til tross for at mange kritikere mente at den lå langt under lavmål. PauTs Boutique (1989) viste gruppen fra en helt annen og mer eksperimenterende side. Utover i 1990-årene har The Beastie Boys oppnådd stadig større anerkjennelse, gjennom album som Cheek Your Head (1992), IIIComntunication (1994) og Heilo Nasty (1998). To the 5 Boroughs kom i 2004. Yauch har de senere årene vært initiativtaker til flere solidaritetskonserter forTibets uavhengighetskamp.

BEAT

beat [bi:t] (eng.), slag, taktslag, i jazz og rock særlig brukt om de slag i takten som er aksentuert i ryt­ men. Afterbeat vil si at tyngden faller på annet og fjerde taktslag; offbeat vil si at de rytmiske aksenter faller mellom de regulære taktslagene. Også beteg­ nelse på rytmisk kvalitet (f.eks. a good beat). beat-bevegelsen [bi:t-], bevegelse som oppstod blant bohemer i New Yorks Greenwich Village og i San Francisco i midten av 1950-årene og som senere, under forskjellige former og med skiftende navn (beatniks, hippies, provos) spredte seg til de større byene i Nord-Amerika og Europa. Beat-bevegelsen, som var påvirket av Østens filosofi og religion, representerte et liv i frivillig fattigdom og en total avstandtagen fra Vestens samfunns- og livsformer. Innsikt i og dypere opplevelse av tilværelsen kunne man oppnå ved å gi seg livsprosessene i vold, gjen­ nom sex, kontemplasjon eller hallusinogener som peyote eller LSD. Ordet beat kom til å bety både 'utslått' eller 'utkjørt' og 'velsignet' eller 'hellig' (eng. beatified, beatitude), samtidig som det gav assosiasjo­ ner til jazz- og rockmusikken. Beat-bevegelsen var også en litterær retning eller gruppe som stod frem i 1956 med utgivelsen av Allen Ginsbergs Howl and Other Poems og Jack Kerouacs On theRoad (1957). Andre forfattere som mer eller mindre hører til beat-bevegelsen, er Lawrence Feriinghetti, Gregory Corso, Gary Snyder, Phil Whalen, Michael McClure og, noe på siden, William Burroughs. Retningen hentet inspirasjon hos forfat­ tere som William Carlos Williams, Henry Miller, Norman Mailer og Kenneth Rexroth. Beate, kvinnenavn, av lat. beatus, 'lykkelig'. Navnedag 8. mars. beatifikasjon (av lat. 'salig'), saligkåring, pavelig erklæring hvorved en avdød erklæres «salig» og tillates gjort til gjenstand for liturgisk feiring i be­ grenset omfang, dvs. innenfor et bispedømme eller et ordenssamfunn. Forut for en saligkåring blir vedkommende først erklært «Guds tjener» og hans eller hennes liv underkastet undersøkelse for å kunne fastslå om det er preget av kristne dyder i uvanlig grad. Hvis så er tilfelle, følger en prosess ved Vatikanets kongrega­ sjon for helligkåring som erklærer vedkommende «ærverdig» (venerabilis). Dersom paven anerkjenner at Gud har gjort et mirakel på forbønn av den «ær­ verdige», kan han eller hun erklæres «salig». I tilfelle martyrer er mirakel ikke påkrevet. Beatifika­ sjon eller saligkåring ble i middelalderen foretatt lokalt, og betegnes i norsk sammenheng som skrinlegging. Se ►kanonisering. beatitudo (lat.), lykksalighet, fullkommen tilfreds­ het. Beatles [bi:tlz], roman (1984) av Lars Saabye Chris­ tensen. En bredt anlagt skildring av en oppvekst som gir gode innblikk i 1960-årenes Oslo og en hel generasjons idealer. Litt.: Vatne, V: Om Beatles av Lars Saabye Christensen, 1998. Beatles, The [bi:tlz], britisk rockgruppe dannet i Liverpool i 1959 under navnet The Quarrymen; gjennombrudd som The Beatles (med sangen Love Me Do) i 1962 med John ►Lennon, gitar og sang, Paul ►McCartney, bass og sang, George ►Harrison, gitar og sang, og Ringo ► Starr, trommer; sistnevnte erstattet Pete Best. De oppnådde raskt en popularitet verden ikke hadde sett maken til. Platene deres (She Loves You, Can 't Buy Me Love, Ticket to Ride, Penny Lane o.a.) dominerte salgslistene, og de ble gjenstand for hysteri og persondyrkelse i en slik grad at de sluttet å gi konserter i 1966. Filmene A Hard Day's Night (1964) og Help! (1965) bidrog ytterligere til denne «Beatlemania». Gruppens manager, Brian Epstein (1934-67), hadde en betydelig andel i suksessen. Fra 1965 endret musikken deres gradvis karakter. Både tekster og melodier (med få unntak skrevet av Lennon og McCartney) ble mer komplekse og var

100

ofte tydelig påvirket av bl.a. indisk filosofi og mu­ sikk, og i instrumentering og utnyttelse av studie­ teknikk innledet de en revolusjon som snudde alle tilvante forestillinger om popmusikk på hodet. Eksempler på dette er albumene Revolver (1966) og, i enda høyere grad, Sergeant Pepper's Lonely Hearts Club Band (1967), som er allment anerkjent som en milepæl i rocken. Produsenten George Martin hadde også en del av æren for denne musikalske utviklin­ gen. Mot slutten av 1960-årene ble gruppen stadig mer preget av at medlemmene var opptatt med prosjekter på hver sin kant, selv om de fremdeles laget glimrende musikk (f.eks. albumet Abbey Road, 1969). Samarbeidet opphørte i 1970. The Beatles fikk enorm betydning for 1960-årenes ungdomsgenerasjon, ikke bare som musikere, men som kulturelle trend-settere. Deres innflytelse på alt fra hårfrisyre til livsanskuelse kan vanskelig måles, men reaksjonene over hele verden da John Lennon ble myrdet i New York i 1980 var en indikasjon på hvilken stilling de fortsatt hadde hos millioner av mennesker. Musikken deres er blitt oppdaget av 68generasjonens barn, og ryktene om en gjenforening av gruppen verserte selv etter Lennons død. Og i 1994 kom McCartney, Harrison og Starr sammen igjen i studio for å spille inn musikk til en fjernsyns­ serie om The Beatles. Samtidig ble det utgitt en dobbel CD med innspillinger gruppen gjorde for BBC i 1963-64. Arbeidet med serien (som ble sendt i 1995) resulterte ellers i flere utgivelser av tidligere upublisert materiale, på albumene Anthology I (1995), II og III (begge 1996). George Harrison døde i 2001. AF Litt.: Davies, H.: The Beatles, [new ed.], 2002; Jør­ gensen, K. & D. Schiødt: Let it be: The Beatles fra starten til i dag, [ny udg.], 1995; Lewisohn, M.: The complete Beatles chronicle, 1992; McKinney, D.-.Magic circles: the Beatles in dream and history, 2003; Neises, P., red.: The Beatles reader: a selection ofcontemporary C. views, ne\vs& reviews [...], 1984; Ose, B.: Beatles hele livet, 1999; The Beatles-antologien, overs, av K.H. Bakke m.fl., 2000. Illustrasjon, se foregående side, beat-musikk [bi:t-], betegnelse fra begynnelsen av 1960-årene på popmusikk med kraftig aksentuert rytme. Se ►beat. beatnik [biitnik], se ►beat-bevegelsen. Beaton, Cecil [bj:tan], Sir, 1904-80, britisk fotograf, kostymetegner og dekorasjonsmaler. I 1920-årene fotograferte han for tidsskriftene Vogue og Vanity Fair, ble 1937 hoffotograf for den britiske kongefa­ milie. Fotograferte mange av sin samtids notabiliteter, ofte med bruk av spesielle effekter. Lagde kosty­ mer og dekorasjoner for en rekke filmer og teateroppsetninger. Har utgitt selvbiografi i dagbokform og en rekke fotografiske bøker, bl.a. The Book ofBeauty (1930), My Royal Past (1939), The Face of the World' (19 57) og The Best of Beaton (1968). Beaton, David [bi:tan], David Bethune, ca. 14941546, skotsk kardinal, erkebiskop av St. Andrews. Betrodd medarbeider av kong James 5 og Keeper of the Privy Seal fra 1528. Som sentral skikkelse i skotsk politikk bekjempet han engelskmennenes planer om å underlegge seg Skottland og innføre protestantis­ men, men huskes i ettertid først og fremst for å ha dømt den lutherske predikant G. Wishart til bålet, beatrice, tidligere meget anvendt petroleumsapparat til koking, i alminnelighet med flate veker. Beatrice [it.: -tritje, fr.: -tns], kvinnenavn, av latinsk Beatrix, 'lykkebringende, den som gir lykke'. Navnet er kjent fra Dantes Divina Commedia, hvor hans elskede Beatrice Portinari følger ham på veien til paradiset. Navnedag 19. juli. Beatrice [trjs], eg. Kimpa Vita, ca. 1682-1706, kongolesisk nasjonalist, religiøs og politisk leder. Dona Beatrice, som hun skulle bli kalt, var av aristo­ kratisk byrd, fra Mukongo-klanen i Kongo-kongedømmet, som senere ble lagt inn under den portugi-

Dronning Beatrix avlegger eden til forfatningen 30. april 1980.

siske kolonien Angola. Misjonærer fra Portugal hadde kristnet store deler av Kongo, og Dona Beatri­ ce brukte kristendommen i sitt nasjonalistiske bud­ skap. Hun skapte en afrikansk kirke, hvor hun forkynte at Kongo var det hellige land, at Kristus ble født i Såo Salvador (Kongos hovedstad), og da hun fødte en sønn hevdet hun fortsatt å være jomfru. Dona Beatrice regnes blant en av de første afrikan­ ske nasjonalister, som gikk inn for afrikansk gjenfødelse og selvstendighet. Hennes lære ble fryktet for sitt politiske innhold av portugiserne og deres kon­ golesiske allierte, og i 1706 ble hun dømt til døden og brent på bål sammen med sitt nyfødte barn. Beatrijs van Nazareth [beatreis-J, Beatrix, ca. 120068, flamsk mystiker. Priorinne i klosteret Nazareth ved Lier, Brabant. Bortsett fra noen traktater som er bevart i latinsk oversettelse, er hennes eneste bevar­ te verk Seven manieren van minne, hvor hun beskriver sjelens vei til den høyeste form for guddommelig kjærlighet gjennom 7 stadier. Beatrix Wilhelmina Armgard, f. 31. jan. 1938, neder­ landsk dronning; datter av dronning Juliana og prins Bernhard. Dronning av Nederland etter at Juliana abdiserte 1980. Gift 1966 med den vesttyske diplo­ mat Claus von Amsberg (1926-2002). Barn: Kron­ prins Willem-Alexander (f. 1967), prins Johan Friso (f. 1968) og prins Constantijn (f. 1969). Beattie Ann [bi:ti], f. 1947, amerikansk forfatter og universitetslærer. Etter å ha gjort seg bemerket med noen noveller gav hun ut sin første roman, Chilly Scenes of Winter, i 1977. Blant senere romaner kan nevnes Falling in Place (1981), Picturing Will (1990), Another You (1995) og The Doctor's House (2002), og blant novellesamlinger The Burning House (1983), What VVus Mine (1991), Park City (1998) og Perfect Recall (2000). Et gjennomgående tema i hennes tidlige arbeider er desillusjon og fremmedgjorthet blant de mer velstående av sekstitallsgenerasjonen. I senere arbeider er fokus fremdeles på denne grup­ pen mennesker, men nå med midtlivskrise og trist­ het over en tom tilværelse som dominerende motiv. Beatty, David [bi:ti], fra 1919 Ist Earl Beatty of the North Sea and of Brooksby, 1871-1936, britisk sjøoffiser. Han ble antatt i marinen i 1884, admiral 1919. Han var sjef for 1. slagkrysserskvadron 1912— 16 og ledet denne under Jyllandslaget i 1916. Avløs­ te admiral Jellicoe som sjef for The Grand Fleet 1916. Var 1919-27 sjef for den britiske marinen (First Sea Lord). Beatty. Ned (Thomas) [bi:ti], f. 1937, amerikansk skuespiller, ble kjent gennom sin rolle i debutfilmen Deliverance (Picnic med døden, 1972), og har siden spilt en rekke fine karakterroller, bl.a. i Nashviile (1975), NetWork (1976), Superman (1978) og Wise Blood (1979). Han var den irske tenoren i den britis-

BEAUMARCHAIS

101

keHearMySong (Hør min sang, 1991) og politimann i Robert Åltmans Cookie's Fortune (Cookies hemme­ lighet, 1999). Beatty, Warren [beiti], f. 1937, amerikansk filmskuespiller, -regissør og -produsent, bror av Shirley MacLaine, filmdebuterte i Elia Kazans Splendorin the Grass (Feber i blodet, 1961). Beattys gjennombrudd kom med rollen som bankraneren Clyde Barrow i Arthur Penns Bonnie and Clyde (1969), og han spilte deretter varierte og uvanlige hovedroller i filmer som McCabe and Mrs. Miller (1971), The Parallax View (Siste vitne, 1974), Shampoo (1975) og Heaven Can Wait (Himmelen kan vente, 1977; også regi sm.m. Buck Henry). Beatty fikk også etter hvert realisert sitt store prosjekt, filmen Reds (1981; Oscar for beste regi) om den amerikanske sosialisten John Reed, med seg selv i hovedrollen. Han har spilt tittelroller i den elegante tegneseriefilmatiseringen Dick Tracy (1990; også regi), gangsterfilmen Bugsy (1991) i regi av Barry Levinson, og den politiske satiren Bulworth (1999; også regi). beatus (lat.), lykkelig, salig, se ►beatifikasjon. Beatus fra Liébana, død 798, spansk teolog og geo­ graf. Forfattet 776 en kommentar til Johannes' åpenbaring, utstyrt med en rekke kart og illustrasjo­ ner som skulle anskueliggjøre den eldste kristne misjon. Verket ble flittig avskrevet utover i middelal­ deren og forøkt med nytt, kunstnerisk verdifullt illustrasjonsmateriale. Hans kommentarverk har spilt en betydelig rolle i bokillustrasjonens og kartografiens historie. En fullstendig utgave, Commentaria in Apocalypsin utkom 1770. Beatus ille qui procul negotiis (lat.), lykkelig den som er fri for forretningers trykk, dvs. som står det offent­ lige liv fjernt. Sitat fra Horats i Epodes 2,1. beatus possidens (lat., lykkelig er den som har besittelsen), uttrykk fra romerretten om den fordel som besittelsen av en ting gir i rettstvister. Beaucaire [båke:r], by i Frankrike, LanguedocRoussillon, departementet Gard, ved Rhones høyre bredd, rett overfor Tarascon; 12 900 innb. (2002). Var inntil begynnelsen av 1900-tallet kjent for sitt årlige marked. Havnen har forbindelse med Aigues Mortes ved Middelhavet via Canal du Rhone å Sete. På en klippe over byen ligger Chateau de Montmorency, bygd på 1200-tallet. Beauce [bå:s], landskap i Frankrike, sørvest for Paris, mellom Loire og Seine. Tradisjonelt et av Frankrikes viktigste «kornkammere». Består av en flat, fruktbar kalksteinslette uten trær, tidligere plantet til med hvete og sukkerbeter. I dag dyrkes hovedsakelig mais. Chartres, Chåteaudun og Etampes er de viktig­ ste markedsbyene. beauceron [båsarå], fransk fårehundrase; minner om en tung dobermann med lang hale. En stor, kraftig og robust hund. Mankehøyde: hannhunder 65-70 cm, tisper 61-68 cm. Langt, kraftig hode; høyt ansatte' ører. Rektangulær kroppsbygning, dypt og kraftig bryst. God benstamme, velvinklet. Har dobbeltsporer på bakbena. Kort, grov og tilliggende pels, ca. 3-4 cm lang. Farger: black-and-tan eller harlekin (gråsvart bunn med svarte flekker) med like deler svart og grått med tanmønster som på black-and-tan. Beauchamp [bi:tjam], navn på flere store engelske familier. Huset Beauchamp of Bedford ble grunnlagt under Vilhelm Erobreren av Hugh de Beauchamp, som ble tildelt et baroni i Bedfordshire/En annen familie, Beauchamp of Warwick, hadde tittelen earl ofWarwick 1268-1439. Beauchemin, Nérée [båjame], 1850-1931, franskkanadisk lyriker som forener de to hovedtendensene i 1800-tallets fransk-kanadiske poesi: patriotisme og religiøs følelse. Gav ut diktsamlingene Les Floraisons matutinales (1897) og Patrie intime (1928). Beauchemin. Yves [båjøine], f. 1941, fransk-kanadisk forfatter. Hans romaner er fylt lav fantasi og humor og forener det dagligdagse tjied det uventede

og skremmende. Han søker også å forene litterær kvalitet og bred publikumsappell, og romanen Le Matou (1981) oppnådde stor suksess blant lesere og kritikere både i Québec og Europa. Han er en ivrig forsvarer av fransk-kanadiske idealer. beaufort [båfå:r], fransk seterost fra høyfjellene med samme navn i Savoie. Den lages av kumelk og ligner gruyére, men er nesten uten hull og med en fruktig, salt smak. Den formes til 12-14 cm høye og 60 cm brede sylindere med innbuktede sider. Fettinnhold i tørrstoffet er 50 %. Beaufort [eng. titt, boufat eller bjufat, fr. utt. båfå:r]. 1 Engelsk adelsslekt, sidegren av kongeslekten Plantagenet (linjen Lancaster). Slekten nedstammet fra John av Gaunt, yngre sønn av Edvard 3. Hans barn, bl.a. John Beaufort (ca. 1371-1410), som ble utnevnt til earl of Somerset og marquess of Dorset, og kardinal Henry Beaufort (1377-1447), ble legiti­ mert 1397. Førstnevnte var far til John Beaufort (1404-44), som ble utnevnt til duke of Somerset 1443, og til den 2. hertug, Edmund Beaufort (ca. 1406-1455). Førstnevntes datter var Margaret Beaufort (1443-1509). Edmund Beaufort var far til den 3. hertug, Henry Beaufort (1436-64) og til brodrene Edmund Beaufort og John Beaufort, som begge falt i slaget ved Tewkesbury 1471 som slektens siste menn. 2 Navnet ble tatt opp som engelsk duketittel, som fra 1682 bæres av overhodet for slekten ►Somerset. Nåværende tittelinnehaver, den 11. hertug, reside­ rer på Badminton House i Gloucestershire, et gods på 200 000 daa. 3 Fransk hertugtittel som Henrik 4 gav i 1597 til sin elskerinne Gabrielle d'Estrées (1573-99). Hun ble stammor til linjen Vendome, og hennes sønnesønn varFramjois de Vendome (1616-69), hertug av Beaufort, en av lederne for Fronden og siste inneha­ ver av hertugtittelen. Beaufort. Edmund [boufat eller bjufat], ca. 1406-55, engelsk statsmann og hærfører, hertug av Somerset 1448, Henrik 7s onkel. Falt under slaget ved St. Albans i kamp mot Richard av York. Beaufort fikk overkommandoen over de engelske troppene i Frankrike i 1448, men tapte alle Englands besittelser der, bortsett fra Calais. Beaufort. Francis, Sir, 1774—1857, britisk marineoffiser, født i Irland. Begynte i marinen som 13-åring, ble som løytnant skadet i 1812 og tilbrakte resten av sin marinekarriere i land som sjøkart-ansvarlig (Hydrographer of the Admiralty), med graden rear admiral. Utviklet i 1806 det som siden er blitt heten­ de Beauforts vindskala. Beauforthavet har navn etter ham. Beaufort. Henry [boufat el. bjufat], 1377-1447, engelsk kardinal, halvbror av Henrik 4. Ble 1398 biskop av Lincoln, senere av Winchester, deltok 1417 i kirkemøtet i Konstanz, hvor han medvirket til Martin 5s valg til pave og ble selv kardinal. Da Henrik 5 døde, ble Beaufort formynder for den lille Henrik 6 og lå stadig i strid med regenten i England, hertugen av Gloucester. Da paven gav Beaufort det verv å samle penger til et korstog mot husittene, brukte han pengene til kampen mot Jeanne d'Arc, og ble formann for den domstol som dømte henne til døden 1431. Beaufort, Margaret [boufat eller bjufat], 1443-1509, brorsønns datter av Henry B., ble ved sitt ekteskap med Henrik 6s halvbror Edmund stammor for huset Tudor. Beauforthavet [båfår- eller boufat-], den del av Polhavet som ligger nord for Alaska og Canada, mellom Beringstredet og det kanadiske polararkipel. Er et dyphav uten øyer. Tidligere var det en stor bestand av grønlandshval her, men hensynsløs fangst har utryddet bestanden. Hvalfangsten ebbet ut rundt 1910. Navn etter den britiske admiral Francis Beaufort (1774-1857).

Beauforts vindskala [båfårs- eller boufats-], skala for vindstyrke satt opp i 1806 av den britiske admiral Francis Beaufort (1774-1857). Se ►vind. Beaugency [bågasj], by i Frankrike, Centre, departe­ ment Loiret, ved elven Loire, 25 km sørvest for Orléans; 7350 innb. (1999). Mange gamle bygninger, bl.a. slottet fra 1400-tallet. Beauharnais, Alexandre [båarne], vicomte av, 176094, fransk general og politiker; bror av Franqois B. Tok del i den amerikanske uavhengighetskrig. Møtte i stenderforsamlingen 1789 som representant for adelen og opptrådte her som ivrig revolusjonsvenn. 1793 fikk han overkommandoen over Rhinarmeen; han led imidlertid nederlag, ble anklaget for forræ­ deri og henrettet. Gift med ►Joséphine, den senere keiserinne. Beauharnais. Eugene de [båarne], hertug av Leuchtenberg, 1781-1824, sønn av Alexandre Beauhar­ nais og Joséphine, bror av Hortense Beauharnais. Han var først imot morens ekteskap med Napoleon, men ble snart en varm beundrer av stefaren. 179698 var han dennes adjutant i Italia og Egypt. Senere avanserte han raskt, ble general og 1805 visekonge i Italia. Han ble 1807 adoptert av Napoleon og viste ham urokkelig troskap til det siste. Kjempet 1809 i Italia og Østerrike, utmerket seg ved Wagram. Del­ tok også med heder i det russiske felttog 1812 og i kampene 1813-14. Fra 1806 var han gift med prin­ sesse Augusta Amalia av Bayern og etter Napoleons fall slo han seg ned i Miinchen, hvor han ble boende til sin død. 1817 fikk han av sin svigerfar, den bayer­ ske konge, tittelen hertug av Leuchtenberg og fyrste avEichstått. Hans eldste datter Joséphine ble 1823 gift med kronprins Oscar (Oscar 1) av Norge og Sverige, datteren Amalie (1812-73) ble gift med keiser Pedro 1 av Brasil. Sønnen August (1810-35) ble gift med dronning Maria Gloria av Portugal mens sønnen Maximilia (1817-52) etterfulgte faren som hertug av Leuchtenberg. Beauharnais. Franqois [båarne], marki av, 17561846, bror av Alexandre B., fransk offiser. Rojalist, la 1792 en plan for å befri kongen; da denne mislyktes, emigrerte han. Napoleon 1 brukte ham som diplo­ mat, men han falt i unåde. Beauharnais. Hortense Etigénie [båarne], [årtås øjenj:] de, 1783-1837, fransk adelskvinne, søster av Eugene de B. Hun var musikalsk, spirituell og meget vakker. 1802 tvang Napoleon gjennom et giftermål mellom henne og sin bror Louis, fra 1806 konge av Holland; de fikk sønnen Louis Napoleon, den senere keiser Napoleon 3. Beauharnais. Joséphine de [båarne), se ►Joséphine, fransk keiserinne. Beaujolais [båjåle], gammelt fransk landskap, nordvest for Lyon, mellom Loire og Saone, med betydelig vinproduksjon. Beaujolais regnes som en del av burgunderdistriktet og produserer årlig mel­ lom 1 og 1,3 mill, hl vin. Vinen fra Beaujolais har en frisk, fruktaktig og bløt smak, men mangler den finesse som preger de «store» burgunderviner. Beaujolaisvin modnes som regel meget raskt og egner seg for snarlig konsum. De beste viner selges under sine kommunenavn, som Moulin-å-Vent, Fleurie m.fl. Den overveiende delen av produksjo­ nen er rød. Beaujolais Nouveau, som årlig lanseres den tredje torsdag i november i et stort antall byer over hele verden, er blant de letteste røde viner som finnes. Lanseringen er omgitt med stor publisitet. Beaujoyeulx. Balthazarde [båjoajø] (også Baldassarino de Belgiojoso), d. 1587, italiensk fiolinist og kammertjener hos den franske dronningen Katarina av Medici. Kjent som arrangør av hoffester med betydelig musikalsk-koreografisk omfang, som ► Ballet Comique de la Reine, oppfort 1581. Beaumarchais. Pierre Augustin Caron de [båmarfe], 1732-99, fransk komedieforfatter; opprinnelig

BEAUMARIS

urmaker, ble ansatt ved hoffet, giftet seg rikt og tok navnet Beaumarchais. I 1770-årene skrev han to av århundrets ypperste komedier, det vittige intrigestykket Le Barbierde Seville, med sosial brodd, og Le Mariage de Figaro (oppført 1784), som særlig fikk betydning gjennom sitt politiske innhold. Helten i stykkene - som begge er kjent gjennom Rossinis og Mozarts operaer - er den gløgge, freidige og slagfer­ dige tjeneren Figaro. Særlig ble Figaros bryllup en enorm suksess, samtiden så det som et forsvar for tankens frihet og sosial likestilling, og Figaro ble et bilde på den foretaksomme oppkomling. Grev Almaviva, representanten for overklassen, er derimot dekadent og amoralsk. La Mére coupable (1792), et borgerlig drama, er mindre kjent. Beaumarchais' språk er levende og naturlig. Den ytre handling og spillet på scenen har en viktig plass i stykkene hans, og han bryter med mange av tradi­ sjonene fra klassisismens teater. Ved sine komedier var han med på å forberede den franske revolusjon, men måtte selv flykte til utlandet under revolusjo­ nen. Beaumaris [boumæris], liten by i Storbritannia, Wales, på Anglesey, ved Conway Bay. Badested. Kastell bygd av Edvard 1 i 1295, kirke fra 1300-tallet og grammar school fra 1603. Tinghuset fra 1614, et av Storbritannias eldste, er fortsatt i bruk. beau monde. le [la båmåd] (fr.), den fine verden, sosieteten. Beaumont [bpumant], by i sørlige USA, Texas, ved Neches River som er farbar for sjøgående båter gjennom Intracoastal Waterway; 112 900 innb. (2002). Danner sammen med nabobyene Port Arthur og Orange en større by- og industriregion, kalt «Golden Triangle». Store oljeraffinerier, oljekil­ der. Petrokjemisk industri, med fremstilling av bl.a. syntetisk gummi. Skipsbygging; handel med korn, bomull og ris. Universitet. Grunnlagt 1835, eksplosiv vekst fra 1901 etter store funn av olje. Beaumont Cyril William [bpumant], 1891-1976, britisk forfatter, kjent for sitt omfattende balletthistoriske arbeid. Skrev over 50 verk, hvorav Complete Book of Ballets med supplerende bind er standardver­ ket om balletter som har vært oppført siden begyn­ nelsen av 1800-tallet. Også studier av enkelte kunst­ nere, verk og epoker: Miewel Fokine and his Ballets (1935), The Ballet Called Swan Lake (1952), med S. Idzikowsky A Manual of the Theory and Practice of Theatrical Dancing (1972). Engelsk oversettelse (1930) av Noverre: Lettres sur la danse. Hoyt ansett kritiker i Sunday Times. Beaumont. Francis [bpumant], 1584-1616, engelsk dramatiker; skrev 1608-13 sammen med John ► Fletcher flere verstragedier og tragikomedier som fikk enestående popularitet. Skuespillene ble opp­ ført på innendørsscenen Blackfriars, som nettopp var blitt overtatt av Shakespeares teaterselskap; men til forskjell fra Shakespeares dyptloddende dramaer hadde de et sterkt melodramatisk preg og en overfla­ tisk eleganse, som åpenbart appellerte spesielt til kretsene omkring hoffet. De betydeligste er Philaster, The Maid's Tragedy og A King and No King. Alene skrev Beaumont to prosakomedier, The Woman Hater (ca. 1606) og The Knight of the Burning Pestle (ca. 1608). Særlig den første er sterkt influert av vennen Ben Jonsons typekomedie (comedy of humours). Den andre driver burlesk gjøn med bade det heroiske og det borgerlige drama og er det første engelske skuespill med gjennomført helteparodi. Den hører til Shakespearetidens morsomste kome­ dier. Beaumont var den tredje engelske dikter (Shakespeare var ikke blant dem) som ble gravlagt i Westminster Abbey. Beaune [bå:n], by i Frankrike, Bourgogne, departe­ mentet Cote-d'Or, 45 km sørvest for Dijon; 21 500 innb. (2002). Det viktigste senter for produksjonen av burgundervin. Årlig vinmarked i november; vinmuseum. Byen er delvis omgitt av gamle fest-

102

Simone de Beauvoir

ningsmurer (1200—1600-tallet). Berømt hospital (Saint-Esprit) fra 1400-tallet, romansk kirke fra 1100-tallet. Residensby for hertugene av Burgund i middelalderen, fransk fra 1478. Beauneveu André [bånavø], virksom ca. 13601401, fransk billedhugger og maler av flamsk her­ komst. Var ved siden av Claus Sluter Frankrikes største kunstner på 1300-tallet. Han representerer den sene gotikkens tunge skulpturale formbehandling, der tysk og nederlandsk innflytelse gjør seg gjeldende; figurproporsjoneringen er mindre slank, ofte med bruk av dype, plastiske tverrfolder i drape­ riene. Av hans arbeider kjennes deler av fire grav­ monumenter som han utførte i 1 360-årene for Karl 5, med liggende figur av kong Karl selv og hans forgjengere, samt statuen av St. Katarina i Notre Dame. Siden kom han i tjeneste hos kongens bror, kunstelskeren Jean de Berry. For ham illustrerte han bl.a. et psalter med 24 tronende profet- og apostelfigurer. beau sexe. le [la ba seks] (fr.), det smukke kjønn; kvinnekjønnet, kvinnen. Beauvais [båve], by i Frankrike, Picardie, hovedstad i departementet Oise, 65 km nordvest for Paris; 54 140 innb. (2002). Kjemisk industri, ellers tekstil­ industri med til dels lange tradisjoner (tepper, kniplinger m.m.). Den praktfulle, gotiske katedralen Saint-Pierre ble påbegynt 1247, men er ufullført. Den er kjent for sine glassmalerier og portaler. Kirken Basse-Oeuvre fra 800-tallet er inkorporert i katedralen. Beauvais var bellovakenes hovedstad; fikk navnet Caesaromagnus etter Cæsars erobring 52 f.Kr., senere Bellovacis. Den gamle bydelen ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig. Beauvoir. Simonede [båvoar], 1908-86, fransk forfatter og filosof, den mest fremtredende i kretsen omkring Jean-Paul Sartre. 1 romaner, dramatikk og essays diskuterer hun filosofiske problemer: spørs­ mål om frihet og ansvar, mål og middel. Blant hen­ nes tidligste verker kan nevnes romanene LTnvitée (1943) og Le Sang des autres (1944) og dramaet Les Bouches inutiles. Pour une morale de 1 'ambiguité (1947) er et forsøk på å bygge opp en eksistensialistisk moral. I 1949 kom hennes store verk Le deuxieme Sexe (norsk overs. Det annet kjønn, 1970, ny overs. 2000), der hun tar opp kvinnens stilling i samfun­ net. Boken har hatt stor betydning for europeisk og amerikansk kvinnebevegelse. Hun var en lederskik­ kelse i kvinnebevegelsen i Frankrike, og kjempet ikke minst for fri abort. 1 1954 vakte hennes roman Les Mandarins (norsk overs. Mandarinene, 1986), som ble belønnet med Goncourt-prisen, uro i eksis­ tensialistiske kretser. Hun utfordrer her den radikale fløy i fransk åndsliv ved å tvile på om en venstreintellekt uell kan handle på det offentlige plan uten å forråde den revolusjon han/hun holder for sannhet. Med Mémoires d'une jeunefille rangée (1958) og La Force de Tåge (1960) tar hun skrittet helt over i selv­ biografien. I den første boken skildrer hun sin kamp

da hun som ung pike måtte bryte med det verdisys­ temet hun var oppdratt i, for å finne sitt eget. I den andre beskriver hun sitt møte med Sartre og de vanskeligheter de sammen måtte overvinne for å finne sin vei og engasjere seg i de aktuelle spørsmål i samtiden. Selvbiografiske er også La Force des choses (1963) og Une Mort tres douce (1965). Romanen Les belles hnages kom i 1966 (norsk overs. Når masken faller, 1994). Blant hennes senere essays kan nevnes La Vieillesse (1970), der hun tar opp problemet med å bli gammel i et samfunn som dyrker ungdom og produktivitet, og Cérénwnie des adieux (1981), der hun gjor opp status etter Sartres død. Hennes Lettres å Sartre utkom i 1990. Litt.: Card, C„ red.: The Cambridge companion to S.d.B., 2003; Fallaize, E.: The novels of S.d.B., 1988; Francis, C. & F. Gontier: S.d.B., 1988; Fullbrook, E. & K. Fullbrook: S.d.B.: a critical introduction, 1998; Gennari, G.: S.d.B., 1958; Jeanson, E: S.d.B., ou 1'Entreprise de vivre:suivi de deuxentretiens avec S.d.B., 1966; Moberg, Å.: Simone og jeg: tanker omkring S.d.B., 1999; Moi, T.: S.d.B.: en intellektuell kvinne blir til, 2. utg., 2002; Tidd, U.: S.d.B., 2004. Beaux-arts [båza:r] (fr.), de skjønne kunster; også navn på fransk månedstidsskrift for kunst 1923-40, etter 1945 erstattet av ukeavisen Arts. LÉcole des Beaux-Arts, Kunstakademiet. Beaver. Bruce [bi:va], f. 1928, australsk dikter; tilhører 1960-årenes formeksperimenterende lyrikergenerasjon, og har vært en viktig inspirasjonskil­ de for neste generasjon av australske lyrikere. Han debuterte med diktsamlingen Under the Bridge (1961), men slo først igjennom med Letters to Live Poets (1969), der han gjennom 34 dikt analyserer eksistensens mening og grunnvilkår. Av senere samlinger kan nevnes Charmed Lives (1988) og New and Selected Poems 1960-1990 (1991). Beaver har også utgitt romaner, bl.a. The Hot Spring (1965) og You Can ’t Come Back (1966). Beaverbrook. Maxwell Aitken [bkvabruk], fra 1917 Baron Beaverbrook, 1879-1964, fodt i Canada, britisk politiker og aviseier. Utdannet som forret­ ningsmann, skapte seg hurtig en stor formue og kom 1909 til Storbritannia. Medlem av Underhuset 1910-16 og 1918 propagandaminister i Lloyd Geor­ ges regjering. Gjennom sine aviser Daily Express, Evening Standard og Sunday Express øvet han stor innflytelse på den britiske offentlige opinion; kjem­ pet særlig for å styrke imperiet og var derfor tilhen­ ger av beskyttelsestoll og imperiepreferanse. Mai 1940 minister for flyproduksjon og senere medlem av krigskabinettet, juni 1941-feb. 1942 minister for krigsproduksjonen og sept. 1943-juli 1945 lørdseglbevarer. En av Churchills rådgivere. Utg. bl.a. Cana­ da in Flanders (2 bd„ 1916-17), Success (1923), The Decline and Fall of Lloyd George (1963). Beaver Indians [bi:va indianz], bever-indianere, engelsk gjengivelse av athapask *tsa-ttiné, 'folket som bor blant beverne'. beavers [bi:vaz], tykt, sterkt valket og ofte dobbeltvevet ullstoff med kyperbinding. Stoffet er ruet opp på begge sider, eller bare på vrangen. Det kan være ensfarget eller melert, og brukes til vinterovertøy. Fremstilles også av bomull, og brukes da til sportsog arbeidstøy og til for i skotøy. beaverteen [bjwatin], tett, ensfarget bomullsstoff, ruet på vrangen. Beavis& Butthead [beivis an bAthed], amerikansk tegnefilmserie 1993-97 laget av animasjonsfilmskaperen Mike Judge, startet som et innslag på fjern­ synskanalen MTV 1992. Handler om to ufordrage­ lige unggutter som kjeder seg og gjør ugagn. I likhet med f.eks. The Simpsons representerte den en ny type ironisk og selvreflekterende tegnefilm, laget for fjernsyn og beregnet på et ungdomspublikum. Bebel, August, 1840-1913, tysk sosialdemokrat, opprinnelig tredretier. Ble tidlig foreldreløs og vokste

103

melodier, men de ble utvidet harmonisk og forsynt med en helt ny melodilinje mer i pakt med den nye måten å improvisere på. I utgangspunktet var stilen helt og holdent forbeholdt grupper på fire eller fem musikere, etter hvert ble den gjennom arrangører, bl.a. Tadd Dameron og Gil Fuller, også overfort til store orkestre. De viktigste utøvere i denne skapelsesperioden, og innen stilarten totalt, var tromme­ slagerne Max Roach og Kenny Clarke, pianistene Thelonious Monk og Bud Powell, trompeteren Dizzy Gillespie og, fremfor noen, allsaksofonisten Charlie Parker. Bebop i storbandversjon ble først og fremst realisert gjennom Dizzy Gillespies store orkester 1945-49. De musikalske prinsipper som ble utformet under den opprinnelige bebop-tiden, ca. 1940-50, har August Bebel senere vært utgangspunkt for det meste som videre har skjedd i jazzutviklingen. opp i fattigdom, slo seg ned i Leipzig. Valgt inn i i den Bécaud Gilbert [bekå], eg. Franqois Silly, 1927nordtyske riksdag 1867. Sammen med Wilhelm 2001, fransk sanger og komponist, en av Frankrikes Liebknecht stiftet han 1869 det sosialdemokratiske mest anerkjente artister i sin generasjon; samarbei­ arbeiderparti, som støttet Marx' Internasjonale i det bl.a. med Edith Piaf. Blant hans mange populære London, så langt tysk lov tillot det. Fra 1870 medlem sanger kan nevnes Et maintenant og Nathalie. Bécaud av den tyske riksdag. Da krigen mot Frankrike brøt skrev også filmmusikk og en opera, 1'Opéra dAran ut, unnlot Bebel å stemme for krigsbevilgningene. (1962). Hans agitasjon mot krigen og senere mot militaris­ Beccafumi, Domenico, 1486-1551, italiensk maler, men og keiserdømmet førte ham flere ganger i billedhugger og grafiker, elev av Rafael. Var virksom fengsel, til sammen bortimot fem år. Under sosialisti Siena og innledet manierismen med sine langstrak­ loven (1878-90), da partiets presse var kneblet og te figurer, urolige komposisjoner og flakkende offentlig agitasjon forbudt, var Bebel sitt partis lysspill. Hans farge-ekspresjonisme appellerer til fremste talsmann i riksdagen og bidrog vesentlig til moderne beskuere. Hovedverket er en gruppe partiets fremgang. Da agitasjons- og handlefriheten malerier fra 1520-årene i Santa Maria del Carmine, til en viss grad var gjenvunnet 1890, var Bebel Siena, men også hans gulvmosaikker i Siena-domen ubestridt partiets første mann. Han holdt fast ved den rene marxisme og kjempet både mot Bernsteins er berømte (1517-46). og Vollmars revisjonisme og mot den radikale antiBeccaria, Cesare, marki, 1738-94, italiensk straffemilitarisme. rettsteoretiker og statsøkonom, utgav 1764 anonymt Bebel hadde en klar og lettfattelig fremstillingsev­ sitt epokegjørende verk Dei delitti e delle pene (Om ne både muntlig og skriftlig; hans bok Kvinnen og forbrytelser og straffer), hvor han kritiserte det sosialismen (norsk overs. 1912) er en av de mest leste herskende grusomme straffesystem. særlig den i sosialistisk litteratur. Selvbiografi: Aus rneinem Leben utstrakte bruk av dødsstraff. Boken ble oversatt til (3bd„ 1910-14). en rekke språk og har øvd stor innflytelse på utvik­ lingen i retning av et mer humant og rettferdig Bebey, Francis [bebe], 1929-2001, kamerunsk forfatter og musiker, en av Afrikas mest kjente strafferettssystem. komponister og musikkforskere. I sin musikk videre­ Bech. Astrid, f. 11. mars 1950 i Oslo, norsk håndballførte han tradisjonelle mønstre, og skrev sine sanger spiller. 103 landskamper i perioden 1970-77, på morsmålet duala. De teoretiske og større skjønn­ landslagskaptein fra 1973. Klubb: Kjelsås IL. litterære verkene hans er skrevet på fransk. Bebey Bech. Bodil, 1889-1942, dansk dikter. I kraft av den fikk sitt gjennombrudd som forfatter med romanen frie strofeform og billedbruken tilhører hun mellom­ Le Fils d'Agatha Moudio (1967), som ble belønnet krigstidens ekspresjonistisk inspirerte diktere. Alle­ med Grand prix littéraire de 1'Afrique noir. Av andre rede i debutsamlingen Viderejer natten (1934) er romaner kan nevnes La Poupée ashanti (1973) og Le konflikten mellom kvinnelig erotisk drift og viljen til Ministre et legriot (1992). Han utgav også noveller og frigjøring tydelig som forfatterskapets grunnleggen­ dikt, samt teoretiske verk som Musique de lAfrique de tema. I Ildtunger danser (1935) intensiveres denne (1969). Bebey arbeidet lenge i UNESCO, turnerte i splittelse. Samlingene Granit og Dugg (1938), Flyvende mange land som sanger og gitarist og gav ut en rekke Hestemanker (1940) og Ud af Himmelporte (1941) album, f.eks. Dibiyé (1997). inneholder sterke naturskildringer. Bebington [bebiqtan], by i Storbritannia, England, Bech Frederik Julius, 1758-1822, født i Danmark, Cheshire, ved Merseys munning rett ovenfor Liver­ norsk geistlig. Virket som lærer og prest forskjellige pool; 59 200 innb. (2000). Til byen hører Bromsbosteder i Norge, særlig i Trondheim. En tid var han rough, med havneanlegg og kjemiske fabrikker, stiftsprost i Odense og mottok da doktorgraden fra Eastham, ved enden av Manchester Ship Canai, og Kiel. 1805 utnevnt til biskop i Christiania. Bech var Port Sunlight. rasjonalist, han virket for skole- og fattigvesenet og bebop [bjtbåp], en av de sentrale stilretninger i for opplysningsarbeidet i det hele. Han tøk initiativet jazzmusikken. Oppstod omkring 1940, da yngre til stiftelsen av Selskabet for Norges Vel og var med­ svarte musikere strebet etter å skape en ny, mer lem av universitetskommisjonen. Tilhenger av avansert måte å spille jazz på, som en kontrast til Christian Frederik 1814 og medlem av det overor­ den etter hvert noe kommersielle form som swingdentlige storting. jazzen hadde fått. Frem til omkring 1944/45 utviklet Litt.: NBL 2. utg.: Tveit, K.: Biskop F.J.B. og arbeidet dette seg til stilen som først ble kalt rebop, deretter hans for allmugeskolen og lærarutdanninga. 1970. bebop - ofte forkortet til bop. Ordet er et slags lydetBech, Gunnar, 1920-81, dansk språkforsker. Profes­ terlignende uttrykk for typisk bopfrasering. sor i tysk filologi ved Københavns Universitet 1956Stilistisk medførte bebop en utvidelse av det har­ 66, i allmenn og sammenlignende språkvitenskap moniske underlaget, noe som igjen førte til større (etter L. Hjelmslev) 1966-68 og i germansk filologi melodisk frihet for solistene. Rytmisk flyttet trom­ 1968-72. Særlig kjent for sitt grunnleggende verk meslagerne den jevne rytmiske pulsen mer øver til Studien iiber das deutsehe verbum infinitum (2 bd.. cymbalene, mens bass- og skarptromme ble brukt til 1955-57) og viktige bidrag til rekonstruksjonen av polyrytmiske aksentueringer. Mye av det melodiske det tidligste germanske verbsystem. materialet var harmonisk bygd på t dligere standard-

BECHER1 ----------------------------------- —--------------------------------------

Bech. Henrik, også Henrik (el. Hendrik) Lorenzen

(el. Lorentzen), ca. 1718-76, født i København, norsk treskjærer, kjent som den frodigste rokokkokunstneren som virket i Norge. Han var utdannet i København, og regnet seg selv som håndverker. De første oppdragene hans var dekor for jernovner, skåret i tre som grunnlag for produksjon av støpefor­ mer, ved Moss jernverk 1751. Senere laget han former for Fritzøe, Moss, Halden og Eidsfoss jern­ verk i 1760-årene og for jernverkene i Odal og Bærum i 1770-årene. Hans annet virkeområde var kirkeutsmykning. Her var han aktiv ved periodens hovedmonument, Kongsberg kirke, der han skar dekorative ornamenter og skulpturer ti! alteret, prekestolen, orgelet og kongestolen. Han var også virksom ved Immanuelskirken i Halden, der han bl.a. skar en døpefont (senere gått tapt) og ved Hvaler kirke, der han skar ornamentene som om­ kranser altertavlen. Litt.: NBL 2. utg.: NKL. Bech. Jon, f. 7. juli 1944 i Oslo, norsk diplomat; cand.jur. I utenrikstjenesten fra 1973, i perioden 1988-90 leder for Stortingets internasjonale sekreta­ riat. Ambassadør og polarrådgiver i Utenriksdeparte­ mentet 1996-97; 1997-2000 ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Midtøsten-rådgiver i UD 200001. Fra 2001 norsk ambassdaør i Sør-Afrika. Bech. Joseph [bej], 1887-1975, luxembourgsk jurist og politiker. Kristelig-sosiale parti. Medlem av nasjo­ nalforsamlingen fra 1914. 1921-59 medlem av regjeringen (i London 1940-44). Statsminister 1953-58.1 mars 1959 gikk han av som utenriksmi­ nister etter 33 år i sammenheng. béchamel [bejamel], hvit grunnsaus, melkesaus. Bechar [betfa:], by i Algerie, i vestlige del av Sahara i utkanten av Grand Erg Occidental, 500 km sørvest forOran; 131 000 innb. (1998). Viktig handelssenter og transportknutepunkt. Jernbane til Oran. Flyplass. Kjent for lær- og smykkearbeider. Brytning av kull ved Kenadsa, 25 km sørvest for byen. Byen het tidl. Colomb-Béchar. Becher Bernd & Hilla, tyske fotografer. Hilla (f. Wobeser) er født 1934 i Potsdam. Hennes mann Bernhard (Bernd) er født 1931 i Siegen. De har med sine fotoserier i svart-hvitt av nedlagte industri- og gruveanlegg, skapt skole i tysk samtidsfotografi. De har sine forbilder i tysk førkrigsfotografi, represen­ tert med industrifotografen Albert Renger-Patch og skildreren av yrkes- og samfunnsklassetyper, August Sander. Bernd Becher har også virket som professor i fotografi ved Staatliche Kunstakademie i Diisseldorf. Som lærere har de begge hatt betydning for flere ledende tyske foto-kunstnere som Andreas Gursky, Thomas Struth, Thomas Ruff, Candida Hdfer og Axel Heitte. Becher Johannes Robert [bekjar], 1891-1958, tysk forfatter. Becher begynte som ekspresjonistisk dikter, i oppror mot det bestående borgerlige sam­ funn. Etter Oktoberrevolusjonen 1917 sluttet han seg til det kommunistiske parti og skrev sine første kommunistiske dikt (An Alle! 1919). En tid var Becher medlem av riksdagen. Etter at han måtte emigrere 1933, var han 1935-45 redaktør for Inter­ nationale Literatur, Deutsche Bldtter i Moskva, og inntok en ledende stilling blant emigrantdikterne. I 1945 ble han kalt til Øst-Tysklands Kulturbund zur demøkratischen Erneuerung Deutschlands, og 1954 ble han minister for kultur i DDR. Bechers forfatterskap er marxistisk orientert. Han utgav flere diktsamlinger, bl.a. Ausgewdhlte Gedichte aus der Zeit der Verbannung (1945) og Sonett- Werk 1913-1955 (1956), en selvbiografisk roman Abschied (1940), en rekke dramaer, essays og taler, og fire bind teoretiske skrifter, der han forsøker å finne frem til en marxistisk-leninistisk estetikk. Bechers samlede verker foreligger i 18 bind (1966-81). Becher regnes i DDR for den fremste representant

BECHET

for den sosialistiske realismen. Becher skrev DDRs nasjonalsang. Bechet, Sidney [beje], 1897-1959, amerikansk jazzmusiker, sopransaksofonist og klarinettist, fodt og oppvokst i New Orleans. Allerede som tiåring var han med i byens fremste jazzorkestre. 11919 reiste han til Europa som medlem av Will Marion Cooks orkester, et av de første som brakte jazzen til denne delen av verden. Han ble i Europa i tre år, kom tilbake igjen i 1925 og tilbrakte fem år med omfat­ tende turneer, bl.a. til Sovjetunionen. I 1926 spilte han i to uker på Casino Teater og Restaurant Speilen i Oslo med revyen Black People. Bechet utviklet seg til en av de mest betydningsful­ le utøvere innen New Orleans-stilen, i samspill med bl.a. trompeterne Tommy Ladnier og Louis Armstrong og som leder av egne orkestre. 11951 bosatte han seg i Frankrike, hvor han ble umåtelig populær og hadde stor kommersiell suksess, bl.a. med sin komposisjon PetiteFleur. Selvbiografien Treat It Gentle kom i 1960. Bechstein, Carl [bekjtain], 1826-1900, tysk klaverfabrikant. Grunnla 1853 i Berlin sitt eget firma med konsertflygler som spesialitet. 1931 ble et selvstendig firma Bechstein Piano Co., Ltd. grunnlagt i London. Bechterev, se ►Bekhterev. Bechuanaland j-tjua-], det britiske protektorat som ble selvstendig 1968 under navnet Botswana. Også navn på distriktet Britisk Bechuanaland sør for elven Molopo, som 1895 kom inn under Kapp-provinsen og nå utgjør en del av Sør-Afrika. Beck eg. Beck David Campbell, oppr. Hansen, f. 1970, amerikansk sanger og musiker; tilhører den «alternative» delen av rockmusikken, men har vunnet respekt inn i de etablertes rekker. Han fikk sitt gjennombrudd på verdensbasis med singelen Loser i 1994, og album som Mellow Gold (1994), Odelay (1996), Mutations (1998), Midnite Vultures (1999) og Sea Change (2002) har hostet svært gode kritikker. Beck er en utpreget eksentriker og eksperimentator, og har gitt ut flere såkalte uoffisielle album på små platemerker. Beck, Baltzar, omkr. 1700, norsk visedikter, trolig fra Bergenskanten, særlig kjent for Ny Viise om Norrige og dets kostbar Herlighed (1708 og senere i mange opp­ trykk gjennom hele århundret), hvor han i 40 åttelinjete vers gir en hel liten norgesbeskrivelse. Beck, Conrad, 1901-89, sveitsisk komponist. Utdan­ net i Ziirich, Berlin og hos Nadia Boulanger i Paris. Franz Beckenbauer som landslagskaptein i 1970-årene.

104

1938-66 musikksjef i kringkastingen i Basel. I sin musikk, som viser påvirkning fra Honegger og Roussel, forsøkte han å smelte sammen germanske og romanske stilelementer, og hans verker er sterkt polyfone. Komposisjoner for orkester er det sentrale i hans produksjon. Han skrev således 7 symfonier og en rekke konserter, dessuten kantater, kammermu­ sikk m.m. Beck, Eigil, 1918-2004, født i Arendal, norsk musikkadministrator. Beck var økonomidirektør 1939— 46 ved Carl Johan teatret, og organiserte 1946-49 teaterturneer i Norge. Han var 1949-68 intendant i Filharmonisk Selskap, og deretter direktør for Riks­ konsertene 1968-83. Beck, Jeff, eg. Geoffrey Arnold Beck, f. 1944, britisk gitarist, medlem av rockgruppen The Yardbirds 1964-66.1 1967 dannet han Jeff Beck Group med bl.a. sangeren Rod Stewart og bassisten Ron Wood, og de hadde en del sukksess, bl.a. med albumet BeckOla (1969), men gruppen gikk i oppløsning i 1970. Siden har Beck, som regnes som en av rockens betydeligste gitarister, vært mer og mindre aktiv i diverse ulike sammenhenger. Andre album bl.a. Jeff Beck'sGuitar Shop (1989), WhoElse! (1999), You Had It Corning (2001) og Jeff (2003). Beck, Jozef, 1894-1944, polsk offiser og politiker. Elter Pilsudskis statskupp i 1926 fikk han flere høye militære stillinger og var utenriksminister 1932-39. Etter Pilsudskis dod i 1935 var han den fremste politikeren. Han forsøkte å balansere mellom stor­ maktene ved å tone ned Polens franskorienterte politikk og nærme seg Tyskland. Skepsisen til Sovjet­ unionen var stor. Sluttet 1934 en ikke-angrepspakt med Tyskland for 10 år. Beck ville gjerne se Polen som stormakt og ønsket seg en sone fra Skandinavia til Italia og Balkan under ledelse av Polen og Italia (intermariumdoktrinen). Tsjekkoslovakia varen hovedhindring for dette. Han benyttet seg av Miinchenkrisen 1938 til å sikre den tsjekkiske delen av Teschen for Polen. Da Tyskland i april 1939 sa opp ikke-angrepspakten med Polen, oppnådde Beck en britisk garanti mot tysk aggresjon, som ble foranledningen til at Storbritannia kom med i den annen verdens­ krig etler det tyske angrepet på Polen 1. sept. 1939. Beck flyktet til Romania, der han ble internert og døde. Beck, Ludwig, 1880-1944, tysk offiser. General og sjef for generalstaben 1935-38, generaloberst 1938, da han søkte avskjed fordi han var uenig i Hitlers krigspolitikk og særlig planene mot Tsjekkoslovakia. Beck ble en av lederne innen den aktive opposisjon mot Hitler. Da kuppet 20. juli 1944 mislyktes, ble han skutt etter et selvmordforsøk. Beck. Richard, 1897-1980, islandsk-amerikansk litteraturhistoriker og forfatter, bosatt i USA fra 1920 ti] sin død. Doktorgrad 1926 om John Milton og hans islandske oversetter Jon Porlåksson. Professor i nordisk språk og litteratur ved statsuniversitetet i Nord-Dakota i Grand Forks 1929-67. Beck publiser­ te en rekke litterære studier, bl.a. Historyoflcelandic Poets 1800-1940 (1950). Debuterte som lyriker i 1929 med Ljodmdl (Poesi), gav siden ut to diktsamlinger på islandsk og en på engelsk. Beck, Thomas (Ludvigsen), 1899-1963, født i Hor­ ten, norsk komponist og musikkpedagog. Organisteksamen i Oslo og studier i Leipzig. Intendant i Filharmonisk Selskap 1933-40, dirigent Akademisk Korforening ved Universitetet 1930-55, lektor ved Oslo offentlige lærerskole fra 1947. Blant Becks komposisjoner kan nevnes Arnljot Gelline for soli, kor og orkester (1937, utgitt 1946), Dansar frå Gud­ brandsdalen (for orkester og for firhendig klaver), Heilag framtid for baryton, kor og kammerorkester (1954). Beck har gjennom sine komposisjoner hatt stor betydning for norsk korlitteratur. Litt.: T.B.: 1899-1963: minneskrift, utg. av Akademisk korforening, 1963.

Beck, (Johann) Tobias, 1804-78, tysk teolog. Fra

1843 professor i Tiibingen, kalt dit blant annet fordi den radikale F. Chr. ► Baur ønsket det. De to aktet hverandre høyt, tvers over dype teologiske motset­ ninger. Beck ville bygge sin teologi direkte på Bibe­ len (►biblisisme), som han tolket luthersk-ortodokst, omkring hovedbegrepet Guds rike, forstått eskatologisk (Einleitung in das System der christlichen Lehre, 2. utg. 1870). Han hadde sin bakgrunn i den bredkirkelige wiirttembergske pietisme, og under­ streket sterkt troens etiske forpliktelse. Beck, (Johan) Vilhelm, 1829-1901, dansk prest. Stiftet 1861 Kirkelig forening for indre mission i Danmark, og var leder for foreningen til sin død. Vakte kristelig liv i vide kretser ved sin djerve folke­ lige veltalenhet; ledet og styrte med stort organisa­ sjonstalent en rekke institusjoner i indremisjonens tjeneste. Utgav flere prekensamlinger og en selvbio­ grafi, Erindringer fra mit liv (1900). Becke, Friedrich Johann Karl, 1855-1931, født i Praha, østerriksk mineralog og petrograf, professor i Wien 1907-27. Er kjent for sine nyskapende ideer over bergartenes metamorfose og for å ha utviklet nye metoder til bestemmelse av bergartenes minera­ ler ved hjelp av polarisasjonsmikroskopet (den konoskopiske metode til bestemmelse av optiske aksevinkler, Beckes lyslinje for vurdering av relativ lysbrytning på korngrenser). Utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1911. Beckenbauer, Franz, f. 11. sept. 1945, tysk fotball­ spiller. En av de beste og mest vinnende fotballspil­ lere gjennom tidene, kalt «Kaiser Franz», og den første som fikk betegnelsen «libero»; den frie spille­ ren i de bakre rekker. Verdensmester 1974 (lagkap­ tein), VM-sølv 1966, bronse 1970. Vant EM 1972, sølv 1976. 103 landskamper for Vest-Tyskland. Årets spiller i Europa 1972 og 1976. Spilte for Bayern Miinchen, Cosmos (USA), Hamburger SV. Vant Europacupen for serievinnere 1974-76 og for cup­ vinnere 1967 med Bayern Miinchen. Fire ligamesterskap og tre cupmesterskap som spiller i VestTyskland. Vesttysk landslagssjef 1984-90, førte laget til VM-seier 1990 og VM-sølv 1986. Også trener og president i Bayern Miinchen. Becker, Boris (Franz), f. 1967, tysk tennisspiller. Vant single i Wimbledon tre ganger (1985-86, 1989), og 1985 ble han den første tyske og inntil da yngste herrevinner. Vant også det amerikanske mesterskapet (US Open) 1989 og det australske mesterskapet 1991 og 1996, samt Grand Prix MasBoris Becker under Wimbledon-turneringen 1985.

105 Kongsberg fra 1742. Drev fra 1757 undervisning i kjemi og mineralogi ved det nyopprettede Bergsemi­ naret og var den første offentlige kjemilæreren i Norge. Becker, Jurek, 1937-97, tysk forfatter, født i Lodz, Polen. Tilbragte deler av sin barndom i tyske kon­ sentrasjonsleire, studerte filosofi ved Humboldluniversitetet i Berlin. Med DDR-myndighetenes tillatelse bodde Becker i Vest-Berlin fra 1977 etter at han protesterte mot utvisningen av Wolf Eiermann. Mest kjent er Becker for sin roman Jakob derLiigner (1968; filmatisert 1974 og 1999), som behandler jødenes umenneskelige skjebne i Hitler-Tyskland, og for romanen Schlaflose Tage (1978, norsk overs. 1979), som skildrer en lærer som forlater jobb og ektefelle da han oppdager hvilken fare som ligger i total tilpasning og vanegjengeri. En senere roman er Bronsteins Kinder (1986; filmatisert 1990). Becker er også kjent som filmmanusforfatter, bl.a. filmen Meine Stunde Null (1970). Becker, Knuth Carl Henrik, 1891-1974, dansk forfatter, debuterte som lyriker med satirisk brodd og harde sosiale skildringer (samlingene Silhuetter. 4 bd., 1916-28), men slo først igjennom 1932 med den store roman Det daglige brød, en fortelling om en fattig og forfulgt gutts kamp for eksistensen. Fortset­ telsen, Verden venter (2 bd., 1934), legger handlingen til en oppdragelsesanstalt. Denne delvis selvbiografiske romanrekke, den største i sin art i dansk littera­ tur, går videre med Uroligt foraar (3 bd., 1938-39), Naar toget kører (2 bd., 1944), Marianne (1956) og Huset (1961, ikke fullført). Han følger her den unge Thomas Becket drepes foran høyalteret i Canterbury. Kai Gotsches vanskelige vei gjennom skiftende Utsnitt av engelsk miniatyr ca. 1190-1200. arbeidsmiljøer frem til militærinnkallelsen under den første verdenskrig. Ved sin intense realisme er verket blitt et menneskelig og sosialt dokument av ters 1988 og 1992. Deltok på det seirende vesttyske rang. Han fikk 1961 Det danske akademis første laget i Davis Cup 1988 og 1989. Olympisk mester i litteraturpris på 50 000 kr. double 1992. Becket, Thomas, 1118-70, engelsk kansler og erke­ Becker. Carl Johan, f. 3. sept. 1915, dansk arkeolog, biskop, helgen. Han var forst kong Henrik 2 høyt dr.phil. 1948, professor i nordisk arkeologi og euro­ betrodde tillitsmann og venn, men kom i opposisjon peisk forhistorie ved Universitetet i København til ham etter at han 1162 ble utnevnt til erkebiskop 1952-85. Becker er spesialist på neolittisk tid og av Canterbury. Fra da av satte Becket seg som mål å førromersk jernalder. forsvare kirkens rett og selvstendighet overfor Becker, Gary Stanley, f. 1930, amerikansk sosial­ staten. På synoden i Clarendon 1164 satte Henrik 2 økonom. Professor ved Columbia University (New igjennom at geistlige skulle dømmes av verdslig rett, York) 1957-70, deretter ved University of Chicago. og innskrenket den kirkelige jurisdiksjon. Becket Tildelt Nobels minnepris i økonomi 1992 for å ha nektet å anerkjenne synodens beslutninger og utvidet anvendelsen av mikroøkonomisk teori til flyktet til Frankrike. 1170 kom et forlik i stand, og nye områder, som kjønns- og rasediskriminering i Becket vendte tilbake til England. Da striden snart arbeidslivet, forbrytelse og straff, ekteskap og frukt­ igjen brøt ut, drog fire riddere etter en ubesindig barhet. På denne måten har Becker utvidet an­ ytring av kongen til Canterbury og drepte Becket på vendelsen av økonomisk teori til områder som trappetrinnene opp til høyalteret om kvelden 29. tidligere ble behandlet av sosiologer, antropologer des. 1170. og psykologer. Som Chicago-økonom er han sterkt Drapet vakte oppsikt i hele Vest-Europa, og det opptatt av i hvilken grad konkurranse i et marked gikk snart rykter om mirakler ved hans grav. 11173 faktisk løser konflikter mellom mennesker og ble han kanonisert, og neste år måtte kongen gjøre interesser. offentlig kirkebot ved hans grav. Katedralen med St. Becker, Ingrid Birgitta, f. 28. feb. 1952 i Stockholm, Thomas' grav ble Englands nasjonalhelligdom. Hans norsk tekstilkunstner. Hun har hovedsakelig arbei­ biografi ble oversatt til gammelnorsk, Tomas erkebis­ det som formgiver av klær, der hun har benyttet sin kops saga. Festdag 29. desember. kunnskap både som skredder og stofftrykker. I 1980Litt.: Barlow, F.: T.B., 1986; Nordahl, H. & J.W. årene laget hun bl.a. japansk-inspirerte silkeensemDietrichson: Menneske, myte, motiv: erkebiskop T.B. i bler. Hun utforsket videre bruken av elgskinn med historie og diktning, 1980. trykt dekor i jakker og frakker. Også regntøy-kollekBeckett, Samuel, 1906-89, irsk forfatter. Var i årene sjoner i vokset seilduk. 1928-29 lektor i engelsk ved École Normale SuBecker. Jacques [bekgr], 1906-60, fransk filmregis­ périeure i Paris, og slo seg ned i Frankrike for godt i sør. Begynte som assistent hos Jean Renoir, regide1938. Beckett var sterkt knyttet til James Joyce og buterte 1942.1 kinosuksessene Antoine it Antoinette hans familie, og oversatte i 1930-årene flere av (Paris, vårt paradis, 1946) og Le Rendez-vous de Juillet verkene hans. (Pariserungdom, 1949) skildret han unge mennes­ Fra 1951 skrev Beckett hovedsakelig på fransk. ker i parisermiljø med stor sans for detaljer. Den Han regnes som en av de fremste representanter for visuelt lyriske Casqued'Or (Blonde Marie, 1951), 1950-årenes absurde teater, men har også skrevet med Simone Signoret og Serge Reggiani i hovedrol­ prosaverker, bl.a. romanene Murphy (1947, norsk len, er et av hovedverkene i fransk etterkrigsfilm; overs. 1965), Molloy (1951, norsk overs. 1964), typiske er også kriminalfilmene Touchezpas au Grisbi Malone meurt (1951, norsk overs. Malone dor, 1965) (1954) og Le Tron (Hullet, 1960). og LTnnommable (1953). Imidlertid er det særlig Becker. Johan Heinrich, 1715-61, fbdt i Ostfriesland, skuespillene En attendant Godot (1952, norsk overs. tysk kjemiker, dr.med. i Halle 17361 bergmedicus på

BECK-FRIIS

Samuel Beckett

Mens vi venter på Godot, 1964), Findepartie (1957, norsk overs. Sluttspill, 1959) og Happy Days (1962) som har skaffet ham verdensberømmelse. Stykkene er uten tradisjonell handling og karaktertegning, preget av dialog ofte uten klar mening. Pantomime og klovnerier forenes med en dypt tragisk grunnstemning. Hans skuespill og prosatekster fra 1960og 1970-årene, som Play (Comédie) (1968), Mercieret Camier (1970) og Pas (1978), går enda lenger i for­ enkling og bryter enda sterkere med de tradisjonelle forventninger til litteraturen. Et viktig motiv i hans forfatterskap er ventingen på noe eller noen som aldri kommer; letingen som aldri fører noe sted hen. Han tegner mennesker som oppløser seg fysisk og psykisk, skildrer eksistensen som en lang dødskamp utholdt av elendige som venter på en slutt de aldri opplever. Becketts skild­ ring av meningsløsheten og hans sterke mistillit til språket gjor ham til en typisk representant for etter­ krigstidens avantgarde-litteratur. Men selv om han har gitt impulser til unge forfattere i mange land, har han ikke dannet skole. Han adskiller seg også fra mange forfattere i sin tid ved at han i mindre grad er opptatt av sosiale og politiske problemstillinger, men kretser om enkeltmenneskets eksistensielle kriser. Også som menneske har han levd isolert og forsøkt å unngå virkningene av berømmelsen. Da han fikk Nobelprisen i litteratur 1969, reiste han ikke til Stockholm for å ta imot den. Litt.: Claussen, M.: S.B.: det nye litterære uttrykk, 1990; Cronin, A.: S.B.: the last modernist, 1996; Ekbom, T.: S.B., 1995; Esslin, M.: The theatre of the absurd, 3rd ed., 2001; Kenner, H.: A reader’sguide to S.B., 1996; Aaslestad, R: S.B., 2003. Beckford William [bekfad], 1760-1844, britisk forfatter. Hans mest kjente verk er Vathek, en fantas­ tisk og eksotisk fortelling som er en klassiker blant såkalte gotiske romaner. Den ble først skrevet på fransk og så oversatt til engelsk og utgitt i England (1786). Beckford reiste mye, var en betydelig kunstsamler, og skrev interessante reiseskildringer. Beck-Friis, svensk (oppr. dansk) adelsslekt som stammer fra Lasse Beck til Førslev, som nevnes 1486-1501. Hans sønnesønns sønn var admiral Jacob Beck til Bosjo kloster (død 1622), hvis sønn var storgodseieren Jochum Beck til Andarum, Bosjo kloster og Torup, som ble svensk undersått da Skåne ble avstått til Sverige. Han var far til Lave Beck til Andarum (dod 1710), som var gift med kong Chris­ tian 4s datterdatter Leonora Sophie riksgrevinne Ulfeldt (1647-98). Deres sønn, major Corfitz Ludvig Beck til Bosjo kloster og Glimminge (1685-1761) arvet stamhuset Hevringholm og fikk derfor 1741 navnet Beck-Friis og rett til a føre slekten Friis våpen. Hans sønnesønn, riksråd Joachim Beck-Friis til Bbrringe kloster (1722-97) ble friherre 1770 og greve 1771. Hans brødre, generalmajor Corfitz Ludvig Beck-Friis (1724-98) til Bosjo kloster og generalmjor Johan Beck-Friis fikk også friherretittel 1770. Den førstnevnte av disse var far til hoffmar-

BECK-FRIIS

skalk Corfitz friherre Beck-Friis (1767-1834) som fikk grevetittel 1793, med Børringe kloster i Skåne som grevskap for slektens overhode. Hans sønne­ sønner var kabinettskammerherre, dr. philos. Corfitz Augustin greve Beck-Friis til grevskapet Borringe kloster (1824-97) og hoffmarskalk Joachim Tawast friherre Beck-Friis (1827-88), som ved sitt ekteskap ble eier av storgodset Harg i Uppland, som fremdeles tilhører hans etterkommere. Hans sønnesønn var friherre Johan Hugo Beck-Friis (1890-1969). Dr. philos. C. A. Greve Beck-Friis var farfars far til Anna Lisbeth Christina friherrinne Beck-Friis alias Lisbeth Palme (f. 1931), gift med statsminister Olof Palme (1927-86). Beck-Friis. Johan Hugo, friherre, 1890-1969, svensk diplomat, sendemann i Oslo 1940.1 den første okkupasjonstid formidlet han uoffisielle meldinger mellom norske kretser i Oslo og Stockholm, men måtte på tysk ordre forlate Norge 15. juli 1940.1 1943 gjenopptok han i London sine funksjoner som svensk sendemann hos den norske regjering og kom tilbake til Norge i mai 1945, 1947-50 ambassadør i Oslo. Beckham. David [bekkam], f. 2. mai 1975, engelsk fotballspiller. 64 landskamper (13 mål) per 1. jan. 2004. Høyt profilert, teknisk begavet midtbanespiller som særlig er kjent for sine frispark, presise pasnin­ ger og innlegg fra høyrekanten. Seks seriemester­ skap, to cupmesterskap og vinner av Mesterligaen 1999, alt med Manchester United. Spilte i VM 1998 og 2002. Fra 2003 spiller han i Real Madrid. Beckham giftet seg 1999 med Victoria Adams, kjent fra popgruppen Spice Girls, og paret har senere levd et turbulent liv i medienes søkelys. Beckham er blitt et moteikon og et idol for ungdom over hele verden. Utg. 2003 My Side, norsk utgave Mitt liv samme år. Beckman, Erik, 1935—95, svensk forfatter. Hans burleske blanding av sjangere, hans anarkistiske språkeksperimenter og hans politiske bevissthet viser hans utgangspunkt i 1960-årenes poetikk. Frigjøringen fra normerende språkvaner blir på samme tid et politisk og et individuelt opprør. Han skrev horespill for radio og lyrikk og prosa fylt av sensualitet og humor. Til diktsamlingene horer Varifrån dom observeras (1966), Kyss Er! (1969), Tumme (1974) og Kdrleksgubbar! Herdedikter (1981), til prosaverkene Hertigens kartonger (1965), Inlandsbanan (1967), Kameler dricker vatten (1971), Sakernas tillstånd (1973) og Fågeln som pianist (1986). Tildelt Doblougprisen 1972. Beckman, Karl Fredrik Natanael, (Natan), 1868— 1946, svensk språkforsker og skolemann. Professor i svensk språk ved Gøteborgs hogskola 1918-35. Han utforsket særlig svenske håndskrifter. Utgav bl.a. en svensk verselære (1898), Svensk språkldra (1904) og Dansk-norsk-svensk ordbok (1907). Beckmann, Ernst, 1853-1923, tysk kjemiker, kjent for sine arbeider over eteriske oljer, omleiring av oksimer og for apparatur for molekylvektsbestemmelser. Et kvikksølvtermometer for nøyaktige målinger av temperaturdifferanser er oppkalt etter ham (se ► beckmanntermometer). Beckmann, Max, 1884-1950, tysk maler og grafiker, utdannet i Weimar, siden i Paris og Firenze, bosatt i Nederland 1937-47, fra 1947 professor i USA. Beck­ mann kan stå som eksponent for tysk ekspresjonis­ me og 1920-årenes defaitisme i tysk kunst. Utførte i årene etter den første verdenskrig en rekke ramme satirer, der han skildret mekanisering og håpløshet i en utpreget plastisk og ekspresjonistisk stil. Han stod etter den første verdenskrig nær gruppen «Die Briicke» med dens drastiske motiver og stil. Hans emnevalg ble etter hvert roligere, mens den ekspre­ sjonistiske stil i det vesentlige forble den samme: Broen, Liggende kvinne, Byen om natten (alle 1929). Hans mest berømte grafiske arbeid er serien Die Hblle (1919).

106

Henri Becquerel. Foto fra 1896.

beckmanntermometer, kvikksølvtermometer med foranderlig fylling som tillater måling av meget små temperaturdifferanser, ned til noen få tusendeler av en °C. Beckmesser, Sixtus, el. Peckmesser, 1500-tallet, tysk mestersanger fra Niirnberg, i kretsen rundt Hans Sachs. Av hans verker, som lenge var populære, er bare et dikt til Maria bevart. 1 Richard Wagners opera Mestersangeme i Niirnberg (1868) har Beckmes­ ser blitt den pedantiske formalist som tviholder på de gamle reglene for diktekunsten; dette kan imid­ lertid ikke belegges hos den historiske Beckmesser. Kritikeren Eduard Hanslick oppfattet Wagners figur som en parodi på sin egen kritikergjeming. Becque Henry [bek], 1837-99, fransk dramatiker; hadde lenge atskillig motgang, og slo først igjennom med det dystre familiedramaet Les Corbeaux (Ravne­ ne), som etter flere års mislykkede forsøk ble oppført 1882. Av hans øvrige få stykker må nevnes La Navette og La Parisienne; det siste er ofte spilt på Théåtre Franqais. Becque var utpreget realist, med et skarpt pessimistisk syn på menneskene. Han skapte enkle, stramme intriger og reduserte handlingen mest mulig for å fa vekk alle retoriske elfekter. Han var den eneste betydelige franske dramatiker i sin gene­ rasjon. Virket også i lengre tid som teaterkritiker. Bécquer, Gustavo Adolto [beker], 1836-70, spansk dikter. I en tid da realismen hadde begynt å gjøre seg gjeldende i Spania, kan Bécquer best karakteriseres som senromantiker. Til tross for at hans skjønnlitte­ rære produksjon begrenser seg til 25 fortellinger og 96 korte dikt, inntar han en sentral plass i spansk litteratur. De fleste av verkene utkom først etter hans død. Bécquers fortellinger maner frem svunne tider. Emnene er ofte hentet fra det overnaturlige og fantastiske og kan her minne om Hoffmann. I disse Leyendas viser han seg som en av Spanias store prosadiktere. Men størst betydning har hans musi­ kalske dikt, Rimas, intime betroelser, fulle av melan­ koli. Bécquers diktning har flere likhetspunkter med Heines, Byrons og Mussets, og den har hatt stor betydning for senere diktere som R. Dario, J. R. Jiménez, R. Alberti, Gerardo Diego m.fl. Hans verk er oversatt til flere språk, bl.a. dansk. becquerel [bekrel], symbol Bq, enhet for aktivitet av et radioaktivt stoff, lik antall desintegrasjoner eller utsendte partikler pr. sekund i en bestemt stoff­ mengde. Becquerel ble vedtatt som Sl-enhet i 1975. Den erstatter enheten curie, Ci (1 Ci = 3,7-10'° Bq). Antall becquerel angir bare det antall strålekvanter eller partikler som sendes ut. For å bestemme virk­ ningen av strålingen (som måles i gray eller sievert), må man også vite hvilken type stråling som sendes ut og hvilken energi strålingen har, eller hvilken radionukleide som stråler. For eksempel er den biologiske virkningen ca. 80 ganger så stor for strå­ lingen fra 240Pu som fra 1 ’7Cs, og 80 ganger så stor

for strålingen fra l37Cs som fra 5H for like mange becquerel (se også ►radioaktivitet). Becquerel [bekrel], franske fysikere. Antoine César Becquerel, 1788-1878, fra 1837 professor ved det naturhistoriske museum. Utførte viktige arbeider innen elektromagnetisme og fysi­ kalsk kjemi. Alexandre Edmond Becquerel, 1820-91, sønn av A. C. Becquerel, fulgte 1878 sin far i stillingen ved det naturhistoriske museum (Muséed'histoire naturel­ le). Særlige viktige var hans arbeider i optikk. (Antoine) Henri Becquerel, 1852-1908, sønn av A. E. Becquerel, ble 1892 professor ved det natur­ historiske museum og 1895 professor ved Paris' polytekniske høyskole. Han oppdaget i 1896 den naturlige radioaktivitet i uran, og radioaktive stråler ble derfor først kalt Becquerel-stråler. For sin oppda­ gelse ble han 1903 tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med ekteparet Curie. becquerelitt (etter A. H. Becquerel), et gult, sekun­ dært uranmineral, Ca(UO2)6O4(OH)6-8H,O, funnet i små mengder i Troms. bed. regelmessig eller uregelmessig formet jordstyk­ ke til å så eller plante i. I motsetning til seng har bed liten lengdeutstrekning. Kan plasseres med rund eller avlang form i plener m.m. Sammensetningene såbed og plantebed uttrykker i hvilken grad jorden fysisk er satt i stand til å ta imot frø eller planter (godt, dårlig såbed). Beda Venerqbilis (lat., 'den ærverdige'), 673-735, angelsaksisk lærd, helgen. Munk i Jarrow. Forfattet en rekke skrifter i teologi, naturvitenskap, matema­ tikk og historie, bl.a. kirkehistorien Historia ecclesiasticagentis Anglorum (norsk overs. Anglernes kirkes historie, 1979) og De temporibus sive de sex aetatibus hujussaeculi, en almen historie der han i historie­ skrivningen konsekvent innførte tidsregningen fra Kristi fødsel. Festdag 27. mai. bedding, beiting (av nty. el. nederl.), det underlag et skipsskrog står på mens det blir bygd, i form av to glidebaner av treverk på et støpt fundament. Disse har en helning ut mot sjøen på ca. 2-3 grader, slik at fartøyet glir med passende fart under sjøsettingen. Normalt settes fartøyet ut med akterenden først, men i trange elver o.l. praktiseres sjøsetting på tvers, med beddingen liggende parallelt med vannkanten. beddingkran, heisekran anbrakt langs beddingen for montering av skrogets deler. Beddoes. Thomas Lovell [bedouz], 1803-49, britisk dikter; arbeidet i en årrekke med sitt hovedverk, Death‘s Jest-Book, et drama på blankvers med fine lyriske innslag og i renessansetidens ånd. Det ble utgitt etter hans død 1850. Beddoes hadde et sykelig sinn og var sterkt opptatt av døden. Han studerte medisin i Gottingen, flakket om i Europa og slo seg ned i Sveits, der han begikk selvmord. bededag, bots- og bededag, dag i kirkeårel særlig viet bonn og syndsbekjennelse. Det var fra gammel tid av skikk i kirken å holde bots- og bededag ved bestemte foranledninger, f.eks. store ulykker. Denne skikk ble bevart etter reformasjonen. Ved forordning 27. mars 1686 ble disse for Danmarks og Norges vedkom­ mende avløst av en alminnelig faste-, bots- og bede­ dag som ble henlagt til fjerde fredag etter påske. Ved lov 28. mai 1915 ble den i Norge flyttet til fredag før allehelgenssøndag, som er første søndag i november, og derpå ved lov 22. des. 1950 flyttet til søndag før allehelgensdag. bedehus, kristelig forsamlingshus, betegnet etter Mark 11,17: «Mitt hus skal kalles et bedehus-». Norge har ca. 3000 bedehus (herunder også «misjonshus», kristelige ungdomshus osv.). Av disse eies ca. 1 500 av de større frivillige organisasjoner innen Den norske kirke. Særlig bør nevnes Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap, Det Vestlandske Indremisjonsforbund, Norsk Luthersk Misjonssam­ band og Norges Kristelige Ungdomsforbund. De

BEDLINGTON TERRIER

10

Bedehus. Et gammelt bedehus i Nittedal, tidligere brukt av menigheten Elim. Huset var ikke i bruk lenger i 1995.

øvrige drives og eies av lokale grupper. Fordelt på bispedømmene finnes flest bedehus i Bjørgvin, Agder og Nidaros. Bedehusene har sitt opphav i den pietistiske vekkelsesbevegelse, og kom i stor grad til å overta husmøtenes funksjon. Det første forsamlingshus man med sikkerhet vet hadde betegnelsen bedehus var «Hauges Minde» i Skien, bygd i 1850. Bedehusene har hatt stor betydning for norsk lekmannsarbeid og for det lokale miljø utover bygdene. Særlig har misjonsarbeidet fått god støtte fra bedehusmiljøet, bedekning, paringsakten, særlig brukt om husdyr. Bedel. Maurice [bødel], 1883-1954, fransk forfatter. Vant Goncourt-prisen 1927 for romanen Jérdme 60 ° latitude Nord (norsk overs. 1928), som utspiller seg i Norge. Skrev også selvbiografiske essayer og roma­ ner med motiv fra en rekke land. bedemann, i eldre tid en mann som bad inn til grav­ øl, bryllup og barsel. Til omkring 1850 var han kommunal bestillingsmann. Holberg brukte i Den Stundesløse uttrykket bedemannsstil i betydningen affektert, høytidelig uttrykksmåte. I Danmark er bedemann ennå betegnelse for begravelsesbyråenes representanter. bedeslag, de tre ganger tre klokkeslag som gudstje­ nesten avsluttes med, og som er en oppfordring til bønn. Tallet skal minne om treenigheten. bedeteppe, bønneteppe, teppe som ofte anvendes av muslimer under den rituelle bonnen. Hensikten er å unngå berøring med bakke eller gulv. Slike tepper har vanligvis en design som viser moskeens bedenisje, og teppet legges i retning Mekka under bønnen. Bedford [bedfød], by i Storbritannia, hovedstad i Bedfordshire, ved Ouse, 70 km nordnordvest for London; 73 500 innb. (2000), i bykommunen 147 900 innb. (2001). Handelssenter i et stort jord­ bruksdistrikt. Industrien omfatter produksjon av jordbruksmaskiner, diselmotorer, turbiner og elek­ troniske komponenter. Har en av Englands største public schøols, grunnlagt 1552. John Bunyanmuseum. Bedford [bedfød], tidligere britisk bilmerke, særlig kjent som lastebilmerke. Fabrikken lå i Dunstable i Bedfordshire og var eid av Vauxhall, fra 1925 en del av General Motors. Produksjonen av Bedford-biler ble påbegynt i 1931, og fabrikken var en av Storbri­ tannias største i sitt slag med hovedvekten på lettere og middelstunge lastebiler. 1 1960- og 1970-årene var Bedford den mest solgte lastebil i Europa, i flere år også i Norge. Nedgangsti­ der i 1980-årene kombinert med utenlandsk kon­ kurranse gjorde at GM solgte fabrikken, som noe senere ble nedlagt. Bedford [bedfød], engelske adelstitler som har vært båret av overhodene for flere ulike slekter. 1138 fikk Hugh de Beaumont tittelen earl of Bedford, men døde uten etterslekt. 1366-77 ble tittelen båret av Enguerrand de Coucy, som var sviiersønn av Edvard

3. Henrik 5 utnevnte 1414 sin bror John Plantagenet (1389-1435) til duke of Bedford; George Neville bar den samme tittelen 1470-78, og 1485 ble Henrik 7s onkel Jasper Tudor (ca. 1430-1495) utnevnt til duke of Bedford. Siden 1550 har tittelen tilhørt overhodet for slekten ► Russell, da John Russel! ble utnevnt til earl of Bedford, og 1694 ble William Russell utnevnt til duke of Bedford. Nåværende tittelinnehaver, den 13. hertug, bor i Monaco, mens hans sønn, som bærer tittelen marquess of Tavistock, residerer på slektens hovedsete ► Woburn Abbey i Bedfordshire. Hertugen eier også betydelige grunnområder i London-bydelen Bloomsbury. Bedford. Jean [bedfød], f. 1946, australsk forfatter. Hun har utgitt novellesamlingene Country Girl Again (1975), som handler om bygdelivet, særlig for kvin­ ner, og Colouring In (1986, sm.m. Rosemary Creswell), hvor urbane kvinner er hovedtema. Av roma­ ner kan nevnes SisterKate (1982), som fremfører et feministisk perspektiv på den velkjente Ned Kellylegenden, og A Lease of Summer (1990), om seksuelle, rasistiske og politiske konflikter i sammensatte kulturer. To Make a Killing (1992) er en kriminalro­ man, og IfWith Beating Heart (1993) handler om livet til Mary Shelleys stesøster, Claire Claremont. Bedford. John Plantagenet [bedfød], hertug av, 13891435, engelsk feltherre og statsmann, tredje sønn av Henrik 4. Mens broren, kong Henrik 5, forte krig i Frankrike, var Bedford regent i England, forsvarte Berwick mot skottene og slo en fransk flåte. Han ble regent i Frankrike da broren døde, og holdt det engelske herredømme oppe til Burgund slo inn på en anti-engelsk politikk. Jeanne d'Arcs oppror og døds­ dommen over henne falt i Bedfords regjeringstid. Bedfordshire [bedfødjø], grevskap (county) i sørøst­ lige Storbritannia, England, nord for London; 1192 km2 med 381 600 innb. (2001). Hovedstad: Bedford; største by: Luton. Består til størstedelen av et flatt sletteland omkring Ouse og dens bielver, den sørlige del gjennomskjæres av kalkrygger (Chiltern Hills). Mesteparten av arealet er oppdyrket, med produksjon av melk og grønnsaker for London-markedet. Den sørlige del er mer industrialisert. Turisttrafikk til slottet Woburn Abbey fra 1700-tallet. Bedeteppe fra Giordes nær Izmir (tidligere Smyrna), Tyrkia, 1700-tallet, 144 x 203 cm. Fra Erwin Gans-Ruedins bok: Orientalische Teppiche.

Bedford. Lastebilmodell fra slutten av 1950-årene.

Bédié. Henri Konan, f. 1934, ivoriansk jurist og

politiker. Diplomatisk karriere, senere ulike mi­ nisterposter; finansminister 1968-75. Nasjonalfor­ samlingens president 1980-93. Elfenbenskystens president fra 1993 til han ble styrtet i et kupp 1999. Bédier. Joseph [bedje], 1864-1938, fransk litteraturhistoriker, medlem av Det franske akademi. Han fornyet studiet av middelalderlitteraturen fordi han leste tekstene ikke bare som historiske dokumenter, men også som kunstverker med særegne estetiske kvaliteter. Hans fremragende gjendiktning av Tristan og Isoldesangene kom i norsk oversettelse 1919 og 1967. Bedlam [bedløm] (eg. Bethlem, dvs. Betlehem), navnet på et hospital i London, stiftet 1247 som gave til munkeordenen Betlehems stjerne i Palestina. Det hevdes at Bedlam er det eldste hospital i Europa når det gjelder kontinuerlig virksomhet. Som i de fleste hospitalsstiftelser var det avsett noen rom til sinns­ syke, opprinnelig seks. Annektert av kronen, om­ dannet til et sinnssykehospital på 1400-tallet og overtatt av Londons by på 1500-tallet. For å bøte på plassmangelen grep man på 1600tallet til den lettvinte utvei å slippe ut en hel del av de sinnssyke. De streifet om på landeveiene og tigget eller førte et villmannsliv på ode vidder, ofte lett kjennelige på eiendommeligheter i drakt og opptre­ den. Som en slik Tom 0' Bedlam (stakkars Tom) opptrer jarlen av Gloucesters sønn Edgar i Shake­ speares Kong Lear (3. akt). I mange år var en tur til Bedlam en av Londons attraksjoner, idet «vokterne» under slike utflukter viste frem de syke som dyr vises frem i et menasjeri. En offentlig undersøkelse 1815 avslørte den uhyg­ gelige mishandling som foregikk her, som i flere andre engelske sinnssykeanstalter. På engelsk er ordet Bedlam blitt synonymt med et sinnssykehus eller galehus, der det er uro og slagsmål. Bedlam ble i 1930 avløst av et moderne sykehus utenfor byen. bedlington terrier [bedlirjtøn -], terrier av navn, men ikke av bygning. Opprinnelig en krysning mellom sor- og nordengelske terriers, kalt Rothbury Terrier. Avlsarbeidet med denne hadde som mal å fa frem en hund som kunne brukes som hihund, vannapportør, kaninjeger, kappløpingshund, rottehund og hundekamp-hund. Navnet bedlington terrier ble først brukt i 1825, rasen ble først utstilt i 1871. Innkrysning av whippet pa slutten av 1800-tallet har gitt rasen langt mer mynde- enn terrierpreg. Sprinterbygd; mankehøyde ca. 41 cm; pæreformet, langt hode, smalt kraftig hvelvet skalletak; små, dyptliggende øyne; lavt ansatte, avlange, hengende orer; lavt ansatt, sabelformet, hengende hale; halvlang, småkruset, bløt pels, som klippes, silkeaktig hårtopp; blå med eller uten rødbrunt, lever- eller sandfarge.

BEDNÅR Bed når, Alfonz, 1914-89, slovakisk forfatter, en av de første som i avstaliniseringsperioden tok opp tråden fra tidligere slovakisk modernisme. Romanen Glassfjellet (1954) og novellesamlingen Timer og minutter (1956) gir nyanserte og sterkt ekspressive skildringer av livet i Slovakia under og like etter den annen verdenskrig. Noe mer krønikeaktig i formen er romanen Tordentann (1964), om utviklingen på den slovakiske landsbygda på 1900-tallet. Tetralogien Åkrer, som denne romanen er en del av, kunne av politiske grunner komme ut i sin helhet først etter forfatterens død (1992). Bednårs satiriske side viser seg i den allegoriske, sivilisasjonskritiske romantrilogien En håndfull småpenger (1970-81). Bednorz, Johannes Georg [bednårts], f. 1950, tysk fysiker. Dr.grad fra den tekniske høyskolen i Ziirich (ETH) 1982, forsker ved IBM, Ziirich. Sammen med Karl Alex Miiller ble Bednorz tildelt Nobelprisen i fysikk 1987, allerede ett år etter deres oppdagelse av såkalte høytemperatur-superledere. De kunne dokumentere at det finnes materialer med egenska­ per utover det som akseptert teori foreskrev. Bednorz' og Miillers oppdagelse har ledet til en stor aktivitet verden over på jakt etter bedre høytemperatur-superledende materialer. (Se ►superleder og ► keram.) Bednyj, Demjan [bje-], pseudonym for Jefim Aleksejevitsj Pridvorov, 1883-1945, russisk forfatter; medlem av kommunistpartiet fra 1912. Han var i årevis en av partiets beste og mest aktive agitatorer, og spesialiserte seg på fengende propagandadikt og satirer rettet mot dem som i øyeblikket var makthavernes hender. bedrageri, det i vinnings hensikt å forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap, ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse. Straffen for bedrageri er bøter eller fengsel inntil 3 år eller begge deler (straffeloven av 1902 § 270). Grovt bedrageri kan straffes med fengsel inntil 6 år (§ 271). Straffeloven har særlige bestemmelser om assuran­ sesvik og om hotellbedrageri. bedre halvdel, uttrykk som trolig skriver seg fra den engelske forfatteren Philip Sidneys Arcadia (1590): Mydear. my better half: min kjære, min bedre halvdel. Brukes gjerne spokefullt av en ektemann om hans hustru. Bedre lykke neste gang, opprinnelig engelsk: Better luck next time uttrykk som trolig stammer fra Frederick Marryats roman Jacob Faithful (Jacob Ærlig) 1834. Bedre sent enn aldri (lat. potiussero quam nunquam), uttrykk som finnes i en rekke språk; forekommer allerede hos Livius i hans romerske historie 4,3. Bedre trell på jorden enn konge i de dødes rike, kon­ sentrert form av Akhillevs' ord til Odyssevs da denne besøker ham i dødsriket; Odysseen 11,488 f.

Bedre å leve én dag som løve, enn hundre år som får

(it. Meglio vivere ungiorno da leone che cenfanni da pecora), slagord skapt 1918 under en italiensk offen­ siv mot østerrikerne ved elven Piave. Uttrykket ble senere ofte brukt av Mussolini og har derfor av de heste vært tillagt ham. bedrift.

1 Bragd, imponerende handling.

Teknisk, organisatorisk enhet for produktiv virk­ somhet med økonomisk formål. En bedrift kan samtidig være en hnansiell virksomhetsenhet, et foretak, men et foretak kan også omfatte flere be­ drifter. Bedrifter deles i to hovedgrupper, produk­ sjonstekniske (bedriftstyper som industri, skogbruk osv.) og tjenesteytende (varehandel, transport, bank o.L). For oversikter over store bedrifter, se Nøkkelbindets tabeller, f.eks. over banker. Se også ►bedriftsetablering, ►bedriftsledelse, ► bedriftsorganisasjon. 2

108 bedriftsdemokrati, arbeidstakernes rett til å medvir­ ke ved beslutninger som arbeidsgiver treffer av betydning for deres arbeidsforhold. Rettsreglene om bedriftsdemokratiet bygger på det grunnsyn at forholdene i en virksomhet må tilrettelegges slik at den kan funksjonere i pakt med anerkjente demo­ kratiske retningslinjer. Spørsmålene om bedriftsde­ mokrati refererer seg til hvorvidt og på hvilken måte de ansatte i en bedrift skal ta del i ledelsen av bedrif­ ten. I 1980 ble prinsippet om bedriftsdemokrati grunnlovfestet, idet Grunnlovens § 110 hkk et nytt annet ledd: «Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.» Arbeidstakernes representasjonsrett i de besluttende organer, spesielt styret, utgjør et kjernepunkt i bedriftsdemokratiet. Disse regler hnnes i selskapslovgivningen. I tillegg til lovgivnin­ gen er også tariffavtaler av betydning for det nærme­ re innhold av bedriftsdemokratiet. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hnnes reglene om arbeidstakernes styrerepresentasjon og i bedriftsforsamling i aksjeloven og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 med tilhørende forskrifter. I aksjeselskaper som i de siste tre regnskapsår gjen­ nomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Dersom aksjeselskapet har færre enn 30 ansatte, kan disse gis styrerepresentasjon på frivillig basis, forsåvidt som det kan vedtektsfestes at de ansatte skal ha rett til å velge inntil halvparten av styrets medlemmer. Aksjeloven åpner også for felles representantasjon for de ansatte i konserner for å sikre at de ansatte får innflytelse på beslutninger som gjelder alle selskape­ ne, og ikke bare i de styrende organer ved det enkel­ te selskap. Se også ►bedriftsforsamling. Øvrige selskaper. For selskaper hvor staten eier alle aksjer, har de ansatte i det alt vesentlige samme representasjonsrett som i vanlige aksjeselskaper. Tilsvarende gjelder for statsforetak, og stort sett også for statsselskaper dannet i henhold til særlov. Innen samvirket er det i stor grad avtalefestet at de ansatte skal ha representasjonsrett. For næringsdrivende stiftelser folger ansattes representasjonsrett regler som tilsvarer aksjelovgivningen. Det samme gjelder i selskaper med ubegrenset eller dell ansvar. Offentlig virksomhet. For kommuner og fylkeskom­ muner må merkes reglene om administrasjonsut­ valg. Internasjonale konserner reiser særlige spørsmål når det gjelder bedriftsdemokratiet. Ved lov av 23. aug. 1996 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffav­ tale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. er det tatt sikte pa å gjøre EUs rådsdirektiv 94/45/EF til en del av norsk rett. Ved tariffavtaler, tariffavtaleforhandlinger og fagor­ ganisasjonene har de ansatte gjennom sine tillits­ valgte lenge hatt innflytelse på vesentlige deler av arbeidsordningen i en bedrift. Gjennom tariffavtale­ ne, særlig hovedavtalene, er det tariffhjemlede bedriftsdemokrati utviklet på en levedyktig måte Særlig viktig er Hovedavtalen LO-NHO [2002], som i del B - Samarbeidsavtalen - gir regler om bedrifts­ utvalg, avdelingsutvalg, bedriftskonferanser, samar­ beidsrådet, informasjonsmøter og konsernutvalg. Det gjennomgående prinsipp er at de tillitsvalgte skal informeres og at drøftelser skal skje «så tidlig som mulig» før beslutninger blir tatt. Tilsvarende bestem­ melser er inntatt i de fleste andre hovedavtaler. Som et ledd i samarbeidsprosjektet mellom LO og NAF/ NHO har det vært gjort forsøk med såkalte selvstyrte grupper, altså med arbeidsordningen i bedriftene (bedriftsdemokrati «på gulvet»). For ansatte i staten gir Hovedavtalen mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene siden 1980 de ansatte en betydelig grad av medbestemmelsesrett gjennom forhandlin­ ger, drøftinger og krav på å bli holdt informert, men saker av «politisk art» kan ikke avgjøres ved for­

handlinger. I kommuner og fylkeskommuner er de ansattes medbestemmelsesrett også tariffavtalefestet siden 1983. UTVIKLING AV BEDRIFTSDEMOKRATIET

Aksjeselskaper. I løpet av 1970-årene ble bedriftsde­ mokrati særlig diskutert i forhold til ansattes styrere­ presentasjon og representasjon i andre organer i aksjeselskap, spesielt bedriftsforsamlingen i de storre aksjeselskaper. Ved lov av 12. mai 1972 ble slik representasjonsordning lovfestet, og videreført i senere aksjeselskaps- og annen selskapslovgivning. Også tidligere har bedriftsdemokrati vært lansert ved lovgivning, bl.a. med regler om arbeideraksjekapital og arbeiderutvalg. Ved lov av 21. juni 1929 ble aksjeloven av 1910 endret, slik at et aksjeselskap med Kongens tillatelse kunne forhøye aksjekapita­ len, og uhindret av eldre aksjonærers fortrinnsrett til tegning skulle de nye aksjer bare kunne tegnes av selskapets funksjonærer og arbeidere (arbeideraksje­ kapital). De skulle heller ikke senere kunne overdras til andre enn de ansatte. Det tegnede beløp skulle i alle regnskaper og meddelelser til allmennheten betegnes som arbeideraksjekapital. Bestemmelsene om arbeideraksjekapital ble opphevet ved aksjelo­ ven av 1977, og hadde i praksis bare fått minimal anvendelse. Arbeiderutvalg ble ved lov av 23. juli 1920 påbudt i industrielle bedrifter o.L, dersom bedriften hadde minst 50 arbeidere. Ved slik bedrift skulle arbeider­ utvalg opprettes dersom det ble krevet av en fjerde­ part av de ansatte. Antall medlemmer, minst to og høyst ti, ble fastsatt av de stemmeberettigede arbei­ dere, alle ansatte over 18 år. Arbeiderutvalget hadde rett til å drøfte og uttale seg om større forandringer i driften som berørte arbeidsforholdene, hvor ikke direkte forhandling hadde ført til enighet mellom bedriften og vedkommende arbeidere. Dessuten kunne utvalgene ta opp til forhandling og mulig ord­ ning de enkelte arbeideres tvistigheter med bedriften om arbeidsforhold, og om avskjed eller oppsigelse. Det var fastsatt at arbeiderutvalgene kunne kreve muntlige forhandlinger med bedriftsledelsen, visse saker skulle arbeidsgiveren av egen drift forelegge for arbeiderutvalget. Det var bare en forhandlings­ rett som arbeiderutvalgene hadde fått. Avgjørelses­ myndigheten lå fortsatt hos arbeidsgiveren. I 1921 ble det opprettet 163 arbeiderutvalg, men antall arbeiderutvalg sank i løpet av kort tid til ca. 100. Arbeiderutvalgene fikk imidlertid stadig mindre tilslutning, til dels pga. dyrtid og arbeidsløshet, men også fordi mye arbeid også ble gjort av fagorganisa­ sjonenes tillitsmenn. Lovreglene om arbeiderutvalg ble opphevet i 1963. Offentlig virksomhet. For ansatte i offentlig virksom­ het ble det gitt regler om representasjonsrett i sty­ rende organer ved lov av 5. juni 1981, men loven ble aldri satt i kraft, og opphevet i 2004. HJn bedriftsetablering, den prosess som skjer når enkelt­ personer eller grupper av personer starter ny virk­ somhet. Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer yter bistand til etablering, særlig i distrikter med for få arbeidsplasser. Mange banker og finan­ sieringsorganer har egne avdelinger som gir råd og yter lån i forbindelse med etablering. Opplæring og rådgivning innen bedriftsetablering gis bl.a. av Teknologisk Institutt (TI). TI samarbeider med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) om kommersialisering av teknologibaserte nyetable­ ringer med stort markedspotensial. Se også ►dist­ riktsutbygging. bedriftsetablerer, etablerer, griinder, person som står bak en bedriftsetablering. bedriftsforsamling, organ i storre aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, med representasjon fra generalforsamlingen og de ansatte. Bedriftsforsam­ ling skal velges i selskaper som de tre siste regn­ skapsår gjennomsrifttlig har hatt mer enn 200 ansat­ te (regler i aksjeloven og allmennaksjeloven av 13.

BEDRIFTSTELLING

109

juni 1997). Bedriftsforsamlingen skal bestå av 12 eller flere medlemmer. Antallet fastsettes av general­ forsamlingen. 2/3 av medlemmene velges av general­ forsamlingen, mens */3 velges av og blant de ansatte. Fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte, eller el flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og varamedlemmer. Antallet observatører kan utgjøre inntil halvparten av de ansattes medlemmer. Særregler er gitt for selskaper som tilhører et konsern. Bedriftsforsamlingen velger medlemmer til styret, samt styrets formann. Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styrets og adm. direktørs forvaltning av selskapet, og hvert av medlemmene kan kreve opplysninger om selskapets drift. Bedriftsforsamlin­ gen skal gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til regnskap m.m. bør godkjennes, og om styrets forslag om anvendelse av overskudd osv. Bedriftsforsamlingen treffer avgjørelse, etter forslag fra styret, i saker som gjelder investeringer av bety­ delig omfang i forhold til selskapets resurser, og om saker som gjelder rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endringer eller omdis­ ponering av arbeidsstyrken. Og bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om hvilken som helst sak. Det kan i selskapets vedtekter bestemmes at det skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene elter loven ikke foreligger. Ved forskrift er det gjort unn­ tak fra reglene om bedriftsforsamlinger for aksjesel­ skaper som driver forlegging av aviser, nyhetsbyråer, utenriks sjøfart, bore- og entreprenorfartoynæring, bygge- og anleggsvirksomhet, bank og finansierings­ virksomhet samt forsikringsvirksomhet. For disse virksomheter gjelder særlige regler. Ordningen med bedriftsforsamling har i praksis vist seg å ha visse svakheter, bl.a. fordi vedtak i bedriftsforsamling blir truffet på et relativt sent tidspunkt i beslutningsprosessen. De ansattes repre­ sentasjonsrett i aksjeselskapenes styre ble derfor ansett viktigere enn representasjonsrettene i be­ driftsforsamlinger. Siden 1988 er del derfor åpnet adgang til å avtale at selskap med mer enn 200 ansatte ikke skal ha bedriftsforsamling. Slik avtale kan inngås mellom selskapet og en eller flere fagfo­ reninger som til sammen omfatter 213 av de ansatte, eller mellom selskapet og et flertall av de ansatte. Blir slik avtale inngått øker de ansattes representa­ sjon i styret med ett styremedlem med varamann eller to observatører med varamenn. Blir det avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsfor­ samling, overtar styret de viktigste av bedriftsfor­ samlingens funksjoner, og de vedtak som styret forsåvidt treffer kan ikke overprøves av generalfor­ samlingen. Også valg av styrets formann og ansettel­ se av administrerende direktør skal da foretas av styret. HJn bedriftsforsikring. næringslivsforsikring, kombinert forsikring tilpasset kontor- og servicevirksomheter, engros/butikk-, håndverks- og produksjonsbedrifter, servicevirksomheter o.l. Forsikringen dekker skader på varer, maskiner og løsøre som skyldes brann, vannledningsskade, innbrudd, naturskade m.m. Inntektstap ved driftsavbrudd, erstatningsansvar, tap av penger m.m. kan medforsikres. bedriftshelsetjeneste, den tjenesten som ivaretar oppgaver tillagt verne- og helsepersonell i arbeids­ miljøloven. Tjenesten skal være sakkyndig når det gjelder overvåking av forhold knyttet til arbeidsta­ kernes sikkerhet og helse, kontroll av arbeidstaker­ nes helse, og i forhold til forebyggende arbeid som omfatter helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Videre deltar bedriftshelsetjenesten i bedriftsintern attføring og utforming av arbeidsplasser til yrkesvalghemmede. Bedriftshelsetjenesten har vanligvis ikke noe ansvar for behandling av sykdom hos arbeidstagerne. Et unntak fra dette finnes i petrole­ umsvirksomheten der operatørselskapet ikke bare har ansvar for å organisere bedriftshelsetjeneste,

men også for helsemessig beredskap og helsetjeneste på offshoreinstallasjonene. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å opprette bedriftshelsetjeneste. Arbeidsgiver kan ivareta denne oppgaven gjennom selv å tilsette verne- og helsepersonell, eller ved å knytte seg til en felles bedriftshelsetjenesteordning. I Norge er det ingen allmenn plikt til å organisere bedriftshelsetjeneste på alle arbeidsplasser. Del er bestemt at arbeidsplasser innen visse utsatte næringer, som f.eks. skogbruk, gruvedrift, visse industri- og transportvirksomheter og næringsmiddelbedrifter, skal ha bedriftshelsetje­ neste. Ansatte i bedriftshelsetjenesten skal ifølge arbeids­ miljølovens bestemmelser ha en fri og uavhengig stilling. Dette er fastsatt for å sikre at de kan være i stand til å påpeke risikoforhold uavhengig av in­ struksjoner fra de som er ansvarlig for å utbedre forholdene. Verne- og helsepersonell skal således ikke ha driftsansvar for tjenesteytings- eller produk­ sjonsprosesser som utføres av ansatte som de skal ha tilsyn med. Leger (arbeidsmedisinere), sykepleiere, fysioterapeuter og teknisk personell (ingeniør, yrkeshygieniker) er ansatt i bedriftshelsetjenesten. Dette er nødvendig fordi helse, miljø og sikkerhets­ arbeidet i en bedrift ikke bare er et medisinsk tema. Det er viktig å merke seg at en bedriftshelsetjeneste ikke bare kan beslå av lege. Noen bediifter har ordninger der bare lege er tilknyttet. Dette kalles gjerne personallegeordninger og må ikke forveksles med bedriftshelsetjeneste. bedriftshemmelighet, se ►driftshemmelighet, bedriftsidrett, idrett innen bedrifter, yrkesgrupper, fagforeninger og offentlige etater, drevet som et alternativ til de enkelte særforbunds tilbud. Innen bedriftsidrett arrangeres det konkurranser i de fleste idretter, hvor aktive idrettsutøvere ikke har anled­ ning til å delta. Aktive er utøvere som siste halvår har deltatt i ordinære idrettskonkurranser i samme eller beslektede idretter. Unntak fra denne regelen er breddearrangementer som turrenn på ski og mosjonsløp på bena, hvor det er aldersklasser, slik det generelt er i bedriftsidrett (inndelt i 5-årsklasser). bet er ellers egne klasser for bedriftsidrettsutøvere i mange ordinære konkurranser, f.eks. i Holmenkollstafetten. Etter fylte 30 år er skillet mellom aktive og bedriftsutovere opphevet. Bedriftsidrettens viktigste oppgave er likevel a organisere mosjons- og trimarrangementer pa arbeidsplassene og blant grupper som har liten kontakt med den ordinære idrettsbevegelsen. Her legges det forst og fremst vekt på aktivisering, helse og trivsel, bl.a. gjennom familiemosjon, pensjonistmosjon. pausegymnastikk og idrettsmerkeprøver. Historikk. Allerede rundt 1910 satte fagbevegelsen idrett og friluftsliv på programmet og dannet egne idrettsforeninger. Arbeidernes Idrettsforbund, stiftet 1924, hadde som prioritert oppgave å utvikle be­ driftsidretten, og det opprettet et eget bedriftsidrettsutvalg 1931. Etter idrettssamlingen fortsatte bedriftsidretten som utvalg under Norges Idretts­ forbund (NIF), for ► Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund (NMBF) ble stiftet 1957. Handikap­ idrett ble administrert av et utvalg i bedriftsidrettsforbundet til Norges Handicapidrettsforbund ble eget særforbund i NIF 1971. Sjømannsidrett er en form for bedriftsidrett som tidligere var statlig or­ ganisert gjennom Velferdstjenesten for handelsflå­ ten. bedriftsledelse. 1 Den eller de personer, eller den funksjon i en

bedrifts organisasjon, som har den øverste myndig­ het i bedriften og som har ansvaret for og plikt til å treffe de beslutninger som er nødvendige. 1 aksjesel­ skaper og allmennaksjeselskaper legger lovgivnin­ gen bedriftsledelsen til styret og daglig leder. 2 Den virksomhet som består i å treffe beslutninger på vegne av bedriften, planlegging og fastlegging av

bedriftens politikk på de forskjellige omrader. Mo­ derne bedriftsledelse bygger pa utstrakt delegering av myndighet og ansvar, og regner avdelingsledere og formenn med til bedriftsledelse. Det drives derfor en utstrakt lederopplæringsvirksomhet. bedriftslederskole, ulike utdanningtilbud i regi av private og offentlige skoler og kursarrangører. Ut­ danning rettet mot ►mesterbrev gir også en grunn­ leggende opplæring for bedriftsledere. bedriftslege, se ►bedriftshelsetjeneste, bedriftsopplæring, opplæring for bedriftens ansatte, lærlinger eller elever som foregår i eller i tilknytning til bedrift. Omfanget er meget omfattende, særlig ved bedrifter med godt utbygde opplæringsavdelin­ ger. Opplæringen kan skje i samarbeid med skoler, opplysningsorganisasjoner, landssammenslutning av bedrifter eller opplæringskontor. I fagopplæring som er underlagt opplæringsloven kan lærlinger tegne lærekontrakt med opplæringskontor eller enkeltbe­ drifter. Opplæringsringer er et samarbeid mellom flere bedrifter, der lærlingen går på omgang, noe som gjør det mulig å få til opplæring selv når bedrif­ tene hver for seg ikke dekker alle felter i læreplanen for faget. I flere yrkesfaglige studieretninger er elever i videregående skole utplassert i bedrift som del av sin praksisopplæring, der det ligger til rette for det. bedriftsorganisasjon. det system av regler, skrevne og uskrevne, som fastsetter hvordan bedriftens medarbeidere skal samarbeide og hvordan finansiel­ le resurser og teknisk produksjonsutstyr skal utnyt­ tes for best mulig å oppnå det som er bedriftens mål. For den praktiske, organisatoriske oppdeling av bedriften i avdelinger kan også andre faktorer ha avgjørende betydning, f.eks. geografiske eller mar­ kedsmessige forhold. Under noe større forhold betinger en effektiv bedriftsorganisasjon al det utarbeides en organisa­ sjonsplan som klart viser ansvarsfordeling, hvilke oppgaver den enkelte skal lose, hvilken myndighet vedkommende har, samt hvem som er over- og underordnede. bedriftsråd, utvalg valgt av og blant arbeiderne, ofte også funksjonærene, i en bedrift, med det formål å gjøre de ansattes innflytelse gjeldende overfor be­ driftsledelsen. Ved bedriftsrådvalg er stemmerett og valgbarhet ikke knyttet til medlemskap i noen organisasjon. f de fleste land land med en sterk fagorganisasjon har bedriftsråd ikke spilt noen vesentlig rolle, fordi arbeiderne har foretrukket a gjøre sin innflytelse gjeldende gjennom fagforeninger og bedriftsklubber. I Norge ble bedriftsråd innført under navn av arbei­ derutvalg ved lov 1920; denne loven ble opphevet 1963. I Sovjetunionen spilte bedriftsrådene en betydelig rolle under og like etter bolsjevikrevolusjonen 1917, som organer for arbeidernes kontroll med produk­ sjonen. De ble snart innordnet som ledd i fagorgani­ sasjonen og dermed underordnet det kommunistis­ ke parti. I en rekke andre land ble bedriftsrådene dannet, til dels ved lov, under og kort etter den første verdenskrig. Enkelte land (f.eks. Frankrike, med comité d'entreprise), har fortsatt ordninger med bedriftsråd, som særlig er engasjert innen sosial og miljøorientert virksomhet i bedriften. Slik ligner de mer på arbeids­ miljøutvalg, slik man bl.a. finner i Norge. Se også ► bedriftsdemokrati. bedriftsskole, skole som enkelte større bedrifter har opprettet for egne lærlinger eller andre ansatte, bedriftstelling. statistisk undersøkelse av bedrifter innen industri, handel og transport med del formål å analysere den tekniske, økonomiske og juridiske strukturen av disse sektorene i landets næringsliv. Andre sektorer, som jordbruk, gjøres til gjenstand for selvstendige tellinger. Statistisk sentralbyrå har gjennomført fire fullstendige bedriftstellinger i

BEDRIFTSUTVALG

Norge, i 1936, 1953, 1963 og 1974. Data fra den siste tellingen er offentliggjort i egne hefter for hvert fylke og i egne næringshefter. bedriftsutvalg, råd sammensatt av representanter for ledelse og alle kategorier ansatte med formål å samarbeide om effektiv produksjon og størst mulig trivsel for de ansatte. Rådet skal holdes orientert om vesentlige sider ved bedriftens virksomhet, herunder dens økonomi, stilling innenfor bransjen, planer etc., men skal ikke behandle lønns- eller arbeidstidsspørsmål utover rent generelle drøftelser om syste­ mer. Ifølge Hovedavtalen LO-NHO (2002) del B ► Samarbeidsavtalen skal bedriftsutvalg opprettes i alle bedrifter med flere enn 100 ansatte. I bedrifter med færre enn 100 ansatte skal bedriftsutvalg opp­ rettes hvis en av partene med tilslutning fra sin organisasjon krever det. Antallet av medlemmer varierer fra 6 til 14, alt etter bedriftens størrelse; formannen i arbeidernes tillitsmannsutvalg er selv­ skrevet medlem. Er Hovedavtalens parter på det stedlige plan enige, kan det ved den enkelte bedrift etableres et felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg. Avdelingsutvalg. I tillegg til bedriftsutvalg bør det ifølge avtalen opprettes avdelingsutvalg i bedrifter med flere enn 200 ansatte. Sammensetningen bestemmes ved overenskomst i den enkelte bedrift, men en representant for avdelingsledelsen, arbeider­ nes hovedtillitsmann ved avdelingen og en repre­ sentant for avdelingens formenn er selvskrevne. Utvalget behandler etter eget initiativ de samme saksområder som er bestemt for bedriftsutvalget nar disse angår egen avdeling. Spesielt bør rasjonaliseringsspørsmål, daglig drift og planer behandles. Saksbehandlingen bør såvidt mulig skje på grunnlag av produksjonsplaner og budsjetter, bedriftsøkonomi, foretaksøkonomi, studiet av den økonomiske virksomhet sett fra en bedrifts syns­ punkt og i særlig grad den økonomiske virksomhet som foregår innen bedriftens egen ramme. En systematisk oppbygging av den bedriftsøkonomiske vitenskap tok til i Tyskland omkring år 1900. Særlig vekt ble lagt på regnskapslære og på omsetningsfunksjonens teknikk og organisasjon. 1 mellomkrigs­ tiden fulgte en nærmere utforming av faget og samling om det som na gir det dets ramme: De økonomiske problemer i bedriften, uansett av hvilket slag denne er. Tysk og tidligere skandinavisk bedriftsøkonomisk litteratur omfattet i særlig grad verker som søker et samlet system for fagets formål, omfang, metoder osv., og tallrike analytiske og praktiske verker om bedriftens regnskapsvesen og hva som står i forbin­ delse med det. Den engelske og amerikanske littera­ tur og forskning har konsentrert seg mer om de enkelte funksjoner som regnskap, kostnadsanalyse, markedsføring, finansiering, organisasjon, adminis­ trasjon, ledelse og personalproblemer, men med stigende interesse for analyse av foretaket som helhet. Søking etter metoder for løsning av bedriftsøkono­ miske problemstillinger ved anvendelse av matema­ tiske og statistiske metoder, samt elektronisk databe­ handling har spilt en stadig større rolle. Bedriftsøkonomisk Institutt, se ►Handelshøyskolen BI. bedsja, beja, folk i ørkenområdet mellom Nilen og Rødehavet i det østlige Sudan, dessuten i Eritrea og det sørlige Egypt. Folketallet anslås til i overkant av 2 millioner. Forfedrene bodde i området før 2500 f.Kr., og bedsja viser sterke likhetstrekk med de eldste kjente innbyggerne i Nildalen, til tross for blanding særlig med araberne, som omvendte dem til islam i middelalderen. Språket er det kusjittiske to bedawie, i sør dessuten det semittiske tigré og helt i nord arabisk. Bortsett fra en del elvedelta-boere som lever av jordbruk, er bedsja nomader, selv om de alle dyrker litt durra. De 14 større og mindre stammene er splittet opp i smågrupper på opptil 14-15 hushold

110

Beefeaters under en parade ved Tower of London.

som vandrer med sine kameler, sauer og geiter, i sør også storfe. I senere år har både streng tørke og myndighetenes bosetningspolitikk ført til tilbake­ gang for nomadismen. beduin (arab. badawi, 'ørkenboere'), navn på ara­ bisktalende nomader i ørken- og steppeområder av Arabia, Syria, Jordan, Irak og Nord-Afrika. Teller i underkant av 1 mill.; antallet synker. De ekte bedui­ nene kan lett gjenkjennes på sine svarte telt av hjemmevevd geitehårsstoff, og de folderike klærne som bare lar litt av ansiktet være synlig. De holder kameler, sauer og geiter, samt hester og esler. Det er dyrenes behov for beite og vann, sammen med tradisjonelle beiterettigheter, som bestemmer den årlige vandringen gjennom ørken i regntiden, og oppholdet ved brønner eller kilder nær dyrket mark i de tørre sommermånedene. Under vandrin­ gen er stammene splittet opp i patriarkalske leirgrupper. Samfunnsordningen bygger på slektskap i mannslinjen, og den nomadiske enheten er en storfamilie der familiefedrene har felles oldefar eller tippoldefar, ledet av en sjeik («senior»). Størst rikdom og prestisje har kamelnomadene, som særlig i Arabia og Syria utgjør store stammer med vidstrak­ te territorier.De er inndelt i samfunnsklasser av ulik rang, og ledes av mektige sjeiker. Saue- og geitenomadene har lavere rang. Lavest på samfunnsstigen står en kaste av smeder, og slavehold har vært vanlig helt inn i vår tid. Alle beduiner er muslimer, selv om religionsutøvelsen er svært enkel, og de spilte en viktig histo­ risk rolle under arabernes erobring og islamisering av Nord-Afrika og Midøsten. Det står ennå stor respekt av beduinene, for deres tradisjonelle begre per om ære og skam er i behold og ligger bak institu­ sjonene blodhevn og feide, som ennå er i hevd. Men stammenes makt er knekket. Helt siden den første verdenskrig er de kommet under stadig sterkere kontroll av statsmaktene, som i senere år har ført en politikk for fast bosetning basert på jordbruk med artesiske brønner. Motorisert transport har fratatt dem herredømmet over transport og handel, stats­ grenser og oljeledninger skaper vanskeligheter lor nomadismen, og stadig flere beduiner ender som oljearbeidere, jordbrukere og byfolk, bedømmingspsykologi, betegnelse på vurderinger foretatt av lekfolk og eksperter som er basert på skjønn (prognoser, karaktersetting, diagnostisering, vurdering av sannsynligheter). Man har ofte større tiltro til egne vurderinger og forestiller seg at de er basert på mer komplekse «helhetsvurderinger» (magefølelse, intuisjon) enn det som faktisk kan vises å

være tilfellet. Studiet av bedømmelser, de «heuristikker» (forenklede metoder) folk benytter seg av og hvilke skjevheter (biases) som kan prege resultatet av bedømmingen, kan ha stor praktisk verdi, fordi bedømmelser ofte danner basis for beslutningstaking i økonomi, medisin, politikk og planlegging. Feltet bedømming og beslutningstaking (eng.: judgment and decision making) har utviklet seg sterkt siden omkring 1970, ikke minst takket være innsatsen til de israelsk-amerikanske psykologene Daniel Kahneman og Amos Tversky. bedøvelse, anestesi, opphevelse av smertefornemmelsen, ofte også fornemmelsen av berøring, enten i kroppen som helhet eller i deler av kroppen. Bedø­ velse fremkalles vanligvis ved hjelp av anestesimidler, men tilstanden kan også skyldes mange andre typer påvirkninger, f.eks. alkohol- og medikamentrus eller generell/lokal nedkjøling. Se ►anestesi, bedøvelsesmidler, se ►anestesimidler. Beebe, William [bi.bj, 1877-1962, amerikansk zoolog, 1899 sjef for Department of Tropical Research knyttet til New York Zoological Society og leder av en rekke oseanografiske undersøkelser, bl.a. ved Bermuda Islands. I en såkalt batysfære, konstruert av Otis Barton og ham selv, gikk han i 1934 ned til et dyp på 923 m, iakttok dyrelivet der og skildret det senere i HalfMile Down (1934; norsk overs. På fire hundre favners dyp, 1953). Utgav en rekke vitenska­ pelige og populærvitenskapelige arbeider. Beech Aircraft Corporation [bi:tj Eøkradt kåtpøreijan], Beechcraft, amerikansk flyfabrikk opprettet i 1932 av Olive Ann Beech og Walter H. Beech; fra 1980 datterselskap av Raytheon Company (Raytheon Aircraft). Særlig kjent for produksjon av sivile og militære småfly og lette kommunikasjonsfly, men bygger også rakettmål, fly- og rakettkomponenter og utstyr til romfartøyer. Beech-fly brukes i Norge både av privatpersoner og mindre flyselskaper. Beecham. Thomas [bktjøm], Sir, 1879-1961, britisk dirigent. I hovedsak autodidakt. Debuterte 1906 i London. 1909-19 virket han for det meste som operadirigent; introduserte flere operaer av Mozart, Verdi, Wagner og R. Strauss på Covent Garden. Grunnla 1932 London Philharmonic Orchestra og 1946 Royal Philharmonic Orchestra. I England og på turneer i Europa og USA vant han navn som en av tidens betydeligste dirigenter. Særlig kjent for sine tolkninger av Berlioz, Delius og wienerklassikerne. Beecher, Catharine Ester [bi:tjø], 1800-78, ameri­ kansk feminist, en av USAs viktigste forkjempere for utdannelse og økonomisk uavhengighet for kvinner. I 1824 etablerte hun sin forste skole, The Hartford Female Seminary, og inspirerte og deltok i dannel­ sen av et titalls skoler for kvinner i Midtvesten. På tross av sterk sympati for reformer til fordel for kvinner, deltok hun aldri i stemmerettskampen. Hennes moralske utdannelsesfilosofi bygde på en overbevisning om en fundamental ulikhet mellom kvinner og menn, hvor kvinner bl.a. var menn moralsk overlegne. Beecher. Henry Ward [bi:tja], 1813-87, amerikansk prest, bror av Harriet Beecher Stowe. Var bl.a. prest i Brooklyn, New York. Ved sin mektige veltalenhet samlet han store skarer om sin prekestol. Han tok del i de politiske kamper; arbeidet i likhet med sin søster ivrig for slaveriets avskaffelse, måteholdssaken og sosiale reformer. beefeaters [bj:fi:tøz], engelsk navn på The Yeomenof the Guard, som tidligere var den engelske konges livvakt, men nå bare har seremonielle funksjoner. Navnet brukes også om vaktene ved Tower. Beefea­ ters har gammeldagse, røde, utbroderte uniformer, med pipekrager, flate hatter osv. Navnet beefeaters, som egentlig betyr 'oksekjøttetere', er sannsynligvis opprinnelig et økenavn, som antydet at gardisterie var velfødde, og at kjøttspising var deres viktigste beskjeftigelse ved siden av vakttjenesten.

BEETHOVEN

111 Bee Gees The [bkdgkz], britisk popgruppe dannet av brødrene Barry, Robin og Maurice Gibb. De bodde i Australia 1958-67, og hadde en del suksess der før de fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1967.1 begynnelsen av 1970-årene var karrieren nede i en bølgedal, men de gjorde come-back i 1975 med en ny, disco-orientert stil og laget bl.a. en del av musik­ ken til filmen Saturday NightFever (1977). Siden har de hatt en solid posisjon både som utøvere og som komponister og produsenter for andre artister, bl.a. Barbara Streisand og Dionne Warwick. Av album kan nevnes Living Eyes (1981), High Civilization (1991), Tomorrowthe World (1999) og Thisls WhereI Cameln (2001). Maurice Gibb døde i januar 2003. Beeken. Hartman [be:-], 1743-81, dansk billedhug­ ger. Etter studier i Paris fra 1769 og Roma 1771-77, der han ble påvirket av Sergel, vendte han hjem og utførte blant annet endel modeller til Den kongelige Porcelainsfabrik: Adam og Eva (ca. 1780). Mest kjent er han for sine mange ypperlige byster, blant annet av Joh. Ewald (ca. 1781). Beelsebul, Beelsebub, bibelsk betegnelse på djeve­ len, brukes i de synoptiske evangelier som navn på «de onde ånders fyrste» (Mark 3,22-26) ved siden av andre betegnelser som ►djevel (diabolos) og ► Satan. Betegnelsen går tilbake til det hebraiske Baal-Sebub, «Fluenes herre», ifølge 2 Kong 1,2-16 navn på en filisteisk orakelgud i Ekron. Navnefor­ men er meget omdiskutert og finnes ikke direkte belagt i utenombibelsk materiale. Den representerer derfor muligens en ironisk eller polemisk forvridning. Been. Brita, f. 15. feb. 1947 i Moss, norsk tekstil­ kunstner. Utdannet ved Statens høgskole for kunst­ håndverk og design i Bergen. Hun har spesialiert seg på å veve gulvtepper i slående mønstre. Been, Hans Nilssøn, 1646-1708, født i Kristiansand, norsk teolog. Fra slutten av 1660-årene bosatt i København, hvor han førte en særlings liv, produ­ serte kvasi-lærde avhandlinger over allehånde emner og ufrivillig skjenket Holberg mange vesent­ lige trekk til den store komediedikters skildringer av Per Degn og Erasmus Montanus. Beer. Anders, 1801-63, født i Flekkefjord, norsk fabrikant, grunnlegger av garveriindustrien i Norge; bror av J. H. Beer (1799-1881). Anla 1840-42 det første garveri for sålelær i Flekkefjord. Beer var den første som brukte eikebarking istedenfor den tidlige­ re bjørkebarking, og var likeledes den første som anvendte importerte (amerikanske) huder isteden­ for innenlandske. Litt.: NBL 2. utg. Beer. Anna Louise, f. 12. juni 1924 i Kabelvåg, norsk jurist og embetskvinne. Hun praktiserte som advo­ kat i Oslo 1957-64, var deretter juridisk sekretær i Høyesterett til hun 1972 ble dommer i Oslo skifte­ rett, skifterettsjustitiarius 1988-94. Formann i Norske Kvinners Nasjonalråd 1973-79. Utgitt Hva man bør vite om arv og skifte (1973). Beer. Jens Henrik, 1799-1881, født i Flekkefjord, norsk forretningsmann og jordbruker, bror av An­ ders Beer. Beer var en foregangsmann for mer rasjonelle driftsmåter i jordbruket. Kjøpte 1830 et stykke av Øysanden ved Fedafjorden, Vest-Agder, og dyrket opp flere hundre dekar jord. Stortingsmann 1836-37. Beer, Nicolai Sivert, 1885-1950, født i Oslo, norsk arkitekt. Startet egen praksis i 1914 etter studier ved École des Beaux Arts, Paris, og Kunstakademiet, København. Beer tilhørte gruppen av yngre arkitek­ ter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene, noe som er særlig tydelig i regulerings- og boligplanene for Bislet Byggeselskap (1923-33). I tillegg til industribygg, kontorbygg og skoler kan nevnes Blindern Student­ hjem (1923-25), et nyklassisistisk anlegg, boliggruppen i Professor Dahls gt. 24 (1928) ojl bebyggelsen Heia

på Drammensveien (1932), alt i Oslo. Han hadde også en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjo­ ner. Beer. Wilhelm, 1797-1850, tysk astronom. Sammen med J. H. von Mådler, konstruerte han det første komplette kart over Månen (1836). Laget også kart over Mars. Beerbohm. Max [biaboum], Sir, 1872-1956, britisk forfatter og karikaturtegner, utgått fra kretsen om­ kring Oscar Wilde. Kjent og populær i samtiden for sine parodier og satiriske essays, bl.a. i tidsskriftet The Yellow Book. Hans godmodige karikaturer av tidens litteratur- og kulturpersonligheter er mester­ lige og høyst individualistiske. Som forfatter huskes han i dag best for Zuleika Dobson (1911), en satirisk romanse som ender med at Oxfords studenter begår masseselvmord pga. ulykkelig kjærlighet til den vakre Zuleika. Beerenauslese [-lezø] (ty., av auslesen, 'velge ut'), kvalitetsbetegnelse for tyske viner, laget av over­ modne, spesielt utvalgte enkelt-druer. Vinene er normalt forholdsvis søte. Beerenberg, vulkan på Jan Mayen, 2277 moh. Kjeglen er dekket av isbreer som også fyller krateret. Besteget første gang av Mercanton og Wordie i 1921. Kraftig utbrudd høsten 1970, utbrudd ogsa 1985. Beer-Hofmann Richard, 1866-1945, østerriksk forfatter. Forlot Tyskland i 1933, døde i New York. Skrev flere historiske romaner under innflytelse av 1890-årenes nyromantiske strømninger og dramaer, bl.a. Der Graf von Charolais (1904) og syklusen Die Historie vom Konig David (1918-36), et av de betyde­ ligste og fargerikeste bibelske dramaer i nyere tid. Samlede verker (6 bd., 1993-95). Beernaert. Auguste [fr.: berna:r, nederl.: be:rna:rt], Marie Fran^ois, 1829-1912, belgisk politiker, advo­ kat. Tilhørte det klerikale parti, var medlem av flere regjeringer og 1884—93 førsteminister. President i deputertkammeret 1895-1900. Deltok i fredskonfe­ ransene i Haag 1899 og 1907. Beernaert var en fremragende taler og politisk taktiker, og sterkt interessert i fredssaken. Nobels fredspris 1909 sammen med Estournelles de Constant. Litt.: Stenersen, 0. m.fl.: Nobels fredspris, 2001. Beersheba, hebr. BeerSheva ('Edsbrønnen', av Seba, eg. 'hellig edstall'), by i Israel, på grensen til ørkenen Negev, som byen er det kommersielle og administra­ tive sentrum for; 181 500 innb. (2004). Tekstil-, kjemisk- og keramisk industri. Universitet (fra 1965), institutt for orkenforskning. Beersheba er ofte nevnt i GT (1 Mos 21,31; Amos 8,14 m.fl.). Hovedstad i rikt distrikt i romertiden. Erobret av britene 1917, del av Israel fra 1948. Beers lov, benyttes for kvantitative bestemmelser av kjemiske forbindelser, molekyler og grunnstoffer. Den sier at absorbansen (se nedenfor) er proporsjo­ nal med konsentrasjonen av et stoff som kan absor­ bere elektromagnetisk stråling. Loven var opprinne­ lig for absorpsjon av lys i fargede løsninger, men gjelder generelt for elektromagnetisk stråling. Ved måling av absorbansen kan stoffer som skal kvantifi­ seres være i løsning, gass eller fast form. Det sist­ nevnte er sjeldent. For kjemiske forbindelser i en løsning (som holdes i lysveien i en transparent kyvette) skrives Beers lov på formen: A = log P(/P = 6 • b • C, hvor A er absor­ bansen, P()er intensiteten av parallell monokromatisk stråling som treffer kyvetten, Per intensiteten av strålingen som passerer gjennom kyvetten (trans­ mittert stråling), e er molar absorptivitet (en kon­ stant som er karakteristisk for den aktuelle kjemiske forbindelsen), b er bredden av kyvetten og C er den molare konsentrasjonen av forbindelsen. For kvantitative bestemmelser benytter man et spektrofotometer eller et fotometer. For å etablere sammenhengen mellom A og C (dvs. bestemme c ■ b) måler man aborbansen av løsninger med kjente

konsentrasjoner av den aktuelle kjemiske forbindel­ sen. Deretter måler man absorbansen av prøveløsningen. Konsentrasjonen av den kjemiske forbindel­ sen i prøven kan så bestemmes ved bruk av Beers lov. Beers lov har navn etter den lyske fysikeren Au­ gust Beer (1825-63). Loven kan utledes av Lamberts absorpsjonslov og kalles derfor også Lambert-Beers lov. Beery, Wallace [bj:ri], 1889-1949, amerikansk skuespiller, fremstilte oftest barskt godmodige rolle­ figurer. Debut 1913, større roller bl.a. i The Four Horsemen of the Apocalypse (De fire ryttere, 1921) og Robin Hood (1922). Etter at lydfilmen var innført spilte han i MGM-produksjoner som Min and Bill (To kvinners datter, 1930), The Champ (1931, Oscar), Viva Villa (1934; som Pancho Villa), Grand Hotel (1932) og TreasureIsland (Skatten på Sjørøverøya, 1934). Beethoven, Ludwigvan [betåfan], 16. (eller 17.) des., 1770-26. mars 1827, født i Bonn, tysk kompo­ nist, et av de største navn i musikkhistorien. Liv. Slekten er opprinnelig fra Flandern. Beet­ hovens bestefar kom 1733 til Bonn, der han ble hoffkapellmester. Sønnen Johann, Beethovens far, var tenorsanger i hoffkapellet, men alkoholmisbruk førte til at han i 1789 ble avskjediget. Han hadde 7 barn, men bare Ludwig og to yngre brødre nådde voksen alder. Hjemmel var ikke godt, og Beethovens skolegang ble forsømt. Men hans musikalske talent viste seg tidlig, og faren ville gjøre ham til et vidunderbarn som Mozart. Han fikk derfor allsidig musikkunder­ visning, i klaver, orgel, fiolin, bratsj og teori, først av faren, så av andre middelmådige lærere. 11 år gam­ mel fikk han en utmerket lærer i C. G. Neefe. Han underviste ham i klaver, orgel, generalbass og kom­ posisjon, gav ham en god teoretisk skolering og førte ham inn i Bachs verden gjennom Wohltemperiertes Klavier, som den gang bare forelå i avskrifter. Allerede 8 år gammel opptrådte Beethoven offent­ lig som pianist i Koln. 11 år gammel gav han konsert i Nederland og 1 3 ar gammel utgav han tre klaversonater. 1 1783 ble han cembalist i hofforkesteret og året etter utnevnt til hofforganist. Senere hadde han ingen fasl ansettelse, men levde som fri kunstner. 1787 reiste han med støtte fra kurfyrslen til Wien for å studere med Mozart, men måtte etter to uker reise hjem igjen fordi moren ble dødssyk. I 1789 ble han innskrevet ved universitetet. Han hadde etter hvert fatt mange venner i de høyere kretser i Bonn. I 1792 reiste han igjen til Wien og kom ikke senere tilbake til sin fødeby. I Wien fikk han ypperlige lærere i Haydn, Albrechtsberger, Salieri og Schenk. 1795 gav han ut 3 klavertrioer som opus 1 og 3 klaversonater dedisert til Haydn som opus 2. Wien var på den tid ansett som Europas musikksentrum. Dit kom komponister og utøvende kunst­ nere fra hele Europa, og det var et rikt konsertliv. Dette miljøet virket meget stimulerende på Beet­ hovens skaperevne, og i arene fremover komponer­ te han en lang rekke udødelige verker. Han ble snart meget ansett i Wien, ikke minst i høyadelige kretser, og han omgikkes menn som grev Brunswik, fyrstene Lichnowsky, Kinsky, Lobkowitz og erkehertug Rudolf. De tre sistnevnte gav ham til og med en æreslønn pa 4000 floriner året. Han fikk ogsa gode honorarer av sine forleggere, og hans klaverelever betalte godt. Han opptrådte ofte som pianist og ble berømt for sitt virtuose, men djerve og tempera­ mentsfulle spill og sine fantasifulle improvisasjoner. Så tidlig som 1796 merket han svikt i hørselen, og i 1802 skrev han det såkalte Heiligenstadt-testament, der han sier: «Å, dere mennesker som holder meg for fiendtlig, trassig eller misantropisk, hvilken urett dere gjør meg, for dere kjenner ikke den hemmelige årsak». Ørelidelsen tiltok etter hvert. Han søkte leger og prøvde å skjule døvheten, men ble stadig verre. Andre sykdommer kom også til. Beethovens to

BEETHOVEN

112

Ludwig van Beethoven Ludwig van Beethoven (1770-1827) var tysk, født i Bonn, men virket hele sitt voksne liv i Wien. 1 sin musikk bygde Beethoven videre på wienerklassikerne Haydn og Mozart, men ville ikke la seg ansette av noen fyrste. Som fri kunstner og som kraftfull og selvkritisk komponist ble han prototypen på romantikkens kunstnergeni. Han ble døv da han var i 30-årene, levde alene og ble oppfattet av mange som en vanskelig personlighet. Ikke noe av dette begrenset hans skaperevne. Beethoven fremstår som en av musikkhistoriens største, ikke minst har hans produksjon stor livskraft innenfor symfonien (som kulminerte med den berømte 9. symfoni), strykekvartetten og klaversonaten.

En del av originalpartituret til Beethovens 9. symfoni.

LUDWIG VAN BEETHOVEN Verker ORKESTERMUSIKK

Opusnr.

Symfonier: Nr. 1 i C-dur Nr. 2 i D-dur Nr. 3 i Ess-dur, «Eroica» Nr. 4 i B-dur Nr. 5 i c-moll, «Skjebnesymfonien» Nr. 6 i F-dur, «Pastorale» Nr. 7 i A-dur Nr. 8 i F-dur Nr. 9 i d-moll (med korfinale) Leonore-ouverture nr. 2 og 3 Leonore-ouverture nr. 1

21 36 55 60 67 68 92 93 125 72a 138

År

1799-1800 1801-02 1803-04 1806 1804-08 1807-08 1811-12 1811-12 1822-24 1805 1805-06

KONSERTER

Klaverkonserter: Nr. 1 i C-dur Nr. 2 i B-dur Nr. 3 i c-moll Nr. 4 i G-dur Nr. 5 i Ess-dur, «Keiserkonserten» Konsert for fiolin, cello og klaver i C-dur Fiolinkonsert i D-dur

15 19 37 58 73 56 61

1798 1795-98 1800 1805-06 1809 1804 1806

KAMMERMUSIKK

Strykekvartetter: 6 kvartetter 3 kvartetter, «Rasumowsky» Nr. 10 i Ess-dur Nr. 11 i f-moll Nr. 12 i Ess-dur Nr. 13 i B-dur Nr. 14 i ciss-moll Nr. 1 5 i a-moll Nr. 16 i F-dur Grosse Fuge i B-dur

18 59 74 95 127 130 131 132 135 133

1798-1800 1806 1809 1810 1822-25 1825 1825-26 1825 1825 1825

Opusnr.

Fiolinsonater: Nr. 5 i F-dur, «Vårsonaten» Nr. 9 i A-dur, «Kreutzersonaten» Klavertrioer: Nr. 4 i Ess-dur Nr. 5 i B-dur, «Erkehertugen» 2 cellosonater, C-dur og D-dur

24 47

År 1801 1803

37 97 102

1790-91 1811 1815

13 26 27, nr. 2 53 57 81a 106 109 110 111

1798-99 1800-01 1800-01 1803-04 1804-05 1809-10 1817-19 1820 1821 1822

KLAVERMUSIKK

32 klaversonater; blant de viktigste er: Nr. 11 i c-moll, «Pathétique» Nr. 15 i Ass-dur (med sørgemarsj) Nr. 17 i ciss-moll, «Måneskinnssonaten» Nr. 22 i C-dur, «Waldstein» Nr. 24 i f-moll, «Appassionata» Nr. 26 i Ess-dur, «Les adieux» Nr. 29 i B-dur, for hammerklaver Nr. 30 i E-dur Nr. 3 f i Ass-dur Nr. 32 i c-moll SCENEMUSIKK

Die Geschdpfe des Prometheus (ballett) Fidelio (opera) Egmont (musikk til Goethes skuespill) Die Ruinen von Athen (musikk til Kotzebues skuespill)

43 72 84

1800-01 1805-14 1809-10

113

1811

85 86 123

1803-04 1807 1818-23

KOR OG ORKESTER

Christus am Olberge (oratorium) Messe i C-dur Missa solemnis

BEFAL

113

sersjant

fenrik

løytnant

kaptein

major

oberstløytnant oberst

sersjant

fenrik

løytnant

kaptein

major

oberstløytnant oberst

brigader

tJB brigader

kontreadmiral viseadmiral

admiral

generalmajor generalløytnant

general

generalløytnant

general

generalmajor

Befal. Befalsgrader og distinksjoner i Sjøforsvaret (øverst). Hæren (i midten) og Luftforsvaret (nederst).

yngre brødre hadde også slått seg ned i Wien. Jo­ hann var dyktig og ble en velholden mann, men Karl lignet på sin far, og han og sønnen skaffet Beethoven meget bryderi og store utlegg. Da broren døde i 1815, ble han formynder for brorsønnen, fikk store utlegg og prosesser på kjøpet. Alt dette gjorde at han trakk seg tilbake, ble ensom, bitter og men­ neskesky. 11814 opptrådte han for siste gang som pianist (få år senere var han helt døv), og i 1824 «dirigerte» han for siste gang en konsert, dvs. at han stod ved dirigentpulten mens koret og orkesteret til hans 9. symfoni ble ledet av to andre. Men hans skaperevne holdt seg frisk, og for ham var komponeringen alt. Helt til sine siste "dager var han opptatt med å skape nye verker, som aldri ble ferdige, både en opera, et oratorium og 10. symfoni. I 1826 tok hans sykdom­ mer en alvorlig vending. Lungebetennelse og vattersott svekket ham mer og mer, og han døde 1827 i Wien. Han ble begravd på Wåringer Friedhof, men ble i 1888 overført til Zentralfriedhof. Verker. Beethovens skaperprosess deles ofte inn i tre perioder; selv om inndelingen bare må anses som omtrentlig og viser seg noe forskjellig i tid avhengig av sjanger, så er inndelingen tjenlig for å få frem et svært viktig perspektiv på hans skapergjerning: utviklingsperspektivet. Den første perioden strekker seg frem til 1802, men omfatter ikke de tidligere verkene fra tiden i Bonn. I denne perioden assimilerer Beethoven sin tids musikalske stil og søker seg frem mot et person­ lig tonespråk. Viktige verker fra denne perioden er de seks strykekvartettene opus 18, de 10 første klaversonatene og de to første symfoniene. Den andre perioden går frem til ca. 1816 og det som karakteriserer denne perioden er Beethovens kunstneriske selvstendighet. Det er verkene fra denne perioden som ble de viktigste for komponistgenerasjonen etter Beethoven: bl.a. symfoni nr. 3-8, operaen Fidelio og klaverkonsert nr. 4 og 5. Den tredje perioden, der verkene blirmer reflekte­ rende og introverte, omfatter bl.a. Diabellivariasjonene, Missa solemnis og 9. symfoni. Generasjonen etter Beethoven oppfattet verkene fra den siste perioden for nyskapende - man stilte seg nærmest uforståen­ de til hans siste strykekvartetter og klaversonater. Betydning. Beethovens betydning i musikkhistorien er særdeles stor. Det som hadde vært en drøm for Mozart, ble en virkelighet for Beethoven: selv om han ble støttet av sentrale kunstelsKende fyrster, må det være riktig å si at han kunne leve av å kompone­

re uten fast tilknytning til en arbeidsgiver. Dermed frigjorde han den skapende kunstner, slik at den indre skapende nødvendighet fikk være drivkraften. Han var en formens mester - spesielt viser dette seg i hans behandling av sonate-formen, og symfo­ nien ble i Beethovens hender gjort til det medium som til fulle kunne vise en komponists mesterskap. Beethoven er fullenderen av den wienerklassiske instrumentale musikkstil, men han forberedte også romantikken i musikken (Schubert. Schumann, Brahms). Man kan si at hans musikk ble grunnlaget for omtrent hele den senere europeiske symfoniske musikk på 1800-tallet, ja, til dels inn på 1900-tallet også. Så allsidig og rik var den. Litt.: Baker, A.R: L. v. B„ 2002; Beethoven, L. v.: The letters of B., collected [...] by E. Anderson, 1961, 3 b.; Beethoven, L. v.: Selected letters of B„ ed. by A. Tyson, 1967; Geck, M.: Beethoven, 2003; Landon, H.C.R.: B.: his life, work and world, 1992; Lockwood, L.: B.:the music and the life, 2003; Solomon, M.: Beethoven, 2nd ed., 1998; Wyn Jones, D.: The lifeof B„ 1998. Beets. Nicolaas [be:ts], 1814-1903, nederlandsk forfatter og prest. Hans hovedverk Camera Obscura (1839, under pseudonymet Hildebrand), er en samling noveller og skisser hvor han ironisk og med en individual-psykologisk vinkling skildrer det borgerlige miljø i datidens Nederland. Novellen Familien Kegge er oversatt til norsk (1924). Beevor. Antony [bi:vA], f. 1946, britisk forfatter og historiker, utdannet ved militærakademiet Sandhurst, var 1967-70 offiser i den britiske hær. Etter å ha skrevet en håndfull romaner gikk Beevor over til historiefaget med boka The Spanish Civil War (1982). Han har siden tatt for seg emner fra den annen verdenskrig, som i Crete. The Battle and the Resistance (1991). De dramatiske beretningene Stalingrad (1998; no. utg. 2002) og Berlin - The Downfall 1945 (2002; no. utg. 2003), hvor krigen ofte er sett fra den vanlige soldats synsvinkel, er blitt bestselgere, befal, personell i Forsvaret som har befals grad, det vil si gradene fra og med sersjant og kvartermester til og med general og admiral. 1 visse sammenhenger, bl.a. i disiplinærlovens forstand, regnes også korpo­ raler, visekorporaler, utskrevet ledende menige og vingsoldater som befal. INNDELING

I tillegg til inndelingen etter befalsgrader kan befalet deles inn på følgende tre måter: Etter tjenestevilkår: a) Stadig tjenestegjørende befal, som omfatter yrkesbefal (befal utdannet ved

krigsskole og avdelingsbefal med ansettelse frem til fylte 35 år) og kontraktsbefal (plikttjenestebefal og engasjert befal); b) Ikke stadig tjenestegjørende befal, som omfatter vernepliktig befal, utskrevet befal. Etter funksjon: operativ, administrativ og teknisk bransje. Etter utdanningsnivå: a) BS-nivå omfatter befal med utdannelse fra en av Forsvarets befalsskoler, tekniske fagskoler, yrkesskoler eller sersjantkurs; b) KS/bachelor-nivå omfatter befal med 3-årig utdannelse fra krigsskole eller tilsvarende; c) Master-nivå omfatter befal som etter krigsskole har 2årig utdanning fra Forsvarets stabsskole. UTDANNING

I Forsvaret gis befal i alle forsvarsgrener grunnleggen­ de og høyere befalsutdanning. Utdanningen i Forsva­ ret er gratis, og elevene får fri innkvartering, kost og klær i tillegg til en viss elevlønn eller lønn etter grad. Til gjengjeld må elevene etter endt opplæring ta en plikttjeneste eller praksisperiode. I denne tiden avtjener de førstegangstjenesten. Det er full likestil­ ling mellom kvinner og menn i all utdanning og i alle yrker i Forsvaret. Grunnleggende befalsutdanning tar sikte på å gi utdanning som instruktører og ledere i de forskjel­ lige forsvarsgrener og våpen. Utdanningen gis som 2-årig etatsutdanning ved Forsvarets befalsskoler, som 3-årig kombinert befals- og sivil yrkesutdanning ved spesielle kurser, eller ved utskrevne befalskurs innen rammen av ordinær førstegangstjeneste. Høyere befalsutdanning gis ved krigsskolene, ved skyte- og våpenskoler, stabs- og forvaltningsskoler, ved Forsvarets høgskole og ved NATO Defense College i Roma. For å dekke det behov for sivil kompetanse som ikke kan gis ved Forsvarets egne skoler, gir Forsvaret også utdanning ved høyskoler og universiteter i inn- og utland. HÆREN

Grunnleggende befalsutdanning gis ved de operative, administrative og tekniske befalsskolene. Den toår­ ige etatsutdanningen ved de operative befalsskolene er delt i en aspirantperiode (2 måneder), elevperiode (10 måneder) og et praksisår som vernepliktig ser­ sjant ved oppsatt avdeling. For å bli opptatt ved en befalsskole rna søkeren være norsk statsborger, ha fullført og bestått videregående skole eller ha et fagbrev avhengig av hvilken type befalsskole, ha fylt 18, ha vist god vandel, ha god helse og ha bestått opptaksprøvene. De tekniske befalsskolene har varighet fra to til fire år og gir grunnleggende befals-

BEFALETS FELLESORGANISASJON

utdanning og fagbrev. Befal med grunnleggende befalsskole eller teknisk befalsskole kan etter avslut­ tet plikttjeneste søke om videre engasjement eller høyere offisersutdanning ved en krigsskole. Utskrevet befalskurs av seks måneders varighet holdes ved de fleste skole- og øvingsavdelinger i Hæren. Leger, tannleger, farmasøyter, prester m.m. gis egen befalsutdanning under førstegangstjenesten før tjenestegjøring i stillinger de er faglig utdannet for. Befal til Heimevernet utdannes i det vesentlige ved Hærens befalsskoler og blir overført til Heimevernet før avsluttet plikttjeneste. Befalsutdanning av spesia­ lister finner også sted ved befalskurs ved HV-skolen på Dombås. Utskrevet befalskurs for Heimevernet holdes på Værnes. Høyere befalsutdanning. Hærens krigsskole i Oslo (se ► Krigsskolen) gir militær og sivil utdanning på høyskole- og universitetsnivå. Utdanningen er treårig og fører frem til bachelor-grad. For opptak kreves etatsutdanning og generell studiekompetanse fra videregående skole. Utdanningen foregår ved tre avdelinger: militære studier, internasjonale studier og kompetansesenter for ledelse, organisasjon og utdanning. Utvalgte offiserer får to års videreutdan­ ning til master-grad ved Forsvarets stabsskole på Akershus festning i Oslo. Ved skyte- og våpenskoler får befal gjennom kortere og lengre kurs den fag- og spesialutdanning som kreves for å tjenestegjøre i aktuelle stillinger i Forsvaret. SJØFORSVARET

Den grunnleggende befalsutdanningen gis ved Befalsskolen for Sjøforsvaret. BSS, Karljohansvern, Horten. Skolen tilbyr grunnleggende befalsutdan­ ning for ingeniør/bachelor, operativ, forvaltnings- og teknisk bransje. Fullført ettårig befalsskole etlerføl- " ges av et praksisår eller direkte opptak til tre års utdanning ved Sjøkrigsskolen. Utdanningen fører frem til graden bachelor. Etter utdanningen venter 4 år med praksis i Sjøforsvaret. For å bli opptatt ved befalsskolen må søkeren være norsk statsborger og ha fylt 18 år. Søkeren må ha generell studiekompe­ tanse eller annen relevant videregående utdanning avhengig av hvilken linje det søkes til. Det kreves tilfredsstillende helse, fysikk og vandel. Skolen har tradisjoner tilbake til Christian 4, som i 1619 opprettet en sjømilitær skole på Bremerholm i København. I Norge ble Sjømilitære korps opprettet 1750 for utdanning av faste mannskaper og under­ offiserer. Det holdt til i Stavern inntil overføringen til Horten begynte 1848. Sjøkrigsskolen, SKSK, Laksevåg, Bergen, utdanner yrkesoffiserer til Marinen og Kystvakten. Utdannin­ gen ved Sjøkrigsskolen er et 3-årig hoyskolestudium som bygger på ett ars befalsskole og gir profesjonsutdanning som offiser i Sjøforsvaret. Studiet er i ho­ vedsak bransjeutdanning innen de tre bransjene: operativ, teknisk og forvaltning. Utdanningen fører frem til graden bachelor. For å bli yrkesoffiser i Sjøforsvaret kreves eksamen fra SKSK, eventuelt gjennomført ettårig kvalifiseringskurs ved Sjøkrigs­ skolen for dem som har sivil høyskoleutdanning. Plikttjenesten etter gjennomført Sjøkrigsskole er like lang som utdanningen. Videre utdanning til mastergrad skjer ved Forsvarets stabsskole, Akershus festning, Oslo. Yrkesoffiserer utdannes der med

1 14

henblikk på videre tjeneste i høyere staber. Foruten ved de nevnte skoler kan yrkesoffiserer få videregå­ ende utdannelse ved høyere militære og tekniske skoler i utlandet og ved Forsvarets høgskole. Ved Sjøforsvarets våpenskolesenter, KNM Tordenskjold, Haakonsvern, Bergen, gis spesialutdanning i de forskjellige våpen og tekniske/taktiske systemer. Her utdannes også idrettsbefal ved Sjøforsvarets gymnas­ tikkskole. Leger og tannleger gis egen befalsutdan­ ning under førstegangstjenesten. LUFTFORSVARET

I Luftforsvaret skjer den grunnleggende befalsutdan­ ningen ved Luftforsvarets flygeskole (LFS) og Luftforsva­ rets skolesenter (LSK), som bl.a. omfatter Luftforsvarets befalsskole (LBSK). Luftforsvarets flygeskole ligger på Bardufoss. Opp­ taksbetingelsene er generell studiekompetanse fra videregående skole, alder 18-23 år, god vandel og god helse. Søkere må gjennomgå grundige opptaks­ prøver hvor de testes psykisk og fysisk. Det stilles strenge krav til mental balanse, utholdenhet, reak­ sjonsevne og teknisk forståelse. Etter en uke med opptaksprøver og 6 måneders grunnleggende befals­ utdanning ved Luftforsvarets befalsskole i Kjevik følger 6 måneders uttaksflyging ved flygeskolen på Bardufoss. Etter utdanningen på Bardufoss følger ett skoleår ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Fagutdan­ ningen, 1 år, foregår i USA. Elevene blir jagerflygere, maritim-rtransportflygere, helikopterflygere eller navigatører. Hele utdanningen for overføring til ope­ rativ tjeneste tar vel 3 år, hvorav 12-13 måneder i USA. Plikttjenesten er 12 år for flygere og 8 år for navigatører. Luftforsvarets skolesenter, Kjevik, utdanner befal innen operativ og teknisk bransje. Den operative utdanningen er toårig, ett år på skole og ett år i praksis. Den tekniske utdanningen er treårig. Krav til sivil utdanning er generell studiekompetanse. Elevene blir sersjanter etter befalsskolens første år og fenriker etter 2. år. Skolen gir grunnlag for opptak til Luftkrigsskolen, men man kan også velge fortsatt tjeneste som avdelingsbefal.

Beffroi. Rådhuset i Arras, Frankrike, gjenoppbygd i den opprinnelige flamske renessansestil (fra 1500-tallet) etter ødeleggelsene under den annen verdenskrig. Rådhusets beffroi har en høyde på 75 meter.

Luftkrigsskolen, Trondheim, utdanner Luftforsva­ rets yrkesoffiserer. Utdanningen ved Luftkrigsskolen er et 3-årig høyskolestudium som bygger på ett års befalsskole og praksis. Utdanningen fører frem til graden bachelor. Skolen har to avdelinger: lederskapsavdeling og luftmaktavdeling. Videre utdan­ ning til master-grad skjer ved Forsvarets stabsskole, Akershus festning, Oslo. Yrkesoffiserer utdannes der med henblikk på videre tjeneste i høyere staber. I likhet med andre forsvarsgrener gis utvalgte yrkesof­ fiserer i Luftforsvaret videregående utdanning ved tekniske skoler og høyskoler i inn- og utland, samt ved kurser og høyere militære skoler i utlandet. Forsvarets høgskole utdanner utvalgte offiserer og sivile tjenestemenn til å fylle ledende stillinger innen totalforsvaret. ORGANISASJONER

Størstedelen av Forsvarets befal er organisert i følgende organisasjoner: ►Befalets Fellesorganisa­ sjon, ► Norges Offisersforbund, ►Krigsskoleutdanne­ de Offiserers Landsforening og ►Norske Reserveoffi­ serers Forbund. ToR • I handelsflåten og i Sivilforsvaret betegner befal tjenestemenn med ledende funksjon. Befalets Fellesorganisasjon, BFO, tjenestemannsorganisasjon for befal i Forsvaret, er tilsluttet Yrkesor­ ganisasjonenes Sentralforbund. BFO er partipolitisk uavhengig og organiserer befal av alle kategorier og på alle nivåer i alle forsvarsgrener og fellesinstitusjo­ ner. Har som formål å ivareta medlemmenes sosiale, faglige og økonomiske interesser samt å arbeide for forsvarssaken. Ca. 10 500 medlemmer (2003). befaling (mil.), kommando, ordre eller direktiv som gis av en overordnet til en underordnet. Gis kom­ mando skal denne utføres øyeblikkelig uten nølen, gis ordre har den underordnede tid til å overveie hvorledes oppdraget skal løses. Angir befalingen bare målet som skal nås med de midler som står til disposisjon, kalles befalingen et direktiv. befalsskoler, skoler som gir grunnleggende befalsut­ danning for de forskjellige forsvarsgrener og våpen. Skolene er ettårige og inngår i den toårige etatsut­ danningen, hvor andre året er praksis ved oppsatt avdeling. Befalsskolene erstattet fra 1927 de tidligere underoffisersskoler og Krigsskolens tidligere neder­ ste avdeling. Se ►befal. befaren, oftest brukt i forbindelse full- (eller hel-) be­ faren eller halvbefaren, og anvendes om sjøfolk som har vært til sjøs en viss tid. befestning, det å øke et områdes forsvarsbetingelser og hindre eller vanskeliggjøre fiendens erobring av det ved hjelp av kunstige anlegg. Dette formålet kan oppnås ved å anlegge befestninger og dekningsrom for personell og materiell samt etablere gode ildmuligheter for forsvarsvåpnene og gjøre terrenget vanskelig fremkommelig for angriperen. Historikk. De eldste befestninger var såkalte tilfluktsbefestninger hvor en truet nomadestamme søkte tilflukt; som regel ble også familie, husdyr og redskaper tatt med. De aller første tilfluktsbefestninger var sannsynligvis sjøbefestninger som var en konstruksjon av pæler, som regel i åpen firkant opptil 60 000 m2 store. Slike finnes f.eks. 1 Zunchsjøen og Bulverket på Gotland, Sverige. Også de eldste landbefestninger var rene tilfluktsbefestninger som

BEFOLKNING

115 bestod av forhugninger og rene jordvoller som senere ble erstattet med steinvoller (kallmur). Etter hvert ble tilfluktsbefestningene utviklet til bygdebor­ ger, en enkel konstruksjon med omkringliggende murer som man kunne avgi frontal ild fra. Bygde­ borgene ble anlagt på dugnad av folket fra bygda. De må ikke forveksles med middelalderens borger (borgbefestninger). Etter som byene vokste i størrelse og rikdom og fikk større betydning, ble også de befestet med ringmurer og tårn. Innenfor bymuren var det ofte en såkalt kjerne, en ny mur rundt den sentrale, viktigste del av byen, og innerst var reduiten (et slott eller en annen bygning) som forsvareren kunne trekke seg tilbake til og by fienden en siste motstand. Atkomstveiene til byen gikk gjennom vel forsvarte porter, beskyttet av spesiell kraftige tårn. Ofte gikk veien over en vindebro, en bro som kun­ ne fires og heises over graven som gikk utenom bymuren. Det hendte også at det ble bygd sammen­ hengende murer for å forsvare hele området, slik at tilfluktsbefestningene var gått over til å bli områdebefestninger. Eksempler er den kinesiske mur, påbe­ gynt på 200-tallet f.Kr., 3400 km lang, 7-10 m høy, 3,5 m bred, ett tårn per 100 m; piktermuren (130210 e.Kr.) mellom Carlisle og Newcastle, 117 km lang; den retiske mur fra nærheten av Koblenz til Regensburg, ca. 400 km lang (98-117, 270-275 e.Kr.). På begynnelsen av 1400-tallet medførte kruttvåpnenes skadevirkninger store problemer for datidens befestningskunst, og det gikk meget lang tid før befestningstiltakene balanserte angrepsvåpnenes virkninger. En av årsakene til denne faseforskyvning mellom angrepsvåpnenes virkninger og dekningstiltakene var at kruttvåpnene den gang virket like revolusjonerende som de kjernefysiske våpen i årene etter den annen verdenskrig. En annen arsak var at befestningskunslen både i middelalderen og helt frem til 1800-tallet ikke var nasjonal, men individuell og ble overlevert fra mester til mester. -1 den nyere tids befestningskunst spilte gravene en større rolle. Gravene ble forsvart i flanker fra kaponniérer og bastioner. Murene ble tykkere og høyere, og senere fikk man utenverker i form av frittliggen­ de fremskutte forsvarsverk. Av kjente navn og skoler eller retninger fra denne tid kan nevnes: Albrecht Diirer (1471-1528); det ita­ lienske befestningssystem, Daniel Speckle (1536— 89); det nederlandske befestningssystem, tenaljesystemet; det franske bastionsystem, Vaubans system; Montalemberts tenaljerte front og det prøyssiske befestningssystem . På slutten av 1800-tallet kom det til en fullstendig omveltning i befestningssystemene som følge av artilleriets rivende utvikling, riflet kasteskyts, hurtigskytende feltskyts, kjemisk krutt, brisantgranater og moderne ildledningsmateriell, og senere kom nye virkninger av flybomber. Fra tiden inntil den forste verdenskrig kan nevnes at befestninger rundt Paris var ca. 120 km i omkrets, ved Antwerpen ca. 100 km. Mellom den første og den annen verdenskrig ble den franske Maginotlinjen (1930-34), som var forutsatt å dekke grensene mot Sveits, Tyskland og Belgia, og den tyske Vestvollen (1935-39) langs den tysk-franske grense bygd. Den tyske skal ha kostet fire-fem ganger mer enn den franske. Maginotlinjen omfattet befestede områder i Lauten- og Metzavsnittene, sperreanlegg med dybdegrupperte forsvarsstil­ linger langs Rhinfronten og for øvrig bare enkelte sperreanlegg ved hovedveiene mot Sveits og Belgia. Vestvollen bestod av lette og middels tunge betongbefestninger, delvis med pansertårn. Vestvollen var bedre kamuflert og hadde større dybde, mindre og bedre vern og kortere avstand mellom pansertårnene. Tyskerne hadde et mer mobilt forsvar mellom befestningene, og soldatene var utdannet for slik strid.

Under den annen verdenskrig bygde tyskerne Atlanterhavsvollen, som dekket kystlinjen fra Pyrenéene til Finnmark (5000 km). Blant andre befest­ ninger under den annen verdenskrig var Karelske nes, Leningrad, Stalingrad, Corregidor, Walcheren. Under krigen i Norge i 1940 spilte Oscarsborg og Hegra en vesentlig rolle. Den annen verdenskrig med sin voldsomme innsats av fly, artilleri og strids­ vogner medførte en ny omveltning. Siden har kjernevåpnenes skadevirkninger gjort befestningskunslen enda mer teknisk komplisert og vitenskapelig omfattende. beffroi [befroa] (fr.), hovedtårnet ved de middelal­ derlige borganlegg. Betegnelsen er også gått over på byenes klokketårn. Heter pa engelsk belfry, på tysk Bergfried. Se også ►barfrø-stue og ►donjon. befolkning. Ordet blir ofte brukt synonymt med folkemengde, folketall, folkeslag, innbyggere. Be­ folkningsutvikling blir studert med mange ulike utgangspunkter og av forskjellige fagfolk. Formålet med befolkningsstudier er følgelig også forskjellig. Arkeologer, antropologer, aktuarer, geografer, historikere, medisinere, sosiologer og økonomer er eksempler på fagfolk som på ulik måte er opptatt av befolkningsproblemer i sitt arbeid. Den vitenskap som i særlig grad studerer befolkninger og befolk­ ningsutvikling kalles ►demografi (folkebeskrivelse, av gresk demos, 'folk', oggrafein, 'skrive'). Kunnskap om befolkningsutvikling i vid forstand er grunnlaget for mange former for samfunnsplanlegging. BEFOLKNINGSUTVIKLING

Folketallet i verden passerte 6 milliarder-6000 millioner-i 1999.1 femårsperioden 1995 til 2000 steg folketallet i verden med om lag 350 millioner, altså gjennomsnittlig 70 millioner årlig. Dette betyr en gjennomsnittlig årlig vekst på omlag 1,2 prosent. I 1960-årene var den årlige veksten oppe i 2,1 pro­ sent, noe som da betydde 60 millioner i året. Siden den gang har den relative veksten blitt redusert, men den absolutte økningen var likevel størst på slutten av 1980-årene (nesten 90 millioner). Nå ser det ut til at fødselsoverskuddet blir noe mindre for hvert år som går. Tabell 1 viser noen endringer i perioden 1930-2000 og to anslag for 2005 (FNs lavog mediumvariant). Spørsmålet om folketallet noen gang vil stabilisere seg, og i så fall på hvilket nivå, kan naturligvis ingen svare sikkert på. FN-anslag fra slutten av 1980-årene anså 10-12 milliarder som sannsynlig. Siden harde demografiske forutsetnin­

gene endret seg slik at anslagene nå er under 10 milliarder. Slike endringer i veksttakten har mange konsekvenser; for eksempel vil den årlige veksten i den aller yngste befolkningen, barn under fem år, bare være 0,25 prosent mellom 1995 og 2025, mens den årlige veksten i befolkningen over 65 år vil være 2,6 prosent (WHO, 1998). De globale veksttallene skjuler store variasjoner i vekst. I begynnelsen av 2000-tallet har mange land i den tredje verden fortsatt en årlig vekst på mer enn 2 prosent, mens stagnasjon og til og med tilbakegang i folketallet er situasjonen i flere østeuropeiske land. Det er umulig å fastslå noe entydig tidspunkt i utviklingshistorien da det oppstod individer som kan betegnes som mennesker. Noen regner med men­ neskelignende liv på Jorden i to millioner år, andre forskere hevder at det fantes mennesker for halvan­ nen millioner år siden, mens alter andre holder et lavere tall for sannsynlig. Det henger sammen med hvordan man tolker funn av skjelettrester. ►Homo sapiens (lat., 'den vise mann') har i alle fall eksistert i noen hundre tusen år. De forste mennesker levde av jakt, fiske og sanking, og tilværelsen deres var sik­ kert full av farer. De la neppe planer som strakte seg særlig utover morgendagen. Selv om det nok var eksempler på at grupper av mennesker kunne bli for store i forhold til ressursene på stedet, er det nok mer trolig at problemet gjennom den lange mennes­ kehetens historie heller har vært å opprettholde folketallet. Sannsynligvis nådde få det vi i dag vil kalle høy alder. Historien er i alle fall fascinerende: Hvordan kan en liten gruppe på noen tusen men­ neskelige individer for en million år siden gjennom lang tid ha vokst langsomt til vi plutselig er blitt flere milliarder mennesker i byer og bygder, i nord og sør, i forskjellige kulturer i dag? I det lange tidsrommet frem til jordbruket tok til for 10 000-12 000 år siden, må menneskeheten ha vokst svært langsomt. I løpet av 99 prosent av men­ neskehetens historie var folketallet ikke blitt mer enn mellom 5 og 10 millioner. Pa delte tidspunktet, da isen smeltet ned og sakte avdekket land der folk kunne slå seg ned i Norge, gjorde jordbruket sitt inntog i Midtøsten. Domestiseringen begynte og skapte nye ressurser; mennesker temmet ville dyr og gjorde dem til husdyr, og de begynte systematisk å dyrke planter, men fortsatt var veksten langsom. Ved begynnelsen av vår tidsregning, for 2000 år siden, var folketallet på Jorden sannsynligvis rundt 200

BEFOLKNING Tabell 1. Befolkningsutviklingen ii verden 1930-2000 År

Folketall (mill.)

1930

2000

1950

2516

1960

3019

1970

3697

1980

4444

1990

5285

1995

5716

2000

Gjennomsnittlig årlig dødssrate (promille)

Gjennomsnittlig årlig vekstrate (prosent)

Økning (mill.)

Gjennomsnittlig årlig fødselsrate (promille)

516

38,6

27,6

1,10

503

36,6

18,5

1,81

678

34,6

14,4

2,02

747

29,6

11,4

1,82

841

27,3

10,0

1,73

431

25,0

9,0

1,60

354

22,0

9,0

1,22

6070

FN-anslag for 2005: 6450 mill, (middels) og 6400 mill. (lav). Gjennomsnittlige årlige vekstrater 2000-2005 blir da henholdsvis 1,20 prosent (middels) og 1,06 prosent (lav).

116

BEFOLKNING ■-------- - -----—-

-------------------------

8.5 prosent og Oseania 0,5 prosent. Seneste tall (2003) viser at Europas andel er sunket til 12,0 prosent, mens prosentandelen i de øvrige regionene var 60,6 (Asia), 13,1 (Afrika), 5,2 (Nord-Amerika), 8.6 (Latin-Amerika) og 0,5 (Oseania). I løpet av hundre år er altså Europas andel av verdens befolk­ ning redusert fra en firedel til mindre enn en åttedel, og med de demografiske trendene vi nå ser (2004), vil andelen synke ytterligere. Afrikas folketall ser ut til å vokse raskest slik at andelen kommer til å stige til langt mer enn 13 prosent, noe som vil utgjøre atskillig mer enn de 800 millioner som bor i ver­ densdelen i begynnelsen av 2000-tallet. Bak disse tørre prosenttallene og de betydelige befolkningsmessige forandringene de forteller om, ligger mange dramatiske hendelser: alt fra realiserin­ gen av epokegjørende oppfinnelser, omfattende utbygging og eventyrlig produksjonsøkning til nærmest ufattelige serier av menneskelige tragedier som følge av kriger og utbytting, vanstyre, svære epidemier, naturkatastrofer og hungersnød. BÆREEVNE

Figur i. Befolkningsutvikling: Det lange historiske perspektivet.

millioner (se tabell 2). Mangel på arealer var neppe noe problem på den tiden, men redskaper som skulle til for å kunne utnytte Jorden, var nok en begrensende faktor. Livet var likevel ikke bare innrettet mot den materielle siden av tilværelsen. For eksempel er pyramidene i Egypt monumentale gravanlegg fra mer enn 2000 år før Kristus. Både synlige rester etter Romerriket (146 f.Kr.-439 e.Kr.) og informasjon vi ellers har om romertiden forteller om maktutøvelse, ingeniørkunst og organisasjon i utnyttelsen av ressursene. Det gjelder forskjellige typer av bygninger, veier, viadukter og akvedukter. Men samtidig viser de imponerende byggverkene og den funksjonen de må ha hatt, også hvordan store grupper av mennesker må ha vært utnyttet som slaver av de herskende. Det romerske imperiet, som strakte seg fra Storbritannia i nord til det nordlige Afrika i sør, oppmuntret til sterk befolkningsvekst. Det var nødvendig for å opprettholde og forsvare riket. Men folkeveksten forutsatte også stadig mer omfattende naturressurser, ikke minst mat. Kornog fruktdyrking og omfattende transport av mat­ varene måtte til for å underholde en voksende befolkning. I år 1000 var folketallet på Jorden et sted mellom 275 og 345 millioner. Fra historien kjenner vi mange uttrykk for menneskers oppfinnsomhet og evner fra denne tiden. Selv om de fleste nok var jegere, gjete­ re, fiskere og jordbrukere og utnyttet naturressurse­ ne nokså direkte, viser ruvende byggverk, både

Tabell 2. Folketallet i verden gjennom 10 000 år År

Millioner mennesker 8000 f.Kr. 5 1000 50 500 100 1 200 1000 e.Kr. 300 1300 400 1400 350 1600 550 1700 600

År

1800 1825 1930 1960 1974 1987 1999 2025

Millioner mennesker 900 1000 2000 3000 4000 5000 6000 8000 ?

De historiske tallene har stor usikkerhet.

religiøse og verdslige, mange skapende sider ved menneskeheten. Veier, systemer for vanning, havne­ anlegg, byer og annen bebyggelse roper at organisa­ sjonstalentet har vært til stede lenge. Folketallet rundt 1750 var sannsynligvis 750-800 millioner. Det betyr at vekstraten i gjennomsnitt må ha vært rundt 0,1 prosent i året fra år 1 frem til midt­ en av 1700-tallet. Imidlertid har det sikkert vært betydelige svingninger rundt dette gjennomsnittet. (Se figur 1.) Perioder med vekst har vekslet med perioder med stagnasjon eller tilbakegang, først og fremst på grunn av begivenheter som påvirker dødeligheten. Fra midten av 1700-tallet begynte en periode med gjennomgående sterkere vekst. Den gjennomsnittlige årlige vekstraten var omtrent 0,5 prosent mellom 1750 og 1900, men fortsatt med betydelig variasjon. I perioden 1900 til 1950 økte dette gjennomsnittstallet ti! 0,8 prosent. Gjennom­ snittlig har veksten vært 1,7 prosent årlig i siste halvdel av 1900-tallet, men, som vi har sett, har tallet vært over 2,0. Det har sunket til 1,1 - 1,2 prosent de første årene av 2000-tallet. Den relative veksten er altså blitt vesentlig mindre. (Se figur 2.) Av de nesten 1,2 milliarder mennesker på Jorden midt på 1800-tallet bodde nesten 25 prosent i Euro­ pa og over 60 prosent i Asia. De som befolket kloden på denne tiden, kunne observere og delta i en rekke hendelser og begivenheter som kom til å få avgjø­ rende betydning for befolkningsutviklingen. Masse­ produksjon i industrien var kommet i gang, hurtige­ re og mer effektive transportmidler, som jernbane og dampskip, åpnet for mange nye muligheter og valg. Sykdommer ble bekjempet mer systematisk, og stadig flere fikk kunnskap om hvor viktige hygienis­ ke og sanitære forhold var for helsetilstand og døde­ lighet. BEFOLKNINGENS FORDELING

Da folkemengden på Jorden var mindre enn en milliard rundt år 1800, bodde drøyt 20 prosent i Europa (vest for Ural) og om lag to tredjedeler i Asia. Hundre ar senere (år 1900), da folketallet var 1650 millioner, bodde 25 prosent i Europa og 60 prosent i Asia. 1 1980 var Europas andel sunket til 17 prosent, Asia hadde fortsatt rundt 60 prosent, mens Nord- og Sør-Amerika til sammen hadde 14 prosent og Afrika 10,5 prosent. Da folketallet passerte 6 milliarder i 1999 (av FN fastsatt til midt i oktober - ingen vet det sikkert), var fordelingen slik: Europa (inkl. Russ­ land) 12,5 prosent, Asia 60,5 prosent (Kina 21,2 og India 16,7 prosentandeler), Afrika 13 prosent, NordAmerika (Canada og USA) 5 prosent, Latin-Amerika

Hvor mange mennesker er det egentlig plass til på Jorden? Er det når alt kommer til alt matforsynin­ gen som er den begrensende faktor for befolknings­ vekst? Hva slags næring kan vi leve av, og hvor mye mat kan produseres? Både seriøse forskere og mer spekulative bidragsytere har gjennom de mer enn 200 år som har gått siden Thomas ► Malthus skrev «An Essay on the Principle of Population», stilt slike spørsmål. I denne diskusjonen har begreper som bæreevne, bæredyktighet, bærekraft og bærekraftig utvikling (eng. carrying capasity, sustainable develop­ ment) stått sentralt. Begrepene har vært nyttige i forbindelse med diskusjonen om befolkningspress og ►overbefolkning, om hvor grensen for vekst går, om befolkningsveksten stopper opp før denne grensen blir nådd. Begrepene fikk ikke minst slag­ kraft i både faglig og politisk debatt etter Brundtland-kommisjonens rapport (►Verdenskommisjo­ nens for miljø og utvikling, 1987). I sin mer snevre betydning hører begrepet bæreevne hjemme i økologien. Den er et uttrykk for den belastningen (beiting, trefelling osv.) naturgrunnlaget kan tåle over lengre tid uten at naturens evne til å tåle belast­ ningen blir redusert. Når begrepet settes inn i en mer mangesidig samfunnsmessig kontekst, blir det kanskje nyttigere, men også vanskeligere å gi et presist innhold. En formålstjenlig definisjon, som tar opp grunntanken i Brundtland-kommisjonen, er denne: Bæreevnen kan uttrykkes som det største antall mennesker som kan bo i et område uten at naturgrunnlaget blir svekket og levekårene for gene­ rasjonene som kommer etter, blir dårligere. Selv om Verdenskommisjonens bok «Vår felles fremtid» ble et viktig innslag i debatten om utvikling og global bæreevne, er den blitt beskyldt for å være politisk urealistisk og uten tilstrekkelige forslag til praktisk gjennomførbare løsninger. Kritikken har vært basert på både demografiske, økologiske, økonomiske og Figur 2. Verdens befolkning: Årlig vekstrate (i prosent) og årlig økning (millioner) 1950-2050.

BEFOLKNING

117 politiske forhold. Bærekraftig utvikling vil nødven­ digvis få forskjellig betydning for ulike land, avhen­ gig av utviklingstrinn, befolkningsstørrelse, politisk klima og velferdsnivå, ressursgrunnlag og mulighe­ tene for å erstatte naturkapital med annen kapital. Figur 3 illustrerer én av mange måter å oppfatte bæreevne på. BEFOLKNINGSDATA

Bare et mindretall av verdens stater har løpende pålitelig befolkningsstatistisk materiale. Både regist­ rering, rapporteringsrutiner, lagring, bearbeiding og publisering er i mange land beheftet med store feilkilder. Befolkningsstatistikk må derfor brukes med forsiktighet, ikke minst når man vil sammenlig­ ne ulike land. Et stadig økende antall land har dog pålitelige personregistre som inneholder vitaldata (antall fødte og døde), bosted og opplysninger om inn - og utflytting både fra og til utlandet og mellom administrative regioner (som kommuner og fylker). Norge er blant de land som har et godt og nøyaktig sentralt personregister som løpende blir holdt a jour. I hovedsak er den mer omfattende informasjon om befolkningen bygd på resultater fra ►folketellinger (census). Uttrykket er hentet fra det antikke Roma, og opprinnelig hadde census liten likhet med folke­ tellinger i vår tid. En romersk census registrerte bare voksne, mannlige innbyggere og deres eiendom, og lå til grunn for militærtjeneste og inndrivning av skatter. I sin moderne form anses census å ha sitt opphav i forskjellige beretninger om befolkningen som ble foretatt i deler av Europa (og Canada) på slutten av 1600-tallet. Først på slutten av 1700-tallet ble det aktuelt å registrere hele nasjonens befolk­ ning. Riktignok ble de første mer systematiske forsøk på skaffe oversikt over befolkningen i Norge foretatt allerede i begynnelsen av 1660-årene (navn, alder og stand på alle menn bosatt i landet), og i 1701 ble det laget et manntall som omfattet de fleste menn, men den første registrering i Norden som kan beteg­ nes som en folketelling, ble holdt på Island i 1703; den første folketelling ble foretatt i Sverige i 1749 og i Danmark og Norge i 1769. Tellingen i 1769 inne­ holdt ingen navn, men var summariske oversikter over de enkelte prestegjeld. På 1800-tallet ble folketellinger mer og mer vanlig i flere land som et viktig ledd i statens administra­ sjon, og teknikken ble etter hvert bedre, likeledes ble mengden av data som ble samlet inn, større. Først etter annen verdenskrig har folketellinger blitt utfort i områder der man tidligere bare hadde usikre anslag for folkemengden. Særlig betydningsfulle var de tellinger som ble utført i Kina i 1953 og i Sovjetunio­ nen i 1959. Flertallet av verdens land kan nå vise til folketellinger gjennom 1990-årene og starten på 2000-tallet som kilde til opplysninger om folketall og kjennetegn ved befolkningen. I Norge ble som nevnt den første ufullstendige . tellingen arrangert i 1769. Den neste kom i 1801, deretter i 1815 og hvert tiende år frem til 1875. Fra Figur 3. En av mange måter å illustrere bæreevne på. Den er her fremstilt som en konstant størrelse. Blir det tale om en befolkningsmessig tilpasning, eller fører befolkningsvekst til kollaps?

Tabell 3. Folketall (i millioner, år 2000), årlige fødsels- og dodshyppigheter og naturlig tilvekst (i promille, gjennomsnitt 1995-2000). Område Afrika Latin-Amerika Nord-Amerika Asia Europa Oseania

Folketall (mill.) 797 520 315 3675 727 31

Fødselsrate 39 23 14 22 10 18

Dødsrate 14 6 8 8 12 8

Naturlig tilvekst 25 17 6 14 -2 10

Den totale tilveksten avviker betydelig fra den naturlige tilveksten fordi inn- og utvandring ikke er regnet med.

1865 ble det stilt flere spørsmål enn tidligere, blant annet om fødested, og navnene ble registrert. Fra 1890 (egentlig 1891) har vi hatt folketellinger hvert 10. år frem til 1990 (1940 ble erstattet med 1946 på grunn av krigen). I 1990 var folketellingen fullsten­ dig i kommuner med mindre enn 6000 innbyggere; i de større kommunene ble et holdt utvalgstelling. Det ble altså gjennomført 10 folketellinger i Norge på 1900-tallet. I 1946 ble det bestemt at alle kommuner skulle ha et folkeregister slik at det ble lettere å lage oppdaterte tall for folkemengde. Da vi fikk et sen­ tralt folkeregister i 1964, ble det mulig å lage detal­ jerte statistiske oversikter over hele befolkningen flere ganger årlig. Dermed har også folketellingene fått en annen rolle. Mange personopplysninger (kjonn, alder, ekteskapelig status, statsborgerskap, bosted) kan nå hentes fra det sentrale personregiste­ ret, mens andre opplysninger (f.eks. utdanning og inntekt) kan hentes fra andre registre. Etter hvert er mange koblinger blitt mulige. Folke- og boligtellingen 3. november 2001 var den siste som baserte seg på at folk skulle fylle ut et skjema. Dette var først og fremst en boligtelling, og i løpet av hosten 2001 fikk alle boliger i Norge sin egen adresse. Etter at den siste tellingen er gjennomført, er registrene blitt så oppdaterte og fullstendige at det heretter er mulig å produsere statistikk direkte fra dem. Selv om folke- og boligtellinger i form og innhold må tilpasses de forskjellige staters behov og ønske­ mål, er det et hovedmål å gjøre verdensomspennen­ de sammenligninger mulig. De forente nasjoner (FN) har et eget kontor for befolkningsdata, og årlig utgis en rekke demografiske publikasjoner. Den mest omfattende er UN's Demographic Yearbook. DE ENKELTE DEMOGRAFISKE KOMPONENTENE

Befolkningsendringer er et resultat av vekselvirk­ ningen mellom mange prosesser. De demografiske faktorene er fødsler, dødsfall og inn- og utflytting. Bak hver av disse komponentene ligger en kombi­ nasjon av både demografiske og ikke-demografiske forhold som bidrar til å forklare vekst, stagnasjon eller nedgang i folkemengden, og hvordan og hvor­ for befolkningsstrukturen endrer seg. Det er derfor viktig å skjelne mellom formelle befolkningsanalyser og materielle befolkningsanalyser. I de formelle befolkningsstudiene blir en demografisk endring for­ klart av andre demografiske forhold, for eksempel fødselstall ved hjelp av andelen av kvinner i fødedyktig alder eller dødelighet ved hjelp av andelen gamle i en befolkning. I de materielle befolknings­ studiene blir demografiske hendelser forklart ved hjelp av ikke-demografiske forhold. For eksempel kan vi se endringer i fødselstall i forhold til befolkningspolitiske tiltak eller endringer i dødelighet i forhold til bedringer i helsetilbudet. Endringen i folkemengde mellom to tidspunkter, for eksempel mellom begynnelsen av et år og slutten av et år eller et tiår, er naturligvis forskjellen mellom folketallet i slutten av perioden og begynnelsen av perioden, det vil si forskjellen mellom antall fødte og antall døde pluss forskjellen mellom antall innflytte­ re og utflyttere. Dette kan vi uttrykke i en formel slik

(den demografiske hovedformelen): T = (Pn - Po) = (F - D) + (1 - U) T er den totale (eller faktiske) tilveksten, Pn og Po er folketallet i slutten og begyn­ nelsen av perioden, F og D er antall fødte og døde, og I og U er antall innflyttere og utflyttere. Den naturlige tilveksten er differensen mellom fødte og døde (F - D). For Jorden som helhet er selvfølgelig den totale og naturlige tilveksten den samme. For land eller mindre områder kan nettoflyttingen (1 U), som kan være både positiv og negativ, bety mye for den totale tilveksten. Som generell regel er det slik at jo mindre enheter vi betrakter, desto større betydning har flyttestrømmene for tilveksten. Vi kan belyse dette med tall for Norge i 2002 (tall i tusen): Tilvekst (T) = P31/12-Pl/1 = 4555,2-4524,1 = 28,1 (folketallet økte med 28 100). Som vi ser, får vi det samme når vi bruker de enkelte demografiske størrelsene: Tilvekst (T) - (F - D) + (I - U) = (55,4 44,4) + (40,1 -23,0) = 11,0+ 17,1 =28,1. Den naturlige tilveksten (fødselsoverskuddet) var altså 11 OOO', mens nettoflyttingen på 17 100 gav en total tilvekst på 28 100. Flytteoverskuddet dette året utgjorde med andre ord en betydelig del (ca. 60 prosent) av tilveksten i befolkning dette året. Det er verdt å merke seg at mens den naturlige tilveksten varierer forholdsvis lite, er det betydelig variasjon i nettoflyttingen fra ett år til et annet. For å kunne sammenligne Norge med andre land, eller situasjonen i 2002 med tidligere eller senere år, setter vi isteden tallene i forhold til middelfolkemengden (folketallet midt året, i praksis (Pl/1 + P31/12)/2). De absolutte tallene erstattes altså med relative tall. 55 400 fødte utgjør for eksempel 12,2 promille av middelfolketallet (4539,65). Disse talle­ ne kan vi betegne som summariske rater (summa­ risk fødselsrate = fødselshyppighet og summarisk dødsrate = dødshyppighet). Oppstillingen for Norge (2002) gir da disse ratene (i promille): Tilvekst (T) = (12,2 - 9,8) + (8,8 - 5,1) = 2,4 + 3,7 = 6,1 Den totale tilveksten på 6,1 promille (drøyt 0,6 prosent) består altså av en naturlig tilvekst på 2,4 promille og et innvandringsoverskudd som utgjorde 3,7 promille. Eller uttrykt på en annen måte: Av befolkningstilveksten i 2002 utgjorde fødselsover­ skuddet ca. 40 prosent og innvandringsoverskuddet ca. 60 prosent. Ved starten av 2000-tallet ligger fødselsraten i de fleste europeiske land mellom 9 og 12 promille, mens tilsvarende tall for afrikanske land er 25 til 45 promille, asiatiske land (bortsett fra Japan) mellom 15 og 30 promille og Latin-Amerika mellom 15 og 30 promille. Dødsraten i europeiske land har et gjennomsnitt på omtrent 10 promille (noen østeuro­ peiske en del høyere, flere sør- og vesteuropeiske litt lavere). Dødsraten i landene i Afrika varierte mel­ lom 6 og 20 promille, i Asia mellom 5 og 10 promille og i Amerika mellom 5 og 9 promille. (Se også noen eksempler i tabell 3.) Disse tallene forteller at vi må være forsiktige når vi gjør sammenligninger fordi de summariske ratene fremkommer ved at vi dividerer med hele folketallet. Imidlertid varierer aldersforde­ lingen betraktelig fra land til land. Når vi skal vurde-

BEFOLKNING

118

alder Figur 4. Døde etter alder og kjønn i Norge 2000. Øverst: Absolutte tall. Nederst: Relative tall.

re fødselshyppighet og fruktbarhet, dødshyppighet og dødelighet, må vi ta hensyn til aldersfordelingen i befolkningen. Ved overgangen mellom 1900- og 2000-tallet var fødselsraten drøyt 10 og dødsraten omtrent 12 for Europa sett under ett. Den naturlige tilveksten var med andre ord negativ, men når folketallet likevel er

noenlunde stabilt, skyldes det innflyttingsoverskuddet. Dødelighet. Den summariske dødsraten (dødshyppigheten, antall døde per 1000) sier litt om dødelig­ heten i et område, men den kan også skjule mye. I et land med en gammel befolkning vil rimeligvis døds­ raten være høy, og i et land med en ung befolkning

Tabell 4. Norge. Forventet gjenstående levetid ved 0, 1, 30, 50 og 70 års alder 1866-2001. År. MENN

1866-1870 1901-1905 1936-1940 1956-1960 1976-1980 2001 KVINNER

1866-1870 1901-1905 1936-1940 1956-1960 1976-1980 2001

Alder 0 47,3 54,0 64,6 71,3 72,2 76,2

1 52,0 57,6 66,3 71,9 71,9 75,5

30 35,7 38,7 41,6 44,6 44,1 47,5

50 21,4 23,9 24,9 26,2 25,7 28,8

70 9,4 10,6 10,7 11,4 1 1,1 12,6

0 50,7 56,9 68,3 75,6 78,7 81,5

1 54,7 59,9 69,6 75,9 78,3 80,8

30 37,4 40,0 43,8 47,7 49,9 52,2

50 22,9 25,2 26,4 28,9 30,0 33,0

70 10,0 11,3 11,3 12,4 13,9 15,8

Merk hvordan den store nedgangen i spedbarnsdødelighet (døde før fylte ett år) slår ut i forventet livslengde. Overdødeligheten for menn i forhold til kvinner er tydelig.

og med bedring i helsetilstanden vil dødsraten kunne bli svært lav. Vi kan altså ikke uten videre sammenligne 10,9 døde per tusen i Danmark og 9,8 i Norge med 5,5 i Chile og 4,3 i Venezuela (år 2000). Dersom vi vil sammenligne dødelighetsforholdene, må vi ta hensyn til aldersfordelingen i befolkningen. Vi må finne frem til metoder der vi standardiserer mål for dødeligheten slik at direkte sammenligning blir mulig. Vi tar da utgangspunkt i alders- og kjønnsspesihkke dødsrater, som belyser dødelighe­ ten i de forskjellige aldersgruppene. (Se figur 4). Imidlertid er det ikke bare forskjeller i demografis­ ke forhold som, for eksempel alders- og kjønnsfor­ deling, som teller når vi skal forklare dødelighetsutvikling. Når 18-20 mennesker av 1000 dør årlig i land som Etiopia, Mosambik, Nepal og Sudan, må det være andre forhold som virker inn. På samme måte som for Mexico og Thailand, som har dødsrater rundt 5 promille, dreier det seg om unge befolknin­ ger. Vi må med andre ord vite mer om ernærings- og helsetilstanden og andre livsvilkår for å kunne forklare variasjoner i dødelighet. På samme måte som tilfellet er for fruktbarhetsutvikling (se senere), må vi forsøke å skille mellom demografiske forkla­ ringer og samfunnsmessige forklaringer. De siste må vi knytte både til tid og sted. Det er lett å innse dette når vi får vite at dødshyppigheten i Norge på slutten av 1700-tallet var 40-50 promille i en ung befolk­ ning, mens den nå er 10 promille i en gammel befolkning. Menneskebarnet er fullstendig avhengig av andre og meget sårbart ved fødselen. Dersom det ikke får nødvendig stell, er muligheten for å overleve lik null. Selv med normal omsorg og tilsyn er dødssannsynligheten i første leveår større enn ved andre aldre, om vi ser bort fra høyere alder når død nor­ malt inntreffer. I store deler av verden er svært mange av dem som dør, barn som ennå ikke er fylt ett år. Dette uttrykket for aldersspesifikk dødelighet, spedbarnsdødeligheten (IMR - infant mortality rate), er antall barn som dør før fylte ett år i forhold til 1000 levendefødte. Den er en viktig nøkkel til å forstå og tolke informasjon om dødelighet og livs­ lengde (for eksempel gjennomsnittlig levealder), og den er en viktig indikator for hvordan levekårene i et land er. Vi kan påvise en tydelig sammenheng: Jo høyere spedbarnsdødeligheten er, desto dårligere er tilgangen på samfunnsgoder, som matforsyning, utdanning og helsetilbud. I Norge var spedbarnsdødeligheten 140 i 1840; dvs. at hvert sjuende barn ikke nådde ett års alder. Ved hundreårsskiftet var tallet omtrent 100, i 1950 var det kommet ned til 30. Nå (2002) er spedbarns­ dødeligheten i underkant av 4. Det er knapt realis­ tisk å komme ned i et særlig lavere tall. I perioden 1936-40, da gjennomsnittstallet for Norge var 40, varierte tallene for fylkene mellom 30 (Akershus og Oslo) og 75 (Finnmark). Nå er variasjonene rundt landsgjennomsnittet små; de regionale forskjellene er med andre ord i ferd med å bli utvisket. Dette er samtidig et tegn på at den regionale variasjonen i leveforhold er blitt mindre enn i tidligere tider. Bare Island, Sverige og Japan hadde litt lavere spedbarns­ dødelighet enn Norge ved årtusenskiftet. Imidlertid er forskjellene så små at det kan betraktes som tilfeldigheter. Men alle vestlige land har også små tall (4 til 7). Øst-Europa har gjennomgående hatt ve­ sentlig høyere tall gjennom de siste tiår; for eksem­ pel var tallet i Romania 22 og i Russland 17 i 1997.1 Sør (den tredje verden) er spedbarnsdødeligheten fortsatt gjennomgående høy, men med betydelige variasjoner. Imidlertid omfatter den alminnelige nedgangen i dødelighet også spedbarnsdødelighet. I de fleste land i Afrika dør flere enn 50 av tusen i sitt første leveår; i noen land mer enn 100 (Mosambik 114, Uganda 107, Etiopia 106 i år 2000). Både i Latin-Amerika og i Asia er spedbarnsdødeligheten jevnt over lavere enn i Afrika. I Asia dør flest sped­ barn (år 2000) i Myanmar (Burma) (79), Pakistan

BEFOLKNING

119 (74), India (72) og Bangladesh (66). I mange av landene, eller deler av land, i Sør kan dødstallene i krisesituasjoner stige betraktelig, særlig fordi det ikke er tilstrekkelig beredskap (mat, vann, medisin osv.) til å møte akutte problemer. Forventet levetid (levealder) er et uttrykk for hvor lenge et menneske kan vente å leve under de dodelighetsforholdene som gjelder. Forventet levealder ved fødselen (ELB = expectation of life at birth) forteller hvor lenge en nyfødt kan forvente å leve; forventet gjenstående levetid forteller hvor mange gjenværende år et menneske kan påregne ved forskjellige aldre (se tabell 4). For eksempel er forventet levealder i år 2001 76,2 år for en norsk mann, mens 70 år gamle menn kan forvente å ha en gjenstående levetid på 12,6 år. Det er naturligvis viktig å merke seg at begrepet og målet bør knyttes til befolkninger og ikke til enkeltindivider. Ut fra dødelighetsforholdene i Norge i begynnelsen av 2000-tallet kan en nyfødt gutt vente å bli noe over 76 år, mens nyfødte jenter kan regne med å bli mellom 81 og 82 år. Tallene, som er statistiske gjen­ nomsnittsstørrelser, er de høyeste for begge kjønn som noen gang er beregnet i Norge. Over store deler av verden har det gjennom lang tid vært en gjennomgående og markert nedgang i dødelighet. Det er altså ikke bare et norsk eller vesteuropeisk fenomen. I industrilandene (Nord) har utviklingen vært nokså parallell. I landene i den tredje verden (Sør) satte nedgangen inn mye senere, til litt forskjellig tid og med forskjellig styrke. Men den er gått svært raskt i mange land. Likevel er dødeligheten mye større i Sør enn i et land som Norge. Dette kommer ikke minst til uttrykk ved statistiske mål som spedbarnsdødelighet og forventet levealder. Det er umulig å diskutere årsaker til nedgangen i dødelighet uten å studere sammenhen­ gen mellom helse, sykdommer og dødelighet fordi disse henger sammen både uttrykt i geografisk variasjon og i årsakskjeder. Fordelingen av sykelig­ het og dødsårsaker varierer fra periode til periode, fra region til region. Årsaksmønsteret i en befolk­ ning med stor dødelighet, dvs. lav forventet leveal­ der, er annerledes enn årsakssammensetningen der dødeligheten er liten, dvs. det gjennomgående er gamle mennesker som dør. Der dødeligheten er høy, for eksempel med en forventet levealder på 40-50 år, utgjør infeksjonssykdommer, parasittiske syk­ dommer og luftveissykdommer årsaken i 40 prosent av dødsfallene, med hjerte- og karsykdommer slår ut 15 prosent. Der dødeligheten er vesentlig lavere, med en levealder på drøyt 75 år, dør svært få av infeksjonssykdommer, mens 30 prosent dor av kreftsykdommer og 45 prosent av hjerte- og karlidelser.

Tabell 5. Forventet levealder ved fødselen i noen land, 2000. Gjennom­ snittlig levealder Land 68,1 Ukraina 70,1 Paraguay 70,5 Kina 70,2 Tunisia 66,2 Indonesia 67,3 Egypt 60,0 Pakistan 51,7 Nigeria 44,0 Uganda 41,4 Zambia 39,3 Mosambik Tabellen viser gjennomsnitt for menn og kvinner. Levealderen er gjennomgående 4-6 år lenger for kvinner enn for itienn.

Gjennom­ snittlig levealder Land 78,5 Norge 79,7 Sverige 77,6 Finland 76.2 Danmark 78,1 Østerrike 78,5 Italia 81,0 Japan Polen 73,3 66,1 Russland 72,6 Mexico 72,9 Venezuela

Figur 5. Aldersspesifikke fruktbarhetsrater i Norge. Gjennomsnitt for fire femårsperioder (1771-1990) og for årene 1993, 1997 °g 2002.

For snart 200 år siden begynte en utvikling i VestEuropa og Nord-Amerika som etter hvert så å si avskaffet hungersnød og svære epidemier. Som en følge av dette steg gjennomsnittlig levealder fra 3035 år til langt over 70 år. Stikkord for denne utvik­ lingen kan grovt deles i to grupper, nemlig 1) gene­ rell bedring i levestandarden gjennom bedre utdan­ ning og praktisk kunnskap, større landbruksproduksjon, bedre transportsystemer, industriell vekst og masseproduksjon, et økende antall mennesker med sikre arbeidsplasser og inn­ tekter, mer forutsigbare resultater av arbeidsinnsat­ sen, endringer i livsvaner og livsstil og 2) særlige fremskritt for helsetilstanden gjennom bedre utdan­ ning, bedre personlig hygiene, bedre kloakk- og vannforsyningsanlegg, bedre sanitærforhold, riktige­ re og bedre medisinsk behandling, forebyggende helsetiltak. De bedrede kloakk- og vannforsyningssystemene fikk stor betydning for reduksjon av smittsomme sykdommer. I takt med okende opplysning og kunn­ skap kom også forståelsen for betydningen av per­ sonlig hygiene. Først senere slo alle medisinske fremstøt ut i avtagende dødelighet og stigende levealder. I løpet av de siste 30 årene har dødelighe­ ten relativt sett sunket betydelig: I den tredje verden fra en gjennomsnittlig forventet levealder ved fødse­ len på 55 år i 1970-75 til 65 år i 2000.1 i-landene er forventet levealder nå (2000) 77 år (i OECD i gjen­ nomsnitt 76,8, i høy-inntektslandene 77,4 år). Variasjonene er store i Sor; fra 70 år i Latin-Amerika og 67 år i araberstatene til 49 år i Afrika sor for Sahara. Mye storre forskjeller kommer til uttrykk dersom vi sammenligner enkeltland (for eksempel Cuba 76,0 år, Malaysia 72,5 år, Vietnam 68,2 år, Kenya 50,8 år, Gambia 46,2 år og Sierra Leone 38,9 år). Variasjonene er mindre blant i-landene, fra stadig synkende dødelighet (økende levealder) i et flertall av land: Japan 81 år, de nordiske land rundt 79 år til en noe stigende dødelighet (avtagende levealder) i flere østeuropeiske land (for eksempel fra 68 til 66 år gjennom 1990-årene i Russland). Se også tabell 5. Dødelighetsutviklingen i u-landene er på flere måter forskjellig fra i-landene. Der dødeligheten har gått raskt ned i Sør, skyldes det ikke i forste omgang omforming av samfunnsstrukturen gjennom indus­

trialisering og vesentlige forbedringer i jordbruket. Forklaringen ligger heller i medisinske og hygieniske nyvinningen Både forebyggende og helbredende medisin i form av massevaksinasjon, antibiotika, forbedret drikkevann osv. har utryddet eller redusert en rekke sykdommer som tidligere slo ut i stor dødelighet. Der trenden har snudd til økende døde­ lighet, ikke minst i Afrika sør for Sahara, skyldes det i særlig grad HIVog AIDS. Av de ca. 35 millioner som levde med HIV-smitte eller AIDS i 2000 bodde omtrent 25 millioner i Afrika sor for Sahara og drøyt 6 millioner i Sor- og Sørøst-Asia. Av de 17 millioner som da allerede var dode av hiv/aids, levde 14 millioner i Afrika sør for Sahara. Fødselshyppighet og fruktbarhet. Ordet fruktbarhet har mange betydningen I denne sammenhengen skiller vi mellom faktisk fruktbarhet (faktisk fertili­ tet) og biologisk fruktbarhet (fekunditet). Mens denne kan referere seg ti] biologisk kapasitet hos både kvinner og menn og deres evne til å reproduse­ re seg, rettes i befolkningsstudier det aller meste av oppmerksomheten mot kvinner. Det å få barn er et uttrykk for preferanser og sosial atferd, men samti­ dig en tilpasning til samfunnsnormer og økonomis­ ke og kulturelle verdier. Når en kvinne får barn og hvor mange hun får, må vi se i sammenheng med de livsvalgmuligheter hun har og har kunnet foreta gjennom livet. Disse varierer mye fra land til land og fra miljø til miljø, både historisk og kulturelt. Den faktiske fruktbarheten (hvor mange barn som fak­ tisk blir født) er derfor bestemt av mange faktorer som virker sammen: utdanning og yrkesdeltakelse, atferd, oppfatninger, holdninger, kulturell, sosial og religiøs påvirkning. Den varierer derfor betydelig fra region til region og fra periode til periode. Vi ser likevel noen klare, mer generelle tendenser. Gjen­ nom den siste delen av 1900-tallet og de aller første år av 2000-tallet har den faktiske fruktbarheten gjennomgående sunket over hele verden. Det enkleste målet for omfanget av fødsler i et land er det absolutte antall fødte i løpet av en perio­ de, for eksempel et år. En annen måte å uttrykke dette på er den summariske fødselsraten, altså antall fødte per tusen innbyggere (fødselshyppigheten). Dette målet blir påvirket av alders- og kjønnsforde­ lingen i befolkningen fordi vi ser antall fødte i forhold til hele folketallet, både barn og gamle, både

BEFOLKNING

120

Tabell 6. Aldersspesifikke fruktbarhetsrater (antall fødte per 1000 kvinner i forskjellige aldersklasser) og samlet fruktbarhetstall (SFT), Norge og Mexico. SFT

15-19

20-24

25-29

Alder 30-34

35-39

40-44

37,9

Y78.0

177,3

112,7

58,1

18,7

1,3

2,94

16,7 10,1

89,7 59,5

140,3 121,0

98,3 109,3

34,3 44,1

5,1 7,7

0,2 0,2

1,92 1,75

90 85

224 172

217 166

160 124

110 71

48 27

13 7

4,3 2,8

År

45-49

NORGE

Gj.snitt 1961-65 1991 2002 MEXICO

1985 Gj.snitt 1995-2000

Det samlede fruktbarhetstallet SFT, eng. TFR, 'total fertility rate' angir det gjennomsnittlige antall levendefødte barn som under gjeldende fruktbarhetsforhold vil bli født av en kvinne som gjennomlever hele den fruktbare perioden.

kvinner og menn. Ettersom det bare er kvinner i fødedyktig alder som kan føde barn, er det klart at deres andel av befolkningen (i statistisk sammen­ heng vanligvis alderen 15-49 år) påvirker tallet for fødselshyppighet. For å kunne sammenligne og få et bedre mål for den egentlige fruktbarheten, er det viktig å finne frem til mål som tar hensyn til antallet av kvinner og hvordan de er fordelt på aldersklasser innenfor den reproduktive (fødedyktige) alderen. Vi er derfor ute etter å finne ut når, altså ved hvilken alder, kvinner særlig får barn. Dette kan vi uttrykke ved aldersspesifikke fruktbarhetsrater. Tabell 6 (en sammenligning mellom Norge og Mexico for hen­ holdsvis tre og to tidspunkter) og figur 5 (Norge 1971-2002) som begge kan kalles fruktbarhetsprofiler, anskueliggjør dette. De forteller ikke bare hvor mange barn kvinnene får, men også når de får dem. De avspeiler samtidig viktige samfunnsforhold og når de endrer seg, og ikke minst sier de indirekte noe om kvinners status og posisjon. De aldersspesifikke fruktbarhetsratene er derfor det beste målet for den faktiske fruktbarheten i en befolkning fordi de gir et uttrykk for fruktbarheten som fenomen og ikke er påvirket av om det er få eller mange kvinner i de forskjellige aldersgruppene. Imidlertid er det uprak­ tisk å arbeide med og holde oversikt over 35 enkeltrater (fra og med 15-åringer til og med 49åringer) eller med 7 femårsgjennomsnitt. Vi innfører derfor det vi kaller det samlede fruktbarhetstallet (SFT; eng. TFR, 'total fertility rate') Dette forklares enklest ved hjelp av de aldersspesifikke fruktbar­ hetsratene i tabell 6. Vi bruker Norge i 1991 som eksempel: Summerer vi tallene i tabellen, multipli­ serer med 5 (det er fem aldersgrupper i hver klasse) og deler med 1000, får vi det samlede fruktbarhets­ tallet 1,92. Dette er en operasjonell definisjon for anFigur 6. Summarisk fødsels- og dødsrate i Norge (rødt) og Russland (blått) 1985-2001. D = dødsrate og F = fødselsrate.

tall barn per kvinne. Det viser hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt føder under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret holder seg uforandret, og at dødsfall ikke forekommer. «Under gjeldende frukt­ barhetsforhold» som det heter. Det er dette uttryk­ ket for barn per kvinne som ligger til grunn når nyhetsmediene forteller at i de europeiske middel­ havslandene får kvinner ved årtusenskiftet i gjen­ nomsnitt 1,2 barn, at barnetallet er i ferd med å synke minst like lavt i Øst-Europa, og at barneflok­ kene i Tunisia ikke lenger er rundt 6-7, som i 1960årene, men er falt ned til 2,05 i 2001. For at folketallet skal opprettholdes på lengre sikt (vi ser bort fra flytting), må samlet fruktbarhetstall være noe over 2. Hver kvinne må da i gjennomsnitt få en datter. Siden guttefødsler er litt hyppigere enn jentefødsler (forholdet er ca. 106 : 100), og noen kvinner dør før de har gjennomlevd sin fødedyktige periode, ligger ► reproduksjonsnivået i Europa på ca. 2,1 (i Norge ved årtusenskiftet 2,07). Ved høyere dødelighet er tallet noe større; for eksempel var det i Norge ca. 2,5 i 1900 og ca. 2,3 i 1930. Dette skyldes at flere kvinner tidligere døde før de rakk å reprodu­ sere seg selv. Et annet mye brukt mål er nettoreproduksjonstallet; det vil si det antallet levendefødte jenter som under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold vil bli født av 1000 kvinner i løpet av den fruktbare alderen. Det er vanlig å uttrykke nettoreproduksjonstallet «per kvinne». For at folke­ tallet i et land akkurat skal kunne opprettholdes på lengre sikt, må dette tallet følgelig være lik 1,0. Dette svarer derfor til et samlet fruktbarhetstall på ca. 2,1 i Europa ved begynnelsen av 2000-tallet. Det samlede fruktbarhetstallet i Norge var over 4 før hundreårsskiftet til 1900, sank til under repro­ duksjonsnivået før 1930, nådde en topp på nesten 3 i 1960-årene og sank til under 1,7 midt i 1980årene. Gjennom 1990-årene har det ligget under 1,9, og i de første årene av 2000-tallet er det sunket til under 1,8. (Se også tabell 7.) Det er verdt å merke seg at Norge med dette tallet, som altså er under reproduksjonsnivået, likevel er blant landene i Europa med høyest fruktbarhet i begynnelsen av 2000-tallet. De regionale ulikhetene i fruktbarhet i Norge var tidligere store; for eksempel var SFT 3,4 i Finnmark i 1968 mens det var 2,0 i Oslo. Bare ti år senere var tilsvarende tall mellom 1,8 og 1,9 i Finnmark og under 1,5 i Oslo. I 2002, da SFT for Norge var 1,75, lå tallene for alle fylkene på Østlandet mellom 1,60 og 1,78. De høyeste tallene (over 1,9) hadde Sogn og Fjordane, Finnmark, Rogaland og Nord-Trøndelag (henholdsvis 1,97, 1,94, 1,92 og 1,91). De regionale forskjellene er med andre ord blitt mindre selv om noen tendenser fortsatt er tydeligere: Fruktbarheten er noe mindre på Østlandet enn på Vestlandet og i

Nord-Norge. De større byene har en noe lavere fruktbarhet enn landdistriktene. Tendensen ser ut til å være at de regionale forskjellene opprettholdes, men blir mindre. (At det blir født flere barn i bymes­ sige strøk, skyldes altså ikke fruktbarheten som sådan, men at det her er flere kvinner i reproduktiv alder.) På globalt nivå er fruktbarheten nå den viktigste faktoren for befolkningsutviklingen, siden dødelig­ heten så å si overalt, dog med noen unntak, har sunket betraktelig. Tendensen er tydelig: I Nord (ilandene) sank fruktbarheten fra hundreårsskiftet og frem til slutten av den annen verdenskrig, deretter steg den frem mot 1970 for så å avta raskt fra mot slutten av 1980-årene. Gjennom 1990-årene og inn på 2000-tallet har utviklingen variert litt mer mel­ lom i-landene, men i det alt vesentlige ligger frukt­ barheten langt under reproduksjonsnivået. For eksempel har Hellas, Italia og Spania så lavt tall som 1,2 - 1,3, altså langt under de nordiske land. I ØstEuropa har fruktbarheten gått sterkt ned i løpet av få år, ikke minst i Russland. Her har også dødeligheten steget slik at den naturlige vekstraten er negativ. (Se tabell 8 side 122 og figur 6.) Det er særlig gjennom en betydelig reduksjon i familiestørrelsen at nedgangen i fruktbarhet har skjedd, ikke ved økning av antall barnløse. Reduk­ sjonen henger klart sammen med familieplanleg­ ging. Ikke minst har likestilling mellom kjønnene og større individuell frihet betydd mye for nedgangen i fruktbarhet. Ytre forhold som politisk, sosial og økonomisk usikkerhet kan sikkert bidra til å forklare den sterke nedgangen i Øst-Europa. I mange land i Sør (u-landene) er fruktbarhetstal­ lene fortsatt høye, selv om mange land har hatt en sterk og nærmest bemerkelsesverdig reduksjon på kort tid. Men i mange land i den tredje verden, særlig i Afrika, er fruktbarheten fortsatt høyere enn den var i Europa og Nord-Amerika før fruktbarhetsfallet begynte der. Både i Asia og Latin-Amerika har det samlede fruktbarhetstallet i gjennomsnitt (2000) kommet godt under 3,0, men med betydelige varia­ sjoner mellom land innenfor kontinentene, særlig i Asia. Gjennomsnittstallet for landene i Afrika ligger fortsatt rundt 5,0. Tallene er usikre, men variasjone­ ne er store fra det arabiske nordlige Afrika, der Egypt, Libya, Tunisia, Algerie og Marokko har et SFT langt under 4,0, til mange land sør for Sahara med tall over 6,0. Verdens folkerikeste land, Kina, nådde sannsynligvis reproduksjonsnivået eller hadde til og med kommet under det midt i 1990-årene (1,92 i 1995). Verdens nest folkerikeste land, India, hadde på samme tidspunkt et samlet fruktbarhetstall på 3,75. Tallet har senere sunket til 3,2 (2000). Imidler­ tid er det betydelig forskjell mellom de enkelte delstatene i India. Kerala ligger lavest med 1,8. De store variasjonene i fruktbarhet mellom land og innenfor land er naturligvis uttrykk for betydelige forskjeller i samfunnsmessige, sosiale, kulturelle og politiske forhold som påvirker kvinners og familiers valg. Det er derfor nyttig å se litt nærmere på hva som kan forklare variasjoner og nedgang i fruktbar-

Tabell 7. Samlet fruktbarhetstall, SFT (antall fødsler per kvinne). Norge 1899-2002. År 1899-1900 1910-1911 1920-1921 1932-1935 1941-1945 1951-1955 1961-1965 1966-1970

SFT 4,4 3,6 3,5 1,9 2,2 2,6 2,9 2,7

År 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001 2002

SFT 2,24 1,77 1,68 1,82 1,88 1,85 1,78 1,75

BEFOLKNING

121 het selv om det her bare kan gjøres stikkordmessig. Skal vi forstå og forklare hvordan fruktbarhet varierer både historisk og regionalt, er det hensikts­ messig å benytte to kategorier av fruktbarhetsdeterminanter (dvs. faktorer som bestemmer fruktbarhe­ ten). De bakenforliggende faktorene er de kulturel­ le, sosioøkonomiske, religiøse, etniske osv. som har en indirekte betydning; de har blant annet med holdninger, verdier og vurderinger å gjøre. De mellomliggende faktorene er de sosiale og biologiske som har mer direkte betydning for sannsynligheten for fruktbarhet. Disse kan igjen deles i tre grupper av faktorer, nemlig a) de som har betydning for mulig­ heten for og omfanget av samleier (alder ved inngå­ else av pardannelse eller ekteskapsinngåelse, for­ hold til monogami eller polygami, separasjon og skilsmisse, samleiehyppighet, seksuelt avhold etter fødsel etc.), b) de som har betydning for befruktning (sterilitet, ønsker om barn, ulike former for preven­ sjon) og c) de som har betydning for utfallet av en graviditet (abort eller fødsel). Egentlig må vi forklare mange former for nedgang i fruktbarhet fordi de har inntruffet i mange forskjel­ lige kulturer og miljøer til ulike tider. Det er mulig å skille mellom to fall i fruktbarhet, nemlig den som startet i den vestlige verden mot slutten av 1800tallet og har foregått langsomt, men med klare trendbrudd, gjennom 100 år, og den som, med betydelig variasjon i starttidspunkt og omfang, har begynt forholdsvis nylig i den tredje verden. Å finne én dekkende forklaring eller teori som kan fange opp begge forlop, hvert med sine variasjoner, er ikke mulig. Prosessene er både historisk, kulturelt og geografisk spesifikke. Det er likevel mulig å drøfte noen forklaringer av en mer generell karakter. Først kan vi fastslå at svært få kvinner får det antallet barn som de biologisk kan få. Kvinner flest gjør med andre ord det bevisste valg å få færre barn enn det teoretiske antall mulige. En måte å forsøke å forklare fruktbarhetsvariasjoner benytter en tankegang beslektet med nyttekostnadsanalyse (eng. cost benefitanalysis). Vi forsø­ ker å sette oss inn i den enkelte families situasjon, og ikke minst i den enkelte kvinnes vurdering av hvor­ dan hun ønsker å leve; vurderinger som er tids-, steds- og kulturspesifikke. Et par, eller en kvinne, vurderer nytten og gleden ved å ha barn og kostna­ dene og livshindringene ved å ha barn. Resultatet blir da det antall barn paret ønsker. Når fruktbarhe­ ten går ned, dvs. når det faktiske barnetallet per kvinne går ned, kan vi forklare det enten med at nytten og gleden ved å ha barn blir mindre, eller med at kostnadene ved å ha barn blir større. Både nytte og kostnader må oppfattes i veid mening. En annen, men litt beslektet betraktningsmåte, finner vi i ►verdiflytteorien. Utgangspunktet er at mennesker i alle slags samfunn og på alle utviklings­ trinn har et rasjonelt forhold til størrelsen på banjeflokken. Vi kan tenke oss to strømmer av verdi mellom to generasjoner; én fra foreldre til barn og én fra barn til foreldre. Verdistrommen består av beskyttelse, garantier, tjenester, varer, arbeid og penger, altså en strøm av goder eller fordeler. Når nettostrømmen skifter retning, er det fordi det skjer noe i familie- eller husholdssituasjonen. Spørsmålet er hva som bidrar til å snu retningen - fra en verdistrøm oppover fra den yngre generasjonen til den eldre, til en verdistrom motsatt vei. En grunnleggen­ de faktor finner vi i overgangen fra tradisjonelle til moderne samfunn. Denne overgangen har betyd­ ning for foreldrenes vurdering av størrelsen på barneflokken. 1 tradisjonelle samfunn gikk verdiflyten gjennomgående oppover, fra barn til foreldre, i barnas arbeid og tjenester innenfor familien. Mindre barn kunne delta i familiens allsidige gjøremål. Voks­ ne barn representerte hjelp, støtte og viktige livsgarantier. Å ha store barneflokker var derfor både naturlig og fornuftig. I det modema samfunnet er verdistrømmen snudd: Familien erisjeldnere en

Figur 7. Den demografiske overgangsmodellen gjennom fem faser. Veksten er størst der avstanden mellom de to grafene er størst. På figuren er den naturlige vekstraten ca. 15 promille i a og 10 promille i b.

produksjonsenhet. Foreldrene henter sin inntekt i et mangfoldig arbeidsmarked med krav til spesialise­ ring, og mange former for sikkerhet tar samfunnet seg av. Fremveksten av industrisamfunnet gjorde etter hvert at barn i mindre utstrekning kunne ta del i produksjonen; de kom til å delta mindre i jordbruksog fiskerihusholdningene. Deres bidrag til den samlede familieøkonomien ble redusert, og etter hvert som kravet til mer skolegang kom, ble inntek­ tene av barnas arbeid enda mindre og kostnadene større. Denne prosessen har foregått samtidig med urbaniseringen, og med byens boformer falt sukses­ sivt også grunnlaget for storfamiliene, der den eldste generasjonen også hørte med, bort. Barn er med andre ord blitt avhengige av foreldrene på nye måter. Land etter land har etablert ordninger som skaper sikkerhet i alderdommen, slik at garantien som ligger i en stor barneflokk, er kommet til å bety mindre. I dette perspektivet er det blitt fornuftig å ha mindre barneflokker. Den overgangen i samfunnsform som er skissert her, har foregått til ulike tider og på ulike måter i for­ skjellige deler av verden, men teorien bidrar med forklaringer til fruktbarhetstallet og klargjør hvorfor vi må studere det både steds- og tidsspesihkt. En faktor som bare indirekte er berørt, er dødelighetsutviklingen. Nedgangen i dødelighet begynner jevnt over for nedgang i fruktbarhet setter inn. Mens det tidligere ikke uten videre var opplagt at et barn vokste opp, forte nedgangen i barnedødelighet etter hvert til at antallet oppvoksende barn økte, noe som igjen betydde at forsorgelsesbyrden ble storre. Etter hvert ble det mer naturlig å regne med at barna ville vokse opp. Dette forte til at fruktbarheten avtok. Imidlertid er fortsatt usikkerheten om hvor mange barn som vil vokse opp, en del av hverdagen for folk i mange land i verden. Her er fortsatt fruktbarheten gjennomgående høy. Det er knapt mulig å forstå fruktbarhetsnedgangen uten å vurdere betydningen av kvinnenes stilling i forskjellige deler av verden. Selv om det fortsatt er betydelige kulturelle forskjeller i kvinnenes posisjon og rolle, er det å fylle hele sitt voksne liv med ansvar for hjem, husholdning og barn ikke noen fast norm - og heller ikke idealet for flertallet av verdens kvinner. Med økende informasjon om ►reproduktiv helse, muligheter for lengre utdanning, flere utdan­ ningsveier og mer omfattende deltakelse i arbeidsli­ vet kan kvinner i stadig flere land velge flere for­ skjellige livsløp enn tidligere. Familiedannelse og barn inngår i slike valg, men tiden er blitt en knap­ pere ressurs. Før mange kvinner er det blitt naturlig å få barn etter at de er ferdige med utdannelse og også etter en tid i arbeidslivet. Dette i seg selv fører til eldre førstegangsfødende øg korter inn den faktiske reproduktive periode i stadig storre deler av verden. Vi har her diskutert tre forhold som hver for seg inneholder sterke motiver for å få færre barn eller

utsette fødsler. Det første er konsekvensene av viktige samfunnsendringer; overgangen fra natural­ hushold til pengehushold, industrialisering, krav til utdannelse og utbygging av sosiale sikkerhetsnett. Det andre er nedgangen i dødelighet, ikke minst barnedødelighet og de konsekvenser vissheten om dette har. Det tredje er kvinnefrigjøringen, repro­ duktive helsetiltak og likestillingen med flere alter­ native livsvalg. Barnebegrensningen har også fått andre og mer effektive midler. Fruktbarhetsnedgangen har falt sammen med at folk har fått kunnskap om befruktningshindrende midler og tilgang til mange nye prevensjonsmåter. Noen legger stor vekt på midlene når de skal forklare nedgangen i fruktbarhet. Et eksempel på dette er de som viser til at rask fruktbarhetsnedgang (den såkalte «fertility transition») i den tredje verden faller sammen med overgang fra «naturlig kontroll» til omfattende bruk av preven­ sjonsmidler og liberalt forhold til abort. De fleste er imidlertid enige om at det er i motivene og måten disse virker sammen på. vi finner forklaringen på fruktbarhetsnedgangen. Disse momentene må vi holde opp mot effekten befolkningspolitikken (se senere) i hvert land har gjennom å legge press på individuelle beslutninger. Når kunnskapen finnes, og midler står til disposisjon, blir det lettere å realise­ re ønsker og planer om barn. Forskjellige former for demografisk syklus.Det er man­ ge grunner til å anta at folketallet, både for verden totalt og for mindre områder, må ha hatt et forløp der relativt rask vekst har vært avløst av stagnasjon eller tilbakegang. Vi kan kalle dette syklisk vekst. Betydelig stigning i dødeligheten har sikkert vært en folge av ressursmangel, uår, hungersnød, sykdom­ mer og kriger. Et dramatisk eksempel på dette er svartedauen, en pandemi (verdensomspennende epidemi) som slo ut 75 millioner mennesker gjen­ nom en tiårsperiode frem mot midten av 1300-tallet. Rask vekst, avtagende vekst eller stagnasjon i folke­ tallet kan alle være demografiske svar på ressurs­ messige eller samfunnsmessige forhold. Et par historiske eksempler belyser dette: Fra den yngre steinalderen kjenner vi den såkalte neolittiske syklus. Da gikk menneskene over fra å jakte til og samle fode til å drive jordbruk og bli mer bofaste. Nye måter å leve på kunne øke fruktbarheten og holde dødeligheten konstant med rask folkevekst som resultat i en periode. Men større konsentrasjon i landsbyer gjorde nok befolkningen sårbar overfor sykdommer og uår, med storre dødelighet og følgelig mindre vekst som resultat etter en tid. Et annet eksempel som beskriver et vekstfenomen av mer kortvarig natur, er etterkrigsvekst, også betegnet som «the post warbaby boom». Da den annen verdenskrig var slutt i 1945, steg fødselsratene og holdt seg forholdsvis høye gjennom 25 år i vår del av verden. Dødsratene var stabile eller endog litt syn­ kende i den samme perioden. Oppblomstringen av

BEFOLKNING

fruktbarhet, særlig i de aller første etterkrigsårene, kan vi forklare ved stikkord som gjenforening, mange ekteskapsinngåelser på kort tid, utsatte barnefødsler, optimisme og økonomisk oppsving og forholdsvis liten kvinnedeltakelse i arbeidslivet. Det eksempelet på syklisk vekst av mer langvarig karakter som det finnes det mest omfattende empi­ riske belegget for, er den demografiske overgangen, en overgang fra en fase med både høy fødselsrate og dødsrate og følgelig liten vekst til en fase med lav fødselsrate og dødsrate og igjen liten vekst. (Se figur 7). Den demografiske overgangen beskriver det som har skjedd mellom disse fasene. Dødsraten begynner å synke mens fødselsraten fortsatt er høy. Resultatet er raskt stigende vekst. Deretter begynner også fødselsraten å avta og nærmer seg dødsraten. Mo­ dellen i figur 7 inneholder fem faser: liten til ingen vekst, økende vekst, stor vekst, avtagende vekst, liten til ingen vekst (eller til og med negativ vekst); i den tidligste fasen vises vesentlig større variasjon i dødelighet enn i senere faser. Det mønsteret i befolk­ ningsutviklingen, som i varierende grad er observert i så å si alle land, er at både dødsraten og fødselsra­ ten har sunket, men ikke helt samtidig; nedgangen i dødelighet kommer først, og nedgangen i fruktbar­ het sleper etter. (Det finnes unntak, for eksempel passer Frankrike ikke så godt inn.) Imidlertid synes det som om vi har å gjøre med et relativt fast møn­ ster som gjelder for flertallet av land under endring; befolkningsutviklingen lar seg beskrive gjennom stadier eller faser. Mange befolkningsforskere har forsøkt å formulere de regelmessighetene som den demografiske overgangen representerer, både som en deskriptiv (beskrivende) og en prediktiv (forutsigende) modell. Svært mange land passer inn i den deskriptive modellen. Modellen har også vært brukt

122

til å forutsi den videre befolkningsutviklingen i et land som befinner seg i en tidlig fase i modellen. Dette har vært omstridt. Spørsmålet er om det er nyttig og rimelig å sammenligne befolkningsutvik­ lingen i Sør (den tredje verden) i dag med Europa for hundre, femti eller tretti år siden. Det har vært hevdet at land i Sør har andre kulturelle og økono­ miske erfaringer, så det er ikke sikkert at de kommer til å følge overgangsmodellen.

Tabell 8. Samlet fruktbarhetstall, SFT (antall fødsler per kvinne) i et utvalg land, ca. 2000. Land Danmark Finland Island Sverige Bulgaria Hellas Irland Nederland Polen Russland Spania Tyskland Østerrike Mongolia Egypt Canada

SFT 1,7 1,7 2,0 1,5 1,1 1,3 1,9 1,7 1,3 1,2 1,2 1,3 1,3 2,7 3,4 1,6

Land USA Mexico Japan Kina Thailand Brasil Chile Ecuador Malaysia Indonesia Bangladesh Botswana Pakistan Nigeria Mosambik Angola

SFT 2,0 2,8 1,4 1.8 2,1 2,3 2,2 3,1 3,3 2,6 3,8 4,4 5,5 5,9 6,3 7,0

Flytting (migrasjon).Geografisk mobilitet omfatter nær sagt alle bevegelse vi foretar i det geografiske rom, men langt fra alle forflytninger og reiser kan kalles migrasjon. Folk på reise, på vandring, på leting etter alternativ tilværelse, i oppbrudd eller på hjem­ vei, på langtidsarbeid, utenlandsopphold eller på flukt kan åpenbart ikke uten videre kalles migranter. Pastoral nomadisme, sesongflytting for å utføre jordbruksarbeid, langpendling til arbeid, studieopp­ hold og turisme er eksempler på mer kortvarige og midlertidige fravær fra bostedet, dels eksempler på halvpermanente bosteder. Migrasjonsbegrepet er snevrere; det handler om bostedsskifte av en viss varighet. Vår forståelse av fenomenet migrasjon er styrt av hva vi vet om faktorer som fører til at folk flytter, om strukturelle årsaker (mange forhold i samfunnet) på den ene siden og individuelle motiv (folks valg og begrunnelser) på den andre siden. Store flyttestrømmer reflekterer på sett og vis skjev fordeling av ressurser og muligheter, og flytting er individenes respons på miljø- og livsbetingelser ett sted og kunnskapen eller håpet om bedre mulighe­ ter andre steder. Det er fornuftig å behandle fiytting innenfor et land (intern migrasjon) og mellom land (internasjo­ nal migrasjon) hver for seg, selv om de to fenomene­ ne er nær beslektet. Demografiske kjennetegn ved flytterne og årsaker og motiver til flytting kan være de samme, men den betydelige forskjellen gjelder reguleringer. Innenlandske flyltinger er mer eller mindre fri for restriksjoner i de fleste land, selv om de naturligvis blir påvirket eller til og med styrt av politiske tiltak eller rene beordringer. Internasjonal migrasjon er derimot strengere regulert av lover og regelverk som styrer innvandringen. Riktignok kan bilaterale eller multilaterale avtaler, som for eksem­ pel innenfor EU eller mellom de nordiske land, iegge færre restriksjoner på inn- og utvandring, men hovedregelen er likevel at flytting over landegrenser er underlagt regulering. Flere velger å betegne den innenlandske migrasjo­ nen som flyttinger, mens den internasjonale migra­ sjonen betegnes som vandringer (jfr. immigrasjon = innvandring og emigrasjon = utvandring). Nettoflyttingen (jfr. (I - U) i den demografiske hovedformelen innledningsvis) er forskjellen mellom antall innvandrere (innflyttere) og utvandrere (utflyttere) i et land eller en region (f.eks. kommune eller fylke). Den kan følgelig være positiv eller negativ og fortel­ ler om et område får en gevinst eller ikke ved flyttestrømmene. Befolkningens størrelse og sammenset­ ning kan vanligvis ikke forklares uten å ta hensyn til mennesker som flytter. Folketallet i et område kan vokse fordi den naturlige veksten er positiv og/eller fordi innflyttingen er større enn utflyttingen. Innvandringsoverskuddet fra utlandet har gjennom mange år bidratt sterkt til befolkningsveksten i Norge. For de fem årene 1999 til 2003 har nettoinnvandringen bidratt med henholdsvis 57 %, 40 %, 40 %, 60 % og 45 % av den totale tilveksten. Dette betyr at nettoinnvandringen i denne perioden årlig har ligget mellom ca. 9000 og ca. 19 000 mennesker. Mens den naturlige tilveksten er en ganske stabil størrelse, varierer altså nettoflyttingen betydelig. I praksis kan det by på store problemer å skaffe pålitelig statistisk informasjon om migrasjon. Slik informasjon forutsetter at registreringsproblemet er løst, dvs. både bostedsskiftet som sådan og nødven­ dige opplysninger om de som flytter. Allerede her ligger betydelige feilkilder, f.eks. manglende eller ufullstendig registrering av innenlands flytting og illegal inn- og utvandring. Videre må det foretas en avgrensning både geografisk og i tid. For den inter­ nasjonale migrasjonen er den geografiske avgrens­ ningen enkel; de flytter over en eller flere lande­ grenser. I praksis må vi bruke tilsvarende kriterier for å definere innenlands migrasjon: Inn- og utflyt­ tere flytter fra en administrativ enhet til en annen; de skifter bostedskommune.

BEFOLKNING

123 Avgrensning i tid og varighet kan være vanskelige­ re. Hvor langvarig skal oppholdet være før det er tale om flytting? FNs befolkningsorganisasjon har anbe­ falt at grensen skal settes ved ett år. Mennesker som vil oppholde seg i et land i mer enn ett år, skal regnes som innvandrere. Denne regelen følges ikke av alle land. Sverige har fulgt den, Norge har benyttet et halvt år og Danmark bare tre måneder. Slike forhold gjor det vanskelig å sammenligne informasjon om inn- og utvandring fra land til land. Det er dermed klart at ikke alle innvandrere statistisk sett er utlen­ dinger. Nordmenn som har bodd utenlands i lengre tid, kan vende tilbake som innvandrere i statistik­ ken. Tilsvarende opptrer utenlandske innvandrere til Norge som statistiske utvandrere når de vender hjem igjen. Det er derfor behov for en nærmere gjennomgang og innsnevring av noen begreper. Statistisk sentralbyrå i Norge definerer innvandrer­ befolkningen som personer med to utenlandsfødte foreldre, og førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn er utenlandsfødte med to utenland­ ske foreldre. Etter denne definisjonen utgjorde innvandrerbefolkningen 332 800, dvs. 7,3 prosent av folketallet i Norge i 2003. Ellers har ordet innvan­ drer mange betydningen Den folkelige bruksmåten går kanskje i retning av «etnisk minoritet», altså mennesker med kjennetegn som er lette å oppfatte slik som hudfarge, språk, kultur, religion osv. Tabell 9 fordeler Norges befolkning (1.1.2003) på noen kategorier. Figur 8 viser innvandrerbefolkningen fordelt på land. I 1998 var 158 000 personer med utenlandsk statsborgerskap bosatt i Norge; i 2003 var tallet Steget til nesten 198 000. For å gjøre dette bildet litt mer fullstendig må vi også ta med overganger til norsk statsborgerskap. I perioden 1977-2002 fikk noe over 147 000 norsk statsborgerskap; i de fire årene fra 1999 til 2002 noe over 37 000. Av disse var 43 prosent europeere (flest tidligere jugoslaver og tyrkere) og 40 prosent asiater (flest fra Pakistan, Vietnam, Irak og Sri Lanka). Gjennom mange år har ca. 200 000 mennesker årlig flyttet mellom kommuner i Norge; mellom 4,0 og 4,5 prosent. Ca. 2,0 prosent flytter mellom fylker og drøyt 1,0 prosent mellom landsdelene. Svingnin­ gene varierer med økonomiske opp- og nedgangsti­ der. I perioder med lavkonjunkturer og høy arbeids­ ledighet er det litt færre som flytter. Frem til 1988 var mobiliteten i Norge totalt sett høyere blant kvinner enn blant menn; siden har den vært noe høyere blant menn. Imidlertid er det store forskjeller når vi legger aldersgrupper til grunn: Sett i forhold til folketallet er det flest kvinner i alderen 20-24 år som flytter (noe over 130 per 1000). Mennene flytter mest i alderen 25-29 år (ca. 120 per 1000). Det er bare i aldersgruppene 15-19 og 20-24 at det er klart flere kvinner enn menn som flytter. I tillegg til skillet mellom nasjonal og internasjonal flytting, går et viktig skille mellom frivillig og tvun­ gen flytting. Den frivillige flyttingen betyr naturlig­ vis at folk selv vurderer om de skal forbli på hjemste­ det eller bryte opp, og i så fall hvor de vil flytte. Når folk begir seg på flyttefot frivillig, er muligheter for arbeid og familietilknytning to særlig viktige moti­ ver, men også ambisjoner, ønsker om forandringer i tilværelsen og nye levemåter kan spille en betydelig rolle. Det sier seg selv at mulige måter å forklare flytte­ prosesser på, er vesensforskjellig for frivillig og tvungen flytting. Det finnes mange grader av frivil­ lighet. Ønsker om utdanning og arbeid lar seg ikke realisere overalt. Da kan flytting bli en uunngåelig løsning. Tvungen flytting eller utvandring er likevel noe annet. Den kan ofte ha karakter av flukt. Det kan skyldes politisk, religiøs eller annen form for for­ følgelse i hjemlandet, eller den kan være det drama­ tiske resultatet av krigshandlinger eller omfattende naturkatastrofer. Noen har forsøkt å skille mellom politiske flyktninger og miljoflyktriinger, men det er

kvinner

menn

□

90 år + 85-89 år ll____ I I U___ L 80-84 år II 1 gifte I Zl 1 1 75-79 år I I__ I for gifte I z —r 70-74 år I O ______ z: 65-69 år I i, z 11 u 60-64 ar J_______ I ~Z 55-59 år I I I I 1 1 r 1 50-54 år I , I ___ 1 1 1 ‘ , 1_____ 45-49 ar _z_____ _ ______ ____ 1 40-44 år I , I Z] 11 1 35-39 ar ______ Z_________ ___ l___ I II 30-34 år ________ ' I , T~l il '1 11 1 ' , ___ 25-29 år ' I ‘ fl □zZ ‘ 20-24 år ________ Vl _________ 1 15-19 år ez _______ ' 1 10-14 år 5-9 år 1 _____________T____________ 0-4 år ‘ ' Z 0 0 60 000 120 000 180 000 ugifte

1_

,1

,

1 ' :

zzzz zz__

'

_

;

L

—

1___ '---------

000

Figur 9. Befolkningsstrukturen. Befolkningen i Norge 2003 etter kjønn, alder og sivilstand.

ikke lett å trekke grensen mellom slike kategorier, da mange tilhører begge. Historien er full av slike tilstander. Den norske innvandringspolitikken bygger i prinsippet på en antakelse om et skille mellom uønsket, men «frivillig» økonomisk moti­ vert flytting over landegrenser og akseptabel, men «tvungen» politisk eller humanitært motivert flyt­ ting over landegrenser. I det hele tatt er det mange trekk ved migrasjonsmønsteret i dag som peker i retning av mer diffuse grenser mellom tvang og frivillighet. Menneskesmugling er for eksempel like aktuelt for både politiske og økonomiske migranter i dag. Strømmer av flyktninger viser seg i økende grad a bli en alvorlig utfordring bade for enkeltland og for verdenssamfunnet. Skillet mellom legal og illegal migrasjon kan gjøre det vanskelig å få oversikt over inn- og utvandring mange steder. Den informasjonen vi kan bygge på med en viss grad av sikkerhet, er basert på statistikk som fanger opp den lovlige (legale) migrasjonen. At migrasjon er illegal, betyr at oppholdstillatelse i en eller annen form ikke foreligger. Dette gjelder perso­ ner som enten har tatt seg ulovlig inn i landet, eller har unnlatt å reise ut nar turistvisum eller oppholds­ tillatelse er utløpt. Vi vet for eksempel at det skjer en omfattende illegal innvandring fra Mexico til USA. Det samme er tilfellet med innvandringen fra øyene i Det karibiske hav. Ingen vet sikkert hvor mange meksikanere og andre latinamerikanere som opp­ holder seg ulovlig i USA. Det har vært anslått at mer enn seks millioner mennesker oppholder seg uten noen form for tillatelse i land i Nord (i-landene); bort i mot halvparten av dem i USA. I mange land har det vært gjennomført amnestiordninger som har fort til at mennesker uten nødvendige papirer har fått legalisert oppholdet. I USA omfattet en slik ordning tre millioner mennesker i 1980-årene.

Tabell 9. Befolkningen i Norge, fodeland og foreldrebakgrunn (1.1. 2003).

Fødeland Norge Utlandet 277 300 55 500

To utenlandske foreldre En norskfødt og en utenlandsk forelder 162 000 To norskfødte foreldre 4 000 900

Kilde: Human Development Report 2002.

24 900 31 700

Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Hellas har gjort det samme, og det forte til at mer enn én million mennesker, særlig fra Magreb-landene (Tunisia, Algerie og Marokko) fikk papirer pa tillatt opphold. Migrasjon har ikke bare konsekvenser før flytterne selv. De som reiser for å bosette seg på et annet sted, kan etterlate seg familie og venner, men de kan også etterlate seg tomrom i flere betydninger av ordet. De kan også påvirke stedet de kommer til, alt fra å gå inn i køer på bolig- og arbeidsmarkedet til å fylle et tomrom. Omfattende flytting får med andre ord konsekvenser både for fraflyttingsområdet og tilflyttingsområdet. Det er blitt hevdet at det er innvand­ ringen som har formet kultur og sosial struktur i det amerikanske samfunnet. Det er også innvandring og interne flyttinger som skaper de sosialt differensierte miljøene i verdens storbyer; Oslo kan gjerne regnes med. Og for å ga ned på et lavere geografisk betraktningsnivå: Det er utflyttingen, gjerne på grunn av endringer i ressursutnyttelse og næringsliv, men også på grunn av sosiale og andre tilbud, som endrer mange norske lokalsamfunn både langs kysten og i innlandet. Begreper som fraflyttingsdistrikter og tilflyttingsområder blir skapt av samfunnsprosesser som fører til flytting. BEFOLKNINGSSTRUKTUR

Vi illustrerer alders- og kjønnsfordelingen i en be­ folkning ved hjelp av befolkningspyramider (også , kalt alderspyramider). De avbilder befolkningsstruk­ turen. Pyramidene viser i absolutte eller relative tall kvinner på høyre side og menn på venstre side. 1 den samme figuren kan vi markere flere kjennetegn ved kvinner og menn i forskjellige aldrer: sivilstand, yrkesaktivitet, utdanning, innvandringsandel osv. Figur 9 viser folkemengde etter kjønn, alder og sivilstand i Norge i 2003. Et blikk på en befolkningspyramide forteller hvilke årskull (kohorter, lat. cohors, egentlig en tropp soldater, nå brukt om men­ nesker født i ett bestemt år eller en bestemt periode) som er små og store. Dersom et årskull, eller flere årskull etter hverandre, av en eller annen grunn er små (eller store), kommer de til å være forholdsvis små (eller store) gjennom hele levetiden dersom ikke migrasjon eller andre, mer dramatiske forhold skulle få et slikt omfang at det påvirker størrelsen. Vi kan med andre ord følge et lite årskull oppover i pyramiden som en innsnevring og tilsvarende et stort årskull som en utvidelse. Videre ser vi at pyra­ miden er noe assymetrisk (for gutter/yngre menn er søylene noe lengre enn for kvinner, mens for noe høyere aldre er søylene lengst for kvinner).

BEFOLKNING

Figur w. Norge. Forsørgelsesbyrden (avhengighetskvotienten) i perioden 1910-2050, registrerte og fremskrevne tall. Grafen viser forholdet mellom «forsørgede» (her folkemengden under 20 år + folkemengden over 66 år) og «forsørgere» (her folkemengden fra 20 til 66 år) uttrykt i prosent. Vi ser for eksempel at avhengighetskvotienten avtar fra slutten av 1960-årene frem til ca. 2010 for deretter å øke frem mot 2040.

Som vi har pekt på i en annen sammenheng tidligere, finner vi at det fødes omtrent 106 gutter per 100 jenter uansett hvor i verden vi registrerer dette forholdet. Dette synes å være en biologisk påfallende stabil størrelse. Vi sier at kjønnsproporsjonen ved fødsel er 106 : 100 (ca. 51,5 prosent gutter og 48,5 prosent jenter). En finner gjennomgående at gutter/menn i alle aldre har høyere dødelighet enn kvinner. Kvinner har en medfødt biologisk fordel i forhold til menn som gir dem noe mindre dødssannsynlighet. I tillegg har kvinner i mange samfunn en mindre farlig aktivitet enn menn, særlig i ungdomsalderen. Det betyr at kvinnene «tar igjen» mennene i antall ved en viss alder. I 1920 var det i Norge likevekt mellom kjønnene før 25-årsalderen. På begynnelsen av 2000-tallet blir likevekten først nådd ved slutten av 50-årsalderen, noe som er et klart uttrykk for at dodeligheten har avtatt, ikke minst blant barn og yngre. En kan ikke uten videre regne denne overdødelig­ heten som en absolutt sannhet selv om den kan synes biologisk stabil. Det finnes nemlig strok av verden uten overdødelighet blant gutter. Der dode­ ligheten blant jenter er stor, kanskje større enn blant gutter, slik som i enkelte land i Asia og Afrika, er nok forklaringen at jentebarn får dårligere stell og mindre mat og medisinsk omsorg enn brødrene. Det kan være viktigere å få guttebarn enn jentebarn fordi kvinner har en underordnet status. Dessuten kan forterdiagnostikk og kjønnsspesifikke aborter, der dette er mulig å få utført, påvirke forholdstallet mellom kjønnene ved fødsel. Flere studier viser at spedbarnsdrap av jenter fortsatt forekommer i Kina, India og andre land til tross for at det lenge har vært forbudt. I tillegg kommer feilaktig rapportering. Vi må med andre ord også i denne sammenhengen se rene demografiske faktorer i sammenheng med politiske, sosiale og kulturelle betingelser. Demogra­ fiske analyser av kjønnsproporsjonen viser klart at det er betydelige kvinneunderskudd i visse befolk­ ninger i forhold til det en normalt kan forvente. Dette har fort til utsagn om de manglende kvinner i verdens befolkning. Nobelprisvinneren Amartya Sen er en av dem som har antydet flere titalls millioner! Aldersfordelingen i befolkningen varierer mye fra land til land, ikke minst er forskjellen mellom Nord (i-landene) og Sør (u-landene) tydelig. Mens 35-45 prosent av befolkningen i mange land i den tredje verden er yngre enn 15 år, er tilsvarende andel nesten 20 prosent i Nord. Mens andelen over 65 år i Sør er rundt 5 prosent, er denne omtrent 1 5 prosent

124

i Nord. I Norge (2003) er 13,4 prosent av befolknin­ gen 67 år eller aldre, mens 20,0 prosent av befolk­ ningen er under 15 år. Tabell 10 viser befolkningsan­ delen under 15 år og over 64 år i en del land i 2000 og forteller indirekte forskjellige økonomiske og demografiske historier. Den sier også indirekte noe om de typen av utfordringer forskjellige land står overfor. Et interessant spørsmål gjelder størrelsen på den generasjonen et alderskull eller aldersklasse er opphav til. Er det slik at en liten aldersklasse i sin tur gir opphav til en liten aldersklasse og en stor alders­ klasse produserer en stor aldersklasse? Eilerts Sundts lov (oppkalt etter den første norske demografen, samfunnsforskeren og teologen Eilert Sundt (1817— 1875), som studerte befolkningsutviklingen i Norge på 1800-tallet) sier rett og slett at antall fødte på et bestemt tidspunkt avhenger av antall fødte en gene­ rasjon tidligere. Det er lett å finne eksempler på det i historisk befolkningsstatistikk, for eksempel fra Norge på 1700- og 1800-tallet. Fødselstallet gikk i bølger med en generasjons mellomrom: Små kull satte små kull og store kull satte store kull til verden. Men denne enkle logiske sammenhengen, også kalt demografisk ekkovirkning, forutsetter at ekteskapsog fruktbarhetsmønsteret ligger fast. Siden vi ikke kan finne igjen klare sundtske bølger, i hvert fall ikke nærmere vår tid, må det være andre mekanis­ mer som gjør seg gjeldende. Den amerikanske demografen Richard Easterlin, som i siste halvdel av 1900-tallet har studert noen av de samme problemene som Eilert Sundt var opptatt av mer enn 130 ar tidligere, kom til den motsatte konklusjonen: Store kull vil ha en tilbøyelighet til å sette små kull til verden, og for små kull vil det være en tendens til å sette større kull til verden (Easterinhypotesen). Easterlin startet med å studere de store etterkrigskullene (the post war baby boom) og påviste at en slik «boom» gav nedgang i fruktbarhe­ ten i Amerika og dermed små fødselskull en genera­ sjon senere. Det kan være mange årsaker til dette. Da den annen verdenskrig var slutt, var stemningen optimistisk, det var lett å få arbeid, folk giftet seg tidlig og fikk mange barn. Foreldrene til disse store kullene hørte til de små kullene fra mellomkrigsti­ den, og deres erfaringer var preget av dette. Men de store barneflokkene hadde sine negative sider. De som vokste opp i en stor barneflokk i et samfunn med mange store barneflokker, fikk erfare mange former for trangboddhet og ko. Store barneflokker kunne bety mindre omsorg for hver enkelt i hjem­ met, og ute i samfunnet oppstod etter hvert køer på helsestasjoner, i barnehager, i skoler og utdannings­ institusjoner og på arbeidsmarkedet etter hvert som bølgen av mennesker ble eldre. Konkurransen på ar­ beidsmarkedet kunne gjøre det vanskeligere for mange å oppnå den inntekten og levestandarden foreldrene hadde. Samfunnet var med andre ord ikke dimensjonert for så store kull; det rakk ikke å tilpasse seg i tide. Det er rimelig å tenke seg at disse erfaringene måtte få konsekvenser. Reaksjonen blant etterkrigsgenerasjonen, som gikk inn i voksen alder rundt 1970, ble senere ekteskap, nye kvinne­ roller og færre barn. Vi kjenner igjen resultatet som fruktbarhetsfallet i land etter land i den vestlige verden. Barn i små kull oppnår mer omsorg hjem­ me, og ute i samfunnet moter de skoler og et ar­ beidsmarked der konkurransen er mindre. De kan oppnå høyere levestandard og kan etter hvert reage­ re med en tilbøyelighet til å skaffe seg flere barn, slik som kullene fra 1920- og 1930-årene gjorde. Der­ med er det skapt en demografisk syklus av to gene­ rasjoners varighet, omtrent 50 år. Selv om vi skal være ytterst forsiktige med å generalisere sammen­ henger mellom samfunnsforhold og demografisk respons i én bestemt periode, kan det være nyttig å benytte tenkemåten når vi forsøker å forklare be­ folkningsutvikling og befolkningsstruktur både i Norge og andre land.

Tabell 10. Befolkningsandel (prosent) under 15 år og 65 år og eldre i noen land. 2000. Land Norge Sverige USA Japan Tyskland Italia Ungarn Russland Chile Mexico Thailand Tyrkia Tunisia Egypt Bolivia India Kenya Etiopia

Under 15 år 19,8 18,2 21,7 14,7 15,5 14,3 16,9 18,0 28,5 33,1 26,7 30,0 29,7 35,4 39,6 33,5 43,5 45,2

65 år og over 15,4 17,4 12,3 17,2 16,4 18,1 14,6 12,5 7,2 4,7 5,2 5,8 5,9 4,1 4,0 5,0 2,8 3,0

Kilde: Human Development Report 2002.

Den delen av befolkningen som er i arbeidsdyktig alder, betegnes ofte som den nærende delen. De som forsørges, altså særlig barn og gamle, betegnes som den tærende delen. Hvor grensene går for den arbeidsdyktige delen av befolkningen, avhenger historisk av mange forhold, men det er særlig sosiale og samfunnsmessige forhold som setter grensene. Prøver vi å lage en formel for forholdet mellom den tærende og nærende delen av befolkningen, må vi huske på at den ikke er universell; den kan ikke gjelde til alle tider og på alle steder. En måte å forsø­ ke å måle et lands eller en regions forsørgelsesbyrde (DR) på (fra engelsk Dependency Ratio, 'avhengighetskvoten'), er å uttrykke forholdet mellom barn og unge og gamle på den ene siden i prosent av folk i arbeidsdyktig alder. Dette kan operasjonaliseres, for eksempel ved å la barn og unge bety befolkningen under 20 år, gamle er folk fra 67 år og oppover, og de arbeidsdyktige er i alderen 20-66 år. Figur 10 viser avhengighetskvoten fra 1910 og fremskrevet til 2050.1 1910 var prosenten over 100. Tallet sank til 60 i 1940-årene og steg til nesten 80 rundt 1970. Senere har prosenttallet, dvs. forsørgelsesbyrden. avtatt og vil fortsette å avta frem til 2010 da den igjen vil bli ca. 60. Deretter vil den stige frem mot 2040. Dette er naturligvis usikkert. De «gamle» er riktignok for lengst født, men fruktbarheten og innog utvandring gjennom den første halvparten av 2000-tallet er en ukjent størrelse. (En annen sak er hvor godt denne operasjonelle definisjonen samsva­ rer med forståelsen av avhengighetskvote og forsør­ gelsesbyrde.) Gjennom mange år har vi hørt mye om eldrebøl­ gen i den vestlige verden, men assosiasjonene som «bølgen» gir. er forskjellige. At det blir forholdsvis flere aldre når fødselsraten er liten og dodeligheten avtar, er et trivielt demografisk poeng. Dersom vi med eldre mener alle som har nådd pensjonsalde­ ren, i Norge for de fleste 67 år, har antallet i Norge steget jevnt og sikkert helt fra forrige hundreårsskif­ te (fra 1900). Men denne stigningen stoppet opp mot slutten av 1990-årene, og antallet vil faktisk synke litt frem mot 2010. Dersom vi med eldre mener 80-åringer og eldre, har også antallet steget gjennom hele 1900-tallet, men også for dem vil stigningen stoppe litt opp. Det vil skje litt før 2010, da en liten nedgang setter inn. Den virkelige stignin­ gen for folk i pensjonsalder i Norge og en del andre europeiske land vil begynne rundt 2015, og antallet

BEFOLKNING

125 I et allerede nevnt lite skrift fra 1798, «An Essay on the Principle of Population», tok den engelske presten, historikeren og økonomen, av mange kalt demografiens grunnlegger, >Thomas Malthus opp sammenhengen mellom befolkningsvekst og mat­ forsyning. Skriftet kom senere i flere versjoner. Det siste, fra 1826, var en omfattende avhandling med statistiske observasjoner fra mange land og tidsepo­ ker. Kjernen i Malthus' teori er at det alltid vil være en tendens til overbefolkning fordi folketallet øker etter en geometrisk rekke (1,2,4,8,16,32,64,....), mens matproduksjonen øker aritmetisk (1,2,3,4,5,6,7,8,...). Selv om vi bare må oppfatte disse tallrekkene som et bilde, er meningen klar. Pa lengre sikt vil dette fore til fattigdom og sult fordi befolkningsveksten er sterkest. Den må altså begren­ ses på en eller annen måte. Malthus betrakter altså ressursgrunnlaget for gitt, mens befolkningsutviklin­ gen blir reguleringsmekanismen. Han tar utgangs­ punkt i to sterke menneskelige behov, nemlig mat BEFOLKNINGSPROGNOSER og seksualitet, og han hevder at det er to mekanis­ Befolkningsprognoser er sannsynlige anslag for mer som regulerer befolkningsveksten til et fast, fremtidige folkemengder. Prognosen kan også inne­ bærekraftig nivå. Den ene mekanismen er dødelig­ holde anslag for alders- og kjønnsfordeling. Den het som en folge av nød og sykdom, kriger og andre aller enkleste metoden for beregning av fremtidig dramatiske hendelser (de såkalte positive hindrin­ folketall består rett og slett i å ta utgangpunkt i den ger; «positive checks»). Dodeligheten er naturens vekstraten som gjelder på det tidspunkt en lager egen brems når befolkningsveksten overgår produk­ prognosen, og på grunnlag av denne beregne fremti­ sjonen av mat. Den andre mekanismen, lidenskap dige folketall. Dette kalles enkel fremskrivning. 1 og seksualitet, skulle holdes under kontroll gjennom land og regioner der man har nødvendige statistiske seksuell avholdenhet og forst og fremst sen inngåel­ data, lages fremskrivninger for folkemengden pa se av ekteskap (forebyggende hindringer, «preven­ grunnlag av mål for fruktbarhet og dødelighet. Man tive checks»). Malthus knyttet seksualitet direkte til tar da hensyn til alders- og kjonnsfordeling. I tillegg fruktbarhet og regnet ikke med noen form for kommer anslag for nettoflytting. prevensjon, heller ikke i ekteskap. Forbrukere (politikere, planleggere osv.) er det Malthus' teser om befolkningsutvikling har fått mest formålstjenlig å lage alternative fremskrivnin­ stor oppmerksomhet og innflytelse. Skriftene og ger. Man gjør da forskjellige antakelser om de stør­ bøkene hans ble vel kjent, ikke minst fordi de tok relsene som inngår i beregningene slik at en for ek­ opp grunnleggende problemer om menneskers sempel kan operere med tre alternativer, et høyt, et eksistens og livsbetingelser. Men mange har tatt middels og et lavt anslag (H, M og L). Ved å presen­ avstand fra ideene hans, ikke minst fordi de etter tere flere alternativer, får de som skal bruke eller hvert ble oppfattet både som for deterministiske og vurdere tallene muligheter til å studere de forskjel­ altfor pessimistiske. Mye av det som skjedde på lige forutsetningene i forhold til annen relevant in­ 1800-tallet, synes da også å motsi teoriene hans. formasjon. Velges et bestemt alternativ ut som det Men vi må ta i betraktning at hans utgangspunkt var mest sannsynlige, kan dette betegnes som progno­ førindustrielle samfunn der folk i stor utstrekning sen. levde av å utnytte lokale naturressurser i en selvberFN presenterer fremskrivninger for folkemengden gingsøkonomi. Hans ideer ble i det vesentlige formu­ i alle land i verden annethvert år. Det blir publisert lert før den industrielle revolusjonen i Europa hadde flere alternativer både for mellomlange fremskriv­ skapt en rekke teknologiske forbedringer som blant ninger (for eksempel frem til 2025) og langsiktige annet også bedret tilgangen på mat. En annen fremskrivninger (for eksempel frem til 2100). Et endring som Thomas Malthus neppe kunne forutse, mellomalternativ som ofte benyttes, forutsetter at var nedgangen i fruktbarhet som fant sted i de alle land etter hvert skal gjennomgå den demografis­ rikeste og etter hvert mest industrialiserte landene i ke overgang og få nullvekst. Et mellomalternativ gir verden fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900et stabilt verdensfolketall på noe over 10 milliarder tallet. De nye motivene for barnebegrensning lå før 2100. Mellomalternativet (utarbeidet i 2002) gir sikkert langt utenfor Malthus' forestillingsverden. 7650 millioner i 2025 og 8900 millioner i 2050. I siste halvdel av 1900-tallet, mer enn 150 år etter I Norge lager Statistisk sentralbyrå med jevne at Malthus publiserte sitt forste skrift, fikk ideene mellomrom befolkningsfremskrivninger i flere . hans ny aktualitet i debatten. Befolkningsveksten alternativer med ulike forutsetninger om fruktbar­ var da også svært stor gjennom noen tiår fra midten het, dødelighet og flytting. De lages både for kom­ av 1900-tallet, og metaforer som befolkningseksplo­ muner, fylker og for riket, fremskrivninger for sjon og befolkningsbombe ble tatt i bruk. Ideene slo folketallet i Norge (2002) er presentert i hele 11 også inn i debatten om bærekraftig utvikling. Riktig­ alternativer hvorav tre regnes som hovedalternati­ nok fikk befolkningsutviklingen i Europa og Nordver. De tre hovedalternativene L, M og H gir Norge Amerika et ganske annet forløp enn Malthus kunne et innbyggertall på henholdsvis 4,77 millioner, 5,11 forutse, men på grunn av utviklingen i deler av Asia millioner og 5,46 millioner i år 2025 og 4,63 millio­ og Latin-Amerika og så å si hele Afrika fikk ideene ner, 5,59 millioner og 6,64 millioner i år 2050. hans gyldighet. Tesene om forholdet mellom frukt­ BEFOLKNINGSTEORIER OG BEFOLKNINGSDEBATT barhet, befolkningsvekst og matforsyning fikk en Sammenhenger mellom ressurser og sosiale og renessanse; de ble tatt frem og brukt i debatten om økonomiske forhold på den ene siden og befolk­ «grenser for vekst» og i diskusjonen om miljøproble­ ningsutviklingen på den andre har gjennom lange mene. Begreper som nymalthusianisme og nymalttider vært et omstridt tema. Vi møter derfor mange husianere dukket opp, ofte knyttet til okologiske måter å nærme seg disse problemene på; alt fra en bidrag til befolkningsdebatten. De som i vår tid har mer teoretisk preget debatt til klare politisk formu­ advart sterkt mot den raske befolkningsveksten, lerte program for befolkningers størrelse, sammen­ nymalthusianerne, har hevdet at befolkningsvek­ setning og fordeling. Særlig viktige problemstillinger sten er en viktig årsak til sosial nød og økonomiske i debatten har vært knyttet til spørsmålet om res­ vansker og politiske konflikter, at rask befolknings­ sursgrunnlaget (spesielt emæringsdrunnlaget) og vekst er et hinder for utvikling. Men i motsetning til forestillinger om et optimalt folketall}

80-åringer og eldre vil først stige igjen rundt 2025. Forklaringene på de bølgetoppene og den begyn­ nende store eldrebølgen fra like før 2010 (67-åringer og eldre) og fra 2025 (80-åringer og eldre) finner vi i den aldersfordelingen i befolkningen som er beskre­ vet tidligere, altså små kull gjennom 1920-1930-årene og store kull fra 1946 og en generasjon fremover. Videre fremskrivninger mot pensjonisttilværelse, for eksempel for kullene født 1975-2000 (jf. easterlineffekter) kommer til uttrykk som utflating av kurvene igjen (se figur 11). Det er særlig tre temaer som går igjen i debatten om de utfordringer som aldring i en befolkning innebærer. For det første er løsning av helse- og omsorgsoppgaver sentrale, for det andre gjelder det finansiering av løpende samfunnsoppgaver og inngåtte pensjonsforpliktelser, og for det tredje kreves evne og vilje til å tenke nytt og annerledes om aldring.

1200

1900

1925

1950

1975

2000

2025

2050

Figur ii. Grafene viser Norges folkemengde 67 år og eldre, og 80 år og eldre i perioden 1900-2050.

det klassiske malthusianske synet på barnebegrens­ ning er konsekvensen av det nymalthusianske synet å oppfordre til utstrakt bruk av familieplanlegging og prevensjon. Ikke overraskende var Karl Marx en skarp kritiker av Thomas Malthus og hans ideer. Både han og senere mange andre marxistisk inspirerte deltakere i befolkningsdebatten hevdet at malthusianske ideer avsporer debatten om befolkningers eksistensmuligheter. Mange marxistiske ledere har langt ut i annen halvdel av 1900-tallet hevdet at overbefolkning er et konstruert begrep; det er samfunnsforholdene som gir mennesker et uverdig liv, ikke folketallet eller befolkningsveksten i seg selv. I dette fordelingsperspektivet er det ikke overbefolkning som er årsak til nød og fattigdom i verden, men det kapitalistiske systemet fordi dette forer til marginalisert ng av fattige land og av fattige befolkningsgrupper innen­ for disse landene. Selv om vi i begynnelsen av 2000-tallet ser ten­ denser til betydelig reduksjon i veksttakten i mange land, er de fleste i dag likevel kommet til at veksten i store deler av verden bør dempes for at samfunnet skal kunne bli i stand til å ta seg av stadig flere men­ nesker. Den marxistiske kritikken av Malthus gjelder ikke lenger i forste rekke befolkningsteorien hans, men de standpunktene han har gitt uttrykk for i sosiale og økonomiske spørsmål. På flere punkter er det betydelig enighet mellom nymalthusiansk og nymarxistisk orienterte deltakere i debatten; begge parter erkjenner at levevilkårene for store folke­ grupper er elendige, at forbruksveksten i den rike del av verden ikke bare representerer en miljøtrus­ sel, men også kan øke politiske spenninger. A peke ut to «retninger» eller leirer i befolknings­ debatten er heller ikke lenger så enkelt, og heller ikke spesielt formålstjenlig. Uansett utgangpunkt er det stadig flere som erkjenner at både problemene knyttet til rask vekst i befolkningen i mange land og de globale ressursfordelingsproblemene må møtes med en samlet politisk innsats. Midlene er det natur­ lig nok større uenighet om. Frykten for overbefolk­ ning synes ikke lenger å være den viktigste motiva­ sjonen for befolkningspolitikken. Det henger sammen med at fruktbarheten tross alt har sunket sterkt, og med at befolkningsveksten gjennomgåen­ de ikke blir betraktet som den viktigste årsaken til fattigdom og miljøproblemer. Det er heller skjevfordelingsproblemet både mellom stater og innenfor enkekstater, forskjellige former for miljø- og ressursforringelse og regionale og etniske interessekonflik­ ter som i økende grad påkaller oppmerksomhet, ikke minst fordi slike forhold inneholder farer for volde­ lige konflikter og krig. BEFOLKNINGSPOLITIKK

I prinsippet kan befolkningspolitikk ha både økning i folketallet og reduksjon i folketallet som overordnet mål. Dette kan betegnes som kvantitativ be­ folkningspolitikk; hensikten er å påvirke folketallet

I

BEFOLKNINGSSTATISTIKK

(størrelse og sammensetning). En kvalitativ be­ folkningspolitikk tar sikte på å bedre befolkningens levekår, uten at det foreligger noe uttalt onske om a påvirke befolkningsveksten. Regionalpolitikken i et land kan ha som mål å påvirke befolkningsfordelingen. Som i andre politiske sammenhenger handler det også i befolkningspolitikken om mål og midler. Målet kan enten være å fremme vekst, dvs. opp­ muntre til flere fødsler. Dette, som gjerne kalles pronatalistisk befolkningspolitikk, kan være aktuelt når befolkningen stagnerer eller går tilbake, eller dersom det finnes andre politisk eller ideologisk begrunnede mål som ligger til grunn. Det motsatte, å bremse befolkningsveksten, er aktuelt i land der veksten er for rask. Dette kalles antinatalistisk be­ folkningspolitikk. Når målene er formulert, blir oppgaven å finne frem til virkemidler som kan realisere dem. Også virkemidlene kan vi dele inn i to grupper, nemlig positive og negative virkemidler. Skjemaet nedenfor illustrerer hvilke virkemidler som kan settes ut i livet for å oppnå bestemte be­ folkningspolitiske mål. Inn i dette skjemaet (firefeltstabellen) kan vi også plassere forskjellige land til ulike tider. I noen industriland settes familiepolitiske tiltak ut i livet for å få opp fødselstallet, mens mange land i den tredje verden søker å dempe veksten. Så godt som alle land søker gjennom helsepolitikken å redusere dødeligheten, altså å holde flere i live så lenge som mulig. Alle tiltak som retter seg mot helse- og dødelighetsforhold vil med andre ord innebære vekst siden flere lever lenger. Riktignok er innvandringspolitikk et uttrykk for befolkningspoli­ tikk, men siden inn- og utvandring tross alt er strengt regulert, vil det i praksis bare bli tale om påvirke fødselstallene dersom målet er å øke eller redusere folketallet. Befolkningspolitikk handler med andre ord i første rekke om å forsøke å påvirke fruktbarheten (og følgelig fødselsraten). Dette kan gjøres både direkte og indirekte. Befolkningspolitik­ ken er direkte dersom den er eksplisitt rettet mot befolkningens størrelse, sammensetning og forde­ ling. Familiepolitikk, som for eksempel permisjons­ ordninger for foreldre og barnehageutbygging, er først og fremst sosiale tiltak, men kan ha en tilsiktet indirekte effekt på fødselsraten. I land som har en eksplisitt befolkningspolitikk i vår tid, er målet som oftest antinatalistisk selv om det ikke er tale om bare én begrunnelse. Rent all­ ment handler det om mulighetene for å gi folk et bedre liv, om utviklingsmuligheter og velferd, altsa om ressursgrunnlag og økonomiske og sosiale for­ hold. Gjennom de siste 20-30 årene har mange folkerike stater hatt barnebegrensning som offisielt mål. I Asia gjelder det folkerike land som Kina, India, Indonesia, Pakistan, Bangladesh, Filippinene, i Latin-Amerika Mexico og Colombia og i Afrika Egypt, Tunisia og Marokko i nord og Senegal, Gha­ na, Kenya og Botswana sør for Sahara. Dersom målet er pronatalistisk, kan positive, direkte virkemidler være barnetrygd, omfattende svangerskaps- og omsorgspermisjoner, oppretthol­ delse av lønn og andre former for økonomisk støtte, barnehageutbygging osv. Det samlede fruktbarhets­ tallet i Sverige økte fra 1980-årene og et stykke inn i 1990-årene da det igjen sank betydelig. En forkla­ ring på dette fallet kan være at en rekke tiltak (per­ misjonsordninger osv.) ble mindre gunstige fra midten av 1990-årene. Fra et dystert avsnitt av var historie kjenner vi Hitler-Tysklands maktpolitiske og ideologiske begrunnelse for å skaffe verden flere «ariske» barn. Det nazistiske befolkningsprogram­ met bestod av både negative virkemidler (straff for abort, ingen prevensjonsveiledning, ekstraskatt for ugifte) og positive virkemidler (gode lånebetingelser, skatte- og boligfordeler). Resultatet ble at fødselsra­ ten steg fra 14 til 20 promille i løpet av en femårspe­ riode i 1930-årene. Men programmet førte ikke til

126 store barneflokker. Det som skjedde, var at antallet førstefødsler økte; folk fikk barn noe tidligere enn det som hadde vært vanlig. Romanias praksis en kort periode i slutten av 1960-årene er også et eksempel på et pronatalistisk regime der negative virkemidler (restriksjoner på preventivmidler, restriktiv abortpraksis) ble tatt i bruk. Barnetallet økte dramatisk for så å falle brått igjen. Dersom målet er antinatalistisk, blir på selt og vis virkemidlene motsatte. Positive virkemidler er helsestasjoner som veileder om familieplanlegging, enkel adgang til prevensjon, lett adgang til abort, gratis frivillig sterilisering osv. Slike direkte tiltak har åpenbart bidratt til å redusere fødselstallene. Negative virkemidler som har vært tatt i bruk for å realisere antinatalistiske mål, er tvangssterilise­ ring, oppmuntring til små barneflokker fulgt opp av straffereaksjoner mot dem som får mange barn. India gikk inn i år 2000 med mer enn en milliard mennesker. Mer enn hvert femte barn som nå fødes til verden, er en inder. Helt siden 1952 har landet hatt som offisielt mål å dempe befolkningsveksten. Midlene har vært mange, blant annet massive opplysningskampanjer med oppfordring til barnebe­ grensning, lett adgang til prevensjon, omfattende steriliseringsprogrammer og enkel adgang til abort. Til og med storstilt tvangssterilisering har vært satt ut i livet; de siste i 1976. Senere har det vært satt en stopper for tvang. I store deler av India legger både lovverket og religiøse og kulturelle tradisjoner press på kvinner, og mødredødeligheten er høy. Preven­ sjon og barnebegrensning opphever ikke den kultu­ relle preferansen for sønner. Sosial favorisering av guttebarn kan føre til at diskrimineringen av jente­ barn begynner allerede ved fødselen. Tilhengere av befolkningskontroll hevder gjerne at familieplanleg­ ging, og ikke minst sterilisering, er den beste måten å redusere mødredødelighet og reproduktive syk­ dommer på. Andre legger større vekt på den under­ liggende årsaken til kvinners helseproblemer, nem­ lig at flertallet av kvinner er blitt neglisjert fra tidlig barndom og gjennom hele livet. Del er dokumentert at de fleste kvinner nok ønsker seg færre barn, og at det ikke er mangel på prevensjon eller fattigdom­ men i seg selv som er et hinder. Men kvinnene ønsker seg barn som overlever, altså en sikkerhet for at i det minste to barn, og i hvert fall en sønn, vokser opp. Det er hevdet fra offisielt kinesisk hold at det befolkningspolitiske idealet, ettbarnspolitikken, har ført til at Kina, verdens folkerikeste land med mer enn 1,3 milliarder mennesker i 2002, iår2000 hadde 300 millioner mennesker færre enn landet eller ville ha hatt. Selv om dødeligheten også har sunket til en summarisk dødsrate på 6-7 promille, har da også veksten avtatt. Kina har definitivt kom­ met nærmere målet om å begrense veksten i folke­ tallet. Forholdet mellom ressurser, forbruk og folke­ mengde blir lettere å styre og planlegge. Bildet av det som er oppnådd, er likevel langt fra entydig, og det har sine skyggesider. Flere av tiltakene som er satt ut i livet for å nå befolkningspolitiske mål, har vært kritisert både innenlands og internasjonalt. Tiltake­ ne har fulgt tre strategier, nemlig 1) en informa­ sjons- og velferdsstrategi der de viktigste innslagene har vært opplysning om fødselskontroll, massiv rådgivning og propaganda for prevensjon og fri abort og helsetjenester for mor og barn, 2) en økonomisk strategi med belønning for ettbarnsfamilien og bøter og annen straff for å få flere barn uten tillatelse, c) en planleggingsstrategi der lokale myndigheter får tildelt kvoter om barnebegrensende tiltak som de er ansvarlige for å fylle. Kina har vært i stand til å sette både makt og tvang bak politikken sin fordi staten er sterk og autoritær, men det har ikke vært like lett å få gjennomslag for befolkningspolitikken over alt. Den har vært lettere å gjennomføre i byene enn på landsbygda.

I Norge har politiske røster av og til etterlyst en klarere og mer aktiv befolkningspolitikk, ikke minst i tider med lav og synkende fruktbarhet og med en aldrende befolkning. Imidlertid har nok velferdsord­ ninger som sikre reproduktive helsetiltak, svanger­ skapspermisjon og farspermisjoner, barnetrygd, konstantstøtteordninger og barnehageutbygging hatt befolkningspolitiske konsekvenser. Som vi har sett, ligger fruktbarheten i Norge langt over gjennomsnit­ tet i Europa. Men med god og svært pålitelig be­ folkningsstatistikk og med lett forståelige modeller for befolkningsfremskrivninger finnes både et teore­ tisk og empirisk grunnlag for å utforme alternative befolkningspolitiske program. HSo befolkningsstatistikk, statistikk som omfatter to slags oppgaver: 1) Statusoppstillinger med opplysninger over folkemengdens størrelse og fordeling etter alder, kjønn, sivilstand, bosted o.l. 2) Endringene eller folkemengdens bevegelser, antall fødte og døde, flyttinger, inngåtte giftermål osv. i bestemt angitte tidsperioder. Befolkningsstatistikken for Norge utarbeides av Statistisk Sentralbyrå. Se også ►befolkning, befraktning (av nederl., ty.), betegnet i sjøfartsloven av 1893 alle former for avtaler om befordring av gods, passasjerer og reisegods med skip. I sjøfarts­ loven av 24. juni 1994 kapittel 13 ti] 15 er termino­ logien endret. Overbegrepet er nå ►fraktavtaler (lovens del IV). Under dette går 1. ►stykkgodstransport, 2. befraktning av skip, som igjen omfatter ► reisebefraktning, ►kvantumskontrakter og ►tidsbefraktning (felles for disse er at fraktavtalene gjel­ der hele skip eller deler av skip), og 3. transport av passasjerer og reisegods, ►passasjerbefordring. Befring Edvard, f. 11. mai 1936 i Jølster, norsk pedagog. Dr.philos 1972. Professor ved Aarhus Universitet 1972-76, rektor ved Statens spesiallæ­ rerhøgskole 1976-87, professor sst. 1987-91, profes­ sor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo fra 1991. Han har bl.a. skrevet Ungdom i et bysamfunn (dr.avh., 1972), Skole- og atferdsproblem i omsorgspedagogisk perspektiv (1983), Læring og skole for eit verdig liv 11993), Barnevernet i Norge (2002) og Skolen for barnas beste (2004). Befring Olav Johannessen, 1915-2000, norsk gårdbruker, amatørbotaniker og selvlært astronom. Befring måtte overta driften av farsgården i Jølster i Sogn og Fjordane allerede før fylte 12 år. Likevel rakk han som selvlært botaniker å gi betydelige bidrag til kunnskapen om lokalfloraen på hjemste­ det, og han har publisert en rekke artikler om den­ ne. Befrings viktigste publiserte arbeid er boken Jølstrafloraen som ble utgitt på eget forlag i 1985. Hans innsats innen botanikken har ført til at Jølster nå kanskje er den best undersøkte kommunen i Sogn og Fjordane. Litt.: NBL 2. utg. Befring. Ottar, f. 19. nov. 1939 i Jølster, norsk politi­ ker (A) og offentlig tjenestemann; offiser. Utdannet ved Krigsskolen, ansatt i Forsvaret 1959-78, da han overtok slektsgården i Jølster. Statssekretær i Land­ bruksdepartementet 1992-97. 1998-2001 land­ bruksdirektør i More og Romsdal. Fra 2001 fylkes­ mann i Møre og Romsdal. befruktning, fertilisering, kjønnet formering, betyr at to kjønnsceller smelter sammen til en zygote. Zygo­ ten utvikler seg til et nytt individ. En kjønnscelle inneholder som regel et enkelt sett av individenes kromosomer (haploid). Zygoten og det nye individ vil få det dobbelte kromosomtall (diploid). Den kjonnete formering ble først forklart av W. Harveyi 1651 med De generatione animalium, (Hvor­ dan dyr oppstår), der han hevdet at omne vivum ex ovo, (alt levende av egg). L. Spallanzani klargjorde i 1786 betydningen av sædcellen: De to kjønnscellene bidrar med like mange kromosomer, slik at det nye individet arver like mange anlegg fra hver av foreld­

BEGERLAV

127

---------------------------- 1

rene. Arveanlegg kan også overføres utenfor kromo­ somer, gjennom cytoplasma, mest kjent som arv fra moren gjennom eggets cytoplasma. BEFRUKTNING HOS PLANTER

Hos laverestående alger og sopp er kjønnscellene like av utseende, begge er selvbevegelige ved hjelp av flimmerhår eller flageller. Befruktning kan endog forekomme uten at det dannes egne kjønnsceller. Hos ferskvannsalgen Spirogyra dannes en bro mel­ lom to celler i hvert sitt individ, og den ene cellens innhold flyter over i den andre. Zygoten avrundes og omgir seg med en kraftig vegg og blir til en spore, som senere kan spire til et nytt individ etter en reduksjonsdeling (haploid plante). Men hos de fleste arter frigjøres kjønnscellene og smelter sammen i vannet. Noen alger og sopp har ulike kjønnsceller, men begge er bevegelige. De øvrige plantegruppene har ulike kjønnsceller: en ubevegelig eggcelle og en bevegelig sædcelle (spermatozoid), med unntak av rødalger, de dekkfrøete og de fleste nakenfrøete blomsterplanter, som har sædceller uten bevegelsesorganeller. Hos moser, karsporeplanter og nakenfrøete bloms­ terplanter ligger eggcellen i bunnen av en flaskeformet beholder (arkegonium). Mosenes og karsporeplantenes spermatozoider utvikles i anteridier, hvorfra de i en vanndråpe svømmer til arkegoniehalsen, ledet av kjemiske stoffer, ned gjennom denne og befrukter eggcellen. Hos frøplantene ligger egget i et frøemne (hos de nakenfrøete i et redusert arkegonium, hos de dekkfrøete i kimsekken) og sædcellen (eller sædkjernen) i den pollenslangen som vokser ut fra pollenkornet. De dekkfrøete har dobbelt-befruktning: Pollenslangen inneholder to sædkjerner. Den ene forenes med eggcellen til en vanlig zygote, som danner det nye individ. Den andre forenes med kimsekkens diploide sentralkjerne og danner den triploide frohvite, celler som fylles med opplagsnæring i frøet. BEFRUKTNING HOS DYR

Her skjer befruktningen mellom en bevegelig sæd­ celle (spermatozo, spermie) og en ubevegelig eggcel­ le. De fleste sjødyr har ytre befruktning. Kjønnscel­ lene tømmes ut i vann og befruktningen foregår utenfor dyrets kropp (f.eks. svamper, huldyr, ormer, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, fisk, amfibier). Enkelte kan likevel ha yngelpleie. De fleste landdyr har indre befruktning. Sædcellen overføres til hunnens forplantningsorganer under paring (f.eks. insekter, krypdyr, fugl, pattedyr). Hos pigghuder og frosk er egget omgitt av et gelatinøst skall som spermien må trenge gjennom. Lakseegget er omgitt av en seig hinne, og spermien kan bare trenge gjennom på ett sted, mikropylen. Mange pattedyregg er omgitt av follikkelceller. 1 eller på overflaten av pattedyrspermier finnes enzy­ met hyaluronidase, som bryter ned sammenbindin­ gen mellom follikkelcellene og egget. Idet spermien trenger inn i egget, forandres eggets overflate i en bølge rundt egget fra det stedet spermien trengte inn. Etter denne overflateforandring kan ikke egget befruktes av andre spermien Hele sædcellen kan trenge inn i eggcellen. Men i mange tilfeller blir halen igjen utenfor, mens hode og mellomstykke trenger inn i eggets cytoplasma. Nå organiseres et celledelingsapparat, den hannlige og den hunnlige kjerne forenes i en felles kjernedeling. Zygoten er begynt å dele seg, og utviklingen av et nytt individ er i gang. Egg kan også utvikles uten befruktning (►partenogenese). Dette forekommer i livssyklusen hos noen arter (bladlus, bier), og det kan fremkalles kunstig (frosk). For befruktning etter kunstig overføring av sæd, se ► inseminasjon. BEFRUKTNING HOS MENNESKET

Mannens sæd, som tømmes i skjeden under sam­ leiet, består av 2-5 ml sædvæske, sbm kommer fra sædblæren og blærehalskjertelen, ég 300-400

Befruktning hos dyr. i) En spermie (hannlig kjønnscelle) har truffet et egg. z) Spermiens hode og mellomstykke har trengt inn og er blitt til henholdsvis sædkjerne og sentrosom, mens halen er igjen utenfor. Eggets overflate er forandret, og flere spermier kan ikke trenge inn. 3) Spermiens og eggets kjerner har lagt seg tett sammen. Kromosomene blir synlige (to i hver kjerne), og celledelingsapparatet dannes. 4) De to kjerner danner en kjerne med det dobbelte antall kromosomer. Hvert ° kromosom har delt seg, og de nye kromosomer er på vei mot hver sin pol. Zygotens første deling er i gang.

millioner sædceller. Væsken inneholder forskjellige sukkerarter, som tjener som næring for sædcellene. De kan holde seg i live og være befruktningsdyktige i opptil fem døgn. De er forsynt med hale og svømmer °PP gjennom livmormunnen og livmoren mot egglederne. Når og hvis de møter et egg, skjer det som regel i den øverste tredel av egglederen, og de få sædcellene som når så langt, har tilbakelagt en distanse på 15-25 cm. Eggløsningen hos kvinnen finner normalt sted midt i menstruasjonsperioden, altså ca. 14 dager før neste menstruasjon. Det modne egget fanges opp fra eggstokken av egglederen og transporteres mot livmoren av muskelbevegelser i egglederen og av slimhinnens flimmerhår. Det kan bare befruktes i ca. 24 timer. Det ser ikke ut til å være noen kjemisk tiltrekning mellom egg og sædceller. Sædceller kan svømme tett forbi et egg uten å reagere. Men hvis en sædcelle stø­ ter på et egg, borer den seg gjennom det cellelaget som omgir egget, antagelig ved hjelp av enzymer som er knyttet til sædcellens overflate. Sædcellen fortsetter inn gjennom eggcellens membran (zona pellucida), men lar halen være igjen utenfor. Så snart sædcellen er kommet inn, gjennomgår membranen en ikke nærmere kjent forandring, slik at den blir ugjennomtrengelig for andre sædceller. Deretter forenes kjernene i eggcellen og sædcellen. Hver av dem har bare det halve (23) av menneskets normale kromosomtall, men ved foreningen oppstår en zygote, et befruktet egg med 46 kromosomer og et sett arveanlegg fra hver av foreldrene. Under den videre transporten mot livmoren be­ gynner det befruktede egget å dele seg. Delingen foregår innenfor membranen, slik at egget ikke blir større, det kommer bare til å bestå av flere celler. Etter tre døgn er den ene cellen blitt til 16, og den lille celleklumpen kalles en morula. Når egget kommer til livmoren en uke etter be­ fruktningen, er morulaen blitt til en blastocyst, en hul kule med en cellemasse i den ene siden. Denne cellemassen, kimskiven, utvikler seg til det egentlige fosteret, etter at blastocysten, som er knapt en halv millimeter stor, har leiret seg inn i livmorens tykke slimhinne. Celleblærens ytterste lag blir til fosterhinnene. Se også ►foster.

I sjeldne tilfeller kan det forekomme at det befruk­ tede egget deles helt ved den første delingen. Det oppstår da to zygoter med identiske arveanlegg. Zygotene utvikler seg uavhengig av hverandre til eneggede tvillinger. Toeggede tvillinger er resultatet av at to egg modnes samtidig og befruktes samtidig av to forskjellige sædceller. De er ikke mer like enn søsken i alminnelighet. BIN befruktningshindrende metoder, se ►prevensjon, befuktning, økning av innholdet av fuktighet (vann­ damp) i luften. Fuktinnholdet kan økes ved tilførsel av forstøvet vann eller vanndamp. Befuktning kan skje lokalt ved spesielle befuktere, eller sentralt i ventilasjonsanlegget. Befuktning er nødvendig av hensyn til produksjo­ nen i en del industrielle sammenhenger (trykkerier, tekstilfabrikker). I operasjonssaler befuktes luften for å hindre elektrostatiske utladninger, og i museer for å bevare kunstverker. Mennesket mangler sanse­ organer som registrerer luftfuktigheten, men etter­ som fuktigheten påvirker andre faktorer i luften (som støvinnhold og statisk elektrisitet) vil den virke indirekte på oss; følelsen av «tørr luft» om vinteren kan for eksempel skyldes høy lufttemperatur og støv i romluften. Befuktning av luft er meget energikrevende, og spesielt befuktere som tilfører luften fuktighet i form av forstøvet vann, danner grobunn for sopp, bakte­ rier og andre mikroorganismer som kan være ube­ hagelige, til og med helseskadelige. Befuktning bør derfor kun skje der dette er strengt nødvendig. Se også ► klimatiseringssystemer. Bega Cornelis, 1620-64, nederlandsk maler, elev av Adriaen van Ostade. Har utfort en rekke lystige og grovkornete skildringer av nederlandsk folkeliv. Representert i Nasjonalgalleriet i Oslo. begarder, klosteraktig romersk-katolsk sammenslut­ ning for menn, dannet på 1200-tallet. Tilsvarte kvinnenes ►beginer. Bégas. tysk kunstnerfamilie, stamfaren Karl Bégas (1794-1854) var en produktiv maler, som etter hvert sluttet seg til alle ledende strømninger og utførte store og ansette arbeider i dem alle, gjerne med et religiøst eller romantisk drag. Sønnen, billed­ huggeren Reinhold Bégas (1831-1911), utførte portrettbyster og skulpturgrupper med en svulmende og pompøs karakter. Hans kunst ble i stor utstrek­ ning tatt i keiserens og offentlighetens tjeneste. Av hans verker kan nevnes Schlossbrunnen i Berlin (1891), nasjonalminnesmerket for Vilhelm 1 og Bismarck-monumentet samme sted. Hans bror, Karl Bégas (1845-1916) utførte under innflytelse av Reinhold en rekke skulpturer. beger. 1 Drikkekar uten hank og fot. Brukes også i en rekke

sammensetninger om noe som har begerform. 2 (bot.) Begerblad, de ytre (nedre), oftest grønne bladene i ►blomsten. begerblad (bot.), beger, de ytre (nedre), oftest grøn­ ne bladene i ►blomsten. begerglass. sylindrisk glasskar som brukes i kjemis­ ke laboratorier for oppvarming av væsker. De beste begerglass er motstandsdyktige bade mot varme og kjemikalier (pyrexglass, jenaglass o.l.). begerkoraller, koralldyrarter i ordenen steinkoraller, som mest opptrer enkeltvis. De er begerforete, og det finnes to arter langs Norges kyst. Den ene, bergkorall (Caryophyllia smithii), lever på grunnere vann fastvokst med begerfoten; den andre, Flabellum macandrewi. med utbredt, flatt beger, ligger fritt på bunnen på noe større dyp. begerlav, Cladonia, lavslekt i ordenen Lecanorales. Laver der plantelegemet består av en skorpe- eller skjellformet del, primærtallus, hvorfra det vokser opp en buskformet sekundær del, podetium. Hos underslekten Cladonia (egentlige begerlaver) er

BEGERMANETER

Begerlav, arten meltraktlav, Cladonia cenotea.

podetiene barkkledde, ugrenede til moderat grenede, ofte syl- eller begerformede, og primærthallus er skjellformet, hos noen arter dominerende. Hos underslekten Cladina (reinlaver) er podetiene barkløse og sterkt forgrenede, mens primærthallus er skorpeformet og raskt forsvinnende. I grenspissene eller langs begerkantene finnes ofte intenst rode eller brune formeringsorganer, apothecier, med soppsporer. Cladonia er en artsrik slekt med vel 80 arter i Norge. Slekten utgjør en meget vesentlig del av lavvegetasjonen i våre barskoger og fjellstrøk. De vokser mest på bar jord, berg og på gamle stubber, begermaneter, Stauromedusae, polyppdyrorden i klassen stormaneter. Den mest primitive ordenen av stormaneter. Beger- eller traktformete, mangler medusegenerasjon og minner om polyppene av skivemaneter. Kleber seg til underlaget, men kan og­ så krype litt. Noen få arter i norske farvann. begerprimula. stueprimula, Primula obconica, flerårig planteart i nøkleblomfamilien, blad i rosett og røde eller fiolette blomster i en skjerm. Hjemmehørende i Kina, vanlig dyrket som stueplante; kan fremkalle eksem ved berøring. begersopper, Discomycetidae, en storgruppe av sekksporesopp (ascomyceter), hvor fruktlegemene (apotheciene) oftest er beger- eller skålformede. De fleste (orden Helotiales m.fl. eller de inoperculate begersopper) er små og uanselige, oftest få mm store, og lever som saprofytter på ved- og urteaktige plantedeler. Noen få er parasitter, f.eks. nåletrekreftBegersopper. Skarlagen vårbeger, Saroschypha coccinea.

128 soppene, slekten Lachnellula, og flere har imperfekte stadier som opptrer som parasitter, f.eks. slekten Sclerotinia med det imperfekte stadiet Botrytis, ► gråskimmel, som gjør skade på frukt og grønnsaker. De større begersopper (orden Pezizales m.fl. eller de operculate begersopper) er oftest jordboende saprofytter fra én til flere cm i diameter, mange med brune, røde, oransje og fiolette farger. De største av disse, ►morkler, kan veie over ett kilo. ►Trøfler, orden Tuberales, kan regnes som en form for be­ gersopper hvor begrene er lukket til kuler som vokser under jorden. De aller fleste soppene som inngår som soppkomponent i lav, tilhører begersop­ pene. Slekten begersopp, Peziza, med 20-25 arter, tilhø­ rer orden Pezizales. De danner ofte store, skålforme­ de apothecier, og vokser gjerne på morken eller råtten ved. Beggar’s Opera. The [begaz åpara], se ►Tiggeroperaen. Begin. Menachem, 1913-92, israelsk politiker. Født i russisk Polen, utdannet som jurist ved Warszawa universitetet. Aktiv i den jødiske ungdomsbevegel­ sen Betar, formann i organisasjonen i Tsjekkoslova­ kia i 1936 og i Polen i 1939. Satt i arbeidsleir i Sibir 1940-41 og dro med den frie polske hær til Palestina i 1942. Leder for den jødiske geriljaorganisasjonen Irgun Zvai Leumi 1943-48, som sto bak en rekke terroristaksjoner mol araberne og det britiske styret i Palestina, bl.a. sprengningen av King David Hotel i Jerusalem og massakren i den arabiske landsbyen Deir Yassin, hvilket forte til at Begin ble etterlyst som terrorist av britene. Medlem av nasjonalforsamlin­ gen Knesset 1948-83, leder for den konservative opposisjonen der 1949-67 og 1969-77. Minister uten portefølje i Golda Meirs samlingsregjering 1967-70. Grunnla Herut-partiet, og ble leder for Likud-alliansen i 1973. Statsminister 1977-83, da han gikk av på grunn av dårlig helse, og trakk seg tilbake fra offentlig liv. Begin ble i 1978 tildelt Nobels fredspris sammen med Egypts president Anwar alSadat for deres arbeid for fred mellom Israel og Egypt. Begin stod som statsminister ansvarlig for invasjonene i Libanon i 1978 og 1982, og var kom­ promissløs overfor palestinerne og PLO, til tross for fredsavtalen med Egypt. Utg. bl.a. Hvite netter - en sovjetfangeforteller (norsk utg. 1980). Litt.: Stenersen, 0. m.fl.: Nobels fredspris, 2001. beginer (av fr. béguines, 'nonnehetter'), romersk­ katolsk sammenslutning av kvinner. Visstnok med urette satt i forbindelse med Lambert le Bégue, prest i Liége (død 1177). Kvinner som følte kall til et asketisk liv i fromhetsøvelser, flyttet sammen for å leve et fellesliv i bønn og barmhjertighetsgjeminger. De avla ingen løfter, men ordnet seg som et fritt samfunn som var halvt klosteraktig. Etter hundre år fantes det 109 beginerhus bare i Koln. Men på 1 300tallet forfalt disiplinen, beginerne ble ofte beskyldt for dovenskap og kjetteri. Ved reformasjonen og den franske revolusjon ble de fleste beginerhus omdan­ net til hospitaler. I Belgia har noen beginerhus overlevd frem til i dag, og er fort opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. På 1200-tallet ble det også dannet lignende sam­ menslutninger for menn, begarder. begitting (av ty. begiessen, fr. engobe), teknikk brukt på leirtøy og steintøy. Før godset er helt tørket, påføres et tynt lag flytende pipeleire, hvit eller farget med metalloksider. Samme materiale brukes også til dekorering, vanligvis en enkel ornamentikk med geometriske motiver eller plantemotiver. Brukes nå mest i folkekunstens keramikk. Begna (av Bagn, navnet ikke sikkert tolket), elv i Valdres, Oppland fylke, en av Drammensvassdragets største tilløpselver. Blant Begnas øverste kilder er Steinurdalstjem (1429 moh.) øst for Filefjell i Vang kommune. Oppland. Denne har avløp til Tenlefjorden hvorfra Tenla renner til Otrøvatnet (971 moh).

Avløpet herfra, Otrøelva, får ved sammenløpet med Ylja navnet Begna. Den danner de langstrakte innsjøene Vangsmjøsi, Slidrefjorden og Strondafjorden i Valdres, og renner deretter gjennom Begnadalen til Sperillen. Herfra renner Ådalselva til Hønefoss der den løper sammen med Randselva og munner ut i Tyrifjorden. Viktigste tilløp er Dalsåni gjennom Øystre Slidre, som renner ut i Strondafjorden i Fagernes. Tidligere var Begna en betydelig fløtningselv. Den er utbygd med en maksimal ytelse på om lag 326 MW (2003) inklusive bielver. Største verk er Åbjøra (93 MW) i Nord-Aurdal. Begna Bruk AS, Sør-Aurdal, norsk trelastbedrift i Begnadalen grunnlagt 1962, eies av skogeierne med Viken Skog som største eier. Bedriften foredler årlig ca. 120 000 m3 tømmer og leverer bl.a. spesialtørket og styrkesortert trelast med en eksportandel på over 40 %. Begnadalen, Begndalen, Begnas dalføre mellom Bagn og Sperillen, Sør-Aurdal kommune, Oppland, og Ringerike kommune, Buskerud. Gjennom Begna­ dalen går E 16 og dermed hovedtyngden av biltra­ fikken til Valdres og over Filefjell til Sogn. Før Valdresbanen ble bygd, gikk dampskipstrafikk over Sperillen og opp Begna til Sørum, hvor hesteskyssen overtok. Begnadalen hadde 2001 568 innb, (mellom Garthus og fylkesgrensen). Begonia, planteskkt i begoniafamilien, med ca. 900 arter i varme, fuktige tropeskoger. Urter eller halvbusker med jordstengler eller knoller og tykke, kjøttfulle blad som er håndnervet og oftest skjeve ved grunnen. Blomstene er enkjønnet, hannblomstene med 2- eller 4-fargede blomsterblad og mange støvbærere. Hunnblomstene oftest med fem bloms­ terblad og undersittende fruktknute; arrene er store, grenet eller vridde. En mengde arter og hybrider dyrkes som pryd­ planter på friland og i hus. Kongebegonia, B. rex, er fra Sørøst-Asia og har vakre, brokete blad. ►Knollbegonia, B. x tuberhybrida, stammer fra Sør-Amerika og har store, enkle eller fylte blomster. Mer småblomstrete varianter er hagebegonia, hybrider av den opprinnelig brasilianske B. semperflorens, skjoldbegonia, B. socotrana, fra Sokotra og B. dregei fra Kapplandet. En hybrid mellom disse to sistnevnte er den populære stueplanten ►juleglede, B. x cheimantha. En annen populær stueplante er høstbegonia, som er en krysning mellom skjoldbegonia og en knollbegonia-sort. Navnet Begonia er etter Michel Bégon, generalintendent for San Domingo omkring 1700. begravelse, handlinger og seremonier som utføres når en nylig avdød hensettes. Det vanligste er begra­ velse i jorden, men betegnelsen begravelse brukes også i videre forstand om andre måter å anbringe den avdøde på. Ofte inngår brenning av liket (kre­ masjon) som et ledd i begravelsen. Seremonien benevnes gjerne bisettelse når kisten med liket blir kremert eller sendt til et annet sted for begravelse. Norsk lovgivning. Regler om begravelse finnes i lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferds­ loven) av 7. juni 1996. Kirkegård. I hver kommune skal det være en eller flere kirkegårder av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 % av kommunens befolkning. Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sogn og i nærheten av en kirke, men de er åpne for alle, uansett religion eller livssyn. Den norske kirke og registrerte trossamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å vigsle kirkegård eller deler av den. Kommunen har det økonomiske ansvaret for kirkegården, og kirkelig fellesråd har på vegne av fellesskapet forvaltningsan­ svaret. Begravelsen skjer på kirkegården dersom ikke den døde blir brent, eller dersom ikke fylkesmannen har gitt tiliatelse til at begravelsen foretas utenfor kirkegårdon. Kultur- og kirkedepartementet

BEGRAVELSE

129

Fra 1. UTGAVE AV ASCHEHOUGS leksikon 1906-13

Begravelse betegner som oftest et ligs nedsættelse i jorden, men biuges ogsaa om andre maader at anbringe det paa. De fleste folkeslag begraver sine lig under visse ceremonier og paa maader, som afhænger at deres forestillinger om livet efter døden ; bare nogle faa lavtstaaende folk kaster ligene bort. Hyppigst er begravelse i jorden, f. eks. langs veiene, eller ogsaa i huler. Ligets brænding for b. har været en til alle tider udbredt skik. Enkelte folkeslag spiser ligene for at tilegne sig den afdødes gode egenskaber; andre lægger dem op i hoie trær for at lade rovfuglene fortære dem; atter andre kaster dem i våndet. Ægvpternes religiøse forestillinger fremkaklte en overmaade omhyggelig behandling at ligene tor at bevare deres udseende (se B a 1 s a m e ring og M u m i e Grækerne og romerne begravede sine dø­ de med stor høitid, ofte ledsaget af ofre, gjestebud og fest­ spil ; de havde, 1 igesom ogsaa andre folk, som f. eks. ki­ neserne. store familiegravpladse, som holdtes høit i hæ­ der.

Begravelse:

Bomersk kolunibariuni.

B. i jorden uden forudgaaende 1 i gbrænding (s. d.) ei i nutiden overalt den hyppigste fremgangsmaade til fjernelse af lig- Den medfører en langsom opløsning af legemsstotlene. Kulden og de dannede forraadnelsesstofles egen hemmende virkning paa formuldningens videre fremadskriden giver anled­ ning til. at opløsningen trækker længere ud. end den vikle have gjort under luftens frie adgang. Er jord­ bunden porøs, indtræder tilintetgjørelsen raskere, end det vil blive tilfældet ved ler eller nærværelse af grundvand. Der dannes tilslut kulsyrc, simple kvælstofforbindelser og vand. Sundhedsfarlige mikrober vil snart gaa til grunde og kan høist fortsætte sin tilværelse et par aar. og de antages almindelig ikke at kunne naa jordoverfladen. Våndet i nærliggende brønde kan ved uheldig beliggenhed af gravene og derved følgende mangelfuld filtrering af grundvandet blive forurenset med ligenes opløsningsprodukter. Ved hensigtmæssig dræning at b.pladse kan dette modarbeides. 1 norske byer maa kirkegaarde ikke anlægges indenfor den til bebyggelse regulerede del af byen. Udenfor Teirkegaard maa begravelse ikke tinde sted uden kongens tilladelse. Siden 1805 har det været forbudt at indrette gravsteder i kirkerne. Hver grav skal forbeholdes en plads af 2.4 m. længde og 1.2 m. bredde. Gravens dybde bestemmes af helseraadet. Dog skal kistens øverste kant ligge mindst 1 m. under jordens overflade. Ethvert begravet lig skal i regelen hvile urørt i jorden i 20 aar. hvilken trist dog med kongens samtykke kan nedsættes til 15 aar. For gravsteder erhvgges i almindelighed ikke betaling. For fæste af særskilt gravsted, eller naar grav ønskes bevaret udover 20 aar. kan der herfor kræves betaling eltet fastsat vedtægt (1. 3 s 1897).

gir regler om kirkegårdenes utforming og utstyr, gravstørrelser, gravdybder, gravminner, gravregister m.m. Siden 1805 har det vært forbudt å innrette gravste­ der i kirkene.

Gravferd, kremasjon og begravelse. Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sorge for gravferden. Foreligger det ikke erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden. Ved uenighet

treffer kommunen avgjørelse. Gravlegging skal skje senest åtte dager etter dødsfallet. Den som har fylt 15 år, kan i skriftlig erklæring treffe bestemmelse om kremasjon. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest åtte dager etter dødsfallet. Asken samles i en urne og begraves på kirkegård eller settes i godkjent rom (kapell, urnehall). Med samtykke fra fylkesmannen kan en urne også oppbevares på annen måle. Ved krema­ sjon skal gravlegging skje senest seks måneder etter dødsfallet. Grav og gravminne. Det skal i alminnelighet ikke betales noe for gravplass. Ethvert begravd lik skal i regelen hvile urørt i jorden 20 år. Kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på kirke­ gård. Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder reglene i straffeprosessloven § 228. Askespredning. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Ved slik gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning. Historie. 1 førhistorisk tid ble jordbegravelse brukt allerede blant jegerfolkene i midtre og yngre paleolittisk tid og i mesolittisk tid; men skikken synes å være sjelden, og andre former må ha vært mer anvendt. Allerede da finner man likevel begravelse i huler og på bostedene og likeledes skikken å strø rødt fargestoff på likene. Det samme kan ofte kon­ stateres i neolittiske kulturer og senere. Begravelsen var gjerne knyttet til større gravplasser. Ved siden av enkeltgraver forekom massegraver, som vel også må betraktes som familie- eller stammegraver, se ►megalittgrav. Forskjellig utstyr, skiftende i mengde og rikdom etter den dødes sosiale posisjon og etter de fremherskende skikker, ble gjerne gitt med i graven. Likbrenning ble praktisert alene eller ved siden av vanlig jordfestelse hos enkelte folkeslag fra 3000 f.Kr. Den ble aldri opptatt av egypterne, som la vekt på en omhyggelig behandling av likene for å bevare deres utseende (se ►balsamering og ►mumie). Ofte forekom store familiegravstedet som ble holdt høyt i ære, f.eks. hos grekerne, romerne og kineserne. Selve graven og gravmonumentet ble betraktet som den dødes bolig og etterlignet i sin innretning de levendes bosteder. Begravelse i Nordens forhistorie gjenspeiler de vekslende skikker ellers i Europa. I yngre steinalder var ubrent begravelse fremherskende, først som individuell gravlegning, senere ofte i megalittgraver og i slutten av perioden igjen som enkeltgraver, en skikk som senere har vært beholdt. I løpet av bron­ sealderen innførtes likbrenning, restene av den døde ble da lagt i en urne og plassert i jorden. Dette fort­ satte ned gjennom jernalderen til ca. Kr.f. Fra da av vekslet branngraver med ubrent begravelse. Meng­ den av gravgods varierer mye i de forskjellige perio­ dene; allerede fra slutten av steinalderen opptrer jord- og steinhauger over graven, i jernalderen blir det også skikk å hedre den døde med bautasteiner. Kristendommen opptok begravelse i huler fra jødene; senere brukte man jordbegravelse, og etter hvert utviklet jordfestelsen seg til en viktig religiøs handling, utført av geistligheten. Gravstedene ble samlet omkring kirkene pa kirkegården, eller hvis den avdøde var særlig fremtredende, ble graven innrettet under kirkegulvet. I den første kristne tid var likbrenning tillatt, men ble senere forbudt som hedensk. 1 middelalderen og langt inn i nyere tid ble begravelse i selve kirkebygningene stadig hyppigere og var til slutt en fare for helsen. Murte graver eller steinkister, avpasset etter likets omriss, er spesielt for middelalderen. -!BSo Virkning. Begravelse i jorden uten forutgående likbrenning medfører en langsom oppløsning av legemsstoffene. Kulden og de dannede forråtnelsesstoffers egen hemmende virkning på formoldingen gjør at oppløsningen trekker lenger ut enn den ville ha gjort under fri tilførsel av luft. Er jordbunnen tørr

BEGRAVELSESKASSER

og porøs, inntrer tilintetgjørelsen raskere enn i leire eller under grunnvannspeilet. Det dannes til slutt karbondioksid, enkle nitrogenforbindelser og vann. Sunnhetsfarlige mikrober vil snart gå til grunne og kan høyst fortsette sin tilværelse et par år, og det antas alminnelig at de ikke kan nå jordoverflaten. • (typografi) Ffeil i trykt tekst, ofte fremkommet ved at setteren i setteprosessen har hoppet fra ett ord til samme ord lenger nede i manuskriptet, slik at flere ord, linjer eller setninger er utelatt, begravelseskasser, forsikringskasser med formål å sikre medlemmenes etterlatte bidrag til den avdødes begravelse. Slike kasser ble opprettet av en lang rekke fagforeninger, særlig i årene rundt 1900. Etter hvert fikk arbeiderbevegelsens forsikrings­ kasser et videre formål, særlig for dekning i tilfelle sykdom og arbeidsledighet. 1 takt med utviklingen av de allmenne trygdeordningene, samt opprettel­ sen av sentrale kollektive forsikringsordninger innen arbeiderbevegelsen, har behovet for lokale kasser i hovedsak falt bort. begrenser, elektronisk utstyr hvor et signal (en parameter) i utgangssignalet (spenning, strøm, effekt, frekvens, fase) forhindres fra å overskride en spesifisert verdi. Opp til en bestemt verdi på inngangssignalet gir begrenseren et utgangssignal som er proporsjonalt med inngangssignalet. Økes inngangssignalet over denne verdien, holder utgangs­ signalet seg konstant. Begrensere brukes bl.a. i FMmottagere for å redusere støy. begrep (filos.) er, i betydningen allmennbegrep, en bestemmelse (egenskap, trekk, kjennetegn) eller et kompleks av bestemmelser som karakteriserer eller avgrenser, altså definerer, en klasse av ting. Eks.: «tre­ kant», «menneske», «primtall». Et individualbegrep kan være en bestemmelse som tilkommer ett og bare ett individ, for eksempel «primtall delelig med 2». Det er nå vanlig å skjelne mellom et begreps inn­ hold (intensjon) og dets omfang (ekstensjon). Innhol­ det til begrepet «trekant» omfatter alle de begrepskjennetegn eller bestemmelser som er felles for alle trekanter (tresidighet, plan figur, vinkelsum = 180°, etc.). Omfanget er klassen av alle de ting som faller inn under begrepet: f.eks. rettvinklet, likebent, likesidet trekant osv. I eldre psykologisk influert logikk stod begrep for en forestilling eller idé oppstått ved abstraksjon av de trekk som er felles for en klasse av ting, f.eks. alle mennesker. Hensikten var da å gi en sant karakteri­ serende definisjon eller beskrivelse av det begrepet stod for. Middelalderens universaliestrid var en dis­ putt om hvorvidt ord for allmenne begreper som «menneske», «godhet», «rødhet» osv. også betegnet noe som hadde reell eksistens uavhengig av men­ neskelig språk og bevissthet, og som kom i tillegg til klassen av individer som faller inn under begrepet (se ►universalia). Begrepet begrep har vist seg å være både problema­ tisk og uunnværlig, også i moderne filosofi, bl.a. fordi såkalt begrepsanalytisk virksomhet alltid har hatt en sentral plass i filosofien, og ikke minst i moderne filosofi. Noen har sett filosofiens oppgave som nettopp den å analysere fundamentale viten­ skapelige, moralske, religiose (osv.) begreper, som «sann», «god», «kunnskap», «årsak» osv. Særlig de logiske positivister hadde dette syn. En analyse av f.eks. begrepet «årsak» kan fremkomme ved at man undersøker begrepets omfang og innhold ved å spør­ re: hva faller inn under årsaks-begrepet - ikke bare mekaniske bevegelser, kjemiske reaksjoner, elektris­ ke ladninger osv., men også slike ting som hensikter, tanker, motiv og mål? Og om årsaks-begrepets innhold - hvilke kjennetegn er nødvendige eller spesifikke for årsak-virknings-forhold - ikke bare regelmessig korrelasjon i tid og rom, men også en eller annen form for nødvendig og «produktiv» forbindelse? Se også ►definisjon. ETj

130

Martin Behaim. Utsnitt av hans jordglobus fra 1491, som skal fremstille deler av Nordvest-Afrika, Spania, litt av Frankrike og Middelhavet.

begrepsanalyse, det systematiske forsøk på å klar­ gjøre eller analysere begreper (f.eks. «ungkar») ved å angi begrepets viktigste kjennetegn (f.eks. for «ungkar»: ugift, voksen, mann). Begrepsanalyse har alltid vært, og er fremdeles, el viktig trekk i all filosofi, spesielt når det gjelder sentrale filosofiske begreper-som «sannhet» i erkjennelsesteorien, «årsak» og «virkning» i viten­ skapsfilosofien, «godhet», «plikt» og «rettighet» i etikken. Ganske spesielt va r begrepsanalyse domine­ rende i den tidlige såkalte analytiske filosofi (f.eks. i den logiske positivismen) hvor begrepsanalyse ble ansett for å være filosofiens viktigste eller eneste oppgave. Se også ►begrep. begrepsjurisprudens. en retning eller tilbøyelighet innen rettsvitenskapen, hovedsakelig utbredt i den tid da den såkalte konstruktivisme hersket, især i siste halvdel av 1800-tallet. Begrepsjurisprudens betegner et juridisk resonnement hvor resultatet utledes av juridiske begreper som er dannet abstrakt og ofte rent spekulativt, uten direkte forankring i loven eller annen gjeldende rett. Begrepsjurispru­ dens fører lett til sirkelslutninger, idet man forutset­ ter det som skal påvises, og er derfor kommet i miskreditt i nyere rettsvitenskap. De reelle argu­ menter som vel oftest lå bak, ble tilslørt, selv om resultatet i seg selv kunne forsvares. Tendenser til en ubevisst begrepsjurisprudens er vanskelig å utrydde og kan ennå spores. begrepsrealisme, filosofisk posisjon i middelalderens universaliestrid (se ►universalia) som tilskrev allmennbegrepene egen og uavhengig eksistens forut for enkelttingene. Begrepsrealismens filosofiske røtter er å finne i Platons idélære. begroning, plante- og dyreørganismer, som f.eks. grønnalger, rørormer, mosdyr, hydroider o.a„ som vokser på bunnen av skip og øker motstanden gjen­ nom vannet. Begroningen stanser hvis farten er over

ca. 2 knop. Fjernes ca. en gang per år ved dokksetting og bekjempes med ►bunnstoff. begrunnelseskontekst (eng. contextofjustification), vitenskapsfilosofisk term som viser til metoder for å begrunne eller rettferdiggjøre en vitenskapelig teori eller et vitenskapelig funn (se også ►hypotetiskdeduktiv metode). Settes ofte i motsetning til oppdagelseskontekst eng. context of discovery, som viser til hvordan forskere oppdager eller finner frem til vitenskapelige teorier. Den vitenskapsfiiosofiske betydningen av dette skillet, innført av Reichenbach i 1938, er omdiskutert. 1 henhold til de som hevder at skillet representerer et skarpt logisk skille (f.eks. Carnap, Popper) er det kun begrunnelseskonteksten som er vitenskapsfilosofisk relevant. Andre (f.eks. Kuhn, Habermas) er av det syn at oppdagelseskonteksten bidrar til å fastlegge hva som til enhver tid er å oppfatte som en akseptabel vitenskapelig begrunnel­ se. For dem er ikke skillet av en skarp logisk karak­ ter, men representerer to aspekter ved den vitenska­ pelige praksis som begge må vektlegges i vitenskaps­ filosofien. Begtrup, Hoiger Christian, 1859-1937, dansk høyskolemann, cand.theol., lærer ved Askov Folkehøjskole, stiftet og ledet Fredriksborg Højskole inntil 1935. En av dansk forsknings fremste Grundtvigkjennere, utgav bl.a. Grundtvigs verker i 10 bind (1904-09) og en fyldig samling skrifter om Grundt­ vig. Béguin. Albert [bege], 1901-57, franskspråklig sveitsisk kritiker; professor i fransk litteratur ved universitetet i Basel. Ledet tidsskriftet Esprit etter Emmanuel Mouniers dod. I sine studier over fransk og tysk litteratur kjempet han mot nazismen og for en kristen humanisme. Av hans verker kan nevnes L'Åme romantique et le reve (1937), Gérard de Nerval (1937) og den posthume essaysamlingen Poésie de la présence. Etter at han gikk over til katolisismen, skrev han inntrengende studier over kristen tenkning og diktning, Bernanos par lui-méme (1954) og Pascal par lui-méme (1957). beguine [begin], latin-amerikansk dans som ligner kubansk rumba, men har et langsommere tempo. Tyngden legges på første, tredje og fjerde slag i takten (grunnrytmen), foruten at annen, fjerde, sjet­ te og åttende åttendedel markeres i diskanten. Ordet er det spanske beguina, engelsk beguine, jf. fransk béguin, 'person man er begeistret for, flørter med'. begum (urdu begam, fra tyrkisk, eg. fem. av ►bey), betegnelse for kvinner av høy rang i islamske land, begunstiget, om den person som forsikringstageren - i avtaler om livs-, syke- og ulykkesforsikring tillegger retten til utbetaling av en forsikringssum eller renteerstatning ved forfall. Er en person opp­ nevnt som endelig begunstiget, kan forsikringstake­ ren ikke endre oppnevningen uten samtykke fra den som er begunstiget. (Lov om forsikringsavtaler 16. juni 1989.) begynnelseshastighet, den hastighet et legeme har ved begynnelsen av sin bane eller på det tidspunkt som velges som utgangspunkt for beregningen eller beskrivelsen av legemets bevegelse. Behaghel Otto, 1854-1936, tysk språkforsker. Professor i Giessen 1888-1925. Utgav grunnleggen­ de verker om tysk språkhistorie, bl.a. Deutsche Syntax (4 bd., 1923-32). Hans Heliand-utgave (1882, 6. utg. 1948) er mye benyttet. Behaim. Martin, ca. 1459-1506 eller 1507, tysk kartograf og sjøfarer; deltok i portugisiske reiser langs Afrikas vestkyst. Mest kjent er han blitt som konstruktør av den første jordglobus (1491). Den er fremdeles bevart, men er meget ufullkommen og har liten vitenskapelig verdi. Beham, Barthel, 1502-40, tysk maler og grafiker, en av de såkalte Kleinmeister. Beham var hoffmaler i Miinchen fra 1 52/, hans portretter og altertavler

BEHN

131

,

viser påvirkning dels fra Diirer, dels fra italiensk høyrenessanse. Blant hans kobberstikk kan nevnes fine portretter, bl.a. av Karl 5. Representert i Nasjonalgalleriet i Oslo. Broren, Hans Sebald Beham (150050), arbeidet i samme retning. Høyest nådde han i store tresnitt med motiver fra det daglige liv. Begge kunstnere står på grensen mellom tysk middelalder og renessanse. Behan. Brendan Francis [bi:an], 1923-64, irsk forfatter. Seksten år gammel ble han arrestert i Liverpool som medlem av I.R.A. Han ble sendt til Borstal forbedringsanstalt, og på grunnlag av sine erfaringer der skrev han skildringen Borstal Boy (1958, norsk overs. 1960). Den er sjokkerende, men ekte, og samtidig poetisk. Skuespillet The Quare Fellow (1956) bygger også på fengselsinntrykk (Sær­ lingen, Fjernsynsteatret 1963). Behan slo igjennom som dramatiker med The Hostage (1958), der han med grunnlag i hendelser i et pensjonat leverer et voldsomt angrep på tidens samfunnsforhold (Gisse­ let, Nationaltheatretsbi-scene 1959). Han gjorde seg bemerket med sin uhemmede livsførsel og tiltagen­ de alkoholisme. behandlingsfrist, offentlig fastsatt minstetid mellom siste tillatte behandling med kjemiske plantevern­ midler av planteprodukter til mat eller for og hos­ ting. Behandlingsfristen er oppgitt på etiketten på alle plantevernmidler og varierer mellom 0 dager og flere uker. Se også ►plantevernmidler, behandlingsreiser, tilbud til pasienter med kroniske sykdommer som bedres ved opphold i annet klima enn det norske. Arrangeres for grupper av revmatikere, psoriasispasienter og lungepasienter og innbe­ fatter opphold på godkjente behandlingsinstitusjo ­ ner i utlandet. behaviorisme (av eng. 'atferd' og -isme), psykologisk retning som definerer psykologi som det vitenskape­ lige studiet av atferd hos dyr og mennesker. HISTORIKK

Behaviorismen oppstod som en reaksjon mot den dominerende antagelse på 1800-tallet om at psyko­ loglens tema var sjelelige (mentale) fenomener, særlig bevissthet, som kunne studeres vitenskapelig gjennom ►introspeksjon (iakttagelse av egen psyke). Begrensningene i introspeksjon som psykologisk metode ble etter hvert åpenbare, både fordi metoden i seg selv av mange ble ansett som sviktende og fordi metoden begrenset hva som kunne studeres. Intro­ speksjon ekskluderte eksempelvis psykologiske studier av barn og dyr, fordi disse ikke kunne rap­ portere om sin bevissthet. Viktige impulser for behaviorismen var bl.a. ►utvik­ lingslæren og den russiske psykolog I. P. Pavlovs (1849-1936) og den amerikanske psykolog E. L. Thorndikes (1874-1949 ) studier av ►læring. Av betydning var også ønsket om å gjøre psykologien mer praktisk anvendbar i arbeidsliv og undervisning. Intelligenstester, forst utviklet rundt 1900, gav f.eks. praktisk anvendbare data om mennesker uten bruk av introspeksjon. Opphavsmannen til behaviorismen var den ameri­ kanske psykolog J. B. Watson (1878-1958), som i 1913 publiserte artikkelen «Psychology as the Behaviorist views it». Her ble psykologien (om)definert til en «rent objektiv del av naturvitenskapen», hvor hensikten var å forutsi og kontrollere atferd. Bare det intersubjektivt observerbare kunne ifølge Watscn gi grunnlag for slik kunnskap: Introspeksjon som metode ble avvist fordi metoden baserte seg på data om bare én person, den som rapporterer om sin bevissthet, har tilgang til. I tråd med utviklingslæren så Watson intet viktig skille mellom menneske og dyr, og definerte observerbar atferd, «alt en organisme kan gjøre eller si», som psykologiens forsknings­ tema. Atferd kunne forklares som relasjoner mellom stimuli (S) og responser (R). Læren,om ►betinging ble et viktig forklaringsprinsipp. Watson utdypet sine synspunkter i flere bøker, bl.a. Be/harorism (i 924).

J. B. Watsons synspunkter fikk stor innflytelse innen­ for psykologien, selv om det tidlig var klart at posi­ sjonen var uklar på vesentlige punkter. Bl.a. av denne grunn ble den videreutviklet av en rekke andre forskere. På mange måter er det derfor misvi­ sende å omtale behaviorismen som én -isme. Deler av behaviorismen har f.eks. blitt satt opp mot den mer kognitivt orienterte gestaltpsykologien (f.eks. i analyser av læring), men en av de mest innflytelses­ rike behaviorister, den amerikanske psykolog E. C. Tolman (1886-1959), var sterkt influert av gestaltpsykologi og brukte mye av sin tid på å dokumente­ re hvilke fortrinn en kognitiv tilnærming har, frem­ for en ikke-kognitiv behavioristisk. Et problem hos Watson, avgrensning av hva som menes med «atferd», gjenspeiles i senere varianter av behaviorisme. Noen senere behaviorister mente at atferd måtte forstås som «spesifikke molekylære bevegelser». Andre så atferd som meningsfulle, målrettede handlinger. BEVISSTHETEN

Et annet kontroversielt tema var hvordan bevissthet skulle behandles. To forskjellige syn utkrystalliserte seg: Metodologisk behaviorisme, representert i 19301950-årene ved forskere som Tolman og C.L. Hull (1884—1952) og inspirert av R. Carnaps logiske positivisme, forkastet at bevissthetsfenomener kunne studeres vitenskapelig; «indre» tilstander hos organismen kunne imidlertid aksepteres forutsatt at disse kunne knyttes til observerbare forhold. Slike indre tilstander var forskerens konstruksjoner snarere enn subjektive (bevissthets)tilstander hos organismen. Radikal behaviorisme, utviklet av den amerikanske psykolog B.F. Skinner (1904-90) fra 1945, anså det som et feilgrep å ekskludere bevissthet og andre ikke-observerbare forhold (kalt «private hendelser») fra vitenskapelig analyse. Ifølge Skinner var en rekke av de faktorer som påvirker observerbar atferd å finne i «private hendelser», dvs. stimuli eller atferd som ikke er direkte observerbare for andre enn aktoren. Mens Skinner på denne måte antok at ulike subjektive tilstander kan være av betydning i en vitenskapelig analyse, forkastet han likevel hypote­ tiske konstruksjoner av den typen metodologiske behaviorister formulerte. Metodologisk behaviorisme var en innflytelsesrik retning inntil 1960-arene. Radikal behaviorisme er, til tross for beskjeden utbredelse, fremdeles eksiste­ rende, som en selvstendig posisjon. Behaviorismens innflytelse innenfor psykologien har vært stor, spesielt ved dens vekt på atferd som psykologiens tema og på objektive metodekrav. Ikke minst i humanvitenskapelige kretser har behavioristisk metode hatt mange motstandere, som har vært kritiske ti! dens neglisjering av det sjelelige. Nyere retninger innenfor psykologi, som f.eks. ►kognitiv psykologi, har delvis vokst frem som en reaksjon mot behavioristisk psykologi.

Likevel kan mye av kognitiv psykologi sees som en videreføring av metodologisk behaviorisme fordi siktemålet er å spesifisere mentale prosesser fra observert atferd. FSv Behemot (hebr. flertall av behema, 'dyr, fe'), vesen omtalt i Bibelen (Job 40,15). I den eldre bibelforsk­ ningen som oftest identifisert som «flodhest». I dag mener mange at Jobteksten ikke viser til et virkelig, men til et mytisk dyr; i en slik betydning forekom­ mer Behemot i en rekke senere, ofte apokalyptiske, jodiske tekster med temaer hentet bl.a. fra skapelsesog endetidsmytologier. Behemot fremstår her på linje med tilsvarende «kamp- og kaosuhyrer» kjent både fra Det gamle testamente og fra dets omverden (Leviatan, Nahar, Tannin, Rahab). Monstrene i Åp 13 er sannsynlig ment å skulle være Behemot og Leviatan. Behemot er ofte fremstilt i jødisk ikonografi. beheng. om hunder: langt hårlag på ørene og ekstremitetenes baksider. behennøtter (av arab.), froene av ►pepperrottre, Moringa oleifera og andre arter i slekten *Moringa, gir ved pressing en verdifull olje, behenolje eller benolje, som brukes i såpe- og parfymeindustri, tidligere også til finere maskiner og til urmakerolje. behensyre, C22H44O2, en mettet fettsyre, som finnes som glyserid i behen- og rapsolje, se ►pepperrot­ tre. Behest-e Zahra. gravlund i Teheran, byens største, med mange tusen graver. Her ligger en rekke kjente menn begrad, bl.a. ayatollah Ruhollah Khomeini, for hvem det er bygd et stort mausoleum. Gravlun­ den inneholder krigsgravene for de falne i Iran-Irakkrigen 1980-88, og er et sted dit enkeltpersoner og familier valfarter på helligdager. Behistun. Bisutun, eg. Bagistana, landsby i Iran, ved foten av et bratt fjell nær Bakhtaran (Kermanshah); her går den gamle veien fra Babylon til Ekbatana (Hamadan). I den bratte fjellveggen er det innhugd et basrelieff som viser kong Dareios Is (522-486 f.Kr.) triumf. Ved siden av er det innhugd tekster i kileskrift, på akkadisk, persisk og elamittisk. 1 1840årene klatret den britiske offiseren Henry Rawlinson opp til relieffet, skrev av tekstene og oversatte den persiske teksten. Dette gjorde det mulig å oversette den akkadiske innskriften, og dette ble utgangs­ punktet for ►assyriologien. Behle. Petra, (født Schaaf), f. 1969, tysk skiskytter. Verdensmester på 5 km 1988, på 15 km 1989, 1991 og 1993, i stafett 1995, 1996 og 1997 og for lag 1992 og 1996. Olympisk mester i stafett 1998. Behn Aphra [be:n eller bein], 1640-89, engelsk forfatter og eventyrer, ble bl.a. brukt som spion i Nederland. Hun oppnådde stor berømmelse og var den forste engelske kvinne som levde av sin penn; hun skrev dikt, skuespill og fortellinger, som fikk betydning for den engelske romans videre utvikling. Best kjent er Oroonoko; or, The Royal Slave (1688), der hun trekker opp en sterk kontrast mellom den edle «innfødte» og den korrupte europeer og viser sym­ pati for den undertrykte slave. I likhet med mange samtidige verker har hennes diktning et markert erotisk anstrøk. Behn. Ari, f. 1972 i Århus, Danmark, norsk forfatter. Oppvokst i England, Nord-Norge og Moss. Han har tidligere gitt ut noveller, fortellinger og artikler i tidsskrifter for han oppnådde kritikerros for sin fortellerkunst i debutboken Trist som faen. Fortellinger (1999). Et gjennomgangstema her er unge mennes­ ker som forsøker å finne sin plass i en komplisert verden. Ble gift med prinsesse ►Martha Louise i Nidarosdomen 24. mai 2002. De har sammen utgitt Fra hjerte til hjerte (2002) - historien om deres pilegrimsvandring til Nidaros. Hans førsle roman, Bak­ gård (2003), handler om en ung manns reise til Nord-Afrika. Den vakte stor medieoppmerksomhet, men fikk blandet mottakelse av anmelderne.

BEHN r

Behn, Maud Angelica, f. 29. april 2003, datter av prinsesse Martha Louise og Ari Behn; eldste barne­ barn til kong Harald og dronning Sonja. Maud Angelica ble ved fødselen nummer tre i arverekkefølgen til den norske trone. Behnisch. Giinter [-ij ], f. 1922 i Dresden, tysk arki­ tekt. En utpreget avantgardistisk internasjonalist som kombinerer ulike uttrykk, som ekspresjonisme, HighTec og strukturalisme. I de senere år også påvir­ ket av dekonstruktivismens collageaktige sammen­ stilling av bygningskropper og elementer. Behnisch tegnet Olympiaanleggene i Miinchen (sm.m. Frei Otto), kanskje særlig kjent for den originale over­ dekningen over stadionanlegget utformet som teltkonstruksjoner. Hans internasjonale posisjon ble bekreftet med Hysolarinstituttet ved Stuttgarts univer­ sitet (1986-87) og den tidligere Forbundsdagsbygningen i Bonn (1983-92). behoitt (etter sammensetningen, Be, OH), mineral, et berylliumhydroksid, Be(OH)2. Kjent fra nefelinsyenittpegmatitt ved Langesundsfjorden. beholden, sjøuttrykk, brukes om fartøyets hastighet i forhold til grunnen (beholden fart) og om fartøyets retning i forhold til grunnen (beholden kurs). behov, det å ha bruk for, behøve. 1 (psyk.) Tilstand i organismen som er preget av at organismen mangler noe (trenger noe) for å kunne funksjonere tilfredsstillende. Man skiller ofte mel­ lom biologiske behov, som oppstår når kroppen har et under- eller overskudd på visse stoffer (eks. næ­ ringsbehov, behov for eliminasjon av avfallsstoffer), og psykologiske behov, dvs. forhold (aktiviteter, stimuli) som synes nødvendige for personens trivsel og velbefinnende, men som det kan være vanskelig å finne en fysiologisk forklaring på (f.eks. behov for stimulering, kontaktbehov). En skiller også mellom primære (opprinnelige) og sekundære (lærte eller avledede) behov. Et behov vil ofte - om ikke alltid drive individet til aktivitet, og blir derved et nøkkel­ begrep i motivasjonspsykologien. Både innen beha­ viorismen og i psykoanalysen finner man en grunn­ leggende antagelse om at målet for en handling i siste instans er behovstilfredsstillelse (behovsreduksjonsteorier). Behovsforklaringer blir imidlertid lett sirkulære. Eks.: fordi mange mennesker viser agg­ ressiv atferd, slutter man at det må eksistere et behov for å uttrykke aggresjon, og forklarer den aggressive atferd ut fra at dette behovet må tilfreds­ stilles fra tid til annen. 2 (økon.) Tilfredsstillelsen av behov er motivet bak og målet for økonomisk virksomhet. Behov er bestemt av personlighet, sosialt miljø og ytre forhold (som klima o.l.). Noen behov kan uttrykkes som fysiologiske minimumsbehov, f.eks. for en viss mengde kalorier per døgn. I alminnelighet rekker menneskenes produksjonsevne lenger enn til å tilfredsstille bare disse elementærbehov, og de fleste goder vil iallfall delvis tilfredsstille de behovene som er sosialt betinget. Behov får økonomisk betydning ved at de gir motiv for produktiv virksomhet. I en moderne markedsøkonomi skjer produksjonen sjelden for egen behovsdekning; gjennom arbeidsdeling blir den enkeltes behovsdekning avhengig av andres arbeid. For innsatsen i produksjonen oppnår den enkelte en inntekt, som nyttes til å etterspørre varer og tjenester. Behovene får da betydning for hvordan inntekten fordeles på forskjellige goder; behovsstrukturen er et grunnleggende datum, som sam­ men med inntektens størrelse og prisene bestemmer forbrukernes etterspørsel. Istedenfor disse subjektive behov regner man i sosialpolitiske drøftinger ofte med visse behovsnormer, f.eks. bolignorm. Behov som ikke tilfredsstilles gjennom den enkel­ tes produksjon eller kjøp av varer og tjenester, men som dekkes for hele samfunnet eller store grupper i fellesskap (eks. behov for rettsbeskyttelse, ferdsels­ veier, o.l.) betegnes kollektive behov.

132 behovsprøving, prinsipp i sosialpolitikken som innebærer at en sosial ytelse gjøres avhengig av en individuell, og ofte skjønnsmessig, vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon. Slik behovsprøving nyttes f.eks. ved behandling av søknad om sosial­ hjelp etter lov om sosiale tjenester av 13.des. 1991. Hovedtendensen i den sosialpolitiske utvikling har imidlertid vært at man i stigende grad er gått bort fra behovsprøving og gir hjelp til alle som kommer i samme situasjon, f.eks. blir syke eller oppnår en viss alder. I trygdelovgivningen er ren behovsprøving således opphevet. Visse ytelser gis etter en mer skjematisk inntektsmessig prøving etter faste regler. Det gjøres fradrag i folketrygdens etterlattepensjon for arbeidsinntekt man venter vedkommende kan oppnå. Med det nye regelverket for barnebidrag (fra 2003) er det med visse unntak også innført behovsprøving for utbeta­ ling av bidragsforskudd. Også på områder utenfor sosialpolitikken blir ytelser tildelt etter en inntektsmessig prøving, f.eks. bostøtte, støtte til gravferd og tildeling av stipend. Behrens, Fredrik Henrik Arthur, eg. Friedrich Heinrich (F. H.), 1883-1960, tysk-norsk bergverks- og industrimann, kom til Norge 1908, ledet gruvebedriften A/S Sydvaranger i mer enn 40 år, og hadde viktige styreverv i norsk industri. Utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenester av norsk industri» 1936, og fikk 1954 kommandørkorset av samme orden «for gjenreisingen av krigsødelagte anlegg og fortjenester ytet Norges industri og næringsliv». Litt.: NBL 2. utg. Behrens, Hildegard, f. 1937, tysk sanger (sopran). Debut 1971 i Freiburg. Begynte som Mozart-sanger, men utviklet seg til å bli en av tidens fremste Wagner-sangere. Særlig beundret som Briinnhilde, også som R. Strauss' Elektra og Salome. Léonie Sonnings musikkpris 1998. Behrens, Johan Didrik, 1820-90, norsk kordirigent og sangpedagog, foregangsmann for mannskorsangen i Norge. Stiftet 1845 Den norske studentersangforening, gjenopprettet 1847 Handelsstandens sangforening og 1848 Håndverkersangforeningen og stiftet 1875 Johaniterne. Stor betydning fikk Behrens' utgaver av mannskorsanger, særlig Samling afflerstemmige mandssange, 1845-82, og skriftet Om den lutherske salmesang og densgjenindføreIse i den norske kirke, 1858, som ble innledningen til den langvarige «salmesangstrid». Litt.: Halvorsen, J.B.: Mindeblade over J.D.B., 1890; Holter, S.W.: «Fra 'Raketsang' til belivet koral» i Norsk kirkemusikk 51 (1998), nr. 3, 5-17; nr. 4, 5-20; nr. 5, 5-17; Lysdahl, A.J.K.: Sangen har lysning: studentersang i Norge på 1800-tallet, 1995; NBL2. utg. Behrens. Millie, f. 1958 i Oslo, norsk smykkekunstner. Diplomeksamen fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1983. Laget i 1980-årene smyk­ ker i nye materialer som nylon, titan o.l. I senere år har hun gått over til å arbeide med sølv og gull i et strengt, moderne og internasjonalt formspråk. Behrens har laget diadem til dronning Sonja. Behrens, Peter, 1868-1940, tysk arkitekt. Begynte som maler og brukskunstner, men arbeidet seg etter hvert frem til den ledende stilling i tysk arkitektur i tiden 1900-20, forst og fremst i forbindelse med oppdrag fra de store industrikonserner AEG og I. G. Farbenindustrie. Til tross for sine sterke engasjemen­ ter både innenfor Jugendstilen og nyklassisismen, står Behrens, i forbindelse med sine industribygnin­ ger, som en markant forløper for funksjonalismen. Det er betegnende at både Walter Gropius, Mies van der Rohe og Le Corbusier arbeidet som hans assis­ tenter. Fra 1922 professor i Wien, men kom fra da av mer i bakgrunnen. Behring, Emil Adolf von, 1854-1917, tysk bakterio­ log, fikk 1901 Nobelprisen for oppdagelsen av difte-

Emil von Behring

riantitoksin. Han viste at serum (blodvæske) fra dyr som har fått innsprøytinger av difteribasillens gift, toksinet, inneholder motgift, antitoksin, som uskadeliggjør toksinet. Ved gjentatte innsprøytinger av toksin på hester kan man oppnå høye konsentrasjo­ ner av antitoksin i deres serum, og slikt serum kan brukes til behandling av difteripasienter. Forut for oppdagelsen av difteritoksin og difteriantitoksin hadde Behring sammen med japaneren S. Kitasato vist at stivkrampebakterien produserer en sterk gift, tetanustoksin, som fremkaller dannelse av motgift, tetanusantitoksm, etter innsprøyting på dyr. Tetanusantitoksin (fremstilles nå av menneskeserum) brukes i stor utstrekning profylaktisk (forebyg­ gende) med god virkning. Behzad, eller Bihzad, ca. 1450-ca. 1535, persisk bokmåler og hoffkunstner. Regnes som den fremste persiske miniatyrmaler, uten at man med sikkerhet kan identifisere alle hans arbeider. Beian (av norrønt 'noe som stenger, tvinger ut av kurs'), tettbebyggelse i Ørland kommune, SørTrøndelag, på den sørvestlige spissen av Fosenhalvøya ved innløpet til Trondheimsfjorden, vel 100 innb. (2001). Beiarblakken, ballade om en hest som tre kjerringer skaper av mannebein og manneblod. Visen er ufull­ stendig og innholdet uklart. Beiardalen, trangt dalføre fra Beiarfjorden mot Svartisen, Beiarn kommune, Nordland. Beiarelva renner gjennom dalen. vel 50 km lang. Beiarelva, Storåga, elv i Beiarn kommune, Nordland, en av fylkets største elver; ca. 54 km, nedbørfelt 1052 km2. Springer ut fra Svartisens brepartier, går gjennom Beiardalen og faller ut i botnen av Beiar­ fjorden. Den mottar flere store tilløp, bl.a. Gråtåga, Tollåga og Gjeddåga, og danner flere fosser, bl.a. Høgfossen og Stornesfossen. 1 sitt nedre parti er den bred og renner stille. Etter utbyggingen 1994 føres det meste av brevannet til Storglomvatn i Meløy kommune som er magasin for Glomfjord kraftverk. Etter at Stortinget besluttet å verne det meste av elven mot utbygging, kan det bare bygges ut 17 MW i elven. Beiarfjorden, Beiarn, fjord hovedsakelig i Beiarn kommune, Nordland, ca. 20 km lang, kroket og til dels meget trang, skjærer seg inn i østlig retning fra Nordfjorden på østsida av Sandhornøya. Beiarfjor­ den deles ved trange sund i flere bassenger hvorav det innerste er det største; ved Ferrissundet er fjor­ den bare ca. 60 m bred. Breddene er bratte og glattskurte, især mot nord og øst. Fjorden er kjent for sine jettegryter. Is vanskeliggjør ofte skipsfarten om vinteren. Rv. 17 krysser fjorden på bro ved munnin­ gen. Beiarn, kommune i Nordland fylke, sor for Bodø, egen kommune fra 1853. Kommunen ligger i Sal­ ten, omkring botnen av Beiarfjorden og på begge sider av den ca. 50 km lange Beiardalen, som strek­ ker seg sørover mot Svartisen. Til Beiarn hører også en del av Saltfjellet i sørøst.

BEI DAO

133

Beiarn 1226 km2 1275 innbyggere (2003) Administrasjonssenter: Moldjord

Beiarn. Ved Moldjord. I bakgrunnen Høgtind.

Arealfordeling: Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

% 1 8 3 88

Sysselsetting (2001): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Bygg/anlegg, kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Finans- og forretningsvirksomhet Offentlig og privat tjenesteyting

% 20 6 14 11 2 42

Natur. På begge sider av den trange, skogkledde Beiardalen er det høye fjell, høyest er Skjelåtinden (1637 moh.) i sør. Hogtinden (1405 moh.) sør for Moldjord, er et kjent sjømerke. På vestsiden av Beiardalen er det mange og store isbreer, som er utløpere fra Svartisen. Beiarelva renner gjennom dalen. Laks går i elven; bestanden er under oppbyg­ ging etter rotenonbehandling av elven 1994. Elven munner ut i Beiarn (Beiarfjorden), som har mange store jettegryter. Området øst for Beiardalen, bl.a. våtmarksområde­ ne Tollådalen og Riebevågge, inngår i SaltfjelletSvartisen nasjonalpark (opprettet 1989) og Gåsvatnan landskapsverneområde. Fjellgrunnen er vesentlig skifer- og kalksteinsbergarter, men også noe granitt. Beiarn er kjent for sine grotter, særlig i Gråtådalen som har landets tetteste konsentrasjon av grotter med 60 kjente grotter innenfor en radius av et par km. Best kjent er Løvstadgrotten med en sjø hvor man kan ro innover. Bosetning. Folketallet har gått tilbake i hele tiden etter den annen verdenskrig, særlig i 1950-årene. Bebyggelsen er konsentrert til hoveddalføret, særlig nedre del med Storjord og kommunesenteret, Mold­ jord. Kommunen har ingen tettsteder. Næringsliv. Jordbruket er den dominerende nærin­ gen, med et godt grunnlag i de mektige leirholdige terrassene og den fruktbare morendjorden foruten et relativt lunt og godt klima i Beiarllalen. De fleste

bruk har en del skog, for en del furuskog. Driften er basert på husdyrhold, særlig storfe og geit, men også en del sau på mindre gårder. Dyrking av bær, grønn­ saker og poteter har tatt seg opp. Melk og poteter er viktige salgsprodukter. Tidligere var det en viss bergverksdrift; Moli skiferbrudd var i drift fra omkring 1900 til etter annen verdenskrig. Nå er det ingen bergverksdrift i Beiarn. Noe trevare- og bekledningsindustri. Staudegartneri. Samferdsel. Det går vei opp hele Beiardalen og langs Beiarfjorden ut til Breivik og Tarnes. Rv. 813 knytter kommunen til Rv. 812 som går fra E 6 i Saltdalen via Skjerstad til kystriksveien (Rv. 17) ved Saltstraumen. Offentlige institusjoner. På Moldjord ligger sykestue og idrettsbane. Beiarn svarer til Beiarn sogn og prestegjeld, Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Beiarn og Skjerstad lensmannsdistrikt i Salten politidistrikt og hører under Salten tingrett. Historikk og kultur. Hustufter fra vikingtiden ble funnet på Årstad ved Moldjord i 1967; dette var det første funnet av sitt slag i Nord-Norge. Beiarn kirke er fra 1873 med interiør fra 1700-tallet; Høyforsmoen kapell i Beiardalen fra 1960. Bygdetun. Rikt husflidsmiljø. Fotturruter over Saltfjellet fra Beiarstua. Kommunevåpenet (vedtatt 1988) har en gull furu mot en grønn bakgrunn; motivet symboliserer de mektige furuskogene som kommunen har vært kjent for fra gammelt av. Navnet Beiarn er egentlig et fjordnavn, muligens av norrønt bedr, 'bed, underlag’, og da i betydningen 'elvebredd, strand'. Litt.: Hansen, M.B.: Bebyggelse og slektskapsforhold i Beiarn, 1944; Vegusdal, E.: Beiarn soknekallshistorie, [...], 1949. Beiartindene. en rekke delvis bredekte tinder mel­ lom Holmsundfjorden og Beiarfjorden, på grensen mellom Gildeskål og Beiarn kommuner, Nordland. Høyeste topp er Memaurtinden, 1332 moh. Beichmann. norsk slekt, opprinnelig fra Danmark. Kom til Norge med oberstløytnant Ulrich Friderich Beichmann (ca. 1700-74), som var far til oberstløyt­ nant Hans Ulrich Beichmann (1730-1812) og oberstløytnant Christian Frederik Beichmann (1745-1821). Førstnevntes sønn, generalmajor

Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1783-1855), var far til generalmajor, tollkasserer, kammerherre Johan Diderik Schlømer Beichmann (1820-88). Hans sønn, juristen, byråsjef, byfogd i Trondheim Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (1859-1937), ble i sitt ekteskap med journalisten Edle Hartmann (1862-1946) far til bl.a. generalmajor Johan Didrik Schlbmer Beichmann (1886-1966), sjef for Hærens overkommando 1942-45, og hans sønn er soren­ skriver, tidligere sysselmann på Svalbard Frederik Valdemar Nikolai Beichmann (f. 1924). Sønnesønn av oberstløytnant C. F. Beichman var generalløyt­ nant Peter Sofus Marius Elias Beichmann (18201909), kommandant på Akershus, som var far til politimester i Christiania Frithjof Bernt Beichmann (1852-1922). Beichmann. Frederik Valdemar Nikolai, 1859-1937, f. i Christiania, norsk jurist og embetsmann; juridisk embetseksamen 1880, ansatt i Justisdepartementet 1883-98. Fra 1889 var han som byråsjef i Justisde­ partementets lovkontor (den senere Lovavdelingen) en av de mest innflytelsesrike embetsmenn i stats­ forvaltningen. Etter en kortvarig stilling som ekspedisjonssekretær i Justisdepartementet, flyttet han til Trondheim og var byfogd 1899-1904 og justitiarius i Trondhjems overrett 1904—27. Han fortsatte imidler­ tid å gi bidrag i lovgivningsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Beicmann var fast bidragsyter til Tidsskrift for Retsvidenskab. Han tok aktivt del i arbeidet med utviklingen av den internasjonale privatrett (bl.a. med et utkast til veksellov (1912)) og en felles skandinavisk familielovgivning (med lover om hhv. ekteskap, adopsjon og vergemål for umyndige). Han var bl.a. medlem av Den internasjonale voldgiftsdomstol i Haag (1921-33) og av Folkeforbundets faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. Han var president i Institut de Droit International 1931-32. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899 og kommandør med stjerne 1911, og ellers en rekke utenlandske utmerkelser og ordener. Bei Dao. eg. Zhao Zhenkai, f. 1949, kinesisk lyriker. Bei Dao tilhører den såkalte «tåkeskolen», som vokste frem fra slutten av 1970-årene. Hans dikt er frie i fonn, med sterkt subjektive og tilsynelatende usammenhengende bilder. I 1978 var Bei Dao blant initiativtakerne til det litterære tidsskriftet Idag, som

134

BEIDELLITT

Beijing

ble stoppet av myndighetene i 1980. Etter de politis­ ke urolighetene i slutten av 1980-årene forlot Bei Dao Kina, og Idag utgis nå i Vesten med litterære bidrag Ira kinesiske eksilforfattere. Et utvalg dikt kom i norsk oversettelse i 2001 under tittelen Gå mot vinteren. beidellitt (av Beidell, USA), et leirmineral, en aluminiumrik montmorillonitt. I Norge funnet i området Lyngdal-Lista og på Karmøy. Beiderbecke, (Leon) Bix [baidabek], 1903-31, amerikanskjazzmusiker, kornettist og tidvis pianist. Fra 1921i Chicago, bl.a. med orkestret The Wolverines, senere ofte i samspill med saksofonisten Frankie Trumbauer. Fra 1926 spilte han i Jean Goldkettes orkester, og fra 1927 til sin død, med kortere av­ brudd, var han medlem av Paul Whitemans store orkester. Beiderbecke var som kornettist svært spesiell. Han var inspirert av Louis Armstrong, men spilte på en helt annen måte - med en lyrisk og noe tilbakehol­ den tone, en litt stakkato fraseringsmåte med bruk av melodi-intervaller som på den tiden var uvanlige. Han var meget interessert i komponister som Debus­ sy og Ravel, noe som preget hans pianospill og også i en viss grad kornettspillet. Beiderbecke var utvil­ somt den mest sentrale hvite jazzutøver i 1920årene, og påvirket senere trompetere som Jimmy McPartland og Bobby Hackett. Hans tidlige død var resultat av store alkoholproblemer. Dorothy Bakers roman YoungMan With A Horn (1938, senere filmati­ sert) var basert på hans liv, i likhet med filmen BixAin 't None ofThem Play Like That (1981). beiegard, bægjegard, lokalt navn på ledningsgjerde av stein eller tre til en faststående fiskeinnretning i elv.

beiegarn, bægjegarn, lokalt navn på ledningsgarnet, landgarnet, i en kilenot eller lignende fiskeinnret­ ning. Beierbrua, bro over Akerselva i Oslo, Sagene bydel, har navn etter Anders Beyer, som eide broen på 1700-tallet. Den gamle smale trebroen ble ombygd til kjørebro 1837. Broen ble brannskadet 1974, men restaurert som gangbro 1985. Beierbrua ligger i et gammelt fabrikkstrok og ble skildret av Oskar Braaten som «fabrikkjentenes bro». En skulpturgruppe til minne om fabrikkjentene, utført av Ellen Jacob­ sen, Skulder ved skulder, ble satt opp på broen 1986, og en bronsebyste av Braaten utført av Arne Durban ble avduket ved broen 1961. beige [be:3] (fr., eg. fargebetegnelse), opprinnelig et fint, mykt melert, diagonalvevd kamgarns kjoletøy fra provinsen Poitou i Vest-Frankrike, senere også ettergjort i bomull. Nå betegner beige i alminnelig­ het lyse, brunlig-grå farger. beignets [benje] (fr.), frukt, grønnsaker, kjøtt eller fisk dyppet i frityrrøre og etterpå stekt i smult eller olje. Beihai. Peihai, Pakhoi, by i Kina, i den autonome regionen Guangxi Zhuang, ved Tonkingbukta (Beibugulfen); 112 700 innb. (1990). Viktig fiskehavn med 2000 år gammel historie, nå viktig eksporthavn for deler av Sørvest-Kina. Skipsverft, fiskeforedlings­ industri. Ferge til Hainan. Har tradisjonelt hatt sterke handelsbånd med Sorøst-Asia. Berømt for sine perler. Beijer. Agne, 1888-1975, svensk teaterhistoriker, professor ved Stockholms Hbgskola 1946-57. Han forestod restaureringen av Drottningholms slottsteater 1921-22, hvor han skapte et teatermuseum som han ledet 1925-64. Han var også en kjent teaterkri-

tiker, og utgav en rekke bøker av kultur- og teaterhistorisk interesse. Beijerinck, Martinus Willem, 1851-1931, neder­ landsk bakteriolog, en av bakteriologiens pionerer. Særlig kjent er Beijerinck som en av dem som først påviste et filtrerbart, «usynlig» smittestoff, et virus (ved tobakkens mosaikksykdom); dessuten løste han spørsmålet om bakteriers betydning som nitrogenoppsamlere i belgplanters rotknoller. Skrev også om bakterienes stoffskifte, særlig deres forhold overfor oksygen, over melkebakterier, jordbakterier m.m. Bei Jiang [- tsjiaij ], 'Nordelven', elv i Sor-Kina, Guangdong, en del av elvesystemet Zhu Jiang, 'Perleelven'. Dannes ved sammenløpet av Wu Shui og Zhen Shui, forenes med sidegrener av Xi Jiang vest for Guangzhou, og ender via utløpene Hongqi Men og Jiao Men i Zhu Jiang Kou (Perleelvens munning). Medregnet Zhen Shui 468 km lang. Nedbørsfelt på 48 000 km2. Har i århundrer spilt en viktig rolle i elvetransporten mellom Sør- og NordKina. Beijing, Peking ('Nordlige hovedstad'), hovedstad i Kina, lengst nord på Den nordkinesiske slette, 160 km fra Bohaibukta, grenser til Tianjin shi i sørøst og ellers omringet av provinsen Hebei. Beijing er en egen bykommune (shi) direkte underlagt sentralre­ gjeringen, og er inndelt i 16 bydeler (zhu) og 2 land­ distrikter (xian); 16 807 km2 med 14 230 000 innb, (hvorav 2 867 000 er registrert som migrantarbeidere fra andre provinser) (2002). Selve byen dekker 1400 km2 og har 7 340 000 innb. Beijing ble av Kuomintang-regjeringen (1928-49) kalt Peiping ('Nordlig fred'). Y Beijing var hovedstad for dynastiene Jin (1153-

BEIJING -------------------- 1

Beijing. Til venstre: Marmorbåt på sjøen ved Sommerpalasset. - Til høyre: Tian’anmen, porten som fører inn til Keiserbyen med en del av den store paradeplassen foran.

har næringsstrukturen ytterligere gjennomgått en kens opprettelse 1949 var industrien helt ubetydelig. 61), Yuan (mongol) (1271-1368), Ming (1421kraftig modernisering. Næringslivet er mer interna­ Kommunistene satte i verk et storstilt industrialise1644), Qing (1644-1911), Republikken Kina sjonalisert, og antallet privateide foretak er kraftig ringsprogram hvor fokus var på utvikling av tung­ (1911-28) og Folkerepublikken Kina (fra 1949). okt. Produksjon av høyteknologiske produkter er industrien fremfor lettindustrien. Kullreserver i Byen har strategisk beliggenhet, og er det naturlige blitt det raskeste industrielle vekstområde. Byg­ Vestfjellene og jernmalm og andre mineraler i nord knutepunkt for handelen mellom den nordkinesiske ningsindustrien har også vokst dramatisk i takt med ble utnyttet. Hele prosessen fra gruvedrift og koks­ slette og de mongolske og mandsjuriske nordområ­ den kraftige utbyggingen av byen. En ny gassrørled­ verk, via hele bearbeidelsen og frem til produksjon dene. Byen har i over 700 år også vært et viktig ning fra Shaanxi ble åpnet 1996. Den mest drama­ av jern og stål var integrert i et enkelt stort industri­ utgangspunkt for handelsrutene til Sentral-Asia. tiske utviklingen har imidlertid foregått innen elt kompleks. Fremstilling av kvalitetsstål dannet Den er i dag et sentrum for det kinesiske vei- og tjenestenæringene som på nytt er blitt Beijings basis for en omfattende mekanisk industri, med jernbanenettet, med jernbanelinjer til Shenyang, viktigste næringsgren. Ny status som verdensby produksjon av jernbanemateriell, bildeler, verktøy Shanghai, Guangzhou, Kowloon, Baotou ogTaikombinert med kjente historiske minnesmerker har og forskjellige maskiner. Oljeledning fra Daqing i yuan, samt forbindelse til Moskva, Nord-Koreas fort til kraftig utbygging av handel, finansinstitusjo­ Heilongjiang dannet grunnlaget for petrokjemisk hovedstad Pyongyang og Ulaanbataar i Mongolia. ner, hoteller, restauranter og tilknyttede næringer. industri. Olje er også oppdaget ved Daxing rett sør Beijing er også sentrum for den sivile luftfart i Kina, Ca. 3 millioner turister besoker Beijing årlig. I land­ for Beijing by. Den ensidige satsingen på tungindus­ med internasjonal lufthavn 22 km nordost for byen. distriktene er landbruket modernisert og inkluderer tri skapte kapasitetsproblemer innenfor vannforsy­ Tianjin, nær utløpet av Hai He i Bohaibukta, er intensiv dyrking av jordbruksprodukter, frukttrening, elektrisitetsforsyning og transport samt miljø­ Beijings havneby. Beijing shi har (per 2004) 6 lokali­ plantasjer, husdyravl og økoturisme. forurensing. Befolkningen okte raskt samtidig som teter på UNESCOs Liste over verdens kulturarv: Den Bybeskrivelse. Den gamle bykjernen består av to utbygging av boliger og offentlig tjenestetilbud ble forbudte by. Den kinesiske mur, Himmelens tempel, rektangulære bydeler, den nordlige «indre by» og neglisjert. Landbruket ble også neglisjert. Åpningen Sommerpalasset, Minggravkamrene og funnstedet den sorlige «ytre by», begge tidligere omgitt av av Kinas økonomi 1978 forte til store endringer, og for Peking-menneskelevningene ved Zhoukoudian. bymurer. Den indre by, også kalt Tatar-byen, har et restruktureringsprogram ble iverksatt. Det ble Natur. Fjellområder, som omfatter 62 % av by­ aner tilbake til mongolerbyen Dadu (eller Khanbaogså satset på utvikling av mer variert industri, kommunens areal, omkranser byen i vest, nord og liq). Selv om de fleste bygninger i dag er borte, handel, transport og andre tjenestenæringer. I tillegg nordøst. Det resterende er lavtliggende sletteland. stammer gatenettet fra denne tiden. Den ytre by, ble det offentlige tjenestetilbudet utbygd, og satelittFjellene i vest (Vestfjellene) er en del av Taihangfjelogså kalt Kineserbyen, ble bygd ca. 1550 under byer ble bygd for å avhjelpe bolignøden. Siden 1990 lene med bl.a.Beijings høyste fjell Donglingfjellet 2303 moh. Jundufjellene i nord og nordøst er en del En av de mange store gatene i Beijing, der stadig flere biler preger miljøet. av fjellkjeden Yanshan og når opp i mellom 1000 og 1500 moh. Slettelandet i sørøst er en del av Den nordkinesiske slette (Huabei Pingyuan), og er for det meste elveslette med laveste punkt 10 moh. Elvesletta er dannet av flere elver, bl.a. Yongding He og Chaobai He, som samtlige tilhører elvesystemet Hai He, og munner ut i Bohaibukta ved Tianjin. Elvene har i tidligere tider ofte endret løp eller flommet over og forårsaket store ødeleggelser. Siden 1949 er det bygd kanaler og en rekke vannreservoirer for å kontrollere vannmengden og samtidig sikre vann­ forsyningen til byen. Næringsliv. Tjenestenæringer er viktigste nærings­ gren, men industrien er omfattende. Historisk har Bejing først og fremst vært et sentrum for adminis­ trasjon, kultur og åndsliv. Byen har flere universite­ ter og høyere utdanningsinstitusjoner, Kinas nasjo­ nalbibliotek og det nasjonale vitenskapsakademi. Beijing er også kjent for tradisjonelt håndverk: utskårne arbeider i elfenben, jade og tre; cloisonnéog perlemorsarbeider. Industrien er i hovedsak el resultat av en planstyrt utvikling, og omfatter i dag el bredt spekter med produksjon av jern- og stålpro­ dukter, maskiner, transportmidler, kjemiske produk­ ter, papirprodukter, klær og tekstiler, elektriske og elektroniske komponenter, bygningsmaterialer og høyteknologiske komponenter. Ved folkerepublik­

BEIJING-OPERA

136

I

Beijing. Paviljongen i Jing Shan-parken (kullhøyden) med utsikt over sentrum i Beijing.

Ming-dynastiet. Gatenettet er bygd som et rutenett symmetrisk om en nord-sør-akse med Den forbudte by som dets senter. Aksen går gjennom Qianmen, 'Forporten', som var den indre byens sørlige hoved­ port ut mot den ytre by. Qianmen står ved sørenden av Tian'anmenplassen (Tian'anmen guangchang), 'Den himmelske freds portplassen', en enorm rek­ tangulær plass som er verdens største av sitt slag. Plassen, som for øvrig er kraftig utvidet siden 1949, har vært åsted for flere opptøyer, senest studentdemonstrasjonene i juni 1989.1 militæraksjonene som da fulgte, ble mellom 300 og 3000 personer drept. Pa Tian'anmenplassen er Mao Zedongs mausoleum, mens Folkets store sal og Revolusjonsmuseet er plassert på hver sin side. I nordenden av plassen står nasjonalsymbolet Tian'anmen, 'Den himmelske freds port', med Mao Zedongs portrett og hvorfra han proklamerte Kina som folkerepublikk i oktober 1949. Tian'anmen leder inn til Den forbudte by (stengt for utenforstående i 500 år, men som nå offisielt kalles Palassmuseet) med palasser fra Mingog Qing-dynastienes tid. Vakre parker og templer er strategisk anlagt i alle himmelretninger rundt i byen. Blant de største og mest kjente er Tiantanparken, 'Himmelens tempelparken', fra Mingdynastiets tid

Tiantan, Himmelens tempel i Beijings sørlige utkant, hvor keiserne pleide å ofre til himmelen ved vintersolverv.

og Yonghegongklosteret (det Tibet-tilknyttede Lamatemplet). Flere steder eksisterer fortsatt eldre bebyggelse (eller grender) med trange smug kalt hutonger, og en del av disse er fredet. En slik grend består av flere hus som hver er ordnet i en firkant rundt en hage. Det nordøstlige distriktet Chaoyang har hatt en voldsom utvikling siden økonomien ble åpnet. Her finnes de fleste ambassader og kontorer for internasjonale organisasjoner. Chaoyang har over 60 % av både Beijings luksushoteller og uten­ landske firmaer som er etablert i Beijing. I Chaoyang finnes også Beijings internasjonale flyplass, og de fleste av stadionene og anleggene for bruk i de Olympiske leker 2008 vil bli lokalisert her. I nordvest 12 km fra bykjernen ligger Sommerpalasset (Yiheyuan), anlagt i 11 15-1234 og gjenoppbygd i 1888 av keiserinnen Ci Xi etter at en fransk-britisk hær brente det ned. 1 dette området ligger også de fleste av Beijings universiteter og høyere læresteder. Flere steder nord i bykommunen finnes rester av Den kinesiske mur. De mest kjente stedene hvor turis­ tene kan se muren er ved Badaling og Mutianyu, henholdsvis 70 og 90 km fra sentrum. Siden 1950-årene, etter kommunistenes flytting av hovedstaden fra Nanjing til Beijing, har byen endret utseende. Sentralregjeringen har investert betydelig i Beijings infrastruktur. De gamle bymu­ rene ble tidlig revet for å gi plass til bygging av nye veier. Med den økende biltrafikken fra slutten av 1980-årene, har byggingen av motorveier akselerert, bl.a. med flere ringveier rundt byen. Den første av to tunnelbaner ble åpnet 1969. En ring av skyskrapere har vokst opp rundt sentrum, men myndighetene har videreført de gamle dynastienes forbud mot å bygge hus høyere enn Tian'anmen (45 m) i området innenfor de gamle bymurene. Med den økonomiske veksten i Kina fra 1980-årene er det kommet en strøm av fattige mennesker inn fra landsbygda. For å bøte på bolignøden har myndighetene bygd et stort antall satellittbyer med 12-16 etasjers boligblokker rundt bykjernen. Historisk har Bejing først og fremst vært et sent­ rum for administrasjon, kultur og åndsliv. Denne posisjonen er bare blitt styrket etter 1949. Byen har flere universiteter og høyere utdanningsinstitusjo­ ner, Kinas nasjonalbibliotek og det nasjonale viten­ skapsakademi. Beijing er også kjent for sitt tradisjo­ nelle håndverk: utskårne arbeider i elfenben, jade og tre; cloisonnelakk og perlemorsarbeider. Byen har

siden 1950- og 1960-årene fått en betydelig industri, og er i dag en av Kinas aller viktigste industribyer. Industrien omfatter bl.a. produksjon av jern og stål i Shijingshan, 15 km vest for sentrumsområdet. Fremstilling av kvalitetsstål danner basis for en omfattende mekanisk industri, med produksjon av jernbanemateriell, bildeler, verktøy og forskjellige maskiner. Industrien for øvrig omfatter produksjon av bomullsstoffer og syntetiske fibrer, elektrisk utstyr og elektroniske komponenter. Den petrokje­ miske industrien, som ekspanderte kraftig i 1970årene etter bygging av en rørledning fra oljefeltene i Daqing i Nordøst-Kina, er lokalisert til Fangshan 45 km sørvest for sentrum. Beijing er langt på vei selvforsynt med mange jordbruksprodukter, bl.a. frukt og grønnsaker, kjøtt, egg og meieriprodukter som produseres på gårder rundt byen. CN Historie. En rekke byer med forskjellige navn har ligget der Beijing nå ligger. Kongeriket Yen hadde sin hovedstad her i de to siste århundrer av Zhou-tiden, frem til 221 f.Kr. da den ble ødelagt. Senere ble byen kalt Yen, fremdeles brukt som litterært navn for Beijing. 314-589 var byen behersket av nomadefolk, 916-1124 var den under navnet Yenching hoved­ stad i riket Liao, opprettet av kitan-tatarene i NordKina. De ble etterfulgt av en annen tatarstamme, Den gylne horde, som kalte byen Chongdu. Den ble ødelagt av mongolene 1215, men Khubilai-khan bygde den opp igjen 1272 under navnet Khanbaligh (den såkalte indre by eller tatarbyen). Da mongoldynastiet falt 1368, ble rikshovedstaden lagt til Nanjing ('sørlige hovedstad'), men 1421 flyttet tilbake til det gamle stedet som nå fikk navnet Beijing ('nordlige hovedstad'). Mandsjuene beholdt navnet da de grunnla sitt dynasti. I 1860 ble byen besatt av en britisk-fransk hær og en rekke storslåtte byggverk i byen og omegnen brent. Etter bokseroppstanden 1900 ble Beijing inntatt av en internasjonal troppestyrke og store deler plyndret og brent. Beijing fortsatte som hoved­ stad under den første republikk fra 1911, men Guomindang-regjeringen valgte Nanjing som regjeringssete 1928. Byen var besatt av japanerne 1937— 45. Kommunistene erobret Beijing 1949 og gjorde den til hovedstad i folkerepublikken. - Arrangør av sommer-OL 2008. Beijing-opera, Peking-opera, kinesisk musikkdrama. Som i andre kinesiske dramaformer veksles det mellom tale og sang. Språk, stemmebruk, bevegelser og ansiktsuttrykk er sterkt stiliserte, og rolletyper, bekledning og sminke er bestemt av fastlagte kon­ vensjoner. Ofte spilles kvinneroller av menn. Styk­ kene bygger gjeme på kjente utsnitt fra kinesisk historie og tradisjonell litteratur. Musikken domine­ res av rytmeinstrumenter, tostrenget kinesisk fiolin (erhu) og blåseinstrumentet suona. Beijing-opera fikk sin nåværende form rundt 1870. Frem til revolusjonen i 1949 var Beijing-opera en svært populær form for underholdning, og gode skuespillere, som den sagnomsuste Mei Lanfang, nådde gjeme kultstatus. beile, fri til, søke å oppnå ekteskap med; beile til ens gunst, søke å vinne. Jfr. dialekt bidla, 'be om'. bein-, se også ►ben-, beinbrekk, dialektnavn på planten ►rome. Betegnel­ sen skyldes at folk trodde buskapen fikk skjøre ben av rome, noe som kanskje har sammenheng med at planten vokser på kalkfattige myrer. Beineix, Jean-Jacques [beneks], f. 1946, fransk filmregissør. Arbeidet som regiassistent og manus­ forfatter før regidebuten med Diva (1981), en «post­ moderne» thriller som slo an internasjonalt. Betty Blue-37.2 leMatin (1986), med Beatrice Dalle og Jean-Hugues Anglade som eksplosivt kjærlighetspar, ble en ny stor kinosuksess. Beineix har siden ikke klart å holde seg i rampelyset på samme måte, men har laget Roselyne et les lions (Løvetemmersken, 1989), landeveisfabelen IP5 (1992) som ble Yves

137 medarbeider i Dagbladet 1936-58. Utgav bl.a. Bak kulissane (1924), Utapå øya (1942) og bygdeskildringer fra de hjemlige trakter i Romsdal. Litt.: NBL 2. utg. beinskurd, fellesbetegnelse for nytte-, pryd- og kultgjenstander i elfenben, hvalrosstann, tenner av forskjellige dyr, horn og ulike dyrebein. Elfenben har hatt høy status både i nord og sør i verden. Hvalrosstann fra Nordishavets kyster har ikke bare vært viktig i Nord-Europa, men har også vært brukt - og sett på som særlig attraktiv - i bl.a. India. Siden 1800-tallet har beinskurd hatt mindre kunstnerisk betydning enn i tidligere perioder. I europeisk kunst har beinskurd vært et viktig innslag inntil 1700tallet. For øvrig har slike arbeider gjort seg gjeldende i en lang rekke kulturer gjennom tidene. Historikk, tradisjoner. Kina har kanskje den lengste historie på området. Til de viktigste beinskurdområder i verden hører også India, Sri Lanka, Indonesia, Myanmar og andre områder i Afrika og Asia. I nord har indianerne på nordvestkysten av Nord-Amerika og eskimoene stått for mye beinskurd. Allerede fra paleolittisk tid er det i Europa og Asia bevart graveringer, relieffer og statuetter av dyr og mennesker. Senere finner vi høyt utviklet beinskurd i middelhavsområdet hos bl.a. egypterne og fønikerne. I antikkens Hellas fortsatte man den store tradisjonen ved Middelhavet, med statuetter, relief­ fer, intarsia osv. Berømt var greske chryselephantinstatuer med gull og elfenben, hvor kjernen var kledt med elfenben på de nakne partiene. Romerne satte også stor pris på beinskurd, men først fra 300-tallet kan nivået sammenlignes med hva man hadde oppnådd i Hellas og i de store førklassiske kulturer ved Middelhavet. Den høytstående senantikke og bysantinske beinskurd inkluderer kjente elfenbensarbeider som konsuldiptykene (406-540) og Maximianus' (542-52) bispestol i Ravenna. Middelalde­ rens rike vesteuropeiske beinskurd til kirkelig og verdslig bruk - fra bispestavhoder til sjakkbrikker står langt fremme i tidens kunsthistorie. Barokken og rokokkoen på 1600- og 1700-tallet var den siste blomstringsepoke for sjangeren. I Norge har vi hatt beinskurd siden steinalderen, men først i middelalderen utviklet den seg til høyt­ stående kunsthåndverk. Til finere arbeider bruktes hovedsakelig hvalrosstann, ellers var bein og horn vanlig. Fra 1100- til 1300-tallet er det bevart en rekke kunstverk som vitner om førsteklasses beinskjærere i Norge. Mest er bevart av romanske arbei­ der fra forste del av perioden. Vi finner slektskap med utskjæringer i Nidarosdomen og på stavkirkeportaler i hvalrosstannarbeider, som f.eks. det stolbeinformete relikviegjemmet i British Museum eller stavhodet (Nationalmuseet i København) som ble funnet i 1715 på Munkholmen ved Trondheim. Yngre eksempler på norsk beinskurd er hornet fra 1200-tallet i Ste. Chapelle i Paris - kanskje en gave fra den norske kongen - og bispestavhodet med St. Olav fra 1300-tallet i Victoria & Albert Museum, London. Senere har Magnus Berg (1666-1739) fremstått som den betydeligste norske elfenbenskjærer i nyere tid, kjent for sin særpregete maleriske relieffstil. Fra 1690 var han i tre dansk-norske kongers tjeneste. Folkekunstens viktigste bidrag til norsk beinskurdhistorie er krutthornene fra 1600- og 1700-tallet. Dekoren er risset inn som skarpskåme Beinskurd. Øverst: Tronende Kristus. Tysk-romerske rike, tegninger, der bakgrunnsflaten delvis er skrapt bort 900-tallet. - Nederst: Polyptykon. Fransk arbeid, 1400-tallet. slik at det blir et lavt toplansrelieff. HåA Beinum, Eduard van [bainom], 1900-59, neder­ landsk dirigent. Knyttet til Concertgebouw-orkesteMontands siste film, og den psykologiske thrilleren ret fra 1931, fra 1945 sjefdirigent. Særlig kjent for Mortel transfert (2001). sine tolkninger av senromantisk musikk, som beinhus, gammel betegnelse på et lite hus på kirke­ Bruckner, men også for å ha introdusert samtidsmu­ gården til oppbevaring av oppgravde knokler. sikk i Nederland. Beinset. Anton Konrad, 1894-1963, fodt i Aukra, beinurt, Ononis, planteslekt i erteblomstfamilien, norsk jour nalist, medaibeidei i Den 17de Mai 1916— med 75 arter av urter og lave busker i Europa og 27, redaktør av Fædrelandsvennen, Kristiansand, Vest-Asia. Hårete, trekoplete blad med sagtaggete 1928-32, redaktør av Tunsberg 193p-34, politisk

BEIRUT

småblad og store lyserøde eller gule blomster. Egg­ former belg, innesluttet i det utvidete begeret. 2 arter i Norge, den vanligste er ►bukkebeinurt. beinved (bot.), dss. ►kristtorn, også navn på andre plantearter med hard ved, bl.a. dvergmispel, leddved og krossved. beira, Dorcatragus megalotis, partået klovdyrart i oksefamilien. 50-70 cm høy, vekt 9-11 kg. Rødgrå strihåret pels på oversiden, hvit under. Hvite ringer rundt øynene og med en mørk flankestripe; store ører. Lange bein, beveger seg med letthet i steinete og ulendt terreng. Som eneste dvergantilopeart lever den i grupper på 4-7 dyr. Forekommer i steinrike, høyereliggende partier i nordlige Somalia og tilstø­ tende områder i nabolandene. Beira [bAirA], landskap i Portugal, strekker seg fra Atlanterhavet til den spanske grensen i øst, mellom Douro i nord og Tejo i sør. Innlandet er berglendt og bl.a. gjennomskåret av Serra da Estréla (1991 moh.), Portugals høyeste fjell. På det flate kystlandet og i Mondegodalen dyrkes hvete, mais, grønnsaker, vin og oliven. Fiskeindustri; tømmerindustri. Beira [bAirA], by i Mosambik, ved Indiske hav, 450 km sørøst for Harare; 413 000 innb. (1998). Viktig havn og utgangspunkt for jernbaner til Sør-Afrika, Zimbabwe, Zambia, Kongo (tidl. Zaire) og Malawi. Mesteparten av utenrikshandelen til Zimbabwe og Malawi går gjennom Beiras havn. Handelsby. Fiske­ industri. Internasjonal lufthavn. Grunnlagt 1891 av Companhia de Mocambique, overtatt av portugisiske myndigheter 1942. Beirut, arab. Bayrut, fr. Beyrouth (av hebr. beer, 'brønn, kilde'), hovedstad i Libanon; anslagsvis 1,5 mill. innb. (1998). Byen ligger ved en av de beste naturlige havnene i det østlige Middelhavet, og har gode vei- og jernbaneforbindelser med resten av Libanon og med Syria. Internasjonal lufthavn. Beirut var inntil borgerkrigen 1975-76 det ledende bank- og finanssenter i Midtøsten, og et viktig senter for kulturliv, handel, samferdsel og turisme. Byen har flere universiteter, det eldste er grunnlagt 1866. Sete for den maronittiske erkebiskop og for flere andre religionssamfunns biskoper. De politiske urolighetene med omfattende kamphandlinger

Beirut slik byen var delt av den såkalte grønne linje i borgerkrigsårene. Vest-Beirut har hovedsakelig muslimsk befolkning, men Øst-Beiruts befolkning for det meste er kristen.

BEIS

138

Beirut var et blomstrende handelssentrum før det ble ødelagt av krigshandlinger fra slutten av 1970-årene. Stadig ligger deler av sentrum i ruiner. Martyrplassen er her fotografert i 1991.

virket sterkt ødeleggende på økonomien. Børsen var stengt 1983-1995. Bybeskrivelse. Beirut er vokst opp omkring to høy­ der: al-Ashrafiyah i Øst-Beirut, og al-Musaytibah i Vest-Beirut som strekker seg ut i Middelhavet som en halvøy. Som følge av en rask og planløs utvikling finnes få rester av gammel bebyggelse, og det som fantes ble odelagt under borgerkrigen midt i 1970årene og i de påfølgende stridigheter. Den såkalte «grønne linje» delte Beirut i to: Øst-Beirut med tilnærmet ren kristen befolkning, kontrollert av den kristne milits og Vest-Beirut med en overveiende muslimsk befolkning. Sunnittene har tradisjonelt vært den dominerende muslimske gruppen, men etter 1970 flyttet et økende antall sjiamuslimer til byen fra de sørlige deler av Libanon. De mange palestinske flyktningene, som etter 1948 slo seg ned i flyktningleire i de sørlige utkanter av byen, bidrog til å forsterke de etniske og religiøse motsetningene. Beisa (Oryx gazella beisa).

I løpet av borgerkrigen falt den sentrale delen av byen stort sett i ruiner, og dannet et ingenmanns­ land mellom de ulike stridende parter. Mesteparten av forretningslivet flyttet ut av denne bydelen til andre områder. Først etter at alle militser og militære grupperinger var ute av Beirut i løpet av 1991 startet oppryddingen av indre by. Betydelige utbyggingsar­ beider i løpet av 1990-årene. Historikk. Beirut nevnes i egyptiske innskrifter på 1400-tallet f.Kr. Stor handelsby i romertiden og romersk koloni (Berytus) fra 14 f.Kr. Byen var kjent for sin lærdom, men ble ødelagt av jordskjelv 551. 635 inntatt av araberne, av korsfarerne 1110 og 1197. Beirut tilhørte så kongeriket Jerusalem til 1291, senere egypterne, druserne og tyrkerne. 1831-40 besatt av Muhammed Ali, som måtte oppgi byen etter at den var blitt bombardert av en britisk-østerriksk-tyrkisk flåte. 1920 hovedstad i den franske mandatstat, 1941 i republikken Libanon. Sterkt ødelagt i forbindelse med borgerkrigen fra 1975-76. Omfattende kamphandlinger og store tap av menneskeliv under den israelske okkupasjon 1982-85. beis, væske som brukes til ►beising. beisa, Oryxgazella beisa, underart av spydbukk eller passan, Oryxgazella, klovdyrart i oksefamilien. Stor antilopeart kjennetegnet ved omkring en meter lange, spisse, mer eller mindre krummede horn. Rod pels med grå reflekser. Forekommer i områdene nord for Tanafloden i Kenya og vestover til Uganda. Se også ►oryxantiloper. beisefargestoffer, adjektive fargestoffer, fargestoffer som pga. manglende affinitet til tekstilfibere behand­ les med beisemidler før eller etter farging. Se ►bei­ sing. Beisfjord, tettsted i Narvik kommune, Nordland, i botnen av Beisfjorden sørøst for Narvik; 547 innb. (2002). Under den tyske okkupasjonen var det konsentrasjonsleir for jugoslaver og russere her. Ca. 1500 ble drept; under en tyfusepidemi døde ca. 300 i løpet av et døgn. Minnestein er reist etter krigen. Litt.: Mladjenovic, L.: Beisfjordtragedien, 1989. Beisfjorden, fjord i Narvik kommune, Nordland, arm av Ofotfjorden; 11 km lang og 1-2 km bred. Det ytre basseng danner Narviks rommelige havn; innenfor dette krysser E 6 fjorden på bro. Den indre 8 km

lange egentlige Beisfjorden, som ved en grunn strøm er forbundet med Narvik havn, er smal med bratte, til dels skogkledde bredder. Langs nordbredden går fylkesvei. I nord hever den stupbratte 1448 m høye Beisfjordtøtta seg. I sør den eiendommelige fjellfor­ masjonen Beisfjordgubben. I botnen av fjorden ligger tettstedet Beisfjord, for øvrig bosetting langs nordbredden. Beisfjordgubben, eiendommelig fjellformasjon innerst i og på sørsiden av Beisfjorden, Narvik kom­ mune, Nordland. Ligner et troll; kan lettest sees fra båt. Beisfjordtøtta, Tøtta, karakteristisk fjell på nordsiden av Beisfjorden, Narvik kommune, Nordland. 1448 moh. Navn av tøtte, 'stor kvinne'. Beisfjordtøtta er ifølge sagnet en gygre som er blitt til stein. beising (av ty., egentlig Ta bite'), fellesbetegnelse på ulike typer overflatebehandling eller preparering. 1 Beising av metaller innebærer fjerning av belegg som glødeskall, kalkavleiringer og saltavleiringer på metall ved hjelp av syre, vanligvis fortynnet saltsyre eller svovelsyre. Beising brukes som renseprosess før galvanisering og annen overflatebehandling. Mest brukt til beising er fortynnet svovelsyre, noen gan­ ger saltsyre. Det tilsettes alltid en inhibitor som reduserer angrepet på grunnmaterialet. Beising kan også være en syrebehandling som løser ut en av komponentene i en legering, f.eks. at 830 sølv gjøres hvitere når kobberet i overflaten løses ut. 2 Beising av garn og tøyer består i å innsette garn og tøyer med metallsalt-oppløsninger før eller etter farging for å binde fargestoffet bedre til fiberne og derved å øke tekstilenes fargeekthet. Til beisemidler brukes kromforbindelser (for ullvarer), men også aluminium-, jern-, tinn-, kobber- og antimonforbindelser eller garvestoffer kommer leilighetsvis til anvendelse. Vanligvis forandrer beising fargestoffets nyanse, og ett og samme fargestoff kan gi forskjellig farge ved bruk av forskjellig beis. Se ►farging. 3 Beising av tre består i en overflatebehandling med en væske, beis, for å gi det en ønsket farge uten å dekke vedstrukturen. Beisen skal kunne trenge noe inn i overflateporene og skal, i motsetning til malin­ ger og lakker, ikke gi noe belegg, høyst en tynn hinne, på overflaten. En beis er derfor relativt lettflytende og inneholder kjemikalier eller fargestoffer i oppløst form eller dispergerte pigmenter som er meget finkornete og med liten dekkevne. Trebeisene kan inndeles i følgende typer: Kjemiske beiser, som er de opprinnelige, og som vanligvis består av to vandige løsninger, en forbeis med garvesyre el.l. og en etterbeis med metallsalter som reagerer med forbeisen i veden og danner farge. En variant er lutbeis, som gir veden et gammelt utseende (antikkbeis).Vannbeiser og spritbeiser består av fargestoffer løst i vann eller sprit. De kan bl.a. komponeres slik at mindre kostbare tresorter (særlig ask og bøk) får utseende som edlere (ma-

139 hamnehage). Beitedyrene er rein, sau, geit, storfe og hest. Kulturbeite blir stelt og gjødslet. Til dette brukes først og fremst utmark, gammel hamn, skog o.l., men også fulldyrket mark. Utmarksbeite er naturlig, vill vegetasjon i skog og fjellterreng som ikke blir kultivert eller gjødslet. Lovgivning, se ►beiteloven. beitel, lite brukt betegnelse for et hoggjern eller en meisel. beiteloven, av 16. juni 1961 har regler om ansvar for husdyr (hest, storfe, gris, sau, geit og fjærfe). Eier eller innehaver er, uten hensyn til skyld, ansvarlig for skade som husdyr volder på avling og annen eiendom når disse kommer inn på et område hvor de ikke har rett til å være. Ansvaret kan reduseres eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til skaden, især ved å vanskjøtte gjerdeplikt. Husdyr som kommer inn på fremmed område, kan grunn­ eieren ta i forvaring («innsette») og holde tilbake inntil utgifter ved innsetting og eventuelt erstat­ ningsansvar for skade er dekket. Loven gir også adgang til å regulere eller forby beiting i skogsmark. Tidligere omfattet loven regler om beiteråd og heistyre, hvis oppgaver i 1980 ble overført til land­ bruksnemnd og fylkeslandbruksstyre. beitemarikåpe. Alchemilla monticøla, flerårig art i rosefamilien. Runde og lappede, lodne blad med spisse tenner. Vokser på eng, langs veier og skogkan­ ter nord til Troms. beiteplukk, kortspill med beskjeden pengeinnsats for tre eller flere spillere, hver med fem kort. Det gjelder om å ta minst ett stikk (forhånden minst to) for a unngå bet. Spillereglene varierer noe fra sted til sted, beitestarr, Carexserptina, flerårig art i starrfamilien. 10-25 cm høy, vokser i små tuer, ett hannaks i toppen, små, tette hunnaks, hunnblomsten har tre arr. Vokser på myr og fuktige beiter i hele landet, beitesvever, Hieradum underslekt Hieracium seksjon Vulggta, artskompleks i sveveslekten i kurvplantefamilien. Sveve er blant de planteslektene som kan sette frø uten befruktning (apomiksis) og det dannes derfor mange småarter. Beitesveveseksjonen har antagelig flere hundre småarter i Norge. Felles for dem er at bladene er hele og tannete og har kileformet basis. Stengelen har ofte flere blad. I toppen av stengelen sitter flere gulblomstrete kurver. Beitesvevene er de vanligste svevene på beiter og i kulturpåvirket skog her i landet. Beito. Olav Toreson, 1901-89, fodt i Oystre Slidre, norsk språkforsker. Dr.philos. 1942. Dosent i «nor­ disk, særleg nynorsk målvitskap» ved Universitetet i beit. Oslo 1957-59, professor 1959-71. Mangeårig med­ 1 Løvtrekvist brukt som nødfor i tider med knapphet arbeider ved Nynorsk ordboksverk. Utgav bl.a. på for. Nynorsk målgransking (1960), Norske målføretekster 2 Fure under ski; beslag på randen av et kar. (1963, 2. reviderte utg. 1967) og Nynorsk gramma­ tikk. Lyd- og ordlære (1970). 1 serien Skrifter frå Norsk Beit, Alfred [bait], Sir, 1853-1906, fodt i Hamburg, Målførearkiv utgav Beito dialektundersokelser av britisk bankier og kjøpmann. Drev betydelig diamanthandel i Sor-Afrika og støttet Cecil Rhodes ved andre forfattere. Under pseudonymet Ola Øyang dannelsen av gruveselskapet >De Beers Consolida­ utgav han diktsamlingen Gammal årgang (1972). ted Mines Ltd. 1888, som regulerte verdenshande­ Litt.: Magerøy, H. & K. Venås, red.: Mål og namn: len med diamanter. Senere grunnla Beit gullgruveheidersskrift til O.T.B.. 1971; NBL 2. utg. firmaet Rand Mines Co. Beitostølen (av norrønt beitr, 'som kan bite, dvs. beite (av norrønt 'la bite', 'få til å bite'). bitende kaldt sted' eller beit, 'beite'), setergrend og turistsenter i Oystre Slidre kommune, Oppland, ved 1 Agn til fiske, særlig strimmel av fiskebuk eller Rv. 51. Flere store hoteller, alpinanlegg, hyttebebyg­ meitemark. Som verb: sette agn på krok. gelse og Beitostølen Helsesportsenter. Ca. 350 innb. 2 Forspann av to eller flere hester sonTtrekker (2001). redskap eller kjøretøy, f.eks. plogbeite. Beitostølen Helsesportsenter, institusjon for funk­ 3 Mark som høstes ved beiting, dvs. dyrene spiser sjonshemmede, åpnet nov. 1970 ved Beitostølen i gress og planter på rot, i motsetning til at foret blir Valdres. Forløperen for Beitostølen Helsesportsenter høstet maskinelt og gitt dyrene innendørs eller på var det såkalte ► Ridderrennet. Ved siden av fysisk spesielle foringssteder. Ali husdyrproduksjon har fra trening og opplæring av funksjonshemmede, skal først av bygd på beite. 1 nordlige land måtte dyrene senteret utdanne instruktører og om mulig skape et fores inne om vinteren, men den egentlige produk­ forskningsmiljø i samarbeid med medisinske institu­ sjon foregikk om sommeren på beite. Om vinteren sjoner. Beitostølen Helsesportsenter er blitt mønster ble dyrene gitt bare livnæringsfor. (Naturlige beiter er for lignende institusjoner også i andre land. bl.a. fjellbeite, skogbeite og hjemnjebeite (hagebeite.

hogny, nøttetre, palisander, teak). Etter slik beising fordres gjerne beskyttende strøk av en klar lakk. Oljebeiser er den beistype som brukes i størst meng­ de og særlig til utendørs treverk. De inneholder tørrende oljer og alkydharpiks (bindemidler), un­ dertiden tjæreolje, videre pigmenter og sopp- og insektdrepende midler. Bindemidlene trenger noe inn i veden og gir dessuten en tynn overflatehinne. Dette beskytter veden mot lys og vekslende fuktig­ het. En variant er emulsjonsbeisene, hvor bestand­ delene er emulgert i vann, ofte med tilsetning av latekser av akrylharpikser. Dekkbeis er egentlig en mager, dekkende maling som lar vedens struktur stå frem som i relieff og derfor gir inntrykk av at flaten er beiset. 4 Beising av frø er en viktig behandlingsmetode også mot visse skadedyr, f.eks. jordlopper på kålrot, løkflue på kepaløk og gulrotflue på vintergulrot. Beising verner mot eller reduserer angrepet på plantene i startfasen, noe som er viktig i moderne rotvekst- og fordyrking hvor det såes tynt. Det eneste tillatte beisemiddelet mot skadedyr i Norge er isofenfos. Beisepulveret rystes sammen med froet i en beholder. Frø kjopes vanligvis ferdig beiset. Det er offentlige forskrifter om beising av fro og merking. Behandling med soppmidler. Frø, løk knoller og rotstokker kan behandles med forskjellige soppmid­ ler for å befri dem for sporer og mycel av parasittsop­ per, og for å beskytte de unge spirene mot angrep av jordboende sopper. Ved våtbeising dyppes plantema­ terialet i soppmidlet, ved torrbeising, som er mest brukt i dag, blandes middelet i pulverform maskinelt med plantematerialet. Tidligere ble blåstein (kobbersulfat), formalin eller kvikksølvholdige forbindelser, som virket mot de fleste sopper, mye brukt, men pga. disse stoffenes giftighet og forurensing av natu­ ren er disse i dag erstattet av mindre giftige spesialmidler. Dypping av frøet i varmt vann har også vært noe brukt, men dette kan lett odelegge froets spire­ evne. Det er spesielt såkornet som blir beiset for å be­ kjempe soppsykdommer som følger frøet, slik som stripesyke (Drechslera gratninea), byggbrunflekk (Drechslera teres) og andre skadelige sopper i slektene Fusarium, Bipolaris og Ustilago (sotsopper). Høye smittefrekvenser av disse soppene vil kunne forårsa­ ke dårlig oppspiring og betydelige skader i åkeren dersom ikke smitte oppdages og bekjempes ved beising. beiskeblom, Picris hieracioides, toårig urt i kurvplantefamilien. 6 dm høy med gule blomster. Funnet på avfallsplasser på Øst- og Sørlandet og i Trøndelag,

BEJAIA ------------------ 1

Maurice Bé j a rt. Tania Ba ri og Yorge Donn som Radha og Krishna i Béjarts ballet Bhakti (sanskrit: hengivelse).

beitski. vertikalt trestykke i laftevegg til feste for vindus- og dørkarmer og konstruert med tapp oppe og nede og glidespor langs siden, slik at tømmerveggen kan synke uten å henge seg opp. Beitstad. 1 Bygd i Steinkjer kommune, Nord-Trondelag, ca.

15 km nordvest for Steinkjer sentrum. Betydelig jord- og skogbruk; trevarefabrikker. Mange oldfunn, helleristninger ved Bardal, Hammer ogTessem; flere bygdeborger. Ca. 2200 innb. (2001). Navnet har rimeligvis sammenheng med et gam­ melt fjordnavn, Beitsjor (jf. Beitstadfjorden), og muligens et bortkommet elvenavn, Beita. Betydnin­ gen er usikker; forste ledd er muligens av 'bite', dvs. 'den bitende kalde', siste ledd er samme ord som 'stø' i båtstø. 2 Tidligere kommune i Nord-Trøndelag, nord og øst for Beitstadfjorden; 201 km2. 1. jan. 1964 sammen med Egge, Ogndal, Kvam, Stod og Sparbu slått sammen med Steinkjer. Beitstadfjorden, fellesnavn på indre del av Trond­ heimsfjorden, dvs. fjorden innenfor Skarnsundet. Den sender mot sørvest ut en lang, smal arm, Verrasundet, og mot nord en annen trang arm, Beitstadsundet, som ved Malm bøyer mot øst, og hvis inners­ te, bredere parti kalles Hjellebotn. Den østlige bukta av Beitstadfjorden blir kalt Steinkjerfjorden. Enkelte vintrer fryser Beitstadfjorden til, og isbrytere må hol­ de åpent inn til havnene i Steinkjer, Malm og Folla­ foss. I Steinkjer munner Byaelva (Snåsavassdraget) ut. Over Skarnsundet, som har sterk tidevannsstrøm, fører en av verdens lengste skråkabelbruer, åpnet 1991 (Rv. 755). Beja [bA3A], by i Portugal, Alentejo, 135 km sørøst for Lisboa; 23 400 innb. (2001). Handel med jord­ bruksprodukter (oliven, korn, kork, lær); brytning av kobber, sølv, bly og sink i omegnen. Ruiner av det romerske Pax Julia, borg fra 1300-tallet. Festning under kampene mot maurerne, erobret 1162. Bejaia [bejaja], by i Algerie, ved Middelhavet, ved munningen av Oued Soummam, 190 km øst for Alger; 147 100 innb. (1998). Utførsel av petroleum, olivenolje, kork, fosfat, jernmalm m.m. Endepunkt for oljerorledning fra Hassi-Messaoud (bygd 1959). Petrokjemisk industri. Arkeologisk museum. Kysten ved Bejaia mottar ca. 1000 mm nedbør i året, og byen er omgitt av en fruktbar slette. Her lå

BÉJART

140

I

Saldae, romersk veterankoloni, grunnlagt av Augus­ tus, og senere en tid vandalkongen Geiseriks hoved­ stad. Bejaia var på 1400-tallet en viktig sjørøverby og ble 1509-55 holdt besatt av spanierne. Deretter kom byen under tyrkisk herredømme frern til den ble okkupert av franskmennene i 1833. Under tyrkerne gikk byen sterkt tilbake. Bergverksdriften og utbedringer av havnen gav den ny betydning på 1900-tallet. Byen het 1833-1963 Bougie. Béjart, Maurice [begar], eg. Berger, f. 1927, fransk koreograf og ballettleder, som etter en sensasjonell suksess med sitt Våroffer i 1959 ble oppfordret til å danne et eget ensemble ved Théatre de la Monnaie i Brussel, Ballet du XXe Siécle (Det 20. århundres ballett). Som ensemblets hovedkoreograf skapte han en rekke kjente balletter. Blant disse er Ildfuglen (1970) og Golestand (1973) - den siste med karakte­ ristiske orientalske elementer, med store partier for spesielt de mannlige danserne. Gjennom hyppige turneer ble Béjart og hans ensemble kjem av et stort publikum verden over, inkludert nordiske ballettscener. I 1987 brøt Béjart med teateret, og etablerte et nytt ensemble i Lausanne - Béjart Ballet Lausanne. Hans ofte monumentale balletter har vunnet et stort og entusiastisk publikum. - Han har også regissert opera og taleteater samt utgitt selvbiografiske bøker. Bilde, se foregående side. Bejemark. Karl Gote, 1922-2000, svensk billedhug­ ger. Arbeidet først i et abstrakt formspråk. Han utførte originale portrettskulpturer i bronse eller tre, ofte med humoristiske trekk. Begge statuene av Nils Ferlin er folkekjære, Filipstad (1971) og Stockholm (1982) og den av EvertTaube, Stockholm (1985). Professor ved Konsthogskolan i Stockholm 1971-78. bek (petrol.), den svartbrune rest etter destillasjon av steinkulltjære, tretjære, petroleum og enkelte andre organiske produkter. Bek inneholder en blanding av hydrokarboner og fritt karbon sammen med andre relativt høymolekylære organiske forbin­ delser. Fluiditeten av bek er sterkt avhengig av temperaturen. De fleste bektyper smelter ved 50100 °C og brukes til isolering, i takpapp, som binde­ middel ved brikettering av kull og ved fremstilling av elektroder for elektrokjemisk industri (Søderbergelektroder), til tetning av fartøyer o.l. beka, egyptisk, assyrisk og hebraisk masseenhet, spesielt beregnet til veiing av gull. En egyptisk beka, kjent fra 2500 f.Kr., var ca. 13 g. Men enheten (om ikke navnet) er betydelig eldre; lodder av kalkstein fra Egypt fra det 5. årtusen f.Kr. med masse fra */2 til 40 beka er de eldste kjente eksemplarer av vektlodd. En hebraisk beka var V2 shekel = 5,7 g. Bekaa-dalen, Beqaa, arab. al-Biqa, dal i Libanon, i nordøstlig-sorvestlig retning mellom fjellene Liba­ non i vest og Anti-Libanon i øst, langs elvene Litani og Orontes (Nahr al-Asi), ca. 120 km lang. Omfatter store deler av Libanons jordbruksareal, men områ­ det dyrkes ikke like intensivt som kystområdene på grunn av mindre nedbør og større temperaturvaria­ sjoner. Det dyrkes bl.a. korn, grønnsaker og frukt. Oldtidens Koilé Syria. bekblende, uranbekerts, et svart og tungt mineral som består av uranoksid. Det korrekte mineralogiske navner ►uraninitt. Beke, Margit [bækæ], 1890-1988, ungarsk overset­ ter og forfatter. Hun var den første som oversatte skandinavisk litteratur til ungarsk direkte fra origi­ nalspråkene, bl.a. Hamsun, Undset og Lagerldf; til sammen over femti sentrale romaner. Dessuten formidlet hun deler av Edda samt en rekke nordiske folkeeventyr. Békéscsaba [be:ke:ftjaba], by i Ungarn, 85 km nordøst for Szeged; 64 000 innb. (1999), omtrent halvparten er slovaker. Kulturelt senter for landets slovakiske minoritet. Jernbaneknutepunkt. Verk­ sted-, tekstil- og næringsmiddelindustri.

Békésy, Georg von [be:ke:fi], 1899-1972, ungarsk fysiker. Nobelprisen i medisin 1961 for arbeider over bølgebevegelser og det indre øres dynamikk. Békésy audiometri, høreprøve med spesielt ►audiometer, som tidligere bie brukt for å finne ut om årsaken til et nevrogent hørseltap sitter i sneglehuset i det indre øre eller mer sentralt i selve hørenerven eller i hjernen. Bekhterev, Vladimir Mikhajlovitsj, 1857-1927, russisk nevrolog og psykiater, professor i St. Petersburg 1893-1907. Arbeidet med lokalisasjonsproblemet i hjernen m.m., men er mest kjent som grunn­ legger av «psykorefleksologien»; Han overfører på mennesker den samme tenkemåte som Pavlov har funnet frem til i sine forsøk med vilkårsreflekser hos hunder, og bruker tilsvarende eksperimenter. Bekh­ terev er således en forløper for behaviorismen. Han er kjent for å ha beskrevet det som har fått navnet Bekhterevs sykdom. Bekhterevs epokegjørende arbeider ble mindre påaktet fordi de var offentlig­ gjort på russisk. Oversatte hovedarbeider: Objektive Psychologie (1913), General Principles of Human Reflexology (1933). Bekhterevs sykdom (navn etter den russiske lege V. M. Bekhterev), revmatisk sykdom som fortrinnsvis rammer ledd i ryggsøylen og i bekkenet, men også ledd i armer og ben, f.eks. hofteledd. Sykdommen forekommer noe hyppigere hos menn enn hos kvinner. Sykdomsdebut er vanligvis hos yngre voksne, men sykdommen kan forekomme i barne­ alder. Årsaksforholdene ved Bekhterevs sykdom er ikke kjent. Det er en arvelig komponent, knyttet til det såkalte vevstypeantigen HLA-B27.1 enkelte slekter er det en sterk opphopning av Bekhterevs sykdom, som forekommer ca. 20 ganger hyppigere blant slektninger til pasienter med Bekhterevs sykdom enn i befolkningen for øvrig. De viktigste symptomer er stivhet og smerter i ryggen, vanligvis sterkest sent på natten og om morgenen. Det hjelper å bevege seg. Ryggsmertene kan stråle ned i sete og lår, ofte vekslende fra den ene til den annen side. Karakteristisk er også senefestesmerter, f.eks. ved hæler, sitteknoker og hoftekammer. Leddene i brystkassen affiseres, og dette kan føre til stikkende smerter i brystet ved brå beve­ gelser som hoste eller lignende, og etter hvert kan brystkassen bli stiv. Det kan skje en nærmest total tilstivning av ryggsøylen, og det gjelder å sørge for at det ikke skjer tilstivning i uheldig stilling. Regnbuehinnebetennelse i øyet forekommer ikke sjelden og kan være førsle sykdomstegn. I enkelte perioder kan det være feber og nedsatt allmenntilstand. Diagno­ sen innebærer bl.a. påvisning av forandringer i leddene mellom korsbenet og bekkenbenet ved radiologisk undersøkelse. Behandlingen er medikamentell, fysioterapi og egentrening. Målet for behandling med betennelsesdempende og anti-revmatiske legemidler er å dempe den revmatiske betennelsesprosessen og derved lindre smerter og skade i ryggens ledd og bløtdeler. Fysioterapi og øvelser vil bidra til å bevare bevegelig­ heten i ryggen og redusere risiko for utvikling av feilstillinger. bekjennelse (relig.) syndsbekjennelse, når en som har syndet erkjenner sin synd overfor den krenkede eller overfor en skriftefar i den hensikt å lette sam­ vittigheten og oppnå tilgivelse. • Trosbekjennelse, et i ord formulert uttrykk for den kristne tros innhold. Har helt fra først av sin natur­ lige plass i tilbedelsen (1 Kor 12,3) og det kristne vitnesbyrd (1 Joh 4,2). Urkirkens gudstjeneste, med sitt høydepunkt i eucharistien (nattverden), krevde en artikulering av forutsetningene for den kollektive opplevelse, blant annet som en innføring for dåpskandidatene (regulafidei). Vår høymesses ►apostolis­ ke trosbekjennelse har sin opprinnelse i en slik formulering fra Roma ca. 140. Enda sterkere som

felleskirkelig bekjennelse står den ►nikenske trosbe­ kjennelse. Det gamle navn på slike formuleringer, symbol, antyder at slike «sammenfatninger», brukt innenfor gudstjenesten eller i andre bekjennelsessituasjoner, meddeler det de nevner. Bekjennelser, lat. Confessiones, hovedverk av Augustin, utkom i 397 e. Kr., regnes som den første psykologiske selvbiografi. Se ►Augustin av Hippo. bekjennelseskirke, et kristent kirkesamfunn oppstått omkring en bestemt formulert sammenfatning av den kristne tro. Om den tyske bekjennelseskirke, se ► kirkestriden, Tyskland. bekjennelseslitteratur, konfesjonslitteratur, opprin­ nelig litteratur hvor forfatteren legger frem sin tro eller overbevisning og trekker sterkt på egen biogra­ fi. Klassiske eksempler er Augustins og Rousseaus Bekjennelser. I moderne litteraturvitenskap blir begrepet ikke sjelden brukt nedsettende om litteratur som i sterk grad trekker på egne erfaringer og meninger, og ikke evner å skape avstand til disse slik at de når ut over det personlige og private. Begrepet har nokså urett­ ferdig blitt brukt på denne måten om en rekke kvinnelige forfatterskap, f.eks. om Sylvia Plaths lyrikk. bekjennelsesskrifter, symbolske boker, skrifter som et kirkesamfunn har som sine offisielle og rettslig bindende lærenormer ved siden av Bibelen. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er fastslått i Christian 5s norske lov 1687 og omfatter den ►apos­ toliske trosbekjennelse, den ►nikenske trosbekjen­ nelse, det ►athanasianske symbol, Luthers lille katekisme og den ►Augsburgske konfesjon. Den danske kirke har de samme bekjennelsesskrifter. I Sverige regnes som bekjennelsesskrifter alle de skrifter som inngår i ►Konkordieboken. En rekke protestantiske kirkesamfunn, som baptistenes, kongregasjonalistenes og kvekernes, har overhodet ikke bekjennelsesskrifter, idet de ikke vil ha noen autoritet ved siden av Bibelen. Den romersk-katolske kirke har ikke bekjennelses­ skrifter i betydningen en fast avgrenset samling av læredokumenter. Konsilvedtak og pavelige læreavgjørelser fra alle århundrer fungerer her som norm. De viktigste er samlet i H. Denzinger og A. Schonmetzers Enchiridion symbolorum et definitionum. Beste utgave av de lutherske bekjennelsesskrifter er Die Bekenntnisschriften der evangelisch-lutherischen Kirche hg. vom Deutschen Evangelischen Kirchenausschuss. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er utgitt i grunntekstene med norsk oversettelse av S. Normann 1930. Ny oversettelse av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, med innledning og noter ved A. Brunvoll, er utgitt i 1970 (nynorsk) og 1972 (bokmål) med senere rev. og opplag. bekjennere, dss. ►confessores. Bekkarfjorden, Beahkkirvuotna, fjord i Lebesby kommune, Finnmark, ostlig arm av Laksefjorden; 10 km lang. Ved botnen av fjorden ligger grenda Bekkarfjord. Rv. 888 (Ifjord-Mehamn) går på sør­ siden av fjorden. bekkasiner, fuglearter i snipefamilien, i Norge repre­ sentert med ►enkeltbekkasin og ►dobbeltbekkasin i slekten Gallinago og ►kvartbekkasin i slekten Lymnocryptes. Slekten Gallinago er med 17 arter utbredt over hele Joiden, mens kvartbekkasin er eneste art i sin slekt. Alle bekkasiner har meget langt, rett nebb, relativt korte ben og en brungul spraglet drakt. Overnebbet er bøyelig i spissen og kledd med en følsom hud som egner seg til å finne insekter og mark nede i myrjord og gytje, hvor de beiter ved å stikke nebbet dypt ned. Bekkasinene er særlig i aktivitet i skumringen og om natten. I Sør-Norge er de mest å finne på fjellmyrer, og langs kysten på Vestlandet og nordover. De er trekkfugler, men noen få kan overvintre langs kysten. Jakt på bekkasiner var i eldre tid vanlig i aug.-sept.; nå er det bare tilfeldig at noen få jkytes under rypejakten.

141 og underlemmene, og for muskler som omslutter åpningene av urin- og kjonnsveiene og av endetar­ men. To deler. Bekkenet faller i to deler, det store bekken, som støtter bukveggen og opptar trykket fra bukorganene, og det lille bekken, som omslutter bekkenorganene (endetarm, urinblære og indre kjønnsorga­ ner). Grenselinjen mellom det store og det lille bek­ ken representerer bekkeninngangen, dvs. inngangen til bekkenkanalen eller fødselskanalen. Ved trangt bekken er det gjerne tranghet av bekkeninngangen det dreier seg om. Bekkenutgangen blir fortil begren­ set av bekkenringen, baktil av halebenet. Bekken­ inngangen danner en vinkel på 60° med horisontal­ planet, bekkenhelningen. Kjønnsforskjell. Bekkenet viser en tydelig kjønns­ forskjell. Hos kvinnen, hvor det er tilpasset oppga­ ven som fødselsvei, er det i alle retninger rommeli­ Bekkasiner. Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago'). gere enn hos mannen. Sideveggene er nesten parallelle så bekkenkanalen blir nærmest sylindrisk, Navnet bekkasin er fra fransk eller italiensk, egent­ mens den hos mannen er traktformet. Både inngan­ lig 'fugl med langt nebb'. gen og utgangen er bredere hos kvinnen. Fremre bekkeblom, annet navn på plantearten ►soleihov. bekkenvegg er lavere, avstanden mellom hofteleddskålene større. Korsbenet er noe bredere og kortere bekkedøgnfluer, Baetis, insektslekt i ordenen døgn­ og mindre krummet, og som ellers i skjelettet er fluer, Ephemeroptera. 5 norske arter som alle er små knoklene i bekkenet glattere og spinklere hos kvin­ med vingespenn under 2,5 cm. Bakvingene er bare nen enn hos mannen. Bekkenet og fosterhodet 1/5 så lange som forvingene. De voksne har to er tilpasset hverandre på en slik måte at den norma­ haletråder. Larvene lever i rennende vann og er le fødsel forutsetter bestemte stillinger av hodet gode svømmere. Viktig føde for bl.a. ørret. under passasjen fra bekkeninngangen til bekkenut­ bekkekarse, Cardamine amgra, flerårig urt i korsgangen. FW blomstfamilien. 2-4 dm høy; vek stengel, finnete 3 (med.) Rund eller avlang beholder, særlig om blad og hvite blomster med fiolette støvknapper. vannlatingskar for sengeliggende. Vokser ved bekkesig i skog nord til Nordland, sjelden på Vestlandet. På fjellet går den opp til 1100 moh. 4 (geogr.) Større fordypning i terrenget, basseng, bekkenbunnen, danner det faste, muskulære gulv i Bekkelaget (siste ledd lag, 'fiskersted'), bolig- og industristrøk i sørøstlige Oslo, Nordstrand bydel, bekkenrommet og består av en stor, hesteskoformet omfattet opprinnelig bare stranden langs Bunnefjor­ muskel som er spaltet fortil for passasje av endetarm den med øyene utenfor. Etter Østfoldbanens åpning og urinrør (hos kvinnen også av skjeden) som i en trakt. Muskelen er festet baktil i korsbenet og hale­ 1879 dannet det seg et villastrøk fra Nedre Bekkela­ get oppover mot Bekkelagshøgda, der Bekkelaget benet og i de nedre delene av bekkenets sideflate. kirke ble innviet 1924, og navnet Bekkelaget brukes Fortil lukkes bekkenåpningen kulisseaktig av en i dag også om områdene på Bekkelagshøgda. Contverrgående seneaktig muskelplate. tainerhavn (Ormsundkaia), kloakkrenseanlegg for bekkenforsnevring. eller trangt bekken, forsnevring de søndre deler av Oslo og deler av Oppegård. av romforholdene i den kvinnelige fødselskanal som bekken (mnty. fra sen-lat. bacinum, samme ord som vanskeliggjør eller umuliggjør normal fødsel. Den benete fødselskanal kan være jevnt forsnevret i alle basseng). plan (overalt for trangt bekken, miniatyrbekken), 1 (mus.) Slaginstrument som består av to cymbaler noe som forekommer spesielt hos kortvokste, mind­ som slås mot hverandre; kan også spilles ved å slå re velutviklete kvinner, eller avstanden mellom den ene cymbalen med en trommestikke. Brukes symfysen og bakre bekkenvegg er for kort (flatt særlig i janitsjar- og symfoniorkestre. En variant av bekken). Det flate bekken kan være oppstått på bekken, som særlig brukes i jazz og populærmusikk, grunn av engelsk syke under oppveksten. Denne erhihat (se ►batteri). form for bekkenforsnevring er sjelden. Trangt bek­ 2 (med.) Bekkenet (lat. pelvis) er den del av skjelettet ken forekommer hyppigere som mén etter brudd på hos virveldyrene som forbinder de bakre ekstremite­ bekkenringen ved trafikkulykker. Andre bensykter, underlemmene, med virvelsøylen. Hos mennes­ dommer kan gi asymmetriske former av bekken­ ket er bekkenet skjelettet i den nederste (kaudale) forsnevring. del av kroppen. Det består av de to hofteben og , bekkeninngangen. den benete fødselskanals ovre korsbenet med halebenet, som sammen danner en åpning, svarer til overgangen mellom det store og symmetrisk skål- og ringformet benbue. Hoftebenet er opprinnelig tre knokler: baktil sittebenet med sitteknuten, fortil underlivsbenet, til sidene tarmbeBekken. - Bekkenet hos mennesket. net, som danner en skål for deler av tarmkanalen og oppad er begrenset av hoftekammen frem til hoftebenspissen. De tre knokler er i barneårene forbundet ved brusk. Hos det voksne individ blir brusken forbenet og knoklene helt sammenvokst. De støter sammen i leddskålen for hofteleddet. 1 midtlinjen-fortil er de to hofteben forent i en leddforbindelse av brusk, symjysen. Baktil er bekkenet forbundet med virvelsøylen ved tarrnben-korsbenleddet (ilio-sakralleddet). Alle deler av bekkenet er forbundet ved stramme ledd som under svangerskap blir noe mer bevegelige. Bekkenet fullstendiggjøres ved stramme bånd som styrker det og samtidig gjør det mer elastisk og fjærende under gange. Bekkenet overfører tyngden av kroppen til underlemmene. Det .tjener som utspring og feste for muskler som beveger kroppen

BEKKENVIDDE

det lille bekken. Bekkeninngangen avgrenses fortil av symfysens øvre kant, baktil av forberget. bekkeniøye. Lampetra plgneri, kjeveløs fiskeart i niøyefamilien. Opptil 20-25 cm lang, mangler i motsetning til elveniøye mellomrom mellom rygg­ finnene og har ikke mørke prikker på buken. Bakre del av sugeskiven har 7-10 spisse tenner. Fargen er mørkebrun eller skifergrå på oversiden, lysere på siden og gulhvit til hvit på buken. Lever hele livet i bekker og øvre deler av elver. Tar ikke til seg næring som voksen, gyter i april til juni og dør etterpå. Larvene kalles sandeller og lever av mikroorganis­ mer. Utbredt i det meste av Europa, i Norge på Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet. Bekkeniøye er uten økonomisk betydning. bekkenkanal (canglispelvinus), hulrom som omsluttes av det egentlige (lille) bekken. bekkenløsning. tilstand som opptrer i svangerskapet og som ytrer seg i smerter nederst i ryggen og foran i bekkenet. Smertene forverres ved bevegelser. Som regel går smertene over etter fødselen, men det kan ta uker og måneder. I sjeldne tilfeller kan smertene blir permanente, og kalles da kronisk bekkenløsningssyndrom. Det er vanlig å anta at disse smertene skyldes en oppmykning av bindevevet i bekkenets ledd. Disse leddene er normalt holdt sammen av et fast binde­ vev, og er helt ubevegelige. I svangerskapet skjer det en oppmykning av dette bindevevet, og leddflatene kan gli litt mot hverandre. Problemet med denne forklaringsmodellen er at denne oppmykningen og glidningen er umålbare. Bortsett fra smertene finner man med de undersøkelsesmetodene vi i dag rår over, ingen forskjell på kvinner med og uten bekkenløsningssmerter. Røyking og tidligere p-pillebruk gir en viss økt risiko for bekkenløsning. Det er ingen behandling som er vist å ha effekt. bekkenlåsning. låsning i leddet ned mot bekkenet. Bekkenlåsning gir i større grad smerter i korsryggen enn ►bekkenløsning hvor smertene som oftest sitter mer over symfysen og nedover i lysken. Bekkenlås­ ning kan også gi sekundære muskelspenninger. Kiropraktisk behandling kan hjelpe rundt halvpar­ ten av kvinnene som har bekkenlåsning. bekkenmål, lengden av tenkte linjer i bekkenet. Brukes i fødselshjelpen, tidligere mer enn nå. Bekkenmåling gjøres nå ved hjelp av computertomografi (CT). De målene det dreier seg om, er inngangsmålene (dvs. målene i bekkeninngangen): conjugata vera, som er avstanden mellom symfysens øvre, bakre kant og promontorium (den mest frem­ springende de! av ossacrum, korsbenet) og inngangens tverrdiameter, og utgangsmålene (målene i bekkenutgangen): intertubaravstanden som er avstanden mellom de to tuber ossis ischii, interspinalavstanden som er avstanden mellom de to spina ischiadica, og sagittal utgangsdiameter, som går fra nedre, bakre kant av symfysen til sakro-koksygealleddet. Ofte brukes begrepet sum utgang, som er summen av de tre utgangsmålene. Verdien av målene har bare begrenset relevans. Det er ekstremt sjeldent at bekkenet er så trangt at fosterets hode ikke kan passere. Når en fødsel stopper opp, er det som regel på grunn av for lite effektive rier, eller fordi fosterhodet går ned i bekkenet i en ugunstig stilling. Den eneste situasjonen der det i våre dager noen ganger brukes bekkenmål, er ved setefødsel. Den største delen av fosteret, nemlig hodet, skal passere bekkenet til slutt ved en setefødsel. Da ønsker man å ha garanti for at denne passasjen skal bli lett. bekkenutgangen, den benete fødselskanals nedre åpning, avgrenses fortil av symfysens nedre kant, nedre gren av underlivsbenene, sitteknutene og halebenet. bekkenvidde, betegnelse for opptrukne linjer i bekkenhulen (se ►bekkenmål).

BEKKER Bekker, Balthasar, 1634-98, nederlandsk reformert teolog. Påvirket av Descartes, kjent for sin kamp mot tidens overtro. I sitt verk De betooverde Wereld (169193, Den forheksede verden) angriper han troen på hekseri og djevlebesettelser og hekseprosessene. Ble avsatt 1692 etter en kjetterprosess. bekkerøye, Salvelinus fontinalis, benfiskart i laksefamilien. Veier som oftest under 1 kg, men kan unn­ taksvis nå en vekt av 4 kg og mer. I det ytre skiller den seg fra vår røye særlig ved tallrike blå eller grønnaktige og svarte striper på den øvre del av kroppen. Den foretrekker klart vann og greier seg best hvor det ikke finnes fisk fra før. Alminnelig utbredt i Nord-Amerika øst for Rocky Mountains, men bekkerøye er innført i en mengde land i Europa - til Norge første gang 1876-77.1 Sverige er den i senere år utsatt med hell mange steder, og i Norge har den dannet varige bestander flere steder - første gang i Øyfjell i Telemark. bekkesildre, Saxifraga rivularis, flerårig urt i sildrefamilien. Ca. 5 cm høy, med mørkegrønne blad og hvi­ te eller rødlige blomster. Vokser på fuktige steder i fjellet. bekkestjerneblom, Stellaria alsine, urt i nellikfamilien. 1-2 dm lang, vek gjennomskinnelig stengel og tykke, hele og motsatte blad. Hvite blomster. Vokser langs bekker, ved kilder og andre våte steder i hele landet, men spredd i nord. Bekkestua, boligstrøk og forretningssenter i Bærum kommune, Akershus, 11 km vest for Oslo sentrum. Trafikknutepunkt (buss, forstadsbane). Veitunnel (Rv. 160) under tettbebyggelsen åpnet 1994. bekkeveronika, Veronica beccabunga, flerårig art i maskeblomstfamilien. 1-4 dm, som regel liggende, saftig stengel, hele, motsatte blad. Lyseblå blomster i klaser i bladhjørnene. Vokser pa våte steder nord til Nordland. Bekkevold, Amalie Sofie, 1819-89, fodt i Moss, ble 1838 forlovet med Henrik Wergeland, som samme høst offentliggjorde sine kjærlighetsdikt til henne. De ble gift 1839.1 1846, etter Wergelands død 1845, ble hun gift på ny, med sogneprest Nils Andreas Biørn, som hadde talt ved Wergelands grav. Litt.: Hagemann, S.: Henrik Wergelands hustru, A.S.B. [...], 1960, NBL 2. utg. Bekkjarvik (av genitivsformen av norrønt 'bekk'), bebyggelse i Austevoll kommune, Hordaland, på østsiden av øya Selbjørn, nordvest for Stord. Gam­ melt handelssted og gjestgiveri. Tonnefabrikk og en del sesongindustri i forbindelse med fisket. Broforbindelse med Huftaroy. bekledning, se ►klær, ►bekledningsfysiologi. Bekledningsarbeiderforbundet, tidligere norsk fagor­ ganisasjon, stiftet 1969 ved sammenslutning av Norsk Bekledningsarbeiderforbund (stiftet 1892 som Norsk Skredderforbund, innmeldt i LO 1907), Norsk Tekstilarbeiderforbund og Norsk Skotoyarbeiderforbund; i 1973 gikk Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund inn. Bekledningsarbeiderforbundet gikk 1988 inn i det nyopprettede Fellesforbundet, og hadde da ca. 12 000 medlemmer. bekledningsfysiologi. vitenskapen om hvordan den menneskelige organisme fungerer når den iføres beskyttende og dekkende lag av tekstil, skinn, plast osv. Bekledningsfysiologi er et utpreget tverrviten­ skapelig fagområde, utviklet fra vurderinger av de hygieniske forhold ved bruk av klær fremstilt av tekstilfibere med forskjellige egenskaper, opprinne­ lig ull, bomull og lin. Ved å legge fysiske mål på betydningen av tekstilenes konstruksjon, og senere biofysiske mål på plaggenes utforming, har man trukket også tekstilfysikk og -fysiologi inn i studiene av klærnes funksjonelle egenskaper, hvorav varmeog fuktighetsregulering er blant de viktigste. Utgangspunkt for studiene innen bekledningsfysiologien er samspillet mellom kropp, klær og klima. Med klima menes i denne sammenheng kroppens

142

Harry Belafonte i Konserthuset i Oslo høsten 1983.

omgivelsesbetingelser: temperatur, fuktighet og den omgivende lufts hastighet i forhold til kroppen. Betegnelsen mikroklima brukes i denne forbindelse om varme- og fuktighetsforholdene i luften mellom huden og klærne, eller mellom enkeltlag av plagg, tekstiler eller fibere. (Se også ►klær.) Den første som systematisk benyttet vitenskapelige metoder i studiet av klærnes fysiologiske betydning, og derved la grunnlaget for utviklingen av hekledningsfysiologien som fag, var professor Max Rubner (1854-1932), fra 1891 direktør ved Institut der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft i Berlin. Forskning og utvikling på dette området var i begynnelsen av 1900-tallet til dels spredt og lite systematisk. Hoved­ tyngden av arbeidet hadde den gang hovedsakelig militære formål. Etter den annen verdenskrigs slutt er bekledningsfysiologi blitt et viktig forskningsom­ råde for arbeidsmiljø (industri, oljeleting, dykking, romfart) og idrett. bekreftelse (av mnty.), en bevitnelse om riktigheten av en kjensgjerning, et skriftstykke, en underskrift osv. En bekreftet avskrift er en avskrift hvis overens­ stemmelse med originaldokumentet er bevitnet av dokumentets utsteder, en offentlig myndighet eller en troverdig utenforstående person. bekstein, en bergart som består av vulkansk glass dannet ved rask avkjøling av en smeltemasse. Farge og kjemisk sammensetning varierer, men bekstein inneholder gjerne mer vann enn den lignende glassaktige bergart obsidian. beksøm, egentlig en grov håndsøm med tråd innsatt med bek (bektråd), mest brukt til sportsstøvler. Ved beksøm forstår skomakerne også en egen bundingsmetode. Selve overlærskanten brukes som rand og syes direkte til binnsålen, mens det ved randsydd skotøy brukes et eget randstykke. Håndsydd beksøm har bl.a. den fordel at sømhullene blir bedre utfylt, idet ikke nålen, men bare bektråden trekkes tvers igjennom læret. Teknikken er nå for det meste erstattet med moderne maskinsøm eller liming. Bektashiyya, Bektashi-ordenen, brorskap av tyrkisk opprinnelse, et synkretistisk sufibrorskap oppkalt etter sufihelgenen Hajji Bektash (1200-tallet). Oppstod på 1300-tallet. Brorskapet hadde politisk innflytelse i ottomansk tid. Det ble formelt oppløst av Mustafa Kemal Atatyrk i 1925, men finnes fort­ satt i Tyrkia. Utbredt på Balkan, mange tilhengere i Albania. Pa grunn av utvandring har Bektashiyya i dag fått flere sentre i Vesten. bekvemmelighetsflagg, eng. FlagsofConvenience, betegnelse på flagg som skip registreres under av bekvemmelighetshensyn. Ved registrering i land som Liberia, Panama, Honduras og Kypros har man kunnet oppnå lavere beskatning av skipet og lavere driftsutgifter enn ved registrering i hjemlandet. Bare

i Liberia og Panama var det 1992 registrert skip på over 107 millioner brt (24 % av verdensflåten). Flåtene under bekvemmelighetsflagg har skapt atskillig internasjonal strid, ikke bare på regjeringsog rederhold, men også innen det internasjonale transportarbeiderforbundet, som flere ganger er gått til aksjon bl.a. med havnestreiker, for å tvinge skip under bekvemmelighetsflagg til å betale høyere hyrer og bedre de sosiale kår for besetningene. En rekke norske skip var tidligere registrert under bekvemmelighetsflagg, men opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i 1987 har ført til at mange skip igjen seiler under norsk flagg. Også flere andre land har opprettet slike sekundærregistere, der rederiene er unntatt fra ulike nasjonale reguleringer og tariffvilkår. Bekwai, kongedømme i Vest-Afrika, i det nåværende Ghana; et av de fem kongedømmene som utgjorde stammen i ►Ashanti-riket. bel, symbol B, enhet for logaritmen til forholdet mellom to effekter. Se ►desibel. Navnet bel etter skotsk-amerikaneren A. G. Bell. Bel, akkadisk ord som betyr «herre», «eier» (det samme som vestsemittisk ba'!). Ordet, som opprin­ nelig ble brukt om flere mesopotamiske guder, ble etterhvert en vanlig betegnelse på den babylonske guden ►Marduk. Også i Det gamle testamente omtales Marduk som Bel. Bel, Matej, lat. Belius, 1684-1749, slovakisk polyhis­ tor, den viktigste vitenskapsmann i Ungarn på 1700tallet. Studerte teologi, språk, naturvitenskap og medisin i Halle. Fra 1714 var han rektor for lyceet i Bratislava og en foregangsmann for pedagogisk rasjonalisme i Ungarn. Begynte fra 1722 som første­ mann å utgi avis i Ungarn (Nova Posoniensia). Mens han virket i Bratislava, ble byen et sentrum for pietismen, som han kjempet for. Hans viktigste verker va r Notitia Hungariae novae historico-geographica (Wien 1735-42, prisbelønnet av pave Clemens 12) og Adparatus ad historiam Hungariae (Bratislava 1735-46), dessuten Tractatus de re rustica Hungarorum, et skrift i manuskript om landbruket, etnogra­ fien og de enkelte folkeslag i Ungarn. Béla, konger av Ungarn. Béla 1, 1016-63, fikk 1047 et hertugdømme av sin bror, kong Endre 1; konge 1060. Forsvarte Ungarns uavhengighet mot keiser Henrik 4 og slo ned det siste hedensk-madjariske opprør i landet. Béla 2. 1108-41, den blinde, konge 1131. Kjempet med hell mot tronpretendenten Borisz. Béla 3, 1148-96, sønn av Béla 2; konge 1172. Gjaldt lenge som mulig etterfølger av keiser Manuel og ble derfor oppdratt ved keiserhoffet, men brøt med Bysants etter sin hjemkomst, gikk over til den romersk-katolske tro og gjenerobret Szérémseg (davæ­ rende Sør-Ungarn) og Dalmatia fra Bysants. Innførte en rekke tidsmessige forvaltningsreformer. Gav 1189 Fredrik Barbarossa tillatelse til å fore sine korsfarere gjennom Ungarn. Hans palass i Esztergom, i midten av 1500-tallet ødelagt av tyrkerne, var et eventyrlig byggverk. Béla 4, 1206-70, sønn av Endre 2; konge 1235. Forsøkte å styrke kongemakten overfor adelen. Lot komanene bosette seg midt i landet med tanke på å få deres militære støtte. 1241-42 overfalt mongole­ ne Ungarn og voldte enorme ødeleggelser. Béla flyktet til Østerrike og senere til Dalmatia. Etter et år vendte han tilbake og arbeidet resten av sitt liv med stor dyktighet for å gjenreise landet. Belafonte, Harry, eg. Harold George Belafonte, f. 1927, amerikansk sanger og skuespiller. Broadwaydebut 1953, filmdebut samme år med Bright Road, senere bl.a. Carmen Jones (1954), Island in the Sun (En øy i solen, 1957), Odds Against Tomorrow (Mot alle odds, 1959; også produsent), Buck and the Preacher (Pistolpredikanten, 1971), White Man's Burden (1995) og Kansas City (1996). Han har også produsert

143 belastning. Prøvene anvendes som diagnostisk hjelpemiddel. Se ►elektrokardiografi og ►sukkerbelastning. belastningssykdommer, opptrer i skjelettmuskelsystemet ved ensformig bruk eller ved overbelastning. Disponerende er skader og sykdommer som gjor at skjelettmuskelsystemet som helhet ikke fungerer i godt samspill. Som eksempler kan nevnes skjevhet i ryggsøylen, lammelser i enkelte muskelgrupper og slitasjegikt i ledd, f.eks. i hofteledd. Feilaktige ar­ beidsstillinger forer til gal bruk av skjelettmuskelsys­ temet og derav følgende belastningssykdom, f.eks. med skulder- og nakkemuskelsmerter og hodepine. Ved ensidig bruk av enkelte muskler blir disse spente og ømme, og det kan dannes omme, knutelignende fortykkelser i muskulaturen, såkalte myoser. Ved overanstrengelse av sener opptrer en irritasjonstilstand, seneskjedebetennelse, som kan være forårsaket av feilaktig bruk så vel i arbeid som i sport. Psykiske påkjenninger kan også føre til smer­ tefulle muskelstramninger og spenninger. Muskel­ smerter av samme art som ved belastningssykdom, kan dessuten forekomme ved svært mange sykdom­ mer som del av det samlede sykdomsbilde. Belau, stat i Oseania, se ►Palau. BelaundeTerry, Fernando, 1912-2002, peruansk politiker (demokratisk sosialist). Grunnlegger av partiet Accion Popular i 1956. Perus president 1963— 68 (avsatt ved militærkupp) og 1980-85. Belawan, by i Indonesia, nordostkysten av Sumatra, 19 km nord for Medan; 83 600 innb. (1990). Indo­ nesias tredje største havn, og den største utenfor Java. Eksport av tobakk, gummi, te, kopra, krydder, palmeolje og sisal; import av matvarer og industri­ belastning produkter. Jernbane til Medan. Batforbindelse til 1 (bygningstekn.) Summen av de påvirkninger som Penang i Malaysia. Byen ble anlagt av nederlender­ medfører spenninger eller tøyninger i en bygnings­ ne i 1920-årene, bygges nå ut for å håndtere den konstruksjon eller bygningsdel. Belastningen kan raskt voksende trafikken til og fra Medan. bestå av egenlast (konstruksjonens egen vekt), nyttelast (f.eks. innredning, personer, kjøretøy) og bel canto (it., 'vakker sang'), det tradisjonelle italien­ naturlast (laster fra snø, vind og bølger, samt jord- og ske sangidealet fra 1600- til 1800-tallet, som sikter vanntrykk). I belastningen kan også inngå påførte på klangskjønnhet og en teknisk fullkommen tonedeformasjoner og temperatur- og svinnkrefter. dannelse og tar mindre hensyn til det dramatiske Beregning av belastning baseres på statistiske data eller det karakteriserende uttrykk. om variasjonen av de ulike laster. For permanent Bel Canto, norsk popgruppe dannet 1986 i Tromsø; last benyttes forventet middelverdi. For variabel last fra 1990 en duo med Anneli Drecker, sang, og Nils forutsettes vanligvis en returperiode på 50 år. UtJohansen, keyboards og gitar. De har gjort seg be­ mattingslaster er av en slik art at det må tas hensyn merket både i Norge og flere europeiske land med en til antall variasjoner mellom øvre og nedre lastintenmelodiøs, svevende musikk inspirert bl.a. av folke­ siteter. Ulykkeslaster opptrer bare ved ulykkestilfel­ musikk fra flere kanter av verden. Av album kan ler eller unormale tilstander, slik som f.eks. jord­ nevnes Birds ofPassage (1990), Shimmering, Warm & skjelv, eksplosjon, påkjørsel, brann. Størrelse og Bright (1992), MagicBox (1996; Spellemannprisen) hyppighet av ulykkeslast er vanskelig å fastsette og Rush (1998) og Dorothy's Victory (2002). De fikk nøyaktig. Ved dimensjonering mot brudd uttrykkes også en Spellemannpris som beste gruppe for 1996. usikkerhet i laster og kombinasjon av laster ved at de Begge har ellers deltatt i andre musikalske sammen­ karakteristiske lastverdiene multipliseres med lasthenger hver for seg (Drecker har bl.a. samarbeidet koeffisienter lik eller større enn 1,0. Det dimensjo­ med a-ha og Røyksopp), og Drecker har også med­ neres for den ugunstigste kombinasjon av laster, virket i flere filmer, bl.a. Søsken på Guds jord (1983), 2 (fys.) Betegnelsen belastning brukes i mange Svartepantere (1992) og Kartong (2002), foruten sammenhenger, f.eks. om den elektriske effekt som (som komponist og sanger) i en oppsetning av Pår en maskin eller et apparat trekker fra en strømkilde Lagerkvists Bøddelen på Det Norske Teatret (2000). I (lysnett, likeretter, forsterker), og om mekanisk 2000 gav hun ut soloalbumet Tundra. effekt som leveres fra en forbrenningsmotor, elekt­ Betchatow [bewxatuf], by i Polen, del av industriom­ romotor el.l. Forholdet mellom levert effekt og rådet Befchatdw-Kamierisk-Szczercow, 25 km vest nominell maksimal effekt betegnes belastningsgrad, for Piotrkow Trybunalski; 60 900 innb. (1998). og brukes i forbindelser som halv belastning, over­ Industriby med bl.a. brytning av brunkull og store belastning osv. varmekraftverk. 3 (med.) Arvelig sykdomsfaktor i en fajnilie, se Belcher Edward [beltja], Sir, 1799-1877, britisk ► arvelig belastning. sjøoffiser og oppdagelsesreisende, deltok 1825 i Beecheys ekspedisjon til Beringstredet; 1836-42 4 (økon.) Debitering, særlig brukt om debitering på gjorde han en reise rundt Jorden og målte opp store kontoen til en forretningsforbindelse. kyststrekninger i det sørøstlige Asia, og ledet 1852belastningsfaktor (eng. loadfactor) (petrol.), beteg­ 54 den siste ekspedisjon som den britiske regjering nelse på forholdet mellom gjennomstrømningssendte ut for å finne Franklin. kvantumet i en gitt periode og det planlagte kvan­ tum i samme periode, bl.a. i rørledninger som forer Belden. Bob, f. 1956, amerikansk jazzmusiker, saksofonist, klarinettist, komponist og arrangør. Han olje eller gass. har bl.a. spilt med Woody Hermans, Donald Byrds belastningsprøver (med.), registrering av hvordan et og Mel Lewis' orkestre. Ellers har han laget spen­ organ funksjonerer når det utsettos for normal

og spilt i flere fjernsynsserier. Belafonte ble verdens­ kjent som sanger i 1956 med Banana Boat Song og LP-platen Calypso, det første album som ble solgt i over en million eksemplarer. Senere har han hatt enorm suksess som konsertartist med et variert repertoar av sanger hentet fra ulike sjangere. Av senere album kan nevnes Paradise in Gazankulu (1988) og An Evening with Harry Belafonte and Friends (1997). Belafonte var en forgrunnsfigur i de svartes kamp for borgerrettigheter i USA i 1960-årene, og han har gjort en stor innsats for bl.a. UNICEF. belag, et gjestebudsdistrikt på landsbygda i Norge, en bestemt begrenset krets av gårder, hvor man gjensi­ dig innbyr (ber) hverandre til bryllup og især til begravelse, på enkelte steder også til julegjestebud. Belag og grenda faller ofte sammen; i tvilstilfeller heter det gjerne at man skal «be grenda». BelajaTserkov [bje-], by i Ukraina, se ►Bila Tserkva. Belalcåzar, Sebastiån de [-kajiar], eg. Moyano, dod 1551, spansk erobrer. 1524 erobret han Nicaragua og deltok i Pizarros log mot Peru åtte år senere. Belalcåzar regnes som Quitos grunnlegger og ble stattholder i Popayån i det nåværende Colombia, bel-ami (fr.), hjertevenn, kjæreste. Belarus, hviterussisk for ►Kviterussland. Belasco, David [bilæskou], 1859-1931, amerikansk forfatter, teaterleder og skuespiller; hadde suksess med en rekke melodramatiske skuespill, bl.a. The Girl I Left Behind Me og The Heart ofMaryland (1895). Madame Butterfly (sammen med J. L. Long, 1900) og The Girl of the Golden West (1905) ble lagt til grunn for operaer av Puccini.

BELEIRING

nende arrangementer til musikk av Puccini, Prince og ikke minst Sting. De seneste årene har han sam­ arbeidet mye med trompeteren Tim Hagans, og de har bl.a. gitt ut albumet Re-Animation LIVE! (2000). Av andre album kan nevnes Straight to My Heart-The Music of Sting (1991), When Doves Gry - The Music of Prince (1994) og BlackDahlia (2001). Beldenak, tilnavn på den danske biskop Jens ►An­ dersen. Bele norrønt Beli. 1 1 den eventyrlige ►Fridtjofs saga norsk småkonge i Sogn, far til Ingebjørg. 2 1 norrøn mytologi en jotun, som guden ►Frøy drepte med et hjortehorn. Beled es Sudan (arab., 'de svartes land'), navnet araberne gav landet sør for Sahara i middelalderen, beleggdannelse. avleiring av korrosjonsprodukter, utfelt stoff eller slam på apparatdeler, f.eks. på varmeoverførende flater i dampkjeler, varmtvannsberedere og inndampere, eller på plater eller fyllegemer i destillasjonskolonner eller absorpsjonstårn. Belegge­ ne består oftest av sulfater, silikater eller karbonater av kalsium og magnesium fra hardt vann. I damp­ kjeler kalles belegget ► kjelstein. belegge. 1 Sjøuttrykk, brukes orn å dekke med noe som

legges over som et lag, beslå, sy belegg på; sjøfolk snakker om å belegge en tamp i betydningen takle, og om å belegge en bat i betydningen fortøye, og også om å gjøre fast et taljerep så det ikke går opp etterat det erstivhalt. 2 Eksemplifisere, å støtte ved eksempler eller hjem­ mel og å godtgjøre en regel ved hjelp av eksempler. belegge sine ord, finne de rette ord, de uttrykk som passer for anledningen. 3 Om belegging av papir, tekstiler, metaller osv. med ► plast. belegningsstein, betongstein som brukes til dekker. Den er svært slitesterk, tåler høye laster over tid (i motsetning til asfalt som siger) og er motstandsdyk­ tig mot petroleumsprodukter. Dette gjør den veleg­ net til oppstillingsplasser for fly, parkeringsplasser og bensinstasjoner. På gater og veier brukes belegnings­ stein ofte til merking pga. store variasjonsmuligheter med form og farge. Hvis områdene som skal dekkes er store og det skal brukes ensartede produkter, kan steinene legges maskinelt med leggemaskin. Denne legger hele «brett» om gangen og kan komme opp i 1000 m2 per dag, men tilpasninger rundt rister og annet må gjøres manuelt. Etter legging blir dekket fuget og komprimert. 13elegningssteinen kan ha en rekke ulike former. Til svakt belastede dekker kan rektangulær stein brukes, men dekker som utsettes for bremsekrefter, vridningskrefter og store laster, blir gjerne utført med låsestein som har en slik form at de griper inn i hverandre og forhindrer relativ bevegelse. Steinen er utført med fas (skråkant) som lageret drenerende kanalsystem på det ferdige dekket. Fasen kan redu­ seres for å få ned dekkstøyen, men i noen tilfeller er stoyen ønskelig som et varsel om tunneller, rundkjø­ ringer, retardasjonsfelt, m.m. beleiring, inneslutning (cernering) av en festning eller et befestet område for å erobre den ved angrep eller tvinge den til overgivelse, f.eks. som følge av mangel på vann, mat, medisiner eller ammunisjon. I tidligere tider var beleiring en vanlig form for krigføring fordi den som ble angrepet, konsentrerte sine styrker i festninger og gjorde utfall fra disse mot de angripende styrker. Angriperen måtte derfor beleire festningene for å kunne løse sitt oppdrag. Senere lærte angriperne å sette igjen mindre styrker for å passe på festningene, mens hovedstyrken opererte utenom eller mellom disse. Skyttergravskrigen under den første verdenskrig hadde mange likhetspunkter med en beleiringskrig.

BELEIRINGSTILSTAND

Belemnitter. Øverst: Fossil: tverrsnitt av skallet. - Nederst: Skjematisk tegning av skallet sett (i) nedenfra og (2) fra siden. - 3) Rekonstruksjon av dyret. Skallet er inntegnet med stiplet linje.

Under den annen verdenskrig var kampene ved Stalingrad og Tobruk kjente eksempler på beleiring. Fra Norges krig i 1940 er beleiringen av Hegra festning et eksempel på hva en styrke kan oppnå overfor en overlegen fiende på denne måten. Også striden ved Dien Bien Phu under sluttfasen av de franske kamper mot Vietminh i Indokina i 1954, hvor franske styrker holdt stand mot en langt over­ legen Vietminh-styrke i flere måneder, var en utpre­ get beleiring. Kjernevåpen, styrte raketter osv. gjør beleiring mindre sannsynlig i en fremtidig storkrig, men i kriger hvor slike våpen ikke tas i bruk, er metoden en aktuell form for krigføring. beleiringstilstand (eng. state ofsiege), situasjon som oppstår når et land, et landområde eller en by er

144

avskåret fra omverdenen av fiendtlige tropper. Beleiringstilstand erklæres og kunngjøres av myn­ dighetene, og innebærer at unntakslover trer i kraft. Se ►unntakstilstand. Belém [bele]. Para, by i nordøstlige Brasil, hovedstad i delstaten Para, ved Baia do Guajarå, en av de to store munningene til Amazonasvassdraget, 120 km fra munningen; 1 280 600 innb., i storbyregionen 1 794 000 innb. (2000). Havn for havgående skip med trafikk fra hele Amazonas-vassdraget. Utski­ ping av gummi (kautsjuk), paranøtter, tømmer, jute, krydder og aluminium. Skipsverft, sagbruk, teglverk o.a. industri. Internasjonal lufthavn. Universitet (1957), katolsk erkebispesete. Moderne by med skyggefulle avenyer og parker med et overdådig vekstliv. Det viktigste kultur- og utdanningssentere! i den nordlige delen av Brasil. Basilikaen Nossa Senhora de Nazaré, 'Vår frue fra Nazareth', innehol­ der en liten hellig statue av den Hellige jomfru. Til ære for denne arrangeres festivalen Cfrio de Nazaré, som er Brasils største religiøse festival, andre søndag i oktober hvert år. Anlagt 1616 som Nossa Senhora de Belém (= Betle­ hem). I 1835-36 under kontroll av en fattigdomsorientert opprørsbevegelse. Sterk vekst under «gummi-boomen» på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Utviklet i 1970- og 1980-årene storbyproblemer typiske for brasilianske storbyer, belemnitter (av gr. 'pil' og -itt), Belemnitida, utdødd blekksprutorden. De var forløpere for de nålevende 8- og 10-armede blekkspruter. I motsetning til nautiloideer og ►ammonitter var skallet helt dekket av kappen. Karakteristisk for belemnittene er en torpedoformet spiss av skallet, rostrum, oftest det eneste som er bevart som fossil. Belemnittene er kjent Ira karbon til eldste tertiær, og forekommer i jura-krittlagene på Andøya og Svalbard. bel esprit [bd esprj] (fr.), skjønnånd. Belfast [belfa;st el. belfatst], irsk BéalFeirste, 'vade­ stedet ved sandbanken', hovedstad i Nord-Irland, ved Lagans utløp i Belfast Lough; 276 300 innb. (2000). Det kommersielle og kulturelle sentrum i Nord-Irland. Industrien omfatter flyfabrikker, ma­ skinindustri, petrokjemisk industri m.m. De tradisjo­ nelt viktige industrier som tekstilindustrien og verftsvirksomheten (bl.a. Harland and Wolff) har av­ tatt. Ulster museum, botanisk hage m.m. Universi­ tet, grunnlagt 1845, flere høyskoler. Anglikansk og

katolsk bispesete. Internasjonal lufthavn ved Aldergrove, 21 km nordvest for byen. Fergeforbindelse med flere havner i England, Skottland og Wales. Historie. En normannisk borg ble reist her allerede i 1177, men byen fikk ikke byrettigheter før 1613. Fra begynnelsen av 1600-tallet pågikk en storstilt inn­ vandring av skotske, walisiske og i mindre utstrek­ ning engelske protestanter, og fra slutten av hundre­ året og utover på 1700-tallet også en betydelig innvandring av franske hugenotter. Byens eldste industrigren, linindustrien, ble satt i gang av hugenottiske spinnere og vevere. Belfasts beliggenhet, med kort sjøverts transport fra de skotske kull- og jernforekomster, gjorde at byen tidlig ble en utpreget industriby. Fra 1700-tallet har også skipsverftene dominert. Industrialiseringen bidrog til å dempe utvandringen til Amerika noe fra denne delen av Irland. Ved delingen av øya ble Belfast hovedstad i Nord-Irland 1920. Den sterke innvandring av protestanter fra Storbri­ tannia gjorde Belfast til protestantismens høyborg i Irland, og forholdet mellom byens protestantiske og katolske befolkning har alltid vært mer eller mindre spent. Konflikten fra 1969 til våpenhvilen 1994 har gitt seg spesielt sterke utslag i Belfast. Voldshandlin­ gene har bl.a. ført til en sterk nedgang i byens folke­ tall. Motsetningene mellom den protestantiske og den katolske del av befolkningen har videre resultert i et svært segregert bosettingsmønster. Katolikkene er konsentert til de sørvestre bydelene, mens protes­ tantene dominerer i byens østre deler. Belfort [belfår], by i Frankrike, Franche-Comté, hovedstad i departementet Territoire de Belfort, ved elven Savoureuse, 35 km sørvest for Mulhouse; 50 100 innb. (2002). Strategisk beliggende ved den ►burgundiske port, mellom Les Vosges og Jurafjellene. Tekstil-, metall- og elektroteknisk industri. Handel med vin og jordbruksprodukter Belfort kom under fransk styre sammen med Alsace i 1648, og ble sterkt befestet. Motstod tysk beleiring under den fransk-tyske krig (1870-71) og under den første verdenskrig. Inntatt av tyskerne 1940 først etter at Maginot-linjen var omgått. Den 11 m høye og 22 m lange «Belfort-løven» utenfor rådhuset er reist til minne om beleiringen 1870-71 som varte 104 dager. Belfort, Territoirede [belfår], departement i Frankri­ ke, regionen Franche-Comté, ved den ►burgundiske

Belfast. Til venstre: Kart over sentrum av byen. Katolikkene bor mest i de vestlige strøk, kjerneområdet er omkring Falls Road. Shankill Road er et Pro‘efsta,ntlsk °mr„ade 1 VeSt’ ?g mell0m de t0 gatene har det blitt bygd barrikader. - Til høyre: Donegall Place mot Donegall Square og Rådhuset, som stod ferdig 1906. Banneret pa Rådhuset, «Belfast sier Nei», refererer seg til en folkeavstemning om skilsmisse i 1986.

BELGIA

145 port mellom Les Vosges (Vogesene) og Jurafjellene; 609 km2 med 137 400 innb. (1999). Hovedstad: Belfort. ‘/3 av arealet er åker eller beitemark. Indus­ trien er konsentrert til hovedstaden Belfort. Ved fredsslutningen etter den fransk-tyske krig 1870-71 ble Belfort skilt fra Alsace og beholdt av Frankrike, da befolkningen var helt overveiende fransktalende. belg. 1 (bot.) Enrommet kapsel dannet av ett fruktblad, se

► frukt (kapsel). 2 (zool.) Pels på levende dyr; helflådd skinn av døde

dyr (revebelg). Slike belger ble i eldre tider meget brukt til transport av varer, til a bære barn i når det var vinterkaldt, og til å stikke ben og underkropp i under kjøring i sterk vinterkulde. 3 (mus.) Luftverket i spesielle blåseinstrumenter som pipeorgel, harmonium, sekkepipe, trekkspill og lirekasse, pumper inn luft til pipene eller tungene. Konstruksjonen er forskjellig. 4 (tekn.) Blåseinnretning i smie for å holde kullet glødende. 5 (fiskeri) Midtstykket i en trål. Foran belgen er taket (square) og vingene, og bak belgen et forlengelsesstykke som går over i fiskeposen (cod end). Belgard, tysk navn på den polske byen ►Bialogard. Belgaum, by i sørvestlige India, Karnataka, beliggen­ de i Western Ghats, 760 moh.; 399 600 innb. (2001). Viktig handelssenter. Bomulls- og lærindustri m.m. Flere høyskoler. Moské fra f 500-tallet. belgere (av keltisk belg el. bolg, 'tapper, krigersk'), latin belgae, fellesbetegnelse på de keltiske stammer mellom Seinen og Rhinen. Beseiret av Caesar 57-53 f.Kr. Deretter organisert i provinsen Belgica og hurtig romanisert. Også en keltisk stamme i det sørøstlige England, undertvunget av romerne på keiser Claudius' tid (i 40-årene e.Kr.). belgfrukter, legymer, fellesbetegnelse for ulike typer erter, bønner og peanøtter som bestanddel i kost-

Koninkrijk Belgié (nederlandsk), Royaume de Gelgique (fransk), Kongeriket Belgia Monarki i Europa

30 519 km2 10 348 300 innb. (2004), 339,1 per km2

Hovedstad: Brussel Offisielt språk: Nederlandsk, fransk, tysk Religion: Romersk-katolsk kristendom Nasjonaldag: 21. juli (uavhengighetsdag) Mynt: Euro

Belgia

holdet. På grunn av sin ernæringsmessige sammen­ setning har belgfrukter en svært viktig rolle i kosten særlig i tropiske strok og for vegetarianere. Tørre belgfrukter inneholder svært mye protein (2030 %) og har en aminosyresammensetning som gjør at de utfyller proteinet i korn. Ved å bruke belgfrukter er det derfor mulig å oppnå en god proteinkvalitet selv om kosten ikke inneholder animalske matvarer. Innholdet av fett varier fra nesten ingenting til 18 % i soyabønner og ca. 40 % i peanøtter. Belgia, monarki i Europa, ved Nordsjøen. Grenser til Frankrike, Luxembourg, Nederland og Tyskland. Et av Europas minste og tettest befolkede land, og også et av verdens mest industrialiserte. Belgia er preget av ulikheter og motsetninger mellom de nederlandsktalende flamlenderne i nord og de fransktalende vallonerne i sør. På tross av eller kanskje snarere på grunn av - Belgias manglen­ de nasjonale fellesskap, har landet lange tradisjoner som drivkraft for et samlet Europa. Allerede i 1944 gikk Belgia inn i et nært samarbeid med nabolande­ ne Nederland og Luxembourg (Benelux), i 1958 i EEC (senere Den europeiske union, EU), ble raskt en del av unionens kjerne og har siden vært en pådriver i EUs integrasjonsprosess og i arbeidet for europeisk avspenning og samarbeid. I kraft av å være hovedsete for viktige organisasjoner innen europeisk samarbeid (særlig EU og NATO), er lan­ dets hovedstad Brussel blitt betegnet Europas ho­ vedstad. Belgia ble selvstendig stat i 1830, og består i hoved­ saken av sørlige halvdel av den tidligere nederland­ ske enhetsstat (Nederlandene). Inntil ca. 1600 dannet Belgia hovedsentrum for nederlandsk kultur, også for litteraturens vedkommende. På 1600-tallet kaltes landet De spanske Nederland, og på 1700tallet De østerrikske Nederland. Navnet Belgia (fransk Belgique), som den nye stat fikk, kommer av Belgica. middelalderens og renes­ sansens latinske navn på Nederlandene.

BELGIA

Innhold Stat og styresett Natur Klima Plante- og dyreliv Befolkning Religion Språk Næringsliv Samfunn og kultur Litteratur Kunst Musikk Teater Dans Film Historie

Side 146 147 147 147 147 147 147 148 150 151 151 154 155 155 155 155

Kart Geografisk kart Regioner, provinser og språkområder Mineraler og industri

145 146 148

Oversikter Nøkkelopplysninger Provinser Klima Største byer Utenrikshandel Kort historisk oversikt Statsoverhoder Statsministere Belgias kongehus

145 146 147 146 150 156 158 158 157

BELGIA

146

BELGIA Provinser Antwerpen Flamsk Brabant Limburg Oost-Vlaanderen West-Vlaanderen Flandern

Hainaut Liége Luxembourg Namur Vallonsk Brabant Vallonia

Hovedstad Antwerpen Leuven Hasselt Gent Brugge

Mons Liége Arlon Namur

Brussel

Areal km2 2 867 2 106 2 422 2 982 3 134 13 511

3 3 4 3 1 16

Innb. (2003) 1 664 900 1 028 800 803 900 1 371 500 1 134 300 6 003 400

787 862 441 665 091 846

1 281 700 1 027 300 253 000 451 200 358 800 3 372 000

162

992 000

Belgias regioner og provinser, samt språkområder.

er på vesentlige punkter endret og utfylt ved senere lovbestemmelser og påvirket av britisk rett. FLAGG OG VÅPEN

Stat og styresett FORFATNING OG POLITISK SYSTEM

Belgia er et konstitusjonelt monarki og en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat. Lovgivende myndighet er lagt til nasjonalforsamlingen, beståen­ de av et senat og et representantkammer. Senatet har 71 medlemmer, hvorav 40 er valgt i allmenne valg og 31 er utpekt av regionalforsamlingene. I tillegg moter tronarvingen i Senatet. Senatet sitter i fire år. Representantkammeret har 150 medlemmer valgt i allmenne valg for fire år etter forholdstallsprinsippet. Begge kamre kan oppløses av regje­ ringen før valgperioden er ute. Belgia harstemmeplikt, og stemmerettsalderen er 18 år. Belgia ble selvstendig i 1830 med katolisismen som en viktig samlende faktor, og landet fikk en enhetsstatlig karakter med en liberal og demokratisk forfat­ ning. Men allerede i 1840-årene viste spenningene seg og gav seg etter hvert utslag i dannelsen av et kristelig-sosialt og et liberalt parti. Et sosialistisk parti ble dannet rundt 1900, og de tre nevnte partier ble dominerende. Etter den annen verdenskrig ble de språkligregionale motsetningene tydeligere, og i 1960-årene ble de gamle partiene splittet i flamske og vallonske grener; i tillegg er nye regionalt baserte partier kommet til og har bidratt til å gi Belgia et svært oppsplittet partisystem. De regionale motset­ ningene preget og kom til dels til å destabilisere det Belgias parlamentsbygning, Palais de la Nation, i Brussel.

politiske system. Som svar på motsetningene ble det politiske system forst desentralisert (1967—71) og siden foderalisert. Fra 1993 er Belgia en forbundsstat bestående av regionene Flandern (nederlandskspråklig), Vallonia (franskspråklig) og det tospråklige Brussel. I tillegg er landet inndelt i 10 provinser (som nå har mindre betydning) og 589 kommuner. Belgia har en relativt velutbygd velferdsstat, med en nasjonal institusjon for sosial sikkerhet (trygd) som en av grunnstenene, og med en hovedsakelig offentlig finansiert (men ofte privat drevet) skole som den annen. Velferdstiltakene er i stigende grad blitt desentralisert. RETTSVESEN

Den høyeste domstol er kassasjonsretten (fr. Cour de Cassation, nederl. Hof van Verbreking) i Brussel; under den er appellrettene i Brussel, Gent og Liége. Dessuten er det underretter, fredsdommerdistrikter (cantons), og i hver av provinshovedstedene straffedomstoler (fr. cour d'assises, nederl. Hof van assisen) med jury til behandling av grovere forbrytelser. 1946 ble det etter fransk mønster opprettet en særskilt institusjon, Conseil d'État (nederl. Raad van State), som bl.a. utøver domsmyndighet i forvaltningssaker. Lovgivningen bygger opprinnelig på «Code Napoléon» og den øvrige franske lovgivning fra tidsrom­ met forden franske okkupasjon (1795-1814), men

Flagget har tre like brede, vertikale felt i svart, gult og rødt (regnet fra stangen). Denne trikoloren ble allerede brukt i oppstanden 1789 og ble gjort til offisielt flagg 1831. Fargene er hentet fra hertugdømmet Brabants våpen. Riksvåpenet er et skjold med krone og Brabants gylne løve på svart bunn. Bak skjoldet, som er kranset av Leopoldordenens insignier, to septre i kors. Under skjoldet en banderole med innskrift på fransk, L'union fait la force, eller nederlandsk, Eendracht maakt macht ('Enhet gir styrke'). NASJONALSANG

Nasjonalsangen er La Brabanymne, som ble til i 1830 under belgiernes oppstand mot Nederland. Den ble gjort til nasjonalsang etter at stormaktene samme år hadde anerkjent Belgias uavhengighet. Den opprin­ nelige teksten er skrevet av den belgiske skuespiller L. A. H. Dechez (kalt Jenneval), som falt i frihets­ kampen. Melodien ble komponert samme år av Fran^ois van Campenhout. 1860 skrev Charles Rogier en ny tekst, som nå brukes. Fra 1938 har La Braban^onne også en offisiell nederlandsk tekst. De Vlaamse Leeuw, skrevet 1847 av Hippoliet van Peene med melodi av Karel Miry ble 1973 av det flamske kulturråd antatt som sang for den flamske folkegruppen i Belgia. MYNT, MAL OG VEKT

Myntenheten er euro. Før innføringen av euro 2002 var myntenheten belgisk franc å 100 centimes. Frem til 1990 ble det notert to valutakurser for belgiske franc, en offisiell (kommersiell) kurs for alminnelige forretninger og en fri markedskurs (finansiell) for visse kapitaltransaksjoner. Mål og vekt. Det metriske system ble innført allere­ de 1816 (obligatorisk fra 1820), inntil 1836 med til dels egne betegnelser. Fra 1856 er de franske beteg­ nelser enerådende. Enkelte spesielle enheter er ennå anvendt i en viss utstrekning. INTERNASJONALE FORBINDELSER

Belgia er medlem av bl.a. FN og FNs særorganisasjo­ ner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorgani­ sasjon; EU, NATO, Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), OECD og Benelux-unionen.

STØRSTE BYER Brussel Antwerpen Ghent Charleroi Liége

Innb. (2003) 950 3001 452 100 228 000 200 500 1 84 300

Brugge Namur Mons Leuven

Innb. (2003) 116 800 105 700 91 100 90 400

1 i storbyområdet.

BELGIA

147 Belgia er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Belgia ved sin ambassade i Brussel, generalkonsulat i Antwerpen og konsulater i Liége og Zeebrugge. FORSVAR

Alminnelig verneplikt ble avskaffet i 1995. Belgia er medlem av NATO og Den vesteuropeiske union. Styrketallet i 2002 var 39 260, hæren 26 400, mari­ nen 2400, flyvåpenet 8600. Reserver 100 500. Mate­ riellet er av amerikansk, britisk, fransk og tysk opp­ rinnelse samt noe selvprodusert. Marinen har 3 antiubåtfregatter med missiler, 11 mineryddingsfartøyer og 11 hjelpefartøyer. Flyvåpenet har 135 kamp­ fly; av disse er 129 av typen F-16.

Natur GEOLOGI OG LANDFORMER

Belgia består av tre geografiske hovedregioner: et flatt og lavtliggende sletteland nærmest Nordsjøen, det sentrale Belgia, hvor slettelandet veksler med lave åser, og de høyereliggende Ardennene i sør og øst. Lavlandet består av et smalt marskområde beskyttet av diker, polderlandet. Polderlandet er i gjennomsnitt ca. 12 km bredt, og går over i sandsletter som omfat­ ter Flandern og Kempenland. Den nordlige del av Flandern består av finkornet sand, den sørlige av en mer fruktbar blanding av sand og leire avsatt i tertiær og kvartær tid. Kempenland er en bred sandslette, og i motsetning til Flandern tynt befolket. Store arealer er tilplantet med skog, mest nåleskog. Det sentrale Belgia omfatter platåer som Hainaut i vest og Haspengouw (fr. Hesbaye) i ost som omfatter deler av provin­ sene Liége, Limburg, Brabant og Namur. Disse platåer har høyder på mellom 50 og 300 moh., og er bygd opp av tertiære leire- og sandlag, mot sor også av kalkstein. I det sørøstlige Belgia ligger Ardennene, som er en del av de rhinske skiferfjell. De består av sterkt foldete devonske, i nord også karbonske skifre, sandstein og kalkstein. Høyden er i gjennomsnitt 300-600 moh., høyeste punkt er Botrange (692 moh.) i Hohes Venn (fr. Hauges Fagnes, nederl. Høge Venen). Området deles opp av steile/dype daler, med helning mot nord mot Meuse-dalen. Ardennene gjennomskjæres fra sør mot nord av Meuse, som svinger østover ved Namur, hvor den går sammen med Sambre som kommer fra vest.

Karakteristisk jordbrukslandskap gjennomskåret av kanaler.

Pattedyrfaunaen omfatter bl.a. pinnsvin, ekorn, sørhare, kanin og hasselmus. Av rovdyr bør nevnes rev, villkatt, grevling, husmår, røyskatt og mink. Rådyr og dåhjort er vanlige, hjort og villsvin fore­ kommer i mindre antall i skogtraktene i øst. Tallrike trekkfugler raster eller overvintrer ved utløpet av elvene Yser og Zwin; tundra-, sæd- og kortnebbgjess, ender og vadere. I skog-, eng- og sumptraktene i nord hekker bl.a. nattravn, svartspett, blåstrupe, rørdrum og storspove.

ker seg fra Mons til Charleroi. Urbaniserte områder i mindre målestokk har vokst frem omkring Namur, Brugge, Verviers, Mechelen og Oostende.

Befolkning

Belgia har tre offisielle språk: nederlandsk, fransk og tysk. Av befolkningen er ca. 60 % nederlandsk­ talende, ca. 39 % fransktalende og knapt i % tysktalende. Skillet mellom nederlandsktalende i nord og fransktalende i sor deler landet skarpt i to. Språkgrensen starter omtrent der elven Leie (Lys) krysser grensen mellom Frankrike og Belgia og går stort sett rett østover til den treffer elven Maas (Meuse) sør for Maastricht i Nederland. Herfra følger den elven et stykke mot sør til Visé (Wezet) og gjør en bue østover og nordover inntil den igjen treffer riksgrensen mot Nederland. Det nederlandskspråklige området i nord, som utgjøres av delstaten Flandern (Vlaanderen), består av provinsene West-Vlaanderen, Oøst-Vlaanderen, Antwerpen, Limburg og Vlaams Brabant. Det franskspråklige området i sør, delstaten Vallonia (Wallonie), består av provinsene Hainaut, Namur, Luxembourg, Liége og Brabant Wallon. Brussel danner en tospråklig øy i det nederlandsk­ språklige området med både nederlandsk og fransk. Det tyske språkområdet ligger i delstaten Vallonia, i den østlige delen av provinsen Liége, i distriktene Eupen, Sankt Vith og Malmédy. Det tales også noe tysk i området omkring byen Arlon (Arel) og langs grensen til storhertugdømmet Luxembourg.

Folketallet i Belgia ble beregnet til drøye 10 mill. (2004), årlig befolkningstilvekst til i underkant av 0,2 %, og middellevealder for kvinner til 81,8 år og 75,2 år for menn. Befolkningstilveksten viser en jevn nedgang og Belgia har en såkalt «gammel» befolkning, der andelen over 65 år er lik andelen under 1 5 år. Språklig og kulturelt dominerer to KLIMA Belgia har et temperert kystklima, dominert av mari­ grupper: de nederlandsktalende flamlenderne i nord time luftmasser fra vest. Vintrene er jevnt over milde, som utgjør ca. 60 % av befolkningen; de franskta­ somrene kjølige. Klimaet viser forholdsvis små regio­ lende vallonerne i sør som teller 39 %. En liten minoritet (0,6 %) omkring byene Eupen, Malmédy nale variasjoner, selv om det er en merkbar forskjell og Sankt Vith i det østlige Belgia har tysk som mors­ mellom de kjølige og nedbørrike Ardennene og det varmere og tørrere Flandern. Middeltemperatur i jan. mål. Belgia er et av de tettest befolkede land i verden, er 2,5 °C i Oostende ved nordsjøkysten, 1,5 °C i Ukkel (Uccle) ved Brussel og 0 °C i Bastogne i Arden­ og har den største folketettheten i Europa etter Nederland. Tettheten varierer imidlertid mye fra nene. Tilsvarende tall for juli er 17 °C i Oostende og landsdel til landsdel. Slettelandet har i gjennomsnitt Ukkle, 15 °C i Bastogne. Arsnedbøren varierer fra 1000 mm i Bastogne, til 850 mm i Ukkle og 600 rhm i ca. 450 personer per km2, Ardennene ca. 100 per km2. Tettest befolket er industriområdene langs Oostende. Sambre-Meuse, hvor det enkelte steder bor over PLANTE- OG DYRELIV 1000 personer per km2. Landet er svært urbanisert, Det er lite igjen av den opprinnelige vegetasjonen, og mesteparten av arealet er dyrket opp. Skog dekker ca. kun omkring 3 % av befolkningen hor utenfor byer og tettsteder. De største befolkningskonsentrasjone­ 20 % av landets areal, av dette finnes mesteparten ne er omkring Brussel, Antwerpen. Liége, Charleroi (70 %) i Ardennene. Bok er den dominerende trear­ og Gent samt i industridistriktet Hainaut, som strek­ ten, men også eik og ►agnbok er utbredt.

RELIGION

Belgia har ingen statsreligion, og grunnloven av 1831 garanterer religionsfrihet. Ca. 87 % av innbyggerne tilhører den katolske kirke, som står særlig sterkt i den fransktalende delen av landet. Det finnes minori­ teter av protestanter, muslimer og jøder. SPRÅK

KLIMA

Nedbør

Temperatur

Brussel Huy Oostende

Maks. °C juli 23 juli 23 aug. 21

Min. °C 12 12 >13

-J

Maks. °C jan. 6 jan. 6 feb. 6

VÅTESTE MÅNED

ÅRLIG

KALDESTE MÅNED

VARMESTE MÅNED

Min. °C 1 0 1

Brussel Huy Oostende

mm 838 775 780

juli juli okt., nov.

mm 89 79 81

TØRRESTE MÅNED

feb. feb. feb.

mm 51 48 46

BELGIA

148

MINERALER, ENERGI, INDUSTRI

Energi Kull

Mineraler

di

Petroleumsraffineri

Jern

Oljeledning Gassledning

Oljehavn

□

Zwevegem

u

Brussel

Industri

Virton

Industriområde Jern- og metallindustri Mekanisk industri

Transportmiddel industri Flyindustri, romfart

Verft

[q] Elektroteknisk, elektronisk — og høyteknologisk industri © GEOnexl - ISTITUTO GEOGRAFICO DE AGOSTINI S.p A. Hovara

Folkespråket i det nederlandske språkområdet er de sørnederlandske dialektene flamsk, brabantsk og limburgsk. De franske dialektene i Vallonia, vallonsk, ligner dialektene i tilgrensende områder på den franske siden av grensen. De tyske dialektene i øst er moselfrankisk, ripuarisk og nederfrankisk. I tillegg til den tospråklige statusen til Brussel kjenne­ tegnes språksituasjonen der av et stort innslag av innvandrere fra Nord-Afrika og Tyrkia.

Næringsliv Belgias beliggenhet sentralt i Europa har hatt stor betydning for utviklingen av næringslivet, og landet er et rikt jordbruksland og et av de ledende industri­ land i Europa, med en økonomi som i stor grad er avhengig av internasjonal handel. Tjenesteytende

Kjemisk, gummivareog plastvareindustri

Tekstiler, konfeksjon

Næringsmiddelindustri Papir-, cellulose- 73 og grafisk industri Glass- og keramisk industri

Diverse industri (foredling av diamanter)

Hovedstaden Brussel har mange gamle bygningsmiljøer. Bildet er fra Grand Place/Grote Markt med den berømte rekken av laugshus fra 1600-tallet.

l®l

Mineralforekomster, energi og industri.

næringer er betydelige i Belgia, og bidrog i 2001 med 72 % av BNP og sysselsatte 75 % av yrkesbefolknin­ gen. På grunn av landets sentrale beliggenhet, godt utbygde infrastruktur og dominerende rolle i EU har mange internasjonale organisasjoner og bedrifter etablert seg i Belgia. Dette bidrar med store inntek­ ter. Den økonomiske utviklingen har generelt favori­ sert de nordlige deler av landet (Flandern) på be­ kostning av de sørlige deler (Vallonia), hvor den tidligere så dominerende gruve- og tungindustrien lenge har vært i tilbakegang. Etter mange nedleggel­ ser i løpet av 1980- og 1990-årene var regionen i stor grad avhengig av støtte fra EU. Bruttonasjonal­ produktet per innb, var i 2003 beregnet til 29 000

Til venstre: Torget i byen Mechelen omgitt av fin gammel bebyggelse. - Til høyre: En gammel vindmølle i Limburg.

USD. Samme år var arbeidsledigheten beregnet til 8 %, hvilket er en nedgang siden midten av 1990årene. Landets utenlandsgjeld er høy, dvs. omtrent lik landets BNP. LANDBRUK, FISKE

Nesten halvparten av Belgias areal brukes til land­ bruksformål. Av dette er omtrent halvparten dyrket mark, resten eng og beite. Landbrukssektoren syssel­ setter, sammen med fiske, ca. 1 % av yrkesbefolk­ ningen, og bidrar med 1,4 % av bruttonasjonalpro­ duktet. Hvete, rug og havre dyrkes helst i den leirholdige jorden i det sentrale Belgia. Litt hvete og bygg dyrkes også på polderne og slettelandet i Flandern, og i Ardennene. Rug og havre er mest vanlig i Kempenland. I Flandern dyrkes også rotvekster og lin og humle. Det sentrale Belgia er hovedområdet for sukkerbeter og industrivekster som lin, humle og

BELGIA

149

Til venstre: Den belgiske språkstriden kan til tider bli heftig. Bildet viser flamlendere som demonstrerer for sitt språk nederlandsk i Antwerpen i 1967. -Til høyre: Belgia har en betydelig bilindustri. Bildet er fra produksjonen av Ford Mondeo.

sikori. Rundt de større byene drives et utstrakt hage­ bruk med dyrking av grønnsaker, drivhusvekster, frukt og bær. I alle deler av landet finnes det beite­ marker, og husdyrholdet dominerer i Ardennene og i belgisk Lorraine. Det holdes særlig storfe og svin. Skogbruk. Skogene dekker ca. 20 % av landet. De største skogene ligger i Ardennene, hvor furu, gran og lerketre er de viktigste treslagene, og i Kempen, hvor furu dominerer. Trevirket brukes i møbelindustrien og i byggebransjen. Produksjonen av tømmer er imidlertid ikke tilstrekkelig, og virke til tremasse importeres, bl.a. fra de nordiske land. Fiske. Fisket er beskjedent, og drives på fiskebanke­ ne i Nordsjøen og Atlanterhavet. Oostende er hjemmehavn for 80 % av fiskeflåten, resten opererer fra Zeebrugge og Nieuwpoort. Fangstene består stort sett av flyndrefisker og torsk. BERGVERK

Belgia har forholdsvis små mineralske ressurser. Landet hadde lenge en betydelig kullindustri, men produksjonen, som en gang gav 30 mill, tonn i året, er opphørt. Kullfeltene langs Sambre-Meuse, som dannet basis for industrialiseringen i Vallonia på 1800-tallet, er stort sett uttømt. I senere tid ble de største kullmengdene brutt i Kempen i Limburg, ' hvor forekomstene var utnyttet siden 1917. Også disse er i de siste år nedlagt. Belgias siste kullgruve ble nedlagt 1992. Jernmalm, som lenge ble utvunnet lengst nord i Ardennene, og lenger sør der forekoms­ tene i Luxembourg og Lorraine strekker seg inn i Belgia, er det snart ikke mer igjen av. Mindre fore­ komster av bly og sink i Ardennene er ikke lenger drivverdige. Forekomster av sand, som finnes nord for Charleroi og i Kempen, danner grunnlaget for en betydelig glassindustri. ENERGI

Den belgiske industrien ble opprinnelig basert på kull, først fra forekomstene ved Sambre-Meuse, senere fra Kempen. Senere har importert energi (olje, naturgass og kull) erstattet den innenlandske kullbaserte energiproduksjonen. Det store forbruket av fossilt brensel har skapt store forurensningspro­ blemer. Landets 7 kjernekraftverk står for 60 % av elektrisitetsproduksjonen (2002), mens 40 % kom­ mer fra kull og naturgass. Mindre vlmnkraftanlegg finnes i Ardennene. Belgiske myndigheter har

besluttet at bruken av kjernekraft skal opphøre innen 2025, og at det forste kjernekraftverket skal stenges i 2015. INDUSTRI

Industrien (inkl, bergverk) sysselsatte 2001 24 % av yrkesbefolkningen og stod for 27 av BNP. En bety­ delig del av industrien er basert på foredling av importerte råvarer for videreeksport. Også stor metallurgisk (særlig jern og stål) industri, diamant­ sliping, næringsmiddel- og tekstilindustri. De viktigste industristrøkene ligger ved de gamle kullfeltene langs Sambre-Meuse. Import av råvarer sjøveien har imidlertid ført til en betydelig industri­ reising nærmere kysten. Metallindustrien i Liégeområdet har tradisjoner tilbake til middelalderen. Belgias første smelteovner ble åpnet ved Seraing

1825. Jern- og stålindustrien spredte seg senere vest­ over mot Charleroi og videre mot den franske gren­ se. Det vokste frem en nesten sammenhengende rad med industribyer langs Sambre-Meuse, som av denne grunn er blitt kalt Belgias «Black Country». Tungindustrien, med jern- og stålverk, støperier, maskinfabrikker, glassverk og foredlingsverk for sink og kobber, er fortsatt konsentrert til områdene rundt Liége og Charleroi, samt Borinage-området med Mons som senter. Stålverk finnes også ved Clabecq i Vallonsk Brabant og Charleroi, og i Zelzate ved Gent-Terneuzen-kanalen nord for Gent. Med basis i den primære metallproduksjonen, er det bygd opp en betydelig verkstedindustri. Bilindu­ strien (923 000 biler 2000) er lokalisert til bl.a. Antwerpen, Brugge, Gent, Lier, Genk, Mons og

Som mange av landene i EU har Belgia i perioder problemer med overproduksjon av landbruksprodukter. Bildet viser

tømming av overskuddstomater.

BELGIA

150

UTENRIKSHANDEL Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land 2001 Tyskland Nederland Frankrike Storbritannia USA

Eksport 18 12 17 10 6

Import 16 17 13 8 7

Eksporten prosentvis fordelt på hoved varegrupper 2001 Maskiner og transportutstyr herav biler Kjemikalier herav plast farmasøytika Næringsmidler og levende dyr Jern og stål Tekstiler

31 48 21 21 23 8 3 3

Importen prosentvis fordelt på hovedvaregrupper 2001 Antwerpens havn er en av de største i Europa, og betjener mesteparten av Belgias eksport og import. På bildet sees Onze Lieve Vrouwe-katedralen i bakgrunnen.

Namur; skipsbygging i Antwerpen; maskiner og metallvarer i Liége, Charleroi, Brussel og Antwerpen. Den petrokjemiske industrien er konsentrert til Antwerpen, Brussel og Gent, den kjemiske industri­ en også til Brussel, Antwerpen og Namur. Tekstilin­ dustrien har lange tradisjoner i Flandern. Linproduksjonen har sitt senter i Kortrijk, Gent er kjent for produksjonen av bomull og kunstfibrer. Ullindustrien er konsentrert til Verviers i den østlige delen av landet. Det finnes også en betydelig konfeksjonsin­ dustri. Næringsmiddelindustrien ligger for det meste i nærheten av Brussel, Antwerpen og Gent.

TURISME

Belgia har mange byer av historisk og kulturell betydning, bl.a. Antwerpen, Brugge, Brussel, Gent, Leuven, Waterloo og Tornai m.fl., og det fine turter­ renget i Ardennene samt byene langs kysten tiltrek­ ker mange turister. Turisme er blitt en betydelig næring og Belgia ble i 2001 besøkt av ca. 6,5 mill, utenlandske turister. UTENRIKSHANDEL

Belgia er svært avhengig av handel med utlandet. Landet importerer råvarer og eksporterer ferdigva­ rer. Importen oversteg i perioden 1975-85 eksport-

Tungindustrien er særlig konsentrert i Sambre-Meusedalen. Bildet viser et kjemisk fabrikkanlegg nær Charleroi.

Maskiner og transportutstyr herav veimaskiner og deler Kjemikalier Brensel Næringsmidler og levende dyr

31 40 18 9 7

verdien, men har senere omtrent balansert eller det har vært et eksportoverskudd. Landets viktigste eksportvarer er maskiner og transportutstyr og kjemikalier og farmasøytiske produkter samt næ­ ringsmidler. Maskiner og transportutstyr er viktigste importvarer. Ca. 75 % av eksporten og 70 % av importen skjer med andre EU-land. De største handelspartnere er Tyskland, Frankrike og Neder­ land. SAMFERDSEL

Belgia har et av de tetteste vei- og jernbanenett i verden. De viktigste transportårene følger aksen Charleroi-Brussel-Antwerpen, og Sambre-Meuse­ dalen fra nordlige Frankrike over Charleroi og Liége til Aachen i Tyskland. Det belgiske kanalsystem er ikke så omfattende som det nederlandske, men det spiller en viktig rolle i transporten av brensel, stein, sand, malm, tømmer og annen tung last. Kanalnettet, som ble modernisert i 1960-årene, binder sammen Antwerpen, Brussel, Charleroi, Namur, Gent og Liége. Albertkanalen, som krysser Kempen­ land, ble ferdig først 1940, og har fått stor betydning for Antwerpens utvikling. Antwerpens havn, som i senere år er betydelig modernisert, er en av Europas betydeligste havner, og havnen betjener ikke bare Belgia, men også store deler av Frankrike og Tysk­ land. Havneanlegget omfatter 98 km kaier og 17 tørrdokker. Omtrent 80 % av Belgias utenrikshan­ del går over havnen i Antwerpen. Fergetrafikken til England går fortrinnsvis over Oostende og Zeebrugge. Viktigste internasjonale lufthavn er ved Brussel. For øvrig er det internasjonale lufthavner i Antwer­ pen, Charleroi, Liége og Oostende. Belgias nasjonale flyselskap SABENA gikk konkurs i 2001, men deler av virksomheten ble videreført gjennom DAT, som i 2002 skiftet navn til SN Brussels Airlines.

Samfunn og kultur SKOLE OG UTDANNING

8 års skoleplikt ble innført i 1914 for barn i alderen fra 6 til 14 år. Siden er skolepliktig alder hevet til 18 år. Grunnskolen er 6-årig, den videregående skolen er delt i tre 2-årige trinn.

BELGIA ---------------------------------------------------------------------------- 1

Fra 1989 er utdanningen desentralisert, og kom­ muner og regioner har selvstyre og budsjettansvar i utdanningsspørsmål. Undervisningsspråket er nederlandsk i det nederlandskspråklige området i nord (Flandern), fransk i det franskspråklige områ­ det i sør (Vallonia) og tysk i de tyskspråklige distrikter i øst. Brussel er offisielt tospråklig med både nederlandsk og fransk. De offentlige skolene er religiøst nøytrale. Ved siden av de offentlige skolene finnes også private skoler, i hovedsak i den fransktalende delen av Belgia, som drives av organisasjoner og kirkesam­ funn med offentlig støtte. De katolske skolene utgjør størstedelen av de private skolene og blir ansett å ha meget høy kvalitet. Omtrent halvparten av elevene går på katolske skoler i Vallonia. I Flandern er privat utdanning lite utbredt. For å komme inn på høyere utdanning kreves en egen opptaksprøve etter avsluttet videregående skole. Det er 4 nederlandskspråklige og 4 fransk­ språklige universiteter, i tillegg finnes mange fakul­ teter og høyskoler på universitetsnivå. Det katolske universitetet i Leuven er landets eldste, grunnlagt 1425.1 1970 ble det etter hard politisk strid delt i to uavhengige universiteter, et nederlandskspråklig i Leuven og et franskspråklig i Louvain-La-Neuve. Den samme delingen skjedde med universitetet i Brussel. MASSEMEDIA

Presse. Belgia har ca. 30 dagsaviser med generell, bred stoffdekning med et samlet opplag på over 1,6 mill., fordelt på den franskspråklige og den neder­ landskspråklige presse (den tyskspråklige utgjøres av én avis, Grenz-Echo i Eupen) (1996). Alle de største avisene utkommer i Brussel, delvis med regionale utgaver i andre byer. Størst er De Standaard (372 000, inkl. Het Nieuwsblad og De Gentenaar) og Het Laatste Nieuws (ca. 306 000, inkl. Antwerpenutgaven De Nieuwe Gazet). Størst blant de fransk­ språklige avisene er Le Soir (182 000). Det har skjedd en viss eierkonsentrasjon i belgisk presse i nyere tid, bl.a. omfatter Le Soir-gruppen flertallet av de franskspråklige avisene, mens den viktigste nederlandskspråklige utgiveren er VUM-gruppen (De Standard). Pressen i Belgia er meget gammel. Nieuwe Tijdingen (1605?) i Antwerpen er antagelig det eldste nyhetsblad i Europa. Brussel fikk senere en fransk­ språklig avis i Le Courrier véritable des Pays-Bas (1649), som fra 1741 bar navnet Gazette de Bruxel­ les. Den eldste dagsavis er Gazette des Pays-Bas (1759-91). En viktig politisk avis var Le Journal de Bruxelles fra 1790 til den gikk inn i 1920-årene. En viktig flamsk avis i tiden omkring løsrivelsen fra Nederland var Gent-avisen De Vaderlander. Inntil ca. 1920 dominerte den franskspråklige presse, men etter hvert som flamlendemes stilling er blitt sterke­ re, er den nederlandskspråklige presse også gått . frem. Radio og fjernsyn. De store statllige kringkastingssel­ skapene er Radio-Télévision Belge de la Communauté Franqaise (RTBF, franskspråklig) og Vlaamse Radio- en Televisisieomroep NV (VRT, nederlandsk­ språklig). I tillegg finnes et tyskspråklig kringkas­ tingsselskap i Eupen (Belgische Rundfunk- und Fernsehzentrum der Deutschsprachigen Gemeinschaft (BRF)). Finansieringen er offentlig (bl.a. lisenser). Fjernsynssendinger begynte i 1953. En rekke private radio- og fjernsynsselskaper driver på kommersiell basis i Belgia. For øvrig kan utenlandsk fjernsyn tas imot i stor utstrekning, og satellittfjernsyn videreformidles over kabelnett. LITTERATUR

Belgia har på grunn av landets språkforhold to store selvstendige litteraturer, en franskspråklig og en nederlandskspråklig. Dessuten finnes en mindre tyskspråklig litteratur hos den tysktalende minorite­ ten i Øst-Belgia.

sannhet. Særlig kjent er dramaet Elckerlijc (ca. 1480), som ble oversatt til engelsk (Everytnan), mirakelspillet Mariken van Nieumegen (norsk overs. Veslemari frå Nijmegen i Frå borg og torg, f 975) og Colijn van Rijsseles kjærlighetstragedie Spiegel der minnen (Kjærlighetsspeilet), det første borgerlige samtidsdrama. Reformasjonsårhundret er ellers preget av Philip Mamix van St. Aldegonde, reformasjonens forkjemper, og lyrikeren Anna Bijns, dens bekjem­ per. Den første betydelige renessansedikter er Jan van der Noot. Etter Nederlandenes deling under 80årskrigen mot Spania gikk Flandern inn i en politisk og kulturell nedgangsperiode. Det spanske regimet forårsaket mot slutten av 1500-tallet en stor flykt­ ningestrøm av intellektuelle mot provinsen Holland, som fra da av ble det nederlandske kultursentrum (se ►Nederland, litteratur). 1600- og 1700-tallet. Justus de Hardewijn betegner et høydepunkt i den nederlandskspråklige renessanselyrikken. I den flamske barokkdiktning finner man tragediedikteren Guilliam van Nieuwelandt, som er preget av Justus Lipsius' nystoisistiske filoso­ fi, komediedikteren Willem Ogier, den populære moralist og emblematadikter Adriaen Poirters, og Et av Belgias sentrale arkitekturmonumenter fra middel­ mot slutten av 1600-tallet Michiel de Swaen, som på alderen, den gotiske katedralen St. Gudula i Brussel. Den en måte fortsatte tradisjonen etter Joost van den ble bygd på 1200-tallet. Tårnene er noe over hundre år Vondel. yngre. På 1700-tallet ble det skrevet dramaer i en monu­ mental senbarokkstil for et folkelig publikum som Nederlandskspråklig litteratur. Det var i det nåvæ­ dannet bakgrunnen for et aktivt teaterliv, særlig i rende Belgia det nederlandske kulturspråket og den Brussel og de større byene i Flandern. Rederijkernederlandskspråklige litteraturen oppstod, og Belgia kamrene fortsatte sin virksomhet. De virket konser­ var den nederlandske kulturens sentrum inntil verende for det særpregede i flamsk tradisjon og fikk henimot 1600. betydning i den nye litterære oppblomstring med Middelalderen. Noen litteratur på gammelnederden flamske bevegelse elter grunnleggelsen av landsk er ikke overlevert. Det eldste navnet er staten Belgia i 1830. limburgeren Heinric van Veldeke (ca. 1140-1200), 1800- og 1900-tallet. De forste betydelige navn er riddereposets grunnlegger både i nederlandsk og romanforfatteren Hendrik Conscience og lyrikeren tysk litteratur. Den egentlige litterære tradisjon fores K. L. Ledeganck. Denne tiden stod i nasjonalromanimidlertid tilbake til vestflamsk område, der den tikkens tegn og frembrakte en lang rekke diktere eldste litteraturen tidfestes til begynnelsen av 1200som tok diktningen i bruk i den flamske kulturkam­ tallet, muligens av eldre dato. Med det anonyme pen. Etter 1870 spores en sterkere realistisk hold­ epos Karel ende Elegast (om Karl den store og hans ning. I Guido Gezelle fikk Flandern sin betydeligste paladin Elegast) har man et originalt nederlandsk dikter. I 1890-årene samlet yngre forfattere seg om bidrag til det førhøviske epos i Europa. Likeledes har tidsskriftet Van nu en straks, som gikk inn for å bringe man et viktig bidrag til det høviske epos i Walewein, det flamske åndsliv opp på moderne europeisk nivå om Arthur-ridderen Walewein (Gauvain), skrevet istedenfor å fortape seg i fortidens flamske storhets­ av Pieter Vostaert og Penninc. Det episke mesterver­ tid og samtidens elendighet. Fremtredende navn i ket er imidlertid Van den vos Reinaerde, skrevet i denne litterære fornyelsen er lyrikerne Prosper van riddereposets form og dyreeposets høydepunkt i Langendonck og Karel van de Woestijne, prosaiste­ europeisk litteratur. Verket kan oppfattes både som ne August Vermeylen, Cyriel Buysse og Stijn Streuen litterær satire på riddereposet og som borgerska­ vels og romanforfatteren og dramatikeren Herman pets satiriske samfunnskritikk. En senmiddelaldersk Teirlinck. Utenfor denne bevegelsen stod den inter­ bearbeidelse ble ca. 1500 oversatt til nedertysk nasjonalt kjente Felix Timmermanns med sine (Reinke Vos}. I ridderromanens fortsettelse på 1300frodige skildringer av flamsk folkeliv. Nær ham stod tallet finner man den store Roman van Heinric en romanforfatteren Ernest Claes og dramatikeren Margriete van Limborch, en forløper for den moderne Gaston Maria Martens. En patetisk, sterkt flamskromanen. Ca. 1250 grunnla den vestflamske encyk­ preget nyromantikk representeres ved Cyriel Verlopedist Jacob van Maerlant den borgerlige didaktis­ schaeve. ke diktning, som på overgangen til 1300-tallet ble 1 1920-årene brøt ekspresjonismen ut under fort videre av brabanteren Jan van Boendale. Den ledelse av lyrikeren Paul van Ostayen og dramatike­ nederlandske mystikk ble grunnlagt på 1200-tallet ren Herman Teirlinck. Videre må nevnes romanfor­ av den brabantske kvinnen Hadewijch, og nådde sitt fatterne Filip de Pillecijn, Willem Elsschot, Gerard høydepunkt med Jan (Johannes) van Ruusbroec. Av Walschap, Marnix Gijsen, Maurice Roelants, Mau­ en episk, religios helgen- og legendediktning må rice Gilliams, André Demedts og Raymond Brulez. nevnes Beatrijs. Deres diktning viser en meget nyanserik bredde i Middelalderlitteraturen er ellers representert ved 1900-tallets flamske fortellekunst. Også lyrikken både religiøs og profan lyrikk. Av dramatikk finnes viser et bredt spektrum med Jan van Nijlen, Richard fra ca. 1350 en rekke ridderspill eller høviske drama­ Minne, Maurice Gilliams, Maurice Roelants, Anton er som ikke finnes i andre litteraturer. Lanseloetvan van Wilderode, Herwig Hensen, Hugo Claus, Paul Denemerken (norsk overs, i Frå borg og torg, 1975), Snoek, H. C. Pernath, Christine D'haen og Herman Esmoreit og Gloriant. Til disse spillene hører like de Coninck. Pa dramaets område merker man seg, mange farser som ble spilt umiddelbart etter ridderved siden av Teirlinck og Martens, navn som Paul de spillet, og disse er de eldste farser man kjenner i Mont, Anton van de Velde, Herwig Hensen, Hugo europeisk diktning. Claus, Walter van den Broeck og Kristien HemmeFra 1400-tallet begynte de såkalte ►rederijkere sin rechts. virksomhet. De var medlemmer av diktergilder i Litteraturen etter den annen verdenskrig viser flamske og brabantske byer og skapte rederijkerdrabåde tradisjon og fornyelse. Prosakunsten spenner maet, et belærende teaterstykke (moralitet) som ved fra nyrealisten Piet van Aken, over Louis Paul Boon, hjelp av allegoriske skikkelser fremstilte en idé eller

BELGIA

Jan van Eyck. Ekteparet Arnolfini. Maleri fra 1434. National Gallery, London.

Ward Ruyslink, Hugo Claus, Hugo Raes, Willy Spillebcen, Monica van Paemel, Walter van den Broeck, utpregede modernister som Ivo Michiels og Paul de Wispelaere til magiske «realister» som Hubert Lampo og Johan Daisne. Hugo Claus er for øvrig et dominerende navn i hele den nederlandskspråklige litteraturen, og behersker så vel romanen som lyrikk og drama. KL-J/GFa Franskspråklig litteratur. Den franskspråklige littera­ turen i Belgia er også av meget gammel dato. Det lille diktet Cantiléne de sainte Eulalie (ca. 880), det eldste dikt skrevet på fransk, er trolig fra den belgis­ ke provinsen Hainaut (Hanegauwen), og den vel­ kjente cantefable Aucassin etNicolette (1200-tallet) er sannsynligvis fra samme provins. Den viktigste delen av middelalderlitteraturen utgjøres av historis­ ke verker skrevet av krønikeforfatterne knyttet til hertughoffet i Burgund, Jean Froissart, Georges Chastellain, Olivier de la Marche. Philippe de Commynes. Flere av disse forfatterne skrev også lyrikk i samsvar med idealene til «Les grands rhéthoriqueurs» (se >rederijker). Den siste representant for denne dikterskolen er Jean Lemaire de Belges (1473-ca. 1525), som peker frem mot Pléiadedikterne i Frankrike. Fra renessansen og frem til statsdannelsen i 1830 er den franskspråklige diktningen i Belgia fattig. Den religiøse polemikeren Marnix de Sainte-Aldegonde (1500-tallet) skrev også på fransk. På 1600-tallet øver prinsippene fra den franske klassisisme innfly­ telse på miljøet omkring Académie de Flémalle. I århundret etter representerer fyrst Charles-Joseph de Ligne opplysningstidens idealer. Også komponis­ ten A. Grétry (1741-1813) hadde betydning som forfatter. Perioden umiddelbart etter 1830 var preget av nokså ubetydelige diktere som etterlignet fransk romantikk. Men fra 1860-årene begynte en rik og original franskspråklig litteratur å vokse frem i Belgia. De store navn i denne perioden var for det meste flamlendere som skrev på fransk. Den første er Charles De Coster med sitt store prosa-epos La Legende de Thyl Uylenspiegel et de Lamme Goedzak (1867), bygd over gamle flamske sagn. I 1880-årene samlet det seg om tidsskriftet La Jeune Belgique en gruppe lyrikere som var påvirket av de franske parnassianerne og Baudelaire og som pekte frem mot symbolismen. Blant disse kan nevnes Max Waller (1860-89), Georges Rodenbach og Georges

152 Eekhoud. Symbolismen fikk etter hvert sterk innfly­ telse på franskspråklig belgisk litteratur, f.eks. lyri­ kerne Charles van Lerberghe og Max Elskamp. Den mest kjente dikteren fra denne generasjonen er likevel nobelprisvinneren Maurice Maeterlinck, som ved begynnelsen av 1900-tallet oppnådde verdens­ berømmelse med sine dramaer og essayer. I første del av 1900-tallet var de franskskrivende belgiske romanforfatterne ofte orientert mot realis­ men: Charles Plisnier, Franz Hellens og Georges Simenon, som særlig er berømt som kriminalforfat­ ter. Blant dramatikerne ble Michel de Ghelderode særlig kjent for sitt sterkt ekspresjonistiske teater. Andre dramatikere er Max Deauville (1881—1966), Herman Closson (1901-82) og Ferdinand Crornmelynck. Mange av lyrikerne i mellomkrigstiden var surrealister, men surrealistene i Belgia var gjerne mer ironiske og mindre dogmatiske enn de franske. Blant dem kan nevnes Marcel Thiry (1897-1977), Louis Scutenaire, den allsidige Henri Michaux, også virksom som billedkunstner, og Georges Mogin (1898-1990), med pseudonymet Norge, som ble svært populær med sin hyllest til livet og lykken. Maurice Caréme (1899-1978) skrev også fin lyrikk for barn. Flere av de nevnte forfattere satte også sterkt preg på litteraturen etter den annen verdenskrig. Blant andre viktige navn etter 1945 kan nevnes dramati­ kerne Félicien Marceau, Jean Mogin og Georges Sion, romanforfatterne Beatrix Beck, Charles Bertin, Daniel Gilles, Frangoise Mallet-Joris og Dominique Rolin, og lyrikere som André Miguel og Jean Tordeur. Også Jean Mogin og Charles Bertin har gjort seg bemerket som lyrikere, men det mest fremtre­ dende trekk ved belgisk lyrikk på 1900-tallet er den dominerende rolle kvinnelige diktere spiller: Lucienne Desnoues, Anne-Marie Kegels, Jeanine Moulin, Héléne Prigogine og Andrée Sodenkamp. Roman­ forfatterne fra 1960- og 1970-årene beveger seg fra formell eksperimentering til kritisk samtidsanalyse og naturtilbedelse, f.eks. Conrad Detrez (1937-85), Hubert Juin (1926-87), Pierre Mertens (f. 1939), Marcel Moreau (f. 1933), Jean-Pierre Otte (f. 1949) og Fran^ois Weyergans (f. 1941). Blant lyrikere fra denne perioden kan nevnes Franqoise Lison (f. 1951) og Claire-Anne Magnes (f. 1937). Dramatikeren René Kalisky (1936-81), av polsk-jødisk herkomst, behandler tidens konflikter i en provoserende form som også forteller om en vilje til metafysisk søken. Også Jacques de Decker (f. 1945) har en stil som bevisst søker å aktivisere og provosere tilskuerne. Pascal Vrebos' stykker er fylt av absurd komikk. Blant romanforfattere som satte preg på litteraturen ved slutten av århundret, kan nevnes Francis Dannemark (f. 1955), Jean Muno (1924-88), som særlig ble kjent etter sin død, JeanClaude Pirotte (f. 1939) og Eugene Savitzkaya (f. 1955). Mange av de yngste belgiske forfatterne er svært opptatt av den spesielle politiske og kulturelle situasjonen som motsetningen mellom de to språk­ områdene har skapt. En rekke av dagens ledende franskspråklige kritikere er også belgiske: Jacques Dubois, Jean-Marie Klinkenberg, René Micha og Nicolas Ruwet. Disse fører linjen videre fra Georges Poulet (1902-91), en sentral skikkelse i vår tids franskspråklige litteraturforskning. 7W Tyskspråklig litteratur. Wilhelm Fremerey (1765— 1832) skrev samfunnskritiske dikt, fabler og epi­ grammer. På 1800-tallet virket de to dialekt-dikterne August Tonnar (1827-1909) og Hubert Schiffer (1851-1923). Det største navn er Josef Ponten (1883-1940), som også har fått et navn i allmenn tysk litteratur. Han skrev romanen Der Babylonische Turm (1918) og er særlig kjent for sine noveller. Peter Schmitz (1888-1938) skrev pasifistromanen Golgatha (1935) fra den første verdenskrig. Ellers merker man seg den religiøse dikter Johannes Scholten (1886—1961) og lyrikerne Robert Hamacher (1889-1922) og Josef Lousberg (1892-1960).

Pieter Brueghel d.e. Babels tårn. Maleri fra 1563. Kunsthistorisches Museum i Wien.

Blant den eldre generasjon av de nålevende dikterne er impresjonistene Peter Emonts-Pohl (f. 1910) og Gérard Tatas (f. 1918) og symbolisten Maria-Theresia Weiner-Mennicken. En tydeligere moderne forfatter er Gerhard Heuschen (f. 1934). Blant de yngre, som ofte uttrykker seg i et eksperimentelt språk, kan nevnes Marcel Bauer, Susanne Visé, Freddy Derwahl, Hans Niessen, Rosemarie Franqois, Leo Wintgens og Freddy de Waal. KUNST

Kunsten i det området som i dag er Belgia har i likhet med de andre kulturuttrykk to hovedkompo­ nenter, en franskdominert og en mer hjemlig flamsk. Frem til delingen av de nederlandske pro­ vinser i 1581 taler man om en felles nederlandsk kunst, hvor den sørnederlandske særlig mottok impulser fra fransk og italiensk kulturområde - den såkalte romanisme - og den nordnederlandske representerte en mer hjemlig, iblant tyskpreget tradisjon, uten sans for det monumentale, og sterkt opptatt av det nære i dagliglivet (se også >Nederland (kunst)). I maleri og skulptur kalles perioden i de sørlige provinser, fra 1581 og frem til den belgiske statsdannelsen, for flamsk; den flamske tradisjonen lever imidlertid videre i belgisk kunst helt inn i vårt århundre. 1200-1400-tallet. Middelalderens arkitektur i Flan­ dern omfatter sentrale bygninger som katedralen i Tournai og St. Michel i Brussel, begge sterkt påvirket av fransk gotikk; katedralene i Brugge og Antwer­ pen, salgshaller i leper og rådhus i Brugge, Brussel og Leuven representerer alle en nasjonal og original teglsteinsgotikk. Skulpturen er i første rekke repre­ sentert ved arbeider av dekorativ art, som gravmo­ numenter og kirkeinnredning. Dens største mester var Claus Sluter, virksom i Dijon omkring 1400, i en tung, men uttrykksfull, realistisk stil. Blant de viktigs­ te arbeidene var skårne alterskap som ble eksportert fra Antwerpen og Brussel til hele Nord-Europa. Maleriet fikk sine tidligste uttrykk i bokilluminering. På dette område var hovedverket brødrene Limbourgs miniatyrer til Trés riches Heures du ducde Berry (1411-16). 1400-1500-tallet. Skaperne av det flamske maleri ble ellers brødrene Hubert (ca. 1370-1426) og Jan (ca. 1390-1441) van Eyck, som var virksomme i Gent og Brugge og som i sitt berømte Gentalter skapte en hittil ukjent realisme i materialet med et intimt naturstudium, psykisk karakterisering og lyrisk landskapsskildring, alt uttrykt i en fornem koloritt og lysbehandling. Betydningsfull ble også deres forbedring og anvendelse av oljefargeteknikken. Blant århundrets store malere var også Dirk Bouts (ca. 1420-75) og den djervt realistiske Flémallemesteren (antagelig identisk med R. Campin, ca. 1430). Hans elev igjen var van der Weyden (ca. 1400-64), som skapte en dramatisk religiøs stemningskunst. Høydqpunktet ble nadd med Hugo van der Goes (død 1482), som viser både dramatisk kraft og skarp realisme i sitt berømte Portmarialter, som

BELGIA

153 kom til i Italia. Et mer lyrisk preg finner man hos den tyskfødte Memling (1440-årene-1494). Hans portretter viser for øvrig italiensk påvirkning, og det samme gjelder for G. Davis (død 1523), som fikk en viss betydning for landskapsmaleriets utvikling. Ved slutten av 1500-tallet var ikke de politiske og økonomiske forutsetninger for de sørlige provinser de beste. Antwerpens økonomiske hegemoni var brutt, og Scheldemunningen var sperret av de nordre provinser. Men de kirkelige og dynastiske forbindelser med Italia, Spania og Østerrike gav kunstneriske impulser som sammen med motreformasjonen skulle sette sitt preg på kunsten i dette området. Den italieniserende retning dominerte i maleriet med Frans Floris' elever i spissen. Den nasjonale egenart som var kommet til gjennombrudd hos Pieter Brueghel d.e. fortsatte imidlertid hos sønnen Pieter Brueghel d.y. (1564-1638). 1500-tallets siste del er i ikke liten grad dominert av kampen mellom romanister og nasjonale tradisjonister. I landskaps­ maleriet står van Coninxloo og Bril på overgangen fra 1500-tallets fantasilandskap til det mer realistis­ ke, og hos Bril og Momper til det heroiske landskap. Blant de tidligere genremalere hører Pieter Aertsen. 1600-tallet. Da Peter Paul Rubens (1564-1638) vendte hjem 1608 og slo seg ned i Antwerpen, konsoliderte han imidlertid den flamske kunst og skaffet den en mektig blomstring. Mangesidig og initiativrik som han var, behersket han de forskjel­ ligste sider av sitt metier og tilfredsstilte gjennom sitt store verksted en meget vesentlig del av kirkenes og aristokratiets behov for malerier, slik at hans atelier faktisk ble både sentrum og høyskole for landets kunst. Han samarbeidet med vilt- og stillebensmaleren Frans Snyders (1579-1657), blomstermaleren Jan Brueghel d.e. eller «Fløyels-Brueghel» (15681625), landskapsmaleren Lucas van Uden (1595— 1672) o.a. Blant de betydeligste av Rubens' elever var Anton van Dyck (1599-1641), som utfoldet sin største virksomhet i England. Han oppdrog også kobberstikkere til å reprodusere sine komposisjoner. Disse dannet en skole som i sin tid flyttet til Paris og ble grunnlaget for den moderne kobberstikkunst. Og takket være hans kartonger til storslåtte tapeter fikk den berømte billedvevning i Brussel en renessanse. All flamsk kunst, også skulptur og arkitektur, ble mer eller mindre påvirket av Rubens på 1600-tallet. Ganske sterkt influert var hans konkurrent, den produktive altertavlemaler Gaspard de Crayer (1584-1669). Representanter for den eldre spesifikt nederlandske tradisjon var imidlertid portrettmaleren Comelis de Vos (1585-1651) og Jacob Jordaens (1593-1678), som hevdet en egen robust folkelighet, særlig i sine hverdagslivsskildringer. På dette området arbeidet Frans Hals' elev Adriaen Brouwer (1606-38) med enda større originalitet, mens David Teniers d.y. (1610-90) med sin nitide fremstilling viste underklassens tilværelse slik den smakte et på avstand interessert aristokrati. Derimot hadde Jan Siberechts (1627-1703) landskaper med scener fra feskjøtselen en mer ekte karakter. Elev av Frans Snyders var jakt- og stillebenmaleren Jan Fyt (161161). Gonzales Coques (1614-84) malte som van Dyck fortrinnsvis fornemt folk, og fikk Theodore Boeyermans (1620-78) til sin mest fremtredende etterfølger. Etter religionskampene og alt som katolikkene da fikk å gjenreise, hadde kirkebygningskunsten en rik tid. Hovedmonumentet ble jesuittkirken i Antwer­ pen, som ble bygd (1614-21) av Pieter Huyssens (1577-1637) med bred skulptursmykket frontfasade. Til de fremste arkitektene hørte så vel Rubens' motstander Venceslav Coebergher (1561-1634) som hans venn Jacques Francquart (1577-1651). Etter Brussels bombardement 1695 fikk torget Grand' place sin strålende skikkelse med gildenes mange nye, rikt og fantasifullt smykte gavihus i tillegg til det ene som stod tilbake sammen med rådhuset.

Peter Paul Rubens maleri Landskap med tordenvær eller Jupiter og Merkur med Filemon og Baucis. Maleri i Kunst historisches Museum i Wien.

1700-tallet. Også i dette århundret fikk den euro­ peiske kunst verdifulle tilskudd av den flamske overflod gjennom en rekke malere. Den første halv­ del ble merket av tilbakeslaget etter den store perio­ de. En vekkende virkning fikk klassisismen i midten av århundret. Den kom første gang til syne i billed­ huggeren Jacques Bergers (1693-1756) fontene på Place du grand sablon i Brussel (1752) og ble i skulp­ turen ført videre av den sentimentalt anstrøkne Lambert Godecharle (1750-1835). Innenfor maleriet hyllet Andreas Comelis Lens (1739-1822) den stren­ ge franske stil, landskaps- og sauemaleren Balthazar Ommeganck (1755-1826) en mildtstemt naturalis­ me. Guill.-Jacques Herreyns (1743-1827) søkte derimot tilknytning i de gamle tradisjoner, likeså Pieter Verhaegen (1728-1811) og Jean Louis de Marne (1744-1829), som hadde henholdsvis Rubens og Teniers til forbilde. I arkitekturen var franskmannen Guimard banebry­ ter med stilfulle anlegg som Place royale og Rue royale og flere monumentalbygninger. Ved hans side frem­ trådte Louis Joseph Montoyer og Payen d.e., som sammen bygde slottet Laeken (1782-84). Etter disse fulgte van der Straaten, som var arkitekt for det kongelige slott i Brussel (1820), mesteren for univer­ sitetet i Gent (1818-26), Louis Roelandt (1786-1864) ogTielman Frans Suys (1783-1861), som bl.a. bygde de store drivhusene i Brussel (1826) i en jern- og glasskonstruksjon som varslet om den moderne tid. ‘ Billedkunst på 1800-tallet. Fransk innflytelse i belgisk maleri er særlig sterk etter at klassisismens nestor i fransk kunst, David, slo seg ned i Brussel, mens kunstakademiet i Antwerpen ble ledet av den klassisk interesserte van Brée (1773-1839). Særlig F. J. Navez skapte på dette grunnlag en fremragende portrett­ kunst, streng og likevel uttrykksfull. Han regnes da også som grunnleggeren av det moderne belgiske maleri. Tross alt var imidlertid den franske romantikk mer i pakt med belgisk ånd. G. Wappers skildret Belgias uavhengighetskamper i Delacroix' stil, og L. Gallait skapte enorme og effektfulle historiemalerier. En eiendommelig skikkelse blant romantikerne var Antoine Wiertz, som teknisk arbeidet i Rubens' ånd, men som med sin til dels morbide fantasi kan kalles en tidlig forløper for surrealismen. En historiemaler

av betydning var Hendrik Leys, teknisk inspirert av tysk 1500-tallskunst, motivmessig en slags forløper for prerafaelittene. En elegant, salongbetonet portrettmaler var Alfred Stevens, som bodde i Paris en stor del av sitt liv. Først etter midten av århundret skaptes et belgisk maleri som stod på tryggere nasjonal grunn. Med folkelivsskildringer som var inspirert av 1600tallsmestere, førte H. de Braekeleer en ny realistisk ånd inn i maleriet, men han var samtidig en fin kolorist og særlig opptatt av lysproblemet. Den nye realisme, med en viss sosial appell, fant ellers sine sterkeste uttrykk hos C. De Groux og i malerier av billedhuggeren C. Meunier. Barbizonskolens realistiske landskapskunst fikk en parallell i lyriske bilder av H. Boulenger, mens Emile Claus med sin sans for lys og atmosfære etterhånden ble sterkt inspirert av fransk impresjonisme. I nær kontakt med fransk kunst stod også F. Rops i sine fantasifulle, teknisk fremragende og ofte erotiske raderingen Mot slutten av århundret ble det belgiske kunstliv stadig mer intenst og rikt. En rekke utstillinger av franske kunstnere ble arrangert i Brussel, blant annet av den viktige kunstsammenslutning «Les XX», stiftet 1883. Sterke impresjonistiske impulser gjorde seg gjeldende hos J. Smits, men hans kunst har en særegen realistisk tyngde. Det samme gjelder V. de Saedeleer og ikke minst F. Laermans, som skapte en kraftig, sosialt betonet skildring av men­ neskelig nød. En mer tradisjonsbunde! realisme representerer portrettmaleren I. Opsomer. T. van Rysselberghe introduserte neo-impresjonismen i Belgia. Innen skulptur var G. L. Godecharle (1750-1835) den ledende ved århundrets begynnelse. Senere skulptører var P. de Vigne (1843-1901), Ch. van der Stappen (1843-1910) ogJ. Dillens (1849-1904) og den neobarokke J. Lambeaux (1852-1908). Århund­ rets største skulptør er likevel Constantin Meunier (1831-1905). Monumentalskulptøren Th. Vincotte (1850-1925) satte også sitt preg på belgisk skulptur omkring århundreskiftet, mens den mest typiske representant for strømningen nettopp omkring 1900 var G. Minne (1866-1941).

BELGIA

Victor Horta: Hall i Herenhuis Van Eetvelde, bygd 1897, et fint eksempel på jugend-arkitektur.

Billedkunst på 1900-tallet. Det moderne Belgias første store maler var James Ensor, hvis fantastiske, ofte groteske bilder har en enestående koloristisk rikdom og en ekspresjonistisk styrke som har fått mange til å sette ham på linje med van Gogh og Munch. En annen forløper for moderne kunst i Belgia var H. Evenepoel, som utviklet en impresjonistisk ut­ trykksform til en fargerikdom som innvarslet fauvismen. Vesentlig for utviklingen ble også de to LaethemSaint-Martin-grupper, den første med G. de Woestijne, billedhuggeren G. Minne og A. Servaes som forgrunnsskikkelser - forkjempere for en symbolsk, mystisk kunst; den annen bestod av G. de Smet, F. van den Berghe og fremfor alt C. Permeke, represen­ tant for et uvanlig selvstendig og kraftig ekspresjo­ nistisk maleri. I tilknytning til denne gruppen kan nevnes Edgar Tytgat og grafikeren og bokillustratoren Frans Masereel, mens Jan Brusselmans har funnet en mer konstruktiv uttrykksform. Også når det gjelder moderne kunstretninger har Belgia fremragende representanter. To av de mest markante og fremtredende skikkelser innen surrea­ lismen var f. eks. belgiere: Rene Magritte og Paul Delvaux, og innen abstrakt kunst kan nevnes L. V. Ling, Mare Mendelsohn og V. Servranckx. En kunstnergruppe som fikk kort levetid, men stor innflytelse, og hvis arbeider har fått fornyet aktuali­ tet i dagens kunstbilde, er den flernasjonale gruppen COBRA (1949-51), der de belgiske representantene Christian Dotremont, Raoul Ubac, Pol Bury og Pierre Alechinsky står sentralt også i europeisk etterkrigskunst generelt. En annen av etterkrigskunstens mest markante belgiske kunstnere er Marcel Broodthaers, som med sine poetisk-ironiske arbeider og installasjoner fylt av bokstav- og tallsymbolikk la grunnlaget for mye av 1960-og 1970-årenes europeiske kunst. Innen skulptur er interessen for det egyptiske merkbar og finnes hos O. Jespers (1887-1970). Han fører belgisk skulptur inn i kubismen, mens R. Wouters (1882-1906) med sine dynamiske bevegelsesmotiver representerer impresjonismen. E. Wynants (1878-1964) er gresk arkaiserende, mens V. Servranckx (1897-1965) eksperimenterer med abstrakt skulptur. Maleren Permeke utførte også ekspresjonistisk skulptur.

154

Blant de ledende omkring midten av 1900-tallet er den Maillol-påvirkede G. Grard (f. 1901), videre C. Leplae (1903—61) og Willy Kreitz (f. 1903). Av etterkrigstidens belgiske skulptører skal særlig fremheves Roel d'Haeses ekspressive, uttrykksfulle arbeider og Pol Burys mobiler. I 1980- og 1990-årene har belgisk kunst også frem­ brakt interessante kunstnere. Jan Vercruysse (f. 1948) og Guillaume Bijl (f. 1946) tar begge utgangs­ punkt i eksisterende gjenstander, som så omplasse­ res og kommenteres. Vercruysse arbeider med møbelformer og musikkinstrumenter, som i hans nylagede utgaver gir en merverdi i forholdet til utgangspunktet, mens Bijl i sine installasjoner så å si kopierer utstillingsvinduer og butikkinteriører, det være seg i et kunstgalleri eller på en kunstmesse. Thierry de Codier (f. 1954) har som forbilde for sin kunstnerrolle gartneren og hans forsiktige og re­ spektfulle samhandling med naturen. Hans installa­ sjoner gir et intimt innblikk i natur som gjemmested, avfallshaug eller fornyelsesreservoir. Innen maleriet har særlig Lue Tuymans (f. 1958) gjort seg bemerket, med et tradisjonsforankret og kjølig utført billed­ språk. Arkitektur på 1800- og 1900-tallet. Tidlig på 1800tallet var byggestilen klassisistisk, med T. F. Suys (1783-1861) som den ledende. Men han arbeidet også i nygotikk, liksom van Overstraeten (1818-49), som oppførte den nyromanske Mariakirken i Brussel. I slutten av århundret hever den belgiske arkitektur seg likevel over nivået i den vanlige europeiske historisme. Under nybarokken reiste J. Poelaert (1817-79) Palais de Justice i Brussel, ferdig 1883; dette bygg står nå som retningens mest karakteristis­ ke eksponent i Europa ved siden av Operaen i Paris. A. Balat (1818-1905) utførte likeledes bygg i nybarokk, men de nasjonale strømninger sammen med konstruktive tendenser skulle i Belgia gi grobunn for arkitekter av internasjonal betydning. V. Horta (1861-1947) skapte art nouveau-stilen med Hotel Tassel i 1892-93 og forble Belgias ledende arkitekt til sin død, representert ved bygg som Maison du Peuple (1899, revet 1965), Académie des Beaux Arts i Brussel (1926) og sentraljernbanestasjonen samme sted, avsluttet 1957. Ved siden av ham står H. van de Velde (1863-1957) som ble art nouveaustilens propagandist, videre P. Hankar (1859-1901). I vårt århundre finner vi en avansert arkitektur i Belgia med arkitekten 1. von Hoenacker og hans 25etasjes Torengebouw i Antwerpen (1930). Den frems­ te representant for funksjonalistisk arkitektur var V. Bourgeois (1897-1962), en av underskriverne av CIAM-manifestet i 1928. Hans kanskje viktigste arbeid er La citémoderne i Brussel (1922-25). Etterkrigstiden er preget av hovedstrømningene i den internasjonale arkitekturen. Til verdensutstillingen i Brussel i 1958 ble en bydel for 3000 innbygge­ re, La Cité Modéle, planlagt og delvis bygd ut etter de prinsippene Le Corbusier knesatte i sitt visjonære prosjekt Cité Radieuse. Lucien Kroll (f. 1927) inntar en særstilling. Han legger spesiell vekt på bruker­ medvirkning i selve prosjekteringsprosessen. Inspi­ rert av bl.a. Louis Kahn arbeider arkitekter som C. Vandenhove (f. 1927) og W. Serneels (f. 1933) med et formspråk som knytter belgisk arkitektur til de nyrasjonalistiske tendensene innenfor europeisk postmodernisme. StT-M/KHe/KKi MUSIKK

Belgisk musikkhistorie kan følges tilbake til nordfranske trouverer (trubadurer), som delvis virket innenfor de daværende nederlandske grenser. På 1300-tallet oppstod sangskoler i byene, og flamske musikere fikk etter hvert internasjonalt ry som pedagoger. Fra ca. 1420 til 1520 var den flamske skole et kraftsenter i europeisk musikk. Ledende kompo­ nister som G. Dufay, G. Binchois, J. Ockeghem og Josquin Desprez skapte et nytt, mer internasjonalt tonespråk med utstrakt bruk av polyfoni. Fra denne og påfølgende skoler utgikk viktige impulser gjen­

nom musikere og komponister som ble engasjert ved de rikeste europeiske lands fyrstehoff. På 1500tallet overtok den nederlandske skole, og komponis­ ter som N. Gombert, Clemens non Papa, A. Willaert og Orlando di Lasso skapte et nytt høydepunkt for vokalpolyfonien i messe, motett, madrigal og chanson. En annen komponist, T. Susato, gjorde Antwer­ pen til et senter for utgivelser av polyfon chanson og renessansedanser. På 1600-tallet ble musikklivet etter hvert påvirket av dominerende italienske moteretninger med vekt på homofoni. Men den polyfone tradisjon levde videre: Orgelmesteren Kerckhoven fra Brussel var musikalsk nært beslektet med nordnederlenderen J. P. Sweelinck, som formidlet viktige impulser til barokkens fullender, J. S. Bach. Gent-komponisten J. B. Loeillet, som blant annet samarbeidet med Handel i London, fikk fornyet aktualitet gjennom blokkfløytens renessanse på 1900-allet. Et karakte­ ristisk innslag i belgisk musikkliv er klokkespillkunsten. Klassikeren fra klokkespillets storhetstid på 1700-tallet var komponisten M. van den Gheyn. Under den østerrikske okkupasjonen (1713) og den følgende fredsperioden, oppstod i De østerrikske Nederland en skole av cembalister med et visst nasjonalt særpreg som senere ble utviklet i retning av den galante stil. Fiolinvirtousen P. Van Maldere fikk internasjonalt ry for sine symfonier, som inne­ holder flere nyskapende elementer (andre-tema i første sats og tematisk slektskap mellom første og siste sats). I andre halvdel av 1700-tallet levde de mest betydningsfulle belgiske komponister i Paris. L. de Bruges var skattet for sine symfonier, revolusjonshymner og sin instrumentalmusikk. Den franske revolusjon og Napoleonskrigene gikk hardt ut over institusjoner som kirke og hoff, med den følge at også musikklivet syknet hen. Etter dannelsen av en selvstendig belgisk stat (1830) førte de nyopprettede konservatoriene, den obligatoriske musikkundervisningen i skolen og operascenene i Brussel og Gent til en gjenoppliving av musikkultu­ ren. Som følge av striden mellom fransk og neder­ landsk kultur skjelnet man fra nå av mellom flamsk og vallonsk musikk, men uten å trekke skarpe grenser. Vallonske komponister søkte gjeme inspira­ sjon i fransk musikk, mens de flamske lå nærmere den tyske tradisjon. Den mest kjente av de vallonske komponistene, César Franck, var elev ved musikkkonservatoriet i Liége, men fortsatte sine studier i Paris, der han også komponerte sine verk. Mest nasjonalt orientert var Peter Benoit (1834-1901), som grunnla det første flamske konservatoriet (1898 i Antwerpen) og kastet seg inn i kulturkampen med sin musikk med folkelig-romantisk preg. Komponister som P. Gilson (1865-1942) og A. de Boeck (1865-1937) gikk mer i impresjonistisk retning, fulgt av F. Alpaerts, som stod i spissen for flamsk ekspresjonisme. Blant modernistene finner man antiromantikeren M. Poot (1901—88) og neoklassikeren W. Pelemans (f. 1901), og dessuten L. de Meester (f. 1904), som har vært en foregangsmann for den elektroniske lydkunst og kan betraktes som far til den moderne generasjon. Ledende yngre kom­ ponister er André Laporte, som forener nye og tradisjonelle elementer i sin musikk, Jaqueline Fontyn (f. 1930), med mer moderne orientering, og Henri Pousseur (f. 1929), som er internasjonalt kjent innenfor konkret og elektronisk musikk. Blant utøvere av internasjonal klasse Belgia har fostret erH. Vieuxtemps, E. Ysaye, A. Grumiaux, J.N. Lemmens, Flor Peters, A. Cluytens og A. Vandernoot. Belgisk musikkliv omfatter ellers en rekke symfoniorkestre og filharmoniske selskaper, operascener, konservatorier og musikkvitenskapelige institutter og musikkbiblioteker. Jeunesses Musicales hadde opprinnelig sitt sete i Belgia. Ensemblet Pro Musica Antiqua, stiftet 1933 og oppløst 1974, spilte en pionérrolfe i gjenopplivingen av middelal­ der- og renessansemusikk i Europa. OKL

BELGIA

155 TEATER

På det området som i 1830 ble til nasjonen Belgia, eksisterte det siden middelalderen en rik teatertradi­ sjon fra liturgisk drama, troppen i St. Pieters abbe­ diet i Gent på 900-tallet, til de fellesnederlandske rederijkers som var fremføringer av moraliteter og høviske spill på markedsplasser ved sammenslutnin­ ger av skuespillere fra forskjellige sosiale lag. Det ble vist allegoriske tablåer på vogner, slik som Spiegel der Salicheit van Elckerlijc (Enhvers salighetsspill, ca. 1490). Rederijkerteateret videreutviklet seg og tok etter hvert opp i seg elementer fra senbarokkens operakultur, og på 1700-tallet ble Jan Frans Cammarts monumentaldrama med musikk, kor og ballett oppført i Brussel. Rederijkertradisjonen preget særlig det nederlandsk-språklige Flandern og kom til å legge grunnen for en rik flamsk amatorteatervirksomhet i nyere tid. Denne tradisjonen hadde også en viss innflytelse i det franskspråklige Wallonia, men på langt nær så sterk som i Flandern. Et fransk borgerlig teater etablerte seg på 1700tallet i Brussel, og i 1700 ble Théåtre Royal de la Monnaie (Muntschowburg) grunnlagt. Det var et franskspråklig operahus som i vår tid, fra 1960årene av, har fått en tospråklig profil. Det hører med til belgisk teaterhistorie at fremføringen av Victor Hugos revolusjonsdrama Hemani bidrog til den revolusjonære atmosfæren som forte til at kongeri­ ket Belgia ble grunnlagt som en selvstendig stat i 1830. " Franskspråklig teaterutvikling. Belgia var i utgangs­ punktet en sterk franskpreget nasjon, og det fransk­ språklige belgiske teater var helt opp til 1960-årene preget av franske forbilder. Fra omkring 1900 utvik­ let det seg en sterk symbolismebevegelse med inter­ nasjonalt betydningsfulle dramatikere som M. Maeterlinck og E. Verhaeren med bakgrunn i tidens franskspråklige flamske borgerskap. Det franskspråklige nasjonalteater, Théåtre Natio­ nal de Belgique, ble grunnlagt i 1945, og har hatt stor betydning gjennom de kompaniene som har vært engasjert der. T Atelier théåtral de Louvainla-Neuve under ledelse av Armand Delcamp har likeledes spilt en viktig rolle, ikke minst gjennom fle­ re gjesteopptredener på Avignon-festivalen. Nouveau Théåtre de Belgique under ledelse av Henri Ronse og Frédéric Flamands Plan K. har i 1970- og 1980-årene representert en nyskapende bølge, ikke minst i retning av multimedia og dans, noe som særlig gjelder Plan K. Nye internasjonale impulser til franskspråklig teater og dans er blitt formidlet av gjestespill- og produksjonsteateret Théåtre 140 under ledelse av Jo Demkine. Théåtre Varia har hatt betydning for sine oppsetninger av ny europeisk dramatikk på en svært utradisjonell måte. Ocean Nord er navnet på et eksperimenterende prosjekt­ teater i Liége som også har spilt på Avignon-festiva­ len. Ellers kan det nevnes at de forskjellige provinse­ ne har en rik teatervirksomhet gjennom sine regio­ nale kultursentra. Flamskspråklig teaterutvikling. Et flamskspråklig teater har eksistert i Brussel siden 1883 med Koninklijke Vlaams Schouwburg (KVS), et teater som fortsatt spiller en rolle i vår tids flamske teater i Belgia. Bygningen ble ødelagt innvendig av brann i 1950-årene og gjenoppbygd, men eksteriørmessig er den gamle bygningen fortsatt intakt i sin opprinne­ lige form. Det var Oskar de Gruyter som skapte et spesielt, modernistisk basert flamsk nasjonalteater da han grunnla Het Vlaams Volkstoneel (Det flams­ ke folketeater) i Antwerpen i 1920. Det var symbo­ lismen og reteatraliseringen som lå til grunn kunst­ nerisk sett, og han knyttet ti! seg sentrale dramatike­ re som Herman Tierlinck og Michel de Ghelderode. Den norske regissøren Stein Bugge var sterkt opptatt av de Gruyters ideer, og søkte å realisere en lignende teaterstil i Norge i 1920- og 1930-årene. Nederlands Kammertoneel i Antwerpen ble fl967 GrootLimburgs Toneel, provinsteater for de to Limburg-

provinsene i Nederland og Belgia. En sterk interna­ sjonal betydning har flamsk teater fått gjennom den såkalte belgiske eller flamske bølgen som delvis oppstod på bakgrunn av Kaaitheater i Brussel. Det ble startet i 1975 på initiativ av Hugo de Greef og var de første ti årene en festival, men har siden 1985 fungert som et produksjonsteater for prosjekter og gjestespill. Assosiert med Kaaitheater var grupper som Jan Fabres Trobleyn og Anna Teresa de Keersmaekers dansekompani Rosas, i tillegg til Jan Lauwers Need­ company, opprinnelig Epigonentheater. Fabre er kjent for sine store visuelle operaaktige koreografien mens Keersmaekers skapte en ny skole innen danse­ teater. Needcompany har bl.a. gjort seg bemerket med en spesiell måte å spille klassikertekster ved å fragmentere og parafrasere tekstmaterialet. Både Rosas og Needcompany har gjestespill i Norge. I Bergen har Rosas gjestepilt på Carte Blanche, invi­ tert av Bergen Internasjonale Teater, som til en viss grad kan sies å være blitt inspirert av Kaaitheater som modell for sin virksomhet. Belgisk teater har brutt med skyggetilværelsen under henholdsvis fransk og nederlansk tradisjonell kulturdominans og er blitt et begrep i vår tids europeiske teater. Det hører også med til historien at Anna Teresa de Keersmaeker er blitt kunstnerisk leder for den sentrale og tradisjonsrike operaen i Brussel, Théåtre de la Monnaie/De Muntschouwburg, hvis internasjonale ry i sin tid ble bygd opp av den kjente koreografen Maurice Béjart. Den mest sentrale flamskspråklige belgiske dramatiker i vår tid er Hugo Claus, og en av de sentrale institusjonsteater-regissorene er Franz Marijnen, som har gjort flere viktige oppsetninger av både klassikere og nyere dramatikk ved bl.a. Koninklijke Vlaams Schouwburg. Ved teaterskolen i Antwerpen er det i senere år utdannet flere kull med nye skuespillere som tar utgangspunkt i en ny spillestil som kombinerer performance-teknikker med realisme. KOA DANS

Det første profesjonelle ballettensemble i Belgia ble dannet alt i 1705 ved Théåtre sur la Monnaie i Brussel. Blant de mest kjente ballettmestrene der, var Jean Antoine Petipa (1796-1855) og Lucien Petipa (1815-98), begge kjente navn innen euro­ peisk balletthistorie. En annen sønn var Marius Petipa, berømt ballettmester ved den keiserlige ballett i St. Petersburg. Men balletten stagnerte i siste halvdel av 1800-tallet, og spilte en ubetydelig rolle innen belgisk teater i nyere tid. Først etter den annen verdenskrig skulle dansen på nytt vekke oppmerksomhet og begeistring. Maurice Béjart etablerte sitt kompani Ballet du XXe Siécle i 1960. Et kompani som snart ble et av Europas mest kjente blant annet gjennom Béjarts fremstilling av Vårofferet. Ikke lenge etter ble ensemblet under Béjarts ledelse knyttet til det kjente Théåtre Royal de la Monnaie. Men i 1987 gikk både kompaniet og den tilknyttede skolen. Mudra, i oppløsning da Béjart brot med teateret og flyttet til Sveits. Hans etterfølger, amerikaneren Mark Morris, ledet et mindre ensemble i årene 1988-91. Jean-Yves Langlais ble ballettdirektor i 1992 og knyttet til seg koreografen Anna Teresa De Keersmaeker og hen­ nes dansegruppe Rosas. Det viktigste kompaniet i det fransktalende Belgia, Ballet Royal de Wallonie i Charleroi, gikk også i oppløsning i 1990, etter den kunstneriske sjef Jorge Lefébres død. Kompaniet, som var dannet i 1966 under ledelse av Hanna Vooss, var el av Belgias største, med vel 35 dansere og med et repertoar som bestod av både klassikere og moderne verk. Et mindre ensemble av 14 dansere under ledelse av Frédéric Flamand og med et postmodernistisk reper­ toar, ble etterfølgeren under navnet Charleroi/ Danses. Men den Koninklijke Ballet van Vlanderen i Antwerpen, som ble grunnlagt av Jeanne Brabant i 1969 og med mer enn 50 dansere, ivaretar den klassiske ballettradisjon. Belgiske koreografer har de

senere år spilt en innflytelsesrik rolle innen moderne europeisk dans. Det eksisterer flere mindre, moder­ ne dansegrupper og dessuten holdes det i Belgia også flere dansefestivaler, med vekt på moderne dans. FILM

Belgia har jevnlig avgitt filmtalenter til den franske filmindustrien, blant dem betydelige personligheter som regissøren Jacques Feyder og manusforfatteren Charles Spaak. Av mellomkrigstidens spillefilmregissører bør nevnes Gaston Schoukens med bl.a. Tu nesauras jamais (1927) og Les croix de /Wr (1938), og Jan Vanderheyden med De Witte (1934). Av større betyd­ ning var imidlertid dokumentarfilmskaperne Henri Storck og Charles Dekeukeleire, hvorav særlig Storck gjorde seg bemerket internasjonalt med filmer som Images d‘Ostende (1929) og Borinage (1933; i samarbeid med Joris Ivens). Et gjennombrudd for spillefilmen kom da den belgiske stat i 1960-årene begynte å engasjere seg i filmproduksjonen. André Delvaux fikk stor opp­ merksomhet med sin både dystre og vakre debutfilm De Man die zijn Haar kort liet knippen (1966) og befes­ tet siden sin posisjon som Belgias ledende regissør med introspektive filmer som Un Soir un Train (En aften, et tog, 1968) og Rendez-vous å Bray (1971). En outsider har vært Chantal Akerman, med bl.a. Jeanne Dielman, 23. quai de Commerce, 1080 Bruxelles (1975). Belgiske animasjonsfilmer, bl.a. helaftens filmer om Asterix, Tintin og Lucky Luke fra selskapet Belvision, har fått bred distribusjon. I 1980- og 1990-årene har et knippe spillefilmre­ gissører gjort seg bemerket internasjonalt, som Dominique Deruddere med Bukowski-filmatiseringen Crazy Love (1987), Jaco Van Dormael med Toto les Héros (Totos meritter, 1992) og Stijn Coninx med den store kinosuksessen Daens (Fader Daens, 1993). Brødrene Lue og Jean-Pierre Dardenne har fatt stor oppmerksomhet med sine samfunnsrealistiske filmer, bl.a. La Promesse (Løftet, 1996), Rosetta (1999) og Le Fils (Sønnen, 2002).

Historie Oldtid og middelalder. År 57 f.Kr. ble det nåværende Belgia erobret av Caesar; det var da bebodd av belgere, en keltisk folkestamme. Under navnet Gallia Belgica dannet del en av de fire provinser i det romerske Gallia. Denne stammen ble etter hvert oppblandet med frankere, frisere og saksere. Pa folkevandringenes tid ble området erobret av frankerne, men riket ble delt ved forliket i Verdun 843. Den vestlige delen, Artois og Flandern, tilfalt Frank­ rike, den østlige delen ble etter hvert en del av det tyske rike. I lenstiden ble Belgia oppløst i en mengde grevskaper, hertugdømmer og fyrstbispedømmer. Omsider kom Artois og Flandern til Burgund, og det lyktes de burgundiske hertuger ved kjøp, arv og giftermål å erverve samtlige nederlandske provinser. På dette tidspunkt var Nederlandene berømt for sin rikdom, som særlig skyldtes handelen og den langt fremskredne industri (tekstil og våpen). Antwerpen ble Europas rikeste handelsby. Byene gjorde ofte oppstand mot de burgundiske hertuger, som måtte innrømme bykommunene et visst selvstyre, hvor borgerskapet fikk stor innflytelse. KL-J/KAT/OJu Belgia under utenlandsk herredømme. I 1482 kom Belgia under huset Habsburg. Karl 5 (1 506-55) var en populær fyrste som var født og oppvokst i Gent. Men hans sønn Filip 2 (av Spania) førte en hensyns­ løs undertrykkelsespolitikk gjennom sin stattholder, hertugen av Alba. Dette fremkalte den nederlandske frihetskrig (1572), som endte med de nordlige provinsers fullstendige løsrivelse fra Filip (freden i Utrecht 1579). Derimot lyktes det stattholderen Alessandro Farnese å bevare de sørlige provinser, det nåværende Belgia, for Filip. Under disse og de føl­ gende kamper ble landets rike økonomiske liv ødelagt for århundrer. Under Ludvig 14s kriger mot Østerrike og den fne nederlandske republikk led Belgia meget søm krigs-

BELGIA

156

BELGIA - KORT HISTORISK OVERSIKT 57 f.Kr. Ca. 400 e.Kr. 500-tallet 843 1300-tallet 1435 1482 1555 1572-1648 1701-13 1794 1815 1830-31 1800-tallet 1908 1914 1940 1945-51

1950-årene 1960 1963 1971 1977 1980-årene 1988 1993

1994 1996 1999 2001 2002

De keltiske belgere beseires av Caesar Germanerne besetter landet Belgia utgjør kjernen i det frankiske riket Ved forliket i Verdun blir Flandern et fransk grevskap, mens Øst-Belgia blir en del av det senere tyske riket Nederlandene (nåværende Belgia og Nederland) blir Europas viktigste økonomiske område (handel og tekstilfremstilling) De belgiske grevskaper kommer under huset Burgund Nederlandene tilfaller huset Habsburg Belgia kommer under spansk herredømme Nederlandsk frihetskrig. Den sørlige delen (Belgia) går tilbake til Spania 1579 Den spanske arvefølgekrig. Belgia tilfaller Østerrike Området innlemmes i det revolusjonære Frankrike Forent med Nederland Revolusjon. Belgia blir selvstendig kongedømme. Nøytraliteten blir garantert av stormaktene Belgia blir en moderne industristat. Kontinentets første jernbane 1835 Kongo blir belgisk kronkoloni Tysk angrep ved utbruddet av den første verdenskrig Tysk okkupasjon. Leopold 3 internert av tyskerne til 1944 Konstitusjonell krise pga. Leopolds tyskvennlige holdning under krigen. Kongen tilbake etter folkeavstemning 1950, men han abdiserer 1951 og avslår kronen til sønnen Baudouin Belgia svært aktivt med i det vesteuropeiske samarbeidet og deltar i opprettelsen av EEC 1957 Belgisk Kongo fritt etter uroligheter Uroligheter pga. politiske, religiøse og språklige motsetninger Grunnlovsendring vedtatt for å sikre likestilling mellom språkgruppene ved å dele landet i tre regioner Egmont-planen tar sikte på å gjøre Belgia til en forbundsstat Store økonomiske problemer, særlig i tekstil- og stålindustrien. Økende arbeidsløshet og utenlandsgjeld. W. Martens statsminister i ulike koalisjonsregjeringer Nytt forslag om forbundsstat skaper nye politiske problemer og uroligheter Fot latningsrelormen endelig vedtatt. Belgia blir en forbundsstat med tre regioner med betydelig selvstyre. Albert overtar som konge etter broren Baudouin, som dør barnløs Landet rystes av en omfattende korrupsjonsskandale; i alt tolv politikere blir dømt for korrupsjon Nye skandaler avslører korrupsjon og ulovlig bruk av hormontilsetninger i landbruket. En liga blir avslørt for å ha bortført, seksuelt misbrukt og drept mindreårige barn Liberaldemokratene overtar makten ved valget; kristeligdemokratene ute av regjeringen for første gang på 40 år. Det separatistiske partiet Vlaams Blok får sitt gjennombrudd i nord En ny tronarving blir født; kronprins Philippe og kronprinsesse Mathilde får en datter, Elisabeth Belgia legaliserer aktiv dødshjelp. Landet vedtar samtidig å avvikle atomkraften fra 2015

skueplass, og det svake Spania måtte dessuten flere ganger avstå belgiske områder til Frankrike. Ved freden i Utrecht 1713 etter den spanske arvefølge­ krig tilfalt Belgia (Sør-Nederlandene) den tyske keiser Karl 6 som arveland under navnet De øster­ rikske Nederland. Under den østerrikske arvefølgekrig (1740-48) led landet igjen meget under fransk invasjon, men fikk så en rekke år med betydelig fremgang både materi­ elt og kulturelt. Det revolusjonære Frankrikes seier ved Jemappes (1792) førte til fransk okkupasjon av Belgia, som ved fredsslutningene i Campo Formio 1797 og Luneville 1801 bie innlemmet i Frankrike. Etter Napoleons fall ble maktene på Wienkongressen (1814-15) enige om å forene Nederlandene under en konge som samtidig skulle være storhertug av Luxembourg. Prins Vilhelm 6 av Oranien, som 1813 hadde latt seg utrope til kong Vilhelm 1 av Nederlandene, lot 1815 utarbeide en felles grunnlov for de samlede Nederland. Den følgende 15-årsperiode betydde på den ene side fremgang på mange områder; næringslivet blomstret opp igjen, det nordnederlandske marked var igjen åpent for sørnederlandsk industri, og Antwerpen ble igjen en viktig havneby. Undervisningsvesenet, som i 200 år hadde vært i forfall, ble gjenoppbygd. Det ble grunn­ lagt tre universiteter, i Leuven (hvor franskmennene hadde nedlagt det gamle universitet 1797), i Gent og i Liége. For det flamske flertall av befolkningen ble gjenforeningen av særlig betydning. Ved kong Vilhelms undervisningsreformer fikk flamlenderne

igjen undervisning på sitt eget språk. På den annen side var de toneangivende i Belgia fransktalende, som ikke fant seg til rette i en overveiende nederlandskspråklig stat. En enda større hindring for en virkelig enhet dannet den katolske kirke ved sin mistillit til de nederlandske kalvinister. Dertil kom at kongen i sin utpregede egenrådighet var lite skikket til å utjevne motsetningene, og 1830, som et resultat av den franske julirevolusjon, kom det derfor til opprør i Brussel, utgått fra de fransktalende kretser. Dei hele endte med Nederlandenes annen deling og opprettelsen av kongeriket Belgia under Leopold 1 etter valg i nasjonalforsamlingen 4. juli 1831.1 Londontraktaten av 1839, som etablerte fred mel­ lom Nederland og Belgia, anerkjente Nederland og alle europeiske stater Belgias uavhengighet og plikt til nøytralitet. KL-J Det selvstendige Belgia. I fredsperioden 1832-1914 blomstret næringslivet. Belgia var det første landet på kontinentet der den industrielle revolusjon spredte seg. Landet ble det mest industrialiserte i verden etter Storbritannia. Samtidig vokste befolk­ ningen raskt. Men de politiske og kulturelle motset­ ningene vedvarte. Den nye stat var ment å være en fransk stat, men var samtidig det land hvor den nederlandske kultur og det nederlandske kultur­ språk først var utformet, og hvor den flamske del av befolkningen fremdeles utgjorde flertallet. Elter hvert som flamlendernes sosiale og intellektuelle bevissthet økte og de demokratiske prinsipper ble gjennomført på det politiske plan, tvang en tospråk­

lig status og likestilling mellom fransk og flamsk språk og kultur seg frem. 1885 ble Kongo Leopold 2s personlige besittelse; derved oppstod en personalunion mellom Belgia og Kongo som varte til 1908, da Kongo etter vanskelige forhandlinger mellom kongen og parlamentet ble annektert som belgisk kronkoloni (Belgisk Kongo). Etter lang kamp på tvers av partilinjene ble 1898 flamsk likestilt med fransk ved kunngjøring av lover m.m. I 1893 ble det innført alminnelig stemmerett for menn. I 1909 og 1913 ble det innført alminnelig verneplikt. Selv om det blant flamlenderne under deres kamp for likestilling var oppstått en viss tyskvennlighet, bestod i Belgia en sterk mistro til Tysk­ land. Like før den første verdenskrig ble det ført militære forhandlinger mellom Belgia og Storbritan­ nia, men de forte ikke til noen fast avtale. 4. aug. 1914 gikk tyske tropper inn i Belgia og startet kamphandlingene i den forste verdenskrig. Landet ble en krigsskueplass, og i Flandern ble noen av de største slag i krigen utkjempet. Okkupasjonen virket lammende på Belgias næringsliv, og hungers­ nød truet. Voldsom harme vakte tyskernes dekret 1916 om deportasjon av arbeidsløse belgiere til Tyskland. Under sitt harde okkupasjonsstyre tilgode­ så tyskerne dog den flamske del av befolkningen; i Flandern ble fransk språk forbudt, og universitetet i Gent ble 1915 omdannet til flamsk. Ved fredsslut­ ningen i 1918 var landet utarmet og hadde 800 000 arbeidsløse. I Versailles-traktaten avstod Tyskland til Belgia områdene Eupen og Malmédy, Belgia overtok

BELGIA ------------------- 1

det nøytrale Moresnet og fikk mandatet over de tidligere tyske østafrikanske områder Ruanda og Urundi. Traktaten av 1839 som påla Belgia nøytrali­ tet, ble opphevet. KL-J Mellomkrigstid og etterkrigstid. Frem til 1921 hadde Belgia samlingsregjeringer. Fra dette år stammer den økonomiske union med Luxembourg (Nederland med fra 1932), loven om 8-timers arbeidsdag og loven om nederlandsk som embetsspråk i de flamske provinser. Den økonomiske verdenskrise rammet Belgia hardt i 1930-årene. 1935 oppstod sterk sosial uro og en akutt politisk krise som gav grobunn for en fascistisk bevegelse, rexistene, ledet av Léon Degrelle. Dens posisjon ble styrket ved et forbund med de flamske nasjonalister. Etter 1938, da Belgias økonomiske stilling var noe bedret, tapte denne bevegelsen terreng. 1932-38 kom språklovene som bygde på det ettspråklige prinsipp. Nederlandsk ble det offisielle språk i Flandern, mens bl.a. Brussel ble tospråklig område. Belgia hadde 1920 inngått forsvarsavtale med Frankrike, 1922 med Storbritannia og undertegnet Locarnotraktaten av 1925. Tysklands opprustning og den kollektive sikkerhets sammenbrudd forte imid­ lertid til en nyvurdering av Belgias utenrikspolitikk. Under inntrykket av den tyske innmarsj i Rhinland erklærte Belgia seg 1936 nøytralt og loste seg fra de nevnte avtaler. Dets nøytralitet og ukrenkelighet ble garantert av så vel Tyskland som Storbritannia og Frankrike. 10. mai 1940 ble Belgia angrepet av Tyskland. 28. mai kapitulerte kong Leopold som øverstkomman­ derende for hæren. Han nektet å følge regjeringen i landflyktighet og ble internert av tyskerne. Regjerin­ gen, som fortsatte krigen, oppholdt seg i London fra juni 1940 til Belgia ble befridd 1944. Ved frigjørin­ gen dannet Hubert Pierlot en samlingsregjering som også omfattet motstandsbevegelsen, men 1945 gikk han av da sosialistene nektet å støtte ham. Frem til mars 1950 regjerte forskjellige koalisjoner, fra mars 1947 til aug. 1949 sosialistene og de kristelig-sosiale med Paul-Henri Spaak som regjeringssjef. Økonomisk hadde Belgia en gunstig utgangsstilling ved krigens slutt 1945. Landet var forholdsvis lite krigsherjet. Eksporten av uran og andre metaller fra Belgisk Kongo hadde innbrakt betydelige valutareserver som hadde økt ved store inntekter av alliert transitt gjennom belgisk område i krigens siste måneder. I etterkrigsårene hadde Belgia betydelige overskudd på betalingsbalansen overfor utlandet, men arbeidsledigheten steg. I årene etter krigen spilte spørsmålet om kong Leopolds stilling en stor rolle. Sosialistene, kommu­ nistene og en del liberale mente at kongen handlet ukonstitusjonelt da han nektet å følge regjeringen i eksil 1940 og at han hadde opptrådt for imøtekom­ mende overfor tyskerne under okkupasjonen. Dessuten kritiserte de hans ekteskap med Liliane Baels, senere prinsesse de Réthy. De krevde at han skulle abdisere. Det kristelig-sosiale parti støttet derimot kongen. 1945 var det opprettet et midlerti­ dig regentskap under kongens bror, prins Charles. Nasjonalforsamlingen vedtok 1950 at kongen skulle gjenoppta sine funksjoner; men opposisjonspartiene boikottet avstemningen. Dagen etter vendte kongen tilbake. Opposisjonen organiserte under sosialistenes ledelse streiker og demonstrasjoner, særlig alvorlige var urolighetene i de fransktalende deler av landet. Ro ble gjenopprettet ved at kong Leopold delegerte sin myndighet til sønnen, kronprins Baudouin. 16. juli 1951 abdiserte Leopold, men beholdt kongetittel og en apanasje, og kronprinsen ble regjerende konge under navnet Baudouin 1 (Boudewijn 1). Belgias utenrikspolitikk bygde i etterkrigsårene på et nært samarbeid med de vestlige land. 1 1944 var det inngått en avtale med Nederland og Luxem­ bourg om en tollunion; som ble utbygd 1948 (Benelux-unionen). I 1947 kom landet med i det vesteu­ ropeiske økonomiske samarbeid gjennom Marshall-

Kong Leopold is inntog i Brussel i 1831. Litografi.

planen. I 1948 ble det i Brussel opprettet en militærallianse mellom Benelux-landene, Storbri­ tannia og Frankrike (Vestunionen). 1 1949 sluttet Belgia seg til Atlanterhavspakten. Europabevegelsen vant sterk tilslutning i Belgia, og flere av landets politikere, i forste rekke Paul-Henri Spaak, spilte en fremtredende rolle i utviklingen av det europeiske samarbeid. Mars 1951 undertegnet Benelux-lande­ ne, Frankrike, Tyskland og Italia avtalen om Det europeiske kull- og stålfellesskap og mars 1957 Roma-traktaten om Det europeiske fellesmarked. De økonomiske forhold var vanskelige, særlig for kullindustrien, hvor utstyret var foreldet og avset­ ningsforholdene vanskelige. Samtidig tilspisset siutasjonen seg i Kongo. 1960 gikk Belgia med på å drøfte koloniens selvstendighet, i mai samme år ble det forhandlet om de fremtidige økonomiske forbin­ delser mellom Belgia og Kongo, og 30. juni ble kolonien proklamert uavhengig i nærvær av den belgiske konge. Men kort etter brot det ut kamper mellom belgiske og kongolesiske styrker. Krisen forte til store politiske og økonomiske vanskelighe­ ter for Belgia. Forholdet til statene i Afrika ble særlig dårlig, og flere afrikanske land brøt den diplomatiske forbindelse med Belgia. I 1963 kom det til forlik mellom Belgia og Kongo som bl.a. inneholdt en ordning for Kongos utenlandsgjeld. Da det jan. 1964 brot ut borgerkrig i Kongo, ble situasjonen vanskelig for mange belgiere som oppholdt seg der. Opprører­ ne holdt flere hundre som gisler i Stanleyville (Kisangani), og i november grep belgiske fallskjermstyrker inn og befridde dem. Episoden forte til et dårlige­ re forhold mellom Belgia og Kongo. Forholdet mellom Belgia og Kongo tilspisset seg ytterligere under gjensidige beskyldninger om ikke å holde inngåtte avtaler. Belgia stanset sept. 1966 sin utvik­ lingshjelp til Kongo inntil forholdet var blitt bedre. Et større antall belgiere forlot Kongo 1967. Samtidig var det store innenrikske problemer. Den nye regjering endret 1962 skattelovene trass i sterke protester fra de liberale og høyrefløyen i det kriste­ lig-sosiale parti. Det ble videre gjennomført en omfattende rasjonalisering i kullindustrien som

hadde avsetningsvanskeligheter. Men særlig var språkspørsmålet årsak til strid. 1962/63 ble det fastsatt en språkgrense gjennom landet; i nord (55 % av befolkningen) ble nederlandsk det offisiel­ le språk, i sør (33 %) fransk og langs landegrensen i øst (0,6 %) tysk. Byen og området Brussel (11 %) ble tospråklig. Under behandlingen av denne ord­ ningen raste striden mellom de to store folkegrup­ per. I 1965 ble det på nytt regjeringskrise om språk­ spørsmålet, da mandatfordelingen i nasjonalforsam­ lingen ble revidert. De regionale motsetningene. 1 1973 ble første del av en omfattende forfatningsreform gjennomført. Den delte Belgia i tre regioner (Flandern, Vallonia og

BELGIAS KONGEHUS Albert 2, eg. Albert Félix Hubert Théodore Christian Eugene Marie, f. 6. juni 1934, konge fra 1993. Gift 1959 med Paola Ruffo di Calabria, f. 11. sept. 1937.

Deres barn: 1. Kronprins Philippe, f. 15. april 1960. Gift 1999 med prinsesse Mathilde (eg. Mathilde d'Udekem d'Acoz), f. 21. jan. 1973, ett barn (prinsesse Elisabeth, f. 2001). 2. Prinsesse Astrid, f. 5. juni 1962. Gift 1984 med erkehertug Lorenz; fire barn. 3. Prins Laurent, f. 19. okt. 1963. Gift 2003 med Claire Coombs. Kongens søster: Joséphine Charlotte, f. 1927. Gift 1953 med storhertug Jean av Luxembourg, f. 5. jan. 1921. Fem barn.

Kongens brors enke: Fabiola (de Mora y Aragon), f. 11. juni 1928. Gift 1960 med Baudouin 1 (1930-93).

BELGICA-EKSPEDISJONEN

STATSOVERHODER Huset Burgund 1419-67 1467-77 1477-82

Filip den gode Karl den dristige Maria

Huset Habsburg 1482-1506 1506-55 1555-98 1598-1621 1621-33 1633-65 1665-1700

Filip den smukke Karl 2 (senere keiser Karl 5) Filip 2 av Spania Isabella og Albrecht Isabella Filip 4 av Spania Karl 2 av Spania

Under den spanske arvefølgekrig 1701-06 1706-13

Fransk styre (Ludvig 14) Felles britisk-nederlandsk styre

Østerrikske habsburgere 1714-40 1740-80 1780-90 1790-92 1792-94

Karl 6 Maria Teresia Josef 2 Leopold 2 Frans 2

Fransk herredømme 1794-1814 Landet okkupert av og senere innlemmet i Frankrike

De gjenforente Nederland 1815-30

Vilhelm 1

Kongeriket Belgia 1831-65 1865-1909 1909-34 1934-51 1951-93 1993-

Leopold 1 Leopold 2 Albert 1 Leopold 3 Baudouin 1 Albert 2

STATSMINISTERE 1938- 39 1939- 45 1945-46 1946 1946 1946- 47 1947- 49 1949- 50 1950 1950- 52 1952-54 1954-58 1958-61 1961-65 1965-66 1966-68 1968-73 1973- 74 1974- 78 1978- 79 1979- 81 1981 1981-92 1992-99 1999-

Paul-Henri Spaak Hubert Pierlot Achille van Acker Paul-Henri Spaak Achille van Acker Camille Huysmans Paul-Henri Spaak Gaston Eyskens Jean Duvieusart Joseph Pholien Jan van Houtte Achille van Acker Gaston Eyskens Théo Lefévre Pierre Harmel Paul Vanden Boeynants Gaston Eyskens Edmond Leburton Léo Tindemans Paul Vanden Boeynants Wilfried Martens Mark Eyskens Wilfried Martens Jean-LucDehaene Guy Verhofstadt

158

Brussel) og tre kultursamfunn, et flamsk, et fransk og et tysk med hvert sitt kulturråd. Motsetningene viste seg bl.a. i de politiske institusjonene. Både sosialiste­ ne, de liberale og de kristelig-sosiale partiene ble delt i en flamsk- og en franskspråklig seksjon. I tillegg fikk rene regionale partier som Volksunie og det ytterlig­ gående Vlaams Blok betydelig oppslutning i Flandern, mens tilsvarende partier i Vallonia og Brussel stort sett hadde mindre suksess (Rassemblement Wallon; Front démocratique des francophones). Forsøkene på å overføre ytterligere makt til regio­ nene strandet pga. motstand fra de flamske sosialiste­ ne, som ikke var fornøyd med Brussels stilling. I 1977 ble den såkalte Egmont-pakten, som foreslo å overfø­ re betydelig makt fra sentralregjeringen til et føderalt Belgia, også stanset. Regionene fikk imidlertid et visst indre selvstyre, først og fremst i kulturelle spørsmål. Konflikten toppet seg i 1980, da det var stor uro og direkte sammenstøt mellom ytterliggående grupper fra de to befolkningsgruppene. Den regionale kon­ flikten preget belgisk politikk gjennom hele 1980årene. Først 1988 ble det vedtatt en forfatningsreform som omgjorde landet til en forbundsstat med de tre autonome regionene Flandern (nederlandsk­ språklig), Vallonia (franskspråklig) og Brussel (to­ språklig). De to første fasene i reformen ble gjennom­ ført 1988 og 1989, mens tredje fase ble utsatt til 1993 pga. stor intern uenighet om innholdet. Etter 1993 er Belgia en forbundsstat med tre regioner, der også interessene til de språklige minoritetene i de ulike regionene er ivaretatt (se også avsnitt ovenfor om forfatning og politisk system). Håpet er at tredelingen skal minske de kulturelle og språklige motsetningene i landet. Økonomisk og politisk krise. Den kulturelle konflikten ble i 1980-årene overskygget av omfattende økono­ miske problemer. Krisen i kullgruvene og innen stålverkene rammet det tradisjonelt mer industriali­ serte Vallonia sterkere enn det tidligere hovedsakelig jordbruksdominerte Flandern, hvor ny høyteknolo­ gisk industri har vært i kraftig vekst. Denne utviklin­ gen har ført til at det økonomiske tyngdepunktet gradvis er blitt forskjøvet nordover, og dermed for­ sterket de regionale motsetningene. De kulturelle og økonomiske problemer gjorde det vanskelig å fa stablet på bena handlekraftige regjeringer. Kristeligdemokraten Wilfried Martens klarte med vekslende parlamentarisk støtte å sitte som regjeringssjef så å si sammenhengende 1979-92. Både Martens og etterfølgeren Jean-Luc Dehaene (kristeligdemokrat) førte en til dels hardhendt øko­ nomisk politikk, med devaluering, lønnsstopp og store nedskjæringer på de offentlige budsjetter for å få bukt med arbeidsløsheten, uten at dette lyktes. Arbeidsløsheten i Belgia var i perioden 1985-95 blant de høyeste i Europa (13-14 %). De økonomiske problemene førte til et hardt press pa de etablerte politiske partiene. Ved valget 1991 ble separatistgrupper, miljøpartier og høyreekstremister valgets store vinnere. Ved lokalvalgene 1994 ble det separatistiske, ytterliggående høyrepartiet Vlaams Blok største parti i landets nest største by, Antwerpen. 1994 måtte transportministeren gå av, etterat han ble mistenkt for korrupsjon. Bakgrunnen var at det italienske helikopterfirmaet Agusta hadde betalt store summer til det vallonske sosialistpartiet etter å ha fått en kontrakt på levering av helikoptre til det belgiske forsvaret. Agusta-saken førte til at i alt 12 politikere ble dømt for korrupsjon. Affæren kostet også tidligere økonomi- og utenriksminister Willy Claes stillingen som generalsekretær i NATO. 1 1996 føyde en ny skandale seg til avsløringene om korrupsjon og ulov­ lig bruk av hormontilsetninger og miljøgifter i land­ bruket. Opprullingen av en liga som stod bak drap og seksuelt misbruk av småbarn brakte flere kjente personer i søkelyset, og det ble det rettet sterk kritikk møt myndighetene for sendrektig etterforskning og for angivelig å beskytte enkelte medlemmer i ligaen. Flere statsråder måtte forlate sine poster gjennom

siste del av 1990-tallet, og både politiske drap og selvmord knyttet seg til de mange skandalene. Mot dette bakteppet fikk parlamentsvalget i 1999 karakter av protest. Flertallet gikk tapt for regjerings­ partiene - sosialistene og kristelig-demokratene - og Jean-Luc Dehaene måtte overlate statsministerpos­ ten til Guy Verhofstadt fra de flamske liberaldemokratene VLD. Hardest rammet av skandalene ble kristelig-demokratene, og partiets 40 år lange regje­ ringsperiode ble brutt. Verhofstadt ledet en koalisjon hvor seks av nasjonalforsamlingens 11 partier del­ tok. At VLD, med under 15 % av stemmene, ble nasjonalforsamlingens største parti illustrerte en tiltagende politisk oppsplitting. Ved valget i 2003 styrket VLD og sosialistene sin stilling og videreførte regjeringssamarbeidet med nær 2/3 flertall i nasjo­ nalforsamlingen - og et program basert på skatte- og avgiftslettelser, balanse i budsjettet og modernisering av offentlig sektor. De grønne småpartiene led nå et kraftig nederlag og forlot koalisjonen. Vlams Blok (VB) fikk nær 10 % av stemmene i 1999 og ble størst i flere flams­ ke storbyer ved lokalvalgene i 2000. VB var det partiet som hadde størst fremgang ved riksvalget i 2003, med 18 av de 150 mandatene, partiets beste valg noensinne. VBs grunnleggende programpost er selvstendighet for den nederlandsktalende regionen Flandern. Den velgerprotesten som partiet kanali­ serte, gjaldt den relativt liberale innvandringspolitik­ ken mer enn korrupsjonsskandalene. Reglene for oppholdstillatelse og asyl ble skjerpet i 2000, samti­ dig som rundt 70 000 illegale innvandrere ble tilbudt amnesti. 1990 vedtok nasjonalforsamlingen en ny liberal abortlov. På tross av intern splittelse i regjeringen ble man enige om å ikke la saken føre til regjeringskrise. Loven utløste imidlertid en konstitusjonell krise, fordi kong Baudouin av samvittighetsgrunner nektet å godkjenne den. Krisen ble løst ved at parla­ mentet avsatte Kongen 4. april og selv undertegnet loven. Dagen etter ble Kongen gjeninnsatt som statsoverhode. Baudouin var barnløs og personlig sterk motstander av abort. Han døde 1993 og ble etterfulgt av sin bror Albert. På tross av politiske skandaler og sterke indre rivninger har Belgia styrket sin posisjon som et nøkkelland i Europa. Hovedkvarteret til både EU og NATO ligger i Brussel, som er i ferd med å etablere seg som en all-europeisk hovedstad. Belgia har vært en pådriver i arbeidet for et mer forpliktende samar­ beid innen EU, ikke minst fordi myndighetene håper at en sterkere integrering i EU vil føre til at også de indre regionale motsetningene blir dempet. I sin utenrikspolitikk er Belgia opptatt av mennes­ kerettighetene. En lov fra 1993 ga belgiske myndig­ heter adgang til å straffeforfølge brudd på menneske­ rettighetene overalt i verden - såkalt universell juris­ diksjon. Loven ble første gang anvendt i 1994, da fire personer ble dømt i forbindelse med folkemor­ det i Rwanda. Men det oppstod politiske og diploma­ tiske forviklinger da det ble reist tiltale mot blant andre Israels statsminister Ariel Sharon og USAs tidligere president George Bush sr. 1 2003 ble loven endret slik at den i praksis bare gjelder belgiske statsborgere. KL-J/KAT/OJu Belgica-ekspedisjonen, belgisk antarktisekspedisjøn 1897-99, oppkalt etter ekspedisjonsfartøyet Belgica, og ledet av Adrien de Gerlache de Gomery. Arbeids­ feltet var vestkysten av Antarctic Peninsula. Fartøyet frøs fast på omkring 710 30' s.br., 85° v.l. (nær Peter 1 .s Øy) og drev omkring i Bellingshausenhavet i 12 måneder. Til tross for dårlig utrustning og svært vanskelige forhold ble de vitenskapelige målinger og observasjoner holdt i gang, og ekspedisjonen brakte med hjem et stort og viktig materiale. Den hadde gjennomført den første overvintring i Antarktis. Roald Amundsen var førstestyrmann og F. A. Cook, den senere omstridte «nordpolssvindler», lege om bord.

BELIZE

159 krever atskillig energi og dessuten reduserende Belgica Secunda, romersk provins, en av de tre gallisstoffer. Begge deler produseres ved bakteroidenes ke provinser. Omfattet Belgia, de nordlige deler av respirasjon, der substratet (karbohydrater) kommer Frankrike og de sørlige deler av Nederland. fra planten. Nitrogenase er imidlertid meget ømfint­ belgisk blå, belgisk storferase, utpreget kjøtlferase lig for oksygen som trengs til respirasjonen. En stor som er karakterisert ved stor kjøttfylde vesentlig del av oksygenet fjernes ved at det bindes til leghegjennom en arvelig betinget misdannelse med unor­ moglobin, et rødfarget stoff som er beslektet med malt sterkt utviklet muskulatur i lend, kryss og lår blodets hemoglobin. Aktive rotknoller er derfor (dobbeltmuskulatur). Misdannelsen kombinert med tydelig lyserøde av farge. Ammonium utskilles fra redusert bekkenåpning fører til at de fleste kalvene bakteroidene til rotcellenes cytoplasma der det må tas med keisersnitt. Dette har gjort avlen på rasen syntetiseres ulike aminosyrer og amider som belg­ meget omstridt. Rasen har stor utbredelse i Belgia, og planten bruker som sin nitrogennæring. Belgplanter finnes også i Storbritannia, Nederland, Frankrike og er derfor i høy grad uavhengig av vanlige nitrogenUSA, derimot ikke i Norge (2003). kilder (f.eks. nitrat) i jorden. På den annen side vil EF-domstolen avsa 1998 en kjennelse for at Sverige sterk gjødsling med nitrogen føre til undertrykking som EU-medlem ikke kan forby avl på belgisk bla av knolldannelse og nitrogenbinding. fordi rasen allerede er godkjent i andre EU-land. Etter Gjødseleffekt, dyrking. Når belgplantene dør, vil plan­ at den reviderte EØS-avtalen med veterinæravtalen tedelene som ikke høstes (røtter m.m.) bidra med trådte i kraft fra 1999, kan ikke Norge forby import sitt nitrogeninnhold til en økning av jordens nitroav rasen til Norge, men ifølge landbruksmyndighete­ gen-kapital. Ved dyrking av f.eks. kløver og lusern ne vil dyrevemlovens bestemmelser (§5) kunne kan det per år bindes 100-400 kg nitrogen per brukes for å forhindre videre avl på rasen i Norge, hektar. Vekselbruk mellom belgplanter og andre belgiske fårehunder, fellesbetegnelse på rasene groeplanter, f.eks. korn, er derfor meget lønnsomt. Blant nendael, laekenois, malinois og tervueren, som alle bakteriene er det en høy grad av spesifitet med er varieteter av én og samme hund. Skiller seg fra hensyn til hvilke slekter av belgplanter som de kan hverandre bare i hårlag og/eller farger. infisere og danne knoller på. I praksis inokuleres en belgisk hare, kaninrase, kjent for sin langstrakte stor del av det belgplantefrøet som sås med riktig kropp og lange, fintbygde framben. En høystilt, stamme av Rhizobium-baktener. Bl.a. på grunn av høye omkostninger ved nitrogengjødsling, foregår elegant sportsrase. det en intens forskning med henblikk på en effekti­ belgisk kjempe, den største av alle kaninraser, vekt ca. 7 kg. Viltgrå eller mørkere jerngrå farge. Kjøttrase. visering av nitrogenbindingen. Man vet at en rekke genetiske faktorer både hos Rhizobium og belgplan­ Belgisk Kongo, tidligere belgisk koloni i Sentraltene kontrollerer infeksjon, knolldannelse, nitro­ Afrika, siden 1960 den selvstendige stat Kongo genbinding og avling. Både overforing av gener (Zaire). innenfor slekten Rhizobium og foredling av belgplan­ belgisk trekkhest, en av verdens mest kjente trekkter er aktuelle forskningsområder. Overforing av hestraser. Høyde 170-180 cm, vekt omkring 1000 kg, gener for nitrogenbinding til andre plantegrupper, vanligste farge rød, brun eller skimlet. Belgisk trekk­ f.eks. korn, synes derimot å innebære svært store hest er utbredt langt ut over Belgias grenser. problemer. belgkapsel (bot.), enrommet kapsel som er dannet av belgplanter, Fabales eller Leguminosae, meget stor bare ett frøblad, se ► frukt (kapsel). planteorden med ca. 12 000 arter. Oftest deles Belgorod [bjel-j. belgplantene i tre nærstående familier: ►Erteblomstfamilien, Fabaceae, ► mimosafamilien, Mimosaceae, 1 Fylke i Russland (Belgorodskaja oblast), på grensen og ►Caesalpiniaceae. Ved sin symbiose med belg­ mot Ukraina; 27 100 km2 med 1 512 400 innb. plantebakterier som binder fritt nitrogen fra luften, (2002). Administrasjonssenter: Belgorod. har disse plantene en stor økonomisk betydning for Jern- og stålindustri dominerer, men også stor jordbruket. landbruksproduksjon, særlig sukkerbeter og kjøtt. Belgravia [belgreivja], del av Greater London, Eng­ 2 By i Russland, administrasjonssenter i Belgorod land, fasjonabelt boligstrøk i bydelene Kensington fylke, ved Donets, 75 km nordøst for Kharkiv; and Chelsea og Westminster, sør for Hyde Park og 337 600 innb. (2002). Jernbaneknutepunkt. Store vest for Buckingham Palace. kalkbrudd. Grunnlagt 1593 som festning mot tatare­ Belial (av hebr. 'ondskap, verdiløshet, ubrukeligne. het'), ord som forekommer en rekke ganger i Det Belgorod-Dnestrovskij [bjel-j. by i Ukraina, se ►Bilgamle testamente, ofte om mennesker. Har muli­ horod-Dnistrovskij. gens mytologiske overtoner i enkelte tekster. I belgplantebakterier, eller knollbakterier, Rhizobium, Dodehavstekstene og i pseudepigrafiske og rabbinsbakterieslekt som lever i symbiose med belgplanter. ke tekster brukes Belial/Beliar hyppig som et egen­ De har evne til å binde nitrogen fra luften og på den navn for Satan. Beliar forekommer én gang i Det måten forsyne belgplanten med organiske nitrogen­ nye testamente (2 Kor 6,15) som betegnelse på forbindelser. På den annen side mottar bakteriene Satan. I senere kristen tradisjon brukes ordet enkelte karbohydrater og andre nødvendige stoffer fra belg­ ganger om Antikrist. planten. beliggenhetslære, gren av økonomisk vitenskap som Levesett. Bakteriene lever saprofyttisk i jorden som frie organismer, men tiltrekkes av rothår på belgplan­ behandler faktorer som bestemmer bedriftenes lokalisering. Mange kostnadsarter påvirkes av belig­ tene. Dette skjer fordi rottene utskiller visse stoffer, flavonoider, som bakteriene reagerer på. Disse stoffe­ genheten. Der hvor tilgangen på råstoff øver avgjø­ ne er spesifikke for den enkelte belgplantearten (eller rende innflytelse på stedsvalget, taler man om råstofforienterte bedrifter (f.eks. treforedlingsindus­ -slekten) og aktiverer derfor bare en bestemt type av tri). 1 andre tilfeller er bedriftene energiorientert Rhizobium. Rothåret krøller seg sammen i spissen og (ferrolegeringsindustri, aluminiumindustri), transcelleveggen åpnes slik at bakteriene kan komme inn, portorientert (engroshandel) eller markedsorientert der de formerer seg sterkt. 1 rothåret dannes et indre (forbruksvareindustri, detaljhandel). rør, infeksjonsror, som bakteriene folger inn i selve Kapitaltilgang, beskatningsregler og ervervstradiroten. Der stimulerer de rotcellene lokalt til sterk sjoner kan spille en stor rolle; det samme kan næ­ vekst og det dannes tydelige rotknoller. Inne i knollcellene omdannes bakteriene til bakteroider ved at de ringspolitiske tiltak som direkte tar sikte pa å påvirke bedriftenes stedsvalg (region- og distriktsplanleg­ sveller og ofte endrer form. Stoffomsetning. Bakteroidene har evne til å binde ging). (fiksere) nitrogengass, N2, fra luften. De inneholder Belinskij Vissarion Grigorjevitsj [bjelinski], 1811enzymet nitrogenase som katalyserer reduksjonen av 48, russisk litteraturkritiker. Han debuterte 1834 nitrogen til ammonium NH4+. Denne prosessen

med den store artikkelen Litterære drømmerier, et oppgjør med russisk klassisistisk diktning, bygd på en Schelling-inspirert kunstfilosofi. 1837-40 var han særlig påvirket av Hegels filosofi, og hevdet den historiske nødvendighet av tsarens autokrati og av livegenskapet. I 1839 flyttet han fra Moskva til Petersburg. Møtet med hovedstaden, med byproletariatets fattigdom og tsardespotiets sensursystem og vilkårlighet, førte Belinskij inn i en åndelig krise som endte med brudd med forsoningsteorien. Påvirket av Feuerbach og de franske utopiske sosialistene utviklet han et sosialistisk-materialistisk livssyn, men beholdt i hovedtrek­ kene den hegelske estetikk. Han kjempet for realis­ me i litteraturen, slik han fant den hos Gogol, Lermontov, Gontsjarov, Dostojevskij, Turgenjev o.fl. Dette synet formulerte han i de store årsoversikter over russisk litteratur han skrev i 1840-årene. I andre artikler revurderte han sin holdning til den eldre russiske litteraturen, og han fremhevet Pusjkins geni som fullender av en epoke og innleder av en ny. Belinskij hadde stor betydning for den radika­ le russiske intelligentsia og for realismens gjennom­ brudd i russisk diktning. Belisarios, ca. 505-565, feltherre for den østromerske keiser Justinian, ledet krigføringen mot perserne 529-532, vandalene i Afrika 533, erobret Sicilia 535 og det meste av Italia i kamp mot østgoterne 536540 og 544-548. Var tidvis i unåde og fengslet. En viktig kilde til Belisarios' liv og tid er de samhistoriske verkene til Prokopios, som var hans sekretær. Belitung, Biliton, øy i Indonesia, mellom Sumatra og Borneo; 4833 km2. Stor kinesisk koloni. Hovedby: Tanjun Pandan. I likhet med Bangka lenger vest har Belitung rike tinngruver, i drift siden 1851. Øya lå under sultanatet Palembang og ble 1812 overdratt Storbritannia; nederlandsk fra 1824. Del av det selvstendige Indonesia fra 1949. Belize, [beli:z], konstitusjonelt monarki i MellomAmerika, ved Karibiske hav, på halvøya Yucatån. Medlem av The Commonwealth. Landet grenser til

Belize Konstitusjonelt monarki i Mellom-Amerika ATLANTERHAVET MEXICOGOLFEN CUBA

MEXICO

STILLE- NICARAGUA

HAVET

22 965 km2 272 900 innb. (2004), 11,9 per km2

Hovedstad: Belmopan Offisielt språk: Engelsk Religion: Romersk-katolsk kristendom Nasjonaldag: 21. september Mynt: Dollar å 100 cents

BELIZE

Belize

Mexico i nord og nordvest og Guatemala i vest og sør. Belize regnes kulturelt som en del av Karibia, med et sterkt afrikansk etnisk innslag. Belize er et utviklingsland. Økonomien er hovedsakelig basert på jordbruk og turisme. Landet ligger utsatt til for orkaner. Tidligere britisk koloni, indre selvstyre fra 1964, full uavhengighet fra 1981. Inntil 1973 kjent som Britisk Honduras. Guatemala gav opp sitt krav på Belize i 1993. Navnet Belize er trolig en avledning av et gammelt maya-indiansk navn på elven Belize, som frem til 900-tallet var en viktig trafikkåre i det gamle mayasamfunnet.

Stat og styresett Forfatning og politisk system. Belize er siden uavhen­ gigheten fra Storbritannia 1981 et konstitusjonelt monarki og en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Statsoverhode er den britiske monark, som representeres i Belize av en generalguvernør. Den øverste utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen. Den er ansvarlig overfor nasjonalfor­

160

samlingen, som består av et utnevnt senat med åtte medlemmer og et folkevalgt (for fem år) representanthus med 29 medlemmer. Politikken domineres av to partier, People's United Party (PUP, sentrum-venstre-orientert) og United Democratic Party (UDP, sentrum-høyre-orientert). Belize må karakteriseres som en relativt stabil stat. Fraksjonsdannelse innad i partiene har imidlertid skapt uro, det samme har det etniske mangfoldet og forholdet til Guatemala, som har territorielle krav. Belize er administrativt inndelt i seks distrikter. Rettsvesen. Rettsvesenet bygger på engelsk rettstra­ disjon. Det er summariske jurisdiksjonsdomstoler (straffesaker) og distriktsdomstoler (sivile saker), ledet av magistrater. Avgjørelser i disse domstolene kan appelleres til høyesterett og videre til den judi­ sielle komité i det britiske Privy Council. Flagget er en mørkblå duk med en smal, horisontal stripe i rodt øverst og ederst; midt i flagget en hvit skive med riksvåpenet omkranset av en krans av grønne blader. Riksvåpenet er et tredelt skjold; de to øverste feltene viser en øks, en slegge, en sag og en padleåre redskaper som de første pionerene brukte, det nederste feltet viser et piratskip. Skjoldet er kronet av et mahognytre og har to skjoldbærere, en mestis og en kreol som bærer henholdsvis en øks og en padleare. Nedenfor skjoldet er et bånd med statens motto, Sub umbrafloreo ('Jeg blomstrer i skyggen'). Nasjonalsangen er 0 Land of the Free med tekst av Samuel Alfred Haynes og melodi av Selwyn Walford Young. Den ble offisielt antatt som nasjonalsang 1981. Mynt, mål og vekt. Myntenheten er belizisk dollar (valutakode BZD) å 100 cents. Britiske mål- og vektenheter er i bruk. Dessuten brukes den amerikanske gallon og en del tilpassede latinamerikanske enheter. Internasjonale forbindelser. Belize er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdens­ banken og Verdens handelsorganisasjon; Common­ wealth, Organisasjonen av amerikanske stater, Lomé-konvensjonen og Caricom. Norge er representert i Belize ved sin ambassade i Costa Rica, samt generalkonsulat i Belize. Forsvar. I 1990 fikk Belize fullt ansvar for de beliziske forsvarsstyrker. Forsvaret er basert på en kombinasjon av politi og frivillige styrker. Styrketallet i 2002 var 1220 inkludert reserver på 430. Viktige oppgaver er kystvakt og bekjempelse av smugling.

Belize City, største by og til 1970 landets hovedstad, ved utløpet av Belize River i Karibiske hav. Beliggenheten giør bven utsatt for tropiske stormer.

Næringsliv Jordbruk. Til tross for at nær 40 % av landets areal er egnet for jordbruk utgjør bare 6 % av arealet dyrket mark. Likevel sysselsetter jordbruket ca. 30 % av de yrkesaktive og bidrog med 15 % av BNP. Jordbruket representerer nær 90 % av eksportinntektene. Viktigste salgsprodukter fra jordbruket er sitrusfrukt, sukker og bananer. Sukkerrør dyrkes på plantasjer omkring Corozal lengst nord i landet. Sitrusfrukter, for det meste grapefrukt, dyrkes omkring Stann Creek. Også kakao, kokosnøtter, jordnøtter (peanøt­ ter) og mango dyrkes for eksport. Til lokalt forbruk dyrkes mais, ris, bønner, søtpoteter, yams og grønn­ saker. En del husdyrhold, særlig kveg. Skogbruk. Nesten '/3 av landet er dekket av skog, og tømmer (mahogni, furu) er en viktig eksportvare. Mesteparten av tømmeret kommer fra de nordlige og vestlige deler av landet, og fløtes på elvene ned til sagbrukene ved kysten. Fiske. Det drives fiske av hummer, reker og skil­ padder. Eksport av hummer og reker har avtatt på grunn av overfiske. Industrien er forholdvis beskjeden, og er hovedsa­ kelig basert på foredling av jordbruksvarer og kon­ feksjon. Industrien sysselsatte 2000 17 % av yrkes­ befolkningen og bidrog med 24 % av bruttonasjo­ nalproduktet. Turisme er landets nest største næring, og det er en del satsing på okoturisme. Landets særpregede natur, vakre strender, gode dykkemuligheter og mayaruiner er viktige turistattraksjoner. En viktig inntektskilde er økonomiske bidrag som sendes av utvandrede familiemedlemmer, spesielt i USA. Samferdsel. Kommunikasjonene i dét indre av landet er svakt utbygd. En del av veiene er kun farbare i tørketiden (feb.-mai). Elvetransporten har stor betydning. Viktigste havneby er Belize City, som kan ta havgående skip. Internasjonal lufthavn ved Belize City. Det finnes nær 40 flystriper for lokal trafikk. Ingen jernbane. Utenrikshandel. Handelsbalansen med utlandet er negativ. Viktigste eksportvarer er sukker, sitrusfruk­ ter, appelsinkonsentrat, bananer, tekstiler og konfek­ sjon. Det innføres særlig forskjellige industrivarer, maskiner, petroleum, og næringsmidler. USA, Stor­ britannia og Mexico er de viktigste handelspartnere.

Skole og utdanning Det er obligatorisk 8-årig grunnskole fra barna er 6 år. Ansvaret for utdanning er delt mellom staten og kirken, og de fleste skoler drives av kirken med stats­ støtte. Offentlige skoler er gratis, men foreldrene må betale bøker og ekstrautstyr. Nesten 100 % av barna begynner i grunnskolen. Undervisningsspråket er engelsk, spansk er første fremmedspråk. Det skaper problemer, fordi mange av barna har spansk eller et mayaspråk som morsmål. Ca. 50 % av barna går i den videregående skolen, som er 4-årig. Etter videregående skole kan en enten velge 2-årig junior college, som gir rett til å studere, eller en kan velge 2-årig yrkesutdanning. Det finnes ett universitet. Ca. 30 % av befolkningen over 15 år regnes som analfabeter.

Historie Belize var opprinnelig en del av mayakulturens område. Spanierne utforsket kysten i 1531, men fant området, som stort sett bestod av ugjennom­ trengelig jungel, uinteressant. Fra 1638 slo britiske pirater seg ned; og med negerslaver fra Jamaica begynte de utførsel av brasiltre og mahogny. Spanier­ ne prøvde flere ganger å drive ut britene med makt. En traktat fra 1783 fastsatte grensene for Belize og slo fast at britene rettmessig kunne utnytte området økonomisk. Ved avkolonialiseringen av Mexico og Guatemala i 1821 gjorde begge disse landene krav på Belize, som fremdeles ikke var offisiell britisk koloni. Først i 1862 ble kronkolonien Britisk Hondu­ ras proklamert.

BELJASH

161 Guatemalas krav på Belize og britenes ønske om å opprettholde sin siste koloni i området, ledet til en avtale om at Storbritannia skulle bygge en vei mel­ lom Belize by og Guatemala by. Britene frasa seg imidlertid ansvaret for denne avtalen i 1867. Guate­ mala betraktet dette kontraktbruddet for å være i strid med forutsetningene for å akseptere britenes kontroll over Belize. Guatemala har siden flere ganger gjentatt sitt krav om veiutbyggingen og foreslo 1936 at Storbritannia skulle avstå den sørligs­ te delen, som ville utvide Guatemalas kontinental­ sokkel på Atlanterhavskysten hvor det er påvist oljeforekomster. Siden 1945 har Guatemala betrak­ tet Belize som en av sine provinser, og etter 1954 opptrådte hæren i Guatemala til stadighet provoka­ tivt langs grensen. 1991 oppnådde Belize anerkjen­ nelse fra Guatemala; forut for dette hadde Guatema­ la gjenopptatt diplomatiske forbindelser med Stor­ britannia i 1986 og godtatt Belizes medlemskap i Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) i 1990. Likevel ble kravet om Belize gjentatt av Guate­ mala så sent som i 1994. Befolkningen i Belize har et heterogent preg. Afrikanere og mestiser dominerer, men det er også grupper av indere, europeere, syrere, maya-indianere og kinesere blant de om lag 160 000 innbyggerne. Et nesten like stort antall arbeider i USA i mangel på arbeidstilbud i Belize. Belize fikk indre selvstyre i 1964 og navnet Britisk Honduras ble avskaffet i 1973. Veteranpolitikeren George Price og hans People's United Party (PUP) førte en sosialdemokratisk politikk 1964-84. 21. sep­ tember 1981 fikk Belize sin uavhengighet, men forble en del av det britiske Samveldet og blir for­ svart av den britiske hæren. Den sentrum-liberale Manuel Esquivel og hans United Democratic Party (UDP) styrte Belize i perioden 1984-89 og igjen fra 1994 etter en regjeringsperiode 1989-94 med Geor­ ge Price som statsminister. PUPs sosialdemokratiske profil var ikke kjennetegnende for Prices siste perio­ de. Utenlandske investeringer i plantasjedrift og turisme har økt, og Price har vært eksponent for en liberal markedsøkonomi. Esquivel kom tilbake og formet en UDP-regjering i perioden 1994-98. PUP kom tilbake til makten etter store valgseireri 1998 og 2003, nå med Said Musa som statsminister, på et program for skattekutt og styrking av de innfødtes rettigheter. Musa hadde bekledd en rekke statsrådsposter siden 1970-årene, og hadde en nøkkelrolle i uavhengighetsprosessen. Rundt århundreskiftet ble Belize påført store ødeleg­ gelser under orkanene Keith og Iris' herjingen Økono­ mien viste gode tegn til utvikling, med turistnærin­ gen som viktigste vekstfaktor. Men dette har også skjerpet vekst/vemkonflikten, sentrert om motstan­ den mot omfattende vannkraftutbygging i et av Mellom-Amerikas største uberørte jungelområder, med forekomster av en rekke truede dyrearter. 1 2002 tok Belize og Guatemala et langt skritt mot å avslutte sin årelange grensestrid, med Organisasjon av Amerikanske Stater (OAS) som megler. HPB/OJu

Natur Belize faller i to naturgeografiske hovedregioner. Kystdelen av landet er lav og sumpig, skjermet av en rekke koralløyer og Amerikas største korallrev. Korallrevet er også det største på den nordlige halv­ kule, og står på UNESCOs Liste over kultur- og naturarv. Kystsletta i nord dreneres av flere seilbare elver, hvorav den største er elven Belize. Den sørøst­ lige delen domineres av Mayafjellene, som stiger steilt opp fra kystsletta. Høyeste punkt er Victoria Peak (1120 moh.) i Cockscombkjeden. Innenfor korallrevet finnes det en mengde små øyer (cayes), flere av dem er utviklet til turistformål. Klima. Klimaet er tropisk, med en tørketid fra februar til mai og en regntid fra juni til november. Middeltemperatur i Belize City er 24 °C i des., 28 °C i aug.-sept. Nedbøren varierer fra 1300 mm i nord til 4600 mm i sør. I Belize City 1750 mm i året.

----------------------- 1

Alexander Graham Bell Skotten Alexander Graham Bell (1847-1922) var fysiker, fysiolog og oppfinner, og arbeidet i USA fra slutten av 1800-tallet. I 1872 åpnet han en lærerskole hvor han underviste døvelærere i talespråk. Dette gav ham ideen til telefonen, den viktigste av hans oppfinnelser, som han fikk patent på i 1876. Bell grunnla Bell Telephone Company i 1877 og tidsskriftet Science i 1883.

Alexander Graham Bell. Foto fra 1876.

Bells patent på telefonen, tildelt av det amerikanske patentkontoret 7. mars 1876.

Plante- og dyreliv. Nær halvparten av landets areal er skogkledt. 1 nord er skogen løvfellende med arter som ►mahogni og sapote. I sør vokser eik, furu og vestindisk seder, *Cedrela odorata, mens kysten har ► mangrovevegetasjon. Plante- og dyregeografisk tilhører Belize den ► neotropiske region, og den rike faunaen består stort sett av de samme arter som i Guatemala og det østlige Mexico. Av pattedyr bør nevnes pungrotter (opossumer), beitedyr, maurslukere, brølaper, halvbjørner og mårdyr. Kattedyrene omfatter både små arter som tigerkatt og ozelot og storre, men sjeldnere arter som puma og jaguar. Bairdtapir forekommer i sumpskogene. Karakteristiske fuglefamilier er bl.a. papegøyer, tukaner, trogoner, koli­ brier, manakiner og tyranner.

Befolkning Folketallet i Belize ble beregnet til 266 400 (2003), årlig befolkningstilvekst 2,4 % (2002-03). Den svært heterogene befolkningen består av omlag 25 % kreoler som er spesielt dominerende i Belize City, den tidligere hovedstaden, ca. 50 % mestiser og 11 % maya-indianere. En spesiell gruppe er garifunaene (6 %), etterkommere etter slaver kom­ binert med Karib-indianere fra øya Saint Vincent som ble deportert av britene til Bay Islands utenfor

Alexander Graham Bell under den første telefonsamtalen mellom New York og Chicago i 1892.

Honduras i 1797. Folketettheten er lav med et gjennomsnitt på ca. 12 personer per km2. Kystom­ rådene er tettest befolket. Eneste større by er Belize City med 49 050 innb. (2000). Hovedstad er Belmopan med 8100 innb. (2002). Religion. Ca. 58 % av befolkningen er katolsk, ca. 7 % anglikanere, ca. 4,5 % metodister, ca. 4 % mennonitter, pinsevenner 6,3 % og syvendedagsadventister 4,1 %. 1 tillegg finnes minoriteter av musli­ mer, hinduer, jøder og bahai. Språk. Offisielt språk er engelsk. Engelsk kreolspråk og spansk er utbredt som talespråk. Indianer­ ne snakker maya eller andre indianske språk. Belize City [belj:z -], sp. Belice, by i Belize, ved den karibiske kyst, ved utløpet av Belize River; 49 050 innb. (2000). Landets viktigste havneby og tidligere hovedstad. Utskipningshavn, sagbruk og fiskefored­ ling. Universitet. Sterkt skadet av orkanene «Hattie» 1961 og «Greta» 1978. Skadene etter den først­ nevnte forte til at hovedstaden ble flyttet til Belmopan i 1970. Typisk karibisk arkitektur. Har landets eneste internasjonale flyplass. Beljash, norsk friteatergruppe, startet 1981 i Oslo av tidligere medlemmer av Saltkompagniet; senere med fast tilhold i Berger i Vestfold. Initiativtagere var britiske Tim Dalton sammen med Ida Frederiksen og

BELKA

Per Spildra Borg. Gruppen var opptatt av etniske teaterformer og sterkt påvirket av den polske Gardzienice-gruppen. I tråd med teaterlaboratoriegruppene ble det lagt stor vekt på det tekniske og fysiske, f.eks. i produksjoner som The Painted Bird og Klovner og engler fra 1982 og Elvenes aske fra 1986. Et siktemål var å søke det spesifikt norske i utvekslingssituasjoner med andre folkelige kulturformer. Gruppen ble nedlagt i 1989. Belka, den ene av de to hundene (den andre var Streika) som 19. august 1960 ble skutt opp med den sovjetiske satellitten Sputnik 5 og som dagen etter ble brakt velberget ned til Jorden igjen. Belka. Marek, f. 28. jan. 1952, polsk politiker og økonom. 1973-96 knyttet til universitetet i Eodz', der han ble professor i økonomi. Fra 1990 var han regjeringens rådgiver i privatiseringsspørsmål, 1997-2001 presidentens økonomiske rådgiver. Den partiløse Belka var visestatsminister og finansminis­ ter 2001-03, deretter økonomisk rådgiver i okku­ pasjonsstyrkene i Irak. Polens statsminister fra 2004. Bell, Alexander Graham, 1847-1922, født i Edin­ burgh, amerikansk fysiker og oppfinner, sonn av A. M. Bell, begynte sammen med sin far å undervise i stemmebruk og lære døve å tale etter et system for «synlig tale» som faren hadde utviklet. Kom i 1871 til Boston for å utdanne døvelærere i farens system. Dette arbeid brakte ham inn på undersøkelser som ledet til oppfinnelsen av telefonen (1875), og inn­ brakte ham det franske akademis voltapris. Hans patent ble angrepet, men til slutt stadfestet ved dom av USAs høyesterett. Bell Telephone Company ble stiftet 1877 (se ►American Telephone and Telegraph Company). Selskapet driver også en intens forsk­ ningsvirksomhet i sine store laboratorier ved New York, og har for en stor del æren av å ha utviklet den moderne telefon. Bell oppfant sammen med Sumner Tainter fotofonen eller radiofonen. Bell var hovedmannen for talemetodens utbredelse i USA, og han fikk oppret­ tet en mengde små dagskoler for dove som motset­ ning til store institutter. For voltaprisen og med egne midler opprettet han i 1881 i Washington Voltabyrået, som har til formål å innhente og spre opplys­ ninger over hele verden angående de dove. Byrået eier et stort bibliotek og betydelige samlinger. I 1883 grunnet han tidsskriftet Science, som snart ble det offisielle organ for American Association for the Advancement of Science. Sammontasje, se foregående side. Litt.: Grosvenor, E.S. & M. Wesson: A.G.B., 1997. Bell. Alexander Melville, 1819-1905, britisk (skotsk) språkforsker. Universitetslærer i Edinburgh, London og Canada, fra 1881 i US A. I et av sine viktigste arbeider, Visible Speech (1867), utarbeidet han et system av lydtegn som mer uttømmende og detaljert enn bokstavene betegner språklydenes art og kvalitet, og som fikk betydning for den vitenska­ pelige fonetikken og undervisningen av døve. Bell. Andrew, 1753-1832, britisk (skotsk) prest, senere vaisenhusforstander i Madras. Anvendte i vaisenhusskolen flinke elever som hjelpere i under­ visningen og slo senere i England sterkt til lyd for denne vekselundervisningen. Forst da pedagogen Joseph Lancaster omtrent samtidig, uavhengig av Bell, brukte metoden, vakte den alminnelig opp­ merksomhet. Bell ble hedret ved å bli gravlagt i Westminster Abbey. Bell, Charles, Sir, 1774-1842, skotsk lege. Bells fenomen, dreining av øyet oppad når en pasient med ansiktslammelse prøver å lukke øyet. Bellspalsv, lammelse av ansiktets muskler, antagelig som folge av virusbetennelse i ansiktsnerven, nervusfacialis. Bell, Daniel, f. 1919, amerikansk sosiolog, professor ved Harvard University fra 1969; har stått sentralt i samfunnsvitenskapelig debatt om utviklingstenden­

162

ser i det moderne samfunn. I boken The End of Ideology (1960) hevdet han en omdiskutert tese om at de klassiske ideologiers tid snart ville være over, i og med at det yrkesmessige grunnlaget for tradisjo­ nell klasseinndeling gradvis ble borte i de mest utviklede samfunn. I The Corning of Post-Industrial Society (1973) gav han uttrykk for tro på et fremtids­ samfunn med færre sosiale konflikter. Denne opti­ mismen er ikke på samme måte til stede i The Cultu­ ral Contradictions of Capitalism (1976), der Bell frem­ hever indre spenninger mellom teknisk økonomisk effektivitet, likhetsidealer for sosial velferd og idealer for individuell utfoldelse. Bell, George (Kennedy Allen), 1883-1959, britisk geistlig. 1924 domprost i Canterbury, 1929-58 biskop i Chichester og en av forgrunnsskikkelsene i den økumeniske bevegelse helt siden ►Life and Works mote i Stockholm 1925 (Documents on Christi­ an Unity, 3 bd., 1924-48), valgt til første president i Kirkenes Verdensråd og formann i eksekutivkomite­ en 1948. Utgav også blant annet The Church and Humanity 1939-46. Bell var motstander av den utstrakte bombing av tyske byer, og han var mot at Storbritannia utviklet atombomber. Bell. Gertrude Margaret Lowthian, 1868-1926, britisk arkeolog. Skrev en rekke skildringer fra Midtøsten. På grunn av sitt inngående kjennskap til forholdene ble hun under den første verdenskrig brukt av de britiske myndigheter til etterretningstje­ neste i den arabiske verden. Samarbeidet med T. E. Lawrence. Spilte en rolle under ordningen av styret i Mesopotamia 1918-20. Bell. John Stewart, 1928-90, irsk fysiker. Dr. philos i 1956. Bell var forsker ved CERN fra 1960 til sin dod. Fra 1955 ti] 1984 publiserte han omkring 80 forskningsartikler innenfor høyenergifysikk og feltteori. Hans mest berømte arbeid ble publisert i 1966. Her utledet han et resultat som nå omtales som ► Bells teorem. Bell mottok en rekke æresbevis­ ninger og ble Fellow of the Royal Society of London i 1972. Bell, Joshua, f. 1967, amerikansk fiolinist, debuterte 14 ar gammel med Philadelphia-orkesteret. Bell er en av de ledene fiolinistene i sin generasjon. Han har samarbeidet med pianisten Jean-Yves Thibaudet og cellisten Steven Isserlis, og har gjestet Norge flere ganger. Mange CD-innspillinger, bl.a. av Beethoven, Mendelssohn og Mozart. Bella Stefane della, 1610-64, italiensk grafiker og tegner. Han var virksom i Firenze og Roma og utfør­ te mer enn 1000 etsninger i Callots stil blant annet med scener fra banketter, opptog og jakter. Repre­ sentert i Nasjonalgalleriet i Oslo. belladonna, se ►belladonnaurt. Belladonna Giorgio, 1923-95, italiensk bridgespiller, mestvinnende gjennom tidene med 13 VM, 3 OL og 10 EM. Han var førstespiller på det berømte «blå lag», det italienske landslaget som dominerte turneringsbridgen i perioden 1956-83. belladonnaurt, Atropa belladonna, flerårig urt i søtvierfamilien. hjemmehørende i Sor-Europa og Lilleasia. Opptil 1,5 m høy, med klokkeformete, fiolette blomster i bladhjørnene, og blanke, sorte bær på størrelse med kirsebær. Bladene, som gir en viktig droge (belladonnablad), er helrandete, fjærnervete, skjøre og tynne; på begge bladsider ser man med lupe tallrike hvite prikker; lukter narkotisk, smaker bittert. Belladonnablad er giftige og innehol­ der de medisinsk viktige alkaloidene ►hyoscyamin og ►atropin. Belladonnablad er offisinelle i en rekke farmakopéer. Navnet belladonna (it., eg. 'vakker dame') henger sammen med at planten tidligere ble brukt i kosme­ tiske øyesalver som utvidet pupillene og derved gav øynene en spesiell glans. Bellagio [-adja], landsby i Italia, Lombardia, ved Lago di Como. Praktfulle hoteller og villaer, bl.a.

Villa Carlotta i det nærbeliggende Tremezzo, vakker hage og fine interiører, skulpturer av Bertel Thorvaldsen; Villa d'Este i Cernobbio, nå luksushotell. Kirken San Giacomo fra 1100-tallet. Bellamy. Edward [bebmi], 1850-98, amerikansk forfatter og journalist. Etter flere romaner av tvilsom kvalitet skrev han en av sin tids mest leste utopiske fortellinger, Looking Backward2000-1887 (1888), om et idealisert sosialistisk fremtidssamfunn i USA, der alle sosiale problemer er blitt løst. En politisk beve­ gelse som tok utgangspunkt i boken, fikk liten varig betydning. Det ble utgitt en rekke bøker som både angrep og forsvarte Bellamys fremtidssamfunn. Romanen Equality (1897) oppnådde ikke samme popularitet. Bellange. Jacques [belås], fransk maler og grafiker på begynnelsen av 1600-tallet, virket i Lorraine. To av hans malerier og atskillige skisser og grafiske blad er bevart. Hans stil er virtuost elegant og en smule sykelig raffinert. Representert med grafikk i Nasjo­ nalgalleriet i Oslo. Bellany, John, f. 1942, britisk maler fra Skottland. Utdannet ved Edinburgh College of Art 1960-65 og Royal College of Art, London 1965—73. Bellanys uttrykksform inngår i den ekspresjonistiske skotske billedtradisjonen. Han er også inspirert av Brueghel, Goya, van Gogh, Munch og av Jackson Pollocks spontanisme i penselstrøkene. Motivene er gjerne hentet fra den skotske kyst, med dens fiskerbefolkning og dramatiske skipsforlis. Tema er ofte miljøets puritanske og dystre religion, sykdom og død. Utstilt i Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunsts åpningsutstilling 1993-94. Bellarmino, Roberto, 1542—1621, italiensk katolsk teolog, helgen. Gikk 1560 inn i jesuittordenen, 1570 professor i teologi i Louvain, 1576 kalt til Roma som professor i kontroversteologi, 1599 kardinal. Hans hovedverk Disputationes de controversiis Christianae fidei (3 bd„ 1586-93) inneholder alle den katolske teologis dogmatiske og historiske argumenter mot de forskjellige protestantiske retninger, og fremkalte en mengde protestantiske motskrifter. Støttet den norske jesuitten Laurits Nielssøn (Kloster-Lasse) i hans forsøk på å gjeninnføre katolisismen i Norden. Kanonisert 1930. Festdag: 17. mai. Bellary, by i sørvestlige India, Karnataka, 250 km nord for Bangalore; 317 000 innb. (2001). Handels­ senter. Bomullsindustri, sukkermøller. Høyskoler. Bybildet domineres av en festning fra 1500-tallet, bygd på en klippe 140 m over den omkringliggende sletta. Bellatrix (lat. 'den krigerske'), y Orionis: lyssterk stjerne i Orion. Farge blåhvit, størrelsesklasse 1,7. Bellboy International [bellbåi -], norsk IT-selskap i Kristiansand, eier norsk patent som dekker bestillingssystemer over telefon og Internett, og som selskapet prøver å gjøre gjeldende for å kreve lisens­ avgift fra alle Internett-butikker og mobilhandelsselskaper. Patentet er anerkjent av EU og USA. Anla 2001 sak mot kinobransjens Internett-selskap Filmweb; forlik ble inngått 2003. Beile, Ingebrigt, 1773-1845, norsk legpredikant. Mistet sin formue i kriseårene 1810-13, ble grepet av den haugianske vekkelse og reiste omkring som legpredikant og agitator mot embetsmenns makt­ misbruk. Hans ubeviselige beskyldninger og hans oppfordringer til voldelig motstand mot tvangsauk­ sjoner o.l. brakte ham i fengsel. Belle-visa ble meget populær. Litt.: NBL 2. utg. Belleau. Remi [belå], 1528-77, fransk forfatter, tilhørte Pleiaden. Mest kjent er den lille diktsamlin­ gen Amours depierresprécieuses (1576) og de melodiø­ se versene i Bergeries (1572). beile Héléne [bel elen], pocherte eller hermetiserte pærer servert med vaniljeis og sjokoladesaus.

163 Bell Helicopter Textron Inc., Forth Worth, amerikansk flyindustriselskap, inngår i industrikonsernet ►Text­ ron. Produserer sivile og militære helikoptre med fabrikker i Fort Worth og Amarillo i Texas og i Cana­ da, samt lisensproduksjon i Italia (►Agusta) og Japan (Fuji). Sammen med Boeing Helicopters har Bell utviklet Bell/Boeing V-22 Osprey, et såkalt multirolle-fly med dreibare motorer/rotorer ved vingespissene. I Norge bruker Luftforsvaret Bell 412 SP helikoptre i transportoppdrag; helikoptrene tar 15 personer inklusive to flygere. Bell-helikoptre er også i sivil norsk bruk. Bell Aircraft Corporation ble grunnlagt 1935 av Lawrence D. Bell (1894-1956). Under den annen Belling. Herrebellinger verdenskrig ble det bygd jagerfly, bl.a. Airacobra og (gålssohat) fra Airacomet (USAs første jetfly, første gang i luften Guovdageaidnu/ 1942), og utviklet helikopter. Etter krigen leverte Kautokeino. Øverste del fabrikken flere eksperimentfly, bl.a. det rakettdrevne er av garvet reinskinn, ► X-l, som 1947, med Charles Yeager i cockpiten, i midten leggskinn var det forste fly som fløy hurtigere enn lyden. En fra rein og nederst gamasjer av rødt del eksperimentfly ble bygd for å utvikle VTOLullstoff. teknologien (vertikal start og landing). Bell Helicop­ ter Corporation ble 1957 utskilt og organisert som et datterselskap av Bell Aircraft, hvis forsvarsdel 1960 Belle-ile-en-Mer [beli:l åmer], øy i Frankrike, utenfor ble overtatt av Textron som Bell Aerospace. Bell sørkysten av Bretagne, departementet Morbihan 83 Helicopter ble 1982 et heleid datterselskap av Text­ km2. Fiske og jordbruk. ron. Øya ble holdt av engelskmennene 1761-63 og belling (av norrønt), skinn av legg på dyr, særlig rein byttet med Nova Scotia ved fredsslutningen i Paris eller elg; støvleskaft, strompelegg; blekksprutkappe etter 7-årskrigen (1756-63). brukt til agn. Beile Isle, Stratt c/[bel ail], strede i Canada, mellom Bellinger av rein brukes som en slags leggings Labrador og øya Newfoundland. Forbinder Atlanter­ (benklær som rekker fra ankelen/leggen til midt på havet med Gulf of St. Lawrence. Åpent fra juni til låret), og er en del av tradisjonell samedrakt. Stilen november, men også om sommeren er det drivende varierer fra sted til sted, og de brukes av både menn isfjell der. 15-30 km bredt, 150 km langt. og kvinner. Bellinger for menn har bukse av avhåret Belle-lsle. Charles Louis Auguste [beli:l], Fouquet, og garvet reinskinn. hertug av, 1684-1761, fransk hærfører, marskalk av Belling. Rudolf, 1886-1972, tysk billedhugger, elev Frankrike, hadde overkommandoen i den østerriks­ av Akademiet i Berlin. Dyrket en ekspresjonistisk ke arvefølgekrig. Krigsminister 1758-61. skulptur med tilknytning til Archipenko og fikk en sentral posisjon i Tyskland. 1933 ble hans kunst Bellerofon, Bellerofontes, i greske sagn en korintisk stemplet som «entartet», og han virket deretter i kongesønn. På grunn av et vådedrap flyktet han til Istanbul som professor ved akademiet der. Leder av kong Proitos i Tiryns. Da han forsmådde dennes billedhuggerarbeidene ved Kemal Atatiirks mauso­ hustru Anteia (også kalt Stheneboia), som elsket leum 1952. Hans senere skulptur har en tradisjonell ham, baktalte hun ham, så han ble sendt til lobates i realistisk karakter og omfatter også portretter, bl.a. Lykia med et hemmelig brev; i det fikk lobates av Max Schmeling (Stuttgart). Bosatt i Tyrkia til oppfordring til å la Bellerofon drepe. lobates sendte Bellerofon mot uhyret Khimaira, som han overvant; 1966. siden tok lobates ham til svigersønn. Da han senere Bellingham [belirpm], by i nordvestlige USA, Wash­ ville svinge seg opp til himmelen på sin vingehest ington, ved Bellingham Bay, 130 km nord for Seatt­ Pegasos, kastet hesten ham av, og gudene slo ham le; 70 500 innb. (2002). Viktig havneby med natur­ med blindhet. lig havn. Hermetikk- og treindustri. Utskiping av I antikk kunst blir Bellerofon ofte fremstilt på frukt, tømmer m.m. Universitet. Sagbruksvirksomvasebilder og relieffer. Blant operaer med emne fra het var opprinnelsen til byen (1852). Bellerofon-sagnet kan nevnes verker av J. B. Lully, Bellingshausen. Faddei Faddejevitsj, ty. Fabian D. Terradellas og J. Mysliveczek. Gottlieb, 1778-1852, født på Saaremaa (Estland), belles-lettres [belletr] (fr. 'skjønn tekst'), begrep som russisk sjøoffiser og polarforsker. Ledet 1819-21 en omfatter skjønnlitteratur, humanistisk litteratur, • ekspedisjon til Antarktis, seilte rundt hele Det an­ humanistiske vitenskaper og humanistisk dannelse. tarktiske kontinent, oppdaget bl.a. Peter l.s Øy og Alexander Island og bidrog vesentlig til å utvide belletrist, skjønnlitterær forfatter. kjennskapet til Antarktis. belletristikk,, skjønnlitteratur i motsetning til faglit­ Bellingshausenhavet. område av Stillehavet som teratur. grenser til Antarktis, sør for 65° s.br., mellom AnBellevue [belvy] (fr., 'vakker utsikt'), alminnelig tarctic Peninsula og 100° v.L, oppkalt etter den brukt navn på lystslott og vakre utsiktspunkter (it. russiske oppdagelsesreisende F. F. Bellingshausen. Belvedere). Særlig kjent er lystslottet Bellevue ved bellingskalle. samisk sko av belling (skinn av dyreveien fra Sedan til Donchéry; her ble kapitulasjonen legg), med hårlaget på sålestykkene vendt mot etter slaget ved Sedan undertegnet 2. sept. 1870. hverandre for å gi stoere gang på glatt fore. Også i Norge var navnet vanlig brukt på landsteder og finnes i eller ved flere byer, det mest kjente ved Bellini, berømt italiensk kunstnerfamilie med stor Bergen; også i Haugesund. 1 Oslo lå det eldste Belle­ betydning for utviklingen av den venetianske maler­ vue (fra 1800-tallet) på den nåværende Slottsbakkunst. ken, hovedbygningen sjøvendt i skråningen ned Stamfaren Jacopo Bellini (ca. 1400-ca. 1470) var mot Drammensveien. Stedet er beskrevet av Wergeelev av Gentile da Fabrianø. Ytterst få av hans land i epilogen til Campbelleme (1838): «- min malerier er bevart, men to skissebøker (i Louvre Skrænt paa fordumsdags Bellevy en Slotsplads over og British Museum) tyder på at han er den egent­ en stigende By». Et annet Bellevue la mellom Skovlige opphavsmannen til det venetianske historiemaveien og Solli plass, et tredje ved Akersbakken er nå leri. en del av Vår Frelsers gravlund.

BELLINI

Giovanni Bellini. Madonna av de små trær, maleri fra 1487, Galleria deHAccademia, Venezia.

Gentile Bellini, 1429-1507, eldste sønn av Jacopo Bellini, vant hurtig stor anseelse i Venezia og regnes for grunnleggeren av det venetianske historiemaleri. Han har blant annet utført en rekke store veggbilder i Dogepalasset og andre offentlige bygninger, som gir et utmerket bilde av livet i republikkens blomstrings­ tid. Under inntrykk av et opphold hos sultan Muham­ med 2, som han malte i 1479, anvender han ofte orientalske typer i sine bibelske bilder. Hans kunst bærer til tider preg av påvirkning fra Mantegna, da i en hard detaljutforming. Blant hans figurrike og fortellende skildringer av folkeopptog er Korsets mirakel-serien (Accademia de Beile Arti, Venezia) den mest berømte. Blant hans elever var Vittore Carpaccio. Giovanni Bellini, ca. 1430-1516, bror av Gentile Bellini, regnes som det venetianske 1400-talls størs­ te kunstner. Under inntrykk av svogeren Mantegna fullførte han denne skoles utvikling fra ung- til høyrenessanse i malerkunsten. Han har hatt mye å si både for Giorgione og Tizian, som begge var hans elever, og mot slutten av sitt liv tok Bellini selv lærdom av disse. I hans rike produksjon av alterbilder er to typer fremherskende. I den ene sitter den vakre, unge Madonna med barnet fremfor et fond-arrangement som gjerne åpner seg mot et stemningsvekkende bakgrunnslandskap. 1 den andre typen er hun gjerne fremstilt som tronende i et rikt utformet kirkerom og omgitt av en gruppe helgener som synes å være i stille, ærbødig samtale med hverandre; santa conversazione, f.eks. i bildet i San Zaccaria, Venezia (ca. 1505). Av en rekke pietå-fremstillinger er muligens Breragalleriets i Milano den mest kjente. Bellini fikk en helt avgjørende betydning for utviklingen av høyrenessansens landskapsmaleri i Venezia. Selv om hans landskapsutsnitt er stramt bygd opp i soner, bindes det hele sammen av en enhetlig og konsekvent lysføring. Fargenyanser og forskjellige grader av belysningsstyrke er meget følsomt registrert og gjengitt med stor presisjon, f.eks. San Franciscusi Frick Collectiøn og særlig Kristus i Getsemane. En sam­ menligning med Mantegnas bilde med samme tittel er instruktiv. Hos sistnevnte synes billedrommet lufttomt, hos Bellini er det fylt av vibrerende dis og atmosfære.

BELLINI

Nettopp gjengivelsen av atmosfære ble et særtrekk i det venetianske maleri på 1500-tallet. Mot slutten av sitt liv malte Bellini en rekke verker som viser en nesten hedensk livsglede og samtidig en forståelse for noe av det essensielle ved den klassiske greske livsholdning og filosofi, f.eks. Gudenes fest (1514, National Gallery of Art, Washington), hvor Tizian malte landskapsbakgrunnen, og Venus' toalett fra samme år (Kunsthistorisches Museum i Wien). Han har også utført en rekke psykologisk dyptloddende portretter, f.eks. Dogen Leonardo Loredano (1500, National Gallery, London). Han var blant de første malerne i Italia som benyttet olje som binde­ middel. StT-M Bellini, Vincenzo, 1801-35, italiensk komponist, en av de betydeligste representanter for den romantiske opera. Elev av Nicola Zingarelli ved Collegio di Musica, Napoli; ble også påvirket av folkeviser fra Napoli og Sicilia, og Rossinis verker. I de tre mester­ verkene La sonnambula (Søvngjengersken, 1831), Nonna, (1831), oglPuritani (Puritanerne, 1835), hvorav særlig den midterste har hatt en spesiell plass på repertoaret, fornyet Bellini bel canto-tradisjonen og brakte den til dens høydepunkt. Musikken karak­ teriserer handlingen i hver scene, og forskjellene mellom resitativer og arier er minimale. Handlingen er gjerne konsentrert rundt en kvinneskjebne; operaene har blitt fremført av de betydeligste san­ gerne og på de største scenene og ble enorme suk­ sesser. Det romantiske tonespråket, med de lange, særpregede og vakre melodiene, influerte Chopin, Verdi og Wagner. Blant hans øvrige operaer har II pirata (1827), ICapuletie iMontecchi (Romeo og Julie, 1830) og Beatrice di Tenda (1833) også vært populæ­ re. Bellinzona j-tsåna], ty. Bellenz, by i Sveits, hovedstad i kantonen Ticino, ved elven Ticino, 15 km ost for Locarno; 16 900 innb. (2003). Kulturelt senter for det italiensktalcnde Sveits. Betydelig turisme. Tre middelalderborger, en av dem med det kantonale museum for Ticino. Borgene star på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Hørte 1503-1798 til kantonene Uri, Schwyz og Unterwalden. bellissimo (it.), meget vakker. Bellman Carl Michael, 1740-95, svensk forfatter, født i et høyborgerlig hjem i Stockholm. En kort tid studerte han i Uppsala. Etter å ha forsøkt seg med lite hell i en rekke stillinger, ble han av Gustav 3 i 1776 tildelt en sinekyre som sekretær i nummerlotteriet, et embete han hadde til kongens dod i 1792. Bellman begynte tidlig å skrive religiøse dikt. Sin egentlige form fant han da han kom med i det løs­ slupne krolivet i det gustavianske Stockholm. Hans diktning fra størstedelen av 1760-årene horer til satire og folkelivsskildring, og som den første i Sve­ rige forsøkte han seg på rollediktets sjanger. Sin første store innsats gjorde han på denne tiden ved å kombinere to dikttyper med lange tradisjoner, drikkevisen og bibelparodien. Den førstnevnte har forløpere i svensk litteratur fra stormaktstiden og i fransk visediktning. Bibelparodien, hvor de parodier­ te skikkelsene som oftest er hentet fra Det gamle testamente, var derimot hovedsakelig en nyskap­ ning. De velkjente Gubben Noach og Joachim uti Babylon hører til denne gruppen. Under tittelen Bacchi Orden er samlet en rekke verk som Bellman skrev i forskjellige perioder av sitt liv. Han hentet her inspirasjon fra teaterverdenen, fra opera og opéra comique. Her finnes harselas over samtidens ordensvesen og allusjoner til antikkens mysteriereligioner, men fremfor alt en rekke små, lyrisk høystemte partier, flettet inn i et for ovrig sterkt variert stoff av gjennomgående dramatisk karakter. Til disse verkene hører blant annet Bacchi Tempel (1783). Bellmans hovedverker er de to samlingene Fred­ mans epistlar (1790) og Fredmanssånger (1791). Epistlene ble til i tre perioder. I de epistlene som ble skrevet 1768-70 skinner fremdeles hensikten, å

164

Carl Michael Bellman. Sergels tegning fra begynnelsen av 1790-årene, med påskriften: Bellmans morgonsup med smbrgås i hand, trott och trumpen.

parodiere Paulus' brev, klart igjennom, men denne linjen ble snart oppgitt. Fredman, Ulla Winblad og andre skikkelser, alle tegnet etter levende modeller, beskrives generelt som sorgløse og livsbejaende mennesker under vingudens beskyttelse. I den andre perioden (1770-72) dukker fader Movitz opp på arenaen, og de tidligere dansesteds- og krointeriorene blir avløst av de første store utendørsscenene. De gjenstående 32 av de 82 epistlene ble skapt over et betydelig lengre tidsrom. Bellmans situasjon endret seg vesentlig i løpet av 1770-årene; han ble statsansatt, giftet seg i 1777 med Lovisa Gronlund og stiftet familie, og samtidig ble han stadig mer etter­ spurt som leilighetsdikter og selskapsmann. Rent kunstnerisk betydde 1770- og 1780-årene en utvik­ ling fra de enklere emner og improvisasjonskunsten mot et mer bevisst klassisistisk ideal. I de siste epist­ lene får naturskildringer en bredere plass, samtidig som menneskeskildringen blir dypere. Med korporal Mollberg introduseres en ny skikkelse, og de øvrige personene fremtrer som etisk og psykologisk mer sammensatte skikkelser, som bare har liten forbin­ delse med personene i de tidligere diktene. De realistiske innslagene øker, beskrivelsene av bymil­ jøet blir utdypet. Bellman er svensk litteraturs første store skildrer av Stockholm og folkelivet der, og han finner også plass for landlige idyller. Episteldiktningen kan ikke karakteriseres ved noen generell formel. Lyrisk, episk og dramatisk stil blandes, og impresjonistiske beskrivelser blir avbrutt av løsrevne dialoger. Her er pastoraler, sjablonaktig rokokkopoesi, spekulativ lyrikk, godmodig humor og grotesk naturalisme, lovsanger over den ekstase som utspilles i Bacchus' og Venus' tegn, men også melankolske og bitre betraktninger over den orgiastiske livsførsels farer. Innholdet i Fredmanssånger, 65 i tallet, er like va­ riert; her er eldre bibeltravestier og drikkeviser, lyriske avsnitt fra ordensdiktningen, naturlyrikk osv. Etter Bellmans intensjoner utgjorde tekst, musikk og trubadurens fremføring en ubrytelig enhet. Noen

ganger står han selv som komponist, men de fleste melodiene har han hentet fra samtidsmusikk, fra marsjer, viser, menuetter og teatermusikk, samtidig som han ofte forandret dem. Den musikalske bak­ grunnen for mange av epistlene og diktene er frem­ deles ukjent. Det er neppe for meget sagt at Bellman er en av verdenslitteraturens største visediktere. Bellmans siste år ble formørket av økonomiske bekymringer og sykdom. Våren 1794 ble han tvun­ get til å tilbringe 2>/> måned i arrest på grunn av en ubetydelig gjeld. Kanskje er det denne siste hendel­ sen som foranlediget den feilaktige oppfatningen av Bellman som en Fredmanshgur, en forfallen svire­ bror, et syn som ikke får noen støtte i nyere forsk­ ning. Til Bellmans øvrige, omfattende produksjon hører en ufullført opera (Fiskarena), noen scenestykker (Caffehuset, Mantalsskrifningen o.fl.), samt den friske prosaen i hans påbegynte Lefvemebeskrivning og i de satiriske artiklene i avisen Hwad Behagas? (1781), som Bellman og O. Kexel utgav. Bellmans skrifter utgis av Bellmanssållskapet (siden 1921). PHm/ATa Litt.: Afzelius, N.: Myt och bild: studier i B.s dikt, 2. uppl., 1964; Britten Austin, R: C.M.B.: hans liv, hans miljø, hans verk, [ny utg.], 1979; Brunner, E.: Fukta din aska: C.M.B.s liv[...], 2003; Bystrom, O.: Kring Fredmans epistlar: deras tillkomst och utgivning, 1945; Eriksson, L.G., red.: Kring Bellman, 1964; Fehrman, C.; Vinglas och timglas i B.s vdrld, 1995; Huldén, L.: C.M.B., 1994; Kjellen, A.; B. som bohem och parodiker: studier i hans diktning, 1971; Lundberg, G.W.; Bellmansfigurer: kulturhistoriska tidsbilder [...], 1927. Bellmansdagen, 26. juli, feires hvert år i Stockholm ved en folkefest til minne om dikteren. Den er årsdagen for avdukingen i 1829 av Bystroms Bellman-byste på Djurgården. Bellmanspriset, svensk litterær pris, utdeles av Svenska Akademien. Maleren Anders Zorn kjøpte den Stockholm-eiendom som huser det legendariske skjenkestedet Gyllene Freden i Gamla Stan, og bestemte testamentarisk at inntektene av eiendom­ men under navnet Bellmanspriset skulle tildeles «en virkelig fremragende svensk skald». Bellmer, Hans, 1902-75, tysk-fransk kunstner, fodt i Kattowitz, det nåværende Katovice i Polen, fra 1938 bosatt i Paris. Etter et avbrutt ingeniørstudium i Berlin, begynte han med grafikk, reklametegning og fotografi i 1923. Året etter kom han i kontakt med George Grosz og dadaismen, og delvis påvirket av denne konstruerte han i 1933 en erotisk ladet ledddukke, som ofte går igjen i bildene hans. Han arbei­ det innen flere genrer, som grafikk, maleri, skulptur, fotografi samt litteratur, og det gjennomgående temaet er erotikk. Stilen hans er preget av stor presisjon og jugend-aktige linjer. Fra midten av 1930-årene deltok han i flere av surrealistenes utstil­ linger. Under mesteparten av den annen verdenskrig bodde han i Sør-Frankrike, etter krigen fortsatte han sitt arbeid med stadig større konsentrasjon om erotiske temaer, bl.a. laget han en rekke illustrasjo­ ner til bøker av Marquis de Sade. Bellmers verker var lite kjent før det ble holdt en stor retrospektiv utstilling i Paris 1971-72. Bello [bejå], by i Colombia, i Andesfjellene, 10 km nord for Medellfn, 1500 moh.; 343 000 innb. (2000). Viktig senter for tekstilindustrien, del av det større industrikomplekset rundt Medellfn. Bello, Alhafi Sir Ahmadu, 1909-66, nigeriansk politiker. Bello var en direkte etterkommer av Fulanirikets grunnlegger, Uthman dan Fodio. Som en dyktig politiker ble han leder av Folkekongressen for Nord-Nigeria, det mest innflytelsesrike politiske parti i Nigeria. Etter at Nord-Nigeria fikk indre selvstyre i 1954, ble han valgt som regionens første statsminister. Bello spilte en viktig politisk rolle i det uavhengige Nigeria inntil han ble drept ved militær­ kuppet i 1966.

165 Bello, Andrés [bejå], 1781-1865, spanskamerikansk forfatter, født i Venezuela, en av Sør-Amerikas mest betydningsfulle kulturpersonligheter på 1800-tallet. I 1810 ble han, som Bolivars sekretær, sendt til London, hvor han oppholdt seg til 1829. Her studer­ te han språk, litteratur, filosofi, rettsvitenskap m.m. I 1826 offentliggjorde han sitt mest kjente diktverk, A la agricultura de la zona torrida. nyklassisistisk i for­ men, men på mange måter romantisk i sitt syn på det amerikanske kontinents natur. I 1829 ble Bello kalt til Chile for å organisere landets undervisningsvesen. Der ble han til sin dod, grunnla universitetet i Santiago, foreleste selv i rettsvitenskap og sosiologi, systematiserte Chiles lovverk m.m. Bello hadde et grundig kjennskap til de greske og latinske klassikere, den spanske gullalderlitteratur og nyere europeisk diktning, og oversatte bl.a. Byron og Hugo. Han var en fremragende filolog, og hans Gramdtica de la lengua castellana destinada al uso de los americaiws (1847) er selv i dag et grunnleggen­ de verk for studiet av det spanske språk. Bellos Filosofia del entendimiento (1843, fullstendig utg. 1881) gir ham en fremstående plass blant spanskamerikanske tenkere. Belloc, (Joseph) Hilaire Pierre [belåk], 1870-1953, franskfødt britisk forfatter og journalist, parlamentsmedlem 1906-10. Han skrev satirer over engelske samfunns- og partiforhold, foruten vers, romaner, barnebøker og essays. The Path to Rome (1902) er både en vellykket reiseskildring og et glødende forsvar for katolisismen. Han var også en fargerik og stridbar historisk forfatter, men huskes nå best for sin komiske versekunst. The Bad Child's Book ofBeasts (1896) og Cautionary Tales (1907). Om vennen Chesterton skrev han On the Place of G. K. Chesterton in English Letters (1940). Bellona, romernes krigsgudinne, søster (eller datter) av Mars. Hennes tempel lå på Marsmarken (utenfor Romas bygrense); her forhandlet senatet med fremmede sendemenn og andre som ikke måtte komme inn på byens område. Foran tempelet stod «krigssøylen» (bellica columna), og fra den kastet fetialene en lanse som tegn på at det var erklært krig. Bellona, Miljøstiftelsen, opprettet 1986 med formål å drive oppsøkende virksomhet for å kartlegge miljø­ skader. Bakgrunnen for opprettelsen var de direkte aksjoner som var blitt gjennomført av Natur og Ungdom, bl.a. i Jøssingfjord. Inspirert av Greenpeace skaffet Bellona seg en egen båt (M/S «Bellona», senere «Genius»). Stiftelsen har stått bak en rekke undersøkelser og avslørt en rekke uheldige sider ved norsk og internasjonal miljøpolitikk, særlig kontroll med og utslipp av forurensinger og problemavfall. Gjennom sin direkte aksjonsform fikk Bellona stor oppmerksomhet i mediene og var dermed en viktig faktor i den økende miljøbevisstheten i slutten av1980-årene. I 1990-årene utvidet stiftelsen sitt virkefelt til internasjonalt miljøvern, særlig konsent­ rert om atomavfall i Russland. 1 dette arbeidet har Bellona samarbeidet nært med myndighetene både i Norge og andre land, samt EU. For sitt arbeid med miljøproblemene i Nordvest-Russland og arktiske marine miljøer fikk Bellona Nordisk Råds miljøpris 2000. Bellona baserer sine inntekter på frivillige bidrag og oppdragsfinansiering. Siden starten i 1986 har Frédéric Hauge vært frontfigur i Beljona. Bellow, Saul [belou], f. 1915, amerikansk forfatter, født i Canada av russisk-jødiske foreldre; vokste opp i Chicago, der han fikk sin universitetsutdannelse. Bellow har vært professor ved flere universiteter (Minnesota, Princeton, New York og Chicago), og regnes blant de fremste amerikanske romanforfatte­ re etter den annen verdenskrig. Bøkene hans har høstet stor anerkjennelse både blant kritikere og publikum, og flere av dem er blitt prisbelønnet. Et gjennomgående tema er det moderne, urbane

BELMONDO

1970- og 1980-årene ledet han i lengre perioder eget storband. Bellson var en av de første som tok i bruk to basstrommer, og regnes som en av de store trom­ meslagerne i jazzen. Bells teorem, teorem publisert av John S. Bell i 1966, er et sentralt resultat i kvanteteorien. Bells teorem sier at ifølge kvanteteorien er verden ikke-lokal når det gjelder kvantefenomener, dvs. at den målte verdien av for eksempel spinnet til en partikkel i et fysisk system avhenger av de målte spinnene til de andre partiklene i systemet, uansett hvor langt fra hverandre partiklene er idet målingene foretas. Hvis man beslutter å endre måleprosedyren for en partik­ kel A slik at en målt egenskap endres for den, så vil praktisk talt samtidige målinger av egenskapene til Saul Bellow. fjerne partikler i systemet vise tilsvarende endringer. Foto fra 1976. Dette vil skje selv når partiklene er så langt fra hverandre at ingen informasjon kan rekke fra A til menneskets forsøk på å finne sin plass i samfunnet, de andre partiklene i systemet for målingene foretas. ofte med bakgrunn i en jødisk identitet. Bellsund, bred fjord på vestkysten av Spitsbergen. Debutromanen Dangling Man (1944) er om en ung Innover grener den seg ut i Van Mijenfjorden mot mann som går og venter på innkallelse til militærtje­ nordøst, Van Keulenfjorden mol sørøst, og Recherneste i krigens forste år. Skyldproblemet er tema i chefjorden mot sør. Gitt navn etter et klokkeformet The Victim (1947, norsk overs. Offeret, 1967). Så fjell, Klokkefjellet (Bell Mt.), på sørsiden av mun­ fulgte pikaresk-romanen The Adventures ofAugie ningen. March (1953) og Seize the Day (1956, norsk overs. Bell Telephone Laboratories, Bell Labs, dannet 1925 Grip dagen, 1959). Henderson the Rain King (1959, som forsknings- og utviklingsavdelingen i det ameri­ norsk overs. Regnkongen, 1960) er om en kraftig og kanske telekonsernet ►AT&T, 1996 utskilt som en egosentrisk millionær som blir utsatt for fantastiske del av Lucent Technologies. Avdelinger i over ti land. opplevelser i Afrika. Hovedpersonen i Herzog (1964, Bell Laboratories har bidratt sterkt til utviklingen norsk overs. 1966), en middelaldrende universitets­ av telefoni og datateknologi, samt grunnforskning, lærer i filosofi, gjennomgår en krise som nesten med 11 nobelprisvinnere i fysikk innen sine rekker. forer ham til selvmord. I 1970 utkom Mr. Sammlers' Her utviklet man bl.a. et system for synkronisert Planet (norsk overs. 1971). Etter utgivelsen av filmlyd 1926, transistoren 1947 og laseren fra 1958. Humboldfs Gift (1975, norsk overs. 1976) ble Bellow Transatlantisk radiotelefontjeneste ble opprettet tildelt Nobelprisen i litteratur 1976. Senere romaner 1927, og den første av mange undersjøiske telefoner The Dean's December (1982, norsk overs. 1983), der kabler ble tatt i bruk 1956. De konstruerte 1962 også handlingen er lagt til Romania, og More Die ofHeartden første kommunikasjonssatellitten (Telstar). break (1987, norsk overs. Flere dør av hjertesorg, Dataoperativsystemet UNIX og programmerings­ 1988). Kortromanene A Theft (Tyveriet) og The språket C ble utviklet i 1970-årene, det første digita­ Bellarosa Connection (Bellarosa-aksjonen) ble begge le sentralbord rundt 1975, og den første kommersi­ utgitt i 1989, og kom på norsk året etter. The Actual elle fiberoptiske kabel ble tatt i bruk 1977. kom i 1997 (norsk overs. Den virkelige, 1998), og Ravelstein i 2000 (norsk overs. 2001). bellum civile (lat.), borgerkrig. Bellow har også skrevet et skuespill, The Last bellum omnium contra omnes (lat.) (filos.), se ►alles Analysis, som ble oppfort i New York i 1964. Noveller krig mot alle. er samlet i Mosby ’sMemoirs (1968), Hint With His Foot Belluno, by i nordøstlige Italia, Veneto, ved sammen­ in His Mouth(l984, norsk overs. 1985) og Something løpet av Piave og Ardo, 80 km nord for Venezia; to Remember Me By (1991). Etter en reise til Israel 35 050 innb. (2001). Handel og foredling av land­ 1975 skrev han To Jerusalem and Back (norsk overs. bruksvarer. Turisme. Til Jerusalem og tilbake, 1977). Essays er samlet i It Belluno, romernes Bellunum, tilhørte Venezia All Adds Up (1994). 1404-1797, Frankrike 1797-1813, Østerrike 1813— Litt.: Dutton, R.R.: S.B.. rev. ed., 1982; Hyland, P.: 66. Mange betydelige bygningsverk, bl.a. domkirken S.B., 1992; Miller, R.: S.B.: a biography of the imaginafra 1500-tallet, Palazzo dei Rettori (1491-96) og tion, 1991. Palazzo dei Giuristi (1664) med by- og kunstmuse­ Bellows. George Wesley [belouz], 1882-1925, um. amerikansk maler og illustratør, elev av W. Chase og Belmondo Jean-Paul, f. 1933, fransk skuespiller, R. Henri, tilhørte den sosialrealistiske retning i utdannet ved Conservatoire des Arts Dramatiques i amerikansk maleri, den såkalte Ashcanskolen. Et av Paris. Belmondo spilte fra 1957 småroller i film. Han hans hovedverker er Dempsey and Firpo (1924, Whitslo stort gjennom med hovedrollen i Godards A Bont ney Museum, New York). Særlig i hans tegninger og de Souffle (Til siste åndedrag, 1959), og anvendte sitt litografier finnes en rekke sportsmotiver. Hans store talent og umiddelbare sjarm i samme regissørs koloritt var tidligere beige, senere friskere og rikere. Une femme est une femme (1961) og Pierrot le Fou (Min venn Pierrot, 1965). Han spilte hovedroller i Louis Bell Rock [bell råk], rev med berømt fyr utenfor Malles Le Voleur (Tyven-Tyven, 1966), Truffauts La østkysten av Skottland, ved Firth of Tay. Bell RockSirene de Mississippi (Havfruen fra Mississippi, 1969), fyret ble bygget 1807-11 i granitt av ingeniørene den populære kriminalfilmen Borsalino (1970) og Robert Stevenson og John Rennie. Byggingen var en Alain Resnais' Stavisky (1974), samtidig som han nøt betydelig ingeniørbedrift; revet ligger 18 km fra stor suksess som actionhelt. Han har vært tilknyttet kysten og befinner seg 4-5 m under overflaten ved Theatre Marigny i Paris, og har i senere år spilt i bl.a. høyvann. Fyret er 28 m høyt og har en lysvidde på Claude Lelouchs Les Miserables (1995). 16 nautiske mil. Det ble automatisert og avbemannet i 1988. Belmondo Stefania, f. 1969, italiensk skiløper med 22 OL/VM-medaljer i langrenn. Olympisk mester på Bellson. Louis [belsn], eg. Louis Paul Balassoni, f. 15 km 2002 og på 30 km 1992. Verdensmester på 10 1924, amerikansk jazzmusiker, trommeslager og og 30 km 1993 ogpå 10og 15km 1999.1 VM i komponist; var gift med Pearl Bailey. Spilte i 1940-, Trondheim 1997 sølv på alle fire individuelle distan­ 1950- og 1960-årene i storband ledet av Benny ser. 23 rennseirer i verdenscupen 1990-2002. Tildelt Goodman, Tommy Dorsey, Harry James og Duke Holmenkollmedaljen 1997. Ellington. Han har også spilt med Jazz at the Philharmonic og medvirket på utallige plateinnspillinger. I

BELMOPAN Belmopan, hovedstad i Belize, ved Roaring Creek, 80 km sørvest for Belize City; 8100 innb. (2000). Grunnlagt i 1966 som landets hovedstad med støtte fra Storbritannia etter gjentatte ødeleggelser av den tidligere hovedstaden Belize City. Innviet 1970. belo-, bjelo-, sammensetningsledd i slaviske navn; hvit; f.eks. Belorus, Kviterussland. Belo, Carlos Felipe Ximenes, f. 1948, østtimorsk biskop. Utnevnt til biskop 1988. Tildelt Nobels Fredspris 1996 for sitt menneskerettighetsarbeid på Øst-Timor (delte prisen med José Ramos Horta). Deltok i 1999 i fredssamtalene om Øst-Timor mel­ lom uavhengighetsforkjempere og pro-indonesiske grupper. Trakk seg tilbake fra biskopembetet i 2003. Litt.: Stenersen, 0. m.fl.: Nobels fredspris, 2001. Belo Horizonte, by i sørøstlige Brasil, hovedstad i delstaten Minas Gerais, 335 km nordvest for Rio de Janeiro, 830 moh.; 2 238 500 innb., i storbyregionen 4 342 400 innb. (2000). Byen er kjernen i et stort jordbruksområde, med dyrking av sukkerrør og bomull, og storfehold. Byen har status som nasjonal metropol og er det regionale senter for handel, administrasjon, samferdsel, utdanning og kulturliv. Tungindustrien har ekspandert kraftig etter 1950, og Belo Horizonte er i dag Brasils tredje viktigste indust­ riby. Betydelig jern- og stålindustri, særlig konsent­ rert til forstaden Contagem, bilfabrikker (Fiat) i forstaden Betim, oljeraffineri og kjemisk industri. De tradisjonelle industrigrener er grafisk-, tekstil-, møbel- og næringsmiddelindustri. To universiteter, flere høyskoler, museer m.m. Belo Horizonte er Brasils første planlagte by (etter Aracaju), grunnlagt 1897 for å erstatte Ouro Préto som delstatens hovedstad. Et naturskjønt område med fjell på alle kanter ble valgt som plassering av byen, derav navnet som betyr 'vakker horisont'. Gatenettet er anlagt etter modell av Washington D.C., med kvadratisk gatenett og med diagonale vide avenyer, kantet med trær. Mange moderne bygninger, bl.a. kirken Såo Francisco i bydelen Pampulha, arkitekt Oscar Niemeyer, dekorert av Cåndido Portinari. Belo Horizonte regnes, sammen med Curitiba, for å ha de beste levekårene av Brasils storbyer, og kollektivtransporten er blant de beste i Brasil. Beloit [bilåit], by i nordlige USA, Wisconsin, ved Rock River, 100 km sørvest for Milwaukee; 35 700 innb. (2002). Senter i et rikt jordbruksdistrikt. Maskin-, motor- og skotøyindustri. Sete for det hoyt ansette Beloit College, grunnlagt 1846. Beloit ble grunnlagt som handelsstasjon i 1824. Beloje More [bje-] (russ, 'hvite hav'), russisk navn for ► Kvitsjøen. Beloje Ozero [bje-] (russ, 'hvite sjø'), innsjø i nord­ vestlige Russland, nordvest for byen Vologda, 1125 km2. Sjøen blir hvit etter storm pga. sin hvite mergelbunn. Langs sørbredden går den 66 km lange Belozerkij kanal. Beloperone, planteslekt i akantusfamilien. Ca. 60 arter i tropiske strok. ►Rekeplante, B.guttata, er en populær stueplante. belote [belåt], belotte, fransk kortspill for to perso­ ner med 32 kort (kortene 2-6 er fjernet), ofte med innsats, kan også spilles av tre eller fire. Man får poeng for kortkombinasjoner og visse verdikort. Spillet er meget populært i hjemlandet, og nær beslektede spill finnes i mange land under navn som klob, kalabrias og klaberjass m.fl. Varianten jojotte ble lansert av Ely Culbertson i 1930-årene. Belov, Vasilij Ivanovitsj, f. 1932, russisk forfatter. Han er av bondeslekt, og har siden debuten 1956 konsentrert seg om å skildre menneskene og natu­ ren i sine nordrussiske hjemtrakter. Med den lange fortellingen Slik er livet (1966) var han med på å utvikle den nye ►landsbyprosaen, og er selv en av de fremste representantene for retningen. Han har siden 1990-årene arbeidet på en historisk trilogi om

166

kollektiviseringen og Stalins undertrykkelse i 1930årene, Det store vendepunktets år. Belovo, by i Russland, Kemerovo fylke, 100 km sør for Kemerovo; 76 500 innb. (2002). Viktig kullgruveby i ►Kuznetsk-bassenget. Sinksmelteverk, bygd 1931, basert på malm fra Øst-Sibir. Produksjon av filmutstyr. Stort varmekraftverk. bel paese, populær italiensk industriost, oppfunnet av E. Galbani i 1906. Selges som 4-5 cm høye sylindere med diameter på 20 cm, innpakket i metallfolie. Osten er kremfarget inni, myk med en mild, fruktig smak. Fettinnhold i tørrstoffet er 45-50 %. Minner om ►Saint-Paulin. Beis, Alberts, før 1971 Jånis Cirulis, f. 1938, latvisk forfatter. Han bidrog til en grunnleggende fornyelse av latvisk prosa på 1960- og 70-tallet. I sine roma­ ner, som preges av symbolbruk, manipulasjon med tidsbegrepet og språklig lekenhet, tar han opp filoso­ fiske og psykologiske problemstillinger. Blant hans fremste romaner er Søvnløshet (skrevet 1967, men tillatt publisert først 1986), Buret (1972) og Mennes­ kene i båtene (1987). Belsasar (akkadisk bel-sarra-usur, 'Bel bevare kon­ gen'), sønn av det nybabylonske rikets siste konge Nabonid (556-539). Hersket i en kortere periode sammen med sin far. Belsasar var fører for de nyba­ bylonske troppene i Anatolia da perserkongen Kyros erobret området i 545 f.Kr. Selv om han omtales i en rekke babylonske tekster, som viser at han har hatt stor innflytelse, og senere i greske, latinske og jødis­ ke tekster, er hans liv lite kjent. Belsasar er negativt omtalt i Daniels bok, der han feilaktig fremstilles som sønn av Nebukadnesar. Beretningen om Belsasars gjestebud i Dan 5 har gjort den nybabylonske kongesønnen til et populært tema i litteratur, mu­ sikk, ballett og opera. Den greske formen av Belsasar er Baltasar. Etter at Baltasar fra 500-tallet av ble nevnt som en av de vise menn som oppsøkte Jesusbarnet, knyttet det seg en rik legendedannelse rundt navnet i senantikken og middelalderen. Baltasar kan imidlertid også være avledet av Daniels babylonske navn Beltesasar (Dan 1,7). Beisen, tysk konsentrasjonsleir, se ►Bergen-Belsen. Belsevica. Vizma [beljevitsa], eg. Vizma Elsberga, f. 1931, latvisk forfatter; en fremtredende skikkelse i moderne latvisk litteratur. I sine dikt, som ofte er krasse og kompromissløse, gjør hun seg til talerør for sitt folks årelange kamp for å bevare sin nasjonale identitet. Dette brakte henne i konflikt med sovjetmyndighetene, og etter trykkingen av diktet Henricus de Lettis' notater i margen av Livlands krønike i 1969 fikk hun publiseringsforbud frem til 1976. Belsevica gjorde seg i 1990-årene også bemerket som prosaist med den delvis selvbiografiske trilogien om Bille (1992,1996,1999). Belsheim Johannes, 1829-1909, født i Vang, Vald­ res, norsk teolog. Var først lærer, prest 1864-75. Senere sysselsatt med vitenskapelige studier, særlig av Bibelens tekst og historie. Fra 1880 hadde han årlig understøttelse av Stortinget, og med stipend foretok han flere reiser til utenlandske biblioteker for å undersøke og utgi gamle bibelhåndskrifter, sær­ lig av den latinske oversettelse før Hieronymus (for eksempel Codex aurens, utgitt 1878). Belsheim oppnådde internasjonal anseelse som tekstkritiker. Dessuten utgav han en rekke populær-teologiske skrifter, mest om bibelske emner, således Om Bibelen, dens oppbevaring, oversxttelse og udbredelse, og overset­ telser av kirkelige klassikere, som Thomas a Kempis: Om Kristi efterfølgelse. Litt.: NBL 2. utg. Belsnes, nes på vestsiden av Folgefonnhalvøya, Jondal kommune, Hordaland. Her er Hardangerfjor­ den på sitt smaleste: 1,7 km. Belsvik, Petter, f. 2. okt. 1967, norsk fotballspiller. Han slettet i 2003 Odd Iversens rekord (fra 1982) da

han scoret sitt 159. mål i eliteserien gjennom kar­ rieren. Han ble seriemester med Rosenborg i 2000, cupmester med Stabæk i 1998 og cupmester med Vålerenga i 2002. Klubber: Lillehammer, Faaberg, Molde, Ham-Kam, Start, Aalborg (Danmark), Southend (England), Stabæk, Austria Wien (Østerrike), Rosenborg, Vålerenga og Lillestrøm. Belsvik. Rune, f. 14. april 1956 i Stord, norsk forfat­ ter. Han har vært en fremtredende skikkelse i norsk barne- og ungdomslitteratur i de senere år, og har utgitt en rekke bøker, bade fortellinger, romaner, noveller og skuespill. Debutboken Ingen drittunge lenger (1979) utløste foreldreprotester da den gikk som opplesningsserie i NRK. Av senere utgivelser kan nevnes Kram snø (1981), Guten som blir borte (1986), Den som kysser i vinden blæs ikkje bort aleine (1987) og Eit hus fullt av mørker (1990). Den unge guttens oppvåknende seksualitet er et hovedtema, blant annet i de fire bokene om Arne Bu - Alle dei fine jentene (1988), Kjærleiken er eitfilmtriks (1992), På nippet (1995) og Ein naken gut (2000, Brageprisen). Serien om Dustefjerten (første bok utkom 1991, den sjette og hittil siste i 2003) er vittige og originale nonsensfortellinger med dyre- og fantasivesener i hovedrollen, beregnet for mindre barn, men mor­ som lesning også for voksne. De er blitt populære gjennom opplesning i radio. Humor og en sprelsk form er gjennomgående trekk både i denne serien og hans øvrige bøker. Forfatterskapet for voksne omfatter bl.a. novellesamlingen Sirkushestar og kaniner (1985), skuespillet Stryk meg, stryk meg (1993) og romanene Guten sin (1989) og Utslett (1994). Belsvik har også skrevet en rekke bøker for amatør­ teater. Han har foruten Brageprisen mottatt en rekke litterære priser. Litt.: Birkeland, T. m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997; Rottem, 0.: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998; Slettan, S.: «Mellom lys og mørke: iro­ ni og poesi i R.B.s bøker om Arne Bu» i Syn og segn 103, nr. 2 (1997), 159-70; Svensen, Å.: «Å hakke seg ut av egget og møte en større verden: kompleksi­ tet i barnebøker» i Årboka Litteratur for barn og unge 2000, 28-39. belt (dansk bxlt), sund mellom de danske øyer, særlig Lillebælt og Storebælt. Ordet har vært satt i forbindelse med baltisk, men Adam av Bremens forklaring fra ca. 1075 har også fått tilslutning: «Det kalles slik fordi det er som et belte». belte (av norrønt belti fra lat. balteum, 'sverdgeheng'). 1 Rem av tøy, lær eller metall som holder drakten sammen om midjen; har ofte vært utsmykket. I våre middelalderske diplomer nevnes belter av både gull og sølv. I eldre sølvbelter brukt til norske folkedrak­ ter er mange middelalderske motiver bevart, og flere av dem hører til norsk gullsmedkunsts beste arbei­ der. Se også ►stølebelte. 2 (mat.) Kulebelte, den delen av en kuleflate som avskjæres mellom to parallelle plan. beitedyr, Dasypodidae, pattedyrfamilie i ordenen ► gomlere. Kroppens overside er dekket av plateformede hornskjell, under dem store hudforbeninger. Skjellene danner over ryggens midtparti flere (3-12) tverr-rekker, atskilt fra hverandre ved myke, ofte hårbesatte hudpartier. På ryggens forreste og baker­ ste del ligger skjellene tettere opp til hverandre, og benplatene er sammensmeltet til et for- og et bakskjold; under tverr-rekkene danner benplatene halvringer midt over ryggen, i antall som svarer til tverr-rekkene. Lignende skjell finnes også på hodets overside, på lemmene og halen; buksiden derimot mangler skjell og er hårkledd. En del beitedyr kan rulle seg sammen som piggsvin. Beitedyrene har avlangt hode, små øyne og lange orer, lave ben med sterke, lange klor. Tennene er ganske tallrike, men danner ingen sluttet rekke, de er sylindriske av form og mangler rot.

BELYJ1 -------------------------------------- --------------------------------------

167_______ _______________________

Beitedyr. Amerikansk nibåndbeltedyr.

Beitedyrene er gravende dyr og lever vesentlig av insekter. Kroppslengden som regel 50-70 cm; den største art 150 cm, den minste 15 cm. Beitedyrene kan angripes av leprabasillen, og har derfor i nyere forskning av spedalskhet fått stor betydning som forsøksdyr. Lever i Sør- og Mellom-Amerika. Nevnes kan arter som treringet beitedyr {Tolypeutes tricinctus og T. macacus), seksringet beitedyr (Dasypus sexcinctus) og niringet beitedyr (annadillo) {Dasypus novemcinctus). Fossile beitedyr er hovedsakelig kjent fra Sør-Ame­ rika fra tertiær og eldste kvartær. Enkelte kunne oppnå en betraktelig størrelse (lengde over 3 m) og hadde et massivt panser av benplater, som minnet om skilpaddens skjold. Beslektet med beitedyrene er de utdødde skjolddyr, ► Glyptodontidae. beltehugst, langstrakt hugstflate i barskog utlagt særlig med tanke på at skogen skal vokse opp igjen ved naturlig frøformering fra omkringstående skog. Derfor kan flaten ikke være bredere enn 2‘A ganger trehøyden når det er frøtrær på begge sider, og det halve ved skog bare på den ene siden. Smalere hugstflater kalles stripehugst. Beltehugst ble tidlige­ re en del brukt i Norge, særlig i fjellskog på Østlandet og i Trøndelag. Metoden er forlatt bl.a. fordi den medførte endringer i lokalklimaet som gjorde det vanskelig å etablere ny skog i beltene. beltekjøretøy, motordrevet kjøretøy som har et belte av gummi eller jern lagt omkring hjulene. Oftest støttes beltene av flere hjul mellom hovedhjulene; det kan også være hjul utenfor beltene. På grunn av den store bæreflaten i forhold til kjøretøyets vekt, kan det ta seg frem i terreng med løs bunn, som sand, snø, fuktig mark o.l. For løs snø forsynes beltene med skovler, og ofte anbringes ski i forbin­ delse med forhjulene. Når det ikke finnes særlige styrehjul, skjer styringen ved å la de to beltene løpe med forskjellig hastighet. Beltekjøretøyer brukes til person- eller godstransport, som traktor og til for- ■ skjellige arbeidsmaskiner; stridsvognen er et belte­ kjøretøy. Spesielle typer beltekjøretøyer er snowmobil og weasel; se også ►snøscooter. Beltekjoretøyet ble utviklet 1910 av den franske ingenioren Adolphe Kégresse (1879-1943) mens han var i den russiske tsars tjeneste. I USA oppfant Benjamin Holt, grunneleggeren av et maskinfirma som senere ble til Caterpillar Tractor Company, en beltegående traktor noen år for den forste verdens­ krig. Med dette startet utviklingen mot moderne bulldosere og gravemaskiner. Mer kjent énn disse forløperne for dagens bulldosere, er imidlertid britenes beltegående stridsvogner, som ble introdu­ sert på frontavsnittet ved Somme 15. september 1916. Gjennombruddet for disse stridsvognene kom i slaget ved Cambrai i november 1917. Selv om stridsvognene spilte en viktig rolle i slutten av kri­ gen, holdt ikke interessen seg for dem i årene som fulgte. Det var først med utviklingen av det tyske panservåpenet i 1930-årene, da de beltedrevne stridsvognene fikk en liknende rolle som det gamle

kavaleriet hadde hatt tidligere, at de kom til å spille en større rolle i militærhistorien. I 1920-årene ble sivile beltekjøretøyer videreutviklet i Frankrike av bilfabrikanten André Citroen og i USA ved Caterpillar-fabrikkene. Under den annen verdenskrig utvik­ let så amerikanske ingeniører bulldoseren slik vi kjenner den, en kraftig beltegående traktor med skjær som kan skyve og lofte masse, beltekraftdempere, enhet som demper kreftene fra bilbeltet i en kollisjon slik at belastningen i bryst- og mageregionen reduseres. Gjør beltene elastiske, beltemaling, ►skipsmålinger til bruk mot korrosjon langs skrogets vannlinje. beltemus, kappebeltedyr, Chlamyphorus, gomlerslekt i beltedyrfamilien med to arter (C. truncatus og C. retusus; sistnevnte av og til regnet å tilhøre en egen slekt, Burmeisteria). Er de minste av beitedyrene og av gomlerne. Kroppslengden blir bare ca. 14-18 cm, halen medregnet. Har et kroppspanser av plater, festet til hodet og langs midten av ryggen, og som henger lost ned langs sidene. Graver jordhuler. Lever av insekter, vesentlig maur, men tar ogsa mark, slanger og rotter. Utbredt i sentrale deler av Sør-Amerika og er meget sjeldne; man antar at okt jordbruk og husdyrhold i Argentina og Bolivia er årsakene til bestandsnedgangene. beltepelsbille, Attagenus woodroffei, billeart i familien klannere, Dermestidae. Brun med gullgul behåring på hode og halsskjold samt et tverrbånd på dekkvingenes fremre halvdel. 5 til 8 mm lang. Arten horer hjemme i tropiske strok, men har i Europa de siste tiår bredt seg innendørs. Larvene er blitt alvorlige tekstilskadedyr på ull, skinn, pels o.l. De angriper også insektssamlinger. I Norge bare funnet i Oslo, men spredning forventes. beltespenning, tvekamp med kniv. De som skulle slåss, stod rygg mot rygg eller ansikt til ansikt med ett belte spent om begge. De kjempende grep hver­ andre om håndleddet og prøvde å stikke hvor de kunne komme til. Det er tradisjon både om kamp på liv og død og en mer regelbundet, hvor det bare gjaldt å rispe motparten med knivodden. Imidlertid er det tvilsomt om det er annet enn et rent sagnmotiv, brukt f.eks. i Jørgen Moes kjente dikt Fanitullen. beltestrammere, sikkerhetsutstyr i biler, strammer bilbeltene mot kroppen i frontkollisjon. Beltestrammerne utloses etter 10-20 millisekunder ved en stor kollisjon hvor farten er minst 20 km/h (noe for­ skjellig fra bil til bil). Se også ►bilbelte, ►bil (Sikker­ het i bil). Beltevisen, eller Beltet mitt, nordisk skjemtevise om et belte som under en kirkeferd vakte stor oppsikt, belteøgler. Cordylidae, krypdyrfamilie i ordenen øgler. Afrikanske øgler, som har benplater under hornskjellene. Omfatter ca. 50 arter i 10 slekter. Typeslekten, Cordylus, har ringer eller belter av lange torner rundt halen. Utbredt i store deler av Afrika og på Madagaskar og lever for det meste av insekter, edderkoppdyr, meitemark og andre mindre dyr. Alminneligst er soltilbederen, C. gigantens. et livlig, ca. 35 cm langt dyr. belton [heltan], flekket fargemønster på hvit bunn hos engelsk setter; brukes alltid sammen med beteg­ nelsen på flekkenes farge, f.eks. red belton. orange belton m.fl. Beltsy [bjeltsy], by i Moldova, se ► Bålji. beluga, russisk betegnelse for den største storarten, Huso huso, samt for den arktiske delfmarten hvithval, Delphinapterus leucas. På Frankrikes vestkyst bruker fiskerne betegnelsen også for andre delfiner. Belushi. John, 1949-82, amerikansk komiker og filmskuespiller, først kjent fra fjemsynsshowet Saturday Night Live, filmdebut 1978. Gjorde frenetisk underholdende biroller i National Lampoon 's Animal House (Deltagjengen, 1978) og Steven Spielbergs 1941 (Unnskyld, hvor er Hollywood?, 1979), men

Beltekjøretøy. Prinsipptegning av en middels stor stridsvogn. - A) Sett fra siden: i) Kanon. 2) Vognførers plass. 3) Tårn. 4) Radioantenne. 5) Drivhjul. 6) Belte. 7) Løpehjul. 8) Spennhjul. - B) Sett ovenfra: 1) Vognførers synsfelt. 2) Vognfører. 3) Styreenhet. 4) Fartsregulator/ girboks. 5) Motor. 6) Vognkommandør. 7) Skytter. 8) Ammunisjon. 9) Drivhjulsboks. 10) Drivhjul. - C) Styreprinsipper: 1) Kjøring rett frem. Lik fart på belte 1 og belte 2. 2) Krapp sving til venstre ved liten fart. Belte 1 er stanset mens belte 2 fortsetter. 3) Sving til høyre ved større fart. Belte 1 går fortere enn belte 2.

huskes best for rollen som Jake Blues i The Blues Brothers hvor han spilte mot Dan Aykroyd. Belushi døde som folge av stoffmisbruk. Broren James Belushi, f. 1954, har spilt hovedroller i et stort antall filmer, bl.a. Salvador (1986) og Red Heat (Rod purk, 1988). Belusova. Ljudmila Jevgenijevna, f. 1935, sovjetisk (russisk) skøyteløper. I kunstløp olympisk mester i parlop 1964 og 1968 med sin mann Oleg Protopopov. Også fire VM og fire EM (1965-68). Belvedere (av it. 'vakker utsikt'), særlig innrettet utsiktsplass i bygning eller park. Egennavn på flere slott og villaer som har fri utsikt, blant annet Pilsud­ skis residens i Warszawa (polsk Belweder), en fløy av Vatikanet med det pavelige bibliotek og kunstsam­ linger (Apollo fra Belvedere), og slott i Wien hvor et kunsthistorisk museum nå holder til. Jf. ►Bellevue. Belyj, Andrej [bje-], pseudonym for Boris Nikolajevitsj Bugajev, 1880-1934, russisk forfatter, en av de betydeligste representanter for russisk symbolisme. Utgav flere diktsamlinger, bl.a. Urnen (1909). Av største verdi er hans prosa med sin instrumentaliserte og «omamentalistiske» stil. Første, Annen, Tredje og Fjerde symfoni (1902-08), romanene Sølvduen (1910), Petersburg (1913, norsk overs, ved E. Egeberg, 2001), Kotik Letajev (1917) o.fl. Årene 1912-16 tilbrakte han i Dornach, og R. Steiners innflytelse merkes i flere av hans verker. Han emigrerte 1921, men vendte tilbake til SSSR 1923. Verker fra denne tiden er de selvbiografiske Nikolaj Letajevs forbrytelse (1921), Den døpte kineser (1922), videre En sxrlings memoarer (1923) og Moskva (1926). Belyj fortsetter her sine formelle eksperimenter. Nevnes må også hans interessante, men subjektive erindringer På grensen mellom to århundrer (1930), Århundrets begyn­ nelse (1933) og Mellom to revolusjoner (1934). Peters-

BELYJ ■--------

168

Belysning. Tegningene viser noen trekk i lyskildenes utvikling. A) Tyristikke i holder. B) Vokslys i holder. C) Stearinlys i blakkert. D) Oljelampe fra antikken. E) Råoljelampe fra slutten av 1700-tallet. F) Petroleumslampe med veke, i bruk fra 1860-årene. G) Samme type lampe i regulerbar opphenging til stuebruk. H) Gassbrenner med åpen flamme. I) Glødestrømpe for gassbelysning. J) Elektrisk kullbuelampe. K) Edisons kulltrådlampe fra 1879. L) Moderne glødelampe med spiralvirkning. M) Høytrykks kvikksølvdamplampe. N) Lysrør med snittegning. 0) Halogenpære.

burg er den eneste avantgarde-romanen av interna­ sjonalt format i russisk litteratur, og som litteratur­ kritiker foregrep Belyj mange av de innsikter man i dag forbinder med formalistene Bakhtin og Roman Jakobsons strukturanalyser. Belyj, Ostrcv [bje-] (russ, 'den hvite øy'), øy i Russ­ land, Karahavet, vest for munningen av Obskaja guba (Obbukta) og nord for halvøya Jamal, skilt fra denne ved Malyginstredet, 1900 km2. belysning, det lys som faller på gjenstandene i vår omgivelse og medvirker til deres utseende. Belys­ ningen består dels av direkte lys fra selvlysende legemer (lyskilder), og dels av spredt, tilbakekastet ellergjennomskinnende (transmittert) lys fra ikkeselvlysende medier og legemer. Dagligspråket har et rikt forråd av ord som karak­ teriserer forskjellige typer av belysninger, som sterkt og svakt, hardt og blott, varmt og kaldt lys, sollys, demringslys, lampelys, gatelys, arbeidslys. NATURLIG BELYSNING

Vårt naturlige belysningsmiljø er i første rekke bestemt av lyskildene Sol, atmosfære, måne og stjernehimmel, og det skifter grunnleggende fra dag til natt. Dagslyset består av en skiftende blanding av direkte sollys, spredt himmellys og tilbakekastet lys fra skyer og landskap. I atmosfæren blir sollyset i større eller mindre grad spredt i mikropartikler, hvorav luftmolekylene er de minste, i støv - som også kan danne kondensasjonskjerner for vanndamp (aerosoler) - i iskrystaller, vul­ kansk aske, tåkeskyer og regndråper. Partikler som er mindre enn bølgelengden for synlig lys, sprer kortbølget lys i alle retninger (se ►Rayleigh-spredning), hvilket er årsak til det blå himmellyset. Uten det spredte atmosfærelyset hadde Solen vært omgitt av nattlig stjernehimmel og landskapet hadde vært preget av lys-mørkekontraster. Men himmelfargens lyshet er medbetinget av at øyet er relativt mindre følsomt for kortbølget (blått) lys. Hvis øyets fargefølsomhet hadde vært den samme over lysets synlige spektrum, hadde daghim­ melen vist seg vesentlig lysere. Det blå spredningslyset kjenner vi også fra tørr, tynn røyk. Hvis de lysspredende partiklene øker i størrelse, for eksempel ved at de blir kondensasjonskjerner for luftens vanndamp, blir også det langbølgede lyset spredt, og spredningslyset går mot hvitt (Miespredning). I tette skyer og snø er lysspredningen så effektiv at lyset ikke trenger særlig dypt inn i mediet, men kastes tilbake som diffust lys fra mediets overflatesjikt.

I samme grad som det kortbølgede sollyset blir spredt, øker andelen av langbølget lys i direktelyset. På skyfrie ettermiddager om vinteren har belyste snøflater en varm-gyllen fargetone, mens skyggepartiene, som er opplyst av det spredte himmellyset, viser seg blå. Når Solen står nær horisonten, har lyset en lengre vei gjennom den tetteste delen av atmosfæren, slik at sollyset ved soloppgang og solnedgang får en mer eller mindre mettet rød tone (aften- og morgenrøde). Da kan det også forekom­ me at snøflatens lange skygger viser seg grønne, hvilket er en synsfysiologisk kontrasteffekt. Om dagen er stjernelyset overtonet av det blå spredningslyset, men om natten er dette så svakt, og øyets følsomhet okt, slik at stjernene blir synlige. At månelyset også blir spredt, kan man overbevise seg om ved å fotografere et månebelyst landskap med tilstrekkelig lang eksponeringstid. På fotografiet viser himmelen seg da blå - med stripespor etter stjerne­ nes gang - og landskapet viser seg i dagens farger. Selv om enkeltstjernene skiller seg ut, danner stjer­ nehimmelen et slags retningløst lyshav, idet stjerne­ ne er så lyssvake at tingene ikke kaster merkbar skygge (med unntak for Venus i sine mest lyssterke faser). TH/THo BELYSNING OG FARGE

Belysningens farge kjenner vi dels fra vårt synsbilde av lyskilden, dels fra hvite overflater som reflekterer lyset fullstendig og diffust. Slike overflater er for eksempel tørr nysnø eller finpulveriserte hvite pigmenter (sinkoksid, bariumsulfat o.l.). Presset magnesiumoksid som reflekterer 98 % av alt innfal­ lende lys er en vanlig hvitstandard. Belysningens farge er i første rekke bestemt av tre faktorer: 1) Fordelingen av elektromagnetisk strålingsenergi innenfor det synlige spektrum, dvs. bølgelengdeområ-

BELYSNING Eksempler på belysningsstyrke Utebelysning Oppholdsrom Arbeidssted (krevende synsoppgaver) Sterkt sollys

lux 1-5 100-500 500-2000 opptil 100 000

det ca. 380-760 nanometer. Vår viktigste lyskilde, Solen, har et sammenhengende spektrum med høyest intensitet i den midtre (grønne) delen (ca. 480 nm). Glødelampen har sitt intensitetsmaksimum i den langbølgete (infrarøde) delen av spekte­ ret. 2) øyets følsomhetsspektrum, dvs. dets relative følsomhet for de enkelte bølgelengdenes strålings­ energi. Lys fra den langbølgete delen av spekteret oppfattes som rødt. Med synkende bølgelengde går fargetonen suksessivt gjennom oransje, gult, grønt, blått og fiolett. En belysning bestående av en blan­ ding av lys fra spekterets to endepunkter (rødt og fiolett) har en fargetone, purpur (magenta), som ikke finnes blant spektralfargene. Et normalt øye har om dagen sin maksimale følsomhet ved 555 nano­ meter (gulgrønt) (dagsyn), om natten ved 505 nanometer (nattsyn), men da er samtidig kulørfornemmelsen opphevet (purkinjeskift, ►Purkyné). 3) Øyets tilpasning (adaptasjon) til den rådende belysning. Øyet vil etter en tid tilpasse seg lyskilden og oppfatte den som hvit. Utendørs glødelampelys blir i dagslys oppfattet som gulaktig, om natten som hvitt. Gjenstandens farge. I en gitt belysning er fargen til en belyst overflate i første rekke bestemt av overfla­ tens reflektans, dvs. refleksjonsfaktoren for belysnin­ gens forskjellige bølgelengder. Normaltseende vet av erfaring at blå stoffer viser seg relativt mørkere når de føres fra dagslys til et mer gulaktig lampelys, fordi dette har meget mindre blått lys i sitt spektrum. Men også slike fargeendringer blir til en viss grad utlignet gjennom øyets tilpasning til belysningen. Til tross for at glødelampens lys er gulere enn sollyset, oppfatter vi interiørets farger som de samme om kvelden som om dagen (fargekonstans). BELYSNINGSSTYRKE

Vi skjelner mellom subjektiv og objektiv bestemmel­ se av belysningsstyrken. Subjektiv belysningsstyrke. Om en overflate oppfattes som mørk eller lys avhenger først og fremst av forholdet mellom styrken av det lys som reflekteres fra overflaten og det som reflekteres fra dens omgi­ velser. Øyet innstiller seg etter en tid til den rådende belysning og bedømmer lyshetsgraden av de enkelte overflatene ut fra denne (se ►adaptasjon). I vanlig belysning vil da en flate som kaster tilbake 10 ganger sterkere lys enn gjennomsnittet for omgivelsene, oppfattes som hvit, mens en som kaster tilbake mindre enn ’/10 av gjennomsnittet, oppfattes som

BELYSNING

169

400 bølgelengde

700 nm

400 bølgelengde

700 nm

3

400 bølgelengde

700 nm

Figurene i og 2 viser energifordelingen i henholdsvis dagslysets og glødelampens spektrum. Glødelampens spektrum har en sterk stigning i den langbølgede (røde) delen, som fortsetter inn i området for infrarød varmestråling. Glødelampen fremhever derfor de røde fargetoner i omgivelsene på bekostning av de blå, og avgir forholdsvis meget varmestråling. Figur 3 viser energifordelingen i et lysrør som etterligner glødelampens lysfarge. Energien er fallende mot infrarødt, lysrøret avgir relativt lite varmestråling og er derfor energisparende. Figur 4 viser energifordelingen i et lavenergi-lysrør som etterligner glødelampens lysfarge. Her er energien samlet i smale bølgelengdeområder. Dette gir en ytterligere energibesparelse, men noe svekket gjengivelse av omgivelsenes farger. Av betydning for fargegjengivelsen i det blå området er den typiske kvikksølvlinjen som går igjen i alle lysrør.

svart. En overflate som er malt med et sterkt lysabsorberende pigment, vil i en midlere belysning vise seg svart ved siden av flater som er malt med lysere farger, men hvis den samme overflaten er den eneste som blir belyst, viser den seg hvit. Det er

denne virkningen som gjør det mulig å vise lysbilder av svarte gjenstander på et hvitt lerret. Styrken av det reflekterte lyset fra en overflate er imidlertid i like høy grad bestemt av overflatens helningsvinkel i forhold til retningen av det innfallen­ de lyset. Dette forholdet ble bevisst utnyttet ved utformingen av den doriske søyle, hvis skarpkantede kannelyrer skaper en veksling av lys og skygge som fremhever søylen som romlig form, og som dessuten gjenspeiler det skiftende himmellyset. Øyets evne til å se detaljer, dvs. skjelne mellom områder med forskjellig lyshetsgrad eller forskjellige fargenyanser, er avhengig av at den objektive belys­ ningsstyrken holdes på et passe nivå. Ved for sterk belysning vil lyse områder virke skinnende eller blendende, og er belysningen svak, blir synbarheten dårlig og detaljer blir borte. Fargete overflater vil i sin alminnelighet, men i forskjellig grad, vise seg hvitere når belysningsstyrken øker. Blå farger svek­ kes raskere enn gule. Ved god allmenbelysning i et rom bør den objektive belysningsstyrken ikke va­ riere med mer enn en faktor på tre over og under den gjennomsnittlige belysningen. Ved valg av belysningsnivå må det ellers tas hen­ syn til både personenes synsevne og til belysningen i omgivelsene. Synsevnen svekkes med alderen - i gjennomsnitt regner man med at en 40-åring vil trenge dobbelt så sterk belysning som en 20-åring, og at en 60-åring vil trenge seks ganger så sterk belysning. Objektiv belysningstyrke. Teorien for måling av strålingsenergi kalles radiometri og hygger på fysiske størrelser (energi, effekt o.a.). Teorien for maling av synlig lys kalles fotometri og bygger på de samme størrelsene, men måleenhetene er tilpasset oyets følsomhetsskala. Denne tilpasningen skjer gjennom en beregnet størrelse som kalles lysutbyttet, og som utledes slik: Den lysmengden en lyskilde avgir pr. tidsenhet, kalles lysfluksen (eller lysstrømmen) fra kilden. Den måles i lumen (kn). Forholdet mellom lysfluksen fra en kilde og kildens energiforbruk, kalles lysutbyttet, og måles i lumen per watt (lm/W). For en lyskilde med bølgelengde 555 nm, der øyets følsomhet er størst, er lysutbyttet 680 lm/W. Ingen lyskilde kan ha et lysutbytte større enn 680 lm/W, og for de fleste lyskilder er det vesentlig mindre. For sollys er lysutbyttet 90 lm/W, for lysror 50-80 lm/W og for glødelamper 12-15 lm/W. Innfallende lysfluks per flateenhet av den belyste flaten, kalles belysningsstyrke, og måles i lux (1 lux = 1 lumen/m2). Hvis lysfluksen er jevnt fordelt i alle retninger, er belysningsstyrken i avstanden r fra kilden lik lysfluksen dividert med 4itr2. Ved hjelp av reflekterende skjermer kan man samle lyset i be­ stemte retninger og oppnå høyere belysningsstyrke der man har bruk for det. For eksempel vil en 60 W lyspære gi omkring 60 lux i 1 m avstand. Som leselampe med en god reflektor kan den gi ca. 200 lux i 1 m avstand eller ca. 400 lux i 70 cm avstand fra lampen. Siden de romgeometriske forhold (avstand og helningsvinkel) spiller en avgjørende rolle for belys­ ningen av en overflate, kan det ikke settes opp enkle regler for hvor sterke lamper som trenges for å gi en bestemt belysning, men man kan for bestemte armaturer og lyspærer få opplysning om belysnings­ styrken i en bestemt avstand. Man må da være oppmerksom på at styrken hos de fleste elektriske lamper avtar merkbart med tiden. TH/THo TYPER AV LYSKILDER

Vanlig brukte lyskilder kan deles i to hovedtyper: glødende (termiske) og luminescerende. Glødelys oppstar når et legeme oppvarmes til en temperatur på over 500 °C. Ved denne temperatu­ ren begynner legemet å lyse med en dyp rødfarge. Økes temperaturen, lyser legemet sterkere, og fargen skifter mot oransje, gul og hvitt. Lyset fra solen svarer omtrent til glødelyset fra et legeme med en temperatur på 5000 °C. Kunstige glødelys har

Den doriske søylens skarpkantede kannelyrer skaper en skiftning av lys og skygge som fremhever søylens form og gjengir den skiftende himmelbelysningen.

som regel vesentlig lavere temperatur og derfor et gulfarget lys. Glødelys skyldes termiske bevegelser i glodetrådens atomer og molekyler og har et sam­ menhengende energispektrum. Luminescenslys er karakterisert ved at energispekteret ikke er kontinuerlig, men består av spektrallinjer og -bånd. Lyset skyldes energioverganger (kvante­ sprang) i lyskildens atomer eller molekyler (se ► atom (atomteori)). Som oftest er luminescenslys farget, og ved å kombinere flere luminescerende stoffer kan man til en viss grad tilpasse lysets farge etter behov (kunstig dagslys, innelys). Praktisk betydning har særlig termohiminescens, hvor energi fra den termiske bevegelse absorberes av atomene og stråler ut igjen med stoffets karakteristiske spekt­ rum, og luminescens ved elektriske utladninger gjennom gasser. Fotoluminescens, hvor stoffet absor­ berer kortbølget stråling, ofte ultrafiolett, og stråler ut igjen synlig lys med større bølgelengde, er av stor betydning for både utbytte og kvalitet av lyset fra en luminescerende kilde. (Se også ►luminescens.) HISTORIKK

Fra de eldste tider har menneskene anvendt glødelys fra tyristikker, oljelamper, talg- og vokskjerter. De gir lite lysutbytte, ca. 0,1 lm/W og fra én til noen fa lumen fra hvert bluss. Ved oppfinnelsen av lampeglasset i 1765 og lysstøping i 1786 fikk man lyskilder som var omtrent dobbelt så effektive, men fremdeles for svake til å gi brukbar arbeidsbelysning. Omkring 1800 ble lysgass tatt i bruk til belysning, og fra 1850 begynte man å bruke petroleum i stedet for olje. Lysutbyttet var da steget til 0,25 lm/W. Auerlyset ellergassglødelyset skriver seg fra 1886, som en videreutvikling av lysgass- og petroleumslampen. Her blir metalloksid oppvarmet i en gass­ flamme til så høy temperatur at det begynner å stråle med sin karakteristiske stråling (termoluminescens). Auerlyset representerer den første lumi­ nescerende lyskilde. Lysutbyttet var ca. 2 lm/W. Det er fortsatt i bruk, særlig til gatebelysning, på steder som ikke har tilgang på rimelig elektrisk strøm. I petroleumslamper for hyttebruk kan flammen kan

BEM ■---------------------------------------------------------------------------

være omgitt av en «Auerstrømpe» som lyser meget hvitere enn flammens glødelys. Fra 1891 har man hatt acetylengassbelysning (karbidlamper). Den første elektriske lyskilden, kullbuelampen, skriver seg også fra omkring 1850. Det var en meget effektiv lyskilde med et lysutbytte på 5 lm/W (nyere buelamper gir opptil 30 lm/W). Konstruksjonsmessig egnet den seg dårlig for belysning, men ble brukt en del til gatebelysning. Kulltrådlampen ble oppfun­ net engelskmannen Joseph Wilson Swan og ameri­ kaneren Thomas A. Edison, uavhengig av hverandre i 1879. Den gav et lysutbytte på 2 lm/W og var den første lyskilden som egnet seg til allment bruk. MODERNE BELYSNING

Stort sett all moderne belysning frembringes ved hjelp av elektrisk energi. Glødende (termiske) lyskilder. Edison og Wans gløde­ lampe gav et temmelig gult lys, og kulltråden, som var opphengt i vakuum, fordampet etter hvert og satte av et svart belegg på veggene. Dessuten hadde tråden lett for å briste etter en tids bruk. Tekniske forbedringer av glødelampen har bestått i at kulltrå­ den er erstattet med wolframtråd (1910), bruk av gassfylte lamper, spiralvikling av glodetråden (1913) og senere dobbelt spiralvikling (1934). Lysutbyttet er kommet opp i 20 lm/W for store lamper (1000 watts) med en normal levetid på 1000 timer. Glode­ tråden har da en temperatur nær 2500 °C. Heves temperaturen til 2600 °C, oker lysutbyttet til ca. 30 lm/W, men levetiden synker til under 100 timer. Omvendt kan levetiden ved en temperatur på 2400 °C bli nær 10 000 timer, mens lysutbyttet blir under 1 lm/W. Vanlige lyspærer har som regel enten høyt lysut­ bytte med en gjennomsnittlig levetid på 1000 timer, eller lang levetid (2500 timer), men redusert lysut­ bytte. Dette gjelder under forutsetning av at man nytter den oppgitte spenning. En økning av spen­ ningen med 5 % i forhold til den oppgitte, kan medføre at levetiden reduseres med ca. 50 %. Lysut­ byttet avhenger, foruten av spenningen og tempera­ turen på glodetråden, også av lampens størrelse. I en liten lampe har man relativt stort varmetap og derfor mindre lysutbytte enn i en stor. En 100 watts lampe har således 50 % høyere lysutbytte enn en tilsvaren­ de 25 watts og gir altså 6 ganger så mye lys. Det svarer seg derfor å bruke én stor lampe fremfor flere små. På den annen side vil flere små lamper gi en jevnere og ofte mer hensiktsmessig belysning. Hvor­ vidt det lønner seg å bruke lamper med høyt lysut­ bytte eller med lang levetid avhenger av anskaffel­ sesverdien i forhold til strømprisen. Med stigende strømpriser vil lamper med høyt lysutbytte være å foretrekke. I halogenlampen, som drives med lavere spenning, er lampegassen tilsatt jod eller brom slik at metallet ikke fordamper like raskt. Dette reduserer sverting av lampeglasset. Halogenlamper kan videre ha høyere temperatur i glodetråden, hvilket gir et hvitere lys og høyere lysutbytte. Luminiscerende lyskilder. Lysrør (gassutladningsrør) har vært kjent siden slutten av 1800-tallet. De første rorene var fylt med edelgass. De gav sterke farger, men forholdsvis lite lysutbytte og ble mest brukt i dekorativ hensikt (neonlys). Lysror fylt med metalldamp gir vesentlig bedre utbytte. Man trenger da metaller som lett fordamper. Mest brukt er natrium og kvikksølv. For å få utladningen i gang må metallet varmes opp og fordampe. Dette oppnås enten ved en ekstra glødespiral eller ved at lampene også innehol­ der nok edelgass til å starte utladningen og derved få varmet opp metallet. Natrium-lavtrykkslamper gir et gult lys med bølge­ lengde 580 nanometer (monokromatisk lys), og har et lysutbytte på opptil 183 lm/W. Det egner seg også som tåkelys og brukes bl.a. på motorveier og hovedutfartsveier, hvor man ikke legger altfor stor vekt på lysets farge. For sportshaller, industrianlegg, fasadebelysning o.l. er høytrykks-natriumlamper bedre

170

egnet da de har et sammenhengende spektrum og dermed hvitere lys. Kvikksølvlampen har sin karakteristiske stråling i den ultrafiolette delen av spekteret og sender ut relativt lite synlig lys. For belysning forsynes kvikk sølvlamper med et fotoluminescerende belegg (lysstoff, derav den eldre betegnelsen lysstoffrør; i dag lysrør). Ved å kombinere forskjellige stoffer (såkalte fosforer) i dette belegget kan man tilpasse lysets farge bruksbehovet (dagslys, innelys). Rørformen tjener en maksimal utnyttelse av elektronstrømmen mel­ lom elektrodene. Til belysning har lysrør vært i bruk siden slutten av 1930-årene. De gir vesentlig større lysutbytte enn glødelampene, 50-80 lm/W og blir derfor billigere i drift. Lysrør blir ikke varme, etter­ som de ikke avgir infrarød stråling. At anskaffelsesprisen er høyere, kompenseres ved at levetiden er tilsvarende lengre, 6000-10 000 timer. Når lysrøret likevel ikke har erstattet glødelampen fullt ut, kom­ mer det dels av at det tidligere bare kunne brukes i en spesiell armatur, dels av at lyset har en annen fargegjengivelse enn dagslys og glodelampelys. I de senere årenes energisparende lysrør er lyset konsentrert i smale spektralområder på en slik måte at man likevel oppnår lysfarger som er tilpasset det enkelte lysrørets spesifikke bruksområde. Lysrøret kan i dag også gis en kompakt form som er tilpasset vanlige armaturer. Et kritisk punkt ved beregningen og konstruksjonen av slike lamper er deres fargegjen­ givelse. Selv om lysfargen er tilnærmet lik for eksem­ pel glødelampens lysfarge, vil fargede overflater kunne reagere noe annerledes på dette lyset enn på glødelampelyset. Et visst mål for dette avviket kan beregnes og følger i dag lampen som en del av dens spesifikasjon (Ra-indeks). Ved å øke trykket i kvikksølvlampene og samtidig redusere dimensjonene oppnår man en meget intens lyskilde hvor strålingen dels skyldes luminescens fra kvikksølvet, dels termisk stråling fra kvikksølvdampen. Spekteret fra en slik lampe er sammenhengende, men svært rikt på ultrafiolett lys. I lamper av vanlig glass blir det ultrafiolette lyset absorbert, men det slipper igjennom kvartsglass. Lys som er rikt på ultrafiolett stråling har særlig betyd­ ning pa grunn av dets biologiske virkning. Det brukes som kunstig høyfjellssol, som belysning i veksthus og til sterilisering av bakterier. Ved belys­ ning med ultrafiolett lys vil mange stoffer luminescere; de lyser da farget i et ellers mørkt rom. Også faste stoffer kan brukes som luminescerende lyskilder. Enkelte stoffer med halvlederegenskaper vil ved påvirkning av et svakt vekselspenningsfelt gi sterk lysutsendelse (elektroluminescens), se ►lysdiode. Opplysning. Hefter om belysning og lyskilder utgis av organisasjonen Lyskultur. TH/THo LYSFORURENSNING

Store deler av menneskeheten lever i dag i nattlig opplyste bysamfunn, hvor de er unndradd opple­ velsen av en ren og klar stjernehimmel. For fagastronomer, så vel som amatører, er det av stor betyd­ ning at natthimmelen blir mest mulig skjermet for teknisk belysning, og det har dannet seg egne inter­ esseorganisasjoner som arbeider for å vekke forstå­ elsen av dette og å fremme konstruktive praktiske forslag. Bem. Joseph, 1794-1850, polsk general og frihetshelt. 1 1830 sluttet han seg til opprørerne og i slaget ved Ostrolyka ledet han artilleriangrepet. 1 oktober 1848 drog han til Wien og forsvarte byen på de revolusjonæres side mot keiserens tropper. Etter at byen falt, romte han til Ungarn. Av Kossuth fikk han i oppdrag å omorganisere og lede de ungarske trop­ pene i Transilvania. På tre måneder renset han landsdelen for keiserlige tropper, men led så neder­ lag ved Segesvår mot en russisk hær på 70 000 mann. Etterat Ungarn hadde tapt frihetskampen, drog han til Tyrkia og fikk under navnet Pasja Murad Tevfik militærkommandoen over Syria.

bema (av gr. 'forhøyning, trone'), i østlig-ortodokse kirker rommet omkring alteret (koret), til forskjell fra naus, skipet, menighetens plass. bemanningsskala, detaljert angivelse i bemanningsforskriftene (fastsatt ved kgl. resolusjon) av den besetning et norsk skip plikter å ha om bord i forhold til sin størrelse, art og det farvann det skal seile i. På orlogsskip er besetningens størrelse for hver enkelt fartøyklasse fastsatt ved bemanningsreglement. bemba, folk i den nordøstlige delen av Zambia. De teller anslagsvis 2,8 mill., men bembaspråket, som er et bantuspråk, brukes av ytterligere ca. 2 mill. Ifølge muntlige overleveringer kom bembafolket opprinnelig fra Shaba-provinsen (tidligere Katanga) i det som nå er Den demokratiske republikken Kongo. De har felles forfedre med luba- og lundafolkene. På 1800-tallet var bembaene et mektig krigerfolk som ekspanderte og la under seg sitt nåværende område. De ble ledet av høvdinger, kalt chitimukuler, og andre ledere med antatt åndelig og religiøs kraft. Det tradisjonelle bembasamfunnet er inndelt i klaner. Styringsmakten ligger hos «krokodilleklanen». Samfunnet er matrilineært oppbygd. Tradisjonell hovednæring er jordbruk, men en stor del av den mannlige befolkningen arbeider i gruve­ ne i Kopperbeltet. Bembafolket spilte en aktiv rolle i nasjonalistbevegelsen i Zambia og i landets politiske liv etter uavhengigheten i 1964. Bembo, Pietro, 1470-1547, italiensk dikter, histori­ ker og filolog, en av Italias mest betydningsfulle renessansehumanister. I egenskap av hoffmann kombinerte han elegant retorikk med opplysningstro og moral. Hans mest kjente litterære verk, Gli Asolani (1505), er en dialog etter Boccaccios mønster mellom høviske damer og herrer, der kjærligheten er emne for den galante konversasjonen. Petrarcas lyrikk er et viktig forbilde for de lyriske partiene i verket. Gjennom dialogene gir dikteren uttrykk for en kristen-platonsk kjærlighetsoppfatning. Gli Asolani ble normgivende både for 1500-tallets kjærlighetssyn og for den litterære stilen. Blant hans andre arbeider kan nevnes historieverket Historiae Venetae og hans filologiske hovedverk Prosedella volgarlingua (1525), en avhandling om stil, metrikk og grammatikk. 1 1539 slo Bembo seg ned i Roma og avsluttet en strålende politisk karriere med å bli kardinal og pave Leo 10s sekretær. Bemelmans, Ludwig, 1898-1962, østerriksk-amerikansk maler og forfatter. Blant hans tallrike bøker, flere med egne illustrasjoner, kan nevnes romanen Now I Lay Me Down to Sleep (1944, dramatisert 1950), Are You Hungry Are You Gold (1960) og de selvbiografiske My War with the United States (1937) og My Life in Art (1958). bemyndigelse (mest jur.), gi bemyndigelse, det å utstyre med myndighet, med fullmakt; autorisere, ben (hebr. 'sønn'), føyes sammen med farens navn til personnavn, for nærmere å betegne vedkommen­ de; svarer altså formelt til norske navn på -sen. F.eks. Azarjah ben Nathan, A. sønn av N. («A. Nathansen»). Brukes også med videre betydning. Ben svarer til arabisk ibn (jfr. banu) og til bar i arameisk, ben (med., zool.). 1 Betegnelse for benvev og knokler. Ben av større dyr (hester, kuer, hjorter, hval) er råstoff for benkull, benmel, benfett, lim, fosfor, benaske til porselen, samt for dreierarbeider o.l. Brudd (fraktur) av ben, se ►benbrudd. Dannelse av ben, se ►bendannelse. Se også ►knokler og ►benvev. 2 Lemmer, underekstremiteter hos dyr. ben (irsk beann, skotsk-gælisk beinn), keltisk beteg­ nelse på fjelltopp; finnes i en rekke fjellnavn på Britiske øyer, f.eks. Ben Nevis. Benadir, historisk kystlandskap i den sørlige del av Somalia, Øst-Afrika. Navnet, som er avledet av persisk Bandar, 'havn', henspeiler på reisene til

BENBRUDD

171

Fra 1.

utgave av Aschehougs leksikon

1906-13

og forkortelse af lemmet, en unaturlig bevægelighed paa brudstedet. Ved forsøg paa bevægelse føles en haard skraben («krepitation»), og der kommer heftige smerter paa brudstedet. — B. heler ved, at der ved brudenderne danner sig ny bensubstans (callus). 1 regelen varer det 3—6 uger, inden der kommer fasthed, og ofte meget længere. inden der kommer fuld førlighed af det brukne

Benbrud (fraclnraj opstaar i regelen ved vold udenfra (fald, spring, stod o. s. v.). Vi skjelner mellem almindelige (simple) og aabne (komplicerede) b. Ved de simple b. er to eller flere benstykker bragt ud af sin normale sammenbæng og stilling, men huden holder; ved de komplieerede b. er der læsion af huden, enten ved indvirkning af den saarende kraft (f. eks. en kugle), eller ved at de spidse benender indenfra har gjennemboret huden. Herved bliver der en mulighed for infektion. hvorved der kan opstaa meget farlige tilstande. Ivt b. kjendes paa. at der er en synlig bøining

Benbrud

Benbrud: Aabent (kompliceret) benbrud.

arabiske og persiske handelsmenn til Øst-Afrika i middelalderen. Benadir kom under kontroll av sultanen av Zanzibar i 1871, fra 1895 del av Italiensk Somaliland. Benali, Abdelkader, f. 1975 i Marokko, prisbelønnet nederlandsk immigrantforfatter, kjent for romanen Bruiloft aan zee (1996) om et bryllup i Marokko med komplikasjoner som gir et livlig bilde av marokkansk kultur. Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn inntar en sentral plass i den seneste nederlandskspråklige litteraturen. Ben Ali, Zain al-Abdin, f. 1936, tunisisk politiker, offiser. Leder av etterretningstjenesten 1958-74, leder for det nasjonale sikkerhetsråd 1977-80, innenriksminister 1986-87. Utnevnt til statsminister 1987; avsatte deretter president Bourguiba og blé selv utnevnt til statssjef samme år. Valgt president fra 1994. benardceller, Bénard-celler (fys.). Ved oppvarming av et tynt væskesjikt fra undersiden kan det dannes et strømningsmønster med sekskantede «celler». Disse betegnes benardceller, etter den franske fysiker H. Bénard som påviste dem i 1900. Forekommer også i skymonstre i Jordens atmosfære. Benares, Banaras, by i India, se ►Varanasi. Benatzky, Ralph, 1884-1957, østerriksk komponist. Skrev operaer og filmmusikk, men er best kjent for sine operetter, bl.a. Itn weissen Rbssl (Sommer i Tyrol, 1930), Meine Schwester und ich (Min soster og jeg, 1930), Axel an der Himmelstiir (Axel i den syvende himmel, 1936). benauet (av nederl. 'trang, smal'), engstelig, be­ klemt, trykket. Benavente. Jacinto, 1866-1954, spansk forfatter, fikk Nobelprisen i litteratur 1922. Han gjorde stor lykke

Brud af spolben

ben. Hyppigst brækkes spolbenet i nærheden af haandleddet, dernæst legbenet i nærheden af foden eller noget høiere oppe paa benet. — B. behandles ved at bringe vedk, ben i den naturlige stilling og ved skinner og bind (gips) at holde dem i denne. Senere gives massage, under­ tiden. hvor forskyvningen er ringe, gives denne straks.

med sine samfunnssatirer, der han behersker alle teatrets virkemidler. Hans mest kjente verk innen denne sjangeren er Los intereses creados (1907). Blant Benaventes øvrige, nesten hundre dramaer kan ogsa nevnes La comida de las fieras (1898) og tragediene La noche delsdbado (1903), Senora ama (1908) og La malquerida (1913). Ben Bella. Ahmed, f. 1916, algerisk politiker. Var sentral i motstandsbevegelsen mot det franske kolonistyret, og var med på å stifte frigjøringsfronten FLN i 1954. Satt i fransk fengsel i 1950-52 og 195662. Statsminister i Algerie 1962-63, president 1963— 65, da han ble avsatt i et militærkupp ledet av Houari Boumedienne. Satt i husarrest til 1979 og drog deretter i eksil til Frankrike og Sveits. Stod midt på 1980-tallet frem som en av de ledende opposisjons­ politikere, med en religiøs, islamsk forankring i Bevegelsen for demokrati i Algerie. Vendte 1990 tilbake til Algerie for på ny å ta direkte del i algerisk politikk. Bilde, se ►Algerie (historie). B-iB Lancer, amerikansk strategisk bombefly, se ► Rockwell International B-IB Lancer. benbreksje. sammenkittet masse som hovedsakelig består av ben, særlig pattedyrben. Finnes i kalksteinsgrotter. benbrudd, fraktur, plutselig oppstått kontinuitetsbrudd i knokkel, oftest fremkalt av direkte eller indirekte vold mot en tidligere frisk knokkel. GENERELT OM BRUDD

Er knokkelen sete for sykelige forandringer, kan brudd oppstå ulen vold, sakalt spontanfraktur (patologisk fraktur). Dette kan man se ved visse medfødte stoffskiftesykdommer, eller ervervede sykdommer i knokkelen, som svulst eller betennel­ se. Eldre mennesker har ofte en generell benskjørhet

(osteoporose) og får da lettere brudd. Ved bruddet vil alltid i større eller mindre utstrekning bløtdelene rundt knokkelen skades - muskler, nerver, blodkar, hud - og dette kan i en del tilfeller være alvorligere enn selve bruddet. Dette skjer særlig når bruddet er fremkalt av direkte vold, som f.eks. når en bils støt­ fanger med stor kraft treffer leggen pa en fotgjenger. Ved indirekte vold vil denne bløtdelsskade bli mindre og bruddet ikke så alvorlig. Et typisk eksempel er fall på ski, hvor bruddet kan oppstå på grunn av sterk vridning av benet. Bruddtilheling. Bruddtilhelingen følger stort sett et allmenngyldig, bestemt mønster. En viktig rolle spiller her bløtdelene rundt bruddet. 1 den ytre benhinne som kler knokkelen (periost), finnes det celler med osteogene egenskaper, dvs. evne til å dan­ ne benvev. Disse spiller en viktig rolle for bruddtilhe­ lingen. Slike celler finnes også i den indre benhinne som kler knokkelens marghule, og i de tallrike, smale kanaler i selve benvevet. Ogsa disse deltar, men i mindre utstrekning, i bruddtilhelingen. Alle brudd ledsages av en større eller mindre blodansamling på grunn av overrevne kar. Etter hvert vil denne suges opp og delvis erstattes av nytt vev fra de oven­ nevnte celler. Det kommer kalkavleiring i dette vevet, og etter en stund vil vi kunne se dette som en «mansjett» av nytt ben rundt bruddstedet (callus). Forskjellige typer brudd. Det er viktig å skille mellom åpne brudd og lukkede brudd. Ved de forste typer brudd er det et åpent sår med kommunikasjon fra omverdenen inn til benet. Man bruker ogsa den feilaktige betegnelse «komplisert» brudd (eng. compound). Ved lukket brudd er huden intakt. Et lukket brudd kan omdannes til åpent brudd hvis bruddendene kommer ut av stilling og trenger gjennom huden, eller hvis huden ble sa skadet i ulykkesøyeblikket at den senere nekrotiserte (hud-

BENBRUDD

172 tusjon med lokal knusing av hjernevev, eller ved sto­ re skader av hjernen eller den forlengede marg med dens livsviktige sentre, sirkulasjons- og respirasjonssentrum. Hjerneskadene kan være farlige, og det viktigste symptom er bevissthetstilstanden. Omhyg­ gelig observasjon av pasienten er sentralt i behand­ lingen, og i enkelte tilfeller er hurtig operasjon nødvendig. VIRVELSØYLEN

123456

7

8

9

Benbrudd. Noen vanlige former for benbrudd, i) Tverrbrudd. 2) Skråbrudd. 3) Y-formet brudd. 4) Dreiningsbrudd. 5) Splintret brudd. 6-9) Lårbensbrudd med forskjellige akse-avvikelser av brudd-endene.

Røntgenbilder av høyre legg hos en 19-årig pasient med brudd på både høyre og venstre ben, A ved innleggelsen i sykehuset, B etter utført margnagling, og C et halvt år senere. Bildene er tatt forfra. Margnagling av legg- og lårbensbrudd kan hos enkelte pasienter være en ypperlig behandling. Denne pasienten kunne gå uten krykker 4 uker etter operasjonen. Gipsing er i slike tilfeller unødvendig. Konvensjonell strekk- og gipsbehandling ville ha nødvendiggjort et relativt langvarig sengeleie og en rullestoltilværelse før pasienten med gips på begge ben kunne få stå opp og belaste bena. - Naglen settes inn gjennom et lite snitt like under kneet, slik at man også unngår skjemmende arr på leggen.

vevet ble ødelagt, dødt) og bruddet derved ble lagt åpent. Faren ved åpne brudd er at de så lett kan bli infisert. Dette kan forsinke tilhelingen og i visse tilfeller true ekstremiteten og endog livet. Symptomer. Sikre bruddsymptomer er feilstilling, abnorm bevegelighet, krepitasjon (en skrapende lyd eller følelse ved bevegelse av bruddendene) og indirekte ømhet (smertefremkalling når man tryk­ ker i benets lengderetning). Usikre bruddsymptomer er smerte, hevelse, misfarging av huden på grunn av bloduttredelse, ømhet. 1 mange tilfeller kan bare røntgenundersøkelse avgjøre om hvorvidt det foreligger brudd. Behandling. I bruddbehandlingen tilsikter man i de fleste tilfeller først å bringe bruddendene i riktig stilling (reponere bruddet). Dette kan kreve lokal eller generell anestesi, det kan gjøres manuell, ved å legge gipsbandasje eller strekk, eller ved operasjon. Deretter må bruddet holdes på plass til det er grodd, ved gips, skinnebandasje, strekk eller ved direkte fiksasjon av bruddendene ved operasjon. En spesiell behandlingsform er ►ortose. Det tredje viktige punkt er opptrening av funksjonen av de bruddnære ledd og muskulaturen ved aktive øvelser og fysioterapi. Komplikasjoner. Infeksjon i bruddet er sjelden ved lukkede brudd, men en alvorlig risiko ved åpne

brudd. Trykk av bruddendene eller blodansamlinger kan gi nervelammelse, og ved trykk på kar gi sirkulasjonsforstyrrelser perifert for bruddet. Ved såkalt fettemboli stopper små fetldråper til små årer i lunge og hjerne og gir alvorlige forstyrrelser fra disse organer. Disse fettdråper kan komme fra benmargen på bruddstedet, men kan også skyldes forandringer i selve blodet som følge av skaden. Brudd kan også gi årebetennelse (trombose) og blodpropp (emboli). Bruddtilhelingen kan av forskjellige grunner forstyr­ res, slik at det oppstår forsinket tilheling eller i verste fall manglende tilheling. KSo KRANIEBRUDD

Kraniebrudd (brudd på hjerneskallen) ser man oftest ved trafikkulykker. Ved brudd av basis av hodeskallen kommer det bloduttredelse rundt øynene og bak orene, eventuelt blødning fra øregang og nese, eventuelt med tilblanding av klar væske fra hjernehinnene. Sitter bruddet oppe på hodeskallen, finnes ofte samtidig sår i hodebunnen. Brudd kan også ga inn i bihulene, og må da behand­ les som et åpent brudd på grunn av infeksjonsrisikoen. Kraniebrudd kan være komplisert med hjerne­ skade: hjernerystelse, som ytrer seg ved kortvarig bevisstløshet og hukommelsestap, ved blødninger i hjernehinnene eller i selve hjernen, ved hjernekon-

Brudd av virvelsøylen kan skje i hele ryggsøylen fra den øverste halsvirvel som bærer hodet, til den nederste halevirvel. Bruddene kan variere meget; det vanligste er brudd av selve virvellegemet med sammenklemning av dette fortil (kompresjonsbrudd). Dette er vanligst og minst farlig og vil meget sjelden gi komplikasjoner. Behandlingen er sengeleie til de verste smertene har gitt seg, og det startes tidlig med opptrening av ryggmuskulaturen. Invaliditet er sjelden. Brudd av ryggtagger eller tverrtagger skader heller ikke rygg­ søylens bæreevne, og behandlingen er sengeleie til smerter og ømhet har avtatt. Langt alvorligere er de brudd som affiserer det apparat som binder virvlene sammen, leddtagger med mellomvirvelledd, virvelbuen med de sterke bånd som binder virvlene til hverandre og beskytter ryggmargen. Skades dette apparat, taler man om et ustabilt brudd, og den sterkeste grad kalles luksasjonsbrudd, hvor virvlene forskyves i forhold til hverandre. Da kan ryggmargen skades, med lam­ melser til følge. Ved slike skader skal pasienten ikke flyttes for man kan flytte hele pasienten som «en stiv stokk» uten å bøye rygg eller nakke. I sykehus kan forskjellige behandlingsformer komme på tale, også operasjon. Snarest mulig startes opptreningen for å nyttiggjøre seg muskulatur som ikke er skadet. RIBBENSBRUDD

Ribbensbrudd oppstår ved direkte støt mot brystet eller sammentrykking av brystkassen. De fleste av disse brudd står i god stilling, men de kan likevel gi smerter ved åndedrettet, lokal smerte og ømhet samt «indirekte ømhet» ved forsøk på sammen­ klemning av brystkassen forfra baktil eller fra side til annen. Komplikasjoner. Er mange ribben brukket, blir brystveggen ustabil. Dette kan føre til dramatiske symptomer i form av svikt i puslingen, og i alvorlige tilfeller raskt føre til døden hvis det blir ubehandlet. Ribbensbrudd kan også fremkalle blødning fra karene i brystveggen eller lungen med blodansamling i pleurahulen (hemothorax), som kan gi symp­ tomer på grunn av blodtapet og sammenklemning av lungene. Bruddendene kan også skade lungen, slik at det kommer luft ut i pleurahulen (pneumothorax) og også luft til underhudsvevet (emfysem). Det kan komme blødning i luftrørsgrenene (bronkie­ ne) med kvelningstendens ved store blodmengder. Det kan også komme tilstopping av mindre bronkier. Sammen med det forhold at pasienten puster over­ fladisk på grunn av smerter, kan det komme lufttomhet av lungevevet (atelektase). Denne kan i sin tur kompliseres med lungebetennelse. Disse kompli­ kasjoner fra brystvegg, pleura og lunge er det viktig å diagnostisere så tidlig som mulig etter skaden for å iverksette korrekt behandling. Behandlingen er i ukompliserte tilfeller lette smer­ testillende midler og ro. Smertene kan være plag­ somme i en til to uker, men komplikasjoner ved enkle ribbensbrudd er sjelden. De alvorlige former må behandles i sykehus. BEKKENBENSBRUDD

Bekkenbensbrudd oppstår ved fall, eller ved sam­ menklemning av bekkenbenet ved trafikkulykke eller arbeidsulykke. Bortsett fra mindre avsprengninger er brudd av bekkenbenet en alvorlig skade, idet bekkenringen brytes på lo eller flere steder. Komplikasjoner. De større bekkenbrudd er ofte komplisert av indre blødninger, med skader av større

BENDANNELSE

173 årer i bekkenet, av nerver eller av indre organer, særlig urinblære og urinleder. Av og til ser man som en fjern komplikasjon bristning av mellomgulvsmuskelen, fremkalt av det store trykk i bukhu­ len som oppstår i skadeøyeblikket. Behandlingen av bekkenbrudd må i de fleste tilfeller skje i sykehus, og består i første rekke av sengeleie og overvåking, eventuelt operasjon ved komplika­ sjoner.

operasjon, samt tidlig opptrening av leddets funk­ sjon og musklene rundt dette.

OVERARMSBRUDD

ANKELBRUDD

Overarmsbrudd sees særlig hos eldre, og da i den øvre del (den kirurgiske hals), fordi denne blir relativt skjør og lett brekker når pasienten faller på armen. 1 de fleste tilfeller er det tilstrekkelig at pasien­ ten bærer armen bandasjert til kroppen noen dager til de verste smerter har gitt seg, og deretter begyn­ ner opptrening, da skulderen lett stivner hos eldre mennesker.

Ankelbrudd med brudd av den ene eller begge ankelknoker, ofte med samtidig leddbåndsbrist, er meget vanlig. Feilstilling forekommer ofte og medfø­ rer at bruddendene står mot huden og kan skade denne. Det kommer dessuten raskt en stor hevelse, og det er viktig at bruddet raskest mulig grovreponeres og benet leires høyt. Operativ behandling er ofte nødvendig for å oppnå et godt resultat.

ALBUEBRUDD

HÆLBENSBRUDD

LEGGBENSBRUDD

Leggbensbrudd kan affisere begge ben i leggen, både skinnebenet og leggbenet. Hos voksne vil man i mange tilfeller velge operativ behandling, enten med plate eller i utvalgte tilfeller den beste behand­ ling, nemlig margnagling. Ortose er også et aktuelt behandlingsalternativ.

Hælbensbrudd oppstår ved fall fra høyder eller støt mot hælen nedenfra, og det kan komme sprekkdan­ nelse i benet eller knusing av bensubstansen med skader av tilgrensende ledd. Bruddet er vanskelig å behandle, enten i strekk, eventuelt med operasjon. Brudd av fotrotsben, mellomfotsben og tær krever håndleddsbrudd som regel ikke annen behandling enn skinnebeHåndleddsbrudd er det vanligste av alle brudd og handling eller gips, og vil i de fleste tilfeller tilhele oppstår som regel ved fall hvor man tar seg for med uten komplikasjoner. Se også ►førstehkjelp. hånden. Det typiske håndleddsbrudd sitter like over benceller, osteocytter, celler som ligger i små hulrom håndleddslinjen i radius (spolebenet) og sees særlig hos eldre kvinner og hos barn. Behandlingen består i i benet. at bruddet reponeres og gipses. Av og til kan det Benchley. Peter [bentjli], f. 1940, amerikansk forfat­ komme brudd i håndrotsbena. ter og journalist. Hans forste roman, den makabre, men underholdende grøsseren Jaws (1974, norsk LÅRHALSBRUDD overs. Haisommer) ble en bestselger i en rekke land, Lårhalsbrudd er en av de hyppigste skader hos eldre, og både den og The Deep (1976, norsk overs. Dypet) særlig hos kvinner, og hyppigheten oker med alde­ ble store kassasuksesser som film. Senere boker har ren. Lårhalsen blir på samme måte som overarmshalsen svakere med årene, blant annet fordi bensubikke oppnådd samme popularitet. stansen blir kalkfattig, og bruddet kan oppstå ved et benchmarking [bentjmatk-J (eng.), sammenligning tilsynelatende ubetydelig fall i hjemmet. Pasienten av produkter, arbeidsmåter e.I. ut fra gitte kriterier får da smerter, greier ikke stå på benet, unntatt i eller standardverdier, særlig for å oppnå forbedrin­ enkelte tilfeller av såkalte innkilte brudd, hvor ger. Benchmark er opprinnelig et begrep innen pasienten kan greie å gå kortere stykker. landmåling , et merke på et punkt med kjent høyde Behandlingen er operativ. Derved kan pasienten og beliggenhet. være oppegående fra få dager etter operasjon, og benchmark-test [bentjma:k-] (eng.) (IT), ytelsestest unngå langvarig sengeleie, som er spesielt uheldig for datamaskiner, består gjerne av en programpakke for eldre mennesker. satt sammen for å gi et mest mulig konsistent og Komplikasjoner. Lårhalsbrudd har en relativt høy realistisk måleresultat som kan brukes til å sammen­ hyppighet av komplikasjoner, særlig den såkalte ligne forskjellige systemer. For PC-er tilbys en rekke caputnekrose, avdoen av leddhodet. Det kan da bli standardtester, hvorav noen konsentrerer seg om nødvendig med et nytt operativt inngrep, artroplassærskilte komponenter som prosessor (heltalls- og tikk, dvs. innsetting av leddhode av metall eller flytetallsberegninger), grafikkort, disk eller minne, plast. På grunn av den hyppige komplikasjonsfremens andre prøver å etterligne arbeidsoppgaver, kvens brukes dette som en primær behandling av f.eks. typiske kontorarbeidsoppgaver. Det finnes lårhalsbrudd enkelte steder. også standardtester for spill. LARBENSBRUDD Benckendorff Aleksander von, greve, 1783-1844, Brudd av lårbenskaftet sees særlig hos unge men­ russisk general og embetsmann. Spilte en fremtre­ nesker, og som regel er bruddet sterkt dislokert.. dende rolle i napoleonskrigene. Rådgiver for Nikolai Behandling. Inntreffer bruddet hos barn, behandles 1. Knuste dekabristopprøret 1825, var fra 1826 sjef det med strekk, og man tilstreber at bruddendene for det nyopprettede keiserlige kansellis 3. avdeling ikke bringes helt i stilling, men går litt forbi hverand­ (det hemmelige politi) og for gendarmeriet, med re, slik at det blir en viss forkortning på bruddstedet. ansvar for all politivirksomhet i Russland. Erfaringen har nemlig lært oss at det skjer kompenbend, et stikk eller en knop (en knute) som fester et satorisk økt lengdevekst av en brukket lårbensknoktau til et annet eller til en annen ting. kel hos barn. Hos voksne vil man i de fleste tilfeller bende, feste tau til hverandre eller til noe annet. velge å operere bruddet. Margnagling er en meget bende seil, feste liket, et tau som er sydd fast til god og sikker behandling. Pasienten kan da kort kantene av et seil for å styrke det, til et stag på en rå, etter operasjonen være oppegående med krykker, et sneiseseil til sine hegder osv. eventuelt i visse tilfeller gå på benet fra få uker etter bendsel, et stykke skipsmannsgarn eller tynn line skaden. som blir brukt til å bende med. KNELEDDSBRUDD bend (av eng.), bøyd rordel når bøyningen (retKneleddsbrudd kan sitte i nederste del av låret eller i ningsforandringen) er fra 22,5° til 180°. Slike rorde­ øvre del av skinnebenet. Er det blitt forskyvninger ler fremstilles ved støping eller i spesielle rørbøyeav leddflaten, kan leddet få feilstilling som umiddel­ maskiner. bart kan redusere leddets funksjon, og på lang sikt Benda, bøhmisk musikerslekt, kjent fra 1700-tallet. kan det komme såkalte slitasjegiktforandringer som De betydeligste representanter er Franz (1709-86), kan være betydelig invalidiserende. fiolinist og komponist, og broren Jiri Antonin Behandlingen tar derfor sikte på å gjenopprette de (Georg Anton) (1722-95), 1750-78 hoffkapellmesnormale anatomiske forhold i leddet, eventuelt ved

Albuebrudd er relativt vanlig hos barn. Komplika­ sjon i form av trykk på årene i albueregionen kan gi sirkulasjonsforstyrrelser til underarm og hånd, som blir blek eller blålig og kjølig. Behandlingen må skje i sykehus.

ter i Gotha. Den siste fikk med melodramaet Ariadne aufNaxos (1775) stor betydning for det tyske musikkdrama; en rekke av hans klaverkonserter har gitt et betydelig bidrag til utviklingen av den klassiske klaverkonserten. Benda Julien [beda], 1867-1956, fransk kritiker og forfatter. I LeBergsonisme (1912) angrep han intuisjonsfilosofien og den litteratur som var inspirert av denne. Han vendte seg mot dyrkelsen av det instink­ tive og det ubevisste, samtidig som han forsvarte klassisismens kunstoppfatning og kunstens intellek­ tuelle kvaliteter. Blant Bendas betydeligste arbeider er La Trahison des deres (1927) og La France byzantine (1945). Han forsvarte demokratiet og hevdet at hvis de intellektuelle stod for irrasjonelle holdninger, fremmet de totalitære krefter. Selvbiografi: La Ten­ nesse d'un dere (1936). bendannelse, eller ossifikasjon, de vevsforandringer som forårsaker dannelse av ben i organismen, i snevrere forstand den prosess som fører til at virvel­ dyrene får et benet, indre skjelett. Skjelettet, i betyd­ ningen organismens reisverk, består av bindevev, bruskvev og benvev. Bendannelse er i så høy grad begrenset til virveldyrene at den kan sies å være karakteristisk for disse. Opprinnelig var bendannelsen knyttet til dannelsen av hudtenner. Tannbenet har bevart dette opprinnelige forhold til slimhuden i munnen. (Se ►elfenben.) Fosteret får først et skjelett av bindevev. Dette erstattes for en stor del av brusk. Til slutt erstattes bindevev og brusk av ben, med unntagelse av ribbebruskene, leddenes kapsler, bånd og bruskkledde bevegelsesflater. Bindevevs- og bruskskjelettet har en form som i hovedtrekk svarer til det senere benete skjelett, men det er grovere modellert og forholder seg som et «utkast» til den endelige form. I skalletaket, og for det meste også i ansiktet, skjer bendannelsen i bindevev, i kroppen for øvrig i brusk. Områdene hvor bendannelsen begynner, kalles benkjerner. Bendannelse i bindevev. Hvor bendannelsen skjer i bindevev, begynner den med at årer trenger inn. Bindevevscellene omkring årene blir til bendannende celler, osteoblaster. Disse danner så en intercellulærsubstans som består av bl.a. svovelkarbohydratforbindelser og kollagene fibere (se ►kollagen). Mellom disse fibernes molekyler, og knyttet til spesifikke kjemiske grupper i dem, dannes krystallitter av hydroksyapatitt (i det vesentlige kalsiumfosfat). Osteoblastene blir derved til benceller, osteocyt­ ter, som med tallrike utløpere ligger innesluttet i benet i huler og kanaler. Samtidig med osteoblastenes aktivitet skjer det en nedbrytning av ben, ved bennedbrytende celler, osteoklaster. Bendannelse i brusk. Ved bendannelse i ►brusk avleires det mineraler i intercellulærsubstansen mellom bruskcellene. Det fører til at bruskcellene dør innenfor den mineraliserte intercellulærsubstans. Fra bruskhinnens dype lag trenger bindevev med arer inn i den mineraliserte brusken, den mineraliserte intercellulærsubstansen oppløses. Inne i hulrommene som derved dannes, ordner en del av de inntrengte bindevevceller seg i rekker langs veggene. Her blir de til osteoblaster som dekker rommet med ben, først umineralisert og etter hvert mineralisert. Dette benvev tiltar i tykkel­ se samtidig som brusken omkring fortsetter å mineraliseres og læres bort. Mens dette foregår i bruskens indre, blir cellene i bindevevshinnen omkring brusken til rekker av osteoblaster, og etter som bendannelsen skrider frem, til benhinnens grolag. De danner en benmansjett omkring brusken med benkjernen. Det dannes derved en knokkel bestå­ ende av benbjelker og margrom (svampet, spongiøst ben). Dette ben som til å begynne med bygger opp hele skjelettet, blir etter hvert resorbert og erstattet med nytt ben som bedre tilfredsstiller de mekaniske krav, dels spongiøst ben med større, sekundære margrom, dels kompakt ben hvor benstrukturen mest er ordnet i langsgående enheter.

BENDEKE

osteoner, bestående av lameller av ben omkring et hulrom med årer (se ►knokler). Benvevets plastisitet. Modelleringen av knoklene skjer ved et samspill mellom bendannende og bennedbrytende celler. Den livligste omdannelsen skjer i de første barneår. I de rørformede knoklene dannes det gjerne egne benkjerner i skaftet (diafysen) og i de to endene (epifysene). Så lenge veksten varer, holder det seg på grensen mellom de to forbeningsområder en bruskskive, epifyseskiven. Her skjer lengdeveksten. Tykkelsesveksten skjer ved tilleggsvekst fra benhinnen, under samtidig nedbrytning av bensubstans innenfra. En knokkel fra et barn kan rommes i marghulen hos en voksen. Bendannelse kan også forekomme andre steder enn i benkjernene, f.eks. i musklene i forbindelse med skader hvor muskelve­ vet er blitt isprengt bendannende vev, ved funksjo­ nelle påkjenninger («rytterknokfer» på innsiden av lårene) eller ved en sjelden sykdom som begynner i de første leveuker og tidlig fører til stivhet. Tilheling. Nydannelsen av ben ved benbrudd skjer fra det opprinnelige bendannende laget i benhinnen, men også fra bindevevsceller som blir omdan­ net til osteoblaster. Ved transplantasjon av ben kommer det til bendannelse omkring transplantatet, dels ved celler i det overførte benstykke, dels ved at dette utløser bendannelse i vevet omkring. Ved bendannelse kan radium og strontium tre i stedet for kalsium. Slike «bensokere» er aktuelle i forbindelse med radioaktive isotoper, med de skader som følger av disse. Jo hurtigere bendannelsen er, desto mer radioaktive isotoper vil det bli tatt opp i benet. Av denne grunn blir det tatt mer opp hos barn, især i det bloddannende vev i enden av knoklene. Fluor, som normalt finnes i vekslende mengde, tas også opp i bensubstansen og i tannbenet (dentinet). Fordi en opptagelse av fluor også finner sted i døde knok­ ler, blir fluormengden brukt til aldersbestemmelse av fossile knokler. FW Bendeke, Claus, 1763-1828, fodt i Hamar (Vang), norsk jurist og eidsvollsmann, cand.jur. 1788, amt­ mann i Hedemarkens amt 1804, assessor i Kristian­ sands stiftsoverrett 1816, justitiarius i samme rett fra 1823. Møtte som 1. representant for Hedemarkens amt på Riksforsamlingen 1814, tilhørte selvstendighetspartiet. Under behandlingen av Grunnlovens stemmerettsbetingelser var det Bendeke som formu­ lerte de prinsipper for stemmeretten som skulle bli gjeldende til 1884. bendelløk, Allium scorodoprasum ssp. scorodoprasum, art i løkfamilien. 4-10 dm høy, fiolette blomster og yngleknopper i toppen av stengelen, flate, bendelformete blad. Vokser på tørre steder pa kalkrik grunn noen få steder langs kysten til Bergen, bendelormer, to klasser i rekken flatormer: ekte bendelormer (Cestoda) og uleddede bendelormer (Cestodaria). Innvendig snyltende, tarmløse flator­ mer som lever i tarmkanalen hos virveldyr og suger opp sin næring gjennom hele kroppsoverflaten. Bendelorm finnes som fullt utviklede dyr hos prak­ tisk talt alle virveldyrarter, mens deres larvestadiet også opptrer hos forskjellige virvelløse dyr. Mange arter av bendelorm, som kvesebendelormen (se nedenfor), spiller en betydelig økonomisk rolle. I strøk hvor slike arter opptrer, behandles vanligvis nå alle hunder med bestemte mellomrom med bendelormdrivende midler Bygning. For de fleste høyere utviklede bendelor­ mer er det karakteristisk at utvokste ormers lange, båndformede kropp er oppdelt i ledd, og at de gjen­ nomløper en eiendommelig utvikling. Den fullt utviklede bendelormen er som tarmsnyltere flest hvitaktig og uten øyne. Bendelorm fester seg til tarmveggen med sugeskå­ ler, ofte også haker, på den fremste del av kroppen (hodet, scolex}, og lever av tarminnhold som suges °PP gjennom overflaten. Bak det lille hodet følger en kjede av ledd (proglottider), som er skilt fra hver­ andre ved tverrgående furer; antall ledd kan hos

174

Bendelormer. Til venstre: Snitt av et av bendelormens ledd. - Til høyre: Den fremre delen av en bendelorm med forstørrelse av hodet.

forskjellige bendelormer variere fra et par til flere tusen. Leddene dannes ved avsnøring fra bakre del av hodet, så de yngste ligger nærmest hodet, de eldste og største bakerst. Felles for hodet og alle leddene er nervesystemet og ekskresjonsorganene. Hvert ledd inneholder ett eller to fullstendige sett hermafrodittiske kjønnsorganer. Et modent ledd kan inneholde opptil 50 000 egg. De er innesluttet i et sterkt skall og er meget motstandsdyktige mot både inntørking, kulde og varme. For å utvikles videre må eggene komme inn i tarmen hos et annet dyr, en «mellomvert». Skjer dette, oppløses eggeskallet av vedkommende dyrs magesaft, og den lille bendelormlarven frigjøres og kommer ut i tarmen. Larven er kuleformet med tre par haker i bakenden (6hakelarven oncosphgera). Den borer seg gjennom tarmveggen så den kommer inn i blodbanene. Med blodstrømmen blir den fort til leveren og videre til muskulaturen og setter seg fast i en muskels eller et annet organs bindevev. Hakene kastes na av, og larven vokser hos de fleste ut til en blære, en såkalt blæreorm eller tinte (cysticercus). Blir nå mellomver­ ten spist av et dyr som den voksne bendelormen har som endelig vert, blir blæreormen frigjort i vertens tarmkanal, og utvikler seg der til en bendelorm. Om mellomverten ikke blir spist, lorkalkes blæreormen og dor. CS-B/BENDELORMER HOS PATTEDYR

Bendelormer som forekommer hos pattedyr tilhører flere familier, men hovedfamilien av pattedyrenes bendelormer er Taenjidae. Her er hodet utstyrt med fire sugeskåler i en ring. Hvert ledd har én kjønnsåpning, avvekslende på den ene eller andre siden. Testiklene består av en mengde små blærer med en felles sædleder til kjønnsåpningen, hvor det er et parringsorgan, citrus (penis). Nær denne fører en vagina inn til de hunnlige organer, som består av et todelt ovarium, en eggehvitekjertel, en skallkjertel og en lang eggbeholder, uterus, som ender blindt. Det skjer oftest kryssbefruktning mellom to ledd. I de eldste, bakerste leddene sees bare den eggfylte uterus med sidegrener. De modne leddene føres ut med vertens ekskrementer. Mennesket er hovedvert for Taeniarhynchus sagincu ta, oksetintens bendelorm; den alminneligste arten i menneskets tynntarm. Hodet er stort som et knappenålshode, og har kraftige sugeskåler, men ingen haker. Lengden nar opp til 10 m med 1000-2000 ledd. De modne leddene, hvor uterus har ca. 20 enkle sidegrener, er 18-20 mm lange og 5-7 mm brede. Blæreormen, cysticercus bovis, lever hos storfe, og mennesker får den i seg via utilstrekkelig kokt eller stekt oksekjøtt. Svinetintens bendelorm, Tgenia solium, er bare 33,5 m lang, med 800-900 ledd. Modne ledd, hvor

uterus har 7-9 forgrenete sidegrener, er ca. 10 mm lange og 6-7 mm brede. Hodet har både sugeskåler og en dobbelt hakekrans. Denne bendelormen lever i menneskets tynntarm; dens blæreorm (cysticercus cellulosae) i leveren og det muskulære bindevev hos svin. Unntaksvis kan blæreorm av denne arten også utvikle seg i forskjellige organer hos mennesket. I Norge er svinetintens bendelorm meget sjelden, men den opptrer hyppig i Sør-Europa, Sør-Afrika, India og det vestlige Nord- og Mellom-Amerika. Man far den i seg via utilstrekkelig kokt eller stekt svinekjøtt. Ogsa hunden er hovedvert for flere viktige bendelormarter. Kvesebendelorm, Taenia coenurus, blir ca. 1 m lang. Dens blæreorm, kvesen, coenurus cerebrglis, finnes i drøvtyggeres nervesystem, og særlig i hjer­ nen hvor den ved sitt trykk gir opphav til tvangsbevegelser hos dyret. Det er særlig sau som angripes og kvesen forårsaker sauens dødelige, ekte dreiesyke. Blæreormen blir her stor som et hønseegg. Fra veggen vokser det ut tallrike hodeanlegg, og alle disse utvikler seg til bendelormer når de kommer over i hundens tarmkanal. Hundens treleddete bendelorm, Echinococcus granuIgsus, blir knapt 6 mm lang og har bare 3-4 ledd. Den kan finnes i stort antall i hundens tynntarm uten at hunden plages av det. Blæreormen kan finnes hos forskjellige pattedyr (særlig drøvtyggere), inklusive mennesker; den sitter svært ofte i leveren, kan oppnå en diameter på 50 cm (vekt 20 kg) og forår­ saker ondartede svulster hos mennesker. Blæreor­ men, echinokokken, danner sekundære blærer i sitt indre ved knoppskyting; disse igjen danner ofte tertiære blærer, og i veggene av de sekundære og tertiære blærene dannes tallrike hodeanlegg, slik at det av det ene egget kan utvikles flere tusen bendel­ ormer. Veggen av primærblæren danner ingen hodeanlegg. Arten er meget sjelden i Norge, men har vært alminnelig på Island og hos gjeterfolk som lever meget sammen med hundene sine. Renslighet i omgang med hunder nedsetter raskt infeksjonstilfellene. Echinococcus multilocularis har rev som hovedvert, men også hunder og katter som spiser byttedyr infisert med parasitten kan opptre som hovedverter. Mellomvert er vanligvis smågnagere. Mennesker kan fungere som mellomvert hvis de får i seg egg. Det kan skje fra avføringen til kjæledyrene eller via vann, bær eller sopp hentet i områder hvor bendel­ ormen forekommer. I motsetning til hos bl.a. hun­ dens treleddete bendelorm, vokser ikke blærestadiet hos E. multilocularis til en vel avgrenset blære. Det vokser som en svulst som etter hvert erstatter det vevet den sitter i, og den kan spre seg til andre organer. Dette gjor den vanskelig å fjerne ved kirur-

BENEDEN

175 gi. Mennesker som er angrepet merker sjelden symptomer før parasitten har gjort stor skade på indre organer. Denne arten er utbredt over store deler av den nordlige halvkule, og ble i 2000 påvist første gang i Skandinavia, hos en rev i Danmark. Parasitten er også kjent på Svalbard. Våre husdyr har også andre bendelormer som leilighetsvis kan finnes hos mennesker. Hundens og kattens bendelorm Dipyhdium caninum (- cucumerina) kan av og til forekomme, særlig hos barn; dens blæreormstadium lever i lopper. Den lille musebendelorm, Hymenolepis nana, blir bare 10-20 mm lang, enda den har opp til 150 ledd; også den kan fore­ komme hos mennesker. Den har ikke vertskifte, så selvsmitte kan oppstå. Menneskets brede bendelorm. Diphyllobothrium (= Bothriocephalus) latum horer til en slekt hvor hodet er kølleformet og noe flattrykt, så dets breddeplan står loddrett på leddenes; på hver smalside har hodet en dyp renne eller sugespalte, men det mangler haker. Som utviklet bendelorm lever arten i tynntarmen hos mennesker, hund og rev, og er alminnelig i Finland, østersjølandene og Polen, Sibir og Japan. I Norge er den bare påvist i Finnmark, bortsett fra et enkelt tilfelle i Mjøstraktene. Hos denne arten finnes også plommekjertler som små blærer mellom testikkelblærene, kjønnsåpningen sitter på flaten av leddene, og uterus har en åpning, slik at eggene kommer ut i vertens tarm og så fores ut med ekskre­ mentene. For å utvikle seg må egget komme i fersk­ vann og den blir da til en kuleformet flimmerlarve, coracidium. Blir denne spist av en vannloppe (kreps­ dyr), kaster den flimmerdrakten av og blir til en 6hakelarve som vandrer ut i krepsdyrets kroppshule, hvor den blir til et langstrakt procercoid. Spises så krepsen av en ferskvannsfisk (orret, laks, gjedde, abbor, harr, røye m.fl.) utvikler larven seg i dens muskulatur til et plerocercoid, som har mistet kroke­ ne, men har fått sugespaltene i forenden. Blir så endelig fisken spist av f.eks. et menneske uten å være godt kokt eller stekt, utvikles den voksne bendelormen i tarmkanalen. Den brede bendelormens forekomst i tynntarmen forårsaker hos mennesker undertiden en sterk reduksjon i antall røde blodceller (se ►anemi). Flere andre bendelormarter, som ligner D. latum, har sine mellomvertstadier hos en rekke norske ferskvanns­ fisk. Larvene innkapsles i hvitgule cyster (fra risen­ gryn- til valnøttstørrelse) på innvollene og bukveg­ gen hos fiskene, mens forskjellige fugle- og pattedyrarter er hovedverter. Flere av disse går også på mennesker. Se også ►ormesykdommer. CS-B/Bendigo. by i sørøstlige Australia, Victoria, 125 km nordvest for Melbourne; 91 800 innb. (2002). Handelssenter i et rikt jordbruksområde. Stort sauemarked. Allsidig industri, bl.a. metall-, tekstilog næringsmiddelindustri. Katolsk og anglikansk bispesete. Grunnlagt 1840, sterkt vekst fra 1851 etter store gullfunn. Mange kinesiske gullgravere som har gitt preg til byen. Gullbrytningen opphørte 1955. Mye av byens opprinnelige arkitektur er bevart. Bendik, mannsnavn, samme navn som ►Benedikt, 'velsignet'. Navnedag 21. mars. Bendik og Årolilja. nordisk ballade som forteller om den tragiske kjærligheten mellom Bendik og Årolil­ ja. Bendik blir dømt til døden og halshugd, og Årolil­ ja dør av sorg. De blir gravlagt på hver sin side av kirken, men på gravene vokser det opp to trær som fletter seg sammen over kirketaket. Dette er en typisk riddervise. Eldste norske oppskrift kjent fra Finnmark 1698. Stoffet synes hentet fra det danske oldsagnet om Hagbard og Signe. Sluttmotivet om de to trærne er kjent i mange typer diktning. Bendiksen, Arne (Joachim), f. 19. okt. 1926 i Ber­ gen, norsk sanger, komponist, tekstforfatter og plateprodusent. Medlem av sangkvartetten The

Monn Keys 1954, deretter suksess som soloartist med innspillinger som Pepino og Jeg vil ha en blå ballong. Som komponist er han er han til dels jazz og folketoneinspirert. Han har vunnet norsk Melodi Grand Prix fire ganger. Hans La meg viere ung (1964) markerte gjennombruddet for norsk sekstitallspop. Fra 1964 var han eier og daglig leder av musikkforlag/grammofonselskap, og lanserte artis­ ter som Wenche Myhre, Karin Krog, Kirsti Sparboe, Hanne Krogh, Tove Karoline Knutsen og Kari Brem­ nes. Bendiksen har vært en drivkraft i etableringen av kunstnerorganisasjonene GRAMO, GramArt og Tekstforfatterfondet, og i annet arbeid for å sikre norske opphavsmenns og moveres rettigheter. Han ble tildelt Spellemannprisens ærespris for 1995. Litt.: NBL 2. utg. Bendiksmesse. Benediktusmesse, 21. mars, har navn etter Benedikt fra Nursia, og hans helgensymboler, ildkulen og krusifikset, finnes begge som merke på primstaver. Krusifikset blir stilisert til et kors og ofte redusert til et halvkors, fordi dette er en mindre viktig helligdag. Halvkorset kunne bli skåret og tolket som en hakke, for nå nærmet våronna seg. Andre navn på dagen var Jarnvar (Vårjevndøgn), Bendik, Bent og Bent Provesvin. Det svinet som på denne dagen kunne tåle et slag av en staur uten å falle, hadde fått så god vinterforing at det sikkert ville klare seg. I svensk tradisjon feires Bendiksmesse sammen med Gjertrud (17. mars), på samme måte som Gjertrud og Gudmund i Norge. Bendix. Hans, 1898-1984, dansk tegner og forfatter, leverte 1922^19 tegninger til Social-demokraten og ble 1950 knyttet til Politiken. Hans kunstnerintervjuer der (noen også i Dagbladet, Oslo) er delvis samlet i Hjemmehos... (1954) og Passiar på parnasset (1961). Hans lette, grasiøse strek har med forkjærlig­ het dyrket kvinnen, også i bokillustrasjonen Casano­ va Han gav også i tekst og tegning spirituelle og treffsikre reportasjer fra mange land, bl.a. Afsked med Frihedsgudinden (1946) og Rejse i Middelhavet (1955). Erindringer utgitt i fire bind: Troskyldigtforår. Urolig sommer, Spraglet efterår og Lun vinter (1967-75). Nasjonalgalleriet i Oslo eier flere av hans karikatu­ rer. Bendix, Reinhard, 1916-91, tysk-amerikansk sosio­ log, fra 1956 professor ved University of California. Kjent for industri- og bedriftssosiologiske studier som Work and Authority in Industry (1956); andre verker bl.a. Max Weber: an IntellectualPortrait (1960) og Embattled Reason, Essays on Social Knowledge (1970). bendixdrev, tilkoblingsanordning mellom elektrisk startmotor og forbrenningsmotor, oppfunnet av svensk-amerikaneren Vincent Bendix (1882-1945) i 1914. Bendixdrevet har forbindelse med starterens aksel via en fjær festet til en muffe. Når man setter i gang selvstarteren, vil tregheten i systemet hindre at bendixakselen roterer. I stedet skrues drevet inn mot en tannkrans på svinghjulet. Når det stopper mot en hylse i enden av gjengene, begynner det å dreie hovedmotoren rundt. Idet hovedmotoren går i gang, får svinghjulets tannkrans meget større omdreiningshastighet og slynger bendixdrevet tilbake på gjengene og ut av inngrep. Dermed er forbindelsen mellom startmotor og hovedmotor brutt. Bendixen Bendix Edvard Reutz, 1838-1918, født i Bergen, norsk historiker, arkeolog og skolemann, bestyrer av Tanks skole i Bergen 1875-1908. Ben­ dixen foretok fra 1869 til 1890-arene en rekke arkeologiske undersøkelser på Vestlandet, i form av registreringer og mindre utgravninger. Senere rettet han sin interesse mer mot historisk forskning; hans undersøkelser av Bergens historie og av vestlandsk kunst og kulturhistorie i middelalder og senere tid har varig verdi. Hans hovedverker er De tyske haandverkere paa norsk grund i middelalderen (1912) og Kirkerne i Sondre Bergenhus amt (1904-14). Han skrev mange mindre artikler i Bergens Museums årbok, og

utgav H. Meyers Bergens beskrivelse og Bergens borgerbok, bind 2. Litt.: NBL 2. utg. Bendixen. Herman, 1919-77, fodt i Reine, Lofoten, norsk maler, elev av A. Revold på Statens kunstaka­ demi 1938-41.1 en forenklet figurativ stil, opprinne­ lig med kraftig markerte fargeplan, senere i en myk gråstemt koloritt, malte han interiører, figurbilder og landskaper. Han var teatermåler 1956-60. Nasjonal­ galleriet i Oslo eier flere av hans arbeider. Bendow. Peter, 1884-1959, fodt i Brunlanes, norsk rettsskriver og forfatter, het opprinnelig David Dietrichs Swensen Arnesen, tok 1948 navnet Peter Bendow, som han til da hadde anvendt som pseudo­ nym. Skrev flere underholdningsromaner og skue­ spill: Radiomordet (1931), Med egen inngang (1937), Spokfrabedes (1933). Kongens ord (1953). Han skrev flere populærhistoriske skildringer fra Egypt, bl.a. Pyramidetidens Egypt (1948) og Forfallets Egypt (1957). Tombola på brudekjole (1959) er en samling muntre historier fra rettssalen og andre livets forhold. Litt.: NBL 2. utg. bendsel, se ►bend. Bendtsen. Bendt, f. 25. mars 1954, dansk politiker (konservativ). Medlem av Folketinget fra 1994. Partileder for Konservative Folkeparti fra 1999. Etter at Bendtsen overtok som leder, har det blitt mer ro i partiet, som hadde vært igjennom en periode med indre strid og hyppige lederskifter. Ved Folketingsvalget 2001 fikk partiet en liten fremgang for forste gang på sju valg (siden 1984). Bendtsen er fra 2001 økonomi- og næringsminister i regjeringen av Venstre og Konservative. Bendtsen, Folmer, 1907-93, dansk maler og grafiker. Etter et omflakkende liv begynte han å male i 25årsalderen. I sine bilder fra Københavns arbeider- og havnestrøk ble han storbyens typiske skildrer. Nasjo­ nalgalleriet i Oslo eier Musik i baggården (1945). Har utfort flere storre dekorative arbeider, bl.a. Fyraften (1949), i Radiohuset i København. Bendz, Henrik Carl Bang, 1806-82, dansk lege (anatom). Virket som lege til han i 1837 ble lærer i anatomi og fysiologi ved veterinærhøyskolen i København. Hans store handbok i huspattedyrenes anatomi var i sin tid et banebrytende verk. Bendz, Wilhelm Ferdinand, 1804-32, dansk maler. Viste lovende anlegg som portrett- og interiørmaler, men dode allerede på sin første utenlandsreise, som gikk til Tyskland, der han bl.a. traff J. C. Dahl og T. Fearnley, og til Italia. Til sine interiører valgte han ofte kunstig lys, noe som gav ham mulighet for effektfulle lys- og skyggevirkninger. bene- (lat., 'godt'), vel-. Bene Beraq, by i Israel, 10 km nordøst for Tel-Aviv, i den sørlige del av Sharonsletta; 138 900 innb. (2003). Industriby. Grunnlagt 1924 av ortodokse polsk-jødiske immigranter. Flere religiøse læreste­ der. Benedek. Elek, 1859-1929, ungarsk forfatter. Hans popularitet skyldes i forste rekke hans barnebøker og eventyrfortellinger. Viktigste verker: Ungarsk eventyr- og sagnverden (1894-96); Store ungareres liv (1905-ib). Utgav flere barneblad. Flere av hans boker er oversatt til andre sprak. Beneden, Édouard van, 1846-1910, belgisk zoolog, fra 1870 til sin død professor ved universitetet i Liége; sønn av P. J. Beneden. Sin tids fremste embryolog. Hans verker grupperer seg særlig om tre emner: dannelsen av kjønnsproduktene, befrukt­ ningen og i tilknytning til dette celledelingen; metazoene og særlig virveldyrenes opprinnelse, og ende­ lig pattedyrenes utviklingshistorie. Beneden. Pierre Joseph van, 1809-94, belgisk zoo­ log, professor i Louvain, far til E. Beneden. Kjent for sine arbeider om innvollsormer og lavere dyrs utviklingshistorie.

BENEDETTI

176

I-----------------------------

Benedetti, Giovanni Battista, 1530-90, italiensk matematiker og fysiker, forberedte den moderne dynamikk ved sin skarpsindige kritikk av Aristoteles' lære. Benedetti, Mario, f. 1920, uruguayansk forfatter. 1 sine romaner og fortellinger skildrer Benedetti Montevideos middelklasse, og spesielt funksjonærstandens frustrerende og meningsløse tilværelse. Den psykologisk dyptpløyende romanen La tregua (1960; norsk overs. Nådetid, 1984) forteller i dag­ boks form om en middelaldrende kontorists tragiske kjærlighetsforhold til sin 20-årige sekretær. I roma­ nen Primavera con una esquina rota (1983) skildres den landflyktiges tilværelse. Benedetti har vært politisk aktiv, og levde en del år i eksil i Cuba; bodde også i Spania. I sine novellesamlinger, f.eks. Montevideanos (1959) og La muertey otrassorpresas (1968), får den bitende satiren ofte en undertone av sårt vemod. Et mer optimistisk syn på fremtiden kommer til uttrykk i El cumpleanos de Juan Ångel (1971), en roman i verseform. I 1993 kom romanen La borra del café, der handlingen er lagt til Montevideo. Dramaet Pedro y el capitdn (1979) ble oppfort på Det Norske Teatret 1983 (Pedro og kapteinen). I 1983 kom en samling av hans poesi, Inventario, dikt- og novellesamlingen Geografias 1984 og El porvenir de mi pasado (2003), samt et samlebind av delvis publiser­ te, delvis upubliserte noveller, dikt og fragmenter, Despistesyfranquezas (1990). 1996 kom romanen Andamios. Benedetti har også skrevet essayer. Av rene diktsamlinger fra de senere år kan nevnes Preguntas alazar (1986), Yesterdayy manana (1988), Canciones del mas acd (1989), Las soledades de Babel (1991), La vida eseparéntesis (1997), Poesia para los jovenes (1997) og Rincon de haikus (1999). benedetto (it.), velsignet. Benedict, Ruth Fulton, 1887-1948, amerikansk antropolog og sosiolog. 1930 professor ved Colum­ bia University, New York. I sitt hovedverk Patterns of Culture (1934, norsk overs. Kulturmønstre, 1970), som er en av antropologiens bestselgere, lanserte hun konfigurasjonsteorien, som hevder at det er sammenstillingen av kulturelementene, deres konfigurasjon, som gir hver kulturform dens sær­ preg og spesielle livsstil. Videre søkte hun å vise hvordan livsstilen skaper personlighetstyper som er spesifikke for de ulike kulturformene. Hun illustrer­ te sin teori gjennom et studium av tre kulturer. Zuni-indianerne i New Mexico ble betegnet som balanserte og harmoniske («apolloniske»), kwakiutl-indianeme på Amerikas nordvestkyst som det motsatte («dionysiske»), og dobu-folket i Melanesia som angstfylte og internt kranglende. I 1946 utgav hun en karakteristikk av japansk kultur, TheChrysanthemum and the Sword. Boken Race. Science and Politics (1940) er en nøktern imøtegåelse av rasefor­ dommer. Benedict har hatt stor betydning for moderne sosialantropologi og sosialpsykologi, bl.a. gjennom Margaret ► Meads arbeider. Benedictow Ole Jørgen, f. 22. juli 1941 i Oslo, norsk historiker, dr.philos., professor i historie ved Univer­ sitetet i Oslo fra 1994. Benedictow har særlig vært opptatt av senmiddelalderen, og et av hans hoved­ felter har vært pesten og andre epidemiske sykdommers plass i historien. Han har utgitt Fra rike til provins 1448-1536 (1977, bd. 5 i Cappelens Norgeshisto­ rie), Plague in the late Medieval Nordic Countries (1992, dr.avh.) og The Medieval Demographic System ofthe Nordic Countries (1993). Også lærebøker. Benedictsson. Victoria Maria, f. Bruzelius, 1850-88, svensk forfatter som skrev under pseudonymet Ernst Ahlgren. Hun nærte tidlig kunstnerdrømmer som det var vanskelig å finne utløp for i et uforstå­ ende miljø. Debuterte 1884 med novellesamlingen Från Skåne. Med romanen Pengar (1885), som skild­ rer en kvinne som bryter ut av et ekteskap bygd på

økonomi og ikke kjærlighet, plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt. Hun ble nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige». Likevel ble hun aldri noen helhjertet åttitallsradikaler. I roma­ nen Fru Marianne (1887) la hun frem et rousseausk program og beskrev med innlevelse en kvinne som underkaster seg bondesamfunnets konservative idealer. I dagbøkene Stora boken I—III (utg. 1978-85 av C. Sjoblad) som dekker årene 1882-88, gis nær­ gående bilder av samtidige, ikke minst Georg Bran­ des som hun hadde et ulykkelig kjærlighetsforhold til. Benedictsson døde i København for egen hånd, syk og nedbrutt. Forfatterkollegaen Axel Lundegård, som tidligere hadde samarbeidet med henne om forfatterskapet, omarbeidet og utgav hennes etter­ latte skrifter Modern (1888), Berdttelser och utkast (1888), skuespillet Den bergtagna (1890), Efterskbrd (1890) og selvbiografien Victoria Benedictsson (Ernst Ahlgren) (1890). Hennes samlede verker kom ut i 7 bind 1918-20, og 1950 utkom Skrifter i urval ved Fr. Book. Litt.: Book, F.: V.B., 1950; Jørgensen, C.: Ernst og Victoria, 1995; Levy, J.L.: Dobbeltblikket, 1980; Rosengren, K.E.: V.B., 1965. Benedikt, mannsnavn, fra lat. benedictus, 'velsignet'. Formen Benedictus brukt som døpenavn i Norge fra 1100-tallet, men som regel forkortet til Benedikt el. Bendik, Bendiks, Bentein, Bengt, Bent. Tilsvarende kvinnenavn Benedikte, Bente. Navnedag 21. mars. Benedikt, paver. Benedikt 1, 575-79. Benedikt2, 68485. Benedikt 3, 855-58. Benedikt 4, 900-03. Benedikt 5, 964. Benedikt 6, 973-74. Benedikt 7, 974-83. Benedikt 8. eg. Teofilatto, død 1024, italiensk geist­ lig, pave fra 1012. Sønn av greven avTusculum. 1014 kronet han den tysk-romerske keiser Henrik 2 i Roma. Sammen med Genova og Pisa befridde han Sør-Italia og Sardinia fra sarasenerne. Sammen med keiseren holdt han synoder (Roma 1014, Pavia 1022) som fordømte simoni og presteekteskap, uten at han dermed kan regnes som noen reformpave. Benedikt 9. eg. Teofilatto, død 1055 el. 1056, itali­ ensk geistlig, pave 1032-45, brorsønn av Benedikt 8 og Johannes 19. Tilhørte familien Tusculum. Ifølge mange historikere skal han ha vært ca. 12 år da han ble valgt, men senere forskning er kommet til at han var ca. 30 og medlem av det romerske kleresi. Han tok keiser Konrad 2s side i en konflikt med erkebis­ kopen av Milano og ekskommuniserte ham, men uten virkning. Hans utsvevende livsførsel og gru­ somheter førte til opprør mot ham i Roma på slutten av 1044. Benedikt ble nødt til å flykte, og en ny pave ble valgt, Sylvester 3. Etter et par måneder ble han imidlertid jaget av Benedikts brødre og Benedikt ble gjeninnsatt, men la ned sitt embete våren 1045 til fordel for erkepresten Gratian (Gregor 6). Benedikt 10. eg. Giovanni Mincio, død 1080, ita­ liensk geistlig, motpave 1058-59. Benedikt 11, eg. Niccold Boccasini, 1240-1304, italiensk geistlig, pave fra 1 303. Dominikanerordenens generalmagister fra 1296. Saligkåret 1736. Festdag 7. juli. Benedikt 12, eg. Jacques Fournier, død 1342, fransk geistlig, pave fra 1 334. Han ble cisterciensermunk, senere biskop og kardinal. Virket som inkvisitor mot katarene i Sør-Frankrike. Som pave residerte han i Avignon, hvor han begynte byggingen av paveslottet. I sin europeiske politikk led han vesentlig neder­ lag og kunne aldri flytte pavehoffet til Roma. Han innførte strengere tukt i kirke og kloster. Benedikt 13, eg. Pedro de Luna, 1 328-1423, spansk geistlig, pave 1 394-1417. Residerte i Avignon. Ble avsatt av kirkemøtene i Pisa (1409) og Konstanz (1417) og betraktes av den romersk-katolske kirke som urettmessig pave; derfor bærer også en annen pave navnet Benedikt 13 (1724-30).

Benedikt 14, eg. Prospero Lorenzo Lambertini, 1675-1758, italiensk geistlig, pave fra 1740. En dyktig og forhandlingsvennlig diplomat, som sluttet konkordater med flere europeiske stater. 1750 holdt han et jubelår i Roma under stor tilstrømning av pilegrimen Som betydelig kirkehistoriker og teolog utgav han viktige arbeider, bl.a. om helgenkåring, messeofferet og kirkeåret. Grunnla flere akademier i Roma. Han tok avstand fra jesuittenes misjonsmetoder i Kina, som tolererte ikke-kristne skikker som f.eks. forfedredyrkelse. Benedikt 15, eg. Giacomo della Chiesa, 1854-1922, italiensk geistlig, pave fra 1914. Studerte først jus og arbeidet som geistlig i diplomatiet. Da han ble valgt til pave, mente man at han hadde franske sympatier, men hensynet til katolikkene i Tyskland og Østerrike tvang ham til å innta en nøytral holdning som ikke alltid fant påskjønnelse i ententelandene; særlig vanskelig ble hans stilling da også Italia ble trukket inn i den første verdenskrig, og hans fredsforsøk ble resultatløse. Han klarte å holde pavestolen hevet over de stridende partier og gjorde anstrengelser for å lindre krigens nød. Under hans lederskap fikk pavestolen økt politisk betydning. Han fortsatte i sin forgjengers fotspor med å kjempe mot modernismen og arbeidet med en revisjon og kodifikasjon av kirkeretten; 1917 kom Codex luris Canonici, den nye redaksjon av kirkeretten. Benedikt fra Nursia, ca. 490-ca. 550, italiensk munk, helgen, regnes som det vesterlandske munkevesens far og en av dem som sterkest har preget vesteuro­ peisk sivilisasjon. Om Benedikts liv vet man lite. De legendariske beretninger forteller at han hadde et kortvarig studieopphold i Roma, men ble forarget over det usedelige liv, og søkte ut i Subiacos fjell, hvor han levde flere år i en fjellgrotte som asket og eneboer. Etter hvert samlet flere disipler seg om ham, og det ble bygd 12 små klostre rundt om på uveisomme steder, hvert med 12 munker. Senere, antakelig 525, søkte Benedikt opp til Monte Cassino i Campania. Her forfattet han sin munkeregel på grunnlag av tidligere klosterregler både fra Østen og Vesten, og grunnla sitt berømte kloster, som ble Benediktinerordenens moderkloster og mønster for de senere vesterlandske klostre, se ►benediktinere. Festdag i den romersk-katolske kirke 11. juli, i den ortodokse kirke 14. mars. Benediktbeuern [-båiarn], tidl, benediktinerkloster ved Bad Tdlz i Oberbayern, nær Alpene. Grunnlagt av Bonifatius ca. 740, var senere det betydeligste kloster i Sør-Tyskland. I dets bibliotek ble ► Carmina Burana funnet. Benedikte, kvinnenavn, av lat. benedictus, 'velsignet', jf. ►Benedikt. Navnedag 8. oktober. Benedikte, f. 29. april 1944, dansk prinsesse; nest eldste datter av kong Frederik 9 og dronning Ingrid; søster av dronning Margrethe. Gift 1968 med prins Richard zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (f. 1934). Barn: Gustav (f. 1969), Alexandra (f. 1970), Nathalie (f. 1975). benediktiner, velkjent urtelikør opprinnelig skapt av benediktinermunken Dom Bernardo Vincelli i Fécamp i Normandie i begynnelsen av 1500-tallet. Resepten kom bort under revolusjonen, men ble gjenfunnet, og produksjonen ble tatt opp igjen på samme sted i 1862. Hver flaske bærer påskriften D.O.M., dvs. Deo Optimo Maximo, til Gud, den beste og den største. Benediktinerordenen (lat. OrdoSanctiBenedicti, fork. OSB), konføderasjon av klostre og kongregasjoner som følger Benedikts regel under ledelse av primasabbeden i Roma. Benedikts regel. Den betegner seg selv som en skole i kristen livsførsel og legger vekt på det gudstjenstlige liv (opus Dei), eiendomsfellesskap og enkelt levesett, kyskhet og fremfor alt lydighet overfor klosterets abbed som styrer i Kristi sted, i tillegg til livsvarig tilhørighet til ett og samme kloster (stabilitas loci).

BENES ----------- ----------------------------------------------------------------- ■

177

Benedikts regel er streng, men på samme tid human, og tilstrekkelig lite presis til å være tilpasningsdyktig og åpen for ulike fortolkninger. Historikk. Benedikt av Nursia grunnla aldri noen orden, men enkeltstående klostre; sammen med sin søster Scholastica grunnla han også nonneklostre. I de mange klostrene i Vest-Europa fantes det forskjel­ lige regler. Omkring år 800 var imidlertid Benedikts regel den mest utbredte. Mange reformbevegelser er sprunget ut av ønsket om å vende tilbake til det man forestilte seg var den opprinnelige livsform som Benedikts regel foreskri­ ver. De viktigste av slike reformbevegelser oppstod i Cluny (900-tallet) og Citeaux (1100-tallet), med Bernhard fra Clairvaux i spissen. Med sin internasjonale organisering av datterklostrene (ca. 680 på 1200-tallet) under moderklosteret i Citeaux, er cistercienserne den første orden i egent­ lig forstand og danner modell for de ordener som oppstod på 1200-tallet (særlig dominikanere og fransiskanere), som så videreutviklet cisterciensernes organisasjonssystem. Paver og kirkemøter i middelalderen forsøkte å fa de ulike klostre som fulgte Benedikts regel til å slutte seg sammen i én orden, men benediktinerne fore­ trakk sin lokale uavhengighet og sluttet seg sammen i mange løse forbund, kalt kongregasjonen Disse ble samlet i en konføderasjon av pave Leo 13 i 1893. Ved inngangen til 1800-tallet var Benediktinerordenen nesten utradert som følge av reformasjonen og den franske revolusjon. I løpet av 1800- og 1900tallet har den på nytt ekspandert kraftig, også uten­ for Europa, og fortsetter tradisjonen fra middelalde­ ren med vektlegging av liturgien, humanistisk forskning og nestekjærlighet. Benediktinerne, i ulike avskygninger, har utvilsomt vært et av de grunnleg­ gende elementer i europeisk sivilisasjon. Norge. I tillegg til cistercienserklostrene regner man med at følgende klostre i Norge i middelalderen fulgte Benedikts regel: Holm (Nidarholm, nå Munkholmen utenfor Trondheim), Munkeliv i Bergen, St. Albanus kloster på Selja, Bakke nonnekloster i Trondheim, Nonneseter i Oslo, Gimsøy i Skiensfjorden og kanskje Nonneseter i Bergen og Reinskloster i Rissa ved Trondheimsfjorden. PBH Litt.: Gunnes, E.: Klosterlivi Vesten, 1986; Kardong, T.: The Benedictines, 1988; KLNM, 1:451-55; 21:98102; Lange, C.C. A.: De norske Klostres Historie i Middel­ alderen, 2. LJdg., 1856. benediktinerrot, annet navn på ►kratthumleblom. Jordstengelen inneholder nellikolje. benediktinertistel, Cnicus benedictus, ettårig urt i kurvplantefamilien. 3-4 dm høy med gule blomster. Stengelbladene og høybladene er tornet tannet og klebrig kjertelhåret og fruktene gulbrune. Viltvok­ sende i Sør-Europa og Vest-Asia, men dyrket mange steder og forvillet i Nord- og Sør-Amerika, Afrika og Mellom-Europa. Den inneholder et bitterstoff, cnicin, garvestoff og eterisk olje. 1 slutten av middel­ alderen spilte den en stor rolle som medisinplante. Den ble ansett for å kunne kurere astma og gikt, men særlig ble den brukt ved fordøyelsessykdom­ mer. Også i Norge har den vært brukt i folkemedisi­ nen. Benedikt Skinnkniv, ofte kalt bare Bene, er nevnt i Håkon Håkonssons saga som leder for slittungene, en østlandsk opprørsflokk på 1200-tallet. Han var prest, og var angivelig sønn av Magnus Erlingsson. Benediktsson, Bjarni, 1908-70, islandsk politiker og jurist. Spesialist i statsrett og professor i rettsviten­ skap ved Islands universitet 1932-41. Ordfører i Reykjavik 1940-47. Han representerte det konser­ vative selvstendighetspartiet i Alltinget fra 1942, president der 1959. Medlem av regjeringen 1947-56 og fra 1959; bestyrte en rekke departementer, bl.a. Utenriksdepartementet 1947-53. Statsminister sept.-des. 1961 og fra 1963 til 1970, da han omkom under en brann i regjeringens sommervilla på Ping-

vellir. Sjefredaktør for Islands ledende avis, Morgunbladid, 1956-59. Benediktsson. Einar, 1864-1940, islandsk lyriker; jurist. Redaktør for Islands første dagsavis, Dagskrd, 1896-98, var en av stifterne av den radikale politiske bevegelsen Landvarnaflokkur (1902), som kjempet for okt islandsk selvstendighet i form av personalunion med Danmark. Var en tid overrettssakfører i Reykjavik, senere sysselmann. Var sterkt engasjert i å utnytte Islands naturresurser, og oppholdt seg lenge i utlandet som forretningsmann. Både som lyriker og samfunnsmenneske var han en av Islands mest fargerike og engasjerende personligheter. Han debuterte 1897 med Sdgurog kvxdi (fortellinger og dikt), som er preget av realisme, av sosialt engasje­ ment på vegne av arbeiderklassen, og av nasjonal begeistring. Men all her merkes også påvirkning fra europeisk og amerikansk nyromantikk (f.eks. E. A. Poe), og han utviklet seg snart til å bli den første betydningsfulle representant for nyromantikkens mystisk-religiøse diktning pa Island. Dette er tydelig all fra samlingen Hafblik (Havblink, 1906). Etter hvert utviklet han en tro på overmennesket i Nietzsches ånd, denne blandet seg med en panteis­ tisk religiøsitet og nasjonalisme som i hans bølgende og billedrike lyriske linjer gir uttrykk for en overbe­ visning om Islands utvalgte rolle i fremtidens ver­ den. I alt gav Bendiktsson ut fem diktsamlinger, alle preget av hans språklige mesterskap som ofte nær­ mer seg ordtaket i fortettet uttrykk, av hans origina­ le tenkning og billedskapende fantasi. Hans overset­ telse av Ibsens Peer Gynt regnes som et hovedverk i Islands oversettelseslitteratur. Gjendiktinger til norsk i Millom frendar (ved H. Hylen, 1944) og Islandske gullalderdikt (ved I. Orgland, 1976). Benediktsson (Siguråur) Jakob, 1907-99, islandsk språkforsker. Medarbeider ved Den Arnamagnæanske Kommissions Ordbog i København 1939-46. Flyttet tilbake til Island 1946, hovedredaktør for Ordabok Hdskola Islands fra 1948, dr.phil. ved Køben­ havns universitet 1957 på avhandlingen Amgnmur Jdnsson and his works. Blant hans andre hovedverk kan nevnes Arngrimi Jonae opera latine conscripta I-IV (1950-57), Skardsdrbdk (1958), Landndmabdk (fslenzk fornritl; 1968). Islandsk medredaktør for Kulturhisto­ risk leksikon for nordisk middelalder fra 1957. Medlem av Det Norske Videnskapsakademi siden 1971. Æresdoktor ved Universitetet i Bergen 1980, ved Universitetet i Oslo 1991. benefaktor (av lat.), velgjører. beneficium (lat., flertall beneficia), uttrykk som særlig i eldre rettsspråk ble brukt om visse begunstigelser i forhold til de alminnelig gjeldende rettsregler, f.eks. beneficium inventarii, arvingens rett til å fragå gjeld med forbehold om arv dersom boet gir overskudd, beneficium ordinis, den simple forlovers rett til a forlange at fordringshaveren først søker å inndrive sitt krav hos hovedskyldneren, beneficium competentiae, skyldnerens rett til ved utlegg å fordre visse gjenstander unntatt. Beneficium brukes også om bevilling til fri sakførsel (beneficium paupertatis, benefi­ cium processus gratuiti). Benefisert sak, rettssak hvor en part eller begge parter har fått slik bevilling. benefise (av fr. 'fordel'), teaterforestilling hvis inn­ tekter helt eller delvis går til en person som er knyt­ tet til teateret eller teaterselskapet. benefisert gods, jordeiendom som lå til et embete, og som embetsinnehaveren, beneficiarius, selv brukte eller hadde leieinntekter av. Uttrykket ble laget i 1660-årene og ble særlig brukt om «det Geistligheden beneficerede Gods». 1 medhold av Grl. § 106 og lov av 20. aug. 1821 om salg av det benefiserte gods er dannet Opplysningsvesenets fond, benefitofthedoubt [benofit av åa daut] (eng.). «fordel av tvilen», talemåte som særlig blir benyttet i rettsspråket, hvor meningen er at tvilen bor komme den tiltalte til gode. Til daglig betyr det at man bor

tolke situasjonen på gunstigste måte for den som står i et noe tvilsomt lys. Bene Israel (hebr. 'Israels sønner'), jødisk samfunn i India; overholdt mange jødiske skikker, men hadde opprinnelig ikke synagoger eller hellige bøker. Fra 1800-tallet foregikk en jødisk oppvåkning og tilpas­ ning til normativ jødedom. Samfunnet talte i 1948 rundt 20 000 medlemmer. Da utvandringen til Israel begynte, førte samfunnets uklare bakgrunn til at det israelske Overrabbinatet trakk deres jødiskhet i tvil, men etter diverse streiker og protestaksjoner ble alle innvendingene lagt til side i 1964. Det lever nå rundt 5000 Bene Israel i India og rundt 40 000 etterkom­ mere i Israel. benekting (psyk.), forsvarsmekanisme eller mest ringsstrategi, der man avviser at hendelser har funnet sted, eller benekter åpenbare realiteter. Benekting oppstår gjerne i forhold til angstfylte og traumatiske hendelser, som f.eks. etter et dødsfall, der man hårdnakket hevder at den avdøde fortsatt lever, men bare er reist bort en stund; eller at en som har fått kreftdiagnosen oppfører seg som om intet har hendt. Benekting av egen atferd eller følelser som står i strid med selvoppfatning eller prinsipper, f.eks. at man med høy stemme og sint ansiktsuttrykk svarer: «Sint? Jeg er da ikke sint!», er et mer daglig­ dags uttrykk forden samme ►forsvarsmekanismen. Ben-Eliezer, Benjamin, f. 1936, israelsk offiser og politiker (Arbeiderpartiet). Ben-Eliezer ble født i Irak og kom til Israel 1949. Han var karriereoffiser og del­ tok både i seksdagerskrigen 1967 og Yom Kippurkrigen 1973. 1977 leder for de israelske okkupa­ sjonsstyrkene i Sør-Libanon og 1978—81 øverstkom­ manderende på Vestbredden. Medlem av nasjonal­ forsamlingen fra 1984, leder for Arbeiderpartiet 2001-02. Boligminister 1992-96, kommunikasjons­ minister og visestatsminister 1999-2001, forsvarsmi­ nister 2001-02, da Arbeiderpartiet trakk seg ut av regjeringen. Ben-Eliezer regnes som en av haukene i Arbeiderpartiet og har bl.a. støttet planene for fort­ satte bosettinger i de palestinske områdene. Benelli. Sem, 1875-1949, italiensk forfatter, best kjent som dramatiker, sterkt påvirket av D'Annunzios stil. Hans mest kjente verk er La Maschera di Bruto (190 5) og La Cena delle beffe (1909), et drama som er lagt til Firenze på Lorenzo il Magnificos tid. Benelli skapte en fengslende og dramatisk type, det høytstrebende menneske som ikke makter å realisere sin egen skjebne og som derfor hevner seg på verden og på seg selv. Benelux-unionen, økonomisk union mellom Belgia, Nederland og Luxembourg. Initiativet til et utvidet økonomisk samarbeid ble tatt i London 1944, og tollunionen trådte i kraft 1948. Avtalen om økono­ misk union trådte i kraft 1960, og i løpet av 1960årene ble så godt som alle restriksjoner i samhande­ len mellom medlemslandene fjernet. Beneluxunionen ledes av et ministerråd, en rådgivende parlamentarisk forsamling og et sekretariat i Brussel. Med utviklingen av samarbeidet innen EU har Benelux-unionens betydning etter hvert blitt mind­ re. Benes Edvard [-ej], 1884-1948, tsjekkisk politiker. Benes var bondesønn fra Praha-området, studerte bl.a. i Praha og Dijon, dr. juris 1908, underviste ved handelsakademiet og universitetet i Praha, 1921 professor i sosiologi. Han sluttet seg til T. G. Masaryks nasjonal-liberale retning og deltok under den første verdenskrig i illegalt arbeid. 1915 fulgte han etter Masaryk i eksil. I Paris organiserte han det tsjekkiske nasjonalråd, og ble sekretær for dette. Sammen med Masaryk og slovaken M. R. Stefånik la han grunnlaget for den tsjekkoslovakiske stat ennå før dens territorium var befridd, bl.a. ved å verve tsjekkiske og slovakiske emigranter og krigsfanger til å kjempe på ententens side. Benes var utenriksminister fra republikkens opp­ rettelse 28. okt. 1918 til han 1935 ble valgt til presi­

BENESOVA

dent ved Masaryks avgang; statsminister 1921-22. Han stod som den egentlige fører for det demokratis­ ke, «nasjonalt sosialistiske» parti, selv om han som Masaryk helst ville stå over partipolitikken. Benes spilte en ledende rolle i Folkeforbundet og ved opprettelsen av Den lille entente. Hans politikk bygde på nært forbund med Frankrike. Etter Hitlers maktovertagelse tok han sikte på en Donauføderasjon mellom Tsjekkoslovakia, Ungarn og Østerrike. Da han ble president, beholdt han den faktiske ledelse av landets utenrikspolitikk. Like for og etter Østerrikes Anschluss våren 1938 ledet han den såkal­ te Borg-kretsen (etter borgen Hradcany, presiden­ tens residens), som gikk inn for visse innrømmelser overfor sudettyskerne, men ikke landavståelser. Hovedmotstanderen var agrarpartiet, landets største, hvis ledere ønsket en mer aktiv tilnærmelse til Tyskland og Italia. I mai 1938 lot han hæren mobili­ sere, men etter stormaktsdiktatet fra Miinchen 29. sept. 1938 ble hans stilling uholdbar. 5. okt. nedla han presidentembetet og gikk i eksil, først til London og senere til USA. Ved krigsutbruddet dannet han en tsjekkoslova­ kisk nasjonalkomité, som etter Tysklands angrep pa Sovjetunionen ble anerkjent av de allierte som provisorisk regjering (i London) med Benes som president. Han mente at Tsjekkoslovakia bare kunne bevare sin selvstendighet hvis landet bidrog til å bygge bro over mulige senere motsetninger mellom vestmaktene og Sovjetunionen. Des. 1943 sluttet han en traktat om gjensidig vennskap og bistand med Sovjetunionen, bl.a. fordi han forutså at Tsjek­ koslovakia i hovedsak ville bli befridd fra øst. Fra mars 1945 tok eksilregjeringen opphold i Kosice i Øst-Slovakia, og 16. mai holdt Benes inntog i Praha. Okt. 1945 ble han gjenvalgt som president. Benes' tanke om Tsjekkoslovakias «brobyggerrolle» lot seg ikke gjennomføre på grunn av den sterke spenning mellom Sovjetunionen og vestmaktene etter krigen. Bl.a. ble landet nødt til å avslå Marshall-hjelp. Innenrikspolitisk forsøkte Benes å befes­ te den demokratiske styreform i landet, selv om han ikke i særlig grad grep inn i dagspolitikken. Han fikk store vansker med kommunistene, som ved valgene 1946 ble det største parti i nasjonalforsamlingen og sikret seg statsministerembetet og de viktigste leden­ de stillinger i statsadministrasjonen. Benes' helse var etter krigen svekket, og 1948 bøyde han seg for de kommunistiske krav og supplerte regjeringen med nye ministere etter at de fleste ikkekommunistiske ministrene var gått av. Imidlertid nektet han i mai å undertegne den nye «folkedemokratiske» forfatnin­ gen. Han gikk 7. juni av som president og trakk seg tilbake til sitt landsted, der han døde samme år. Benes skrev en rekke bøker, bl.a. Nasjonenes reis­ ning (1927), Kampen for freden (1934), Tanke og handling (1937), Demokratiet i dag og i morgen (foreles­ ninger fra Chicago 1940, utg. 1944), Erindringer (1947, norsk overs. For frihetens skyld, 1948). Benesovå, Bozena [-Java:], 1873-1936, tsjekkisk forfatter, fra Morava. Hennes realistiske fortellinger og romaner handler ofte om barns og ungdomme­ lige idealisters sammenstøt med samfunnets løgnak­ tige nyttemoral og om det modne menneskes beviss­ te arbeid med seg selv. Selvdisiplin, oppriktighet og vennlig klarhet preger skildringene. Romanen Mennesket (1919-20) speiler en kunstners proble­ mer; trilogien Slaget, Flammer under jorden og Den tragiske regnbuen (1926-33) gir en dyptloddende fremstilling av det tsjekkiske folks liv bak fronten under den første verdenskrig og er blitt et hovedverk i tsjekkisk litteratur. Noen av hennes verker er filmatisert, også for fjernsyn. Benestad. Finn, f. 30. okt. 1929 i Kristiansand, norsk musikkforsker. Dr.philos. 1961. Professor i musikk­ vitenskap ved Norges lærerhøgskole, Trondheim, 1961-64, og ved Universitetet i Oslo 1965-98. Benestad har utgitt en rekke bøker, bl.a. Johannes Haarklou (doktoravhandling 1961), Waldemar Thrane

178

(1961), Musikklære (1963), Musikk og tanke (1976) og Johan Svendsen. Mennesket og kunstneren (sm.m. D. Schjelderup-Ebbe, 1990). Den største innsatsen har Benestad imidlertid gjort som Grieg-forsker. Han var 1980-2004 formann i Edvard Grieg-komiteen som har stått for utgivelsen av Griegs samlede verker i 20 bind. Han har bl.a. skrevet biografien Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren 1980) og Edvard Grieg: ChamberMusic (1993), begge i samarbeid med D. Schjelde­ rup-Ebbe, og redigert tekstsamlinger som Edvard Grieg: Brevi utvalg 1862-1907 (2 bd., 1998) og Edvard Grieg: Diaries, Articles, Speeches (2001). Benestad er også medutgiver av Aschehougs musikkverk for grunnskolen. Han ble 1993 æresdoktor ved St. Olaf College, USA, og 1996 ved Universitetet i Miinster, Tyskland, og ble 1993 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Litt.: NBL 2. utg. Benét, Stephen Vincent [banei], 1898-1943, ameri­ kansk dikter, bror av William R. B. Han debuterte allerede i 1915 med FiveMen and Pompey, siden fulgte bl.a. A Ballad of William Sycamore (1923). Med John Brown's Body (1928, Pulitzerprisen 1929) vant han berømmelse; det er en lang beretning på vers om den amerikanske borgerkrig. I 1931 kom Balladsand Poems 1915-30. Benét skrev også romaner, bl.a. Spanish Bayonet (1926), og noveller. I novellesamlin­ gen Thirteen O'Clock (1937) finnes den kjente The Devil and Daniel Webster, som han i 1939 skrev om som libretto til musikk av Douglas Moore. I Nightmareat Noon (1940) advarte han sine landsmenn mot fascismen. Western Star (1943, Pulitzerprisen) er første de! av et planlagt episk dikt han aldri rakk å fullføre, om vandringen mot vest. Selected Works ble utgitt i 1942, Selected Letters i 1960. Benét, William Rose [bonei], 1886-1950, ameri­ kansk forfatter, bror av Stephen B. For det store selvbiografiske diktet The Dust Which Is God (1941) fikk han Pulitzerprisen. Ellers utgav han bl.a. Oxford Anthology of American Literature (1938, sammen med N. H. Pearson). Benet Goitia, Juan [benet gåitiaj, 1927-93, spansk forfatter. Benet debuterte med novellesamlingen Nunca llegards a nada (1961). Hans novellistiske produksjon er samlet i Cuentos completos, 1977 og 1981. Han skrev også en rekke essayer og dramaer (samlet i Teatro, 1971). Men i første rekke er han kjent som en av vår tids mest originale romanforfattere, og regnes som en fornyer av spansk prosa. Hans første roman Volverds a Region kom i 1967.1 en rekke av hans senere romaner og noveller er handlingen lagt til dette samme fiktive landskapet, Region. Dette gjelder bl.a. hans kanskje mest berømte verk, romansyklusen Herrumbrosas lanzas (198 3-86). I 1969 mottok Benet Premio Biblioteca Breve for romanen Una meditacion, og i 1984 Premio de la Crftica for Herrumbrosas lanzas. Utover dette regnes Saul ante Samuel (1980) og En la penumbra (1989) som hans beste romaner. I hans siste roman El caballero de Sajonia, 1992, er handlingen lagt til

Martin Luthers tid, med Luther selv som en sentral aktør. Benetton Group SpA, Treviso, italiensk motefirma grunnlagt 1965 av søsknene Luciano (f. 1935), Giuliana (f. 1937), Gilberto (f. 1941) og Carlo Benet­ ton (f. 1943). Aksjeselskap fra 1986, Benettonfamilien kontrollerer ca. 70 % av aksjene (2003). Firmaet har spesialisert seg på jersey- og strikkeplagg med et nesten ubegrenset fargevalg, samt sportsklær. Merker er bl.a. United Colors of Benetton, Siseley, Killer Loop og Playlife. Benetton har bygd opp en kleskjede som stort sett er basert på franchising (den enkelte butikk drives på lisens av private eiere): selger også tilbehør som sko, klokker, solbril­ ler o.l. Stor internasjonal vekst siden 1980-årene, kjeden hadde ved begynnelsen av 2000-tallet ca. 5000 butikker i 120 land. Tidligere også aktiv innen sportsutstyr og eide bl.a. Nordica (ski), Prince (ten­ nis) og Rollerblade (rulleskøyter). Omsetning ca. 2 mrd. amerikanske dollar med rundt 7000 ansatte (2002). Firmaet vakte fra slutten av 1980-årene oppsikt med sine kontroversielle reklamer, de fleste laget av fotografen Oliviero Toscani (f. 1942), som arbeidet for selskapet til 2000. Benetton drev 1986-2000 et racerbilteam innen formel 1, hvor Michael Schumacher vant to VM. Benevento. by i sørlige Italia, Campania, 55 km nordost for Napoli; 62 600 innb. (2002). Viktig veiknutepunkt. Handel med jordbruksvarer; pro­ duksjon av landsbruksmaskiner og næringsmidler. Erkebispesete. Mange historiske bygninger og oldtidsminner. Triumfbuen, som ble bygd til ære for Trajan ca. 115 e.Kr., hører til oldtidens vakreste og best bevarte minnesmerker. Videre finnes ruiner av et romersk teater, og Ponte Lebbroso, en romersk bro over elven Sabato. Fra middelalderen bl.a. domkirken fra 600-tallet, klosterkirken Santa Sofia fra 700-tallet og borgen fra 1321. Historie. Samnitterbyen Maleventum ('dårlig utfall') ble etter romernes seier over Pyrrhos 275 f.Kr. omdøpt til Benevento ('heldig utfall'). I begyn­ nelsen av middelalderen var Benevento et langobardisk hertugdømme og Sør-Italias mektigste by. Deretter stod det under paven 1049-1860, unntatt 1798-1806, da det tilhørte Napoli, og 1806-1 5 da det som fyrstedømme tilhørte Napoleons minister Talleyrand. Byen ble sterkt skadet under den annen verdenskrig. benevning (etter ty.), angir typeenhet. Angivelser av antall enheter av en bestemt type kalles benevnte tall; for eksempel er 5 cm et benevnt tall med benev­ ning cm. Tall uten benevning kalles ubenevnte eller absolutte. Benfey, Theodor [benfai], 1809-81, tysk orientalist og språkforsker. Kjent for sin oversettelse (1859) av den indiske eventyrsamlingen Panchatantra med en epokegjørende innledning om eventyrenes vandrin­ ger. Benfica. Sport Lisboa e Benfica, portugisisk idretts­ klubb, mest kjent for sin fotballavdeling. Stiftet 1904. Vant Europacupen for serievinnere 1961 og 1962, tapende finalist i serievinnercupen fem gan­ ger. Har vunnet 30 serie- og 23 cupmesterskap i Portugal (t.o.m. 2004). Bane: Estådio da Luz, der EM-finalen ble spilt 2004. Drakt: røde trøyer, hvite bukser. Klubbens angrepsstjerne Eusébio ble kåret til årets spiller i Europa 1965. benfisk, Osteichthyes, omfatter alle fisk med mer eller mindre forbenet indre skjelett. Gjellelokket er støttet av benskjelett, og huden er som oftest dekket av taklagte skjell eller av benplater, men kan være naken. Som regel er det en svømmeblære - denne kan være lukket (f.eks. torsk) eller ha en åpen forbindelse med svelget gjennom en luftgang (f.eks. sild). Men mange mangler denne svømmeblæren (som makrell og flyndrer). Benfisk regnes ikke lenger som en naturlig systematisk enhet, og grup­

BENGALI

179 pen omfatter kvastfinnede fisk (Coelacanthiformes), lungefisk (Dipnoi), bruskganoider (Chondrostei) og ekte benfisk (Neopterygii). De tre førstnevnte grup­ pene omfatter nå bare 18 levende arter, mens den siste omfatter (per 2003) mer enn 28 000 arter. Fossile benfisk. De eldste benfiskene er kjent fra devon og juratiden, men først i kritt begynte de å spille en større rolle. I eldste tertiær fortrengte de ganoidene helt, og dominerte i havet. Se også ►fisk. Bengal, bengalsk Bangala, landområde i den nord­ østlige del av det indiske subkontinent, tidligere en provins i Britisk India, i dag delt mellom den indiske delstat West Bengal og Bangladesh. Ca. 230 000 km2; hører til blant de tettest befolkede områder i verden. Området strekker seg fra Bengalbukta i sør til Sikkim og til Bhutan i nord. Det meste av Bengal er et fruktbart sletteland, bygd opp av elvene Ganges, Meghna og Brahmaputra. Ved utløpet danner elvene et stort deltaland, kalt Sundarbans, som vesentlig består av myrlendt jungel. Bengal har et tropisk monsunklima med regntid juni-okt. Tradisjonelt har Bengal vært et kulturelt kraftsen­ ter både med hensyn til litteratur, musikk og film. Språk, se ►bengali. Historie. Bengal var fra 700-tallet til 1100-tallet en del av det buddhistiske Pala-dynastiet. Ca. 1200 ble området lagt inn under det muslimske sultanatet Delhi. I 1576 ble Bengal erobret av mogulkeiseren og gjort til en provins. Særlig i Øst-Bengal gikk de lavere kaster over til islam. Britene opprettet sin første handelsstasjon i Bengal i 1663, og anla i 1692 et fort der byen Calcutta (nåv. Kolkata) senere vokste frem. Etter R. Clives seier over naboben av Bengal i slaget ved Plassey 1757 og flere senere slag kom Bengal under det britiske East India Companys herredømme i 1765.1 1858 ble administrasjonen overført til Kronen. Fra 1937 til 1947 var Bengal en autonom provins. Etter Indias deling 1947 ble den vestlige del lagt til India, den østlige til Pakistan (etter 1971 Bangla­ desh). bengal, katterase som stammer fra USA og ble startet renavlet i 1981. Opprinnelsen er krysning mellom små villkatter og tamkatter. Rasen særpreges ay et fargesterkt mønster som i sollys glitrer pga. små luftbobler i pelsen. Bengalbukta. en bred arm av Indiske hav mellom Øst-India i vest og Myanmar, Andamanene og Nikobarene i øst. bengalfink, annet navn på ►hvitgumpnonne. bengali, bengalsk, bangla, indoeuropeisk, østindoarisk språk som tales av over 200 mill, mennesker, hvorav ca. 122 mill. (98 % av befolkningen) i Bang­ ladesh og ca. 70 mill, i den indiske delstaten West Bengal med tilstøtende områder. Bengali skrives med et eget alfabet av samme opprinnelse som . devanagari-skriften og er offisielt språk i Bangladesh og statsspråk i West Bangal. Bengali er splittet i mange forskjellige dialekter, men holdes sammen av et felles standard skriftspråk, sadhu-bhasha, som oppstod i i Navadvip på 1500tallet, samt et felles standard talespråk, cholit-bhasha, som ble til i Calcutta på 1800-tallet og er basert på dialektene ved Hooghlys nedre løp. Som litteraturspråk er cholit-bhasha i ferd med å fortrenge sadhubhasha, men dette har fortsatt mange tilhengere, og språkstriden er ikke slutt. Blant språkene i Sør-Asia inntar bengali en særstil­ ling ved å være nesten enerådende på alle nivåer i administrasjon og undervisning i den praktisk talt ettspråklige uavhengige staten Bangladesh, og det ser ikke ut til å være i defensiven overfor engelsk (i sterk motsetning de øvrige språkene i Sør-Asia). LITTERATUR

Den eldste tiden (ca. 1000e.Kr.-ca. 1800). Nyere forsk­ ning har vist at den tantrisk buddhistiske diktning som går under navn av charyapadas og dohas, og som

Bengal. Ferge på en av de mange elvene, Bengals viktigste samferdselsårer.

muligens stammer fra tiden for 1000, for størstede­ len skriver seg fra bengalsk språkområde. Ellers er den eldste litteraturen stort sett hinduisk og har tilknytning til religiøse sekter som preget bengalsk åndsliv i denne tiden. Fra Nath-sekten kommer sagnene om Minanath og om dronning Mainamati. Shunya-purana, skrevet av Ramai Pandit fra Midnapurpå 1200-tallet, bærer preg av Dharma-sekten. Av shivaittisk innhold er de mange mangalas, lange fortellende dikt med tilknytning til en eller annen kultus og tilegnet guddommer, f.eks. slangegudinnen Manasa og modergudinnen Chandi. Innen vishnuittisk diktning er det under navnet Chandidas bevart hundrevis av sanger om Krishna, såkalte padas, og dessuten et lengre dikt, Shrikrishnakirtan. Antakelig het flere diktere Chandidas. Den religiøse reformatoren Chaitanya var sterkt påvirket av denne litteraturen. Fra hans sekt stammer det betydeligste verk på mellom-bengali, Chaitanya charitamrita (1581), som Krishnadas Kaviraj diktet om Chaitanyas liv. Eposet Ramayana er flere ganger blitt gjendiktet på bengali. Mest lest er den versjonen Krittibas laget, antakelig fra slutten av 1 300-tallet. Islam kom til Bengal i året 1200 e.Kr., da tyrkerne under ledelse av Muhammad Bakhtiyar Khalji erobret Nadia, de hinduiske Sena-kongenes hoved­ stad. 1 tiden 1352/53-1576 var Bengal uavhengig av Delhi. I 1576 ble landet en del av Mughal-riket. Persisk var hoff- og administrasjonsspråk, men det ble også skrevet bengali, særlig lengst i ost, i Arakan og Chittagong. Her fullførte Alaol (1600-tallet) sufidiktet Padmavati, som er en bearbeidelse av Muhammad Jaisis dikt på øst-hindi (avadhi). Andre muslimer skrev romantiske dikt etter persiske forbil­ der om f.eks. Yusuf og Zulaikha, Laila og Majnun. Mye av denne diktningen er preget av en heterodoks sufisme blandet med hinduisk yoga. Sufisanger er også påvirket av hinduisk bhakti-lyrikk. På grensen mellom islam, hinduisk bhakti og folkepoesi står BawZ-sangene. Tiden ca. 1800-1947. Bengal var det området i SørAsia som først ble utsalt for påvirkning av vestlig kultur, og blant de moderne sørasiatiske litterature­ ne er litteraturen på bengali både den største og den mest interessante.Nesten all tidligere litteratur hadde vært på vers. Under påvirkning av engelsk litteratur vokste det i løpet av 1800-tallet frem en

prosadiktning, og vestlige litterære sjangere som novelle, roman, det verdslige skuespill og det kritis­ ke essay blomstret opp og fortrengte de gamle litte­ rære former. Begynnelsen skjedde ved Fort William College i Calcutta og i den dansk-norske kolonien Serampore, der det første tidsskriftet på bengali, Digdarshan, ble trykt. Språkformen var fortsatt konservativ, idet sadhu-bhasha fremdeles var eneste skriftspråk. 1800-tallet ble preget av dikteren Madhusudan Datta, også kalt Michael Madhusudan Dutt (1824— 72), og av romanforfatteren Bankimchandra Chattopadhyay (cholit-bhasha: Chatterji) (183894). Begge forberedte møtet med den nye tid, slik at Rabindranath Tagore (eg. Thakur) (1861-1941) allerede hadde tradisjoner å bygge på da han som lyriker, dramatiker, romanforfatter og filosof gjorde bengalsk diktning kjent over hele verden. Tagore fikk Nobelprisen i litteratur 1913. Dessverre kom tidens øvrige litteratur til å stå i skyggen av Tagores forfatterskap. Det gjaldt f.eks. Sharatchandra Chattopadhyay (cholit-bhasha: Chatterji) (18761938), som med sin realisme og sin elegante prosastii hadde avgjørende betydning for all senere prosa, og Bibhutibhushan Bandyøpadhyay (cholit-bhasha: Banerji) (1899-1950), som med romanen Pather Panchali skapte den regionale roman om landsbysamfunnet som møter den nye tid. Dette temaet, som er så populært i den indiske samtidslitteraturen, ble også behandlet av Tarashankar Bandyopadhyay (cholit-bhasha: Banerji) (1898-1971). Tiden etter 1947i West Bengal. Da det indiske subkontinent i 1947 fikk sin selvstendighet, ble det bengalske språkområdet delt. Calcutta og vestlige distriktet, der majoriteten var hinduisk, ble en del av India. Dhaka, Chittagong og østlige områder med muslimsk flertall ble en del av Pakistan, fra 1971 staten Bangladesh. For litteraturen i West Bengal var året 1947 på ingen måte epokegjørende. Lyrikere som Sudhindranath Datta (1901-60) og Bishnu De­ ll 909-82) hadde debutert under britisk styre. Begge hadde en internasjonal bakgrunn for sin diktning. Det samme gjaldt Buddhadeb Basu (cholit-bhasha. Bose) (1908-74), som underviste ved Jadaypuruniversitetet i Calcutta. Blant prosaforfatterne står Balaichand Mukhopadhyay (cholit-bhasha: Mukherji) (1899-1979) med pseudonymet Banaphul

BENGALIN

(Skogblomsten) i første rekke. Som novelleforfatter representerer han den psykologiske novelle. På venstrefløyen finner vi Manik Bandyopadhyay (cholit-bhasha: Banerji) (1910-56), som virket i Calcutta, men hentet sine emner fra Øst-Bengal. Marxister var også Subhas Mukhopadhyay (cholitbhasha: Mukerji) (1919-2003) og Samaresh Basit (cholit-bhasha: Bose) (1924-88), som valgte stor­ byen som emne for sine romaner og noveller. I West Bengal er det disse to sjangerne som står sterkest. Tiden etter 1947 i Øst-Bengal (fra 1971 Bangladesh). For Øst-Bengal ble 1947 et skjebneår. Hinduiske forfattere hadde utgjort tyngden i den lokale littera­ turen. Nesten alle disse flyktet til West Bengal og etterlot seg et tomrom. Muslimene i øst hadde på grunn av sin lavere sosiale og økonomiske stilling fått liten del i moderne utdannelse. Det tok tid å innhente det forspranget hinduene hadde fått. Dertil kom at markante muslimske personligheter som Kazi Nazrul Islam (1899-1976) hadde virket i Cal­ cutta. To tendenser ble snart merkbare. En del forfattere søkte tilbake til islamske tradisjoner. De fleste ønsket imidlertid en sekulær bakgrunn og fort­ satte tradisjonene fra før delingen. Enkelte, f.eks. Jasimuddin (1903-76), hentet sine emner, og ofte også formen, fra folkelige tradisjoner i Bangladesh. Kampen mot pakistansk overherredømme og for retten til å bruke bengali preger mye av denne diktningen. Internasjonalt kjent er bare Saiyad Waliullah (1922-71), men for alle som interesserer seg for den sosiale bakgrunn i Bangladesh, er roma­ ner og noveller av f.eks. Abu Ishak (f. 1926), Abdur Rashid Wasekpuri (f. 1933) og Shaokat Osman (f. 1921) av største verdi. Mange forfattere mistet livet under frigjøringen av Bangladesh, bl.a. brødrene Shahidullah Kaysar (1931-71) og Shahir Rayhan (1933-71), begge kjente prosaforfattere, og dramati­ keren og lingvisten Munir Chaudhuri (1925-71). Folkediktning. Det finnes rike tradisjoner både i West Bengal og Bangladesh. Berømt er balladetradisjonene i Mymensingh-distriktet i Bangladesh. Roerne på de mange elvene har også rike sangtradi­ sjoner. Omvandrende baul-sangere ivaretar en religiøs tradisjon overlevert som folkesanger. Disse gjorde et sterkt inntrykk pa Tagore, som etterlignet dem. KnKr bengalin, poplinlignende tekstilstoff med tverribber (striper) som fremkommer ved bruk av relativt grovt garn i veften; brukes bl.a. til kjoler, drakter, kaper, bengalsk hamp, sunnhamp, fremstilles avbasthbrene i stengelen hos arter i slekten Crotalaria i erteblomstfamilien, spesielt C.juncea og C. retusa. Planten vokser vilt i Sør-Asia, dyrkes i India og på Sundaøyene. Bastfibrene er meget lange og brukes til fiskegarn, tau, sekker, papir o.l. bengalsk lys, levende, farget lys som brukes i fyrver­ kerier, til signalisering o.l. Spesielt brukt om blått lys som dannes ved forbrenning av natriumnitrat, svovel og antimonsulfid. Se ► pyrotekniske stoffer, benganoider, gruppe av benfisk, se ►ganoider. Bengbu, Pengpu, Pangpu, by i Kina, Anhui, ved Huai He, 160 km nordvest for Nanjing; 539 600 innb. (2002). Jernbaneknutepunkt og viktig elvehavn. Handel med jordbruksprodukter, spesielt korn, bomull, jordnøtter og soyabønner. Brytning av kull ved Huaiyuan 15 km nordvest for byen. Omfat­ tende fødevareindustri. Mekanisk industri. Vokste opp etter byggingen av hovedjernbanen mellom Tianjin og Nanjing 1912. bengel (ty., oppr. 'kjepp'), uoppdragen gutt; slamp. Bengel, Johann Albrecht, 1687-1752, tysk protes­ tantisk teolog. Innehadde forskjellige lærerstillinger og geistlige embeter, ble til slutt konsistorialråd i Stuttgart. Han regnes som pietismens betydeligste bibelforsker. Varig verd har hans klassiske Gnomon Novi Testamenti (1742), en kortfattet kommentar på latin til Det nye testamente, preget av stor filologisk lærdom og dyp kristen fromhet.

180 Benghazi, arab. Banghazi, by i Libya, Kyrenaika, ved Sirtebukta; 804 000 innb. (1995). Libyas nest største by, og et administrativt, kommersielt og kulturelt senter. Havnen er den viktigste mellom Alexandria og Tripolis. Industrien omfatter saltutvinning, olje­ raffinering, sementindustri, næringsmiddelindustri, fiskeindustri m.m. Flere statlige institusjoner, uni­ versiteter, det eldste fra 1955. Internasjonal lufthavn (Benina) 32 km øst for byen. Stort anlegg for destil­ lering av saltvann. I oldtiden gresk koloni, Hesperides, senere Berenike, fra 1500-tallet tyrkisk, 1911-42 italiensk. Ble sterkt ødelagt under den annen verdenskrig, og var etter britenes erobring i nov. 1942 en viktig forsy­ ningsbase i det nordafrikanske felttog. Bengkulu, tidl. Bencoolen, by i Indonesia, på sørvestkysten av Sumatra, 280 km sørvest for Palembang; 279 700 innb. (2000). Viktig havne- og handelsby med utførsel av gull, sølv, kaffe og krydder. Fort Marlborough, bygd 1714-19, restaurert 1983. Britisk handelsstasjon 1685-1824, da byen ble gitt til nederlenderne i bytte mot Malakka. Byen fikk store skader i forbindelse med et jordskjelv 2000, målt til 7,9 på Richters skala. benglass, hvitt, halvgjennomskinnelig glass, brukes bl.a. til lampekupler. Se ►glass. Bengston, Jim, f. 31. mars 1942 i Evanston, Illinois, amerikansk-norsk fotograf, bosatt i Oslo siden 1970. Arbeidet som fotoassistent i US Army, stasjonert i Bayern 1967-68, var billedredaktør i Associated Press 1969-70, tekstforfatter, oversetter og fotograf hos Young & Rubicam 1971-75, har siden vært frilansfotograf. Han arbeider innenfor en ameri­ kansk, fotografisk dokumentartradisjon kalt straight photography, ikke-iscenesatte motiver, men f.eks. gatebilder slik de tilfeldig fremstår. Har arbeidet både i svart/hvitt og farger. Han tilhører de etablerte kunstfotografene i Norge, og regnes som en av de betydeligste. Har vunnet reklamebransjens Gullblyant, har utgitt tre fotobøker, holdt flere separatutstillinger, og er representert i bl.a. Museum of Mo­ dem Art, New York, National Museum of American Art (Smithsonian), Henie Onstad Kunstsenter og Museet for samtidskunst. Bengt, Bent, mannsnavn, samme navn som ►Bene­ dikt, 'velsignet'. Navnedag 21. mars. Bengt Algotsson, dod 1360, svensk stormann av Folkungeætten, hertug av Finland og Halland, stattholder i Skåne, tok parti for kong Magnus Eiriksson i striden mot stormennene og hanseatene. Bengt Magnusson, død 1294, svensk stormann av Folkungeætten, lagmann i Ostergdtland og medlem av Magnus Ladulås' råd. F. Hedbergs «Brollopet på Ulfåsa» (1865) bygger på et sagn som er knyttet til Bengt Magnussons navn. Bengtsfors, kommune i Sverige, Våstra Gotalands lån, Dalsland; 889 km2 med 10 400 innb. (2004). I kommunen finnes store barskogsområder og mange større sjøer, bl.a. Lelång, Laxsjon, og Våstra og Ostra Silen. Kommunen har gjennom hele etterkrigstiden hatt synkende folketall. Til tross for nedleggelsen av store industriforetak arbeider ca. 40 % innen tilvirkningsindustrien. I senere år har turismen økt, bl.a. lokker de gamle bruksmiljøene og Dalslands kanal mange turister. Kommunesenter er industristedet Bengtsfors (3350 innb. 2000). Bengtsson, Dick, 1936-89, svensk maler og billed­ hugger. Hans malerier er en merkelig blanding av kitsch, banaliteter og uutgrunnelige konstruksjoner, motivene som regel bygninger og landskaper. I likhet med Uere av nyrealistene trodde han ikke på originalitet; han benyttet seg heller av klisjémettede motiver og symboler, som f.eks. hakekors. Hans skulpturer er ofte laget i papp eller tre. Bengtsson, Erling Blondal, f. 8. mars 1932, dansk cellist. Debuterte i 5-årsalderen. Lærer ved Curtis Institute of Music, Philadelphia 1949-52, siden 1953

ved konservatoriet i København, professor samme sted 1961-90. Sveriges Radios musikkskole, Edberg Slott, 1958-78. Har gitt konserter i Europa, USA, Asia. Bengtsson, Frans Gunnar, 1894-1954, svensk forfat­ ter. Etter to formfullendte diktsamlinger, Tdrningkast (1923) og Legenden om Babel (1925), dyrket han hovedsakelig essayet. Han var tiltrukket av det kuriøse og fargerike, men også det heroiske i svunne tider. Bengtsson skrev KarlXII's levnad (2 bd., 193536) og de festlig fabulerende romanene fra vikingti­ den Rode Orm (2 bd., 1941—45, norsk overs. 1947). Bengtsson Ingmar, 1920-89, svensk musikkforsker. Studerte ved musikkhøyskolen i Stockholm, ved Schola Cantorum i Basel, ved Uppsala universitetet, der han ble fil. dr. 1955 og professor 1961. Verker: Bach och hans tid (1940), Från visa till symfoni (1947, omarbeidet 1964), J. H. Roman och hans instrumentalrnusik (1955), Modem nordisk musik (1957), Anteckningar om Per Brant I—III (1963-66), Empirisk rytmforskning (samleverk, 1969), Musikvetenskap (1973) og mange mindre avhandlinger som On Relationships between Tonal and Rhythmic Structures in Western Multipart Music (1961) og Numericode - a Code System for thematic Incipits (1967). Bengtsson var en allsidig musikkforsker og vant internasjonal aner­ kjennelse. Bengtsson Walter, 1927-98, svensk billedhugger og grafiker, elev av Valands Konstskola, Goteborg, 1954-57. Hans fantasifulle metallskulpturer, ofte med innlagte lydeffekter, er preget av frodig humor. Nasjonalgalleriet i Oslo eier Blåsare 1 (1972). Benguela, havneby i Angola, ved Atlanterhavet, ca. 400 km sør for Luanda; 190 000 innb. (1993). Eksport av jordbruksvarer. Fiske og fiskeforedling, sukkermøller, såpekokeri. Grunnlagt 1617 omkring fortet Såo Filipe, en av basene for portugisisk eks­ pansjon i Afrika. Benguelastrømmen, havstrøm som flyter nordover langs vestkysten av sørlige Afrika, fra sørspissen og opp til ca. 15° s.br., hvor den gradvis bøyer av og går opp i Den sørlige ekatorialstrøm. Vindsystemet driver overflatevannet fra land, slik at kaldere vann kommer opp til overflaten. Langs kysten er derfor strømmen i middel 8 °C kaldere enn normalt for breddegraden. Det oppstrømmende vann er meget næringsrikt, slik at den biologiske produksjon er langt større enn vanlig i subtropiske områder. Ben-Gurion. David, 1886-1973, israelsk politiker, den kanskje mest dominerende skikkelse i landets politiske liv. Født i Ptorisk, Polen, kom til Palestina 1906.1 1920 var han med på å grunnlegge Histadrut, de jødiske arbeidernes fagorganisasjon, og var gene­ ralsekretær 1921-35. Fra 1930 var han også general­ sekretær for det jødiske arbeiderpartiet Mapai. 1935 ble han valgt som formann i ►Jewish Agency. Da britene 1939 tok stilling mot sionismen, oppfordret han jødene til å kjempe for en uavhengig israelsk stat i Palestina. Da Israel ble selvstendig 1948, ble han stats- og forsvarsminister 1948-53 og 1955-63. 1963 trådte han ut av regjeringen og av Mapais ledelse året etter. 1965 brøt han fullstendig med partiet, dannet sin egen gruppe i nasjonalforsamlin­ gen og startet så et eget arbeiderparti, Rafi, som la vekt på å fastholde Israels rettigheter overfor araber­ statene. Dette hadde imidlertid bare liten suksess ved valget høsten 1969, og Ben-Gurion forlot et halvt år senere nasjonalforsamlingen. Rafi ble snart igjen slått sammen med Mapai og en annen utbry­ tergruppe til det israelske arbeiderparti. Ben-Haim Paul, eg. Paul Frankenburger, 1897-1984, tysk-israelsk komponist. Emigrerte 1933 fra Tyskland og bosatte seg i Tel-Aviv, der han har virket som lærer i komposisjon ved konservatoriet. Ben-Haim har ofte benyttet orientalsk melodistoff i sine kom­ posisjoner. Han har skrevet instrumentalmusikk, bl.a. symfonier og konserter, men vokalmusikken har også en fremtredende plass i hans produksjon.

BENIN

181 benhinnebetennelse, periostitt, kan være akutt eller kronisk. Akutt benhinnebetennelse karakteriseres, som akutt betennelse andre steder, ved smerter; huden over er rod og vann. Bevegelse øker smerte­ ne sterkt. Benhinnebetennelse kan skyldes at et betent sår griper over på benhinnen, for eksempel et urent skinnebenssår eller en infeksjon i en blodansamling under benhinnen, oppstått ved slag eller spark. Men oftest skyldes benhinnebetennelse at en betennelse i benet griper over på benhinnen. Be­ handles med antibiotika, eventuelt ved kirurgisk inngrep. Kronisk benhinnebetennelse er nå sjelden, benhinnen, eller periost, en stram bindevevshinne som kler overflaten av knoklene, unntatt leddflatene som er kledd av brusk. Benhinnen er rik på årer og nerver og er viktig for ernæringen av knoklene. Det innerste laget er «grolag» med særlig betydning for bendannelsen og veksten. Det er dette som danner det nye benvev når benbrudd «gror», benhule. hulrom i benet som bencellene er inneslut­ tet i. Ben Hur, roman av den amerikanske forfatteren Lewis Wallace (1880, norsk overs. 1930). Flere stumfilmversjoner, bl.a. fra 1927 i regi av Fred Niblo med Ramon Novarro i tittelrollen. 1959-60 filmati­ sert i en påkostet versjon i regi av William Wyler; hovedroller Charlton Heston og Stephen Boyd. Denne filmen fikk i alt 11 Oscar-priser. Beni, Rio, elv i Bolivia, ca. 1000 km lang. Danner sammen med Mamoré-Madeira en av Amazonas' største bielver. Beniak, Valentfn, 1894-1973, slovakisk lyriker. Hans første diktsamling, La oss dra videre, skyer (1928), var inspirert av symbolismen og idémessig forankret i den slovakiske landsbygda. I 1930-årene mottok han impulser både fra hjemlig og internasjonal modernisme, og hans lyrikk ble mer urban, rapso­ disk og subjektivistisk, samtidig som han perfeksjo­ nerte sin rike metaforikk og sitt meget dynamiske vers. Hans forfatterskap nådde sitt høydepunkt med den store poetiske trilogien Sofia (1941), Askeonsdag (1942) og Skalden (1944), som giret visjonært bilde av menneskets desperate søken etter holdepunkter i en katastroferammet verden. 1945-64 hadde Beni­ ak publiseringsforbud pga. sin støtte til Tiso-regimet under den annen verdenskrig. Benidorm. by i sørøstlige Spania, Comunidad Valencia, provinsen Alicante, ved Middelhavet, 40 km nordost for byen Alicante; 61 350 innb. (2002). Tidligere fiskerlandsby, i dag et av Spanias mest besøkte badesteder på Costa Blanca. benign (av lat.), godartet, f.eks. benigne svulster. Benigni, Roberto [beninji], f. 1952, italiensk skue­ spiller og filmregissør, først virksom i teater, bl.a. med onemanshow, og fjernsyn. Filmregidebuterte 1983, hadde først suksess i hjemlandet, deretter internasjonalt gjennombrudd som filmkomiker i Jim Jarmusch' Down by Law (1986). Benigni har siden regissert filmkomedier som II piccolo diavolo (Den lille djevelen, 1988) og Johnny Stecchino (Johnny Tann­ pirker, 1992). Kinosuksessen La Vita é beila (Livet er herlig, 1998), som skildrer fascismens jødeforfølgel­ ser med hans egen komiske og patetiske figur i hovedrollen, gav Oscar-priser for beste skuespiller og beste utenlandske film. Beni Hammad, område i Algerie, ca. 200"km sørøst for Alger. Her ligger bl.a. ruinene av hammadidenes første hovedstad, grunnlagt 1007 og odelagt i 1152. Står fra 1980 på UNESCOs Liste over verdens kulturog naturarv. Beni Hassan, arab. Bani Hasan, landsby i MellomEgypt på Nilens ostre bredd, ca. 230 km sor for Kairo. Berømt for sine 39 gravkamre fra det 12. dynastis tid (2000-1788 f.Kr.) med overordentlig interessante bilder og innskrifter, hugd ut høyt oppe i bratte berg.

Siden 1950-årene har Benidorm gjennomgått en total forandring, fra å være en liten fiskerlandsby til å være en gedigen turistmaskin. Byen domineres av hoteller og turistleiligheter i høyhusbebyggelse. De to lange strendene regnes av mange som de flotteste på Costa Blanca.

Beni Mellal, by i sentrale Marokko, ved foten av Atlasfjellene (Mellom-Atlas); 386 500 innb. (1994). Markedssenter for jordbruksdistriktene på Beni Amir-sletta, hvor det dyrkes appelsiner, oliven, fiken og annen frukt. Veiforbindelse med Fés, Marrakech og Casablanca. Sor for byen ligger en kunstig innsjø og dammen Bin el Guidane. Benin, det historiske Benin, vestafrikansk statsdan­ nelse i det nåværende Nigeria; på 1400-tallet den storste staten i Guineabukta. Hovedstaden i Benin var den mest utviklede storby europeerne fant i denne delen av Afrika. Muntlig tradisjon vil ha det til at grunnleggeren av dynastiet, som har overlevd helt inn i det moderne Nigerias dager, var Oranmiyan. Han skal ha kommet til Nigeria fra Ife-Ife, hjemstavnen til yoruba-folket, og han skal også ha stiftet Oyo-dynastiet i Yorubaland. Likheter i den politiske organiseringen av de to statene styrker teorien; samtidig ble den tradisjonelle hersker i Benin kalt Oba, som er identisk med yorubaenes betegnelse for konge. En fast politisk organisering gjennom kongeætten, etablering av et detaljert politisk og sosialt hierarki og utvikling av en omfattende handel var årsaker til Benins fremgang. Av varer som ble omsatt kan nevnes elfenbenspepper, tøyer, metaller, slaver og glassperler. Okte statsinntekter fra denne handelen gav grunnlag for ekspansjon. Under Oba Ewuare, som erobret deler av yorubaenes land i vest og Igboområder i ost, fikk imperiet en stram politisk organisasjon. Veier og forsvarsverker rundt hoved­ staden ble oppbygd. Portugisiske handelsmenn nådde Benin i 1472, men oppnådde ingen kontroll. Imperiet fortsatte sin ekspansjon under Oba Erigie på 1500-tallet og nådde, ifolge lokal tradisjon, fra Lagos til Nigerdeltaet. På 1700-tallet ble slavehandel den viktigste økono­ miske virksomhet i Benin. Etter at europeerne nektet å motta andre varer enn slaver, utviklet Benin seg til den fremste militærstat i området. Benin ble av europeere referert til som «de svartes Sparta». Krig ble en forutsetning for å skaffe slaver, som igjen ble en forutsetning for å få våpen fra europeerne. Våpen ble igjen en forutsetning for å kunne forsvare seg mot slaveraids fra nabostater. En spiral av vold utviklet seg og svekket motstandsev­

nen mot europeisk inntrengning. I 1897 ble Benin angrepet og delvis knust av Storbritannia. Noen år senere kom landet under britisk koloniadministrasjon. Se ►Nigeria (historie). Under en straffeekspedisjon i 1897 i forbindelse med britenes erobring ble det funnet vel 2500 kunstgjenstander i bronse og elfenben fra Benins storhets­ tid, inntil da ukjent for kulturhistorikerne, skjønt de er omtalt i gamle portugisiske og hollandske beret­ ninger. Gjenstandene fremstiller scener fra livet i Benin, kultushandlinger, fabeldyr, fremmede folketyper osv. Disse kunstgjenstandene er siden blitt stående som noe av det ypperste som er produsert i Afrika. DLd Benin, republikk i Vest-Afrika, ved Beninbukta. Grenser til Nigeria i øst, Niger og Burkina Faso i nord og Togo i vest. En av Afrikas minste stater, og en av de økonomisk minst utviklede. Økonomien har bygd på eksport av palmeolje og kakaobønner, og i de senere år fremfor alt bomull. Store deler av folket driver jordbruk til selvforsyning. Oljeutvinnning tok til med norsk bistand i 1982, men er av begrenset omfang. Benin ble fransk koloni 1894, fikk full uavhengig­ het 1960. Tidlig i 1990-årene var Benin et foregangs­ land i den demokratiseringsprosess Afrika gikk inn i. Landet het til 1975 Dahomey. I det området som senere ble til Dahomey og Benin lå det tidligere en rekke små kongedømmer. I byen Abomey er det bevart flere kongeplasser fra denne tiden. Disse står nå på UNESCOs Liste over verdens kultur- og natur­ arv. Republikken Benin må ikke forveksles med det historiske Benin som lå i det nåværende Nigeria.

Stat og styresett FORFATNING OG POLITISK SYSTEM

Benins forfatning trådte i kraft 1991 etter en folke­ avstemning i 1990. Etter denne er Benin en presi­ dentstyrt flerpartibasert enhetsstat. Presidenten velges i allmenne, direkte valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten utnevner selv regjeringsmedlemmene, som formelt skal godkjen­ nes av den lovgivende forsamling, nasjonalforsam­ lingen. Den har 83 medlemmer og velges i allmen­ ne, direkte valg for fire år. Fra 1975 var Benin en marxist-leninistisk folkere­ publikk. Betydelig økonomisk, regional og politisk

BENIN

182 FLAGG OG VÅPEN

République du Bénin Republikken Benin Republikk i Afrika

Flagget har inne ved stangen et grønt, vertikalt felt; utenfor to horisontale felter i gult og rødt (regnet ovenfra). Flagget ble offisielt antatt 1959, men var under folkerepublikken (1975-90) erstattet av et grønt flagg med en femtagget, rød stjerne i øverste hjørne mot stangen. Riksvåpenet er et firedelt skjold som viser en byg­ ning for Somba-folket, en ordensstjerne, et palmetre og et seilskip. Skjoldet er flankert av to leoparder, og på toppen er to overflødighetshorn fulle av korn. Et annet riksvåpen, med symboler fra jordbruk og industri, var i bruk 1975-90. NASJONALSANG

Nasjonalsangen er UAubeNouvelle ('Nytt morgen­ gry') med tekst og melodi av Gilbert Jean Dagnon. Den ble offisielt antatt som nasjonalsang 1960. MYNT, MAL OG VEKT

Myntenheten er CFA-franc (valutakode XOF) å 100 centimes. Mål og vekt er metrisk. INTERNASJONALE FORBINDELSER

112 622 km2 7 250 000 innb. (2004), 64,4 per km2

Hovedstad: Porto Novo (formelt), Cotonou (faktisk)

Offisielt språk: Fransk Religion: Lokale religioner, romersk­ katolsk kristendom, islam

Nasjonaldag: 1. august Mynt: CFA-franc å 100 centimes uro - der både studenter og statstjenestemenn spilte en betydelig rolle, førte til at folkerepublikken brot sammen. Men også etter demokratiseringen har økonomiske og regionale motsetninger gjort at statsstyret preges av lav stabilitet. Administrativt er Benin inndelt i tolv regioner. RETTSVESEN

Domstolene er i prinsippet uavhengige; for demo­ kratiseringen i 1990 var de under politisk påvirk­ ning. Domstolsvesenet er bygd opp etter iransk monster, med en øverste justisdomstol og en høyes­ terett som de øverste rettsinstanser. Benin. En foss i Pendejari, grenseelv mot Burkina Faso.

Benin er medlem av bl.a. FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon; Afrikanske Union (AU), ECO­ WAS (De vestafrikanske staters økonomiske felles­ skap) og Lomé-konvensjonen. Benin er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin, mens Norge er representert i Benin ved sin ambassade i Lagos (Nigeria), samt generalkonsulat i Cotonou. FORSVAR

Verneplikt med 18 måneders førstegangstjeneste. Hæren hadde i 2002 en personellstyrke på 4300, marinen 100 og flyvåpenet 150.1 tillegg kommer en halvmilitær gendarmstyrke på 2500. Materiellet er amerikansk-, fransk- og russiskprodusert.

Natur Innenfor den ca. 100 km lange kystlinjen, som for en stor del består av sandbanker og laguner, ligger det ca. 90 m høye platået Terre de Barre, et fruktbart leireområde, og Lama-senkningen, en 80-90 km bred, sumpig slette. Nord for denne senkningen ligger de fire Benin-platåene, Abomey, Parakou, Zagnanado og Kétou, ca. 90-230 moh. I øst renner Ouémé, landets lengste elv (ca. 460 km lang) som munner ut i Guineabukta. Atakorafjellene i landets nordvestlige del danner en naturlig forlengelse av fjellene i Togo, og når opp i 641 moh. Helt nord i landet ligger et mindre fruktbart sandsteinsplatå med svakt fall ned mot Nigerelven, som danner en del av Benins grense mot nabolandet Niger. Flere nasjonalparker i nord. KLIMA

Kysten har et ekvatorialt klima med to regntider, fra mars til juli og fra september til november. Middel­ temperatur i Cotonou er 25 °C i aug., 29 °C i feb. Nedbørmengden er ca. 1300 mm. Mest nedbør faller i juni. Mot nord avtar den årlige nedbørmengden til under 1000 mm, med én regntid fra mai til septem­ ber. PLANTELIV

Langs kysten preges vegetasjonen av ►kokospalmer og ►oljepalmer, nord for Abomey finnes en blanding av skog og savanne, lengst i nord savanne. DYRELIV

Benin er fattig på storvilt, men elefant, løve og leopard forekommer i nord, krokodiller og flodhest i elvene. Mindre antiloper, aper, øgler og slanger er vanlige. Fuglelivet er ganske rikt.

Befolkning Folketallet i Benin ble beregnet til ca. 7,2 mill. (2004), årlig befolkningstilvekst 2,9 % (2002-2004) og middellevealder for kvinner til 51.4 år og 50,3 år lor menn, dette er en nedgang fra midten av 1990årene. Både fødsels- og dødsratene er blant de høyes­ te i verden og 47 % av befolkningen er under 15 år.

Benin

Spedbarnsdødeligheten er beregnet til ca. 86 promil­ le (2003-2004). De største folkegruppene er fonfolket (40 %) og yorubaene (12 %), som begge lever i de sørlige deler av landet. Folkene i nord omfatter bl.a. bariba (9 %), aizi (9 %), somba (7 %) og fulani (6 %), sistnevnte er nomader og halvnomader og lever i de tørreste delene av savannen. Befolkningstettheten er 64 per km2, men fordelin­ gen er svært ujevn. Den sørlige tredjepart av landet har over 2/3 av befolkningen. Det store flertallet bor på landsbygda, men bybefolkningen er raskt øken­ de. Største byer er Cotonou og hovedstaden PortoNovo. RELIGION

Ca. 15 % av befolkningen er muslimer, ca. 23 % kristne (ca. 19 % katolikker, 3 % protestanter). Ca. 61 % tilhører forskjellige naturreligioner. SPRÅK

Landets offisielle språk er fransk. Det mest utbredte språket er fon, som også fungerer som et slags nasjo­ nalspråk. Andre språk eryoruba, somba, bariba og fulani.

Næringsliv og økonomisk utvikling Benin er primært et jordbruksland med beskjedne naturressurser, og en relativt høy urbaniseringsgrad, bl.a. pga. en betydelig offentlig tjenestesektor og en viss grad av industriproduksjon, i hovedsak ved kysten. Landets økonomi er nært knyttet til den regionale stormakten Nigeria, og er svært sårbart for den politiske og økonomiske utviklingen der. Da Nigeria i en periode i 1980-årene stengte grensen.

BENIN

183

Kontrastene i Benin er store. Øverst til venstre: En høvding med sin familie i tradisjonelle drakter. - Nederst til venstre: Oljearbeidere på en av landets produksjonsplattformer utenfor kysten. Øverst til høyre: Bebyggelse på peler ved kysten. - Nederst til høyre: Befestede hytter i gammel stil, nær byen Natitingoa.

medførte dette økonomisk depresjon i Benin. En stor del av varehandelen i Benin er basert på tilflyt av varer fra Nigeria, også for re-eksport - og en betydelig del blir smuglet. Som for andre afrikanske land består Benins økonomi av to sektorer; en offisiell og en uoffisiell. Den uregistrerte handelen med Nigeria faller inn under den siste; det samme gjør de betydelige deler av landbruket som vesentlig produserer for lokalt konsum. Den økonomiske veksten økte fra ca. 2 % årlig i 1980-årene til nær­ mere 5 % i 1990-årene, hvilket særlig tilskrives de økonomiske reformer som ble innledet i president Kérékous første presidentperiode, og fulgt opp av påfølgende regjeringer - og støttet av IMF og Ver­ densbanken gjennom strukturtilpassingsprogram. Devalueringen av den vestafrikanske valuta CFA med 50 % i 1994 førte til sosial uro over hele VestAfrika, også i Benin, idet dette tiltaket i likhet med mange andre bidrog til å forverre den vanlige borgers økonomiske situasjon. Avhengigheten av nabolandene, og sårbarheten som følge av begrense­ de nasjonale ressurser, er vist både ved følgen av økte petroleumspriser i Niger - som har medført okt inflasjon i Benin - og reduserte leveranser av elektri­ sitet fra Ghana i tørkeperioder-som har redusert

den økonomiske veksten i Benin. Også Benin er avhengig av råvarepriser på det internasjonale markedet; først og fremst for bomull, landets viktigs­ te eksportartikkel. Om lag 1/3 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og Benin har en lavere gjennomsnittlig BNI per innbygger enn Afrika som helhet. Offentlige tjenestemenn har i Benin gått i bresjen mot den økonomiske liberaliseringspolitikken, bl.a. i form av en rekke streiker. Et større privatiseringsprøgram ble igangsatt mot slutten av 1990årene, med begrenset resultat. Korrupsjon er ut­ bredt, og president Kérékou har gjort innsats mot offentlig korrupsjon til en fanesak. På begynnelsen av 2000-tallet bodde ca. 40 % av befolkningen i byer, flest i den økonomiske hovedstaden Cotonou, og arbeidsledighet er et voksende problem. DLd LANDBRUK, FISKE

Benins økonomi er avhengig av jordbrukssektoren, som svarer for ca. 37 % av BNI og sysselsetter rundt 55 % av befolkningen. Gjennomsnittlig vekst i sektoren i 1990-årene var ca. 5 % per år. Størstede­ len av produksjonen er for lokalt forbruk, selv om noe selges (smugles) til Nigeria, og Benin er selvfor­ synt med matvarer. Det er også en del formell eks­

port fra landbruket, særlig av bomull og palmeolje, i noen grad av kaffe, kakao og jordnøtter (peanøtter). Mye av kaffe- og kakaoeksporten består av produk­ ter som stammer fra Nigeria. For lokalt forbruk dyrkes særlig yams, maniok, mais, erter, søtpoteter, bønner og frukt. Bomullsproduksjonen har økt betraktelig som følge av en satsing fra midten av 1980-årene, og bomull stod tidlig på 2000-tallet for rundt halvparten av Benins samlede, offisielle eksportinntekter. Produksjonen av palmeolje har gått betydelig ned, og en stor del smugles til Nigeria. Skogbruket har beskjeden betydning, og avvirknin­ gen går vesentlig til brensel. Benin har en liten kyststripe, og fiskeriene har vært dominert tradisjonelt håndverksfiske - som i senere år har vært i tilbakegang, hovedsakelig pga. økt saltinnhold i lagunene. Fiskeforekomstene har også vært under press fra illegalt fiske fra nigerians­ ke og andre havgående fartøyer. Ca. halvparten av Benins samlede fangst tas i ferskvann i innlandet. Tidlig i 1990-årene bidrog norsk utviklingshjelp og privat kapital til bygging av fryselagre for å bedre distribusjonen av fisk, og dermed styrke fiskeriene, i Benin. Det norske selskapet Ticon trakk seg ut av foretaket, og prosjektet ble ingen stor suksess.

BENIN

184

Industri Mekanisk industri Transportmiddelindustri

Kjemisk industri Tekstiler, konfeksjon

W

gg

Bohicon ° oPobéH

Lokossa C nPorto-Novo VotonoifÅ

Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri (øl)

tø i

Økonomisk aktivitet.

BERGVERK, INDUSTRI

Benin har begrensede energi- og mineralressurser, og en småindustri som i hovedsak produserer for lokalt forbruk, samt noe foredling av råvarer for eksport, inkl, betydelig tekstilproduksjon. Landet har fore­ komster av enkelte mineraler som fosfat, krom, ilmenitt, gull og jernmalm, særlig i nord, men bare kalkstein - for bruk i sementindustrien - og marmor

Elfenbensmaske som belteappendiks, tilhørte en Beninkonge på 1500-tallet. Sør-Nigeria.

blir kommersielt utnyttet. 11991 kjøpte det norsksvenske sementselskapet Scancem den tidl, statseide sementfabrikken Cimbenin. Benin har mindre forekomster av olje, men bare en liten andel av produksjonen eksporteres. Forekomstene ble oppda­ get i 1968, og utvinningen tok til i 1982, med norske Saga som operatør på Sémé-feltet. Uenighet om vilkårene førte til at avtalen ble sagt opp i 1985. De samlede reserver er anslått til ca. 22 millioner fat. På det meste (1985) var produksjonen på ca. 9000 fat per dag, men lå i 1990-årene på rundt 2000-3000 fat. En avtale mellom Nigeria, Benin, Togo og Ghana, samt de to transnasjonale selskapene Chevron og Shell i 1999, tar sikte på å sikre bygging av en gass­ ledning fra Nigerias oljefelt langs kysten, med gass­ kraftverk som skal forsyne både industri og private forbrukere med energi. Størstedelen av Benins elektrisitet kommer fra Akosombo-dammen i Ghana. UTENRIKSHANDEL

Benin har et betydelig underskudd på handelsbalan­ sen med utlandet, og er avhengig av utenlandsk bistand, som i hovedsak kommer fra EU og Frank­ rike. Nigeria er største handelspartner, selv om størstedelen av handelen er illegal, og dermed ikke registrert. Benins eksport består særlig av bomull og andre jordbruksprodukter, mens importen vesentlig består av ferdigvarer, samt råvarer illegalt fra Nige­ ria. Viktigste handelspartnere for øvrig er Frankrike, Elfenbenskysten, Storbritannia og USA for import; Frankrike, Brasil, Niger og Thailand for eksport.

Bronseskulptur, trolig fra 1600-tallet. I midten en konge (oba). Musée d’Ethnographie, Paris.

SAMFERDSEL

En jernbane forbinder kystbyene med Parakou i den midtre delen av landet. Veinettet er forholdsvis bra utbygd, og har en lengde av ca. 8500 km. Cotonou har internasjonal lufthavn, og er landets viktigste havneby med en dypvannshavn åpnet 1966. Coto­ nou er også import- og eksporthavn for nabolandet Niger.

Samfunn og kultur SKOLE OG UTDANNING

Barneskolen er 6-årig og obligatorisk fra barna er 6 år til 12 år. Mindre enn 60 % av barna begynner på skolen, 74 % av guttene, 34 % av jentene. Ca. 38 % av elevene gjennomfører grunnskolen. Den videre­ gående skolen er 7-årig (4 + 3 år). Undervisnings­ språket er fransk. Universitetet ble opprettet i Coto­ nou i 1970. Analfabetismen blant voksne i 2002 ble anslått til ca. 60 %, derav 50 % menn og 75 % kvinner. LITTERATUR

Den skrevne litteraturen i Benin har røtter tilbake til slutten av 1920-årene. Den overveiende delen av diktningen er skrevet på fransk, og under koloniti­ den ble landet undertiden kalt «Afrikas latinerkvarter» på grunn av sine forholdsvis mange forfattere og intellektuelle. Blant boker som ble utgitt før den annen verdenskrig kan nevnes LEsclave (1929) av Félix Couchero (1900-68) og Doguicimi (1938) av Paul Hazoumé (1890-1980). Sistnevnte blir regnet blant klassikerne i franskspråklig afrikansk litteratur, ikke minst pa grunn av sine etnografiske skildringer av det gamle Dahomey-kongedømmet. Blant forfat­ terne fra tiden etter den annen verdenskrig kan nevnes prosaistene Olympe Bhély-Quénum (f. 1928) og Jean Pliya (f. 1931) og lyrikerne Paulin Joachim (f. 1931) og Richard Dogbeh (f. 1932).

Historie Ifølge tradisjonen ble Benin grunnlagt i 1625 av fonfolkets konge, Dakadonou. Fon- og yorubafolkene lå i stadig konflikt og solgte sine krigsfanger som slaver. Slavehandelen var svært utbredt, især på 1700-tallet, og gav kyststrekningen mellom Lagos og Accra navnet Slavekysten. Det eksisterte flere små kongedømmer i området som senere ble til Dahomey og Benin. Det var utstrakt europeisk rivalise­ ring, hvor franskmenn på den ene siden, og briter, tyskere og også brasilianere på den andre, kjempet

om økonomisk fotfeste og senere om koloniherredømme. I 1851 undertegnet franskmennene en vennskapsavtale med kongen av Dahomey. Et fransk protektorat ble opprettet over kongedømmet Porto Novo i 1863, men oppgitt fem år senere, for så å bli utropt på nytt i 1883. Flere protektorater ble opprettet, og i 1890 fikk franskmennene kontrollen over Cotonou, etter en avtale med kongen der. Han kom senere i konflikt med Frankrike, som etablerte kolonien Dahomey, og 1904 innlemmet den i fransk Vest-Afrika. Etter den annen verdenskrig var Dahomey fortsatt styrt av Frankrike som en del av fransk Vest-Afrika, men i 1960 ble dette koloniveldet oppløst. 1. august ble Benin selvstendig under navnet Dahomey. Selvstendigheten. Tre politiske ledere kom til å dominere landets politikk i mange år: Hubert Maga fra nord, Justin Ahomadegbé i den midtre delen av landet, og Sourou-Migan Apithy i sørøst. Disse tre ledet koalisjonsgrupperingen Partiprogressiste dahoméen, som ble dannet umiddelbart før selvstendighe­ ten, men som snart ble splittet. De første valgene i desember 1960 ble vunnet av Parti dahoméen de 1'unité, ledet av Maga, som ble Dahomeys første president. I 1963 ble han avsatt i et militærkupp, og oberst Christophe Soglo var statssjef til ny regjering ble dannet etter valgene i 1964. Den ble ledet av Apithy, med Ahomadegbé som statsminister, før oberst Soglo tvang dem til å gå av 1965. Han ble så selv avsatt i et nytt kupp, ledet av major Maurice Kouandeté, 1967. Han ble statsminister, med oberst­ løytnant Alphonse Alley som statssjef. Presidentvalg ble holdt 1968, men Maga, Ahomadegbé og Apithy ble nektet å stille, hvoretter valget ble boikottet og annullert. Et nytt militærregime, med Émile-Derlin Zinsou som statssjef, ble dannet. Han ble avsatt i et kupp 1969, og oberstløytnant Paul-Émile de Souza grep ledelsen i et militærråd. 1970 måtte nok et presidentvalg annulleres, da de tre kandidatene Maga, Ahomadegbé og Apithy fikk omtrent like mange stemmer. Militærrådet besluttet å gi de tre makten på deling, hvor presidentstillingen skulle rotere. Maga tiltrådte først, og ble etterfulgt av Ahomadegbé i 1972. Samme år endte eksperimen­ tet, da major Mathieu Kérékou grep makten i et militærkupp.

BENJAMIN

185 Kérékou dannet et militært nasjonalt revolusjonsråd, og anla en nasjonalistisk politikk. I 1974 erklær­ te han marxismen-leninismen som landets offisielle ideologi. En rekke forretningsforetak ble nasjonali­ sert. I desember 1975 ble landets navn endret fra Dahomey til Folkerepublikken Benin, og landets eneste parti, Parti de la révolution populaire du Bénin (PRPB), ble etablert. 1979 ble det avholdt valg til en nasjonal revolusjonsforsamling. På PRPBs første ordinære kongress 1979 ble Kérékou utpekt som eneste kandidat til presidentvervet, og han ble valgt av nasjonalforsamlingen 1980. 1984 ble han gjen­ valgt for nye fem år. 1987 trådte Kérékou ut av de militære rekker og ble sivil president. Demokratisering. Etter sterkt folkelig press ble en demokratiseringsprosess innledet 1989-90 og mar­ xismen-leninismen avskaffet som offisiell ideologi. 1990 ble det sammenkalt en nasjonal konferanse med 500 deltakere for å diskutere landets politiske og økonomiske situasjon. Konferansen gav seg selv som mandat å oppnevne en kommisjon med oppga­ ve å utferdige ny grunnlov. President Kérékou ble av konferansen bedt om å tre tilbake, hvilket han aksepterte, men han ble gitt anledning til å fortsette å regjere med redusert makt i ett år til, inntfi frie valg var blitt avholdt. Konferansen vedtok også å oppret­ te et statsministerembete, og utpekte Nicéphore Soglo til midlertidig statsminister. Frie valg ble avholdt 1991. Presidentvalget hadde 13 kandidater, og ble vunnet av statsminister Soglo, som i andre valgomgang fikk 67 % av stemmene, mot Kérékous 32 %. I valget på nasjonalforsamling samme år deltok 24 partier, og en allianse av tre partier som støttet Soglo, kom sterkest ut. Soglos regjering møtte motstand for den økono­ miske politikken, som forsterket Kérékous politikk for økt liberalisering. Det kom til ulike former for protester, og en gruppe offiserer ble 1992 arrestert, anklaget for å ha planlagt statskupp. Enkelte av disse rømte, og stod samme år bak et militært opprør i nord, som imidlertid ble slått ned. Fraværet av en klar majoritet i nasjonalforsamlingen svekket beslutningsevnen, men Soglo styrte gjennom allianser, og hans stilling ble noe styrket da en gruppe partier som støttet presidentens politikk gikk sammen i gruppe­ ringen Le Renouveau, som hadde 34 deputerte fra 10 partier. Det flertallet som derved ble etablert, gikk imidlertid tapt i 1993 da 15 medlemmer brøt ut. Soglo, til da partiløs, gikk inn i Parti de la Renaissance du Bénin (RB), dannet av hans kone, Rosine Soglo 1992; 1994 ble presidenten partiets leder. Samme år kom det til omfattende protestaksjoner, som følge av en sentral beslutning om å devaluere den flernasjo­ nale valutaen CFA med 50 %. Ved parlamentsvalget i 1995 fikk RB 20 seter. Nest størst ble Parti du Renou­ veau démocratique (PRD) med 19 seter. 16 andre partier ble representert. Ved presidentvalget 1996 stilte sju kandidater, deriblant tidligere president. Kérékou. Han og president Soglo gikk videre til andre runde, der Kérékou fikk flertall med 52,5 %, mot Soglos 47,5 %. Kérékou ble innsatt som presi­ dent og utnevnte den kandidat som i første omgang kom på tredjeplass, Adrien Houngbédji, som stats­ minister. Kérékou tok fatt med en politikk for nasjo­ nal forsoning og fortsatte sin tidligere liberaliseringspolitikk, som ble møtt med omfattende protester. En omfattende streikebølge fant sted 1998. Valgkampen forut for parlamentsvalget 1999 var preget av sivil uro. Igjen ble RB størst; nest størst ble på ny PRD. Yt­ terligere seks partier ble representert, og opposisjo­ nen fikk et lite flertall. Kérékou gjorde kampen mot korrupsjon til en hovedsak, og en kommisjon av­ dekket 1999 omfattende uregelmessigheter, hvorpå en etikk-kodeks ble utformet som et ledd i kampen mot korrupsjon i det offentlige. Den sterke fagbeve­ gelsen stod bak nye streiker 1999 og 2000, og igjen 2002, knyttet til økonomiske forhold. Kérékou stilte til gjenvalg 2001, igjen med Soglo som fremste motstander. I andre og avgjørende runde fikk Kéré-

--------------------------- 1

Hovedstaden i kongeriket Benin var en stor by og et sentrum for slavehandel.

kou 84,1 % av stemmene, og ble innsatt for en ny periode. Utenrikspolitikk. Både under Soglo og Kérékous andre presidentperiode befestet Benins posisjon som et foregangsland for demokratisering i Afrika. Ikke minst derfor har landet, under vekslende regimer, lykkes i å opprettholde gode forbindelser med Ves­ ten, fremfor alt Frankrike, samt andre land i VestAfrika. I 1997 ble det avholdt felles militærøvelser mellom Benin, Burkina Faso, Frankrike og Togo i Benin. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjo ­ nen ECOWAS avholdt samme år sitt toppmøte i Cotonou. Benin spilte en aktiv rolle i arbeidet med å bilegge borgerkrigen i Liberia i midten av 1990årene og fremover, og stilte med soldater i ECOWAS-styrken ECOMOG der, samt i Guinea-Bissau. 2002 sluttet Benin seg til den regionale samarbeids­ organisasjonen Communauté des Etats Sahelo-Sahariens (COMESSA). Benins forhold til nabolandet Nigeria er av stor betydning for landets økonomi. 2000 kom del igjen til stridigheter omkring hvilket land flere småøyer i Niger-floden tilhørte. Mekling fra OAU forte ikke frem, og landene ble 2002 enige om å henvise konflikten til Den internasjonale domstolen i Haag. 2001 kom Benin, og andre land i regionen, i søkely­ set knyttet til rapporter om smugling av barn brukt til illegal arbeidskraft. DLd Beninbukta, del av Atlanterhavet, lengst nord i Guineabukta, strekker seg drøye 600 km fra Ghana i vest til Nigerdeltaet (Nigeria) i ost. En rekke elver renner ut i bukta, bl.a. Niger, Ouémé og Volta. Viktige havnebyer er Lomé (Togo), Cotonou (Benin) og Lagos (Nigeria). Frem til begynnelsen av 1800-tallet var Benin­ bukta åsted for en omfattende slavehandel, og området vest for Nigerdeltaet ble kjent som Slavekysten. Benincasa, planteslekt i gresskarfamilien, se arten ► voksagurk. Benin City, by i Nigeria, hovedstad i delstaten Edo, 240 km vest for Lagos; 229 400 innb. (1996). Hovedsenter for gummiproduksjonen i Nigeria. Store sagbruk og møbelindustri. Oljemøller for fremstilling av palmeolje. Universitet (fra 1970), katolsk og protestantisk bispesete. Tidligere beryktet senter for slavehandelen og den viktigste by i det gamle edo-kongedømmet Benin. Odelagt og brent av britene 1897. Fra gammelt av kjent for kunsthåndverk i messing, elfenben og tre.

Bening, Annette, f. 1958, amerikansk filmskuespiller, har teaterbakgrunn fra New York. Bening filmdebuterte mot Dan Aykroyd i The Great Outdoors (1988), og var en dyktig svindler i Stephen Frears' The Grifters (Fikserne, 1990). Hun medvirket i gangsterfilmen Bugsy (1991), mot ektemannen Warren Beatty, og hostet kritikerros for sin rolle som hustruen i Sam Mendes' American Beauty (1999). Bening, Simon, ca. 1483-1561, flamsk bokmåler. Fortsatte farens verksted og illuminasjonsstil, og regnes som den fremste miniatyrmaler av BriiggeGent-skolen. Medvirket ved utsmykningen av Breviarium Grimani i Markusbiblioteket, Venezia. Beni Saf. by i Algerie, 80 km sørvest for Oran. Grunnlagt 1876 som utskipingshavn for jernmalm som brytes rett sør for byen. Produksjon av sink, marmor og onyx. Fiske og fiskeindustri. benitoitt (etter San Benito), sjeldent mineral som danner vakre blå krystaller innvokst i natrolitt fra en forekomst i San Benito County, California, USA. Det kan av og til fasetteres. Mineralet krystalliserer trigonalt og er et barium-titan-silikat, BaTiSi?Oq. Beniuc, Mihai, 1907-88, rumensk forfatter. Har skre­ vet både lyrikk, prosa og dramatikk, og i alle sjangere behandler han sosialpolitiske temaer. Han er mest kjent for sin poesi, der han hyller Partiet og den sosiale nyordning i Romania etter den annen ver­ denskrig. Benjamin, mannsnavn, av hebr. 'sønn av høyre hånd, lykkelig, lykkens sønn'. Ifølge Bibelen (1 Mos 35,16 ff.) patriarken Jakobs yngste sønn, som fulgte ham til Egypt (1 Mos 45). Benjamin regnes som stamfar for en stamme i Sør-Palestina (1 Mos 35). Benjamin ble derfor også stammenavn. Stammen ble ansett som krigersk (1 Mos 49,7), men ble slått ned av de andre stammer (Dom 19-21). Navnet Benjamin finnes også i tekster fra Mari ca. 1700 f.Kr. Navnet er senere ofte blitt brukt om yngstegutten i en stor søskenflokk el.l. Navnedag 30. august. Benjamin, Arthur [bendsamin], 1893-1960, aust­ ralsk komponist og pianist. Utdannet ved Royal Academy of Music, London. Hans musikk er for det meste lett tilgjengelig, gjerne livlig og populær. Han komponerte flere operaer, bl.a. The Devil Take Her (1931) og Prima Donna (1934), orkesterverker, konserter, Jamaican Rumba for to klaverer (1938), sanger m.m.

BENJAMIN

186

I---------------------------

Walter Benjamin

Benjamin, Richard [bendgamin], f. 1938, ameri­ kansk filmskuespiller og regissør, filmdebuterte i Goodbye Columbus (Farvel, Columbus, 1969), spilte den plagede hovedpersonen i Portnoy's Complaint (Portnoys besværlige liv, 1972), og var turisten i Michael Crichtons dystre science fiction-drama Westworld (1973). Har bl.a. regissert My Favorite Year (Mitt favorittår, 1982) med Peter 0'Toole og Mermaids (Hvordan selge sko til en havfrue, 1993) med Cher og Bob Hoskins. Benjamin, Walter, 1892-1940, tysk filosof og kunstteoretiker, studerte filosofi i Freiburg 1912-13, og fra 1913 i Berlin hvor han skrev avhandlingen Begriff der Kunstkritik in der deutschen Romantik (1919). Det lyktes ham imidlertid ikke å få retten til å undervise ved universitetet da hans avhandling om del tyske sørgespillet (Ursprung des deutschen Trauerspiels, utgitt 1928), ble avvist. Han var dermed henvist til et liv som fri intellektuell, som essayist, kritiker og journa­ list. Han oversatte bl.a. Proust og Baudelaire til tysk. Som jødisk marxist flyktet han til Frankrike 1933; på videre flukt til Spania tok han sitt liv i 1940 av frykt for å bli utlevert til Gestapo. Filosofi. Benjamin blir regnet som en av de mest originale marxistiske kulturteoretikerne i dette århundre, med en merkbar innflytelse fra jødisk messianisme og kabbalisme. 1 sitt ufullendte hoved­ verk fra 1930-årene, Das Passagen-Werk. prøvde han å lage en historiefilosofisk fremstilling av 1800-tallet gjennom en kollageform. I 1937 skilte han ut Baudelaire-studiene som en egen del av dette arbeidet, og denne Baudelaire-boken kan oppfattes som en miniatyrmodell av Passasjeverket. Baudelaire påbero­ pes som et kronvitne til den historiske prosessen, i hans allegoriserende kunst ville Benjamin avlese sannheten om borgerskapet slik Marx tidligere hadde analysert de fetisjistiske formene i økono­ mien. Med en uhyre stor detaljkunnskap prøvde Benjamin å skape en syntese av sosialhistoriske, politiske, litteraturhistoriske, sosialpsykologiske og statistiske fakta. Det har i de senere år vært en utstrakt interesse for Benjamin i den litteraturhistoriske og filosofiske debatt. Utgivelsen av hans samlede verker ble påbe­ gynt 1972 og teller 15 bind. På norsk foreligger bl.a. oversettelsene Kunstverket i reproduksjonsalderen. Essays om kultur, litteratur, politikk (1975) og Det tyske sørgespillets opprinnelse (1994). Litt.: Andersson, D.T.: Det utsatte nærvær: historisk og estetisk erfaring i W.B.s filosofi, 1992; Andersson, D.T.: Tingenes taushet, tingenes tale, 2001; Andersson, D.T. & R.E. Reinton, red.: W.B.: language, literature, history, 2000; Bolz, N. & W. v. Reijen: W.B.:en introduktion, 1994; Børdahl, A.O. m.fl., red.: W.B., 1999 (Kultur­ tekster, 15). Benjamin avTudela (etter byen Tudela i Navarra, Spania), død 1173, spansk-jødisk rabbiner, foretok 1 159-73 reiser i Sør-Europa, Syria, Palestina, Egypt, Arabia, Irak, Iran til grensen av Kina, dels i forretningsøyemed og dels for å lære om jødenes situasjon i nevnte land. Hans reiseskildringer, Massa’ot, skrevet på hebraisk, utgitt 1 543 i Konstantinopel, senere

oversatt til mange språk, gir interessante bilder fra samtidens kulturhistorie. Benjaminsen, Vidar, f. 18. aug. 1962, norsk skiorienterer. Verdensmester på kort- og normaldistanse 1992, i stafett 1986 og 1994.1 alt 15 VM-medaljer i perioden 1984-96. Han vant europacupen 1987 og verdenscupen 1989 og 1993. Fire NM individuelt og tre NM i stafett i perioden 1988-95. Senere lands­ lagssjef. Klubb: Lillomarka O-lag, Oslo. Benjelloun, Tahar [-jelun], f. 1944, marokkansk, franskspråklig forfatter, bosatt i Frankrike; utdannet lege, har tatt doktorgraden på fremmedarbeideres psykiske problemer. Han har utgitt lyrikk, essayer, noveller og romaner der islamsk kultur og fremmed­ arbeidernes kår i Frankrike står sentralt, bl.a. roma­ nene Moha le fou. Moha le sage (1978), UEnfant de sable (1985), LaNuitsacrée (1987; norsk overs. Den hellige natten, 1988), som ble tildelt Goncourtprisen, Les Yeuxbaissés (1991; norsk overs. Med nedslått blikk, 1992), UHomrne rompu (1994), La Nuit de Verreur (1997; norsk overs. Den gale natten, 1998) og UAuberge des pauvres (1999; norsk overs. Fattigherberget, 2001). LEcrivainpublic (1983) og Jour de silence å Tanger (1990) er selvbiografiske skrifter med et essayistisk preg. Han utgav sine samlede dikt i 1995. Diktet La Remontée descendres (1991) er skrevet til minne om de ukjente falne under golfkrigen. Cette aveuglante absence de lumiere (2001; norsk overs. Dette blendende fravær av lys, 2003) er en beretning i romanform om de gru­ somme forholdene i el marokkansk fengsel under kong Hassan 2, og om menneskelig verdighet mot alle odds. I sine bøker gir Ben Jelloun ofte avkall på den lineære oppbyggingen av fortellingen. Historien som fragmenteres og sprenges i stykker, blir et bilde på den moderne nordafrikaner under krysspresset fra europeisk kultur og islamsk tradisjonalisme. I Le Racisme expliqué å ina fille (1998; norsk overs. Hva er rasisme? Samtaler med min datter, 1998) gir han en lettfattelig og tankevekkende analyse av rasismens vesen. Ben Jelloun regnes blant de mest betydnings­ fulle nordafrikanske forfatterne. benjord. uorganiske deler av intercellularsubstansen i ben. benk

I Langstrakt sittemøbel. I middelalderen var den smale, veggfaste benken det alminneligste sittemø­ bel i byene og på bygdene. Moldbenken eller pallen hadde også den funksjon at når den var fylt med jord, hindret den kald trekk fra det meget utsatte punkt som sprekken mellom gulvet og veggen utgjorde. Fra norske middelalderloft kjenner vi også faste sitteplasser festet foran sengene, oftest foran to senger som var koblet sammen (tvillingsenger). Sagaen nevner en lang flyttbar benk som kunne plasseres foran bordet. Denne typen, som altså synes å ha forekommet i middelalderen, kom til å prege

Tahar Ben Jelloun

Benk. Øverst: Forsete fra Hallingdal, 1700-tallet. - Nederst: Vendebenk fra Hjartdal, Telemark. Fra slutten av 1600-tallet. (Se også bilde under ►brugdebenk.)

hver stue i nyere tid helt frem til i dag. De vanligste navnene på den har vært forsete eller langkrakk. En spesiell type som er kjent fra Setesdal, ble kalt brugde­ benk og hadde sin faste plass ved ildstedet, åren. En europeisk kjent benketype som i Norge går under betegnelsen vendebenk, antas å ha tradisjoner tilbake til middelalderen i Norden. En del slike benker skal ha hatt sin plass i kirkene. Ryggen kunne vippes over fra den ene siden til den andre. 2 (geol.) Se ►benkning. benkebitere, landlevende krepsdyr i ordenen tanglus, se ►skrukketroll. benkeforslag, forslag som stilles under debatten om en sak i en forsamling (f.eks. et parlament, et parti, en organisasjon). Et benkeforslag går i alminnelighet ut på endringer av eller tillegg til de forslag som er stilt på forhånd. Benkestok, norsk adelsslekt, kjent fra midten av 1 300-tallet, da stamfaren Tord Benkestokk nevnes på Strand i Båhuslen. Hans sønnesønns sønn, Trond Tordsson Benkestok til Talgøy, norsk riksråd, nevnes 1444-72. Sønnesønnen Trond Benkestok, død 1558 som fogd på Bergenhus, eide setegårdene Hafslo i Sogn, Hananger på Lista og Meløy i Nordland. Hans eldste sønn, Jon Benkestok, overtok jordegodset i Nordland. Den yngre broren Tord Benkestok, lag­ mann i Nordland 1582, bodde i Steigen. Søsteren Adelus var gift med slottshøvedsmann Christopher Erikssøn Bernhoft på Steinvikholm. En annen søster, Brynhilde, ble gift med Erik Hansson Schønnebøl. Benkestokslektens adelige mannslinje døde anta­ gelig ut før midten av 1600-tallet, men på kvinnesiden lever en meget stor etterslekt, særlig nordlandsfamilier. Litt.: Brandt, W.: Slægten Benkestok, 1904. Benkestok . Trond, også Benkestokk, ca. 1 500-58, norsk lensherre og godseier. Han tilhørte en norsk adelsslekt med bakgrunn fra Båhuslen og med eiendommer i Nord-Norge og på Vestlandet: Hafslo i Sogn, Hananger på Lista og Meløy i Nordland. Han hadde også betydelige eiendommer i Bergen, der han bodde. I 1530-årene lå Trond Benkestok i en langvarig strid med Ingerd Ottesdatter og Vincens Lunge, og han synes dermed å ha sluttet seg nær til høvedsmann Eske Bille på Bergenhus. I midten av 1550-årene fungerte Trond Benkestok som lensher­ re på Bergenhus. Litt.: NBL 2. utg. Ben Khedda, Youssef, 1920-2003, algerisk frigjøringsleder og politiker; statsminister i eksilregjeringen 1961. Han gikk inn for samarbeid med fransk­ mennene i oppbyggingen av et uavhengig Algerie. Ble satt utenfor politikken da Ben Bella fikk makten 1962.

BENNETT

187 benkjerne, sted i skjelettet hvorfra benveksten skjer.

Se ►bendannelse. benkning, benk (geol.), bergstruktur med oppsprekning i forholdsvis flattliggende, parallelle og tykke lag. Ved dette vil terrenget kunne få en oppbygning med tilsynelatende regelmessige benker av stein. Sandstein, kalkstein og granittisk gneis viser ofte utpreget benkning. I steinindustrien er benkningen av stor betydning for uttak av rektangulære blokker. Benkow. Jo(sef) Elias, f. 15. aug. 1924 i Trondheim, norsk politiker (H), gift med Annelise Hoegh. Fotografmester 1952, egen forretningsvirksomhet i Bærum siden 1954. Medlem av Bærum kommune­ styre 1959-67 og Akershus fylkesting 1962-66. Stortingsrepresentant for Hoyre fra Akershus 1965— 93, leder av Justiskomiteen 1977-80. Formann i Høyres stortingsgruppe (parlamentarisk leder) 1981—85, stortingspresident 1985-93. President i Nordisk Råd 1983-84. Formann Akershus Hoyre 1971-75, medlem av Høyres sentralstyre fra 1971. Viseformann i Høyre 1973-80, partiformann 1980— 84. Har utgitt erindringer, Fra synagogen til Løvebak­ ken (1985) og Folkevalgt (1988), samt Olav V. Mennes­ ke og monark (1991). Litt.: NBL 2. utg. benkpress, øvelse i ►styrkeløft. benkreft, ondartet svulst i knokkelsystemet. Det forekommer mange godartede svulster i knokkelsys­ temet, slik at de fleste utvekster i eller på ben vanlig­ vis ikke er ondartet. Benkreft kan være primær eller sekundær (se ►metastase). Det finnes forskjellige typer benkreft, men den hyppigste form for primær benkreft er osteogent sarcom som forekommer mest hos unge menn. Årlig er det ca. 40 tilfeller av ben­ kreft i Norge. Behandlingsresultatene er etter hvert blitt klart bedre. Benkreft antas bl.a. å kunne komme av radioaktivt strontium som finnes i nedfall fra kjernefysiske eksplosjoner, men virus og en arvet tilbøyelighet kan ikke utelukkes. benkull, svart produkt som består av ca. 10 % kar­ bon, mens resten er kalsiumfosfat og andre mineralbestanddeler. Fremstilles ved sterk oppheting av avfettede ben uten tilgang på luft. Brukes til dels som svart pigment, men har større betydning som absorpsjonsmiddel ved rensing av løsninger, f.eks. i sukkerraffineringen, i rensing av parafinvoks og i vannbehandling. benlim, animalsk lim som fås ved utkoking av knok­ ler og består av nedbrytningsprodukter av kollagenet i benvevet. Se ►lim. benløse fugler, kjøttrett; oftest oksekjøttskiver fylt med kjøttdeig, rullet sammen og brunet i smør. Ben Macdui [ben mokdui], fjell i Storbritannia, Skottland, Grampian Mountains, den nest høyeste topp i Storbritannia, 1309 moh. benmarg, myeloid vev, celle- og blodårerikt binde­ vev i knoklenes hulrom. Rod benmarg danner rode blodceller, blodplater, søm er av betydning for blo­ dets koagulasjon, og hvile blodceller. Hos barn er det rød benmarg i størstedelen av knoklene. Med alde­ ren blir denne erstattet av gul, ikke bloddannende benmarg som vesentlig består av fett. Hos voksne er det rød benmarg forst og fremst i endene av de lange rorknoklene og i de korte og flate knokler. Herfra erstattes de blodceller som stadig går til grunne. Ved økte krav til bloddannelse som f.eks. véd blodtap, opphold i stor høyde over havet og ved forskjellige blodsykdommer, kan den gule benmarg igjen bli erstattet av rod, aktiv benmarg. benmargskreft, dss. ►myelomatose. benmargstransplantasjon, BMT, behandlingstilbud til pasienter med ondartede blodsykdommer hvor annen behandling ikke er tilstrekkelig til å helbrede pasienten. Normal benmarg inneholder stamceller (selvfornyende celler) som gir opphav til alle blodets og immunforsvarets celler. Noen stamceller finnes

også i blodet. Antallet kan økes etter stimulering med bloddannende tilvekststoffer, cytokiner. Ved allogen BMT overføres benmarg fra forlikelig giver etter at pasientens syke marg er gjort perma­ nent funksjonsudyktig med ved hjelp av intens behandling med cellegift, cytostatika. Kravene til forlikelighet er meget strenge (vevstype-forlikelighet). Egnede givere kan finnes blant pasientens slektninger, i sær søsken. Ikkebeslektede givere kan oppspores ved å soke i internasjonale registre av frivillige (blodgivere). Ved autolog BMT (egentlig stamcellestøtte) hostes stamceller fra pasientens benmarg eller blod i relativt sykdomsfri fase, evt. etter stimulering med cytoki­ ner. Cellene tilbakeføres til pasienten elter intens cytostatikabehandling som ved allogen BMT. Se også ►stamcelletransplantasjon og ►transplantasjon, benmel, fosforgjodselslag som inneholder ca. 13 % fosfor og ca. 1 % nitrogen. Ved dampkoking av dyreknokler i autoklav eller ved ekstraksjon og påfølgende damping trekkes fett og lim ut, hvoretter bena finmales. Benmel ble tidligere brukt også som tilsetning til husdyrfor. Det er nå forbudt på grunn av faren for husdyrsykdommen kugalskap. Se ► kjøttbenmel. Benn. Gottfried, 1886-1956, tysk forfatter og lege. Benn skrev essayer, prosa og dramatikk, men er lorst og fremst kjent som en av de store tyske lyrikere på 1900-tallet. Hans tidlige dikt er preget av ekspresjo­ nismen og skildrer sykdom, dod og forråtnelse (Morgue, 1912). Senere trer en dyrkelse av det formfullendte frem; kynismen overvinnes av en liden­ skap for del artistisk fullendte. Han forfektet diktets suverene egenverdi og dikterens rett og eneansvar overfor seg selv og så i diktet redningen fra kaos. 1956 utkom Gesammelte Gedichte. Kjent er essayet Probleme der Lyrik (1951), som fikk stor betydning for den estetiske debatten. Litt.: Biirger, J„ red.: "Ich bin nicht innerlich": Anndherungen an G.B., 2003; Lennig, W.: G.B.. 1994 (1. oppi. 1962); Riibe, W.: Provoziertes Leben: G.B., 1993. Benn. Tony, eg. Anthony Neil Wedgwood, f. 3. april 1925, britisk politiker (Labour). Medlem av Under­ huset 1950-60, 1963-83 og 1984-2001; av Overhu­ set 1960-63 som viscount Stansgate. Fikk 1963 gjennomført loven om at man kan si fra seg en arvelig adelstittel for livstid, etter at han selv hadde forsøkt å frasi seg sin egen. Teknologiminister 196670, kommunikasjonsminister 1974-75, energiminis­ ter 1975-79. Partiformann i Labour 1971-72. Tilhø­ rer partiets venstrefløy og var en av de mest marker­ te motstandere av britisk EU-medlemskap, men mistet mye av sin innflytelse etter at Neil Kinnock overtok ledelsen av Labour og modererte partiets standpunkter i 1980-årene. Politisk forfatterskap, bl.a. ArgumentsforSocialism (1979) og politiske dagbøker(1992). Benna. vann i Melhus kommune, Sor-Trøndelag, vest for Gaula. 5,9 km2, 184 moh. Avløp til Gaula ved Loelva. Benneche. Gerd, 1913-2003, fodt i Bergen, oppvokst i Stavanger, norsk jurist og journalist, mor til Sissel Benneche Osvold. Hun arbeidet i Dagbladet 1959— 80, og ble en av pionerene innen norsk sosialjournalistikk med sin juridiske sakkyndighet og sitt sterke engasjement for de svakeste i samfunnet. Hennes virke kom til å få stor betydning for barnevernsar­ beidet i Norge. I flere saker arbeidet hun sammen med Arne Skotten; en av de mest kjente sakene de tok opp var den såkalte Gro-saken, der de kritiserte behandlingen av en 12 år gammel jente med sterkt avvikende sosial atferd på Klæbu pleiehjem. Ben­ neche hadde flere ledende stillinger i norsk presse, bl.a. var hun leder for Norsk Presseforbund 197579. 1974 fikk hun Narvesen-prisen for «fremragen­ de journalistikk gjennom en årrekke». Utgav bl.a.: Barn under tilfeldighetens lov (1974), Taushet - vern eller

maktmiddel7 (1979) og Barnevernet i Norge (1983, 2. utg. 1986). Litt.: NBL 2. utg. Benneche Hans Andreas, 1811-93, født i Trond­ heim, norsk legatstifter, kjøpmann i Christiania. Opprettet ved testament med størstedelen av sin formue (725 000 kr) i alt 11 legater og stiftelser til vitenskapelige, litterære, kunstneriske og veldedige formål. Litt.: NBL 2. utg. Benneche Olaf, 1883-1931, født i Kristiansand, norsk forfatter, debuterte 1904 med fortellingen Marie Louise Reventlow, en romantisk kjærlighetshis­ torie. Etter en rekke lite særpregede romaner fulgte den fargerike trilogien Rygnestadgutten (1911), Knek­ ten Mundius (1912) og De bander av Raabygdelag (1913), som skildrer Setesdals-liv omkring år 1600. 1914 gav han ut en guttebok, Sjørøverskuten. Skue­ spillet Menneskenes gud og novellesamlingen Stjernene flimrer kom i 1924. De sammenhengende romaner Der kalder et horn (1924), Og nye leirbaal txndtes (1925) gir skildringer av småbybursjoasiets liv under krigskonjunkturen. Siden kom de folkelivsskildrende romanene Den dyre muld (1926) og Juvet (1928). Litt.: Terland, L: Sørlandsforfattere [...], 2002, 179-84 (bibliografi). bennekrose, aseptisk, vevsdod, kalles ofte avaskulær nekrose, som kan oppstå i endepartiene på en knok­ kel, f.eks. hodet pa lårbenet. Dette kan komme etter brudd eller luksasjoner, som skader blodforsyningen, og ved sykdom som f.eks. leddgikt. Langvarig bruk av kortikosteroider kan også bidra til slikt vevshenfall. Iblant er det nødvendig med operasjon. Bennett (astrol.), komet, se ►Bennett (1969 i). Bennett. IV.A.C. (eng. W.A.C. Bennett Dam), demning med kraftstasjon i Canada, British Columbia, i elven Peace, nær Hudson's Hope. Kraftstasjonen ble satt i drift 1968, og er med en maskinytelse på 2416 MW den sjette storste i Canada. Leverer elektrisitet til Vancouver. Bennett. Alan [benat], f. 1934, britisk skuespiller og dramatiker. Hans satiriske stykker, f.eks. Forty Years On (1968), gjor ofte narr av etablerte litterære skik­ kelser. Habeas Corpus (1973) var en stor publikums­ suksess i London. Av senere stykker kan nevnes Enjoy (1980), Single Spies (1988) og The Madness of George III (1991, filmatisert 1994). Bennett har også skrevet mange stykker for fjernsyn, bl.a. flere med tittelen Talking Heads, og filmmanus, bl.a. Prick Up Your Ears (1987). I 1994 hostet han stor anerkjen­ nelse for boken Writing Home, en samling av 25 års dagboksnotater, skisser og betraktninger. Bennett. (Enoch) Arnold [benat], 1867-1931, britisk forfatter, fodt i Hanley, en av de sakalte Five Towns i Staffordshire som er berømt for sin stentøyindustri. Han skulle bli jurist, men gikk over til journalistikk, flyttet til London og debuterte som romanforfatter 1898 med A Man from the North. Senere bodde han noen år i Frankrike og ble sterkt påvirket av forfat­ tere som Balzac, Flaubert og Maupassant. Det provinsielle og del kosmopolitiske, småborgerhjemmet og luksushotellet, ble polene i hans liv og hans forfatterskap. Hans beste arbeider er de brede, virkelighetstro hjemstavnsskildringene fra the Five Towns, forst og fremst The Old Wives'Tale (1908, norsk overs. To søstre, 1939) - som delvis også er henlagt til Paris - og trilogien Clayhanger (1910), Hilda Lessways (1911) og These Twain (1916). Her er dyptgående menneskekunnskap, varm menneske­ lighet, og en skaqr sans for hverdagens små realite­ ter. Av hans andre boker kan nevnes Anna ofthe Five Towns og novellesamlingen The Grim Smile of the Five Towns. Til den lettere sjanger horer bl.a. The Grand Babylon Hotel (1902) og The Card (1911, norsk overs. En freidig herre, 1938). Bennett skrev også skuespill. Han var meget pro­ duktiv, og drev sitt forfatterskap som en innbringen­

BENNETT

de forretning. I sin levetid vant han høy anseelse som kritiker. Bennett, Floyd [benøt], 1890-1928, amerikansk flyger. Skal 9. mai 1926 ha fløyet tur-retur Svalbard-Nordpolen sammen med marineoffiseren Richard E. Byrd i en Fokker F.VIIA/3m kalt Josephine Ford. Oppgitt flydistanse var 2575 km, og flygningen var i tilfelle den første over en av polene. Det har imidlertid vært reist tvil om Josephine Ford virkelig nådde Nordpolen. Bennett, James Gordon [benøt], 1795-1872, ameri­ kansk journalist, skotsk av fødsel. Grunnla 1835 bladet New York Herald, som snart ble et av Ameri­ kas mest utbredte blad og gjorde sin eier til en grunnrik mann. Bennett, James Gordon jr. [benøt], 1841-1918, amerikansk journalist, sønn av James Gordon Bennett, fortsatte farens virksomhet. I 1869 sendte han den dengang ukjente journalist Henry M. Stanley til Afrika for å finne Livingstone; 1874 sendte han Stanley ut på en ny Afrika-ferd, som fikk stor geografisk og politisk betydning. 1 1879 utrustet han sammen med det engelske blad Daily Telegraph ► Jeannette-ekspedisjonen, som fikk et tragisk utfall. Bennett oppstilte de såkalte Gordon-Bennettpokaler for billøp (1899), ballongferder (1906) og fly (1909). Bennett, Joan [benøt], 1910-90, amerikansk filmskuespiller, debut 1928. Ble lagt merke til i kinosuksessen Bulldog Drummond (1929) og fikk storre roller iDisraeli (1929) og Moby Dick (1930), men det var først i 1940-årene at karrieren skjøt fart med roller i Fritz Langs The Woman in the Window (Kvinnen i vinduet, 1944) og Scarlet Street (1945). Også hoved­ roller i Max Ophiils' The Reddess Moment (Angstens timer, 1949) og i Michael Curtiz' We're No Angels (Vi er ingen engler, 1955). Bennett, Richard Bedford [benøt], 1870-1947, kanadisk politiker. Leder av det konservative parti 1927-38, forsteminister 1930-35. Spilte en betydelig rolle ved Ottawa-konferansen 1932. Førte en sterkt nasjonalistisk økonomisk politikk, mislyktes i kam­ pen mot depresjonen, og tapte valget 1935. Adlet 1941 (viscount). Bennett, Richard Rodney [benøt], f. 1936, britisk komponist og pianist. Studerte bl.a. ved Royal Academy of Music i London og med Pierre Boulez. En av de mest fremgangsrike britiske komponister i den yngre generasjon; med sin fremragende teknikk uttrykker han seg effektfullt og leltflytende innenfor de forskjelligste stilarter og sjangere. Verklisten omfatter operaer (bl.a. The Mines of Sulphur, 1963, Victory. 1968-69), symfonier, konserter, kammermu­ sikk, filmmusikk m.m. Bennett, Robert Russell [benøt], 1894-1981, ameri­ kansk komponist, arrangør, dirigent og pianist. Elev av Nadia Boulanger. En av de forste som tok i bruk sterke innslag av jazz i hvit kunstmusikk. Skrev blant annet flere symfonier, Charleston Rhapsody og operaen Maria Malibran. Han orkestrerte mer enn 300 Broadway-musikaler, og kan derfor sies å ha skapt selve Broadway-soundet. George Gershwin, Kurt Weill, Cole Porter, Irving Berlin, Jerome Kern, Richard Rodgers og Frederick Loewe benyttet ham fast til orkestrering. Vant Oscar for sitt arrangement av musikken til filmatiseringen av Oklahoma (1955). Bennett. Thomas [benøt], 1814-98, fodt i London, britisk-norsk forretningsmann. Etter å ha deltatt pa dansk side i den dansk-tyske krig 1848 kom han til Oslo, hvor han virket som språklærer og 1850 åpnet en agentur- og kommisjonsforretning med utleie av karjoler og annen service for turister. Bedriften ble etter hvert et virkelig reisebyrå, ►Bennett Reisebureau. Bennett utgav 1859 Handbookfor Norway, som senere kom i 30 utgaver. Litt.: NBL 2. utg.

188 Bennett, Tony [benøt], eg. Anthony Dominick Benedetto, f. 1926, amerikansk sanger; hadde fra begynnelsen av 1950-årene stor suksess i grenselan­ det mellom jazz og underholdningsmusikk. Han har hatt listetopper som Just in Time og I Left My Heart in San Francisco, og har oppnådd bred anerkjennelse som konsertartist. Av album kan nevnes Tony Bennett atCamegie Hall (1962) og Unplugged (1994). Bennett. William Sterndale, Sir [benøt], 1816-75, britisk komponist, en av 1800-tallets fremste repre­ sentanter for britisk musikk. Studerte bl.a. ved konservatoriet i Leipzig, der han ble kjent med både Mendelssohn og Schumann. 1856 professor ved universitetet i Cambridge, 1866 direktør for Royal Academy of Music. Som komponist går han i Mendelssohns og Schumanns fotspor, men ansees likevel som grunnleggeren av en rem britisk musikalsk stilretning. Av verker kan nevnes ouverturen The Naiads (1836). Bennetter, Johan Jacob, 1822-1904, fodt i Oslo, norsk maler. Han var opprinnelig sjømann, før han gikk på Den kgl. Tegneskole i Christiania 1844-48. Utdannet seg videre som marinemaler i Haag og 1852-54 hos Gudin i Paris. Hans hovedverk Sjøslag ved Madagaskar (1863, Nasjonalgalleriet) viser sko­ lens smak for det effektfulle og dystert-dramatiske. I 1880 vendte han hjem og innrettet seg en original kunstnerbolig i Sola gamle kirke på Jæren. bennettiter, Bennettitatae, klasse av utdødde, nakenfrøete planter. De utgjorde en betydelig del av Jor­ dens vegetasjon fra trias til midtre kritt, da dekkfroede blomsterplanter overtok (130-240 millioner år siden). Bennettitene var treformede, noen med lave, ugrenede stammer, andre med høye og grenede; bladene var oftest finnete. De lignet ►konglepalmer, cycadéer, men er ikke beslektet med dem. De hadde blomsteraktige reproduksjonsorganer til forskjell fra cycadéenes kongler. I Norge funnet på Andøya og Svalbard. Navn etter den britiske botaniker John Joseph Bennett. Bennett (1969 i), komet oppdaget av amatørastronomen John C. Bennett, Pretoria 1969. Kometen var lett synlig i Norge april-mai 1970. Bennett Reisebureau, Oslo, grunnlagt 1850 av Tho­ mas Bennett og regnes som verdens nest eldste reisebyrå; aksjeselskap fra 1918 med filialer i Norge, Norden og flere andre land. Drev vanlig reisebyråvirksomhet med hovedvekt på forretningsreiser, produksjon av gruppereiser i inn- og utland og landarrangementer for innkommende cruisetrafikk. Bennett utstedte 1887 verdens forste kuponghefte for bruk på reiser (voucher), og 1919 verdens første flybillett. Bennett Reisebureau ble svenskeid fra midt i 1980årene (Wallenbergsfæren) og fra 1991 en del av Bennett Travel Group AB med rundt 150 byråer i Norden. Kjeden ble 1995 overtatt av det britiske finansselskapet Hogg Robinson, som er største eier i reisebyråalliansen Business Travel International (BTI, opprettet 1990). Bennett-kjeden fikk navnet BTI Nordic med virksomhet innen forretningsreiser. Ben Nevis [ben nevis], fjell i Storbritannia, Skott­ land, i Grampian Mountains, den høyeste topp i Storbritannia, 1343 moh. Benni, Stefano, f. 1947, italiensk forfatter og politisk engasjert satiriker. Fra og med begynnelsen av 1980årene begynte han å gi ut romaner og noveller, og skapte tidlig sitt helt særegne litterære univers der humor, filosofi, science fiction, satire og surrealisme bor side om side. Blant hans mange utgivelser kan nevnes den politiske science fiction-romanen Terra! (1983), novellesamlingene II bar sotto il mare (1987) og Bar Sport (1997). I 2003 kom romanen Achillepié veloce. Benni har også utgitt flere diktsamlinger og skrevet for teater. Bennigsen, Levin, grev von, 1745-1826, russisk general av tysk opprinnelse. 1 russisk tjeneste fra

1773 og deltok i underkuelsen av den polske reis­ ningen 1793. Han var aktivt med i sammensvergel­ sen mot og mordet på tsar Paul 1 i 1801; ledet de russiske tropper ved Eylau og Friedland 1807; generalstabssjef hos Kutusov 1812. Ble greve etter slaget ved Leipzig 1813. Bennigsen. Rudolf von, f 824-1902, tysk politiker. Var i en årrekke opposisjonsleder i Hannovers land­ dag, og arbeidet for et samlet Tyskland under Preussens forerskap. Han virket etter 1866 i Preussen, hvor han ble forer for det nasjonal-liberale parti og 1873-79 president i andrekammeret. Fra 1871 en forgrunnsskikkelse i riksdagen. Bennington [benhjtøn], by i nordøstlige USA, Vermont, ved Walloomsac River; 16 100 innb. (1998). Tekstil-, papir- og maskinindustri. Bennington College (1925) er et av de mest fasjonable college for kvinner, med meget høye skolepenger. 16. aug. 1777 seiret amerikanerne over britene ved Benning­ ton. Bennink. Han, f. 1942, nederlandsk jazzmusiker, trommeslager, komponist og orkesterleder, en sentral skikkelse innen internasjonal avantgardejazz. I 1960-årene spilte han med en rekke ameri­ kanske stjerner, blant andre Dexter Gordon, Sonny Rollins og Eric Dolphy, på gjennomreise i Nederland, og etter hvert samarbeidet han også med frijazzmusikere fra andre deler av Europa og USA. Han har ledet egne grupper, og har også samarbeidet med norske musikere, f.eks. Frode Alnæs og Arild Ander­ sen. Album under eget navn f.eks. Nerve Beats (1973), Jazz Bunker (1980) og The Laughing Owl (2001). Benno, 1010-1106, tysk biskop, helgen. Biskop av Meissen 1066-1106, avsatt av Henrik 4 i 1085, men gjeninntok sitt bispesete i 1088. Lite er kjent om hans liv fra samtidige kilder, men senere historie­ skrivning betegner ham som «vendernes apostel». Hans kanonisering i 1523 og skrinlegging året etter provoserte Luther og forårsaket et polemisk skrift fra hans side, Widerden neuen Abgott und alten Teufel, der zu Meifien soll erhoben werden. Hans relikvier oppbe­ vares i dag i Frauenkirche i Miinchen. Festdag 16. juni. Benny. Jack, eg. Benjamin Kubelsky, 1894-1974, amerikansk filmskuespillei og komiker. Medvirket i kortfilmer i 1920-årene, spillefilmdebuterte 1929, var først og fremst en populær radiokomiker. Hadde hovedrollen i Charley's Aunt (1940), men høyde­ punktet i hans filmkarriere var uten tvil rollen som den forfengelige skuespilleren i Ernst Lubitsch' To Be or Not to Be (Å være eller ikke være, 1942). Ledet The Jack Benny Show på fjernsyn 1950-65. Benois, Aleksandr [bønwa], 1870-1960, russisk maler, scenograf, kunsthistoriker, kunstskribent og -kritiker, i hovedsak selvlært, fra 1926 bosatt i Paris. I 1890-årene var han sammen med Leon Bakst og Sergej Djagilev stifter av gruppen Mir Iskusstva (Kunstens verden) i St. Petersburg og 1899 var han med å stifte kunsttidsskriftet av samme navn, som Djagilev redigerte. Gruppen var en opposisjonsgrup­ pe, som gikk inn for fornyelse av kunsten og bedre kontakter med Vest-Europa. 1901-02 skrev han en et stort verk om den russiske malerkunstens historie, senere også om klassisk fransk og italiensk kunst. Som teaterdirektør arbeidet han som Djagilevs kunstneriske rådgiver da Les Ballets Russes ble grunn­ lagt 1909. Han laget dekorasjoner og kostymer bl.a. til Giselle (1910) og scenografi til Petrusjka (1911). Benois' samarbeid med Stravinskij og Michel Fokine fikk stor betydning for fremveksten av moderne ballett. Benoit, Joan [benåit], f. 1957, amerikansk friidrettsutover, ble 1984 den forste olympiske mester i maraton for kvinner. Hadde 1983-85 verdens beste tid på distansen med 2.22.43, satt i Boston Marathon.

BENSOL

189 BenoTt, Peter (Pierre) [banoa], 1834-1901, belgisk komponist. Forkjemper for en nasjonal flamsk tonekunst både som komponist og som forfatter. Av verker kan nevnes syngespillet Het dorp in 'tgebergte (1857), i tillegg operaer, kantater, fløytekonsert, klaverkonsert. Benoit, Pierre [banoa], 1886-1962, fransk forfatter; skrev en rekke populære handlingsromaner. Han debuterte som romanforfatter i 1918 med Koenigsmark, deretter bl.a. UAtlantide (norsk overs. Atlantis, 1920), Mademoisellede La Ferté (1923) og Monsalvat (1957). Medlem av LAcadémie Franqaise fra 1931. benomyl, systemisk virkende soppmiddel med både beskyttende og helbredende virkning overfor en lang rekke soppsykdommer på kulturplanter. Pga. de toksikologiske (giftige) egenskapene ble godkjen­ nelsen av middelet trukket tilbake fra Statens land­ brukstilsyn i 1992. Benoni, Benoni, mannsnavn, av hebr. 'Smertens sønn'. Bibelen forteller at da patriarken Jakobs hustru Rakel kom i barnsnod med sin yngste sønn, hadde hun en så hard fødsel at den kostet henne livet. Før hun utåndet, gav hun barnet navnet Benoni. Jakob bestemte senere at gutten skulle hete Benjamin: 'Lykkens sønn' (1 Mos 35,18). Navnedag 31. mars. Benoni, hovedpersonen i romanen med samme tittel av Knut Hamsun (1908); opptrer også i romanen Rosa (s.å.). Benoni og Rosa ble filmet for Fjernsynet 1975 med Knut Husebo som Benoni og Unni Evjen som Rosa. Benoni, by i nordøstlige Sør-Afrika, Gauteng, 1645 moh., 30 km øst for Johannesburg; 556 000 innb. (1999). Benoni er en del av det større by- og industri­ området Witwatersrand. Økonomien er tradisjonelt dominert av gullgruvedrift og produksjon av jern og stål. Mer variert næringsliv i senere år. Kommunika­ sjonsknutepunkt med gode vei- og jernbane­ forbindelser. Johannesburgs internasjonale lufthavn ligger rett nordvest for byen. benporselen, et keramisk produkt laget ved tilset­ ning av aske fra ben til de øvrige porselensråstoffene. Lages hovedsakelig i Storbritannia og er karakte­ risert ved hvit farge og høy gjennomskinnelighet. Bense, Max, 1910-90, tysk filosof, professor i Jena 1946-49, senere i Stuttgart; har utgitt bl.a. Konturen einer GeistesgeschichtederMathematik (2 bd., 1948-49), DerBegriffderNaturphilosophie (1953) og Theorieder Texte (1962), samt arbeider i logikk, estetikk, kyber­ netikk og semiotikk. Bense betegnes som en eksis­ tensialistisk rasjonalist og logisk empiriker. Benserud, Heidi, f. 20. des. 1958, norsk friidrettsutøver. I alt 11 NM i mangekamp (seks), lengde (to), 100 m hekk (to), 200 m (en) og høyde uten tilløp i perioden 1973-84. Satte 12 norske rekorder. Klub­ ber: Fana IL, Horten IF. bensin (av it. benzoi, 'velluktende harpiks', etter arab. luban jdwi, 'røkelse fra Java'), fellesnavn for en blanding av forskjellige hydrokarboner som utgjør en lettbevegelig, flyktig, fargeløs og lettantennelig væske. Fremstilling av bensin skjer ved destillasjon av petroleum, ved hydrogenering av brunkull, ved spalting (►cracking) av relativt høymolekylære hydrokarboner eller ved polymerisasjon av lavmolekylære hydrokarboner. Den langt største mengden bensin fremstilles ved destillasjon av petroleum. Råbensin kalles den fraksjonen som destillerer av inntil 220 °C. Ved fraksjonering blir denne oppdelt i *petroleter (40-70 °C), lettbensin (70-90 °C), motorbensin (90-180 °C) samt lakkbensin eller tungbensin (150-180 °C). En del bensin brukes som ekstraksjons- og løsemidler, men den altoverveiende meng­ den bensin brukes som drivstoff for forbrenningsmotorer. Drivstoffeffekten ligger i at hydrokarbonene fungerer som energilagre, hvor energien er lagret i karbon-

Bensin. Destillasjonskurve for bensin.

karbon og karbon-hydrogen bindingen Ved forbren­ ningen frigjøres denne energien under dannelse av gassformige produkter som vanndamp og karbonmonoksid/dioksid, CO/CO,. Den derav følgende volumekspansjonen utnyttes i energipro­ duksjonen. Totalmengden av CO/CO2 som slippes ut i atmosfæren (se ►drivhuseffekt) er uavhengig av evt. bruk av katalysator, den reflekterer kun drivstoff-forbruket. Kvalitet. Utviklingen av forbrenningsmotoren har stilt stadig nye krav til bensinkvaliteten. Dette skyl­ des ikke minst at kravene om å gjøre forbrenningsmotorene lettere og mindre og med større ytelse har vært tilgodesett bl.a. ved mye høyere kompresjon i sylinderne. Hydrokarbonblandingens flyktighet justeres etter årstidene (vinterbensin, sommerbenstn), og den karakteriseres ved en destillasjonskurve hvor man særlig er interessert i temperaturer hvor hen­ holdsvis 10 , 50 og 90 % av bensinen er fordampet. Videre karakteriseres bensin ved et fordampningslall: den brøkdel av en bensinmengde som i blanding med et bestemt volum luft, er fordampet ved en bestemt temperatur. Tilsetningsstoffer. I moderne bensin er det tilsatt 6-7 forskjellige stoffer i små mengder som skal dekke forskjellige funksjoner. Mengdemessig viktigst er ►antibankestoffer, som tilsettes for at ► oktantallet skal kunne okes. Et betydelig antall stoffer tilsettes bensinen for bl.a. å hindre korrosjon, redusere isdannelse i forgassersystemet, redusere isdannel-

sens virkninger, sikre en jevn og riktig brennstofftilførsel, tilstrebe mer fullstendig forbrenning og å nedsette avsetning av materiale på eksosventilene. Som antibankestoffer ble tetraetyl- og tetramelylbly brukt i vesentlig grad, i størrelsesorden 2-4 volum­ prosent. Blyet gikk da ut i atmosfæren med avgasse­ ne. Miljøkrav har ført til at man nå prøver å fjerne blyholdige antibankestoffer, og i enkelte land er blyholdig bensin forbudt. I den blyfrie bensinen må det da tilsettes organiske antibankestoffer som også høyner oktantallet. Særlig brukes aromatiske hydro­ karboner og metyltertiærbutyleter, MTBE. Heller ikke bruk av disse er uproblematisk ut fra miljøhen­ syn, aromater pga. mulig kreftfremkallende virkning og MTBE pga. en viss vannløselighet. Flere krav stilles til antibankestoffer. De må være lett løselige i bensinen, fordampe sammen med bensinen, de må være lagringsstabile, uløselige i vann, ikke påvirke andre tilsetningsstoffer og dessuten være minst mulig giftige. 1 biler med katalytisk etterforbrenning av karbonmonoksid (kullos), vil bly- og svovelfor­ bindelser virke som katalysatorgift. I belastede områder vil elektriske eller hydrogendrevne biler være et alternativ i fremtiden. Se også ►bilavgasser. Avgifter. Se ►motorvognavgifter. HeFj benskjørhet, osteoporose eller porøst ben, er redu­ sert mengde benvev i skjelettet. Benskjørhet skyldes redusert kalkholdighet, strukturendringer og redu­ sert kvalitet i ben. Dette gir til sammen økt risiko for benbrudd. Vanlige brudd er sammenfallsbrudd i ryggvirvlene, lårhalsbrudd og underarmsbrudd i håndleddsregionen. Graden av benskjørhet kan måles i spesialapparatur som bentetthet sammenlig­ net med bentetthet hos yngre voksne personer av samme kjønn. Benskjørhet opptrer hyppigst hos kvinner etter menopausen - forekommer hos opp til 30 % av disse. 1 tillegg til østrogenmangel finnes flere risiko­ faktorer for utvikling av osteoporose: kostholdsfak­ torer, alkoholisme, inaktivitet, røyking, stoffskifte­ sykdommer, revmatiske sykdommer og langvarig bruk av medikamenter som inneholder kortikosteroider. Benskjørhet kan delvis forebygges ved å redusere disse risikofaktorene og ved tilskudd av kalk og D-viiaminer. 1 behandling av etablert ben­ skjørhet brukes også medikamenter som hemmer aktiviteten til de bennedbrytende cellene (såkalte bisfosfonater) eller i alvorlige tilfelle hormoner med benoppbyggende effekt (parathyreoideahormon). bensol, dss. ►benzen.

Bensinstasjon ved Kurfursten-garasjen, Berlin-Hallensee, i slutten av 1920-årene. Her kunne man blant de forskjellige

pumpene velge det bensinmerket man ønsket.

BENSON Benson. Andrew Alm [bensn], f. 1917, amerikansk biokjemiker, en ledende vitenskapsmann innen sine spesielle forskningsfelter som omfatter fotosyntese og plantemembranets kjemi og funksjoner. Under­ viste ved NLH, Ås, 1951 -52, der han forestod opp­ rettelsen av Isotoplaboratoriet. Æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1965. Benson. Arthur Christopher [bensn], 1862-1925, britisk forfatter, bror av R. H. Benson, fra 1915 rek­ tor («master») ved Magdalen College, Cambridge. Benson skrev flere litterære monografier, bl.a. over Tennyson og D. G. Rossetti, og essaysamlinger, bl.a. From a College Window. Han er forfatter av den kjente nasjonalhymnen Land ofHope and Glory, som han skrev til dronning Victorias regjeringsjubileum i 1897. Benson, George [bensn], f. 1943, amerikansk gitarist og sanger. Han høstet anerkjennelse i 1960-årene som en fremtredende jazzgitarist, inspirert av Wes Montgomery men med sin egen stil. I 1976 fikk han et kommersielt gjennombrudd, også som sanger, med platen Breezin', og siden har han hatt stor suksess innen den lettere fusion-sjangeren, uten at han har glemt den mer rendyrkede jazzen. Hans varemerke er soli der han spiller og scat-synger unisont. Andre album f.eks. Beyondthe Blue Horizon (1971), Give Me the Night (1980), Tenderly (1989), Standing Together (1998) og Absolute Benson (2000). Benson. Robert Hugh [bensn], 1871-1914, britisk forfatter, bror av A. C. Benson. Han var prest i stats­ kirken, men gikk over til katolisismen 1903 og ble presteviet på ny. Nesten alle romanene hans viser nær tilknytning til katolisismen. Av disse kan nevnes The Light Invisible (1903) og den sensasjonsbetonte fremtidsromanen Lord of the World (1908). Et par bind av hans religiøse essayer er oversatt til norsk av Sigrid Undset. Bente, kvinnenavn, av Benedikte, samme navn som ► Benedikt, fra lat. benedictus, 'velsignet'. Navnedag 8. oktober. Benterud. Svein Jørgensen, 1866-1932, fodt i Nes (Buskerud), norsk meierikyndig. Som statens meieriinspektør ble han sterkt engasjert under planleggin­ gen av en rekke meierier. Var lenge formann i Den norske meieriforening, grunnla Norsk meieritidende og var med å starte Oslo melkeforsyning. Benterud, Aagot, fodt Garnaas, 1901-75, fodt i Tønsberg, norsk litteraturhistoriker og kritiker. Utgav Henrik Wergelands religiøse utvikling (1943), Camilla Collett. En skjebne og et livsverk (1947) og Kvinnenes kamp for menneskerettighetene (1954). Bentham, George [benkum], 1800-84, engelsk botaniker, kjent som en av sin tids beste plantekjennere. Utgav sammen med J. D. Hooker Genera plan­ forum, som var grunnleggende for plantesystematik­ ken. Bentham. Jeremy [bentam], 1748-1832, britisk sosialfilosof og jurist. Regnes som den fremste blant utilitaristene, som setter det storst mulige mål av lykke for flest mulig mennesker som den avgjørende målestokken for politiske og juridiske institusjoner, og konsentrerer sitt arbeid om å finne praktiske metoder til å realisere denne målsettingen. Filosofi. Det som må være avgjørende for et men­ neske i en valgsituasjon, er ifølge Bentham hvor meget gagn og glede, ulykke og smerte, valget må antas å føre til for alle de personer som berøres av valget. Han selv mente at hvert enkelt individs velforståtte interesse (egoisme) er i overensstemmel­ se med allmennvellet (interessenes harmoni); senere tilhengere av prinsippet har hevdet at dets gyldighet forutsetter uselvisk sympati for andre (altruisme). Betydning. Benthams største arbeid er hans forslag til fullstendig reform av det britiske rettsvesenet, bygd på utilitariske prinsipper, men hans teorier fins spredt i et stort antall arbeider, mange knyttet til konkrete reformforslag (som forslag til en russisk

190

Jeremy Bentham

lovbok og lovbøker for en rekke andre europeiske stater). Storst politisk betydning fikk han likevel gjennom sine mange disipler innen de neste par generasjoner av britiske politikere og politiske ten­ kere (som James og John Stuart Mill). Rundt Ben­ tham samlet det seg etter hvert en skole av politiske tenkere, hlosofradikalerne, som fra 1824 fikk et talerør i tidsskriftet Westminster Review, og grunnla University College i London. Litt.: Harrison, R.: Bentham, 1983; Mill, J.S.: Utilitarianism; and. On Yiberty: including MilTs "Essay on Bentham"[...], ed. by M. Warnock, 2nd ed., 2003; Postema, G.J., red.: B.: moral, political, and legal philo­ sophy, 2002, 2 b. Benthams panoptikon, et forslag til fengselsbygning fremsatt 1799 av Jeremy Bentham. Det skulle være en sirkelrund bygning med glasstak, med en ring av celler i alle etasjer, bare med en gitterdør mot midt­ en, slik at det teoretisk skulle være mulig å bevokte alle fangene samtidig fra et tarn i midten av sirkelen. Millbank fengsel (London) for 1200 fanger ble bygd etter en noe modifisert plan og stod ferdig 1821; revet 1891. Også andre fengsler ble bygd etter en lignende plan. benthos, organismene som lever på eller i havbun­ nen, se ►bentos. Bentinck, tysk mediatisert greveslekt som er kjent siden 1233. Hans Wilhelm von Bentinck (16491709) var en av kong Vilhelm 3 av Englands nær­ meste rådgivere, og ble engelsk earl of Portland 1689. Hans eldste sønn Henry Bentinck (16821726) ble duke of ►Portland 1716. Denne tittel døde ut med den 9. duke 1989. Yngre sønn av den 1. earl of Portland var Wilhelm von Bentinck (1704-74), som ble riksgreve av Bentinck 1732. Fra hans sønner stammer to grener. Den eldre gren forer titlene greve av Bentinck og greve av Waldeck-Limburg. 1989 arvet overhodet for denne gren tittelen earl of Port­ land. Til den yngre gren hører den britiske admira­ len William, greve av Bentinck (dod 1813). Bentley [-li], britisk bilmerke. Flymotorkonstruktøren Walter Owen Bentley (1888-1971) grunnla Bentley. En toseters sportsmodell fra 1926.

1920 sin fabrikk for å bygge «stillegående sports- og turbiler». Den første modellen med 4-sylindret, 3liters motor med overliggende kamaksel og fire ventiler for hver sylinder ble en suksess og etterfulgt av lignende typer. De store, kraftige vognene vant mange internasjonale billøp, bl.a. 24-timers løpet i Le Mans fem ganger. Pga. økonomiske vanskeligheter ble fabrikken overtatt av Rolls-Royce i 1931, og W. O. Bentley gikk over til Lagonda-fabrikken. Etter den annen verdenskrig ble Bentley bygd på samme understell og med samme motor som Rolls-Royce. Fra 1960årene av var forskjellen mellom Bentley- og RollsRoyce-biler nesten helt utvisket, og den vesentligste forskjellen var utformingen av radiatorkappen. Rolls-Royce Motors Ltd. ble 1998 overtatt av tyske Volkswagen AG, som viderefører merket Bentley ved fabrikken i Crewe i Cheshire. Merket RollsRoyce ble overtatt av BMW AG i 2002, og fra 2003 produseres Rolls-Royce-biler i et nytt fabrikkanlegg i Goodwood, Chichester. Bentley, Edmund Clerihew [-li], 1875-1956, britisk journalist og forfatter. Biography for Beginners (1905) er en samling firelinjers nonsensrim om berømte personer. De ble populære under navnet Clerihews. Romanen Trent ’s Last Case (1913) er blitt en klassiker i detektivlitteraturen og åpnet veien for sjangerens popularitet blant intellektuelle lesere. Selvbiografi; Those Days (1940). Bentley. Eric Russell [-li], f. 1916 i Storbritannia, amerikansk teaterkritiker, professor i dramatisk litteratur ved Columbia University 1953-69. Ved oversettelser og antologier har han gjort en stor innsats for moderne europeisk drama i USA, særlig B. Brecht. I tillegg til egne skuespill har han bl.a. skrevet The Life of the Drama (1964) og Theory of the Modem Stage (1968). Bentley, Phyllis Eleanor [-li], 1894-1977, britisk forfatter; gav i romaner og noveller gode skildringer fra sin hjemstavn Yorkshire, f.eks. trilogien Inheritance (1932, norsk overs. Slekt følger slekt, 1933), A Modem Tragedy (1934) og Tales of the West Riding (1966). Hun skrev også litteraturkritiske verker, bl.a. om søstrene Bronté (1947 og 1960), og arbeidet med litteraturteori. Selvbiografi 0 Dreams, O Destinations (1962). Bentley. Richard [-li], 1662-1742, britisk filolog, professor i teologi og forstander for Trinity College i Cambridge. Bentleys hovedverker er A Dissertation on the Epistles of Phalaris (1697), hvor han med stor lærdom påviste at disse brevene er uekte; dessuten hans kritiske utgaver av Horats (1711) og Terents (1726), den siste med en berømt avhandling om metrikk. Bentley er grunnleggeren av den moderne tekstkritiske metode. Benton. Robert [benton], f. 1932, amerikansk film­ regissør og manusforfatter, ble lagt merke til for sitt manus til Bonnie and Clyde (1967), regidebuterte 1972. Han oppnådde stor publikumsuksess med Kramer vs. Kramer (Kramer mot Kramer, 1979; Oscar-priser for beste regi og manus). Kriminalfil­ men Billy Bathgate (1991) var basert på en roman av E. L. Doctorow. Han har siden regissert Nobody’s Fool (Ingen er fullkommen, 1994) og Twilight (Sannhe­ tens time, 1998), begge med Paul Newman. Benton. Thomas [benton], 1889-1975, amerikansk maler, utdannet 1908-12 i Paris. Etter å ha vært interessert i det tidlige abstrakte maleri gikk han over til en mer realistisk forenklet stil og skapte skarpt karakteriserende folkelivsscener. Med sine dekorasjoner i Whitney Museum, New York, i New School of Social Research og i State Building, Jefferson City, ble han en av pionerene for det amerikans­ ke sosiale monumentalmaleri. Benton. Thomas Hart [benton], 1782-1858, ameri­ kansk politiker. Redaktør i St. Louis. Senator fra Missouri 1821-50. Benton tilhørte det demokra­ tiske parti og ble særlig kjent som forkjemper for

BENVEV ----------------------------------------------------------------------------- 1

191

lover som skulle skaffe nybyggerne billig jord. Han godtok slaveriet innen sørstatene, men motar­ beidet dets videre utbredelse til de områder som ennå ikke var organisert som stater, og ble på grunn av dette standpunkt ikke gjenvalgt som senator i 1850. Benton Harbor [bentan by i nordlige USA, Michi­ gan, ved Lake Michigan, nær grensen mot Indiana; 11 050 innb. (2002), de fleste svarte. Byen har hatt store økonomiske problemer etter 1960, med syn­ kende folketall. Tidligere et viktig senter for handel med frukt og andre jordbruksvarer, men i løpet av 1980-årene var de fleste bedriftene i sentrum av byen nedlagt, og bykommunen var i realiteten konkurs. En religiøs sekt, House of David, har sitt senter her. bentonisk (av gr. 'dyp'), som hører til på havbunnen, bentonitt (etter Benton-formasjonen, Montana, USA), leirbergart som er dannet ved omdannelse av vulkansk aske og tuff. Består vesentlig av leirmineralet montmorillonitt. Brukes bl.a. til avfarging og regenerering av oljer og fett (jfr. ► fullerjord). Bento­ nitt blir også brukt som beskyttelseskolloid. En modifisert form av bentonitt brukes bl.a. i malinger for å oppnå spesielle flyteegenskaper (f.eks. tiksotropi). Verdensproduksjonen ligger på 10 mill, tonn i året, med USA, Russland og Hellas som viktige produsentland. I Norge finnes bentonitt i lag fra ordovicium, trolig dannet ved innleiring av vulkansk aske fra store utbrudd i fjerntliggende områder. bentos (av gr. 'dyp'), fellesbetegnelse for alle orga­ nismer som lever på eller i havbunnen. Dyr som er festet i bunnen eller som er lite bevegelige, som koraller, hydroider, muslinger og snegler, danner det sessile bentos: dyr som lever fritt på eller tett over bunnen, som reker, blekkspruter og fisk, utgjør det vagile bentos. Bentosalger er alger som er knyttet til bunnen, uten nødvendigvis å være fastvokst. Utbredelsen begrenses til grunne områder der det er tilstrekkelig lys til fotosyntese. Det skilles mellom mikrobentos som hovedsakelig består av encellede alger, særlig kiselalger, og makrobentos som består av flercellede rød-, brun- og grønnalger. bentre, navn på den meget fine og tette veden av busken ► leddved, brukt til dreiing. Den har tydelige årringer, men meget små vedkar, som bare kan sees med lupe, og den har meget tett bygning. Bentse Brug, Oslo, tidligere industrianlegg ved Akerselva, opprinnelig kornmølle. 1686 anla Ole Bentsen en papirmølle her, produksjonen startet 1696 som Norges første papirfabrikk. Denne fikk 1838 landets første papirmaskin, bestilt i England av Jacob Juel og Svend Moestue. 1858 ble ytterligere én maskin anskaffet og 1870 en tredje maskin, tilhørende Vøien Papirfabrik, som hørte under Bentse Brug. Den siste ble bygd på Akers mek. Verksted, den første papirmaskin bygd i Norge. Bent­ se Brug gikk 1889 konkurs, og papirfabrikken inn­ stilte. Bruket ble 1912 kjøpt av Myrens Verksted. Bentsen, Halvor Andreas, 1825-91, født i Kragerø, norsk politiker og redaktør, norsk juridisk eksamen 1848. Som stortingsmann for Kragerø 1865-73 og for Bratsberg 1880-85 ble han en av Venstres leden­ de menn, og var bl.a. en av de tre aktorer i riksretts­ saken 1883-84. Fra 1885 redigerte han Varden i Skien, og gjorde den til en ren venstreavis. Bentsen. Lloyd Millard, f. 1921, amerikansk politiker (demokrat). Medlem av Representantenes hus 1948-54, senator fra Texas 1971-93. Visepresident kandidat for Dukakis 1988. USAs finansminister 1991-94. Bentsen, Ole, 1653-1734, født i Oslo, norsk forret­ ningsmann. Omfattende forretningsvirksomhet, som foruten alminnelig kjøpmannshandel omfattet skipsrederi, trelasteksport og kvernbruk (►Bentse

Brug). En av grunnleggerne av norsk papirindustri. Litt.: NBL 2. utg. bentungefisker. Osteoglossiformes, benfiskorden med 217 arter, alle i ferskvann. bentungefiskfamilien. Osteoglossidae, benfiskfamilie i ordenen bentungefisker. Langstrakte, med 60-100 ryggvirvler, bukfinnen festet langt bak. Totalt 7 arter. Bentzen. Axel, 1893-1952, dansk maler, mottok i sin ungdom sterke inntrykk av Munch, Karsten og Willumsen. Malte etter et Italia-opphold 1919-20 portretter, landskaper og interiører i lysende, ekspre­ sjonistiske farger. Bentzen. Gotfred Eugen, 1852-1937, født i Halden, norsk lege. Overlege ved den da nyoppførte epidemiavdeling ved Ullevål sykehus 1887-91, medisinaldirektør 1891-94, stadsfysikus i Oslo 1894-1927. Foregangsmann innenfor sosialmedisin og hygiene. Nedla et stort arbeid for å fa bedret kårene for blinde og dove. Drev frem arbeidstilsynet, boligkontrollen og barnevernet i Oslo. Berømmet for sin fremragen­ de innsats som embetslege. Litt.: NBL 2. utg. Bentzen, (Jean) Louis (Adolph), 1864-1952, norsk gymnastikkpedagog, gjorde en stor innsats for å bedre skoleelevenes fysiske utdannelse. Statens gymnastikkinspektør 1904-27 og direktør for Sta­ tens gymnastikkskole 1915-31. Instruktør og leder for den seirende norske turntroppen i OL i Athen 1906. Utgav gymnastikktabeller for skoleverket. Bentzen, Sverre, f. 6. okt. 1941, norsk skuespiller. Ansatt 1966-79 ved Rogaland Teater, både som skuespiller, produksjonsleder og leder for Barneteatret. Ved Trøndelag Teater 1979-86, Oslo Nye Teater 1986-88, TV-teatret 1988-90 og fra 1990 ved Det Norske Teatret. Han har spilt i et stort repertoar, bl.a. Hjalmar Ekdahl i Ibsens Vildanden. Oberon i Shake­ speares En midtsommernattsdrøm, Riber i Forrådt av Amalie Skram, Den arbeidsløse i Personkrins 3:1 av Norén og Tryllekongen i Historier frå Wienerskogen av Odon von Horvåth. Kjent også fra film, fjernsynsse­ rier og flere sommerspill. Bentzen, Torfinn, 1912-86, norsk jurist (høyeste­ rettsadvokat) og idrettsleder. Formann i Norges Idrettsforbund 1967-73, en periode hvor forbundets medlemsantall okte sterkt og det ble landets største frivillige organisasjon. Bentzon Andrian Benjamin, kalt Benoni, 17771827, født i Bergen, dansk embetsmann. Cand.jur. 1797, 1799 regjeringsrad i dansk Vestindia, general­ guvernør 1816. Avsatt 1825 etter dom i dansk høyes­ terett, selv om han ble frikjent for anklager om underslag, åger og ulovlig handel. Bentzon Henrik, 1895-1971, fodt i Bergen, dansk skuespiller. Debuterte 1924 ved Betty Nansen Teat­ ret og ble samme år gift med Betty Nansen. Bentzon var teaterets mannlige hovedkraft til 1942. Senere var han særlig knyttet til Folketeatret, Det Kongelige Teater og Det Ny Teater. Han var en dyktig karakterskuespiller, kjent bl.a. for sine Ibsen-skikkelser: Osvald, Rosmer, Dr. Stockmann. Gjestespilte flere ganger ved Oslo Nye Teater. Bentzon. Jørgen Liebenberg, 1897-1951, dansk komponist og jurist. Elev av bl.a. Carl Nielsen. 193351 protokollsekretær i høyesterett. Var med på å stifte Københavns Folkemusikskole og var også som komponist ivrig talsmann for folkemusikkskolens ideer. Han skrev operaen Satumalia (1942-44), to symfonier, fem strykekvartetter, tallrike korverker (En romersk Fortelling. 1937), sanger og en rekke verker for amatører. Bentzon. Niels Viggo, 1919-2000, dansk komponist og pianist. Utdannet ved musikkonservatoriet i København, hvor han 1950 ble ansatt som lærer. Debuterte som komponist 1939, som pianist 1943. Bentzons usedvanlig rike produksjon omfatter de fleste sjangere. Et helhetlig stilistisk bilde er det

vanskelig å skissere, han ble påvirket av de fleste strømninger i musikken på 1900-tallet. To perioder kan antydes: tiden ca. 1940-60, der impulser fra senromantikken (Brahms), Nielsen, Hindemith og Britten kan spores, og tiden etter 1960, der påvirk­ ning fra Wiener-skolen og grenseoverskridende uttrykksformer som fluxus, happening og popkunst lar seg påvise. Av hans verker nevnes 14 symfonier (1943-68), 7 klaverkonserter (1948-69), 2 fiolinkonserter, 2 cellokonserter, 9 strykekvartetter, 6 fiolinsonater, en mengde klavermusikk, 5 balletter (Kurtisanen, 1953, Jenny von Westphalen, 1965), operaer (Faust III, 1963, Automaten, 1974), filmmusikk, korverker m.m. Han utgav flere bøker, bl.a. Tolvtoneteknik (1950), Seks monologer (1954) og Beethoven (1970). Benue, delstat i østlige Nigeria, omkring Benueelven; 3 254 900 innb. (1997). Hovedstad: Makurdi. 11991 ble vestlige del av Benue skilt ut som egen delstat (sammen med østlige del av Kwara), Kogi. Natur. Mesteparten av delstaten består av slette­ land, Benue-platået, med høyere partier i sørøst ved grensen mot nabolandet Kamerun. ' Befolkningen tilhører flere etniske grupper med tiv, idoma og igala som de største. Næringsliv. Jordbruk er viktigste næringsvei. Yams, hirse, durra, jordnøtter og kassava dyrkes for lokalt forbruk. Soyabønner, bomull, mais og ris for eks­ port. Mindre forekomster av kull, petroleum, kalk­ stein, salt og gull. Større forekomster av tinn og marmor. Industrien er foreløpig beskjeden, med næringsmiddelindustri som viktigste industrigren. Hovedstaden Makurdi er en viktig elvehavn langs Benue-elven. Benue (fr. Bénoué), elv i Vesl-Afrika, største tilløp fra øst til elven Niger, kommer fra Kameruns høyland og munner ut i Niger ved byen Lokoja i midtre del av Nigeria, ca. 1400 km lang. Elven er seilbar ca. 800 km til Garoua i Kamerun, og er en av de aller viktigs­ te vannveier i Vest-Afrika. benue-kongospråk, afrikansk språkgruppe, den storste innen niger-kongofamilien. Omfatter langt de fleste språkene sør for ekvator og nordvestover til Kamerun og deler av Nigeria. Til denne språkgrup­ pen hører alle bantuspråkene. Benum. Edgeir (Reidar), f. 13. okt. 1939 i Verdal, norsk historiker, bror av Pal B. Cand.philol. 1967, professor i historie ved Universitetet i Tromsø 197280, ved Universtitetet i Oslo fra 1980. Benum har skrevet bd. 2 av Sentraladministrasjonens historie (1979), som dekker perioden 1845-1884, og bd. 5, Byråkratienes by: Fra 1948 til våre dager (1994), i Oslo bys historie. Han har også stått for bd. 12 Overflod og fremtidsfrykt (1997) i Aschehougs Norgeshistorie. Benum, Pål, f. 3. aug. 1935 i Verda), norsk friidrettsutover; bror av Edgeir B. I alt ti NM i terrengløp (sju), 5000 m (to) og 10 000 m (en) i perioden 1959-64. OL-deltaker 1964. Personlige rekorder: 14.06,6 på 5000 m og 29.13,6 på 10 000 m. Klubb: IL i BUL, Oslo. Benveniste. Émile [båvanjst], 1902-76, fransk språkforsker. Professor ved College de France, Paris fra 1937. Foruten arbeider av sammenlignende indoeu­ ropeisk karakter, særlig over iranske språk og ar­ mensk, utviklet han en teori om det indoeuropeiske grunnspråkets rotstruktur, som representerte en helt ny oppfatning av dette språkets system. Benveniste leverte også viktige bidrag til allmenn språkvitenskapelig teori. benvenuto (it.), velkommen. benvev, den egentlige bygningssubstansen i knokle­ ne, forekommer bare hos virveldyrene. Benvev er, nest etter emalje, kroppens hardeste vev, vel egnet til å gi skjelettet den fasthet som behøves for a beva­ re kroppens form, støtte bløtdelene og tjene til utspring og feste for muskulaturen. Tilhører den større vevsgruppen binde- og støttevevene (se ►bindevev).

BENXI

Benvev, i) Benhuler i kalsinert knokkel. Forstørret. De små, svarte punktene innenfor benhulene er munninger av benkanaler. Punktene mellom hulene er tverrsnitt av benkanaler. - 2) Den finere bygning av kompakt bensubstans, skjematisk. H) Haverske kanaler. HJ Kanalenes åpninger inn i marghulen. H2) Kanalenes åpninger på knokkelens overflate. H.l.) Haverske lameller, i.gr.l.) Indre grunnlameller. y.gr.l.) Ytre grunnlameller.

SAMMENSETNING

Likesom bindevev og brusk, består benvev av celler og intercellulærsubstans. Cellene, osteocyttene, ligger i hulrom i intercellulærsubstansen. De har lange, grenete utløpere som ligger i kanaler som i stor utstrekning står i forbindelse med hverandre. Kana­ lene og hulrommene står igjen i forbindelse med større kanaler som fører årer og nerver, de haverske kanaler. Disse åpner seg mot knokkelens overflate og mot dens marghule og sorger for ernæringen av benvevet. Det viktigste organiske stoffet i inteicellulærsubstansen er proteinet ►kollagen. Det som særpreger benvevet og gjør det hardt, er de tungt løselige uorganiske saltene i intercellulærsubstan­ sen, hvorav kalsiumfosfat er det viktigste. Karbonat, fluor, magnesium og natrium er også til stede. De uorganiske saltene i benvevet skiftes stadig ut med ioner i blod og vevsvæske. Denne utvekslingen reguleres av forskjellige hormoner. I fosterlivet og det første leveår inneholder benvevet lite uorganisk substans. Hos et fullt utvokst individ utgjør denne omkring 2/3 av knoklenes samlede vekt. Hos eldre kan opptil 7/g av knoklene bestå av uorganisk sub­ stans. Knoklene blir da sprø og har lett for å brekke. Skallens knokler er rikest på uorganisk substans og er hardere enn de øvrige. OPPBYGNING

Benvevet er i knoklene ordnet som lameller eller tynne blad. Etter anordningen av disse skjelner vi mellom kompakt benvev og spongiøst (svampet) benvev. I kompakt benvev ligger lamellene tett sammen i regelmessig ordnede lag. Omkring de haverske kanaler er lamellene konsentrisk ordnet; haverske lameller. Mot overflaten av knokkelen og inn mot marghulen ligger de derimot parallelt med overfla­ ten, som ytre og indre grunnlameller. I spongiøst benvev er lamellene skilt fra hverandre ved hulrom, marghuler, fylt med rod benmarg. I rørformede knokler er skaftet bygd opp av kompakt benvev omkring et hulrom fylt med gul benmarg. I knokkelendene består det ytterste laget av kompakt benvev, mens det indre er spongiøst. Korte og flate knokler er bygd som de rørformede knoklenes ender. KJEMISKE PÅVIRKNINGER

Behandles knokler med syrer, blir de uorganiske saltene trukket ut av intercellulærsubstansen. Knok­ lene beholder formen, men konsistensen blir som brusk (dekalsinert ben). Motstandsevnen mot kjemiske påvirkninger er av betydning for oppbeva­ ringen av knokler i jord og dermed for studiet av virveldyrenes forhistorie. Sannsynligheten for at knokler skal bevares, avhenger av jordens beskaf­ fenhet, bl.a. surhetsgraden. Særlig gunstig er myrer og huler. Blir benvev brent, eller det råtner, befris

192 det for sine organiske bestanddeler. Knoklene behol­ der formen, men blir skjøre (kalsinert ben). Se også ► bendannelse. Benxi [benkji], Penki, Penhsi, by i Kina, Liaoning, ved elven Taizi He, 55 km sørøst for Shenyang; 768 800 innb. (1990). Benxi er i likhet med nabo­ byen Anshan et av de viktigste sentre for tungindus­ trien i Kina. Store jern- og stålverk med produksjon av råjern og kvalitetsstål basert på lokale forkomster av kull og jernmalm. I tillegg finnes en betydelig sement-, metall- og kjemisk industri samt store varmekraftverk. Industrien har medført at byen er regnet som en av verdens aller mest forurensede byer. Jernbaneknutepunkt med forbindelse til Shenyang, Anshan og Dandong. Historikk. Fremveksten av en moderne storindustri begynte 1905 med etablering av Penhsi Coal and Iron Company, delvis ved hjelp av japansk kapital. Sterk utbygging av industrien under det japanske Mandsjukuo-styret i 1930-årene, med fremstilling av spesialstål for den japanske marine. Størstedelen av fabrikkanleggene ble demontert av sovjetiske okku­ pasjonsstyrker 1945M-6, gjenoppbygd i 1950-årene. Ben-Yehuda. eg. Eliezer Perlman, 1858-1922, jødisk filolog. Utdannet ved Sorbonne, utvandret til Palestina i 1881, hvor han arbeidet for å utbre bruken av et modernisert hebraisk språk. Ben-Yehuda utgav aviser og tekstbøker på hebraisk, og arbeidet som språklærer. I 1904 gav han ut forste bind av den forste moderne hebraiske ordbok. Benz. Carl Friedrich, 1844-1929, tysk ingeniør, en av bilens «fedre». Konstruerte totakts forbrenningsmotorer i 1871. Han startet egen bilfabrikk 1883 og konstruerte en firetakts motor med elektrisk ten­ ning, forgasser og kjølesystem som i 1885 ble mon­ tert i et trehjuls kjøretøy, verdens forste brukbare kjøretøy drevet med forbrenningsmotor. I 1886 ble motoren montert i en firehjuls vogn, og etter hvert kom fabrikasjonen av Benz-bilene i gang. Benz & Co., Rheinische Gasmotorenfabrik, ble grunnlagt 1883 i Mannheim og stod for produksjon av Benz-bilene. I 1926 ble bedriften slått sammen med Daimler Motoren Gesellschaft (som produserte Mercedes-biler) til Daimler-Benz AG. Bilene fikk etter dette navnet ►Mercedes-Benz. benzaldehyd, bittermandelolje, fargelos væske som blir gul ved henstand. Lukter kraftig av bitre mand­ ler og har en brennende smak. Benzaldehyd er det enkleste aromatiske aldehydet og har formelen ChH5CHO. Oksideres lett til benzosyre, C6HSCOOH, f.eks. av luftens oksygen. Inngår i glykosidet amygdalin. Teknisk fremstilles det av toluen, dels ved direkte oksidasjon og dels via klorering til benzalklorid, C6H5CHC12. Renfremstilles ved destillasjon. Kokepunkt 179 °C. Benzaldehyd brukes i organisk syntese bl.a. til fremstilling av fargestoffer, benzosyre og kanelsyre, i parfymeindustrien og har andre tekniske anvendelser bl.a. som løsemiddel. benzalkon, vanlig brukt desinfeksjonsmiddel. Brukes vesentlig i form av benzalkonklorid som er en blan­ ding av alkyldimetylbenzylammoniumklorider. Hvitt til gulaktig stoff som er lett løselig i vann og alkohol. En 0,1 % løsning i vann kalles gjerne benzalkonløsning og brukes bl.a. til å desinfisere og rense hud for operative inngrep og til mindre sår og rifter, benzedrin, eldre navn på ►amfetamin. Benzelius d.e., Erik, 1632-1709, svensk erkebiskop, professor i teologi i Uppsala 1668, biskop i Strångnås 1687, erkebiskop 1700.1 årene 1686-97 var han kronprins Karis (Karl 12) religionslærer. Benzelius var en lærd teolog, ivrig forkjemper for ortodoksien og motstander av pietismen. Medvirket i utarbeidel­ sen av den nye kirkelov, kirkehåndbok og salmebok. Benzelius d.y., Erik, 1675-1743, svensk geistlig og akademiker, sønn av Erik B. d.e., bror av Henrik og Jakob B. Erik Benzelius var 1702-23 universitetsbib­ liotekar i Uppsala og gjorde her et grunnleggende

Carl Benz

arbeid for å samle inn gamle håndskrifter. 1723 professor i Uppsala, 1726 biskop i Gbteborg og 1731 i Linkøping. Utnevnt til erkebiskop 1742, men tiltrådte ikke embetet. Benzelius var en av hattenes ledere i riksdagen. Benzelius, Henrik, 1689-1758, svensk geistlig og akademiker, sønn av Erik B. d.e., bror av Erik B. d.y. og Jakob B. Foretok en forskningsreise til Tyrkia og Midtøsten 1712-15. Professor i orientalske språk og gresk i Lund 1728, biskop i Lund 1740, erkebiskop fra 1747. Benzelius. Jakob, 1683-1747, svensk geistlig og politiker, sønn av Erik B. d.e., bror av Erik B. d.y. og Henrik B. Jakob Benzelius var professor i teologi i Lund 1718, Uppsala 1728, biskop i Gbteborg 1731, erkebiskop 1744. Han var sterkt politisk engasjert innenfor hattepartiet. benzen (eg. samme ord som bensin), benzol, bensol, C6H6, fargelos, sterkt lysbrytende væske med karak­ teristisk lukt, kokepunkt 80,1 °C og smeltepunkt 5,5 °C. Benzen er det enkleste aromatiske hydrokar­ bonet. Brenner med sterkt lysende og solende flam­ me. Uløselig i vann, men lett løselig i alkohol og eter. Struktur. Benzenmolekylet består av seks karbonatomer knyttet sammen i en ring, og seks hydro­ genatomer knyttet til hvert sitt karbonatom. Fysikals­ ke undersøkelser har vist at benzenmolekylet har form som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Avstanden fra et karbonatom til nabokarbonatomet ligger mellom det vi finner for en vanlig enkeltbinding og en dobbeltbinding. Forekomst, fremstilling. Benzen finnes i steinkulltjære og kan utvinnes teknisk fra denne, men fås gjerne i blanding med andre aromatiske hydrokarboner som toluen og xylen samt en svovelholdig forbindel­ se tiofen. Steinkulltjæren var lenge hovedkilden for benzen, men nå fremstilles langt de største mengder fra petroleumsfraksjoner ved spesielle prosesser som tar sikte på å avspalte hydrogen fra forskjellige hydrokarboner under dannelse av benzenskjelettet (cracking, reformering). Bruk. Benzen er et godt løsemiddel for mange uorganiske og organiske stoffer som fosfor, jod, svovel, fettstoffer, eteriske oljer, harpikser, kautsjuk o.l., men denne bruken søkes begrenset pga. benzenets giftighet. Store mengder benzen sammen med toluen og xylen, ►BTX brukes i motorbensin uten separasjon fra den øvrige hydrokarbonblanding. Benzen brukes mye i kjemisk industri til fremstilling av mange viktige forbindelser som nitrobenzen, anilin, styren og fenol. Disse kan igjen tjene som utgangsstoffer for fargestoffer, farmasøytiske prepa­ rater og kunststoffer av mange slag. Fysikalske egenskaper. Benzen er et akutt narkotiserende stoff med lokalirriterende virkning på hud og slimhinner. Langvarig eksponering kan fore til alvorlige anemier. I alvorlige tilfeller kan bloddannende strukturer i benmargen skades sterkt. Noen tilfeller av levkemi er også rapportert etter benzeneksponering.

BENÅDNING

193

Benzen, a) Benzenmolekylet er formet som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Alle bindin­ gene i ringen er like og kan tenkes å være en mellomting mellom en enkeltbinding og en dobbeltbinding. Ofte illust­ rerer man det ved de såkalte kekule-strukturer som vist i (b) og (c). En annen måte å angi benzens strukturformel på er vist i (d). Her tenker man seg alle bindingsatomene jevnt fordelt i hele sekskanten.

benzenderivater, forbindelser som avledes av ben­ zen, C6H6, de inneholder seks karbonatomer, bundet i ring på samme måte som i benzen. Benzenderivatene utgjør den største gruppe blant de sykliske forbindelsene og omfatter mange av de viktigste organisk-kjemiske forbindelsene. De to andre ho­ vedgruppene utgjøres av de alisykliske og heterosykliske forbindelsene. benzenheksaklorid, dss. ► heksaklorsykloheksan, kjemisk forbindelse som fremstilles ved addisjon av klor til benzen. benzensprit, benzolsprit, betegnelse for 96 % etanol tilsatt (denaturert med) 0,25 % benzen. Brukes nå vesentlig av leger, tannleger og veterinærer. benzidin (av benzen og -in), 4,4'-diaminobifenyl, H2NC6H4C6H4NH2, hvit krystallinsk forbindelse som er tungt løselig i vann. Er en organisk base og dan­ ner salter med sterke syrer. Benzidin kan fremstilles ved oppvarming av hydrazobenzen med sterk saltsy­ re (benzidinomleiring). Brukes til fremstilling av visse azofargestoffer og som analytisk reagens. Benzidin ble tidligere meget brukt som reagens til påvisning av blod i f.eks. urin eller avføring. Opptak av benzidin i organismen medfører stor risiko for utvikling av blærekreft, og forbindelsen blir derfor ikke lenger benyttet. benzo, eller benzoharpiks, dannet ved inntørking av saft fra sårede stammer av Styrax-arler. Det er trær som vokser vilt eller dyrkes i Thailand, på Sumatra og Java. Man skjelner mellom to handelssorter. 1) Siambenzo stammer fra Styrax tonkinense og opptrer som gule til brune sammenhengende styk­ ker, med vaniljelignende lukt. Siambenzo innehol­ der ► benzosyre og brukes til fremstilling av benzofett, som er svinefett behandlet med benzo, og til benzodråper, som er en løsning av benzo i alkohol. 2) Sumatrabenzo av Styrax benzoin er en billigere vare som inneholder benzosyre og ►kanelsyre. Benzo brukes som legemiddel, til parfymer og i røkelse. benzoater (av benzosyre og -at), salter av benzosyre. Brukes også ofte om estere av benzozyre. Benzoater, særlig natriumbenzoat (E 211), brukes som konser­ veringsmiddel i mat spesielt for å hemme vekst av gjær og muggsopp, og til dels bakterier. Virker bare i sure miljøer og brukes derfor gjerne sammen med sitronsyre. Brukes f.eks. i syltetøy og andre fruktkonserver, fiskeprodukter og i drikkevarer. 1 vin er det i tillegg tillatt å bruke kaliumbenzoat (E 212) og kalsiumbenzoat (E 213). Benzoatene produseres fra benzosyre som er en naturlig forekommende syre som tåles godt av de fleste. Enkelte er overfølsomme for stoffene og reagerer med allergiliknende sympto­ mer. Benzoater er mengdebegrenset som tilsetnings-

stoff, fra 1,5 g per kg i drikkevarer til 5 g per kg i fiskeprodukter. benzodiazepinderivater, stor gruppe legemidler som er avledet fra en felles kjemisk struktur (benzodiazepin). Benzodiazepinene forsterker virkningen av GABA som er den mest utbredte hemmende transmitter i sentralnervesystemet. Ved å forsterke virk­ ningen av GABA forårsaker benzodiazepinene en generell hemning av sentralnervesystemet. Typer. Det best kjente av benzodiazepin-derivatene er diazepam som anvendes bl.a. for å dempe angst og uro, for å stanse kramper og redusere tonus (spenning) i muskulaturen. Benzodiazepiner med relativt hurtig og kortvarig virkning (f.eks. nitrazepam, flunitrazepam, midazolam) brukes som sovemidler og i forbindelse med anestesi. Enkelte (f.eks. klonazepam) brukes ved epilepsi og kroniske (nevropatiske) smertetilstander, mens andre (alprazolam) brukes spesielt ved panikkangst. Bivirkningene (de uønskede virkningene) er også et resultat av den hemmende virkningen på sentral­ nervesystemet og avhenger derfor bade av dosen og av pasientens tilstand (grad av oppspilthet, «arousal»). Uønskede virkninger er tretthet, nedsatt reaksjonshastighet og redusert hukommelse. Ved lengre tids bruk utvikles toleranse forutsatt at dosen er tilstrekkelig høy. Toleranse innebærer at dosen må økes ytterligere for at den ønskede virkningen skal opprettoldes. Dette forer så til fysisk avhengighet med abstinens-symptomer dersom tilførselen stop­ pes brått. Benzodiazepiner misbrukes som rusmid­ ler, dels alene, dels i kombinasjon med alkohol, opiater eller andre stoffer med dempende virkning på sentralnervesystemet (blandingsmisbruk), benzoguanaminharpiks. en type syntetisk harpiks som anvendes som kvalitetsforbedrende tilsetning til melaninharpikser og andre aminoharpikser til bruk i herdeplaster, laminatharpikser og brennlakker. benzokain. krystallinsk stoff med smeltepunkt 89-92 °C. Tidligere brukt som lokalt bedøvelsesmiddel på hud og slimhinner. Kjemisk betegnelse: 4-aminobenzosyreetylester. benzokinon, C6H4O2, syklisk umettet dikarbonylforbindelse. Isomerer: ortobenzokinon og parabenzokinon, se ►kinon. benzol. eldre betegnelse for ► benzen. Benzon, Jacob, 1688-1775, embetsmann, fodt i København, stiftamtmann i Trondheim 1726-35, 1735-37 i Akershus. 1750-70 var Benzon visestattholder i Norge og ble så utnevnt til stattholder, men måtte ta avskjed 1771 under Struensees maktperiode. Benzon var kjent som en dyktig administrator, godt inne i norske forhold og meget populær i Nor­ geLitt.: NBL 2. utg. benzopurpurin. 4B og 6B, rode azofargestoffer som brukes til farging av bomull og viskoserayon. benzopyren, benzo-a-pyren og benzo-s-pyren, polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH, som finnes i tjære, asfalt, bensin og mange andre organis­ ke produkter. Dannes også ved steking eller røking av mat. Kalles ofte stekemutagener og er kreftfrem­ kallende. benzosyre (av benzo), acidum benzoicum, benzenkarboksylsyre, C, HSCOOH, organisk syre som har hvite glinsende krystaller. Den enkleste aromatiske karboksylsyren. Smelter ved 121 °C og sublimerer lett. Benzosyre finnes i tyttebær og i forskjellige balsamarter (tolu- og perubalsam) og utgjør en vesent­ lig bestanddel av benzoharpiks. Kan utvinnes av denne ved sublimasjon. Når syren er fremstilt på denne måten (benzosyre exresina}. er den gjerne forurenset med en eterisk olje som gir den en eien­ dommelig lukt. Teknisk fremstilles den dels ved spalting (dekarboksylering) av ftalsyre og dels ut fra toluen ved direkte oksidasjon eller via klorering til benzotriklorid.

Pga. sin antiseptiske virkning har benzosyre en viss anvendelse i medisinen og som konserveringsmiddel med kodenummer E-210. Virker på samme måte og er tillatt i de samme produktene som natriumbenzo­ at, som er et salt av benzosyre. Benzosyre er videre utgangspunkt for syntetisk produksjon av ►parabener som også benyttes som konserveringsmidler (E214- E-219). Benzosyre er dessuten utgangsstoff for syntese av en rekke derivater. Syreradikalet (acylgruppen), C6H5CO, kalles benzoyl og inngår i alle benzoylforbindelser, f.eks. benzoylklorid og benzoylperoksid. benzoylklorid, C6H5COC1, fargeløs væske med stik­ kende lukt, virker sterkt irriterende på øynene og nesens slimhinner. Kokepunkt 197 °C. Kan fremstil­ les fra benzosyre eller benzotriklorid. Benzoylklorid brukes mye i organisk syntese fordi det er et utmer­ ket benzoyleringsmiddel, dvs. at det kan anvendes til å innføre benzoylgruppen C6H5CO i andre forbin­ delser, f.eks. amino- og hydroksylforbindelser. benzoylperoksid. C6H5COOOCOC6H5, hvitt krystal­ linsk stoff, smeltepunkt 103-105 °C, men forpuffer lett (forbrenner raskt) ved opphetning. Spontan eksplosjon av stoffet har forekommet, og det oppbe­ vares og transporteres derfor ofte i fuktig tilstand. Benzoylperoksid brukes som polymerisasjonskatalysator, til bleking av voks, oljer og fetl og har en viss farmasøytisk og kosmetisk anvendelse. Kan fremstil­ les av benzoylklorid og natriumperoksid. Ben-Zvi. Yilzhak (bentsvi), 1884-1963, israelsk politiker, fodt i Poltava i Ukraina, kom til Palestina 1907.1 1920 var han sammen med Ben-Gurion med på å grunnlegge Histadrut, de jødiske arbeidernes fagorganisasjon, og dannet 1929 med Ben-Gurion arbeiderpartiet Mapai. 1920 var han en av initiativtagerne til opprettelsen av det jodiske nasjonalråd, VaadLeumi, og var formann 1931-48. Etter selvsten­ digheten 1948 var han medlem av den provisoriske regjering, og Israels annen president etter Chaim Weizmann, fra 1952 til sin død. Ben-Zvi skrev en rekke bøker om Midtøstens historie og arkeologi, bl.a. The Moslem World and the Arab World (1937) og en jødefolkets historie, The Exiled and the Redeemed (1958). benzyl, hydrogenkarbonradikalet -CH2C6H5. Inngår i benzylforbindelsene. benzylalkohol. C6H5CH2OH, fargeløs, velluktende væske. Kokepunkt 206 °C. Finnes i planteriket i form av forskjellige estere. Fremstilles teknisk ut fra benzylklorid. Benzylalkohol har stor anvendelse som løsemiddel og utgangsstoff i organisk kjemisk syntese. Dens estere er ofte velluktende og brukes i parfymeindustrien. benzylklorid. C6H5CH2C1, fargeløs væske, kokepunkt 179 °C. Dampene virker sterkt irriterende på nesen og øynene. Fremstilles ved klorering av toluen. Har stor og mangesidig anvendelse i organisk-kjemisk industri, f.eks. til fremstilling av benzylalkohol og andre benzylforbindelser, fargestoffer og farmasøy­ tiske preparater. benådning, ettergivelse eller nedsettelse av idømt eller vedtatt straff. Benådning meddeles av Kongen i statsråd (Grunnlovens § 20). Etter Grunnloven har forbryteren valget om han vil motta Kongens nåde, eller underkaste seg den idømte straff. Ved benåd­ ning kan bare selve straffen ettergis eller nedsettes, derimot ikke andre følger av dommen (saksomkost­ ninger, erstatning til den fornærmede, mortifikasjon osv.). Når det er sokt om benådning, kan fullbyrdelsen av straffen utstå til søknaden er avgjort (straffe­ prosessloven av 22. mai 1981 § 458). Benådning kan gå ut på at en idømt straff blir gjort betinget, og det skjer ikke så sjelden. Myndighet til å avslå en benådningssøknad er overlatt til Justisdepartemen­ tet. Departementet kan også gi såkalt «for-tidenavslag», dvs. at søknaden for tiden ikke kan anbefa­ les, men at den endelige behandling av den utsettes i en prøveperiode (§ 458).

BEO

194

KSIKON I906-I3

Belgrad serb. Beograd . Serbien, hovedstad, ved Saves iløb i Donau, 70000 indb., hvoraf femteparten er frem­ mede. mest fra Østerrig-Ungarn. Byens beliggenhed gjor den til en vigtig handelsplads og til et strategisk vigtigt punkt. 70 km. nedenfor B. aabner Moravas dal sig, hovedindmarsch-linjen paa Balkanhalvøen i n. B. har derfor ofte været beleiret. Allerede i romertiden laa her en befæstet plads, Singidunum. Eiter et par beleiringer af tyrkerne i det 15 aarh. blev byen erobret af disse 1521, men blev senere gjentagne gange fravristet dem. indtil den 1807 blev hovedstad i det uafhængige Serbien.

Beograd. En del av sentrum med elven Sava i bakgrunnen til høyre.

beo, eller beostær, Gracula religiosa, fugleart i stærfamilien. Størrelse som en stor trost, svart med mar­ kerte gule hodetegninger og gult nebb og ben. Hjem­ sted India, Malaysia og Indonesia; lever av frukt. Populær burfugl. Skal kunne lære å snakke vel så godt som papegøyer og blir svært tam. Det har vært meget vanskelig å få beostærer til å forplante seg i fangenskap, men det lyktes i Norge i 1975 hos fugler i privat eie på Østlandet. Beograd, Belgrad, 'den hvite by,' hovedstad i Serbia og Montenegro, i Serbia, ved Savas utløp i Donau; 1 687 000 innb. (2001), de fleste serbere. Viktig elvehavn og knutepunkt for jernbane-, vei- og flytrafikk. Landets politiske, økonomiske og kultu­ relle sentrum. Betydelig industri. Byen er også et utdanningssenter med bl.a. universitet fra 1863, høyskoler og akademier. Det finnes en rekke mu­ seer, bl.a. nasjonalmuseum, etnografisk museum og museum for moderne kunst, nasjonalteater m.m. Sete for katolsk erkebiskop og for serbisk-ortodoks patriark. Norsk ambassade. På en kalkklippe i gamlebyen ligger den tyrkiske festning Kalemegdan (bygd 1717-35), nå museum. På bydelens høyeste punkt ligger Savakirken, påbe­ gynt 1937, men fortsatt under arbeid. Vest for gam­ lebyen, på den andre siden av Sava, ligger Novi Beograd, bygd ut etter den annen verdenskrig som det administrative senter for både sentralregjeringen og den serbiske delstatsregjering. Historie. Det keltiske Singidunum ble alt under Augustus en romersk befestning, ødelagt av huner og goter, men gjenreist av Justinian 1. Bysantinere, bulgarere og serbere kjempet om byen, som var en viktig ungarsk grensefestning fra 1427 til den ble erobret av tyrkerne 1521. Beograd var så et tyrkisk hovedstøttepunkt til 1867, avbrutt av østerriksk okkupasjon 1688-90, 1717-39 og 1789-91 og et serbisk oppror 1807-13. 1817 ble Beograd hoved­ stad for fyrsten av Serbia, 1867 for det uavhengige Serbia. Krigen 1914 begynte med et østerriksk bombardement av Beograd, som ble holdt besatt av østerrikerne nov.-des. 1914 og fra okt. 1915. Byen ble hovedstad i den nyopprettede staten Jugoslavia 1918 (og fortsatte som hovedstad for Serbia og Montenegro (som opprettholdt navnet Jugoslavia inntil 2004) da føderasjonen gikk i oppløsning 1991-92). Den ble sterkt skadet ved tyske flyangrep april 1941 og da jugoslaviske og sovjetiske styrker inntok byen okt. 1944. Beograd ble bombet av NATO i 1999. Beowulf, gammelt engelsk heltedikt, skrevet ca. 750 eller tidligere (dateringen er meget omstridt), bevart i et håndskrift fra ca. 1000, nå i British Museum. Det er det lengste dikt vi kjenner i gammelgermansk allittererende versemål, og er skrevet av en lærd geistlig på grunnlag av eldre, kortere dikt, vesentlig av ostnordisk opprinnelse. Sagnene kan være kom­ met til England med de angelsaksiske erobrerne. Diktet uttrykker implisitt et kristent syn på en hedensk fortid, og priser den gamle heltemoralen, selv om som det finner den utilstrekkelig i nådetiden. Den danske kongen Hrodgar i hallen Heorut blir stadig hjemsøkt av et uhyre ved navn Grendel, som dreper hans menn og er uovervinnelig med våpen. Beowulf kommer til hjelp fra Gautland (i nåtidens Sverige) og dreper først Grendel og så Grendels mor, som er enda farligere. Beowulf blir konge over gautene, men faller i kamp mot en drake. Inn i fortellingen er det flettet episoder av mer historisk stoff, som gjenspeiler kriger mellom gauter og svear, daner og hadubarder på 400- og 500-tallet. Diktet er oversatt til moderne engelsk av Seamus Heaney (1999), til nynorsk av Henrik Rytter (1921) og til bokmål (prosa) av Jan W. Dietrichson (1976). Litt.: Chambers, R. W. & C.L. Wrenn: Beowulf:an introduction [...], 3rd ed., 1959; Orchard, A.: A critical companion to Beowulf 2003; Robinson, F.C.: Beowulf and the appositive style, 1985.

195 Berain, Jean 1 [bare], 1640-1711, fransk arkitekt, ornamentstikker og teaterdekoratør, Ludvig 14s kammertegner. Leverte utkast til alle slags dekora­ sjoner, interiører, smykker og kostymer og publiser­ te dem gjennom kobberstikk som fikk vidtrekkende innflytelse. Hans stil utgikk fra den italienske grotes­ ke stilen. Karakteristisk for style Berain er grotesker med spinkelt lovverk og båndornamentikk i buer og knekk, palmetter, muslinger, maskaroner og orientaliserende figurer. Denne stil dominerte den senere del av Louis 14 og ble den vanligste dekor i régencetiden. Hans sønn, Jean 2 Berain (1674-1726), utgav en rekke kobberstikk i samme manér som faren, og deres arbeider er ofte blitt forvekslet. beramme (av mnty.), fastsette tiden for (et mote el.L). Beran. Josef, 1888-1969, tsjekkoslovakisk romersk­ katolsk erkebiskop. Han var rektor ved en tsjekko­ slovakisk presteskole da han ble arrestert av tysker­ ne 1942 og satt i Dachau. Erkebiskop av Praha fra 1946. Han motsatte seg geistlighetens lojalitetserklæringtil kommunistene, ble arrestert 1949, forvist fra Praha 1951 og internert til 1963. Fra 1965 i Roma som kardinal. Beran. Rudolf, 1887-1954, tsjekkoslovakisk politi­ ker, leder av agrarpartiet fra høsten 1938. Han var motstander av president Benes' politikk og tilhenger av en tilnærmelse til Tyskland. Da Benes og hans egen partifelle, tidligere agrarforer og statsminister Milan Hodza gikk i eksil, fungerte han som regje­ ringssjef i rest-Tsjekkoslovakia fra des. 1938 til mars 1939.1 1947 ble han idømt tyve års fengsel for landsforræderi og samarbeid med tyskerne. Béranger. Pierre-Jean de [beråse], 1780-1857, fransk forfatter; forsøkte seg i forskjellige sjangere, men hans spesialitet ble viser og sanger. Som vise­ dikter ble han lenge ansett som den ledende i Frank­ rike, særlig ble han umåtelig populær for sine politis­ ke viser. En rekke av hans enkle sanger har stor sjarm. Berat, by i Albania, ved fjellet Tomor (2400 moh.) og elven Osum, 70 km sør for hovedstaden Tirana; 37 000 innb. (2001). Tekstilindustri; oljefeltene ved KujaBerceos fortellemåte er naiv og likefrem, men panberberiss, B. thunbergii, som stammer fra Japan, samtidig livfull og malerisk, med islett av folkelig og en varietet av den, blodberberiss, B. thunbergii var. humor. atropurpurea.

BERCEUSE berceuse [bersøz] (av fr. 'vugge'), vuggevise, brukes særlig om instrumentalstykker med rytmer som skal etterligne vuggens bevegelser. Berchem, Nicolaes (Claes) Pietersz [berxam], Berghem, 1620-83, nederlandsk maler og grafiker, sønn av Pieter Claesz. Kjent for sine italienskpregede landskaper med hyrder og kveg. Han skildrer mun­ tert og intimt, men med sin rutine og velberegnede virkemidler står han ofte i fare for å gjenta seg selv både med hensyn til motiv, form- og fargebehandling. Representert i Nasjonalgalleriet med hyrdebildet Aftenscene. Berchet. Giovanni [berfe], 1783-1851, italiensk forfatter og patriot. Han var en av de viktigste for­ kjemperne for romantikken i Italia, blant annet med programskriftet Lettera semiseria di Crisostomo (1816). Hans dikt Iprofughidi Parga (1821) er typisk for italiensk litteratur fra frihetskampen. Idealene er uttrykt gjennom en kombinasjon av det fantastis­ ke og det historiske og gjennom en vilje til litterær fornyelse. Berchet ble dømt til døden av østerriker­ ne og måtte flykte fra landet i 1821. Han levde i England, Frankrike og Tyskland til få år før sin død. Berchtesgaden, by i sørlige Tyskland, Bayern, 20 km sør for Salzburg, 570 moh.; 7700 innb. (2003). Turiststed; saltutvinning fra gammel tid av. Årlig feires saltbergarbeidernes Bergfest. Den fremste attraksjonen er saltgruvene som besøkes av nesten 500 000 mennesker hvert år. Kurpark. Slottet, med Wittelsbacher Museum, var inntil 1803 et kloster. Det eies fortsatt av den tidligere kongeslekten Wittelsbach, som etter hvert har utstyrt det med rike kunstskatter. Især korsgangen (Kreuszgang) er verdifull. Ved Obersalzberg, 500 m over byen, lå det tidligere landstedet til Adolf Hitler, Berghof. På fjellet Kehlstein, 1834 moh., ligger Hitlers «ørnere­ de». Berchtold Leopold von, grev, 1863-1942, østerriksk diplomat og politiker. Ambassadør i St. Petersburg 1906-11, utenriksminister 1912-15. Som utenriks­ minister fulgte han en steil og aggressiv prestisjepolitikk, særlig overfor Serbia. Han tvang igjennom opprettelsen av det selvstendige Albania etler Balkankrigene; etter mordet i Sarajevo juni 1914 var han ivrig forkjemper for en «preventiv krig» og bærer hovedansvaret for det utfordrende ultima­ tum til Serbia og dermed indirekte for utbruddet av den første verdenskrig. Stod senere keiser Karl nær. Berckenhoff Annie, 1886-1961, født på Kråkerøy (Fredrikstad), norsk forfatter; debuterte med roma­ nen Mixiesmor (1918), skrev senere en rekke roma­ ner og barnebøker, bl.a. Skipper Nicog hans søsken (1931) og Svalen (1933, senere flere ganger utgitt med tittelen På jakt etter «Svalen»), den første norske barnebok som ble spesielt bearbeidet for ordblinde og lesesvake (1956). Berdal, Elias, 1883-1971, fodt i Tafjord i Norddal, norsk forsikringsdirektør. Eksamen artium 1902, eksamen ved Elverum lærerskole 1905, deretter lærer og forsikringsagent. Underdirektør i forsikrings­ selskapet Andvake fra 1917, direktør 1919-54 og styremedlem til 1964.1 Andvake la Berdal ned en betydelig innsats for bruk av nynorsk i næringslivet. Styreformann Det Norske Teatret 1920-23, formann i Norsk Måldyrkingslag 1950-57, rådsmedlem i Norsk Allkunnebok 1945-66.1 årene 1939-42 var Berdal direksjonsmedlem i Norges Bank. For sitt langvarige samarbeid med Island ble Berdal utnevnt til Ridder av Islands Falk. Berdal. Aanund Bjørnsson, 1888-1981, født i Vinje, norsk bygningsingeniør, eksamen fra Norges teknis­ ke høgskole. Har vært med på å utarbeide planer for en rekke norske og utenlandske kraftverk og dem­ ninger, bl.a. for Borregaard, Kykkelsrud og Solbergfoss kraftverk, samt for kraftverk i Island, Australia og Etiopia. Norsk Ingeniørforenings prisbelønning

196

Nikolai Berdjajev. Etter tegning av Hans Norsbo.

(Sam Eydes pris) for fremragende ingeniørarbeider 1953. Startet i 1929 firmaet Ingeniør A. B. Berdal A/S, nå ►Norconsult AS. Litt.: NBL 2. utg. Berdjajev. Nikolai Aleksandrovitsj, 1874-1948, russisk filosof og forfatter; opprinnelig marxist, senere idealist og kristen mystiker. Han var professor i Moskva til 1922, da han ble utvist. Grunnla et akademi for religionsfilosofi i Berlin, og virket sene­ re i Paris, hvor han bl.a. utgav et religionsfilosofisk tidsskrift, Put (Veien). Berdjajev er kristen personalist. Et vesentlig trekk ved hans filosofi er læren om det absolutt gode som kun realiseres i Guds rike, og om den syndige ver­ dens ufullkommenhet. Han kritiserer den kristne helveteslæren som sadistisk og forsvarer kristen­ dommen som en kjærlighetens og toleransens religion, grunnlagt på læren om den alminnelige frelse. Berdjajev var forbudt under bolsjevikene, men er i dag en av Russlands mest leste filosofer. Berdjansk, by i Ukraina, ved Asovhavet, 160 km sorøst for Saporosje; 135 000 innb. (1996). Petroleumsraffineri, mekanisk industri. Badested. Grunn­ lagt 1827, 1939-58 kalt Osipenko. Berdsk, by i Russland, Novosibirsk fylke, 30 km sor for Novosibirsk; 88 500 innb. (2002). Produksjon av elektriske apparater. Rekreasjonssted med flere sanatorier. Berdytsjiv, Berditsjev, by i Ukraina, 140 km vest for Kiev; 94 600 innb. (2001). Næringsmiddel-, maskinog lærindustri. Betydelig handels- og håndverkssentrum pa 1800-tallet. Grunnlagt 1482 som litauisk festning, tilhørte Polen 1 569-1793. beredning, av tekstil, se ►appretur, beredskap, det å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner. Forskjellige former for beredskap kan være redningsberedskap, oljebered­ skap og forsvarsberedskap. Beredskap er vanligst brukt i forbindelse med militære og sivile tiltak som må utføres for å sette samfunnet i stand til å møte et eventuelt væpnet angrep eller en trussel om et slikt. Innen totalforsvaret er alle beredskapstiltak, mili­ tære som sivile, koordinert i en militær og en sivil hovedberedskapsplan. Disse tar sikte på gradvis å gjennomføre samordnede sivile og militære tiltak som motvekt til den grad av militær trussel som landet kan bli stilt overfor frem til full mobilisering, som betyr at krigsfare er overhengende eller at landet er i krig. Det er regjeringen som har ansvaret for iverksettelsen av beredskapssystemet. Koordine­ ringen skjer ved statsministerens kontor gjennom departementene med sine utøvende beredskapsorganer. Forsvarsdepartementets organ er Forsvarssta­ ben; under andre departementer kan være mer eller mindre permanente beredskapsråd og beredskapsnemnder. Et sentralt organ i forbindelse med bered­ skapssystemet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) under Justisdepartementet.

Lov av 14. des. 1956 med senere tilleggslover om forsynings- og beredskapstiltak tar sikte på å styrke og utnytte landets produksjons- og transportevne og sikre og fordele forsyninger av alle slag. I militær språkbruk anvendes begrepet beredskap i en rekke forbindelser i sammenheng med en avde­ ling som er klar til aksjon, den tid som vil gå med inntil den kan være i aksjon og den særlige situasjon som styrken skal være beredt til å møte: beredskaps­ styrke, å være på beredskap, ofte uttrykt i forbindelse med timer eller minutter, nwbiliseringsberedskap, den tid som vil gå med til en nærmere angitt styrke er mobilisert; kuppberedskap, FN-beredskap, beredskapsammunisjon, ammunisjon som holdes klar ved avdelingene. Beredskapsplanlegging. Beredskapsplanlegging tar sikte på å omstille samfunnet fra freds- til krigsfor­ hold. Det politiske ansvaret for beredskapsplanleg­ gingen ligger hos regjeringen ved statsministeren. Det faglige ansvaret for den militære beredskaps­ planleggingen ligger hos Forsvarssjefen ved For­ svarsstaben. Det faglige ansvaret for den sivile bered­ skapsplanlegging ligger hos ledelsen for de enkelte forvaltningsorganer: departementer, direktorater, fylker og kommuner. Koordineringsrådet for sivilt beredskap og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal samordne den sivile beredskapsplan­ legging, som omfatter administrativ beredskap, økonomisk beredskap, sivilforsvar, helseberedskap og politi- og informasjonstjeneste. En rekke spesielle organer har til oppgave å koordinere den militære og den sivile beredskapsplanlegging på forskjellige felter. Den militære beredskapsplanlegging tar sikte på å utnytte alle tilgjengelige militære ressurser, nasjona­ le og allierte, for et effektivt forsvar av Norge. Den sivile beredskapsplanlegging skal bl.a. forberede en omstilling av det sivile samfunns ressurser, administ­ rasjon, produksjon, kommunikasjoner m.m. fra freds- til krigsøkonomi. Lov om forsynings- og beredskapstiltak av 14. des. 1956 gir myndighetene hjemmel for denne omstillingsprosessen. Videre går den sivile beredskapsplanleggingen ut på å beskytte viktige anlegg som industri, kraftforsyning m.m., og beskyttelse og hjelp til sivilbefolkningen gjennom et sivilforsvar. Den sentrale ledelse av Sivilforsvaret ligger hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Lovgivning, se ►beredskapslovene. ToR beredskapsflamme (eng. pilot light), flamme som brenner kontinuerlig i et forbrenningskammer uavhengig av de ordinære brennere. Dette sikrer full forbrenning selv om en hovedbrenner slokner, beredskapslovene, fem lover som ble sanksjonert 15. des. 1950: 1) Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (krigslo­ ven). 2) Lov om endring av lov om kontroll med post-og telegraf-forsendelser 24. juni 1915. 3) Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v. 4) Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. 5) Lov om fiendegods. Forarbeidet. Utkast til disse lover ble fremlagt av regjeringen i 1950 og førte til en livlig offentlig debatt. Lovforslagene bygde på den betraktning at Stortinget på forhånd burde utforme og godkjenne de nødsfullmakter som regjeringen måtte ha under en eventuell ny krig, og at Stortinget på forhånd skulle trekke opp retningslinjene når det gjaldt enkelte særlig betydningsfulle tiltak som det kunne bli aktuelt å iverksette under krig og krigsfare m.m. Krigsloven gir Kongen - når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet - myn­ dighet til å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å vareta rikets interesser under krigen og forberede overgangen til fredelige forhold. Kongen gis særlige fullmakter når riket er i krig eller krig truer eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold». Under slike omstendigheter kan Kongen gi bestem-

197 Bérenger. Paul [beråse], f. 26. mars 1945, mauritisk meiser av lovgivningsmessig innhold for å trygge politiker. Han har journalistutdanning fra Paris og rikets sikkerhet, den offentlige orden m.m., men det var en av lederne for studentopprøret i 1968. Vendte skal snarest mulig gis Stortinget melding om bestem­ tilbake til Mauritius i 1969, hvor han dannet en melsene. Det er også gitt regler om adgang for Kon­ studentforening som utviklet seg til det venstreradi­ gen til under særlige vilkår å gi fylkesmannen og kale partiet Mouvement Militant Mauricien andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å utøve (MMM). Aktiv i fagbevegelsen, arrestert i 1972 etter forvaltningsmyndighet som ellers tilligger Kongen, en generalstreik. Finansminister 1982-83. Deltok på et departement eller et annet sentralt forvaltningsor­ ny i koalisjonsregjering etter valget i 1991, med gan. Selv om slik fullmakt fra Kongen ennå ikke Bérenger som utenriksminister til 1993. Igjen vise­ foreligger, kan fylkesmannen utøve myndighet som statsminister og utenriksminister 1995-2000, vise­ nevnt dersom det er uomgjengelig nødvendig til statsminister og finansminister 2000-03. Statsminis­ varetagelse av samfunnsviktige interesser. Videre er ter fra 2003. det i krigsloven gitt regler om forholdet mellom militær og sivil myndighet på krigsskueplassen. Berenger. Tom [berandsa], f. 1950, amerikansk Loven om kontroll med post- og telegrafforsendelser filmskuespiller, debut 1976, hadde en av hovedrol­ utvidet adgangen til å føre kontroll med slike forsen­ lene i The BigChill (Gjenforeningen, 1983) og var delser, og gav hjemmel for også å kontrollere tele­ minneverdig som ond sersjant i Platoon (1986). Han fonsamtaler «når dette antas påkrevd av hensyn til spilte politimann i Someone to Watch Over Me (Vitne i fare, 1987) og rasist i Betrayed (Forrådt, 1988), siden rikets sikkerhet». Lovene om forbod mot samkvem med personar som har har filmene vært ujevne. tilhald på fiendeområde o.a. og om fiendegods gav varige Berenike. bestemmelser på områder der man tidligere bare 1 I oldtiden handelssted i Kyrenaika i Libya ved hadde regler som særskilt tok sikte på forholdene bukta Store Syrte, nå Benghazi; oppkalt etter Ptoleunder krigen 1940^45. maios 3s dronning Berenike. Se forøvrig ►dødsstraff, ►forræderi, ►landsforræ­ 2 I oldtiden sjøby i Egypt, ved Rødehavet; ruiner ved deri. MG Sikket Bender. Berenike er oppkalt etter Ptolemaios beredskapstropp, bistandsorgan for politiet med Is hustru. spesialutdannede polititjenestemenn. Kan brukes i Berenike, navn på flere fyrstinner i hellenistisk tid. farlige oppdrag som ved terror- og gisselsituasjoner hvor våpen kan bli brukt og menneskeliv står på Berenike, dod 279 f.Kr., Ptolemaios 1 Soters annen spill. Tjenestemennene utfører ellers vanlig polititje­ hustru. neste. Beredskapstropp er etablert i Oslo politidist­ Berenike, f. ca. 260 f.Kr., gift med kong Ptolemaios 3 rikt, og bistår i alle politidistrikter. Evergetes av Egypt; for å skaffe sin mann lykkelig Bérégovoy. Pierre [beregåvoa], 1925-93, fransk hjemkomst etter en krig ofret hun en lokk av sitt hår politiker (sosialist). Medlem av nasjonalforsamlin­ til Afrodite. Om dette er det en berømt elegi av gen 1986-93. Sekretær for president Mitterrand Kallimakhos, oversatt til latin av Catullus. 1981 -82, deretter sosialminister 1982-84 og økonoBerenike. f. ca. 28 e.Kr., datter av Herodes Julius miminister 1984-86. Finansminister 1988-92, Agrippa 1, den romerske keiser Titus' elskerinne. statsminister i Frankrike 1992-93. Gikk av etter Berenikes hår (lat. Coma Berenices), stjernebilde på sosialistpartiets katastrofevalg og begikk selvmord den nordlige himmel, sor for Jakthundene, mellom like etter. Oksedriveren og Loven. Bildet dannes av tallrike Berendsohn, Walter Arthur, 1884-1984, tysklitterasvake stjerner. turhistoriker, bosatt i Sverige fra 1943. Berendsohn Berenikes hår ble etter forslag av Tyge Brahe skrev en rekke studier over tyske forfattere, men opptatt blant de såkalte ptolemeiske stjernebilder, interesserte seg etter hvert mer og mer for nordisk men synes å ha vært kjent under sitt nåværende litteratur. Han var spesialist på Strindberg. Dessuten navn allerede i oldtiden, og ble så tidlig som på 100skrev han bl.a. Selrna Lagerlbf (1927), Knut Hamsun tallet f.Kr. av den store greske astronom Hipparkhos (1929), Der lebendige Heine imgermanischen Norden oppført som eget stjernebilde. (1935), Nordisk Digtning afVerdensry (1942) og Die Berenson. Bernard [berinzan], 1865-1959, ameri­ humanistische Front. Einfiihrung in die deutsche Emikansk kunsthistoriker, bosatt i Firenze mesteparten grantenliteratur (1947). av sitt liv. Han utgav en serie grunnleggende arbei­ Berengar, langobardiske konger. der om italiensk renessansekunst, flere kunstnerbioBerengar 1, dattersønn av keiser Ludvig den from­ grafier og selvbiografien Sketch for Self-Portrait me, 888 kronet til langobardisk konge, 915 til ro­ (1949). I sine undersøkelser prøvde han å utvide mersk keiser. 923 tilintetgjorde Rudolf av Burgund Morellis metode ved ikke bare å benytte detaljanaly­ hans makt. Myrdet 924. sen, men også å karakterisere verkets helhetsvirkning gjennom studiet av form- og bevegelseseleBerengar2 (av Ivrea), Berengar Is dattersønn, . langobardisk konge etter Lothar. Da Otto 1 grunnla menter. Tysklands makt i Italia, godtok Berengar ham som Berent Waclaw, 1873-1940, polsk forfatter; debu­ lensherre, men var en upålitelig alliert og døde 966 terte med romanen Spesialisten (1895), en besk som tysk fange. avsløring av hulheten i de positivistiske slagord. Hans hovedverker er romanene Råte (1903), som Berengar fra Tours, ca. 1000-1088, fransk middelalskildrer forskjellige kunstnertyper i et dekadent derteolog. Fra 1040 forstander for domskolen i bohem-miljø, Vintersxd (1911), som blottstiller de Tours. Da han i nattverdlæren forkastet tanken om hoyere sosiale sirklers svikt i en nasjonal skjebne­ elementenes forvandling og gjennomførte en rent stund, og Levende Stener (1918), en poetisk visjon av symbolsk sakramentsoppfatning, ble han innviklet i europeisk senmiddelalder. Særlig de to siste bokene mange stridigheter. Flere synoder fordømte hans er skrevet i en sterkt stilisert, ekspresjonistisk defor­ oppfatning, og Berengar måtte gjentatte ganger mert kunstprosa. Berent var i sitt aristokratiske tilbakekalle, men sannsynligvis uten å endre oppfat­ kunstsyn påvirket av Nietzsche, som han oversatte ning. Denne striden fikk betydning for skolastikkens utarbeidelse av transsubstansiasjonslæren. til polsk. Berentsen, Jan-Martin, f. 12. feb. 1939 i Kristian­ Berengaria, eller Bengerd, død 1221, dansk dron­ sand, norsk misjonær og misjonsforsker. Misjons­ ning, Valdemar Sejrs annen dronning (1214). Datter prest i Japan for Det Norske Misjonsselskap 1966av den portugisiske konge Sancho 1. Fødte en datter 74, ansatt ved Misjonshøgskolen i Stavanger i 1974. og sønnene Erik, Abel og Christoffer, som alle ble Dr.theol. 1982. Fra 1989 professor i misjonsteologi konger av Danmark. Besunget i folkeviser som den ved Misjonshøgskolen. Har bl.a. vært medlem av skjønne, men tillike (uhistorisk) hovmodige og Kirkerådet og Norsk Teologisk Nemnd; formann i hardhjertede dronning («Den onde Bengerd»).

BERG

Nordisk Institutt for misjonsforskning og ekumenisk forskning 1989-93, formann i Lausanne Norge (tidl. Den norske Lausannekomité) 1998-2001. Berent­ sen har særlig arbeidet med forholdet mellom kris­ tendommen og andre religioner, og har bl.a. skrevet Grave and Gospel (1985), Teologi og misjon (1990) og Det moderne A reopagos (1994). Beresford Bruce [berizfad], f. 1940, australsk filmre­ gissør, produserte dokumentarfilmer for British Film institute 1966-71, debuterte som spillefilmregissør 1972 i hjemlandet, og fikk stor internasjonal suksess med soldatskildringen Breaker Morant (1979). Fra 1982 virksom i Hollywood, hvor hans første film ble TenderMercies (Sangen om livet, 1983). Han har blant annet regissert Driving Miss Daisy (På tur med Miss Daisy, 1989), som vant Oscar for beste film, den dramatiske Black Robe (Sorte kappe - i indianernes vold, 1991), om en misjonær blant indianerne i Canada på 1700-tallet, og to satirer henlagt til Afri­ ka, Mr. Johnson (1991) og A Good Man in Africa (En god mann i Afrika, 1994). Beresford Charles William de la Poer [berizfød], Ist baron of Metemmeh and Curraghmore, 1846-1919, britisk sjøoffiser og politiker, fodt i Irland. Ble antatt i marinen i 1859, kontreadmiral 1897, admiral 1906. Sjef på HMS Condor under bombardementet av Alexandria 1882, under Nilekspedisjonen 1884-85 sjef for marinebrigaden i slagene ved Abu Klea, Abu Kru og Metemmeh. Flere ganger medlem av parla­ mentet. Som Lord Commissioner of the Admiralty 1886-88 la han grunnlaget for opprettelsen av en marinestab. Senere tjeneste i Kina, sjef for Kanaleskadren, Middelhavsflåten og Kanalflåten. Beresina, Berezina, elv i Hviterussland, bielv fra nord til Dnepr, 61 3 km lang. Renner gjennom et myrlendt, skogkledt område, og er seilbar bare for de minste fartøyer. Beresina er kjent fra Karl 12s og Napoleons felttog mot Russland. Berezniki, by i Russland, ved Kama, Penn fylke, 150 km nordost for byen Perm; 173 500 innb. (2002). Et av de viktigste sentre for den kjemiske industri i del tidligere Sovjetunionen, basert på store lokale saltog kalileier. Fremstilling av gjødningsstoffer, svovel­ syre, soda, klor, plantevernmidler m.m. Berezovskij. Boris, f. 1969, russisk pianist. Vant Tsjajkovskij-konkurransen 1990. Hans repertoar spenner fra Bach til samtidsmusikk. I 1999 fremførte han på én dag Beethovens fem klaverkonserter i Oslo. Kammermusikalsk samarbeid med bl.a. fioli­ nisten Vadim Repin. Berezovskij, Boris Abramovitsj, f. 1946, russisk forretningsmann («oligark»), mediemogul og politi­ ker. 1989-97 generaldirektør for holdingselskapet LogoVAZ. 1995-96 generaldirektør for den russiske statskanalen ORT (hovedaksjonær i samme kanal 1995-2000). 1996-97 visesekretær for det russiske Sikkerhetsrådet, 1998-99 generalsekretær for SUSsamarbeidet. 1999—2000 medlem av Statsdumaen. Nær støttespiller for president Jeltsin. Sentral bak­ mann i maktoverdragelsen til Vladimir Putin i 1999. Siden 2001 i eksil i Storbritannia, ettersøkt av russis­ ke myndigheter for økonomiske misligheter. Berg, kommune i Troms, ligger nordvest på Senja, omkring Bergsfjorden, Steinfjorden, Ersfjorden og Mefjorden. Tidligere Berg herred ble 1902 delt i de to nåværende kommunene Berg og Torsken. Natur. Spisse tinder med flere topper over 800 moh. reiser seg bratt opp fra kysten og fjordsidene. Høyest er Breidtinden (985 moh.) sør for Mefjordbotn og Stormoa (973 moh.) innenfor Bergsfjorden. Bratte og trange daler trenger inn mellom tindene, flere av dem ender i botner fylt med sjøer og vann. Fjellgrunnen er vesentlig gneis og granitt av prekambrisk alder. Svanvatnan i sørøst er vernet mot kraftutbygging; verneverdig fugleliv i Svandalen og Bergsøyan ved innløpet til Bergsfjorden. Tidevannet i Trongstraumen ved Straumsnes kan ha opptil 7 knops fart.

BERG

198

Berg. Okshornan, karakteristisk fjellparti ytterst mellom Mefjorden og Ersfjorden. Bildet er tatt fra Tungeneset mellom Steinfjorden og Ersfjorden.

%

Arealfordeling: Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

4 6 90

Sysselsetting (2001j; Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Bygg/anlegg, kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Finans- og forretningsvirksomhet Offentlig og privat tjenesteyting

% 15 29 3 6 5 5 37

Bosetningen ligger på smale striper av flatere land langs fjordene eller ved fjordbotnene, men lange strekninger av fjordsidene er utilgjengelige og ube­ boelige. Kommunen er kommunikasjonsmessig todelt. Noe over 40 prosent av befolkningen bor i nordre Berg, med fiskeværene Mefjordvær og Senjahopen (322 innb. 2002) på vestsiden av Mefjorden. Den resterende del bor i sondre Berg, med tettstedet og administrasjonssenteret Skaland (234 innb.) på nordsiden av Bergsfjorden. Folketallet holdt seg relativt stabilt frem til rundt 1980, men har siden gått en del tilbake. Næringsliv. På Skaland ligger A/S Skaland Grafitverk, som er største bergverk i Troms. Verket brant 1985, men ble gjenoppbygd og drives fortsatt, til tross for konkurs og flere eierskifter i 1990-årene. Foruten grafittverket er fiske og fiskeforedling de dominerende næringer i Berg. Fiskeindustri i Senjahopen og Steinfjord. Fisket etter torsk er viktigst, og fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøy. Flere reiselivstilbud. Kraftstasjonen i Bergsbotn (utbygd 1985) gir 30,9 GWh i midlere årsproduksjon. Samferdsel. Rv. 86 Andselv-Torsken går gjennom sørlige del av Berg, passerer Trongstraumen ved Straumsnes på en 140 m lang bro. Fra Straumsbotn går Rv. 864 med tunnel til Skaland. Fylkesvei for­ binder Bøvær med Skaland, derfra vei i tunnel til Steinfjord og Ersfjord. Rv. 861 går fra Finnsnes til

Mefjordbotn; herfra går fylkesvei videre til Senjahopen og Mefjordvær. En planlagt vei på ca. 6 km med tunnel vil binde sammen nordre og søndre del av kommunen. Offentlige institusjoner. Berg svarer til Berg sogn i Berg prestegjeld, Senja prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, tilhører Berg lensmannsdistrikt i Troms politidistrikt og hører under Senja tingrett. Historikk og kultur. På Skaland ligger Berg kirke. Her virket Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, fra 1961 til 1965. Tinnsmie med brukskunstsenter på Finnsæter. Hamn fikk alt 1882 elekt­ risk lys, fra et lokalt verk, ett av verdens to første kommersielle vannkraftverk. Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en venstre skrådeling av sølv og svart ved dobbelt lynsnitt. Motivet henspiller på tre fjellformasjoner ut mot havet; Trælen, Oksen og Kjølva. Litt.: Brox, A.: Berg og Torsken bygdebok. 1959-65, 2 b. Berg, prestegjeld og tidligere kommune i Østfold, ligger nord og vest for Halden by. I 1967 ble Berg kommune (253 km2) slått sammen med Idd og Halden til Halden kommune. Østfoldbanen og E 6 går gjennom Berg. Ved E 6 like ved grensen til Skjeberg kommune ligger Jellhaugen, en av Nor­ dens største gravhauger, antagelig fra ca. år 750. Flere gravhauger også på Raet som går gjennom Berg. På Raet Rokke kirke, dessuten Berg kirke, begge steinkirker fra middelalderen. Nord for Raet mest skog, betydelige jordbruksarealer i sørvest. Berg, sogn i Brunlanes prestegjeld og Larvik kom­ mune, Vestfold. Middelalderkirke, restaurert i 1960årene, gjeninnviet 1970. Berg, Berg i Helgeland, tettsted i Sømna og Brønnøy kommuner, Nordland, på utsiden av Somnahalvøya ca. 15 km sør for Brønnøysund. Ligger ved kystriksveien, Rv. 17; 484 innb. (2002). Stort meierianlegg (Meieriet Nord avd. Sømna), mølle, betongvarefabrikk, landbruksverksted. Berg, gård i Oslo, Nordre Aker bydel, mellom Ullevål og Tåsen; nevnt 1264.1 middelalderen var gården kirkegods, fra 1653 i privat eie, og tilhørte fra 1814 statsråd Jonas Collett. Berg videregående skole ble anlagt på eiendommen 1929, etter at kommunen hadde kjøpt det meste av grunnen for utparsellering

til villatomter. Fredet gravfelt med fem gravhauger, sannsynligvis fra tidlig folkevandringstid (400-500tallet e.Kr.). Hovedbygningen ble oppført som sommerbolig på slutten av 1700-tallet. men er senere ombygd. Gårdshusene og parkanlegget ble overtatt av kom­ munen 1962 og tatt i bruk som behandlingssenter for cerebral parese 1966. Rikshospitalets barnenevrologiske seksjon (Berg gård). Berg, interneringsleir i Sem ved Tønsberg, anlagt 1942 av tyskerne som samleplass for norske jøder. Da den store deporteringen av jøder foregikk i slutten av 1942, ble det tilbake en del som var gift med «ariske» kvinner. Utenom disse ble det i alt vesentlig anbrakt nordmenn der som var dømt av NS-myndighetene. Behandlingen var hard med sjikanøse enkeltstraffer og brutal straffeeksersis. Fangene var forholdsvis sikre på å slippe fri når domstiden var ute; det forekom heller ikke ofte at fangene ble overført til andre fengsler eller til Tysk­ land. I alt passerte ca. 1000 fanger leiren, bl.a. stu­ denter og universitetslærere som var arrestert i Oslo under tyskernes aksjoner mot Universitetet 15. okt. og 30. nov. 1943. Berg var det eneste av de «Håftlingslager» tyskerne innredet i Norge, som vesentlig hadde norske fangevoktere. Ved krigens slutt ble Berg tatt i bruk som leir for landssvikere (Sem tvangsarbeidsleir). I 1951 ble den delvis revet og nye bygninger reist; anstalten gikk over til å bli arbeidsskole for unge lovbrytere, fra 1966 åpen avdeling for Ungdomsfengslet, som ble avviklet 1975, og deretter kretsfengsel. Litt.: Bugge, S.: Skyggene fra Quislings hønsegård, 2001; Haave, C. & S.J. Herstad, red.: Quislings hønse­ gård, 1948. Berg, kommune i Sverige, i Jåmtland og Hårjedalen, Jåmtlands lån; 5754 km2 med 7865 innb. (2004). Berg grenser i vest til Norge. De vestlige delene av kommunen domineres av fjellnatur mens områdene i øst utgjøres av jordbruksbygder. Kommunen har i senere år hatt synkende folketall. Næringslivet domineres av tjeneste- og servicenæringen Vintertu­ rismen har stor betydning for næringslivet, særlig i Kldvsjd- og Vemdalenområdet. Inlandsbanan går gjennom Berg. Kommunesenter er Svenstavik (960 innb. 2000).

BERG

199 Berg, tettsted i Sverige, Ostergotland, Ostergbtlands lån, Linkopings kommune, 10 km nordvest for Linkøping; 1200 innb. (2000). Berg, som ligger ved Gota kanals munning i Roxen, er en kanalstasjon, og en turistattraksjon er slusetrappen og Berg sluser. Berg, landskap i Tyskland, se ►Bergisches Land. Berg. Alban, 1885-1935, østerriksk komponist. Han viste allerede som barn utpreget musikalsk begavel­ se, men først da han 19 år gammel kom i forbindelse med Schbnberg, fikk han undervisning i komposi­ sjon. Berg var Schonbergs elev 1904-10, nettopp i de årene da denne utviklet sin atonale stil, og han var i årene omkring og etter den første verdenskrig en av de fremste representantene for den atonale musikken. Allerede som Schonbergs elev utgav han sine første komposisjoner, sonate for klaver opus 1 (1908) og strykekvartett opus 3 (1909-10). Også senere var det et nært samarbeid mellom de to komponister. Berg tilegnet seg Schonbergs atonale tolvtoneteknikk, men brukte tolvtoneprinsippet friere og forsøkte å forene de nye uttrykksmidler med klassiske former. Hans største verk, operaen Wozzeck (1917-21; etter Biichners drama Woyzeck) vakte ved førsteoppførelsen i Berlin 1925 voldsom skandale, men er senere blitt anerkjent som et av 1900-tallets musikalske hovedverker. Operaen Lulu (1928-35; etter Wedekinds drama Erdgeist og Die Bilchse der Pandora) ble ikke fullført, oppført i Ziirich 1937. Lulu ble fullfort av F. Cerha (oppført 1979), men denne versjonen har vært mye omdiskutert. Av hans øvrige verker kan nevnes fiolinkonserten (1935), Drei Orchesterstiicke (1914), kammerkonsert for piano, fiolin og 13 blåseinstrumenter (1925), Lyrische Suite for stryke­ kvartett (1926, tre satser omarbeidet for strykeor­ kester 1928) og sanger med orkester og med piano. Blant hans skrifter kan nevnes Arnold Schbnberg, Gurrelieder: Fiihrer (1913) og Wozzeck-Bemerkungen (1930). Litt.: Berg, A. & A. Schbnberg: The Berg-Schoenberg correspondence, 1987; Carner, M.: A.B.: the man and the work, 1975; Monson, K.: A.B.:abiography, 1980; Redlich, H.F.: A.B.: the man and his music, 1957; Reich, W.: The life and workof A.B., 1965; Schroeder, D.: «A.B.» i Simms, B.R., red.: Schoenberg, B„ and Webem: a companion to the second Viennese school, 1999, 185-250. Berg. Arne, f. 23. jan. 1917 i Mo i. Rana, norsk museumsmann og arkitekt. Eksamen ved NTH 1941. Ble 1949 førstekonservator ved Norsk Folke­ museum; fra 1984 arbeidet han med norsk middelaldersk profanarkitektur hos Riksantikvaren; fra 1994 forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Han har arbeidet mye med bevaring av gammel trearkitektur. Har utgitt Norske gardstun (1968), Voss kyrkje (1977), og Norske tømmerhus på mellomalderen (6bd., 1989-98). Litt.: NBL 2. utg. Berg. Arnljot, 1931-83, født i Oslo, norsk filmregis­ sør. Spillefilmdebut med Sigurd Hoel-filmatiseringen Førfrostnettene (1966), fulgt av Hennes meget kongelige høyhet (1968) og Døden i gatene (1970). Lukket avde­ ling (1971) er henlagt til en psykiatrisk institusjon, Bobbys krig (1973) skildrer en unggutt og hans mislykkede far under okkupasjonen; begge filmer viser Bergs talent som personinstruktør og hans engasjement på vegne av svakerestilte. Skrev novel­ lesamlingen Rop over broene (1976) og romanen Nøkkelpersonene (1981). Berg, Arno, 1890-1974, født i Gbteborg, norsk arkitekt. Eksamen ved Stockholms tekniska høgsko­ la 1914. Amanuensis ved Norsk Folkemuseum 1918-27, sekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og redaktør av St. Hallvard fra 1927, inntil han ble Oslos første byantikvar 1956-60. Var gjennom hele sitt virke en ildsjel i arbeidet for å bevare Oslos fortidsminner, utførte selv antikvariske undersøkel­ ser og restaureringer, hadde en lang rekke tillitsverv

og utgav bl.a. Selskabetfor Oslo Byes Vel (1938), Vår Frelsers kirke (1950) og Akershus slott i 1600-1700årene (2 bd., 1950-51). Litt.: NBL 2. utg. Berg. Arthur Bjarne, 1916-98, norsk teolog og pressemann. Cand.theol. 1941. Redaktør i Dagen, Bergen 1956-86. Utgav bl.a. Vi er alle prestar (1953) og I stridens hete (1969). Litt.: NBL 2. utg. Berg, Bengt, f. 1946, svensk lyriker og oversetter. Siden debuten i 1974 har han utgitt diktsamlinger som Vdrmldndska dagar (1975), Den blå containern (1982) og Termos (1987). Tar i sine dikt for seg hver­ dagslige og politiske problemer. Bygd: Dikter 19741988 (1989) og Handelsresande i nordiskt vemod (1999) er dikt i utvalg. Berg, Bengt Magnus Kristoffer, 1885-1967, svensk zoolog, dyrefotograf og forfatter. Verdenskjent for sine rikt illustrerte dyreskildringer. Han var omkring 1915-20 en pioner på dette felt, og tok dessuten opp flere dyrefilmer i Sverige og Afrika. Han var en ivrig naturvernforkjemper. Utgav en rekke bøker som bl.a. Tåkern (1913), Med tranorna til! Afrika (1922), De sista brnarna (1923), Mina forsøk med vildgdss (1937), Ornar (1960). Høyest når kanskje både dikteren og naturvennen i Min van fjdllpiparen (1917). Berg, Bjørg, f. 4. juni 1926 i Bjugn, norsk forfatter. Debuterte med kjærlighetsnovellene Ballade i moll (1968), og har senere gitt ut novellesamlingene Jeg Claus Berg. Hans, norsk-dansk konge. Detalj av treskuIptur i St. Knuds kirke, Odense, utført ca. 1521.

er så ensom, frøken (1970) og Flomål (1985). Et hoved­ verk er Maren-Anna-trilogien (Bendiks datter, 1971; Maren-Anna, 1973; Kvinnelabyrinten, 1975). Senere har hun utgitt to nye trilogier, den første består av Under Torvbuliene (1981), Dotre av folket (1982) og Fullmånedansen (1983), den andre av Tarehjertene (1988), Syndens sold (1990) og Kråkeslottet (1991). Som den første tar også disse utgangspunkt i hennes oppvekstmiljø i årene like før, under og etter den annen verdenskrig. Berg har også utgitt de enkelt­ stående romanene Billett merket «Ensom» (1978) og Reisen tilbake (1980). Berg, Bjørn, f. 1923, svensk tegner. Tegner i Dagens Nyheter fra 1952. Med illustrasjonene til Alf Prøysens boker om Teskjekjerringa og Astrid Lindgrens «Emil i Lbnneberga» har han fått internasjonal oppmerksomhet. Berg. Bob [ba:g], 1951-2002, amerikansk jazzmusiker, tenor- og sopransaksofonist; i utgangspunktet sterkt påvirket av John Coltrane. I 1960-årene spilte han en del frijazz, deretter i en mer bop-influert stil i gruppene til Horace Silver (1974-76) og Cedar Walton (1976-81). 1983-85 spilte han med Miles Davis, og medvirket bl.a. ved den historiske nattkon­ serten i Molde i 1984. Senere ledet han hovedsakelig egne smågrupper og samarbeidet med blant andre Chick Corea og Mike Stern. Av album under eget navn kan nevnes Riddles (1994) og Another Standard (1997). Berg, (Svein) Boge, f. 8. feb. 1944 i Oslo, norsk billedhugger, utdannet ved kunstakademiene i Oslo og Stockholm. Berg benyttet et assosiasjonsskapende, surrealistisk formspråk i sine skulpturer omkring 1970, men har senere uttrykt seg mer ekspressivt med opprevet modellering og kraftige kontraster mellom lys og skygge. Han har utført originale, treffsikre portretter, bl.a. av Gerhard Fischer, skulpturgrupper og monumentalskulptur, bl.a. utenfor rådhuset i Ålesund, ved fylkeshuset i Aust-Agder (Arendal) og to figurer i bronse, Kraften, drømmenmørket, lyset bor i meg, hvem er jeg? (1982) Ankertorvet, Oslo. Han har også utfort en fonteneskulptur ved Landbrukshøgskolen i Ås. Deltok ved ungdomsbiennalen i Paris 1967, ved biennalen i Venezia 1976, i Middelheim 1979. Representert bl.a. i Nasjo­ nalgalleriet, Museet for samtidskunst, Astrup Fearnley-samlingen og Modema Museet i Stockholm. Professor ved Statens Kunstakademi 1982-88, rektor 1985-87. Formann i Norsk billedhuggerforening 1990-92. Litt.: Berg. B.: Nå. en erkjennelse:skulpturer, 1989. Berg Christen, 1829-91, dansk politiker, innvalgt i Folketinget 1865. Hans parti var det grundtvigianske Nationale Venstre, fra 1870 Forenede Venstre. Som en av Danmarks største agitatorer fikk han innflytel­ se over hele landet og grunnla en rekke aviser. Mot regjeringen Estrup innledet han den såkalte «visnepolitikken», som gikk ut på at man i Folketinget skulle forkaste alle forslag fra regjeringen, for der­ med å felle den. Dette mislyktes, og Berg mistet mye av sin innflytelse. Berg, Christian, 1893-1976, svensk billedhugger og maler, elev ved Konsthogskolan 1915-19, i Paris 1924-30. Som en av de første i Sverige utformet han en abstraherende skulptur bygd på kubismen og Archipenko, med utnyttelse av metallets skinnende blankhet eller kontrasten ru-blank overflate, bl.a. en rekke djervt stiliserte portretthoder. En stor samling av hans skulpturer finnes i Malrnd konstmuseum. Hans hustru, Anna Berg (1875-1950), malte naivis­ tiske landskaper og blomsterbilder. Berg Claus, fodt ca. 1475, død etter 1532, etter tradisjonen født i Liibeck, tysk-dansk billedskjærer, visstnok elev av Veit Stoss i Niirnberg. Han kom antagelig ca. 1505 til Odense, innkalt av dronning Christine, og utførte ca. 1520 sitt hovedverk, alter­ tavlen i Gråbrodrekirken med motiver fra Kristi lidelseshistorie og portretter av kongefamilien (nå i

BERG

200

Gunnar Berg. Tjeldbergtind, Lofoten, 1888. Oljemaleri 73 x 114 cm.

St. Knuds kirke i Odense). Det er et ypperlig arbeid, ikke minst teknisk, utført i en nervøst livfull, vold­ somt beveget stil som er betegnende for sengotikken. En rekke andre arbeider i danske kirker tilleg­ ges ham, likeledes i enkelte norske (alterskap fra Onsøy kirke). Berg. Claus, 1546-1614, født i København, norsk prest, sønn av Frants Berg. 1574 kannik i Hamar, 1581 i Oslo. Samtidig ble han kantor, og fra 1590 var han dekanus i domkapitlet. Berg tilhørte den krets av litterært interesserte menn som levde i Oslo på slutten av 1 500-tallet. Han gav ut noen poetiske arbeider, skrev en beretning om farsslekten (trykt i Danske magasin 1) og forsynte stiftets gamle jordebok (Den røde bok) med register og bemerkninger. Berg. Eivinn, f. 31. juli 1931 i Sandefjord, norsk diplomat, siviløkonom. I Utenriksdepartementet 1957-73 og fra 1978, 1973-78 direktør i Rederfor­ bundet. Statssekretær (H) i Utenriksdepartementet Harald Berg (til høyre) under en landskamp mot Uruguay på Ullevål stadion i 1972.

1981-84, Norges ambassadør ved NATO-hovedkvarteret i Brussel 1984-88. Ambassadør ved Norges delegasjon til EF/EU 1988-96; forhandlingsleder for EØS-avtalen 1989-92 og medlemskapsforhandlingene med EU 1993-94. Etter 1996 karriere i næ­ ringslivet. Litt.: NBL 2. utg. Berg, Frants, ca. 1504-91, født i Odense, dansk­ norsk geistlig, sønn av billedskjærer Claus Berg. Påvirket av Luthers lære under et studieopphold i Rostock. 1531 rektor i Odense, 1540 evangelisk sogneprest i Ribe, derpå i København, og 1546 superintendent (biskop) i Oslo og Hamar stift. 1 1580 fratrådte han embetet til fordel for sin svigersønn, Jens Nilssøn. Berg var høyt aktet i Norge og venn av Frederik 2. Hans portrett finnes i Oslo domkirke. Litt.: NBL 2. utg. Berg, Gottfried, 1889-1970, svensk komponist, musikklærer, organist og musikkritiker, en av de viktigste korkomponister i Sverige på 1900-tallet. Utdannet ved musikkonservatoriet i Stockholm. Stilistisk står han i kontrast til den romantiske svens­ ke kortradisjonen (Peterson-Berger, Stenhammar, Alfvén), påvirket av nysakligheten og dens avromantiserte og nøkterne idealer fra senrenessansens vokalpolyfoni. Hans musikk er derfor stort sett polyfon (flerstemmig), modal (bruker kirketoneartene), og med teksten som utgangspunkt skapes ofte ujevne og uperiodiske fraser. Blant verkene kan nevnes: Tre latinske hymner (1931), De tempore (hym­ ner for blandet kor, 1961), en mengde korsanger, både sakrale og profane, arrangementer (bl.a. av Bellmansanger), orgelverker, orkestersuiter, sanger, klaverstykker og korsamlinger. Berg, Gunnar, 1863-93, født i Svolvær, norsk maler. Studerte ved kunstakademiet i Diisseldorf 1883-85. Tok etter hvert opp realistisk friluftsmalen og skild­ ret, i likhet med sin norske lærer Otto Sinding, natur- og sjømotiver fra Nordland. Malte også port­ retter, foruten sine studier av fiskere ble han særlig kjent for sitt Alexander Kielland-portrett (1884). Et hovedverk er de sju maleriene Trollfjordslaget (1890) i rådhuset i Svolvær. Også representert i Nasjonal­ galleriet i Oslo, Bergen Billedgalleri, Trøndelag Kunstgalleri og Nationalmuseum i Stockholm. Litt.: Holst, E.: «G.B., Lofotens maler» i Kunst og kultur 46 (1963), 23-44; NBL 2. utg.; NKL.

Berg, Gunner, 1764-1827, født i Stjørdal, norsk prest. Sogneprest i Lenvik 1792, fra 1805 i Ibestad. Etterlot seg flere håndskrifter med historisk og topografisk verdifullt innhold, bl.a. om geistligheten nordafjells. Berg, Hallgrim, f. 28. jan. 1945 i Ål, norsk politiker (H), cand.philol. Fra 1998 daglig leder av et reiselivsselskap på Gol. Medlem av Ål kommunestyre 1975— 87 og fra 1999, medlem av Buskerud fylkesting fra 1999. Vararepresentant til Stortinget 1977-85, møtte fast 1982-85, valgt stortingsrepresentant fra Buskerud 1985-97, vararepresentant 1997-2001. Berg har hatt en rekke tillitsverv, bl.a. i Språkrådet og i Kringkastingsrådet, og han er kjent som skri­ bent, debattant og folkemusiker. Berg har utgitt bl.a. CDene Seljefløyta (1997) og Munnharpa (1998). Berg, Hans Johan Fredrik, 1813-74, født i Nesna, Nordland, norsk maler. Etter studier i København og en kort tid i Paris slo han seg 1838 ned i Oslo som portrettmaler og -tegner. I senere år bodde han mest i London og Paris. Hans store samling akvarellkopier etter gamle mestere ble 1875 under sterk motstand fra yngre kunstnere innkjøpt til Nasjonalgalleriet; senere overført til Universitetets kunsthistoriske samling. Berg, Harald, 1823-95, født i Nordre Land, norsk verkseier. Overtok 1852, sm.m. brødrene Ole Chr. og Nils Berg, glassverkene Biri, Hurdal og Hadeland, samt sentralutsalget for disse, ►Christiania Glasmagasin, som faren hadde bestyrt. Under Bergs ledelse ble det en ny blomstring for norsk glassindustri, som før hadde arbeidet tungt. Nesten hele industrien ble samlet i et familieselskap, også Høvik og Drammens glassverker, samt Høvik verk. Berg åpnet 1856 detaljhandel for glassvarer på Jernbanetorget i Oslo, 1862 flyttet til det nåværende Christiania Glasmagasin på Stortorget. Litt.: NBL 2. utg. Berg, Harald («Dutte»), f. 9. nov. 1941 i Bodø, norsk fotballspiller. Nord-norsk mester 1963 og 1964 (for Bodø/Glimt), norsk cupmester 1967 og 1968 (for Lyn, Oslo) samt i 1975 (for Bodø/Glimt) og serie­ mester 1968 (for Lyn). 43 landskamper (12 mål). Sesongene 1969-74 profesjonell spiller i den neder­ landske klubben ADO. Kåret til «tidenes beste norske fotballspiller» 1976. Hans sønner Ørjan, Runar og Arild har også blitt meritterte fotballspille­ re. Berg. Henning, f. 1. sept. 1969 i Eidsvoll, norsk fotballspiller. En sterk, aggressiv midstopper og høyreback som også var kaptein på landslaget i man­ ge år. På tross av flere skadeavbrekk fikk han 100 landskamper (8 mål) 1992-2004, og han er med det nummer to på Norgesstatistikken for menn. Klub­ ber: KFUM Oslo, Vålerenga, Lillestrøm, Blackburn (to ganger) og Manchester United (England), Glas-

Henning Berg var en forsvarsklippe på det norske landsla­ get i mer enn ti år og deltok i to VM-sluttspill. På tross av mange skadeavbrekk oppnådde han å få 100 landskamper for Norge. Han avsluttet sin utenlandskarriere i skotske Glasgow Rangers; bildet er fra en kamp mellom Rangers og Hibernian høsten 2003.

BERG

201 gow Rangers (Skottland). Engelsk ligamester for Blackburn 1994/95 og Manchester United 1998/99 og 1999/2000, ligacupmester med Blackburn 2002. Vant mesterligaen med Manchester United 1999, men var skadet og spilte ikke finalen. Den første norske spilleren som ble engelsk ligamester og den første spilleren som vant Premier League med to klubber. Kåret til årets beste norske spiller 1994. Deltok i VM 1994 og 1998, EM 2000. Berg. Jens Christian, 1775-1852, født i København, norsk historiker og jurist, justitiarius i Akershus stiftsoverrett 1814-44.1 1820-30-årene medlem av en rekke lovkommisjoner, bl.a. 1828 i den store kom­ misjon for en ny kriminallov. Sin viktigste innsats har han likevel gjort med sine historiske arbeider, bl.a. som redaktør av Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie (6 bd., 1833-39). Berg er den første som har gjort forsøk på å vurdere Norges historie ut fra et rent norsk utgangspunkt, en linje som ble ført videre av Rudolf Keyser og P. A. Munchs norske historiske skole. En del av hans store boksamling på ca. 10 000 bind finnes nå i Universitetsbiblioteket i Oslo. Litt.: NBL 2. utg. Berg. Kirsten Bråten, f. 7. jan. 1950 i Arendal, norsk folkesanger, visesanger og sølvsmed. Har vunnet landskappleiker, undervist ved en rekke festivaler og kurs, og har samarbeidet med musikere innen ulike sjangere, bl.a. med Arild Andersen på albumene Sagn (1990) og Arv (1993) og med Kouame Sereba, Bjørgulv Straume og Solo Cissokho på Frå Senegal til Setes­ dal (1997). Videre har hun samarbeidet med gruppen Vamp på En annen sol (2000) samt deltatt på en rekke samensatte utgivelser (samleplater, temaplater, eks. Cohenpå norsk, Stolpesko). Album under eget navn bl.a. Min Kvearlund (1988; Spellemannprisen) og Runarstreng (1999), den siste sammen med Hallvard T. Bjørgum. I 2000 innledet Berg et samarbeid med Lena Willemark og Marilyn Mazur om forestillingen Stemmenes skygge, et skandinasvisk prosjekt, der også dans inngår. Berg, Knut, f. 4. aug. 1925 i Oslo, norsk kunsthistori­ ker og museumsleder, sønn av Arno Berg. Han studerte etter magistereksamen 1953 i Italia, Frank­ rike, England og USA, fra 1955 som universitetssti­ pendiat. Fra 1965 var han konservator ved Nasjonal­ galleriet i Oslo; direktør 1973-95. Han tok 1967 doktorgraden med Studies in Tuscan Twelfth-Century Illumination. Berg skrev sammen med Magnus Rindal King Magnus Håkonssons Laws of Norway (1983), og var hovedredaktør for Norges Kunsthistorie (7 bd., 1981— 83) og Norsk kunstnerleksikøn (4 bd., 1982-86). Litt.: NBL 2. utg. Berg. Kåre Ingmar, f. 1. mars 1932 i Hammerfest, norsk lege, dr. med. 1964. Professor i medisin (gene­ tikk) ved Universitetet i Oslo 1967; professor emeri­ tus 2002. Flere internasjonale forskningsoppdrag og tillitsverv. Berg, Lars Kornelius Edvard, 1901-69, født i Hillesøy, norsk forfatter. Utgav flere romaner, bl.a. Men det var det ingen som visste (1934), Du er den første kvinne (1935), Duskalsvare (1936), Fire søsken går ut (1937), Han som går først (1938), Og landet tok til å leve (1939), Kvinna og havet (1950), Vi må ro i natt (1951) og Den lange vegen (1967), og skuespillet Maria, oppført på Det Norske Teatret 1959. Bergs to første romaner er preget av Freuds lære om fortrengninger og gav støtet til en livlig debatt i 1930-årene. Hans senere romaner har et mer allment sosialt sikte og er sterkt realistiske. Litt.: Berg, E.t L.B.:ein bibliografi, 2001; Dalgard, O.: «Antipuritanisme - sosial realisme. Om L.B.s roman­ dikting» i NLÅ 1979, 77-91; Engelskjøn, R.: «L.B.s erotiske romaner» i Nordlit 13 (2003), 231-40; Jaklin, A.; Nordlendinger til tusen, b. 2, 2002, 200-215; NBL 2. utg. Berg, Lorens, 1862-1924, født i Andebu, norsk historiker. Banebrytende lokalhistoriske arbeider,

Magnus Berg. Diana, Minerva, Venus og Amor. Elfenbensrelieff i Rosenborg slott, København.

først og fremst ved bygdebøkene Andebu, Brunlanes, Hedruni, Nøtterøy, Sandar, Tjølling og Tjøme, og Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser for begyndere (1914). Berg la særlig vekt på gardshistorien og den økonomiske utvikling. Litt.: NBL 2. utg. Berg, Magnus Eliassøn, 1666-1739, fodt i Romedal, norsk billedskjærer, ble ved U. F. Gyldenløves hjelp fra 1690 utdannet som maler under hoffskildreren Peder Andersen i København. På en reise i Tyskland, Frankrike og Italia 1694-99 studerte han renessan­ sens og barokkens mestere, særlig malerne, men slo først ca. 1700 igjennom med sine elfenbensarbeider, som nesten alle er utført i hans senere år. I små relieffer gav han uttrykk for barokkens frie og pom­ pøse stilfølelse. Størsteparten (41) av hans arbeider, som overveiende behandler mytologiske og bibelske emner, finnes på Rosenborg slott i København, deriblant pokalen Vannets element, i elfenben, sølv og forgylt bronse. Representert også i Kunstindustrimu­ seet og Norsk Folkemuseum i Oslo, dessuten i Stock­ holm, Hamburg og Wien. III., se ►apoteose. Litt.: Dietrichson, L.: Den norske eljenbensskjxrer M.B., 1912; NBL2. utg.; NKL; Paulsen, Å.: M.B.:(16661739): en kunstner ved kongens hoff, 1989. Berg. Marianne, f. 1961 i Bærum, norsk trekunstner. Diplomeksamen fra Statens høgskole for kunsthånd­ verk og design i Bergen 1985. Horer med til de kunsthåndverkerne som i de siste 15 årene har vært med på å fornye den norske trekunsten. Arbeider i et uttrykksfullt formspråk der inspirasjon fra natu­ ren og fra gammel norsk folkekunst er fremtreden­ de. Berg. (Carl) Natanael, 1879-1957, svensk kompo­ nist. En av stifterne av Foreningen Svenska tonsåttare, formann 1918-25, og Foreningen Svenska tonsåttares intemationella musikbyrå (STIM). Skrev operaer til egne tekster: Leila, oppført 1912, Engelbrekt. 1929, Judith. 1936, Birgitta. 1942, Genoveva, 1945, orkesterverker, korverker: Salomos Hdga visa, 1925, sanger med orkester m.m.

Berg. Odd, f. 9. juli 1907 i Trondheim, norsk forret­ ningsmann; cand.oecon. 1930. Fortsatte sin fars (Harald B., 1881-1951) virksomhet og bygde selv opp en betydelig nordnorsk virksomhet innen flere områder (fiskeforedling, skipsfart, handel, industri, offshore-virksomhet m.m.), samlet i Odd Berg Grup­ pen med hovedkontor i Tromsø. Litt.: NBL 2. utg. Berg. Olaf, 1855-1946, født i Trondheim, norsk forfatter, utgav fra 1899 en lang rekke skrøner og viser fra Trøndelag, bl.a. Aandenød iKvxnnavika (1912) og Nye skrøner (1922), alle under pseudony­ met Martin Kvænnavika. Berg. Ole, 1890-1968, født i Levanger, norsk offiser. Avdelingssjef i Hærens overkommando under operasjonene i Sør-Norge og sjef for 6. brigade i Nord-Norge i 1940. Direktør for Kommunikasjonsdirektoratet 1941-42 og medlem av den tremannsgruppe som organiserte den første faste sentralledel­ se for Milorg under okkupasjonen. Oberst, legasjonsråd, senere militærattaché ved legasjonen i Stockholm og sjef for de norske militære styrker (politistyrkene) i Sverige 1943-45. Generalmajor og sjef for Hæren 1945, sjef for Forsvarsstaben 194655, generalløytnant fra 1947. Etter sin avskjed sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling 1956-61. Litt.: NBL 2. utg. Berg. Ole, f. 3. feb. 1944 i Jdnkdping, Sverige, norsk statsviter, dr.philos., sønn av Arthur B. Professor i helseadministrasjon og statsvitenskap ved Universi­ tetet i Oslo fra 1987; leder for Senter for helseadmi­ nistrasjon 1986-95 og 1999-2002. Berg har hatt en rekke tillitsverv i forskningsorganisasjoner i Norge og utlandet. Har utgitt bl.a. MedicineandPolitics (1976), Helsetjenestens logikk: seks studier av norsk helsetjeneste (1982, dr.avh.), Medisinens logikk (1987), Medisinen som pedagogikk: en studie av pasienters erfarin­ ger med leger (sm.m. P. Hjortdal, 1994). Berg. Otto, 1906-91, norsk friidrettsutøver. EM-sølv i lengdesprang 1934, satte samme år nordisk rekord med 7,53 m. Tangerte 1935 den uoffisielle verdens­ rekorden i lengde uten tilløp med 3,47 m. I alt ni NM i lengde (fire), pa 100 m (en) og i hopp uten tilløp (fire) i perioden 1931-36. To kongepokaler. Også god turner og tildelt Egebergs ærespris 1934. Klubber: Molde FIL; Torshaug IF, Oslo; Oslo Politis IL. Berg. Paul, f. 1926, amerikansk biokjemiker, profes­ sor vid Stanford University sidan 1970. Ble i 1980 tildelt Nobelprisen i kjemi, sammen med F. Sanger og W. Gilbert. Berg fikk prisen for forskning med nukleinsyrer og genmanipulering. Han var den forste som koblet sammen DNA fra to forskjellige kilder. Berg, Per, 1897-1957, svensk marsjkomponist og militærmusiker. Blant hans mest kjente marsjer er Arméoch Marine. Hertigen av Vdsterbotten, og Kungaropet (bygd over et signal fra Karl XII). Berg. Paal Olav, 1873-1968, født i Hammerfest, norsk jurist og politiker (V). Byrettsdommer 1900, høyesterettsadvokat 1902, høyesterettsdommer fra 1913, høyesterettsjustitiarius 1929-46. Sosialminis­ ter i Gunnar Knudsens regjering 1919-20 og justis­ minister i Mowinckels regjering 1924-26.1 disse stillinger fikk han gjennomført viktige reformer. Som justisminister var han leder for delegasjonen som 1925 tok Svalbard formelt i besittelse for Norge. Berg var landets fremste autoritet i arbeidstvistspørsmål og var den første formann i Arbeidsretten, 1915-48. Han ble møtt med stor tillit både av arbei­ dere og arbeidsgivere. I en konfliktfylt tid øvde han avgjørende innflytelse på den videre utforming av lovgivningen på arbeidsrettens område, ikke minst gjennom sitt grunnleggende verk Arbeidsrett fra 1930. Han var også med i en rekke kommisjoner som behandlet arbeiderspørsmål og arbeidstvistlovgivningen. Berg deltok dessuten i det mellomfolke-

BERG

lige arbeid, bl.a. som utsending til Den internasjona­ le arbeidsorganisasjon i Genéve 1925 og 1931-39, og som formann i organisasjonens styre 1939-40. Som høyesterettsjustitiarius deltok han etter 9. april 1940 i de forhandlinger med tyskerne som førte til at ►Administrasjonsrådet ble dannet, men i protest mot tyske og nazistiske overgrep nedla han sitt verv i spissen for Høyesterett i desember 1940, en handling som virket inn på hele den norske motstandsviljen. Berg stod tidlig sentralt i mot­ standsbevegelsen. Fra 1941 ledet han den sivile hjemmefront og ble senere formann for Hjemme­ frontens Ledelse. Etter krigen gjorde han et mislyk­ ket forsøk på å danne en ny samlingsregjering. Berg gikk av som høyesterettsjustitiarius i 1946 og var riksmeglingsmann til 1948. Både hjemme og ute hadde han i årene etter krigen flere viktige verv, bl.a. som formann i den norske sjøgrensekommisjon under rettsforhandlingene i Haag 1951-52 og med­ lem av Europarådets menneskerettskommisjon 1954-62. Han utgav 1945 Retten til arbeid og 1947 For godvilje og rett, et utvalg av artikler og taler. Litt.: NBL 2. utg. Berg Rolf, f. 16. juli 1939 i Stavanger, norsk diplo­ mat, cand.philol. I utenrikstjenesten fra 1971. Gene­ ralkonsul i Sør-Afrika 1990-92, 1992-96 ambassa­ dør i Mexico, deretter spesialrådgiver i Utenriksde­ partementet. Ambassadør i Guatemala fra 2000. Berg. Rolf Yngvar, f. 2. des. 1925 i Oslo, norsk bota­ niker; dr.philos. 1962. Konservator ved Botanisk museum, Oslo, 1956-62, professor i botanikk ved University of California, Davis, 1962-65, professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1965-94. Har spesielt drevet forskning innen embryologi, pollinerings- og spredningsøkologi, bl.a. med planters spredning ved maur. Litt.: NBL 2. utg. Berg. Sigrun, 1901-82, født i Oslo, norsk vever og lekstildesigner, utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Desig­ ner ved De Forenede Ullvarefabrikker 1957-65, arbeidet meget for kunsthåndverk som binæring på bygdene og for å høyne kvaliteten av norske fabrikktekstiler. Hun utførte bl.a. ti store fargerike ryer til Bodø domkirke, deltok i den tekstile utsmykning av Håkonshallen og utførte arbeider bl.a. til Asker rådhus, Alstadhaug kirke og sceneteppe til Sande­ fjord rådhus. Fra 1947 drev hun egen vevstue i Oslo. Jacob-prisen 1963. Litt.: NBL 2. utg.; NKL. Berg. Tollef Kristian, 1918-90, norsk kringkastings­ medarbeider; ansatt i NRK 1947. Programredaktør og sjef for Nyhets- og aktualitetsavdelingen, Fjernsy­ net 1964-78. Berg, Yngve, 1887-1963, svensk tegner og bokkunstner. Hans tegninger til Bellmans «Fredmans epistlar» og «Fredmans sånger» er blitt klassiske. Han var kunstanmelder i Dagens Nyheter 1931-55

202 og 1949-61 intendent ved Thielska galleriet i Stock­ holm. Berg, Ørjan, f. 20. aug. 1968 i Bodø, norsk fotball­ spiller; sønn av Harald «Dutte» Berg. Teknisk god og arbeidssom midtbanespiller som har seks seriemes­ terskap med Rosenborg(1988, 1990, 2000-03)og fire cupmesterskap (1988, 1990, 1999 og 2003). 19 landskamper 1988-2000 (ett mål). Klubber: Rosen­ borg (1988-90 og fra 1999), Bodø/Glimt (1984-87 og 1994-99), dessuten Basel, Sveits, 1860 Miinchen, Tyskland, Wettingen, Sveits og Monaco, Frankrike. Tildelt Kniksen-prisen som årets beste norske fot­ ballspiller 2001. Berg, Øyvind, f. 14. jan. 1959 i Oslo, norsk lyriker, oversetter og skuespiller. Debuterte med diktsamlin­ gen Retninger (1982), fulgt av bl.a. Barn er et hardt språk (1984), Etforanskutt lyn (1986), Totschweigetaktiken (1988), Kunngjøring (1992), Fra Poe si tid (1993), Forskjellig (1995, Brageprisen), Kjærlighetc. (1997) og Nede fortelling (2000). Helt fra debuten har Berg vist seg som en litterært skolert og samtidig tradisjonsutfordrende dikter. I sterkt energiske dikt, som blander råskap med følsomhet, høystil med vulgaritet, språklek med desperasjon, har han vist en sterk vilje til å fornye det poetiske språket. Siden 1986 har han også vært tilknyttet teatergruppen Baktruppen som skuespiller og dramatiker, og har bl.a. skrevet skuespillet Kjøter (1989) for gruppen. Han har utgitt gjendiktninger av Paul Celan, Ken­ neth Patchen, Ezra Pound, Per Højholt og Heiner Muller. Et utvalg av Bergs lyrikk kom 1994 med tittelen Et volum dikt 1982-1994. Litt.: Hagen, A. v.d.: Dialoger, [b. 1], 1993, 33-49; Rottem, 0.: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998; Ulven, T.: Essays, 1997, 102-12. bergalm, Ulmusglgbra ssp. montana, underart av vanlig ►alm, skilles fra denne ved at den mangler hår på flerårskvistene og har relativt tykke blad. Den underarten som er vanligst på Vestlandet og i Trøn­ delag, trolig innvandret fra vest. bergamasca (it., av bynavnet Bergamo), livlig ita­ liensk dans, vanlig på 1700-tallet. bergamasco, italiensk gjeterhundrase brukt i fjell­ områdene i Nord- og Mellom-Italia. Spesielt iøyne­ fallende pels. Rasen er beslektet med de franske briardene og ungarske gjeterhunder. Mankehøyde: hannhunder ca. 60 cm, tisper ca. 56 cm. Lett rektan­ gulær kroppsbygning, robust og livlig. Stort og langt hode; tynne, trekantede, hengende ører; kort hals; velvinklede ben med litt høye haser; lavt ansatt, hengende hale. Karakteristisk pels som er meget lang og danner kraftige snorer, stri og ragget på forreste del av kroppen. Ensfarget grå eller flekket, isabellafarget (skittengul) med fawnfargede (lyst gulbrune) flekker, ensfarget svart. Bergamin, José, 1895-1983, spansk forfatter, i eksil etter borgerkrigen 1939. Hans poetiske verk er samlet i bl.a. Rimasy sonetos rezagados (1962), Duendecitosy coplas (1963), La claridaddesierta (1973), Del otohoy los mirlos (1975), Apartada orilla (1976) og Sigrun Berg

Esperando la mano de nieve (1982). Bergamin skrev også teaterstykker, bl.a. La hija de Diosy la niha guerrillera (1945), Melusinay elespejo (1952) og Los tejados de Madrid o El amor anduvo a gatas (1961) og mange essayer. Bergamo, by i Italia, Lombardia, hovedstad i provin­ sen Bergamo, 50 km nordøst for Milano, ligger ved foten av Alpene, der dalene Valle Brembana og Valle Seriana munner ut på lavlandet; 113 100 innb. (2001). Allsidig industriby, med tekstil-, maskin-, sement-, næringsmiddel- og elektroteknisk industri. Universitet (fra 1968). Består av en øvre, eldre by (Cittå alta) og en nedre, nyere by (Cittå bassa eller piana). I Cittå alta ligger det gamle bysenteret med torget Piazza Vecchia med Italias eldste rådhus, Palazzo deila Ragione, opprin­ nelig bygd i 1190-årene og Palazzo deila Biblioteca (1604-11), samt det gamle palass Broletto og kirken Santa Maria Maggiore (påbegynt 1137) med Donizettis grav og kapellet Colleoni. Het på romersk tid Bergomum. Tilhørte Venezia 1428-1797. Kom under Østerrike 1815, italiensk fra 1859. bergamotter (fr., it., omdannelse under innflytelse av bynavnet Bergamo av tyrk, begarmudi, eg. 'herrepære'). 1 Rundaktige pærer som i den ytre form ligner epler, og som disse har en innbukting ved stilken. 2 Bergamotter eller bergamottappelsiner, sitrusfruk­ tene fra treet Citrus bergamia som dyrkes i Sør-Europa og Vestindia. De er kule- eller pæreformet med lyst, glatt skall, og brukes til fremstilling av ► bergamottolje og sitronsyre, samt til lime juice. Fruktkjøt­ tet i seg selv er nærmest uspiselig. bergamottolje, gulbrun til grønn, velluktende eterisk olje som utvinnes ved pressing av skallet av bergamottappelsinen (se ►bergamotter). Består hovedsa­ kelig av limonen, linalylacetat og linalool. Brukes i parfymefabrikasjonen og som smakstilsetning, bl.a. i Earl Grey te. Bergamtet, det sentrale styringsorgan for den norske bergverksnæring, opprettet 1654 i Christiania. Amtet skulle føre tilsyn med bergverksnæringen i Norge og ivareta statens interesser. Amtet fikk både dømmende og administrativ myndighet. Et eget bergamt for det nordafjelske ble opprettet i 1680årene. 1689 ble amtet flyttet fra Christiania til Kongsberg. Bergamtet ble opphevet 1812 for det nordafjelske og 1816 i sør, avløst av en direksjon for Kongsberg sølvverk. Bergan. Halvor, f. 8. aug. 1931 i Skien, norsk teolog. Cand.theol, fra Menighetsfakultetet 1957, dr.theol. 1980 (avhandling Skriftemål og skriftestol. Skriftemålet i Den norske kirke fra reformasjonen til i dag). Sogneprest i Nanset 1971-80, i Sauherad 1980-83, biskop i Agder bispedømme 1983-98. Har utgitt Ord fra prekestolen (1993). Bergan, Ole F(erdinand), 1876-1956, født i Våle, norsk forretningsmann og oppfinner. Tok 1909 patent på en ny type ryggsekk med en bæremeis som ga bedre passform og vektfordeling og som ble verdensberømt (se >Bergans). Drev også import og omsetning av biler i Tønsberg. Bergan, Per, 1916-2004, født i Nærøy, Nord-Trøndelag, norsk biolog. Universitetslektor ved Universite­ tet i Oslo 1960-83, førstelektor 1965. Dr.philos. 1962 på en avhandling om virkningen av varme­ sjokk på celledelingen. Tjenestegjorde i de norske styrker i England og på Kontinentet 1941—45. For­ mann i Norsk Zoologisk Forening 1983-85. Har deltatt mye i offentlig debatt om evolusjon. bergand, eller liand, Aythya marila, fugleart i andefamilien. Hannen har svart hode, svart og hvit vatret rygg og hvit underside. Hunnen er brun med hvit ring rundt nebbroten. Tilhører gruppen ►dykkender og er utbredt fra Skandinavia og østover gjennom det nordlige Sibir til Stillehavet, foruten også i Alas­ ka og det nordlige Canada. Hekker relativt fåtallig

BERGE

203 ved høyereliggende ferskvann i det meste av landet, men er trolig mest tallrik i sørnorske fjellstrøk. Nordpå hekker den også ved kysten, mens dette er mer sjeldent i Sør-Norge. Den totale norske hekke­ bestandens størrelse er ukjent, men den omfatter trolig mer enn 1000 par. Plasserer reiret i en grop på bakken nær vann og legger 8-11 egg som ruges i 2628 dager. Lever i hekketiden hovedsakelig av vanninsekter. I vinterhalvåret oppholder arten seg langs kysten og kan da påtreffes i større grupper. Norske fugler overvintrer hovedsakelig langs nors­ kekysten og i danske farvann, samt muligens også i andre farvann i Nordvest-Europa. Bergans, varemerke for ryggsekker, fritidsbekledning, telt og soveposer. Ole F. Bergan patenterte 1909 en ny type ryggsekk med bæremeis av metall rør (Bergans meis). Sverre Young overtok patentret­ tighetene og startet 1911 produksjon i Oslo (A/S Bergans meis- og rygsækfabrik). Ryggsekken ble raskt verdensberømt og tatt i bruk både av Roald Amund­ sen og det norske forsvaret. Senere gjennomgikk konstruksjonen en rekke forandringer og forbedrin­ ger, bl.a. etter utprøving i arktiske ekspedisjoner og under andre ekstreme forhold, men hovedprinsip­ pene forble de samme. Etter patentrettighetens utlop, er meisen kopiert over hele verden. Etter økonomiske vanskeligheter og reorganiserin­ ger kom Bergan-bedriften 1991 til Drammen og senere Hokksund som Bergans Fritid AS. Her skjer utvikling, design og utprøving av produktene, mens nesten all produksjon ble flyttet til Kina og Vietnam etter nedleggelsen av selskapets fabrikk i Nord-Odal i 1980-årene. Berganza Teresa, f. 1935, spansk sanger (mezzoso­ pran). Begynte sin karriere som konsertsanger, men etter sin operadebut ved festspillene i Aix-en-Provence 1957 skapte hun seg raskt et navn som en av vår tids fremste operasangere med fremragende egenskaper også som skuespiller. 1 hennes repertoar har Mozart, Rossini og spanske komponister en fremtredende plass. bergarter, de faste materialer som jordskorpen er bygd opp av. Enkeltbestanddelene av bergartene er oftest krystalliserte mineraler, men glass og organisk materiale forekommer også. I geologisk betydning er leire, sand og grus også bergarter, selv om de helst betegnes jordarter. Petrografi er vitenskapen om beskrivelsen av bergartene, mens petrologi er viten­ skapen om hvordan de dannes. TYPER

Etter sin opprinnelse deles bergartene inn i forskjel­ lige typer. Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller smeltebergarter, er størknet av en smeltemasse. Er de dannet dypt under Jordens overflate, blir de grovkrystallinske og kalles dypbergarter. Er de størknet på sprekker eller spalter, nærmere overflaten, blir de mer finkomete og kalles gangbergarter. Dersom de har flytt ut på overflaten og størknet der, kalles de lava- eller dagbergarter. Blant kjente magmatiske bergarter kan nevnes granitt, gabbro og syenitt. Se også ►magmatiske bergarter. Sedimentære bergarter er dannet ved herding (►diagenese) av sedimenter. Sedimentene dannes ved forvitring, nedbrytning og avsetning på Jordens overflate eller ved kjemiske prosesser og organisk virksomhet. De sedimentære bergartene som består av avsatte partikler, kalles detritale eller klastiske. Klastiske sedimenter deles etter kornstørrelsen inn i leire, sand og grus. Når de herdes til faste bergarter, blir de til slamstein, leirstein eller skifer, sandstein og kon­ glomerat. De fleste klastiske sedimenter er avsatt i vann, men noen er avsatt av vind (eoliske sedimen­ ter; løss), og noen av is (morener; tillitt). Kjemiske sedimenter dannes ved inndamping og utkrystallise­ ring fra vann, særlig havvann, og omfatter bl.a. gips-

Bergans. En klassisk tursekk fra 1910 med Bergans-meis.

og saltavsetninger (evaporitter). De organiske (biogene) sedimentene er dannet ved organismers virksomhet, og har gitt opphav til bl.a. de fleste karbonat- (kalkstein) og fosfatbergarter (apatitt). Metamorfe bergarter er dannet ved omvandling (se ► metamorfose) av andre bergarter, ved et annet trykk og annen temperatur (oftest høyere) enn opprinnelig. Metamorfosen kan bestå i omkrystallisering uten endring av den kjemiske sammenset­ ning, som når kalkstein går over til marmor, eller ved endringer i den kjemiske sammensetningen, enten ved at stoffer fjernes eller ved at de tilføres (metasomatose). Blir omvandlingen sa sterk at bergartenes karakter utviskes, får man migmatitter, blandingsbergarter. bergartilleri, mobilt artilleri, organisert og utrustet for strid i fjellterreng. Bergartilleriavdelinger har vanligvis lette skyts (haubitser) som kan kjøres, deles opp og kløves eller lufttransporteres. De siste norske bergartilleribatterier gikk ut av mobiliseringsoppsetningene i 1959. Betegnelsen bergartilleribataljon ble senere benyttet om to administrative enheter som satte opp feltartilleri- og lette luftvernartilleriavdelinger, disse hadde 1986-95 den vanlige betegnelsen artilleriregiment. Bergartilleribataljon nr. 1, opprinnelig 1. Bergbatteri, opprettet 1889 for å gi troppene artilleristøtte under kamper i det veifattige lendet på Sorlandet. Omdannet til bataljon 1930, fra 1986 under beteg­ nelsen AR 4 med standkvarter i Kristiansand. AR 4 ble nedlagt som regiment 1995. Bergartilleribataljon nr. 2, opprinnelig 2. Bergbatteri, opprettet 1889, omdannet til bataljon 1930. Inntil 1946 standkvarter i Bergen, senere Voss; deltok i kampene i Valdres 1940. Nedlagt som administrativ avdeling 1959.

Bergartilleribataljon nr. 3. Etter at Forsvaret ble orga­ nisert i Nord-Norge i 1897, ble det snart spørsmål om å skaffe artilleristøtte til infanteriet også i denne landsdel. 1 1911 ble 3. Bergbatteri opprettet med standkvarter i Harstad, omdannet til bataljon 1930. Deltok 1940 i kampene ved Lapphaugen og Narvik. Standkvarteret ble 1946 flyttet til Setermoen i Bardu, Troms fylke. Fra 1986 betegnelsen AR 6. Ble nedlagt som regiment 1995, og gjenværende funksjoner blir ivaretatt av 6. divisjon. bergasal, Sorbus rupicola, lite tre i rosefamilien, 3-5 m høyt. Omvendt eggformete blad, sagtannete og med hvite filthår på undersiden. Frukten er et bæreple. Vokser i skogkanter og kratt, særlig på kalkrik grunn, finnes spredt nord til Nordland. Bergdahl, Victor, 1878-1939, svensk illustratør og animasjonsfilmskaper, fikk et stort svensk og interna­ sjonalt publikum med sine tegnefilmer om sjøulken Kapten Grogg 1916—22. Ogsa reklamefilm. bergdama, damara, haukoin, folkegruppe i Namibia, beslektet med san-folk (buskmenn). De var opprin­ nelig sankere, og holdt også en del geiter. Da europe­ erne kom til området, var mange bergdama slavear­ beidere hos khoi-khoi (hottentotter) og herero. De teller nå ca. 120 000. Bergdølmo. André, f. 13. okt. 1971 i Oslo, norsk fotballspiller. Stødig forsvarer som har hatt suksess også i utenlandsk liga. 50 landskamper per 1. jan. 2004. Fire seriemesterskap (1997-2000) og ett cupmesterskap (1999) med Rosenborg. Seriemester med Ajax (Nederland) 2002. Klubber: Skjetten, Lillestrøm, Rosenborg, Ajax (Nederland) og Borussia Dortmund (Tyskland). Deltok i EM 2000. Berge Abraham Theodor, 1851-1936, født i Lyngdal, norsk politiker, statsminister 30. mai 1923-25. juli 1924. 1867-1904 lærer i Lista, lensmann og skipsre­ der fra 1904, amtmann i Jarlsberg og Larvik amt 1908-23. Stortingsrepresentant 1892-94, 1898-1912 og 1925, tilhørte Venstre til 1909, var en tid general­ sekretær i partiet. 1906-07 var han med i Michelsens regjering som finansminister og var så kirkeminister i Løvlands regjering til 1908. Berge var en av initiativtagerne til Frisinnede Venstre 1909, og ble en av dette partis ledende menn, valgt til president i Odelstinget 1910 og 1912, finansminister i Konows regjering 1910-12 og i Halvorsens regjering fra 6. mars 1923. Statsminister etter O. B. Halvorsens død 1923. Under den krisesituasjon flere norske banker kom i våren 1923, mente Berge at det var en statsoppgave å hindre et alminnelig bankkrakk, derfor fikk han Stortinget med pa å garantere de statsadministrerte bankers forpliktelser. For a hindre at Handelsbanken i slutten av mai 1923 skulle gå konkurs, fikk han regjeringen til å gjøre et hemmelig innskudd på 25 millioner kroner av statsmidler. Da han mente at det var av vesentlig betydning at denne hjelp ikke ble kjent, ble saken ikke forelagt Kongen i statsråd eller Stortinget. Våren 1924 drev Berge igjennom i Stortin­ get en fornyet støtte til Handelsbanken, men unnlot å gjøre Stortinget kjent med støtten av mai 1923. Det var hans forhold til Handelsbanken som førte til at Berge og seks av hans statsråder ble stilt for riksrett september 1926. Riksrettens dom av 25. mars 1927 lød på frifinnelse. Berge utgav Listerlandets Kystværn og Kaperfart 1807-14 (1914) og Lista (1926). Tildelt Storkors av St. Olav for fortjenstfull embetsvirksomhet 1912. En byste av Berge ble avduket i Lyngdal sommeren 1951. Litt.: NBL 2. utg. Berge. Bjørn, f. 1968, norsk sanger og gitarist fra Haugesund; har vakt stor oppsikt med sine tolkninger av tradisjonell, akustisk blues. Han debuterte sammen med Jan Flaaten med albumet Berge & Flaaten i 1995. Senere har han spesialisert seg som soloartist, og har for det meste opptrådt alene. Album Bjørn Berge (1997), Blues Hit Me (1999), BagofNails (2000), Stringmachine (2001; Spellemannprisen), Illustrated Man (2002; Spellemannprisen) og St. Slide (2004).

BERGE Berge. Elias Jakob, 1922-98, født i Herøy på Sunn­ møre, norsk teolog. Sekretær i Indremisjonsselska­ pet 1953. Prest i Såo Paulo, Brasil, for Det lutherske Verdensforbund 1961, sogneprest i Sofienberg (Oslo) 1973-79, i Jeløy 1979-88. Som generalsekre­ tær for Kirkens Nødhjelp 1966-73 la Berge opp en rekke storstilte hjelpeaksjoner (f.eks. Biafra 196869). Litt.: NBL 2. utg. Berge. Elisabeth, f. 27. nov. 1954, norsk næringslivs­ leder og offentlig tjenestekvinne, siviløkonom. Ansatt i Olje- og energidepartementet 1981-90, 1990-2004 tilknyttet Statoil. Direksjonssekretær for konsernledelsen fra 1993 til 1996. Fra 1999 kon­ serndirektør for SDØE, fra 2001 Statoils konserndi­ rektør for kommunikasjon og samfunnskontakt. Fra 2004 er hun departementsråd i Olje- og energide­ partementet. Berge. Gerd Kjellaug, f. 20. mars 1943 i Sogndal, norsk forretningskvinne. Direktør ved Selje Hotel 1976, fra 1983 eiersm.m. sin mann Harald Berge. President i Norsk Hotell- og Restaurantforbund 1988- 90, visepresident i Næringslivets Hovedorga­ nisasjon (NHO) 2000-04. 2002 tildelt prisen «Årets nynorskbrukar». Berge. Gunnar, f. 29. aug. 1940 i Etne, norsk politi­ ker (A). Studiesekretær i Arbeidernes Opplysnings­ forbund 1969. Utnevnt til sjef for Oljedirektoratet 1990, tiltrådte 1996. Nestleder i Arbeiderpartiet 1989- 92. Stortingsrepresentant for Rogaland 196993. Formann i finanskomiteen 1978-81, nestfor­ mann 1981-86. Nestformann i Arbeiderpartiets Stortingsgruppe 1981—86, parlamentarisk leder 1990- 92. Finansminister 1986-89, Kommunal- og arbeidsminister 1992-96. Medlem av Den norske Nobelkomité 1997-2002, leder 2000-02. Litt.: NBL 2. utg. Berge. Guttorm, 1929-2004, født i Vardal i Gjøvik, norsk skiløper. OL-bronse i slalåm 1952.1 Holmen­ kollen Kandahar vant han kombinasjonen 1949 og storslalåm 1952. Mange internasjonale seirer. Fem NM. Klubber: Vardal IL, Gjøvik Skiklubb. Berge. Håkon, f. 22. april 1954 i Stavanger, norsk komponist og dirigent. Diplomeksamen ved Norges Musikkhøgskole 1983. Har skrevet scenemusikk til Peer Gynt (1978), Raskolnikov (1982), As You Like It (1983), ballettmusikk (På den 7. dag), orkesterverket Landskap. Åpent. Stille. (1983) og Gagarin - en romfartsopera. Musikalsk ansvar og ledelse for oppsetnin­ ger på Nationalteatret og Den Norske Opera. For­ mann i Norsk Komponistforening fra 1991. Berge. Lars Christian, f. 7. juli 1942 i Mandal, norsk næringslivsleder; jurist. 1 Norsk Arbeidsgiverfore­ ning fra 1970, viseadministrerende direktør 1985. Viseadministrerende direktør i Næringslivets Hoved­ organisasjon fra 1990. Berge. Ola Hermundsen (Juvkam), 1768-1825, født på Moe, Stavdalen i Reinlli i Sor-Aurdal, Oppland, norsk rosemåler. Han står i en særstilling blant de såkalte Valdres-malerne, og var den som betød mest for den lokale stilutviklingen av rosemalingen i distriktet. Han skal ha fått opplæring i malerfaget både i Christiania og andre steder på Østlandet, men Peder Aadnes, som var hans forbilde, hadde han neppe personlig kontakt med. Men man ser hans innflytelse i hans kineseri-inspirerte landskaper. Landskapene, som går i blåtoner, ble etter hvert kombinert med fargerike blomster. Et kjennemerke for Berge og hans skole er «Valdres-blekkjene», langstrakte S-formede liljeblader som vokser fra samme utgangspunkt. I tillegg til rokokkomotivene ser man elementer fra barokk og régence. Alt er gitt et personlig preg. Han malte også akantusranker, men det var i blomstermalingen han hadde sin styrke. Som andre rosemalere var det kister, dører, skap osv. han malte, men også hele interiører, som f.eks. i

204 Rønsbygnaden fra Vestre Slidre, senere flyttet ut av bygda. Hans første virkelig store arbeid var dekore­ ringen av Aurdal kirke i 1795. Også Skrautvål kirke dekorerte han på denne tiden. Hovedverket hans er utsmykkingen av Slidredomen, en steinkirke fra middelalderen (1798). I denne og andre kirker malte han også figurer. Etter dette arbeidet dekorerte han veggene i Ulnes kirke med store veggmalerier. Av altertavler skal han ha malt tre, i Volbu, Røn og Lomen, som alle i stil og inndeling er nokså like. En lignende tavle i Ådalen kan også være malt av ham. Berge. Rikard, 1881-1969, født i Rauland, norsk museumsmann og folklorist, styrer av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland i Skien til 1951. Han begynte tidlig å samle folketradisjon i Telemarksbygdene, og utgav en lang rekke skrifter og avhand­ linger av folkloristisk og kulturhistorisk art, bl.a. det store verket Norsk bondesylv (1925), Norsk sogukunst, skriftserien Bygdedikting fraa Telemarki og biografier av norske folkeminnesamlere. Han redigerte og gav ut tidsskriftet Norsk folkekultur 1915-35, og skrev bygdeboken Vinje og Rauland (2 bd., 1940-44). Litt.: NBL 2. utg. Berge. Samson, 1895-1983, fodt i Kvam (Torvikbygd), norsk landbruksforsker. Dr.agric. 1936. Knyt­ tet til Norges landbrukshøgskole (NLH) fra 1930. Professor i avls- og raselære ved NLH 1937-65, og leder av Statens foredlingsstasjon for svin ved NLH. Litt.: NBL 2. utg. Berge Sigurd, 1929-2002, fodt på Vinstra, norsk komponist og musikkpedagog. Universitetsutdannet i Oslo og Utrecht, ved musikkonservatoriene i Oslo, Stockholm og København, komposisjonsstudier med Finn Mortensen. Debuterte som komponist i Helsinki 1959 og fikk senere fremføre flere av sine verker i europeiske land og i USA. Hans musikk kan vanskelig plasseres innenfor noen bestemt stilretning, da hans verker spenner fra klar tonalitet til elektronisk musikk. Han skrev bl.a. Episode for fiolin og klaver (1959), obokonsert (Raga, 1959), Sinus for strykeorkester og slagverk (1961), Chroma for orkester (1963), B for orkester (1966), to blåsekvintetter (1967 og 1969), Pezzoorchestrale (1969), Gamma for kammerorkester (1970), Blikk (mixed media sammen med J. E. Vold og I. Salo Jæger, (1970), Delta (1970), Epsilon (1972), Illuxit (1974), Juvenus (1979), alle for kammerbesetning, og Du, jeg, vi sammen, for dansere og barn (1974). Skrifter: Lydforming (1971), Lydforming og båndopp­ tager (1972). Berge. Stig, f. 28. mars 1942, norsk orienteringsløper. Verdensmester individuelt og i stafett 1970. VMsølv individuelt 1972. VM-bronse i stafett 1966 og 1968. Fire individuelle NM i perioden 1964-71, derav ett på klassisk distanse (1964, kongepokal). Tre NM i stafett. Tildelt Morgenbladets gullmedalje og Sportsjournalistenes statuett 1970. Klubber: Lokken; Hauketo; NTHI; Freidig, Trondheim. Bergegren, Henrik (Hinke) Bernhard, 1861-1936, svensk agitator, forfatter og journalist. Redaksjons­ sekretær i Social-Demokraten 1890, gav ut avisen Under rod flagg 1891, redigerte Proletaren 1891-92 og Brand 1904-16, som også fikk stor innflytelse i Norge. Ekskludert av det sosialdemokratiske parti 1906, sluttet seg i 1917 til kommunistene, brøt med Komintern 1930. Utgav romaner og skuespill. Berge Istra og Berge Vanga, søsterskip på hver 224 000 dwt tilhørende Sig. Bergesen d.y. & Co. Berge Istra forliste 30. des. 1975 i Stillehavet sør for Filippinene med en besetning på 32; to spanske matroser som ble funnet på en redningsflåte etter 20 døgn i sjøen, var de eneste overlevende. Berge Vanga forliste 29. okt 1979 i Sør-Atlanterhavet; hele beset­ ningen på 40 omkom. Skipene var registrert i Liberia og gikk i olje- og malmfart. Det antas at forlisene skyldtes eksplosjoner i ballasttanker som før var lastet med olje.

Bergen 465 km2 235 423 innbyggere (2003) Administrasjonssenter: Bergen

Arealfordeling: Jordbruk Produktiv skog Ferskvann Annet areal

% 8 22 5 65

Sysselsetting (2001): Jordbruk, skogbruk, fiske/fangst Industri og bergverk Bygg/anlegg kraft- og vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Finans- og forretningsvirksomhet Offentlig og privat tjenesteyting

% 1 13 6 18 8 15 39

bergeksamen, eksamen som tidligere gav fortrinns­ rett til stillinger i statens bergvesen, 1777-1813 avholdt ved Kongsberg bergseminar, 1821-1913 ved Universitetet i Oslo. Kandidater fikk tittelen bergkandidat (candidatus mineralogiae). Fra 1913 overtok Norges tekniske høgskole, Trondheim, utdanningen av bergingeniører. bergelønn, se ►berging. Bergen, kommune i Hordaland fylke, Norges nest største etter folketall. Sine nåværende grenser fikk Bergen kommune i 1972 da den ble sammensluttet med Arna, Fana, Laksevåg og Åsane kommuner, og samtidig ble innlemmet i Hordaland fylkeskommu­ ne. Med unntak av Os og en mindre del av Samnan­ ger i sør og sørøst omfatter Bergen hele Bergenshalvøya. Byen grenser ellers til Raunefjorden og Byfjorden i vest, Salhusfjorden i nordvest, Sørfjorden i nordøst og Lysefjorden i sør. Byvåpenet (godkjent 1924) har en sølv borg på gull fjellgrunn mot en rod bakgrunn. Våpenet har røtter tilbake til 1200-tallet. Det var opprinnelig et dobbeltsegl; forsiden viste et langskip med dragehoder på stevnene, mens baksiden viste en borg med mur rundt på et tredelt fjell. Det er baksidemotivet som er videreført i vårt tids utgave. På 1400-tallet fikk byen et nytt segl, basert på baksiden av det eldste seglet, men med noen forandringer. Fjellet under borgen ble bl.a. omdannet til sju kuler for sju fjell. Først i nyere tid ble den gamle borgtypen gjeninnført, dog

205

BERGEN

Bergen. De sentrale bydelene, i) Domkirken. 2) Rådhus. 3) Katedralskolen. 4) Lepramuseet St. Jørgens Hospital. 5) Jernbanestasjon. 6) Festplassen. 7) Bergen Kunstmuseum (Bergen Billedgalleri, Rasmus Meyers Samlinger, Stenersens Samling). 8) Grieghallen. 9) Busstasjon. 10) Assistentkirkegården. 11) St. Jacob kirke. 12) Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum. 13) Korskirken. 14) Det Hanseatiske Museum. 15) Mariakirken. 16) Bryggens Museum. 17) Schøtstuene. 18) Bryggen. 19) Norges Fiskerimuseum. 20) Sandvikskirken. 21) Tinghus. 22) Den Nationale Scene. 23) Nykirken. 24) Nordnesparken. 25) Kulturhuset USF. 26) Tollboden. 27) Høgskolen i Bergen. 28) Universitetet. 29) Johanneskirken. 30) De naturhistoriske samlinger. 31) Sjøfartsmuseet. 32) De kulturhistoriske samlinger. 33) Teatermuseet. 34) Bergens Tekniske Museum. 35) St. Markus kirke.

BERGEN

206

Tettbebyggelse

I

Dalabygda

litland

Kommunegrense Jernbane

land

indalen

Toppe “insneset 'xKollbudalen

Myrdal

Byrkjeland

Novarinden

Morvik

Ulset Blokkebær'l haugene

'

Ranten

Kvernavik

Åsen

Hauk