Nederland, Holland, Flandern i det 16. og 17. århundre håndtegninger i reproduksjon

  • Author / Uploaded
  • coll.

Citation preview

BIBLIOTEKET K&H

\

1945 KOBBERSTIKK- OG HÅN DT EGN I N G SAM LI N G

NEDERLAND, HOLLAND, FLANDERN I DET 16. OG 17. ÅRHUNDRE

HÅNDTEGNINGER I REPRODUKSJON April 1945.

Nasjonal Samlings Rikstrykkeri

Et av de mest strålende eksempler på hva det betyr at kunsten bygger på nasjonal følelse, gir Nederland — Holland og Flandern — i det 16. og 17. århundre. Det kan være frisende å gjengi hva Gerhard Munthe sier om dette i sin bok «Minder og Meninger»: «Mange har visst lest og hørt at «Kunsten har verden til fedre land», likesom for å uttrykke dens ubundne frihet. Kunstneren far ter jo over det hele, han svermer for dette og påvirkes av hint. — — — Etter hva jeg kan forstå har et liknende resonnemenl vært anvendt til alle tider. Rembrandt kom (for å ta et eksempel) fram i en tid, da Nederlenderne mente at all kunst burde være på itali ensk. Naturligvis fordi det store og skjønne var i Italia på den tid. Og derfor arbeidet også de nederlandske malere så hårdt på å bli italienere — og så forgjeves at de seiv med samt deres ar beider alle er mortifisert av historien. Men i levende live ble de påskjønnet, fordi de var upersonlige og smakte av den store kultur. Når det no står slik respekt av den hollandske kunst, var det de ekte hollendere som urettet det. All den påvirkning som kom inn til forskjellige tider, den var bare uvedkommende, og skjønt vi kjenner den godt nok, taler ingen om den uten fagmenn, og da bare som eksempler på villfarelser og forsinkelser på vegen mot den store hollandske kunst, som lyser over hele verden, fordi den var hollendernes egen. Ti man ser på hjertelaget i kunst. Ikke på det at man følger andre og tradisjonsrikere land, men at man eier sine egne tanker. Er disse ekte og eiendommelige, så finnes det intet fornemmere; tilhører de andre, er de overflødige og nevnes ikke.» No var ikke Rembrandt den første nederlandske kunstner — om lian enn var den største — som frigjorde seg fra den mektige innflytelsen fra den italienske renessansen, og skapte ut fra sin egen sjel, ut fra nordisk følelse. Der hadde være nasjonale kunst-

2 F ffSnuTCvxfct UiH .'Jasjcnaimusefct 10; ku / arkitektur og desigu 1 Biblioteket

nere som Lukas van Leyden, Diirers venn og samtidige, forløperen for det 16. og 17. århundres bondemaleri, den første av de mer kjente kunstnere som er født i det noværende Holland. Og der hadde vært Peter Bruegel, som levet i det seinere Flandern, det vi no kaller Belgia, og som skildret flamske seder og skikker. -— Som kjent er det først etter 1600 en skjelner mellom hollandske og flamske kunstnere. Før Holland ble skilt fra de flamske pro vinsene -—- i 1581 —og revet løs fra Spania, taler en om en felles nederlandsk kunst. — En anekdote forteller om Bruegels innstil ling til det italienskpåvirkede motemaleriet som hersket i Neder land etter Jan Gossarts Italiareise i 1508. Vredeman van Vries hadde malt en elegant utsikt med en renessansevilla som midt punkt. Bruegel så sitt snitt til å male et riktig lystig bondepar i en av de høytidelige dørnisjene. Vredeman ble rasende, men den som hadde bestil bildet, ble henrykt, og Bruegel seiv hadde fått gi siii rases protest mot importen. For i dette åkerlandet hvilte kul turen — også byenes — på bonden. Bruegel var seiv av bondeslekt, og i den grad ble bonden et av hovedmotivene i hans kunst, at han for alle tider har fått navnet Bonde-Bruegel. Den nederlandske bonden sto høyere enn nabolandenes. Livegenskapet var opphevet alt i middelalderen. Riktignok måtte han betale høye renter av jorden til grunneieren, men han var da en fri mann. Og riktignok måtte han arbeide mer enn hårdt for å vriste utbyttet ut av sand jorden, men så tok han sitt mon igjen i lystige fester og vertshus lag når arbeidet var slutt. Så glad var han i å feste, at keiseren, Karl V, utpønset alle slags forbud for å legge en demper på alle disse «kirmessene». Han satte en grense for det tillatte antall deltakere i en fest, forbød dem å bære festklær, ja til og med å spise hvitt brød. «Laet die boeren haer kermis houwen!» brum met Bruegel, og stillferdig og ubemerket som en av deres egne blan det han seg i festene med sin skissebok og tegnesaker. Tradisjonen fra Bruegel ble forsatt av mange fremrakende «bondemalere». Blant de beste var hollenderen Adrian van Osbade. Det er særlig det gemytlige livet i gamle, hyggelige og maleriske krostuer lian skildrer. Hans landsmann Jan Steen var seiv vertshus eier, og som en annen Bellmann har han festet inntrykket av sitt klientell i ganske små hilder i en sirlig og fin teknikk, som står i en pussig kontrast til motivene, men som likevel sprudler av humor og skarp karakteristikk. Råere og villere er det vertshuslivet flam lenderen Adrian Brouwer skildrer. En rødkrittskisse på utstillingen viser ganske godt hvordan han med få streker kunde få fart og liv 3

og glimrende karakteristikk inn i bildet. Både Ostade og Brouwer var elever av Frans Hals, denne latterens uforliknelige maler. Ikke minst Hals’ portretter er friske og bredt utført, fulle av humor og treffende. Som Remhrandt endte han sine dager miskjent. Det ble moderne med en elegant glatthet, som hverken hadde sans for Hals’ friske og opprinnelige vitalitet eller Rembrandts dype ånd. Å gå nærmere inn på Rembrandts kunst i denne lille introduksjonen er umulig. Det nasjonale gjennombrudd han betød for hollandsk kunst er alt nevnt. Utallige av hans herlige håndtegninger er spredt rundt i museene. Det utvalget som er stillet ut, gir forhåpentlig et inn trykk av de forskjellige sider av hans mesterskap på dette området. Blant Rembrandts beste elever var Nicolaes Maes — hans fine «Gammel kone som ber bordbønn» minner ikke så lite om meste ren —, Gerbrand von den Eeckhout, Samuel v. Hoogstraten og Phi lips de Koninck, som i den grad tilegnet seg hans stil, at særlig hans håndtegninger undertiden blir forvekslet med Rembrandts. Rem brandts innflytelse merker en i Gabriel Metsus kunst — særlig i de tidlige, allegoriske hilder — og i Lambert Doomers landskaper. En venn av Remhrandt og Eeckhout var Roelant Roghman, som kanskje var elev av den særpregede, men litet kjente Hercules Seghers. Den hollandske kunst spente over mange felter. Der var også fremrakende dyremalere, som Paulus Potter. Han har en egen evne til å individualisere sine kjør og sauer. Filip Wouwerman tegnet og malte hester elegant og sirlig, mens Melchior d’Hondecoeter frydet seg over de maleriske motivene i hønsegården. Men sin mest nyskapende innsats har hollenderne gjort på landskapsmaleriets område. Det var dem som først gjorde land skapets egen sjel til motiv, og forrest her står Jacob Ruisdael med sine alvorlige og tungsindige drømmende slettelandskaper. Allart van Everdingen har en spesiell interesse for oss, fordi han har teg net og malt meget i Norge. Han havnet lier en gang ved skipsforlis på en av sine mange reiser. På grensen mellom genrehilder og landskapsmaleri sto Albert Cuyp. Gylden aftensol over et landskap, hvor buskapen gresser ved en elv eller ryttere holder rast, er hans yndligsmotiv. Nest etter Ruisdael blir Meindert Hobbema regnet som Hollands beste landskapsmaler. Andre av de fineste er Jan van Goyen og Adrian v. de Velde, bror av marinemaleren Willem v. d. Velde. En tegning på utstillingen av den sistnevnte er et utkast til hans mest berømte arbeid: «Kanonskuddet». Nicolaes Berghem og Jan Both hørte til den italiensk påvirkte

4

landskpoe,

med givelsr,

bilder

antike

og

her

i rientalsko de Blant

i ed Terboch

og

Verm en

Verms

damer

fargehmoni Dyck’s

den

Delft.

En

fremst

kire-

og

piken var

i profil

utpreg

ganske

forinet

me

kunst.

Holand av



Terbochs

unge fine

ofte

Gerad

tegni

om og

er

veldig

in er

sitend,

protesanik og

tilskuern

forestilng

følsome

i etd kunstver er først støre

føre

fra

gir og

kunste

van

om av

borgehimn

Jan

guteliod på

de

viklnge

sydlanke

stafge

som

holandske

portekuns, prøve

Mens

og

ren, ale

et

som

beton,

kunster

og

fremo av

god

i og

holandske lyse

en

bønder

drakte.

utsilnge er

italensk

i midelhavsnr

mange

hygeli,

sterkap

av

ruine

intm lite

og

format

utsøke,

slotmaeri

og

ble

Rubens’

bestmnd

for

ut

i Flander. Som

Rembrandt

kunst.

i oland,H har

Sin glade hans

formøles

kraft

er

berømt malern

fra

like

ut

av

Braegls’

en

Rubens’ hund

viser

for

De en

hans

Flanders den dyre-

livs

Mer

avblekt

aristoke og

var porte

stilebnmar

samrbeidt fremaknd

flamske

svulmend,

jord.

Dyck, har

i den

men

elv, ven.

fornye

Itali, av

Van

hofen.

var

Rubens

fra

yndligsev

Snyders tegni

spranget

ble han

Frans

skildre

i fler av

måleri.

En dyr Nin

han

var. Bø.

5

Utstillingeiis

nr-

Bega, Cornelis f. i. Haarlem 1620, d. 1664 24, 65 Berghem, Nicolaes f. i Haarlem 1620, d. i Amsterdam 1683 11, 12 Bol, Hans f. 1534, d iAmsterdam 1593 9 Both, Jan f. i Utrecht 1610, d. i Utrecht 1652 15, 16 Bray, Salomon de f. 1597, d. i Amsterdam 1664 22 Brouwer, Adrian f. 1606? d. 1638 48 Bruegel, Peter d. e. f. 1528, d. i Brussel 1569 5—8 Cuyp, Albert f. i Dordrecht 1620, d. 1691 18, 39, 55 Doomer, Lambert f. 1623, d. etter 1696 54, 56 Dusart, Cornelis f. i Haarlem 1660, d. i Haarlem 1704 .... 23, 42 Dyck, Anton van f. i Antwerpen 1599, d. i England 1641 . . 59 Eeckhout, Gerbrand van den f. i Amsterdam 1621, d. 1674 19 Everdingen, Allart van f. 1621, d. i Amsterdam 1675 3, 53 Flinck, Govert f. 1616, d. i Amsterdam 1660 63 Goltzius, Hendrik f. 1558, d. i Haarlem 1616 52 Goyen, Jan van f. i Leyden 1596, d. 1665 2, 49 Hackert, Jan f. i Amsterdam 1629, d. 1699 66 Hals, Frans d. e. f. i Antwerpen 1580, d. i Haarlem 1666 . . 50 Hobbema, Meindert f. i Amsteram 1638, d. 1709 10 Hondecoeter, Melchior d’ f. i Utrecht 1636, d. i Amsterdam 1695 J 64 Honthorst, Gerard van f. i Utrecht 1590, d. 1656 36 Hoogstraten, Samuel van f. i Dordrecht 1627, d. 1678 63 Jardin, Karel du f. i Amsterdam 1622, d. i Venedig 1678 .... 19 Jordaens, Jakob f. i Antwerpen 1593, d. 1678 61 Key, Willem f. 1515, d. i Antwerpen 1568 43 Koninck, Philips de f. i Amsterdam 1619, d. i 1680 51 Leyden, Lukas van f. i Leyden 1494, d. 1533 11 Lievens, Jan f. 1607, d. i Amsterdam 1674 37 Maes, Nicolaes f. 1632, d. i Amsterdam 1692 17 Metsu, Gabriel f. 1630, d. i Amsterdam 1667 14, 57 Ostade, Adrian van f. i Haarlem 1610, d. 1685 13, 15, 16 Potter, Paulus f. 1625, d. i Amsterdam 1654 10, 67 9

5

9

6

Rembrandt Harmensz van Rijn f. 1606, d. i Amsterdam 1669 28, 34 Roghman, Roelant f. i Amsterdam 1597, d. 1686 44, 47 Rubens, Peter Paul f. 1577, d. i Antwerpen 1640 25—27 Ruisdael, Jacob van f. i Haarlem 1625, d. 1682 1, 2, 12, 18 Saftleven, Cornelis f. 1608, d. i Rotterdam 1681 42 Snyders, Frans f. i Antwerpen 1579, d. samme sted 1657 .... 4 Steen, Jan f. i Leyden 1626, d. 1679 14 Terborch, Gerard, f. i Zwolle 1617, d. 1681 . . . 21 Velde, Adrian van de f. i Amsterdam 1636, d. 1672 60 Velde, Willlem van de f. i Amsterdam 1633, d. 1707 45 Vermeer, Jan f. i Delft 1632, d. 1675 17, 46 Vinkebons, David f. 1578, d. i Amsterdam 1629 40 Visscher, Cornelis f. i Haarlem 1629, d. 1662 41, 58 Vranx, Sebastian f. i Antwerpen 1573, d. 1647 38 Vroom, Cornelis f. i Haarlem omkr. 1600 62 Waterloo, Anton f. i Lille 1610, d. etter 1676 35 Wouwerman, Filip f. i. Haarlem 1614, d. 1668 20 •>

NASJONALMUSEET FOR KUNST. ARKITEKTUR OG DESIGN biblioteket

Illllllllllll 190744