Kepler Gesammelte Werke Bd. 4: Kleinere Schriften 1602-1611: Dioptrice 3406016448, 9783406016448

367 92 48MB

German Pages 525 [498]

Report DMCA / Copyright

DOWNLOAD FILE

Polecaj historie

Kepler Gesammelte Werke  Bd. 4: Kleinere Schriften 1602-1611: Dioptrice
 3406016448, 9783406016448

Table of contents :
De Fundamentis Astrologiae
De Solis Deliquio
Bericht vom Kometen 1607
Phaenomenon singulare seu Mercurius in Sole
Antwort auf Röslini Diskurs
Tertius Interveniens
Strena seu de Nive sexangula
Dissertatio cum Nuncio Sidereo
Narratio de observatis 4 Jovis Satellitibus
Dioptrice
Nachbericht
De Fundamentis Astrologiae certioribus
De Solis Deliquio
Bericht vom Kometen 1607
Phaenomenon singulare seu Mercurius in Sole
Antwort auf Röslini Diskurs
Tertius Interveniens
Strena seu de Nive sexanglua
Dissertatio cum Nuncio Sidereo
Narratio de observatis 4 Jovis Satellitibus
Dioptrice
Anmerkungen
Personenregister

Citation preview

JOHANNES

KEPLER

'GESAMMELTE WERKE

HERAUSGEGEBEN 1M AUFTRAG

DER DEUTSCHEN FORSCHU

GSGEMEI SCHAFT

UND DER

BAYERISCHEN AKADEMIE DER WISSENSCHAFTEN UNTER DER LE1TUNG VON

WALTHER VON DYCK

t

UNO MAX CASPAR

C. H. BECK'SCHE VERLAGSBUCHHANDLUNG MUNCHEN

JOHANNES

KEPLER

G ESAMMEL TE WERKE

BAND IV

KLEINERE SCHRIFTEN 1602/1611

DIOPTRICE HERAUSGEGEBEN VON MAX CASPAR UND FRANZ

HAMMER

C. H. BECK'SCHE VERLAGSBUCHHANDLUNG MUNCHEN MCMXXXXI

DE FVNDAMENTIS ASTROLOGIAE CERTIORIBVS -

DE

FVNDAM ASTROLOGlk.

CfIS

N07JtI,

CVM

EN.

CEReriORIBI7S

diffirtatiuncula, ad (ofmoth(oriam je8ans

PROGNOSI

PHTSICA

.ANNI

incuntu à nato Chriflo 16o:z • .AD

·"PHILOSO'PHOS

Jeripttl

il

~

IDANNE

KEPLERO

Matbcmatico.

Vim cre/ire((rtde -viri: rvenit dgnita ad uJùs: 19not~'l.,ideM t'ommoda nuUa T~f,. Sitlabor in damno: faeret 7JiBorza IU(fum: Ntlt!lrd. ing~njo '7Jim rcftratc'Viri.

,

"PlrAGlE

BOEMORPM "

erTPIS SCHYM.ANl.dNIS~

••

ILLVSTRISSIMO DOMINO, DOMINO PETRO WOK DE ROSENBERGK, IN BOHEMORVM KRVMLOVIO, NEC NON INCLYTAE DOMVS ROSENBERGICAE DOMINO, SACRAEQVE CAES. MAIEST. CONSILIARIO, DOMINO MEO CLEMENTI

[A v]

praeclare CrcERo libro primo Officiorum monet; esse magni animi, et fuisse multos, etiam in vita ociosa, qui aut investigarent, aut conarentur magna quaedam, seseque suarum rerum finibus continerent. t Quam sententiam REINHOLDVS noster peculiariter ad Astronomiae stu10 dium accommodans, hortatur, ne deterreri se ab his studijs recta ingenia sinant indoctorum judicijs, qui tantùm quaestuosas artes mirentur. Nam cum haec sint virtutis studia, fortitudinem etiam in eis colendis requiri: quae animos adversùs stultas vulgi opiniones obfirmet, et perversa judicia contemnat. Quod de utraque Astrologiae parte dixit op~ timus vir, id hoc tempore potissimùm in altera judicatrice, quae Physices pars est, mihi dictum esse putavi. Etenim qui Prognostica officij ratione scribit: duas potissimùm vulgi opiniones inter se contrarias alto animo contemnere, seque contra duos humilis et abjecti animi affectus munire debet, cupiditatem gloriae, et metum. Cùm enim magna 20 sit vulgi curiositas, animo contaminato est, qui in vulgi gratiam, et propter vanissimam gloriam, ve! ea profitetur, quae natura non monstrat, ve! etiam naturae genuina miracula propalat, si causas graviores non respicit. Contra sunt qui negant gravem virum et Philosophum decere, ut in materia tot nugaCissimis et vanissimis ariolationibus quotannis conspurcata, famam ingenij, et honorem eruditionis prostituat: curiositatemque vulgi, et superstitiones imbecillium ingeniorum, subministrato hoc, quasi fomite, alato Fateor haec magna verisimilitucline objici, et idonea esse, quae honestum virum, si graviores causas non habeat, ab hoc genere scriptionis deterreant. At si cui rationes instituti 30 sui tales suppetant, quae per sese cordatis viris approbentur: profectò non potest nisi timidus haberi: ubi se alienis hisce et extrinsecus advenientibus obstaculis à proposito deterreri passus fuerit, rumores curans, et falsam metuens infamiamo Nam etsi magna pars praeceptorum in hac arte Arabum nugis consumitur: at non ideò, quae in ea sunt arcana naturae, ve! nugae sunt, ve! cum nugis abjici debent: sed gemmae [A ij r] è lIuto colligendae, honor Dei, proposita Naturae contemplatione, illustrandus, invitandi exemplo alij, et opera danda est, ut quae olim ad insignem aliquam humani generis utilitatem servire possent, omni t

2 Kepler IV

DEFVNDAMENTIS ASTROLOGIAE CERTIORIBVS

10

conatu è tenebris ignorantiae in apertum proferantur. Ac etsi sanè non statim respondet eventus, magnaque praedictionum incerti tu do est, in tot causarum confusione: annitendum tamen tantò magis: cùm in solo labore virtus spectetur. Quod verò multi hisce ad curiositatem suam abutuntur, superstitionesque suas confirmant: id nihilo magis me absterret, quam bonum imperatorem (ut innumerabilia exempla omittam) ab oppugnatione urbis deterret, paucorum militum jactura, quos, si posset, equidem et ipsos servatos velit. Vulgo verò quod haec proponuntur, in quo minor spes fructus: id si quispiam reprehendit: eum velim perpendere, quod alia via ad literatos hinc inde latitantes lO non perveniamus, nisi via publica. Adde, quòd hic idem in curanda vulgi curiositate observari potest, quod in aegro à medicis observatur, ut inordinatis et perniciosis vulgi desiderijs abutamur, ad ingerendas (ceu medicamenta aliqua), commonitiones ejusmodi, specie prognosticorum velatas, quae ad hunc animi morbum tollendum faciunt, quaeque alia via ingerere vix possemus. Quemadmodunl igitur non ideò cum aegro delirat medicus, quòd ingerendi medicamenti causa deliranti aegro verbis et specie simulata obsecundat: ita et de me spero rectè sentientes nihil sinistri suspicaturos, quòd optimo animo cum vulgo rerum futurarum et novarum cupido, publicè de futuris loquor. 20 Iniqua judicia, quae nullum vel maximae dignitatis culmen non pervadunt, et cavillantur: ne dum ut haec humiliora vitae munia, et ludibrijs obvia intacta relinquant, occipite, ut ille praecipit, caeco t exclplam. Hasce verò meas, lliustriss. Domine, de anno futuro meditationes cum disputatione pulcherrima de siderum influxibus, Tuae potissimum Celsitudini dicare, strenulae loco, volui: quod persuasum habeam, C. T. et literatis omnibus, et imprimis harum artium cultoribus impensè favere: quod et verbis luculenter es testatus, primùm recepto in amicitiam celebratissimo illo et generosi stemmatis viro TYCHONE BRAHAEO, Phae- 30 nice astronomorum: dein eo mortuo, mihi quoque declaratione doloris et desiderij tui, edita: et re ipsa quotidie testaris; dum in aula tua habes Clarissimum virum D. HERMANNVM BVLDERVM, Medicinae Doctorem, t Mathematum amantissimum, et in hoc studiorum genere Polyhistorem: quo cum, his de rebus quotidiana agites colloquia. Accipe igitur lllustrissime Dolmine, conjecturas hasce Physicas, et cum politicis con- [Aijv] jecturis, quas tibi et ordinis dignitas, et Reip. contemplatio suppeditat, quas creberrimè appello, confer. Soli namque qui publica cum ratione tractant, de prognoseos hujus fortuna rectissimè judicabunt: Philosophica et paradoxa physica, Philosophiae professores sibi sanè, suaeque 40 23) relinquat

33) Fulderum

DE FVNDAMENTIS

ASTROLOGIAE

CERTIORIBVS

11

eensurae vindieent. Vale, longaeva et facili seneeta usus, et hunc ineuntem annum foe1ieissimè transigas: meque C. T. commendatum . habeas. C. T. subjeetè colens M. ]OH. KEPLER

Mathematieus.

Thesis I

Br

M

athematici officium vulgò putatur, annua scribere Prognostica. Cum ergò ad instantem annum à nato Christo Salvatore 1602. statuerim, non tam publicae curiositati, quàm officio philosophi, in illa reprimenda, satisfacere: ab eo potissimum exordiar, quod tutissimè dici potest; prognosticorum hoc anno proventum futurum uberem; cum, crescente vulgi curiositate, plures in dies ad numerum accedant authores. II

In illis libellis aliqua dicentur, quae probaturus est eventus: plurima verò, quae tempus et experientia ut vana et irrita refutabit: quorum ista ventis, illa memoriae penitissimè inscribentur, ut vulgi mos est.

lO

III

Etenim qualis causa, talis effectus. Astrologi verò causas vaticinio rum suorum respiciunt partim quidem physicas, partim politicas, parte verò potiore non sufficientes, et ut plurimum imaginarias, vanas et falsas, partim denique omninò nullas, Enthusiasmo calamum permittentes; quo abrepti, si verum interdum dicant, fortunae tribuendum est, sin saepius et ut plurimùm, ab altiori et occulto aliquo instinctu id proficisci putandum est.

IV

20

Physicae causae aliquae ab omnibus agnoscuntur, aliquae à paucissimis: multa quoque existunt naturaliter quidem, sed ex causis nulli adhuc hominum cognitis. Et causarum quas notas habemus, aliae sunt, quarum modum et rationem communiter omnes intelligimus; aliae, quarum modum, seu causas mediantes ve! paucissimi intelligunt, ve! nemo.

v Generalissima, fortissima et certissima causa, nota omnibus hominibus, est Solis accessus et recessus. Is itaque circa Natalitia Christi brumam conficit, die videlicet 21. Decembris, paulò antè sextam pomeridianam: solstitium verò die 21. Junij dimidia undecimà noctis. Illic itaque frigus hyemale, hic fervor aestivus erit. VI

Modus causae patet ex sequentibus. Pragae Bohemorum est altitudo poli 50 G. 5'.45". Declinatio verò Eclipticae hoc saeculo 23 G. 31'.3°".

30

DEFVNDAMENTIS ASTROLOGIAE CERTIORIBVS ut eam deprehendit Phaenix ille Astronomorum TYCHOBRAHE; quem nuper amisimus. Itaque Sol, qui nobis author caloris est, hyeme non plures guam 7. horas, et 49. scrupula, supra horizontem lucet; et sic brevi tempore nostrum aerem calfacit, duplo verò diutiùs et amplius Bv infra hai rizontem latens à calfactione cessato Contrà verò aestate 16. integras horas et 22. scrupula suprà horizontem in calfactione persistit, minusgue dimidio tempore ab operatione cessato t

VII

lO

Aer autem noster, ut et aqua et terra (quatenus elementum est) nisi continuò calfiant; statim ad naturam suam redeunt et frigescunt. Falsum enim est illud ARISTOTELIS;Aeris naturam per se esse calidam. VIII

Quicquid enim materia participat, quatenus ea participat, sua natura frigidum est. Quicquid verò potestate calidum est, id habet eam naturam à vi animali, aut insita, aut ea, quae se progenuit. IX

20

Altera et potior causa, cur Sol altus plus calfaciat, quam humilis, est haec, quod Sol humilis obliquè et debiliter horizontem nostrum ferit, altus verò angulo magis recto, et fortius. Causam cur Solis radius immateriatus hic idem praestet, quod solent corpora densa materiataque, dum sibi mutuò impinguntur, nemo hactenus explicare potuit.

x Itaque cum Sol aestate quadruplo ferè altiùs Pragae pervadat, quàm hyeme: et hujus et superioris causae conjunctione sequitur, ejus caloris qui à Sole ad elementa die aestivo longissimo descendit, die brevissimo partem octavam non plus superesse. XI

30

Sed neque haec octava pars caloris quae hyeme superest, nobis prodest omnis. Nam Sol hyeme parum supra horizontem nostrum elevatus crassum nostrum aerem magis ex obliquo habet oppositum. Posito enim, guod superficies vapidi aeris, qui refringit Solarem radium, absit à nobis in perpendiculo, uno milliari germanico (altior autem esse vix potest; non enim eadem est alti tu do materiae, quae crepuscula facit, et quae stellarum radios refringit). Solari igitur radio aestate objicietur crassities unius milliaris et nonae partis, hyeme trium et tertiae. Ita triplo debilior est hyeme radius Solis propter hanc causam: et conjunctis his tribus causis, vix pars vicesima quarta hyeme caloris aestivi superest.

DE FVNDAMENTIS

ASTROLOGIAE

CERTIORIBVS

XII Etsi verò hae tres causae ipsis bruma e et solstitij diebus sunt evidentissimae, non tamen de necessitate illic frigus, hic calor erit omnium maximus: Sed accedit alia causa quae quantum in sese, hyemem à principio Februarij, aestatem à principio Augusti, vel circiter, faciet majorem. Terra enim et aqua sunt crassa corpora, nec possunt uno momento calfìeri, et calfacta circa mensem Junium, Sole altissimo, retinent aliquan1diu calorem sibi penitus impressum (etsi superfìcietenus illum singulis noctibus nonnihil remittant) propter densitatem materiae et magnitudinem corporum, atque ita Junij calorem de praeterito, cum calore Julij et Augusti cumulant. Idem in contrarium dicendum de frigore hyemis.

Bij r

lO

XIII Idem judicium esto et de hora secundà diei, quae calidior est, quàm duodecima, etsi Sol jam cadit. Idem enim hic praestat aer, quod illic terra praestitit. Nam' aer, ut tenuis admodum, celeriùs quidem quàm terra alteratur, non tamen omninò subitò. Accedit tamen huc, si non tota terrae corpulentia, at saltem superfìcies.

• XIV Ex eodem fundamento praedici potest, Septembrem et Octobrem, propter hanc quidem causam, calidiores futuro s, quam Martium 'et Februarium: etsi utrinque futura est eadem diei longitudo.

20

XV

Altera causa physica praedictionum, est Luna. Nam experientià probatum est, omnia humore constantia, crescente Lunà turgescere; decrescente subsidere. Quae una res plurimarum electionum et praedictionum in Oeconomia, re rustica, Medicinà, Nauticà, causa est. Rationem hujus Sympathias nondum perfectè cognitam habent Physici. XVI

Est autem duplex Lunae virtus, altera menstrua, de quà jam dixi, a mutabili Lunae facie dependens; altera semimenstrua, et ob id etiam semidiurna, quae in Medicorum Crisibus, inque maris aestu reciproco potissimam vim habet, de qua infra.

XVII Quibuscunque itaque diebus in Calendario Novilunium invenitur, humores, quantum à Luna pendent, erunt imminuti, quibus verò pleni-

30

DEFVNDAMENTIS ASTROLOGIAE CERTIORIBVS t

15

lunium, aucti. At cum in his jam dictis, tum etiam in quadraturis humores movebuntur validè. Haec est simplex et merè Astrologica praedictio, quae si per singulas artes diduceretur, Astrologus limites suae professionis excederet, neretque agricola medicus, Chymicus &c. XVIII

Interdum tamen ipsos moneri expedit. Vti Chymicis haec ego propono, videri plenilunium fusioni metallo rum adversum, propter humidum nimis aerem. Id si est, magnus orietur aspectuum delectus ad ipsorum opus. XIX

lO

B ij v

Tertia causa praedictionum Physica, est reliquorum Planetarum varia natura, quas ipsi colores produnt. Quo loco erraverimus, si quatuor usitatas qualitates in'ter planetas distribuamus. Frigus enim et siccitas non sunt positivae, sed privativae lucis, et cognata e animae affectiones. Nam ibi frigus et siccitas est summa, ubi lux omnis, anima omnis, ideoque et calor omnis abest. Cum itaque ex coelo nihil ad nos nisi lux stellarum delabatur, frigus certè et siccitas per sese non deJabetur.

XX

20

30

Nos et variatas planetarum vires, et numerum, aliter, et forte non inconcinnius deducemus; quàm ARISTOTELES sua quatuor elementa ex quatuor qualitatum combinationibus. Variatio omnis à contrarietatibus est, et prima a primis. Primam contrarietatem ARISTOTELESin Metaphysicis recipit illam, quae est inter Idem et Aliud: volens supra Geometriam altius et generalius philosophari. Mihi Alteritas, in creatis nulla aliunde esse videtur, quàm ex materia, aut occasione materiae; at ubi materia, ibi Geometria. !taque quam ARISTOTELES dixit primam contrarietatem sine medio, inter Idem et Aliud; eam ego in Geometricis, philosophicè consideratis, invenio esse primam quidem contrarietatem, sed cum medio, sic quidem, ut quod ARISTOTELIfuit ALIVD,unus terminus, eum nos in PLVSet MINVS,duos terminos dirimamus. Cum ergo Geometria toti mundo creando praebuerit exemplar, non ineptè haec Geometrica contrarietas ad ornatum mundi, qui consistit in variatis planetarum viribus, concurret. XXI

Sed cum hi termini; Idem, Aliud, Aequale, Plus, Minus, per sese nihil significent, de subjectis ipsis cogitandum est. Subjecta autem, seu res naturales, quibus hae competant enunciationes, inde habentur. Propo14) effectiones

DE FVNDAMENTIS

ASTROLOGIAE

CERTIORIBVS

suerat sibi Conditor sapientissimus Mundum constituere corporeum. Primùm ergo, atque Creaturam concepit, Materiam concepit, quam ex Mose scimus aquam, hoc est, humidam, tractabilem, fictilem fuisse. Haec ergo una res naturalis est, Humor scilicet. At non suffecit Conditori corpus mundi, nisi id et Conditori fieret quodammodo simile, suscepta vita et motu. Haec ergo altera res est: Vita scilicet. Jam quia de stellarum viribus disputamus, quas exercent in his inferioribus: considerandum, quid nam à stellis ad nos descendat. Non materia ve! corpus ipsum; nam id est antea penes nos. Non vita ipsa originaliter: Hanc enim trahunt viventia omnia ex agitatione animae, quae in ipsis est. Scilicet non generant stellae, sed adjuvant. Sunt ergo à parte instrumenti. Instrumentales igitur qualitates nobis suppeditant: duas ad duarum rerum naturalium numerum; ad materiae tractabilitatem humectandi vi pollentes, ad vitae et motus fomenta, calfaciendi: utramque obtinent et exercent beneficio lucis, quam obtinuere, et ad nos jugiter demittunt. Lucis enim propria qualitas, quatenus lux est, calfactio est: lucis verò, quatenus reflectitur, qualitas est, humectatio.



lO

XXII

Duas ergo facultates habemus, calfactionem, et humectationem, in triplici quamlibet discrimine, Excessu, Mediocritate, Defectu. Videamus, quanta varietas inde I sequatur. Primum possunt esse Solitariae facultates: Calor in Excessu, Mediocritate, Defectu. Humectatio in excessu, mediocritate, defectu. Hic sunt differentiae sex. Deinde ex combinatione utriusque facultatis, oriuntur differentiae novem, quod ex tabella patet inferius posita. Differentiae ergò in universum quindecim. Jam videamus, qui nam inter has de!ectus, et quae nam sint naturaliter lO gefe(>ie(>t / e5 fev ,Strieg/ I mbfferben ber S;?ienen/ feinem discipulo bem ,Stevfermeroni / fur ein gUte5 8eie(>en auvgelegt / aber f)eimlie(>in feinem S;?er~engegleubet f)at / er bebeute meroni ben ~obt / t>nb alfo eine ~rquidung befj 9ìomifd,len 9ìeid,l5 t>on feiner ~vrannev / aber t om ~ometen bebeutet lt'orben / fonbern balb f)ernad,l nid,lt5 benn aUe5 arge5 erfolget / aue(>nid,lt mero / lt'ie er gegleubet / t>nb t>iUeid,lt9ìatf) t>nb ~f)at barAu gegeben / f)ingerie(>tet/ fonbern mero lebenbig geblieben / t>nb f)ingegen aUe Me jenige / Me fur~ f)ernae(>(bev ~ometen5 nie(>t5ad,ltenbe) ben ,Stevfermeronem 20 t>mbAubringen Aufammen gefe(>lt'oren/ t>nb t>nter beneit / aud,l ~eneca felber / jon mero ne f)ingerie(>tet lt'orben) ob lt'ol/ fprid,l id,l/ gleid,ler geffaUtl einer t>nb ber anber fid,lgroblid,l jrren lt'irb / fo lt'erben e5 bod,l jf)rer etlid,le treffen / ober ber ~omet / a15 ein m3arnung @3otte5/ lt'irb fie treffen / mit feiner mnmaf)nung jf)nen jf)r S;?er~ruf)ren / @3ott gebe fle laffen fle(>lt'arnen / ober nie(>t. @in anber5 ~~empel: mnno 1556. iff ein ~omet erfe(>ienen/ t>om 20. ~ebruar. bifj in ben 15. mprili5 / t>nb aufj ber m3ag / Alt'ifd,lenbevben polis burd,l / bil3 in ben m3iber gelauffen / beffen ~e(>lt'an~ / lt'ie broben t>ermelbet / aue(>gefundelt t>nb ge~ fe(>offen/ lt'ie befj je~igen. Q)iefen f)at ber f)od,lloblie(>e,Stevfer~arolu5 ber funffte I lange f)ernad,lgelebet. (50 3° iff aud,l burd,l feinen. ~obt feine mnruf)e entffanben / berf)alben fold,ler fein ~obt feinem ~ometen AUAufe(>reiben.' ~5 flnb aber anbere (5ad,len gefd,lef)en/ Me bem ~ometen nef)er t>erlt'anbt / Alt'O c iij v berfelben balb f)ernad,l / t>nb eine bure(>ein langlt'irige5 anfpinnen. [)ann s,pf)iliPP5/ ,Stonig in S;?ifpanien / ~ngellanb t>nb miberlanb / ruffet fld,l lt'iber ben ,Stonig inn ~randreid,l / t>nb gelt'an im 1557. f)ernad,l Me (5e(>lad,ltt>or (5. D.uintin. ~n ~ifflanb aber Aandeten fie(>bel3t>erfforbenen S;?0e(>meiffer5mad,lfommen / t>mb ba5 9ìegiment / t>nb lodten ben ~ofcolt'iter / s,poladen / (5d,llt'eben t>nb S;?olffeinin5 ~anb / baraul3 ein elenber :sammer / t>nb langlt'iriger ,Striegentffanben / t>nb enblid,l ba5 ~anb t>nter (5d,lweben / ~ofcolt'iter t>nb s,polengetf)eilet lt'orben / t>nb alfo t>mb 40 fein ~revf)eit / t>nb t>om ~eutfe(>en 9ìeid,l fommen. m3eil aud,l fur5 britte bama15 Me miberlLYJ]YPQJHRL\\RU \LT]P\' Lb W]U[JPaP\'SHJ]RHS PRRHSL[[L>LYJ\\YP\\S) 3TT][ \HSLT' TL[JPUW]UJH[]' aP\PU[fJUT[JYPV\][L[\) 6\RQM LTPS HTTU2*2) ('&" 4HR)3VYPRP[#MUY\fW\\UKHTT]S e AH[JOH\LPT( JOUH\$ ) HS LP\R[KPLPSLYPKPHTH OUYHPT CLNPUSUT\LJHRL\\!][AY]\LTPJ][ Lb( OPIL\LYJ]YPQC) N) -,* S) "3" J]S RH\).)N) 3) Y)+ )(L\ W]H:9R RH\P\]KPTLS ) AE@35@ JLY\]S L[\' [PJ UYKPTH\HS' TL OU[K]U[ARH( VZS_N aVT( --L\H[[]I DURLSPTK]JLYL\)3\ QHS KPJ\]S L[\' OUKPL TUK]S d-- (3YPL\P[MPTL$IVQR Z[$$$ L[[L'\R\ TUTVYHL\LYYH\PUTLS[P\' \]TJ M]P[[LJPYJHPTP\P]SO]P][ [PNTP):HS !$ PNP\]YTUT HSVRP][ [URP3 G5CC@9KL OUJAOHLTUSLTUJYLKPS][' VU[\W]HS 4OYP[\PHTHL VYUML[[PUTP[ OUSU []]S W]UW]LJHRL]R]S HKKP\U>NPbRZca C\bVPN) 8VRZZV[ \[ab RQVbV[ZRY C\bVP[_cY \_[QVWb QVa\cbNbV[ QRVZNR]cNXVbNbV( OcaY[bccY P[RXRabVcY& \_NRaVQR A) A?9>7;@; A7;GH>@?BC& D_[SRa( a[_RANbURYNbVP[ HcOVZTRZaV& _Ra\[ZQRZbRA) G7AI;@; >7LYJ]YPU[]I \LYYH aLY[HT\L)9Sg W]PKS]R\P[) 9RRL3[\YUTUS][ H\\LTKLYH\HK KPLS JUY!:]TJ\PUTP[ DURP[L\ >LYJ]YP$1 Lb VYHLVHYH\U HK OHTJJUT\LSVRH\PUTLS HJJL[[LYH\1HJ [P W\\P[[\HYL\ VYUJPTJ\\\[HK5JRPV[PTUI[LYaHTKHS0P\HW\\L1 L\PHS ]cNZQ[ \_V( 0 ,9 YnY VZb_NdR_Vb& W\\g SPT][ aPKLYL\'ZcOVOcaScVbVY\RQVbca) >HNTH PT OUSPTLMPK]JPH M]\]YHL 5JRPV[H\PUTP[ DURP['HYN]P\1PV[]S L\ LbL-/-VRP[HRPQ[ HT\LJLKLT\PI]['L\ KUJ\YPTH LbVYL[[H'MUY\f3YHI]S H]\ ALY[HY]S #SP[P\"LTPS CLb ALY[HY]S 3]\USH\]S HK 43C@ >37?G>' HYN]SLT\]-/- LY]KP\HL .* < NLT\P[$M]P[[LPHSVYPKL-/-KLYLPV[H'W]UKMPLYP VU[[P\' JUTMPYPTH\]S' L\ [JPaP[[L

D>7;BCA;BCBG?B=I@7F; RUJH?UKUY]S >LYJ]YPQ)B]P[ W]HL[UKPbP[[L\'TP[P3[\YUTUS][' KPLS PRR]S L[[L 4U\!M]TJ\PUTP[ DURP[L\ >LYJ]YPQ)5\ W]PH3[\YUTUS][ L\ \U\ 5JRPV[P]S UI[LYaH\UY'W]USUKUPNTUYHYL VU\]P\' >LYJ]YP]S JLRLYP]['W]HS UJ\UKPLY]S [VHJPU[]I DURL\YHT[PYL2 B\\HL KL TUKP[L\ SHNTHRH\P\]KPTL >LYJ]YPQPT 4U'!Q]TJ\PUTL DURP['UIQPJP[' YL[VUTKP [H\P[PT @V\PJP[)DLKPIPPT [PNTULYYHaP) ?HS OUKPL TUK][ >LYJ]YPQ' IVQR ac\_N

aVT(

Z[$$$

TUTL[\ PT PTP\PUEH]YP' [LK 7LSPTUY]S) 9K JUSVLYPUPTVYUNYL[[]LbHSPTP[ SU\]]S >LYJ]YPQ'L\ KLVYLOLTKP LYYUYLSJHRJ]RP' W]PSPOPKL EH]YUKPJLIH\)

?C

>NRPVTVbc_ bcZP&aP) +0)B[dRYO_VaNZZ[ +0*0) aP_V\aV4 NQP[YYRZ( QNbV[ZRY SVQRV aP_V\b[_Va7ZZNXVcY\R_bVZRZbVN) "'P0rtatus fuit, clam spectante CAROLO. Atque hac eadem responsione etiam quartae rationi Disputatoris satis factum est, cum conatus est authoritate EGINARDI persuadere, maculam istam non fuisse Mercurium, tem CAROLI MAGNI. II.

sed prodigium

praenuncians

mor-

Secundum argumentum falsò iactatae maculae in Sole deduxit disputator à dissensione authorum in temporis circumstantia.

lO

POLYDORVMenim VIRGILIVM, SAB:f.LLICVM,et LYCOSTHENEMponere annum Christi 778. ANNONIVM verò et Annalium authorem habere 807. LYCOSTHENEMiterum 808. Et tertiò 1278. III.

Cui adjungo et tertiam disputatoris rationem, quae ex eo, quod POLYDORVS, LYCOSTHENES,SABEL'LICVS Eclipsin Solis retulerunt, quae erat B 3

J

Eclipsis ovis à Luna facta, teste ANNONIO, ADONE, REGINONE, Annalibus Francicis, ipsoque adeò calculo; exque eo, guod TVRPINVS fabulam retulerit,

diei sub CAROLO MAGNO in triduum

prolongatae,

lunc etiam

narrationem eorundem Annalium (quos veros toties jam deprehenderat) de Mercurio in Sole viso, suspectam reddere nititur. Respondeo traditionem hanc de Mercurio in Sole viso, non niti nu-

20

mero et fìde eorum authorum, qui descripserunt illam ex uno aliguo primo. Cur enim IXÙ-r01tTIjç aliquis, et peritus Astronomus, qui bona fìde scripsit, subsequentium oscitantiam et inconstantiam, aut fabulosi TVRPINI credulitatem luat? Equidem ex hoc ultimo seculo accersitos

video triumviros

illos, POLY-

DORVM, SABELLICVM, LYCOSTHENEM, ut et Centuriatores, nec multò antiquiorem VINCENTIVM, cum res facta ante octo secula narretur. Sed causas, quibus decepti sunt authores, partim disputator ipse explicat, LYCOSTHENEMà POLYDORO,POLYDORVMab eventibus anni 778. seductum, ut annum 778. ponerent, eundemque STHENEM in 1278. transformasse deceptum permutatione

insignibus

annum Lycocharacteruro

b et cb.' Quod verò LYCOSTHENESet cum illo Ego secunda vice annum ponit, cum veteres Francicarum rerum scriptores ponant annum

808. 807.

Id dissensio non est, sed pulcherrimus consensus. Res tamen eget explicatione et doctrina temporum. Nam in eo cardo versatur, ut author hujus historiae annum ve! à Paschate 18) tdiei

incipiat,

30

ve! à 25. Martij cum LYCOSTHENESnobiscum

illuro à

B4r

v

PHAENOMENON SINGVLARE CaI. Januarij praecedentis incipiat. Sic enim idem dies XVI. Cal. ApriI. ab Annalibus refertur in finem, anni 807. A LYCOSTHENE et Me in initium anni 808. Sequitur igitur, hujus rei demonstrandae causa

Digressio de Epocha annorum Christi vulgarium Annum à scriptore annalium à Paschate inchoari, suspicionem conLi ceperam in Opticis: N ec paulò evidentiora argumenta exhibet t JOSEPHVS SCALIGEReditione secunda libri de Emendatione temporum pago 506. ubi relictis ijs, quae Author suis rationibus tandem concludit, et consideratis solis illis, quae is ex antiquitatis memoria allegat, hoc 4 v lO videor non ineptè colligere: Annum I Ecclesiasticum inceptum fuisse à Paschate, ejusque terminum, quippe festi mobilis exeunte anno Politico annunciatum fuisse populo de suggesto. Itaque in testimonio BEDAE illic allegato, exeunte anno 701. Christi Politico secundum vulgatam aeram, si 33. solidos ex sententia BEDAEauferas, restat 668. currens à Paschate praecedente, quod et habuit inscriptio Cereo rum, quam descripserunt BEDAEauthores in Natali Domini. Quod verò BEDAannum 701. exeuntem componit cum Indictione quartadecima, in eo morem sequitur Ecclesiae, et Indictionem anno politico terminat in Pro CaI. Januarias. 20 Sequentia testimonia ex FREDEGARIOet AIMOINO,utuntur titulo A Passione Domini, cum numeri pendeant à Nativitate vel Incarnatione, quod si non est lapsus linguae vel calami: Ego interpretor sic, ut dicant illi Authores se numerare A Die Passionis quamvis etiam ab anno Incarnationis. Etsi anno 735. non VII. Cal. sed VI. Cal. Jan. et anno demum 736. VII. Jano dominica dies incidit. Erat enim anno 735. Indictio III. Itaque SCALIGERin conciliando illo errore lusit operam. Sit culpa mendi, quod ipse agnoscit SCALIGER.Aut initium dominicae sit vespera, more veteris Ecclesiae. Tunc illa sane est quadrans ultimus ex VII. Cal. J anoRomani, 30 in media nocte terminandi. I Cr Caeterae C:onciliorum allegationes omninò videntur nobis confirmare caput anni in Paschate. Sed solidum argumentum exhibet nobis vetustissimus mos Ecclesiae Gallicanae, quo pro scriptore Gallo concludamus, caput anni fuisse ipsi Pascha, vel certè 25. Martij. Tenuerunt enim Christiani Occidentis, et inter praecipuos Galli: Christum VIII. CaI. ApriI. resurrexisse, anno Juliano 76. quae sententia 30) medio

PHAENOMENON SINGVLARE

88

non est adeò absurda, quin eam EPIPHANIVSdiligenter attendenti persuadere possit. Etsi enim ex eo sequitur, Pascha celebratum à Judaeis IX. Cai. Aprilis ante aequinoctium politieum, à Christo verò agnum comestum XI. Cai. ApriI. exeunte; crucifixum X. Cai. Aprilis uno atque altero die ante plenilunium; quae absurda videntur: tamen haec absurda EPIPHANIVSreddit verisimilia, ostenso Cyclo anno rum 84. Judaeis tempore Christi usitato, qui CYclus non tantum Quartamdecimam antieipabat biduo et amplius, sed etiam Pascha saepius statuebat ante aequinoctium. Sanè hoc posterius etiamnum tempore CONSTANTINIcommittebant Judaei, ut liquet ex Epistola CONSTANTINI de Paschate et ex alijs lO EPIPHANII locis. Sed ad rem: VIII. Cai. Aprilis Christum quidam resurrexisse, quidam linguae lapsu passum esse, et sic Pascha ultimum Christi eo die incidisse dixerunt, I diuque admodum Pascha fixum hoc die 25. Martij Galli cele- c v brarunt, usque post tempora concilij Niceni. Eodem die VIII. Cai. Aprilis conceptum esse in utero Matris hauserunt, vel ex CHRYSOSTOMO, vel ex Romanis antiquioribus. Eodem die et mundum conditum esse opinati sunt Patres Synodi Palaestinae, à THEOPHILOcongregati; ut liquet ex eorum Epistola Synodali, quae est apud BEDAM,et ex EPIPHANIO.Itaque VIII. Cai. Aprilis dieta fuit 1tPW"t"OX"t"LO""t"ÒC; ~fLépcx, ut refert 20 SCALIGERpraefatione in EVSEBIVM.Cum itaque 25. Martij ab occidentalibus pro principe die fuerit habitus, quid mirum eorum successorem scriptorem Annalium Gallicum, ex ea die incipere annum ? Vel certè ex ea die Paschatis mobilis, quod cis et ultra hunc diem incidere soleto Evidentissimum verò habent argumentum ipsi anni Incarnationis, seu vulgata aera, qua hodie utimur, qùaque et scriptor Gallus est usuS. Illi siquidem ab authore suo DIONYSIOputabantur genuina notione vocis, ab Incarnatione, hoc est, à Conceptione Christi: posteritas verò decepta putavit, DIONYSIVMnumerare illos annos à Nativitate Christi. Nisi enim à Nativitate numerarentur, Christus natus esset anno Juliano 30 46. Decembri. Anno itaque 74. Decembri, cujus praecedenti Septembri finiebatur 15. Tiberij, Christus demum inchoasset annum 29. quod contrarium videbatur Evangelistae, I qui videtur affinnare, Christum anno C 2 r 15. Tiberij inchoasse annum 30. Haec itaque causa fuit, cur DIONYSIO posteriores, annos aerae Dionysianae, quos ille numeraverat ab incarnatione, numeraverint à Nativitate, ut sic DIONYSIIaeram quomodocunque conciliarent, cum D. LVCAEvangelista, de annis 30. incompletis, et 15. Tiberij completis intellectis. Unde sequebatur, ut ij, qui DIONYSII mentem retinebant, aeram Christi inchoarent ab VIII. Cai. ApriI. qui verò eam aliter interpretabantur, ab VIII. Cai. J ano praecedente, eò quod 40



3) aequinoctum

32) 1549. Tiberij

PHAENOMENON SINGVLARE

lO

c 2v

20

30

c3r

40

tempore DIONYSIIreceptum erat, Christum conceptum quidem esse, et incarnatum VIII. Cai. ApriI. Natum verò VIII. Cai. Januarij. Putari verò annos Christi Dionysianos primo authoris instituto, ab Incarnatione, et sic à 25. Martij anni J uliani 46. non verò à Cai. J ano praecedentibus, affirmat LVCIDVS,et Ego probo ex eo, quod DIONYSIVS tot jam seculis à Christo e1apsis, primus fuit, qui à sententia veterum ecclesiae scriptorum descivit, principium aerae Christi connectens non cum 42. anno Augusti, seu cum Principio 44. Juliani, ut veteres magno numero affirmarunt, quos vide apud BARONIVM;sed transtulit illud in 46. Julianum. Ex quo apparet, DIONYSIVMnon respexisse ad expressum in Evangelista numerum 30. anno rum, ad quem veteres respexerant, sed I alijs argumentis usum esse ad caput illius suae et nostrae aerae investigandum. Argumentum autem ejus hoc fuisse colligo ex eventu ratiocinationis hujus. DIONYSIVScum CHRYSOSTOMO Christum natum credidit 25. Decembris in solstitio hyberno, et conceptum novem mensibus antè, 25. Martij in aequinoctio vernali. Porrò series historiae Evange1icae ostendit, Johannem sex circiter mensibus ante Christum fuisse conceptum. Ergò sequebatur conceptum esse in aequinoctiq Autumnali. Banc de Natali in 25. Decembris nonnulli vetustissimam traditionem faciunt, referuntque teste NICEPHOROin EVODIVMD. Petri crùVXPOVOL, proferuntque locum ex Canonibus CLEMEN'fIS Romani, quorum aliquos EPIPHANIVSsuspectos habet novitatis. Alij ex oratione D. CHRYSOSTOMI de die Natali, recentiorem faciunt originem festivitatis in 25. Decemb. Sic enim existimant, si tam antiqua consuetudo fuisset, non dicturum fuisse CHRYSOSTOMVM se illam non ita pridem, ante annos decem scilicet, à Romanis acceptam Constantinopolim invexisse: neque ausurum fuisse EPIPHANIVMaffirmare adhuc suo aevo, Christum natum 6. Januarij. Tum autem apparere facilè, quibus argumentis Conceptio Christi in Martium inciderit, ut ita de authoritatibus et traditione non sit opus cogitare. Cum enim legeret aliquis in I Evange1io: mense autem sexto missus est angelus Gabriel ad Virginem, non respexit ad praecedentia, Elisabeth abscondit se menses quinque, sed accepit hoc dictum de Judaica serie mensium, non à Nisan, .sed à Tisri, quod illud fuerit initium vetustius anni Judaici. Itaque cum Adar sit sextus à Tisri, convenerit verò cum Martio Romano, Martio mense credidit missum ange1um ad Virginem, super conceptione Christi. Addit CHRYSOSTOMVS alijque etiam plures ratiocinationes ex dicto Joannis, qui Christum affirmavir oportere crescere, se verò minui; quod transtulerunt ad Conceptionem etiam et ortum eorum, adque naturam cursus Solis: ut Christus conciperetur in maximis diei incrementis, Joan9) Barronium 12

Kepler IV

PHAENOMENON SINGVLARE

,CAROLVS

SIGONIVS

de repub. Hebraeorum.

nes in maximis decrementis: et ille nasceretur in primo initio crescentis, J oannes in primo initio decrescentis diei, ille surgente Sole, hic cadente. Haec utcunque sint, certè seculo DIONYSIIjam in universum obtinuerat opinio, Christum conceptum in aequinoctio verno, et sic J oannem in Autumnali. Sequuntur nunc reliqua. Cum enim pater Joannis Zacharias obtulisse incensum dicatur in tempIo, creditum fuit, ut apparet ex CHRYSOSTOMO, illum fuisse summum Pontificem, et oblationem hanc ab eo factam in festo Expiationis, quando soli summo Pontifici licebat in' gredi Sanctum Sanctorum. Vidit c 3 v enim Angelum cum ingressus esset in templum, populo foris stante, ipse lO solus relictus. Haec solitudo offerentis, videbatur arguere Sanctum Sanctorum. Atqui neque summi Pontificis est incensum ponere, vel sortiti munus expiationis, quod soli convenit, neque Zacharias summus pontifex fuit, quippe tribulis Abiae, cujus ex viginti quatuor, vices erant octavae: et summi Pontifices ejus temporis, referente JOSEPHOerant, Simon Boethi, socer Herodis Anno Juliano 23. usque in Julianum 41. Matthias Theophili Jerosolymitani, per annum 41. sub hoc Josephus Ellemi cognatus illius, unius diei pontifex. Theophilo remoto ob seditionem concitatam successit Joasarus Simonis filius, affinis Herodis, anno Juliano 42. functusque est officio usque ad Archelai loco motionem, 20 multis annis post mortem Herodis Regis. Sed pergamus in hac argumentatione; sit facta annunciatio J oannis in festo Expiationis. Illud verò celebrari oportuit Luna X. Quaerendus itaque fuit DIONYSIOannus, in quo Luna X. esset proximè aequinoctium autumnale, quod is, qui vernale in 25. Martij ponit, quique aestatem dierum 186. facit, ut PLINIVS,necessariò in 27. Septembris confert. Atqui solus annus Julianus 45. est talis in quo Luna X. cadit proximè 27. Septembris. Est enim eo anno Aureus numerus L index novilunij qui ponitur I ad 16. Septemb. tempore Niceno; itaque tempore Christi c 4 r 17. Septemb. Novilunium, ut quidem et calculus ostendit, ovilunium 30 die 17. Septemb. manè hora ortus Solis. Et SCALIGERex computo Judaico, prodit Novilunium Tisri 18. Sept. Itaque 27. Septembris dies idem fuit et aequinoctij Romani et Lunae decima e, et sic festi expiationis. Ex hoc sic deprehenso puto ortam esse illam traditionem, quod J oannes annunciatus fuerit die 27. Septembris. Dissimularunt enim dissensum numeri 30. in Evangelista, qui hoc deprehenderunt, aut fortè de eo non cogitarunt. Haec igitur erant DIONYSIOargumenta à Patribus accepta inquirendi anni Conceptiorus Joannis. Quod si itaque Joannes annunciatus est Juliano 45. Septembri, Christus annunciatus et conceptus fuerit anno 40 36) qui de hoe

PHAENOMENON SINGVLARE

91

sequente 46. 25. Martij. Is verò est primus aerae hodiernae, quam nos à Nativitate deductam vulgò putamus. Itaque Scriptores Gallici, qui DIONYSIVM dextrè intellexerunt, cum numerant annum Incarnationis Dionysianum 807. incipiunt illum etiam à die Incarnationis à 25. Martij se. sive propter viciniam, à Paschate, et terminant eundem in 24. Martij post initium anni politici Romani, quem nos hodie prava intellectione aerae Dionysianae, numeramus jam 808. c 4 v et à Nativitate, ideoque etiam à die Nati'vitatis seu potius ob viciniam initij politici Romani, à die Circumcisionis. Rectè igitur ista conjunctio IO Solis et Mercurij, quae 17. Martij contigit, reponitur et à Scriptore Gallo in fìnem anni 807. et à nobis in primum quadrantem anni 808. aerae vulgaris. Provectus sum praeter mentem in Chronologica, ostensa causa, cur hodie annos Christi mutilatos habeamus, opera DIONYSII,cum veteres Ecclesiae scriptores biennio maturiorem exhibeant Christi nativitatem, quàm est caput hodiernae aerae vulgaris. Id feci tantò libentius, quod tante biennium in *Diatriba Chronologica de anno Natalitio Christi, causam, quae DIONYSIVM, nostri numeri conditorem seduxerit, dicere non potui. 20 Addo igitur et hoc obiter, invidiam creari dicto meo libello authoribusque quos sum secutus, eò, quod pro Evangelistae numero xxx. annorum aetatis Christi, nos ponimus XXXII. vel XXXIII. excusantes rotundum Evangelistae numerum per adjectionem particulae wcrd Quasi vel Circiter. At qui sunt isti iniqui censores? Nimirum ij, qui Dionysianam hodie usitatam aeram sequuntur; itaque eodem crimine, quod in nobis accusant, et ipsi tenentur. Auximus nos. Evangelistae numerum? Ipsi mutilarunt, et pro XXX. fecerunt XXVIII. Si enim Christus est natus anno Juliano 45.25. Decembris, certè anno Juliano 73.25. DeD r cembris I currebat 15. Tiberij, quod est extra controversiam. Anno igi30 tur 15. Tiberij Decembris 25. Christus complevisset annos XXVIII. cum B. LVCASeo Tiberij anno Tricenarium exhibeat. Itaque si nullum hucusque piaculum commisit Ecclesia, et Christianus orbis universus, numerans à Nativitate Christi minus quàm fert Evangelistae numerus, neque nos impij videri debemus, plus numerantes. Constat enim utrinque numero Evangelico rotundo XXX. sua authoritas, munita adjectione particulae wcre:L Jam temp.us est, ut referam id, cujus causa haec omnia hactenus disputata sunt, nimirum:

12·

*Cum frontes paginarum titulo carerent, Typographus proprio arbitratu Sylvam scripsit, occasione sumpta ab exordio: Atqui vix unica arbor est.

PHAENOMENON SINGVLARE PHAENOMENON

COELESTE

LECTISSIMVM

A

*Vide superiorem

ttendite Astronomi, et tu Coryphaee MAESTHLINEcum Respondente tuo. Nam quod mihi videbitis obtigisse hodie, jam porrò facilè concedetis et veteri scriptori Annalium obtingere potuisse; nec porrò quod in Thesibus feceratis, fidem narrata e ab illo historiae labefactabitis; quin potius mecum gaudebitis. Scripseram superius allegatam Epistolam 16. ovembris anno 1606. Testis est mihi disputator. Sequentis igjtur anni 1607. die Lunae, qui fuit 18/28. I Maij, auxi mea Observationum Commentaria, hac pericopa, D v lO t quam ad verbum exscribam. Cum praecedens vespera dici Solis ingentem aestum subitò excitasset, et una ventum, nox veròpertonuisset terribiliter, cum imbribus et larga plt/via: viderem autem nullum aspectum in Calendario vel Ephemeridibus, nisi corgunctionem Solis et Mercurij, quae ponebatur ad vesperam diei 19/29- sequentis: coepi cogitare, si fortè corgunctio haec biduo anticipaverit,fueritque vespera diei 17/27. Et jam antea praemonueram MATTHIAM SEIFFARD, studiosum à BRAHEO relictum, ut S olem toto ultimo quatriduo diligenter Ì11spiceret:nam constare mihi, ex observationibus Braheanis, nodos Mercurij esse in *Geminorum et Sagittarij principio. Igitur etsi suspicabar jam transisse corg;nctionem: tamen cum post meridiem hora circiter quarta viderem nubes pulsas, coelum mediocriter serenum, abrupi sermonem cum Jesuita, quo cum super hac re loquebar, et negotio obser- t vationis ipsi dato domum me recepi, sub tectum altum et amplum, scandulis structum rimosis. S chemata S olaria omnia ht!fusferè magnitudinis in chartam incidebant. Ubi quae clari erant luminis, ubi foramen S olem admittens ita magnum, ut non fieret plenaria intersectio radiorum, ea nihil ostenderunt: qUilNJrem et Je- 30 suitae obstitisse puto. At schel mata tenuis lu- D 2 r • minis maculam parvam Muscae parvae magnitudine in sinistra et inferiori parte schematis exhibebani, dilutam instarrarae nubeculae. Et ne papyrus aliquam maculam habere putaretur, 40

~~~t~~:n~~tris:~:

20

Vide super hac re Optica mea cap. II.

PHAENOMENON SINGVLARE

D

2V

lO

20

D 3r

30

93

crebrò motavi papyrum,. macula semper schema sequebatur suum locum in eo tuens. Ne verò in itinere radij, papyrum inter et foramen aliquid interesse putaretur, telis aranearum suspensum, quod umbram hanc faceret in schemate, schemata crebròpermutavi. Conscendi etiam alteram contignationem, sub tectum aliud. Erat et I in illius tecti schematibus S olaribus, per rimas tenues ingressis, talis macula. Discessi igitur advocatum plures testes, relicto hospite meo D. M. BACCHATIO Rectore Academiae Pragensis, apud schemata, qui sub utroque tecto spectator et testis fuit, ljusdem in omnibus schematibus dispositionis, maculae illius ad margines schematis. Ego M. MARTINVS BACHAZEK, qui interfui huic observationi, fateor rem ita se habere. Cursim igitur praeteriens Curiam Urbis veteris vidi trientem ultra vicesimam primam ab occasu indicari. Ex itinere obiter admonui ]esuitam: Sed is, ut retulit, precum horti instante, Solem se jussit expectare, deinde foramine usus nimis magno, nihil vidit in tam daro schemate, brevique Sol conditus frustratus est longiorem ljus diligentiam. Ipse arce conscensapriusque Caesare per cubicularium admonito perrexi in officinam horologiarij aulici, ]VSTI BYRGII. Aberat is. Usus igitur sum ipsius duobus ministris. In gradibus, qui ex lato deambulacro templi Canonicorum deducunt in Armamentarium, fenestram patentem, valva et pallijs obstruximus, tenebrosumque locum fecimus, quantum potuimus. Solem per laminae rotundum foramen, diametro nonae vel decimae partis unius I pollicis, admisimus spacio circiter 14. pedum à foramine quoad schema excrevit ad praesentem magnitudinem. Viditnus ab inferiori et sinistra schematis parte (vultu ad schema converso)parvum punctum, saturae nigredinis, versus centrum,. dilutius et minus praecisum versus marginem, magnitudine et specie macilenti pulicis,. hoc darè, nec semel: aberat tertia diametri • parte plus minus ab extremo et proximo margine. Et ne quis existimet, maculam fuisse papyri, motata papyro, transposuimus Schema,. semper macula cum schemate incidit. Cum nubes super Solem ingruerent, super maculam etiam schematis, eodem loco schematis haerentem quasi immobilem, nubium species ingruebat. Testis est JVSTI BYRGII Minister Automatopoeus, qui spectator fuit: Sdeinrid) ~toUe llein ID~rmlld)er~@3efeU/ mein Sdllnbt. Intervenit tandem et BYRGIVS ipse cupidissimus visendi ht'!/us spectaculi, sedjam nubes densissimae circa horizontem occupaverant Solem cadentem. Cumque diu attentis tandem momento temporis dehiscerent, maculam quidem nos 3) papyrum et inter foramen

32) transposuimus. Schema,

Haec ex Germanico, quo testis causa erant scripta, converti.

94

PHAENOMENON

SINGVLARE

reliqui celeriter conspeximus, quippe jam assueti, BYRGIVM I verò, quem testem D 3 v esse percupiebam, ipsa festinatio praeceps, et rursum coiens nubium hiatus impedivit, ut quamvis srylo monstratam maculam, à specie nubium circumstantium discernere non posset. Solo enim motu nubes, macula verò quiete internoscebatur. At in tam brevi temporis momento, motus nubium non potuit ab ipso percipi. ltaque Phaenomeni quidem testis esse non potuit, at consentientium nostrorum testimoniorum testis est luculentus. Post Solis occasum domum reversurus, transivi apud MATTHIAM, quem specttlatorem in dies quatuor constitueram, rogitans, num quid vidisset oculis . in Solem ipsum directis? Nihil, inquiebat, de quo lO certi quid haberet afftrmare. Spectas se quidem circa tertiam horam, et in extremo margine primo intuitu videri aliquid desiderasse, sed repetitis obtutibus, tantam illi c!aritatem obortam, ut planè caecus factus, si quid etiam fuisset, af!Jiturus nonfuerit. Cum de plaga marginis rogarem, superiorem promptè respondit: Id erat consentaneum ijs, quae ipse videram. Nam quod est in radio infra, in coelo est supra. Sed cum dextrum an sinistrum marginem juberetur prodere, valdè haesitavit, et quod denique invenit, excutiens memoriam, id contrarium videbatur ijs quae ego vidi. Nam mihi macula vergebat ad sinistram, schema inspicienti: I debuit D 4 r igitur in coelo similiter ad sinistram vergere coelum inspicienti, ipse ad dextram deflexisse opinabatur. Sed facilè ex haesitatione apparuit, memoriae lapsum intervenire potuisse. lise quippe majorem aliquam quantitatem maculae, quam erat ista, quaerendam et observandam ratus, non valdè curavit impressionem tam parvae maculae, quatti putavit 30 esse visus dejectum: neque de nostra observatione, deque re ipsa scivit, ut diligentius cirCUtllSpiceret, circumstantiasque et plagam memoria retineret. Hactenus igitur observatio. Addo autem has notatiunculas. Primò guod in majoribus schematibus diluta fuit macula, causam fuisse puto conformationem foraminis, per quod Sol irradiavit. Scandulae enim rimas oblongas agunt. Itaque latitudo quidem rimarum sat angusta fuit, ut fìeret plenaria radiorum 40 20

6) ac sfalt at

PHAENOMENON SINGVLARE

D4 v

lO

20

95

intersectio, longitudo verò rimarum tam fuit magna, ut Solem admitteret, et loco maculae superfunderet, essetque semi umbra. Sic fieri solet circa globos, quibus turres ornantur. Quando enim umbra eorum tam longè defluit in terram, ut ex loco incidentiae Sol majori spectetur angulo, quàm globus, tunc videre est globorum umbras dilutas esse, avertunt enim interiores disci Solis radios, at locus umbrae interim marginalibus disci Solis radijs debiliter illustratur. I Tale quid etiam hac vice contigit occasione longitudinis rimarum, ut explicavi. Itaque in schemate parvo, ubi rotundum et parvum fuit foramen, umbra fuit nigrior. Deinde non est existimandum corpus Mercurij tàm fuisse parvull1 respectu Solis, quàm fuit macula respectu schematis. Nam in Opticis est demonstratum, addendam esse semidiametrum foraminis ad semidiametrum umbrae, auferendam à semidiametro schematis lucidi, ut proportio constituatur justa. Et quia nigredo maculae ostendit plenariam umbram, igitur plenaria ibi facta fuit intersectio: corpus igitur Mercurij certò majus fuit in comparatione ad discum Solis apparentem, quàm foramen in comparatione ad Schema. Cur autem ex altera parte macula fuerit dilutior, quàm ex reliqua, nescio,nisiforamen in causa fuerit, quod tamen puto benè circulare fuisse. Denique apparet ex hac observatione, lumen Mercurij, si quod habet proprium, in comparatione ad lumen Solis, umbrae rationem habere. EPILOGVS

Er

30

Q

Uid nunc tibi est animi, lector amice, nunquid gratularis mihi de successu in re mea. An et succensebis irridebisve, si ut I quondam PYTHAGORAS, inventa ratione laterum Rectanguli, Musis bovem immolavit, sic ego, potius egregio spectaculo et demonstratione motuum Mercurij, quam tanto tempore antè jactaveram, verà deprehensa, librum facio, Principique meo offero: Aut si, ut quondam OVIDIVS super lasciva,sic ego super ingeniosa victoria, de opponente meo parta, exclamem: Ite triumphales circum mea tempora lauri.

Aut si, ut quondam ARCHIMEDES,deprehenso furto Aurifabri, labro exsiliens, in quod lavandi causa descenderat, exclamavit: e:UP'Y)XIX, sic ego hoc furunculo Deo, furum patrono credito, lucem ut plurimum fugiente, seque sub radios Solis recipiente, tandem in Sole ipso, ad quod insigne incautior diverterat, deprehenso: omissis, quae ago, negocijs et studijs alijs importunè exclamem -re:"t"~P'Y)XIX? 5) major

19) diluitior

30) exclamen

PHAENOMENON SINGVLARE An aequiore me audis animo, Narrationem meam, ut Comoedi suos Actus, cantu finientem, et Spiritu poetico laetitiam animi contestantem: Etsi, ut vulgata est de Musicis bonis opinio, melancholico temperamento praeditos esse, sic ego pro laetitia moerorem tibi meum potius Epigrammate prodam. Nam quid tibi ego dicam? Cum 28. Maij spectaculum hoc essem nactus, sequenti 30. Maij HELENAMARIAfilia Illustris viri D. JOANNISI MATTHAEIWACKHERII à WACKENFELSEquitis Ev aurati RVDoLPHo IL Romanorum Imperatori à Consilijs aulicis, virguncula, quae nondum decimum annum egressa, latinae linguae artium- IO que liberalium cognitione et exercitio rarissimis aetatis nostrae exemplis comparanda, matronali prudentia, penè supra sexum etiam omnibus miraculo fuit, eximium Germaniae decus futura, variolis extinguitur: cujus puellae virtutem animique dotes, cum acerbissimè dolerem extinctas, curo patris Patroni mei optimi, matrisque beneficentissimae, tum etiam mei amoris causa; illas, ut potui, immortalitati consecravi, laetitiaeque illius et moeroris hujus contrarios affectus eadem mentis agitatione permiscens, cum neque spectaculum meum digniori allegoria, neque fatum crudelissimum domus amjcissimae honestiori emblemate exornare possem, haec inter caetera sum meditatus epigrammata. 20

In persona Helenes defunctae Credideras toto perijsse ex aethere Sidus Majugenae; in radios se quia condiderat. Sol negat obnitens: Solem quis vera negare Arguerit: Solis cuncta vident oculi, I Cuncta aperit lampas, clypeo en tibi sidus in ipso Luminis, ignarus quod modò perdideras. Sol Deus est; Hermes Ego; lumen, gloria vitae Coelitis, humanis me eripiens oculis. Si Deus est justus: post mortem erit altera vita: Justitiae soli subdita, non pereo.

Spectaculum astronomis pulcherrimum, paulò pòst occubiturum, nubes ante tempus etiam eripuerunt Vidimus, haud ulli visum nisi Nomine casso, Scriptori vitae CAROLEMAGNEtuae. Atque Arabi, cui ROE sato cognomen; at illud Alterutri visum vix duo crediderant. l) audes

8) Wackkerii

E

2

r

PHAENOMENON

t E

SINGVLARE

97

Vidimus atque oculos cupidi satiare videndo, Turbati sensim Sole cadente sumus. Ante sed occasum clypeo interiore receptus, Firmasset crebro teste pIaneta fidem. Invidit nubes, tenebras obduxit, et Astra Ante propinquantem condidit occubitum. I Non magis indoluit cerva pereunte PETRARCHA, Quam niger atque albus corripuere canes; Nave mari fracta, versaque à fulmine lauru; Fonte sacro in coecos deficiente sinus; Phoenice è terris vacuas abeunte per auras; Marcente ex morsu, Virgineo ore, pedis. Accipe nunc omen, praestans ò virginis instar; Et medicam porrò quaerere desine opem. Cyllenes proles ipsa es, sub Apollinis orbe, Vndique Phoebaeum circumamicta decus. Sat fuerat, lethi communi foedere natam; Invidet hoc etiam mors properata tibi: Occidis ante horam. Non tanta est causa dolendi Fons, Navis, Phoenix, umbra, puella, fera.

l V

10

20

Age verò, experiar an proposita jucunditate contemplationis hujus, deserta haec studia possim adjuvare; invitato et persuaso liberali aliquo adolescente, in societatem laborum per fictionem sequentem, quam mihi spectaculum nostrum dictavit. Quid si enim plenus Apolline futurum aliquid aut factum absens vidi, et carmine sum prosecutus; quod equidem opto. I Nectebat laurum non notae Academia terrae Postridie doctis impositura comiso Classis honorandae venit pars una, vocatum, Vtopius, coetus me quoque ad Aonios. Siste pedem juvenis, solitis penetralibus absum Insignis mentem luminaque actus habet; Qua tenebrae spaciumque loci, sub simplice tecto, Et subtile aperit tegula fissa jubar. Majugenam amplexus, penitusque umbone receptum Auricomus medio fovit Apollo sinu, Spectandumque dedit, cinctum flammante corona, At spectatoris gaudia pectus habent. O praestans animi juvenis, cui laurea praeses Serta secutura spondet Apollo die; 13

Keplcr IV

PHAENOMENON SINGVLARE

a. Errantium seu planetarumintricatus cursus, praecipuè Mercurij. b. Observationes, 1:1)p1)crELC; speculationes. c. Occultatio sub Solis radios Mercurio ferè perpetua.

Baec hodie tibi signa dedit: quis dicere vana Audeat? Buc gressus flexerat ille tuos. Tempore venisti: Cernis quae praemia aperti Siderij cursus carpat Atlantiades ? Ergo age pollentem ingenio, laetumque juventa Buc animum, hanc prompta mente capesse viam. Accipe magnum omen, nullus te luserit a error Sideris, b insidias nulla c latebra tuas, Ipse Pater Titan abstrusa in luce locabit. Ipse sua tenebras lampade discutiet. Ipse idem eximium parenti spondet honorem, Illius egreditur laurea luxque comis, I Ille tuas laurus radijs mutabit et auro Clara tuo occubitu fama superstes erit. Incipe, qua fessus sub iniqua mole fathisco: Sub partem curae cede; Magister ero.

lO

Finis.

Lipsiae Typis TOBIAEBEYERI. Valentino

mm

@nbe excudebat,

Anno M.De.IX.

20



ANTWORT AUF ROESLINI DISKURS

~nfWort Joannis Keppleri $2. C2. Mtis~ Mathematici ~u1f D. HeIi[xi Roslini Medici. & Philofophi Difcurs

-* ~t)tt pcutt1Vt ~ett6e~ fd}affcn~cttl t'nbt~ie (~in~ fùnfftig

ergc~enwerbe~ 23d~ng~"~ fo"~tdicb etliche puncten/ (o i:'.2tQsfilt flU~

K~pl(Ti ~ud] de Steli••Anni

J

d (J 4. angeiogen.

2{Uen !iebl)abern~er w~f)ren Philofophia, fonbttlicQ 4ber auch bCl1eltl~olcbe rU"ffti~e eacbtn S'Cf"MtT~rtwotcen ~lJ fon~crm

t1u't; \1llb \1llbcrrid}e I \\1arauff fìt fìd)

cntlicl] 3u\1erlaffèn ~Aben.

rud1)erfertiget (in t\leld)em lO mein6 mamen6 fajl in anen ~lettern pro et contrà gebad)t ttlirt) grofgiinflig fiiu gettlifen 1)nb 1)ere~ret ~aben. 1:>emnad)~d) nun baffelbig mit fonberer ~egierb abgelefen / 1)nb befunben / ba6 ermelter S;?err1:>octormoflin 1)ber etlid)en fe~r anmiitigen quaestionibus philosophicis, fid) gegen mir in disputation eingelaffen: DarAttlifd)en aber AU1)nberfd)iMid)en malen meinel aut3 meinem ~ud) de Stella nova Serpentarij angeAogene ttlort 1)nred)t 1)erflanben: ba~ero etttla / aud) ttliber feinen m3unfd) / mir an meinem guten mamen 1)nb @liiml>ffeine 1)nglegen~eit er~ . ttlad)fen mod)te: S;?ab~d) / baib6 S;?errn1:>.moflino AU1)ergleid)ung feiner fo gut~ ttliUig angettlanten mii~e / 1)nb Aum band fiir bie mir ~ierbev erttlifene @~r: 20 bann aud) AUnotttlenbiger befferer @rcldrung meiner eignen ttlort / ermelte6 :trac~ tdtlein D. Roslini, philosophicè et moraliter Aubeantttlorten fiirgenommen: 1)nb foUid)e mntttlort @. S;?errl. gleid)6fa16 Aur bandfagung fiir Me anfang6 be~ rii~rte groffe @unfl entgegen 1)ere~rn / 1)nb in offentlid)em Drud Aufd)reiben ttlOnen: IDnberMenfl fleiffiger bitt / @. S;?erl.ttlone foUid)e6 1)on mir AU@unflen an 1)nb auffnemen. Damit @.S;?erl.mid) 1)nberbienjlfleiffig Stylo Novo Anno 1609.

eml>fe~lenb. Actum \l}rag ben 8. Septem.

@.S;?errl. IDnberbienfl befliffener ~o~ann ~el>l>ler Mathematicus

SDerantw ortung [)e6jenigen / Wa6

D. Helisaeus Roeslinus aufj meinem nova Anni 1604 angebogen.

Ar

~ucf)

de Stella

f nfang5 fol. ~ ij. b. melbet rù. moflinu5 / wie id) tlon einem newen 6tern im ~m3alfifd) gefd)riben / ber im ~af)r 1596 tlon Davide Fabricio tlermerdt / tlnb f)ernad) tlerfd)wunben fev. ~ierauff ift me in fernerer berid)t / ba5 ermelter Fabricius follid)e5 felber tlon fid) in offentlid)em fùrud gefd)riben in feinem ~erid)t tlom ffiettlen 6tern / be5 1604ten ~af)r5 / in Quarto bU~amburg bev \paul 2angen. ~n nettllid)ften ~rieffen aber / fo er nad) \prag gefd)riben / baiget er an / ba5 eben berfelbige 6tern / fid) ttliber fef)en laffen / eben am tlorigen Orto Verba ejus. Cum 5/15 Febr. d" 2j. futuram C="

t IO

observarem, animadverti in ceto Stellam insolitam, quam statim observavi. Cum in globo quaererem distantias, vidi eas convenire ad locum stellae in globo annotatae, quam anno 96. Aug. et Sept. observavi: quae ab eo tempore à me visa non erat. Res mira. In fine Febr. adhuc vidi et observavi darissimè &c. 6d)leuft

barau~ / Dife nettle 6terne ftef)en aUebeit im ~immel / ttlerben aber nur tlnberttleilen abgebedt / wann fie etttla5 bebeuten foUen. Contra Caput XX. libri mei de Stella. fùiefen 6tern f)ab id) tlmb ben ffiettlmonb im Aug. f)ernad) mit jkifj gefud)t / aber nit gefunben. Ibid. jteppler f)ab bargetf)an / ba5 ber ein 6tern in Corde Cygni f)ietlor nit im ~immel geftanben. ~ierauff fag id) / ba5 id)5 nit epistemonico argumento, fonbern aUein per conecturas fortes bargetf)an / wie in meinem ~ud) felber mit mef)rerm butlernemen / tlnb bttlar in mittel5 aUer Ding5 beren mahtung bleibe / bifj ein anberer mir fterdere argumenta bringt / ba5 ttliberfpiel bUglauben / tlnb barneben meine fortes cotljecturas mir tlerniinfftiglid) ableinet. m3ann ein fold)er fompt / f)ab id) bi~f)ero fo ftard .nie ja gefagt /1 id) werbe al5bann mit guten ef)ren ttliber ffiein fagen fonnen. rùa5 f)abe id) einem jeben / ber fid) auff mein ja tlnb nein tledaffen ttliUen5 / bur nad)~ rid)tung anmelben foUen. Fol. err~nb ~reunb / ja aud) burd) etlid)e fd)reiben mein ~e~rmeifler ~nb Praeceptor fet): ifl jme !D. moflin Aum beflen ~nb AugefaUengefd)e~en. !Dann weil id) wiUens gewefl / jne in etlid)en fluden aud) Au(oben / gebad)te id) er wurbe foHid)es 40 mein (ob lieber o~ne melbung einiger ~orgegangener tunbtfd)afft ~on mir annemen / bamit e5 beflo weniger ~erbad)tig fet)e. @3efla(tfamid) aud) fiir mein IPerfon gewiin~ fd)et ~ette / !D. moflin ~ette ~nfer privat~reunbtfd)afft / in bie privatfd)reiben ge~ [paret: fo wiirbe id) burd) feine ~obfpriid)e g(eid)sfa(s ~iel beflo groffer worben fein. I 1) Leoni 14

Kepler IV

106

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

X)ann Wa6 bebarff e6 ber anbie~ung ber privatfreunbtf~afft / fo bo~ e6 im ge~ A ij v meinen wefen tmrii~mU~ / ba6 einer bur~ einige privatfreunbtf~afft an feinem aU~ gemeinem re~ten (t)on publicis scriptis publicè bUt)rt~eilen) folte ge~inbert fein. FoI. @: Uj. a. steppler le~ret mit Copernico bie @rb lauff t)mb / t)nb ffe~e ba6 ~ir~ mament ffiU: ba6 fan X).mofUn nit glauben. mntwort. @rgewinnet wann er glei~ feinen beweif3bringet: bann e6jme an ffat eine6 fe~r ffarden beweife6 bienet / ba6 er bif3alfo in !:eutf~er ~pra~ fiirgebra~t / bann e6 feinb $;?unbert!:aufent ~an im @lfdf3/ t)nb abermal $;?unbert!:aufent in ~o~eim Ne e6 glei~ fo wenig glauben. m3ann Ne nur einen ~oren / fo la1Tenfie fi~ weifen / t)nb e~e fie woUen ~inauff ffeigen / e~e glauben fie einem foUi~en ainigen gle~rten lO ~an bUgfaUen / Ne ~onne fep me~r bann anbert~alb~unbertmal gro1Terbann ber ganf2e @rbboben. m3ann man aber fie bwif~en bwepen wiberwdrtigen \lJart~epen / beren Ne eine e6 mit jnen ~elt / bUri~tern fef2enwiU / ba bdennen fie wa6 fie fe~en t)nb ~oren / ba6 ber m3agen t)ier meber ~abe / t)nb nit Ne ~~euren t)nber ben ~im~ Uf~en wagen / fonbern Nfer auff Ne ~~euren geffigen fepe. Ibid. stepler fagt / ba6 bie @rb t)mblauffe / ba6 fep nit wiber Ne f~rifft / wann man fie re~t auf31ege: Nefe aU61egung wolte X).mofUn gern t)ernemen. mnt. ~o ~ore er bariiber aUe ~dpffe t)on 1542 an / Ne ~aben bie f~rifft alfo aU6gelegt / ba6 fieCopernicum, t)nangefe~en berfelNg fein Opus Revolutionum Paulo II!. beNdrt / no~ nie ein6 ~rt~umM ober stef2erepbef~ulNget: @r ~ore bariiber etH~e furneme 20 Theologos beren anberen \lJart~epen / fo man Protestantes nennet / Ne nemen j~n fein gewi1TenNf3bUglauben / tmb iff bo~ but)ermut~en / fie ma~en j~n fo enge ge~ wi1Tent)ber bie mepnung $;?eiHgerf~rifft / a16 X).mofUn nimmerme~r. @r~ore au~ Ne Mathematicos a16 laicos, wie fie fi~ wegen ber $;?eiHgenf~rifft entf~ulNgen: fonberU~ Maestlinum, wem~en X).mofUn bim~ ~o~ ~elt. Ob wol ni~t o~n ba6 ~ingegen ber gro1Te~auff t)on Theologis t)nb Mathematicis auf3 aUen \lJart~epen e6 mit mofUno ~alten / t)nb gar nit bUgeben t\)oUenba6 bie I @rb t)mblauffe. @ntU~ A iij r fo befe~eX).mofIin Ne prolegomena meiner Astronomiae novae seu Commentarij de Marte, fo er gelegen~eit ~at / ba wirbt er etwa6 finben / Mn bem jenigen / ba6 er fo gerne t)erndme. 30 t @6iff bwar wol ein wunberbarU~er ~anbel / ba6 bie m3eltf~on 6000. ~a~r ffe~et/ t)nb bie ~enf~en no~ nit wi1Ten/ ob fie ffe~eober ge~e. mber no~ ein wunberba~r~ U~ere t)nb froU~ere 3eitung wirt e6 fein / wann X).mofIin alle angebogene fa~en erwegen / t)nb no~ in feinem alter / wie bie Cabalam t)nb $;?ebraif~e~pra~ / alfo au~ Nf3 ergreiffen wiirbt / ba6 Ne @rb t)mblauffe: in ma1Tener nit ber erffe fein wiirbe / ber na~ langem t)erwaigern foUi~e6 entIi~ bula1Tenwiirbe: er ~at ber guten freunbe f~on etU~ jm t)ortrab: mur bapffer ~erna~. X)o~ auf3gebingt / ba6 er / fo wenig a16 i~ / feinem ~enf~en ~ierinn ni~t6 bugefaUen rebe ober f~reme: au~ fonffen fi~ feine for~t ab~alten la1Ten. Ibid. X).mofIin ~elt e6 wiber Ne Physicam, wiber alle eu1TerU~e~inne / wiber 40 alle t)ernunfft / ba6 Ne @rb t)mbge~e. mntwort. mit wiber alle t)ernunfft: [)ann ~~ t)nb mein an~ang ~aben beren au~ einen t~aH / ba6 bdennet X).mofIin. $;?ierumb mag er bUfeiner beit befe~en / in t)orerwe~nten prolegomenis meae Astronomiae 19) Paulo IV.

AN1WORT AUF ROESLINI DISKURS

t

lO

A iij

t

v

20



A iiij r

40

1°7

novae seu Physicae coelestis, Me gani} netu reformirte doctrinam de gravi et levi, ba tuirbt er no~ etH~e ~inberfieUige puncten / fo er Me tag feine6 leben6 AU wiffen bege~ret / aber bifl bato nit erfa~ren / uoUenb errei~en unb erlangen. Praef. b Hj. a. iDa6 e6 wiber Me eufferH~e 6inne ba6 bie @rben foU umblauffen / befenn i~ gern / unb ~at nit uiel AUbebeuten: bann eben barumb ~at un6 @ott Me uernunfft gegeben / ba6 wir barmit ben mangel ber eufferH~en 6inne erfeQen foUen. ~ann biefe uernunfft nit w(ire / wiirben unfere 6inne uil AUf~tua~ fein Aubegreiffen/ ba6 bie 60nne balb 200 ma~l groffer fev bann bie @rbe. Ibid. ~iU 1). moflin uil Heber glauben / ber uberm(i~tig grofl unb weite ~immel ge~e in einer fiunb 2257500. meilen / al6 ba6 ber fleine una~tfame @rbboben foU

in einer fiunb 240 ~eilen umbtuali}en.1 mrfa~ fpri~t @r / bann Me @rb fev mate~ riaHf~ grob f~wer unb untii~tig / ber ~immel aber fev formaHf~ fubtil lei~t wie @aifi unb 6eel/ unb uil gef~idter Aurbewegung. ~nttuort: tuann e6 an ber gef~id~ li~ait ber @lementen aUein lege / fo tuiirbe nit aUein fain ~enf~H~er ~eib im gerin~ gefien nit anberfi / bann blofl unberfi~ fonben bewegt werben: fonbern ber ~immel wiirbe au~ felber ni~t lenger lauffen / bann etH~er ~iinfiler motus perpetuus, ba6 ifi blfl AumfiiUfie~en.1)ann in meiner Astronomia nova ifi erwifen (t~ail6 au~ in libro de stella gerii~ret) ba6 Me 6ternefugeln eben fowol ettua6 / glei~ einer f~tu(ire ~aben / babur~ fie nit Aumlauff / fonbern uilme~r AumfiiUfie~enuerurfa~et tuer~ ben. 60U nun bife proprietas unb Mfl fiiUfie~en ubertuunben tuerben: fo ge~ort ein betueger barAu / in be6 ~enf~en ~eib eine 6eel / in ber groffen tueiten ~elt ein species immateriata, versans in actu motus, tueUi~e aUe 6ternfugeln / fo bero na~en / unb alfo au~ Me erfolgeu / ba13bie ~rb fliUfle~e. 1)auu e6 uit glUUg ba6 [). ~ofHu tmb feiue physici bife groffe fur tmgereimbt ~alteu / id) beweife mit Exemplis (uit ba13e6 alfo fep / foubem) ba6 e6 uid)t6 tmgereimbt6 fep / tmb berowegeu aud) ber umblauff be6 €rbbobeu6 uid)t6 beflo uugereimbter werbe / wauu er g(eid) bie ro3elt fo gro13mad)et. [). ~ofHu fagt / weil mau bife uuerme13Hd)eweitte uit fe~e nod) auff ba6 @lefid)t bawe / fo mu13e6 uit in re rum Natura, foubem eiu (auttere6 figmentum feiu. mut~ wort. €r uerjrret fid) / bauu uiemaub ifl ber fid) uil umb ertueifuug bifer unerme13~ lid)en groffe belUmmere / e6 ifl un6 / Ne tuir Nfer meiuung bepget~on / uit fouber~ lid) wo( bamit / ba6 Nfe tueitte fur fid) felber au13ber ~etuegung be13€rbboben6 lO folget / tuir ru~meu un6 aud) gegeu anbem Nfer groffe uit: fonbem mau treibt un6 ba~iu / ba~ tuir un6 fd)u~eu muffen / ba6 wir UU6bero / weil tuir j~rer uit tonben abtommen / aud) uit AUfd)dmen ~aben. ro3anu bauu 1). ~o~liu einen fd)ritt tueitter get~an / unb fo gefagt ~aben tuil / ro3eilmau AUertueifuug Nfer ungefd)tuungnen groffe / t>Om@lefid)tteiuen be~elff ~abe / fo tonbe fie nit war fein: unb weil N13 falfd) / fo muv aud) Ne bewegnu6 be6 ~rbboben6 uerfi~eu / au13weld)er jeu6 fo(ge. ml~bann I fo ge~oret 1). ~o~lino folgenbe mnttuort: 1)a6 un6 freilid) ba~ @lefid)t B ij r bep ertunNgung Nfer groffe uit uedaffe / fo wenig unb tueniger al6 bep ertueifung be13umblauff6 ber ~~ben. 1)ann tuir bawen nit ben umbgang bev €rbreid)6 auff Ne groffe weitte ber ro3elt/ fonbem AumtuiberfpiU folgt Nfe groffe auv ber €rben lauff / 2.0 unnb werben bapbe famptlid) auff Ne anAeigung be13@lefid)t6erbatuet / wie in Copernico unb meo libro de Marte Aufe~en. Ibid. eagt 1). ~o13lin bife erNd)te groffe ber ro3elt lobe @lotteben fo wenig / al6 wenn eiuer t>OUme~r ro3elten fagen wolte / unangefe~en @lott beren tuol me~r eu fd)affen tonNe. mnttuort. ~d) ~ab aud) nit einen follid)en ~ed)tfprung get~an / ba6 id) meiuen flaub (Aubeweifenba6 e6 nid)t6 ungereimbt6) uedaffen / unb mid) ~inber ben mltar in Ne Theologiam uerfrod)en ~ette / ~d) ~ab mit anAie~ung ber groffen mad)t @lotte6nit geprebiget / fonbem argumentirt unb angeAeigt/ tua ber fd~l fep / ba13Nfe groffe ro3elt1). ~o~lino unb feine6 g(eid)en fo ungereimet fudomme: uemb~ lid) an bem / ba13wir ~eufd)eu fo nein fepen / unb e6 nit bebenden. 1)ann tuir uit 30 bie ro3elt fur gro~ / foubem un6 fur nein au13fd)repenfolten: fiutemal @lott teiue groffe uit gro13fep. 1)a6 ~ab id) ertuifen / mit betanteu Exemplis. 1)auu wa6 fou el5 ",un ber fein / ba6 sphaera fixarum foU breptaufeutmal ~o~er fein bann Saturnus, ifl bod) Saturnus AwOlfftaufentmaU ~o~er baun Ne ~rMugel / ba6 weiV man AU aUen feitteu. ro3ann @lotteiu fd)one propor~ erfe~en / fo ifl j~m teine groffe AUgro13/ ba6 er uit folte barAu tommeu. ro3ir ~eufd)eu aber fe~eu uit auff foUid)eproportiones, unnb entfe~en un5 uergeblid) ob ber unerme13Hd)engroffe. ~ab alfo nit argumentirt à posse ad esse, (tuarb unuounot~eu) fonbem à posse ad absurdum non esse. muò ~ab Ne proportionem probabilem Ne id) fur ba13€beubilb Nfer unermef~ lid)eu groffe ~alte / ~inAugefe~t / bie ~oflinu6 mit bem wenigflen ro3ort uit geru~rt / 4C> ba fie bod) ba13uotigifle membrum au meinem bewei~ ifl. Ibid. 1). ~ofliu. 1)iefe ungereimpte le~r uon beweglid)~ait ber €rben / ~at aud) bem stepplero feiu gan~e Physicam Aerffort/ ba6 er ber ~rben Aufd)reibet principatum Actionum coelestium.1

ANTWORT B ij v

lO

20

t

B iij r

30

40

AUF ROESLINI DISKURS

111

~eppler. Db tuoI nit o~n / bor t\1ar er l)inber be6 ~ometen ~aupt) l)at jl)n balb ben 15· Octobris Moestlinus bev brevffig grab lang befunben / t)nb ba6 ~aubt bev 16 ~inuten / l)alben ~onM breit: ba bod,Jbifer fd,Jt\1an~nod,Jnit gerab im @lefid,Jt gejlanben / quippe Cometa nondum in quadrato Solis. ~o bann bem alfo / muv bie tnljectoria fid,Jgejlredet l)aben t)ngefel)rHd,Jin locum quadratum, bt\1ifd,Jenbem 10. Sagit. t)nb 19. ~e:orp. t)ngefel)rHd,J:IDnb ba6 bdreff~ tigt aud,Jfein enblid,JerjliUjlanb / t\1eld,Jerijl gefd,Jel)enim ). grab bev ed,Jii~en6: beu l)alben Ne trajectio muv ein grab etHd,Jbarl)inber / ba6 ijl in ben ~c:orpion gebil)lt l)aben. 1)a nu Nfer scopus ve! situs trajectoriae red,Jtfd,Jarffmod,Jtebejlelt t\1erben/ were t)nfd,Jt\1arbufagen / wie l)od,Jber ~omet fommen / fonbedid,J wann man aud,J ben diurnum l)ette bUenb / ba er t\1iberdirectus worben. IDnb folte wenig fel)len / er folte burd,J Ne sphaeram Martis, neben ber sphaera Telluris l)in / t)nb t\1iber burd,J sphaeram Martis, l)ernad,Jburd,J J ovis, biV gar in sphaeram Saturni gefd,Joffenfein. ~olte man jl)ne beffer t)nten bel)alten / fo fam fein trajectoria jmmer beffer l)inber~ fid,J/ t)nb t)iUeid,Jtgar in bie ~Mg / wie l)ieuor im ~ud,J t)om ~tern gemelbet: e6 mujle aber ber fd,Juvgebogen werben. 1)emnad,J aud,J ber ~omet anfang6 australis gewejl / bev 17 gr. ba er nod,J ber @rben nal)e get\1ejl/ t)nb t)on ba an septentrionalis worben: fo folgt / ba6 trajectoria fev inclinata ad planum Eclipticae. ~eil aber in fine latitudo nod,J 9 grab septentrionalis gewejl / wirb ber angulus inclinationis ein wenig ett\1a6 flainer fein miiffen / bann @r 9· Octobris in planum Eclipticae fommen im 18. grab Piscium, quinque signis à Sole: ergò extra iter terrae: in weUid,Jempune:ten a16 remotiori, Nefe latitudo 9 gr. flainer fd,Jeinet.eo bann nun bUanfang Nfe latitudo (quae ex puncto sectionis semper eodem' arcu censetur) bt\1avmal groffer gewejl / fo muv ber Comet bwavmal nlil)er bev ber @rben gejlanben fein / bann bev ber sectione: in folgenben !:agen / ijl Ne @rb t)on Nefer trajection l)inweg / berowegen t)nb weil ben 11. Octobris im 10. gr. ber ~ifd,J ijl gewejllatitudo 8: wirb ber Comet gleid,Jer weit t)on ber @rben t)nb t)on ber sectione gejlanben fein.' 1)iefe Inclinatio trajectoriae ad Eclipticam wirb aud,J bejlatiget barmit / ba6 nit bumal)l diurnus maximus t)nb latitudo maxima gewejl / t\1iegefd,Jel)enwere / wann Ne trajectio were parallela plano Eclipticae gewejl: fonbern l)ernad,Jben 7. Novemb. ba ber Come t im 26. grab ~d,Ju~en6 gewejl. IDnb weil bie latitudo auveiner fo groffen t)on 42 gr. fo flain worben / ba bod,Jber Comet in perpendiculo ad Eclipticam jmmerbu in Septentrionem gejligen / barauv ijl abbunemen / ba6 @rwarl)afftig gar weit t>onber @rben l)inban gefd,Joffenfev. eo~ t)iel auff Nvmal t)on eigentHd,Jerbefd,Jaffenl)aitt>nbfd,Juv bev Cometens anno 1580. FoI. @l.a. 1). ffiofHn. ~iermit / Wa6 id,Jan ~errn Maestlinum gefd,Jriben/ l)ab ~d,JKepplerum t>beqeugen woUen / ba6 ber Come t nit an bem Ort t>erfd,Jwunben/ wie @r fagt. steppler. ~d,Jaber l)ab mir ~. ~. ffiovHni fd,Jreibenin anbere wege nu~ gemad,Jt / t)nb fein t)bel t)erjlel)enbe6 t)berbeugen / bUeinem guten ~ebeugen t)erwenbet: barin~ 16·

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

nen fie!)finbet / ba5 ie!) nit abgelaugnet roa5 ~. ffiof3Hngefe~en / aber nie!)t5beflo roeniger ber Comet tmgefa~rlie!)im Seorpion (uerfle~e ratione suae lineae trajeetoriae) eorrigirter maffen / uerfe!)rounbenfev. ~. ffioUlin.m3eHKepplerus FoI. 204 fagt unb ~elt / ba5 fie!)@3ott biefer Cometen unb ~aie!)engebraue!)e/ ben ~enfe!)en etroa5 barmit an~u~aigen: ~ab ~e!) fole!)eum fe!)roinbungbe5 Cometens im ~e!)iif2ennit anberfl annemen fonben / bann ba5 man ae!)t ~aben foUeauff ba5 ~a~r 1604 / ba bie ~laneten aue!) im ~e!)uf2en~ufamen fom~ men roerben: beu~alben jteppleru5 mie!) nit ~u flumpffieren ~ette. jteppler. ~e!) ~ab an biefem anbern t~eHber argumentation nie!)t5~utabeln / uiel roeniger mir eingegangen / ~. ffioflin ~uflumpfieren: ob ie!) fe!)onim erflen t~eHnit 10 in meinen jtopff bringe / ba5 bie ~roenanno 1556 unb 1580 uon @3ott fonberlie!) auff einanber gerie!)tet/ uno bie mittere uor unb nae!) 1580 ubergangen feven. ~n fumma ~e!) ~ab nit politicè gefe!)riben/ ~ab aue!) in Sehola nie ge~ort / ba5 man einanber mit disputationibus philosophieis flumpffiere: roaiu bero~alben I nit / roa5 E r flumpffieren fev beffen man in ~iie!)ern pflegen foUe: bauon ~ie ~. ffioulin rebt. ~. ffioflin. IDnb ifl ein free!)flud / ba5 @r mie!) aue!) ~u flraffen fiirnimpt / jm lauff be5 Cometen / ben @r nie gefe~en. jteppler. ~a5 biU gleie!)forool~. ffioflini aigene lauttere uon mir unuerfe!)ulte imagination unb einbHbung fev / roirbt ~. ffioulin nunme~r felber befennen. ~an befe~e meine roort: Nihil dicam de eo quod Cometae motus seipso retrogradus 20 non fuit: sed sic et sic comparatus. m3a5 foU ba5 flraffen fein / ~e!) lau jm ~ie t gelten / roa5 er observirt, ge~e bevfeit5 unb fag uon einer anberen ~ateri / baran @r nie gebae!)t/ namlie!) uon be5 Cometens aigentlid)em fe!)uu/ nit nae!) bem @3e~ fie!)t/ bamit man observirt: fonbern nae!) ber roar~eit: in maffen mit langem ercldrt roorben. ~. ffioflin. ~e!) ~alt e5 aue!) barfur / bau e5 be5 fpif2finbigenbing5 nit beMrffe / ba5 bie @rb fie!)beroege. • jteppler. ~en motum terrae ~ab ie!) ~ie nit argutias ge~aiffen/ fonbern ben verum trajeetum Cometae per spada Mundi: ba5 namlie!) bie (Mantice) muulegung ber ~aie!)en/ fie!)rool mit leie!)ternfae!)en~ubetragen geroo~nt fev / unb biefe fubtHe m 30 funbigung / roa ber ~omet bure!) gefe!)offennit rool leiben moge / fie moe!)t fonfl efroa gar ~u roaffer roerben. ~. ffioflin. ~an fan foUie!)e5aUe5 eben fo rool ober noe!) beffer er~alten ex Tychonis sententia ba5 bie ~onn fie!)beroege. jteppler. m3ann ~e!) ~. ffioulino fagte / fo foU @r ~inge~en / unb ben trajeetum Cometae ordinatum erforfe!)enper motum Solis: fo rourbe @r fie!)entfe!)ulbigen/ ba5 @r fein Astronomus. ~te~et alfo am ~anb / unb ~at mir gut uoqufe!)reiben/ roie ~e!) fe!)roimmenfoU. ~it bem @:ometenanno 1577· ifl gut auu~ufomen geroefl/ aUroeH@runber bie ~onne fommen / unb alfo unfie!)tbarroorben / e~eunb bann @r einen ~aaden gemae!)t: ber~alben er fie!)fein in einen Cireulum magnum ge~ 40 fe!)idet/ in maffen aue!) anbere ~ometen ben maiflen t~aH j~rer roe~rung fie!)in bie Circulos magnos fe!)iden.~ag mir aber I einer ex hypothesi Tychonis, roie e5 ~u~ E v ge~e / ba5 aue!) ber ~omet anno 1577, fo rool al5 bie ~roenuor~abenbe / in loeo quadrato feine5fliUflanbe5unb uerfe!)roinbungben groffeflenmotum diurnum ge~abt.

ANTWORT

lO

20

E ij

t

30

40

AUF ROESLINI DISKURS

~a~ Ne \l}laneten anlanget / fag ic{lfc{llec{ltffiain AU~. mo13Hn~fiirg~en / ~c{l ~aM tlerfuc{lt. g). mofHn. ~a~ ~at fic{l5eeppleru~ barab AUtlerwunbem / ba~ mein au13fii~tung war worben / iff boc{lNe mit guter orbnung befc{le~en/ ein~ au13 bem anbem gu fii~rt: nit wie er mir folc{le~tletfe~rt tlnb (ef2angenommen. 5eeppler. \5olt ic{lmic{lnit tlerwunbem / ba~ e~ ~. mofHno a(fo gera~ten / mit einem newen \5tern auff~ 1604· :sa~r / tlnb tlie(en anbem fac{len: tlerwunbert er fic{l boc{lfelber im anfang feine~ fenbfc{lreiben~ bev mir ~ol. 200. bev jt)me @ Hij. b. mi! folgenben worten. ~iefer newe \5tem de anno 1604 mir fotli( beffo me~r wunber~ Hc{liff / bieweil ic{lIlUAeittlber 20 :sa~r ~ero au13 bem \5tern de anno 1572 tlnb be~ ~ometen~ de anno 1580 (auff / fo tliel tlerffanben / ba~ fic{lin biefem ~a~r etwa~ begeben werb / ba~ aUe wunber tlbertreffen werbe. 8iirnet nu g). m. tlber mein tlerwunbern / fo Aiirne er AUtlOrtlber ba~ fein felbff. ~r tlerwunbert fic{lin comparatione suae argumentationis cum eventu, sc. cum stella; ~c{lauc{lalfo: befe~et meine wort. ~c{l AWartlerwunbere mic{lauc{l tlber ba~ jenige / wa~ g). mofHn fein~ gefaUen~ felber wiber Aurec{ltgebrac{lt. ~efe~et broben / wa e~ ffe~et petitio principij. \5einb alfo Nefe meine wort (quo Magis illam miror) f:ll)nfeiner ganf2en Argumentation Autlerffe~en: er aber wolt fic{lgem an ben (ef2ten t~ail aUein ~alten. ~oc{l iff auc{l N13in secunda parte ein fe~r wunbedic{ler proce13: ba~ ~. mo13Hn AwainAig:sa~r tlor~er tm~ auff ba~ 1604· :sa~r ~rNfc{ler bingen tlertroffet ~at / jef20nac{l bem e~ fiirtlber / rebet er tlon SdimmHfc{lenbingen tlnb ~unbem / namHc{l tlom ffiewen \5temen ~elt alfo feine wort felber gleic{lfam fiir ein Oraculum wie ~c{l: bann folc{leOracula mu13man weitlaufftig au131egen. mnb weil ic{lnun bi13 an bie wort lomen / Ne ~. mo13Hnoin be1trac{ltung tlnferer alten lunbtfc{lafft am we~effen get~an: wiU e~ Ne not erforbem mic{lAuerdaren / tlnb mein guten ffiamen in ac{lt Aunemmen. g)ann ob wol nit o~n / ba~ ic{l/ wie broben tlerme(bet / ~ietlor ~. mo13Hn~discipulus in astrologia burc{l etHc{legewec{lfeltefc{lreibenworben bin: fo ~ab ic{laber feib~ero auc{l anbere ~e~rmaiffer befommen / Ne ic{lgleic{lfo ~oc{lin ac{lt Au~aben fc{lu(big.~ei( bann e5 nac{l bem gmeinen (auff gangen / ba~ meine morge~er nit einedev mainung geweff / ~at mir a15 einem philosopho gebiiren woUen / in jebem ffud bem jenigen am maiffen anAu~angen / weUic{le5tlnberric{lt ~c{lber war~ait am nec{lffenge~a(ten / ben anbern tlntlerac{ltet. mnber benen iff geweff ber ~bel tlnb ~o(geborn Sderr ~vc{lo ~ra~e &c. weUic{ler mit fe~r wic{ltigen argumenten Ne Astrologiam in genere AimHc{lffard angefoc{lten. ~eil bann foUic{lefeine motiven mir nit aUein felber wol eingeleuc{ltet / fonbern auc{l AUme~rerem nac{lfinnen an(aittung gegeben: ~Ufo foU ~. mo13Hnmir nit fiir tlbel ~aben / ba5 ~c{l Tychoni getlolgt tlnb nunme~r ber Astrologiae Aum t~ei( tldaub gegeben: tlnb jef20 mit ~unb batlon rebe / wie ic{lim Sderf2enbatlon ~alte. ~iU ~. mofHn mit einem ~):empel geffiUet fein: fo ne~m er wolermelten Sderren ~ra~e / tlon bem ic{laUe Me loffHc{lffefundamenta astronomiae restaurandae vel restauratae empfangen / tlnb feib~ero brauff auffbawe: ffiic{lt5beffoweniger / tlnb wei( auc{l Copernicus tlnb Maestlinus mic{lin jrer mainung / Me ber ~ra~ifc{len Auwiber / tlnberric{ltet / tlnb mir beffer / bann ~ra~e mit ber feinigen / Aufc{l(agen:bleib ic{l

126

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

j~nen an~engig: tmntl tueU e6 mit ~ett ~ta~e feliget nit fiit f)bel ge~abt / tuiU idj midj AU~etun mofUno eine6 gleidjen f)etfe~en. ~a6 nun in specie mein fiit~abentlen discurs f)bet [). mOfUn6 prognosticum bettifft: etinnete idj j~ne / tla6 idj audj in tlemfelbigen ~enn Tychoni Brahe bet)~ gefaUen: tleffen judicium f)on [). mofUn f)ntl feinem process Progymnas. Tomo II. foI. 306 et seqq. Mdj leng6 AUf)ememen:f)ntl Menen mit fontledidj folgentle tuOtt ex foI. 313. Nec I unius Cometae locus qui aIiquot annis praecessit, in sequentibus (Cometis) quippiam juris, quoad motum ve! dispositionem attinet (~dj fe~e tlarAu significationem) sibi vendicato ~n folgentlen tuotten geb idj6 / anIangentl tlie Astrologiam, ettua6 Ieidjtet aI6 Tycho: Nec nova illa stella, fptidjt €t / juxta Cassiopejam, ad Cometas annorum subsequentium, ullam re!ationem obtinuit, ut neque hi ad illam. ~olgen etUdje generaIia de utroque, Me ~dj de primo audj anneme / Nisi forte per accidens et coactè, ideoque frustra, et curiosiùs quàm necesse est, taIia pervestigare conatur Roslinus. FoI. 325 seq. m~iimet €t [). mofUnum / tla6 et6 f)iel tiefffinniget angteiffe / mit tlen betleutungen / tlann Me gmaine astrologi: f)ntl f)U tlaruntet tlet tuat~eit gat

e~nlidj f)ntl fdjatfffinnig fiir augen gejìeUet fet). €r f)betge~et abet mit fteij3 Me speciaIia, f)ntl tuiU fidj mi! ettuegung foUidjet Astrologischer betleutungen / tlatun~ tlet €t fontledidj proprias opiniones Roslini benennet / nit auff~alten. @)nugauj3 Tychone. @)leidje6~ab idj f)on antlem Aufagen / per quos profeci: tuiU AUf)Or[). mÒfUn6 femeu flag an~òun. [). moftin. ~eppIeru6 ijì felber f)ntler tlenen / bet) tueUidjen Me doctrina AristoteIica de Cometis gefaUen / tlet~alben ~dj audj nunme~t eine netue tueife btaudje / tlie Cometen auj3AuIegen. ~eppler. [)aran ijì ~en [). moftin bUlidj Auloben. [)amit abet fo((idjetueifetlejìo getuiffet tuettle: muj3 [). moftin mit nit fiit f)bel ~aben / tla6 idj tlatiibet mit j~me / otlet mit tlem ~efet / discurrire, f)nntl ettua tla6 oppositum ~aIte: tlann fo €t ettua auj3 tlem glaij3 fii~re / tuurtle fo((idje6 j~me Menen tuitlet f)mbAUfe~un/ f)nntl tlen tedjten ~eg Autuantlem. ~m tuitletigen jìiintle €t jme felbet fiitm ~idjt. OcuIi plus

E ij v

IO

20

vident quàm oculus.

[). mofUn. ~eU e6 tlann ein metu tuml' / f)ntl ni! gleidj aUe6 fo tidjtig Aetreffen ijì / bij3 aUe6 in eine beffeu f)bung f)ntl braudj fompt / ~ette midj Kepplerus ~ierin~ nen tlrumb nit gleidj Aujìumpffiun / tuann idj fdjon nit aUe6 geratl treffen folt: fon~ tlem in fo((idjen fadjen foU einer tlem antlem fort ~eIffen.1 ~eppler. @)an~ tuoI / €6 ijì audj f)on mit nit AUjìumpffieun gemaint / fonber Aum E iij r udjtmafftgen fort ~elffen / tuie bi6~ero f)iUfa(tige meltlung get()an: tua6 aber ~ie fonberlidj f)eradjtlidj (autten tuiU / ijì AUeinem antlem Atuecfgeridjtet / tuie ba(tl fo(gen foU. FoI. @)ij. a. [). mofUn. ~dj gejìe~e gar ni! / tla6 meine prognostica auj3 einem befontlem ~tib ge~en. ~dj fan einem tlie f)rfadjen fiit augen fe~en. 40 5teppler. \50 gejìe~e ~dj nit / tla6 fte auj3 gnugfamen f)tfadjen ge~en: miijìe tlero~alben fo(gen / tla6 fte per accidens tumie(> broben erfldret / ttlerben Attlar Die Astrologi bel) [l. mofHno ~alten / l:>nbmid) fe(>eelanfe~en / boe(>nit ein~eUig Aufammen flimmen. S;?ingegen bie philosophi ttlerben mie(>noe(>ttliber meinen ttliUen l:>nber'ben Astrologife(>en~auffen Ae~len / l:>nnb aue(>in benen puncten / ttla ie(>ein connexion fo ~in paffiere / !D. mofHno gan~ l:>nbgar feine connexionem gefle~en / fonbern l:>ilme~r mie(>fur credulum ~alten. !D. mofHn. ~arHe(> Steppler erAeìgt ffe(>mit {)er credulitet l:>ilAUgefe(>ttlinb/ ba6 er Laurentio Suslygae Polono gleie(>gefolget / l:>om @)eburt61 :5a~r l:>nfer6S)errn ~~rifli / l:>nb bie fae(>ni! guuegfam erttlogen / ttlie an feinem ort foU offenbar ttlerben. 17

Kepler IV

ANTWORT AUF ROESLINI DISKURS

steppler. 3d) mujte mid) fe~r in ben IPoladen / ben id) nie gefe~en / t>ediebt ~aben / wann id) j~me citra rationes gefolgt ~ette: secundum illud: Si quis amat ranam, ranam putat esse Dianam. IDnb wie were .i?err Moest]inus bar&u tommen / wd~ lid)er etlid)e :sa~r &ut>oreben bife meine mainung / bod) mir t>nwiffenb / gar weit~ leuffig t>nnb jtattHd) in publicis lectionibus et orationibus defendirt. ~. ffiofHn woU erinnert fein / bat3 er &ut>ort>nb e~e bann er ~erfur tommet / .i?errn Moestlini rationes &ur ~anb bringe / t>nb wol erwege. ~. ffiofHn. @t3were stepplern &uwunfd)en / bat3 er in ermdtem Tractat bev ob~ ermerten Epithetis : inconnexi, stulti, et creduli gebliben were / t>nbnit aud) falsum begangen ~ette / ba er Ne alte Historicos t>nred)t allegirt. IO steppler. ~at3 ijt wol ein fd)limmer ~anbel / bat3 einer alfo mit ber m3ar~eit int3 gefd)rev tommen foU. ~uu gleid) beid)ten / bod) mit einer @inreb / bat3 [). ffiouHn ber fad)en in t>Uweg &ut>Ut~ue. [)ann er anfangt3 frembbe fad)en einfu~ret / nur ffiad) &Ut>ben: fintemaU Nfe quaestio jme nid)tt3 gibt ober nimbt / fonjten id) jme wegen ber getrewHd)en t>nnb befferlid)en erinnerung worte band gefagt ~aben. 3um !Unbern / fo ijt bat3 nit gnuegfamHd) bewifen / wann einer auff einigedev weiU Ne Authores t>nred)t allegirt, bat3 er barumb fa]sum begangen. [)ann tunb / wat3 in jure mit bifen m30rten gmaint werbe. m30U bero~a{ben 1). ffioulin biU falsum be~ ge~en wiber &Ufid) ne~men / t>nb mid) beffen entraben. ~urt3 [)ritt / rebet er largè, Ne arte Historicos t>nred)t allegirn, bat3 ijt ben ain&igen Cornelium Tacitum. Ober 20 @inen authorem t>nred)t allegirn, bat3 ijt / @inen ain&igen locum auu jme. @t3~ette bann ~. ffioulin beren me~r gefunben: fo bin id) &ufriben / t>nb ~art et3 fur eine notturfft / bat3 ert3 citra studium obtrectandi, t>nnb mit bet3 ~efert3nuf2en / an ~ag bringe • .i?ier&wifd)enwin id) berid)ten / wie et3mir mit Nefem einigen ergangen / ber mir fdber / o~ne [). ffioulint3 an&aigen / fd)on lengjt bewujt gewejt.1 3d) ~ab gefunben in Tacito: Quirinus proficiscenti G. Caesari ad bellum Ar- F ij r menicum datus Rector. 1)iefe wort ~ab id) auff ein &ebelauugefd)riben t>nb &um concept auffgefpart / bann foUid)ewort mir genUf2et. ~amit id) aber nit t>ergliffe/ war&u id) fie braud)en woUen / ~ab id) ein erinnerung bevgefuget / mit folgenben 30 worten: nondum vicesimum annum agenti. 1)ann id) gewujt / bat3 C. Caesar in annum vicesimum Con sul designirt gewejt / ba @r felber Rector Senatus et populi Romani fein foUen / t>nb j~me fpotlid) gewejt wlire / bat3 @r nod) folte fdber einen Rectorem juventutis ~aben.1)ann eben barumb ~atfein !Un~err Augustus nit gejtatten woUen / bat3 biefer fein Cajus t>or bem &wain&igijten:sa~r &um Consule gemad)t werbe: bat3 er furgewenbet / Ne ffiomifd)e Respublica fev nod) nit in fo ~o~en not~en / bat3 man mujte einen Consulem we~len / weUid)er junger wlire / a15 @r in feinem erjten Consulatu gewejt. 1)amit @r / wie Tacitus mdbet / &ut>m jte~en geben woUen / im zoo :sa~r werbe fein Cajus art gnug &um Consulatu fein / ba~in foUen fie j~ne designirn. 1)iU ijt bat3 argument gewejt / bejt~a{ben id) foUid)e 40 t>beren&igewort auff ben &ebdgefef2t.m3ieid) aber ~ernad) &um concipirn tommen / tmb ben &ebelan feinem ort gefunben / ~ab id) nit anberjt t>ermeiut / id) ~ab Ne wort aUe mit eiuanber famptHd) auu Cornelio Tacito auugefd)riben: t>ub bie alfo in meinen ~~t eiut>edeibt. m30U berowegen ber ~efer bifet3/ nondum vicesimum

9BGICEG

9H= ECB> ;UF@HEF

KWW]VKQOW\S' K]PTPSZOSMP&OW( !)& \]SZXVOSWOVP]Z!5ULOW )2 POULOW XZ\WSMP&\/ PMP&K! XOW) XKWW4)& KZQ]VOW\'PXSMP& TO!XOZLO!U\ ) PXVY\ )3 PS5U\\XOZK]PTQOPSZSMP&WOW \]XZ\( 2]QOPMP&\]OSQOW 4)& CSPOZ /)3! UXM][]]Z L]V e#LOZPU]PT OSWQOP]!Z\ \]XZXO]) '

= ST(

UC

'

ST&

=

X

]WXVO!ZOZO) P]Z PSMP& POULPS QW]QPKVOLO\]OSPT \&CZ!OZ QO!OW( J&(VXP\SW([\OYYUOZ PKQ\4)& SWVOSWOW YZXQWX[\SMS[ O\\]K/ 8UX\USMP&/ VS\ e#WXO] >K]PPO ) ]WWXQSL\VSZX5UWWXMP& XKZWOLOW OSW/5UW OSWC!Z ) PKQOWX4 ZX7OSW LO\]OSPT PO_ WS\3\SQ( [\OYYUOZ( !MP& V]PT PO!OW) 4)& !$ VXPUSW 5UULH]SUOV Z]!V POSWX SPS(!SW KWXOZOZ U&O\\O PPMP& QOZW KUPX ) \]SO8Z PKQ\) K]PPOSWC!Z PMP&U5UQOW >KPPOW ) 4)206 !VO W]Z*5U/ !4, 8X\\USMP&OZ OSWPYZOMP&]]Q XKZX]ZMP& OZU\!KSU\ \]]ZXO(!( VXPUSW LOXO]NO/ ) \]5UWW O/ POSW LO\]O!PT \!]\ ) PXLOX5UZPP O/ POSWOZ 8X\\USMP&OW OSWPYZOMP&]WQ( !KSXO/ L]VK!+ PKWSMP& TVOWS\OZ\KSUOW ) OSWO/ ]OZ\ZOSL\4)& 5UWCOZ( DOZO]\SX' O\ [KWX4 >WPSZVS\K\OV RXVSWS[ K[\Z]X' ]\ _SZ\]\OV ;OS SUU][\ZOV(

=( 8 SST($#!# VXPTUSW( [\OYYUOZ P5UQ\) VOSWOPKMP&OW PO_OW LOZQ\]OZN4 *5U/SPSOSW Q]\OQUOSMP&W]/4 8Z VKSW\5ULOZ 4)& 8UXUX USQ,.8 VSZ WXMP& SWPS]PPOW4 !MP&5ULOZ !), K]O$6XSOPMP&VOU!P]WPS QOUO!ZWO\( [\OYYUOZ( !SOPOK]PT>OQ]WQ \]SH WS\KHOZCSWQ/ Y5UPPPZW( ZX7OSW VKSW]WQSPSQO\]OPS ) (, \]X>J&(VXPUSW ]SU]OZQOLUSMP&OZ PKMP&OW YZXQWX[\SMSZO' CSOL5U]OZPS!WL>OSLOW ) PX VKSO$6 8Z XXMP& LSPT\]OSUOW O\\]K/ !*MP&\]]MP&\SQO/4 \]OHSMP&O/ ) )'& QUOSMP& SWLOZQ\]OZNOW ) ,* XOW ]WPXPSOW QK]! \]XUOZ\ZKQO4 ]WXV]PTOSWOZ ) XOZQOZW O\\]K/ \]]MP&\SQO/ e#XWP\+WPP! \SQOW LUWQOW OZP5U!ZOW \]XU\O) PSMP& WS\e#OZLZSOPPOW U5UPPOW ) 5U]MP& ]SU]OZQOLUSMP&O YZXY!O! c_]WQOWKWL]!XZOW4 4)& SPS) OZV]PT XO/9[\ZXUXQS'XOZXPP\P5S!UO\ ) YZXQWX[\SOK XZ]VLWS\QKZ]OZKMP&\OW4 PXWXONSMP& J&(VXPTUSH/4 XKWW ZXXWW 8Z PXVVO) PXPXVVO OZ\]X>)]WX \ZOPPO !XMP&\]]MP&\SQO XSWQO( J&(VXPTUSW( "?"LOZ [\OYY>OZ/FbU_K:RZXWXUXQSMK SPSWSMP&\/ C5UWW >5U]\\OZ5/MP&>5UNOW) LKVS\OZ]XWXOZ\]KZ!KS\5ULP]!ZO\( [\OYYUOZ( !5U LS\\ SMP& ) !( VXPUSW \]XUBOPOVOSWOPMP&U5UNOW ZOMP&\ K]PPXSO845UYOH PO!W(8OPMP&SMP&\ O/ VS\ ZOMP&\OV PO\]ZXO/!_]OZ/ ("'& LSO\]KZ!OS\) PX\]5USPT SMP& ) OZ \]SZX8XUXPSWXOW ) ]WWXPSMP& L]ZMP& VOSWO ;SK\ZSLOW :RZXWXUXQSMKV U5UPPOW L]Z \]KZ! -* U&OS\ KWP]!ZOW( !SO OSWLSUX]WQ LOZQZXPPOW OZQO!USQPOS\ ) BO SMP& 5U+/*KWW 5ULCSPOZ J&(VXP\SW/]OZ5SWXOZ]WQ !),.3 \]OZXO) SPS,.8 VSZ5UW TO!XPMP&XW PXPS5UZN ) *5U/SMP& LOZOW \]XZ\ $]XWLOZ\]KZ!OS\KLP]!ZOW& /)3! WSMP&\/ OVPSWLO( J&(VXPUSW( [\OYYUOZ VKSW\) !MP& !), YZXQWX[\SMSZ\ OaKPPOO\]' \]K/ SMP& QOZW !O\\O4 ]WX!O\\O SMP& KWWX +/30 O\\]K/ VSZ QOPKHSQO/ QOP]WLOW ) ,)& PSMP& ZOMP&\ 5U]PPLOW! PNLSQOW :XVO\OWQOPMP&SNO\ !O\\O) "H]ZLOSMP& LOW:XVO\OWLK!SWQOLO]\O\!),.3$ !OSU O/ VSZ5ULOZ WS\QOP5UHOW ) \]K/ ,)2)!1.3 P]ZQ5UWQOW ) U&5ULO SMP& POSWO LOLO]\\]WQ \]OS\\OZ!SWK]PT) 5U]PPKWWX +0*.( +0*/( ]OZPMP&XLOW( !!"& SOYYUOZ( !/ SPSVSZ P]ZQO\]XZPPOW \]XZLOW) ]XW VOSWOW CYYXWOW\OW4 ,)& + PKW J&(VXPUSW K]PTLOW\]XZ\OWKLWOVOW $BOOVXZXZ& ]WXUSQ\VSZ WS\LZ5UW ) L5U/OZ .* OaKPPOO\] YZXQWX[\SMSZ\ !5ULOW 2)/$ >;OZPSO!O \]OS\\OZ) 8/ P5UW QUOSMP&\]XU SW[\SWO\][ NS_SW][ POSW( V5SVUSMP& KUPX) 4)& LSPOZ NS_SW][SW[\SWO\][ XSOOXWOOY\][' Oa KPPOO\Sd L][ WK\X[)3 PSK\\OSWOZ PMP&ZSPP\ QOLZ5U]MP&O ) ]WX ,),75-" TWWONSMP& LOV K[\ZXUXQX O\\]K/ OSWLSUXO( !)33 CSPT !5ULSMP& QOQOW VOSWOW CYYXWOW\OW K]PTL]POMP&\OW QO!KL\4 BO ,),.3 PXWXONSMP& 5U]PT XOV +2( LU5U\XO/ !Z5UM\5S\USW0 !( VXPUSWS NO:XVO\K KWWS +1#

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

1596, geftritten. nann alba ftelt fte{)n. ffiofHn faft Aweiffer~afft/ wa5 er biefem Cometen aigentHe{)foU fiir bebeutungen Aufe{)reiben:beutet jn entHe{)fiirnemHe{) auff ben algemainen auj3fe{)laganno 1604. ~n je~iger fe{)rifftaber fagt @r/ bie Cometen Awife{)en1556. 1580 l'nb 1604 ~aben jre befonbere bebeutungen ge~abt: l'nnb fel)en nit fiirnemHe{)auff bie generalia AUAie~en. n. ffiofHn. mit alfo mein Sierr Kepplere. ~e{) ~ab nit erft anno 1596, fonbern 20 :Ja~r AUl'Orgefe{)riben:man foU auff 1604 fe~en / weil ber Comet anno 1580 bie Ecliptieam in loeo eonjunetionis magnae anno 1583 bure{)fe{)nitten/ l'nnb auff loeum eonjunetionis magnae anno 1604. Augeeilet: Wa5 ~ab ie{)anber5 brauj3 ab~ nemen tonben / bann ba5 anno 1604 aUer biefer fae{)en/ bie 20 :Ja~r AUl'Oran~ lO gefangen / l'nb folgenbe 24 :Ja~r aue{)barAu tommen foUen / eine gemeine Catastrophe l'nb auj3fe{)lagfein werbe. Da5 folgt nit enthusiastieè fonber direetè, ba5 e5 aue{)ein ~aur merden tan. 5teppler. nie Aufamen~altung be5 Cometens anno 1580 l'nb eonjunetionum magnarum anno 1583. 1604. laj3 ie{)in feim wert~ bleiben / ~alt e5 fiir ein mitte! artificiosè eonjeetandi, wann e5 fe{)ontein ~aur merden tan / aber wie tommen .bie l'erfloffene 20 :Ja~r mit j~ren gefe{)ie{)ten / fo aue{)bie Autiinfftige 24 :Ja~r mit .ben jerigen ~ierAu?anberft bann auj3 eingebung / enthusiasticè? ~tem wie tompt ber ~tern anno 1604 ~ierAu? ~~ bann ber Comet anno 1580. fein IDodauffer l'nb ~o~ ~anne5 geweft / ober ~at man AUl'Orfagen tonben / anno 1604 werb ein newer 20 ~tern im (Se{)ii~enleue{)ten?~eil e5 'bann nit direetè folget / fo ~alt ie{)/ ba5 bie Astrologi l'nb n. ffioj3Hndivino instinetu getriben worben / fOl'ill'on anno 1604 Aufe{)reiben.1 n. ffioj3Hn.Die Astrologi werben offt betrogen bure{)jre eigene wiinfe{)etommen F iij v offt AUfrue: wi« mie{)~ierl'on ,nit gar auj3gefe{)loffen~aben. 5teppler. Siiermit ift ~ottlob l'nfer gan~er (Streit l'ergHe{)en/ l'nb wol befe{)loffen/ bege~r nit me~r. n. ffiofHn. @5foU ~ierinnen teiner gefa~rt fein / fonbedie{) bie e5 gut mainen / .ber ie{)aue{)einer Nn. 5teppler. ner Sierr noctor fel) o~ne forg / e5 ift AUteiner gefa~r gemaint: fe{)reibt 30 .boe{)fonft ein jeber Astrologus ja~die{)eitìen ~alenber / l'nnb laj3t l'ie! ~aufenb briiber rie{)ten/ ja offt aue{)gar flue{)en:gefe{)ie{)t jme barumb nie{)t5.~arumb wolte n. ffiofHn fte{)einer gefa~r ober l'ne~r befiire{)ten/ ba5 mann befe{)el)bentHe{) l'on feinen l'il anfe~nHe{)ernl'nnb wie{)tigernfe{)rifftenl'rt~eilet: e5 gereie{)tj~me Aure~r 1mb bem fe{)reiberl'nb lefer Aur,befferung in ber tunft. IDnb erae{)teie{)/ ba5 ie{)fonbedie{) ~ott loben / l'nb guter ~offnung fein 'foUe:/ ba5 noe{) bel) meinen lebAeitten bie Astrologia aue{)gut werben foU: aUweil ic(l5 ba~in gebrae{)t/ ba5 nu~meljr aue{)bie Astrologi fte{)in offentlie{)enfe{)tifftenl'm t~el)bigen l'nb l'erantworteu biirffen~ nann bij3~ero warb ber ~anbe! gar s,:!spect, ba ein jeber Astrologus bem anbern feine ~anb fe{)lee{)t ~inweg paffiern laffen / l'nb 40 teiner ben anbern beiffen woUen: namit fte alfo aUe Aumal ree{)tbe~alten / l'nb ja teiner nie{)t5beffer51'OnbehNrtbern le~rne / al51'On ben alten mrabife{)enSeribenten. FoI. ~ iiij. a. n. ffioj3Hn;:IDnber beffen ie{)meinen ~rieff (ber ~ernae{)on mein wiffen gebrudt) gefe{)riben/ ift mir felber eingefaUen. / ba5 meine ~ort anberft

ANTWORT AUF ROESLINIDISKURS

F iiij r

lO

20

30

F iiij v

40

mo~teu augeuommeu tuerbeu / bertuegeu i~ glei~ ~erUom ~immel l>orbebeuttet tuerben: e5 tuerbe bann AUl>orertuifen / ba5 e5 ein geffalt bamit ~abe / tuie mit ber ~eifen aufj ~orgenlanb ~ternen / tuie idj in meinem tractatu de stella praesupponirt, aber barneben erfennet ~abe / ba5 l>il AUbifem betueifj ge~ore. ~dj tuolt aber [:l. moflino rat~en / er gieng (in rettung feiner fdjon einmal publicierten Pragnosticorum) nur fdj(edjt.ber fubtilen distinctionum miiffig / ba~ mit er nit ben instinctum divinum l>nglaublidj madje. ~r foU l>onfeim distinguirn laffen ab / ba5 @)ott fein ~erd in j~me ~ab. ~ann man in genere rebet / fo fdjidet ftdj l>ile~e ettua~ / a(5 tuann man distinctè prognosticiert: bann tuann man5 fo lO begreifflidj an tag gibt / fo tuiU ein jeber marr ber Uiigeff brinnen fein. millieber l>bedafj er mir ba5 fubtilifieren / tueil er bodj ft~et / tuie tuenig idj barmit aufjridjte. FoI. ~ iHj. b. rD.mofjlin. steppler maint / ob tuo( e5 mit bem ~anbel im ~iffumb ~trapburg Anno 1604 ein enb genommen / tuie idj l>orgefaget/ fev e5 bodj gnebiger abgangen / bann idj ge~offet. ~eiff er bodj nit tua5 idj ge~offet ~ab / idj ~offe aUAeit gute5. steppler. Expectaverat ~ab idj gefagt / ba5 iff / ertuartet / man tuartet offt beffen / fo man nit ~offet: l>nbt~un bie ~eut~e l>erfdjmadjtenl>ortuartung / prae expectatiane beren binge / bie l>berfte tommen foUen. Luc. 21. rDann idj auff [:l. ffiopUn5 privatim ~in l>nbtuiber cammunicirtes judicium l>onbem alitommenen ~r~bifdjoff l>on~o(n 20 nit bringen tuiU. ~5 iff leidjtlidj Aueradjten / ba5 rD. mofUn gemeint ~abe / e5 tuerb Anna 1604 l>il~erter Auge~enim ~fa5 a15 Anna 1592. rDann bie Colmeten, fagt er / bebeutten Gr bofe5 / ~rib aber iff ein bonum politicum, tuie audj FaI. ~ ij. a. ba6 ber ~iinffm t~urn auffredjt ffe~et / l>nnb ber pau bem ~utfdjen meidj b(eilit. rD. moflin. steppleru5 tombt @)riedjifdji>a~er/ idj bin ein ~utfdjer: Davus non

t

Oedipus.

steppler. miemanb AugefaUen~ab idj5 @)riedjifdjgeben / bann aUein rD.mofUno / tueil er audj ein @)riedjifdje5~ort gebraudjt Catastrophe. rD. mofjlin. Kepplerus fagt / ber stonig aufj ~andreidj fev ru~ig / l>nb lap j~m 30 tuoI fein / ~abe fidj bodj l>erte~ret / l>nb fein ~e~r geenbert tuiber l>iler~enfdjen ge~ banden / l>nnb l>iUeidjttuiber rD. moflin5 gebanden felber. steppler. ~ann nit bifer tnotten l>nbetlidje anbere fo(djem gleidj / in bifer rD.mop~ lin5 fdjrifft fiirgelauffen tueren / ~et idj fie tuo( mogen l>nl>eranttuortet laffen. ~err Doctor: dentem pro dente, nit aber vitam pro dente. rDife radj iff AUl>iU. ~o fiir l>nfeelig foU [:l. mofjlin midj nit anfe~en / ba5 idj l>on bem stonig in ~randreidj in einer offentUdjen fdjrifft foUidje binge fiirbringen tuerbe: tuie fie bann audj ber Aeit ~a(ben nit ~ie~er ge~oren / fonbern Ae~en :sa~r Aurud: ber~alben fie mir tuiber rD. moflin im geringeffen nit bienfflidj getueff. ~ere mir alfo rD.moflin lieber ein Oedipus ober Dasypus, bann ein Davus getueff. 40 mnb tuiU ~dj meine tuort fe~en / babev beffe~e idj. Rex Gallorum ~Pe:fLd, sed tamen xoc:réO""plXon·groffen

42) anlÀ71v

t

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

135

X!X't'M't'pOq:>!XLe(x!X't'ecr't'pÉ~cx't'o folt ie{)gut ®riee{)ife{)gefagt~aben / es ~ette IO aber nit fo wol geflungen wie X!XTÉcrTpcxq:>enae{)bem ~ort Catastrophe) bas er nemb~ He{)bmbgefe~rt ober au13getilget ~abe / ~as? ~as ~at er bmbgefe~ret? T~v crnfAYJv xcxt 't'ò MYfL!X, ~m Lexico wirb man finben bas crT1JÀYJ~eiffet Columna, 6eul: aoyfL!X ein Senatus Consultum ffiat~fe{)lu13/ bnnb alfo braue{) ie{)s/ wie wiirbe fie{)fonften Ne 6eul AUbem dogmate reimen? ~r ~at Ne Pyramidem bmbgeftiirl2et / bas dogma ~ierbOn wiber auffge~ebt / bnb ~iermit g), ffiofHno bnb bilen anbern aue{) j~re ge~ banden bnb prognostica Aurud getriben bnb bmbgefe~rt / wie bann folgt: x!Xl TWV fLèv xcx't'cxcr't'poq:>-f), 't'wv l'ìè &~Ocr't'pCXXLcr.&ÉV't'CJ)vtiVCXcrTpOq:>-f).g)ann mir ~at bas ~ortlein Catastrophe fo wolgefaUen / weil g), ffiofHn fo bil babon prognosticirt, bas ie{)nit gnueg brauff ~ab alludiren fonben / bnb gar ®riee{)ife{)reben miiffen, mnb weil g), ffio13Hnnun fi~et / wie gefe~die{) er mie{) bnwiffenb angegeben / wirb er j~me in nae{)folgenben fe{)rifften wiffen Aut~un: bnb mir bor nae{)reb bnb t fe{)abenfein, FoI. ~ j, a, g), ffio13Hn,~as ift im aber nu~me~r / bas bie ::'Sefuiterwiber ein~ fommen? .steppler, ~effer wer es fiir g), ffio13Hnum/ es wer beffen bings nur bilme~r AU~ erAe~len/ bas fie{)in ~randreie{) berfert ~ette: bann mit bifem wenigen mu13fie{)fein prognosticum de Catastrophe in Gallijs armlie{) be~elffen, mnb ~ab ie{)nit in 6inn genommen / bas contrarium beffen / fo er ~ierauff einfii~ret / AUfeinem leib auff~ t Aumul2en/ fonbern ~ab genug baran / bas ie{)~ierau13 fo ba~in erweifen fonben / ~o was in nee{)ftfolgenben ~orten fombt / Quod nihil pene frustraneum his verbis strophe, conversio

20

perscripserit Roeslinus. Folio ~ ij, b, g), ffiofHn,

g)as bie 6panier An. 1605. 1606. ben 6taben etlie{)e

~lal2 abgebrungen / treibt mein prognosticum nit Aurud,

G ij r

40

.steppler, S;?ab ie{)s boe{) nit barumb eingefii~rt / foUie{)esAurud Autreiben / fon~ bern AUerttleifen/ bas es war worben / bann bis ift ein war~afftige Catastrophe, ~ann bifer bnbedigt / fo bor~in obgelegen,l g), ffiofHn, ~e{)wiU aber nit Ns / fonber bil me~r bas gegent~eil / nembHe{)ber 6taben ~rev~eit prognosticiert bnb getroffen ~aben, .steppler, ~e{)wette mit g), ffiofHn bmb etwas / bamaln g), ffio13lin fein Epistolam gefe{)riben/ ~abe er gemeint / bie 6taaben werben ~ulNgen / bnb werbe alfo aUes bas jenige / warAu fie bife 30 ::'Sa~r~ero fommen / weUie{)es g), ffiofjHn in feinem bierten Q:apitel ~oe{)rii~met / wiberumb ein Catastrophen ~aben / bas ift Aurud faUen, g)ann er ~at ja gefe{)riben/ es fev Aum t~eil erfiiUet jel2unb im miber~ 12)

fingen das

a-rdÀlj

136

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

lanb. m3a6 ift bann bamal gefcf,le~enAnno 1604 im miberlanb / ba6 nit me~r ben ~paniern bann ben ~taben fiirtrliglicf,l ge",eft ",ere? FoI. ~ iij. a. [). mof3tin. m3a6.steppleru6 tlon ~ngeUanb meint / tan icf,lnit recf,lt tlerfte~en. , .steppler. m3ann Anno 1604 in ~ngeUanb bie Relligion ",ie Anno 1554 ",ere tlm linbert ",orben / ba6 ",er ein Catastrophe ge",eft. m3eilaber foUicf,le6nit gefcf,le~en/ t,"angefe~en ein t~eil foUicf,le6ge~off'et/ ber anbere geforcf,ltet: fo ift e6 tlilme~r ein Anastrophe,ein ",iberauff'ricf,ltung beren gebanden / fo bev einem tlnb anbern t~eil faUen ",oUen. [)if3 nennet aber [). mof3lin aucf,lein Catastrophen, tlnb merd icf,l enblicf,l/ ",orinnen ",ir tln6 tlerftoffen. Catastrophe ift ein m30rt / genommen auf3 lO ben Comoedien, bann alfo nennet man ben fiinff'ten tlnnb le~ten Actum. [)a ~eift nun [). mofjtin aUe~ ba6 jenig ein Catastrophen, ",eUicf,le6einen lang",irigen ~anbel befcf,lleuft/ ",ie ber fiinff'te Actus bie Comoediam befcf,lleuft. ~ir aber ~eift ba6 ein Catastrophe, ",eUicf,le6alfo befcf,laff'enift / ",ie ber fiinffte Actus in ber Comoedia, ba muj3 ficf,lba6 fpiU tlntler~offentlicf,l aufj einer ",ibet~ ",ertigteit in ein fre",b/ ober in ber Tragoedia auj3 einem ",olftanb in ein erblirm~ licf,lenfaU tlerte~ren / fonft ift e6 tein recf,lteComoedia ober Tragoedia. IDnb alfo ge",innet [). moftin aucf,lmit ~ngeUanb / ",ann er ba6 ",ort Catastrophe aucf,lfiir ficf,lbraucf,let. [). mof3lin. m3a6 barff .steppler fagen ~at ber .stonig in ~ngeUanb nit aUe6 nacf,l 20 feinem ",unfcf,lAUru~e gebracf,lt• .steppler. ~cf,l ~ab ein fonberlicf,l tlngliid bev [). mofjlin6 tlntlerne1men / ba6 er G ij v micf,labermal ",iber einen .stonig fii~ren ",iu. Ita hic nihil ad votum, ~ab icf,lgefagt / nit meinenb ben .stonig / benn icf,lim gan~en ~ett nie genennet / fonbern ben Astrologum Roeslinum, tlnnb fotlil ",oUen AUtlerfte~engeben / [). moj3tin finbe tein gu fcf,licf,lt in ~ngeUanb / bie ficf,lnacf,lfeinem ",unfcf,l/ auff' bie tlon j~m tlorgefagte Catastrophen Aie~enlaffen ",oUe: auffer aUein / ba6 e6 aucf,lbe",egungen gegeben / fo ",ol in bemfelbigen / al6 in anbern .stonigreicf,lèn.[)ann e6 ein ge",o~nlicf,lefacf,l/ ba6 foUicf,lebe",egungen in ben megimenten / ",ie bie m3eUenauff' bem ~eer l fiirlauff'en / tlnb ein ",eil tlnberficf,lein ",eil tlberficf,lge~en. [)armit icf,lanAeigen",oUen / ba6 man 30 nit ein jebe gefcf,licf,lte / fo ficf,lin einem meicf,lbegibt / fiir eine Catastrophen~alten foUe. [). mortin. [)arauff befcf,lleuft.steppler/ ba6 moftinfprognostica nit eben auj3 ben IDmbftenben be6 me",en ~tern6 folgen: ",eUicge6Tycho an bem Gemma geftrafft ~aben foU / beffen aber Tycho ni! gnuegfam befiigt ge",eft ift• .steppler. ~ie ",irb e6 [). mofjlino faft ergangen fein mit anAie~ung meiner ",ort / ",ie mir broben mit bem Tacito. ~cf,l~ab fOtlielgefagt / ~cf,l",OUber beutungen tlber ben me",en ~tern / me~r fiirbringen: bann ",a6 bifj~ero aufj [). moj3lino angeAogen/ fev nit fonberticf,lauff' tlmbftenbe be6 me",en ~tern6 an tlnb fiir ficf,lfelbft aUain ge~ ricf,ltet/ fonbern auff' etlicf,leme~r m3unberAaicf,len/ fo AUtlilen tlnberfcf,liblicf,lenma~~ len erfcf,linen/ connectit signa multorum temporum (ba6 ~at [). moftin tlber~up~ 40 ff'et) tlnb biefe6 / ba6 tliel ~ometen tlnb ~terne Aufamen genommen ",erben / ~ab Tycho an bem Gemma geftraff't. ~cf,l~ab aber Tychonem eingefii~ret / bamit man micf,lnit aucf,lbarAu Aoge.[)ann fiir mein s.perfontan icf,lbife ",eife ni! simpliciter tlm ",erff'en / ",ie obgemelbet.

ANTWORT

G iij r

AUF ROESLINI DISKURS

137

FoI. :;1iij. b. eSic foI. m ij. a.) [). moflin. ~eppleru8 fagt tuoU aue{>I ba8 ber (5tern etwa8 gut6 bebeute I ~r tuiU e8 aber nit fo fleiff fagen al6 :;1e{> I tmb maint e8 moe{>t aue{>ettua8 bofe6 folgen. mu tuiU ie{>ba8 @3utte I fo Ne (5terne bebeutten I nit l>on euffedie{>enNngen l>erflanben ~aben I fonbern l>on @3aifllie{>[email protected] ~eppler. ~ein erfe{>reden l>ber bem befa~rten mofen I ifl aue{>l>on @3aifllie{>en fae{>enefo fern e6 boe{>ben eufferlie{>en~auffen I ben man bie ~ire{>nennet Il>nb nit

fo fern e8 aue{>einen jeben €~riflen infonber~eit betrifft) al6 l>on netuen Religionen, bie man aue{>eufferlie{>tennen l>nb l>on anbern l>nberfe{>aibentan 1 AUl>erfle~en.[)ie ~~empla aber 1 bie ie{>anAie~e 1 feinb singulares personae, bie ie{>Aum t~aH gefe~en 1 lO Aum t~aH befe{>reiben~oren 1 aug aUer~anb Nationibus etlie{>e:l>nb maine tuann berofelben ~auff folte grog tuerben 1 tuurbe e8 ein gar augenfe{>einlie{>ealteration in ber m3elt geben: Ne ie{>befe{>ribenmit folgenben worten 1 Nimirum Saturnus &c. ~6 folgt nun in [). moglini discursu ba6 fiebenbe €apitel 1 bev bem :;1e{>aue{>im t ~itul oben anfle~e. [la r~umet er anfang8 ba6 jenig tua8 ie{>AU fe{>Uf2ungber Astrologiae, belangenb Ne Aspeetus planetarum, ex doctrina Harmonica ~erfur gebrae{>t1 FoI. ~ ij. a. mnnb fagt foI. ~ ij. b. :;1e{> ~ab barget~on 1 ba8 Ne astrologia judiciaria gar nit AUl>erae{>ten. m3ann mir nun [). moglin geflattet 1 ein einige syllabam AUl>erfef2en 1 ba8 Ne astrologia nit gar AUl>erae{>ten1 fo ~nie{>t6~iertuiber. ~6 ie{>aber in meinem ~ue{> de Stella nova, Ne augt~eilung be6 Zodiaci in 20 AtuOlff8aie{>enl>nb ber 8eie{>enl>nber bie fiben ~laneten l>ertuorffen 1 wiU er mir FoI. ~ j. a. nit gut ~aiffen. mnb Awar ie{>tont jm6 nit gut ~eiffen 1 tuann er e6 t~un tuoIte : bann ber ~albe t~ail feiner big~ero gefe{>ribnerPrognostieorum mufle faUen. [lem fev aber tuie j~m woUe 1 fo ~ab ie{>nit aUein aUe Ne l>rfae{>en1 Ne er AUl>nber~ fluf2ung ber Atuolff8aie{>eneinfu~ret 1 im l>ierten €apitel meine6 ~Ue{>8furgebrae{>t 1 fonbern aue{>noe{>me~r barAu 1 fOl>ilie{>bev ben Astrologis finben tonben: l>nnb ~ab boe{>fie aUe wieberlegt. mit Atuar alfo AUl>erfle~en ba8 ie{>Nefe l>~ralte division woUe abget~on ~aben 1 bann ie{>~ab barbev gefef2t 1 man mug fie not~alben Il>nnb l>mb ber gebtnu8tuiUen 1 be~alten: l>iel tueniger ie{>fie al6 l>nAierlie{>l>nnb l>nbequem auggefe{>olten: fonbern big aUein ~ab ie{>anAaigen tuoUen 1 ob tuoI Ne 30 matur ber augt~eilung l>orgefpilet 1 fo ~ab boe{>be8 ~enfe{>en l>ernunfft foUie{>e G iij v augt~ailung aHain angeflelt 1 fo Awar Il ba6 fie beflenNg l>on einem getuiffen ort anfa~e: ber~alben fie bann nit auff bie naturlie{>e aigenfe{>afften 1 bie ein 8aie{>enl>or bem anbern ~aben foUe 1 AUAie~enfev. Db aue{>fe{>onbie (5onne Iwann fie bure{>Ne Awolff 8aie{>entuanbert 1 l>n8 auff bem ~rbboben Ne Aeiten l>erben l>ierqualiteten: fo gefe{>e~eboe{>Ng nit in einer foUie{>enorbnung 1 tuie Ne l>Onben Astrologis in Ne l>ier 8aie{>eneinget~ailt l>nnb albereit eingefu~rt feve: l>olge aue{> nit l>on ber (5onnen 1 Ne in ben 8eie{>enlaufft 1 auff Ne 8aie{>en felber &c. mit me~rerm. [liefe meine tuiberlegung ber l>rfae{>en1 auff tueUie{>enbie augt~ailung ber Awolff 40 8aie{>enberu~et Il>berge~et [). moglin l>nberu~ret: aUain ba6 er foI. ~ ij. a. beten~ net: :;1e{>tuerffe l>iel scrupulos ein l>nnb fev fpif2funbig genug: e8 foUe l>n8 aber nit ~inbern 1 Ne matur fev fe{>lee{>t l>nb ree{>t:tueUie{>e6mir beffer Nenet 1 bann jme. m3iU [l. moglin alfo fliUfe{>tueigenbAUl>erfle~engeben 1 ob fe{>onNg nit bie ree{>te l>rfae{>en1 fo feven aber ettua anbere ll>n8 noe{>Aur Aeitl>erborgen. FoI. ~ j. b. bann 18 Kepler IV

ANTWORT

AUF ROESLINI DISKURS

einmal Ne Experientia fiir~anben fev / tueUid,lebeAeuge/ baè eè fid,lalfo ~alte / namHd,l baè ber ~iber ~aij31'nnb truden / ber (5tier aber talt 1'nb truden fe!)/ 1'nnb fo fort ano mnb fev ein 1'erfert Nng / baè ll'ir 1'on ll'egen ber 1'erborgenen 1'rfad,len/ ll'iber Ne Experientiam ~anblen ll'oUen: 1'ie1me~rfoU man erfUid,lben augenfd,lein auj3 ber Experientz einnemen / 1'nb ~ernad,l Ne 1'rfad,lenfoUid,lerNnge / ob ll'ir ton~ ben / erforfd,len. J2ierauff ifl mein antll'ort: ll'ann mann nit ll'ufle / ll'arauff Ne Chaldeer gefe~en/ baè fie eine foUid,leauj3t~e!)lung gemad,lt fo mod,lt man gebenden / fie ~ettenè auj3 ber erfa~rung. mu ~ab id,laber erll'ifen / baè Nfe auj3t~aHung beè J2imme1è 1'nb ber 1'ier qualiteten 1'nber Ne All'o(ff3aid,len / gell'ij3Hq,1'nb ll'ar~afftig / aud,l eigentHd,l auj3 ben jenigen arbitrarijs causis ~erfommen / 1'on ll'eUid,lenid,l in meinem ~ud,l probiert / baè fie ber matur nid,ltè 1'orfd,lreiben.~eH bann nun bie ll'a~re 1'rfad,lbifer erfinbung am ~ag / 1'nb nit AU(augnen / fo foUbiUid,leiner fe~r groffen All'eiffe1barob tragen / ob bann aud,l neben foUid,lenarbitrarijs causis Ne Experientia fe1ber ge~ I flanben. mnb bin id,l[). mofUno bero~a{l)en nitl geflenbig / baè Ne Experientia be~ Aeuge/ baè ber (5tier truden / ber (5d,liif2fell'rig fe!): fonbern fag baè [). moj3Unjm eè AU1'oreingebHbet / eè miij3alfo fein / ll'eHNe Chaldeer foUid,leège~alten / ~ernad,l fo ~anbe1e er mit ber Experientia cum praejudicio. [)amit id,lin ben All'e!)enerfl an~ geAognen@~empe1nbleibe / fo erbeut id,lmid,l/ baè fo offt mir [). moj3Uneinen ~ag fiirbringt in ll'eUid,lem/ ll'ann Ne (5onne im (5tier gegangen / eè talt 1'nb trudne 3eit gell'efl / ~d,l jme aUeAeitAe~enbarfiir anAeigen ll'iU / ba eè ll'arm 1'nb feud,lt gell'efl / gleid,leè 1'om (5d,liif2enAureben / ber foU ~eij31'nb truden fein: id,laber wiU ab experientia probirn, baè / ll'ann Ne (5onne barinnen / eè meiflen t~eHè talt 1'nb feud,lt ~etter ~abe. [)armit aber nit einer gebende / ~iermit floffe id,laud,l Ne Experientiam ber Aspecten 1'mb / fo fage id,llautter / main: bann biefdbige bell'egen Ne matur fo beflenNg 1'nb fo augenfd,leinHd,l/ baè id,l aud,l etHd,lenell'e Aspecte, baran bie mlte nie gebad,lt / burd,l bie erfa~rung ede~rnet / 1'nb Ne 1'rfad,lenberfdben erfl ~ernad,l gefunben / Ne ifl 1'on ber Musica etll'a~ abgefd,le!)ben/ aber bod,lHar-

lO

G iiij

20

monica.

~iU man auff Ne anbere ~laneten / ober auff Ne Nativiteten tommen / 1'nb 30 Ìla~ero ber 3aid,len matur probiern / fo ifl Ne Experientia in benfdbigen 1'H AU bunde1 / 1'nb 1'erg(eid,letfid,lber ~Ubnuè ber (5onnen in einem raufd,lenben ~affer / barinnen fi~et man All'areinen fe~r dare n glanf2 gegen ber (5onnen ll'eit 1'nb breitt / aber teine ~igur ober ~Ubnuè ber (5onnen tan man baran ertennen / ll'eH baè ~affer 1'nber einanber ge~et. m(fo aud,l1'on ben Nativiteten Aureben/ baè ber J2im~ md im ~enfd,len etll'aè t~ue / fi~et man f(ar genug: ll'aè er aber in specie t~ue / bleibt 1'erborgen: 1'H ll'eniger am ~enfd,len Auerfennen / ll'aè jebeè 3aid,len fiir qualitet ~abe / ober an weUid,lenpuncten eè anfa~e 1'nnb geenbet ll'erben: ll'eH gar 1'H causae Aufammen tommen / 1'nnb 1'nbereinanber confundirt ll'erben. ~leibt alfo barbe!) / baè tein Experientia fe!)/ Ne b4l beAeuge/ baè bie Aw01ff3aid,len 40 alfo mit 1'nberfd,liblid,lenqualiteten abget~aHt. (5onberHd,l aud,l barumb / weH in ber anbern zona temperata Ne jenige 3aid,len miiflen fiir talt ge~alten ll'erben / fo 1'nè ll'arm mad,len / et contrà: ll'ie 1'or Aeitten Stoefflerus bem ~anfletter ge~ t weerree{>tgerii~ret: bann nit aUain ie{>bij3 ni! glauben lan / !:lon ber !:lnermej3lie{>en1'Oeittewegen / fonbern 1'Oannaue{> gleie{>bie 60nne fo na~e an bie ~oe{>jìesphaeram fame / wie Ovidius fabulirt, ba5 t ber Seorpion !:lor ~if? bie 6e{>aren !:lerbrennet !:lnnb lriimmete / fo lonte ie{>boe{>nit fe~en / 1'Oiefie be5 6corpion5 frembbe qualitet nit aHain in fie{>fafien / fonbern aue{>ferner5 auff bie ~rb giefien folte; bugefe{>1'Oeigen / ba5 biefe mae{>paurfe{>afftnur aUein bem Saturno bienen / bie !:lbrige aber gleie{>fowol fe~r tieff ~erunben jìe~en wurben. mnb glaub ie{>nit / ba5 [). moflin 1'Oar~afftig einen einfluj3 ber 3aie{>enin bie IPlaneten glaube / fonbern alfo 1'Oirber / wann er fie{>ree{>texplicirn foU / !:lon ber fae{>reben / ba5 ber 6corpion feine ftraalen jebeqei! ~ieniben auff ~rt'en ~ab / lO aber foUie{>enie{>t5 fiir fie felbjì 1'Oiirden / weill ber 6corpion ein Affixum sidus: H v wann aber ein IPlanet !:lnber ben Seorpion lomme / !:lnb feine jìrMlen mi! be5 Seorpions jìraalen ~ie auff ~rben !:lerainige / fo werben foUie{>egleie{>famin aetum producirt, !:lnb a15 wie ein feur / barinn man mit einem ~ifen jìiiret / auffgemun~ tert / ober lrafftig gemae{>t. ro3ann ~r biU alfo ~elt / fie{>ter fotì)ol ~ierauj3 / a15 auj3 meinen !:lorigen exeeptionibus, ba5 mir bie immensitas spaeij bU ab!augnung ber auj3get~eilten 3aie{>ennie{>t5gebe ober neme: fonbern ie{>beru~e einig auff bene n in meim mue{>de Stella eingefii~rten !:lnb !:lon ~. moflino noe{>ni! angerii~rten !:lr~ fae{>en/ ber 3aie{>en auj3t~eilung bU!:ler1'Oerffen. ~. moUlin. ~ben tlOn biefe5 immensi spacij 1'Oegen!:ler1'Oirffter aue{>ben einfluj3 20 !:lnb wirdung ber @)ejìirn in Me !:lnbere ~lementife{>e ro3elt / !:lnb ~elt ben principatum aUer wiirdung in ber ~rben felber. 5teppler. ro3ann ie{>ber Fixjìernen ~influj3 1'Oegenjre5 immensi spacij, aul3 ber ~rb !:ler1'Oirffe/ wa5 ~aben mir bann bie IPlaneten get~an / 1'OeUie{>e in !:lnfer mae{>~ paurfe{>afft b!eiben / !:lnb bannoe{> jr einfluj3 in bie ~rben gleie{>5fa15!:ler1'Oorffent'Oirb/ ba5 namlie{> fie felber bem Aspeet bie lrafft nit geben? ro3ann ie{>fie aUerMng5 !:lnb gar auj3 ber ~rben auj3mujìere / t'Oie lonben bann nae{>meiner mainung (wie Ros~ linus fie ~ie anbeue{>t)bie @)efe{>opffe in ber ~rben / jre wiirdung in5 werd rie{>te:anae{> ben Aspeeten ber IPlaneten: t'Oann !:lon benen nie{>t5~ie auff ~rben !:lor~anben ijì? ~5 fev Me fixarum sphaera ~oe{>ober niber: fo waij3 ie{>boe{>wol / !:lnb ~ab e5 aU~ 30 1'Oegengewujì / ba5 man Me fixjìernen ~ie auff ~rben fi~et: ba5 ijì / teste optica scientia, ba5 jre ~iee{>tjìraalen bU !:ln5 ~erunber lommen / !:lnb in !:lnfere mugen ein~ leue{>ten: in mafien Roslinus belennet / ba5 ~e{>aue{>Calfaetionem inferiorum ben sideribus bugebe. ~a5 ie{>aber fage / ba5 formale, weUie{>e5bwever IPlamten ~iee{>t~ jìraalen bU einem Aspeetu mae{>et/ !:lnb bie ~rMfe{>eCreaturen beweget / ba5 fev nit im S;?immel ober in ben leue{>tenben IPlaneten felber / fonber ~ie niben auff ~rben / baqu bewegt mie{>nit immensitas fixarum, bann ie{>rebe jef?o !:lon ben IPla~ neten / o~n weUie{>elein I Aspeet nit 1'Oirb: fonbern ie{>~ab wiie{>tige!:lnwibertreib~ H ij r lie{>e!:lrfae{>en/ in meinem mue{>de Stella bufe~en. [)ann alfo ge~et e5 auffeinanber. ~in Aspeet ijì ein Geometriea eoneinnitas bwife{>enbwaver IPlaneten ~iee{>tjìraalen 40 ~ie auff ~rben. ~in Geometrica eoneinnitas ijì ein relatio, Ens rationis. ~in relatio 1'Oiirdet nie{>t5: alfo folgt ba5 ber Aspeet fiir fie{>felbjì leinen regen mae{>en lonbe. 25) gelichsfals

34/55) Liechstraalen

ANTWORT AUF ROESLINI DISKURS

t

lO

20

H ij v

'30

40

~ingegen fif)et man / ba6 Die matur einen megen aua bem boben fe{>t\)if2e / t\)ann ein aspect ifi: bOr bnb nae{>ifi fie ruf)t\)ig / t\)ann fcf)'onDie baibe ~iee{>tfiraalen fur~ f)anben: fo{gt berf)alben / ba6 Die matur f)iequ bet\)egt t\)erbe bOn einem aspect tlit effectivè, fonbern objectivè, t\)ie ein Musica ben ~auren bum !:anf2 bet\)egt. ~a6 aber objectivè bet\)egt t\)irb / ba6 empfinbet be6 objecti, bnb f)at principatum motus in fie{>.!2Ufofolgt ba6 Die matur ben Aspect merde / bnb principatum exsudandi vapores ex Terra bet) fie{>f)abe: t\)eUie{>e6aue{>baf)ero glaublie{> t\)irb / t\)eH ba6 objectum, ber Aspect, nit in ben ~laneten / ober bt\)ife{>enbt\)at)er ~laneten corporibus im ~immd ifi / fonbern f)ieniben auff ~rben / in bero f)erabfHeffenben ~iee{>tfiralen. ~a nun ba6 objectum movens ifi / ba ifi aue{>sensus qui movetur, et ei conjuncta potentia movendi corpus. ~ef2Obefinne fie{>iD. moflin ob er noe{>~ malen fagen t\)oUe Fol. ~ ij. b. ba6 mein Physica nit t\)ar fet) / bnb au13 falfe{>em grunb f)erflieffe: bann ~r fif)et / ba6 ~e{>fie nit auff Copernici mainung bat\)e: fie fief)et fur fie{>/ @ott geb Copernicus, Braheus, ober Ptolemaeus f)abe ree{>t. iD. moflin. [lie 8eie{>enbef)alten jre qualitates, ob fe{>onDie ~e stellae fie{>brau13 berfef2en / bnb f)aben jf)nen Die fix ~terne nit ben mamen ober Die quali tet bugefidt • .steppler. ~fi nit t\)iber mie{>/ t\)ann gefagt t\)irb / ba6 fie bie alfo bef)alten / t\)ie fie bie f)aben: fie f)aben fie aber ex arbitrio hominum. ~m bbrigen f)ab ie{>fdb in meim ~ue{> fol. 26 eben Dife rationes eingefuf)rt. iDarmit laufft aber iD. moflin / neben mir / etlie{>enAstrologis, ja bem grunb feiner fae{>en/ ganf2 bUt\)iber: bann fie f)aben gdef)rt / Cancer, Scorpio, Pisces feien barumb ~afferige 8aie{>en/ t\)eil Dife !:f)ier (beren matur bie alfo genennete fixae an fie{>f)aben) aue{> im ~affer leben.1 [l. m06lin. [laf)er aue{>nit gar bergeben6 / ba6 Die Astrologi ben ~{aneten jre 8aie{>enbugeben / t\)eUie{>e6.steppleru6 aue{>gern {augnen t\)o{te / ba boe{>bie Experientia fole{>e6bebeugt • .steppler. ~e{>antt\)ort t\)ie broben / bnb fe{>erffer.~ann man nit lVufie / t\)ie tin~ Dife{>Die Chaldaei mit ber fae{>enbmbgegangen t\)eren / ba fie bie au13tf)eHung ge~ mae{>t/ memblie{>nit bH t\)ei13lie{>er / bann mit ber au13tf)aHung ber 24 fiunben be6 !:ag6/ bnb ber 7 !:ag in ber ~oe{>en / bnber Die 7 ~laneten / (auff lVeUie{>e [l. mo13lin bnbtueiffd nie{>t6f)dt) ja noe{>bngefe{>icfter:fo moe{>teeiner / ber ba nit lVeifi / lVa6 experientia astrologica fet) glauben / fie f)etten e6 alfo per experientiam ge~ funben. [lann lVa6 Die bert\)antnu6 ber ~onnen mit bem ~olVen betrifft / ifi Die bil groffer bon be6 mamen6 tuegen / ~ot\) / ~tem bon ber 8eit lVegen (t\)eUie{>ef)if2ig/ aber aul3 berurfae{>ung be6 ~rbboben6) al6 bon be6 8eie{>ent\)egen. ~onfien ber ~on~ nen t\)urdung betreffenb / f)at fie bU groffere bert\)antnu6 mit bem 8t\)illing bnb .streM / t\)ie broben gefagt. ~o laufft aue{>ein ~antafet) t\)iber Die anbere. Saturnus bt\)ar betombt ben ~teinbod talt bnb truden / t\)a6 nuf2t jm aber ber ~affermann / t\)arm bnb feue{>t?~a6 f)at Venus mit jme gmain / Die mu13 fie{>aue{>mit follie{>en blVet)enbetragen. [ler arme Juppiter muj3 ~et\)er bnnb ~affer / sagittarium et Pisces befe{>Uf2en / bamit er ja temperirt gnug fet)o ~a6 ifi bann temperierte6 an Marte, ber aue{>follie{>erblVet) f)at? feinb bie 8aie{>en benen ~laneten get\)ibmet / benen man fie bufe{>reibet/ fo f)aben fie nit Dife qualitates: f)aben fie Dife qualitates, 40) sagitarium



ANTWORT



AUF ROESLINI DISKURS

fo ~aoen fie gewiiilie!)anbere Sierrn / ober gar leinen: wie bann j~r gubernament tmb aowee!)flung in einer Nativitet ober themate anni, ein wunbedie!) ernfl~affte fae!)iff / aIe wann j~rer ein gan~e 6tabt t)01were: alfo bae jener @3eifllie!)e nit o~n t)rfae!)auff ben ffiewen ~a~retag fie!) briiber auff ber ~an~elluffig gemae!)t ~at. Polio ~ tij. a. [). moflin. m3iUbarumb nit beflettiget ~aben / aUee wae Ne Astrologi fagen / fonbedie!) Ne Arabier: ~aIt laum ben Ae~enbent~eil waar fein• .5teppler. ~e finb aber warlie!) noe!) t)il aphorismi, bie [). moiilin I t)ermeint per H iij r experientiam beffettigt fein: m3ann aber [). moflin ee bel)m ~iee!)t befi~et / wirb er finben / bae fie fo woU aIe anbere / bie er t)erwirfft / nur fe!)lee!)tauii ben dominationibus Planetarum super signa erfpunnen feien: ober auii ben imaginibus cae- lO lestibus, Ne boe!) ~euttigee tagee gewie!)en/ t)nb ben ffiamen ~inber jnen gelaffen. [). moflin. ~e!) wil nit aUee refutirn, wae Kepplerus ~iert)on me~r scrupulirt: bem bie einfalt ber m3ar~eit lieb iff / wirb aUee bel) fie!)wol refutirn lonnen • .5teppler. ~e!) aber t'Oilber ~offnung fein / mit Nfer t)oerge~enben melbung werbe [). moflin j~rer t)il auffmunbern / erff in mein ~ue!) Aufe!)awen/ t)nb Ne m3ar~eit neben mir Aubetrae!)ten. [). moflin • .5tepplerfe~t bae ~ewer fiir bae t)ierte Element . .5teppler. ~e!) rebe mit Aristotele, t)nb boe!) alfo / bae man mir lein sphaeram ignis barauii mae!)en lan. [)ann ie!) Cardano t)or t)ilen :sa~ren ~ierinnen bel)gefal~ Ien / bae Awife!)enSiimmel t)ub ~rben lein ~ewer fel). 20 [). moflin. .5teppler wirb ben Siimmel felbff fiir bae t)ierbte Element ~aIten / wie ie!)• .5teppler. ~e!) ~aIt bae jenige ~ewer fiir bae t)ierte Element, bae mie!)brennet / ee fel) auff bem Siert / im Ofen / ober t)nber ber ~rben: bann ee iff ein Simplex corpus, differens ab aere aqua et Terra . .5tan aber barumb nit fagen / bae ee ein foUie!) Element fel) / barauii anbere Corpora, aIe ~~ier t)nb .5treutter / quatenus corpora, gemae!)t feinb. [)ann bie m3erm in benfelben / iff nit jrer ~orper aigen / fonbern t)on jrer 6ed / bie ba er~elt bae ~eben im ~eib. ~e iff Awaraue!) bae ~eben felber im Siw ~n wie ein ~ewer AUree!)nen/ wie ie!) in meiner Optica angeAeigt: ge~ort aber nit t AUber substanz bee Sier~ene / fonbern t)erAe~retbiefelbige enblie!)/ fo wol aIe bae 30 gemeine ~ewer aUe Corpora AUafe!)enmae!)t. mnb ob ie!) mie!)wol noe!)nie resolvirt, alweil ie!) lein Chymicus bin / fo wil mie!) boe!) gebunden / bae ~ewer fel) materialiter nie!)te anbere / bann ber (5e!)webel/ sulphur in motu constitutum: sulphur aber iff ein m3erd / opus, ber (5eelen im ~eib / wie bae ~lut. m3ere alfo bae ~et'Oer formaliter ein accidens~ Siingegen fo bebend ie!) / bae baii ~ewer einl Siimmlife!)ee H iij'f accidens bee ~iee!)tee an fie!) ne~me: gebende berowegen / Do ee materialiter ber 60nnen t)erwanbt / t)nb berowegen ein jebe 6eel im ~eio ett'Oae Siimmlife!)e auii~ ~ede / wie bie 60nn in ber groffen m3elt iff. [)ae ber Siimmel felber bae t)iert Element, ober t)nferm jrrbife!)en ~ewr t)ert'Oaub fel)/ lan ie!) nit glauben: aUein wann [). moflin mit ben Theophrastisten rebet (t'Oie 40 ie!) weiii) Ne ein Element nennen / warinnen etlie!)e Creaturen, aIe in jrem approprijrten Corpore wo~nen: fo gewint ber Siimmel / t)nb t)edeurt bae ~ewer. 60n~ ffen lan ie!) ben Siimmel nit AUben t)brigen brel)en Ae~len.[)ann ~rb / m3affert)nub 1) oder gan

ANTWORT

lO

t

20

H iiij r

30

t

40

AUF ROESLINI DISKURS

143

~ulft / feinb einanber alfo tlert\)anbt / ba6 fie einanber corporali facultate anAief)en/ Aufammen begef)ren / tlnb in einem globo aneinanber f)angen: ba5 tf)ut Ne ~imm~ lifd)e lulft gar nit: m3iebann IO. ffioflin aud) erinnert / quod tota essentia differat. @6 ift aber tlbel geAef)lt: lOer ~ifd) / ein6: bie faifte / At\)ev:bie fd)uppen / brev: ba6 ~eer / tliere. Folio ~ Hj. b. D. ffioflin. steppler f)elt tlnred)t / ber ~ufft eigne qualitas fev Ne m3drme. seeppler. ~d) reb ex sententia Aristotelis, tlnb beren / bie Nfe qualiteten tlnber Ne ~immlifd)e 8aid)en auj3getf)eHet. ~ur mein ~erfon f)alt id) aUe tlnb jebe Materialifd)e fad)en / fo fern fie tlon feiner nb Philosopho f~ulbig / auff feine @inreben geanttllortet: beffen guter ~eunb i~ / aUetlleil er mi~ beffen tlltirbiget / au~ h'infftig ~er~li~ gern fein t>nbbleiben tlliU: tllal3er bann in Chronologicis, t>nb fonberli~ in Chymicis mi~ t>nb ben ~efern t>nberri~ten tllirb / bal3 ffnbet feinen befonbern mando

IO

TERTIVS INTERVENIENS

T ERT l V5

I N T E R V E N IE NS .

., ~tUU;; (tUetftç6e Theologos, Medicos

i'nb Phl)O-

fophoS fOtlberficf>D.Philippum Fefelium,bav J

~ b.Uicter snertvertfun6 ber6tt'rngucftrif~n ntcb, ~asjtfnDr m't btm ~br

fìe

:2tbcrs'au(,flJ/

aU~f~{uttnl"nb ~l(rmtt

jbr~r prof'lTion tn1"'lff'n~rAuUtI~" ~Qn~~n.

~tt ~ìdcn ~od;wtd)'igtn ~Ui'Or nte tr~ rtgtm ober tr6rttrtm CP~tlofop~if~tn ~Ta8t11 gt'Madl

SIlleu W4~r(nfteb~~trn ~tr natt1rl~d;t"~t~(~~ nuffCJl;u no§twmb,gcm ~ttm,r2t/ 0qtdltt burct;

3o~Utl ~tp"ftrl1l ber ~om.jtt~f.S1lalttJ. Mathematicum.

Eli ~tS

Horatius: moaus in rebus, funt ferti denifhfines, vltr Il &imf91neqUit &onfiflere RtBtlm.

~ic:xom.stcvf. rolaj. ~t'l>§tit"id2tncqlutrU(f(n. ~~~

emautt 3U51'antffurt am md~u 13" CUerregun, e~f~~JW~O.

;Jm':;a§r

IO IO.

)(ij r

en Obseruationum l:)nb ~nflrumenten oe~ fle~e / l:)nb roorAu fie bienen / 00 jie oiV an ~immel reve{>en/ ober nur ba5 @)efie{>t fe{>drpjfen/ roie genaro fie AUtrejfen: m3ie l:)ielein fel)l auVtrage. m3a5 30 Parallaxis feve / roie roevt fie reie{>e/ roie es AUl:)erfle~en/ bav man ben ~im~ mel l:)nb Me €rbe nit meffen fonne. [)av ber ~immel nie{>tAU~oe{>fonbern fein ~e{>ein noe{>AUl:)ns ~erl:)nter fomme. [)av fein sphaera ignis fev / bav ber ~e{>ein im ~immel nie{>tgdruttÌmet roerbe. 54. [)av bie oeroegung bev fleinen €rbtoobems l:)iel ghluolie{>er / bann bev l:)om groffen ~immels / l:)nb nie{>troiber Me ~evlige ~e{>rijft feve. 55. [)ie Astrologi fonnen futura contingentia nie{>tl:)orfagen. mefi~e 101. 104. 107. ~nnb roirdet boe{>ber ~immell:)oeraU etroas mito meji~e 74. 75. 78. 56. m3ie ber ~immel ein ~rfae{> roerbe / beren binge / fo in biefer niberen m3elt gefe{>e~en/ in quo genere et ordine causae sito mefi~e 73. 78. 86. 89. 101. 40 104. 118. 57. €in gan~ neuroer l:)nb aUVfu~rlie{>erDiscurs, roele{>ergeflalt ~immell:)nb €rben miteinanber oeroegt roerben. ~nb erfllie{>l:)om contactu Physico. 38) 98 slaft 78

TERTTVSINTERVE~ENS

155

ber ~immel in ben ~lementen tmb consequenter aue{>in aUer ~enfe{>en @)efe{>afften au~rie{>te/ per contactum speciei immateriatae lucis corporumque cum elementis. Xla aue{>tlom ab~ tlnb bulauff be~ ~eer6 ge~anbelt wirbt. mefi~e 72. 59. ~ie ber ~immel alle ber IDernunfft t~eil~afftige ~rellturen oewege tlnb an~ treibe per modum obiecti: bure{>bie ~armonife{>e bufammenfaUung bweper ~iee{>tffralen/ fo man aspectum nennet. 3umal tlon tlrfae{>en/ wartlmb AWO (5timmen lieblie{>bufamen ffimmen. ~tem tlon etlie{>entlnmiiglie{>en figuris regularibus, tlnb ba~ bie ~elt nae{>bem ~benbilbt ber @)eometrife{>ents=igu~ ren erfe{>affen: [)a~ bie erfa~rung mit ben mfpecten gewi~ / ba~ aue{>bie mature n in biefer nibern ~elt beffere Geometrae feven / bann ber ~enfe{>. mefi~e 76. 60. Xla~ man bie aspecte fein abfonberlie{> probiren fonne / ~~empel6 weife er~ fraret mit bem 1610. :5a~r. 61. !l)a~ ba6 @)ewitter nit nur aUein tlom ~immel ~errii~re tlnb tlorbufagen / mit etlie{>en~~empeln au~ bem 1610. :5a~r. mefi~e 116. 131. 132. 135. 62. Do man au~ Astronomia an gewiffe ~nenfonne / tlnb weffen fie{>ber Astrologus AUtler~alten / ba e6 fe~lete. ~mt ~~empel beff Xlecemb. im 1609. :5a~r.1 63. [)a~ ber ~onb mit feinen mfpecten tlnb tliert~eiln wenig bevm @)ewitter t~ue / tlnb wie ferrn auff ber mawern megel bUge~en. mefi~e 95. 60. 65. ~a6 bie matiuitet wirde / tlnb wobure{>fie j~re 5erafft befomme: wa6 j~r subiectum fev. mefi~e 102. 103. 107. 109. 123. 124. 66. ~a6 bie directiones fiir natiirlie{>eIDrfae{>en~aben / tlnb ba~ e6 mit ben profectionibus nie{>t6fepe. mefi~e ooen 41. 67. Xla~ tlerwanbte I,perfonen gemeinglie{>aue{>tlerwanbte matiuiteten ~llben / tlnb wie bi~ buge~e. 68. ~a6 ber @)runbt fev bun transitibus tlnb reuolutionibus. 69. Do tlnb wietliel bie Prognostica tlon jarlie{>ertlnru~e tlnb frand~eiten tlorfagen fonnen / tlnb tlom tlrfprung ber allgemeinen frand~eiten. mefi~e 117. 138. 58. ~a6

lO

I(

iiijr

20

139·

70. IDon ben crisibus Medicis, ba~ fole{>enae{>be~ ~onb6 ~auff / tlnb bie paroxysmi febrium nae{>bem tlmogllng be~ ~immel6 regulirt werben. mefi~e 86. 71. !l)a~ bie weiblie{>e5erllnd~eit menstrua fie{>nae{>be~ ~onb6 ~iee{>terie{>te. 72. ~llrtlmb etlie{>ebinge mit be~ ~onb6 ~iee{>tllO tlnb bunemen / bll~ e6 nie{>t bie ts=eue{>tigfeitt~ue. 75. ~ie tlnb wa6 ein Astrologus tlOrfllgen fonne / ober nit. vid. 87. 105. 118. 80. ~ll6 einem Medico bie Astronomia tlnb Astrologia biene. mefi~e 83. 85. 40

94· 95· 81. ~ll6 fie{>~immel6

~lllben bUtra9t / fo ferrn e6 tlOm ~immel folget / folget e6 no~twenbiglie{> / tlnb fo tlnfelollrlie{>/ ll16 in Medicina nimmerme~r. 99. 82. ~llrtlmO bie ~unbt6tulbig. 84. ~ll6 im (5ommer mier tlnb ~ein tlmbffe~en mlle{>e. 13) 90·

20'

43) 89·

156

TERTIVS INTERVENIENS

Db tmb tuie Ne bofe anreVf2ungen l>om ~immel fommen. 102. 119. 91. Db am ~immel l>nb (Sternen ettua6 Aerganglic(le6. ~efi~e 127. 92. ~ie Ne aspectus einanber Autuiber contrarii. 95. ~a6 e6 fur eine befc(latfen~eit mit ben l>ertuorffenen ~agen im ~a(enber ~abe. 100. ~ie bie (Sterne Aeic(lenfeven / l>nb tua6 fur Aeic(len.~efi~e 105. 122. 123. 104. ~ie ba6 euffedic(le @3(Udbefl ~enfc(len l>on brevedev l>rfac(len~erfo(ge / l>on @3ott / l>Onbem @3ejUrn/ l>on befl ~enfc(len evgenen t~un l>nb (affen / [)a fein mrfac(l ber anbern aufl no~tt\1enNgfeit einigen @vntrag t~ue. ~efi~e 108. 106. Db bie ~inffernuffen l>nbgroffe coniunctiones l>orbotten feven befl Aorn6@3otte6. 109. ~elc(ler geffa(t l>nterfc(lieblic(le~anber j~re l>nterfc(lieblic(le@I)genfc(lafften/ IO ~ruc(lten / ~~ier l>nb @3uterl>om ~immel ~aben.1 110. [)afl man nic(lt Ne ganf2e Philosophiam in ber ~Hiel finbe. ~efi~e broben 48. )()( 90.

54·

Db / tua6 l>nb tuie aufl bem ~ometen ettua6 AUl>erfe~enober l>oqufagen. 114. [)afl nit allein bie Astrologi / fonbern auc(l Medici bifltueilen frumme ~ege ge~en muffen / AUeinem guten ::Jntent AUgelangen. ~efi~e broben 5. 115. ~it tua6 maafl in ~evliger (Sc(ltìfft l>erbotten / Ne (SterngUder ra~t AUfragen / l>nb ob fie l>nter Ne mbgotter / ~a~rfager l>nb 8auberer AUAe~(en/ auc(l tuer Nefe Mathematici fel)en / fo fic(lAUben Maleficis gefellen / ober fonff l>on einem tueltlic(len ~aupt nic(lt AUbu(ben. ~efi~e 140. ::Jtem broben 4. 20 116. ~oqu bie l>orfagungen befl @3etuitter6in einem ~a(enber l>nb I,practic bienff~ lic(lfel)en: fo auc(l Ne ~efc(lreibung ber ~inffernuffen / l>nnb tua6 berg(eic(len. ~efi~e 121. 125. 117. ~elc(le (StUd l>nb I,puncten in einer I,practic l>ngegrunbet / l>ermeffen/ l>nrec(lt/ aberg(aubifc(l feven. mnb l>om miflbrauc(l berfel6en. 121. 119. [)afl auc(l Ne Inclinatio ber (Sternen genera( l>nbfeine6tueg6 ad individua (evte I auc(l tuie e6 fonffen bamit befc(laffen. 126. @in I,p~ilofop~ifc(ler Discurs de signaturis re rum fonbedic(l ber .strautter. 128. ~ie aufl priuationibus, positiuae qualitates tuerben / l>nnb a(fo bie fc(ltuarf2e ~arb l>nbNe .sta(te auc(l tuirden. ::Jtem tuo~er bem ~affer Ne @3efro~rfomme. 30 131. [)afl ber @rbtboben mit feiner jnnedic(len l>erborgenen ~onfirmation l>nb @3e~ funbt~ ober .strand~eiten ba6 meinffe oev bem @3etuittert~ue. ~efi~e 135. 61. 133. ::Jn Astrologia l>nb Medicina ge~oret ein iudicium AUber @~petìenf2/ me~r bann ber gemeine ~an ~at I l>nb iff nic(lt aUe6 fe~( I tua6 j~n gebUndt / gu fe~(et fel)n. ~efi~e 12. 134. ~a6 ein coniunctio Saturni et Solis tuirde mit exemplis l>on 17. :5a~ren I l>nb mit rationibus ertuiefen: fampt mrfac(len / tuarl>mo Saturnus Ne Astrologos etlic(l :5a~r fo ~efllic(lffeden (affen. 135. ~o~er etlic(le l>erfc(lnienefelf2ame ~inter l>erl>rfac(lttuorben. 136. ~iel>iel in Astrologia Cardano AUtraut\1en. ~efi~e 139. 138. ~ie fic(l ba6 ~etter im ~inter befl 1609. :5a~r6 l>on·~ag AU~ag mit ben aspectibus l>ergliec(len.1

113.

2) ein .ftatl am

IO)

WeIche

jiij v

Tertius interueniens

Ar

cna5 fft / ~arnung

an D. Philippum Fesdium t>nb et(fd)e me~r Philosophos, Medicos vnb Theologos: ba6 ffe bel) e.:t3ertt>erffung ber Astrologiae nfd)t bas 5tfnbt mft bem ~ab aufifd)iitten. L t

lO

t

20

Av

30

fuunfìiger ~efer: ~e fprid)t ber t\)eife jtonig ~aoen etli~r maffen au~ in biefem ~eben wenoen uno erfef}en/ uno bie mntuiffen~eit auv~ tilgen fonnen. [)ann g{ei~ tuie oorten in oem et)ngefft~rten @~empel bie natftrli~e uon @ott georonete ~ru~tbadeit ~annf3 uno ro3eibf3/ uon oer mit fftrlauffenoen graufamen e>ftnoen wegen oarumb ni~t AUf~dnoen ooer AUuedleinem: ~a g{ei~ tuie ein ~ftnoelfinot ooer ~affarot oarumb ni~t in ein ro3affer getuorffen ooer abgetuftrget tuiro / tuann man glei~ f~on weiV / oav ef3our~ 5;?ureret)ooer @~ebru~ erAeuget tuoroen / in mnfe~ung ef3 ni~t oeffo weniger ein uernftnfftiger ~enf~ uno @e~ f~opff @ottef3 fet): ~ffen man ein fe~r geoendh)ftrbigef3 @~empel bet) ~annf3~ geoenden in ~lanoem gefe~n / oa in bet)fet)n uider ~rfonen uon einer tragenoen stu~e ein re~t h)olformiertef3 stinot gefaUen / unno aufferAogen tuoroen: ro3el~f3 (M~ oem alten 5;?erfommen) fftr feinen matter / oer fi~ oarAu edennet / unno oarftber juffifidert h)oroen / ~ufe AUt~un / uno fi~ @ott AU[)ienff AuergebentuiUenf3 h)oroen: uon oem gef~rieben tuirot/ oavef3 in aUen C7NNOZ GJVXPRSVGJYXPNH_PJY LRNXXJP [JLJY * GFGYVH_P QFR J0 JVPJVRJX * !NY[JL 7C[JVKKJRXPYG 7C XPJVGFQQJR2NRQYKJ!YRLJ0 RNH_PX /-/5 FPKSKJZRQNNKKJR * GFKO QFR GYVH_P 4-! LSXXJVJZ XPRRGQGJVLPFYGJR GFV!NYGJV KSQQJY * KSYGJVR[FYY GJVLRJYKH_P YNIOX LJKFCJY[JVJ * /-/9 nb erortern tan: IDnb bero~alben bUglauben / bafj in ben ~im~life{)en stugeln / fo wol al5 in ben jrrNfe{)en strauttern / einer jeben in~ fonber~eit j~re evgene forma angefe{)affen feve / t>on wele{)erj~re gewiffe proprietates in t>ielen t>nb mane{)edev IDnterfe{)eiben dependirn. !Unfanglie{)wil ie{)nie{)t barauff bringen / bafj qualitatis proprium fev contrarietas. @r moe{)temir begegnen / t>nb fagen: Omnis quidem contrarietas in qualiteriata



40

tate: at non omnis qualitatum positio admittit contrarietatem. ~il mie{) bero~a(f>en befj praedicamenti quantitatis be~elffen: Hiugnen / ba13Nefe o.ualiteten j~r materialife{)e5 subiectum ~aben

Q)ann nie{)t bU / bero~alben fie mogen angefpannen· ober Me{)gelaffen / t>erme~ret ober t>erminbert werben: t>nnb gar wol fevn tonne / bafj ein ~lanet t>or bem anbern an ber erwarmenben ober befeue{)tenben strafft ffarder feve bann ber anbere. mun gebe ie{)Nefem IDnterfe{)eibt einen @vnfe{)lag ex Metaphysicis Aristotelis: wele{)erNe aUererffe contrarietet fef2etinter Idem et Alterum: Ne ru~ret ~er t>on ber ~aterv / t>nb ~errfe{)etfonbedie{) aue{)in quantitatibus. Su wiffen / ob ein ~lanet (weil wir jef20 angenommen / ba13j~re o.ualiteten t>on t>ngleie{)engradibus feven) bU t>iel ober bU wenig ~abe / wele{)e5bevbe5 alteritates fevnb / fo iff t>onnot~en bU wiffen / Wa5 bann bie ree{)te~ittelmaa13 t>nb identitas quantitatiua feve. [)a5 ~at aber @)ott ber 'Se{)opffer gar wol gewuff / wie er nemlie{) bie ~ittelmaa13 bU erbauwung t>nb aufjffreie{)ung ber ~elt bienfflie{) / beffeUen foUe. I 36) alternum

TERTlVS INTERVENIENS

174

m3ann bann Ne ~ittelmaa~ fiid)anben / fo fraget fi~6 / fi'eHber ~(aneten (au~ Dij v anbern principiis in meinem Mysterio evngefiif)ret) fiinff' fevn foUen/ ob e6 f~oner / ba~ fie aUe einanber g(ei~ / tmb Me ~ttelma~ f)aben foUen: ober ob ein mnteu f~eibt fevn foUe? ~a ant",orte i~ au~ bem fi'eifen ~ann 6vra~: ~6 ijt immer t A",ev gegen A",ev / tmb ein6 gegen ein6: tmb f)ieran fief)et man Me m3ei~f)eit@3otte6. m3ie nun bie 3ierbt· Nefer niberen m3elt beffef)et in bem tmAaf)(baren mnterf~eibt tmb m3iber",drtigteit ber .strdutter tmnb ~f)iere / a(fo iff au~ tlon ben f)immlif~en ~ie~tern tliel g(dubli~er / ba~ fie mit ben gradibus qualitatum tmterf~eiben fevn foUen. m3evtter fragt e6 fi~ / ",ann bann einem ~(aneten Ne mitte(ma~ ber nualiteten lO Auge(egt",irbt / ob bann bie tlbrige aUe nur auff eine 6eitten / ba6 ijt / auff Ne ge~ ringere / ober auff bie mef)rere ~aa~ ab",ei~en / ober fi~ auff bevoe 6eitten au~~ tf)eilen foUen? ~a ",irot aberma( ein tlerniinfftiger f~lieffen / ba~ oie ~ittelmllll~ ni~t beffer tonbte erUdret ober f)erau~ geffrie~en fi'eroen / a(6 ",ann ni~t aUein oa6 ",enigere / fonbern au~ ba6 mef)rere barneben gef)a(ten ",erbe. ~o(gt berf)a(ben aberma( / bau Me tlbrige ~(aneten fi~ tlmb Ne ~ittelmaau f)ertlmb finben / t>noAU bevben 6eiten au~tf)eHen foUen. !2Ufof)aben ",ir nun gefunben au~ At'Oevenprincipiis fe~6 mnterf~eiot / ben mberf~u~ an m3drm tlnnb an ~eu~te / bie ~ittelmaa~ an bevoen / tlnb ben mb~ 20 gang an bevoen. m3eilbann bie 60nne einig ifì / t>nbnur formalis, ni~t6 oann ~ie~t / bie ni~t6 tf)ut bann ",drmen: !Der ~onb au~ einig / tlnnb nur materialif~ / ber ni~t6 tf)ut bann befeu~ten: fo f~idt fi~6 fein / ba~ Ne t>brigefiinff bevoe6 miteinanber feven / bur~ if)r evgne6 ~ie~t ",drmen / t>nb barneben obbef~riebener maffen au~ be~ feu~tigen. 60 (ajt t>n6 nun fef)en / ",ie ",ir au~ Aufammenfe~ung ber obern fe~6 6a~en fiinff ~vgenf~aff'ten finben. m3eHbann jebe nualitet brev gradus f)at / t>nb aUfi'egen bevoe Uualiteten in einem ~(aneten bev einanber fevnb / fo betra~te nun bie ~ropor~en A",everUuali~ teten gegeneinanber / ",ie t>ie(berfelbigen fevn tonbten: ba ",irfì bu finoen / mef)r 30 ni~t bann brev. !Dann Ne I Uualiteten ent",eber in g(ei~em gradu bevfammen D iij r fìef)en/ ober in gan~ t>ng(ei~em: !Dereinen f)o~ffer gradus bev ber anbern niorig~ fìem gradu: Dber fiir6 britte Ne ~ittelma~ / t>onber einen / t>nnb ba6 extremum t>onber anbern. !Die erffe ~ropor~ ifì einig / ",ann fo t>ielm3drme a(6 ~eu~tigteit fiirf)anben: !Die anbere t>nno britte ~ropor~ ijt jebe At'Ovfa~/ bann einma(6 ber ",drme / anber6ma(6 ber .std(te mef)r fevn tan. m3erben a(fo fiinff' ~vgenf~afften. 1.

2.

Excessus Caloris Defectus Humoris

3· Defectus Caloris Excessus Humoris

A equum {Caloris Humoris



ve! Excessus

Humoris

ve! Medium

Excessus

Caloris

Medium

Caloris

Defectus

Medium

Humoris

Defectus

).

40

G:EG>IF >AG:EI:A>:AF 4TU !

K'a WYNeV_PQT RPMPXOPX + MP\_W_P\XQYV_PX V'TP\QP_'X2!QTLMP\XTNeV_ + NaWPLOPW ]T_Z\YZY\_TY PdNP]]a] LOWPOTaW([aLP WPOTT LOOPQPN_aW* !TP Ma XaX 205$74*(' B\MXaXRPXV'YX"(Z\YZY\TUPX QTPQ'PQT + YMPXM\P_'+ V'XM

>B

9TTU!

-,

VB

_W_PXh#$Y2!HQYQP_'XM LaNeV cL\Q'LQQ_TR *!#, B\MXaXRPXV'X_P\MPX"(Z>LXP_PX + MLXX TQ'\P\M\P_'Q'PTQQPX @PBMP\QTPX + FL_a\Xa]( ?aZT_P\V'XM@L\]( McPPXLMP\Q'PTQQPX @P VHX_P\Q_PX + IPXa] V'XM@Pf\Na\Ta](V'XXMQP_'XM cL\Q'LQQ_TR LVQY WT" PTXP\3FNeVTPM_! !&2;>3; LMRPQYXMP\_ + @P TQT MP_'WC_YVYWLPY MP\WWMQ\P_'H MP\3FYXXPX+ MP_'8Yf ZP\XTNY LYP\MP\WWYRLXRMPa5\M_YYMPW0* WXXMcP= ?aZT_P\V'X_P\MPXBYP\PX LXMP\/"):5$4 MP\!T__VP\P+ QYRPMTTQ'\P_ TQ'WPLaNeV @P !T__VP\P_PWZP\TP\_P"(Z\YZY\DPX+ #(L\W V'XXM QPaNeV_ MHRVPTNeVPX !Q'P=PX*!HQYcP= @L\] MP\1,XXPX LW XPNeV! QgPX &QYRPMTTQ'\P_ 75$84@P@\\P "(Z\YZY\TU + *) PTXWMP\WLLaLX!TTU+ V'XXMPTXWY! RLXRLX !PaNeV_TRQPT_* W>PTY_ PXM_=NeV FL_a\XYMTPV'Y\TRPRPQ\Y\XP"(Z\YZY\TUPX + 32 PTXVHYP\WLLa MP\!PaNeV_TRQPT_ + V'XMPTXWYRLXRMP\W.L\WP+ 32- TQT+ >La_P\5_'H*K'TP6]_\YVYRTMcL\ QLRPX+ FL_a\Xa] QP_'_\aOPX + V'P\QTPQ'P LN_a(cTP PTX5_'H2 LMP\ZY_PX_TLVT_P\ TUV P\ QPaNeV_2 32- TQ_ + P\ YPQY\MP\_ @P!L_P\_' +MTPMaWRPQ\TP\PX _LaR=NeV TQT* !P&LXRPXM_ @PV'XMP\P "(Z>LXP_PX + cP= @P\Na\Ta] MP\XLNeVQT LXMP\3FYXXPX&YP_' 8YZP\XTNY V'XM7\LSPY' QYRPMTT\P_ 75$8 LaNeV @P "(Z\YZY\TU + 32 MP\W.L\WPQQTPQ'\ TUV MLXX MP\!PaNeV_P + V'XMWYNeV_ P\ LVQY QTNeVV'P\R>PTNeVPX MPW!WZP\LWPX_ Laa @L\_T] !TD_WM?YaT] !PaNeV_TRQPT_2 !>PTe'_LVQY MTPQP V'Y\TRP"(Z\YZY\TU + 32 MP\!PaNeV_P WPQ'\ TQg + MPWV'M\TRPX "(Z>LXP_PX IPXP\T( MP\#(T\MQ'TP\WT_ LX !PaNeV_PMPWFL_a\XYV'XM LX!L\WP MPW?YaT RVPTNeV* 1$287; #(T\M_Laa MPXYYP\X"(Z>LXP_PX PTXNYX_\L\TP_L] NaWWPOTY(Laa MPXV'X_P\XPTXNYX_\L\TP_L] ]TXPWPOTY(MLXXIPXa] V'XM@P\Na\Ta]( MP\PXUPXPMPa FLf _a\XT(MTPQP\ MPa@L\_T]3F_PHV'P\_\T__P_ + @PQ'LYPXUQ'\PX?YaPW V'X_P\QTNeV RP_Q'PT>P_ + *)- IPXa] QPTXP W.L\WP LX QTNeV RPXYWWPX& @P\Na\Ta] QPTX!PaNeV_TRQPT_* JJJ>>>* K'THQP_'LVQY MTPV'P\QZ\YNeVPXP ]ZPNaVL_TYX( cP>NeVP M#(L\LaQQYMLXRPMPa_P_P\ WYOP\Lf _TYX YP\aQ'P_+ LYP\MYNeV 9* ;P]PVTYV'XMLHPX=TZZYN\L_TNT]( oU~ fommHc{l edernen / bamit er ot)n ~weiffel bie Astrologiam wept wept t>nter bie Medicinam t)erl:lntergefet;?tt)aben wH: ~iit)ret ~um 8eugen epn / erjlHc{lAristotelem de coelo lib.

40

2.

cap. 3.

~r tt)ut aber bem guten 5;?errn @)ewa!t/ t>nnb ~euc{ltjt)n bepm ~anfe( mit jt)me ~u get)en / ba boc{lfein m3eg gar auff ein anbera Ort ~uget)et. iùann ic{lAristoteli t>nb Feselio gejlanbig Nn / baff wir t>iel beffer wiffen / wie ea aUt)ie mit t>nferm ~rbtboben befc{laffen/ a(a wie ea mit ben t)immeHfc{len(euc{ltenben stugeln eine @)elegent)eitt)abe / t>erjlet)e/ ob auc{l(ebenbige ~reaturen in benfelbigen / fo wo( a(a auff biefer ~rben stugel fic{laufft)a!ten /l:lnnb waa ea ftir ~t)ier fepn miiffen: ;)tem / 23

Kepler IV

TERTIVS INTERVENIENS

fo{d)e.5tugeht gemad)t fet)en bon einer feffen ~atert) toie l'in ~tein / ober bon einer fluffigen / toie m3aifer: ob fie burd){eud)tig toie l'in @:rt)ffaU/ ober finffer toie l'in {et)men .5t{ofi:ob fie l'in mebe! / eine m3o{cte/ l'in ~eutoerflamme: ob fie grun / fd)ttlarf2ober ro~t an ber ~arbe. ~iefe ~tt1cte / fage id) / fet)nbt ganf2 fd)toe~r ttlegen ber bubegreiffHd)en ~o~e: iff toa~r / aber bod) fet)nb fie uid)t aUerbing5 bnmugHd): bann Aristoteles fe!ber mad)t fid) am fe!bigen Ort bar~inber / Nefdbige Dinge AU ergrunben / bnnb ~at nid)t gar nid)t5 aufigerid)tet: ~ann man aud) berofe!ben 8u~ fa({e nid)t ganf2 bnnb gar nid)t bernemmen fan / fonbern Nfi iff aUein toa~r / bafi beifen fo man barbon mit euifedid)en ~innen bernimbt / roenig fel) / gl'gl'n bem jenigen AUred)nen / toa5 bU5 bnfere funff ~inne Mn einem .5traut ober !;~ier be~ lO rid)ten / bnnb AUberffe~en gl'ben. Dafi aber barl>mb befi ~enfd)en5 merffanbt aufi bem jenigen toa5 bie mugen j~n bon bem ~imme! berid)ten / nid)t5 grunbtHd)er5 abnemmen fonbte / toirbt nid)t AUertueifen fet)n. 8um mberflufi gebe id)5 a{fo AUbebencten / ttlann Ne ~terne nur aUein im ~im~ me! bHeben / bnnb ttlir ~ie auff €rben / bnnb a{fo fie bn5 ganf2 bnnb gar feine ~ott~ fd)afft ~erunter t~aten / fo ttlere e5 bedo~ren: m3ann fie fd)on aUe menfd)Hd)e~an~ bd trieben bnnb ttlalteten / fo ttlurben ttlir bod) nid)t ttliifen / ttlo~er e5 fame / fon~ bern toir ttlurben bet) Nefer generali notitia breiben I muifen / bafi bifi aUe5 bon @jott Eij r fomme. m3ei!aber ba5 ~ied)t ber ~ternen AUbn5 ~erbnter fompt / bnb bnterfd)ieb~ Hd)e ~arben bnnb .5t{ar~eitenmit fid) fu~ret / fo fel)nbt jef20bie ~terne bn5 nid)t 20 me~r AU~od) / fonbern ttlir brt~ei!en t)on j~nen aufi bem jenigen / toa5 fie ~erab auff ben €rbtboben / t)nnb in t)nfere mugen ~inet)n anme{ben: .5tonnen fie nid)t a({ein meifen / j~ren ~auff ergrùnbten / fonbern aud) etHd)er maifen t)on j~rer .5tugdn an~angenben @jdegen~eiten t)nnb €I)genfd)afften discurrirn, aud) aufi ben~ fdben Md) t)nnb nad) anmercten / ttla5 bod) et)gentHd) ba5jenige fet)e / roe{d)e5fie bet) bn5 t)erbrfad)en: m3ie bann fonbedid) mit bem €~empe! befi ~ommer5 bnnb m3inter5 offenbar. m3ann aUe ~enfd)en bHnbt ttleren / ober t)nter einem Obbad) / ober ettligb{eibenben @jettlOfcte ~ert)mb bappeten / tourben fie nid)t toiifen / ttliej~nen gefd)e~e/ bafi e5 ~ommer ober m3inter ttlurbe / fonbern tourben5 aUein @jott o~ne ~ittd ~et)mfd)reiben. m3ei!fie aber ber ~onnen getoa~r toorben / Attleiffe{tjef20nie~ 30 manbt me~r / bafi ber ~ommer t)on ber (5onnen ~erfomme / toann fie fid) AUbn5 na~et / t)nb ~iugegen / ttlann fie t)on t)n5 fd)eibet / e5 m3inter toerbe. mnnb Nfi aUe5 iff Aristoteli in angeAogenem Ort / fein6 ttleg5 Auttliber: ~ero~a{ben Feselius ttlo{Aristotelem feinen m3egpaffieren {aifen / t)nb fid) t)mb einen anbern mbbocaten t)mbfe~en mago . ~aff t)n5 bero~a!ben nun fur5 anber befe~en / ttla6 fein Valeriola Aur ~ad) rebe: t m3iefagt er? €5 fet)nb in m3ar~eit ganf2 t)erborgene / t)nnb in Ne aUertieffeffe~et)m~ Hd)teit ber matur t)erffectte~ad)en / bart)on t)n5 Ne Astrologi fagen. mntttlort: ttla6 fd)abet e5 / {afi fie ~erfagen / ttlann fie nur etttla5 fagen / ba5 fid) im m3erct a{fo befinbet / toann fo{d)e5nur ttl,u~afftig barinnen ffectet/ fo ttloUen ttlir ben mrfad)en 40 too! ra~t fd)affen / bnb Nefe!bige aufi j~rer fo tieffen ~et)mHd)feit ~eraufi graben / t)nb an5 !;agHed)t bringen: bann gefe.,t / e5 ~ab fein Medicus nie feinen menfd)~ Hd)en ~eib geoffnet / fo ttlirb 1'6ttladid) l'in fe~r tieffe5 ge~el)mnufi fel)n / bafj einem foa ber ~d)ende! ro~t ttlerben / ttlann j~m AUborber .5topfftoe~e get~an / ba muffe ob

TERTIVS INTERVENIENS E ij v

IO

20

Eiijr

30

179

man a15bannI ",ann e5 fi~ bej1linbigli~ a1fobutriige / barna~ tra~ten / bag man Ne mrfa~ erlernete. ~a fagt Valeriola, Ne Astrologi geben aber Ng fiir: o~ne griinbtli~e demonstration? mnt",ort / fie beruffen fi~ auff Ne erfa~ren~eit / ~nb geben j~re ~a~en ~n5 in bie Physicam ~erevn / an flatt ber Principiorum. Die principia aber fan ~nb foUman glauben o~ne demonstration, ~nb aUein aug ber @rfa~ren~eit.~ann Ne Experients ba ifl / ~nb fagt / biefem ~at bu~or ber stopff ",e~e get~an / ~at ein S;?i~ge~aN / ~llt fantafiert / ba1b barauff ifl j~me ber ~ufl ro~t ",orben / fo glaubt f01~e5 ber Medicus, ",ann5 f~on ni~t demonstrirt ifl: @r ge~et aber ber @rfa~~ rung nll~ / oM fi~ in anbern exemplis au~ a1fo~er~a1te/ ~nb ",ann er5 bann be~ finbet / fo fe~t er fi~ briiber / ~nb ma~t j~m felber ein demonstration, ",ar~mb e5 a1fo ~nb ni~t anber5 fevn muffe: fan e5 a1fo enbtli~ in eine beflanNge ~iffen~ f~afft bringen. ~a Valeriola fagt aber / ber Astrologorum ~iirgeben fev a1fobef~affen / bag e5 ni~t foUegeg1aubt/ ~nb ni~t fonbte in ein ~iffenf~afft gebra~t ",erben? mnt",ort/ ",a~r ifl e5 ~on bem groffen ~~eil / aber ni~t ~on aUem / ",a5 Ne Astrologi fiir~ geben: ",al)r ifl e5 ~on ben indiuiduis, aber ni~t ~on ber generali tet, Ne in aUe indiuidua evnget~eilt ifl. [)afj e5 a1fo ",a~r fev / gUiube i~ ni~t eben ~on beg ",egen / ",eil e5 Valeriola gefagt / feinet~a1benfonbt i~5 "'01 ~erneinen / ~nb e5 j~n probiern 1affen: fonbern i~ ~ab e5 felbfl erfa~ren. ~o fle~et e5 einem jeben frev / ber fi~ ber ~ii~e ~nter",inben ",il / f01~e5 in evgene @rfa~rung bubringen. ~ie aber broben augfii~rli~ gemelbet / fo gef~i~t Nfl ben Medicis au~ mit ber an~ fangli~en ~e",e~rung ber strautter / fie miiffen ",arli~ ni~t aUem mberg1auben ber a1ten ~eiblin glauben / fie ~aben aber anfangli~ beren muffag au~ ni~t aUer~ bing5 ~er",erffen fonnen: fonbern e5 ~at mernunfft geit ~nb me~rere @rfa~rung bur ~a~ ge~oret / babur~ ba5 ~nge",iffe~on bem ge",iffen/ Ne generalitet ~on ben nebenbufommenben mmbflanben in indiuiduis ~at miiffen ~nterf~eiben. [)affelbig ~ab au~ i~ meine5 ~~eil5 in Astrologia get~an / tmnb I aufl bero praetendirten @rfa~ren~eitNe Quintam Essentiam ~eraufl gebogen/ bie b",ar fe~r nll~e bufam~ men gangen / aber bo~ ni~t aUerbing5 bUni~t ",or ben. S;?abmi~ au~ ~erna~ befUeffen/ aug ber jenigen @rfa~rung / ",el~e bie s.probge~a1ten / eine scientiam ober ~iffenf~afft bUma~en / ",el~e5 mir meine5 era~ten5 ni~t aUerbing5 mifl~ 1ungen: ~er~offf01~e scientia ",erbe neben ~ielen ~tiiden ber Medicina fi~ bOrffen fe~en 1affen. XXXVII.

t 40

Der britte m 3. in ber Orbnung / tue1~n Feselius ",iber bie Astrologos evn~ fii~ret / ifl ber ",eife stonig ~a10mon / ber bie @vtelteitaUer stiinflen ~nb menf~~ li~en mrbeit an ~ag giN / fonberli~ aber bum offterma1 bebeuget/ bafl ber ~enfcf) bie tt'infftige[)inge nit ",iffen fonne: [)ariiber Feselius Ne Astrologos anflrenget / biefen stnopff foUenfie j~me auff10fen/ ~nb mocf)teer glei~",ol gern ~ernemmen I ",ie man fi~ ~ieriiber torquirn, ~nb ",a5 man Nefen geugniiffen fiir ein ~arblein anflrei~en ",oUe. mnt",ort / fiir5 erfle / ~at Feselius angefangen ~on ber ~terne ~irdungen / bau fie beren feine ~aben / auffer~alb beg ~ie~t5 ~nnb ~tuegung: S;?ier~onfagt 6alo~

TERTIVS INTERVENIENS

180

mon nic{lt5 weber pro noc{l contra, fonbem rebet aUein bart>on / bajj Me ~enfc{len fic{lt>ergeblic{lbemiUjen / titnfftige ~dUe AUedemen. :25fìberol)alben nun ein anbere ~rage: ob man Uinfftige Mnge / e5 féV aujj ben ~temen ober anberfìwol)ero wiffen tonne. [)amit ic{lmic{l aber auc{l in Mefem ~uncten edldre / fo ifì AUwiffen / bajj aUe weltlic{le~dnbel auff Awevedev weife betrac{ltet werben: @rfìlic{l/ fo fenn fie mit ber 8eit t>nnb Ort auc{l anbem mmbfìdnben alfo t>mbfc{ltiebenfevnb / wie man fie in ben ~l)roniden / ober ein jeber in feinem ~aujj~alenber auffAeic{lnet/ welc{leauc{l eine5 ober bei3anbem ~enfc{len5 in indiuiduo ~eib t>nb ~eben / ~ab t>nb @3ut/ @l)r t>nb @3efal)rbetreffen. !Da oetenne ic{l/ bajj Me Astrologi fic{lt>ielAUbiirfìiglic{l t>m IO meffen / folc{le[)ing in5 gemein / ober in fonberbarer ~erfonen matit>iteten / aujj bem ~immel t>mbfìdn'biglic{l t>nb t>nfel)lbadic{l t>orAufagen/ t>nnb l)ierwiber ifì ber Eiij v stonig ~alomo rec{ltangeAogen. [)amac{l fo werben Me weltlic{le ~dnbel nic{lt alfo in specie, fonbem wegen einer allgemeinen @31eic{ll)eit betrac{ltet: ~U5 bajj etwan ein :sal)r tompt / ba ~debt in aUer m3elt ifì / etwan ein ~enfc{l ifì / auff welc{len ba5 mnghld mit ~auffen Aiel)let/ ein :sal)r fiir ba5 anber: [)a man nic{lt Mjj ober jene5 mngliid infonberl)eit / fonbem in5 gemein ben 8ufìanN betrac{ltet / welc{leraujj aUen ~articulatiteten erfc{leinet. m3ann nun Feselius auc{l Mefe @3eneralbetrac{ltung aujj ~alomone wibedegen wi{ / bajj ber ~enfc{ll)ie auff @rben berofelben aUerMng5 te in t>orwiffenfc{lafftl)aben 20 tonNe: t>nb l)emac{l Me Astrologiam in specie l)iert>mb anfaUen t>nb t>erwerffen wH / a15 00 Mefelbe aUein fic{lt>mb folc{leUinfftige ~ac{len beweroe / t>nb l)ieran t>n~ rec{lttl)ue: fo t>ertdec{leic{lmic{lfc{llec{ltl)inweg l)inber D. Feselium, t>nb feine Medicinam, wie e5 nun beren gel)et / fo foUe e5 meiner Astrologia auc{lgel)en. !Dann aUe m30rt / bie Feselius aujj ~alomone wiber biefe mac{lforfc{lungUinfftiger bing in genere, a15 jef2t gefagt / evnfiil)ren wH / bie tonnen in gleic{len Terminis auc{l wiber ber Medicorum praedictiones evngefiil)rt werben. [)ei3 mngliid5 bejj ~enfc{len5 ifì t>iel bev jl)me / bann er weijj nic{lt wa5 gewefen ifì (Me Historicos bart>mo t>nt>erworffen) t>nb wer wi{ jl)m fagen / wa5 werben foU? m3adic{l ba5 tan jl)m ber Medicus aUein nic{lt fagen / fo wenig a15 ber Astrologus: 3° tmb bleibt boc{l Medicina t>nb scientia siderum, t>nt>erac{ltet:a15 welc{lebannoc{l orfel)en / ein jebe nac{l art jl)re5 subiecti. Ob auc{l gleic{ltein ~enfc{l ben merfìanbt (ber m3eijjl)eit / t>nb bejj mngliid5 / fo ·auff @rben gefc{lic{lt)finben tan / aUer m3erden @3otte5 / Me t>nter ber ~onnen ge~ fc{lel)en: fo fuc{letman boc{lin medicina etwa5 t>on Mefem merfìanbt / t>nb t>Ontlr~ 'fprung ber strandl)eiten t>nb ~anbtfeuc{len / t>on @vgenfc{lafften ber m3erd @3otte5/ &c. t>nb fuc{lte5 nic{lt t>ergeblic{l/ fonbem finbt boc{letwa5 bart>On: bejjgleic{lenman in Astronomia t>nb Astrologia auc{l pfleget. I mnb wie wirbt e5 Feselio gefaUen / wann ic{l mit ~a19mone fortfal)re / boc{l E iiij r 'specialiter an bie Medicinam fef2te: :25emel)r ber Medicus arbevtet / AUfuc{len/ je 40 weniger er finbet: wenn er gleic{lfpdc{lt: ic{lbin Doctor, .t>nbt>ielweijj / fo tan er5 boc{lnic{lt finben: ~olte ic{lbart>mb fc{llieffen/ man foU Me Medicinam gar tlntm wegen tmnb t>ngefìubiret'laffen? 19) Salamone

TERTIVS INTERVENIENS

181

~Ufo tuann ic9 ben Politicis aui3 ~aIomone evnreben tmb f\)rec9en tuolte / tuer weii3tua6 bem ~enfcgen nuf2 ifl im ~eben / tmb tuer tuil bem ~enfcgen fagen tua6 nac9 jm fommen tuirti tmter ber ~onnen? rDartlmb foU man nic9t nac9 guten @3e~ t fef2entlnb megiment flreben / feine ~urforg tragen fur bie mac9fommen: ~ere ba6 nit ben ~\)rUc9 ~aIomoni6 mii3braucget / aI6 weIcger nic9t tlom muf2en folcger Mnge / weIcger an jf)m felber getuii3 genug / fonbern nur tlon ber IDntloUfommenf)eit rebet / tlnb ben ~enfcgen / ben Medicum fo tuoI aI6 ben Philosophum sideralem feiner IDntuiffenf)eit erjnnert. IDnb abermal / tuann ~aIomon fagt / bai3 @3ott ben bOfen ~ag / ober ba6 IDn~ IO gh'id Me ~randf)eit auc9 fc9affe / neben bem guten / bai3 ber ~enfc9 nic9t tuiffen foUe/ tua6 tt1nfftig ifl: tuil mir bartlmb Feselius befennen / bai3 feine meMcinalifcge praedictiones tlnnb IDorfagungen aUerbing6 nic9tig / tlergeNic9 tlnb faIfc9 feven? ~o bann bie Medicina ettua6 tlorfagen fan / tlngeac9t baffelbig tlntloUfommen / tlnb quoad circumstantias indiuiduas gar tlngetuii3 / tua6 tuunber6 foU e6 bann in ber ~ternfunMgung fevn / bai3 brinnen auc9 ettua6 in genere tlorgefef)en tuerben mag / tlnb gleic9tuol ~aIomoni6 ~\)rUc9 tuaf)r Neibt / bai3 ber ~enfc9 nit tuiffe / tua6 in indiuiduo tt1nfftig ifl. ~Ufo lai3 ic9 auc9 D. Feselium ben ~\)rUc9 aui3 ~efu ~vrac9 am 16. €a\). feine6 gefaUen6 aui3legen. €r mag tlOn bem natudicgen @3etuitter reben / tuie Feselius 2.0 brauff bringet / ober mag / tuie mic9 geMndt / tlon aUen I,pIagen tlnb ~traffen reben / bie @3ott tlber ben @3ottlofen ficgern Sdauffen tuil fommen Iaffen / bie ba f\)w cgen: rDer Sderr fief)et mic9 nic9t / ba b0c9 ba6 ~iberf\)iel tuar / bai3 tlielmef)r folcge ~refeler ba6 jenig nit fef)en / tua6 er mit jf)nen furnemen tlnb tf)un tuil / tlnb @3otte6 bebratuung / tuann fie fc90n ein rof)er ~enfc9 f)oret / tliel AU weit aui3 feinen mugen ifl. I E iiij v ~c9 befenne gern / bai3 bie @3ottIofenPhilosophi tlnb Medici, weIcgejf)re ~unflen tlnb IDortuiffenfc9afft auff bie futura contingentia in indiuiduo extendirn, ober Mefelbige fonflen ben @3ottlicgen~ebr(iutuungen entgegen fef2en/ tlnb Aur ~icgerf)eit mii3braucgen tuolten / fo tuoI in Mefe ~c9ul gef)oren / aI6 anbere BOfe~uben / e6 30 tuirbt jf)nen aber bartlmb in berfelben nic9t auffedegt / bai3 fie jf)re Professiones tledaffen foUen / fo tuenig al6 ba6 ~eintrinden tlerbotten tuirbt / tuann ~aIomo fur ber ~uUerev tuarnet. IDnb f)at mir Feselius, aI6 ber ein Medicus tlnb Anatomicus ifl / mit bem lef2ten t ~\)rUc9 aui3 Ecclesiaste, cap. 11. angeAogen / ein ~acgen tlertlrfac9t / tuil jf)n bero~ f)alben ganf2 fef2en/ ob tlielleic9t ber ~efer beffen / fo er tlberf)u\)fft / neben mir auc9 lac9en tuolte: @3leic9tuie bu (Astrologe) nic9t tueiffefl ben ~eg bei3~inbe6 / tlnnb tuie Me @3ebeinin ~utterleib berevttet tuerben (Nota Medice neu saltes) mlfo fanflu auc9 @3otte6 ~erd nic9t tuiffen / tua6 er tf)ut tlberaU. ~ann nun bie Medici, beren einer auc9 D. Feselius ifl / auff anf)orung biefe6 4 o ~\)rUc96 bie Anatomiam f)inweglegen / tlnb auff90ren AUbif\)utiren de formatione foetus in vtero, bann tuirbt e6 an Me Philosophos fommen / bai3 fie auc9 jf)re generales prognosticationes ex astris tlntedaffen: ~onflen tlnb tuann Me Medici fort~ faf)ren / tuerben auc9 bie Astrologi Philosophiam quaerent.es neben jf)nen bev gleicgen €f)ren bleiben.

182

TERTIVS INTERVENIENS

~a18 au~ bem ~ucf) ~iob evugefu~ret toirbt / ba~ ~iob uicf)t getouff / toauu @3ott t eiu jebe18feiuer ~erd t~ue / i.'uub toauu er ba~ ~iec{jtfeiuer ~oldeu ~erfur brecf)eu laffe / biu icf)uicf)t gefiuuet / abAuléiugueu / toauu aucf) gleic{ji.'OUbeu Astrologis gerebt toirN / bauu folcf)efe~r i.'iel falfcf)e fundamenta ~abeu / ba18@3etoitterAUm lerueu / aucf) bte toar~afftige fundamenta, AUber i.'mbfféiubtlicf)eumu~brutuug be~ @3etoitter18uicf)tguugfam / i.'ub aUeiu pars causae fevub / eubtlicf)fie aucf)uicf)ttoiffeu fouueu / i.'ber toelcf)e~aubtfcf)afft eiu ~etter ge~eu / i.'uub toa18e18gute18ober bofe18 briugeu toerbe. eolte mau aber bari.'mb ficf) uicf)t ffredeu / ettoa18 AUerlerueu: fo i.'iel @3ott ber ~err bem orbeutlic{jeu ~auff ber matur evugepflau~et? \50 I muffe mau F r bie gau~e Philosophiam i.'uter toegeu laffeu / toeil im uacf)folgeubeu 38. ~apitel IO uicf)t @liu / fouberu @3ott felbff bie i.'ui.'oUfommeu~eit ber meufcf)licf)eu~iffeufcf)afft burcf)aUe partes Philosophiae, au~fu~ret / i.'ub bem ~ob barmit feiue mermeffeu~eit Auedeuueu gibt: [:lag toer ebeu ber ~aubel / al18ob eiuer fagte / [)er ro?eufcf)foubte toegeu au~augeuber @3ebrecf)ligfeitbie @3ebott @3otte18uicf)t i.'oUfommlicf) erfuUeu / bari.'mb foU er ficf) aucf) baruacf) nicf)t ffredeu / fouberu ~éiube i.'ub ~uffe fiudeu laffeu. XXXVIII.

@18fe~t nuu D. Feselius feinen ~ug furbag / i.'ub i.'nterffe~t ficf) Ne Astrologiam AUi.'ertoerffen / toeil fie i.'ni.'ollfommen / [:lie mUi.'oUfommen~eit aber berofelbeu toH er ertoeifeu au~ mUi.'oUfommeu~eit ber Astronomia. mun ~ab icf)fcf)oumit i.'ielem 20 AUi.'erffe~eu geben / toelc{jein i.'nbefouuen ~erd e18fev / ein [:liug / fo au j~m felber gut / toegeu feiner mni.'oUfommeu~eit gan~ i.'ub gar AUi.'ertoerffen / bauu ~iermit aucf) ber Medicina nicf)t i.'erfcf)onettoerben muffe. ~a~r tff e18/ toann e18i.'ni.'oU~ fommen / fo toaruet mau recf)t / ba~ utemaubt ficf) AUi.'ielbarauff i.'erlaffe. @3leicf) toie aucf) icf)recf)tbaran t~éite / toann icf)einen ~atienteu toaruete / er folte ficf) auff D. Feselii ~ur nicf)t aUAui.'ieli.'erlaffeu / bauu bie Medicina fev nocf) in i.'ieleu etiiden fe~r mangel~afft. mber i.'on biefer ~olg iff nuume~r gnug gefagt: ~affet i.'n18befe~en.l toie D. Feselius ertoeifet / bau bie Astrologia i.'ni.'oUfommen. @r fagt bie fundamenta Astronomica feveu i.'uMUfommeu / auff toelcf)e Nefe 3° Physicae praedictiones gebautoet: [:ler~alben aucf) ba18 @3ebéiutofelber toaudeu muffe. mnttoort: [:lie meinffe \5tiid m 4. toelcf)e Feselius ~ie aug ber Astronomia fur i.'ui.'oUfommen anfie~et / bie ge~en Ne praedictiones Physicas nicf)t18an. [:lann toa18ge~et anfaug18 Ne jrrNfcf)e toirduugeu an / Ne Aa~l ber ~immlifcf)eu Sphaerarum, e18mogeu j~rer fec{j18 / acf)t / neun / Ae~eu/ evlff / Atoolff/ ober uur eine fevn / Ne Sphaerae felber / ober Ne runbe I ~éiu~lein (toie Feselius bari.'ou Fv rebet) Ne fingeu / toirdeu ober t~un nicf)t18/ fouberu aUeiu ber mogel / ber bariuuen fi~t / ba18iff ber ~lanet / gleicf)toie ber ming fein strafft ~at am ~inger / fonberu ber etein barinnen / foU uacf) etlic{jer ~iirgeben Nefelbe ~aben. 40 mlfo i.'nb fur18 anber: @18ffe~en bie ~laneten ~ocf) ober nieber / ober Ne \5onn ffe~t AUoberff ober AUi.'uberff / fo toerffeu fie bocf) j~r ~iecf)t/ i.'nnb Ne bemfelben an~ ~angeube Uualiteten AUi.'n18auff ben @rbtboben ~erunter / Ne \5terue fo tool al18 60nn i.'nb ro?oubt / fonff tourben toir fie nicf)t fe~eu / bann N~ foUen Ne Medici

t

TERTIVS INTERVENIENS

lO

aufj lmfer Optica, 1mb mit mamen aufj meiner Astronomia, parte Optica, tuiffen t.mblernen (tuie fie bann aUberevt ~in tmb ~er anfangen AUlernen / 1mb mir fur bie eroffnung befj red)ten tuar~afftigen modi videndi, band AUfagen) bafj ein jebe 6ad) mit jl)rer ~arb fo fd)arpff im !llug brintlen abgema~let ftel)t / fo fd)arpff ber ro?enfd) biefelbe ft~et. mid)t biel anberft tuirbt aud) ba5 britte bngetuiffe 6tUd ~ 1. abAufertigen fevn / bafj man ben Motum octauae sphaerae nit tuiffe / bnb tuann bie 60nn beginne in ein jebe5 3eid)en AUge~en. !Dann ob id)5 fd)on nid)t l'ber Ae~en taufent :sa~r tueifj aufjAured)uetl / fo tueifj id)5 aber auff ~uubert :sa~r aufjAured)ueu / bub fau e5 AU jeberAeit obferuieren / befinbe aud) / bafj biefe med)nuug tua~r feve. mnb gefel2t/ id) foubte e5 uid)t aufjred)uen / fo fd)arpff bub geMutu (tuie banu id) uid)t Uiugne / bafj bie Astrologi ftd) mit bem @vugatlg ber 60uueu in ben ~iber / baraufj fte ba5 Judicium l'ber ba5 gaul2e :sa~r féiUen / grobUd) berfd)ueiben / offtermal l'mb 12. 13. 14. 15. 6tutlbt berfe~len / bub ben Sdimmel gerabt ba5 bnter l'ber ftd) fel)reu). fo l)at Nfj fd)on feiu gemeffetle5 3iel / ~ie biel e5 an ber Astrologia bmbftoffet / nemUd) Nfj Judicium anni, ex figura introitus Solis in Arietem, auff tueld)e5 id) o~ne ba5 nid)t5 l)alte / tuann man gleid) mit ber med)nung gar genautu Autrifft. XXXIX.

20

F ij r

30

40

rDanu alfo l)ab id) gefd)rieben in meinem Prognostico l'ber ba5 1599. :Sa~r. !Die Astrologi pflegeu eitlem jebeu :sa~r / uid)t auberft / al5 tuurbe e5 tuie ein anberer ro?eufd)geboren / feiu matiuitet AUI fteUen / partes frumenti, vini, olei, mortis, &C, Aufud)en. mun fan id) nid)t léiugnen / bafj Nfj ein léid)erUd)e ~autafev feve. !Daun ein ro?eufd)tuirb Aumal mit Sdaut bnb SdMr iu eiuem !llugeubUd geboren: rDa5 :sa~r aber ift nid)t ein fold)e5 gau12e5~efen / fonbern tuauu ber ~eUI2auge~et / fo ift ber 60mmer nod) nid)t ba / bnb fo er fompt / baun ift ber ~eUI2fd)ou bergangen: @iu ro?enfd) ift ein jrrbifd)e5 abgefouberte5 / bnb bon bem Sdimmel berenberUd)e5 ~efen: !Da5 :sa~r ift Uid)t5 anber5 bann bie ~immUfd)e ~éiuffefelbfteu / beffen fein bermevnte matiuitet / ba5 ift / ber erfte ~ag im ~ru~Ung / ein ~~eU ift: !Derotuegen uit ein ~ag bem anbern Augebieten / ober j~u AUberanbern mad)t ~at / fonbern fte aUe AU~ gleid) muffen nad) @lottUd)ereinmal befteUter orbuuug ein jeber auff feiu befoubere ~eifj ba~er flieffen. :Sa fprid)t einer / Ne :sa~r5 meuolution ge~et nid)t eben l'ber ba5 :sa~r felbft / fonbern l'ber ben @rbtbobeu / tueld)er aUe :sa~r gleid)fam bon ueutuem geboren tuirbt. !lluttuort / befj ro?enfd)eu @leburt ~at einen augenfd)einUd)en !llnfang / tuaun er bon feiuer ro?utter abgelofet / bnnb fur ftd) felber AUlebeu anfa~et. rDer @rbtboben aber fampt aUeu ~éiumeu / ~rud)ten bnb @leOfrrgen/ werben bOUeiuem ~ag Aum anberu l'or btlnb Md) bem @intritt ber 60nnen in beu ~iber je langer je me~r ober tueuiger erl)il2et/ erttlevd)et / befeud)tiget bnb beréinbert. !Derowegen man nid)t / tuie bev ben ro?eufd)en/ ben erfteu ~ag / fonbern bie €onfteUation burd) ba5 ganl2e :sa~r anfel)eu mufte. ~ann aber fd)on Nfj bertuorffen tuirb / fo ift e5 barbmb nit aUerNug l'mb Ne Astrologiam gefd)e~en / &C. 60 biel am felbigen orto 23) Jahr feh/t

37) Sommer

statI

Sonnen

TERTIVS INTERVENIENS

~erruer~ t\)irbt burd) biefe muget\)ig~eit ber ffied)uuug / t\)auu mau fie gleid) Febugebe / Ne gar geuat\) augt~eHuug ber bt\)Olff~immlifd)eu 8eid)eu erfd)t1ttert tmb t>mbgeftoffeu: [)ie ~abe id) aber gleid)~faU~ fd)ou ldugft / foubedid) iu meiuem ~ud) de stella noua serpentarii, mit t>ieleu auberu argumentis, t>ert\)orffeu/ o~u uo~t biefelbige aU~ie bUt\)iber~oleu: stoubte fie aber alfo ba~iu / crassiori Minerua, t>or Nefer t>ou D. Feselio ft1rgeftoffeuer muget\)ig~eit ber mftrouomifd)eu Obseruationum, gar t\)ol be~alteu / t\)auu id) fouft uid)t~ I bart\)iber ~ette. [:lauu iu eiuem 8eid)eu fevub brevffig gradus, gefef2tuuu / bod) uid)t gegebeu / ber Astronomus t>m fe~le mit feiuem mugeumaag (t\)egeu m3ibergeUuug be13mb eiuiger auberer mrfad)eu t\)tueu) t>mb beu erfteu gauf2eu @rab / fo bleibeu aber bod) uod) 29 t>brig / Ne feiueu ~e~l ~abeu / weld)er €vgeufd)afft burd) Nefe beg eiuf2igeu @raM muget\)ig~eit / uod) uid)t bumal t>mbgeftoffeu t\)irbt. selio

t

F ij v

IO

XL.

miel t\)euiger fd)abet big ber Astrologiae, bag ber Astronomus uid)t t\)eig / t\)ie gro13evgeutlid) eiu jeber uub alfo j~re strafft fid) mit bem mugeumaa13 j~rer @rog pro~ portiouiert. ffiod) t>iel weuiger jrret beu Astrologum Ne t>6ermdffige @efd)t\)iubigfeit be13 ~immel~ / bauu t\)a~ ge~et e~ beu @rbtbobeu au / t\)ie gro13/ t>ub alfo aud) t\)ie ge~ fd)t\)iubt ber ~immel fev. [)er @rbtbobeu empfiubet Ne mbt\)ed)feluug beg fied)t~ / t\)eld)eiu 24. ou bem ~o~eu Saturno al~ t>ou bem uib~ rigeu Mercurio, weH fie bevbe bugleid) ~erab leud)teu. [)auu mau fragt iu Astrologia uid)t baruad) / t\)ie wevt ber ~lauet iu feiuem t\)evtteu ober eugeu ~immel ge~ lauffeu / fouberu t\)ie eiu groffeu m3iudel feiu ~erabfaUeubt fied)t aU~ie auff @rbeu 30 bev eiuem eiuigeu ~uueteu burd)gelauffeu / ba beud)t mau t>m6eiueu fold)eu ~uue~ teu eiueu circulum, t~eHt beufel6eu iu 360. @rab / @ott ge6e er fev wevt ober eug. [:lauu ba~ Punctum Naturale, (ift bie uatudid)e erlfene5 in ein m3aiTer/ laiTen eGbret) ~ag \)nb bret) lnacf)t aneinanber fieben / fo faUen bie 8afern Mneinanber. m3i1e5 D. Feselius nit gUiuben / roie foU bann ic(lj~m glauben / bafj er l>robieren fonne / bafj baG Rhabarbarum Ne @)aUenaufjAie~e/ ba bocf) aUer mnrat~ in befj ~enfc(len ~eib bet)einanber \)nb \)ntereinanber \)ermifc(let. eo tt>enig ein \)nerfa~rner Astronomus \)on ber ~eNdnalifc(len €rfa~rung \)rt~ei1en fan / fo tt>enig gebii~ret e5 einem Medico, ber Ne Astrologiam Physicam nit geiibet / befj Astrologi €rfa~~ rung \)mbAuftoiTen/ \)nb baraulf Ne ganf2e Astrologiam AU\)ertt>erff'en. mnb roi1icf)nic(lt glauben / bafj D. Feselius aUe \)nb jebe simplicia an ber ~en~ \0 fc(len ~eiber fe1ber proNert ~abe / roie miifte er fo ein groiTen @)ottGader gefiiUet ~a~ ben? eonbern er tt>irbt ben mlten glauben / \)nb fo ein neutt>eG5traut fiirfompt / wirbt er AUMr coniecturas braucf)en / folc(leG5traut gegen anbern fcf)onfunbtbaren 5trauttern ~a1ten / e~e bann er5 gebrauc(let. lnicf)t anberft ~aben Ne Astrologi \)nterfcf)ieblic(le~ittel / ~inber Ne 5tralften ber \.lJlaneten AUfommen. ~ie betracf)ten bie ~arb / Ne @)roiTe/ bie 5tlar~eit / fie fe~en tt>ann im eommer Saturnus gegen ber eonnen \)berjìe~t / ob gleicf)fonjì fein anbmr \.lJlanet ficf)AUber eonnen gefeUet / bafj eG fii~l ~egentt>etter gibt. XLVI.

eie fe~en / tt>ann ein coniunctio Martis et Solis ijì / bafj e5 ein ~if2ige8eit gibt / nacf) mrt ber ~a~rGAeit: [)ann im m3inter ift eG an ftatt ber ~if2 bocf) linbt / gibt [)onner \)nb ~egen / alG 1598. im !ùecember / 1601. im Februario. ~m ~rii~ling treibt folc(le coniunctio auff roaG fie finbet / nemlic(l nocf) \)ie1 rau~er ~ufft / alG 1603. im Aprili, baqu aucf) ein ~eutt>er ge~out / ob fc(lon Nfj D. Feselio ein \)n~ geut)mbt [)ing fc(leinen mocf)te. eonften ift eG gemeinglic(l ~if2ig / a15 1590. im Julio, ein gut m3ein :Sa~r. Anno 1592. ob roolgar ein naiTeG:sa~r gett>ejì/ propter alia, fo ift bocf) tt>ieChythraeus melbet I\)On 24. Julii, Nfj 13. August. stylo veteri, ba im mitte15 Ne coniunctio Martis et Solis gefaUen / ~eifj \)nb trudene 8eit geroejì. Anno 1594. Septembri, ift auc(l ein guter m3ein roorben. 1596. im October ein ~erdicf)e 8eit. 1605. im Junio ~if2ig / \)nangefe~en / bafj bamalen aucf) roibrige mfl>ect Aumal et)ngefaHen / bar\)mb eG \)ie1mngeroitter gegeben. Anno 1607. tt>arb ein frucf)tbar :sa~r / (roelc(leGfeine befonbere mrfac(len ~att) ba ~at Mars in Julio aucf) in ber ~eucf)te gett>ii~tet/ \)nb \)ie1~eiiTeMmplfec(lte ~egen / mit ~iillf anbmr bet)fommenber aspecte aulfgetrieben. Anno 1609. roarb e5 auc(l ein ~ag \)or \)nb nacf) ber coniunction im Aug. \)nb Septem. fe~r ~if2ig. mnb fte~t noc(ltaglic(l einem jeben be\)or / barauff acf)tung AUgeben / D. Feselius mag Anno 1611. im October stylo nouo auffmerden.

20

Gijr t

30

XLVII.

mnb ift AUerorterung ber ~rag / fo D. Feselius fiirgibt / AUtt>iiTen\)onno~ten / bafj ob tt>olbie \.lJlaneten ein jeber fiir ficf)aUeAeitauff ben €rbtboben leuc(lten \)nb 40 tt>irden: fie bocf) ~iermit / alG mit einem aUAeitbeftanbigen m3erd fein lneuroerung \)er\)rfacf)en/ \)nb ba~ero aucf)fret)licf)nic(lt fonnen gemerdt tt>erben. €G begeben fic(l

TERTIVS INTERVENIENS

aber bure(>merurfae(>ung j~reg ~auffg AUunterfe(>iebHe(>enAeiten fo{e(>emmbffdnbe / bev benen fte frdfftiger fevnb / unb ein augenfe(>einHe(>emerdnberung uerurfae(>en / tuele(>emmbffdnbe nit aUe Auma{ in gemein / fonbern nur Atueen auff einma{ an~ ge~en: ~a bann Feselius fie~et / bafj ung Me lSterne eben fo tuo{ a{g ben Medicis j~re 5trdutter / abfonberHe(>AUerfunMgen mugHe(>/ unb D. Feselio AUmmbffoffung ber Astrologiae an gnugfamem ~erie(>t mangele. m3ele(>eger in anAie~ung etHe(>er mffronomife(>er quaestionum g{eie(>gfaU6 ertuiefen / bie ie(> nun je~o aue(> ~m nemmen tuif. XLVIII. IO

G ij v

2.0

30

G iij r

40

~ann anfangg m 3. unb m 4. tuil er Atuife(>enben Astronomis lSe(>ieMmann fevn / tuieuiel ~immel feven: unnb tuiberlegt Me jenigen / tuele(>enur einen ~imme{ fe~en / AUtuele(>enTycho Brahe I fie(>befennet / unb ie(>mie(>aue(>befenne: ~ero~alben ie(> unfer bevber ~alben biefen Il}uncten beanttuorten mufj. l. Feselius fagt / eg fev ber Physicae Autuiber. ~e(>fage nein barAu / eg mufj m tuiefen tuerben. m3ann Feselius ettuag fagt a{g ein Medicus, fo mufj ie(>fe(>tueigen/ tuann erg g{eie(>nit probiert / tuann er aber rebet a{g ein Physicus, fo !>in ie(>aue(> einer mit / unb gilt mein nein fo uie{ a{g fein ja / bifj ein jeber bag feinige pro!>iert. 2. Feselius fagt aber / eg fev aue(>ber ~. lSe(>rifftAutuiber / tueil fie uieler ~immel gebencte. mnttuort / m3ag bag m30rt ~immel in plurali an{anget / bag betueifet nie(>tg/ bann Me ~o{metfe(>er / tuie ~ie Feselius befennet / fe~en im ~ateinife(>en im erffen ~ue(> ~ofig am 1. ~ap. bag singulare coelum, ba boe(>im ~ebraife(>en (bag Feselius nie(>tbetrae(>tet) bag plurale haschamajim eben fo tuo{ am fe{!>igenOrt ffe~et / a{g im 19. Il}fa{men. ~a~ero AUg{duben / bafj eg aue(>in Me ®riee(>ife(>elSpraae(> fom~ men fev: ober ~at aue(>Me mrt ber ®riee(>ife(>enunnb ~ateinife(>enlSpraae(> baqu um ~o{ffen / bafj man fagt / tuir tuerben ererben regnum coelorum, meinenbt bag meie(>in bem ~immel / ber tltlg Aur lSeHgfeit berevttet iff. m3ele(>egAtuar Me ~eutfe(>e nie(>ttuo{ {evben mag / eg bebeute bann tuar~afftig me~r bann einen ~immer. m3ann aber in ~evHger lSe(>rifftaufjbrt1ctHe(>einer mnAa~{ber ~immel / ober aUer ~immeln gebae(>t/ ober aue(>ben mrfae(>en nae(>trae(>tettuirbt: m3arumb Me ~ebraife(>e lSpraae(> aUeAeit befj ~immelg gebencte / a{g ob j~rer uiel tueren / ba mag man Me Theologos bruber ~eren / bann j~re me~rere ~immel ge~eren nie(>t in bie Physicam, aufjge~ nommen / bafj biefe nibrige ~ufft aue(>~immel / unb Me megel Tzippor schammajim genennet tuerben. mnb mag neben ber Theologorum mufj{egung gar tuo{ furgegeben tuerben / bafj aUe lSterne nur in einem ~immel ffe~en / beren ~evnung bann \)iel treffHe(>e®riee(>ife(>e\)nnb ~ateinife(>e Patres getueff. 3. ~errnerg tuil Feselio nie(>tevnge~en / bafj ber ~immel fluffig / \)nb bure(>tringHe(> feve / unb bie Il}{aneten brinnen tuie Me megel in ber ~ufft ba~er flie~en foUen / bafj ber ~immel ~inber j~nen aUeAeit I tuiber AufammenfaUe. ~ifj ge~et aber mir gar tuo{evn. D. Feselius fagt / eg fev ber Physic Autuiber / ~e(>fage nein: ffe~et auff bem ~etueifj. D. Feselius tuHg aberma{ aufj ~evHger lSe(>rifft betueifen / bie ben ~immel ein ~effe ~eiffe. mnttuort / ~ie ®ele~rten in ber ~ebraife(>en lSpraae(> geben bag m30rt Raquia, eine mufjbe~nung ober mufjfpannung / in bem merffanbt / bafj @)ott Atuife(>enm3affer \)nb m3affer ~abe aufj m3affer ein Mnnereg bure(>fie(>tigegm3e~

TERTIVS INTERVENIENS

fen per attenuationem gemad)t / tmnb Die ~aterp / fo Au\:)orgar eng \:)nb naf)e bepeinanber geweff / in ein \:)nermefjHd)en maum ober spacium au~gefpannen: \mie man ein Aufammen gelegt 5t(epb \:)on einanber tf)ut / wie im 104. S,pfa(men ffef)t / oafj ber ~immel au~gebreittet / expandirt wie ein ~ppid) / \:)no oben mit m3affer gett>elbet fep / tecta aquis superiora eius. [:laffelbige m3affer AWar mag wo( ge~ froren '/ \:)nb a(fo ein sphaera crystallina \:)no warf)afftige ~effe fepn: !lCberDie ~terne fepno nid)t in oerofelben [:lide brinnen / fonoern wie ~ofet3 beAeugt / in bem niorigern / \:)nter Diefem @)ewolb epngefd)(offenen expanso, ooer f)immHfd)en ~ufft: m3e(d)et3exp~sum m3affer \:)on m3affer fd)eioet / oat3 iff / bepoe m3affer \:)noen \:)nnb oben beruf)ret / \:)nnb \:lOneinanber tf)eHet / \:)nb a(fo \:)on ber €rben bifi an bat3 eufferffe m3affer gef)et \:)nbaufigefpannen iff / a(fo bafi aud) bie IDogel brinnen flief)en. ~ie fuf)ret Feselius aud) einen ~prud) aufi :Job epn / ber Awar \:)iel anberff in meiner ~eutfd)en ~ibe( / nemHd) nid)t \:)om ~imme( / fonbern \:)on m3o(den (autet / bafj fte aufjgebrepttet / \:)nnb feff ffef)en wie ein gegoffener ~piege(: ~erof)a(ben et3 nid)t fo rid)tig auffFeselii ~eitten mit bem ~ebraifd)en fepn mufi. !lCud)fepnbt etHd)e Die et3 Awar \:)om ~immel \:)erffef)en/ aber bar\:)mb nid)t auff eine fo(d)e ~artigfeit Aief)en/ fonbern bifj allein Augeben / bafj ber ~immel nid)t f)erabfalle / fonbern fe~ ffef)e / anAufef)en / wie ein aufigefpannene 3elt / :Ja wie ein ~piegel aufi €r~ ge~ goffen / aber bar\:)mb nid)t ein f)artet3 Corpus f)abe wie ein €pfen / ~ann am fe(~ bigen Ort nid)t bie Physica profitirt, fonbern allein bat3 jenige angeAo1gen tt>erbe/ 20 bar\:)on Awifd)enbenen / fo ba Difputiren / fein 3weiffel fep / a(t3 ba fepnb bie ~ing / tt>e(d)e man mit mugen fif)et.

G

IO

G~

XLIX.

4. D. FeseIius \:)ermepnet / tt>eHman ben ~immel fef)e / fo muffe er ein bid)tee corpus fepn / \:)nb gar nid)t fo fubtH wie Die ~ufft. !lCntwort: €in Philosophus, ber fein Opticus nit iff / ber rebet \:)on bem termino visus, \:)nb \:)on ber IDnfid)tbarfeit • ber ~ufft / aud) ~id)tbarfeit befj ~immeW / wie ber ~Hnbt \:)on ber ~arb. \maf)r iff et3 / bafj Die ~onne burd) ein b(awe ~aterp f)erab (eud)te / \:)nnb bafj bifi fein fallacia visus, fonbern ein warf)afftige blawe ~arb fep. [:lat3 wH id) Feselio beffer probieren / a(t3 er niema(n gewuff. 30 €r gef)e in ein finffert3 5tammerHn / bar\:)on aud) broben num. 27. mad)e nur ein einiget3 fleinet3 ~od)(ein auff / \:)nbf)alt ein weifi S,papiergegen\:)ber / ba wirbt er fef)en/ bafi ber grune ~oben \:)on \:)nben auff / bat3 S,papier oben grun / \:)nnb ber f)el)ttere ~immel \:)on oben f)erab / bat3 S,papier \:)nten blaw farbe. m3ie nun ber grafied)te ~oben mit ber grunen ~arb auff bem S,papiercorrespondiret, a(fo mufj aud) ber ~immel mit ber blauwen ~arb auff bem S,papier in m3arf)eit @)emeinfd)afft f)aben. €t3 ertt>eifet fid) aud) aufi bem @)eftd)tfelber: [:lann wat3 fur ein ~arb ber €menfd) ftef)et / biefelbige ffef)t jnnerf)a(b befj muget3 an ber f)o(en retiformi tunica (eibf)afftig abgemaf)(et / \:)nb mufi berf)alben ein fo(d)er blatt>er ~d)ein enttt>eber \:)on bem corpore felber f)erabflieffen / ober mufi fid) in ben humoribus ocuIi tingiren / ooer 40 mufj \:)on ~(oDigfeit befj @)efid)tt3ex violenta impressione speciei albae, post visionem aIiquantisper inhaerentis entffef)en: quartum non datur. m3ann aber bie humores oculi bran fd)u(Dig / fo fef)e fo(d)et3!!in anberer an einem fo(d)en !lCug.mnb wann et3 were ex impressione forti, fo \:)ergieng et3 in furf}er Aeit. m3eil aver aue

G iii

TERTIVSINTERVENIENS

smenfc{len/ auc{l bie Me aUerret)nefle !lCugen ~abeu / beu $;?immel jeberAeit / tuauu e6 tmter ~ag6 ~et)tter fur Matu anfe~en / fo mu~ er tuar~afftig Matu fet)u. G iiij r !lCber~ie ifl Me ~rage: Ob folc{leMautue ~arb au~ bem aUertieffelfleu $;?immel ~erunter fomme / ober ob fie erfl iu ber tmterflen tm6 enblic{l anru~renben 2ufft / tmb berofelOen smatert) an~ange 1 [)auu ba mag ba6 Moffe ®efic{ltgar uic{lt tmter~ fc{leibeu/ foubern e6 mu~ eiu ~t)nfc{llag au~ ber IDeruunfft bat3u fommen / tuauu M~ gebtl~renber tueife gefc{lic{lt/ fo tuirbt D. Feselio feiue met)nung gerabe6 tueg6 tlmbgefloffeu / tlnb ba ·er tlermet)nt / ber $;?immel fet) fic{ltbar / bie 2ufft tmfic{ltbar / ba ifl ba6 ®egenfpiel tua~r / ba~ Me 2ufft fic{ltbar / tlnb ber $;?immel (ber ~arb lO ~alOen) tlnfic{ltbar fet)o [)anu bebencfe / ba9 biefe blautue ~arb uic{lt aUtuegen fet): baun AUuac{lt tuaun Me l5terne Ieuc{lten/ f!>uret mau feine Matue ~arbe am $;?immel, fonbern uur aUeiu einen tueiffen l5c{lein / ba6 mogeu auc{l fleine tmerfenbtlic{le l5ternliu fet)u. ~a fpric{lflu/ e6 fet) feiu tuunber / AUnac{lt tlerge~et einem jeben ~uc{l bie ~arb. !lCnt~ tuort / [)er l50nnenf c{lein/ ber aUe ~arbeu tuircflic{lfic{ltbar mac{let/ ge~et AUnac{lt fo tuoI burc{l ben $;?immel / tlnb bie l5terne / aI6 tluter ~ag6: [)a6 gefc{lic{ltau einem Mautuen ~uc{l uit: [)er~alOen Me l5c{luIbt nit auff ba6 abtuefeu ber l50nuen Aulegen fie fet) bann tuar~afftig abtuefenbt: fie ifl aber abtuefent / uit tlOUbem ~o~eu $;?immel/ fonbern tlOUMefem nibern ~~eil ber m3elt/ tuelc{le6AUnac{lt iu bem l5c{lat~ 20 ten ber ~rbtfugel fle~et. [)erotuegeu mu~ Mefe Matue ~arb ~ietlnteu iu ber 2ufft ~angeu / tuauu folc{le2ufft burc{l bie 2iec{ltflraaIen ber l50uneu burc{lgangeu tuirb. [)i~ tuirbt auc{l ba~ero befléittiget / tueil e6 nic{lt aUe l5tuubt am ~ag gleic{lMautu ifl / fonbern gemeinglic{l nur smorgent6 tlnub !lCbenM / auc{l offt ein Seit fom!>t / ba ber $;?immel tliel ~errlic{lertluub Mautuer ifl / bann AUeiuer anbern Seit: memlic{l tuann Me l50nu ettua6 bIet)c{l/ tlnb bie ~uffte ftl~1 fet)nb / tuelc{le6eiu anAeigen ifl / ba~ bamaleu Me smatert) / in tuelc{lerMefe Mautue ~arb flecfet / ettua6 bicfer fet) / banu fonfleu: iDiefe tleranberung gefc{lic{ltbet) tln6 in ber mac{lbaurfc{lafft / nic{lt aber am ~o~eu $;?immel. ~nbtlic{l fo frage D. FeseJius nur eineu sma~ler / ob Me 2ufft tlnfic{ltbar / ober er 30 felber fe~e uur einmal bet) ~eUem $;?immel tlon einer $;?o~eiu ein tuet)t abgelegene6 ®eburg ~inet)u / tlnb fage mir Me IDrfac{l/ tuartlmb ber ~rbtoobeu MautuIec{lt Giiij v tuerbe / alfo ba9 auc{l Mel sma~ler mit fatterer blautuer ~aro / bie tuet)ttere ®e~ burge tlOUben ua~ern tlnterfc{leibeu. [)ann nic{lt6anber6 aI6 bie ~ufft ~ierAu IDrfacf) gibt / tuelc{lean j~r felbflMautu / tlub fo tliel blautuer / fo tliel fie bicfer / ober fo tliel tuet)tter fie Atuifc{leneinem fic{ltigen [)ing / tlnnb Atuifc{lenbem !lCug au~~ gefpannen / tlnb alfo iu me~rerer copia materiae Atuifc{lenet)ngegoffeu ifl. $;?ierauff nun gebe ic{lD. Feselio Atuet)erlet)!lCuttuort: ~rfllic{l ifl ertuiefeu / ba~ Me 2ufft fic{ltbar fet) / bie boc{lfein ~arte6 Corpus nic{lt ifl: [)ero~albeu auc{l ber $;?immel/ tuann er gleic{lfic{ltbar tuere / bartlmo uic{ltein ~arte6 corpus fet)n tuurbe. 40 ~iir6 anber / fo ifl uic{lt ertuiefeu / ba~ ber $;?immel fic{ltoar: m3eil banu Feselius tlermet)net / ba~ eiu corpus, tuelc{le6tlufic{ltoar ijl / aucf)ftiic{ltig/ burc{lbriuglic{ltlnub tuet)c{lfeve / fo mu~ er beu $;?immel / aI6 tuelcf)er tlufic{ltbar / fur tuet)c{l/ ftuffig / burc{lbringlic{l!>affiereu laffeu. ~) anhangen

TERTrvSINTERVENlENS

6e{)Hef3He{) / fo erfe{)einet/ bau Feselius I>m6 bie grunbtHe{)e ~eweiu / bau nie{)t I>ielsphaerae perspicuae 1>6ereinanber fepen / aUerbing6 nie{)t6 wiiTe: m3ei(nemHe{) bie @:ometen 1>6eraUbure{)fe{)ieiTeu/ :;5tem wei( fie{)ba6 @)efie{)t/ ober ber 6e{)ein I>on ben ~laneten I>nb 6teruen nirgenbt wibergeUet / a16 nur aUein gar ein wenig ~im niben in ber bieten ~ufft / etwa ein ID?eilm3eg6 ~0e{)1>6erbem ~rbt60ben. ~6 folte a6er einer bUl>orbie fundamenta in .5topfffaffen / e~e er fie{)~inber ein ID?aterp mae{)t / biefelbige offentlie{)bU wiberlegen. 5. ~nbtHe{) / fo tragt D. Feselius bie ~epforge / wann aUe ~laneten in einem IDogel~auf3feiTen/ fo mo~te einer 1>6erben anberu ~iuauff flie~en. 8u IDer~utung beffen / fagt er / werbe j~nen ein scientia animalis I>on no~ten fepn / er a6er I>m mepnet nie{)t / bau bie Astrologi fole{)escientiam werben paffimn laiTen. ~ero~ ~a16en er nie{)tglau6en wi( / bav ber ~immell>6eraU offen fle~e / I>nnb bie sphaerae bufammen ge~en.

IO

L.

!llntwort: ~6 barff nie{)tI>ielfrumme6 / man weiu / baf3bie ~(aneteu 6ewegt wer~ ben: fo 6a(b nun ber ~aU gefetjt wirbt / baf3nem'He{)fie nie{)tan bie .5trippen ge6un~ ben / fonberu lebig lauffen / fo gibt man j~nen ~iermit etHe{)ermaiTen ein ~e6en / wie bann Feselius fel6er ~ie fragt / warl>m6 fie nie{)te6en fo woll>6er bie 6e{)nur ~auwen I>nb auf3tretteu: ~a er j~m f~on aU6erept ein IDogelfrepe6 m3e6eu I>nb 6e{)t\1e6enepnge6ilbet. :;5fle6 nun glauMie{)/ baf3ein ~e6en in j~nen fep / fo ifll>iel~ me~r g(au6He{)/ bau fie aue{)einen IDerflanbt ~a6en. :;5a wann aue{)biete ~immel6~ fugeln / in wele{)eubie 6terue ange~efftet / war~afftig fepn folteu: ID?epnetbarl>m6 Feselius, bau bef3~immel6 ~auff o~ne IDerflanbt buge~en wurbe? ~at nie{)tAristoteles 49. @)otter erbie{)tet/ bie bie ~immHfe{)e.5tugeln I>mbireiben? ~arl>m6 ge6raue{)en fie{)anbere biefer Obieetion I>ielweifjH~er / I>nb fragen nie{)t/ warl>m6 bie ~(aneten nie{)t in bie ~o~e fliegen / fonberu t\1arl>m6 fie nie{)t gar ~erl>nter faUen: 1)ie ~a6eu bUj~rem 6e~elff bie alte Physicam de motu grauium, I>nnb fe~en ben ID?onbt an fur ein corpus, ba6 ber ~rben I>erwanbt. [:lenen gibt D. R6s1inus biefe !llntwort / bau bie 6terue I>om ~immel informieret fepen. IDnb wei( Feselius ~ie a(fo fe{)reibt/ a(6 06 er j~me D. R6slini mepnung nie{)t1>6elge~ faUen HeiTe/ baf3 ber ~immel ba6 I>ierbte ~(ement / nemHe{)ba6 ~euwer / I>nb Ne 6terue brepn gefe{)affenfepen / wie bie ~ife{)ein6 m3aiTer/ bie IDogel in Ne ~ufft: R6slinus a6er / a(6 ber author biefer mepnung / aue{)ein Astrologus ifl / wie fan bann D. Feselius I>ermu~ten / bafj Ne Astrologi ein fo(e{)escientiam arumalem nit werben paffieren (aiTeu? @)(au6en fie boe{)uoe{) I>ielme~r / I>nb gar I>ngerepm6te 6ae{)en.

Hr

20

30

LI.

IDnb ~a6 ie{)~iermit nae{) bem gemeinen 6e{)(ag geanfwortet. ~ur mein ~erfon / fage i~ / bau bie 6terufugeln Nefe !llrt ~a6en / ba13fie an einem jebeu Ort beu ~immel6 / ba fie jebe6ma(6 angetroffen t\1erben / fliUfle~en t\1urben / wanu fie nie{)t 40 getrie6eu werben folteu. 6ie werben a6er getrie6en per speciem immateriatam Solis, in gyrum rapidissime circumactam. :;5tem werbeu fie getrie6eu I>on j~rer fe16flepgnen ID?agnetife{)eu.5trafft/ bure{)we(e{)eI fie ein~a16 ber 60nnen bUfe{)iffen/ H v

TERTrvSINTERVE~NS

t lO

193

anbert~eU6 t)on ber !Sonnen ~inweg Aie~len. Die !Sonn aoer aUein ~at in j~r feloff ein virtutem animalem, bure{>wele{>efie informiert / Hee{>tgemae{>t/ t)nnb wie ein stugel am Dra~ffod oeffanNgHe{> t)mogetrieoen wirbt / bure{>wele{>en~rieo fie aue{> j~re speciem immateriatam ad extremitates vsque mundi diffusam in gleie{>er8eit ~ert)mo ge~en mae{>t / t)nb alfo successiue aUe \planeten mi! ~ert)mo Aeue{>t.~e~~ me scientia arumalis wirbt AUben ~immHfe{>enoewegungen nie{>terforbert. Dann ie{>~ao Nefe principia Physica in meinem newHe{>au~gangenen commentario Martis motuum alfo angeffeUt / ba~ man j~nen nae{>ree{>nen/ t)nb Ne gan~e Astronomiam bamit ao~anbeln fan. D. Feselius al6 ein Philosophiae Doctor fev geoetten / fie{>baruoer AUmae{>en/ t)nb wo er t)ermevnt / ie{>mie{>t)erffoffen / ober ber !Sae{>enAUt)ief get~an ~aoe / baffelbige mit gutem @3runbt / t)nnb Aut)or wol evngeoUbeter ~aterv t)moAuffoffen: [)a6 wU ie{>t)on j~m Aur ~reunbtfe{>afft annemen / boe{>mir t)oroe~alten / mie{>t)nb bie m3ar~ei! gegen feinen rationibus, ba fie ber ~u~e we~rt fevn werben / oefe{>ei~ bentHe{>AUt)erantworten. LII.

20

H ijr

30

~m anbern ~h. t)ngewiffen mffronomife{>en \puncten rebet D. Feselius gar t)er~ ae{>tHe{> t)on ber Astronomia. m3a6 ge~et e6 ~eutig6 ~ag6 t)n6 an / ba~ t)or Aeiten einer Nefe Drbnung t)nter ben \planeten gemae{>t/ ber anber ein anbere? m3ir ~aoen / @3ott fev gebandt / ~eutige6 ~ag6 Ne Astronomiam t)iel oeffer / t)nnb wiffen / ba~ ber Saturnus AUooerff / ber ~onbt AUt)nterff ffe~et / Mercurius t)mo Ne !Sonne ~ert)mo ber nee{>ffefev / Venus t)mo oevbe ~ert)mo lauffe / Mars mi! feinem @3eAird nie{>taUein Ne !Sonne / fampt Mercurii t)nb Veneris 5,?immeln / fonbern aue{>Ne ~rben / t)nnb ben ~onbt feloffen evnfe{>Heffe.~6 ~ao nun je~o Ne ~rbt j~ren evge~ nen orbem t)nb oewegung / ober fie ffe~e gar ffiU. m3adie{>/ ein gleie{>er5,?anbel / al6 wann ie{>fagen wolte AUFeselio, bie alten Medici feven t)ntereinanber / t)nb mit ben neuwen t)neinig / super Anatomia corporis humani, t)nb ~aoe Aristoteles gele~ret / bie mbern ge~en t)rfprungIHe{> au~ bem 5,?er~en / bart)mo fev Ne Anatomia falfe{>. [)ann wol wa~r / ba~ einer au~ ben ffrei!tenben \part~even t)nree{>t~aoe / aoer nit wa~r / ba~ man brumo ~eut AU~ag im Att'eiffelffe~e / wele{>erree{>t~aoe: bann nur aUein bie !Unerfa~rne. LIII.

40

~elangent ben bri!ten mffronomife{>en \puncten / de motu octauae sphaerae, melbet Feselius, ba~ Tycho Brahe ben ~ompa~ aue{>t)errtldt ~aoe / t)nb wil feine obseruationes in Aweiffel Ai~en / foU berott'egen fie{>nit wunbern / ba~ weU ie{> Braheo in feinen studiis meiffent~ei16 nae{>folge/ t)nb mir bero~amen j~n AUt)er~ t~evbigen in aUeweg gebUren wU / ie{>mie{>t)ngeoetten ~inber biefe D. Feselii !Se{>rifft gemad)t. !Unb tlergreifft fie{>bemnae{> D. Feselius ~ie in t)iel weg / wele{>eèjme Awar AUgut AU~alten / weU er nic{lt ex professo ein Astronomus iff. 1. !SoU Ptolomaeus ben 5,?immel mae{>enAurtld lauffen / iff fe~l / er mae{>t j~n fur fie{>lauffen / Copernicus Awar mae{>t Aurtld lauffen nie{>tben 5,?immel / fonbern Ne aequinoctia.

!SoU eè ein mnAeig einer !Ungewi~~eit fevn / ba~ AU t)nterfe{>ieblie{>en8eiten t)nterfe{>ieblie{>e::Sa~rAa~len einem gradui Augefproe{>enworben. 2.

25

Kepler IV

194

TERTTVSINTERVENIENS

m3./ fonbern roar()afftig àroet) 8iel mogen gefetjt roerben im reben t)nb fe(>reiben/ ba fie(>Me @lroffe be~ @rbtboben6 àroife(>enjnnen ()eine fe()r groffe Armada t)oller ~aben fet)n / roann man roolte Me ®e(>nur àU~ifabon am s,portu anfnuPffen / ()ernae(>mit ber muf3fa()rt jmmer ab~ ()afpeln bi~ man t)mb ben @rbtfret)i} ()ert)mb fame. 7. Feselius fagt ber ~immel fet) t)iel àU ()oe(>/ man fonNe nie(>t()inbure(>fe()en. 20 @r ()at aber broben ba6 @legenfpiel gefagt / ber ~immel fet) fie(>tbar/ bie ~ufft aber bure(>fie(>tig.@r ()alte roele(>e6er roolle / fo fage ie(>roie àut)or: [)er ~immel fet) ()oe(> Hiijv ober niber / fo fe(>einen' Me ®terne àU t)n6 ()ert)nter / ba laf3 ie(>fie fur forgen / roie fie j()r ~ied)t ()ert)nter bringen. @6ifl aber t)ernunfftiglie(> àUerae(>ten/ ba~ j()nen nie(>t t)iel bider ro?atert)en im roeg fle()en muffe. 8. ®o roil e6 ()eutige6 ~ag6 Mn einem Philosopho fein gute6 8eie(>enme()r fet)n / roann er roie Feselius, noe(>ein sphaeram ignis ()escientiam nit muglie(>ifl / ba~ ein guter Physicus fet)n fonbte. m3ie aue(>bum 9. Feselius in mein Astronomiae partem Opticam àU t)erroeifen / ba er t)on strummung be~ ®e(>ein6rebet / roele(>ein ben t)iel sphaeris no()troenMg fie(> 30 begeben muffe / bai} alfo bie ~iee(>tflraalen nie(>t gerabt ()ert)nter fommen: [)ann eben bart)mb roeil ber ®e(>ein gerabe6 m3eg6 ()ert)nter fompt ) fo t)erroerffen bie Astronomi alle bide t)nterfe(>iebenesphaeras. ~a~ fie aber gerabt bii} ad superficiem aeris ()ert)nter fommen / roirbt ba()ero erroiefen / roeil fonflen ber ®ternen ~erfet)n rourben / roele(>e6bie Astronomi mit gnugfamen demonstrationibus au~fu()ren. m3a6 aber ben jenigen ®e(>einbrue(>belanget / roele(>erfie(>in ber ~ufft ()ienieben begibt / roolle Feselius o()ne ®orge fet)n: salua res est, bann Braheus J()n angemerdt t)nb gemeffen. ~a ge()et e6 nae(>ber Medicorum maxima: cognito morbo paratum est remedium. mnb bleiben alfo Tychonis Brahae obseruationes in Solem (aui} 40 t\1ele(>en man ben @t)ntritt ber (Sonnen in ben m3iber / t)nnb consequenter bie praecessionem aequinoctiorum, àU jeber 8eit ()aben mag) roegen Mefer neunerlet) @t)n~ reben t)or einem merdHe(>en ~e()lfe(>ui}/ beffen Feselius fie t)erargroo()net / gar rool gefie(>ert. 34) wiitde

TERTIVS INTERVENIENS

LIV.

mun ge~et e8 fiir8 bierbte an ben motum Terrae, ba id) mid) abermal (roie netu~ lid)) roiber einen Medieum bnb Philosophum befenMrn muf3 / bnb alfo gar ein abfonberlid)e ~rfad) finbe / tuabmb id) Mefe D. Feselii 6d)rifft nid)t bnbeanttuortet laffen folle. ~nb ~at !2lnfang8 Feselius auf3gered)net / roie biel ~utfd)er ~eHen Me ober~e idimmel8 ~ugel in einer jeben ~inuten AUlauflfen ~abe. ~d) mag j~me nid)t nad)~ Hiiijr red)nen / bann e8 mid) nid)t8 ange~et / roeil id) Me @rbt lauffen mad)e. [)od) revmen fid) feine numeri nid)t Aufammen. 1)ann tuann Diameter i~ / roieer fef?t/ 6535425°' ~evlen / fo fan ber ~mMrevf3 nid)t fevn 821637143. ~evlen. IO ~iir8 anber / fo fpottet er ber ganf?en Astronomiae, bnnb ber @rfa~ren~eit fel~ ber / mad)et8 bevbe8 bngldublid) / baf3 Me @rbe / bnb baf3 ber idimmel bmbge~e / ba bod) beren ein8 fevn muf3. ~iir8 britte philosophirt er biel bngldublid)er bann anbere: fef?etber ganf?e idim~ mel fev burd) bnnb burd) mit ganf2 ~rv~aUinen idimmeln ober ~olen ~ugeln au13~ gefiillet. m3ann id) bbrìge Seit ~ette / tuolt id) jef20auf3red)nen / roie biel ~entner ber ganf2e idimmel rool ~alten roiirbe / tuann er lauter ~rvjlall tuere: bamit AUbe~ trad)ten / ob aud) ein fold) pladed)t eorpus in einer ~inuten fed)8mal~unbert tau~ t fent/ in einer seeunden ober ~uI8fd)lag Ae~entaufent ~evlen fiiruber fd)ieffenfonbte. D. Helisaeus Roslinus gibt biefe 6ad) biel leid)ter an / fagt nid)t / baf3ber idim~ 20 mel mit ~rvjlaUinen ~ugeln angefiillet / fonbern baf3er fubti( o~ne ~aterv / bnnb gleid)fam ein lautere ~orm feve / Aur ~eroegung ganf2 bnnb gar genevgt: [)er ~at nun feine !2lntroort empfangen. ~d) bleibe bev bem motu terrae, bnb tui( jef20Aumbierbten ~oren / roa8 Feselius barroiber evnbringen roolle. @rfagt mit D. Roslino: 1. @8fev roiber bie maturo ~d) fage nein barAu: e8 ijl tliel roeniger tuiber Me matur / al8 baf3 ber idimmel fo ein bnbegreifflid)e 6d)neUigfeit ~aben folle. ~efe~et ~ierbmb meine anbere 6d)rìfften / fonberlid) Me !2lnttuort auff D. Roslini 6d)reiben. 2. 6eve e8 tuiber Me eufferlid)e 6inne. ~jl tua~r / fd)abet aber nid)t8. ~efe~et 30 abermal mein jef2tgemelbte !2lnttuort. ~jl e8 bod) aud) tuiber Me eufferlid)e 6inne / baf3 ber idimmel in einem ~uI8fd)lag Ae~entaufenbt ~evlen ba~in flie~en folle / bannod) tuirbt e8 geglaubt.1 3. @8 fev aud) roiber alle ~ernunfft. ~d) ~ab Mf3D. Roslino aud) abgeldugnet. Hiiijv 1)er idimmel ~at eine bnerfd)df2lid)e @)roffe/ ber folle nad) D. Feselii au13red)nung brev~unbertmal taufent taufent taufent taufent taufentmal taufent @rbfugeln gro13 in fid) begreiffen / bnb foll in einer ~inuten fed)8mal ~unbert taufent ~ei(en fd)ieffen / ba bod) Me fo fleine @rbt in einer ~inuten nid)t me~r bann bier ~ei{en AUlauffen ~at / bnb eben ba8 jenig berrìd)tet roerben mag / roa8 burd) ben ~auff be13 idimmel8 berrid)tet roerben foll. [)if3 i~ ja ein bernunfftige8 ~urgeben / jene8 ijl bn~40 gldublid) / bnb bero~alOen aud) bnbernunfftig. 4. 6agt Feselius, e8 fev aud) roiber Me id. 6d)rìfft. 1)a8 ijl ~alt ber idanbel / fo offt D. Feselius bnb anbere nit me~r tuiffen / tuo aug / fo fommen fie mit ber id. 6d)dfft ba~er geAogen. @)leid)al8 tuaun ber id. @)eijlin ber

TERTIVS INTERVENIENS

197

6c{lrifft Die Astronomiam ober Physicam le~rete / tmb nit 'biel ein ~o~erf8 ~ntent ~ette / ~u welc{lemer nic{lt aUein beren ~ort tmb 6praac{l / ben ~enfc{len ~u1:)orfunbt/ fonbern auc{l beren gemeinen popularifc{len ~iffenfc{lafft 1:)onnatt'idic{len 6ac{len / ~u welc{lerDie~enfc{len mit ~ugen 1:)nbeuffedic{len 6innen gelanget / ffc{lgebrauc{lete? m30wolte man enbtlic{l ~inaufj? stonbte man boc{lIlUe sdentias, 1:)nnbfonbedic{l Iluc{l Die Geographiam aufj bem einigen ~uc{l ~ob IlUerbingf81:)mbfloffen / wann niemllnbt Die 6c{lrifft rec{lt 1:)erflunbe alf8 IlUein Feselius, 1:)nbDie ef8 mit j~me ~Illten. ~efe~et nur / wie er Die 6pruc{le an~ie~e / llu13 bem 93. ~falmen / Firmauit orbem terrae, qui non commouebitur. ffiebet Diefer ~flllm 1:)on einem dogmate IO physico, fo beuc{ltman j~n 1:)ergeblic{lauff Die ~efc{lreibung befj ffieic{lf8 €~rifli / 1:)nb fan IlIf8bann gleic{l fo wol erffritten werben / bafj nie feinmal fein ~rbtbieben nic{lt gefc{le~e/ 1:)onwelc{lem baf8 ~ort commouebitur, 1:)nb Die @leic{lnufj beffer lautet ffiebet Ilber ber ~falm wllr~afftig 1:)omffieic{l€~riffi / fo mufj ef8 je biefen IDerflllnbt ~aben / wie im folgenben 96. ~falmen: Correxit orbem terrae, qui non commol r uebitur, iudicabit populos in aequitate. ~r ~Ilt bie ffieic{leber m3elt bur ffiu I~e / 1:)nnb 1:)nterf8:50c{l gebrllc{lt / fie werben fic{l nic{lt me~r wiber j~n rU9ren. ~Ufo Ilufj bem 75. ~falmen ~euc{lt er an: Liquèfacta est terra, et omnes qui habitant in ea: ego confirmaui columnas eius. 60 ~eige mir D. Feselius, wo fevnb bie 6eulen befj ~llnbtf8 / wann Mefe m30rt alfo Physice muffen 1:)erflanben werben: 20 IDnnb nit 1:)ierme~r alfo: bll13 ein aUgemein IDnglud bllf8 glln~e menfc{llic{le @e~ fc{llec{ltin ein confusion gefleUet / Ilber @ott @nllb evngew enbet ~Ilbe / bllfj ef8 fitt~ lic{l furuber gerllufc{let. m3af8 aber belllnget ben Drt 1. Chron. 16. Commoueatur à fade eius omms terra, ipse enim firmauit orbem immobilem, 1:)nb waf8 bergleic{len. ~em Ecclesiast. 1. Terra in aeternum manet, bllfj folc{lef8~u 1:)erffe~en fev 1:)onber jenigen l:ln~ beweglic{lfeit / bie bll erfc{leinet / wllnn mlln Me ~rbt gegen ben ~enfc{len ~dlt / ba einer ffirbt / ber anber geboren wirbt: ~tem / bie @ebduw mit ~enfc{len S;?dnben ge~ mac{lt / evnfaUen: bll ~ingegen Me ~rbe / 1l1f8ein @runbt IlUer @ebduw nimmer evnge~et / wie bllf8 ein jeber ~enfc{l tdglic{l mit feinen euffedic{len 6innen begreifft : 30 [)llr1:)on / fprec{l ic{l/ iff gnugfam ge~anbelt in ber Introduction in commentaria t Martis, o~ne no~t bllffelb ~ie~er nac{l Idngf8 ~u l:lberfe~en. ~f8 iff aber gut / bllfj Feselius fein Astronomus nic{lt iff / bllr1:)mb fein ~ut~oritet beffo weniger ~u bebeuten ~at. [)Ilnn wllnn er Me ~ffronomifc{le fundamenta 1:)eu ffanben ~ette / wurbe er ffc{lnoc{leine gute Seit befonnen ~Ilben / e~e bllnn er S;?anbt an Mefen frembben 6c{lnitt gelegt ~ette. S;?ab Illfo biefe D. Feselii ~ffronomifc{le ~vnreben / 1:)nnb bero ~e~le nic{lt 1:)n~ berul)rt laffen woUen / weil fonbedic{l Iluc{lic{lbllr1:)nter intereffirt bin. IDnb iff ~ier~ mit Ilufj ben ft'inff ~uncten / bie jl)me D. Feselius 1:)mb~uffoffenft'irgenommen / ber erffe edeMget / 1:)nnberwiefen / bafj bie 6tern gar wol jl)re 1:)nterfc{lieblic{le1:)nnbIlUc{l 40 wiberw(irtige ~irdungen ~Ilben / 1:)nbfolc{leedernet 1:)nberfunMget werben fonnen. Iv IDngellc{lt IlUef8beffen / fo D. Feselius ex ratione, ex I authoritate Medicomm, Salomonisque, et ex inductione incertitudinis Astrologiae barwiber evn~ gefu~rt. 2) es

sfaft

er

42) Astrologicae

TERTIVS INTERVENIENS

~a5

II.

mrgument. LV.

~o{gt nun ber anbere IPunet / nemHe{) authoritas Philosophorum, we{e{)erfie{) bie Astrologi be~elffen / benen aber D. Feselius fo{e{)ebenemmen wU. [)a ie{)ben ~efem meine5 ~ur~aben5 auff ein neuwe5 erjnnem mufl / bafl ie{)nemHe{)nie{)tgu finnet / bie t>orfagungen futurorum contingentium in indiuiduo, fo ferm fie t>on befl ~enf e{)enfrepem m3iUen bepenbim / AUt>ert~et)bigen: mnb Din ~ieruber mi! D. Feselio einig / bafl aufl ben bewe~rten Philosophis nie{)t5 rie{)tig5 t>nnb bejUin~ big5 AUbefe{)uf?ungberofelben auff AUbringen. C50nbem ie{)~alte aUein bie ~ut auff ber Philosophia C5eitten / t>nb gebe ae{)tung auffD. Feselium, bafl er in wibedegung lO ber mfiro{ogife{)en~antafierepen / nit aufl mnwiffen~eit / bem jenigen wa5 ree{)tt>nb gut ifi / AUna~e fomme. LVI.

mnb wirbt ~ie anfangHe{) Aristoteles et)ngefu~rt / wele{)ergefe{)rieben/ €5 muffe no~twenbig biefe nibere m3elt mi! befl ~immel5 ~auff t>erfnupfft t>nb t>ereiniget fet)n / a{fo bafl aUe j~re .strafft t>nb mermogen t>on bannen~ero regieret werbe. mnnb t gibt beffen mrfae{) / ~ann wo fie{)ber mnfang ber ~ewegung aUer [)inge ~erfur t~ue / ba5 foU fur bie er~ebHe{)emrfae{)ge~alten werben / ~i! wele{)enm30rten er AU t>erfie~en geben / weU ber ~immel mit feinem ~auff AUaUem bem wa5 fie{)in biefer niebern m3elt Autragt / t>nb t>eranbert / ben mnfang ber bewegnufl mae{)e/ fo muffe 20 man aue{)fo{e{)enbefl ~imme{5 ~auff fur bie er~ebHe{)emrfae{)~alten / biefer niberen merenberungen t>nb ~ewegungen. ~ie {affet D. Feselius fie{)t>ermerden / a{5 ob er5 ni! mit Aristotele ~ielte / fpre~ e{)ent: €5 fet) nie{)tbure{)aufl in aUen C5ae{)enwa~r.1 ~ieber / e5 ~at e5 aue{)Aristo- I ij r teles nie{)t bure{)aufl t>on aUen \Sae{)en gemet)nt ober gerebt. ~ann anfangHe{) be~ bende man ben Drt / wo er fo{e{)e5fe{)reibe: memHe{)AU€pngang feine5 ~Ue{)5t>om mngewitter / ober wa5 fie{)mi! ben t>ier €{ementen / ~euwer / ~ufft / m3affer / €rben / t>nb mit anbern ~orpern / j~re5 elementarife{)en ~eiM ~a{ben in gemein / neuwe5 begebe t>nb Autrage. m3a5 nun nie{)taufl ben t>ier€lementen gemae{)tifi / ba5 wirbt ~ie t>OnAristotele nie{)t gemepnet: mnb ge~et a{fo biefer C5prue{)Aristotelis 30 nie{)tan bie memunfft befl ~enfe{)en5 / ober befl mie~e5 / fo t>iele5 berfelben ~at / t>nb bure{)t>ermittelung berofelben etwa5 t>errie{)tet.~{eibt bero~a{ben biefer C5prue{> wa~r / ob wo{ aue{) Feselius wa~r ~at / bafl t>iel merrie{)tungen in biefer t>ntern m3elt furge~en / bie man befl ~immel5 ~auff feine5 weg5 Aumeffen fonbte. ~e{)fef?e noe{)Aum mberflufl aue{)biefe5 barAu / bafl ob wo{ t>iel~ing auff €rben gefe{>e~en/ ba ber ~immel augenfe{)einHe{)mitwirdet / fo gefe{)e~enfie boe{)nie{)tganf? ~imme15 ~a{ben: fonbern weU fie aufl j~ren mrfae{>en~ergefloffen / t>nb aUberept im m3erd fet)nb / fo fompt ber ~immel barAu / t>nb mae{)t etwa5 neuwe5 barinnen / ba5 wirbt er wo{ ~aben muffen bleiben {affen / wann nie{)tbie C5ae{)fe{)onAut>oraue{>o~ne ben ~imme{ fur~anben gewefi were. 40 8um €~empe{ / ~at fie{)t>or Aeiten ein \Se{){ae{)tbegeben Awife{)enben Lydis tmb Medis, biefe C5e{){ae{)t ijt t>on feiner ~infiernufl t>ert>rfae{)etworben / bann ber .strieg t 41) zwischen

clero

TERTIVS INTERVENIENS

Iij

v

lO

t 20

30

I iij r

40

199

~atte fc(Jon{)ie1Iange :5a~r gewe~ret. ID'?ittenaber in ber ~c(JIac(Jtiff ein {)ollige~in~ ffernu13ber ~onnen evngefaUen / Ne ~at bevben \part~even ~nIevtung Aum ~tiU~ ffanbt gegeben / ba13 fie Auriid gewiec(Jen / {)nnb ~ieb worben. ~ann nic(Jt bie ~c(JIac(JtAU{)Orim ~erd geweff / wiirbe Ne ~inffernu13langfam eine ~c(JIac(Jt/ {)nnb in berfelbigen einen ~rieben gemac(Jt ~aben. ~o ~at auc(J Ne ~inffernu13 ben ~ie~ ben nic(Jt aUein gemac(Jt / fonbern nur ermef)ren fonbte: ba i~ bie einige Iltnt",ort / e6 fel) ein ~unber",erd @3otte6.[)a6 i~ A",ar ",a~r / aber biel ein groffer6 ~unber",erd ",urbe e6 fel)n / t>nb @3ott bem ~c()opffer AUt>ielgrof~ ferm ~ob t>on t>n6 gebel)en / ",ann e6 mit t>nferer IDn",iffen~eit t>nnb IDnt>erjlanbt nid)t t>erbundelt t>nbbefledt ",ere. (5age berof)alben / ba{3 e6 einen ~ef)l f)abe / ",ann man fagt: Ne humores t>m mef)renfic()mit beu ~onb6 ~iec()t: fonbern man muu ba6 ~eben barAu fe~en. [)ann ein fo in bem meu",monbt mit ~affer gefuUet ",irN / ba6laufft in bem t>oUen ~onbt nic()t t>ber: e6 fel) bann t>ngefef)r: aber bie lebenbe [)inge ~aben ein folc()e .5trafft/ bau Ne forma, Ne anima, Ne natudic()e ~eel fic()nac() beu ~onM ~iec()t rid)tet / bann fie f)at Ne !llrt / folc()e6~iec()t",unberbadic()er weife AUmerden: ",irbt bon benfelbigen @3emerdnuu/ wegen ber t>er",anNfc()afft auffgemuntert / grou t>nb frafftig gemac()t: barmit fie bann jf)r ~erd in IPflan~ung / Q3a",ung t>nbQ)efferung jf)rer t>ntergebnen ~aterl) ober ~eib6 be~o fc()leiniger / t>nb mit beiferm mac()trud umid)tet / t>nb alfo t>oUeibig",irbt. !Enb fel) alfo f)iermit gnug gefagt t>on ber IDer",anbtnuu A",ifc()en~immel t>nnb @rben/ t>nnb ",ie aUe6 ba6 / fo in Nefer niebern ~elt am @3e",itter/ ober t>on tf)imn / strauttern t>nnb ~enfc()en t>erric()tett>nb furgenommen ",irbt / t>Onbem ~immel ~ero regieret ",erbe / t>nbbeifelben auff feine ~aau empfinbe. ~elc()e6 mic() bel) an~ief)ung beti ~pruc()6 Aristotelis auu~ufuf)ren t>nb AUerflaren / fur gut an~ gefef)en. bel)

~au/

20

LXXIII. Miijv

30

40

[)amit ic()aber ",iber auff D. Feselii te~t fomme Q33. t>er~offeic()/ e6 foU bel) jf)me nic()t me~r beborffen / bann nur aUein Nefer @rjn1nerung: furter ",erbe er tliefe6feUlerpaffiren laifen / t>nb~elffen er",el)tern t>nbau{3brel)tten. [)ann er fie~et / bati f)ie aUen strauttern t>nnb t~ieren jf)re @I)genfc()afftengelaifen ",erben / fie fel)enjf)nen gleic()am britten / funfften ober fec()jlen tag gegeben. ~eil aber ba5 fiirnemb~e ~tiid ift auu aUen @I)genfc()afften/ bau ein instinctus Geometriae in jf)nen aUen ift / t>nb fie mit jf)ren formis ober animalibus facultatibus, bem ~iec()t uertuanbt / bie ~terne aber am t>ierNen tag a1fo gefc()affen",orben / bau fie auff ben @rbtboben ~erunter leuc()ten folten / alfo folgt / bau t>nangefe~en ein jebe ~ad) ba6 jenige ",a6 fiC()mit jf)r begibt / felbft tf)ut / ba6 straut felbft ",ac()fet/ ba6 tf)ier fdb~ fc()laffetober ",ac()et / ber ~enfC() felber frieget ober frieb f)a1t: bannoc() aU jf)r tf)un t>nb ~aifen burc() Nefe f)ieniben auff @rben an",efenbe / t>nb t>on ben ~rea~ turen t>ermerdte ~iec()tftralen / t>nb burc() Ne Geometriam ober Harmoniam, fo fid)~tuifd)enj~nen burd) ~ittel j~rer bewegung Autragt / jf)ren fc()idempfa~e / t>nb unterfd)ieblic()formiert t>nnb t>edel)ttet werbe / nic()t anber~ / a16 ",ie Ne ~erbe t>on be{j~irten ~timm/ t>nb bie moifb am ~agen / burc() beu ~u~rman6 Iltnfc()rel)en/ ber ~a",erntan~ burc() Ne ~adpfeiffen. 30) jhren

2.16

TERTIVS INTERVENIENS

iDann tuaf)r / bav bie ~rbt / ba6 grune oStraut/ tmb bie nof)ttuenbige befeu~tung baAu/ au~ fur fi~ felbff / of)n Autf)uung eufferli~er f)Ulff/ tuie Basilius tuil / f)erfiir t gebra~t f)ette: mber bo~ iff au~ tuaf)r / bav na~ bem jf)r je~o ber ~immel barbu leu~tet / fte fi~ in biefem jf)rem f)erfiirbringen / na~ bemfelben ~ie~t / fo tliel miig~ li~ / ri~te. IDnb f)at Feselius nit IDrfa~ ft~ tlber ba6 ielme~r in einem ~o~ern gradu ffe~en/ al6 ber ~enfd) felbff: ba6 ttlirbt lein Theologus fagen. Sevnb fie bann fur fid) fetber ebele felige ~reaturen t>nb @)otte6 ~benbilber / aud) o~ne metrad)tung be13 ~ieltff6 / ben fie bev bem ~enfd)en \:)errid)ten: fo ttlerben fie gettli13Ud)an bem @)e~ fd)opff @3otte6 ~immel6 t>nb ber ~rben aud) j~re ~rge~Ud)leit ~aben / \:)nnb @)ott briiber loben: m3erben alfo Ne s.planeten aud) j~nen \:)mblauffen / ob fd)on fie leiner Seit / ~ag ober mad)t bebiirfftig fevnb. :Sa ttler ttlil fagen / ba13 Me Sterne Mn @)ott nid)t aud) Aum t~eil j~nen felbff AU gutem erfd)affen. rDann fo roenig biefe ~evnung \:)ber ben ~ngeln \:)mbgeffoffen [)od)

15) hinvnter 28'

25) Vernichtung

220

TERTIVS INTERVENIENS

wirbt / burcf) j~ren ~ienfi / ben fie bem ~enfcf)en levfien / fo wenig wirb fie auc9 bmbgefioffen bber ben 6ternen / burcf) Ne 3eugnuffen ~evliger 6cf)rifft / tuelcge fasen / @ott ~ab Ne 6terne erfcf)affen aUen mOldern Aum ~ienff. In specie ~ab icf)in libro de Marte erwiefen / ba~ Ne 60nne proprietate essen- t tiali ber mrfprung fev aUer bewegung ber 6terne / fo wirb fie ja nicf)t fiirnemlic9 / ober nur allein AUneuwerung / ober Auredeucf)tung Nefer fleinen @rbenfugel / tmb bU anber5 nicf)t5 erfcf)affen fevn. mnb mag ~ierwiber au~ bem aUegierten loco Platonis nicf)t5 erAwungen tuerben. t ~ann er fagt nicf)t aUe5 tua5 Ne 6terne berricf)ten / fonbern er fagt nur allein / tuarbmb man auff fie merdeti foUe/ bnb fagt Atuarnicf)t bOn aUen mrfacf)en / fonbern IO nur bon benen mr'facf)en / bon welcf)er wegen fein Respublica ober @emein barauff Niijr merden foUe. 60nfien bnb tuarbmb ein Philosophus abfonbedicf) barauff merc!en foUe / melbet er an anbern Orten. m3ann e5 bev Platorus nuf2en bliebe / ber in Nefem einigen Ort evngefii~rt tuor~ ben / fo were e5 falfcf)/ ba~ man Ne Astronomiam aucf) AU@otte5 @~r gebraucgen foUe. ~ann wa5 nuf2en Ne fiinff ~laneten einer @emein Aum mnterfcf)eibt ber Sei! / Aur Orbnung ber ~age in bem ~onat / ber ~onat in ba5 ~a~r ? m3ie bann Feselius felber necf)ff~ernacf) au~ Galeno me~r muf2en evngefii~rt / Ne bev Platonis @emein nicf)t5 / fonbern nur einen Medicum ange~en. LXXX.

%0

mU~ie gewinnet Feselius einen recf)ten bnb ben Medicis abfonbedicf) getuibmeten ~ampffplaf2 / warAu nemlicf) bem Medico Ne Astronomia Nene. mnb nimmet anfang5 an / ba~ er burcf) @rfcf)einung bnb merbergung ber bnbetueglicf)en @effirne lerne Ne ~a~r5Aeiten AUbnterfcf)eiben / ba5 e~tenNrt er auff Ne bier ~a~r5 o.uar~ taln / ~tem auff berfelben Particular mbt~eilungen / bnnb auff ben mnterfcgeibt burcf) abfonberlicf)e ~anbtfcf)afften. mnb betue~ret e5 au~ Galeno, Hippocrate, Plinio. ~tem er Aeucf)t5aucf)auff bie @elegen~eiten bnb opportunitates temporum, t auff bnterfcf)ieblicf)e ~rand~eiten / er ertuevtert5 ex Platone aucf) auff ben mcter~ bauw / 6cf)iffart / ~rieg5getuerb. ~affet Nefen muf2en barbmb paffiren / tueil er jebeqeit erfolge / ba ~ingegen Ne Influentiae, fagt er / offtermalen tuevt fe~len. 30 LXXXI.

mntwort: bev muf2en5 bin icf)j~m geftanNg / bnb lobe j~n ~ieruber / bav aber bie Influentiae fe~len / iff e5 bon ben erNcf)teten fein tuunber / bon benen aber / fo icf)gefef2tbnb bert~evNget / foU bi~ nicf)t berfianben tuerben / bann e5 fan fo tuenig berbleiben / ba~ ein matur burcf) einen mfpect nicf)t bewegt werbe / fo wenig ber ~ag ber~iitet werben mago mnb fo Nefe ~ewegung au~bliebe / muffe e5 nur alfo Auge~en /1 al5 wann einer in einer finfiern ~ucf)en berfperret bnb berfcf)loffenlege / N iii' bnb feinen ~ag ~ette / ober al5 tuann er fein @eficf)t ~ette. [)ann bevber Orten fan e5 Atuar in parte bnb indiuiduo fe~len / aber vruuersaliter fe~let e5 nicf)t. @5 folgt aber barbmb nicf)t / ba~ au~ Nefer betuegung bnb antrieb ber ffiatur / 40 burcf) Ne 6terne aucf) einige ~anbelung folgen muffe: ~ann Ne ~anblungen fevnb jef20nicf)t me~r influentia coelestis, fonbern actio naturae, in quam coelum influxit.

C8AC