Her på berget Tekstbok (2016): Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 9788202472580

Citation preview

© CAPPELEN DAMM AS, 20 16

ISBN 978 -82-02 -51939 -l I. utgave, I. versjon Papirbok: ISBN 978 -82-02 -47258 -0 5. utgave, l. opplag 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor , interesseorgan for rettighe tshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafis k formgiving: Ring Design, Ingunn Fran1gåiden Omslagsdesign: Ring Design, Ingunn Framgården Omslagsfoto: iStock Forlagsredaktør og bilderedaktør: Liv Veum Seljevold Sats og fortrykk: Ring Design, Ingunn Framgården Elektronisk tilrettelegging: BrettBoka AS Nettressurser til læreverket: www.herpaberget.cdu.no Informasjo n om Cappelen Damms utgivelser: www.cdu.no www.cappelendamm.no www.cappelendammundervisning.no

Forord

Forord

Her på berget er et læreverk i norsk og samfunnskunnskap beregnet på voksne innvandrere og studenter som allerede har et godt vokabu lar i norsk, og som har kjennskap til hovedtrekkene i den norske grammatikken. Kursdeltakerne kan for eksempel allerede ha gjennomgått læreverkene På vei og Stein pd stein. Her på berget passer for kursdeltakere og studenter som skal ta • norskprøven på nivå B2 • språkprøven på høyere nivå (Bergenstesten) • trinn 3 på universiteter og høyskoler

Målet med læreverket er at kursdeltakerne skal bli gode tekstbrukere og tilegne seg et vokabular som er viktig i arbeidslivet og studier i Norge. Å bli en dyktig tekstbruker innebære r at man får anledning til å lese og arbeide med mange og ulike tekster, både muntlig og skriftlig. Samtidig skal del takerne få kunnskaper om sentrale historiske, sosiale og politiske forhold her i landet. Ved hjelp av varierte tekster og mange ulike oppgaver skal kursde ltakerne få større språklig sikkerhet og bed re innsikt i det norske samfu nnet.

Tekstboka Tekstboka tar opp ulike emner innenfor norske samfunnsforho ld. Boka inneho lder forskjellige sjangrer, som fortellende tekster, dialoger, faktainformasjon, reklame, avisinnl egg, debattartikler og litterære tekster. Målet med tekstene er at de skal øve opp språkferdigheter, gi nyttig inforn1asjon og samtidig inspirere til san1taler og diskusjoner i klassen. På den måten gir tekstboka både leseferdigheter og samtaletrening. Det er dessuten et mål at innholdet skal bidra til større forståelse av samfunnet i dag, av leveforhold og verdier. Derfor er det lagt vekt på å få fram begivenheter og utviklingslinjer som viser sam menhengene mellom fortid og nåtid. En slik samfunn sforståelse gjør det enklere for deltakerne å være med i diskusjoner og uttrykke egne meninger og vurderinger. Foran i tekstboka under overskriften Hvordan kan jeg si det? har vi samlet fraser og uttrykk som kan være til nytte når man skal formulere seg, skriftlig og muntlig: Hvordan argumenterer man for og imot ulike alternativer? Hvordan uttrykker man eniglhet og uenighet? Bak i tekstboka er det en minigrammatikk og en ordliste med forklaringer på norsk.

Læreverket består av tekstbok, arbeidsbok, elev -cd, lærer-cd og et inn holdsr ikt nettste d både for læreren og kursdeltakere.

3

Forord

Arbeidsboka

Nettsted: herpalberget @cdu.no

Arbeidsboka inneholder varierte oppgaver til alle kapitlene. Oppgavene bidrar både til å befeste ordforrådet i tekstene og til å trene på struktur er. Et sentralt grammati sk em ne er tatt opp i egne rammer i hvert kapittel. Vi har konsentrert oss om grammatiske elementer som kan være ekstra utfordrende, men har også med en kort oversil..1: over basisformene, slik at alle skal føle seg tryggere når de skriver selv. I alle kapitlene finner vi også et avsnitt om skriving: Hvordan bygger man opp en argumen terende tekst? Hva er et referat? Hvordan skriver man en korrekt søknad? I arbeidsboka finner man eksempeltekster og gode råd om tekststruktur og språklige kjennetegn. Arbeidsboka inneholder også oppgaver med lyttetrening. Hvert kapittel slutter med en kort prøve som gir anledning til å sjekke om det sentrale stoffet i kapittelet er oppfattet.

Nettstedet inneholder ressurser for både kursdeltakere og lærere. For deltakerne er det varierte og interaktive øvelser i ordfor råd, gran1matikk og tekstforståelse. Her finner man ulike oppgavetyper til hvert kapittel. Profiler, sitater og Hvordan kan jeg si det? er les t inn her. Mange av opp gavene gir lyttetre111i ng.

Lærer -cd-er Lærer-cd-ene inneholder lytteøvelsene fra arbeids boka og innspillinger til lytteprøver. Tekstene finnes i Her på berget Lærerressurs.

Elev-cd-er Elev-cd-ene inneholder tekster fra tekstboka. Disse cd-ene kan kursdeltakerne bruke individuelt. De kan høre på innlesningene og gjenta. Læreren kan også bruk e dem i klasserommet. 4

Lærer ressur sen på nettstedet inneho lder variert tilleggsstoff og kommentarer og veiledning til hvert kapittel. Det er også ekstraoppgaver og ekstratekster på ulike nivåer, også Cl-nivå. I lærerressursen ligger også fasit til oppgavene i arbeidsboka og alle tekstene til lytteøvelsene i arbeidsboka . I lærer ressursen finner læreren ekstraprøver som kan brukes etter hvert tredje kapittel. Her ligger innspillingene på elev-cd-en og tekstbok og arbeidsbok som tavlebøker (les mer på tavlebok.no). Denne utgaven er en grundig revisjon. Ønsker og kommentarer fra lærere over hele landet har bidratt til endring ene, og vi takker fagkonsulentene som har bidratt med gode ideer og verdifulle kommentarer und erveis.

ElisabethEllingsen

KirstiMac Donald

Studieteknikk

Studieteknikk Du som skal bruke dette læreverket, kan allerede kommunisere ganske godt på norsk, men likevel har du lyst til å lære mer, for du vet at gode språkferdigheter er viktig. De gir deg mulighet til å ta del i og forstå mer av alt som foregår rundt deg, enten det er politiske debatter eller å skjønne en morsom kommentar fra sideman nen på bussen. Og viktigst av alt: Gode språkferdigheter åpner flere dører til videre studier og det norske arbeidsmarkedet. Det å lære et nytt språk er hardt arbeid og til tider veldig kjedelig. Du må øve på de samme tingene om og om igjen, og likevel vil du glemme mye. Det er helt normalt, sier forskerne. Mest glemmer vi til å begynne med, slik Ebbinghaus · glemseiskurve viser (se side 6). Allerede etter bare en time har vi glemt cirka 55 % av det vi nettopp har lært. Deretter går det litt saktere, men likevel er nesten 80 % av informasjonen glemt etter en måned. Heldigvis finnes det mange metoder som kan hjelpe deg til å huske bedre. Det viktigste er å br uke språket på ulike måter og å fin ne fram til studieteknikker som fungere r for deg.

Ti gode råd for å lære norsk 1 Bruk tekstboka aktivt! Skriv ned eller strek under ord og setninger som du synes er viktige å huske, eller som du vil at læreren skal forklare.

du slår opp ord et neste gang, blir du minne t på at dette ordet har du jobbet med før. Etter hvert vil det være mange ord i ordboka som du kjienner! • Vil du huske enda bedre? Lag din egen ord bok med ord og fraser fra tekstboka og fra undervis ningen. 3 Heng op p notate r på vegge n

Er det vanskelig å pugge gloser? Heng opp ark med nye ord og setninger der de er lett å se, for eksempel på badet eller på kjøleskapet. Les og repeter ! 4 Last ned ordlister på mob ilen

Kikk på ordlistene så ofte du kan, når du venter på bussen eller står i kø. Det er bedre å øve litt om gangen og regelmessig enn mye en sjelden gang. 5 Hva sier læreren til deg?

• Når du får tilbake skriftlige innleve ringer fra læreren din, bør du arbeide aktivt med lærerens rettelser av språket ditt. Spør læreren hvis du lurer på hvorfor det du opprinnelig har skrevet, er feil. • Note:r ned ord og uttrykksmåter som læreren foreslår, og repeter dem for å lære dem nøyaktig. Repeter dem flere ganger, med litt tid mellom, så øker du sjansen for å huske dem. 6 Les mye

2 Mar ker nye ord i or db oka • Slå opp nye ord og sett strek under ordet. Når

Les norske aviser, nettsider, bøker, tegneserier, interiørblader eller andre ting du er interessert i.

s

Studietekn ikk

7 Se nors ke filmer med und erte kst på norsk A se filmer er en effektiv måte å plukke opp utt rykk på, samtidig som du får lyden av språket inn i øret. Øv deg på uttalen ved å gjenta etter skuespillerne.

100

8 Bruk norsk på sosiale medi er og på mobilen

80

Kanskje du har venner i samme situasjon som våger å svare deg på norsk? Følg med i nettdebatter om emner som interesserer deg. Noter ned ord og uttrykk som brukes, og ta gjerne del i debattene.

Ebbing haus'glemseiskurve Prosent husket

60

10 Ta ini tiativ til samtaler Det er ikke alltid så lett å starte en samtale, for nordmenn kan virke litt reserverte overfor personer de ikke kjenner fra før. Bruk likevel de sjansene som dukker opp. • Blir du invitert på fest? Gå dit og snakk med folk. Er det du gnad i blokka der du bor? Meld deg på. Samtalen går lettere når man rydder eller steker vafler. • Har du barn? Møt opp på foreldrekvelder i barnehagen, på skolen eller på idrettsbanen, og snakk med andre foreldre. • Fortell litt om deg selv og si at målet ditt er å lære norsk. Da er nok samtalen i gang! • Og hu sk: Ikke gå over til engelsk eller et annet språk underveis i samta len! 6

meningsløse stavelser

40

20 0

9 Snakk norsk

• Snakk norsk når du er i butikker, på undervisningsstedet, på bussen og alle andre steder. Gi kom mentarer og still spørsmål på norsk. • Svarer de deg likevel på engelsk? Ignorer at de bruker engelsk og fortsett på norsk. Da skjønner folk at du virkelig vil lære norsk.

poesi

0

100 200 300 400 500 600 700 Timer siden innlær ing

På slutten av 18O0-tallet studerte den tyske fil osofen Hermann Ebbingha us hukommelse etter naturvitenskapelige metoder. Han illustrerte funne ne ved hjelp av en glemseiskurve. Den forteller at det meste av det vi lærer, blir glemt i løpet av de første timene. Men det som sitter igjen etter noen uker, sitter gjerne så godt at vi husker det flere år senere. For å redusere virkn ingen av glemseiskurven må vi repetere informasjonen mange ganger.

1•

Samtale

• Hvordan har du lært deg norsk? På kurs elle r på egen hånd? • Har du brukt noen av rådene over, elle r har du andre gode råd? !Erdet noe som ikke har fungert særlig bra?

Innhold

Innhold Forord Studieteknikk Hvordan kan jeg si det?

1 Et land langt mot nord Dikt: Nord Litt om Norge Byer og tettsteder Distriktene

Bor det bofolk i distriktene? 17. mai-frokosten Vannkraft Oljeproduksjonen går ned Profilen:Sam Eyde

2 Dagligliv Slik lever vi Travle hverdager

Novelle:Bussen klokka ni Facebookviktigereenn å treffe venner Sosiale medier

4 Skole og h øyere utdanning 3 5 9

14 14 16 17 18 19 20 21 22 23

24 26 27 28

29

Er informasjonen riktig? Organisert fritid Barn og fritidsaktiviteter Profilen:Marit Bjørgen

29 30 31 32 33

3 Et flerkulturelt samfunn

34

Samene Undertrykke lse Nye rettighe ter Tidlig innvandring Innvandring i dag Arbeidsinnvandring Flyktninger og asylsøkere

36 37 37 38 40 40 41 43 44 45

Førstegenerasjonsnordmann Dikt: UglediktIll Profilen:Aili Keskitalo

Utdan ning for alle Hva mener partiene? Høyere utdanning Studievalg og arbeidsliv Undervisningsformer

Husket ikke sd mye Studentlivet Eksamen

Profilen:Niels Henrik Abel

5 Arbeidsliv

46 48 48 50 51 51 52 52 54 55

56

Johan på jobbintervju Hva serjeg etter i søknaden?

58 60 61 Jobbintervju et Flat struktur 61 Effektivitet 61 Krav og forventninger 62 Konsensus 62 Arbeidsmiljøloven 63 Fleksibilitet eller trygghet? 64 Utfordringer 65 Organisasjonene i arbeidslivet 65 Profilene:Gerd Kristiansen, Kristin Skogen Lund 67

6 Klima og miljø Avgift i rushtrafikken Verden i dag

Superstormene Fossile energiki lder Fornybar energi Hva kan du og jeg gjøre?

Fløypd brukt matolje Dikt: Plakat Profilen:Fr·ederic Hauge

7 Helsa vår Staten og helsa Skal du vaksinere barnet ditt?

68 70 70 71 72 72 74 75 76 77

78 80 80 7

Innhold

Taper vi kampen mot resistentebakterier? Klima og helseproblemer Psykisk helse

Utdrag,roman: Sommeren uten menn Profilen:Katti Anker Møller

8 Litt norsk historie Norvegr Vikingtida Handel Nye bosettinger Odin og Tor Kulturell påvirkninger Harald Hårfagre samler Norge? Norge blir en enhet Svartedauden

Sagn: Fergemannenog Pesta

82 83 84

84 85

86 88 89 89 90 90 90 91 92 93 93 94 95 96 96

Følgene av svartedauden Dans ketida Union med Sverige De sosiale forholdene De økonomiske forholdene Norge blir selvstendig Profilen:Karl Johan

98 101

Nasjonsbyggingen

102

Nasjonalromantikken Snø og ski Fra ingen til to norske skriftspråk

Profilen:Fridtjof Nansen

104 105 105 107 108 109

10 Noen norske kunstnere

110

9

Nynorsk:Orda som bind oss sama11 Finnes det nasjona le sær trekk i dag?

Edvard Munch Knut Hamsun

Novelle:Ringen Profilen:Gustav Vigeland 8

98

112 114 116 117

11 Maktfordelingen Monarki og demokrati Storting og regjering Domstolene

Verdensmest humane fengsel? Profilen:Inger Louise Valle

12 Politikk De politiske partiene Venstre-høyre -linje Likheter og forskjeller Politisk innfl ytelse Folket Organisasjonene Lokalt styre Medienes rolle Begrensninger i ytringsfriheten Profilen:Einar Gerhardsen

13 Internasjonale forhold Krig og fred Antidemokratiske bevegelser Norsk motstandskamp Krigen går mot slutten

Dikt: Austvågøy. Mars 1941 FN NATO Nobels fre