Globalisering og individualisering 1 : Modernisering og globalisering [1] 8279350616

Citation preview

Globalisering og individualisering Modernisering og globalisering

Ulrich Beck

Globalisering og individualisering Bind i - Modernisering og globalisering

Oversatt av Are Eriksen

Nasjonalbiblioteket avd. Rana /Pepotbiblioteket

ABSTRAKT FORLAG AS

GLOBALISERING OG INDIVIDUALISERING

Bind i - Modernisering og globalisering Bind 2 - Arbeid og frihet

Bind 3 - Krig og terror

Innhold 9

Torben Hviid Nielsen: Mot et nytt

samfunnsvitenskapelig paradigme? !5 17 19 21 22 27 32

Ulrich Beck og det andre moderne Zombie-begreper Globalisering Individualisering Arbeid Fiender og fremmede Postnasjonal krig og internasjonal terrorisme Mot et nytt paradigme?

37 En teori om refleksiv modernisering

39 45 5°

Problemstillinger, hypoteser, forskningsprogram Det modernes modernisering Plasseringen av refleksiv modernisering i samfunnsvitenskapelig diskusjonssammenheng Skillet mellom det første og det andre moderne

Det modernes diskontinuitet: hypotesen om epokebrudd 75 Refleksiv modernisering som metaforvandling 89 Testkriterier på refleksiv modernisering 115 Gjennomgangstemaer i refleksiv modernisering 65

139 Verdenshorisonten åpnes opp 142 151 160

163 168 177

187

198 206 210 218

Til globaliseringens sosiologi Sosiologi som intellektuell ordensmakt: containerteorien for samfunnet Transnasjonale sosiale rom Globaliseringens logikker, dimensjoner og konsekvenser Kapitalistisk verdenssystem: Wallerstein Post-internasjonal politikk: Rosenau, Gilpin, Held Verdensrisikosamfunn: økologisk globalisering som ufrivillig politisering Hvorfor tesen om McDonaldiseringen av verden er uriktig: paradokser ved kulturell globalisering Glokalisering: Robertson Evnen til å forestille seg mulige liv: Appadurai Globalisert rikdom, lokalisert fattigdom: Bauman Kapitalisme uten arbeid

Mot et nytt samfunns­ vitenskapelig paradigme? Ulrich Beck og det andre moderne Av Torben Hviid Nielsen

vi

te n ker

i det første modernes kategorier som

allmenngjør europeiske erfaringer fra det 19. og tid­ lige 20. århundre, men lever og handler i det andre

modernes gråsone og turbulens. Den tyske sosiologen Ulrich Beck (født 1944) ble kjent - og er nok fortsatt best kjent - som opphavsmann

til den sosiologiske nyklassikeren Risikosamfunnet fra 1986.1 I de siste ti årene har han imidlertid arbeidet systematisk med å vende kritikken av risikosamfun­

net til en allmenn og positiv bestemmelse av det andre moderne. Periodens overgang fra det første moderne

til det andre moderne er nemlig - ifølge Beck - av så

grunnleggende karakter at den krever en ny samfunns­ vitenskapelig forståelse, et paradigmeskifte, med like revolusjonerende følger for den gamle samfunnsviten-

12

MODERNISERING OG G LO B A L I S E RI N G

skapen som Einsteins relativitetsteori fikk for Newtons fysikk.

Som redaktør for forlaget Suhrkamps «Edition Zweite Moderne» skriver og utgir Beck nye - ofte tema-

messig moteriktige, men teoretisk utprøvende - teks­ ter med usedvanlig hastighet. Tematisk spenner de fra «stor» epoketeori via mer beskrivende sosiologi til

politiske intervensjoner. Og tro mot sin ambisjon om å tenke nytt er han ikke alltid den som selv redegjør

tydeligst for sine utviklinger og forskyvninger fra tidli­ gere tentative begreper som «risikosamfunnet», «det

refleksive moderne» osv. Dette utvalget har i tre bind samlet nyere tekster av Beck, som nå er professor ved Universitåt Miinchen

og London School of Economics, knyttet til bestem­ melsen av det andre moderne og flere av dets viktigste

nye tendenser: globalisering, individualisering, arbei­ dets endrede karakter, konstruksjonen av fremmede

og fiender, den postnasjonale krig og internasjonal ter­ rorisme.2

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

Det andre moderne er til tross for all fornyelse fort­ satt en del av det modernes kontinuum. Som epokeskifte var overgangen fra tradisjonen til det moderne

en større forandring enn den «interne» utvikling fra det første moderne til det andre moderne. Men slik det

første moderne fortsatt var preget av tradisjonen, har det andre moderne tatt farge av det postmoderne.

At sosiologien ikke forutså eller forventet overgan­ gen til det andre moderne, er i seg selv en slående

illustrasjon av dens begrepslige avmakt. Det andre

moderne var således verken resultat av utviklingens fremskritt eller av en politisk revolusjon via statsmak­ ten, som utgjorde de to dominerende teoriene for

store samfunnsforandringer ved inngangen til det 20. århundre. Det andre moderne ble heller ikke båret

fram av nye samfunnsutopier eller nye eliter (verken ovenfra eller nedenfra). Og i stedet for ett scenario, én samfunnsmodell, har det åpnet et mangfold av høyst

ambivalente utviklingsmuligheter.

Det andre moderne var i stedet en uintendert (og blant annet derfor uforutsett) konsekvens av det første

moderne. Den gradvise opphopning av dets utilsiktede bivirkninger eroderte og oppløste til slutt dets eget

i4

MODERNISERING OG GLOBALISERING

grunnlag, endret samfunnets rammebetingelser og

satte spørsmålstegn ved det første modernes grunnleg­ gende distinksjoner som stat-nasjon, individ-gruppe,

natur-samfunn, offentlig-privat, risiko-fare, arbeid-

aktivitet osv. I det andre moderne har bevisstheten om de nye også samfunnsskapte - risikoer ført til tap av troen på

fremskrittets uavvendelige karakter. Det moderne er blitt sitt eget problem og tema. Og denne metaforand-

ringen har også medført en ny forståelse av det første

moderne. Dets tradisjonelle svar på de problemer det

selv skapte - mer og bedre teknikk og vitenskap, mer og bedre økonomisk vekst, mer og bedre arbeidsdeling

og differensiering - duger ikke lenger.

Til tross for ulik vektlegging går fire nye utviklings­ trekk igjen i alle Becks forsøk på å bestemme over­ gangen fra det første moderne til det andre moderne. Globaliseringen har i mange henseender gjort na­

sjonalstatene avmektige. Individualisering har avløst mer kollektive samfunnsformer og gruppedannelser.

Arbeid og full sysselsetting har ikke lenger den samme

meningsdannende betydning som tidligere. Og i ste­ det for motsetningen mellom natur og samfunn har

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

vi fått nye risikoer og økologisk krise. Felles for alle

fire er at avstanden mellom erfaringer og forventnin­ ger, nasjonal fortid og global fremtid, er blitt større. Og

mens det første modernes karakter ofte var «enten-

eller», har det andre modernes nye muligheter ofte karakter av «både-og».

Zombie-begreper Sosiologien fødtes som refleksjon over, i forsøkene

på å forstå, karakteren av overgangen fra tradisjonens jordbrukssamfunn til det første, urbane og industrielle

moderne. Og fra Spencers og Comtes utviklingsteorier via Durkheims motstilling av solidaritetens former til

den tyske sosiologiens atskillelse av fellesskapets for­

mer er klassikernes hovedbegreper dikotomier over denne overgangen. Konfrontert med det andre moderne er disse begre­

pene og dikotomiene imidlertid blinde. Fra progno­ sene for relasjonen mellom tid og rom til de institu­ sjonelle svar har bivirkningenes dynamikk satt spørs­

målstegn ved de ledende ideer. «Vi tenker i det første modernes kategorier som allmenngjør europeiske

|

I5

l6

|

MODERNISERING OG G LO B A LI S E R I N G

erfaringer fra det 19. og tidlige 20. århundre, men lever

og handler i det andre modernes gråsone og turbu­

lens.» Begrepsdikotomiene fra det 19. århundres erfaringshorisont er blitt zombie-begreper, levende-døde-

kategorier som lik gjenferd romsterer i vår bevisst­

het og innstiller vår forståelse på realiteter som sam­

tidig forsvinner fra horisonten. Innesperret i zombie-

begrepenes «tankefengsel» blir selv den mest raffi­ nerte empiri blind. Tre prinsipper gjennomsyrer de gamle zombie-

begrepene. Viktigst er nok den metodologiske nasjonal­

isme, den territoriale bindingen av begreper i nasjo­ nalstatenes containere. Dernest er det utviklings- eller

evolusjonsprinsippet, som i samfunnsvitenskapene har fungert som en vestlig begrepsimperialisme. Og ende­ lig er det forventningen om den sosiale verdensforutsatte kollektivitet ellerfellesskap. I stedet for disse prinsippene

må et nytt paradigme ifølge Beck bli seg bevisst flere store fortellinger og relatere deres kulturelle tradisjo­ ner til hverandre. Det andre moderne har ikke ett pri­

vilegert standpunkt for gyldig viten. Dette utvalgets tekster om globalisering, individu­ alisering, arbeid, fremmede, fiender, krig og terror

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

er Becks eget forsøk på å tenke hinsides zombie-

begreper. På den internasjonale scene har globaliseringen gjort den utbredte «metodologiske nasjonal­ isme» til et tankefengsel. I samfunnet har indivi­

dualiseringen gjort «familie» og «husholdning» til like tvilsomme containerbegreper. Og i arbeidslivet er «fabrikk» eller «virksomhet» i ferd med å bli like abstrakte og tomme enheter som «familie» og «hus­

holdning» er i samfunnet.

Globalisering Beck definerer globalisering som «tendens eller pro­

sess hvor suverene nasjonalstater gjennomskjæres og

undermineres av overnasjonale aktører». For Beck er det viktig å skille denne tendensen både fra globalit-el, det faktum «at vi allerede lenge har levd i et verdens­

samfunn, i den forstand at forestillingen om lukkede rom har blitt illusorisk», og globalisme, den ideologi

eller det synspunkt «at verdensmarkedet eliminerer eller erstatter politisk handling - det vil si ideologien om verdensmarkedets herredømme, nyliberalismens

ideologi». Globaliteten er en realitet, men verken glo-

17

l8

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

baliseringen som tendens eller globalismen som ideo­

logi følger med nødvendighet av dette. Snarere enn

en ferdig samfunnsmodell er det andre modernes globalisering en rekke muligheter, inkludert negative

motreaksjoner som den postmoderne nasjonalisme, den nyliberale ideologi og det autoritære demokrati.

Med en omsnuing av forventningene i Det kommu­

nistiske partis manifest er det - ifølge Beck - kapitalens

aktivister som har oppgitt sitt fedreland for å gjøre globaliseringen til sin beskjeftigelse, mens arbeiderbeve­ gelsen og fagforeningene vender seg til «sine» stater

for hjelp. Misforholdet mellom kapitaliseringen av ver­

denssamfunnet og de nasjonale politiske kulturer har skapt et underskudd på politisk makt. «Det dreier seg

ikke om en overgang fra nasjonalstat til verdensstat, men fra stat til marked. Dermed oppstår det et makt­ vakuum.» En første bølge av nasjonal deregulering

ble imidlertid fulgt av en annen bølge av overnasjonal

regulering der den politikken og den staten som ble devaluert på 1980-tallet, nå revalueres.

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

Individualisering «Men denne globaliseringen, som mer og mer viser seg å være en totalisering, setter samtidig og parallelt

i gang en individualisering.» De nye risikoenes posi­ tive bakside er muligheten. Det som gikk tapt når det

gjelder sikkerhet, kan vinnes i form av frihet. I stedet for å bestemmes av samfunnet blir menneskene nå integrert i samfunnet som individualiserte. Familie og husholdning er blitt like tvilsomme containerbegreper

for individene som nasjoner er blitt det for statene. Den institusjonelle dynamikks adressat er enkeltindi-

vider, ikke grupper. Og i dette vakuumet åpnes ambi­ valente muligheter på kryss og tvers av det første

modernes mønster for sosial deltakelse og politisk inn­ flytelse. Også individualiseringen er en utilsiktet og uforut­

sett konsekvens av det første moderne. Utdannings­

eksplosjonen utløste en dynamikk som ingen hadde overskuet konsekvensene av. Som institusjonelle ram­

mebetingelser tar utdanning, arbeidsmarked og mobi­ litet ikke utgangspunkt i kollektiver. Og slik globali­

seringen gjør en overnasjonal makt nødvendig, gjør

19

20

MODERNISERING OG GLOBALISERING

individualiseringen det nødvendig å utvikle og skape en egen biografi, «å frigjøre seg fra kollektive målset­ tinger». Kvinnenes innlemmelse i arbeidsmarkedet,

deres likestilling eller frigjøring, har derfor ført til usik­

kerhet og forhandlinger om organiseringen av hver­

dagen og kontinuerlige avstemningsproblemer i fami­ lien, i ekteskapet og i andre primærrelasjoner. «Hvem overtar arbeidet med barna når begge arbeider? Hvor­

dan fordeles karrieremulighetene? Hvilken form for

rettferdighet har noe å si i den forbindelse?» Tre avgrensninger kan kanskje tydeliggjøre Becks posisjon. Individualiseringen er ingen homogenisering,

ingen likegjøring som for eksempel den amerikanise­

ring å la McDonald’s som mange har sett. Men den er heller ikke atomisering, ingen løsrivelse av indi­

videne fra alle bånd, som Hannah Arendt så som

en vesentlig forklaring på den tyske fascismen. Og individualiseringen er heller ikke den selvtilstrekkelige egoisme mange av tidens forfallsteoretikere, inklu­

sive den nye kommunitarismen, ofte reduserer den

til. Den institusjonaliserte individualisme er i stedet en «egoistisk altruisme» eller «altruistisk individual­

isme». Dens grunnleggende spørsmål er «hvordan

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

man kan avstemme individualisme og samfunnsmo­ ral til hverandre på en ny måte, og hvordan man

kan knytte frivillighet og individualitet til væren for andre».

Arbeid Mens det første moderne i hovedsak knyttet friheten til arbeidet, har det andre moderne åpnet et nytt rom

for frihet og politikk hinsides arbeidet. Beck henviser her ofte til den greske polis, hvor arbeidet var slavenes

u-frihet, mens borgernes frihet bestod i deres ikkearbeid. Selv om arbeidet ikke rasjonaliseres vekk, har

det mistet mye av sin meningsstiftende betydning. Da risikoregimet også trengte inn i arbeidet, forsterket dette oppbruddet fra Max Webers protestantiske etos.

Dette oppbruddet gjorde også arbeidsmarkedets store

organisasjoner til dinosaurer fra det første moderne. Men motstykket til arbeid er «fri selvbestemt virksom­ het» - ikke frihet. Tre utbredte scenarier: de nyliberales investerings-

paradis, det nye sosialdemokratiets tredje vei og de grønnes økologiske vekstmirakel forutsetter eller forven-

21

22

MODERNISERING OG G LO B AL I S E R I N G

ter alle at full sysselsetting kan gjenetableres ved hjelp av god vilje og felles anstrengelse. Men fordismens arbeid og dens keynesianske fulle sysselsetting hører

ifølge Beck til det første moderne. I det andre modernes risikoregime er «fabrikk» og «virksomhet» i ferd

med å bli tomme containerbegreper for arbeidet. I form av risiko og usikkerhet har den eksistensielle

angsten også trengt inn bak middelklassens fasade av

velstand og sikkerhet. Viktige spørsmål blir derfor hvor langt man kan bygge ned sikkerhetssystemet og fami­ liens tradisjoner uten å atomisere individene og men­

neskene, samt om usikkerheten forbundet med den

private eksistens kan kompenseres med en mellom­ lang eller langsiktig basissikring. For Beck er borger-

lønnens «generalisering av basissikringer» en viktig del av dette. En slik sosialpolitikk vil samtidig forsterke demokratiseringen.

Fiender og fremmede Utvalget avsluttes med fem mindre, mer intervener­ ende og polemiske tekster om fiender og fremmede,

postnasjonal krig og terrorisme. Beck behandler disse

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

feltene i lys av utviklingen mot det andre modernes

globale risikosamfunn. Både dannelsen av fiendebilder og konstruksjonen

av den fremmede er i utgangspunktet mentale proses­ ser. Men begge har også en sterk evne til selvoppfyllelse, og får dermed materiell realitet. Og samfunns­ messig sett tjener de to konstruksjonene umiddelbart

motsatte funksjoner.

Fiendebilder integrerer. Og i de vestlige demokrati­ ene har de «ytre» fiendebildene - ifølge Beck - vært

en like viktig kilde til autoritet som borgerne selv. Fiendebilder bemyndiger. Fiendebilder har høyest

konfliktprioritet. De gjør det mulig å dekke over og

forene alle andre samfunnsmessige motsetninger. Fiendebilder representerer så å si en alternativ ener­

gikilde for konsensus, et alternativ til et råstoff som blir knapt med det modernes utbredelse.

Fiendebilder er selvbekreftende eller selvoppfyllende.

De skaper fiendskap. Naboer og mennesker med andre

kulturer og språk blir lett først fremmede og siden fiender.

23

24

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Fiendebilder har den fryktelige evnen til å virkelig­

gjøre seg selv, ettersom de setter i gang en spiral av forsvar og gjensvar som i foregripelsen av angsten

hele tiden gir ny næring til enhver angst. Mens «ytre» fiendebilder således integrerer, negerer

eller nedbryter den «indre» fremmede umiddelbart enhver forestilling, ethvert begrep om orden. «Fremmede» fungerer som en dobbelt provokasjon.

«De er lokale, men lystrer ikke de stereotyper som de

lokale selv utvikler og pleier.» Slik sett er «fremmed» et begrep uten noe begrepslig motstykke - eller: Katego­ rien «fremmed» er det begrepslige motstykket til alle sosiale ordningsbegreper. «Fremmede er med andre

ord et veritabelt bevis for at det ved den

lokale orden er kunstig, konvensjonelt.» Fremmede lar seg altså ikke - slik som fiender -

bestemme gjennom avgrensning fra andre. De bestemmes snarere ved at de underminerer alle polære ordningskategorier for det sosiale og spren­

ger dem innenfra. Fremmede er verken fiender eller venner, verken innlendinger eller utlendinger. De

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

er nære og ikke nære, fjerne, men her. De er naboer som ekskluderes fra naboskapet som ikke-naboer

- som fremmede. De fremmedes fremmedhet vir­

ker foruroligende og forlokkende.

Som en trussel mot den etablerte orden av egen- og fremmedstereotyper kan oppfatningen av den indre «fremmede» således bli en større utfordring for inte­

grasjon og konsensus enn den ytre «fiende» som på avstand bekrefter og reproduserer stereotypene.

Globaliseringens nedbrytning av «avstandens mu­

rer» og individualiseringens tilsvarende tendens til å oppløse ens identitet medfører imidlertid to utbredte endringer i den politiske konstruksjon eller oppfat­

ning av den fremmede. Georg Simmels kjennetegn på

den fremmede - «vandreren som kommer i dag og blir

i morgen» - tenderer mot å bli den alminnelige eller allmenne livsform. «Alle har sin fiende, men nettopp

derfor ikke lenger den ene, felles, sammenholdende fienden.» Konstruksjonen av den fremmede blir mer politisert og i større grad bestemt som den sterke stats

«byråkratiske fremmede», og ikke kun som den indi­ viduelt annerledes.

|

25

26

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Det er ingen nødvendig forbindelse eller noen enkel slutning fra de sosiale fremmedbildene til fiendebil­

denes samfunnshistorie. Men Beck er på sporet av en tankevekkende samtidshistorisk endring.

Atomalderens kalde krig var en skrekkens orden.

Den gjorde det mulig å tilskrive indre kriser eksterne årsaker, dvs. «ytre fiender». Og under atomparaplyen kunne samfunnene - paradoksalt nok - avmilitari­

seres. Etter Berlinmurens fall og den kalde krigens

slutt ble Vestens stater imidlertid også «uten fiender». Motsetningen mellom demokrati og militærvesen ble igjen tydeligere. Og staten uten fiender ble dermed også statens jakt på den tapte fiende eller et nytt fien­ debilde.

I tiårene forut hadde globaliseringens mobilitet og innvandring imidlertid skapt nye fremmede og gitt anledning til nye, mer politisk konstruerte bilder av de fremmede. Ureflekterte fremmedstereotyper kunne

således relativt lett skape ny integrasjon som nye fien­

debilder. «Pogromene mot utlendinger er også en reaksjon på det nye fraværet av fiender.» Mens gren­ sen mellom «ytre» og «indre» ble stadig mer uklar, kunne nye stereotyper av «indre» fremmede overta

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

det gamle «ytre» fiendebildets integrerende funk­

sjon.

Postnasjonal krig og internasjonal terrorisme Staten uten fiender ble imidlertid en kort parentes i Vestens historie. I de siste årene har den postnasjonale

krigen i Kosovo og den globale terrorismens angrep 11. september 2001 både dokumentert styrken hos nye

og altfor reelle fiender, og muliggjort nye fiendebilder.

Beck ser de vestlige alliertes krigføring i Kosovo som en ny form for krig, en post-Clausewitz-krig eller post­

nasjonal krig. Men også dens bakgrunn kan føres til­ bake til det andre modernes generelle utviklingstrekk.

Både utdrivelsen av og folkemordet på befolkningen og det etterfølgende nye ropet på og håpet om en politisk praktisering av menneskerettighetenes moral

har sin maktpolitiske bakgrunn i nasjonalstatenes

underskudd på makt. «Det første modernes prinsipper om fellesskap, territorialitet og grense erstattes av et nytt koordinat­

system der individualisering og globalisering blir koblet

27

28

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

direkte sammen.» Og dermed er «de skillene som ver­

densordningen så langt har vært basert på, skillene mellom krig og fred, innenrikspolitikk og utenriks­ politikk», brutt sammen. De nasjonale statenes nye avmakt medførte ifølge Beck en endring, en omsnuing av forholdet mellom

folkerett og menneskerettigheter. De som har men­ neskerettigheter er individer - og ikke kollektive sub­

jekter som «folk» og «stater». Menneskerettigheter er

grunnleggende sett subjektive rettigheter. Likevel kan de bare tenkes konsekvent innenfor en global hori­ sont. «Er de likevel utenkelige uten en universalistisk

gyldighets fordring som tilkjenner alle individer disse

rettighetene uavhengig av stand, klasse, kjønn, nasjo­ nalitet og religion?»

Mens folkeretten gikk foran menneskerettighetene

i det første moderne, må menneskerettighetene gå for­ an folkeretten og dens nasjonale suverenitet i det andre

moderne. Denne historiske endringen begrunner og rett­

ferdiggjør ifølge Beck prinsipielt de alliertes krig­ føring. «Når europeere her dreper europeere, så er dette et europeisk indre anliggende.» De alliertes mili­

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

tære intervensjoner var imidlertid noe mer enn en ren de facto håndhevelse av denne universelle ret­

ten.

Og på samme måte som innføringen av euro nær­ mest gjorde den politiske samling av Europa tvin­

gende nødvendig, skjenker og påtvinger den felles militæraksjonen mot folkemordet i Kosovo Europa

et stykke politisk identitet.

Sammen med et nytt fiendebilde skapte krigføringen en «militær» euro. Den militære humanismens gren­ seløse «selvbemyndigelse» kan bli ytterst farlig. «I en

verden full av diktatorer er dette en invitasjon til evig

krig, et fribrev på misbruk.» Mens Kosovokrigen var fødselen til en ny, postnasjonal krig, er de nye internasjonale nettverk av terro­

rister «volds-NGO-er». «De opptrer i likhet med ikkestatlige organisasjoner (Non-Governmental Organiza-

tions) deterritorialt, desentralt, altså på den ene side

lokalt, på den annen side transnasjonalt.» Og i kraft av dette opphever «terrorist-NGO-ene» ytterst effektivt

statenes voldsmonopol.

30

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Etter ii. september er Beck enda mer eksplisitt på avmakten i ordenes taushet, de gamle zombie-begre-

penes utilstrekkelighet. De skillene som vårt verdensbilde bygger på, skil­ lene mellom krig og fred, militærvesen og politi,

krig og forbrytelse, indre og ytre sikkerhet, ja i det hele tatt mellom innenfor og utenfor, er opphevet.

Men også en så tilsynelatende singulær og spektakulær begivenhet som n. september kan innordnes i - eller subsumeres under - det globale risikosamfunnets fel­

les mønster av økologiske kriser, globale finanskriser

og terrorismens farer. De terroristiske farer har mangfoldiggjort seg eksponentielt i forhold til det teknologiske fremskritt. «En genteknisk miniatyratombombe» er bare ett av mange

eksempler på «vitensbaserte teknologiske nyskapnin­ ger som lett kan spres og hele tiden revolusjonerer seg selv». Dette gjør at det statlige voldsmonopol og

statens kontrollforanstaltninger må komme til kort i

forbindelse med høyteknologiske selvmord. Og USA er ikke uten egen skyld:

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

Tragedien 11. september var til dels hjemmelaget. Ja, ikke nok med det: USAs sårbarhet har i høy grad noe med landets politiske filosofi å gjøre: USA er

en gjennomført nyliberal nasjon som ikke er villig

til å betale prisen for offentlig sikkerhet. En stat, et land kan også nyliberalisere seg til døde. Dertil kommer at USAs reaksjon legger for dagen samme underskudd på overnasjonal politisk makt

eller mangel på internasjonal rettsorden som Kosovodramaet. Attentatets ofre opptrer som både anklager,

dommer og utøvende makt. Det er en internasjonal selvtekt som ingen rettsstat ville godta nasjonalt.

Vestens nasjoner er ikke lenger stater uten fiender.

Folkefordrivelse og folkemord og globale terrornettverk er altfor reelle nye fiender. Men også reelle fiender krever dekkende fiendebilder. Og Beck maner til besin­ nelse om hvordan også fiendebildene og reaksjonen

på dem kan forsterke spiralen i det globale risikosam-

funnet. Som grenseløs «selvbemyndigelse» kan men­ neskerettighetenes militære humanisme «bli kilden til et nytt korsriddervelde for menneskerettighetene».

Og hvis overvåkningsstater blir det primære svaret på

31

32

MODERNISERING OG GLOBALISERING

terrorismen, vil det «være ensbetydende med en seier for terroristene, ettersom de moderne landene dermed

berøver seg selv det som gjør dem attraktive og over­ legne: frihet og demokrati».

Svaret på disse utfordringene har Beck selvsagt ikke. Men hans tale til den russiske duma slutter med et

positivt scenario som bekrefter de røttene han har i den vestlige opplysningstradisjonen: Slik Freden i Westfalen gjorde slutt på det 16. år­

hundres religiøse borgerkriger gjennom å skille stat

og religion, kunne - det er tesen - det 20. og be­

gynnende 21. århundres nasjonale verdens (borger)kriger besvares med å skille stat og nasjon.

Mot et nytt paradigme? Ulrich Becks prosjekt om å tenke det andre moderne

reiser flere spørsmål enn det gir svar. Det veksler mel­

lom storslått teorikonstruksjon, detaljerte analyser og

politiske forslag - og det har konsekvenser for vår for­ ståelse av nesten alle aspekter av virkeligheten. Beck er

dermed ikke bare et alternativ til den fortsatte opphop-

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

ning av blinde empiriske data. Teorien om det andre

moderne er også et alternativ til en rekke mer historiefilosofiske forsøk på å bestemme det nye: fra Bruno

Latours problematisering av om Vesten overhodet har

vært moderne, via Jiirgen Habermas’ teori om det ufullendte moderne til postmodernismens mer nega­ tive, «dekonstruerte» avgrensninger med fokus på hva som opphører, snarere enn på en bestemmelse

av det nye. Den beskrivende, mer empirisk orienterte sam­

funnsforskning har kritisert Beck for å legge for mye vekt på eller overdrive både den faktiske fornyelse og dens teoretiske betydning. Kanskje er bestemmelsene

av de nye tendensene riktige eller sanne nok, men til tross for sin overgripende karakter berører de likevel

bare en liten del av kloden. All globalisering til tross

har bare rundt halvparten av jordens befolkning snak­ ket i telefon, under 10 % har fløyet, og en tilsvarende

andel har tilgang til Internett. Fra mer konstruktivistisk hold er Beck - på tross av

sin iver etter å tenke nytt - kritisert for å forbli i en

erkjennelsesteoretisk realisme. Hans eget svar på dette er pragmatisk - nesten eklektisk i tonen:

33

34

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Spørsmålet om å velge en realistisk eller konstruk­

tivistisk tilnærming er for meg et relativt pragmatisk spørsmål, et spørsmål om å velge de egnede mid­

lene for å oppnå et ønsket mål. Hvis jeg (for øye­ blikket) må være en realist for å åpne samfunnsvi­

tenskapene for de nye motsetningsfylte erfaringene

i de globale risikoenes globale tidsalder, så har jeg ingen betenkeligheter med å ikle meg masken og

språket til en («refleksiv») realist. [...] Jeg er både realist og konstruktivist, og bruker realisme og kon­ struktivisme i den utstrekning disse metafortel-

lingene er nyttige for å forstå den komplekse og ambivalente «naturen» til risikoene i det globale risikosamfunnet vi lever i.3

En tredje kritikk av mer prinsipiell karakter anfekter hele det teoretiske prosjektet om et nytt begrepslig

landskap, et nytt samfunnsvitenskapelig paradigme. Svaret på kritikken av det første modernes zombie-

begreper er ikke nødvendigvis ett nytt, alternativt para­ digme for det andre moderne. Er det mulig å forene en

uvisshetens epistemologi, en tvetydighetens politiske

sosiologi og en usikkerhetens politiske økonomi i ett

MOT ET NYTT SAMFUNNSVITENSKAPELIG PARADIGME?

nytt paradigme uten å stenge deres muligheter inne i

nye containerbegreper? Eller er selve ideen om ett sam­ funnsvitenskapelig paradigme en frukt av det første

modernes tro på ett privilegert ståsted, og dermed selv en zombie?

Noter 1

Jf. Ulrich Beck (1997) Risiko ogfrihet. Bergen.

2

Denne introduksjonen har hatt stor nytte av Ulrich Beck & Johannes Willms (2000) Freiheit oder Kapitalismus. Gesellschaji neu denken. Ulrich Beck im Gesprach

mit Johannes Willms, Frankfurt am Main, samt Ulrich

Beck (2000) «The Cosmopolitan Perspective: Sociology of the Second Age of Modernity», i British Journal of

Sociology 51(1)79-105. 3

Ulrich Beck (2ooo:2iif) «Risk Society Revisited: Theory, Politics and Research Programmes», i Barbara

Adam, Ulrich Beck & Joost van Loon ed. (2000:211229) The Risk Society and Beyond. Critical Issues for Social

Theory. London.

35

En teori om refleksiv modernisering Problemstillinger, hypoteser, forskningsprogram

Det modernes modernisering det

er

lett

å misforstå hva «refleksivitet» og

«refleksiv modernisering» betyr. Det betyr eksempel­

vis ikke det modernes «refleksjon»; for selvrefleksjo­ nen hører til begrepet det moderne slik fargen hvit hører til skimmelen. «Refleksiv modernisering» betyr

det modernes modernisering. Det vestlige moderne blir selv tema og problem. Dets grunnsetninger, grunnleg­ gende skiller og nøkkelinstitusjoner oppløses innen­

fra som følge av en radikalisert modernisering. Det

modernes prosjekt må forhandles på nytt, revide­ res, restruktureres. Sagt på en annen måte: De sam­

funnsmessige rammene endrer seg, og rammene for den samfunnsvitenskapelige tenkningen må fornyes.

I tråd med dette konsentrerer det spesielle forskningsfeltet «refleksiv modernisering» seg om det radikali­

40

MODERNISERING OG G LO B AL I S E RI N G

serte modernes konsekvenser, grenser, diskontinuite­

ter og paradokser. For å være mer konkret så finnes det ingen grunn

til å oppfatte de samfunnsmessige strukturene i det blomstrende Etterkrigs-Europa som hellige og ukren­

kelige og absoluttere dem som (samfunns)historiens endetilstand. Det å likestille samfunn med nasjonal­ stat, altså containermodellen for nasjonalstatlig orga­

niserte samfunn, rutiniserte neokorporativistiske for­ handlingssystemer, regulerte forhold i arbeidslivet,

arbeidets og produksjonens forretningskarakter, målet

om full sysselsetting, normale arbeidsforhold med

standardiserte yrkesbiografier, et velfungerende vel­

ferdssystem, massepartier forankret i klassekulturer, kjernefamilier med tradisjonell arbeidsdeling mellom

menn og kvinner, og klare grenser mellom natur og samfunn, klare grenser mellom viten og ikke-viten, klare grenser mellom vi og de andre - alt dette er

bakgrunnsantakelser og grunnleggende prinsipper for samfunnsmessig samliv som i dag kommer i beveg­

else som følge av refleksiv modernisering.

I det første (eller enkle) moderne ble forandringens styrende ideer og koordinater oppfattet som konstante,

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

ja holdt for å være ytterst stabile. Teorien om refleksiv

modernisering hevder og ekspliserer derimot en metaforvandlingav det moderne: Forandringens kategoriale

grunnlag, grunnleggende skiller, koordinater og styr­ ende ideer endres. Som en følge av dette råder det usik­ kerhet og rådvillhet, og diskusjonene dreier seg om

spørsmål som: Hva handler det egentlig om når det politisk eller vitenskapelig gjøres krav på og agiteres

for «modernitet» og «modernisering»? Hvordan skal

en overhodet kunne treffe avgjørelser under betingel­ ser med sivilisatorisk produsert usikkerhet? Hvordan

skal en kunne utvikle refleksive livsformer og institu­ sjoner stilt overfor en åpen og problematisk fremtid i

en i mange henseender grenseløs verden? Den slik forståtte teorien om refleksiv modernise­ ring må utvikles og prøves analytisk og empirisk. De

første stegene på denne veien tas i denne boka.1 Denne teorien har imidlertid også normative og politiske im­ plikasjoner som her bare kan antydes, og som vil bli

tatt opp i senere utgivelser. Europa har (i samvirke og utveksling med andre kulturstrømninger) oppfun­

net det modernes vestlige modell. Europa har der­

for et spesielt ansvar for de konsekvensene og pro­

41

42

MODERNISERING OG GLOBALISERING

blemene som denne oppfinnelsen har påført verden.

Når en produsent slipper et mangelfullt produkt ut på verdensmarkedet, og denne mangelen skaper ube­

hageligheter for kundene, må produsenten tilbake­ kalle og reparere produktet, og det for egen regning.

Europa må så å si «tilbakekalle» produktet og prosjek­

tet det vestlige moderne, altså grunnleggende kriti­ sere og reformere det. Normativt og politisk sett inn­ befatter «refleksiv modernisering» følgelig også det (første) modernes selvkritikk, redefinering, ja reforme­ ring. For dette formålet er de postkoloniale stemme­

nes kritikk av modemity as package, som vestlig patentløsning og politisk (feilslått) garanti, like viktig som

den løpende «pluralisering av det moderne» som en er vitne til i Asia, Afrika, Sør-Amerika, India og Øst-Europa.2 Ytterligere argumenter leverer den økologiske kri­

tikk av den industrielle, samt menneskerettighetskritikken av den nasjonalstatlige utforming av det gamle moderne. Denne nye globale debatten om reshaping of

modemity blir imidlertid ikke tatt opp i denne boka. Hva betyr altså «refleksiv modernisering»? Radika­

lisert modernisering undergraver grunnlaget for det første, nasjonalstatlig organiserte, industrielle mo­

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

derne i form av en metaforvandling: Både de sam­ funnsmessige rammebetingelsene og de oppstilte målene forvandles, og med dette også forvandlingens (samfunns)vitenskapelige begrepsrammer, og det på

en måte som verken var villet eller forutsett. Forestil­ lingene om kontrollerbarhet, visshet og sikkerhet som er så sentrale for det første modernes konstruksjon og

dets institusjoner, bryter faktisk sammen. Skiller og

grenser som syntes å være essensialistisk begrunnet, brytes ned, og nye grenser, hvor foreløpige og fiktive

de enn måtte være, må trekkes, da dette er en forut­

setning for å kunne ta avgjørelser. Altså: Som følge av refleksiv modernisering oppstår

en ny type kapitalisme, en ny type arbeid, en ny type global orden, en ny type samfunn, en ny form for natur,

en ny form for subjektivitet, en ny form for hverdags­ lig samliv, ja en ny type stat, og det er (samfunns-)

vitenskapenes viktigste oppgave å gripe denne metaforvandlingen av det moderne begrepslig, undersøke

den empirisk og på denne måten gjøre den forståelig og håndterbar for menneskene og institusjonene.

Hvor ligger forskjellen mellom «det refleksive moderne» og «det postmoderne»? Selv om begrepet

43

44

MODERNISERING OG G LO B AL I S E RI N G

«postmoderne» har et mangfold av betydninger og

det finnes mange overlappinger med «det refleksive moderne», så er forskjellene, ja motsetningene mel­

lom «det remoderne»3 og «det postmoderne», svært

tydelige. Teorien om «remodernisering» hevder at et nytt sett spilleregler for det sosiale og politiske

er i ferd med å oppstå, og at det handler om å

begripe, beskrive, forstå og forklare disse samfunns­

vitenskapelig. Det dreier seg altså ikke bare - som for «det postmoderne» - om Restruktureringen av

det moderne og dekonseptualiseringen av (samfunns-) vitenskapene, men snarere om det modernes restruk­

turering og (samfunns)vitenskapenes rekonseptuali-

sering. Målet er begrepslig og empirisk å avdekke og avklare reglene, som fortsatt er under dannelse, for det

nye samfunnsspillet, hinsides gamle vissheter, gren­ ser og dikotomier. Dette krever ikke - slik teorien om

det postmoderne anbefaler - et farvel til vitenskapen. Tvert imot: En ny, sterk samfunnsvitenskap er nød­ vendig. Den kan riktignok ikke lenger gjøre krav på å gjennomskue samfunnet som en allvitende Gud og

slik kunne ta kontroll over det.

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Denne teoretiske grunnantakelsen om refleksiv modernisering vil bli utlagt i følgende trinn:

• via plasseringen av refleksiv modernisering i samfunnsvitenskapelig diskusjonssammenheng,

• gjennom skillet mellom det første og det andre moderne,

• gjennom hypotesen om epokebrudd, • ved hjelp av formene for metaforvandling, og

deres konkretisering i form av • empirisk-analytiske testkriterier på refleksiv mo­ dernisering, og avslutningsvis • ved hjelp av gjennomgangstemaer i refleksiv mo­ dernisering.

Plasseringen av refleksiv modernisering i samfunnsvitenskapelig diskus j onssammenheng Oppløsningen av gamle og utviklingen av nye former

for det sosiale og politiske sysselsetter tallrike forfat­ tere som forsøker å gripe dette nye med ulike nøkkel­

begreper. En kan skille mellom tre tematiske tyngde­ punkter som den uoversiktlige debatten dreier seg om:

45

46

MODERNISERING OG GLOBALISERING

1) oppdagelsen av globaliteten, 2) det fluide moderne og 3) sameksistensen av gjensidig utelukkende viss­

heter. Oppdagelsen av globaliteten: Allerede Kant skrev om

jordas «kuleform» som folkene i stadig mindre grad kan spres utover i det uendelige, slik at de til syvende

og sist må utholde å leve ved siden av hverandre. «Glo-

balitet» betyr i denne forstand oppdagelsen av den sivilisatoriske selvtrussel og planetens endelighet, som

opphever de mange strider mellom folk og stater og

skaper et lukket handlingsrom av intersubjektivt for­

pliktende betydning.4 Det som tidligere syntes å være vidstrakt og fjernt, blir i globalitetens erfaringsrom og forventningshorisont nært, slik at «rettskrenkelser ett sted på jorda vil merkes av alle».5 Den nye nøkkel-

kategorien globalitet henviser - helt i Roland Robert-

sons ånd - til det globale skjebnefellesskapets betyd­ ning i hverdagen. Globalitet innebærer altså en ny

erfaringskontekst som to ting samtidig gjelder for: For det første bestemmer den menneskenes relasjoner og

erfaringer i hverdagen, for det andre åpner den samti­ dig forståelses- og referanserammer som samfunnets

aktører i økende grad forlegger og fortolker sin eksi­

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

stens, sin identitet og sine handlinger innenfor. «Ver­ denshistorien som en enkeltstående historie for det hele har begynt. Fra nå av fremstår den hittidige his­

toriens mellomtid som et spredt landskap av gjensidig

uavhengige forsøk, som mangfoldige opprinnelser til menneskenes muligheter,» skriver Karl Jaspers.6 Sagt på en annen måte: Den nye nøkkelkategorien «globa-

litet» betyr en verden der det ikke finnes noen andre. Det Jluide moderne: Samtidig ødelegges det modernes fmalitetsmyte. Forestillingen om at et gudelignende blikk, en rasjonalitet som kontrollerer alt, er mulig, havner under anklage på samme måte som

forestillingen om at Vesten skulle ha en «oppskrifts­ bok» for det moderne som skulle sette Vesten, og der­

med alle, i stand til å løse problemer som er skapt

av det moderne, med «moderne» midler.7 Med andre ord: Det modernes globale gjennomslag faller sam­ men med ødeleggelsen av det statssentrerte (vestlige) modernes kontrollmyte8 og dannelsen av selvkritiske teorier om divergent og entangled modemities. Denne

diskursen beror på nye metaforer som sammenfatter det turbulente, usikre og uvisse, og samtidig farlige

og truede moderne i bilder av vellykkede og mislyk­

47

48

MODERNISERING OG GLOBALISERING

kede tilpasninger - surfing, dansing; floder, strøm­

mer, mobilitet, risikoer.9 Ved hjelp av disse metafor­ ene, som nærmest symptomatisk forveksler fritid med

arbeidstid, bevegelse med bur, lykkes det å integrere

ungdom og «fremtidsarbeidere» i den nye soft capitalism.

Ikke minst bidrar postkolonialistiske teorier og stem­ mer til at den vestlige tradisjon med å skille mellom det moderne og dets andre fortsatt har gyldighet. «Vi må

overvinne den koloniale nostalgien,» hevder Aihwa Ong.10 Modeller som skiller mellom den første og den

tredje verden, mellom sentrum og periferi, er like pro­ blematiske som modeller for det «vestlige moderne».

I en tid da eksempelvis mange asiatiske land verken utholder kolonialisme eller postkolonialisme, men selvbevisst konstruerer alternative moderner, blir det å snakke om det «vestlige moderne» en anakronisme.11 Sameksistensen av gjensidig utelukkende vissheter. At kloden i mellomtiden er blitt referanseramme og ope-

rasjonsområde for aktører av alle avskygninger, betyr ikke at det er oppstått noe slikt som en simplifi-

sistisk uniformitet - nærmest én «verdenskultur».12 Debatten om en ny kosmopolitisme13 henviser snarere

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

til komplekse erfaringsrom og forventningshorison-

ter der ulike ordninger og ordningsforestillinger for

menneskelig samliv motsetningsfylt støter sammen og krever å komme til uttrykk. Det er altså forskjellen

og ikke enheten som kjennetegner det nye «transnasjonale» erfaringsrom.14 Spørsmålet «Hvorfor snak­

ker en egentlig fortsatt om det moderne?» må, ut over selvkritikken til det første moderne og dets moderniseringssosiologi, besvares empirisk og teoretisk med

en analyse av de historiske «veier i det moderne»15. Dermed har vi skissert diskusjonssammenhenger

med ulike ledeideer og problemstillinger. Debattens aktører har likevel tre ting felles: • De er for det første enige om at conditio humana på terskelen til det 21. århundre på ny bringer for

dagen - med fundamentalt ambivalente konse­ kvenser og utsikter - kontingenser, revner, kom-

pleksiteter, usikkerheter og risikoer som det gjelder å gjøre tilgjengelige og gripe begrepslig og empi­

risk. • De oppfatter for det andre de strukturendringene som avtegner seg, ikke som noe negativt, men som

mulighet. De forsøker å erstatte forfalls- og krise-

49

5°

MODERNISERING OG G LO BALI S E RI N G

retorikken med en begynnelses- og restruktureringssystematikk.

• På denne bakgrunn bestreber de seg for det tredje på å etablere nye kategorier, endrede koordinater og

passende steds- og tidsbestemmelser for det sosiale og politiske, altså på å gi samfunnsvitenskapene en form som svarer til den aktuelle situasjon.16

Skillet mellom det første og det andre moderne Det avgjørende spørsmålet lyder dermed: Hva begynner når forutsetningene for og konfliktlinjene i det klas­

siske moderne med dets rasjonalitetspatos og fremskrittstelos, med dets nasjonal- og territorialstatlige

aksiomatikk, nå blir utydelige også i Vestens egne sen­

tra? Forskningsprogrammet refleksiv modernisering svarer ved å utarbeide og etterprøve tesen om et epo-

keskille: Det velkjente bildet av et første moderne stil­

les opp mot jakten på konturene av, konfliktene i og forutsetningene for et andre moderne.

Ordvalget er program, og det i dobbelt forstand. For

det første avgrenser vi oss fra de postmoderne teori-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

utkast ved å skille mellom det første og det andre moderne. Mens det postmodernes tilhengere igjen og igjen betoner ^struktureringen av og slutten på det

moderne, fremhever vi restruktureringen idet vi går ut

fra at denne foregår i det modernes sentra og med det

modernes dynamikk. For det andre skal skillet mel­

lom det første og det andre moderne tydeliggjøre at det moderne ikke skal forstås som en lineær differen­

siering på grunnlag av «evolusjonære universalier»17 eller moderne «basisinstitusjoner»18. Det utviklet seg og utvikler seg snarere ikke-lineært i radikale diskon­ tinuiteter, brudd og omaksentueringer. Tilsvarende

foregår konverteringen til det moderne i ulike deler

av verden, alt etter situasjon og historie, under eks­ tremt motstridende fortegn: revolusjon, kolonialisme,

erobring, krig.19 Det modernes løfte om fremskritt ble i de postkoloniale landene derfor bestandig brutt

og diskreditert som de fremmedes løfte, erobrernes og imperialistenes løfte. I disse landene, i deres kamp for nasjonal uavhengighet, ble modernitet i beste fall

internalisert som en europeisering uten kolonialisme - og ofte befridd for illusjonene. Det i bunn og grunn

prekære ved moderniteten, som under tvangskonver-

51

52

MODERNISERING OG GLOBALISERING

teringens betingelser alltid forble nærværende, kom­ mer med debatten om et andre moderne nå også til

syne i de europeiske sentrene for det moderne som «selvkritikk» og «selvtransformering». I henhold til den rådende oppfatning er den

«moderne» som går foran andre. For «det refleksive

moderne» gjelder - ironisk nok - trolig det omvendte:

En er refleksiv-moderne fordi en kommer traskende etter den postkoloniale moderniseringskritikken.20 Hvordan skal denne «metaforvandlingen», dette historiske bruddet mellom det første og det andre

moderne forstås - som en opphopning av uforutsette bivirkninger? I hvilken utstrekning spiller maktfor­ hold, maktforskyvninger og kollektive aktører her en rolle? Omveltninger av hele samfunn er faktisk hittil

stort sett blitt tenkt og erfart som «revolusjon». Denne typen revolusjoner, der politiske alternativer hele tiden

virkeliggjøres som en følge av press nedenfra, skjedde ofte i det første moderne - fra det liberale borgerskaps

seierstog (eksempelvis John Locke og Adam Smith)

til sosialismen som Marx, Engels og Lenin besverget. I begge tilfeller var samfunnsomveltningen knyttet til

tre betingelser:

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Det var (a) klare konflikter mellom begunstigede og forfordelte, herskende og beherskede, mellom

«øverst» og «nederst». For å tolke disse konfliktene

oppstod (b) nye samfunnsteorier og politiske utopier som aktører som forsvarte det gamle herredømmet,

forsøkte å demme opp for. Endelig fantes det (c) nye eliter som kom nedenfra og var beredt til å realisere disse utopiene.

Det modernes metaforvandling synes ikke lenger å være bundet til disse betingelsene: Det finnes verken

nye eliter som kommer nedenfra, nye samfunnsutopier eller klare konflikter. Tvert imot: Omveltningene skjer selv om de forfordeler det store flertall og privi­

legerer elitære mindretall (eksempelvis globale aktø­ rer). De har svært vidtrekkende konsekvenser selv om

ingen har erklært dem som politisk mål eller har dis­ kutert noe tilsvarende i offentligheten og gjort omvelt­ ningene til gjenstand for politiske prinsippavgjørelser.

Hvorfor og i henhold til hvilke betingelser gjennom­ føres de? Dette spørsmålet er verken avklart teore­

tisk eller undersøkt empirisk, men et foreløpig svar lyder: som en følge av dominansen av ikke-intenderte bivirkninger av teknisk-økonomiske og kulturelt-poli-

53

54

MODERNISERING OG G LO BAL I S E RI N G

tiske forandringer i den globale kapitalismen, som på denne måten revolusjonerer sitt eget samfunnsmes­

sige grunnlag. Forklarer man strukturbruddet på denne måten gjennom opphopningen av bivirkninger av grense­

sprengende markedsgeneralisering, rettsuniversalisering, tekniske revolusjoner, etc. - «Alle faste, tilstivnede forhold med sitt følge av gamle hevdvunne

forestillinger og anskuelser går i oppløsning [...]. Alt

standspreget og stillestående fordamper,» jublet alle­ rede Marx21 - så fremstår overgangen fra det første,

nasjonalstatlig lukkede moderne til et andre moderne som stiller spørsmål ved seg selv, som en prosess som

bare i begrenset grad lystrer tilsiktede endringsønsker,

og som følgelig forblir i den «kapitalistiske» moderni-

serings kontinuitet, som i henhold til sin egen logikk

frigjør seg fra nasjonalstatlige og velferdsstatlige len­

ker - i vår terminologi: opphever basale premisser. Der­

med er også det sentrale innholdet i termen «refleksiv» angitt, en term som til å begynne med ble misfor­ stått.22 «Refleksiv» betyr slett ikke at mennesker i dag lever et mer bevisst liv. Nei, tvert imot: «Refleksiv» sig­ naliserer nettopp ikke «økt kontroll og bevissthet, men

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

økt bevissthet om at kontroll er umulig».23 For av den «enkle» oppstår en «refleksiv» modernisering i den utstrekning moderniseringen avfbrtryller premissene for det moderne, hvorved rettsstatens, velferdsstatens,

nasjonaløkonomiens og det korporativistiske systems forutsetninger og standarder, så vel som det parla­

mentariske demokratis forutsetninger og standarder,

til slutt oppløses. Til sist kommer også dypt nedfelte mønstre for normalbiografi, normalarbeid og normal-

familie i støpeskjeen og må forhandles på nytt.

Det første modernes premisser

Med det første modernes basale institusjoner forstår vi eksplisitte eller implisitte grunnantakelser av all­ menngyldig karakter som preger borgernes selvforstå­

else og handlinger, politikkens mål og samfunnsinsti­ tusjonenes rutiner, og som må innfris om det ikke skal

oppstå omsorgs-, styrings- og legitimeringsproblemer. Man kan riktignok strides om hvilke premisser som

mer detaljert gjelder, men foreløpig og av hensyn til

begrepslig økonomi skal vi her nevne seks viktige punkter, hvorav de første (punktene 1-3) gjelder struk­

55

56

MODERNISERING OG GLOBALISERING

tur- og systemforutsetninger for det moderne og de føl­ gende (punktene 4-6) prosess- og handlingssannheter.

1) Det første modernes samfunn oppstår som nasjonalstatssamjunn. De er, og det er ofte blitt oversett, ter­ ritorielt bundet. Samfunnet i det første moderne ten­ kes alltid i «territorialstatens container», noe som er

grunnen til at alle dets institusjoner er tilpasset (inn­ byrdes ulike) nasjonalstater. 2) Det første modernes samfunn kjennetegnes ved

en programmatisk individualisering som struktureres

og begrenses av standspregede kollektive livsmønstre. Nærmere bestemt går individene for å være frie og like,

deres forbindelser forstås som valgfellesskap. Men fri­

het og likhet støter mot sine grenser i form av sosiale

bindinger (som ikke sjelden fungerer som tvangsfellesskap) og en kjønnsbestemt arbeidsdeling.

3) Det første modernes samfunn er i regelen kapi­ talistisk pregede arbeidssamjunn, og de forstår seg selv

i sin utviklede form som samfunn med full syssel­ setting. Status, konsummuligheter og sosial sikker­

het følger, i henhold til tankegangen som er inn­ prentet siden det 18. århundre og knesatt i det 20.

århundre, av deltakelsen i yrkeslivet. Dette betyr også

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

at alle samfunnsmedlemmene (med henblikk på den

kjønnsbestemte arbeidsdelingen: alle hankjønn) må innrømmes muligheten for å reprodusere seg via

lønnsarbeidet. 4) Det første modernes samfunn kjennetegnes ved

en særegen naturforestilling som beror på en tilside­

settelse og utbytting av naturen. Natur fremstår som en nøytral ressurs som kan og må stilles til rådighet uten

begrensninger av noen art. Naturen blir noe «utenfor»

samfunnet, noe som kan beherskes. Dette er forutset­ ningen for utfoldelsen av en industriell rikdomsdyna-

mikk som velter negative effekter over på andre om­ råder, forsøker å forsterke positive effekter og forstår seg selv som evigvarende. 5) Det første modernes samfunn utvikler seg på

grunnlag av en vitenskapelig definert rasjonalitetsfiorestil-

ling der den instrumentelle kontroll er satt i høysetet. Når fremskritt forstås som en «uendelig avfortryllelse»

av verden, impliserer dette at herredømmet over natu­ ren systematisk lar seg perfeksjonere gjennom viten-

skapeliggjøring. 6) Det første modernes samfunn forstår og arbeider

for sin egen utvikling ut fra prinsippet om funksjonell

57

58

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

differensiering. Basert på utskilling av ulike handlings­ mønstre og samfunnsmessige delsystemer fremstår

utvikling som en uendelig tilvekst i kompleksitet på grunn av den fremadskridende utkrystalliseringen av ulike funksjoner, som med økende spesialisering blir klarere og stadig bedre kan ivareta bestemte oppgaver. Premissene for det første moderne er naturligvis

verken beskrevet fullstendig eller systematisk med disse stikkordene, og en nærmere gjennomarbeiding

er nødvendig. Likevel kan en allerede nå formulere teser om deres strukturdannende betydning og for

håndteringen av premissene. I den forbindelse er fremfor alt én ting viktig: Selv om premissene først oppstod med det moderne, og til dels måtte tilegnes

med møye, ble de, etter hvert som de gjennomtrengte det første moderne, utelukket fra moderniseringen og

gjort til dens forutsetning. Ansvaret for dette har antropologiserings- og naturaliseringsprosesser som har gjort premissene til selvsagtheter. Disse prosessene er for­

utsetningen for blant annet følgende strukturer:

• den nasjonalstatlige organisering av samfunnet, som først ble oppfattet som en landevinning, der­

etter som en begrensning, og som viser til terri-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

torialtrekkene ved de samfunnsmessige institusjo­ nene i det første moderne, den på denne bakgrunn tilsynelatende selvsagte territoriale binding av produksjon, kooperasjon og virk­

somhet til en scene der motsetningene mellom

arbeid og kapital kommer til syne og synes å kunne

organiseres og temmes, den kjønnsbestemte arbeidsdeling som ofte stili­ seres som et «naturlig faktum», og som er uttrykk

for en ekstremt ulik organisering av lønnsarbeidet,

den hermed forbundne eksistensen av funger­ ende kjernefamilier som reproduksjonsbetingelse og -garant for den overveiende mannlige varen

arbeidskraft,

de relativt lukkede, standspregede proletariske og borgerlige miljøer, respektive livsverdener, som anses å være en forutsetning for klassedannelsen og et steg

på veien mot sosial identitetsdannelse,

den naturgrodde utdijferensiering og gjensidige

avgrensning av samfunnsmessige delsystemer (øko­ nomi, politikk, forvaltning, kultur, vitenskap) som oppleves som forskjellige, atskilte og hierarkiserte,

restruktureringen og den nye hierarkiseringen av

59

6o

MODERNISERING OG G LO B A LI S E R I N G

de samfunnsmessige vitenssystemene som fører til en

nedvurdering av den hverdagslige og yrkesmessige

erfaringsviten og en oppvurdering av teoretisk og etterprøvbar viten, instrumentelle naturinngrep og

kontrollrasjonalitet,

• endelig etableringen av et hierarki mellom eksper­

ter og lekfolk basert på profesjonelt produserte og kontrollerte viten s monopoler.

I det første modernes selvforståelse fremstår disse strukturene som naturaliserte: På den ene side blir de ført tilbake på antatte «naturkategorier». På den annen

side - også dette er en form for naturalisering - frem­ står samfunnsforskjellene og samfunnsgrensene som langt på vei uforanderlige og utviklingen som i hoved­

sak lineær. Riktignok innrømmer en glatt at ikke alt

er perfekt, men dette - det er det første modernes hel­

lige overbevisning - er tilfeldig og påvirker ikke målet om økende kompleksitet gjennom utdifferensiering,

og dermed økende kontroll over naturen.

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Det andre modernes utfordringer og dynamikker

Det første modernes drøm om uforgjengelighet blir utfordret under det andre modernes betingelser, og det

især gjennom følgende prosesser:

1) Den industrielle, politiske og kulturelle globalise­ ring undergraver det første modernes økonomiske selv­ bestemmelse så vel som dets selvforståelse som nasjo-

nalstatssamfunn. For globalisering betyr en struktur­ endring i forholdet mellom det lokale og internasjo­ nale, det egne og det fremmede, ofte noe snaut beskre­

vet som «grenseutvisking», en strukturendring som ikke er avgrenset til det økonomiske området, men ved­

rører de nasjonalstatlige grensedragninger som helhet.

2) Det individualiseringstrykket som oppstod fra 1960-tallet av på grunnlag av velferdsstatens moder­

nisering, fører til en erosjon av standsfargede kollek­

tive livsmønstre som mister sin sosialt pregende betyd­ ning, ettersom likhet og frihet søkes oppnådd i andre

former og samtidig i en mer universell forstand enn

tidligere. 3) En viktig del av det nye individualiseringstrykket

er kjønnsrevolusjonen med forandringen av de indre

|

6l

62

MODERNISERING OG G LO B AL I S E R I N G

relasjonene i familien og oppløsningen av den kjønnsbestemte arbeidsdelingen, med de virkningene dette

får innenfor og utenfor arbeidsmarkedet.

4) Den fleksible underbeskjeftigelsen som avtegner seg

med «den tredje industrielle revolusjon», er i sin kro­ niske form uttrykk for en krise for full sysselsetting-

samfunnet og muligens sågar for arbeidssamfunnet. For status, konsummuligheter og sosial sikkerhet lar seg under det andre modernes betingelser, det er erfa­

ringene fra de to siste tiårene, i stadig mindre grad begrunne alene ut fra deltakelse i yrkeslivet.

5) I tillegg kommer den politiske dynamikken ved en

økologisk krise som oppfattes som global, og som ikke len­

ger lar seg gripe med det første modernes naturfore-

stilling. Stilt overfor konsekvensene av et instrumen­ telt forhold til naturen blir det stadig vanskeligere å se

natur som en nøytral, uuttømmelig ressurs. I stedet

viser det seg at naturen ikke er noe utenfor samfunnet som kan beherskes, men en del av samfunnets indre. Hvor utpregede disse utviklingene er, og hvilket

modernitetsforandrende potensial de rommer, må klarlegges empirisk. De skisserte endringene viser til

en «revolusjon av bivirkninger». Begreper som «ambi­

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

valens», «uklarhet», «motsigelse» og «rådløshet» får større betydning. Hvem skal man kreve hva av? Hvor­ dan skal den nye situasjonen defineres? Hvem er aktu­ elle som «subjekt» for nødvendige reformer?

Det første modernes institusjonaliserte svar på de problemene det selv har produsert - mer og bedre

teknikk, mer og bedre økonomisk vekst, mer og bedre

vitenskap, mer og bedre funksjonell differensiering, osv. - overbeviser ikke lenger og passer ikke lenger, og

det er ennå uklart hva som kan erstatte dem. Denne måten å skille mellom det første og det andre moderne på setter - selvkritisk anvendt - riktignok

klare grenser for teoriutkastet. Det skisserte skillet gjel­ der bare én historisk konstellasjon av refleksiv moder­

nisering, den eurosentriske. La oss likevel forutsette at vi har fått fram hva som skal forsvinne eller trans­

formeres - nasjonalstatssamfunnene, høyt utviklede

vitenskapelige institusjoner og en (i det minste rudi­ mentær) velferdsstat, herunder den institusjonaliserte forestilling om «full sysselsetting-samfunnet» osv.

Denne konstellasjonen av refleksiv modernisering må suppleres og korrigeres ved hjelp av andre, utenom-

europeiske konstellasjoner, eksempelvis slike hvor -

64

MODERNISERING OG GLOBALISERING

slik tilfellet er i Afrika - det andre modernes dynamikk ikke rammer et første moderne, men den postkoloniale

konstellasjons forvirring. For den afrikanske situasjon kan ikke forstås som det radikalt andre verken i forhold til det første eller det andre moderne. Var avhumanise-

ringen av de koloniserte likevel allerede en del, nemlig

nattsiden, av «den oksidentale rasjonalisering» (Max Weber) - som senest Paul Gilroy har påpekt.24 Samti­

dig er økonomiske og kulturelle globaliseringer del av den afrikanske hverdagssituasjon og hverdagsmisere,

mens afrikanske moderniseringsforventninger på den annen side er del av entangled modernities. Slik har det afrikanske moderniseringsutkast mye å gjøre med en europeisering av de ikke-europeiske kontinenter uten

europeernes herredømme: Hvis afrikaneren fikk være i fred på sin egen jord,

ville europeerne måtte tilby ham fordelene ved den

hvite sivilisasjon i fullt alvor før de kunne ta i bruk afrikansk arbeidskraft, som de ønsker så sterkt. De

ville måtte tilby afrikaneren et liv som virkelig var bedre enn det forfedrene levde før ham, og en del av den velstanden europeerne hadde oppnådd gjen-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

nom å beherske vitenskapen. De ville måtte la afri­

kaneren velge hvilke deler av europeisk kultur som med fordel kunne overføres, og hvordan de kunne

tilpasses.25

Det modernes diskontinuitet: hypotesen om epokebrudd Den som stiller et første moderne opp mot et andre moderne, må kunne gjøre rede for kontinuiteter og diskontinuiteter. Skillet mellom det første og det andre

moderne kan på bakgrunn av argumentasjonen så langt ikke i noe tilfelle begrunnes med at det andre

moderne i motsetning til det første moderne preges

av brudd og kriser. For i moderne samfunns forandringsdynamikk og politiske orden er konflikter så vel som deres virkninger bestandig innebygd: Omveltnin­

ger og kriser går alltid hånd i hånd med modernise­

ring. I moderne samfunn eksisterer det ingen preetablert harmoni mellom de verdier som legitimerer den

samfunnsmessige og politiske orden - det institusjo­ naliserte herredømme, de utdifferensierte systemene og sosioøkonomiske interessene, vinnerne og taperne

66

MODERNISERING OG GLOBALISERING

på fornyelsene og omveltningene, så vel som individenes krav om et «eget liv».

Epokebruddet, det er den sentrale tesen, viser seg ved at de ledende ideene i det vestlige moderne blir truk­ ket i tvil på grunn av bivirkningenes dynamikk. Det

vestlige modernitetsutkasts postulat om å ha monopol på modernitet ryker.

I det første moderne endret alt seg - bortsett fra koordinatene for sosial endring. I det andre moderne

forsvinner imidlertid disse, og det oppstår en global

strid både om den vestlige moderniseringssosiologiens forklaringskraft og om nydefmeringen av entan-

gled modemities.

Hvis denne metaforvandlingen foregår innenfor det moderne, må en spørre hva som er modernitetens kontinuitet: Hva betyr «modernitet» i en verden der

løftet om velstand og politisk selvbestemmelse for

store grupper av land ble erstattet av eksklusjon og der premissene for det vestlige moderne går i opp­ løsning verden over? I hvilken grad forblir dette his­ toriske bruddet allikevel innenfor modernitetens orga­

nisasjonsprinsipper som har utviklet seg siden det 17./18. århundre? Hypotesen er denne: Det modernes

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

metaforvandling skjer faktisk på grunnlag av dets spe­ sielle normative og kognitive infrastruktur: ideen om

at det er politisk mulig å forandre samfunnet (om enn utlagt på ulik måte) og prinsippet om at avgjørelser lar

seg begrunne og at en er forpliktet til å begrunne dem.

Denne horisonten av postulater - skjønt detaljene er

omstridte og må suppleres - kan ikke simpelthen for­ bigås,26 selv om dens betydning kan endre seg. Derfor kan de aktuelle omveltningene neppe heller fortolkes

som et farvel til det moderne. De er snarere et resultat av en radikalisert modernitet som vrenger av seg sin

vestlige fundamentalisme.

Samfunnshistoriens tilbakekomst Sosiologiens opprinnelsesdualisme, skillet mellom

tradisjon og moderne og dets tallrike uttrykk - meka­ nisk og organisk solidaritet (Durkheim), status og kon­ trakt (Maine), fellesskap (Gemeinschaft) og samfunn

(Gesellschaft) (Tonnies), militært og industrielt sam­

funn (Spencer) osv. - ble også oppfattet som tidens

evolusjon, var evolusjoncere dualismer. I motsetning til

dette blir moderniteten med motstillingen av det første

68

MODERNISERING OG GLOBALISERING

og andre moderne forstått som historisk diskontinuitet.

Det vil si: Bruddet mellom det moderne og førmoderne

må muligens forstås ved hjelp av begreper for en helt annerledes omgang med basale ontologiske katego­ rier, fremfor alt kategoriene rom og tid. Koordinatsys­

temet som den samfunnsmessige orden og dynamikk tenkes innenfor, endrer seg. Diskontinuitet i denne

forstand, forstått som ontologisk forvandling, viser seg blant annet i et samfunnsutkast som sjalter om fra for­

tidens dominans til fremtidens dominans27 og åpner nye rom av håp28. Begrepet «modernitet» dekker mye, vesentlig og uomgjengelig også institusjonaliseringen av samfunns-

historien, som begynte som en historisk blitzerfaring med den franske revolusjon, og som igjen plutselig lyste opp med østblokkens sammenbrudd to hundre år

senere, men som også kommer til uttrykk i omtalen av og erfaringene med ulike industrielle «revolusjoner»,

i dag de informasjons-, gen- og nanoteknologiske revo­ lusjoner. «Institusjonalisert samfunnshistorie» viser ikke bare til forvandlingens, fornyelsens og krisens permanens, men betyr et bestemt sett av institusjoner - kapitalisme, industrialisme, urbanitet osv. - i kombi-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

nasjon med en bestemt kulturell imaginasjon - frem­

skritt, rasjonalitet, men også knyttet til rom og tid, der fremtiden ikke kan forutses, planlegges eller kontrol­ leres, der en med andre ord forventer at fremtiden blir

annerledes. I denne forstand kan «modernitet» brin­ ges på den paradoksale formelen stabilitet og forand­ ring, kontinuitet og brudd. Begrepet «diskontinuitet»

forsøker altså å gripe en signifikant ontologisk for­ vandling langs dimensjonene samfunnsorganisering

og kulturell imaginasjon, det vil si i koordinatsystemet

(i «differensieringsformen»), som ikke benekter eller

ignorerer observerbare kontinuiteter i det moderne - eksempelvis den fortsatte betydningen av stands­

messige strukturer, religion osv. - men henlegger dem til rommets og tidens nye ontologi. Tar en disse tankene på alvor, da blir en sentral

tankefigur for sosiologien om moderne samfunn at reprodusering av strukturer er en fantasiaktig utopi, en uvirkelig ønsketenkning som ansikt til ansikt med

fremtidens forventede annerledeshet har bevisbyrden på sin side. Slik sett ligger epokebruddet ikke i for­

bindelsen mellom det første og det andre moderne.

Det ligger allerede i selve modernitetens kjerne, og

69

7°

MODERNISERING OG G LO B A LI S E RI N G

spørsmålet blir da: Hvordan er det mulig at det første moderne simpelthen må forstås som en institusjona­

lisert glemsel hva gjelder denne samfunnshistoriske kvaliteten ved det moderne? På den ene side ble

samfunnshistorien institusjonalisert med det første

modernes institusjonelle profil, og nettopp idet marke­

dets herredømme, kapitalens frie bevegelse, den inno­ vative kraften til vitenskap og teknikk osv. setter seg igjennom med full tyngde. På den annen side blir

denne forestillingen om vedvarende epokeskifte samti­

dig udødeliggjort i strukturene og kategoriene for sam­ tidens selvreproduserende nasjonalstatlige samfunn.

Dette paradokset ligger til grunn for det moderne og dets historieoppfatning. For det første hører det - slik Reinhart Koselleck hevder - til begrepet moderne his­ torie en nærmest varig bevissthet om at den nye situa­

sjonen er en engangsforeteelse som verken teologisk eller teleologisk synes å kunne låses fast til et fremti­ dig forsvinningspunkt.29 Det grandiose begrepet «ver­

denshistorie», som ble livlig diskutert i det 18. og 19. århundre, rommer både globalisert historie og men­

neskehetens historie. Reprodusering av det moderne betyr dermed revolusjonering av det moderne.

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

For det andre blir verdenshistoriens gjennombrutte

fbrventningshorisont nesten i samme åndedrag kategorialt murt igjen, idet historie likestilles med nasjo­ nenes historie, folkenes historie, nasjonalstatenes histo­

rie. Forskrekkelsen over det modernes verdenshisto-

riske åpenhet blir møtt med det modernes nasjonal­

statlige lukning - kategorialt og institusjonelt. «Den moderne historiens» politiske subjekt er og blir nasjo­

nen og dens stat: nasjonalstaten. Dette fullbyrdes med en oftest ureflektert betydningssammensmeltning av

«historie» og «nasjonal historie», «moderne samfunn» og «nasjonalstatssamfunn». Den kristne endetidshistorien erstattes - etter en utflukt til verdenshistorien -

av nasjonalstatens sekulære frelseshistorie, respektive

fortapelseshistorie. Det modernes begynnelse og slutt

er nasjonalstatens fremtidsutkast. Det finnes ikke noe moderne Etterpå og ikke noe moderne Før.3°

Men det nasjonale modernes historieoppfatning antakelsen om at erfaringsrom og forventninghorisont

prinsipielt dekker det samme - er feilaktig. Hypote­ sen er denne: I det andre moderne blir diskrepansen

mellom erfaring og forventning, mellom nasjonal for­ tid og global fremtid, stadig større.31 Forventningene

71

72

MODERNISERING OG G LO B A L I S E RI N G

fjerner seg stadig mer fra alle tidligere erfaringer, og dermed blandes håp og angst nesten uansett tema.

Regelen om at kontinuitetsforventningen om den fort­ satte virkning av fortiden i fremtiden ikke er noen gar­

anti mot at fremtiden blir annerledes, vinner innpass. Resultatet er en fundamental historisk perspektive-

ring og usikkerhet med hensyn til nøkkelbegrepene -

eksistensielt og samfunnsvitenskapelig. Alle begreper kan fylles perspektivisk - dominert av fortids-, nåtids-

eller fremtidssynspunkter. Og fortidens nærvær er noe annet enn fremtidens nærvær. Det eksisterer - som

Koselleck understreker - ulike væremåter knyttet til erfaring og forventning. Den ene kan ikke transponeres

til den andre, lar seg ikke utlede av den andre. Tvert

imot: Det skjer en avvirkeliggjøringav nåtiden på grunn

av forventningen om at fremtiden blir annerledes.

Samtidens og nåtidssamfunnets begreper mister sin selvsagthet - ikke bare fortidens begreper. Samtidens

konsistens og konstans blir fiksjon. Forestillingen om ett «nåtidssamfunn» blir feilaktig, nåtiden blir grunn­ leggende flertydig - den spalter seg i fortidens nåtid og fremtidens nåtid.

Den som antar at det moderne samfunns nasjonal-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

statlige paradigme, fremfor alt dets nøkkelstrukturer og nøkkelkategorier, reproduseres i fornyelsens strøm,

forutsetter et bestemt «historiehierarki», nemlig forti­

dens og nåtidens dominans over fremtiden. Samfun­ nets tidslige og romlige forestilling sammenfaller i det

nasjonale første moderne. På samme måte som «sam­ funnet» opptar et bestemt territorium i romdimen­

sjonen, blir samfunnet tildelt et bestemt «tidsrom» i tidsdimensjonen: den utstrakte nåtid, nåtiden som fremtid, fremtiden som nåtid. Nasjonalsamfunn, ter-

ritorialsamfunn og nåtidssamfunn er ulike sider av det samme. Forestillingen om et nasjonalt første moderne som reproduserer seg selv, beror også på en tidens mys­

tifikasjon i skikkelse av en nåtid som grunnleggende

reproduserer seg selv. Denne nåtidssamfunnets historiemetafysikk springer ut av tre nasjonalstatlige homo-

genitetspremisser.

1) Rommets og tidens homogenitet 2) Rommets og befolkningens homogenitet

3) Fortidens og fremtidens homogenitet

73

74

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Denne hierarkiske ordning av begrepene rom og tid

skiples og snus (muligens) på hodet med epokebruddet i det andre moderne og forventningen om at frem­

tiden vil bli annerledes. Nye migrasjonsstrømmer er kommet til. Også mili­ tært sikrede grenser kan kommunikasjonsteknisk bry­

tes igjennom. Fremtiden kan i stadig mindre grad ten­ kes i samsvar med fortidens modell, og blir negativt

besatt. Endelig kan globale verdimålestokker smis av

nasjonale katastrofer som Holocaust, og institusjona­ liseres på transnasjonal basis.32 Likevel gjelder det unektelig å vurdere motstan­ den mot en slik «omveltning av tidskategoriene» rea­ listisk. For forestillingen om en tidslig utvidet nåtid

har eksempelvis i samfunnsvitenskapene betydelige

metodiske fordeler. Under disse forutsetningene kan en arbeide med publikumsundersøkelser og kvantita­

tive data som nettopp ikke forutsetter en «omveltning

av tidskategoriene», men en fortsettelse av «det alltid like», og forsøker å bekrefte dette empirisk og pro­

fesjonelt. I motsetning til dette tar samtalen om det andre moderne sikte på å etablere samfunnsvitenska­

pene begrepslig, teoretisk og metodologisk som en ny

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

realvitenskap for det transnasjonale, og spørsmålet om

en kosmopolitisk sosiologi, statsvitenskap osv. blir erkjennelsesstyrende.33

Refleksiv modernisering som metaforvandling Teorien om refleksiv modernisering påstår som sagt fremfor alt at det skjer en metaforvandling der koordi­ natene, de ledende ideene og de basale institusjonene for en bestemt og i lengre tid stabil formasjon for vest­

lige industrisamfunn og velferdsstater endres. Også andre tidsdiagnostiske teorier konstaterer et strukturbrudd i samtiden. De fører imidlertid dette tilbake på

autonome utviklinger innenfor bestemte samfunnsmes­

sige delområder, eksempelvis tilbake på de nye informa­

sjonsteknologiene (postindustrielt samfunn, informa­

sjonssamfunn, nettverkssamfunn) eller tilbake på tapet

av kulturelle sannheter (postmoderne samfunn). Til forskjell fra disse monokausale eller i det minste ensidige teoremene tar forklaringsmodellen reflek­

siv modernisering for seg forvandlingen i hele dens

bredde. Her forklares ikke strukturbruddet med ytre

75

yG

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

faktorer, men forstås som et resultat av selve moderni­

seringen. Denne radikaliserte moderniseringen berø­

rer alle samfunnsområder og vender seg imot det etter-

krigsmodernes historiske formasjon, som heretter blir den tradisjonen som krever begrunnelse og må rasjo­ naliseres. Samtidig blir det mulig å skille mellom ulike

former for metaforvandling, som det gjelder å forstå i deres gjensidige relasjoner. Nettopp det at den refleksive moderniseringens endringsmodell er kompleks

og antar mange skikkelser gjør den heuristisk verdi­

full. På den annen side er dermed faren for den empi­ riske forskning gitt: eventuelt å samle svært ulike end-

ringsfenomener under en felles teoretisk overbygning, uten at en teoretisk ramme i praksis kan etableres.

For å unngå denne faren foreslås det her et teoretisk

utelukkelseskriterium: En skal bare ta i betraktning utviklinger som virkelig kan tilbakeføres på en av føl­

gende former for metaforvandling:

Metaforvandling på grunn av ikke-intenderte bivirkninger av enkel modernisering Forvandling på grunn av bivirkninger er en klassisk antakelse innenfor sosiologisk teori (eksempelvis hos

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Norbert Elias og i tilnærminger basert på rasjonelle

valg). Her står imidlertid først og fremst de uforut­ sette, strukturforandrende virkningene av individuell

handling i fokus. Disse virker tilbake på individenes handlinger som nye randbetingelser. Innenfor refe­ ranserammene for refleksiv modernisering dreier det

seg vanligvis ikke om slike bivirkninger, men om

transformasjoner av samfunnsmessige rammebetin­ gelser, basale institusjoner og - i overensstemmelse med dette - de samfunnsvitenskapelige koordinater og kategorier. Det dreier seg altså om bivirkninger

av annen orden som truer de samfunnsmessige insti­ tusjonene innenfra. I fokus står politiseringen av og den institusjonelle håndtering av institusjonsinieme bivirkninger av bivirkninger, som fra 1960-tallet av

er blitt et sentralt problem for senmoderne samfunn. Ikke minst de katastrofesvangre risikoene knyttet til

nye teknologier er i denne sammenhengen blitt årsa­ ker til institusjonelle turbulenser og endringsproses­

ser (eksempelvis miljøtematikkens globale oppsving,

kugalskap, genteknisk manipulerte næringsmidler). Bivirkningsteoremet, som i mellomtiden er blitt bredt akseptert innenfor sosiologien, kan tolkes på

|

77

78

MODERNISERING OG GLOBALISERING

ulike måter. Én lesemåte tar utgangspunkt i «farens institusjonelle motmakt».34 Dermed forutsettes det

at de nye «farene av annen orden» stiller institusjo­

ner, eksempelvis private forsikringsselskaper, overfor handlings- og beslutningsproblemer som de ikke kan

løse med eksisterende midler. I henhold til denne for­ tolkningen irriterer bivirkninger umiddelbart institu­ sjonelle beslutningsrutiner og rasjonalitetsgrunnlag og kan føre til omstruktureringer. De virker så å si som

sand i maskineriet på den tradisjonelle beslutningsmåten. Bivirkningenes fundamentale tvetydighet og uberegnelighet er rett og slett ikke kompatibel med de

etablerte rasjonalitetsnormene og fremkaller av den grunn nye og hittil ukjente politiseringer. Slik har eksem­

pelvis den også i Tyskland brått offentlig erkjente

kugalskapskrisen ført til de raskeste lovgivningspro­ sessene i Forbundsrepublikkens historie. Muren av

interesse- og organisasjonskoalisjoner som i årtier

hadde blitt oppfattet som uovervinnelig, styrtet sam­ men som et korthus, og produksjon og bruk av dyremel osv. ble forbudt nærmest over natta uten at den

ufravikelige regelen om at kostnadene forbundet med

nye lover skal vurderes i forkant, overhodet ble omtalt.

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Forbrukerne og deres helseinteresser, som de store partiene hadde ignorert i sine programmer, ble med ett

adlet og stilt under beskyttelse av et eget departement.

Den andre lesemåten betoner sterkere enn den første at risikoene er kognitive konstruksjoner. Viten­

skapelige eksperters og politiske aktørers definering av risikoer og farer fører under risikokonflikter til legitimeringsunderskudd for institusjonene som ikke len­

ger kan repareres med de klassiske midlene for viten-

skapelig-teknisk bevisførsel, da henvisningen til tek­ niske sikkerhetstiltak konfronteres med fundamentale

usikkerhetsforbehold. Politiseringen av bivirkninger blir, relativt uavhengig av den aktuelle faregehalten, fremskyndet av de motstridende interessene til beslut­

ningstakere, berørte og begunstigede. I denne fortolk­ ningen av bivirkningsteoremet skapes turbulensene

gjennom den offentlige debatt, gjennom den politiske argumentasjonen til kollektive aktører som eksempel­ vis konsumenter, massemedier og nye sosiale bevegel­ ser. Metaforvandlingen skyldes følgelig den offentlige

refleksjon over tidligere tekniske sikkerhetsforsikrin-

ger i det enkle moderne. I denne prosessen skjer det en prioritetsendring med hensyn til samfunns-

79

8o

MODERNISERING OG GLOBALISERING

messige forventninger. Risikoer og katastrofeforvent-

ninger dominerer den offentlige oppmerksomhet før avgjørelser tas.

De to lesemåtene for bivirkningsteoremet står ikke

i motsetning til hverandre, de supplerer snarere hver­

andre, vedrører ulike forhold. Mens det med den første dreier seg om en institusjonell Junksjonskrise, temati­

serer den andre med risikokonfliktenes «interesseoptikk og -dynamikk» en varig legitimeringskrise for insti­ tusjonene. Konsekvensene er unektelig til enhver tid forskjellige: Funksjonskriser krever materielle institu­

sjonelle innovasjoner, mens legitimeringskriser muli­

gens kan løses gjennom nye måter å begrunne beslut­ ninger og forlike interesser på.

Radikalisert modernisering Det modernes prinsipper har hittil aldri satt seg full­

stendig igjennom og blitt tatt i bruk på alle sam­

funnsområder. Snarere utviklet det seg, parallelt med dannelsen av moderne samfunn, strukturer for det motmoderne, nyskapte tradisjoner og fellesskapsfor-

bindelser som var unntatt eksempelvis fra proses-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

sene for produksjonsøkning, markedsgeneralisering og markedsrasjonalisering. Dette motmoderne funda­

mentet i det første moderne skapte så å si beskyttelsessoner mot det modernes dynamikk. Kjernefamilien og markedsfjerne kvinneroller, faglige sammenslut­

ninger og nasjonalstat fylte dermed sosialt integrer­

ende funksjoner og var fritatt for ethvert krav om begrunnelse. Disse strukturene blir det i økende grad stilt spørsmål ved med refleksiv modernisering. Under

påvirkning av ulike prosesser for forsinket, radika­ lisert modernisering (underlegges markedsmekanis­

mer, globalisering, genteknologisk design av det men­ neskelige genom) mister de sin selvsagthet, erfares som tilfeldige, pluraliserte, valgbare og formbare, og utsettes for begrunnelsespress.

Pluraliseringen eller oppløsningen av fellesskapsformer og askriptive grensedragninger så vel som til­

hørende rolletilskrivninger, som hittil har hørt til det modernes selvskapte - moderne-motmoderne - tra-

disjonsbeholdning, er på den ene side helt i tråd

med modernisering som subjektets frigjøring; på den

annen side produserer tapet av fellesskap sosialisatorisk usikkerhet og sosialintegrativt underskudd. Dette

8l

82

MODERNISERING OG GLOBALISERING

søkes kompensert gjennom en rekke ulike forsøk på sekundær felles skapsdannelse - fra ungdomskultu-

relle grupperinger til fundamentalistiske etniske felles­ skap. Under trykket fra globaliseringen kan det refleksive moderne betraktes som et stort område for ekspe­

rimentering der ulike typer posttradis jonelle og postna-

sjonale fellesskapsbindinger og fellesskapsforestillinger prøves ut og konkurrerer med hverandre.35 Hvor­ vidt refleksive løsninger, altså slike fellesskapsstrukturer som ikke legitimeres gjennom sin påståtte natur­ lighet, kan befeste seg, er et empirisk åpent spørsmål.

Kritisk søkelys på det kognitive grunnlag Rasjonaliseringen, økningen i handlings- og erkjen-

nelsesrasjonalitet, skjedde under store deler av moder­ niseringen på basis av uproblematiserte kriterier og

antakelser for hva som i hvert enkelt tilfelle, i det

til enhver tid utdifferensierte erkjennelses- og hand­

lingsfelt, skulle gå for å være rasjonelt. Dette grunn­ laget for moderniseringen blir nå selv etterprøvd med hensyn til sin rasjonalitet. Det dreier seg altså om en

rasjonalisering av annen orden, om en refleksjonens

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

refleksjon. I denne refleksjonsprosessen mister de

differensieringsteoretiske grunnantakelsene om områdespesifikk rasjonalitet sin selvsagthet og overbevis-

ningskraft. Ofte viser det seg at det til syvende og sist dreier seg om vilkårlige, kun normativt funderte anta­

kelser eller om aprioriske konstruksjoner som selv ikke tilfredsstiller det moderne prinsipp om rasjonell

begrunnelse. I den utstrekning denne visshetserosjonen av rasjonalitetsgrunnlaget skrider fram og anerkjennes, kom­

mer alternative vitensformer i spill som muligens hele

tiden latent har ligget til grunn for handlinger og

beslutninger, men som har blitt ansett som illegitime da de har vært uforenlige med den rådende rasjonalitetsmodellen.36 Usikkerhetsfølelsen kan lede til et mangfold av alternative optimeringsstrategier eller

til en supplering av den teknisk-vitenskapelige viten.

Resultatet av en slik rasjonalisering av annen orden er

en situasjon der det ikke lenger finnes noen «beste løs­ ning», men en rekke like legitime og vellykkede frem­

gangsmåter. Valget mellom de alternative løsningsmulighetene

foretas ikke lenger ved hjelp av vitenskapelige meto­

|

83

84

MODERNISERING OG G LO B A L I S E R I N G

der, men skjer i henhold til eksempelvis offentlig

anerkjennelse, personlig erfaring, estetiske dommer, medvirkningsprosesser eller andre ikke-vitenskape-

lige kriterier. Springer den selvkritiske utspørringen av rasjonalitetsgrunnlaget på vitenskapens område ut

av en spesialisert, ekstern refleksjonsinstans - nemlig vitenskapsfilosofien - så foregår refleksjonen på andre

områder internt, hos aktørene selv. Slik ble eksem­

pelvis overvinnelsen av en teknisk ensporet, uniform funksjonalisme i arkitekturen gjennomført ved hjelp av arkitekturen selv. Tilsvarende pluraliseringer på

nesten alle kulturelle områder er beskrevet gjennom

teorien om det postmoderne. Prosesser med grunnlagsrefleksjon kan imidlertid ettervises også på feltet for teknisk konstruksjon, organisasjonsteori, juss osv.

Konsekvensen er at det modernes klassiske para­

digme, som skulle frembringe et enhetlig verdensbilde renset for verdier, blir ugyldig. Det er lærdommen

som kan trekkes fra så ulike fenomener som drivhus­ effekten, kugalskap og de globaliserte finansmarkede­ nes aktuelle og potensielle risikoer. Dermed oppstår

det stridigheter mellom eksperter, stridigheter som

betegnende nok ikke kan løses gjennom mer viten,

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

men som utvides, forsterkes og mangfoldiggjøres. Det oppstår hele tiden nye forskningstemaer og forskningsobjekter som på sin side utløser nye bivirknin­

ger og risikoer, hvorved så vel rasjonalitetsfordringen

som kontrollbestrebelsene undermineres ytterligere. Da det på denne måten stadig utløses nye kjedereak­

sjoner - grenseopphevelser, ansvarsplassering, markedssammenbrudd, tap av tillit osv. - svikter de eta­

blerte mekanismene for å bli enige, og overskuelige turbulenser avløses av uoverskuelige.

Ut fra perspektivet refleksiv modernisering opp­ står det, ulikt mange postmoderne posisjoner, selv­

sagt ingen universelt gyldig vilkårlig pluralitet. Dette

kan, når alt kommer til alt, i lengden bare opprett­

holdes innenfor de delene av kulturfeltet som er fri­ tatt for beslutninger. Overalt hvor beslutninger må tas,

hvor ansvar må plasseres og det kreves at beslutnin­ gene legitimeres, er det behov for konsensusskapende

prosedyrer og kriterier som gjør det mulig å skille gode problemløsninger fra mindre gode, og prosedy­ rer som gjør det mulig å utarbeide disse problemløs­

ningene. Denne nye refleksive handlingskompetan­ sen må kunne revideres; den veller av ulike kilder og

86

MODERNISERING OG GLOBALISERING

har frasagt seg alle sannhetsfordringer. Men den til­ byr en kontekstavhengig og tidsbegrenset handlings-

orientering som gjør det mulig å lære av erfaring.

Oppløsningen av basale skiller I en viss forstand handler det her om de kognitive

variantene av bivirkningsteoremet. Bestemte tekniskvitenskapelige utviklinger kan - det er hypotesen -

sette basale samfunnsmessige skiller i det moderne ut

av kraft. Dette skjer ikke på grunn av kognitive refleksjonsprosesser av annen orden (se ovenfor), men opp­

står så å si som utilsiktet biprodukt av tekniske og

andre innovasjoner. Dette er eksempelvis tydelig når det gjelder skillet mellom natur og samfunn.37 Dette

oppstod i sin spesifikke form med det moderne sam­ funn og har hittil vært konstitutivt for dets institusjo­

nelle orden. Ved at et område av virkeligheten - og

nettopp det «naturlige» - på entydig vis ble skilt ut

fra samfunnet og kulturen, kunne ansvar like enty­ dig begrenses til samfunnsmessige handlinger, mens

alt som gikk for å være «naturlig», så å si var selvlegitimerende og fritatt for begrunnelse. På grunn av

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

en rekke teknisk induserte fenomener lar dette onto­ logiske skillet seg ikke lenger opprettholde. Veksten

i «hybrider» (Latour) gjør at alle de institusjonene og handlingssystemene som har spesifikke naturdefmisjoner som funksjonsforutsetning - eksempelvis sunnhet/sykdom, liv/død, risiko/fare - får vanskelig­

heter. En fullstendig opphevelse av disse skillene, slik talsmennene for det postmoderne postulerer og fei­

rer, er derfor urealistisk, da det ville lamme institu­

sjonenes handlings- og beslutningsevne. Snarere må en også i denne sammenhengen, i overensstemmelse

med den refleksive moderniserings realisme, gå ut fra at det skjer en pluralisering av naturdefinisjon og/eller

tilhørende naturforestillinger. Det må undersøkes om også andre basale skiller er berørt av denne metaforvandlingen, uten at dette

i ovennevnte forstand kan føres tilbake på intenderte refleksjonsprosesser. Så må en kanskje spørre om det grunnleggende skillet mellom lønnsarbeid og andre

former for virksomhet er i ferd med å forsvinne til for­ del for en pluralisering og utvidelse av arbeidsbegrepet

i betydningen «pluralt virksomhetssamfunn».38 Også

en annen viktig grensedragning, nemlig mellom det

87

88

MODERNISERING OG G LO B ALI S E RI N G

offentlige og det private, synes å bli uskarp og miste

sin funksjon som orienteringspunkt under påvirkning av nye og gamle kommunikasjonsmedier. Innenfor

globaliseringsdiskus jonens referanserammer er en til­ svarende sammensmeltning av globalitet og lokalitet («glokal») allerede ved flere anledninger diagnostisert

teoretisk så vel som empirisk. Interessant nok handler det ved denne implosjo-

nen, respektive pluraliseringen, av sentrale dikotomier i det (første) moderne ikke om avdifferensiering i tra­

disjonell forstand, altså om reversering av funksjonell differensiering, men om at dypereliggende kognitive

så vel som institusjonelle dualiteter som hittil knapt har vært systematisk behandlet i sosiologisk teori, blir uklare. Ytterligere kandidater til basale skiller som er

i ferd med å bli uskarpe, er marked og hierarki,39 fik­ sjon og virkelighet, krig og fred,40 liv og død, vi og de andre4'.

De formene for metaforvandling (og refleksiv modernisering) som her er skissert, er i denne frem­ stillingen utvilsomt idealiseringer. Empirisk er de

sekvensielt eller simultant knyttet sammen. Reflek­

sjonen over grunnlaget og de grunnleggende diko­

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

tomiene kan eksempelvis gå forut for og forsterke problematiseringen av bivirkningene, eller omvendt.

For forskningsprogrammet refleksiv modernisering handler det om å presisere og analytisk ordne de

komplekse og ofte sammenfiltrede årsakssammen­ hengene. Den systematiske belysningen av disse for­ mene for refleksiv modernisering muliggjør i sin tur

kontrollerte sammenligninger og tillater en å avgrense refleksive moderniseringsfenomener fra ikke-refleksive former for forvandling (eksempelvis demogra­

fiske prosesser).

Testkriterier på refleksiv modernisering For å sammenfatte argumentasjonen så langt, og se­

nere empirisk operasjonalisere og prøve ut teorien om

refleksiv modernisering, er det fornuftig å formulere analytiske testkriterier.42 Disse skal her først utvikles allment, deretter eksemplarisk gjennomtenkes med

subjektiviteten som eksempel.

|

89

90

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Allmenne kriterier a) Mangfoldiggjøring av grensene (oggrensedragningene):

Anvendt på virkeligheten betyr refleksiv modernise­ ring at grenser mellom samfunnssfærer så vel som

mellom natur og samfunn, viten og ikke-viten, liv og død, vi og de andre, blir pluralisert. Det igjen innebærer

tre ting: (i) Grenser mister sin karakter av å være noe

som er gitt én gang for alle, og blir noe som kan velges

- grensedragningenes opsjonalitet. (2) Begge deler skjer, både en økning i antall plausible måter å trekke gren­

ser på, og økte muligheter for å trekke grensedragnin­

ger i tvil. Derav følger: (3) Ikke bare grensenes kollek­

tive karakter, men også deres objektivitet forvandles til plurale grensedragninger og følgelig grensedrag-

ningskonflikter. Med andre ord: De kognitive og insti­ tusjonelle ressursene knyttet til det å definere grenser

multipliseres. b) Tvang til kontekstuelle grensedragninger. Mens det

postmoderne betoner grensenes nye åpenhet og plu­

ralitet, holder det refleksive moderne fast ved at indi­ viduelle og institusjonelle beslutninger forutsetter nye avgrensnings- og innlemmingspraksiser. I det reflek-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

sive moderne står altså ikke bare et begrenset mulig-

hetsrom til rådighet, grensene må selv fabrikkeres

underveis. Jo mer ulike og varierte ressurser som blir

anerkjent og akseptert for avgrensnings- og innlem-

mingspraksiser, desto mer blir «som-om-karakteren», den fiktive karakteren av grenser som sådanne, synlig og i visse tilfeller åpenbar. En lakmustest på refleksiv

modernisering - til forskjell fra det postmoderne - er

å undersøke i hvilken grad den kunstige karakteren av grensedragningene blir erkjent og anerkjent, det vil si

i hvilken grad systemiske prosedyrer for håndtering av fiktive som-om-grenser institusjonaliseres. Premissen er: Gjennom bortfallet av på forhånd

gitte grenser og derav avledede «legitime» grensedrag­ ninger utsettes institusjonene for turbulens. Disse turbulensene kan møtes på minst to måter - enten for­

søker en å fornye de gamle grensenes herredømme, eller institusjonene påbegynner en læreprosess hvor

refleksive prosedyrer for håndtering av usikkerhet og uvisshet utvikles og omsettes i praksis.

c) Hinsides vissheten - pluraliseringen av rasjonalitetene: En av årsakene til at det er vanskelig å opprett­

holde grenser er de operasjonelle konsekvensene av

91

92

|

MODERNISERING OG G LO B AL I S E R I N G

pluraliseringen og diversifiseringen av kunnskapen og

tilhørende rasjonalitetsfordringer. Grensene for viten

- grensene mellom eksperter og lekfolk, viten(skap) og ikke-viten (skap), vitenskap og politikk osv. - blir på

sin side pluralisert. Det er ikke lenger selvsagt hvor­ dan disputter om kunnskapens karakter skal avslut­

tes. De etablerte vitenskapene kan fremfor alt ikke len­ ger felle den «avsluttende» dom. På den ene side må

forskere selv avdekke disse grunnleggende usikkerhetene, på den annen side kan grenseoverskridende

forskere gjenåpne lukkede disputter (for offentlighe­ ten og politikken). Dessuten får andre ressurser som tidligere gikk for å være «illegitime», en ny betydning og anerkjennelse. Dette kunne igjen oppfattes som en postmoderne situasjon. I motsetning til postmoderne situasjoner er refleksivt moderne situasjoner kjennetegnet ved at

debattene eksplisitt avsluttes, og det nettopp ikke ved å henvise til den vitenskapelige vitens autoritet. Devi­

sen lyder: «Selv om vi ikke vet hva vi må vite, må vi beslutte, eller i det minste beslutte at vi ikke beslut­

ter og når vi skal beslutte.» Et eksempel på dette er forsiktighetsregelen om - under uvisshetens betingel-

ALLMENNE KRITERIER Det rejleksive moderne

Det postmoderne

• Entydige, institusjo­ nelt garanterte gren­ ser (sosiale sfærer, natur - samfunn, viten - ikke-viten)

• Pluralisering av gren­ ser og basale skiller • Positiv vurdering av grensepluralisering • Nødvendigheten av grensedragning som institusjonell forestilling • Nye institusjonelle beslutningsproblemer (grense- og ansvarskonflikter)

• Pluralisering og opp­ løsning av grenser • Positiv vurdering av grensepluralisering

• Diskurser avsluttes ved hjelp av konsensuelle vitenskapelige begrunnelser • Nedtoning av bivirk­ ninger og usikkerhet som ikke lar seg fjerne • Vitenskapelig begrunnelsesmonopol

• Flere motstridende vitenskapelige begrunnelsesressurser • Anerkjennelse av ikke-viten og alterna­ tive, ikke-vitenskapelige begrunnelsesformer • Inndragning av uven­ tede bivirkninger (risi­ koer) • Diskursene avsluttes ved hjelp av adhocinstitusjoner for beslutningsdannelse

• Minimale begrunnelseskrav, dvs. vilkårlig plural grensedrag­ ning

Vitens- og rasjonalitetsgrunnlaget

Grenser

Det første moderne

94

|

MODERNISERING OG G LO B AL I S E R I N G

ser - å velge tvilen ved tvil. Slike regler lar seg ikke

begrunne rent vitenskapelig, men åpner grensedrag-

ningsprosessen for retningslinjer og prosedyrer som trekker inn et mangfold av rasjonalitetsmålestokker og

instanser. Med andre ord: Mangfoldet av vitenskape­ lige opsjoner blir anerkjent, så vel som kontroversen mellom og med forskere i offentligheten og demokra­ tiet. Vitenskapens viktigste oppgave er da ikke lenger å

bilegge kontroversene, men å forlene mangfoldet med

offentlige stemmer og dermed muliggjøre demokrati­ et) .43 d) Forventningen om det uventede: En av konsekven­

sene er at beslutninger preges av forventningen om uventede bivirkninger, og det (muligens) både når det

gjelder rekkefølge - forventningen om konsekvensene går forut for beslutningene - og dominans - forvent­ ningen om uventede bivirkninger preger diskursen

om beslutningen som ennå ikke er tatt. Det vil si: Det utgrensede, det eksterne, blir internalisert, blir en inte­

grert del av beslutningen og produksjonen av objek­ ter. Bivirkningene blir en integrert del av faktaene og

kjensgjerningene. Dette igjen får til følge: Jo mer vi vet, desto mer preges fakta, beslutninger og objek-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

ter av de bivirkninger en tillegger dem. Dette betyr

også: Økende objektivitet ledsages ikke av økende kon­ sensus. Snarere gjelder det omvendte: Mer objektivi­ tet produserer mer dissens. For å bilegge slike kro­

niske disputter må det skapes adhocinstitusjoner for beslutningsdannelse - subpolitiske forhandlingsare­

naer. Disse produserer ikke generelle universaliserbare løsninger, men nettopp adhoeløsninger for adhoedisputter og adhocproblemer.

Konsekvenser for subjektivitet: kvasisubjekt Denne argumentasjonsskissen kan anvendes på svært ulike temaer og grensedragninger - natur og sam­

funn, verdensøkonomi og stat, nasjonale og transnasjonale borgerrettigheter, og mye annet. For å gjøre

disse testkriteriene på refleksiv modernisering mer anskuelige skal vi i det følgende tydeliggjøre dem med subjektiviteten som eksempel. a) Fastlagt suverenitet ogforutsigbar subjektivitet: I det

første moderne tenkes subjektet som «fastlagt suvere­

nitet» og «forutsigbar subjektivitet». Grunnantakelsen er denne: Tilmålte, beslutningsunndratte, ikke-opsjo-

95

96

MODERNISERING OG G LO B A LI S E RI N G

nale grenser muliggjør subjektivitet, identitet og indi­

vidualitet. Disse grensene - og tilhørende mennes­ kebilder - tenkes essensialistisk (menneskets natur, kjønn, hudfarge) eller endog som institusjonelt kon­

struerte (nasjonalitet, statsborgerlige rettigheter) så vel som sosiokulturelt bestemte (klasse, familie osv.). Det

naturgitte ved dem kan endelig også bestemmes teknisk-kulturelt (jordbruksproduksjon eller industri­

produksjon, transnasjonale nettverk osv.).

I henhold til denne tankegangen skaper individene sin biografi innenfor rammene av gitte yrkes-, virk­

somhets-, familie-, kjønns-, naboskaps- og nasjons-

mønstre. Subjektivitet utvikles innenfor og i brytning med de tilmålte grensene for den stedbundne livs­

situasjon. Grenseovertredelser setter ikke grensene som sådanne i fare, men bekrefter dem ved at over­

tredelsene blir vurdert som avvik eller unntak. Inn­ dragningen i ulike sosiale, institusjonelle og kulturelle

nettverk fører som regel ikke til konflikter, men til en

entydig sosial identitet. b) Pluralisering av subjektets grenser. I det refleksive

moderne undergraves og oppheves disse preetablerte

grensene gjennom tekniske, økonomiske, politiske og

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

kulturelle prosesser for radikalisert modernisering.

Det vil si: Det eksisterer ikke lenger noen faste gren­ ser for subjektet. Det skjer en pluralisering av avgrensnings- og begrensningspraksisene, noe som, avhengig

av kontekst, fører til ulike grenser. Spørsmålet «Hva til­ hører meg?» kan ikke lenger kollektivt besvares ut fra

de gitte sosiale mønstre, men må besvares individuelt

(om enn ved å gripe til nye forelegg og stereotyper). Denne beskrivelsen kan igjen absolutt gå for å være «postmoderne». Denne tilstanden blir «refleksivt

moderne» når subjektgrensenes pluralitet anerkjennes og dette leder til tilhørende institusjonelle turbulen-

ser (eksempelvis tildeling av statsborgerlige rettigheter

eller endringer i den offisielle statistikken). Det er altså

nødvendig at subjektive grensedragninger blir akseptert som noe positivt. I så henseende etableres det et skille

mellom et de jure subjekt og et de facto subjekt. Det vil si: Forestillingen om et handlende, besluttende sub­ jekt blir pleid som en de jure forestilling, ettersom

ingen avgjørelser ellers lenger kan tas, mens umuligheten og uvirkeligheten av det «suverene subjekt» samtidig de facto aksepteres.

97

98

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

c) Individualiseringsaktør er individualiseringsoffer. Individualisering, som ikke tenkes nærmest «autis­

tisk», men som nettverkstilkoplet og interaktiv, pro­ duserer mangeartede bivirkninger slik at den enes

eller de fås grenseoverskridelser og grenseopphevelser innebærer grensesettinger og grensebestemmelser for de andre. Mangedoblingen av individualiserin­

gen s bivirkninger produserer og forsterker med andre ord asymmetrier. Det vil si: Individualiseringsaktøren

er samtidig individualiseringsoffer, og den enes mulig­ heter er de andres umuligheter. Slike asymmetriske forhold med økende frihetsgevinst og frihetstap må

gjennomtenkes og konseptualiseres på nytt empirisk så vel som teoretisk. Og dette ut fra grunnantakelsen

om at det refleksivt moderne subjekt skaper (og opprett­

holder) sitt nettverk, mens det enkle modernes subjekt

fortolker sitt nettverk innenfor allerede gitte grenser. Pluraliseringen av subjektets grenser kan i denne sammenhengen forstås som oppløsning, respektive

forskyvning, av grensene for individuelt ansvar. Når det ikke lenger er opplagt hvem og hva som tilhører meg

og hvor jeg hører til, og ikke bare jeg, men også andre

avgjør dette, da oppstår det konflikter om tilskrivingen

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

av ansvar som det stort sett mangler prosedyrer, regler

og sikre vitensgrunnlag for å løse. Forhandlinger som skal bilegge disse konfliktene, viser seg følgelig å være

kompliserte, da de både vedrører nye ansvarsavgrensninger og konfliktpartenes aktuelle subjektavgrens-

ninger. Koordineringen av uforenlige ansvarssfærer kan lede til etiske dilemmaer, til situasjoner som ver­ ken lar seg avgjøre individuelt eller kollektivt, der det

i beste fall besluttes vilkårlig.44 Nettopp her viser det første modernes ideal om prinsippstyrt selvrefleksjon seg å være en illusjon. d) Kvasisubjekt: I tråd med dette skal individet ikke

lenger forstås som et stabilt, særpreget subjekt, men

som «kvasisubjekt», som resultat og produsent av sine forbindelser, sin situasjon, plassering, fremtoning.

Det kan ikke lenger ses som hersker over sine omgivel­ ser innenfor forhåndsgitte grenser, det er ikke lenger

kontrollør av og garant for sikkerhet og orden. Indivi­

det blir, eller er sågar mer enn noensinne, den fiktive beslutter, sin egen opphavsmann og opphavsmann for

sin biografi. Skillet mellom («faktisk») livsløp og fortalt

fiktiv biografi blir konstitutivt, og det i den grad at livs(for)løpet irreversibelt diffunderer, mens «selvprodu-

99

IOO

MODERNISERING OG G LO B AL I S E R I N G

sentens» (i alle betydninger av ordet) fiksjonsbiografi imøteses og anerkjennes.

Den nye subjektkonstellasjonens dobbeltkarakter av avhengighet og suverenitet kan tydeliggjøres ved hjelp

av eksemplet teknisk formidlet, avromliggjort inklu­ sjon i samfunnet, slik de nye informasjons- og kom­

munikasjonsteknologiene muliggjør: På den ene side er produsenten av det aktuelle nettverket ingen andre

enn individet. Det alene avgjør hvem som hører til det, når og hvor lenge, men er likevel samtidig også fange av sine beslutninger og andres beslutninger, nettek-

niske arrangementer osv. På den annen side blir det åpenbart at subjektivitet nå blir et produkt av selvvalgte forbindelser, egenproduserte anerkjennelses-

sfærer osv.

Det grunnleggende skillet mellom rolleforventning og distansert jeg forsvinner ugjenkallelig til fordel for forestillingen om å være del av et selvkonstruert nett

av relasjoner og kommunikasjoner, og følgelig også gjenstand for andres beslutninger og valg. Dermed

blir det egne livs regelstyrte planlegger og veiviser en konstruktiv bestanddel av en kontekst som bestem­

mer hans subjektivitet, som han ikke desto mindre

Vitens- og rasjonalitetsgrunnlaget

Institusjoner og subjektgrenser

KONSEKVENSER FOR SUBJEKTIVITET Del første moderne

Del rejleksive moderne

Det postmoderne

• Anviste, entydige, ikkemotsetningsfylte sub­ jektgrenser i sosiokulturell, institusjonell og teknisk henseende • Livsløpsstyring innen­ for rammene av de gitte subjektgrensene

• Pluralisering av mulige subjektgrenser • Anerkjennelse av plura­ liteten av mulige sub­ jektgrenser • Nødvendigheten av sub­ jektiv grensedragning som positiv forestilling • Institusjonelle, kollek­ tive og individuelle vanskeligheter knyttet til koordinering av plurale forbindelser og sub­ jektgrenser • Subjektet som produ­ sent og resultat av sine subjektgrenser

• Pluralisering av mulige subjektgrenser • Nødvendigheten av subjektiv grensedrag­ ning anerkjennes ikke • Brikolørmentalitet; multippel, diffunderende subjektivitet

• Entydig institusjonelt, kulturelt, fysikalsk-teknisk og moralsk grunn­ lag for grensedragning

• Individualisering og pluralisering av begrun­ nelsene for subjektavgrensningene • Fokus på nye plurale identitetsmønstre • Anerkjennelse av usik­ kerhet, uvisshet og uventede bivirkninger av institusjonelle og in­ dividuelle beslutninger • Felles beslutningsdannelse ved hjelp av adhocforhandlinger (subpolitikk) • Anerkjennelse av beslutningsvirksomhetens og biografiens fiksjonalitet

• Eksperimentell, este­ tisk, vilkårlig og situa­ sjonsbestemt forskyv­ ning av subjektgrenser

102

MODERNISERING OG G LO B A LI S E R I N G

(er med og) beslutter over. Kvasisubjektivitet karakte­

riserer dermed en situasjon medfiktiv subjektautonomi som forstås og oppleves slik.

Denne tilstandens ambivalens og motsigelsesfull-

het uttrykkes i de to aktuelle metaforene «surfing» og

«flakking». «Surferne» aksepterer raske endringer i omgivelsene og nødvendigheten av å måtte reagere på disse. De fremkaller fremfor alt disse kontekstendringene aktivt i bevisstheten, da de må og også bør kunne

treffe avgjørelser under usikkerhet. De er i stand til

dette, da de kan justere kursen med henblikk på lang­ siktige mål.

«Flakkerne» (i Sennetts forstand) opplever livets

ikke-kontinuitet og kontingens som trussel og tap. Pluraliseringen av deres subjektgrenser får beslut­ ninger og styringsreaksjoner til å fremstå som fånyt­

tes. Opplevelsen av ikke å høre til, av å være ram­ met av andres individuelle avgjørelser, gjør dem nær­

mest til passive objekter for fleksibiliseringen. Likevel blir denne «følelsen av planløs indre omflakking»,45

denne fragmenteringen av livet, ikke bifalt som en postmoderne ansamling av det tilfeldige, men tol­ ket mot en bakgrunn av beslutningsmuligheter som

EN TEORI OM REFEEKSIV MODERNISERING

er gått tapt (eller må gjenvinnes), og ansvarsover­

takelsen Hvordan det spesielle blandingsforholdet mellom

avgjørelser og ikke-avgjørelser blir i hvert enkelt til­

felle, må rekonstrueres empirisk. Både for mange

(beslutningsoverbelastning, kontrollillusjon) og for få

(apati) mulige beslutninger kan lede til patologier som eventuelt kan forsterkes gjennom kumulative

erfaringer.

Epokeskille som heuristikk Mot denne bakgrunn kan formålet med skillet mel­

lom det første og det andre moderne forklares enda en gang. Målet med dette epokeskillet er ikke å lan­

sere en ny, problematisk, evolusjonær periodisering der en epoke brått tar slutt og en ny begynner, i den forstand at alle gamle forbindelser på et tidspunkt for­

svinner for godt og samtidig erstattes av helt nye. Det egentlige formålet med å skille det første moderne

fra det andre moderne er pragmatisk-metodisk: På

den ene side skal det føre til at spørsmålet om nye kategorier og teoretiske referanserammer blir reist og

103

104

MODERNISERING OG G LO B A LI S E R I N G

blir presserende, og dette skjer for det andre ved at den nasjonalstatlig organiserte og orienterte sosiologi blir kritisert som «zombie-sosiologi» 46 Denne kritik­

ken torde være empirisk fruktbar i den utstrekning

det lykkes å åpne nøkkelbegrepene i moderne sam­ funnsvitenskap for det andre modernes erfaringsrom

og forventningshorisonter. I tråd med dette må føl­

gende spørsmål bringes på bane og granskes: Hvor­ dan endres betydningen av «klasser» og «sosial ulik­

het» under individualiseringens og globaliseringens

betingelser? Hvordan skal en med andre ord begrepslig gripe og empirisk utforske transnasjonale ulikhe­

ter? I hvilken grad transformerer erkjennelsen av glo­ bale risikoer begrepet rasjonalitet i vitenskapene og i

jussen? Hva er politikkens rolle i transnasjonale risikokonflikter - det foreløpig siste eksemplet er kugal­

skap - som er kjennetegnet av (erkjent) ikke-viten?

Hvordan transformeres begrepene «sysselsetting» og «arbeid», «virksomhet» og «organisasjon» i den glo­ bale informasjonsøkonomien? I hvilken utstrekning

er staten allerede mutert til en super-, supra-, inter-,

post-, neo-, transnasjonal stat?

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Jakten på det nye og mulighetene for å imøtegå det o

A omsette de programmatiske perspektivene for re­ fleksiv modernisering i konkrete forskningsprosjekter

er et krevende og knapt entydig defmerbart foreha­ vende. Ikke desto mindre er det å omsette programma-

tikken i målsettinger og retningslinjer for kooperativ forskning av avgjørende betydning [...].

Så fremt teorien om refleksiv modernisering vedrø­ rer de- og restrukturering i samme grad, hevder den to ting: For det ene blir det, som en følge av bivirkningene

av en radikalisert modernisering, diskursivt og insti­ tusjonelt satt spørsmålstegn ved premissene for det

første moderne. For det andre forutsetter vi at transfor­

masjonen av det første moderne henger sammen med utviklingen av nye økonomiske, familiære, kulturelle

og politiske arrangementer som synes å være mindre entydige, mindre rigide og flyktigere enn de gamle.

På området for vitensformidlede de- og restruktureringer må en i det minste fremheve tre modeller for håndtering av denne transformasjonen: Den refleksive moderniseringens usikkerhet kan (1) negeres, det

|

IO5

IO6

MODERNISERING OG G LO B A L I S E R I N G

kan reageres med en forsert fortsett-som-før-modemisering. Den som forfølger denne strategien, hevder implisitt at det ikke eksisterer noe brudd mellom det

første og det andre moderne; det andre moderne for­ løper når alt kommer til alt som det første moderne. Forutsetter en derimot et brudd mellom det første og det andre moderne, er refleksive reaksjonsformer tenke­

lige. De kan analyseres i to varianter, nemlig som (2) refleksiv pluralisme og i form av (3) refleksiv fundamen­

talisme.47 Begge varianter er refleksive ettersom de tar struk-

turbruddet innenfor moderniseringen på alvor og tar

farvel med det enkle modernes fremskrittstro. Men

selv om de i mange henseender må forstås som funksjonelle ekvivalenter innenfor en vitensformidlet

restrukturering av samfunnet, har de helt ulike kon­ sekvenser og begrunnelser. Ved refleksiv fundamen­

talisme dreier det seg om å reetablere ødelagte verdier og forestillinger, fra familien til tayloristiske arbeids-

idealer, som sanne og riktige og forsvare dem mot en

«grenseløs» modernisering. Refleksiv pluralisme hil­ ser derimot moderniseringsprosessens dynamikk vel­ kommen og søker ikke lenger etter entydige, endegyl-

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

dige løsninger. I stedet satser den på romlig så vel som tidslig begrensede restruktureringer som under nye betingelser selv igjen kan forandres. Hvilke av de typologisk ulike reaksjonene, restruktureringene og strategiene som lykkes best over tid,

er et empirisk åpent spørsmål som til syvende og

sist blir avgjort politisk. For den vitenskapelige ana­ lyse må reaksjonene anses for å være like sannsyn­

lige og undersøkes på lik linje. Også hypotesen om utviklingers og reaksjoners «samtidige usamtidighet»

i ulike sammenhenger må tas i betraktning. Tesene om

refleksiv modernisering ville først bli tvilsomme der­ som «fortsett-som-før-moderniseringen» skulle vise seg å være empirisk dominerende og vellykket. Men er

det andre modeller som vinner fram, vil det være tale om et brudd med dynamikken for det første moderne. Forskningsprosjektene om refleksiv modernisering

må alltid ta høyde for at de basale antakelsene om det

første moderne viser seg å være stabile, og at endrede mønstre, om overhodet, kun eksisterer som randfeno-

mener innenfor de tematiske feltene som undersøkes. Uansett er erkjennelsesinteressen å avdekke nyeformer for samfunnsmessig strukturering, noe som imidlertid

107

io8

MODERNISERING OG GLOBALISERING

er metodisk vanskelig. Det eksisterer knapt adekvate begreper som griper den samfunnsmessige virkelig­

het ut fra perspektivet metaforvandling. Som regel blir de nye konfigurasjonene implisitt eller eksplisitt beskrevet med gamle kategorier (eksempelvis katego­

rier som familie, lønnsarbeid, klasse osv.). Forehavendet blir enda vanskeligere fordi det nye gjerne dukker

opp som «anomali» i de gamle kategoriene, som unn­

taket og ikke regelen, og således ikke dominerer kvan­ titativt. Thomas S. Kuhn48 og Jean Piaget49 har, ut fra ulike perspektiver, vist hvor vanskelig det er å se nye struk­

turer som nye. Kuhn beskriver i sin fremstilling av teoriers strukturforvandling den møysommelige pro­

sessen som leder til at nye forsknings paradigmer som til å begynne med ikke tas på alvor og forkastes som anomalier - slår igjennom. Piaget skildrer en lig­

nende prosess der det i forbindelse med omorganise­

ringen av strukturene på det individualpsykologiske plan skilles mellom tre etapper: alfa, beta og gamma.50

Med håndteringen av arbeidsløshet som eksempel kan

dette illustreres på følgende måte: I alfafasen blir nye fenomener riktignok registrert, men bare sett på som

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

en forstyrrelse av innarbeidede mønstre. Slik blir det eksempelvis stadig understreket at arbeidsledighets­

tallene, til tross for den registrerte økningen, vil kunne halveres eller endog bringes ned mot null. I betafasen skjer de første kognitive forandringene. Eksempelvis

blir det ansett for mulig at det finnes andre måter å

forsørge seg på enn som lønnsarbeider. Dette oppfattes

riktignok nå som før som unntak eller tilleggsmåter. Først i gammafasen fullføres nyorienteringen respek­

tive utviklingen av en ny kognitiv struktur. Lønns­ arbeid diskuteres eksempelvis ikke som regelen og fra­

vær av lønnsarbeid som unntaket. Arbeid oppfattes tvert imot som en ny konfigurasjon av likeverdige virksomheter (som lønnsarbeid, nabohjelp, selvpålagt arbeid eller borgerarbeid).

Ut fra disse faseskillene befinner diskusjonen om

refleksiv modernisering og den antatte samfunnsmes­ sige strukturforvandlingen seg for tiden hovedsake­ lig i alfafasen og leilighetsvis i betafasen. Gamma­

fasen ligger fortsatt langt fram i tid, og til tross for «anomalier» kan selv ikke en tilbakevending til alfa­

fasen utelukkes. Dette er nærliggende dersom fore­ stillingen om en refleksiv modernisering viser seg å

|

IO9

IIO

MODERNISERING OG G LO B A LI S E R I N G

ikke holde stikk og kognitive nyorienteringer blir over­

flødige.

For programmet refleksiv modernisering har dette

- som fra et empirisk ståsted aldri kan utelukkes som mulighet - mindre betydning. Viktigere er jakten på

nye konfigurasjoner, grensedragninger og produktive skiller, en aksentuering som også har metodiske kon­ sekvenser. Derfor antar denne jakten skikkelse av en

like teoriorientert som eksperimenterende metode. Teoriorienteringen følger av testkriteriene på refleksiv

modernisering (se ovenfor). Vi snakker om en eksperi­ menterende metodikk, da det for oss dreier seg om ulike synsvinkler, alternative lesemåter og om en begrepslig sensibilitet for det nye. I dette forskningsprogrammet

må det skilles mellom i det minste fem ulike under-

søkelsestrinn og -metoder: i) Dersom det kjente skal betraktes ut fra en annen

synsvinkel og nye lesemåter prøves ut, er sekundære

vurderinger av allerede foreliggende undersøkelser tenke­ lig og formålstjenlig. Ved bedømmelsen av lønnsar­

beidets samfunnsmessige betydning må en eksempel­

vis ikke nødvendigvis innhente nye data. Stilt overfor

mengden av allerede foreliggende og ofte utilstrekke­

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

lig analyserte undersøkelser kan en se for seg mulig­

heten av å analysere materialet (på nytt) ut fra perspek­ tivet refleksiv modernisering.

2) Dersom de vanlige metoder og kategoriseringer

produserer artefakter, og en ikke ubetinget griper det som burde være relevant ut fra synsvinkelen reflek­ siv modernisering, kan også en eksplisitt perspektiv- og

metodekritikk være nødvendig. Denne settes også inn

forut for innhentingen av egne, nye data og tar sikte på å klarlegge de implisitte forutsetningene for og kon­

sekvensene av eksempelvis bestemte undersøkelsesenheter og -kategorier (som «husstand», «sysselset­

ting», «arbeidsløshet», «mobilitet»), som må under­ søkes med hensyn til deres egnethet, før eventuelle

alternative kategorier og nye undersøkelser foreslås.

3) Dersom det handler om jakten på nye feno­

mener og sammenhenger, står en kvalitativ og teoriorientert typiserende fremgangsmåte til disposisjon ved innhentingen av egne data. Denne skal avdekke og nøyaktig beskrive strukturdannelser og strukturtyper

uten å etterprøve deres kvantitative fordeling i sam­

funnet. Ulike metoder kan anvendes for formålet fra observasjon via utspørring like til eksperiment og

III

112

|

MODERNISERING OG G LO B A L I S E R I N G

simulering, som riktignok nærmest må betraktes som

undersøkende og teoriorientert typiserende. Tro mot formodningen om at de «gamle» begrepene kun i begrenset grad er i stand til å gripe aspekter ved reflek­ siv modernisering, må det teoretiske og empiriske

arbeidet fremfor alt være innrettet på å finne nye kon­ figurasjoner og dechiffrere dem teoretisk. Slike teori-

orienterte beskrivelser er ikke representative i statistisk

forstand, men i eksemplarisk forstand.51 De kan finne fram til typiske strukturer og konstellasjoner for reflek­

siv modernisering på grunnlag av enkelttilfeller. 4) Dersom disse strukturene og konstellasjonene blir betraktet dynamisk og ikke statisk, ville det fjerde undersøkelsestrinnet kunne betegnes som analysen av konsekvensene av og kontekstene til «de nye mønstrene».

Det er eksempelvis ikke tilstrekkelig å nevne grup­ pen transmigranter som eksempel på nye mobilitets-

strukturer. En må også undersøke konsekvensene av transmigrantene for den sosiale struktur, den sosi­

ale integrasjon og andre felt, så vel som de endrede grensedragningene mellom migranter, immigranter

og «hjemmehørende» som en følge av denne nye gruppen. Analysen gjennomføres hovedsakelig som

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

en sammenlignende undersøkelse, hvorved sammenlig­

ningene kan aksentueres forskjellig - tidslig, tematisk og sosialt - og der en kombinasjon av perspektivene også er mulig. Når det gjelder temporalitet, kan en sær­

lig tenke på panelundersøkelser som ivaretar overgan­ gen fra en statisk til en dynamisk analyse og kan gi

et riss av utviklingen av og forandringen i en bestemt refleksiv gruppe. Sammenligninger ut fra tematiske

perspektiver er eksempelvis sammenligninger mellom

land der de teoretisk identifiserte «nye mønstre» stu­ deres i ulike nasjonale, respektive territoriale, sam­

menhenger. Sammenligningene når det gjelder den sosiale dimensjon, baseres endelig på en variasjon og

differensiering av de sosiale sammenhengene, eksem­ pelvis på en sammenligning av ulike funksjonelle ekvi­ valenter til familiebånd. 5) Siste undersøkelsestrinn kan kalles undersøkel­

sen av samfunnets samlede fordeling av refleksive struk-

turmønstre. Her dreier det seg ikke om å identifisere

problemer eller beskrive empiriske strukturhypoteser, snarere blir disse undersøkt med henblikk på sin sta­

tistiske utbredelse. Det som dermed står i fokus, er i hvilken utstrekning et mønster som er oppdaget under

114

|

MODERNISERING OG GLOBALISERING

bestemte betingelser og kvalitativt beskrevet, kan kvan­

titativt generaliseres, om altså eksempelvis nye kombi­ nasjoner av lønnsarbeid og ikke-lønnsarbeid er i stand

til å bli dominerende eller bare et anliggende for en strukturelt ubetydelig delgruppe.

For den teoretiske relevans er undersøkelsen av den

kvantitative fordelingen imidlertid ikke det avgjørende skrittet. «De nye strukturmønstrene» som er identifi­ sert på de andre undersøkelsestrinnene, blir ikke først

sentrale og teoretisk relevante fenomener når de er blitt kvantitativt dominerende. Minoriteter kan være

pionerer, og nye flertall behøver ikke nødvendigvis føre til endringer i samsvar med refleksiv modernisering.

Således forblir mange kvantitativt dokumenterte utvik­

linger innenfor rammene av det første moderne. En kan bare snakke om en teorirelevant strukturforvand­

ling dersom empirisk beskrivbare endringer (a) tyder på en ødeleggelse av premisser for det første moderne, (b) ikke er ubetinget intenderte, men snarere fremstår

som et resultat av bivirkninger, og (c) viser til en krise for det første modernes idealer og dermed til nye usik-

kerheter.

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Gjennomgangstemaer i refleksiv modernisering [...] Tesen om usikkerhetens, uvisshetens og tvetydighetens

tilbakekomst er en helt sentral tanke i forskningspro­ grammet refleksiv modernisering. [...]

Til uvisshetens politiske epistemologi: viten, ikke-viten, rasjonalitet Bivirkningene av den metodiske, radikale tvil som paradoksalt nok dannet utgangspunktet for det første modernes visshetsfordringer, blir nå tydelige. Jo mer vi

forsøker å slutte oss til om fremtiden, desto mer sann­ synlig er det at den vil by på overraskelser. Det første

modernes visshetsfordringer blir «avfortryllet» gjen­

nom den metodiske tvil - delvis som en konsekvens

av offentlige kontroverser mellom eksperter og moteksperter. Således kan en konstatere et betydelig tap

når det gjelder dels kognitiv, dels normativ handlings-

sikkerhet, noe som skyldes en ny «erkjent uvisshet»

og en dertil hørende pluralisering av rasjonalitetskriteriene. Uvisshetens epistemologi er politisk, da den

Il6

MODERNISERING OG G LO B A L I S E R I N G

tvinger en til å ta avgjørelser som ikke lenger baserer seg på sikker viten eller kan utledes av denne. Ingen -

verken motstanderne av eller talsmennene for human-

genetikk og forplantningsmedisin - kan i dag utlede sitt standpunkt fra sikker viten, men beslutninger må tas nå.

Stilt overfor disse nye usikkerhetene skjer det en oppvurdering, respektive rehabilitering, av viten og

erfaringer som riktignok alltid implisitt er blitt benyt­ tet som begrunnelsesressurser i prosessen for viten-

skapeliggjøring, men som er blitt fortrengt ut i rand-

området. Her handler det både om intuitiv-heuristisk

metode, som eksempelvis bruken av «taus kunnskap» innenfor ingeniørvitenskapene,52 og om konseptet

erfaringsstyrt, subjektiverende handling i industriell produksjon.53

Grensene for vitenskapeliggjøringen viser seg også på andre måter. Eksempelvis oppgis det vitenskape­

lige skillet mellom natur og samfunn og den dermed forbundne fraskrivelse av ansvar for en teknisk og samfunnsmessig omforming av naturen. Dette ledsa­

ges av pluraliseringen av definisjonene av det natur­ lige, noe som fører til institusjonelle vanskeligheter

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

og samfunnsmessige konflikter.54 Spesielt tydelig blir den beslutningsusikkerheten som følger av dette, når det gjelder de risikable bivirkningene av vitenskape­ lig forskning og den tidlige vurderingen av disse som

vitenskapen ser seg tvunget til å foreta i den grad den

gjøres ansvarlig for konsekvensene av sine resultater.55

De ambivalensene som kommer til syne med reflek­ siv modernisering, er av kognitiv og moralsk art. Dette

viser seg ikke bare i konflikter mellom rasjonalitetstyper, som utløses av bivirkningsproblematikken. Det

gjelder også for individuelle konflikter som springer ut av mengden av moralske forpliktelser.56 Ettersom

uvissheter ikke kan utholdes i ubegrenset omfang, må de omdannes til nye vissheter eller i det minste mid­

lertidige visshetsforestillinger. Her konkurrerer, som forklart, to typer forslag med

hverandre om å gjenvinne handlingsvisshet: plura­ listiske og fundamentalistiske ideer. Mens de funda­

mentalistiske forslagene kontrafaktisk fastholder pro­ sjektet om fremtidens fullstendige forutsigbarhet, og

sikter mot en ny naturalisering av entydighet, konstru­

erer de pluralistiske programmene pragmatiske viss­ hetsforestillinger som riktignok er sosialt nødvendige,

|

II7

Il8

MODERNISERING OG G LO B A L I S E R I N G

men deres skikkelse og begrunnbarhet hersker det like fullt liten klarhet om. Derav behovet for ytterligere forskning.

Til tvetydighetens politiske sosiologi: sosiale forhold, identiteter og deres dannelse Dreier det seg for en uvisshetens epistemologi om viten

og ikke-viten, så står sosiale forhold hinsides normal-

biografier og regulerte arbeidsforhold i sentrum for tvetydighetens sosiologi, altså fremfor alt de subjektive bearbeidelsesmønstre for slike forskyvninger innen­

for samfunnsstrukturen. Under den refleksive moderniserings betingelser kan samfunnets fremtoning og

dets sosiale strukturering endre seg dramatisk. Så­ ledes synes entydigheter å forsterkes i smale segmen­

ter, eksempelvis blir avstanden mellom de «superrike» øverst og de «utfattige» nederst på samfunnets rang­ stige utvilsomt større. I sjiktet mellom disse segmentene utvikles, blandes og sammenføyes økonomiske så vel som sosiale tvety­

digheter. Stadig flere mennesker er mer eller mindre «sysselsatt», av og til fattige, av og til rike, og veksler

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

mellom ulike samlivsformer. Slike livsløp vitner om en tvetydig sosial struktur, som presist kan rekonstrueres,

og som nok kommer til å få større betydning. Stadig større deler av samfunnet preges altså av usikkerhet

og tvetydighet - og samfunnsmedlemmene må finne svar på dette.

Dermed endres det man kunne kalle grensesnit­ tet mellom subjekt og struktur, og blir mer flytende.

For å integrere subjektene i samfunnet har det første moderne utviklet bestemte grunnmønstre som har muliggjort en epokespesifikk harmonisering av struk­

turelle krav til og individuelle former for livsfør­

sel og identitetsutvikling. I det første moderne har arbeidsrelaterte normalbiografier, kjønnsbestemte for­

mer for arbeidsdeling, sosiale sikringsordninger og fellesskapsrelasjoner frembrakt livsmønstre som i det minste har muliggjort en normativ forventning om

en varig synkronisering av subjekt og struktur. Den subjektrelaterte sosiale integreringsevne som kom­ mer til uttrykk gjennom fornemmelsen av tillit, sik­ kerhet, tilhørighet og kontinuitet, var tilsynelatende

garantert gjennom grunnmønstrene for industrisam­ funnets livsformer.

|

II9

120

MODERNISERING OG G LO B A L I S E R I N G

Under den refleksive moderniserings betingelser

synes disse grunnmønstrene derimot ikke lenger å bidra til de ønskede resultater. Tradisjonelle fellesskap

og solidariske relasjoner oppløses. De samfunnsmes­ sige utkastene for grensesnittet mellom subjekt og

struktur mister betydning for individuelle biografier og den daglige livsførsel.57 Heller ikke subjektene kan

lenger orientere seg ut fra gitte biografiske sikkerheter,

og opplever at det er nødvendig selv å utvikle mønstre

for organiseringen av eget liv. For forestillingene om sikkert utkomme, sosial rang, arbeidsdelingen i fami­

lien og arbeidslivets identitetsdannende kvalitet opp­ leves som kontingente og trekkes i tvil.

Av dette oppstår muligheten for, men også tvan­ gen til, å forme sitt eget liv. Med de nye usikkerhetene knyttet til rom og tid må individenes samliv innret­ tes og opprettholdes på en fleksibel måte, uaktet at de nye organisasjonsformene bare i begrenset grad lar

seg gripe med de tradisjonelle analysekategoriene for

samfunnsstrukturen.58 Når det gjelder de biografiske og sosiale konsekvensene, er det allmenne kravet om

mer «mobilitet»59 og «fleksibilitet» unektelig et tveegget anliggende. For det første ledsages det av et farvel

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

til forbenede forhold, for det andre blir hittidige for­

ventede sikkerheter i mange tilfeller radikalt svekket.

Større fleksibilitet på arbeidsmarkedet fører eksempel­ vis til at arbeidsgivere lettere kan sparke de ansatte.

Fleksible arbeidsplasser kan opprettes og nedlegges over natta, og de ansatte kan ofte bare svare med mer

mobilitet og større tilpasningsvilje, desto mer som de i stadig mindre grad kan sette sin lit til den kunnska­ pen de har ervervet seg. I stedet gjelder maksimen:

«Gled deg, din viten og kunnen er foreldet, og ingen kan fortelle deg hva du må lære for at det fortsatt skal

være bruk for deg i fremtiden.» For yrkesbiografiene og arbeidssamfunnet er bort­ fallet av det første modernes premisser spesielt alvor­ lig: full sysselsetting-samfunnetog lønnsarbeidets vik­ tighet for de individuelle livsutkast,60 kjønnsbestemt

arbeidsdeling og biografisk forventede sikkerheter - i den aktuelle omveltningsfase ser det ut til å bli stilt

spørsmål ved alt. Jo mer arbeidsforholdene følgelig

«dereguleres» og «fleksibiliseres», desto raskere end­ rer arbeidssamfunnet seg biografisk, sosialt og politisk til et risikosamfunn med forsvinnende sikkerheter og

nye sosiale ulikheter. Det finnes ikke lenger noe for­

121

122

MODERNISERING OG G LO B A LI S E R I N G

utsigelig utviklingsmønster for den enkeltes livsførsel, for dannelsen av sosiale og politiske fellesskap eller for stat og politikk. Dette forlener den politiske sosiologi

med en usikkerhet om dens betydning.61 Også her er så vel pluralistiske som fundamenta­ listiske løsninger tenkelige: fundamentalistiske posi­

sjoner som holder fast ved det første modernes idea­

ler om arbeidssamfunnet, altså lover full sysselsetting og forstår biografisk utvikling nå som før som økende

stabilitet og sikkerhet; pluralistiske løsninger som

kjennetegnes på den ene side ved å avgrense seg fra

de tradisjonelle utviklingsforestillingene om familien,

lønnsarbeidet og fritidssfæren, på den annen side ved at det dannes pluralistiske virksomhetsfelt så vel som

nye (transnasjonale?) solidariteter og nettverk, som i et radikalt individualisert samfunn kan forstås som

midlertidige valgfellesskap - et hittil lite utarbeidet og enda mindre empirisk undersøkt konsept.

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Til usikkerhetens politiske økonomi: institusjonell grenseutvisking og restrukturering Til forskjell fra usikkerhetens epistemologi og sosiologi,

med deres aldri helt entydige kategorier, undersøker

usikkerhetens politiske økonomi økonomiens og politik­

kens institusjonelle og funksjonelle grenser. Den rela­ tive autonomien til økonomiske aktører og statlig-

politiske institusjoner som kjennetegner det første moderne, skyldtes også innbyrdes ulike kompetan­

ser og interesser, hvis nasjonalstatlige, politisk-økono-

miske undertvingelse gikk for å være den ideelle og idealiserte kongevei. I det andre moderne kommer de

gamle kompetanse- og funksjonsbestemte grensene

under betydelig press, uten at det er til å overskue hvor­ dan de nasjonalstatlige og nasjonaløkonomiske struk­

turene endres og oppløses.

Her starter analysene av grenseutviskingens poli­ tiske økonomi. Med grenseutviskingen blir forholdet

mellom territorielt bundne politiske aktører (regjeringer, parlamenter, fagforbund, forvaltninger) og ikke-

territorielt bundne økonomiske aktører (kapitalkref­ ter, finans- og handelsmakter) samt transnasjonale

I23

124 I

MODERNISERING og globalisering

livsformer og livsverdener tydelig. De nasjonale, men også de transnasjonale grenseutviskingene fører til

strukturbrudd i virksomhetsrutiner og industrielle

rutiner og kan ikke lenger innpasses i det første modernes nasjonaløkonomiske stabilitet. Det som i

økonomisk henseende fremstår som «virksomhetsoppløsning»62 og en «omkalfatring av systemet for

industrielle relasjoner»63, kan politisk avleses i form av

legitimeringstapet for «politisk medlemskap», økende beslutningsusikkerhet ved politiske konflikter64 og globaliseringens utfordring av nasjonalstatens integ­ ritet og «nasjonalstatens fremtid»65. Disse studiene, som tar tak i så vel det politiske som det økonomiske system, behandler alle den prekære

situasjonen for det første modernes stabilisator, som - ifølge Thomas Marshall - er å finne i den nasjonalstatlige saldering av likhetsimpulsene i en liberal retts­

stat og ulikhetsforventningene i en kapitalistisk orga­

nisert økonomi.

Ser man på utviskingen av grensene for økonomiens og lønnsarbeidets organisering, så ligger de fenome­ nene som skal undersøkes, ikke innenfor rammene av

en lineær industrialisering (i betydningen en kvanti­

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

tativ vekst i det industrielt organiserte arbeid, økende

mekanisering, automatisering og erstatning av men­ neskelig arbeid), ei heller oppfyller de prognosene

om «arbeidssamfunnets slutt» og fritidssamfunnets begynnelse. For det sosiologiske perspektivet er sna­ rere transformasjonen av økonomiens og lønnsarbei­

dets kvalitative skikkelse avgjørende, en transforma­ sjon som muligens fører til et konsekvensrikt farvel til full sysselsetting-samfunnet.

Et tilsvarende «tversgående» blikk har endelig un­

dersøkelsene av utviskingen av grensene for politiske

organisasjonsformer og beslutninger. Disse studiene nøyer seg ikke med å analysere politikkens systema­

tiske og institusjonelle underskudd på styring og tek­

nologi - hvis overvinnelse uansett ville være en fort­ settelse langs det første modernes nasjonalstatlige

kongevei. Blikket er også rettet mot strukturelle brudd i det politiske system som undergraver det første modernes utdifferensieringer og nedfeller seg i et

eiendommelig forhold mellom nasjonalstatlige hand­ lingskompetanser og transnasjonale krav.

I25

126

MODERNISERING OG GLOBALISERING

Noter 1

Dvs. i Ulrich Beck & Wolfgang Bonss hrsgs. (2001) Die Modemisierung der Moderne, Frankfurt am Main, som vi

her har oversatt innledningen fra. De øvrige bidragene i boka omtales i denne innledningen, jf. note 35-39, 44 og 52-65. Overs, anm. 2

Imidlertid forblir snakken om «plurale moderner»,

som i overensstemmelse med en kulturenes geografi til enhver tid tilskrives bestemte land eller verdens­

deler, i den territorielle tenkningen og havner lett i den kulturalistiske fellen. Det vil si: Den undervurde­

rer institusjonelle maktstrukturer, global avhengighet, kapitalstrategier osv. Snakker en derimot om «entangled modernities» (Shalini Randeria), unngår en denne implikasjonen. 3

Latour har foreslått å bruke forkortelsen «remoderne»

om tungebrekkeren «refleksive moderne», jf. Bruno

Latour (2000) Is Remodernization Occurring - and if so,

how to prove it? Arbeidspapir. Paris/Miinchen. 4 Jf. Roland Robertson (1998) «Glokalisierung, Homo­

genitet und Heterogenitåt in Raum und Zeit», i Ulrich

Beck hrsg. (19983:191-220) Perspektiven der Weltgesellschajt, Frankfurt am Main; Mike Featherstone (1991)

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Consumer Culture and Postmodernism, London; Scott Lash & John Urry (1994) Economies of Signs and Space, London; Martin Albrow (1998) Abschied vom Nationalstaat, Frankfurt am Main; Ulrich Beck (1997) Was ist Globalisierung? Frankfurt am Main; Ulrich Beck hrsg.

(1998b) Politik der Globalisierung, Frankfurt am Main;

Saskia Sassen (1998) Globalization and its Discontents, New York; John Tomlinson (1999) Globalization and Culture, Cambridge. 5

Tredje endelige artikkel i Immanuel Kant (1795) Zum Ewigen Frieden. Kdnigsberg.

6 Karl Jaspers (1949) 7

Vom

Ursprung und Ziel der

Geschichte. Munchen/Ziirich. Ulrich Beck (1986) Risikogesellschaji - Auf dem Weg in eine andere Moderne, Frankfurt am Main; Bruno Latour

(1995) Wir sind nie modern gewesen. Versuch einer symmetrischen Anthropologie, Berlin; Michael Jacobs ed. (1997) «Greening the Millennium? The New Politics of the

Environment», i The Political Quarterly, Oxford; Maar-

ten Hajer (1998) Living With Nature, Oxford; Barbara Adam (1995) Timewatch: The Social Analysis of Time, Cambridge; Joseph Huber (1995) Nachhaltige Entwick-

lung - Strategien fur eine bkologische und soziale Erdpolitik, Berlin; Wolfgang Bonss (1995) Vom Risiko - Unsi-

|

I27

128 |

MODERNISERING OG GLOBALISERING

cherheit und Ungewissheit in der Moderne, Hamburg; og

mange andre.

8 James C. Scott (1998) Seeing Like a State. New Haven / London.

9 Helt i tråd med dette snakker Bauman om «Liquid Modernity», mens Urry ser sosiologiens nye paradigme

i «mobiliteten». Jf. Zygmunt Bauman (2000) Fluid Modernity, Cambridge; John Urry (1999) Sociology Bey-

ond Societies, London. 10 Aihwa Ong (1999) Flexible Citizenship - The Cultural

LogicsofTransnationality, London.

n Shalini Randeria (1999) «Jenseits von Soziologie und

soziokultureller Anthropologie: Zur Ortsbestimmung der nichtwestlichen Welt in einer zukiinftigen Sozialtheorie», i Soziale Welt 1999(4)1373-382. 12 John W. Meyer (1980) «The World Polity and the Authority of the Nation State», i Albert Bergesen ed. (1980:

109-137) Studies of the Modem World-System. New York. 13 Pheng Cheah & Bruce Robbins (1998) Cosmopolitics -

Thinking and Feeling Beyond the Nation. Minneapolis/ London.

14 Stephen Hall (1999) «Ethnizitåt: Identitåt und Differenz», i Jan Engelmann hrsg. (1999:83-98) Die klei-

nen Unterschiede, Frankfurt am Main; John Eade (1997)

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

Living in the Global City, London; Ludger Pries (1998)

«Transnationale Soziale Råume», i Ulrich Beck hrsg.

(19983:55-86); Joshua Meyrowitz (1998) «Das generalisierte Anderswo», i Ulrich Beck hrsg. (19983:176-191);

Michael Ziirn (1998) Regieren jenseits des Nationalstaa-

tes - Globalisierung und Denationalisierung als Chance, Frankfurt am Main. 15 Gdran Therborn (1995) «Roots to/through Modernity»,

i Mike Featherstone, Scott Lash & Roland Robertson eds. (1995:124-139) Global Modemities. London. 16 John Urry ed. (2000) «Sociology Facing the Next Mil­

lennium», i The British Journal of Sociology 51(1) - Special Issue. 17 Talcott Parsons (1969) «Evolutionare Universalien», i

Wolfgang Zapf hrsg. (1969) Theorien des sozialen Wandels. Kdln/Berlin.

18 Wolfgang Zapf hrsg. (1991) Die Modemisierung moderner Gesellschajten. Frankfurt am Main.

19 Gdran Therborn (1995). 20 Timmons J. Roberts & Amy Hite eds. (2000) From

Modernization to Globalization. Perspectives on Develop­ ment and Social Change. Oxford. 21 Karl Marx & Friedrich Engels (1848) Manifest der Kommunistischen Partei, London, i MEW 4:465.

129

130

MODERNISERING OG GLOBALISERING

22 Ulrich Beck, Anthony Giddens & Scott Lash (1996) Ref-

lexive Modemisierung - Eine Kontroverse. Frankfurt am Main. 23 Bruno Latour (2000). 24 Paul Gilroy (2000) Against Race. Cambridge/Mass.

25 Jomo Kenyatta (1965:36) Facing Mount Kenya. New York. 26 Spørsmålet om en transkulturell omdefinering av moderniteten hinsides det vestlige modernitetsmonopol er i det hele tatt kun reist gjennom disse spredte hen­ tydningene, og på ingen måte besvart. Den grunnoverbevisningen som ligger bak en teori om det andre

moderne, er denne: Det er noe prinsipielt galt med

modellen for det vestlige moderne, men man må også

forsvare moderniteten mot den lettvinte snakken om det modernes slutt og underkaste fundamentaliserin-

gen av det vestlige moderne en reddende selvkritikk.

27 Reinhart Koselleck (1989) Vergangene Zukunfi. Zur Semantik geschichtlicher Zeiten. Frankfurt am Main.

28 David Harvey (2000) Spaces of Hope. Edinburgh. 29 Reinhart Koselleck (1989). 30 Det stemmer slett ikke for mange tidligere forfattere, og fremfor alt ikke for Kant og Marx. Begge tenkte seg det moderne som en overgang fra tidlige tilstander med

EN TEORI OM REFLEKSIV MODERNISERING

relativt små og lukkede sosiale fellesskap og fora til

«en universell epoke» (Goethe) med gjensidig avhen­ gige samfunn, og denne overgangen skjer i hovedsak

gjennom utbredelsen av handelen og prinsippene for «politisk republikanisme». Nettopp det at de beskjefti­

get seg med lange historiske utviklingslinjer, gjorde at det fremstod som lite plausibelt for dem at staten, især

i sin skikkelse som nasjonalstat, representerer sluttstadiet for den historiske utvikling, verdenshistoriens non plus ultra, den eneste mulighet for å danne politiske

fellesskap og dermed også demokrati.

31 På tilsvarende måte argumenterte nylig Charles Maier, en av de mest sentrale amerikanske historikere (Har­

vard). Han beskriver det 20. århundre som «the emergence, ascendancy, and subsequent crisis of territoriality» - og oppfordrer historikerne til å gjøre seg kjent

med den sosiologiske litteraturen om globalisering. Jf.

Charles Maier (2000) «Consigning the Twentieth Cen-

tury to History - Alternative Narratives for the Modern Era», i American Historical Review 2ooo(June):8o7-83i.

Se også Barbara Adam (2000) «The Temporal Gaze:

The Challenge for Social Theory in the Context of GMFood», i British Journal of Sociology 51:125-142. Hun på­

peker blant annet det selvmotsigende i at institusjo-

|

I}!

132

MODERNISERING OG GLOBALISERING

nene i det første, industrielle moderne treffer beslutnin­ ger basert på korte tidshorisonter, hvorved de tidslig og

romlig forskutt utløser forutsigelige, langsiktig uoverskuelige konsekvenser. 32 Daniel Levy & Natan Sznaider (2001) Erinnerung im glo-

balen Zeitalter. Der Holocaust. Frankfurt am Main. 33 Jf. Gdran Therborn (2000) «At the Birth of Second Century Sociology: Times of Reflexivity, Spaces of Identity

and Modes of Knowledge», i British Journal of Sociology

51:37-58; Ulrich Beck (2000) «The Cosmopolitan Perspective. Sociology for the Second Age of Modernity», i British Journal of Sociology 51:79-106.

34 Ulrich Beck (1988) Gegengijte - Die organisierte Unverantwortlichkeit. Frankfurt am Main.

35 Heiner Keupp et al. (2001) «Soziale Landschaften in der

reflexiven Moderne - Individualisierung und posttra-

ditionale Ligaturen», i Ulrich Beck & Wolfgang Bonss hrsgs. (2001:160-176). 36 Jf. her Fritz Bbhle et al. (2001) «Grenzen wissenschaft-

lich-technischer Rationalitåt und