Brev fra nullpunktet: historiske essay 8200228401

Citation preview

BREV FRA N U LLP U N K TET

PETER ENGLUND

B R EV FRA NULLPUNKTET HISTORISKE ESSAY

Oversatt av Per Qvale

NPH- r*EPO T3 IBUQTEKST POSTBOKS 273

-

8501 M O

© Universitetsforlaget AS 1997 ISBN 82-00-22840-1

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medfore erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Originalens tittel: Brevfrån noUpunkten © Peter Englund 1996 © Bokforlaget Atlantis AB 1996

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO

Sats, trykk og innbinding: AiT Enger AS, Otta, 1997

Til Anna H.

1

Forord

K

anskje er det sant at man aldri kan delta i noen annens smerte, men i høyden bare være tilskuer til den. Om ikke annet er det slik i dag, nar vi takket være media stadig oftere iakttar lidelse, samtidig som vi stadig sjeldnere ser lidelsen. Og den manglende evne til virkelig å la seg berøre av det som skjer i ens omverden, er ofte betinget av det sam­ me fenomen som gjør det mulig å gi blaffen i det som har skjedd i historien: avstanden. For et par måneder siden vendte jeg tilbake fra en lang rei­ se, pakket ut, pakket vekk. Jeg har alltid opplevd at lukter vekker minner på en måte som ord og fotografier sjelden mak­ ter, og slik var det også denne gangen. Luktene slo mot meg fra ryggsekken, og med dem fulgte en bølge av erindringer og bilder, enkelte altfor skarpe i detaljene. Det som var skjedd, føltes fysisk tilstedeværende, og var det jo også, på sett og vis. Men så gikk det noen dager. Luftingen fjernet lukten av peisrøyk fra klærne, og i vasken forsvant den inntørkede leiren og de små mørke flekkene av jod eller blod som jeg hadde opp­ daget på et bukseben. Og plutselig begvnte alt det jeg hadde sett og hørt å føles så fjernt, nesten uvirkelig, og jeg skjønte at jeg måtte ty til ordene og fotografiene igjen. Ikke noe nytt i dette. En lignende følelse har kommet over meg nesten hver eneste gang jeg har oppsøkt et såkalt historisk sted. Første gang var da jeg for mange år siden stoppet opp på det stedet der konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen en gang lå.

Også da ble jeg rammet av denne lolelsen av uvirkelighet: Kunne denne tomme og stille heden virkelig ha vært skue­ plass for alt dette fryktelige som jeg hadde lest om og sett så mange ganger på svart-hvitfilm? Det foltes fjernt, uvirkelig. Hukommelsen er, som vi alle vet, en gebrekkelig ting, med en tilbøyelighet til forenklinger og fantasibilder, og avstanden spiller en stadige puss. Særlig hvis man, som jeg, er oppvokst i Sverige i rekordårene, tror jeg det er lett å opphoye sitt eget til norm, skyve fortiden fra seg og leve som om den ikke fan­ tes, denne 1900-tallets avskyelige gåte — nemlig hvordan et århundre så fullt av løfter og rikdom også kunne bli til det voldeligste og mest tragiske historien kjenner. For slik er det. Det er anslått at i dette sekelet har 183 millioner mennesker dødd som folge av beslutninger fattet av mennesker, hvilket innebærer at flere er tatt av dage på 1900-tallet enn i alle tid­ ligere århundrer til sammen. Våre forsøk på å finne trost for dette gjør at vi belemrer alle disse ofre med en mening som ofte ikke hnnes. For det kanskje aller mest hjerteskjærende med all denne lidelsen er at så mange av disse millioner dode pa grunn av fantasier, for ingenting; hvis de ble beskvldt for noe, var anklagene som re­ gel like grunnløse som bodlenes egne drømmer var fiktive. Dette betvr imidlertid ikke at lidelsene var meningsløse, men bare at meningen med dem innfinner seg forst etterpå, i form av innsikt som skal forhindre en gjentagelse. Jeg tror altså at livet på århundrets lyse side har skapt en unaturlig avstand til det som er skjedd. Lenge tenkte vi at ka­ tastrofene i første halvdel av århundret bare var tilfeldigheter og at deres blotte monumentalitet ville gjøre det vanskelig å glemme dem og umulig å gjenta dem. Men nå vet vi dessver­ re bedre. Vi har nylig sett hendelser som tvinger oss til å lure på om disse store tragedier kanskje ikke bare var temporære ytre forstyrrelser, men kanskje til dels har samme rotter som

Forord •

våre påtagelige fremskritt. Og vi kan nå også skue betydelige forsøk på å fornekte det som har skjedd, en virksomhet som bare finner sin logiske fullbyrdelse nettopp i gjentagelsen. Derfor er det i dag viktigere enn noensinne å huske. Denne samlingen med tekster er et lite bidrag til den opp­ gaven. Jeg er den første til å innrømme at temavalget ikke er preget av noen større originalitet, men jeg håper at emnenes viktighet til en viss grad unnskylder dette. (Dessuten tror jeg at denne mangel til dels kan oppveies av at disse tekstene i mangt og meget bygger på ny forskning fra de aller siste åre­ ne, forskning som har gjort bildet av 1900-tallets store kata­ strofer mer detaljrikt, men også mer komplisert.) Det bør også påpekes at dette dreier seg om stoff som jeg på grunn av egen uvitenhet bare har kunnet nærme meg i essayets form. Ordet essay betyr, som vi alle vet, «forsøk», og disse stykke­ ne er forsøk i dobbelt forstand: de er skisser, skisser som til sist skriver seg fra mine egne forsøk på å forstå. Noe av dette er nyskrevet, annet begynte en gang som tekster i Expressen, Modema Tider eller Popular Historia, men er nå omarbeidet. For hjelp, kommentarer eller kritikk takkes herved Torsten Ekbom, Allan Ellenius, Aleksandr Kan, Åsa Karlsson, Ola Larsmo, Staffan Skott og Henrik Ågren. Jeg vil også rette en særskilt takk til Maria Burlin på forlaget for møkkajobben med å finne frem til mange særdeles vanskelig tilgjengelige bilder, til Martin Ek for slitet med skissene og til Johan Oberg, som tok seg tid under mine forskjellige ekskursjoner i 1930-årenes Moskva. Det er på sin plass at jeg her også nevner Bjom Nilsson, som døde i fjor; han var den som en gang vervet meg til Expressens kulturside, og hans nysgjerrighet ansporet min egen oppdagelseslyst, samtidig som hans stotte og anerkjennelse gjor­ de det lettere å finne nye veier for denne lysten. J J Jeg skal ikke legge skjul på at tonen i disse essay ofte er mørk og at de byr på tidvis ubehagelig lesning. Imidlertid tror

9

jeg at leseren kan tåle det, iallfall hvis viljen til å vite er ster­ kere enn behovet for å bli kilt under sine virtuelle fotsåler og det siste er det jo allerede så mange som gjor, om ikke godt, så iallfall gjerne. Etter min oppfatning forsvarer det ubehagelige sin plass her, for fra tid til annen er det nødven­ dig å stirre det i hvitøyet, dette vi i mangel av noe bedre kal­ ler ondskap. Avstanden til begivenhetene i fortiden oppstår nemlig ikke bare som en følge av at tiden går og vi med den. Iblant kan selv våre kunnskaper legge seg imellom. Ta for eksempel ovennevnte antall døde: 183 millioner. Problemet med den slags fakta er at de tross sin tilsynelaten­ de novaktighet er abstrakte. For å parafrasere Arthur Koestler: 183 er et meningsfullt tall for meg: det kan over­ settes til like mange steder eller ting eller ansikter. 183 milli­ oner, derimot, er bare en lyd. Og når vi moter fortidens lidelser, er det altfor ofte i form av disse lydabstraksjonene. 1 en gjennomsnittlig historiebok blir et helt folk tilintetgjort på en halvside, og en nasjon går under i en bisetning. Og hulle­ ne som har oppstått når abstraksjonene har styrtet gjennom vår bevissthet, forsoker vi forgjeves å fylle med adjektiver: «uhyggelig», «avskyelig», «barbarisk» osv. Problemet er bare at jo mer tiden går og avstanden oker, desto mer «adjektivisert» blir kunnskapene. De ladede ordene markerer at det som skjedde, ganske riktig var horribelt, men etter hvert blir de en erstatning for virkelig innsikt. Og siden, når virkelig­ heten er skjult bak en sky av tall og verdiladede ord, kan fornektelsens maskineri begynne å bryte ned alt til bnt pulver som blir borte mellom bngrene på oss. Det er alltid for egen risiko at vi glemmer. Uppsala, en overskyet junidag 1996.

PETER ENGLUND

INNHOLD

Vi skaper en ny verden • 13 Inntil kløften • 54 Det store huset midt i verden • 97 På rundtur i laboratoriet • 151 Når man kjemper mot uhyrer • 209 En dag med tre farver • 251 Litteratur • 294 Illustrasjonsfortegnelse • 304 Register • 306

Kretsende rundt i de videste hvirvler hører ei falken borgherrens røst; tingene søndres, midtpunktet svikter, verden har gitt seg det ville i vold; tidevann skifter til blodigste brenning, uskyldens riter druknes i blod: uten all tro er de beste, de verste fylt opp av voldsomme lidelsers ild.

WILLIAM BUTLER YEATS

Vi skaper en ny verden

I. I begynnelsen elsket han skyttergravene. Han hadde reist til fronten full av forventning og nysgjer­ righet, denne gode, men litt bedragerske sinnsstemning som gjerne lar det meningsløse bli viktig og det banale storslagent. Så på veien dit tygde hans sanser i seg mengder av trivialite­ ter: Der noterte han en poengløs samtale, der et merkelig ut­ seende hustak, der hvordan en eldre franskmann festet servi­ etten. Men alt var ikke utålmodighet. Han hadde riktig nok vervet seg allerede tidlig om høsten 1914, og hadde nå ventet i over to år på dette. Men han var også kunstner, og som så­ dan begavet med en utviklet følelse for detaljer og et sterkt behov for nve inntrvkk. Hans navn var Paul Nash. J J Krigen ventet ham i St. Eloi, et lite veikryss vel hre kilo­ meter sør for Ypres i det sydvestlige hjørne av Flandern. Der sto hans avdeling, Hampshire-regimentet, nærmest nedsenket i en uoverskuelig labyrint av forbindelsesgraver, brystvern og jordhuler —en liten del av det gråbrune båndet av ødeleggel­ se som gikk som en meander fra kanalkysten og helt ned til grensen mot Sveits denne våren 1917. Nash var 27 år gam­ mel, lang og ulenkelig, med mørkt, bakoverkjemmet hår, ørnenese, store utstående ører samt en liten vek munn som antydet hans følsomme og nervøse natur. Det var noe tvpisk ved ham: enda en av disse entusiastiske og collegeutdannede unge menn som reiste til fronten med

4

Homer eller franske dikt fra 1700-tallet i ranselen, rede til det store Eventyret. For dem og for Nash var krigen en stor personlig kraftprøve; hvis det er noe en mann dømmes etter her, skrev han hjem i et brev til sin kone, «og erklæres som god eller verdiløs, er det hans oppførsel når faren truer». Den lettelse han folte da han skjonte at han nok ville tåle trokken, er heller ikke til å ta feil av. Nash var faktisk mer enn lettet. Han var begeistret. «Jeg foler meg riktig 1vkkelig nå for ti­ den,» skrev han senere, «jeg tror faktisk at jeg er lykkeligere i skyttergravene enn noe annet sted. Det lyder absurd, men livet har større mening og en ny følelse, og skjønnheten er mer gjennomtrengende.» Han ville så gjerne se denne para­ doksale skjønnhet, og syntes også at han fant den. Vi som lever i dag, er vant til å se forste verdenskrig som en prosesjon av uskarpe, skittengrå skikkelser med lostsittende ankelsurringer og tilkjempet tapre miner som beveger seg Chaplin-spastisk gjennom et uskarpt, skittengrått landskap. I Nashs brev finnes i det minste farvene, og man merker at han opprinnelig var landskapsmaler. Leiren hadde begvnt å torke og anta en rosa tone, skriver han, og på brystvernet over skyttergravene og i de sprukne sandsekkene skjot det opp friskt, gront gress som vaiet i vinden, her og der blomstret gul lovetann, lilla svriner og hvite epleblomster. Selv granateksplosjonene hadde sin spesielle dragning for Nash — åndelost fortalte han om «store fontener av sort, brunt og oransje som skvter opp i luften inni en masse av hvit royk» —på sam­ me vis som ruinene som er overalt — «disse vidunderlige, ødelagte former som interesserer meg så sterkt». Han tegnet så fort han fikk tid. Det var som regel merke­ lig idylliske studier, der naturen bokstavelig talt star i for­ grunnen og krigen kommer i annen rekke. Ødeleggelsen er nemlig ikke iøynefallende, fornekter derfor ikke skjønnheten snarere forsterker den. (Et av verkene heter da også «Chaos

Vi skaper en ny verden

Decoratif».) De har et visst preg av fikserbilder; først etter en stund forstår man at trærne ikke har falt pa grunn av elde, men er felt av granater. Nyheten om at hans bataljon skulle avløses og han selv bli sendt pa et månedslangt kurs bak fronten, utløste ingen gle­ de. Snarere tvert imot. «Gud vet når jeg får se de herlige gamle skyttergravene igjen,» sukket han. Det er krigen som manndomsprøve og som estetisk salt. Det er krigen for en som krigen har berørt, men som er uberørt av krigen, en som har skuet, men ikke sett. Fronten ved St. Eloi hadde nemlig vært rolig. For til tross for de svarte, brune og oran­ sje eksplosjonene hadde han ennå ikke sett et dødt menneske. Etter noen uker med drill, varmt solskinnsvær, tegning blant smørblomster samt tapper drikking i messa —«jeg hus­ ker tydelig at kompanisjefen danset vals med meg» — var Nash atter ved fronten. Selv om man nå kan fornemme et an­ strøk av tvil i brevene, var krigen fremdeles noe nærmest me­ tafysisk for ham. Han hadde også oppdaget det besynderlige fellesskap som felles uniform og ditto fare uten unntak skaper. «Dette som fører menn sammen for å slåss og lide er, uansett de opprinnelige eller tilkommende motiv, en meget stor og sunn kraft ... Ingen forferdeligheter vil noensinne kunne skremme meg til å beklage det.» (Der tok han feil.) Som fen­ rik og troppssjef var Nash oppriktig stolt over sine karer, og han var overbevist om at når tiden var inne, ville de alle fol­ ge ham over the top. Alle kunne også se at noe, noe stort, var i emning. Og de skulle være med. Det var da det skjedde. En sen fredagskveld satt han og noen kolleger nede i et bomberom og snakket etter middag. Frontavsnittet var som vanlig rolig, men lyden fira granatdetonasjoner borte over de tyske linjene lokket ut en av offiserene, som straks ropte på Nash. En anelse distré tro han feil i mørket, og forsvant ho­ destups ned i en smal løpegrav, til kollegenes store fornøyel-

•

I5

se. Da de hadde ledd fra seg og hjulpet ham opp, viste det seg at Nash hadde brukket et ribben. Han ble sendt rett hjem til England —«omviklet med bandasje som en tykk dame iført trangt korsett», som han selv beskriver det — og ventende seng pa et militærsykehus. Dette feiltrinn i mørket reddet et­ ter all sannsynlighet hans liv. Slik er nå en gang tilfeldighete­ nes geometri. 2.

Intellektuelle og kunstnere vil gjerne se seg selv som en fri, uavhengig stand med sannhetsprofeter, de som har stått ved siden av prosesjonen og ropt ut at keiseren var naken. Iblant har det også vært slik. På 1900-tallet har imidlertid minst like mange, om ikke flere, vært sysselsatt med å sy keiserens klær. Og riktig nok er det skremmende a se hvor mange av disse de mest fornuftige, de mest kritiske, de mest følsomme, som i dette århundre har latt seg forvandle til vind i annenmanns seil. Paul Nashs ukritiske og naivt estetiserende svn på krigen var hverken avstikkende eller enestående. Det var tvert om nærmest normalt innenfor hans stand, ja blant store deler av Europas befolkning. Alle kjenner vi bildene fra de hete augustdagene i Europa i 1914. Jubelen, barbarisk og uskvldig på samme tid, vrimme­ len av smilende, forventningsfulle ansikter utenfor vervingskontorene, hvitkledde kvinner som drysser blomster ned over soldatene som marsjerer av sted i den lave sensommersolen. Det hendte at menn tok livet av seg når de hkk greie på at de ikke ville bli antatt i hæren. Og like utålmodig som de lette etter en anledning til å bevise sin offervilje, lette de etter en fiende. I England plvndret de butikker med tyskklingende navn, og i sin hjemby ble den unge Graham Greene vitne til hvordan en patriotisk folkemasse stenet en dachs i hovedgaten —for dachser, de var jo tvske, ikke sant? Det er noen trekk av naturkraft i det som skjer, samtidig er

Vi skaper en ny verden

det ikke til å komme fra at det også var forberedt. Tragedien var det forste eksemplet på noe som senere har kommet til å fremstå som en av 1900-tallets spesialiteter: de omsorgsfullt konstruerte, men dårlig styrte katastrofene. I minst ti år for krigsutbruddet hadde Europas folk blitt marinert i krigspropaganda. Populærpressen foret sin stadig voksende leserkrets med forskjellige nasjonalistiske forenklinger. Det ble skrevet mengder av mer eller mindre fantasifulle boker om krigen som skulle komme. Sven Hedins beromte Et advarende ord er et svensk eksempel på denne populære genre; et annet kjent verk, som stadig kommer i nye opplag, er Erskine Childers Sandbankenes gate fra 1903.1 I de fleste stater fantes det også høyrøstede nasjonalistiske og militaristiske pådriverorganisasjoner, for eksempel den tys­ ke Wehrveretn og den britiske National Service League. (Eier kunne man dessuten i grunnen nevne guttespeiderne, som også hadde et militært anstrøk; «vær beredt,» Ivder deres motto, «vær beredt til å dø for ditt land,» het det før 1914.) Fra en rekke forskjellige hold, i en rekke forskjellige tone­ leier og med en rekke forskjellige argumenter ble det banket inn at krig var noe bra, krig renset, krig helet, krig var den eneste effektive motgift mot den «massive menneskelige råt­ tenskap som hersker i våre industrialiserte storbyer», som den engelske hærsjefen lord Roberts sa, formodentlig med skikke­ lig stiv overleppe. For hver internasjonal krise som seilte opp,' uansett størrelse eller reell betydning, ble overskriftene fete­ re og fetere. Gang på gang spådde man krig. Det var — akk, dette nifse ordet — uunngåelig. Historien vedgår få uunngåeligheter. Det er imidlertid ingenting som gjør hendelser så uunngåelige som troen på at de er det. 1 Childers ble siden henrettet etter å ha deltatt i det beromte påskeopprøret i Dublin i 1916. På det tidspunktet hadde han altså forvandlet seg fra britisk patriot til irsk ditto.

•

IJ

Det fantes altså et trvkk ovenfra, i form av en omhyggelig stimulert dødsdrift. Men responsen nedenfra var ikke bare et føyelig svar på disse manipulasjonene; såkalt vanlige mennes­ ker lar seg ikke bare skalte og valte med uten videre. Årsaken til at krigsutbruddet ble mottatt med en slik rødkinnet entu­ siasme av mange arbeidere og mennesker i den lavere mid­ delklasse var ikke bare eller engang i første rekke patriotisme. For mange bar krigen også på et løfte om forandring. I 1914 var kløftene store i Europa, fattigdommen betydelig, urettferdigbeten iøynefallende og gjennomsnittslivet gledeløst. Ikke forbausende var det mange som hatet det gamle, som ønsket det nve, som ville bort, ville ut. Utopisk farvede energier lå i luften. Problemet med slike er bare at de lett skilter retning eller kanskje burde man si skifter bølgelengde. Krigsfeberen i august 1914 hadde også politiske undertoner, ikke minst i Tyskland. Mange var de som håpet at krigen ville fore til etterlengtede sosiale forandringer; dels i form av belønning for krigsdeltagelsen, dels som folge av det klasseutjevnende «folkefellesskap» som politikere og presse vinket så forførerisk med. En stor del av mennene fra 1914 sloss altså like mye for seg selv som for sitt fedreland. For Veien til Fremtiden gikk over en Slagmark — en tankemodell like mektig som ødeleg­ gende. De intellektuelle og kunstnerne lot seg også trekke med. I Osterrike-Ungarn, som satt i klisteret fra aller første stund, var stemningen feberaktig patriotisk. Sigmund Freud skrev at «for første gang på tredve år foler jeg meg som en øster­ riker», og la generøst til at «hele min libido er viet OsterrikeUngarn». Blant dem som søkte inn under fanene, fant man atonalitetens pioner Arnold Schonberg - dette til tross for astma og vennenes protester; hans elev Alban Berg — som rakk å være med en kort stund som offisersaspirant for hans helse, like dårlig som mentorens, kollapset; komponisten

Vi skaper en ny verden

Anton Webern, dramatikeren Hugo von Hofmannsthal, for­ fatteren Robert Musil, skaperen av Mannen uten egenskaper; den utmerkede, men sterkt alkoholiserte dikteren Georg Trakl — dod i løpet av fire måneder; filosofen Ludwig Wittgenstein — som tross ondartet mavebesvær meldte seg som artillerioffiser. En lignende stemning grep om seg i Tyskland; den ellers så stabile Thomas Mann skrev for eksempel om «den følelse av renselse, opprømthet, befrielse» som grep ham da det sto klart for ham at krigen var kommet. Han meldte seg også som frivillig, men bare for å bli sendt hjem igjen med et oppmuntrende klapp på skulderen. Også i andre involverte stater spredte feberen seg, om ikke like overspent som i de tysktalende landene. All søndagsidealistisk patriotisme til tross: selv for mange av disse finkulturelle sto krigen for et løfte om forandring. De var beruset av den nietzscheanske drømmen om en altomveltende kraft som skulle skylle over hele Europa og feie bort den gamle stygge råttenskapen, den råtne gamle styggskapen, og rydde plass for en penere, bedre, sterkere verden. Og kamp var et element som en nv og vitalisert menneskehet skulle stige frem av. En katastrofe, javisst, men en God Katastrofe, for midt i ødeleggelsen fantes der Håp. For krigen moderniserte. Krigen skapte omveltning. Krigen var en revo­ lusjon og et kick på samme tid. Av alle de kunstnere som talte vel om krig en og not de apokalyptiske geberdene som kjærtegn, er selvfølgelig futuristene de mest kjente. Vi kjenner igjen trompetfanfarene i Marinettis manifest fra 1909: «Vi ønsker å glorifisere krigen verdens eneste helsebringer — militarismen, patriotismen, anarkistens destruktive gest, de vakre ideene som dreper.» Alle jublende undergangsvisjoner til tross var det dog ytterst sjelden futuristene skildret denne så vakre krigen. Eller kan­ skje det er galt å si «til tross». Det var nok nettopp fordi de

•

I

9

holdt den pa manifestlengdes avstand at krigen lot seg hylle. Men om futuristene var tause om det som foresto, var det flust med kunstnere og poeter som lot seg rive med av undergangsstemningen og med nytende pessimisme utmalte en verden med storslagent brennende byer, kometer og gul røyk. J Og katastrofen inntraff, under applaus. Mange kunstnere tok spranget fra teori til praksis. Den tys­ ke impresjonisten Max Beckmann trodde at krigen skulle være noe godt, for «instinktene og driftene skulle alle på ny fokuseres av en eneste interesse»; den engelske maleren Walter Sickert sa at «hver eneste mann burde nå være sol­ dat»; bohemen og Wien-ekspresjonisten Oskar Kokoschka solgte et viktig maleri lor å ha råd til å kjope en herlig kornbla dragonuniform, og dro siden i felten for å hevne mordet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo — forresten samme erkehertug som for krigen hadde uttrykt sin avsky for Kokoschkas kunst og forkynt at «den fvren fortjener å lå knust hvert ben i kroppen»; den unge August Macke, stinn av futuristiske paroler, ønsket også krigen velkommen, «ikke bare som den moderne tidsalders mest storslagne manifesta­ sjon, men også som en filosofisk nødvendighet», samtidig som hans landsmann Otto Dix hevdet at han «ikke for noen pris» ville gå glipp av krigen. Og til fronten forsvant de, forventningsfulle. Selv blant dem som ikke tok på seg uniformfrakken og de pluggede marsjstøvlene, fant man en folelse av deltagelse. Picasso hadde i 1914 utstøtt noen patriotiske lyder per brev til vennen Apollinaire. En usedvanlig kald vinterkveld året et­ ter spaserte han, Gertrude Stein og Alice B. Toklas nedover Boulevard Raspail i Paris da en diger artilleridoning med ett ble rullet forbi. Picasso stanset opp, stirret «som forhekset». Den var nemlig kamuflasjemalt, i brune, uregelmessige

Vi skaper en ny verden

monstre som i forbløffende grad minnet om abstrakt kunst. «Det er vi som har skapt det der!» ropte han etter ekvipasjen, åpenbart uten å merke tvetydigheten i utsagnet. Mange av dem hadde snakket om denne katastrofen, leng­ tet etter den. De fikk alt de ønsket seg, og mer til. Men det ble ikke helt som de hadde tenkt seg. En stund etter at Mackes regiment hadde gått inn i Frankrike, skrev han rystet til sin kone Elisabeth at «alt er så skrekkelig at jeg ikke vil fortelle deg det». Noen uker senere var han død, savnet i sla­ get ved Marne. Det var en skjebne han etter hvert kom til å dele med en rekke andre kunstnere i uniform, for eksempel billedhuggeren Henri Gaudier-Brzeska, malerne Franz Mare og Albert Weisgerber og Marinettis venn Umberto Boccioni (Mare etter blant annet å ha malt impresjonistisk inspirert ka­ muflasje til tysk artillerimateriell forut for offensiven mot Verdun). Otto Dix, Max Beckmann og deres kollega Georg Grosz ble alle skysset hjem etter å ha fått nervesammenbrudd, tegneren David Bomberg skjøt seg selv i foten for å slippe unna. Oskar Kokoschka fikk gleden av det tvilsomme privile­ gium —som en av de siste i dette århundre —å ride med he­ vet sabel til angrep på mitraljøsestillinger. Ved Lutsk i august 1915 overlevde han mirakuløst nok både en kule gjennom ho­ det og de skadene han fikk da kosakker gikk rundt etter sla­ get og stakk i hjel sårede østerrikere med bajonett; etter re­ konvalesensen klarte vennligsinnede leger å hindre at han at­ ter ble sendt til fronten, noe Kokoschka ikke beklaget, da han hadde funnet livet der «altfor farlig og monotont». Selv futuristene hadde problemer med å finne en virkelig­ het som passet deres forventninger. Etter at Italia også hadde gått med i krigen, meldte Marinetti, Boccioni, maleren og musikkteoretikeren Russolo, arkitekten Sant’ Elia med flere seg som frivillige til en svkkelbataljon. Det fryktelige, men storslagne opptrinn som de hadde svermet for, nektet imid-

•

2I

lertid hårdnakket å vise seg. Ikke en eneste liten apokalypse så langt øyet kunne se: Av de storslagent brennende byene ble det bare klynger av frysende menn som krøp sammen i gjør­ mehull. Ikke engang futuristenes fantasifulle prosa kunne tryl­ le Irem noen suksesser av den italienske krigføringens parade av sjusk og fiaskoer ved Isonzo-elven; Marinetti og de andre måtte nøye seg med å posere i heroisk tross foran kamera. Krigens triste og banale hverdag slet dem imidlertid lang­ somt ned. Boccioni prøvde å holde masken overfor folk hjem­ me, men i sin private dagbok klagde han i en irritert tone over oppstillinger, kulde og tretthet, over egen svakhet, over matmangel og mangel på utstvr. Straks for sin dod i august 1916 — forårsaket av en ulvkke som må virke stygg og lite glorios lor en futurist; han falt av hesten under eksersis snakket han med en nær venn og viste da ingenting av sin gamle entusiasme, og uttalte at «det er uhyggelig». Skuffelsens dybde var selvfølgelig omvendt proporsjonal med jubelens styrke. For det som hadde gjort det mulig for både diktere og andre å juble over krigserklæringen, var at ingen av dem hadde den fjerneste anelse om hva som ventet dem. Det var den slags eufori som bare kan oppstå av massiv uvitenhet. Det var flere kilder til uvitenheten. For det forste var bildet av krigen romantisert hinsides all O gjenkjennelighet. I billedkunsten hadde man som modell valgt det løgnaktige og oppstyltet teatralske historiske maleri som hadde oppstått etter Napoleonskrigen, og som blomstret da folk virkelig hadde begynt å glemme hvordan det egentlig hadde vært. I denne kunstart dreide det seg om dragne kår­ der, stolte fjærbusker og steilende hester, om heroiske posi­ turer i gyllenrød solnedgang, om spotske snurrebarter og kri­ gens grusomme skjønnhet ogsåvidere. Alt det ekle ble stuet unna, blodspruten var dekorativ og til og med de døde ble

Vi skaper en ny verden

begavet med en slags eterisk skjønnhet. Krig ble skildret som en blanding av eventvr og sport, der individet fikk en me­ ningsfull rolle i et begripelig hendelsesforløp. Massevis av mennesker ble forført av disse vrengebildene, ikke minst alle de som klassetilhørighet og fattigdom hadde dømt til et trist og utsiktsløst liv i industribyenes grå liv. I litteraturen og his­ torieskrivningen begikk man lignende blendverk; også der var det vtterst sjelden at noen beskrev krigens repertoar av obskoniteter. Nettopp bildet av fortiden spilte for øvrig en viktig rolle under forberedelsene til katastrofen. Uten unntak lærte alle mennesker på skolen og av populærskribenter at de hadde storslagne og vellykkede kriger å takke for sitt lands nåværen­ de storhet; det var den underforståtte logikk i dette som gjor­ de det så lett for mange, som nevnt, å tro at veien til frem­ tiden gikk over slagmarken. (Denne tankegang var altså ikke tankegods som punsjblussende høyregrosserere hadde eneret­ ten til. En variant av tanken hadde fått fotfeste blant venstre­ orienterte: For Marx var den organiserte vold historiens for­ løser, fremskrittets jordmor.) Denne måten å tenke på ble ytterligere forsterket av de an­ tatt darwinistiske ideer som utgjorde en viktig del av epokens moralske grunnvann. Det ble trukket paralleller til den barske natur, råbukkens kamp for å overleve, survival of the fttest osv., som gjorde det mulig for en slik som imperialisten lord Milner ganske rolig å hevde at «konkurranse mellom nasjo­ ner» var «det menneskelige fremskritts lov», og «verdens guddommelige orden». Nettopp vulgærdarwinismens store gjennomslag etablerer mønsteret for noe som skal komme til å bli en av det tyJ vende århundres forbannelser: de ufordøyde J vitenskapelighetenes forvandling til ideologisk røkelse. For det annet var den moderne, industrialiserte storkrigen faktisk en ukjent storrelse. For det forferdelige er at selv et

•

23

sannferdig bilde av Napoleonskrigen og krigene pa 1800-tallet ville ikke ha vært nok til å forberede folk på det som foresto. I 1914 var det over 40 ar siden det var utkjempet en ordent­ lig krig i Europa. Siden den tid hadde militærteknologien tatt et uhyggelig sprang fremover; både håndvåpen og artillerimateriell kunne slynge stadig mer destruktive brutaliteter sta­ dig fortere og stadig lenger. Den russisk-japanske krig i 1904—1905 hadde alt vist hva mitraljoser, piggtråd og tungt artilleri kunne gjore med tettpakkede soldatmengder. De mi­ litære nektet imidlertid stivnakket å trekke konklusjonene av alt dette, nektet å endre på vaner som tiden hadde herdet til dogmer. Iblant var årsaken til dette temmelig absurd; eksem­ pelvis ville man ugjerne drive øvelser med skyttergraver i fredstid, da gravingen beklageligvis skitnet til soldatenes uni­ former. Dette kan forlede en til a tro at det var stupiditet som for­ blindet de militære. Mve var imidlertid klassefordommer. I alle J land var krigsmakten fremdeles aristokratiets anliggende. Og aristokratiet hadde forvandlet hærene til den siste utpost for den gamle verdensorden, nå når maskinenes herredomme og kremmerkapitalisme truet med å overta verdensherredømmet. Det var en slags forvrengt logikk i disse offiserers tenkesett. Mange av dem var romantikere som avskydde moderniteten fordi den var så omveltende, fordi den var så stygg, fordi den gjorde mennesket til et vedheng som dinglet fra en kald ma­ skin. Deres måte å gjøre motstand på var å gjenta geberdene fra en verden som var gått tapt, en verden der mennesket var slagmarkens herre, der den enkeltes mot betydde mer enn hans våpen, der striden dreide seg om heltedåd, og et kavaleriangrep med blanke våpen faktisk kunne avgjøre bataljen. For slik hadde man utkjempet kriger i alle år. Og slik skulle de utkjempes også for all fremtid. Og det skulle ingen uforståe­ lige nymotens saker i stål forandre på. Dermed basta.

Vi skaper en ny verden

Derfor kunne en nyoppfunnet, rekylfri kanon avvises under henvisning til at den var «ekstremt stygg i forhold til de gra­ siøse former hos det eksisterende materiell». Derfor kunne man lenge fnvse av mitraljøsen som et mekanisk leketøy man muligens kunne bruke i ordnede forhold til å meie ned oppviglerske gærninger med, men som i prinsippet var uanvendelig på europeiske slagmarker.2 Nettopp mitraljøsen var nok den oppfinnelse som mer enn noen annen ringte inn den nye tid. Dampmaskinen hadde en gang mangedoblet håndverke­ rens skaperkraft, samtidig som den hadde forminsket ham til en ufri proletar; på samme måte forvandlet maskingeværet krigen fra håndverk til industri, for nå kunne en eneste soldat være like destruktiv som hundre soldater tidligere, men på bekostning av den enkeltes betydning. Det var vel dette som mange militære hverken ville eller kunne se, der de satt inn­ hyllet i skyer av sigarrøyk under vakre oljemalerier med lansenerer ved Marengo. Således fortelles det fra en av den bri­ tiske hærs førkrigsmanøvrer at da en ung offiser dukket opp og spurte hva han skulle gjøre med mitraljøsene, freste befa­ let bare: «Ta de forbaskede tingene ut på en eller annen flan­ ke og stikk dem unna.» Kanskje var de alle ofre, men på forskjellige måter? Så lenge etterpå står det klart at krigsutbruddet i 1914 innebar at det gamle århundret, 1800-tallet, nådde sin egentlige slutt og at et nytt, 1900-tallet, hadde tatt fatt. Det gamle århundret ble innledet i 1789 med en kullkastende revolusjon og hadde 2 På dette punkt var de militæres teknikkfobi blandet med rasisme. De noterte seg riktig nok at mitraljøser var brukt med suksess i Afrika, der de gang på gang had­ de hjulpet en håndfull hvite til å beseire talløse skarer med tapre, men elendig be­ væpnede innfødte. (For eksempel er det tvilsomt om det britiske Sørafrika-kompaniet hadde kunnet beholde kontrollen over Rhodesia om det ikke hadde vært for miltraljøsene av merket Gatling som firmaet hadde.) Miltraljøsen kunne kanskje gi lavtstående villmenn noen rystelser, men kunne neppe ventes å ha samme effekt overfor den overlegne hvite rase. Slik var tankegangen.

•

25

sannelig vært et århundre med omveltninger. Det nye århund­ ret kom til å bli innledet med en katastrofal krig, og det kom i sannhet til å bli et århundre med katastrofer. Og første ver­ denskrig er århundrets ur-katastrofe. Dels startet den en kje­ de av begivenheter som i sikksakk førte fra den ene usannsyn­ lige ulykke til den andre, til dette lunefulle skred av et sekel omsider stanset opp, som det viste seg, 75 år senere —hvor­ på et nytt århundre kunne ta fatt. Dels hadde man i forste verdenskrig mye av den genetiske kode til de påfølgende katastrofene. Allerede der kunne man se visse grunnmonstre, tankemodeller og fobier, det meste bare antydningsvis og rudimentært, men rede til å utvikles til nye, uventede grotes­ ke tildragelser. Og et av de viktigste mønstrene var det at menneskene gang på gang uforberedt ble stilt overfor plutse­ lige sprang, gang på gang ble tvunget til å innse at det sannsvnlige skiftet plass med det uventede, gang på gang forsto at det ikke var de som hadde sviktet drømmene, men drømme­ ne som hadde sviktet dem. Og de første som historien spilte dette stygge puss, var alt­ så alle de forventningsfullt smilende unge menn som i august 1914 marsjerte gjennom sensommervarmen og hurraropene, av sted til fronten og den krigen som det var meningen skul­ le gjore slutt på alle kriger. 3.

Tre dager etter at Paul Nash var skipet hjem med sitt brukne ribben, ble hans regiment satt til å angripe et punkt på den tyske linjen som snart skulle bli bervktet: Hill 60. Angrepet ble en total fiasko. Manue av kameratene til Nash ble slaktet ut i ingenmannsland. Pa dette tidspunkt la han imidlertid trvgt uvitende på et militærsykehus i England og arbeidet på sine tegninger fra fronten. I juni viste han sine frontidyller på en separatutstilling i Goupil-galleriet, og fikk også en viss

Vi skaper en ny verden

oppmerksomhet. Styrket av suksessen forsøkte Nash i august a bli utnevnt til Ojficial War Artist — offisiell krigskunstner, en gammel og typisk britisk institusjon, som hadde fått ny tyng­ de i en situasjon der man for første gang i historien hadde be­ gynt å bruke statlig propaganda for på en systematisk og vi­ tenskapelig måte å anspore sine egne til å støtte krigsanstrengelsene. En rekke kunstnere var allerede utnevnt, blant andre Christopher Nevinson, en mann hvis bilder hadde på­ virket Nash sterkt.3 Noen av de ansvarlige fant Nash litt for «post-impresjonistisk», men etter litt skuddermudder ga de ham likevel utnevnelsen, og i slutten av oktober 1917 var han tilbake ved Ypres-fronten med bagasjen bulende av krittfarver, penn og papir. Han fikk snart erfare at vilkårene for en offisiell krigsartist i uniform var helt annerledes enn de som gjaldt for en ung infanterioffiser. Nash oppdaget at han var utstyrt med oppasser, sjåfør og egen bil, og at man forventet at han tilbrakte det mes­ te av sin tid i det britiske hovedkvarter, langt fra kampsonen. Det var et bekvemt liv. Dessverre hadde det en ulvkksalig ten­ dens til å forskru hodet på dem som lot seg fange av det. Journalistene hadde allerede skapt modellen. Iført unifor­ mer uten gradsangivelse og med grønt armbind førte de et liv side om side med høye offiserer; livet i et eller annet varmt 3 Nevinson hadde begynt krigen som entusiastisk futurist; blant annet hadde han vært med da Marinetti hadde fremfort sitt kjente onomatopoietiske dikt om belei­ ringen av Adrianopel, hvilket hadde skjedd i annen etasje i en restaurant i Firenze mens orkesteret i etasjen under halstarrig hadde spilt «You made me love vou, I didn’t want to do it». Hjemme i England forsokte han med begrenset suksess å omvende forskjellige britiske bekjente til futurismen: «Det finnes ingen skjønnhet uten den som finnes i kampen» osv. Da krigen brøt ut og hæren ikke ville ha ham på grunn av hans helse, ble han i stedet sykepleier. Etter en tid sendte han Marinetti et foto av seg selv stående ved siden av en ambulanscautomobil: Hull fra granatsplinter i bilen hadde Nevinson markert med piler. Det var så vidt vites han siste futuristiske bravadenummer.

•

2J

og opplyst chateau ble bare avbrutt en gang imellom av en ut­ flukt til et relativt trygt sted, hvorpå de raskt vendte tilbake til konjakken og peisilden og avfyrte enda en kvikk artikkel om hvor utålmodige soldatene var etter å få slåss, hvor styr­ kende det var å få leve i en skyttergrav, og hvor hra alt gikk. Ikke underlig at det snart ble sagt at soldatene avskydde krigsreporterne mer enn generalstabsoffiserene, hvilket ikke vil si så lite. Disse journalistene var villedet av sin egen bekvem­ melighet, lurt av den lange avstanden til fronten, drevet frem av aviseiernes patriotisme og fanget av sin egen folelse av lo­ jalitet. Og resultatet? «Det ble fortalt flere bevisste logner enn pa noen annen tid i historien,» som Philip Knightley skriver; kri­ gen ble skjonnmalt og folk der hjemme holdt i total uvitenhet om hva som egentlig skjedde med deres sønner og brodre, ektemenn og elskere. Det ble demonstrert hvor skremmende effektivt sannheten kunne undertrykkes hvis bare hele stats­ apparatet ble innrettet med dette for øye. Samtidig ble sterke bilder og viktige ord forbrukt i takt med at allmennheten langsomt, men sikkert mistet tilliten til den støyende megafonpressen. Etter hvert kom folk til å le av visse avisender, som for eksempel den at tyskere hadde fabrikker der det ble kokt såpe på døde mennesker for en spok! - samtidig som strømmen av propaganda, forfalskninger og bagateller druknet andre nvheter som i høyeste grad var sanne, som for eksem­ pel den at tyrkerne hadde begynt å massakrere deler av sin egen befolkning og dette i en skala som ingen hadde hort snakk om inntil da. Mange krigskorrespondenter var delaktige i dette forræde­ ri. Det var ikke uvanlig at deres arbeid ble dårligere i takt med at de ble tvunget til å bøye nakken for maskinen. Da Christopher Nevinson, som Nash beundret så sterkt, først havnet ved fronten, mistet han snart sine futuristiske griller. I

Vi skaper en ny verden

stedet begynte han å lage en rekke sterke, kubistisk pregede bilder av livet der. Som takk for strevet fikk Nevinson en masse rasende angrep fra både etablissementet og avantgar­ den. Kunstnerkolleger og intellektuelle skjonnånder satte sine estetiske neser i været over disse realistiske, for dem ubegri­ pelig lettbegripelige bilder, og fnøs — bildene var «vulgære» eller «journalistiske». Krigen var unektelig til besvær for mange modernister, siden deres avanserte formspråk var tem­ melig ubrukelig for den som ville diskutere den storpolitiske virkeligheten, et problem som enkelte av dem loste ved rett og slett a gi blaffen i det som skjedde. Etablissementet syntes også meget ille om Nevinsons male­ rier, om enn av andre grunner. Times skrev at bildene hans var — med en uoversettelig vending — «not a bit like cricket». Sensuren reiste innvendinger mot flere av verkene, og ett av dem ble senere stanset. Det var et oljemaleri med titelen «Ærens veier», som viser to falne engelskmenn liggende rett ut i søla inntil en piggtrådsperring. Døde tyskere måtte gjer­ ne avbildes, men ikke drepte briter. Så da bildet skulle stilles ut, dekket Nevinson den til med brunt papir og skrev «sensu­ rert» rett over. Han ble da omgående kalt inn til krigsministeriet for å motta en reprimande som var Kafka verdig: Det var forbudt å bruke ordet «sensur». Kanskje ikke så forbau­ sende at Nevinson til slutt tilpasset seg, ga opp skildringene av skyttergravskrigens elendighet til fordel for kvasiheroiske skildringer av luftkrigens pirrende tablåer. Nash strittet imot fra første stund. Han ville så nær stridslinjen som mulig — sannsynligvis ikke så mye på grunn av risikoen for å bli trukket inn i generalstabens magnetfelt av logner og forskjonnende omskrivninger, som rett og slett for­ di han fremdeles var lokket av kampene. Han ville se, hore, fole. Det vi her skimter, er en del av krigens vesen som vi i dag gjerne ser bort fra; og dette som regel i beste hensikt,

•

29

siden det dreier seg om en illusjon. Likevel er det noe faktisk som vi ma forstå hvis vi også vil forstå krigen, jeg tenker på den rusen som finnes i faren. Noen norm finnes ikke. Det er slående hvor forskjellig mennesker reagerer når de stilles overfor en katastrofe. Den tilsynelatende enhetlige massen er en klisjé som er skapt av filmregissører og ideologer. I virkeligheten er det alltid noen som går, noen som loper og noen som står stille og lurer på hva som egentlig foregår. Soldaters atferd utmerker seg med samme splittede lunefullhet. Enkelte avskyr faren fra forste stund, de fleste lærer seg å leve med den, men noen får fak­ tisk noe ut av den. Særlig for menn ligger det en sterk drag­ ning i tanken på å få prøve ut sitt eget fysiske mot, nettopp fordi det er en egenskap som det sjelden spørres etter nå for tiden. Enda viktigere er det nok at det å ta risker helt klart rommer noe opploftende, forvandlende. Livet får ikke sjelden sin høyeste verdi nettopp når det er truet, og iblant kan en beroring av døden skjenke en paradoksal følelse av frihet, for ikke å si udødelighet. For på samme måte som mennesket er den eneste del av skaperverket som er i stand til å forstå sin egen eksistens, er det også det eneste som frivillig kan sette denne eksistens pa spill. Og det finnes en sammenheng her. Problemet med den frivillige risikoens rus, bortsett fra at den lokker folk til å kaste bort livet, er at rusens imponeren­ de høyde skygger for dens manglende lengde. Følelsen må nemlig være eksklusiv. Den holder ikke ut å senkes til hverdagslighet, dertil er den altfor skjor. For temmelig snart opp­ hører faren å være opploftende, dens vidunderlige forvandlingsnummer mister sitt behag, og blir tvert imot fordervende: Frykt uthuler ikke bare sjelen, den sliter også ned krop­ pen. Den tradisjonelle krigen som har forandret seg lite i sine grunntrekk siden antikken — var av en art som virket svært

Vi skaper en ny verden

forlokkende på den som sokte den frivillige risikoens særegne beruselse. Slag og store kamper forekom sjelden, og de var for det meste avgjort i løpet av en eneste dag. Siden fulgte regelmessig månedslange perioder da hærene tråkket rundt i sin evige jakt på underhold, mens soldatene kunne fortape seg i leirlivets hverdag. (Og dødstrusselen lå ikke i første rekke i kamphandlinger, men i sykdom, og i så måte var sivilister og militære utsatt for samme trussel.) Det var nok denne tradi­ sjonelle krigen alle hadde ventet seg. Så også Nash. Han hadde sett tilstrekkelig med krig til å bli tiltrukket av den, men opplevd for lite til å forstå den. Det var sannsynligvis derfor han så ivrig søkte tilbake til slagmar­ ken igjen. Men der ventet det ham en ubehagelig overraskel­ se. 4. I dag er de borte, slagmarkene fra første verdenskrig. En og annen rest kan man se her og der hvis man reiser langs den gamle vestfronten. Ofte er det korte bølger med gressbevokste kratere, mykt slipt til av tid og regnvann, som fortaper seg i en skog langs veien; en annen gang er det et kjempe­ messig minekrater, der badende barn og ender plasker i det grumsete vannet; av og til er det en kantete bunker som uen­ delig langsomt holder på å synke ned i den bløte jorden; all­ tid er det kirkegårdene, som ingen ser ut til å besøke lenger, fylt med rad på rad av gravstener som er svertet av det sure regnet. Veteranene foretar sine pilegrimsreiser hvert år, men de blir stadig færre: I Storbritannia er det nå mindre enn 10 mennesker som ennå lever etter felttoget i 1914, og i løpet av noen år er dc alle borte. Da tilhører landskapet atter de uvitende. Stundom aner man det imidlertid. En gang kom jeg til et slikt glemt sted fra første verdenskrig noen dager etter at man

•

3I

hadde avvirket en del skog. Det var i februar, og det var regn i luften. De tunge skogsmaskinene hadde skrelt bort det tyn­ ne jordsjiktet og blottlagt slagmarken. Man kunne se en slags tekst i den oppkastede jorden, det vil jeg iallfall tro. Og det var umulig ikke å la seg fengsle når man gikk omkring der og forsokte å lese den. Tyskerne hadde angrepet. Overalt lå det stavhåndgranater med råtnende skaft, angrepsvåpen siden de forst og fremst virker gjennom sprengkraft, er de utmerket å bruke for en som går oppreist og vil drepe noen som kryper sammen nedi en grop — blandet med en og annen egghåndgranat i stål, forsvarsvåpen - da deres storste effekt kommer av splinter som spres over store flater, er de til storst nytte for noen som kryper sammen i en grop og vil drepe noen som kommer stormende oppreist. Det hadde åpenbart utspilt seg nærkamper her; det vitnet håndgranatene om. Det var også mulig å telle seg frem til fle­ re uavfvrte skudd enn tomme patronhylser, og i den klinete leiren kunne man også få oye på to infanterispader, den ene slipt for å brukes i håndgemeng og etter 70 år iremdeles så skarp at den kunne hugges fast i en stubbe. Og overalt skrot: rustne blindgjengere i alle tenkelige størrelser og former, piggtråd — enkel og dobbel —, et grågront gassmaskefilter, bulkete feltflasker, rester av en felttelelon, noen ødelagte matspann og så videre. Et sted så man noe som kunne ha vært et sted for hvile og matrast: der knirket det under fot­ tene av knuste vinflasker og tomme hermetikkbokser. Og så var det naturligvis ben å finne. Her og der lå det skjelettdeler. Etter mennesker. Ett sted hadde hjulene på en skogsmaskin bendt to kraftige lårben rett opp av den fete jorden, de stakk opp som to brungule kjep­ per. Men det meste var bare biter. Et stykke unna, under en hoy furu, lå det imidlertid, ja ... en person, men bare underkroppens ille tilredte skjelettrester var igjen; ryggrad, ribben

I

«Jubelen, på samme tid barbarisk og uskyldig, vrimmelen av smi­ lende, forventningsfulle ansikter utenfor vervekontorene, hvitkiedde kvinner som drysser blomster over soldater som marsjerer av sted i den lave sensommersolen. Det hendte at menn tok livet av seg når de fikk vite at de ikke ville bli antatt i hæren.»

Entusiasme over krigsutbruddet 1914, modell Berlin.

II

III

«Kompaniene vasset av sted og ble borte i regnet og eksplosjonsskyene, hvorpå nye kompanier ble sendt av sted inn i tomrommet etter de foregående.»

Soldater fra 13th Durham Light Infantry venter på at trommeilden skal opphøre, så de kan gå til angrep ved Menin-veien den 20. september 1917. De fleste av mennene på bildet ble drept under angrepet.

IV

«Han var faktisk mer enn lettet. Han var begeistret. Jeg føler meg riktig lykkelig nå for tiden,’ skrev han senere, jeg tror faktisk at jeg er lykkeligere i skyttergravene enn noe annet sted.’»

Paul Nash som fenrik i 1917.

V

«På et av bildene foregår slaget lenger unna, men det er de usynli­ ge kreftenes kamp; granater eksploderer tilsynelatende planløst, og fontener av jord yrer opp i luften.»

Void, av Paul Nash, 1918.

VI

«Alt er borte. Alt. Det vi ser, er nullpunktet. Og den hvite og kalde solen som akkurat holder på å stå opp over scenen, gir ikke noe håp om varme og gjenoppstått liv, men gjør bare ødsligheten enda mer påtagelig.»

We are making a New World, av Paul Nash, 1918.

VII

«Nash og Dix skildrer samme virkelighet, om enn i speilvendt form. I Dix’ bilder møter vi samme slagmark som hos Nash, men sett fra skyttergravene på den andre siden. Iallfall ett av maleriene oppviser et av disse typiske Ypres-landskapene som Nash har malt så fremragende.»

Flandern, av Otto Dix, 1934-36

VIII

«Over denne kjøkkenmøddingen av ubeskriveligheter svever det en fallen, spiddet på noen spisse jernstenger, en omvendt Kristus. Menneskene er ikke engang ofre lenger. De har lidd seg gjennom den største fornedrelsen og blitt forvandlet til avfall.»

Midtpartiet fra triptykonet Der Krieg, av Otto Dix, 1932.

Vi skaper en ny verden

og hode var ikke å finne.4 Den ene foten var fremdeles stuk­ ket ned i en fillete snørestøvel med plugget såle. Av fotens bløtdeler gjensto ikke annet enn noe som både så ut som og kjentes som gråfarvet leire. Og gjennom denne leiren, gjen­ nom bena i mellomfoten, gjennom den mørkebrune lærsålen, skjøt det opp et lite grønt torneskudd. Enda en grav. Hele tiden mens jeg hadde vandret omkring i denne tidskapselen av muldjord, rust og forråtnelse, dukket bildene til Nash opp for øynene på meg som en slags fasit. Ikke hans tid­ ligste verk, men de som han lagde etter å ha vendt tilbake. Leiren ved Ypres i oktober 1917 var helt annerledes enn den i april. Da hadde fronten vært rolig, noe som hadde skjenket det hele et besynderlig skjær av uvirkelighet, hvilket kom til uttrykk både i Nash’ tamme vårbilder og i hans kars­ ke holdning. Men mens han var hjemme i England og kom seg etter skaden, var det man pleier å kalle det tredje slaget ved Ypres, blitt utkjempet. Finalen i den ulidelig uttværede bataljen ble nådd bare en knapp uke etter at Nash hadde kom­ met frem til fronten. «Pleier å kalle det tredje slaget ved Ypres», ja. Det er egentlig galt å bruke den betegnelsen for det som skjedde i Flandern mellom juni og november 1917. Generalene under første verdenskrig ville gjerne kalle sine henders verk for

4 Dette behøver ikke nødvendigvis å være skogsmaskinenes verk. I krigsårene befant metallurgien seg på et tidlig utviklingstrinn, og man behersket ennå ikke til fulle teknikken med å prefragmentere prosjektilene. Dette gjorde at granatene under første verdenskrig ikke sjelden sprakk opp i noen lå store skarpe klumper i stedet for, som tenkt, i tusenvis av små. Den gode effekten av dette var at soldater iblant kunne overleve nedslag pa meget nært hold; den dårlige var at når disse store me­ tall fragmentene først traff, ble skadene aldeles groteske; kropper kunne kløves ovenfra og ned, hugges av på midten, atomiseres.

•

33

«slag», siden de sammenlignet det som skjedde ved Loos, Somme eller Verdun, med det som en gang hadde inntruffet ved Cannae, Liitzen eller Waterloo, som om disse amorfe nådtidshendelser rommet samme gloire og lignet dem i betyd­ ning for historiens videre gang. Slik var det ikke. Bade gene­ raler og soldater hadde forberedt seg på å utkjempe 1800-tallets kriger enda en gang, uten å tenke pa at de var utstyrt med 1900-tallets våpen. De hadde bare gått ut fra at gårs­ dagens forutsigbare verden også var dagens. Men det hadde oppstott en kløft mellom fortiden og nuet, og ned i denne av­ grunnen hadde de falt alle sammen, hodestups. De industrialiserte samfunn bedrev nå den aller forste vir­ kelig industrialiserte krigen, men ingen hadde forutsett dens ufattelige odeleggelseskraft. Under den fransk-tyske konflikten på begvnnelsen av 1870-årene hadde en gjennomsnittlig tysk kanon losnet alt i alt noe under 2000 skudd, mens samme ka­ non i 1914 avfyrte rundt 1000 skudd på noe over en måned; i den 35 minutter lange forberedelsen til angrepet mot Neuve-Chapelle i mars 1915 hadde det britiske artilleri skutt av gårde flere granater enn det som ble avfyrt under hele boerkrigen. Og når man dessuten legger til de omtalte mitraljøsene og skyttergravene, som i fredstid er systematisk bortglemt, samt piggtrådene —noe som var oppfunnet i USA pa 1800-tallet til bruk i fedriften, men som på 1900-tallet, typisk nok, kom til å bli brukt mot mennesker —så ble resul­ tatet en ligning som ikke går opp. Det ble stadig lettere å for­ svare seg, stadig vanskeligere å angripe. Hver gruppe menn som forsokte å bevege seg over åpent lende, kunne vente å bli slaktet ned i lopet av minutter. Den gamle regelen, vel­ kjent for selv de mest tvkkhodete karriereoffiserer, var at mislykkede angrep ødelegger kampmoralen. Den nye regelen, som enkelte av dem aldri klarte a fa inn i hodet, var at selv vellykkede angrep ødelegger kampmoralen.

Vi skaper en ny verden

Gang på gang ble offensiver slått tilbake. De begynte alltid på samme måte; med planer som var like grundig detaljerte som de var urealistiske. Og de sluttet alltid på samme vis: med monotone spasmer av angrep og motangrep over en el­ ler annen ubetydelig høyde eller landsby, så grundig sønderskutt at stedets eksistens kun var kartografisk, hvilket holdt på inntil begge sider var fullstendig utmattet, kampene hadde ebbet ut og ens egen offentlighet kunne serveres den løgnaktige nvheten om enda en stor seier. J En av de foreteelser som gjorde disse gjentatte katastrofer mulig, var noe annet som også hører 1900-tallet til: bunkerlederskapet. De som styrte, var takket være et stort og veltrimmet byråkrati effektivt avskjermet fra den virkelighet de selv skapte. Atmosfæren rundt dem var nemlig preget av feig autoritetstro, samtidig som naive politikere og en patriotisk presse hevet generalene opp til en status av uniformerte søylehelgener. Det sammenlagte resultatet av dette var at de sjel­ den ble nådd av uønsket informasjon og aldri av innsigelser. Haig, Nivelle, Falkenhavn, Cadorna, Brusilov og de andre kunne derfor sitte i lett distré isolasjon på sine slott milevis fra fronten og med anilinpenn tegne piler på kartet og plan­ legge «slag» der menneskeliv var krympet ned til en teknisk statistisk abstraksjon, inneklemt et eller annet sted mellom granatkilotallet og piggtrådmeterkvoten; det var fabrikkens kalde logikk overført til slagmarken. De kunne trygt avfyre den ene menneskeslukende idiotien etter den andre, da resul­ tatet av dem likevel var lite mer enn skjematiske kurver og tallkolonner, som bare anga hvordan prosjektet skred frem, men som sa null og niks om dette prosjektets egentlige natur. Krigen så de og deres håndlangere med røde render nesten aldri. Således fortelles det, nettopp fra sluttfasen av det tredje «slaget» ved Ypres, at generalløytnant sir Launcelot Kigell — stabssjef for arkitekten bak offensiven, Eiaig — da for aller

•

35

første gang fant det opportunt a avlegge frontlinjen en visitt. Hans stabsbil slet seg langsomt av sted gjennom gjørma og odeleggelsenes tomhet, og jo nærmere de kom den virkelige kamplinjen, desto mer opprørt ble generalløytnanten. Til slutt begynte han å gråte og utbrot: «Herre Gud; sendte vi virkelig av sted menn for å slåss i dette her!» Mannen ved si­ den av ham hadde vært med under hele offensiven og svarte bare tonløst: «Det blir verre lenger fremme.» Det ligger en skremmende grundig systematikk i feilgrepe­ ne. Selve ideen om en storoffensiv ved Ypres bygde, som seg hor og bor, pa misforståelser. For det forste måtte det ifolge øverste befalshavende Haig et slikt angrep til for å avlaste den pressede franske hæren men den hadde alt begvnt å komme seg på bena igjen etter vårens mytteri. For det annet trengte man en seier i vest for å stotte den oppsmuldrende russiske hæren i ost — men den var allerede hinsides enhver redning. Og for det tredje måtte man straks innta den belgiske kanalkvsten for å berove det tyske ubåtvåpenet et antall viktige havner, og dermed redusere tapet av fartøyer i Atlanteren men tapstallene hadde allerede begvnt å falle dramatisk som folge av den nyinnforte ordningen med konvoier. Stedet for angrepet var også det dårligste man kunne tenke seg. Rundt Ypres holdt de britiske styrkene en liten utbuktning som var knapt en mil lang og mindre en fem kilometer dyp. Rundt denne utveksten, på høydene omkring, sto tys­ kerne. Det var en våt drom for ethvert befal. Med sine kraf­ tige Zeiss-kikkerter kunne de folge hver minste lille bevegel­ se i utveksten og kalle inn artilleriet, som i sin tur hadde et perfekt skytefelt fra sine skjulte posisjoner rett på baksiden av de omkringliggende høydene. Dessuten gjorde det fullkomne innsynet det plent umulig å hemmeligholde forberedelsene til en offensiv, så tyskerne kunne i riktig god tid vite når det var et angrep i emning.

Det tredje slaget ved Ypres 1917.

Til alt overmål var dette lavereliggende terrenget vassjukt. Den eneste grunnen til at man overhodet hadde klart å drive jordbruk der, var at jordene var gjennomskaret av en vev av grofter og avrenningskanaler, hvilket likevel ikke var til hin­ der for at et par dagers regn var nok til a gjøre leirjorden myraktig og bløt. Og siden det var så kort vei ned til grunn­ vannet, var det vanskelig a grave noe videre skyttergravsystem, et problem tyskerne hadde overvunnet ved å om­ kranse utveksten med et perlekjede av betongbunkere og -til­ fluktsrom. I den britiske hæren sa man imidlertid bestemt nei til en slik losning; slike stygge bastioner ville angivelig «redu­ sere troppenes angrepslyst». Alt talte imot en offensiv. Altså angrep de. En aldeles utrolig mengde artilleri ble satt inn på britisk side; det var ett kanonlop for hver sjette meter langs fronten. Millionvis av granater ble slvnget mot de tvske linjene, men det viste seg at deres betongbunkere nærmest var usårlige. Det viktigste resultatet av trommeilden ble i stedet at nett­ verket av grofter ble pulverisert og at vannavrenningen tok slutt. Så da det begvnte å renne, ble slagmarken forvandlet til et gjormehav, der de sårede druknet i tusenvis og der et helt forspann med hester kunne forsvinne på noen minutter. Kompaniene vasset av sted og ble borte i regnet og eksplosjonsskvene, hvorpå nve kompanier ble sendt av sted inn i tomrommet etter de foregående. Alt som fantes av rus i fa­ ren, forsvant; for det første fordi faren planet ut til hverdag, uendelig og uforutsigbar, og for det annet fordi farene var så store at oddsen for a overleve virket minimal for de mange. En av soldatene på slagmarken het Edwin Campion Vaughan; enda en tvpisk ung mann som hadde gått i krigen med entusiasme i hjertet og god litteratur i ryggsekken boken denne tyveårige løytnant bar med seg ved fronten, var poesiprofessoren Frands Turner Palgraves kjente 1vrikk-

Vi skaper en ny verden

antologi The Golden Treasury. Mot slutten av august 1917 ble Vaughans divisjon satt inn i operasjonene ved Langemarck nord for Ypres; klokken fem på to om ettermiddagen mandag den 27. fikk bataljonen ordre om å angripe en særskilt vans­ kelig inntagelig tysk bunker som ble kalt Springfield. Angrepet ble en særdeles blodig affære. Det tyske artilleri åpnet ild i samme øyeblikk som linjen av menn reiste seg opp. I løpet av fem minutter var de fleste av dem truffet. Snart mistet bataljonsjefen kontakten med de angripende, og Vaughan ble sendt av sted gjennom regnet for å finne ut hva som hadde skjedd. 1 sin dagbok har han skildret hvordan han et stykke fremover finner restene av et av kompaniene. Til tross for at lyden fra eksplosjonene og skuddvekslingen er så øredøvende at den ikke kan overdøves, klarer han å samle sammen noen soldater, og sammen med dem begvnner han å arbeide seg av sted langs en vei, over et punkt kalt Triangelet, bort mot bunkeren: Vi stavret oss frem på veien mens granater eksploderte rundt oss pa alle kanter. En mann stanset opp foran meg, og jeg skjelte ham ut og dyttet til ham med kneet. Helt stille sa han: «Jeg er blind, sir», og snudde seg og pekte på øyneo ne og nesen som var revet bort av en granat. «A, herregud, jeg beklager,» sa jeg. «Fortsett der bakken er fast.» Jeg for­ lot ham og han stavret bakover i sitt mørke. Ved Triangelet lettet granatilden og geværilden gikk langt over hodet på oss. Rundt oss lå det massevis av døde, og i granathullene lå det sårede som hadde krabbet seg dit for å søke beskyttelse. Mange andre, for svake til å røre seg, lå der de hadde falt, og ga fra seg spede hurrarop da vi passerte. Vaughan og noen soldater tar seg mot alle odds frem til bun­ keren. Den viser seg å være tom, men fylt til knehøyde med

•

39

stinkende vann, der det flyter to lik med ansiktet ned. Mens dagen blir kveld og han signaliserer desperat med den lille lommelykten etter forsterkninger og ammunisjon, horer Vaughan «en forferdelig lyd»: Fra mørket på alle kanter kom det jammer og skrik fra de sårede mennene; svake, lange, hikstende stonn av smerte, og fortvilte utrop. Det var altfor plagsomt åpenbart at du­ sinvis av hardt sårede menn måtte ha krabbet ned i de nye granatgropene for å soke beskyttelse, og nå holdt vannet på å stige rundt dem, og altfor utmattet til a kunne rore seg holdt de nå på å drukne langsomt. Senere på kvelden blir han avløst, og begir seg tilbake mot sine egne linjer for å avlegge rapport ved bataljonens hoved­ kvarter. På veien stanser han gang på gang og sleper sårede opp av granatgropene; noen av dem banner og skriker over at Vaughan ikke hjelper dem tilbake, og en av de skadede truer med å skyte ham, men han klarer å rive geværet fra mannen. Inngangen til bataljonsjefens bunker viser seg a være sperret av et veritabelt fjell av døde, og han må klatre over denne gyngende haugen av lemmer for i det hele tatt å komme inn. Han fortsetter bakover lor å finne bårebærere. Granatene reg­ ner ned, men på det tidspunkt bryr han seg ikke lenger om noe - det uttrvkket han bruker er past caring —og Vaughan går mirakuløst uberørt tvers igjennom gardinen av stålsplinter og røvk. Smått om senn skal det vise seg at bare 15 av kompani­ ets 90 mann er kommet fra det med livet i behold. Og Vaughan var den eneste offiseren som overlevde.’ 5 Vaughan ble senere befordret til kaptein og også dekorert, det sistnevnte fordi han 4. november 1918 hadde tatt en bro over Sambre-kanalen, samme dag som den se­ nere så beromte poeten Wilfrid Owen falt under sine forsøk på å krysse denne vannveien. Vaughan selv dode i 1931. o

Vi skaper en ny verden

Et halvår fortsatte det på denne måten, i det som siden er kommet til å bli det arketypiske slaget i første verdenskrig. På den tiden lyktes det britene å ta seg frem drøye 8 kilometer til prisen av 1 50 000 døde. Og av utveksten var det da blitt en tommel, som enda mer sårbar og til ingen som helst nyt­ te stakk inn i de tyske linjene. Den ble oppgitt noen måneder senere. Da Nash kom frem til Ypres, fant de siste, patetiske angre­ pene sted. Slagmarken var på dette tidspunkt, som et øyen­ vitne sier, en «avskyelig ødslighet». Bakken var en eneste masse av vannfylte granatgroper, mange av dem forent til miniatyrsjøer av flytende søle, som man måtte krysse seg forsik­ tig forbi på glatte, smale brygger av jord. Overalt så man kri­ gens avfall: ødelagte ammunisjonsvogner, forlatte kjøretøyer, brukne våpen, ammunisjon, mat, kleshller, hestekadavere og mengder med døde. Overalt ting, rester, strødd omkring, kastet sammen, i biter, råtnende, rustende, liksom jorden selv rammet av en besynderlig spedalskhet. Stedet ga alle en følel­ se av skrekkblandet kvalme. Det hersket en utbredt frykt for å ramle ned i noen av granatgropene eller rett og slett druk­ ne i det grønnhvite avføringslignende slimet som fylte dem til bredden. Bare kontakt med væsken kunne gi brennende blemmer på grunn av den generøst distribuerte sennepsgassen. De fleste ble imidlertid like mye skremt av de ubeskriveligheter som skjulte seg under overflaten og som ble antydet av den likgass eller den rødbrune væsken som boblet opp her og der. Det var svært anstrengende å gå omkring i leiregrøten, siden den sugde fast fottene. Og hvis gjørma ikke ga etter, var det overveiende sannsynlig at man sto på en kropp — av og til ble da den gjenværende luften presset ut av den døde med en stønnende lyd, og en erfaren person kunne da avgjø­ re hvorvidt det lå en død tysker eller en død brite under ens

* \ I

fotter, for av en eller annen uransakelig årsak stinket de for­ skjellig. Det var sjelden tid til å ta hånd om dem. Så da bri­ tene etter krigen forsøkte å telle opp tapet ved Ypres, viste det seg at det fremdeles manglet rundt 42 000 mennesker, som aldri er funnet igjen annet enn i form av spredte kropps­ deler som tiden for lengst hadde spist rent for den verdighet som rommes i et navn. 5. Nash fant det ytterst vanskelig å arbeide rundt Ypres. Det mi­ litære byråkrati holdt ham tilbake, og han måtte utvikle en viss teknikk for å komme seg til de stedene han ville se, av og til ved rett og slett å snike seg unna sine overvåkere. I tillegg kom den åpenbare livsfare man svevde i. Selv etter at angre­ pene og motangrepene hadde opphort, fortsatte granatilden, som var den en dårlig vane. Bare for å ta seg frem til områ det ble man tvunget til å ferdes langs parodier av veier som lå under stadig beskytning. Hans sjåfør, en ire, var imidlertid svært dyktig, og krysset seg frem mellom nedslagene. Det ble naturligvis ikke noe tryggere da han var vel fremme ved kamplinjen, og han var flere ganger like ved å bli drept av granater. Men han ga seg ikke, og klarte å ta seg frem til flere steder der slaget hadde rast som verst: Zillebeke, Passchendaele, Meninveien, Vimyåsen. Han var rvstet over det han hkk se. «Jeg er akkurat kom­ met tilbake, i natt, fra et besøk i brigadehovedkvarteret oppe ved kamplinjen,» skrev han hjem til sin kone den 16. novem­ ber 1917, «og jeg kommer ikke til å glemme det så lenge jeg lever. Jeg har sett et skremmende marerittlandskap, mer for­ met av Dante og Poe enn av naturen, uutsigelig, ytterst ube­ skrivelig.» For mange romantikere, inklusive Nash selv, hadde krigen som nevnt fremstått som en raffinert estetisk smaksforsterker.

Vi skaper en ny verden

Riktig nok forte den med seg død, men samtidig ga nettopp dette dagen en ny skarphet og livet en ny verdighet. I teg­ ningene han lagde før ribbensbruddet, fremstår naturen para­ doksalt nok som enda vakrere, ikke til tross for, men takket være ødeleggelsene. Det er trusselen som opphøyer livet til Liv. Men her hadde noe helt nytt inntruffet. Det var sluppet los krefter som som ikke lenger bare truet med å drepe noen eller mange, men som så ut til å kunne drepe alt og alle, krefter som ikke bekreftet livet, men i stedet opphevet det. Det dreide seg altså om ødeleggelser i en målestokk som ingen hadde kunnet forestille seg, langt mindre hadde sett, for 1914. Således fortelles det fra begynnelsen av november, da kanadiske tropper, i iskaldt posregn, til slutt hadde klart å innta et av offensivens aller viktigste mål, landsbyen Passchendaele, var soldatene høyst forbløffet. Landsbven fantes nemlig ikke lenger. Det var altså ikke tilfellet at husene og ha­ vene og de brolagte gatene var ødelagt. Husene og havene og de brolagte gatene var rett og slett borte. Forsvunnet. Alt som gjensto, var en ufattelig smørje av grus, jord og knust mur­ stein. Det eneste man fremdeles kunne dra kjensel på, var kir­ ken. Der den en gang hadde ligget, kunne man se et virvar av mursten som nådde en omtrent til midjen. Det var det hele. Og på samme måte som kulturen var blitt utslettet, var naturen blitt myrdet. Nash var jo naturmaler, og her fantes det plutselig ikke noen natur igjen å male. Slik skrev han hjem: Ingen penn eller tegning kan formidle dette landskapet — de vanlige omgivelsene for de slag som finner sted her dag og natt, måned etter måned. Ondskapen og en inkarnert djevel kan alene være de som styrer denne krigen, og ikke et eneste glimt av Guds hånd er å få øye på noe sted.

• \ }

Soloppgang og solnedgang er bespottelser, de er en han mot mennesket, det eneste som passer inn i dette landska­ pets atmosfære er det svarte regnet som i nattemørket fal­ ler fra fillete og oppsvulmede skyer. Selv om han ikke hadde videre tro på at det var mulig a gjen­ gi det han så, gjorde han et forsok. Nå i ettertid fremstår bil­ dene som noen av de beste krigsskildringer som noensinne er lagd. Og det merkelige var at han hverken for eller senere lagde noe som var like godt. Det var tilfeldigheter som inngikk en lykkelig forening. Sjokket han fikk av motet med den virkelige krigen, fylte ham med raseriets energi. Selv farene i ildlinjen kom på uventet vis til å bidra til arbeidet. Han kunne av forståelige grunner ikke arbeide langsomt og omstendelig med de forskjellige motivene, men ble tvunget til a kaste ned raske skisser med krittet. Dette gjorde at en viss kunstferdighet falt bort av seg selv, samtidig som det skjerpet hans folelse for vesentligheter. Dessuten kom en av hans storste svakheter rent teknisk til å bli en fordel i dette arbeidet. Nash var altså i bunn og grunn landskapsmaler og temmelig skral til a fremstille mennesker. Hans menneskeskikkelser hadde lett for å bli oppstyltet og unaturlig stive. Om mulig forviste han dem til bakgrunnen. Dette ble også et gjennomgående grep i hans bilder fra Ypres. Det er mennesker med i de fleste, men de er som regel små og ubetvdelige. Dette at menneskene ikke står i sentrum i bil­ dene til Nash, betvr slett ikke at de er likegyldige for ham. Det han i stedet viser, er hva den moderne krigen gjor med dem. I det tradisjonelle, romantiske bildet av krigen sto men­ nesket, individet, i sentrum. Det dreide seg om et maleri som også hadde en utpreget litterær karakter; bildet skulle

Vi skaper en ny verden

fortelle en historie — som regel fra historien og disse his­ torier trengte enkeltpersoner, deres ansiktstrekk og positu­ rer, for å bli meningsfulle. Nash var modernist og som sådan en av dem som gjorde et berettiget oppror mot denne for­ stenede 1800-tallsrealismen som nøyde seg med i all uende­ lighet å gjengi kjente episoder fra den kjente historien slik at alle kjente dem igjen. Nashs istykkerbrutte, vridde, kantete stil var slett ikke beregnet på en slik fortellermåte, men pas­ set aldeles glimrende til å skildre en sonderslitt og forvridd virkelighet. Den gamle måten å male på fremsto som en løgn. Og det var ikke bare fordi dens enorme detaljtrohet ikke var mye verd hvis helheten omkring var feil. Det gamle bildet av kri­ gen fremstilte, som sagt, en verden der mennesket var slag­ markens herre, der motet betydde mer enn våpnene, og der en heltedåd kunne avgjøre kampen. Men det som gjorde at så mange i hvllingskoret fra 1914 forstummet, var ikke bare at de ikke hadde kunnet forutse den elendigheten som ventet dem. Enda mer nedbrvtende var nok den innsikten at de ikke J lenger spilte noen som helst rolle som individer. For det var den første ordentlig moderne krigen i Europa, den første in­ dustrialiserte krigen. Og det var i første rekke maskinenes kamp, eller snarere produksjonsapparatenes. Og menneskene var kun en råvare blant andre for disse produksjonsapparate­ ne: cannon-Jodder. Nash skildrer hvordan det enkelte mennesket blir gjort til intet. I bildene er soldatene små ensomme silhuetter, avpersonifiserte ubetydeligheter i et ødslig landskap av brunt, grått og svart, og den fullstendig ødelagte naturen hjelper oss med å ane hva som har skjedd med menneskenes kropper og sinn. Av og til må man lete for å finne dem, disse sammensmeltede gruppene av tynne, krumboyde menn som langsomt og til svnelatende oppgitt sleper seg av sted gjennom et dødt land­

• \ 5

skap. De har ingen kontroll over landskapet, over begiven­ hetene; det er landskapet og begivenhetene som kontrollerer dem. Det er typisk Nash å unngå all ytre dramatikk som hittil er forbundet med slike begivenheter; her ser man ingen fremad­ stormende soldater eller ildsprutende kanonbatterier. I stedet er odsligheten påtagelig. I et av bildene passende nok med titelen Void, tomrom —foregår slaget lenger unna, men det er de usynlige kreftenes kamp; granater eksploderer tilsynelaten­ de planlost og fontener av jord yrer opp i luften. I forgrunnen ser vi et stykke gjæret mark som maskinene allerede har tygd seg igjennom. Det regner fra en morklagt himmel over en kratersprengt vei, der en lastebil har gått over ende; det reg­ ner over forlatte kanoner og en stridsvogn som har kjørt seg fast i det fjerne, det regner over en falt soldat som utvalset av tunge kjoretoyhjul holder på å tone bort i den vassblote leirjorden, enda et stykke avfall blant alt krigsmateriell som er slengt omkring, og som landskapet selv noe forbrukt, for­ brent, forkastet. Noen soldater er på vei bakover, mot be­ trakteren; den nærmeste er innhvllet i regnslag, trett foroverbøyd mot regnet og vinden, de borteste i en klvnge bærer på en båre; de er alle fanger i et eller annet kjempestort som ser ut til å mangle både ende og håp. Dette speiler også en stemning som hadde begynt å utbre seg i 1917, da det faktisk så ut som om det var umulig å brvte den fastlåste stillingen. Sensommeren 1914 hadde mange entusiastiske unge menn faktisk vært redd for at krigen skulle ta slutt for Jort, for de selv hadde rukket å være med. Senhøstes 1917 var denne besynderlige frykt forvandlet til en enda mer absurd angst for at det hele kanskje aldri ville ta slutt. Tanken finnes blant annet hos de tre beromte krigsforfatterne Robert Graves, Edmund Blunden og Siegfried Sassoon, og et lite teaterstykke som omtrent på denne tiden

Vi skaper en ny verden

ble oppført av soldater bak fronten, utspilte seg i skyttergra­ vene i året 1950!6 På sett og vis ble soldatenes største frykt bekreftet. For denne krigen, som skulle gjøre slutt på alle kriger, ble i ste­ det den begivenhet som utløste en lang kjedereaksjon av kon­ flikter som skulle rekke helt til århundrets altfor tidlige slutt. «Den moderne historien,» skriver den amerikanske forfatte­ ren Paul Fussel, «gjør det fantastiske hverdagslig og det ube­ skrivelige normalt. Og den katastrofe som innleder dette, er første verdenskrig.» 6.

«Jeg er ikke lenger noen kunstner,» skrev en rystet Nash hjem til kona fra Ypres, «interessert og nysgjerrig, jeg er en budbringer som kommer til å bringe tilbake ord fra de menn som slåss til dem som vil at krigen skal vare evig. Mitt bud­ skap kommer til å være svakt, utydelig, men det kommer til å romme en bitter sannhet, og måtte den brenne deres ynke­ lige sjeler.» Arbeidet gikk raskt videre. Mot slutten av no­ vember hadde han fått sammen rundt seksti skisser, men han var ennå ikke fornøvd, så han skrev til sine oppdragsgivere og ba om å få sin tid ved fronten forlenget. Dette ble innvilget, om enn med forbehold. Den første uken i desember tilbrakte han sammen med de kanadiske troppene på Vimy-åsen. Tillatelsen varte riktig nok ikke lenger enn til den 7. desem­ ber. Da forlot Nash området rundt Ypres og reiste hjem til

6 Sassoon hadde lenge etter 1918 et tilbakevendende mareritt om at det fortsatt på­ gikk stridigheter; han må reise tilbake, men har glemt utstyret og sine kunnskaper, og han begynner til slutt å gråte. Sassoons mareritt var på sett og vis virkelighet for enkelte, som poeten Ivor Gurney, som ble alvorlig skadet i 1917 og som helt til sin dod på et sinnssvkehus i 1937 skrev dikt om den krigen han var overbevist om fortsatt pågikk.

* 47

Skissene ble nøye gransket av en militær sensor. Denne, en oberst Lee, trodde at «Nashs underlige bilder ... umulig kun­ ne gi fienden noen informasjon.» Oberstens entusiasme for modernismen var imidlertid begrenset, og han tilføyde forvir­ ret: «Jeg kan ikke la være å synes at denne Nash driver ap med det britiske folk i alminnelighet, og kunstelskere i sær­ deleshet. Gjor han det?» Nash selv var heller ikke videre til­ freds med sitt arbeid, syntes at han hadde mislykkes. Vel til­ bake i London la han uten videre forventning skissene frem for sin arbeidsgiver i informasjonsdepartementet. Til Nashs store forbauselse var denne entusiastisk, og han beordret på stående fot at bildene skulle stilles ut. Det meste av våren gikk med til å omarbeide de grove krittskissene til ferdige bilder. Nash var full av energi og sokte nye veier for å kunne formidle det han hadde sett ved fronten. Derfor begynte han å eksperimentere med litografi, og tok også et dristig sprang fra akvarell til olje. Utstillingen åp­ net i Leicester Galleries i mai 1918. Den ble en stor suksess. Kritikerne var usedvanlig rosende. En motvillig imponert Ezra Pound mente at det var nok «sannsynligvis den beste utstil­ lingen av krigskunst ... vi har hatt». Et av de maleriene som vakte aller storst oppsikt, bar titte­ len «Vi skaper en ny verden». Den er senere blitt utnevnt til et av moderne engelsk maleris mesterverk. Maleriet bygde på skisser Nash hadde lagd av Inverness Copse, britenes navn på en liten skog godt og vel fire kilometer sydvest for Ypres, som under en mekanisk rekke angrep og motangrep i slutten av august skiftet eier nitten ganger. Det er et sterkt bilde. Det eneste som står igjen av skogen, er noen lemlestede tre­ stammer. Bakken er en sonderslått masse av kratere og steri­ le jordhauger. Mennesker er det ikke mulig å få øye på. Ikke engang krigens avfall er igjen. Alt er borte. Alt. Det vi ser, er nullpunktet. Og den hvite og kalde solen som akkurat holder

Vi skaper en ny verden

på å stå opp over scenen, gir ikke noe håp om varme og gjen­ oppstått liv, den gjor bare ødsligheten enda mer påtagelig. Og så den ironiske titelen «Vi skaper en ny verden». Tydeligere enn som så kan man ikke illustrere omslaget fra euforien i 1914. De hadde fått den omveltende katastrofen som så mange hadde svermet for. Den gamle verden hadde unektelig blitt feid vekk. Men prisen hadde vært høyere enn noen had­ de kunnet forestille seg. Og hva var dette som ventet i ste­ det? Utslettelsen? Nashs omvendelse var ikke på noen måte enestående. I alle krigførende land hadde kolleger av ham vært ute for den sam­ me brutale oppvåkning i en ny og uventet virkelighet. De som overlevde, vel å merke. Enkelte, som Walter Sickert og den frivillige dragonen Kokoschka, trakk seg ganske enkelt i taushet bort fra den krigen de en gang hadde ønsket velkom­ men — Kokoschka først etter at han nok en gang hadde vært nær ved å bli drept, denne gangen av en italiensk granat da han forsøkte å tegne krigsscener på Isonzo-fronten. Mange an­ dre, som Grosz, Beckmann, Bomberg og Nevinson, fortsatte i sine kunstneriske arbeider å bære vitnesbyrd om det uhyrlige de en gang hadde vært vitne til. Få av dem kan imidlertid konkurrere med Paul Nash i styrke og lidenskap, kanskje med ett unntak: tyskeren Otto Dix. Selv Dix hadde, som tidligere nevnt, kastet seg ut i krigen med en forventningsfull glede, yr av nietzscheanske drømmer om katastrofens fornyende kraft osv. (Han hadde med seg et eksemplar av Nietzsches Die frohliche Wissenschaft.) Disse illu­ sjonene hadde han mistet i løpet av flere års fronttjeneste; først som artillerist og siden som mitraljøseskytter hadde han blant annet vært med på slaget ved Somme og massakrene i Flandern. Også han møtte freden i 1918 som en merket mann, riktig nok medaljebehengt, men også arret etter flere sår, og det var umulig for ham å frigjøre seg fra det han had-

•

49

cle opplevd. 1 ti år etterpå hadde han tilbakevendende mare­ ritt, blant annet et der han i kamp krabber gjennom ødelagte hus, langs trange og umulige passasjer. Han hverken kunne el­ ler ville slippe erfaringene fra disse årene, men fortsatte standhaftig a forsoke a fange det inntrufne i kunsten. Til hjelp hadde han et stort antall skisser han hadde lagd under årene ved fronten, men for a utdype sine allerede altfor store kunn­ skaper studerte han fotografier og deltok til og med i obduk­ sjoner. Nash og Dix skildrer samme virkelighet, om enn i speil­ vendt form. 1 Dix’ bilder moter vi samme slagmark som hos Nash, men sett fra skyttergravene på den andre siden. Iallfall et av maleriene, «Flandern», oppviser et av disse typiske Ypres-landskapene som Nash hadde malt så fremragende; samme lave åser, samme svarte, skamferte trestammer, sam­ me vannfylte kratere som enkelte steder er forent til små sjø­ er, samme skarpe sollys. Men om Nash alltid beskjeftiget seg med landskapet, er dette landskapet bare en bakgrunn for Dix. Nettopp i maleriet «Flandern» finner man en gruppe på tre soldater i forgrunnen. Ingen kamp pågår. Det er rolig. De tre kan være doende eller bare fullstendig utmattede der de ligger på bakken, passivt lidende, omgitt av skrot og filler, sammenkrøpne under tøystykker i et fåfengt forsok på a soke ly mot kulden, mens de langsomt synker ned i gjorma. Det skal ikke benektes at der Nashs bilder er rystende, er Dix’ bilder ikke sjelden direkte ubehagelige. Han oppholder seg gjerne ved døde kropper, vansirede av forråtnelse eller groteske skader, som han skildrer med en nesten tvangsmessig detaljrikdom. I et verk kalt «Skyttergraven» ser vi et ma­ kabert stykke lopegrav, fylt med forvridd skrot, istykkerslåtte menneskerester, svartnende kjott og sol av kroppsvæsker. Over denne kjøkkenmoddingen av ubeskriveligheter svever det en fallen, spiddet på noen spisse jernstenger, en omvendt

Vi skaper en ny verden

Kristus. Menneskene er ikke engang ofre lenger. De har lidd seg gjennom den største fornedrelsen og blitt forvandlet til avfall. Heller ikke skimter vi noe vi kunne kalle kamp. Alt er forbi. En katastrofe har sveipet forbi, og har, akkurat som i Nashs malerier, etterlatt et øde land, berøvet all mening, tømt for alt håp. 7. Med freden kom fortrengningene. Nash utførte ytterligere to store verk som bygde på hans opplevelser under krigen, men siden ble det ikke stort mer. Han oppdaget snart at mange bare ville glemme og gå videre. Andre gjorde det uutholdeli­ ge utholdelig gjennom en erindringsalkymi som dekket det som var skjedd, med kattegull —en kunst som ble utøvd blant annet av de invalidiserte soldatene Georg Grosz så på et veteranstevne i Marburg, der de beruset skrålte patriotiske viser og som ved sangens høydepunkt rev av seg protesene og svingte dem triumferende i luften. Det var et lite marked for den slags modernistisk krigs­ kunst som Nash og Dix skapte. Krigen ble etterfulgt av et monumentalt oppsving for monumentbyggere, men de som bestilte slike ting, var i første rekke ute etter sukrede realis­ tiske allegorier over Seieren, Freden, Sorgen og lignende, og kunne derfor beherske sin entusiasme for beske skildringer fra slagmarken. Krigskunsten havnet i skyggen og Nash selv med den, for hans ry hvilte på maleriene fra fronten. Sjokket ved møtet med skyttergravenes virkelighet hadde gitt ham en energi og et sinne som langsomt seg ut av ham etter fredsslutningen, og hans bilder planet ut til hederlig middelmådighet. Dessuten hadde erfaringene fra Ypres for­ sterket det nervøse trekket hos ham; besværlig, mistenksom og overspent som han var, klarte han snart å bli usams med flere av sine venner og kolleger. (Det hele ble ikke bedre da

•

$ I

det ble avslørt at en ukjent kunstkritiker som hadde rost Nashs bilder, viste seg å være ingen ringere enn han selv, skjult bak et kledelig pseudonym.) Så mens inntektene fra malingen torket ut, ble han i stedet tvunget til å karre seg frem ved å undervise, illustrere boker og bygge teaterdekorasjoner. Det var ingen lykkelig tid. Det var forskjellige former for fortrengning. I de fleste land var fortrengningens natur mer psykologisk enn politisk; mange ville ikke bli minnet om noe som var for plagsomt til å bli husket og lor grotesk til å forstå. I enkelte land var imid­ lertid glemselen ideologisk betinget. Dette gjelder i særdeles­ het Tyskland. Allerede i 1920-årene ble Otto Dix angrepet lor sine marerittbilder fra vestfronten. Nettopp maleriet «Skyttergraven» ble gjenstand for den reneste hetskampanje Ira den patriotiske høyreside. Den ble riktig nok innkjopt av Wallral-Richartz-museet i Koln, men etter protester Ira opp­ rørte innbvggere ble maleriet skjult bak et forheng. I 1925 vedtok borgermesteren i Koln diktatorisk å heve kjøpet av maleriet og avskjediget også museets sjef.7 Dix’ verk var, som han selv har sagt, et svar på at det bare noen år etter krigen «igjen hadde begvnt å spre seg forestil­ linger om helter og heltegjerninger, noe som skyttergravene under første verdenskrig allerede hadde avslort som absurdi­ teter. Folk hadde alt begynt å glemme hvilke forferdelige lidelser krigen hadde gitt dem». 1 Tyskland ble det utkjempet en kamp om fortiden, og den ble endelig avgjort i 1933. Da kom de til makten, de som ingenting hadde lært og allting hadde glemt, enda de selv hadde gjort karriere ved å fremstå som om det var det motsatte som var sant. For Dix personlig 7 Dette sier en del om stemningen i Tyskland, for borgermesteren var ingen ekstre­ mist; han ble tvert om selv senere forfulgt av nazistene: Hans navn var Konrad Adenauer; senere kjent som Vest-Tvsklands første forbundskansler.

Vi skaper en ny verden

innebar det at han mistet sitt professorat ved akademiet i Dresden og ble tvunget til a gå i indre eksil. I 1937 reiste en spesiell firemannskommisjon rundt i Tyskland for å besøke alle museer. De gikk med rynkede pan­ ner gjennom samlingene og tok ut all kunst som ble ansett å være «degenerert», en dom som ble felt over slike kunstnere som Chagall, Picasso, van Gogh, Matisse, Gauguin og Braque. Og blant de 1 5 997 verk som ble konfiskert var det også bil­ der av Georg Grosz, Max Beckmann, Oskar Kokoschka og ikke til å undres over - Otto Dix. I det nyoppførte Den tys­ ke kunstens hus i Miinchen åpnet i juli 1937 en stor utstilling med offisielt godkjente verk, blant andre de nå obligatoriske studiene av soldater; det var greske guder i stålhjelm, utrus­ tet med bred hake, sammenbitt mine og tomme øyne, som utførte sine obligatorisk heroiske positurer mot en røykfylt bakgrunn fri for ubehageligheter. Noen kvartaler unna, i mør­ ke lagerlokaler, pågikk samtidig en utstilling med «degenert kunst». Her ble det vist et utvalg av de konfiskerte verkene, utstudert slurvete opphengt og forsynt med spotske kommen­ tarer. Dix’ «Skyttergraven» var et av de sentrale verkene. I 1939 ble «Skyttergraven» og med den 5000 andre maleri­ er og tegninger som ble ansett som støtende, tilintetgjort. De ble brent opp. Arbeidet ble utført av Berlins brannkorps. Aret etter begynte Paul Nash for RAFs regning å male en lang rek­ ke akvareller. De forestilte bombefly. J

•

53

Inntil kløften

1.

Da de marsjerte ut av leiren med henne for å skyte henne, hadde hun fremdeles Stalins lue pa hodet. Sa hva tenker offeret sekundene for bøddelen hever sitt vå­ pen." Hun hadde allerede gjort seg kjent med tanken på dø­ den, men likevel hadde det svartnet for øynene på henne da papiret ble lagt frem og hun kunne lese ordene «lovens strengeste straff». Det var en sen dag i desember, og to menn med revolver forte henne gjennom snoen i retning av en kloft. Hun visste at det var retterstedet; der var blant andre tre biologer hun hadde delt celle med i Novosibirsk, blitt skutt. Det var kaldt, og vinden sto på. Hun hutret, for pelsen hun gikk med, var slitt, og filtstøvlene var våte. Det eneste stedet hun ikke fros, var på hodet, for kalveskinnsluen med orelapper var varm. Og den hadde altså tilhort Josef Stalin; en gang hun mente å huske at det var etter en konferanse for marxistiske landbrukseksperter i slutten av 1929 —hadde han vært hjemme hos dem, og i entreen hadde han kommet til å forbytte lue med faren hennes. Og nå hadde hun den på seg, pa vei til sin egen henrettelse, etter ordre fra Stalin. Solen holdt på å forsvinne bak horisonten, og jo nærmere hun kom de glisne bjorkene som markerte hvor kloften lå, desto lenger fjernet hun seg fra seg å bry seg om noe som

Inntil kløften

helst. 1 de første minuttene av vandringen var hun blitt grepet av «angsten for ikke-væren», som hun selv uttrykker det. Men siden begynte hun å tenke på hva hun hadde igjen å tape. Ektemannen, hennes store kjærlighet i livet, var allerede død, også han henrettet. Den lille sønnen var tatt fra henne. Da hun kom frem til kløften og stanset opp ved kanten, føltes det som om hun «var blitt kvitt alt jordisk». De to mennene sto bak henne. Hun lukket øynene. J Og plutselig føltes det som om jeg hadde gjort meg fri fra livet. Slutten var kommet —slutten på min virkelighetsopp­ fatning. Jeg ble lammet. Hjernen ble paralysert. Det føltes som om jeg styrtet ned i avgrunnen som en følelsesløs kampestein etter et steinskred. Gjennom denne bedøvelsen sivet det likevel inn støy. 1 be­ gynnelsen tenkte hun at det var en sirene, men lyden klarnet, ble forvridd, tok form, ble en stemme, ble ord. «Tilbake, til­ bake.» Hun snudde seg rundt, langsomt, for «fottene var bly­ tunge og føltes som om de tilhørte noen andre», åpnet med en anstrengelse øyenlokkene, som var sveiset igjen av rim­ frost. Og der, bortenfor de to mennene med revolver, skim­ tet hun en fyr i lys pels som bakset seg gjennom snoen mens han ropte: «Tilbake, tilbake!» Mannen i den lyse pelsen var andpusten og tørket svetten av det røde ansiktet med frakkeermet. Henrettelsen var innstilt. Langsomt vandret hun tilbake til leiren. Hennes navn var Anna Larina Bucharina, og året var 1938. 2.

Flere forskjellige år kunne betegnes som «det verste» i Sovjetunionens korte historie. Den hungeren som Stalin frem­ kalte i begvnnelsen av 1932 og som kostet minst 4 millioner

• ^5

mennesker livet - et tall som nå er blitt fastslått utover en­ hver tvil —, var en uhyggelig katastrofe; cle styrende brukte da bevisst sulten som et politisk våpen for å bryte ned bøndenes motstand mot kollektiviseringen, og den rammet fremfor alt de ikke-russiske områdene Ukraina, det nordlige Kaukasus °§ Kazakstan. Dette året og de følgende kunne imidlertid en stor del av Sovjetunionens befolkning leve som om dette ikke rik­ tig angikk dem, båret oppe av det håp som 1920-årenes enor­ me sosiale optimisme hadde avfødt, som om «det nve men­ nesket» levde og «det nye livet» faktisk snart skulle bli til. I årene 1937—38 fikk denne illusjonen sitt endeligt. Det var slik den inntraff, det som pleier å kalles den store terror eller helst jezjovsjtsjinaen, det sistnevnte etter den davæ­ rende sjef for sikkerhetstjenesten NKVD, Nikolaj Ivanovitsj Jezjov. Hendelsen har lenge vært kjent i vest, men det er forst etter at Sovjetunionen falt og både arkiv og massegraver ble åpnet at alle groteske og skremmende hendelser i den store terroren har kunnet bekreftes, og det svært detaljert. I dag, over femti år etterpå, ser vi en begivenhet som allerede sam­ tiden hadde vanskelig for å forstå, og som fremdeles bvr på problemer for den som forsøker å forklare den. Historikere pleier iblant å snakke om den store terrors tre faser: forst en forberedende fase under NKVD-sjefen Jagoda i 1935 36, så den store utrenskningen i 1937 under Jezjov, og til slutt en avsluttende opprydning under Berija i 1938 39. Hele begivenheten hadde form av et skred, som langsomt og nesten umerkelig satte i gang allerede i 1934, i og med mor­ det pa partisekretæren i Leningrad: Sergej Kirov. Ennå har det ikke vært mulig å fastslå hvem som egentlig sto bak at­ tentatet. Morderen, Leonid Vasilevitsj Nikolajev, var et frust­ rert, degradert og psykisk ustabilt partimedlem, som i sin dystre tilstand kan ha handlet på egen hånd, og som slo til da han tilfeldigvis stotte sammen med Kirov i en korridor i tred-

Inntil kløjien

je etasje i Smolnyj, det lokale sovjets bygning.s Bolsjevikenes verdensbilde var preget av paranoide forestillinger om ytre trusler og onde sammensvergelser, noe som ikke ble svekket av deres erfaringer fra borgerkrigen, da de ikke uten en viss rett opplevde det som om hele verden var ute etter dem. Attentatet mot Kirov fikk alle raske og rørige konspirasjonsteoretikere i partiet til å lukte en lunte —spørsmålet var bare hvis lunte? Problemet er imidlertid at skal vi forstå de nifse årene 1937—38, holder det ikke å følge sporene tilbake til 1934. Da må vi gå tilbake til 1917 og de hendelser som ble opphavet til Sovjetunionen. Rundt omkring i Europa avfødte første verdenskrig en enorm skuffelse. Den gamle orden mistet mye av sin autori­ tet, de gamle ord mistet sin klang. Vi står her overfor en av 1900-tallets store ironier. Det var de gamle elitene som had­ de stått for en betydelig del av forarbeidene til krigen, som hadde militarisert sinn og stater, som hadde trukket med seg folkene i en patriotisk svimmelhet og fått dem til å ofre alt for å oppnå en umulig seier. Det var de gamle elitene som i 1914 hadde startet verdenshistoriens første «totale krig» —ut­ trykket ble myntet av den tyske general Erich von Ludendorff hvor befolkningen for første gang ble mobilisert i sin hel­ het, enten ved hjemmefronten eller i form av kanonføde; lan­ denes normale politiske liv ble opphevet, økonomien nasjona­ lisert og planøkonomi innført, samtidig som tenkningen ble ensrettet ved hjelp av massiv statlig proaganda. Men de gam­ le elitene gjorde det uten å begripe at alle de tiltak som de8 8 Pavel Sudoplatov, en gammel KGB-veteran som blant annet var med på å arrange­ re mordet pa Trotskij, har i sine hoyst interessante, men tendensiøse memoarer be­ stemt hevdet at Nikolajev handlet på egen hånd og at motivet var personlig. Kirov var nemlig, som man sier, hard på damene, og en av hans mange friller var Nikolajevs hustru, en vakker jodinne ved navn Milda Draule. Hun ble arkebusert et par måneder etter mordet, sammen med sin egen mor og hele Nikolajevs familie.

•

57

selv anså som et forbigående onde, et middel, kunne andre komme til å behandle som noe godt, et mål, og fore dem til sin absurde, men fullstendig logiske konsekvens; de gjorde det uten a forstå at de med krigen startet en rekke begiven­ heter som til slutt ville knuse dem selv. I lå land er dette så tydelig som i Russland. Verdenskrigen forårsaket der en okonomisk kollaps, politisk sammenbrudd og sosialt kaos som munnet ut i februarrevolusjonen i 1917, som i praksis forte til et slags maktvakuum, som ble fylt da bolsjevikene grep makten gjennom et militærkupp i oktober. Det avgjørende året var imidlertid ikke 1917, men 1918. Kaos og kriser truet da med å feie bolsjevikene vekk, men til tross for at de sannelig hadde oddsen mot seg, klarte de like­ vel å slå hendene tilbake. Et interessant mønster kom na til svne, et mønster som skulle gjentas på ny og på nv gjennom en stor del av sovjetstatens historie. Lenin og hans nærmeste menn var drevne politiske taktikere, men samtidig mer enn lovlig naive i okonomiske og sosiale spørsmål; deres styre bar derfor som regel improvisasjonens stempel. En begivenhet som var uventet for partiet — og mve var uventet for mennesker med et så grovt tilhugget virkelighets­ bilde som bolsjevikenes tvang ofte frem drastiske tiltak, til­ tak som av ideologiske grunner som regel kom til å bli radi­ kalisert på en lite gjennomtenkt måte som ga fordeler på kort sikt, men som var aldeles ødeleggende på lang sikt. Som for eksempel nasjonaliseringen av bankene. Det begynte med at ansatte i den russiske statsbanken nektet å levere ut midler til kuppmakerne, hvorfor bolsjevikene sendte bajonettviftende grupper over til banken og nasjonaliserte den. Fem dager se­ nere, i et antall av overmodig ideologisk korrekthet, men uten at situasjonen innbød til det, slo de til og nasjonaliserte alle banker, og erklærte bryskt at man ikke aktet å betale sine utenlandslån. Dette bare økte antallet hender og forverret

Inntil kløften

den økonomiske krisen,7 hvorfor nye drastiske tiltak snart ble J tvingende nødvendige. Og slik forte omstendigheter og ideologi utviklingen videre i en spiral fra krise til krise, mens tvangsapparatet hele tiden feiret sin vekst, like reddsomt som logisk. Og bolsjevikene gjorde noe som savnet sidestvkke i verdenshistorien; de satte seg fore a la staten utøve en total kontroll over samfunnet. Dette hadde aldri før skjedd. Før 1900-tallet manglet både de ressurser —ikke minst tekniske; en av årsakene til at bolsjevi­ kene tross alt hkk grep om det russiske kjemperiket var at de flittig utnyttet forskjellige nye typer media og kommunikasjonsmetoder, særlig telefonen — og den ideologiske arrogan­ se som krevdes for et slikt uhørt foretagende. Det er imidlertid slående hvor skjør og vaklende denne skrekkinngvtende monolitten egentlig var, og hvor mye den mislyktes i. Først endte den brutale krigskommunismen i en akutt økonomisk krise i 1921; bøndene rørte urolig på seg, og overalt, på alle sektorer, hadde produksjonen brutt sam­ men. Den krisen ble løst gjennom NEP, den nye økonomiske politikken, med dens retrett til markedsprinsippet. I lengden kunne de styrende ikke tolerere den utfordring mot deres maktmonopol som NEP sto for, så stykke for stykke dro de snaren igjen. Resultatet ble en ny alvorlig økonomisk krise mot slutten av tyveårene. Løsningen ble kollektiviseringen, tredveårenes femårsplaner samt den forserte industrireisingen, alt utført til prisen av kolossale menneskelige lidelser —på fle­ re måter eksperimentets høydepunkt. Forvandlingen av landet skjedde med midler som ifølge den amerikanske historikeren Martin Malia «var unike i sin blanding av det vanvittige og det kriminelle med det må innrømmes det storslagne og det episke». Innføringen av den første femårsplanen var et uttrykk for på den ene side en tidstypisk teknokratutopi, med alt hva den

•

59

rommet av stålblå drommer om vitenskapelighet, rettlinjet ra­ sjonalitet og skapelsen av «et nytt menneske», på den annen side et ønske om raskt å komme seg ut av det hjørnet de selv hadde malt seg inn i: Revolusjonen hadde ikke, slik dogmet foreskrev og slik de selv hadde forventet, «frigjort produktivkreftene». Tvert imot. Bolsjevikenes skoleboksmarxistiske feilhusholdering hadde i stedet fort til at landets økonomiske problemer var storre enn de hadde vært i 1917. Hva man egentlig skulle gjore, det hadde Stalin og hans menn svært tå­ kete forestillinger om. De skulle bygge sosialismen. Og sosia­ lisme, det var, ja, en planmessig industrisektor og en kollek­ tivisert agrarokonomi. Tiltakene man iverksatte, var imidler­ tid for det meste forhastede og hoyst improviserte og ga ofte uventede og iblant uønskede resultater. Resultatet? Tja, kollektiviseringen ble en redselsfull og kostbar fiasko. Industrialiseringen var også fylt av lidelser, problemer og tilbakeslag, ikke minst som folge av den stupi­ de tcknikkdeterminisme bolsjevikene hadde arvet fra Marx og som fikk dem til å tro at bare man skaffet seg moderne ma­ skiner, ville man også få moderne effektivitet, ditto resultat samt like gesvint sosialisme. Man hadde også en tendens til å bli fullstendig fiksert på slike ting som masovner og kjempekraftverk; stål og megawatt ble mål i seg selv. Men stikk i strid med alle forventninger falt produksjonen og levestandar­ den brått. I 1933 var det like for alt brot sammen. Men så stabiliserte svstemet seg. Og der sto det en tungindustri, så å si stampet opp av jorden og, akkurat som visse antikke stor­ verk, bokstavelig talt bygd på lik. Men for mange i storbyene, for partifolket, for det Stalin-tro arbeideraristokratiet og for alle dem som fikk sjansen til å gjore karriere gjennom den enestående industriekspansjonen, var denne lynindustrialiseringen noe å være stolt over. Denne stordåd var frembrakt ved hjelp av en diger pisk og

Inntil kløften

en temmelig krympet gulrot. Oktoberkuppets former preget bofsjevikenes maktutøvelse fra første stund: De var en liten selvoppnevnt elite som hadde tatt makten med vold, og de fortsatte a gripe til vold straks de følte seg truet eller følte at de støtte på motstand noe som disse kamporienterte og pa­ ranoide revolusjonære definerte svært så generøst. Aldri slapp de pisken ut av hendene. Under hele denne utviklingen, fra kollektiviseringen og fremover, ble undertrykkelsen okt helt ned til hverdagsplanet: det ble innført innenrikspass, bare per­ soner med fast arbeid fikk tilgang til bolig og varerasjoner, fravær fra jobben ble kriminalisert, og så videre. Gulroten var i første rekke ideologisk. Mennene i Kreml hadde bygd opp et propagandamaskineri av samme sorten som de krigførende hadde bygd opp under verdenskrigen, men som stilte forgjengerne i skvggen både hva angikk volum og effektivitet; gjennom denne megafonen flot det en strøm av flotte og eggende floskler om den strålende fremtiden. Og mange trodde på dem. Regimet hadde betydelig støtte, ikke minst blant arbeiderne og andre deler av bybefolkningen —er­ faringene fra Nazi-Tyskland og fra Sovjetunionen etter 1917 viser at et totalitært system faktisk trenger en ikke ubetydelig basis hos den jevne mann for a kunne bli til. Da regimet så med store anstrengelser hadde bygd seg en økonomisk plattform som passet bedre til partiets politiske overbygning, gikk den lille terror frem mot 1937 over i den store terror. Da var det som om systemet hadde begvnt a ut­ vikle antistoffer mot seg selv. 3. Anna Larina Bucharina kom fra en familie med russiske yrkesrevolusjonære og var som de fleste av dem typisk dannet mid­ delklasse, en vakker, mørkhåret ung dame som var vant til stille pianoklunk i salongen og resitasjon av Sofokles til af-

• 6I

tensmålticlet. Familien var selv medlemmer av bolsjevikenes jetset; den berømte marskalk Tuchatsjevskij overnattet rett som det var i leiligheten deres; det hendte at de tilbrakte ferien sorpå hos en viss Lavrentij Berija, og da revolusjonen ble feiret i 1924, var Anna med oppe på tribunen på Leninmausoleet. (Hun ble da i forbifarten irettesatt av en sur­ mulende Trotskij fordi hun hadde et sjal med lyseblå blomster rundt halsen: «Hvor har du gjort av pionertorklet ditt? Du vet tydeligvis ikke hvorfor pionertorklet er rodt! Rodt er symbo­ let for det blod den revolterende arbeiderklasse har ofret!») Allerede som barn var hun blitt forelsket i den sjarmeren­ de Nikolaj Bucharin, en av disse papirviftende og papyrusrøkende agitatorer med skinnjakke og hakeskjegg, som hadde gått ut og inn av hennes barndomshjem. Tross stor aldersfor­ skjell hadde de siden giftet seg, og latt noen lvkkelige år sam­ men. Bucharin var en av revolusjonens viktigste ideologer, «partiets yndling», ifolge Lenin; sjefredaktør for Pravda, med­ lem av politbyrået, formann i Komintern; han hadde vært en av arkitektene bak NEP, men i forbindelse med krisene i slut­ ten av tvveårene hadde han etter en konflikt med Stalin mis­ tet de fleste av sine betydningsfulle embeter. Han befant seg imidlertid fremdeles i maktens nærhet. Bucharin og Anna bodde i Kreml, og som hans hustru ble hun personlig kjent med alle de ledende bolsjevikene. En av dem var Stalin, som iblant, når han var full, ringte opp midt på natten for å fylleprate med hennes søvndrukne ektemann. Hun hadde blandede folelser overfor «mannen av stål». I hverdagslivet kunne Stalin oppleves som grov og til og med skremmende: Hva annet kan man tenke om en mann som har hengt opp et skilt over sengen til sin yngste sønn med teks­ ten: «Hvis du viser deg feig, tar jeg livet av deg.» Men selv for Anna og hennes ektemann var Stalin likevel, meningsfor­ skjellene til tross, en mann å stole på. I offisielle sammen­

Inntil kløften

henger kalte de ham noe slikt som «de proletære stridskref­ ters marskalk», privat omtalte de ham som «Koba». Bucharin selv var en revolusjonær svermer, intelligent, oppfinnsom og karismatisk, men også vaklende, følsom på grensen til det hysteriske —han hadde lett for å gråte —og politisk naiv: Han ble aldri lei av å forsøke å stanse løpske tog ved hjelp av papirark. Alle disse ledende bolsjeviker var ubehjelpelig tro mot Saken. Formet av bevegelsens maksimalistiske psykologi og beruset av sine hjemmebryggede utopier trodde de, med Anna Larina Bucharinas egne ord, at de nå faktisk var i ferd med å lykkes, at samfunnet straks «ville bli fritt og likestilt og rikt med nye produktivkrefter, nye produksjonsforhold og et nytt, sosialistisk menneske» —og dette uten å ville se det lo­ gisk umulige i å bygge et rettferdig og humant samfunn ved å legge all politisk, økonomisk og kulturell makt i hendene på en liten, arrogant og voldelig innstilt maktelite. Det var imidlertid noe i høyeste grad teoritynget og ab­ strakt over deres prosjekt; samfunnet var for dem bare et ler­ ret å male sine forventninger og fordommer på. De hadde også temmelig dårlige kunnskaper om de bønder og arbeide­ re de hadde satt seg fore a befri. For Anna Larina Bucharina, som for mange middelklasseradikalere, var folket åpenbart noe hun elsket så lenge det var en statistisk masse og ideolo­ gisk kategori, samtidig som hun hadde ytterst vanskelig for å fordra dem som individer; dertil bannet de for mye og vasket seg for lite. For akkurat som generalene i første verdenskrig var disse bolsjevikene atskilt fra den virkelighet de skulle be­ styre, godt innelukket som de var i kroppsvarmen fra Det Store Partiet. (Deres tilværelse var privilegert. Således fortel­ les det at da flere av disse høye politrukene — altså partifolk plassert i hæren eller i delegasjoner osv. — på grunn av poli­ tisk ulykke ble transmogrihsert til vanlige borgere, ble de fak-

• 63

tisk forbauset når cle oppdaget at den slags som brød, skjorter og kinobilletter kostet penger.) Og ingenting skremte dem slik som trusselen om å bli utestengt, for partiet var deres kirke, og utenfor den fantes hverken frelse eller håp. Det hadde i alle år forekommet tvister innenfor partiet, det var Anna Larina Bucharina klar over, men frem mot midten av 1930-årene ante hun at noe nytt var i ferd med å skje. Mordet på Kirov hadde gjort luften full av rvkter, tegn og an­ tydninger. Velansette partiveteraner ble anklaget for å være innblandet i attentatet, og snart sto det klart at selv Bucharin var truet. Han reagerte på dette med en blanding av forvir­ ring og voldsomt sinne. Riktig nok var det politiske menings­ forskjeller mellom ham og Stalin, men de var jo likevel gam­ le venner og ditto revolusjonsforkjempere. En stor offentlig prosess lant sted i 1936, der de høytstående partiveteranene Zinovjev og Kamenev sensasjonelt nok ble domt til doden for å ha hatt kontakt med utenlandske etterretningsorganer og for å ha opprettet en kontrarevolusjonær gruppe. Godt orkestrer­ te massemoter ble avholdt i industribedrifter rundt om i lan­ det, der folk skrek etter blod og der noen av oktoberrevolu­ sjonens fremste navn ble fordømt og forkastet. Og snart fikk man arrestert et antall personer man kunne knvtte til de an­ klagede. Andre, som Bucharin, ble utpekt som mulige forbry­ tere. Bucharin protesterte, men mot å ha blitt nevnt som delak­ tig i de domtes renkespill. De anklagedes skjebner angikk ham mindre. I et fryktsomt brev ga han uttrykk for at han var «henrykt over at disse hundene ble skutt». Bucharin ser nemlig ut til å ha reagert som mange andre som følte jernhånden lukke seg rundt halsen: Jovisst, vår stat er truet, Kirov ble jo tross alt myrdet, de er kanskje skyldige, men anklagene mot meg er en uhyggelig feiltagelse; en eller annen, en angiver, en personlig fiende, en sjarlatan i sikkerhetsorganene, må ha kas-

Inntil kløften

tet blår i ovnene på kamerat Stalin; det kommer til å ordne seg; jeg vil bli skånet, reddet, frelst. Anna, som var både sterkere og mer klarsynt enn sin over tyve år eldre mann, så hvordan han famlet etter hvert minste lille halmstrå som viste seg, men hvordan han langsomt mis­ tet alt håp. I begynnelsen av 1937 kom Anna inn på mannens kontor og ble mott av et bilde på forfall og oppgitthet. Bucharin var radmager etter en sultestreik og hadde for lengst sluttet å lese avisene og hore på radioen. I buret lå de to pa­ pegøyene hans dode, en eføy han hadde plantet, hang torr og vissen, og alle de utstoppede fuglene og maleriene på vegge­ ne hadde et lag av støv. Den 27. februar kom den telefonen de begge hadde ventet på. Etter en tåredryppende avskjed tok han på seg skinnjakke og lue og forsvant lydig ut gjennom doren. Hun skulle aldri se ham igjen.4 4. Det var denne våren 1937 stormen brot los. Voldsomme bøl­ ger med arrestasjoner og henrettelser feide over Sovjet­ unionen. Antallet arrestasjoner for kontrarevolusjonær virk­ somhet økte med rundt tusen prosent sammenlignet med fo­ regående år, og i et statistisk materiale fra sikkerhetsorganene som den russiske historikeren Popov oppdaget nylig, ble an­ tall arkebuserte i 1936 oppgitt til 1118 personer, mens det i 1937 var intet mindre enn 353 074. Sovjetborgerne hadde også tidligere sett sikkerhetsorganene dele ut sine rasende slag, men da hadde de som regel vært rettet mot slike som kunne beskrives som systemets motstandere. Denne gangen var angrepet rettet mot det kommunis­ tiske partiet selv. Nesten alle gamle bolsjeviker, og selv en del av dem som satt i viktigere embeter i samfunnet, forsvant raskt. Således ble for eksempel 70 prosent av alle medlemmer i partiets sentralkomité skutt. Samtidig ble 54 prosent av alle

• 65

66

medlemmer i kommunistpartiet i Kiev-regionen i Ukraina ar­ restert, og de fleste av dem henrettet; av de 644 delegater som i mai dette året reiste til den lokale partikongressen i Georgia, ble 425 snart arrestert og skutt; av partiets 3,5 mil­ lioner medlemmer i 1932 var det i 1938 bare 2 millioner igjen. Snart begvnte imidlertid også landets militære og økono­ miske beslutningstagere å rammes. Sikkerhetsorganene ga seg meget besluttsomt i kast med krigsmakten. Tidligere har man antatt at opp imot en fjerdedel av Den rode armés befal ble rensket ut. Selv om nyere forskning — av blant andre Roger Reese — godtgjorde at tallet ligger like under 10 prosent, innebærer det uansett at offisersstanden ble sterkt rammet. F.ldre, erfarent befal kom særlig dårlig ut: 13 av 19 hærsjefer og 110 av 135 divisjonssjefer ble eliminert og antall parti­ medlemmer i krigsmakten halvert; i beste fall ble man avskje­ diget, i verste fall ble man skutt uten pardon. I armeen for­ svant hoyere befal i bølge etter bolge, helt til det ikke lenger var noen generaler igjen, og ledelsen for visse militærdistrikter måtte betros majorer. Et lignende angrep ble rettet mot det sovjetiske næringsliv. o A inneha en hoyere post innenfor industrien var i 1937 nes­ ten ensbetydende med en dødsdom. Ikke ett eneste av de stør­ re sovjetiske industriforetagender beholdt sin sjef eller sjefs­ ingeniør. Og det var ikke bare de som ble trukket med i av­ grunnen, men også deres arvtagere og siden også arvtagernes arvtagere, som ble hentet av folk fra NKVD og forsvant.4 Lignende ting inntraff i andre bransjer. 1 avisen Isvestijas re-9 9 En gjennomgang Sheila Fitzpatrick foretok av telefonkatalogen i Moskva, viser at mellom årene 1937 og 1939 forsvant for eksempel 60 prosent av de befalshavende i tungindustrien. At utrenskningene rammet forskjellige grupper på forskjellig måte, fremgår av at visse andre yrkesgrupper, som for eksempel leger, viser svært lite frafall.

Inntil kløften

daksjon sluttet de etter en stund å sette opp navn på kontor­ dørene. Det var det ingen vits i. «I dag her, i morgen borte,» som en pike på sentralbordet sa. Det var ikke bare de anklagede som ble rammet. Deres familieeiendom ble konfiskert, og mange av slektningene arres­ tert helt automatisk: de ble med en forkortelse kalt TjSIR, landssvikeres pårørende, og gjort ansvarlige for ektemenns el­ ler fedres påståtte forbrytelse. (Det hendte at kvinner som ikke hadde sett sine forhenværende på årevis, ble fraktet av sted til GULAG-arkipelet.) Dette rammet også Anna Larina. En stund etter at hennes ektemann Bucharin var forsvunnet ut gjennom doren, fikk hun bekreftet at han var arrestert. Senere ble hennes ettårige sønn tatt fra henne, og hun selv ble satt i leir som TjSIR. Selv barna ble tungt rammet. Etter 1935 var den strafferettslige lavalder senket til tolv år. Riktig nok ble denne lovhjemmel først og fremst brukt til å presse desperate mødre og fedre til å avgi tilståelser, men det fore­ kom også at selv barn ble henrettet, og det var ganske vanlig at de ble satt i leir eller fikk seile i sin egen sjo, gatelangs, etter at foreldrene var fraktet bort. Det kanskje aller mest absurde ved hele denne uhørte kam­ panjen, da millioner ble arrestert for forskjellige «forbrytelser mot staten», er at sannsynligvis ikke en eneste av de dømte var skvldige i det de ble anklaget for. For da menneskene var godt og vel nede i udyrets mave, ble det klart for dem at an­ klagene nesten uten unntak var falske, fiktive eller rett og slett absurde. De var alle fanger i en fantasi. Astronomer ble arkebusert fordi deres innstilling til solflekkakti vi teten ble funnet å være ikke-marxistisk. En mann gikk det ille med for­ di han hadde snublet og kommet til å plante benet på et Stalin-bilde. En kvinne, kona til hærsjefen Jakir, fikk ti års på­ slag på sin opprinnelig åttearige straff — også hun felt som TjSIR —, bare fordi hun hadde sagt at Middelhavet var like

• 67

vakkert som Svartehavet og at de strikket pene gensere i Italia. Hun ble domt for «Kra», kontrarevolusjonær agitasjon; hun hadde jo lovprist et kapitalistisk land. For det meste trengte NKVD slett ikke så graverende bevis for a sla ned pa en person. Av og til trengte man ikke engang en mistanke. 5. Hotell Lux og dets restaurant, med sine draperibehengte chambres séparées, sitt skrålende tremannsorkester og sitt grun­ dig leie personale, er et av de fa levende miljoer som frem­ deles har en air av den svundne sovjetepoken i Moskva. Kanskje nettopp derfor blir kontrastene så tydelige her. I den stukkaturprvdede salen, der Komintern-funksjonærene holdt sine langtrukne foredrag om verdensrevolusjonen og der det ble arrangert soareer for et blandet publikum av landflyktige yrkesrevolusjonære, deres fnisende dotre og unge offiserer fra Den rode armé, der kunne jeg i det ode landskapet av sma firkantete bord se en nvrik russer med tvrenakke, omslvnget av en vakker, sorthåret hore med mandelformede oyne, holde hoff blant tomme vodkaflasker og fulle medarbeidere. Det var i en av de lange hotellkorridorene over hodet på meg Jelena Bonner Andrej Sakharovs hustru —og hennes fa­ milie bodde våren 1937. Da slo bølgene av arrestasjoner og henrettelser innover hverandre i stadig tettere takt. For snart hadde sikkerhets­ organene grepet ikke bare hver eneste person som på et eller annet forskrudd vis kunne kobles til de anklagede i de store offentlige prosessene; de hadde også begynt a arrestere hver eneste person som var navngitt i noen av NKVDs digre arki­ ver. Folk som hadde tilhort opposisjonen i partiet i 1920-arene, og som siden ydmykt hadde gjort avbikt, strok med, og samme skjebne rammet også forhenværende mensjeviker og sosialrevolusjonære som var brakt til taushet, gamle borgerli­

Inntil kløjten

ge kadetter, oktobrister, for lengst avstegne anarkister, trudoviker og nasjonalister. En tredjedel av landets forfattere for­ svant. Og så videre. En stemning av paranoia og daglig angst bredte seg blant folk. Som Hanna Arendt har påpekt, har det aldri eksistert regimer som har spredt så mye angst som de totalitære, sam­ tidig som det vilkårlige i deres terrorkampanjer paradoksalt nok hadde gjort frykten nesten meningsløs; å folge fryktens impulser bvr ikke lenger pa noen utvei, det hjelper ikke len­ der hva man gjør, for faren finnes overalt og ingen steder. Jelena Bonner har skildret sine opplevelser fra denne tiden. Hun var datter av et par overbeviste kommunister og nøt derfor en beskyttet tilværelse, med alt hva det innebar av stuepiker —foreldrene var strengt opptatt med sin karriere og derfor nesten aldri hjemme —, leide datsjaer, sydamer og inngangskort til de spesielle partibutikkene. Som ofte var tilfellet med den tids nomenklatur, bodde de på et konfiskert hotell, i deres tilfelle altså det yppige Lux. Der bodde også mengder av utenlandske kommunister; til de besøkende i Jelena Bonners barndomshjem hørte den stillfarende italienske kom­ munistlederen Togliatti og den mer buldrende spanjerinnen Dolores Ibarruri Gomez — den berømte «La Pasionara» — og selv lekte hun blant annet med Titos nevø Zarko. Denne våren så hun hvordan det begynte å dukke opp un­ derlige rødbrune segl på den ene døren etter den andre i eta­ sjen hennes. Det betvdde at menneskene som hadde bodd der, var blitt arrestert av NKVD. «At mennesker ble bortført, ble noe vanlig og normalt,» forteller hun. «Det gikk rolig for seg, alltid i første halvdel av natten. Slik at skritt, skrik og iblant gråt kunne høres frem til tretiden.» Folk fulgte passivt med. Bare en eneste gang forsøkte noen å gjøre motstand. En natt i begvnnelsen av mai brot lyden av fire eller fem skudd stillheten. (Rvktet fortalte senere at det var en tysk kommu-

• 69

nist i tredje etasje som hadde skutt en NKVD-mann, hvorpå han hadde tatt sitt eget liv.) Hun smog seg nysgjerrig opp, hadde tenkt å kikke ut i korridoren, men da hun åpnet doren til spisestuen, sto faren hennes der, «en hvit skikkelse i det tidlige morgenlyset - han sto i bare undertøyet». Han kjederokte nervøst. «Gå og legg deg,» kommanderte han, sank ned i en lenestol og tente en ny sigarett med gloen fra den gam­ le. Etter hvert forsvinningsnummer begynte en kjent prosedy­ re. Det gikk noen dager, og så ble de forseglede værelsene tomt for eiendeler, møblene, som var merket med Komintern, ble pusset opp, gulvbonerne fra danserestauranten kom innom, og så kunne den smilende huskommandanten ønske de nye leieboerne velkommen og kretsløpet kunne ta fatt fra begvnnelsen igjen. I slutten av mai kom turen til Jelenas far. Jelena Bonners beretning illustrerer godt hvordan alt fore­ gikk under en overflate av tilkjempet ro og normalitet. Nettopp sommeren 1937 var usedvanlig varm og vakker. Rekordmange forventningsfulle utenlandske turister ankom for å beglo oppfostringen av Det Nye Mennesket. Både utlen­ dinger og landets eget folk ble utsatt for et bombardement av optimistiske lofter og solrike bilder som fortalte om det lvkkerike som nå foresto. Avisene var på linje med dette fulle av historier om rekorder av alle slag: en flyver som hadde floyet lengst, en fjellklatrer som hadde klatret hoyest, en gruvear­ beider som hadde gravd mest. Fra radioen strømmet tonene av populærmelodier som «Ramona» eller den den gang så po­ pulære Hawaii-musikken, og en kjent slager forkvnte at i «vårt unge, vakre land er alle unge na». Det var en evig fest som ventet alle. Men i fengsler, kjellerrom, leirer og andre godt inngjerdede steder raste pesten.

Innti] klojten

6.

Vi kjenner godt til prosedyren. Når en kakikledd offiser fra NKVD viste seg i celledøren, ledsaget av et kobbel fangevok­ tere, betydde det at noen skulle dø. Den dømte ble kalt frem. Det hendte at det var tid til å si farvel og overlate det man hadde av verdslige eiendeler, til kameratene, så ble delinkven­ ten ført til et annet rom. Der måtte han eller hun kle av seg og stå i undertøyet. Deretter ble den dømte tatt inn i neste rom, som var nøye forberedt. Det kunne være lydisolert; av og til lå det en presenning utover eller også var det små nedsenkede renner i gulvet, den slags som man kan se på slakteri­ er —eller også var det fall i det flislagte gulvet mot et lite sluk. Avlivningen skjedde ved hjelp av pistol eller revolver. Selv skuddets plassering var standardisert: Som regel satte man munningen rett under den lille knølen man har på baksiden av skallen og trakk av — utgangshullet havnet da i pannen oven­ for øyet. Metoden var ikke helt tilforlatelig. De våpen man vanligvis brukte — en åtteskudds automatpistol av typen T33 eller revolver av typen M l895 —hadde begge kaliber 7,62 mm og ble av kjennere ansett som en smule for skrale. En retts­ medisinsk undersøkelse av 9432 lik som ble funnet i en massegrav, viser at 6320 trengte et skudd til, 78 et tredje skudd og 2 trengte fire skudd for å dø: mange hadde dessuten knuseskader etter harde slag. En lege skrev så ut en dødsattest, som ble plassert som det aller siste dokumentet i den dømtes dossier. En som var spe­ sielt ansatt, skurte presenningen ren for blod og andre kroppsvæsker. Noen som var utstyrt med mørke vernefrakker, forklær, gummihansker og kjøttkroker, fraktet liket bort iblant med skuddhullene stoppet igjen med filler for å re­ dusere sølet —, og la det opp på en lastebil, der andre av­ kledde kropper lå og ventet. Lubjanka ligger i det sentrale Moskva helt inntil en tunnel-

• 71

baneoppgang. Den som haster forbi, har nok vondt for å se noe uvanlig med denne bygningen som står der bredskuldret og kvadratisk, oppført i lysegul teglstein og prydet med rekker av pilastrer. Ser man nærmere etter, oppdager man imidlertid at samtlige vinduer er blinde; enten er de sperret med stålnetting og dekket av tunge gardiner, eller så er glasset i dem frostet og ugjennomskinnelig. Granittfasaden nærmest gateplanet er prydet av skjold med hammer og sigd: det politiske politiorganet Tsjekaens gamle symbol. (Statuen av dens første leder, Feliks Dzerzjinskij, som tidligere sto midt på den store trafikkplassen foran Lubjanka, ble fjernet i de turbulente dagene i august 1991. Nå er det bare en gressbevokst jordhaug der.) Og lar man blikket vandre oppover, stanser det ved den underlige toppetasjen, som fullstendig mangler vinduer. Der finner man celler og luftegårder. Og under ens fotter ligger det enda flere celler. Der finner man også rommene der man skjot mennesker. Da strommet menneskene forbi oppe i lyset, akkurat som de gjor i dag. Det var her Anna Larinas mann Bucharin ble skutt den 1 5. mars 1938. Det var her, i kjelleren i det uanse­ lige militærkollegiet tvers over gaten, Jelena Bonners far ble skutt etter å ha blitt fort i en underjordisk gang fra Lubjanka, for alle bygningene rundt det store torvet var anneks til den lysegule kolossen. Under reparasjoner og ombygning i kjeller­ ne i husene i nærheten har man i de senere år gjentatte gan­ ger funnet skjeletter der kraniene er gjennomboret av prvdelige kulehull. Som moderne besøker går man altså ikke inntil dette Auschwitz i miniatyr, der det en gang ble bedrevet mas­ semord midt inne i en moderne storby mens sammenkrøpne borgere og turister med stjerner i øynene passerte. Man går rett igjennom og over det. Går man rundt Lubjanka, inn i Arkhipovagaten, ser man det som en gang var både udyrets gap og dets analåpning: en høy port i svartmalt jern, opplyst av en eneste lampe. Det var

Inntil kløften

inn gjennom denne porten de ble ført levende, for å bli for­ hørt og ransaket. Det var ut gjennom denne porten de ble ført døde, for å kremeres eller skuffes i jorden. Herfra løper blodsporene videre. Et av dem fører til Vagankovskoe-kirkegården et stvkke unna. Nattestid ble noen av dem som var blitt skutt, kjørt bort til det som da var en tom kløft i utkanten av den store gravplassen. Der ble de slengt nedi, i tusenvis. Denne lønnli­ ge massegraven, som arbeiderne på kirkegården kjente til, er nå blitt dekket over med helt vanlige graver. Ofrene fra 1937—38 er ikke blitt gravd opp, fortalte en av de ansatte på kirkegården meg, en litt mutt, men likevel imøtekommende middelaldrende fyr i blå arbeidsklær. Det virket ikke som om han syntes det var noen særlig vits i. Det kan man jo forstå. De ligger jo allerede i vigslet jord. Og når den varme høstsolen siler inn gjennom det gule løvverket i lønnetrærne, blir kløften som er dekket av gravstøtter, et monument i seg selv. At døde så er skjult under døde, er kanskje ikke helt passen­ de, men uten tvil betegnende. Enda en grav. I 1937 var den hemmelig, og de som hadde en anelse om dens eksistens, valgte å se bort, i håp om at det hele snart vil­ le gå over, at de ville våkne opp og oppdage at marerittet de levde i, var forbi. Men sommeren begynte å gå mot slutten uten at utrenskningene viste noen tegn til å avta. Snart var det ofte tilstrekkelig å være fremtredende innenfor sitt yrkes­ område eller fag, eller å ha en eller annen slags kobling til ut­ landet — da levde man ytterst farlig.10 Selv forskjellige høyst 10 Dette er sannsynligvis forklaringen på at også den sovjetiske jazzmusikerstand ble så hardt rammet i disse årene. Uansett ble den sovjetiske jazzen rensket for «dekadense», en prosess som både i form og sluttresultat minner om nazistenes opp­ renskning i den tyske populærmusikken; melodiene fikk nedsatt tempo og tradi­ sjonelle instrumenter ble dyttet inn i arrangementene.

• J 3

trofaste utenlandske venstreorienterte, som hadde flvttet til Sovjetunionen for å unngå undertrykkelse fra høyrekrefter i sitt hjemland, eller fordi de ville leve i arbeidernes paradis, ble fengslet en masse og henrettet. Andre utenlandske kommu­ nister fulgte lydig kallet om straks å se å komme seg til Moskva, hvoretter de ble skutt på flekken når de ankom. Nå begynte det å virke som om ljåen sveipet helt tilfeldig frem og tilbake gjennom lolket. Antallet arresterte vokste i kolossal takt; snart var rundt 5 prosent av landets mannlige befolkning bak lås og sla. Og alle ofre, fra de høyeste til de laveste, ble overdovet med de samme monotone — og i bunn og grunn falske — beskvldninger om sabotasje og spionasje, om terrorplaner og forræderi. Ut på hosten var det som om landet hadde fortapt seg i et surrealistisk mareritt. Ingenting var lenger varig eller i det hele tatt fast. Hvem som helst kunne trekkes ned, uansett om man arbeidet dårlig eller godt, uansett om man tilhørte op­ posisjonen eller var en av Stalins mest overbeviste tilhengere. Man kunne se utallige mengder med overbeviste stalinister som nesten gikk ut av sitt gode skinn i iver etter å tilpasse seg de nye signalene og som mer enn gjerne stilte opp på blod­ tørstige massemoter for a angripe nylig avslorte såkalte folke­ hender, men bare for selv snart a bli rammet av nøyaktig samme anklager. Til og med Stalins egne slektninger ble gre­ pet, og sågar president Kalinins kone ble arrestert. Sikkerhetsorganene, det udvret som hadde herjet omkring blant menneskene, satte sa med besluttsomhet kjeften i sin egen hale og begvnte å sluke seg selv. Angiverne ble selv an­ gitt, anklagerne anklaget, torturistene torturert, eksekusjonistene arkebusert. Iherdige forhørsfolk som hadde sittet og pres­ set hekatomber av mennesker ved hjelp av absurde og gjen­ nom falske anklager, ble fra den ene dagen til den neste selv ofre for det samme vanvidd. Høytstående folk som hadde vært

Inntil kløften

med på å innrette forskjellige brutale lover som ble brukt for å gjøre det lettere å utøve terroren — som for eksempel den grusomme «Loven av den 1. desember 1934», som ga anled­ ning til blant annet umiddelbar henrettelse uten rett til å anke eller appellere —, ble slått over ende av sine egne paragrafer. (Hvor fort det kunne gå, har Arkadij Vaksberg vist i boken Skyt de gale hundene! Han forteller blant annet om tilfellet Janis Rutmans, en brutal lettlender i NKVDs tjeneste, som ikke hadde nølt med å utferdige summariske dødsdommer mot kol­ leger han nylig hadde delt kontor med og som hadde falt i unåde. Den 9. desember 1937 sendte han enda et par nære kamerater i doden, gikk så hjem, spiste aftens, la seg, men ble vekket av at det banket på døren. Nå var det ham klokkene ringte for.) Dyktige sovjetiske agenter i utlandet ble kalt hjem til Moskva under falske foregivender, og ble skutt uten retter­ gang. Hele avdelinger av NKVD forsvant i orkanen, og en gang hardføre folk i det hemmelige politi begikk offentlig selv­ mord midt i Moskva ved å hoppe ut av vinduene i Lubjanka. Så skjedde det noe merkelig over nyttår. I januar 1938 begynte Stalin å komme med ytringer som viste at han forsøkte å distansere seg fra det som var skjedd. Men til tross for at Koba selv snakket om sikkerhetsorganenes overdrivelser og unødige formalisme, fortsatte utrenskningene å rulle videre enda en tid, liksom av sin egen iboende kraft, men etter en en stund viste de tegn til å dempe seg, ja stan­ se opp. Gulvet åpnet seg under Jezjov, som raskt ble tygget opp av sin egen helvetesmaskin. Hans plass ble inntatt av Berija. Kampanjenes form og tempo endret seg. I 1939 var undertrykkelsen tilbake på det noe mer gjengse nivå (i statis­ tikken som nå er gjort tilgjengelig, går antallet arkebuserte ned fra 328 618 året før til «bare» 25 52). Jezjovsjtsjinaen var over. Hvor mange ofre ble da høstet i denne enestående kam-

• 7J

panjen av undertrykkelse og organisert massemord, som har få sidestykker i verdenshistorien for sommeren 1941, da tys­ kerne innledet sine beryktede massemord på jøder i øst? Nå åpnes massegraver rundt omkring i det som en gang var Sovjetunionen. Det virker som om nesten hver eneste større bv hadde en egen retterplass, og nye blir Iremdeles oppdaget. 1 tillegg til de lenge kjente massegravene ved Vinnitsa og Katvn har man nå fått en mellom Khabarovsk og Vladivostok som rommer omkring 50 000 lik etter mennesker som ble drept under jezjovsjtsjinaen: en ved Gorno-Altajsk (sor for Novosibirsk), en ved Leningrad med levningene etter ca. 46 000 henrettede, en ved Tjelabinsk i Ural, som hevdes å romme 80 000 legemer, en ved Tomsk, en i nærheten av Poltava, en i Voronesj-trakten, og så videre. I 1937 satte man opp et gront gjerde rundt et 60 000 kvad­ ratmeter stort område i Bykovnja-skogen utenfor Kiev. Folk i området fikk beskjed av NKVD om å holde seg unna, av og til hortes skuddsalver i skumringen, det begynte å lukte lik, og en stadig strøm av tildekkede lastebiler kom med last og reiste tom­ me fra stedet; når de stanset opp utenfor grinden for å vente på å fa passere, ble det poler av blod på grusveien under dem. I 1970-årene gravde gravplyndrere i den lose sandjorden og fant uhorvelige mengder med ben og brusk og en del gul 1plomber og smvkker; tidlig i 1980-årene pleide barna i områ­ det å gå dit og sparke fotball med kraniene som var gjennomboret av kulehull, og som lå strødd overalt. Et annet nyoppdaget kompleks av massegraver ligger i Kuropty-skogen, i utkanten av Minsk. Også det ble tatt i bruk i 1937. De omkringboende forteller i dag om biltransporter av folk til området, både natt og dag, de forteller om skrik, gråt og den stadige lyden av skudd. Store groper var gravd opp blant grantrærne, og menneskene ble ført frem til kanten to og to, skutt i nakken av NKVD-vakter og dyttet nedi. Da

Inntil kløften

man begynte å grave ut en del av disse gropene i 1988 og 1989, oppdaget man at målene var nøye standardiserte, men at de likevel av en eller annen grunn rommet et varierende antall dode. Forklaringen var enkel: Om sommeren, da folk var lettkledde, gikk det 260 personer i hver grav; om vinte­ ren, da de hadde mer klær, ble det bare plass til ca. 1 50. Beregningen av det totale antall legemer varierer. En kalkyle sier 50 000, men det kan være flere, for skogen rommer over tusen slike massegraver. Mange av øyenvitnene lever ennå. Bødlene likeså. Krop­ pene er der. Dokumentene også. Forbløffende mye står å lese i de sovjetiske arkivene.11 De ansvarlige trodde at forseglingen av gravene og på arkivkapslene skulle holde seg til tidens ende. Så arrogante var de. Under jezjovsjtsjinaen ble minst 2,5 millioner mennesker arrestert. Minst 700 000 mennesker ble henrettet — om det nå er riktig å bruke det ordet; hele prosessen var jo skinn11 Lenge var arkivenes åpenhet på mange måter et synsbedrag. Så sent som i 1992 var for eksempel en så høyst interessant samling som spesialseksjonen I SSSRs sentrale statsarkiv (fondy/TsGAOR) bare åpen for visse utvalgte forskere, og ikke engang disse hadde lov til å sitere fritt fra dem. Selv denne klausul har nå falt, og både innenlandske og utenlandske historikere er sluppet inn i fondy/TsGAOR, og de første resultater av disse innsyn i et tidligere avstengt land ble publisert i A m e r ic a n H i s t o r i c a l R ev iew

ble, i

The

4/1993. To av artikkelforfatterne, Getty og Rittersporn,

T im e s L ite r a r y S u p p le m e n t ,

våren 1995 trukket inn i en ilter, men likevel in­

formativ debatt med Robert Conquest, som i 1960-årene skrev

D e n sto re te r r o r *,

et uunnværlig standardverk for den som ville orientere seg om utrenskningenes historie, og som fra 1990 er tilgjengelig i en ny, revidert utgave: -

A R e a sse ssm e n t.

T h e G r e a t T error

Slagvekslingen* dreide seg imidlertid mer om snøen som falt i

fjor enn om ny forskning. Getty tilhører den typen sovjetforskere som kalles revisjonister. Mange av dem har bagatellisert antall ofre, samtidig som de med at­ skillig damp anklaget Conquest for å være en «den kalde krigens mann», som av politiske grunner overdrev hvor mange som var drept. Nå kan vi konstatere at Conquest var nærmere sannheten enn hans kritikere var. Conquest mener også, med støtte av en del sovjetisk materiale, at det sanne antall henrettede ligger rundt 1 700 000.

•

JJ

legal fra ende til annen. I tillegg kommer mennesker som ble slått i hjel under forhor, og som altså ikke er bokført som «domt til lovens strengeste straff», samt alle som døde som folge av sult, sykdom og andre årsaker. Her blir beregningene mer usikre. Materialet som angår dødeligheten i fengslene, er fullt av huller, men et tall på 86 582 bekreftede dødsfall er å finne i arkivene. Hva angår dødeligheten i GULAG, vet vi at mellom årene 1934 og 1953 døde litt over en million men­ nesker i leir. Og som en siste post skal tillegges ca. 390 000 bønder, kulakker med økenavn, som mistet sine liv på fjerne deportasjonssteder.12 En av de oppmuntrende lærdommer vi har fått av 1900tallet, og den totalitære erfaring som er dette århundrets mørke hjerte, er at historien er vanskeligere a manipulere enn mange hadde håpet og enda flere fryktet. Både nazismen og sovjetkommunismen bygde på en vidtgående forfalskning av historien. Disse systemenes tjenere trodde også at det var mulig å skjule forbrytelsene, under jorden eller i arkivene. Ett enkelt mord kan alltid skjules, kanskje tusen også, men aldri ti tusen eller hundre tusen. Det er som bytullingen sier i filmen «Blikktrommen», etter at tyskerne har mvrdet po­ lakker som er tatt til fange: «Alle tomhylsene samlet de inn, alle uten én. Det er alltid en som blir gjenglemt.» 7 7. Men nå, når historikerne teller arkebuseringsordrer og arkeo­ logene teller lårben, er den store gåten ikke lenger «Hvor mange?». Den store gåten er i stedet «Hvorfor?» - akkurat det ordet. For det var vitterlig mange som, i likhet med Jakov Livsjits, assistentkommissar for de sovjetiske jernbaner, ble 12 Denne store massedøden blant de fengslede synes a ha inntruffet i forbindelse O

J

med nødsårene i Sovjetunionen under annen verdenskrig, da fangenes forsyninger ikke var altfor høyt prioritert.

Inntil kløften

ført av sted til sin henrettelse og som siste ord bare sa dette: «Hvorfor?» Det er en frase som kommer tilbake gang på gang i leirlitteraturen, og den skal etter sigende ofte ha vært skre­ vet på cellevegger og risset inn i tre veggene på fange vognene. I og med at anklagene som tidligere nevnt var falske, for­ brytelsene nesten uten unntak fiktive og de fleste pågrepne var apolitiske eller til og med Stalin-tro, hadde de fleste vondt for å forstå hva som egentlig lå bak. Mange, som Anna Larina Bucharina, tilbrakte en stor del av tiden i kalde leirer og overfylte fengselskjellere med å gruble over dette hvorfor. Hvorfor hadde Stalin latt fengsle ikke bare slike som kunne kalles motstandere eller mulige motstandere, men en hel del av sine aller mest fanatiske tilhengere? Bortsett fra enkelte rammede individer som la skylden for det hele på arvesynden eller på solflekkaktiviteten, har de som har forsøkt å forklare disse groteske hendelsene, nesten alltid strebet etter å finne en fornuftig forklaring på all denne ufornuft. En teori som lenge var populær blant visse overlevende i øst, og som fremdeles virker tiltrekkende på dem i vest som gjerne vil redusere historiens gang til et sporsmål om trivielle førstegradsligninger, var at drivkraften i siste instans var øko­ nomisk. I overensstemmelse med denne hypotese var utrensk­ ningene en fiffig metode de styrende kunne ta i bruk for å bøte på den mangel på arbeidskraft som var oppstått, og som var særlig stor i i visse fjerntliggende områder. Og når folk ikke ville arbeide der frivillig, måtte storebror gripe til tvang. Derav arrestasjonene. Derav deportasjonene. På denne måten kunne til og med beinharde stalinister som var havnet i en leir, overbevise seg selv om at deres offer var nødvendig for kommunismens triumf. For hva spiller vel individet for noen rolle når historiens store, etcetera. Problemet er bare at man ikke kan slutte seg til hensikten med en prosess bare ved å se på dens sluttresultat. Det er

•

79

korrekt at tvangsarbeid i GLILAG en stund hadde stor betyd­ ning for den sovjetiske økonomi. Det betyr imidlertid ikke at det var derfor GULAG ble til. I en liten, men spenstig gjen­ nomført studie, Ongins of the Gulag, viser Michael Jakobson at det enorme leirsystemet ikke var noe som var planlagt fra be­ gynnelsen av. Lenge hadde bolsjevikene vakre forestillinger om at all kri­ minalitet ville forsvinne i løse lulten så snart sosialismen ble til. Så innfant sosialismen seg, offisielt og høytidelig, i desember 1936 —men forbryterne var der fremdeles, av en eller annen besynderlig grunn. På dette tidspunkt hadde imidlertid de sov­ jetiske leirene forvandlet seg fra omskoleringssteder for villfar­ ne stakkarer til ikke ubetydelige tannhjul i landets økonomiske liv. På den ene side strommet nye masser av fengslede inn i GULAG-arkipelet i forbindelse med kollektiviseringen — etter denne uhvrlige hendelse var det flere innesperrede mennesker i Sovjetunionen enn i hele den øvrige verden til sammen. Pa den annen side forsvarte GULAGs egne bvråkrater i sann byråkratånd sin egen organisasjon med nebb og klør og drev frem ut­ bygningen. Ikke minst viktig var deres forsøk på å gjøre syste­ met selvfinansierende ved at fangene ble satt i arbeid pa en rek­ ke store prosjekter. Fra første start hadde arbeidet spilt en stor rolle i omskoleringen. Nå ble de fengslede stilt overfor det enkle valg å arbeide hardt - «heroisk», «120 prosent over nor­ men» o.l. - og muligens leve, eller sulte og helt sikkert do. På overflaten så disse gruvene, kjempebygninger med mer, ut til å være temmelig effektive, men det var for det meste bare fordi mye av den sivile økonomien fungerte så skralt. u 1 3 Effektiviteten var likevel ganske varierende. Når slavearbeiderne ble satt inn i den tradisjonelle industrien, ser de ut til å ha hatt en produktivitet som lå under den som den frie arbeidskraften hadde. På andre sektorer, for eksempel gruvearbeid, men i særdeleshet skogsarbeid, var deres produktivitet høyere.

Inntil klojien

Og ett GULAG-prosjekt med suksess førte til at enda flere ble satt i gang. Vi kan ta eksempelet med den såkalte Moskva—Volga-kanalen, GULAGs aller største konstruksjonsprosjekt, som ble utført mellom årene 1932 og 1937 av en halv million fanger. Den opprinnelige tanken var at arbeidet skulle utføres av frie arbeidere. Mot slutten av 1932 var det imidlertid langt flere fanger i GULAG enn det var arbeids­ oppgaver, noe som turde bevise at undertrykkelsen ikke sprang ut av behovet for arbeidskraft. Det var dette som fikk staten til å gi GULAG oppgaven med å bygge kanalen. Og så lenge man oppnådde målene etter planen, spilte det det ingen rolle om slavearbeiderne døde som hunder. (Bare under ar­ beidet med denne så omtalte, men i praksis ubrukelige, kanal døde titusenvis av fanger.) Teorien om at det lå økonomiske årsaker bak utrenskning­ ene i 1937—38 holder altså ikke stikk. Tvert imot. Ifølge Martin Malia førte det til et sløseri som var så monumentalt at det til og med overtraff den vanvittige kollektiviseringen. Det er imidlertid viktig a forstå at rene økonomiske vurde­ ringer veide sjenerende lett i Sovjetunionen. Det var ideolo­ gien som styrte. Og dette at ideologien ble satt over økono­ mien skal ikke betraktes som en forbigående villfarelse hos idéproppede politruker. Det var i stedet selve poenget med systemet.14 8.

Spørsmålet er hva som er årsak og hva som er virkning her. Var det muligens slik at utrenskningene ble startet fordi Stalin trengte syndebukker etter alle bitre feilslag, ikke minst fiasko14 Dette viser til enda ett av realsosialismens mange paradokser, nemlig at dens in­ tellektuelle grunnvoll, marxismen, med blant annct den sterke betoningen av økonomiens rolle og tillike nedvurderingen av ideologiens betydning, egentlig ikke kan brukes til å forstå det system som marxismen selv har vært opphav til.

• 8 I

en med kollektiviseringen? Under jezjovsjtsjinaen var det også et stadig gnål og mas om sabotører og skadedyr, og folk ble anklaget for fiaskoer som var systemets egne. Bråket besto imidlertid ikke bare i form av fete avisannonser og taler av politbyramedlemmer med blanke øyne. Mye kom i form av rop nede fra gater og fabrikkgulv. For en av de ting som skremmer mest med utrenskningene i 1937—38, er det for­ hold at masseslakten hadde en betydelig støtte i folket. Nyere russisk forskning, blant annet Dmitri Volkogonov og Boris Starkov, har gitt en endelig bekreftelse på at denne helvetesmaskinen vi kaller jezjovsjtsjinaen, var uttenkt av Stalin og bygd av Stalin og at det var Stalin som slapp den løs for å tygge seg gjennom land og folk.1’ Og senere, da apparatet hadde begvnt sitt verk, tok hundrevis, trolig tusenvis, av fangelister veien over lederens ubetydelige skrivebord i Kreml. Iblant gikk han igjennom dem og skrev med blyant et prvdelig ettall eller totall foran navnene; ett betydde henrettelse, to leir, iblant bekreftet han bare dommene med et pennestrok, la kanskje til en slibrig obskonitet rettet mot en særlig forhatt person som var nevnt i papirene. Teksten til dette nattlige drama var skrevet på aller høyes­ te hold, sceneanvisningene ogsa. Det er imidlertid slående hvor deprimerende lett det var å finne såkalt vanlige mennes­ ker som var villige til a være med på leken. Noe, men langt fra alt, kan forklares med det totalitære apparatets tyngde. A tute med ulvene var en måte, men ingenlunde idiotsikker måte, å beskytte seg selv på. Noe har a gjøre med at så mange faktisk trodde på snakket om forræderi og skadedyr. 15 Den som vil stirre denne personlige makten i hvitoyet, kan lese Stalins nvlig utkomne brevveksling med Molotov, som blant annet berorer et antall skinnprosesser tidlig i 1930-årene

( S t a l i n ’s le tte rs to M o lo to v ,

1 9 2 5 -1936

; red. L. Lih m.fl.,

Yale 1995), og der man iblant kan finne nesten idiotisk detaljerte instrukser om hvem som skal arresteres, hvem som kan gi tips og hva som bor innrommes.

Inntil kløjten

Den mørke konspirasjonen har vært en av de sentrale tanke figurer i alle totalitære systemer, og 1930-årenes Sovjet var sannelig ikke noe unntak. Da de styrende skulle forklare hva som skjedde i politikken, i samfunnet og i økonomien, var faktisk sammensvergelsen den aller viktigste forklaringsmodel­ len. Alle ble vant til å tenke med disse begrepene. Alle ble trukket ned i den nesten patologisk usunne atmosfære av mis­ tenksomhet og trusler som disse tankemonstre utfelte. Og for alle representerte disse konspirasjonsteoriene en tiltalende en­ kel forklaring på at plagene hadde vært så mange og frem­ skrittene så få. Sabotasje! Skyt de gale hundene! Ikke sjelden kunne misfornøyde personer og grupper på sin egen måte utnytte den muligheten som de offisielt beordrede utrenskningene bød på, ikke minst fordi direktivene ovenfra ofte var vage og iblant selvmotsigende. Allerede under de ka­ otiske kollektiviseringskampanjene på landsbygda tidlig i 1930-årene viste det seg at de som ble angitt og angrepet av de lokale partikreftene, ikke bare var slike som ble kalt kulakker fordi de hadde to kuer eller fordi de tidligere hadde bodd i toetasjes hus; en del av dem som det gikk ille med, var faktisk den slags mennesker ute i den kjølige marginalsfæren som i hundrevis av år hadde vært bykulturens tradisjo­ nelle svndebukker, for eksempel utstøtte gamle originaler og alenestående kvinner med dårlig rykte. Selv i byene kunne folk utnvtte de nye signalene til sine egne formål. Så når for eksempel partikomiteene på fabrikkene i Moskva under jezjovsjtsjinaen fikk ordre om å «utrydde alle trotskister», forand­ ret tonen på stormøtene seg med en gang. En mektig bølge av gretne anklager vellet da frem, i de fleste tilfeller rettet mot formenn, ingeniører og fabrikksjefer som på forskjellige måter hadde støtt seg med arbeiderne. Det var blant annet disse høyere tjenestemenn som ble slukt av malstrømmen. Slik litt på avstand kan jezjovsjtsjinaen se ut som en slags

• 83

stendersirkulasjon, om enn i hoyeste falsett. Enkelte har også ment at utrenskningene rett og slett var systemets egen me­ kanisme for sosial omsetning og bevegelse; en effektiv, om enn omstendelig, måte å tynne ut et altfor topptungt bvråkrati på. Den største og viktigste stotten for regimet fant man i et sjikt av temmelig unge funksjonærer, intellektuelle og ar­ beidere, energiske, høylytte, sosialt usikre, men ideologisk overbeviste, for hvem 1930-årene var en heroisk tid som bar lofte om forfremmelse og bedre kår. Jezjovsjtsjinaen tilintet­ gjorde i praksis store deler av det øvre sjikt av industriledere, partifolk og statstjenestemenn. I de utrenskedes spor fulgte så disse nve unge menn og kvinner. De kom også til å få et eget navn: «1938-klassen».,h De fleste kom fra arbeider- eller bondeklassen. Knapt noen var over 50 år, halvparten var under 35. (Både stalinismen og nazismen var i høy grad et anliggen­ de for de unge, noe som bidro til å gi disse bevegelsene en aura av energi og styrke.) Under kollektiviseringen hadde partiet mobilisert mange av disse unge, temmelig idealistiske og halvdannede aktivister, som da hadde opptrådt med all den hensynsløshet som alltid kjennetegner personer som er proppfulle av ideologisk patos. Etter utrenskningene strømmet de villig inn i de høyere lære­ anstaltene som var blitt ryddet, inn i de tomme sjefsrommene i industribedriftene, inn i det ovre partihierarki. Det van­ vittige tempoet i utrenskningene forte til at mange av disse i lopet av natten ble hevet til nve karrieremessige høyder. De ble utrustet med nve sko, nye klær, kanskje en Parker-penn og Troika-sigaretter den tids kanskje fremste statussvmboler samt en ny togbillett til en eller annen fjern by, der det var oppstått en ledig post som de straks skulle fylle. Disse fra «1938-klassen» hadde sjelden noen egen revolusjonær fortid,16 16 Noen av de mest kjente navnene er Kosygin, Ustinov og Brezjnev.

Inntil kløften

og bare Stalin a takke for sin karriere. Derfor identifiserte de seg også helt og holdent med regimet. Denne generasjonen - etter hvert stadig mer privilegert, stadig mer kastelignende med sine egne feriesteder, egne bu­ tikker, egne skoler og egne leiligheter —ble siden sovjetsystemets bredskuldrede karyatider, som holdt det oppe i nesten 50 år fremover. Mange av dem er fremdeles overbeviste stalinister; disse krumbøyde koner og eldre menn med brennen­ de øyne kunne man sist se under oktoberkuppet i 1993, der de vandret omkring under nostalgisk røde faner. Det er nok ikke helt og holdent en tilfeldighet at da denne generasjonen ut i 1980-årene skulle overlate roret til et nytt slektsledd, be­ gynte også hele herligheten å smuldre opp. 9. Her er det imidlertid et par problemer. De nye sjiktenes oppstigning til lyset, en ferd som ofte bil­ ledlig og ikke sjelden bokstavelig talt gikk over forgjengernes lik, må sees som jezjovsjtsjinaens virkning, ikke som dens årsak. Disse unge menn og kvinner kunne jo hverken starte eller stoppe denne prosessen; beslutningene som utløste utrenskningene, ble tatt langt over hodet på dem. Massearrestasjonene, arkebuseringene og deportasjonene kan heller sees som et forsøk fra maskinens side på å over­ vinne svakheter som var oppstått i maskinens indre. Jezjovsjtsjinaen sprang jo ikke ut av et system i krise. Tvert imot hadde hele planøkonomien begynt å få sin forste virkeli­ ge fremgang nettopp i 1935-36. Man hadde begynt a komme seg en smule etter de enorme problemer som var oppstått som folge av kollektiviseringen; riktig nok var høsten 1936 skral, men en utmerket høst året før hadde gjort det mulig å avskaffe rasjoneringen, prisene falt, og i butikkene var det stadig flere varer a se. Den andre femårsplanen fungerte

• 85

sann noenlunde, den besynderlige, menneskeforbrennende Stachanovit-bevegelsen hadde begynt a gi visse resultater, og den totale produksjonen steg. Jezjovsjtsjinaen brot disse pene kurvene. Det som skjedde, holdt faktisk på å knekke hele systemet, noe Khrustsjov innrommet allerede i 1956. Landet ble nesten lammet. Industri­ produksjonen, som hadde økt med tosifrede tall de foregåen­ de årene, falt drastisk, og innenfor transportsektoren hersket noe som lignet kaos. Sommeren 1937 var det observatører som mente at hele den økonomiske strukturen holdt på å ramle sammen. Også på andre områder hkk utrenskningene store konsekvenser. (Således er nedslaktningen innenfor krigsmakten en av de viktigste forklaringene på hvorfor Sovjetunionen bare var en hårsbredd fra å bli beseiret i krigen mot Hitler i 1942.) Regimet i Moskva, akkurat som regimet i Berlin, fremstil­ te seg gjerne som mer rasjonelt, mer rettlinjet, mer grundig planleggende og tenkende enn andre; samtidig kunne begge disse systemer oppvise en enorm irrasjonalitet. Denne ten­ densen til iblant å slå inn på veier som rimeligvis gikk på tvers av ens egne interesser, skremte selvfølgelig omverdenen, si­ den det også gjorde systemene så ulorutsigelige. Hvordan skal vi egentlig forstå dette? Hvordan skal vi forklare at det under jezjovsjtsjinaens undertrvkkelse ble utviklet en overkill som var så monumental og så tilfeldig at det kunne ha betvdd slutten for Sovjetunionen? Det lantes åpenbart også et rent mekanisk element i hen­ delsene, en ustyrlig indre kraft som hkk denne utrenskningen til å flomme over alle bredder. I Sovjetunionen hadde man på denne tiden en kraftig, høyst bevisst og temmelig enøyd ten­ dens til å overfore begreper og forestillinger som stammet fra den økonomiske sektor, til andre deler av nasjonens liv. Denne stivsinnede planokonomimentaliteten hadde til og med

Inntil kløften

invadert sinnene hos folk i sikkerhetsorganene, for det meste med fullstendig absurde følger. Sentralt ble det satt opp planmål for arrestasjoner, henret­ telser og deportasjoner, slik at hvert distrikt fikk i oppdrag å uskadeliggjøre et visst antall trotskister, spioner eller sabotø­ rer. Jezjov satte opp kvoter for de forskjellige distriktene, der han oppga hvor mange som skulle skytes og hvor mange som skulle fengsles. Det ble forhandlet per telefon mellom ulike instanser om slike planmål, forhandlinger som oftest endte med at kvoten uskadeliggjorte fiender ble forhøyet, iblant et­ ter krav nedenfra. Avsindige situasjoner oppsto snart. En tater­ kvinne ble først fengslet som trotskist, men de som arresterte henne, oppdaget dessverre at de alt hadde oppfylt kvoten trotskister, hvorpå de raskt omrubriserte henne til borgerlig nasjonalist. NKVD i Kirgizia manet de andre distriktene til god sosialistisk kappestrid, akkurat slik det ofte var tilfellet i tung­ industrien, og utfordringen ble tatt imot; blant annet ble det satt opp tabeller over antall arrestasjoner og tilståelser, der sik­ kerhetsorganene på forskjellige steder ble sammenlignet med hverandre - forskjellen var bare at mens stålverkene produser­ te spiker, produserte sikkerhetsorganene lik. 1 en ordre ble det blant annet sagt at den fjerde avdelingen har med 1 1/2 gang passert den tred­ je avdelingen hva angår antall arresterte, da de har avslørt 13 flere spioner og kontrarevolusjonære. Samme fjerde av­ deling har også gått forbi tredje avdeling med 100 hva an­ går antall tilfeller som tremannstribunalene har gjennom­ gått i hovedkvarteret. En måte for de enkelte forhørsledere å vise seg dyktige på, var selvfølgelig ved å fylle kvoten så fort som mulig, og selv de som satt i en og samme bygning, konkurrerte som rasen­

•

8J

de med hverandre. Og de konkurrerte ikke bare i kvantitet altså i antall tilståelser, antall arresterte —men også i kvalitet; jo mer vidtfavnende organisasjoner og hårreisende «forbrytel­ ser» man avslørte, desto bedre. Bade sikkerhetsorganene og de enkelte tjenestemenn hadde altså interesse av å skru opp antall arresterte og hausse opp deres betydning. Hvilket de også uten unntak gjorde. Det som virkelig førte til at det totale vanvidd brøt løs, var at denne perverterte planøkonomiske tenkningen ble koblet til en nærmest maskinmessig fabrikasjon av angivelser og til­ ståelser. Angiveriet ble til en alminnelig pest som man kalte sam­ funnsplikt. Venner anga venner, ektefolk anga hverandre, barn anga sine foreldre og ble hyllet for dette. For mange var dette en måte a gi igjen for gammel urett på. For det annet en fiffig måte å skaffe seg storre leilighet på — angiverne fikk faktisk overta sine ofres eiendeler, et faktum som ikke på noen måte reduserte antallet falske anklager. Dessuten var det slik at man prompte krevde at enhver som ble arrestert, skul­ le tilstå sine forbrytelser og angi sine medsammensvorne. Dette forsikret man seg om, ofte med press mot den arrestertes familie - det ble Anna Larina utsatt for —, iblant med tortur. Tortur ble imidlertid aldri brukt så systematisk som i de nazistiske fengslene og var sjelden like sadistisk — for det meste ga mennene fra NKVD ofrene juling med stolben eller batonger, eller de hindret dem ganske enkelt i å sove, noe som alltid var like effektivt. En annen forskjell er at i Tyskland ble tortur brukt for å avtvinge folk riktige opplys­ ninger, i Sovjetunionen ble tortur brukt for å få frem falske opplysninger. For det man tvang folk til å gjøre, var å tilstå forbrytelser de aldri hadde begått og angi medkonspiratører de aldri hadde hatt. Bak dette lå delvis den forskrudde kvotetenkningen. I be-

Inntil kløften

gynnelsen av jezjovsjtsjinaen feide NKVD opp nesten alle som kunne sies å ha gjort noe som regimet betraktet som farlig el­ ler truende. Etter en stund tok det slutt på alle disse muligens opposisjonelle. Men kvotene ble igjen. Informasjonen som kom fra tilståelser og angiveri, fylte altså ikke et juridisk be­ hov, men snarere et administrativt. Det hele var nødvendig for å sysselsette organisasjonen, som ropte på et offer, og for å tilfredsstille de overordnede, som brummet og ville ha re­ sultater. Volkogonov snakker om at presset mot folk i sikker­ hetsorganene var slik at selv «hederlige karer» mistet kontak­ ten med virkeligheten og begynte å jakte på spøkelser. For apparatet ble det etter en stund det samme om den hkk tak i virkelig opposisjonelle eller ei. Det den trengte var navn, hvilke som helst navn. En arrestant navnga kanskje seks personer, mer eller mind­ re på måfå. Straks havnet også disse seks i fengsel, og selv de ble tvunget til å angi et antall mennesker. Denne angivelsen av fiktive medforbrytere forte — sammen med en slik vidun­ derlig nyskaping som ferdigskrevne eller til og med ferdig trvkte forhorsprotokoller, som den anklagede bare behøvde å undertegne — til en nærmest geometrisk økning av antall ar­ restanter. Slik var maskinens innebygde logikk. Når denne geometriske økningen så satte inn for alvor, ble det til slutt fysisk umulig å fengsle alle som ble angitt; snart var halvpar­ ten av alle personer bosatt i byene angitt. NKVD holdt på å bryte sammen under arbeidsbyrden. Fysiske og psykiske kol­ lapser samt alkoholmisbruk spredte seg i sikkerhetsorganene. Man begvnte å velge og vrake blant de angitte, og til og med holde tilbake arrestanter som i deperasjon begynte å angi alt og alle. (Å angi avdøde eller kjente stalinister eller rett og slett uhemmet å spytte ut navn var en måte å gjøre motstand på.) Nesten farseaktige scener utspilte seg i Lubjanka, der svette og rødøyde forhørsledere satt og forsøkte å stryke i

•

89

lange lister med navn, mens fangene argumenterte for å be­ holde dem. Robert Conquest bar en oppsiktsvekkende forklaring på jezjovsjtsjinaens uventede og abrupte slutt. Hen hevder at den geometriske veksten i undertrykkelsen rett og slett holdt pa å sprenge systemet. Om arrestasjonene fortsatte, ville den stat­ lige administrasjon, krigsmakten og partiapparatet snart bryte sammen, og en betydelig del av Sovjetunionens befolkning ville ga med i samme omgang. Det gikk ganske enkelt ikke lenger. Noe ligger det i dette. Men skal vi forstå hvorfor utrensk­ ningene ble startet og hvorfor de til og med ble stanset, må vi likevel rette blikket mot Stalin. Han var den som trykket J på knappen for å starte terroren. Og han var den som stanset den. I sin monumentale roman Arbats barn, som handler om et antall unge mennesker i Moskva tidlig i 1930-årene, lar forlatteren Anatolij Rybakov diktatoren selv komme til orde. I en hktiv monolog, som rulles opp i tyrannens hode når han vandrer rundt i Kreml, lvder det slik: Alle motstandere, tidligere, nåværende og kommende, må likvideres og vil bli likvidert. Det eneste sosialistiske landet i verden kan bare overleve hvis det er urokkelig stabilt. [...] Staten må være sterk hvis det blir krig; staten må være mektig hvis den vil ha fred. Den må være fryktet. Og for å forvandle et bondesamfunn til et industrialisert land, er det nodvendig å gjore utallige materielle og menneskelige ofre [...] Folket må tvinges til å akseptere disse ofre, og for det­ te kreves det en sterk makt, en makt som inngir frvkt. Denne frykt må opprettholdes med alle tilgjengelige mid­ ler. [...] Om noen millioner mennesker skulle gå under i dette, da ville historien tilgi kamerat Stalin. Men hvis han lot staten være uten lorsvar, ville han domme den til tilin­

Inntil kløften

tetgjørelse, og det ville historien aldri tilgi ham. Det store målet krevde stor energi, og stor energi kan man bare trek­ ke ut av et tilbakestående folk ved hjelp av stor hardhet. Alle store herskere har vært harde. Sannsynligvis resonnerte Stalin omtrent slik da han startet jezjovsjtsjinaen. Stalins biograf Volkogonov har skildret hvordan diktatoren sammenlignet seg med Ivan den grusomme: «Hvem husker i dag navnene på de bojarene Ivan kvittet seg med?» sa han en gang over en liste med navn da utrensknin­ gen pågikk som verst: «Ingen.» Spørsmålet om Stalin muligens hadde en psykisk forstvrrelse, er i denne sammenheng interessant, men på ingen måte sen­ tralt. Enkelte ting taler for at han var paranoid.17 Det er til og med visse russiske psykiatere som i dag hevder at den pend­ lingen mellom mistenksomhet og åpenhet som kan finnes i vis­ se tilfeller av paranoia, nok kunne forklare de plutselige ut­ brudd av voldsom undertrvkkelse som skjedde i 1930-årene, fremfor alt kollektiviseringen og senere jezjovsjtsjinaen. Ved disse anledninger skulle diktatoren ha vært sjeldsynt anfektet av tvangstanker. Innimellom dette følte Stalin seg noe bedre psy­ kisk, og følgelig noe sikrere, og kunne minske undertrykkelsen. Tro det den som vil. Dette perspektivet legger altfor stor vekt på diktatorens hjernevindinger. Man kan, som Alan Bullock, svare at selvfølgelig kan han ha vært paranoid, men hans sinnsforstyrrelse var slett ikke noen hindring for ham i hans politiske virksomhet. Tvert om var den nok en høyst an­ vendelig egenskap i det miljø og den tid han virket i. Koba hadde levd hele sitt liv i et høyst konspirativt miljø, og det er 17 Stalin ble i 1927 også diagnostisert som sådan av en ledende russisk nevropatolog, Vladimir Bechterev, som imidlertid raskt døde under mvstiske omstendigheter etter at han hadde stilt sin diagnose.

• 9 I

ikke umulig at det var nettopp hans paranoide list som hjalp ham til endelig å vinne maktkampen i kommunistpartiet. Stalin søkte også sine mål med en brutal og hensynsløs rasjo­ nalitet, styrt av en logikk som var like forvridd som den var klar. Etter alt a dømme sa han seg selv som en kolossalt stor mann som historien hadde skjenket en kolossalt stor oppgave, som levde i hva han betraktet som en ekstremt farlig verden tull av ekstremt farlige fiender; hvis han ikke selv slo til, ville de gjøre det. Han trodde åpenbart at alle hans perversiteter, omsminket til storpolitikk, til slutt ville tjene Massene og Partiet, på et eller annet dunkelt vis. På midten av 1930-årene var alle ytre utfordringer mot Stalins regime ryddet unna. Da satte han seg fore å betvinge den siste makt som muligens kunne komme til å true ham: partiet selv. Selv om Stalin ikke sto bak mordet på Kirov, in­ nebar den hendelsen uansett at han var blitt kvitt en potensi­ ell rival. Ikke det at Kirov sto tor noen annen politikk enn den offisielle, nei, han var - som den forhenværende NKVDsjefen Pavel Sudaplatov hadde påpekt «en hengiven stalinist som spilte en aktiv rolle ved utrenskningen av opposisjons­ grupper innenfor partiet». Det var bare det at Kirov not en temmelig stor popularitet i partiet, noe som fikk den para­ noide Stalin til å lukte problemer. Viktigst var det at Stalin med stor forslagenhet kunne bruke attentatet til å forsterke den atmosfære av trusler man trengte for å begå terrorhandUtrenskningenes første bølge ble da også rettet nettopp mot partiet. Det forekom en viss hviskende kritikk mot Stalin innen partiets rekker, noe man blant annet hadde fått et glimt av under den syttende partikongressen. Men det gjaldt ikke bare å kvitte seg med virkelige kritikere —en stor del av dem som ble skutt, var uskyldige og trofaste mot Stalin, og ikke så få døde faktisk med Stalins navn på sine lepper. Minst like

Inntil kloften

mye dreide det seg om å slå ned pa personer som ikke var opposisjonelle, men som muligens kunne bli det. Bort med alle svake ledd!ls Anna Larinas ekemann Bucharin var altså ingen rival til Stalin, men kunne muligens bli det, og var derlor et opplagt offer, og selv ble hun trukket med i sveipet av bare farten. Mot slutten av 1938 var det gamle bolsjevikpartiet i prak­ sis utradert. Et nytt parti, som først og fremst besto av unge, til det absurde lojale karrierister, «1938-klassen», var kommet i dets sted. Stalins absolutte enevelde var sikret. Erfaringene fra terroren kom dessuten til å atomisere samfunnet på en måte som begunstiget systemet. Ingen, overhodet ingen, kun­ ne fole seg trygg lenger. Ingen, overhodet ingen, kunne leng­ er motsette seg en ordre fra høyere hold. For jezjovsjtsjinaen kunne man fremsette kritikk mot systemet overfor sine venner. Etter jezjovsjtsjinaen våget man ikke engang å ytre seg kritisk overfor sin ektefelle. 10 .

Dette er vel så langt vi kan komme når det gjelder å forklare jezjovsjtsjinaen. Kanskje er dette bare en av historiens «ufat­ telige» hendelser, umulig å forstå helt og holdent, nettopp fordi den avviker så voldsomt fra våre egne mentale og ideo­ logiske verdiskalaer. Vi når ikke helt frem. Det paradoksale er imidlertid at det er nettopp det ufatte­ lige som gjør tildragelser som jezjovsjtsjinaen mulig. Feno­ menet som sådant gikk på tvers av all normal rasjonalitet: Stalin satte i gang en terror som tok livet av massevis av hans 18 Et nytt kriminal itetsbegrep oppsto også i 1930-årenes Sovjet; folk ble ikke så mye straffet for hva de hadde gjort som for hva de kunne tenkes å gjøre. Denne fore­ stillingen, knvttet til resonnementer om kollektivt ansvar, farlig sosial eller etnisk bakgrunn og så videre, førte til at koblingen mellom avstraffelse av et individ og samme individs gjerninger faktisk ble oppløst.

• 9 3

mest trofaste tilhengere, og som dessuten holdt på å knekke ryggen på hans eget system. Det er noe som ikke stemmer. Det burde ikke ha skjedd. Vi vil ha rettlinjede, fornuftige årsakssammenhenger. Vi vil se rasjonelle motiver. Uten dem blir fortidens hendelser ubegripelige. Uten dem blir samtidens begivenheter nesten utrolige. Altså umulige å tro. Og den mest effektive beskyttelse som finnes rundt hendelser av det­ te slaget, er nettopp deres ubegripelighet. At sannheten om slakten i skyttergravene, at sannheten om folkemordet på armenerne hadde vanskelig for a nå ut, skyldtes ikke bare sensuren og hemmelighetskremmeriet. Sann­ heten hadde ogsa vanskelig for å nå ut siden den virket nettopp det — utrolig. Det samme gjelder i hoyeste grad jezjovstsjinaen. Skinnprosessenes groteske skuespill og de galop­ perende utrenskningenes vanvidd gjorde det vanskelig å begri­ pe dem og folgelig også vanskelig å gjennomskue og kritisere. I den sovjetiske allmennhetens orer, og selv hos visse uten­ landske observatorer, var de megalomane konspirasjonsteorie­ ne, snakk om terroristsentra, utbredt sabotasje, fascistiske komplotter osv. temmelig troverdige. Selv mange av dem som falt som offer for utrenskningene, forsto aldri hva som slo dem til marken, og de motte sin skjebne med en forbloffende passivitet: Nesten aldri viste de noe sinne overfor Stalin, den aggresjonen ble i stedet for det meste rettet mot de medanklagede, mot angiverne. Mange var de som hadde vært med på a skape et grusomt system un­ der foregivelse av at de skulle bvgge en Ny Verden som det Nve mennesket kunne bo i. Mange var de som hadde gitt dik­ tatoren sin stotte, deltatt i persondyrkelsen av den gode, all­ vitende Lederen, og som nå fant det umulig i det hele tatt å tenke den tanke at den elskede Koba, uten noen egentlig grunn, holdt på å slakte ned en betydelig del av sitt parti, sin statsadministrasjon, sin krigsmakt og sitt eget lands befolk­

Inntil kløften

ning. Mange var de som helt fra revolusjonens første år had­ de gått med på eller lukket øynene for bruk av fabrikerte be­ vis, av tortur, av skinnprosesser og arkebuseringer i lønnlige kjellerhvelv, for hensikten var jo tross alt god og ofrene var jo tross alt onde, de var jo Fienden, men nå var de våknet opp til et mareritt der de selv fant seg fanget i denne Fiendens egen kropp. Så kunne jezjovsjtsjinaen finne sted, bare fordi løgnen var så monumental. Historien hadde nemlig enda en gang gjort et sprang og tatt menneskene på sengen. Om det er noen lær­ dom å finne her, må det vel være den at vi riktig nok kan skue inn i fremtiden og bekymre oss for det som muligens kan komme til å skje, men det vi for alvor skal frykte, er det umulige, for det er der de virkelige katastrofene skjuler seg. 11 .

Anna Larina Bucharina overlevde terroren. I stedet kom hun til å tilbringe nærmere tyve år av sitt liv i leir og på forvisningssteder, som straff for sitt korte ekteskap med Bucharin. Sin sønn så hun ikke igjen før sommeren 1956, da han var blitt en ung mann og hun selv forvandlet til en altfor tidlig el­ det kvinne. De første årene etter arrestasjonen hadde Anna Larina Bucharina trofast og håpefullt feiret revolusjonsdagen i cellen. I isolasjonen var det mer enn god tid til nettopp å håpe, til å minnes, til å tenke. Hvorfor? Hvordan? Blant annet funderte hun da ikke sjelden over den person som hadde gitt utrensk­ ningene deres navn, Jezjov, en mann hun kjente som en liten, hjerteløst vennlig mann med dårlige tenner, som i likhet med Anna og hennes mann bodde i en beskjeden leilighet i Kreml. Og hun kom da frem til det forferdelige spørsmål om hvor­ vidt ikke dette marerittaktige system i all sin tyngde og omtrentlighet hadde kunnet gjøre om hvert eneste uskyldig offer

• 95

til en bøddel, akkurat slik bødlene rett som det var ble for­ vandlet til ofre. NKVD-morderne i leiren i Tomsk gikk i sam­ me fellen som sine ofre, enskjont så å si Ira den andre kanten. Men hvem som til slutt havnet nede pa bunnen av kløften og hvem som sto der oppe med revolveren i hånd, det var ikke opplagt for henne: «Var det kanskje spørsmål om tilfeldighe­ tenes spill?»

Det store huset midt i verden

I.

Noen ville sikkert forsøke å forklare det uventede sluttresul­ tatet i konkurransen med at Albert Speer var kommet til å gå feil. Han var da sendt til Paris, der den store verdensutstillingen skulle finne sted i 1937, og hans oppdrag var å forbere­ de oppførelsen av den tyske paviljongen. Hitler hadde en stund truet med helt og holdent a stanse den tyske deltagel­ sen, hvilket i seg selv var pinlig, siden man for lengst hadde takket ja til innbydelsen. Årsaken var at der Fiihrer hadde funnet det planlagte bygget mer enn avskrekkende. Hitler tålte aldri å bli motsagt, og i særdeleshet ikke når det gjaldt en så delikat materie som arkitektur; økonomiministeriet for­ søkte derfor å redde situasjonen ved å innkalle diktatorens vndling Albert Speer og be ham tegne en helt ny paviljong. I Frankrike styrte da sosialisten Léon Blums folkefrontregjering, og den store utstillingen var for en stor del denne regjeringens verk. Hele evenementet var blitt til, som noen har skrevet, i en atmosfære av «desperat optimisme». I Spania raste borgerkrigen, der fascistene, understøttet av Hitler og Mussolini, hadde betydelig fremgang, og tysk-italienske fly hadde nettopp bombet Guernica til ruiner —på ut­ stillingen skulle det vise seg a bli premierefremvisning av et monumentalbilde av Pablo Picasso til minne om denne ter­ roraksjonen, som altså var av et slag man ikke tidligere had­

de sett i Europa. Italienerne hadde nylig skutt og gasset seg tvers igjennom Abyssinia; i Tyskland var jødene blitt gjort statsløse, alminnelig verneplikt var gjeninnført og tropper hadde i frekk tross mot inngåtte avtaler tråkket rett inn i det demilitariserte Rhinland-området. 1 Hellas hadde general Metaxas innført enda et militærdiktatur. Fra Sovjetunionen kom det rapporter om ville konspirasjoner som tok sikte på statskupp og krig, og borte i Asia dengte russiske og japanske tropper los på hverandre i noe som ble kalt «grenseepiso­ der», samtidig som de herskende i Tokyo gjorde seg klare til å gjenoppta sitt folkemordaktige erobringstog i Kina. Det krevde ingen stor analytisk evne eller i det hele tatt noe spe­ sielt morkt sinnelag for å ane at et skred ble satt i bevegelse. Verdensutstillingen var et forsøk blant flere pa å stanse den­ ne langsomme lavinen. Der skulle det vises at systemer, -is­ mer og nasjoner kunne motes i fredelig kappestrid. Det hele skulle foregå på samme sted som en gang var be­ nyttet til de beromte utstillingene pa 1800-tallet, altså de langstrakte parkomradene rundt Eiffeltårnet. Alt i alt skulle evenementet bestå av nærmere 300 bvgninger, både franske og utenlandske; to av dem skulle utgjøre utstillingens gravitasjonspunkt det var de tyske og sovjetiske paviljongene, som hadde fått noen av hedersplassene, rett inntil broen over Seinen. Der skulle de stå ansikt til ansikt, tidens to store ri­ valer, og de besøkende skulle avlese forskjellene ved en enkel hodebevegelse. Ideologisk kamp med hverken knyttnever eller granater. Så fint. Resultatet av denne konkurransen overrasket imidlertid mange. I tross mot forventningene var det ikke forskjellene mellom systemene som trådte frem da paviljongene ble reist i gjensidig påsyn. I stedet ble likhetene demonstrert. For da ut­ stillingen åpnet i mai 1937, kunne noe forvirrede tilskuere gå der i forsommervarmen og se to nesten pinlig like bygninger.

Det store huset midt i verden

Rett overfor hverandre sto to brutalt digre, kvadratiske mo­ nolitter, høye, rettlinjede og pompøse. Den sovjetiske pavil­ jongen var kronet av en kjempemessig skulptur, den feirede «Arbeider og kolchoskvinne» av Vera Mukina19; på den andre siden, inntil portalen til den tyske bygningen, sto Josef Thoraks «Kameratskap», en gruppe nakne biffer i bronse. Begge disse skulpturer oppviste samme totale realisme, sam­ me forente hender, samme muskelmasser, samme faste og al­ vorlige blikk inn i ... fremtiden? De flanører som bekymret seg for denne fremtiden, måtte nok oppby all den desperate optimisme de kunne for ikke å bli nedslått ved synet av denne Ribbentropp-pakten i betong og imitert carraramarmor. De engstelige utstillingsarrangørene var imidlertid fornøyd. Eller også ville de gjerne gi det inntrvkk. Albert Speer og mannen som hadde tegnet den sov­ jetiske paviljongen, Boris Jofan, ble belønnet med hver sin gullmedalje. Og de kunne begge reise hjem for hver på sitt hold å fortsette arbeidet på to andre prosjekter så bisarre at de nok må betegnes som arkitekturhistoriens aller verste. 2.

Det ville vært enkelt hvis tyrannier bare ble bygd opp av ty­ ranner. Det ville vært behageligere for oss alle hvis onde gjerninger bare ble utført av onde personer. Slik er det nå engang ikke. Tvranniet ville ikke kunne eksistere, og de onde gjer­ ningene ville ikke kunne skje dersom det ikke var rekkevis med tilsynelatende anstendige mennesker som lånte tyranniet sine talenter, sin tillit eller kanskje bare det besynderlige, men helt avgjørende samtykke som ligger i det bortvendte blikk. 19 De fleste har sett den en eller annen gang; den snurrer nemlig som en slags tre­ dimensjonal logo i begynnelsen av mange sovjetiske filmer.

•

Albert Speer var et av disse mennesker. Lenge hadde han fremstått som en gåte. Han var en av Hitlers fortrolige og hadde både der Fiihrers ore og hengiven­ het. Ved siden av de andre nazikoryfeene fremstår han imid­ lertid som en fremmed fugl. Det er lett å la seg forbløffe hvis man gjor seg litt nærmere kjent med Det tredje rikes høyere lunksjonærer. Stilt overfor den enestående ødeleggelseskraft som de slapp los i verden, venter man seg onde genier, men i stedet moter man for det meste platte kasserertyper og små­ skårne busemenn. Mesteparten av de personer som ble truk­ ket mot NSDAP for 1933, hadde et temmelig tåkete bilde av bevegelsens ideologi, hvilket delvis skyldtes at det ikke var så mye renskåret ideologi å finne der, delvis at det som forente dem, ikke i lorste rekke var store og sammensatte tankekomplekser, men ganske enkelt en følelse av å være foruret­ tet, krenket og vingestekket. Allerede i 1930-årene gjorde man den iakttagelse at partiet trakk til seg usedvanlig mange personer som på en eller annen måte var mislvkkede: havarerte intellektuelle, forbitrede veteraner, ruinerte småborgere, embetsmenn uten embete, arbei­ dere uten arbeid. Det var altså ikke de vellykkede som ble J trukket mot NSDAP, men taperne, de hvis liv sto på et null­ punkt. Og så, etter forste verdenskrigs mange skuffelser, og da den store krisen innfant seg mot slutten av 1920-årene, da også samfunnet ble kastet tilbake til dette nullpunktet, da dukket deres store sjanse opp. De ble plutselig ett med sin tid. Med stor troverdighet kunne nettopp disse lokke med trygghet for de usikre, stolthet for de ydmykede, heltedåd for de redde, og orden for ofrene for kaos. Speer lignet ikke dem. Og brunskjortene merket det og betraktet ham med sjalu mistenksomhet. Han var en intelli­ gent, blyg, dannet, fornuftig, generøs, folsom og i de fleste forhold anstendig mann, men en mann som kom til å bruke

Det store huset midt i verden

all sin begavelse og energi i tyranniets tjeneste og som begyn­ te å betrakte tyrannen med følelser så varme at de måtte be­ skrives som kjærlighet. Hvorfor? En del av forklaringen må vi, som hans biograf Gitta Sereny har vist, finne i hans personlige bakgrunn. Speer var født i 1905 i et høyborgerlig hjem av det overlessede og krystallkroneglitrende slaget vi nå forbinder med slutten av 1800-tallet: Huset i Mannheim inneholdt fjorten værelser og syv tje­ nere. Albert og hans to brødre hadde en egen fransk guver­ nante, en jødinne ved navn mademoiselle Blum, og måltidene ble servert av to lakeier iført fiolett livré og hvite hansker. Det var et liv i overflod. Speer selv sa imidlertid senere tilba­ ke på denne tiden med ubehag, og pleide å snakke om sin «barndoms elendighet». Han var det mellomste barnet, men fysisk svak, og kom derfor ofte i skyggen av sine «fysisk mer robuste» brodre, som han selv uttrykker det. Foreldrenes relasjon var et fornuftsekteskap, og faren var i likhet med alle sanne patriarker fraværende og fjern og brydde seg lite om barna. Atmosfæren i hjemmet var derfor påtagelig kjølig og behersket. Barna Speer levde et liv som var preget av en be­ synderlig blanding av beskyttelse —de fikk aldri lov til å leke på gater og torv, men var alltid nødt til å holde til i gårdsrommet, innenfor murene — og i skammekroken. De fikk aldri lov til å bruke husets utsmykkede hovedinngang, men måtte bruke den samme morke baktrappen som tjenerne. Disse erfaringene preget den unge Albert Speer og ga ham en følelse av å være uønsket, uelsket og usett. Den veien Albert Speer valgte for å komme videre, var ikke videre original; han presterte seg fri. Utrustet med både lesehode og energi ble den flinke guttungen en desperat dyk­ tig elev som ble en ditto dyktig student, alt for å vinne de kjølige foreldrenes godkjennelse. Både interesse og anlegg lokket ham til matematikken, men da tiden var inne for uni-

*

IOI

versitetsstudier, motsatte hans far seg stilriktig alle slike pla­ ner. Speer svelget skuffelsen, og valgte i stedet å studere nett­ opp det laren onsket: arkitektur. Det var også som ung, nyutklekket arkitekt Albert Speer kom i kontakt med den vordende Fiihrer. Speer ble straks trukket mot Hitler og, etter hvert, Hitler mot Speer. Dels for­ di de var hverandres speilbilde rent følelsesmessig; Gitta Sereny skriver at til tross for at begge var omgitt av mennes­ ker, var de i bunn og grunn ensomme mennesker selv;, de var også begge omsvermet av kvinner Speer på grunn av sitt slå­ ende ytre, Hitler på grunn av sin utstråling —men hadde sam­ tidig problemer med å svare på denne interesse med virkelig varme; de var begge hemmet og tilknappet, men samtidig var deres tanker, beslutninger og gjerninger i forbløffende hov grad styrt av sterke folelser, delvis fordi de kunne oppfylle hverandres skjulte personlige onsker; for Speer kom Hitler åpenbart til å bli den beskyttende farsskikkelse han alltid had­ de savnet; for Hitler kom Speer til å bli et middel til å virke­ liggjøre de svenneriske kunstnerdrommer han hadde næret helt ira sin ungdom. Men da de var godt og vel fort sammen, var det Speer som ble satellitten, bundet i sin bane rundt dik­ tatoren av storslagenheten og den rå energien i hans visjoner. Albert Speers dragning mot Hitler og nasjonalsosialismen var imidlertid ikke bare et sporsmål om psykologi og uoppfylt lengsel Ira barndommen. Det var også tydelige politiske driv­ krefter. Akkurat som så mange andre ungdommer fra velsitu­ erte og konservative miljoer avskydde han Weimarrepublikken og dens stadige kaos. Hans ideal var imidlertid den lavmælte, dannede gentlemann, og Speer valgte i starten å holde seg over et politisk liv som for ham lor det meste bare var «støy og vulgaritet». I lengden ble dette vanskelig, sær­ skilt etter at depresjonen satte klorne i landet og motsetning­ ene ble stadig hardere og mer tilstrammet. Nazismen var i

Det store huset midt i verden

hov grad en ungdomsbevegelse — den gjennomsnittlige SAmann var kanskje noenogtyve år — og den sto sterkt på uni­ versitetene; i begynnelsen av 1930-årene var bråket og gateslagsmålene mellom nazismens tilhengere og venstreekstremistiske grupper blitt så voldsomme at det universitetet Speer leste ved gang på gang var nødt til å stenge. Luften var tykk av apokalvptiske stemninger, og selv Speer merket truslene. Senere skrev han dette: På grunn av det økonomiske klimaet i disse årene hadde kommunismen — som alltid hadde hatt en fordel av dårlige tider —vokst enormt, og mange mennesker; selv jeg, had­ de begynt å overveie om ikke nasjonalsosialismen, med dens livskraft og energi, var det eneste virkelige alternativ. Så da det i januar 1931 ble kjent at nazistlederen selv skulle tale for studentene ved Speers universitet, gikk han dit. Og allerede da den dresskledde Hitler litt sjenert kom inn i den dårlig vedlikeholdte salen og hyllestropene sto i taket, fikk Speer gåsehud langs ryggraden. Og talen — som vanlig frem­ ført med retorisk briljans og en dreven psykologisk fingerspitzgefuhl for stemningen blant tilhørerne — grep ham, be­ tegnende nok ikke så mye på grunn av innholdet som på grunn av tonen; her var det en som utstrålte håp og energi, som snakket om å få økonomien på bena igjen og om å stan­ se den kommunistiske faren. (De antisemittiske spotteglosene valgte Speer i all stillhet å se bort fra.) Omtumlet, opphisset og forvirret forlot Speer møtet. Noen dager senere gikk han inn i nazipartiet som medlem nr. 474 481. Ganske riktig var frykten for kommunismen en viktig driv­ kraft for den unge Speer. Mange var det som valgte den mot­ satte vei av stikk motsatt grunn: frykten for nazistene fikk dem til å søke til kommunistene. De ytterliggående bevegel­

•

IO3

ser skapte sine egne sentrifugalkrefter. Men her melder det seg et spørsmål: Om det nå var trusselen fra Stalins tilhenge­ re som forte Speer i armene på Hitler, hva kommer det da av at han i sitt yrkesaktive liv skapte slikt som til forveksling og sammenblanding ligner det Stalins arkitekter skapte? 3. Visst gikk Albert Speer feil den gangen i Paris i 1937. Det som skjedde, var at han kom til å havne i et rom der man oppbevarte Boris Joians hemmelige skisse til den sovjetiske paviljongen. Speer bestemte seg da straks for å tegne sin egen koloss som svar på Jofans. Slik kan man muligens forklare en del av overensstemmelsene mellom de to paviljongene på verdensutstillingen. Denne tilfeldige tildragelsen hjelper oss imidlertid ikke til å forstå det påtagelige slektskapet mellom nazistisk og sovjetisk diktatur i alminnelighet. Det som Hitlers og Stalins arkitekter skapte, var altså ikke identisk, men likhetene var likevel påfallende store. I både Sovjetunionen og Nazi-Tyskland fant man den samme dyrkel­ sen av det enorme og monumentale, noe som resulterte i bygninger av forbløffende, for ikke å si groteske, proporsjo­ ner, der den viktigste hensikten ser ut til å ha vært å impo­ nere betrakteren og få ham til å fole seg ubetydelig. De had­ de også den samme ubesvarte kjærlighet til det antikke, noe som iblant forte til at nesten alt som ble bygd eller tenkt på en eller annen forskrudd måte, hadde et trekk av romersk gudetempel, med innslag som farvet marmor, søylehaller, kolonnader, pilastrer, hvelv, friser, relieffer, stukkatur, stylobater, statuer, medaljongprydete metoper; billigkjop på neoklassisismens loppemarked, stablet på hverandre. De nærte videre samme hat mot samtiden og den nære fortiden, som foruten en avsky mot alt moderne som ikke så ut som et tem­ pel — viste seg i en beredvillighet til uten et øyeblikks nolen

Det store huset midt i verden

å velte over ende, rive ned og jevne med jorden, for i stedet å oppføre noe som skulle bli lengre, blankere, bredere, og fremfor alt høyere. Og de hadde samme instinktive og full­ stendig selvfølgelige politisering av arkitekturen: ideologiene ble projisert på formen, bare for at bygningene kunne brukes som høylytte replikker i det maktstyrte forførelsesteater som stadig pågikk i disse to statene. Denne politiseringen var naturligvis ingen tilfeldighet. 1 begge disse tilfellene har vi å gjøre med revolusjonære stater som begge hevdet å være på vei til å bvgge det perfekte sam­ funn. Og ordet er nettopp «bygge». De rev ned gammelt, og reiste nytt. Slik var det tenkt. Og når de ga et bilde av frem­ tidsstaten, var det gjerne i form av en kolossal og fullkommen bygning som skulle sta til historiens ende — eller iallfall i tu­ sen år. Og metaforen skrudde seg videre. For der det er en bygning, er det en arkitekt. Stalin ble gang på gang hyllet som «den første arkitekt og bygger av vårt sosialistiske fedreland», og da Hitler en gang skulle forklare hvorfor han, tross sin ty­ delige interesse for byggekunst, ikke var blitt arkitekt, svarte han at «det er fordi jeg i stedet bestemte meg for å bli arki­ tekten til Det tredje rike». Begge to var interessert i arkitektur, og la seg gjerne opp i forskjellige planer og prosjekter, Hitler åpent og klåfingret, med all den opphisselse som bare en sjarlatan kan oppvise. Stalin nøyde seg derimot, trofast mot sin lederstil, for det meste med å virke i kulissene; hvilket naturligvis ikke var til hinder for at det offisielt ble utbasunert at det var han som var initiativtageren til slike prosjekter som hovedstadens tun­ nelbane, den store ombvgningsplanen for Moskva og, natur­ ligvis, Boris Jofans «Sovjetenes palass», det som var ment å bli verdens største bygning. Ombvgningsplanen for Moskva og jofans kjempekonstruksjon hørte sammen. Dette å rive ned, snu rundt og bygge opp

•

I O5

må nok som sagt betraktes som mentale ties hos disse dikta­ torene, men den store planen var også sprunget ut av en spe­ siell historisk situasjon. På midten av 1930-årene hadde sovjetsystemet akkurat overlevd den mislykkede og smertefulle kollektiviseringen, og den første femårsplanen hadde mot alle odds begynt å gi re­ sultater. Ressursene dette ga, var imidlertid små. Noen forhøvelse av levestandarden, merkbar på andre steder enn i økonomidepartementenes mangslungne statistikk, fantes det hverken rom eller vilje til. For regimet var det derfor over­ ordentlig viktig å kunne vifte med andre beviser på fremskritt foran ansiktet på tilhengere og fiender i inn- og utland; og det var derfor arkitekter ble kalt frem for sammen med malere, filmregissører, forfattere og andre kunstnere å «demonstrere at det ikke finnes noe land på jorden med en slik suksess som Sovjetunionen». Og nettopp den store ombvgningsplanen for Moskva — endelig fastsatt av Stalin selv den 10. juli 1935 var, om ikke det viktigste nummeret i denne propagandaforestillingen, så iallfall det største. Den nve bvplanen sa i seg selv mye om de hjerner som had­ de klekket den ut. Fra et nav man tenkte seg ikke så langt fra Kreml, skulle seks brede paradegater stråle ut som eker mot bvens forsteder. En nåtidsbetrakter kan muligens få for seg at disse 40-50 meter brede autostradaer var et usedvanlig pom­ pøst forsok på å få bukt med trafikkaoset, men på dette tids­ punkt fantes det ikke noen privatbilisme å snakke om i Moskva og heller ikke den minste antydning til trafikkaos. For Lazar Moisejevitsj Kaganovitsj, politbyråmedlem og Stalins venstre hjernehalvdel i arkitektursporsmål, skulle disse seks kjempegatene bare være i virkelig bruk ved høytidelige anledninger som første mai eller årsdagen for maktovertagelsen; avenyene var tenkt å fungere som tilforselsledninger ved de nøye orkestrer­ te kjempedemonstrasjonene, slik at — som Kaganovitsj selv sa

Det store huset midt i verden

«prosesjoner fra Moskvas seks statsdistrikter skulle kunne stromme inn på Den røde plass samtidig». Det var imidlertid ikke bare spørsmål om transport. På vei inn for å bli begunsti­ get med et glimt av en usigelig gørrlei Stalin oppe på Leninmausoleet skulle både massene og besøkende imponeres av innrammingen rundt disse kjempegatene. Avenyene skulle nemlig kantes med enorme konstruksjoner, der en eneste byg­ ning som regel hadde størrelse som et helt kvartal. Disse svulmende kvartalene ble som regel tegnet av en eneste arkitekt og rommet ikke sjelden alt fra bolig og dag­ hjem til butikker og arbeidsplasser. Tanken var at man skulle kunne bo hele livet i disse monolittene, ja til og med enda lenger: Det sies at enkelte av disse bygningene til og med hadde eget kolumbarium, der asken etter avdøde leieboere kunne gravsettes. Det er et bilde sa godt som noe på den si­ den av totalitarianismen som kunne tiltale selv den alminneli­ ge kvinne og mann, nemlig drømmen om et system som til prisen av en sjelden utnyttet frihet ga menneskene forutsigelighet, en forutsigelighet som ble sminket om til trygghet. Disse bygningene langs paradegatene er også et bilde på en annen side av det totalitære regime, nemlig dets iboende drift til virkelighetsflukt. Hoveddelen av Moskva skulle forbli ube­ rørt av disse storslagne planene. I de første revolusjonsårene hadde det vært på tale å bruke byggekunsten til å forbedre vanlige menneskers levevilkår. I midten av 1930-årene hadde disse ideene falmet til ugjenkjennelighet og blitt erstattet av forestillingen om arkitektur som et middel til å befeste mak­ ten; og de som en gang hadde trodd noe annet, var blitt tau­ se, hadde tenkt seg om, eller —som tilfellet var med den hu­ manistisk anlagte arkitekten Michail Okitovitsj — forsvunnet av sted til en fjern øy i GULAG-arkipelet, under kledelig applaus fra hastig omvendte kolleger. Okitovitsj skulle senere miste sitt liv under jezjovsjtsjinaen.

•

l OJ

Det var de spektakulære paradebyggene som fikk pengene. Boligbyggeprogrammene visnet bort i skyggen av de gullbelagte statuene, og millioner av sovjetborgere ble i stedet dømt til liv i oppdelte leiligheter, felles kjokken og kronisk trangboddhet20, uten noen anledning til å nyte hverken moderne bekvemmeligheter eller et virkelig privatliv, noe som arkitekturhistorikeren Hugh Hudson har kalt «stalinismens Hobbesianske helvete», et grått miljø som skapt for a tjene hensyns­ løshet, krangel, utpressing og angiveri. Denne sovjetiske ar­ mod var også lenket til den monumentale arkitekturen pa en annen måte. De prangende bygningene langs paradegatene skulle i praksis fungere som kjempemessige løsneser satt uten­ på store omrader av nedslitte hus og ode tomter fulle av skrot. Et rivningshysteri grensende til vandalisme ble så sluppet løs i Moskva, og langs paradegatene og på andre passende ste­ der ble det reist en rekke slagord i marmor og glass. Den ytre utsmykning ble stadig viktigere, og kostnadene lor alle spir, skulpturer, stukkatur, basrelieffer og annet utgjorde mot slut­ ten av 1940-årene opp imot 30 prosent av byggekostnadene, samtidig som paradetrappene, takhvelvene og pyntetårnene, som var klemt inn overalt, stjal en betydelig del av den utnyttbare plassen.21 Dette var en naturlig følge av at bygninge­ ne i første rekke var ment å ta pusten eller iallfall opposi20 Normen var noe så urimelig som fire kvadratmeter per person, men flertallet nådde ikke engang opp til dette beskjedne krav; det vanligste var tre til fem per­ soner per rom, og disse måtte dele bad og komfyr med en rekke andre. (Da Josef Brodsky vokste opp i Leningrad, delte hans familie kjokken med ni andre familier.) Det ser dessuten ut til at det til langt inn i 1950-årene ikke har vært standard å utstyre nybygde hus på under fire etasjer med eget avlop. 21 Overlessingen av fasadene gjorde også, sammen med byggearbeidenes stadig skra­ lere kvalitet, at man ble nødt til å utstyre mange bvgninger med spesielle vernegitre som skulle hindre den tette nedboren av fasadedetaljer fra å treffe sakeslose forbipasserende i hodet.

Det store huset midt i verden

sjonslysten fra betrakteren, og at de bare i annen rekke var ment å fylle en funksjon. Et av eksemplene på dette er Den røde armés teater. Det er en reddsom kuriositet bestykket med noe som i første om­ gang ser ut som en rekke tilfeldig utstikkende fløyer. Går man rundt den; ser man at den faktisk er bygd som en femtagget stjerne, symbolet for hæren. Den formen går faktisk igjen både her og der i konstruksjonen. Til og med søylene —disse evindelige søylene —som omgir denne skapningen, viser seg å være stjerneformet i tverrsnitt. (En, formodentlig usann, his­ torie forteller at formen ble til da den hundeaktig partitro ar­ kitekten, en viss Karo Albajan, oppsøkte Kaganovitsj for å få dennes råd. En utålmodig Kaganovitsj skal da ha grepet etter sitt stjerneformede blekkhus, trukket opp en strek rundt det, og brummet: «Bygg sånn.») Den krystede formen på bygningen har ført til at den er blitt en upraktisk labyrint av trange korridorer, snodig utfor­ mede trappehus og bøyde rom. Høyden var den stalinistiske arkitekturens i særklasse viktigste dimensjon, og for å bygge ut teateret i loddrett retning har arkitekten stablet tilskuertribunene på hverandre som om de var lag i en bløtkake, noe som gjør scenen temmelig uoverskuelig og gir publikum høydeskrekk. Scenerommet er dessuten klart overdimensjonert, og det skyldes at det var tenkt å skulle romme hele hæravdelinger, inkludert stridsvogner, som via spesialkonstruerte ram­ per skulle mvldre opp på estraden. Sluttresultatet er en sær­ deles mislvkket bygning som var imponerende å skue bare for de mest overbeviste, men et mareritt å bruke for alle. Man finner mange paralleller til Den røde armés teater i den nazistiske arkitektur. Miinchens muskkhøyskole er nå huset i en neoklassisistisk affære bygd mellom 1933 og 1937, en gang ment å være et sted der Hitler kunne møte sitt folk. Også her blir man slått av den estetiske hulheten, også her ser

•

I 09

I Io

man hvordan effekten får lov til å gjore kål på funksjonen. Vestibylen er, som ventet, enorm. Den eneste måte å få til dette på var ved å legge den på tvers, langs hele bredsiden på bygningen. Problemet med denne løsningen er imidlertid, som Winfried Nerdinger har påpekt, at siden vestibylen ligger i rett vinkel mot inngangene, er det aldri noen som noensin­ ne kommer til å gå langs den i dens helhet, men bare få et glimt av monumentaliteten i øyekroken, hvilket gjor denne delen av bygningen til et poenglost sløseri med plassen. Vel inne i der Fiihrerbau blir den besokende mott av to kjem­ pemessige trapper; at de er to, skyldes åpenbart arkitektens overdrevne lengsel etter symmetri, men resultatet er igjen at det legges beslag pa dyrebar plass.22 Trappens pompose effekt blir også redusert av at den slutter så abrupt, med en tom vegg, hvoretter gjesten på vei mot et mote med der Fiihrer blir tvunget til en rekke svinger og vendinger for han eller hun - som man nå kan forestille seg mer svimmel enn imponert kan tores inn i audiensværelset. Bvgningen har, som seg hor og bor, et par balkonger der Foreren skal kunne ta imot massenes bifall. Også her har imidlertid lengselen etter symmetri fort til pussigheter; arkitekten har nemlig vært nodt til å plassere bal­ kongene mellom et par batterier med toaletter, og om det hadde gått riktig galt, ville en taletrengt Fiihrer på vei ut for å mote folket i stedet ha forvillet seg inn i pissoaren. 4. At så mye av den nazistiske og stalinistiske arkitekturen er ha­ varier, både estetisk og funksjonelt, beror ikke bare pa konstruktorenes temmelig hysteriske jakt etter hoyde, volum og 22 Den eneste virkelig funksjonelle delen av der Fiihrerbau lå usynlig under jorden, nemlig det gedigne og generøst dimensjonerte tilfluktsrommet; under krigen ble det brukt som gjemmested for store mengder kunst som var stjålet fra de okku­ perte landene.

oo

Den røde armés teater i Moskva, tegnet av Karo Albajan og bygd i 1935-40.

billige effekter. I enkelte tilfeller henger problemene sammen med systemenes tendens til å opphøye ledernes misforståelser til sannheter og deres innfall til lov. I Tyskland måtte man gang på gang stanse prosjekter som var kommet langt på vei, bare fordi Hitlers oyne var kommet til å falle på en detalj han fant spesielt frastøtende. Albert Speers hastige reise til Paris var bare en av flere lignende brannutrykninger, utfort i den hensikt å redde det arkitektoniske ansikt. I Sovjetunionen svirret det en rekke fortellinger, mer eller mindre apokryfe, om Stalins inngrep i en rekke store bygge­ prosjekter. Da jeg selv under et besøk i den sovjetiske hoved­ staden var på vei ned fra Den rode plass, kom jeg til å legge merke til at det var noe galt med den store bygningen på den andre siden av den brede avenyen, Hotell Moskva. Den fremsto som skjev, eller rettere sagt asymmetrisk; høyre fløv var så ulik den venstre at var det ikke for den forenende midtseksjonen — naturligvis utstyrt med søyler - ville man ikke skjonne at det var deler av en og samme bygning. Historien bak dette sies å være at da man la frem prosjektet for Stalin, merket han ikke at arkitekten hadde lagd to skisseforslag til fasader, på tegningene atskilt av en tynn linje; han bare skrev sin signatur på planen. Dessverre kom signaturen til å havne tvers over lin­ jen, og ingen våget å spørre ham om hva han egentlig mente, og de bygde i stedet nøyaktig slik det så ut på tegningen. En annen historie berører de monumentale skyskraperne som ble bygd etter krigen og som ingen som besøker bven, kan unngå å legge merke til. Disse overlessede affærene med sitt mangfold av tinder, tårn og miniatyrtempler hadde ifølge planen flate tak, men da Stalin hkk se et av dem ferdig, spur­ te han: «Hvor er spiret?» Arkitektene forsvant, sannsynligvis under en skur av unnskyldninger og stjålne øyekast, men i lø­ pet av en uke var ganske riktig spiret på plass, riktig nok ut­ ført i tre, men likevel. En tredje historie handler om da det

Det store huset midt i verden

ble avholdt en arkitektkonkurranse om hvem som skulle teg­ ne en ny bygning for STO (Arbeids- og forsvarsrådet). En dag innfant selveste Stalin seg og spurte juryen: «Hvor er Langmans bidrag?» Nå hadde det seg ikke bedre enn at an­ gjeldende arkitekt, Arkadij Langman, ikke hadde levert inn noe forslag. Dette hindret imidlertid ikke juryen, som raskt halte frem denne Langman og enstemmig utnevnte ham til vinner av arkitektkonkurransen. En annen del av forklaringen på hvorfor den totalitære ar­ kitektur er så undermåls, må finnes i det faktum at disse ide­ ologisk overstyrte systemene i så høy grad belønnet opportu­ nister, konspiratører og politisk korrekte middelmådigheter. I 1920-årene var nettopp Tyskland usedvanlig rikt på begavede arkitekter; den berømte Bauhaus-skolen gjorde landet til noe av et verdenssentrum for bvggekunsten. Nazistenes maktover­ tagelse innebar imidlertid at mange av disse enten ble drevet i landflvktighet, fikk yrkesforbud eller ble henvist til bort­ gjemte og ideologisk ufarlige prosjekter som fabrikker, kraft­ stasjoner og broer, mens karrieresugne tilpasningsdyktige per­ soner — som Albert Speer, Hermann Giesler og Paul Ludwig Troost, mannen som sto bak ovennevnte bygning i Miinchen —kunne stige opp i lyset. Utviklingen i Sovjetunionen var nesten identisk med den tyske. Også der var 1920-årene en usedvanlig skapende tid; de russiske konstruktivistene og deres ustyrlige prosjekter, mer omveltende enn praktisk gjennomførbare — som for ek­ sempel Vladimir Tatlins berømte 300-meterstårn — var kjent og priset over hele verden. De og mange andre russiske avantgardister danset en kort sommer tidlig i 1920-årene, da de kunne leve høyt på den rolle de selv hadde spilt da tsarismen ble styrtet, da den sosiale optimismen var grenseløs og da borgerkrig, økonomisk kaos og en sammenhengende rekke av mer eller mindre selvforvoldte kriser stjal de nye makt-

•

I I3

havernes oppmerksomhet. De levde imidlertid på lant tid. Da Sovjet-staten mot alle odds hadde kommet seg pa bena igjen, kom kulden og de visnet bort. I både Tyskland og Sovjetunionen var denne kullkastingen av den nye arkitekturen utfort som et slags dobbeltgrcp, der signaler ovenfra ble forent med mer eller mindre spontane håndgripeligheter nedenfra, utfort av karrierister som hadde navn av kolleger. I Tyskland samlet disse seg i en organisasjon som kalte seg Kampjbund Deutscher Architekten und Ingenieure, som bekjempet modernismen innen arkitekturen og tok til orde for å gjenoppvekke det gamle, det nasjonale, det folke­ lige osv. I Sovjetunionen samlet disse reaksjonære seg i VOPRA, De proletære arkitektenes allrussiske organisasjon. Også de hadde vondt for å kontrollere sin avsky for modernis­ men, men der nazistene i KDAI hevdet at firkantede lormer og flate tak var noe fremmed og i bunn og grunn usunt for den ariske rasen, hevdet mennene i VOPRA at disse tingene var noe fremmed og i bunn og grunn usunt for proletariatet. Den som ga VOPRAs gnålende retorikk både tone og tekst, var Karo Albajan, altså samme mann som tegnet det stjerneformede teateret i Moskva. Han var sonn av en ar­ mensk kjopmann og hadde gått pa presteseminaret i Tblisi ironisk nok det samme som Stalin en gang hadde studert ved da han overveide en sakral karriere. Forste verdenskrig had­ de imidlertid fått Albajan til å oppgi sin religiøsitet, dog på ingen mate sin evne til å være fast i troen. Etter februarrevolusjonen i 1917 hadde han flyttet til Moskva, der han studerte skulptur i seks måneder. Oktoberkuppet hkk ham til raskt å slutte seg til bolsjevikene, og under hele borgerkrigen tjente han i Den rode armé som politruk. I 1923 sendte det armenske kommunistpartiet ham tilbake til Moskva, for å studere arkitektur ved den stalige høyskolen for kunst og teknikk, VkhUTEMAS.

Det store huset midt i verden

Karo Albajan ville sikkert vært en hard nøtt å knekke for en overbevist fysiognomiker. Han så nemlig slett ikke ut som man venter at en busemann skal se ut. Fotografiene viser en åpenbart stilig kar, med mørke øyne, mørkt hår og åpne, rene trekk, slående kledd i mørk jakke og ditto skjorte. Men hvis en iakttager styrt av sine kunnskaper tar ham noe nær­ mere i øyensyn, er det mulig å ane noe. Han har nemlig den uutgrunnelige, litt småflirende mine som man ellers bare ser hos halvvoksne jyplinger som med et par sekunder til gode nettopp har unngått å bli tatt på fersk gjerning med å pine katten. Alle håndlangere var ikke anstendige mennesker fan­ get i tidens lomme, alle medløpere kunne ikke legge skylden for sin skjebne på ublide tilfeldigheter eller tvingende om­ stendigheter. For mange, som Karo Albajan, var det åpenbart et valg. Han var nemlig en på mange måter arketypisk stalinist; ung, entusiastisk, sulten, hensynsløs, autoritetstro og opportunistisk, like urokkelig i sitt bilde av verden som hans kunnskaper om den var grunne. Han var fast besluttet på å gjøre karriere, på VkhUTEMAS og innenfor lauget, men dess­ verre var hans anlegg for arkitekturfaget begrenset. Riktig nok klarte han å karre til seg sekretærskapet i fakultetsrådet, men snart gikk det i stå med studiene. Albajan mislyktes først med å få ferdig et viktig prosjekt, og senere nektet skolen å flvtte ham opp i avgangsklassen. Motgangene ser bare ut til å ha gjort ham enda mer besluttsom, og han fortsatte urokkelig oppover, hjulpet av en åpenbar begavelse for intrigespill og et visst talent for marxist-leninistiske klisjeer. En utmerket plattform for utøvelse av disse talenter fant han mot slutten av 1920-årene nettopp i VOPRA, den gang et veritabelt ormebol, der unge, uerfarne og karrieresugne stalinistiske arkitekter samlet seg for å rakke ned på og hate modernistisk bvggekunst. Med oppmerksomheten spent mot det minste lille vink fra herren bjeffet de løs på sine motstan­

•

I I5

dere i de konkurrerende organisasjonene OSA og ASNOVA, alltid like villige til a avfyre hatefulle kampanjer mot «borger­ lige influenser», hevde eksistensen av en «sann proletararkitektur», nøye overvåke fremmøtet pa kursene i historisk ma­ terialisme, snoke etter «sabotører», kreve at studenter med feil «sosial bakgrunn» skulle relegeres fra høyskolen, osv. Deres kampanjer var meget vellykket; de ble hjulpet av engs­ telige og opportunistiske kolleger, som regel fornuftige men­ nesker som hverken delte eller forsto deres fanatisme, men som mot bedre vitende valgte enten å tie eller å samarbeide med de aggressive villstyringene i VOPRA. I 1932 vedtok kommunistpartiets sentralkomité å avskaffe samtlige frittståen­ de arkitekturorganisasjoner i Sovjetunionen og føyse sammen alle godkjente yrkesutøvere i en felles, statsovervåket foro ening. Aret etter gjorde nazistene det samme i Tyskland. Og nesten samtidig som den tyske Bauhaus-skolen ble stengt, kas­ trerte stalinistene VkhUTEMAS. En rekke fremstående tyske arkitekter forlot Tyskland i 1933. De aller fleste havnet i vest, ofte i USA. En av dem, Bruno Taut, valgte imidlertid å emigrere til Sovjetunionen. (Dette var ikke så underlig, siden Taut, som Tom Wolfe har sagt, var «Marxist to the point of popped veins on the forehead».) Taut kom til Moskva, tok en titt på den nye arkitek­ turen i arbeidernes hjemland og forlangte straks å få reise til­ bake til Tyskland.23

23 Taut hadde vært medlem i Mies van der Rohes gruppe «Ringen», og hadde teg­ net en del av et boligområde for arbeidere i Berlin; han var særdeles fornøyd med at disse husene hadde fått rode fasader, og kunne vise dem frem og rope høyt «rod front!», «dersom noen skulle være for trege til å skjonne poenget,» som Wolfe skriver i sin oppskrudde, men herlig underholdende bok From B a u h a u s to o u r F lo u se (1981). Forsøket på å vende tilbake til Tyskland mislyktes da nazistene nektet å slippe ham over grensen, og Taut hkk da for seg at han skulle reise til Japan, men døde for han rakk frem.

Det store huset midt i verden

5

.

Samtidig som tusenvis av gamle hus i Moskva ble revet for å gi plass til autostradaer, monumenter og kjempebygninger, ble også det intellektuelle landskapet vandalisert. Blant arki­ tektene ble diskusjoner erstattet av detaljstyrte massemøter, tankearbeid erstattet av teksttolkning, argumenter av klisjeer. På et mote hadde en av VOPRA-mennene en lengre utred­ ning om hvorvidt søyler og kolonnader var nødvendige i den sovjetiske arkitektur; på slutten ble det kinkige spørsmålet av­ gjort en gang for alle ved en henvisning til politbyråets arkitekturorakel Kaganovitsj: «På spørsmålet om kolonnader har Lazar Moisejevitsj svart: ‘ja, kolonnaden er nødvendig’ .» Punktum. En annen diskusjon om hvorvidt arkitekturen var kunst eller vitenskap ble også avgjort ved hjelp av et sitat fra dilettanten Kaganovitsj. Billedkunstnerne hadde lettere for å tilpasse seg påbudene om en ny, sosialrealistisk stil enn arkitektene, av den enkle grunn at det var lett for politruker og andre kunnskapsløse å utarbeide regler for sosialrealistiske bilder; uansett om moti­ vet var fremstående partiledere, dødsforaktende petrogradmatroser eller gledestrålende kolchoskvinner, skulle alt skildres ved hjelp av samme snorrette og nesten fjollete detaljtro rea­ lisme. Men hvordan skulle egentlig en sosialrealistisk bygning se ut? Uttalelsene i dette spørsmål var nesten like ordrike som de var vage. Det hele kokte som regel ned til på den ene side en evindelig henvisning til antikken, og på den annen side ordgyteri om storhet, monumentalitet, stolthet. Forvirringen førte til diverse besvnderlige debatter. En av de aller hardeste gjaldt hvorvidt man i Sovjetunionen, med landets overlegne teknologi, ville ha bygd Akropolis på nøyaktig samme måte som grekerne, eller om det faktisk var mulig å forestille seg andre løsninger. Ikke sjelden ble det hele avgjort ved hjelp av henvisninger

•

I I7

til spesielt vellykkede verk som ble sagt a være legemliggjørelsen av den sosialrealistiske arkitektur. 1 juni 1937 mens den store verdensutstillingen pågikk som best den kunne i Frankrike og den store terroren pågikk som verst i Sovjetunionen — hadde den statskontrollerte arkitektorganisasjonen sin aller forste kongress, og da var det en bvgning som gang på gang ble fremhevet som monster og eksempel: Boris Jofans Sovjetenes palass. 6.

Boris Jofan var ikke som Karo Albajan en av tyranniets lenkehunder, men ser ut til å ha tilhort den tause majoritet av tem­ melig fornuftige og velutdannede sovjetiske arkitekter. I den iorste utrenskningsfasen holdt det på å gå ille også med ham, da han ble anklaget for å ha hatt kontakter med «kontrarevolusjonære». Han unngikk imidlertid den sveipende ljåen, og gikk tilbake til å være det han åpenbart hadde vært hele tiden: tilpasningsdyktig. Det ville være galt å kalle ham fana­ tiker. Han var ikke som en rekke yngre kolleger preget av den tro på klossete, men raske losninger som var sprunget ut av borgerkrigens erfaringer. 1 motsetning til de fleste av dem var jofan utdannet for revolusjonen. Allerede i 1914 hadde han reist til Italia, der han hadde begynt å studere arkitektur. Etter eksamen hadde han gått inn i kommunistpartiet, åpen­ bart forst og fremst av opportunistiske årsaker, og i 1924 flyttet han hjem til Sovjetunionen for å gjore karriere. Der hkk han det oppdrag å prosjektere arbeiderboliger, men i 1931, etter at han hadde tegnet en av de aller forste kvartalsstore boligbygningene for hoye statsfunksjonærer utstvrt med alt fra egen kino til egen gravplass - hkk de styrende øye på ham. Samme år ble han tilbudt å være med i konkurransen som skulle avgjore hvem som skulle tegne Sovjetenes palass. Hele prosjektet var et politisk fantasifoster som hadde

Det store huset midt i verden

spokt i Stalins hjerne helt fra de turbulente årene etter revo­ lusjonen. Det var imidlertid først na det var tid og mulighet til å legemliggjøre dette innfallet. Det var meningen at palas­ set skulle stå midt i det ombygde Moskva - Albajans femtaggete teater var forresten reist rett ved siden av, noe som automatisk gjorde det store huset til Sovjetunionens og «hele den progressive verdens» midtpunkt; bare i så måte var dette en refleksjon av stalinismens ekstremt hierarkiske verdens­ bilde. Palasset selv var tenkt som et triumfatorisk rop i tre dimensjoner, et urokkelig bevis på sosialismens overlegenhet og Sovjetunionens styrke. Så mens opphissede poeter rimte om denne vidunderlige frembringelse, «tribunenes tribune og verdens scene», strømmet forslagene inn, 130 stykker alt i alt, inklusive flere fra diverse beromte utlendinger, som funksjonalismens læremes­ tere Le Corbusier og Walter Gropius, et av de mest kjente navn bak Bauhaus-skolen. Stalin selv valgte stedet der byg­ ningen skulle oppføres; palasset skulle ligge vakkert til nede ved Moskva-elven; riktig nok lå det allerede en flere hundre år gammel katadral der, Kristi Frelserens kirke, men den ble raskt fjernet ved hjelp av noen tonn dynamitt. Tomten var klar, og den omvendte ironi i å bygge sosialismens storste monument på ruinene av en kirke ser ut til å ha unngått de fleste aktører, som i stedet lot seg kildre av handlingens sym­ bolverdi. Det drøvde imidlertid med beslutningen om hvordan bvgningen egentlig skulle se ut. Byggekomiteen — der Kaganovitsj, Molotov, Vorosjilov og noen andre av Stalins mest fortrolige inngikk - var ikke videre fornøyd med det de fikk lagt frem for seg, men utlyste en ny konkurranse for et antall utvalgte sovjetiske arkitekter som kunne forventes å holde et fuktet finger høyt oppe i den ideologiske vinden. En av dem var Boris Jofan. De ansvarlige lot for sikkerhets skyld

•

I I9

ikke noen være i villrede om hva de ville ha: ingen flere funk­ sjonalistiske eksperimenter - neitakk, ikke ring oss, vi ringer Dem —, men en monolitt med høyde, ikke bred, oppført i den klassiske arkitekturs ånd. Siste runde i arkitektkonkurransen fant sted i begynnelsen av 1933. Et av bidragene var noe som på alle måter så ut som et venetiansk dogepalass, komplett med tinder, portaler og proletarprydet kampanile; i et noe forsinket forsøk på å vise at dette ikke var en bygning hentet direkte fra den italienske renessansen har arkitekten sett seg nødt til å tilføye noen fly på skissen, hvilket imidlertid bare understreker den kunstlede anakronismen i hele prosjektet. Karo Albajan var naturligvis en av de utvalgte, og det som han og noen andre rettroende VOPRA-itter la frem, var et resultat av en iherdig sammen­ blanding av alle tenkelige antikke stilarter. Hvilende oppå et firkantet, funksjonalistisk podium sto det en Colosseum-kopi, prydet fortil av to enorme tårn av nærmest gammelegvptisk snitt og oventil av noe som ligner mest på et athensk tempel, farlig utstrukket i høyden. Kanskje var det ikke så besynderlig at valget talt på Boris Jofans forslag. Jofans bygning var nemlig akkurat så monumental og mo­ nolittisk som det overhodet var mulig. Selve grunnkonstruksjonen minner mest om en forvokst brvllupskake eller muli­ gens en kjempemessig uttrukket teleskopkikkert, der seks seksjoner av symmetriske, avsmalnende og stadig hoyere sek­ sjoner reiser seg over 300 meter opp, opp, opp i himmelen. Og over alt sammen står en 100 meter hov bronse-Lenin ifort noe som minner om en snippkjole med tilhorende flyte vest, og peker med hele hånden mot Den Lyse Fremtiden. Ingen utgifter skulle spares for å gjøre bygningen så impo­ nerende som overhodet mulig. Huset og dets 6000 værelser og saler skulle romme 20 000 kvadratmeter basrelieffer, 17 500 kvadratmeter oljemalerier, 12 000 kvadratmeter fres-

Det store huset midt i verden

ker, 4000 kvadratmeter mosaikk, 170 skulpturer opptil 6 me­ ter høye, 12 skulpturer opptil 12 meter høye, og så videre. Som vanlig i denne slags arkitektur satte man først og fremst sin lit til høyden for å imponere tilskueren. Ved å trekke ut pa de høyeste seksjonene hadde Jofan fått den opp til hele 415 meter; se —verdens høyeste bygning! Symbolikken i det faktum at Lenin på visse meteorologisk ugunstige dager ville stå med hodet skjult i grå skyer, ser heller ikke ut til å ha for­ styrret hverken arkitekt eller byggherre, samtidig som ingen heller ser ut til å ha hatt innvendinger mot at konstruksjonens grunnidé — altså dette at en enorm bygning er redusert til å være sokkelen lor en eneste manns støvler —også var en tref­ fende metafor for den stalinistiske personkult. På en av Jofans skisser er denne affæren sett nedenfra, fra gateplanet, og den tårner seg opp, stor og truende, over de bittesmå menneskene, de fleste nøyaktig tegnet inn i flaggprydede firkanter, like geometrisk korrekte som betongfjellet foran dem. Bygningens tempellignende kolonnader, fanene og de militært ordnede klossene med folk, gir til sammen et uventet alderdommelig inntrykk, som så vi en scene fra det gamle Babylon, der en seiersstinn hær akkurat holder på å toge inn i zikkuraten, enten for å blote fangne treller til statsguden Marduk, eller for selv å bli ofret til det digre avguds­ bildet som skrever over taket på dette skaperverket.7 7. Mange kjennere i utlandet hadde vondt for å se det fortreffe­ lige i de forvokste betongkransekakene som skjøt opp av jor­ den rundt omkring i Stalins rike i siste halvdel av 1930-årene. Virkelig ros fikk de bare fra et noe uventet hold, nemlig fra nazistene. Rosen var imidlertid gjensidig. Den sovjetiske dik­ tator var personlig interessert i tysk byggekunst, og for hans regning ble det senhøstes 1939 arrangert en privat utstilling

•

I 2 I

av nazistisk arkitektur i Kreml: Albert Speer skriver at han et­ terpå fikk hore at «Stalin hadde likt mine skisser».24 Utvekslingen ble senere mer handgripelig. Sommeren 1941, i begynnelsen av Hitlers overlall på Sovjetunionen, noterte propagandaminister Goebbels i sin dagbok at tyske soldater ble motvillig imponert av den ideo­ logiske arkitektur de kunne se i Sovjetunionen. Og da Speer fikk anledning til å fly rundt til nyss hærtatte storbyer i øst, ble også han slått med respekt for den sovjetiske byggekunst. I Kiev så han en idrettsstadion bygd helt etter antikt monster, «utsmykket med skulpturer av idrettsmenn som rørende nok hadde badebukse respektive badedrakt på seg,» samt en pom­ pøs konferansebygning, tegnet i en stil så nær Speers egen at han faktisk «lekte med tanken på a finne frem til arkitekten og gi ham arbeid i Tyskland». Sporsmålet er hva Hitler ville ment om et slikt tiltak. Den tyske diktatoren var, akkurat som sin sovjetiske kollega, vel­ informert om motpartens arkitektur, og kjente til og med til enkeltprosjekter. Denne viten var imidlertid bare som å puste til de glodende rivaliseringsfølelsene Hitler hadde overfor sovjetkommunismen. For Josef Stalin så ut til å være på god vei til å realisere den slags som han, Adolf Hitler, ville se som sitt eget. 1 1937, halvannet år etter at Stalin fikk fastslått den store ombygningsplanen for Moskva, hadde Hitler innledet et nær­ mest identisk prosjekt. I likhet med den sovjetiske hovedsta­ den skulle Berlin omskapes for å kunne bære sin rolle som midtpunkt i et tenkt imperium. Og den Foreren valgte til å skjotte dette monumentale arbeid, var Albert Speer. 24 Det kan nevnes at Stalin også hadde et godt øye til den nazistiske monumentalbilledhuggeren Arno Breker, og at han pa denne tiden faktisk hadde planer om å gi ham oppdrag i Moskva.

Det store huset midt i verden

Til denne stund hadde den unge arkitekten bare utført mindre oppdrag; blant annet hadde han lagd dekorasjonene til et førstemaimøte i 1933 og bygd om interiørene i et par ministerier. Motearrangementet avslørte en forunderlig sikker følelse for det monumentale og dramatiske, men det som hkk Hitler til å betro en så uerfaren mann dette enorme oppdra­ get, var i første rekke Speers åpenbare organisatoriske talent; der Fiihrer hadde hastverk og ville rett og slett ha tak i en fyr som kunne holde avtalte tidsfrister. Og Speer, ærgjerrig som alltid, skred til verket, energisk som alltid, av og til pint av voldsomme angstanfall på grunn av frykten for ikke å lvkkes, men for det meste henrykt inntil svimmelhet over makten, ressursene og den uventet nære omgang med rikets aller høy­ este. Hitler klekket ut flere av grunnideene, men det var Speers oppgave, sammen med en lydig stab av arkitekter, ingeniører og regnenisser, å tygge disse hugskott om til kalkyler, planer og tegninger. Akkurat som i tilfellet Moskva aktet man å gi byen et bærende skjelett av storslagne paradegater, hvis ho­ vedoppgave var å fungere som både scene og salong ved regi­ mets gjentatte massemanifestasjoner. Men mens bvplanleggerne i Moskva hadde tenkt seg gatene arrangert som eker i et hjul, var tanken i Berlin å innrette seg på å bygge to enorme avenyer (de såkalte nord—syd- og øst—vestskuldrene) som skulle forenes ved sentrum, i nærheten av Brandenburger Tor, hvilket skulle gi hele arrangementet korsform. Som all­ tid når tyranner vil bygge noe opp, dreier det seg forst og fremst om å rive ned: Planen innebar at ca. 54 000 hus skul­ le bort —et faktum Hitler senere gjorde bruk av da han for­ søkte å bagatellisere den engelske bombingen av byen. Selve tyngdepunktet skulle gjenfinnes i nord—svdskulderens midtparti, en 7 kilometer lang og 140 meter bred strekning, innelukket av monumenter, statuer, storslåtte ministerier og

•

I 2}

pampete partibygninger. Der, stukket inn mellom kvadersten og kolonnader, lå det to bygninger som nok kan kalles freudi­ anske forsnakkelser i marmor, idet de uten å ville det avslør­ te regimets sanne natur. Den første var en 120 meter høy triumfbue, tegnet av Speer etter en kladd Hitler hadde laget allerede i 1925, da han ennå var en bitter og litt avstikkende veteran som nett­ opp var sluppet ut av fengselet. På det tidspunkt var triumf­ buen et litt patetisk håp om revansj og seier i fremtiden, men pa bare ti år var dagdrømmen blitt utviklet til en fantasi som hadde fanget millioner. Den andre bygningen var en tempel lignende koloss kalt Soldatenes hall, som var ment som en minneplass for falne. Slike plasser for de dode finner man både her og der i verden, men de har alltid, uten unntak, blitt bygd etter en krig, for å hoytideligholde minnet om de nvlig avdøde. Det som gjor Soldatenes hall så selvavslørende er at den — akkurat som den ovennevnte triumfbuen — ble bygd før en krig og altså var tiltenkt erindringen om mennes­ ker som faktisk levde i beste velgående på det tidspunkt mo­ numentet ble oppfort, men som ble forventet å spandere sine liv og sterke bryst for fedrelandet i nærmeste fremtid. Disse monumenter over planlagte katastrofer viser hvor besatt na­ zistene var av drømmer om voldsomme erobringer, og hvor­ dan krigen, for dem, gikk fra å være et middel til å bli litt av et mål i seg selv. Den som sto ved dette drømmepalasset for levende dode og lot blikket vandre nedover den brede avenyen, kunne ikke unngå å legge merke til en svulmende uhyrlighet som i seg selv var et veltalende vitnesbyrd om hvorhen det hele var ment å ta veien. Det var die Volkshalle, en bvgning som var ment å bli verdens storste forsamlingshall, der 180 000 til­ hørere kunne huses under et kjempemessig kuppeltak for å lytte til sin Forer. Dette Speers Monsterbau baserte seg, liksom

Det store huset midt i verden

triumfbuen, på over ti år gamle skisser utfort av Hitler, og var ment a være den ombygde hovedstadens viktigste og mest imponerende bygg bade i størrelse og i symbolikk. For å gi plass til bygningen og dens brede fundament skulle et helt by­ distrikt, Alsenviertel, jevnes med jorden; at elven Spree rant gjennom den planlagte byggeplassen, var mer et irritasjons­ moment enn et problem; den skulle føres bort i et par kana­ ler under hallen. Kuppelen hadde en indre diameter på ikke mindre enn 2 50 meter, hvilket ga den et volum sytten ganger så stort som kuppelen i Peterskirken — hele Peterskirken ville forresten uten videre gå inn i hallens lysåpning. Høyden og volumet var faktisk av slike dimensjoner at det var fare for at det ville oppstå små skyer innunder taket og at bygningen altså kunne bli trekkende med sitt eget innebygde regnvær. Akkurat som tilfellet var med de sovjetiske kjempebygningene, var åpenbart et av poengene med die Volkshalle å få det enkelte menneske til å tole sin absolutte ubetydelighet. Til sy­ vende og sist var det imidlertid en kultplass, der et takknem­ lig folk kunne samles for å dyrke sin frelser. Og aller øverst på den kobberkledde kuppelen var det en lanterne som bar denne frelsers bilde av verdens fremtid, i form av en ørn med aggressivt utbredte vinger og åpent rovfuglnebb, som i sine overdrevent store klør holder en jordklode som om den var et egg ferdig til å knekkes i en eller annen raseutopisk steke­ panne. Ombygningsplanene var ikke noe Hitler tok lett på. Tvert imot. I 1938 hkk Speers prosjekt høyeste prioritet. Han fikk da blant annet mandat til å stanse all byggevirksomhet i Berlin som ikke var koblet til den store planen, og helt diktatorisk bestyre både materiell og arbeidskraft til sitt eget prosjekt. Budsjettet var på et årlig beløp på rundt 120 millioner riksmark frem til 1960, da den nye hovedstaden, høytidelig om­ døpt til Germania, var forventet å stå klar. En del både kost-

•

I 25

nader og planer ble imidlertid holdt i skjul, for man var redd for at vanlige mennesker skulle begynne å stille spørsmål om det kloke i å satse slike kjempesummer på marmorpalasser samtidi som det begvnte a bli lite med varer i butikkene. Sannheten var den at selv de stipulerte belop ikke ville forslå. Men dette var et totalitært regime, og sin natur tro satte det seg over det meste som lignet på ren økonomisk rasjonalitet. Hitler forbød ganske enkelt Speer og hans undersåtter a reg­ ne ut hva det hele egentlig ville koste. Det var u-i-n-t-e-re-s-s-a-n-t. Rent økonomisk var prosjektet mer enn vanvittig: Det var umulig. Det ble nemlig påbegynt under nazistenes hreårsplan, som i praksis var et mobiliseringsprogram foran den forestå­ ende krigen. Og bade den raskt svellende krigsmakten og den iherdig arbeidende rustningsindustrien slukte da usannsynlige mengder med penger og arbeidskraft. På sett og vis forutsat­ te planen om Germania det samme som planen hyllet: en krig. For hvis prosjektet skulle realiseres, trengte Tyskland et tilskudd av arbeidskraft og kapital så stort at det bare kunne skje gjennom erobring og tvang. Senere, etter 1939, strommet også slavearbeidskraften inn i Tyskland, og dette i en må­ lestokk som Europa ikke hadde sett maken til siden Romerrikets dager; i de langsiktige planene inngikk også im­ port av tre millioner slaver fra ost, og de skulle arbeide i tyve år på forskjellige byggeplasser rundt omkring i riket, blant annet i Berlin. Men selv i de tilfeller da man hadde rikelig til­ gang på arbeidskraft, innebar krigens omstendigheter at det også ble mangel på slike enkle, men viktige råvarer som stål og betong. Da sokte Speer og andre ansvarlige ly bak den besvnderlige teorien om ruinverdien, et annet av Hitlers på­ funn. Hitler mislikte sterkt den moderne byggekunsten. Ameri­ kanske skyskrapere anså han som en slags raseblanding i

Det store huset midt i verden

tre dimensjoner, der stiler og byggemateriale fra en rekke forskjellige land og kulturer ble blandet etter forgodtbefin­ nende; «arkitektonisk esperanto,» fnøs han. Selv ville han helst unngå å bruke den slags «anonyme» materialer som stål­ bjelker og armert betong. Hans hovedargument var at hus oppfort av slike moderne materialer var så stygge, ikke bare slik de sto, men fremfor alt som fremtidige ruiner. Her hen­ viste diktatoren atter til det antikke Rom, hvis raserte bygninger han fant både imponerende og vakre, og dette mer enn tusen år etter imperiets fall. Og det skulle også bli tilfellet med Det tredje rikets monumenter. Derfor skulle man bare bruke natursten, i første rekke granitt, helst tysk, naturlig­ vis.2’ Her står vi overfor den nazistiske estetikks sentrum, nemlig opphøyelsen av katastrofen til en førsterangs skjønnhetsopp­ levelse, noe som i siste instans bygger på at man har forvekslet det skremmende med det imponerende. Albert Speer, som under arbeidet med å ommøblere Berlin var kommet stadig nærmere den ellers så tilknappede diktatoren, noterte —under helgeutflukter sammen med ham oppe på Obersalzberg — at Hitler, hvor mye vegetarianer og naturvenn han enn var, under sine mange spaserturer i det grønne ofte beundret en vakker utsikt, «men for det meste var han mer begeistret over av­ grunnenes mektighet enn over harmonien i et landskap». Speer var på dette tidspunkt blitt trukket helt inn i Førerens tryllekrets. Ettertrykkelig forført av utstrålingen om­ kring Hitlers person og bedøvet av energien i hans vrangforestillinger, og dessuten atskillig egget av tanken på at hans ar-25 25 Dette var en konklusjon som var typisk for Hitler og nazismen, siden den bygde på en blanding av kvasi vitenskapelige forklaringer og rene misforståelser. Temmelig få av de romerske bygninger man så gjerne henviste til, var faktisk bygd i natursten, men tvert om, som for eksempel Pantheon, Circus Maximus og Hadrians store mausoleum, oppfort i en slags teglstensdekkct betong.

•

I 27

beid ville gjøre ham selv til en av historiens store arkitekter, fulgte han diktatorens minste lille vink. Og på dette punkt var han fullt og helt enig med der Fiihrer. Han utviklet også teo­ rien videre, og tegnet blant annet romantiserende skisser over hvordan visse av de foreslåtte byggverkene kunne se ut som ruiner. Omgivelsene vred sine hender i sjokktilstand da det ble antydet at tusenårsriket faktisk hadde en ende. Hitler selv var henrvkt. Sa da krigstiden snevret inn strømmen av ressurser, ble dyd og nødvendighet forent til et rop på granitt, noe kjopt av innenlandske firmaer, annet importert lor dvre penger Ira ut­ landet, ikke minst fra Sverige, der landets egen stenindustri takket være dette nå kunne nyte en mindre boom. Men den endelige redningen var nok en gang a finne i slavearbeid; fanger i forskjellige konsentrasjonsleirer ble satt til a bryte sten, et arbeid som ofte ble utfort med utilstrekkelig arbeids­ redskap og alltid under avskyelige forhold. h De blokkene som Speer hadde tenkt å føye sammen til nazismens evighetsmonument over seg selv, var altså bokstavelig talt blodflekket, av blod som var spilt i Mauthausen og Flossenbiirg, Natzweiler og Sachsenhausen, Neuengamme og Grossrosen. I begvnnelsen ville ikke Hitler hore snakk om a holde opp med de digre ombygningsprosjektene til fordel for mer krigsnvttig produksjon. Han erklærte overfor Speer, med en noe uklar logikk, at prosjektet «var det betydeligste bidrag til a sikre den endelige seier». De omfattende rivningsarbeidene gikk videre i henhold til planen; så mens man horte gjen­ klangen fra bombeeksplosjoner i den ene delen av Berlin, hor-26 26 Det var ikke noe nvtt grep. For krigen ble Speer hyllet etter at han hadde klart a bygge det nye rikskanselliet på bare ni måneder; en hel del av takken burde imid­ lertid vært rettet til tusenvis av konsentrasjonsleirfanger; mye av den bemerkel­ sesverdig raskt tilveiebrakte stenen kom nemlig ira KZ Flossenbiirg i Bayern, samtidig som teglsten og taksten var blitt produsert i KZ Sachsenhausen.

IX

«Hun kom fra en familie med russiske yrkesrevolusjonære og var som de fleste av dem typisk dannet middelklasse, en vakker, mørkhåret ung dame som var vant til stillferdig pianoklunk i salongen og resitasjon av Sofokles til aftensmåltidet.»

Anna Larina Bucharina på den tiden hun giftet seg med Bucharin.

X

«Bucharin selv var en revolusjonær svermer, intelligent, oppfinn­ som og karismatisk, men også vaklende, følsom på grensen til det hysteriske - han hadde lett for å gråte - og politisk naiv: Han ble aldri lei av å forsøke å stanse løpske tog ved hjelp av papirark.»

Nikolaj Bucharin i 1929, ved siden av Stalin, men med blikket festet på et annet fjernt sted.

XI

«Disse overlessede affærene med sitt mangfold av tinder, tårn og miniatyrtempler hadde ifølge planen flate tak, men da Stalin fikk se et av dem ferdig, spurte han: Hvor er spiret?’ Arkitektene for­ svant, sannsynligvis under en skur av unnskyldninger og stjålne øyekast, men i løpet av en uke var ganske riktig spiret på plass, riktig nok utført i tre, men likevel.»

Universitetet i Moskva.

XIII

«Rett overfor hverandre sto to brutalt digre, kvadratiske monolit­ ter, høye, rettlinjede og pompøse. Den sovjetiske paviljongen var kronet av en kjempemessig skulptur, den feirede Arbeider og kolchoskvinne’ av Vera Mukina; på den andre siden, inntil portalen til den tyske bygningen, sto Josef Thoraks Kameratskap’, en gruppe nakne biffer i bronse. Begge disse skulpturer oppviste samme totale realisme, samme forente hender, samme muskelmasser, samme faste og alvorlige blikk inn i ... fremtiden?»

Verdensutstillingen i Paris 1937; den tyske paviljongen, tegnet av Albert Speer, og den sovjetiske, tegnet av Boris Jofan. Begge vant.

XIV

«Det var også som ung, nyutklekket arkitekt Albert Speer kom i kontakt med den vordende Fuhrer. Speer ble straks trukket mot Hitler og, etter hvert, Hitler mot Speer, delvis fordi de var hverand­ res speilbilde rent følelsesmessig.»

Hitler og Speer overveier arkitekturens muligheter.

XV

«Kuppelen hadde en indre diameter på ikke mindre enn 250 meter, hvilket ga den et volum sytten ganger så stort som kuppelen i Peterskirken - hele Peterskirken ville forresten uten videre ha gått inn i hallens lysåpning. Høyden og volumet var faktisk av slike dimensjoner at det var fare for at det ville oppstå små skyer inn­ under taket og at bygningen altså kunne bli trekkende med sitt eget innebygde regnvær.»

Samtidig modell av Albert Speers die Volkshalle.

XVI

«Og over alt sammen står en 100 meter høy bronse-Lenin iført noe som minner om en snippkjole med tilhørende flytevest, og peker med hele hånden mot Den Lyse Fremtiden.»

Boris Jofans vinnerforslag til Sovjetenes palass.

XVII

«Disse muskelbunter med hakeparti som en båtstavn ser alltid ut som om de er i ferd med å dra til noen; iblant noe hemmet i spranget mot et eller annet olympisk slagsmål - av en blek, billedskjønn og svak kvinne som henger om hans midje.»

Venus og Adonis, av Arthur Kampf, 1939.

XVIII

«Som sanne avbildninger er de imidlertid temmelig tåpelige, ikke minst når vi for eksempel vet at livet på den sovjetiske landsbyg­ da i første halvpart av 1930-årene var den rake motsetning til det som vises i Gaponenkos idyll.»

Til mamma for amming, malt av T.G. Gaponenko, 1935.

XIX

«Ungkommunister med stjerner i øynene paraderer forbi Leningrads partisjef, og smil, kroppsholdning, ja til og med farver, forenes i noe som for en nåtidsbetrakter føles like falskt som sukkersøtt.»

Kirov under sportsparaden, av A. Samokvalov, 1935.

XX

«Han var en usannsynlig SS-mann. Det eneste som talte for det, var fysikken. Han var høy, hadde stålgrå øyne, uttrykksløst ansikt, en hard, bydende stemme og håret kortbarbert på sidene og i nak­ ken.»

Kurt Gerstein da han gikk inn i SS i 1941.

XXI

«Ryktene om massehenrettelsene spredte seg fort, og vanligvis kom både tyske militære og lokale tilskuere dit for å se, peke, av og til også for selv å låne et gevær og skyte en jøde eller to, og det ble fortalt historier om hvordan henrettelsesturister’ hadde stått der i tettpakkede grupper og spist iskrem.»

En Einsatzgruppe i aksjon; bildet er tatt sommeren 1941 i nærheten av Kraigonev i Sovjetunionen.

XXII

XXIII

«De fikk høre at de nå skulle undersøkes og så bli avluset og ba­ det. Derfor skulle de nå kle av seg alt, til og med briller og prote­ ser, og legge det på spesielt merkede steder.»

Menneskene på bildet er ungarske jøder, nettopp ankommet Auschwitz, som snart skal gasses i hjel.

XXIV

«Invasjonen i Sovjetunionen sommeren 1941 kan sies å være det punkt da rå forfølgelse gikk over i systematisk massemord. I de første fem ukene etter innmarsjen ble det drept flere jøder enn i de foregående åtte årene med forfølgelse.»

Fotografiet, som er gjenfunnet i et Gestapo-arkiv, viser en massegrav ved Lvov.

Det store huset midt i verden

te man lyden av hussprengninger fra den andre. Og ikke før mot slutten av 1942, da den ene illevarslende rapporten etter den andre kom fra østfronten, ble det hele avbrutt. Hitlers halstarrige avvisning av å stanse all denne byggegalskapen var naturligvis et uttrykk for hans lengsel etter histo­ risk storhet. Etter et hastig tretimers besøk i Paris i 1940 så han ikke lenger den franske hovedstaden som noen farlig rival til det fremtidige Germania, hvorfor han liksom i forbifarten slapp tak i sine gamle planer om å utslette den fysisk. Dessuten var hans øyne, helt fra før krigens tid, rettet mot øst. Han kjente meget vel til Stalins planer om å bygge om Moskva, og da han fikk greie på hvilke dimensjoner Sovjetenes palass skulle få, ble han nærmest rasende. Her hadde han tenkt å forlegge verdens midtpunkt til Berlin ved å bygge verdens største, mest imponerende bygning der, og så kommer kommunistene og meddeler at de akter å bygge en enda større! (Kuppelhallen ble planlagt til 290 meters høyde, mens Sovjetenes palass skulle strekke seg ytterligere 125 me­ ter opp i 1900-tallsutopienes blå himmel.) Etter å ha samlet seg avfeide han imidlertid Jofans Leninsmykkede kransekake som nok en skyskraper. Senere forsto Speer «at tanken på den konkurrerende bygningen hadde gjort ham mer nedstemt enn han noensinne hadde villet vedgå». Men da de seierrike tyske panserkolonnene skramlet østover mot Moskva i 1941, var i det minste den sorgen over. «Nå blir det stopp for alltid for huset deres,» sa han lettet til Speer.

8. Alle disse besynderlige likhetene mellom nazisme og sovjetkommunisme var åpenbart ingen tilfeldighet som var forbe­ holdt arkitekturen. Denne typen vidtgående overensstemmelser kan også finnes i den billedkunst disse to systemene ga

•

129

opphav til. Sammenligner man det kunstsyn som vokste frem i Hitler-Tyskland med det som var dominerende i Stalins Sovjetunionen, skiller det seg fra hverandre stort sett bare i terminologi og ytre omstendigheter; innholdet er nesten iden­ tisk. Akkurat som tilfellet var i arkitekturen, viste makthaverne en hatefull holdning til århundrets nye kunstretninger. Stalin og Hitler elsket begge det moderne, enten som mål eller som middel, men de avskydde begge to modernismen, og for både tyske og sovjetiske kunstteoretikere var alt som hadde preg av avantgardisme, bare revestreker. Så mens nazistiske forståseg­ påere rensket sine museer for degenererte fælinger som van Gogh, Chagall og Braque, klaget deres sovjetiske kolleger liv­ lig over modernistenes mangel på folkelighet, over deres kluss, deres forvridde former og stygge farver (nei se, en grønn himmel), og lempet bildene ut av kunsthallene og inn i et fuktig og morkt magasin. For både tyske og sovjetiske avantgardister sto valget mellom taushet og tilpasning. Og i mange tilfeller endte det ikke engang med det. Mange for­ svant i leirer og deres kunst ble odelagt, enten av myndighetene eller —og det var særlig vanlig i Sovjet under jezjovsjtsjinaen —av forskremte pårørende. Iblant støter man på den forestilling at makthaverne i tota­ litære stater ikke bryr seg stort om kunst og kultur. Ingenting kunne være mer feilaktig. Det er vanskelig å finne noe samfunn der makthaverne har lagt ned slike uhvrlige summer i kulturen som nettopp Sovjetunionen og Hitler-Tyskland. Generøsiteten hadde imid­ lertid en åpenbar hake: Man matte gjore noyaktig som husherren sa. Den russiske kunsthistorikeren Igor Glomstock me­ ner at den prosessen som forte fra fritt kunstliv til slavekunst, var den samme i de to statene. I begge tilfeller kan man se en slags femtrinnsrakett som går i rett bane inn i det totalitære

Det store huset midt i verden

nattemørke: 1. Staten erklærer at kunsten er et viktig våpen i kampen om makten; 2. staten skaffer seg monopol over kunstmarkedet; 3. det bygges opp et apparat for direkte kont­ roll med kunsten; 4. staten velger ut én — alltid den mest konservative - av mangfoldet av forskjellige kunstretninger, og gir den offisiell sanksjon; 5. alle andre kunstretninger ut­ nevnes til motstandere av Fremskrittet, Rasen, Klassen osv., og blir deretter utryddet. De kunstnere som gjensto etter denne hardhendte tynnin­ gen, og som anstrengte seg for å male og skulpturere på det­ te politisk korrekte vis, kunne ikke sjelden regne med gene­ røst tilmålt kompensasjon for sin umake. Således tjente for eksempel Arno Breker, Hitlers yndling blant billedhuggerne, på ett år mer enn hva propagandaminister Goebbels tjente på tre år. Ikke noe knussel der, nei. (Det er nok en av årsakene til at disse tyranniene aldri har hatt noen som helst problemer med å finne kunstnere som er villige til å gå i bånd og bjeffe på kommando.) I begge systemer spilte de kunstneriske pris­ konkurransene en avgjørende rolle, dels som metode for direkte belønning, dels som en måte makthaverne kunne finjustere den kunstneriske smak på. Denne politisk korrekte kunst kaltes «sosialistisk realisme» i Moskva, mens man i Berlin snakket om å skape i henhold til «Fuhrer-prinsippet». To forskjellige navn på en og samme ting, altså en bombastisk, såpeskurt og detaljrik realisme. I både sovjetisk og nazistisk billedkunst kan man også se samme hierarki i motivene: Overst finner man hengivne portretter av Lederen, så følger i tur og orden idealiserte fremstillinger av Det Nye Mennesket, mytiske skildringer av Bevegelsens Historie, heroiske bilder av Kampen — og den kan enten fin­ ne sted på slagmarken eller i stålverket —samt sist, men ikke minst, vulgære idvller fra Det Frelste Folkets Nye Liv. I sum ble resultatet en kolossal mengde av istykkeridealisert realis-

•

I ^I

me, inntil forveksling og sammenblanding like, der det enes­ te som iblant skiller, er størrelsen på barten til Lederen. Dette betyr ikke at det ikke finnes forskjeller. For eksempel er bildet av kvinnen et slikt punkt der nazistiske og kommunis­ tiske kunstnere bryter mot hverandre. Mens den sovjetiske kvinne vi møter i bildene, otte er påfallende dekorativ, mvk i huden og høybrystet, er hun likevel samtidig påfallende aktiv; på kornmarken, på talerstolen, i paraden. Dette var selvfølgelig en trofast speiling av den herskende likestillingsideologien i Sovjet. Like ideologisk betinget er bildene av de tyske kvinne­ ne, liksom sine russiske søstre dekorative og mvke i huden, om enn atskillig mer flatbrystet akkurat hva det sistnevnte skal hety, har jeg ingen anelse om. Disse ariske kvinner er påtagelig passive, og den rollen de må spille, er enten rollen som familiemor eller rollen som pinup, der det mvkpornografiske skjules, for eksempel bak slurvete påklistrede antikke rekvisitter. Riktig nok finner man en tydelig snerpethet i den sovjetiske førtitallskunsten, en snerpethet som Speer la merke til pa denne stadionen i Kiev. Jeg tror imidlertid ikke at all den nakne huden i den tyske kunsten skal tolkes dit hen at nazistene var så mye mer seksuelt frigjorte. Klær er klassemarkorer. Dette gjorde dem viktige i seg selv for Stalins kunstnere —«dette er en ar­ beider» - og uviktige, på grensen til det farlige, for Hitlers dit­ to, som i olje og marmor legemliggjorde en ideologi som tvert om fornektet klassene «dette er en tysker». Kvinnene er imidlertid plassert i annen rekke i begge syste­ mer, om enn på forskjellig måte. I både nazistisk og sovjetisk kunst er Det Nye Mennesket som regel en mann, og både i Moskva og i Berlin skuer disse nve menn alltid like lengsels­ fullt av sted mot den vakre nye verden som venter. 1 en nåtidsbetrakters øyne ser de sovjetiske mennene nærmest stupi­ de ut, sannsynligvis fordi deres overbevisning uttrykksmessig ligner beruselse. Nazimennene har samme stupide blikk, men

Det store huset midt i verden

de utstråler i stedet mannlighetskult og brutalitet; Josef Thoraks og Arno Brekers muskelbunter med hakeparti som en båtstavn ser alltid ut som om de er i ferd med å dra til noen; iblant, slik tilfellet er med Arthur Kampfs «Venus og Adonis» fra 1939, noe hemmet i spranget mot et eller annet olympisk slagsmål — av en blek, billedskjønn og svak kvinne som henger om hans midje. Ingemar Karlsson og Arne Ruth har påpekt at de sosialrealistiske heltene er symboler for en utopisk fremtid, «forbilder å anspores av i hverdagen», mens nazismens overmennesker bare er «narsistiske projeksjoner», stilt utenfor tiden og historien. Ifolge visse betraktere skildrer tyske og sovjetiske kunstne­ re systemets hender på forskjellig vis. Dette stemmer delvis. Definisjonene skiller dem utvilsomt fra hverandre. Det var klassetilhorigheten som i første rekke avgjorde om man ble plassert på innsiden eller utsiden i Sovjet; i Tyskland ble man veid på rasevekt. I begge tilfeller dreier det seg om en åpen­ bar dehumanisering. Motstanderne lignes med dyr: for kom­ munistene blir den andre et monster man må sla til jorden, for nazistene blir den andre et skadeinsekt som må u t r y d d e s . I førstnevnte tilfelle er grunnfølelsen skrekkblandet hat, i sis­ te tilfelle aggressiv forakt. Nåvel. Uansett om vi har å gjøre med den gang så priste tyske giganter som Padua, Hommel, Knirr og Breker, eller like priste sovjetiske kolleger som Gerasimov, Samsonov, Finogenov og Sjurpin, er det åpenbart at det de har etterlatt seg, er makkverk, ren og uforfalsket kitsch. Som Samokvalovs «Kirov ved sportsparaden» fra 1935, der ungkommunister med stjerner i øynene paraderer forbi Leningrads partisjef, og der smil, kroppsholdning, ja til og med farver, forenes i noe som for en nåtidsbetrakter føles like falskt som sukkersøtt. Spørsmålet er da hvorfor disse regimene hadde en slik for­ kjærlighet for denne partibokbeskyttede hduskunst?

•

I 33

1 34

En del av svaret har nok med kitschens egen natur a gjøre. Det som gjør kitsch til dårlig kunst, er ikke bare det at den imiterer eldre stiler på en så ufølsom og uintelligent måte. Det blir også dårlig kunst fordi den er så lukket. Det er ing­ en plass til betrakteren, det er ingenting igjen å tolke eller til­ føye. Og nettopp dette gjør selvfølgelig kitschen bade fristen­ de og anvendelig for et totalitært regime. Kitschen samtaler aldri. Den bare prediker. Dessuten vitner 1930-årenes totali­ tære maleri om hva som skjer når kunsten blir innkalt for å gjøre ideologisk verneplikt. Og eksemplene fra HitlerTyskland og Sovjetunionen viser at like lett som det er å stan­ se uonsket kunst, like vanskelig er det å kommandere frem onsket. Men dessuten eksisterer det etter all sannsvnlighet et bin­ deledd mellom disse regimenes kitschpregede kunst og deres angivelig folkelige natur. Disse diktaturene skilte seg fra for­ skjellige eldre forgjengere ikke bare gjennom sine ambisjoner om å oppnå det perfekte samfunn ved a opprette total kont­ roll over sine borgere noe som ingen tidligere tyrann en­ gang hadde våget å dromme om og enda mindre kunne gjen­ nomføre. De skilte seg også fra dem ved at de ikke som for­ gjengerne var tilfreds med å herske over en taus og passiv be­ folkning. 1900-tallets totalitære diktaturer krevde tvert imot borgernes eller snarere «massenes» entusiastiske og ukritiske stotte. Begge systemer hevdet også a være av folket og for folket; de sto minsanten for noe som egentlig var bedre enn de korrupte og svake demokratiene, hvis folkemakt bare var formell, en origami av fraser.27 At disse regimene fremstilte seg som spesielt folkelige, var 27 Og leseren kan være fullstendig overbevist om at nar tyranniet neste gang lofter pa hatten og presenterer seg, kommer det ikke til a være som Tyranni; i stedet kommer det til å kalle seg en Hovere Form for Demokrati eller en Mer Utviklet Folkemakt eller noe lignende. O

J

Det store huset midt i verden

ikke bare tomme ord. Joseph Goebbels, Hitlers propagandaminister, sa i en tale i Niirnberg året etter at nazistene hadde grepet makten at «det kan være tilstrekkelig å støtte seg på gevær for å beholde sin makt; men det er bedre og mye mer tilfredsstillende å vinne nasjonens hjerte og beholde det». Det var ambisjonen. Og både Hitler og Stalin hadde også betyde­ lig folkelig støtte. Riktig nok var disse landene fengsler, men en svimlende stor del av de innsatte fant livet bak gitter ut­ holdelig, ja til og med godt. Dette må vi vite for å forstå det som skjedde og skjer i disse statene. Resultatet i en del øst­ europeiske valg etter at muren falt, viser om ikke annet at minnet om livet i cellen ikke behøver særlig stor avstand for å bli forvrengt til nostalgi. Så selv om disse regimene slik i ettertid er avslørt som po­ litiske fiaskoer, menneskelige katastrofer og økonomiske for­ lis, var det åpenbart noe de lyktes med. Det vitner oppslut­ ningen om. Det vitner en annen ofte bortglemt side av deres vesen om, nemlig evnen til å få tilhengerne til å ofre ikke bare andre, men også seg selv. Det er dette som gjør dem så usedvanlig livsforbrennende: Disse regimene slukte nemlig ikke bare virkelige og innbilte motstandere i en helt ny måle­ stokk, de forbrukte ogsa sine tilhengere. Og mange av deres egne lot seg ofre med en forbløffende villighet. Dette egenofferet kunne anta en rekke uttrykk. Det tok gjerne form av hardt fvsisk arbeid under de forferdeligste omstendigheter; for enkelte dreide det seg om å svelge både stolthet og falske an­ klager og uten å kny la seg frakte av sted til en arbeidsleir; for mange dreide det seg om a gi sitt liv på slagmarken, som de tvske skoleguttene utrustet med mausergeværer fra 1800tallet som senvåren 1945 marsjerte ut for å møte sovjetiske stridsvogner i den sørgelige ruinvrimmelen der verdens midt­ punkt en gang skulle vært bygd av Albert Speer. Spørsmålet er hvordan den ble skapt, denne Opjerbereitschaft

•

I 3^

for å bruke en nazistisk term. En del av svaret er nok fak­ tisk å finne i kunsten. 1 og med at denne kunsten er så uttalt og nesten halstarrig realistisk, er det lett å lese verkene som avbildninger av Det Nye Mennesket, av Det Frelste Folkets Nye Liv osv., og slik var de tenkt å fungere, iallfall på et overflatisk plan. Som sanne avbildninger er de imidlertid temmelig tåpelige, ikke minst når vi for eksempel vet at livet på den sovjetiske lands­ bygda i forste halvpart av 1930-årene var den rake motsetning til det som vises frem i Gaponenkos idyll «Til mamma for amming». Men denne totalitære kitsch dreier seg til syvende og sist ikke om hvordan det er, men om hvordan det burde være. Den byr på et bilde av virkeligheten som så bedre ut enn virkeligheten for tilhengerne, siden den i motsetning til virkeligheten var fri for både motsigelser og flekker. Derfor det åpenbare «sosiale underskuddet» i bildene, altså at det som ofte var aller mest fraværende i virkeligheten, er det al­ ler mest nærværende i kunsten i Gaponenkos tilfelle lvkke og traktorer. For akkurat som regimene var populære ikke sa mye for hva de gjorde som for hva de lovet å gjore, var dette en kunst som med stor suksess talte til menneskets evne til å lengte. (Det er nok det som gjor at den på en eller anenn vag måte virker kjent, for i så måte er den forbløffende lik moderne reklame.) Der ser vi lengselen etter et godt og vakkert liv, lengselen etter mening og moralsk symmetri, lengselen etter stabilitet og trygghet. Og makter man å lade disse kraftfelte­ ne med trusler og med redsel, er det få grenser for hva man kan makte å tå mennesker til å gjore. Med andre. Og med seg selv. 9. Så hva sier alt dette oss? Hvis vi skal tro den vulgærmarxisme som var statsreligion i Sovjetunionen, er det basis som styrer

Det store huset midt i verden

overbygningen, eksistensen som bestemmer bevisstheten, kul­ turen som speiler samfunnet og maten som bestemmer mora­ len. Og i så fall betyr det at nazisme og kommunisme står hverandre nærmere enn noen i de to systemene noensinne var villig til å erkjenne. Debatten om hvorvidt disse systemene egentlig var to an­ sikter på en og samme historiske kropp, er ikke ny. Den har pågått lenge, og den er ennå ikke avgjort. Spørsmålet er også om det i det hele tatt lar seg avgjøre. Debatten har vært skjev, nettopp fordi den som regel har dreid seg mer om ideologikritikk med aktualitetspreg enn om virkelige historiske sammenligninger. Siden har det hele blitt enda mer forvridd ved at paralleller til nazismen i dag er blitt noe av et retorisk knep. Som sådant er det både snertent og takknemlig, men der det smetter inn, pleier både presisjon og tankeklarhet å smette ut. Det er viktig å gi akt på både det som skilte og det som forente, uten at dette behøver å sees som forsøk på å unnskylde den ene siden eller forsvare den andre. De to systemene var unektelig ideologiske motpoler. Grovt forenklet kunne man nok hevde at mens stalinismen sto for en ekstrem variant av opplysningstidens ideer, kan nazismen sees som en minst like ekstrem forkastelse av denne arven fra opplysningen. Forskjellen kan også sies å være forskjellen mellom en umenneskelig tilpasning av en politisk idé, og en politisk idé som i seg selv er umenneskelig. For Hitler var målet hvpernasjonalismens renrasede olympier, skjult under en innbilt fortids billige kulisser. For Stalins åsyn, derimot, svevde kommunismens multikultidrøm av val­ set stål og elitearbeidere som smiler mot fremtidens sol. I Sovjetunionen var det som nevnt klassen og politikken som definerte en som venn eller fiende, ønsket eller uønsket, i Hitler-Tyskland var det i første rekke rasen. Dette er av betydning. For selv når Stalins terror var som al-

•

I37

ler verst, fantes det visse muligheter til å unngå ljåen, ved av­ hopping, ved avbikt, ved tilpasning. Noe slikt alternativ fantes det ikke for Europas jøder og sigoynere: for mens det alltid er mulig å skifte klasse og oppfatning, er det aldri mulig å skifte rase. Derfor fikk mvrderiene i de to systemene så forskjellige former; for nazistene gjaldt det å utslette hele grupper fullsten­ dig, for stalinistene var det nok å gjore kål pa alle de individer som ble ansett som farlige ... eller ansett som å kunne bli det. (Derfor utviklet det stalinistiske massemyrderiet seg rent tek­ nisk sjelden utover det vil kunne kalle for håndverksstadiet, mens det nazistiske mvrderiet av iskald nødvendighet snart tok spranget over til industrifasen.) Legg merke til at dette også in­ nebærer at det sovjetkommunistiske systemet hadde flere muli­ ge fiender og derfor også flere mulige ofre enn det nazistiske. Som renraset, lydig og tilpasningsdyktig tysker levde man tem­ melig trvgg i tredveårenes nazistiske system, mens ens jodiske naboer var domt til undergang. Til samme tid i Sovjetunionen var ingen domt til undergang, men ingen var heller riktig tngg; hvem som helst; selv de mest trofaste, kunne fanges opp av sikkerhetsorganenes viltslående fangarmer. Men samtidig som målene skilte systemene, forente midlene dem. Vi bor minnes at Hitler og Stalin var revolusjonære utopis­ ten Den ene hevdet å folge Naturens lover, den andre Histo­ riens. De var begge kommet til makten i forbindelse med store kriser, som de selv hadde vært med på både å forverre og å utnvtte. Og da de vel hadde fatt kontrollen, likviderte de nesten samtlige tradisjonelle institusjoner i samfunnet, erstattet dem med sine egne, nøye statskontrollerte, og slapp siden los en uhemmet terror mot Den Store Fienden. Hensikten med alt det­ te var ikke å opprettholde eller engang forbedre samfunnet, hen­ sikten var å forvandle det, nærmest som arkitekter å skape sam­ funnet på ny, fra grunnen av, og gjore det til noe fullendt, full­ byrdet, feilfritt og perfekt bare det i seg selv noe moderne.

Det store huset midt i verden

Tidligere var den slags romantiske drømmer regelmessig forlagt til en religiøs eller litterær hinsidesverden, men nå inntraff noe som sosiologen Zygmunt Bauman har kalt en morderisk kombinasjon, nemlig «en typisk moderne ambisjon om samfunnsdannelse og sosial ingeniørkunst, blandet med en typisk moderne konsentrasjon av makt, ressurser og evne til virksomhetsledelse». For dette lykkeriket skulle altså realise­ res gjennom nøyaktig styring fra toppen, en styring utført med en kraft og en brutal konsekvens som hadde vært ideo­ logisk utenkelig og teknologisk umulig i det gamle Europa. Det var altså uprøvd, hvilket i seg selv gjorde det til noe for­ lokkende i et århundre som var besatt av de skjønne mulig­ heter som skjulte seg i Det Nye. Så begge disse systemer var enestående tyrannier, styrt av ledere med uinnskrenket makt, ledere hvis minste ord var lov. Dette gjorde at Hitler og Stalin også hadde en felles plattform i troen på neveretten og i forakten for demokratiet, som de helst ville utslette fra jor­ dens overflate. Det var naturligvis dette samsyn som gjorde det mulig for nazister og kommunister å angripe demokratiet fra to for­ skjellige flanker, slik det for eksempel skjedde i Tyskland før 1933. Lenge har man kjent Hitlers ord om at det er lett å skape en nazist av en kommunist, men at det er nesten umu­ lig å gjøre samme forvandlingsnummer med en sosialdemo­ krat. De tyske kommunistene la også stundom mer energi i å piske opp sine demokratiske motstandere enn nazistene; Komintern mente mot slutten av tyveårene for ramme alvor J at sosialdemokratene på sett og vis var en større trussel enn nazismen, siden de førstnevnte åpent forsvarte kapitalismen. Eller som lederen KPD-distriktet:s i Chemnitz-Erzgebirge er­ klærte i september 1930:28 28 KPD — K o m m u n istisc h e

A r h e ite rp a rte t D e u ts c h la n d s .

•

I

39

Åja, vi innrømmer at vi samarbeider med nasjonalsosialiste­ ne, at vi sammen med nasjonalsosialistene vil ødelegge det eksisterende sosiale systemet [...] Bolsjevisme og fascisme har et felles mål: å tilintetgjøre kapitalismen og det sosial­ demokratiske parti. For å na dette mål er vi berettiget til å gripe til alle midler. På hoyeste nasjonale nivå var forholdet mellom de to ekstre­ me bevegelsene preget av avsky og spottende gloser, men ny­ ere forskning blant annet av Conan Fischer har vist at det forekom mange besynderlige koblinger på lokalplanet. De tys­ ke kommunistene, KPD, og nazistene konkurrerte til dels om de samme velgerne, altså folk innenfor arbeiderklassen som var misfornøyde med republikken og som gjerne så den er­ stattet av noe nytt. Så da NSDAP seilte opp som en virkelig rival i annen halvdel av tyveårene, grep KPD helt logisk til samme enhetsfronttaktikk i kampen mot dem som de tidlige­ re hadde gjort i stridighetene med den andre store rivalen om arbeidernes gunst, sosialdemokratene. Den gikk ut på å vikle folk fra motstanderorganisasjoner inn i samarbeide «nedenifra», for litt etter litt å lokke dem over til ens egen side. Derfor forekom det mange kontakter og ikke sjelden direkte samarbeid mellom nazister og kommunister på såkalt grasrotnivå. Dessuten kunne KPD sjelden motstå fristelsen til å knipe billige populistiske poenger. Dette forte blant annet til at de tyske kommunistene tilpasset seg tidens sjåvinistiske stemninger og pep frem nasjonalistiske slagord som i enkelte til­ feller for eksempel når det gjaldt kritikken mot Versaillestraktaten faktisk tangerte de nazistiske. Alt i alt var det en dristig strategi; den bomben de hadde rigget til for nazistene, kom nemlig til å eksplodere rett i ansiktet på dem selv i 1933.

Det store huset midt i verden

Etter maktovertagelsen brukte Hitler, som vi alle vet, den famøse riksdagsbrannen som påskudd til å avskaffe presse­ friheten, forby konkurrerende partier og jage tusenvis av sine fiender inn i konsentrasjonsleirer. Ikke minst ble kommunis­ tene rammet. Presset utenfra fikk KPD til a implodere. Dette skjedde imidlertid med en hastighet som overrasket de fleste. Partiets høyeste funksjonærer gikk, med noen få unntak, i landflvktighet. Av dem som ble igjen, valgte en mindre del aktivt å bekjempe det nazistiske regime. Og dette fortsatte de med, halstarrig, til tross for at det ved veis ende sjelden ven­ tet annet enn en fengselscelle eller en galge. Flere valgte å tie. Enkelte så en tredje valgmulighet: å desertere. At KPD falt sammen så fort, skvldtes ikke minst at deler av partikadrene faktisk va lgte å skifte side — et faktum som ble feid under teppet etter krigen, da det ikke fantes plass til an­ net enn helteepos. Således rapporterte for eksempel politiet i Westfalen allerede i mars 1933 bekymret at «tidligere kom­ munister eller mennesker som iallfall var tilknyttet KPD som J tilhengere, i betydelig antall har gått over til NSDAP og SA». Tilstrømningen hadde nemlig fått et slikt omfang at nazistene — ikke uten grunn — så det som et sikkerhetsproblem; dess­ uten var det et spørsmål om troverdighet for dem: Blant den jevne mann ble det nemlig mumlet om at mange av de mer balstyrige kommunistene ikke bare hadde gjort comeback som brunskjorter, men at disse forferdelige konvertittene også hadde kommet til å bli toneangivende i hele SA-forbund. Riktig nok er de beregninger som sier at en tredjedel av SAs medlemsmasse etter 1933 besto av tidligere kommunister, et­ ter all sannsynlighet overdrevne, men den utbredte deserte­ ringen fra KPD til NSDAP er et faktum. Historikeren Peter Merkl mener at spesielt for de yngre virker det som om den­ ne overgangen «ikke har vært mer uvanlig eller betydningsfull enn et skifte av medlemskap i en ungdomsgjeng i en storby»;

•

I4 I

det som lokket, var i begge tilfeller «eimen av slagsmål og det kameratskap som fodes i kamp». Men skal vi fatte det som skjedde, er det dessuten umulig å se bort fra det åpenbare ideologiske samsyn i visse spørsmål, som faktisk fantes mel­ lom disse to ytterliggående retningene. Nå vel. Nå i ettertid, når likhetene har vist seg a være så store, når det har vist seg at sovjetkommunismen og dens for­ skjellige ætlinger rundt omkring på jorden har mislykkes med å nå alle de store mål de satte seg fore, og når de åpnede massegravene dessuten viser at folkene i disse statene måtte betale en høy pris for denne ikke-prestasjon, kan man muli­ gens, som den engelske historikeren Eric Hobsbawm, soke trost i det helt korrekte faktum at de mest energiske mot­ standsfolkene i det okkuperte Europa ikke sjelden var nettopp kommunister29, samt — enda viktigere — at de soldatene som til slutt slo seg frem til Hitlers rikskanselli, faktisk var sovjetiske. Ifolge Hobsbawm var det nettopp seieren over fa­ scismen og ironisk nok redningen av de kapitalistiske demokratiene i vest som ble oktoberrevolusjonens varigste resultat. Noe ligger det i dette. Annen verdenskrig hadde ganske riktig fått et annet forlop om det ikke hadde vært for Stalins tungindustri; planokonomien var og ble fullstendig håplos når det gjaldt a oppfylle vanlige menneskers behov for ganske alminnelige dagligvarer, men den var både billedlig og boksta29 At kommunistene var fremtredende i mange av disse motstandsbevegelsene

som

var av betvdning i Ost-Europa, avgjørende i Jugoslavia og uten storre betydning i Vest-Europa

skyldtes, som Hobsbawm ganske riktig har pekt på, at de rent or­

ganisatorisk var vel tilpasset det underjordiske hemmelighetskremmeri som slike aktiviteter krevde, mens de demokratiske kreftene ofte lant de illegale formene noe støtende og hadde vondt for å klare seg uten sine frie valg, omstendelige dis­ kusjoner og ditto avstemninger, hvorfor en og annen retirerte inn i noe som i det lange lop var atskillig verre: et samarbeid med okkupantene, som var gjort lette­ re fordøyelig gjennom visse kvasilegale former.

Det store huset midt i verden

velig talt som skapt for å spytte ut strategiske basisvarer som kull og stål, enkle lastebiler og tunge stridsvogner. For annen verdenskrig var akkurat som første verdenskrig til syvende og sist en fabrikkenes krig, et faktum som er enkelt fanget inn i et dikt av lyrikeren Louis Simpson, som skildrer en kamp utenfor Diisseldorf i 1945: For hver granat som Krupp skjøt sendte General Motors fire tilbake. Selv om det faktisk sto og vippet ved et par anledninger, kunne ikke Hitler-Tyskland konkurrere med Sovjetunionens og USAs forente produksjonsressurser, og det var dette som til slutt avgjorde det hele, ikke et eller annet genitrekk utført av hyperintelligente feltherrer — under annen verdenskrigs brutale og blodig uttværede felttog manglet ofte det ene og nesten alltid det andre. Direkte underlig blir det imidlertid hvis man, som Flobsbawm antyder, ser bekjempelsen av nazismen som sovjetkommunismens historiske oppgave. Da oppløser det hele seg til ren metafysikk. Problemet er at vi her beveger oss på det store hvite felt som historikere pleier å kalle det «kontrafaktiske», altså resonnementer av tvpen «hva ville ha hendt hvis Hitler hadde dodd da han ble utsatt for gassangrep i første verdenskrig ...» Slike spørsmål er like pirrende å stille som de er umulige å besvare. Feilen er å forutsette at bare et hurtig tvangsindustrialisert Sovjetunionen, og ikke et ikke-kommunistisk Russland, ville ha motstått angrepet; det eneste vi kan forutsette med en viss sikkerhet, er at en demokratisk stat aldri —som Stalin —ville ha inngått en militær pakt med et nazistisk Tyskland, en pakt som gikk ut på en partering av Ost-Europa, en pakt uten hvil­ ken Hitler aldri ville ha våget å starte sin erobringskrig, en

•

14-3

pakt som gjorde annen verdenskrig mulig. Og selv om stalinismens tungindustri i mangt og meget er a takke for at kri­ gen ble vunnet, bærer stalinismens hardhendte politikk ansva­ ret for at den nesten ble tapt. Den ovennevnte Ribbentropppakten var idioti fra begynnelsen av; Stalin selv var en militær klodrian som ledet felttog ved hjelp av en globus og som bare etterlot seg kaos når han fra tid til annen hkk det for seg at han skulle utføre noen strategiske genistreker; og årsaken til at — som man sier i Russland marsjen til Berlin måtte ta den møysommelige omveien om Stalingrad, var ikke minst diktatorens omhyggelige nedslakting av Den røde armés offi­ serskorps. Og så videre. En måte a forstå disse totalitære statene og deres innbvrdes forhold på, står å lese i den amerikanske samfunnsfilosofen Lewis Mumfords tanker om «megamaskinene». Det er hans navn på de monolittiske samfunnene som fra tid til annen har oppstått i historien; store, nøye regulerte og gjennomorganiserte kollektiver, der hvert individ, hver gruppe, forvandles til et lite tannhjul i et digert, toppstyrt apparat, hvis formål er å virkeliggjøre forskjellige fantasifulle planer og storartede prosjekter. Drivstoffet i disse megamaskinene er ifølge Mumford myten. Lenger tilbake i historien tok denne mvte form som religion, i moderne tid heter den ideologi. Og godt tanket opp med dette drivstoffet begvnner den digre maski­ nen a brumme og riste, og ut av dens indre ramler pvramider, kanaler, monumenter, romskip, damanlegg, kjempemes­ sige hærer, våpen av tidligere ukjent kraft samt bvgninger av ufattelige dimensjoner. Samtidig begynner megamaskinen a tygge i seg dette og hint i sine omgivelser. Dette er den mest utrivelige delen av det hele, for det er egentlig bare to måter å stanse en slik skapning på. Enten braser megamaskinen på sin slafsende vei sammen med en annen, enda storre megamaskin, som under brøl og hvin velter den første over ende;

Det store huset midt i verden

det var slik Nazi-Tyskland fikk sitt endeligt i 1945, med et forferdelig sammenstøt. Eller også går maskinen tom for driv­ stoffet av myter; det var omtrent slik det gikk til da Sovjetunionen gikk ut av historien i 1991, med et forsiktig pip. Noe ligger det også i dette. Det sovjetiske systemets hava­ ri skvldtes imidlertid at det åpenbart tok slutt både på driv­ stoff og på olje omtrent samtidig. Allerede i begynnelsen av 1950-årene støtte regimet i Moskva på planhusholdningens catch 22. 1 1930-årene hadde de bygd om det som i praksis var en temmelig enkel krigsøkonomi som slukte kull og skjet ut stål; i 1930 klarte ett eneste statlig organ å skjøtte den. Men etter hvert som øko­ nomien skjøt fart og mengdene og fremfor alt spesialiseringen økte, ble planleggingen vanskeligere, med den følge at de by­ råkratiske organene vokste som ugress: I 1948 var det første opprinnelige industriministeriet vokst til 32, og før 1950-årene var over, var antallet rundt 40. Systemet ble i og med det­ te stadig tregere, offer for sin egen fremgangs fedme. Enda en stund kunne man holde det hele gående med samme metoder som i 1930-årene, altså storslagne, men akk så odsle, økono­ miske «offensiver». Denne buldrende offensivøkonomien byg­ de imidlertid på en overflod av billige naturressurser. De var der i 1930-årene. Ut i 1970-årene begynte de å ta slutt, og i deres sted fikk man utbrente økonomiske katastrofeområder, som ved Aral- og rundt Bajkal-sjøen. På dette tidspunkt var undertrykkelsesapparatet dessuten bare en skygge av sitt gamle jeg. Massiv statsterror kan sann­ synligvis bare brukes med suksess i et samfunn der økonomi­ en er av temmelig enkel 1930-modell og funksjonærene er lette å bytte ut. Den fungerer nok ikke i et mer sammensatt system. Allerede terroren i 1937 holdt på å brekke ryggen på viktige sektorer i økonomien; hadde man tyve år senere gjen-

•

145

tatt den gamle skrekkforestillingen, ville sannsynligvis hele systemet gått i knas. Ingen ville heller se noen annen akt av den store terroren, spesielt ikke den stadig større og stadig mer bekvemt sittende nomenklatur. Det fatale for sovjetsystemet var imidlertid at samtidig som kjeppen hadde forvitret, hadde også gulroten krympet. Ideologien hadde mistet sin kraft. Megamaskinen hadde kjort tanken tom. Etter drøye 40 år med uinnfridde løfter var det stadig færre som trodde på den grelle plakatprosaen lenger. Altfor ofte var folk blitt lokket til oppofrelse ved hjelp av smukke ord om belønning i fremtiden. Altfor lenge hadde man snakket om alt det gode, store og skjonne som snart, snart skulle bygges. Som Sovjetenes palass. Arbeidene på jofans drommehus var blitt stanset av det tys­ ke angrepet. Sa langt var Hitlers forhåpninger blitt oppfvlt. Boris Jofan så imidlertid med all rett på bygningen som sitt livs prosjekt, så han fortsatte å tegne og tegne på denne verdens største bygning. Men Stalin og systemet fortsatte å dyrke sin lunefullhet, og Jofan falt i unåde da han holdt på med skissen til det nve Moskva-universitetet i 1948. Det ble aldri heller noe av hans store verk. Byggearbeidene nede ved Moskva-elven ble nemlig ikke tatt opp igjen for alvor etter krigen. Det som i mange år ble oppskrytt som beviset på den sovjetiske arkitekturs overlegenhet, kom egentlig aldri lenger enn til en utgravd tomt. «Se hva forti år med sosialisme har gitt oss,» pleide visse skeptisk anlagte moskovitter å si, «et hull i bakken.»30 Og dette hullet var vel enda en grav. En grav for forhåp­ ninger. J

30 Pa Khrusjtsjovs tid ble hullet gjort om til et kjempemessig friluftsbad, der mos­ kovittene kunne bade om sommeren. Det kan desssuten nevnes at det eneste som etter sigende na gjenstår av Speers søylehall er en betongblokk på 3 millioner ku­ bikkmeter utenfor Berlin, lagd som en prøve, for å teste hvordan den lokale sand­ bakken ville greie å bære en slik enorm masse.

Det store huset midt i verden

10.

De to kontrahentene fra den store utstillingen i Paris døde begge langt senere: Boris Jofan i 1976 og Albert Speer i 1981. På dette tidspunkt var Jofan ettertrykkelig glemt, og noe av hans verk er tilskrevet andre. Speer gikk derimot ut av tiden som litt av en berømthet. På denne tiden hadde Hitlers yndling en bemerkelsesverdig karriere bak seg. Helt frem til 1942 tjente han regimet som arkitekt, men i februar det året ble stillingen som rustningsminister plutselig ledig, og Speer, som da slumpet til å befin­ ne seg i Førerens hovedkvarter, ble forespurt av Hitler om han var villig til å ta på seg den oppgaven. Speer sa ja. Det var hans pålitelighet, evne til improvisasjon og beviselig heldi­ ge hånd med organisering som fikk Hitler til å tilby ham job­ ben. Føreren trengte aldri å angre på det. I de følgende tre år lyktes det Speer å tredoble den tyske våpenproduksjon, noe som kan ha forlenget krigen med opp­ til et halvår —hadde han hatt enda større suksess med dette, ville verdenshistoriens første atombomber etter all sannsynlig­ het ha detonert over Tyskland i stedet for over Japan. Speer ble arrestert ved krigens slutt og ble også stilt for retten i Niirnberg. Der atskilte han seg fra de andre arresterte nazikorvfeene ved å faktisk erklære seg skyldig i det som ble lagt ham til last, uten omsvøp, om enn med visse reservasjoner, ja, han hadde det øverste ansvar for slavearbeidernes skjebne, nei, han hadde ikke hatt noe å gjøre med den direkte behand­ lingen av dem; ja, han hadde gått regimets ærend, nei, han var ingen morder eller antisemitt. Mest sannsynlig var det hans angrende opptreden og hans åpenhjertige innrømmelse av skyld som reddet ham fra galgen. I stedet ble han dømt til 20 års fengsel. Hvis trolldommen ikke hadde sprukket allerede da krigen sluttet, gjorde den det under den lange isolasjonen i Spandau.

•

147

Da Speer kom ut igjen, var han en lukket, sorgmodig mann, som knapt orket å mote familien igjen da han motte sin hustru igjen, tok han henne bare i hånden. Han var imidlertid en rekke intelligente, detaljrike og hoyst verdifulle boker, der han avslørte mye av det mest forvridde og hule i Det tredje rike. Mange av hans gamle venner forlot ham, opprorte over noe som de betraktet som forræderi mot den leder de hadde tjent og den sak de hadde trodd pa. Om Speer folte stor skyld, sluttet han samtidig aldri å være en smule stolt over den rolle han hadde spilt i iscenesettelsen av historiens storste katastrofe. Han var aldri innblandet i utryddelsen av jodene, og han benektet på det mest bestemte og med manipulativ dyktighet at han overhodet hadde kjent til det som holdt på å skje med dem. Men det var ikke sant: Det var umulig for noen så hoyt oppe som Speer a ikke vite.51 Viktigere enn spørsmålet om hvor skyldig han egentlig var, er spørsmålet om hvordan denne begavede mann klarte å rettferdiggjore sitt arbeid i regimets tjeneste, overfor seg selv og overfor andre. Her gir hans egne tekster viktige ledetrå­ der. 1 dem fremtrer han faktisk som representant for to me­ get like typer, som er forutsetninger for at 1900-tallets tota­ litære stater i det hele tatt ble til. Det ene er ekspertenes, teknikernes og byråkratenes ætt, alle de som hevder å stå over all banal politikk og som trofast, ja nidkjært utforer sin betrodde spesialistoppgave i den ikke helt illusoriske forhåp­ ning at dette vil skjenke ham eller henne en liten øy av privat trygghet i politistatens hav av morke og tåke. Det andre er de stillferdige sympatisørers ætt, alle de som skyr «bevegelsens» 31 Nettopp pa dette punkt har Gitta Sereny kunnet gripe ham i en rekke fortielser, omgåelser og iblant direkte logner. Blant annet var han åpenbart med på et sene­ re beryktet mote i Posen i 1943, da SS-sjefen Himmler informerte en rekke hoye dignitærer om utryddelsesprogrammet.

Det store huset midt i verden

overdrivelser og ekstremisme, men som likevel følger med, ikke sjelden i den tro at de vil virke dempende på fanatiker­ ne, mens de tvert om gjør dem respektable. Og etterpå kan man unnskvlde seg med at man egentlig ikke visste. Og si at man angrer. Og at man bare ville det beste. Eller at man egentlig bare prøvde å gjøre jobben sin, dette uansett om job­ ben besto i å sette sammen togtabeller for mennesketransporter eller, som Speer og Jofan, bygge marmorkledde blendverk til regimets ære. Det er talende at det hverken ble noe av Speers søylehall eller Jofans palass. Kanskje ligger det et løfte i det faktum at ingen av systemene klarte å innfri sine løfter eller i det hele tatt å overleve. Den urokkelig jernharde historie som tyran­ nene hevdet å tjene, viste seg å være mer tøyelig, mer uforutsigelig, mer menneskeverk enn de selv hadde klart å forestil­ le seg. Den tanken kom til meg en sen kveld i Moskva. I bil pas­ serte jeg byens sentrum, det sentrum der betydelige deler av Stalins generalplan skar frem i form av digre autostradaer og grundig sønderdekorerte pampepalasser og skyskrapende sky­ skrapere. Disse marmoraffærene med alle sine søyler, tinder og tårn kan forekomme temmelig latterlige i dagslys, for i det avslørende sollyset understreker det overlessede bygningenes høytidelige tomhet. Nattestid er det en annen sak. Da jeg kjørte der gjennom spillet av oransjefarvet natriumlys, fikk synet av en av disse spøkelsesaktig illuminerte kolossene —jeg tror det var utenriksministeriet - meg til å grøsse en smule; og jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg virkelig hadde sett noe eller om jeg selv var blitt dupert av den tota­ litære arkitekturens speiltrick. Mørket og den skrå fasadebelvsningen får frem en annen kvalitet hos disse kon­ struksjonene, nemlig tyngden, den ufattelige tyngden. Og plutselig syntes jeg at jeg så en inkarnasjon av systemets bru-

•

149

talitet og utstuderte kulde. Og jeg fikk en anelse om hvor fullstendig hjelpeløse ofrene en gang måtte ha følt seg. For hvem kan stå oppreist når alle disse millionene av tonn sten og betong blir lagt på ens skuldre? Senere passerte vi en plass ved elvebredden som på en el­ ler annen måte virket kjent. Der var det imidlertid ingenting annet å se enn gjerder og store stillaser. Min cicerone Johan pekte gjennom bilruten og forklarte at det var akkurat her Sovjetenes palass skulle ha ligget. Byggeplassen, som var for­ falt til ri vningstom t,var på ny blitt byggeplass. Hullet i bakken er borte na, og Kristi Frelserens kirke er i ferd med å bli bygd opp igjen.

På rundtur i laboratoriet

1.

Toget holdt som vanlig tiden. Klokken syv rullet togsettet med 45 godsvogner inn på den vesle jernbanestasjonen. De som kikket ut, kunne da se en låvelignende trebygning på to og en halv etasje med en stor pipe på taket, omgitt av lave bygninger der det tyske leirpersonalet bodde — på et av husene var det et skilt: Sonderkommando Belzec. Da toget stanset, gikk betjeningen av­ en eller annen grunn ned fra førerhytten i lokomotivet, og en nv betjening, anført av en eldre tysk mann med tykk, svart bart, klatret i stedet opp. Togsettet ble så kjørt inn på et sidespor, drøyt 300 meter langt, som gikk over noen tomme områder bort mot en stigning. Etter omtrent to minutters langsom ferd kom toget frem til en leir som lå i forbindelse med en høvde og var gjerdet inn av et to meter høyt pigg­ trådgjerde. Det var umulig å se igjennom og inn i leiren, siden gjerdet var dekket av grener som var flettet inn, og et forteppe av trær var plantet foran det. Innkjøringen var gjennom en treport som var kledd med piggtråd, i det nordøstre hjørnet av leiren. Rett til venstre for porten lå det en vaktstue med telefon; foran vaktstuen sto noen SS-menn med hunder. Togsettet kjørte sa inn pa en åpen plass. Da den siste vognen hadde rullet forbi, stengte mennene med hundene porten og forsvant inn i vaktstuen igjen. På plassen ved siden av skinnene ventet rundt hundre

ukrainske SS-vakter. I hendene hadde de geværer og lærpisker. Inntil rampen, et stykke unan vaktene, sto tre uniformskledde karer, to korte og en noe lengre. Den lange mannens navn var Kurt Gerstein, og han og en annen gjest hadde fått tillatelse til å folge hele prosessen, trinn for trinn. Kommandanten skulle være deres cicerone. Leiren var forbausende liten. Den hadde form som en noe skjev firkant, omtrent 280 x 2 50 meter, og den bortre, sond­ re enden lå inntil en tett furuskog. Rett innenfor tre av de ytre hjørnene i gjerdet kunne man se hoye vakttårn. Et fjerde tårn sto midt i anlegget. Selve leiren besto av tre avdelinger. Seksjon 1 lå rett bak vaktstuen og besto av de brakkene der det ukrainske mannskapet var innkvartert; toget hadde imid­ lertid kjort et stykke lenger, til det som kaltes seksjon 2, der de nyankomne ble tatt imot og der arbeidsfangene bodde; lei­ rens egentlige virksomhet fant sted i seksjon 3, men den var nøye avskjermet med enda et gjerde som var tildekket med grener. En polakk som bodde noen mil fra leiren, har skildret hvordan togene så ut: De små vinduene var dekket med planker eller massevis med piggtråd, og enkelte steder i veggene manglet det planker, hvilket var bevis på den dramatiske kampen som fant sted der inne. Redde menneskeansikter kikket ut gjen­ nom hullene i veggene og gjennom vinduene, som var stengt med piggtråd. Vaktene gikk bort til vognene. På hver eneste vogn var antall innlastede mennesker angitt med hvitt kritt. Rudolf Reder, en seksti ar gammel såpefabrikant fra Lvov, som var ankommet leiren bare noen dager tidligere og som da var blitt tatt ut som arbeidsmann, forteller:

De tyske SS-mennenes forlegning Forlegning for de ukrainske vaktene

I Brakke for | hårklipping

■ C Gasskammer h-Slangen

Brakke for innsamling av eiendeler

Utryddelsesleiren i Belzec, august 1942.

I samme øyeblikk åpnet noen dusin SS-menn vogndørene og skrek «Los!» De føyset menneskene ut med pisker og gevær. Dorene på vognene var omtrent en meter over bak­ ken. Drevet frem av piskeslagene ble menneskene tvunget til å hoppe ned, både gamle og unge, uten unntak. De brakk armer og ben, men de måtte adlyde SS-mennenes ordre. Barn ble skadet, alle falt til bakken, skitne, sultne, redde. Vi må ikke se skrikene, slagene og sparkene som uttrvkk for sadisme, men snarere som et vel gjennomtenkt moment i prosessens første trinn: De utmattede menneskene i vognene skulle motes med en rystende maktdemonstrasjon som hadde til hensikt å skremme dem til underkastelse. Alt i alt rommet toget 6700 jøder i alle aldre, som i lopet av noen korte minutter nå vellet ut gjennom dorene, ned på rampen, menn, kvinner og barn. På dette tidspunktet lå rundt 1450 som allerede var dode, inne i vognene. Forholdene un­ der transportene var mer enn uutholdelige. Det hendte at opp til hver fjerde omkom, forst og fremst på grunn av mangel på vann og luft i de godt forseglede og fullstappedc vognene. (En reglementert last i en godsvogn var 40 perso­ ner. Åpenbart satte man iblant 120 og 140, ja iblant opptil 160 personer i hver vogn.) Dessuten ble mange skutt under sine forsøk på å flykte Ira de overvåkede togene. Lokal­ befolkningen trengte ikke å være i tvil om hva som foregikk, for når lokomotivene tok seg av sted med denne lasten gjen­ nom det polske landskapet, ropet skrikene og skuddene hva det var for slags transport. Iblant var det så tallrike forsøk på å bryte ut at vaktene oppe Ira vogntakene eller på stigtrin­ nene — skjot seg tomme for ammunisjon, slik at de var nodt til å bruke bajonetter eller til og med kaste sten på de flyk­ tende.

På rundtur i laboratoriet

Tyskeren med den svarte barten gikk langs det lange toget. Han svingte seg opp i vogn etter vogn og så etter at ingen var blitt igjen. Fant han noen, kastet han ham eller henne ut. Da han var ferdig med siste vogn, signaliserte han med et lite flagg at alt var klart. Toget bakket ut igjen. En smellende stemme fra en høyttaler meddelte at toget var kommet til en transittleir og at de snart skulle transpor­ teres videre til de forskjellige stedene der de skulle arbeide. Stemmen beordret den amorfe menneskemassen ved rampen å stille opp på rad og rekke. Deretter ble de fort av sted av de svartkledde vaktene. De tre mennene fulgte etter, gjen­ nom en sommerluft som var tykk av stank og fluer. Tiden var inne for prosessens annet trinn. 2.

Kurt Gerstein var en usannsynlig SS-mann. Det eneste som talte for ham, var fysikken. Han var høy, hadde stålgrå øyne, uttrykksløst ansikt, en hard, bydende stemme, og håret var kortklippet i nakken og ved ørene. I sivil ble han iblant tatt for å være Gestapo-mann, men iført den dødningehodeprydede uniformen mistet hans mørke og hemmelighetsfulle aura mye av sin kraft. Paradoksalt nok, for det hnnes unektelig personer som liksom er skapt til å gå i uniform, som skjønner de krav uniformen stiller til konformitet, lydighet og stil —og tar man fra dem uniformen, krvmper de følgelig sammen til grå og uinteressante noksagter. Kurt Gerstein var ikke noe slikt uniformsmenneske. Tvert om så han ikke engang ut til å ville bære uniformen pa noen overbevisende måte; beltet hang alltid, luen så ut til å være noen nummer for stor, lom­ mene bulte av godterier, og i det lukkede pistolhylsteret skjulte det seg ... en klesbørste. Gerstein kom fra en borgerlig familie i Miinster. Faren var nasjonalist, monarkist, protestant, antisemitt og dommer, en

•

I 55

riktig typisk representant for ætten prøyssiske patriarker. Oppveksten i dette selvgode, men stabile miljøet gjorde Gerstein svak for all tale om plikt, punktlighet, moral og ær­ lighet, ikke minst ærlighet mot seg selv. Han var et intelli­ gent, ulvkkelig og egenrådig barn, som i god tid før gymnasi­ et ble forvandlet til en søkende individualist. Karakterene ble følgelig elendige. Han utdannet seg som gruveingeniør, men fortsatte a lete og lese. Han hadde i seg denne blandingen av utålmodighet og idealisme som hører ungdommen til, men til forskjell Ira de fleste ble disse egenskapene aldri skavet av ham. Hans religiøse tro ble i stedet dypere med årene, og hans moralske patos med den, et patos som en stund fant utlop i en geskjeftig og trettende sedelighetsiver. Overfor sine kamerater i den protestantiske ungdomsbevegelsen talte Gerstein gjerne om avholdenhet og selvkontroll og unnvek demonstrativt sigarer, alkohol og kroer med dårlig rykte. Av og til foretok han nidkjære byvandringer, der han omhvggelig visket ut obscone rablerier fra husveggene og rev ned vovede plakater. Samtidig folte også den eksentriske Gerstein nazismens gra­ vitasjonskraft. Ikke slik å forstå at han avskydde eller engang vantrivdes i republikken, men han var uten tvil nasjonalist, og som sådan kildret av Hitlers lofter om å gjenoppvekke tysk storhet. Helt ira ungdomsårene hadde det øyensynlig vært en tvetydig lengsel hos ham etter både å være med og å være sin egen. Hitlers maktovertagelse i januar 1933 forte til at en ve­ ritabel flodbølge av opportunister og nvklekte entusiaster sokte seg til NSDAP, og et av hodene i den berusede vrimmelen av laner, fakler og triumferende slagord tilhørte Kurt Gerstein. Men selv i hans tilslutning til nazismen lå det et o moment av troskyldig avstandtagen. A kritisere partiet utenfra fant han formålsløst. Han ville bli med for å se med egne øyne, for å forandre, innenfra.

På rundtur i laboratoriet

Problemet var bare at han ikke var villig til å sjakre med sin tro. Da den protestantiske ungdomsbevegelsen ble slukt av Hitlerjugend, var Gerstein en av et fåtall som våget å proteste­ re; og da Wittekind, et klart rasistisk og kristendomsfiendtlig stykke av nazisten Edmund Kiss, hadde premiere i hans hjem­ by, reiste Gerstein seg og avbrot forestillingen med fyrop, hvilket umiddelbart forte til at en skokk SA-menn kastet seg over ham, slo ut to tenner på ham og slepte ham halvt be­ visstløs ut av den musestille teatersalen. På jakkeslaget hadde han da ennå den lilla rosetten som viste at han var medlem av NSDAP. Og han holdt halstarrig fast ved sin tilknvtning til partiet, til tross for at han begynte å omgåes med de kristne regimekritikerne som hadde samlet seg omkring den berømte teologen og tidligere ubåtkaptein Martin Niemoller. En stund ble han reddet fra apparatets vrede av all den besynderlige, men hissige organisasjonsrivaliseringen som fantes overalt i Hitlers Tyskland, men utpå hosten 1936 kunne ikke engang hans kontakter i Gestapo beskytte ham lenger, og han ble arrestert og hans hjem ransaket — politiet fant da blant annet tusen illegale kirkepamfletter. Etter seks uker i fengsel spyttet det lunefulle apparatet ham ut igjen. Han var fri, men eksklu­ dert fra partiet, avskjediget fra arbeidet ved gruveministeriet samt at han hadde fått tale- og yrkesforbud. Opplevelsen gjorde Gerstein rystet og redd. Hans første impuls var å forlate Tyskland, kanskje emigrere til Afrika for å spre evangelium og penicillin blant de farvede. Dette hug­ skott lot han imidlertid snart falle, og begvnte i stedet å stu­ dere medisin, samtidig som han flittig arbeidet for sin gjen­ inntreden i nazipartiet. Medlemskapet i NSDAP var viktig, ikke bare fordi han fremdeles hadde oppriktig beundring for Hitlers verdslige politikk, men først og fremst fordi det ville gi ham tilbake både arbeid, stilling og trygghet. «Jeg foler meg dvpt lenket til bevegelsen, og det er mitt brennende ons-

•

I 57

ke å tjene den og å fremme Adolf Hitlers verk,» skrev ham i en krypende avbikt, men partidomstolen i Miinchen var ikke videre imponert. Sommeren 1938 ble han til sin forferdelse arrestert på ny og sendt til konsentrasjonsleiren Welzheim utenfor Stuttgart. Da var denne og andre konsentrasjonsleirer ganske små inn­ retninger, der først og fremst hender av regimet og vanlige kriminelle ble lagt pa lager, og der hverdagen var mer preget av fornedrende arroganse enn av regelrette mord. Igjen var han ute etter mindre enn to måneder —denne gangen var an klagene mot ham ubegrunnede — men sulten, skitten og vak­ tenes brutalitet var et sjokk for ham. Flere ganger hadde han overveid selvmord. «En tredje arrestasjon betvr slutten for meg,» skrev han nedtrykt til en venn. Med desperat energi fortsatte han sitt arbeid med å komme inn i partiet iujen, nå med hjelp av alle de kontakter hans bekvmrede og innflytelsesrike far, dommeren, kunne hnne frem til. Gerstrein skrev nve forseggjorte brev til partidomstolen der han forsikret om alvoret i sin nazistiske overbevisning og tok avstand fra Niemoller. Mve var skremt opportunisme. Riktig nok erkjente han at Hitler fortjente ros for alt som var utrettet på det materielle plan, for eksempel når det gjaldt «arbeidsløshet, veier, bygninger», men hans hoyst private me­ ning var at regimet også var en katastrofe for kristendommen og rettssikkerheten i Tyskland. Men dette tidde han omhyg­ gelig med, og etter at det var trukket i endel tråder og hvis­ ket i noen orer, ble Gerstein sluppet inn i NSDAP igjen i juni 1939. Han fikk nv jobb som gruveingenior, gjorde seg synlig på partimoter og begynte dessuten å arbeide for Hitlerjugend. Og da krigen brot ut noen måneder senere, meldte han seg som frivillig. Hæren sa imidlertid nei. Da sokte han flyvåpe­ nets fallskjermjegerkorps. Flyvåpenet sa også nei, men ga ham det råd å forsøke seg hos den væpnede gren i SS.

På rundtur i laboratoriet

Han forble imidlertid splittet, og vaklet åpenbart mellom pa den ene side anfall av lojalitet og tilhørighetslengsel som stammet fra hans nasjonalistiske følelser, og på den annen side den dypfølte skepsis som hans tro og moralske patos avfødte. Da budet om Bertas besynderlige død nådde ham, tok han en avgjørelse. 3. Gerstein og de to andre fulgte nå etter de nyankomne da de ble drevet av sted som en saueflokk. Tilbake ved sporet var bare kroppene som lå slengt om­ kring etter dem som hadde dødd under transporten samt de som av en eller annen grunn ikke kunne gå selv: utmattede gamlinger, syke, skadede og forlatte spedbarn. Alle ble lagt på bårer og båret av sted gjennom det piggtrådgjerdet som var dekket av grener, i retning av leirens nordøstre hjørne. Der, utenfor synsvidde for de andre som ikke skulle uroes i utJ rengsmål, ble de lagt på kanten til en stor åpen grav. Så ble de skutt en og en av en SS-mann med et finkalibret gevær. Etter skuddene veltet han de livløse kroppene ned i gropen, ved hjelp av geværpipen. Imens ble de andre ført frem til en åpen plass foran en stor brakke med piggtrådgjerde rundt. Her fikk de høre at de nå skulle undersøkes og så bli avluset og badet. Derfor skulle de nå kle av seg alt, til og med briller og proteser, og legge det på spesielt merkede steder. En pike med briller nølte, men en vakt skyndet på henne med beroligende ord: «Ikke vær redd ... du får noen andre der inne.» Gerstein så hvordan en gutt på tre år fikk en håndfull med hyssing og fikk beskjed om å dele dem ut så menneskene kunne knyte sammen skoene sine, «for ellers ville det bli umulig å finne igjen parene». Med tankefull nøyaktighet delte barnet ut hyssingstumpene, og haugen av sammensnørt skotøy vokste snart meterhøy.

•

I 59

(Man forsokte altså å inngi de nyankomne en falsk følelse av sikkerhet. Snakket om bading forklarte avkledningen, samtidig som det på finurlig vis appellerte til deres fornuft; for disse skitne menneskene som hadde sittet innesperret i godsvogner uten vann i sommervarmen - sommeren 1942 var usedvanlig varm —, lod det selvfølgelig fristende.) Alle penger og verdi­ saker ble innlevert i en særskilt luke i den store brakken. De fikk ingen kvittering. Så ble mennene skilt fra kvinnene og barna. Her ble det også utført en enkel seleksjon av mennene. Med en ridepisk vinket en SS-mann noen av dem til venstre. De fikk ordre om å kle på seg igjen. Leddet med nakne mennesker ble fort bort mot en nærlig­ gende brakke som målte omkring 15 x 30 meter. De nakne mennene og guttene ble stående utenfor. Kvinnene og pikene ble fort inn i den; inne i brakken var det rundt hundre pin­ nestoler, og de fikk ordre om å sette seg. Tause «arbeidsjøder» begynte med vel innøvde, mekaniske bevegelser å klippe av dem håret. Prosedyren var enkel: to—tre klipp med saksen, hvoretter hårtjafsene ble stappet ned i store potetsekker. (Ln av SS-mennene som hadde tjeneste der, fortalte Gerstein at håret «var tiltenkt et eller annet spesielt formål i ubåtene, til tetting eller noe» —i realiteten ble det brukt som stopp i ma­ drasser.) Ifølge leirfangen Reder var det forst nå enkelte be­ gynte å ane hva som egentlig ventet dem. Annet trinn i prosessen var avsluttet i og med klippingen. Nå begvnte tredje trinn. 4. I begynnelsen var det ingen plan, bare en fobi. Det dreide seg om et dårlig sammentråklet uhyre av eld­ gamle skjellsord, moderne fordommer, grumsete hat, tåpelige konspirasjonsteorier, halvfordøyde vitenskapeligheter og, ikke minst, en intens lengsel etter en perfekt verden. Og denne

På rundtur i laboratoriet

verden skulle fullendes på samme måte som man fullender en have: gjennom planlegging, styring, luking og overvåking og kontroll. Den eneste forskjellen var at man her hadde til hen­ sikt å tukte mennesker i stedet for agurker. Dette var ikke så eiendommelig, for denne utopiske lengsel etter det fullkomne samfunn var i siste instans et rop på et fullkomment mennes­ ke. Og for at dette nye menneske skulle bli til, måtte de for­ tjente, de sunne, de sterke, trekkes inn i en trygg og nær Volksgemeinschaft, styrt av en allmektig stat, en stat som be­ skytter og verger sine egne med den ene hånden, samtidig som den med den andre hånden skuffer unna alle som ikke hører til der. Og steget fra Auslese, utvalg, til Ausmerzung, utluking, er kortere enn man tror. At den sosiale ingeniørkunstens utøvere i Hitler-Tyskland fant en måltavle for sin utvelgelsesiver i mennesker med lyter og sinnssykdom, er ikke til å undres over. De var jo så åpenbart unyttige, uverdige og ubotelige; på toppen av alt var de fleste av dem umulige rent utseendemessig for en bevegelse som hadde opphøyd banal skjønnhetsdyrkelse til et ideologisk prinsipp —og skjønnhet, det var høybrystede blondiner med fletter, det. At nazistenes utopiske hysteri også ble rettet mot jødene og sigøynerne, er imidlertid ikke like selvfølgelig. Det Kurt Gerstein fikk skue den sommerformiddagen i Belzec, kan man ganske riktig ikke forstå uten antisemittismen. Men jødehatet er, som man pleier å si i filosofien, en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for det som skjedde. Antisemittisme var en viktig politisk faktor i Tyskland, men i begynnelsen av 1930-årene var den betraktelig sterkere i for eksempel Frankrike. De tyske jødene hadde som ingen andre jøder i Europa smeltet inn i det vanlige samfunnet, og de uttalt anti­ semittiske partiene hadde liten støtte før 1914, og derfor be­ traktet utenlandske jøder ikke sjelden sine tyske trosfeller med ikke så lite misunnelse. (Under første verdenskrig hend­

•

I6 I

te elet at polske joder hilste tyske tropper som befriere med hurrarop. Og da høyresionisten Vladimir Jabotinsky i 1938 planla masseevakuering av Europas jøder, mente han ikke at den kommende katastrofen ville være nazistenes verk, men at det snarere ville komme fra den østeuropeiske antisemittis­ men. Og ennå i 1941 forsøkte visse ekstreme sionister som Abraham Stern å få til en allianse med Tyskland, som de betraktet som en mindre trussel enn Storbritannia.32) Like lite som holocaust sprang ut av noen vag fremmed­ fiendtlighet, kan fenomenet ene og alene beskrives som et an­ grep på «de svake». De tyske mongoloide var riktig nok en «svak» gruppe, de tyske jødene var derimot ganske sterke, og nettopp det gjorde det mulig å fremstille dem som en trussel. Da nazipartiet begynte sin klatring mot makten etter yd­ mykelsene i første verdenskrig og gjennom Weimarrepublikkens økonomiske og politiske kaos, var antisemittis­ men med i det forvirrede ideologiske lappeteppet de kalte program. Som Sarah Ann Gordon har vist, spilte den imid­ lertid en temmelig underordnet rolle i partiets første år hverken Goebbels, Goring, Himmler, Hess eller engang den fremtidige utryddelsesbyråkraten Adolf Eichmann ble trukket mot NSDAP på grunn av jødehat. For mange i NSDAP var det etniske altså ikke en drivkraft, men en taktikk, noe å gri­ pe til; helt skamløst, når de håpet å kunne vinne noe på det, men også noe man kunne tone ned hvis det viste seg ikke a være opinionsmessig lønnsomt. Imidlertid var antisemittis­ men meget viktig for en meget viktig person: Adolf Hitler. For ham var den en besettelse, en fiks idé, det faste ideolo­ giske punkt ved hvis hjelp historien kunne forklares, verden heves og fremtiden vinnes. 32 For en diskusjon av dette; se Joseph Hellers terror, 1 9 4 0 1 9 4 9 (1996).

T h e S te rn G a n g

Id e o lo g y , p o h t ic s a n d

På rundtur i laboratoriet

Det tyske folk var nødt til å slå seg frem til nytt og større livsrom for å kunne overleve, men de som mer enn noen andre sto i veien for dette, var jødene. Og Tyskland ville ald­ ri klare å vinne hverken ytre storhet eller styrke hvis jødene ikke ble ryddet av veien, på en eller annen måte. Det var om­ kvedet. Og ved at Hitler hadde en slik enestående sentral po­ sisjon i bevegelsen —han var det jernbandet som holdt sam­ men NSDAPs bugnende helhet av kranglevorne småpaver, kivende datterorganisasjoner og ideologisk forvirrede partikadre — kunne han og hans storslagent hatefulle fantasier opp­ høyes til storpolitikk. Målet var fastlagt: et jødefritt Tyskland. Hvordan man skulle komme dit, var imidlertid ikke gitt på forhånd. Som blant andre historikeren Karl Schleunes har vist, var den veien som til slutt førte frem mot leirer som Belzec, både krokete og full av selvmotsigelser. I nazistenes lørste år ved makten prøvde de den ene metoden etter den andre for å nå målet: et jødefritt Tyskland. Først hadde man felttog med tilfeldig terror og boikott. I tiden etter maktovertagelsen ble en rekke jøder mishandlet og forulempet av omflakkende SA-menn; disse spontane illgjer­ ningene ga imidlertid få resultater i det store og hele, bortsett fra en masse stygge oppslag i utenlandsk presse. (Dessuten stred dette stadige bråket mot Hitlers vakre løfter om å opp­ rette ro og orden i landet.) I et åpenbart forsøk på å styre partiradikalernes rastløse energi i noe mer PR-messig retning, innledet man i stedet en boikott av jødiske forretninger. Ideen som sådan lød sikkert utmerket i slagordpolitikkens tynne luft, men da den skulle settes ut i livet, støtte man på en rek­ ke problemer som sunt tenkende mennesker hadde kunnet forutse, men som var uventede for de ideologisk rettvinklede. Borsen falt — naturligvis —, hvilket slett ikke var bra for den økonomiske rekonvalesensen. Mange lokale nazister fikk al­ vorlig hodepine da de ble satt til å avgjøre hva en «jødisk»

•

I6 3

forretning egentlig var for noe, for hvordan bar man seg for eksempel ad hvis en majoritet av aksjene var eid av jøder, mens en majoritet av de ansatte er «ariere»? Da det dessuten viste seg at det var dårlig respons hos vanlige mennesker, fant regimet det for godt å heve boikotten, og den motvillige ret­ retten ble skjult i et tåketeppe av orwellsk nytale. Deretter forsøkte nazistene å fjerne jodene ved hjelp av lo­ ver. En rekke forordninger ble innfort; «ikke-ariere» fikk for­ bud mot å inneha visse statlige embeter, antall jødiske stu­ denter ble begrenset, «ikke-ariere» ble hindret i å gjore mili­ tærtjeneste, ekteskap mellom jøder og «ariere» ble erklært ulovlige, samtidig som seksuelle forbindelser mellom disse forskjellige gruppene ble gjort straffbare. Og så videre. (Disse lovene gjaldt også sigøynere.) Alt i alt ble det malt 400 antijødiske lover på den regnskapsforergrå byråkratimølla, men etter bare noen år sto det klart at heller ikke denne fremgangsmåten ville gi et jodefritt Tvskland. Hva de siden så skuffede nazistene ikke hadde tenkt på denne gangen, var at når de strengt avgrenset hva jodene ikke fikk lov til å gjo­ re, lovfestet man også indirekte hva de fikk lov til å gjore, hvilket på sett og vis var en anerkjennelse av deres rett til å eksistere. Mange nazister, som var mer disponert for umid­ delbart neveoppgjør enn for omstendelig paragrafrett, opp­ levde også den blotte mengden av regler som besværlig. Riktig nok var det meningen at raselovene skulle gi staten en mulighet til a sette tommeskruen på jodene, men de fleste saker kom snart til å gjelde «ariere», som i henhold til de nye reglene nå måtte fremvise raserenhetsbevis som var rikt forsynt med stempler, når de sokte jobb, giftet seg, under­ viste osv. (De eneste som var helt fornøyde, var de profesjo­ nelle slektsgranskerne, som hadde et oppsving uten like.) Ogsa neste forsøk, «arieriseringen», ble et feilslag. Grunntanken var å gjore alle jødiske foretagender ariske, og

På rundtur i laboratoriet

således tvinge de uglesette vekk fra Tyskland. Tusenvis av små jødiske foretagender ble også tvunget til konkurs eller lagt ned etter trakassering og boikott. (Mange tyskere ble på ti­ men forferdelig rasebevisste da de oppdaget at de uten risiko kunne gi blaffen i å betale sin gjeld hos jødiske kjøpmenn.) En del virksomheter ble også overtatt i henhold til noe som gikk for å være frivillige overenskomster, hvilket betydde at de gamle eierne solgte sine virksomheter til tilfredse tyskere for en brøkdel av hva de var verd. Storkonsernene var imidlertid et kors. Der var det som regel mange eiere, og ikke sjelden var det også utenlandske interesser med i regningen, hvilket gjorde mange enkelte arieriseringer til en forvirret lek med kinesiske esker. På toppen av alt tvang hensynet til den øko­ nomiske gjenoppbvgningen og de utenlandske markedskrefte­ ne regimet til gang på gang å legge inn årene. Rettroende partimedlemmer klagde i 1938—39 over at pengene fikk lov til å herske over ideologien, og ynket seg over fiaskoene. Jødene opplevde selvfølgelig ikke det inntrufne som fiasko­ er. For dem hadde Hitler hele tiden tvert imot vært en sam­ menhengende rekke av små katastrofer. Det de kunne se, var imidlertid den forvirrede ujevnhet som disse fiaskoer var opp­ hav til, og den hkk tyske jøder til, tross den lumre, tordensvangre stemningen, å nære et vilt håp om at det verste var over. Riktig nok var ca. 200 jøder drept siden 1933, men de aller fleste av dem hadde mistet livet i løpet av regimets førs­ te fjorten måneder ved makten; antall fengslede var også gått ned siden den tid, og det gikk rykter om flere løslatelser. Rent statistisk bar det i riktig retning.3 33 Den reduksjon i spontane overgrep som inntraff etter at Hitler i 1934 hadde latt myrde deler av ledelsen i SA, og de lettelser som regimet av rene PR-grunner hadde innfort i forbindelse med olvmpiaden i 1936 (alle antijødiske skilt ble for eksempel fjernet fra butikkene), lurte også de forfulgte til å tro på bedre tider. Det forekom til og med at jøder som hadde emigrert, vendte tilbake.

•

I6 5

Fobien var imidlertid urokkelig. For Hitler og andre nazis­ tiske radikalere var det bare en fullstendig suksess som telte. Regimet hadde ikke klart å gjøre Tyskland judenjrei, til tross for at det i sin frustrasjon hadde prøvd det ene grepet etter det andre. Men målet lå fast. Og en ting kunne regimet rose seg av: 1 de årene nazistene famlet seg frem mot en løsning på sitt selvkonstruerte problem, hadde de bygd opp sterkt be­ mannede staber med eksperter, utredere og spesialister. Og slike byråkratier har, som vi alle vet, en evne til ikke å nøye seg med lite, men tvert om utvide sitt virkefelt og vokse til selvgående maskiner. Byråkratiet tikket trofast videre, og fant snart på en nv me­ tode for å bli kvitt jødene: tvangsutflytting. Da Osterrike ble tilknyttet Tyskland i 1938, hadde en ung, ambisiøs SS-mann ved navn Adolf Eichmann tatt over det jødiske emigrasjonskontoret i Wien, og på bare ett år klarte han å få halvparten av landets 200 000 jøder til å emigrere. (Dette var resultatet av en usedvanlig skrupelløs kombinasjon av trusler og utpres­ sing, men Eichmann hadde også østerrikerne selv å takke for sin suksess; den østerrikske antisemittismen var sterkere enn den tyske, og det var ikke noe stort problem å finne lokale «ariere» som var villige til til å delta i trakasseringene og angi­ veriet.) Makthaverne leste oppromt statistikken fra Osterrike. Her var metoden som kunne lose problemet! Lovordene hag­ let over Eichmann, og det ble utstedt ordre om a organisere en like stor masseutvandring i Tyskland. Før Eichmann rakk å sette tennene i sin nye oppgave, annekterte imidlertid Hitler Tsjekkoslovakia. Dette lagde naturligvis plunder for byråkratene i Berlin, som nå hadde 50 000 joder til å ta seg av, så Eichmann ble sendt av garde til Praha for å utfore sitt gamle paradenummer. Det var ikke helt lett. Jodene måtte jo ha et sted a gjore av seg. Allerede tidligere hadde nabolandene, inklusive Sverige,

På rundtur i laboratoriet

vært temmelig uvillige til å ta imot jødiske flyktninger, og de begynte nå å nekte plent. Og da bombene begynte å falle i sep­ tember 1939, ble situasjonen nærmest desperat. SS-byråkratene følte seg fanget i en saks mellom på den ene siden Hitlers erobringspolitikk, som gjennom det vellykkede overfallet på Polen hadde medført at de plutselig sto der med to millioner jøder til, og på den annen side de stengte grensene som krigen uve­ gerlig medførte. Eichmann og de andre knudret imidlertid pe­ dantisk videre. Først hadde de tenkt å opprette et kjempemes­ sig reservat i det sentrale Polen, «Lubinland», der man kunne lesse av alle jøder, sigøynere og andre «rasemessig underlegne». Store mengder jøder og sigøynere ble da også tvangsflyttet til området, men etter en stund ble man nødt til å innstille trans­ portene. Området ble nemlig kraftig overbefolket, og dessuten klaget den lokale okkupasjonsmakten over at den knapt rakk å overvåke de lokale jødene, langt mindre dem som var fraktet dit. Den utrettelige Eichmann lot seg imidlertid ikke knekke. Den overraskende kvikke seieren over Frankrike i 1940 ga opphav til et nytt innfall. Utenfor østkysten av Afrika lå som kjent den franske kolonien Madagaskar, og hvorfor ikke be­ nytte denne øya som avlastningsplass for alle millionene av uønskede? Freden var jo øyeblikkelig der, og da burde det være mulig å få skipet dem dit, så de kunne få opprette sin egen stat der. Men freden innfant seg ikke, tvert imot vendte den umettelige nazistiske megamaskinen seg mot den kom­ munistiske erkefienden i øst. Den fortsatte krigen betydde slutten for Eichmanns ville Madagaskar-planer, samtidig som den forestående erobringen av Sovjetunionen innebar at man fikk vtterligere fire millioner jøder å rydde av veien. Emigrasjonsideen var død som en dronte. I slutten av juli 1941 var Smolensk erobret, Feningrad tru­ et og det virket som om det bare var et tidsspørsmål for de

•

iG j

tyske panserkolonnene ville rulle inn i Moskva. Den endelige militære seier syntes nær,1 men Målet var ennå ikke nåckl. Så J den 31. juli ankom et hemmelig brev fra riksmarskalk Hermann Goring til Reinhard Heydrich, sjef for sikkerhetstje­ nesten innenfor SS. Der fikk han ordre om «å gjore alle de organisatoriske, praktiske og materielle forberedelser som kreves» samt «forberede og tilstille meg en hovedplan som har til hensikt å oppnå den endelige løsningen pa det jodiske problem». Det byråkratiske maskineriet satte i gang med et hørbart klikk. Det ble holdt moter, skrevet memoer, eksperter ble forespurt, grafer tegnet, mål- og middelkalkyler utarbeidet, budsjetter satt opp, innkjøp foretatt, og en drøy måned etter at Heydrich fikk brevet, ble den første gassingen ufort. 5. Dødsfallet var uventet. I brevet fra sykehuset i Hadamar ble det sagt at Berta hadde dodd som folge av en blodpropp i hjernen. Hun var søster av Kurt Gersteins svigerinne, og kan­ skje var det hennes historie med psykiske problemer og opp­ hold på sinnssykehus som fikk enkelte til å si at det som had­ de skjedd, nok var en velsignelse. Begravelsen i februar 1941 var et stillferdig arrangement, men da de gikk tibake fra kir­ kegården, kunne ikke Gerstein holde seg lenger. «Skjonner dere hva de gjorde med Berta?» spurte han broren Karl og hans kone; de opprorte ordene boblet ut av ham. «Hadamar er et slakteri. Nazistene rensker ut alle sinnsvkehus i Tyskland ved systematisk å utrydde pasientene. Berta dode ikke noen naturlig dod. Hun ble mvrdet!» Karl fant tanken utrolig, et ondsinnet påfunn, typisk den slags som rikets fiender pleide å spre, og han forsøkte å roe broren ned. Kurt lot seg ikke berolige. «Jeg har tenkt å finne ut hva som foregår,» sa han med hoy stemme. «Jeg har

Pa rundtur i laboratoriet

tenkt a gå inn i SS. Det er den eneste måten å få vite noe på.» Det var ingen propagandaløgn. Kurt Gersteins familie had­ de fått smake hva nazistenes perfekte samfunnsbyggverk egentlig kostet. Karis avvisning må nok delvis forståes som en uvilje mot å vite, for på dette tidspunkt hadde hemmelighete­ ne begynt å lekke ut. Menneskene som bodde i nærheten av sykehus som Hadamar og Grafeneck, hadde allerede forstått, og når barna så de gråmalte forhenværende postbussene med tildekkede ruter kjøre forbi, skrålte de: «Her kommer det enda en haug som skal gasses!» Etterpå pleide det å gå om­ kring en halvtime for den eiendommelige røyken begynte å stige til værs fra de lukkede bvgningene, en røyk som iblant drev inn mot husene omkring og fikk hestene i stallen til å steile i angst. Drivkraften var nok en gang ideologisk. I hele Europa, også i Sverige, lå det i hele mellomkrigstiden forestillinger om mu­ ligheten for å skape et bedre menneske ved å beskytte de sun­ ne for alskens genetisk råte.54 Et av de tiltak som dette viten­ skapelige motelune kom til å munne ut i, var lover om tvangssterilisering av mennesker som var rammet av arvelige svkdommer —tanken var at de ikke skulle tillates å videreføre sin skadelige arv. Det var enda en av tidens fordommer som nazistene snap­ pet opp, og akkurat som tilfellet var med antisemittismen, førte de denne tanken til dens logiske fullbyrdelse; og dét med en konsekvens som bare kan kalles uhyggelig. Den kro­ kete veien forte fra snakk om uverdig liv til snakk om «unyt­ tig liv», og fra forestillinger om dødshjelp til forestillinger om 34 I Sverige var det bred politisk enighet i dette spørsmål. Da Statens institutt for rasebiologi ble åpnet i Uppsala i 1921, hadde vedtaket stor oppslutning i riksdagen, og forestillinger om raseforedling kan finnes både i Bondeforbundets program fra 1933 og i ekteparet Myrdals priste verk

K r is i b e fo lk n in g s fr å g a n ,

utgitt året etter.

•

I 69

«barrnhjertighetsmord». Enda en gang viste det seg imidlertid at regimet var følsomt for visse innvendinger, spesielt hvis de kom fra utlandet, men akkurat som i tilfellet med jodene bod krigens forvirring og innsnevrede nyhetsstrøm på en mulighet til a søke totale og endelige løsninger. I oktober 1939 undertegnet Hitler en hemmelig ordre om å iverksette det såkalte eutanasiprogrammet, der visse leger fikk mulighet til å «skjenke en barmhjertig død til pasienter som så vidt noe menneske kan bedømme og etter inngående undersøkelser, er å betrakte som uhelbredelige». De begvnte med å finkjemme samtlige psykiatriske sykehus og klinikker i Tyskland, under den største taushet. For hver pasient ble det utfylt en særskilt blankett som så ble kopiert og sendt til en patrisiervilla i Berlins fasjonable forstad Charlottenburg, der organisasjonen hadde sitt hovedkvarter, og hvis adresse, Tiergartenstrasse 4, ga den dens navn: T4. Der satt det et an­ tall leger og gikk igjennom tilfellene, bokstavelig talt på ak­ kord. På formularene skrev de enten et pluss eller et minus. Ikke noe mer. Pluss betydde liv. Minus betydde dod. Diskrete busser ble så sendt på langs og tvers av landet; de plukket opp dem som var merket med minus og kjorte dem til et av seks like diskrete institutter, hvorav Hadamar var ett. Garnet ble kastet langt. Ikke bare utviklingshemmede og al­ vorlig svke ble trukket med i sveipet, men også blinde, dove og epileptikere; for enkelte het dodsdommen «kronisk alko­ holisme», andre fikk et minus fordi de så sjelden fikk besok av pårørende. De som tok seg av trafikken, var for det meste medisinsk utdannede —ikke sjelden folk med hoye akademis­ ke grader som alle var overbevist om at det de gjorde, var godt og riktig. Selve avlivningen og ekspedisjonen av kroppen ble imidlertid foretatt av et spesielt utplukket militært perso­ nale under overoppsyn av en sjeldent grov og brutal politikommissær fra Stuttgart, Christian Wirth —han var den som

På rundtur i laboratoriet

fulgte Gerstein og den andre SS-mannen rundt i Belzec denne formiddagen. Helt i begynnelsen avlivet de pasientene med nakkeskudd, men snart begvnte de i stedet å gi dem overdoser eller døde­ lige injeksjoner, en mindre klossete fremgangsmåte som åpen­ bart hjalp de involverte til å tenke på at de faktisk holdt på med «medisinsk» virksomhet. Også denne prosedyren hadde imidlertid sine ulemper, ikke minst når det gjaldt kapasiteten. Wirth begvnte derfor å eksperimentere med giftgass, en me­ tode som var både klinisk og effektiv.3’ Han benvttet kompri­ mert karbonoksid, som enten pumpes inn i hermetisk lukke­ de kjellerrom —som er sminket om til baderom ved hjelp av dusjhoder —eller brukes i spesielle busser, der passasjerdelen er gjort lufttette. Deretter ble kroppene kremert, hvorpå en registrator snekret sammen en passe falsk dødsattest som ble sendt til de pårørende. Den arrogante skjødesløsheten som kjennetegnet hele ut­ val gsprosessen, var til stede selv under denne avslutningen. Til ryktene som spredte seg blant dem som bodde inntil dis­ se institusjonene, føyde seg snart beretninger fra opprørte på­ rørende. En familie hadde fått tilsendt to urner med aske, en annen fikk vite at ens nære og kjære var død av blindtarmbe­ tennelse, enda vedkommende pasient hadde fjernet blindtar­ men for flere år siden, og så videre. Lokale partiorganisasjo­ ner begynte å motta brev fulle av misnøye. Enkelte var rystet, sinte og redde, andre —typisk nok —spurte ikke så mye etter moralen i drapene som etter den formelt legale grunn til dra­ pene. Opplysningene nådde også kirkene, og flere av kirkens hove dignitærer protesterte lydelig. (En av dem var den35 35 Ideen var ikke ny. Den kan blant annet finnes hos den franskamerikanske kirurg og Nobelprisvinner Alexis Carrel, som i en berømt bok fra 1935 argumenterte for å henrette visse kriminelle og sinnssyke forbrytere med gass.

•

I 7 I

modige biskopen av Wiirttemberg, som også var den som hadde fortalt Kurt Gerstein hva som foregikk.) Regimet var som sagt følsomt for visse typer protestrop, og derfor ble eutanasiprogrammet avbrutt i august 1941. Da hadde over 100 000 mindreverdige «ariere» i alle aldre mistet livet. Pa dette tidspunkt hadde imidlertid det opprinnelige pro­ grammet latt en mindre utloper, kodenavn «14f 13», som si­ den viste seg å ha stor betydning, da det virket som en bro som førte fra eutanasiprogrammets kvasivitenskapelige mord i hvit frakk til den endelige løsningens industrialiserte masseslakt. Det var et logisk skritt. Hvorfor bare innskrenke seg til dem som befinner seg pa sykehus og klinikker? Burde man ikke også utvide utrenskningene til å omfatte fanger og andre innesperrede? Som sagt, så gjort. Sommeren 1940 begynte medisinske eksperter fra T4 å ta sine turer i fengsler og kon­ sentrasjonsleirer, der de gjennomgikk utvalgte fangers papirer og med erlaren hånd plasserte sine diskrete pluss- og minus­ tegn. Vaneforbrytere, politiske motstandere samt andre ut­ valgte fanger som ble funnet sykelige eller for svake til hardt arbeid, hkk så diagnosen uhelbredelig sinnssyke, hvoretter de ble busset til et av de seks instituttene for umiddelbar gassing. Og hvorfor bare holde seg innenfor rikets grenser? I 1941 hkk Christian Wirth ordre om å opprette en slags filial av eutanasivirksomheten i den polske bven Chelmno. Og det var der, i Chelmno, at de to kretsene ble forent og det vi nå kjenner som holocaust, hkk sin laste lorm. 6.

Grovklipte kvinner og piker kom ut fra brakken og ble forent med rekkene av ventende menn og gutter. Så ble alle satt i bevegelse av ropende vakter. I teten gikk en billedskjønn ung kvinne, så alle de andre, nakne: mannfolk, tykke og tynne, korte og lange, unge og

På rundtur i laboratoriet

gamle, kvinner, tykke og tynne, korte og lange, unge og gam­ le, mødre med spedbarn ved brystet, smågutter, store piker, hinkende krøplinger. De ble styrt med slag og skrik inn mot en noen meter bred gang som gikk inn borte ved noen bjør­ ker. Gangen så ut til å være innhegnet av noe som lignet en hekk, men som på nært hold viste seg å være et tykt pigg­ trådgjerde maskert med innstukne grønne grener. Ved gangen var det et skilt: Zu den Inhalier- und Baderaumen. Dette var den såkalte slangen — der Schlauch. Helt bakerst i den hre—fem personer brede kolonnen gikk et dusin ukrainske vakter med gevær og drev menneskene foran seg. I denne prosessens tredje trinn fremtrer den industrielle formen stadig tydelige­ re. Menneskene var nå fanget i «slangen», for da trykket bak­ fra forplantet seg i trengselen, ble det skapt en løpende båndeffekt, der de i teten hele tiden ble drevet fremover mellom de høye piggtrådgjerdene, oppover sandskråningen. «Slangen» munnet ut mot kortsiden på en bygning. Christian Wirth hadde nå ført Gerstein og den andre SS-mannen bort til en plass rett ved siden av. Utenfra så bvgningen faktisk ut som et vanlig avlusningsanlegg. Den målte rundt 17 x 15 meter og hadde tjærepapp på taket, og på hver langside var det en meterhøy plattform. Et ikke ubetydelig arbeid var lagt ned i å få bygningen til å se så uskyldig ut som mulig. På taket så man en David-stjerne. På et skilt rett foran huset sto det Hackenholt-Stiftung —hva det nå betvdde. Bvgningen var malt i klare farver. Foran veggen sto det en blomsterpotte med pelargonia. I bakgrunnen hørtes musikk. Dette var det kritiske sluttmomentet i trinn tre: Det gjaldt å få menneskene fra «slangen» inn i bygningen. Det var ikke nok bare med trykket bakfra. En fet SS-mann sto midt inni J strømmen av nakne lemmer og snakket med mild stemme: «Det kommer ikke til å skje dere noe. Pass bare på at dere puster dvpt inn når dere kommer inn i rommet, det styrker

•

I 7 3

lungene. Det er nødvendig å ta denne inhalasjonen mot syk­ dommer og smitte.» Beskjeden og synet av det pent malte huset med David-stjernen på taket beroliget imidlertid ikke alle. Noen spurte hva som skulle skje med dem etterpå. Den fete SS-mannen svarte beroligende at mennene skulle settes i arbeid og bygge hus og veier, kvinnene kunne hjelpe til med kjokkenarbeid og lignende, men bare hvis de selv ville. Så bar det av sted. Opp en liten tretrapp uten rekkverk, som besto av tre meterbrede trinn. Inn gjennom en todelt dor. Bak den en korri­ dor. Den smale korridoren var rundt 16 meter lang. Takhøyden var merkelig lav, noe under to meter. Langs den høyre veggen tre dorer. Langs den venstre veggen tre dorer. Ved siden av dorene små kikkhull med glass. Bak hver og en av de seks tredørene et rom. Seks identiske rom. De var om­ trent på 4 x 5 meter. Da menneskene gikk inn, så de at rom­ mene hadde elektrisk belysning, men at de manglet vinduer. 1 morket rett overfor inngangsdoren til rommet, på ytterveg­ gen, var det enda en dor. Den så ikke ut som noen inngangs­ dor. Den var storre, todelt og gikk på skinner. Den lignet mest på en garasjedør. Den var godt lukket. På den bortre kortveggen stakk et meterlangt ror opp av gulvet. Nå begynte selv de aller mest håpefulle å forstå hva som var i lerd med å skje, om ikke annet så på grunn av lukten. Rommene stinket av blod, urin og ekskrementer. Og ute luk­ tet det forråtnelse. Hele leiren stinket himmelhøyt. Lukten var så sterk at den kjentes på flere kilometers avstand. Bade po­ lakker som bodde i nærheten og tyskere som reiste forbi, had­ de opprort klaget til myndighetene. Selv den som ikke så en eneste dod kropp, kunne likevel ane hva som foregikk. Borte ved jernbanestasjonen, bak en lokomotivstall, lå det et digert fjell av klær. Og den gjennomtrengende stanken. Og overalt fluer: millioner og atter millioner fluer.

På rundtur i laboratoriet

Av og til kunne slusingen av mennesker inn i bygningen og videre inn i de seks rommene være besværlig. Folk gråt, skrek og fikk hysteriske anfall. SS-mennene og de ukrainske vaktene ble ved slike anledninger nødt til å jage de nakne menneskene foran seg med piskeslag og bajonettstikk. Da var det blod overalt. Også denne augustmorgenen måtte vaktene drive på med lærpisker for å få menneskene inn i de små rommene. Det hele gikk imidlertid uten større besvær. Gerstein noterte bare en eneste episode. En førtiårig jødinne «med flammende øyne» begvnte å nedkalle forbannelser over sine mordere. Wirth grep selv inn og ga henne fem eller seks slag i ansiktet med ridepisken, hvorpå også hun forsvant inn i bygningen. De fleste av jødene var tause. Et par av dem så Gerstein der han sto ved trappen, og bønnfalt ham: «De må hjelpe oss, de må hjelpe oss.» Noen ba. Gerstein så hvordan en pike mistet korallhalsbåndet sitt bare noen meter fra et av gasskammerne, så hvordan en tre­ årig gutt plukket det opp, begynte å leke med det, så hvordan en vakt avbrøt gutten og førte ham gjennom den åpne doren og inn i rommet, så at dette ble gjort uten noen brutalitet, vakten gjorde det forsiktig, nesten ømt, og Gerstein tenkte at her er det i det minste en som «ennå hadde noen følelser igjen». Og kanskje er dette det aller uhyggeligste: Det var ikke noe avstumpet monster som føyset den lille gutten med ko­ rallhalsbåndet inn i gasskammeret, men åpenbart en mann som kjente barn, som folte for barn, men som likefullt gjor­ de dette. «Die Kammern fiillen sich — gut vollpacken,» beordret Wirth kort. Det gjaldt nå å få inn så mange som mulig. SSmennene presset på alt hva de kunne. Her pleide de iblant å skvte skremmeskudd i luften og så avslutte med å kile inn

•

17 5

noen små nakne barn over hodet på de voksne. Så ble det fullt. I husets kamre var det nå til sammen mellom 700 og 800 mennesker, omtrent seks personer per kvadratmeter. De sto på lottene til hverandre. Da bygningen var full, ble strømmen av mennesker i «slangen» stanset. Der måtte de nå stå, nakne, og vente på at det skulle bli deres tur. Dorene ble stengt, slåene slo igjen. Prosessens tredje trinn var utfort. Nå begvnte trinn fire. 7. Den 15. mars 1941 ble Kurt Gerstein antatt til SS. De visste at han hadde vært i klammeri, men betraktet ham åpenbart som en omvendt med muligheter. En SS-mann sa til ham: «Du som er så idealistisk, burde kunne bli et fanatisk partimedlem.» Soldatutdannelsen i Hamburg klarte han med minst ten­ kelige margin - han kledde seg som sagt dårlig og marsjerte elendig. Det gjorde imidlertid ikke så mye, siden gruppen han tilhørte, besto av bare doktorer, ingeniører og andre akademi­ kere, som alle var utsett til en skrivebordskarriere i den ufor­ melige stat i staten som SS holdt på å bygge opp, og der det var mulig å finne alt fra panserdivisjoner og konsentrasjonslei­ rer til menneskestutterier og fabrikker som produserte mine­ ralvann. (En av hans kullkamerater var en østerriker med arret ansikt og bolget har: Ernst Kaltenbrunner, vordende sjef for sikkerhetstjenesten SD.) De mer betydningsfulle delene av ut­ dannelsen klarte den gløgge og selvdisiplinerte Gerstein plett­ fritt, og fikk glimrende avgangsvitnemål. I juni samme år ble han sendt til sin nve arbeidsplass: Waffen-SS Institutt for hvgiene i Berlin. På kort tid klarte Gerstein å gjøre seg bemerket, blant annet ved å bygge et lett flyttbart vannrenseanlegg som kunne brukes ved fronten, og ved å forbedre rutinene ved avlusning av uni­

På rundtur i laboratoriet

former. Han fikk snart ry som hygieneavdelingens store problemløser, ble befordret og sendt på det ene oppdraget etter det andre i det okkuperte Europa. På overflaten gikk alt vel og bra, men ut på våren 1942 ble han angrepet av tvil og nye mo­ ralske kvaler. Hva hadde han egentlig oppnådd ved å gå inn i SS? Riktig nok hadde han kunnet utnytte sin nyvunne stilling til å smugle inn mat til fanger i konsentrasjonsleirer som Oranienburg - han bestakk seg frem ved hjelp av svartebørsvarer han var kommet over på sine mange reiser. Riktig nok hadde han hatt visse famlende kontakter med motstandsmenn både i Tyskland og utenlands, og riktig nok hadde han snappet opp beviser som viste at det faktisk foregikk massemord på jø­ der i øst. Men hva så? Han hadde havnet i det dilemma som alltid truer en agent provocateur, nemlig å gjøre mer skade i sin åpne rolle enn nytte i sin skjulte. Han var jo faktisk forvandlet til et lite tannhjul i den veldige maskinen som hadde drept Berta, som hadde begynt å slakte nye grupper uskyldige og som nå, så vidt noe menneske kunne bedømme, var på vei til å vin­ ne krigen. Og Gersteins arbeid ved hygieneavdelingen hadde unektelig bidratt til nazistenes krigsinnsats.36 Det hele ble satt på spissen i begynnelsen av juni 1942. Da fikk Gerstein en underlig ordre om å tilveiebringe 260 kilo ekstremt giftig hydrogencyanid og så diskret transportere hele ladningen til et hemmelig sted. «Hele saken stinker av død,» sa han rystet til en underordnet. Allerede tidligere hadde han, SS-ekspert på mobile anlegg, fått en mildest talt besynderlig forespørsel om hvordan man best kunne pumpe eksosen fra lastebiler inn i lukkede rom. Han hadde gitt dem noen enkle skisser, og kanskje forsøkte han å tro at det bare dreide seg 36 Således hadde det mobile vannrenseanlegget blitt produsert i stort antall, og ble også flittig anvendt av krigsmakten: Gersteins oppfinnelse hadde blant annet vært sterkt medvirkende til å stanse en tyfusepidemi blant de tyske troppene på østfronten.

•

I 77

om et slags avlusningsforsøk, men han matte allerede da ha ant uråd. Nå tvilte ikke Gerstein lenger. Adlod han denne ordren, ville det gjøre ham til medskyldig i massemord, sam­ tidig som han ikke visste hvordan i all verden han skulle kla­ re å vri seg unna oppdraget. En stund overveide han å ta livet av seg. Samtidig fristet her nettopp de hemmelighetene han en gang hadde søkt til SS for å finne ut av. Gerstein bestemte seg for å folge befalingen. 1 begynnelsen av august reiste han så til Kolin utenfor Praha, til en fabrikk eid av det tvske kjemifirmaet Deutsche Gesellschaft fiir Schadlingsbekampfung GmbH DEGESGH. Der tok han imot et parti hvdrogencvanid i krystallform, markeds­ ført som insektsmiddel under varebetegnelsen «Zvklon B». Så gikk ferden østover, inn i det okkuperte Polen, med boksene med hvdrogencvanid lesset på en lastebil, Gerstein selv i en personbil sammen med en viss doktor Wilhelm Pfannenstiel, professor ved universitetet i Marburg og knvttet til SS som konsulent i hygienespørsmål. Den 17. august nådde de Lublim og møtte der Gruppenjiihrer Odilo Globocnik. Globocnik spilte ikke tiden, innskjerpet at det de nå skulle få se, var en statshemmelighet, «den viktigste av dem alle». «Enhver som hvisker et eneste ord om det han ser her, begår selvmord,» sa han ominøst, «i går skjøt vi to fordi de slado ret.» Årsaken til at Gerstein var tilkalt, var at Globocnik trengte råd om hvordan man best skulle desinfisere de enor­ me lagrene med beslaglagte klær som nå hadde samlet seg opp. Dessuten ville de ha hjelp til å finne en giftig og hurtigvirkende gass til å bruke ved henrettelser. Pfannenstiel skulle inspisere hvgienen. Dagen etter reiste de alle videre mot sydvest, la sletten bak seg og kom inn i et landskap med bjork, furu og mvrer. Ut på ettermiddagen var de tremmc ved det sommervarme Belzec.

Pa rundtur i laboratoriet

8

.

Etterpå dukket misforståelsene og bortforklaringene opp. Det som hadde skjedd, var for mange, som Zygmunt Bauman skriver: «en fiasko for og ikke et produkt av det moderne samfunn». Og dette til tross for at holocaust bare kunne ha skjedd på 1900-tallet, for før den tid manglet både de ideolo­ giske vrengebildene som trengtes for at noe slikt skulle frem­ stå som ønskverdig, og de tekniske og administrative ressur­ sene som krevdes for at det skulle kunne finne sted. Men nei, det inntrufne var bare en enestående ulykke; den stadige fremgangen fra bra til bedre var kommet ut for en forbigåen­ de avsporing, et feilgrep utført av mennesker som på en måte ikke hørte hjemme på det lyse 1900-tallet, men snarere var spøkelser fra en angivelig mørk middelalder eller hvorfor ikke en ubeskrivelig barbarisk steinalder og til syvende og sist et eksempel på hva «eldgammelt hat» og «medfødt menneskelig aggressivitet» kan få i stand. Slik smelter genetikk og fordom­ mer som er opphøyd til historie, sammen til ny hokuspokusfilosofi. Riktig nok kan det førmoderne mennesket virke grusomt. Henrettelser under åpen himmel var utvilsomt en av de store folkeforlystelser i det førindustrielle Europa. Det som var for­ lokkende, var altså ikke bare den offentlige død som forestil­ ling og moralitet. Man gikk til disse tilstelningene for smerte­ nes skyld, for å se og høre. Steiling og også radbrekking bygde begge på langvarig pining av delinkventen. Den sjeldne pålestraffen —der offeret ble tredd levende som en metemark på en grov stand som ble kjørt inn i endetarmen — fungerte også på denne måten. Det samme gjelder kvartering. Et eksempel på hvordan det kunne gå for seg, finner vi i den kjente og godt besøkte henrettelsen av mannen som i 1757 skadet Ludvig XVI med kniv i et at­ tentat. Først kløp de ham her og der med en glødende tang

•

179

og brente den høyre hånden med svovel, hvorpå smeltet bly og kokende olje ble helt i sårene. Så skulle han rives i filler av hester, men forst etter at man hadde okt det opprinnelige fir­ spannet til seks hester, og etter at bøddelen, ved hjelp av en liten kniv, hadde karvet av muskelfester og sener rundt armog benledd, lyktes dette. Mannen levde helt til det siste. At denne offentlige tortur ikke bare var en følge av en rettstenkning som var fiksert på å straffe kroppen, og at det virkelig fantes et smertens teater, vises av en annen foreteel­ se i det gamle Europa: dyreplageriet. Foruten den temmelig hverdagslige martringen av dyr i form av lystjakt, dyrekamper eller små konkurranser i å bite hodet av høner, forekom det også mer rituelle drap i forbindelse med forskjellige hovtider. 1 Frankrike hendte det da at kongen selv var med og tente på bål som var dekorert med rever og andre levende dyr; og ved fakkelsøndagen i Semur pleide barna å knytte fast katter til pinner og så grille dem over åpen ild. Dvrenes skrik ble så akkompagnert av jubel og latter fra tilskuerne, for dette ble virkelig betraktet som noe goyalt. Det er nok litt vel enkelt a si at dette er eksempel på folk som ennå ikke har rukket å bli sivilisert, og derfor var mer voldsomme, grove og hardhjertede enn vi nåtidsmennesker. Den hollandske historikeren Johan Huizinga kom noe nærme­ re sannheten da han snakket om et menneske som på grunn av sitt kontrastrike liv levde i en nesten evig spenningstilstand som ytret seg i «skiftende stemninger av rå løssluppenhet, vill grusomhet og inderlig grepethet». Men det er ikke hele svaret. Grusomheten i det gamle Europa kan nok bare forståes hvis vi ser den i forhold til noe annet, nemlig datidens syn på smerte. Lenge var smerte en uunngåelig del i alle menneskers liv. På grunn av den uutviklede legekunsten var det ingen måte å unnvike eller mildne smerten pa; dette gjelder uansett om det dreier seg om den stadig nærværende tannverken, alle de

På rundtur i laboratoriet

uhelbredelige lidelsene eller de dårlig legede benbruddene. Smerten ble tatt for gitt og man var kjent med den på samme selvfølgelige måte som man omgikkes med døden. På den ene siden å holde ut smerte og på den andre siden å se andre pines eller til og med selv å tilføye dem smerte, var to for­ skjellige sider av samme sak. For mannfolk anså man evnen til både å kunne ta og å kunne tilfoye lidelse som et tegn på mandighet, og for gutter ser piningen av insekter og smådyr ut til å ha vært nærmest en innvielsesrite som førte dem inn i de voksne mennenes verden. Man begynte å stille spørsmål ved dette smertens teater al­ lerede på 1700-tallet. Det oppsto et krysspress fra en rekke forskjellige, men jevnt strømmende impulser. Således førte for eksempel det mer mekanistiske verdensbildet — som ikke lenger så mennesket som skapelsens selvfølgelige midtpunkt og naturlige hersker - til at man begynte å angripe den vanemessige grusomheten mot dyr; filosofer som Rousseau begyn­ te å hevde at pinnsvin hadde de samme følelser som mennes­ ker; og samtidig ble juristene mer interessert i å reformere forbryterens sjel enn å straffe hans kropp. Den virkelig avgjø­ rende forandringen ser imidlertid ut til å ha kommet så sent som på midten av 1800-tallet. Det som ser ut til å være avgjørende, er et radikalt endret syn på smerte. I 1840-årene ble det innført en rekke midler som ble brukt til å døyve eller stille smerter, først og fremst lvstgass — kjent langt tidligere, men da bare brukt som markedsforlvstelse —, eter og kloroform. Riktig nok drøyde det ennå en stund før disse midlene kom i alminnelig bruk, men da de vel var etablerte, innebar det at smerten ikke lenger var uunngåelig. Og det virker som om det er først nå, når det er mulig å slippe smerten, at mennesker virkelig begynner å frvkte den. Og det er når man frykter lidelsene at Grusomhet blir til en alvorlig brist i menneskets karakter.

•

I 8 I

Det er interessant å se hvordan denne nye følsomheten, hvor ærlig opplevd den enn var, også ble til en ideologi som hjalp til med å rettferdiggjøre industrikapitalismen. Tortur av langer, offentlig lemlestelse og umenneskelighet mot dvr ble på 1800-tallet ofte fremholdt som noe typisk for den gamle, førindustrielle orden. Industrialisme og mildhet kom således til å kobles sammen: Se på vår tid; se hvor folsomme og fornultige vi er, her radbrekkes ingen fanger lenger, og vi har til og med innført lover som hindrer dyreplageri! (Hva man imidlertid ofte ikke vil se, for eksempel når man i viktoriansk tid snakket seg rod i kinnene for kuenes rett til «selvrealise­ ring», var at dyrene stundom hadde bedre lovvern enn arbei­ derne. Og den tyske diktator som senere startet holocaust, var som kjent en erklært hundeelsker.) Men dette at smertens teater er borte og den personlige grusomheten er blitt forkastet, betyr ikke at grusomhetens historie har nådd sin slutt. Vi har i stedet fått en moderne grusomhet som er avpersonifisert og nettopp derfor så mye mer hjerteløs. Det var dette som senere ble bekreftet gjen­ nom Stanley Milgrams kjente psvkologiske eksperiment med de elektriske støtene.57 Der ble det bevist, det vi alt vet: at det moderne menneskets beredvillighet til å begå grusom­ heter står i omvendt forhold til offerets nærhet. Grusomheten37 37 Eksperimentet gikk i korthet ut på at et antall forsøkspersoner ble satt til å gi det de trodde var elektriske stot til fastspente mennesker —de sistnevnte var i virke­ ligheten skuespillere, og elektrosjokkene ble simulert. Forsoksledercn beordret så forsøkspersonene til a gi stadig mer plagsomme og stadig farligere stot til disse. Det viste seg blant annet at andelen forsøkspersoner som var villige til a gi riktig smertefulle stot, okte fra 30 til 40 prosent hvis de slapp å rore ved offeret, men bare kunne skjøtte det hele ved hjelp av et batteri med spaker, og at beredvilligheten gjorde et sprang til over 60 prosent hvis offeret var skjult bak en skjerm. Det viktigste resultatet er nok at forsøkspersonene fortsatte å utføre grusomme handlinger, «utelukkende fordi de ble befalt a gjøre det av den autoritet de god­ kjente, og overlot det endelige ansvaret for sine handlinger til».

På rundtur i laboratoriet

kommer ikke lenger i første rekke fra mennesket selv, men fra et rasjonelt organisert, men ondskapsfullt sosialt arrangement, der individene styres av en makt som pumper en full med svermerisk humbug, fritar en fra ansvar og, sær­ deles viktig, sparer en for å se de direkte følgene. For bare man slipper a se og høre, er det lett. Gasskammeret som idé springer ut av dette faktum. 9. I rommene ble lyset slukket. Menneskene tidde. Professor Pfannenstiel gikk nærmere og bøyde seg ned og kikket inn gjennom det lille kikkhullet av glass. Etter en stund dugget glasset igjen og det ble vanskelig å se. Pfannenstiel la da øret mot tredøren, hørte lyden av stønn og gråt. «Som i en sy­ nagoge,» sa han. Gerstein sto noen meter unna i korridoren, svak i knærne. Han forteller: Til slutt forsto også jeg hvorfor denne innretningen ble kalt for «Hackenholtstiftelsen». Hackenholt er navnet pa den som passer dieselmotoren som gir den eksosen som dreper menneskene i rommene. Ifølge Wirth var Hackenholt en hardt arbeidende liten tekniker med mange ideer; han had­ de allerede skaffet seg store meritter under arbeidet med å henrette de sinnssyke. Denne dagen startet ikke dieselmotoren. Jeg ble fortalt at det inntraff svært sjelden. Wirth ble tvdelig brydd over at dette skulle inntreffe akkurat den dagen man hadde besøk helt fra Berlin. Illsint stormet han bort til en ukrainer som hjalp Hackenholt med dieselen, og slo ham med pisken. Gerstein iakttok scenen, og så på armbåndsuret.

•

I83

Etter 2 timer og 49 minutter startet dieselmotoren. Etter ytterligere 25 minutter er mange dode. Vi kunne se det som skjedde, gjennom et lite vindu i veggen, da det elekt­ riske lyset et øyeblikk lyste opp kammeret. Wirth spurte meg oppmerksomt om hvorvidt jeg trodde det var bedre å la menneskene dø i morke eller i et opplyst rom. Han spurte meg på samme maten som om han skulle spurt: «Foretrekker du å sove med eller uten pute?» eller «Foretrekker du kaffe med eller uten melk?» Etter 26 minutter levde bare noen fa, og eter 32 minutter var alle dode. Nå var det helt stille i kammerne. Trinn fire var over.

10 .

Den tyske okkupasjonen av Polen var fra aller forste stund en forbløffende brutal historie. Ikke til a undres over, fienden var jo rasemessig underlegen. Massevis av polakker, jøder og sigøynere ble fordrevet, mishandlet, ydmyket, og tusenvis myrdet, enten i skralt motiverte represalieaksjoner eller rett og slett fordi enkelte tyske soldater følte for det, og kunne gjøre det uten storre risk for straff. Da Tyskland overfalt Sovjetunionen i 1941, ble tommeskruen dratt til enda noen omganger i bunnen. For nå var fienden ikke bare undermennesker, men dessuten ideologiske erkefiender; allerede i mars 1941 hadde Hitler sagt til sine generaler at den kommende offensiven i øst skulle bli «en utryddelseskrig». Da invasjonen ble innledet, ble de fremrvkkende tyske troppene fulgt hakk i hæl av fire spesialforbund fra SS, Einsatzgruppen, med en sammenlagt styrke på 3000 mann. Deres oppgave var, omskrevet i militær terminologi, å hjelpe

På rundtur i laboratoriet

til med å sikre de erobrede områdene ved å eliminere alle motstandsfolk, virkelige, innbilte eller bare mulige. Bak det hele svevde imidlertid de raseutopiske forestillingene om livs­ rom, som nå skulle virkeliggjøres med en helt ny håndgripe­ lighet: Mens okkupasjonen av Polen innebar at forfølgelsene av jøder og sigøynere i betydelig grad ble brutalisert, kan in­ vasjonen i Sovjetunionen sommeren 1941 sies å være det punkt da rå forfølgelse gikk over i systematisk massemord. Polakker og russere skulle slavebindes. Jøder og sigøynere skulle utryddes. I de førstefem ukene etter innmarsjen ble det drept flere jøder enn i de foregående åtte arene med forfølgel­ se. Her fikk tyskerne hjelp av den utbredte antisemittismen i øst, som de både støttet i prinsippet og oppmuntret i praksis. SS-mennene opplevde ofte at lokalbefolkningen hadde gått til angrep på jødene i området allerede før de selv i det hele tatt hadde rukket frem. Overalt arrangerte Einsatzgruppen og avdelinger med frivilli­ ge fra området massehenrettelser av jøder. Gjerningsmennene og deres oppdragsgivere fant imidlertid snart ut at arkebuseringsmetoden ikke var problemfri. Det var nemlig nær sagt umulig å utføre disse henrettelsene i smug. Ryktene spredte seg raskt, og for det meste kom både tyske militære og loka­ le tilskuere dit for å se på, peke — av og til også for selv å låne et gevær og skyte en jøde eller to —, og det ble fortalt historier om hvordan «henrettelsesturister» hadde stått der i tettpakkede grupper og spist iskrem mens de fulgte scener som stort sett virket som om de var hentet fra en middelaldersk helvetesvisjon av Hieronvmus Bosch. Til tross for strenge regler var det heller ikke uvanlig at gjerningsmenn eller tilskuere hadde med seg fotoapparat og fotograferte, og enkelte fotos kom snart på avveier. Til dem hører en serie på åtte bilder, som ble tatt av en eller annen ukjent en gang mellom lå. og 17. desember 1941 i Skeden,

•

I85

tett nord for Liepaja i Latvia38 — da var Einsatzgruppe A sam­ men med lokale frivillige krefter beskjeftiget med «å lose det jodiske problemet» i Baltikum. Pa fotografi nummer én har en gruppe kvinner og barn an­ kommet til henrettelsesstedet. De har nettopp fått ordre om å sette seg ned og vente. Sanddyner. Det er en strand. Vinden står på mot havet. Havet er Østersjøen. Gotland ligger drøye 15 mil unna. Det blåser, er kaldt, frakkeskjøtene blafrer. Både vaktene — med karabiner, armbind og stokker — og kvinnene er varmt kledd. Skaut, sjal, øreklaffer. På kvinneklærne ser man flekker som formodentlig er gule stoffbiter: tegn på at bæreren er jode. Forrest i gruppen sitter en kvinne i lys (ly­ sebrun?) kåpe. Hun holder et spedbarn i armene. Spedbarnet er tullet inn i et teppe. Kvinnen kaster et blikk skrått til venst­ re, spent oppmerksom. Er det noe hun ser eller er det noe hun horer? På fotografi nummer to er det gitt ordre om avkledning. Å dømme av den ujevne, mangefarvede haugen med plagg som omgir dem, foregår avkledningen i omganger. Lag på lag med gensere og bluser taes av. Lengst til hoyre står en mørkkledd, korpulent kvinne. Den skarpe vinden river i det halvlange hå­ ret. Hun boyer knærne en tanke idet hun drar skjørtet ned over holtene. Det virker som om hun ser bort mot en fjern gruppe med vakter som står til venstre, inntil noe som ligner en bred groft, fylt med et eller annet. På fotografi nummer tre har avkledningen kommet lenger. Lem kvinner står tett sammen. De er i bare undertøyet; 38 Den

31.

desember

E in s a t z k o m m a n Jo 2

1941

rapporterte

Wolfgang Kiigler,

(politimann i det sivile), til sin sjef,

T e ilk o m m a n d o fiih r e r

P o li/.e ista n d o r tfiih r e r

Fritz

Dietrich (dr. philos, i det sivile), at man hadde henrettet 2731 joder og 23 kom­ munister. I en rettergang som ble avsluttet ved Hannover Landesgericht i oktober 1971, ble det fastslått at denne «Dezember-Aktion» utenfor Liepaja ble utfort av en tysk og en latvisk politibataljon i nært samarbeid.

På rundtur i laboratoriet

mamelukker. Det kan være en familie. Moren, kanskje i 40årsalderen, står arm i arm med en eldre kvinne, kanskje mor­ moren; ved siden av dem ser man to mørkhårete unge kvinner. Skratt bak den middelaldrende kvinnen gjemmer en pike seg, ti—elleve år gammel, barbent i en tynn, stripet kjole. En person bak de to eldre kvinnene snakker med piken. Den lille piken fryser, hun står med opptrukne skuldre og soker ly bak bak de fire foran henne. Den lille piken er barbent, men for å slippe å stå på den kalde sanden har hun stilt seg oppå strømpene sine. På fotografi nummer fire ser vi avkledningens siste trinn. Personen i forgrunnen har nettopp kneppet opp de lange un­ derbuksene og under dem ser vi enda et par. Hun ser på de omkringstående, på den måten man gjør når man er usikker på hvordan man egentlig skal te seg og en smule i villrede soker veiledning ved å se på de andre. Rundt dem står små grupper med vakter. Alt foregår uten hets og tilsynelatende også uten sinne eller hat. Dette er rutine. Vaktene virker temmelig uinteressert i det som foregår. De har sine karabi­ ner slengt over skulderen, bekvemt hengende i geværremmen, noen har hendene i bukselommene. De står i klynger og prater, med ryggen til kvinnene som holder på å kle av seg. En av kvinnene er nå helt naken, og det er åpenbart henne fo­ tografen har villet fange. Hun er nemlig ung, mørkhåret, med skulpturelle ansiktstrekk som lar en ane skjønnhet. Hun sitter på huk med armene i kors over brystet. Det kunne være på grunn av kulden, men etter all sannsynlighet har hun nettopp satt seg ned slik sammenhuket fordi hun har sett fotoappara­ tet bli hevet. Denne unge kvinnen har bare noen minutter igjen å leve, men hun presterer likevel en så banal menneske­ lig reaksjon som å bli sjenert over sin nakenhet. Og hun mo­ ter mislynt kameraøyets blikk. På fotografi nummer fem haster noen mennesker nakne over sanden, bort fra lappeteppet av gensere og skjørt og sok-

•

I87

ker og undertøy, forbi en rekke med godt påkledde vakter, i en bue rundt det som ser ut til å være kanten av en dyp grøft. Det kunne være personene fra foregående bilde: en kla­ se med tre unge kvinner — sammenpresset, liksom sammenflettet fordi de søker ly mot vinden eller fordi de er redde el­ ler fordi de er sjenert løper bak en noe eldre person. Stegene er små og korte, som de blir når man løper på noe kaldt. En av de tre ser ned i bakken som for å passe på at hun ikke trår på noe skarpt, den andre kaster et blikk rett inn i fotoapparatet, den tredje stirrer, liksom den eldre kvinnen, ufravendt rett frem, mot det punktet dit alle er på vei. Hvor mange skritt er det igjen? Hundre? Hundreogfemti? På fotografi nummer seks står en gruppe på ni kvinner opp­ stilt på en avsats ved den bortre kanten av en dyp, nvgravd groft. De har fått beholde undertøyet på. De står arm i arm det nærmeste man kan komme en omfavnelse i en slik si­ tuasjon. De har rvggen vendt bort fra fotoapparatet, mot de mennene som akkurat skal skvte dem. Den tredje personen fra venstre bøver seg hardt inntil den som står til høvre for henne. Soker hun kroppsvarme? Vil hun hviske noe? Eller holder hun på å besvime? De andre står stille, stirrer stivt og rakrvgget fremfor seg. Hva ser de? Stranden? Havet? Him­ melen? Himmelen. På fotografi nummer syv har en nv gruppe kommet på plass, muligens bare 10—15 meter bortenfor det stedet der den forrige klvngen sto. Metoden er åpenbar. Små grupper, ti personer om gangen, blir gjetet inn på kanten av graven, må gå forbi kroppene - det kan man se av at gangen er ordentlig nedtrampet på høyre side av de oppstilte, men nesten urort til venstre - og stilles opp. Man skyter på ett og samme sted inntil graven er fylt opp på høyde med avsatsen. Da flytter skytterne seg noen meter til venstre. En person har til opp­ gave å holde avsatsen ren for kropper. De nye må kunne

På rundtur i laboratoriet

komme frem. Han sees i det bortre hoyre hjørne. Han har en stokk i hånden, en stokk som han etter alt å dømme bruker til å føyse likene unna med — å bruke et eller annet enkelt redskap betyr at han ikke behøver å kline seg til i utrengsmål. Nå bøyer han seg ned, det ene benet i spenn for ikke å gli utfor den glatte sandkanten, og pirker i en kropp, kanskje for å se om den ennå rommer det vi pleier å kalle liv. Nedenfor ham et virvar av lemmer; armer, ben, hoder, kropper som tynne sjøstjerner. Helt inntil avsatsen, rett inntil dem som står der oppstilt, skimter vi noe som åpenbart er en barnekropp. To armer, eller muligens to barn, henger tungt over noe, sannsynligvis liket av en voksen. Midt i gruppen som venter med ryggen mot skytterne, ser man også et barn. En pike i skjørt, åtte—ti år gammel. Mens alle de andre ved siden av henne har festet blikket i det fjer­ ne, snur hun seg rundt, ikke bare med hodet, men med hele overkroppen. Hun vrir seg og strekker seg, men hva er det hun forsøker å se? Er det mannen med stokken? Er det det at hun har sett noen hun kjente igjen i brenningen av kropper? Skuddene må være bare noen øyeblikk unna. Kanskje hun ennå ikke har forstått? Hvordan føles det å bli skutt? Slik skildrer George Orwell det som skjedde da han i 1937 ble alvorlig såret av en fascistisk krypskytter i Spania: Plutselig, midt i en setning, følte jeg —det er ytterst vans­ kelig å beskrive hva jeg kjente, enda jeg husker det særde­ les klart. Kort sagt, følelsen av å befinne seg midt i en eks­ plosjon. Jeg syntes det var et skarpt smell og et blendende Ivsskjær omkring meg på alle kanter og jeg fikk et fryktelig støt — ingen smerte, bare et voldsomt støt, et slikt som man får i en stikkontakt; med den en følelse av ytterste svakhet, en følelse av å ha fått seg en smell og ha krympet

•

I 89

sammen til ingenting [...] Alt dette skjedde i løpet av mye kortere tid enn ett sekund. I neste øyeblikk sviktet knærne og jeg falt, hodet gikk i bakken med et voldsomt dunk som jeg til min lettelse ikke kjente. Fotografi nummer åtte er tatt noen sekunder etter skuddene. Sekundene etter foregående bilde. Den uniformskledde man­ nen med stokken har snudd seg og går tilbake langs avsatsen, bort mot de sammensunkne skikkelsene. Han går litt tungt, liksom foroverbøvd. Han støtter seg på stokken. (Man kan fo­ restille seg hvordan sanden gir litt etter for hvert skritt han tar.) Noen av de skutte ligger igjen oppe på avsatsen. Et par har sklidd ned i groften. De har etterlatt seg spor i den lose sanden. En kvinne ligger utstrakt på bunnen av groften. Bena hennes er krampaktig rette, og peker opp mot avsatsen. Den venstre armen er bøyd bakover, hevet over hodet. Sannsynligvis lever hun ennå. Den lille piken er det knapt mulig å skimte, men hun ligger igjen der oppe på avsatsen, kroppen enna vridd i samme vinkel som noen øyeblikk tidli­ gere, men nå liggende, åpenbart fastklemt. Dette var en metode som ikke dugde, ikke lenger, ikke i denne skalaen — det første halvåret ble omkring 500 000 mennesker drept på denne måten, de aller fleste var joder, men noen var også sigøynere samt politisk upålitelige baltere og russere. For det forste var det, som sagt, vanskelig å opp­ rettholde diskresjonen rundt disse tilstelningene. For det annet var henrettelsesmetoden både stotende og lite effektiv. Mange ofre ble bare skadeskutt, og det hendte at sårede grav­ de seg opp gjennom lagene av duvende kropper, rev seg los fra hender som grep tak, munner som bet, og krabbet seg opp i dagslyset, tilklint av blod og ekskrementer, hvorpå man måtte skyte dem på nytt og kaste dem tilbake. I lengden ble dette nsvkisk belastende for bodlene.

På rundtur i laboratoriet

Hva man må forstå, er at en betydelig del av dem som sto der og skjøt dag ut og dag inn, som regel ikke var, som Christopher Browning har vist, grusomme og psykopatiske fa­ natikere som følte «eldgammelt hat» mot jøder og som nå kunne slippe løs sine ville og primitive følelser. Disse karene var ikke SS-menn, men helt vanlige mannfolk som var tatt ut til tjeneste i såkalte politibataljoner, siden de hadde bakgrunn i den regulære tyske ordensmakt og dessuten var noe for gamle til fronttjeneste. De skjøt fordi de kkk ordre om å gjø­ re det, men ikke fordi de matte gjøre det. Den som ikke ville, kunne si nei, legge ned våpenet og gå derfra uten å risikere hardere straff enn kjeft fra befalet og trakassering fra kamera­ tene, og muligens en ikke fullt så rask karriere. At ikke flere enn rundt hver tiende tok sjansen og trakk seg unna, kan derfor virke forbausende, spesielt når nesten samt­ lige opplevde både kvalme og uhygge da de ble satt til å arkebusere mennesker for aller første gang. Ifølge Browning var det i første rekke kameratpresset og frykten for å bli utstøtt av gruppen som gjorde dem til mordere; for den enkelte var det enklere å skyte enn å la være. Noen få vente seg til å like slaktingen, og de meldte seg gjerne som frivillige når enda flere ubevæpnede menn, kvinner og barn skulle skytes i hjel, men hoveddelen gjorde bare det de ble bedt om, ikke mer, ikke mindre. De psykiske påkjenningene var som sagt store for alle gjer­ ningsmenn, særlig ettersom en stor del av ofrene var kvinner og mindreårige barn. Noen bedøvet seg med alkohol, andre gråt ofte eller ble impotente, noen begikk selvmord eller hkk regelrette nervesammenbrudd. En bedre metode måtte til. Helst en der man slapp å se og høre, for da er det lett. Det var da noen kom til å huske på eutanasiprogrammet. Christian Wirth og et utvalg av hans aller mest forherdede

•

I 9 I

håndlangere fikk ordre om å pakke seg østover med alle sine spesialkunnskaper om massegassing av mennesker. I Chelmno brukte man først det systemet man hadde prøvd i Tyskland, med busser som kjorte omkring mens de innelåste passasjere­ ne ble kvalt av motorens avgasser. Riktig nok var det en for­ bedring i forhold til arkebuseringene, men man opplevde at bussenes kapasitet var for liten, og dessuten tok det altfor lang tid lor de innestengte døde. Det var i Belzec Wirth og hans folk først prøvde å arran­ gere løpende massegassinger i spesialbygde stasjonære anlegg. De ble fulgt av to til, Treblinka og Sobibor, men Belzec var prototypen, eller «labben», som en SS-mann siden kalte an­ legget. Omkring i Tyskland og i det okkuperte Europa opp rettet nazistene over 500 større leirer. Noen var en slags im­ proviserte fengsler, andre fungerte som gjennomgangssteder, ikke så få var avleggere av andre anlegg, de Heste var etter 1941 steder der det ble utfort slavearbeid, alle var skueplasser for sult, fornedrelse, overgrep og mord. De fire anlegge­ ne Chelmno, Belzec, Treblinka og Sobibor er imidlertid i en klasse for seg selv. De var nemlig utryddelsesleirer, dødsfabrikker hvis eneste hensikt var å slakte ned mennesker, og de var alle i bruk i temmelig kort tid. I ytterligere noen leirer, som Auschwitz-Birkenau og Majdanek, ble også ulattelig mange mennesker myrdet etter samlebåndmetoden, men hvis man ble sendt til noen av dem, hadde man i det minste en viss sjanse til å overleve. Den muligheten lantes ikke for dem som ble sendt til noen av de fire utryddelsesleirene. Alle som kom dit, var domt til å do.5939

39 Bare 84 overlevende fra disse leirene er kjent i dag. I)e aller fleste av dem unn­ slapp i forbindelse med de to fangeopprorene som inntraff i Treblinka og Sobibor.

På rundtur i laboratoriet

Christian Wirth selv var en middelaldrende mann med tyrenakke, bredt, kantete ansikt, små runde stalbriller og en liten Hitler-bart. Mange av kommandantene i denne leirtypen for eksempel Franz Stangl i Treblinka eller Rudolf Hoss i Auschwitz-Birkenau — var genuine byråkrater, milde familie­ fedre som gjerne klødde hunder, dyrket roser, arbeidet hardt ved skrivebordet for å få urverket til å gå så feilfritt som mu­ lig, men som unngikk å gå nær grovarbeidet og få sprut på klærne. Ikke så med Wirth. Om de andre var kjølige tekni­ kere, var han en kolerisk mekaniker. Han nølte ikke med bokstavelig talt å brette opp ermene og ta i et tak selv. For eksempel hadde han personlig ledet forsøk nettopp i Belzec, der en gruppe SS-menn hadde fått prove selv å legge lik ned i en massegrav, for å finne ut nøyaktig hvor stor plass så og så mange døde egentlig tok. Wirth og hans menn hadde våren 1942 gjennomført to serier med forsøk i Belzec. Det man hadde tenkt å gjore i leiren, var å drepe mennesker i en industriell målestokk og ved hjelp av industrielle metoder, og dette var noe som aldri tidligere var utprøvd, noe sted, noen gang. Mye var nytt og ukjent. Ved hjelp av testen ville de eliminere de tekniske pro­ blemer som skjulte seg i prosessen samt få en vurdering av leirens totale kapasitet. Et gassanlegg med blikkledde vegger, rorledninger i gulvet og dører som var tettet med gummi, var innrettet i en bvgning i nærheten av jernbanesporet. I denne gasset SS-mennene mindre grupper med jøder som ble sendt dem som forsøksmateriale. Disse provene førte til at man frem mot sommeren skiftet gassemetode. I den første serien hadde man gjort bruk av karbonmonoksid i trykkbeholder, i løpet av den andre serien gikk man over til å bruke avgasser fra vanlige motorer. Det opprin­ nelige lille huset med tre gasskamre ble også revet og erstattet av en stenbvgning med betydelig større kapasitet. Under

•

I9 3

Wirths ledelse arbeidet man også frem en prosess for masseavlivning i seks trinn. Før juli 1942 var leiren i full funksjon. Som en erkjent]ighet for sin innsats og sakkunnskap fikk Wirth det overordnede ansvar for de tre utryddelsesleirene i J østre Polen: Treblinka, Sobibor og Belzec. Det var ikke uten stolthet at han na viste de to gjestene sitt «laboratorium».

11 .

Trinn fem i prosessen begynte da ukrainske vakter gikk opp på rampene som gikk langs bygningene, løsnet slaen fra por­ tene, og dro dem slamrende til side. Hakk i hæl på dem fulg­ te arbeidskommandoens jøder. De skulle tømme kamrene, så neste gruppe kunne føyses inn. Dagslyset slo inn i de små rommene. Der var fabrikkens produkt: dode mennesker. De var så hardt sammenpresset på den trange plassen at de ennå var oppreist. Det var ikke plass til a falle. Gerstein syn­ tes de lignet «marmorstatuer». Ansiktene var lett oppsvulmet. I de tettpakkede lagene av oppreiste kropper kunne man ennå dra kjensel på noen familier; foreldre og barn hadde i dødskrampen låst seg til hverandre med en slik kraft at mennene fra arbeidskommandoen hadde problemer med å atskille dem. Men de var utrustet med kroker, som de stakk inn i mun­ nen på de døde menneskene, hvorpå de dro hardt. Så begyn­ te mennene a lange de nakne og iremdeles varme likene ut gjennom de store dorene. De falt over rampen med flaksen­ de lemmer. De blålige kroppene glinset våte av svette og urin, bena var tilklinte av avføring og menstruasjonsblod. Små barnekropper beskrev buer i luften. Ukrainere gikk rundt og slo til høyre og venstre med pis­ kene. Nå var det hastverk. Problemene med motoren hadde fort til forsinkelser; «slangen» var fylt av nakne mennesker som ventet på tur. Og gjennom det grenkledde gjerdet treng­

På rundtur i laboratoriet

te gnislingen av toghjul: En ny fullastet transport var på vei inn til rampen. Mennene i arbeidskommandoen arbeidet febrilsk. Hand­ grepene var vel innøvd, og hver og en hadde sin nøye angit­ te funksjon i denne prosessens nest siste trinn —vi aner igjen et samlebånd. Et spesielt sorteringslag på tyve mann gikk rundt blant de døde nedenfor rampen og brakk opp munnen på dem ved hjelp av stålkroker. De kikket inn i de gapende munnene. Likene med gulltenner ble sendt til venstre. Likene uten gulltenner til høyre. Til venstre sto enda en gruppe «tannleger». Med hammer og tenger slo de løs gull­ tenner og kroner og kastet dem ned i tomme hermetikkbok­ ser. I arbeidsleiren var det også en spesiell «juveler» som tok hånd om alle verdisaker som ble funnet. Wirth, som nå gikk rundt blant arbeiderne, ropte Gerstein til seg og viste ham juveleren, pekte på en hermetikkboks full av tenner, og for­ talte fornøyd hvordan de hver dag samlet opp «gull, briljan­ ter og dollar». Etter dette tok noen andre arbeidere fatt. De bendte fra hver­ andre bena på likene, utvidet analmuskelen og lette i den ne­ derste delen av tarmen, på kvinner gravde de rundt i skjeden, alt for å kontrollere at det ikke var gjemt unna gull, edelstener eller andre verdisaker. Da kamrene var helt tømt, ble de store portene trukket igjen, inngangsdøren åpnet, og den sammentrengte massen som hadde stått og ventet i «slangen», strømmet inn i byg­ ningen, inn i rommene som ventet. Hele tiden hørtes lystig musikk. For oppstilt inntil byg­ ningen med pelargonier sto leirens lille orkester som spilte uavbrutt. Lederen for den jødiske arbeidskommandoen var en liten mann som under første verdenskrig hadde vært kaptein i den østerriksk-ungarske hæren, og som da hadde fått det tys­ ke jernkorset av første klasse. Han spilte fiolin.

*

19 5

Dc gjennomsøkte kroppene ble slengt i en stor haug. Så begynte prosessens sjette og siste trinn.

12 .

I leiren var det en arbeidsstyrke pa 500 joder som tok seg av det meste av grovarbeidet, som å sørge for vedlikehold av lei­ ren, sortere de nyankomnes eiendeler og ta hånd om likene. Det var enkelte kvinner blant dem, men de aller fleste var menn. Hver gang en transport ankom, valgte SS-mennene ut noen som skulle supplere denne arbeidsstvrken, for det var stort frafall blant «arbeidsjodene». Dodsstraff kunne ilegges lor de mest trivielle forseelser. Dessuten måtte de hele tiden ta imot hugg og slag fra SS-mennene og de ukrainske vaktene, og hver uke ble noen slått i hjel. De som ble syke eller ikke greide å holde tritt med det harde arbeidstempoet, ble sakeslost drept. I den daglige leirrutinen inngikk det at en lege satte opp en liste over de aller svakeste. I forbindelse med lunsjpausen pleide man å samle sammen disse og ta dem med til en åpen grav i nærheten, der de ble skutt. Opp til forti o per dag kunne drepes på denne måten. A bli tatt ut til «arbeidsjøde» var altså bare en kort galgenfrist; av dem som had­ de arbeidet i leiren den våren, var det ikke en eneste igjen nå i august. Og om det var noen tvskerne var innstilt på å drepe for enhver pris, var det disse som hadde sett alt og gjort alt. De kanskje ulykkeligste av alle de joder som ble sendt til Belzec, de døde iberegnet, var nok disse, for de ble tvunget til et slags medansvar. Uten deres arbeid ville maskineriet aldri ha fungert. I hver og en av utryddelsesleirene Belzec, Sobibor og Treblinka var det bare mellom 20 og 3 5 tyskere, som hadde rundt hundre ukrainere til hjelp. Flere trengtes det ikke. Bare de ca. 150 personene i Belzec klarte

På rundtur i laboratoriet

i lopct av de ni måneder leiren var i gang, a drepe rundt 600 000 mennesker.40 Primo Levi har påpekt at det er «naivt, absurd og historisk galt å tro at et så djevelsk system som det nasjonalsosialistiske skjenker sine ofre noen slags hellighet; tvert om, det for­ nedrer dem, det gjør dem lik seg selv». Av og til skjer dette i en ytre, fysisk forstand. Det var ingen levende skjeletter i stripete klær som vandret rundt i Belzec - der fikk ingen engang komme i nærheten av en slik svakhetstilstand. Arbeiderne var sterke og friske, og formennene, Kapos, samt de som hadde hånd om spesielt syn­ lige sysler, var ikke sjelden velkledde —de døde etterlot som sagt uhyrlige mengder med klær. En fange som arbeidet ved rampen i søsterleiren Treblinka, har siden fortalt at han van­ ligvis gikk i ridebukser, fløyelsjakke, skjorte, silkeslips og blankpussede brune støvler, at han aldri sov i samme pyjamas mer enn to netter i strekk og at han la ned mye tid i å se pen og prydelig ut: Han hadde alltid med seg et lite speil og bar­ berte seg iblant opp til syv ganger om dagen. (Det hele var et 40 Hvordan har man kommet frem til denne summen? Tyskerne førte jo ingen egen statistikk, og ødela omhyggelig alle transportdokumenter. Tallet bygger på oppga­ ver som er samlet inn fra polske jernbaneansatte, blant annet stasjonsmesteren i Belzec, Alois Berezowski. Virksomheten i leiren var konsentrert til tre perioder i 1942. Den første perioden gikk fra 17. mars til begynnelsen av mai, den andre fra begynnelsen av juli til slutten av september. I disse to periodene varierte an­ tall transporter mellom én og tre per dag. Den tredje perioden gikk fra oktober til midten av desember. Da ankom det i gjennomsnitt to transporter i uken til lei­ ren. Man har siden regnet lavt: en transport per dag i de to første periodene ut­ gjør rundt 130 transporter, to i uken i periode tre gir rundt 20 transporter. Man har så regnet med at hver enkelt transport i gjennomsnitt besto av 40 vogner det varierte ifølge vitnene mellom 1 5 og 60; hver enkelt vogn har man antatt in­ neholdt 100 personer

hvilket igjen er å regne bevisst lavt — hvilket gir 4000

mennesker per transport, ergo 600 000. Bare to av dem som ble transportert dit, overlevde; dels den nevnte Rudolf Reder fra Lvov, som emigrerte til Canada et­ ter krigen, samt Chaim Hertzmann, som ble myrdet av ukrainske antisemitter i mars 1946, samme dag som han hadde avgitt vitneutsagn om sin tid i leiren.

* 197

spørsmål om ren overlevelsesstrategi. Det gjaldt å oppnå en eller annen slags respekt eller sympati fra leirens tyskere, og en måte å få til dette på var å forsøke å se ut som de.) Arbeidsjodene i Belzec fikk ordre om å sette opp et fotballag, og hver søndag spilte de mot sine plageånder, noe som var helt utenkelig i «vanlige» konsentrasjonsleirer; og slumpet SSmennene til å tape, inngikk det i spillet at man ikke skulle klage over dette. Det verste var imidlertid at systemet også fikk leirens arbeidere til å ligne gjerningsmennene i en indre, sjelelig forstand: arbeidsjodene ble snart selviske og forherdet, ikke av fri vilje, men fordi man måtte være selvisk for å over­ leve og forherdet for ikke å bli gal. Omtrent 450 av leirens «arbeidsjoder» var beskjeftiget med å ta hånd om likene. Av de 450 gjorde omtrent 250 ikke noe annet enn å slepe lik og grave massegraver. Alle gravene lå in­ nenfor gjerdet, i leirens nordøstlige hjorne, og de opptok om­ trent en femtedel av hele området. Til a begynne med var li­ kene blitt kastet ned i noen store stridsvognfeller, men de var lor lengst fulle, så nå ble det gravd nye av arbeidskommandoens folk, for hånd og ved hjelp av en gravemaskin. Hver slik massegrav målte omtrent 100 x 20 x 12 meter, og tok en drøy uke a grave. Det var til en slik massegrav rett i nærheten de dode nå ble slept. En av dem som loran øynene på Gerstein og Pfannenstiel var beskjeftiget med dette, var den Rudolf Reder som ble nevnt i innledningen. Han forteller om sitt arbeid: Bakken var sandete. Et lik ble dratt av to mann. Vi hadde lærremmer som vi slo rundt vristen på de dode. Det hend­ te ofte når vi dro liket at hodet satte seg fast i sanden. Barnekropper bar vi to om gangen av, en over hver skulder - dette fikk vi ordre om.

På rundtur i laboratoriet

Så ble de døde kastet over kanten til massegraven. Prosessen var fullført —og borte ved rampen ble det gjort klart til å ta imot enda et lass.

13. Kurt Gerstein skulle aldri komme til å glemme det han så den dagen. Han ble gammel før tiden, håret ble hvitt og blikket underlig tomt. Han måtte for enhver pris forsøke å stanse det uhyrlige som nå var i ferd med å skje. Først måtte han kvitte seg med lasten med Zvklon B, så den ikke kom til anvendelse. Det var det letteste. Gerstein skyldte på at sylinderne lekket gass, og lot deretter hele partiet grave ned. Neste tiltak var også åpen­ bart. Omverdenen måtte få vite. Han begvnte straks. På nattoget tilbake til Berlin lot tilfel­ dighetene ham få møte en svensk diplomat, Goran von Otter, og Gerstein fortalte - sittende i den mørke togkorridoren, kjederøkende, av og til i tårer —diplomaten om det han had­ de sett formiddagen før. Vel hjemme i Berlin fortralte han en rekke betrodde venner og kolleger om Belzec. Han oppsøkte en kontakt i den hollandske motstandsbevegelsen, og klarte via ham å få en rapport om det inntrufne til London per ra­ dio. Dypt troende som han var, satte Gerstein imidlertid sitt største håp til kirken; han klarte å bestikke seg til en audiens hos pavens sendebud i Tyskland, kardinal Orsenigo, men den­ ne lyttet uinteressert til hva han hadde å fortelle, og sendte ham irritert på dør. Ingenting skjedde. Ingenting. Han hadde foreslått for von Otter at de allierte iallfall skulle slippe flyveblader over Tvskland, flvveblader som avslørte hva som foregikk i leiren i øst. Ikke engang såpass skjedde, og ved juletider 1942 var Gerstein like i nærheten av et nervesammenbrudd. På en fest

•

199

fikk noen venner hindret ham i a skyte seg. Det var ikke bare den stadig nærværende frykten for å bli grepet som slet ham ned frykten hadde fått ham til å skifte ut klesbørsten i hyls­ teret med en ladd pistol: de flittige utryddelsesbyråkratene i SS hadde nemlig fortsatt å benytte ham som mellomledd i anskaffelsen av Zvklon B, noe som innebar at hans medskyldighet samtidig vokste. Han kranglet, somlet og lagde be­ sværligheter, men rekvisisjonene fortsatte å komme. Det hadde nok vært lettere om han aldri hadde fått se, men nå visste han hvor mye blod som kan presses ut av et eneste navnetrekk. Hans atferd i året som lulgte, ble stadig mer eksentrisk og skjødesløs, og hans planer stadig mer desperate. 1 sin des­ perasjon praiet han ved en anledning noen utlendinger på gaten, inviterte dem hjem til å spise, og fortalte ah. Han traff \ on Otter pa ny, oppsøkte en sveitsisk diplomat, og forsøkte dessuten a komme i kontakt med folk i Sverige. 1 den hensikt hadde han tenkt å fly til Helsingfors, i et fly som han ved hjelp av falske papirer hadde bestilt i Himmlers navn. På grunn av en mekanisk feil ble imidlertid flyet nødt til å gå ned i Riga, hvorved Gerstein ble halt ut av flyets indre og levert tilbake til Berlin, der Himmler person­ lig ga ham en skrape. Gerstein kom imidlertid unna, takket være en usannsynlig flaks og beskyttelse fra sin sjef, Mrugowskv. Senere begynte han å arbeide på en enda villere plan; han ville drepe Himmler og hele SS-toppen ved å samle dem i en fabrikk i Berlin, angivelig for å demonstrere en nv tvpe avlusningsanlegg, men når de var vel inne, skulle han sprenge hele pakket i luften. Det ble det ingenting av. Han var med et sted aller ytterst i utkanten da sammensvorne forsøkte å myrde Hitler i juli 1944, men motvillig, for han trodde ikke på grunnideen. Kuppmennene ville drepe Hitler og på den må-

På rundtur i laboratoriet

ten redde Tyskland fra nederlaget. Gerstein håpet tvert om på et sammenbrudd. Og det måtte bli totalt og apokalyptisk. Bare det kunne feie bort råttenskapen i Tyskland. Bare det kunne unngjelde de uhyrlige forbrytelsene. Det kom fremdeles ingenting ut av hans avsløringer. Fra himmelen over Berlin dalte det ikke ned noen flvveblad, men derimot stadig flere bomber. Naboene motte ham titt og ofte nede i det felles tilfluktsrommet, der han satt i sin SS-uniform og hørte på en radio og spiste godterier. Det virket som om han ikke klarte å sove. Så hva hadde skjedd med hans beretning og alle andre rap­ porter som ble gitt om holocaust? Man kan som historikeren Yehuda Bauer si at det ganske riktig fantes mye informasjon om holocaust, men at denne informasjon sjelden hkk muligheten til å bli kunnskap, altså spredt, trodd og forstått. Noe var blitt sittende fast i de byråkratiske møllehjulene, annet var holdt tilbake av engste­ lige diplomater — som von Otters rapport om møtet med Gerstein — eller gjemt unna av hemmelighetskjære etterretningsfolk. I noen tilfeller var rapportene bevisst tonet ned, enten av journalister — som etter første verdens­ krigs propagandahasko gjerne berømmet seg av sin velutvik­ lede skepsis — eller av antisemittisk infiserte; særlig i USA nådde antisemittismen noe av et høydepunkt nettopp i krigs­ årene. Ganske riktig går det an å finne sløvhet, likegyldighet og motvilje bak langsomheten i reaksjonene. Den aller viktigste delen av forklaringen har imidlertid sannsynligvis med noe helt annet å gjøre, nemlig at virkeligheten var så uhyrlig at den trosset både logikk og fornuft. Nå har vi alle fakta, nå har vi bildene og beretningene og vi kan røre ved tingene og besøke stedene, men spørsmålet er likevel om vi, i noen rimelig mening av ordet, noensinne

•

2OI

kommer til å «forstå» holocaust? Sikkert ikke. Man kan til og med, som Barbara Foley, sporre seg om denne tildragelse rett og slett er «ufattelig», fordi det som skjedde, pa så avgjøren­ de vis bryter mot våre egne mentale og ideologiske verdiska­ laer. Og dette er til og med etter at det har skjedd, etter at vi har lått se at det faktisk kan skje. Da annen verdenskrig begynte, hadde det aldri funnet sted noen holocaust eller «utryddelse» i Europa. Folkemord kjen­ te man riktig nok til. Det var noe som var foregått både i eu­ ropeiske og utenomeuropeiske kulturer, helt fra assyrernes ødeleggelse av Babylon og romernes ødeleggelse av Kartago, over Djengis Khans slakt av mesopotamiere og Timur Lenks slakt av tyrkere til spanjolenes massemord på aztekere og amerikanernes massemord pa siouxer. Men det fantes jo en slags logikk i overgrepene. Drepingen var da et middel for å nå et bestemt mål, nemlig å tvinge dem til underkastelse, slavebinde dem. Et folkemord, det kunne tilskuerne forestil­ le seg. Og det stemte jo, til et visst punkt: Mot russere og polakker bedrev tyskerne en klar folkemordpolitikk. Milli­ oner ble drept, deres ledere og intelligentsia ble jaget som dyr. Slaverne skulle bli slaver. At man kunne gå et skritt til, at drepingen kunne formidles fra middel til mal, det lå imid­ lertid hinsides forestillingsevnen. Hos nøytrale diplomater. Hos allierte militære. Og, ikke minst, hos jodiske ofre. En hel del er sagt om jødenes passivitet. Med all sannsynlighet hadde Hitlers massemord — og Stalins, og Pol Pots slett ikke blitt like omfattende hvis ofrene hadde gjort mer motstand. Dette er imidlertid temmelig billig etterpåklokskap. Europas jøder levde som de fleste andre videre i det gamle Europa. Der hadde det fra tid til annen forekommet pogromer og jødeforfølgelser, men man hadde alltid holdt ut, alltid overlevd, ved a krype sammen under tak og vente tålmodig til stormen hadde dratt forbi. Og det forsøkte jø ­

På rundtur i laboratoriet

dene å gjøre også med nazistene, men de skjonte ikke at his­ torien enda en gang hadde gjort et sprang og lagt menneske­ ne bak seg. Men snart begvnte ryktene å gå. Overlevende tok seg til­ bake til ghettoene med mørke og forvirrede beretninger om piggtråd og giftgass, men til å begynne med ble de ikke trodd. Selv jøder avviste helt sannferdige rapporter som over­ drevne og upålitelige; sannheten, den at tyskerne bedrev et industrialisert massemord, virket aldeles vanvittig. Selv jøder underkastet situasjonen en rettlinjet rasjonell analyse og kom da frem til at så ikke kunne være tilfelle —om ikke annet, var det økonomisk vanvidd av tyskerne. Det stemte, det var økonomisk vanvidd, ikke minst dette at man lot slakte mennesker som ville gjøre større nytte som slaver, men det ga morderne respektfullt blaffen i. (Ovenikjøpet var holocaust også militær idioti; mens de tyske troppene både i øst og i vest periodevis led under store forsyningsvansker, ble en betydelig del av den tyske jernbanens ressurser brukt til å frakte millioner av jøder på kryss og tvers gjennom Europa.) Ofrene kunne bare ikke sette seg inn i forfølgernes patolo­ giske verdensbilde, og på den måten kan man si at det var denne uskylden som ble deres skjebne. For nazistenes løgner og maktspill, jødenes vilje til å tro det beste samt forbrytel­ sens monumentalitet var et sammenfall som skapte en atmosfære av fornektelse og falskt håp, der folk lot seg jage inn i kuvogner og tildekkede busser for å «omplasseres». Og da informasjonen var blitt til kunnskap, var det allerede for sent. Det var denne vantroens sorte hull som hadde svelget Gersteins avsløringer. En prest Gerstein hadde betrodd seg til, mente at han var gal. Og hans kontakter i den hollandske motstandsbevegelsen var ikke altfor begeistret over hans de-

•

203

taljerte rapport om leiren i Belzec41, som de anså som over­ drevet. De formante ham strengt til ikke å «finne opp» flere reddsomheter, og i stedet «holde seg til den nøyaktige sann­ het». 14. En ukes tid for den sovjetiske sluttoffensiven mot Berlin satte inn, iførte Kurt Gerstein seg sivile klær og forlot byen i smug. Han reiste mot vest, gjennom et raskt oppsmuldrende Tredje rike; apokalypsen hadde til slutt innfunnet seg. Den 22. april fikk han tak i en motorsykkel, og på den krysset han frontlinjen ved Reutlingen sor i Tyskland. Han kontaktet den forste allierte soldaten han så, hvilket slumpet til å være en fransk fremmedlegionær. Med seg hadde han et dokument: fakturaer på leveranser av hydrogencyanid, hans arrestordre fra 1938, med mer. For nå, når himlene brant, bvene styrtet sammen og jorden til slutt fikk lov til å gi fra seg sine dode, var regnskapets daa kommet. Og Kurt Gerstein hadde tenkt å være med da, vise tall, gi datoer, nevne navn. Men noe gikk galt. Gerstein selv var ikke i balanse. Den stadige anspennelsen, 41 På dette tidspunktet var anlegget forsvunnet. Massegassingen pågikk nemlig hare frem til desember 1942. 1 månedene etter dette var leirens arbeidsstyrke beskjef­ tiget med et prosjekt som var pabegvnt allerede om hosten, nemlig å grave opp li­ kene fra de overfylte massegravene og brenne dem på kjempemessige rister som var lagd av jernbaneskinner. I juni 1943 ble leiren stengt, og de «arbeidsjøder» som var igjen, ble satt på et tog som gikk til søsterleiren Sobibor. Det var avslørt planer om oppror blant fangene i leiren, og derfor tok man ingen risk med dem. De ble fort ut av godsvognene i grupper på ti og ti og skutt på flekken. Alle papi­ rer ble odelagt; selve leiren ble revet og restene fraktet bort. En spesiell gruppe fra sikkerhetstjenesten SD ankom siden og gikk noye over området, plukket opp alle gjenglemte gjenstander og brente dem omhyggelig. (En av de få ting som har overlevd, er et skilt som satt over den spesielle luken i den store brakken der alle penger og verdisaker ble innlevert.) Det siste tiltaket ble å plante furutrær over hele det gamle leirområdet. I dag er Belzec en hoy skog, men den som krafser i den eiendommelig fruktbare sandjorden, finner umiddelbart benrester.

På rundtur i laboratoriet

problemer med fordøyelsen og en kronisk mangel pa søvn hadde slitt ham ned både kroppslig og sjelelig. Han var utmagret, blek og led av ties. Da han begynte å gi til beste sin beretning om Belzec og fluene og gassen og Wirth og barnet med korallhalsbåndet var han ikke alltid helt sammenhengen­ de. Til å begynne med var ikke franskmennene noe videre in­ teressert i Gerstein og hans historier, men da de omsider tok seg tid til å lytte, var det med en viss fiendtlighet. De forsto av hans vitnemål på klossete fransk at den lange mannen foran dem faktisk hadde sett noe uhyrlig, og de ante at han kunne komme til nytte i forestående rettssaker, men de var også usikre på hans egen rolle i spillet. Man kan forstå dem. Hvis man våren 1945 snudde en sten i Tyskland, raste skrukketrollene på kryss og tvers og forsik­ ret alle med pipende stemmer om at de aldri hadde vært na­ zister, og om de hadde vært nazister, hadde de iallfall aldri gjort noe, og om de hadde gjort noe, hadde de iallfall bare adlvdt ordre. Og hva var det som fortalte at Gerstein ikke var enda et av disse krypene? Han var jo etter eget utsagn med­ lem både i partiet og i SS. I begynnelsen av sommeren ble Gerstein ført til Paris for utredning og nye forhør. Selv ble han stadig mer nedstemt og forpint. Fengselet bugnet av erkenazister som var plukket opp og som slo hælene sammen selv når de fikk matfatet sitt; Gerstein selv satt for det meste naken i den varme cellen sin og knekte lus. Så vidt han kunne se, skjedde det fremdeles in­ genting. Ingenting. Alt han så, var franske utredere som kastet spørsmål og skjeve blikk omkring seg. I midten av juni kom så beskjeden. Kurt Gerstein var innkalt til domstolen, riktig nok ikke som vitne, men som forbryter. 1 første omgang var han an­ klaget for å ha hjulpet til med å forsyne SS med hydrogenevanid «og derved tilveiebrakt midlene til utførelse av forbry-

•

2O 5

2o6

telse i enorm skala, deretter for å ha hjulpet gjerningsmenne­ ne, eller ha vært vitne til utførelsen av forbrytelsen, i gass­ kamrene i Belzec». Gersteins forferdelse ble enda større da han ogsa forsto at en rekke kolleger og myndighetspersoner som han, i aller beste mening, hadde nevnt som hemmelige medhjelpere, også ble stevnet for retten. Så var han også gjort til angiver ... Sannsynligvis la det samme hensikt bak dette til­ taket som bak beslutningen om å stevne Gerstein: De hadde alle vært med, i en eller annen forstand, og nå skulle de veies. Da han ble ført av sted til det spesielle militærfengslet på Rue du Cherche-Midi —anstalten der Drevfus en gang satt innesperret —, horte man ham si med forbauset stemme, som om han behøvde a overbevise seg selv: «Jeg er fange!» For Gerstein hadde hans tidligere haskoer munnet ut i en personlig katastrofe. Han ble nå nevnt i samme åndedrag som Eichmann, som Globocnik og Wirth42 - det antydes til og med at det kanskje var han som hadde oppfunnet gasskamrene. France-Soir skrev om Gerstein pa forste side: «Nazistisk konsentrasjonsleirboddel tilstår», «Jeg utryddet opptil 1 1 000 mennesker om dagen». Han må hele tiden ha spurt seg selv om de tjenester han gjorde holocaustmaskineriet som offentlig 42 Christian Wirth var da borte, drept i Trieste, sannsynligvis av en underordnet, der han og hans menn var blitt stasjonert etter at utryddelsesleiren Belzec var stengt. I august 1963 ble åtte av de overlevende vaktene fra Belzec stilt for retten i Miinchen, anklaget for medvirkning til mord; Josef Oberhauer i 450 000 tilfeller, Werner Dubois, Robert Jiihrs, Heinrich Unverhau, Ernst Zicrke og Schluch i 360 000 tilfel­ ler, Heinrich Gley i 170 000 tilfeller og Erich Fuchs i 90 000. Ingen benektet at de hadde vært innblandet i massemordene —alle revisjonister bor legge godt merke til dette , men skyldte på at de bare hadde adlydt ordre og på at de ikke hadde hatt noe annet valg. Byretten i Hamburg viste forståelse for denne unnskyldningen, og lot saken mot syv av de anklagede falle. Den åttende, Oberhauser, Wirths nærmeste mann og etter all sannsynlighet til stede ved gasskammeret samtidig som Gerstein, var imidlertid en usedvanlig forherdet type, som under forhorene faktisk uttrvkte forståelse for utryddelsen av jodene. Han ble ansett skyldig og derfor domt til fire og et halvt års fengsel, hvilket betyr droyt fem minutter per mord.

På rundtur i laboratoriet

tjenestemann, noensinne ble oppveid av alle de gjeminger han utforte i det skjulte. Spurt seg om flere hadde dødd, enten pa grunn av det han gjorde som SS-mann, eller ikke gjorde som motstandsmann? Og etter hvert som tiden gikk, og ingenting så ut til å komme ut av hans risikable avsløringer, hemmelige rapporter og nattlige samtaler med fremmede, desto mer akutt ble naturligvis spørsmålet. Kanskje det ikke bare føltes som en gigantisk urettferdighet a bli utpekt som forbryter.'' Kanskje overbeviste det Gerstein om at han faktisk var medskyldig? Likevel hadde han gjort mer enn de fleste, til tross for at han dermed satte livet på spill. Nå når alt var over, sto milli­ oner ofre og tilskuere der som overlevende, utelukkende for­ di de i det umulige valget mellom det moralsk rettferdige og egen overlevelse hadde fulgt selvoppholdelsens uimotståelige logikk. Og hvem kan klandre dem? Samtidig følte nok de fles­ te av disse menneskene at de hadde gjort et valg som på en eller annen måte hadde skitnet dem til — og dette, at gjer­ ningsmennene gned av seg stanken fra sin egen moralske skjensel på uskyldige, det er ingen liten forbrytelse. Og litt av den hefter nok for alltid ved oss andre også, vi som slapp å velge. Lærdommen henger igjen, den også. Og trusselen. En del av mekanikken finnes nemlig ennå, like glinsende og vel­ smurt som i august 1942, bare i dvale og rede til en gjen­ tagelse. For nå vet vi desssverre at det er sant, det som Zygmunt Bauman skriver: Det onde behøver hverken entusiastiske tilhengere eller et applauderende publikum — det holder med selvoppholdelsesdriften, oppmuntret av den tanke at det, gudskjelov, ennå ikke er min tur: ved å ligge lavt kan jeg fortsatt slip­ pe unna. Samtidig viste slike mennesker som Kurt Gerstein at utfallet i

•

lO J

dette valget mellom det moralsk rette og egen overlevelse aldri er gitt på forhånd, at det til syvende og sist tross alt er et valg. Primo Levi har sagt at ofrene i holocaust på en naturlig måte kunne inndeles i to grupper — de som hadde druknet, og de som var blitt reddet, de som ved forskjellige knep klar­ te å holde seg flytende, og de som bare sank. Kanskje er det galt å regne SS-mannen Gerstein til ofrenes skare, men fak­ tum er at han ikke overlevde sine avsløringer. Sommeren 1945 var holocaust over, men fenomenet var i seg selv så enormt at den som et synkende skip skapte et dragsug som trakk mennesker med seg lenge etter at fartøyet selv var for­ svunnet i dypet. En av dem som druknet i disse hvirvlene, var Kurt Gerstein. Et mindre moralsk anlagt menneske hadde kanskje holdt ut å bli forvandlet fra vitne til tiltalt, men for Gerstein var det mer enn han kunne bære. Om ettermidda­ gen den 25. juli 1945 hengte han seg i cellen. Og vi kommer aldri til å få vite om det var av skuffelse el­ ler av skam.

Når man kjemper mot uhyrer

1.

Under krigen kjørte han alltid sportsbil, og han kjørte fort. En sen kveld, fortelles det, da han som vanlig kom susende i sin sorte Bentley på vei fra Flyministeriet i retning hoved­ kvarteret i High Wycombe, klarte en politimann på motorsvkkel å få stanset ekvipasjens ville ferd. Konstabelen sa be­ breidende: «De kunne ha drept noen, sir.» «Unge mann,» av­ brøt den bebrillede sportsbilsjåføren irritert, «jeg dreper tu­ senvis av mennesker hver eneste natt!» Mannen i bilen var Arthur Harris, marskalk og sjef for de britiske bombeflvene under annen verdenskrig. For allmenn­ heten var han kjent som «Bomber» Harris, hans nærmeste menn og overordnede omtalte ham som «Bert», men hans un­ derordnede kalte ham aldri noe annet enn «Butch», hvilket var en forkortet versjon av Butcher, Slakteren. Det er unekte­ lig et ganske treffende kjælenavn for en mann som bærer an­ svaret for rundt 600 000 menneskers død. Alle de flyverne som kalte ham Butch, gjorde det imidler­ tid med blandede følelser. Visst kunne de føle at han drev dem av sted mot en altfor tidlig død som om de var slaktedvr, men samtidig var det unektelig en viss følelse av respekt og til og med beundring nedlagt i dette navnet: Han var hjensynsløs, sta, mutt - han led av mavesår under hele krigen - , kraftfull samt direkte på grensen til rå, og det innga på sett og vis tillit. Historiene om hans bilkjøring og hans brutale humor

gikk rett hjem hos de middelklasseungdommcr som utgjorde ryggraden i bombeflystyrken i disse arene. For dem nærmest under ham var det imidlertid ikke alltid like morsomt. En av dem, stedfortrederen Robert Saundby, sendte ham en gang et PM der han med storste møye og nøyaktighet hadde utarbei­ det ti forskjellige alternative metoder for å angripe et spesielt mål. Da han fikk sitt PM tilbake, hadde en utålmodig Harris skriblet ned en kort kommentar: «Prøv med beltebil.» Sensommeren 1943 sto Harris pa høyden av sin makt. Da han hadde overtatt befalingen for bombeflvstvrken i februar aret lor, hadde pessimismen rådet grunnen: Flvoffensiven mot Tyskland hadde gått tregt og fort med seg flere skuffelser enn virkelige suksesser. I august 1943 hersket det imidlertid en aggressiv optimistisk stemning blant beslutningstagerne. Churchill sto på og ville øke innsatsen. Harris, som ofte besokte premierministeren når han bodde på sitt landsted Chequers, var også mer enn villig til å gjore ham til lags. Harris var nemlig overbevist om at en avgjørelse var nær fo­ restående. Målet var gitt. Den hosten skrev han i et brev til Churchill: «Hvis det amerikanske fivvåpenct er med på det, kan vi legge Berlin ode fra ende til annen. Tdet kommer til å koste oss 400 til 500 fiv. Det kommer til å koste Tyskland krigen.» Tyskerne ante hva som foresto. Og de britiske avisene rop­ te det ut i fete typer: «Berlin neste.» Det var en enkel arsak bak all denne oppstemte tiltro. Hamburg. 2.

I noen månelyse netter ved månedsskiftet jul i-august 194 3 hadde hele Harris’ styrke med bombefly gått los på Hamburg, Tysklands nest storste by. Da den siste nattens morgengry omsider, forsinket av royk og støv, var kommet, og det med

N ar man kjemper mot uhyrer • 2 I I

en viss anstrengelse var blitt mulig å se hele katastrofen og måle dens usannsynlige omfang, så det ut som om alle overoptimistiske bombeflyprofeter fra før krigen tross alt skulle fa rett, og at krigen snart, kanskje i løpet av et par måneder, vil­ le få sin slutt før tiden. Angrepene hadde bare pågått i til sammen fire timer. Det hadde likevel vært nok til å forvand­ le byen til et rvkende, utbrent skall og befolkningen til en blanding av levende spøkelser og døde innbyggere. Så mye hadde ødeleggelseskraften økt. Så få av hemningene var igjen. Det var som om apokalypsen fra 1914 til slutt hadde inn­ funnet seg. Det som hadde forårsaket de største skadene og de fleste tapene i Hamburg, var den ildstormen, verdenshistoriens førs­ te, som oppsto som følge av bombingen natt til den 28. juli. Under en ildstorm flyter en rekke små branner sammen og blir til en eneste sammenhengende flate av flammer. Når mange nok branner er forent i det brennende området — i Hamburg ble denne flaten bort imot 20 kvadratkilometer stor og synes å ha hatt sitt opprinnelige sentrum i et stort tømmerlager ved Mittelkanal - så tar alt brennbart fyr, tempera­ turen øker raskt, og den opphetede luften stiger oppover i en kjempemessig søyle, noe som fører til at kald luft suges inn utenfra og det oppstår en blåsebelgeffekt: Ilden får ny næring, temperaturen stiger ytterligere, mer kaldluft trekkes inn, og så videre. Nede på bakken beveger luften seg med orkans styrke og river med seg levende mennesker, opprykte trær og veltede biler. Vindene er fylt av stigende gnister - et øyenvit­ ne i Hamburg syntes det lignet «en snøstorm med røde fnugg». På dette tidspunkt har temperaturen passert godt og vel tusen grader. I en slik temperatur har tre for lengst eks­ plodert, og bly, asfalt og til og med glass flyter. Selv et stykke unna en slik hete blir luften direkte smerte­ full å innånde. Alle mennesker nærmest brannen dør, enten

av oksygenmangel eller rett og slett av heten. I Hamburg ble mange tusen fanget i kjellere og tilfluktsrom og rett og slett kvalt. Den friske luften ble sugd ut av heten, og i stedet kom royk og karbonmonoksid. Da redningspersonalet tok seg inn i visse kjellere, mottes de av scener som minnet om dem som på denne tiden motte arbeidsjødene når de åpnet gasskamre­ ne i øst; sammenflettede hauger av mennesker som var drept av avgasser, presset mot lufthull og blokkerte døråpninger. I andre tilfluktsrom fant man bare massevis av ben, sprikende i en klissete svart masse; de dodes kroppsfett hadde smeltet av heten og siden koagulert. De som hadde kommet seg ut i gatene og dodd av oksygenmangel, var i mange tilfeller fullt gjenkjennelige, selv om kroppene var bakt til en lysebrun farve. Noen var blitt sittende fast i den smeltede asfalten i gatene og stekt til dode. For å beskrive andre ble man nodt til å finne opp et nytt uoversettelig 1900-tallsord: Brandbombenscbrumpfleisch. De sammenskrumpete kroppene etter en hel familie kunne iblant rommes i en vaskekurv, et men­ neske i en såpekasse. Et øyenvitne forteller om noen dode han sa: Hjernene ramlet ut av de sprukne tinningene og innvollene ut av den myke delen under ribbena. Disse menneskene måtte ha dødd en forferdelig dod. De minste barna lå som stekte åler på fortauet. Selv i doden viste de tegn på sine li­ delser —armene og hendene var utstrakt som for å beskyt­ te dem mot den skånselløse heten. Noen særlig tid til å sørge eller i det hele tatt rydde opp var det ikke. Det var nemlig klart for alle at Harris’ bombeflv ville komme tilbake, og på under tolv timer strommet det en elv på 1 200 000 mennesker ut av byen. Hamburg sluttet å fungere. For de overlevende var det pinefullt klart at de

Ildstormen i Hamburg, 27.-28. juli 1943

hadde våknet opp i en tidsalder så moderne, så teknologisk mektig, at den maktet å oppheve både modernitet og teknologi. Sjokkerte, i mange tilfeller bare ifort sotete nattøy, noen brannskadde, noen bokstavelig talt gale, strommet menneske­ ne forbi ut mot landsbygda og tryggheten. En kvinne har skildret hvordan hun blant menneskene som myldret av sted, Hkk øye på en kvinne med bortbrent hår som satt og ammet et barn, mens en annen kvinne lå på fortauet et stvkke unna og fødte. En annen overlevende, Anne-Kæte Seifarth, som gikk til fots sammen med sin mann og sin sønn, forteller at «alt var blandet sammen, og alle var tause og bedovet, ansik­ tene var nesten deliriske. Hvorfor? Hvorfor? Hva var årsaken til alt dette?» Spørsmålene kom ikke bare fordi man sto ufor­ stående overfor synet, slik man alltid gjor overfor moderne odeleggelseskraft. De kunne ikke forstå hvorfor akkurat de skulle rammes så hardt. Den britiske idéhistoriker Christopher Coker mener at menneskene i Hamburg faktisk bærer en del av ansvaret for den skjebne som rammet dem. Blant dem som dode, sier Coker, var de småbyråkrater som gjennomførte ordren om tvangssalg av jødenes kunst, de som konfiskerte radioappara­ tene deres, de som avbrøt deres telefonabonnement, de som hindret dem i å bruke offentlige biblioteker, de som tvang alle over seks år til å gå med den gule stjernen, de som hosten 1941 erklærte husarrest for jodene og som siden sørget for at de ble lastet inn i godsvogner, samt alle de som etter at transportene var forsvunnet i retning Polen, flyttet inn i noen av de 7812 leilighetene som da var blitt ledige. (Og Reservepolitibataljon 101, den avdeling som via Christopher Brownings forskning er kommet til å fremstå som noe av et symbol for alle de «vanlige mennesker» som ble trukket med i holocaust, ble rekruttert nettopp i Hamburg.) «Ikke noe an-

N å r man kjemper mot uhyrer

‘

net folk betalte så mye for sin sosiale taushet, for ikke å ha J sagt fra i tide.»45 Spørsmålet er om det er klokt å la den kollektive skyld kobles sammen med arvesynden pa denne måten, hvilket ri­ meligvis er den eneste forklaringen på de sammenskrumpete barnelikene på fortauet. Hamburg var nemlig et av de stede­ ne i Tvskland der arbeiderbevegelsen var som aller sterkest for 1933 og der nazistene hadde minst støtte. Og bombeteppene var blitt rullet ut, ikke over de velstående områdene der alle lokale nazipamper bodde — de delene av Hamburg var nesten uskadde —, men over de tettbefolkede arbeiderbydelene. (At det var sivilbefolkningen de britiske flyverne siktet på, vises også av at de krigsviktige industriene i Hamburg, og særlig ubåtverftene, paradoksalt nok klarte seg uten større skader.) I ildstormen ble det ganske riktig drept mange over­ beviste nazister som hadde blod på hendene; men der døde også like så sikkert mange overbeviste sosialdemokrater, per­ soner som skjulte jøder og andre som på forskjellige måter bekjempet regimet. Dødsbombingen var nemlig fullstendig kritikkløs. Ofrene var ofre bare fordi de slumpet til å bo på et bestemt sted på et bestemt tidspunkt. Og de var nok ikke sa fa, de som i 1943 bodde i Hamburg og mente at regimet i Berlin var et ondt regime som måtte bekjempes, men som ikke kunne skjønne at dette måtte skje med metoder som i brutalitet overtraff det meste man hadde sett i verdenshistorien, og som ganske enkelt hadde vondt for å se moralen i å bekjempe bar­ barene ved hjelp av barbari. Men det er ofre, og det er ofre. En av de mest innsiktsfulle bøker som noensinne er skrevet43* 43 Sc Cokcrs en tanke omstendelige, men høyst intelligente -

A S t u d y o f W ar a n d M o d e m C o n sc w u sn e ss

(1994).

W a r a n d th e 2 0 t h C e n tu ry

215

om moderne krig fullt sammenlignbar med slike mesterverk som Curzio Malapartes Kaputt, Henri Barbusses Ilden og Michael Herrs Dispatches er Frederick Mannings The Middle Parts of Fortune44. Forfatteren, en lærd poet som sloss som menig i Sommes-offensiven i 1916, har en hel del å si om kanonfodens rolle i disse begivenhetene. Manning mener ikke at de vanlige soldatene egentlig er gode og at de bare er ofre lor lureri. Nei, krigen springer til en viss grad ut av deres egne onsker, egne drømmer, egne misforståelser. Krigens tra­ gedie kommer snarere fra dens ukontrollerbare vesen: Det er ingenting i krigen som ikke finnes i menneskets na­ tur; men menneskenes pasjoner og voldsomhet blir, til sammen, en upersonlig og uforutsigelig kraft, den kollekti­ ve viljens blinde og irrasjonelle bevegelse, som man ikke kan kontrollere, som man ikke kan forstå, som man bare kan holde ut. Menneskene foler at de brukes av en for dem uutgrunnelig makt, en makt som stiller seg likegyldig overfor dem som individer, så de kan ikke identifisere seg helt med det som skjer, samtidig som de heller ikke kan skille seg fra det, for, sier Manning —og dette er en sannhet som er uhort i sin gru­ somhet - «et menneske må gjerne rase mot krigen, men kri­ gen med dens myriader av ansikter kan alltid vende mot en et ansikt som er ens eget ansikt». Utvilsomt hadde det totalitære regimet i Tvskland bred støtte i folket. Denne støtten var aller størst i de knappe åre­ ne som gikk fra triumfen i vest i 1940 til overfallene i øst i 44 Bokens opprinnelige navn var

H e r P h v a t.e s We,

men den utgaven var rensket for

den slags som lesekretsen ble antatt ikke å tåle; Manning utga den også under pseudonymet «Menig 19022». Først i 1977 ble den utgitt i uforkortet, usensurert utgave, og fikk da ovennevnte tittel.

N år man kjemper mot uhyrer

1941. Depresjonens økonomiske og politiske kriser var da bare vonde minner, arbeidsløshet et ord; vidunderlig store militære triumfer var kjøpt til uventet små kostnader, og en fet og ærerik fred vinket i horisonten. For mange brast ikke illusjonene før etter 1941. Med hvis­ kende stemmer fortalte da soldater som var vendt hjem fra østfronten, om massegraver og arkebuseringer av småbarn, og det gikk rykter om at mentalt syke og utviklingshemmede ble tatt av dage i forskjellige spesialinnretninger. Samtidig begyn­ te vanlige mennesker for første gang å føle både krigsanstrengelsenes pris og politistatens bitt. Bombingen av byene, som ble iverksatt for alvor i 1942, var et forferdelig sjokk for den tyske sivilbefolkningen. Tapene og ødeleggelsene var rystende, men minst like opp­ rørende for mange var det at deres eget flyvåpen ikke klarte å få til noen virkelig gjengjeldelse. Så da Hitler for eksempel i en tale i april det året hadde lovet hevn for de siste flyangre­ pene, hadde dette - ifølge den stadig tyvlyttende tyske sik­ kerhetstjenesten — blitt møtt med bifall fra vanlige mennes­ ker, et bifall som siden gikk over til skuffelse ved nyheten om at Luftwaffe hadde slått til mot blant annet Bath: bare å bom­ be noen «badesteder» ble ikke ansett som tilstrekkelig. Etter det ble luftkrigen bare verre og verre. Enkelte villfarne krev­ de da at mvndighetene skulle svare ved å henrette jøder en forslagsstiller ville at man skulle brenne dem på bål. En ikke uvanlig holdning blant den jevne mann svnes å ha vært at man enten måtte slå tilbake, hardt, gjerne med noen av de hem­ melige våpen regimet aldri ble lei av å hviske og tiske om, el­ ler se til å få en snarlig slutt på krigen. For de døde var det imidlertid altfor sent. Rundt 45 000 menn, kvinner og barn mistet livet under disse bombeangrepene mot Hamburg, de fleste under ildstormen 27. juli, hvilket betyr at det i løpet av en eneste natt ble

• 2 I7

drept flere i denne byen enn under hele Blitzen mot England. En stor del av arbeidet med å samle sammen og begrave likene ble, ironisk nok, skjottet av fanger fra den nærliggende konsentrasjonsleiren Neuengamme. Levningene ble samlet opp på lastebiler som kjørte ut til den store Ohlsdorf-kirkePå dette tidspunkt hadde man utarbeidet rutiner for hvor­ dan man skulle ta seg av store mengder dode etter bombe­ tokt. De som tok hånd om kroppene, ble anbefalt a gå med overall, gummihansker og vernebriller. De skulle blant annet være noye med ikke å blande sammen avsprengte kroppsdeler fra flere personer, da dette lett forte til feiltelling av antall dode. Alle lik skulle helst fores til en sentral opp­ samlingsplass, der man samlet pårørende og vitner, og der det også ventet folk som var utstyrt med ferdig utfylte dødsattes­ ter, signalementblanketter, små pappkort til å feste på de en­ kelte kroppene, blyanter blekk rant i regn — samt kraftige avbitertenger for å vrenge smykker og ringer av de dode; gif­ teringer var iblant den eneste måten å identifisere stvgt for­ brente kropper på, og senere ble de samlet sammen i bottevis. Di sse ordentlige og gjennomtenkte reglene brot imidlertid sammen i Hamburg av den enkle grunn at det var et så kjem­ pemessig antall dode. Noe forsok på å identifisere de enkelte dode var det derfor aldri snakk om. Når lastebilene med dode kropper nådde Ohlsdorf-kirkegården, måtte sjåforen rett og slett oppgi hvor mange dode han trodde han hadde på laste­ planet. Summen ble notert av en protokollfører. Derpå ble kroppene uten videre seremoniell tippet ned i en av de fire avlange kjempegravene som var gravd opp der. Den skyggefulle kirkegården som rommer massegravene fra 1943, ligger i byens nordre utkant. De er der ennå, nå i form av fire opphøyde gressplener, 130 meter lange og 16 meter

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 1 9

brede, kantet med begonia og prydet med grove tømmerbjelker med navn på bydelene de døde var hentet fra. Enda en grav. 3. Da nyheten om Hamburgs skjebne spredte seg utover i Tyskland, forårsaket det både sinne og frykt blant vanlige mennesker, og selv mange i rikets ledelse var rystet. Hitler er en av 1900-tallets mest arketypiske bunkergeneraler, som med stor presisjon unnvek kontakt med sine henders verk. (Ved en anledning året før hadde hans luksuriøst utstyrte tog kommet inn på en stasjon samtidig som en transport fra øst ankom fullastet med utmattede og sårede soldater. Diktatoren unnvek enhver gest i retning av de forbløffede mennene på den andre siden av vindusglasset; han ga bare ordre om at gardinene skulle trekkes for, hvorpå han fortsatte å innta sin strengt vegetariske middag.) Når nå flere personer foreslo for Hitler at han burde besøke Hamburg, nektet han bare surt og nektet til og med å motta en delegasjon av mennesker fra bven som hadde reist til Berlin. Rustningsminister Speer kun­ ne imidlertid ikke la ham forbli i sin selvvalgte uvitenhet. Han meddelte Hitler at hvis Tyskland ble rammet av seks slike an­ grep til, ville man nok ikke kunne fortsette krigen. I Storbritannia gned Harris seg i hendene. Han hadde fått rett. Eller iallfall nesten rett. Ganske snart etter 1918 hadde det stått frem tenkere i Europa som forkynte at neste krig ville bli en bombekrig. Den følelsen av katastrofe som første verdenskrig hadde mun­ net ut i, fikk også visse militære til å si «aldri mer», iallfall til skyttergravene. De spådde i stedet konflikter som kunne vin­ nes fort og smertefritt ved hjelp av hffig teknikk. Det hele skulle avgjøres gjennom noen dagers massive angrep med fly, rettet mot motstandernes forsvarsløse byer og ditto industri­

er, og så ville alt være over. Denne idé, særlig når den ble koblet til en tenkt storsinnet bruk av giftgass, sto for en be­ synderlig blanding av blåoyd tro på teknikk og svart apokalyptikk, som var fristende for enkelte militære og uimotståe­ lig for media. Resultatet ble en rekke helvetesvisjoner, som ble spredt blant annet i form av filmer og boker, som for ek­ sempel Inrasionjrom the air og The shape oj things to come. (Hvis man vil forstå 1930-årenes ettergivelsespolitikk overfor Hitler, må man faktisk ta hensvn til disse vidt utbredte undergangsvisjonene, som skremte alle og fikk det meste til å fremstå som bedre enn krig.) Så begvnte krigen. Dystopikerne så ut til a ha tatt feil. Det ble ikke noe av den massebombingen alle fryktet. Årsaken var todelt. For det forste fantes det faktisk noe som lignet en vir­ kelig vilje til å unngå et slikt barbari; regjeringene i Frankrike og Storbritannia håpet på en kort, ren krig, og sa offentlig at de ville avstå fra det uverdige i å fore krig mot motstanderens sivilbefolkning fra luften, og Hitler lovet i et svakt oyeblikk å «ikke fore krig mot kvinner og barn». For det annet hadde flvteoretikerne grovt overvurdert bombeflvets muligheter. De store og langsomme flyene hadde problemer med i det hele tatt å overleve i dagslys, og de ble skutt ned en masse. Dessuten viste det seg snart at flyverne hadde særdeles vans­ kelig for å finne frem til fjernere mål. Det gikk galt med en gang. RAFs aller forste bombeangrep fant sted den 4. sep­ tember 1939, en regnfull mandag ettermiddag, nesten nøyak­ tig 24 timer etter at Chamberlains sorgtunge gammelmannsstemme hadde forkynt i radioen at tyskerne ikke hadde svart på Englands ultimatum og at «dette landet folgelig er i krig med Tyskland». Til tross for at det var fullt dagslys, fant knapt halvparten av de 29 flyene målet, det tyske Wilhelmshafen; ti fly snudde med en gang, tre fl v pa villstrå flakket rundt og var en hårsbredd fra å angripe noen britiske

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 2 I

krigsfartoyer, og ett fly nådde etter et visst besvær en by som besetningen straks bombarderte —det viste seg å være Esbjerg i det novtrale Danmark. J I august 1940 pågikk slaget om Storbritannia. Chamberlain var da erstattet av Churchill, som i motsetning til sin for­ gjenger trodde på bombekrigens muligheter. Dessuten hadde alle disse løftene om å unngå angrep på sivile blitt farlig tynnslitte av det siste årets begivenheter. Det tabu som hadde vært mot slike angrep, var brutt allerede under den spanske borgerkrigen, av tyske og italienske luftstridskrefter. Det var imidlertid japanske militære som «oppfant» terrorbombingen. Allerede i 1932 hadde deres flyvåpen utsatt Shanghai for hensvnsløse bombeangrep, og samme år som det spanske Guernica ble knust, ble en rekke kinesiske storbyer rasert fra luften. Da verdenskrigen startet i og med Hitlers overfall pa Polen, opptrådte hans flyvåpen helt uten skrupler, og i mai året etter var Rotterdam blitt utsatt for et kraftig tysk bom­ beangrep. Riktig nok var angrepet et forsøk på å presse de hollandske militære i byen til å gi opp, og riktig nok var de virkelige dødstallene en tredvedel av det som ble oppgitt i pressen, men faktum var at en stor by var angrepet, med betvdelige sivile ofre til følge. Da tyskerne innledet sin luftoffensiv mot Storbritannia, var målene klart militære. Tanken var å slå ut det britiske luftforsvaret foran en mulig invasjon over Den engelske kanal. (Hitler hadde også uttrykkelig for­ budt angrep på London og andre byer.) Økende tapstall på dagtid fikk det tyske flyvåpenet til å gjennomføre stadig flere angrep i løpet av døgnets mørke timer. De tyske flyverne gjorde da samme pinlige oppdagelse som deres britiske motparter alt hadde gjort, nemlig at når flyene fløy om natten, var det lav presisjon i navigasjonen, og nesten ingen i selve bombingen. Mindre mål som fabrikker og kaser­

ner var nær sagt umulige a treffe. De britiske flyverne som mot alle odds nådde frem til nærheten av målet, måtte som regel nøye seg med å slippe bombene i retning av lyskasterlysene og lultvernilden. Ikke sjelden falt det meste på åker og eng. «Vi gjennomførte et storartet angrep på det tyske land­ bruk,» som en bombefly ver senere uttrykte det. Om kvelden den 24. august 1940 floy et dusin tyske bom­ befly inn over London. Deres oppdrag var å angripe noen sto­ re oljecisterner i utkanten av byen, men de navigerte selvføl­ gelig feil og kom til å slippe bombene over sentrum. Som svar beordret Churchill for forste gang sine bombeflv å angri­ pe Berlin. Målet var noen industrianlegg og de påfølgende skader var små, men Hitler ble rasende og lovet på et masse­ mote at «hvis de angriper våre byer, skal vi rett og slett ut­ slette deres». Føreren ga derfor flyvåpensjefen Goring ordre om å holde opp med offensiven mot motstanderens luftfor­ svar, og i stedet gå løs på bvene. Dette var et vendepunkt, og det på flere måter. For det var her et sted at reisen til Hiroshima og Nagasaki begvnte. Militært sett var bombeoffensiven mot de britiske bvene, «Blitzen», rent og skjært vanvidd, siden det ga de hardt pres­ sede britiske jagerstyrkene pusterom. Ogsa for britene selv var dette noe av et vendepunkt. Etterpå var det hele enkelt. Sensommeren 1940 hadde de stått alene mot Hitler, men de nølte aldri, de forsto å holde ut gjennom en kombinasjon av aldri vaklende enighet, kalde nerver, godt humør og troen på det rettferdige i sin sak. Ble det sagt. I virkeligheten fantes det i Storbritannia en ikke ubetydelig opposisjon mot krigen, frem til dette vendepunkt. Ennå året før kunne de britiske fascistene samle titusenvis av mennesker på sine massemøter, og støtten til forskjellige pasifistiske og kommunistiske grup­ peringer vokste. Rundt 60 000 menn var militærnektere. Enkelte av de mer privilegerte forlot rett og slett den truede

N år man kjemper mot uhyrer

øya og dro i stedet av gårde til mer gunstige klimaområder, som for eksempel Christopher Isherwood — som blant annet skrev boken Farvel til Berlin, som siden ble forløperen til musicalen Cabaret —samt den kjente venstrepoeten W.H. Auden, som begge stakk av sted til den garantert bombefrie luften i USA i 1939. Igjen ble, som den engelske litteraten Peter Vansittart har pekt på, blant annet disse som Auden lenge hadde latterliggjort, «oberster, tilbakestående privatskolegutter, forstadsgolfspillere, tompratende middelmådigheter, ro­ mantiske men stupide snobber», og mange av dem ga snart sitt liv for noe som Auden gjerne snakket om i teorien, men fant en smule for krevende i praksis: å stanse nazismen. Da krigen senere begynte for alvor, forekom det en hel del antisemittisk skribling i London, og butikker som eides av ut­ lendinger, ble plyndret. Da Churchill og kongefamilien besøk­ te stygt utbombede områder, hendte det at de ble pepet ut. Under luftkrigen sensommeren 1940 kunne man se massevis av virkelige heltegjerninger og ubegripelig selvoppofrende handlinger, men samtidig forekom det en hel del oppgitthet, panikk og feighet. På enkelte flybaser nektet personalet, til tross for offiserenes høylytte ordre, å forlate tilfluktsrommene for å skyte tilbake; det hendte at jagersveiter vendte om når det var fare for å møte annet enn tyske bombefly, og enkelte sivile vek iblant ikke tilbake for å plyndre sprengte RAF-bygninger for svært ettertraktet verktøy og reservedeler. Torvregjeringen hadde helt fra krigsutbruddet fortapt seg i retoriske broderier om menneskenes skjebnefellesskap etcetera, men mange som levde i skyggen av det britiske klassesam­ funnet og som husket første verdenskrigs løgnaktige og oppstvltede patriotisme, hadde valgt å tvile. Bombingen, som ikke gjorde forskjell på fattig og rik, understreket imidlertid dette poenget bedre enn de statlige propagandistene selv noensinne hadde klart å gjøre. (Både fra høyre og venstre ønsket man

•

223

også dette nye fellesskapet over klassegrensene velkommen, og spant - mens glassbitene ennå gnislet i rennestenene - sine egne myter om det inntrufne. For toryene dreide det seg om å oppnå stotte til en krig som skulle bevare imperiet, men som paradoksalt nok forte til imperiets totale ruin. For det engelske venstre var Blitzen og oppløsningen av klassegrensene tvert om begynnelsen til noe nytt, til en god forandring av samfunnet. Det har senere blitt vanlig blant labourpolitikere å spore den britiske velferdsstatens opprinnelse til begivenhetene i 1940.) Det aller mest interessante med bombingen av de britiske byene — som foregikk periodevis helt til midten av mai 1941 var at resultatet ikke på noen mate lignet det antesiperte. Riktig nok hadde rundt 40 000 mennesker mistet livet, men den dystre kollaps av stat og samfunn som 1920- og 1930årenes bombekrigsteoretikere spadde, var uteblitt. Folkets vil­ je til a slåss var ikke blitt knekt av hammerslagene fra oven. Den var blitt styrket. Resultatet av disse tekniske og faktiske tilkortkommenheter kunne ha blitt at strategisk bombing var en umulig oppgave. Etter Frankrikes fall var det imidlertid det eneste virkelig virksomme middel det hundsete Storbritannia hadde til rådig­ het, dersom man ville fortsette å fore krig mot Tyskland. Og da gjensto det bare store mål, helst så store at de var lette å finne og vanskelige å bomme på. Og mot slutten av 1941 inn­ så man at da kunne egentlig bare en kategori bombemål kom­ me på tale. Bver. Storbyer. 4. Hva som siden skjedde frem til sommeren 1943, var at tek­ nikken stadig ble forbedret. Ved hjelp av den strom av finan­ sielle midler som alltid veller frem under en krigstilstand, hadde britiske vitenskapsmenn og ingeniører klekket ut hjel-

XXV

«Han motarbeidet alle som ville endre luftkrigens retning, og han unnså seg ikke for å sabotere direkte ordre. Dette ville muligens blitt tålt om bare bombeteppene over de tyske storbyene hadde fått det resultat han så raust hadde lovet. Men slik gikk det ikke.»

Arthur Harris - med hånden på kartet - og hans underordnede betrak­ ter bombekrigens virkninger.

XXVI

«Alle lik skulle helst fraktes til en sentral oppsamlingsplass, der man samlet pårørende og vitner og der det også ventet folk som var utstyrt med ferdig utfylte dødsattester, signalementblanketter, små pappkort til å feste på de enkelte kroppene, blyanter samt kraftige avbitertenger for å vrenge smykker og ringer av de døde.»

Drepte Berlin-borgere lagt opp for identifisering, desember 1943.

XXVII

«Det var sotete fasader å se overalt, det luktet alltid brannrøyk, og krumbøyde, slitne og trette mennesker med lommetørklaer for munnen trasket av sted gjennom gater med glassplinter og eien­ dommelig rødbrunt slaps av murstøv og aske, forbi fonner med utbombet møblement som var båret ut. Byen fungerte imidlertid stadig vekk.»

Dagen derpå i en tysk storby.

XXVIII

«Studenter og andre ble ikke mindre imponert av at hans begavel­ se var så åpenbart polymorf. Den briljante vitenskapsmannen var også en utmerket pianist - senere, under fangenskapet i England, underholdt han sine kolleger med å spille seg tvers igjennom Beethovens klaversonater, som han kunne utenat - og dessuten var han vanskelig å slå i pingpong.»

Werner Heisenberg etter krigen.

XXIX

Nullpunktet i Nagasaki den 10. august 1945

XXX

«Yamahata kom frem til noe som for mindre enn et døgn siden hadde vært en holdeplass. En trikk hadde akkurat vært på vei inn da bomben eksploderte. Selve vognen var slått i filler, og tretaket hang oppe i en ledningstoipe.To døde lå inne i vognen.»

Nagasaki, den 10. august 1945.

XXXI

«Ved siden av trikken lå de som hadde ventet på holdeplassen; en stenbelagt grøft var fullpakket av svartbrente kropper - det røk fremdeles av dem - og ilden som hadde feid over dem, hadde helt eller delvis brent bort klærne, og dessuten tatovert inn underlige flekkmønstre på kroppene.»

Nagasaki, den 10. august 1945.

XXXII

«Rett ved siden av et eller annet flatklemt som en gang hadde vært et hjem, fotograferte han en ung kvinne i mørk rutete buksedress og uklanderlig hvit skjorte. Kvinnen gråt ikke, bare sto der, taus og apatisk, som om hun næret et vilt håp om at noen av fami­ liemedlemmene snart skulle dukke opp.»

Nagasaki, den 10. august 1945.

N å r man kjemper mot uhyrer

pemidler som ble stadig fiffigere — som de smale remsene med aluminiumsfolie, med kodebetegnelsen Window, som ble sluppet i milliontall under toktene og som forstyrret den tys­ ke radaren —, instrumenter som ble stadig bedre — som radi­ osystemet Oboe som tillot mer nøyaktig navigasjon —, stadig større fly —som den firemotors Lancasteren som kunne bære en last på 3000 kilo 400 mil — samt bomber som var stadig mer destruktive — som de kjempemessige brutalitetene som fikk økenavnet kvarterbomber, stålsylindere på 2 tonn full­ pakket med sprenglegemer. Minst like viktig var det imidlertid at krigen helt forutsige­ lig hadde fulgt sin iboende logikk og fortsatt a eskalere. Borte var den tid da engstelsen for å skade privat eiendom avholdt RAF fra å slippe annet enn flyveblader over Tyskland, flyveblader der tyskerne med en viss didaktisk iver ble opplyst om at krig ikke var noe særlig bra og at de nok burde overveie å holde opp med det. I mellomtiden hadde man hatt de hensynsløse tyske bombingene av Rotterdam, London og Coventry samt en klar og kald frykt for at nazistene rent ut sagt var i ferd med å vinne krigen, en frykt som dessuten had­ de gjennomgående lag av hevnlyst i seg. Som alltid i disse situasjoner hadde hemningene vist seg å være forbløffende lette å bryte ned. Mennesket der borte, den andre, var forsvunnet ut av syne, og i hans eller hennes sted var det kommet ansiktsløse nidbilder og uhvrer som nå bare hadde seg selv å skylde på. Tyskerne hadde, som Harris selv sa, «sådd vind, og nå skulle de hoste storm». Denne opptrappingen hadde dessuten gått hånd i hånd med en industrialisering av krigens prosesser. Den viktigste aktoren var ikke lenger den enkelte krigspilot, luftens romantiske rid­ der som vant sin seier takket være vågemot og dyktighet; ikke slik å forstå at mot og dvktighet ikke måtte til, tvert imot, det var bare det at den individuelle innsats ble stadig mer be-

• 225

tydningsløs. I stedet var det slike banaliteter som ra styrke og ren industriell tyngde som i siste instans var avgjørende. En rapport fra flystaben fra 1944 viser hvor langt den øko­ nomiske tankegangen hadde trengt inn i bevisstheten hos dem som styrte bombekrigen: Hvis man uttrykker disse [tyske] tapene på en annen måte, har 2 400 000 000 arbeidstimer gått tapt etter en utgift på 116 500 tonn bomber, og dette utgjør en gjennomsnittlig negativ avkastning for hvert tonn bomber på 20 500 tapte arbeidstimer, eller noe mer enn en fjerdedel av den tid som kreves for å bygge et Lancasterfly [...] Dette betyr at en Lancaster bare behøver å fly til en tysk bv en eneste gang for a avskrive sine egne kapitalkostnader, og resultatet av samtlige følgende oppdrag kommer til a være ren ge­ vinst. At krigen på denne måten hadde utartet til en konkurranse mellom noen store industriokonomier, bidro sterkt til at grensen mellom militære og sivile ble visket ut under annen verdenskrig. Dette var noe nytt. Ikke så at sivile hadde vært fredet for 1939. Massedød, massakrer og overgrep hadde forekommet i alle kriger. De sivile tapene i tidligere århundrer har imidler­ tid som regel oppstått når vanlige mennesker på forskjellige måter var kommet i veien for hærene. Imidlertid var de sjel­ den eller aldri målskive for de krigførende. Det ble de nå. Det som lå under dette, var for en stor del en kald, men en­ kel sannhet: Skulle Hitler-Tyskland beseires, måtte landets industrielle grunnlag knekkes. Dette var en tung oppgave, ikke minst på grunn av flyenes vanskeligheter med å spre sin last med noenlunde presisjon. Men hvis man ikke klarte å sprenge herr Schmidt i luften mens han sto og monterte stridsvogner

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 2 J

på Alkett, hvorfor kunne man ikke da like gjerne sprenge herr Schmidt i luften mens han lå i sin seng? Harris og de andre bombestrategene —inklusive deres pådriver Churchill begynte a bruke et nytt ord, en av 1900-tallets mest uhygge­ lige eufemismer: de-housing, kalte de det. Som om man bare angrep husene. I og med at krigen ble industrialisert, kom det også, som vi skjønner av sitatet ovenfor, til å bli stadig mer styrt av øko­ nomer, regnenisser og statistikere. For dem var seier noe man kunne uttrykke med ligninger, der menneskene umerkelig var glidd over fra å være maskinenes herrer til bare å bli deres rå­ vare. Som da Harris’ nærmeste sjef, sir Charles Portal, i be­ gynnelsen av november 1942 skrev et forferdelig PM der han på kort byråkratisk vis la frem planene for de kommende to år. Han mente at Harris og hans menn burde klare å slippe 1,5 millioner tonn bomber over Tyskland, hvilket ville fore til at 6 millioner hus ble ødelagt, hvoretter «25 millioner tys­ kere ville bli hjemløse, 900 000 ville bli drept og en million hardt skadet». Det ikke minst skremmende med dette aktstvkket — forJ uten at det faktisk holdt ganske godt stikk —er nettopp situa­ sjonen: En liten grå mann sitter stille på et lite grått kontor et eller annet sted og regner og dividerer og flytter på papirer og går til lunsj og svarer i telefonen og tar sin lille kontorveske og drar hjem til sin lille frue og kommer stille og ro­ lig tilbake neste dag og regner litt til og så videre, som om tallene i hans papirer var en beregning av en fabrikks produk­ sjon av kokosboller og ikke en formel for massakreringen av hundretusenvis av menn, kvinner og barn. Den adrenalinstinne aggressiviteten som vi har kommet til å forbinde med krigen, er helt borte her; i stedet aner vi det uttrykksløse an­ siktet til en økonomisjef, som på det tyvende århundrets vis dreper ved hjelp av permer og regnemaskiner.

En betydelig del av de unge menn som hver natt ble sendt av garde mot Tyskland for å «avhuse» folk og fe, var betyd­ ningsfulle krigere i ordets eldste og mest opprinnelige betyd­ ning, som frivillig sokte en av de farligste og mest krevende virksomheter som det var mulig a oppdrive. De som utarbei­ det planene og ga disse flyene deres ordrer, var imidlertid i de fleste tilfeller stempelflekkede byråkrater, og det er slåen­ de hvor kjedelige og, ja, nettopp vanlige de var. Som den timide Portal, som dro på fluefiske i helgene, eller som sted­ fortrederen Saundbv, mannen som Harris hadde oppfordret til å prove med beltebiler. Saundbv var teknikeren, den dyktige håndverkeren som forvandlet den kjederokende Harris’ fremgryntede beslutninger («OK, da sender vi 800 tunge mot Koln ikveld») til anvendelige planer i form av flvruter, avledningsmanovrer og siktepunkter; i fritiden fortapte imidlertid denne mannen, som var kjent for sitt milde vesen, seg i ut­ byggingen av en kjempemessig modelljernbane, som han had­ de satt opp på et loftsrom over messen. Harris var også en byråkrat. Flere filmer viser ham bak et overlesset skrivebord i High Wycombe, like firkantet som tingene omkring ham, med hodet senket og små lesebriller balanserende på neseroten, litt stiv og tilknappet, mens han snakker med en eiendommelig ensformig, men likevel klar stemme, der poengene markeres mer med mvndig nedtrukne munnviker eller små skuldervridninger enn med noe som helst valorskifte i stemmen. Han var selv sonn av en bvråkrat, faren var tjenestemann i den indiske koloniforvaltning. Etter privatskole i England hadde imidlertid Harris blitt uvenn med foreldrene, hvorpå han som så mange andre mis­ nøyde unge gentlemenn i det edwardianske England dro sin kos for a soke lykken i koloniene. Bare 16 år gammel og med en formue på fem pund ankom han Rhodesia, og der gikk han fra jobb til jobb. Han rakk å prove både gullvasking, jordbruk

N år man kjemper mot uhyrer • 2 2 9

og arbeid med hester før krigsutbruddet i 1914 plasserte ham som trompeter i en av avdelingene som invaderte tysk SydVest-Afrika. Allerede året etter vendte Harris tilbake til England. Han var nemlig lat av natur, og tiden som infanterist hadde raskt gjort ham lei av å marsjere, hvorfor han søkte seg til flyvåpe­ net — en farbror høyt pa strå hjalp ham forbi den lange køen av bedre kvalifiserte. Etter fredsslutningen i 1918 fikk han, til sin egen store forbauselse, lov til å bli i flyvåpenet. Meget langsomt steg Harris i gradene, han fikk kommandoposter i imperiets utkanter, der hans bortglemte og elendig utstyrte skvadroner ble satt til å slippe tikilos bomber på opprørske emirer og balstyrige fjellstammer. Noen fremtidens mann var han ikke. Dertil var hans holdning for lite smidig og hans in­ tellekt for fotgjengeraktig. Krigen ble imidlertid hans redning. Egenskaper som hadde vært lyter i fredstid, ble nå forvandlet til dyder. Etter at han hadde vunnet ry som en kraftfull, på­ litelig og, ikke minst, hensynsløst pådrivende sjef, var han i februar 1942, knapt femti år gammel, utnevnt til sjef for det britiske bombeflyvåpenet. Harris’ ry som en skruppelløs og gretten bølle var velfor­ tjent, men heller ikke han var noe uhyre privat. Han var lyk­ kelig gift på ny —hans nye kone var ung, pen, sky og lengre enn ham — og han likte selv å ordne opp på kjøkkenet. Derimot hadde han et slags grettent engasjement som skapte respekt blant underordnede og tillit blant sjefer. Han trodde på sin oppgave. Han var overbevist om at «hans» bombefly kunne vinne krigen. Problemet var bare at Harris, som alle sanne byråkrater, var så opptatt med å forsvare og bygge ut sin egen organisa­ sjon at han ofte tapte det overordnede mål av syne. Den enorme bombeflyoffensiven mot de tyske byene var planlagt til minste detalj, men den bvgde også på en rekke løse anta-

gelser, som de som styrte og stelte, hadde kommet til etter temmelig uoppmerksomt tankearbeid. Harris og de andre som fattet beslutningene, hadde lest 1920-årenes bombeflyteoretikere, de var kjent med mellomkrigstidens skrekkvisjo­ ner av det som foresto. Men mer var det ikke. Av dette had­ de de trukket den slutning at hvis det bare ble sluppet til­ strekkelig mange bomber over Tyskland, måtte noe gå i styk­ ker der til slutt. Men hvor mange bomber som skulle til for å na dette punkt eller hva det nå i det hele tatt egentlig var som måtte gi etter, ja, om det hadde man bare vage forestillinger. Men dette laktum var skjult bak bunker av ekstrapolerte grafer som fortalte om den store suksess som foresto. Det gjaldt jo a karre til seg så store ressurser som overhodet mu­ lig fra de andre våpengrenene. Harris hadde nemlig ikke vide­ re høye tanker om hærens evner, og han foraktet marinen han pleide å si at det er tre ting man aldri skal ta med seg ombord på en yacht: «en trillebår, en paraply og en marineoffiser». Nei, hkk han bare det han forlangte, skulle nok alt ordne seg til slutt. Han visste. Han kunne. Derfor kunne han iblant vifte vekk rop om hjelp fra hæren og flåten, derfor kunne han ikke sjelden stilltiende gi blaffen i direktiver oven­ fra, derfor kunne han brummende avfeie alle dem som ville prove andre strategier, som for eksempel a forsøke å slå ut visse nokkelsektorer i den tyske okonomien. Og Hamburg var triumfen. Det var beviset på at han had­ de rett. Og Hamburg var ment å være nettopp et bevis, noe å slå tvilerne i hodet med. Ofte ble beslutningene om hvilke mål som skulle angripes neste gang, tatt med en bemerkelsesver­ dig sorgløshet. Det ville nok ikke være noen trøst for de ram­ mede, tvert imot, om de hadde visst at det ikke lå noen vi­ dere tankevirksomhet bak den katastrofe som hadde rammet dem, men at det for det meste bare var en tilfeldighet som

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 3 I

hadde fått Harris til nettopp den dagen å rette sin høyre pe­ kefinger mot deres by. Med Hamburg var det imidlertid an­ nerledes. I sine memoarer skrev Harris etterpå at han lenge hadde villet angripe den byen: «Jeg ville lage en helsikes fo­ restilling »45 Og allerede mot slutten av våren 1943 hadde Harris selv trukket opp de første planene for hva han kalte «slaget om Hamburg». Bruken av ordet «slag» for den skånselløse utbombingen av en moderne storby er enda et eksempel på de forskjønnende omskrivninger som disse byråkratene så gjerne henga seg til. Det dreide seg om å skape avstand. Denne avstanden viste seg ikke bare i språkbruken, men også i deres handlinger. Harris utkjempet sin krig bak et skrivebord, fortapt i bunker med statistikk. Bombeskvadronene besøkte han aldri. Han arbeidet vanlig kontortid, gikk hjem regelmessig klokken seks hver dag, og sov for det meste når nattens operasjoner ble inn­ ledet. Det er, som Max Hastings har pekt på, en av bombeoffensivens mange ironier at mens Harris’ slitne flybesetninger kjempet seg frem gjennom nattemørket over Tyskland, og mens våkende millionbyer urolig lyttet etter lyden av sirener, luftartilleri og detonasjoner, lå han som hadde iverksatt det hele, hjemme i sin varme seng, hensunket i drømmeløs glem­ sel. Vi står overfor et paradoks. For det er ikke til tross for, men takket være at massens ville, men blinde, aggressivitet er erstattet av den moderne byråkratens kjølige blikk at myrderiene kan nå et slikt omfang. 1 den byråkratiske prosessen blir objektene lett forvandlet til teknikaliteter, noe som gjør at byråkraten utvikler en distanse til sine gjerninger og deres ef­ fekter. Ingen enkeltperson ville personlig kunne drepe 10 000 mennesker, dette uansett hvor blindet av hat han eller hun 4-5

De eksakte ordene er: «I wanted to make a tremendous show».

var; foruten at det ville være praktisk umulig, ville aggressivi­ teten snart forta seg og erstattes av kvalme. Derimot er det lett å drepe 10 000 med et pennestrøk. Harris, Saundby og Portal var i sannhet dødsbyråkrater som aldri noensinne så ett eneste av sine ofre. Det er imidlertid enestående at heller ikke de som fikk i oppdrag å utføre selve drapene, så dem de drepte, av den åpenbare grunn at de som bombefly vere befant seg et antall kilometer oppe i luften. Eller som Randall Jarrell skriver i sitt dikt «Losses»: In bombers named for girls, we burned The cities we had learned about in school Till our lives wore out; our bodies lay among The people we had killed and never seen. Det moderne byråkratiet og den moderne teknologien foren­ te seg således for a gi dobbelt distanse til ofrene uten den hadde drap i denne målestokk vært en umulighet. Det finnes altså, uhyggelig nok, noe soin forener de døde i Vagankovskoe-kloften, de døde i sandjorden i Belzec og de døde i massegravene på Ohlsdorf-kirkegården og, for den saks skyld, også de bombedrepte som hviler i jorden i Shanghai, Guernica, Warszawa, Coventry eller Tokyo. Det dreier seg i alle tre tilfeller om en masseslakt på uskyldige mennesker som er sanksjonert fra hoyeste hold, utført i strid med internasjonal lov - i sannhet «forbrytelser mot mennes­ keheten». Samtidig foregikk ferden ned i avgrunnen i alle tre tilfeller på en måte som var både smygende og lunefull, for selv om hendelsene ble drevet frem ovenfra, var de like mye formet av en egen indre logikk som av en overordnet plan. 1 alle tre tilfellene bygde selve gjerningen også på en dehumanisert av­ stand til ofrene, en avstand som naturligvis var størst i tilfel­

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 3 3

let Belzec, men som også var der da ildstormen ble sluppet løs over Tvskland. I all tre tilfellene kunne deltagerne gjem­ me seg bak ideen om den skapende ødeleggelsen; vi står overfor en Forferdelig Trussel, og hvis vi skal Overleve, må vi gripe til de Sterkeste Virkemidler, så Ødeleggelsen til slutt blir Oppbyggelig, Utrvddelsen egentlig Skapelse, og Veien til Fremtiden går over en Slagmark. I alle tre tilfellene var det, som antydet, det moderne byråkratiet som gjorde massemyrderiet mulig. Og tilfellene hadde alle en moderne karakter: de kunne umulig ha skjedd i noe annet århundre enn det tyvende, det mest brutale av århundrer. Men samtidig er det viktige, for ikke å si avgjørende for­ skjeller mellom disse tre tildragelser. Dette blir aller tydeligst ved en videre sammenligning mellom holocaust og bombeoffensiven mot Tyskland. Mennene som skjøt spedbarn med mausergeværer eller drepte uhelbredelig syke ved hjelp av giftgass, gjorde det uten selv å være utsatt for noen risiko; deres ofre var stakkars forsvarsløse mennesker. Mennene som slapp brannbomber over Hamburg, Darmstadt eller Dresden, løp en stor personlig risiko; deres ofre var alt annet enn for­ svarsløse, hvilket fremgår av en beregning det amerikanske flyvåpenet foretok i 1944, der de kom frem til at av 1000 mann som tjenestegjorde i bombestyrkene, kunne bare drøyt 200 forventes å fullføre den pålagte kvoten på 25 kampoppdrag, hvilket også fremgår av de 56 000 graver med britiske bombeflvvere som nå ligger rundt omkring i alle europeiske land. Ofrene for holocaust hadde heller aldri utgjort noen som helst trussel mot Tyskland eller de tyske nasjonale inter­ esser, mens bombeoffensiven mot de tyske byene tross alt var et svar, om enn en smule søkt, på en altfor virkelig militær aggresjon. Videre var det også en betydelig forskjell hva angår mål og midler. Eter 1941 hadde nazistene til hensikt å myrde alle J

handicappede, alle sigøynere, alle jøder, uansett hva de gjor­ de, uansett omstendighetene, uansett om prosjektet var mili­ tært vanvidd og økonomisk idioti. Alle var dødsdømt. Alle skulle bort. I motsetning til dette så de som styrte den allier­ te flyoffensiven, den hensynsløse og kritikkløse bombingen som et middel til å tvinge de tyske makthaverne til å gi opp kampen; det var aldri noensinne meningen å drepe alle tyske­ re. Og mens jødemordene satte inn for alvor først da men­ neskene i den østeuropeiske ghettoen i praksis ga opp og med skrekkslagen lydighet innordnet seg under okkupasjonsmak­ ten, opphørte bombeangrepene mot Tyskland umiddelbart da de tyske stridskreftene kapitulerte i mai 1945, 5. Halv åtte om kvelden den 23. august 1943 lettet de forste flvene fra sine baser. Alt i alt sendte Harris av gårde 719 tunge bombefly i dette torste angrepet mot «Den store bven», det navnet flyverne med en viss engstelig respekt hadde satt på Berlin; de hadde til sammen med seg en bombelast på 1812 tonn. Det var en imponerende åpning. Man bor ha in mente at tilintetgjørelsen av Hamburg bare hadde krevd fire netter og rundt 8000 tonn bomber. Harris’ optimisme var altså ikke ubegrunnet. Og i månedene som fulgte, foretok RAF vtterligere atten raid, som både i kapasitet og formål var mer eller mindre kopier av den første.46 Berlin skulle ødelegges. Mennesket som art er ekstremt tilpasningsdyktig. Denne evnen til tilpasning er imidlertid på både godt og ondt. Den 46 Ved iallfall ett tilfelle tok de britiske bombearmadaene helt planmessig veien over Skåne. Dette ble åpenbart gjort med de svenske myndighetenes velvilje, for alle­ rede for raidet fikk de engelske flyverne greie på at det svenske luftvernet ikke ville skyte over 1500 meter. Senere, da flyene forlot luften over det svenske fast­ land, lyste lyskasterne opp veien ut til havs. De britiske flyverne ble henrykt over denne «vennlige gesten».

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 3 5

hjelper nemlig til med å åpne for ferden like lukt i katastro­ fen. Tilpasningsevnen frister mennesket til å svelge sitt «nei», den får en til langsomt å venne seg til ting, slik at det uut­ holdelige til slutt blir utholdelig, og det absurde hverdagslig. Men paradoksalt nok er det også denne tilpasningsevnen som åpner veien opp fra nullpunktets aske og slagg, for den får mennesket til å overveie muligheten for et fortsatt liv selv etter at det umulige har skjedd. Og 1900-tallets historie drei­ er seg i mangt og meget om hvordan hundrevis av millioner vanlige mennesker klarte å venne seg til, klarte å overleve, ja temmelig ofte til og med klarte å leve. Det som skjedde i Berlin hosten 1943, var altså ikke noe uvanlig, men tvert om ganske tvpisk for nettopp vår tid. Alle som bodde i millionbven, gjorde nemlig hva de kunne for å fortsette sine vanlige liv, til tross for bombeoffensiven. Og rundt angrepene oppsto det etter hvert noe som lignet rutine. Mønsteret var det samme natt etter natt etter natt. Opplevelsene også. En første antydning til at et angrep var i vente, fikk berli­ nerne gjennom radio, der en kvinnestemme med saklig tone leste opp aktuell luftfartsinformasjon; om hvorvidt det var fiendtlige fly i luften, hvor de i så fall befant seg og i hvilken retning de fløy. En kikk opp mot himmelen kunne også gi et vink; bombeflyene kunne ikke fly i hvilket som helst vær, og de unngikk dessuten regelmessig fullmåneperioder — da anså man himmelen for å være en tanke for opplyst. Beredskapen var hoy. Hver eneste familie hadde en tilfluktsromkoffert. Når folk forsto at Berlin enda en gang var målet, samlet de sam­ men verdisakene sine og la dem sammen med mat, drikke, tepper samt bøker, strikketøy og annet tidsfordriv. Så kom det en periode med ventetid. Når så hylet fra sirenene lød ut­ over takene, stengte man omhyggelig av gassen, låste opp eventuelle nødutganger og gikk deretter ned til tilflukts­

rommet eller kjelleren, der folk ofte hadde sine egne plas­ ser. Vel nede under jorden var det mulig a følge med i toktet ved å lytte til det lokale luftvernets radiosamband på kortbølgen. Der ropte man ut nummeret på den kvadrant av Berlin som ble dekket av luftvernild, og de som hadde de spesielle luftvernkartene, kunne ved hjelp av dem se hvilken bydel bombeflyene befant seg over. 1 beste fall bare ante man an­ grepene i form av rystelser i bakken og dumpe dronn fra bombenedslagene. Hvis ens eget område ble angrepet, skjonte folk det med en gang. Detonasjonene krop da nærmere og nærmere, ble stadig skarpere; rystelsene gikk til slutt over til ren gynging samtidig som trykkbølgene fra bombeeksplosjo­ nene presset stov og sand inn i tilfluktsrommene. De som trosset både luftvernsbestemmeslene og fornuften og ble igjen på bakkenivå, kunne folge toktet trinn for trinn. Etter flyalarmen kom det som regel en periode med stillhet. Så hortes den skremmende lyden fra hundrevis av angripende bombefly. Et øyenvitne beskriver det som «en langtrukken, langsom, dvster, pulserende lyd som lignet orgelcrescendoer». Så kom målindikatorene. Det var en slags lysbomber som ble sluppet av den forste bolgen med fly, og de sprakk opp i fyrverkerilignende klaser av fresende, langsomt fallende små rode, gule eller gronne lys, som farvet skyene og druknet gater og hus i et kaldt lysskjær. Tyskerne kalte dem for Christbaume, juletrær, og de lovet ikke godt, for alle etterføl­ gende fly tok nemlig sikte på dem. Alle bombene hadde sine egne lyder. De vanlige spreng­ bombene falt mot bakken med en hvislende lyd. De kjempe­ store kvarterbombene ga fra seg en tungt klagende lyd. RAFs viktigste våpen ga imidlertid ikke mye lyd fra seg; det var de små brannbombene på knapt 2 kilo som ble sluppet i hundre-

N å r man kjemper mot uhyrer • 2 3 7

tusenvis under hvert tokt. (Under bombeoffensiven skulle britene slippe minst 5 millioner av dem.) Ingen byer kunne sprenges helt i stykker. De måtte brennes ut. Sprengbom­ benes fremste hensikt var også å blåse bort takene, slik at de små miniatyrbombene, som regnet ned i rikelige mengder, kunne ta seg ned i husenes indre. Når de kom ned, hørte man en klaprende lvd, hvorpå noe som så ut som gnistrende, rødskinnende kuler, spratt forbi. Det som den tyske sivilbefolk­ ningen avskydde mest, var imidlertid de større 1 5-kilos fosforbombene, som trengte dypt inn i husene, hvorpå den bren­ nende, intenst hvitlvsende fosforen kunne sees hengende i grener og renne nedfor tak og vegger; fosforen kunne ikke slukkes med vann, og den forårsaket dessuten brannskader som var nesten umulige å behandle. Toktene pågikk ofte i temmelig kort tid, sjelden mer enn en halvtime. Etterpå kunne folk i tilfluktsrommene gå opp i den sviende røyken, gå ut på gater som var farvet av brannskjæret, der underlige, plutselige vindstøt med hete og luft full av gnister rev i klærne. Kanskje lå det noen døde der, med lungene ødelagt av den uhyggelige trykkbølgen fra kvarterbombene. Branner overalt; drønnet fra flammene blandet seg med den uopphørlige klirringen fra glassruter som ble sprengt av heten. Av og til var det så som så med rednings­ arbeidet. Brannbilene grep i første rekke inn for å redde in­ dustribedrifter samt bygninger som tilhørte staten og partiet. Hoveddelen av ansvaret for brannslukningen falt derfor på be­ folkningen selv, men det var stor vilje til å hjelpe naboer og andre. Derfor klarte arbeiderklassedistriktene seg ofte bedre enn overklasseområdene: I de førstnevnte var det så mange flere som kunne delta i slukningsarbeidet. Smått om senn kom morgenen med den altgjennomtrengende lukten av brannrøyk. Gatene ble ryddet. Folk gikk til arbeid.

Sett i bombeflyvernes perspektiv var ikke et bombetokt mindre skremmende. Snarere tvert imot. Flyturen til Berlin var lang, kald og monoton. Flyene fløy ikke i formasjon, men ett og ett, alene i mørket. Den store byen kunne imidlertid sees på ganske langt hold. Ingen annen by i Tyskland var så godt utstyrt med lyskastere og luftvern, og luften summet all­ tid av nattjagere. En av bombefly verne, sergeant Ferris Nevvton, skildret scenen i sin dagbok: Det første vi må gjøre, er å fly gjennom en mur av lyskasterlys; det er hundrevis av dem konforme og i knipper. Det er en vegg av lys med bare fa luker, og bak denne mu­ ren ser man et enda skarpere lys, som gloder i rodt og grønt og blått [...] Det finnes en trøst, og det har hjulpet meg hver gang vi har fløyet over, og det er at det er helt lydløst; drøn­ net fra motorene drukner alt annet. Det er som å kjøre rett inn i verdens største, lydløse fyrverkeriforestilling. Gjennom denne kakofoni av lys og eksplosjoner og lyn og skygger av skyer som iler forbi, fløy så hele den langtrukne strømmen av bombefly og slapp sin last, med en takt på rundt tredve flv i minuttet. For flvverne var dette det aller mest kritiske øyeblikket. For å kunne slippe bombene så treffsik­ kert som mulig var det viktig at man da opphørte med alle vikemanøvre. En av bombedropperne, løytnant R.B. Leigh, skildret det senere slik: J

J

o

A ligge i nesen på en Lancaster under direktebombing av Berlin er nok mitt livs mest skremmende opplevelse [...] Innflyvningen virket endeløs, minuttene da vi fløy «rett og flatt» føltes som timer og hvert sekund trodde jeg at jeg ville bli sprengt i hller. Redselen hkk meg til å svette, og det var som om svettedråpene frøs til is på kroppen.

N år man kjemper mot uhyrer • 2 3 9

Så gjaldt det å komme seg hele den lange veien tilbake. Ikke sjelden måtte man gjøre dette i istykkerskutte fly samtidig som tungt bestvkkede tyske jagerfly fløy omkring der ute i mørket og skjøt på alt de så. Selv om flyet ikke eksploderte med en gang når det ble angrepet, var det likevel vanskelig a komme seg ut av det der det tumlet mot bakken; Lancasteren ble betraktet som sikrere enn andre flytyper siden den kunne fly både høyere og fortere enn de, men om flyet først ble skutt ned, var sjansene til å overleve dårligere; man regnet med én sjanse av fem: evakueringslukene var nemlig uheldig plassert. Og til overmål var ikke faren over bare man klarte å hoppe ut i fallskjerm. Det hendte nemlig at nedskutte britis­ ke piloter ble lynsjet av opprørte tyskere, som ikke uten grunn ga dem økenavnet Alt dette visste de britiske bombepilotene; slik var spillets regler. De var alle unge, gjennomsnittsalderen lå på 20 år. I en lvdinnspilling gjort i en Lancaster-bomber over Berlin, en gang mellom kvart over elleve og halv tolv om kvelden den 3. september 1943, fremtrer, mot en bakgrunn av grå motorstøy, en rekke merkelig ungdommelige stemmer; dialekte­ ne er velpleide og antyder Oxbridgeskolert middelklasseung­ dom, tonen besynderlig rolig —piloten takker høflig nar navi­ gatøren opplyser om at «det er et halvt minutt igjen»; det er først da haleskytteren oppdager sporlys bak flyet og mitraljø­ sene begynner å snatre at opphisselsen slår igjennom og noen av dem roper i falsett; imidlertid roer piloten dem snart ned, som om han var en skolelærer som sto overfor en skokk med slagsmålsyre guttunger: «Skrik ikke i munnen på hverandre!» (Lytter man lenge til opptak av den tyske radioens luftforsvarsinformasjon fra omtrent samme tid, blir man faktisk slått47 47 Dette var ikke noe nytt. Tidligere, under Blitzen i 1940, hendte det at nedskutte tyske piloter ble slått i hjel av rasende siviljster.

av visse likheter. Kvinnen som leser opp den monotone rek­ ken av onde varsler «ein kleiner Bomberpulk in Raum von Reydt» lyder også ung og utfører, også hun, sitt arbeid med en merkelig rolig rutine.) De unge mennene i bombeflvene var ofte blitt trukket mot RAF på grunn av den ikke ube­ tydelige tiltrekningskraft hos denne våpengren. Dessuten hadde de en overbevisning. De aller fleste delte sin sjef Harris’ høye vurdering av flyvåpenet: De var eliten, den ytterste spissen på det sverdet som skulle slå Nazi-Tyskland til jorden. De var innstilt på å ofre seg. I begynnelsen av desember, etter ni kjempetokter mot Berlin, begynte imidlertid alle, ikke minst de unge menn i bombeflyene, å innse at noe var i ferd med å gå galt.

6. Visst var Den store byen stygt skadet. Av og til kunne man se ildskjæret fra brannene over 300 mil unna, og i pressen ble Berlin utnevnt til verdens mest bombede sted. Det var sotete fasader å se overalt, det luktet alltid brannrøvk, og krumbovde og slitne, trette mennesker med lommetorklær for mun­ nen trasket av sted gjennom gater med glassplinter og eien­ dommelig rødbrunt slaps av murstøv og aske, forbi fonner med utbombet møblement som var båret ut. Byen fungerte imidlertid stadig vekk. Berlin var ikke blitt noe nytt Hamburg. En del av forklaringen var at Berlin var en moderne by. I motsetning til Hamburg var gatene i den tyske hovedstaden bredere, de apne plassene flere og bygningene ofte mer soli­ de, hvilket alt i alt gjorde det vanskelig for ilden å spre seg fort på kryss og tvers mellom husene. Dessuten var det slik at bombeflyverne hadde hatt sin store sjanse i begvnnelsen av flyoffensiven, da byen ennå var relativt uskadd. Etter det var et nesten tosifret antall bombetokter satt inn. Revner med so-

N år man kjemper mot uhyrer •

tete ødeleggelse gikk på kryss og tvers gjennom byen, revner som fungerte som branngater. Alt dette til sammen gjorde det stadig mer usannsynlig at bombeflyene skulle kunne starte noen virkelig ildstorm. Problemene kom også av at RAF hadde mistet mye av det tekniske overtaket man hadde nytt godt av sensommeren 1943. Da hadde man klart å navigere frem til målområdene i Hamburg ved hjelp av det eksakte Ofioe-systemet. (Byen var også lett å finne for flyene på grunn av sin beliggenhet ved kysten.) På grunn av jordens krumning nådde imidlertid ikke svstemets bølger så langt som til Berlin, og britene var i stedet nødt til å finne målene der ved hjelp av den flybårne HS2-radaren, som imidlertid hadde store begrensninger sammenlignet med Oboe. Dette gjorde at de som angrep Berlin, hadde store problemer med å finne sine målområder, og bombene ble ikke sjelden spredt over hele byen. Til det hele hører også et merkelig fenomen som britene kalte bomb creep. Det var som nevnt en nervepåkjenning for beset­ ningen å ligge i plan flukt over målet. Av forklarlige grunner ville de som slapp bombene, kvitte seg med lasten så fort som mulig, ofte et par sekunder før «juletreet» var i sikte. Etterfølgende bølger slapp i retning av de forrige bombene, også de så fort som mulig, det vil si rett før. Deres etter­ følgere gjorde det samme, og så videre, så for hver bølge krop bombene lenger og lenger bakover fra det opprinnelige målet, iblant tvers igjennom forstedene, helt ut på bondelan­ det. Under angrepene mot Hamburg hadde den tyske luftforsvarsradaren som sagt blitt slått helt ut av det regnet av aluminiumsfolieremser som RAF der brukte for første gang. I lø­ pet av høsten lærte tyskerne seg å håndtere problemet sånn noenlunde, både teknisk og taktisk. Dessuten satte de inn sto­ re styrker for å forsvare Berlin, som ble betydelig bedre for-

24 I

svart enn Hamburg. Det sistnevnte ble plagsomt tydelig for de britiske bombefly verne. Deres tap økte stadig. Bare tidlig på høsten mistet Bomber Command på knapt 20 dager en tredjedel av sine flv og en fjerdedel av sine besetninger.4' Flyvere ble forbrukt i rasende tempo. Under enkelte spesielt mislykte tokt ble det drept fle­ re briter i luften enn tyskere på bakken. Folk som hadde vært borte fra sin avdeling en stund, oppdaget ofte ved tilbake­ komsten at nesten alle de gamle var borte og at messen var full av lutter nye ansikter. Sjansene til å overleve så ut til a minke stadig mer. En flyver spurte sitt befal, en gift trebarnsfar, hva han skulle gjøre i julen. «Å,» svarte trebarnsfaren, «da kommer jeg ikke til å være i live.» En uke senere var han død. Det psykiske presset var selvfølgelig helt uhort. En kanadi­ er ved navn Bob Lloyd forteller: Min navigatør gikk tra forstanden under turen til Berlin den 26. november. En av mine skyttere ble truffet i ankelen av en 20 mm granat; han fløy aldri mer. Min bombedropper ble fullstendig vill og gal da vi befant oss over målområdet under et senere tokt, og dette i den grad at vi ikke kunne la ham beholde internradioen; navigatøren ble nodt til å slippe bombene. Pessimismen bredte seg blant flyverne. Deres krig hadde all­ tid hatt visse absurde trekk: den ene dagen i ekstrem døds­ fare, neste dag ute på puben, så av sted igjen. De visste også å more seg. Det var vanlig å arrangere dansefest ute i forleg­ ningene, og bombeflyverne hadde ganske riktig også den høy-48 48 Det bor imidlertid nevnes at disse tapene ikke utelukkende oppsto i forbindelse med angrepene mot Berlin.

N år man kjemper mot uhyrer • 2 4 3

este frekvens veneriske sykdommer i hele RAF. Henimot juletid 1943 nådde imidlertid mismotet et nytt bunnivå. Besetningene på bombeflyene begynte å opptre skjødesløst, festene ble færre, flvverne ble innadvendte, oppfarende og tause og brukte stadig mer av fritiden til å sove. I nesten hver besetning var det noen som ikke orket lenger, som nektet å adlyde ordre, og som ble straffet under beteg­ nelsen LMF, Lacking Moral Fibre — brist på moralsk styrke. Også blant dem som fortsatte å fly, kunne man se tegn på at kampmoralen hadde begynt å svikte. Flygeneralene hadde all­ tid problemer med besetninger som vendte hjem etter bare en times tid og skyldte på tekniske problemer: under angre­ pene på Berlin hendte det at opptil 14 % av alle fly avbrøt sine oppdrag. Dessuten forekom det ganske ofte at besetnin­ ger slapp noe av lasten til havs for å gjøre flyet mer manøv­ rer ingsdyktig; andre unnvek målområdet og slapp ladningene over tette skyer slik at bombekameraet ikke skulle avsløre at de ikke engang hadde vært i nærheten av siktepunktet. Bombekrigen, som bombekrigsprofetene hadde fremstilt som en måte å unngå første verdenskrigs massakrer på, hadde ironisk nok resultert i en nesten like grotesk masseslakt, men nå av uskvldige sivile og av unge flyvere; og de sistnevnte hadde overlevelsesodds som stundom var dårligere enn hva deres fedre hadde hatt som infanterister på vestfronten. Natt til 25. mars 1944 kom det nittende og siste storan­ grepet mot Berlin. Det ble en katastrofe for britene. I de ti­ mene toktet varte, mistet RAF like mye folk som man hadde mistet under hele slaget om Storbritannia i 1940. Etter dette besluttet Harris å avbryte bombeoffensiven mot Den store byen. Alt i alt hadde 2690 flyvere mistet livet, mens 987 var tatt til fange. En av de døde var forresten den norske forfat­ teren og journalisten Nordahl Grieg. Han hadde sammen med tre andre krigskorrespondenter fått lov til å bli med på

et stort tokt mot Berlin natten mellom 2. og 3. desember, et tokt som ble en sørgelig fiasko. Sterk vind spredte nemlig flyene og vanskeliggjorde målmarkeringen. «Bombekrypingen» ble også usedvanlig stor; man regner med at tre fjerde­ deler av bombene som ble sluppet den natten, slo ned ute på landet sør for Berlin, og avdriften gjorde at mange av flyene pa hjemveien kom til å fly gjennom byens luftforsvar enda en gang, men denne gangen fra motsatt hold. Pa toppen av det hele var det god sikt, og den tyske nattjakten var derfor usedvanlig aktiv og usedvanlig vellykket. Resultatet ble en mindre massakre. Grieg var sammen med en australsk krigskorrespondent, iNorman Stockton, og begge ble drept da bombeflvet deres, en Lancaster fra 460. skvadron, ble skutt ned i Berlin-området. En annen krigskorrespondent, Lowell Bennet, ble tatt til fange etter at flyet hans hadde gatt i bak­ ken. Den eneste av de fire som vendte tilbake, var en ameri­ kansk radiojournalist som siden ble svært kjent: Ed Murrow. Det var blitt sluppet over 33 000 tonn bomber over Berlin og 10 305 av byens innbyggere var drept. Blant disse var to kategorier overrepresentert. Den første var de utenlandske tvangsarbeiderne; i sin rasistiske arroganse utstyrte tvskene ofte disse med noen elendige unnskyldninger av beskvttelse. Den andre kategorien var de gamle; under bombetoktene ble mange av dem igjen i de små leilighetene sine, siden de ikke orket eller ville gå ned i tilfluktsrommene. Bombeoffensiven mot Berlin hadde mislvkkes. Drommen J om at krigen kunne vinnes på en smart, rask og — for ens egen side - noenlunde smertefri måte hadde sprukket. Harris ville imidlertid ikke innrømme dette, ikke engang for seg selv. Og han ble reddet fra innsikt og i noen grad ydmykelse da hans bombefly i april 1944 ble styrt over til å understøtte den planlagte invasjonen av Erankrike —atter noe som Harris hadde motsatt seg. Spørsmålet er om det var denne furtne

N år man kjemper mot uhyrer * 2 4 5

staheten som felte ham. For etter Berlin var hans stjerne sta­ dig dalende. Bombeflykommandoen hadde jo utviklet seg til Harris’ eget lille kongerike og lå utenfor flyministeriets og Portals rekkevidde. Mannen i sportsbilen utkjempet krigen et­ ter sitt eget skjønn: han motarbeidet som sagt alle som ville endre luftkrigens retning, og han unnså seg ikke for å sabote­ re direkte ordrer. Dette ville muligens blitt tålt om bare bombeteppene over de tyske storbyene hadde fått det resultat han så raust hadde lovet. Men slik gikk det ikke. Etter krigen kunne ekspertene se at bombekrigen mot de tyske byene slett ikke hadde vært uten virkninger, at storm­ løpet fra luften iblant hadde fått sivilbefolkningens moral til å svikte, men at den aldri ble knekt. En av de få operasjonene som derimot hadde hatt stor, for ikke å si avgjørende virk­ ning, var de vellykkede amerikanske forsøkene på å slå ut den tyske produksjonen av olje og drivstoff, noe som Harris typisk nok ikke hadde villet befatte seg med.49 Nå kollapset denne nøkkelsektoren aldri, og årsaken var blant annet at Harris så stivsinnet nektet å sette inn hele den britiske bombeflystyrken i disse angrepene. Ikke forbausende at man hadde i tankene rett og slett å av­ skjedige ham, men når alt kom til alt, kunne det ikke la seg gjøre. Den britiske pressen og den allierte propagandaen had­ de i flere år hevet ham til den høye status av Stor Krigfører. Myten gjorde ham usårbar. Helt til det siste fortsatte han å kjempe for sin kurs, om enn stadig mer for døve ører. Og helt til det siste fortsatte angrepene mot den tyske sivilbe­ folkningen, om enn med stadig mer grumsete motiver. 49 For eksempel klarte den tyske oljeindustrien i september 1944 bare å produsere fattigslige 10 000 tonn flybensin - i april samme år var det tyske flyvåpenets månedlige forbruk 165 000 tonn. Den akutte og kroniske mangelen på drivstoff er også en av de aller viktigste forklaringene på at den desperate tyske Ardenneroffensiven mislyktes.

I februar 1945, da krigen var inne i sin ellevte time, utbrot Harris sitt siste hurra. Ironisk nok hadde han da, da alt alle­ rede var for sent, for første gang amerikanerne på sin side. De forente staters flyvåpen satte da i gang den grusomme og fra høyeste hold sanksjonerte «Operation Clarion». På papiret var formalet å rette massive angrep mot de tyske kommuni­ kasjonene. I virkeligheten var målet sivilbefolkningen. Den skulle få lære seg en lekse den sent skulle glemme, og all mo­ ral skulle brytes ned. Det var, som en kritisk flyoffiser sa, «samme babydrapsplan, skapt av fyrer som trodde på et raskt psykologisk kupp, men nå iført en ny kimono». Så den 3. februar angrep over 900 amerikanske bombeflv et Berlin som nå dårlig ble forsvart, og etterlot seg 25 000 døde. Ti dager senere startet en armada med britiske og ame­ rikanske bombefly en serie med angrep mot Dresden. Denne gamle kulturbyen hadde ingen militær verdi og var dessuten erklært som åpen by, men det hjalp ikke stort. En uhyggelig ildstorm ble sluppet los allerede den første natten, og i lopet av 14 timer mistet rundt 70 000 mennesker livet.50 Brannene var så intense at flyverne i over 6000 meters hoyde kunne skjelne hver enkelt gate nede på bakken. Forbløffet skuet de ned på et gigantisk kapillærnett ristet i ild. 7. «Den som kjemper mot uhyrer, må passe på at han selv ikke blir et uhyre,» sier Nietzsche, «og når du ser lenge ned i en avgrunn; ser også avgrunnen inn i deg.» Ja, da uhyret fra 50 Slukningsarbeidet, evakueringen og forpleiningen av de skadde ble i døgnets lyse timer også vanskeliggjort av lavtflyvende amerikanske jagerfly som med fullt over­ legg beskjøt sivilbefolkningen med mitraljøser og automatkanoner. Når det gjelder tapstallene, er det umulig å få noen større grad av presisjon, da byen ved tids­ punktet for angrepene var full av talløse flyktninger på vei vestover på flukt fra Den røde armés fremrykning.

N år man kjemper mot uhyrer • 2 4 - 7

1933 var godt og vel slått til jorden, var det ikke så få av de seirende som våknet til med et rykk, enten ved synet av blod på sine egne hender eller ganske enkelt av den banale frykten for å bli oppdaget. Denne dårlige samvittigheten fikk næring av alle som i for­ bindelse med fredsslutningen kunne se det massakrerte Tyskland. Og først dit kom selvfølgelig soldatene, så sivilistene, journalistene, forfatterne. Mange ganger virker det som om de som reiste dit først, ble rammet av ærefrykt for de moderne våpens uhyggelige ødeleggelseskraft, en følelse som imidlertid snart gikk over til kvalme og avsky ved det skån­ selløse og blinde massedrap som ruinene bar vitnesbyrd om. Som Sveriges egen Stig Dagerman, et forbløffet vitne til døds­ markene i Hamburg, der ingenting levde og ingenting hørtes, foruten vindens slamring med dinglende skrot: Rustne bjelker stikker opp av grushaugene som forstevnene på for lengst sunkne båter. Metersmale søyler, som en kunstnerisk skjebne har skåret ut av sammenraste bygårder, reiser seg fra hvite hauger av sten, sønderknust teglsten og istykkersmeltede varmeovner. Varsomt behandlede fasader uten noe å være fasade for står der som scenebilder til teaterforestillinger det aldri ble noe av. Eller som journalisten Malcolm Muggeridge, på besøk i et Berlin der hele bydeler var forvandlet til spøkelsesparader av tomme, utblåste hus, der trærne langs Unter den Linden for lengst var hugget ned til ved og der lukten av forråtnelse steg fra de uryddede ruinområdene, som ikke kunne avholde seg fra å spørre om det godes seier over det onde virkelig skulle se slik ut? De ansvarlige ville helst ikke vite svaret. Churchill, som den fullblods politiker han var, begynte allerede før krigens

slutt å feie igjen sporene etter seg. I så måte ble han fulgt av Portal, Saundby, flere av de amerikanske flygeneralene samt et antall britiske bomberbaroner, som nå, når alt var for sent, og bestselgende memoarer begynte å planlegges, ymtet om at flyoffensiven mot Tyskland kanskje tross alt hadde visse tvil­ somme elementer, at man kanskje ikke burde ha osv. Det var bare en av beslutningstagerne som nektet å endre oppfatning, nektet å innrømme feil, nektet å late som om han angret. Harris. Allerede kritikken mot bombingen av Dresden hadde gjort ham rasende. «Jeg mener at Tysklands gjenværende bver ikke er verd bena på en eneste britisk grenader,» fnos han; alt brå­ ket omkring bombingen av akkurat denne byen mente han «kunne lett forklares av en psykiater»; det skyldtes ganske en­ kelt at byen «forbindes med tyske orkestre op Dresden-hvrdinner», og tilføyde, med en overdrivelse så grov at den bare kan leses som en løgn, at «i realiteten var Dresden bare en eneste ansamling ammunisjonsfabrikker». Churchill lot seg imidlertid ikke affisere av at Harris mur­ ret, men lullførte i stedet sin elegante helomvending i spørs­ målet. Det britiske flyvåpen ville, i likhet med amerikanerne, foreta en inngående vurdering av bombekrigen, men den bri­ tiske premierminister stanset i praksis dette. Siden nektet Churchill å innstifte en særskilt såkalt felttogmedalje for bombeflyfolket, som tross alt hadde mistet over 50 000 mann i luftkrigen mot Tyskland —hæren, flåten og til og med jagerflyvåpenet hadde imidlertid fått sine felttogmedaljer uten pruting. På toppen av alt ble det snart klart at Harris selv ikke kunne vente seg noen større premie for innsatsen, i motset­ ning til alle de andre våpengrensjefene samt de mer fremstå­ ende befalshavende, som for eksempel feltmarskalk Bernard Law Montgomery, opphøyet til Viscount of Alamein. Harris var ute i kulden.

S å r man kjemper mot uhyrer •

Skuffet og bitter forlot han allerede i slutten av 1945 Storbritannia og bosatte seg i Sør-Afrika. Der la han av seg uniformen og ble administrerende direktør for et stort privat foretagende, The South African Marine Corporation. I 1953 ble han utnevnt til baronett, men anså åpenbart også dette som en skrape, siden det er en av de laveste adelstitiene. Harris døde i begynnelsen av april 1986, men viste aldri noe tegn til at han hadde tenkt seg om. I stedet forsvarte han helt til det siste med stor stahet og ringe variasjon bombingen av de tyske byene. Dette gjor ham til medlem i et stort sel­ skap av 1900-tallsmennesker som har det til felles at de i lik­ het med Harris er fanget i en fantasi, og de kan umulig bryte seg ut av dette fengselet, umulig innrømme sine feiltagelser og enda mindre sine forbrytelser, dels fordi de i sin opphoyethet har vært så avsondret fra de virkelige hendelsene at all lidelse har vært fortynnet til statistikk, dels fordi en slik innrømmelse ville være det samme som å innrømme at deres liv var feilslått. En filminnspilling fra 1970-årene viser Harris i slips og hifokale briller, med det hvite gammelmannshåret som en aura over en godmodig Lille-Fridolf-maske: inne i ho­ det på ham snurrer den gamle, slitte grammofonplaten rundt, og ut av munnen på ham kommer ordene fra High Wycombe den varme sommeren 1943 raspende. Man har i årenes løp lagt ned mye møye i å forklare hvor­ for amerikanerne besluttet seg for a angripe Hiroshima og Nagasaki med kjernevåpen. Ofte glemmer man hvordan makthaverne selv så på bomben. For alle oss som har levd un­ der kjernevåpentrusselen, står hendelsene i begynnelsen av august 1945 naturligvis for et uhyggelig sprang i historien: For første gang kunne menneskeheten utslette seg selv. For de personene i Washington som tok beslutningen, var atom­ bombene imidlertid ikke så mve noe kvalitativt nytt som en kvantitativ utvikling av noe som alt var velprøvd - direkte an-

249

grep rettet mot motstanderens byer og sivilbefolkning. De ta­ buer som muligens kunne ha hindret at de to bombene ble sluppet,var for lengst borte, forsvunnet i brannrovken fra Shanghai, Rotterdam og Coventry, Hamburg, Berlin og Dresden. Atombomben var bare en logisk forlengelse av den strategiske bombingens idé. 1 den boken Harris skrev om sitt arbeid i RAF, kom han avslutningsvis inn på dette spørsmålet. Harris erkjenner det nye våpenets uhyggelige kraft: «Jeg tviler ikke på at hvis det kommer en krig i lopet av det neste kvarte århundre, vil den sikkert odelegge en svært stor del av den siviliserte verden.» Han legger imidlertid til at hvis noen del av menneskeheten forestiller seg at det at man skal overleve er «nødvendig eller usedvanlig ønskelig», så er det bare «hovmot». Så atomkrigen er, skriver Harris ettertenksomt, «kanskje den beste løsnin­ gen nar alt kommer til alt».

En dag med tre farver

1.

Doktor Akizuki følte seg trygg igjen, for sirenene hadde blåst «faren over». Frokosten var blitt forsinket av flyalarmen, så han og sykesøstrene var sultne, men før de spiste noe, måtte de avslutte behandlingen av pasientene. Akizuki hadde akkurat stukket en nål i siden på en av dem da han hørte den tunge brummingen fra fjerne flymotorer. Et øyeblikk ble han usikker og snudde seg mot sykepleiersken som sto ved siden av ham, og spurte: «Har ikke ‘Faren over’ gått?» I samme øyeblikk ble motorlvden mve høyere, den økte raskt i styrke og til slutt lød det som om flyet fløy rett over sykehusbygningen. Et angrep. Samtidig som Akizuki trakk ut nålen, ropte han at alle skulle søke beskyttelse. Så kastet han seg rett ned ved siden av seng­ en. Først hørtes det ikke noe smell. I stedet ble rommet fylt av lys et brøkdels sekund. Et hvitt lys. Et blendende lys. Et lynende lys. Ikke noe vanlig lys. Det er spørsmål om det i det hele tatt var det vi til daglig kaller for lys. Det var lys bare i fysikalsk forstand. Et abnormt lys, et lys så sterkt at lysskjæret gjorde det umulig å se, hvilket in­ nebar at det var vendt til sin motsetning og blitt til et mørke, uigjennomtrengehg hvitt. Lys, J 7 lys, J 7 lys. J

Så en dunkel pause, noen sekunder bare, mens øynene hans kjempet for igjen å kunne fornemme noe. Deretter et dundrende smell. Så enda ett. Noe traff bygningen med en uhyggelig kraft, presset ham flatt mot gulvet og sendte skurer av skrot og lose gjenstander gjennom rommet. Akizuki ble liggende i noen minutter for han reiste seg, yr, usikker og med en hvinende lvd i orene. Han var overbevist om at sykehuset var truffet av en bombe. Rommet var fylt av gul røvk og svevende hvite sotflak. Det var eiendommelig morkt, som om dette lvnet hadde sugd kraft fra selve solen. Akizuki stabbet rundt, hjalp folk på bena, så seg mysende omkring. Hele tiden mumlet han gang på gang for seg selv: «Vi er blitt bombet, vi er blitt bombet, vi er blitt bombet», som om han trengte å hore de selvfølgelige ordene for i det hele tatt å kunne handle. Men det var noe som ikke stemte. Og det var ikke bare lyset. Han var overbevist om at svkehuset hadde fått J J en direkte treff og at de to etasjene over hodet på ham folgelig måtte være sprengt vekk. Da han i sjokk vaklet frem til trappehuset, oppdaget han at det riktig nok var fvlt av bjelker som var ramlet ned, av takdeler og gipsflak, men at etasjene over fremdeles var der. Han stotte sammen med klynger av klyn­ kende, gråtende mennesker som forsøkte å komme seg ut av bygningen. Mange av dem var dekket av støv, og gjennom klovnemaskene av hvitt støv rant raske bekker av friskt, lyse­ rødt blod, men underlig nok så ingen av dem ut til å være noe særlig alvorlig såret. Og hvis en bombe hadde eksplodert inne i sykehuset, burde han se alvorlig sårede. Og døde, mange dode. Ingen skjonte hva som hadde skjedd. Etter hvert snudde han seg og vaklet som bedøvet tilbake til behandlingsrommet. Gulvet var dekket av avfall og bare

En dag med tre J a r v e r

skrivebordet sto fremdeles på bena, men Akizuki noterte seg i forbifarten at mikroskopet han hadde hatt stående på det, var forsvunnet. Noen stoler var det heller ikke igjen, så han satte seg på skrivebordet. Da var det at hans blikk for første gang falt ut gjennom det utblåste vinduet. Royken lå tett ute på gården, men mens han så utover, løs­ te røykskyene seg opp, og en ytre verden trådte langsomt frem, som et fotografi nedsenket i fremkallerbad. Først skim­ tet han bare uklare skikkelser som lop omkring ute i støvet og føyken. Så klarnet bildet videre, ned mot byen, og det han så, gjorde ham stiv av skrekk. Svart, gult og purpur. Slik lyste det. For verden var plutse­ lig blitt trefarvet, og farvene var ikke de riktige og ikke engang de naturlige. Fhmmelen var svart. Jorden var purpur. Og mel­ lom himmel og jord steg skyer av gul røyk. Det måtte ha sett ut som en av disse apokalyptiske undergangsvisjonene som undergangslengtende modernister malte før første verdenskrig. Det var samme grelle koloritt, samme grove strøk. Den enes­ te forskjellen var at dette var virkelighet. Purpurfarven kom av brannene. Lenger borte i dalen skim­ tet han de nordlige delene av byen. I sørvest ante han den sammenraste katedralen. Den brant. Alle bygninger, så langt han kunne skue, brant; store og små, høye og lave. Men det var ikke bare husene som brant. Flammer slo ut fra telegrafstolpene av tre. Trærne på åsene ved siden av hadde også tatt fyr. Og røyken steg til og med opp fra bladene på jordet med søtpoteter i nærheten. Alt brant. Men «det virket som om jor­ den selv spydde ild, røyk og flammer». Han kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. Sykehuset var overhodet ikke truffet av noe uheldig bombenedslag; det hadde tvert imot vært heldig og unngått dette noe som hadde rammet byen der nede. Men hvorfra kom «dette osean av ild,7 denne himmel av røyk»? J

•

2^3

Hans omtåkete hjerne kunne bare finne et eneste svar: at jordens undergang var kommet. 2.

Da atombomben detonerte over Urakami-katedralen klokken 11.02, ga den på mindre enn et tusendedels sekund fra seg en slik mengde røntgenstråling at luften omkring ble opphetet til en sfære av ild, hvis innerste kjerne hadde en temperatur på flere millioner varmegrader. Bombens deler ble forvandlet til ionisert gass, og sfæren vokste øyeblikkelig til en intenst lysende ildkule. Det var lvnglimtet doktor Akizuki så. Lyset ble fulgt av en bolge av hete som strålte ut fra ildkulen: Temperaturen på stedet rett nedenfor detonasjonen var mel­ lom + 3000 og + 4000 grader Celsius mer enn nok til å smelte stål —hvilket betyr at de som sto der, på et øyeblikk ble brent til aske, mens ubeskyttede mennesker helt opp til fire kilometer unna fikk brannskader; det slo opp bobler på takstenene innenfor en radius på en kilometer — noe som krevde en temperatur på opp imot + 1800 grader Celsius mens telegrafstolpene, av tre, som sto over tre kilometer fra detonasjonen, tok fvr. Først lyset og så hetebolgen var over på noen tiendedels sekunder, før de fuglene som var antent i luften, engang had­ de rukket å deise i bakken. Eksplosjonen skapte også et utrolig overtrvkk. Det oppsto en trykkbølge, men mens ildkulen raskt svalnet, steg til værs og fortok seg, forplantet denne bolgen seg utover. På null­ punktet beveget luften seg med over 400 meter i sekundet. Der ble alt knust av trvkket. Det meste innenfor en kilomeJ ters radius ble veltet over ende eller slått i stykker. Trær ble smulet i stykker, teglstensmurer falt sammen, betongbjelker knakk; selv velbygde hus som sto et par kilometer fra deto­ nasjonen —som sykehuset der doktor Akizuki arbeidet -, fikk

En dag med tre fa rv e r

store skader og ble deformert; på bygninger fire kilometer fra nullpunktet sprakk gulv, tak og vegger; glassruter to mil unna ble knust. Dette var de to smellene Akizuki hørte: først lyden fra selve detonasjonen, så braket da trykkbølgen traff syke­ huset. Ilden spredte seg hurtig i alt som lå slengt omkring. Vinden var sterk. Det var den 9. august 1945, og det oppsto en ildstorm i Nagasaki. I tillegg til alt dette kom strålingen. Men den var det ingen som så, og enda mindre kjente til. 3.

Om kvelden den 5. august hadde Yousuke Yamahata passert Hiroshima, en by som var merkelig uberørt av krigen. Stedet var en kjærkommen kontrast i et Japan der armadaer av ame­ rikanske B-29 hadde brent ned en fjerdedel av alle boliger, drept hundretusener, gjort 22 millioner hjemløse samt lagt så mange steder i ruiner at bombestrategene hadde begynt å få problemer med å finne mål som var verd angrep og opp­ merksomhet. Den 28-årige Yamahata var fotograf. Helt siden krigsut­ bruddet i 1941 hadde han ferdes hakk i hæl på den japanske krigsmakten og med sin Leica —en presang fra faren —doku­ mentert krigsmaktens imponerende, men flyktige triumfer i Malaysia og dens brutale felttog i Kina. (Fotografier av ham fra den tiden viser en lang, tynn ung bebrillet mann som har både Tintins oppsyn og hans knickers.) Nå var seierstogenes tid forbi, og Yamahata var tilbake i hjemlandet. I en måneds tid hadde han vært knyttet til hæren på Kyushu, den sørligste av de japanske hovedøyene og det opplagte første mål for den ventede amerikanske invasjonen. Da han om morgenen den 6. august nådde sitt reisemål, militærhovedkvarteret i Hakata, fikk han greie på at byen han

•

255

nettopp hadde passert, var blitt utsatt for et angrep med «en bombe av ny type». Detaljene var vage, men rvktcne sa at kraften i det nye våpenet var ti ganger større enn noe kjent sprenglegeme. Nvheten om angrepet fikk imidlertid få synlige effekter, foruten et papir der soldatene fikk ordre om å ha et teppe over hodet når de gikk utendors. I tre dager gikk Yamahata og de andre rundt på denne måten. Så kom det plutselig melding om at også Nagasaki, en havneby 16 mil sor for Hakata, var angrepet med «en bombe av ny tvpe». De militære ville ha dette dokumentert, i forste omgang i propagandaøyemed, og Yamahata samt en tegner og en skribent fikk ordre om straks å ta seg frem til stedet. Normalt skulle togreisen ha tatt seks timer, men sammen­ bruddets uorden og de amerikanske hangarskipflvene som sta­ dig svermet omkring, gjorde at den tok tolv. Ved tretiden om natten kom selskapet frem til Michino-o-stasjonen i byens nordlige utkant. Lenger var det av en eller annen grunn ikke mulig å komme. Natten var kald og stjerneklar, men det blåste en underlig, varm vind. De gikk sørover, nedover en åsside, mot byen. I det fjerne skimtet Yamahata rekker med lyspunkter som glø­ det som trollilder. Da de kom nærmere, merket de at der det rimeligvis burde ligge hus og veier, var det bare skrot, varm aske samt uformelige hull som en gang hadde vært kjellere el­ ler tilfluktsrom. Ellers så de lite eller ingenting i nattemørket. Men gjennom mørket skar klagende stemmer som ba om hjelp eller vann, og fra tid til annen tråkket de på mykt soppaktige ting som de skjonte måtte være kropper. Ved et tilfel­ le kjente en av dem hvordan noe eller noen tok tak i benet på ham. De hadde instrukser om å melde seg ved militærpolitiets hovedkvarter, som la nede i havnen. Det tok dem to timer å nå dit, og da hadde solen alt begynt å stå opp. Så mens han

Nagasaki, 9. august 1945.

ventet på at det skulle bli lyst nok til å fotografere, la Yamahata seg ned på bakken og røkte, med blikket mot den skyfri himmelen. Han tenkte på oppdraget, men samtidig var han redd. Tenk om det skulle falle enda en slik bombe? Så reiste han seg og begynte a gå tilbake, mot nord og Michino-o. Hele tiden fotograferte han. Han følte seg merke­ lig rolig og samlet, til tross for at det landskapet som bredte seg ut for øynene på ham, ikke lignet noe han tidligere hadde skuet. Det han hadde ant under nattehimmelen, ble bekreftet. Nagasaki var knust til biter. Det lå en grusom ironi i at akkurat dette stedet skulle an­ gripes med en amerikansk atombombe, for Nagasaki var sann­ synligvis den mest vestlig orienterte byen i hele Japan. Den var grunnlagt på 1500-tallet av en kristen fovdalherre som vil­ le bruke den som base for sin handel med europeerne. En gang var havnen eid av jesuitterordenen, som med stor suk­ sess drev misjonsarbeid i området. De kristne japanerne ble siden gjennom århundrer utsatt for torfolgelse og utstotelse, men mange holdt likevel fast ved sin tro, og Nagasaki ble deres enklave i et fiendtlig omland. Kristendommen var blitt tillatt igjen i 1870-årene, og i 1925, etter 40 år med strevsomt arbeid, kunne man innvie en katedral i tre og rod mursten på en høvde i bvdelen Urakami; at denne, Ost-Asias største katolske helligdom, hadde fått en slik plassering var ingen tilfeldighet. Det var der de fleste av byens katolikker bodde, sammen med andre fattige og utstøt­ te. Følgelig hadde Urakami dårlig rykte. Og det var over den bydelen bomben ble detonert, samtidig som noen fjellkammer som stakk frem, hadde fanget opp en del av sprengkraf­ ten og på den måten begrenset ødeleggelsene nede i havnen og i sentrum. Etterpå kunne man faktisk hore Nagasaki-innbyggere som i fortrolighet hvisket at angrepet ikke hare var av det onde, for det hadde faktisk «renset opp» Urakami. Mer

En d ag med tre Jarver

enn halvparten av byens 14 000 katolikker var også blitt drept, lan Burma har skrevet at «det var som om en bombe hadde falt over Harlem og latt resten av Manhattan være re­ lativt uberørt». Enkelte ting forledet uvitende til å tro at byen var rammet av en naturkatastrofe. Yamahata syntes det så ut som om en slags vind hadde feid over det hele. Kraften måtte ha vært enorm, for husene var veltet og pulverisert, og en fjellside i nærheten hadde rast sammen. Og overalt var det forvridde og rykende rester av det som en gang hadde vært; et verdenshav av skår, splinter, fliser, fragmenter. Men det var noe som ikke stemte. For eksempel visste Yamahata av egen erfaring at hvis en by var blitt bombet, var takstenene borte fra husene som var truffet. Her var alle tak og alle takstener borte. Ja, her var til og med de fleste huse­ ne borte. Dessuten var trærne enhetlig skamfert, og telefonog strømstolpene var knekt på midten. Og inntil flere av dis­ se stolpene så Yamahata noe som for et øyeblikk ristet roen av ham, nemlig restene etter mennesker som hadde surret seg inn i trådene som var falt ned, og så ikke hadde greid å kom­ me seg los, hvorpå de var stekt til døde. De drepte så forresten ut til å ha en egen typologi. Riktig nok så alle ut til å være brente, men i utkantene av byen var det ikke verre enn at de fremdeles hadde klær og gjenkjennelige ansiktstrekk. Yamahata kom frem til noe som for mindre enn et døgn siden hadde vært en holdeplass. En trikk hadde akkurat vært på vei inn da bomben eksploderte. Selve vognen var slått i filler, og tretaket hang oppe i en ledningsstolpe. To døde lå inne i vognen, liksom lent mot hver­ andre; den ene en soldat med sotete ansikt der tennene lyste hvitt, den andre en ung kvinne iført svidde, stripete bukser; ved siden av kroppen lå handlenettet hennes — kanskje hun akkurat hadde vært ute og gjort innkjop. Det sønderknuste

• 2 ^9

vraket hadde liksom sprukket opp på den ene kortsiden, og tre andre passasjerer var kastet ut gjennom åpningen. Rett ved siden av lå de som hadde ventet på holdeplassen; en stensatt groft var fullpakket av svartbrente kropper det rok fremdeles av en av dem og ilden som hadde feid over dem, hadde helt eller delvis brent bort klærne, og dessuten tatovert inn underlige flekkmønstere på kroppene. Jo nærmere Yamahata kom det som så ut til å være midt­ punktet for det inntrufne, desto verre tilredt var kroppene. Mange var bare en slags svartnede strekhgurer som lå der sti­ ve og forvridde blant skårene; armene strittet og rvggcn var krumbøyd, som om de ennå, med uendelige langsomhet, kjempet lor å komme seg på bena. Lenger borte var de dode ikke annet enn utydelig kullskribling pa bakken, vanskelig å skille fra resten av avfallet. De hadde liksom smeltet sammen med katastrofen enda en grav. Enda et stykke unna var det ikke flere lik å se. Det var for øvrig ingenting å se. Husene var borte, gatene likeså. Alt var brent opp, knust eller slått til småbiter. Igjen var bare en grotmasse av aske og finfordelt avfall. Yamahata gikk opp pa en høyde i nærheten og tok tre bilder av det rvkende ode landskapet. Det var stedet der bomben hadde eksplodert. Det var null­ punktet. Alle gater og veier var som sagt forsvunnet, men i denne nakenheten av dunster og vrakrester hadde det alt oppstått en lang, meandrisk gangsti, og der famlet en tvnn strøm av men­ nesker seg av sted. Menneskene, ja. Man ville ha forventet å hore en masse gråt og skrik i den­ ne hjemsøkte byen, men Yamahata noterte seg snart at de overlevende tvert om var uventet tause og kontrollerte. Nagasaki dagen etter bomben var altså en i enhver forstand

En dag med tre ja r v e r

stille plett, der den vanligste lyden nok har vært fra fotter som snublet rundt i skår og splinter. Menneskenes ansikter var uttrvkksløse, ikke oppjagede eller skremte. Ikke engang de skadde — som lå her og der i klynger, med istykkerrevne klær, sotete ansikter og lemmer med brunrode skover — vis­ te noe særlig til følelser, men betraktet kaoset med samme tomme øyne som de andre betraktet dem. Rett ved siden av et eller annet flatklemt som en gang hadde vært et hjem, fo­ tograferte han en ung kvinne i mørk rutete buksedress og uklanderlig hvit skjorte. Kvinnen gråt ikke, men bare sto der, taus og apatisk, som om hun næret et vilt håp om at noen av familiemedlemmene snart skulle dukke opp, og uten å bry seg særlig om den brente og gapende menneskeskallen som lå rett bak fottene hennes og som utmerket godt kunne komme fra nettopp den person hun ventet på. Yamahata begynte langsomt å begripe at den roen som var kommet over ham, ikke var noen ro. I stedet var han rammet av samme overveldende følelse av uvirkelighet som også had­ de overmannet ofrene. Katastrofens åsak var for uutgrunnelig, dens forløp for hurtig og dens følger for store til at den var mulig å forstå. Akkurat det samme kunne man forresten ha sett i den andre byen som var angrepet med «en bombe av en nv type»; det hadde til og med blitt myntet et navn for dette uttrvkket av vantro og apatisk forvirring: Hiroshima-masker.31 Det var en følelse som hadde stivnet til en mine som var blitt en sinnstilstand. Enda en gang hadde 1900-tallshistorien gjort et av sine uventede sprang, og dette var kanskje det storste av dem alle. Denne kraften som var sluppet løs, hadde vært så enorm at den på sett og vis hadde gjort de døde mer enn døde, samti-51 51 Enkelte japanere brukte ordet «uten jeg» eller

«i

transe».

m u ga-m u ch u

om dem, hvilket kan oversettes til

•

26 I

clig som clen hadde etterlatt de levende med noe mindre enn liv. Alle menneskeskapte katastrofer hadde frem til dette tids­ punkt i historien vært en fare for sivilisasjonen, men denne var en trussel mot livet selv. Tidligere hadde menneskene midler som i verste fall berovet en nåtiden, og mål som ikke tilintetgjorde ens fortid. Nå var mennesket i besittelse av et våpen som også kunne ta fra en ikke bare håpet om det kom­ mende, men også morgendagen selv og den udodelighet som har sin skjore, men virkelige eksistens i etterkommernes erindring. En gutt på 12 13 år gikk forbi, krumbovd, med svetten rennende i lange strimer nedover ansiktet, for han bar broren sin på ryggen, og solen var sterk denne dagen. Den lille var kanskje to år gammel og døende; overdelen av hodet hans var stygt forbrent, håret var svidd av, oyenlokkene oppsvulmet og levret blod hadde lagt seg som en spraglete skygge over ansiktstrekkene. Yamahata stanset gutten med boren, bøyde trem og tok to bilder på dem ser man hvordan den doende gutten stikker hodet frem bak ryggen pa storebroren for a se hva det er som foregår deretter snudde han uten noen for­ klaring ryggen til de to guttene og gikk sin vei. Ved tretiden om ettermiddagen var Yamahata tilbake ved Michino-o-stasjonen, tidsnok til å kunne ga på et tog som straks kjorte av sted, fullastet med skadede. Tolv timer senere var han fremme ved militærhovedkvarteret i Hagata, og med seg hadde han den mest omfattende billeddokumentasjon som vi har av et kjernevåpenrammet styk­ ke menneskehet, alt i alt over hundre negativer. Ved fremkal­ lingen falt imidlertid forti eller flere bort, noen fordi den ja­ panske krigsfilmen hadde så elendig kvalitet, andre fordi me­ kanismen i fotoapparatet hadde hengt seg opp, hvilket hadde forårsaket dobbeleksponeringer. På enkelte bilder hadde det oppstått en slags mork tåke. Yamahata kunne ikke begripe

En dag med tre farver

hvorfor, men forklaringen var enkel: Hele Nagasaki, og sær­ lig nullpunktet, kokte av radioaktivitet, og strålingen var så sterk at den hadde svertet filmen. Noen dager senere tok krigen slutt. En drøy måned etter at de amerikanske troppene hadde gått i land i Japan, utferdiget okkupasjonsmyndighetene et forbud mot å fotografere i Hiroshima og Nagasaki. (I de følgende syv år fikk ikke den ja­ panske pressen i det hele tatt lov til å nevne atombombingen av disse byene.) Bilder ble konfiskert, men av en eller annen grunn klarte likevel Yamahata å beholde sine bilder. Etter kri­ gens slutt fortsatte han sin karriere som fotograf, og han gjor­ de temmelig stor lykke i reklamebransjen. Den 6. august 1965, samme dag som han fylte 48 og nesten på døgnet tyve år etter besøket i Nagasaki, ble han forferdelig syk. Legene oppdaget at han led av langt fremskreden tarmkreft. Han døde i april året etter. 4. Historien kjenner få virkelige uunngåeligheter. Likevel dukker slike forestillinger stadig opp når fortiden granskes. Mange av disse forestillingene stammer fra et vilt håp om at historien har et gitt mål dit vi alle er på vei, om enn ad omveier og ikke sjelden en smule uvillig. Forskjellige varianter av denne tanken kan man finne både her og der i bakgrunnen når men­ nesker blir ført ned i lydisolerte rom i kjelleren i Lubjanka el­ ler blir drevet nakne inn i lufttette kamre i Belzec; «jovisst, dette er ekkelt,» tenker bødlene eller iallfall bødlenes ideolo­ ger, «men det er uunngåelig, det må skje, historien vil gi oss rett» osv. Forestillingen er slett ikke ny, men det er på 1900tallet den blir til vind i totalitarismens vindmøller. Alle tanker om historisk uunngåelighet stammer imidlertid ikke fra historiemetafysikk —svart eller hvit, politisk eller re­ ligiøs. Ikke sjelden stammer de fra en enkelt tankefeil. Vi tror

•

263

at det som skjedde, var det eneste som kunne skje bare fordi historiens tunge og nærmest isbreaktige bevegelsesmønster virker så uimotståelig. (Og riktig nok er det så at hvis en mann har ramlet ned fra et tak, kommer han utvilsomt til å treffe bakken, men hvem kunne ha påstått det for foten hans gled?) Josef Brodskv mente at historien er dømt til å gjenta seg, fordi den i likhet med mennesket ikke har sa mange valg­ muligheter. Men da det vi kaller historien, ikke har noen ek­ sistens uten menneskene, dreier det seg nok sjelden om mangel på valg, men om en manglende vilje eller manglende evne til å fornemme valgmulighetene. Likevel var det et anstrok av ja, nettopp det uunngåelighet i den prosessen som forte frem mot konstruksjonen av de forste kjernevåpnene. Det er som om terrorbalansens for­ vrengte logikk var presset sammen i atomene selv og ble fol­ det ut i sin helhet i det sekund den forste kjernen ble spaltet. Atomspaltningens prinsipp var altså ingen oppfinnelse, men en oppdagelse, en oppdagelse som den moderne vitenskap lor eller senere ville ha gjort; den er på sett og vis håpløst lenket til moderniteten og dens iboende trang til fremskritt. Og da nvheten om at man kunne illudere skapelsen på denne måten ved en slags ulovlig kobling , nådde ut over verden i be­ gynnelsen av 1939, var det bare et spørsmål om tid for ver­ dens lysikere ville trekke sine konklusjoner; prinsippene for en atombombe er nemlig temmelig enkle. Det fortelles fra USA at knapt en uke etter at oppdagelsen var bekjentgjort, snekret Robert Oppenheimer, den kommende sjef for det amerikanske atombombeprogrammet, sammen en forste grov­ skisse til en bombe, på tavlen på kontoret sitt. Omtrent det samme skjedde i Frankrike, i Japan, i Sovjetunionen, i England og i Tyskland. Det som gjorde oppdagelsen så monumentalt uheldig var nettopp tidspunktet. Oppdagelsen skjedde altså akkurat da

En dag med tre fa rv e r

verden sto overfor en verdenskrig, da ressursene til våpenut­ vikling vokste med samme kolossale tempo som de moralske begrensningene krvmpet. Ut fra dette var det enkelt å ta nes­ te trinn i resonnementet: «De andre bygger sikkert en bom­ be, og da er vi pokka nødt til å gjøre det samme.» Og så vi­ dere ad nauseam. Oppdagelsen av atomspaltningen var umulig å hindre, men det samme kan man rimeligvis ikke si om det å bygge bom­ ben. Problemet var bare at da ånden var vel ute av flasken, var det nærmest kul umulig å få ham inn igjen —slik er nå en gang den moderne vitenskaps natur. Og spørsmålet er om noen i det hele tatt forsøkte. Det sies at en mann skal ha gjort det. Hans navn var Werner Heisenberg. 5. Hans forsøk skal ha funnet sted sensommeren 1941. Annen verdenskrig var da inne i sitt tredje år, og krigen hadde akku­ rat begynt å barbariseres på en måte man ikke hadde sett tid­ ligere i historien. Bare ett år tidligere hadde både tyske og britiske flyangrep mot sivile mål vært unntaket, nå var det re­ gelen. Og i Ost-Europa hadde nazistene akkurat begynt å myrde for alvor, og den første eksperimentelle massegassingen av mennesker skulle akkurat finne sted i det nyopprette­ de Auschwitz. Ennå lå imidlertid bombekrigens verste ekses­ ser i fremtiden, samtidig som masseslakten av jøder fant sted i det fjerne og i det skjulte. Det nye våpenet som fysikerne hadde tenkt ut, hadde imid­ lertid på en besynderlig måte trekk fra begge disse foreteelser. Det ville på grunn av sin enorme ødeleggelseskraft være ubrukelig rent militært; hærer låst i kamp ville ikke kunne bruke det mot hverandre uten at en betydelig del av ens egne folk ble jevnet med jorden. Altså var det, liksom de allerede eksisterende flåtene med tunge bombefly, i første rekke et

• 265

terrorvåpen. Men det var cn oppfinnelse som ville kunne gjø­ re flykrig mot motstanderens storbyer uendelig mer effektiv: En eneste bombe bestykket med dette terrorvåpen ville kun­ ne gjore tusen flymaskiners arbeid. Men det var også et ødeleggelsesvapen, en «totalavlivningsmaskin». Rundt stedet der det detonerte, nullpunktet, ville det utvikle en slik kraft at ingen beskyttelse hjalp. Hundre­ tusenvis, eller hvorfor ikke millioner, menneskeliv ville bli blåst ut med en liten bevegelse med håndleddet. På dette tidspunktet var folkemord kronglete og kostbare foretagender det var noe de dodningehodeprydede byråkratene i Berlin akkurat nå holdt på å bli klar over. Men i og med denne nye bombetypen virket det som om menneskedrap for aller forste gang kunne befries for alle praktiske begrensninger. Hittil hadde denne nye bomben vært teori, skribling på tavler på kontorene til distré fysikere, men nå hadde ordet blitt kjod. Og det var som sagt verdenskrigen som hadde gjort noe slikt mulig. Heisenberg var med rette bekymret over hva som så ut til å kunne bli teknikkens seier over for­ nuften. Det sies at han hadde en plan for å hindre dette, og det var derfor han en sondag kveld i midten av september 1941 tok nattoget fra Hamburg til Kobenhavn. På dette tidspunkt var Heisenberg en av verdens fremste fysikere, om ikke Den Fremste. Fodt i Wiirzburg i 1901 som sonn av en professor i gresk hadde han snart fått ry som noe av et vidunderbarn, hvilket unektelig ble bekreftet da han fikk Nobelprisen i fysikk i 1932. For den unge Heisenberg kom inn av doren, hadde kvantefysikken beskrevet elektronenes bevegelse i et atom ved hjelp av den klassiske mekanikk som bar Newtons navn. Heisenberg veide disse teoriene grundig, fant dem en tanke for lette, og formulerte, bare 24 år gam­ mel, grunnlaget for en helt ny «kvantemekanikk». Hans teori­ er viste seg a fungere mer enn godt, siden de tillot forkla-

En dag med tre fa rv e r

ringer på mange fenomener som opp til da hadde vært ufor­ klarlige. Denne kvantemekanikken slo raskt igjennom. Den dag i dag er den det teoretiske grunnlaget som dagens fysike­ re og kjemikere bygger sine tårn på, og uten den ville vi for eksempel ikke hatt noen elektronikk å snakke om .52 Studenter som ryktet hadde lokket til hans forelesninger, ble ofte forbauset når de kom inn i forelesningssalen. De had­ de ventet seg en myndig mann med pondus og et altgjennomborende professorblikk, men i stedet åpenbarte seg en spinkel, smilende og utvungen ung mann, med en rødblond, bakovergredd hårmanke og et hode som virket en tanke for stort til kroppen. Studenter og andre ble ikke mindre impo­ nert av at hans begavelse var så åpenbart polymorf. Den bril­ jante vitenskapsmannen var også en utmerket pianist — sene­ re, under fangenskapet i England, underholdt han sine kolle­ ger med å spille seg tvers igjennom Beethovens klaversonater, som han kunne utenat —og dessuten var han vanskelig å slå i pingpong. Hans karakter var farvet av en ungdommelig opti­ misme paret med en stedig og grundig intellektuell stil; disse gode egenskaper kunne imidlertid — som det ikke sjelden skjer hos karaktersterke mennesker —slå over og bli til lyter: den stedige grundigheten truet da med å forvandle seg til sta­ het, optimismen til naivitet. En gang var Heisenberg og en kollega på vei hjem til fots gjennom et nattlig Berlin som brant etter et britisk bombe­ tokt. Kollegaen var bitter og dyster til sinns, snakket om øde­ lagte laboratorier og alle unge begavelser som var drept, og brummet over det tyske folk, disse drømmerne som var så

52 For ettertiden er han mest kjent for den «usikkerhetsrelasjon» som bærer hans navn og som, forenklet, sier at det er umulig på samme tid å bestemme et atomelektrons posisjon og hastighet — en iakttagelse som gjorde kål på den stramme determinismen som hadde hersket i fysikken til dette tidspunkt.

•

267

lette a forfore med store ord og vakre gester. Heisenberg lot seg imidlertid ikke forstemme. Det var nettopp på grunn av katastrofene som truet at han ble her i landet, sa han, for å holde liv i lorskningen og det vitenskapelige samfunnet i ånde, og for å være der når alt var over og tiden var inne til å bygge opp igjen, for etter krigen ventet okt internasjonalt samarbeid, både vitenskapelig og politisk. Og mens Heisenberg ordrikt snakket om den vakre nye verden som lå foran dem, stanset han fra tid til annen opp ved vannpytter for å blote skoene som gang på gang hadde begynt a brenne fordi han yar kommet til å tråkke i den intenst lysende brannbombefosforen som hadde regnet over gatene. Denne ukuelige optimismen fordunklet hans politiske døm­ mekraft, som unektelig var skral. Nazist var han aldri, og han hadde også visse kontakter med den tyske underjordiske mot­ standsbevegelsen. Tro mot sin natur næret han også, i likhet med så mange andre konservativt anlagte tyskere, fromme for­ håpninger om at nazistene, som tolge av en eller annen mirakulos moralsk alkymi, smått om senn ville bli forvandlet til mer anstendige makthavere. Den politiske naiviteten gjorde også at han stedig motsto alle dem som for utbruddet av annen ver­ denskrig provde å overtale ham til å flytte til USA. Emigrasjon var ikke noe alternativ. Som så mange andre 1900-tallsmennesker som så, men ikke var direkte truet av sin egen totalitære stat, søkte han i stedet tilflukt i privatsfæ­ ren. Folk i disse statene lot seg ofte —for å benytte den tys­ ke historikeren Detlev Peukerts begrep — atomisere, avsondres fra de andre og det allmenne, og dette i den feilaktige oppfatning at taushet ville gjore en usårbar. Det er også slå­ ende hvor fort folk lærte seg ikke å se det ubehagelige, og med hvilket ettertrvkk folk gledet seg over egen velstand, en velstand som for sovjetborgeren lå i en fremtid like illusorisk som den ble sagt å ligge nær, men som for mange tyskere

En dag med tre farver

faktisk var virkelighet. Og hvordan folk, som Heisenberg, hå­ pet at stormen snart ville være over. Ikke dermed sagt at Heisenberg ikke var utsatt for farer reisen til København innebar at han utsatte seg for den risiko å bli grepet av Gestapo - eller at han ikke hadde problemer i Tvskland. Han ble lenge motarbeidet og angrepet fordi han hadde fortsatt å undervise i relativitetsteorien, som nazistene i sin ideologiske selvrettferdighet avfeide som «en jødisk viten­ skap». En rekke glimrende fysikere og tillike kolleger var også drevet i eksil, og flere av disse var nå på forskjellige måter delaktige i å konstruere den amerikanske atombomben. Her har vi å gjøre med en annen av det totalitære regimes innebygde feil. Til tross for at både nazismen og kommunis­ men sluttet opp om den moderne teknikk, hadde begge sys­ temer trekk av vitenskapelig sterilitet. Som alle revolusjonæ­ re bevegelser med storslagent utopiske mål, forskrevde de seg og dette kan virke paradoksalt, men er fullkomment logisk - til et merkelig stillestående bilde av historien. Når makten var vel etablert, det nye samfunnet bygd og det nye mennes­ ket befridd for fødselens blod og slim, da skulle intet mer lå lov til å skje: alt det flyktige skulle bli bestandig. En slik be­ synderlig tilstand, der sanden er smeltet til glass, forutsetter selvfølgelig at ingenting skjer, hverken med verdensbildet el­ ler teknikken, en usedvanlig drømmerisk forhåpning om man i det hele tatt kan kalle det det, for er det noe som stadig for­ andrer seg, er det nettopp disse ting. Drivkraften i disse systemene heter imidlertid ideologi. Det er ideologien som gir systemet dets kraft og retning; om en av systemets potentater plutselig står med et kart som ikke stemmer overens med terrenget, følger han naturligvis kartet. Og støtt og stadig og overalt prøver man å snuse opp kjet­ terske holdninger. Selvfølgelig gjelder dette også vitenskapen, der ideologiske purister når som helst kan dukke opp og av-

• 269

fyre bredsider med velsanksjonert nonsens. I Sovjetunionen forte det blant annet til at sjarlatanen Trofim Lysenkos vanvit­ tige, men politisk korrekte genetiske teorier som blant an­ net gikk ut på at ervervede egenskaper kunne nedarves — ble opphøyd til sannheter, at man, liksom nazistene, fant det for godt å avvise Einsteins relativitetsteori (om enn med en an­ nerledes motivasjon; sovjetiske ideologer fant teorien «idealis­ tisk») samt at man opprørt forkastet kybernetikken som en «borgerlig vitenskap» - en viktig del av forklaringen på at man siden kom til å gå glipp av datarevolusjonen. Det totali­ tære regimes iboende trang til vitenskapelig og teknisk tilstivning er aller tydeligst nettopp i tilfellet Sovjetunionen. (Dette er en av årsakene til den stagnasjon som dette svstemet kom inn i uti 1970-arene.) Ikke til å undres over at Heisenberg hadde problemer. Bak angrepene på ham og den nye fysikken lå det imidlertid ikke bare ideologiske villfarelser. En hel del dreide seg bare om noe så banalt som akademisk misunnelse, for anledningen dra­ pert i ideologisk haute couture. I det selsomme land som er Akademia, foregår det stadig klanfeider. I disse bataljene fore­ kommer det vitterlig ikke blodsutgvtelser, og det man dreper, er bare gamle forskningsresultater og nye hypoteser, men fø­ lelsene er ikke mindre opprørt for det. Og kanskje er det nettopp fordi omsetningen av sannheter kan være så høy i universitetsverdenen at de forfektes med et slikt ettertrvkk. Problemet er bare at karrierer blir bygd på disse visnende sannheter. Og karrierer må verges mot utfordrere og nykom­ lingen Typer som Philipp Lenard og Nobelprisvinneren Johannes Stark er ikke altfor sjeldsynte i den akademiske verden; en gang lovende, men nå utbrente karrierister som har måttet se sin forskning havne i skyggen og sine karrierer gå i stå, og som reagerer på dette med konspirativ bitterhet. Lenard og

En dag med tre Ja rv e r

Stark var begge fysikere av den gamle skole og de tålte ikke Heisenberg. Den fyren var ikke eksperimentalfysiker slik som dem, han ... han bare regnet, fikk uforskammet mye opp­ merksomhet, var uforskammet ung og på toppen av alt hadde de åpenbare problemer med å skjønne hva hans teorier egent­ lig gikk ut på. Det siste kan man kanskje tilgi dem - i 1930årene pleide man å si at det bare var seks personer i hele ver­ den som virkelig hadde forstått relativitetsteorien, og at alle disse seks var uenige med hverandre. Hva som er vanskelige­ re å tilgi, er at Lenard og Stark i sin skuffelse og misunnelse grep til verste slags antisemittisk skurkaktighet. Relativitetsteorien var ifølge disse to bare nonsens, forfek­ tet av sammensvorne jøder. (Det ironiske i dette var at under første verdenskrig hadde samme teori fått på pukkelen av franskmennene fordi den var så typisk «tysk».) I dens sted vil­ le de se noe de kalte «tysk fysikk» - lettere å forstå for de aldrende professorer, kan man tenke seg. Denne Deutsche Phjsik53 ble etter hvert også fulgt av en «arisk matematikk». Disse besynderlige vitenskapspastisjer var selvfølgelig like kunnskapsmessig sterile som Lysenkos genetiske dilldall i Sovjetunionen, og det var dette som ble Heisenbergs redning. Her blir man minnet om kongressen i den amerikanske del­ staten Indiana, som i 1897 vedtok en lov som fastslo at verdi­ en på pi heretter ikke skulle være 3,14, men for sikkerhets skyld 4. Den såkalte virkeligheten tvang imidlertid de glade reformatorer i Indiana til en rask retrett — ingen broer ville for eksempel holde dersom man regnet med en slik verdi, og et vanlig urverk ville saktne seg cirka et kvarter for hver hele 53 Grunntanken, utviklet blant annet i Lenards firebindsverk

D e u tsc h e P h js ik

fra 1935,

var at alt menneskeverk, også vitenskap, var helt avhengig av skaperens rase. Og den tyske fysikken var mer eksperimentell og mer direkte samfunnsnyttig enn den «jødiske» ditto, som ble sagt å være spekulativ og abstrakt, for der en arier trakk slutninger fra naturen, nøyde en jøde seg med matematiske formler.

•

7

J I

time. Noe lignende skjedde iblant i Nazi-Tyskland og i Sovjetunionen. Disse systemenes hang til vitenskapelig og tek­ nisk tilstivning var nemlig ikke absolutt. For eller senere ble både Hitler og Stalin tvunget til å innse at disse politisk kor­ rekte vitenskapsfolkene dessverre var temmelig verdiløse hvis man ville bygge ballistiske raketter, atombomber og andre moderne velsignelser. Vitenskapshistorikeren David Holloway har vist at da men­ nene i Kreml i 1940-årene etter hvert hadde forstått at deres fysikere faktisk kunne bygge et vidunderlig våpen til dem, var de rede til å gi dem alt det armslag de behøvde. NKVD-sjefen Berija var, som seg hor og bor, bekymret, men Stalin sa bare salomonisk: «La dem være i fred. Vi kan jo alltids skyte dem senere.» Og i Tyskland ble makthaverne med tiden nødt til uten noe som helst oppstvr å legge tysk fysikk og arisk ma­ tematikk til side, og gi Heisenberg mulighet til å virke. Den tyske fysikken hadde imidlertid virket etter sin hensikt. Stark, Lenard og deres storkjeftede tilhengere hjalp til med å fordrive alle jødiske vitenskapsmenn fra landet eller fra yrket. Enda viktigere var det nok at deres truende fremtoning hadde fått en rekke med «ariske» fysikere som i bunn og grunn var politisk likegyldige, til å søke ly i det nazistiske re­ gimets favn. En av dem var Werner Heisenberg. I 1937 ble det offentliggjort flere arge angrep på ham i SS-avisen Das schwarze Korps, og i et av dem kalte Stark ham en «hvit jøde». Heisenberg forsvarte seg med stor energi og ikke ubetvdelig dyktighet. Han tok saken opp til hoyeste ministernivå, og krevde å få vite om hans overordnede delte synspunktene i Das schwarze Korps. Hvis svaret var ja, måtte de entledige ham fra hans tjeneste; hvis svaret var nei, måtte de beskvtte ham mot videre angrep. Byråkratiet trakk på skuldrene og ville ikke bestemme seg, så Heisenberg leverte inn sin avskjedssøk­ nad. Imens sluttet imidlertid innflytelsesrike kolleger opp om-

En dag med tre fa r v e r

kring ham. En av dem, aerodynamikeren Ludwig Prandtl, oppsøkte sommeren 1938 Heinrich Himmler og klarte å overbevise denne om at Tyskland ikke hadde råd til å miste en vitenskapsmann av Heisenbergs kaliber. Himmler grep ganske korrekt inn, og nedla forbud mot videre angrep på Heisenberg, samtidig som han foreholdt fysikeren at han for fremtiden skulle holde seg til vitenskapen og avstå fra politik­ ken. Heisenberg gikk med på dette. Her aner vi hva som skjedde når nazismen, som vitenskapshistorikeren Mark Walker skriver, «meget langsomt og forsiktig» festet sitt grep på de tyske vitenskapsmennene og forvandlet dem til sine redskaper. 6.

For de fysikerne som ble trukket inn i konstruksjonen av den amerikanske atombomben, var beslutningen styrt av verdens­ situasjonen. I 1941 så det ut til at Hitler ville vinne krigen; det er det lett å glemme nå i ettertid. Og denne onde pesten så ut til å kreve et sterkt botemiddel. Bomben man bygde i USA, var også fra starten av tenkt å settes inn mot Tyskland. Det som imidlertid til slutt avgjorde spørsmålet, var den an­ tagelsen at nazistene var i ferd med å bygge sin egen atom­ bombe. Allerede før USA gikk med i krigen, regnet eksperter der med at Hitlers menn lå minst et halvår foran amerikanerne i dette arbeidet. Vurderingen var korrekt. To uker etter krigs­ utbruddet i 1939 var spørsmålet om å lage en atombombe for første gang blitt reist i et mote mellom tyske militære og fy­ sikere. Mange var lenge redd for at en tysk atombombe ville dukke opp i siste øyeblikk og redde nazistene fra nederlaget; var det ikke dette den tyske propagandaens evindelige snakk om vidundervåpen egentlig hentydet til? (Vi aner her en al­ ternativ verdenshistorie, der annen verdenskrig ender i en

•

273

274

kompromissfred og der Hitler, alvorlig medtatt av alder, pil­ ler og Parkinson, lullbyrder holocaust i ly av en atombombeparaply.) Spillteoretisk talte alt for å bygge en bombe. For hvis Hitler alene skaffet seg en bombe, ville alt være tapt og spillet over. Men hvis de fikk en bombe ferdig for tyskerne, ville alt være tapt og spillet over for Hitler. Såpass hadde også Heisenberg innsett. Det han videre had­ de innsett, var at det sensommeren 1941 ennå var en liten sjanse til å hindre kjernevåpen i å bli til. Spørsmålet er om det var derlor han reiste til det tyskokkuperte København for å mote Niels Bohr. Møtet mellom de to forskerne har vært omdiskutert blant fysikere og historikere. Som det så ofte er tilfellet med mytologiserte hendelser, skyldes det at den virkelige sannhet er blitt hyllet inn i en sky av antagelser. Rent kildekritisk står vi overfor et vanskelig problem. Bohrs versjon av samtalen slik vi kjenner den via venner og fremfor alt hans sonn Aage stemmer ikke overens med Heisenbergs, blant annet slik den gjenfortelles i hans bok Physics and Bejond. Vi vet ikke en­ gang ordentlig hvor samtalen fant sted, om det var under en spasertur om kvelden på Langelinie nede ved frihavnen, eller om det var i Bohrs hjem. Det eneste vi får vite, er at det var natt og at de begge var alene. Sitt vitenskapelige geni til tross var Heisenberg som nevnt politisk naiv og absolutt ingen psykolog. Det var muligens en av de viktigste samtaler to privatpersoner har hatt i dette år­ hundre, og den sporet av nesten helt fra starten. Bohr var irritert over noe Heisenberg hadde sagt tidligere i uken om hvor viktig det var at Tyskland vant krigen i øst, siden «disse landene ikke var i stand til å styre seg selv». Da de begynte å snakke i sensommermørket, fastholdt den tyske fysikeren stivbent at det var tilfellet. Bohrs ansiktsfarve ble kraftigere. Heisenberg skiftet da raskt tema, og begynte å

En dag med tre fa r v e r

snakke om Bohrs utsatte stilling i det okkuperte Danmark. I den beste hensikt, men med følsomhet som en hvalrosshann, foreslo han derfor for dansken, som allerede var forstemt, at de nok kunne ordne en viss beskyttelse for ham, om bare Bohr J tok kontakt med den tyske ambassaden i København; Heisenberg hadde visse bekjente der. Dette fant Bohr sterkt forulempende, idet han tolket det som en invitt til forræderi. Nå, med dansken i en tilstand som bare lignet et tilbakeholdt raseriutbrudd, fant Heisenberg tiden inne til a ta opp sitt egentlige ærend. Tyskeren spurte om Bohr mente at det var riktig av fysikere å forske omkring spaltbare stoffer som uran i krigstid? Bohr skvatt til og kom med et nervøst motspørsmål: «Tror du virkelig at fisjon i uran kan brukes til å konstruere et våpen?» «Tja,» svarte Heisenberg, «en bombe kan man lage av det, og vi jobber med saken.» Dette var ord som nesten fikk Bohr til å gå rett i bakken. Hans gode venn og kollega var altså i ferd med å bygge et masseødeleggelsesvåpen til samtidens mest brutale despot. Hva visste Bohr om de allierte, spurte tyskeren. Holdt deres fysikere også på med å utvikle en bombe? Heisenberg fortsat­ te å snakke, men ordene ble bare til støy i ørene på den sjok­ kerte Bohr. Dansken hørte knapt nok etter lenger. Så langt synes de forskjellige versjonene av møtet å stemme noenlunde overens. Det er nå de skiller seg fra hverandre. Ifølge enkelte - Heisenberg selv, forfatteren Robert Jungk og journalisten Thomas Powers — spurte Heisenberg nå Bohr om han ikke kunne formidle en kontakt over frontlinjen. Hensikten var å få til en hemmelig overenskomst mellom de innblandede fysikere på begge sider — tyskere, amerikanere, engelskmenn og andre —om å stanse det nye våpenet. Det vil­ le kreve en enorm anstrengelse å bygge en bombe, sa Heisenberg. Dette var viktig nettopp fordi det ga fysikerne muligheten til å avgjøre hvorvidt man burde forsøke å bygge

• 275

atombomber eller ei. Det var bare for de sammensvorne fysikerne å si til sine respektive regjeringer at et slikt foretagende ville kreve altfor store ressurser eller ta altfor lang tid til å kunne gjennomføres. Og da ville makthaverne gi det opp. Ån­ den ville bli sendt tilbake i flasken sin igjen, og forhåpentlig bli forvandlet til et støvete nummer i naturvitenskapens kuriosakabinett. Ifolge andre — Aage Bohr og historikeren Mark Walter finnes det ikke belegg for at Heisenberg forsøkte å få Bohrs hjelp til å arrangere en slik verdensomspennende «fysikerstreik». Det er fastslått at Heisenberg og noen andre tyske fy­ sikere faktisk var skremt av tanken på atomvåpen og at de seg imellom hadde diskutert muligheten for å få verdens fysikere til å forsinke eller til og med forhindre utviklingen av kjerne­ våpen. Men i denne andre versjonen av deres mote la tyske­ ren aldri frem dette forslaget. Kanskje samtalen skar seg og brøt sammen for Heisenberg fikk noen sjanse til a komme så Bohr stilte seg uansett skeptisk helt fra begvnnelsen av, og da han horte Heisenberg spørre om de alliertes atombombe, så den opprørte dansken den hoven han hadde hatt en mistanke om tidligere. (Til sin familie sa han i timene som fulg­ te at det var fullt mulig at tyskeren bare var et redskap for nazistene.) Heisenberg skjønte nøk at Bohr ikke kom til å hjelpe til med en slik overenskomst, for dansken mente at «det var uunngåelig at alle fysikere måtte arbeide for sine egne regjeringer i krigstid». Om Heisenberg hadde hatt tan­ ker om et internasjonalt samarbeid for å hindre utviklingen av kjernevåpen, burde han på det tidspunkt ha innseti at det var et fåfengt håp. Såpass kan vi slå fast. Heisenberg takket for seg. Dypt bedrøvet gikk han tilbake til hotellet, og da han kom tilbake til Tyskland, noterte hans kone at hun aldri hadde sett ham så deprimert. En uke etter

En dag med tre fa r v e r

reisen fra København skrev Heisenberg et dystert brev til en venn og spådde der kryptisk at «vi mennesker meget vel med egen hjelp kan pådra oss dommedag eller noe i nærheten av den». 7. I 1943 flyktet Bohr til Sverige. Derfra ble han i hemmelighet fløyet til England, nedpakket i bomberommet på et ubestykket Mosquito-fly, for viderebefordring til USA og Manhattanprosjektet. Med seg hadde han en skisse som Heisenberg had­ de tegnet den kvelden i København. Eksperter som fikk se den, sa at den ikke forestilte noen bombe. Det tyskeren had­ de tegnet, var en atomreaktor. Hitler fikk aldri noen atombombe. Til tross for det tyske forspranget i begynnelsen av krigen kom det aldri til å falle noe svart regn over London eller Moskva. Hvorfor:' I årene som fulgte, hadde det nazistiske atombombeprogrammet vært et høyt prioritert mål for den amerikanske et­ terretningstjenesten, OSS. Den hadde identifisert Heisenberg som en nøkkelperson, og snart hadde ansvarlige personer hjernestormet frem et antall mer eller mindre ville planer om å kidnappe eller myrde den berømte fysikeren.54 Ved en an­ ledning i desember 1944 ble det sendt en agent, en språkmektig tidligere baseballstjerne ved navn Moe Berg, til Ziirich for å folge noen gjesteforelesninger tyskeren skulle holde. Berg klarte til og med å havne i samme middag som Heisen­ berg, og etterpå slo han folge med fysikeren og pepret ham med underlige spørsmål. Bergs instrukser var å skyte tyskeren dersom det fremkom noe som tydet på at han var i ferd med 54 To år etter krigen gikk det forresten rykter om at KGB planla en lignende kidnappingsaksjon mot Heisenberg, og den britiske etterretningstjenesten tok ham i forvaring. Blant annet var han en tid gjemt unna på Bohrs landsted i Tisvilde nord på Sjælland.

•

2

JJ

å lage en atombombe, og under spaserturen hadde amerika­ neren hatt en ladd pistol klar i jakkelommen. Svarene måtte ha vært de riktige, for de to skiltes høflig da de var fremme ved Heisenbergs hotell. Da Det tredje rike imploderte sent på våren 1945, innledet OSS en topp hemmelig og temmelig kaotisk operasjon med dekknavn «Harborage». Den hadde til hensikt å fange eller i verste fall drepe de tyske atomforskerne, ta eller ødelegge de­ res laboratorier og samle sammen alt spaltbart materiale og tungtvann. (Oppdragsgiverne var med en viss rett engstelige for at russerne skulle shanghaie det tyske atomprogrammet, men dessuten var de noye med å innskjerpe at ingenting måt­ te havne i klorne på franskmennene.) Da de feide frem gjen­ nom et knust og slagent Tyskland, der til og med lange hvite underbukser var hengt ut fra vinduene for a signalisere at man ikke lenger ville slåss, var det klart at tyskerne ikke hadde klart å lage noen atombombe. Forskerne ble snappet opp og fraktet til England, Heisenberg som den siste, i sitt hjem i Urfeld - dit han had­ de kommet seg på sykkel langs støvete veier som mvldret av flyktninger, forbi skarer av forvirrede, gråtende og tungt be­ væpnede Hnlerjugend, gjennom veisperringer bemannet av SSmenn, ville i blikket, som rutinemessig arkebuserte enhver som kunne minne om en desertør. De amerikanske spesialav­ delingene fant ganske riktig rester av et kjernekraftprogram, men heller ikke det var kommet videre langt sammenlignet med hva som alt var gjort i USA. I landsbyen Ffaigerloch sor i Tyskland fant de en kjernereaktor inne i en hule, den åtten­ de og siste som ble bygd for sammenbruddet, men den var grov og primitiv; stort sett en betonggrop, der man i midten hadde plassert en metallsylinder som inneholdt grafitt, men ellers intet uran, intet tungtvann, ingen instrumentering, intet strålevern.

En dag med tre ja rv e r

Så hva hadde skjedd mellom den kvelden i København i 1941 da Heisenberg hadde snakket om det våpenet de hadde begynt å arbeide på, og de vårdagene fire ar senere da dette våpenet viste seg ikke å være noe som helst.'' Hvorfor ble det ingen tysk atombombe? Annen verdenskrig var en fabrikkenes krig, men på dette punktet var det ikke ressursene som var avgjørende, noe til­ fellet Wernher von Braun viser. De tyske beslutningstagerne stilte i prinsippet samme spørsmål til denne begavede, men skruppelløse rakettingeniøren som til Heisenberg, nemlig: Er dette en teknologi som kan påvirke utfallet av krigen.'' Men der fysikeren sa tja og ha, flyttet urolig pa seg og sa «på den ene side, på den annen side», svarte von Braun kvikt at fikk han bare nok penger, skulle han klare det. De tyske maktha­ verne kom også til å satse på disse rakettene som om det ikke fantes noen morgendag. De summer som brant opp, var i klasse med dem amerikanerne pløyde ned i Manhattan-pro­ sjektet, samtidig som de pisket frem arbeidet med en kald hensynsløshet som var umulig i USA —massevis av konsentrasjonsleirfanger måtte bokstavelig talt arbeide seg i hjel for a oppfylle von Brauns løfter om det kommende Wunder-våpen. Resultatet ble to raketter, den enkle V-l og den ballistiske V-2, som viste seg å ha all den ødeleggelseskraft som skulle til for å drepe tusenvis av sivilister og skremme tifold flere, sam­ tidig som de manglet den treffsikkerheten som skulle til for å heve dem over terrorvåpnenes uhyggelige, men i lengden temmelig virkningsløse nivå. Så hvis det ikke var snakk om ressurser, hva var det da.'' En del av forklaringen er enda en gang å finne i det totali­ tære regimet selv. Når det gjelder denne nye typen materie, kunne man forvente at toppstyrte diktaturer kunne være både raskere i beslutningene og mer effektive i handling enn sendrektige demokratier. Interessant nok var det helt omvendt.

•

279

Mens man i USA raskt samlet alle ressurser og eksperter, in­ klusive de britiske, i en eneste organisasjon, sloss seks for­ skjellige organisasjoner og grupper av individer i sjalusi om kontrollen over det tyske programmet. Tross sitt monolittis­ ke preg ble ikke Nazi-Tyskland styrt av en eneste mann. Det tredje rike var et paradoksalt usikkert kartell av maktgrupper: nazipartiet, krigsmakten, storindustrien, rustningsministeriet, SS, okkupasjonsforvaltningene med flere. Bak den allmektige, men humorsyke Forerens rygg var det derfor en uopphorlig bølgegang av byråkrater, nepotister, imperiebyggere utstyrt med partibøker, prestisjekåte forståsegpåere og medaljebehengte sjarlataner som bakset og stampet på stedet hvil. Resultatet ble et system som var rystet av rivalisering og her­ jet av revirkamper. Dette kom også til å prege det tyske bombeprogrammet, med alt hva det innebar av forsinkelser, frust­ rasjoner og fjoll. Dessuten har vi dette med det lykkelige slumpetreff. Det tyske programmet ble skadet av en rekke forbløffende tilfel­ digheter. En rapport som påpekte at man kunne bruke pluto­ nium som spaltningsmateriale, ble låst inn i et kassaskap og forglemt; muligheten for å bruke lett tilgjengelig grafitt som moderator i atomreaktorer i stedet for vanskelig tilgjengelig tungtvann - som snart ble utilgjengelig, takket være norske motstandsmenn og britiske bombefly - ble utelukket på grunn av en tåpelig målefeil; og da en aktivistisk gruppe forsøkte å få fortgang i prosjektet ved å demonstrere atomspaltningens potensial foran en usedvanlig glitrende ansamling ubevegede bevegere - Goring, Himmler, Bormann, Speer med flere -, kom en sekretær til å legge feil innbydelseskort i konvolutten, og ingen kom. Til dette må tilføyes de tyske fysikernes innstilling til pro­ sjektet. Studerer man Heisenbergs atferd etter 1941, viser det seg at han faktisk handlet slik som han og hans kolleger had-

En dag med tre Ja rv e r

de ment at alle verdens iysikere burde gjøre. Han satt ved det ene motebordet etter det andre og spilte den samme gamle grammofonplaten: Ja, det var nok mulig å lage en bombe, men nei, det ville koste altfor mve, arbeidet var altfor tidkrevende og sjansen til virkelig suksess altfor usikker. Av og til var han direkte villedende, som da han i en tale mot bedre vi­ tende antvdet at det trengtes et tonn uran-235 til en bombe, og dette på et tidspunkt da tyskerne ikke engang hadde klart å få frem mikroskopiske mengder av stoffet — den virkelige mengden er rundt 10 kilo. Minst like viktig var det at han og et antall betydelige fysikere viste en slik mangel på entusiasme overfor oppgaven. Forskjellen mellom ham og hans kolleger på den andre siden av Atlanterhavet - Szilard, Einstein, Oppenheimer, Bethe, Fermi, Teller osv. - var himmelhøy. I motsetning til dem advarte Heisenberg aldri mot noen alliert bombe, ba aldri om at man skulle satse alt og enda litt til på et våpenprogram, snakket aldri om at dette var en oppfinnel­ se som kunne avgjøre krigen.” Men til tross for at de handlet så forskjellig, kunne både Heisenberg og hans kolleger på den andre siden av Atlanteren motivere det de gjorde, med resonnementer som minner sterkt om hverandre. Heisenberg sa det senere rett ut: «Tanken på å plassere en atombombe i hendene på Hitler var forferdelig.» Det var også bildet av en Fiihrer utstyrt med atomvåpen som hadde skremt Bohr til å si nei til både virke­ lige og tenkte invitter fra Heisenberg, og i stedet forledet ham, Oppenheimer og alle de andre til å storme av sted til5 5 5 Ikke dermed sagt at Heisenberg visste nøyaktig hvordan man skulle gå frem. Dette bevises om ikke annet av de nå frigitte avlvttingsprotokollene fra den tiden da han og de andre toppfysikerne fra programmet satt innesperret i England. For like sikker som han var på at det gikk an å bygge en atombombe, like overbevist var han om at arbeidet var vanskelig. En rekke viktige problemer ble heller aldri løst av dem, og deres kjernekraftprogram var derfor en fiasko.

•

28 I

bombebyggerlaboratoricne i Los Alamos. Dette at Heisenberg gjorde det rette, innebærer altså ikke nødvendigvis at de and­ re handlet galt. Deres valg er nemlig forståelig ut fra hva de håpet å vite og mente å tro. (Og hadde det tross alt vært slik at nazistene hadde lagd seg sin egen bombe, hadde vi sann­ synligvis forbannet Oppenheimer og de andre om de ikke hadde gjort likeså.) Men muligens var det avgjørende i siste instans hverken til­ feldighetene, den totalitære statens lyter eller Werner Heisenbergs dyder. Kanskje var det i stedet noe så ustadig som bildet av fremtiden som styrte det hele? Mange av de av­ gjørende beslutningene om det nazistiske bombeprogrammets være eller ikke være ble nemlig fattet mot slutten av 1941 og i begynnelsen av 1942, en tid da en tysk seier så ut til å være mer enn trolig, ja nesten uunngåelig. Og da mogulene i Berlin var overbevist om at krigen snart var vunnet, mente de at en atombombe bare var en respektinngytende, men kostbar luksus. Beslutningstagerne i Washington hadde imidlertid et langt mer realistisk bilde av hva som foresto. De hadde tidlig forstått at konflikten ville bli avgjort gjennom rå materiell ut­ arming av Det tredje rike, og de kalkulerte med — med en forbausende noyaktighet at dette ville ta mellom fire og fem år. Og i det tidsperspektivet virket det vettugt å prove å få utviklet en bombe. Helt frem til slutten av 1941 lop de to atombombeprogrammene parallelt. De tyske og de amerikanske forskerne undersøkte de samme problemene, gjorde de samme opp­ dagelsene, stilte de samme sporsmålene og fikk samme svar. Men senere, en gang ut på forsommeren 1942, skjedde det paradoksale at på nesten eksakt samme tidspunkt som ameri­ kanerne satte i gang sitt bombeprosjekt for alvor, skrotet tvskerne sitt.

En d ag med tre farver

8.

Atombomben er en vederstyggelighet, ikke bare fordi den er en fvsisk trussel, men kanskje enda mer fordi den reiser tvil om vår fornuft. For den ble ikke konstruert av ufornuftige, usiviliserte mennesker, tvert imot. For å forstå disse mennes­ kene holder det imidlertid ikke med bare å henvise til — den unektelig helt sentrale — trusselen som Hitler representerte. Det er faktisk slående hvor lett mange av disse intelligente, kultiverte, Bhagavadgita-siterende, Dante-lesende vitenskaps­ menn ble feid med av krigens massemordkultur og lot seg brutalisere. Enrico Fermi lurte i april 1943 på om man kanskje ikke burde bruke en del av det radioaktive materialet man var kommet over, til å forgifte tyskernes næringsmidler. Robert Oppenheimer var interessert, førte dette innfallet videre til beslutningstagere i Washington, og mente at det «virker mest lovende» å bruke strontium, sannsynligvis strontium 90. Deretter la han til med rødkinnet entusiasme at «jeg synes ikke vi skal sette en slik plan ut i livet før vi effektivt kan for­ gifte matvarer som holder til å drepe en halv million mennes­ ker». Denne beredvilligheten til å tute med ulvene grep både høy og lav. Om kvelden den 6. august 1945 samlet en del forskere seg i den store salen i Los Alamos. Nyheten om bombingen av Hiroshima var kringkastet over høyttalersystemet, og stem­ ningen yar euforisk. Så trådte Oppenheimer inn i salen, ikke fra scenefløyen, som han pleide, men via publikumsinngangen. Jubel, plystring og tramp steg mot taket mens han ar­ beidet seg forbi alle de smilende ansiktene. Vel oppe på sce­ nen ristet han sine foldede hender over hodet i den klassiske boksergesten. Da det glade glam hadde stilnet noenlunde, be­ gynte Oppenheimer a tale. Han sa at det var for tidlig å vite

• 283

hvilke eksakte virkninger bomben hadde hatt, men la til at han var «sikker pa at japanerne ikke hadde likt den». Jubel. Han var stolt over det som var utrettet. Mer jubel. Det enes­ te han beklaget, var at «vi ikke rakk å utvikle bomben tidsnok til å la brukt den mot tyskerne». Jubel, grenselos jubel. I rettferdighetens navn bor det sies at mange av disse per­ sonene senere satte sine gledesskrik i halsen. Enkelte, som Oppenheimer selv, kom temmelig fort til besinnelse og var resten av livet pint og plaget av tvil og selvbebreidelser. Og det som punkterte denne tvnne boblen av jubel, var faktisk Nagasaki. En forsker som ankom Los Alamos dagen etter bombingen altså samtidig som Yousuke Yamahata gikk om­ kring og tok sine bilder av den fremdeles rvkende byen —, oppdaget at stemningen hadde snudd helt rundt. Kollegene var nå «slitne, skvldbetvngede og nedstemte». Oppenheimer selv spurte dystert om ikke de levende heretter ville komme til å misunne de døde, og kort tid etterpå gikk han av som sjef for laboratoriene i Los Alamos. Blant de mange forskerne hadde det nemlig hersket en fore­ stilling om at man holdt på å utvikle et slags engangsvåpen. Kraften i bomben skulle være så kolossal og virkningene så uhorte at det skulle holde med ett eneste angrep, så ville den halstarrige motstanderen boye nakken lor sin nukleære majes­ tet. Og siden ville det være nok med marerittene fra dette ene tilfellet. De fleste mente derfor at Hiroshima var en beklagelig nødvendighet: «Menneskeheten matte få se.» Og én gang er ingen gang. Nagasaki viste imidlertid at lite hindret en gjenta­ gelse, at ånden virkelig var ute av flasken og at dommedag, fra og med nå, kunne regnes innunder politikkens domene i stedet for som tidligere under teologiens. Disse søvntunge tømmermennene viste ingen tegn til å for­ svinne med tiden. Årsaken var en ærlig og særdeles naiv skuf­ felse. Mange hadde taktisk trodd at bomben skulle være nok-

En dag med tre J a r ver * 2 8 5

kelen til en ny, fredelig verdensorden. Bohrs forste spørsmål til Oppenheimer etter at han var kommet til Los Alamos i de­ sember 1943, var: «Er den virkelig stor nok?» Hva den fred­ sommelige dansken hadde ment, var: Er den stor nok til å gjøre fremtidige kriger umulige? For Bohr og andre hadde sit­ tet der med sine logiske forskerhjerner og ført logiske reson­ nementer omkring dette med kjernevåpens virkninger og kommet frem til den fullkomment logiske slutning at krig heretter var en logisk umulighet, hvorpå de var blitt dypt sjokkert over den fullstendig ulogiske kapprustningen. De hadde i sin uskyld og naivitet ikke regnet med at både beslut­ ningstagere og de systemer som de hadde bygd eller satt fan­ get i, kan fungere dypt, grundig og urokkelig ulogisk. Men det var også noe mer. 9. De forskere som ble med i bombeprosjektene i USA og i Sovjetunionen, gjorde det ut fra en blanding av engasjement, troskvldighet og hvbris. De levde midt i et århundre som hadde sett kolossale vitenskapelige og tekniske fremskritt. De delte resten av verdens tillitsfullhet overfor vitenskapen som den sto­ re befrier, og de så seg selv som de som brakte befrielsen, yp­ persteprester for en høyere sannhet. Da Heisenberg og noen av hans nærmeste medarbeidere satt fanget i England rett etter fredsslutningen, dukket den gamle tanken om en internasjonal «fvsikerstreik» opp blant dem. En av dem sa, en smule forsin­ ket, at enten måtte all verdens fysikere skjule kunnskapen om atomspaltning for makthaverne, eller så måtte regjeringsmakten overlates vitenskapsmennene. Den fremstående sovjetiske fysi­ ker og atombombebygger Petr Kapitsa sa da: «Det var en gang ... da kirkens patriarker sto side om side med keiseren ... Nå holder kirken på å bli foreldet og patriarkenes tid er omme, men landet kan ikke klare seg uten ledere med ideer ... Før

eller siden blir vi nødt til a heve vitenskapsmenn og lærde til patriarkenes rang.» Slik var drømmen, storslagen og arrogant. Konstruksjonen av atombomben var på sett og vis den handling som skulle fullbyrde denne drømmen, men den kom i stedet bare til å avsløre drommens hulhet. Senere kom Bohr og Oppenheimer til a bruke mye tid og energi på å forsoke å stanse kapprustningen, og blant dem som tidlig protesterte mot kjernevåpenvanviddet, kunne man også finne Werner Heisenberg. Men til tross for alt tappert lobbyarbeid gjenvant de aldri makten over det de hadde skapt. Spørsmålet er imidlertid om de noensinne hadde hatt den. Da atomspaltningens prinsipper var blitt kjent og forstått av verdens fysikere, hadde de alle, nesten uten unntak, styrtet av sted til sitt eget lands militære og stakkåndet gitt til kjenne at nå hadde man noe som kunne bli til et masseødeleggelses­ våpen av uhyrlige dimensjoner. Fra dette punktet ble alle vik­ tige avgjorelser fra beslutningen om å starte forskningen helt til beslutningen om hvordan det nve våpenet skulle bru­ kes — tatt av andre enn vitenskapsmennene selv. Så selv om Heisenberg hadde klart å lå til sin fysikerstreik, er det tvil­ somt om den ville hatt noen storre effekt. For å kunne styre ånden må man nemlig ha flasken. 1900-tallet har etterlatt oss med en folelse av usikkerhet, ikke minst fordi det har lært oss at det som vi har vurdert som godt, også kan ha en mork bakside. Det som truer oss, stammer ikke bare fra de styggeste lyter, men ironisk nok også fra feirede dvder. Slik var Werner Heisenbergs kamp med «den tyske fysikk» en i aller høyeste grad hederlig kamp mot nazismens inntog i laboratorier og forelesningssaler. Han og andre forsvarte med hell sin uavhengighet ved å hevde at vitenskapen var upolitisk. Problemet er bare at nettopp denne holdningen gjor det

En d ag med tre j a r ver

lett for vitenskapsmenn å lukke øynene for hvilke herrer de tjener og hvilke formål de arbeider for. I stedet blir de drevet frem i blinde av den moderne vitenskaps jernlov: hva man kan vite, skal man vite, hva man kan gjøre, skal man gjøre. Og vi­ tenskapen selv blir da mer en trussel enn et løfte, og dens ut­ øvere fremtrer ikke lenger som keiserens nye patriarker, men i stedet som, for å låne Brechts ord, «en rekke oppfinnsomme dverger som kan leies til et hvilket som helst formål». Det er viktig å forstå at det inntrufne altså ikke var irrasjo­ nelt, men altfor rasjonelt, en rasjonalitet uten fornuft. Katast­ rofen kom altså ikke av mangel på fremskritt, snarere tvert imot. Forskjellige store og med rette feirede vitenskapelige og tekniske landevinninger var katastrofens forutsetning. Frem­ skrittets store maskin har altså to ender. Fra den ene enden kommer det vaksine og hygieniske leiligheter, fra den andre kjernevåpen og sølvskinnende bombefly.

10.

«Dette er det største som har skjedd i historien,» sa Harry Truman etter bombingen av Hiroshima. Både teknisk og tak­ tisk var angrepet en triumf, og mange var, i likhet med den amerikanske president, fylt av ærefykt overfor dette teknolo­ giske underverk som nå hadde steget ned fra vitenskapens himmel. Da tiden var inne på ny, tre dager senere, viste det seg imidlertid at selv den nye guddommen var feilbarlig. Da gikk det meste skeis. Piloten som ledet angrepet mot Hiroshima, den 29-årige oberstløytnant Paul Tibbets, kalte se­ nere angrepet mot Nagasaki for en fiasko. Til å begvnne med var det meningen at Tibbets skulle sitte ved spakene også under dette andre angrepet, men han betak­ ket seg. «Jeg har fått mer enn nok publisitet allerede,» sa han, «og de andre har jobbet både hardt og lenge og kan greie et

•

287

288

slikt oppdrag akkurat like godt som meg.»56 Tanken var altså at ogsa de andre skulle få nyte oppmerksomhetens gleder og etter ali sannsynlighet også dele ansvarets byrder. Sa opp­ draget ble gitt til en major ved navn Charles Sweeney, som hadde Høyet et av flyene i angrepet mot Hiroshima. Bomben som skulle slippes, var av en annen og betraktelig mer sammensatt type enn den som ble brukt den 6. august. Hiroshima-bomben med oppnavnet Little Boy fordi den var temmelig smal; en av besetningen kalte den en «forlenget søppeltønne med finner» kan enklest sammenlignes med en kanon, som skjøt av sted en kule av uran 2 35 inn i en klump av samme materiale, hvorved overkritisk masse ble oppnådd, og hele herligheten gikk av. I den bomben som skulle brukes under angrep nummer to med oppnavnet Fat Man på grunn av sin størrelse - , var den dyrebare urankanonen erstattet av en liten plutoniumkule: tanken var å la et omsluttende skall med vanlig sprenglegeme detonere og presse sammen den 56 Dette kan lvde underlig, men hor sees på bakgrunn av den temmelig usjenerte jak­ ten pa store overskrifter som den gang var vanlig blant mange amerikanske beslut­ ningstagere. Radioen og filmen hadde gjort annen verdenskrig til den forste virkeli­ ge mediakrigen, og da man i USA så a si fullstendig manglet den folelsen av over­ hengende fare som motiverte sa mange soldater i Europa, forsøkte man høyst be­ visst å oppveie dette ved a lokke krigsdeltagerne med den anerkjennelsen som lig­ ger i oppmerksomhet. Javisst, de våget livet, men de kunne alltids håpe på femten sekunder i rampelyset. Dette oppsvulmede mediaapparatet skapte et helt egenartet kraftfelt, og mange av de generaler vi nå kjenner fra historiebøkene, havnet der, ikke fordi de var så overvettes dvktige til a bekjempe fienden, men snarere fordi de var dvktige til å manipulere journalister. Hove befalshavere som Patton og Eisenhower var notorisk kokette, og general Mark Clark, den poseringsvillige sjefen for de amerikanske styrkene i Italia, påskyndet offensiven mot Roma bare fordi han ville innta byen for den store invasjonen i Normandie stjal pressens oppmerksom­ het. Den store Douglas MacArthur var i mangt og meget en myte, fabrikert pa den ene side av hans personlige stab av PR-eksperter som omskrev hans uttalelser slik at de fikk større snert, og gjerne arrangerte dramatiske fototablåer

og pa den an

nen side av en mesallianse mellom presse og beslutningstagere som trengte en helt i motgangens år 1942, og som skapte en helt av det stoffet som var tilgjengelig.

En dag med tre Jarver

appelsinstore sfæren til overkritisk masse. Teknikerne visste at det hele fungerte i praksis; det var bevist i og med prøve­ sprengningen ved Alamogordo, men konstruksjonen var kom­ plisert og følsom. Den som utførte den siste kontrollen av Fat Man, var en ung offiser, Bernard 0 ’Keefe, som hadde studert fysikk før krigen og som hadde vært med på en senere meget omtalt forelesning i januar 1939, da Bohr hadde fortalt om oppdagelsen av atomspaltningen. 0 ’Keefe oppdaget til sin forskrekkelse at en tekni­ ker hadde kommet til å sette feil kontaktanordning på en av kablene til avfyringsenheten, men i suveren forakt for alle sik­ kerhetsforskrifter loddet han om den feilaktige detaljen mens den fremdeles satt fast i bomben —noe annet var det ikke tid til, for et uvær var på vei. Deretter kunne den vinsjes ombord i det ventende bombeflyet, en spesielt ombygd B-29 som be­ setningen hadde døpt om til BockscaF7. Det ble holdt en sær­ skilt gudstjeneste, der en prest velsignet besetningen og deres oppdrag. Gud må imidlertid ha vært en smule uoppmerksom, for rett før de skulle ta av, oppdaget de enda en feil, denne gang på flvet. Det viste seg at en av reservetankene hadde en svikt i tilførselen, så det var usikkert om man kunne bruke bensinen i den. Det var imidlertid for sent å skifte til en annen B-29, og Sweeney, som hadde overdrevent stor respekt for Tibbets, og som dessuten var redd for å gå glipp av denne sjan­ sen, besluttet seg for å fortsette. Flyet lettet fra basen på Tinian klokken 3.49 lokal tid. Målet var Kokura, på det nordøstlige hjørnet på Kyushus, en av disse byene som med hensikt var spart for bombing for å forenkle vurderingen av et fremtidig angrep med kjernevåpen.57 57 Navnet var et ordspill. Godsvogn heter på angloamerikansk boxcar, og den ordi­ nære pilotens navn var Frederick Bock. Maskinen manglet blant annet all bevæp­ ning, bortsett fra mitraljøsene i halepartiet.

•

289

Besetningen var utstyrt med to sekundære mål, Nagasaki og Niigata, men de skulle om mulig unngås. Den førstnevnte byen var nemlig blitt utsatt for flyangrep noen uker tidligere, og hadde derfor mindre «jomfruelighet», mens sistnevnte ble ansett for å ligge noe for langt bort. Ti minutter etter starten ble bomben aptert. Arbeidet besto i elleve enkle momenter, noen nedtegnet på en huske­ liste: 1 Kontroller at grønne sikringer er satt i 2 Fjern bakplaten 3 Fjern verneplaten 4 Sett bakstykkenøkkelen i bakstvkkesikringen 5 Skru løs bakstykkesikringen, legg den på gummimatte 6 Sett inn sprengladning, 4 seksjoner, rod ende mot bakstykket 7 Sett inn bakstykkesikringen og dra den til 8 Koble til avfyringstråden 9 Sett verneplaten pa plass 10 Sett bakplaten på plass 11 Fjern og surr gangbordet og verktøyet Bomben var klar. Tanken var å fly via Iwo Jima, men en stormfront flvttet seg fortere enn beregnet, slik at Sweeney ble tvunget til å endre kurs. Det sølvblinkende luftfartøyet kjempet seg av sted gjennom regn og lyn som, ifølge en av mannskapet, «ubehagelig ofte skar gjennom mørket». Rundt de fire pro­ pellene spraket den blekholette Sankt Elms ild. Da Bockscar kom frem til møtepunktet, var bare et av folgeflyene, The Great Artiste, der. Det andre, Full Fiouse, var ikke til å få øye på. Sweeney ble nervøs. For mange av de militæ­ re bombeteoretikerne på Tinian og i USA var dette angrepet

En dag med tre farver • 2 9 I

bare enda et slags forsøk i stor skala, og det var følgeflyene med sin last av kameraer og hyperfølsomt måleutstyr som skulle forsyne dem med de data man trengte for det videre utviklingsarbeidet; bare et nøyaktig oppmålt angrep var et vellvkket angrep. Sweeney kunne ikke anrope det manglende flvet på grunn av den pålagte radiotausheten, sa han valgte a fly rundt og rundt og vente. Riktig nok befant Full House seg bare en halv mils vei unna, men de tropiske regnbygene gjor­ de det umulig for dem å se hverandre. Til slutt hørte man den frustrerte piloten rope over radioen: «Hvor i helvete er dere?» Men Sweeney våget ikke svare. Ifølge avtalen skulle de vente i et kvarter, men Bockscar fortsatte a sirkle i 45 minut­ ter. Da bestemte Sweeney seg for at de hverken kunne sløse mer bensin eller kaste bort mer tid, og satte kursen mot Kokura sammen med det andre følgeflyet. Imens var noe igjen gått galt med bomben. Den hadde en liten svart boks festet til seg, med en rod lampe som signali­ serte med regelmessig puls at Fat Man var aptert. Problemet var bare at det gjorde lampen ikke. En av de to våpenteknikerne oppdaget i stedet at den hadde begynt å blinke vilt. Det var ubehagelig nok å fly med et aptert kjernevåpen i uvær, for hvis et lyn traff flyet, kunne det utløse bomben. Dette ujevne rode skjæret var verre enn som så, for i verste fall kunne det bety at tidsinnstillingen faktisk hadde begynt å tikke og gå. I så fall hadde de et knapt minutt på seg før den fete mannen gikk av. Med famlende iver åpnet de to teknikerne den svarte bok­ sen og lot fingrene løpe langs virvaret av kabler. De fant fei­ len. To små brytere var kommet til å stå feil vei. De skyndte seg å stille dem riktig igjen. Lampen gjenopptok sin rolige pulsering. Værvarslingsfly hadde muntert meddelt at himmelen over Kokura holdt på å klarne opp, men da Bockscar nådde frem,

kvart over elleve lokal tid, oppdaget besetningen at byen tvert om var forsvunnet under skyer og røyk —det var det nærlig­ gende Yawata som brant etter å ha blitt bombet om natten. Dette var enda en strek i regningen, for bombesikteren klar­ te ikke å få blinken på kornet, ja han kunne ikke engang se bakken. Sweeney svingte rundt og gjentok innflyvningen forst en gang og så en gang til, men Kokura forble skjult. Det var her over den skydekkede byen at flyteknikeren nå også opp­ daget at han kunne pumpe over bensin fra en av reservetankene —den tilførselen som hadde skoftet tidligere, streiket nå helt —, noe som var særdeles dårlige nyheter, siden de alt hadde brukt mer drivstoff enn planlagt. Dessuten hadde luft­ vernet i Kokura våknet til liv, nysgjerrige på de to bombefly­ ene som hadde fordrevet 50 minutter med å sirkle over hodet på dem, og etter den opphissede radiopraten på den japanske krigsledelsens bølgelengde å dømme var også jagerfly på vei opp for a angripe dem. Etter en kort samtale med sin nærmeste mann, besluttet Sweeney seg for å avbryte angrepsforsøket. Niigata var ikke engang til å tenke på. Det var det ikke nok bensin til. Det eneste alternativet som gjensto, var Nagasaki. Ja, knapt nok det, for drivstoffet rakk bare til en eneste innflyvning mot den byen, og etter det ville de i alle fall være pukka nødt til å nødlande på Okinawa. Så fløy de til Nagasaki. Men det var som utgjort. Også den byen viste seg å være innhyllet i skyer. Sweeney var tvunget til å ta en rask beslutning. Enten fl v hjem igjen, eller slippe bomben blindt ved hjelp av radar. Frykten for en fiasko, bekymring for Tibbets vrede og ikke minst skrekken for å nødlande med en aptert atombombe av­ gjorde det hele. Det måtte bli en blindbombing. Navigatøren skrudde på radarskjermen, og kunne bekrefte at det som lå rett under dem, var en by, og etter all sannsynlighet også riktig by.

En d a g med tre fa rv e r

Nedtellingen begynte. Bare 20 sekunder gjensto til det automatiske slippet da bombesikteren, en ung kaptein fra Texas ved navn Kermit Beahan, plutselig skrek til i internradioen: «Jeg har et hull her! Jeg kan se det! Jeg kan se målet!» Det var langt borte fra den egentlige blinken, som lå i sentrum nede ved havnen, men det fikk være bra nok. Inne i bombeflyet satte mennene på seg mørke spesialbriller. Gjennom en revne i gråheten skimtet de en fjellside, gater, hus - og et sted der nede bøyde en lege seg over en pasient. Der en elv, et jernbanespor - og et sted der nede, i en liten trikk på vei inn mot en holdeplass, satt en ung kvinne i stri­ pete bukser, og i hånden hadde hun et handlenett. Der en idrettsplass. En idrettsplass. Trådkorset stanset ved en idrettsplass. Beahan ga ordre om noen mindre kursendringer. Og så ... trykket han på knap­ pen. Flyet, plutselig lettet for sin tunge byrde, tok liksom et gledesprang oppover. «Bomben droppet,» skrallet det over in­ ternradioen. Fat Man forsvant mot bakken, først helt sakte, men så fortere og fortere. Motorene ruste da Bockscar ble lagt i en krapp, sekstigraders sving bort fra stedet. Sekundene gikk. 10, 20, 30, 40 - «Å herregud,» utbrøt den nervøse Sweeney, «har vi rotet det til?» — 50. Så ble flyet fylt av et skarpt lys, for et sted der nede, 500 meter over korset på Urakami-katedralen, hadde fremskrittets falne engel enda en gang bredt ut sine skinnende vinger.

•

293

Litteratur

Siden dette bare er en samling essay og ikke et akademisk verk, finner jeg det forsvarlig ikke å tilføye en fortegnelse over samtlige verk som noensinne har befunnet seg i nærhe­ ten av mitt skrivebord. 1 stedet har jeg valgt først og fremst å listeføre dem som har betydd mye for mitt arbeid samt slike som jeg av forskjellige årsaker vil anbefale den som vil lese videre; for hvis disse stykkene vekker et onske om a vite hos en eller annen, er en viktig del av hensikten med dem opp­ nådd. VI SKAPER EN NY VERDEN. Nashs aldri fullførte selvbio­ grafi ble gitt ut i 1949 under titelen Outline - an autobiography and other writings-, den omfatter også hans brev fra Flandern og flere essay som er skrevet etter krigen. Mye i boken er imid­ lertid fragmenter, og den som vil ha et mer helhetlig bilde, er nodt til å gå til Andrew Causeys Paul Nash, som kom ut i 1980. Den som er spesielt interessert i de tyske malerne, an­ befales Matthias Eberles World War I and the Weimar artist (1985) og Eva Karchers kjærlige Otto Dix fra 1922. Hva angår det store spørsmålet om avantgarden og første verdenskri g> har det i den senere tid dukket opp flere verdifulle verk. Richard Corks A Bitter Truth Avantgarde Art and the Great War fra 1994 har sine svakheter, blant annet får de formelle bil­ ledanalysene iblant skygge for både kunstnerne og virkelig­ heten omkring, men det omfattende grepet og den praktfulle

Litteratur • 2 9 5

utførelsen gjør at man som leser gjerne tilgir dette. Cork gjenfinnes forresten som en av medforfatterne i Rainer Rothers Die letzten Tage der Menschheit — Bilder des ersten Weltkrieges, en bok som kom ut samme år som A Bitter Truth, og som i likhet med den ble utgitt i anledning av en utstilling med kunst fra første verdenskrig. For den som vil utvide per­ spektivet ytterligere, er Torsten Ekboms Bildstorm fra 1995 en velsignelse. Litteraturen om første verdenskrig er nærmest uoverskue­ lig. Litteraturviteren Paul Fussells The Great War and Modem Memory fra 1975, som med rette er hyllet, er imidlertid uunn­ gåelig for alle som vil søke innpass i epokens mysterier. En som faktisk har forsøkt seg på å dekke alle sider av konflikten, er Trevor Wilson ( The Myriad Faces of War, 1988), og ingen er kommet nærmere dette uoppnåelige mål enn han. Om det tredje slaget ved Ypres skrev Leon Wolf i 1958 i In Flandern Fields, en bok som imidlertid har eldes, om enn med sjarm. Den kan leses parallelt med Lyn Macdonalds sterke They called it Passchendaele (1978). Basis for boken er intervjuer med deltagere, og hennes sikre hånd og innfølende blikk gjør den til en varig leseopplevelse. Edwin Campion Vaughans erindringsnotater ble utgitt på ny i 1991 under navnet Some Desperate Glory — The Diary of a Young Ojfcer, 1917, og er nok ved siden av Edmund Blundens Undertones of War den beste enkeltstående øyenvitneskildring fra det tredje slaget ved Ypres (med den reservasjon at Blunden skriver nesten for bra, hans poetiske språk kan skjenke selv grusomheter en viss util­ siktet skjønnhet). Sluttelig bør nevnes John Ellis’ A Social History of the Machine Gun fra 1976, et lite mesterverk, som viser hvor mve som kan utvinnes av teknikkens historie der­ som den ikke ovelates til knappologer og ravnekrokforskere, men blir satt inn i en sosial og ideologisk sammenheng.

INNTIL KLØFTEN. Anna Larina Bucharinas egen beretning fra disse årene, I minnets labyrinter — Ett liv i skuggan av Stalin, kom ut på svensk i 1991 og bor leses av alle som vil forsøke å forstå de besynderlige stemningene i Sovjetunionen i 1920og 1930-årene. Jelena Bonners Modrar och dbttrar fra 1994 er litterært sett betydelig mer slepen enn Larinas bok, men mangler av forklarlige grunner førstnevntes farverike bilder fra bolsjevikenes innerste kretser. Samme åpenhet som har gitt oss verk som Bucharinas og Bonners, har også skjenket oss en kjærkommen strøm av nye studier av Sovjetunionens historie. Det er først i det siste at akademikerne har begynt å få med seg forfattere som Arkadij Vaksberg, hvis bøker Skjut de galna hundarna — Berdttelsen om Stalins åklagare Vysjinskij og hans tid (1990) og Lubjanka Sanningen om Stalins Skrackvålde: dess torterare, bodlar och miljonstals offer (1993) rommer mengder av forbløffende interiører

fra terrorens tid, og Dmitri Volkogonov, som har benyttet hittil ukjente kilder for å skrive sin en tanke konvensjonelle, men meget informative biografi Stalin — Triumph and Tragedy (1991). Yrkeshistorikernes etterslep skyldes nok til en viss grad de annerledes krav som stilles til akademiske arbeider, men noe må nok betraktes som en variant av det «nederlag for de interpreterende klassene» (uttrykket er mvntet av den tyske sosiologen Wolf Lepenies) som var en av de mer uven­ tede følgene av murens fall i 1989. Til tross for at forskning om de sosialrealistiske samfunnene lenge hadde vært en aka­ demisk tilvekstindustri i vest, overrasket rekken av revolusjo­ ner i øst forståsegpåerne, og la dem bak seg, der de forsvant med en slags forbauselsens ubehjelpelige holdning. Og det har tatt dem litt tid a ta igjen det forsømte. Nå går det knapt en måned uten at et nytt viktig arbeid om den sovjetiske fortid blir publisert i Europa; den interesserte lesers uforstilte glede over dette blir riktig nok ledsaget av

Litteratur • 2 9 7

vissheten om at man aldri rekker å holde tritt med utgivel­ sene. Richard Stites Russian Popular Culture —Entertainment and Society Since 1900 (1992) og Michael Jakobsons Origins of the GULAG — The Soviet Prison Camp System 1917—1934 (1993) er eksempler på nyutkomne verk som riktig nok behandler to diametralt forskjellige områder, men som begge, på sin måte, beriker våre kunnskaper og skjerper forståelsen. Amy Knights balanserte Beria — Stalins First Lieutenant fra 1993 viser at det biografiske grepet lar seg forene med de akademiske mini­ mumskrav. J. Arch Getty og Roberta Manning har satt sam­ men boken Stalinist Terror —New Perspectives (1993), og leseren holder nok ut med at redaktørenes bakgrunn som såkalte revisjonister av og til skinner igjennom, for man inviteres på en overflod av ny kunnskap. En av deres antagonister — foruten Robert Conquest, som er nevnt i essayet —, er Berkeley-professoren Martin Malia, og har man bare tid til ett eneste verk om Sovjetunionens korte historie, kan man med fordel lese hans store The Soviet Tragedy — A History of Socialism in Russia, 1917—1991 (1994), ikke minst på grunn av den begavede ana­ lysen av alle indre motsigelser i systemet. For den svenske le­ ser finnes selvfølgelig Staffan Skotts Sovjet f ran borjan till slutet (1992). DET STORE HUSET MIDT I VERDEN. Den lidenskapelige og alltid interessante Gitta Serenys nye Albert Speer — His Battle with Truth (1995) kunne muligens ha vunnet på økt konsent­ rasjon, men den er likevel uunnværlig på grunn av det inn­ siktsfulle bildet den gir av det totalitære system, dets skaper og, ikke minst, dets tjenere. Det er både opplysende og avslørende parallelt med denne å lese et par av Speers egne opus, i særdeleshet da Tredje riket inifrdn (1971) og Der Sklavenstaat — Meine Auseinandersetzungen mit der SS (1981). Ingemar Karlssons og Arne Ruths Samhallet som teater —

Estetik och politik i Tredje riket kom ut for bare drøyt tretten år

siden, men må nok alt betraktes som en moderne klassiker. Den er ikke desto mindre uunnværlig lesning for den som er det aller minste interessert i Nazi-Tyskland og dets kultur­ politikk. De mange og paradoksale likhetene mellom nazistisk og stalinistisk kunst diskuteres bade i Igor Golomstocks Totalitarian Art in The Soviet Union, the Third Reich, Fascist Italy and the PeopIe’s Republic of China fra 1990, og i Art and power — Europe under the dictators 1930—4 5 , som ble utgitt i 1995 i

forbindelse med den store utstillingen av samme navn i Hayward Gallery i London. Golomstock beskjeftiger seg forst og fremst med hva som hendte da de disse kunstretningene ble enerådende, og hvordan systemet handlet for å holde dem i live. Art and Power handler mer om kunsten som sådan og in­ neholder tekster av en rekke forskjellige eksperter, mange bra, enkelte strålende. De politiske og ideologiske koblingene mellom de to totalitære bevegelsene behandles blant annet i Aryeh L. Ungers The Totalitarian Party (1974), Peter H. Merkls The Making of a Stormtrooper (1980), Conan Fischers The German Communists and the Rise o j Nazism (1990) og John Wesleys Totalitarian Language (1991). For den med interesse for den nazistiske byggekunsten fin­ nes Alex Scobies Elitler’s State Architecture, som spesielt under­ søker den stadige påberopelsen av antikke forbilder. Alexei Tarkhanovs og Sergei Kavtaradzes Stalinist Architecture fra 1992 må nok betraktes som noe av et standardverk på sitt felt, og den er dessuten usedvanlig vakkert illustrert. Hugh D. Hudson Jr. er en av disse forskerne som har fått adgang til hittil lukkede arkiver, og hans Blueprints and Blood — The Stalinization o j Soviet Architecture, 1917—1937 (1994) er en på mange måter forbilledlig detaljstudie av tilpasningsdvktighetens triste mekanikk, en studie som ikke er blitt dårligere av forfatterens åpenbare engasjement i sitt tema.

Litteratur

PÅ RUNDTUR I LABORATORIET. Pierre Joffroys A Spy for God — The Ordeal of Kurt Gerstein (1971) står seg ennå, selv om den etterlater leseren med en vag følelse av at det fortsatt gjenstår noe å forklare. (Den er nå også kommet ut i en fransk nyutgåve, som er blitt komplettert med en del opplys­ ninger fra nyåpnede østarkiver.) Et verk som i likhet med Joffroys nærmer seg den uhyrlige holocaust-materien via en person på bødlenes side, er Gitta Serenys Into that Darkness (1974), en mildest talt rystende skildring som bygger på hen­ nes egne intervjuer med den tidligere kommandanten i Treblinka. En forsker som har interessert seg for gjernings­ mennene i de noe lavere gradene, er Christopher Browning; hans viktige Ordinary Men — Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (1992) reiser en rekke ubehagelige spørsmål om hvem som kan antas å begå denne typen masse­ mord. Nettopp i dette spørsmålet anbefales disse to bøkene langt fremfor Daniel Goldhagens oppskrytte Hitler’s Willing Executioners — Ordinary Germans and the Holocaust (1996), som har fått gjennomslag mer på grunn av polemisk snert enn skarpsindighet. Den som har mave til å lese bruddstykker av kildematerialet, kan gjøre det i «Schdne Zeiten»: Judenmord aus der Sicht der Tater und G ajfer (1988), en sammenstilling av do­ kumenter og bilder ved Ernst Klee, Willi Dressen og Volker Riess. Karl Schleunes epokegjørende verk heter The Twisted Road to Auschwitz., og kom ut i 1970. I takt med at de overlevende blir eldre og stadig færre, le­ verer mange av dem fra seg erindringsnedtegnelser samtidig som forskningen går videre, og derfor er litteraturen om ho­ locaust raskt i ferd med å vokse til en bred og uoverskuelig strøm. For den som kanskje ikke orker mer enn et par bøker, er det imidlertid tre som jeg tar meg den frihet å fremheve fremfor andre. Den første er Zygmunt Baumans geniale Auschwitz och det modema samhdllet (1989). Mange ganger er

•

299

3oo

Register • 3 o

jeg glad om jeg finner en håndfull gode og originale tanker i en bok; denne rommer en overflod, og bidrar etter min opp­ fatning som intet annet verk til vår forståelse av hva som egentlig skjedde. En uvurderlig tekst. Det eneste problemet med den er muligens at den forutsetter at leseren har noen­ lunde gode forkunnskaper om holocausts historie, men dem kan man få i Martin Gilberts tusensiders The Holocaust — The Jewish Tragedy (1986), en slags variant av middelaldersk historiekronike, der forfatteren begvunner med nazistenes makt­ overtagelse, og siden langsomt og metodisk tygger seg frem­ over år for år og beskriver nøyaktig hva som skjedde. Analysen er litt svak og prosaen kantete, men det er den sak­ lige tonen og fortellingens monotoni som er det avgjørende. Navn, datoer og årstall følger på hverandre i en ustanselig strøm, der de månedlige gassingstallene fra Sobibor settes opp mot en redegjørelse for hvordan den 19-årige Bluma Rozenfeld den 31. juli 1942 tar sitt liv i ghettoen i Lodz ved å hoppe ut fra femte etasje i et hus. Historiekrøniker og analyser til tross vil det alltid være noe i holocaust som for alltid vil unnslippe alle oss som kom et­ terpå. Men visse overlevendes minner lar en iallfall ane, og primus inter pares er italieneren Primo Levi. Den fornemste av hans forskjellige skildringer er etter min oppfatning den essaysamlingen han skrev ferdig rett før sitt plutselige selvmord i 1987, / Semmersi e i salvati, på engelsk The drowned and the saved. I denne boken tydeliggjør han det uhyggelige bildet av leiren med en klarhet og tyngde som bare et øyenvitne er i stand til. NÅR MAN KJEMPER MOT UHYRER. Å lese Arthur Harris’ egne krigsmemoarer, Bomber Offensive (1947) gir et godt innblikk i hans tenkesett, psyke og person, men den som virkelig vil forstå ham, må gå til bøker som Max Hastings’

Litteratur •

Bomber Command (1979), som er en prestasjon, ikke minst for­

di forfatterens prosa er minst like god som hans tenkeevne. Flere av de enkelte momenter i denne sørgelige historien er gjenfortalt av Martin Middlebrook, en av Englands mange barfothistorikere. Denne vakte i 1971 oppsikt med sin debut­ bok The First Day on the Somme, som ga leseren en rammende nærkontakt med skyttergravenes virkelighet. Dessverre har hans forfatterskap med årene blitt til noe av et selvspillende piano; den første boken bød nemlig på en takknemlig formel som han siden har benyttet i bok etter bok, som The Nuremberg Raid, 30—31 March 1944 (1973), The Battle oj Hamburg (1980), The Schweinjurt—Regensburg Mission (1983), og The Berlin Raids (1988). Samtlige bygger på innsamlede øyenvitneskildringer, både fra dem som slapp bombene og fra dem som bombene landet på. Boken om angrepene mot Hamburg er den beste av de fire; den som skildrer bombingen av Berlin, virker ufullført og trett, men er likevel en nyttig på­ minnelse om en del av annen verdenskrigs historie som ofte er feid under teppet. En spenstig, om enn kontroversiell, dis­ kusjon av den allierte bombeoffensiv finner man i The Holocaust and Strategic Bombing av Eric Markhusen og David Kopf. Det er skrevet massevis om den tyske bombeoffensiven mot de britiske øyer i 1940, det som populært pleier å kalles Slaget om Storbritannia. En av de mer uunnværlige er Angus Calders The Myth o j the Blitz fra 1991. Han benytter der et in­ teressant begrep, nemlig det «ikke-myteverdige». Han minner oss om at de moderne mytene ofte dreier seg om å lage for­ tellinger, store og små, av den uorden vi møter, noe som i høy grad gjøres gjennom en omhyggelig og ofte ubevisst sik­ ting av fakta, der alt som ikke stemmer, blir «ikke-myteverdig» og har en tendens til å bli glemt bort. I sin bok viser han blant annet hvor gjennommytologisert bildet av Slaget om

3° *

Storbritannia er, og hans bok inneholder mengder med eksempler på «ikke-mytologiserbare» fakta som er forsvunnet. Galder er imidlertid ingen krampaktig revisjonist som ønsker å påstå at «Blitzen» aldri har forekommet o.l. Forfatterens størs­ te interesse er å undersøke hvordan og hvorfor denne myten vokste frem. Hoveddelen av boken består også av analyser av journalistikk, filmer, rapporter, dagbøker og skjønnlitterære verk fra både samtiden og ettertiden. I så henseende minner boken ikke så lite om Paul Fussells utmerkede Wartime — Understanding and Behavior in the Second World War (1989) —en slags pendant til hans ovennevnte bok om første verdenskrig — et verk der både det personlige grepet og den en smule bitre tonen bærer vitnesbyrd om forfatterens egne erfaringer som veteran. Jeg har stor sans for begge disse bokene. De viser meget godt at en lærds viktigste oppgave ikke i første rekke består i å trekke de retteste linjene og lage de spisseste vinkle­ ne. Hans eller hennes forbannede forpliktelse er i stedet å lete etter alle skjulte komplikasjoner og gi verden dens dyp tilbake. EN DAG MED TRE FARVER. Tatsuichhiro Akizukis beret­ ning ble utgitt på engelsk i 1981 under titelen Nagasaki 194S. Yosuke Yamahatas fotografier, pietetsfullt restaurert med mo­ derne digital teknikk, gjenfinnes samlet i det fortrinnelige ver­ ket Nagasaki Journey (1995). Foruten dette enestående billed­ materialet rommer boken også en rekke tekster om, av og omkring Yamahata og atombombeangrepet den 9. august. Oyenvitneskildringer fra Hiroshima og Nagasaki er nesten uten unntak hårreisende lesning, men for den som mener å trenge en mer vitenskapelig dokumentasjon av redslene, fin­ nes det verk som den tykke Hiroshima and Nagasaki - The Phjsical, Medical, and Social Ejfects o j the Atomic Bomb (1981), resultatet av et imponerende lagarbeid utfort av japanske fors­ kere i «The Committee for the Compilation of Materials on

Litteratur • 3 ° 3

Damage Cused by the Atomic Bombs in Hiroshima and Nagasaki». En lett tilgjengelig skildring på svensk av atombombens til­ blivelse er Richard Rhodes’ encyklopediske Det sista våpnet (1986), men vær oppmerksom på at den som vil ha den full­ stendige teksten, er nødt til å gå til den amerikanske original­ utgaven. Thomas Gordons og Max Morgan Witts Ddden over Hiroshima (1981) konsentrerer seg om den minst interessante delen av historien, altså selve bombeoppdragene, men er like­ vel bedre enn den melodramatiske tittelen vil foregi. Nettopp det andre atombombeangrepet er skildret i Frank W. Chinnocks Nagasaki: The Forgotten Bomb (1970). Werner Heisenberg og det tyske atombombeprosjektet be­ handles i Heisenberg’s War: The Secret History o j the German Bomb (1993) av Thomas Powers, et både lettlest og imponerende arbeid, om enn ikke helt vanntett, kildekritisk sett. Mark Walters Nazi Science — Myth, Truth, and the German Atomic Bomb (1995) avrundes med en temmelig godt underbygd problema­ tisering av Powers’ teser - ikke minst klarleggende er Walters historiografiske undersøkelse av hvordan det han kal­ ler «den tyske atombombemyten», tok form i forskjellige skrifter. Men boken har nok sin største verdi i undersøkelsen av hva som hendte da det tyske forskersamfunnet ble for­ vandlet til et nazistisk ditto. Den som vil ta del i den hem­ melige avlyttingen av Heisenberg og hans innesperrede kolle­ ger, kan gjøre det enten i boken Hitler’s Uranium Club — The Secret Recordings at Farm Hall (1996) eller i Operation Epsilon: The Farm Hall Transcripts (1993). Av disse to verk anbefales legmannen førstnevnte; redaktør Jeremy Bernstein har der lagt ned et stort arbeid i noter og kommentarer, som er interfoliert i den løpende teksten, og der dunkle punkter og teknisk-naturvitenskapelige spesialspørsmål forklares for oss.

3°4 ILLUSTRASJONER

Colin Gill Evening, after a Push Imperial War Museum, London O m sla g :

s. 37 D et tredje slaget ved Ypres s. 111 Den røde armés teater i Moskva s. 153 Utryddelsesleiren i Belzec, august 1942 s. 237 Nagasaki, 9. august 1945 s. I Krigsutbruddet 1914, Tyskland Sveriges Television Bildarkivet, Stockholm s. II—III Men of the 1 3th Durham Light Infantry on 20 Septem ber 1917 The Photograph Archive Imperial War Museum, London s. IV Paul Nash 1914-18 Tate G allen' Archive, London s. V Paul Nash Void, 1918 National Gallery of Canada, Ottawa Transfer from the Canadian War M emorials 1921 s. VI Paul Nash We are making a New World, 1918 Imperial War M useum, London

s. VII O tto Dix Flandern, 1934—36 Staatliche Museum zu Berlin Preussischer Kulturbesitz Nationalgalerie s. VIII Otto Dix D er Krieg, 1932 (detalj) Staatliche Kunstsammlungen, Gemaldegalerie Neue Meister, Dresden Sachsische Landesbibliothek, Abteilung Deutsche Fotothek s. IX Anna Larina Bucharina Pressens Bild/Lehtikuva s. X Stalin, Bucharin, Orjonikidzie, 1929 (?), (beskåret) Sveriges Television Bildarkivet, Stockholm s. XI Universitetet i Moskva Gerard Sioen/R apho, Paris s. XII Den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Paris 1937 Pressens Bild, Stockholm s. XIII Den russiske paviljongen på verdensutstillingen i Paris 1937 Pressens Bild, Stockholm s. XIV Hitler og Speer Arkiv Peter Cohen, Stockholm

I llu s t r a s jo n e r

s. XV M odell av Albert Speer Arkiv Peter Cohen, Stockholm s. XVI B.M . Jofan, V.A. Sjtsjuko, V.G. Gelfreich Sovjetenes palass Sjtsjusev Arkitekturmuseum, Moskva s. XVII Arthur Kampf Venus og Adonis, 1939 Tilhører den tyske stat s. XVIII T .G . Gaponenko Til mamma for amming, 1935 Tretiakovgalleriet, Moskva Rufo-press, Moskva s. XIX A. Samokvalov Kirov under sportsparaden, 1935 Det russiske museum, St. Petersburg s. X X Kurt Gerstein, 1941 Ullstein, Berlin s. XXI En E i n s a t z g r u p p e i aksjon, 1941 National Archives, courtesvj of the USHMM Photo Archives, Washington s. XXII-XXIII Auschwitz Yad Vashem, Jerusalem s. XXIV M assegrav ved Lvov Rex, London s. XX V Arthur Harris The Photograph Archive Imperial War Museum, London s. XXVI Drepte Berlinborgere, 1943 The Photograph Archive Imperial War Museum, London

s. XXVII Etter bombeangrep i en tysk storby IBL, Ljungbyhed s. XXVIII Werner Heisenberg Pressens Bild, Stockholm s. X X IX -X X X II Yosuke Yamahata Nagasaki, den 10. august 1945 © Shogo Yamahata

• 3 °5

3°6 R E G IST E R

R o m e r t a l l h e n v is e r t i l h ille d s i d e r

«1 9 3 8 -årgangen» 84f, 93 Abyssinia 98 Adenauer, K ., vesttysk politiker 52 a g e n t p ro v o c a te u r 177 agenter 75, 277; se o g s å spioner Akizuki, japansk lege 251 ff Albajan, K ., sovjetisk arkitekt 109, 114f, 1 18ff; bygg av: Den rode armés teater 109, 111, 114, 118f anarkister 19, 69 angiveri 64, 74, 88f, 94, 166 angrep 26, 34—39; kavalerisjokk 22, 24; o v e r th e t o p 15; se o g s å flyangrep annen verdenskrig 78, 86, 142f, 202, 209, 221, 226, 265f, 268, 273, 279, 287; se o g s å front A n s c h lu s s 166 antijødiske lover 98, 164, 214 antisemittisme 103, 147, 155, 161 f, 166, 169, 185, 197, 201, 223, 271; s e o g s å ideologi, pog­ rom, tysk fvsikk Apollinaire, G ., fransk poet 20 arbeiderbevegelse 21 5 arier 114, 132, 164ff, 172, 272 arisk matematikk 271 f; se o g s å antisemittisme arkitektur, amerikansk 126; antik­ kens 104, 117, 120, 122; B auh aus 113, 116, 119; funksjo­ nalistisk 120; konstruktivistisk 113; modernistisk 1 14f; nazistisk

98, 104f, 109f, 11 3ff, 121 130; neoklassisistisk 104, 109; sosial­ realistisk 1 17f; stalinistisk 98f, 104-122; se o g s å ASNOVA, KDAI, O SA, VKhUTEMAS, VOFRA armenere 94 artilleri, artillerioffiser 19; artille­ rist 49; blindgjenger 32; ild­ kraft 34, 38; kommandant 36; -utstyr 20, 24, 34; rekylfri ka­ non 25; splinter 32, 33, 40; se o g s å proteser arvesynd 79, 215 ASNOVA, arkitekturorganisasjon 116 atomprogram, sovjetisk 285; tysk 273, 276—282; s e o g s å bombe, Hiroshima, Nagasaki, Manhattanprosjektet, tungtvann, uran atomreaktor 277, 278f atomspaltning 264, 280, 285, 289; se o g s å atomprogram, bombe, våpen attentatet mot Hitler 200 Auden, W .H ., britisk poet 223 Auschwitz-Birkenau, se konsentra­ sjonsleir avantgardisme, s e kunst bajonett, s e våpen B a u h a u s , se arkitektur Beahan, K ., amerikansk flvkaptein 293 Bechterev, V., russisk nevropatolog 91

Register •

Beckmann, M ., tysk maler 20f, 49, 53 Beethoven, L. van, tysk komponist 267 Berg, A ., østerriksk komponist 18 Berg, M ., agent 277 Berija, L.P., sjef for NKVD 56, 62, 75, 272 Berta, Kurt Gersteins svigerinnes søster 159, 168, 177 Bethe, H ., tvsk-amerikansk fysiker 281 B lik k tr o m m e n 78 blindgjenger, s e artilleri B l i t z e n , s e flyangrep Blum, L ., fransk politiker 97 Blum, mile, Speers guvernante 101 Blunden, E ., britisk forfatter og kritiker 46 Boccioni, U ., italiensk maler og billedhugger 21 f boerkrigen 34 Bohr, N ., dansk fysiker 274—277, 281, 285f, 289 bojarer 91 bolsjeviker 57—63, 65, 80, 114 bombe, amerikansk 258, 269, 273, 276, 281; aptering 290; atom- 147, 249, 264, 272, 275f, 278, 282f, 285, 292; F a t M a n 288, 291, 293; L i t t l e B o y 288; tysk 2 7 3 ,2 7 7 ,2 7 9 ,2 8 1 ; virkning av 249—257, 258—263; brann- 233, 236; fosfor- 237, 268; kvarter- 225, 237; spreng237; tikilos- 229; s e o g s å bombedropper, bombelyd, ildstorm, målindikator bom bedropper 241 f; b o m b c r e e p 241 bombekrig 209—250, 265, XXVII; mål: industrielle 219f, 222, 245; sivile 215, 217f, 220ff, 232, 245f, 249f, 265; tap: sivile 209, 212ff, 217, 221, 2 2 4 -2 2 7 , 242, 246, 255; fly 210, 220f, 242; mann 233, 242ff, 248f;

kritikk mot: 247ff; se o g s å bomberaid, bombetokter, fly, d e h o u s i n g , ildstorm, ruinverdi bombelyd 237 B o m b e r H a r r i s , se sir Arthur Harris Bomberg, D ., tegner 21, 49 bombeslipp 221 f, 238f, 240f, 292; se o g s å bombe, bombetokt, fly­ ver, Hiroshima, målindikator, Nagasaki, rakettbombing bombetokter, Bath 217; Berlin 123, 128f, 201, 222, 234-246, 250, 267, XXVI; B l i t z e n 218, 222, 224f, 239; Coventry 225, 232, 250; Darmstadt 233; Dresden 233, 246ff, 250; Guernica 97, 221, 232; Hamburg 210—215, 217ff, 230f, 233, 240f, 247, 250; Koln 228; Rotterdam 221, 225, 250; Shanghai 221, 232, 250; Tokyo 232; Warszawa 232; Wilhelmshafen 220; Yawata 292 Bonner, J., gift med Andrej Sakharov 68f; hennes far 70, 72 Bormann, M ., nazistisk politiker 280 Bosch, H ., nederlandsk kunstner 185 B r a n d b o m b e n s c h r u m p f f le i s c h 212 ; se o g s å ildstorm Braque, G ., fransk kunstner 53, 130 Braun, W. von, tysk-amerikansk rakettforsker 279 Brecht, B., tysk poet, dramatiker og essayist 265 Breker, A ., Hitlers yndlingsbilledhugger 122, 1 31, 1 3 3f Brezjnev, L ., sovjetisk president 84 Brodskv, J ., russisk-amerikansk poet og essayist 108, 265 brunskjorter 100, 141; se o g s å pro­ duksjon Bucharin, N ., sovjetisk politiker og

3° 7

308

ideolog 6 2 -6 5 , 67, 72, 93, 95, X Bucharina, A ., gift med Nikolaj Bucharin 54f, 6 2 -6 5 , 67, 72, 93, 95, IX bunker, se forsvarsverk bunkerledelse 35, 219; s e o g s å byråkrati byplanlegging 105-109, 122-129 byråkrati 35, 42, 80, 84, 145f, * 148, 162, 164, 166f, 193, 200f, 214, 2 2 8 -233, 266, 272, 280 bødler 8, 54, 77, 96, 190, 206, 263 c a n n o n f o d d e r , se

kanonføde Carrell, A., fransk-amerikansk kirurg 171 c atc h 2 2 145 Chagall, M ., russiskfødt maler og grafiker 53, 130 Chamberlain, N ., britisk premierminister 220 Childers, E., irsk forfatter 17 C h r i s t b d u m e , se målindikator Churchill, sir W., britisk premierminister 210, 221 ff, 227, 247f Clark, M ., amerikansk general 288 Dagerman, S., svensk forfatter 247 Dante Alighieri, florentinsk dikter 42, 283 darwinisme 23; vulgær- 23 David-stjerne 173, 214 degenerert kunst, se kunst d e - h o u s in g 227f Den røde armés teater, se Karo Albajan dervisj er 25 desillusjon 21 f, 31, 38, 45, 57, 217, 284f Det tredje rike 100, 105, 127, 148, 204, 278, 280, 282 Dietrich, F., P o l i z e i s t a n d o r t f i i h r e r 186 Dix, O ., tysk kunstner 20, 4 9 -5 3 ; verk av: D e r K r i e g VIII; F la n d e rn 50, VII; S k y t t e r g r a v e n

50, 52, 53 Draule, M ., Kirovs elskerinne 57 Dreyfus, A ., fransk offiser 206 drivstofforbruk, den tyske krigs­ makten 245; s e o g s å produksjon Dsjengis-khan, mongolsk fyrste

202 Dzerzjinski, F., Tsjekaens første leder 72 dødsattest 71, 171, 218 dødshjelp, s e euthanasiprogrammet dødsleir, s e utryddelsesleir Eichmann, A ., SS-offiser 162, 166f, 206 E in s a tz g r u p p e n 184f Einstein, A ., tysk fysiker 270, 281; hans relativitetsteori 270 Eisenhower, D .D ., amerikansk militær og president 288 emigrasjon 157, 165f, 222, 268 endelige løsning, den 168; se holocaust eter, s e smerte euthanasiprogrammet 170ff, 191, 233 Falkenhavn, E. von, tysk infanterigeneral 35 fangeopprør 192 F a t M a n , se bombe februarrevolusjonen, s e revolusjon femårsplan 59, 85, 106; se o g s å planøkonomi fengsel 158, 172, 205f; Lubjanka 71 f, 75, 89, 263; Spandau 147 Fermi, E., italiensk-amerikansk fysiker 281, 283 Finogenov, K ., sovjetisk kunstner 133 fireårsplan 126 fisjon 275 fly 120; B-29 255, 289; hangarskipfly 256; Lancaster 225, 226, 238f; Mosquito-fly 277; nattjager 238f; vævarslingsfly 291 flyveblad 199, 225 j

Register

flyvere, amerikanske 288—293; britiske 209f, 215, 222f, 228, 233, 2 3 6 -2 4 3 ; tyske 221 flyvåpen, L u ftw a ffe 1 58, 217, 221; RAF 5 3 , 2 2 0 ,2 2 3 ,2 2 5 ,2 2 9 , 234, 236, 2 3 9 -2 4 4 , 250; USA 210, 233, 246; se o g s å bombekrig fobi, rase-, se ideologi folkemord, se mord forbrytelser m ot menneskeheten j 232; s e o g s å utryddelsesleir, kon­ sentrasjonsleir forfølgelse, religiøs 258f; se o g s å antisemittisme, holocaust, ideo­ logi, pogrom fornuftsekteskap 101 forræderi 275 forsvarsverk, brystvern 13, 14; bunker 31, 38f, 40; forbindelsesgrav 13; løpegrav 15, 50; piggtråd 24, 29, 32, 152, 159, 203; skyttergrav 1 3ff, 24, 28, 34, 38, 47, 5Off, 94, 219; til­ fluktsrom 15, 38, 1 10, 201, 212, 223, 235ff, 244, 256 Franz Ferdinand, østerriksk erkehertug 19 Freud, S., østerriksk lege 18; freudiansk forsnakkelse 124 fronten, vest- 13, 15, 20f, 26ff, 31, 33ff, 39f, 4 8 - 5 2 , 243; øst129, 177, 216, 219; fronttjeneste 191 funksjonalisme, se arkitektur F i l h r e r - prinsippet (i kunsten) 1 31 fysikerstreik 276, 2 8 5f; se o g s å ide­ ologi første verdenskrig 14, 26, 31, 41, 47, 52, 57, 63, 100, 114, 143, 161, 195, 201, 219, 223, 243, 252, 271 Gaponenko, T ., sovjetisk kunstner 136; verk av: T i l m a m m a f o r a m m in g 1 36, XVIII gass, gift- 171, 203, 220, 233; hydrogencyanid 177f, 204; ionisert 254; karbonoksid 171, 193,

212; likgass 41; lystgass 181; sennepsgass 41; Zyklon B 178, 199 gasskammer 153, 175, 185, 193, 206, 212 Gatling, se våpen Gaudier-Brzeska, H ., fransk-britisk billedhugger 21 Gauguin, R , fransk kunstner 53 genetikk 169, 270 Gerasimov, A ., sovjetisk kunstner 133 G e rm a n ia 125f, 129; se o g s å byplan­ legging Gerstein, K ., tysk SS-offiser 1 51 f, 155-161, 168f, 171 ff, 175-178, 183, 194f, 198ff, 2 0 3 -2 0 8 , X X Gestapo 155, 157, 269 gevær, se våpen Giesler, FF, tysk arkitekt 113 gifteringer 218 Globocnik, O ., politisjef i Lublin 178, 206 Goebbels, J ., propagandaminister 122, 131, 1 35, 162 Gogh, V. van, nederlandsk kunst­ ner 53, 130 Gotland 186 Graves, R ., britisk forfatter 46 Greene, G ., britisk forfatter 16 Gropius, W ., tysk-amerikansk arki­ tekt 119 Grosz, G ., tysk-amerikansk tegner og maler 21, 49, 53 Gulag 67, 7 8 -8 1 , 107; se o g s å konsentrasj onsleir Gurney, F , poet 47 guttespeidere 17 Goring, FF, sjef for L u ftw a ffe 162, 168, 222, 280 Hackenholt, tysk tekniker 183 173, 183 Haig, D ., britisk feltmarskalk 35f Hampshire-regimentet 1 3 Harris, sir A ., marskalk 200f, 212, 219, 2 2 7 -2 3 2 , 234, 240, 244ff, 248ff, XXV

H a c k e n h o lt- S tftu n g

• 30 9

Hedin, S ., svensk geograf og o pp­ dagelsesreisende 17 Heisenberg, W., tysk fysiker 265 -282, 286, XXVIII henrettelse 17, 54f, 6 5 -6 8 , 76, 87, 179, 185; av barn 67, 176, 191, 217, 233; av sinnssyke 168ff, 183, 217; innstilt 55; med gass 169, 171 f, 178, 183f, 192f, 204, 233, 263; med gevær 56, 76, 85, 95, 159, 185-192, 196, 204, 217, 233; med injek­ sjon 171; med nakkeskudd 71 f, 76f, 171; metode 71 f, 190f; offentlig 179f; se o g s å euthanasiprogram m et, gasskammer, holocaust, kvoter, mord henrettelsesturisme 185, XXI Hertzmann, C ., leirfange 197 Hess, R ., tysk nazistisk politiker 162 Heydrich, R ., sjef for SS’ sikker­ hetstjeneste 168 H ill 6 0 26; se o g s å fronten Himmler, H ., sjef for SS og Gestapo 148, 162, 200, 273, 280 Hiroshima 222, 249, 255, 263, 2 8 3f, 287 Hitler, A ., tysk diktator 86, 97, 100, 102-105, 109f, 122-131, 132, 1 35, 1 37ff, 143, 146f, 156ff, 162f, 165f, 170, 184, 200f, 217, 219 222, 273f, 283, XIV; s e o g s å ideologi H i t l e r ju g e n d 1 57, 158, 278 Hofmannsthal, H. von, østerriksk dramatiker 19 holocaust 148, 162, 172, 179, 182, 201 ff, 207f, 214, 233, 274 Homer, gresk dikter 14 Hommel, tysk kunstner 13 3 Hoss, R ., kommandant i Auschwitz-Birkenau 193 håndgranat, se våpen ideologi, kunst: 129 136; politikk: nazisme 78, 84, 100f, 102, 124,

137 146; stalinisme 81, 136-146; s e o g s å j e z j o v s j t s j i n a e n ; rase: 1 31, 1 33, 1 38, 161 ff, 169, 269; s e o g s å menneskestutteri; vi­ tenskap: 270- 273, 285f; s e o g s å genetikk, verneplikt ildstorm 211 f, 213, 215, 21 7f, 233, 240f, 246f, 255 industrialisering 60f, 90, 144, 182; s e o g s å produksjon ln v a s i o n f r o m th e a i r 220 invasjon av England 221; Frank­ rike 244, 288; Japan 255, 263 Isherwood, C ., britisk-amerikansk forfatter 223 I s v e s t i ja 66 Ivan den grusomm e, Ivan IV, russisk tsar 91 Iwo Jima 290 Jabotinsky, V., jødisk-sionistisk for­ fatter og politiker 162 jagerfly, se fly Jagoda, G ., sjef for NKVD 56 Jarrell, R ., amerikansk poet og kritiker 232 jesuitterordenen 258 Jezjov, N ., sjef for NKVD 56, 75, 87, 95 je z jo v s jt s jin a e n 5 4 -96, 108, 118, 1 30, 1 38, 145; s e o g s å TjSIR Jofan, B., sovjetisk arkitekt 99, 104, 105, 118-121, 129, 146f, 149, XII; bygg av: Moskva-universitetet 146, XI; Sovjetenes palass 105, 118-121, 129, 146, 150, XVI juletre, se målindikator jøder 76, 97, 138, 148, 154, 161-168, 170, 175, 177, 184f, 190f, 193, 196, 202f, 206, 214, 217, 234, 265, 271 f; arbeidsjoder 160, 194-198, 204, 212; det jødiske problem 186; «hvit» jøde 272; jødeskjulere 215; jødiske bedrifter 163f; se anti­ jødiske lover, antisemittisme, holocaust, ideologi, pogrom

Register

Kafka, F., tsjekkisk forfatter 29 Kaganovitsj, L ., sovjetisk politiker 106, 109, 117, 119 Kalinin, M ., sovjetisk president 74 Kaltenbrunner, E ., tysk-østerriksk nazistisk politiker, sjef for SD 176 Kamenev, L ., sovjetisk politiker, Trotskijs svoger 64 Kampf, A. von, tysk kunstner 133; verk av: V en us o g A d o n is 133, XVII kampmoral 222f, 239, 243; s e o g s å desillusjon, krigsfeber kamuflasjemaling 20 kanon, se artilleri kanonføde 45, 57, 216 Kapitsa, P., sovjetisk fysiker 285 K apos 197 kapprustning 28 5f karbonoksid, se gass katolikker 2 5 8f kavaleri, s e angrep KDAI, arkitekturorganisasjon 114 KGB, den sovjetiske etterretnings­ tjenesten 56, 277 Khrustsjov, N ., sovjetisk president 86, 146 Kigell, sir L., britisk militær 35 Kirov, S., sovjetisk politiker; m or­ det på 57, 64, 92; s e o g s å Samokvalov Kiss, E ., tysk dramatiker 157 kjemiske krigsvåpen, s e sennepsgass kjønnssykdom 243 kloroform, se smerte Knirr, tysk kunstner 1 3 3 Koba, se Stalin Koestler, A ., ungarskfødt forfatter 10 Kokoschka, O ., østerriksk kunstner 20ff, 49, 53 kollektivisering 56, 59f, 61 f, 83ff, 91, 106 Komintern 62, 68, 70, 1 39 kommunisme, se ideologi konsentrasjonsleir 128, 141, 158, 172, 176, 198; Auschwitz -

Birkenau 72, 192f, 265, XII; Bergen-Belsen 7; Flossenbiirg 128; Grossrosen 128; Majdanek 192; Mauthausen 128; Natzweiler 128; Neuengamme 128, 218; Oranienburg 177; Sachsenhausen 128; Welzheim 158; se o g s å Gulag, utryddelses­ leir konspirasjon 57, 83, 94, 113, 160 konstruktivister, se arkitektur konvoisvstemet 36 kosakker 21 Kosygin, A ., sovjetisk politiker 84 KPD, K o m m u n is t is c h e A r b e i t e r p a r t e i D e u tsc h la n d s 139ff Kra, kontrarevolusjonær agitasjon

68 kranier 72, 76 krig, den industrielle 23f, 34ff, 45, 143f, 225f, 232, 279; den teknologiske 232; medie- 288; som sosial kraft 17ff, 19, 23, 223f; borgerkrig: Russland 57, 113f, 118; Spania 97, 221; krigsfeber 16-21, 57; krigskorrespondent 28f; krigsutbrudd 17f, 25, 223, 229, 273, I; se o g s å boerkrigen, bombekrig, den russisk-japanske krig, første og an­ nen verdenskrig, skyttergravskrig kristendom 258 Kristi Frelserens kirke 119, 150 krypskytter 189 kulakker 78, 83 kunst, abstrakt 21; avantgarde 29, 113, 130; degenerert 53, 1 30; ekspresjonisme 20; fiduskunst 133f; fron ti dyller 26; futurisme 19f, 27f; historiemaleri 22; impresjonisme 20; italiensk renes­ sanse 120; kitsch 134, 136; ku­ bisme 29; landskapsmalere 44; modernisme 29, 45, 48, 130, 253; modernistisk krigskunst 51; q f f i c i a l w a r a r t i s t 27f; postimpresjonisme 27; realisme 29, 131; sensur 29, 48; sosialrealisme

•

3 11

312

117, 131; 1800-tallsrealisme 45; vårbilder 33; se o g s å ideologi kvartering 179 kvoter 87ff Kiigler, W., T e i lk o m m a n d o ji i h r e r 186 Langman, A ., sovjetisk arkitekt 113 Le Corbusier, sveitsisk arkitekt 119 Lee, engelsk mililtærsensor 48 Lenard, P., tysk fysiker 270ff Lenin, V. 58, 62; se o g s å statuer Levi, R , italiensk forfatter 197, 208 likgass 41; se o g s å gass L i t t l e B o y , se bombe Livsjits, J ., sovjetisk jernbanemann 78 Lloyd, B., kanadisk flyoffiser 242 Lubjanka, se fengsel Ludendorff, E. von, tysk militær og politiker 57 Ludvig XVI, konge av Frankrike 179 luftforsvar 2 2 2 ,2 3 1 ,2 3 4 - 2 3 8 , 241, 292; se o g s å radarforstyrrelse luftkrig 29; s e o g s å bombekrig L u f t w a f f e , s e flyvåpen lukt 7, 42, 155, 174 Lysenko, T ., sovjetisk genetiker og ideolog 270, 271 lopegrav, s e forsvarsverk MacArthur, D ., amerikansk general 288 Macke, A ., tysk kunstner 20 Manhattan-prosjektet 264f, 277, 279, 282, 285 Mann, T., tysk forfatter 19 Mare, F., tysk maler og grafiker 21 Marduk, Babylons statsgud 121 Marinetti, F., italiensk forfatter og kunstner 19ff, 27 M arx, K ., tysk samfunnsfilosof 23, 60

marxisme 60, 81, 136 massakrer 49, 226 massegraver 56, 71, 76, 142, 188f, 193, 198f, 204, 217, XXIV; Bykovnja-skogen 76; Kuropty-skogen 76f; Ohlsdorfkirkegården 218f, 232; Vagankovskoe-kirkegården 73, 232 masseødeleggelsesvåpen, se bombe Matisse, FL, fransk kunstner 53 megamaskin 144, 167 menneskestutteri 176; se o g s å ideo-

bgi

mensjeviker 68 Metaxas, L , gresk militær og poli­ tiker 98 Milgram, S., amerikansk sosialpsy­ kolog 182 militærkupp, se revolusjon mitraljøse, s e våpen mitraljøseskytter 49 modernisme, se kunst Molotov, V., sovjetisk utenriks­ minister 82, 119 mongoloide 162 Montgomery, B .L ., britisk tanks militær, feltmarskalk 248 mord 277; folke- 28, 94, 98, 202, 266; industrialisert 138, 173, 192f, 196f, 206; masse 72, 76, 78, 138, 177f, 184f, 283; selv- 1 6 ,7 0 , 7 5 , 1 5 8 , 178, 191, 200, 208; se o g s å euthanasiprogrammet, henrettelser, holocaust, massakrer Moskva—Volga-kanalen 81 motstandsmenn 142, 177, 185, 199, 203, 207, 268, 280; se o g s å Martin Niemoller Mrugowsky, J ., Kurt Gersteins sjef 200 Mukina, V., sovjetisk billedhuggerske 99; verk av: A r b e id e r o g k o lc b o s k v in n e 99, XIII Musil, R ., østerriksk forfatter 19 Mussolini, B., I I D u c e , italiensk enevoldshersker 97

Register

Myrdal, G. og A ., ledende svenske sosialpolitikere 169 målindikator 236, 241 Nagasaki 222, 249, 2 5 6 -258, 260, 263, 284, 287, 290, 292, XXIX, X X X , X X XI, XXXII Nash, P., britisk maler, tegner og grafiker 13—16, 26—31, 33, 37, 4 1 -5 2 , 53, IV; verk av: C h a o s D e c o r a t i J 14; Vi s k a p e r en n y v e rd e n 48f, VI; V oid 46, V nasjonalisering, av banker 58; se o g s å kollektivisering N a t i o n a l S e r v ic e L e a g u e 17 navigasjon, HS2-radar 241; naviga­ tør 239, 242, 292; O b o e 225, 241 nazikoryfé 100, 147 nazisme, se ideologi nazister 52, 73 nedtelling 293 NEP, den nye økonomiske politik­ ken 59, 62 Nevinson, C ., britisk kunstner 27ff, 49; verk av: Æ r e n s v e ie r 29 Newton, F., britisk bombeflyver 238 Newton, sir I., engelsk matemati­ ker og naturvitenskapsmann 266 Niemoller, M ., tysk teolog og opposisjonell 157f Nietzsche, F., tysk filosof 49, 246; nietzscheansk drøm 19, 49 Nikolajev, L., Kirovs banemann 56 Nivelle, R ., fransk militær 35 N K V D , partipolitiet 56, 66f, 68f, 75ff, 87, 88f, 92, 96, 272 Nobelprisen i fysikk 266 NSDAP, N a t i o n a l s o z i a l i s t i s c h e d e u tsch e A rb e ite r - P a rte i 100f, 103, 140f, 156f, 162f, 205 nullpunkt 48, 100, 235, 255, 260, 263, 266, XXIX nærkamp 32; se o g s å våpen O K e e fe , B., amerikansk offiser og fysiker 289

O b o e , se

navigasjon

o jf ic ia l w a r a r t i s t , se

kunst Okitovitsj, M ., sovjetisk arkitekt 107 oktoberkuppet 1993, se revolusjon oktoberrevolusjonen, se revolusjon oktobrister 69 olympiade 165 Oppenheimer, R ., sjef for Manhattan-prosjektet 264, 281-285 Orsenigo, C ., tysk kardinal 199 Orwell, G ., britisk forfatter 189 OSA, arkitekturorganisasjon 116 OSS, USAs etterretningstjeneste 277f Otter, G. von, svensk diplomat 199ff Owen, W ., britisk poet 40 Padua, P., tysk kunstner 133 Palgraves, F .T ., britisk forfatter 38 paranoia 57, 91 f patriotisme, se krigsfeber Patton, G .S ., amerikansk tanksgeneral 288 personkult, stalinistisk 94, 121 Pfannenstiel, W ., tysk professor 178, 183, 198 pi 271 Picasso, P., spansk-fransk kunstner 20, 53, 97 pisk, lær- 151 f , 175, 194; ride160, 175, 183 pistol, se våpen planøkonomi 57, 85ff, 142, 145f; se o g s å femårsplan, fireårsplan, kvote plutonium 280, 288 plyndring 16, 76, 223 Poe, E .A ., amerikansk forfatter 42 pogrom 202 Pol Pot, Røde Khmers leder 202 politi 209; -bataljon 186, 191; militær- 256 Portal, sir C ., britisk flymilitær 227f, 232, 245, 248 ^ Pound, E., amerikansk poet, essay-

•

3 13

ist og kritiker 48 Prandtl, L ., tysk fysiker 273 P rav da 62 pressefrihet, mangel på 140; se o g s å sensur produksjon, industri: sovjetisk 59f, 80, 86, 1143Ff; tysk 126, 128, 143, 245; s e o g s å planøkonomi; våpen 126, 128, 147, 279; se o g s å atomprogram propaganda, statlig 27, 57, 61, 70 proteser 51, 159 publisitet 206, 287 pålestraff 179 påskeopprøret 17 radarforstyrrelse, W in d o w 225 radbrekking 179 radioaktivitet 263, 283; se o g s å stråling RAF, R o y a l A i r F o r c e , se flvvåpen rakett 272, 279; rakettbombing 279 rase, s e ideologi rasisme 25; se o g s å antisemittisme, ideologi realisme, se kunst Reder, R ., leirfange 152, 160, 197f reklame 1 36, 263 relativitetsteorien 270f revolusjon, data- 270; den franske 2 5f; den russiske 60, 62, 95, 118; februar- 58, 114; oktober58, 61, 64, 114, 142; oktoberkuppet 1993 85; verdensrevolu­ sjon 68; s e o g s å påskeopprøret revolver, se våpen Rhinland 98 Ribbentropp-pakten 99, 144 riksdagsbrannen 141 rikskanselliet 128, 142 Roberts, Lord F., britisk feltmarskalk 17 Rousseau, J .J., sveitsisk-fransk filosof 181 ruinverdi 14, 126f russisk-japanske krig, den 24

Russolo, L ., italiensk maler og musiker 21 Rutmans, J., sovjetisk sikkerhetsmann 75 Rybakov, R ., russisk forfatter 90 SA, S t u r m a b t e i l u n g e n 103, 141, 157, 163, 165 sabel, se våpen Samokvalov, A ., sovjetisk kunstner 133; verk av: K i r o v u n d e r s p o r ts p arad en 133, XIX Sant’ Elia, A., italiensk arkitekt 21 Sassoon, S., britisk forfatter og journalist 46 Saundby, R ., britisk flymilitær 2 1 0 /2 2 8 , 232, 248' Schonberg, A ., østerriksk kom po­ nist 18 SD, SS’ sikkerhetstjeneste 176, 204 Seifart, A .-K ., borger av Hamburg 214 seleksjon 160 sennepsgass 41; s e o g s å gass sensur 28f, 94, 216, 263; se o g s å kunst, pressefrihet Sickert, W ., britisk maler 02 grafi­ ker 20, 49 sigøynere 138, 161, 164, 167, 185, 190, 234; se o g s å ideologi Simpson, L ., poet 143 Sjurpin, sovjetisk kunstner 1 33 skyskrapere 112, 126, 129, 149 skyttergraver, se forsvarsverk skvttergravskrig 29 slaget, om Storbritannia 221, 243; ved: Cannae 34; Izonso-elven 22, 49; Loos 34; Lutsk 21; Liitzen 34; Marengo 25; Marne 21; Somme 34, 49, 216; Verdun 21, 34; Waterloo 34; Ypres 34^-2: slagmark 31 ff, 38-4-2, 131, 135 «slangen» 15 3, 173, 176, 194f slavearbeid 81 f, 126, 128, 147, 192 smerte 179 183

Register

Sofokles, gresk dramatiker 61 sosialdemokrati 1 39f, 215 sosialisme 60, 80, 119, 146; se o g s å ideologi sosialrealisme, s e arkitektur, kunst sovjetkommunisme 78f, 142f; se o g s å ideologi Spandau, se fengsel Speer, A ., tysk arkitekt 97, 100—1 0 4 / l 12f, 122-129, 132, 135, 146ff, 219, 280, XII, XIV; bygninger av: d i e V o lk s h a lle 124f, 129, XV; Soldatenes Hall 124 spioner 87; s e o g s å agenter splinter, s e artilleri SS, S c h u t z - S t a f f e l 1 4 8 ,1 51-1 55, 1 58ff, 167ff, 171, 173-178, 184, 191 ff, 196ff, 200f, 205ff, 278, 280; D a s s c h w a r z e K o r p s 272 Stachanovit-bevegelsen 86 Stalin, J., sovjetisk diktator 54f, 60, 6 2 -6 5 , 74f, 79, 81 f, 85, 9 0 -9 4 , 104-107, 112, 114, 119f, 121 f, 129f, 1 32, 1 35, 137ff, 142f, 146, 202, 272, X; bilder av 67; s e o g s å ideologi, personkult stalinisme, se ideologi Stangl, F., kommandant i Treblinka 193 Stark, J ., tysk fysiker 270ff Statens institutt for rasebiologi 169; se o g s å ideologi statskupp, s e revolusjon statuer, Feliks Dzerzjinskij 72; Lenin, V. 120, XVI steiimg 179 Stein, G ., amerikansk forfatterinne

20 stening 16, 154 STO , Arbeids- og forsvarsrådet 113 store terror, den, s e j e z j o v s j t s j i n a e n strategisk bombing, se bombekrig stridsvogn, se våpen strontium-90 283 stråling 254f, 263; strålevern 278 Sudaplatov, P., sovjetisk sikkerhets-

hetsoffiser 57, 92 sult 55f, 78, 88 s u r v i v a l o f th e J i t t e s t

23

svartebørsvarer 177 Sweeney, C ., amerikansk flymajor 288-293 svkkelbataljon 21 synagoge 18 3 Szilard, L ., ungarsk-amerikansk fysiker 281 T 4 170, 172; s e o g s å euthanasiprogr ammet Tatlin, V., russisk kunstner 113 Taut, B., tysk arkitekt 116 Teller, ungarsk-amerikansk fvsiker 281 terror, se j e z j o v s j t s j i n a e n ; statsterror 145; terrorbalanse 264; terrorbombing 221; T e r r o r flie g e r 239; terroristsentrum 94; terrorvåpen 266, 279 T h e G o ld e n T r e a s u r y 39 T h e s h a p e o j t h i n g s to c o m e 220 Thorak, J ., tysk billedhugger 99, 133; verk av: K a m e r a t s k a p 99, 133, XII Tibbets, P., kaptein på «Enola Gav» 287, 289, 292 tilfluktsrom, se forsvarsverk Timur Lenk, mongolsk verdens­ hersker 202 Tito, J., jugoslavisk president 69 TjSIR, pårørende til fedrelandsforrædere 67 Togliatti, P., italiensk kommunist­ leder 69 Toklas, A .B ., Gertrude Steins livsledsagerske 20 tomhylser 32, 78 tortur 74, 88, 95, 182; metoder: søvnmangel 88; offentlig 179ff; redskap: batonger 88; glødende tang 179; stolben 88 Trakl, G ., østerriksk poet 19 trangboddhet 108 Troost, P.L., tysk arkitekt 113; bvgning av: d e r F i i h r e r h a u 109f

• 3 15

31

6

Trotskij, L., sovjetisk politiker 57, 62 trotskist 83, 87 trudoviker 69 Truman, H .S., amerikansk presi­ dent 287 trykkbølge 237, 2 54f tsarisme 1 13 Tsjekaen 72 Tuchatsjevskij, M ., marskalk av Sovjetunionen 62 tungtvann 278 tunnelbane 105 tvangssterilisering 169 tysk fysikk 271 f, 286; se o g s å anti­ semittisme ubåter 160; ubåtkaptein 157; ubåtverft 215; ubåtvåpen 36 Urakami-katedralen 253f, 258, 293 uran 2 7 5 ,2 7 8 ,2 8 1 ,2 8 8 Ustinov, D ., sovjetisk politiker 84 utrenskninger, se j e z j o v s jt s ji n a e n utryddelsesleir, Belzec 151-155, 159f, 163, 171, 172-176, 178, 183f, 192-199, 204, 206, 232f, 263; Chelmno 172, 192; Sobibor 192f, 196, 204; Treblinka 192f, 196f V - l, se rakett V-2, se rakett Vaughan, E .C ., britisk løytnant 38-1-0 verdensutstilling 97f, 104, 118, XII, XIII verneplikt 98; ideologisk 134 Versaillestraktaten 140 verving 13, 16, 18ff, 158 vestfronten, s e fronten veteran, krigs- 31, 51, 124; parti64 villmenn 25 VKhUTEMAS, statlig høyskole for kunst og teknikk 114ff, 120 V o lk s g e m e in s c h a ft 18, 161 VOPRA, De proletære arkitektenes

allrussiske organisasjon

114ff,

120 Vorosjilov, K ., sovjetisk politiker og mililtær 1 19 våpen, angreps våpen: automatkanon 246; sabel 21; stavhåndgranat 32; stridsvogn 46, 109, 135, 143, 226; forsvarsvåpen: mitral­ jøser 21, 24f, 34, 239, 246, 289; Gatling 25; egghåndgranat 32; håndvåpen: 24; gevær 40, 135, 151 f, 1 59, 173, 185; kara­ biner 186f; M 1895 71; mausergevær 1 35, 233; pistol 200, 278; revolver 54f, 96; T-33 71; hemmelige: 217; kjerne­ våpen: 249, 262f, 274, 285ff, 291; nærkampvåpen: bajonett 21, 58, 1 54, 175; infanterispade 32; s e o g s å artilleri, bombe, fly­ våpen, kjemiske våpen, rakett, ubåtvåpen våpenproduksjon, se produksjon Webern, A. von, østerriksk kom ­ ponist 19 W e h rv e re m 17 Weimarrepublikken 100, 140, 162 Weisgerber, A ., kunstner 21 W in d o w , se radarforstvrrelse Wirth, C ., politikommissær 170, 175, 183, 191 ff, 195, 205f Wittgenstein, L ., tysk filosof 19 Zarko, Titos brorsønn 69 zikkurat 121 Zinovjev, G ., sovjetisk politiker 64 Zyklon B, se gass østfronten, s e fronten øyenvitne 77, 211, 212 århundreskifte 25f