Vår tids kulturhistorie 1: Den tapte tid 1890-1914 [1] 8202040353, 8202040361, 8202040434

Citation preview

ERLING BJØL

kulturhistorie 1890-1914 Oversatt av Finn Jor

j tf—' “ ©**, I

>11 >ii )li(

J. W. CAPPELENS FORLAG A S

S ø r-V a ra n g o r

b ib lio t e k

Originalens tittel: Vor tids kulturhistorie. Bd. 1 Den tabte tid © Politikens Forlag A /S , København 1978 Billedredaktør Knud Sandvej Norsk utgave © J. W. Cappelens Forlag a-s, 1979 Trykt i Centraltrykkeriet 1979 ISBN 82-02-04035-3 (hf.) ISBN 82-02-04036-1 (ib.) ISBN 82-02-04043-4 (komplett)

Forord De siste hundre års utvikling —teknisk, vitenskapelig og orga­ nisatorisk — har endret menneskehetens tilværelse mer enn de årtusener som gikk forut. Derfor har vår tid krav på sin egen kulturhistorie, som konsentrerer seg om forutsetningene for det samfunn vi lever i idag. Siden denne utvikling i særlig grad har sine rotter i den vestlige kulturkrets, Europa og NordAmerika, er det den som er emnet for denne kulturhistorien. Verket er delt i tre bind. Første bind, «Den tapte tid» har lånt tittelen fra Marcel Prousts store romanverk, og dekker ti­ den frem til 1914. Bind to behandler de to verdenskrigene og mellomkrigstiden, mens bind tre omfatter vår egen tid i snevreste forstand, tiden etter annen verdenskrig. Register og litteraturfortegnelse til alle tre bind vil komme i siste bind.

J. W. CAPPELENS FORLAG

Innhold Plysj og palmer 135 Myk oppbremsing 66 T rekkprosent 5 138 Fra land til by 69 Biler og stuepiker 141 Storbyen 72 Hva er kultur? 9 Svulstig stukk 74 Industrisamfunnet 9 Byggeorgier blant Prosesser og Til bakgården 142 spekulantene 77 begivenheter 11 Spirene til fremtiden 79 Forbrukersamfunnet 12 Tjenerskapet 142 Havnebyen 82 Bomullsrevolusjonen 13 Arbeiderklassen 145 Høyt og fritt 84 Singers symaskiner 14 Skummet melk og Skyskraperen 85 Varehuset 16 velling 148 Riktig skritt i gal retning 87 Præriens grøde 17 I det rike England 150 Nyttestil 90 Hermetikk og Søndagsklær og Byplanlegning 92 kjøleanlegg 18 music-hall 153 Hvem angir tonen? 93 Maskinens seiersgang 21 Fra 84- til 48-timersuke 155 Wien, W ien... 95 I helvetes forgård 22 Gjetergutten i Montmartre og Fauborg Stålalderen gryr 24 gruvesjakten 156 St. Honoré 100 Kjemikernes alkymi 26 Å få mer ut av Donna Dynamo 29 mindre tid 157 Elektrisitetens mirakler 30 Fritid 159 På solsiden 106 På kulelagre 32 Fabrikkdøden 160 Oljealderens inntog 33 På skyggesiden 162 Skumringstid for Kong Kull 34 Tuberkulosen herjer 164 fyrstene 106 Jorden rundt 38 Fallgruven 166 Jorddrottenes svane­ Idéspredning 39 Sex i sidegaten 171 sang 109 Teknikk og organisasjon 42 Herremann og Bankbok og sjekkhefte 43 The gentleman 111 husmann 174 Gull og sølv 45 Hos Guermantes 116 Bedre kår i dårlige tider 175 Røverbaronene 46 Det gule palé 117 Flesk og gamle rønner 178 Krisetider 50 Den guddommelige Skabb og olme okser 180 Arbeidsløshet 53 Sarah 118 Kommunismens Stormogulene 120 Den hvite verden 182 Dollarmeséner 121 spøkelse 57 Marxismen 59 Kongeakt for Drømmen om Amerika 182 Detonasjoner 61 pengemakt 122 Det ville Vesten 183 De hvite fjærene 123 Den store safarien 185 Statens menn 126 Da solen aldri gikk ned 187 D et store oppbruddet 63 Innenfor rangordenen 128 Kiplings India 189 Middelstanden 129 Dr. Livingstone, De beleste 131 Befolkningseksplosjonen antar je g ... 190 Borgerskapets livsstil 133 i Europa 63

Vår tid blir født

9

Herrens ord i Zululand 192 Den hvite manns byrde 192 Gull og stygge skoger 194 Sjøens tolk 197 Havets helter 200 Én verden 202 Til fjerne land 203 De siste kappløpene 209 Den hvite fare 210 Korsettet og krysantemen 213 Suset fra steppen 216 Øya i Sydhavet 218 Herrerasens herjinger 221 Afrikas ansikt 223 Fremmede rytmer 224

Frigjøring

281

Barnets århundre 284 Barnas fest 288 En selgers fødsel 288 Skolen for barnet 289 Hva skal vi leke? 290 Hva skal vi lese? 293 De uoppdragne heltene 294 Hemmeligheten med de syv segl 296 Fra tretten til nitten 298 Hjemme i den nye verden 298 De fryktelige «petroløsene» 302 Kvinnekampen 303 Skulder ved skulder 306 Dollarprinsessens Massenes inntog 228 landnåm 307 Vestens vågehalser 307 Organisasjons­ Hvor gikk Nora? 308 samfunnet 228 Sykkelpiken 310 Massehæren 228 Ved havet som mumler 313 Nasjonalismen 233 Ut i det fri 315 Nasjonalt røre i Bilens barndom 319 1840-årene 235 Ned med konven­ Onkel Toms trengsler 237 sjonene 321 En bygning vi reiser... 241 Teaterets glansperiode 324 Andelsbevegelsen 244 90-årene som Massemarkedet 246 vannskille 326 Bamum, Babbitt og Solidaritet 328 Barratt 248 Fremtidsstaten 330 Pressens gullalder 254 Ned med våpnene 332 Grøss og spenning 257 Snart dages d et... 334 Boblefolket 259 Celluloidheltene 260 Musikk til å bruke om igjen 262 Vitenskapens Massehysteriet 266 verksted 336 Sport og rekorder 269 Antisemittismen 272 Seieren over Massepartiet 275 mikrobene 337 Da Jensen ble valgt 277 Skalpellens triumfer 338

Miraklene på laboratoriet 343 De hvite kitlers lov 344 E = mc2 349 Et nytt verdensbilde 354 Menneskets avstamning 356

Guds død

361

Kulturkampene 362 Moral uten katekisme 363 Overmennesket 364 Elitedyrkelsen 368 Alt for revolusjonen 370 Dommedagssyner 370 Voldsdyrkelse 372 Motets røde kokarde 373 Skudd i Sarajevo 374 Viljen til makt 376 Dypet med de dunkle drifter 377 Tordenbraket 379 Pessimister og optimister 383 Ni høytstående undermålere 386 En verden går under 390

9

Vår tid blir født Hva er kultur? Til hverdags bruker vi ordet kultur om det toneangivende kretser i et samfunn mener er den «riktige» måten å oppføre seg på, snakke på, spise på. Hva de anser som akseptable me­ ninger, nødvendig viten og smak som ikke vekker anstøt. Kulturhistorikeme fra Buckle og Burckhardt til Barbara Tuchman og Daniel Boorstin har anlagt et bredere syn på be­ grepet kultur. De har snarere sett det som summen av hvordan menneskene faktisk oppfører seg og tenker i et gitt samfunn i en bestemt tid. Selv om det ikke finnes to kulturhistorikere som har grepet oppgaven an på akkurat samme måte, har de med kultur i alminnelighet ment en sivilisasjon i alle dens yt­ ringsformer og ikke så meget de aspekter av den som gir ut­ trykk for toneangivende verdisystemer. En av mellomkrigsti­ dens store kulturhistorikere mente at «simpelthen alt, øko­ nomi og samfunnsliv, stats- og rettsliv, kirke og moral, viten­ skap og teknikk, kunst, filosofi og religion» vedkom kulturhis­ torien. For en annen var kultur rett og slett vaner. Hva den enkelte kulturhistoriker har interessert seg spesielt for, henger gjerne sammen med hvilken type samfunn og hvil­ ken tid det er som blir behandlet. Den samfunnstype vi i det følgende skal beskjeftige oss med, er vår egen - det moderne industrisamfunn. Derfor er tiden også vår egen. Men en rekke av de fenomenene vi kommer til å møte, har røtter helt tilbake til forrige århundre, ikke sjelden langt tilbake i dette århundre. Der begynner vår egen tid. Ikke på noe bestemt årstall. Iblant skal vi helt tilbake til 1830-årene, iblant bare til 1920-årene. Vi oppsøker med fullt overlegg fortiden ut fra den forutset­ ning at den kan bidra til vår forståelse av det samfunn og den tid vi lever i. Kultur oppfatter vi meget bredt: Den er måten folk lever og innretter seg på. Hva de tror er riktig og galt, pent og stygt. Hvordan de oppdrar barna sine. Hvem de ser opp til og prøver å etterlikne. Hvordan de meddeler seg til hverandre og flytter seg fra sted til sted.

Industrisamfunnet Men hva er industrisamfunnet? Det er et samfunn hvor de fleste av de tingene man bruker er fremstilt fabrikkmessig, mer eller mindre i serieproduksjon, og altså ikke av håndverkere. Det er ikke det samme som et sam-

10

Vår tid blir født

En av de milepælene som innvarslet en ny tid, var den amerikanske borger­ krig. Dens avslutning ble bekjentgjort på denne må­ ten i New York Herald den 10. april. En ny tid for men­ neskene dengang — for oss «den tapte tid».

V IR G IN IA ! LEE SURRENDEES!

THE REBELLION ENDED! OFFICIAL CORRESPONDENCE, GEN, HE DESIROUS OF “PEACE." Daalj and Patrlotlc Letter from General Grant. flis Hebsl Loader Muat Lay Down Bia Anns.

Re Capitulates on Gen. Granfs Own Terms. Iba Offlotr* to beParoledaudSeat Hom*. O A to la l i X s p s i e h w , W i i D e im b t k e h t .

1

WijiaaMTOj». Jippit 9, led , 9 0‘clock p. m. y Tø Major-Gr*, DlX, New-York: Tbi» Depart* mtnt ba* woeired the oflkiål report of the aur* taoder thl* åay of Gen* Lee and hia army to Lb«U*GftXU Grant on the tera» propoaed hy Gen. firast.

Catatlf vill bo gives

m

«peedily m poaaible.

E d W LB M . B t a V T O V . f if lr t r f tta r r a / W * *

funn hvor de fleste arbeider i industrien. I Amerika, det høyest utviklede industrisamfunn i verden, var det i 1960 bare 32 pro­ sent av den aktive befolkning som var beskjeftiget i industrien. Man kan diskutere hvor stor del av de produserte varene som skal komme fra fabrikker før vi kan tale om et industri­ samfunn. Både geografisk og historisk finnes det visse av­ grensningsproblemer man må skjære igjennom. Industrisam­ funnet oppstår ikke samtidig i alle land, ikke engang i alle land innenfor den vestlige eller atlantiske kulturkrets, som vi hører til. Vil man absolutt henge det opp på et årstall, kunne man for Englands vedkommende velge 1851. Det var det året da den første verdensutstillingen ble holdt. Det hendte i Lon­ don. Til dette formål oppførte Joseph Paxton det berømte Krystallpalasset, man kan si det var det første industrielt opp­ førte bygg. Fire ganger så stort som Peterskirken. 3000 nøyak­ tig like glassruter. Masseproduksjon. Standardisering. Støpe­ jern. Nye tider. Samtiden var slått av forundring helt borte i det fjerne Russland. Nikolaj Tsjernysjevskij, som skulle inspi­ rere en hel generasjon av russiske revolusjonære fra Emma Goldmann til Lenin, skrev i 1862 romanen «Hva er det som skal gjøres?». Der beskrev han sitt fremtidssamfunn, hvor menneskene levde lykkelig i kollektiver etter «den rasjonelle egoismes» lover og hvor byene liknet på Krystallpalasset. På verdensutstillingen, hvor man kunne se 9000 forskjellige produkter, rykket massene for alvor inn i historien. Firmaet Schweppes solgte over en million flasker mineralvann til tørs­ te besøkere, mange av dem var kommet langveisfra med den nymotens innretning man kalte jernbanen. 1851 var også det året da det man har kalt verdens første fagforening ble dannet. Det var det engelske maskin- og metallarbeiderforbund Amalgamated Engineering Union. I Amerika ville man nok snarere bestemme begynnelsen på industrisamfunnet til borgerkrigen. Men det har ingen hensikt å prøve å presse kulturhistorien inn i en stiv ramme av årstall. Industrisamfunnet er en revolusjonerende ny samfunnstype i forhold til alt det man kjente fra før. Det tar gradvis form i lø­ pet av 1800-tallet. Det som skiller det fra alle tidligere sam­ funnstyper, er den tekniske utvikling som preger det, og den er en frukt av århundrets vitenskapelige kultur. Den får det til å «å knake i samfunnets fuger og bånd». Gamle strukturer går i oppløsning. Folk kommer i bevegelse som aldri før. Den tekniske utvikling må derfor - som hos Daniel Boorstin - ha en sentral plass i ethvert forsøk på å forstå industri­ samfunnet. Men man skal være forsiktig med å ville forklare hele kulturutviklingen bare på dette grunnlag. Det er i hvert fall to andre sosiale prosesser som også setter sitt preg på kulturutviklingen, riktignok i vekselvirkning med

Hovedattraksjonen på den store utstillingen i London 1851 var Krystallpalasset, skapt av Joseph Paxton. Den monumentale bygnin­ gen i metall og glass ble reist i Hyde Park. Her er den på selve åpningsda­ gen. Etter utstillingen ble palasset flyttet til det sør­ lige London, hvor det lå inntil det ble ødelagt av brann i 1936. (Victoria and Albert Museum)

industrisamfunnet. Den ene er fremveksten av de oversjøiske nybyggersamfunn, særlig i Amerika. De utvikler seg under vil­ kår man til da ikke hadde kjent, og begynner å påvirke utvik­ lingen allerede før USA selv var blitt det førende industrisam­ funn. Den andre typen av sosiale prosesser man med en gang får øye på, er krigene. Som fenomen er krigen selvfølgelig like gammel som selve det menneskelige samfunn. Men i indu­ striens tidsalder berører den flere og flere mennesker og griper dypere inn i samfunnsutviklingen. Det ser man i hvert fall fra Krimkrigen via den amerikanske borgerkrig, den tysk-franske krig, de to verdenskrigene og Koreakrigen frem til Vietnam­ krigen. Dessuten kommer naturligvis i tillegg at en rekke kultur­ fenomener som kunst, litteratur, filosofi og vitenskap har sitt eget liv, som utvikler seg mer eller mindre uavhengig av de im­ pulser som stammer fra samfunnsprosessene.

Prosesser og begivenheter Det er prosesser kulturhistorien handler om, ikke begivenhe­ ter. Det er derfor det er så vanskelig å fange den inn ved hjelp av årstall. «På Napoleons tid spilte ikke elektrisiteten større rolle enn kristendommen da Tiberius var keiser,» sa den fran-

12

Vår tid blir født

Richard Arkwright — opp­ finneren av vannspinnemaskinen. Stikk av J. Jenkins etter maleri av Joseph Wright. (Hulton)

ske kulturfilosof Paul Valéry. Han tilføyet: «Men det er innly­ sende at denne tekniske fornyelse har bidratt mer til å for­ andre tilværelsen enn samtlige «politiske» begivenheter fra Ampéres tid til i dag.» Det var en lang prosess fra H. C. Ørsted i 1820 oppdaget elektromagnetismen og Ampére på grunnlag av den utviklet sin elektrodynamiske teori frem til den elektriske trikken, og det er vanskelig å si hvor det avgjørende vendepunktet er. Det er en gradvis utvikling skritt for skritt, det ene lille skrittet etter det andre, og det er dette tilsammen som forandrer samfunnet. Det er ikke engang en sammenhengende kjede av fremskritt. Forskjellige årsakskjeder møtes i et innviklet mønster på histo­ riens vevstol. Et teknisk gjennombrudd på ett område får be­ tydning på et helt annet. Enda et forhold gjør det vanskelig å avgrense periodene i kulturhistorien: gamle produksjonsformer og tradisjonelt le­ vesett fortsetter lenge, iblant i generasjoner, side om side med de nye. Så sent som omkring århundreskiftet levde forfatte­ rens morfar av å veve duker og håndklær på en gammeldags vev. Når det lot seg gjøre, var det vel fordi industrisamfunnet ennå ikke hadde avsluttet sin transportrevolusjon. Den var fullbyrdet til sjøs, og var delvis skjedd til lands med jernba­ nene og trikkene. Men ennå var den ikke skjedd på lande­ veien. Forbrukersamfunnet To sterke krefter har bestemt utviklingen i de vestlige industri­ samfunn, de tekniske fremskritt og det stigende forbruk. Til en viss grad har den tekniske utvikling styrt den retning forbruket har tatt. Men bare til en viss grad. Strukturen i det stigende for­ bruk faller ikke automatisk sammen med strukturen av den økende produksjon. Det fremhever den franske samfunns­ forskeren Jean Fourastié. Han tilføyer at dette etter hans opp­ fatning er det sentrale fenomen i den økonomiske utvikling. Vi skal siden se på de sosiale følger det fikk. I de senere år har man begynt å kalle de vestlige land for­ brukersamfunn fordi den økonomiske trivsel i disse landene er avhengig av et stadig økende forbruk. Underforstått er at dette ofte blir et overflødig forbruk, lokket frem av reklamen. Ifølge den franske kulturhistoriker Maurice Crubellier kan man datere opprinnelsen til det moderne forbrukersamfunn til innføringen av konfeksjon istedenfor skreddersydd tøy. Denne fornyelse var på en måte forberedt av Napoleonskrigenes uniformsskredderier, og i Frankrike har man kunnet spore dem tilbake til 1829. Men alt da henviste man til at konfeksjonssøm foregikk «etter engelsk forbilde».

Vår tid blir født

13

Samtidig kom de første ferdigsydde klesplagg i handelen i Amerika. Det var arbeidstøy til negerslaver og sjøfolk. Til å begynne med var konfeksjonsvarene først og fremst laget av bomull. Det hang utvilsomt sammen med at de første store tekniske gjennombrudd som muliggjorde masseproduksjon, skjedde i bomullsindustrien. Her var det den tekniske utvik­ ling som styrte forbruket, ikke så mye det motsatte.

Bomullsrevolusjonen Bomullsrevolusjonen begynte egentlig med at man oppfant nye maskiner til å spinne ullgarn på. Richard Arkwrights vannspinnemaskin (1769) og Samuel Cromptons spinnemaskin (1779). En slik maskin kunne prestere like mye som flere hundre gamle spinnerokker, og garnet den laget var av mer ensartet kvalitet. Forsyningen av ull kunne ikke følge med. Det tar år å få utvidet en saueflokk. Annerledes med bomull. Nye arealer kan fort tilplantes. I tiden 1770-1800 ble forbru­ ket i England tolvdoblet. Veverne kunne ikke greie denne enorme veksten i gamproduksjonen. Oppfinnsomme hoder ble lagt i bløt. Ut kom Edmund Cartwrights vevemaskin (1787). Men det tok tid før den slo igjennom. Produktiviteten steg langtfra så fort i veving

Maskinen som revolusjo­ nerte en hel industri: Ark­ wrights spinnemaskin fra 1769.

14

Vår tid blir født

Isaac M. Singer: «Jeg er fullstendig likeglad med oppfinnelsen, det er pen­ gene jeg er ute etter,» sa han om symaskinen sin. Angivelig er det også han som har sagt: «Det er pok­ ker til fornyelse; den tar jo kvinnene vekk fra det eneste som har greid å holde dem stille: syingen.» (Metropolitan Mus. o f Art)

som i spinning. I 1830-årene kunne en enkelt arbeider med hjelp fra et 12 års barn uten videre produsere tyve ganger så mye med vevemaskin som en håndvever. Stadig var bomull lettest å mekanisere. Bomullsgarn var sterkest, og produksjo­ nen av råvarer kunne lettest settes opp, særlig etter at amerika­ neren Eli Whitney oppfant en rensemaskin som kunne fjerne frøene fra bomullen (1793). Den skulle få en sørgelig bivirkning: negerslaveriet grep om seg i Amerika. Men i Europa steg produksjonen av bom­ ullstøy hurtig. Produksjonsøkonomien ble avløst av forbrukerøkonomien, skrev den franske historiker Jules Michelet i 1846. Han daterte denne «revolusjon», som han selv sa, til 1842. Da kom det et fall i prisen på bomullsvarer, og det førte til at millioner av kunder, fattige mennesker som aldri før hadde kjøpt noe, begynte å røre på seg. Butikkene ble tømt med ett slag. Maskinene begynte å gå som rasende igjen. Det røk av fabrikkpipene. Også de fattige kunne nå begynne å bruke undertøy, lakener, duker og gardiner. Hele samfunns­ klasser fikk adgang til noe de ikke hadde kunnet få fra verdens skapelse av. Bomullsvarer som undertøy og skjorter var det første man begynte å fremstille som konfeksjon. I England steg forbruket av bomullstøy fra 35,6 millioner pund i året 1819-21 til 149,6 millioner i årene 1844-46. Kong bomull banet vei for forbrukersamfunnet. Men ullen fulgte langsomt etter, først worsted, siden også andre former for ull­ garn. Singers symaskiner Garn kunne man spinne mye fortere enn før. Stoffer kunne man veve litt fortere enn før. Men innen det kunne bli klær av stoffene skulle de sys på gammeldags maner uten andre red­ skaper enn de eldgamle, saks, nål og fingerbøl. Alt omkring 1830 oppfant franskmannen Barthélemy Thimonnier en sy­ maskin. Men han fikk i den grad skreddersvennene på nakken at man foreløpig bare våget å bruke maskinen hans til unifor­ mer og lærarbeide. I Amerika var det flere som eksperimen­ terte med symaskiner. Walter Hunt fikk to geniale ideer: å for­ syne en symaskin med en nål som hadde hodet i spissen, og en skyttel med undertråd. Men det var først da Isaac Merrit Sin­ ger en gang i 1850-årene fikk fart i serieproduksjonen at syma­ skinen fikk sitt gjennombrudd. I 1871 var man oppe på 700 000 maskiner i året. De fleste var Singers, og han var snart i full gang med å bygge opp verdens første multinasjonale sel­ skap, en organisasjonsform som skulle bli karakteristisk for det moderne industrisamfunn.

Vår tid blir født Singers symaskin var ikke den første, men det var Singers system som slo igjennom til de grader at selve navnet hans ble iden­ tisk med maskinen. Det ærverdige amerikanske tidsskriftet Scientific Am e­ rican bekjentgjorde opp­ finnelsen på denne måten den 1. november 1851, og ga samtidig en inngående beskrivelse av hele meka­ nismen.

zsn adtkaxs iz h m »i i t . awb m m VOLUME VII.] S c ie n tific A m e ric a n ,

as

i i K u n n u , H2tiuuneAi & rs n m m m i m B .

NEW-YORK, XOVEMBER 1,1851. S I N G - E R ’8 S E W I N G M A C H I N E . — F i g . L

CIBCCLATMWT l«,O M .

it 1 » r»Iton rtm t, a. Y . JSa» BolMinr»),

BY MUNN (c COMPANY.

Co., Boston Kow York Cltr. ... Philadolphia. n, Cioclnnatl, 0. Cooke k LoCoont, B u rr.oci.eo, Cal Coortfd. j k Wl*n —. Cb«l*«to». B. C. John Cnrrothw, 8»r..n.h, U» M. Boallomot, Mobil.. AU. Barlov. Payoo k Pruken, London. M. M. Oknll.Mil k Co . 1'kri.

ME » T O , Rkllroodk in Europ». We have rather been rontoling nunelve* with the iden tbat our rer ent rmilroad enterpri*e w u gre»ter than that of all other nation* together. Thi* seemt to be a mistake, for the Continent of Rurope,.inixedap with dapotic government*, appeart to be as tnfly alive to the importance of railroad communication, as the mort go ahead of all our States. The Lon­ don Times has recently been publishing statistics of the progren of the different eountries, which e* hi bit theae results :—Belgium has 532 miles of railwtya, 3S3 of which have been eonstructed and worked by the State, the remainder by different private eompanies. Th* expense of corwtracting the w hole has been £9,576,000, or £18,000 per mile. The annual expenaes are 63 per cent. o f the raeeipta, and the profitt three and a half per. cent on the Capital. In France theie are 1,818 miles of railway under traflic, 1,178 miles in progress, and 577 miles projected. The cost of eonstruction per mile has been £26,832, and the whole ezpenditnre requisite for the eompletion of the 3,373 miles it estimated at £93r 870,735. The avenge animal net profit on the Capital employed does not exceed two and aeven-tentfaa per cent In Germany there a n 5,343 miles of imil-

15

mpanying engraving* npresent a i roller stud ita face fitting into-a plate, w, figur* 1. and a tide elevavLø, slotted of a heart-shape, to the purThis plate, G, is secured to i. H. to which the needle, I, August A ia the trame, made of rast-iron. j i* Ustened. T he needle performs three stro k a and Bis a cast-iron standard to support part of up and down during one rerolution of tbe large the working marhinery. C is a large driving | wheel. C. The thnad. J, of the needle i wheel, workeil by the lund le, D. E i* a sm all, aupplieil by a bnbbin. K. and g o a through a aecond wheel, driven by C. and «orka the . eye in the needle, near it» point. Theclothi ■haftthat vibrata tbe needle; E 'ia another I lairi Hat on the fable on the top of a tmall wheel to Work the *huttle.*haft,«, hung ia tbe tougb-fored rolW 8. w U hth# edge to le bearing Stlk]*, fr 6, fig. 2. F ia a renrd plate | under the needle. The eloth ia beld down by 2^14 miles projected. Of the nilw ays _ the revolving «halt of E : it h u a small j a psd. R, artetl ii|iou by a coiled spring. P operafion, 1,812 miles w e n within the P me­ F ig n re 2. rian territoriet, and 771 m ila in the Dutch Netherlands, the Danish Dochiea, and tba exGerman Austrian prormces,and there fore only 4,571 m ila can be eonaidered as strietly w ith­ in the Germanic eonfoderation. Two-fifth* of theae 4,071 m ila w e n eonttrected and workad by tba State, the remainder by private paniea. Tboae in Pruaaia, howevar, ai the result of privete enterpriae. T he txpenee of construction of the 5,342 m ila is estimated a t £l2fi00 per mile, being ringle track only. The working expenaes a n about fifty per cent. of the receipts, and tha net profitt are nearly three per cent. In Rassia a railway fr W anaw to Craeow. løa m ila in lenjjth, is pper*tio n ; one conneeting W anaw with S t Petenburg, 683 m ila in length; and about 400 m ila, from St. Petsnburg to Moscow, is in progrea. A railway for gooda from the Wolga to the Don, loO miles in length, ii alao contemplated. In Southern Russia a line of railway between Kief and Odeaa has been surveyed. In Italy no extensiv nilw ay has yet been executed. A lew tutes, diverging from the Principal eitiea, p la , Milan, Venice, Leg hom, and Florense, a n alone in opermtion. In the kingdom* of 8ardinia, Spain, and Portugal, railwayt are on­ ly in proepective. By multiplying £1 by $4,80 we can airive at the cost per mile of son I t w ill be observed that tbe French lines—the this pad is raised by a pin, O, and krpt fixcd oqt.aml Hu* poil. R. i» pressed on the rlotb by highest—cost 8130.130,20 per mile, or neariy by a eateh har, X, which pressa against a the spring, P. aml is retained firmry in ita place shoiUder piece, X . There is another vhoulda but still allowed to be rarried forward u it is the cost of which averaga 843,781.00, or about piece, M, to secure the arm, L of the pad, R stitehed. Tbe way in whirh tbe stitch is per£9,000. If the Enropcmn lin a pey a t such an in it* place. When the eloth is laid on the *formed i* hy tw n threads, oue supplied with enonnoat cost, need-we be afraid ? table, on the wheel. S, tbe eateh, X, is thmwu ■a «huttle. X, the otlier by the needle, I. With-

[NUMBER 7. out two threads, no good stitch h u yet been made by any eewing machine. X is tbe ahuttie carrying a thread which passa from a pim inside through a small eye on the ride next the needle. Xow, to form the stitch, which is just like tbe lock or link of a chain, the thread in tbe needle, alter håving pu»ed through tbe rlotb, open*, and the but ile passa through thi* loop, thcrclorr, «'hen tbe needle is drawn back, and the shuttle alao to the end of ita raee«'ay, the tw o threads are dra«'n tight, forming a link urawn on the eloth, and tbua link after link of these threads form the aeam. Tlié drawing of the threads tight. and tbe forming of tbe loop ou tbe end of tbe needle for tln- shutlle is an essential leature to tbe suc cesslul working of these sewing machine». For this purpose the shuttle, X, has a motion to coincide with that of the needle, I, and it is imparted by the same d e . ices. d, fig. 2, being like plate. F. and V like cam G, only the ahtittle runa horixontally a t right angles to the needle : r, fig. 2. ia the shuttle arm, and Z is the gnide or race«'ay, in which it run*. Thtt» the motion* of the needle and shuttle are explained. The other lettered devica not expteined u e tKose belonging to tbe clntb-fceding motion. T he roller, S, that m ova the eloth h u a rough face, and rotata, but m ova round alowly, only making it* movements for­ ward the length of a stitch for every stitch tmken; this is done by catc ha or pallets, a well known way to do ao. These pallets are vibrated by a rocking shaft, / , håving> bar, g, on it, which is moved by a egm, c, on the shaft, a . To tbe m a li rocking shaft, / , there ia aecured a suspended lever, fr, håving a coilar, fr aurrounding said shaft, near ita bearing end, i. This le v a h u a hook, V, on ita Io w a end, to which is affixed a setting screw, W. The book, V, c atc h a on the hand of an arm, T , which h u pallets or c atcha m a box, that eateh into n oteba on the shaft of tbe feed wheel, S ; every time, therefoie, the le v a, fr, is vibrated, tbe tred wheel, 8, m o v a the eloth th e exaet length of a stitch forward ; the set screw, W, is for regulating the length of fred­ ing the eloth forwnrd to make short or long stite h a . This machine d o a good Work. The patent elaim will be fbund on page 390, Vol. C. Vi. Am. T he agent of this machine is U . H. Shepanl, Xo. 206 Broadway this city. Among the things that are wanted by every body is a substitute for pen and mk. ft seems that a single instrument ougbt to perfotm the Amction, and that fluid ink may be dispensed with. Cannot some substance be fbund, sim­ ple or compound, that will make an indetibte mark upon papa. being hard enough alao to bold a fine point ? Or cannot p a p a be so prepared, «'ithout g r a t addition of expeme. u to aid the purpose f T u s C hsistias Hat.—The improvements of the age have reached almost every thing except the abominable flower-pot hat, that so rnuch need* the kindly attention of reformer*. re glad to notice that attention is being directed by some of our publip journal* to tbe Lsonableneu of a st i ff and perapirationproof eovering for the head. The flowa-pot hat cannot pretend to b a irty ; it is certainly uncomfortable and unhealthy. Why then alull we not seek a substitute T he hat should be very light and porous. and by all means soft e lu tic ; and if any aiticle of our dress ealls lor especial ornament, the eovering of the head ipealcs most loodly for something to aet off ‘.he front that slightly distinguisha ooe from another. TheTnrbao is probably i susceptible of such modifications u would be most easily adjustad to the purposa required; and we think some such change of the head-dress would roquire little urgency to get «nto general favor.

Singer var ikke bare litt av en oppfinner. Han var først og fremst en foregangsmann i organisasjon og salgsteknikk. Han annonserte. Han solgte maskinene sine på avbetaling, leverte dem med servicekontrakt. Symaskinen ble den første av en se­ rie apparater - via støvsugeren til oppvaskmaskinen - som man utstyrte hjemmene i det nye industrisamfunnet med. I 1880 het det i en av Singers salgsbrosjyrer: «Over alle verdenshav seiler Singers symaskiner. Dens muntre melodi blir like godt forstått av den solide tyske hus­ mor som av den smekre japanske pike. Den synger like tydelig for den linhårede russiske bondejenta som for den mørkøyde meksikanske sehorita. Den behøver ingen tolk. Amerikanske maskiner, amerikanske hjerner og amerikanske penger for­ ener all verdens kvinner i et stort fellesskap.»

16

Vår tid blir født

Bare skryt var det ikke. Da bolsjevikene etter revolusjonen i 1917 besatte Singers filial i Petrograd, fant de et kundekartotek som dekket hele det vidstrakte riket. Triumferende for­ kynte de at de hadde avslørt et gigantisk imperialistisk agent­ nett. Symaskinen kom til verden på et heldig tidspunkt for fabri­ kantene. Like etter at den var blitt driftssikker, brøt den ame­ rikanske borgerkrig ut. Det ble bruk for millioner av unifor­ mer. Da krigen var slutt, hadde det militære forsynt konfeksjonsbransjen med et uvurderlig statistisk materiale over de mest alminnelige størrelser i amerikanske herreklær. Den kunne gå direkte over til å forsyne de hjemsendte soldatene med ferdigsydde sivile klær. Man trengte bare å bringe markedsføringen på høyde med produksjonsteknikken. Det gikk fort. I 1880 var halvparten av de klærne som ble solgt i USA, konfeksjonssydd.

Varehuset

Au Bon Marché, slik stor­

magasinet så ut ved åpnin­ gen i 1852.

Lancasters tekstilindustri gjorde England til det overlegent fø­ rende land innenfor bomullsproduksjonen. Frankrike var nes­ ten jevnbyrdig når det gjaldt ullspinnerier, og om det var Lon­ don som anslo tonen i herremoter, var det Paris som bestemte hva damene skulle gå med. Det var også Paris som fant på å skape de første stormagasiner. Au Bon Marché («godtkjøpsstedet») ble åpnet i 1852. Det eksisterer fremdeles. Navnet er typisk: «Det billige stedet». Det var billige varer man lovte, ikke kvalitet. Snart kom tre til, som trives i beste velgående den dag i dag: Bazar de VHotel-de- Ville, Au Printemps og La Samaritaine. Mens London bare nølende fulgte etter, var amerikanerne fort med på idéen om masseomsetning. Macy’s i New York ble grunnlagt i 1858.1 Danmark satte Århus i 1868 i gang med det som siden skulle bli Magasin du Nord. Tre år etter oppret­ tet det en filial i København. Stormagasinene lanserte flere ting som skulle komme til å prege det moderne industrisamfunn: Masseproduserte varer beregnet på et bredt publikum. Stor omsetning. Prismerkede varer. Det betød at man brøt med en skikk som har holdt seg alle steder utenfor industrisamfunnenes kulturkrets, nemlig at man skal forhandle om prisen. Før Bon Marché var det bare kvekerne som hadde hatt faste priser. Det var imot deres reli­ giøse overbevisning å tinge om prisen. Det viste seg å være et innbringende forretningsprinsipp. Stormagasinene innførte også utsalg og tilbudspriser, reklame i kataloger og presse, ut­ stilling av varene i montrer og vinduer. Levering til kundene,

Vår tid blir født

Moteavdelingen i et fø­ rende stormagasin på Strøget i København. (III. Tidende, 1880)

17

ja, til og med postordresalg. Det siste systemet slo særlig igjennom i Amerika, hvor man oppdaget at det holdt på å oppstå en ny kjøpekraftig kundekrets i de nyrike farmerne på prærien.

Præriens grøde Det var ikke bare i byene industrialiseringen seiret. Det skjedde også en revolusjon på landet da man begynte å meka­ nisere jordbruket. Av mange grunner ble det nettopp Amerika som gikk i spissen her. På verdensutstillingen i London i 1851 viste irsk-amerikaneren Cyrus McCormick frem en slåmaskin som kunne trekkes av en hest, og som dermed kunne erstatte høstfolkenes årtusengamle sigd og ljå. McCormick hadde tatt patent på den 15 år tidligere, men til da hadde det vært vanskelig å finne noen som interesserte seg for den. I 1850-årene kom det store gjen­ nombruddet. Koloniseringen av Amerika var nå kommet så langt at de store præriene ble lagt under plogen. Dette rike

18

Vår tid blir født

Cyrus H. McCormick opp­ fant sin innhøstingsmaskin i 1831, men først tyve år etter, på Verdensutstillingen i London, ble den al­ minnelig kjent også uten­ for Amerika.

i

flate slettelandet egnet seg ypperlig til bruk av innhøstingsmaskiner. Dertil kom at man hadde en fortreffelig forbindelse til verdenshavene fra St. Louis, Missouri med den brede Missis­ sippi til New Orleans og fra 1852 med jernbanen fra Chicago til New York. På verdensmarkedet ble det livlig etterspørsel etter korn da korneksportøren Russland i 1853 kom i krig med England og Frankrike. Prisene steg. Lønningene også. Siden 1849 hadde mannfolkene - the forty-niners - hatt det travelt med å komme til California for å finne gull. Nå kunne det der­ for betale seg for farmerne å kjøpe McCormicks maskin, den kunne erstatte høstfolkene. Den ble satt i serieproduksjon. Fra 1850 til 1858 føk antallet av slåmaskiner i det amerikanske landbruket i været fra 3373 til 73 200. Da borgerkrigen brøt ut i 1861, ble 70 prosent av høsten vest for Alleghenyfjellene slått med slåmaskiner, og krigen ga mekaniseringen ytterligere et puff fremover. Dels medførte den knapphet på arbeidskraft, dels økte den etterspørselen etter korn. McCormick begynte å sende nye landbruksmaskiner ut i handelen. Treskeverk som kunne drives av lokomobiler, dampmaskiner på hjul som kunne flyttes fra den ene gården til den andre, kom i bruk. Man eksperimenterte med de første primitive selvbindere. Da borgerkrigen var slutt, begynte præriens grøde for alvor å gjøre seg gjeldende på verdensmarkedet. Det skulle bidra til å skape dyptgående endringer i de europeiske samfunn. Men McCormick har sin plass i historien også av en annen grunn. Han var ikke bare oppfinner. Han var også selger. Ak­ kurat som de store varehusene gikk han over til faste priser, og han gikk enda lenger: Han innførte avbetalingskjøp når det gjaldt landbruksmaskiner. 30 dollar kontant og resten over seks måneder med 15 dollar pr. rate. Slo høsten feil, var han villig til å gi henstand. Likevel er det diskutabelt om avbetalingssystemet, som skulle komme til å spille så stor rolle i det moderne samfunn, rett og slett ble oppfunnet av McCormick. Det ble innført samtidig i Frankrike av en fotograf som tilbød 20 portretter for 20 franc - med bare en franc kontant. Han gikk snart over til å bruke metoden også for andre varer og al­ lierte seg med varehuset La Samaritaine, som været en mulig­ het til å stimulere folks kjøpelyst.

Hermetikk og kjøleanlegg Det var ikke bare innen jordbruket at industrien forandret vilkårene for matvareproduksjonen. Etter mer enn 20 års anstrengelser lyktes det i 1804 den franske sukkertøykoker Charles Appert å få marinen til å godkjenne hans ferdigkokte matvarer. Det ble kimen til en ny produksjonsgren, konserves-

Vår tid blir født

19

industrien, som hadde en stor fremtid foran seg, om enn ikke så mye i sitt hjemland som andre steder. I Amerika fikk den sin første store og ikke særlig kresne kundekrets i gullgraverne under feberen i 1849. Det virkelige gjennombrudd kom likevel med borgerkrigen. En hær på en million mann kunne spise masse boksemat under en krig som varte i fem år. Like før kri­ gen fant man ut at man kunne sette ned koketiden fra seks ti­ mer til en halv time når man tilsatte kalsiumklorid i vannet. Produksjonen steg fra 5 millioner bokser i 1860 til 30 millioner i 1870. Enda fortere gikk det i 1880-årene, da man også be­ gynte å fremstille boksene maskinelt. I Norge slo hermetikkindustrien igjennom i 1870-årene. Den fikk hovedsete i Stavanger, hvor den åpnet hittil uante muligheter for brislingfisket. I Danmark var det særlig et par andre oppfinnelser som bante vei for nye tider: Kjølemaskinen og sentrifugen. Begge deler kom i 1870-årene. I 1876 transporterte det første kjøle­ skipet Frigorifique, bygget av den franske oppfinneren Char­ les Tellier, kjøtt fra Argentina til Europa. I Danmark satte man inn kjøleskip på rutene til England, da man takket være

Et bilde fra kjøleteknikkens barndom, da kjøleskap og dypfryser ennå var ukjente begreper. Tegningen stammer fra 1874 og viser lossing av is fra Norge på Londons havn. Både pri­ vatpersoner og industrien benyttet seg av denne im­ porten. (Hulton)

20

Vår tid blir født

sentrifugen oppnådde industrialisering av smørproduksjonen. I Danmark gir man gjerne Lars Chr. Nielsen æren for å ha oppfunnet sentrifugen. Svenskene sier nok noe annet. Under alle omstendigheter ble det Burmeister & Wain som satte den i masseproduksjon, og det danske landbruk som særlig kom til å nyte godt av den. Kjøleteknikken åpnet veien for en revolusjon i kostvanene. Den begynte i Amerika, hvor det i 1880-årene ble satt inn kjølevogner på togene, som deretter kunne transportere kjøtt fra Chicago til byene på østkysten året rundt. Etter hvert fant man ut at kjølevognene også kunne brukes til transport av frukt og grønnsaker. California begynte å forsyne Amerika med salat, tomater, asparges og frukt hele året. Etter århundreskiftet tok man så i bruk de første kjøleskip med termostat beregnet på frukt. Også europeerne stiftet nå bekjentskap med sjeldne eksotiske frukter som bananer.

The PISTON FREEZING MACHINE and ICE COMPANY, 814 and 815c, Oxford-street, dtrecfc attentionto __

ME ASH’S NEW PATENT

SELF-FEEDING ICE SAFE Annonse i tidsskriftet The Queen august 1874. Isskapet vant mer og mer innpass i den daglige hus­ holdning — men man måtte ha råd til det. (Hulton)

It produces perfectly dry, cold, ventilated air, no increase of temperatnre during the melting of the ice. The lowest temperature effected with, sav 501b. of ice, is fully maintained in every part of the Safe, even though the ice may have diminished to 10 or 121b. In operation daily, and partieulars obtained at the

OFFICES OF THE COMPANY, 314 aad 315c, OXFORD-STREET (near Harewood Gates).

Vår tid blir født

21

Maskinens seiersgang

Utsnitt av P. S. Krøyers bilde fra 1885 av støpehallen hos Burmeister & Wain i København. (Statens M u­ seum for Kunst)

En av de grunnleggende forutsetninger for det moderne indu­ strisamfunn er at maskiner mer og mer erstatter menneskelig arbeidskraft. Vi så det i forbindelse med spinnemaskinene, og vi så det i landbruket. Det viser seg siden på det ene området etter det andre. Etter tekstilindustrien fulgte jern- og metallin­ dustrien. Smeden hadde alltid vært en av hovedpersonene i kulturen. Han ble betraktet med ærefrykt og misunnelse. Det var noe nesten mystisk ved ham, et troll eller en gnom og halv­ gud ved den brennende essen i den mørke smia. Fra ham kom bondens plog og krigerens våpen. Det var han som hadde ut­ viklet hesteskoen. Ved å tilpasse et steppedyr fra Nord-Europas fuktige klima ga han oss et forsprang i trekkraft fremfor de oksetrukne samfunn. Han var uunnværlig - redskapsmakeren. Homo faber i renkultur. Og sterk var han. Ennå lever smedens status videre i den moderne maskin- og metallarbei­ ders standsbevissthet. Men også han kunne erstattes. Fra midten av 1800-tallet be­ gynte hans legendariske forhammer å bli fortrengt av damphammeren. Den ble først brukt til fremstilling av jembanehjul. Men den hadde en stor fremtid foran seg. Det var dens etter­ kommere som gjorde det mulig å sette biler og kjøleskap i masseproduksjon, da man for alvor var kommet over fra jer­ nets til stålets tidsalder. Damphammeren var en verktøymaskin, og verktøymaski­ nen ble en del av grunnvollen for det moderne industrisam­ funn: Maskinen som i tillegg til mye annet også kunne frem­ stille maskiner. Enda en gang er det umulig å angi noe årstall for når verktøymaskinen ble oppfunnet. På en måte hadde den eksistert i årtusener. Alle verktøymaskiner nedstammer fra dreiebenken, har man sagt. I hvert fall var det et gjennom­ gående trekk ved en hel rekke av de nye verktøymaskinene at de forente rotasjon med et annet prinsipp, de fikk redskapene til å snurre rundt. Pottemakeren og mølleren var vel de første som i den grå oldtid fikk denne idéen. Men ennå langt inn på 1800-tallet fikk man planker og bord ved at to mann saget igjennom en trestamme på langs ved å trekke i hver sin ende av en kjempesag. Så kom sirkelsagen og båndsagen. Og sagen var ikke det eneste av håndverkernes gamle redskaper man fikk til å snurre rundt. Man fikk maskiner som kunne bore, file, frese, slipe, skjære og skrape. Stemplet - stemplet som man kjente fra myntverkstedene - ga andre muligheter. Man fremstilte maskiner som kunne prege, bøye, stanse og sette lokk på, foreta nøyaktig samme bevegelse så mange ganger det skulle være uten noen gang å bli trett, og med nøyaktig samme resultat. Fra midten av 1800-tallet var alle de verktøy­

22

Vår tid blir født

Interiør fra Krupps stålverker i Essen — senteret for Tysklands stål- og våpen­ produksjon. I denne hallen sto den kjempemessige damphammeren som ble kalt Fritz etter Krupps sønn. (Krupp-Archiv)

maskiner som brukes i den moderne industri, i virkeligheten oppfunnet. Fra nå av dreiet det seg om å forbedre dem for å oppnå større presisjon, større slitestyrke, større driftssikkerhet og nye anvendelsesmuligheter. Det oppnådde man ved utvik­ lingen innenfor metall- og kraft-teknologien. Selv om en rekke av de nye verktøymaskinene først var uteksperimentert i Europa, ble det Amerika som gikk i spissen når det gjaldt å ta dem i bruk. Det hadde flere grunner. For det første var faglærte håndverkere få og dyre i Amerika. Det kunne lønne seg å konstruere maskiner som var i stand til å er­ statte dem. For det annet ga borgerkrigen et press på industri­ produksjonen som begunstiget bruken av verktøymaskiner. Den satte også fart i en annen prosess, som så smått var kommet i gang litt tidligere: seriefabrikasjon av nøyaktig ens­ artede varer. Det hadde man eksperimentert med innenfor vå­ penindustrien i Frankrike alt før revolusjonen. Særlig var det håndvåpen som egnet seg til denne produksjonsprosess, fordi man skulle bruke et meget stort antall av nøyaktig samme vare. I England begynte man fra midten av 1800-tallet seriefremstilling av mer fredelige gjenstander som bolter og mut­ tere. Men det var i Amerika gjennombruddet kom, og enda en gang ble borgerkrigen den store katalysator. På forhånd hadde man eksperimentert med et av massefabrikasjonens grunn­ prinsipper, nemlig å få produktet delt opp i en rekke kompo­ nenter som kunne standardiseres og settes i serieproduksjon ved hjelp av maskiner det ikke behøvdes noen større utdan­ nelse til å betjene. De behovene krigen skapte, gjorde at denne produksjonsformen kom til å slå igjennom i fabrikasjonen av våpen og ammunisjon. Det var ikke bare Singer som etterpå kunne bruke den til symaskinene sine. Også i skotøyindustrien slo masseproduksjonen nå igjennom. I 1858 tok det en skoma­ ker 1025 timer å lage 100 par damesko med arbeidsomkost­ ninger på 256,33 dollar. I 1895 tok det en skofabrikk 80 arbeidstimer å prestere det samme med 18,59 dollar i lønnsut­ gifter.

I helvetes forgård Maskinen kunne også gjøre arbeidet mer menneskelig. Det så man tydeligere i jernverkene enn noe annet sted. Smeltehallene der hadde vært som forgårder til helvete siden engelsk­ mannen Henry Cort i 1784 hadde funnet ut hvordan man kunne bruke koks istedenfor trekull ved omdannelsen av rå­ jern til smijern, den såkalte puddlingprosess. Den besto i at den glødende jernmassen som kom ut av smelteovnene, ble el♦

f 1

JMl% # jjjjF mm, Wé j 1 -f åmf ÆtM, M / j j P ^

Wk’ J P éi II

t

~

^ w

l M i f Jjgj^ 1. J f r

Jf\

'- 4 L i i Y 1 && • ! ||j | r* U r ' j Æ.mÅ ( L .J ! tUkmmr* f lå m

r n w :

24

Vår tid blir født

Sir Henry Bessemer. Hans oppfinnelse gjorde det let­ tere for jernverksarbeiderne og skar ned produk­ sjonsomkostningene med 80 prosent. Derved kom stålalderen innenfor rekke­ vidde. Samtidig fotografi. (Hulton)

tet i timevis. Det ble gjort med håndkraft av de såkalte «puddlere». Det trengtes en enestående fysikk for å holde ut den ulidelige heten og en sjelden styrke for å røre rundt i den trege metallmassen. Formodentlig vil man ikke på noen arbeids­ plass i industrisamfunnet - inklusive kullgruvene, de stin­ kende kjemiske fabrikkene og de kvelende spinneriene kunne finne hårdere forhold enn dem jernelterne arbeidet un­ der. Kårene for håndens arbeide er ikke det som har interes­ sert historikerne mest, men om puddlernes forhold vet vi da iallfall noe. Det var de best betalte i tungindustrien. De tjente omtrent tre ganger så mye som andre jernverksarbeidere. Mer enn noen andre hadde de bevart smedens standsmessige stolt­ het. De lot seg ikke by hva som helst. Men de døde som fluer, utslitt, oppbrent av det umenneskelige slitet i skoldheten. En undersøkelse fra Sheffield i årene 1864-71 viser at gjennomsnittslevealderen for en jernelter var 31 år. I de franske jern­ verkene regnet man med at en puddler, om han overlevet, måtte gå over til annet arbeide etter fem-seks år. Alle forsøk på å mekanisere puddlernes arbeide var mislyk­ ket inntil engelskmannen Henry Bessemer, som arbeidet i en rustningsindustri som blomstret pga. Krimkrigen, i 1856 tilfel­ digvis kom på en helt ny måte å foredle råjern på. Istedenfor å elte det i åpne eltekuler ledet han det inn i en lukket beholder og blåste igjennom det med luft. Virkningen var den samme: kullet ble renset ut. Men Bessemers «pære» kunne på 20 minutter prestere det samme som 25 puddlere på ett døgn. Veien var åpen til billig stål. Skjønt ikke helt. For tilfeldigvis hadde Bessemer brukt fosforfri malm, den såkalte hemetittmalm. Den finnes bare i større kvanta i USA og i mindre kvanta i England. Det varte ikke lenge før man fant ut hvor­ dan man kunne bruke fosforholdig malm. Men helt frem til de siste årene før første verdenskrig brukte man puddlingprosessen, om enn nå i et beskjedent omfang.

Stålalderen gryr Man har skilt mellom den første og den annen industrielle re­ volusjon. Det moderne industrisamfunn stammer fra den an­ nen. Den var forberedt ved noen av de tekniske og organisato­ riske fornyelser som er nevnt i foregående avsnitt. Men det kommer tre-fire nye trekk til, som gjør det forsvarlig å snakke om at en ny tidsalder setter inn omkring 1890: Stålet som mer og mer fortrenger jernet. Den rivende utvikling innenfor den kjemiske industri. Utbredelsen av elektrisitet. Og den eksplo­ sive utvikling innenfor vitenskapelig forskning. Den er til en viss grad forutsetningen for alt det andre.

É

Vår tid blir født

Bessemer-verkene i Shef­ field i 1880-årene. Den store «pæren» sees til høyre på bildet. (Hulton)

25

Også med hensyn til stålet gjelder det naturligvis at man hadde kjent til det lenge. Allerede i middelalderen var damascener- og Toledoklinger særlig ettertraktet. Det nye som hen­ der i de siste årtier av 1800-tallet, er at man finner nye metoder til masseproduksjon av stål. Så sent som i 1870 ble bare 10 pro­ sent av det jernet man fremstilte i England brukt til stål. Eng­ land produserte dengang halvparten av råjernet i hele verden, tre og en halv gang som mye som USA, fire ganger så mye som Tyskland. En rekke oppdagelser og oppfinnelser førte til at stålprisene sank sammenliknet med prisene på jern - Bessemer-pæren og Thomas-prosessen som omsider gjorde det mulig å utnytte den fosforholdige jernmalmen. Sidney Gilchrist Thomas var egentlig skriver ved en politidomstol i Wales og hadde bare jern som hobby sammen med sin fetter Sidney Gilchrist. Det var visstnok siste gang en amatør gjorde en epokegjørende oppfinnelse. Ordet epokegjørende er for en gangs skyld virkelig på sin plass. Den oppdagelsen de to waliserne gjorde, betød at de

enorme malmleiene i Sverige og Lorraine, som man hittil ikke hadde kunnet bruke til noe som helst, med ett slag lot seg an­ vende. Knapt nok hadde fetterne tatt ut patent før tyske indu­ strifolk sloss om å få fatt i det. Det fortelles at den som vant, tilbakela reisen til Middlesburgh i Wales uten å gi seg tid til å sove underveis. Uforvarende kom de to walisiske søndagsjemmakeme til å legge grunnlaget for at deres eget fedreland in­ dustrielt ble akterutseilt av Tyskland. Thomas-Gilchrist-prosessen ble kombinert med en smelteovn som allerede på for­ hånd var utviklet av franskmannen Pierre Martin og Charles William Siemens fra den engelske gren av den berømte tyske industrifamilien. Stålprisene falt. Stålskinner kostet nå bare Vio av hva de hadde kostet i 1875. Så sent som i 1885 registrerte Lloyd’s i London 308 500 tonn jernskip mot 185 000 tonn stål­ skip. Fem år etter - i 1890 - var det 913 000 tonn stål mot 43 000 tonn jern. Stålalderen var begynt.

Kjemikernes alkymi Bessemer, Thomas og Gilchrist prøvde seg frem til sine opp­ dagelser og oppfinnelser uten å ha noen teori om hva de egentlig foretok seg. Med dem ble dette en saga blott. Fra nå av rykker forskerne mannsterkt inn i industrien. Vitenskapen begynner å bane vei for produksjonen. Svunne tiders alkymis­ ter hadde forgjeves forsøkt å lage gull. Nå kommer generasjo­ ner av kjemikere, som riktignok ikke laget gull, men de utal­ lige nye kunststoffene som er blitt hverdagsvarer i det mo­ derne industrisamfunn og har gjort det mer og mer uavhengig av naturlige råstoffer, bortsett fra ett - oljen. Når stålet og verktøymaskinene gikk sin seiersgang, var det ikke bare ingeniørenes, men også kjemikernes fortjeneste. Det var de som uteksperimenterte nye legeringer av metall, flere og mer motstandsdyktige ståltyper, som betød at stål kunne bru­ kes til flere og flere formål. I den kjemiske industris barndom kunne man si at den ut­ gjorde enslags hjelpetropper for andre industrigrener. Det gjaldt ikke bare med hensyn til metallindustrien. I tekstilindu­ strien betød den enorme produksjonsøkningen at de naturlige «kjemikalier» man hittil hadde brukt, simpelthen ikke strakk til lenger. Forskerne måtte finne erstatninger. Det var som den amerikanske teknologihistoriker David Landes skriver, sim­ pelthen ikke nok beitemarker og kjernemelk på de britiske øyer til å bleke alt det bomullstoffet som kom fra fabrikkene. Og det var heller ikke nok menneskelig urin til å fjerne fettet fra den råullen som spinneriene i West Riding kunne ha bruk for. Det skjedde et gjennombrudd med skotten Charles Ten-

Vår tid blir født

Interiør fra en fyrstikkfa­ brikk, en av de helsefarlige arbeidsplassene i den kje­ miske industri, som for­ trinnsvis beskjeftiget kvin­ ner og barn. (The Graphic 1871)

27

nants oppfinnelse av blekepulveret (1797), og fra 1810 til 1852 steg produksjonen av pulveret i England fra 239 til 13 100 tonn, mens prisene falt til en tiendedel. Den kjemiske industri var på vingene. På grunnlag av blekepul veret bygde Tennant opp datidens største kjemiske fabrikk. Den hadde en skorsten som raget over 130 meter opp over Rollox, og den ble ansett for å være et teknisk vidunder. Virksomheten hadde et våkent øye for andre muligheter. Den var med i den raskt voksende produksjon av soda, som kom i gang i England fra 1830-årene av, da man omsider fikk seg til å overta en fransk prosess for sodafremstilling av salt. Den het Le Blcmc-prosessen og var utviklet under Napoleonskrigene, da Frankrike var avskåret fra barillaen, Spanias sodaplante. Det ble ikke siste gang en krig skulle sette fart i kjemisk utvikling av erstatningsprodukter, eller at syntetiske produkter kom til å erstatte organiske. Soda ble ikke brukt bare i tekstilindustrien,.men også i såpe-

28

Vår tid blir født

Fabrikasjon av fyrstikk­ esker i 1870-årene. Det var arbeid for voksne, men hjemme ble barna trukket inn i denne trivielle og dår­ lig betalte jobben. Limet skulle man attpåtil an­ skaffe selv. (Hulton)

og glassfabrikasjon. Såpe er et helt kapitel for seg. Først da man fikk ordentlig og ren soda kunne man gå over til å bruke palmeolje i stedet for animalsk fettstoff til såpe. Det ga et bre­ dere grunnlag av råvarer. Men helt fra starten av ble den kje­ miske industri opphav til arge pressekampanjer og spørsmål i Underhuset på grunn av forurensningen den var årsak til. Det var den riktignok ikke alene om. Også andre industrier etterlot seg avfallsstoffer som var vanskelige å ha med å gjøre. Hvor­ dan kunne de fjernes og brukes til noe nyttig? Det var enda et problem kjemikerne ble stilt overfor. I enkelte tilfelle lyktes det å løse slike problemer. Da Thomas-Gilchrist-prosessen grep om seg innenfor stålproduksjo­ nen, fant man ut at slagget som ble til overs, kunne brukes til fosforgjødsel. På samme måte kunne avfallet fra gassverkene, som ble mer og mer alminnelige etter 1870, brukes til kvelstoffgjødsel, som kunne anvendes ved dyrking av sukkerroer. I det hele tatt er innføringen av kunstgjødsel i landbruket enda en viktig forutsetning for det moderne industrisamfunn. Den bredte seg for alvor i siste tredjedel av forrige århundre, og var en av de fornyelsene som var forutsetningen for stigende pro­ duktivitet i landbruket, så det ble i stand til å avgi arbeidskraft og kapital til industrien og samtidig sikre en rikelig matforsy­ ning. Men kjemikerne hadde mange andre kolber over ilden. I siste halvpart av 1800-tallet overtok Tyskland og Sveits etter hvert tetstillingen fra England og Belgia som til da hadde lig­ get foran. Årsaken var nok først og fremst at tyskerne og sveit­ serne la vekt på å forbedre utdannelsen av kjemikere. Det mo­ derne industrisamfunns systematiske bruk av forskning i pro­ duksjonsutviklingen ble for første gang etablert her. Igjen var den kjemiske industri i sin første fase ikke så lite av et slepetau for tekstilindustrien. Den trengte fargestoffer. Et av de første produktene i den tyske kjemiske industri var fargestoff frem­ stilt av stenkulltjære. I løpet av få årtier utkonkurrerte det de naturlige fargestoffene, som bl.a. var en stor skandinavisk eks­ portartikkel. En av de skandinaviske produsenter som ble rammet, var Modum Blåfarveverk i Buskerud. Men også i Tyskland kom den kjemiske industri snart til å stå på egne ben. Den begynte å produsere helt nye kunststof­ fer. For de nordiske land var det av spesiell betydning at man fant frem til helt nye metoder til å fremstille papir av tremasse. Av sulfatcellulose kunne man fra 1860-årene av fabrikkere innpakningspapir, sekker og denslags. I 1870-årene utviklet Carl D. Ekman sulfittcellulose som kunne brukes til avispapir. Det var en artikkel som ble sterkt etterspurt i forbindelse med utviklingen av populærpressen i 1890-årene. I de neste 20 år

Vår tid blir født

29

Dynamoen — her i Edisons versjon — var en like be­ tydningsfull fornyelse som det elektriske lyset.

frem til første verdenskrig seksdoblet Sverige sin papirproduksjon. Det var forresten ikke det eneste område hvor kjemien gjorde landevinninger for svensk industri. Jonkdping-brødrene C.F. og J. E. Lundstrdms utvikling av sikkerhetsfyrstikkene i 1856 og Alfred Nobels oppfinnelse av dynamitten (1867) ble grunnlaget for rene industriimperier. Vittighetstegning fra Fliegende Blåtter 1893: «Det er da noe tull dette elek­ triske lyset! Man kan ikke engang tenne sigaren med det!»

Donna Dynamo Men det som fremfor alt skulle åpne veien til det nye industri­ samfunn i de nordiske land, var det raset som inntraff i pro­ duksjon og utnyttelse av elektrisk kraft fra omkring 1890. Igjen er det naturligvis en lang «drektighetsperiode» fra de oppfinnelsene som muliggjorde denne tekniske revolusjon til selve gjennombruddet. 1 1830 lyktes det å konstruere den førs­ te elektromotor. Men først i 1871 kom det i handelen en dy­ namo som kunne brukes i praksis. Den var laget av belgieren Zeonobe T. Gramme. Dermed var den nye sivilisasjons kraft­ kilde skapt. Dynamoen har samme plass i vår tid som Ma­ donna hadde i middelalderkulturen, skrev den amerikanske historikeren Henry Adams, da han med store øyne hadde sett elektrisitetsalderens nye mirakler på verdensutstillingen i Paris år 1900. Året etter satt han som «lamslått av forbauselse og stirret på det vedvarende elektriske lyset i Hammerfest». Han kunne ikke komme seg av forundring over at han selv på dette

30

Vår tid blir født

T ^& V

I løpet av 1880-årene ble de dekorative gasslyktene med alle sine kruseduller slukket, og de ble avløst av Edisons nymotens elek­ triske lyspærer.

avsidesliggende stedet takket være telegrafen ble holdt lø­ pende underrettet fra Washington om president McKinleys tilstand da han var blitt utsatt for attentat. «Det elektriskdynamo-sosiale univers fungerte bedre enn solsystemet,» skrev han. To betydningsfulle oppfinnelser fra 1879 bante veien for dette univers: amerikaneren Thomas Edisons elektriske lys­ pære og tyskeren Werner Siemens’ elektriske sporvogn. Edisons oppfinnelse var resultatet av en systematisk og gjennomtenkt innsats, hvor en hel flokk forskere og teknikere samarbeidet på hans laboratorium i Menlo Park, New Jersey. På en gang ga de seg i kast med en rekke problemer som hang sammen: utvikling av en brukbar pære, et brukbart lednings­ nett for elektrisitet og en bedre dynamo. Resultatet var at Edi­ son alt i 1880 kunne installere det første elektriske lysnett på et skip og året etter i Holborn-kvarteret i London, hvor det ga kraft til 2 000 lamper. En beskjeden begynnelse på en stor fremtid. Dørene til denne fremtid ble for alvor slått opp da man fant ut hvordan man kunne fremstille glødelamper ved hjelp av andre materialer enn Edisons kulltråd. I Norden var Norge raskt med på den nye teknikken. I 1885 fikk Skien et elektrisitetsverk som til og med ble dre­ vet av et vannkraftanlegg. Likevel var begynnelsen til elektrisitetsalderen beskjeden. Verket kunne med toppytelse gi strøm til 120 20 watts glødelamper! Men i 1890 fikk Hammerfest som første by i Norden elek­ trisk gatelys. Året etter fulgte Odense og København. Utnyttelsen av vannkraft til produksjon av elektrisitet fikk et sterkt oppsving i 1890-årene, spesielt i USA og Norge. Da var det lykkes å finne frem til brukbare høyspennings- og vekselstrømtransformatorer, så man kunne overføre strømmen fra fossene til større byer. Med sine dristige høyspenningsmaster markerte det nye industrisamfunn at det trengte seg frem selv i de mest øde og utilgjengelige trakter. Med oppførelsen av Vemork-anlegget ved Rjukan i årene 1907-11 slo Norge rent ut sagt Niagara-verket av marken som verdens største kraftverk.

Elektrisitetens mirakler Som så ofte ellers grep utviklingen på ett industriområde be­ fruktende inn på et annet. Med Thomas-Gilchrist-prosessen var det for alvor blitt fart i den tyske tungindustrien i Ruhr. Og der fant man snart ut at den varme som ble utviklet i stålindu­ striens masovner, var en billig energikilde til fremstilling av elektrisk kraft. På dette grunnlaget utviklet man kjempeforeta-

Elektrisiteten bragte med seg fornyelser overalt, ikke minst innen transportsek­ toren. Den hyggelige hestetrukne omnibussen (ne­ denfor gjengitt i en tegning av George du Maurier) og hestesporvognen ble i de fleste storbyer avløst av den elektriske trikken, et raslende uhyre som Louis Sonntag har skildret i ma­ leriet sitt fra 1895: Bowery at Night. En detalj fra det vises øverst. (Museum o f the City of N. Y.)

ctrr< PÅK-

... '-i

gendet Rheinisch-Westphålische Elektricitats A.G. Dets pro­ duksjon steg fra 2,7 millioner kWt i 1900 til 388 millioner i 1915. Det så ikke ut til å være noen grenser for hva man kunne bruke den elektriske kraften til. De elektriske sporveiene av­ løste i rask takt heste- og dampsporveiene i storbyene. Det norske ordet «trikk» er nettopp avledet av «elektrisk». Begyn­ nelsen skjedde i USA i 1884. Oslo fikk sin første elektriske sporveislinje år 1894. I London hadde man alt i 1863 bygget den første bybanen. New York fulgte etter i 1878. Men så lenge man måtte kjøre med damplokomotiver, var det et pro­ blem å holde luften ren der nede under jorden. Det elektriske lokomotiv løste med ett slag dette problemet. I 1885 bygde Berlin de første elektriske undergrunnsbanene, fra 1900 etterfulgt av Metro en i Paris. Enda en krysning av to vitenskapsgrener, kjemien og elektrofysikken, åpnet helt nye perspektiver i industrien. I 1886 lyktes det merkelig nok amerikaneren C. W. Hall og fransk­ mannen Paul-Louis Héroult samtidig, men uavhengig av hverandre, å fremstille aluminium av bauxitt ved hjelp av elektrolyse. Aluminium hadde vært så sjeldent at Napoleon III brukte det til spisebestikk. Nå kom det i masseproduksjon. Noen år etter lyktes det å bruke elektrisk kraft til å skille ut kvelstoff av luft. På grunnlag av Birkeland-Eyde-metoden ble Norsk Hydro anlagt i 1905. Men den nye energikilden skapte ikke bare helt nye indu­ strigrener. Den bragte også de gamle en ny tid. Innføring av kraftige elektromotorer i tungindustrien betød at maskiner kunne overta enda en del av stålverksarbeidernes slitsomme arbeide: å fylle og tømme smelteovnene, transpor­ tere og behandle den glødende jemmassen.

På kulelagre Bruken av elektrisk kraft ble lettet av at det på helt andre felter samtidig skjedde gjennombrudd, som innebar at man kunne få større bevegelse ut av mindre kraftinnsats. For det første skjedde det betydelige forbedringer innenfor smøringsteknikken, da man fra 1850-årene gikk over til å bruke mineralolje. Men dertil kom to betydningsfulle gjennombrudd, som begge skjedde i Birmingham. Det var symaskin- og rulleskøytefabrikanten William Browns oppfinnelse av kulelageret i 1877 og A. C. Pains utvikling av selvsmøringen omkring 1890. Etter hvert som kulelagerets muligheter ble fullt utnyttet, ikke minst takket være det svenske firmaet SKF, ble det mulig å spare 90 prosent av energien ved akselfriksjon.

Vår tid blir født

Den tyske ingeniøren Gottlieb Daimler var den første som brukte elektriske gløderør til tenning i en ben­ sinmotor. Den staute gamle oppfinneren sees her i baksetet på sin bil fra 1886, med en av søn­ nene sine ved styrepinnen. (Polfoto)

33

Elektrisk kraft kunne trekke kjempekraner og tog med tipp­ vogner, vippe Bessemer-pærer og trekke gruveheiser. Den kunne også tilpasses små maskiner, som kunne brukes i hjem­ mene. I 1896 tok to engelskmenn, F. Howard og Taite patent på den første støvsugeren. Det var en oppfinnelse som fort slo an. Etter århundreskiftet dukket de første støvsugerne opp i nordiske hjem. Dermed begynte mekaniseringen av husarbei­ det, et trekk som mer og mer skulle komme til å prege industri­ samfunnet. Snart fulgte den neste elektriske «hjemmemaskin» - det elektriske strykejern.

Oljealderens inntog Samtidig med elektrisiteten begynte man å tappe av en annen energikilde som skulle få en stor fremtid: oljen. Den var først blitt tatt i bruk som smøring og som parafin. Parafinlampen 2. Kulturhistorie I

34

Vår tid blir født

Den tyske ingeniøren Ru­ dolf Diesel, som konstru­ erte den oljedrevne moto­ ren i 1897 — og ga den navn. (Polfoto)

Helt fra 1855 hadde den tyske ingeniøren Karl Benz produsert primitive kjøre­ tøyer. Han var en av pione­ rene, og hans navn er i dag uløselig knyttet til Merce­ des. (Polfoto)

ble lansert i 1859, da man begynte å utvinne olje i Pennsylvania og Kaukasus. Den ble snart populær. Snart etter fulgte parafmovner til oppvarming. Samtidig med at elektrisiteten slo igjennom, begynte man å eksperimentere med bruk av oljen i andre former enn parafin. I 1883 fant den tyske ingeniøren Gottlieb Daimler på å bruke et elektrisk gløderør til tenningen i en bensinmotor. I 1889 kunne han vise frem den første bruk­ bare bensinmotor på verdensutstillingen i Paris. Patentet ble omgående kjøpt av et fransk firma som het Panhard. Fem år senere kunne det vise frem den første «moderne» bil med mo­ tor foran under et panser, gear, clutch, gasspedal og bremsepedal. Mer primitive kjøretøyer hadde den tyske ingeniøren Karl Benz laget siden 1885. En annen tysk ingeniør, Rudolf Diesel, konstruerte i 1897 en oljedreven motor som ble oppkalt etter ham. Patentet ble straks kjøpt av Burmeister & Wain i København. I 1912 ble verdens første motorskip, Østindisk Kompagnis Selandia sjø­ satt i Danmark. I første omgang lå likevel det mest betyd­ ningsfulle i at verdens store flåter gikk over til å fyre med olje istedenfor med kull. Det var Russland som var verdens største oljeprodusent ved århundreskiftet, og det var der man i 1890-årene først fant på å bruke den tunge oljen til oppvar­ ming av skipskjeler. Den første brenneren for tungoljer ble konstruert av O. K. Leuz i Baku i 1886.1 1902 gikk HamburgAmerika-linjen over til oljefyr. De britiske og tyske krigsmarinene tok opp tanken. Alt i alt steg verdens oljeproduksjon fra 3 millioner tonn i 1880 til 20 millioner i 1900 og videre til 40 millioner i 1910.

Kong Kull Men ennå var kullet i høysetet. I 1913 kom 88,5 prosent av verdens samlede energiproduksjon fra kull. Til oppvarming i hjemmene hadde man fra 1860-årene kunnet bruke det i form av koks. Tungindustrien slukte store mengder i masovnene sine. Jernbanene brukte enda mer til lokomotivene. På ver­ denshavene tok de kulldrevne dampskip lederstillingen på be-

Gutter i en kullgruve i Lancashire ca. 1840. I 1842 trumfet jarlen av Shaftesbury igjennom en lov som forbød at barn under ti år arbeidet under jorden. (Hulton)

Vår tid blir født

Vekst i kullforbruket i de ledende industriland i 1000 tonn

11861

□

35

1913

England Tyskland Frankrike Belgia

USA

Kilde: The Cambridge Economic History of Europe, bind VI, Cambridge 1966

kostning av «de hvite skuter». Bare 2 prosent av verdens skipstonnasje hadde oljefyr i 1914. At kullet var på tronen, var Henry Adams ikke i tvil om. Det var han som hadde utnevnt dynamoen til den nye tids ma­ donna i sin utrettelige søken etter å forstå det nye samfunnet. Om den verden han opplevde ved århundreskiftet skriver han: «Hamburg er blitt omtrent like amerikansk som St. Louis. I løpet av førti år var Diisseldorfs landlige grønnhet forvandlet til Birminghams sotete skittenhet. Rhinen år 1900 liknet om­ trent like mye på Rhinen anno 1858 som den liknet frankernes Rhin 1000 år før. Kdln var et jernbanesentrum som hadde bygd ferdig domkirken sin. Den minnet svakt om domkirken i Chicago. Det 13. århundre - omhyggelig kalkert, katalogisert og innelåst - kunne beses av turistene som enslags Neanderthal-huleboermerkverdighet. Rhinen var mer moderne enn Hudson, ganske naturlig fordi den produserte mye mere kull. I 1858 bar hele den nordeuropeiske sletten på samme måte som Donau i syd ennå tydelig preg av at den fra forhistorisk tid hadde vært hovedveien mellom Asia og havet. Handels­ veiene fulgte de gamle invasjonsveiene. Kdln var en stasjon mellom Warszawa og Flandern. Gjennom hele Nord-Tyskland fornemmet man i enda høyere grad Russland enn Frank­ rike. I 1901 var Russland borte, og ikke engang Frankrike kunne man merke noe til. Knapt nok England og Amerika. Bare kull merket man - og kullpreget gjennomtrengte Rhinlandet og fortsatte helt inn i Nord-Frankrike, og det var samme preg som i Birmingham og Pittsburg. Rhinen frem­ bragte samme kraft, kraften frembragte samme slags mennes­ ker, samme sinnelag, samme drivkraft... Fra Hammerfest til Cherbourg på den ene siden av havet, fra Halifax til Norfolk på den andre var det ett eneste stort

rike som ble behersket av samme keiser - Kull.» Det som slår en mest, er naturligvis den kolossale vekst som foregår i Tyskland og USAs forbruk av kull. Bakgrunnen i de to landene var riktignok ikke den samme. I Amerika må stig­ ningen ses i sammenheng med den store befolkningstilveksten som foregår akkurat i denne perioden. I de tyske tallene av­ speiles konsekvensene av en rekke tekniske gjennombrudd, som gjorde det mulig å utnytte Ruhr-områdets rike forekoms­ ter av kull. I verdens første industriland, England, ligger de rike kullleiene i Syd-Wales og omkring Tyne og Newcastle så lett til­ gjengelige at man i århundrer har kunnet bryte dem med en nokså enkel teknikk. I Wales kan man gå inn fra dalsidene, og i Nordøst-England ligger endel lag meget tett oppunder over­ flaten. Både i Wales og ved Newcastle ligger dessuten gruvene i umiddelbar nærhet av gode havner. Også i Belgia hadde man lett tilgjengelige kullforekomster i den wallonske delen av lan­ det. Dessuten hadde de belgiske leiene den kulltypen som lik­ net mest på de engelske. De var best egnet til den daværende teknikk i tungindustrien. Den kullgruven som sannsynligvis er Europas eldste, tilhø­ rer geologisk sett det belgiske feltet. Den ligger ved Aachen. Her har man kunnet påvise gruvedrift helt tilbake til 1113. Men Tysklands virkelige reserve var kullene i Ruhr. De er av meget høy kvalitet og spesielt velegnet til bruk i tungindu­ strien. De ligger imidlertid dypt nede. Man skal 7-800 meter ned i jorden, og enda viktigere: igjennom et sterkt vannholdig mergellag for å nå ned til dem. Det kunne man ikke klare før det var utviklet dampmaskiner og pumper med tilstrekkelig kraft til å holde vannet borte fra gruvesjaktene. Da var Amerika helt annerledes heldig stilt. I det veldige kullfeltet i Appalachene, som strekker seg fra Pennsylvania til Alabama og er et av verdens rikeste, ligger stenkullene helt oppe ved overflaten i dalsidene. Ingen andre steder i verden finnes det så lett tilgjengelig kull. Det er til og med lag på 2-3 meters tykkelse, mens kullårene i Ruhr-området sjelden er over en meter. Særlig omkring Pittsburg finnes det fremra­ gende kokskull. I tillegg kunne den amerikanske tungindustri helt opp til den annen verdenskrig hente jernmalm direkte opp av jorden i dagbrudd i Mesabi Range, Minnesota, ver­ dens største jemgruve. Herfra kunne den skipes med malmskip over de store sjøene til kullandet i Pennsylvania for Vi av hva det ville koste å sende malmen over land med jernbane. I disse og andre gunstige geografiske forhold - præriens landbruksjord, Pensylvanias malm - og, som vi skal se, Ves­ tens vidundergress - lå kanskje den egentlige forklaring på at Amerikas velstand vokste så fort.

Jernbanestasjonene ble industrisamfunnets kate­ draler. Lehrter Bahnhof i Berlin, 1872. (Landesbildstelle, Berlin)

38

Vår tid blir født

Forsidetegning til førsteut­ gaven (1873) av Jules Ver­ nes Jorden rundt på 80 da­ ger.

Cunard Line-annonse fra 1880-årene. Rederiet var på dette tidspunkt inneha­ ver av Atlanterhavets Blå bånd, og satset mye på emigrant-trafikken.

fep i i

fil

®urøjra paa Ubt mere enb

6 $ a ø e! meb ben gamle, paalibeltge

©tableret 1840.

»drenbe britiff ** ftovtntbe etater» :yr(iellf ftorartfbc ffanbinatiifTe (Sj* fmfiontr mrb fblarnbe fltjbcnbc 'JPalnbfcr: crg -TOatrfe iil HotaAtt a( Ion* og f>tjte» Jtraft. Ctruria 8000 I . H500 4pcftel Qmbna 8000 I . 14500 Jvfie* Jt. Ortgon 3000 I . 13000 £eftcl ft. tturania 75001. 10500 £ piare. The w b e laken o ut

"•fÆSSi. to surin|^>erfab Europas jfolk brikke Vi bringe her en grafisk Fremstilling af hvormegen Alkohol, de forskjellige Folkeslag i Eu­ ropa forbruge. Stateme ere indbyrdes proportionelt fremstillede som en Nationaltype. Glasset eller Tønden fremstiller proportionelt Forbruget pr. Individ.

Bnglanb,

Jtalien,

Spanien,

39,134,000 Indb. 8,50 Liter pr. Ind.

30,913,000 Indb. 1 Liter pr. Ind.

17,565,000 Indb. 8 Liter pr. Ind.

Kafern, 5,594,000 Indb. 8,45 L. pr. Ind.

portugai,

Scbwei3,

4,712,000 Indb. 2,917,000 Indb. 8,10 L. pr. Ind. 5 L. pr. Ind.

Banmarfe, 2,172,000 Indb. S * L. pr. Ind.

Belgien,

Srerfge,

6,341,000flndb. 4,873,000 Indb. * )50 Liter pr. Ind. 4 ,15 Liter pr. Ind.

Jinlanb,

naurtemberg,

2380,000 Indb. 2,036,000 Indb. 3 >e0 L. pr. Ind. 8,M L. pr. Ind.

fsoUanb, 4,795,000 Indb. 4,.)B Liter pr. Ind.

Kasen, 1,657,000 Indb. 3 ,,, L. pr. Ind.

169

Ofte bød de på underholdning. Det var en flytende overgang mellom pub og music-hall. Her ble det inngått veddemål om hundeløp og boksekamper, det ble arrangert hanekamper og diskutert cricket. De prektigste var «gin-palassene» som ble mer og mer prangende med store speilglassruter, fasader med spraglete dekorasjoner med store forgylte bokstaver og strå­ lende smijernslamper. Baksiden av medaljen kan man se i sykehusprotokollen. I Danmark regnet man ved sekelskiftet med at nesten en fjerde­ del av alle dødsfall blant menn over 15 år hadde alkohol som hoved- eller biårsak. Omkring 1910 var tilfellene av delirium ti ganger så hyppige som de var femti år etter. Man erkjente faren tidlig og satte inn en motoffensiv. Alt omkring 1830 begynte avholdsbevegelsen å ta form i England og Amerika. Den bredte seg fort til Sverige og Norge. Særlig fikk den godt fotfeste i Norge, takket være energiske agitatorer som Kjeld Andresen og Carl Valentin Falsen. Alkoholproble­ met hadde fått en særlig ondartet karakter etter at brennevinsloven av 1816 hadde åpnet muligheten for ubegrenset bren­ ning. I 1833 var det legale forbruk av ren alkohol 7,7 liter pr. innbygger - mot 1,4 liter i 1960.1 1845 hadde avholdsforenin­ gene fått 14 000 medlemmer. Både i Norge og i England ble avholdsbevegelsen forløper for den politiske organisasjons­ virksomhet som utviklet seg senere på 1800-tallet. I 1857 var det lykkes å bringe spritforbruket ned til 3 liter. Avholdsbeve­ gelsen gikk nå inn i en ny fase under Asbjørn Klosters ledelse. Det var ikke tilstrekkelig å bekjempe brennevinet lenger. Man gikk over til å kreve totalavhold fra berusende drikker overho­ det. Avholdsbevegelsen kunne oppvise resultater. Men den hadde mektige motstandere, dels i de økonomiske interesser, dels i de fremherskende holdninger i folket. Det kunne hende at en velstående brygger som den unge F. N. Charrington i London gikk over til «fienden». En kveld så han utenfor en pub at en mann slo ned sin kone da hun ba om penger. Han fikk et sjokk da han så sitt eget navn i store forgylte bokstaver på bevertningens fasade. Men han var en unntagelse. Hvor utbredt den folkelige overbærenhet med misbruk av alkohol er i den vestlige kulturkrets, får man en fornemmelse av når man hører at det i amerikansk slang skal være registrert 331 uttrykk for det å være beruset. Noen går helt tilbake til ko­ lonitiden, mens andre stammer fra innvandringstiden. Ifølge en amerikansk slangforsker var det dengang «mange som slo seg på whisky som trøst i den isolasjon de møtte som nykom­ mere i et fremmed land».

Gruppebilde av bordell«personale» i Rouen. Her­ ren i bakgrunnen er «le patron».

Sex i sidegaten I det gamle landsbysamfunnet hadde man ansett barn som en slags sosial sikkerhet for fattigfolk. Slik betraktet man dem fremdeles til en viss grad i industrisamfunnet, så lenge barne­ arbeidet var utbredt. Men med begrensningene i barnearbei­ det og de fortvilede boligforholdene fikk underklassen en sti­ gende tilbøyelighet til å se på barna som en belastning. Kjenn­ skapet til preventive midler var ennå begrenset. For mange var de simpelthen for dyre. Det fremgår av medisinske undersø­ kelser i Tyskland. Isteden forsøkte man seg med avbrutt sam­ leie - coitus interruptus. Men det hendte ofte at pikene «kom galt avsted». Det førte lett til barnemord eller forsøk på fosterfordrivelse med midler som ofte var rystende primitive, som f.eks. med metallbørster. I Tyskland avsa man i de siste 20 år før århundreskiftet 6321 dommer for fosterfordrivelse. Men de faktiske tall lå utvilsomt meget høyere. De er blitt anslått til 200 000 i året, derav 5700 med dødelig utgang. I Amerika har man bare for New Yorks vedkommende skjønnsmessig an­ slått antallet av fosterfordrivelser til 80 000 i året, og av dem

fikk myndighetene bare kjennskap til 1000.1 Paris var «herboristene» - forhandlerne av legende urter - ifølge Cavling en kamuflasje for fosterfordrivelsesvirksomhet. Kjønnssykdommer var utbredt. I København ble det an­ meldt ti ganger så mange tilfelle av gonoré som 50 år etter, og 100 ganger så mange tilfelle av syfilis. Mange kvinner i underklassen så ingen annen utvei til å skaffe seg til livets opphold enn prostitusjon. I Paris anslo po­ litiet i de første årene etter århundreskiftet at det i 95 av 100 til­ felle var de dårlige boligforholdene som drev unge kvinner ut på gaten. Henrik Cavling, som interesserte seg for spørsmålet i egenskap av journalist, refererer i sin bok om Paris (1899) sje­ fen for sanitetsavdelingen innenfor det parisiske sedelighetspoliti: «Flertallet av disse unge jentene er sypiker. Det finnes 90 000 slike ulykkelige skapninger i Paris, og av dem er det bare 60 000 som har arbeid hele året. Dessuten må man anta at ca. 15 000 modister til stadighet er uten fast arbeid. Da keiser­ dømmet falt, anslo man tallet på prostituerte kvinner i Paris til 100 000. Men arbeidernes stilling i den moderne industri har ført til en total oppløsning av hjemmene, og det har igjen økt antallet ytterligere. For tyve år siden var de prostituerte nesten uten unntagelse modne kvinner, lett kjennelige på sine kost­ bare, iøynefallende toaletter. I våre dager er forholdet helt an­ nerledes. Halvparten av de ulykkelige som streifer omkring på boulevarden har ingen garderobe, og til tross for at de mate­ rielle fordeler ved livet på gaten stadig blir mindre, blir hæren av falne kvinner stadig større. Kampen for tilværelsen sluker tiden for foreldrene, familieånden går tapt, og den unge piken som i 14-årsalderen blir sendt ut til en systue, mangler den mo­ ralske motstandskraft som utelukkende erhverves i et hjem.» Som man merker av Cavlings lett dydsirede gys, anså man på denne tiden Paris for å være Sodoma og Gomorra. I Nor­ den nøt København et tilsvarende ry. Hamle opp med Seinestaden kunne den riktignok ikke. Politiet hadde 5-600 prosti­ tuerte under oppsikt, mens man anslo antallet av «helprofesjonelle» til det dobbelte. Men også innenfor dette faget var det forskjell på folk. Ifølge Vagn Dybdahl hadde yrkets over­ klasse i Dybensgade og Hummergade en daglønn på 50-100 kroner - altså mer enn en departementssjef, som han sier mens proletariatet i Lille Brøndstræde og Helsingørgade ikke kunne klare mer enn et par kroner om dagen. Både i Paris og København var prostitusjonen i vid utstrek­ ning organisert i «offentlige hus». De parisiske, som Toulouse-Lautrec har gitt oss et malerisk og dystert innblikk i, har Cavling ikke tall på. Men i København skal det ha vært 40 ved århundreskiftet.

Den klassiske situasjon — her i en versjon fra 90-årene.

’'i*

illiliSlil

Både i Paris og København ble den lette garde i betydelig omfang rekruttert blant de unge pikene som i disse årene strømmet fra landet inn til byen. Fra et besøk i et av de offent­ lige hus i Paris forteller Cavling: «Midt i denne lastens hule fantes det en uskyldig kvinne, en ung, bluferdig bondepike, hentet direkte fra Normandie. Ved siden av henne lå et testi­ monium virginis (jomfruattest) fra en lege. Hun var til salgs!» London lå ikke langt tilbake for Paris. Den mest alminne­ lige antagelse gikk ut på at det var 80 000 prostituerte i den engelske hovedstad i den viktorianske og edvardianske tidsal­ der. Av 11 000 prostituerte som satt i Millbank-fengslet i 1880-årene, var halvparten tjenestepiker som var blitt be­ svangret av «herren», sønnen eller butleren og deretter jaget på dør.

Herremann og husmann Landbruket ble gradvis avfolket under den store utvandringen til byene. Det gjennomgikk også dyptvirkende endringer un­ der mekaniseringen av produksjonen og følgene av den transportrevolusjon som bragte billig kom fra fjerne land på mar­ kedet. Men under alt dette levde det gamle bondesamfunnet vi­ dere med sine normer og strukturer fra svunne tider. Kasteinndelingen var nok enda strengere enn i det nye industrisam­ funnet. I det minste var det jo i Amerika en mulighet for at avisgutten kunne bli millionær. I det gamle landet var det små muligheter for at en landarbeider kunne bli husmann, en hus­ mann gårdeier, en gårdeier proprietær og en proprietær godseier. Det var heller ikke så enkelt for en husmannstøs å bli gift med sønn av en odelsbonde eller for odelsgutten å få en godseierdatter. Den sosiale kontroll var streng i det tradisjo­ nelle bondesamfunnet, hvor alle kjente hverandre, og enhver kjente sin eller i det minste de andres plass. Fra godseieren til arbeideren var avstanden enorm, selv om den skiftet fra samfunn til samfunn. I Tyskland eide 23 000 godseiere i 1907 - hovedsakelig øst for Elben - 7 millioner hektar. Det var mer enn 3 378 000 husmenn som hver hadde mindre enn 2 hektar, 262 000 bønder (20-100 hektar) rådet over 9,3 millioner hektar, mest samlet i Niedersachsen og Schleswig-Holstein, mens 3 millioner landarbeidere ikke eide noen jordflekk i det hele tatt. I Frankrike hadde man en liknende fordeling av eiendom. Men en direkte sammenlikning er vanskelig, fordi man brukte en annen inndeling. Det fantes 29 000 gårder på over 100 hek­ tar, derav var det 1000 som hadde mer enn 400 hektar. En

Til bakgården

175

oversikt over eiendomsforholdene i 1892, som stort sett var uforandret i 1914, ser slik ut:

1-10 hektar 10-40 hektar Over 40 hektar

Antall eiere i 1000

Prosent av samlet areal

2618 711 139

22,7 28,9 46,0

Kilde: J.-B. Duroselle, La France de Ia «beile époque», Paris 1972.

Virkeligheten var ikke desto mindre mer broget. 2,2 millio­ ner dyrket en liten jordflekk under 1 hektar ved siden av sin hovedstilling. Mange selveiende husmenn hadde samtidig jord som tilhørte andre - i feste eller forpaktning, eller de tok sesongarbeid som landarbeidere. Av 1,2 millioner landarbeidere eide 589 000 samtidig litt jord. I England var bondebefolkningen skrumpet inn i høyere grad enn i Tyskland og Frankrike. Men en følge av det var at man hadde fått en enda større klasseforskjell på landet. Det fantes en liten godseierkaste. 115 godseiere eide hver over 50 000 acres (20 235 hektar), 45 hadde til og med over 100 000. De lå for en stor del udyrket som jaktterreng eller de ble, spe­ sielt i Irland, dyrket ved hjelp av festere.

Bedre kår i dårlige tider Når jordbruket klaget i høye toner i disse årene, hang det ikke bare sammen med at prisene falt, men også med at arbeidsløn­ ningene steg. Det var følgelig ikke alle i jordbruket som ble

Reformatoren W. E. Gladstone. Leder av det liberale parti og statsminister fire ganger. Karikaturtegning fra 1893.

176

Til bakgården

Satirisk tegning av Charles Cunningham Boycott, den engelske kapteinen som også var forhatt forpakter av et irsk gods, og var den første som ble boycottet av sine leilendinger (1879). (Hulton)

rammet av de dårlige tidene. For det første kunne bønder som omstilte seg etter byenes stigende behov for kjøtt, grønnsaker, melk og smør, klare seg bra. For det annet fikk de fattige, som måtte selge sin arbeidskraft, altså dagleiere, festere og forpak­ tere, bedre betingelser, ikke bare fordi maten ble billigere, men også fordi de kom i en bedre forhandlingsposisjon. Det skyld­ tes naturligvis ikke først og fremst at prisene falt, selv om det også spilte inn. Når landbruket kastet mindre av seg, ble det enda mer om å gjøre for jordeierne å dyrke opp jorden. Men det de fattige spesielt kunne dra fordel av, var de nye mulighe­ tene til å komme vekk - enten til Amerika eller til byene. Fluk­ ten fra landsbygda betød at det ble knapphet på arbeidskraft. De som ville ha folk til å arbeide for seg, være seg som landarbeidere, festere eller forpaktere, ble nødt til å gi dem bedre lønn. Vi kan se dette i en rekke vesteuropeiske land. I Norge sank antallet av husmenn fra 65 000 i 1855 til 20 000 i 1910. Her var det særlig utvandringen til Amerika som spilte inn. Den betød, skriver Jostein Nærbøvik, at «forholdene ble bedre for dem som ble igjen. Arbeidsgiverne kunne ikke i samme grad som før skalte og valte med arbeidskraften». I faste priser steg daglønnen i bygdene med 28 prosent mellom 1870 og 1910. I Irland, som enda flere hadde forlatt for å reise til Amerika, begynte de forkuede festeme å løfte hodet. Den liberale en­ gelske politiker William Gladstone prøvde i 1881 å bedre de­ res kår ved en jordreform, som la et tak over den andel av av­ lingen som de skulle avlevere til godseierne. Men de tok også saken i sin egen hånd. På en herregård gikk de en gang til streik mot en særlig forhatt engelsk forvalter, som het Charles Cunningham Boycott, og skapte derved en ny form for aksjon og et nytt begrep. Kårene ble forøvrig også bedre for de dårligst stilte i land som ikke hadde noen større utvandring til Amerika. I Frank­ rike regner man i den forbindelse med at landarbeidernes lønn ble fordoblet mellom 1880 og 1914. Daglønnen var i begynnel­ sen av århundret omkring 2,5 franc (1,80 kroner) sammenlik­ net med 2,21 kr i Norge og 1,38-2,00 kr i Danmark. I Frank­ rike var flukten til byene altså nok til å fremkalle knapphet på arbeidskraft på landet. I de siste årtiene før 1914 begynte man rett og slett å hente arbeidskraft fra Spania, Italia og Polen til det hardeste arbeidet i gruver og landbruk. Noe liknende skjedde i Tyskland og Danmark. I begge landene brukte man stadig flere polakker til det grovere sesongarbeidet i landbru­ ket, som f.eks. på roeåkrene, og det var tegn på at landets egne innbyggere ikke lenger var innstilt på å ta hva som helst. I Danmark ble landarbeidernes levestandard forbedret mer enn arbeidernes i byene. Vel steg en landarbeiders årslønn fra

Til bakgården

L. A. Rings bilde Den syke mann (1902) fra et husmannshjem på Sjælland. Det var skikk og bruk å la den syke beholde luen på i sengen. (Hirschsprungske Samling)

177

1870 til 1913 bare fra 300 til 650 kroner, mens lønnen for en faglært byarbeider steg fra 600 til 1200 og for en ufaglært fra 399 til 990 kroner. Men samtidig med at leveomkostningene steg i byene, falt de på landet. Det husholdningsforbruket som i 1870 kostet 359 kroner på landet var i 1913 falt til 349, mens det samme forbruket i byene var steget fra 554 til 631 kroner. Knapphet på arbeidskraft var noe helt nytt i landbruket. Man hadde nok opplevd den noen ganger før, når pestepidemier eller kriger med usedvanlig ødeleggende virkning - som

Tjenestefolk på landet hadde om mulig en enda lavere levestandard enn tjenestefolk i byene. Leirklinte rom, halmmadrasser, utøy og primitivt in­ ventar var vilkårene. (Hulton)

30-årskrigen i Tyskland - hadde gjort det glissent i befolknin­ gen. Dengang hadde man kunnet gripe til et probat middel: bøndene fikk stavnsbånd, og dermed fikk man beholde dem. Den metoden kunne man ikke bruke i det nye industrisamfun­ net. Det fantes bare to svar: å betale høyere lønn og å rasjona­ lisere. Begge deler gjorde man. Akkurat som de stigende løn­ ningene i 1850-årene hadde fremskyndet mekaniseringen av det amerikanske prærielandbruket, ble det europeiske land­ bruk nå modernisert ved de hjelpemidler den nye industri stilte til rådighet, maskiner og kunstgjødsel.

Flesk og gamle rønner At forholdene ble bedre for dem som var dårligst stilt på lan­ det, betød ikke at de ble forvandlet til noen idyll. En fordel hadde fattigfolk på landet ikke desto mindre fremfor de fattige i storbyene: De hadde massevis av frisk luft. Det var vel også grunnen til at barna fortsatte å arbeide på landet lenge etter at man hadde grepet inn mot barnearbeidet i byene, i det minste i industrien. I handelen fikk det fortsette. Det var helt almin­ nelig at barn hadde «plass» som visergutter. På landet var de med i bedriften fra de var små, og måtte tidlig «ut og tjene». Forfatterens onkel ble i 1890-årene festet bort for sommeren som gjetergutt da han var syv år. Om behandlingen av disse smårollingene skriver Johannes Skjoldberg i en enquete i tids­ skriftet Det ny Aarhundrede i 1905: «For ikke å forkludre tingene vil jeg se bort fra den hard-

Til bakgården

179

hendte behandling og de vondord et slikt barn er utsatt for, og forutsette at det i det store og hele blir behandlet med vennlig­ het. Jeg vil bare holde meg til den mest påtagelige av alle kjensgjerninger, nemlig at en slik gjetergutt er i uavbrutt virk­ somhet fra kl. 4-5 om morgenen til kl. 10-11 om kvelden.» Kosten i en typisk landarbeiderhusholdning var kanskje litt bedre enn den man finner hos en ufaglært byarbeider. I den landarbeiderhusholdningen fra Ålborg i 1880, som utgjør grunnlaget for Jørgen Pedersens undersøkelser (side 148) ser man at familien i det minste hadde råd til litt mer flesk, 75 kg istedenfor 52. Men kjøtt av andre slag forekommer ikke. Det er dessuten dukket opp 40 kg erter, som øyensynlig har vært en luksus arbeideren i byen ikke hadde råd til. Menyen har ty­ deligvis inneholdt gule erter og flesk minst et par ganger i uken. Kanskje med en dram til. For på regnskapet opptrer det 35 potter brennevin i året mot byarbeiderens beskjedne 13. Så sent tom omkring århundreskiftet skrev imidlertid en lege at «kosten hos landarbeiderne hovedsakelig besto av brød med amerikansk fett, vannmat og poteter». Virkningene av den dårlige ernæringen så man på helsetilstanden. En under­ søkelse i danske skoler i 1880-årene viste at barn av husmenn og landarbeidere gjennomsnittlig var en tomme (2,6 cm) mindre enn barn av selveiende bønder og 7 cm mindre enn barn i latinskolen. På sesjonene ble 38 prosent av alle vernepliktige kassert som ikke tjenestedyktige i årene 1901/05 og 41,3 prosent i årene 1906/10 sammenlignet med ca. 17 prosent i 1960/65. Gjennomsnittshøyden på de vernepliktige var i 1904/05 6 cm mindre enn omkring 1965. I England var forskjellen mellom over- og underklassebam når det gjaldt høyden, over 12 cm i 1870-årene. Under boerkri­ gen ble legene ved sesjonen sjokkert over den fysiske tilstand rekruttene var i, særlig i fabrikkbyene. De unge mennene var her gjennomsnittlig 10 cm mindre enn unge fra landet. Så sent som under første verdenskrig var bare en tredjedel av de ver­ nepliktige i førsteklasses fysisk form. I Frankrike ser det ut til at helsetilstanden var bedre. Men her skjedde det også en forbedring av ernæringen i de brede lag omkring århundreskiftet, i det minste på landet. I den kos­ ten franske landarbeidere spiste i årene 1900-1914, var riktig­ nok brød den viktigste bestanddel, men dertil kom smør, egg, ost og fisk. Men kostholdet i Frankrike var formodentlig også det mest varierte i alle europeiske land. Til gjengjeld var boligforholdene og hygienen ikke noe å skryte av. Barnedødeligheten fortsatte å være høyere enn i de andre landene i det nordvestlige Europa. Men heller ikke i Danmark var det mye man kunne briske seg med. Flytningen

180

Til bakgården

Krystalklart rent Drikkevand! Knntze & Co.s HnslioldniD£s-VanilfiJtrG. Udlejes mod en aarlig Leje af io Kr., og 3 Kr. for Opsætning en Gang for alle. For den­ ne Leje vedligeholdes Filtrets fuldstændig kraf­ tige Rensningsevne ved jevnligt Tilsyn. Disse Filtre arb ringes direkte ved V an dled ningen i K jøkk en et. P o r ta b le V a n d filtr e til I^andbrup, hvor V an dled ning ikke hndes, sælges for 30 Kr.

tnkefaletfe af k rir P ressen! Attester etc. franco paa B egjæ r.

Generalagenturet: Kuntze & Co. Kuabro>træde 3.

Hygienen var svært man­ gelfull, og man kunne med rette mistenke vannet fra vannverket for å være urent og smittefarlig. Et vannfilter kunne gi litt hjelp, selv om påstanden i annonsen om at det full­ stendig kunne fjerne all vond smak, farge og smit­ tefare, sikkert er over­ drevet. (Ude og hjemme 1882)

vekk fra landet innebar at bondebefolkningen ikke vokste. Derfor var det ikke nødvendig å bygge så mange nye boliger. De fattigste ble boende i de gamle rønnene. Det hadde den fordel at husleien var lav - knapt halvparten av hva man be­ talte i byene. Og den forandret seg nesten ikke i hele perioden 1855 til 1914. Det tradisjonelle lave, smale, stråtekte bondehu­ set hadde forøvrig også visse gode sider. Det var gjerne sydvendt, og ettersom det bare var plass til en enkelt rekke rom, kunne alle sammen få sol. Takskjegget, som raget langt ut, ga også en viss beskyttelse mot regn og fuktighet. Men å bo i hu­ sene var en bedrøvelig affære. I den store engelske boligundersøkelsen fra begynnelsen av århundret er beskrivelsen av forholdene på landet ikke stort lysere enn beskrivelsen av forholdene i byene. I Oxfordshire fant man en landarbeiderfamilie på åtte medlemmer stuet sammen i to senger. I Yorkshire delte mann og kone to senger med fem døtre. I Somerset sov mor og tre barn i ett værelse, fem barn av begge kjønn i alderen opp til 19 år i et annet.

Skabb og olme okser I de danske «karlekamre» var det alminnelig at to sov i en seng. I Det ny Aarhundredes enquete heter det i den forbin­ delse (side 178): «Der møtes to mennesker som aldri har sett hverandre før, det ene kan være rent, det andre skittent, eller det ene kan være friskt og det andre sykt. Og disse to menneskene blir an­ vist samme seng. Kan man tenke seg noe mer vederstyggelig for den som er frisk enn å ligge og høre på at en som kanskje har tuberkulose, hoster og harker. Og hver gang den syke skal rense munnen for alt det han uunngåelig har harket opp, skal han kanskje spytte over kameraten, så han må begrave ansik­ tet i dynen for å unngå å få en dusj over seg.» En annen av dem som ble spurt, var redaktør Jens Peter Sundbo. Han skriver: «Takket være dobbeltsengene, som man hadde arvet fra fedrene, blir som regel alle mannfolk på en gård befengt med smittsom sykdom når først en av dem har fått den. Og et onde som skabb går ofte i arv fra den ene flokken av arbeidsfolk til den neste i mange «slektledd». I Esbjerg har man hver høst kunnet konstatere at noen av de barna som har tjent på landet om sommeren, kommer hjem med en ganske god porsjon skabb som sitt eneste sikre utbytte av sommerarbeidet.» «Kanskje de til og med har lus?» hvisker vertsfolk og som­ mergjester redselsslagne til hverandre om husmannsbama i Hans E. Kincks lille novelle Den hvite lille damen (1909), som

Til bakgården

181

med mesterlig enkelhet viser hvordan fattigfolk dengang ble betraktet - og betraktet seg selv - som en særlig uren kaste, den man ikke må røre ved. Men kan man i det minste si at arbeidsforholdene på landet var mindre risikable enn i byene? Til det sier Sundbo: «Tjenestekarer og gårdsguttene med må ofte gå opp på hus­ takene helt på linje med bygningsarbeidere - til og med i sterk storm. Og på de nymotens høye låvebygningene er det forbun­ det med ganske stor risiko. Mangfoldige ulykker inntreffer også under innhøstingen fordi ljåen ofte treffer tjenestepikene når de binder opp etter han som slår. Likevel er det nok treskemaskinen som er årsak til flest ulykker, og den sluker både menn, piker og gårdsgutter. Hakkelsmaskinen krever også mange ofre, og nå kommer slåmaskinene. Endelig er det ikke ufarlig å passe buskapen. Ofte hører man om at en okse har stanget ihjel røkteren og at en hest har sparket en mann eller gårdsgutt fordervet. Enda mer alminne­ lig er det med kjøreulykker med løpske hester.» I tillegg til de tradisjonelle farene i landbruket - lumske okser og løpske hester - kom altså nå også den risiko som de «nymotens» innretningene førte med seg. Sundbo mente da også at arbeidsgiverne på landet burde ha samme plikt til å forsikre sine folk mot arbeidsulykker som man hadde i byene. Men en slik ordning skulle det ta tid å få gjennomført. I Dan­ marks land regjerte den staute bondestand. Men det var en vei som førte ut av elendigheten, eller det fantes i det minste en drøm om en vei: den som Kincks lille gutt valgte da han ble stor. Motstandsløst ble han suget ut av «gård og grend og land». Det var den samme veien Jeppe Aakjærs Ole tok den dagen han satte på sprang mot åpne ha­ vet

Den hvite verden «Da jeg var en liten gutt hadde jeg en lidenskap for kart,» for­ teller Charles Marlow, hovedpersonen i Joseph Conrads for­ telling Congo Heart o f Darkness (1902). «Jeg kunne stirre i ti­ mevis på Syd-Amerika eller Afrika eller Australia og jeg for­ tapte meg i drømmer om spennende oppdagelsesreiser. Dengang var det mange hvite flekker på kartet, og når jeg fant en som så særlig fristende ut - men det gjorde de alle sammen satte jeg fingeren på den og sa: «Dit vil jeg reise når jeg blir stor».» Marlow var ikke alene om å drømme om de hvite flekkene på kartet i denne tiden. Da den var forbi, var alle flekkene borte. Isteden var det kommet en verden behersket av den hvite mann.

D rø m m e n o m A m e rik a

Drømmen om fjerne verdener var selvfølgelig gammel i Eu­ ropa. Den engelske Kina-forskeren Joseph Needham skriver at «Europa var en omstreiferkultur» - i motsetning til Kina, som hvilte i seg selv. «Det følte seg aldri sikker på grensene sine, det sendte ut følere i alle retninger for å se hva man kunne finne - Alexander til Baktria, vikingene til Vinland, Portugal til Det indiske hav. Europeerne led av personlighets­ spaltning. De var alltid i rastløs vakling mellom himlenes hær­ skarer på den ene siden og «atomene og tomrommet» på den andre. De gammelkloke kineserne utformet derimot et orga­ nisk verdensbilde som omfattet alt, natur og menneske, kirke og stat, alt fortidig, nåtidig og fremtidig.» Da industrisamfunnet begynte å ta form, var det særlig Amerika den europeiske utferdstrangen rettet seg mot. Drøm­ men om Amerika, det spennende eventyrlandet, fikk i 1820og 30-årene næring fra James Fenimore Coopers romaner. De ble folkelesning i Europa, og ikke minst var barna opptatt av dem. Lærstrømpe, Den siste mohikaner, Prærien, Stifinner, Hjortedreper. Amerika ble også et drømmeland for fremskrittsvennlige krefter i Europa. 1 1830-årene reiste den skarpsindige og frisin­ nede franske adelsmann Alexis de Toqueville omkring i Ame­ rika for å se hvordan noe så enestående som et demokratisk samfunn fungerte. Resultatet ble hans berømte verk Om demokratiet i Amerika (1835-40) en av de store klassikere in-

Den hvite verden

«Trail Driver» har Edward Borein (1873 —1945) kalt denne raderingen fra be­ gynnelsen av 1900-tallet. Kvegdriveren — cowboyen — har med seg en bøling av longhorns, og er sann­ synligvis på vei til Abilene, et av de store knutepunk­ ter for jernbanen når det gjaldt kvegtransport.

183

nen den politiske vitenskap, et verk som den dag i dag forbløf­ fer ved sine mange og rammende iakttagelser. Amerika ble folkestyrets og frikirkenes forjettede land. Det ble også arnestedet for nye massebevegelser som samlet seg om «saker» - kampen mot negerslaveriet, kvinnesaken, av­ holdssaken. Fremskrittsvennlige forfattere som Charles Dick­ ens og Fredrika Bremer valfartet til USA - og vendte hjem med blandede følelser. Akkurat som senere tiders revolusjo­ nære drømmeland var det penest på avstand. Dickens leverte i Martin Chuzzlewit (1843-44) en satire over livet i Amerika, den første i en endeløs rekke hovne og syrlige skildringer av den nye verden, ført i pennen av europeiske intellektuelle. Men den folkelige drøm om Amerika kunne de ikke drepe.

D e t ville V e s te n

Etter borgerkrigen fikk drømmen om Amerika en ny dimen­ sjon. Den ble drømmen om prærien, om det ville Vesten, om de store viddene hvor hver mann var sin egen herre. Den ga

184

Den hvite verden

Colt's pålitelige seksløper ble det våpnet nybyggerne og frontier-soldatene helst foretrakk - og er i dag ulø­ selig forbundet med The Wild West. Annonse i Sears & Roebuck-katalog fra begynnelsen av år­ hundret. C 0 LT’ S S IN G LE ACTION COW BOYS’ FR O N TIER AR M Y R EV O LV ER S . 32-20, 44-10 a n d 4 5 -C a llb e r.

jj j

Mk

M

T h l . Is the old rellab k Cow­ boys* Gun, and our prlce la $15*50 for all calibers and Iengths of barrels; fumisbed In blued •teel finish only. C oit’8 Single Ac­ tion A nny Revolver Is a6-shooter,rubber handle, solid frame, the best quality of steel and ttnlah; w arranted perfeot and accurate in every detail. Barrel. or lnches: 32, 44 or 45-calfber, as desired. e can furnish these in blued finish only.

b'A 7'A

No. Sliooie Catalof Callber Length of Cartrldfe W». •r Flnlah Nambe r c. f . Barrel 0*. M ’ta Ve. 6T I57I 32-20 6 6T2384 40 In. ( Blued 6T I573 32-20 6T2384 62 40 ln. 18teel 6TI581 6+1583 6 f 1585 ■

b'A 7'A 44-40 7 Vi ln. 45 c. L 5 lA ln. \ Blued 45 C. f. 7 A ln. f Steel

uaiiuiv vu

6 6 6

ui mc ouvtv

6T2409 6T2413 6T2413

Prlee

$15.50

40 40 40

15.50 15.50

sau ■. ,

If reglstered mali shipm ent, postage extra, 62 cents.

Mentlon je g Iste red mali when orderlng.________

C0LT’S SPECIAL PEA R L H A N D LE R EV O LV ER S .

£s

5 ^ or ounrew. Cat. No.

handle. The right handle has an ox head carved in raised design and makes a handsome revolver. - - illustratlon Is engraved from a photograph of the revolver and will give you bom e idea of lts appearance. Made In blued handle these regularly in steel finishi only. We handle 32-20 ftnd 44-40-callbers, b u t can furnish them on 8pecial order ln callber 41 c. f. or 45 Colt’s c. f. wlth 7M -lnch barrel a t prices quoted bclow. W elght, 41 W hen ordering *ny which length barreAyou P refer. Leafth No. Shoota Callber Frlee of of Cartrldfe WL, C. F. Barrel Flnlah Bh*te Ot. Ro.

b'A 7'A 5'A 7'A

32-20 6 6T2384 41 ln. ( Blued 32-20 6 6T2384 41 $ 2 2 .5 0 In. 18 teel 44-40 6 GT2409 41 in. Blued 44-40 2 2 .5 0 6 6T2409 41 In. 1Steel If reglstered mali shipm ent, postage extra. 61 to 71 centa. Mentlon reglstered mali when orderlng. Welght. packed for shipment, 3 pounda.

6T I587 6 T I5 8 9 6T1591 6T1593

j

seg forskjellige uttrykksformer. Dryppende sentimentale san­ ger som Oh, give me a home where the buffaloes roam eller Red River Valley, som ble gjennomgangstema i filmatise­ ringen av Steinbecks Vredens druer. Mer bastant i cowboyromantikken. Den har en merkelig historie. Den begynte visstnok - det sier i hvert fall legenden - med at en kvegdrift kom på villspor under en snestorm i det østlige Wyoming en gang like etter borgerkrigen. Til alminnelig forundring dukket kveget opp igjen i beste velgående neste vår. På den måten oppdaget man at det grodde et vilt vidundergress i de vestlige statene. Det kunne både klare tørken om sommeren og det kunne gi for til buskapen om vinteren. Dette bøffelgresset eller gramagresset ble grunnlaget for enda et amerikansk eventyr. Det viste seg til og med å overgå galten Særimner. Jo mer buskapen spiste av det, desto bedre grodde det. For jo mere kveg man slapp løs på det, desto bedre ble gressfrøene trampet ned i jorden, og desto mer fikk de ut av væten om våren. Hendte det at sneen lå så høyt om vinteren at kveget ikke greide å trenge igjennom og ned til de naturlige høylagene, hadde Vårherre sørget for reservefor i form av en særlig art salviebusk, som ble mer og mer næringsrik jo kaldere det ble. Til gjengjeld hadde spanjerne sørget for en kvegrase som var spesielt velegnet til å greie seg i det fri, nemlig de langhornede Texas-kuene. Spanjerne hadde satt pris på dem fordi de var særlig modige i tyrefektningen Men senere hadde de av­ slørt at de hadde bemerkelsesverdige evner til å overleve under de vestamerikanske naturbetingelser. Plass var det nok av i det vidstrakte øde Vesten. Det eneste man nå hadde bruk for om man ville samle en formue, var noen menn som kunne holde kvegdriftene sammen og merke kalvene, så man kunne se hvem de tilhørte. Og slik oppsto the cowboy. Det var en illeluktende og hard jobb. For de langhomede hadde ikke glemt sin fortid på arenaen. De var ti ganger farli­ gere enn den innfødte bisonoksen. Så sa man i hvert fall. Man skulle sitte godt i sadelen og ha en sikker hånd med lassoen også en av spanjernes etterlatenskaper - for å hamle opp med the longhorns. Dertil kom at Vesten hadde vært et av de siste områdene i Amerika, hvor indianerne så noenlunde hadde kunnet fortsette å leve på sin urgamle måte. De hadde ikke uten videre i sinne å la seg fordrive fra sine jaktmarker av be­ gjærlige kvegbaroner. Cowboy’en måtte også være fort og sik­ ker med skyteren. Seksløperen, som var yndlingsvåpenet hans, lå parat allerede før det store kvegeventyret begynte i 1870-årene. Den var uttenkt av en 16-årig skipsgutt fra New

Den hvite verden

Den tyske western-forfatteren Karl May i romanti­ sert cowboyutstyr. (Der Spiegel, sept. 1962)

185

England under en reise med et seilskip til Singapore. Han het Samuel Colt. Det var ikke så lett for ham å finne noen som in­ teresserte seg for idéen. Men i løpet av 1840-årene fikk han en sikker kundekrets i Texas. The Texas Rangers oppdaget at seksløperen var det mest effektive våpen de kunne få i nær­ kamp med de fryktede Comanche-indianerne. Cowboyen fikk dessuten et annet standardtilbehør, som si­ den skulle gå sin seiersgang over hele verden. Også det lå bare og ventet på ham. Det var de slitesterke blå lerretsbuksene. De var lansert av en oppfinnsom teltmaker til bruk for gullgra­ verne i California. Hvem det egentlig var som gjorde cowboyen til helt, ikke bare i Amerika men i hele den atlantiske kulturkrets, er mer uklart. Men i hvert fall dukket den fantastiske skarpskytteren fra villmarka i vest opp lenge før den egentlige cowboyen. Han var altså fra begynnelsen av ikke noen cowboy, men sna­ rere sheriff eller en ny versjon av «den gode røveren», som har eksistert i vår kultur helt siden Robin Hood. En av de første autentiske «cowboy»-heltene var Wild Bill Hickok, som gjorde Vesten usikker eller sikker - som man vil - allerede i 1850-årene. Under borgerkrigen var det millioner av amerika­ nere som ble vant til å omgås skytevåpen og å se stort på men­ neskeliv. Mange av dem fant senere en ideell tumleplass i det mer eller mindre lovløse Vesten. Wild Bill Hickok ble kjent for et større publikum da han i 1870-årene reiste rundt med Buffalo Bill, en annen skarpskyt­ ter fra det ville Vesten. Men han fant det mer innbringende og mindre risikabelt å opptre på sirkus enn å jage hestetyver. Det var showbusiness som gjorde «cowboyen» til helt for folket, og ganske spesielt for guttene. Cowboyens ry sprang fort over Atlanteren. Et forbløffende vitnesbyrd om den dragning det ville Vesten hadde på europeernes fantasi har vi i den tyske underholdningsforfatteren Karl Mays suksess. Hans gutteromaner fra det ville Vesten fikk fra 1880-årene og i de følgende årtier en utbredelse som ingen andre kunne måle seg med. At han hadde lest seg til det meste av sin viten om denne fjerne verden under et ti år langt fengselsopphold i Tyskland, så ikke ut til å ha gått opp for leserne.

Den store safarien Mens guttene drømte om det ville Vesten i Amerika, ble mange andre himmelstrøk lagt under den hvite manns herre­ dømme. Da verden brøt ut i brann i 1914, var det meste av den delt

mellom tre store land, England, Frankrike og Tyskland, og tre små land - Nederland, Portugal og Belgia. Øyriket England, som lenge hadde behersket verdenshavene, hadde tatt bror­ parten. Frankrike var nummer 2. Tyskland som kom sist, måtte nøye seg med det som var blitt til overs da det begynte å «søke en plass i solen», som keiser Vilhelm sa. I ham mistet verden en reklameforfatter. Medlemmer av kolonimaktenes klubb var naturligvis også Spania, Italia og Danmark. Men det var bare magre rester de hadde, mest sand og is. Endelig var også to nye ikke-europeiske stormakter med på leken, det var Japan og USA. Men også de hadde bare beskjedne koloniriker. Oppdelingen av verden var årsak til endel storpolitisk spen­ ning og teatertorden. Men konfliktene ble alltid bilagt uten at de europeiske maktene grep til våpen mot hverandre. I England hadde selv en så fremtredende konservativ poli­ tiker som Benjamin Disraeli i 1850-årene snakket om «de elendige koloniene, som henger rundt halsen på oss som møllesten». Ikke desto mindre var det han som ga startskuddet til det man har kalt imperialismens tidsalder, det vil si industristatenes kappløp for å dele det som var igjen av verden. Det skjedde i en tale i Krystallpalasset i 1872. Kappløpet skjøt for alvor fart i 1880-årene, og da gjaldt det Afrika. Hittil hadde det fått lov til å være noenlunde i fred fordi det var for utilgjenge­ lig og for sunnhetsfarlig. Et stort anlagt forsøk på å trenge inn i landet ved å gå opp langs Niger-floden i 1841 hadde endt med en katastrofe. Nesten alle de hvite deltagerne i ekspedi­ sjonen ble syke og over en tredjepart døde, mens afrikanerne derimot ikke ble rammet. På samme måte gikk det med flere andre ekspedisjoner. Først oppimot slutten av 1800-tallet fant man ut hvordan man så noenlunde kunne verge seg mot syk­ dommene i Afrika. Det er en viss økonomisk sammenheng mellom den økono­ miske krise som rammet de europeiske landene etter at Tysk­ land gikk over til gullfot i 1873, og den stigende interesse for nye kolonier. Bomullsindustrien i Lancashire krevde «åpning av nye territorier». Eksporten av bomullstøy til havner «øst for Suez» steg fra 57 millioner yards i 1830 til 1402 millioner i 1870. India hadde vært en god kunde. Men fra 1850-årene be­ gynte landet å bygge opp sin egen bomullsindustri. Fra slutten av 1880-årene falt den britiske eksporten av bomullsgarn til India, og inderne slo etter hvert ut England nesten fullstendig på det kinesiske markedet. I Frankrike erklærte imperialis­ mens førende talsmann Jules Ferry at «kolonipolitikken var industripolitikkens datter». Erobringen av Tonkin - det man siden kalte Nord-Vietnam - forsvarte man med at herfra førte det en vei til det kinesiske marked. Det hadde «300 millioner

Den hvite verden

187

Mellom 1898 og 1905 var den høyeste stillingen i det engelske kolonirikes hierarki — visekonge av India — besatt av Lord Curzon. Her er han og Lady Curzon sammen med fremtredende indiske embedsmenn.

kunder» og virket som en magnet på den europeiske eksport­ industri. Da dyrkingen av sukkerroer for alvor kom i gang, konkur­ rerte Frankrike, Tyskland og Østerrike-Ungarn om å få avsatt overskuddssukkeret sitt til de muhammedanske land fra Ma­ rokko til Persia. Også råvarer hadde man blikk for. Egypts bomull interes­ serte tekstilindustrien i Manchester. Kong Leopold II av Bel­ gia hadde store forventninger med hensyn til Kongos rikdom på mineraler. Med noen få unntagelser, spesielt Syd-Afrika, gikk det like­ vel slik at de nye kolonirikene ikke oppfylte de forventningene man hadde stilt til dem. På den annen side var det ingen uoverkommelige omkostninger ved å erobre dem. Frankrike hadde endel besvær i Tonkin. Men ellers var industrilandenes tekniske og organisatoriske forsprang så stort at ekspansjonen nærmest hadde karakter av en storstilet safari. Man trengte frem i et tomrom. Den eneste alvorlige motstand England møtte, kom ikke fra de innfødte, men fra et europeisk folk, boerne i Syd-Afrika.

Da solen aldri gikk ned Dette var det britiske verdensrikes glansperiode. Geografisk ble det vel en anelse større etter 1918 med innlemmelsen av de tyske koloniene. Men samtidig begynte det allerede å vakle. Før 1914 var det som om dette verdensriket, hvor solen aldri gikk ned, tvert imot var uforgjengelig i sitt vidstrakte velde. Fra 1911 begynte Sir Edwin Lutyen å planlegge den nye regje-

188

Den hvite verden

Overalt i det britiske ver­ densrike: Player's. Annon­ sen er fra Graphic Supple­ ment 1899. (Hulton)

ringsbyen i New Dehli så storslått og majestetisk at de gamle stormogulenes palasser bleknet, og den overgikk selv Wash­ ington i vingefang. Den britiske Raj var kommet for å bli. Japanernes overraskende seier over russerne i den russiskjapanske krig 1904-05 sendte vel sjokkbølger gjennom hele Asia. Men i India så det ut til at de kunne fanges opp ved den blanding av fasthet og smidighet som var det britiske koloni­ styres styrke. India var den vakreste juvel i det britiske verdensrike. Da engelskmennene i 1880-årene trengte inn i Egypt, var det først og fremst for å sikre sjøveien til India, en hovedhjørnesten i hele den tids verdensorden, som hvilte på stabiliteten i det engelske pund. India var Englands største kunde. Ennå i de siste 20 år før 1914 kom to tredjedeler av Indias import fra England, mens bare en tredjedel av eksporten gikk dit. Til dette konstante overskudd i handelssamkvemmet kom bety­ delige «usynlige inntekter» i form av renter og avdrag på den meget betydelige kapital, som London hadde plassert i India i jernbaner, vanningsanlegg og administrasjonsbygninger, samt frakter og pensjoner til tidligere koloniembedsmenn. Alt dette ga England et permanent overskudd, som det kunne

Herrefolket har slått seg ned og lar seg oppvarte. Situasjon fra en engelsk regjeringsresidens i India omkring 1900. (Hulton)

bruke til innkjøp i andre land, f.eks. Danmark. India greide sine betalinger til England ved et konstant overskudd på sin egen handelsbalanse i forhold til andre land. Dets viktigste eksportvare var bomull og bomullsprodukter, jute og juteprodukter - Kong Kull brukte mange sekker - korn, oljefrø, te og huder. Nest etter England var landets viktigste kunder det øv­ rige britiske verdensrike, Tyskland, USA, Frankrike og Kina. Alt i alt var India en god forretning for England. Og hele verden roterte økonomisk om det britiske verdensrike. De kolonirikene som andre land forsøkte å skaffe seg, var mer enn noe annet enda et ledd i deres bestrebelser for å etterlikne England.

Kiplings India Åpningen av Suezkanalen førte til at sjøveien fra England til India nesten ble halvert. I de følgende årtier ble dampskipenes økonomi raskt bedre og bedre, særlig takket være bedre og mer effektive maskiner. Det førte til at fraktratene sank til en fjerdedel av hva de hadde vært. Flere og flere engelskmenn besøkte den sagnomsuste kolonien, og mange slo seg ned der ute. Særlig betydningsfullt ble det at engelske koloniembedsmenn i høyere og høyere grad tok med seg sin familie. Det

førte til nye problemer i forholdet mellom engelskmennene og den indiske befolkning, problemer man ikke hadde kjent tid­ ligere. Men foreløpig sto India først og fremst som et vidunderlig og farverikt eventyrland. Ikke minst takket være en talentfull eventyrdikter, Rudyard Kipling. Han var født i Bombay og tilbragte sine første barneår der, men ble deretter sendt til Eng­ land. Noen ulykkelige skoleår med spanskrør og katekisme må ha gjort ham syk av hjemlengsel etter India. 17 år gammel vendte han i 1882 tilbake til sin barndoms drømmeland. I syv år trålet han det på kryss og tvers som journalist. Han var så heldig å oppholde seg i India i de gode tidene mellom hun­ gersnøden i 1876-78 og 1896-97. Oppholdet førte til bøker som Jungelboken (1894-95) og Kim (1897), som fikk et bredt publikum ikke bare i England, men i hele verden. Og dette publikum fikk et idyllisk og besnærende bilde av det indiske kjemperiket. Sol, farver, festivitas, kvinnelig ynde og menneskelig varme, maharadjaer og fakirer, ydmyke tjenere og spennende opple­ velser, mystikk og eksotiske dyr. Drømmen om Østen lokket mange vekk fra «de skitne fortausstenene og den fæle London-tåken». Blant dem som fulgte kallet fra det fjerne, var den unge Winston Churchill. I 1890-årene tjenestegjorde han som husar i India.

Dr. Livingstone, antar jeg . . . Siden søkte han eventyr andre steder i den vide verden - som krigskorrespondent på Cuba, i Sudan og i Syd-Afrika under boerkrigen. Det var i tidens stil. Den dristige reporter som trengte inn i ukjente områder, Marlows «hvite flekker», eller skildret blodige begivenheter - dem var det ikke så mange av i et Europa fylt av fred gjennom 43 år - var en av heltene i ti­ den, et mannfolkideal, som skulle holde seg helt frem til Er­ nest Hemingways tidsalder. Den første var William Howard Russell fra London Times. Han fikk sin ilddåp som krigskorrespondent ved slaget mel­ lom danske og tyske tropper på Isted hede i 1850, men ble en virkelig folkehelt da han skildret soldatenes lidelser og ledel­ sens udugelighet under Krimkrigen. Dermed reiste han en opinionsstorm og styrtet en regjering. Men Russell kunne ikke venne seg til den nymotens tingesten som het telegraf. Det kunne derimot de amerikanske reporterne under boerkrigen. De fulgte krigens gang fra dag til dag, fra time til time. Det nye hesblesende tempo ble overført til Europa med den fransktyske krig. Den skapte dessuten en ny stjemereporter, den

Den hvite verden

191

i'!!1'1!; 'li l

Livingstone og Stanley sit­ ter midt i Afrika og leser avisens historie om seg selv i The Graphic — i hvert fall ifølge avisens egen tegner.

sagnomsuste Archibald Forbes. Om ham ble det påstått at han et par dusin ganger holdt på å bli skutt som spion. Alle knep var tillatt for å komme først med en nyhet, å få et scoop. Da Kitchener erobret Khartoum i 1898, kjøpte Times’ utsendte medarbeider samtlige kameler på stedet for å komme før kon­ kurrentene sine til nærmeste telegrafstasjon. Den var 40 timers kamelritt borte. Times fikk sitt scoop. Det kostet en formue. Men det var underordnet. Etter borgerkrigen falt avisenes opplag i USA. Man måtte finne på noe annet å underholde leserne med. New York Herald hadde en sjefredaktør ved navn James Gordon Bennett II. Han fant på å sende en engelsk journalist til Afrika for å finne en kjent misjonær, dr. David Livingstone, som man ikke hadde hørt noe fra på endel år. Journalisten het Henry Stan­ ley, og han hadde vært med som frivillig på sydstatenes side under borgerkrigen. Noe hastverk hadde han riktignok ikke. For Stanley skulle legge veien til Øst-Afrika over åpningen av Suezkanalen, Sudan, Konstantinopel, Krim, Kaukasus, Per­ sia og India. I 1871 fant Stanley den forsvunne misjonæren og uttalte de ordene som siden er blitt udødelige:

192

Den hvite verden

- Dr. Livingstone, antar jeg ... Den reisende reporter som søkte spenning i det ukjente og farer i det fjerne, den fortellende eventyrer, fikk mange etter­ likningen Fra våre breddegrader kunne man nevne Karen Blixens far, Wilhelm Dinesen, veteran fra 1864. Han deltok som frivillig på den franske siden i 1870, skrev en ypperlig re­ portasje om Pariserkommunen, dro deretter til Amerika og levde to år som jeger blant indianerne i Wisconsin. Endelig var han med på den tyrkiske siden under den russisk-tyrkiske krig i 1877-78. Slik bekjentgjorde New York Herald nyheten om at Livingstone var i live.

Herald Special Report from London. First Announromcnt of tlio Discov­ ery of tho Exploror as It U cu ch cil Z a n z ib a r. Tho Chief of tho HeralJ Scarch Corps at IIJIJI witli tlio Afrlian Travollor.

N e g ro e s C onvcy (lie C lic e rln g ln tc K Ijc n c e to tlio t o a s t . «If ilive Toa Stinll Itear What Oe Ila» to Roy; It Desd I v ill Find and Drlug His Dones to You.”

Engll8h Confirmation of the Clorious New3. The Sultan of Zauzlbar’8 Bellef la and First Hope o f a Herald Succcsa.

Letter from Livingstone When at Bemha, Inner Africa. HUCIUIB TI TUT K W YORK HCMLt. Thd followlug

special

drspatch to the

fTrwitJt luw been roccivtxl f rom our oorre•poodsnt In tbo cnpitul of Gr cut Brilula: — L ondon , May 2, 1872.

Zanzibar odricca, under duto of April 29, fcsTO beon rocolvod in tho cily. Tbo denpatcbea bring tbo following report

Herrens ord i Zululand Dr. Livingstone var ikke den eneste kristne misjonær i Afrika. Den kristne kultur hadde lenge hatt trang til å misjonere. Frankrikes interesse for Indokina gikk tilbake til franske mi­ sjonærer. Da de ble stengt ute fra Japan på 1600-tallet, begynte de å omvende vietnameserne til kristendommen. Etter en beskjeden begynnelse på 1700-tallet blomstret mi­ sjonsselskapene opp i England i første halvpart av 1800-tallet. I Danmark ble Dansk Missionsselskab opprettet i 1821. Det satte seg som mål å vinne inderne og kineserne for den rette tro. I Norge fulgte man etter med Det norske misjonsselskap i 1842. Den drivende kraft i det var John Haugvaldstad, en hau­ giansk legpredikant og fabrikkeier fra Stavanger. Han så seg ut det syd-afrikanske Zululand som misjonsmark. Det tok den første utsendte misjonær Hans P. Schreuder åtte år å få ad­ gang til zuluriket og 16 år å omvende den første zulu. Men med hjelp fra misjonsskolen i Stavanger var det likevel lykkes Schreuder å få døpt 350 zuluer før han døde i 1882. Ellers lå misjonsvirksomheten i Afrika særlig i hendene på engelske, franske, skotske, sveitsiske, belgiske og svenske mi­ sjonærer. Deres virksomhet var preget av hovmod og barm­ hjertighet i blanding. Mer eller mindre aktivt søkte de støtte fra sine respektive regjeringer for å kunne drive sin virksomhet i fred. Det bidro til å vekke interessen for Afrika og til å reise en opinion mot slavejakten, som stadig pågikk, fortrinnsvis ved arabiske slavejegere.

reipecling Livingitono’ * safety additional to tbs newx wbiob was furwardud to tbo H eiuld

by tologTuin from Bombay aud tbrough tbo csbleyeatordoy:— “ A report is curront bere (Zanzibar) tbat Stanley, tbo commander of tbs N s w You* IIuui-D expoditionary searcb corps in Africa, witb Livingstone wua st

Den hvite manns byrde

Ujljl in tbe inonth of Jauuury. Tbo roport wua brougbt down to tbo cooat by cogroea from tbo iuterior aud ia fully bcliovod bere. X i t g lU k ( 'o n f l r n i a tl o n o f f h e O r n n it F n c t — ••L lv ln g a to a u Umf» n l t l i H t s n l t f . " L ondon, May 2, 1872.

Ønsket om å skape «ordnede forhold» blant de «primitive» folkeslag var et viktig motiv bak den europeiske ekspansjons­ politikk. Den skulle tjene til at europeere kunne ferdes i sik-

Den hvite verden

Legpredikanten John Haugvaldstad. (Universitetsbibi, Oslo).

193

kerhet, uansett hvilket ærend de var ute i, og til å få sine tilgodehavender dekket. Det sporer man - blant andre motiver - bak det første skritt i den «nye imperialismen»: Englands inngrep i Egypt. Under den amerikanske borgerkrig var det gode priser på bomull, og Egypts flott anlagte hersker Khediv Ismail Pasha greide å få lånt så mange penger i Europa at gjelden hans steg fra £3,3 millioner i 1863 til £100 millioner i 1876. Da prisene falt, kunne ikke Egypt greie å betale punktlig. Det førte til at de eu­ ropeiske kreditorene i 1877 fikk innsatt en britisk bankmann fra det gamle firmaet Baring til å få orden på finansene i lan­ det. Med en avbrytelse på et par år kom Evelyn Baring (fra 1892 som Lord Cromer) til å styre Egypt helt frem til 1907. Fra 1883 skjedde det ved hjelp av engelske tropper. Cromer er ofte blitt betraktet som idealet av en britisk koloniembedsmann i imperialismens storhetstid, den faste, ubestikkelige og rettfer­ dige farsskikkelse, som forandrer umodne folkeslags uvaner og beskytter dem mot deres egne våpen, som utrydder korrup­ sjon, sørger for et sivilisert rettsvesen, en hederlig forvaltning og et pålitelig politi. «Ikke i noe land har korrupsjonen - den kreftskade som eter hjertet ut av de fleste orientalske regimer - vært mer ut­ bredt enn i Egypt under Ismail Pasha,» skriver Lord Cromer i sin redegjørelse for utviklingen i Egypt under hans styre. «Den halvnakne eseldriveren ropte skingrende «bakshish» et­ ter vinterturistene, entreprenøren bestakk ministeren for å få en kontrakt. Tjenestemannen bestakk sin overordnede for å bli forfremmet. Godseieren bestakk ingeniøren for å få mer vann enn han hadde rett til. Kadfen (dommeren) ble betalt av begge parter i en sak og dømte gjerne til fordel for den som betalte mest. Landsbysheikene ble bestukket for å frita folk for verneplikt og pliktarbeid. «Passasjerene på jernbanen fant ut at det var billigere å gi konduktøren en «bakshish» enn å be­ tale billetten,» forteller han videre, og skildrer deretter hvor­ dan det lyktes engelskmennene å utrydde «bakshish»-systemet. Om Lord Cromer virkelig hadde så stort hell med seg som han selv påstår, kan den som besøker det moderne Egypt, ha en viss tvil om. Men i det minste oppnådde han at turistene kunne reise på billettene sine, og at flere og flere la veien om Egypt. I bredere kretser og hos dronning Victoria var det likevel en annen engelskmann i Egypt som ble en langt større folkehelt. Det var Charles Gordon, også kjent som «Kina-Gordon» fordi han hadde utmerket seg som ung offiser i Kina. Gordon var simpelthen den imperialistiske tidsalders idealskikkelse. «Heltenes helt» kalte Gladstone ham. Sterk i sin kristentro, 7. Kulturhistorie I

194

Den hvite verden

Evelyn Baring, Lord Cromer, fra 1880-årene til 1907 engelsk generalkonsul og diplomatisk utsending i Egypt. Under denne be­ skjedne titel var han lan­ dets virkelige hersker og ble en av de mest berømte av imperiebyggerne. (Hulton)

blind for verdiene i andre kulturer, men besatt av misjonsiver etter å gi fremmede folkeslag det han mente var bedre og rett­ ferdigere kår i sin egen sivilisasjon. Han var en dyktig og utret­ telig administrator, og en mann med usedvanlig fysisk mot, kort sagt en imperialismens korsridder uten frykt og daddel. Den engelske regjering tilbød Baring å sende Gordon til Egypt for å hjelpe ham med å få styr på det urolige Sudan. Sir Evelyn svarte lett rystet: «Det er naturligvis utmerket at jeg får Gor­ don til rådighet, men en mann som pleier å spørre profeten Esaias til råds når han er i vanskeligheter, egner seg ikke til å ta imot ordrer fra noen.» Til alt overmål viste det seg at Esaias denne gangen var en dårlig rådgiver. Gordon ble i 1885 sperret inne i Khartoum og myrdet. Ingen unnsetning nådde frem. Det ble landesorg i England, og regjeringen tapte neste valg. Det var folk som Cromer og Gordon som gjorde at Kipling uten å blunke i 1899 kunne oppfordre amerikanerne til å ta sin del av «den hvite manns byrde» da de var i tvil om hvorvidt det var riktig å bemektige seg Filippinene etter seiren over Spania. Den hvite manns byrde var å bringe godene i den eu­ ropeiske sivilisasjon ut til Your new-caught sullen peoples, half-devil and half-child... Halvt djevler og halvt barn! Slik kunne man skrive dengang.

Gull og stygge skoger Men det var ikke alltid så lett å få øye på disse høye idealer i den europeiske imperialisme, når man så hva som skjedde i Kongo og Syd-Afrika. Det var de neste etappene i den euro­ peiske ekspansjonspolitikk. Stanley hadde ikke hvilt på sine laurbær etter at han fant Livingstone. Tvert imot. Han hadde målbevisst utnyttet dem til å skaffe seg anerkjennelse som den ledende ekspert på Afrika. I 1874 dro han ut på en ny Afrika-ferd med New York Herald og Daily Telegraph i ryggen. Denne gangen skulle han utforske det «mørke» Afrika, de dype, ugjennomtrengelige regnskogene som til nå hadde avskrekket europeerne. Han startet ved utløpet av Kongofloden på vestkysten. Tre år etter dukket han opp i Zanzibar på østkysten. Sjelden har det stått så stort gny om en oppdagelsesreise. Det sørget han selv og hans aviser for. Den engelske regjering tok ham mindre høyti­ delig og avviste hans forslag om engelsk kontroll av Kongobekkenet. Det førte Stanley i armene på Belgias kong Leopold II. Han hadde i årevis vært på utkikk etter en hvit flekk på kar­ tet for at det smale og sotete industrilandet hans skulle kunne

Den hvite verden

195

Charles Gordon, som også ble kalt «Kina-Gordon» og «Gordon Pasja» var en av heltene i Victoria-tiden. (Hulton)

få seg en plass i solen. De følgende årene tilbragte Stanley i det indre Afrika for Leopolds regning. Der narret han innfødte høvdinger til å sette sitt merke under dokumenter som gjorde den belgiske konge til deres overherre. Ved listig diplomati lyktes det siden Leopold å få disse arrangementene anerkjent på Berlin-konferansen i 1885. Den ble startskuddet til stor­ maktenes egentlige kappløp om Afrika, men den fastsatte også spilleregler for løpet, spilleregler som i det store og hele ble overholdt. Med en viktig unntagelse: Syd-Afrika. Men her var det da også virkelig noe å hente, særlig etter at man hadde funnet gull og diamanter i området. Uheldigvis var

196

Den hvite verden

Cecil Rhodes, engelsk fi­ nansmann og imperiebygger. Han utvandret til SydAfrika i 1870, skapte seg en formue i diamantgruvene og gikk inn i politik­ ken. Koloniserte fra 1888 det gamle Matabelerriket, som fikk navnet Rhodesia etter ham.

en del av Syd-Afrika fra gammelt av besatt av hollandske kolonisters etterkommere. Kolonistene var blitt hengende igjen her på veien til Indonesia. Nå ernærte de seg for det meste ved kvegavl - derfor ble de kalt boere, som er hollandsk for bøn­ der - og de behandlet til og med de innfødte som husdyr. Men helt siden Napoleonskrigene hadde engelskmennene hatt et fotfeste på sydspissen av Afrika. Nå bredte de seg nordover, lokket av naturrikdommene under jorden. De hadde en fore­ taksom leder. Han var forretningsmann, og tidens store folkesykdom, lungetuberkulosen, hadde jaget ham til Syd-Afrika. Han het Cecil Rhodes. Skal man dømme etter innsatsen hans, må klimaet ha hjulpet på helsen. Rhodes ble en av tidens store «imperiebyggere». Han stilet ikke bare etter å bringe hele Syd-Afrika under britisk kontroll, men etter å forene det engelske herredømme i syd med Lord Cromers rike i nord. Denne politikken førte fra 1899 England inn i en langvarig og blodig krig med boerne. Den gikk hardt 7%Jowj’ 'nayioJtM A /jy w h e n ? v r tfh o v t./*»#> o r //c e ø s e ..

]A/OÆ *£>S G r

V JIL L D . C O B B , Mus/c a v

Boerkrigen preget England i årene omkring århundre­ skiftet — og satte også preg på populærmusikken. Goodbye Dolly Gray fra år 1900 er nok den som har overlevd best. Den står da også stadig på pro­ grammet i alle engelske sing-songs.

PAUL B A R N E S, i t i N G W1TH THE. U R E ATEST PoSSIBLE SuCCESS BY

Mamilton "ly QtAflLZSJrtf.&f&Sf (?Anoiu-AmencanMuskPtMtihets.

* O \YS AA -vj eCTnli u e , w . c ffG V .Æ G . S hb iAA rPrTtAi S'3 I L L Æ

Krupps kjempemessige kanonfabrikk i Essen i 1880-årene, en viktig ingre­ diens i Bismarcks «blod og jern»-politikk. (Archiv fur Kunst und Geschichte)

særlig i Tyskland en viss festivitas om krigen. I Frankrike hadde man en viss tilbøyelighet til å betrakte nederlaget som resultat av noen «tekniske feiltagelser» som man kunne endre på i neste omgang. I begge land bygde man opp stående massehærer. Frank­ rike innførte verneplikt i likhet med Preussen, en tid hadde man helt opptil fem års tjenestetid. I 1888 hersket dyp fred i Europa, men ikke desto mindre var det like mange mann un­ der våpen som da Napoleonskrigene var på sitt høyeste. De stående arméer av vernepliktige ble en fast bestanddel av det europeiske samfunn frem til 1914 og var med på å sette sitt preg på dem. De «store manøvrer» ble en årlig tilbakeven­ dende begivenhet. I Amerika falt behovet for en større stående hær helt bort i og med Nordstatenes totale seier. Til gjengjeld hadde den

Massenes inntog

233

langvarige krigen gjort hundretusener til psykiske eller fysiske vrak med store tilpasningsproblemer i et hensynsløst samfunn. Til å forsvare sine interesser dannet veteranene fra borgerkri­ gen en av de første større interesseorganisasjonene.

Nasjonalismen Før de første krigsoppgjør mellom industrinasjonene hadde det utviklet seg politiske massebevegelser som var med på å fremkalle konfliktene. I Amerika var det abolisjonismen, be­ vegelsen som arbeidet for avskaffelse av negerslaveriet. I Eu­ ropa var det nasjonalismen. Henri Dunant var tilstede ved sla­ get ved Solferino. Men dette slaget var ledd i den italienske enhetsnasjonalismes kamp mot det østerrikske herredømme i Nord-Italia. Bismarcks krig mot Østerrike og Frankrike var akkurat som krigen mot Danmark i 1864 ledd i samlingen av Tyskland. Det var hovedmålet for den tyske nasjonalisme. I begge tilfelle lå de nasjonalistiske enhetsbevegelser på linje med behovene i det kommende industrisamfunn. Utbyggin­ gen av jernbanen og dermed av hele transportvesenet i Tysk­ land gjorde småstatsstrukturen foreldet. Den nye industrien i Torino, Milano og Genova hadde behov for et større marked enn Piemonte og Lombardia. Selvfølgelig var nasjonalismen mye eldre enn industrisam­ funnet. Det kan man overbevise seg om ved å lese Snorre Sturlasons skildring av slaget ved Svolder eller Saxos sagn om Uffe den Spake. Men i løpet av 1800-tallet utviklet den seg gradvis fra å være et elitefenomen til å bli en massebevegelse. Denne prosessen begynte så smått mot slutten av 1700-tallet. Den er synlig under den amerikanske frihetskrig. Den kan iakttas i den voksende selvstendighetsbevegelse i Norge og i det tyskerhatet som fra 1770-årene gjør seg gjeldende i Dan­ mark. Den bryter voldsomt igjennom i Frankrike under revolusjonskrigene og i reaksjon mot dem, snart i England, senere i Tyskland under Napoleonskrigene. Så sent som på Wienerkongressen i 1815 var man likevel ikke klar over hvilken formidabel ny samfunnskraft man sto overfor. Europa ble organisert etter helt andre prinsipper enn de nasjonale. En av nasjonalismens første ideologer, Giuseppe Mazzini trodde optimistisk at alt ville bli fryd og gammen når Europa ble organisert i overensstemmelse med nasjonalitetsprinsippet. Når hver nasjon fikk sin egen stat, var det jo ikke noe mer å krige om. Men hva er en nasjon? Folk som snakket det samme språket? Eller folk som følte at de utgjorde en nasjon? Hvor skulle grensen gå? Etter språket eller etter sinnelaget? Snart

234

Massenes inntog

«En ny art påfugler.» Fransk satire av André Gill over prøyssisk militarisme. (Eclipse, 1871)

viste det seg at nasjonalistene hverken ville slå seg tilfreds med det ene eller det andre, de gravde tilbake i historien for å finne belegg for å gå enda lenger. Da italienerne under den prøyssisk-østerrikske krig i 1866 så en sjanse til å utvide sin egen stat, reiste Mazzini selv krav om at ikke bare den italienskspråklige byen Trieste, men også provinsene Istria, Friuli og Venezia-Giulia skulle innlemmes i riket. Til tross for at disse provinsene for en stor del var be­ bodd av slovener og kroater. Han gjorde også krav på det tyskspråklige Syd-Tyrol under henvisning til at «natur, vekst og skikker i disse områdene talte Italias språk», og «at de en­ gang hadde tilhørt Roma». Henvisningen til Roma åpnet vide perspektiver. De dukket i det følgende århundre opp i Benito Mussolinis drømmer om Middelhavet som «mare nostro», vårt hav. Få land kunne påberope seg en så utstrakt fortid som Italia. Men tendenser til å anlegge de kriterier som medførte de største territorialkrav kunne man øyne i nasjonalismen i alle land. Mazzinis drøm om at den nasjonale tanke ville skape harmoni, ble et mareritt av hat og blodige konflikter. Enten man hadde valgt språk- eller sinnelagsgrensen, ville det ha skapt problemer i alle fall. For det første hvorvidt man nå skulle bruke språket eller sinnelaget? Brukte man det første, skulle Tyskland ha Alsace. Brukte man det siste, måtte området tilfalle Frankrike. Intet under at tyskerne foretrakk språket, franskmennene sinnelaget. For det annet var det mangesteds umulig å bruke noen av kriteriene. Forskjellige nasjonaliteter bodde om hverandre. Samtidig med at nasjonalismen ble en massebevegelse trådte de trekk som utgjorde kjernen i den tydeligere og tyde­ ligere frem: selvforherligelsen, tilbøyeligheten til å skjære alle over en kam, forakten for nabofolket, som ble til intolerant fa­ natisme. Tenkning ble erstattet av fengende refrenger og for­ dummende slagord. Fra 1860-årene var det enkelte som begynte å frykte hva dette kunne ende med. Den franske sosialisten Pierre Joseph Proudhon erklærte: «Nasjonalitetsprinsippet kan bare føre til en ny form for despoti.» Hans landsmann, den berømte teolo­ gen Ernest Renan, skrev: «Jeg er redd for at nasjonalitetsprin­ sippet vil gjøre at kampen mellom folkene ender i raseutryddelse.» Den katolske engelske historiker Lord Acton fant i Nationality (1862) at nasjonalitetsprinsippet var «et historisk tilbakeskritt». Senere tider skulle bekrefte disse bange anelser. I begynnel­ sen av 1800-tallet formulerte den amerikanske sjøoffiseren Stephen Decatur et slagord som uttrykte selve nasjonalismens grunnholdning, «Right or wrong, my country». Det endte

Massenes inntog

235

som innskrift over porten til den nazistiske konsentrasjonslei­ ren Buchenwald: «Recht oder Unrecht - mein Vaterland».

Nasjonalt røre i 1840-årene Nasjonalismens vekst var altså en prosess som kom til å sette dypt preg først på Europa, så på hele Europas kulturutvikling. På nært hold kan man iaktta den i forholdet mellom Danmark og Tyskland på 1800-tallet. Spenningene mellom dansk og tysk i Slesvig-Holstein be­ gynte nokså beskjedent i årene etter Napoleonskrigene som en utløper dels av den nasjonale vekkelse i Tyskland under den franske okkupasjon, dels av reaksjonen mot «tyskeriet» i Kø­ benhavn især i Struensee-tiden. Men det som opprinnelig var en nokså begrenset uro i overklassen og blant intellektuelle, journalister, professorer og studenter ved universitetet i Kiel, ble i løpet av 1830-årene og spesielt i 1840-årene til massebeve­ gelser. Fra dansk side organiserte man i 1843 det første nasjonale massemøte på Skamlingsbanken. Slesvigsk Forening ble stiftet til vern om danskheten, og det ble samlet inn 20 000 under­ skrifter på en adresse med protest mot regjeringens språkpoli­ tikk. De danske foranstaltningene var svar på tyske «folkefester» og «sangerfester» i Slesvig-Holstein - og i sin tur ble det så ar­ rangert stadig nye slike fester. De nådde sitt høydepunkt med sangerfesten i Slesvig sommeren 1844, der man for første gang sang slesvig-holsteinismens kampsang Schleswig-Holstein meerumschlungen. Året etter lød den fra 20 000 sangere, sam­ let til alltysk stevne i Wiirzburg. Fra da av var slesvig-holsteinernes kamp mot den danske undertrykkelse blitt en merke­ sak for den tyske nasjonalisme. tft/lsi/CLteJl'

Nasjonalismen fikk sitt store gjennombrudd i 1840-årene. Den dansktyske helstat passet ikke til de nasjonalistiske ideene. Den var et produkt av «den europeiske nød­ vendighet» (hatten), som man sa dengang. Tegning av Constantin Hansen, 1852.

De tysksinnede hadde et våpen i de tyske fedrelandssan­ gene. Mange av dem var fra frihetskrigen mot Napoleon, og Høyskolesangboken fikk store vanskeligheter med å hamle opp med dem. Men når slesvig-holsteinismen i 1840-årene ble en massesak i hele Tyskland, hang det også sammen med pres­ sens vekst i disse årene. Den var igjen betinget ikke bare av at lesekyndigheten ble mer og mer utbredt, men også av den tek­ niske utvikling. Et gjennombrudd på dette område skjedde med Friedrich Konigs oppfinnelse av sylinderpressen, som ble tatt i bruk av London Times i 1814 og i de følgende år bredte seg til andre bladhus. Konigs dampkraftpresse kunne trykke 1100 aviser i timen mot tidligere 400. I 1840-årene nådde man helt opp på 7000 eksemplarer. I Tyskland kom dessuten reorganiseringen av det prøyssiske postvesen og utbyggingen av det prøyssiske jernbanenettet. Det muliggjorde en langt raskere og videre spredning av pres­ sen. Den førende Berlin-avisen Vossische Zeitung mer enn fordoblet opplaget fra 1840 til 1847. Etter våre begreper var det fortsatt beskjedne tall: 20 300 eksemplarer. Men sannsyn­ ligvis nådde hver avis dengang mange flere mennesker. Den lå fremme på kafeer, gikk fra hånd til hånd og ble lest høyt. En av lederne for slesvig-holsteinismen, Wilhelm Hartwig Beseler, påsto at bevegelsens organ Itzehoer Wochenblatt enda det bare hadde 6-8000 abonnenter nådde 300 000 mennesker. Kanskje var dette bare skryt, men det er i hvert fall tydelig at pressen var med på å gjøre Slesvig-Holstein til en nasjonalsak over hele Tyskland i løpet av 1840-årene. Det hadde oppstått hva man kaller en opinion, en offentlig mening. En rekke av de fenomenene som siden blir karakteristiske trekk ved nasjonalismen under alle himmelstrøk, opptrådte al­ lerede i det dansk-tyske oppgjør om Slesvig-Holstein. Organi­ sasjonene som bar de nasjonale bevegelsene frem - Slesvigsk Forening i nord og Landespartei i syd. De forenklede og ufor­ sonlige slagordene: «Danmark til Ejderen» mot «Up ewig ungedeelt». Kampsangene. Massemøtene. Den svulstige retorik­ ken. Den forvrengte og fordreide propaganda i presse og på flyveblad. Den hatske karikaturen. De nasjonale symbolene Dannebrog mot den hvit-blå-røde slesvig-holsteinske fane, en lokal versjon av den alltyske svart-rød-gylne trikolor - fra tyranniets svarte natt gjennom kampens blod til frihetens gylne dag - som er blitt de moderne tyske republikkenes flagg. Også nasjonalismens tendens til å skru fordringene i været finner vi på begge sider. I 1830-årene var de unge nasjonalis­ tene både i kongeriket og hertugdømmene - i det minste Orla Lehmann og Oldshausen - innstilt på at man kunne nå en løs­ ning ved deling etter språk- eller sinnelagsgrensen. Med Ej-

Massenes inntog Bokannonse for Onkel Toms Hytte, siste halvpart av 1800-tallet. Den ameri­ kanske bokhandleren tilbyr også en tyskspråklig ut­ gave. Det var i masseinnvandringens dager.

SETS,

1 3 5 ,0 0 0

237

V0 LUMES SOLD.

2 7 0 ,0 0 0

UNCLE TOMS CABIN

FO R \s

S A IiE roa

e ih t io n

the

“

*

Vi

CEKHAV

“

-

l\

t

M PERB

m il l io n

IX

ILLISTRATEII

IT IK E S

//V/ ! / ,

//I A ■

was

axhrilnl.a^Hemh^rnn

tix hsCs

................................................ .

**

-

^

CARD.

■

I Jf m i r f r f t t ; r>r ( V - f f / n t ’

77

,

i;

/

M ( '} * o r n r \ * % n

C ttio tn f.

v /ty/ / / ry:

( >vv nvy H tn tp frr^ /T rtrfn k y /> V .Frvinr*c. y ,> V'

/C

' ...rf*

■

..............r

..... .

.

r f”

firrttuhty.

......._

r /f . / .. v.

lO d y.

P trfå m l:

'

r f* ’

S li f/^ r r /< n u t.

* A t

6

M m w f v tt

*i *

(ie jt r j 'ff/ S t f y / a ) ' v

r :

3

Massenes inntog

241

«Lockout». Tegning av Théophile Steinlen. Her har han som han ofte gjorde, signert tegningen «Petit Pierre».

Enda en massebevegelse begynte på denne tiden å ta form: ar­ beiderbevegelsen. Den utviklet seg først i det høyest utviklede industriland i verden, Englaiid. Både dens organisatoriske røtter og dens viktigste kampmiddel, streiken, går ikke desto mindre tilbake til det førindustrielle samfunn. Men i industrisamfunnet ble håndverkerne fabrikkarbeidere og deres faglige sammenslutninger masseorganisasjoner. Det tok myndigheter og arbeidsgivere i England 50 år å finne ut hvilket ben de skulle stå på overfor fagforeningene. Et direkte forbud mot slike foreninger ble opphevet allerede i 1824. Men først i 1870-årene ble det gjennomført en lovgiv­ ning som sikret et virkelig rettsgrunnlag for deres virksomhet. Det første moderne landsomfattende fagforbund ble dannet i 1851 etter en lang rekke mer eller mindre mislykte tilløp. Det var maskin- og metallarbeiderforbundet Amalgamated So­ ciety o f Engineers. I de følgende årene ble det etterliknet in­ nenfor fag etter fag. Fagforeningene ble fort sterkere, selv om

opplysningene om medlemstall fra denne tidlige perioden er ytterst usikre. Enkelte historikere mener at antallet fagorgani­ serte arbeidere i England steg fra ca. 100 000 i 1840-årene til omkring en million i begynnelsen av 1870-årene. Andre setter medlemstallet på dette tidspunkt til omkring en halv million. I alle fall kom det helt store oppsvinget i den følgende pe­ rioden, særlig fra slutten av 80-årene. I 1890 skal det ha vært 1,5 millioner fagorganiserte arbeidere i England, i 1913 var det fire millioner. Den engelske fagbevegelse var fra 1860-årene i gang med å utvikle de forhandlings-, avtale- og kampformer som ble ka­ rakteristiske for de demokratiske industrisamfunn. Kollektive avtaler ble alminnelige innenfor en rekke fag, i visse tilfelle omfattende meglings- og voldgiftsavtaler. Streiken og truselen om streik ble et mer effektivt våpen etter hvert som det ble brukt med større omtanke, klart faglig sikte og støttet av de mer velspekkede streikekasser. Da arbeidsgiverne prøvde å bryte streikene ved å hente ar­ beidskraft fra fastlandet, særlig Frankrike, førte det under Verdensutstillingen i 1862 til en direkte kontakt mellom frans­ ke og engelske arbeiderledere. På et møte i London i 1864 ble de enige om å stifte arbeiderbevegelsens første Internasjonale. På møtet deltok Karl Marx. Som taus tilhører. Da man skulle utforme statuttene for Internasjonalen, fikk man bruk for hans journalistiske formuleringsevne. Han fikk bl.a. inn i teksten at «frigjøringen av arbeiderklassen vil bli arbeidernes eget verk». Men det forhindret likevel ikke at arbeiderbevegel­ sen i de vesteuropeiske land gikk i samarbeid med liberale borgerlige kretser. I 1885 ble de første 11 arbeidere, de fleste av dem gruvearbeidere, valgt inn i det britiske Underhus på det liberale partiets liste. En vesentlig styrkelse av fagbevegelsen betød det at en rekke forbund i 1868 gikk sammen om å danne det første LO, Trade Unions Congress (TUC). Utenfor England utviklet fagbevegelsen seg langsommere og under meget skiftende kår. I Frankrike koketterte Napo­ leon III med sosiale idéer, og i 1864 fikk han gjort streik til et lovlig kampmiddel ved konflikter på arbeidsmarkedet. Men Pariskommunen og den brutale nedkjempelse den ble utsatt for, medførte et alvorlig tilbakeslag for den franske arbeider­ bevegelse. Først i 1884 ble forbudet mot fagforeninger opphe­ vet i Frankrike, og først i 1902 dannet man en faglig lands­ organisasjon. I de følgende år ble streikevåpenet flittig brukt. Så sent som i 1913 var det likevel bare omkring en million fag­ organiserte arbeidere i Frankrike. I Tyskland fikk utviklingen nesten det stikk motsatte forløp. Her måtte fagbevegelsen, i det minste i Preussen, vente enda

Massenes inntog

Militære styrker ble ofte satt inn når de store indu­ strier ble rammet av strei­ ker. Utsnitt av fransk pla­ kat, tegnet av Grandjouan.

243

lenger på offisiell anerkjennelse. Det skjedde først i 1892, etter Bismarcks fall. Men i 1913 samlet den tyske fagbevegelse om­ kring 3 millioner medlemmer. Derav tilhørte 2,5 millioner den tyske sosialdemokratiske landsorganisasjon. Til gjengjeld var de tyske arbeiderne meget tilbakeholdne med å bruke streike­ våpenet. I Amerika var bildet meget broget. Fremskrittsvennlige sta­ ter som Massachusetts, hvor man også førte an i kampen mot negerslaveriet, opphevet alt i 1842 forbudet mot fagforeninger. Men i mange andre stater var fagbevegelsen gjenstand for hardhendt forfølgelse. Først med president Franklin Roose-

velts New Deal-lovgivning i 1930-årene forsøkte forbundsmyndighetene for alvor å gripe inn mot den. I Norden var nordmennene meget tidlig på ferde, takket være de usedvanlige sosiale pionerskikkelsene Marcus Thrane og Eilert Sundt. At Thrane i 1850 hadde samlet 20 000 med­ lemmer i sine Arbeiderforeninger, var også i internasjonal må­ lestokk en usedvanlig prestasjon. Men senere ble det Dan­ mark som tok ledelsen. I Danmark ble foreningsretten sikret med grunnloven i 1849, og på dette grunnlaget ble de første faglige sammenslut­ ninger dannet. Arbeidsgiverne forsøkte riktignok å begrense organisasjonsretten, men gikk fra 1880-årene mer og mer over til å bekjempe fagbevegelsen med dens egne våpen. Organisa­ sjon ble besvart med organisasjon, streiker med lockout. På arbeidsgiversiden fantes det folk som mente det var en fordel å ha en velorganisert fagbevegelse som forhandlingspartner. Og på arbeidersiden var den første formann for landsorgani­ sasjonen De Samvirkende Fagforbund, som ble opprettet i 1898, nemlig maleren Jens Jensen, alt annet enn en revolusjo­ nær skikkelse. «Vi har neppe noen som i sin offentlige frem­ treden virker mer behersket og avdempet enn han. Han har neppe noen gang latt seg rive med og forløpt seg, være seg av nervøsitet eller opphisselse,» het det i en samtidig skildring. Han var De’s med de fleste av sine kamerater i fagbevegelsen. Storlockouten i Danmark i 1899 var en lang og hard ar­ beidskamp. Men septemberforliket som ble resultatet av den, betød at man innførte et sett spilleregler på arbeidsmarkedet. I årene etter ga det Danmark en roligere utvikling enn de fleste andre land. Danmark fikk den høyeste organisasjonsprosent i verden. Fagbevegelsens medlemstall steg mellom 1900 og 1914 fra 96 000 til 160 000. I Norge var de tilsvarende tallene 4842 og 67 235.

Andelsbevegelsen I en annen av de store masseorganisasjonene i industrisam­ funnet, nemlig andelsbevegelsen, fikk utviklingen et liknende forløp. Også her fikk Norge igjen særlig takket være Thrane og Sundt, tidlig ferten av de nye strømningene. På lengre sikt ble det likevel i Danmark de kom til å slå sterkest igjennom. Alt noen få år etter at veverne i Rochdale ved Manchester i 1844 hadde grunnlagt det første samvirkelag, var ideene deres nådd frem til Norge. De første samvirkelag og det første an­ delsmeieri ble stiftet i 1850-årene. I Danmark tok det lengre tid før man kom i gang. Men særlig etter at Severin Sørensen fra ca. 1870 for alvor viet sine sjeldne organisatoriske evner til

Massenes inntog

*

•BEPBJ

Danmarks første andelsmeieri ble opprettet i Hjed-

fofo/ed Varde' 1882 ^P°1

:S

o

245

l PSrøi •W W 11 m ,

bruksforeningsbevegelsen (samvirkebevegelsen), og etter at j aCob Stilling Andersen i Hjedding hadde fått opprettet det første andelsmeieri, kom det fart i den danske andelsbevegelsen. Antallet av bruksforeninger vokste fra 100 i 1880 til 1500 i 1914. Antallet av andelsmeierier steg fra 84 i 1885 til 1168 i 1914 - sammenliknet med 620 i Norge. Flere forhold lå bak denne veksten. Det var tekniske frem­ skritt, spesielt sentrifugen, som ble helt driftssikker i 80-årene. Det var den stigende kjøpekraft i bredere og bredere lag, sær­ lig i England. Den var et resultat av den økende industrialise­ ring. Men det var også en følge av fagbevegelsens voksende styrke og dessuten at holdningene til lønnsspørsmålet forand­ ret seg. Så sent som i 1860-årene var det den dominerende oppfatning innen økonomenes krets at man bare kunne skaffe den kapital industrien hadde bruk for ved å holde arbeidsløn­ nen nede på et eksistensminimum. Det var den såkalte wages fund-teorien (sml. s. 60). I 1869 brøt tidens ledende økonom, John Stuart Mill, med denne teori og erklærte at lønnsmessige

246

Massenes inntog

Sears, Roebuck & Co.'s store katalog var ved år­ hundreskiftet et overflødighetshorn av tilbud og varer. Alt kunne bestilles pr. post, alt var nøyaktig beskrevet. Av «bruksanvis­ ningen» kan man se at postordrefirmaet satset på den store gruppen av innvandrere, som nå befol­ ket Midtvestens ødemar­ ker. Teksten er på engelsk, svensk og tysk.

forbedringer ikke var uforenelige med kapitaldannelse. Like viktig var det kanskje at fremtredende kapitalister som Tho­ mas Brassey, som bygde over 7000 km jernbaner på tre konti­ nenter, var villig til å gi lønnsforhøyelse når det var dekning for den i en stigende produktivitet. Befolkningstilveksten og den stigende kjøpekraft i de en­ gelske industribyene ga et voksende marked for eksportvarene fra det danske landbruk, og de ble tilpasset industrialderens krav om standardisering og masseproduksjon. Avsetningen ga ny kjøpekraft til det danske landbruket. Av de 1500 danske bruksforeningene i 1914 lå 1400 på landet, og hadde 200 000 medlemmer. Massemarkedet Samtidig med at samvirkebevegelsen vokste frem i de nordis­ ke land, oppdaget man i Amerika den nye kundekrets som lå i massene på landet. Men man tilgodeså dens behov på en helt annen måte. Avstandene der borte var større. Homesteadloven hadde ført til stor spredning av gårdene. Ofte tilhørte de nærmeste naboene en annen nasjonalitet. Ofte var isolasjonen for de nylig innvandrede farmerne så stor at den førte til psy­ kisk sammenbrudd. For mange ble de store postordrefirmaene som vokste frem i 1870-årene, etter hvert et av de viktigste forbindelsesledd til omverdenen. Foregangsmannen var Aaron Montgomery Ward i Chicago. Ved å selge direkte til forbru­ kerne kunne han tilby varene 40 prosent billigere. Han startet beskjedent på et loft i begynnelsen av 1870-årene. I 1884 hadde han nådd opp til en illustrert katalog på 240 sider med oppimot 10 000 varenummer. I sin ensomhet begynte farmerne etter hvert å skrive til Ward også om sine mest personlige problemer. Han Fikk hundrevis av brev fra bønder som ba ham om hjelp til å Finne en kone. «Send meg vennligst en god kone, dyktig i husholdningsarbeid, 5 fot og 6 tommer (168 cm) høy, vekt 150 pund (68 kg trivelighet var dengang ingen hindring), svart hår og brune øyne,» het det i et brev. Et annet inneholdt ekteskapstilbud til «piken med hatten på side 153» i katalogen. Montgomery Ward Fikk snart en pågående konkurrent i en foretaksom jernbanemann fra Minnesota, Richard Warren Sears. Han slo seg sammen med en oppFmnsom urmaker, Alvah Curtis Roebuck. På ti år - fra 1897 til 1907 - vokste postordreFirmaet Sears/Roebucks salgskatalog fra et opplag på 318 000 til over tre millioner. For millioner av amerikanske barn ble postordrekatalogene den første innvielse i forbruker­ samfunnets eventyrverden.

8EA R S, ROEBUCK & C O .y C H ICAG O , ILL.

7

n

/

s

B

o

CATALOGUE Wo. 116.

o

k

&

,

riLL BE SENT TO ANY ADDR.ESS W R IT E A LE T T E R OR A POSTAL CARD

rE A L E T T E R POSTAL CARD

AND SAY

A N D 8AY

*D ME Y O U R CATALOGUE w ill b e s e n t to y o u im ;ely free b y in ail, p o stp ald .

fi

ON APPLICATION

S E N D ME Y O U R BIG CATALOGUE a n d i t w ill b e s e n t t o y o u im m e d ia te ly free b y m ali, p o stp ald .

S IM P L E R U L E S F O R O R D E R IN G . USE OUR ORDER BLAN K IF YOU HAVE ONE. If you haven’t one, use any plain paper. T E L L US IN YOUR OWN W A Y W HAT YOU W A N T, alw ays giving the CATALOGUE NUMBER of each article, >e sure to state size and color where required. Enclose in the letter the amount of money, either a postoffice money order, i you get at the postoffice, an express money order, which you get at the express Office, or a draft, which you get i y b a n k ; or put the money in the letter, take it to the postoffice and tell the postmaster you want it registered. IF YOU LIV E ON A R URAL M AIL ROUTE, just give the letter and the money to the mail carrier and he w ill get the y order at the postoffice and mail it in the letter for you. DON’ T BE AFR A ID YOU W ILL M AKE A M ISTA K E . We receive hundreds of orders every day from young and rho never before sent aw ay for goods. We are accust^med to handling all kinds of orders. T E L L US W HAT YOU W AN T IN YOUR OWN W A Y , written in an y language, no matter whether good or poor ng, and the goods w ill be promptly sent to you. W E H A V E TR A N SLA TO R S TO R EAD AND W R ITE A LL LANGUAGES. DON’T B E A FR A ID OF T H E FR E IG H T OR EXPR ESS CHARGES. You must pay them when you get the 3 at the station, but they never amount to much compared with what we save you in cost. IF YOU FIND IT N ECESSA R Y TO HAVE SOME SPECIAL INFORMATION you can undoubtedly obtain it by ring to the matter contained within the first twelve pages of this catalogue.

EMKLA REGLER ATT IAKTTAGA VID BESTXLLHING.

egagna vår bestållningsblankett, om ni har en sådan, icke, begagna vanligt rent papper. åg oss på edert eget satt hvad ni onskar, alltid uppgife katalognumret på hvarje sak. Inneslut beloppet i ret antingen i postoffice money order, hvilken kopes å contoret; express money order, hvilken kopes å expressoret, eller en vexel, hvilken kan kopas å hvilken bank helst, eller också inneslut kon tanta penningar i brefvet, let till postkontoret och såg postmåstaren att ni onskar :t registrerat. rar icke rådd for att ni gor ett misstag. V i erhålla hunils bestållningar dagligen från unga och gamla hvilka g forr såndt efter varor. Vi åro vana vid att expediera slags bestållningar. åg oss på edert eget satt hvad ni onskar. Skrif på hvilspråk som helst, bra eller dålig stafning, bra eller dålig [stil, och varoma skola blifva eder prompt tillsånda. ri ha ofversåttare som låsa och skrifva alla språk. )et år icke nodvåndigt for eder att genomlåsa de forstå idoma i denna katalog, såvida ni icke onskar någon speupplysning. Dessa tio sidor innehålla detalj erad upping, så att de som i alla delar bnska gora sig fortrogna sattet att bestålla och sånda varor, fraktkostnader o. s. v ., v., icke behofva skrifva till oss, utan helt enkelt kunna iyp dessa sidor och finua den upplysning de onska.

(Shifadjc Dlegeln sum ©efteHew* ©ebraudjt unfete SefteHung^jettet menn Ste toeldje fiaben, mem» nidjt neimen Sie gerøfi^nltc^eS ifjapier. gm SBefteHen etmaljnen Sie bie ©atalog Slutnero an aaet» Sadjen. $ ie SBefteUung foll ba3 ©elb entpalten, entrøeber eine „l|Softoffice UKonet) Øtber," (meldje ntan gerøb^nli^ an ber $ofl be* fommen fann), eine "©jptefj 2Jioneq Ørber," ein 93anf ©ertificate, ba§ ntan an jeber 93anf befontnten faun, ober legen S ie ba8 ©elb in ben SBrief mit ber SBefteKung, in meld)ent galle Sie ben SBrief @ingefd)rieben feiden follten. $)er SBrief mirb in ber $oft ©ingefdjrieben (Registered.) SBir er^alten jeben Xag eine grofje Slnja^l non SBeftellungen bon allen Seuten (gung unb Silt). Sie brannen nidjt furdjtfam ju fein Sadjen ju befteHen, røir toer* ben gfj* 83efteffung fdjon berftepen. Sdjreiben Sie un3 in g^rer eigener SBeife, unb in eige* ner Spradje, ma8 Sie mollen, einerlei ob gut ober fdjledjt gefdjrje* ben, unb bie SBaare mirb gljnen fofort jugefdjidt. SBir Ijaben Seute bie alle Spradjen fdjreiben unb fiberfefcen. ®ie erften jefjn Seiten in biefent ©atalog bejieljen fid) fjauptfadj* fidj an bie graeptbetrage ber berfdjiebenen SBaare unb Ijat nur 2B«b» tigfeit fur S ie im galle Sie in biefen ©injelljeiten intereffiert ftnb.

248

Massenes inntog

Spalte med dukker fra Sears & Roebuck-katalogen. Legg merke til Buster Brown-dukken. Tegneseriehelten har smittet av. H a n d 8 o m e In d e s ­ tru c tib le R a s D o lls a t 2 5 an d 5 0 C e n ts . _ No.

18X 23 148

Patent

Face I n d e s tru c tib le R ag D oll, w ell sh a p e d a n d p ro -» p o r tio n e d . H a s n lc e ly m a d e g in g h a m d re ss ln b r i g h t a t t r a c t l v e co lo ra, w ith b o n n e t to ra a te h . P a t e n t in d e s tr u c tib le face. w lll n o t , b re a k o r fad e, m a k in g th ls t h e b e s t a p p e a rin g a n d m o s t s u b s ta n tla l ra g d o ll o b ta ln a b le . a tr e m e n d o u s lm p ro v e m e n t o v e r th e o ld s ty le p a ln te d face. H e lg h t, 14 lnch es. oe P r i c e ........................................ 25C I f by m a li, p o s ta g e e x tr å ,' 10 c é n ts .

No.

18 X 23 150

Indestructible Rag Doll. A sp e clal

v a lu e a t a low p rice. T h e b o d y Is c o tto n stulT ed, p ln k silesla, w 11 h re m o v a b le s h o e s a n d sto c k in g s. F a c e Is lith o g ra p h e d fro m llfe a n d ls very a t t r a c tlv e . T h e d res3 is o f o rg an d y , made v e r y fu ll a n d tr im m e d w ith lace a n d b r a ld . D o ll h a s rnuslln underc lo th e s . H e i g h t, 10 ln ch es. 5QC P r i c e . , . ( P o s ta g e e x t-ra , 13 c e n t s j ___

C o m b in a tio n L a u g h in g C ry ln g D o ll.

NO. 18 X 23 152 NOVEL ARTICLE. A

an d

AN A TTR A CTtV E AND

h a n d s o m e ly

dressed Unbreak-able Doll fltte d

w ith tw o h e a d s c a c h h a v ln g a c e llu lo id fa c e . O ne face sh o w s a sm illn g b a b y . th e o t b e r a c ry in g b a b y . T h e i c h a n g e ls b r o u g h t a h o u t b y slm p ly tu r n in g t h e d o ll u p s ld e d o w n . T h e d re s s is of a n ic e q u a llty flg u r e d f la n n el, la c e tr im m ed a n d fln ls h e d In sid e a n d o u t. H e lg h t. 17 ln c h e s. P r ic e . . . ........................... m H b y m a li, p o s ta g e e v tr a 12cv

B u s te r B ro w n R ag D o ll.

No. 18 X 2 3 I 5 0 Buster Brown Indestructible Rag Doll.

A v e ry fine im ita tio n of th e B u s t­ e r B ro w n y o u re a d a b o u t. T h e d o ll ls d re ss e d In a r e d s u lt w ith w h ite co llar, eu ffs a n d b e lt. h as B u s te r B ro w u c a p o t red a n d w h ite , a n d a larg e b la c k W im lso r tie. T h is doll w lll be a deIlg h t to th e c h ild re n o n a c c m in t o f th e p o p u la r ity o f Bus* er B ro w n . L e n g th , 15 lnches. e r . I T Ic c . . (P o s ta g e . 10c.).

I storbyene var man ganske annerledes heldig stilt. Her be­ høvde man ikke å nøye seg med bildene. Man kunne selv se på tingene som ble lagt frem i all sin overdådige mangfoldighet i stormagasinene. Fra midten av 1800-tallet ble det teknisk mu­ lig å lage så store glassruter at forretningene kunne gå over til å innrette utstillingsvinduer. De dristige støpejernskonstruksjonene, som først hadde slått verden med forundring da de ble brukt i Krystallpalasset i London, ble hurtig tatt i bruk av stormagasinene. De gjorde det mulig selv i forretninger med mange etasjer å innrette hver etasje som en enorm innendørs markedsplass uten vegger, hvor kundene kunne beruse seg i en svimlende overflod av varer. I 1860-årene bygde den ame­ rikanske arkitekten James Bogardus et støpejernspalass i åtte etasjer til stormagasinet A. T. Stewart i New York. Nå kunne man også tilby kundene å bli transportert opp til øverste etasje med heis, for Elisha Graves Otis hadde funnet ut hvordan man kunne sikre heisestolen mot å falle ned. Etter sikkerheten fulgte farten, da man i 1890-årene begynte å skifte ut de dampdrevne heisene med heiser med elektrisk drift. Elektrisitetsalderen kom også på helt andre måter til nytte for stormagasinene. Dels fikk de helt nye muligheter til belys­ ning, dels bragte de elektriske trikkene enda flere kunder som kom enda lenger borte fra. Men det var ikke bare kundene som kom til butikkene. Også butikkene kom til kundene i form av kjedeforretninger. En beskjeden teforretning i New York fikk idéen å importere varene sine direkte fra Kina og Japan. Ved å sløyfe avansen for mellomleddene kunne man selge teen for 30 cent pr. pund istedenfor en dollar. Det gikk strykende. Snart kunne man åpne nye butikker. I 1869 tok firmaet navnet The Great Atlan­ tic & Pacific Tea Company, og under forkortelsen A & P be­ gynte det å åpne nye butikker over hele USA, og de handlet med mye annet enn te. De ga de gammeldagse landhandlerne alvorlig konkurranse fordi de kunne kjøpe inn i store partier. I 1912 var det 500 A & P-butikker i Amerika, i 1915 var tallet steget til 1000.

Barnum, Babbitt og Barratt A & P bygde ikke suksessen bare på priskonkurranse, men også på reklame. Da firmaet i 1860-årene ennå var en be­ skjeden tebutikk, tiltrakk det seg oppmerksomheten ved å sende en rød vogn trukket av åtte gråskimlete hester rundt i gatene i New York. De tilbød en premie på 20 000 dollars til den som kunne gjette hvor mye hester og vogn veide. Foregangsmannen på dette område var sirkuskongen Phi-

Massenes inntog

249

neas T. Barnum, som fant på alle slags narrestreker for å lokke folk til forestillingene sine. Han startet sin karriere i 1835 med å vise frem en negerslavinne ved navn Joice Heth. Henne hadde han kjøpt for 1000 dollar. Han påsto at hun var 161 år gammel og hadde attest på at hun hadde vært George Washingtons barnepike. Barnum gjorde rikelig bruk av opptog med flagg og orkestre, iøynefallende plakater og flyveblad. Opp­ finnsomheten hans omfattet også påfunn av mer enkel art. I noen dager trakk han hundrevis av mennesker inn i raritetsmuséet sitt bare ved å få en mann til å marsjere frem og tilbake mellom fem mursten som han hadde lagt på fortauet. Han skulle nekte å besvare spørsmål, men hver time skulle han gå inn i Barnums kabinett. Barnums ry nådde også til Europa, da han opptrådte som impressario for «den svenske nattergal» Jenny Lind. Han hadde øye for fremtiden i avisreklame og for betydnin-

For kvinner og barn med følsom hud var Pears' såpe den eneste riktige. Huden blir glatt og bløt som fløyel.

250

Massenes inntog

New York i 1860-årene. Ytterst til venstre Barnums museum. Etter tegning av G. W. Hill. (New York Pub­ lic Library)

:J*i4 k M I I I i j f l i* M O B E U K a M g < 4 M ’f * M i l m

Sirkuskongen og reklamemannen PhineasT. Barnum. Denne initiativrike yankee'en brukte alskens kjente og ukjente tricks for å skape oppmerksom­ het omkring prosjektene sine. Til slutt startet han et sirkus, som selvfølgelig bare kunne bli «The Greatest Show On Earth».

M

M

å m

HBIl T

\

O IS*

J k s t *->

gen av å gjenta ting. «En avisleser ser ikke en annonse den første gangen den er innrykket. Annen gang ser han den, men leser den ikke. Tredje gang ser han den. Fjerde gang ser han prisen. Femte gang taler han med sin kone om den. Sjette gang er han parat til å kjøpe. Syvende gang kjøper han,» hevdet Barnum. «Barnum fant ut hvordan man får folk til å ville ha ting de ikke har bruk for, og til å kaste ting de fremdeles kunne bruke,» har man sagt. Av en eller annen grunn, kanskje bare fordi en av de gode vennene til Barnum, Benjamin T. Babbitt, var såpefabrikant, ble såpebransjen den første som for alvor utnyttet mulighetene i den pågående reklame. Men her var det likevel den gamle verden som tok ledelsen. I 1865 ble en energisk ung mann ved navn Thomas J. Barratt opptatt som partner i det adstadige gamle engelske såpefirma Pears. Han var overbevist om at salg ikke så mye avhang av kvalitet og pris som av reklame. I løpet av 1870- og 80-årene lanserte han en reklamekampanje som verden aldri hadde sett maken til. I de følgende årtier bredte

Massenes inntog

251

den seg så langt det fantes mennesker som snakket engelsk. Å innprente navnet Pears i underbevisstheten på folk ved utret­ telige og iøynefallende gjentagelser var metoden for Barratt. Hans mest berømte slagord var dette: «Good morning! Have you used Pears’ Soap?» Det skulle få folk til å tenke på Pears så snart de slo opp øynene. Man har kalt Barratt for reklamens far. Men det er flere som kan gjøre krav på farskapet. I 1880-årene fikk han en skarp konkurrent i William H. Le­ ver, senere adlet som Lord Leverhulme. Han lanserte Sunlight-såpen med samme pågående metoder som Barratt. Såpeselgernes reklamefelttog var antagelig nokså uskadelige. Det er alminnelig antatt at renslighet er et gode. Reklamens makt var mer betenkelig i en annen bransje, hvor den gjorde seg sterkt gjeldende, nemlig i patentmedisinen. Også her knivet engelskmennene og amerikanerne om lederstillingen. Første­ plassen må nok tilfalle «professor» Thomas Holloway. Den eneste påviselige utdannelse han hadde, besto i at han hadde gått i lære hos en italiensk iglehandler. I 1840-årene begynte

252

Massenes inntog

Det var livseliksirens og patentmedisinens tidsal­ der. Reklamen var det vik­ tigste — her den sprelske oldingen som hver dag tok en liten dosis Kruschensalt.

Til høyre: Bokannonse, tegnet av Aubrey Beardsley. Under: Selvportrett av kunstneren.

Massenes inntog

r,B AF «A l.T. «AFflUCT 06

JliSTEfiST MfO AffOOXfØAfcT OS ANORE ritSÆTNIW&SSTQfFES

Et par kjente herrer som neppe behøver noen intro­ duksjon. De er begge født omkring århundreskiftet.

253

han å selge «Holloways piller og salve» som var godt for prak­ tisk talt alt. Mot slutten av århundret kunne man finne annon­ ser for Holloways produkter fra Kina til Peru. En tid fikk han til og med lov til å avertere pillene sine fra Kheopspyramiden. Holloway var ikke sen om å oppdage at Amerika var et marked uten like. Her var hundretusener henvist til å kurere seg selv. I Vesten fantes det ikke en lege i mils omkrets. Både såpefabrikantene og pilleselgerne fant på at de mot gode ord og betaling kunne la aktede menn og kvinner anbe­ fale produktene sine. Det hendte også at de ikke spurte i det hele tatt. Hvem folk hadde respekt for på denne tiden, får man et innblikk i når man hører at en engelsk leverpille ble anbefalt av ti hertuger, fem markier, sytten jarler, åtte visegrever, seks­ ten lorder, en erkebiskop og femten biskoper, som alle sam­ men må ha hatt vondt i leveren. Reklamen skapte også sine egne helter, som vandret kloden rundt. Whisky-mannen Johnnie Walker. Den trivelige Michelinmannen, som kom til verden omkring århundreskiftet. Den sprelske oldingen som spiste Kruschen-salt. Tuborgs svettende og sommerlige fotvandrer. Playefs skjeggete sjømann. Han eksisterte i virkeligheten og het Thomas Huntley Wood. I 1898 forlangte han to guineas (40 kroner) og fikk det - samt «a bit of baccy (tobakk) for myself and the boys on board» for å la firmaet bruke sitt kontrafei. Wood fant snart berømmelsen så besværlig at han raket av seg skjegget. Den trauste orlogsgasten var ledd i et veldig reklameslagsmål mellom engelske og amerikanske sigarettfirmaer. Sluttre­ sultatet ble at tobakksforbruket i England mer og mer gikk over til sigaretter. Mens bare 5 prosent av den tobakken som ble innført til England i 1890 gikk til sigaretter, var det i 1914 økt til 40 prosent. En annen berømt reklamefigur var den stripete Kodakpiken: «De trykker på knappen - vi gjør resten.» At det var blikkfang i pene piker, skal franskmannen Jules Cheret ha vært den første som fant ut. Nye muligheter til å ut­ nytte dem på plakater oppsto med utviklingen av fargelitografiet i 1880-årene. Noen år fikk Frankrike klart ledelsen innen plakatkunsten. Foruten Cheret selv tiltrakk den så store mes­ tere som Toulouse-Lautrec, Théophile A. Steinlen og Manet. De er neppe overgått i ettertiden. Fra Frankrike bredte plakatkunsten seg til Italia, Østerrike og England. Selv en så raffinert kunstner som Aubrey Beardsley forsøkte seg i genren. Vittige hoder mente likevel at de to forføreriske nymfene han satte til å reklamere for Barlock skri­ vemaskiner, virket hemmende på tilgangen av kvinnelig ar­ beidskraft til kontorfaget. De forsterket frykten for at denne kvinnelige arbeidskraft skulle få distraherende virkninger.

254

Massenes inntog

Stort sett var likevel reklamepikene på denne tiden særdeles tekkelige. Men bransjens generasjonslange strip-tease begynte så smått. Sporten holdt sitt inntog og ga et gyldig påskudd til å vise benet i det minste til oppå leggen. Sykkelpiker var særlig populære. Skipiker kunne man vise helt opp til kneet, riktig­ nok i gamasjer. Såpe- og hygienebransjen hadde naturligvis mer radikale muligheter. Men også en sykkel kunne man selge ved hjelp av en naken dame, når det ikke var en virkelig dame, men en nymfe som svevet i luften.

Pressens gullalder

William R. Hearst — ame­ rikansk aviskonge med po­ litiske ambisjoner og sans for nyheter og store opp­ lag. (Polfoto)

Massemarkedet og veksten i reklamebudsjettene ga uante inn­ tekter til pressen - og dermed helt nye utfoldelsesmuligheter. Det varte en stund før man begynte å finne frem de store ty­ pene. Men da de først var tatt i bruk, skulle det minst en krig eller naturkatastrofe til for at overskriftene skulle kunne kon­ kurrere med utsalgsannonsene for stormagasinene. «Pressens gullalder» kaller den franske pressehistorikeren George Weill tiden mellom 1870 og 1914. Nye tekniske forut­ setninger for større opplag kom til. I 1860-årene lyktes det å få konstruert en driftssikker rotasjonspresse som kunne trykke titusenvis av aviser i timen. I 1880-årene kom tysk-amerikaneren Ottmar Mergenthalers settemaskin, som satte enda større fart i fremstillingsprosessen. Da det lyktes å fabrikkere avis­ papir av tremasse, kunne avisene gjøres billigere. Endelig vok­ ste leserkretsen, da man i 1870- og 80-årene gjennomførte al­ minnelig og tvungen skolegang i alle de store industriland. Utviklingen av jernbanenettet ga hovedstadspressen mulighe­ ter til større spredning. Den populære, billige sensasjonspressen, som hadde trådt sine barnesko i Amerika i 1850- og 60-årene, slo nå igjennom i Europa. Frankrike førte an i denne nye «penny-presse» med Petit Journal, grunnlagt i 1860-årene av Moise Millaud under mottoet «Man skal ha mot til å være dum» og etter oppskriften «Blod på forsiden». I løpet av noen få år nådde han et opplag på nesten en halv million og over­ gikk dermed suverent den amerikanske sensasjonspresse. I 1890-årene nådde Petit Journal en million. Men da hadde den fått en farlig konkurrent i Petit Parisien, som i 1905 hadde pas­ sert millionen og i 1913 hadde over 1,5 million i opplag. Også den mer seriøse presse hadde gode tider. Le Matin vokste fra 78 000 i 1899 til en million i 1913. På det tidspunkt var likevel London-pressen forlengst kom­ met med i kappløpet. I 1896 begynte et nytt kapittel i sensasjonspressens historie da Alfred Harmsworth, senere adlet som Lord Northcliffe, startet den nye avisen Daily Mail. På to

Massenes inntog

255

Et utvalg av franske aviser og magasiner fra omkring århundreskiftet.

Nellie Bly slo Phileas Fogg med 8 dager — helt nøyak­ tig brukte hun 72 dager, 6 timer, 11 minutter og 14 sekunder på jordomseilin­ gen sin. Denne utgaven av boken hennes stammer fra århundreskiftet.

måneder nådde han et opplag på 200 000, på fem år en mil­ lion. I Amerika var det vanskeligere å nå disse kjempeopplagene, fordi landet var større. Ingen avis kunne dekke hele lan­ det. Men man gjorde sitt beste - eller verste. To greide å komme opp på siden av de største i London og Paris, Joseph Pulitzer og William R. Hearst. Pulitzer var først ute med den nye underholdende sensasjonsjournalistikken. I løpet av 1880- og 90-årene drev han New York-avisen World opp i et opplag som på gode dager oversteg en million. Han tiltrakk leserne med masser av mord og sex, store overskrifter, oppsiktsvekkende kampanjer og et­ ter hvert mer og mer billedstoff. Et av de største scoopene han gjorde, var da han i 1899 sendte den kvinnelige journalisten

256

Massenes inntog

C3? r : Hllll

4bjjl

h c e & co

W

Alt i 1876 hadde man gans­ ke avanserte trykkpresser. Denne Hoe-maskinen var med på den amerikanske 100-årsjubileumsutstillingen i Philadelphia. 25 000 ark i timen kunne den pre­ stere — med trykk på begge sider.

Wi

liS ii

f! 1 Ii lil1!1^11

Jlfllll

8

Elisabeth Cochran (pennenavn Nellie Bly) jorden rundt for å vise at hun kunne gjøre det enda fortere enn Phileas Fogg. Da hun vendte hjem, fikk hun en kjempemottagelse i New York. Det var et av de første eksemplene på at en kvinne kunne opp­ tre i en utpreget «mannsrolle» og derved gi halvparten av le­ serne en person å identifisere seg med. Hennes første journalistiske bedrift var å simulere sinnssyk. Hun greide å bli anbragt på et sinnssykehus, som hun etterpå skildret i den rystende reportasjen Ten Days in a Madhouse. Pulitzer kunne også bruke den samfunnskritiske reportasje, som han fulgte opp med ledere og kommentarer. Av sine jour­ nalister krevde han ubønnhørlig ikke bare sensasjoner, men også en uangripelig nøyaktighet. Han oppfant den fete søndagsavisen med tillegg, selv om hans halvt hundre sider i midten av 90-årene var beskjedne sammenliknet med den elefantsyke som senere grep de ameri­ kanske søndagsavisene. Om Pulitzer søkte å opprettholde en viss presseetisk stan­ dard, kan man vanskelig si det om den andre nye aviskongen, William Randolph Hearst (Citizen Kane i Orson Welles’ be­ rømte film med samme tittel). I motsetning til Pulitzer som var begynt på bar bakke, startet Hearst med en formue i ryggen. Han begynte sin løpebane som bladmann i San Francisco, men rykket i 1890-årene inn i New York, hvor han kjøpte Journal. Da han overtok den, hadde avisen et opplag på 77 000. Noen år etter var det dager da den ble solgt i 1,5 millio-

grøs?» ,

Sport og teater var populært hos over- og middelklassen. Øverst: Rugbykampen, farvelagt tegning av J. M. Cronheim, 1904. - Nederst: Utsnitt av William Holyoakes maleri Første rad i operaen (ca. 1900).

fr

jr

Den guddommelige Sarah Bernhardt i rollen som Jeanne d’Arc. Teaterplakat fra 1894.

Massenes inntog

257

ner eksemplarer. Hearst-pressen levde ikke bare høyt på sen­ sasjoner. Den laget dem selv. Men også for kvalitetspressen var det gode tider. Den gravalvorlige New York Times med mottoet «All the news that is fit to print» vokste under ledelse av Adolph Ochs fra et opplag på 9000 i 1896 til 102 000 i 1901 og 250 000 i 1914. For storesøster i London gikk det senere nedoverbakke. Hun hadde i 1870 hatt et opplag på 65 000, i 1908 var det sun­ ket til 38 000, og avisen måtte lide den skjensel å bli overtatt av pop-pressens matador Lord Northcliffe. Det hjalp. Ved å an­ sette en ny sjefredaktør og å senke prisen i 1914 fikk han opp­ laget opp på 150 000. Også Frankrike hadde sin kvalitetsavis i Le Temps. Dens sjefredaktør Adrien Hébrard avskydde sensasjonspressen og sa til sine medarbeidere: «Vær kjedelige, mine herrer!» Rådet ble fulgt. Allikevel steg opplaget fra ca. 10 000 i 1870 til 70 000 i 1914. Grøss og spenning De første store folkelige avisene hadde holdt seg mer til under­ holdning enn opplysning. Sensasjonsjoumalistikk og spen­ nende føljetonger. Petit Journal slo seg for en stor del opp på kriminalromaner av en forfatter som siden er blitt fullstendig glemt. Men heller ikke litteraturens store navn som Charles Dickens og Victor Hugo hadde noen forakt for føljetongen. De oppdaget at genren «den sosiale grøsser» var et ypperlig agitasjonsvåpen. Ellers var det kriminalromanen som gikk sin store tid i

Sidney Pagets tegning av Sherlock Holmes og hans trofaste følgesvenn dr. Watson illustrerte en av Conan Doyles spennende historier i Strand Magazine. 9. Kulturhistorie I

258

Massenes inntog

møte. Sensasjonspressen levde høyt på mord. Men virkelig spennende ble det bare når det trakk ut med oppklaringen. I så henseende var Jack the Ripper, den fryktede kvinnemorderen som i 1888 holdt London i åndeløs spenning i mange må­ neder, helt uforliknelig. Storbyens jungel var naturligvis et mye mer fordelaktig miljø å operere i for forbrytere enn det gamle bondesamfunnet, hvor alle kjente hverandre. I hvilken storby var det lettere å forsvinne enn i det tåkete, halvmørkt gassbelyste London med dens dystre slumkvarterer? Intet un­ der at det ble akkurat her detektivromanens store klassiske helt, Sherlock Holmes kom til verden. Conan Doyle skapte ham nærmest fordi han trengte penger. Den skarpsindige opp­ dager med jaktluen dukket først opp i en roman i 1889, men vakte ingen større oppsikt. Det var først da Doyle fikk avsatt en serie noveller med ham som hovedperson til Strand Magazine i 1890-årene, at han slo igjennom. Nå ble han til gjengjeld så populær at forfatteren som fort ble lut lei av hele skikkelsen, måtte gjenopplive ham etter at han trodde han en gang for alle hadde skilt seg av med mesterdetektiven ved å la ham styrte ned i en avgrunn i Alpene. Vitenskapens utvikling åpnet dessuten muligheter til en ny giv for grøsset i en ny, «tidssvarende» dimensjon. Det oppda­ get allerede et ellers meget eterisk vesen som Mary Shelley da hun i 1817 produserte Frankenstein. Science fiction-grøsseren ble ført videre med stor suksess av forfattere som Jules Verne, Robert Louis Stevenson og H. G. Wells, nå for et massepublikum. Ved siden av dagspressen vokste den kulørte ukepresse opp. Den underholdt ikke med mer eller mindre bloddryppende nyheter, men med spennende og sentimentale fortellinger. I Norden var den første store suksess på dette område lllustreret Familie-Journal. Fra et beskjedent opplag på 4000 i 1877 nådde den opp i 260 000 i 1907. Annenhver husstand i Dan­ mark kjøpte Familie-Journalen. Fra 1897 fikk den en norsk ut­ gave som hadde nesten like stor suksess. Likevel var det plass til flere på markedet. I 1904 ble Hjemmet lansert i Danmark. Det nådde snart opp på siden av Familie-Journalen og be­ gynte på samme måte å underlegge seg det norske publikum.

Billigbøker og biblioteker

lllustreret Familie-Journal. Julenummeret 1896.

Billigboken gjorde sin entré, i første omgang i form av romanhefter om Billy Brown, «den fryktelige hypnotisør» og Nat Pinkerton, «oppdagernes konge». Men også lødige bøker trengte ut til massene. Leipzig-forlaget Reclam begynte å gjøre verdenslitteraturen i billigutgaver

Massenes inntog

259

tilgjengelig for det brede lag. I Danmark nådde det populær­ vitenskapelige tidsskriftet Frem, som ble lansert i 1890-årene og med avleggere i de andre nordiske land i 1900 - opp i et opplag på 170 000. Forleggerne John Martin og Heinrich Matthiasen sendte ut lødige forfattere som Jack London, Turgenjev og Zola i billigserier - 50 øre pr. bind. De kunne nå opplag på opptil 150 000. Markedet ble vel i noen grad ødelagt av bibliotekene som ble grunnlagt i disse årene. Men til gjengjeld ga de enda bre­ dere lag adgang både til opplysning og underholdning. Leser­ kretsen var særlig middelklassens og borgerskapets damer. De betjente seg flittig av de private leiebibliotekene som var for­ løpere for de offentlige leiebiblioteker. Men i løpet av 1880-årene begynte også arbeiderne å lese. Parafinlampen åp­ net nye muligheter for leselysten i de mørke vinterkveldene. Enda bedre ble det fra og med 1890-årene, da den ble for­ trengt av elektrisk lys, særlig da man lærte å lage lyspærer som kunne holde mer enn 20 watt. Kanskje er det aldri blitt lest mer enn i disse årene.

Boblefolket

Flere tegneserier påstår om seg selv at de var den første, bl. a. den engelske Weary Willie og Tired Tim fra 1896. Her er paret som ligner Telegrafstolpen og Tilhengeren i full galopp.

Det ble også grunnlagt en ny genre for folk som ikke kunne lese, eller iallfall hadde tungt for det, tegneserien. Man kan slåss om hvem som var far til den. Noen har utpekt sveitseren Rudolphe Tdpffer, som fra 1827 begynte å lansere tegneserier fra et så usannsynlig sted som Genéve. En av hans beundrere var Johann Wolfgang Goethe. Andre holder på tyskeren Wilhelm Busch. Hans Max og Moritz ble i det minste stamfedre til to av de tegneseriefigurer som skulle bli mest populære da genren fikk sitt egentlige gjennombrudd i Hearsts New York Journal, Knoll og Tott. Da de innvandret til Amerika i 1897, hadde de fremdeles bevart spor av sin tyske opprinnelse. De het Hans og Fritz og foreld­ rene Katzenjammer. Men de var ikke først på markedet. Denne ære tilskrives Richard Fulton Outcaults Yellow Kid, som fra 1895 begynte å opptre i Pullitzers New York World. Hvis tegneseriefigurer for å være helt riktige skal snakke i bobler, fortjener han førstepri­ sen. Ellers bør den nok gå til den franske Familie Fenouillard, som dukket opp i 1889. Outcault nedkom i 1902 med en noe mer sjarmerende figur enn Yellow Kid, Buster Brown, den pene familiens uvørne unge. Buster ble uhyre populær. Han har bevart mer av tidens atmosfære enn noen annen tegneserie. Tegneseriens særpregede «lydspråk» - bang, splash, woosh

260

Massenes inntog r

MUOatt -Tou CET UA»

Ano

• DO LOok ""1*0 AA Tmia

ve»Or EuCLu^ive

Y t VANT

Aho i „ *>'-*ASC DOmT ^A a e ANy C^-UNDERV

ne to

RE^IVTER? I CXXT

w AMT

To verre - i VANT TO VfY MAOS* • ThAT O n n . VANTS ME TO WPiTfc ME NÅME' » OON'T k n o v how :

* w n

I kC

Diplomact* T t i - l . H IN T o u

* W T TOUR. HAn o

mEVl

and

E>i* n

FOR. T O u :

etc. - later til å være et engelsk bidrag til kulturen. Det ble satt inn i verden med det første Telegrafstolpen og Tilhengerenpar Weary Willy and Tired Tim (1896). Den irske fantasi hadde ikke mistet noe av sin frodighet ved å krysse Atlanteren. I 1905 lanserte Windsor McCay en serie som kanskje betegner genrens kunstneriske høydepunkt, Little Nemo in Slumberland. I 1912 lanserte George McManus Bringing up Father (Fiinbeck og Fia) om en irsk oppkomlings gjenvordigheter med sin ærgjerrige familie. Også dyreserien kom til verden med George Herrimans Krazy Kat. Blant sine trofaste lesere fikk den selve president Woodrow Wilson.

Celluloidheltene Samtidig med at tegneseriene slo igjennom, fant lyse hoder ut at også bilder kunne settes sammen i serier. Når man tok dem opp og viste dem i tilstrekkelig rask rekkefølge etter hver­ andre, ble de «levende». Den første forutsetning for dette var Eastmans film, som erstattet den fotografiske glassplaten. Dernest måtte man ha et kamera som kunne rulle en lang film raskt foran en linse og endelig et apparat som kunne vise alt sammen igjen. I begynnelsen av 90-årene lyktes det etter mange eksperimenter å løse disse problemene så noenlunde. Amerikanerne og franskmennene strides om hvem som kom

Massenes inntog

Asta Nielsen — den store filmdivaen fra begynnelsen av århundret — her i en scene fra Avgrunnen in­ struert av Urban Gad. (Det Danske Filmmuseum)

261

først. Den franske fysiologen Etienne-Jules Marey og ingeniø­ ren Louis Lumiére ydet hvert sitt bidrag, amerikaneren Tho­ mas Edison sitt. I 1894-95 var man på begge sider av Atlanteren i stand til å foreta de første filmfremvisninger. I 1897 opprettet den frans­ ke gjøgleren Georges Méliés verdens første filmstudio. Hans fortid som tryllekunstner satte sitt preg på filmene hans. Det var særlig filmens muligheter til å gjøre det umulige mulig ved tricks og gags som opptok ham. Blant de større filmene han produserte, var eventyrfilmer som Reisen til månen og Gullivers reiser (begge 1902). Et av problemene for den nyfødte filmen var å få kameraet til å gå fort nok. De første ble trukket ved hjelp av sykkelkjeder og kunne greie 25-30 bilder i minuttet. Resultatet ble tem­ melig staccato. Det kunne gå til slapstick-farser. Men først med et kamera som kunne greie 2-300 bilder i minuttet kunne man for alvor begynne å gå i dybden. Den nye oppfinnelsen slo hurtig an. I Danmark viste man den første store publikumssuksess Når Kongefamilien skal fo ­ tograferes i Hafnias gård på Amagertorv i 1899. I 1904 åpnet Norges første kino i Kristiania. I 1906 var det grunnlag for å

262

Massenes inntog

Samtidig tegning fra Østergade i København, hvor byens første kino ble åpnet den 19. september 1904. To år etter startet Ole Ol­ sen sitt Nordisk Filmkompagni i Valby.

starte et filmselskap, Ole Olsens Nordisk Filmkompagni. Det ble snart et millionforetagende, en tid var det verdens nest største filmselskap. I motsetning til teateret var stumfilmen endimensjonal. Den kunne vises hvor som helst i verden. Den feterte sceneskuespillerinne fikk en hard konkurrent i filmen. En av de første i Europa ble Asta Nielsen. Hun fikk sitt gjen­ nombrudd i Urban Gads Afgrunden i 1910. Deretter ble hun omgående hentet til Tyskland, hvor hun ble utnevnt til «fil­ mens Duse». Filmen var riktignok stum. Men man fant fort ut at den kunne noe som teateret ikke kunne. Den kunne bringe til­ skuerne helt inn på livet av skuespillerne ved hjelp av nærbil­ der. Det kunne man bruke i farsen som i melodramaet. Skue­ spillerne kunne spille med øynene som aldri før. Det var en helt ny opplevelse når man gikk tett inn på filmens første elskerpar. Filmen kunne mer. Den kunne vise massescener, som teate­ ret aldeles ikke kunne hamle opp med. Her gikk italienerne i spissen med veldige oldtidsfilmer - kulissene hadde de på for­ hånd - som Quo Vadis, Ben Hur og Cabiria. Men amerikanerne oppfant en genre som ingen kunne gjøre etter, nemlig cowboyfilmen, the Western. Dens første raske helter begynte å galoppere over det hvite lerret omkring århundreskiftet. Som underholdning for massene var filmen i rivende utvik­ ling. I England ble den første egentlig kino åpnet i 1908.1 1914 var det 3500 av dem. At den nye formen for underholdning i årene frem til 1914 allikevel bare var et marginalt fenomen, kan man kanskje slutte av en definisjon. Politikens Konversationsleksikon fra 1910 forklarer ordet «film» som «celluloidplade til fotografisk brug». «Nordisk Filmkompagni» har leksikografen ikke opp­ daget.

Musikk til å bruke om igjen Med filmen ble teateret og fjeleboden industrialisert. Deres form for underholdning ble gjort tilgjengelig for massene i ubegrenset omfang og uendelig mange forestillinger. Akkurat det samme var det som skjedde i musikken da grammofonen ble oppfunnet. Den begynte med Edisons fonograf i 1877. Men den var litt av en blindgate. Det var vanskelig å masse­ produsere og oppbevare fonografrullene. Avspillingen krevde også en hårfin gjengemekanisme. I 1888 fant Emile Berliner ut hvordan man kunne erstatte Edisons rull med en plate, som tok opp lyden og nedtegnet

Den danske filmkongen Ole Olsen (t. h.) sammen med sin amerikanske kol­ lega Adolph Zukor og en representant for Nordisk Filmkompagnis vare­ merke. (Pol foto)

264

Massenes inntog

« MEn- y M® * 'å m P W M i m i 1. 2. 3. 4. 5. 6. ;

7.

8. 9. 10.

Paderewski Holger Pedersen Ida Malier John Forsell Tetrazzini Nellie Melba Carl A lstm p Oscar Stribolt Frederik Jensen Geraldine Farrar

11. Johannes Poulsen 12. Tenna Frederiksen 13. Jean Kubelik 14. Margrethe Lendrop 15. Mischa Elman 16. Vilh. Herold 17. Helge Nissen 18. Enrico Caruso 19. Peter Cornelius 20. F in i Henriques

HsS in HERRES ST E tlliE ]|

' ----- —r—--- g

Den idealeste a f alle Julegaver e r en ægte

G R A M M O PH O N Mærke: „Sin Herres Stemme“. Alle ovenfor nævnte Kunstnere optræder i Deres eget Hjem, og vore egne samt Udlandets største og bedste Orkestre spiller al Koncert- og Danse-Musik for Dem. Den ægte Grammophon bereder hele Familien og Husets Venner ikke alene øjeblikkelig men ogsaa stadig Glæde.

Do.

En ægte Grammophon leveres fra .................................... Kr. 45.00 Ægte Grammophonplader, bespillede paa begge Sider, fra > 1.50

/^ \ < V^/

DS*

Besøg vore Udsalgssteder, hvor de nyeste Instrumenter og Plader fremføres uden Købetvang. Vore ægte Grammophoner og Plader faas overalt i Provinserne. Skriv til os efter udførlige Kataloger. Disse sendes gratis og franco, og vor nærmeste Repræsentant opgives.

S kandinavisk Grammophon A ktieselskab Frihavnen.

København 0 .

k o m m er med 20 H efter om Aarct. P ris 50 O re i A bonnem ent. 75 Ore i Enkeltsalg. m i f H uUddgiver: R edaktion og E kspedition: Lille Kongensgade Nr. 1. ' l i t

..TEATRET

A

.

1tA AA

1 ( 1 ( 1 11 R edaktør: Cabl B e k r e n s . træffes Mand. ogT orsd, Ki. 1 —2; ellers i Privat-Tlf. 0. 19(50 | | | f IH11i I fl 1 III Mil Fotograf: G e o r g L in d s t r o m , R cproduktionsanstalt: W endt & Jensen. Farvergadc 10. l l l l U U I l l l U l l l / l U V

His Master's Voice — i 1913 oversatte man det.

V ic t o k

L

em kow

.

|'n n t P m

den i siksak istedenfor i opp-og-ned-riller som fonografrullen gjorde. Videre hadde platen den fordel at den under avspillin­ gen selv kunne «trekke» stiften uten noen gjengemekanisme. Det var det fremtid i, særlig da man fant ut hvordan en plate

Massenes inntog

265

Emile Berliners håndtrukne grammofon fra 1896 var en av de første som kom i alminnelig bruk. (Royal Scottish Museum, Edinburgh)

Den danske oppfinneren Valdemar Poulsen med et av spoleapparatene sine fra 1899 i forgrunnen. Politiken skrev en gang: «Istedenfor voksrullen har hr. Poulsen et stålbånd. Og mens man må høvle av voksrullen for å kunne bruke den pånytt, kan man bare viske ut talen fra det poulsenske stålbånd like lett som man visker vekk kritt fra en svart tavle.» Det var begynnelsen til vår tids båndopptagere og kassettbånd. (Polfoto)

kunne masseproduseres ved hjelp av en metallmatrise. Berli­ ner kalte plateavspillingsapparatet sitt for grammofon. Han viste den frem til en ung mann som hadde et mekanisk verk­ sted i New Jersey. «Det lød som en sterkt forkjølet papegøye som nettopp var begynt å snakke og hadde vondt i halsen,» sa mannen. Men han så mulighetene. Ut av samarbeidet mellom oppfinneren og mekanikeren oppsto det i 1897 et grammofonfirma. Snart skaffet det seg et eget varemerke, en foxterrier som lyttet til «His master’s voice», «Sin herres stemme» i en stor trakt. I 1904 fant man ut at man til og med kunne gjøre innspillinger på begge sider av en plate. Da hadde en ung dansk ingeniør ved navn Valdemar Poul­ sen allerede gjort en oppfinnelse som det var enda mer, men betydelig fjernere fremtid i. Han hadde funnet ut hvordan man kunne oppta lyd og gjengi lyd fra et magnetisk bånd. Det vakte betydelig oppsikt på verdensutstillingen i Paris i 1900. Men den praktiske bruk av oppfinnelsen skapte problemer. Man kunne bare ta opp lyden ved et meget høyt omdreiningstall. Derfor skulle det meget store trådruller til for å få frem et opptak som varte en stund. Det gikk mange år før man greide å løse dette problemet. I mellomtiden gikk grammofonen sin seiersgang over ver­ den. Den slo hurtig an. I 1900 var de første grammofonene i handelen i Danmark. I 1914 var man oppe i en årsproduksjon på 500 000 apparater i USA. Det var likevel bare en beskjeden begynnelse i forhold til det som skulle komme. Men musikkelskere begynte alt nå å slå alarm overfor de katastrofale følger denne «mekaniske musikken» ville få for musikkulturen. Føl­ ger fikk den. Men først for alvor etter at den var blitt kombi-

266

Massenes inntog

Marconi sammen med sin assistent Kemp og den nyoppfunne telegrafen mot slutten av 1800-tallet.

nert med enda en oppfinnelse, som ga enda meget større massespredning: radioen. Den befant seg i en enda tidligere barn­ dom. Også her ble frøene lagt alt før århundreskiftet med tys­ keren Heinrich Hertz’ påvisning av radiobølgene i 1886 og ita­ lieneren Guglielmo Marconis utnyttelse av radiobølgene til «trådløs telegrafi». Først lyktes det over korte avstander, i 1895, men alt i 1901 tvers over Atlanterhavet. Det var en bestemt begivenhet som gjorde at man i videre kretser for alvor fikk øynene opp for mulighetene i den nye oppfinnelsen. Det var da den 20-årige amerikaneren David Sarnoff i 1912 fanget opp nødsignaler fra det nye engelske kjempepassasjerskipet Titanic. På sin første tur til Amerika hadde det støtt på et isfjell ved New Foundland og gikk rett til bunns - til tross for at man på forhånd hadde sagt at skipet ikke kunne synke.

Massehysteriet I 1895 sendte den franske filosofen Gustave Le Bon ut en bok som han kalte Massenes psykologi. Han begynte med å kon­ statere at verden var på vei inn i «massenes tidsalder». Det fant han ingen spesielt god grunn til å glede seg over. Massene var etter hva han mente irritable, lettbevegelige, godtroende, lette ofre for overdrivelser og forenklinger, intolerante, autori­ tære, lette å hisse opp og manipulere ved hjelp av enkle på­ stander og gjentagelser. Le Bon bygde mest på det han noen år tidligere hadde opp-

Massenes inntog

Satirisk tegning av Caran cTAche fra Dreyfus-tiden. Teksten lyder: «Sannheten stiger opp fra dypet.»

J'accuse — jeg anklager

— kalte Emile Zola sitt be­ rømte innlegg i Dreyfusaffæren, som gjorde ham til skyteskive for det retttenkende borgerskaps spott. J'amuse — jeg er til latter — kalte tegneren denne karikaturen.

267

levet i Frankrike da en nasjonalistisk demagog, general Geor­ ges Boulanger, hadde greid å piske opp et massehysteri, som nesten hadde veltet republikken overende og kastet landet ut i en krig. Det skulle ikke gå så lang tid før Frankrike ble grepet av en ny feber, som kom til å rase i flere år. UAffaire delte landet i to fanatisk fiendtlige leire. Alt sammen begynte med at en jødisk offiser ved navn Alfred Dreyfus uten større oppsikt i 1894 ble dømt for spionasje til fordel for Tyskland. Etter flere års an­ strengelser lyktes det omsider hans familie å få overbevist noen fremtredende personligheter om at han var uskyldig. Særlig ga det gjenlyd da forfatteren Emile Zola i Clemenceaus avis L ’Aurore den 13. januar 1898 offentliggjorde en førstesideartikkel med stort oppslag. Den bar tittelen J ’accuse - Jeg anklager - og i den forlangte han at dommen over Dreyfus ble tatt opp til ny prøving. Nå brøt uværet løs. Nasjonalistene falt over Zola. Han ble beskyldt for å bakvaske hæren. Men flere og flere bevis på Dreyfus’ uskyld dukket opp, og flere og flere tok parti for og mot. Bedre ble det ikke av at en militærdomstol som tok saken opp til ny prøving, i 1899 pånytt fant at Dreyfus var skyldig. Riktignok ble han etter noen ganske få dager benådet, men først i 1906 ble han endelig renvasket. I mellomtiden var Frankrike blitt dypt splittet i dreyfusarder og anti-dreyfusarder. Blant dem som hadde vært med i nasjonalistenes klappjakt

268

Massenes inntog

Før og etter (at noen har nevnt navnet Dreyfus). Samtidig fransk tegning.

på Dreyfus og Zola, var det ledende organ i sensasjonspressen, Petit Journal Den kom aldri over anti-dreyfusardenes ne­ derlag. Men den var ikke alene om å piske opp en nasjonalis­ tisk massestemning. I det ene landet etter det andre så man at den nasjonalistiske presse tok på seg samme rolle. I England tvang den regjeringen til å plassere tropper i Egypt etter en massakre på europeere i Alexandria i 1882. En ny kampanje ble satt i verk mot regjeringen Gladstone, da Gordon i 1884 mest på grunn av sin egen ubetenksomhet - ble sperret inne av sudanesiske opprørsstyrker i Khartoum. Både i England og Frankrike hisset pressen til krig, da en engelsk og en fransk ekspedisjon i 1898 samtidig ankom til den gudsforlatte afrikanske Fashoda-oasen i Sudan. Samtidig lot Hearst i Amerika sine aviser føre en kampanje for at ame­ rikanerne skulle gripe inn på Cuba. Den var så hissig at han ble beskyldt for å stå bak krigen mellom USA og Spania. Det var likevel ikke hele pressen som trakk i denne retning, heller ikke alle sensasjonsavisene. Pulitzer har tvert imot fått æren for å ha forhindret en absurd krig mellom USA og Eng­ land på grunn av en ubetydelig konflikt i Venezuela. Men ti­

Massenes inntog

269

den for de fengende slagord var begynt, ikke bare i sensasjonsavisenes overskrifter og forretningslivets reklamebrosjyrer. At de også kunne brukes i politikk, hadde særlig keiser Vilhelm II i Tyskland oppdaget.

Sport og rekorder Den nye populære presse for massene fant fort ut at det også var stoff i mer ublodige begivenheter enn mord, massakrer, kriger og naturkatastrofer. Spenning kunne organiseres ved rekordjakt og idrettskonkurranser. Idrettskamper - også publikumsidrett - hadde man naturligvis hatt fra hedensk oldtid av. Men i industrisamfunnet oppsto helt nye muligheter til å samle et massepublikum, og folk kunne til og med komme langveisfra for å overvære sportsbegivenheter. Allerede lenge før hadde sportsinteressen holdt seg mest le­ vende i det landet som først ble forvandlet til et industrisam­ funn, nemlig England. Det berømte Derby-løpet som hver vår trakk tusener i pinsestas til Epsom i Surrey, gikk helt tilbake til 1780. Den første cricket-club ble stiftet allerede i 1750. Men denne idrettsgrenen nådde et høydepunkt av popularitet i 1870- og 80-årene, da cricketstjernen dr. W.G. Grace gang på gang skåret over 100 poeng i en kamp. Fotball skal britene allerede ha lært av romerne. Det blir hevdet at de i en senere tidsepoke sparket fotball med avhugde vikingehoder! I 1830-årene begynte man å dyrke sport på kostskolen Rugby, og derfra bredte en ny interesse for fotball seg videre til andre skoler. Men det var likevel først i 1860-årene man fikk utarbeidet ensartede regler. Det oppsto to forskjellige systemer. Det ene ble oppkalt etter Rugby, det andre ble vedtatt i Cambridge av den nystiftede Football Association. Det ble dermed grunnla­ get for fremtidens egentlige fotballspill. Association begynte å arrangere turneringer og de fikk stor publikumssuksess. Det ble bygd fotballstadioner, som i 90-årene kunne romme opptil 50 000 tilskuere. En annen sport som også trakk flere og flere tilskuere, var boksing. Også den hadde gamle aner i England. I hvilken ut­ strekning de nevekampene man kan se på oldtidens greske va­ ser, har overlevd ned gjennom århundrene, vet vi lite om. Men moderne boksing har man datert til åpningen av en bokseskole i London i 1719. Mesterbokseme ble det engelske folks første idrettshelter. Etter hvert ble det fasjonabelt for aristokra­ tiet å ta kurser i «the noble art of selfdefence». Blant dem som lærte den, var Lord Byron. Helt frem til 1880-årene bokset man med tørre never. Men deretter ble det innført strengere

270

Massenes inntog

The noble art of selfdefence, situasjon fra bokse­ kamp i National Sporting Club 1897. Det er ikke len­ ger knyttnevetid, bokse­ hanskene er innført.

En fotballkamp mellom Blackburn Rovers og Notts County i mars 1891. Her blir det spilt alminnelig fo t­ ball — Association Football (soccer) i motsetning til rugby (rugger).

regler for denne sporten. Det gjorde den ikke mindre populær. En stor match tiltrakk tusenvis av mennesker. En enkelt idrettsgren som ble meget populær i England, var tennis. Den stammet fra Frankrike. Fra 1860-årene bragte tys­ kerne og svenskene dessuten for alvor gymnastikken til heder og verdighet igjen. Men ellers var det særlig fra England sportsinteressen bredte seg til Amerika og det europeiske fast­ land. Likevel var det helt forskjellige idrettsgrener som slo an på de to sidene av Atlanteren. I Europa tok man til seg fotball­ spillet, mens cricket aldri fikk noen større utbredelse. I Dan­ mark ble fotball innført av Københavns Boldklubb (K.B.) og Birkerød Kostskole i 1879. Cricket hadde man sett at de eng­ elske jernbanearbeiderne i Danmark spilte i 1860-årene. Men det ble aldri noen virkelig suksess, selv om spillet siden ble dyrket på de kostskolene som beflittet seg mest på å etterlikne de engelske skolene. I Amerika hadde fotballen vanskelig for å slå an. Her ble rugby en yndlingssport under navnet football på de ameri­ kanske «eføyuniversitetene» (de «fine») i 1870-årene. Derfra bredte sporten seg til et større publikum. Cricket ble amerika­ nerne ikke imponert av. Men de utviklet sin egen form for cricketspill i baseball. Det begynte å bli populært under bor­ gerkrigen, og soldatene fordrev tiden bak fronten med det når

Massenes inntog

Kappridningsbanen (som man kalte den) ved Eremitagen utenfor København tegnet av Knut Ekvall i 1872. Man ville prøve å etterligne Epsom. (III. Tidende)

271

de hadde fri. Hvor det egentlig stammer fra, vet man ikke sik­ kert. I 1870-årene ble de første profesjonelle baseballklubbene dannet. De samlet seg i en National League, som fra 1901 fikk en rival ved navn the American League. Fra 1903 ble de enige om å spille turnering sammen. Den ble kalt the World Series. Senere har den vært den årlig tilbakevendende store sommerbegivenhet i amerikansk idrett. Football som etter hvert utvik­ let seg til at spillerne så å si ikke rørte ballen med bena, ble høstens store attraksjon. Den populære sensasjonspressen bidro både i Europa og Amerika sterkt til å utbre interessen for publikumsidrett. Den gjorde idrettsrekorder - som alle andre rekorder - til nyheter. I Amerika var det Pulitzer som først oppdaget at sport var godt stoff. Han opprettet en spesiell sportsredaksjon. Det gjorde også de store parisiske avisene Petit Journal og Petit Parisien. Begeistringen for sport var av nyere dato i Frankrike enn i England. Desto sterkere slo den igjennom. Det ble en fransk­ mann, baron Pierre de Coubertin, som kom på den idé at man skulle gjenopplive de olympiske leker man hadde hatt i det gamle Hellas. Han så at sportsinteressen vokste i mange land,

Cricket var og ble nasjonalsporten i England. Man prøvde å innføre den mange andre steder, men den slo aldri igjennom utenfor England — og dets kolonier. Her er et glimt fra en test-match mellom England og Australia om­ kring århundreskiftet.

og derfor foreslo han at det skulle holdes internasjonale idrettsstevner hvert fjerde år. Han begynte å arbeide med tan­ ken i 1888.1 1896 ble den første moderne olympiade arrangert i Athen. Det var samme år som Gustave Le Bon sendte ut sin bok om massenes psykologi. En utsendt medarbeider fra en av de franske avisene het Charles Maurras. Han ble så rystet over å se tilskuermassens opphisselse under konkurransene at han litt irrelevant - reiste hjem igjen som en overbevist motstander av demokratiet. Da Dreyfus-affæren et par år etter brøt ut i Frankrike, ble han en av de ledende anti-dreyfusardene. For ham var dreyfusarder ensbetydende med det fordervelige demokratiet. Og ettersom de kjempet for en jøde, var det jø­ den som ble den store forderver.

Antisemittismen Dreyfus-affæren sto i høy grad i antisemittismens tegn. Men det var ikke bare i Frankrike denne bevegelsen grep om seg. Som Hannah Arendt har påvist, har det jødehatet som skulle

Massenes inntog

273

komme til å spille en så uhyggelig rolle på 1900-tallet, sin rot i 1880- og 90-årene. I Frankrike fikk det først næring fra Panama-skandalen. I 1879 ble Ferdinand Lesseps, som hadde bygd Suezkanalen, overtalt til å gå inn i et selskap som hadde fått konsesjon på å bygge en kanal gjennom Panama-eidet. Tek­ nologien var ennå ikke moden til å løse denne oppgaven. Men i løpet av et års tid lyktes det selskapet å få mange mennesker til å sette penger i foretagendet. Da man trengte enda flere, fikk man Deputertkammeret til å tillate at man skaffet penger ved et premielotteri. Men i 1889 måtte selskapet erklære seg konkurs. 85 000 franskmenn, de fleste småsparere, mistet pen­ gene sine. Snart etter ble det avslørt at en stor del av pressen og flere politikere var bestukket til først å reklamere for Kanalselskapet, og etterpå til å tie stille med hva de visste om det. Skan­ dalen ble rullet opp av den antisemittiske skribenten Edouard Drumont. Alt i 1886 hadde han vakt oppsikt med boken Det jødiske Frankrike. Nå sørget han for at noen jødiske finans­ folk som hadde vært med på bestikkelsene, kom til å fremstå som om de var hovedmennene i hele affæren. Likevel fikk antisemittismen i Frankrike en alvorlig knekk med Dreyfus-affæren. I Tyskland begynte den derimot så smått å bli salonfåhig. Ikke minst i det prøyssiske offiserskorp­ set var det en reaksjon blant de yngre mot Bismarck, som blant sine nærmeste fortrolige rådgivere i årevis hadde en herre ved navn Bleichroder. Han var firmaet Rotschilds repre­ sentant i Berlin. I 1911 sendte en av Tysklands mest ansette samfunnsforskere, Werner Sombart ut boken Jødene og næ­ ringslivet, hvor han forsøkte å påvise at kapitalismen var frem­ bragt av jødene. Hans kollega Max Weber hadde tidligere sett den som et produkt av protestantismen, særlig i dens kalvinis­ tiske variant. Likevel var det ikke i Tyskland antisemittismen fant sin mest frodige grobunn i årene frem mot 1914. De antisemittiske strømninger slo for alvor an i Østerrike, og der ble de for første gang til en massebevegelse. I historiens løp hadde jødene fun­ net asyl i flere av Habsburgerrikets provinser når de ble for­ fulgt andre steder. Og i de siste årtiene hadde de funnet used­ vanlig rike utfoldelsesmuligheter i kulturlivet. De var dessuten - i motsetning til de andre nasjonalitetene - ubetinget lojale overfor keiserdømmet. Den gamle keiser Frans Josef svarte med å holde sin hånd over dem. En tid hadde han til og med en jødisk utenriksminister, Aloys Rewenthal. Antisemittismen ble utnyttet av den katolske politikeren Karl Lueger. Han forsto å spille på middelstandens misun­ nelse mot de jødene som hadde greid seg godt i bank- og for­ retningsverdenen, i vitenskap og kulturliv. «Når jeg hører or­ det kultur, griper jeg etter revolveren,» sa en av Luegers med-

274

Massenes inntog

Den østerrikske politiker og antisemitt Karl Lueger, en foregangsmann innen byplanlegningen, var overborgermester i Wien fra 1897 til sin død i 1910. Her på visitt i Prateren. Se også side 93.

arbeidere, Bielohlawek - en bemerkning som senere skulle bli gjentatt av meningsfeller i Tyskland. Luegers antisemittisme var ikke desto mindre ennå temme­ lig godmodig sammenliknet med den rå fanatisme man møtte i et annet parti, Georg von Schonerers alltyske bevegelse. Schonerer arbeidet for en østerriksk Anschluss til det tyske rike. Hos ham ble antisemittismen rasistisk. Blant tilhengerne hans var den unge Adolf Hitler, som slukte de vulgære, pseudovitenskapelige småskriftene om den jødiske «rases» fordervelighet som nå kom i handelen i Wien. Rasehatet fant også klangbunn i det første nasjonal-sosialistiske tyske arbeider­ parti som var opprettet i 1904. Det var særlig basert på den tyske befolkning i Bdhmen og Måhren, fordi de følte seg trengt ut av arbeidsmarkedet av tsjekkerne. Det er ikke noe overraskende ved at den sionistiske idé, idéen om en jødisk stat, ble lansert i Wien - av en mann som hadde opplevd antisemittismens utskeielser i Frankrike under Dreyfus-affæren. Den israelske historiker Saul Friedlånder peker på at den dypeste bakgrunn for antisemittismen må sø­ kes i kristendommen og den kristne kirke. Det er i hvert fall in-

Massenes inntog

\

VA/" Skisse av Arnold Schonberg som dirrgent. Hans utforming av tolvtonesystemet var en skjellsettende begivenhet i moderne mu­ sikk.

275

gen tvil om at antisemittismen både i Østerrike og i Frankrike ble båret frem av katolske kretser. Men de var ikke alene om det, og den kristne antisemittisme hadde, når alt kom til alt, eksistert i århundrer uten at den førte til en slik masseutryddelse av uskyldige mennesker som vår egen tids antisemittisme munnet ut i. Da den begynte å opptre som massebevegelse fra slutten av 1800-tallet, må man kanskje søke bakgrunnen i noe helt annet: Vel ikke på noe annet tidspunkt i verdenshistorien hadde jødene hatt så rike kul­ turelle og politiske utfoldelsesmuligheter som i de siste årtiene før 1914. Det måtte i så fall, som Stefan Zweig påpeker, ha vært i Spania før landet ble lagt inn under et fanatisk kristent herredømme. Innen musikk, litteratur, teater, presse, viten­ skap og politikk møter man et strålende perlekjede av jødiske navn: Rewenthal, Alfred Adler, Henri Bergson, Bernstein, Ivan Bloch, Bohr, Brandes, Disraeli, Linstein, Fall, Freud, Herzl, Hoffmannsthal, Kalman, Mahler, Marx, Pulitzer, Rathenau, Reinhardt, Schnitzler, Schonberg, Oscar Strauss, Zweig. Man kunne fortsette. Antisemittismen var vel også en pøbelreaksjon på så mye talent.

Massepartiet Man har sagt at det moderne masseparti, som særlig skulle spille så stor rolle i mellomkrigstiden, stammer fra de øster­ rikske partiene i Habsburgermonarkiets siste år. I hvert fall oppholdt flere av de politikerne som Fikk størst innflytelse på utviklingen etter første verdenskrig seg før krigen i kortere el­ ler lengre tid i Frans Josefs rike - Lenin, Hitler, Stalin, Tito. Hitler henviser i Mein KampftW både Luegers kristelig-sosiale parti og til det østerrikske sosialdemokrati som forbilder dels for propaganda, dels for organisasjon og disiplin. Propaganda og organisasjon var både etter Lenins og Hit­ lers oppfatning veien til å samle og lede massene. Det hadde både de kristelig-sosiale og sosialdemokratene i Østerrike fun­ net ut. Men de var ikke de første. Organisatorisk skal forlø­ perne om ikke forbildet for det moderne masseparti antagelig nærmest søkes i Amerika, propagandistisk i England. Partior­ ganisasjonen som på kjempepolyppens vis brer seg inn i alle bydeler, alle gater, ja, alle oppganger, ble utviklet i de ameri­ kanske storbyene fra 1860-årene. Den var langt på vei et verk av de irske innvandrere. Den mest berømte av disse «partiap­ paratene» var Tammany Hall i New York, oppkalt etter en mystisk indianerhøvding fra Delaware. Hjemmefra var ireme vant til å organisere seg i hemmelige sammenslutninger i den hensikt å beskytte seg mot den engelske overklassen, når den

276

Massenes inntog

Man har kalt Gladstones Midlothian-kampanje i 1879 for den første mo­ derne valgkamp. Samtidig karikatur av Gladstone som rottefanger.

' 'N\. Benjamin Disraeli — en britisk statsmann. (Utsnitt av John Millais' maleri)

-

prøvde å presse mer i avgift ut av leilendingene eller å jage dem fra gården. De var ikke så fintfølende når det gjaldt mid­ lene. De hemmelige selskapene - «the whiteboys», fordi med­ lemmene tok på seg hvite skjorter over klærne sine så de let­ tere skulle finne hverandre ved sine nattlige møter - brukte trusler, bestikkelser, pengeutpressing, lemlestelse, vansiring og mord for å beskytte sine klienter. Hovedforutsetningen for at systemet kunne fungere, var en ubetinget lojalitet overfor or­ ganisasjonen. Irerne strømmet til Amerika under den store hungersnøden i 1840-årene. De tok med seg både kampmetodene og organi­ sasjonsformene og tilpasset dem til innvandrernes situasjon i de demokratisk styrte storbyene. Under William M. Tweeds ledelse ble Tammany Hall en blanding av mafia og sosial hjel­ peorganisasjon. Det viktigste pressmidlet den hadde, var at den var i stand til å «levere stemmer». Det forutsatte igjen et omfattende, allestedsnærværende partiapparat. «Boss» Tweeds apparat ble etterliknet i andre storbyer. Om irerne hadde vist hva man kan oppnå ved organisasjon,

Massenes inntog

277

kan man betegne 40-årenes chartister i England som fore­ gangsmenn når det gjaldt bruken av propaganda. For å gjøre oppmerksom på at de krevet alminnelig stemmerett, hemme­ lig avstemning, likestilling av valgkretsene og parlamentet samlet hvert år, brukte de massestreiker, demonstrasjoner og massepetisjoner. I 1842 samlet de over tre millioner under­ skrifter på en petisjon. Propaganda og organisasjon ble forent i 1870- og 80-årenes utvikling i det liberale parti i England. I 1877 lyktes det Joseph Chamberlain som hadde bygd opp et partiapparat av ameri­ kansk type i Birmingham, å stable på bena en liberal landsor­ ganisasjon. Men den berømte Midlothian-kampanjen i 1880 var det den liberale høvdingen William Gladstone som gjen­ nomførte. Man har kalt den for den første moderne valgkamp. Han gikk ut til velgermassene som ingen annen politiker før ham. Han hadde oppdaget de mulighetene jernbanen ga. Utrettelig dro han fra sted til sted, talte opptil fem-seks ganger om dagen, tordnet mot den sittende regjering, appellerte til fø­ lelsene. Gladstone hadde en formidabel fysikk. Men for å nå enda lenger ut brukte de liberale dessuten flyveblad og valgbrosjyrer i masseopplag. Chamberlains og Gladstones liberale parti dannet hurtig skole. Først begynte de konservative i England å etterlikne det. På fastlandet tok utviklingen samme retning som i England. I Norge begynte Venstre i 60-årene å utvikle noe i retning av en moderne partiorganisasjon i og med Søren Jaabæks Bondevennforeninger. Etter det såkalte «riksrettsvalget» i 1882 tok de to partiene Høyre og Venstre form for alvor. Ut av Høyres «grunnlovsforeninger» vokste det konservative parti i 1884. Det var et svar på Norges Venstreforening, som var dannet noen måneder tidligere. I Danmark opprettet Høyre sin første velgerforening i 1881. Venstre i 1883. Høyre fikk sin første landsorganisasjon i 1883, Venstre i 1888. Den tyske sosialdemokra­ tiske politiker Wilhelm Liebknecht måtte leve i landflyktighet i flere år, bl. a. i London, hvor han var en av Marx' nærmeste venner. Han var sjefredak­ tør for det sosialistiske Vorwårts fra 1890, og han ble flere ganger dømt til fengsel for agitasjon. Lionel Feininger har her teg­ net ham bak gitteret. (Das Narrenschiff 1898)

Da Jensen ble valgt Hverken de konservative eller de liberale partiene fikk allike­ vel så faste organisasjonsformer som de arbeiderpartiene som begynte å vokse frem i mer eller mindre nær tilknytning til fag­ bevegelsen. Her var det hverken England eller Amerika, altså de mest avanserte industrilandene, som gikk i spissen. Begge steder fant den politiske gren av arbeiderbevegelsen for en stor del plass i de allerede eksisterende partier. Derimot oppsto det spesielle arbeiderpartier på det euro­ peiske fastland. I Tyskland stiftet man allerede i 1863 to par­

278

Massenes inntog

«Jensen er valgt». Alfred Schmidts berømte tegning sto i Blæksprutten i 1903 og skildrer det øyeblikk da borgerrepresentant Borbjerg fra Københavns rådhus utropte sosial­ demokraten Jens Jensen til borgermester.

tier, Ferdinand Lasalles Alminnelige tyske Arbeiderforening og Wilhelm Liebknechts og Auguste Bebels Forbund av tyske Arbeiderforeninger. Etter adskillige stridigheter fant de omsi­ der sammen i Gotha-kongressen i 1875. Partiet hadde nå en slik styrke at Bismarck begynte å forfølge det. I 1878 fikk han forbudt det, et forbud som først ble opphevet i 1890, etter at Bismarck var detronisert av keiser Vilhelm II. Fra da av vokste det tyske sosialdemokrati til å bli en av den industrialiserte verdens mest velutviklede organisasjoner. I 1912 var tallet på medlemmer vokst til 1,7 millioner. Det rådet over en omfattende presse, drev en livlig forlagsvirksomhet, organiserte ungdomsforeninger, feriekolonier, barnehager og voksenopplæring. Det var et helt samfunn i samfunnet med sin egen kultur, sine egne idéer, symboler, faner og sanger. Det karakteristiske ved både den politiske og den faglige ar­ beiderbevegelse var at den var en internasjonal bevegelse med nære kontakter fra land til land. Håndens arbeidere kunne brukes hvor som helst uansett språket. Håndverkerne hadde fra gammelt av gått «på sitt håndverk» for å se seg om i ver­ den, lære andre skikker, folk og arbeidsmetoder å kjenne. De bragte med seg arbeiderbevegelsens idéer fra land til land. Den første Internasjonale for arbeidere gikk snart i oppløs­ ning. Men i 1889 ble Den annen Internasjonale grunnlagt. Den trådte straks frem for offentligheten med et visst etter­ trykk. Den besluttet nemlig etter oppfordring fra den ameri­ kanske fagbevegelse å gjøre 1. mai til felles demonstrasjonsdag

Det danske sosialdemokratis kampsang «Nu da­ ges det, Brødre» gjallet ut over Fælledparken un­ der 1. mai-møtene, som her i året 1900. (III. Tidende)

for arbeidere i alle land. Hensikten var å gi kravet om åtte ti­ mers arbeidsdag større tyngde. I de nordiske land oppsto som vi har sett de tidligste tilløp til en arbeiderbevegelse i Norge under inntrykk av den en­ gelske chartisme. Et egentlig, landsomfattende sosialdemokra­ tisk parti fikk man likevel først i 1887. Fra 1891 bar det navnet Det norske Arbeiderparti. Den raske industriutviklingen etter århundreskiftet ga det gode vekstbetingelser. Men det hadde allikevel ikke en tilslutning og fasthet som kunne sidestilles med de danske og svenske sosialdemokratier. I Danmark hadde Louis Pio, Harald Brix og Paul Geleff alt i 1871 stiftet en avdeling av Internasjonalen, og den fikk en god oppslutning. Det danske Socialdemokratis kampsang, U.P. Overbys Snart dages det, brødre går tilbake til denne ti­ den. Myndighetene forfulgte bevegelsen, og det fikk den til å snuble i starten. Men da hanskemaker Peter C. Knudsen fra Randers i 1882 overtok ledelsen av partiet, kom det i sikker vekst. Social Demokraten vokste fra et opplag på 2500 til

50 000 i 1910. Den var da under ledelse av typografen Emil Wiinblad blitt Nordens største dagsavis. I 1903 ble LO-formannen Jens Jensen valgt til fmansborgmester (ordfører) i København, og med det ble hovedstaden en av de første storbyer hvor sosialdemokratiet kom til mak­ ten. Alt i 1890 hadde Jensen fått partiet til å ta avstand fra den marxistiske klassekampdoktrine til fordel for et samarbeid med fremskrittsvennlige borgerlige partier. Jensen, Knudsen og Thorvald Stauning, som etterfulgte Knudsen som partifor­ mann i 1910, var først og fremst organisatoren I Sverige ble sosialdemokratiet fra 1890-årene mer og mer preget av en mann med en helt annen legning, Hjalmar Branting. Han var akademiker av utdannelse, journalist av yrke og mindre opptatt av organisasjonsarbeid enn av ideutviklingen og de parlamentariske muligheter. Mens det danske sosial­ demokrati i sin interesse for organisasjon fulgte i hælene på det tyske, var det svenske mer lydhørt for de reformtanker og den reformbevegelse som grep om seg i England etter århund­ reskiftet.

281

Frigjøring I det gamle landbruks- og håndverkersamfunnet var det gjeme slik at sønnen fulgte i farens spor. Yrket gikk i arv. Fa­ ren var den som visste beskjed. Om såtid og høst, om vær og husdyr, om bruken av verktøy og behandling av materialer. Det var en viten som var overlevert, en viten erhvervet ved er­ faring, og en viten som hele tiden var brukbar. I industrisamfunnet vendte man opp og ned på dette. Den som klarte seg best, var den som fulgte med i utviklingen, den som visste hvordan man skulle behandle de nye maskinene og hvordan man skulle te seg i de nye institusjonene. Det var den som hadde lært noe, i alminnelighet noe han ikke kunne lære hjemme, men på skolen og arbeidsplassen. Nå var det ofte barna som visste beskjed, fordi de hadde fått bedre utdannelse enn foreldrene. I det gamle jordbrukssamfunnet var det ofte slik at flere slektledd bodde sammen. Det besto av storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Hver hadde sin plass og sine plikter. Besteforeldrene kunne passe de minste. Barna ble satt i arbeid såsnart de kunne gjete husdyr eller ta opp poteter. Så idyllisk og harmonisk som enkelte i våre dager gjerne vil forestille seg dette samfunnet, var det nok ikke. I hvert fall gir den engelske historikeren Lawrence Stone et annet bilde av det gamle landsbysamfunnet: «Foreldrene brød seg ikke så mye om barna sine - ikke en­ gang mødrene gjorde det. De forsømte dem ofte, kvalte dem i sengen eller lot dem bare være igjen på gaten. Hvis de beholdt dem, dengte de dem ofte brutalt og sendte dem ut for å arbeide for andre helt fra de var ganske små. Mann og kone brød seg ikke så mye om hverandre, de fleste ekteskap var fornuftsekte­ skap. En bonde tok seg mer nær av at han mistet en god ku enn at han mistet sin kone. Seksuelt samkvem mellom mann og kone forekom sjelden etter moderne målestokk. Med hen­ syn til landsbyfellesskapet, snuste det i folks privatliv, det var fullt av ondsinnet sladder, tretter, folk spionerte på hverandre, anla sak og viste seg som ganske hårdhjertede, unntatt når de kunne bli enige om å stå skulder ved skulder mot et felles of­ fer, som f.eks. en heks.» Vel vedkom folk hverandre. Men blodskammen florerte da også til gjengjeld. «Føderådsfolkenes» lodd var nok sjelden misunnelsesverdig. Mange havnet på fattighuset. Da folk flyttet til byen, gikk storfamilien i oppløsning. I de usle små leilighetene som preget det tidlige industrisamfunn,

W m B sm ggjfå.

W

s å

l*

Frigjøring Det var bakgårdene i de store byene som sto klar til å ta imot innflytterne fra landet. Usle, uhygieniske forhold preget av fattig­ dom og forurensning. Fabrikkpipenes usunne os hang som en dyne over de store industribyene. Her et utsnitt fra Manches­ ter 1876.

Emile Durkheim. Karikatur av Vasco.

‘f l ---'

283

var det bare såvidt plass til kjernefamilien i aller snevreste for­ stand. Man slapp bort fra landsbysamfunnets kontroll, men var til gjengjeld overlatt til seg selv om man kom i nød. Med all sin fattigdom og sitt harde sosiale press ga det tra­ disjonelle samfunnet likevel i det minste enslags trygghet. Det hadde et omfattende sett av uskrevne regler om hvordan man bar seg ad i bestemte situasjoner. Man visste hva som var riktig og galt. Det var innskjerpet av både presten og folkeskikken. Man hadde faste normer, et stabilt verdisystem å rette seg et­ ter. Annerledes i det nye industrisamfunnet med dets storbymiljø. I 1897 skrev den franske samfunnsforskeren Emile Durkheim, en av grunnleggerne av den moderne sosiologi, følgende i sin bok om selvmord: «Industri og handel unndrar seg all regulering. Ingen vet lenger hva som er mulig eller hva som ikke er mulig, hva som er rett og hva som er urett, hvilke krav og forventninger man med rimelighet kan stille og hvilke som er urimelige. Fordi vel­ standen stiger, har man høyere forventninger. Kravene blir økt. Utålmodigheten over enhver form for regulering vokser, akkurat samtidig med at de tradisjonelle normene har mistet sin innflytelse. En tilstand av normløshet eller anomi blir fremmet av at lidenskapene er under dårligere kontroll akku­ rat på et tidspunkt da det er behov for besindighet.» Durkheim mente at han kunne iaktta en oppløsning av nor­ mene selv i et så tradisjonsbundet land som Frankrike. Der gikk forvandlingen fra bondesamfunn til industrisamfunn bare ganske langsomt. I Amerika var den ikke desto mindre mer iøynefallende enn i noe annet land. Her hadde en stor del av befolkningen ikke bare forlatt landsbyen for å reise inn til byen, de var reist til et annet land, som de sto dobbelt usikre overfor. Mer enn noe annet sted gjaldt det her at den som ville greie seg, var den som kunne omstille seg til vilkårene i et nytt samfunn. Den som visste beskjed, var ikke faren, men barna. De gikk på skolen i den nye verden og hadde lært språket der. Med Durkheim kan man betrakte den nedbrytning av nor­ mene i det tradisjonelle landsbysamfunn som fant sted i indu­ strisamfunnets bymiljø som en oppløsning. Man kan også se på den som en frigjøring. Hvordan man enn vender på det, er det tale om en meget langvarig prosess, som fører til nye kul­ turmønstre.

284

Frigjøring

Fattigdom og håpløshet preger denne svenske bondefamilien fra slutten av 1800-tallet. De små hus­ mannsplassene kastet ikke mye av seg, og ofte var den eneste utvei fabrik­ kene i byen — eller emi­ grasjon til USA. (Nordiska Museet)

Barnets århundre I 1900 sendte den svenske forfatterinnen Ellen Key ut en bok som hun kalte Barnets århundre. Tittelen avspeiler den for­ ventning hun og mange andre hadde til det nye sekel man skulle til å ta hull på. Boken bygde på en utvikling som alt var i full gang, en end­ ring i den tradisjonelle oppfatning av barn som små voksne. Det var jo forutsetningen for at de skulle ta sin tørn akkurat som de store og ellers prøve å likne dem så mye som mulig. I klesdrakten har denne forestillingen overlevd i noen av uni­ formene for engelske kostskoler. England var det første land som utviklet et industrisamfunn, og det ble også et av de land hvor den nye oppfatning av barnet som et lite menneske med egne behov, egne begrensninger, egne opplevelsesevner og egne rettigheter først begynte å bane seg vei. Den startet med en protestbevegelse mot barnearbeid, som tankeløst og hjerte­ løst var blitt overført fra landbruket til fabrikkene. I 1830 inn­ ledet Richard Oates sin kampanje i Leeds Mercury mot barne-

Frigjøring

285

En side fra originalutgaven av Peters Jul, som Johan Krohn i 1870 sendte ut med broren Pietro Krohns teg­ ninger.

5. O g naar tilfibft ot ftinfet l)ar, © in ©ønbagSpibe fjeuter g a ’er. O g £ann«, fjurt maa ftoppe. SD?eb Suiettyé fjuu tanbcv beu; © aa teger g a ’er meb oé igjen, O g oi bb’ev Icenge oppe. Titelbladet på Maurits Chr. Hansens gjendiktning av Speckters Halvhundrede Fabler med Billeder for Børn, utsendt av J. W. Cappelens Forlag i 1838.

6. gavnet!

g o t nu oit barett gaae;

Sftett jeg £>ig iffe fige maa, £>oab oi jtat f)cn og fjente. — O g tom nu rigtig tibtigt! fjoa’? 3Dtt tau jo tjøre hjemmefra, gør Stjgterne er tænbte!

arbeid i fabrikkene. I 1833 munnet den ut i forbudet mot å bruke barn under ni år i tekstilindustrien. I 1842 kom West­ minster Reviews berømte kampanje mot barnearbeidet i kull­ gruvene. Men kanskje er det ingen som har gjort mer for å vekke oppmerksomheten enn en mann som selv hadde prøvd fabrikkbarnas kår da han var gutt, nemlig Charles Dickens. Han glemte det aldri, og han glemte aldri at han som barn hadde opplevd verden annerledes enn som voksen. Med Oliver Twist (1837-38) satte han det forskremte og forfulgte barnet i sen­ trum. Med Nicholas Nickleby (1838-39) dro han til felts mot barnemishandlingen i skolene med hele sitt frodige fortellertalent, og han ble støttet av Phiz’ etsende tegninger. Boken ble en bestseller. Den gikk i et opplag på 50 000.

286

Frigjøring

Barneklær fra 1890-årene. Man etterlignet de voksnes klesdrakt.

Frigjøring

287

Det var andre som også oppdaget barna i 1830-årene. En annen fattiggutt, H. C. Andersen, sendte ut sin første Eventyr fortalte for Børn i 1835. Ennå var det nærmest gjenfortellinger av de til sine tider ganske barske folkeeventyrene, som man til da hadde hatt for vane å underholde barn med. Men med Den standhaftige Tinsoldat (1838) begynte han å leve seg inn i bar­ nets egen verden, hvor fantasien gir liv til leketøy og sjel til tin­ gene. Han fortsatte genren med eventyr som Kjærestefolkene (1843), Hyrdinnen og Skorsteinsfeieren (1845), Stoppenålen (1846), men fortsatte riktignok med å dikte «voksne» følelser ut fra sitt eget bedrøvelige privatliv inn i eventyrfigurene sine. Så sent som i Snemannen (1861) kunne han ikke dy seg for selv å krype inn i hovedpersonen. Også i Norge oppdaget dikterne barnet i 1830-årene. I 1838 kom Maurits Hansens gjendiktning av Otto Speckters Halvhundrede fabler med billeder for børn, og Henrik Wergeland begynte å skrive dikt for barn.

På juleutstilling i 1908. Datoen var nøyaktig den 6. desember, og det vet vi fordi den unge fotogra­ fen Holger Damgaard solgte bildet til Politiken, hvor det kom dagen etter og ble kalt «det første vir­ kelige pressefoto i Dan­ mark». (Polfoto)

288

Frigjøring

Plakat for de Olympiske Le­ ker i Stockholm 1912. Teg­ net av Hjortzberger i 1911.

Han la seg her til en viss grad i kjølvannet på en strømning som søkte seg vekk fra den gamle pugge- og terpetradisjonen i retning av en mer lystbetont form for undervisning innstilt på forutsetningene hos barnet. Den gikk ut fra den sveitsiske pe­ dagogen Johan Heinrich Pestalozzi (1746-1827), men via Rousseau hadde den røtter helt tilbake til John Locke. Barnas fest Om barna ble oppdaget i 1830-årene i litteraturen, kan man si at de ble midtpunktet i familien minst en gang i året fra 1840-årene, nemlig i julen. I de bedrestilte familiene. Utenfor vinduene til «den rike kjøpmannen» satt piken med svovel­ stikkene og frøs ihjel. Vel er det Jesusbarnet som er hovedpersonen i den kristne jul, og derfor kan man naturligvis si at julen alltid hadde vært en barnets fest. Men at den også ble barnas fest, lot til å hende samtidig med at den blir mindre og mindre religiøst betont. Juletreet hadde man i Tyskland hatt fra gammelt av. I de nordiske land dukket det opp på herregårdene på 1700-tallet. I neste århundre rykket det inn i borgerskapet og bredte seg et­ ter som tiden gikk til bredere og bredere lag. I 1844 gjorde H. C. Andersen det til hovedpersonen i Gran­ treet. På denne tiden begynte Dickens å skrive julehistoriene sine i London. I 1848 er julen over Danmark for alvor med Peter Fabers Høyt fra træets grønne top og Sikken voldsom trængsel og alarm, i 1866 ble han fulgt opp av enda en klassiker, Johan Krohns Peter Jul. Jesusbarnet er kommet litt i bakgrunnen, presangene på treet befinner seg i forgrunnen. Men Faber og Krohn ga bare en beskjeden forsmak på det som skulle komme da de nye stormagasinene oppdaget hvilke salgsmu­ ligheter som lå i «barnas fest». Her var det nok amerikanerne som gikk i spissen. Selv om franskmennene kom først med stormagasiner, varte det lenge før de begynte å kommersiali­ sere julen. Kanskje fordi juletreet var en tysk oppfinnelse, og behøvde lang tid for å få fotfeste vest for Vogesene. Etter eld­ gammel skikk holdt man seg lenge til nyttårspresanger. En selgers fødsel I Amerika kan man hevde at julen rykket inn for full musikk i 1857 da den festlige og uoppslitelige julevisen Jingle Bell ble til. Ifølge overleveringene skal allerede de hessiske leiesolda­ tene ha bragt med seg treet fra Tyskland under den amerikans­ ke frihetskrigen.

Drømmen om Sydhavsøyene kom til uttrykk både i malerkunsten og litteraturen. Til høyre selvportrett - med glorie av maleren Paul Gauguin (1889) (National Gallery, Washington D.C.) Nedenfor: Detalj av portrett av forfatteren Pierre Loti særlig kjent for sine eksotiske romaner - malt av Henri Rousseau ca. 1906 (Kunsthaus, ZCirich).

Frigjøring

289

Fra Holland og England kom St. Nicholas, som på ameri­ kansk grunn skulle bli alle tiders salesman. Egentlig stammet han fra Lilleasia. Herfra ble han i tidlig middelalder bragt til Syd-Italia, og der ble han skytshelgen for skolebarna, og delte ut presanger til de veloppdragne og flittige. Normannerne bragte ham med seg til Nordvest-Europa, hvor han særlig kom til å overleve i Nederlandene. Ennå setter han Amster­ dam på ende når han hvert år går i land med sitt følge på St. Nikolas’ dag den 6. desember. De svenske julebukkene har en­ gang tilhørt dette følget, men har forlengst skilt lag for å gå sine egne veier. I Amerika ble han til Santa Claus. Først var han utstyrt med en kane trukket av reinsdyr, men etterpå laget Thomas Nast en serie juletegninger i Harper’s Weeklyi 1863, og der hadde han den joviale julenissefysiognomi han siden har beholdt. Etter at borgerkrigens viderverdigheter var overstått, fikk Santa Claus fast sesongjobb i stormagasinene. Macy’s i New York gikk foran med å holde oppe til midnatt julaften - i Amerika får barna presangene sine julemorgen akkurat som i England. Omkring 1870 hadde julehandelen allerede fått et slikt omfang at det ble solgt dobbelt så mye i desember som i mai, og mai var den nest beste måneden! Varehusene gikk over til å stenge sent de siste to ukene før jul. Fra 1874 fant Macy’s på å arrangere en spesiell utstilling med masser av dukker i vinduene sine. Fra da av ble juleutstillingen en årlig institusjon. Året etter fant en foretaksom tysk innvandrer på å sende noe han kalte julekort ut på markedet. Det vokste særlig etter århundreskiftet til en hel industri. Det viste seg også å være et raskt voksende marked for julepynt. I det tilbake­ stående Europa var det noe man lenge klippet og klistret selv i lyset fra julelampen. Men fra 1880-årene kom det fart i salget av ferdig pynt i Amerika. I 1891 sendte ledelsen av den store Woolworth-butikken ut en instruks til bestyrerne sine med henblikk på julen. I den het det: «La butikkene få et festlig ut­ seende. Pynt dem med julestas. Kanskje et tre i vinduet. Dette er et godt tidspunkt til å bli av med varer som går tregt eller som ikke kan selges. De blir kjøpt i den alminnelige oppstemthet, selv om man ikke engang kunne tenke seg å gi dem bort på andre tider av året.»

Skolen for barnet Men det var ikke lenger bare ved juletider at barnet ble midt­ punktet. I 1880-årene skjedde noe man har kalt en kopernikansk revolusjon i synet på barn og skole. En ny oppfatning begynte å trenge seg frem, nemlig den at skolen var til for bar10. K ulturhistorie 1

290

Frigjøring

Juleannonse fra Legetøjshuset i Vimmelskaftet, Kø­ benhavn (nå: Thorngreen). Spøk og moro-avdelingen dominerer, men fornem­ melsen av det aktuelle er også der. Se bare på det nye selskapsspillet «Russ­ land og Japan». Annonsen er fra 1904.

nas skyld, ikke barna for skolens. Den skulle ikke så mye ha til oppgave å gi barna kunnskaper, den skulle gi hjelp til selvut­ foldelse. I hvert fall var det noen unge revolusjonære pedago­ ger som begynte å hevde denslags synspunkter. Det var tanker som fikk sitt sterkeste uttrykk i boken The Contents o f Childrens Minds( 1883) av den amerikanske psy­ kologen Stanley Hall. Hans utgangspunkt var en banebry­ tende undersøkelse av hvordan barna selv opplevde sine om­ givelser. I 1891 gikk han videre med en enda mer utfordrende bok Childrens Lies. Her prikket han hull på den tradisjonelle forestilling om at barn var «uskikkelige» når de løy. Barn hadde et annet forhold til løgn og sannhet enn voksne men­ nesker, sa han. I det hele tatt pirket han grundig på de overle­ verte forestillingene om hva som var riktig og galt i barneopp­ dragelsen. Han vendte seg sågar mot innprentingen av de rå­ dende grammatiske regler i språkundervisningen. De hemmet barnas naturlige utfoldelsesmuligheter. Hall kom til å øve stor innflytelse på den pedagogiske utvik­ ling i det nye århundre, spesielt gjennom en av sine elever på Johns Hopkins-universitetet i Baltimore, nemlig John Dewey. I 1899 skrev han Skolen og samfunnet, og gjorde gjeldende at barnets bakgrunn hadde forandret seg så mye i det nye indu­ strisamfunnet at det var behov for helt nye undervisningsfor­ mer. Istedenfor pugging skulle man legge vekt på å utvikle barnets egne anlegg.

Hva skal vi leke? Bybarnet hadde ikke de tumleplassene som landsens barn hadde hatt utendørs i skog og mark, innendørs i stallen og på låven. I underklassen var familien klumpet sammen på ett rom. Av utendørs lekeplasser fantes det ofte ikke annet enn gaten og bakgården. Visste landsens barn hvordan det var å kjede seg? Bybarnet gjorde det ihvertfall. Man prøvde å adspre det med leketøy. Enkle ting. Vi kjenner fra H. C. Andersens eventyr, Fabers vi­ ser, Vilhelm Pedersens og Fritz Jiirgensens tegninger toppen og ballen, filledukker og tinnsoldater - antagelig et fjernt ekko av Napoleonskrigene helt inn i barneværelset - sprellemenn og esketroll, trompeter og trommer, tresabler og papirhatter, kjepphester, krittpiper til såpebobler og noen merkverdige nøtteknekkermenn med en veldig kjeve. For dem som var så heldige å ha litt plass å boltre seg på utendørs, fantes det kuler og snurrebass, trillebånd og balltre og racketer til ballspill, kjelker og skøyter til vinterbruk. Om sommeren hadde man trebåter eller bare båter av papir, som den H. C. Andersens

Danmarks ældste og største Legetøjs-Bazar. O r u n d la g t 1881.

Tlf.

i

Pris: 1 Kr.

Den svævende Dame.

H e rk u le s rig a re r, in d elio ld en d e Halm. Pris: 58 Sra tsi 5 Stk. I Cetnrert

4 'N y morsom Kik

kert, hvormed In lc rr e s s a n t E x p e rim en t man kan se, hvad der foregaar bnr Pris: 10 Øre. Ens Rygx 60 Øre.

Pris: 50 «ra.

Den elektriske Lommelampe. E n m o rso m O verrask else.

O rlg fran sk l-e g e lr' Pris 10 «ra. 25 «. å 50 S.

Pris: tO Sre.

Trylle-Daasen.

J

,

tr a v le

I3n?ggerltncegt.

In te re s sa n t m ag n e­ tisk E x p e rim en t. Pris: 10 Sre, 50 Sre e | t Kr.

Nyt m e k a n isk Legetøj.

i Eureka-Gevær og Pi*»"1

Pris: 2 Kr. Den

m ed Skive og G u m m i-P ile m ed Sugeskaal, som h e fte r sig! "i fast p aa Skiven P ris: 75 S rt, 1 K r. 1 Kr. 60 _________ * | 2 Kr.

Ri-Traad

engelske (Tab

Nyt m orsom t F ix érao p ara t.

Pri«: 35 Øre.

ITmod ilgrain e-Stlft Hovedpine.

Hjerte-Uhret

I

'M etal-H u n d m ed G u m m ib old og Stem m e). Pris: 25 «re. Bevsegelig. m ed S k ln d Pris: 70 e re .

Columbus Æ ggøt. S to rarte t n y t D rilleapll I ele g an t K arton

Pris: 10 Øre.

Pris: 50 Øre.

svømmende fis k .

Pris: 1 Kr. 50 Øre.

■aipus»! R u s la n d og SSk Japan. Nvt d a n sk SelskabssplL

Pris: 1 Kr.

Med 12 Fotografler. Nytisd.

Jre. Pris: 50 Ør

r

„Den sky dende Soldat" Kn 4 T o m m e r hoj Tlnaold a t, h vis G evser a r tU at a lg te m e d . s ify re r K inesere vg G um m i Grs G ra n a ter. Pris: 50 Sre.

Glimrende Nyhed.

Pris: 1 Kr.

„SneflohHe‘f AutomobUspillet. (G lim rende N y h ed til J u le tre e t).

Pris: 25 0 . pr. Pakke.

Snurre-Dukken.

Nyt m e k a n isk Legetej (B evæ ger F in n e rn e )

Corome»Stereos(Op.

Pris: 50 Øre.

(P aa k læ d t D ukke, so m s v in ­ g e r h u rtig r u n d t ved e t T ry k).

Den

Imperial

(Nyt m o rso m t LegetoJ).

Musen Pris: 10 & 15 Øre.

Pris: 25 Øre.

Den ny Dukat- Den elektriske Knapmand. huls Rose.

i Slagterbutikken Nyt m o rso m t D rillespll.

H urtig-F otografen

Vov Vov i Lommen.

N yt bevsegellgt ' Legete). tøl.

G lim re n d e N yhed. 1M onocle til at sarite i ø je t m e d e le k tris k G ledelam pe). Pris: 1 Kr.

Pris: 1 Kr.

s: 10 Øre.

Pris: 25 Øre,

Det elektriske Øje.

(som A utoiuobtll. Nyt m e k a n isk Legetoj

m

(Ny Speg m e d 4 fo r­ (E n O v errask else, sp rin g e r en lang "P else ' ud' ileraf) < skellig:: Friere).

Spog, In d e h o ld e r et D u k k e b a rn )

(E n m o ra o m Speg).

Pris: 50 Øre.

5-Spillet

Sommerfugl

Den uendelige

Pris: 50 Øre.

Ny am erlkani F y ld e p e n E nO verraskeli

Pris: I Kr. 50 Ør

Vis: 10 Øre & 15 Øre.

Det elektriske Ringeapparat

Itfo rls .

Klemme.

Fixer-Spejlet,

Pris: 10 Øre.

Pris: 25 Øre.

'N y t A pparat som v e d Gnid n ln g g o r et n e rv e p irra n d e Spektakel).

o rtA n sig te t b liv e r la n g t og sm alt. e lle " r ’k o rt og ‘b re ddt).

Nyt Drille* og S am m enltegning ssp ll.

Nyt B e rn e u h r, som ai fy ra r e t Skud, n a a r dc a ab n e s

M orsom t Selskabsspl som L otteri.

Pris: 25 Øre.

>et forhexede T.

é

Bomben i Uhre

Den fyvendt

Fanden

p o s tp a k k e n "

im lc lio ld e n d . e t fu ld stæ n iligt .Ju le t.æ m ed Ly* 1 1'rtenotte.

8018.

BonBon-

Nyt m e k a n isk Legete).

,

I

T lf.

Den spadserende Dame Se ikke bay min Ryg. med Stanglorgnett

f ¥

Arfbefaler som Nyheder ved Julen 1904.

Pris: 1 Kr. Ovad skulle vl koge? _______ Nyt m o rso m t Selskabssp n i eiejjan^ U dstyrelse

Nyt m o rso m t SelskabssplL elegant u d s ty re t I Æ ske.

Pris: 1, 2 & 4 Kr.

iro itp a k k e , in d e h o lciende e t P e tte b a rn m ed Sut;. Pris: 50 øra.

BørneKravaH-Korn. Telefonen.

Nyt m o rso m t F yrvierkeri i E i k e , alvef og ‘knalder.) -- la b e r h e n a d‘ G ulvet

Pris: 10 Øre ft 25 Øre.

Pris pr, Æske: 10 Øre.

,T ø f-T ø f

Nyt m o rso m t PusleSpiL

Pris: 50 Øre.

$ )e n g a m le lfø t Nyt m o rso m t bevm geligt H oved m e d Stem m e).

Pris: 50 Øre. Det rnllende Sklb med Sejl (N yhed, ssettes 1 G ang m e d e t SvingPris: 36

S a tte s 1 G ang mc et Svinghjul.

Pris: 50 Øre & 75 Ørt

Den spadserenc

Gebis’et og det blaa Øje

I Vesteiommen. M oraom N yhed. Pris: 50 Øre.

Julemand.

'k é

Nyt m e k a n isk Legatoj.

Pris: 1 Kr.

X 4 1

jS æ å

Kringle-Kram (de leg en d e B arn Nyt m e k a n isk Loget

Pris: 1 Kr.

y°50en1Kr

FixérBlyanter M orsom N yhed. _________Jyhed. (I d e n e n e E n d e G um m isplda, I d a n d e n E n d e B ly a n t) '

Pris: 10 Øre.

Elektrisk Lys

Den uartige Boter

til Juletreet.

Nyi G um m llegetøJ.

N yhed.

Pris: 1 Kr.

12 Stkr. I Æske: 35 Øre.

Finere ndsL 1 Kr. 50 Ø i

Sroitdiback-

K a m p s -S k e le L>orønett«ii

P u z z lt. Nyt In te rre s s a o t a m e rik a n sk P uslesp il.

Pris 50 Øre.

Can you catrh. Nyt m o rso m t K astespfl m ed .................B C elluloid olcf

Pris: 1 Kr. & 2 Kr. 50.

Nyt interessant Drillespil.

F r c ir e r u d e n V ø o r d i.

af Piysche.

Pris: 10 Øre. Selvkørende

Labyrinten

© jfcttfe fln u b e tt. Sege Huskors. Ny morsom Tsnkeknude. Pris: 25 Øre.

ÆggeM ommen. Gul lille Kylling

r-.

Pris: 25 Øre.

Djævle- Speilet. Honom Kikkert, frembringe frembringer pndsige, vansksbte, sammen-

^♦rjrkkede^ Figurer.

50 Ørt>.

B a la n o e 1

kunstneren. Nyt bevsegelist Leg etaj, g a a r m e g e t Isenge." P ris: t Kr,

L o rg n et m e d ru lle n d e P upiller.

B u

Pris: 25 Øre. D en n ye Liti ft-J e rn ban< (m o rso m B eskseM gelse I rn til a t ssette sam m ei

Pris: 1 Kr. 50 Ørt

L eh m an n „ T u t-T u t

N yt A utom obil K are m ed Uhrvserk.

Pris: 1 Kr. 75 Øre.

Trom-Trom. N yt M u slk ln stru m en l fo r B arn.

Pris: 10 Øre.

Fixér-Tændstikker (k u n n e k u n an tsen d et, hvoraftei d e s tra k s g a a r ud.)

Prie: 5 Øre pr. Æske.

292

Frigjøring

Slik var originalutgaven av Mark Twains Huckleberry Finn fra 1884.

^ iv e ^ tu r e j

Remi på flukt med apen Janko på skulderen og hundene Brio, Vaps og Zemire i hælene. Illustrasjon fra Poul Steffensen i den klassiske danske utgave av Malots Frendeløs. (Chr. Erichsens Forlag)

tinnsoldat gikk under i, eller kanskje bare et eggeskall som stoppenålen måtte ta til takke med. Men man kunne også leke uten eller så å si uten rekvisitten En pinne var nok til å tegne de feltene man trengte til de gamle hoppelekene, f. eks. paradis. I Anne Erslevs Illustreret Legebog fra 1897 er det ikke be­ hov for mange redskaper, men derimot for en masse barn og god plass. Ellers er de utførlige beskrivelsene av hvordan man leker siste par ut eller diverse ringleker ikke til større nytte. Hva med de barna som kjedet seg helt alene i de små byleilighetene? Det var en kategori barn som det må ha blitt flere og flere av. Fra gammelt av hadde man byggeklossene. De kunne nå settes i masseproduksjon, og etter århundreskiftet begynte industrialderen omsider også å trenge inn i barneværelset. I England sendte Firmaet Meccano ut de første byggesettene av typen «den lille ingeniør». Tyskerne begynte å forsyne verden med mekanisk leketøy, de første industriproduktene som var

Frigjøring

293

beregnet på å gå istykker, har noen påstått. Men disse barna var også et voksende publikum for en bar­ nelitteratur i egentlig forstand. Hva skal vi lese?

Charles Dickens ved sin berømte transportable ta­ lerstol. Den store forfatte­ ren og samfunnsrefseren beskjeftiget seg i roma­ nene sine ofte med barnas vanskelige kår.

Tidsrommet 1890-1910 er i Norge blitt kalt barnelitteraturens «gullalder». Den ble innledet av Per Sivles Sogor i 1887 og kom til å omfatte Bernt Lies populære guttebøker som Svend Bidevind og Dikken Zwilgmeyers pikebøker om Inger Jo­ hanne. I 1903 skal Dikken Zwilgmeyers bøker ha nådd det fantastiske opplag på 600 000 tilsammen. Det var også de førs­ te barnebladenes tid. I 1885 begynte Nordahl Rolfsen å utgi Illustreret Tidende for Børn. Noen år etter sendte han ut en Læsebog for Folkeskolen, og den var et moderne gjennom­ brudd i skoleboklitteraturen. Lesestykkene var tilpasset barnas alderstrinn og interesser, og boken var utstyrt med barnevenn­ lige illustrasjoner. I mange år skulle den bli stående som klas­ sikeren blant norske lesebøker. Utviklingen av barnelitteraturen i Norge kjenner vi spesielt godt takket være Sonja Hagemanns forskningsarbeid. Men den var ikke enestående. Også i Sverige og Finland var det en fruktbar tid. Den begynte allerede med Zacharias Topelius’ Ldsning fo r barn (1847) og nådde et høydepunkt med Selma Lagerlof. Ikke bare i Norden var det et vell av litteratur for og om barn. En hel rekke av de verkene som er blitt klassikere, så da­ gens lys i tiden mellom kaptein Marryats Barna i Nyskogen (1849) og Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (1906). England gikk foran. Med David Copperfield{ 1850) og den deilige Store Forventninger (1861) vendte Dickens tilbake til barndommen. Og den første boken om skolegutter, Tom Brown ’s Schooldays av Thomas Hughes kom på markedet i 1856. Den skulle få en sverm av etterfølgere og etterliknere. I 1865 sendte Lewis Carroll (Charles L. Dogson) ut Alice i eventyrland, og fortsatte siden med Gjennom speilet (1872). Sonja Hagemann kaller dem «en revolusjon i barnebøkenes verden». Stilistisk hadde vel Edward Lear med sine tøysedikt banet veien for dem. Men som barnelitteratur var det tale om nybrott. Ingen moralisering. Fritt løp for fantasien. Underfun­ dig lek med språket. En verden akkurat så absurd og ubereg­ nelig som barn ofte må oppleve de voksnes verden fordi de ikke alltid kan fatte sammenhengen i de voksnes oppførsel. Og en pike som hovedperson. I 1882 kom Robert Louis Stevensons Skatteøya, i 90-årene etterfulgt av Kiplings indiske eventyr og kostskoleboken Stalky & Co.

Den franske kulturforskeren Paul Hazard har hevdet at bar­ nelitteratur gror best på de nordligste breddegrader. Faktisk har Frankrike og andre latinske land - for den saks skyld også Tyskland - hatt vanskelig for å hamle opp med de angel­ saksiske og nordiske. Av egentlige barnebøker er det i Frank­ rike i denne perioden neppe grunn til å nevne andre enn Hector Malots uutslitelige Frendeløs (ISIS). Til gjengjeld tok barn i hele den vestlige kulturkrets til sitt hjerte en forfatter som i grunnen skrev for voksne. Det hadde hendt før, f.eks. med Defoe, Swift og Walter Scott. Nå kom turen til Jules Verne. Her var en forfatter som forsto å hente inspirasjon i den nye tids sterkeste understrøm, den tekniske utvikling. Sveits, de veloppdragne pikenes pensjonatskoleland, lan­ serte for alvor pikeboken med Johanna Spyris bøker om Heidi (fra 1880). Eller kanskje er det Amerika som skal tilkjennes denne æren for Louisa May Alcotts Little Women (1868-69). Ellers kom Amerikas vektigste bidrag fra den forrykende, sprelske og dystre Mark Twain med Tom Sawyer (1876) og Huckleberry Finn (1884).

De uoppdragne heltene Forfatterne levde med bravur opp til kjedsommelighetens ut­ fordring. De leverte spenning og underholdning, en fargerik drømmeverden hvor unge lesere kunne glemme en ensformig hverdag. Men de gjorde mer. De oppfant også helter som barna kunne leve seg inn i. Og gang på gang tok de så å si bar­ nas parti mot den voksne verdens trange regler og avstumpede fantasiløshet. Det er flukt og opprør i barnelitteraturen. Det er alltid Alice som representerer den sunne fornuft i en verden full av lune­ fulle tyranner og innbilske dårer. I Tom Sawyer møter vi en rekke skøyere, som bestandig støter mot de voksnes mangel på forståelse, men som til gjengjeld kan regne med forfatterens sympati. Disse «uoppdragne» heltene blir hovedpersoner i noen av de mest populære tegneseriene, f.eks. Knoll og Tott, som hadde så stor suksess at de fra 1912 ble etterliknet, og Buster Brown, den snille gutten som gjør gale streker. Temmelig grove kan de være, som når han forbytter lillesøster i barne­ vognen med hunden og etterpå binder den bak en bil. Det en­ der alltid med en håndfast korporlig avstraffelse, men ikke nødvendigvis med at Buster angrer. For det er de voksne som er dumme og ikke forstår noe. I neste nummer er han parat til å begynne på ny frisk. Både hos pedagoger og forfattere kan man spore en erkjen-

Frigjøring

295

The Katzenjammer Kids (Knoll og Tott) ble opprin­ nelig tegnet av Rudolph Dirks i 1897, men i 1913 ble den overtatt av Harold Knerr for Hearst-pressen. Tegningen her er fra en av de aller første stripene, hvor brokker av tysk var et av kjennetegnene på kapteinsfamiliens språk. (King Features Syndicate)

neise av barnets rett til sin egen barndom. Men noen går enda lenger og begynner å lete etter nøkkelen til de voksnes proble­ mer hos barnet, de begynner å betrakte barndommen som be­ stemmende for hele menneskets senere utvikling. I mye av den klassiske barnelitteratur som blomstret opp i denne perioden før 1914, var grunnmoralen optimistisk. Vel var verden ond og befolket av lunefulle og farlige vesener. Men det gode seiret allikevel til slutt. De unge heltene gikk igjennom så forferdelig mye vondt nettopp fordi de til sy­ vende og sist skulle triumfere, mer foredlet enn merket av sine trengsler. Men var livet slik? Ble Rødhette virkelig skåret ut av magen på ulven, som det fortelles i den nordiske versjon av Charles Perraults gamle eventyr? Eller ble hun spist til straff for sin godtroenhet og dermed basta, som i den franske origi­ nalen? Gjorde det noe at man var vokst opp i andegården når man hadde ligget i et svaneegg, som H. C. Andersen påsto? Eller hjalp det ikke om man til og med hadde ligget i et ømeegg, hvis man vokste opp i andegården, som Henrik Pontoppidan sa? Oppvekstens betydning ble lagt under mikroskopet av en gruppe psykologer i Wien. Dens ypperste representant var Sigmund Freud. Han oppdaget at vi bar barndommen med oss hele livet i underbevisstheten, og han underminerte de overleverte begreper om norm og skyld ved å hevde at farshat ikke var noe abnormt og syndig, men en naturlig følge av gut­ tens forelskelse i sin mor.

296

Frigjøring

Tegning av Th. Th. Heine fra 1908: Som utlandet ser dem. — Nå forstår jeg hvorfor homoseksualiteten brer seg så voldsomt i Tyskland. (Simplicissimus)

Hemmeligheten med de syv segl I engelsk historieskrivning skiller man mellom den innsnørte viktorianske tidsalder og den løsslupne edvardianske, som fulgte etter den. Samtidig snakker man om the naughty nineties, selv om dronning Victoria, først forlot denne verden i 1901. Om 90-årene var særlig «uskikkelige», får stå hen. Men det er i hvert fall tegn på at det på denne tiden foregår et ras i de tilvante erotiske tabuforestillingene. I det gamle jordbruks­ samfunnet hadde formeringsprosessen ikke vært noe stort mysterium. Det var annerledes i storbyene i industrisamfun­ net. I England innledet Havelock Ellis i 90-årene et systematisk studium av seksuell adferd. De første resultatene la han frem i 1897 med Studies in the Psychology o f Sex, som ble forbudt og måtte utgis i USA. Ellis utviklet og underbygget et synspunkt som måtte virke rystende for den viktorianske moral, nemlig at det i seksuell sammenheng var meget vanskelig å si hva som

Frigjøring

297

var normalt og hva som var unormalt. Menneskene lot til å være mer allsidige på dette området enn man hittil hadde villet være ved. Skal man dømme etter antallet av «kjente personer» som var innblandet i homofile «affærer» i denne perioden, må ho­ moseksualiteten ha vært temmelig utbredt. Men det er av de problemene det er vanskelig å få vite noe sikkert om. Holdnin­ gene til denne form for seksualliv var litt vaklende. I England ble Oscar Wilde satt i fengsel, mens man i Frankrike ikke later til å ha sjenert André Gide eller Marcel Proust på grunn av deres privatliv. Prousts baron Palaméde de Charlus var et ak­ septert, om enn kanskje mer fryktet enn ansett medlem av både Jockeyklubben og de ledende salonger. Den store dikte­ ren med den bedrøvelige eksistens Paul Verlaine kom først i mindre - vanskeligheter med politiet da han i sjalusi prøvde å myrde sin unge diktervenn Arthur Rimbaud. Men i Tyskland skjøt kanonfabrikanten Fritz Krupp seg da det sosialdemokratiske Vorwårts beskyldte ham for homo­ seksualitet, og keisertronen vaklet da det ble avslørt at keise­ rens nærmeste og mest (noen hevder den eneste) intelligente rådgiver fyrst Philipp Eulenburg hadde samme tilbøyeligheter. På den annen side kunne ypperstepresten i den symbolistiske diktning, Stefan George i Miinchen, uberørt omgi seg med et helt harem av unge menn, og vittighetsbladet Simplicissimus kunne på sin karakteristiske grovkornede måte åpenlyst drive gjøn med den utbredte homoseksualitet i Tyskland. I alle fall var en større åpenhet omkring seksuelle spørsmål på vei. I det radikale tidsskriftet Det ny Aarhundrede finner vi i 1907 en artikkel, «Hemmeligheden med de syv segl», og i den blir det gitt seksualopplysning, hvor det heter at det finnes «en fremgangsmåte som ville være langt å foretrekke fremfor den våre mødre fulgte: at de ikke med et ord røpet noe, ikke løftet den minste flik av det sløret som omgir tilblivelsens hem­ melighet». Artikkelforfatterinnen har ingen betenkeligheter ved å la sin unge datter se Gengangere. Derimot fraråder hun allikevel en så dristig og eggende lektyre som Oehlenschlågers Helge med «de svulmende scener i badehuset», mange av Christian Winthers dikt som «gløder av lengsel» og Drachmanns Vølund Smed med den utfordrende «hymne til de nakne menneske­ legemer ved elven i måneskinnet», hennes «vikende hofte» og hans «senete lend». Men - innrømmer hun - smaken skifter. Bøker som Fra Piazza del Popolo og Marie Grubbe ble i sin tid ansett som far­ lige, men «blir nå lest høyt av dydige kvinnelige lesere i pike­ skolene». Tidene skifter, og skikkene blir mildere.

298

Frigjøring

Fotografi fra fabrikk for damehatter i Manchester, 1909. Industrialiseringen medførte øket behov for kvinnelige arbeidstagere. (Hulton)

Frank Wedekind som dr. Schon og hans kone Tilly som Lulu i Erdgeist 1909. Wedekinds provoserende, antiborgerlige, satiriskmoralske stykke fremkalte en teaterskandale.

Fra tretten til nitten Annerledes sterke saker fantes likevel alt på markedet. I Berlin hadde Frank Wedekind i 1891 fått oppført en «barnetragedie» Friihlings Erwachen, som med en til da ukjent åpenhet grep fatt i ungdommens seksualproblem i overgangsalderen. Dramatikeren lar en 14 år gammel pike dø av et mislykket for­ søk på fosterfordrivelse, og han lar en onanerende skolegutt leke Othello og Ridder Blåskjegg i en og samme person på et WC med bildet av Palma Vecchios Venus. Når man tenker på at Ibsen ti år tidligere hadde måttet sende Gengangere helt til Chicago for å få det oppført, ser det ut til at det har foregått et ras i selve holdningen i mellomtiden. I bokform oppnådde Wedekinds stykke 26 opplag før 1914. Det var et innlegg for seksualundervisning av ungdom. I Ame­ rika tok den revolusjonære pedagogen Stanley Hall (se s. 289) etter århundreskiftet bent frem til orde for at skolene burde gi seksualundervisning. I 1904 sendte han ut boken Adolescence, hvor han presenterte de unge i overgangsalderen som en spe­ siell aldersgruppe mellom barn og voksne, en gruppe med sine egne problemer, sitt eget preg og sine egne rettigheter. Den gruppen man siden kom til å kalle teen-agers, fikk herved at­ test på at den var noe for seg selv. I 1909 hentet Hall Freud til USA som støtte for sine ideer. Det ble begynnelsen til verdensberømmelse for den østerriks­ ke psykoanalytikeren. I hans eget hjemland gikk det tregt med anerkjennelsen. I Habsburgernes gamle, trette og tradisjons­ bundne rike kunne man nok oppleve at et vidunderbarn som Hugo von Hoffmannsthal ble anerkjent og opptatt i de voks­ nes rekker før han ennå var gått ut av skolen. Men ungdom­ men som sådan kunne man ikke tilkjenne noen særlig verdi. De unge prøvde å virke eldre enn de var, skriver Stefan Zweig. Man anstrengte seg for tidlig å bli korpulent, man beveget seg med ro og verdighet, det var ikke snakk om å løpe opp og ned trappene. Man anla tidlig helskjegg, snakket langsomt, veloverveiet og korrekt.

Hjemmene i den nye verden Debatten om kjønnsmoralen berørte også hele spørsmålet om kvinnens stilling. Kvinne- og barnesak var langt på vei to sider av det samme oppgjøret med de tradisjonelle holdningene. På arbeidsmarkedet ble kampen mot barnearbeidet etterfulgt av kampen for regulering av kvinnenes arbeidstid. Også kvinnen var gradvis glidd bort fra de sysler hun fra gammel tid hadde varetatt i bondesamfunnet. Fra å spinne gikk hun naturlig via

300

Frigjøring

Kvinner på arbeid i kullgru­ vene. Tegning i Uassiette au beurre omkring århund­ reskiftet.

hjemmeindustrien inn i tekstilfabrikkene. Ute på jordene og i fjøset hadde hun hatt rent fysisk arbeid. Derfor så man ikke noe uanstendig i at hun ble satt til hardt slit også i kullgruvene. Også her var det en lang og seig kamp for å få gjennomført mer menneskelige tilstander. I første omgang innebar industri­ samfunnet ikke noen frigjøring av kvinnen. Snarere tvert imot. Men i nybyggersamfunnet på den andre siden av Atlanteren var hun på vei mot større likestilling før industrialiseringen be­ gynte for alvor. På the frontier, grensen mot ødemarken, sto hun ikke under sosialt press fra det tradisjonelle samfunn. På den annen side var hun henvist til å klare seg selv i situasjoner som ofte var farlige, i nødsfall med løftet gevær. Kanskje var det også lettere for kvinnen å hevde seg i et innvandrersamfunn, hvor mennene var i flertall. Alt i 1830-årene kom de Tocqueville til det resultat at kvinnene var friere og mer like­ stilt i Amerika enn i Europa: «Ikke noe sted blir de unge pikene fortere eller mer fullsten­ dig overlatt til seg selv. Lenge før en ung amerikansk pike er gifteferdig begynner man litt etter litt å befri henne fra morens formynderskap. Ennå før hun er helt voksen tenker hun alle­ rede selvstendig, snakker fritt og handler på egen hånd. Iste­ denfor å skjule livets problemer legger man dem for hver dag mer og mer frem for henne og lærer henne å betrakte dem med et fast og rolig blikk. Hun blir gjort kjent med livets farer og laster. Hun ser dem klart, bedømmer dem uten illusjoner, og møter dem uten frykt. For hun er full av tillit til sin egen styrke, og denne tillit deles av alle som omgir henne.» Et tiår senere gjorde Fredrika Bremer tilsvarende iakttagel­ ser, selv om hun i Hjemmene i den nye verden (1853) formu­ lerte dem mindre galant. Kvinnen var i den nye verden «hjem­ mets midtpunkt og lovgiver». Men den svenske forfatterinnen fant at de unge pikene i Amerika var lovlig bortskjemte. «Jeg ville gjeme se dem litt mere aktive innendørs, de kunne jo hjelpe sin mor med noe. Men det er ikke skikk og bruk. For­ eldrene later av misforstått ømhet ikke til å ville at døtrene gjør annet enn å more seg, nyte friheten og livet så mye som mulig. Jeg tror de ville være lykkeligere hvis de forsto å gjøre seg mer nyttige». Det burde f.eks. være mer alminnelig at de lærte bok­ føring. «I Frankrike er kvinnene på dette punkt kommet mye lenger,» mente hun. De amerikanske kvinnene var etter hen­ nes smak også mer henfalne til tøys og tull enn «i vårt goda Sverige». Enda Fredrika Bremer altså gjeme hadde sett at de unge da­ mene i USA oppførte seg noe mer i overensstemmelse med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret - i hvert fall med hensyn til huslige sysler - var hun sterkt opptatt av kvinnesaken da hun dro hjem til Sverige. Det kom til uttrykk i hennes roman

Frigjøring

301

Den forferdelige petroløsen — Louise Michel.

Admtnfbk- d abut^ation rt tThéroHtBr. elle a étt uw de res crtaiures exrepHoonottrs qui saot Ihoø&rttr de

fHumanité.

A ootrr »poque de drtsowpoiiUwa soriale, dVrtvfcmr Hlrétté rt deIrokl ^toisinp — gaogrrttaot nwVoe les jrtOM! — cpue tennte rwlail. * 70 aas, lardeute ap«re de fEmanCipatlOn Sociale. Louise Michel a rncarné rt sublime lojl k* Be&U Hu main : KrttArosit^, bravourr. aboégatkiu irbaasi^es par nnr simpHrité rxquise. Sous 1'Emplre e*e esi déji. jewae røle. 1’édueatriee dévoort* des Kulant* do Petiph* rt son grand rtrtir sVturut aux souSranres des déshAritK LnnslKulrtee rompremi que les joies des rir hes soot lissées du raalheur des pmivres: etle se mele aux hrttews qui veuirnl drtruire le Osarismr p.«ir laire éclore unr sorirt> meilleure. Aux keores sombres de 1870-71, L o u is e M ic h e L ambutanriére, va relever les Wessri. sous la mkraiHe; pois, lorsque la réartioa vrrsaflUise s'eflorre dVHrangkr Paris, eik* prentl le lusil rt eombat au lort (Tfcsv . aux Moulioeaux, sur les Barrikade*. pour le Drott Soeial rt la liberlé. Åbrs qoe les lusilleufs vfetorieux oot talt de Paris un ebarmer, la vaillaule temme peul s’érbapper. mais sa «ere esi prise en oUrp.... L o UIBC M ic h e l n hri-iie pas: eik- se eemstitue prisotinhre! Ihnant le eonseil de |oem*. elte snofTiéU* ses bourreaux de son mépris et k-ur crie son dedain de la mort • rpfie D'ertuppo aa Poleaii Je Salory que pour Mrr jetøe a la Deportaiion (iatedommae. Lå, pendant neuf ans elle duRpr un rveiBpb* dr roastanfe abnriralfon. m m f w temps qur de sloiqur tierté devant les uertltrrs. B rn trrr ett Franee a F jMU U fU t. to o ise M irh.t reprend aussit.it stue ( » S f de ronibat soclaf R rette RrpsMiqw- itourctsMsr en taaurllr las d é s b rritrs l u r i t u r m i:>:*-airnt leurs espoirs, coutinue a o'avi le que riaueurs : a pres la

aa, Kt * II serail trup lone de narrer la vie de ItntaligaM e propsaandiste. R a’ rushe donna un jour reile qui fut tant de fots t-ouverte d'tsuontiajes': ■alteurcsx alroofiqBe, sttpeadié des jé sa h rs, elle protece son larurtré de ta Coor d’Assises réelauier son arquIUement. ’ f Itdassablr i 7 0 ans, romme aax jo n rs d r sa jeunessr, relevant a de prosel)1istne et snecombe dans un derater effoft de prupanande

exemjde de géorvolver par un Lvieut 4 la barre son teuvrt

Telle fot la femme qui vient de mo PEUPLE

DE

Atan qui- ir* p i A t e t » IwUe piw b rut.tptPr rte l^*o*olr *om u**il U d M XlcWL tam» Cm cmmt «i rte f» 4*ee r»te®plr é ! Tuf q«zlia ate» rs. - mtfer* to rtefeilteitee*. - tot poer qoi eOf rétr»ta r| » rt» «a» fc te cariC^c.o tnx'*Tu ktt ftrm é » cluqutei fiijrur» m

Church-yards at Dudtey Being so full, no one who has died of the C H O LE R A will be permitted to be buried after S U N D B Y next,(To-morrow)in either of the Burial Grounds of S t . Thomas?*, or S t. EdmutuVs, in this Town. All Persons who die from C H O LER A , mast for tbefiltare

bebnried in tbe Church-y&rd at NethertoP' SO iSD «TH XALTIf, D C D U f.

ikke de rike ble skånet. Under en ny epidemi i 1848 lyktes det John Snow å påvise en sammenheng mellom sykdommen og det forhold at drikkevannet ble forurenset fra kloakkutslip­ pene. Snow er et godt eksempel på hvordan reformlegene kunne skaffe seg direkte adgang til samfunnets mest innflytelsesrike personer. Koleraen var for ham en biinteresse. Han var først og fremst en ansett narkoselege. I kraft av det fikk han innpass i de høyeste kretser. Et par ganger var han med på å forløse dronning Victoria - som ved disse anledningene neppe var særlig interessert i koleraproblemet. Men med styrke ble det tatt opp av Snows kollega Sir John Simon, en av Victoriatidens store sosialreformatorer. I løpet av 1860- og 1870-årene fikk London et mer forsvarlig kloakkog vannledningssystem. I København ga koleraepidemien i 1853 støtet til byggingen av Lægeforeningens Boliger. Iblant kunne det være legenes mangelfulle viten kombinert med deres prestisje som eksperter, som ga støtet til reformer. Før de store gjennombruddene i mikrobejakten var det for eksempel en utbredt oppfatning at visse epidemiske sykdom­ mer som tyfus og dysenteri skyldtes forråtnelse. Når Themsen stinket i London, var det fare på ferde, trodde man. Det hendte at den stinket i sommervarmen så det nesten ikke gikk an å være i bygningene langs elven. I panikk dyppet folk gar­ dinene sine i klor for å holde smittefaren vekk. Themsen luktet verre enn den truet. Men forestillingen om at den var farlig, fremskyndet saneringen.

348

Vitenskapens verksted

Koleraen var stort sett overvunnet i Europa ved hjelp av bedre hygiene allerede før Koch oppdaget basillen. Det siste større angrepet inntraff i 1874. Bare Russland ble rammet se­ nere, nemlig under hungersnøden i 1891 av en større epidemi med begrensede utløpere til Vest-Europa, særlig Hamburg. Tyfus holdt seg lenger, helt til man fant ut at den kunne spres gjennom melk og deretter fikk innført pasteurisering eller i det minste mer hygieniske forhold i melkeforsyningen. Etter århundreskiftet kom man selv i det tilbakeliggende Russland så langt at den russisk-japanske krig i 1904-05 ble den første krigen i historien da det døde flere for fiendens ku­ ler enn av sykdom, enda tyfus var helt vanlig i Mandsjuria, hvor krigen ble utkjempet. Det skyldtes vel til en viss grad at våpnene var blitt mer effektive, men antagelig enda mer at fo­ rebyggelsen av sykdom også var blitt langt bedre. Under boer­ krigen fire år tidligere døde nesten dobbelt så mange britiske soldater som boere av tyfus fordi disiplinen på det sanitære område var slappere i den engelske hær enn i boernes. Men det dukket opp nye sykdommer. Fra 1880-årene opp­ trådte polioen eller barnelammelsen i epidemier. Den ble for første gang beskrevet som en epidemi av den svenske legen Oscar Medin. En enda voldsommere epidemi rammet Stock­ holm i 1905, da man registrerte 1000 tilfelle. De epidemiske sykdommene var i stand til å skremme myn­ dighetene til å foreta seg noe. Det var ikke den samme drama­ tikken over 1800-tallets store endemiske sykdom, den sni­ kende tuberkulosen. Selv om den drepte mange flere, ble den ikke på samme måte oppfattet som en akutt trusel. Det fantes til og med en makaber tendens til å se på brystsyken med en viss sentimental ærefrykt. Noe fint - i hvert fall når den ram­ met de bedrestilte. Alexandre Dumas’ brystsyke kurtisane, Kameliadamen (1852) var et av de stykkene i tiden som alle måtte se. Og så sent som i Thomas Manns Trollfjellet er et tuberkulosesanatorium stedet for forfinede følelser og åndrike samtaler. Damene i det finere borgerskap anså det lenge som roman­ tisk å ha et sykelig utseende. Feilte de ingenting fra naturens hånd, kunne de som Madame Bovary finne på midler som kunne gi dem et sykelig utseende, som det å drikke eddik, spise sitroner og lese sent på natt i dårlig lys. Med Hilde Wangel i Ibsens Bygmester Solness( 1892) ryk­ ker et nytt, fjellfriskt kvinneideal med brask og bram inn på scenen. Er det tuberkuloselegenes utrettelige agitasjon for lys og frisk luft som har båret frukt? Helt fra den tyske legen Her­ mann Brehmer i 1859 hadde åpnet det første tuberkulosesanatoriet i Riesengebirge hadde det vært en utbredt om enn tvil­ som antagelse at fjelluft i og for seg var bra mot brystsyke.

Vitenskapens verksted

349

Lyset som sunnhetskilde, de mørke boligene som sykdomskilde hadde vært et stående tema i legenes kamp mot tuberku­ losen i ganske mange år. Et nytt vitenskapelig argument fikk de da den islandske legen Niels Finsen i 90-årene påviste at ly­ set hadde en helbredende virkning på hudtuberkulosen lupus og andre sykdommer. Det førte til at Finsen-instituttet i Kø­ benhavn ble opprettet.

E = mc 2 Finsens behandling med lys var ikke det eneste bidrag fysik­ ken ga legekunsten. Vi har allerede nevnt røntgenstrålenes be­ tydning for diagnosen. Året etter at Rdntgen gjorde sin opp­ dagelse og direkte avledet av den, fant den franske fysikeren Antoine Henri Becquerel i 1896 frem til at bekblende sendte ut radioaktive stråler. En tredje milepæl i fysikkens historie ble rundet to år etter av ekteparet Marie Sklodowska og Pierre Curie, da de oppdaget grunnstoffet radium og satte navnet ra­ dioaktivitet på de strålene det sendte ut. Det viste seg snart at de radioaktive strålene også kunne brukes i terapien. De ga blant annet resultater i kampen mot hud- og leppekreft. Kreft var en lidelse som i høyere og høyere grad kom til å beskjeftige legene etter hvert som andre dødelige sykdommer ble trengt tilbake. Den viste seg meget gjenstridig overfor forskningen og utviklet seg etter hvert til å bli en av de viktigste dødsårsakene i industrisamfunnet. Oppdagelsen av strålefysikkområdet i 1890-årene fikk ikke desto mindre en langt mer vidtrekkende betydning utenfor le­ gekunstens område. Tiden fra 1895 til 1913 skapte epoke i fy­ sikken. Her ble grunnlaget lagt for den moderne kjernefysikk. Etter de oppdagelsene som Rontgen, Becquerel og ekteparet Curie hadde gjort fulgte den tyske fysikeren Max Plancks kvanteteori i 1899. Etter den tradisjonelle oppfatning var en­ ergi noe som kunne deles i så små porsjoner det skulle være. Planck godtgjorde på grunnlag av mange års teoretiske arbeid med varmestrålingens problemer at energi bare kan deles i små porsjoner av endelig størrelse - energi«kvanter». Den første forklaring på fenomenet radioaktivitet ble frem­ satt i 1902 av den new zealandske fysikeren Ernest Rutherford; som arbeidet i Cambridge. Det som skjedde i radioaktiv stråling, var i virkeligheten en forvandling av grunnstoff, og den forløp uavhengig av ytre forhold, sa han. Tre år etter samlet den tysk-sveitsiske fysikeren Albert Einstein, som hadde en beskjeden stilling på patentkontoret i Bern, men som beskjeftiget seg med fysikk i fritiden, disse nye

350

Vitenskapens verksted

Marie og Pierre Curie i sitt laboratorium — en primitiv begynnelse til det store forskningssenteret «Curie Radium Institut», som Ma­ rie Curie ble leder av i 1912, året etter at hun hadde fått Nobelprisen.

Vitenskapens verksted

Niels Bohr-medaljen bæ­ rer på baksiden mottoet «Contraria sunt complementaria» — motsetnin­ gene er (dvs. utgjør) helhe­ ten. (Polfoto)

351

iakttagelsene i tre avhandlinger. I den ene beskjeftiget han seg med Plancks kvanteteori som han overførte på lyset. Viktigere for den videre utvikling ble hans såkalte «spesielle relativitets­ teori». I den fremsatte han to påstander. Den ene var at lysets hastighet var uavhengig av lyskildens bevegelse. Den andre var at den matematiske formulering av naturlovene vil være lik for alle iakttagere som beveger seg med samme hastighet i forhold til hverandre. Einstein trakk den konklusjon av sine teoretiske overveielser at alt stoff inneholder enorme energi­ mengder. Når massen omformes til energi, skjer det etter en bestemt lov, som han formulerte slik: E = mc2, hvor E er en­ ergien, m er massen og c er lysets hastighet. Den skulle bli be­ kreftet til overmål den 16. juli 1945, da den første atombombe eksploderte i Alamagordo i New Mexico. Einstein tok naturligvis ikke teoriene sine ut av luften. Han bygde videre på tanker som var utviklet av hans forgjengere som den engelske fysikeren James Clerk Maxwell i 1860-årene, den østerrikske fysiker og filosof Ernst Mach i 1880-årene (det er hans navn vi har bevart i hastighetsbetegnelsen Mach for overlydsfly), den franske matematikeren Henri Poincaré, den hollandske fysiker Hendrik Antoon Lo­ rentz og hans amerikanske kollega Albert Michelson omkring århundreskiftet. Men det som vakte størst oppsikt i samtiden, var Einsteins påvisning av at rom og tid var innbyrdes forbundne begreper, som ikke kunne brukes uavhengig av hverandre. Den fikk det kantske begrepssystem til å bryte sammen. Einsteins tankebygning var heller ikke avsluttet i 1905. Han utviklet den videre til den «almene relativitetsteori», som først ble fremsatt under første verdenskrig. Den førte til en helt ny oppfatning av tyngdekraften. Men før det hadde Rutherford ydet enda et bidrag til utvik­ lingen av den nye atomfysikken, og den 27 år gamle danske fysiker Niels Bohr gjort sin banebrytende innsats. I 1911 ut­ viklet Rutherford sin atom-modell på grunnlag av laboratorie­ forsøk. Atomet besto av en positivt ladet atomkjerne og rundt den en krets av negative elektroner. Det utgjorde et planetsys­ tem i miniatyr. Hvis man kunne forstørre opp kjernen til for­ mat som en appelsin, ville elektronene befinne seg innenfor en radius av ca. 250 meter. Bare noen få eksperter interesserte seg for Rutherfords modell. Blant dem var Niels Bohr. I 1912 be­ søkte han Rutherfords laboratorium i Manchester. Året etter offentliggjorde han sine første epokegjørende avhandlinger On the Constitution o f Atoms and Molecules, og der kombi­ nerte han Rutherfords atom-modell med Plancks kvanteteori. Ifølge Bohr kunne et atom bare eksistere i et bestemt antall «stasjonære tilstander», hvor det ikke utstråler energi. Bare

Den geniale fysiker Albert Einstein sees her i et av­ slappet øyeblikk. Foruten å være en av verdens skar­ peste hjerner, var relativi­ tetsteoriens opphavsmann også en habil musiker. (Polfoto)

Vitenskapens verksted

Lord Ernest Rutherford som fant ut at atomet kunne deles. Etter maleri av Herbert J. Gunn, 1932.

353

når atomet gikk over fra en stasjonær tilstand til en annen, skjedde det en forandring i energien. En slik overgang ble fulgt av at lysbølger ble sendt ut eller tatt imot, og disse lysbølgene hadde den bølgelengde som betød at energiforskjellen mellom de to stasjonære tilstandene nettopp svarte til et elementærkvantum. Bohrs teori «bragte orden» i en rekke iaktta­ gelser som til da hadde virket kaotiske og forvirrende. Han ga atomfysikken et nytt grunnlag å gå ut fra. Den praktiske betydning av den nye atomfysikken viste seg først i John Ambrose Flemings oppfinnelse av elektronrøret, som banet vei for radioen. Det varte lenge før alle de praktiske betydninger av den nye erkjennelse utfoldet seg. Det var ikke noe usedvanlig i det. Det var ofte lang vei fra teori til teknikk. Lengst ute på de teoretiske forpostene befant matematikken seg. Det var utviklingen innen matematikken på 1800-tallet som bante veien for de gjennombrudd man fikk i den teoreti­ ske fysikk. Til Einsteins forutsetninger hørte bl.a. den tyske matematikeren Bernhard Riemann, som var professor i Gbttingen i 1860-årene. Han er blitt kalt 1800-tallets største mate­ matiske begavelse. Men hans forgjenger i den lille universitets­ byen, Carl Fr. Gauss, gjør ham rangen stridig. De var ikke de eneste matematiske geniene på 1800-tallet. Et annet var amerikaneren Josiah Willard Gibbs, professor ved Yale. Han samlet sine matematiske arbeider i hovedverket Likevekten mellom forskjelligartede substanser (1876-78), og det er en av de viktigste forutsetninger for den tekniske og in­ dustrielle utvikling i vår egen tid. Man har sagt at det var hans formler som satte tyskerne i stand til å utkjempe den første verdenskrig, og at de var forutsetningen for hele den kjemiske industris lønnsomhetsberegninger. Men alt på 1800-tallet viste matematikken hvilken betyd­ ning den har for det praktiske liv. Når ingeniørene kunne be­ gynne å bygge store hengebroer, var det ikke bare fordi de nå fikk de nødvendige byggematerialene, men også fordi mate­ matikerne hadde lært dem hvordan de skulle foreta de nød­ vendige beregninger av trykk og strekk. Når forsikringsbran­ sjen kunne få et veldig oppsving i siste halvpart av 1800-tallet skyldtes det ikke bare at man i det nye industrisamfunnet følte et behov for trygghet, men også at matematikerne med sine sannsynlighetsberegninger hadde levert de nødvendige red­ skapene. De flotte skyskraperne som de amerikanske forsik­ ringsselskapene begynte å bygge i 80-årene, hvilte til syvende og sist på noen tabeller, utarbeidet av matematikeren Elizur Wright omkring 1850. Hver eneste en av de 203 sidene i Wrights tabeller forutsatte 1000 beregninger, som han måtte foreta uten regnemaskin. Til alt hell hadde han en stor barneflokk, som hadde arvet hans 12. Kulturhistorie I

354

Vitenskapens verksted

Mot slutten av 1800-årene foregikk store fremstøt innen området astronom­ iske observasjoner, særlig i Amerika. Den klare him­ melen over California-fjellene var medvirkende til det, og det var da også på disse traktene at store og kjente observatorier skjøt opp: Mount Wilson, Mount Palomar og Lickobservatoriet på Mount Hamilton.

matematiske begavelse. Den ble satt i sving med å foreta mel­ lomregningene. Seks forsikringsselskaper betalte Wright den beskjedne sum av 2200 dollar for umaken da de kjøpte tabel­ lene hans. Men han kom til å koste dem mye mer. Han brukte fra nå av sitt matematiske geni til å avsløre forsikringsselska­ penes ublu utbytting av kundene sine og til å få gjennomført en strengere kontroll med virksomheten deres. Forgjeves prøvde de å kjøpe ham til å tie stille.

Et nytt verdensbilde Det var sjelden matematikere i likhet med Wright samtidig var aktive og effektive samfunnsreformatorer. Stort sett levde de i elfenbenstårn, fjernt fra det praktiske liv og uten å bekymre seg om hvilke konsekvenser oppdagelsene deres kunne få. Som så mange andre vitenskapsmenn søkte de først og fremst ny erkjennelse gjennom sin forskning. Og verdensbildet endret seg uopphørlig og radikalt under den utrettelige innsats forskerne gjorde. Fra 1890-årene snudde fysikerne like grundig opp-ned på de overleverte fo­ restillinger som mikrobejegeme gjorde det innen biologien. Det fysiske univers som de avdekket i sin strålings- og atom­ forskning, var helt forskjellig fra den stabile og solide verden de hadde fått overlevert. Det var ikke bare de tilvante forestil­ linger om det minste og det usynlige, som raste sammen. Også det største, det synlige univers, stjernehimmelen over oss be­ gynte å skifte karakter under astronomenes uavlatelige bestre­ belser for å trenge lenger og lenger ut i det ukjente. En så total omveltning som den vestlige kultur opplevde med Kopemikus, fikk man vel ikke. Men på det astronomiske regneinstitutt i Groningen i Holland kom den store hollandske astronomen Jakobus Kapteyn til nye resultater. Gjennom åre­ lange og omhyggelige observasjoner av 2400 stjerner fant han ved århundreskiftet ut at universet likevel ikke var slik innret­ tet som man til da hadde trodd. Stjernene beveget seg ikke på den måten man hadde antatt. Det var som om de gikk i to ad­ skilte og motsatte strømmer. Hvorfor, kunne han foreløpig ikke gi noen forklaring på. Men takket være de tekniske fremskritt begynte astrono­ mene å få bedre redskaper til rådighet. I 1908 kunne man på Mount Wilson-observatoriet i California ta i bruk et teleskop som hadde en diameter på 1,52 m - nesten det dobbelte av det man til da hadde brukt. Mulighetene til å trenge utenfor vårt eget planetsystem ble betydelig forbedret. Overhodet ble astro­ nomene mer og mer opptatt av stjernenes mysterier. Og her skjedde et nybrott da den danske astronomen Ejnar Hertz-

m.

if i|r

1'

§§£

^ 3

356

Vitenskapens verksted

sprung, som senere ble leder av observatoriet i Leyden, i 1905 påviste at det fantes to stjernetyper med meget forskjellig ut­ stråling, dvergstjerner og kjempestjerner. Universet vokste enormt, og det skiftet karakter. Foreløpig reiste astronomene riktignok flere spørsmål enn dem de kunne besvare. De måtte vente på utviklingen innenfor andre vitenskapsgrener, særlig fysikken. Det eneste sikre var at alle de til­ vante forestillinger ble usikre. Selv den solide moder jord begynte i egentligste forstand å gynge under menneskehetens føtter. I 1888 påviste den svens­ ke geologen Gerard de Geer at den skandinaviske halvøy noen steder hadde løftet seg så mye som 200 meter siden isti­ den. 11910 kom den østerrikske geografen Alfred Wegener til et resultat som var enda mer oppsiktsvekkende, nemlig at hele kontinenter beveget seg sidelengs. Etter et inngående studium av Syd-Amerikas og Afrikas kystforhold fremsatte han den teori at de to kontinentene opprinnelig hadde utgjort en enhet, og at de siden var drevet fra hverandre. Og denne bevegelsen var stadig i gang. Han fremla sitt materiale i Die Entstehung der Kontinente und Ozeane (1915).

Menneskets avstamning Det som hendte i fysikernes og astronomenes verden, vakte ikke større oppsikt utenfor de snevre fagkretser. Et ganske annet oppstyr vakte de nye tankene som kom frem innen biolo­ gien, og som først ble fremsatt av den engelske naturforskeren Charles Darwin i Artenes opprinnelse (1859). Som en samvit­ tighetsfull vitenskapsmann hadde Darwin gitt seg god tid. De synspunktene han fremsatte, gikk tilbake til iakttagelser han hadde gjort under en jordomseiling med His Majesty’s Ship Beagle 25 år tidligere, nemlig i årene 1831-36. I sitt verk formulerte Darwin den såkalte utviklingsteori. Den går som alle nå for tiden vet ut på at det har foregått en utvikling fra laverestående til høyerestående vesener over en meget lang periode. Ifølge Darwin kan denne utviklingen for­ klares ved at det alltid var «de best egnede» - the fittest - som overlevde i kampen for tilværelsen. Han hadde ikke mye å bygge teorien sin på. Opprinnelig var det noen fugler som hadde satt tankene hans i sving. Han hadde sett dem på Galapagos-øyene utenfor Ecuador, og konstatert at de var i slekt med artene i Amerika, men samtidig at de var annerledes enn dem. Det måtte altså ha foregått en utvikling. At en utvikling som forandret artene var mulig, kunne man også se i den for­ edling av planter og dyr som fant sted innenfor landbruket.

Vitenskapens verksted

357

En tilsvarende foredling måtte ha skjedd i dyre- og planteriket ute i naturen. Hvordan det kunne ha gått til, kunne ikke Dar­ win forklare. Det så jo ut til å forutsette at tilegnede egenska­ per kunne arves. På det trinn arvelighetsforskningen dengang sto, kunne dette hverken bevises eller motbevises. I 1868 prøvde Darwin seg med en forklaring, men den var ikke sær­ lig vellykket, og man har siden skånsomt latt den gå i glemme­ boken.

Darwins forbløffende teo­ rier gjorde ham ikke like populær overalt. Han måtte stå for en støyt, også fra vittighetstegnernes side.

358

Vitenskapens verksted GU

THE ORIGIN OF 8PECIES IT KKAKS Of K itm i SEEOTOH,

i rbsekvat»*

or tkiwsnat ura> i» ra» mueout roti u n

I lt CHARLES DABWIS. H A.. 0* r** se» v-, 6I8I06R-.C ti# * x* » . * * c , « n n » ;

•

a#«r***?**»■*&»** *. *. *-•» «SwWMf/Vn» I lG n tm .

385

LONDON,

TU ESD A T,

AUGUST

4.

m

!t9MULHON*Ul fr ” 77 -

LARGER DAILY CIRCULAT10N THAN TH AT O F ANY TWO OTHER PENNY EVENING PAPERS.

K a 28,099.

Otr. mm m

O ff.

1914.

ON*

PKNNY.

NGLAND TAKES ACTION TO-DAY. B e lg iu m .

U LTIM A TU M

B R IT A IN S A C T IO N .

B E L G IU M T O F I G H T PR O V O K EO BY GERM AN A T T A d

SENT

B Y

EN G LA N D

TO

G ER M A N Y

STIRRING SCENES IN THE CHAMBER.

T O D A Y .

EXPIRES

AT

ON

B E L G IU M .

THE ULTIMATUM.

THE KING S APPEAL

MIDNIGHT.

P K E M lE J rS

STA TEM EM T

TM B

A FTBRN O O M .

EM AND

FO R

T H E

N E U T R A U T Y

O F

B E L G IU M .

[OMENTOUS

DECLARATION.

T h e E n g Hs h G o v ern m en t h a s se n t e n u lttto G erm a n y to r e sp e c t th e n e u tr a llty o f A sa tls fe c to r y r e p ly te d e m a n d e d b y m id n ig h t. T h e K in * h a s e a ile d u p th e A rm y R eserv e* an d th e T errito ria l* . T hte m o m e n to u i a n n o u n e e m e n t w a s m a d e b y th e P rim e M in ister in th e H o u se o f C om rnons th te a fte m o o n . B e fo r e se n d in * th e U ltim a tu m , th e G overn­ m en t r e c e iv e d th e fo lio w in g m e ts a g e from th e 0 9 IHHI1 G o v ern m en t t d i sp e l a n y d istru st th a t m a y e x te t o n o f B ritish G o v ern m en t w ith r e fa r d to o u r intew tio w b y r e p a a tin * m o st p o sitiv e ly th e fo rm a l th a t e v e n ln c a s a o f arm e d c o n flic t B a lg im n , G erm a n y w ill n o t, u n d er a n y w h a te v e r , a n n e x B elgtatn ter ri to ry .” h a s in d lg n a n tty r e fuse d to o b a y u ltim a tu m s e n t to h e r b y G erm a n y , sh a w ill fl* h t to s a vb b e r inde> F o lio w in c r e p r esen ta U o n s m a d e b y G erm a n y to -d a y to th e c f f e c t th a t a c ts o f F ren ch o n th e G erm a n fro w tier im p o sed o n Ita ly th e d u ty o f a b a n d o n ln * b a r n seitrsH fy a n d c o m e th e d o fe n c e o f h e r G erm a n n lly , th e Ita lla n h a s ra a fftrm sd to G erm a n y h e r atti* o f n eu tr a lity .

B B TJS8ELS, i M U ; . King Albert to-day preaided o re r » com­ bined sitting of th e Cbam ber and th e Senete. In the couraa a t hin eddres* to th e •raem bly his M ajeaiy snid th s t never sisce the year 1899 had th e sitaation been m ara grave. I t w ss im perative, he eeid, th a t to prevent Belginm bein* viobtad rre ry Belgien m uet aecompliah hia du ty and raeign himeaif to all d ie u c rifW e th a t it m ay ha neceeeary far him to m ake. B a “ The Fatbarland ia in denger. L e t m e make sn appeal to jo u , m y b ro th e rs A t thia eupreme hour th e eotira nation m u rt be of ona tnind. I hava eailed togatber. ParUamant, where now thera ia b u t ooe party, ao th a t it m ay eupport the G overnm ent in declaring th a t we will m ein tein untarnished th e eaered p a t­ riot ism of our fath era." (General criee of “ Yee, Yea.” ) K ing Albert concluded hia rpeeeh with th e w ordi: “ Lang live independent B elgium ! " A prolonged end stirring scene of enthueiasm eneued, all the deputies riaiog to tfaeir feet cheering and crying, Belgium will do her d u t y ! " Hia M ajeety then withdrew. Baron de Bragueville, Prem ier and M inister for War, m ade a statem eot regarding the G erm an ultim atum and B el­ gium 's reply. H e declared w ith emphasis th a t the G overnm ent would not saerifice th e nation’e honour. The country irould resiet by every m eens in her power ell encroschm ent upon her rigbts. The G erm an G overnm ent, he announced, had replied to them th a t ehe would employ force to attain ber object». “ The word in, the refore, ' To arm a ,' “ seid the Premier. “ Upon thia land ot ours we shall not weaken. E ven if we are conquered, wa will never subm it. (Cries of “ Long live B elgium ! ") Union m akea for strength, and Belgium, supported by th e energy of her sona, will not periah. ” W hen the Prem ier had finiahed, the m em ben again made a long end entbueieeContinued on Nest Pa*e.)

THRILLiNG

SCENE.

ra sin Oun Pasatnmemnew eesnscnM irus I n e sevw ded H e ra e thia aW tenecn th e P rim a M M a fe t « rid «be t, in m s ta m H y w ith th s p n lk y le id émm by the P a n ig a fla cra le rp seo t s a rly th ia w w e ln* by l u a te . e t Berlin «

totlows — The Ktn* of the Bel*iaae hes aude art appeal te hia Majesty the Kia* fer dipl*. ■otte iaderveadieai on befcalf of Befgtua. H b Mejsetys Qovere — it em elso iadelivered te the Belgien Government a esle propeeia* friendly neutrality ia the e raat of free y am ege through the fleigiaa ta n t. tery. end promiaing to eaeinteie the independeno* end inteprity ot the Kia* end bie poueesios* on the ooncluaton of peaee, seid threetenin*. in eem of sefusal, to treet Bel. grum ae an enemy, and rsquiria* an sos r a r wiSim twelve bours We slao understand that Betfium calagoncslly refusss thia es a flagrant violstien of the lews of oetioiis. His Hajesty’* Government it bound te protest against thia violetioo of treaty fa wtuch Germany i* a party in common eith others, and most requeet an assurance that the demand made upon Belgium will not bo preceeded with, and thet hev neutrality viM be respected by Germany. We u k lor an immediate reply. Germany ’a Threat. Mr. Aaquith continued: We received thio morning bom our Minister in Brussela tbe fal. lowing telegram:— " The German Minister h u this mornins eddreeted s Not* to the Belgien Minister fon Foreign Affsirj, steting thet the Belgira Government, ha rin* declined the well-inteo. tiooed proposals submittad to them by tli* Imperiet Government, the letter, deeply ta their regret, will be compelled to cmrcy ou» Continued on Nest Page.)

386

Guds død

I England sendte premierminister Herbert Asquith sin dat­ ter på ferie til kontinentet i begynnelsen av juli. Den 23. juli - samme dag som Østerrike leverte sitt skjebne­ svangre ultimatum til Serbia - erklærte finansministeren hans, David Lloyd George i Underhuset at nedrustningsbevegelsen var «en kosmopolitisk, internasjonal bevegelse». Han fort­ satte: «Jeg kan ikke si om den vil bære frukt i år eller neste år. Men jeg er sikker på at det vil skje. Jeg kan se tydelige tegn på en reaksjon i hele verden.» Samme kveld som serberne svarte på Wiens ultimatum reiste utenriksminister Edward Grey på week-end til sin els­ kede, idylliske fiskehytte i Itchen Abbas ved Winchester. Ja, krigen kom bakpå dem som utløste den. Når de var vil­ lige til å løpe risikoen for krig, var det nettopp fordi de ikke selv trodde på den, eller i det minste fordi de ikke ante hva den innebar. De undervurderte både risikoen for og omkostnin­ gene ved en væpnet konflikt.

Ni høytstående undermålere

Den østerrikske generalstabssjef Franz Conrad von Hotzendorf — en av dem som ønsket krig i 1914.

Svakhetene ved den siste Hohenzoller utfoldet seg i rikt mål i disse ukene - hans overfladiskhet og sentimentalitet, hans bombastiske oppførsel, hans tvesinn og mangel på likevekt. Han var en av de få som hadde følt seg tiltrukket av den myr­ dede, hovmodige og ærekjære erkehertugen. Østerrikerens ro­ mantiske kjærlighetshistorie rørte ved ømme strenger i Vilhelms sjel. Han hadde like i forveien besøkt det østerrikske tronfølgerparet. Da den tyske keiseren fikk budskapet om mordet, tydde han til Wagner for å finne en barytontone som svarte til dramatikken i situasjonen. Han meddelte østerri­ kerne at de kunne stole på hans «Nibelungentroskap». Deretter dro han på sommerlig tokt i de norske fjordene på yachten Hohenzollern. Han hadde ikke forestilt seg at man sto overfor en storkrig. Heller ikke hans to nærmeste rådgivere kan ha gjort det. Generalstabssjef Helmuth von Moltke d.y. var på kur i Karlsbad for å pleie de frynsete nervene sine. Rikskansler Theobald Bethmann Hollweg traff sin forgjenger fyrst von Biilow i Wilhelmstrasse og erklærte fortrøstningsfullt og feilaktig at den russiske tsar nå naturligvis ville slå hånden av serberne. Han var bedre til å spille Beethoven og lese Platon på gresk enn til å vurdere en politisk situasjon. I Wien tok man god tid på seg før man ble rasende. Det tok en uke før man reagerte på mordet i Sarajevo. Den gamle kei­ ser Frans Josef fikk først den innskytelse at himmelen hadde straffet tronfølgeren for hans usømmelige ekteskap, som rett

Guds død

Den siste parade før ver­ denskrigen: President Henri Poincaré og tsar Ni­ kolai skritter av fronten under den franske presidents besøk i St. Petersburg. (Polfoto)

387

og riktig var overfor Habsburgemes ærverdige fyrsteslekt. Men keiser Vilhelms Nibelungen-forsikring satte temperatu­ ren i været. Når man hadde Tyskland i ryggen, behøvde man ikke å være redd for den makt som beskyttet Serbia, nemlig Russland. Nå skulle serberne få en lekse de ikke kom til å glemme! Den østerrikske generalstabssjef Conrad von Hotzendorf som ville ha vært en pryd for enhver wieneroperette, hadde lenge ventet på en god anledning til å hente noen billige laurbær på et raskt felttog mot Serbia. Selve dets eksistens vir­ ket jo oppløsende på det brogede habsburgske rike. Den mann som hadde til oppgave å styre landet gjennom krisen, grev Leopold Berchtold, ville heller ikke ha vært mer av veien på en operettescene. Han var en velstående godseier og en under­ holdende selskapsmann, en hyppig gjest i Wiens små teatre og diskrete restauranter. Den gamle keiseren syntes han var un­ derholdende der han selv satt i sin triste og ensomme alder­ dom. Derfor bar han over med at Berchtold hadde mer for­ stand på antikviteter og veddeløpshester enn på den utenriks­ politikken han var satt til å lede.

388

Guds død

Theobald von BethmannHollweg, tysk rikskansler ved krigsutbruddet i 1914. Da han senere ble spurt hvordan det var skjedd, sa han: «Ja, den som bare visste det!»

Sergej Sazonov, utenriks­ minister i tsarens rike i 1914. (Hulton)

Ved utsikten til å få tysk støtte vant Conrad ham lett for en «ømeflukt» overfor Serbia. Men fremdeles ga man seg god tid. Tross alt var det ikke godt å vite hva russerne kunne finne på. For de tre mennene som skulle styre det store russiske riket gjennom disse skjebne­ svangre ukene, var om mulig enda mer udugelige og ubereg­ nelige enn de undermålerne som satt ved roret i Wien og Ber­ lin. Det var tsar Nikolai, utenriksminister Sergej Sazonov og krigsminister Vladimir Sukhomlinov. Men de hadde besøk av president Henri Poincaré i den franske republikk, en bister og besluttsom mann fra Lorraine, - en av de forholdsvis få franskmenn som ennå pønsket på revansj etter 1870. Det var best å vente med å gå løs på serberne til Poincaré var reist fra St. Petersburg. Mens den franske presidenten pløyet gjennom de danske farvann og den tyske keiser krysset i de norske fjordene, gikk situasjonen på Balkan i spinn. Østerrikerne sendte sine betin­ gelser til serberne, de kunne ikke aksepteres, og man fikk til­ bake et svar som var så ydmykt at keiser Vilhelm bemerket at med det «falt enhver grunn til krig bort» da han omsider fikk se det med to dagers forsinkelse den 28. juli. Det vil ettertiden gi ham rett i. Men ikke desto mindre tok han feil. Østerrike var i all hemmelighet blitt tilskyndet av Moltke til å mobilisere, og erklærte Serbia krig under det tyn­ neste påskudd man kunne tenke seg. Krigen kunne riktignok først bli alvor fjorten dager senere, ettersom mobilisering i Østerrike-Ungam var en langsommelig affære. Det er ikke uten grunn den gode soldat Svejk er den eneste av dobbeltmonarkiets krigshelter som har oppnådd udødelighet. Ikke desto mindre hadde den dvaske russiske tsar allerede bestemt seg til å mobilisere tretten armékorps mot ØsterrikeUngam. Hverken han eller hans hissige og halsstarrige uten­ riksminister, som var den drivende kraft i russisk politikk, vis­ ste at det ikke lot seg gjøre. Det var bare utarbeidet planer for en generalmobilisering. Den begynte den 30. juli. Nå oppsto det panikk i Berlin. Hele Tysklands strategi hadde i en årrekke vært basert på den såkalte Schlieffen-plan. Den gikk ut på at man skulle slå Frankrike før det trege Russ­ land rakk å mobilisere. Men nå var det Russland som begynte. Likevel visste man ikke bedre råd enn å sette Schlieffen-planen ut i livet. President Poincaré kom først hjem dagen etter det østerriks­ ke angrepet på Serbia. Allikevel noterte han fremdeles forbau­ set i dagboken sin: «Mange her later til å tro at en krig er umiddelbart forestående.» For å forebygge eventuelle provo­ kasjoner ga den franske regjering ordre til at hæren skulle trekke seg ti kilometer tilbake fra grensen.

Guds død

Alfred Kubins dystre visjon av krigen fra 1900. Virkelig­ heten kom snart til å overgå marerittsynene hans.

389

Til ingen nytte. Den 2. august begynte den tyske hær å rykke inn i Luxembourg. Keiseren og hans kansler klynget seg frem­ deles til håpet om engelsk nøytralitet, og hadde dagen i for­ veien forsøkt å få stanset oppmarsjen mot vest. Men de fikk vite av generalstabssjefen at det ikke lot seg gjøre. Moltke brøt sammen i gråt ved tanken på hva som skulle skje med hans storslåtte krigsmaskin hvis den plutselig skulle settes i revers. Schlieffen-planen måtte følges. Den forutsatte at hovedstøtet mot Frankrike skulle skje gjennom det nøytrale Belgia. Det skjedde den 3. august. Samme dag erklærte tyskerne Frankrike krig. Innmarsjen i Belgia fikk omsider den engelske regjering, som var dypt splittet i en gruppe nøytralister og en gruppe krigstilhengere, til å ta en bestemmelse. Den 5. august var også England med i krigen. Sir Edward Grey holdt sitt livs tale i Underhuset for å for­ svare krigspolitikken. Da direktøren i Foreign Office, Sir Art­ hur Nicolson etterpå gratulerte ham i enerom, mistet Sir Ed­ ward for en gangs skyld sin legendariske beherskelse. Flan

390

Guds død

Som Thomas Manns Hans Castorp forsvant soldatene inn i kamptummelens halv­ mørke. (Imperial War Mu­ seum)

knyttet begge hendene og dundret dem i bordet med et fortvi­ let utrop: «Jeg hater krig». I Berlin avla von Biilow et par dager etter besøk hos rikskansler Bethmann Hollweg og spurte hvordan alt sammen egentlig var gått for seg. Bethmann strakte armene oppgitt i været og sa: «Ja, den som visste det!»

Ja, wer das wiisste. Enda mindre visste de millioner av unge menn som nå på grunn av denne høyt kultiverte og opplagt udugelige byråkrat og hans feiltagelser - som Castorp hos Thomas Mann - for­ svant inn i kampens tummel og dens halvmørke hvilke redsler som ventet dem.

En verden går under Langt borte fra Europa, i Casablancas klare sol og kjølige skygger så Frankrikes mest berømte koloniembetsmann, gene­ ral Louis Lyautey hva som skjedde, og langt klarere enn dem som var midt i malstrømmen: «De er blitt splitter gale. En krig mellom europeere er en borgerkrig, den mest monumentale dumhet verden noen gang har sett.» At en verden gikk under var det også andre som hadde fø­ lelsen av. Den engelske forfatteren John Galsworthy skrev i sin dag­ bok: «Hvis denne krigen ikke betyr kristendommens undergang, måtte det hende noe merkelig. Det behøves en tro som ikke bare er menneskekjærlig i ord, men også i gjerning». Mer lavmælt var Henry James, den europeiske amerikane­ ren, som hadde elsket det Europa som nå gikk under, og hadde kjærtegnet det med nennsom hånd. I et brev av 4. au­ gust 1914 heter det: «Lyset brente ned igår kveld.» Da pasifisten P. Munch som nå fikk i oppgave å lede sitt lands forsvar gjennom en nervepirrende krise, mange år etter så tilbake på et langt og begivenhetsrikt liv, var det 1914 som sto meislet inn i hans erindring som det store, skjellsettende året: «Krigsutbruddet i 1914 er det store vendepunktet i mennes­ kehetens historie. Fra en lys tid i fremgang, der arbeidet kunne utføres i rimelig trygghet, gikk vi over i en ulykkenes, uhyggens og hatets tid, der alt var utrygghet. Ingen kunne vite og ingen kan vite om den mørketid vi da gled inn i vil bli til varig ødeleggelse av den kulturbygning menneskene gjennom årtu­ sener har skapt seg.»

Guds død

391