Reproduksjoner av Dürers kobberstikk

  • Author / Uploaded
  • coll.

Citation preview

BIBLIOTEKET KSH 1943 1NALGALLERIETS KOBBERSTIKK- OG HÅNDTEGNINGSAMLING

REPRODUKSJONER AV

DURERS KOBBERSTIKK Februar 1943.

Nasjonal Samlings Rikstrykkeri

'C&S/&4- ' 'o / &/£ f/ X.6.V

\ °\H 3 Nasjonalmuseet for kunst arkitektar og design biblioteket /, elc

ALBRECHT DURER f. 20/5.1471 i Niirnberg, cl. 6/4.1528 s. sted. I liistorien om kobberstikket står en av verdens merkeligste kunstnere, Albrecht Diirer, som den egentlige grunnlegger og bane bryter — den som utviklet denne nye kunstarten til den liøyeste fullkommenhet. Den var oppstått kort før hans tid i forbindelse med at papiret ble innført i Europa og boktrykkerkunsten oppfunnet. Alt som læregutt i farens gullsmedverksted øvde lian seg i niello-arbeidet, forløperen for kobberstikket. Det besto som kjent i at gullsmedene under siseleringen fylte de utgravde linjene med en sort masse og derpå tok avtrykk for å kontrollere sitt arbeid. «Keiser Maximilians kårdeknapp» (kat.nr. 23) er et niello-trykk. Det var meningen at han skulde bli gullsmed, men da han var 15 år, ga faren etter for hans ønske om å bli maler, og lian kom som elev i den ledende Niirnbergermaler Micliael Wohlgemuts atelier, livor lian fikk lære oljemaleriets teknikk i arbeidet med Wohlgemuts mange altertavler og dessuten tok del i utførelsen av tresnittene til Schedels verdenshistorie og «Der Scliatzbehalter», som hans fadder, boktrykkeren Anton Koberger, utga. Etter 4 læreår lier fulgte så de 4 vandreårene som laugets regler bød — til Elsass, Basel, Strass burg, antakelig også Venedig. I 1494 kom lian hjem til Niirnberg igjen, ble mester, fikk sitt eget verksted, giftet seg med den vakre men egoistiske Agnes Frey, og hadde siden sitt hjem der til sin død i 1528. I årene 1506—07 oppholdt han seg dog i Venedig, og i 1520—21 foretok lian en reise til Nedérlandene, hvor lian traff bl. a. Christian II og Erasmus Rotterdainus. V

$

J

3

Det første større maleri fra hans eget verksted var en alter tavle utført etter oppdrag av kurfyrst Fredrik den Vise av Sachsen. Andre av hans mest berømte målerier er «Tilbedelsen av treenig heten», «Adam og Eva», «Jomfru Maria og barnet», «De fire apost ler» — også kalt de fire temperamenter — «De titusens martyrium», portrettene av hans far, av Fredrik den Vise, Hieronymus Holz scliuher, keiser Maximilian, Michael Wohlgemut, Jacob Fugger, selvportrettene og «Rosenkransbildet», som han malte under stu dieoppholdet 1506—07 i Venedig. Etter dette Italia-oppholdet gikk han mer og mer over til å dyrke tresnittet og kobberstikket, og det er hans innsats her en særlig forbinder med hans navn. Av tresnittene er særlig illustrasjonene til Johannes’ åpen baring og de to seriene til Kristi lidelseshistorie av betagende virk ning, storslagne og monumentale i den kunstneriske oppfatning, inderlige og fantasifulle i innholdet. Kristi lidelseshistorie har han også behandlet i den såkalte «Grønne pasjon» — tegnet på grønt papir — og i Kobberstikkpasjonen (kat.nr. 3—-18). Det er først og fremst det virkeliglietstro han søker i sin kunst, sannheten fram for den idealiserte skjønnhet. «Die Kunst steclit in der Natur, wer sie hinaus kann reissen, der hat sie», uttrykker han det seiv. Denne søken etter virkelighetens innerste vesen, hans alvor og inderlighet er typisk germanske trekk, som vi også finner hos de største av våre egne kunstnere. I Pasjonene er frelseren det lidende og kjem pende menneske, i Maria-bildene (kat.nr. 29—43) er det den jordiske mor han helst tegner. I den jordiske morskjærliglieten er det han ser det guddommelige, hva enten den liellige jomfru leker sorg løst med barnet eller hun presser det angst inn til seg i anelse om den tunge vegen det skal gå (kat.nr. 34). Et utslag av det samme er det når han tegner sin hustru i en allegori om lykken (kat.nr. 74) og låner sine egne trekk til den fortapte sønn, som hever sin sjel i bønn midt i sin dypeste fornedrelse mens svinene roter henrykt i maten omkring ham (kat.nr. 27). Et drag av humor er der i de små basunenglene som blåser hans navn ut over verden og kommer med hans tomme våpenskjold og en hjelm som enda henger i luften

4

(kat.nr. 62). Og han tillater seg en spøk med sin venn, Wilibald Pirckheimer, når han avbilder Pirckheimers husholderske som heksen på vei til Bloksberg (kat.nr. 63). Kat.nr. 72 — podagristens drøm — blir også tydet som en spøk med den samme Pirckheimer i tilknytning til et av Diirers brev til ham fra Yenedig. Høydepunktet av Diirers kunst — ja, en må vel si av all kob berstikk-kunst — betegner «Melankolien» (kat.nr. 70), «Ridderen, døden og djevlen» (kat.nr. 93) og «Den hellige Hieronymus i sin celle» (kat.nr. 58). Framstillingen av ridderen som rolig og frykt løs rider gjennom dødsskyggenes dal uten å ense hverken død eller djevel er inspirert av reformasjonskampene. Diirer erklærte seg som tilhenger av Luther. Han sendte ham eksemplarer av sine trykk og var en god venn av Melancliton. Hesten og rytteren viser på virkning av Colleonis rytterstatue, som nylig var oppstilt da Diirer besøkte Italia. Det er et bevis på geniets seier over materien at Diirer i dette lille bladet oppnådde en like monumental virkning som Verrocchio med sin kolossale bronsestatue. Yed siden av det rene kobberstikk eksperimenterte Diirer også med etsning — mest i jernplater — og med koldnålsradering. Kat.nr. 19, 22, 26, 66, 68, 94 er eksempler på det første, kat.nr. 21, 42, 57 og 61 på det annet. Diirers trekk er bevart for ettertiden i hans selvportretter. Alt i den første følsomme tegningen fra 14-årsalderen med det nærmest forskrekkede barne ansiktet finner en de karakteristiske, regelmes sige trekkene som trer fram i sin lyse skjønnhet i portrettene fra 1493 — malt like før bryllupet —, fra 1498 med den praktfulle drakten, og i enface-bildet fra 1500 med de levende øynene. «Den fortapte sønn» (kat.nr. 27) er selvportrett, og i det spaserende, unge parret (kat.nr. 89) bar han tegnet seg og sin hustru. Også en av tilskuerne til «Hudfletningen» (kat.nr. 8) liar hans trekk. På samme måten som hans kunst har stått for alle tider som en åpenbaring av den tyske folkesjel, slik viser også disse portrettene ham som idealtypen på en germaner.

Nini'Bø.

5

1. Adam og Eva. 1504. 2. Kristi fødsel. 1504. 3—18. Kristi lidelseshistorie. 1507—1513. 19. Kristus på Oljeberget. Etsning 1515. 20. Smertensmannen. Med utstrakte hender. Omkr. 1507 21. —«— — hundne -— Koldnålsrad. 1512 22. 23. 24. 25. 26. 27. 28. 29. 30. 31. 32.

—«— Sittende. Etsning 1515. Keiser Maximilians kårdeknapp. Niello. Omkr. 1518 «Korset». Kristus dør på korset. 1508. «Veronika». To engler holder svededuken. 1513. En engel med svededuken. Etsning. 1516. Den fortapte sønn. Før 1495. Anna med Maria som harn. Før 1500. Jomfru Maria. Med langt hår. Før 1495. — Med stjernekronen. 1508. — — — stjernekrone og septer. 1516. — — Med kort hår. 1514.

33.





Med barnet ved brystet. 1503.

34. 35. 36.

— — —

— — —

Ved treet. 1513. Med barnet ved brystet. 1519. Kronet av en engel. 1520.

37. 38. 39.

— — —

— — —

Med barnet i svøp. 1520. Kronet av to engler. 1518. Ved muren. 1514.

40. — — Med pæren. 1511. 41. — — Med apen. Før 1506. 42. Den liellige familie. Koldnålsradering. Ornkr. 1516. 43. —«— Med sommerfuglen. Før 1495. 44. Apostelen Filip. 1526. 45. — Bartolomeus. 1523 46. — Tomas. 1514, 47. — Simon. 1523. 48. — Paulus. 1514 49. Den liellige Kristoffer. Ser seg tilbake. 1521.

6

50. Den hellige Kristoffer. Med kapellet. 1521. 51. St. Georg. Tilfots. Omkr. 1508. 52. « « Tilhest. 1508. 53. 54. 55. 56.

« « « «

Sebastian. Ved treet. Før 1497. — Ved søylen, — Eustachius (Hubertus). Omkr. 1509. Antonius. 1519.

57. 58.

« «

Hieronymus. Under piletreet. Koldnålsrad. 1512 — I cellen. 1514.

59. « — I botsøvelse. Før 1495. 60. « Chrysostomus. Før 1495. 61. « Veronika. Koldnålsradering. 1510. 62. Tre små engler med hjelm og skjold. Omkr. 1507. 63. Heksen. Omkr. 1507. 64. Apollo og Diana. Omkr. 1505. 65. Satyren med sin familie. 1505. 66. Fem figurstudier. Også kalt «Den fortvilende». Omkr. 1516. 67. 68. 69. 70. 71. 72. 73. 74. 75. 76. 77. 78. 79. 80. 81. 82.

Etsning.

«Meerwunder». (Bortførelsen av Amymone.) Omkr, 1509. Bortførelsen på enhjørningen. Etsning. 1516. Sjalusi («Herculus»). Omkr. 1509. «Melencolia». 1514. De fire nakne kvinner. 1497. Podagristens drøm. Omkr. 1507. Lykken («Nemesis»). Omkr. 1509. — Før 1495. Rettferdiglieten. Før 1503. Kureren. Før 1495. Ryttersken og lanseknekten. Omkr. 1496. Bonden og hans hustru. Før 1495. Vertsliusholdersken og kokken. Før 1495. Tyrkerfamilien. Før 1495. Tre bønder som taler sammen. Omkr. 1495. Banneret. Før 1500.

I

83. 84. 85. 86. 87. 88. 89. 90. 91. 92. 93. 94. 95. 96. 97. 98. 99. 100. 101. 102.

8

De seks krigere. Før 1495. Bønder på torget. Omkr. 1519. Bønder som danser. 1514. Bonde som blåser på sekkepipe. 1514. Døden. Før 1495. Den rike manns frieri. Før 1495. Spaserturen. Omkr. 1495. Det vanskapte svin. Omkr. 1496. Den lille hest. Uten tømme og bigsel. 1505. Den store hest. Med tømme og bigsel. 1505. Ridderen, døden og djevlen. 1513. Kanonen. Etsning. 1518. Våpenskjoldet med banen. Omkr. 1512. Dødens våpenskjold (eller bruden og døden). 1503. Potrett av kardinal Albrecht av Brandenburg. 1519. — « — — « — 1523. — « kurfyrst Fredrik den Vise av Sacbsen. 1524 — « Filip Melancbton. 1526. — « Wilibald Pirckheimer. 1524. — « Erasmus Rotterdamus. 1526.

nasjonalmuseet FORKUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN biblioteket

nin 163724