Kampen for Norge III. Foredrag og artikler 1942

Citation preview

MM

H

165

vg«li are karer, men også 6e største muligneter lor 6et lolk som evner en samlet innsats. Bi6en fisling otkentlig sto6tram, nar vi neie ti6en sett, at 6en veg nan nar pekt pa nar vZert 6en rette, nya nav nar torutsagt er skje66, 03 nans a6varsler til «let norske tolket nar «lessverre vZert sa atttor oerettizet. Ha66e 6et norske tolket i ti6e slatt inn pa 6en linje nan pekte pa oz B»tt I^asjonal samlings vez, sa na66e vi ikke mattet 6en torsme6else k komme i et erobret lan6s stilling me6tapet av var trinet, vet dur6e v«re pa t!6e at 6et norske tolket i sin store masse no snart tok til tornutt «F tnl^te 6en veF som t^irer til ny trinet oz selvsteu6i^net tor tolket, venne vez tflrer gjennom Nasjonal samling 03 nare Nasjonal BamlinF. vette enkle laktum l>ur6e en B»NA opp lor tolket. Hn6er torri^e ver6enskri^ sfikte LnFlan6 a utnytte I^orze tor a na sine krizsmal i kampen mot I'xsklan6, 03 6et var pa et nenzen6e nar, at Norge ikke ble 6ratt inn i krigen pa 6e alliertes s!6e. vet var klart lor etlivert tenken6e menneske, at NorZe, i tillelle av et nytt oppFjfir mellom 6isse to stormakter, uveKerlitz vil6e nli 6ratt inn i krigen pa 6en ene eller 6en annen «i6e. ve nor ske politikere Ka66e gjennom sin beint lram lorbrvterske torsvarstien6tlige politikk praktisk talt lagt lau6et åpent, og gav samti6ig ba6e i or6og nan6ling uttrykk tor manglen6e nflvtralitetsvilje. ven ulovlige marxistiske regjering en gasjerte, me6 stette av 6e borgerlige partiers politikere, bevisst ?lorge i krigen pa 6e alliertes s!6e. Ntter nen6elsen i og utleggingen av britiske miner i norsk territorialfarvann, uten at 6et tra norsk bol6kom annet enn papirprotester, var 6et klart at Norge ikke aktet a verne sin n^ivtralitet mot 6en planlagte engelske besettelse, svaret pa 6isse apenlvse n^vtralitetsbru66 var at I'vsklan6 besatte Norge og overtok torsvaret mot Lnglan6. vet er klart at elet er belt avgj^ren6e tor krigen mellom 6e to stormakter bvem som nar nerre6^mmet i Norge, vet er 6erkor selvsagt en livsbetingelse lor I'v3klan6 at Norge ikke rna bli brukt som basis lor angrep mot I'vsklau6. I'vsklan6 rna ba sikkerbet kor at 6ette ikke skjer, venne sikkerbet kan baro skalles pa to inater: enten ve6at Norge selv overtar vernet av sitt lan6 mot

115

etbvert angrep lra LuglanH eller anHre t^sklienHilige makter, og at ivsklanH l^ler seg trygg p^ at Norge ikke laller Het i rvggen. Kan Norge ikke makte Hette, sa er Het lor 'lvsklanH dåre ett annet alternativ, nemlig at 'lvsklanH selv lortsatt overtar lorsvaret av Norge mot Hisse makter. Noe annet alternativ kinnes ikke. venine siste muligbet er lra et nasjonalt norsk synspunkt umulig, lor nasjonale norHmenn kommer bare Het torste alternativ i betraktning, nemlig at Norge igjen reiser seg i sin tulle nasjonale kratt, selv verner vart eget lanH, og at vi zar inn kor et «erlig og reHelig samarbeiH meH ivsklanH.

Nasjonal Samling nar helt fra begynnelsen av ført en politikk som i sin logiske konsekvens må bygge på et intimt samarbeid med Tyskland i dette lands kamp mot plutokratiet og bolsjevismen, og der Fiihrer og Tyskland ser derfor i Vidkun Quisling og Nasjonal Samling garantien for at Norge ærlig og redelig vil dette samarbeid. Derfor er det at vegen til frihet og selvsten dighet går gjennom Nasjonal Samling. Hten sa linnes Het noen son» luener at a 6itt inste aller beste! (Aflvm no ikkje «let til slutt. vette emne som «lv er i lolket «litt, «let skal «lv ta vare pa og «let skal «lv proVe pa a utvikle, og yte noe go«lt lor «leg «elv, lor «line n«?rmeste og lor bele lolket. vet er «la «len største gle«le en kan ba i livet at en vet en bar gjoit «let beste en kunlle me«l «le evner og anlegg som er lagt ne«l i en lra skaperen» sitle. Bamlunnet pa sin si«le rna «la lorsjiike a «kåpe slike tilb^ve at enbver kan la utnytte sine evner og anlegg best mulig. Hos banllverkeren er «let kanskje lettere 2 se Hisse tingene enn bos lolk i mange anllre vrker, lor banllverkeren skaper me«l ben«lene sine. vette a se

123

noe bli til mellom bendene på en, det er en vidunderlig ting, det kan sammen liknes med det som bonden ser nar han arbeider med jorda og skaper ver dier for menneskene ut av molda. Handverkeren skaper noe av en iner blivende verdi; de største band» verkere liar skapt verker som «tar i bundrer av ar, ja, kan«kje etterat tolket selv ikke er mer. vet linnes jo bandverksarbeider lr» de kulturloik som ikke lenger eksisterer, og de star som minnesmerker om disse lolks kultur og li/. I^or handverkeren er det kanskje også lettere enn lor mange innen andre vrker, lordi ban kommer i intim kontakt med det emne ban arbeider med, ban nar det lormelig mellom bendene, vet er lettere a vsere bandverker pa mange mater enn a v«re labrikkarbeider l. eks., lor der er det kommet noe mellom det skapende menneske og baus emne, nemlig maskinen. Handverkeren kan i de kleste lag selv lorme tingen etter sine evner og anlegg, pa sin særpregede mate, gi produktet et personlig preg, virkelig noe av seg selv. vette er ikke sa lett lor labrikkarbeideren. Hans evner lar vi se pa den maten at ban lore slår forbedringer lor maskinene. Nan prøver pa den maten a gi sin ska» pende evne et utl^p. Handverkeren derimot kan i bvert eneste produkt gi noe av sin egenart, og dette «kaper arbeidsglede. Belv der bvor bandverket er blitt noe av en masseproduksjon, bar ban muligbet lor a gripe inn med sin personligbet og egenart. vet er en ting jeg vil si til de nve svenner i dag: Nusk pa nar du skaper noe, «K gi det en bestemt lorm ut lia din personlige egenart, prflv ikke p» a kopiere noe tremined, noe utenlandsk, men gi det noe av deg selv, av 6et ekte «om du l^ler. va vil det bli norsk bkndverk, lordi du selv er norsk, vu ba?rer noe i deg som du bar arvet tra lar og mor og lra lorkedrene loran dem igjen, bade legemlig og åndelig. Lr du tro mot dette, vil det du skaper v«ere et norsk produkt.

Vi skal huske på at det arbeid som er preget av det nasjonale, av vår egen stamme, har større verdi enn et utenlandsk produkt. Legg bare merke til hva turistene først og fremst kjøper her i landet. Det er typisk norsk håndverks arbeid det, husflidssaker, treskjærerarbeider, sølvsmedarbeider osv. Turistene kjøper det som er typisk for åndslivet og kulturen i det land de besøker. ve setter pris på det, fordi det er et materielt uttrykk for landets kultur. Og et materielt uttrykk for norsk åndsliv og kultur må det norske håndverk være! ven videre utvikling av denne tanke l^rer da over kunstbandverket og til slutt over i kunsten, og den kunst «om består gjennom generasjoner, er alltid nasjonal, ven star, mens den «om klakker omkring lorsvinner. Vi m« pr^ve pa også i bandverket a bvgge pH denne ledrenearveu. Vi bar rike tradi» «joner innen de lorskjellige lag. Vet norske lolket bar lostret store band verkere. 8e bare pa de gamle stavkirkene vare, se pa vikingeskipene, det er strålende skaperkralt nedlagt i dem. ve star som minnesmerker over var

124

store baudverkerkunst. Det er den samme skaperkralt og evne som ligger i det norske lolket lramleis. Nu tid korlalt vare tradisjoner. Det var da liberalisinens ideer skylte over Nuropa og l^lrte ined seg endringer i den samfunnsmessige tankegang, «fribetsidealet» bandverket, og under parolen «full lribet lor bandver ket» gikk den liberalistiske norske stat til angrep pa laugene, og det laste gam» d andet inelloin bandverkerne ble oppbevet. Vet gikk sa vidt at man i 1866 oppbevet svenneprøven og dugeligbetsattesten. vet ble ikke lenger lorlangt noen kvndigbet i skrivning, regning eller tegning, og bvgningsbandverkerne beb^vde ikke en gang na noen lorstaelse av arkitektur. Nar det ikke lenger ble stilt krav, matte bandverket lorlalle. Baintidig kon» industrialiseringen som naturligvis betvdde ineget. fabrikkene begynte sin lnasseproduks^on. Det ble ikke lenger sp^rsiual etter kvalitetsarbeid. Btandardvarene oversv^inte inarkedet, og disse ble loretrukket, delvis også pa grunn av manglende fjkonoinisk evne. Det var liten lorstaelse lor nandverket, s«rlig da i de dansk» norske kretsene i Oslo. Handverkerne ble delvis tvunget til a drive masse produksjon de også, og dermed lulgte billige varer av dårlig kvalitet, for» lallet begynte i bvene og bredte seg oppover i dalene. Det vakre norske innbo pa gardene lorsvant og pinnestoler og plvsjsolaer vandret inn. slags nips» gjenstander og lorloren stas kom til a prvde bondestuene i stedet kor vare vakre sOlv- og tinnarbeidor. Vi i det nve stvre ber i landet vil gj^lre bva vi kan lor a beve bandverket igjen Handverket skal la slike kar at bandverkeren lar rad til a gjflre skikka lig arbeid. Da vil ban igjen la den pris lor sine vtelser som svarer til bans arbeid. Handverkeren bebflver ikke lenger a lage dårlige varer lor a kon» kurrere nied labrikkvarene. Bkal det Ivkkes, ina det også stilles b^lve krav til utøveren, ban nia pa sin side ta opp arbeidet med seg selv, Ivtte til den norske stemmen i seg, praVe a skape noe ban lfller e^ ekte og godt. Handverkeren rna ta opp tradisjonen. Det er ikke meningen at ban skal kopiere det gamle og begynne 5 lage kubbestoler og langbord. Han skal bare buske pa at i det gamle ligger noe av det norske lolks kultur nedlagt, og ved a stille det sammen med det norske i seg selv vil ban kunne lage noe norsk, noe av varig verdi. Handverkeren ma v«ere tro mot seg selv og sin egenart. ?a den maten skal bandverket binde sammen lortid og nutid til et barmonisk bele og skape noe av blivende verd, som vil sta gjennorn tidene. Handverkeren blir pa deu maten en kuitil^blVl^. Han gir gjennom sitt arbeid uttrvkk lar noe av det verdikulle i lolket. Da vil også Norge i Vuropa kunne bevde «eg som en av ds største kulturnasjoner, og det er ikke den minste oppgaven kor Norge i dag a viZs sitt nasjonale ansikt. 3venner! — Jeg ønsker dere bell og Ivkke i arbeid dere no gar inn lor, og at det ma bli til glede lor dere selv og det norske lolket.

125

NY ØKONOMISK BLOKK Utdrag av tale i Stavanger 3. mai 1942.

Skritt for skritt griper nyordningen om seg, og alle Europas land tar no stilling til det nye i tiden. Vår verdensdel er i ferd med å omdannes. Et nytt økonomisk system ser dagens lys. Alle Europas folk vil bli knyttet sammen i et intimere økonomisk samarbeid, et fellesskap, som for framtiden gjør krig overflødig, fordi bvert lands muligheter vil bli utnyttet ikke bare til det enkelte lands beste, men til hele fellesskapets. På den annen side skal de forskjellige land igjen bygge innad på sin nasjonale egenart, og som sådanne utgjøre ledd i det store folkefellesskapet. I denne økonomiske blokken som ikke bygger på gullet, men på real verdier, har vårt land store muligheter. Norge er ikke fattig, tvert imot, det vil framtiden vise. Alle våre muligheter skal utnyttes, land skal br^vteg og skogens verdier komme oss til gode. Våre fiskerier er vel en av de viktigste inntektskildene, og for å oppnå bedre priser for fiskerne skal det anlegges fabrikker langs vår vidstrakte kyst, slik at fisken kan foredles på stedet. Der ved blir det igjen nødvendig å bygge ut våre vannfall, slik at vi får mer elek trisk energi. Saueavlen skal utnyttes, likeledes bergverksdriften. Jeg har her bare nevnt enkelte av de muligheter vi har; men landet skal selvfølgelig nyttes ut også på mange andre måter. Vi behøver ikke a frykte framtiden, vi skal levere det øvrige Europa hva vi selv ikke trenger av våre varer, og får andre ting igjen. For det er no til syvende og sist varene som nar verdi, ikke gullet.

VED VÅR HIRDKAMERATS BÅRE «Fritt Folk» 9. mai 1942.

5a er