Høymiddelalderen [8] 8202049296, 8202049318, 8202049601

Citation preview

VERDENSHISTORIE BIND 8

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Høymiddel­ alderen SVERRE BAGGE

J. W. CAPPELENS FORLAG A S

Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk redaktør: KNUT MYKLAND

© J . W . C appelens F orlag a-s 1984 B illedredaksjon og layout: A nders R ø h r og K nud S an d v ej. Grafisk tilrettelegging: Axel S u rlan d . Billedtekster: Sverre Bagge og A nders R øhr. C appelens V erdenshistorie e r satt i fotosats m ed 10/12 B askerville hos Alfabeta a.s, H a ld e n , og trykt hos O tav a, F inland 1984. Illustrasjonene er reprodusert av Scan-Lith, K ø b e n h a v n . O m slag og bokbind ved R e id a r Gjørven. ISBN 82-02-04929-6 (hf.) - b in d 8 ISBN 82-02-04931-8 (ib.) - b in d 8 ISBN 82-02-04960-1 (kom plett)

Innhold Forord

................................................................................................................................................

Den vestlige kristenhet

...........................................................

D en europeiske eksp a n sjo n

.......................................................

Invasjonene, 12. K u lturfolk og b a rb a re r, 13. L eietroppenes rolle, 15. D et første korstog, 16. Ideologi og politikk, 20. Islam p å offensiven, 24. Felttoget m ot K onstantinopel, 25. Storm fra Asia, 27. V esteuropeernes seier, 29. M iddelhavsrikenes under­ gang, 33. Den islam ske verdens svak­ het, 34. D et utsatte Bysants, 36. Stat og kjøpm enn, 38. Ødeleggelsens vederstyggelighet, 38. E t religiøst jern tep p e, 41. In to leran se og kulturim pulser, 43.

D e tre ordener

...............................................................................................................

d o m m e r, 112. K irkens lov, 116. Inkvisisjonen —kirkens politi, 117. Pavens embetsverk, 122. K irken som 9 stat, 125. Im periets hovedstad, 127. 12 K irk en s svakhetj-129. Pavem aktens g ru n n lag , 131.

7

Geistlighet og le k fo lk

48

G odsøkonom ien, 49. Føydalsam ­ funnet, 51. Landsbyfellesskapet, 55. D en aristokratiske livsførsel, 57. Adelsfam ilien, 61. S verdet og tenen, 63. D en høybårne husfrue, 66. M iddelalderm ennesker, 68. .

Økonomisk vekst

..............................................................................................

74

Kirken

................................................................................................................................................

Canossa, 94. K raften fra Cluny, 96. Investiturstriden, 99. P rester og krigere, 102. Den rette verdensorden, 106. Seierens frukter, 109. B yråkrater p å pavestolen, 110. P av en som

................................................................................................................................................................

168

D et rike N ord-Italia, 172. Tekstilh a n d elen , 174. Italienske vevere, 178. H øym iddelalderens kapitalism e, 179. V a n d rin g e r i en m iddelalderby, 180. R å d h u se t, 184. Palassene, 186. D en frie b y en , 188. Frihetens pris, 191. F am ilie og parti, 193. Folket og lauget, 196. Det stabile Venezia, 196. D en sterke bystaten, 199. M iddelstandens byer, 201. E n ny sivilisasjon, 203. N o rd for Alpene, 204.

S ta te n

94

132

Biskop og prest, 134. D en kirkelige elite, 135. H elgenene, 136. K irkens k vinner, 139. Den religiøse elite, 140. Franciscus av Assisi, 140. En ny religiøsitet, 143. Skriftestol og skjærs­ ild, 146. From het og kirkem akt, 148. E n religion for ugifte m enn, 150. M aria-dyrkelsen, 152. Religion for alle, 152. Folkets religion, 155. Vekkelsesbevegelser, 157. En opposi­ sjon vokser fram, 161. F ra Canossa til A n ag n i, 165.

Byen

Ny jo rd u n d er plogen, 74. Befolk­ ningsvekst, 76. T eknologi og sam­ funnsorganisasjon, 79. M o t dårligere tider, 82. Spesialisering i jordbruket, 86. E t godskom pleks p å 1300-tallet, 87. A ktive og passive godseiere, 89. Bøndenes liv, 91. S tø rre sam funn, 93.

............................................................................

................................................................................................................................................................

A rven e tter K arl d en store, 206. V en d ep u n k tet, 208. D et nye E uropa, 211. Føydalstaten, 214. Erobringsrikene, 215. Frankrike, 216. K rig og kjæ rlighet, 220. T yskland, 223. K eiserm aktens svakhet, 225. De nye rikene, 228. Geografi og stats-

206

dannelse, 230. K ongens sverd, 233. F ra gudsdom til rettsstat, 235. E m betsdom m er og jurysystem , 236. K ongem aktens styrke, 240. R etten og folket, 242. K ongens lovgivning, 243. K rigen, 245. A ngrep og forsvar, 247. R id d eren og borgen, 249. D en begrensede krig, 252. Den nasjonale krig, 253. F ra konge til stat, 255. S entraladm inistrasjonen, 258. D en upersonlige stat, 259.

Kongen, staten og fo lk e t

.............................................................

D e to kulturer

262

M ag n a C arta, 262. K am pen om staten, 264. P arlam en tet, 266. «Rikets nødvendige behov», 266. D et engelske «folkestyret», 269. D en europeiske konstitusjonalism en, 270. Frankrike i krise, 272. M akt og til­ slutning, 274. D en europeiske stat — svakhet og styrke, 277.

...............................................................................................................

280

P rester og krigere, 280. Religionssam talen i K arak o ru m , 280. V eien over Toledo, 284. T ro og vitenskap, 285. Islam og kristendom , 289. U niversitetene, 293. Lærdom og karriere, 296. D en nye stringens, 299. V itenskap og teknologi, 302. K a te ­ d rale n , 305. U re t, 306. V itenskapen om m ennesket og sam funnet, 310. R esultatene, 315. Krigernes k u ltu r, 318. Den rom antiske kjærlighet, 320. D an te, 325. D en europeiske individualism e, 330.

D e store samfunnsdannelsers tid . . 332 ..............................................................................

334

..............................................................................................

335

Litteratur v e ile d n in g Illustrasjonskilder

K a rt Middelhavsområdet og dets nære naboer ca. år 1000

17

Handelsveier i Europa i be­ gynnelsen av 1300-tallet

Gjenerobringen av det islamske Spania

29

D et tysk-romerske rike ca. 1240. Fredrik Barbarossas arveland. . . . 224

30

Europa ca. år 1300

.............................................................................

.................................................................................................................................................

Ekspansjonen i 0stersjøområdet

..

.............................................................

173

231

F orord

BIBLIO TEK ET

H øym id d elald eren, tiden fra m idten av 1000-tallet til slutten av 1200-tallet, er en av de m est dynam iske perioder i E uropas historie. V å r verdensdel v ar i vekst. Befolkningen økte kraftig. E n ny produksjonsteknikk trengte etter hvert igjennom i jo rd b ru k et nord for Alpene. T ilgangen på m atv arer steg. H andelen økte, m ellom land og by, mellom la n d og land, m ellom den ene verdensdel og den andre. Det ble overskudd. Byene ko n k u rrerte m ed h v e ra n d re om å bygge de storslåtte katedraler vi k a n glede oss over den dag idag. Det ble også et overskudd av krefter som førte til at E u ro p a begynte å ekspandere m ot M idtøsten i det ene korstog etter d et andre. M ålet v a r Det hellige land. For d e tte var en tid d a den kristne tro hadde et sterkt grep om sinn og sam funn. Både k atedralene og korstogene vitner om det. Sverre Bagge h a r valgt å frem stille denne perio d en på en n y m åte. I stedet for å trette leseren m ed en tradisjonell oppregning av «begivenheter», skildrer h an sam funnene slik de utviklet seg. D enne form for historieskrivning kalles strukturhistorie, og det er en form som er særlig velegnet ved behandlingen av nettopp d en n e epoken. D et h a n forteller, er ikke så m ye h v a som «skjedde» i høym iddelalderen, som h v o rd an det v a r å leve på den tid en som p å m an g e m åter v a r et høydepunkt i europeisk og forresten også i norsk historie. Erling Bjøl

Den vestlige kristenhet

Et V E R l » -

« O g d et skal skje teg n i sol og m å n e og stjerner, og p å jo rd en skal folkene engstes i fortvilelse n å r h a v og b ren n in g er b ru ser, mens m ennesker faller i av m ak t av redsel og gru for d et som kom m er over jorderike; for him m elens k refter skal rokkes. O g d a skal de se M enneskesønnen ko m m e i skyen m e d kraft og m eg en herlighet.»

D a året 1000 næ rm et seg, m å m ange prester h a lest disse ordene - evangeliet på første søndag i advent - m ed frykt og beven. Ville H e rren kom m e igjen 1000 år e tte r sin fødsel? F o r dem som v ar innviet i troens m ysterier, v ar tegnene ikke vanskelige å se - v u lk an u tb ru d d , branner, pest. I fem år raste en forferdelig hungersnød, som jo H e rre n hadde forutsagt skulle kom m e før tegnene i sol og m ån e og stjerner: « I d e d ag er tv a n g også sulten m a n g e steder m en n esk en e til ikke b a re å spise u re n e d y r og k ry p d y r, m en også k jø tt av m enn, k v in n er og b a rn . F o r så fryktelig b le denne h u n g ersn ø d en at voksne sønner spiste sine m ødre og m ø d re glem te sin morskjærligh e t og spiste sine sm å b arn .»

U n d erg an g en kom ikke. M u n k e n R aoul G laber, som sitatet er ta tt fra, fortsetter m ed å fortelle om alle de nye kirkene som reiste seg over hele kristenheten d a ulykken var over: «Slik v ar d et som om verden h a d d e kastet av seg sin ald erd o m og o veralt kledde seg i en hvit kled n in g av kirker.»

V i kan på m ange m åter utfylle R aouls bilde av E uropa, den vestlige kristenhet, om kring å r 1000: En fattig befolkning, klem t sam m en p å sm å flekker m ellom skoger og ødem ar­ ker, stadig herjet av ytre og in d re fiender, et prim itivt jo rd b ru k , som gav lite overskudd, få og sm å byer, som næ rm est var for festninger å regne. Sam funnsorganisasjo­ nen var svak, kulturlivet fattig. D en åndelige elite hadde forskanset seg bak tykke klosterm urer i forventning om at H e rren skulle kom m e og fri dem fra den jordiske elendighet. O g kaster vi blikket ut over den vestlige kristenhets grenser, ser vi kontrasten i byene, praktbygningene, den raffinerte sivilisasjonen og den høyt utviklede sam funnsor­ ganisasjonen i sentra som C ordoba, K airo, Bagdad og K onstantinopel.

Motstående side: Den frykt mennesker i den vestlige kristenhet følte ved 1000-årsskiftet, uttrykkes i denne illustrasjonen i en utgave av Johannes Åpenbaring fra ca. 1050. Den stammer fra St. Sever-klosteret i Sør-Frankrike og viser hvorledes det vil gå menneskene når det onde slippes løs på jorden før Menneske­ sønnen viser seg i all sin herlighet.

■

p

B

j

■

5

Katedralen i all sin glans hever seg over byen og kan sees av alle. Også i Norden har det alltid vært vanlig å plassere kirken på en høyde eller et nes, lett synlig for hele menigheten. Dette bildet viser katedralen i Chartres, en av verdens best kjente katedraler, påbegynt i 1020 og ombygd etter en brann

1 1 9 5 -1 2 2 4 .

ffiW v

Jfx j f

1000-tallet ble et vendepunkt. Invasjonene u ten fra tok slutt. N å begynte europeerne selv å legge under seg an d re verdensdeler. C ordoba og K onstantinopel ble deres bytte, M id d e lh a v et og Ø stersjøen ble europeiske hav. L andskapet i E u ro p a endret seg. D e øde skogene vek for jordbruksland. N ye redskaper kom i b ru k . Befolkning og jordbruksp ro d u k ­ sjon vokste. Byene ble større, og d e t ble kortere m ellom dem . O g over byene og jo rdbrukslandet reiste de store k a te d ra le n e seg, i a n ta ll, prakt og dim ensjoner som R ao u l n ep p e k u n n e ha d rø m t om. K a te d ra le n e v arierer i størrelse og er bygd i forskjellige stilarter. D e har likevel et fellespreg som skiller d e m fra kultb y g n in g er i den østlige kristenhet og i andre religionssam funn. De forteller om økt rikdom og kunstnerisk sk ap er­ evne. D e vitner også o m kirkens og kristendom m ens m akt,

Den vestlige kristenhet

om en m ektig sam funnsdannelse ledet av paven i R o m a. Dens m a k t var ikke b a re religiøs, m en også politisk, økonom isk, til dels også m ilitær. I kraft av denne organisa­ sjonen u tg jo rd e størstedelen av E u ro p a en enhet, den vestlige kristenhet. K a te d ra le n e er om gitt av hus og m u rer, som forteller om ny rikdom hos kjøpm enn og håndverkere. D e forteller også om en ny sam funnsdannelse, byen. M ellom byene ligger de store Steinborgene, bygd av krigerne som flyttet den vestlige kristenhets grenser. Stadig flere av disse borgene kom e tter hvert til å tilhøre kongen. V ed hjelp av d em bygde h an u t sitt h erred ø m m e over større om råder, over byer og jo rd ­ bruksland. Staten ble til. Disse tre organisasjonene, kirken, byen og staten, krevde alle sin del av overskuddet av jordbruk og handel og av befolkningens lydighet og tilslutning. D e ledet erobringene av nye o m råd e r, og de skapte miljø og økonom isk g runnlag for k ultu rell utfoldelse, i bygningskunst, vitenskap og d ik t­ ning. O p p byggingen av disse organisasjonene og spennin­ gen og sam spillet m ellom d em er h o vedtem aet i den vestlige kristenhets historie i høym iddelalderen.

11

Mellom middelalderens landsbyer lå de store Steinborgene som skulle beskytte domenet - nyerobret eller gammelt - m ot inntrengere. De var bygd med tanke på å utholde lange beleiringer og var vanskelige å innta. Dette er Kidwelly Castle ved sør­ kysten av Wales, vest for Swansea, bygd i slutten av 1200-tallet etter Edvard 1 .s erobring av Wales.

Den europeiske ekspansjon Korsfarere på vei mot Det hellige land. Utsnitt av en samtidig miniatyr. De fleste av korsfarerne i Det første korstog marsjerte til fots, noen av dem mer enn 3000 km, dvs. en strekning som er nesten seks ganger så lang som avstanden fra Oslo til Stockholm.

Invasjonene I 1096 begynte ryktene å gå i K onstantinopel om at en veldig folkem engde fra d e t barbariske V esten var p å vei østover, d revet av religiøs fanatism e og iver etter å erobre Det hellige land. K eiseren ble forferdet, «for h an k je n te deres vo ld so m m e n a tu r, deres u s ta d ig h e t. . . og d e t som ellers kjen n eteg n er d e n galliske (dvs. franske, latinske) folkeånd, sæ rlig h v o rd an d e, i sitt ustanselige begjæ r etter p e n ­ g e r . .. b ry te r d et ord og løfte d e h a r gitt.»

Keiserens d a tter, A nna K o m n en a, som skrev dette, var p å denne tiden 13 år. H u n m å h a følt frykten for de store folke­ massene som nærm et seg og senere fulgt de langtrukne forhandlingene m ellom keiseren og de frem m edes ledere, som h u n utførlig skildrer i sin biografi over faren, keiser Alexios 1. K om nenos (1081-1118). V ed list og diplom ati fikk keiseren m anøvrert d e frem m ede gjennom sitt rike u ten altfor store skader og fikk satt dem inn i kam pen m o t tyrkerne. H æ ren fra vest kom i to bølger. E t folkeoppbud av utrente og udisiplinerte pilegrim er ble tilintetgjort av tyrkerne så snart de kom over til Lilleasia, mens den egentlige hæ ren, som bestod av veltrente og velutrustede riddere og profesjonelle soldater, etter to års kam per klarte å legge u n d e r seg en del av Syria og til slutt erobre selve den hellige by, Jerusalem . D e retter ble b arb a ren e fra vest et fast innslag i M idtøstens politikk i nesten 200 år. D enne invasjonen, D et første korstog, er ledd i en serie om veltninger i m iddelhavsom rådet som k an sam m enlignes m ed dem som fant sted ved germ anernes og arabernes inn v an d rin g er 400-600 å r tidligere. Vi k an skille m ellom tre bølger av innvandrere: K orsfarerne fra vest, tyrkere og andre nom adefolk fra ørken- og steppeom rådene i N ordAfrika og Vest-Asia og endelig erobrerne fra Sentral-Asia, m ongolene. D a invasjonsbølgene ebbet u t i slutten av 1200-tallet, v ar så å si alle d e gam le storm aktene i m iddel­ havsom rådet g ått til g ru n n e, nye riker v ar oppstått i deres sted, og d e t økonomiske tyngdepunkt ved M iddelhavet hadde forflyttet seg fra øst til vest.

Kulturfolk og barbarer Skillet mellom høykulturer, m ed bofaste folk, statsorganisasjon, avansert jo rd b ru k , byer osv. og nom adefolk uten p e rm a n e n t bosetning og m ed forholdsvis enkel politisk organisasjon, h a d d e i årtusener væ rt et grunnleggende trekk ved m enneskenes liv på den sam m enhengende lan d ­ m asse som dannes av de tre store kontinentene, E u ro p a, Asia og Afrika. Skillet eksisterte fo rtsatt på 1000-tallet. De sen trale om rådene i det m an fra d e tte synspunkt k a n kalle d en siviliserte verden, lå i et belte som strakte seg fra m id d elh av so m rådet i vest, via E ufrat-T igris-om rådet, I ra n , In d ia og Sørøst-Asia til K in a i øst. H er bodde d e t store flertall av befolkningen på de tre kontinentene, h e r fantes de største byene, d e t mest intensive jordbruket, d e n mest kom pliserte politiske organisasjonen og det rikeste k u ltu rli­ vet. M id d elh av so m råd et var både religiøst, kulturelt og poli­ tisk m er splittet p å 1000-tallet e n n p å R om errikets tid. H ovedskillelinjene gikk mellom en islamsk del, m ed tyng­ d e p u n k t i sør, som om fattet m er en n halve om rådet, og den østlige og den vestlige kristenhet, d e n siste avgrenset til et lite hjørne i nordvest. Tross d e n n e oppdelingen og de fo ran d rin g er som v a r skjedd siden R om errikets u n d erg an g , v a r m ye av den felles kultur fra d e n gang b evart i dette o m råd e t. Fortsatt v a r om rådet d o m in e rt av store byer, som b å d e var kulturelle, økonomiske og politiske sentra. I b y p la n og bygningskunst var a rv e n fra rom ertiden ennå levende. De lærde, både i det bysantinske rike og den arab isk e verden, studerte de greske filosofer og forfattere.

Noen av korsfarerne seilte og rodde kortere eller lengre strekninger over havet m ot det fjerne mål i øst. Under Det første korstog bare mellom Bari og Dyrrhachion og fra Brindisi til Aulona i Hellas (Historisk atlas, kart nr. 59). Men under Det tredje korstog (1189-92 ) reiste både Rikard 1. Løvehjerte og Filip 2. August sjøveien, som nå var blitt mye tryggere på grunn av de italienske byenes herredømme på havet (se s. 31). På denne m inia­ tyren fra 1400-tallet gjør korsfarere seg klar til avseiling under Det fjerde korstog (1201-04).

14

Den europeiske ekspansjon

En nordisk fremstilling av en korsfarerhær, gjengitt etter et antemen­ sale fra ca. 1300 i Nedstryn kirke i Nordfjord. Nå i Historisk museum, Bergen. Bildet forestiller egentlig den bysantinske keiser Herakleios (bd. 7, s. 37ff) som rir inn i Jerusa­ lem med det hellige kors som han hadde gjenerobret fra perserne i 629. Det er et vitnesbyrd om at korstogstanken var levende også i Norden.

O g for k jø p m e n n var m id d elh av so m råd et et « in d re» o m rå­ d e, m ed faste skips- og k a ra v a n e ru te r. L angs d e m kunne m a n ferdes try g t og takket væ re d e m kunne m a n stå i stadig brevforbindelse m ed h v e ra n d re. M id d e lh a v so m råd e t h a d d e også regelmessig handelsfor­ bindelse m ed a n d re deler av d e n siviliserte verd en . F ra K in a og D et fjern e østen ble luksusvarer, som silke, krydder og edelstener, frak tet over la n d gjennom S en tral-A sia eller til sjøs over D e t indiske hav til E g y p t, K o n sta n tin o p e l eller S yria. Disse v a re n e ble i vest for d e t meste b e ta lt m ed gull og sølv. D et d re id e seg ikke om sto re kvanta, m en p risen e var så h ø y e at fortjenesten kunne væ re stor. Både i K o n sta n tin o p e l og de store arab isk e byene, som K airo, D am ask u s og B ag d ad , v a r d e t kjøpm enn som tjente store fo rm u er p å d e n n e h a n d elen . U ten o m disse siviliserte o m rå d e n e , i ø rk e n e n i N ordA frika, i de store skogene i N o rd - og Ø s t-E u ro p a og på step p en e i S entral-A sia, fan te s veldige, ty n t befolkede o m rå d e r. I hele d e t indre av A sia, et om råde p å 35 m illioner k v a d ra tk ilo m e te r, bodde d e t fæ rre enn to m illio n e r m en-

nesker. Av d e siviliserte o m rådene var K in a d e t mest folke­ rike, med anslagsvis 120-130 millioner i begynnelsen av 1000-tallet. Befolkningen i m iddelhavsom rådet er anslått til ca. 30 m illioner, i Vest- og S entral-E uropa til ca. 12 millio­ ner, i Ø st-E u ro p a til ca. 9,5 m illioner. S am m enlignet med det indre av A sia var altså E u ro p a tett befolket, m en boset­ ningen var likevel mye m er spredt enn i m iddelhavsom rå­ det. E u ro p a h a d d e også byer og statsdannelser, og om rådet v ar knyttet til sentra i m iddelhavsom rådet gjen n o m religio­ nen, den vestlige kristenhet til R om a, den østlige til K o n ­ stantinopel. P å lignende m å te var u tk an to m råd en e i Vestog Sentral-A sia og N ord-A frika knyttet til se n tra i den is­ lamske verden. O gså her vokste det fram ganske betydelige statsdannelser, i Asia i o m råd e t mellom A ral- og Bajkalsjøen, etter h v e rt også i Afrika sør for Sahara, d e r islam vant innpass i løpet av høym iddelalderen. B åde politisk og kulturelt m å tte likevel alle disse om rådene p å 1000-tallet regnes som u tk an to m rå d e r i forhold til d e store sentra i m iddelhavsom rådet. M en u tk an to m råd en e h a d d e ressurser som de sentrale om rådene m an g let. Fra A frika sør for S a h a ra im porterte arab ern e gull og slaver. F ra gam m elt av h a d d e araberne og bysantinerne im portert slaver og pelsverk fra Ø st- og VestE uropa. S enere ble tøm m er og jern, som m iddelhavsom rå­ det er fattig p å , viktige varer. D et fantes også en annen type im port som k o m til å få skjebnesvangre konsekvenser for m iddelhavsverdenen.

Leietroppenes rolle I 1030 flyktet en ung norsk kongssønn, H a ra ld Sigurdsson, fra slagm arken på Stiklestad, der hans h alv b ro r, O lav H araldsson d en hellige, v ar falt i kam pen for å gjenerobre herred ø m m et over Norge. H a ra ld drog til K onstantinopel

Konstantinopel slik byen er fremstilt i det engelske håndskriftet The Luttrell Psalter fra ca. 1340, nå i British Museum, London. Kunstneren har villet vise en stor og sterkt befestet by med mange praktbygninger, men har øyensynlig hatt svært uklare forestillinger om hvordan Konstantinopel virkelig så ut. Kirken midt på bildet, skal antagelig forestille Hagia Sofia (se bd. 7, s. 29), men er tegnet som en gotisk katedral fra samtiden.

sam m en med en flokk m en n og gikk i tjeneste hos keiseren. D er utm erket han seg ved tapperhet, list og dyktighet - og ved selvrådighet og uvilje mot å underkaste seg an d res a u to ritet. (Se bd. 7, s. 213.) E tter en rekke bedrifter, som sagaene forstørrer og utbroderer, k u n n e h an vende tilb ak e til N orge med en betydelig form ue og senere bli konge (H a ra ld H ard råd e, 1046-66). I norsk historie er H a ra ld s opplevelser en fargerik og eksotisk episode. I m idd elh av s­ o m råd e t er de d erim o t eksempel p å en allm enn tendens. V æringkorpset, hv o r H a ra ld kjem pet, eksisterte fo rtsatt d a korsfarerne storm et K onstantinopel i 1204 (s. 27), og leietroppene ble fra 1000-tallet og u to v er et stadig viktigere innslag i den bysantinske hæren. I de arabiske rikene fikk slike tro p p er enda stø rre betydning. H e r v ar de opprinnelige erobrerne g å tt over til å bli en sivil overklasse, m ens d e militære styrker ble sam m ensatt av folk fra u tk an to m råd en e, tyrkere, slaver, berbere eller nubiere, som dels ble kjøpt som slaver, dels var leiesoldater. M eningen var at de skulle være u n d ero rd n et herskeren personlig og at m ilitæ rm akten skulle være nøytral i forhold til de rivaliserende retn in g en e som fantes innen den a ra b i­ ske overklassen. M en p å lengre sikt førte det til at de frem ­ m ede overtok m akten, enten ved m ilitæ rkupp, eller ved at folk fra de tilgrensende om rådene, som var kom m et i k o n ­ takt m ed rikdom m en og den høyere sivilisasjon i disse o m ­ rådene, vandret inn og etablerte seg som herskere. O g så korsfarerne kan betrak tes fra dette synspunkt. Til tross for at A n n a K om nena så p å dem om trent som en n a tu rk a ta ­ strofe, viser andre k ild er at de var b e d t om å kom m e av keiseren, for å yte hjelp m ot m uslim ene i Lilleasia. M e n de kom i større antall e n n beregnet, og de kom også p å lengre sikt til å undergrave d e t bysantinske rike.

Det første korstog Politisk v ar m iddelhavsom rådet på begynnelsen av 1000tallet d o m inert av fire storm akter: De tre islamske k alifate­ ne i C ordoba, K airo og B agdad og det bysantinske rike (se kart s. 17). Disse storm aktene h ad d e p å flere o m rå d e r kryssende interesser og lå ofte i strid m ed hverandre. D e v ar likevel først og fremst o p p ta tt av å forsvare det de allered e h adde vunnet. På d e n n e tiden hersket det derfor en viss stabilitet i m iddelhavsom rådet. I løpet av 1000-tallet gikk denne stabiliteten tap t. D e gam le storm aktene ble svekket, og folk fra u tk an ten e

POLEN

KIJEV

Amlsjøen

Bordeau LEON

Bokhari Balkh

sva rteh avet

Toledo*'BarceJ

__«CORDd

on S ta lin opi

Sardinia

s a m a n id e n ;

Trapetdrf Ankara .

RIKE

^Tabriz

LILLEASIA Tunis

Sicilia

Isfahan

Rhodos Tripoli

Akka/ Damaskus ' *H attin1187 r"- ^ Jerusalem

Barka

Herat (

I RAN

tMosul

Shiraz

Alexandria Masqat

Medina Mekka

/IIDDELHAVSOMRÅDET OG DETS lÆRE NABOER CA. ÅR 1000

YEMEN

Islamske riker Det bysantinske rike

trengte inn. F ra 1009 v a r det islamske S pania delt i sm åstater, og i 1031 ble kalifatet formelt avskaffet. D erm ed lå veien å p en for erobrere fra nord. I N ordvest-A frika gikk kalifene i K airos, fatim idenes, herredøm m e til grunne om kring 1050 d a et berberfolk fra ørkenen, alm oravidene, trengte in n og g runnla et n y tt rike. Lengst i øst overtok en tyrkisk stam m e, seldsjukkene, kontrollen over den islamske verdens g am le sentrum , B agdad, i 1055, og vendte seg deretter vestover, erobret S yria og Palestina og tilføyde den bysantinske keiser et knusende nederlag v ed M anzikert i A rm enia i 1071 (se bd. 7, s. 174). De følgende årene erobret de hele Lilleasia. I 1092 gikk seldsjukkenes rike i vest i oppløsning e tter et tronskifte, og Lilleasia og Syria ble delt i en rekke sm åriker, der de gam le storm aktene, Bysants og E gypt, m ed et visst hell forsøkte å gjenvinne tapte posisjo­ ner. I d en n e situasjon var d e t vest-europeerne dukket opp. I A n n a K o m n enas skildring m øter vi d e m om trent som en gresshoppesverm som k om m er fra det u k jen te og plutse­ lig velter in n over den siviliserte verden, drevet dels av underlige religiøse forestillinger, dels av et um ettelig begjær etter gods og gull. E n noe senere arabisk historiker, Ib n alA thir (1160—1233), ser d erim o t korstoget som ledd i en større strategisk plan, som barbarenes anslag m ot hele d en islamske verden: F rankernes konge går først til angrep i Spania og planlegger d e re tte r et angrep p å N ord-A frika. H an søker allianse med kongen av Sicilia, som im idlertid

Kartet viser den politiske situasjon i Europa ca. år 1000. På kart nr. 59 i Historisk atlas er rutene for Det første, Det andre og Det tredje korstog tegnet inn.

Kabu

18

Den europeiske ekspansjon

nødig vil kom m e d irek te i kam psonen, og som klarer å få snudd felttoget mot S y ria og Palestina. E n m o d ern e historiker vil u m iddelbart være tilbøyelig til å anlegge et lignende syn som Ibn al-A thir, til tross for h an s å p e n b a re misforståelser av begivenhetsgangen: D et første korstog er ledd i en større ekspansjon fra den vestlige kristenhets side, rettet m o t den islamske verden. E kspansjonen begynte i Spania. H e r h ad d e det h elt fra 700-tallet eksistert no en sm å kristne rik er i fjellom rådene lengst i n o rd . I 300 å r h a d d e de vekselvis ligget i krig m ed h v eran d re og med d en mektige n ab o en i sør, kalifatet i C ordoba. D a kalifatet gikk i oppløsning i begynnelsen av 1000-tallet, fikk de p rim itiv e fjellfolkene overtaket over sine rikere og m er kultiverte n a b o er i sør. I første omgang n ø y d e de seg m e d å presse avgifter ut av de islamske herskerne, men fra 1060-årene gikk de over til d irek te erobring, som kulm inerte med at kongen av C astilla i 1085 ero b re t Toledo, et av de betydeligste økonom iske og kulturelle sentra i d e t islamske S p a n ia . L enger øst, i Sør-Italia, hadde riddere fra N ord-F ran k rike e ta b le rt et rike i begynnelsen av 1000-tallet, som i d en

Toledo ved midten av 1500-tallet. Kobberstikk i Georg Braun og Franz Hogenbergs Civitates Orbis Terrarum, utgitt 1572-1618. Toledo er om gitt av elva Tajo som danner en naturlig vollgrav rundt nesten hele byen. Der elva ikke flyter, var det bygd en solid mur, og i middelalderen ble Toledo regnet som uinntagelig. Når den likevel ble tatt i 1085, skyldtes det en kombinasjon av langvarig beleiring - fire år - og diplomatiske midler. Etter dette ble murene styrket og det ble reist i alt 150 forsvarstårn i nord, til vern mot muslimenes angrep. M id t i bildet, og på detaljen nederst til venstre, sees katedralen (se også s. 285) og til høyre slottet, bygd på 1500-tallet.

■ " ■ jf '

Tv ij.

'cm phtm > 'jo lcra n t

t l Å y- *1

CulL

[ i . . :

LttJO ■

,

■ZCftÉ

* diydjJjKP . fS

''alacium

ELVERUM følgende tiden ekspanderte på bekostning av bysantinerne og arab ern e. I 1071 erobret de B ari, den siste bysantinske besittelsen på italiensk jord, og i 1091 hadde d e fullført erobringen av Sicilia fra araberne. I N o rd -Italia v a r flere viktige handelsbyer vokset fram i løpet av 900-tallet, i første rekke V enezia, G enova og Pisa. M ens m uslim ene tidligere h a d d e vært de ledende i handel og sjøfart også i d e t vestlige M id d elh av , tok n å de kristne gradvis ledelsen her. M ilitært k o m m er dette til uttrykk i erobringene av C orsica og S ard in ia i begynnelsen av 1000-tallet og i et frem støt mot N ord-A frika i 1088. D et første korstog m arkerer kulm inasjonen av disse ekspansjonsforsøkene —en ny fro n t åpnes i h jertet av den islamske verden. Offensiven her er likevel ikke n o en direkte følge av frem støtene lenger vest. P alestina var in tet naturlig ekspansjonsom råde for jordhungrige europeiske adelsm enn - d et var rikelig m ed jord og erobringsm uligheter mye næ rm ere. O g de italienske byene, som nok h ad d e handels­ interesser i dette om rådet, kunne vareta disse interessene p å an n en m åte en n ved militær erobring, og h a d d e til og m ed gru n n til å frykte at en krig i d e tte om rådet ville gå ut over deres handel. E robringen av Palestina representerer derfor et sprang i utviklingen. In itiativ et kom m er fra en m akt som h ittil bare i beskjeden g rad h ad d e engasjert seg i krig og militær erobring, nem lig den vestlige kristenhets religiøse overho­ de, paven. På konsilet i C lerm ont i S ør-F rankrike i 1095 stod pave U rb a n 2. fram og skildret den nød og trengsel som h a d d e ram m et de kristne i Ø sten under seldsjukkenes herredøm m e, og hvordan K risti h e n d er hadde g jo rt seg til h e rre r over de hellige steder og n å tru et m ed å legge under seg enda større o m råd e r av den østlige kristenhet: « V e oss, a t vi er fø d t til å se v årt folk og d en hellige b y bli ødelagt! . . . Bevæpne d ere m e d G uds n id k jæ rh et, brødre, b in d sverdet om livet, rust dere og væ r D en veldiges sønner!»

P av en ble a v b ru tt av tilhørernes rop: «G ud vil d e t, G ud vil det!» F ra C lerm ont spredte begeistringen seg over hele den vestlige kristenhet og ledet fram til trium fen, erobringen av Jerusalem , hre å r senere. M ens de tidligere ekspansjonsforsøkene h a d d e vært u t­ trykk for rent politiske interesser hos de enkelte kristne m ak ter, var d et n å kristendom m ens og kristenhetens felles interesser som skulle realiseres. D e interessene paven selv trolig h ar vært m est o p ptatt av, v a r hjelpen til d e t bysantin-

Det første korstog

19

Pave Urban 2. preker i Notre Dame du Post under konsilet i ClermontFerrand i november 1095. Det var her Urban 2. proklamerte Det første korstog mot seldsjukkene som hadde gjenerobret Det hellige land. Konsilets medlemmer tok imot oppfordringen med begeistring og besluttet at 15. august 1096 - etter at årets grøde var brakt i hus-skulle korsfarerhæren sette seg i bevegelse fra sine hjemsteder for å forenes i Konstantinopel. Anslagsvis 40004500 mann til hest og 30 000 mann til fots begav seg av sted. Våren 1097 ble den del av korsfarerhæren som ikke var omkommet av sult og sykdom eller i kamp med ungarere og bulgarere under marsjen, satt over Bosporus. 7. juni 1099 nådde hovedstyrken, 1 2 0 0 -1 3 0 0 ryttere og vel 10 000 fotfolk, fram til Jerusalem og 15. ju li falt byen.

20

Den europeiske ekspansjon

Motstående side: Jerusalem er befridd av korsfarerne. Den vestlige kristenhet har igjen kontroll over den hellige by og kan vokte den hellige grav. Miniatyr i et venetiansk håndskrift fra slutten av 1200-tallet, nå i Biblioteca del Seminario, Padova.

ske rike og beskyttelsen av pilegrim er i Det hellige land. De som drog, h ad d e derim ot ett, sen tralt mål: E ro b rin g av Jerusalem , den hellige by. Pilegrim sferder til Jerusalem h a d d e økt sterkt i tiden før, og d e n hellige by, stedet for Frelserens liv, lidelse og død, v ar et dom inerende elem ent i tid en s religiøse bevissthet. K orstoget er u ttry k k for en religiøs vekkelse, som grep b åde aristokratiet og d e lavere klasser. Det utelu k k er ikke en rekke andre m otiver, som eventyrlyst, ønske om ære og berøm m else og kanskje særlig om å skaffe seg p e n g er og bytte ved å plyndre de legendarisk rike byene i Ø sten. Noe av det vanskeligste å forstå med korstogsbevegelsen, ikke bare for oss, m en også for sam tidi­ ge iakttagere som A n n a K o m n en a, er den øyensynlig helt uproblem atiske foreningen av religiøs henrykkelse, hen­ synsløs grusom het og ubendig vinningslyst. Ved erobringen av Jerusalem ble så å si alle byens ikke-kristne innbyggere d re p t. E n sam tidig forfatter, som selv var med, forteller at korsfarerne vasset i blod til anklene. O g han føyer til:

Gotfred av Bouillon om gitt av riddere. Bokmaleri i et håndskrift fra middelalderen, nå i Bibliothéque Nationale, Paris. Gotfred var hertug av Nedre Lothringen og drog med sine brødre i spissen for en korsfarerhær mot Jerusalem. Ifølge kildene utmerket han seg ikke spesielt under trefningene under­ veis, men under beleiringen av Jerusalem var det Gotfred og hans menn som først brøt seg inn i byen. Han ble senere konge i Korsfarerriket, men tok ikke kongetittel. Han kalte seg hertug og «Den hellige gravs beskytter».

« V å re m en n sto rm et o m k rin g i byen, beslagla gull og sølv, hester og m u ld y r og hus, som v a r fulle av alle slags rikdom m er, o g d e kom g led estrålen d e og g rå te n d e av u m å te lig glede for å b e ved V år F relsers grav, og d e u n d erk astet seg h a m som hans slav er. Neste m o rg e n steg de forsiktig opp p å ta k e t av tem pelet o g angrep sarasen ern e, både m e n n og kvinner, o g d e hugget h o d e n e av dem m e d d ra g n e sverd.»

K orstogene brakte in n et elem ent av religiøs fanatism e som tidligere stort sett h ad d e vært u k jen t under krigene i m id delhavsom rådet. D ette elem entet ble forsterket i den følgende tiden, d a n y e herskere fra u tk an to m rå d e n e over­ tok m ak ten i de m uslim ske rikene. Ideologi og politikk E ro b rin g en av Jeru salem fortonte seg for sam tidens vestlige iak ttag e re som et m irakel, beviset p å at G ud virkelig var m ed korsfarerne. F o r oss kan den fortone seg som et enda større m irakel. H v o rd a n var det m u lig for denne hæ ren å k lare d en lange m arsjen gjennom fullstendig ukjent o m rå­ de, m e d uvant klim a og uvante sykdom m er og o m g itt av fiender p å alle kanter? Forklaringen ligger i to forhold. For det første fikk korsfarerne til å begynne m ed, tross gjensidig m istenksom het, god støtte fra keiseren i K onstantinopel, for det a n d re var fienden splittet i en rekke o m rå d e r og fyrstedøm m er som bekjem pet h v e ra n d re like ivrig som de bek jem p et korsfarerne.

:XyJ

22

Den europeiske ekspansjon

Både i Det hellige land og i nær­ liggende områder bygde korsfarerne store borger. Noen av dem, som denne på Rhodos, eksisterer frem­ deles. Johanitterne erobret øya fra genueserne i 1310.

Motstående side: Øverst, en rekonstruksjonstegning av et mobilt beleiringstårn av den typen kors­ farerne benyttet i Antiokia og Jerusalem. I den nederste seksjonen er det plassert en rambukk som dundrer løs mot borgmuren, i den øvre seksjonen slås en lem ned på toppen av muren. Nedenfor viser en samtidig miniatyr en scene fra erobringen av Antiokia 3. juni 1098.

M en straks erobringen var fullført, var m iraklenes tid forbi, og virkelighetens verden m eld te seg m ed full tyngde. F lertallet av korsfarerne drog hjem , og de som ble, innså fort at de ikke k u n n e overleve p å en liten landstripe tusener av kilom eter fra d e n vestlige kristenhets hovedland, om gitt av fiender p å alle kanter. De tren g te en organisasjon, og de tren g te allierte. K orsfarerne g ru n n la stater, h v o rav den k la rt viktigste, i d e t følgende kalt K orsfarerriket, d e n første tid en gikk u n d e r n av n et kongeriket Jerusalem (se k a rt nr. 60, Historisk atlas). For å eksistere m åtte disse statene kom m e til en o rd n in g både m ed d en ikke-kristne m ajorite­ ten innad og m ed de muslimske sm åstatene o m krin g , om ikke på annen m åte, så ved å spille på m otsetningene m ellom dem . D e n n e politikken lyktes en lan g stund. K orsfarerriket ble en del av det etablerte politiske system i M idtøsten og k la rte å hevde seg ganske godt i forhold til naborikene fram til om kring 1170. F ra det kristne E uropas synspunkt var dette rik et selvsagt no e helt annet e n n en vanlig statsdannelse. D et hellige land

E L V E K L ' t e o lo g i og politikk b ib l io t e k e t

var alle kristnes fedreland, og pilegrim er og korsfarere som strøm m et til i den følgende tiden, betrak tet seg som K orsfarerrikets innbyggere den tid de v a r der. Riket stod også i et særlig forhold til paven. M ed jevne m ellom rom m obiliserte h an det kristne Europas ressurser i form av m enn og penger til fordel for K orsfarerriket. E n p erm a n en t organisasjon ble dessuten bygd opp g jennom de religiøse rid d ero rd n en e, jo h an n ittern e og tem pelherrene, der m u n ­ kene sam tidig skulle være krigere. D e h a d d e sine h o v ed ­ k varter i K orsfarerriket, m en hadde sam tidig organisasjo­ ner over hele V est-E uropa og kunne overføre penger h e rfra til hjelp for D et hellige land. Den religiøse entusiasm en som h ad d e resultert i D et første korstog, ble altså til en viss g ra d institusjonalisert, og den ble et fast elem en t i den vestlige kristenhet i nesten 200 år. Den ble også overført til a n d re o m råd er. G jennom p aven og de religiøse ridderordnene ble ekspansjonen i Spania og østersjøom rådet (se s. 29 ff) en del av den vestlige kristenhets felles utenrikspolitikk. S am tidig var det realpolitiske interesser knyttet til korstogsbevegelsen. M idtøsten ble et nytt o m rå d e der adelen kunne skaffe seg gods og politiske posisjoner. O g fremfor alt var det en nær forbindelse mellom korstogene og de italienske byenes handelspolitikk.

23

24

Den europeiske ekspansjon

Selv om disse byene i begynnelsen h ad d e stilt seg avven­ tende til korstoget, innså de fo rt m ulighetene som åpnet seg ved erobringen av P alestina. I 1098 tran sp o rterte de beleiringsm askiner som ble brukt til å ta Antiokia og Jerusalem , og i den kritiske fasen like e tte r erobringen brakte de unnsetning sjøveien. Til gjengjeld sikret de seg handelsprivilegier i K orsfarerriket. Ved erobringen h a d d e nemlig korsfarerne fått h å n d om noen av de viktigste eksporthavnene for varer fra Ø sten. K orstogene skaffet også de italienske byene store in n tek ter i form av betaling for frakt av korsfarere og pilegrim er. På den a n n e n side var ikke Syria og P alestina det viktigste om rådet å kontrollere fra et handelsm essig synspunkt. B åde K onstantinopel og de egyptiske b y e r var viktigere som eksporthavner for varer fra øst. De islam ske rikene u tg jo rd e dessuten et stort m arked for krigsviktige varer, tøm m er, je rn , tjære og bek. Paven forbød gjentatte g a n g er eksport av slike varer, u te n at forbudene hadde særlig virkning. D e italienske byene v a r altså u p ålite­ lige allierte for korstogsbevegelsen, og det skulle i tillegg vise seg at deres herredøm m e p å havet gav dem m ak t til å b ru k e den til helt a n d re formål e n n kam pen for D e t hellige lan d . De hellige steder i Jerusalem. Tegning i en guide-bok for pile­ grimer fra begynnelsen av 1200tallet. Øverst sees Konstantins basilika, nederst Den hellige gravs kirke med bilde av den gravlagte Kristus, om gitt av lamper. Man regnet graven fo r å være verdens midtpunkt, og omkring den er de fire himmelretningene markert med altere. Mellom de to store kirkene sees forskjellige andre hellig­ dommer, blant annet en bygning hvor kalken, som ble brukt ved den siste nattverd, er oppbevart.

Islam på offensiven E robringen av Jerusalem i 1099 m arkerer slutten p å d e n første vestlige erobringsbølgen. Sett fra m uslim enes syns­ punkt m edførte den ingen avgjørende forskyvning av m aktbalansen i M idtøsten. E n ny sm åstat v a r kom m et til, sterk nok til å bli en viktig m aktfaktor i den lille kyststripen i Syria og Palestina, m en ikke til å bli noen virkelig storm akt. Frem støtene i Spania v ar derim ot langt alvorligere. E tte r Toledos fall fan t de islam ske småfyrstene d e t nødvendig å tilkalle hjelp utenfra m ot erobrerne fra n o rd . I 1086 kom alm oravidene over til S p a n ia, og klarte i d e n følgende tid en å drive de kristne over p å defensiven. T ross stadige a n g re p holdt T oledo stand, m en b ortsett fra enkelte erobringer og kortvarige frem støt, var d e n kristne offensiven stanset for over h u n d re år. A lm oravidene ble ved m id te n av 1100-tallet avløst av et nytt berberfolk, alm ohadene, som hersket i det islamske Spania til første halvdel av 1200-tallet. B ortsett fra i enkelte om råder og i kortere p e rio d e r var det islamske Spanias selvstendighet gått tapt for alltid. Både alm oravidene og alm ohadene representerte en strengere retn in g innen islam enn de spanske m uslim ene, og selv om d e etter hvert ble

Felttoget mot Konstantinopel

sterkere p åv irk et av den hø y ere kultur som fantes i Spania, ble deres h erredøm m e o p p fattet som et m e. De førte også en strengere politikk m o t den kristne befolkningen. F ra begge sider fikk derfor k a m p e n i Spania p å 1100-tallet i høyere grad e n n før k arakteren av religions­ krig. O m veltningene i m iddelhavsom rådet i slutten av 1000tallet resulterte i en ny stabilitet, som v arte nesten hu n d re år. M en a n n e n halvpart av 1100-tallet innledet en ny periode m ed forandringer. D e t begynte i øst. E n ny islamsk storm akt vokste fram m ed utgangspunkt i N ord-S yria, styrt av en seldsjukkisk provinsguvernør. I 1154 e ro b re t seldsjukkene D am askus, deretter la d e under seg hele Syria, og i 1169 Egypt, og gjorde slutt p å fatim idenes dynasti. D erm ed v ar i virkeligheten K orsfarerrikets skjebne beseglet: D et kun n e i lengden ikke stå seg m o t et samlet islam sk rike som om fattet hele M idtøsten. E tte r en periode m ed tronstridigh eter, overtok erobreren av E g y p t, Saladin, hele dette riket m ed tittel av em ir. I 1187 slo h a n til, tilføyde korsfarerne et knusende n ed erlag ved H a ttin og erobret p å kort tid Jerusalem og nesten hele K orsfarerriket. D et endelige sam m en b ru d d ble forhindret av forsterkninger fra E uropa i form av det tred je korstog (1189-92) og senere av oppløs­ ning av Saladins rike etter h an s død i 1193. K orsfarerne m ak tet å gjenerobre noen b y e r som var g ått ta p t, men riket gjenvant ald ri sin gamle styrke og utstrekning.

Felttoget m ot Konstantinopel T yrkernes nye frem m arsj b e rø rte også den siste av de gam le storm aktene i m iddelhavsom rådet, det bysantinske rike, som led et alvorlig nederlag m o t dem i 1176. F or Bysants tru et likevel ikke den største faren fra øst, m en fra vest. O m k rin g 1180 var riket a v g jo rt svekket. Slaviske folk p å B alkan gjorde seg uavhengige, n o rm annerne p å Sicilia gikk ■

| m r-

25

«

t,

Saladin (til høyre) i kamp med Rikard Løvehjerte under Det tredje korstog. Miniatyr i et middelalderhåndskrift, nå i Bodleian Library, Oxford. Kurderhøvdingen Salahed-din ble korsfarernes mest fryktede motstander. Han tok makten i Egypt 1171 og ble emir i 1186. Saladin hadde sluttet våpen­ hvile med Korsfarerriket i 1179, men da korsfarerne brøt den, slo han til og nedkjempet dem i slaget ved Hattin - et stykke vest for Genesaretsjøen - i 1187. Jerusalem og andre hellige byer ble igjen kontrollert av islam. Det utløste Det tredje korstog under ledelse av Rikard Løvehjerte og Filip 2. August (1189-92). Saladin er her fremstilt sterkt karikert. Men både i samtid og ettertid fantes det også et bilde av ham som den edle og ridderlige motstander. Dante plasserer ham sammen med oldtidens store menn i Hmbo, øverst i helvete, der de gode hedninger lever uten pine.

26

Den europeiske ekspansjon

Korsfarere i Det fjerde korstog erobrer Konstantinopel i april 1204. Utsnitt av en gulvmosaikk i kirken San Giovanni in Laterano i Roma.

flere g an g er til a n g rep . M en dødsstøtet kom fra den bevegelsen som v a r oppstått til stø tte for riket, nem lig korstogsbevegelsen. I løpet av 1000- og særlig 1100-tallet h a d d e V enezia skaffet seg en dom in eren d e posisjon i h a n d elen p å K onstantinopel. V en etian ern e hadde sin egen koloni i byen, kontrollerte i stor u tstrek n in g dens h a n d el m ed om verdenen og h a d d e utstrakte privilegier. D ette førte til stad ig e konflikter m ed byens innbyggere. I tillegg kom at v e n etian ern e etter h v e rt oppfattet h erred ø m m et over h a n ­ delen innen m iddelhavsom rådet som utilstrekkelig. B ysan­ tinske kjøpm enn kontrollerte fortsatt d e n viktige h an d elen på S v artehavet, som forsynte hovedstaden med tø m m er,

Storm fra Asia

pelsverk og korn, og d er karavaneveier fra K ina m u n n e t ut. E t g jen n o m b ru d d h er ville elim inere et m ellom ledd i h a n d elen m ed E uropa, og øke venetianernes fortjeneste. G rad v is kom venetianerne derfor til d en oppfatning at deres interesser bare k u n n e sikres ved full kontroll. S a m ti­ dig h a d d e de skaffet seg betydelig ko n tro ll over korstogsbevegelsen. V enezia v a r den ledende sjøm akt i m iddelhavs­ o m råd e t, korsfarerne v a r avhengige av byen for tran sp o rt, forsyninger og kreditt. I 1203 kom sjansen. V enetianerne fikk D et fjerde korstog til å gå om K onstantinopel for å støtte en bysantinsk tronkrever. T ronstridighetene utviklet seg til opp tø y er m ot de frem m ede, og i april 1204 e ro b ret korsfarerne byen og p ly n d ret den fullstendig. D eretter ble de ero b red e delene av det bysantinske riket delt m ellom korsfarerne, m ed en keiser som form elt overhode. V e n e tia ­ n ern e sikret sine interesser i K onstantinopel og skaffet seg i tillegg en rekke viktige støttepunkter for handel og skipsfart p å øyene i Egeerhavet. E ro b rin g en av K onstantinopel v ar et nederlag for selve korstogsidéen ved at d en skjerpet m otsetningsforholdet m ellom d en østlige og den vestlige del av kristenheten. F ra et ren t m aktpolitisk synspunkt representerte derim ot e ro b ­ ringen en styrkelse av Vesten. V e n etian ern e fikk kontroll over en viktig h andelsrute mellom øst og vest og fikk styrket sitt h erred ø m m e til sjøs. O g adelsm enn fra vest sikret seg m aktposisjoner innen d e t bysantinske rike. Dette forhold ble h eller ikke grunnleggende forandret d a det bysantinske keiserriket ble g jenopprettet ved G enovas hjelp i 1261, for det nye keiserdynastiet fortsatte å være avhengig av vestlige interesser. P å lengre sikt fikk derim ot K onstantinopels fall skjebnesvangre følger for Vesten. Svekkelsen av d e n n e gam le storm akten la veien åpen for nye invasjoner fra øst. D a en n y islamsk storm akt oppstod m o t slutten av m id d e l­ alderen, v ar det W ien og ikke K onstantinopel som ble E u ro p as skanse (se bd. 9).

Storm fra Asia I første o m gang skjedde im idlertid ikke dette. I m idten av 1200-tallet ble nem lig d en islamske v e rd e n ram m et av d en største katastrofe den h ittil hadde væ rt u tsa tt for, nem lig m ongolenes erobringer (se kart bd. 5 s. 244-45). E t forvarsel kom i 1220 m ed erobringen av T urkestan. D e re t­ ter v e n d te m ongolene seg igjen østover, m o t K ina. I V esten vakte d e n n e første ekspansjonen håp og forventning. K a n -

27

Korsfarere har tatt muslimer til fange. M iniatyr i et fransk håndskrift fra 1200-tallet. Muslimene kneler for en avgud. Det var en vanlig opp­ fatning i Vesten at muslimene tilbad avguder, til tross for at islam på det strengeste forbyr religiøse bilder.

28

Den europeiske ekspansjon

Mongolske krigere bevæpnet med lanser. Persisk miniatyr fra begynnelsen av 1300-tallet. Fra midten av 1200-tallet var disse krigerne, på sine raske hester, fryktet over hele den siviliserte verden, og før de gav seg, hadde de trengt langt inn i Europa (Kart nr. 65 i Historisk atlas).

skje m ongolene var Guds svøpe m ot kristenhetens fiender? M en da m ongolene igjen d ro g vestover, i 1241, var det kristenheten som ble ram m et. D a erobret de størstedelen av Russland, og herjet i Polen, U n g arn og B ohm en, H æ rer som ble satt inn mot dem , led knusende nederlag. E t plutselig dødsfall langt b o rte i Asia red d et den vestlige kristenhet (se bd. 5, s. 241). M ongolenes leder snudde plutselig v å re n 1242 for å sikre sine interesser ved d et forestående tronskiftet, og d e n følgende tid en nøyde de seg m ed spredte plyndringstokter m ot Ø st-E u ro p a fra sine støttepunkter i Russland. D a deres hovedstyrke igjen vend­ te seg vestover, ble angrepet satt inn m ot sentrale deler av den islamske verden. I 1258 erobret de B ag d ad og gjorde slutt på kalifatet der. D e retter gikk de videre vestover og angrep Syria. H e r ble de im id lertid i 1260 stanset av de nye herskerne i E gypt, m am elukkene, som v a r kom m et til m akten noen å r før. De kom fra Sentral-A sia og v ar im portert som slaver og leiesoldater. M ongolene vendte seg p å ny østover og fullførte d e n følgende tiden erobringen av K ina. M ongolenes angrep kom d erm ed til å ra m m e hard t b åd e den islamske verden og d e n østlige kristenhet, mens den vestlige kristenhet nesten gikk fri. Store og sentrale deler av den islamske verden ble p ly n d re t og ødelagt. Sentrum for den østlige kristenhet, K onstantinopel og B alkan, ble ikke angrepet, m en om råder lenger nord ble h a rd t ram m et. D et

Vesteuropeernes seier

29

store russiske riket m ed sentrum i K ijev, som riktignok allerede v a r alvorlig svekket (bd. 7 s. 263 ff.), gikk til grunne, og store deler av R ussland forble u n d er m ongolenes h erred ø m m e i ca. 250 år. B etydningen av dette for russisk historie og sam funnsliv er om diskutert. M en ero b ­ ringen førte i alle fall til a t d e sentrale delene av R ussland ble sterkere isolert, både fra Bysants og V est-E uropa. D en østlige kristenhet ble d elt p å m idten, og de ledende rikene innenfor d e n n e kulturkrets, Bysants og forskjellige slaviske riker i B alkan-om rådet i sør og Novgorod i nord, ble i den følgende tid en utsatt for press både fra øst og vest. M ongolenes invasjoner kom derfor til å styrke den vestlige kristenhet gjennom å svekke naboom rådene. M en de betydde ikke noen red n in g for K orsfarerriket i Palestina. M am elukkene skapte et n y tt, sterkt islamsk rike i M id t­ østen. D en følgende tiden nedkjem pet de de kristne byene en etter en, og i 1291 falt d e t siste støttepunktet p å fast­ landet, A kka.

Vesteuropeernes seier K orstogstanken i egentlig forstand h ad d e derm ed lidd sitt endelige nederlag. M en d e tte betydde ingen avgjørende svekkelse av vesteuropeernes m aktstilling. T vert im ot representerte 1200-tallet i d e tte henseende et høydepunkt. R en t territo rielt ble tap et av Palestina m er enn oppveid av erobringer i andre o m råder. I 1212 van t en felles kristen styrke u n d e r ledelse av kongen av Castilla en stor seier over alm o h ad en e ved Las N avas d e Tolosa i Sør-Spania. Seieren bidrog til a t alm ohadenes herredøm m e gikk i oppløsning og at sm åfyrstene igjen kom til m akten i det islamske Spania. F ra om kring 1230 begynte så en ny kristen offensiv, og i tiden fram til om kring 1260 ble det m este av Sør-Spania delt m ellom de tre kristne rikene C astilla, A ragon og Portugal. B are i sørøst, i fjellriket G ra n a d a , m aktet et islamsk fyrstedøm m e å holde seg i vel 200 å r til (se bd. 9). I østersjøom rådet var en n y front blitt å p n et ved m idten av 1100-tallet. På denne tid en gikk grensen m ellom den vestlige kristenhet og de ikke-kristne, slaviske om rådene om trent langs linjen Kiel—H a m b u rg —R egensburg (se kart s. 30). D et v a r stadige konflikter langs grensen, slaviske folk plyndret i vest, den tyske keiser og fyrstene organiserte straffeekspedisjoner og erobringstokter østover. V ed m id ­ ten av 1100-tallet fikk ekspansjonen ny stim ulans ved at korstog ble organisert. K orstogstanken ble utstrakt fra

Se også Historisk atlas nr. 62.

GJENEROBRINGEN AV DET ISLAMSKE SPANIA Gjenerobret: i l

i Inntil ca. 1100 l Fra ca. 1100 til begynnelsen av 1200-tallet Fra begynnelsen av 1200-tallet til ca. 1260 F R A N K R IK E

Santiago de ,*Compostela t Ledn* ? LEON

Pamplona

* &

Barcelona

Dues, A v ila

f

Mallorca

alencia

Cordoba Sevilla Cadiz

....**

• Gibraltar

^

30

Den europeiske ekspansjon

kam p o m D et hellige lan d og for gjenerobring av gam le kristne o m rå d e r (Spania) til kam p m ot h ed n in g er generelt med sikte p å om vendelse. Sam tidig skapte befolkningsøk­ ningen behov for ny dyrkingsjord og gjorde de store, ty n t befolkede om rådene attraktive for vestlige kolonister. Både fyrstene i om rådet, kongene av D a n m ark og Sverige, tyske fyrster og korsfarere som kom utenfra, engasjerte seg derfor i erobringen. I tillegg kom en egen organisasjon, som i særlig

grad skulle representere korstogstanken og pavens interes­ ser, nem lig Den tyske orden, en religiøs rid derorden, o p p rin n elig opprettet i D et hellige la n d . Denne o rd en e n bygde o p p en egen sta t m ed sentrum i Preussen. I tid en fram til ca. 1300 ble kystom rådene h e lt til N arva e tte r blodige kam per in n lem m et i den vestlige kristenhet. I n n ­ byggerne ble tvangskristnet og i stor utstrekning g jo rt til leilendinger og ufrie u n d e r erobrerne. M en europeernes seier bestod ikke b a re i territorielle erobringer. Minst like viktig var h erred ø m m et til sjøs. D e tte h e rred ø m m et ble ikke b a re o p p rettholdt, m en også styrket i løpet av an n en halvdel av 1200-tallet. E t talende vitnesbyrd om d e tte er at da m am elukkene erobret Palestina, ødela de system atisk alle festninger langs kysten. De kunne ikke h in d re fienden fra d en a n d re siden av h av et i å gå i la n d , derfor m å tte de h indre h a m i å skaffe seg faste baser. E g y p t, som h a d d e vært den led en d e sjømakt i m iddelhavsom rådet p å 900-tallet, hadde n å vendt ryggen til sjøen. For euro-

Slottet Marienburg i Preussen (nå: Malbork i Polen) ble bygd av Den tyske orden i begynnelsen av 1270-årene og var sete for dens stormestere fra 1309. Den tyske orden ble opprettet i Syria i 1189 og var egentlig en geistlig ridderorden med hovedoppgave å pleie syke, men den skulle også delta i kampen mot de vantro. I 1226 fikk den det hedenske Preussen som misjons­ mark, og «sykepleierne» erobret hedningenes land etter blodige kamper gjennom nærmere femti år. I 1237 hadde Sverdridderne sluttet seg til Den tyske orden. Det var også en geistlig orden som hadde fått til oppgave å tvangskristne de baltiske statene.

32

Den europeiske ekspansjon

Marco Polo, hans far og onkel blir mottatt ved Kublai-khans hoff i Khanbalik ved Beijing i 1275, Marcos far og onkel hadde besøkt khanen før, men for Marco var denne reisen - som tok tre og et halvt år - det første møte med Kina. Han ble i khanens tjeneste i 17 år og foretok i denne tiden blant annet også en reise til Burma (Kart nr. 72 i Historisk atlas). I begynnelsen av 1300-tallet ble hans egen beretning om reisen utgitt. Det ble populær lesning, og illustratørene forsynte de forskjellige utgaver med fargerike bilder fra den eventyrlige ferden. Bildet som gjengis her, er fra en utgave som nå finnes i Bodleian library, Oxford. (Se også s. 199.)

peerne b e ty d d e derim ot a n n en halvdel av 1200-tallet en videreføring av det gjennom brudd m ot øst som var begynt m ed ero b rin g en av K onstantinopel. Selv o m m uslimene fortsatt fu n g erte som m ellom m enn i E gypt, og Palestina m åtte oppgis, åpnet det seg n å en tredje forbindelseslinje. V ed m ongolenes samling av Asia ble en n o rd lig rute åpnet m ellom øst og vest over de sentralasiatiske step p en e og fram til S vartehavet. N å kunne europeerne h a n d le direkte med de sentralasiatiske folkene u ten m uslim ene som mellom­ m enn. D e k u n n e også selv d ra til D et Ijerne østen. V enetia­ neren M a rc o Polo gjorde d et i 1271, ble i K in a i 17 år og fortalte senere om sine opplevelser. H an var ikke den eneste. I begynnelsen av 1300-tallet beskrev en k jøpm an n fra Firenze la n d ru te n fra K rim til K ina som helt trygg. K jøpm enn fra G enova o p p rettet handelsstasjoner i Sentral-

Middelhavsrikenes undergang

33

Asia, In d ia og K ina, og i 1307 ble den første erkebiskop av Beijing (Peking) utnevnt. Silke fra K ina ble n å solgt på det engelske m ark ed , og i Ita lia var den tross avstanden billigere en n den som kom fra om rådene om kring D et kaspiske hav. Også i vest skapte erobringene nye m uligheter for h an d e­ len. E ro b rin g en av Sør-S pania trakk kystbyene der, som Cadiz og Sevilla, inn i det europeiske n ettet av handelsfor­ bindelser og bidrog fremfor alt til å gjøre sjøveien mellom Sør- og N o rd -E u ro p a tryggere (se s. 178). I nordøst ble Østersjøen en viktig handelsvei, der en rekke byer, d o m inert av tyske kjøpm enn, grodde opp. M ens disse o m rådene tidligere hadde h a tt sin hovedfor­ bindelse m ed Bysants og den arabiske verden v ia de russiske elvene, ble de n å gjennom Ø stersjøen k n y tte t til den vest­ lige kristenhet. Endelig skjedde det også en forandring i selve v a reb y ttet mellom øst og vest. M ens vest-europeerne tidligere m est h ad d e eksportert råvarer, gikk de nå i høyere g rad over til å eksportere ferdigvarer, i første rekke tekstiler. In n en N o rd -E u ro p a ble d e t etablert en arbeidsfordeling, som kom til å vare i lang tid fremover: R åv arer fra jo rd b ru k og skogbruk fra øst ble byttet med ferdigvarer, særlig tekstiler fra vest. På 1200-tallet kunne vest-europeiske tekstiler også konkurrere p å m arkedene i M idtøsten.

Middelhavsrikenes undergang Sett i dette perspektiv blir tapet av K orsfarerriket en ubetydelig episode. Det gjorde sterkt inn try k k i Vesten i sam tiden, og d e t var et nederlag for den religiøse bevegelsen som var o p p stå tt p å 1000-tallet, et n ed erlag som fikk alvorlige konsekvenser for pavedøm m et. M en i de om råde­ ne hvor det k n y tte t seg realpolitiske interesser til ekspansjo­ nen, h ad d e vest-europeerne seiret. I løpet av korstogstiden h ad d e de u tv id e t sitt om råde b å d e i nord og i sør, skaffet seg adgang til M id d elhavet, o v ertatt kontrollen o v er handel og skipsfart i d e tte om rådet og til og med v u n n e t innpass på handelsrutene m ellom dette o m råd et og a n d re deler av den siviliserte v erd en lenger øst. D enne frem gangen betydde sam tidig en tilbakegang for de gam le m iddelhavskulturene og storm aktene der. Hvorfor skjedde denne forandringen? E n stor del av forklaringen er den sterke befolkningsøk­ ningen og d e rm e d utnyttelsen av de rike naturressursene i V est-E uropa, en utvikling som forrykket b alan sen mellom

Ridder i Den tyske orden. Ridderne, som også ble kalt Mariariddere eller Tyske riddere, bar en hvit kappe med et svart kors. Både keiser Fredrik 2. og pave Honorius 3. gav Den tyske orden store privilegier, og keiseren bestemte at ordenens stormester skulle æres som et medlem av keiserhuset.

34

Den europeiske ekspansjon

de to d e le n e av verden i V est-Europas favør. M en fo rk larin ­ gen ligger også i ulik sam funnsorganisasjon i de to o m rå d e ­ ne. D e g a m le storrikene i m iddelhavsom rådet h ad d e visse grunnleggende svakheter, som ble forsterket n e tto p p i denne perioden.

En seldsjukkisk kriger. Utsnitt av en persisk miniatyr fra 1300-tallet. Seldsjukkene var et tyrkisk dynasti som hadde fått sitt navn etter dyn a ­ stiets første hersker, nomadehøvdingen Seldsjukk, som skapte seg et rike i området omkring Bokhara i slutten av 900-tallet. Derfra to g e t han mot vest, og i 1055 erobret seldsjukkene Bagdad, deretter Syria, Palestina og Lilleasia.

Den islam ske verdens svakhet Den overlegne sivilisasjonen i dette o m råd et, både i den islamske og den bysantinske verden, u tm erk et seg også ved en m eget avansert politisk organisasjon, langt overlegen den i V est-E uropa. H e r fantes både et godt utbygd b y rå ­ krati, en utstrakt g ra d av skriftlighet i forvaltningen, faste skatter og derm ed statsinntekter som ingen hersker i vest kunne d rø m m e om. Disse inntektene gjorde det også m u lig å o p p retth o ld e et m a k ta p p a ra t som d e t heller ikke fantes sidestykke til i vest, n em lig en stående hær. M en styrken i dette a p p a ra te t var sam tid ig en svakhet. K arakteristisk for de islam ske rikene v a r et grunnleggende skille m ellom herskere og u n d e rsåtter eller m ellom det m an i m er m oderne språk kan kalle stat og sam funn. D e tte skillet går tilb a k e til grunnleggingstiden. D e islam ­ ske rik en e var resu ltat av en av d e hurtigste og m est o m fattende erobringene verdenshistorien kjenner til. De arabiske innv an d rern e etablerte seg som overklasse i b y en e i de la n d e n e de la u n d e r seg og lot ellers forholdene væ re som de var. Befolkningen fikk beholde sin religion, sin rettso rd en og sitt språk, og deres vesentlige forbindelse m ed d e t nye sta tsap p a ratet var en fast skatt de b etalte til ero b rern e. E ro b re rn e selv var i utgangspunktet en militærklasse, m en ble e tte r hvert en sivil overklasse om kring herskeren. H erskeren var i p rin sip p et eneveldig, og han b ru k te m ilitæ rslaver og leiesoldater som et m id d el til å h o ld e på m akten og slippe å dele den m ed d e rike og m ektige i sam funnet. Systemet fungerte i m ange tilfeller effektivt, til og m ed u n d e r tronstridigheter og svake herskere. K alifa te t i C o rd o b a var for eksem pel stadig plaget av slike stridigheter, m en b y råk ratiet fu n g erte oftest tilfredsstillende tross u ro en på to p p e n . På lengre sikt v ar likevel systemet sårbart. De islam ske rikene h a d d e både rike godseiere og en stor og rik kjøpm ann sstand, men disse klassene var u te n politisk a n sv ar og innflytelse. Staten v a r ikke deres stat, dens være eller ikke være v a r av u n d e ro rd n e t betydning, ikke bare for flertallet av folket, men også for de rike og m ektige.

Den islamske verdens svakhet

O m veltningene fra 1000-tallet og utover forsterket disse tendensene. D e nye herskerne hadde religionen felles m ed den gam le eliten, m en stod d e n ellers fjernt. D eres m akt var g runnlagt p å m ilitær dom inans og ledernes dyktighet, og de ble hurtig avløst av et nytt dynasti når de fikk en m indre dyktig hersker eller n år livet p å m aktens tinde hadde svekket soldatenes m ilitære slagkraft. D et kritiske punkt inntraff ofte allerede når dynastiets grunnlegger døde, fordi noen fast tronfølgeordning ikke eksisterte og riket derfor ofte ble delt m ellom rivaliserende småfyrster. D ette reddet sannsynligvis E gypt og Bysants i 1090-årene, og Korsfarerriket h u n d re å r senere (se s. 17 og 25). D ynastier kom og gikk, byer og landom råder skiftet herrer, u te n at det be­ tydde særlig m ye for befolkningen som helhet. R en t m ilitæ rt betydde de nye dynastiene som nom adefol­ kene grunnla, en styrkelse av den islamske verden. Korsfarerne så m ed forakt på a ra b e rn e som krigere, m en var fulle av respekt for tyrkerne. M am elukkenes regim e i Egypt, som er et typisk eksem pel på en slik statsdannelse, k larte både å stanse m ongolene, legge u n d e r seg Syria og holde seg ved

35

En gruppe sarasenere forhandler med korsfarere om våpenhvile. Miniatyrmaleriet, som er hentet fra Chroniques de St. Denis, fremstiller korsfarerne som staute riddere, mens muslimene er redde og skulende, men likevel i stand til når som helst å gripe til sverdet igjen.

36

Den europeiske ekspansjon

Den bysantinske keiser Isak 1. Komnenos (1057-59). Samtidig mosaikk.

m ak ten i 250 år —til 1517, da E gypt ble innlem m et i det osm anske rike. E gypt er likevel et o m rå d e med n atu rlig e grenser, lett å forsvare og fjernt fra E u ro p a. Spania viser d e rim o t den islamske verdens svakhet i denne perioden i et o m rå d e som grenser o p p til den vestlige kristenhet. D et tok 250 å r for de kristne rikene i nord å legge under seg det m este av Spania. Likevel var de kristnes overlegenhet e ta b le rt så å si med en gang kalifatet gikk i oppløsning. T o gan g er ble d e t islamske S p a n ia likevel red d et av in n v a n d re re fra A frika, som etab lerte et herredøm m e av lig n en d e type som kalifatet, men som ble utsatt for sam m e svekkelse n år dynastiet ble svekket. D e kristne rikene i nord h a d d e derim ot betydelig større m otstandskraft. De led flere n e d e rla g som isolert sett var minst like katastrofale som det a lm o h ad e n e led ved Las Navas d e T olosa i 1212, m en m u slim ene m aktet nesten aldri å gjen ero b re noen betydeli­ ge b y er. I de spanske rikene stod store deler av befolkningen sa m m e n m ed kongen om å føre en seig kam p mot fienden i sør, b å d e i forsvar og angrep. De b y en e alm oravidene og a lm o h ad e n e gang p å gang forgjeves forsøkte å ta, som T o led o , Avila og Segovia, var selvstyrte kom m uner, som tidlig skaffet seg innflytelse også over d en sentrale politiske beslutningsprosessen ved å delta p å riksm øter (se s. 270 f). F or m uslim ene i sør v a r det derim ot ikke særlig forskjell p å å u n d e rk a ste seg alm ohadene og de kristne, og m ange av de store byene der k ap itulerte forholdsvis fort u n d e r den castillanske offensiven fra 1230-årene.

Det utsatte Bysants D et bysantinske rike v a r av lignende type som de arabiske rikene. D et ble styrt av en eneveldig hersker og h a d d e en sterk hæ r og et u tb y g d byråkrati. D e t var sam tidig en b ety d elig eldre og m er stabil statsdannelse enn de arabiske rikene. D et hadde også en sam m ensatt befolkning, selv om den ikke var så sam m ensatt som d e arabiske rikene, og k u n n e i lang tid regne m ed større o p pslutning enn d em . På den a n n e n side h a d d e riket en usedvanlig utsatt geografisk posisjon m ed lange grenser og fiendtlige m akter p å alle k a n te r. Forsvaret krevde store ressurser, både i form av organisasjon, m an n sk ap og penger. K arakteristisk nok var sk atten e i det bysantinske rike ty n g re enn noe a n n et sted i m iddelhavsom rådet. M ilitæ rvesenet i Bysants h ad d e fra 600-tallet av vært b a sert p å den såkalte th em aordningen, dvs. at b ø n d er fikk

Det utsatte Bysants

jo rd av staten m ot å delta i forsvaret. D enne o rd n in g en var tru e t av de store jordeierne, b å d e adelen og kirkelige institusjoner, som gjerne ville utvide sine gods. K eiseren og b y råk ratiet i K o nstantinopel kjem pet imot denne u tviklin­ gen og klarte å brem se den til begynnelsen av 1000-tallet. D a n åd d e riket sin største utstrekning siden 600-tallet og gikk inn i en p erio d e m ed fred u ta d og indre stabilitet. Sam tidig fikk d e t en periode m ed svake herskere, som stø ttet seg til d e t sivile b yråkrati i hovedstaden. Store su m m er ble b ru k t til hoffhold og byggeprosjekter, mens hæ ren ble forsøm t, delvis på g ru n n av rivalisering m ellom b y råk ratiet og d et ganske sterke m ilitær- og godseieraristokra tie t i provinsen. H ovedstaden ble m er isolert fra rik et som helhet, og th em aordningen ble svekket. D en militære svekkelsen resulterte i ned erlag et mot seldsjukkene ved M anzikert i 1071, og indre strid og svekkelse av sentralregjeringen førte til tapet av L illeasia de følgende årene. D erm ed hadde også them ao rd n in g en fått en knekk, for det v a r nettopp herfra størstedelen av hæren ble rekruttert. K atastrofen brak te m ilitæ raristokratiet til m ak ten , og rikets m ilitæ rm akt bygde i den følgende tiden p å denne klassen, supplert m ed leietropper. D et n y e syste­ m et m innet om føydalsystem et i V est-E uropa. D e store

37

Avila ligger på den castillanske høysletten (1100 m o.h. - kart s. 29) og behersker veien nordover gjennom Guadarramafjellene. Byen er om gitt av en imponerende mur, oppført i 1090-årene etter den kristne gjenerobringen. Muren er tolv meter høy og tre meter tykk og for hver tjuende meter er det forsvarstårn, i alt 88. Selv katedralen i bakgrunnen av bildet - er bygd inn i forsvarsverkene. Avila, og andre grensebyer, var sentre fo r vanlige bynæringer, men den dominerende gruppen i byenes politiske liv var krigerne, som var aktive både i offensive og defensive operasjoner så lenge gjenerobringen varte. I til­ legg hadde hele befolkningen plikt til å delta i forsvaret av byen.

jo rd eiern e fikk la n d m ed herredøm m e over b ø n d e n e der m o t å gi militær h jelp . R esultatet ble en svekkelse av sentral­ m a k te n og at riket viste tendens til å falle fra h v e ra n d re i m in d re om råder. P å grunn av rikets utsatte posisjon var d e tte farligere e n n i V est-Europa. Presset b å d e fra vest­ europeere, slaviske folk og tyrkerne økte u to v er p å 1100tallet. Dyktige herskere m aktet å hindre sa m m en b ru d d et fram til slutten av århundret, m en m ed svake herskere og in d re splittelse o m k rin g 1200 var katastrofen uavvendelig.

Stat og kjøpmenn B åde i Bysants og d e islamske rikene bidrar d e n n e utviklin­ gen av sta tsap p a ratet til å forklare underlegenheten overfor vest-europeerne n å r det gjelder h andelen. I alle disse rikene ble kjøpm ennene kontrollert av staten , sam tidig som de selv v a r u te n politisk innflytelse. Selv om handelen v a r en viktig inntektskilde for herskerne, ble kjøpm ennenes interesser satt til side for herskerens egne i kritiske situasjoner. K eiseren av K onstantinopel m å tte gi v en etian ern e store handelsprivilegier i 1082 til gjengjeld for m ilitæ r hjelp mot n o rm an n ern e. V e d hjelp av d en n e støtten fra m yndig h ete­ ne k la rte de frem m ede, først og frem st venetianerne, gradvis å u n dergrave rikets egen handel og kjøpm annsstand, og d e rm e d svekket d e statens økonomiske grunnlag. O gså i de islam ske statene v a n t vestlige kjøpm enn innpass og fikk privilegier, men ble ikke så dom inerende som i K o n stan ti­ nopel. D erim ot b e ty d d e den stadige uroen, særlig i NordA frika og Syria, en svekkelse av h an d elen og kjøpm ennene. D e nye, ikke-arabiske herskerne gikk til hard beskatning og konfiskasjoner av kjøpm ennenes form uer n å r d e trengte p en g er. M uligheten for å bygge opp stabile fo rm u er ble d erfo r redusert og derm ed også lysten til å investere i h a n d el. Slike ting forekom også i V esten. M en d e r var ikke kjøpm ennene u n d erk astet statens herredøm m e p å sam m e m å te n . Der var e n ny politisk organisasjonsform vokst fram , den frie, kjøpm annsstyrte by en (se s. 190 f ) .

Ødeleggelsens vederstyggelighet Sett fra m iddelhavsverdenens synspunkt var b arbaren es in n tren g en en sam m enhengende serie ulykker. D a inn­ vandringsbølgene v a r over på slu tten av 1200-tallet, hadde b a re en av de g a m le storm aktene fra 1000-tallet overlevd, n em lig Bysants, og den var bare en skygge av sin gamle

storhet. Ved siden av plyndringer og ødeleggelser og politiske om veltninger var o m rå d e t blitt svekket både økonom isk og k u ltu relt. Det rike og høyt utviklede irrigasjonsjordbruket i om råder som A ndalucia og Ira k ble ø d elag t på g ru n n av folketapet ved henholdsvis d e kristnes og m ongolenes erobringer. A ndalucia ble forvandlet til tørt og karrig b eiteland. Spania ble nok senere en politisk storm akt, m en a ld ri en økonomisk. I Irak b re d te ørkenen seg, og landet gjenvant aldri sin gamle posisjon som sen tru m for den islam ske verden. D a m ongolherredøm m et ble svekket, v ar d e t dels Iran , dels Egypt som ble det ledende om rådet h er. Noe lignende skjedde i d e t indre av Lilleasia, der de fastboende b ø n d en e ble drept e ller fordre­ vet og om rådet o v e rta tt av tyrkiske nom ader. F ra et kulturelt synspunkt er d e m est åp en b are ulykkene plyndringen av d e store og rike byene, i første rekke K onstantinopel (1204) og B agdad (1258). E n arabisk historiker beskriver erobringen av Bagdad slik: « S å kom de (m o n g o len e) over b y e n og drepte alle d e kunne, m e n n , kvinner og b a r n , de gam le, d e m id d elald ren d e o g d e unge. N Iange m ennesker gik k ned i b rø n n e r, latrin er og k lo ak k led n in g er og gjem te seg i m a n g e dager u ten å k o m m e fram . D e fleste samlet seg i k arav a n sera ien e (vertshus m e d staller o.l. for k a ra v a n e r) og låste seg inne. T a r ta r e n e (dvs. m o n g o len e) åp n et p o r te n e ved å

En mongolleir med khanens telt til høyre. Persisk miniatyr fra 1300-tallet. Khanen selv - nr. to fra høyre-forestiller Djengis-khan, som la grunnlaget for mongolenes enestående maktposisjon i begyn­ nelsen av 1200-tallet (se bd. 5, s. 238ff). Det var en av hans sønnesønner, Hulagu, som lot sine tropper plyndre Bagdad i 1258. Halvparten av byens befolkning ble drept.

40

Den europeiske ekspansjon

sp ren g e eller b r e n n e dem . D a d e k o m inn, flyktet folk opp på tak en e, og ta rta r e n e d rep te d em in n til blodet ra n t fra tak ren n en e n e d i gaten. « V i tilh ø rer G ud o g til G ud v e n d e r vi tilbake» (K o ran en , II 156). . . . O g B ag d ad , som h ad d e v æ rt d en mest siviliserte av alle b y e r, ble en ru in m e d noen få in n b y g g e re , og de lev d e i frykt og su lt og elendighet o g u b etydelighet.»

De fire bronsehestene på fasaden av Markuskirken i Venezia (se s. 45) er fra romersk keisertid og stod opprinnelig i Roma. Senere ble de flyttet til den nye hovedstaden, Konstantinopel, og plassert på hippodromen der (bd. 7, s. 33). Under plyndringen av Konstan­ tinopel i 1204 sikret venetianerne seg hestene og plasserte dem der de nå står.

D en bysantinske historikeren N iketas C honiates skildrer utførlig ødeleggelsene i K onstantinopel, og fester seg særlig ved de frem m edes um ettelige grådighet og pengebegjæ r, som verken sk å n er keisergraver - Justinians g rav blir p ly n d ret etter å h a fått være i fred i 650 å r — kirker, kunstverk eller bøker. S tatuer fra oldtiden som hadde p ry d e t byen siden grunnleggelsen, ble sm eltet om for å skaffe skillemynt: H era, Paris og Athene p å K onstantins forum , H erakles, ulven med R o m u lu s og R e m u s og den skjønne H elena p å hippodrom en (bd. 7, s. 33)! « O H elena, T y n d a r o s ’ datter, sk jø n n h eten s urb ild e, kjæ rlighetsg u d en es avkom , A frodites p le ie b a rn , naturens h e rlig ste gave, tro jan ern es og h ellen ern es k a m p p ris!. . . H vordan k a n disse udann e d e b arb aren e, so m ikke engang k a n lese og skrive, k jen n e de versene som blir su n g e t om deg, H e le n a : U n d e rle g er d et k je nei, at tro ar o g folk frå A k a ia / rø y n e r så la n g d ry g n au d for ei kvinne så fager som henne!/ J a m m e n likjest h o g ra n t på u d ø y a n d e diser av åsyn.» (Iliad en 3. sang, oversatt av E irik V andvik.)

K onstantinopel v a r ikke bare i re n t politisk fo rstan d den g a m le keiserhovedstaden i R om erriket. Den v a r også byen h v o r oldtidskulturen m er enn noe a n n et sted v ar en levende a rv . D et viser ikke bare statuene p å h ippodrom en , men også Niketas’ og a n d re historikeres dype fortrolighet med a rv e n fra antikken. Disse forfatterne skrev frem deles klassisk gresk, i hellenistisk form , og selv o m samtidens talesp råk av og til slår igjennom hos dem, stod deres gresk lan g t næ rm ere d e t klassiske enn sam tidige vestlige forfatteres latin . H om er og an d re klassiske forfattere faller dem ikke b a re i pennen n å r de skriver o m antikke sta tu e r, alle deres skrifter er gjennom trengt av hentydninger til den klassiske litte ra tu ­ ren . Niketas C h oniates og hans jevnaldrende e r d e n siste generasjon som vi vet kjente m er av den klassiske greske littera tu re n enn vi gjør idag. E n k elte forfattere d e kjente, som den hellenistiske dikteren K allim achos (se b d . 3, s. 324), er nesten b a re navn for oss, fordi deres verker gikk tapt v ed plyndringen av K onstantinopel. N år V est-E u ro p a

likevel senere kunne overta så m ye av d en greske a rv e n fra B ysants, skyldes det d en store spredning denne littera tu re n h a d d e fått i løpet av Bysants’ storhetstid fra 800-tallet og u to v e r (se bd. 7 s. 153 ff.).

E t religiøst jernteppe O m v eltn in g en e betydde også et b ru d d m ed oldtidsverden en i en annen forstand: E nheten i m iddelhavsom rådet gikk tap t. Forbindelsene mellom d e forskjellige delene av m iddelhavsverdenen ble m er usikre. O g fremfor a lt var fiendskapet økt m ellom de tre k u ltu re n e i o m rådet: Et religiøst jernteppe h a d d e senket seg tvers over M id d e lh a ­ vet. D a m am elukkene utslettet K orsfarerriket i slu tten av 1200-tallet, tok de hevn for erobringen av Jerusalem nesten 200 å r før ved å m assakrere innbyggerne i de byene d e tok. K orstogene førte også til økt press m o t de innfødte kristne i de m uslim ske landene for å få dem til å gå over til islam. G jo rd e de ikke d et, fikk de vanskeligere forhold å leve u n d e r. I E uropa fikk kam pen m ot kristendom m ens fiender u ta d sin m otsvarighet innad. Før d e t første korstog h ad d e jø d en e for det m este levd i fred i E u ro p a , selv om deres yrke som kjøpm enn og pengeutlånere ofte gjorde dem u p o p u læ ­ re. M e n da folkemassene sam let seg til kamp m ot K risti fiender, var det flere som m ente a t den beste m å te n å b eg y n n e på, var å u try d d e m edlem m ene av den religion som h ad d e ansvaret for Kristi korsfestelse. I flere b y e r ble jø d en e m assakrert, i W orm s i T y sk lan d ble over tusen d re p t. Senere ble antijødiske o p ptøyer et fast innslag n å r et n y tt korstog ble proklam ert. K irkelige og verdslige m y n d ig ­ h e te r søkte å beskytte jødene, oftest m o t betaling. P risen for beskyttelsen ble stadig høyere, b å d e i form av ren pengeutpresn in g og i form av restriksjoner p å bevegelsesfrihet og red u serte juridiske rettigheter. P å begge sider ble også toleransen m indre når d e t gjaldt avvikende retninger innen ens egen religion. Seldsjukkene v a r ivrige sunnitter (bd. 6, s. 268) og slo ned på alle som ikke u n d erk astet seg kalifen i Bagdad. A lm oravidene og almoh a d e n e i Spania førte en streng religionspolitikk som både ra m m e t de spanske m uslim ene og jø d e r og kristne. E n bok av d en store teologen og filosofen al-G hazzali ble b re n t på to rg et i C ordoba og i andre byer u n d e r alm oravidene, og d et ble forbudt m ed trussel om dødsstraff å eie den. D e t ble g jo rt forsøk på å tvangsom vende jø d er. K o m m uniteten i C o rd o b a m åtte betale store su m m er for å få beholde

Jødene ble utsatt for forfølgelser allerede tidlig i middelalderen, og på kristne bilder av dem frem­ stilles de gjerne som her. Skjeggete menn med spisse hatter og grådige blikk vokter sine kister med gull. På baldakinen midt i bildet sees Davidstjernen og under den svastikasymbolet. Hakekorset ble valgt som symbol av nazistene i vår egen tid, og under dette symbolet ble de verste jødeforfølgelser i hele dette forfulgte folkets historie, satt i verk.

religionsfriheten. I G ranada ble en kristen kirke som hadde s tå tt siden visigoternes tid, revet, og de kristne i om rådet h a rd t undertrykt. U tviklingen p å kristen side k an illustreres gjennom begivenhetene e tte r erobringen av Toledo i 1085. Også før erobringen h a d d e denne byen h a tt en betydelig kristen befolkning, som v a r m ozaraber, dvs. arabisk-språklige, og h a d d e sin egen liturgi. Etter kapitulasjonen ble m ozarabere n Sisnando g uvernør for byen, og han førte en tolerant politikk overfor den muslimske og jødiske befolkning, i sam svar med betingelsene for kapitulasjonen. M en byens n y e erkebiskop, som var fran sk m an n og u tg å tt fra Cluny, ønsket en a n n en politikk, og fikk gjort byens moské om til kristen kirke m ed gudstjeneste etter rom ersk ritus. D e re tte r tok Sisnando avskjed som guvernør. D e n toleran­ te, m ozarabiske retningen ble svekket, en strengere politikk ble ført mot de ikke-kristne, og et «universalkirkelig» parti,

Intoleranse og kulturimpulser

43

ledet av erkebiskopen og dronningen, som også var fransk, søkte å erstatte den m ozarabiske liturgien m ed den latinske. Allerede o m k rin g 1100 var d en romerske litu rg i blitt innført over det m este av den delen av Spania som var under kristent styre. O g i de sentrale delene av den vestlige kristenhet skjerpet m an k a m p e n mot dem som oppfattet kristendom m en annerledes en n den offisielle kirke.

Intoleranse og kulturim pulser D en strenge, intolerante retningen seiret likevel ikke over alt. D en v ar m est utpreget hos dem som levde fjernest fra folk m ed en a n n e n religion, som franskm enn og tyskere i E uropa og ty rk ere og berbere i de islamske lan d en e. Fastere forbindelse m ed religiøse m otstandere førte ofte til større toleranse, om ikke av andre grunner, så av politisk nødven­ dighet. E tter m assakren i 1099 fikk m uslim ene i K orsfarerriket leve i fred og beholde sin religion. K o rsfarern e overtok adm inistrasjonssystem , skikker og klesdrakt fra m uslim ene i en utstrekning som sjokkerte nykom m ere fra Vesten. F or­ skjellen m ellom de fastboende og nykom m erne illustreres godt av en episode den arabiske forfatteren U sa m a (1095— 1188) forteller om . U nder sitt opphold i Je ru salem hadde h an av sine v en n er tem pelherrene fått lov å forrette sine bønner i en m oské de h ad d e gjort om til kirke. E n dag han var der og b a d , kastet en kristen seg over h a m , løftet ham opp, snudde h a m m ot øst og sa: «Dette er m å te n å be på.» T em p elh erren e grep straks inn, irettesatte m annen og unnskyldte seg overfor U sa m a med at h a n netto p p var kom m et fra E u ro p a og aldri hadde sett n oen be på annen m åte enn ved å vende seg m o t øst. I Palestina forekom altså personlig vennskap p å tvers av religionsgrensene, men n ep p e noen m er o m fatten d e gjensi­ dig kulturpåvirkning. L an g t m er betydningsfull ble der­ im ot den langvarige kontakten mellom kristendom , jøde­ dom og islam i Spania. K rig en i Spania v ar også korstog og religionskrig. M e n korsfarerne fra andre d e le r av E uropa ble aldri m er enn hjelpetropper. D et v a r de spanske kongene som ledet erobringen. O g de var realistiske nok til å innse at m ilitæ re m idler m å tte understøttes av diplom ati­ ske. Alt etter g rad e n av m o tstan d og det m ilitæ re styrkefor­ hold tilbød de m er eller m in d re gunstige kapitulasjonsbetingelser. N o en steder m å tte befolkningen u tv an d re til islamske o m råd e r, i andre fikk de leve videre m ed religions­ frihet og sikkerhet for liv og eiendom. E t o p p rø r i 1260-

Da Cordoba ble erobret av Ferdinand 3. av Castilla i 1236, ble den praktfulle moskéen (se bd. 6, s. 307) omgjort til kirke. Det ble også foretatt en viss ombygging, blant annet ble kapellet - som det sees en detalj fra her - innredet på 1300-tallet. Men som så ofte ellers i Spania, beholdt man den arabiske stilen. (Se også illustr. s. 284.)

44

Den europeiske ekspansjon

Alfons 10. av Castilla, med t il­ navnet «den vise», var ingen særlig dyktig hersker og hadde mye m ot­ gang i sin regjeringstid (1 2 5 2 -8 4 ). Han brukte mye penger og energi i et forgjeves forsøk på å bli romersk keiser etter Fredrik 2., og i sine siste år lå han i åpen konflikt med sin sønn. Men Alfons var sterkt kulturelt og litterært interessert, og en av høymiddelalderens lærdeste fyrster (se også illustr. s. 123). Denne miniatyren viser ham som dommer mellom kristne og m us­ limske undersåtter, den rettferdige konge som gir alle sin rett - uansett hvilken religion de tilhører. Alfons' juridiske interesse og oppfatning av kongen som øverste lovgivende myndighet, kommer også til uttrykk i hans store lovsamling, Las siete partidas (De sju deler) fra 1250- og 60-årene (se s. 244).

if i l

f

mr

H : lir a

jL 1

¥1 j j .

årene førte til at m uslim ene ble fordrevet fra det m este av A ndalucia, mens d en sørlige delen av kongeriket A rag o n , o m råd e t om kring V alen cia, fortsatte å ha overveiende m uslim sk befolkning fram til 1500-tallet. Spania h a d d e også en stor og velstående jødisk befolkning, som fortsatte å spille en viktig rolle b å d e økonomisk, politisk og k u ltu relt. Tross korsfarerånden levde det i S p an ia enda i n o en å rh u n d re r flere religioner side om side. K orsfarer- og erobrerkongen F e rd in a n d 3.s sønn, Alfons 10. av C astilla (1252—84), kalte seg m ed stolthet konge over tre religioner. I S p an ia fantes derm ed d et institusjonelle grunnlaget for en kulturpåvirkning som fikk dyptgående innflytelse p å å n d s­ livet i d en vestlige kristenhet. P aradoksalt nok k an m a n vel si at korstogene fikk alv o rli­ gere konsekvenser for forholdet m ellom den østlige og vest­ lige kristenhet enn for forholdet m ellom kristendom og is­ lam. Islam og kristendom m en var tross alt i utgan g sp u n k tet forskjellige religioner, hvis tilhengere betrak tet den a n n e n p a rt som vantro eller villfarne. Selv om fanatism en g jen ­ n om gående økte på begge sider, førte d en nærm ere k o n ta k ­ ten, som vi har sett, i d e t m inste i noen tilfeller til at m a n ble gledelig overrasket over a t m otparten ikke var riktig det m onster m an h adde te n k t seg. Den østlige og den vestlige

Intoleranse og kulturimpulser

kristenhet var derim ot i utgangspunktet allierte. B ru d d e t i 1054 (se bd. 7, s. 284 ff.) ble ikke av noen av p a rte n e b etrak tet som endelig, og spilte dessuten neppe særlig rolle i bevisstheten hos vanlige m edlem m er av disse kirkene. F ø r korstogene hadde m an liten forbindelse og lite kjennskap til h v eran d re, m en b e tra k te t hverandre likevel som kristne brødre. A llerede u n d e r d e t første korstog blusset gjensidig fiendskap og m istenksom het opp. G rekerne betraktet vest­ europeerne som b a rb a re r og var red d e for at de skulle erobre deres land. V est-europeerne b e tra k te t grekerne som lumske og forræderiske, u te n glød i k a m p e n m ot de v a n tro og u ten sann religiøs iver for å erobre D et hellige lan d . F orholdet forverret seg u n d e r hvert n y tt korstog, og p ly n d ­ ringen av K onstantinopel, den tvungne foreningen av de to kirkene og vest-europeernes herredøm m e over deler av den greske verden den følgende tiden gjorde hatet uforson­ lig. D a grekerne h ad d e gjenerobret K onstantinopel i 1261, søkte keiseren av politiske grunner en gjenforening av d e to

Venezia hadde fra gammelt av nære forbindelser med Konstantinopel, noe som også kommer til uttrykk på det kulturelle område. Da Markuskirken - San Marco - som sees her, ble bygd om i 1060-årene, ble den oppført i bysantinsk stil. Den var dogens kapell, og er en etterligning av keiserens kapell i Konstantinopel, De tolv apostlers kirke, som ble revet etter den tyrkiske erobringen i 1453. Dogepalasset, som i sin nåværende form stammer fra ca. 1350-1450, den store plassen - Markusplassen - og kirken danner til sammen det politiske sentrum i Venezia (se s. 196ff).

PlflSi!

H m

r ti 1jia

r j 1I1mij, u*f«- IIJ;i . I l l -1 J 24 iI v j I $ / å n v-f Br**?! i.

\

m

é

\

■“r * / ■ v

u

■

■P- !li «a* 1i!

\

#

1! ,1 «ar

45

* i b tiU l

v

t

J

46

Den europeiske ekspansjon

Motstående side: Denne mosaikken fra Markuskirken i Venezia er fra begynnelsen av 1200-tallet og skal illustrere byggingen av Babels tårn. Oss forteller den noe om murerfagets arbeidsforhold i middelalde­ ren. Mannen med vinkelen (til høyre) er byggets arkitekt.

kirkene. D e n kom i stand p å konsilet i L y o n i 1274. M en geistligheten og folket i øst nektet å akseptere den, og den fikk ingen v a rig betydning. E t senere forsøk, i 1439, strandet p å sam m e m å te . Sett fra m iddelhavsom rådets synspunkt representerer altså korstogstiden en nedgangstid og en periode m ed økende isolasjon. Den velstående, kultiverte og opplyste del av befolkningen i Bysants og de arabiske rik en e ble svekket, prim itive folk fra periferien overtok den politiske m akten, og den religiøse intoleransen økte. Sett fra utkantfolkenes synspunkt representerer d erim o t perioden en åpning og en utvikling i re tn in g av høyere sivilisasjon og m er kom pliserte sam funnsform er. Frem for alt gjelder d e tte for vest-europeerne. S am m enligner vi d e tre invasjonsbølgene vi h a r betraktet i d e t foregående, er det lett å k o m m e p å den tanke at det bare er fordi vi selv er vest-europeere a t vi er mest o p ptatt av invasjonen fra vest og kaller perioden for korstogstiden. R e n t territorielt var vest-europeernes vin­ ning beskjeden, sam m enlignet m ed hva tyrkere, berbere og fremfor alt m ongolene la u n d e r seg. U ten å underv u rd ere betydningen av de øvrige invasjonene, er d e t likevel g ru n n ­ lag for å h ev d e at vest-europeernes var d e n mest betyd­ ningsfulle. T y rk ern e og b erb ern e var fåtallige nom adefolk som etab lerte seg som politisk og militær overklasse uten å innføre særlig m ye nytt i form av kultur og institusjoner. M ongolriket v a r stort og g o d t organisert og skapte bedre forbindelser tvers over det eurasiske k o n tin e n t enn noen gang før. M e n d et var kortvarig. V est-europeernes erobrin­ ger etablerte derim ot forbindelsen m ellom den gam le m iddelhavskulturen og et u tk an to m råd e m ed store ressur­ ser, preget av veldig ekspansjon. Tross sin fanatism e og intoleranse in n så vest-europeerne at de k u ltu re lt var u n d er­ legne i forhold til sine m otstandere og læ rte av dem. D e styrket sin forbindelse m ed oldtidskulturen, som aldri hadde vært h e lt brutt. De læ rte filosofi, n aturvitensk ap og teknologi av araberne, og utviklet videre d e t d e lærte. O g de grunnla eller videreutviklet nye former for samfunnsmessig organisasjon. O m kring 1300 er ikke lenger V est-E uropa et tilbakeliggende om råde. G ru n n lag et er lag t for den utvik­ ling som senere førte til a t dette o m rå d e t kom til å dom inere resten av verden.

De tre ordener

«H er på jo rd e n er der noen som ber, noen som kjem per, og noen som arbeider.» D e n n e inndelingen i d e tre ordener, prester, krig ere og b ø n d e r, ble form ulert av to franske biskoper, A dalbero av L a o n og G erard av C am brai, i begynnelsen av 1000-tallet. D en kom senere til å bli et fast uttrykk for hvordan sam fu n n et var bygd o p p , og holdt seg helt til tid en om kring den franske revolusjon. Selv om d en ikke tar hen sy n til alle gru p p erin g er og skillelinjer som fantes i m iddelaldersam funnet, er den likevel dekkende ved at den fester oppm erksom heten på et helt grunnleggende forhold, n em lig skillet m ello m dem som a rb e id e r og p ro d u ­ serer, b ø n d en e, og dem som lever av deres produksjon, adel og geistlighet. K roppsarbeid e r tungt, byrdefullt, nedverdi­ gende, assosiert med ufrih et. D et er det store flertall av befolkningens lodd. O ver d e m står de frie, privilegerte, som kan vie seg til en høyere fo rm for liv, bønn og gudsdyrkelse og krig. F or å kunne dette, m å de tilegne seg overskuddet av bøndenes produksjon.

i' .

’v‘f

Godsøkonomien

Godsøkonomien M åten disse overføringene skjedde på, varierte i de forskjel­ lige deler av E uropa. V i k a n grovt skille m ellom tre soner: I S kandinavia og Ø st-E u ro p a skjedde overføringene dels i form av skatter og avgifter til konge og kirke, dels i form av leie til jordeiere. I S ø r-E uropa, det m este av Spania og delvis i Ita lia og Sør-F rankrike, skjedde de p å lignende m åte, b o rtsett fra at byene i N o rd -Italia i ganske høy grad overtok kongens rolle. I m idtsonen, S entral-E uropa, som i denne sam m enheng om fatter Frankrike m ed en utløper til C atalonia i sør, Flandern, H o llan d og de vestlige delene av T yskland, fra 1066 også E n gland, ble overføringer av forskjellig a rt i stor utstrekning sam let hos den som kontrol­ lerte et lite om råde, et gods eller et len. H er v a r overføringe­ ne større en n i de andre o m råd en e, antagelig m ed un n tak av Italia, og skillet m ellom b ø n d er og overklasse skarpere trukket opp. D ette om råd et om fattet de rikeste jordbruks­ om rådene i E u ropa og senere noen av de betydeligste statsdannelsene. Vi skal derfor legge hovedvekten på det. I skjematisk form så et typisk gods slik ut: E iendom m en er delt i to hoveddeler, det egentlige godset, dom enet, som jordeieren d y rk er for egen regning som en stor gård, —ca. 3 0 -4 0 pst. av det hele - og en rekke sm åbruk som dyrkes av leilendinger. D e bor gjerne i en landsby. H v er bonde h a r sin egen jord, vanligvis ikke i en sam m enhengende teig, m en i form av strip er plassert forskjellige steder i landsbyens dyrkingsjord. U tenom d ette arealet ligger u tm ark en , beite-

*

49

Bildene på denne og forrige side viser representanter for de tre ordener: de som ber, de som kjemper og de som arbeider. Fra venstre: Geistligheten, dernest krigere i full rustning og tilsist bonden som dyrker jorda. Han bruker for øvrig en plogtype som ble vanlig i løpet av høymiddelalderen, med hjul, jernspiss og vendefjøl. Den pløyde den tunge, dype jorda i SentralEuropa langt mer effektivt enn den eldre, lette plogen (se s. 79). Denne bonden pløyer med okser. Det var også det mest vanlige gjennom hele middelalderen, selv om hesten etter hvert kom mer i bruk som trekkdyr.

■. » =

*•

50

De tre ordener

v it jtjmn 9 JrifhL2 m m s,

M

Sauer holdes i en innhegning mens de melkes. Miniatyr i det engelske håndskriftet The Luttrell Psalter fra ca. 1340. Kvinnen i forgrunnen til venstre melker en sau mens mannen i bakgrunnen roer et av dyrene. Sauemelken har høyt fettinnhold, prosentvis nesten dobbelt så høyt som vanlig kumelk, og brukes blant annet til fremstilling av ost. Handelen med ull var betydelig i England i middelalderen, og både store og små jordeiere holdt sau. De største kunne ha flokker på mange tusen dyr og mange saue­ gjetere ansatt.

vy %***** . i

1hw 3 * t jr'

\

ld r p * r i m h /i W jm

lan d , skog og lignende, som er felles b å d e for godseieren og alle landsbyens innbyggere. Som betalin g for å få bruke jo rd a g ir bøndene en del av produksjonen til godseieren og h a r i tillegg plikt til å arbeide en del av uken - ofte o p p til halve uken - på dom enet. På d en n e m åten får godseieren det m este av det h a n trenger fra godset. I tillegg finnes det p å godset gjerne også håndverkere og spesialister av for­ skjellig slag, som kan bygge hus, lage redskaper til jo rd b ru k og k rig osv. G odseierne har n o rm alt flere gods og reiser ru n d t fra det ene til det andre og b ru k e r opp overskuddet e tte r hvert. G odsøkonom ien erselvforsyningsøkonom i. Selv om h a n d e l forekom m er, er den av lite om fang og m est m ed luksusvarer. Ikke b a re økonomisk, m en også politisk er godset en verden for seg selv. B øndene er p å forskjellige m å te r ufrie og underkastet herren, for eksempel ved a t de ikke k a n forlate godset uten hans sam tykke og ved at de er u n d e rk a ste t hans rettshåndhevelse.

Føydalsamfunnet

F øydalsamfunnet G odsøkonom ien h a r tradisjoner b ak o v er til antikken. Vi kjenner ikke nøyaktig utbredelsen av d en i tidlig m id d e lal­ der, d e t h ar nok v a rie rt noe alt e tte r tid og sted. M e n i F ran k rik e og næ rm est tilgrensede o m råd e r kom d e t store g jennom bruddet for d en n e organisasjonsform en p å 1000tallet. D a fikk nem lig statsap p aratet sitt definitive sa m m e n ­ b ru d d , borgene ble se n tra både for økonomisk og politisk m akt, og b o rgherrene overtok kongem aktens funksjoner innenfor sitt om råde. Ikke bare slaver og ufrie b ø n d er, m en også frie bønder m å tte underkaste seg deres herredøm m e. E t sk arp t skille ble tru k k et gjennom befolkningen: E n ten var m an kriger eller geistlig, eller så var m an ufri. D en m ilitæ re spesialiseringen var økt i perioden før, u n d er k am p en e m ot vikinger og andre angripere. Sam tidig gjorde disse kam pene det nødvendig m ed en viss grad av sam ­ funnsmessig organisasjon. Selv om kongem akten stad ig ble svekket, fantes fo rtsatt større territorialfyrster som tok ledelsen i kam pen m o t de frem m ede. På 1000-tallet stod m an igjen med en profesjonell krigerklasse og in g en ytre fiender. N å vendte krigerne v åp n en e innover, m o t hver­ an d re og m ot b ø n d en e, og tvang d e m til å betale avgifter

51

En mur under oppføring. Tegning fra 1200-tallet, nå i Trinity College, Dublin. Her brukes både waterpass og loddesnor, mens steinene blir heist på plass ved hjelp av en vinsj. Mennene til høyre tar seg av snekkerarbeidet med vinkelhake og tømmerøks.

52

De tre ordener

To engelske kvinner bærer melken hjem etter sauemelkingen. Illustra­ sjon i The Luttrell Psalter fra ca. 1340.

og underkaste seg deres herredøm m e. E ksem pler kan nevnes fra flere om råder. I C atalonia red borgherrene ru n d t m ed sine riddere og tv an g befolkningen i om rådet til å betale skatter. England ble erobret med ild og sverd av hertugen av N o rm an d ie i 1066 (se bd. 7, s. 247 fl). Landet ble delt i gods, og bøndene underkastet erobrernes herre­ døm m e. U tviklingen i M åcon i Ø st-F rankrike fra slutten av 900-tallet er stu d ert i detalj. H e r hersket greven som praktisk talt u avhengig fyrste e tte r sam m en b ru d d et for den franske kongem akten. U n d e r h a m stod store godseiere, b lan t andre klosteret i Cluny (se s. 96), men også selveiende bønder. I begynnelsen av 1000-tallet gikk så grevens herredøm m e i oppløsning, og o m råd et ble d elt m ellom de ledende geistlige og verdslige herrene, åtte b o rg h errer og tre store kirkelige institusjoner, blant an d re biskopen i o m rådet og a b b e d e n av Cluny. E n adel av lavere rang på anslagsvis 200 fam ilier stod i avhengighet til disse store herrene. De v a r frie m enn, m ed re tt og plikt til å bæ re våpen og leve av bøndenes overskudd. D e hadde m in d re gods med leieinntekter, gjerne som len av d e store herrene. D en øvrige befolkningen, en te n de opprinnelig hadde væ rt frie eller ufrie, var u n d erk astet denne adelen, fortrinnsvis de store herrene. Borgen v a r sentrum i en stat i m iniatyr, m en en stat som stilte m ye strengere krav til undersåttene enn den gam le staten h a d d e gjort. B orgherren hadde m ilitæ r kom­ m ando, politim yndighet og dom sm yndighet, b la n t annet re tt til å avsi dødsdom og konfiskere den dødsdøm tes form ue, rett til å forlange p liktarbeid og leveranser til borgen, og rett til forskjellige form er for avgifter. Dette systemet kaller vi føydalisme. Føydalism e er en sam m enblanding av det vi ville betrak­ te som to helt atskilte fenom ener, nemlig eiendom srett og politisk styringsm yndighet. D et gir en sterkt desentralisert styringsform. F o rm e lt er ikke borgherrene fullt uavhengige. D e står gjerne i et slags underordningsforhold til konger eller større fyrster, de er vasaller, som har sine o m rå d e r eller deler av dem som len, dvs. at d e h a r disposisjonsrett, men ikke eiendom srett til dem. P å 1000-tallet h a d d e likevel d ette vasallforholdet liten praktisk betydning. D et var viktigere m ellom borgherrene og deres u n d e ro rd n e d e rid­ dere. H er in n e b a r d et reell kontroll fra herrens side. H v o rd an system et i praksis fungerte i M åcon p å 1000tallet, gir kildene bare glim t av. Vi har m e r presise opplysninger fra E ngland på 1200-tallet. H er er et utd rag fra rettsprotokollene fra Ram sey ab b ed i fra 1294:

Føydalsamfunnet

53

« F ra Elias fra B retin g d o n og W illiam C urtis fordi d e ikke kunne sv are for Jo h n fra B retingdon, h an s (dvs. Elias’) sønn, som hadde ta tt en h a re i herren s p a rk , de k au sjo n erte for h v e r a n d r e . . . F ra Geoffrey of th e M ead o w for ikke å h a k o m m et til herrens k o rn in n h ø stin g , 3 p en ce. F ra E m m a fra th e M o u n t fo rd i hennes tje n e r h a d d e tresket herrens k orn d å rlig , 3 p ence, kausjonist: S im o n Beadle (dvs. o m b u d sm a n n i sognet). H ø stv o k tern e sier a t R o b ert le F a lc o n m ottok to frem m ede k v in n e r som gjorde skade p å m a rk e n e u n d e r inn h ø stn in g en . For d e tte er h a n i n å d e (dvs. u n d erk aste t herrens n å d e ), 3 shilling, kausjonist: Jo h n le F alcon. O g d e sa a t C ecilia fra S outhw ood giftet seg i M e rsto n uten tillatelse. F or d ette er h u n i nåde, 3 shilling.»

Disse u td ra g fra rettsprotokollene gir inntrykk av omfanget av de økonomiske overføringene. 3 pence, øyensynlig en vanlig bot, tilsvarer om trent en d ag lø n n for en fagarbeider. F ag arb eid ere v ar gjerne godt b e ta lt og arbeidet langt fra hele året, så for en bonde representerte beløpet betydelig m er enn en daglønn. I praksis ble bøndene også bøtelagt svært ofte. I tillegg til de sakene h e rre n reiste m ot dem , førte de saker m ot h v eran d re for hans dom stol, og d et kostet også penger. Kausjonssystem et, som vi m øter her, v a r utform et for å sikre at herren fikk sitt selv om den skyldige ikke kunne b etale. P å m ange gods hadde m a n dessuten d e t såkalte «frank-pledge»-system et, der innbyggerne v a r inndelt i o m rå d e r som v ar kollektivt ansvarlig for hverandre, et system som m uligens er innført e tte r mønster av kongens rettshåndhevelse. H vis de u n n lo t å melde fra om en forseelse, ble hele gruppen gjort ansvarlig. System et opp­ m u n tre t altså til angiveri for å sikre herrens b ø terett. V i får også et inntrykk av de øvrige byrdene som hvilte på bøndene: F o rb u d m ot å drive ja k t, arbeidsplikt p å godset og forb u d m ot ekteskap uten herren s sam tykke. D et siste kan betraktes som et forsøk fra h errens side p å å skaffe seg kontrollen over en viktig ressurs, nem lig barna, frem tidens arbeidskraft. N o rm alt var ekteskap ikke noe problem hvis d e t skjedde in n en godset, d a ble tillatelse g itt gratis eller m o t en liten avgift. Hvis kvinnens tilkom m ende ikke tilhørte godset, var avgiften høyere, eller herren k u n n e forby ekteskapet. H er­ rens kontroll over godsets k v in n er strakte seg også til seksualm oralen for øvrig. I et doku m en t fra G lastonbury ab b ed i heter det at klosteret h a r re tt til bot «hver gang en av de ufrie kvinnene er ukysk m ed sitt legeme, for d a mister

Kvinneskulptur i Notre Dame i Paris fra ca. 1210. Kvinnen representerer mars måned og er kledd i fotsid kjortel og kappe og har en tettsit­ tende hette på hodet.

54

De tre ordener

Den føydale rangordning. Tegning etter et håndskrift av den tyske lov­ samlingen Sachsenspiegel fra 1200-tallet. Øverst opptrer lens­ herren som dommer. Tre innstevnede vasaller står foran ham, mens han har en fjerde vasall ved siden av seg. Det er han som skal foreta domsavsigelsen fordi vasallene har krav på å dømmes av likemenn. I midten til høyre pålegger kongen vasallen å møte til krigs­ tjeneste innen seks uker, og til venstre krever vasallen det samme løfte av sin undervasall. Nederst til høyre melder undervasallen seg for lensherren - krigen kan begynne. Nederst til venstre er krigerne gått over elva Saale for å kristne de slaviske folk (se s. 29ff).

m in h e rre salget av henne». Hvis kvinnen ikke er jom fru, synker hennes m arkedsverdi, og d e t fører til tap for herren, altså m å det betales en bot til h a m . Også i slike tilfeller h a d d e de øvrige b ø n d en e plikt til å angi. U t over d e tte fan­ tes en lang rekke avgifter, som k u n n e variere fra gods til gods: V anlig leieavgift, avgifter i forbindelse m ed dødsfall eller n å r en ny b o n d e overtok et jordstykke, avgifter for b ru k av mølle, plog, bakerovn og lignende, og ekstraordi­

næ re skatter, som h e rre n i prinsippet kunne skrive u t etter skjønn. O gså på det kirkelige o m råde stor herren sterk t, sær­ lig i begynnelsen av perioden. Sognekirken var ofte en del av h an s eiendom . H a n tilsatte prest d e r og innkasserte tien­ den. E tter hvert som den kirkelige reform bevegelsen vant fram , ble dette noe forandret, m en fra bondens synspunkt ble b y rd en den sam m e. H v a disse forskjellige avgiftene b ety d d e økonom isk, er d et vanskelig å si sikkert. Det m å h a variert betydelig fra sted til sted og fra periode til periode. I landsbyen M ontaillou i Sør-F rankrike får vi inntrykk av a t bøndene h a d d e bra k år, m ed rikelig og ganske variert m a t. H er var avgiftspresset lite. F orholdene h a r utvilsom t vært verre i d e tett befolkede korndyrkingsom rådene, særlig mot slu tte n av høym iddelalderen. F o r enkelte sted er i E ngland h a r m an a n slått den sam lede avgiftsbyrde til opptil h a lv p a rte n av avlingen p å slutten av 1200-tallet. M e n det er vanskelig å slutte fra dette til noe gjennom snitt. At de økonom iske overføringene h a r væ rt betydelige, er i alle fall sikkert. I tillegg kom m er et annet m om ent. D et som er skjedd er jo nem lig a t statsm akten er blitt k onsentrert innenfor godsets nokså beskjedne o m rå d e og at d en d er h ar fått nærm est totalitæ re dim ensjoner: Den k ontrollerer rettshåndhevelse, økonom isk produksjon, ek­ teskap, m oral, religion, arv, eiendom soverføring osv. Godsøkonom ien skaper en sterk sosial disiplin innen d e n enhet d en om fatter. I praksis var likevel ikke godset en totalitæ r stat i d e n grad som denne skildringen gir inntrykk av. For det første var d en politiske m akt i praksis ikke så sterk t konsentrert. M ak­ ten over bøndene v a r gjerne delt m ellom flere h e rre r, både geografisk og etter saksom råde. E n landsby var ofte delt m ellom flere gods, og ikke alle h e rre r hadde sam m e m yn­ dighet. I M åcon, for eksempel, h a d d e alle de 200 adels­ fam iliene gods m ed bønder u n d er seg, som b etalte leie og h a d d e arbeidsplikt, mens rettshåndhevelse, m ilitærkom m a n d o og de fleste form er for «politisk» kontroll av bøn­ d en e for det m este v a r forbeholdt d e store borgherrene.

Landsbyfellesskapet F o r det andre v ar godset ikke d e n eneste organisasjonen b o n d e n tilhørte. H a n tilhørte også landsbyfellesskapet, og d et v ar en organisasjon med betydelig styrke. V i får bare g lim t av det i kildene, som b a re ser saken fra herrens

56

De tre ordener

Å melke var typisk kvinnearbeid. Kvinnene deltok ellers i de fleste former for jordbruksarbeid, unntatt pløying, og hadde dessuten ansvar for stell av hus, klær og barn. Engelsk miniatyr fra slutten av 110O-tallet.

Slakting av gris. Utsnitt av et kalenderblad for desember fra 1400-tallet. Der det var god jord, utnyttet man arealene til korn­ dyrking fordi det gav mest mat, og folk i alminnelighet spiste derfor hovedsakelig vegetabilsk føde. Dette var særlig alminnelig i slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet da befolkningspresset var størst. Men i skog og utmark hadde man griser på beite, og svine­ kjøtt var normalt den vanligste form for animalsk føde. Grisen ble slaktet i november/desember. Derfor er dette et så hyppig benyttet motiv på kalenderbildene for denne årstid.

synspunkt. M en glim tene er nok til å gi inntrykk av en rekke forskjellige oppgaver. L andsbyen opptar selv n y e naboer, d e n regulerer driften av jorda, d e r pløying, såing og høsting n o rm a lt må skje i fellesskap, og d en regulerer b ruk en av u tm a rk a . Den ta r seg også av konflikter mellom innbygger­ ne, dels under kontroll av h e rre n , dels på egen hånd. L andsbyen k u n n e også ha sine egne lover, fortrinnsvis a n g åe n d e forhold under innhøstningen. In n b y g g ern e i landsbyen har antagelig holdt regelmessige m ø te r og valgt sine tillitsmenn til å vareta bestem te oppgaver. P å godset H alesow en (i næ rheten av B irm ingham ) valgte innbyggerne p å 1200-tallet årlig to om budsm enn, en skog­ v okter, fire ølkontrollører, fire takstm enn, som skulle fast­ sette bøter etter legemsskader, og tolv edsvorne (jurati, se s. 2 3 8 ), som hadde forskjellige ju rid isk e oppgaver. Landsbyorganisasjonen har også gitt styrke u ta d , i kon­ flikter med h erren , selv om h e rre n her no rm alt var den sterkeste part. H a n hadde væ pnede m enn i sin tjeneste, som v a r bøndene lan g t overlegne n å r d e t gjaldt u tru stn in g og disiplin. Ved slutten av høym iddelalderen, d a en sterkere statsm ak t var vokst fram over b å d e herre og b ø n d er og konflikter gjerne ble avgjort ved rettssaker, stod herren ste rk t p å grunn av rikdom , politiske forbindelser og anled­ n in g til å engasjere juridisk ekspertise (se s. 242 f). M en hel­ ler ikke herren v a r allmektig. H a n s kontroll over bøndene v a r i praksis begrenset. Selv h a d d e h an liten k o n ta k t med d e t som foregikk p å godset, han v a r avhengig av om buds­ m e n n , dels lønnede godsbestyrere, dels bøndene selv. Nye og u v a n te krav eller overgrep fra om budsm ennene førte til m o tsta n d , uro og forskjellige fo rm er for sabotasje. Slik godssystem et fungerte i E ngland p å 1200-tallet, var det

Den aristokratiske livsførsel

økonomisk m eget tyngende, m en det v a r ikke vilkårlig. D ette siste k a n h a vært annerledes før. S ed v an en regulerte de fleste forhold, og den lot seg bare g rad v is forandre. Godsets dom stol, som direkte eller indirekte h a d d e en helt sentral plass i d e økonomiske overføringene, v a r besatt av bøndene selv. D e vurderte forskjellige overtredelser og fastsatte b ø ter, øyensynlig e tte r faste regler. Selv når noen falt «i herrens nåde», ser b o ten i praksis u t til å ha blitt fastsatt i sam svar med sedvanen.

Den aristokratiske livsførsel Både m aterielt og på a n d re m åter kunne bøndenes kår variere betydelig mellom d e forskjellige d elene av den vestlige kristenhet. Det er likevel ingen tvil o m at vi er i en annen v erden n å r vi beveger oss fra dem og over til de høyere klasser. Eksakte tall for dette har vi b a re fra E ngland og bare i enkelte tilfeller. D et er dessuten begrenset hva lønnsoppgaver kan fortelle i et sam funn d er d e t snarere var u n n tak et en n regelen at noen hadde fast lønn i penger. M en som utg an g sp u n k t kan vi ta en bedrestilt arbeiders, en plogm ann eller vognkjørers, årslønn p å slu tte n av 1200tallet, 5 shilling. K jente in n tek ter fra høyad elen på sam me tid varierer fra ca. 500 til 4000 pund, altså 2000—16000 ganger så m ye. D e fleste av disse oppgavene e r u tarb eid et til skatteform ål, og er derfor snarere for lave e n n for høye. De største kirkelige institusjonene, bispeseter, d om kapitler og klostre, k u n n e kom m e opp i tilsvarende in n te k ter, m en det store flertall h a d d e under 500 pund. O gså innen adelen h ad d e flertallet langt lavere inntekter enn d e store jarlene og baronene. P å 1200-tallet bestem te kongen a t alle jordeie­ re m ed in n tek t over 20 p u n d p r. år skulle væ re forpliktet til å

57

u u m iiu m m m iu .

..

A %^

En fullastet vogn med kornneK kjøres - og dyttes - i hus. Margillustrasjon i The Luttrell Psalter fra 1340. Nå i British Library, London.

En bonde kommer med korn for å få det malt hos lensherren. Engelsk miniatyr fra 1300-tallet.

I 1'lfcI

58

De tre ordener

bli rid d e re og gjøre krigstjeneste til hest. D et store flertall av lavadelsm enn h ar n e p p e h att særlig m ye m er enn d e tte m in im u m . Også in n e n overklassen v a r altså fordelingen svært ujevn med stor konsentrasjon av rikdom på få h e n d e r. D et er liten grunn til å tro at denne ulikheten var stø rre i E n g la n d enn i a n d re deler av S entral-E uropa, d en h a r snarere vært m indre. H v a disse inntektene ble brukt til, k a n vi delvis se d e n d ag idag i form av borger og katedraler. A n d re slags forbruk v a r av m er forgjengelig a rt. Biskop A nthony av D u rh am (1283 -1 3 1 1 ) v ar en m ektig og praktelskende m ann. På reise ble han fulgt av 140 rid d ere . «Ingenting v a r for dyrt for h a m , hvis d e t bare kunne tje n e til hans ære,» sier hans biograf. «I L ondon betalte h a n en gang 40 shilling for 40 ferske sild, fordi d e andre m ektige m ennene som v a r sam let der til p a r ­ lam en t, sa at de v ar for dyre og ikke ville kjøpe dem . H a n kjøpte stoff av fineste og dyreste sort og laget klede for sine ridehester av det, fordi noen hadde sagt at de ikke tro d d e at biskopen våget å kjøpe så dyrt stoff.» E n gang biskopen v a r i R o m a, ønsket en k a rd in a l seg en av hans ridehester. Biskopen sendte to og b a d ham velge. K ardinalen b e h o ld t begge. D a biskopen fikk vite det, sa h an : «Ved G u d , h a n har ikke un n latt å velge den beste av dem !» A ristokratisk livsførsel av den typen biskopen av D u rh a m representerer, kan også uttrykkes i tørre tall, g jen n o m b ev arte regnskaper fra fornem m e personer. Ja rle n av L incolns utgifter for regnskapsåret 1304-05 beløp seg til 2642 p u n d . I tillegg k o m hans hustrus utgifter, 623 p u n d . D ette inkluderer «offentlige» utgifter, som forsyninger til rid d ere og soldater i W ales og Skottland, m en en svært stor del gikk til jarlens eget hushold, d e ra v 1800 pund til m a t, drikke og belysning, b la n t annet kry d d er, viner fra G ascogne og R h in lan d og voks. I tillegg kom jo rd b ru k sp ro d u k ter fra jarle n s egne gods. L ø n n til tjenere og tekstiler v ar også betydelige utgiftsposter. D et siste inkluderer blant a n n e t tøyer vevet med g u lltrå d , røde sengeforheng til jarlens seng og sadelklæ r i rødt og p u rp u r dekorert m ed jarlens v å p e n til hans hest. D e store kirkelige jordeieres forbruk ser ikke ut til å h a skilt seg så svært m ye fra de verdslige jordeiernes. A lm isser og m atu td elin g er til fattige var en viktig post hos d em . Jo h a n n itte rn e i Ju ra -o m rå d e t i Ø st-F rankrike brukte i 1338 o m tre n t en femtedel av det brødrene selv brukte til m a t til alm isser og m at til d e fattige. M en også verdslige jo rd eiere gav alm isser, øyensynlig ofte om trent like mye. K irkelige

Den aristokratiske livsførsel

institusjoner i E ngland fører ofte opp store beløp til re tts­ saker, d e tte h ar nok også vært en viktig post for verdslige jordeiere. Ellers er d et ikke b a re biskop A nthony av D urham som gir in n try k k av at høygeistligheten la vekt på luksus og praktutfoldelse. M unkene i Cluny, som h a r etterlatt seg noen regnskaper fra m id te n av 1100-tallet, levde som sto r­ m enn. D e holdt m ange tjenere - ja, d e t v ar faktisk flere tjenere e n n m unker —og klosteret h a d d e stadig besøk av fornem m e personer som ble overdådig bevertet. Til tross for svære jo rd eien d o m m er i et av de mest fru k tb are om rådene i F rankrike, kjøpte klosteret ved m idten av 1100-tallet h a lv ­ p arten av de m atvarene d e t brukte. M e n frem for alt ble d e t an v en d t store beløp p å utsm ykning av kirken og p å gudstjenester. H er ligger den viktigste forskjell i forhold til verdslige jordeiere: R ikdom m en skulle brukes til Guds ære. M en også h e r ligger sam m e tankegang til g ru n n som hos d e t verdslige aristokrati: G u d er en fyrste som skal tjenes gjennom overdådig praktutfoldelse, og klosteret er h an s hoff p å jo rd en . S am m enligner vi overklassens og bøndenes tilværelse u t fra våre forutsetninger, blir vi slått av urettferdigheten i systemet og av kontrasten mellom det store flertalls fattig ­ dom og overfloden og sløseriet hos et lite m indretall. Slike tanker v a r ikke frem m ede for sam funnskritiske retninger i sam tiden heller. M en i tidens offisielle tan k eg an g var d e n n e ulikheten uttrykk for G u d s vilje, slik d e n var form ulert i læren om d e tre ordener.

59

Turneringer var et viktig innslag i en adelsmanns liv. De var god krigstrening og kunne også gi ære og rikdom. Til å begynne med kunne turneringene ligne virkelige slag, med grupper av riddere som kjempet mot hverandre. Etter hvert ble individuell kamp vanligere, til­ skuere kom til, og seierherren m ot­ tok prisen av en fornem kvinne, i pakt med høymiddelalderens dyrkelse av den romantiske kjæ rlig­ het (se s. 3 20ff og illustr. s. 250). Den turneringsscenen som er gjen­ gitt her, finnes på en eikekiste fra middelalderen.

Motstående side: «Ridderen fra Bamberg», som antagelig forestiller en fyrste eller konge, finnes i dom ­ kirken i Bamberg i Vest-Tyskland og er laget i midten av 1200-tallet. Her er det de kultiverte og forfinede sider av ridderidealet som kommer til uttrykk, i samsvar med den større vekt man på 1100- og 1200-tallet la på høviskhet, dannelse og selvbeherskelse. Kunstnerisk er statuen et uttrykk for den nye interessen for naturtro gjen­ givelse i gotisk kunst. Det er bevegelse i skikkelsen - dvs. i hode og overkropp, mens underkroppen og hesten er nokså stive.

§1 wBg

l

£ ) |

i

f

é

m

wl

O S

o

««Ml

11 mA

Fyrster og geistlige samlet til middag. Her er det Edvard 3.s sønn, John of Gaunt, som er Johan 1. av Portugals gjest under for­ handlingene om en traktat mellom Portugal og England i 1386. Samtidig miniatyr, nå i British Library, London. Velstanden blant tidens overklasse kom ikke minst til uttrykk i overdådige måltider. Da hertugen av Milano i 1368 holdt bryllup for sin datter, som giftet seg med en sønn av kongen av England, ble det servert atten retter, blant annet: Forgylt spegris«med ild i munnen». Forgylte havsnegler. Forgylte harer med forgylte øyne. Forgylt gjedde. En stor forgylt kalv. Forgylt ørret. Deretter en rekke forskjellige fisk- og kjøttretter. Mellom hver rett ble det delt ut kostbare gaver til gjestene.

r iJ ll

®

1'

r\

a Æi ■

!'! j

iw

e s&

B etrakter vi forholdene fra et rent økonom isk synspunkt, er det påfallende at de som eier produksjonsm idlene, b a re i meget liten grad er engasjert i selve produksjonen. H e r uttrykker læren om de tre ordener og regnskapstallene sam m e realitet: Aristokratisk livsførsel b ety r at m an b ru k er sin tid til a n n et enn å produsere m at, og sitt overskudd til forbruk, ikke til ny investering. En ekte aristokrat, som biskop A n th o n y av D u rh a m , er opptatt av ære. Æ re betyr å ha herredøm m e over m an g e m ennesker, å kunne reise ru n d t m ed stort følge av g o d t utstyrte og væ pnede m enn, å kunne sitte m ens andre m å stå, å ha rå d til å kjøpe de kostbareste tøyer og holde d e overdådigste fester og å vise storslått gavm ildhet. Æ re k a n likevel ikke betraktes løsrevet fra økonom iske og politiske realiteter. G avm ildhet er et m iddel til å sikre lojalitet hos u nderordnede og allianser m ed sideordnede eller overordnede, å h a stort følge gir militær og politisk styrke. O g stort jordegods og herredøm ­ me over m ennesker er b å d e et m iddel til å realisere en aristokratisk livsførsel og et m ål i seg selv. Selv om aristokra-

ten derfor ikke deltar i den daglige drift av sitt gods, er h a n fullt klar over at dette er hans viktigste ressurs og uløselig knyttet til h an s stilling som aristokrat. F o r d e store kirkelige jordeierne tilh ø rer godset G u d eller en helgen og blir vernet m ed strenge sanksjoner m ot overgrep fra lekfolk eller avhendelser fra em betsinnehaverne. F or d e verdslige jo rd ­ eierne er det nøye forbindelse mellom slekt og jord, og hensynet til jordegodset g rip er direkte in n i den enkeltes og fam iliens liv.

Adelsfam ilien D et er en stor ulykke hvis en storm ann d ø r og etterlater seg fem sønner, h eter det i K ongespeilet, skrevet i Norge i 1250årene. « D a blir rik d o m m e n hans d e lt i fem deler, og h ele hans verk b lir veltet o v eren d e, og slekten h an s blir m in d re v e rd , fordi h v er av sønnene b a re h a r fem tep arten av den m a k te n h a n h ad d e av sin eiendom m en s h a n le v d e . . . M e n enda større forskjell blir d et o m h a n ikke e tte rla te r seg noen sønn n år h a n d ø r, m en like m a n g e d ø tre som jeg n å h a r reg n et o p p sønner. O g d en aller største forskjellen b lir d et om d er v erk en er sønner eller d ø tre etter h a m , og d et skulle h en d e at rik d o m m en hans b lir d elt i sm å p a rte r m ellom fjern e slektninger.»

I N orge, h v o r skillet m ellom adelen og befolkningen for øvrig v ar m in d re skarpt en n i S entral-E uropa, var d e tte pro b lem et fortsatt uløst p å 1200-tallet. I S entral-E uropa h ad d e d erim o t løsninger tvunget seg fra m de fleste steder, løsninger som gav fam ilien større m uligheter til å o p p re tt­ holde sin posisjon, m en som sam tidig krevde disiplin og offer av d en enkelte. H ele godset gikk i arv til eldste ektefødte sønn. Løsningen slo først igjennom hos konger og større fyrster, og spredte seg så etter hvert nedover i aristokratiet. Parallelt m ed dette ble slektsstrukturen en an n en en n før. M ens m an i tidlig m id d elald er hadde h a tt store, forgrenede slekter som o p ptrådte sam m en i konflikter og der alle m edlem m er av en generasjon v ar likestilte, ble n å fam ilieenhetene m indre. K ontakten m ed sideleddene ble svakere, det var slektskap i rett opp- og nedadstigende linje som først og fremst betydde noe. O g kjernefam ilien ble etter h v ert den vanlige husholdsenheten. H vorfor d en n e fo ran d rin g en skjedde, h a r forskningen h ittil ikke kunnet gi noen fullstendig forklaring på, men d en har å p e n b a rt sam m en h en g m ed frem veksten av fast konsoliderte adelsterritorier, m ed at godset ble en stat. P å 1000- og 1100-

62

De tre ordener

Dette bibelske motivet fra en middelalderminiatyr viser tidens kjernefamilie. Jomfru Maria ved veven, Josef med høvelen og Jesusbarnet i gåstol.

tallet var adelen m er e n n noen gang før eller senere avhengig av jordegods. V erk en kongstjenesten eller ero b ­ ring og p ly n d rin g i grenseom rådene gav særlige m ulighe­ ter. I neste om gang h ar lensvesenet forsterket denne o rd n in ­ gen og b id ra tt til at den spredte seg over større deler av E uropa. N å r jordegods ble gitt i len, var d et nemlig ofte forutsetningen fra herrens side at det ikke skulle deles mellom arvinger, for at h erren s kontroll over lenet og de ytelser h a n h ad d e krav p å - særlig m ilitærtjeneste - ikke skulle reduseres. D et n o rm ale hushold in n e n aristokratiet v a r altså kjerne­ familien, m a n n , hustru og b a rn . Det var m edlem m ene av denne fam iliens eksistens som skulle sikres, og fam iliem ed-

Sverdet og tenen

63

lem m ene v ar selv den viktigste innsatsen i d e t spillet som skulle til for å oppnå dette. Sønnen skulle b å d e overta godset og føre arven videre. H a n m åtte derfor sikres et standsmessig ekteskap, m en ikke p å et så tidlig tidspunkt at godset i lang tid m åtte forsørge to familier. D ø tren e hadde ikke krav på arv så lenge det fantes sønner, b a re p å medgift. D e var en viktig ressurs n å r d e t gjaldt å skaffe familien allierte. O g de var en viktig ressurs for den fam ilien de ble giftet inn i, selve m iddelet til å sikre dens videre eksistens.

Sverdet og tenen Både m enn og kvinner i aristokratiet var p å d en n e m åten redskaper til å videreføre fam iliens gods og posisjon. M en m an n en var sam tidig m er enn et redskap. D et som først og frem st skilte adelen fra vanlige folk, var en typisk m annlig aktivitet, krigen.

En adelsmann gir sin datter til ekte. Hans hustru, med hodelin som tegn på sin ekteskapelige stand, gir sitt samtykke. Spansk miniatyr fra slutten av 1100-tallet. Særlig i de høyere klasser - hvor ekteskapet innebar en overføring av gods og politisk makt - var det foreldrene som arrangerte forbindelsen. Kirken insisterte likevel på at partene selv måtte gi sitt samtykke for at ekte­ skapet skulle være gyldig. Derimot forlangte den ikke vigsel i kirken, selv om dette etter hvert ble det vanlige.

64

De tre ordener

«Jeg elsker den g lad e påsketid, som b rin g e r fram b la d e r og b lo m ste r, og jeg elsker fuglenes glade san g , som lyder g jen n o m u n d ersk o g en . M en jeg elsker også å se te lt sp red d utover m ark en e. O g d e t g ir meg sto r g led e å se rid d e re og hester stilt o p p i s la g o r d e n ___ J e g skal si deg, jeg fin n e r ingen slik g le d e i m a t eller i vin eller i søvn, so m over å h ø re ro p e t «G å p å, g å p å» fra begge sid er og v rin sk in g e n av stridshester som h ar m istet sine ryttere og skrikene p å « H je lp , hjelp», so m å se m enn, b å d e høye og lave, sty rte i gresset o v er grøftene, og over til slutt å se d e døde, m ens d e en n å h a r s tu m p e n e av lanser m e d vim pler p å i siden.»

Slik san g den franske dikteren og adelsm annen B ertran d de B orn i a n n en h a lv p art av 1100-tallet. F o r adelen var krigen en livsform , som gav ære, rikdom og fysisk utfoldelse. F ra de var g anske unge, ble guttene trenet i ridning og k am p , og n å r d e e tter 10-12 års intens trening v a r fullt utlæ rt i 18-20å rsald eren , m ottok d e ridderslaget og ble innlem m et i krigernes fellesskap. D eretter fulgte å r på v andrin g og i tjeneste hos fyrster og a n d re adelsm enn. For m ange, de som ikke k u n n e arve fam iliens gods, k u n n e denne v and rin g en bli livsvarig. Det er særlig deres tan k e r B ertran de B orn gir u ttry k k for. For dem v a r krigen den eneste m ulighet. V a r de dyktige og heldige h er, kunne de kanskje bli gift m ed en rik a rv in g eller de kunne få fast tjeneste hos en konge eller større fyrste. M ange innen denne gruppen søkte sin lykke i det frem m ed e, i kam pen m ot kristenhetens fiender. D er kunne de forene trangen til gods og ære m ed bevisstheten om a t de k jem p et for kristendom m ens sak. F o r adelssønner som var arv in g er, begynte g jerne en roligere periode når de giftet seg og slo seg ned p å familiens gods. D en rolige perioden k u n n e bli avbrutt av korstog eller krig i en konges eller større fyrstes tjeneste, eller av kam p m o t andre adelsm enn for å forsvare slektens og godsets interesser. O g fortsatt var det d e n militære opplæ ring og o ppgaven som kriger som gav adelsm annen h a n s plass i sam funnet. K v in n e n var d erim o t i prinsippet et rent redskap. Som d a tte r avhang hennes verdi av hennes m ulighet p å ekte­ skapsm arkedet, som hu stru av hennes evne til å føde b arn. N å r d e t gjaldt det første, spilte nok utseende og personlige egenskaper en viss rolle, men det viktigste var fam iliens status og ressurser. H vis hun var arving, fordi fam ilien ikke h a d d e sønner, steg hennes verdi, og h u n kunne regne m ed en p a rtn e r fra en m ektigere familie e n n hennes egen. D et viktigste kravet til h e n n e selv var at h u n m åtte være jom fru. F am iliens unge piker ble derfor strengt bevoktet, de h ad d e soverom i øverste etasje, mest m ulig utilgjengelig. O fte ble

^i*-»*r-

3i

I 1rj

K*jT|jLj 7a.

153

'~4w «lu-- Ai

9® "w. ■air jhQyj. hgfe&jÅm■9%ivé^W B o p mi% v ' .m IS fV ? ,A%

rettferdige pris». Reglene var strenge - b lant a n n et med forbud m ot å ta ren te - og en kjøp m an n som fulgte dem til p u n k t og prikke, ville neppe h a særlig jordisk suksess. M en i m otsetning til tidligere var h a n d e l i prinsippet anerkjent som en lovlig virksom het som k unne drives p å en etisk forsvarlig m åte. E kteskapet v a r den livsform som fremfor alt karakteriser­ te lekfolk til forskjell fra geistligheten og d e n norm ale livsform for folk flest. Teologene v a r også m eget o p p tatt av d et, m en vesentlig fra et rent juridisk synspunkt, spørsmål om gyldighet, annullering osv. Ekteskapet som livsideal h a d d e en lite frem tredende plass. D et fikk likevel en noe høyere status p å 1200-tallet e n n tidligere. T h o m as av A quino og endel an d re teologer betraktet ikke lenger det seksuelle sam liv som syndig i seg selv. D ette hen g er dels sam m en m ed en m er positiv v u rd erin g av den skapte natur

St. Georg med dragen. Maleri fra 1200-tallet av «den annen mester» i kirken San Zeno M aggiore i Verona. St. Georg var en kristen soldat av fornem ætt som skal ha lidd martyr­ døden i 3 0 6 .1høymiddelalderen oppstod i tillegg den legenden at han skulle ha befridd en prinsesse - som ble voktet av en drage - ved å kjempe mot og drepe dragen. Georg ble dermed det perfekte uttrykk for tidens ridderideal, den tapre kriger som hjelper kvinner i nød.

154

Geistlighet og lekfolk

Himmelstigen. Ikon fra 1 0 0 0 1100-tallet i Katarina-klosteret i Sinai. M otivet bygger på en alle­ gorisk tolkning av Jakobs drøm i 1. Mos. kap. 28 og var meget populært i klostermiljøer, særlig i den gresk-ortodokse kirke. Fra 1100-tallet er det kjent også i vest, både i skrift og bilder. De tretti trinnene symboliserer de tretti årene Jesus levde på jorden, og samtidig representerer de u tvik­ lingen i livet som kristen. Men farer truer hele veien mot de stadig høyere dyder. De som snubler, rives ned i avgrunnen av djevlene.

fr"

yjjup1.■ -c .

En troendes død. Fransk tresnitt fra 1493. Mannen har stolt på den kors­ festede Kristus, er blitt trøstet av en munk og holder et stort vokslys i hånden. Hans sjel, i skikkelse av et barn, blir mottatt av englene, mens djevlene med ord og bevegelser gir uttrykk for skuffelse og raseri over at deres bytte er unnsluppet.

(se s. 287 f), dels m ed utviklingen av selve syndsbegrepet. N å r m a n m ente a t synd bestod i ond vilje, ble det problem atisk å reg n e som syndig en uunngåelig virkning (lystfølelsen) av en handling som v a r nødvendig for et ak sep tab elt formål (sam leiet). D et v a r også tendenser til å frem heve det rent åndelige fellesskap mellom ektefellene, ten d en ser som ble videreutviklet i senm iddelalderen og i reform asjonstiden i idylliseringen av familielivet og det borgerlige ekteskap, som nå i større g rad var blitt « p riv at­ sfære», atskilt fra d e n «offentlige sfæren». Men fo rtsatt var den ugifte stand d e n høyeste og ekteskapet næ rm est en nødløsning. U tviklingen gikk altså i to, tilsynelatende m o tsatte ret­ n in g er. For det første søkte m an å allm enngjøre geistlighetens religion, for d e t a n d re søkte m a n å bygge opp en særlig

Folkets religion

155

etikk og religionsutøvelse for lekfolk. Den nye fo rm en for etikk og religiøsitet i høym iddelalderen gjorde d e t m ulig å forene disse idealene. V ekten p å d e t indre liv og sinnelaget gjorde at m an i hovedsak kunne stille de sam m e krav til lekfolk som til geistlige, sam tidig som m an erk jen te deres særegne oppgaver og livssituasjon.

Folkets religion I prinsippet h a d d e derm ed den religiøse elite, tross sin m eget spesielle livsform, utviklet en religiøsitet som ikke b a re var begrenset til denne spesielle livsformen, m en var for alle. I hvilken g ra d var det så faktisk forbindelse m ellom elitens og folkets religion? I utgangspunktet kan vi sikkert gå u t fra at det da, som til andre tider, bare var et m in d retall som virkelig var personlig grepet av kristendom m en. Det ser til og m ed u t til å gjelde innenfor den kirkelige elite, det gjelder enda m er for folk flest. M en befolkningen v a r likevel k n y ttet til kirken m ed m ange og sterke bånd.

E n forkynnelse som denne har utvilsom t gjort in n try k k på lan g t flere enn d em som var personlig grepet av kirkens budskap. K irken h a d d e nøklene til frelsen, g jen n o m sine sakram enter, særlig dåp, skriftem ål og nattv erd , og ved b ø n n er og an d re hellige handlinger. O gså her i livet kunne den yte hjelp. D en velsignet m arker og jordbruksredskaper og arran g erte prosesjoner til vern m ot uår og pest. Den m ø tte m enneskene m ed sine ritu a le r og sak ram en ter ved avgjørende faser i livet, fødsel, overgang til voksen alder, ekteskap, død. F lertallet av m iddelalderens m ennesker har væ rt troende i den forstand at de, særlig når døden næ rm et seg, h a r følt behov for de tjenester kirken på d en n e m åten k u n n e yte. M aterialet fra den lille sørfranske landsbyen M on taillo u , h v o r vi h ar b evart detaljerte forhør av en rekke av innbyg-

En døende mottar alterets sakra­ ment. Miniatyr i et fransk håndskrift fra 1200-tallet. Nå i Bibliothéque Nationale, Paris.

«i»»— .. 4"»..

« K ro p p e n svekkes, d ø d e n næ rm er seg. S lektninger o g v en n er k o m m e r og sier: «Beskikk d itt bo.» . . . O g så sender d e b u d etter p resten . O g presten sier til ham : «V il d u gjøre b ot for alle dine synder?» H a n svarer: « Ja, d et vil jeg.» «V il d u m ed d e m id le r du h a r, yte erstatning for d et d u h a r g jo rt og for d et d u h a r ta tt fra d in e m edm ennesker v ed svik og b ed rag ?» H a n svarer: « N ei.» O g p resten sier: « H v o rfo r ikke?» « F o rd i jeg h a r o v erlatt a lt i m ine slektningers og v en n ers h ender.» O g h a n begynner å m iste talens b ru k , og slik d ør d e n n e elendige. . . . O rm e n e eter k ro p p e n , og slik forspiller h an k ro p p og sjel i dette k o rte liv og går til h elv ete, hvor h a n skal pines u te n en d e.»

1 56

Geistlighet og lekfolk

gerne i inkvisisjonsprotokoller fra om kring 1320, gir et v ariert inntrykk av religiøse holdninger. G jennom snittsreligiøsiteten blir antagelig godt karakterisert av en vever i en av nabolandsbyene: « Jeg er en god k risten , katolikk og tro en d e. Jeg b e ta le r tien d e og førstegrøde, jeg g ir alm isser til K risti fattige, jeg d r a r p å pilegrim s­ reiser som en god k risten.»

D ette er en tradisjonell, upersonlig religion, d e r troen uttrykkes i bestem te ytre handlinger. I M ontaillou h a r m an kjent de viktigste læresetningene og kunnet d e sentrale bønnene, F ad er V å r, Trosbekjennelsen og Ave M a ria , og d e lta tt i kirkens viktigste serem onier. M an h a r sam tidig h a tt et ganske fritt forhold til kirkens n o rm er og bud. F orholdet til biskopen var kjølig, og m an m o tsatte seg tienden og kirkens øvrige økonom iske krav. K irkens strenge seksualm oral h a r gjort lite inntrykk. F orbudene m o t ekte­ skap m ed fjerne slektninger ble ikke respektert. U tenom ekteskapelige forbindelser - bortsett fra utroskap - ble ikke b etrak tet som n o en synd. E n kvinne som h a d d e stått i forhold til landsbyens meget m angfoldige sogneprest, u t­ trykte seg slik: « D en gangen h a d d e jeg glede av d e t, og presten også . . . d a syntes je g ikke at jeg sy n d et. . . . M en n å h a r jeg ikke n o en g led e av det m e d h am lenger. O g hvis h an lå m e d m eg nå, ville je g synes a t det v a r en synd.» En kirkelig prosesjon. Margillustrasjon i et fransk håndskrift fra 1200tallet, nå i Bibliothéque Nationale, Paris. Under kirken sees to vanføre som følger prosesjonen i håp om helbredelse. Den ene aker seg fram på en skammel.

E n sam m enligning m ed forholdene i de sam m e om råd en e p å 1600-tallet ty d er på at m oralnorm ene v a r b litt mye strengere da. D et er i det hele ta tt m ye som tyder p å at både d et religiøse engasjem ent og respekten for kirkens ytre

Vekkelsesbevegelser

n o rm er og b u d v a r større etter reform asjonen e n n i m iddel­ ald eren , både i katolske og protestantiske land. D e t kan ha sam m enheng b å d e m ed bedre presteutdannelse og med sterkere offentlig m yndighet. Selv om det utvilsom t var av stan d m ellom elitens og folkets religion, gir m aterialet fra M ontaillou likevel inn­ trykk av at denne avstanden v ar m in d re enn m a n ofte har forestilt seg. F or d et første var religionen i alt overveiende g rad en frelsesreligion. Det forekom nok at m a n tok i bruk kirkelige serem onier eller rent m agiske ritualer for å skaffe seg hjelp i dette liv, m en religionens hovedfunksjon var å hjelpe en til å o p p n å frelsen i det neste. For det a n d re hadde m an ofte et personlig forhold til religionen i den forstand at m a n tok stan d p u n k t til dens læ resetninger og ofte diskuterte d em . Ffoldningene her var m eget varierte. N o e n trodde ikke i det hele tatt. E n skeptiker u ttry k te seg slik: «Skal vi bli levende igjen m ed denne kroppen og disse bena? For en idé! D et tror jeg ikke noe på.» E nkelte gikk e n d a lenger. E n b o n d e stod p å landsbyens torg og forklarte for sine sjokkerte naboer at h a n verken tro d d e p å sjelen, him m el eller helvete og beskrev i meget konkrete og drastiske ordelag a t K ristus var b litt til på a k k u ra t sam m e m åte som alle a n d re m ennesker. A n d re var personlig grepet av kristendom m en. E n from kvinne lærte sin niese, som h a d d e religiøse problem er, følgende bønn, som hun skulle be u n d e r messen: « H e rre , sann G u d og san t m e n n esk e ,. . . d u som ble fø d t av jom fru M a ria u te n synd og som led og d ø d e p å korset, som fikk naglene g je n n o m h en d er og fø tter og h o d et k ro n e t m ed to rn e r o g din side gjen n o m stu k k et av et spyd, så blod og v a n n ran t u t . . . gi meg en d rå p e av d ette v a n n e t, så det kan ren se m itt hjerte fra u re n h e t og synd.»

H e r m øter vi ikke bare en personlig bønn —eller h a r hun lært den av en prest? —m en den sam m e konsentrasjonen om d en lidende Frelser som er typisk for elitens religiøsitet på 1200- og 1300-tallet. V ekkelsesbevegelser In n try k k et fra M ontaillou er sam m ensatt, m e n peker likevel i retning av at det ikke v a r noen a v g ru n n mellom elitens og folkets religion. N å er M ontaillou i flere henseen­ d er et spesialtilfelle, det er nettopp derfor vi vet n o e om det. L an d sb y en var religiøst splittet m ellom kjettere og katolik­ ker, og det m å h a gjort det religiøse engasjem ent sterkere og

157

Kristus kommer ridende på et esel. Figuren er skåret i tre ca. 1200, er 117 cm høy og har vært brukt i religiøse prosesjoner, spesielt på palmesøndag. Den stammer fra kantonen Schwyz i Sveits og finnes nå i Landesmuseum, Ziirich. St. Nikolaus velsigner en syk. M iniatyr i et fransk håndskrift • fra slutten av 1200-tallet. St. Nikolaus Var biskop i Lilleasia på 300-tallet og ble en av middel­ alderens aller mest populære helgener. Han er skytshelgen for apotekere, jurister, bakere og sjø­ menn, men først og fremst for barna. Hans festdag er 6. desember. I engelsktalende land feires han som Santa Claus, helgenen som bringer barna julegavene.

158

Geistlighet og lekfolk

Motstående side: Klagen over den døde Kristus. Maleri fra 1300-tallet i San Giorgio i Venezia, nå i Metropolitan Museum of Art, New York. Dette sterkt følelsesladede bildet er karakteristisk for religiøsi­ teten m ot slutten av høymiddel­ alderen, særlig på 1300-tallet. Den intense sorgen hos personene Maria er nærmest bevisstløs - blir ytterligere understreket ved den totalt likegyldige holdningen hos de to mennene i bakgrunnen, som har hjulpet til med å få Jesus ned fra korset. Kunstneren har her konsen­ trert seg om å gjengi følelsene gjennom ansiktsuttrykk, mens han har lagt liten vekt på figurfram ­ stillingen. Sammenlign med Giottos bilde med samme motiv s. 311.

tv u n g e t den enkelte til å ta stan d p u n k t. På den a n n e n side lå o m rå d e t avsides, og m an skulle tro at befolkningen der var m in d re påvirket av elitens religion enn befolkningen på m er sentrale steder. D e t skulle derfor være grunn til å regne m ed et betydelig religiøst engasjem ent også hos d e n alm in­ nelige befolkning. D e tte inntrykket bekreftes av de religiøse vekkelsesbevegelsene. Slike bevegelser begynte i Italia allerede u n d e r investitu rstrid e n . Et typisk eksempel er p a ta ria e n i M ilan o , som utløste striden i 1075 (se s. 101). I begynnelsen a v 1000tallet og igjen fra o m k rin g 1150 o p p sto d det nye bevegelser, re tte t m ot den offisielle kirke, ikke b a re mot geistlighetens livsførsel, men også m o t kirkens d o g m er. K jetterbevegelsene var av to typer: D en ene v a r valdenserne, som essensielt v ar en kristen bevegelse, som krevde tilbakevenden til et enklere og m e r apostolisk liv, og forkastet en rekke a v kirkens d o g m er som de m e n te ikke stem te m ed Bibelen, altså en slags forløper for d e n senere protestantism e. D en an d re var k a th a re n e (dvs. d e rene, av gresk katharos, ren) —derav ordet k je tte r - som tross innslag av kristendom helst m å betraktes som en ikke-kristen reli­ gion. D eres lære v a r i slekt med oldtidens m anikeism e, som A u g u stin en periode v ar tiltrukket av. De opererte m ed et konsekvent skille m ellom ånd og m aterie, og h ev d et at m a te rie n var skapt av en antigud og derfor ond. D et var d e n n e bevegelsen som hadde tilslutning i M ontaillou. R ent teologisk atskilte d e n n e religionen seg selvsagt på avgjøren­ de p u n k te r fra katolisism en. M e n sam tidig h a d d e både k a th a re r og valdensere grunnleggende trekk felles m ed den offisielle kirkes religion. Også de la vekt på personlig om ­ vendelse, askese og verdensforsakelse, og religionen hadde selvsagt karakter av frelsesreligion. K ath aren e h a d d e sine biskoper og sitt presteskap og et e n d a strengere skille mel­ lom d e n religiøse elite, «de fullkom ne», og vanlige troende enn d e n katolske kirke. K ort sagt: O pposisjonen m o t kirken bestod ikke i en avvisning av dens oversanselige frelses­ religion, men sn a rere i en y tterligere radikalisering av d e n n e typen religion. In n e n fo r den offisielle kirke y tret d e religiøse bevegelsene seg særlig gjennom klosterordnene. Selv om det b a re var et fåtall som virkelig gikk inn i dem, h a d d e de store virkninger også utenfor, b la n t an n et gjennom predikanter som var u tg å tt fra dem. P å 1200-tallet k o m nye ordener til med b re d e re rekruttering. T iggerordnene, særlig fransiskanerne, fikk stor tilslutning, også fra d e n fattige del av befolknin-

gen. E n ny type ordensliv for k vinner kom til m ed beginerne, en bevegelse som oppstod i R h in o m rå d et og N ederland ene i begynnelsen av 1200-tallet og derfra sp red te seg over store deler av E uropa. O rd e n e n bestod av ugifte kvinner, som levde av sitt arbeid og viet sitt liv til b ø n n og gode gjerninger. D e avla ingen form elle ordensløfter og k u n n e i m otsetning til nonner forlate sin spesielle livsform n å r de m åtte ønske det. De h adde heller ingen organisasjon. V ed sitt arbeid løste de et hovedproblem i tidligere ordens­ liv for kvinner, nem lig det økonom iske. D en økonom iske spesialiseringen og fremveksten av en variert håndverksproduksjon i byene gjorde det m ulig for kvinner å livnære seg ved selvstendig næringsvirksom het, og disse m u lig h ete­ ne u tn y tte t beginerne til religiøse form ål. O gså tiggerordnene gav vanlige lekfolk nye m uligheter. F o r å im øtekom m e den store tilstrøm ning av folk som av forskjellige g ru n n e r ikke kunne bli ordinæ re m ed lem m er av tiggerordnene, ble d e t dannet egne ordener for lekfolk, hvor m a n ble m edlem av ordensfellesskapet og påtok seg visse religiøse forpliktelser, m en ellers førte et norm alt liv. F ransiskanerne og dom inikanerne var aktivt engasjert i forkyn­ nelse og sjelesorg og bidrog på d en n e m åten m ye sterkere enn den vanlige geistlighet til å bryte ned skillet m ellom elitens og folkets religion. B etrakter vi høym iddelalderens religiøse bevegelser sam ­ let, er det rim elig å se alle disse bevegelsene, b å d e i og utenfor den offisielle kirke, som u ttrykk for en fornyelse i retn in g av en frelsesreligion m ed vekt p å personlig om ven­ delse og engasjem ent. Særlig bybefolkningen ser u t til å ha væ rt m ottagelig for denne form for religion. Vekkelsesbevegelsene under investiturstriden oppstod i byene. K je tte rb e ­ vegelsene fra o m kring 1150 og utover, var også særlig u tb re d t i byene og langs handelsveiene, særlig b la n t h å n d ­ verkerne. I deler av Frankrike v a r ordet «vever» o m tren t synonym t m ed «kjetter». D a fransiskanerne, d o m in ik a n er­ ne og beginerne kom til på 1200-tallet, henla de også sin virksom het til byene, og ble m eget populæ re der. Vi kjenner ikke nøyaktig den sosiale sam m ensetning av disse ordnene, m en selve tilslutningen gjør det å p e n b a rt at m an g e fra de lavere klasser h a r vært engasjert, og disse klassene bestod for en stor del av håndverkere. D et kan da være naturlig å se en sam m enheng mellom religiøsitet og fam iliestruktur i disse miljøene: O ppløsningen av d et om ­ fatten d e slektsfellesskapet, hvor individet bare er et redskap i slektens kam p for levebrød eller m aktposisjon, led er til en

En opposisjon vokser fram

m er individualistisk holdning, også i religionen. Geistlighetens sølibat m å h a virket i sam m e retning. P å denne m åten blir det en sam m enheng m ellom det som u m id d e lb art fortoner seg som to h elt m otsatte utviklings­ trekk innen m iddelalderens religiøse liv: På d en ene siden en styrkelse av kirkens organisasjon, et økende skille mellom geistlighet og lekfolk og en styrkelse av geistlighetens prestisje som lekfolks hyrder og forvaltere av d e frelsende sakram enter, p å den annen side en økt vekt p å innholdet i form ene, p å den personlige bot og omvendelse og på den enkeltes personlige ansvar for sitt liv og sine handlinger. Frem veksten av en stor, kom plisert og internasjonal organisasjon, løsrivelsen fra slektsbånd og lokale bånd, b åd e gjennom sølibatet og de store, internasjonale og sentraliserte o rdnene kunne bety en frigjøring - eller isolasjon - alt etter som m an ser det, av individet som gav seg utslag i en m er personlig religiøsitet. D enne religiøsite­ ten utfoldet seg ikke bare innen d e n offisielle kirke. Den var også m ed på å skape bevegelser til støtte for reform paved øm m et u n d e r dets heroiske k am p tid . O g e n n å p å 1200tallet kunne tiggerordnene engasjere m ange p å denne m åten og —ved siden av inkvisisjonens m aktbruk —bidra til å overvinne kjetterbevegelsene.

En opposisjon vokser fram B åde geistlighetens organisasjon og interessefellesskap og befolkningens religiøsitet d a n n et grunnlaget for d e t kirkeli­ ge im perium u n d e r pavens ledelse. H er ble d e n vestlige kristenhet i høym iddelalderen sam let. G eistligheten treng­ te en sterk, enhetlig ledelse for å kunne forsvare sine interesser u ta d , og den trengte et overhode som kunne løse konflikter innad. Lekfolket var engasjert i kirken og kristen­ dom m en, gjennom riddervesen og korstogsbevegelse, gjen­ nom frykten for død og dom og tro en på at kirken gjennom sine nådem idler kunne bringe også synderne og de lunkne til frelsen, og gjennom personlig engasjem ent i religiøse bevegelser i og utenfor den offisielle kirke. F or pavens m aktstilling var d e t av avgjørende betydning a t han virkelig oppfylte disse to behovene. M o t slutten av 1200-tallet er det im idlertid tydelig at hans prestisje er i ferd m ed å svekkes, b åd e som religiøst overhode og som leder for geistlighetens interesseorganisasjon. D ette h a r for det første sam m enheng m e d at de to interesser paven var satt til å tjene, ikke var lette å forene.

161

Innocens 5., den første dominikaner på pavestolen. Utsnitt av en marmorstatue i kirken San Giovanni in Laterno i Roma. innocens het egentlig Pierre de Tarentaise og var fø d t i Savoia. Han etterfulgte Gregor 10. og var pave første halvdel av 1276.

162

Geistlighet og lekfolk

Djevelen frister Jesus. Glassmaleri fra ca. 1225 i katedralen i Troyes, nå i Victoria and Albert Museum, London. Jesus har vært fristet av djevelen hver dag under sitt firti dagers lange opphold i ørkenen, og har ingenting spist. Den siste dag holder djevelen fram en stein for Jesus og sier: «Er du Guds sønn, da si til denne stein at den skal bli til brød!» Men Jesus svarer: «Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene. (Luk. 4, 3 -4 .) Det er denne scenen som er gjengitt her.

K irk en s byråkratiske struktur og geistlighetens k a ra k te r av interesseorganisasjon frem m et p å len g re sikt ikke åndelig fornyelse. U nder investiturstriden h a d d e paven kunnet vekke begeistring m e d sitt krav o m kirkens frihet og om reform av det religiøse liv. Et e ta b le rt byråkrati k an ha m a n g e fordeler, m en det vekker sjelden begeistring. Den religiøse fornyelsen p å 1200-tallet v e n d te seg delvis m o t den offisielle kirke. Selv om kirken seiret over k jettern e og m a k te t å trekke tiggerordnene inn i sin tjeneste, ble 1200tallet likevel et vendepunkt. K irken stilte seg m er reservert til religiøse fornyelsesbevegelser. N o e n av beginerne og den m est radikale retn in g innen fransiskanerordnene ble u tsa tt for forfølgelse i begynnelsen av 1300-tallet. O g selv om k irk en for det m este tolererte religiøse bevegelser, in sp irerte den ikke lenger til dem . D e n religiøse fornyelse som foregikk utover i senm iddelalderen, kom i stigende grad til å foregå u ten fo r eller i periferien av den offisielle kirke. P å lengre sikt fikk det skjebnesvangre konsekvenser. F o r d e t andre v a r paven ikke b a re et redskap for geistlighetens og religionens interesser. Som andre fyrster i sa m tid en hadde h a n også sine egne m ål å forfølge. De

En opposisjon vokser fram

163

k u n n e variere fra p a v e til pave. T ross idealet om a t kirkens m en n og særlig p a v e n skulle være uavhengig av alle slektshensyn, h a d d e den enkelte p av e tilknytning til slekt, by eller nasjon, og d e tte kunne prege hans politikk i praksis. Frem for alt h ad de p a v e n som pave én dom inerende interes­ se, hensynet til sitt rike i M ellom -Italia. Som alle fyrster tren g te han, eller m ente han a t h a n trengte, en fast territoriell basis, m en som tidligere nev n t (se s. 129), h a d d e h a n ikke særlig suksess m ed det. M en tross sin territorielle og m ilitæ re svakhet seiret h an over sterkere m otstandere. H a n k larte å hindre den tyske keiseren i å kontrollere R o m a og å etab lere et sam let rike i Italia. F or å vinne denne seieren, m å tte han m obilisere sine ressurser som åndelig og kirkelig leder. H a n tok korstogstanken i b ru k , erklærte m o tsta n d e ­ ren for kjetter, la ekstraordinæ r korstogsskatt på geistlighe­ ten og gav alle m ulige innrøm m elser til fyrster som var villige til å støtte h a m . M en d e rm ed u n dergravde han sam tidig sin egen au to ritet. De opprørske engelske b a ro n e ­ ne gav i 1264 følgende uttrykk for sin oppfatning av saken etter at kongen h a d d e gitt paven hjelp i kam pen m ot Sicilia (ses. 212 f): « K o n g e n tok korset til h je lp for D et hellige l a n d . . . m en til s lu tt ble h an s lø fte . . . i strid m e d fornuften fo ra n d re t fra et k o rsto g m ot sarasen ern e, som er fien d e r av K risti kors, til angrep p å m e d le m ­ m er av d en sanne k ristn e religion.»

D en from m e L udvig 9., den hellige, av Frankrike, vendte lenge det døve øret til pavens ap p eller om hjelp, og de fyrstene som støttet h a m , gjorde det fordi det var i trå d m ed deres egne interesser, ikke fordi korstogsappellene gjorde inntrykk. Paven m a k te t ikke lenger å engasjere k rig ern e til støtte for sin sak. F ra slutten av 1200-tallet m istet også korstogene til D et hellige land sin appell. O gså innen geistligheten begynte reaksjonene å m elde seg. Biskopene reagerte, som de også tidligere h a d d e gjort, m ot sentraldirigeringen fra pavestolen. Den nasjonale geist­ lighet i land som F ran k rik e, T yskland og E ngland, reagerte m ot de pavelige em betsutnevnelsene, som favoriserte p a ­ vens italienske forbindelser, og m ot å m åtte avgi en stadig større andel av sine inntekter for å frem m e pavens politiske og m ilitæ re m ål i Italia . D enne opposisjonen h a r visse fellestrekk m ed den som vokste fram m ot verdslige herskere p å sam m e tid. E n konstitusjonalistisk teori ble stilt o p p m ot den absolutte m o n ark , paven. D en vitenskapelige kirkerett h a d d e fra 1100-tallet vært næ r knyttet til pavedøm m et, og m ange av de ledende

Fredrik Barbarossa svinger hatten til avskjed før han går ombord i skipet som skal føre ham og hans korsfarere det første stykke mot Det hellige land i 1189 (Det tredje kors­ tog). Miniatyr fra ca. 1500 i en krønike om kongene av Burgund. (Fredrik var gift med en prinsesse av Burgund.) Fredrik Barbarossa og hans menn vant mange seire i Lille­ asia, men i juni 1190 druknet den 67 år gamle keiseren da han skulle ri over elva Salef, nær Selevkeia.

164

Geistlighet og lekfolk

Biskop pålegger syndere bot. Miniatyr i et fransk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet, nå i Bibliothéque Nationale, Paris.

kirkerettslærde stod også direkte i pavens tjeneste. H oved­ tendensen i deres tenkning gikk også i retning av å fremheve pavens lederposisjon innen kirken. M en sam tidig utform et d e en teori som pekte i en a n n e n retning, n em lig læren om korporasjoner: B åde kirken og d e enkelte d eler av den er helheter, ikke b a re summen av enkeltindivider. Både kir­ ken og de enkelte deler av den er bygd opp p å en bestemt m åte, skal v a re ta bestemte form ål, og h a r sin leder, sitt hode, som skal frem m e dens interesser utad. P å det lavere p la n i kirken, for eksempel i forholdet m ellom biskop og dom kapittel, ble lederens forhold til korporasjonen inn­ gående analysert og diskutert, og det ble gjort h elt klart at lederen ikke v a r noen enevoldshersker, m en v a r satt til å v a re ta korporasjonens interesser og m åtte ta beslutninger i sam råd med m edlem m ene. P å topplanet var m a n noe mer forsiktig, m en p å 1100- og 1200-tallet ble d et m er og mer k lart at paven v a r nødt til å handle i sa m rå d m ed sitt rådgivende o rg a n , kardinalkollegiet. Neste skritt m å tte bli å o p pfatte hele k irken som en korporasjon, m ed rett til å d e lta i pavens beslutninger og kontrollere h a m . D et organet som m åtte utføre denne kontrollfunksjonen, var konsilet. I praktisk politikk nådde ikke denne tan k e n sin fulle utfoldelse før på 1400-tallet, men tendensene til en opposisjon m ot paven viste seg allerede på konsilene i L yon i 1274 og i V ien n e i 1311-12. O pposisjonen kom også til u ttry k k på en a n n e n m åte. I en av de m ange stridighetene in n en fransiskanerordenen på 1200-tallet h a d d e tilhengerne av den rad ik ale retning in n en ordenen nem lig fått m edhold av pave N ikolaus 3. (1277—80), og fryktet at senere paver skulle forandre avgjørelsen - h v a de også gjorde. F or å hindre d e tte hevdet d e at paven v a r ufeilbarlig. P oenget var altså ikke å hevde d e n nåvæ rende pavens ufeilbarlighet, selv om d e tte selvsagt også ble konsekvensen, men h an s forgjengeres. L æ ren vakte derfor ingen u m id d elb ar begeistring hos pavem aktens tilhengere. P å d e n annen side v a r det vanskelig å ta direkte avstand fra d en . E n ting v a r å unnlate å form ulere problem et og indirekte forutsette at paven k u n n e forandre sin forgjengers beslutninger, en an n en ting d irek te å hevde a t paven kunne ta feil, med de konsekvenser d e t ville få for d e n nåvæ rende paves autoritet. Læren fikk derfor økt utbredelse i tid e n som fulgte, selv om den ikke ble offisiell kirkelære før i 1870. Diskusjonen o m pavens ufeilbarlighet illustrerer et gene­ relt trekk ved m iddelalderens pavedøm m e. P avens herre­

Fra Canossa til Anagni

165

d øm m e over kirken var u ttry k t i lovs form . P a v e n var kirkens øverste lovgiver. H a n h a d d e bygd opp et im pone­ ren d e system av lover som h an s herredøm m e hvilte på. M en derm ed h a d d e han også b u n d e t seg selv. L o v en kunne riktignok i visse saker forandres, men det v a r likevel begrenset i h v o r høy grad p a v en kunne desavuere sin forgjenger u ten å svekke sin egen stilling. O gså av en annen g ru n n m åtte h a n overholde loven. H an h a d d e egentlig få m uligheter til å tvinge sine u n derordnede til å adlyde. R espekten for h a n s avgjørelser hvilte på at h a n v a r kirkens lovlige hersker. M e n loven inn eh o ld t ikke b are bestem m el­ ser om hans m yndighet, m en også om a n d re kirkelige em betsm enns og institusjoners. H a n hadde b etydelig frihet til å vise skjønn, tolke, dispensere og delvis forandre lovbestem m elser. M en han k u n n e ikke konsekvent sette seg u t over det regelverk som var bygd opp, uten å u ndergrave respekten for sin egen m aktstilling. I senm iddelalderen gikk paven ganske la n g t i denne retning. R esultatet ble at de lover paven og h an s jurister h a d d e utform et, i stigende grad ble brukt m ot h a m selv. D en økende opposisjon m ot paven innen k irk en i tiden om kring 1300 sk ap te ikke alene noen om veltning. M en mot slutten av 1200-tallet kom en ny faktor til. P av en s herre­ døm m e var b litt grunnlagt i et m aktpolitisk tom rom . På slutten av 1200-tallet fantes d e t ikke lenger noe slikt tom rom n år d e t gjaldt verdslig m aktutøvelse. I Ita lia hadde allerede i lang tid byene råd d over betydelig politisk m akt, som begrenset kirkens. I andre deler av E u ro p a v a r en sterk statsm akt vokst fram .

F ra Canossa til Anagni I 1296 var E n g la n d og F rankrike i krig. K o n g e n e i de to lan d hevdet a t d e kjem pet en rettferdig krig, som gjorde det tvingende n ø d vendig å skattlegge geistligheten, slik m an kunne gjøre n å r m an kjem pet m ot kristenhetens fiender. Paven, Bonifatius 8. (1294—1303), protesterte og forbød geistligheten å b etale skatt. K o ngene reagerte kraftig, fikk støtte av den nasjonale geistlighet og tvang p a v e n til retrett å re t etter. I 1301 brøt striden m ot den franske kongen Filip 4.- u t igjen, fordi en fransk biskop var b litt arrestert for forræderi. B onifatius grep inn til fordel for biskopen og frem hevet i en erklæring i sterke ordelag plikten til ubetin­ get lydighet m o t paven. R esu ltatet ble en p ro p ag an d ak rig av lignende dim ensjoner som u n d e r investiturstriden.

Pave Bonifatius 8. (1 294-13 03). Kobberstatue av M anno fra Bologna. Helfigurstatuer av ennå levende personer var forholdsvis sjeldne på denne tiden, og det kan godt betraktes som uttrykk for Bonifatius' herskerambisjoner at han lot seg avbilde slik, omtrent samtidig som han i bullen L/nam sanctam - rettet mot den franske kongen - fastslo pavens overhøyhet over alle verdslige herskere i klarere form enn det hadde vært gjort noen gang tidligere.

Avignon i Sør-Frankrike. U tsnitt av et stikk fra 1400-tallet. A t pave Johannes 22. (1316-34) og Benedikt 12. (1334-42) utvidet pavepalasset-øverst i b ild e t-ty d e r på at de regnet med at det «baby­ lonske fangenskap» kunne bli lang­ varig. Det varte fra 1309 til 1377. Muren og forsvarstårnene er også bygd mens pavene holdt til i Avignon. I forgrunnen nederst ligger katedralen fra 1100-tallet.

K ongen tok d e n n e gang i bru k en rekke virkem idler. T ra k ta te r, utform et av Paris-universitetets skarpeste hoder, påviste ved hjelp av Aristoteles’ filosofi den verdslige m akts uavhengighet av d e n geistlige. O m hyggelig nedskrevne beretn inger, bekreftet av vitner, p åsto d at paven h a d d e sin p riv ate djevel, som også het Bonifatius, og som h a n konfe­ rerte m ed før alle viktige avgjørelser. Paven ble beskyldt for kjetteri, hor og en rekke andre synder og for å ha m y rd e t sin forgjenger, Cølestin 5. (se s. 111). K ongen appellerte også til d e n «konstitusjonalistiske» opposisjon innen k irk en , og forlangte et konsil sam m enkalt for å døm m e p av en . H a n fikk støtte av den franske geistligheten, og prestene ag iterte for h a n s standpunkt i kirkene. F ilip 4. hadde også andre ressurser. H ans in n te k ter var større enn pavens, og han h a d d e væpnede m e n n og p a n sred e ryttere u n d e r sin kom m ando. Høsten 1303 drog en fransk styrke over Alpene, allierte seg m ed pavens m o tstandere i Ita lia og tok ham til fange i hans fam ilieresidens i Anagni. B onifatius ble befridd kort etter, m en døde en m åneds tid senere. H an s etterfølgere sluttet fred m e d den franske kongen og g av etter på alle vesentlige p u n k ter. O gså

f

i

i Ita lia ble pavens stilling svekket. F ranskm annen Clem ens 5. (1305-14) tok konsekvensen av dette og flyttet til A vignon, på grensen til det davæ rende F ran k rik e. Der h a d d e pavene sin residens i nesten 70 år (1 3 0 9 -7 7 ). D e to sakene striden stod om , representerer n e tto p p de om rådene hvor kirkens m akt n å ble begrenset. Korstogstanken, som h a d d e sam let den vestlige kristenhet under pavens ledelse, v a r svekket. R essurser og ideologisk m obili­ sering som v ar b ru k t m ot ytre fiender, ble n å an v en d t i k am p en m ellom de kristne statene. Den kirkelige rettshåndhevelsen v a r p å retur, først i de italienske byene, d eretter i statene i nord. D et ble ikke vanlig at ko n g er arre­ sterte biskoper, m en den videre utbygging av d e n verdslige rettshåndhevelsen i tiden som fulgte, skjedde p å bekostning av den kirkelige. Filip 4. tok senere et nytt skritt i denne retning. For å tilegne seg tem pelherreordenens rikdom m er, anklaget han ordenens m edlem m er for kjetteri og en rekke forbrytelser og fikk ved pavens hjelp lederne d ø m t og hen­ rettet og ordenen oppløst. K irkens strenge m id ler m ot kjet­ tern e var nå ta tt i bru k av staten m ot dens egne m edlem m er for politiske form ål. Fellesskapet i kirken og d e n vestlige kristenhet m åtte vike for verdslige m akters re n t politiske interesser. M en denne politikken h a d d e ikke sitt o p p h a v i de verdslige m aktene. Paven h a d d e i lengre tid selv ført en slik politikk i kam p en for sitt italienske rike. R ollene som ånde­ lig leder, den vestlige kirkes overhode, leder for geistlighetens interesseorganisasjon og italiensk territorialfyrste v ar ikke lette å forene. Derfor kom paven selv til å bidra til sprengningen av d en vestlige kristenhet.

Byen

Motstående side: Arbeid på markene utenfor Paris' murer. Utsnitt av hertugen av Berrys kalender for juni måned fra begynnelsen av 1400-tallet. I bakgrunnen sees kongens slott på Ile de la Cité. Dette anlegget ble sterkt utbygd under Filip 4. (1 2 8 5 1314), og det meste av bebyggelsen vi ser her, er fra hans tid. Kirken til høyre er Sainte-Chapelle oppført av Ludvig 9. og innviet i 1248. Kirken, som er rikt utsmykket med glass­ malerier, skulle være rammen om Kristi tornekrone, en relikvie Ludvig den hellige ervervet i 1239.

P å sam tidige b ild e r av m iddelalderbyen trer kon trasten m ellom by og lan d k lart fram. V i ser kornm arker, beitende kyr og bønder i a rb e id helt inn til selve bym uren reiser seg. Bak den skimter vi kirketårn, spir og høye hus m ed takkete gavler. T o v erd en er står side om side, uten den glidende overg an g m ed forsteder og industriom råder vi er v a n t til fra m o d ern e byer. I m a n g e europeiske byer gir m u ren e frem ­ deles et levende in n try k k av h v o rd an byen m å h a fortonet seg for den reisende for 7-800 år siden. D e n n e kontrasten i det ytre kan sees som u ttry k k for en d y p e re indre k o n trast, som ofte h a r vært frem h ev et i forskningen. Byen representerte et n y tt, dynam isk m iljø, et sted hvor flid og arbeid betyr m er enn adelskap og praktutfoldelse, og hv o r den ufrie bonden som u n n slip p er føydalsam funnets b å n d , kan få en n y start. Den sam funns­ form og kultur som ble skapt i byen, kom senere til å gi o p p h a v e t til det sam funnet vi selv lever i. N y ere forskning h a r påpekt at d e tte bildet på flere m åter er ensidig og overdrevet. Også i byene fantes standsskiller. R ik d o m og politiske posisjoner gikk i arv, likeledes ofte yrkestilhørighet. D e t forekom nok a t fattige slo seg opp, m en de aller fleste forble fattige hele sitt liv. I rent økonom isk forstand representerer heller ikke by en noe b ru d d m ed jo rd b ru k e t og føydalsam funnet. B øndene som d riv er jordbruk like under bym urene, kan godt h a sine h jem i byen. O g forutsetningen for byenes vekst ligger n e tto p p i føydalsam funnets inntektsoverføringer, veksten og spesialiseringen i jordbruket og økt kjøpekraft og nye behov hos den jo rd eien d e overklasse. E n reisende fra en annen verdensdel, fra en av de av an serte bykulturene i K ina eller d e t østlige m id d elh av s­ o m rå d e t, som kom til E uropa i høym iddelalderen , ville n e p p e bli overrasket over det brå skillet mellom by og land. B åde av forsvarsmessige og adm inistrative g ru n n er - tolloppkreving og lignende - trengte m a n m urer ru n d t byene, også i an d re verdensdeler. Snarere ville han undre seg over at forskjellen ikke v a r større, og over hv o r små og fattigslige de fleste av byene v ar. V i kan dan n e oss et inntrykk av dette

170

Byen

En italiensk middelalderby med de karakteristiske høye tårn. Maleri av Am brogio Lorenzetti fra 1330årene i Palazzo Pubblico i Siena.

g jen n o m M arco Polos skildring av den gamle kinesiske keiserhovedstaden H an g zh o u på slu tten av 1200-tallet (se bd. 5, s. 230 ff.). M a rc o Polo er her som ellers nøktern, presis og d e ta lje rt i sine beskrivelser. H a n vet ikke hvor m an g e innbyggere byen h a r, m en gir sine lesere et inntrykk av det ved å referere en opplysning fra en toller om de kolossale m e n g d e r pepper som daglig ble om satt. Den u tro lig e m en g d e n og u tvalget av varer forteller ikke bare om et stort innbyggertall og betydelig handel, m en også om d e t store a n ta ll velstående i b yen. Vi får også h ø re hvem de v elståen ­ de er. D et er b lan t a n n e t store h åndverkere m ed m an g e a n satte, som fortsetter i yrket fordi d e m å ifølge keiserens bestem m else, m en som kan tillate seg et liv i lediggang og raffinert luksus. M e n først og frem st er det de keiserlige em betsm ennene. D e rike bor i vakre hus langs sjøen, den store kanalen eller i hovedgaten og kan nyte byens og landskapets skjønnhet p å turer m ed vogn eller båt. T ro ss sin n ø k tern e tone er M a rc o Polo tydelig im ponert. M e n aller m est im ponert er h a n over den plan og orden som h ersk er i byen: D et er ti store hovedtorg, alle forbundet m ed byens b red e hovedgate og hovedkanalen. D et er brolegning, som gjør d e t lett å kom m e fram med vogn og m an kan bevege seg til fots uten å bli skitten eller sølete. O g innbyggernes liv er stre n g t kontrollert: V old og g atek am p er er ukjent, byen h a r effektivt politi, brannvesen og sykehus.

Byen

171

I flere europeiske byer finnes-det ennå rester av gammel «selvgrodd» bebyggelse. Disse middelalderhusene med renovasjonsrenne midt i gaten finnes i Rouen.

T an k en o m den ordnede, regulerte by v a r ikke frem m ed i M arco Polos E uropa heller. D en fantes i idealbildet av d e t him m elske Jerusalem i liturgi, diktning og fremfor alt i kirkekunsten. I beskjeden målestokk ble d en søkt realisert i noen av d e m ange byene som ble anlagt p å 1100- og særlig 1200-tallet. O gså byene i V esten kunne væ re vakre. M en d e var sjelden bygd etter n o e n regelmessig p lan . Den typiske m id d elald erb y var et v irv a r av tran g e gater og hus i forskjellig høyde, og tross forsøk fra m yndighetenes side p å å sørge for en viss orden og renslighet, v a r det ikke lett å bevege seg tørrskodd i gatene. M an m å tte være glad om m an ikke snublet i avfall eller fikk det tø m t over seg fra et av husene. O g byen v a r et urolig sted, h v o r sterke sosiale spenninger kom til u ttry k k både i vanlig krim inalitet og i feider og gatekam per m ellom borgerne. Den europeiske b y k u ltu r i m iddelalderen var i flere henseender m indre av an sert enn i a n d re sivilisasjoner, og likheten m ellom byen og landsbyen, b o rgen eller g å rd e n

172

Byen

En stor del av handelen, både nærog fjernhandel, foregikk på markeder som ble holdt til bestemte tider. Denne miniatyren fra 1300tallet viser Lendit-markedet som ble holdt nær St. Denis utenfor Paris. Biskopen av Paris foretar den høy­ tidelige åpning og gir markedet sin velsignelse. Her finnes en rekke boder, de i forgrunnen er øyensynlig permanente, mens de i bakgrunnen er satt opp for anledningen. Foran flere av bodene henger det symboler som viser hva man har til salgs. I bakgrunnen til høyre sees et verts­ hus, med krans som tegn. Ellers foregår det salg av tøyer, og bøndene kommer med sauer.

større. P å ett om råde skiller im idlertid de europeiske m iddelalderbyene seg sterkere ut fra om egnen enn byene i andre verdensdeler: D e utgjorde egne juridiske og a d m i­ nistrative enheter og v a r i stor utstrekning styrt av in nbyg­ gerne selv. Deres beskjedne størrelse, enkle utseende og m anglende plan og orden er nettopp u ttry k k for det: De v a r ikke se n tra for et m ektig im perium eller en adm inistrativ overklasse, ikke først og frem st sentra for forbruk, m en for handel og produksjon.

Det rike Nord-Italia Av de fem største byene i E u ro p a om kring 1300, byer m ed bortim ot 100 000 innbyggere, lå fire i N o rd -Ita lia , G enova, V enezia, M ilano og F irenze. Dette v ar E uropas ledende handelsbyer. Den fem te, Paris, var også en betydelig handelsby, m en dens høye innbyggertall skyldtes at d en sam tidig v a r hovedstad i d en sterkeste sta t i den vestlige kristenhet og at den h a d d e et stort og b e rø m t universitet. Også flertallet av de øvrige større byene lå i N ord-Italia. I alt regner m a n med 23 b y er m ed m er en n 20 000 innbygge­ re i dette lille om rådet. N est etter N o rd -Ita lia lå den største konsentrasjonen av byer i Flandern og R hin-om råd et. Disse to o m råd en e var se n tra for handelen m ellom landene

Det rike Nord-ltalia

om kring to store hav o m råd er, henholdsvis M id d elh av et m ed Svartehavet i sør og Ø stersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal i n o rd . Byene i N o rd -lta lia form idlet varestrøm m en mellom sentraene i sør og no rd og b a n d t d erm ed begge de to store h avom rådene sam m en i ett o m fattende handelsnett. Italienernes b ety d n in g innen d e tte handelsnettet lå ikke først og fremst i produksjon av varer. D e fleste handelsvarer i m iddelalderen v a r ubearbeidede eller lite b earbeidede v arer fra jo rd b ruk eller andre prim æ rnæ ringer, som fiske og skogbruk, og den typiske kapitalist v a r den som form idlet v a reb y ttet m ellom forskjellige regioner, mens h a n v a r lite engasjert i selve produksjonen, m o tsatt det som er tilfellet idag. N o rd -Italias n a tu rlig e fortrinn lå derfor ikke i n a tu rre s­ surser og egen produksjon, m en i sentral plassering innen et stort og vidstrakt o m råd e som fra et handelsm essig syns­ p u n k t h ad d e to viktige fordeler. F o r det første v a r det et m eget forskjelligartet om råde m ed store ulikheter i klima,

173

174

Byen

De høyere stenders klesdrakt i Norge ca. 1300. Utsnitt av et antemensale fra Odda kirke, nå i Historisk museum, Bergen. Motivmessig viser det ypperstepresten som skiller jomfru Marias foreldre Anna og Joakim. Anna bærer hodelin - tegnet på et hun er en gift kvinne - og ypperstepresten er iført en ekstra kostbar kappe utenpå kjortelen for å vise sin høye rang.

naturforhold, produksjon, sam funnsforhold og k u ltu r og d erm ed også store forskjeller i vareproduksjon, noe som skapte behov for varebytte. F o r det andre h a d d e om rådet gode transportm uligheter, takket være de to store havom rå­ d ene, og i n o rd de m ange seilbare elvene. D e t største problem et var forbindelsen m ellom regionen i n o rd og den i sør, som enten m å tte gå over høye fjell eller over en lang og nokså vanskelig havstrekning. M e n nettopp h er v a r ekspan­ sjonen i handelen størst, dels fordi disse regionene v ar særlig ulike innbyrdes, dels p å grunn av den store økning i folketall og velstand i regionen i nord. V anskeligheten m å tte derfor overvinnes, og italienerne var g o d t plassert til å gjøre det. O v e r land kn y ttet alpepassene forbindelsen m ellom Frank­ rike og T yskland. Sjøveien gikk gjennom G ibraltarstredet. H e r var ikke italienerne spesielt gunstig plassert, m en de h a d d e en viss n y tte av å være o m tre n t midtveis m ellom de store sentra lengst i øst og sjøveien i vest.

T ekstilhandelen D en 17. juni 1308 utstedte den norske kongen H åk o n 5. (1299—1319) en alvorstung forordning til sine m en n , der h a n foretok gjennom gripende reform er av forvaltningen,

oppfordret til lojalitet i en vanskelig situasjon —det var like før et k rig su tb ru d d - og a d v a rte mot forræ deri. M ot slutten føyde h an til følgende form aning: «N år d et g je ld e r klesm oter, d e r noen m enn e r d ristigere enn d e b urde, og d r a r dem inn i v å r t rike m ot v å r o g v åre forfedres bestem m else, så skal alle m e n n vite at vi fo rb y r a t noen h e re tte r skal h a a n n e n klesdrakt enn vi selv h ar og lar sv ein en e våre bæ re i vår egen g å rd . M en enhver som h eretter b ry te r v å r t p åb u d , d a ta r vi fra h a m n a v n e b o te n (dvs. ra n g som m edlem a v aristokratiet) og v årt v en n sk ap o m h an er v å r m a n n .»

F o ro rd n in g en er et eksem pel på den lovgivning angående luksus som vi finner over hele E uropa fra 1100-tallet av, og som på ulike m åter og u t fra forskjellige hensyn tok sikte p å å regulere klesdrakten. I d e tte tilfellet h a r kongen selv ønsket å være d en toneangivende p å dette o m rå d e t, og oppfattet konkurranse som noe bortim ot m ajestetsforbrytelse. E t m enneskes rikdom og status kom u m id d e lb a rt til uttrykk i klesdrakten, klær var kanskje det viktigste elem entet i den praktutfoldelse som h ø rte m ed til aristokratisk livsførsel. Blant den store m engde fattige i grå, skitne og fillete klær, strålte de rike bokstavelig talt i praktfulle farger, i klær av fineste ull, silke og pelsverk. Klærne skulle ikke bare være overdådige, de skulle også være m oderne. D et er uttry k k både for økende rikdom , raffinem ent og forbindelse m ellom land og religioner at m otene begynte å skifte fra 1100-tallet av. H er lå store m uligheter for h åndverkere og handels­ m enn. T ekstiler var så lette å tran sp o rtere at de k u n n e sendes over store avstander, og så billige a t de ble produsert

Handelsmenn fra Catalonia bringer varer fra Østen på kamelryggen. Utsnitt av en illustrasjon i Atlas Catalan fra 1375.

176

Byen

Tekstilindustrien var meget spesialisert. Vaskingen og prepa­ reringen av ullen ble regnet som den simpleste del av arbeidet og ble utført av det laveste sjiktet av arbeidere. Spinningen var det nesten alltid kvinner som tok seg av. Men det var spesialarbeidere som sørget for å renne veven og gjøre ullen i stand til veving. Endelig var farging et eget yrke (se illustr. neste side). Dette bildet er fra 1300-tallet og viser i forgrunnen en rokk og en garnvinne, i bakgrunnen en hori­ sontal vevstol. Rokken kom i bruk på 1200-tallet, muligens før, og erstattet da tenen (se illustr. s. 72) i industriproduksjonen. Vevstolen representerer en type som ble fu llt utviklet på 1200-tallet. Renningen er festet på flere stokker som skilles fra hverandre ved hjelp av pedaler (trøer), slik at tråden lett kan føres mellom dem. En vev av denne typen vevet tøyer som var bortimot to meter brede, og ble betjent av to personer, menn eller kvinner.

og solgt i store m engder. D e krevde større bearbeidelse enn de fleste andre handelsvarer, og dette kom binert m e d de store m en g d er som ble produsert, gav m otiv for å rasjo n ali­ sere produksjonen. T ekstilindustrien ble en foregangsindustri i m iddelalderen p å samme m å te som u n d e r d en industrielle revolusjon. D et m este av klærne, også for de rike, ble laget av ull. Pelsverk v a r dyrt og sterk t etterspurt og ble im p o rtert fra N ord- og Ø st-E uropa, silke ble im p o rtert via a ra b ern e fra K ina i begynnelsen av perioden, m en ble etter h v e rt p rodusert i det østlige og senere også i d e t vestlige m id d e l­ havsom rådet. Pelsverk ble gjerne bru k t til pynt på v an lig e klær, silke ved særlige anledninger. M e n det vanlige m a t­ erialet v a r ull. D et første sentrum for ullproduksjon til eksport v a r F lan d ern , et fruktbart og tett befolket om råde m ed g ode forbindelser til andre d eler av Europa, langs kysten m o t sør og nord, over kanalen til E ngland og langs de store elvene til T yskland og Frankrike. H e r var det også utm erket beite for sauer. P å 1200-tallet eksporterte F lan d ern tøyer over hele E uropa. For å tilfredsstille k u n d e n e, m åtte m a n ikke bare p ro d u ­ sere ull av god kvalitet, m a n m åtte også farge tøyene, og fargestoffene m åtte im porteres langveis fra, både fra n o rd og sør. D e n fineste rødfargen kom fra m iddelhavsom rådet. H erfra kom også alun, som ble brukt til å feste fargene. D et

Tekstilhandelen

177

Kleshandleren viser fram stoffer for sine kunder. Glassmaleri fra midten av 1200-tallet i katedralen i Chartres. Glassmaleriene i Chartres, og noen andre katedraler, er viktige vitnesbyrd om yrkesliv og laugsvesen i byene. Svært mange av disse maleriene er nemlig gitt av laugene og har et bilde av vedkommende laugs yrkesutøvere som «signatur» nederst. (Se også illustr. s. 77.)

J} / >v -■"

lif

WjAm I m

å

f A

y

11y 1w j j

I iyV

IL • • ■I fm

* m

j

ijUsdk

J

\ ‘/ å r n f E M 1* .1 ; . ijy f jr ti' éL /il 1 1: > »|L I i r\ I liL *1 v I

ble u tv u n n et i store m engder fra gruver i L illeasia av genoveserne og sendt nordover p å spesialskip. P å 1200tallet strakk ikke lenger Flanderns egen produksjon av ull til for å dekke etterspørselen, og m a n begynte å im p o rtere ull fra E ngland. S am tidig ble selve produksjonen effektivisert, ved hjelp av tre viktige tekniske forbedringer, valkem øllen, d en horisontale vevstolen og rokken. D enne effektiviseringen bidrog sam m en m ed det o m fattende handelsnettet til å gi kjøpm ennene en viktigere rolle i selve produksjonen enn før. K jø p m en n ene kontrollerte b å d e m arkedene, råvarene og e tter hvert også selve produksjonsm idlene. T il å begynne m ed solgte k jø p m annen råv arer og kjøpte ferdige stoffer, n å eide han v aren e gjennom hele produksjonsprosessen, m ens h ån d v erk eren ble redusert til en slags lønnsarbeider. I slutten av 1200-tallet hadde et m ektig handelspatrisiat b å d e den økonom iske og den politiske kontrollen i de flam ske byene, og slo med h a rd h å n d ned alle form er for opposisjon fra håndverkernes side.

Farging var det mest krevende arbeid i tekstilindustrien. Fargeren måtte ha grundig kjennskap til for­ skjellige fargestoffer og deres virkning på ulike ullsorter for å oppnå et godt resultat. Arbeidet var meget tungt og ble nesten alltid utført av menn. Utsnitt av en m iniatyr fra 1400-tallet.

178

Byen

I første halvdel av 1200-tallet v a r de italienske kjøpm en­ nenes rolle i d e n n e handelen å være form idlere mellom produksjonssenteret i nord og m arkedene i sør. P å m arke­ d e n e i C h am p ag n e kjøpte d e tøyer, fraktet dem over alpepassene og solgte dem i Ita lia og a n d re steder i m iddelhavsom rådet. Italienerne produserte også selv ull, m en den var av dårligere kvalitet enn den fra n o rd , og ble m est brukt til billige tøyer, b ereg n et på de lavere klasser i de italienske byene.

«Dristig» kvinnemote med peis­ kanter som statussymbol. Mosaikk fra midten av 1300-tallet i Markuskirken i Venezia. Motivmessig er det en fremstilling av Salomes dans for Herodes med døperen Johannes’ hode på et fat.

Italienske vevere M o t slutten av 1200-tallet å p n e t det seg im idlertid nye m uligheter for italienerne i n o rd . K jøpm enn fra Toscana, særlig Firenze, fungerte som oppkrevere av d e m ange ekstraskattene p av en e utskrev i denne tiden, og lånte ut p e n g e r til den engelske og franske kongen. D e h a d d e sine faste representanter der, h adde store utestående fordringer og fikk inn store beløp som ren ter og avdrag p å lån . D erm ed fikk de både m otiv og m uligheter til å engasjere seg sterkere i h an d elen i nord. Sam tidig g jo rd e den nye sjøveien rundt S p a n ia (se s. 33) d et lettere å frakte store varem engder m ellom nord og sør. D erm ed begynte italienerne å kjøpe ull d irek te i E ngland for å bearb eid e den hjem m e. En stor veveindustri m ed avansert «fabrikkproduksjon» vokste fra m i Toscana, igjen med F irenze som viktigste sentrum . T il forskjell fra F landern var im idlertid om setning og produksjon her d elt. P rodusentene var håndverkskapitalister m ed m ange arbeidere og produksjon i stor stil, som kjø p te råvarer og solgte ferdigvarer p å m arkedet hjem m e, m ens kjøpm ennene tok seg av im p o rt og eksport. R esu ltatet ble en krise for d e flamske kjøpm ennene. K risen ble ytterligere skjerpet av den engelsk-franske konflikten om kring 1300 (se s. 253), og førte til a t m ar­ ked en e i C ham p ag n e mistet m ye av sin betydning, og at italien ern e fikk en en d a mer d om inerende stilling i euro­ peisk handel enn før. Sam tidig førte den økede betydning av sjøveien til at Sør-Spania og P o rtu g al ble tru k k et inn i italienernes handelsnett, i første om gang som stasjon på veien nordover. O m k rin g 1300 v a r denne utviklingen bare såvidt begynt, m en d en kom til å d a n n e bakgrunnen for det neste store spranget i europeisk handels- og sjøfartshistorie, de store oppdagelsesreisene fra slu tte n av 1400-tallet.

Høymiddelalderens kapitalisme

Høym iddelalderens kapitalisme D et er vanskelig å si noe sikkert om d e m engder tekstiler og a n d re varer som ble om satt g jennom fjernhandelen, og d erm ed å beregne handelens økonom iske betydning. O m ­ k rin g 1300 b o d d e fortsatt over 90 prosent av befolkningen p å lan d et i hele E u ro p a, u n n ta tt i Italia, og de fleste m en­ nesker produserte d et meste av d e t d e trengte selv. D e t vare­ b y tte t de drev, foregikk først og frem st i m indre b y e r og på m arkedsplasser m ellom o m råd er innen sam m e region. E nkelte o m råd er im porterte korn langveis fra, m en største­ delen av fjernhandelsvarene var d e t de m er velstående som kjøpte. Folk flest v a r for fattige til å kunne kjøpe særlig mye. P å den an n en side skapte fjernhandelen store fo rm u er og gjorde de store byene til betydelige økonomiske og politiske m aktsentra. D essuten hadde h a n d elen ringvirkninger. Den gav m otiver til frem skritt, b åd e p å det organisatoriske og d et teknologiske om rådet. F rem skrittene i tekstilindustrien er ett eksempel p å dette, m en d e t er også andre. Skipene ble b e d re og byggem etodene m er effektive. K om passet - en kinesisk oppfinnelse (se bd. 5, s. 94) —ble kjent i E u ro p a mot slutten av 1100-tallet og ble ta tt i bruk i større utstrekning fra ca. 1270. D et gjorde det lettere å navigere over åpent hav, blant an n et m å det ha b e ty d d m ye for skipsfarten langs atlanterhavskysten. D et forlenget også seilingssesongen ut over høsten og vinteren, d a d et ofte var dårlig vær, fordi m a n ikke lenger v a r avhengig av klar him m el for å kunne navigere. Frem skrittene n å r det g jald t organisasjon, var også betydelige. D et ble utviklet form er for kom paniskap som begrenset og fordelte risikoen ved investeringer. De som h a d d e kapital, m en ikke ville drive aktiv handel, kunne gå i kom paniskap m ed folk uten k a p ital, som da fikk anledning til å slå seg o p p p å handelsreiser. F ra slutten av 1200-tallet ble det vanlig a t italienske firm aer hadde faste representan­ ter i de store handelssentrene i u tlan d et, og d rev forretning p r. korrespondanse. For å ho ld e oversikten, m å tte de føre detaljerte regnskaper. M etodene ble stadig forbedret. Det ser u t til at d o b b elt bokholderi kom i bruk i d e toskanske byene allerede fra om kring 1300. M an søkte også å forenkle betalingen og m inske risikoen ved å føre m e d seg store kontantbeløp p å reisen. K jø p m en n som ofte h an d le t med hverandre, gav gjensidig k red itt og gjorde o p p mellomværendet m ed faste m ellom rom . Vekselen kom i bruk som betalingsm iddel og gjorde d et e n d a lettere å k lare seg uten kontanter. K jøpm ennene, særlig de italienske, var ekte

179

Skipsverft i Venezia. Utsnitt av et stikk fra ca. 1480, antagelig etter et maleri av Vittore Carpaccio. Den sterke bystaten Venezia fikk allerede på 1100-tallet sitt eget skipsverft i offentlig regi, langt tidligere enn noen annen stat i Vesten.

180

Byen

kapitalister, som investerte u t fra nøkterne v u rd erin g er av lønnsom het og risiko, og de h a d d e god oversikt over priser, om kostninger og økonomisk status. Suksess i h a n d e l var av h en g ig av et om fattende k o n ta k tn e tt og god organisa­ sjon. K onkurransen var skarp, og de ineffektive bukket u n d e r. Dette førte til stadige fo rbedringer i effektiviteten. O m k rin g 1300 v a r vest-europeerne, særlig italienerne, n å d d lenger in n e n handelsteknikk og organisasjon, på en k elte om råder også innen teknologi, enn sine k o n k u rren ­ ter i d et østlige m iddelhavsom rådet. Teknologisk stod de d e rim o t tilbake i forhold til den m est avanserte sivilisasjo­ n e n p å denne tid en , den kinesiske. M e n de h ad d e e tt viktig fo rtrin n , som skulle få stadig større betydning i frem tiden. I E u ro p a var det, til forskjell fra i K in a , en nær forbindelse m ello m handel og teknologi. T eknologi var n o e m an investerte i, et m id d e l til økt fortjeneste. S kal vi forstå d e frem skrittene som skjedde i E u ro p a på disse om rådene, k a n vi likevel ikke nøye oss m ed å b etrak te organisasjon og teknologi og forbindelsene m ellom d em . De k an n o k bidra til å klarlegge italienernes konkurransem essi­ ge fordeler i m iddelhavshandelen, m en de er ikke så betydelige at de k a n forklare d e m fullt ut. O g d e krever dessuten i seg selv en forklaring. I m ange tilfeller lå det o rig in ale i europeernes innsats ikke i selve oppfinnelsene, m en i å ta dem i b ru k . Vi m å derfor betrak te de miljøene hvor d e tte skjedde, vi m å betrakte d e n europeiske b y e n som sosial og politisk organisasjon.

Vandringer i en middelalderby

Motstående side: Mange små b y e rbåde i Frankrike og Italia - har bevart sitt preg fra middelalderen. Dette er San Gim ignano i Toscana. Den ligger strategisk plassert på en høyde og har bevart mange av sine høye tårn, symbolet på de fremste familienes makt og posisjon.

D et finnes m ange b y e r i Italia h v o r vi uten store vanskelig­ h e te r k a n tenke oss tilbake til m iddelalderen. En av d em er Siena. Siena var en stor og betydelig by på 1200- og 1300tallet, m ed en befolkning som h a r v æ rt anslått til ca. 20 000 o m k rin g 1300. D en lå m idt i et rik t jordbruksland og var gunstig plassert langs en av de viktigste handelsveiene m ellom N ord- og S ør-Italia. På 1200- og 1300-tallet var den e n viktig fjernhandelsby, og dens kjøpm enn og finans­ m en n opererte på d e store internasjonale m arkedene, var skatteoppkrevere for paven og lå n te penger til ko n g er og fyrster. Som økonom isk sentrum h a d d e byen im idlertid to svakheter. Den lå ikke ved noen elv og h a d d e vanskelig for å skaffe n o k vann. D erfor kunne den ikke bli sentrum for noen b etydelig håndverksproduksjon. O g d en m anglet a d g an g til h a v e t. Dens ekspansjonsm uligheter v a r derfor begrenset,

182

Byen

Motstående side: Siena med det smekre rådhustårnet i forgrunnen og katedralen i svart- og hvitstripet marmor i bakgrunnen. At rådhuset - Palazzo Pubblico - og plassen ligger i dalen mellom høydene, skyldes at det var nødvendig å plassere dette anlegget på et «nøytralt» sted i forhold til de tre høydene som utgjorde egne by­ deler. Til gjengjeld ble klokketårnet bygd så høyt - 102 meter - at det raget opp over hele byen.

Maria, Sienas herskerinne. Utsnitt av en freske av Simone Martini fra 1315 i Palazzo Pubblico. I nødens stund, da Siena var truet av en over­ legen styrke fra Firenze, ble Maria høytidelig utropt til byens herskerinne.

og etter hv ert som nabobyen og rivalen i nord, Firenze, utviklet seg til det ledende økonomiske og politiske sentrum i denne del av Italia, ble Siena liggende etter. D en ble in tet stort k u ltu rsen tru m u n d e r renessansen, og derfor gir den n å et m ye b ed re inntrykk av hvordan en større italiensk by så u t i høym iddelalderen enn Firenze gjør. K o m m er m an over sletta nordfrå, er Siena synlig på lang avstand. D en ligger p å tre høyder. Plasseringen er, som vanlig i Italia , bestem t av strategiske hensyn. Åssidene er b ratte, og m urene gjør det enda vanskeligere for en fiende å trenge inn. O g fienden er ikke langt borte, d et er ikke m er enn 50 km til Firenze, som Siena stadig lå i strid med. Like innenfor m urene, p å skråningene ned fra høydene, ligger frem deles endel hager og grønne om råder. D e h ar vært større i m iddelalderen. I de fleste byer ble d et drevet noe jord- og hagebruk innenfor bym urene for å hjelpe p å m atforsyningen, særlig u n d e r krig og beleiring. Innenfor m urene dom ineres byen av to p u n k ter, k ate d ra ­ len i svart og hvit m arm o r p å den sørligste høyden og det høye, slanke råd h u stårn et som rager opp fra dalen m ellom høydene. D ette er byens kirkelige og verdslige sentrum . Vi g år først til det kirkelige sentrum , som er det eldste. Plassen utenfor, om gitt av erkebiskopens palass og et hospital, v ar byens eldste sam lingspunkt, og erkebiskopen var i lang tid dens styrer. D en nåvæ rende kirken er bygd m ellom 1240 og 1269, m en har avløst en m ye eldre. K ated ralen s størrelse, p ra k t og sentrale beliggenhet er uttrykk for kirkens og religionens sterke stilling i bysam fun­ net. M en den er ikke u ttrykk for at kirken rent politisk hadde særlig stor m akt. Erkebiskopen m istet allerede i begynnelsen av 1100-tallet sin stilling som byens styrer, og m åtte senere u n d ero rd n e seg byrådet i ren t verdslige saker. N år kirken v ar et så betydelig sam lingspunkt i Siena, var det for en stor del p å bysam funnets egne prem isser: K a te ­ dralen v ar et uttrykk for bypatriotism en. Byene konkur­ rerte innbyrdes om å ha den største og m est praktfulle katedralen og brukte store sum m er til bygging og utsm yk­ king. K a te d ra le n var også et sam lingspunkt for hele byens befolkning p å store festdager. K a ted rale n i Siena var viet til jom fru M a ria , som var byens vernehelgen. Byens fornem ste festdag, nasjonalda­ gen, kunne m an kalle den, var 15. august, festen for M arias opptagelse til him m elen. O m kvelden den 16. gikk hele byens befolkning i prosesjon, først prestene m ed tente lys, så em betsm ennene m ed byens carroccio (vogn smykket

r

7^ p
(rnJrurraJJJr •fjfrrtn Gn m w,? *

o--° « .A?/

^ G?'ÅJ y

JT' >

^ntiokia

)

^Rhodos Kypr^s^ygeirub

Damaskus Jerusalem

/ ^ Alexandria

:UROPA CA. ÅR 1300

G

Sjøens bety d n in g for statsdannelsene ligger derfo r ikke i a t den binder sam m en, m en a t d e n skiller. K a n a le n skiller m ellom E ngland og Frankrike og gjør at Paris b lir et mer n a tu rlig sentrum for N ord-F rankrike enn L on d o n . E n lignende funksjon har de store fjellkjedene. I Bbhmens og U ngarns tilfelle kan m an si a t de erstatter sjøen. Begge la n d har sitt sen tru m på en sto r slette m ed en elv som kom m unikasjonslinje og er o m g itt av høye fjell. Polen m an g ler slike skiller og er d erfo r det mest u tsa tte av de østeuropeiske rikene. På lengre sikt befant likevel alle disse rikene seg i en u tsa tt posisjon. D e var de første til å bli ra m m e t av invasjoner fra det veldige kontinentet i øst, først m ongolene, senere tyrkerne og russerne. De v a r også utsatt for infiltrasjon og erobringsforsøk fra de tyske fyrstedøm m en e i vest. B etydningen av d e tte viste seg im idlertid ikke i første omgang. T v e rt imot op p lev d e alle de tre rikene en storhetstid i senm iddelalderen. F ø rst da nye storriker opp­ stod i øst i begynnelsen av nyere tid , kom de østeuropeiske staten e for alvor i en utsatt stilling. På lengre sikt kom d e rm e d de vesteuropeiske statenes beskyttede beliggenhet til å få avgjørende betydning. D e naturlige grensene hadde im idlertid ikke b a re betyd­ n in g ved at de beskyttet mot invasjoner utenfra, m en også ved a t de stengte for egne ekspansjonsforsøk u ta d . M iddel­ alderens herskere v a r innstilt p å k rig og erobring, statsdan­ nelsene ble til u n d e r stadige konflikter. G rensen e for ekspansjonen ble bestem t av n a tu rlig e hindringer eller av m otstandernes statsdannelser. D e t tyske rike h a d d e færre slike hindringer e n n naborikene, derfor gjorde d e t ganske tidlig krav på et sto rt om råde, så stort og u en sartet at det m ed tidens kom m unikasjoner og m aktm idler m å tte være m eg et vanskelig å holde sam let. Den franske kongens kjerneom råde lå derim ot m idt i d e t om rådet h a n tradisjo­ n e lt gjorde krav p å , sam tidig som sjø og høye fjell stengte for v id ere ekspansjon i alle andre re tn in g e r enn i øst. U te n å u n d erv u rd ere betydningen av sam funnsforholde­ ne i de forskjellige rikene og av d e m ange enkeltbegivenhetene som til sam m en preget utviklingen, må vi d erfo r regne m ed a t geografien også har lagt no e av grunnlaget for den senere statsutviklingen i V est-E uropa. Det var i d e to ran d ­ sonene på det veldige eurasiske kontinent, K in a i øst og E u ro p a i vest, at d e mest stabile sam funnsdannelsene ble eta b le rt. O g det v a r i de om rådene som mest h a d d e karak­ teren av randsone, a t en av den europeiske sivilisasjons mest karakteristiske organisasjonsform er, staten, vokste fram .

Kongens sverd

233

Denne miniatyren i et register over gaver til bispesetet i Oviedo i Spania fra slutten av 1120-årene, kan illu­ strere hvor enkel organisasjonen av de fleste stater var på denne tiden. Kongen er omgitt av dronningen (med to tjenestekvinner), biskopen, to geistlige skrivere og tre represen­ tanter for ridderstanden.

Kongens sverd V ed å bli de største territorialfyrster i sine rik er hadde vesteuropeiske konger skaffet seg en solid basis for sitt herredøm m e. M en stater h a d d e de ikke skapt. Store territo rier kun n e lett gå i oppløsning igjen hvis de ikke ble h o ld t sam m en av noe m er enn en sterk hersker. E n virkelig statsm akt krevde både en fast organisasjon og perm anente oppgaver som k unne sikre d en lojalitet og tilslutning fra undersåttene. S taten v ar ikke den eneste organisasjon som varetok sam funnsm essige oppgaver eller kunne gjøre k ra v på bred tilslutning. G odset var en stat i m iniatyr og organiserte jordbruksproduksjonen. Byen h a d d e en godt u tb y g d poli-

Kongen overvåker veiing og utdeling av mynt. Engelsk miniatyr fra slutten av 1100-tallet. Kongen var fra gammelt av myntherre, men i det føydale Vest-Europa hadde en rekke adelsmenn, mindre fyrster og biskoper også skaffet seg denne retten. Statsmaktens økende styrke førte imidlertid til at kongens mynt fikk stadig større betydning og utbredelse.

tisk organisasjon og varetok viktige oppgaver også d e steder den, til forskjell fra Ita lia , ikke var fullt uavhengig. H a n d e ­ len, som var en a n n e n viktig side av det økonom iske liv, h a d d e sitt sentrum h e r, uten at sta te n hadde særlig innfly­ telse o v e r den. O g over de enkelte s ta te r stod den universelle kirke. D e n hadde e n e re tt på å form idle og bestem m e over religionen, noe som e r en viktig statsoppgave i m ange an d re k u ltu re r. Den tok seg av oppgaver som i vårt sam funn er statlige, som sosialvesen, undervisning og kulturliv. O g den h a d d e egne dom stoler. E tte r hvert som statsm akten vokste fram, overtok den o p p g a v e r fra de a n d re organisasjonene. D en grep delvis inn på d e t økonomiske o m råd e, gjennom m yntpreging og handelslovgivning, det siste særlig for å sikre m atforsyning. D en tok visse initiativ p å det k u ltu relle om rådet, ved å g ru n n leg g e eller stø tte universiteter. O g dens overhode, kongen, viste sin fro m h et ved å grunnlegge hospitaler og gi m at og penger til d e fattige. M en a lt dette forble perifere o p p g av er. Det staten i første rekke skulle ta seg av og som d a n n e r grunnlaget for dens makt, er d e t som i sam tiden ble sam m en fattet i følgende ord fra D et n y e testam ente: «D et e r jo ikke for in g e n tin g at den (sty rem ak ten ) b æ rer sverd. D en e r G u d s tjener som skal fullbyrde h a n s straff over d en som gjør det o n d e .»

S itatet gjelder først og fremst k a m p e n m ot indre fiender, altså rettshåndhevelsen. M en sverdet ble også b ru k t som sym bol p å kongens forsvar mot y tre fiender. R ettsh ån d hevelse og krig var statens viktigste oppgaver.

Fra gudsdom til rettsstat

235

F ra gudsdom til rettsstat I ro m a n e n La M o rt le roi A rtu (K o n g A rthurs død) fra ca. 1230 fortelles det om et m ord iverksatt av en av kongens rid d ere. H an forgifter en frukt og g ir den til dro n n in g en i h å p o m at hun vil gi den til hans fiende. H u n g ir den im id lertid til en a n n e n ridder, som spiser den og dør. Den d ø d e b lir begravd, og saken er øyensynlig glemt. E n stund senere dukker så den dødes bror opp ved hoffet. H a n får vite om dødsfallet og an k lag er dronningen for m ord. K ongen, som e r øverste d o m m er, vil helst forsvare dronningen, m en er maktesløs. D en eneste m åten d ro n n in g en kan fri seg fra an k la g en på, er ved å få en ridder til å utkjem pe tvekam p m ed anklageren og seire over ham . M e n hennes skyld synes så å p e n b a r at ingen vil kjempe for henne, inntil L ancelot v e n d e r tilbake, får vite om saken, k jem p er på dronningens vegne og vinner. F ortellingen gir trolig en ganske treffende skildring av h v o rd a n en slik sak innen de høyere klasser ble b eh an d let i F ra n k rik e i forfatterens samtid, eller kanskje helst litt før. D et v a r ingen offentlig m yndighet som grep inn d a d rap e t skjedde, det var d en dødes slektninger som m åtte ta affære. N å r d e så gjorde d et, stilte de ikke spørsm ål om d ra p e t var b e g å tt m ed vilje eller om det skyldtes et uhell. D e foretok h eller ingen undersøkelse av hvem som var skyldig, m en b e tra k te t det uten videre som gitt at d e t m åtte være d en som sist h a d d e berørt d e n forgiftede frukten. M istanken ram m et én person, og det v a r denne personens oppgave å bevise sin uskyld. S ak en hadde to p a rte r, og det spørsm ål som ble forelagt dom stolen, var ganske enkelt: H v e m h a r rett? D ette spørs­ m åle t skulle ikke dom m eren eller d o m m ern e selv besvare. T an k eg an g en bak b ru k en av tvekam p som bevism iddel var

Rettergang og straff. M iniatyr i et fransk håndskrift fra 1200-tallet, nå i Bibliothéque Nationale, Paris. Aktor fremfører klagen i den siktedes nærvær, og rettferdigheten - i en helgens skikkelse - veier anklage og forsvar på skålvekt (til høyre). Til venstre fullbyrdes den strenge rett­ ferdighet: Forbryteren føres til galgen.

• •» % H V *W

V **« **% » v*W

% H H

I '

236

Staten

at G ud ville gripe inn til fordel for den som had d e rett. Sam tidig kan tvekam pen betrak tes som en form alisering av d en ikke-juridiske m åten å avgjøre slike saker p å, nemlig å p en kam p. D e øvrige bevism idlene som ble b ru k t, var av prinsipielt sam m e natur. I m in d re saker kun n e m an, alene eller sam m en m ed andre, avlegge ed på at m a n ikke hadde gjort det m an v ar beskyldt for. I større saker m åtte m an gjerne underkaste seg gudsdom , dvs. m an m åtte bære glødende jern eller bli nedsenket i vann (illustr. s. 239). D ette er et juridisk system som p å alle p u n k ter står i strid m ed vårt. Bak d et vi oppfatter som selvfølgelige prinsipper for etterforskning, rettergang og straffefullbyrdelse, ligger b åd e en intellektuell og en samfunnsmessig revolusjon. D enne revolusjonen begynte i høym iddelalderen. D en intellektuelle revolusjon er en del av en større bevegelse i retn in g av å legge vekt p å naturen, d e t rasjonelle og fremfor alt individet. Vi m ø te r den både i d e t religiøse liv, i diktningen og det læ rde åndsliv. På d e t juridiske o m råd et viser den seg i at m a n vurderer han d lin g en ikke b a re etter dens resultat, m en også etter b ak g ru n n og om stendigheter og den han d len d es hensikter. D enne rent intellektuelle om veltningen m å regnes som en selvstendig kraft bak utviklingen av rettsvesenet i høy­ m iddelalderen. M en den ville neppe slått igjennom i rettsvesenet u ten bestem te sam funnsm essige forutsetninger. D et rettsvesen vi finner i La M o rt le roi A rtu, h a r nem lig én stor fordel: D et utelukker e n h v er form for skjønn. Både frem gangsm åten og resultatet er avhengig av fastlagte regler, utenfor domstolens kontroll. Skjønnsmessige avgjø­ relser forutsetter derim ot en instans m ed tilstrekkelig auto­ rite t som står over partene. E n slik instans fikk m an i høym iddelalderen i kongen.

Motstående side: Kong Filip 5. av Frankrike (1316 -2 2 ) som dommer. Samtidig miniatyr i et fransk hånd­ skrift, nå i Bibliothéque Nationale, Paris. I saker mot mektige menn, som her, da kongen gjorde en av sine slektninger - Robert av Artois arveløs, deltok rikets fremste menn sammen med kongen som dommere. Her sitter storvasallene til høyre for kongen, biskopene til venstre.

Em betsdom m er og ju rysystem K ongen kunne organisere sine dom stoler e tter to hoved­ prinsipper. H a n kunne utnevne spesielle em betsm enn med juridisk utdannelse som dom m ere, eller han k u n n e bruke dom stoler sam m ensatt av rep resen tan ter for befolkningen. D et første system et hadde tradisjoner tilbake til romersk rett, som i noe en d ret form fo rtsatt var i bruk i deler av SørE u ro p a, og som fra 1100-tallet av ble ivrig studert både i de læ rde skolene og ved fyrstehoffene. D ette system et ble også ta tt i bruk av de kirkelige dom stolene, som på m an g e m åter ble forbilder for den verdslige rettshåndhevelse. D et andre

#

prtf »H*V«f»£*■*•%*; W •«''«f W* *»

m 4ø ^ *'m mré.4 # f e S

^

w£

'§ J m ^iffV w K o

g 7 > /M

f-14

TifiBf/4

i

3 "Z T rS s ^ J

tiJiS fil

system et fantes i forskjellige form er b la n t de germ anske folk og v a r delvis også i b ru k i føydal rettshåndhevelse (se s. 56). S om en hovedregel kan vi si a t grensen m ellom de to rettssystem ene fulgte grensen m ellom de rom anske og de germ anske folk. M e n rom erretten og em betsdom m erne fikk også etter hvert innpass i det germ anske om rådet. Tysk rett ble sterkt påvirket av rom erretten allerede p å 1200tallet, og ble senere helt dom inert av den. I N orden var p åvirkningen m indre, m en også h e r v a n t systemet m ed kongelige em betsdom m ere innpass, sam tidig som de folke­ lige dom stolene kom u n d e r kongens kontroll. Systemet m ed folkelige dom stoler ble sterkest u tb y g d i E ngland, m ens F ra n k rik e og Sicilia representerer d et m otsatte y tterp u n k t. De to system ene utviklet seg i svært forskjellig retning, m en var i begynnelsen ikke så ulike. D et v a r felles for dem begge at kongens autoritet ble kom binert m ed m edvirkning fra folket. E n slik kom binasjon var nødvendig, for det skulle en svært sterk autoritet til for å erstatte den overnaturlige a u to rite t det eldre rettssystem et bygde på. I E n g la n d kom jurysystem et i b ru k i eiendom ssaker fra H en rik 2.s tid (1154—89). I stedet for å utfordre m o tstan d e­ ren til tvekam p, k u n n e m an henvende seg til kongen, som påla d e n lokale om budsm ann å oppn ev n e en kom ité av edsvorne m enn (latinsk jurati, derav jury) til å avgjøre saken. 11215 forbød d et fjerde laterankonsil geistligheten å m edvirke ved gudsdom m er. Det førte ikke u m id d elb art til at d e tte bevissystemet ble avskaffet, m en kirkens au to rite t b ety d d e m ye for at d et skulle fungere. D en skepsis kirken h a d d e vist, begynte også å gjøre seg gjeldende p å verdslig hold. I 1219 forbød den engelske kongen gudsdom , m en uten egentlig å h a noe å sette i stedet. D om stolene v ar å p e n b a rt i villrede, og flere alternative m åter ble prøvd de følgende årene. I 1220 behandlet en kongelig dom stol en sak som v a r blitt ap p ellert fra en lavere dom stol, angående en hest som saksøkeren hevdet var b litt stjålet fra h am . P a rten e gav forskjellige forklaringer, og saksøkeren tilbød seg å b e ta le for å få sam m enkalt en ju ry . T rettito m enn fra fire landsbyer - å tte fra hver - ble ta tt i ed. De gav forskjellige opplysninger om eiendom sforholdet, m en ingen av d em bekreftet saksøktes versjon. P å d ette grunnlag fan t d o m m eren ham skyldig, og døm te h a m til å miste en fot. J u ry e n e står her i en eiendom m elig m ellom stilling. D e er ikke til stede n år p a rte n e forklarer seg, og de gir ikke noe presist svar p å skyldspørsm ålet—det blir avgjort av d o m m e­ ren. M e n de fungerer heller ikke som vitner, selv om d et

Embetsdommer og jurysystem

239

Gudsdom. En kvin n e -d e n hellige Kunigunde - ledes over glødende jern av to biskoper under oppsyn av kongen og hans menn. Guds hånd (øverst) viser at Gud er med den uskyldige og frir henne fra anklagen ved å la henne klare å gå uskadd over jernet. På denne miniatyren fra 1100- eller 1200-tallet i Staatsbibliothek, Bamberg, er hun allerede utstyrt med helgenglorie. En annen form for gudsdom var vannprøven, der den som sank, ble regnet som uskyldig (vannet tok i mot ham eller henne), mens den som fløt, og altså ble frastøtt av vannet, var skyldig.

m å tte forutsettes a t de hadde et visst kjennskap til saken. F ra dette utgangspunktet utviklet im idlertid d en engelske ju ry seg til en dom stol, og ble fra m idten av 1200-tallet et n o rm a lt innslag i rettsvesenet. I 1275 åpnet også kongen a d g a n g til å tvinge mistenkte til å la en jury avgjøre deres sak. I de om råd ene hvor det rom erske system m ed embets­ d o m m e r vant innpass, ble d erim o t de edsvorne til vitner. D e kun n e avhøres sam let eller enkeltvis og forsynte dom m e­ ren m ed opplysninger som var nødvendige for å avgjøre skyldspørsm ålet og straffeutm ålingen. I F ran k rik e ble de edsvorne eksam inert av kongens om budsm enn. D eres for­ k larin g ble d e re tte r skrevet n ed og sendt inn til kongens dom stol, p arla m e n tet i Paris, som så avgjorde saken. D et kontinentale system å p n et i høyere grad for m oderni­ sering av prosedyre og bevisførsel en n det engelske, i og med a t avgjørelsen h e r var overlatt til en profesjonell dom m er. D et engelske system ble på g ru n n av sin folkelige karakter g jern e konservativt og form alistisk, fordi spørsm ålene ju ­ ry en skulle besvare, m åtte være så enkle som m ulig. Det h a d d e im idlertid den fordel a t m a n fikk forholdsvis raske avgjørelser. D et h a d d e også en a n n en viktig fordel. Fordi avgjørelsen p å kontinentet v a r skjønnsmessig, forlangte m a n tilståelse av den m istenkte for å kunne avsi fellende dom . D ette v ar selvsagt ikke alltid lett å o p p n å , og for å gjøre det lettere å få en tilståelse, ble det etter h v ert åpnet ad g an g til å b ru k e tortur. D e t førte til at to rtu r ble et n o rm alt innslag i rettsvesenet p å kontinentet, m ens det bare unntaksvis forekom i E ngland og andre land m e d folkelige dom stoler, som d e nordiske lan d .

240

Staten

Motstående side: Rochester Castle i Kent, 40 km sørøst for London. Borgen er en av de best bevarte fra Vilhelm Erobrerens tid og ligger på samme sted som romerne anla et kastell i det første århundret etter vår tidsregnings begynnelse. Det store tårnet, som er 21 x 21 meter i grunnflate og 32 meter høyt, minner om Tower i London (se illustr. bd. 7, s. 250).

Kongemaktens styrke R eform ene i rettsvesenet er u ttry k k for kongem aktens styrke. Avgjørelser som før m å tte overlates til G u d , fordi in g en jordisk instans torde å ta ansvar for d e m , ble nå av g jo rt etter skjønn fordi kongens autoritet stod bak. På sam m e m åte k o m m er kongem aktens styrke til u ttry k k ved a t o m rådet for dens rettshåndhevelse utvides. D e t skjer på tre m åter. K o n g en søker å p å b y a t konflikter skal løses ved dom stolene, dvs. h an forbyr væ pnede konflikter mellom undersåttene. A lvorlige forbrytelser, som drap, betrakter h a n som forbrytelser mot landefreden og tar in itiativ til å etterforske saken og straffe gjerningsm annen. H a n søker også å etablere alternative d om stoler som kan løse konflik­ te r m ed fredelige m idler. K ongem aktens frem støt kom tidligst i erobringsrikene, E n g la n d og Sicilia. H er ble b å d e forbud m ot feider og offentlig påtale innført på 1000- og 1100-tallet. Andre sted er gikk utviklingen langsom m ere, i flere lan d v ar det ikke forbud m ot feider i det h ele ta tt i m iddelalderen. F o rb u d e n e ble heller ikke alltid respektert. M e n det ble vanligere at m an frivillig overlot avgjørelsen i konflikter til kongelige dom stoler. D e n viktigste konsekvens av veksten i den kongelige rettshåndhevelse v a r derfor at d e n skapte alternative m åter å løse konflikter p å. B etydningen av en konfliktløsende in stan s kom m er best til syne i de italienske byene. I statene b o d d e adelen m in d re tett, og in d re konflikter v a r derfor m in d re hyppige og fikk gjerne ikke et så dram atisk forløp som der. M en de k u n n e være alvorlige nok. At slike konflik­ ter k u n n e løses ved kongens dom stol, fikk derfor sto r b ety d ­ n in g , både for d en indre fred i rik et og for kongens m akt. O g så innen de lavere klasser v a r behovet stort for en konfliktløsende instans. Sam funnsutviklingen førte til at det to ta le antall tvistem ål økte. D en sto re nyrydningen gjorde for eksem pel at o m rå d e r som før h a d d e vært verdiløse, fikk stor verdi og d e rm ed ble om stridt. Ø k t handel og b ru k av p e n g e r førte til strid om avtaler om kjøp og salg. Saksm eng­ d en økte derfor ikke bare ved kongens domstoler, m e n den økte m est der. K u n n e folk velge, foretrakk de som regel kongelige dom stoler for føydale. F orklaringen ligger delvis i de reform ene i prosedyre og bevisvurdering som ble gjen­ n o m fø rt der. M en først og fremst skyldes det at d e h ad d e stø rre autoritet. P ro b lem et var nem lig ikke løst fordi m an fikk rettens m ed h o ld , m an m å tte også få m o tstan d eren til å respektere

242

Staten

d o m m en . Dessuten k u n n e m an risikere at m o tstan d eren ap p ellerte en lokal dom stols avgjørelse til kongen, og da kun n e m a n like godt g å dit med en gan g . Veksten i kongens dom stoler ble d erm ed en selvforsterkende prosess: J o m ek ti­ gere kongen ble, desto større behov ble det for å få saker avgjort for hans dom stol og desto sterkere vokste kongens m akt.

En tyv er dømt til kakstrykning. Initial i Magnus Lagabøtes landslov -Hardenbergs C odex-fra ca. 1325. Tyven blir bundet til kaken (pålen) og får stryk (bank). Dommeren, voktet av en mann med løftet sverd, kontrollerer at tyven får det antall piskeslag han er dømt til.

I

Retten og folket V eksten i offentlig rettshåndhevelse kunne bety større trygghet for de svake eller ikke våpenbæ rende ved at kongens om budsm enn straffet røvere og urostiftere. D en var likevel ingen u d e lt velsignelse sett fra befolkningens synspunkt. I E n gland førte for eksem pel kongens a n sv a r for å reise sak når alvorlige forbrytelser var beg ått, til at landsbybefolkningen ble gjort kollektivt ansvarlig for d rap innenfor dens o m råd e hvis den skyldige ikke ble fu n n et, på sam m e m åte som inn en fo r godset (se s. 53). Skjønnsmessige avgjørelser og utbyggingen av et kongelig em betsverk b e ty d d e også økte m uligheter for m isbruk og korrupsjon. Både profesjonelle em betsm enn og ju ry m ed lem m er kunne bestikkes. I E ngland v a r det på 1200- og i begynnelsen av 1300-tallet vanlig, og til og m ed fullt lovlig, at kongens d o m m ere m ottok fast lønn fra adelsm enn og kirkelige institusjoner for å frem m e deres interesser. Det h e n d te også ofte a t kongens om budsm enn reiste sak m ot folk for forbrytelser de ikke h a d d e begått for å kunne innkassere bøter, og at de tok høyere bøter e n n dom stolene fastsatte. V eksten i kongens rettshåndhevelse skapte en ny g ru p p e m ektige menn, og førte til betydelige inntektsoverføringer fra befolkningen for øvrig til denne gruppen - m ed lovlige og ulovlige m idler. S å dyrt som d et v a r å føre rettssaker, er det heller ikke vanskelig å forestille seg at det var lettere for de rike og mektige å vinne fram på d e n n e m åten e n n for folk flest. M e n vanlige m ennesker var likevel ikke helt m aktesløse. Landsbyfellesskapet gav styrke, også i juridisk sa m m e n ­ heng, og det var ikke alltid de rike som fikk m edhold. 11221 ble for eksempel en b o n d e i E ngland anklaget av sin herre for tyveri, fordi restene av en av h erren s kyr var fu n n e t hos h am . M annen h e v d et at herren h a d d e gjort d ette for å slå u n d e r seg hans jo rd , og kunne føre v itn e r på det. B on d en ble frifunnet og h e rren døm t. En m o d ern e undersøkelse av domsavsigelsene i p arlam en tet i P aris gir - så langt d e t idag

er m ulig å kontrollere det — inntrykk av u p a rtisk h e t og rim elig sam svar m ellom dom m en og det m aterialet som ble lagt fram i retten . O g selv om flertallet av sakene er ført m ellom m ed lem m er av de høyere klasser, finnes d et også eksem pler p å a t hele landsbyer gikk sam m en om å føre sak for kongens dom stol. G jennom rettsvesenet ble p å denne m åten kongens direkte herredøm m e u tstrakt til en større del av befolkningen enn før. D e føydale dom stolene og herrens dom sm yndighet over bøndene forsvant ikke, m en ble ofte redusert til å behandle spesielle saker, eller det ble m ulig å appellere fra disse dom stolene til kongens. K irkens dom stoler fo rtsatte også å eksistere, m en fikk etter hvert konkurranse fra kongens. Fra slutten av 1200-tallet var den selvstendige kirkelige rettshåndhevelsen p å retur, det viser ikke m inst konflikten m ellom paven og kongen av F rankrike om kring 1300 (se s. 167).

Kongens lovgivning K ongens stilling som øverste d om m er ledet til a t han, i likhet m ed p av en , også ble lovgiver. M en i m otsetning til i kirken fantes d e t så å si ingen ting vi ville kalle lov i det verdslige sam funn i S entral-E uropa i begynnelsen av høy­ m iddelalderen. I Ita lia og Sør-Frankrike levde ro m erretten videre, ofte i form av sedvanerett, og i S kandinavia og Eng­ lan d fantes skrevne lover som gav prosedyreregler og detaljbestem m elser for enkelttilfeller. I de typiske føydale om rå­ dene i N o rd -F ran krike og de vestlige deler av T y sk lan d gav derim ot sedvaner d e nødvendige regler for prosedyre, mens selve dom savsigelsen var u n n d ra tt m enneskelig kontroll. Frem veksten av kongelige dom stoler og den ny e proses­ sen, som in n eb a r skjønnsmessige avgjørelser, ledet derim ot til at det ble nødvendig å form ulere regler m ed generell rekkevidde. P a rte n e kunne p åb ero p e seg god tro, alm inne­ lig rettsbevissthet eller formelle feil ved m o tp arten s sakfør­ sel, alt sam m en spørsm ål som dom m eren m åtte ta stilling til, u t fra eget skjønn eller u t fra det han o p p fa tte t som alm innelig rettsbevissthet. M en svært ofte gikk saken videre til kongen eller h an s domstol og ble avgjort der. I likhet m ed pavens d o m m er ble disse dom m ene gjerne skrevet ned og d a n n et presedens. K ongen tok også selv initiativet til lovgivning. D e n eldste kongelige lovgivning vi kjenner til fra høym iddelalderen, er d en såkalte landefredslovgivningen, hvor kongen g rip er inn

iMgenD pprt ø&æ per napiø ipr tete uer Ijapam luctftcr . a r bficå InøKkor inn pieftarlffiigl^oKr Iilanteitø .?tø>itø6.ar ji&urtø

§fcftWBet(na imitmta wglp tot& siam mta.ptt per Hmhtr^åt •

jp ffa r f ia .f njjø trø enifeanlullja IliatBr^frtce^fltubfiia tntkic Id nara pwfio.de pm-ttøtrøt ljatta |anatu«m pfl!rfit.l>«tidp a t t a . r ø t ø r t ø a trø ftqrøfam ta md

m iit® r tmnmtu&auSbte ste rt oe>fem

m r ø m e rncettr p m ø rn a S h o K ta ld b e d & M ftla rio r

Den norske kongen Magnus 6. Lagabøte (1263-80) overleverer landsloven til en av folkets represen­ tanter. Utsnitt av første side i lov­ samlingen - den såkalte Hardenbergs Codex fra ca. 1325.

m ot u ro og feider b lan t undersåttene og setter straff for b ru d d p å freden. Slik lovgivning fulgte gjerne i forlengelsen av fredsbevegelsen fra 1000-tallet og ble utstedt b å d e av k onger og territorialfyrster. I neste om gang kom så gene­ relle reguleringer av forhold som v a r blitt b e h an d let av de kongelige dom stolene, og til slutt tok kongen i en del land initiativet til store, systematiske lovsam linger, som skulle regulere alle forhold dom stolene behandlet. D e t første eksem pelet på d e tte er Fredrik 2.s lovbok for Sicilia fra 1231 —tre å r før G regor 9.s Liber E x tra (se s. 117). Senere fulgte b la n t andre D a n m a rk (for Jylland 1241), Castilla (L assiete P a rtid a s fra slutten av 1250-årene), N orge (L andsloven og Byloven, 1274-77) og Sverige (for U p p lan d 1296, for hele la n d e t ca. 1350).

Krigen

245

V erk en F rankrike eller E ngland fikk slike lovbøker, m en i begge lan d utfoldet kongene en betydelig lovgivningsvirksom het, i E ngland særlig H enrik 2 .(1 1 5 4 -8 9 ) og E d v a rd 1. (1272—1307), i F rankrike Ludvig 9. (1226-70) og hans etterfølgere. F orbildene for denne ty p en lovgivning v a r ofte rom ersk rett og kirkerett, som m ange av juristene ved hoffet kjente fra sine universitetsstudier. K o n g en var i sin lovgivning b u n d e t både av allm enne n o rm er for hva som v ar rett, og av befolkningens, dvs. de ledende m enns sam tykke. M en de allm enne n o rm en e var u k la rt definert, og d et var ingen faste regler for h v ordan kongen skulle skaffe seg sam tykke. I praksis h a d d e han derfor stor frihet. M en det som først og fremst v a r rett i m id delaldersam funnet, var ikke allm enne n o rm er, men konkrete enkeltrettigheter, til gods, avgifter, overhøyhet osv. D em kunne kongen vanskelig krenke uten å utfordre sterke krefter og u te n å undergrave den respekt for loven som h ans eget h erredøm m e i siste instans hvilte på.

K rigen V ed m id ten av 1200-tallet m obiliserte Vestens sterkeste stat, kongeriket Sicilia, n å styrt av keiser Fredrik 2., alle sine ressurser for å legge u n d e r seg N o rd -Italia. Fredrik hadde store jo rd eien d o m m er, avgifter p å en blom strende h an d el i et lan d m ed avansert pengeøkonom i, faste skatteinntekter, b ø tein n tek ter og inntekter av føydale avgifter, k o rt sagt, ressurser som ingen annen vestlig fyrste hadde m ake til. H a n k u n n e m obilisere en betydelig m ilitærstyrke, b åd e til lands og til sjøs m ed vasaller fra Tyskland og Italia, leietrop p er og allierte fra flere norditalienske byer, og endelig muslimske tro p p er, som stod direkte u n d er keiseren og gjorde krigstjeneste for ham m o t et fast lan d o m råd e i S ø r-Italia. D ette v a r igjen ressurser ingen vestlig fyrste h a d d e m aken til. I tillegg hadde h a n tidens mest effektive og m o d ern e adm inistrasjonsapparat, b å d e i den sivile og den m ilitæ re sektor. O g endelig var h a n selv en dyktig hærfører. V å re n 1236 å p n et h a n operasjonene i N ord-Italia. (K art n r. 67 i Historisk atlas.) O m høsten klarte h an og hans allierte ved overraskende angrep å erobre et p a r viktige byer. N este vår skjedde lite, keiseren var o p p ta tt med p ro b lem er i T yskland. Høsten 1237 kom h a n tilbake m ed forsterkninger og forsøkte å erobre Brescia. M en beleiringen ble h in d ret av en fiendtlig hær i en posisjon like u ten fo r byen, godt beskyttet av elver og kanaler. M ot

Normanniske krigere. Detalj av et kapitel i domkirken i Monreale på Sicilia.

246

Staten

To rytterhærer støter sammen. Miniatyr i et fransk håndskrift fra 1200-tallet.

slu tte n av året fan t keiseren d e t nødvendig å sende hjem en d el av hæren og trakk seg n o rd o v er, tilsynelatende for å g å i vinterkvarter, i virkeligheten i håp om å lokke fienden til slag. Fiendens hæ r trakk seg også vekk, fulgte p å gru n n av terrengforholdene om trent sam m e vei, m en h o ld t seg på try g g avstand fra keiseren. K eiseren k larte im idlertid å kom m e overraskende på d e m ved C ortenuova i næ rheten av Bergamo om etterm id­ d a g e n den 27. novem ber. K eiserens rytteri, som v a r sendt i forveien, gikk straks til angrep og drev fienden tilbake. Fiendens hovedstyrke forskanset seg bak en g rav eller en k a n a l om kring sin carroccio, sin vogn (se s. 182), og klarte å h o ld e stand til m ørket falt på. M e n de hadde h a tt store tap, og fryktet an g rep et som ville k o m m e neste dag. I løpet av n a tte n grep flukten m er og m er om seg, leiren m ed carroccioen ble forlatt og erobret av keiseren neste dag. M ange ble også drept u n d e r flukten. Seieren var fullstendig. Fredrik feiret den m ed trium ftog etter rom ersk m ønster i C rem ona. M o tstan d ern e b a d nå om fred, m en Fredrik forlangte full underkastelse, og forhandlingene brøt sam m en. I løpet av v å re n 1238 sam let Fredrik nye troppestyrker, og om høsten a n g re p han p å ny Brescia, m en m å tte etter to m å n e d e r heve beleiringen, som å re t før. D e følgende å r gikk med ply n d rin g er og beleiringer, uten avgjørende seire for noen av p arten e. H østen 1240 var F re d rik i desperat pengem angel. H a n m åtte betale sine

Angrep og fo rs v a r

soldater med læ rm ynter, som h a n lovet å innfri i gu ll senere. M e d visse p auser og forhandlinger, særlig for å få i stand en overenskom st m e d paven, fortsatte krigen i ti å r til uten n o en endelig avgjørelse. Selv om Fredrik var ubeseiret ved sin død i 1250, h a d d e han m å tte t bruke alle m id le r for å skaffe penger, og h an s hensynsløse økonomiske u tn y ttin g av kongeriket Sicilia bidrog på lengre sikt til å u n d erg rav e dynastiets m aktstilling.

Angrep og fo rsv a r K rig en i N o rd -Ita lia i disse åren e var en av de betydeligste konfliktene in n en den vestlige kristenhet i høym iddelalde­ ren , både i o m fang og varighet. I slaget ved C ortenuova deltok antagelig ca. 10000 m a n n på hver side, og enda h a d d e ingen av p arten e full styrke. Det er et lite antall

247

Brynjekledde krigere med armbrøst går til angrep mot en by. Fra bymuren kastes det stein mot angriperne. Initial i et håndskrift av erkebiskop Vilhelm av Tyros' historie fra midten av 1200-tallet. Nå i British Museum, London.

248

Staten

En borg under angrep. Xegninger på grunnlag av samtidige illustrasjoner. Nedenfor har angriperne fy lt vo ll­ graven med stein og jord og kjørt fram en rambukk på et underlag av tømmerstokker. Rambukken er dekket med huder for å beskytte dem som dunker løs mot borgveggen. Menn med hakker står klar til å gå løs på muren så snart den slår sprekker. Forsvarerne (ovenfor) nøyer seg ikke med å kaste stein, de har også senket ned sin egen ram­ bukk for å få bukt med fiendens. En jernkrok kan med litt hell gripe

sam m enlignet m ed m oderne hæ rer, men i forhold til hva europeiske fyrster vanligvis kunne stille, er det m ye. Likevel viser dette eksem pelet visse grunnleggende trekk v ed krigfø­ rin g en i m iddelalderen. K rigen d reier seg frem for a lt om å e ro b re borger og befestede byer. Å p n e slag er sjeldne. N år p a rte n e er n o e n lu n d e jevnsterke, søker gjerne begge å u n n g å slag. I d e tte tilfellet ønsket Fredrik slag, fo rd i hans hæ r kvalitetsm essig v a r overlegen. D e italienske byenes hær viser derim ot forsvarerens norm ale taktikk, en kom binasjon av borger og en m o b il felthær, som ikke hadde som oppgave å levere slag, m en å h in d re m otstanderen i å foreta lan g v ari­ ge beleiringer og å sp re seg over store om råder for å plyndre. T aktikken h a d d e gode utsikter til å lykkes. B e tra k te r vi høym iddelalderen u n d e r ett, finner vi meget få eksem pler p å vellykkede erobringskriger. F orsvarsvåpnene var angrepsvåpnene overlegne, og d e n n e overlegenheten ble m er m arkert e tter h v e rt som tiden gikk. Forsvarsvåpnene v a r først og frem st borgene. B orger av stein ble vanlige fra ca. 1100, og stadig m er avanserte konstruksjoner ble ta tt i bruk. I og for seg v ar ingen m iddelalderborg uinntagelig. Selv før kanonenes tid fantes d e t ganske av an sert beleiringsm askineri. O g ved hjelp av langvarige beleiringer kunne også besetningen p å borgen sultes ut. M e n en tidsmessig steinborg kun n e forsvares i lan g tid mot en tallmessig overlegen fiende. F o r å vinne, m å tte derfor an g rip eren ha la n g t større ressurser enn forsvareren.

Q>

w

Ridderen og borgen

D et er derfor helst i kristenhetens u tk an to m råd er vi finner vellykkede angrepskriger. V ed erobringen av Eng­ lan d i 1066 (se b d . 7, s. 247 f.), av W ales på slutten av 1200tallet og u n d er ekspansjonen i østersjøom rådet p å 1100- og 1200-tallet m an g let forsvarerne borger. I sør, særlig i S pania, var fienden teknologisk jevnbyrdig, m en her dispo­ n erte an g rip ern e over m ye større ressurser en n ellers i E u ro p a. D enne krigen var et korstog, det næ rm este m an i m iddelalderen kom en nasjonal m obilisering. K ongene i de spanske rikene fikk hjelp fra a n d re lands rid d ere, og de k u n n e skattlegge kirken for å skaffe penger til krigen mot de van tro . De k u n n e også holde en m ye større del av befolknin­ gen u n d er v åp en enn i andre lan d . Ikke bare aristokratiet, m en også m er velstående b ø n d e r, gjorde krigstjeneste til hest, og den alm innelige befolkning, særlig i d e befestede byene i grenseom rådene, deltok jevnlig i krig. D e spanske riker var kort sagt sam funn som i m otsetning til landene i E u ro p a for øvrig, var organisert m ed henblikk p å krig.

Ridderen og borgen S am m enligningen m ed k am p en m ot m uslim ene viser at n å r forsvarsvåpnene var overlegne, skyldtes d e t ikke bare teknologiske forhold, men også samfunnsmessige. N år til­ strekkelige ressurser kan settes in n , kan også en teknologisk jevnbyrdig fiende beseires. P roblem et var a t de fleste konger ikke h a d d e tilstrekkelige ressurser. K rig en blir der­ m ed et klart u ttry k k for m aktforholdene i sam funnet. D ette viser seg for det første ved en sam m enligning m ellom m ilitæ raristokratiet og de lavere klasser, enten de er soldater eller sivile. Eliten, m ilitæ raristokratiet, var for­ holdsvis godt beskyttet av tykke rustninger, og kunne dess­ u te n regne m ed å bli kjøpt fri eller utvekslet hvis de ble tatt til fange. Leiesoldater og fotfolk løp større risiko. O g verst gikk det u t over sivilbefolkningen, ettersom en vesentlig del av krigsoperasjonene bestod i å plyndre og ødelegge fien­ dens territorium .

249

tak om angriperens rambukk. En krukke med ild kastes mot hudene over rambukken i håp om at de skal antennes. Samtidig angripes målet med tradisjonelle våpen (denne side). To mekaniske slynger bombarderer borgen med stein. Den største strammes med vinsjer, den mindre fungerer ved hjelp av en motvekt fylt av jord og stein. Mellom maskinene står menn med håndslynger, armbrøst og buer. Til høyre kommer to menn bærende med mer stein.

250

S taten

Engelsk ridder. Miniatyrmaleri i The Luttrell Psalterfra ca. 1340. Ridderen gjør seg klar til å delta i turnering, mottar hjelm, lanse og skjold fra sin dame og bærer hennes farger. Rustningen var blitt mye tyngre og tettere på denne tiden, og både mann og hest var nesten helt innhyllet. A t våpenskjold nå kom i bruk, hadde derfor også sin praktiske forklaring: det var den eneste måten man kunne kjenne ridderen igjen på. Det tu n g e utstyret var både dyrt i seg selv og krevde en sterkere og dermed også dyrere hest enn tidligere. I England regner man med at prisen på ridderutstyr ble tidoblet i løpet av 1200-tallet. Det reduserte selvsagt antallet riddere. (Se også illustr. s. 59 og 280.)

F o r d e t annet viser d e t seg i forholdet mellom kongen og m ilitæ raristokratiet. N å r borgene v a r så effektive, h ad d e det ikke bare tekniske, men også økonom iske g ru n n er. Å op p fø re en tidsmessig steinborg v a r d y rt, men det v a r en engangsutgift. B orgen v ar gjerne se n tru m for et territo riu m b o rg h e rre n kontrollerte, og distriktets bønder kunne påleg­ ges arbeidsplikt u n d e r oppføringen. Skulle m an derim ot holde en stor hær i felten, pådrog m a n seg løpende utgifter. V asaller hadde begrenset tjenesteplikt, og m åtte betales når tjenesten strakte seg u t over en viss tid. Og leiesoldater m å tte betales dyrt hele tiden. Som i Fredriks tilfelle førte derfor langvarige k rig er til finansielle og politiske kriser. M e n n å r det h elt avgjørende for m ilitær suksess v ar å e ro b re borger, hvorfor var da tu n g t væpnede ry tte re den viktigste m ilitærstyrken? Ville ikke kongen hatt m er nytte av å investere i et stø rre antall godt trenede fotsoldater og beleiringsm askineri? Sannsynligvis ville han det. M e n sa­ ken v a r a t selv om h a n hadde resonnert slik, kunne h a n ikke velge. H v a slags hæ r m a n skulle ha, b le ikke bare bestem t av strateg en e, men også av dem som kjem pet. D en ærefulle k a m p , hvor en m a n n s tapperhet, styrke og ferdigheter n å d d e sin høyeste utfoldelse, den k a m p Bertran de B orn og a n d re diktere priste (se s. 64), var ridderens kam p til hest.

Ridderen og borgen

251

Bygging av en middelalderborg. U tsnitt av en samtidig miniatyr. Murerne til venstre har en vinsj til å heise steinen opp med, mens hånd­ langeren på den andre siden, bærer steinen opp på en provisorisk trapp.

D et v a r denne form for krigstjeneste kongen k u n n e få fra sine vasaller, ikke an d re. I å p n e slag var rid d ern e n orm alt overlegne, selv om de b are utgjorde en m in d re del av d en samlede styrken. O verlegenheten overdrives sannsynligvis ofte i kildene, som gjerne ser saken fra aristokratiets synspunkt. M a n g el på fotfolk kunne være skjebnesvangert, d et var for eksem pel årsak til Fredrik Barbarossas avgjørende nederlag m o t de italienske byene ved L egnano i 1176. Likevel er d et k la rt at de fleste slag, i likhet m ed slaget ved C ortenuova, ble avgjort av ridderne. Forklaringen ligger likevel m er i fotfolkets svakhet en n i riddernes styrke. På sam m e m åte som ingen borg v ar uinntagelig, v ar ingen ridder usårlig. N å r ridderen var overlegen, skyldtes det at slaget først og frem st v ar en individuell kam p. Fotfolket var ikke tilstrek­ kelig tren et og organisert til å kunne u tn y tte sin tallmessige overlegenhet. O gså d en militære organisasjon viser derfor m aktforholdet m ellom kongen og m ilitæ raristokratiet. E uropeiske stater h a d d e verken ståen d e hærer, fast offisers­ korps eller noen egen adm inistrasjon for militære saker. D et

252

Staten

I denne miniatyren fra slutten av 1200-tallet, nå i Bibliothéque Nationale, Paris demonstreres middelalderens ridderideal. St. Martin deler sin kappe med en fry­ sende tigger. Martin av Tours (ca. 3 1 6 -3 9 7 ) ble helgen allerede på 400-tallet og var uhyre populær gjennom hele middelalderen. Hans festdag - 1 1 . november - ble feiret som en folkefest, og mange gamle skikker, som var knyttet til den hedenske høstfesten, ble overført til Mortensdag, for eksempel skikken med Mortensgås, Mortenskringle og lignende.

fikk de først på 1500- og 1600-tallet og senere, m ens enkelte tidligere stater — som Bysants, flere arabiske riker og K in a —allerede h a d d e en slik organisasjon. D e europeiske hæ rene m åtte p å d en n e tiden organiseres foran h v e rt enkelt felttog og kunne d erm ed vanskelig bli så enhetlig og disipli­ n e rt som stående styrker. Den begrensede krig Disse forholdene preget både m ål og m idler i krigføringen. « K rig en er politikkens fortsettelse m ed andre m idler,» sa d e n tyske m ilitærteoretikeren K a rl von Clausew itz på 1800tallet. I m iddelalderen kunne d e t hete: «K rigen er rettssa­ kens fortsettelse m ed andre m id ler.» M ålet v a r å få m ot­ stan d eren til å anerkjenne ens rettigheter, til landom råd er,

Den nasjonale krig

253

h erred ø m m e eller lignende. Det v a r intet klart skille m ellom borgerkrig og krig mellom sta te r, oftest kjem pet kongene m ot m o tstandere som de o p p fattet som vasaller eller p å a n n e n m åte un d ero rd n et. E ller d e kjem pet for å bli an erk jen t som konge i et annet rike, som K a rl av A njou da han a n g re p hohenstauferne på Sicilia i 1266. O g skulle m an få a n erk jen t sine rettigheter, var d et viktig å kom binere m ilitære m idler m ed juridiske og diplom atiske, som Filip 2. gjorde d a h a n lot en om stendelig juridisk prosedyre gå forut for sin aksjon i N ord-F rankrike i 1202—06 (se s. 220). Disse eksem plene viser kongens p e rm a n e n te m ak tg ru n n ­ lag: I d e sterke staten e representerte h an den største m ilitæ rm akt, med flest borger, rikest økonom iske ressurser, og d et største antall m enn med plik t til å tjene h am . B etydningen av dette kom m er klart til syne ved en sam ­ m enligning med p av en , som h a d d e sin store svakhet n etto p p i m angelen p å m ilitærm akt. M e n det var b a re tale om en relativ overlegenhet, kongen v a r m ye sterkere enn vasallene enkeltvis, m en ikke når de stod samlet. M ilitæ r­ m akten v a r ikke sterk nok til at han k u n n e herske b a re ved hjelp av den, han m å tte også oppfylle behov og skaffe seg tilslutning. R ettshåndhevelse og m ilitæ rm akt utfyller h v e r­ andre, kongens m akt bygger på at h a n bærer sverdet i begge d e to betydningene.

Den nasjonale krig På slu tten av 1200-tallet hadde både E n g la n d og F ran k rik e vært igjennom en lengre periode m ed in d re konsolidering, og æ rgjerrige herskere, m ed vidtrekkende politiske p lan er, satt p å tro n en i begge land, E d v ard 1. (1272-1307) i E n g lan d , Filip 4. (1285—1314) i F rankrike. Edvards politi­ ske h o v ed m ål var å legge under seg D e britiske øyer, først W ales, siden Skottland. Filips mål v a r å fullføre forgjengernes sam lin g av F ran k rik e ved å skaffe seg kontroll over o m råd er som stod u n d e r hans mest selvstendige vasaller, F la n d ern og den delen av Sør-Frankrike som den engelske kongen e n n å holdt som len av h a m . R esultatet ble en langvarig krig m ellom de to kongene (1294-1303) ved siden av a t de begge v a r innblandet i flere andre konflikter. K rigene resulterte i d en hittil største m ilitæ re m obilisering i begge lan d . Den franske hæren var p å ca. 15 000 m an n , den engelske noe m indre. I begge hæ rer v a r det en større overvekt av fotfolk e n n tidligere. D ette er til en viss g ra d i sam svar m ed en utvikling som går lenger tilbake. Leiesol-

Etter i århundrer å ha spilt en helt underordnet rolle i krigføringen i Vest-Europa, fikk buen en renessanse fra slutten av 1200tallet. Dette utsnittet av en miniatyr i Froissarts krønike fra ca. 1400 viser engelske lang buer av den typen som kom i bruk fra ca. 1300. De er mannshøye og krever stor styrke av skytterne. Til gjengjeld kan de nå et mål ca. 250 meter borte og er effektive på 100 meters hold. På kort hold kunne pilene trenge gjennom riddernes panser. A t våpen som dette utvikles og taes i bruk, er et uttrykk for at de styrende nå legger større vekt på å skaffe seg organiserte hærer enn individuelle krigere.

254

S taten

En bueskytter spenner sin armbrøst. Tegning etter en middelalderminiatyr. Denne armbrøsten er så enkel å spenne at soldaten kan nøye seg med å trekke i snoren mens han tråkker på buen. Noen armbrøst hadde en bøyle man kunne sette foten i, andre var så kraftige at man nåtte bruke en håndvinsj for å spenne buen. Armbrøsten kom i bruk allerede på 800-tallet i Frank­ rike, i Tyskland først på 1100-tallet. Dens skuddvirkning var så sterk at det 2. laterankonsil i 1139 forbød å bruke våpenet mot andre kristne. Innocens 3. minnet om forbudet i 1215, men til liten nytte. På tegningen s. 249 sees armbrøsten i bruk.

dater var b litt m er vanlig, fordi kongene h a d d e m er penger og fordi det oftere forekom a t vasaller foretrakk å betale bidrag til krigen i stedet for å kjem pe selv. Fotsoldatenes våpen var b litt bedre, først og fremst på g ru n n av nye og langt sterkere buer som kom i bruk på slutten av 1200-tallet. Delvis p å g ru n n av dette ble rid d eru tru stn in g en mye tyngre og dyrere, slik at langt færre h ad d e råd til å skaffe seg den. E dvard 1. h a d d e derfor n e p p e m er enn 500 rid d ere på sine felttog, bare en fjerdedel av d et V ilhelm E ro b re ren h ad d e h a tt 200 å r tidligere. I den franske hæren fikk denne om legningen i første om gang ikke særlig stor betydning. Den engelske hæren utviklet seg derim ot gradvis, gjennom langvarige kriger og stadig eksperim entering, i m er m oderne retning. Både b lant ry ttern e og blant fotfolket foregikk d et en m ilitær spesialisering ved at bestem te personer blan t «de verneplik­ tige» påtok seg å tjenestegjøre flere ganger. D enne hæren, og særlig fotfolket, som u tg jo rd e den største del av styrken, kunne operere som en gjennom organisert og disiplinert enhet, underkastet feltherrens kontroll. D en viste seg senere å være den tradisjonelle ridderhæ ren fullstendig overlegen. Form elt sett var den engelsk-franske konflikt om kring 1300 ikke hva vi ville kalle en krig m ellom stater, men en tradisjonell konflikt om lensrettigheter. R eelt dreide den seg om staters territorielle interesser, kontrollen over de rike om rådene i Sør-Frankrike og Flandern. D en ledet også i begge land til en om fattende nasjonal m obilisering. Begge konger søkte å u tnytte sine vasallers tjenesteplikt til det ytterste. De gravde fram igjen halvglem te bestem m elser om at alle rikets innbyggere v ar forpliktet til å tjene kongen i krig, ikke for å mobilisere hele befolkningen, m en for å kunne rek ru ttere det de tren g te av soldater og la resten betale for å slippe. Både overfor geistlige og lekfolk arg u ­ m enterte kongene m ed a t krigen gjaldt livsviktige interes­ ser, rikets nødvendige behov, og krevde ekstraordinæ re skatter og a n d re ytelser av dem , noe som ellers bare ble krevd i forbindelse m ed korstog. En av tidens franske predikanter priste kongen og Frankrike i høye toner: D en franske kongen er den helligste av alle konger, G uds utvalgte p å en særlig m åte, kirkens beskytter. H ans sak er rettferdig, derfor m å hans u n d ersåtter våge liv og blod i kam pen. O g h a n konkluderer: «D en som fører krig m ot k o n g en av F rankrike, k je m p e r m ot hele kirken, m o t d en katolske lære, m o t hellighet og rettferd ig h et og m o t D et hellige lan d .»

- •’4L

•^

D ette er korstogsideologien overført på den nasjonale k am p. D et tok sannsynligvis lang tid før en slik p ro p a g a n d a gjorde særlig in n trykk p å befolkningen, men d et e r likevel u ttry k k for en tendens: De ressursene som tidligere hadde væ rt satt inn i k am p en m ot de ikke-kristne folk, settes n å inn i krigene m ellom kristne stater. D et finansielle, org an isato ­ riske og ideologiske grunnlag er skapt for de store krigene som h a r herjet E u ro p a m ed jevne m ellom rom o p p til vår tid.

F ra konge til stat K irk en var den første av de store organisasjonene som fikk et virkelig em betsverk. D a paven fra slutten av 1000-tallet skaffet seg kontroll over dette em betsverket, skjedde d e t dels ved at h an bygde u t eller tok i b ru k nye organisasjoner ved siden av den gam le, m en først og frem st ved at h a n styrket kontrollen over d et ordinære kirkelige em betsverk, hvor biskopene var det viktigste ledd. I S en tral-E u ro p a v a r den

En rustningssmie på 1200-tallet. M iniatyr i et håndskrift av den tyske dikteren Heinrich von Veldekes omdiktning av den franske Aeneasromanen, som han kalte Eneit. Aeneas-romanen var i sin tur om diktet etter Vergils berømte Aeneiden. Smeden her er ildens og smiekunstens gud Vulcanus, til­ svarende hellenernes Hefaistos. Kvinnen som inspirerer ham, er Venus, som ikke bare var kjærlig­ hetens gudinne, men også seiersgudinne. Her arbeider Vulcanus med en hjelm.

verdslige parallell til biskopene vasallene, som form elt var u n d erk astet kongen. U t fra m oderne forestillinger v a r de en b la n d in g av em betsm enn og jordeiere. Deres o m rå d e gikk i arv, deres m yn d ig h et var ikke k la rt avgrenset, og de var i praksis ofte helt uavhengige av kongen. N år k ongene bygde^ u t sitt em betsverk, skjedde det nok i en viss u tstrek n in g ved at d e styrket sin ko n tro ll over vasallene, men først og fremst ved a t de o p p rettet en ny organisasjon som d irek te var u n d e ro rd n e t dem . D e n typiske lokalom budsm ann i høym iddelalderen kal­ les p å latin ballivus, et ord som brukes som oversettelse av en rekke nasjonale betegnelser, bailli i F rankrike, sheriff i E n g la n d , sysselmann i Norge, Vogt i Tyskland osv. D enne om b u d sm an n en representerer kongen på stedet, h a n s m yn­ dighetsom råde er geografisk, m en norm alt ikke saklig avgrenset. H an b lir inn- og av satt av kongen og er på forskjellige m åter avhengig av h a m . U tg an g sp u n k tet for utbyggingen av denne ty p e n em ­ betsverk var forskjellig i de føydale og de ikke-føydale om ­ rå d e n e . I de ikke-føydale om rådene, som det angelsaksiske E n g la n d og T ysk lan d før investiturstriden, fantes d e t allere­ de et slikt em betsverk, i de nye statsdannelsene som oppstod i n o rd og øst p å 1000-tallet, ble d e t forholdsvis rask t bygd opp. I Tyskland ble dette em betsverket etter h v e rt erstattet av et føydalt system . I Skandinavia og Ø st-E u ro p a økte kongens m akt u to v e r i høym iddelalderen, og h a n fikk flere oppgaver. Det styrket også em betsm ennenes stilling. De ble oftere rekruttert fra aristokratiet, eller de kom selv til å utvikle seg til et aristokrati, m ed stor grad av selvstendig m y n d ig h et overfor kongen. U tviklingen gikk altså i retning av en tilnærm ing til forholdene i d e føydale o m råd en e. I senm iddelalderen finner man sterke tendenser til føydalis­ m e i Ø st-E uropa og delvis i S kandinavia - mest i D an m ark , m inst i Norge —i likhet med utviklingen i S en tral-E u ro p a e tte r K a rl den stores død. I føydalismens kjerneom råde, Frankrike, h v o r det på 1200-tallet fortsatt fantes sterke og selvstendige vasaller, også innenfor kongens domene, skjedde ingen slik tilnær­ m ing. D er ble lokalom budsm ennene rekruttert fra borger­ skapet eller lavadelen. De hadde fast lønn og m å tte avlegge nøye regnskap over inntekter og utgifter. D e fikk aldri o m b u d i distrikter h v o r de selv h ø rte hjem m e, og d e ble ofte forflyttet. De skulle ikke få m ulighet til å skaffe seg en selvstendig m aktposisjon, men være avhengige a v kongen. L ojale og dyktige lokalom budsm enn hadde m u lig h et til å

V M /* > 7

avansere til stillinger i sentraladm inistrasjonen. P å denne m å te n hadde den franske kongen skapt et em betsverk av m e n n som var avhengige av h a m og som h ad d e kongetjenesten som eneste m ulighet til utfoldelse og karriere. På sam m e m åte som paven styrket h a n sin posisjon ved å disponere over karrierem uligheter. M ed såvidt store om rå­ d e r u n d er direkte kontroll, styrket kongen selvsagt også sin posisjon i de o m råd en e han ikke sty rte direkte, over de store territorialfyrstene og over de m in d re vasallene innenfor dom enet. T endensen innen adelen gikk i retning av større likhet, i alle fall n a r det gjaldt politisk m akt. D e t laveste sjiktet, ridderne, styrket sin stilling i forhold til borgherrer og territorialfyrster. D et var en utvikling kongen støttet, fordi den svekket h an s farligste rivaler. A v erobringsrikene hadde Sicilia et lignende system som d e t franske. H er v a r em betsverket e n d a bedre u tb y g d . M an h a d d e nemlig flere sidestilte lokalom budsm enn m ed ansvar for forskjellige oppgaver. I E n g lan d overtok n o rm an n ern e d e t angelsaksiske system med lokalom budsm enn, sam tidig som de bygde u t et føydalt system. H e r var kongens kontroll over vasallene større enn i F rankrike, og hans frykt for å gi

Assisi i Umbria har en typisk middelalderutforming. Høyt på toppen ligger borgen beskyttet av solide murer, og under den har byen grodd opp.

258

Staten

d e m innflytelse i adm inistrasjonen m indre. P å 1000- og 1100-tallet overtok vasaller endel lokalom bud. I løpet av 1200-tallet ble lo kalom budsm annen, sheriffens, m yndighet e tte r hvert svekket, og hans o p p g a v er delvis o v e rta tt av a n d re , dels av sentraladm inistrasjonen om kring kongen, dels av lokale, u lø n n ed e representanter, fortrinnsvis lav­ adelsm enn. D en n e forskjellen fikk virkninger også for sen­ tralsty ret, og d en ble videreført i d e følgende å rh u n d re r, h e lt opp til vår egen tid, med lokalt selvstyre gjennom de led en d e m enn p å stedet i E n g lan d og et kongelig embetsstyre i Frankrike og de fleste a n d re steder pa kontinentet.

Miniatyrene på denne og neste side viser skrivere ved Henrik 6.s hoff - et av de best utbygde kansellier i VestEuropa i slutten av 110O-tallet. På denne siden arabiske skrivere, på motstående side, latinske. I tillegg førte kanselliet også korrespon­ danse på gresk.

Sentraladm inistr asj onen In n e n fo r sentraladm inistrasjonen v a r spesialiseringen ster­ kere. O ppbyggingen av den v a r i store trekk d e n sam m e som for pavens sentraladm inistrasjon. Øverst stod kongens rå d . D et var m in d re fast avgrenset enn kardinalkollegiet, hovedsakelig fordi d et ikke h a d d e noen valgm yndighet. O ftest var det et nokså uform elt organ, og bestod av de frem ste tjenestem enn og av m edlem m er av høyadelen. F o rh o ld et m ellom disse gruppene kunne variere alt etter skiftningene i m aktforholdet m ellom konge og aristokrati. U n d e r rådet k a n vi grovt skille m ellom tre hovedavdelinger: Finansavdeling, domstoler og kanselli. M en inndelin­ gen v a r uklar, og d e forskjellige avdelingenes o p p g av er gled ofte over i h v eran d re. Den juridiske avdeling v a r n orm alt tidligst og sterkest utviklet. D om m ergjerningen v a r kon­ gens viktigste opp g av e og hovedgrunnlaget for h a n s m akt, og d e t er dessuten et typisk trekk a t avgjørelsene p å dette o m rå d e t ofte blir ta tt sentralt. F inansadm inistrasjonen ble tidlig utviklet i erobringsrikene, E n gland og Sicilia, der kongens inntekter v a r størst. D en franske konge fikk der­ im o t ikke noen egen finansavdeling før i begynnelsen av 1300-tallet, inntil d a hadde tem pelherrene bestyrt kongens finanser. K ongene i de spanske rik en e overlot oftest finans­ forvaltningen til rike, jødiske kjøpm enn. I de fleste land økte virksom heten og spesialiseringen i kanselliet e tte r hvert som kongem akten grep inn på flere om råder og b ru k en av skrift ble m er u tb re d t. F orutsetningene for denne adm inistrative utvikling lig­ ger i pengeøkonom i og bruken av skrift. V ed b ru k av p e n g e r ble det lettere å tran sp o rte re det økonom iske overskudd fra ett sted til et annet og å lønne om budsm enn p å a n d re m åter e n n m ed jord og d e rm e d hindre a t d e skaffet

Sentraladministrasjonen

seg en uavhengig m aktbasis. V ed b ru k av skrift k u n n e kongen, om han h a d d e kontroll over sitt em betsverk, beherske et mye større om råde enn før u te n selv å være til stede. U tviklingen p å d ette siste om rådet k a n illustreres gjen­ nom tall. I Frankrike er det bevart eller kjent ca. 12 brev pr. år fra L udvig 6.s tid i begynnelsen av 1100-tallet, ca. 60 pr. å r fra Filip 2.s tid (1180-1223) og ca. 500 pr. år fra Filip 4.s tid (1285-1314). I E ngland kjenner vi ca. 10 brev p r. år u n d e r V ilhelm E ro b reren (1066-87) og 115 pr. å r u n d e r H en rik 2. (1154-89). F ra om kring 1200 m angedobles tallene. V eksten utover 1200-tallet k a n antydes gjennom fo rb ru k et av voks til besegling: G jennom snittlig 3,63 p u n d pr. uke i årene 1226—30, 31,90 p u n d 1265—71. D et m å tilføyes a t prosenten av bevarte brev i E ngland er lan g t større e tte r 1200 enn før, fordi brevene e tter dette tidspunkt er b e v a rt i kopi i kanselliet. Prosenten er også høyere en n i F rankrike. U tb y g g in g en av adm inistrasjonen, økningen i kongens o p p g av er og overgangen til skriftlig forvaltning krevde en ny type personale i kongens tjeneste. M a n m åtte h a m enn m ed boklig utdannelse og kjennskap til latin fordi de fleste kansellier førte sin korrespondanse p å latin, og m an trengte folk m ed regnskapskyndighet og juridisk skolering. På 1000- og 1100-tallet v a r det mest geistlige som h ad d e slike ferdigheter, og på d en n e tiden var derfor sentraladm inistra­ sjonen dom inert av dem . På 1200-tallet økte a n tallet lekfolk, m ange av d em m ed utdannelse fra universitetene. D e k o m fra borgerskapet, men også fra adelen, særlig lavadelen. K ongstjenesten ble selve løsningen p å yngre adelssønners problem m ed å skaffe seg standsmessig livs­ oppho ld . Sannsynligvis h a r de krav som ble stilt til boklig utd an n else, m edvirket til at det ble m er vanlig å kunne lese og skrive innen adelen, noe den økende verdslige litte ra tu ­ ren er et vitnesbyrd om .

Den upersonlige stat V eksten i byråkratiet og overgangen til skrift skapte en ny type sta t som var m in d re avhengig av kongen personlig enn den gam le, det vi k an kalle en upersonlig stat. K ongen hersker gjennom et byråkrati, som ikke kjenner h am personlig, m en som føler seg som rep resen tan ter for konge­ m ak ten . K ongen selv kan bare delvis h a oversikt over det som skjer i dette by råkratiet, han k an b a re kontrollere noen

f

259

rV*T b r e x r w

260

Staten

Barn leker. Margillustrasjon i et fransk håndskrift fra 1200-tallet, nå i Bibliothéque Nationale, Paris.

av de brevene som går u t i hans navn, d e t øvrige m å delegeres. F o r at systemet skal fungere, trengs rutiner og faste retningslinjer. Som i pavekanselliet blir bestem te løsninger p å bestem te ty p er problem er utkrystallisert og nedfeller seg i faste form ularer for brev kongen sender u t i disse sakene. E n rekke avgjørelser kan d erm ed overlates til forholdsvis un d ero rd n et personale. M en verken det upersonlige i systemet eller effektiviteten i det skal overdrives. E m betsm ennene har ikke vært up åv ir­ ket av bestikkelser og personlige forbindelser. O g m engden av dokum enter ble etter hv ert så stor at oversikten gikk tap t. E n engelsk a b b ed søkte i 1285 kongen om stadfestelse av et privilegium fra R ikard 1. (1189-99). Brevet abbeden la fram , var i virkeligheten en forfalskning. T o kongebrev v ar skrevet sam m en og supplert m ed tillegg i klosterets favør. K opi av de ekte brevene fantes i kanselliets arkiv, m en kansellipersonalet klarte ikke å finne fram til dem . Forfalsk­ ningen er først blitt oppdaget i m oderne tid, e tter at kopiene er blitt trykt. På det finansielle om rådet v ar problem ene alvorligere. N oe av det vanskeligste å skaffe seg innsikt i for m oderne forskere som arbeider m ed m iddelaldersk statsorganisasjon, er kongens inntekter og utgifter. D et skyldes selvsagt at m ye m ateriale er g å tt tapt, m en også at m an heller ikke i sam tiden h a d d e noen oversikt. M an h ad d e trolig ganske god kontroll m ed at kongen virkelig fikk inn de inntektene h a n hadde krav på. M en disse inntektene kom inn i så m ange enheter og var fordelt på så m an g e kasser og distrikter at d e t var vanskelig å beregne hvor mye kongen h ad d e til råd ig h et hvert enkelt år. Særlig blir d e tte innviklet i krigsperioder m ed ekstraordinæ re inntekter og utgifter. Skrev m an u t en skatt, h a d d e m an ytterst om trentlige forestillinger om hva den ville innbringe. N oe statsbudsjett eller noe som lignet på det, fantes ikke. D et forklarer m ange av de ekstraordinæ re tiltakene og den panikkartede eksperi­ m enteringen m an grep til i d en engelsk-franske konflikten om kring 1300 (ses. 273).

Den upersonlige stat

T ross korrupsjon, m isbruk og ineffektivitet skapte syste­ m et en viss stabilitet. E t stort a n ta ll m ennesker, b åd e sen tralt og lokalt, følte seg bundet til staten m er e n n til kongen, lojalitet m o t statens overhode erstattet personlige lojalitetsbånd. I tidlig m iddelalder v a r tronskifter og p e rio ­ der m ed m indreårige konger regelmessig kriseperioder. I begynnelsen av 1000-tallet ble tanken om at kongedøm m et består selv om den en k elte konge dør, og følgelig h a r k ra v på lydighet, form ulert i en replikk som d e n tyske historieskrive­ ren W ip o legger K o n ra d 2. (1024—39) i m unnen: « O m kongen dør, forblir kongedøm m et, likesom et skip forblir, selv o m dets styrer d ø r.» B akgrunnen v a r at innbyggerne i Pavia i Italia h a d d e revet ned kongens slott og e tte rp å hevdet a t de ikke h a d d e krenket kongen, fordi det p å dette tid sp u n k t ikke var n o e n konge. Pavia-borgernes reso n n e­ m ent e r trolig m er karakteristisk for tidens tankegang enn kongens. N år kongen døde, løsnet d e lojalitetsbånd som h ad d e b u n d et de led e n d e i riket til h a m , og etterfølgerne m åtte etablere dem p å ny, ofte g jennom væpnet k a m p . N oe lignende k u n n e også skje i høym iddelalderen. M en da v ar d e t ikke lenger d e t norm ale. F ilip 3. av F ran k rik e var på korstog da faren, L udvig 9., d ø d e i 1270 og k o m først hjem to å r etter, u te n a t dette førte til uro. I E n g la n d var R ik ard 1. Løvehjerte fraværende d e t meste av sin regje­ ringstid. I to år (1 1 9 2 -9 4 ) satt h a n i fangenskap i T y sk ­ land. H a n s rådgivere klarte likevel å holde situasjonen u n d er kontroll og p å k o rt tid å samle in n den meget b e ty d e ­ lige su m som skulle til for å kjøpe h a m fri fra fangenskapet. Den periode H enrik 3. v ar m indreårig (1216-32), ble også avviklet uten alvorlige problem er —d e kom først d a h a n ble m yndig. D et upersonlige i system et førte likevel ikke til at kongen fikk m in d re makt. E t m e r effektivt b y råk ra ti gav h a m tv ert im ot større utfoldelsesm uligheter. H a n kunne b ru k e den upersonlige stat til å frem m e egne, personlige interesser. R espekten for kongen som statens overhode gav h a m m ulighet til å ram m e sine fiender m e r effektivt og b ru k e h a rd e re m idler m ot d e m . K ongen k u n n e argum entere m ed statens behov for å skaffe seg penger og tropper til kriger som hovedsakelig v a r i hans egen interesse. Og h a n k u n n e bruke rettsvesenet til å ram m e personlige m otstandere. E tte r hvert som statsm akten vokste, ble forholdet m ellom kongen og staten problem atisk. H v em tilhørte staten? V a r det kongen eller folket? Utover 1200-tallet ble d e tte et b ren n en d e problem .

261

Rikard 1. Løvehjerte (1 1 8 9 -9 9 ). Utsnitt av et engelsk håndskrift fra slutten av 1200-tallet. Allerede året etter at han var blitt konge, drog Rikard ut på Det tredje korstog. Han var på hjemtur fra Det hellige land da han høsten 1192 ble tatt til fange i nærheten av Wien og utlevert til keiser Henrik 6. To år senere var han i England noen måneder før han igjen drog til Frankrike. (Han var hertug av Aquitania fra 1172.) Kongen vendte aldri mer tilbake til England. Han falt i kampen m ot en vasall i Frankrike. I middelalderens diktning er Rikard Løvehjerte fo r­ herliget som den tapre og edle ridder. Han var imidlertid ingen betydelig konge. Det var hans råd­ givere som styrte England det meste av hans regjeringstid.

Kongen, staten og folket

Magna C arta P å 1200-tallet begynte statene i den vestlige kristenhet å nærm e seg d e t nivå statene i d e m er av an serte deler av verden h ad d e n å d d m ange å rh u n d re r før. D e h a d d e fått et em betsverk u n d e r kongens kontroll, skriftlig forvaltnin g var u tb red t, og kongen var rik nok til å holde et betydelig hoff, utfolde en viss byggevirksom het, støtte k u ltu rliv et og føre forholdsvis langvarige og kostbare kriger. M e n statene hadde ennå ikke skaffet seg en stående hær, og d e fleste av dem hadde ikke klart å pålegge sine u n d ersåtter faste skat­ ter. E tter h v e rt n åd d e også kongene i E uropa så langt. Det tok tid, og utviklingen fulgte ingen jevnt oppadstigende kurve. S tyrkingen av statsm akten m øtte m o tsta n d , og mot­ standen ledet utviklingen inn i en retning som avvek sterkt fra det m an fin n er i andre verdensdeler. Det klareste eksempel p å d e tte finner m a n i England. Skal vi forstå d e t som der skjedde, må vi v e n d e tilbake til slagm arken ved Bouvines. E tte r nederlaget nektet m an­ ge av kong Jo h a n s storvasaller, baronene, å stø tte ham i videre krig, og k o rt etter at kongen var k om m et hjem , brøt det ut åpent o p p rø r. I mai 1215 inntok o p p rø rern e London, og like etter in n led et kongen fredsforhandlinger. R esultatet ble et d o k u m en t på 63 p arag rafer, som senere ble. kalt M agna C a rta (det store b rev). E tter en ny konflikt, som endte i 1217, å re t etter Jo h a n s død, ble M a g n a C arta stadfestet i noe endret form. Senere ble det stadfestet flere ganger. A llerede p å 1200-tallet ble det o p p fa tte t som en slags grunnlov, som sam m enfattet undersåttenes rettighe­ ter i forhold til kongen. Senere ble det flere g a n g e r trukket fram når kongem akten truet m ed å bli for sterk, ikke minst u n d er k am p en mellom kongen og p a rla m e n tet p å 1600tallet. H elt o p p m ot vår tid h a r m an betraktet dokum entet i dette lys, og sett konflikten i 1215 som gjen n o m b ru d d et for det engelske dem okrati. For den som studerer selve dokum entet, er d e t vanskelig å skjønne at d e t k an ha h att en slik betydning. F o r det meste består det av detaljbestem m elser om rettsvesenet og om forholdet m ellom kongen og h an s vasaller, fortrinnsvis på

Magna Carta

det økonom iske o m rådet. D et blir for eksem pel forbudt for kongen å kreve «hjelp», dvs. pen g eb id rag , fra vasallene u n n ta tt i bestem te tilfeller, og det blir g itt regler for h v o rd a n kongen skal bruke sin re tt til å være fo rm y n d er for høyadelens m in d reårig e b a rn og bestem m e over ekteskap for adelsenker: H an skal ikke øde um yndiges gods, ikke tvinge enker til å gifte seg u n d e r sin stand eller tvinge dem eller retten til å bestem m e over ekteskap v ed å by dem u t til salg til høystbydende. B are enkelte ganger b lir grunnleggende p rin sip p er form ulert, som i den b erø m te p arag raf 39 o m at ingen fri m an n skal k u n n e fengsles u te n landets lov eller dom av likem enn. O g så denne bestem m elsen angikk b a re et lite m indretall. I E n g lan d var d e aller fleste vanlige b ø n d er klassifisert som ufrie, antallet frie var lavere e n n i nesten alle andre vestlige land i sam tiden. M a g n a C arta er p å denne m åten typisk for m iddelaldersk forfatningstenkning: R ett er først og fremst enkeltrettigheter, og forsøkene p å å begrense kongens m akt u tg å r fra enkelte g ru p p er, som ser sine interesser tru et. I dette tilfellet d reide d e t seg om deler av høyadelen, i svært stor u tstrek ­ ning m e n n som stod i personlig m otsetningsforhold til kongen, og som h a d d e støtte av g ru p p e r innen lavadel og borgerskap. S am m enligner vi M a g n a C arta m ed lignende d o k u m en ­ ter i sam tid en - og d em er det endel av (se s. 270) - er likevel to fo rh o ld påfallende. F o r det første ak septerer d okum entet i alt vesentlig den sterke statsmakt, slik d e n var vokst fra m i tiden før. D et kom m er fremfor alt til u ttry k k i rettshåndhevelsen. Bestem m elsene som angår d e tte , utgjør, ved siden av bestem m elser om vasallforhold, d e n største g ru p p e n p a rag rafer. Disse bestem m elsene er rettet mot kongens forsøk p å å utnytte sin stilling som øverste d om m er og rettsh ån d h ev er til egen vinning, for eksempel ved å ta b etalin g eller urim elig høy betaling fo r sin rettshåndhevelse eller å reise søksmål p å tynt ju rid isk grunnlag for å innkassere bøteinntekter. M en M a g n a C a rta rom m er ikke noe forsøk på å svekke den kongelige rettshåndhevelse. B aro n en e ønsker ikke selv å overta kongens dom sm yndig­ het. D e ønsker å sikre seg at den brukes i samsvar m ed deres og d en øvrige frie befolknings interesser. F o r d e t andre h a r også de m ange enkeltbestem m elsene om vasallenes rettig h eter faktisk et forholdsvis allm ent preg. Selv o m disse bestem m elsene fortrinnsvis er til fordel for h ø y ad elen , er m ange av dem utform et slik at de i prin sip p et a n g å r hele den frie befolkning. Skillet m ellom de forskjellige

;

263

i

- -.w *

Magna Carta libertatum - det store frihetsbrev, eller The great Charter som det heter på engelsk, utstedt av Johan uten land 15. juni 1215. Det ble utstedt i mange eksemplarer og fire er bevart til våre dager. Dette eksemplaret finnes i British Museum, London.

g rupper er u t fra m iddelalderske forhold overraskende få. O g til sam m en m unner alle disse enkeltbestem m elsene, sam m en m ed bestem m elser om rettsvesenet og andre forhold, ut i et grunnleggende prinsipp, nem lig at undersåt­ tene h ar sine klart avgrensede rettigheter i forhold til kongen. M ed m oderne term inologi kan vi si at grensen m ellom den offentlige og d en private sfære n å blir trukket opp i lovs form . D et an d re hovedspørsm ålet i senere forfatningsteori, nem lig i hvilken grad kongen m å dele sin styringsm yndigh et med undersåttene, er d erim o t bare h e lt overfladisk berørt i M a g n a C arta, og d a i forlengelsen av det første prinsippet. D et heter nem lig i noen av bestem m elsene som a n g år kongens rett til å kreve avgifter av vasallene, at h an bare kan gjøre dette i bestem te tilfeller, «uten felles råd fra riket». Skulle kongen øke sine inntekter, m å tte h a n derfor ta vasallene m ed p å råd. I d e tte ligger kim en til den senere forfatningsutviklingen i E n g la n d . O g det v a r dette spørs­ m ålet som kom i forgrunnen neste gang konflikten mellom kongen og baronene brøt ut.

Kam pen om staten D et skjedde i 1258, under Jo h a n s sønn og etterfølger Henrik 3. (1216-72). H enrik var p å m ange m åter m e r sympatisk en n faren. H a n var velutdannet, kultivert - b la n t annet en stor byggherre —og en from kristen. M en h an v a r en svak og ineffektiv hersker, og han satte seg i håpløs gjeld ved å støtte p aven i kam pen m ot keiseren og forsøke å få sin sønn innsatt som konge p å Sicilia. D et v a r den fortvilte økonomiske situasjon som utløste krisen i 1258. I håp om å få hjelp til å betale sin gjeld, innkalte kongen baronene til møte i O xford. M en baronene forlangte en høy pris. M o t temmelige vage løfter om støtte, m åtte kongen la dem få del i styret. E n kom ité av baroner ble in n sa tt for å styre sam m en med kongen, m ens en noe større g ru p p e skulle sam m enkalles tre ganger i året for å kontrollere regjeringen og ta seg av større saker som m åtte dukke opp. Baronene m ak tet im idlertid ikke å o pprettholde ordnin­ gen fra 1258 særlig lenge. D et oppstod sn a rt personlige m otsetninger m ellom dem. D essuten kom lavadelen og borgerne denne gang til å spille en selvstendig rolle i konflikten. D e forlangte reform er som varetok deres interes­ ser, til dels p å tvers av baronenes. D erm ed k u n n e kongen spille på m otsetningene in n en opposisjonen og gradvis

vinne overtaket igjen. E n kort borgerkrig, der kongen stod sam m en m ed et flertall av baronene m ot et m indretall i allianse m ed lavadel og borgere, en d te i 1265 m ed en avgjørende seier for kongem akten u n d e r ledelse av tronføl­ geren, d e n senere E d v a rd 1. I løpet av d e nærmeste å re n e ble m o tstan d en slått ned. R esu ltatet ble likevel ikke noen ren kongelig reaksjon. K ongen stadfestet M a g n a C arta og u tsted te også p å ny endel av baronregjeringens reform bestem m elser. H a n aksep­ terte prin sip p et fra 1215 om en grenseoppgang m ellom k o n ­ gens og undersåttenes rettigheter. D erim ot hevdet h a n u a v ­ kortet d e t kongelige sta n d p u n k t fra borgerkrigens tid a t d et tilkom kongen alene å utnevne em betsm enn og i d e t hele ta tt stå for styret av lan d e t. I sin regjeringstid m åtte E d v a rd im idlertid gjøre innrøm m elser også p å dette punkt. H a n kunne nem lig vanskelig regjere, i alle fall ikke gjennom føre de tiltak h a n ønsket, u te n å overtre grensen mellom sine og undersåttenes rettigheter. E dvard h a d d e langt m er æ rgjer­ rige - og kostbare - utenrikspolitiske m ål enn faren. Som tidligere om talt m ark erte hans regjeringstid et høy d ep u n k t

Katedralen i Salisbury i Sør-England var et av de mange byggverk som ble reist i Henrik 3.s regjeringstid. Kirken, som er en av Englands vakreste, er en gotisk korskirke, 144 m lang og 70 m bred. Kirken ble påbegynt i 1219 og stod ferdig i sin opprinnelige form i 1258. Vest­ fronten og det 122 m høye tårnet Englands høyeste - ble imidlertid ikke fullført før i 1350, nesten åtti år etter Henrik 3.s død.

266

Kongen, staten og folket

n år det g jald t krigsoperasjoner i statlig regi. H a n s økonom i­ ske krav i forbindelse m ed disse tiltakene oversteg langt det hans far og farfar hadde forlangt. M en k rav en e kunne b are innfries ved a t undersåttene ble trukket in n i styret. D et skjedde g jennom p arlam entet.

Parlamentet

Motstående side: Edvard 1. (1272-13 07) presiderer under en rettssak i parlamentet. Samtidig miniatyr. Til høyre for Edvard sees kongen av Skottland, Alexander 3. og på den annen side Llewellyn, prins av Wales. Ytterst på hver side sitter en erkebiskop. I salen er biskopene plassert til venstre, baronene til høyre. I midten sitter dommerne på parlamentets berømte ullsekker (The woolsacks). Den anklagede, en prins, voktes av en mann med sverd.

P arlam en tet v ar ingen ny institusjon i E d v ard s regjerings­ tid. D et h a d d e i m ange h u n d re år vært v anlig at kongen, både i E n g la n d og an d re land, med n o en lu n d e jevne m ellom rom holdt m øter m ed storvasallene og biskopene. Først og frem st var det tale om en plikt som var pålagt vasallene. D e skyldte å gi kongen råd n å r h a n m ente h an trengte det, m en kongen v ar ikke forpliktet til å følge deres råd. O g ønsket h an ekstraordinæ re ytelser fra dem , var det også tradisjon —lenger tilbake enn til M ag n a C a r t a - at han m åtte h a deres samtykke. M en det behøvde ikke nødven­ digvis skje p å rådsm øter, ettersom han m åtte h a hver enkelt vasalls sam tykke. De tilstedeværende kun n e ikke binde de fravæ rende, og flertallet k u n n e ikke binde m indretallet. M agna C a rta s prinsipp om «rikets felles sam tykke» åpnet im idlertid for en utvikling i denne retning, og fra første del av 1200-tallet finnes det flere eksem pler p å m øter hvor baroner bevilger ekstraskatter p å vegne av standen som helhet og i tillegg på vegne av alle rikets innbyggere. F ra sam m e tid fikk slike m ø ter også en an n e n funksjon, de skulle b e h an d le rettskonflikter som ble brak t in n for kongen og som ikke k u n n e løses e tter faste, rutinem essige regler. Slike konflikter utgjorde hovedm assen av sakene i p arla­ m entet u to v er 1200-tallet. U n d e r konflikten ved m idten av 1200-tallet søkte opposisjonen støtte ved å innkalle forsam­ linger, ikke b a re av baroner, m en også av valgte represen­ tanter for lavadelen og borgerne. Den siste g ru p p e n var nå både økonom isk og politisk b litt så betydningsfull at heller ikke E d v ard u n n lo t å innkalle den når h an krevde ekstra­ skatter.

«Rikets nødvendige behov» N år p a rla m e n te t fikk seg forelagt en an m o d n in g fra kongen om å bevilge en ekstraskatt, ble det ikke fra kongens side fremstilt som en bønn om en gunstbevisning. I annen h alvpart av 1200-tallet tok m an i bruk et arg u m e n t som var utviklet i juridiske og filosofiske miljøer: K o n g e n hadde rett

m m

Ølt

>L'

i

-fim

268

Kongen, staten og folket

Bygging av en borg. Tysk tresnitt fra 1300-tallet. Mellom mur­ blokkene blir det lagt inn smale steinheller - som siden blir slått av - t i l støtte fo r murerens stillas. Også her (som på illustr. s. 251) brukes en enkel, svingbar heiseanordning fo r å bringe steinen på plass. Han som sveiver, befinner seg inne i tårnet.

Motstående side: Irsk ridder. Stein­ skulptur fra 1200-tallet i en kirke i Kilkenny i Sør-lrland.

til ek stra ytelser n år rikets nødvendige behov krevde det. B evilgningen gjaldt forsvar av riket, altså allm enne in teres­ ser, ikke kongens egne. M en hvem skulle avgjøre om nødvendigheten forelå, om allm enne interesser v a r truet? K ongen m ente å p e n b a rt at det v a r h a m , og at d e t v a r p arlam entets plikt å sam tykke. S pørsm ålet var lenge uløst. K ongens felttog m ot W ales i 1270- og 1280-årene v a r vellykkede, og ikke altfor kostbare. De forholdsvis få ekstraskattene h an b a d om, ble innvilget uten problem er. M en p å lengre sikt viste erobringen av W ales seg å bli kostbar. L an d et kunne b a re holdes ved hjelp av en systematisk og kostbar bygging av borger. I 1290årene k o m krisen: O p p rø r i Skottland, d e r E dvard n o en år før h a d d e fått innsatt sin kandidat p å tronen og blitt an erk jen t som landets øverste herre, n y tt opprør i W ales og fransk invasjon i lenene i Sør-Frankrike. T re år p å ra d , i 1294, 1295 og 1296, krev d e kongen ekstraskatter, la toll p å ulleksporten og rekvirerte større m en g d e r proviant til b ru k for h æ ren. Noe slikt h a d d e aldri h e n d t før. O g da kongen krevde ekstraskatt også i 1297, var la n d e t på ra n d e n av opprør. K ongen m åtte ta opp forhandlinger med opposisjo­ nen, stadfeste M agna C a rta og an d re privilegier og love å søke sam tykke hos u n d ersåtten e til alle typer ekstraytelser, ikke b a re direkte skatter. V idere ble d e t n å slått fast a t det ikke v a r kongen alene som skulle avgjøre n år det forelå en nødvendighet, også p arlam en tet skulle være m ed p å å definere det. Endelig fulgte p a rla m e n te t opp baronenes politikk fra 1258: Prisen for å gå m ed p å kongens k rav om ekstraytelser, var at kongen gikk m e d på parlam en tets reform krav. Derm ed b le forbindelsene knyttet m ellom to viktige sid er av parlam entets virksom het, den finansielle og den juridiske. Som juridisk organ v a r p arla m e n tet først og frem st redskap for befolkningen overfor kongen. Svært m an g e av de sakene det behandlet p å dette o m råd e t, hadde ingen politisk betydning. M en noen av dem h a d d e det. Det k u n n e dreie seg om klager m o t kongelige em betsm enn, eller om rettssaker som reiste viktige prinsippspørsm ål og som b a re kunne løses ved ny lovgivning. E d v a rd 1. var en stor lovgiver. H an s lover b le ofte, m en ikke alltid, u tsted t i p a rla m e n te t, antagelig først og frem st for at de skulle bli gjort k jen t. M en når p a rla m e n tet n å begynte å ta in itiativ til refo rm er og kunne regne m ed kongens støtte som betaling for finansiell b istan d , var første skritt tatt i retn in g av å gjøre p arlam entet til et lovgivende organ.

Det engelske «folkestyret»

Det engelske «folkestyret» I visse hovedtrekk var d e rm ed den form for folkestyre som p å dette o m rå d e har gjort E ngland til m o d ell for andre la n d i den vestlige verden, utviklet allerede før 1300. M e n E ngland v a r ikke d e rm ed blitt et d em o k ra ti i m oderne betydning. V i vet lite om hvordan v algene til p arlam en tet foregikk, m en de som h a d d e den vesentlige innflytelsen p å valgene og selv hadde sjansen til å bli v algt, utgjorde ganske sikkert et lite m indretall. A ntallet riddere, altså lavadelige i streng forstand, har væ rt anslått til ca. 1000. T ar vi m ed dem som ikke i teknisk forstand var rid d ere, m en som h a d d e form ue og status til å bli d et, blir tallet no e høyere, kanskje ca. 3000. I tillegg kan vi føye til endel tusen borgere og øvrige «frie m enn», en g ru p p e som til sam m en sikkert v a r en god del større enn adelen. Likevel m å vi gå ut fra at d e tte utgjorde en forsvinnende liten del av d e n samlede befolk­ ningen, som h ar vært a n slå tt til m ellom tre og seks m illio­ ner, m ed reg n et et stort a n tall kvinner og barn, som ikke kunne gjøre krav på noen politisk innflytelse. R epresentan­ tene fra d e n n e gruppen spilte, iallfall fra m til et stykke u t p å 1300-tallet, en u n d ero rd n et rolle sam m enlignet m ed høyadelen og biskopene, dvs. en gruppe p å vel 200 personer ialt. T allene ovenfor gjenspeiler den store sosiale ulikhet i E ngland, som i de fleste andre m iddelaldersam funn. D et som er viktig, sett fra statsm aktens synspunkt, er at største­ delen av d e n velstående, sosialt høytstående og innflytelses­ rike del av befolkningen blir trukket in n i den politiske beslutningsprosess. S ta te n får derm ed et vesentlig b red ere gru n n lag e n n kongen og hans byråkrati. I forhold til resten av d e n vestlige kristen h et er E n g lan d i flere henseender et særtilfelle. L andet h a d d e helt spesielle forutsetninger for å utvikle seg i denne retn in g . E robringen skapte tidlig et usedvanlig sterkt kongedøm m e, men u te n at det ble en tvangsstat isolert fra den lokale befolkning i sam m e g ra d som kongeriket Sicilia. H ø y ad elen hadde ikke som i a n d re typiske føydalstater noen sterk lokal m aktbasis u n n d ra tt kongens kontroll. D erm ed ble opposisjonen også sentraliserende og virket ikke statsoppløsende. Byene v a r m indre selvstendige en n i de fleste a n d re land. M ange av dem , først og fremst L o n d o n , sluttet seg til opposisjonen, m en kom også til å bli del av en landsom fattende opposi­ sjon. I tillegg hadde kongen i usedvanlig høy grad m ak tet å trekke lavadelen og det høyere sjikt av b ø n d e r inn i a d m in i­ strasjon og rettsvesen (se s. 238 f), og b en y tte seg av deres tjenester u te n vederlag. D et gav denne klassen stor politisk

269

270

Kongen, staten og folket

En kongelig ekvipasje i England ca. 1340. Miniatyr i The Luttrell Psalter. Som vanlig pa denne tiden, sitter kusken på hesteryggen.

og adm inistrativ erfaring og dessuten betydelig grad av indre sam hold, som den gjorde bruk av b å d e under opp.

0

.

^

røret i 1250- og 1260-arene og i p arlam en tet senere i å r ­ hundret. E ndelig finnes d e t en grunnleggende forutsetning for alt d ette i selve naturforholdene. E n g lan d er et lite, te tt befolket lan d hvor det er lett å ta seg fram . I få andre lan d ville det h a vært m ulig å sam le en så stor forsamling som p a rla m e n tet nesten hvert å r, i m ange tilfeller flere ganger om året. P arlam en tet ble sam let ikke b a re av og til, n å r store og ekstraordinæ re saker skulle behandles, m en også for å ta seg av en m engde rutinesaker. D et gav forsam lingen fasthet og kontinuitet og et stort saksfelt å ta seg av, hvilket var en avgjørende forutsetning for den plass i statsstyret den etter hvert fikk.

Den europeiske konstitusjonalismen Selv om E n g lan d på m an g e m åter skilte seg u t, er det som skjedde d é r p å 1200-tallet, ikke enestående. I Tyskland sam let adelen seg i opposisjon m ot keiseren allerede u n d e r investiturstriden, og fikk senere en dom inerende posisjon. I U n g arn tv an g opposisjonen, sam m ensatt av lavadel og «frie m enn», i 1222 kongen til å utstede D en gylne bulle, som begrenset kongem akten og som fikk en lignende plass i U ngarns senere historie som M agna C a rta i England. I D an m ark økte m otsetningsforholdet m ellom konge og aristokrati i annen halvdel av 1200-tallet, og i 1282 ble kongen n ø d t til å utstede d e n første håndfestning, der hans m yndighet i forhold til ad elen ble begrenset. I de spanske rikene ble det vanlig fra slutten av 1100-tallet at kongen sam let adel, borgere og frie m en n til m øter, i første rekke for å få m ilitæ r og finansiell støtte til krigen m o t m uslim ene. Disse forsam lingene ble også etter hvert redskap for opposi­ sjonen m ot kongem akten, særlig etter a t erobringen i

Den europeiske konstitusjonalismen

271

hovedsak v a r avsluttet ved m idten av 1200-tallet. Opposi­ sjonen v ar særlig sterk i A ragon-C atalonia. D er utgikk den fra en sterk føydaladel av lignende type som i Frankrike og fra borgerskapet, særlig i Barcelona, som v a r en av de største og rikeste byene i det vestlige m iddelhavsom rådet. I Flandern, som var det ledende sentrum for handel og håndverk n o rd for Alpene, ble fyrstem akten, representert ved greven, svekket, og m ak ten overført til storborgerskapet i byene. D e enkelte byer ble i stor utstrekning selvstendige, m en det utv ik let seg sam tidig en felles forsam ling for hele landet, d er b y en e hadde en dom inerende innflytelse. Frem veksten av rådsforsam linger hang ikke nødvendig­ vis sam m en m ed opposisjon m ot kongem akten. Slike for­ sam linger k u n n e også brukes av kongen, som på denne m åten k u n n e skaffe seg støtte og oppslutning fra et sentralt organ i stedet for å m åtte forhandle med enkelte grupper av befolkningen p å lokale m øter. Slike rådsforsam linger er derfor u ttry k k for sentralisering. Statsm akten g rip er inn på flere o m råd er og stiller større krav til u n d ersåtten e, og den er sterk nok til å få representanter for befolkningen til å m øte fram og til å få dem som ikke er til stede til å la seg binde av beslutningene p å m øtet. M en i neste om gang kunne slike forsam linger bli redskaper for opposisjonen. D et

Begynnelsen av Erik Klippings danske håndfestning av 29. juli 1282, innført i et håndskrift av Den skånske lov fra 1430. Nå i Det kongelige bibliotek i Køben­ havn. Erik Klippings undertegnelse av håndfestningen i 1282 begrenset hans makt overfor adelen, på samme måte som Magna Carta begrenset kong Johans makt i England.

272

Kongen, staten og folket

skjedde særlig i land m ed sterk adel og borgerskap. D en «dem okratiske» forfatning vokser derfor særlig fram i lan d m ed stor sosial ulikhet og der den alm innelige befolkning, bønder og de lavere klasser i byene, står økonom isk og politisk svakt og g jerne er avhengig av de høyere klasser. Føydale sam funn, som E ngland og A rag o n -C atalo n ia er eksem pler på dette. I u tk an to m råd en e, som D a n m a rk , Sverige og Ø st-E uropa, vokser den konstitusjonelle o p p o si­ sjon fra m etter at ad elen h a r fått en styrke som m in n e r om forholdene i føydalism ens kjerneom råder, og etter a t den har b ra k t bøndene i avhengighetsforhold til seg. I N o rg e, der b ø n d en e fortsatt sto d forholdsvis sterkt, og ad elen v ar svak, v a r det lite opposisjon m ot kongem akten. B are i sjeldne tilfeller, i sm å og avsides o m råder, d a n n e t frie b ønder basis for et «konstitusjonelt» styre. Det klareste eksem pel p å dette er Sveits, der de frie bøndene fra slu tten av 1200-tallet gjorde seg uavhengige av den svekkede tyske keiserm akt.

En norsk konge fra ca. 1200. Treskulpturfra Røldal kirke, nå i Historisk museum, Bergen.

Frankrike i krise E n sterk konstitusjonalistisk opposisjonsbevegelse v a r ikke bare en trussel mot kongem akten. D en kunne også sp ren g e rikets e n h et, som i T yskland. Faren for d e tte var størst i store og sam m ensatte riker. D et største riket i E uropa p å 1200tallet og nærmeste p arallell til T yskland var F rankrike. F ran k rik e opplevde en aristokratisk reaksjon i gen erasjo ­ nen e tte r den store sam lingen, mens L u d v ig 9. var u m y n d ig (1226—34). O pposisjonen hadde form av en rekke sp red te adelsopprør, som e tte r hvert ble slått ned av reg en ten , kongens m or. Den følgende tiden ble en stabil og fredelig periode, preget av a t kongens m akt og innflytelse v a r i jevn vekst. Frankrike v a r stort, ca. fem ganger stø rre enn E n g lan d . Befolkningen noe senere (i 1328) er anslått til 13,5 mill. T il tross for at kongens kontroll over landet var m in d re fast h e r enn i E ngland, og at han prosentvis la beslag p å en m in d re del av dets rik d o m , var hans inntekter i ab so lu tte tall en god del høyere. I tillegg førte d en franske konge i lang tid en m e r forsiktig utenrikspolitikk. D e t var ikke b eh o v for å innkalle vasaller og andre u n d e rsåtter for å b e om ekstraskatter, kongen styrte sin sam ling provinser ved hjelp av sitt em betsverk og gikk heller ikke p å noen d ram a tisk m åte til angrep på undersåttenes rettigheter. E n d el av kongens regnskaper fra slutten av 1200-tallet er bevart. I 1270- og 1280-årene b alanserer in n tek ter og

Frankrike i krise

utgifter stort sett p å om kring 600 000 p ariserp u n d pr. år. E tt å r gjør im id lertid den jevne kurven et d ram atisk hopp: I 1285 kom m er et beløp på 1,2 m illioner p u n d i tillegg til de vanlige utgiftene. D et året gikk kong Filip 3. til angrep på kongeriket A ragon. Filip førte krigen på pavens oppford­ rin g , og kunne derfor skaffe seg støtte ved å skattlegge kirken. I 1294 b rø t så krigen m o t E ngland u t, og det ble innledningen til en tiårig krigsperiode. D er er b e v a rt lite av regnskaper fra d en n e perioden, m en det som finnes, anty­ d e r en tredobling av de årlige utgiftene. D e rm e d m åtte kongen ty til en lan g rekke virkem idler for å få endene til å m øtes - h ard beskatning og overgrep m ot upopulæ re mino­ ritetsgrupper, som jøder, italienske kjøpm enn og senere tem pelherrene, toll, reduksjon av m etallinnholdet i m yn­ ten - og skatter av forskjellig a rt, som om setningsskatt og verdiskatt på jo rd . Dessuten ble kirken skattlagt, noe som ledet til konflikt m ed paven (se s. 165). S kattekravene ble, som i E n g lan d , begrunnet m ed nød­ vendigheten, og undersåttene ble ikke alltid bedt om sam tykke. M en flere ganger fan t kongen det nødvendig å innkalle til m øter. F ra kongens synspunkt v a r det disse m øtenes oppgave å gi tilslutning til kongens tiltak for å v a re ta rikets sikkerhet, og d erm ed lette innkrevningen av skattene. De fleste av dem ble holdt innen d e enkelte provinsene. M en det ble også h o ld t m øter for hele landet, m ed deltakelse av «stendene», adel, geistlighet og borgere. H ensikten m ed disse forsam lingene var i første rekke å skaffe oppslutning om kongens politikk generelt, m e n noen av d em bevilget også skatter. Flere ganger gav de im idlertid u ttry k k for å p en opposisjon m ot kongen, og d e t viste seg i d e t hele ta tt at d e regionale forsam lingene var b e d re egnet n å r det gjaldt å skaffe penger. Tross atskillig opposisjon m ak tet kongen å k om m e gjen­ n o m krigsårene u ten virkelig alvorlig indre u ro . M en opposisjonen v a r sterk nok til at h a n slo inn p å en forsiktige­ re utenrikspolitikk fra ca. 1305. D a så krigen m ed Flandern b rø t u t igjen i 1313, og kongen kom m ed nye skattekrav, b rø t storm en løs. Flere provinser gjorde å p en t opprør, og å re t etter, kort før h an døde, m å tte kongen trekke tilbake skattekravene. H a n s etterfølger m å tte i tillegg stadfeste og u tv id e adelens og delvis byenes privilegier i flere provinser. B egivenhetene i denne grunnleggingsfasen for d en fran­ ske stenderforsam lingen gir et k la rt inntrykk av årsakene til a t denne forsam lingen ikke fikk sam m e faste plass i statssty­ re t som det engelske p arlam en t. Innkallelsen av slike

273

Kong Ludvig 9. den helliges opp­ dragelse. Miniatyr i en liturgisk bok med bønner på helgenens festdag fra ca. 1300. Ludvig lærer å skrive under oppsyn av sin mor, dronning Blanche, og en lærer som sitter med riset klart om prinsen skulle forsøke å sluntre unna. Dronning Blanche var en meget dyktig hersker og beholdt sin politiske innflytelse også etter at Ludvig var blitt myndig. Hun fungerte som regent for annen gang fra Ludvig drog på Det sjette korstog i 1248 til hun døde fire år senere.

forsam linger h a d d e i mye høyere grad k arak teren av ekstraordinæ re begivenheter. V id e re ble de forfatningsm es­ sige hensyn v a re ta tt av flere forsam linger. O pposisjonen fikk a ld ri noe sam let institusjonelt uttry k k . Den v a r også på a n d re m åter m er splittet enn i E n g la n d , både geografisk, i ulike provinser, og sosialt i et sam funn m ed atskillig sterkere lag d elin g enn i E n g la n d . Prosenten av «frie m enn» v a r mye stø rre, m en de sosiale skillelinjene innen denne d elen av befolkningen var også større, b åd e in n e n adelen og m ellom a d e le n og borgerne. D e t fantes heller ingen lavadel m ed den erfarin g fra offentlig tjeneste som den engelske lavadelen h a d d e —m ed u n n ta k av dem som var i kongens tjeneste, og de stod på kongens og ikke p å opposisjonens side. Forfatningskam pene i begynnelsen av 1300-tallet b id ro g derfor til å brem se kongem aktens frem støt i retning av å legge nye b y rd e r på u n d ersåtten e, m en d e førte ikke til n o en større deltakelse fra undersåttenes side i statsstyret. A llerede mot slu tten av 1200-tallet og i begynnelsen av 1300-tallet kunne politiske teoretikere karakterisere E ngland som et innskrenket m o­ n a rk i og Frankrike som et uinnskrenket. S am tidig er det viktig å være oppm erksom p å a t det er grunnleggende likheter mellom d e to landene.

M ak t og tilslutning D e n franske kongens m aktposisjon v a r bygd opp ved hjelp av re tt, eller kanskje vi heller skal si jus, faktisk i lan g t høyere g ra d enn den engelske kongens. H a n s m yndighet over vasallene bygde p å et sett av skrevne og uskrevne lover, som k o n g en kunne forsøke å tøye m est m ulig i sin favør, m en som h a n ikke i lengre tid kunne b ry te eller skyve til siden u te n alvorlige konsekvenser for seg selv. I likhet m ed den engelske kongen, m e n i høyere g ra d , var det hans stilling som øverste d o m m e r og rettsh ån d h ev er som b a n d t riket sam m en . K ongen fikk etter hvert en betydelig lovgivningsm y n d ig h et, og h a n var i m indre g ra d enn den engelske k o n g en bundet til å søke råd og sam tykke hos u n d ersåtten e n å r h a n gav lover. M en sam tidig v a r h an fullt k lar over at h a n ikke hadde n o en m ulighet for å tvinge sine m er m ektige og betydelige u n d e rså tte r til å ad ly d e upopulære lover. H an v a r også klar over a t h a n var nødt til selv å respektere lovene om h a n skulle få a n d re til å respektere dem. At F ran k rik e ikke fikk noe M a g n a C arta, skyldes derfor ikke b a re at opposisjonen var dårligere organisert enn i E n g lan d . D et

M a k t og tilslutning

275

Kongen - på den hvite hest - rir ut av borgen i spissen for sine rustningskledde riddere. Foran dem går de uarmerte og lett bevæpnede fo t­ folk. M iniatyr i et håndskrift fra begynnelsen av 1400-tallet.

skyldes også at den franske kongen v a r langt m er forsiktig m ed å u tfo rd re adelen. E n d elig viser den franske krisen i begynnelsen av 1300tallet p å en dram atisk m åte kongens behov for oppslutning. O gså h e r kan vi trekke linjen tilbake til 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet. Ingen steder var det sakrale kongedøm m et, den kongelige religion, sterkere utviklet enn i F ran k rik e. K ongen h ad d e helbredende evner, ved sin k roning v ar han u tv alg t og velsignet av G ud på en m åte som ingen andre konger var det (se s. 216). I den vanskelige p erio d en like etter 1300, da kongen kjem pet både m ot paven, E n g lan d og F lan d ern , lot h a n arran g ere en regulæ r folkeavstem ning. H a n s m enn drog ru n d t og holdt m ø ter hvor befolkningen ble b ed t om å si sin m ening. S tem m etal­ lene ble så skrevet ned. M eningen v a r selvsagt ikke å foreta en objektiv opinionsundersøkelse, selv om nei-stem m er faktisk forekom . H ensikten var å skaffe oppslutning, m en at behovet for dette v ar så sterkt, er et betydningsfullt vitnes­ byrd o m statens m aktbasis. Det er fristende å trekke linjene m ot v å r egen tid og sam m enligne m ed folkeavstem ningens b ety d n in g som m obiliserings- og pro p ag an d am id d el i nye­ re fransk historie, fra N apoleon 3. til d e G a u lle —og peke på den iøynefallende kontrasten til det engelske p a rla m e n ta ri­ ske dem o k rati, hvor slike m idler b a re unntaksvis h ar forekom m et. S taten s behov for oppslutning gav seg også m in d re tiltalen d e utslag, nem lig en stadig m er b ru tal politikk m ot u p o p u læ re m inoritetsgrupper, særlig jødene. Deres vanske-

276

Kongen, staten og folket

Slottet Alhambra, den røde borg, i utkanten av Granada i Sør-Spania med Sierra Nevada i bakgrunnen. Slottet ble oppført av de islamske herskere i årene 1248-1390. Utvendig var det enkelt å se til, men dets innvendige prakt overstrålte alle andre europeiske herskeres slott i samtiden. Etter at den siste konge av Granada, Boabdil, måtte forlate Alhambra i 1492, forfalt slottet. Keiser Karl 5. lot noen av murene rive for å bygge et renessansepalass som aldri ble fullført. Tårnet falt i grus, veggdekorasjonene ble kalket over, og slottet tjente i lang tid som bolig for tiggere og omstreifere. Først i slutten av 1800-tallet begynte man å restaurere Alhambra.

ligheter skyldtes nok i stor utstrekning økende religiøs fanatism e, som begynte m ed korstogene. M e n både den franske og den engelske kongen utnyttet d em hensynsløst økonomisk og tok til slutt fra dem det m este av deres eiendom og drev dem ut av lan d et, E dvard 1. i 1290, Filip 4. i 1306. D et som b in d er m oderne nasjonalstater sam m en, felles språk, felles skolegang, felles historie, følelse av nasjonal identitet, fantes ikke eller h a d d e liten betydning i m iddelal­ deren. D et var religionen som skapte det viktigste fellesska­ pet. På dette om råd et var de fleste, m en ikke alle, statene forholdsvis hom ogene. Den felles tro og enda m er fiendska­ p et m ot dem som ikke delte d e n n e tro, b a n d t sam m en. Å appellere til religionen var viktig for å skaffe oppslutning, det viser både albigenserkorstogene i Sør-Frankrike, kam ­ p en m ot m uslim ene i S pania og forsøkene p å å overta

Den europeiske stat - svakhet og styrke

277

korstogsideologien i d en nasjonale k a m p . Jødene v a r i denne sam m enheng et naturlig offer. A v deres ulykkelige skjebne k an m an avlese nasjonalstatens vekst i de forskjelli­ ge d elene av E uropa: E ngland og F ra n k rik e om kring 1300, S p an ia om kring 1500, Tyskland og Ø st-E u ro p a p å 1800og 1900-tallet.

Den europeiske stat —svakhet og styrke På en høyde, om gitt av snøkledde fjell, langt sør i S pania, ligger et av verdens arkitektoniske u n d erv erk . Det er slottet A lh a m b ra , bygd p å 1300-tallet av herskerne over d et siste islamske riket i Spania. Sett utenfra er d e t en festning, m ed høye m u re r og tårn. Bak m urene ser vi b are glatte vegger. M en g å r vi innenfor dem , er vi i en eventyrverden, der vegger og tak oppløser seg i et kniplingsverk av o rn a m e n ­ tikk. E n kunstig stjernehim m el hvelver seg over tronsalen, ro m m en e åpner seg m o t hager m ed plaskende springvann og søyler og o rnam entikk speiler seg i blanke vannflater. D ette slottet er ikke bygd av noen stor hersker, m en av regenten over et lite fjellrike i stadig beleiringstilstand. M en ingen av kongene i de store kristne rikene, verken i S p an ia eller a n d re steder i E u ro p a, hadde et slott som A lh am b ra. A lh a m b ra er m o n u m en tet over en statsform der herske­ ren h a r uinnskrenket m ak t og hvor h a n tar en m ye større del av d e økonomiske ressursene e n n europeiske herskere

Løvegården i Alhambra, anlagt i 1377. 124 marmorsøyler innrammer den 28 x 16 m vakre plassen. I midten er det et springvann, kranset av tolv granittløver. Dette var den sentrale plass i slottet. Kongens og haremskvinnenes værelser hadde utgang direkte til Løvegården. Alle indre fasader er overdådig dekorert med arabesk-ornamenter.

I motsetning til Alhambras ytre fasader er Peter 1. av Castillas palass -A lc å z a r - i Sevilla rikt utvendig smykket. Det er oppført omtrent samtidig med Alhambra, i årene 1350-69.

gjorde. K o n trasten m ellom de nakne veggene og den overdådige p rakten innenfor er karakteristisk for islamsk arkitektur. M en den forteller også om en statsform der herskeren er uendelig opp h ø y d og lever i en lukket verden, fjernt fra sine undersåtter. D e europeiske herskerne, Filip 4. av F rankrike, Peter 1. av C astilla, borgerne i Siena og andre italienske byer, utsm ykket derim o t fasadene p å sine palas­ ser. H er er kongen m indre fjern og opphøyd i forhold til undersåttene og fremfor alt finner han d e t nødvendig å appellere til dem . A rkitekturen blir p ro p ag an d a. Den europeiske staten er enestående i verdenshistorien. D en n orm ale organisasjonsform i de m est siviliserte og tettest befolkede om rådene h a r vært de store im perier, som innim ellom h a r oppløst seg i ustabile sm åriker. Slik var det i m iddelhavsom rådet i old tid en , i K ina, In d ia og den islamske verden. De store im perier ble n o rm a lt styrt av eneherskere ved hjelp av et sterkt byråkrati. D et skal en sterk herskerm akt til for å bygge opp et slikt im perium , og det er vanskelig å holde sam m en uten en m ektig organisa­ sjon. M aktfordeling fører oftest til splittelse. D et er derfor en sam m enheng mellom de to særtrekkene ved d en europeiske statsform: Herskerens relativ t svake m akt h in d re r oppbyg­ gingen av store im perier, og statenes forholdsvis beskjedne størrelse gjør det m ulig å forene en viss g ra d av frihet og m aktfordeling m ed politisk stabilitet.

Den europeiske stat - svakhet og styrke

Forklaringen lar seg ikke sam m enfatte i en kort form el. M en endel viktige forhold kan nevnes. F o r det første ble E u ro p a ikke erobret av noen m akt u ten fra, som k unne bygge o p p et stort im perium . O m råd et v a r beskyttet av sin avsides beliggenhet og ble b a re såvidt b e rø rt av den store katastrofen p å 1200-tallet, m ongolenes frem m arsj. For det andre v ar bosetningen sp re d t over svært store om råder, m ed m an g e, men sm å økonom iske sentra. D et var ikke nødvendig m ed noen o m fattende samfunnsmessig regule­ ring for å u tn y tte jo rd a, som i de typiske irrigasjons- og risdyrkningskulturene ved d e store elvene i Ø sten. K o n tro l­ len over jordbruksressursene var fordelt p å m ange herrer. K ongen ble etter hvert d en sterkeste av dem , m en h a n m åtte basere sitt herredøm m e på å oppfylle behov, først og fremst som konfliktløser, og ved m obilisering m ot indre og ytre fiender. For det tredje var ikke staten den eneste store organisa­ sjon som vokste fram i høym iddelalderen. D et religiøse liv var u n d e rla g t kirken. H a n d e l og håndverksproduksjon hadde sitt sentrum i byen, og var, i den g ra d det i det hele ta tt var u n d erlag t offentlig kontroll, kontrollert av den. O g begge disse organisasjonene konkurrerte m ed staten p å dens sentrale om råde, m ilitæ rm akt og konfliktløsning. O m k rin g 1300 hadde staten i store d eler av den vestlige kristenhet fått såvidt god kontroll over disse to sentrale oppgavene a t den var b litt den dom inerende organisasjon. D en h a d d e styrket sin rettshåndhevelse p å bekostning av kirken, b y en og forskjellige lokale m akthavere, og den h ad d e ta tt i bruk til egne form ål de økonom iske og m ilitære ressurser som tidligere h a d d e g ått til k a m p e n m ot kirkens og troens fiender. O verlegenheten var likevel relativ. F ortsatt m åtte staten konkurrere og dele m akten m ed andre o rgani­ sasjoner. D e t tvang den til å gå forsiktig fra m og i stor g rad basere sin m ak t på frivillig tilslutning. D enne svakheten var sam tidig dens styrke. N ettopp fordi den var n ø d t til å m obilisere befolkningen, skaffe seg støtte fra de led en d e sam funnsgrupper og ta d e m m ed i beslut­ ningsprosessen, fikk den en bredere basis, som gav d en seighet og styrke i vanskelige tider. D et viser den lange m otstandskam pen de spanske rikene førte m ot alm oravidene og alm ohadene. D et viste senere hundreårskrigen m el­ lom E n g lan d og Frankrike. O g det viser endelig det faktum at ikke b a re selve den organisasjonsform vi kaller stat, m en også at de fleste av m iddelalderens m er betydelige stater fortsatt eksisterer.

2 79

De to kulturer

Motstående side: En ridder - hertug Henrik 4. av Breslau - får kransen av sin dame etter vunnet turnering. Miniatyr i Heidelberger Liederhandschrift fra begynnelsen av 1300tallet. Ridderens væpnere har befridd hertugen for hjelm og lanse. Hans våpenmerke finnes både på skjoldet, hjelmen og hestens skaberakk. Turneringene hadde ikke bare et romantisk innslag. For en dyktig ridder kunne de være en god inntektskilde. Den senere engelske baron W illiam Marshall tjente på 1100-tallet så mye på turneringer at han måtte ansette to skrivere til å føre regnskaper for seg.

Prester og krigere O gså p å d et kulturelle o m råd e var m enneskene inndelt i tre ordener. Bøndenes k ultur, i den grad d en atskilte seg fra de høyere klassers, vet vi lite om så langt tilbake. Det vi h a r noe kjennskap til, er deres rent m aterielle kultur, k n y ttet til a rb e id e t m ed jorda. K rigernes og prestenes kultur er derim ot skapt av m ennesker som lever i «frihet», som m a n sa, dvs. a t de var fritatt for det daglige strev m ed å skaffe seg et levebrød. Så langt kan m an snakke om en felles overklassekultur. M en i en rekke henseender er det riktigere å snakke om to kulturer, knyttet til de to ordeners særegne livsform: Prestenes lærde kultur, konsentrert om det evige, G ud og natu ren s orden, og krigernes k u ltu r, som springer ut av n e tto p p de aktiviteter prestene - i teorien, iallfall —er utelukket fra, krig og kjønnsliv. Prestenes språk er latin. D en typiske litterære produksjon er teologisk og filosofisk litte ra tu r eller litteratu r påvirket av disse vitenskapene. K unstnerisk n år denne k ultur sin høyeste utfoldelse i kated ralen . K rigernes språk er nasjonalspråkene, hvorav ett, fransk, viser tendens til å konkurrere m ed latinen om verdigheten som internasjonalt språk. D e karakteristiske p ro d u k ter av deres k u ltu r er heltedikt, historie og kjærlighetsdiktning, og på det bygningsmessige om råde borgen. D et er glidende overganger mellom disse kulturene, og d et finnes kulturform er som ikke klart kan plasseres i noen av dem —b la n t annet kom m er byen m ot slutten av høym id­ delalderen til en viss g rad til å bli bæ rer av en egen kultur. M en som utgangspunkt kan vi tale om disse to kulturene. L a oss begynne m ed prestenes.

Religionssamtalen i Karakorum D en 30. m ai 1254 m øttes representanter for noen av de store verdensreligionene til diskusjon ved storkhanen M angus hoff i K a ra k o ru m i M ongolia. D et var buddhister, m usli­ m er og nestorianske kristne (se bd. 5, s. 167), alle velkjente religioner i storkhanens rike. V idere v a r den flamske fransiskaneren V ilhelm av Ruysbroeck kom m et som repre-

Religionssamtalen i Karakorum

fL j/ J Vf#

Vi-...IN^ i

C |V-'

1

■ - ■>

281

282

De to kulturer

Europeere mottas i audiens ved storkhanens hoff i Kina. Miniatyr i et fransk håndskrift fra ca. 1410. Her er det Marco Polo og hans far og onkel som mottas av Kublai-khan og hans dronning.

sentant for en fjern og frem m ed religion, d e n vestlige, katolske kristendom . Det var for hans skyld diskusjonen var kom m et i stan d , og det er også fra ham vi h a r beretningen om det som skjedde. Det er derfor ikke overraskende at den vestlige kristendom seirer. B uddhistene blir sa tt til veggs u n d e r en diskusjon om Guds allm akt. D ernest tvinges mus­ lim ene til å in n rø m m e at alt som står i evangeliet, er sant. O g til sist blir diskusjonen avsluttet med et drikkelag. D agen e tter fikk Vilhelm audiens hos khanen. V i kan lese spenning og h å p mellom linjene i hans beretning. Hersker­ ne over det m ektige m ongolriket, som om fattet størstedelen av den kjente verd en , tilhørte ingen av de store religionene. H e r åpnet d et seg veldige m uligheter, noe b å d e paven og V ilhelm s oppdragsgiver, kongen av F rankrike, var opp­ m erksom m e p å . K hanen h a d d e også pene tin g å si om de kristnes religion, m en var ikke villig til å b in d e seg. Mot slutten av sam talen ble han lenge taus, og V ilh elm øynet n y tt håp. M e n d a han tok o rd e t igjen, var d e t bare for å tilkjennegi at audiensen var slu tt og for å ønske Vilhelm lykke til på reisen tilbake. D en from m e fransiskaner tilføyer: « O m jeg h a d d e h a tt m akt til å gjøre tegn som M oses, hadde h a n kanskje ydm y k et seg.»

Religionssamtalen i Karakorum

Seieren i K arak o ru m —om d e t nå virkelig v a r en seier — fikk altså ikke den verdenshistoriske b ety d n in g Vilhelm h ad d e håpet. D en resulterte ikke i annet enn en reiseberet­ ning, som n ep p e ble lest av særlig m ange. M en om Vilhelm klart innså sin underlegenhet i forhold til M oses og andre profeter, så gir hans beretning ellers klart u ttry k k for vestlig overlegenhetsfølelse, ikke b a re den selvsagte overlegenhet som ligger i vissheten om å h a den rette tro, m e n bevissthe­ ten om å beherske kunsten å argum entere. D e tte kom m er særlig til u ttry k k i Vilhelms holdning overfor hans allierte, de nestorianske kristne. H a n nevner flere ganger deres overtro og m anglende opplysning og om taler i en lett over­ bæ rende tone deres naivitet u n d e r planleggingen av disku­ sjonen: V ilhelm tilbød seg å late som han v a r buddhist­ isk prest, så skulle nestorianerne bevise G uds eksistens for ham . N estorianerne arg u m en terte da ut fra Bibelen, mens V ilhelm p åp ek te at dette ikke hadde noen hensikt, for buddhistene tro r ikke på Bibelen. D eretter tilb ø d han seg å bevise G uds eksistens og allm ak t m ed filosofiske argum en­ ter, og som vi h a r sett, m ente h a n også å ha lyktes m ed dette.

283

Domkirken i Bamberg i Bayern. Kirken ble første gang bygd 1004-12 under keiser Henrik 2. og gjenreist i 1230-årene etter at deler av den var herjet av brann. Kirken er oppført i romansk stil, men tårnene røper påvirkning fra gotikken.

284

De to kulturer

I V ilh elm s argum entasjon kom m er derfor ikke b a re den katolske kristendom til uttrykk, m en en intellektuell tra d i­ sjon, so m vi fremdeles står i, tross all av stan d til m id d elald e­ rens katolisism e, og som ofte har fått V estens m ennesker til å føle en lignende n ed laten d e overbæ renhet som V ilhelm overfor m ennesker fra an d re kulturer. D et var et filosofisk system , som både om fattet et verdensbilde og en m eto d e for erkjennelse og argum entasjon, som h e r utfoldet seg i h jertet av A sia. Vilhelm er representant for en enhetlig, lærd k u ltu r, utform et ved skoler og universiteter i den vestlige k ristenhet.

Kirken Santa Maria la Blanca i Toledo er oppført i maurisk stil på 1200-tallet og tjente som synagoge inntil den ble kirke i 1405.

Veien over Toledo D et h a d d e ikke alltid væ rt slik. T o h u n d re år tidligere var den filosofiske og logiske skolering i V esten beskjeden. D en vestlige kristenhet v a r stengt inne av trange grenser, i åndelig såvel som i bokstavelig forstand. Språket stengte — bare la tin var kjent. K ildene stengte: M a n levde p å den delen av arven fra o ldtiden som V esten hadde fått tildelt etter R om errikets fall, de latinske kirkefedrene, den klassi­ ske latin sk e litteratur og et uhyre beskjedent utvalg av gresk filosofi i oversettelse og bearbeidelse av senlatinske fo rfatte­ re. D e øvrige deler av arven fra o ldtiden fantes så å si vegg i vegg i d e n bysantinske og fremfor alt i d en arabiske verden. H er lev d e den greske litteraturen videre, i Bysants først og frem st «skjønnlitteratur» og historieskrivning, i den a ra b i­ ske v e rd e n den filosofiske og naturvitenskapelige littera tu r. I høym id d elald eren ble grensene sprengt både p å det ån delige og det politiske om rådet. Begge deler kan knyttes til en b estem t begivenhet, nemlig erobringen av T o led o i 1085. T o le d o i Spania er den dag idag et levende u ttry k k for m øtet m ellom flere kulturer. B yplanen h ar fortsatt et is­ lam sk p reg . G atene er enda tran g ere enn i en europeisk m idd elald erb y , husene er orientert in n ad , mot et å p e n t g å rd sro m , med nakne, glatte fasader u t m ot gaten. K irk er og offentlige bygninger er i varierende stilarter: En prak tfu ll k a te d ra l i overveiende fransk gotikk, a n d re kirker, b å d e fra før og e tte r erobringen, i orientalsk stil, side om side m ed m oskéer og synagoger. Toledo forble m iddelalderen igjen­ nom , i m otsetning til m ange andre ero b red e spanske byer, et m ø te sted mellom religioner og k u ltu re r, tross forsøk på e n srettin g fra ortodokse kretser. På 1100-tallet var b y en det viktigste sentrum for form idling av gresk og arabisk n a tu r ­ vitenskap og filosofi. H e r ble en rekke av Aristoteles’ verker

Tro og vitenskap

om natu rv iten sk ap og filosofi, b lan t an d re Logikken, Fysikken og M etafysikken, oversatt fra arabisk til latin, d et sam m e ble verker av arabiske filosofer og kom m entarer til Aristoteles. Aristoteles h a d d e tidligere væ rt så å si u k jen t i V est-E uropa. En lignende oversettelsesvirksomhet foregikk også a n d re steder, som i S ør-Italia og p å Sicilia, hvor m a n også h a d d e kontakt m ed den bysantinske verden. H e r og an d re steder kom det e tte r hvert oversettelser av Aristoteles direkte fra gresk. V ed hjelp av denne littera tu re n ble en ny, lærd k u ltu r bygd opp i V est-E uropa. Skal m a n forklare d e t som skjedde, b ø r m an likevel ikke legge hovedvekten p å d e n ytre ekspansjonen og p å a t nye bøker ble gjort tilgjengelige. Den kosm opolitiske k u ltu r h ad d e eksistert i T oledo lenge før byen ble erobret, og d et h ad d e ikke vært um ulig for lærde i V est-E uropa å lære via sine trosfeller der. D essuten fantes det m id t i V est-E uropa en orientalsk kultur m ed gode forbindelser til den arabiske verden, nem lig den jødiske. Skal m an forklare det som skjedde p å 1100-tallet, m å m an derfor ikke legge hovedvek­ ten p å at tilbudet ble større, m en at etterspørselen ble det. Ø k t velstand gav større m ulig h eter for å spesialisere seg p å læ rde studier, og det ble behov for den type læ rdom som fantes i den islamske og bysantinske verden.

T ro og vitenskap På vestportalen til k ate d ralen i C hartres er der en frem stil­ ling fra m idten av 1100-tallet av de sju frie kunster, i skikkelse av kvinner. Inndelingen av læ rdom m en i de sju frie ku n ster stam m er fra oldtiden. Disse kunstene sam m en ­ fattet den verdslige læ rdom m iddelalderen overtok fra oldtiden, og som d a n n e t grunnlaget også for den teologiske opplæ ring. K unstene v a r delt i to, trivium (gram m atikk, retorikk, dialektikk) — d e t mest elem entæ re (derav v å rt trivielt) —og quadrivium (aritm etikk, geom etri, astronom i og m usikk). T e m a e t som fremstilles er altså tradisjonelt, og d e t er heller ikke nytt m ed billedfrem stillinger av det. M e n tidligere h ad d e slike frem stillinger b a re forekom m et som bokillustrasjonen De sju frie kunster h a r n å tatt skrittet fra boken og stu d erkam m eret til selve kirkedøren, og blir derm ed sym boler p å a t veien til G ud g å r gjennom k u n n ­ skap om denne verden. D enne sym bolikken blir e n d a klarere frem hevet ved resten av portalutsm ykningen, hv o r de d a n n e r ram m en om kring en m idtakse med K ristus-

285

Katedralen i Toledo er bygd i årene 1227-1493 og er reist på den plass hvor Toledos hovedmoské lå i maurertiden. Det var meningen at kirken skulle ha to gotiske tårn (100 m høye), men sørtårnet forble uoppført så lenge at da det endelig ble bygd, ble det i barokk stil. (På bildet s. 18 er det ennå ikke bygd.) I et av domkirkens 40 sidekapeller, Capilla Mozårabe, holdes det frem ­ deles gudstjenester etter den mozarabiske liturgi.

frem stillinger, de om gir K ristus, O rd et og V isdom m en i Bibelen, som er til stede i sakram entet i kirken. På denne m åten frem heves to viktige nye trekk, d en økte vekt som legges på læ rdom og utdannelse, og foreningen av denne læ rdom m en m ed den kristne teologi, dens betydning for forståelsen av det kristne budskap. Ikke alle d e frie kunster h a d d e like stor b etydning i denne sam m enheng. T radisjonelt h ad d e m an lagt størst vekt p å trivium, og d a vesentlig p å gram m atikk og retorikk, dvs. latinsk språk og litteratur. D et som nå vakte størst interesse, var logikk (dialektikk) og quadrivium, dvs. m atem atikk og naturvitenskap. M en disse fagene reiste sam tidig helt nye problem er i forholdet m ellom tro og vitenskap. D en heden­ ske oldtidslitteraturen h a d d e tidligere reist problem er, m en den k u n n e nå betraktes som «tem m et» ved at anstøte­ lige verker eller tekstavsnitt enten var skåret vekk eller ble tolket allegorisk, eller ved a t m an nå la vekt p å form en m er enn p å innholdet. U tfordringen her var dessuten av en annen art, m er moralsk enn intellektuell, i form av dyrking av sanselig kjærlighet eller skjønnhet for skjønnhetens egen skyld.

Tro og vitenskap

D et er ingen tilfeldighet at frem stillingen av de frie kunster finnes a k k u ra t i k ated ralen i C hartres. NordF rankrike v ar p å denne tiden d et viktigste o m rå d e t for studiet av filosofi og teologi, og katedralskolen i C hartres v a r et av de led en d e sentra. V ed de nordfranske skolene kastet m an seg m e d ny interesse over studiet av tenkningens lover, både selve argum entasjonsteknikken og forholdet m ellom b egrepene og den ytre virkelighet de sier noe om. O g m an stu d erte naturen. I m id te n av 1100-tallet kom d e n store u tfo rd ringen h erfra P latons Tim aios m ed M acrob iu s’ k o m m en tar fra senantikken, hvor verdens skapelse fremstilles i m ytisk-allegorisk form . Vi er ikke v a n t til å forbinde P laton m ed naturvitenskap, og det er ikke um id­ d elb a rt lett å skjønne at verkets skapelsesmyte, h v o r n a tu r­ kreftene personifiseres, kunne betraktes som d e n høyeste form for vitenskap. D et som fascinerte, var lovmessigheten. H e r var et univers hvor hver m inste ting kunne forklares ut fra faste lovm essigheter og inngikk i en større harm oni. D ette var en helt a n n en m åte å tenke på enn den m a n m øtte i Bibelens skapelsesberetning, hvor hver enk elt ting i n a tu re n er et d irek te resultat av G uds inngrep. P latons og senere også A ristoteles’ teorier stod dessuten p å e tt punkt i direkte strid m ed d en bibelske lære. For gresk filosofi var det nærm est en selvfølge at verden verken kunne h a begynnelse eller slutt, m ens Bibelen jo lærte a t G u d hadde sk a p t verden og en gang skulle gjøre slutt p å den. M oderne n a tu rv ite n ­ skap vil neppe regne skapelsesm yten i Tim aios som særlig m er vitenskapelig enn Bibelens skapelsesberetning, m en i prinsippet ble m a n her stilt overfor sam m e problem stilling som ved K o p ern ik u s’ og G alileis oppdagelser p å 1500— 1600-tallet og D arw ins på 1800-tallet, bare m ed den forskjell at m an denne gangen lyktes betydelig b ed re i å forene tro og vitenskap. Løsningen ble et skille mellom prim æ re og sekundæ re årsaker. G u d er den p rim æ re årsak, h a n h ar skapt m aterien, sjelen og spesielle fenom ener som strider mot n a tu re n s vanlige orden. M en n år m a te rie n først er skapt, utvikler den seg ifølge sin egen iboende lovmessig­ h et, en lovm essighet det ligger innenfor m enneskets m ulig­ h eter å erkjenne: Bibelen forteller at G ud skapte verden, n atu rv iten sk ap en hvordan han gjorde det. D a A ristoteles’ teorier ble kjent, bygde m a n opp et fullstendig bilde av den skapte verden. Alt p å jo rd en er sam m ensatt av d e fire elem enter, ild, vann, luft og jord. Skapelsen b estår i en kom binasjon av disse elem entene på forskjellige m åte r. Jorden er kuleform et og m id tp u n k tet i

287

Motstående side: Vestportalen i Chartres fra midten av 1100-tallet er i sin helhet viet de sentrale aspekter av kirkens lære om Kristus. Til venstre fremstilles himmelfarten, i midten den triumferende Kristus på den ytterste dag og til høyre inkarnasjonen. I den siste er Jesu fødsel og barndom frem stilt slik at det dannes en midtakse av tre sentrale scener: nederst den nyfødte Jesus i krybben, i midten Jesu frem­ stilling i tempelet og øverst Jesus­ barnet tronende på Marias fang, om gitt av engler. Til sammen illu­ strerer dette Johannesevangeliets ord: «Og ordet ble kjød og tok bolig iblant oss». Omkring denne midtaksen er de frie kunster fremstilt i portalens bue i skikkelse av kvinner, som hver har en fremragende representant for sin vitenskap under seg. Nedenfor: En detalj fra porten lengst til høyre: Pythagoras ved sin skrivepult.

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde.» Skulptur fra første halvdel av 1200-tallet i katedralen i Chartres.

288

De to kulturer

Kristus, allherskeren, velsigner jorden. Miniatyr i en engelsk psalter fra 1300-tallet. På kartet - hvor sør er øverst - er jorden frem stilt som en sirkel. Den er omgitt av vinder, skyer og månen i forskjellige faser. Øverst på kartet, like under Kristus og fullmånen, ligger Edens hage, som de store elvene strømmer ut fra (1. Mos., kap. 2 ,1 0 -1 4 ). I midten ligger Jerusalem, og rundt på sirkelen er en rekke steder angitt. Like nedenfor midten er M iddel­ havet tegnet som et mørkt felt, og der er blant annet Sicilia og Roma avmerket. Oppe til høyre ligger Rødehavet med Egypt og Etiopia. Ytterst til høyre har tegneren plassert fabellandene, bebodd av underlige vesener. Man må tenke seg sirkelen som en halvkule, der midten - Jerusalem, er høyest og kantene lavest. I nord slutter kartet i Sentral-Europa (Normannia og Gallia er avmerket nederst til venstre), mens Irland (Ibernia) er en øy i storhavet som om gir den bebodde jorden.

universet, m en a lt fast land finnes p å den øverste del av kulen. U tenom jo rd k u len finnes elem entene i ren form og over dem igjen d e t fem te elem ent, quinta essentia («kvintes­ sensen») , som er h e lt ulikt alt som finnes på jorden. D ette er planetenes verden. H e r dreier p lan eten e og sol og m å n e seg r u n d t jorden, festet til gjennom siktige skall, den ene u ten o m d en andre. Bevegelsene utgår fra en «ubevegelig beveger» y tte rst ute i planetsfæ ren og forplanter seg inn o v er i system et, og p å v irk e r i siste instans d et som skjer p å jorden, h v o r all bevegelse og forandring en ten m å forklares u t fra enkelttingenes egen n a tu r eller fra him m ellegem enes beve­ gelser. D a dom inikaneren Thom as av A quino (1225—74) i m id te n av 1200-tallet skapte den store syntesen av kristen­ d o m m e n og A ristoteles’ filosofi, identifiserte h a n A ristote-

Islam og kristendom

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Miniatyr i en fransk bibel fra 1200-tallet, en gave fra Ludvig 9. av Frankrike til Ferdinand 3. av Castilla. Nå i kate­ dralen i Toledo. Som en samtidig arkitekt bruker Gud passeren for å trekke opp verdens grenser.

,-v JgyfjjC

hb h

A l l ... i m

| fy fy ^iWMT

éP * ' r I j M t u

289

t M

å ' ” ""

4"PrSc*'

■ BIR

;;1 /

(å ■

ggHl

^ 63 LI

les’ «ubevegelige beveger» m ed den kristne G u d , og b ru k te Aristoteles’ lære om bevegelser og årsaker i n aturen til å bevise G u d s eksistens.

Islam og kristendom Både stu d iet av n a tu ren og studiet av tenkningens lover m øtte m o tstan d . I m id te n av 1100-tallet ble den tidens største filosof og teolog, P ierre A bélard (1079—1142) u tsa tt for et voldsom t angrep fra tidens ledende religiøse person­ lighet, B e rn h ard av C lairvaux (se s. 110), som p å et kirkem øte forsøkte å få h a m erklært som kjetter. A bélard døde før saken ble avgjort. B ern h ard s angrep p å A bélard retter seg ikke i første rekke m ot h ans en k eltstandpunkter, men m ot hele den holdning

Pierre Abélard er ikke bare kjent som teolog og filosof, men også for sin tragiske kjærlighetshistorie. Abélard var nærmere 40 år, og en berømt mann, da han forelsket seg i sin vakre og begavede elev Héloise, som var 20 år yngre. Kjærligheten ble gjengjeldt, og de fikk et barn sammen. Da Héloises slektninger oppdaget det, lot de Abélard over­ falle og kastrere. Begge gikk senere i kloster. Da de traff hverandre igjen ca. 15 år senere, var de ledere for hvert sitt kloster. For Abélard var kjærlighetshistorien nå et avsluttet kapittel, mens Héloise i sine brev tilstår hvordan hun fortsatt holdes fanget av den samme lidenskap som i ungdommen. Korrespondansen mellom de to og Abélards selv­ biografi, der historien er fortalt, er et av de mest levende og personlige vitnesbyrd vi har om 1100-tallets - mennesker. Denne miniatyren fra begynnelsen av 1400-tallet viser et møte mellom Abélard og Héloise etter klosteroppholdet.

ry rjijT rr^ T rr.

XMMmJLVoaDm

rT v w w

> n',t.L». U v , r r r

Islam og kristendom

h a n representerte. D et er m ystikerens forsvar for troen som m ysterium , utilgjengelig for menneskets fo rstan d . Bern­ h a rd avviser d erfo r forsøkene p å å analysere tro e n med for­ nuften som red sk ap og på å skape en syntese av tro og viten­ skap. A ngrepet h a r sin klare parallell innen islam p å samme tid, og kom m er til uttrykk for eksempel i b re n n in g e n av alG hazzalis skrifter (se s. 41). Forskjellen var a t i islam var det m ystikerne som seiret, den filosofiske blom stringstid sluttet o m tren t sam tidig m ed at den begynte i V esten. D ette har å p e n b a rt sam m enheng m ed d e t maktskiftet som foregikk i den islamske v e rd en på denne tiden. De enkle krigerne fra steppene og ø rk n en e ønsket å forsvare den re n e tro mot det de oppfattet som verdsliggjorte og dekadente m iljøer i de gam le sentra. M e n dette er ikke hele forklaringen. Det har ofte hendt at prim itive krigerfolk har latt seg påvirke av høyere k u ltu re r i erobrede land. Ikke m in st de første islamske e ro b rern e er eksem pler på det. Forklaringen m å derfor også søkes i d y p e re forskjeller m ellom de læ rde miljøene i d en islamske og den kristne verden. I islam ble filosofien a ld ri integrert i teologien som den ble i kristendom m en. Islam fikk aldri, slik som kristen­ dom m en, en spekulativ tradisjon. Dels k a n d e tte skyldes selve religionene. Islam er enklere, rom m er m in d re indre motsigelser en n kristendom m en. K oranen er først og fremst en lovbok, m ed konkrete regler for handling, utfo rm et av én m an n , eller i alle fall et enhetlig miljø, i løpet av en ganske kort periode. Bibelen derim ot inneholder skrifter fra en rekke forskjellige miljøer, er b litt til g jen n o m m ange å r­ h u n d rer, tar o p p en lang rekke forskjellige e m n e r, og rom ­ m er nesten uløselige problem er for den som vil utform e en enhetlig lære p å grunnlag av disse skriftene. K ristendom ­ m ens m øte m ed den gresk-romerske v e rd e n forsterket problem ene ytterligere. K ristendom m en fikk allerede i oldtiden sine teologer og sin spekulative trad isjo n , og denne tradisjon ble videreført i m iddelalderen. D e t skjedde ikke m ye nytt innenfor den før 1000-tallet, m en d e n v ar der, selv om problem ene som da ble ta tt opp, var n y e, v ar det ikke noe nytt at m a n reiste intellektuelle p ro b le m e r angående troen. D et er også en annen forskjell mellom d e to kulturene, som h ar sam m en heng m ed d e n første. I islam b le den greske filosofi o v e rta tt og diskutert i miljøer av lekfolk - noe presteskap som kan sam m enlignes med det kristne, eksister­ te ikke. F o rh o ld et mellom tro og viten b le et personlig problem for d e n enkelte filosof, men ble ikke i sam m e grad

291

Motstående side: Thomas av Aquino (1 2 2 5 -7 4 ), en av middel­ alderens betydeligste og mest innflytelsesrike teologer og filosofer. Han var født i Italia, men virket i lengre tid som lærer ved universi­ tetet i Paris. På dette freskomaleriet av Andrea di B uonaiuto i Santa Maria Novella i Firenze, fra 1360årene, står Thomas som symbol på kirkens lære. Over ham svever de sju hoveddyder: tro, håp og kjærlighet, måtehold, klokskap, rettferdighet og mot. Ved siden av ham sitter personer fra Det gamle og Det nye testamente, som viser at kirkens lære bygger på Bibelen. For hansføtter ligger tre vranglærere: Arius, Nestorius og Averroés. Under dem er vitenskapene representert. Den øvre rekken med kvinner er en allegorisk frem stilling av viten­ skapen, og mennene under dem er fremragende utøvere av denne vitenskap. Til venstre de verdslige vitenskaper, de sju frie kunster (bare seks er med på dette utsnittet av maleriet), og deres utøvere, for det meste lærde fra oldtiden. Til høyre de religiøse vitenskaper, representert ved teologer og kirkefedre. Til sammen viser b ildet hvordan all religiøs og verdslig vitenskap sammenfattes i kirkens lære, slik den er formulert av Thomas.

292

De to kulturer

Albertus Magnus, Albert den store (1 1 9 3 -1 2 8 0 ). Maleri av Justus van Ghent fra siste halvdel av 1400tallet. Albertus var født i Schwaben, studerte filosofi, matematikk og medisin i Padova, ble dominikaner og fortsatte sine studier i Bologna og Paris. Som lærer i Koln, hadde han Thomas av Aquino som elev. I tre år underviste han også ved universitetet i Paris. Albertus hadde meget store kunnskaper og be­ handlet de fleste vitenskapelige emner i sine mange bøker. M en han manglet sin elev, Thomas av Aquinos' evne til å skape syntese av dette stoffet. Til gjengjeld la han større vekt på empiriske under­ søkelser enn de fleste av sine sam­ tidige og utmerket seg blant annet ved sine omhyggelige studier av planter og dyr.

et p ro b le m for islam so m religion. A vstanden m ellom tro og viten økte etter h v e rt, inntil den siste av de store filosofene, A verroés (latin av I b n Rosjd, 1126—98), form ulerte læ ren om d e n dobbelte sa n n h e t: Aristoteles representerer s a n n h e ­ ten i filosofien, K o ra n e n i teologien, m e n de to kan ikke for­ enes. I Vesten fantes d e t derim ot et sto rt og mektig p re ste ­ skap, som stort sett v a r d en eneste g ru p p e i sam funnet som h a d d e interesse av og forutsetninger for å ta opp filosofiske p ro b lem er, ja, som i d e t hele tatt k u n n e lese og skrive. D e filosofiske problem ene ble derm ed m eg e t fort k risten d o m ­ m ens problem er. K ristenhetens frem ste ledere v a r selv u tg å tt fra de m iljøene som diskuterte filosofien. De v a r fullt oppm erksom m e p å d e farer som tru e t og forsøkte p å flere m åter å hindre uønskede tanker og skrifter i å vinne in n p ass, m en d e kunne vanskelig avskjære diskusjonen fullstendig. T v ert im ot hadde d e behov for en slik diskusjon og b id ro g selv til å fremme den. I begynnelsen av 1000-tallet opplevde den vestlige kristenhet for første g a n g på flere h u n d re år a t n o en åpenlyst hevdet o p p fatn in g er som avvek fra offisielt g o d ta tt lære. D e første k jette rn e dukket opp. N oe senere h e v d e t kirkens øverste ledere synspunkter p å kirkens styre og dens stilling i sam funnet, so m de selv m ente v a r tradisjonell lære, m en som for m ange a n d re fortonte seg som en fullstendig revolusjon. Den resu lte rte i den langvarige kam pen u n d e r investiturstriden (se s. 101 f). Begge d e le r skapte b eh o v for åndelige våpen, for læ rd o m og studier. D e problem ene k irk e n stod overfor p å 1000- og 1100tallet k a n også til en viss grad forklare a rte n av den læ rd o m m an dyrket. Investiturstriden understreket behovet for logikk og argum entasjonsteknikk. B åd e stridsskriftene, hvor m a n forsøkte å begrunne sitt eget syn og gjen d riv e m otstanderens, og k an sk je særlig studiet av kirkens re ttsk il­ der og forsøkene p å å skape et enh etlig system av d e m krevde logisk tenkning og evne til å argum entere. Disse forsøkene ledet fram til G ratians store syntese, en av d e n nye logikkens største triu m fer (se s. 116 f). D e fleste og b ety d elig ­ ste av kjetterbevegelsene gikk lenger e n n den offisielle k irk e i avvisning av kroppen og det m aterielle. D et kan ha b id r a tt til at d e n offisielle kirke sterkere enn før frem hevet G u d som skaper og det verdifulle i den m aterielle verden, og d e rm e d så m ed velvilje på at m a n begynte å stu d e re naturen. M en d e t forekom likevel konflikter, også etter B e rn h a rd av C la irv a u x ’ tid. A ristoteles ble m ø tt m ed stor skepsis fra kirkelige m yndigheters side til langt u t på 1200-tallet.

Universitetene

Averroés h ad d e sine tilhengere, som forfektet læren om den dobbelte sannhet og som ble skarpt fordøm t. M en p å 1200tallet h a d d e de lærde stu d ier fått en ny styrke, som gjorde det vanskeligere for m otstandere å a n g rip e dem: De v a r blitt k n y tte t til faste, uavhengige institusjoner, universitete­ ne.

Universitetene U niversitetene er en videreføring av skolene i tidlig m iddel­ alder, som i E uropa n o rd for Alpene v a r knyttet til klostre og k ated raler. De to eldste, Bologna og Paris, ble til i løpet av 1100-tallet. F o rb ild et for universitetets organisasjon er lauget. O rd e t universitas, som v årt «universitet» k o m m er av, betyr felles­ skap, korporasjon, og ble blant a n n e t bru k t om laug.

En forelesning ved universitetet i Bologna. Italiensk miniatyr fra begynnelsen av 1400-tallet. Noen av elevene har lærebøker, andre har bokruller eller «forelesningshefter». Universitetet i Bologna ble grunn­ lagt allerede i 1088 og hadde på 1100-tallet særlig ry som lære­ anstalt i jus. I middelalderen hadde universitetet opptil 2000 studenter fra alle deler av Europa. Fra denne tid stammer også universitetets tilnavn, «la dotta», den lærde.

294

De to kulturer

Visdommens tre, beskyttet av den hellige jom fru og engler, angrepet av Satan og falske profeter (dårlige lærere). Miniatyr i et håndskrift fra 1300-tallet. I toppen av treet sitter en hane, symbolet på årvåkenhet. Symbolet har vært brukt helt opp til vår egen tid, blant annet i ABC'er.

iimiuøtmm-

Lærernes tittel, magister, ble også brukt om håndverksm este­ re. I likhet m ed hån d v erk ern e organiserte m edlem m ene av det lærde fellesskap seg for å vareta sine interesser, fastsette hvilke k rav som skulle stilles til yrkesutøverne og h v a opplæ ringen skulle bestå i. I Paris v ar det m estrene, lærerne, som organiserte seg. U niversitetet her var u tg å tt fra katedralskolen, form elt ledet av biskopens kansler. K ansleren fikk etter hv ert liten betydning for undervisnin­ gen, og i begynnelsen av 1200-tallet tok lærerne skrittet fullt ut, erklæ rte seg som selvstendig korporasjon og gav regler om undervisning og kom petansespørsm ål. Rekultatet ble strid, m en gang p å g ang m åtte biskopen og kansleren gi etter, og universitetet o p p n å d d e også å få sine lover og sitt selvstyre godkjent fra høyeste hold, paven selv.

Universitetene

V ed universitetet i Bologna var det «svennene», studen­ tene, som organiserte seg. H e r ble universitetet studentenes universitet, alle valgte tillitsm enn var studenter. O rganisa­ sjonen ble i første om gang skapt for å forsvare studentenes interesser i forhold til byen. M en i neste o m g an g regulerte m an også forholdene in n ad , overfor læ rerne. Studentene fastsatte undervisnings- og læ replaner og gav strenge og detaljerte reg ler for hva læ rerne skulle forelese om og hvor lang tid de skulle bruke p å d e enkelte em ner. Brøt lærerne disse reglene, m åtte de b etale bøter eller ble m øtt m ed boikott av studentene. D enne styreform en, som m å fortone seg som en oppfyllel­ se av alle en m oderne studentopprørers d rø m m e r, har sine forutsetninger i en meget spesiell type universitet og i en m eget spesiell type studenter. Skolen i Bologna vokste fram som en ren t p riv at institusjon uten kirkelig tilknytning og etter et m ø n ster som m uligens går tilbake til oldtidens skoler. S tu d en ten e finansierte selv undervisningen og h a d ­ de gjerne en ganske solid utdannelse bak seg før de kom dit. De var e ta b le rt i yrkeslivet og kunne finansiere studiet ved hjelp av in n tek ter fra kirkelige eller verdslige stillinger på hjem stedet. D e investerte i en utdannelse som gav sikker økonomisk g e v in st-ju sstu d iet var det m est m atn y ttig e m an kunne slå in n p å - og de forlangte å få u tb y tte av sine investeringer. Som pressm iddel hadde de trusselen om boikott, det ville berøve læ rerne deres inntekter. I Paris h ad d e i d et m inste noen av lærerne ved universitetet inntekter av kirkelige em beter. Selv om studentene også m åtte betale for undervisningen her, var betalingen lavere og studentene v ar gjennom gående både y n g re og fattigere enn i Bologna. I praksis var likevel ikke skillet m ellom lærer og student så skarpt, fordi studenter p å høyere nivå ofte fungerte som lærere på lavere. O rganisasjonen i Paris og Bologna ble m ønsterdannende for de fleste a n d re universiteter henholdsvis n o rd og sør for A lpene. D e to universitetene hadde ikke b a re forskjellig organisasjon, m en gav også delvis forskjellig slags utdannel­ se. I Paris og ved svært m an g e andre universiteter i nord la m an særlig v ekt på filosofi og teologi, m ens hovedvekten i sør lå på m er direkte yrkesrettet utdannelse, jus og medisin. D ette h ar igjen sam m enheng m ed den kirkelige tilknytnin­ gen i nord, og tilknytningen til byene i sør. Juristenes betydning i sør kom m er k la rt til uttrykk i d e n betydning deres laug ofte hadde i byenes politiske liv. O gså legenes laug kunne væ re stort og betydningsfullt, som i Firenze, der

295

Paris-universitetets segl. Universi­ tetet i Paris ble grunnlagt i slutten av 1100-tallet og ble snart den ledende skole i Frankrike med teologi som fremste fag. I 1253 ble Sorbonne grunnlagt i Paris av Robert av Sorbon. Skolen var ikke et universitet, men hadde glimrende lærere som underviste i den skolastiske teologi. Senere ble Sorbonne navnet på det huma­ nistiske og naturvitenskapelige fakultet ved universitetet. Nå heter universitetet i Paris: Universitéde Paris å la Sorbonne.

bcrstJhmura nufijiira.nic rtpiracHjqiau BKwmiriwm Fiiwmufiiaflt fi.nrøriittimp rro-Ttao

iniimio"

tniiretT(MChm rétrmrto

t rtttmuiUM ftt itetuo»

iftnomyiæ oratty>Wi#'i rmflgiat.t*

En lege i arbeid. Til venstre lytter han på en pasient, i midten foretas en disseksjon og til høyre utfører legen en hjerneoperasjon. Miniatyrer fra 1300-tallet. Middelalderens lege­ vitenskap bygde på den greske og den arabiske, som var en videre­ føring av den greske. Helleneren Galenos' (se bd. 4, s. 304 ff) og araberen Avicennas (se bd. 7, s. 330) skrifter var det viktigste innslag i studiet ved de medisinske fakultetene som vokste fram fra 1100-tallet av, først i Salerno, senere ved andre universiteter, særlig i SørEuropa. Som andre fag ved m iddel­ alderens universiteter, var medisinen mest teoretisk med disputaser og studium av tekster. Men det var også innslag av praktiske øvelser og besøk hos syke. Disseksjoner fore­ kom fra ca. 1300. Grunnlaget for den medisinske teori var læren om de fire elementer (se s. 287), som måtte forekomme i den rette, harmoniske blanding hvis kroppen skulle være frisk. Legens oppgave var å sørge for dette, ved råd til pasienten om sunn livsførsel, ved medisiner eller ved direkte å fjerne overflødige væsker, for eksempel ved årelating hvis pasienten hadde for mye blod. Kirurgi var smertefullt og risikabelt i en tid uten bedøvelses- og desinfeksjonsmidler, men forekom i en viss utstrekning.

D a n te v a r m edlem av dette lauget. I de italienske byene fantes d e t gjerne offentlig ansatte leger, ved siden av a t det der v a r en stor og velstående befolkning som kunne gjøre bruk av private leger.

Læ rdom og karriere Jus og m edisin er de klareste eksem pler p å at universitetene gav yrkesutdannelse. M en også de a n d re universitetsfagene h a d d e en lignende betydning. D e fleste som søkte til universitetene, b åd e av lærere og studenter, søkte ikke k u n n sk ap for kunnskapens egen skyld, de ønsket å gjøre k arriere. Å være universitetslærer v a r norm alt ikke noe livstidsyrke, men et trin n p å veien til en høyere stilling i stat eller kirke. Studiet v a r en investering, og i den grad d e t er m ulig å undersøke d ette, tyder alt p å a t det var en god investering. K a n d id a te r fra universitetene fikk ofte høye em b eter. For ikke-adelige var universitetsutdannelsen i de fleste tilfeller eneste vei til en karriere i kirken. P å d en annen side v a r studiet ved universitetene, delvis m ed u n n ta k av jus og medisin, ikke utp reg et yrkesrettet. S tu d iet var langt. I prinsippet m åtte alle gjennom fem-seks års filosofistudium før de kunne gå videre p å et av de h ø y ere fakultetene, jus, m edisin eller teologi. I praksis k u n n e im id lertid ofte jus- og m edisinstudenter h elt eller delvis slip­ pe d e t forutgående filosofistudium. T eologi hadde høy p re ­ stisje, m en kirkerett v a r både kortere og gav bedre m u lig h e­ ter for em beter i kirken, så flertallet foretrakk det. D e som stu d e rte teologi, var ofte o p p tatt av vitenskap for vitenska­ pens egen skyld. P å 1200-tallet tilh ø rte de fleste store

Lærdom og karriere

297

teologene tiggerordnene: D e hadde gitt avkall på karriere for å ofre seg for G ud, b la n t annet ved stu d iet av teologien. Filosofistudiet tilbød karrierem uligheter, m en gav b a re i begrenset g rad nyttig k u nnskap for en frem tidig kongelig eller kirkelig adm inistrator. O pplæ ringen i arg u m en tasjonsteknikk var nok n y ttig , derim ot n e p p e læren om p la ­ netsystem ene eller de fire elem enter. O g d et er neppe tvil om at stu d iet kunne h a væ rt tilrettelagt slik at det gav lan g t nyttigere og m er yrkespreget utdannelse enn det faktisk gjorde, for eksempel ved a t det ble lagt m e r vekt på studiet av statlige og kirkelige adm inistrasjonsordninger. N år d e tte ikke skjedde, skyldtes d e t i høy grad universitetene selv. D et var universitetslærernes idéer om hva som var nødvendig

jr

JB Æ \

y Jr4_-

[*’ ( Au 1» V

//

“- « a

l/ [

'v

r

i B

w

Jj

.jfåf 1 -1 «ØT

IT

/> y

fli" !

&

P^ lir_ 7

‘ ^ * - 1

p

W

w

jlj

Alle er samlet rundt den sykes seng, og døden synes uunngåelig. Legen i bakgrunnen betrakter med bekymring en urinprøve. Munken i forgrunnen leser fra Bibelen, og nonnen ber for den sykes sjel. Hustruen rekker den døende et vokslys mens en annen nonne vel­ signer ham. Hans sønner er bekymrede tilskuere. Miniatyr fra slutten av 1300-tallet.

298

De to kulturer

En elev blir utvist fra skolen og risikerer antagelig å få smake stokken, som var i flittig bruk i middelalderens skoler. Til høyre sitter læreren og dikterer. Miniatyr fra 1300-tallet.

kunnskap som var retningsgivende, ikke sam funnets krav. G jennom de kandidatene universitetene u td a n n e t, ble disse ideene norm givende også i sam funnet utenfor. Studiets betydning for karrieren lå derfor ikke b a re , kanskje ikke først og frem st, i selve yrkesutdannelsen, m en i at m an gjennom den var blitt m edlem av en elite som hadde fått krav p å en viss type em beter. U niversitetene var altså sterke nok b å d e til å sikre seg en ganske høy grad av uavhengighet i forhold til m yndighete­ ne og til å skaffe seg innflytelse på de krav som skulle stilles til em betsm enn i stat og kirke. De førte k u n n sk ap og intellek­ tuelle ferdigheter videre fra en generasjon til den neste, og de foretok en avgrensning av de kunnskapsom råder og m etodiske prinsipper som skulle videreføres. D et var av stor betydning a t denne «sorteringen og oppbevaringen» av kunnskap ble lagt til selvstendige institusjoner. Den vestlige kristenhet utm erket seg, b å d e i m iddelalderen og senere, ved en usedvanlig høy g ra d av religiøs intoleranse. At d et intellektuelle liv var k n y tte t til selvstendige institusjoner og ikke direk te underlagt stat og kirke, gav d e t utfoldelsesmuligheter d e t ellers neppe ville hatt, selv om friheten selvsagt var begrenset også ved universitetene. D et intellektuelle liv var, som d e t økonomiske, i en viss forstand uavhengig og

Den nye stringens

299

desentralisert. O g i likhet m ed det økonom iske liv, var disse desentraliserte institusjonene knyttet sam m en i et stort «m arked», som om fattet hele den vestlige kristenhet. G jen­ nom universitetene var det skapt en felles læ rd kultur, i første rekke for geistligheten, m en også for deler av de høyere klasser av lekfolket. M a n snakket d e t sam m e språk over hele den vestlige kristenheten, ikke b a re i bokstavelig forstand ved a t fellesspråket v a r latin, m en også ved at m an h ad d e en argum entasjonsm åte og et religiøst, filosofisk og naturvitenskapelig verdensbilde som var felles. D et betyr ikke at diskusjonen stoppet opp eller at m an v a r enig i alle spørsmål. D et eksisterte en rekke retninger, og standpunk­ tene ble stadig endret, m en en rekke grunnleggende prem is­ ser i diskusjonen var likevel felles. Den vestlige kristenhet kunne på 1200-tallet, som V ilhelm av R uysbroeck gjorde, vende seg u ta d i diskusjon m ed andre religioner og kulturer i trygg forvissning om ikke b a re å ha å p en b a rin g e n på sin side, m en et logisk og filosofisk grunnlag å forsvare den m ed overfor dem som var m otstandere av den eller ikke kjente den.

Den nye stringens D en logiske og filosofiske m etode som ble utviklet ved m iddelalderens universiteter, fikk en lang levetid og ble ofte kritisert og k arrikert som tørr, pedantisk og livsfjern. Nordiske lesere vil kjenne karikaturen fra L u d v ig Holbergs Erasm us M o n tan u s. Forsøker vi å sam m enligne ett av de lærde skrifter fra 1200-tallet m ed et verk fra tid en før, blir det im idlertid lettere å se d en varige b e ty d n in g av den innsats som ble gjort. Vi skal sam m enligne to forfatteres b e h an d lin g av et sentralt tem a i tidens politiske teori, spørsm ålet om det er tillatt å gjøre o p p rø r m ot eller drepe onde herskere. D en første er Johannes av Salisbury (ca. 1118-80), geistlig h u m an ist m ed bred kjennskap til antikkens littera­ tu r og åndsliv og med erfaring fra kongelig og kirkelig adm inistrasjon, til sist som biskop av C hartres. I slutten av tredje bok av sitt store verk Policraticus, skrevet i slutten av 1150-årene, h evder han, u n d e r behandlingen av forskjelli­ ge m oralske spørsm ål, at d et er tillatt å d re p e en tyrann. D ette d a n n e r overgangen til fjerde bok, som h andler om statsstyret. H e r skildrer Jo h an n es blant a n n et kongens store m akt, som er g itt ham av G u d og som gjør h a m til herre over liv og død. N å r kongen er grusom m ot und ersåtten e, er

Denne parodiske fremstillingen av en forelesning er hentet fra et fransk håndskrift fra 1200-tallet. En stor ape underviser mindre aper.

300

De to kulturer

Kong Herodes stod for m iddel­ alderens mennesker som selve prototypen på en tyrann. På dette freskomaleriet av en lombardisk kunstner fra midten av 1300-tallet gir Herodes ordre om at alle gutter i Betlehem under to år skal drepes, og hans riddere utfører ordren (Matt. 2, 16).

det i virkeligheten G u d s straff for deres synder. Som eksem pel på dette forteller Johannes o m en from biskop som var u ts a tt for hu n erk o n g en Attilas h erjinger (bd. 4, s. 291). D a A ttila nærmet seg, sp u rte biskopen hvem han var. A ttila svarte: «Jeg er A ttila, G uds svøpe.» D a svarte biskopen: «V elsignet er han som kom m er i H erren s navn,» å p n e t kirkedørene og ble d re p t. T h o m a s av A q u in o diskuterer vel hundre å r senere sam m e spørsmål p å b a k g ru n n av A ristoteles’ skille m ellom de forskjellige forfatningstyper: En m an n s h erred ø m m e er det beste når h an e r god, det verste når han e r ond. A ristoteles mente p å d e n n e bakgrunn a t m an burde u n n g å eneherredøm m e (m o n ark i), mens T h o m a s gir forskjellige a rg u m e n te r for at d e t tross alt er større sjanse for gode

OcaiTHT.PVfPrnPGT m nocK B irvH *

Den nye stringens

301

Aristoteles foreleser. Miniatyr i et håndskrift fra 1300-tallet, nå i British Museum, London. Aristoteles (3 8 4 -3 2 2 f.Kr.) var elev av Platon og Aleksander den stores lærer (se bd. 3, s. 276), men hans ideer fikk enda større oppmerk­ somhet i de lærde miljøer nesten halvannet tusen år etter hans død. På dette bildet bøyer noen av tidens ledende vitenskapsmenn sine hoder i ærbødighet for den store mester.

resultater m ed denne forfatningsform en e n n med an d re. Likevel - d e n onde konge, tyrannen, er et reelt problem . M a n bør d erfo r forsøke å in n rette forholdene slik at ty ran n i ikke oppstår. Skulle det likevel oppstå, h v a skal m an d a gjøre? T h o m a s anfører h e r sju punkter. 1. D et kan tenkes a t det er b ed re å utholde ty ran n iet for å h in d re verre onder. Eksem pler p å dette. 2. H vis tyranniet er uutholdelig, h a r det hen d t a t noen har d re p t tyrannen, eksem pler på dette. 3. M en d e tte stem m er ikke m ed apostlenes lære om at m a n skal lide og tåle, sitater fra Bibelen om d e tte. Hvis det v a r tillatt, ville d e t nemlig to ta lt sett m edføre større onder e n n det å tåle ty ran n i. 4. K onklusjon: D et er ikke tillatt å ta loven i sine egne hender. 5. Å gjøre o p p rø r m ot en ty ran n , kan ikke tilkom m e den enkelte, men den offentlige m y ndig­ het. Hvis folket har rett til å velge konge, kan det også avsette h a m . Eksem pler p å dette fra rom ersk historie. 6. D et kan også tenkes at det tilkom m er en høyere autoritet å innsette konge, da kan m a n appellere til h a m . 7. Foreligger ikke noen av disse m ulighetene, må m an lide og tåle og sette sin lit til G u d , som til sist vil utfri en. M e n da m å folket vende seg fra sine synder, for tyrannen e r i virkeligheten G uds straff for synden. Begge disse forfatterne h a r problem er m ed å forene to vidt forskjellige stan d p u n k ter, som stam m er fra ulike kilder: Bibelens lære om å lide og tåle på d en ene side og d en antikke teori om ty ran n m o rd et og sam tidens føydale fore­ stillinger o m gjensidighet mellom h erre og vasall p å d e n annen. Begge h a r vært gjenstand for forskjellige tolkninger i m oderne tid. I Johannes’ tilfelle kan m a n h a m istanke om

302

De to kulturer

Mennesket og universet. Illustra­ sjon til Hildegard av Bingens «bok om Guds verk». Hildegard (1 0 9 8 1179) var abbedisse i flere tyske klostre og spilte en viktig rolle i det kirkelige og teologiske liv i sin samtid. I sin «Bok om Guds verk» skildrer hun skapelsen og naturen i poetisk-allegorisk form, men viser samtidig kjennskap til 1100-tallets nye naturvitenskap. På dette bildet er universet - i samsvar med Hildegards visjoner - personifisert, mens Kristus (øverst) styrer det hele. I midten er jorden, dominert av mennesket. Som altannet på jorden, er menneskets legeme bygd opp av de fire elementer, som antydes ytterst på sirkelen. Det står også under innflytelse av stjernene og stjernebildene, som sender sine stråler ned fra den ytre sirkel.

at forklaringen er at p ro b lem et ikke lar seg løse: Jo h an n es visste ikke selv hva h an m ente. Det lovlige tyrannm o rd og biskopen som hilser H e rren s svøpe velkom m en, er stilt uform idlet side om side. Jo h an n es har lest forskjellige kilder, han siterer dem begge m ed tilslutning. D iskusjonen beveger seg frem over etter de løse assosiasjoners prinsipp. E ksem p­ ler leder til konklusjoner. K onklusjonene leder til nye eksem pler, som igjen led er til nye konklusjoner, som ikke nødvendigvis behøver å stem m e med de første. O gså T h o m as kan være vanskelig å tolke. V i kjenner ikke alltid h an s bakgrunn, vet ikke alltid hvilke problem er h an s tenkning springer ut av. M e n vi kan sjelden være i tvil om a t han selv visste hva h an m ente. Thom as er fullt klar over a t han h a r m ed to forskjellige tradisjoner å gjøre. H an stiller de to forskjellige syn direk te opp mot h v e ra n d re og forsøker dels å velge mellom dem , dels å formidle. Sam m enligningen er i en viss forstand urettferdig m o t 1100-tallet. Johannes v a r en belest og intelligent m an n , m en ikke noe mer, m ens T h o m as er en av V estens helt store tenkere. D et fantes m er stringente tenkere p å 1100-tallet enn Jo h an n es, som A b élard eller G ratian, som er grunnleg­ gerne av 1200-tallets tradisjon. I hovedsak gir sam m enlig­ ningen likevel et riktig inntrykk; det ville også bli bekreftet hvis vi h a d d e valgt en m in d re betydelig tenker enn T h o ­ mas. H em m eligheten er a t T hom as og d e øvrige m edlem ­ m ene av d e t lærde m iljø p å 1200-tallet h a d d e en m etode som tv an g d em til å form ulere problem er k la rt og diskutere forskjellige løsningsforsøk direkte. De løse assosiasjoners tid er forbi, frem stillingene b lir ofte m indre levende og m in d re m orsom m e å lese, m en de e r bygd opp m ed en im ponerende system atikk. D et ytre u ttry k k for dette er inndelingen i kapitler, u nderkapitler, p arag rafer osv., som forekom m er enkelte g a n g er på 1100-tallet, men som b lir alm innelig p å 1200-tallet og som fortsatt i større eller m in d re grad er i bruk i vitenskapelige avhandlinger. O gså eld re skrifter, som Bibelen, ble inndelt i k a p itler på denne tiden.

Vitenskap og teknologi De vitenskapelige m iljøene h adde an ledning til å fordype seg i re n t teoretiske studier, men stod sam tidig i næ r forbindelse m ed visse d eler av det praktiske liv. O gså vitenskapens innhold ble preget av d et. Interessen for n atu ren ble ikke bare stim ulert av ønsket om viten, m en også av h å p e t om å k u n n e beherske d en . De to m est

Vitenskap og teknologi

303

å p e n b a re eksem pler p å dette er astrologien (læ ren om stjernetyding) og alkym ien (forsøk p å å lage g ull), som begge fikk en oppblom string fra 1100-tallet av, og fortsatte å h a stor betydning h elt til 1600- og 1700-tallet. I senere tid h ar m a n fått øynene opp for at m id d elal­ d eren også var en tid m ed ganske store frem skritt i det vi forstår m ed teknologi. E ndel eksem pler p å dette er allerede n ev n t, som bedre jordbruksredskaper, m askiner til spin­ ning og veving, kom passet, skipsteknologi osv. E t annet eksem pel er briller, som ble tatt i b ru k i slutten av 1200tallet. I det hele ta tt ser slutten av 1200-tallet og begynnel­ sen av 1300-tallet u t til å ha vært en m eg et fruktbar periode. O p p rin n elsen til disse oppfinnelsene er som regel u k jen t, og vi vet ikke alltid h v o r originale europeernes b id ra g har vært. I en del tilfeller m å påvirkningen ha k o m m et fra K in a . D et gjelder kom passet, som k o m derfra via arab ern e. M en d et ble forbedret av europeerne i slutten av 1200tallet. Brillene ser u t til å være en original europeisk oppfinnelse. F orutsetningene for d e n ligger i stu d iet av optikk, som særlig ble drevet i O xford p å 1200-tallet, med fransiskanerne R o b e rt Grosseteste, senere biskop av L in­ coln (ca. 1175-1253) og Roger B acon (ca. 1214-92) som de store navn. B rillene er et eksem pel på praktisk anvendelse av viten­ skap, drevet av m en n m ed tidens høyeste teoretiske u td a n ­ nelse. D enne foreningen av teori og praksis er et helt sentralt trekk ved vår egen teknisk-vitenskapelige sivilisasjon. Lig­ ger noe av forutsetningen for dette i m iddelalderen? H vil­ ken prestisje h a d d e teknologi og praktiske ferdigheter i m iddelaldersam funnet? Det har ofte væ rt hevdet a t kristen­ d o m m en gav kroppsarbeid større status og verdighet enn d et h a d d e h a tt i antikkens sam funn og a t tidens intellektuel-

Et apotek i middelalderen. Miniatyr fra begynnelsen av 1400-tallet. Det første offentlige apotek ble opprettet i Bagdad i midten av 700-tallet, men det gikk tre hundre år til før euro­ peerne fikk sitt første - i Italia. Før det var farmasien blitt tatt hånd om av legene. På 1200- og 1300-tallet kom det apoteker i Tyskland, England og Frankrike, på 1400- og 1500-tallet i Norden. Apotekeren på dette bildet ser til at medhjelperen i urtehagen gjør sitt og at den andre bruker morteren flittig.

Katedralen

le, dvs. klosterfolk, ved selv å utføre kroppsarbeid lettere kom til å an v en de sin intelligens og sine kunnskaper til praktiske form ål. Det finnes også eksem pler på ganske avansert teknologi i klostrene, som i vannings- og kanalsystem et i cistercienserklosteret i C lairvaux. M e n i praksis var det ikke vanlig at m unker gjorde særlig m ye kroppsarbeid, og den intellektuelle elite p å universitetene gjorde det i alle fall ikke. U a n se tt from me b etraktninger om tøm m erm an­ nen Jesus, h a d d e dessuten kroppsarbeid lav status også i m iddelaldersam funnet. T id e n s høyeste u tdannelse var teo­ retisk, og for m iddelalderens lærde, som for Aristoteles, var det teoretisk kunnskap som stod høyest. B ortsett fra medisin —som også v a r mest teoretisk—var praktiske ferdigheter ikke m ed i universitetenes fagkrets. Den teknologiske utviklin­ gen foregikk for en stor del in n e n nærings- og produksjonsli­ vet uten b a k g ru n n i noen om fattende teoretisk kunnskap.

Katedralen D et var likevel visse berøringspunkter m ellom de lærde m iljøer og d e t praktiske liv. E t av de m est åpenbare er katedralbyggingen. K a te d ra le n er, både religiøst og kunst­ nerisk, høym iddelalderens sentrale m on u m en t. A rkitekte­ ne som bygde dem , var m e n n m ed høy in n te k t og prestisje. De er ofte navngitt, og d e t hender til og m ed at de får g rav m o n u m en ter i kirker d e h a r oppført. E n katedral, og særlig en gotisk katedral, er re n t teknisk et m eget kom plisert byggverk. V e d bygging av rom anske k a te d raler kunne m a n til en viss g ra d følge rom erske forbilder, m ens gotikken v a r en helt ny byggestil, hvor m a n m åtte eksperim entere seg fram på egen hånd. D et er ikke enighet b la n t forskerne om i hvilken g ra d tidens ark itek ter brukte m atem atiske beregninger og i hvilken grad d e bygde u t fra erfaring og ved prøving og feiling. M en d e t er åp en b art a t de var m eget o p p tatt av m atem atikk og proporsjoner. D et viser b åd e selve byggverkene og en bev art skissebok fra en fransk arkitekt, V illard de H o n n eco u rt. Den inneholder en rekke konstruksjoner, geom etriske figurer og tegninger av m aski­ ner. V illard og andre ark itek ter tilhørte n e p p e den intellek­ tuelle elite, de var det praktiske livs m enn, m en de stod ikke fjernere fra denne eliten e n n at de tilegnet seg noe av dens kunnskap og innsikt. M en d en gotiske k ate d ral er også på en m ye dypere m å te uttrykk for tidens lærde liv. D e store teologiske og filosofiske verkene, som Thom as av A quinos S u m m a Theologica, er

305

Motstående side: Katedralen i Ely, et par mil nordvest for Cambridge i Sør-England, ble påbegynt i Vilhelm Erobrerens regjeringstid (1083).

Tegningene nedenfor viser noen av bueformene i et gotisk kirkebygg og deres tekniske betegnelse.

3 06

De to kulturer

Notre Dame i Paris er bygd i gotisk stil i perioden 1163-ca. 1250. Spissbuene og krysshvelvet gjør det mulig å legge hvelv over større rom enn man kan med rundbuet tønnehvelv, samtidig som veggene kan gjøres tynnere og gi plass til store glassmalerier med mye lys. Men systemet er ikke bare innført av tekniske grunner. Det har åpenbart vært hensikten å skape et inntrykk av svimlende høyde, som under­ streker liturgiens bilde av kirken som himmelen på jorden. Bildet på m o t­ stående side viser at veggen - som i andre gotiske katedraler - er delt i tre nivåer, en søylegang nederst, over det triforiegalleriet og øverst klerestoriet. Her er de tre noenlunde jevnhøye. På senere, høygotiske katedraler, i Chartres og særlig Reims og Amiens, er den nederste søylegangen og klerestoriet sterkt forhøyet, mens triforiegalleriet er blitt en smal stripe i midten. Det understreker ytterligere det himmelstrebende preget. Eksteriørbildet av Notre Dame på denne siden - viser kirken sett fra korsiden (øst). Her ser man de veldige strebebuene som støtter buene der det største presset fra hvelvet faller.

ofte b litt sam m enlignet m ed k ated raler. M an kan også gjøre d e n om vendte sam m enligningen og se katedralen som det bygningsm essige uttrykk for det teologiske tankesystem et. O p pdragsgiverne var trenet i et bestem t tankesystem , og d e t er rimelig å tenke seg at d e tte tankesystem et også influerte p å deres kunstneriske sm ak, selv om d e tte jo vanskelig kan bevises. S am m enlignet m ed den rom anske katedralen er den gotiske bygd opp e tter en mye strengere logikk: Skillet m ellom overordnede og un d ero rd n ed e ledd er strengere frem hevet, ledd m ed sam m e rang i h ierark iet er gjerne likt utform et, det lavere ofte etter forbilde av det høyere. D e bæ rende ledd — virkelige eller tilsynelatende — er sterkt frem hevet, både innvendig og u tvendig, p å sam me m å te som alle ledd i argum entasjonen uttrykkelig fremheves i en teologisk eller filosofisk avhandling. K a te d ra le n er him m elstrebende, den søker å få tilskueren til å rette blikket oppover, m ot G ud. H ele konstruksjonen er un d ero rd n et et større m ål, p å sam m e m åten som m a n i teologien søker en syntese av all verdslig kunnskap som g ru n n lag for troen. E ndelig er katedralen å p en for lyset. H e le veggflaten er løst opp i store vinduer, hv o r lyset slipper inn, riktignok ikke direkte, m en b ru tt i m an g e farger g jen n o m glassm aleriene. Lyset er et gam m elt kristent symbol p å G u d , og bruken av det i kirkekunsten er m ye eldre enn gotikken. Det nye er m åten lyset bringes inn på. I de store bysantinske kirkene, som p å v irk e t kirkekunsten i Sør-E uropa, særlig Italia, er det gullet, gullm osaikken, som sym boliserer det g u d d o m ­ melige lys. I gotikken er det dagslyset. D et kan være et uttrykk for tanken om d en skapte n a tu r som vitnesbyrd om G ud, tilsvarende det som skjedde d a m a n gikk over til å bevise G u d s eksistens u t fra skapningen i stedet for u t fra tanken o m ham . I tidens m aleri begynner også etter h v ert n a tu re n å kom m e inn som bakgrunn for d e hellige scener, i stedet for som før gullet.

Uret I V illard de H onnecourts skissebok finnes det en rekke tegninger av maskiner. Som m ange b å d e før og etter h a m , var V illa rd fascinert av tanken om perpetuum mobile, m aski­ nen som k a n gå av seg selv i det uendelige, og prøvde å konstruere en. Prosjektet er um ulig, m en arb eid et m ed d et ledet til frem skritt i konstruksjonen av m in d re storslåtte, m en m er realistiske m askiner. V illard h a r tegninger b åd e

308

De to kulturer

Tegning av en vannsag i den franske arkitekten Villard de Honnecourts skissebok fra ca. 1130. Et vannhjul overfører bevegelsen til et sagblad som beveger seg opp og ned i stokken.

av en v an n sag og av en engel som p ek er rett på solen og følger d en s bevegelser. Begge disse oppfinnelsene in n eb æ rer at m an forsøker å løse et h elt fundam entalt teknisk p ro b lem , nemlig stabilisering av vekter, slik at m a n oppnår en jev n , kontinuerlig bevegelse. D en oppfinnelsen disse forsøkene m unnet u t i, var det m ekaniske uret. De eldste u r m an k jen n e r til i E u ro p a, ble bygd h e n im o t m idten a v 1300-tallet, m en selve oppfinnelsen er eldre, antagelig fra om kring 1300. Også her er det rimelig å reg n e med påv irk n in g fra K in a , hvor det første uret ble k o n stru e rt allerede p å 1000-tallet. I K in a ble im idlertid oppfinnelsen senere g lem t, mens d en ble tatt vare p å og videreutviklet i E uropa. A t oppfinnelsen ble glemt i K in a , har utvilsom t sam m enheng med urolighetene i forbindelse med m ongolinvasjonen og oppkom sten av M ing-dynastiet p å 1300tallet. M e n det ser også ut til at u re t var et viktigere instru m en t i den europeiske sivilisasjon enn i den kinesiske. D ette k a n ha sam m enheng med tidsregningens religiøse betydning, m en den v a r stor i K ina også. V iktigere er d e t at uret ganske fort ble ta tt i bruk i økonom isk sam m enheng. I begynnelsen av 1300-tallet stilte en fransiskansk teolog spørsm ålet: «H ar en k jø p m an n rett til å ta høyere b etalin g fra den som ikke kan b e ta le straks?» S varet ble nei: D e tte ville væ re åger, for h a n ville i så fall selge noe som ikke til­ hørte h a m , nemlig tiden. I sak forandret ikke kirken s ta n d ­ punkt i d e tte tilfellet, m en det ble m er og m er klart at tid v ar penger, og forsåvidt k u n n e selges. P å 1300-tallet ble u re t tatt i b ru k for å regulere arbeidstid, m a n begynte å m åle arbeidsm engde ikke b a re i dager, m en også i timer, og m a n fikk e tte r hvert også konflikter m ellom arbeidsgiver og

Uret

3 09

arbeidstaker om arbeidstidens lengde. Slik b lir uret ett av m ange u ttry k k for rasjonell planlegging, nøyaktighet og presisjon i d et økonomiske liv. Endelig er u ret, særlig d e t astronomiske, d e t teknologiske uttrykk for tidens naturvitenskapelige verdensbilde: U n i­ verset er av b ild et som en maskin, regelm essigheten og drivkreftene i him m ellegem enes bevegelser frem trer i kon­ kret og anskuelig form. F r a et strengt vitenskapelig syns­ p u n k t blir u re t på denne m å te n den helt sentrale oppfin­ nelsen. O g m enneskene b a k denne oppfinnelsen har tidens høyeste vitenskapelige utdannelse. De to m est kjente urkonstruktørene i første halvdel av 1300-tallet, den engelske abbeden R ic h a rd av St. A lb an s og italieneren Giovanni de D ondi, h a d d e begge langvarige studier b a k seg ved E u ro ­ pas beste universiteter. H e r møtes teknologien med tidens høyeste vitenskap. Det er langtfra uttrykk for noen allm enn tendens, m en antyder likevel en nærere forbindelse m ellom teknologi og høyere åndsliv en n i m ange a n d re sivilisasjoner og peker d e rm ed i retning av Europas særegne utvikling i senere tider.

Urverket i katedralen i Wells i SørEngland stammer fra 1392 og er et av de tre eldste bevarte mekaniske urverk i Europa. De to andre er i Padova og Lund. På 1200-tallet ble den moderne form for solur o p p ­ funnet, og til tross for opposisjon i kirken, ble natt og dag slått sammen til et døgn og delt i nøyaktig 24 like lange timer. —Munkene i klostrene hadde særlig bruk for tidsmålere, fordi de skulle passe sine bønnetimer. Det var derfor naturlig åt det var en munk, den senere pave Sylvester 2., som i slutten av 900tallet konstruerte et alarmapparat - et prim itivt vekkerur - til dette bruk. Munkene brukte også gra­ derte, brennende vokslys som tidsmåler, men de var ikke særlig egnet til å vekke en sovende munk.

Vitenskapen om mennesket og sam funnet Den tradisjonelle sam funnsvitenskap, i m iddelalderen som i vår tid , var historien. H er hadde m a n en rik arv fra oldtiden. I tillegg var kristendom m en e n historisk religion og dens hellige bøker for en stor del historiske bøker. O g så i tidlig m id d elald er ble d e t skrevet historie, og historieskriv­ ningen bkk en betydelig oppblom string p å 1000- og 1100tallet. F o rfattern e var oftest geistlige, særlig m unker. S am m enlignet m ed m oderne historie m å m an si at m iddelalderens historieskrivning m er tok sikte på å væ re litte ra tu r e n n vitenskap. H istorikerne v a r ikke særlig o p p ­ tatt av å v u rd ere troverdigheten av de kildene de brukte, og de v ar h e ller ikke særlig o p p tatt av å forklare. M ed d en større vekt som ble lagt p å n aturen og p å individet fra 1100tallet av, ble dette delvis endret: M enneskeskildringen ble mer levende, m otivene fikk større plass, og m an forsøkte i høyere g ra d å forklare. M a n skulle tro a t fornyelsen av filosofien og teologien p å 1200-tallet ville styrke disse tendensene: I m oralteologi og strafferett la m an økt vekt p å individet og p å m otiver for handlinger, Aristoteles’ etikk klassifiserte handlingene e tter m otivene b ak og la vekt p å det m å lre tte d e i m enneskelig handling, som i naturen for øvrig. O g både kunst og litteratur la større vekt p å individualiserende m enneskeskildring. Likevel skjedde det ikke noen større fornyelse av historie­ skrivningen i de lærde m iljøene på 1200-tallet. H istorien hørte n e m lig ikke m ed til de fag som kom innenfor barrierene d a universitetene ble eta b le rt, den ble h o ld t utenfor sam m en m ed d e fleste andre «hum anistiske» fag: Logikk og n aturvitenskap erstattet den klassiske dannelse, som h a d d e h a tt en frem tredende plass p å 1100-tallet. N år histo rien falt utenfor, henger det sa m m e n med at d en ikke v ar en generaliserende vitenskap. D e n beskjeftiget seg med d et som faktisk skjedde, det tilfeldige, ikke m ed det som nødvendigvis m åtte skje. D en kunne gi n y ttig m ateriale til å belyse m e r allm enne sam m enhenger, m en d en hadde ikke i seg selv vitenskapelig status, som astronom i, filosofi og teologi. P å d en annen side ble ikke sam funnets betydning m indre e n n før, 1200-tallet er jo nettopp d e store samfunnsdannelsers epoke. Det som skjedde, var a t d e generaliseren­ de sam funnsvitenskapene erstattet historien - noe i likhet med det som skjedde ved overgangen til 1900-tallet, d a sosiologi og beslektede vitenskaper trengte fram på bekost­ ning av historien, som h a d d e vært selve sam funnsvitenska­ pen på 1800-tallet. På 1200-tallet videreførte de kirkeretts-

lærde G ra tia n s tanker om kirken som et sam funn. P å verdslig h o ld blir fyrstespeilet, egentlig et form aningsskrift til fyrsten, ved siden av d en juridiske kom m entaren, d et viktigste u ttry k k for den teoretiske sam funnsvitenskap. Fyrstespeilet eksisterte også tidligere, m e n da mest som rene form aningsskrifter. F ra o m k rin g 1260 ble Aristoteles’ verk om statsstyre, Politikken, kjent i V esten, og ble grunnleggende for d en politiske teori i tiden som fulgte. Den første som tok d en i bruk, v a r T hom as av A quino, i skriftet O m kongedøm m et fra m id te n av 1260-årene. F ra Aristoteles overtok T h o m as både d en grunnleggende tanke at sam funnet springer u t av selve d en m enneskelige n a tu r, fordi m ennesket er et sosialt vesen, og inndelingen i forskjellige forfatningsform er. M e n han u tfo rm e t begge deler p å en selvstendig m åte ut fra sin egen tids forestillinger. V ed a t sam funnet ble betraktet som uttrykk for d en m enneskelige natur, fikk det en lignende status som n a tu ­ ren: D et er underlagt G uds styre, m e n fungerer likevel i sam svar m ed sine egne iboende lover. D e n n e lovmessighe­ ten er dels av etisk a rt, dels av praktisk. M a n m å in n rette sam funnet slik at det stem m er med de etiske lover G u d h a r å p e n b a rt for m enneskene gjennom fornuften (« n atu rret­ ten») og gjennom B ibelen, og slik erfarin g en viser at d e t er

Klagen over den døde Kristus. Utsnitt av G iotto di Bondones freskomaleri fra ca. 1305 i Scrovegni-kapellet i Padova. Bildet er et eksempel på at det etter hvert legges større vekt på menneske­ skildringen i malerkunsten. Giotto viser på ulike måter sorgen og fo r­ tvilelsen hos personene som grupperer seg om den døde frelser, fra stille resignasjon hos de to mennene ytterst til høyre, til vold­ som fortvilelse og gråt hos kvinnene som bøyer seg over den døde. Samtidig er figurene plastiske på en helt annen måte enn på det bildet som er gjengitt på s. 159. Freskene i Scrovegni-kapellet i Padova er et av de beste eksempler på den for­ nyelse av malerkunsten som skjedde i denne perioden.

312

De to kulturer

Motstående side: Illustrasjoner i en lærebok med latinsk tekst fra 1300tallet. Nå i British Museum, London. Her vises forskjellige musikkinstru­ menter som fløyte, fioliner, harpe og tamburin, men også dyr av ulike slag, en bueskytter og et skip med styreåre.

mest hensiktsmessig. D et er disse prinsippene T h o m a s prøver å anvende i sin diskusjon om re tten til å gjøre o p p rø r (se s. 300 fl). I m otsetning til tidligere tenkere, som h a d d e b etraktet gode og d årlige sam funnstilstander som G u d s belønning eller straff for henholdsvis god og dårlig in d iv i­ duell m oral, så m an n å p å det som en følge av forskjellige m åter å innrette sam funnet på. Læren om sam funnet ble en vitenskap, og d ebatter om de forskjellige forfatningsform er ble for frem tiden et stadig tilbakevendende tem a i d e n vitenskapelige diskusjon. D en viktigste diskusjonen av disse spørsm ålene foregikk i F rankrike og Italia. D e som deltok, h a d d e ofte tilknytning til begge land, for eksem pel italienere som oppholdt seg ved den franske kongens hoff eller ved universitetet i Paris, som T hom as av A quino. De italienske byene h a d d e den høyest utviklede sam funnsorganisasjon og sam tidig de største politiske problem ene. Begge deler stim ulerte den politiske tenkningen. Frankrike stod for m ange av disse tenkerne som et ideal av fred og h a rm o n i, og de fleste m ente derfor a t m onarkiet v ar den beste forfatningsform . M en det fantes unntak. I begynnelsen av 1300-tallet forsvarte M arsilius av Padova (ca. 1280-1342) d e «dem okratiske» forfatningene i de italienske byene og h ev d et at folket b u rd e styre. Selv om det nem lig b a re er et m in d retall som er virkelig kloke, er alle i stand til å vareta sine m est vitale interesser. Derfor vil staten bli m est stabil og best kunne oppfylle borgernes behov om de m ange får bestem m e. D ette v a r tanker som ble videreført via forskjellige kanaler og i ulike utform inger inntil de dukket opp igjen hos dem okratiets forkjem pere p å 1700-tallet. M iddelalderens viktigste bidrag til senere forfatningstenkning ligger likevel ikke i slike —ut fra tidens oppfatning - ekstrem e teorier, m en i to tanker, som var felles for teoretikerne p å slutten av 1200-tallet. D et er for det første tanken om a t sam funnet h a r sitt opphav i d en menneskelige n a tu r og m å innrettes i sam svar med den. D enne tanken fikk b etydning både ved a t den frem hevet statens selvsten­ dige m yndighet i forhold til kirken og fordi den oppfattet kongen som et redskap for sam funnet og hevdet at h an s stilling og m yndighet m å bestem m es ut fra hv a som tjener dets interesser. D et an d re bidraget til senere forfatningstenkning ligger i forestillingen om sam funnet som en sam m enslutning av individer, organisasjoner og klasser m ed bestem te rettigheter. H os de fleste av tidens tenkere er kongen i d en n e sam m enheng den øverste og gjerne den som

AtttruEK* * tn u fm ia qttm £tfm (V a& ‘

«mnfcS. C«nt«la

qu**«a «tatnd mfirafti&S mtiftce dvtm

t a

h±.i\'r >>>*1 Vt

nauta ytctm