Historiens røtter [1] 8202049067, 8202049075, 8202049601

Citation preview

CAPPELENS V E R D E N S H IS T O R IE BIND 1

Historiens røtter ANDERS HAGEN

J. W.

CAPPELENS F O R L A G A S

0 6 JAN. 1991

Nordisk hovedredaktør: E R L IN G BJØL Norsk redaktør: K N U T M Y K L A N D

© J. W. Cappelens Forlag a s 1982 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Anders Røhr Cappelens Verdenshistorie er satt i fotosats med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden, og trykt hos Otava, Finland, 1981. Illustrasjonene er reprodusert av Scan-Lith, København. Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven. ISBN 82-02-04906-7 (hf.) - bind 1 ISBN 82-02-04907-5 (ib.) - bind 1 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

In n h old E n moderne verdenshistorie.

.....

8

Mcenneskets opprinnelse ....................

D e første mennesker

14

Pilttdownmannen og Pekingmenneskeme, 15. Afrika—urmenneskenes vugge, 19. H om o sapiens—neandertalairten, 24. H om o sapiens sapiens —dæt moderne menneske, 25.

53

Jaktmagi, 55. Fruktbarhet og kvinnekult, 58. Istidens mennesker

.................. .

D e første redskaper

Hulekunstens betydning ........... r .

28

Avfansert teknologi, 32. Formgivning, 34. Istid og utvikling, 39.

....................

63

Mennesket i kunsten, 63. Menneskene og miljøet, 66. Boplass og bolig, 70. Amerika b e fo lk e s .........................

76

Bøffeljegere, 79. Dem eldste h ulekun st ....................

40

Lasscaux i Dordogne, 41. De hundre maimmuters hule, 45. Dyreliv og klirma, 47. Fangstfeller og slakteplassser, 48.

Istidens slutt— krise og kulturskifte

82

«Mesolittikum», 84. Maglemose og Ertebølle, 88.

Hv(or gammel er hulekunsten? . . . .

49

Forrandring og kontinuitet, 50.

Joirdbruket — en ny livsform ....

94

....................

97

«D len neolittiske revolusjon» Jernkos oasebønder

Verrdens eldste by, 101. D a jegeren ble b o n d e ......................

104

vandring, 136. Gravkult og grav­ funn, 138. Megalittreligionens spredning, 140. Byggeteknikk og samfunnsform, 146. Dyssefolkets tro, 151.

En llandsby ved Eufrat, 107. Stridsøksfolk og folkevandringer Eynkia — en bro til E u rop a ...........

112

Qatcal Hiiyiik, 113. Eunopas første bønder

..................

Gjemnombrudd fo r bondens livsform

120

Bamtasteinenes gåte

....................

Meggalittradisjoner —en idé på

Tusenvis av enkeltgraver, 156. Stridsøksen - statussymbol og stammetegn, 158.

126

Jordbruksmetoder og folkevekst

132

Tekniske hjelpemidler, 162. Endringer i produksjonsmidlene, 163. Svedjebonden, 165. Ard og åker, 166. Vogn og transport, 169.

Båntdkeramisk kultur, 128.

. . 155

..

160

Polarkultur på vandring Cirkumpolar kulturform

.............

174

Arktisk bergkunst og religion . . . .

184

Knokkelkult, 190.

Tilpasningens kunst, 175. Trommedansens himmelstrøk, 177. Skinnbåt og kano, 179. Slede og ski, 180.

..

192

183

Amerikanske løsninger, 195. Amerikansk jordbruk, 195. Jord­ brukskultur uten teknikk, 199.

........................ Ved Middelhavet og på Balkan, 202. Minoisk kultur, 206. Palasset i Knossos, 208. Gravskikk og dødstro, 212. Den eldste skrift i Europa, 213. Det gyldne Mykene, 216.

201

Hest og høvdingmakt ........................

241

Bronsealderen i N o r d e n ................

220

Boplass og s a m fu n n ........................

Over Beringstredet til Amerika

Tidlig metalltid Bronsealdermiljøet

Steppens herrer, 246. Altaj-funnene, 252. Impulser fra fjerne land, 255. Krigere og salthandlere ved S a lzb u r g .............................................

«Typologi», 220. Nordens bronsealdersamfunn, 222. Bronsealderens mennesker, 227. Fra Kreta til Finnm ark ..................

259

Jernets første tid

............................. Høvdingsamfunn på overgang til jernalder, 262. Handelsby ved Donau, 266. Byborgen Biskupin, 269.

262

230

Bronsealderbondens tro, 231. Solguden, 239.

Da jernet seiret D et nye metallet

............................. La Tene —jernalderens nye redskapskultur, 275.

273

Fimbulvinter eller fremskritt? . . . . Jernaldergårder, 291. «Moselik», 295. Straff eller offer? 298.

289

Keltisk storhetstid .............................

278

K veg og korn

..................................

300

..................

304

Krigere og kunstnere, 279. Gundestrup-karets gåter, 285.

Den eldste jernteknikk

Germanere i romertid ........................ Carnuntum og Donau, 314. Rhinen som handelsvei, 319. Varestrømmen mot nord, 320.

310

Litteratur veiledning

334

Handel og velstand

Folk og samfunn i romersk jernalder

323

Befestninger, 325. Våpenglede, 328. Folkevekst, 329. I historiens halvlys, 332.

Illustrasjonskilder

335

Kart Viktige funnsteder fo r fossile rester av mennesker ......................... Steder hvor det er funnet større eller mindre rester av neandertalmennesker ............................. Europa under siste i s t i d ................

Jordbruksområder i Midtøsten

19

8000- 7000f .Kr ........................ 106 Jordbrukets spredning i Europa

. . 127

25

Megalittområder i Vest-Europa

. . 136

40

D et cirkumpolare område

...........

175

....

263

Hallstatt-kulturens utbredelse

D e viktigste hulene i Sør-Frankrike og Nord-Spania ....................

41

Romerrikets nordgrense ................

310

..

77

Handelsveier mot nord i romersk je r n a ld e r ..................................

315

Nord-Amerika under siste istid

D en sørlige del av Norden omkr. 8 5 0 0 f K r ..................................

86

En moderne verdenshistorie Hvilke forventninger kan vi stille til en moderne verdens­ historie skrevet for et stort publikum? I hvert fall to, som det iblant kan være vanskelig å forlike. For det første at den for­ søker å formidle de nyeste historiske forskningsresultater. For det andre at den hjelper oss til å forstå den tid og den verden vi selv lever i. Ett av målene for moderne historievitenskap er å forstå og forklare fortiden ut fra dens egne forutsetninger i stedet for å se på den gjennom vår tids briller. Her kan forskerens holdning og interesser komme til å avvike fra ønsket om å belyse vår egen tids forutsetninger. For forskningen har sitt eget liv og sin egen logikk. Historikeren støter på problemer som sporer ham selv og andre forskere til å søke dypere ned for å finne svar, uansett den betydning det måtte ha for forståelsen av nåtiden. På den annen side kan det vise seg at de svar man søker, uten tanke på annet enn å finne selve svaret, kan få oss til å se også oss selv i et nytt lys. Dessuten lever heller ikke forskeren i et tomrom. Både i emnevalg og metode blir forskningen preget av sin tid. Den moderne historiker mener ikke lenger at kildekritikken strekker til som metodisk grunnlag når han skal utforske fortiden. Han har hentet nye redskaper fra de moderne samfunnsvitenskapene som økonomi, demografi, sosiologi, sosialpsykologi, statsvitenskap og organisasjonsteori. Selv den mest perfekte kildekritiske skolering er til liten hjelp når man vil forsøke å forklare Adolf Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933. Derimot kan samfunnsvitenskapene bidra til en dypere forståelse av denne politiske katastrofe. Denne interessen for «strukturer» i moderne historie­ forskning henger selvsagt sammen med utviklingen i sam­ funnsvitenskapene- eller mer korrekt, i de andre samfunns­ vitenskapene. Også i emnevalg påvirkes forskningen av sin tid. Den voksende interesse for kvinnehistorien er ett av mange eksempler på hvordan strømninger i samtiden leder forsk­ ningen, hvordan den nettopp ledes av ønsket om å avdekke forutsetningene for vårt eget samfunn. Det forhindrer ikke

En m o d ern e v e rd e n s h is to rie

at den dermed kan komme til å utdype forståelsen også av fortiden ved å stille kjente fenomener i et nytt lys. Den kvinnehistoriske forskning har for eksempel ført til et endret syn på middelalderens kultur. Det kan altså være tale om en vekselvirkning. De mulige spenninger mellom «forskning for forsknin­ gens egen skyld» og «forskning med det formål å utdype forståelsen av vår egen tid», mellom grunnforskning og målforskning, om man vil, er minst når det dreier seg om de eldste tider, som behandles i dette første bindet. Vel har historien sine røtter i disse tause årtusener før skriften kom. Men det er likevel en fortid så fjern at den først og fremst studeres for sin egen skyld. Nåtiden kommer særlig inn ved de nye tekniske redskaper den har stilt til rådighet for vitenskapen. Den har gitt forskerne mulighet til å gjøre så mange spennende nyoppdagelser at de kullkaster en hel rekke av våre tilvante forestillinger. Mest forbløffende er kanskje den moderne arkeologis påvisning av kulturens store geografiske spredning allerede i de tider da mennesket bare hadde de mest primitive transportmidler til rådighet. Dermed blir det alt i innledningen anslått et tema som

9

Nordiske arkeologer samarbeider om et prosjekt i Abka, Sudan. Fra venstre: Bengt Sjbnbeck, Sverige, Hans Langballe, Danmark, og nordmannen Karl Vibe Muller. Bildet er tatt i 1963.

10

En m o d e rn e v e rd e n s h is to rie

har vært med på å forme hele verket. Det er vår oppfatning at en moderne verdenshistorie må være verdens historie, ikke Europas eller bare Vest-Europas historie med resten av verden behandlet som vedheng til vårt eget lille hjørne av kloden. Her er det tale om et valg, og valget er truffet ut fra det hensyn at en oppgave for en moderne verdenshistorie er å belyse forutsetningene for vår egen tid. For noe av det som preger den, er at verden er blitt én, og at de vestlige land ikke lenger spiller hovedrollene på verdensscenen. Vi lever, som Knut Mykland har sagt, i en «global tidsalder». Valget av et globalt perspektiv gjenspeiler også utviklin­ gen i den moderne historieforskning. En av de strømninger som har gjort seg gjeldende de senere år, har vært dels en økende interesse for land i andre kulturkretser, dels bestre­ belsene på å belyse sammenhengene og vekselvirkningene mellom forskjellige kulturkretser. Særlig har sammenhen­ gene mellom Europas, Midtøstens og Asias historie fått betydelig oppmerksomhet. Det vil avspeile seg i vårt forsøk på å formidle forskningsresultater. Midtøstens eldste historie er et av de områder hvor de senere års funn har gitt et enormt og sensasjonelt nytt kildemateriale. Forskerne er ennå langt fra ferdige med det. Men det har allerede ført til at historien har måttet skrives helt om, slik det vil fremgå av vårt bind om «flodrikene». Også Midtøstens sentrale rolle i oppkomsten av verdensre­ ligionene har nye funn, som Dødehavsrullene, kastet nytt lys over. Samtidig har den geografiske utvidelse av vår horisont vakt fornyet interesse nettopp for den rolle de religiøse krefter har spilt i historien. Det har gitt enda en tilskyndelse til å bringe videre den innsats som religionshistorikere og religionssosiologer har gjort for å utdype forståelsen for disse og andre åndelige og ideologiske bevegelser. Det betyr ingen underkjennelse eller tilsidesettelse av det store arbeid som er gjort for å klarlegge tidligere tiders økonomiske forhold, deres teknologi og arbeidsorganisasjon. Tvert om må det være nærliggende for en høyteknologisk tidsalder som vår å være oppmerksom på produksjonshistoriske spørsmål. Men vi mener at for eksempel en beskrivelse av middelalderens landbruksredskaper, driftsformer og kraftteknologi ikke kan forklare hvorfor det overskudd man fikk, ble brukt til å bygge de store katedraler som vi kan glede oss over den dag i dag, eller hvorfor tusenvis av mennesker i Vest-Europa brøt opp for å begi seg på korstog til det fjerne Jerusalem.

De store landevinninger som er gjort i økonomisk og sosial historieforskning, vil likevel få en fremtredende plass. For hvis man legger vekt på å avdekke forutsetningene for vår egen tid, må man nødvendigvis gå grundig inn på den materielle historie fra de siste drøye 200 år. Det moderne industrisamfunn som vi lever i, og som på godt og ondt har satt sitt preg på hele vår verden, har sin opprinnelse i 1700tallet. Da begynte den velstandsvekst i den industrialiserte del av verden som etter hvert skapte den dype kløft mellom rike og fattige land. Det er også fra 1700-tallet - etter de store, oppslitende indre oppgjør på det barske 1600-talletat Vest-Europa slår inn på den store ekspansjon som dels fører til at Vest-Europa vinner herredømmet over store deler av verden, dels gjennom masseutvandring skaper forutsetningene for at Nord-Amerika utvikler seg og får den dominerende stilling det har i verden av i dag. Vår tid bærer videre preg av de store væpnede oppgjør som ikke minst har vansiret vårt eget århundre. At forsknin­ gen mer og mer har orientert seg i strukturhistorisk retning, betyr ikke at man kan overse de store politiske begivenheter som har skåret dype strukturelle furer i menneskenes kår.

I våre dager er ofte arkeologenes arbeid en kamp med tiden. Mens entreprenørene arbeider for fullt og deres brummende bulldosere nærmer seg, arbeider arkeologene på spreng med sine spader og skjeer. Vassdragsreguleringer er en annen utfordring. Dette bildet viser en gruppe arkeologer i ferd med å foreta de siste undersøkelser av en steinalderboplass ved Tyin før det oppdemmede vannet skjuler plassen for godt.

Historien handler fortsatt om mennesker, om jevne, ukjente menneskers levevis og lidelser, men også om de enkeltperso­ ner som har etterlatt seg sine fingeravtrykk - enten fordi deres rolle i historiens skjebnetimer har pålagt dem å treffe de store skjellsettende beslutninger, som kan bety liv eller død for millioner, eller fordi deres tro, tanker og genialitet har vært med på å prege utviklingen. Under alle disse synsvinkler har vi lagt særlig vekt på den nyeste historie, den periode da vår egen verden blir til. En moderne historie er også især den moderne tids historie. Derfor kommer åtte av ialt tjue bind til å behandle tiden etter 1700-tallets begynnelse, og dermed også samtiden, som for hver generasjon ofte er «den mørkeste tid» i historien i den forstand at den er den mest ukjente. Her er det på ny tale om et valg, et valg som har tatt hensyn til hva vi mener særlig vil interessere den moderne leser. Dermed er det tatt stilling til det spørsmål som alltid er vanskelig for historikeren: «H va er viktigst?» M en bare i kronologisk forstand. Hva som tematisk er viktigst i de enkelte bind, avhenger både av den periode som behandles, og av den enkelte forfatters skjønn. Hver tid har sitt preg. Noen slektledd har levd i skyggen av store kriger og omveltninger, andre har kunnet hellige seg stillferdige, fredelige sysler. Dertil kommer at forfatteren av det enkelte bind er mest fortrolig med den forskning som har beskjefti­ get seg med hans periode, slik at han selv best kan bedømme hva han bør legge vekt på. Det betyr at den samlede fremstilling ikke vil få et leksikalsk ensartet preg. Å oppnå det er verken ønskelig eller mulig når det er tale om tjue forskjellige forfattere med hver sin stil, med forskjellige historiesyn og forskjellige vitenskapsteoretiske innstillinger. Respekten for den enkelte forfatters personlighet skulle til gjengjeld sikre verket mot ensformighet og garantere dets allsidighet. Felles for alle forfattere er at de har den samme nordiske kulturbakgrunn. Noen mener kanskje at dette er «provin­ sielt» i et verk som har til mål å være verdenshistorisk i global forstand. Men at forfatterne har hjemme i de nordiske land, betyr ikke at de vil legge en særlig vekt på Nordens historie. Derimot har de særlige forutsetninger for å komme på bølgelengde med nordiske lesere, en særlig fornemmelse for hva som vil interessere dem, og dermed for å skape et verk som i særlig grad vil føles vedkommende nettopp i vår del av verden. I tillegg er det blant nordiske historikere en tradisjon å skrive for et bredt publikum, en

tradisjon som dette verket tar vare på. Norden er i usedvan­ lig høy grad befolket av rastløse globetrottere som ved selvsyn kjenner og interesserer seg for store deler av verden. De nordiske land er sjøfartens, fjernhandelens, fjernturismens og FN-styrkenes land. I TV-alderen kommer dessuten den vide verden så å si rett inn gjennom vinduet til oss hver dag via fjernsynets magiske rute. Både den verden vi møter på våre reiser, og den som kommer inn i vår stue hver kveld, skulle dette verket hjelpe oss til å forstå bedre, ved å formidle dens historiske bakgrunn. I vår tid er vi blitt vant til å oppleve begivenhetene ikke bare gjennom beretninger, men også gjennom bilder. Dette er det tatt hensyn til, slik at en tredjedel av verket består av illustrasjoner. Disse er hentet fra alle verdenshjørner, og det er lagt vekt på å bruke samtidige bilder som gir leseren et umiddelbart møte med fortiden. Spredt i de enkelte bind finnes også en lang rekke kart som vil utdype teksten. I tillegg har verket et ny tegnet historisk atlas på ca. 160 kart som er et nyttig hjelpemiddel ved all historielesing. Erling Bjøl

Menneskets opprinnelse

D e første mennesker

Noen av de eldste spor etter mennesker er funnet i Afrika. Antropologen Louis S. B. Leakey gjorde i årene 1926-72 en rekke oppsiktsvekkende funn i Tanzania og Kenya.

Vi vet ingen ting sikkert om menneskets eldste røtter. Ikke ennå. Vi vet ikke engang helt nøyaktig hvor disse røttene er å finne. Heller ikke kan vi si eksakt når de første redskaper ble utformet, eller si når evnen til å snakke ble utviklet. Fremdeles er dette mellom de mange uløste gåter når det gjelder vår eldste fellesarv. Til tross for at helt grunnleggende spørsmål foreløpig må bli ubesvart, vet vi likevel for hvert år litt mer om menneskets alder, opphav og utvikling. I Asia og særlig i Afrika er det både i eldre og især i nyere tid gjort mange funn som bidrar til å belyse de mest dunkle avsnitt i menneskets biologiske forhistorie. Visse områder i Sør- og Øst-Afrika har vist seg å være spesielt fruktbare jaktmarker for geologiske og paleontolo­ giske «menneskejegere». Dessuten har nye metoder gjort det mulig å datere knokkelrestene langt nøyaktigere enn man tidligere maktet. Mens forskerne for bare få årtier siden nærmest måtte gjette på et tall for å antyde den absolutte alderen på sine funn, kan de nå ordne materialet i sekvenser som går millioner av år bakover i tiden. I det hele tatt har det åpnet seg uanede muligheter for innsikt i tider da mennesket var et nakent, redskapsløst vesen som måtte konkurrere sterkt med andre dyr for å overleve. Selv de eldste og mest primitive knokkelrester stammer imidlertid fra arten Homo erectus —det oppreiste menneske. Noen helt sikker og fyldig dokumentert utviklingsrekke fra ape til menneske er ennå ikke fastlagt gjennom funnene. Foreløpig er dette en teori som har en grad av sannsynlig­ het. Fremtiden vil kanskje gi bevisene for at teorien er riktig. Uansett hva vi tror, eller mener det finnes brukbare beviser for, når det gjelder spørsmålet om hvordan mennes­ ket ble til, ser det ut som om Afrika var den del av verden der vesener av vår egen slekt først ble utviklet. I alle fall er det her at fossilfunnene er flest, eldst og best dokumentert. Særlig har arkeologen L. S. Leakey og hans medarbeidere i

>00

H O M O SAPIENS CRO M A G N O N

den siste generasjon gjort mange og merkelige funn i Tanzania og Kenya. Men også andre forskere har oppsøkt tørre og øde landskaper øst i Afrika, blant annet i Etiopia, for om mulig å finne en nøkkel til gåtene om menneskets opphav. M ed korte mellomrom er det da også kommet be­ retninger om funn av fragmentariske knokler som skriver seg fra slekten H om o og har alder på over tre millioner år. Selv om en rekke milesteiner stadig blir flyttet bakover langs den veien som har ført fram til Homo sapiens sapiens — det vitenskapelige navn på vår egen moderne art—er likevel ikke alle spørsmål besvart. Piltdownmannen og Pekingmenneskene Gåter - også i vitenskapen - innbyr både til fantasifulle gjetninger og til seriøs tenkning, noen ganger også til juks. Dette gjelder selvsagt ikke minst de mange spørsmålene om urmenneskets alder og utvikling. Her har nemlig funnene inntil de senere år vært så få og fragmentariske at spillerom­ met for avvikende oppfatninger måtte bli stort. Dessuten var — og er —forskningsfeltet såpass verdiladet at det har fristet til sensasjonsmakeri eller annen useriøs virksomhet. Historiene om den såkalte Piltdownmannen i England og Pekingmennesket i Kina, er hver for seg eksempler på den enorme interesse, sterke prestisje og manglende kritiske kontroll det noen ganger har vært i utforskningen av vår biologiske arv. Begge disse funn ble oppfattet som viktige brikker i et stort puslespill. Det ene er imidlertid avslørt som forfalskning, mens det andre forsvant under dramatiske forhold i siste krig.

H O M O SAPIENS

Skjematisk fremstilling av menneskets lange utviklings­ historie fra Ramapithecus, som levde for 1 0-15 millioner år siden, til Homo sapiens. Neandertalmennesket (Homo neanderthalensis) opptrer, som vi ser, først for omkring 100 000 år siden og etterfølges noe senere av Homo sapiens Cro-Magnon. Tallene til venstre angir den omtrentlige høyden.

16

De første mennesker

Sir Arthur Keith måler Piltdownskallen i nærvær av Charles Dawson og fremstående britiske vitenskapsmenn. Dawson står til høyre nærmest sir Arthur. Utsnitt av et maleri i The American Museum of Natural History, malt kort tid etter presentasjonen av de oppsiktsvekkende funnene i 1912 .

Det som fikk navnet Piltdownmannen, eller Homo eoanthropus, «morgenrødens menneske» som ble den poetiske vitenskapelige benevnelsen, er deler av et kranium og en underkjeve. Disse ble påstått å skrive seg fra et fossilførende lag der det også fantes primitive flintgjenstander og knokler av utdødde dyrearter. Funnstedet var et grustak i Sussex i Sør-England, og finneren het Charles Dawson, en kjent og respektert amatørgeolog. Da de brunfargede og sterkt medtatte funnene ble presentert for forskningen og allmenheten i 1912, vakte de enorm oppmerksomhet. Skallefragmentene var uten tvil fra et menneske med stort hjernevolum, mens den ødelagte kjeven virket langt mer primitiv og apeaktig. Flere forskere aksepterte funnene fra Piltdown og tolket dem som rester av et slags apemenneske som hadde levd i

P iltd o w n m a n n e n og P e k in g m e n n e s k e t

England under kvartærtiden eller tidligere. Man innså riktignok at dette vesen måtte ha hatt andre trekk enn Pithecanthropus —det såkalte apemennesket fra urtiden på Java - som det var oppdaget rester etter noen år før, og neandertalmennesket, velkjent fra tyske funn eldre enn istiden. Selv om Piltdownmennesket ikke passet inn i det system paleontologene hadde etablert, fikk den oppfatning likevel gjennomslagskraft at man her hadde genuine rester etter en variant av de arter som var opphavet til det moderne menneske. Enkelte forskere slo seg likevel ikke til ro med den forklaringen som var gitt. Først ved bruk av avanserte metoder for anatomi, kjemi og fysikk kom man til veis ende i granskningen av funnene fra Piltdown. Analysene avslørte nemlig at det dreide seg om en grov svindel. Radiokarbondateringer viste således i 1954 at knoklene måtte være fra vår egen tid. Anatomiske analyser og kjemiske tester viste dessuten at Dawson ganske enkelt hadde preparert og farget deler av en moderne menneskeskalle og en like ung apekjeve og plassert disse og andre forfalskede kulturspor i de «riktige» geologiske lagene. Man hadde med møysom­ melig innsats avslørt en grov og bevisst vitenskapelig svindel. Samtidig hadde denne avsløringen klart påvist at forskningen — også innen paleontologien — kun måtte arbeide på basis av godt dokumenterte funn for det ble trukket seriøse slutninger om menneskefossilenes art, alder og plassering i utviklingsrekken. Historien om Pekingmennesket er også eiendommelig. Her dreier det seg ikke om svindel, men om en blanding av seriøs forskning, sensasjonsmakeri og politikk. Det vakte nemlig berettiget oppsikt da det i midten av 1920-årene ble funnet rester av en primitiv og meget gammel menneskety­ pe i en hule nær landsbyen Chou-Kou-Tien. Stedet ligger bare ca. 40 km fra Beijing (Peking), og da funnene ble sikkert identifisert som rester av menneske og ikke ape, ble navnet Sinanthropus pekinensis — Pekingmennesket — tatt i bruk. Da man dessuten mente å kunne fastslå at de geologiske lagene der fossilene fantes, antagelig hadde en alder på ca. 500 000 år, vakte det selvsagt stor internasjonal oppsikt, samtidig som det styrket den nasjonale selvfølelse hos mange kinesere. Under ytterst farlige forhold, i et område hjemsøkt av banditter og herjet av borgerkrig, fortsatte gravningene helt fram til 1939, da den japanske invasjonen var kommet så langt at virksomheten måtte

17

Vel førti år etter Piltdown-funnene ble knoklene, blant annet ved bruk av radiokarbondateringer, avslørt som forfalskninger. Amatørarkeologen Dawson, som hadde gjort seg skyldig i disse forfalskningene - uten å ha noen økonomisk vinning av dem - var da forlengst død (han døde i 1916). Dette bildet viser den britiske antropologen Alvan T. Marston med den falske skallen under en pressekonferanse i desember 1954. Marston hadde da noen år tidligere funnet fossile rester etter et menneske i Swanscombe i Sør-England. Disse ble anslått til å være omkring 25 000 år gamle.

18

D e fø rs te m en n esker

Hodeskallen til Pekingmennesket (Sinanthropus pekinensis) funnet i en hule ved den kinesiske landsbyen Chou-Kou-Tien i slut­ ten av 1920-årene. Peking­ mennesket må ha levd for nærmere en halv million år siden og regnes nå til gruppen Homo erectus - det oppreiste menneske. Benevnelsen i dag er derfor Homo erectus pekinensis. Det var den svenske geologen Johan Gunnar Anders­ son som i 1920 fant de første rester av Pekingmennesket ved Chou-Kou-Tien.

avsluttes. Da var 15 til dels meget funnrike boplasser avdekket. I alt ble det oppdaget 14 nokså ødelagte kranier og en god del små kraniefragmenter, især tenner. Kanskje har disse «apemenneskene» vært hodejegere og menneske­ etere. Iallfall ble dette hevdet av enkelte forskere som blant annet viste til at det bare var knuste hodeskaller som ble funnet. Det sier seg selv at en slik påstand og den kjensgjerning at funnene har høy alder og stammet fra meget småvokste mennesker med beskjedent hjernevolum, måtte vekke opp­ sikt. For første gang var Homo erectus — «det oppreiste menneske» —funnet i et godt gransket miljø som var langt eldre enn de fleste hadde våget å tro. At disse pekingfolkene kanskje var for dverger å regne - at hjernen var liten, og ansiktet flatt med lange tenner som stod ut fra kraftige kjever —føyet seg selvsagt fint inn i idéen om en utvikling også i menneskets fysiske historie. Påstanden om at det kanskje hadde hersket rovdyrlignende forhold og at redska­ per nesten ikke fantes, passet også godt inn i oppfatningen om urmennesket som en primitiv skapning. Dessverre er det uråd å foreta en moderne vitenskapelig kontroll av de slutninger som har vært trukket om Pekingmenneskets antropologiske egenskaper, levevis og geolo-

A frik a - u rm e n n e s k e n e s v u g g e

19

giske alder. Samtlige funn er nemlig forsvunnet og antage­ lig ødelagt. Da den kinesiske hær ble drevet vekk, fikk de amerikanske myndigheter som var stasjonert i området, hånd om fossilsamlingene. De var internasjonale klenodier som japanerne ikke måtte få hånd om. Planen var derfor å bringe restene av Sinanthropus til USA. Dette lyktes ikke. Kassene med de unike samlingene ble borte på veien — antagelig kastet på sjøen som uinteressante likrester da den amerikanske flåtebase ved Tianjin ble inntatt og plyndret av japanske soldater. Iallfall har iherdig etterforskning senere ikke ført til at mysteriet er oppklart- noen av verdens viktigste funn fra menneskets eldre tider er og blir borte.

Afrika —urmenneskenes vugge Selv om pekingmaterialet forsvant og piltdownfossilene var falske, har paleontologer og arkeologer selvsagt andre, flere og vitenskapelig sett sikrere funn til sin rådighet. Særlig har systematisk leting og forskning i Øst-Afrika forholdsvis ny­ lig brakt rike resultater. I grove trekk kan vi derfor nå — bedre enn for få år siden —tegne en skisse av røttene til men­ neskets stamtre. Det første og mest sentrale spørsmål som mange vil ha svar på, er hvor langt tilbake i tid vitenskapen har funnet spor etter mennesket. I tillegg er det selvsagt viktig å få greie

Kartet gir en oversikt over viktige funnsteder for fossile rester av mennesker, og viser de områder man regner som bebodde i forhistorisk tid.

20

D e fø r s te m e n n esker

Dette er de best bevarte skjelett­ rester man har av et individ av arten Australopithecus, som levde i Etiopia for omkring 3 millioner år siden. Det regnes med at man har funnet og bevart ca. 40 prosent av denne kvinnelige Austral­ opithecus. Av arkeologene som fant henne i 1971 - Dan Johanson og Tom Gray - fikk hun navnet «Lucy» etter en Beatles-melodi.

på hvor sporene av de første mennesker er funnet. Siden materialet er fragmentarisk, men samtidig mangfoldig, er bevisene ikke helt entydige. Indisier tyder likevel på at Afrika er menneskets opphavsområde. Iallfall er de eldste sikre menneskefossiler funnet under kontrollerte forhold i Øst- og Sør-Afrika. Alderen på disse funn etter våre mest primitive forfedre er fastsatt til 3—3,5 millioner år. De er med andre ord atskillig eldre enn funnene fra Kina. De har til og med høyere alder enn alle sammenlignbare fossiler fra andre steder i Afrika, Asia og Europa. Grovt skissert ser det ut som Øst-Afrika var menneskets «hjem » i de første par millioner år som vi har kunnskap om. Resten av Afrika og store deler av Asia ble befolket i et noe senere tidsrom. Funnene antyder at dette skjedde mellom 1,5 millioner og 500 000 år før vår tid. Enda yngre er menneskets ekspansjon i Europa. Her er de eldste funn av menneskeknokler mellom 500000 og 100 000 år gamle. Etter det vi vet i dag, har resten av verden vært folketom før denne tiden. Fortsetter vi denne skissemessige kartlegging av mennes­ kets eldste kjente fotspor, blir årstallene yngre jo lenger vi fjerner oss fra den afrikanske «vuggen». I Øst-Europa og deler av Sibir er det ikke gjort funn som er eldre enn 100 000 år. Etter dette tidsrom ble bevisene gradvis flere, og senest for ca. 30 000 år siden har det vært folk i mesteparten av de områder på kloden der det var levelige kår. Dette gjelder selvsagt også Norden, men her er sporene — iallfall etter mennesket selv —effektivt slettet ut under siste istid. Prøver vi å danne oss et bilde av hvordan det moderne mennesket —Homo sapiens sapiens —ble til, må vi ha klart for oss at det her har vært en lang utviklingsgang. Som «støtter» langs denne veien står varianter av slekten H om o og dens nære forgjengere. I tur og orden dreier det seg om arter med vitenskapelige navn som for eksempel Australopithecus, Homo erectus, Homo sapiens neanderthalensis og Homo sapiens sapiens Cro-Magnon. Bak disse latinske etikettene skjuler det seg nøkterne, ofte sparsomme funn av knokkel- og hodeskallerester. Selv om det kan være vanskelig å tolke funnene, er det likevel enighet om de store utviklingslinjene. Australopitheaz5-funnene fra Afrika tolkes nå ikke som rester etter menneskeaper, men som beviser for at det her har levd en art som stod mennesket nær, uten likevel å være ekte men­ neske. De har derfor fått navnet nærmennesker. De har vært

A frik a - urm en n esken e s vu g g e

små — mellom 1 m og 1,50 m, og hjernen har neppe vært større enn tredjeparten av det normale hos folk flest i dag. Dette beskjedne vesen har gått oppreist, blant annet er det bevart fotavtrykk i vulkansk aske som størknet for over 3,5 millioner år siden. Nærmenneskene hadde også hender som kunne gripe og holde fast. Derimot finnes ingen beviser for at de kjente ilden eller hadde redskaper av noe slag. De har altså ikke vært skapende vesener, og det er tvilsomt om disse nærmenneskene er noe sikkert ledd i menneskets utviklings­ historie. Kanskje er funnene bare minner om en død gren på stamtreet. På den tid Australopithecus eksisterte, levde også andre og langt mer menneskelignende skapninger i de samme trakte­ ne av Øst-Afrika. Iallfall er det i de senere år gjort en rekke funn av fossiler som professor L. S. Leakey har klassifisert under betegnelsen Homo habilis —«det dugelige menneske». Andre forskere har imidlertid ment at funnene bare repre­ senterer en mer avansert variant av nærmennesket. Også denne ca. 3 millioner år gamle skapningen har vært liten og hatt en beskjeden hjerne, men biologisk sett var den likevel mer avansert enn Australopithecus. Avgjørende —arkeologisk sett —for vurderingen av denne viten, vil det selvsagt være om det finnes sikre beviser for at dette vesen har klart å lage redskaper. Det er oppdaget stein med knusespor i lag med fossilfunn fra Homo habilis, men bestemmelsen av disse «artefaktene» er usikker, og noen sikker sammenheng mellom dem og knokkelrestene kan ikke påvises. Kultur­ historisk sett må vi derfor foreløpig være avventende. Derimot er kildene flere, biologisk sikrere og arkeologisk mer interessante når det gjelder funn av arten Homo erectus i Afrika og andre steder. Denne arten, som har fått navnet «det oppreiste menneske», omfatter flere varianter. Dette menneske var også primitivt — legemlig og åndelig. Det hadde imidlertid en kraftigere kropp, mer moderne lem­ mer og fremfor alt en mye større hjerne enn alle eldre og samtidige tobente medskapninger. Det var dette mer robuste og intelligente vesen som først tok ilden i bruk, hadde boplasser og laget seg et brukbart redskap. Visse funn tyder dessuten på at Homo erectus utviklet en form for gruppesamhold, kanskje også en form for åndsliv. Homo erectus levde i Afrika allerede for 1,5 million år siden eller mer. Især har Olduvai-slukten i Tanzania og området rundt Lake Turkana vist seg å være rike på funn av rester også etter denne menneskearten og dens miljø. Det er derfor nokså sikkert at både såkalte nærmennesker og deres mer

Begge disse hodeskallene er funnet i Sør-Afrika. Den øverste en Australopithecus - ble funnet i 1925. Hodeskallen nedenfor er en Zinjanthropus, funnet av Louis og Mary Leakey i Olduvaislukten i 1959. Den siste regnes å være 1,75 millioner år gammel

Olduvai-slukten - Olduvai G orgei Tanzania. Navnet 01 duvai er afrikansk og betyr «stedet hvor den ville sisalhampen gror». Louis Leakey begynte sine gravninger her i 1931, og hans hustru Mary og hennes medarbeidere er etter femti år fremdeles i fullt arbeid i Olduvai-slukten. I forgrunnen av bildet skimtes noe av den ville sisalhampen.

avanserte slektninger har levd i de samme savanneområden e - tildels samtidig og gjennom uendelig lange tidsrom. Sporene etter Homo erectus er flest, best dokumentert og eldst i Øst-Afrika. Det er imidlertid gjort lignende funn også andre steder. Fra sitt afrikanske urhjem har denne arten åpenbart klart å bre seg til store deler av verden for over en halv million år siden. Sikre funn av slekten Homo erectus er oppdaget blant annet på Java, i Kina, kanskje også i Europa. Pekingmennesket har således etter alt å dømme hørt til denne primitive, men likevel svært livsdugelige mennesketypen. Både de såkalte nærmennesker og de tidlige utgavene av arten Homo er ofte karakterisert som aper med menneske­ lige trekk, eller mennesker som ligner aper. I dag er begrepet apemenneske i ferd med å forsvinne. Det samme gjelder drømmen om å finne det såkalte «missing link» - det ledd som man har savnet i den beviskjeden som skulle

A frik a - u rm enneskenes v u g g e

knytte aper og mennesker sammen i en utviklingsrekke. Fremdeles er de eldste funn tross alt få og nesten alltid fragmentariske. Selv om de forteller meget om menneskets evolusjon og lange vei til kulturell bevissthet, er materialet likevel for usikkert til å løse gåten om selve opphavet. Arkeologisk sett er dette likevel ikke noe sentralt spørsmål —her er det tvert om den kulturelle utviklingen som har større krav på oppmerksomhet. Når det gjelder dette spørs­ mål, har Peking-funnene særskilt interesse. Det dreier seg som nevnt om individer av slekten Homo erectus, skal vi dømme etter avstøpningene av hodeskallene. Gravningsrapportene forteller dessuten at denne sørøstasiatiske familiegrenen trolig har levd i grupper på 20-30 individer. Disse gruppene har bodd i huler, og de har kjent ilden; kjempestore bålplasser er således funnet og gravd ut. Pekingmennesket har også klart å lage seg et brukbart redskap —en grovt tildannet nevestein. Med den kunne de drepe, slakte og flå selv store dyr. Knokkelfunn viser at disse hulefolkene har jaktet både på hjort og rådyr. Dessuten har de etter alt å dømme drept og spist sine egne artsfeller. Iallfall er hodeskaller og knokler ikke bare av dyr, men også av mennesker blitt knust, slik at marg og hjerne kunne tas ut. Kort sagt: Homo erectuspekinensis (som Pekingmennesket kalles i dag) hadde klart å skape tre grunnleggende elemen­ ter for videre sosial og kulturell vekst —nemlig redskaper, ildsted og bolig. De tapte funn fra Kina lar oss bare ane eksistensen av primitive jegere med en enkel levemåte som likevel var he­ vet over dyrets og nærmenneskets nivå. Studier av beslekte­ de funn fra andre områder bekrefter at erectusgruppen virkelig var mennesker med visse skapende evner. Riktig­ nok hadde arten lav panne, kraftige øyenbrynsbuer, luten­ de kropp og en begrenset intelligens. Likevel maktet disse urfolkene å ta de første steg mot en livsform som skulle gjøre mennesket til det dominerende vesen i sine omgivelser. Antagelsen om genetisk kontakt mellom Homo erectus og dyr som f.eks. gorilla og sjimpanse og bruken av ordet apemenneske på denne arten, skapte i sin tid både interesse og forargelse. I dag er det allment godtatt at det må ha vært en artsmessig sammenheng. Likevel reagerer fremdeles mange på en slik oppfatning basert på studiet av fragmen­ tariske fossiler. Som nevnt ligger dette problemet utenfor det arkeologiske kompetanse- og interessefeltet. Det blir derfor den neste fasen i menneskets kulturelle utviklings­ historie som får økt interesse.

23

Skjematisk fremstilling av hjernekapasiteten hos ape, nærmennesker og mennesker. GORILLA

585 cm3 AUSTRALOPITHECUS

700 cm3 HOMO ERECTUS PEKINGMENNESKET

1050 cm3 HOMO SAPIENS NEANDERTALMENNESKET

1500 cm3 HOMO SAPIENS SAPIENS DET MODERNE MENNESKE

1700 cm3

24

D e fø rs te m e n n esker

Mange har på grunnlag av hodeskaller og skjelettrester forsøkt å lage rekonstruksjonstegninger av forhistoriens mennesker. Denne tegningen av neandertalere ved huleinngangen - utført av Maurice Wilson - er ikke av de dårligste, men antagelig lignet neandertalmennesket det moderne menneske mye mer enn hva denne tegningen antyder.

Homo sapiens - neandertalarten I denne fasen møter vi nemlig Homo sapiens—det mennesket som tok det neste virkelig store skritt inn i åndelig og materiell bevissthet. Arten har derfor fått navnet sapiens, «den som vet». Det er den store sapiensgruppen som virkelig begynte å erobre verden. I tiden mellom ca. 100 000 og 30 000 før vår tid fant forskjellige grener av denne familien iallfall fram til områder som tidligere var mennesketomme. Dette gjelder ikke bare i Europa og Asia, men muligens også i Amerika. Det eldste sikre funn av denne arten stammer fra det gamle befolkningssenter ved Omo-elven i Øst-Afrika. Omtrent til samme tid møter vi en stor undergruppe også i vår del av verden — nemlig den berømte Homo sapiens neanderthalensis —en mennesketype som i dag kjennes fra ca. 300 lokaliteter. Det første funn av denne slektsgrenen ble gjort i 1856 i en hule ved landsbyen Neandertal nær Diisseldorf ved Rhinen. Funnet skapte til å begynne med stor strid. En ledende tysk anatom tolket nemlig de kranieog skjelettdelene man hadde samlet opp fra et steinbrudd, som rester etter en åndssvak fra nyere tid. Thomas H. Huxley, Darwins berømte «generalagent», forsvarte imid­ lertid den diagnosen som skulle vise seg å være riktig. Hodeskallen hadde nemlig ingen patologiske trekk, men måtte ha tilhørt et individ som skilte seg artsmessig klart fra det moderne menneske, og som følgelig hadde levd for meget lenge siden. Senere er det gjort mange daterte funn av neandertalmennesker—funn som gir et bra bilde av artens egenskaper, utseende og miljø. Vi vet derfor at disse folkene var store og kraftige, men hadde en lut holdning. Ansiktet har hatt grove trekk med lav panne, mektige øyenbrynsbuer, svak hake og lange tenner. Etter vår smak var neandertaleren ikke pen eller elegant - iallfall er han ikke det på de rekonstruksjoner som er laget. Tenker vi oss imidlertid et slikt menneske moderne kledd, ville det trolig ikke vekke oppsikt i storbyvrimmelen. Når det gjelder hjernens størrelse, ville heller ikke en gjennomsnitts Homo sapiens neanderthalensis stikke seg ut. Disse folkene, som levde for over 30000 år siden, hadde nemlig et skallevolum på ca. 1500 cm 3. Det tilsvarende tall fra vår tid er bare ubetydelig høyere. Vi vet at neandertalerne gjorde en rekke fremskritt. De brukte ikke lenger bare det gamle enhetsredskapet —nevesteinen. Tvert om fant de opp utstyr som skraperen, kniven,

H o m o sapiens sapiens - d e t m o d ern e m en n eske

boret og meiselen. Der det ikke fantes huler, bygde de seg kunstige skjul mot været, og de hadde klær som gjorde det mulig for dem å slå seg ned i kalde trakter. Til tross for at de robuste neandertalfolkene klarte å tilpasse seg svært ulike miljøer og skape en mer sammensatt kultur, maktet ikke denne vidspredte varianten av Homo sapiens å overleve — hvis vi skal tro de tolkninger som er fremsatt. Iallfall forsvinner sporene etter neandertalerne for ca. 30 000 år siden. De ble etter mangt å dømme utkonkur­ rert av en mennesketype med enda større evner til materiell og åndelig nyskapning. Iallfall skjedde det enorme endringer i menneskets fysiske og kulturelle situasjon i en epoke da store deler av nordområdene fremdeles var preget av istid. Homo sapiens sapiens —det moderne menneske I denne fasen, som markerer slutten på menneskets fysiske utviklingshistorie, men som samtidig er starten for en sterk kulturvekst, møter vi for første gang i fossiler og arkeologiske funn det moderne menneske —det som skulle vise seg å ha livets rett. Et fellesnavn som vanligvis blir brukt på variantene av istidens «nye» type er Homo sapiens sapiens, gjerne med tillegget Cro-Magnon. Etterleddet er navnet på stedet der de første rester av denne slektsgrenen ble funnet. Den dobbelte bruk av ordet sapiens —den som vet —er på sin side

25

Kartet viser steder hvor det er funnet rester av neandertalmennesker. Nedenfor vises de mest iøynefallende forskjeller på neandertalmennesket (t.v.) og Homo

Les Eyzies-de-Tayac i Dordogne hvor man i 1860-årene fant rester etter det siste ledd i menneskets utviklingsrekke. Etter den utoverhengende bergveggen Cro-Magnon (i bakgrunnen til høyre) fikk mennesketypen navnet Homo sapiens sapiens CroMagnon.

ment som en markering av de overlegne åndelige egenska­ pene disse folkene hadde i forhold til de eldre slektningene. Cro-Magnon er en utoverhengende bergvegg i utkanten av landsbyen Les Eyzies i Dordogne i Frankrike. Ved anleggsarbeid i 1868 ble det her funnet tykke boplasslag med rester av storvilt, mennesker og redskapsutstyr. Plassen ble omhyggelig gransket, og for første gang fikk forskerne hånd om rike spor etter istidsfolk der funnforholdene var godt klarlagt. Dette gjorde det mulig å gi materialet både en geologisk datering og en arkeologisk tolkning. Enda viktigere var det likevel at skjelettrestene kunne studeres inngående. Disse studiene viste at folkene som hadde holdt til under helleren ved Les Eyzies, hadde andre rasetrekk enn de som særpreget neandertalerne. Denne forskjell i fysikk og kultur som de første funn avslørte, ble ganske snart bekreftet og utdypet gjennom en rekke funn, både fra Vest-Europa og andre deler av verden. Våre egne forfedre og deres livsform under siste istid var med andre ord identifisert og deres kulturform avslørt.

H o m o sapiens sapiens - d e t m o d e rn e m en n eske

Dette var i virkeligheten en av de store oppdagelser som det ble gjort opptakten til ved slutten av forrige hundreåret. Funnene fra selve Cro-Magnon og tallrike andre funnplasser fra de siste tusenår av istiden, forteller stort sett om samme mennesketype, selv om den rasemessige variasjonen er merkbar. Det er ikke lenger fremlute og lavpannete folk vi møter gjennom funnene fra boplasser og graver. Tvert om har Homo sapiens sapiens vært høyreiste individer med velproporsjonert kropp og slanke lemmer. Disse folkene har dessuten hatt langstrakt ansikt, en høy panne og kraftig hake. Også når det gjelder hodets form og skallens bygning, er de «primitive» trekk borte og slektskapet med senere slekter sikkert. Disse endringer i fysikk må selvsagt vurderes sammen med det rike arkeologiske materialet vi særlig kjenner fra det distriktet der Cro-Magnon ligger. Da er det fristende å hevde at vår egen kultur fikk sin fødsel i dette miljø for noe over 30000 år siden. Da ble den million år gamle tradisjo­ nen for alvor brutt da det nokså nakne og redskapsfattige mennesket måtte konkurrere sterkt med dyrene om felles ressurser. M ed sin gode fysikk og især sine utmerkede åndsevner klarte Cro-Magnon-folk å sette virkelig fart i utviklingen på mange områder. De forbedret eldre redskapsformer og skapte en rekke nye som gjorde det mulig å jakte langt mer effektivt enn før. Spydet, harpunen, øksen og fiskekroken hører således til de nye oppfinnelsene, og de laget seg både lette telt og mer permanente hus. Boplassenes størrelse og øvrige karakter forteller dessuten at folk levde i organiserte grupper, basert på familien som minste enhet. Cro-Magnon-folkene var ypperlige jegere — enorme knokkelhauger på mange boplasser beviser dette. De rike ressursene ble tydelig nok utnyttet såpass effektivt at folke­ mengden må ha økt kraftig. Dessuten har overskuddet på mat gjort det mulig å bruke tid og tanker på noe mer enn rent matstrev. I hvert fall er det folk av slekten Homo sapiens sapiens Cro-Magnon som ble de første kunstnere i historien. Disse og andre fremskritt ble gjort så raskt at man må undre seg. Det hadde tidligere tatt ca. 3 millioner år før det første enkle enhetsredskap ble utviklet. Neandertalfolkene brukte dessuten ca. 100000 år på å utvikle sin enkle livsform. Homo sapiens sapiens derimot klarte å utvikle sin langt mer avanserte teknologi og enda mer sitt sammensat­ te åndsliv i løpet av knappe 5000 år. Vi må med rette ha lov til å undre oss over hvordan dette kunne skje.

27

En langstrakt hodeskalle av Homo sapiens sapiens Cro-Magnon fra Les Eyzies-de-Tayac. CroMagnon-mennesket levde for omkr. 30 000 år siden og hjernekapasiteten var økt til 1700 cm3 bare ubetydelig mindre enn det moderne menneskes volum.

28

De fø rs te red skap er

D e første redskaper Når ble det første redskap skapt? Vi vil aldri få vite dette. For alt vi vet, kan nærmennesket ha brukt en stokk eller en stein for å verge seg, eller til å drepe dyr med. Stokker og stein uten spor etter bearbeiding, er imidlertid naturpro­ dukter som unndrar seg arkeologisk vurdering. Først når et virkelig redskap er formet og kopiert flere ganger, kan prosessen studeres og den kulturelle betydning verdsettes. På denne bakgrunn - og fordi gode observasjoner om funnforhold mangler - er det uråd å verifisere påstanden om at Australopithecus i Afrika for mer enn to millioner år siden brukte grovt tilslåtte rullesteiner som håndvåpen. Noen såkalt «pebblekultur» - en ytterst primitiv «rullesteintradisjon»—i tiden før Homo habilis er ennå ikke påvist med sikkerhet til tross for alle antagelser. Det sier seg selv at å utvikle bedre teknikker—finne på nye løsninger for å overleve- henger nøye sammen med å tenke og høste av generasjoners erfaringer. Først da hjerne og kropp var utviklet til mer «moderne» standard, kunne mennesket makte å ta de første bevisste steg bort fra dyrestadiet. Det tok derfor uendelig lang tid før mennesket ble et virkelig kulturelt vesen - teknologisk og åndelig. Pekingmennesket hadde lært å ta ilden i bruk for om lag en halv million år siden. Trolig brukte de også bearbeidede nevesteiner til å slå, knuse og drepe. Små grupper av slekten H om o som levde andre steder i verden til om lag samme tid, var kommet like langt —eller kort —i teknisk utvikling. Arkeologiske etiketter som «abevillien» og «acheullene» —etter kjente franske funnsteder—er brukt for å klassifisere disse første skritt på menneskets lange vei til kulturell bevissthet. Navnene har i seg selv liten interesse. Det som interesserer, er imidlertid at de stadier som er skjult bak benevnelsene, nærmest er universelle. For ca. 500000 år siden var folk nemlig mange steder nådd fram til samme enkle kunnskapsnivå. Til tross for at disse primitive folkene hadde begrenset intelligens og svært enkelt utstyr, levde de likevel ikke utelukkende av planter og smådyr. At selv de største og farligste dyr er drept og spist, har vi gode beviser for fra et par funnsteder i Spania. Disse ligger i et dalføre ved Ambrona nordøst for Madrid. Det dreier seg her om naturgitte «feller» dit dyr er drevet sammen, drept og partert. Knokler av langhåret kjempeelefant, hjort, villhest og urokse, forteller hva som gikk i disse «fellene», og funn fra

D e fø rs te re d skap er

29

En håndøks fra Isimila i Tanzania. Steinaldermennesket holdt omkring den tykkeste delen av øksen og banket med den tilspissede delen mot det som skulle knuses eller deles. Isimila-øksen er ca. 25 cm lang.

slakteplassene viser hvilke redskaper som jegerne hadde til rådighet. Det var først og fremst enhetsredskapet- håndøksen —av vekslende størrelse. Med den var det mulig både å knuse og kutte. Dessuten fantes flekkeredskaper—dvs. enk­ le, langstrakte steinavslag som kunne brukes til flåing og flensing. Grovt tilslåtte steinskrapere — ting som kunne brukes blant annet til bearbeiding av skinn, er også blitt liggende igjen mellom knoklene. Blandingen av store beinmengder og redskaper sammen med rester av tre og kull sier oss for øvrig at folk har slått seg

30

De fø rs te red skap er

ned på selve slakteplassene. Det var ganske enkelt lettere å spise opp elefanten der den ble drept, enn å frakte byttet bort. Når man studerer restene av byttedyrene, redskapene og terrenget rundt lokalitetene, er det lett å rekonstruere hvordan fangsten ble drevet og livet levd i Ambronadalen for noe over 300 000 år siden. Her har store dyreflokker hatt sine faste trekkveier om våren, og der landskapet langs elvedraget dannet flaskehals, har fangsten foregått. Viltet er ganske enkelt jaget ut i sump og myr, der det ble et lett bytte. Selv om slike terrengfeller ikke kan kalles redskap, er naturen iallfall blitt brukt bevisst, slik at folk med lite og dårlig utstyr kunne makte det som ellers ville vært umulig. Uansett om de første mer klart definerte redskaper og fangstteknikker ble utviklet en del tidligere enn for 500 000 år siden, har det likevel tatt utrolig lang tid før det ble mer fart i den kulturelle veksten. Først da neandertalfolkene ble den dominerende arten over store deler av Europa og Asia, ble livet litt rikere når vi vurderer forholdene samlet. De klarte nemlig å sette redskaper sammen av flere deler, de begynte å bygge hytter med ildsteder og de gravla sine døde. I det minste finner vi beviser for slike fremskritt flere steder i det tidsrom da Homo sapiens neanderthalensis ser ut til å ha «erobret» store strøk. Tidsrommet for disse frem­ skrittene er mellomste del av paleolittikum — den eldste steinalder - og dateringen kan settes til mellom ca. 100000 og 30000 f.Kr. Det bør kanskje også nevnes at den arkeologiske samlebetegnelsen for denne tiden og dens tradisjon har fransk navn. Mellom fagfolk brukes således begrepet Moustérien etter et rikt hulefunn ved Le Moustier i Dordogne. Grunnen til at nettopp dette stedet ble navngivende, er at det her er undersøkt en huleboplass med rike funn både av redskaper, måltidsrester og graver der de døde har hørt til neandertalrasen. Foruten tosidig tilhogde nevesteiner laget i gammel tek­ nikk, har folk i denne hulen som andre steder i Europa, Asia og Afrika, hatt en rekke redskaper av tilslått flint til rådig­ het - først og fremst forskjellige kniver, spisser og skrapere utformet av lange avslag, såkalte flekker. Dessuten hadde folkene i Le Moustier - og selvsagt andre steder til samme tid - utstyr av horn og bein. Dette var riktignok få og enkle saker, men blant de ting man hadde til rådighet, var prener - lange beinnåler. M ed dette redskapet var det mulig å s y lage klær og telt av huder og skinn. Neandertalerne hadde med andre ord skaffet seg muligheter til å overleve selv i

Oe fø rs te red skap er

barske klimaområder og i de strengere årstider. Satt på spis­ sen kan vi si at oppfinnelsen av beinnålen avverget en kata­ strofe under siste istid. Dette redskapet var nemlig en hovedårsak til at Europa og store deler av Asia ikke ble av­ folket påny. Neandertalrasen som hadde utviklet seg i mellomistiden, levde nemlig nær opp til brekanten i tusener av ar. Årsaken til at de typiske neandertalerne og deres kultur­ form —Moustérien —forsvinner fra de arkeologiske kildene i løpet av kuldetiden, er ikke dårlige evner og utstyr, men at andre folk med enda bedre hjerne og mer effektive redska­ per overtok de beste jaktmarkene. Iallfall er det restene etter Homo sapiens sapiens Cro-Magnon som avløser neander­ talerne i «slektsregistret», og det er de nye folkenes langt rikere redskapskultur som overleirer avfallslagene fra Moustérien-perioden - neandertalernes tid — i tallrike huler, hellere og åpne boplasser. o

31

Tegningen viser hvordan primitive redskaper av flint er utformet. Dels har man laget en grov egg ved å slå av fliser på emnet ved hjelp av en hard stein. Dels er eggen blitt finere bearbeidet ved banking og trykking med et skaft av tre eller horn.

32

D e fø r s te re d s k a p e r

Grove avslag av flint som kan være brukt som nevesteiner eller såkalte håndøkser.

Avansert teknologi Cro-Magnon-mennesket var som nevnt av vår egen mo­ derne «stamme». Disse velbygde, mer smidige jegerne utviklet tilsynelatende temmelig raskt en kulturform som åndelig og teknisk var uhyre avansert i forhold til alt som tidligere var skapt. Heller ikke fra senere tid —uansett sted — kjennes en mer avansert fangstteknologi basert på bruk av stein, bein, tre og horn. Den nye tidens redskapsutstyr ble ikke utviklet momen­ tant. Tvert om har det funnet sted en akselererende prosess. Den epoken som var preget av tallrike tekniske endringer kan dateres til mellom ca. 35 000 og ca. 10000 f.Kr., med andre ord en tid da deler av den nordlige halvkulen var dekket av is. Denne såkalte senpaleolittiske perioden er av arkeologene delt i flere faser som rommer tilsvarende mange «kulturer» eller tradisjoner. Det er ingen grunn til å se nærmere på denne klassifisering av oldsaker, men bare trekke fram to av de viktigste gruppene. Dette er Aurignacien og Magdalenien. Den første av disse omfatter nær beslektede enheter fra Cro-Magnon-folkenes første tid, den andre markerer slutten på den livsform som var utviklet i løpet av siste istid. Selv om navnene er franske—de er hentet fra berømte huler gravd ut i forrige hundreåret —betegner disse begrepene kulturstrømninger som har hatt meget stor geografisk spredning. Således er det sterke fellestrekk i teknologien fra disse epokene både i Europa, Sibir, ØstAfrika og India. Det samme gjelder også religiøse ele­ menter, i den grad slike kan etterspores i de samme om ­ rådene. Det er all grunn til å undre seg over at Cro-M agnonfolkene og de redskapsformer som er karakteristiske for deres livsform, tilsynelatende sprer seg raskt og uten klar bakgrunn i eldre kulturformer. Trolig er tradisjonsbruddet bare tilsynelatende og kan skyldes at arkeologene ikke har klart å finne de rette røtter til den kulturform som vokste seg sterk ved midten av siste istid. Mer interessant enn å drøfte opphavet, er det imidlertid å studere utviklingen fremover mot istidens slutt, for om mulig å finne årsakene til at nettopp denne tilsynelatende harde tiden var så sterkt preget av materiell og åndelig vekst. Aurignacien er selve innledningen til den omfattende ekspansjonen som ble skapt av Homo sapiens sapiens CroMagnon. I tørre tall omfatter denne fasen tiden mellom ca. 35 000 og ca. 15 000 f.Kr. Enkelte forskere bruker litt andre

34

D e fø rs te re d s k a p e r

kronologiske grenser, men alle er enige om at en rekke grunnleggende oppfinnelser ble gjort alt i innledningstiden. Nå var både håndøksen, nevesteinen og andre gamle, grove redskaper blitt avlegse. En bedre teknikk for bearbeiding av flint var utviklet, slik at det ble mulig å slå lange, slanke «flekker» av en passende blokk. Av slike velformede flintblad, ble det laget en serie av redskaper til variert bruk. De viktigste var kniven, stiklen og skraperen. Dette basisutstyr bestod selvsagt av flere varian­ ter, alle av funksjonell form. Kniven var således ikke bare skarp, men hadde krum, litt bred rygg, som gav godt bruksgrep. Med en slik god klinge var det lett å skjære og kutte i kjøtt, skinn og tre. Til arbeid i hardere materialer, horn og bein, fantes forskjellige former for stikler eller gravstikker. Dette var et førsteklasses redskap laget av en flekke med uhyre skarp og spiss egg. Enda større var utvalget når det gjaldt skrapere. Også de ble laget av solide flekker, og de mange variasjoner i form og størrelse antyder det enorme behov man har hatt for rensing og bearbeiding av skinn til klær og telt. Selv om buen ikke var kjent i Aurignac-tradisjonen, var likevel spydet blitt tatt i bruk. Iallfall hadde man tildels velformede flekkespisser av variert størrelse. Noen av dem har utvilsomt egnet seg til odder og egger på skaft av tre og bein. Alt i alt har de «nye» folkene hatt et utstyr som gjorde livet lettere å leve enn før. Dyrene kunne drepes langt ras­ kere, og fremfor alt var det mulig å utnytte alle deler av byttet langt mer effektivt. Stiklen var en nesten genial oppfinnelse. Dette lille instrumentet gjorde det enklere å lage store og især små gjenstander av horn og bein. Førsteklasses råstoff - særlig reinsdyrgevir og elefanttenner — fantes det nok av, og nå kunne dette for første gang utnyttes til bruksting og pyntesaker i virkelig stort omfang. Denne bruken av horn og bein ble så omfattende at den kom til å prege kul­ turforholdene i den kommende tiden i store deler av verden.

Formgivning Magdalénien-epoken, tidsrommet mellom ca. 15 000 og 10000 f.Kr., markerer slutten på istidens livsform. Denne epoken er teknologisk sett den rikeste og merkeligste som kjennes fra jegerfolkenes steinalder. Ikke minst har dette

F o rm g iv n in g

gyldighet hvis vi sammenligner med til dels mye yngre fangstkulturer. De oppfinnelsene som ble gjort i løpet av det aktuelle tidsrommet eller umiddelbart før, og som vi nå får overvel­ dende vitnemål om, var både mange og grunnleggende. Noen av disse bidrog i virkeligheten til å revolusjonere fangsten og dermed skape mulighet for folkeøkning. Det er i første rekke fire slike redskapsformer som må nevnes. Det er kastetreet til bruk for spyd. Dette fungerer som en forlenget arm og øker kraftig den distansen man kan kaste. Videre er beinharpunen med mothaker blitt skapt og utviklet til fullkommenhet. Det samme gjelder lystergaffelen i varierte former. M ed slikt utstyr var det mulig å utnytte ressursene i elv og sjø på en helt annen måte enn før. Den fjerde utstyrsenheten som fikk stor betydning i Magdalénien-fasen, var pil og bue. Ikke minst dette hjelpe­ middel bidrog til å endre jaktteknikken, slik at det ble lettere å overleve med mindre strev. Det samme gjorde også andre, kanskje mindre synbare fremskritt. Et eksempel på dette er at prenen nå var blitt utstyrt med øye—synålen var et faktum.

35

I Magdalénien-fasen, dvs. mellom ca. 15 000 og 10 000 f.Kr., ble det produsert en rekke redskaper i bein og horn, slik som disse elegante harpun- og lysterspissene.

36

D e fø r s te red skap er

Jegerne ved slutten av siste istid nøyde seg ikke alltid med å gi redskapene en hensiktsmessig form, ofte gav de dem også en kunstnerisk utsmykning. Denne mammutfiguren er skåret i horn og har trolig vært håndtak på et såkalt kastetre for spyd. Figuren er funnet i Frankrike og er datert til Magdalénien-epoken.

Magdalénien-epokens ekspansive livsform kan studeres både i tid og rom. Vi aner således arven fra istiden i eskimoenes kastetre, harpun og lyster fra vårt eget århund­ re. Mer direkte kan vi selvsagt vurdere denne jegertradisjonen gjennom samtidige funn både fra Afrika, Asia og Europa. Især er tidens teknologi og totale kultur rikt presentert i det enorme materiale som er gravd fram fra huler og hellere i Frankrike. Periodenavnet er da også hentet herfra, fra lokaliteten La Madeleine i Dordogne. Dette stedet ligger karakteristisk nok bare et par kilometer nord for Cro-Magnon, helleren der de første rester av det moderne mennesket kom for dagen. La Madeleine - som Cro-Magnon - er en kolossal utoverhengende bergvegg som var godt egnet til boplass. Foruten å gi ly mot uvær, og vern mot farer, har stedet ligget i sentrum av et usedvanlig rikt jaktterreng. På sine årvisse beitevandringer måtte nemlig store dyreflokker passere dalføret mellom det bratte berget og elven Vézére som slynger seg gjennom kalksteinslandskapet. O m fangsten på trekkende storvilt og især om tidens redskapsformer forteller tallrike funn fra avfallslag, i denne og

F o rm g iv n in g

mange andre hellere i Dordogne-dalen. Det underlige er ikke at folk som bodde under bergvegger, klarte å drepe neshorn, mammut, urokse og reinsdyr, men at deres utstyr gjerne hadde form og dekor som gjorde dem til rene kunst­ verker. Det var åpenbart særlig viktig å lage de store red­ skapene av horn og bein både effektive og vakre. Her er det ikke spart på tid, heller ikke har det vært mangel på estetis­ ke evner. Det er lett å dokumentere dette når det gjelder større utstyr beregnet på mer langvarig bruk, utstyr som nok tilhørte den enkelte jeger. Dette gjelder spesielt hornharpuner, store beinblad til spyd og lystre, kraftige kniver og spisser av knokler samt sterke spydslynger. Alltid er formen funksjonell, men ofte har dekoren tatt overhånd og fylt hele flaten. Tingen skulle nok ha en funksjon, men den måtte fremfor alt ta seg godt ut. Selv et såpass nøkternt redskap som en spiss til å lystre laks eller stikke storvilt med, har fått formen preget av de estetiske krav. En slik harpun var selvsagt sterk, skarp og farlig. Den var laget av reinsdyrshorn, hadde en lengde på 20—30 cm og var utstyrt med mothaker, gjerne på begge

37

Disse to redskapene av horn tilhører også Magdalénienepoken. Øverst et kastetre for spyd. Nedenfor et redskap til ukjent bruk laget av reinsdyrhorn. Skaftet har eieren dekorert med en tegning av to hester. Begge redskapene er funnet i Dordogne-dalen.

38

D e fø rs te re d s k a p e r

Kastetre for spyd laget av bein, med håndtaket formet som en stilisert hest. Også dette fine eksempel på «brukskunst» stammer fra en fransk boplass som er datert til Magdalénien-epoken.

sider. M en dette var ikke nok. Både den slanke stammen og de mange krumme «klørne» har elegant design og er så å si alltid prydet med innrissede streker og utskårne furer. Det ornamentale- ofte rent skulpturelle- er enda mer dominer­ ende på andre og større gjenstander. Således er kastetreene —jegernes forlengede arm —mer å betrakte som kunstpro­ dukter enn som et nøkternt og nyttig hjelpemiddel. Selve grepet er formet som naturtro gjengivelse av hest, geit, bison og andre store dyr på flukt. Også andre skaft, blad og spisser forteller om den samme trang til å fylle flater med figurer, krot og linjer. Figurene er ofte rent naturalistiske, mens linjemønstrene kan veksle fra løse riss til fint innskårne ornamenter. Av og til forekommer enkle symboler som gjentas. Det er gjettet på at det her dreier seg om en form for talltegn risset inn på knokkelstaver for å holde greie på årstidenes gang og dyrenes vandringer. Men det er selvsagt uråd å avgjøre om storviltjegerne før istidens slutt hadde noen form for regnemåte og kalenderstav. Det vi likevel kan slå fast, er at deres åndelige evner må ha vært usedvanlig velutviklet. Tidens mange, tildels mer­ kelige oppfinnelser og fremragende design er således beviser gode nok for at begrepet - Homo sapiens sapiens er en riktig betegnelse. De folkene som bodde i Cro-M agnon, La Madeleine og mange andre steder under siste istid, var virkelig vitende i dobbelt forstand. Dette inntrykk av overlegne skaperevner kan for øvrig utdypes og forsterkes ved studiet av den fargerike hulekunsten de skapte.

Istid og u tv ik lin g

Istid og utvikling Det kan se ut som et dristig postulat at det var den siste istiden i Europa som satte virkelig fart i menneskets fysiske, åndelige og kulturelle utvikling. Ikke desto mindre er dette riktig. Tallrike antropologiske og arkeologiske funn beviser at det skjedde flere grunnleggende endringer på nær sagt alle områder under den ca. 20000 år lange nedisningstiden enn noensinne før i de par-tre millioner år mennesket hadde gjennomlevd. Istiden var med andre ord ikke en slags uendelig lang «fimbulvinter» der tåken lå over snødekte ødemarker. Iallfall var det ikke slik alle steder. Selvsagt fantes det enorme områder der isen hadde drept alt liv. Like selvsagt eksisterte det enda større isfrie strøk med planter, dyr og mennesker, men hvor det ikke ser ut til å ha skjedd merkbare og målbare endringer i menneskets kår og levemåte. Men mellom ødemarker og strøk med stagnasjon, fantes områder som må ha virket uendelig gunstige for radikale endringer i nedarvede anlegg og livsformer. Dømmer vi ut fra vår viten i dag, var det i et belte sør for isranden fra Spania i vest til Sibir i øst at istidens spesielle naturforhold må ha vært særskilt gode for utviklingen av en moderne mennesketype med evner til å skape bedre redska­ per, mer effektiv fangst, høvelige boliger og et åndelig liv der kunsten spilte en sentral rolle i tilværelsen. En av årsakene til at istiden i deler av Europa ble innledningen til menneskets mer moderne historie ligger utvilsomt i de endringer som nå fant sted i hjernen og den øvrige fysikk. En annen hovedårsak til at det skjedde så store endringer i menneskets kår, miljø og ytringsformer under istiden, er de spesielle økologiske forhold som utviklet seg i randområdene til den enorme breen. I et åpent belte mellom selve isfronten og fjernere skogsområder for eksempel i Midtøsten og Afrika, var det nemlig vidder med rike beiter der store flokker med arktisk og subarktisk storvilt kunne finne bedre levekår enn både i tidligere og senere tidsepoker. Med andre ord var Spania, Frankrike, Mellom-Europa og områder enda lenger øst, ikke næringsfattige marginalområder under istiden, men tvert om strøk der nye og eiendommelige kulturformer fant vekstmuligheter. Noen endelig og helt tilfredsstillende forklaring på hvor­ for det moderne mennesket «ble til» i istiden og at vi først nå møter åndsytringer av høy rang, kan vi likevel ikke gi.

39

40

D en e ld s te h u le k u n s t \

ISLAND

DEN SKANDINAVISKE ISBRE

Kostenki

fanscombe • Neandertal W illendorf

Do •

#Lepenski Vjr Grimaldi Altamira

SPANIA

EUROPA UNDER SISTE ISTID

Kartet viser isens største utstrekning i Europa for ca. 18 000 år siden og viktige funnsteder fra paleolittisk tid.

Før vi går videre med å spørre hvorfor og hvorledes de grunnleggende endringene fant sted, nettopp i disse tusen­ år, er det imidlertid nødvendig å se nærmere på noen av disse endringene.

Den eldste hulekunst Det som best og mest dramatisk fører oss inn i istidsmenneskets materielle og åndelige miljø, er den rike og sammen­ satte kunsten som ble skapt i visse områder. Kunst er i seg selv klare og konkrete utslag av intellektuelle skaperevner. Når det gjelder mange av istidens åndsverker, kan vi dessuten trygt fastslå at de er meget innholdsrike og høyst raffinerte uttrykk for abstrakt tenkning, religiøs virksomhet og materielt overskudd. Istidsjegernes evner, religion og ikke minst tidens dyreliv møter vi sterkt og direkte i hulekunsten, slik den er rikest representert i deler av Spania og Sørvest-Frankrike. Til

Lascaux i D o rd o g n e

sammen kjenner vi i disse områder ca. 100 huler der vi bok­ stavelig talt kan stå ansikt til ansikt med monumentale bil­ der som i form og farge ofte har endret seg lite siden de ble skapt for mer enn 12 000 år siden. O g ikke minst —vi kan oppleve denne kunsten nettopp der istidens mennesker selv hadde sine hemmeligste og helligste steder. Den sterkeste konsentrasjon av slike huler med monu­ mentale malerier fra storviltjegernes virkelighet og åndsverden finnes i Dordogne-dalen, ca. 100 km øst for Bor­ deaux. Nærmere bestemt er det ved elven Vézére i traktene rundt den lille landsbyen Les Eyzies at hovedsentret for hulekunsten er å finne. I en omkrets på ca. 30 km er det her registrert og gransket mange tildels enorme huler med malte, innrissede og skulpturerte figurer av vekslende slag og størrelse, som alle skriver seg fra tiden mellom ca. 20 000 og 10000 f. Kr.

Lascaux i Dordogne Den hulen som er mest kjent og som inneholder de største og best bevarte bildene, er Lascaux nær Montignac i Vézéredalen. Stedet ligger i et svakt skrånende terreng som i dag er skogkledd. Inngangen til hulen er uanselig og ble oppdaget ved en tilfeldighet av gutter som lekte krig i 1940. Senere ble Lascaux en av de mest berømte attraksjoner i distriktet og ble hvert år besøkt av et par hundre tusen turister. Dette viste seg å bli til skade for de bildene som så lenge hadde vært beskyttet mot lys og uren luft. Det begynte å gro grønnalger over fargelagene, og hulen måtte derfor stenges. I dag er det bare et par hundre fagfolk i året som får høve til korte besøk i Lascaux. Disse forholdsreglene sammen med andre konserveringstiltak har stoppet algeveksten, slik at fargenes friskhet kan bli bevart. Det er en stor opplevelse å komme fra dalens varme og skarpe sollys til stillheten i den kjellerkalde hulen, der noen få kunstige lyskilder bryter mørket og får dyrebildene til å «storme» mot en etter hvert som en famler seg fram gjen­ nom hulens store hovedrom og de to trangere sidegangene (se tegning til høyre). Etter hvert som øye og sinn har tilpasset seg det kjølige halvmørket, ser og fornemmer en klarere og klarere bildene som dekker store deler av veggene, til dels også taket i hulen. I fint avstemte farger - svart, gult og rødt - er avbildet de dyr som spilte hovedrollen i istidsmenneskets jakt og religion, dyr som den gang levde i store flokker i Lascauxs

41

Skjematisk tegning av hulen i Lascaux. Kartet nedenfor viser noen av de viktigste hulenes beliggenhet i Frankrike og NordSpania.

42

Den e ld s te h u le k u n s t

Et av de mest berømte hule­ maleriene i Lascaux er den 5,5 meter lange oksen. Dette bildet viser en detalj av maleriet.

omegn, men som nå for en stor del bare kjennes fra hulemalerier og tidens avfallsdynger. Som en vandrer i hulens sammensatte billedgalleri, møter en urokser med lange horn, villhester i trav, den tunge, langraggete bison, spenstige geiter, hjorter med kjempegevir og det klumpete, ullhårede neshornet. Rovvilt som løve og bjørn hører også med i motivmengden, men de er sjeldne. En sjelden gang er også mannen selv avbildet — stiv og tilsynelatende død foran en såret bison. Tegn av forskjellige slag er derimot noe mer vanlig. Noen synes å forestille spyd, andre er abstrakte symboler av ukjent betydning. Av og til står figurene enkeltvis, men ofte danner de større eller mindre grupper, tildels fortellende scener, der flokker av hester, urokser eller hjort farer av gårde. Det er også avbildet dyr med sårtegn, et par ganger står det spyd i sårene. Flere steder er eldre bilder blitt overmalt, slik at det er dannet flere lag med linjer og farger, noe som imidlertid bidrar til å skape enda mer spenning og liv i veggflatene. De fleste bildene er større enn motivet selv. Det største av alle er en mektig okse som måler 5,5 m fra hornspiss til hale. Dette kraftfulle dyret er, som de fleste andre, gjengitt i en nærmest supernaturalistisk form. Nesten alltid er nemlig dyrenes særpreg fremhevet. Fargene er fremdeles forbausende friske. Det dreier seg om nyanser og sjatteringer i svart, gult, rødt og grønt. Den mørke kuløren skyldes bruk av trekull eller jernoksyd. De andre fargene er fremstilt av jordoker. Råfargene er så blitt revet til fint pulver mellom steiner og blandet i riktig forhold. Selve malingen har foregått på flere måter. Kontu­ rene er trukket opp, gjerne i sort, ved hjelp av fingrene eller ved bruk av en bred kost, antagelig et håret skinnstykke, festet på en stang. Innerflaten er deretter fylt med farger. Der steinflaten er ru og porøs, ser det ut som fargepulveret er blåst eller «sprayet» på ved hjelp av en lang hulknokkel som pusterør, eller ved at man har pudret billedflaten med et passende stykke finhåret pels. Ved slike metoder har man oppnådd en dus, ofte droplet virkning med fine overganger fra en farge til en annen. Flere steder både i og utenfor figurene finnes for øvrig slike større eller mindre fargedotter som er sprøytet eller stemp­ let på bergveggen. Foruten bruk av farger for å skape klare konturer og fine flater, har kunstnerne i Fascaux, og ikke minst i enkelte

Steinbukk fra Niaux-hulen i Pyreneene. Denne hulen strekker seg mange hundre meter inn i fjellet og har vært besøkt av turister helt fra 1600-tallet. Det var imidlertid først i begynnelsen av vårt århundre at de fantastiske maleriene i hulen fikk den opp­ merksomhet de fortjener.

andre huler, skåret bildene sine inn i berget, det vil si at konturene er blitt risset inn ved hjelp av et skarpt flintredskap. Av og til er også naturlige former i fjellet blitt brukt for å gi figurene en spesiell virkning; en utbuling på huleveggen er gjerne brukt for å gi dyrekroppen en plastisk virkning, eller en fastsittende flintknoll kan være utnyttet for å markere øyet. Uansett form og teknikk har de som laget figurene, arbeidet under vanskelige forhold. Noen ganger har de ligget på ryggen og malt sine store bilder på huletaket. Andre ganger har de åpenbart vært nødt til å feste kostene på en lang stang for å nå høyt nok opp på veggen. Dessuten har arbeidslyset vært dårlig; små steinskåler med veker flytende i dyrefett har neppe gitt mer enn et svakt bluss. Funn av slike skåler forteller at det er fettlamper og ikke fakler som var den vanlige lyskilden. Uansett hvor mørkt det har vært og hvor vanskelig det var å arbeide, ble det likevel skapt en kunst som både er naturtro og overnaturlig, realistisk og symbolsk.

De h u n d re m a m m u te rs hule

45

Lascaux er som nevnt bare en av mange dekorerte huler i Sørvest-Frankrike og Nord-Spania. Andre er større, og noen inneholder enda flere bilder. Det er dessuten ikke alltid de samme slags dyr og symboler som er avbildet, og stilen kan variere en god del. Det er liten grunn til å undre seg over dette —sett under ett, spenner nemlig hulekunsten over mer enn 10000 år. De hundre m ammuters hule Rouffignac-hulen som ligger 50 km vest for Lascaux, viser noe av den store variasjonen. Det dreier seg her om et inn­ viklet system av ganger med en samlet lengde på hele 10 kilometer. Ganger og rom er ofte prydet av merkelige forsteninger, samt horisontale lag av store flintknoller, noe som styrker følelsen av mystikk og nærhet med istidsmenneskets natur. Det er mange dyrebilder og en uendelighet av meanderlignende mønster i flere av hulens ganger. Hvor mange figurer som finnes, er det ingen som vet. De fleste dyrebildene møter en ca. 200 meter fra inngangen. Fra dette stedet og over en strekning på 6-700 meter innover finnes det figurer i større eller mindre grupper, hovedsake­ lig på veggene, men også i taket. Så langt inn i en farlig hulelabyrint syntes altså istidens mennesker det var nød-

To bisonokser fra hulen i Lascaux.

En mammut fra «de hundre mammuters hule» i Rouffignac. Hulene i Rouffignac er mange kilometer lange og har i flere hundre år vært et interessant mål for turister. Det er imidlertid ikke mer enn 25 år siden de tallrike dyrebildene ble oppdaget og gransket.

vendig å famle seg fram i skjær av fakkel og spekklampe for å forme figurer. Bildene i Rouffignac er fattige på farger. De fleste er bare risset inn i berget eller malt i sort kontur. Men disse fargefattige figurene er likevel suverene og uttrykksfulle gjengivelser av store dyrs form og vesen. For virkelig store var de dyr som er hovedmotivet i denne hulen. Her møter vi nemlig tallrike - nærmere 100 - avbildninger av istidens ullhårete elefant - den ruvende mammuten. Enten figurene er risset eller malt, er formen alltid naturtro. Det mektige hodet, den lange snabelen, de enorme støttennene —gjerne også den raggete pelsen —alt dette er fremstilt med enkle trekk, men samtidig slik at den som ser disse bildene, må få en følelse av dyrets nærhet. Det samme gjelder andre arter. Her er flokker med neshorn, bison og fjellgeit, gjengitt på samme enkle, men realistiske måte. En tviler aldri på at disse hornete dyrene ikke bare

D y re liv og klim a

var en rik matkilde, men også farlige skapninger for mennesket, skapninger som det krevdes mer enn gode våpen for å overvinne. Det er grunn til å tro at det å gjenskape dyrene i form av livfulle bilder, har en sammen­ heng med selve jakten, med de farer jegerne møtte og de forhåpninger de hadde. Men den egentlige forklaring må være innviklet. Det enkle faktum at bildene alltid finnes i mørke og stille huler, og at mengden av abstrakte tegn og mønstre finnes side om side med naturtro gjengivelser av storvilt, gjør at vi må vokte oss for å tolke denne kunsten som resultat av en ren jaktmagi. Dyreliv og klima Selv om bildene i Lascaux, Rouffignac og andre slike huler er «dokumenter» som vitner om innviklede ritualer og sammensatte religiøse idéer, er de også samtidsskildringer av den fysiske virkelighet. Vi har nemlig for oss en svært fortellende faunaliste. Det dreier seg, som vi har fått eksempler på, nesten alltid om store dyr, især mammut, bison, urokse, kjempehjort, reinsdyr, fjellgeit, neshorn, villhest, dyr som helst levde flokkevis i åpent lende. Det er selvsagt ikke sikkert at alle disse artene levde i samme tidsrom, eller beitet nær hulehelligdommene på samme årstid. Sikkert er det imidlertid at istiden i de traktene det her dreier seg om, og mange andre strøk av Europa og Asia må ha vært særdeles gunstig for storviltjegere. Når en mammut var felt, en flokk villhester drevet i døden eller et neshorn blitt jegernes bytte, var man sikret mat for mange mennesker i lange tider. På slike steder med særdeles gode fangstmuligheter kunne jegerflokkene vokse i antall og omfang. Samtidig var det særlig i gunstige områder overskudd på tid og krefter slik at kunst og andre åndsytringer fikk mulighet for en rik utvikling. Hulebildenes vitnemål om gunstige kår for vilt og jegere, kan lett bekreftes og forsterkes av andre kilder — arkeolo­ giske, klimatiske og vegetasjonshistoriske. Selv om det veks­ let noe mellom mildere og kaldere klima i løpet av de ca. 20000 år siste istid varte, var deler av Europa likevel beboelig og ble bebodd. Skandinavia og Nord-Tyskland ned til Elben var imidlertid nediset. Mesteparten av De bri­ tiske øyer og Nordsjøen var også dekket av iskappen. Det samme gjaldt Alpene. En mindre bre dekket de høyeste de­ ler av Pyreneene. Dessuten var Baltikum, Nord-Russland og mesteparten av Sibir nediset (se s. 40). Det samme gjaldt Canada og den nordlige del av USA (s. 76).

«Sjaman» i dyreham. Tegning etter et maleri i hulen Les Trois Fréres i Sørøst-Frankrike.

47

Neshorn fra hulene i Rouffignac.

Disse ismassene hadde selvsagt enorme virkninger på klima og landskap, ikke minst i Europa. Havnivået var mye lavere enn i dag, slik at blant annet Nordsjøen og Den engelske kanal var tørt land. Dessuten førte nedisingen og de geografiske endringene til at høytrykk og lavtrykk tok andre veier. Det sørlige middelhavsområdet og deler av Vest-Frankrike var mer regnrike og skogkledde enn i nåtiden. Lenger nord og øst, nærmere isgrensen, var landet preget av naken tundra eller mer frodige stepper. Her var det uendelige vidder med rike beiter der dyr som var tilpasset åpent lende kunne finne plass nok. Somrene var lange og vintrene ikke for harde, iallfall ikke i de områdene der hulekunsten finnes. I disse dalene var det ly mot nordavinden fra isbreen, her var det ingen permafrost, og solvarmen ble magasinert i dalførenes kalkklipper.

Fangstfeller og slakteplasser Det er naturlig å anta at til slike steder søkte flokker med dyr fra tundralandet og de store steppene på årvisse trekk mellom sommerens og vinterens beiter. Under slike trekk var utvilsomt grasslettene langs den avskjermede Vézéreelven særdeles gode rasteplasser. Terrenget ved Les Eyzies med de mange huler og hellere må ha virket som en «flaskehals» eller trang korridor under dyrenes vandringer. Her snevres nemlig terrenget inn samtidig som bratte berg hever seg fra elvebreddene. Et slikt område måtte med andre ord kunne fungere som en naturlig dyrefelle, der selv flokker med de største dyr kunne felles av en håndfull jegere. Det er disse dyrene, slik istidens folk kjente dem så godt fra de store trekkene, som maleriene

H v o r g a m m e l er hulekunsten?

i hulemørket er samtidsskildringer av. Det er dessuten de samme dyr og de blodige massedrapene vi har bevart rester etter i avfallsdyngene, ikke bare i huledistriktene, men også på de åpne slettene lenger nord og øst. Slakteplasser og leirområder, ofte med enorme knokkelhauger, er således gravd ut både nær isgrensen i Hamburg-traktene, på steppene i Øst-Europa og på det nordamerikanske slette­ landet.

Hvor gammel er hulekunsten? Hulebildene i Dordogne og andre steder er ikke selvdaterende. Løsrevet fra andre kulturspor som kan fortelle om alder og samtidsmiljøet, sier de kun at de som formet figurene må ha vært jegere. Men jegere har levd i Europa både før, under og etter istiden. Uten videre er det imidlertid klart at hulekunsten sett under ett avspeiler en sammenhengende tradisjon. Dette gjelder både uttrykks­ form, tro og levemåte. Spørsmålet blir hvor lang denne epoken var og når folk først fant på å male figurer i hulene, eller til hvilken tid de sluttet med dette. Det er sannsynlig, men ikke uten videre sikkert, at jegerkunsten skriver seg fra tiden før folk lærte å holde husdyr og dyrke jorden. Bilder som vitner om bondens liv finnes såle­ des ikke i hulene. Det er også i seg selv trolig at hulekunsten er yngre enn menneskets virkelige urtid. Alt tyder nemlig på at verken neandertalerne eller eldre menneskegrupper klarte å skape noen billedkunst som er bevart. Det finnes dessverre ingen spesielle metoder som kan brukes for å fastslå når folk for første gang søkte seg fram i de trange hulegangene i Rouffignac for å «spraye» sVarte konturfigurer av elefant og neshorn på vegger og tak. Heller ikke har vi noen lettvinte hjelpemidler til å datere de monumentale og fargerike bildene av storvilt i Lascaux. Kunsten fra disse, som fra alle andre huler og boplasser, kan kun dateres ved bruk av vanlige arkeologiske teorier, metoder og teknikker. I og for seg er det heller ikke nødvendig å kreve noen virkelig findatering. Når det gjelder kunstutviklingen i såpass fjerne tidsrom, er det nok å få greie på når omtrent mennesket fant på å bruke åndelige våpen i form av bilder som hjelp i livskampen, og ikke minst på hvilket tidspunkt folk sluttet å famle seg innover i trange huler for å forme figurer. Klarer vi å datere hulekunsten og annen «urkunst»,

49

50

Hvor gam m el er hulekunsten?

har vi oppnådd å fiksere tidsrommet for et særdeles viktig steg i menneskets åndelige vekst. Som nevnt er det bare radiokarbonmetoden som er noenlunde sikker når det gjelder årstall for den relative og absolutte tidsplassering. Det er imidlertid ikke mange kulturspor i billedhuler som er datert ved analyser av radioaktivt kullstoff. En av dem er heldigvis Lascaux, som med sine mange og fargerike figurer står sentralt i diskusjo­ nen om hulekunstens alder, utvikling og meningsinnhold. Flere forskjellige prøver fra lag som er avleiret i de tidsrom da bildene ble malt, har gitt en alder på 15 515 ± 900 år. Dette er yngre enn antatt på basis av konvensjonelle metoder. Det samme gjelder en C14-datering fra hulen Angles-sur-Anglin som gav alderen 14050 før vår tid. Disse og andre aldersbestemmelser av organisk materiale, gjør det mulig for oss å grovordne hulekunsten i tidssekvenser og dermed også i stilgrupper.

Det er vanskelig å datere arkeo­ logiske funn med noenlunde sikkerhet. Det beste hjelpemiddel moderne fornforskning har til rådighet, er den såkalte C1“ metoden. Alt som har levd, planter, dyr og mennesker, har absorbert radioaktivt kullstoff fra luften eller fra andre levende vesener. Etter døden reduseres antallet C1“ atomer jevnt. Etter 5730 år er bare halvparten tilbake. Ved å måle den gjenværende C1“ -mengden i en prøve kan man med andre ord bestemme prøvens alder. Dessverre er et såkalt C1“ -år ikke identisk med et kalenderår. Kontrollmålinger av serier med årringer fra gamle trær har nemlig vist at det har vært til dels store variasjoner i atmosfærens innhold av radioaktivt kullstoff. Det er derfor nødvendig å regne om eller kalibrere - de C1“ -tall laboratoriene oppgir for å få en tilnærmet riktig alder. Til bruk for slik kalibrering eksisterer forskjellige tabeller basert på årringsanalyser bakover til ca. 6000 f.Kr. Bildet ovenfor er fra C1“ -laboratoriet ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.

Forandring og kontinuitet Forsøkene på å skape orden og gi alder, blir først fruktbare hvis vi samordner alle seriøse dateringsforsøk uansett hvilke metoder som er brukt. Eller sagt enkelt: Hva mener vi i dag å vite om alderen på de eldste bevarte og særdeles synbare spor etter menneskets mer avanserte åndsliv? O g dessuten: Hvordan har dette åndsliv som er representert ved bilder og tegn, vokst fram og utviklet seg? Det er selvsagt vanskelig å gi enkle og sikre svar på slike sammensatte, men fundamen­ tale spørsmål. Det er likevel visse viktige fakta som samtlige brukbare metoder synes å peke mot. Det første er at alle data bekrefter antagelsen om at den eldste definerte kunst skriver seg fra siste istid. Dens tidsramme er med andre ord mellom ca. 25 000 år og ca. 10000 år f.Kr. Den andre slutningen vi kan trekke, må bli at det ikke har vært noen jevnt stigende og synkende utviklingslinje i denne urkunsten. Vi får med andre ord i dette materialet ingen bekreftelse på evolusjonistiske teorier om at form og stil utvikler seg lovmessig fra det helt enkle til det kompliserte for så å «degenerere», dø ut. Kort sagt: Darwins lære om artenes utvikling kan ikke overføres til studiet av steinalde­ rens malerier, ristninger og skulpturer. Selvsagt har det skjedd endringer i løpet av 15 000 år, og like selvsagt er det at jegere til samme tid kan ha hatt forskjellig oppfatning av hvordan et neshorn skulle avbildes eller hva slags farger som var best egnet til å gjengi styrke og

F o ra n d rin g og k o n tin u ite t

liv hos en bisonokse. Slike lokale og individuelle variasjoner, og de forskjeller i stil som skyldes skille i tid og rom, gjør at hulekunsten sett samlet er nokså heterogen. Likevel kan altså både individuelle, lokale og tidsmessige varianter lenkes sammen til en felles tradisjon, ikke minst fordi vi i hovedtrekkene kan ordne materialet sammenhengende i kronologiske sekvenser. Slik det ser ut i dag, basert på nyere forskning, er hulekunsten alt i tidligste stadium både nyansert og sammensatt. Venus-statuettene, de frodige kvinnefigurene fra Laussel, som er blant de eldre vitnemål om kunst vi kjenner, er verken enkle eller ubehjelpelige. Det samme gjelder en rekke dyrebilder og abstrakte tegn som ble skapt allerede mellom 25 000 og 20 000 før vår tid. Evnen til å gjengi liv og forsterke særtrekk ved motivet har åpenbart vært utviklet fra første stund, da istidens jegere tok huler i bruk til helligdommen. For eksempel er bildet av en bison fra tidlig tid, ikke mindre naturtro og mindre preget av styrke enn mange tilsvarende figurer som er flere tusen år yngre. De eldste bildene er imidlertid stort sett fargeløse, og som regel er de utformet ved at konturene er risset eller skåret inn i berget. Dessuten er motivene færre, samtidig som dyrebildene er mindre variert i utformingen. Det rike dyrelivet, den store fargegleden og de sterke bevegelsene som særpreger billedfreskene i Lascaux, kjennes således ikke fra hulekunstens pionertid. Lascaux er som nevnt blant de yngre, men ikke yngste hulene med istidskunst. Altamira i Nordvest-Spania med sine dramatiske og fargerike fremstillinger, først og fremst

51

1P

'I

jsSBr.-

•

Lkåk

Den frodige «Venusen» fra Laussel med et bisonhorn i høyre hånd er hogd i kalkstein for mellom 20 000 og 25 000 år siden. Navnet har hun fått etter funnstedet, et lite slott noen kilometer fra Les Eyzies-de-Tayac. Nå er hun en av hovedattraksjonene i Musée d Aquitaine i Bordeaux. Både hornet og figurens form er antage­ lig tegn på fruktbarhet.

Bisonokse skåret i reinsdyrhorn. Detalj av et kastetre for spyd. I likhet med mammuten, som er gjengitt på side 36, er også denne fra Magdalénien-epoken (ca. 15 000 -1 0 000 f.Kr.). Lengden er ca. 10 cm.

H !

JM

-

Bison i Altamira-hulen i NordSpania. Hulen i Altamira ble-som så mange andre - oppdaget ved en tilfeldighet (i 1868). En jakt­ hund var falt ned i en sprekk under jagingen. Da jegeren ville komme hunden til unnsetning, snublet han nærmest inn i hulen, som er ca. 270 meter dyp. Det første billedgalleriet ligger bare 30 meter fra inngangen. Her er høyden flere steder bare to meter slik at bildene i taket best betraktes i liggende stilling.

av bison, er om lag fra samme tid. Kulturlevninger og C 14dateringer antyder at hulen var i bruk for omlag 15 000 år siden. Det er likevel ikke grunn til å hevde at nettopp huler som Lascaux og Altamira for 14—15 000 år siden represen­ terer det absolutte høydepunkt i jegernes tro og levemåte. Også i eldre huler har vi som nevnt varierte skildringer av et mangfoldig subarktisk dyreliv. De er reflekser fra et like sammensatt åndsliv. Det er også en kjensgjerning at det finnes yngre «hulegallerier» enn de som er nevnt, der store dyr er livfullt skildret, gjerne med mange farger og store dimensjoner. Det er således ingen utarming av evner, ikke fundamentale endringer i ervervsmuligheter og neppe noe radikalt skifte i religion som hulekunstens siste fase er preget av, skal vi dømme etter det vi nå vet om aldersforholdene. Det er iallfall verken «degenerasjon» eller oppløsning å spore i for eksempel stil og form i den yngste av lokalitetene fra Dordogne, som er forholdsvis godt datert. I hulen ved Tayac, ikke langt fra Les Eyzies, der kulturlag forteller om aktivitet ca. 10000 f.Kr., er bildene naturtro og motivene mange. Nå som før har urokse, bison, kjempehjort, rein,

H u leku n sten s b e ty d n in g

bjørn og hest vært ettertraktet vilt. Nå som før har kulten krevd at det skulle lages livaktige bilder av de dyrene som var grunnlag for liv og lykke.

Hulekunstens betydning Hva var det som fikk folk til å lete seg fram gjennom kilometerlange og farlige ganger i Rouffignac-hulen for å male konturer av neshorn og mammut? Hvorfor ble det laget kjempebilder i farger av hele dyreflokker på tak og vegger i Lascaux? Hva var det egentlig som drev mennesket til å oppsøke de mange hulene for å skildre dyreliv og forme tegn som nesten ingen kunne se? Noe sikkert svar på slike spørsmål vil vi aldri kunne få. Dertil er avstanden i tid, tro og tanker mellom oss og istidsmenneskene for stor. De levde i og av en natur som er oss fremmed, og de fleste av oss har mistet evnen til å knytte kontakt med en annen verden enn den som vi har i vår hverdag. Noe vet vi likevel om istidens religion, og noe kan vi forsøke å gjette oss til. Det vi vet, er først og fremst at denne kunsten ble skapt av mennesker som levde i og av en dyrerik natur, og at dette livet preget deres handlinger, tro og håp. Vi kan også slå fast at de evnet å bevare i sitt sinn synet av dyr på flukt, i kamp eller i hvile for så å gjengi det de så, både i form og farger ved skjæret av svake spekklamper. Vi vet dessuten noe mer, nemlig at disse naturmennesker også maktet å omforme sine håp og følelser til abstrakte symboler og at de hadde trang til å oppsøke ensomme steder for å gi sine følelser konkret form. Denne viten bør være nok til å si oss at huler har vært helligdommer og at bildene er religiøse dokumenter av sjelden verdi. Siden disse huler er de eldste helligsteder vi kjenner, og bildene de første spor etter avansert kunst og åndsliv som kan dokumenteres, blir det enda viktigere å prøve å få noe mer viten om hva meningen kan ha vært. Hvis vi godtar at vi har å gjøre med kultiske spor etter folk som stod den ville natur så nær som mulig, er det trolig at studiet av religiøse forestillinger hos andre naturfolk som har levd fram til vår egen tid, kan hjelpe oss til å forstå litt av de forestillinger som er skjult i hulekunsten. Uansett om vi prøver å tolke istidsbildene isolert, eller vi henter stoff til forståelse fra senere tiders urfolk, må vi ha et klart utgangspunkt. Vi må vokte oss for å undervurdere det

53

Tasadayene på Mindanao i Filippinene lever fremdeles på et steinaldernivå som kanskje er enda mer «primitivt» enn det som eksisterte ved istidens slutt. En gruppe av disse folkene er her fotografert ved inngangen til den fjellhulen som er deres hjem.

åndelige liv hos de folk som vi gjerne kaller primitive. Enten vi søker viten hos australfolkene, buskmennene i Kalahari, de innfødte på Filippinene eller hos andre grupper av mennesker som helt fram til i dag har levd i en ren steinalder, har vi mye å lære. Hos disse urfolk har nemlig åndelig aktivitet vært like høyt skattet som annet arbeide. Livet var fylt av tanker, tro, historie og legender. Kunnska­ pen om slike ting var like verdifull som det å kjenne viltets vaner. Det ble aldri trukket grenser mellom mennesket og omgivelsene, mellom livløs og levende natur, og det var intet klart skille mellom her og hinsides. For alle jegerfolk har dyrene naturlig nok stått helt sentralt i tilværelsen, såvel i det daglige liv som i religiøse forestillinger. Jeger og vilt var likeverdige vesener, begge behersket av hemmelighetsfulle og sterke krefter. For å komme i kontakt med maktene og for å beherske de styrende kreftene, har de fleste fangstfolk skapt regler, formet symboler og ikke minst brukt seremonier. Kunst i en eller annen form har således vært ett av de midler mennes­ ket rådde over for å oppnå sine ønsker - og det viktigste av

J a k tm a g i

55

alle disse ønsker var å trygge livet. Dette kunne gjøres blant annet ved at dyreflokkene ble større og jakten bedre. I dette strev har bruken av bilder i en eller annen form nesten alltid vært ansett som nødvendig. Jaktmagi Vi vet en del om dette. Fremdeles lager naturfolkene i Australias ørkener fargerike bergbilder som ledd i sin fangstreligion. Buskmennene i Kalahari har også gjort det samme helt fram til vår tid. I motsetning til istidens «tause» hulebilder er denne moderne steinalderkunsten mer talen­ de. Forskerne har kunnet spørre australfolkene selv hva deres bilder betyr, mens vi bare indirekte kan prøve å tyde hva det mennesket mente som lå på ryggen og malte sitt dyrebilde i taket i Lascaux-hulen. Det vi kan lære av fangstfolk fra vår tid, bør likevel ikke ukritisk bli brukt til å tyde de bilder og tegn menneskene i Lascaux og andre huler laget og brukte i sin religion. Disse levde nemlig i en ressursrik tid og jaktet på de største dyr, som mammut, bison og neshorn. Vår tids urfolk bor derimot ofte i mer marginale områder med mindre tilgang på mat. Tar vi dette i betraktning, må vi regne med at istidens religion og kunst ikke var mindre sammensatt som åndsytringer enn det som kjennes fra «våre» naturfolk. Noen jevnt stigende utviklingsgang fra den gang til nyere tid har vi iallfall ikke lov å regne med. Det blir derfor helst visse forholdsvis enkle, men likevel lærerike analogier vi kan hente fra nåtiden i forsøkene på å forklare fortiden. Allerede tidlig brukte arkeologene slike analogier. De mente således at jegerfolkenes tro i det vesentlige var preget av enkle magiske forestillinger. Det var ikke minst etnogra­ fiske eksempler som for mer enn 70 år siden ble brukt av den

Eskimoer på reinsdyrjakt. Detalj av en grønlandsk gravering på en hvalrosstann, utført i vår tid. At det skulle ha eksistert noen sammenhengende kunsttradisjon fra istiden og fremover må likevel utelukkes.

56

H u le k u n s te n s b e ty d n in g

kjente franske arkeologen Henri Breuil i forsøket på å tolke hulekunsten. Religionshistorikerne hadde oppdaget at folk på et «primitivt» stadium blant annet brukte symbolske — eller magiske —midler, især bilder, figurer o.l., i forsøk på å beherske omgivelsene. Mellom midlene og målet var det en klar og logisk sammenheng. Denne var basert på likhet. Det var således en fast overbevisning at et dyrebilde brukt på riktig måte kunne representere selve dyret, det man ønsket å fange eller på annen måte få herredømme over. En menneskefigur kunne, ifølge den samme tankegang, lages og skades, for dermed å skade den person som figuren var ment å forestille. Et symbol, gjerne et abstrakt mønster med visse særtrekk, representerte - trodde man - det som disse trekkene var tenkt å karakterisere, for eksempel en «ånd» eller en skjult kraft. Grunntanken bak slike forestillinger, som altså ble kalt magi, var blant annet at det som skjedde for eksempel med figuren, fikk virkning også for modellen. Det er lett å finne eksempler på slik magisk tankegang og praksis både i fortid og nåtid. Hos folk i Sibir, der bjørnen fram til vårt århundre spilte stor rolle i erverv og trosliv, hersket for eksempel den troen at dette dyret lettere lot seg finne og fange hvis det både før og etter fangsten ble utført visse ritualer der man blant annet gjennom dans søkte å etterligne dyrets atferd. Det var gjerne sjamanen, gruppens autoriserte kontakt med usynlige krefter, som forestod de viktigste seremoniene. Han var alltid utstyrt med en gåtefull drakt som kunne ha likhet med bjørn eller andre attraktive dyr. Et annet eksempel som har vært brukt, og som godt illustrerer jaktmagi i enkel form, kan hentes fra nordameri­ kanske indianere. Her var det også en spesielt «innvidd» medisinmann som før jakten tok til, laget et bilde av dyret på et stykke bark, i sanden eller på andre høvelige steder. Tegningen ble utstyrt med en linje—livslinjen- fra munnen til det rødfargede hjertet. Deretter sang åndemaneren en besvergelse som blant annet hadde sammenheng med dyretegningen: Jeg skyter deg i hjertet! Jeg treffer deg i hjertet, o - dyr —i hjertet ditt jeg treffer deg i hjertet. Den norske arkeologen Gutorm Gjessing har brukt dette eksempel for å illustrere at nordisk jegerkunst fra steinalde­ ren også kan være minner om magi og sjamanisme.

J a k tm a g i

Eksempelet kan selvsagt like gjerne gis gyldighet for istidens dyrekunst. Det er lett å forstå Henri Breuil og andre forskere som mente å kunne bevise at hulebildene i hovedsaken måtte være laget i magisk hensikt, og at istidens kunstnere hadde en forholdsvis ukomplisert forestillingsverden. I hulebilde­ ne var det jo nettopp en vrimmel med naturtro gjengivelser av større og ofte farlige dyr, de som stammens liv i første rekke var basert på. Hva var mer naturlig enn å tolke disse figurene som konkrete beviser for magisk virksomhet? Trolig var det en slik enkel og logisk handling som ble utført da konturene ble trukket opp for eksempel av de mange mammutene dypt inne i hulegangene i Rouffignac, måtte konklusjonen bli. Kanskje var det også, mente man, slike idéer om billedmagiens makt som var årsaken til at storviltjegere gang på gang oppsøkte huler som Lascaux, der de med største møye malte mektige dyrescener på knudrete vegger. O g hva var mer naturlig enn å anta at dyrefigurer med sårmerker, eller spyd i kroppen måtte være rene illustrasjoner av jegernes ønsker om bokstavelig talt å ramme viltet, indirekte ved magi og direkte ved spydet, tidens viktigste våpen. Til og med sjamanen, åndemaneren kledd i dyreham, mente man å kunne identifisere i enkelte menneskelignende bilder.

57

Bison med spyd i kroppen. Maleri i den berømte «Salon Noir» i Niaux-grotten. Bisonen er ca. 1,20 meter lang.

Fruktbarhet og kvinnekult Idéen om hulekunstens sammenheng med magiske forestil­ linger er lett å fatte og kom derfor lenge til å dominere forskningen. De fleste bildene forestilte jo nettopp det vik­ tigste viltet - de store og mest matrike byttedyrene. Dess­ uten fantes figurene nesten alltid på steder som det var vans­ kelig og gjerne farlig å oppsøke, især for barn og kvinner, altså de som var uinnvidde, gjerne «urene», ifølge sedvaner og tro hos de fangstfolk forskerne hentet sine eksempler fra. Analyserer vi hulekunsten nøyere, og bruker vi viten fra andre og nyere religionshistoriske kilder, må vi revidere en del av den eldre oppfatningen. Mange motiver har nemlig ingen direkte eller identifiserbar sammenheng med dyreliv og fangst. Her er således bilder av kvinner eller tegn som åpenbart forestiller kvinnelige kjønnstabu-belagte ting i fangstfolks forestillingsverden fra senere tid. Her er dess­ uten samleiescener som neppe kan ha hørt hjemme i en enkel jaktmagi. Det samme gjelder også en del plantemotiver. O g ikke minst er tak og vegger i mange huler fulle av uforklarlige mønstre og enkelttegn. Mange av disse møn­ strene er for eksempel streker ordnet parallelt i lange buktninger. Bare i Rouffignac finnes slike bølgende linje­ grupper i så store mengder at ingen har orket å registrere antallet. Dette og mye mer gjør det vanskelig å godta at istidens mennesker var enkle i sinn og gjerning. Eller sagt annerledes: Det har neppe vært slik at hulekunsten ene og alene er minner om jegere som først laget seg bilder og «drepte» disse bilder symbolsk før de, styrket av magi, drog ut på jakt for å utføre det virkelige dyredrapet, slaktingen. Det er da også i nyere forskning blitt kritisert at eksemplene som ble brukt for å tolke hulekunsten, har vært løsrevne trekk fra skikk og bruk hos folk i ny tid som tross alt har levd under andre næringsmessige og kulturelle forhold enn de som var den gang istidens jegere laget sine mesterverker. Resultatet av kritikken har ført til nyvurdering av de mange «billedgalleriene». Først og fremst er forklaringen om jaktmagi blitt forkastet av flere forskere. Den er nemlig for enkel. De nye retningene — i første rekke lansert av franskmannen Leroi-Gourhan - er mer dynamiske i forsø­ kene på å trenge inn i istidens livsform og åndsliv. Muligens er de også mer i pakt med den opprinnelige virkelighet. De nye forskningsretningene forkaster etnografiske ana­ logier som viktig informasjon. Vi kan med andre ord ikke bruke eksempler fra indianere, jegere i Sibir og urbefolk-

F ru k tb a rh e t og k v in n e k u lt

ningen i Australia til å tolke bildene i Lascaux eller andre steder. Tvert om må alle forsøk på å finne forklaringer baseres på analyser av istidskunsten selv. Motivenes art, bildenes utforming, figurkombinasjonene og feltenes plas­ sering i hulene må registreres målbevisst, beskrives nøyak­ tig og analyseres statistisk. Hvis dette gjøres på riktig måte, vil sannheten som skjuler seg bak bilder og tegn i de mørke hulene, lettere kunne åpenbares. Iallfall er dette det opti­ mistiske mål som den nye forskningen har satt seg. De nye analysemetodene har skaffet til veie et mye rikere og mer variert datamateriale enn det som var grunnlaget for tolkninger og generaliseringer. Det er således åpenbart at et flertall av hulene har vært «dekorert» etter bestemte regler. En matematisk analyse av hvordan bilder og tegn er kombinert og plassert i ca. 65 huler, synes iallfall å avsløre visse mønstre i istidsfolkenes kunstneriske atferd. Således ser det ut som det i en viss utstrekning har eksistert «oksehuler», «bisonhuler» osv. Eller sagt annerledes: I en

59

I El Castillo-hulen i Nord-Spaniasom i flere andre huler med istidsbilder - finnes en rekke abstrakte symboler og geometriske mønstre. Det er ikke lett å forklare slike figurer. Enkelte forestiller muligens redskaper, dyrefeller og lignende, mens andre er tolket som kjønnstegn. Kanskje dreier det seg av og til om rent rabbel.

60

H u le k u n s te n s b e ty d n in g

Hesten er avbildet i mange huler, blant annet i Altamira. Det er opplagt at istidsfolkene har jaktet på store flokker med villhest. Enkelte forskere mener likevel at hulebildene som forestiller hester ikke forteller om fangst, men om religiøs virksomhet, og at hestebildene er symbolet for det mannlige kjønn.

rekke huler er kunsten dominert av et bestemt dyreslag. Det hevdes for øvrig at analysen også avslører et enda mer innviklet system. Ofte er det nemlig slik at dyrebilder og tegn danner bestemte kombinasjoner. Det er således en tendens til at for eksempel bilder av bison kombineres med gjengivelser av hest, eller at okse/hest også er vanlig som parmotiver. Det samme gjelder hingst/hoppe og okse/ku. Denne tendens til bestemte grupperinger av dyremotiver som tallanalysen avslører, krever selvfølgelig en tolkning. De forslag som er fremsatt, går ut på at det må ha eksistert et metafysisk system preget av at alt i naturen har stått —og står - i motsetning til hverandre, motsetninger som ofte utfyller hverandre og utgjør et hele. Det dreier seg altså, etter slike oppfatninger, ikke bare om gjengivelser av dyr fra den nære natur brukt i enkel magi, men om komposisjoner med skjulte mønstre. Liv og død, hankjønn og hunkjønn, lys og mørke, slike motsatte eller komplimentære krefter eller elementer er det med andre ord mengdene med dyrebilder egentlig forestiller, skal man tro denne nye forskningsretningen. En har i denne sammenhengen postulert at hesten har representert de mannlige egenskaper, mens urokse og bison især må ha vært symboler for det motsatte kjønn.

F ru k tb a rh e t og k v in n e k u lt

61

I mange huler finnes det en del geometriske figurer, som er blitt tolket som symboler for henholds­ vis det mannlige og kvinnelige kjønn. Et utvalg slike symboler er her samlet i grupper. Øverst sees tegn som er tenkt å symboli­ sere kvinnen. Nedenfor finnes til­ svarende symboler for mannen og nederst noen figurer som ifølge teorien er felles for begge kjønn.

Tolkningen av hulekunsten som utslag av et metafysisk system preget av kontraster gjennomsyret av kjønn og fruktbarhet, gjelder ikke dyrebildene alene. Også en del tegn som for oss ser enkle ut, eller andre mønstre som har mer innviklet form, er registrert og forsøkt tydet etter lignende teorier og metoder. Således avslører registreringene og beregningene av disse symbolenes plassering i forhold til hverandre, at det kan skimtes et system bak bruken av abstrakte symboler. En gruppe tegn består således av linjer, punkter, streker osv., mens en annen pulje omfatter ovaler, triangler, rektangler og lignende. Disse to typer tegn har en karakter og er noen ganger gruppert på en slik måte at de er blitt tolket som komplimentære eller at de må representere motsatte krefter. Et ovalt sårmerke på en bison står for eksempel i forhold til et spydtegn. Dette tolkes ikke direkte som en konkret illustra­ sjon av dyredrapet eller som gjengivelse av en rituell handling. Tvert om oppfattes såret som tegn for kvinne­ kjønnet, mens spydet på bildet tolkes som symbolet for den mannlige kraft. Det samme gjelder —ifølge teoriene —også

alle andre spydlignende og runde figurer. Tegn som rette streker, triangler, ovaler oppfattes derfor som stiliserte gjengivelser av de to kjønn. Det er i denne sammenhengen gjort forsøk på å ordne figurene i utviklingsrekker for å bevise at de to figurgruppene hver for seg kan føres tilbake til mer naturtro gjengivelser av selve kjønnsorganene. En trekant eller en oval oppfattes således som stiliserte fremstillinger av kvinnens kjønn, mens en spesiell strek eller et «spyd» rett og slett forestiller mannens organ - hvis man godtar forsøkene på å føre typologiske beviser for sexsymbolikken. Idéen om at istidens religion og kunst må ha vært gjennomsyret av forestillinger om kjønn og fruktbarhet, er utviklet enda et stykke videre. Det er således hevdet at hulene i seg selv må ha vært symboler for det kvinnelige kjønn. Den trange inngangen, de åpnere og ovale område­ ne innenfor, de mindre sidegangene eller kløftene - alle disse topografiske elementene, som ofte har spor etter rødfarge, tolkes rent erotisk. At det i slike ganger, rom og kløfter dessuten kan finnes spor etter såkalte mannlige tegn, tas som en ytterligere bekreftelse på at hulene har vært helligdommer preget av motsetninger og kombinasjoner mellom kvinnelige og mannlige egenskaper. Den nye analysemåten har utvilsomt avslørt at hulekunsten ofte inneholder bestemte regler med hensyn til motivvalg og figurkombinasjoner. De systematiske registreringe­ ne forteller dessuten at urtidsjegernes billedverden og figurspråk må avspeile noe mer enn en enkel magi. Derimot er det uråd å følge de fantasifulle tyderne som åpenbart er inspirert av psykologen Freud og filosofen Hegel når de lanserer sine idéer om seksualitet og motsetninger i livets krefter som basis for et «metafysisk system, en mytologi som er basert på den motsatte og den komplimenterende naturen hos de to kjønn». Iallfall er det uråd å bevise at de som brukte Lascaux, Rouffignac og mange andre huler som mørke kultplasser, følte at de så å si trengte inn i «moder jords liv» for å kamuflere sine erotisk-religiøse tanker og handlinger bak bilder av løpende hester, flyktende reinsdyr, olme okser og farlige neshorn. Men hva har de så ment med sine bilder og sin bruk av huler som kultplasser? Antagelig er bergbildene- sett under ett - uttrykk både for flere helt elementære idéer og for mer innviklede religiøse følelser hos naturmennesket. Trangen til å avverge ulykker, behovet for å sikre seg utkomme,

M e n n e s k e t i ku n sten

ønsket om kontakt med krefter som bestemte naturens gang, og vilje til å påvirke disse kreftene, alt dette samt håpet om fruktbarhet for mennesker og dyr, er på en eller annen måte illustrert i hulekunsten. Kort sagt: Bildene representerer mysterier skapt av storviltjegere som levde under subarktiske spenningsfylte kår. Kontrasten er iallfall klar når det gjelder forholdet mellom bildene av viddenes viktigste vilt og mørket i de trange hulene. Kanskje er det noe av denne kontrasten også vi kan klare å fornemme, når vi studerer de fargerike figurene som istidens fangstfolk skapte i sin religiøse virksomhet. I vår egen utilstrekkelighet når det gjelder å komme i kontakt med en annen virkelighet enn vår egen, må vi iallfall vokte oss for å tro at denne levende, nesten idealiserte kunsten som står naturen nær, avspeiler enkle og banale følelser.

Istidens mennesker Mennesket i kunsten Det er nesten bare bilder av store dyr og mengder med tegn eller abstrakte mønstre som har hatt betydning i hulekuns­ ten. Mennesket selv møter vi sjelden. Noen steder finner vi imidlertid kunstnerens egen hånd —så å si hans signatur — avbildet. Han har ganske enkelt plassert hånden med sprikende fingrer på bergveggen og blåst farge utover flaten. På dette viset har han laget et negativt, men nøyaktig bilde av den viktigste kroppsdelen for en kunstner.

I flere huler er det funnet av­ bildninger av hender. Dette eksemplet er hentet fra PechMerle i Frankrike, hvor hendene er plassert over ryggen på to hester.

63

64

Is tid e n s m e n n e s k e r

Det er ikke mange slike figurer, og enda færre er de bildene som fremstiller hele mennesket. De få som finnes, kan dessuten sjelden måle seg med dyrekunsten i naturtro fremstilling. Noe godt portrett av tidens mennesker har vi derfor aldri i hulene. Motsetningen mellom det sterke realistiske dyrebildet og den skjematiske fremstillingen av mannen selv, kommer kanskje klarest til uttrykk i en scene fra selve Lascaux. I et trangt kammer innerst i hulen, er det en kontrastrik, men dramatisk skildring av møtet mellom vilt og jeger. Denne jegeren ligger stiv med utstrakte armer. Han er fremstilt helt skissemessig med enkle streker, slik barn gjerne gjør det. Foran denne tilsynelatende døde fangstmann står en bison, tung og farlig. Dette raggete viltet som åpenbart er såret av jegerens spyd, er avbildet med utsøkt sans for dyrets styrke og villskap. Med senkede horn, strittende rygghår og hevet hale, går det til angrep. Motivet mann mot dyr og kontrasten mellom måten å lage bilder på, kjennes fra noen få andre huler. Aldri dreier det seg om fremstillinger av den seirende jeger—alltid er han den svake part, skissemessig skildret, og uten fargerikdom. Å skildre fangst og slakt med mannen som seirende part, har åpenbart ikke vært viktig. Dette har man fremstilt mer indirekte ved å lage sårmerker eller plassere spydtegn i dyrebildet. Kvinnen har heller ikke vært noe vanlig motiv —iallfall ikke i form av bilder som umiddelbart kan fattes. De

Møte mellom jeger og vilt. En såret bison angriper en mann. Maleri fra Lascaux. Under mannen sees en fugl på en stokk. Både den og mannens kjønnsmarkering kan - i likhet med mange av bildene ellers - gi grunnlag for en rekke tolkninger.

M e n n e s k e t i ku n sten

65

Foruten «Venus»-figuren fra Laussel gjengitt i farger på side 51, er denne fra Willendorf i Østerrike en av de best kjente fremstillinger av kvinner fra yngre paleolittisk tid. Her er også kjønnsattributtene fremhevet mens ansiktstrekkene mangler. Figuren er gjengitt i nær hel størrelse.

figurene som finnes og som kan kjønnsbestemmes, er likevel flere og tildels mer naturtro enn når det gjelder fremstillinger av menn. Dette gjelder især en kvinnefremstilling skåret i lavt reliefl og farget rød. Denne nakne «venus» fra istiden er formrik og frodig med store bryster, tykke lår og brede hofter. Mens kjønnstrekkene er kraftig fremhevet, mangler denne nærmest naturalistiske kalkskulpturen ansikt. Dette gjelder også de andre og som regel mer skissemessige kvinneaktene i hulekunsten. De er alle tykke og ansiktsløse. At formene hadde større betydning enn fjeset og at kvinnen var vanligere motiv enn mannen i istidens billedkultur, bekreftes for øvrig gjennom en rekke små statuettlignende skulpturer laget av bein, stein eller brent leire. Alltid dreier det seg om nakne kvinnefremstillinger der brystene er enorme, baken bred og magen mektig. Slike figurer er funnet både i Frankrike, Italia, Mellom-Europa og i Sibir.

66

Istid en s m e n n e s k e r

En annen kjent kvinnefremstilling fra yngre paleolittisk tid er «Kvinnen fra Brassempouy» i Frankrike. Portrettet av henne er skåret i elfenbein.

I Addaura-grotten nær Palermo på Sicilia finnes denne fremstillingen av mennesker fra ca. 15 0 0 0 10 000 f.Kr. Det har vært gjettet på at menneskene utfører en rituell dans. Hver av figurene måler ca. 25 cm.

Til tross for denne store spredningen er likheten slående mellom de forskjellige funnene, noe som forteller en god del om det fellesskap det må ha vært når det gjelder kvinnen som kultobjekt og kjønnsvesen. Dessuten må vi ha lov til å tro at det er istidens kvinneideal som avspeiler seg i disse sterkt realistiske statuetter - enten det var på den forblåste tundraen i Sibir, eller langs de lunere franske elvedalene. Disse små skulpturene forteller imidlertid om noe mer enn kjønn og kvinnekult. De er ikke minst gode beviser for at istidens kunstnere også klarte å lage livaktige figurer i beskjedent format. I det hele tatt er tiden rik på småkunst. Især er store dyr som rein, mammut og hest viktige motiver, her som i hulene. Som regel er figurene naturtro utformet og fint innrisset på knokler og hornstykker, av og til på små steiner. Mer abstrakte tegn - gåtefulle symboler og tilsyne­ latende tilfeldige riss - finnes det også mange av i smått format. I det hele tatt er den monumentale kunsten og de ganske små bildene to sider av samme sak - de forteller alle om samme livsform, smak og tro. De små bilder og skulpturer var mobile, de ble brakt med fra boplass til boplass. Hulekunsten, derimot, var faste holdepunkter i jegerens årlige vandringer og skiftende liv.

Menneskene og miljøet Kunsten i hulene og på boplassene gir oss bare vage og stiliserte glimt av hvordan folk egentlig så ut under istiden. Vi må derfor gå til andre kilder for om mulig å få vite noe mer eksakt om de antropologiske og materielle egenskapene til de mennesker som skapte istidens eiendommelige figurverden og som veidet selv de største og farligste dyr. Hva slags språk brukte de? Hvordan kledde de seg? Hva slags boliger hadde de? Hvilke redskaper hadde de til rådighet? Kort sagt: Hva vet vi i dag om menneskene selv og det miljø de hadde utviklet? Selv om vår viten ennå er vag, vet vi likevel noe. At de hadde et utviklet språk må vi tro, men naturlig nok er det bare visse innrissede geometriske mønstre, streker og prik­ ker på stykker av bein og horn som antyder at folk har kunnet tale, kanskje hatt en enkel kalender og ihvertfall maktet å gi visse opplysninger om ting som betydde noe, videre til andre. Iallfall er det fremsatt godt begrunnede hypoteser om dette. M ye mer vet vi derimot om istidskunstnernes og storviltjegernes antropologi, deres fysiske egenskaper. Det finnes

f . .1la-* r

1

rfe

r•* ■ i*

En istidsjeger utenfor sin bolig, reist av mammut-tenner. Forsøk på en rekonstruksjon etter funn av bein- og boplassrester i Sovjet­ unionen.

således et stort antall funn av skjeletter og skjelettdeler, både fra selve hovedsentret for hulekunsten, Les Eyzies, og fra en del andre steder som var bebodd under siste istid. Disse funn forteller tydelig at de folkene som skapte istidskunsten, ikke på noen måte var primitive i forhold til oss, verken fysisk eller åndelig. Den eldre steinalderens antropologiske forhold er skild­ ret noe mer inngående i et annet kapittel. Her skal vi derfor bare nøye oss med å minne om det nærmest eiendommelige faktum at de første funn av skjelettrester fra dette «m oderne» istidsmenneske kom for dagen i forrige hundreår ved veiarbeid i sentrum av landsbyen Les Eyzies. Funnstedet heter Cro-Magnon, noe som har gitt hele denne gruppen av H om o sapiens dens vitenskapelige navn. CroMagnon betyr ganske enkelt storhelleren — en mektig skrånende bergvegg som folk har bodd under den tiden jakten var god. Denne boplassen, der de døde er gravlagt i avfallsdyngene, ligger noen få hundre meter fra nærmeste hule med dyrebilder, og det er heller ikke langt verken til Lascaux og Rouffignac eller andre hulehelligdommer. Kanskje er det de folkene som brukte Cro-Magnon til boplass, og deres nære slektninger, som malte bilder og dyrket sin religion i omegnens mange huler. Rester av Cro-Magnon-mennesker er funnet mange ste­ der både i og utenfor Europa. Nesten alltid er det bare deler av skjelettet som finnes bevart. Noen få heldige funn

M e n n e s k e n e og m iljø e t

forteller imidlertid en god del om hvordan disse folkene var kledd for å klare seg under harde arktiske kår. Disse funn skriver seg fra Sungir, øst for Moskva. Funnene kaster i virkeligheten lys over flere forhold av interesse langt ut over det lokale. De beviser at i det minste visse grupper alt for ca. 25 000 år siden, hadde bestemte gravritualer. De døde ble ikke lagt ubeskyttet ut for vær, vind og villdyr, slik man gjerne har trodd. Både barn og voksne ble gravlagt på samme vis. Funnene beviser videre at Cro-Magnon-menneskene her øst for M oskva- antagelig også alle andre steder — hadde klær som høvet godt for arktiske forhold. Klærne var ikke bare godt brukelige, men også rikt utsmykket med utskårne figurer og «perler» av mammutben. O g mammutjegere har folket nær isbreen ved Sungir vært, som i Frankrike og mange andre steder ved siste istid. Et av de viktigste funnene ved Sungir er graven til en høyvokst mann i 50-60-årsalderen. Alene alderen er opp­ siktsvekkende - man har gjerne antatt at arktiske jegere i den eldste steinalderen hadde et hardt og kort liv. Over det godt bevarte skjelettet lå ca. 3500 utskårne benstykker som åpenbart har vært festet til drakten. T o barnegraver fra samme lokalitet bekrefter og utdyper inntrykket av at folk under siste istid verken var primitive antropologisk sett, eller materielt fattige. Over de døde var drysset rødt okerpulver, og også her lå tusenvis med små utskårne biter av mammutbein over de godt bevarte skjelettene. Det fantes også rester av blant annet polarrev. Alt dette, ordnet på spesielle måter, hadde åpenbart vært festet til klærne - lue, skjorte, bukse og skinnkappe. Vi kjenner flere andre gravfunn fra paleolittisk tid til langt øst i Sibir, men ingen av dem er så godt bevarte som de fra Sungir. Likevel øyner vi at det over store strøk har hersket visse fellestrekk, ikke bare med hensyn til det rent antropologiske, men også når det gjelder klær og ritualer. Således er de døde som regel blitt dekket med oker. De har dessuten vært gravlagt med «perler» og andre utskårne smykker av horn, bein, tenner og av og til skjell. Slike iakttagelser, supplert med det vi vet om klær og personlig utstyr fra bilder og småfigurer, gjør at vi kan danne oss visse oppfatninger av istidsmenneskets måte å kle seg på. O g det bilde vi får, skiller seg i hovedtrekkene ikke mye fra det som var vanlig hos arktiske folk i langt senere tid. Hovedplaggene var skjorte og bukse av skinn, ja til og med et anorakklignende plagg var åpenbart i bruk.

69

Dette skjelettet er av en mann i 50-60-årsalderen som ble grav­ lagt for ca. 25 000 år siden i Sungir øst for Moskva. Mer enn 3500 «perler» av mammutbein dekker knoklene og vitner om at mannens skinnklær har vært rikt utsmykket.

70

Is tid e n s m en n esker

Istidsmennesket har kort og godt klart å utvikle «m oter» som gjorde det mulig å eksistere selv nær oppunder «den store bre». O g ikke bare det: De har hatt tid, fantasi og behov for å gjøre disse klær ikke bare funksjonelle, men også rikt pyntet. Vi får med andre ord en bekreftelse på det som kunsten kan fortelle, nemlig at istidens mennesker mange steder hadde tid og anlegg til å gjøre noe mer enn det rent matnyttige. Boplass og bolig Kunst og klær forteller mye om menneskets evner og kår. Men også måten å bo på er selvsagt en særdeles viktig del av kulturformen og kunsten å overleve. Spørsmålet blir derfor hvor mye vi vet om hvordan folk under istiden beskyttet seg mot vær og vind. Kan vi svare på dette, kan vi også si noe mer om evnen til samhold og sosialt liv. Som vi alt har sett, vet vi at huler og hengende bergveg­ ger mange steder er brukt som boplasser under hele siste

En vanlig form for bolig i senpaleolittisk tid var huler og ut­ overhengende bergvegger. Denne naturgitte boligen i det sør­ vestlige Frankrike ble brukt av istidsmennesker for omkring 25 000 år siden.

Boplass og bolig

istid. Dette er en nærmest selvgitt måte å utnytte et høvelig terreng på. Typisk nok er både Neandertal-plassen nær Dusseldorf og Cro-Magnon-boplassen i Les Eyzies to av mange eksempler på slike naturgitte boliger. Men i store strøk finnes det verken huler eller bergvegger som kan gi ly. Istidens jaktområder var stort sett sletter og tundraland, der naturen selv ikke gav beskyttelse. Hvordan folk har klart å ordne seg på slike steder for å overleve vinterstormer og vårflommer i de aller eldste tider, kan en derfor undre seg over. Ser vi områdene og det lange tidsrommet under ett, vet vi en god del om dette. Ikke bare når det gjelder det rent tekniske - hvordan man har bygd og bodd — finnes det viktige funn, men disse funn sier også endel om viddejegernes evner til samhold og bofasthet. Rester etter forskjellige former for mer eller mindre godt konstruerte boliger fra det aktuelle tidsrom er hovedsakelig funnet i Mellom-Europa, Russland og Sør-Sibir. Her var det værharde vidder, der det var uråd å overleve uten skikkelig vern mot været. De fleste funnene er fra siste halvpart av istiden, noe som nok kan skyldes at disse store strøkene i øst først sent ble utnyttet i større utstrekning. Stort sett har folk på flatlandet utviklet tre former for bolig. De har hatt helt enkle «sovegroper», muligens utstyrt med et slags tak. Dessuten har det eksistert forskjellige former for telt, og de var hovedsakelig konstruert slik at de var høvelige under flyttetiden i sommerhalvåret. Til mer permanent bruk, om vinteren, eller på steder der det til alle årstider var godt med mat, ble det brukt gammelignende hytter med kuppelformet tak, eller forholdsvis lange, rek­ tangulære hus. I disse faste bygningene kunne flere familier holde til huse. Noen av disse forskjellige former for husvære er særskilt solide og på flere måter interessante. På sitt vis utfyller de den viten hulekunsten har gitt oss om istidsmenneskets miljø og evner som storviltjegere. Boplassene gir således ikke bare innsikt i hvordan det ble bygd og bodd, men også i hvordan store byttedyr som mammut ble brukt både til mat, brensel og bolig. Ett av de mest kjente boplassområdene fra istidens Mellom-Europa er Dolni Vestonice i Måhren, Tsjekkoslo­ vakia. Dette er i virkeligheten en leirplass som var i bruk gjennom flere tusen år, samtidig som den må ha ligget nær en enorm slakteplass for mammut. Iallfall er et stort område dekket med mammutknokler. Bare et par hyttefundamenter er oppdaget på denne store boplassen. Fundamentene

71

Telt som dette har også vært brukt i paleolittisk tid. Tegningen er laget på grunnlag av boplassfunn fra Sovjetunionen.

72

Istid en s m e n n esker

Leirplassen Dolni Vestonice i Måhren, Tsjekkoslovakia. Forsøk på en rekonstruksjon. Boplassen har vært i bruk gjennom flere tusen år, første gang for omkring 25 000 år siden.

har ovalt grunnriss med tverrmål på ca. 6 m. Både i og utenfor hyttene ble det funnet ildsteder og store mengder med redskaper av flint, kvarts og bein. Dessuten fant man graver- blant annet et godt bevart kvinneskjelett dekket av skulderbladene fra mammut. Det ble også funnet flere stiliserte skulpturer av bein og brent leire, figurer av blant annet mammut, rev og bjørn. Men mest særpreget er kanskje et par stiliserte «venusfigurer» der de kvinnelige trekkene —slik sedvanen var —er sterkt fremhevet. De paleolittiske funnene fra Dolni Vestonice er antagelig ca. 25000 år gamle. De forteller om en livsform der menneskene hadde spesialisert seg på jakt av store dyr, især den ullhårede istidselefanten. Knokler av kanskje mer enn tusen slike «kjøttberg», har vært bevart til vår tid i dyngene. Dessuten har folk hatt en kulturform der også dyrekult og kvinnekult har hørt med i livet på boplassen. Jegeren selv røper seg bare gjennom store mengder med slakteavfall og fangstredskaper. I forhold til mengden med rester av byttedyr, redskaper og annet, synes de par små hyttetuftene å være svært så

Boplass og bolig

73

beskjedne. En leir som har vært i bruk gjennom så lang tid, og av mennesker som både var fremragende storviltjegere og kunstnere, burde vært bedre utbygd. At vi vet for lite om selve boplasstrukturen på Dolni Vestonice, må derfor skyl­ des andre forhold. Dette bekreftes når vi ser på funn fra andre store slakte- og boplasser lenger øst. Berømt i så måte er Kostenki i Ukraina. Dette stedet ligger på høyre bredd av Don, ikke langt fra Voronesj. Fra den forholdsvis høye elveterrassen har det vært åpent utsyn over store stepper, der dyreflokke­ ne hadde gode sommerbeiter og hvor de faste trekkveiene trolig har fulgt terrengdragene nær jegernes leir.

En av «Venus»-figurene fra Dolni Vestonice. Som vanlig er det lagt stor vekt på bryster og lår, men her er det iallfall markert et par øyne, selv om ansiktstrekkene for øvrig mangler. Figuren er gjengitt i nær hel størrelse.

74

Istid en s m en n esker

Funnområdene ved Kostenki dekker store arealer, der det har vært drevet arkeologiske undersøkelser i flere generasjoner. De funnførende lagene er opptil fire meter dype og fulle av avfall, ikke minst av mammut, men også villhest, bjørn, neshorn og andre av istidens viltslag. I beindyngene finnes det kort og godt enorme rester etter de dyr som hulekunstnerne hadde som sine viktigste motiver. I det hele tatt er denne enorme leirplassen så rik på avfall, redskaper, «kunst» og tufter at det er uråd —og fullstendig unødvendig —å gå i detaljer. Vi kan godt slå fast at selv om klimaforholdene nok har variert endel i de 5000—6000 år stedet var bebodd, har det åpenbart vært et «smørøye» for folk som hadde spesialisert seg på istidens kjempevilt. Vårt spørsmål er imidlertid hvordan de har bodd i løpet av dette lange tidsrommet. Svaret blir denne gangen noe mer sammensatt. For det første finnes det en rekke ringformede tufter med tverrmål på 6 -7 m. Flere av disse tuftene har vært halvt nedgravd, og byggematerialet har ofte vært store knokler —især kjever og støttenner av mammut. Kjevene har dannet veggfundamentene, mens de lange, krumme tennene har vært brukt til å bygge takhvelvingen (se s. 68). T o av disse gammetakene har, etter funnene å dømme, skilt seg ut. Ffer har nemlig mønet hatt en hodeskalle, henholdsvis av løve og urokse som pynt på toppen. Et par andre tufter har også et spesielt særpreg. De har nemlig vært særlig store og har rektangulær grunnplan. Den ene er over 33 m lang og ca. 5,5 m bred. Den andre er litt kortere, men har samme form. I begge disse tuftene har det vært ildsteder på rekke og rad langs midtaksen, og spor i ter­ renget tyder på at det har vært en viss rominndeling. Kort og godt dreier det seg om hus med møne og med plass til mange mennesker. Kanskje representerer hvert ildsted en liten husholdning. Er dette rett, må disse to langhusene ha gitt plass henholdsvis til åtte og ti kjernefami­ lier - et antall som virker sannsynlig, etter gulvplassen å dømme. At taket må ha hatt en form for ås, båret oppe av stolper, tyder på at man hadde adgang til høvelig trevirkeher er det ikke kjever og støttenner som har vært viktige byggematerialer. Derimot må vi anta at store dyrehuder også her har dekket veggene. Under enhver omstendighet, er disse to husene, som har ligget side om side på elvebrinken, beviser for at folk for ca. 10 000—15 000 år siden klarte å bygge store fellesboliger, og at de iallfall visse steder i yngre paleolittisk tid holdt sammen i større grupper.

Boplass og bolig

^

Det finnes flere eksempler både på «kollektivhus» og på runde solide hytter bygd av store mammutknokler, hode­ skaller og lange støttenner. Det viser seg at folk gjennom lange tider har holdt til nær slakteplassene. Det var åpenbart bedre å slå leir der de store dyrene ble drept, enn å slepe tonnevis med knokler, kjøtt og skinn lange veier. Hadde man dessuten maktet å felle en istidselefant eller flere, kanskje også flokker av andre store dyr, kunne man klare seg i flere måneder uten ytterligere strev. Man hadde nok med mat, knokler til byggemateriale og brensel, samt skinn til klær og andre behov. Dessuten var det overflod av horn og bein til redskaper og smykker, og til å lage de eiendommelige «venusstatuetter» som er funnet så å si på alle de store boplassene, ikke minst på Kostenki, der det er bevart en rekke figurer av fete kvinner. For kunst har som nevnt hørt med i jegernes livsform under istiden. Til og med «byggeklossene» av skaller, skulderblad og støttenner er flere ganger blitt prydet med rød farge. Av og til er også okerpulver blitt strødd på gulvet. Boligen skulle ikke bare være varm, den måtte også ta seg godt ut, skal vi dømme etter en del funn. Denne livsformen, som vi finner spor etter over enorme områder, har åpenbart vært preget av overskudd og stabili­ tet. Gjennom flere tusen år kan vi iallfall ikke registrere fundamentale kulturendringer. Mennesket var i virkelighe­

75

K j^

Langhus dekket av dyrehuder. Forsøk på en rekonstruksjon av et av husene i Kostenki fra yngre paleolittisk tid (dvs. for ca. 10 000-15 000 år siden).

^

76

A m e rik a b e fo lk e s

ten i god balanse med sine omgivelser under siste istid. Dette betyr likevel ikke total likhet overalt og til alle tider, eller at de samme dyreflokkene fantes alle steder. Nær brefronten i Nord-Tyskland har det for eksempel ikke eksis­ tert neshorn og mammut, skal vi dømme etter funn fra istidsjegernes boplasser i disse områdene. Her var det reins­ dyrfangsten som nokså ensidig preget livet.

Amerika befolkes I løpet av siste istid var alle isfrie områder, også de mest værharde arktiske strøk, blitt befolket. Nettopp de traktene som for oss kan virke mest ugjestmilde, har kanskje vært av de beste for jegere som hadde lært å utnytte tidens kjempevilt. Det var nemlig på de store viddene at de største dyrene, de som levde flokkevis, hadde sine beste beiter. Det var disse dyr som var lettest å finne og fange, og det var slike kjempedyr som gav folk alt det de trengte for å leve et godt liv, materielt og åndelig. Det var i løpet av denne «gunstige» siste istiden da selv Sibir var blitt et rikt område for dyr og mennesker, at også Amerika fikk sin første befolkning. Iallfall er det under senpaleolittisk tid at vi finner de eldste spor etter menneskelig

Mammut-skjelett fra nord­ amerikansk istid. Den raggete amerikanske elefanten målte ca. 3,60 m til skuldrene.

A m e rik a b e fo lk e s

A S ?'

ASIA

u'

77

Z)

Sannsynlig innvandringsvei

ALASKA

STILLEHAVET

COLORADO Arikaree Folsom» V ////A

immum

Landfast område for ca. 20 000 år siden

ARIZONA* Cl0vis ' \ NEW MEXICO

ATLANTERHAVET

Omtrentlig grense for isbreen for ca. 12 000 år siden

NORD-AMERIKA UNDER SISTE ISTID

*

virksomhet som kan bestemmes og tidfestes i denne del av verden. I dette tidsrommet hadde Europas og Asias viktigs­ te storvilt —og rovdyr - krysset Beringstredet og funnet nye vidder som var rike på den arktiske vegetasjonen de var så godt tilpasset. I fossilførende lag og på noen av de eldste sikre boplasser, finnes således mengder med knokler av kjempebison, moskus, mammut, storvokst hjort osv. Under siste istid var selvsagt også store deler av NordAmerika dekket av is, med tykkelse på opp til 200-300 m. I dette lange tidsrommet vekslet klimaet mellom mildere og kaldere perioder, men nedbøren var forholdsvis liten og somrene gjerne solrike og varme. Selv under den hardeste nedisningen eksisterte det åpne «lomm er» der hardføre dyr kunne leve. Velger vi tidsrommet for ca. 18 000 år siden, da isen synes å ha hatt maksimal utbredelse i Amerika, var Sibir og Alaska landfast, og det eksisterte en åpen korridor i ismassen lenger sør, der dyr og folk kunne passere uhindret. Også i enda tidligere tider eksisterte de samme mulighe­ tene for spredning av vilt og jegere fra Sibir til Amerika.

Kartet viser blant annet hvordan man mener Amerika ble befolket. Jegerfolk fra Asia fulgte dyrene over det landfaste Beringstredet, fortsatte gjennom «den kanadiske iskorridor» og videre mot sør.

78

A m e rik a b efo lk e s

Skjematisk fremstilling av tidlig amerikansk steinalder. For hver periode angis det navn epoken har fått, de dyr som hovedsakelig ble fanget i disse periodene og de våpen man hadde til rådighet.

Spydspisser fra Sandia-perioden, funnet i New Mexico. Spyd­ spissene er ca. 6 -7 cm lange, dvs. litt større enn gjengitt her.

Funn av knokler, ikke minst fra mammut, som er C 14datert, viser iallfall at slike dyr fant veien over landbroen fra Asia før den siste istid kulminerte. Muligheten for at mennesker alt så tidlig som for 40 000—50 000 år siden fulgte dyretrekkene over til det «nye» kontinentet, er sannsynlig. Foreløpig finnes imidlertid bare indisier og ikke beviser på at dette er skjedd. Inntil videre får vi derfor nøye oss med å slå fast at arktiske jegere for 12 000 til 18 000 år siden hadde befolket store deler av Amerika. Disse eldste amerikanere vi vet om, må ha vært forfedrene til våre dagers indianere. Som istidsfolket i Sibir tilhørte de en gren av H om o sapiens sapiens, og var mørke i huden, hadde fremstående kinnbein og svart hår. Som sine slekt­ ninger i Europa, var de godt tilpasset de tilsynelatende har­ de kår, og deres viktigste vilt var det samme som i Sibir, nemlig mammut, senere også kjempebison. Flere funnplasser, især fra slettelandet helt sør til Arizona og New M exico, forteller at paleoindianerne raskt spredte seg over enorme

B ø ffe lje g e re

områder; der istidsdyrene drog foran, fulgte fangstfolkene etter. De eldste amerikanerne var altså høyt spesialiserte jegere med nedarvet kunnskap om jakt på store dyr. Boplassene var gjerne plassert på tørre steder som lå forholdsvis fritt. Her har de etterlatt seg ildsteder, mengder med flintavfall, redskaper og margknuste eller brente bein. Slakteplassene lå derimot der hvor dyreflokkene lettest kunne felles. Slike naturlige feller var sumpmarker, myrer, elvebredder eller stup og kløfter, steder der dyrene lett kunne drives inn og drepes. Funn av uknuste knokler, ofte hele skjeletter, og noen få «artefakter», brukt til felling og flåing, viser hva som har foregått på slike steder. I motsetning til i Sibir og visse steder i Europa, er det ennå ikke oppdaget store leirplasser der hvor dyreflokkene ble drept. Heller ikke har amerikanske arkeologer funnet spor etter telt og hus av noe slag. Derimot finnes det flere slakteplasser med godt bevarte dyrebein, men selv disse dynger er små, sammenlignet med det som fantes på f.eks. Dolni Vestonice i Måhren og Kostenki ved Don. Kanskje har istidens indianere vært mindre stasjonære erm mange av sine europeiske og sibirske forfedre. De eldste kjente og sikre amerikanske fangstplassene inneholder hovedsakelig bein av mammut, gjerne bare rester etter noen få individer. Især har sørøstre Arizona vært et rikt mammutland etter funnene å dømme. Disse lokalite­ tene, som er minst 11 000-12 000 år gamle, har arkeologene klassifisert under begrepet Llano-kultur, og karakteristisk for denne «kulturen» er den såkalte Clovis-spissen. Den er bladformet og fint tilhogd av flintlignende materiale. Odden er spiss og eggsidene kvasse. Formen er slik at spissen lett kunne festes i et spydskaft. (Buen synes ikke å ha vært kjent så tidlig.) Det er verd å merke seg at denne eldste og særdeles effektive spissen har en form som er ukjent i Sibir i samme tidsrommet. Clovis-komplekset later derfor ikke til å bygge på en direkte tradisjon fra «Den gamle verden». Dette tyder på at disse paleoindianerne tross alt ikke var de første som krysset landbroen fra Sibir. Bøffeljegere Noe yngre og litt bedre kjent er den såkalte Folsomkulturen. Den representerer livsformen til de paleoindianske storviltjegerne ved slutten av den amerikanske istiden — for ca. 10000 år siden. Redskapene har ikke endret seg fundamentalt. Det har heller ikke klimaet gjort. Men nå er

En Folsom-spiss funnet ved den store fangstplassen Folsom i New Mexico.

79

80

A m e rik a b e fo lk e s

Denne tegningen viser hvordan man tenker seg at jakten har foregått i det trange gjelet ved Folsom.

det ikke lenger den ullhårede elefanten, men den langhornede kjempebisonen (en art som ble utryddet alt i forhisto­ risk tid) som er det viktigste byttedyret. Flere slakteplasser forteller oss hvordan disse dyrene ble veidet og hvordan de viktigste redskapene så ut. Ett av disse stedene er den lokaliteten som har gitt denne fasen i amerikansk forhistorie navn. Det dreier seg om en trang canyon i Folsom, New Mexico, der det i 1920-årene ble gjort funn som satte fart i utforskningen av paleoindianernes eldste historie. Her er det funnet godt bevarte rester av 23 kjempedyr og nesten like mange av de velformede, skarpe spydspisser de var blitt drept med. Det er ikke vanskelig å rekonstruere hvordan fangsten i Folsom må ha foregått. En flokk beitende dyr har antagelig trukket ned til elven fra de vide, varme slettene for å finne vann. Her har så vaktsomme jegere jaget viltet inn i det trange gjelet, der de skremte dyrene lett kunne steines og stikkes. Dette kjempeslaktet gav selvsagt mat til mange mennesker for lange tider. Hvor stor den «stammen» var som brukte viddene i New Mexico, vet vi ikke. Men det å drive sammen og drepe en flokk med superbøfler, har iallfall krevd samvirke av mer enn en håndfull jegere.

B ø ffe lje g e re

Sporene etter et annet stort dyredrap fra Folsom-tiden sier også sitt om samvirke og fangstform. Funnstedet er bredden av Arikaree-elven nord på prærien i Colorado. Årstiden må ha vært vinteren—funn forteller om det. Denne fangsten må ha foregått for 10000 år siden. I dag er landskapet preget av kornavl, men Hatt som det er og med lite skog, kan en på verste vintertiden lett sette seg inn i forholdene slik de var da Folsom-jegere drev storfangst på flokker av langragget bison. Vinterjakten ved Arikareeelven har resultert i minst 300 dyr. Analyser av de store beinmengdene forteller at de utelukkende skriver seg fra kuer og kalver; om vinteren har oksene forlatt flokken og beitet i egne områder. Studert under mikroskop, forteller funnene en god del både om dyrenes alder og om tidspunk­ tet da de ble drept. Tannsnittene avslører således at det ikke bare var om vinteren at fangsten foregikk, men at fellingen må ha skjedd i tre omganger samme året, den første tidlig på vinteren, den andre midtvinters og den tredje nærmere våren. Heller ikke her er det vanskelig å slutte seg til hvordan dyrene er drept. De er åpenbart blitt felt da de trakk ned i det lunere og noe skogkledde elvedraget. Under slike trekk har det vært lett å drive dyrene sammen dit hvor godt posterte jegere kunne slenge sine spyd inn i den skremte dyreflokken. Flere av de skarpe «Folsom-spissene» er fun­ net sittende fast i enkelte knokler, eller spredt i beinhaugene. De viser hvordan de store dyrene er blitt felt. De store dyngene med bein forteller også en annen detalj om vinterslaktingen ved Arikaree-elven. Knoklene er nem­ lig spredt over området etter et visst mønster. Stort sett lå lemmeknoklene i en haug, ribbeinene i en annen osv. Ikke bare selve jakten, men også parteringen, kanskje til og med fordelingen av byttet, synes å ha vært organisert. Det er ingen tvil om at jegerne ved Folsom, Arikaree og mange andre steder i Amerika var spesialiserte storviltjegere. Det er også åpenbart at de både hadde muligheter til, behov for og antagelig evne til samvirke. Dessverre vet vi for lite om dette, først og fremst fordi vi kjenner for lite til selve boplassene. Et lite regnestykke basert på utbyttet av vinterfangsten ved Arikaree, kan imidlertid antyde hvor mange mennesker som kan ha søkt sammen når forholdene krevde det. Hvis det er riktig at ca. 300 bison er drept i løpet av denne ene vinteren, blir dette en enorm mengde mat. Istidens langhornede bison var nemlig mye større enn dens moderne slektning som veier fra 750 til 1500 kg. Selv om

-r

> '

81

Tt

iM

Slanke og skarpe indianske odder til spyd og piler fra ca. 7000 f.Kr. Lengden på disse spissene er 6 -1 0 cm, og de har trolig vært mer effektive enn tilsvarende odder brukt av jegere i Asia og Europa til samme tid.

82

Istid en s s lu tt - krise og k u ltu rs k ifte

vi setter en lav slaktevekt på de kuer og kalver som ble drept, kan den i gjennomsnitt neppe ha vært mindre enn 1000 kg pr. dyr. M ed andre ord får vi minst 300 tonn som resultat. Regner vi videre med at en god del av kjøttet ble tørket, kanskje også røkt, slik at det var brukbart også resten av året, har man iallfall hatt nok mat for minst 400-500 mennesker fram til neste vinter. Det sier seg selv at et slikt regneeksempel bare gir en antydning om de virkelige forhold. Det sier imidlertid at vi må vokte oss vel for å betrakte istidens amerikanere som spredte småflokker på evig vandring i marginale områder.

Istidens slutt

Del av en støttann fra mammut fra før siste istid, funnet i Vågå i Gudbrandsdalen i 1886. Den er et av bevisene for at de vel tre meter høye langraggete elefantdyrene også var en del av norsk fauna for omkring 40 000 år siden.

—

krise og kulturskifte

Knokler og støttenner av mammut, funnet i grusavleiringer i Øst-Norge, viser at denne tunge tundraelefanten også har levd i Skandinavia på neandertalfolkenes tid. C14dateringer av slike funn sier oss med sikkerhet at disse langraggete kjempedyrene beitet blant annet i Gudbrands­ dalen under «godværstider» for 20 000 til 40 000 år siden. Når mammuter fant føde i slike strøk, er det også sannsynlig at jegere søkte inn i dette grenseområdet for istidslandet. Som i Sibir, Frankrike og mange andre steder, var det gode fangstmuligheter ved dyreflokkenes trekkveier og beiteplasser også her i nordvest. Det er likevel ikke store sjanser for at sporene etter mammutjegere i Norden er bevart der de opprinnelig ble avsatt. Slakteplasser og teltsteder som slike fangstfolk kan ha brukt, er ødelagt av enorme islag som senere dekket tundralandet, drepte alt liv, skrapte løssmasser vekk og stort sett ødela alle rester etter dyr og eventuelle mennesker. Likevel finnes det altså muligheter for å gjøre funn i fremtiden fra to av de varmere periodene under istidene. Har fragmenter av knokler og tenner fra mammut her og der motstått erosjon og store terrengendringer, kan selvsagt også rester av hardere redskapsmateriale —flint eller stein — og boplasser, være bevart. Er lykken god, finnes det derfor muligheter for at eventuelle kulturspor fra mellomistidene en dag vil bli oppdaget og avdekket også her nord. At vi ikke skal avvise idéen om en gang å oppdage minner om istidsfolk selv i Norden, er noen funn fra Danmark gode eksempler på. Ved Vejstrup Skov i Jylland, er det funnet rester av tilsynelatende margspaltede knokler og grove

Istid en s s lu tt - krise og k u ltu rs k ifte

redskapslignende flintsaker, som kan være laget av mennes­ ker. Disse funnene er anslått til å være ca. 200 000 år gamle. Selv om dyr og mennesker har levd i Nord-Europa alt før siste istid, har dette bare vært for episoder å regne. Slike eventuelle streiftog inn i områder som senere ble dekket av «den store breen» fikk nemlig aldri noen betydning for menneskets fysiske og kulturelle utvikling. Europas forhis­ torie nord for fronten av kvartærtidens siste enorme iskappe begynner derfor først for 12 000-13 000 år siden, da sterke klimaendringer «gjorde slutt» på istiden. De første par-tre tusen år under avsmeltningstiden var særskilt dramatiske, både for mennesker og dyr. Natur­ grunnlaget ble radikalt endret selv fjernt fra de egentlige isområdene. Til og med i Nord-Afrika, langt sør for kjempebreen, var virkningene merkbare, da enorme vann­ mengder ble spylt ut i havet og lavtrykkene med nedbør endret retning. Mens områder langt sørpå opplevde tørketider, ble blant annet det såkalte Nordsjøkontinentet oversvømmet, samti­ dig som nytt land bokstavelig talt dukket opp av havet etter hvert som trykket av ismassene letnet. Fremdeles er kreftene fra istiden virksomme enkelte steder. Der ismassene var tykkest, stiger landet langsomt også i vår tid, som i deler av Norge og i Nord-Sverige —Finland. Klimaskiftet var som sagt globalt og skapte nesten overalt sterke endringer i vegetasjon og dyreliv og dermed i kulturform. Til tross for at kaldere og mildere perioder vekslet med noen hundre års mellomrom, også i selve avsmeltningstiden, ble forholdene som folk tidligere hadde levd under, endret for all fremtid. Både i store deler av Europa og i Afrika, Asia og Amerika skjedde dette. Især var endringene enorme der skogene etter hvert bredte seg over stepper og tundrastrøk. Istidens arktiske elefant, kjempehjort og det ullhårede neshornet, fant ikke lenger føde og døde ut. Dessuten mistet de store flokkene med villhest og rein mesteparten av sine gamle og beste beitemarker. Så å si alt det som hadde gjort livet rikt for neandertalerne og gav Cro-Magnon-folkene utviklingsmuligheter ble borte. Sett samlet, ble de første par tusen år etter istidens slutt en langvarig krisetid for de gamle og godt etablerte storviltjegerne. Denne krisen førte med seg at folk måtte finne fram til nye og totalt andre måter å livberge seg på. Nå ble bl.a. grunnlaget skapt for det første jord- og februket i M idt­ østen, kanskje også i Vest-Asia. Samtidig måtte fangst-

83

84

Istid en s s lu tt - krise og k u ltu rs k ifte

Steinalderøkser og fiskekrok fra omkr. 6000 f.Kr., funnet i Danmark. Begge øksene er såkalte hjortetakk-økser med hull til skaft. Den nederste har innsatt en «egg» av flint. Fiskekroken er av bein. Redskapene tilhører Maglemosetiden (se s. 88f).

folkene andre steder tilpasse seg nye terrengtyper, skifte jaktmetoder og endre matvanene. Krisene som ble skapt da overfloden på megavilt istidens nesten overdimensjonerte storvilt - forsvant der skogene bredte seg, eller tørken satte inn, avspeiles klart i det arkeologiske materialet. Kunsten ble fattigere, boplas­ sene mindre og funnene færre, tildels også annerledes enn før, især i fangstområder som tidligere var de beste. Store deler av innlandet både i Asia og Europa ble nå tilsynela­ tende nesten folketomme, iallfall for lange tider. Det er åpenbart at folk stort sett ble nødt til å trekke ut til kysten, eller måtte slå seg ned ved de store vassdragene for å over­ leve. Fra å fråtse i kjøtt av kjempeslakt, ble sel, fisk, skjell og sjøfugl etter hvert hovedføden for de fleste. Livet ved havet eller langs elver og vann inne i skoglandet krevde en del nye redskaper, dels også andre boformer, kanskje til og med en annen mytologi. Flere av de fint formede redskapene i bein, horn eller flint fra senpaleolittisk tid gikk av bruk. Stort sett ble leirplassene mindre og ikke så stabile som før. Dessuten ble det slutt på å male fargerike bilder i mørke huler og å lage skulpturer blant annet av frodige kvinner. Selv om tilværelsen lenge var vanskeligere enn før, utviklet fangstfolkene etter hvert nye redskaper, teknikker og bosetningsformer som gav godt grunnlag for fornyet ekspansjon. De lærte seg snart å lage større angler og bedre utstyr til lystring. Dessuten fant de opp fiskegarnet og rusen. Det viktigste for folk som stort sett levde ved elv og sjø, var likevel at båten ble tatt i alminnelig bruk. Kanskje var enkle farkoster av skinn kjent alt under siste istid. Noe stort behov for båter hadde neppe de eldre paleolittiske storviltjegerne, og de manglet dessuten øksen, et red­ skap som var nødvendig for å hule ut store stokker til lange kanoer. Slike uthulte eikestokker er funnet mange steder, og enkelte av dem er minst 8000 år gamle. Brukbare økseblad av flint eller stein er for øvrig enda noen hundre år eldre. Naturlig nok var det skogen som skapte behov for dette redskapet - kanskje den viktigste oppfinnelsen i den såkalte mesolittiske tiden. «Mesolittikum» Begrepet mesolittikum har lenge vært brukt som fellesbe­ tegnelse for samtlige fangstkulturer mellom istidens slutt og den første jordbrukstiden. Dette latinske faguttrykket ble skapt i en tid preget av utviklingslæren. Forskerne hadde

*»A behov for å ordne forhistoriske data i klart atskilte kronolo­ giske og kulturelle sekvenser. Etter en meget lang paleolittisk periode under istiden, mente man det fulgte en kortere mesolittisk fase- en mellomsteinalder- før utviklingen førte mennesket inn i neolittikum —slutten på steinalderen. Hver av disse tre periodene var definert på basis av klimatiske og kulturelle kriterier. Denne tredeling ble opprinnelig betraktet som nærmest lovbundet, temmelig synkron og tilnærmet global. Som mange andre samlebegreper har også disse vist seg å ha begrenset verdi. Det har således vært en nokså direkte overgang fra istidens paleolittiske kulturform til et erverv delvis basert på februk og planteavl —en neolittisk levemåte - for eksempel i Midtøsten. Dette skjedde til samme tid som de første mesolittiske fangstfolk fant veien mot nord. I store deler av disse nordområdene var det av naturlige grunner ikke mulig å avle noe som helst — begrepet neolittikum blir derfor meningsløst her. Strengt tatt har visse eskimostammer eksempelvis hatt et erverv og en teknologi som i hovedsaken var preget av meget gamle paleolittiske tradisjoner helt inn i vår tid (se s. 55). Livet har ganske enkelt ikke alltid fulgt det skjema som forskningen har konstruert.

I Åmosen på Vest-Sjælland i Danmark er det funnet en 5,5 meter lang stokkebåt. Den er datert tilomkr. 2300-2000 f.Kr.

86

Istid en s s lu tt - krise og k u ltu rs k ifte

Kartet viser nedisingen i Norden omkr. 8500 f. Kr. og noen av de eldste kjente steinalderboplasser. Nedenfor sees pilspisser av flint fra en av disse boplassene Bromme på Sjælland. Pilspissene, fra omkr. 10000-9000 f.Kr., er gjengitt i nær hel størrelse.

Som nevnt begynte etterkommerne av de paleolittiske jegerne nær Middelhavet å eksperimentere med avl av planter og dyr på samme tid som isen begynte å slippe taket i Norden. De som bodde lenger nord, fortsatte derimot jegerlivet og vandret for en stor del inn i nye områder. En av de eldste «veiene» mot nytt land i nord, gikk antagelig fra «Nordsjøkontinentet», som ble oversvømmet, og inn til det ville, men tørre vestnorske kystlandet. En del funn av svært enkle redskaper som skriver seg fra gamle strandterrasser ute ved havet her vest, kan best forklares som yngre arv fra folk som fulgte dyreflokkene, da disse trakk inn mot nye kyster. Noen av de eldste, kanskje 10000-12 000 år gamle, såkalte Fosna-funnene fra Vest-Norge kan bygge på slike eldre tradisjoner skapt av folk som hadde hørt hjemme i områder der det i dag pumpes olje. På bankene i Nordsjøen er det for øvrig med jevne mellomrom bokstavelig talt fisket opp redskaper av horn fra elg og hjort —godt bevarte saker fra sen istid som er havnet i moderne trålposer. Andre, og arkeologisk sett bedre dokumenterte stasjoner på veien mot nytt land i Norden, finnes især i Danmark, men dessuten i Sør-Sverige og i Østfold, kanskje også i

«M e so littik u m »

Finland. Bromme på Sjælland, Lyngby i Nord-Jylland, Segebro ved Malmo, Høgnipen nord for Fredrikstad og Askola i Finland, er eksempler på boplasser av noe forskjel­ lig alder, men som har det felles at de hører til de eldste kjente fra sine respektive områder. Kanskje blånte breen fremdeles i synsranden da folk slo seg ned på enkelte av disse stedene. De første som fant veien mot nord, hadde en livsform som fremdeles stort sett var tilpasset fangst på store flokker tundrarein på trekk. Nær den gamle brekanten mellom Hamburg og Liibeck er det undersøkt hele serier med telttufter, offersteder og slakteplasser der det er bevart mengder med knokler og gevir. Så å si alt er av rein - her ved den gamle brekanten har det tydelig nok levd en temmelig spesialisert jegergruppe som etter hvert trakk nordover. Det er for øvrig av interesse at både dette viddeviltet, terrengtypen og ikke minst vegetasjonen som særpreget siste fase av istiden i Europa og som især var Hamburg-jegernes verden, fremdeles kan studeres i deler av Norden. Dette gjelder først og fremst Hardangervidda — det vidstrakte subarktiske fjellplatået mellom Bergen og Oslo. Her lever det fremdeles reinsdyrflokker i et terreng som har endret seg lite siden isen ble borte, og langs de gamle trekkveiene ligger tallrike urørte boplasser fra steinalderen. De eldste av disse fangstplassene i høyfjellet var alt i bruk ca. 1000 år etter at villreinjegerne fra Hamburg-traktene fulgte dyreflokkene inn i de nye isfrie beitemarkene. Så kort tid tok det altså før store deler av Norden — og andre tidligere islagte områder - var gjennomstreifet av pionerjegere. Fra den gang for ca. 10-12 000 år siden og fram til ny tid, har det neppe vært brudd i befolkningsutviklingen når vi ser Norden under ett. Det betyr selvsagt ikke at dagens befolk­ ning totalt sett har sitt opphav i den eldste reinjegertiden. Selv om Hardangervidda og andre fjellområder i Skan­ dinavia i dag er trebare og preget av subarktisk vegetasjon og dyreliv, har det ikke alltid vært slik. I lange tider var også mesteparten av høyfjellet skogkledd. Helt opp til ca. 1200 m o.h. er det funnet rester av furuskog som skriver seg fra gunstige klimaperioder i steinalder og bronsealder. Nøyaktig når fjellene ble skogkledd, vet vi ikke. Vi vet likevel at de lavereliggende landskapene i Skandinavia fra ca. 8000 f. Kr. og fremover ble dekket av sammenhengende skoger. I det første tusenåret dominerte bjørk, furu og

87

Økseskaft av reinsdyrhorn fra den såkalte Lyngby-fasen i eldre dansk steinalder.

På Hardangervidda, ca. 1200 m o.h., er det funnet rester etter boplasser fra fangststeinalderen på Sumtangen på sørsiden av Finsebergvatn. Reinsdyrflokkene som kom ned fra fjellene i bak­ grunnen, svømte på sommertrekket over sjøen mot denne tangen. Jegerne som lå i skjul, drepte dyrene mens de ennå var i vannet og fullførte slaktingen på Sumtangen. Første ledd i navnet, Sum, henspiller sikkert på svømming.

hassel. Klimautviklingen førte etter hvert til at alm, eik, lind og ask bredte seg og dannet tette, skyggerike urskoger over hele Europa. Omkring 5-6000 f.Kr. var gjennom­ snittstemperaturen ca. 2° høyere enn i vår tid. Det er derfor ikke til å undre seg over at selv værharde kyster og karrige fjellvidder på denne tiden fikk sine skoger. Selv om urskogene som nevnt ikke var rike på storvilt, var de slett ikke uten liv. Både elg, hjort, villsvin og rådyr enkelte steder også rein — hørte med til tidens nordeuropeiske fauna. Viktigere for bosetning og erverv var det likevel at sjøen ble stadig mer produktiv under den lange varmetiden. Dessuten hadde forholdene mellom hav og land nå utviklet seg slik at især de nordiske kystene var blitt lange, temmelig varierte og dermed tilsvarende ressursrike. Maglemose og Ertebølle Det var i løpet av denne tiden - især fra ca. 7000 f.Kr. og til ca. 4000 f.Kr. —at jegerkulturene så å si over alt fikk en ny åndelig og materiell vekst. Folk hadde forlengst tilpasset seg en tilværelse basert på sjøfangst og skogsjakt. Ikke minst ser det ut som folkeveksten har vært merkbar i de nordeuropeiske kystområdene fra England til innerst i Østersjøen. Der det før som regel var få spor etter folk, finnes det fra dette tidsrommet gjerne store serier med funn.

M a g le m o s e og E rte b ø lle

Disse funnene er for øvrig temmelig enhetlige over hele det området som er nevnt. Det er de samme slags økser, harpuner, pilespisser, kniver, skrapere osv. som ble brukt i Nord-England som i Danmark, i Baltikum og andre steder i det vidstrakte området. Det har åpenbart vært gode kon­ takter mellom de mange og spredte kyststammene. Selv om urskogene stengte folk ute fra samkvem over land, hadde de nå båter som gjorde det mulig å trafikkere både nære og fjerne områder. Det er derfor ikke til å undre seg over at teknologien så å si var den samme fra Atlanterhavskysten til Østersjøen og at øksen- selve båtredskapet- er fast utstyr på alle boplassene ved kyst og sjø. Denne livsformen var i lange tider- kanskje i et par tusen år - såpass enhetlig at den har fått et internasjonalt arkeologisk fellesnavn, Maglemosekultur. Navnet skriver seg fra Sjælland, der omfattende utgravninger alt for ca. 80 år siden gav nøkkelen til forståelsen av jegerfolkenes livs­ form i store deler av Europa fra skogstidens begynnelse til urskogene lukket landskapene nesten totalt. Andre danske utgravninger fra den arkeologiske vitenskapens yngre år, gav også så rike resultater at de vakte internasjonal oppsikt og dermed gav navn til nok en viktig fase i jegerfolkenes historie. De par siste tusenår før folk i de nordlige deler av Europa gradvis lærte å dyrke jord og holde husdyr, kalles ofte Ertebølletid, etter et sted ved Limfjorden i NordJylland. Det var her og andre steder i dette området at de berømte «kjøkkenmøddingene» ble gransket på slutten av 1800tallet. Disse store avfallsdyngene i strandkanten er ennå delvis bevart og inneholder millioner med skall av østers, blåskjell, hjertemusling og strandsnegl. Få steder får vi demonstrert mer direkte jegerfolkenes maritime tilpasning under skogtiden enn nettopp her. O g en ting til: Disse dyngene fra Ertebølletid, forteller at kysten i Jylland og andre steder nå hovedsakelig hadde fått de konturene de senere har hatt.

89

På en urokseknokkel fra Maglemosetiden, dvs. omkr. 6000 f.Kr., finnes de eldste bilder av mennesker vi kjenner fra Norden. Det dreier seg om skissemessige tegninger av både kvinner og menn.

Urokseknokkelen (se ovenfor) gjengitt i omtrent en tredjedels størrelse.

90

Istid e n s s lu tt - krise og k u ltu rs k ifte

'■ 'J f

r — / /

Flintøksfra Ertebølle-tiden i Danmark. Slike redskaper hadde skarp egg, men var som regel ikke slipte. De er vanlige i hele SørSkandinavia.

Den store spissbunnede keramikkkrukken, som er typisk for Erte­ bølle-tiden, er her plassert mot en bakgrunn av østersskall for å minne om en av tidens viktige matressurser.

Ertebøllefolkene levde selvsagt ikke utelukkende av saftig skjellmat. En slik kost ville være for ensidig samtidig som det trengtes ca. 500 store østers for å dekke kaloribehovet til et voksent menneske. Nå som før ble derfor den totale ressurs utnyttet, og stammene har pendlet mellom kysten og det nære innlandet. Verken med hensyn til årsrytmen eller når det gjelder hovedtrekkene i den materielle kulturen, var det noen klar kontrast sammenlignet med den foregående fasen, den såkalte Maglemosetiden. At østers og annen skjellmat var blitt en viktig ressurs ved Limfjorden som overalt ellers, som f.eks. hos folk i Vistehola ved Stavanger, forteller imidlertid mer om matvaner enn om teknologiske endringer. Kultur­ historisk sett var det derfor av større betydning at folk nå hadde lært å ta i bruk to viktige nye hjelpemidler keramikk og slipte økser. Store, grove og spissbunnede keramikk-krukker gjorde det mulig å smelte spekk av sel og hval og å lage maten mer variert og bedre, blant annet ved økt bruk av planter. At lamper av leire bokstavelig talt førte til at livet ble lysere, må også regnes som et fremskritt. Viktigere var det likevel at økser med slipt egg gjorde det lettere å felle store trær og bygge bedre båter. Det aller viktigste var dog at kunnska­ pen om avl av planter og dyr nådde fram til Nord-Europa ved slutten av Ertebølletiden for ca. 6000 år siden. Før fangstfolkene i Norden nådde dette stadium, hadde de likevel en lang vei å gå. Hva slags mennesker var så Maglemose- og Ertebølletidens jegere? Hvordan så folk i Skandinavia egentlig ut i eldre steinalder og hvorledes organiserte de seg for å overleve under strenge kår? Inntil nylig visste vi lite om slike grunnleggende spørsmål, og fremdeles må svarene bli usikre. Ett og annet funn av skjelettrester- i Danmark såvel som i Sverige og Norge —har riktignok lenge latt oss ane at jegertidens mennesker rent fysisk har sett ut som folk flest her nord i langt mer moderne tid. Nå vet vi heldigvis noe mer om dette takket være en rekke enestående funn som i 1970-årene ble gjort på Bøgebakken ved Vedbæk stasjon ikke langt fra København. I dette område, som er rikt på boplasser fra jegertiden, er det gravd ut rester av et gravfelt fra eldre steinalder. Denne utgravningen var både oppsiktsvekkende — og dramatisk. Undersøkelsene måtte gjennomføres i løpet av noen få vinteruker, bokstavelig talt i skyggen av anleggsma­ skiner som skulle klarere et utbyggingsområde. Etter at

92

Istid en s s lu tt - krise og k u ltu rs k ifte

Arkeologer i arbeid under ut­ gravningene på Bøgebakken ved Vedbæk nord for København våren 1975.1alt ble det avdekket sytten steinaldergraver fra omkr. 5000 f.Kr. på Bøgebakken.

Et av skjelettfunnene fra Bøge­ bakken: En ung kvinne med et nyfødt barn ved sin høyre side. Kvinnen var under tyve år og målte ca. 156 cm. Det nyfødte barnet, som ved fødselen antagelig også kostet sin mor livet, var lagt på en svanevinge.

bulldozere hadde rotet fram skjelettrester, ble arkeologene varslet. De kunne raskt slå fast at det dreide seg om en samling graver av svært høy alder, og at disse gravene var forbausende bra bevart. I alt ble det bevart 17 graver med rester av 22 individer. De fleste var gravlagt enkeltvis i en grunn grop, men av og til lå to eller tre i samme grav. I en av disse fellesgravene aner vi på rørende vis en familietragedie. Her lå nemlig en ung mor med et nyfødt barn. Barnet hadde en svanevinge som leie, og moren var smykket med hundrevis av gjennomhullede dyretenner og snegler —ting som nok hadde vært festet til drakten. Samtlige døde var for øvrig gravlagt påkledd og gjerne utstyrt med noen enkle redskaper. Noen ganger var store hjortehorn brukt som leie for hode og overkropp, og ofte er likene blitt bestrødd med et okeraktig pulver—en skikk som har røtter i paleolittisk tid. Selve gravutstyret var som nevnt enkelt. I mannsgravene fantes således et skarpt flintstykke, en dolk av bein eller en hornøks, mens kvinnegravene først og fremst var karakteri­ sert ved store hengesmykker av dyretenner og sneglehus. Det har med andre ord vært en tydelig markering av kjønnsforskjellen gjennom gravutstyret. Fysisk sett dreier det seg om mennesker med kraftig kropp og med en gjennomsnittshøyde på 171 cm for menn og 153 cm for kvinner. Kinnbein, kjever og øyenbuer er tydelig markert,

M a g le m o s e og E rte b ø lle

mer enn hos folk i Norden fra senere tider. Enkelte av de eldre har lidd av gikt eller hatt ryggskader. Tennene er også temmelig nedslitte, især hos de eldste. Bortsett fra at en av mennene var drept av et pileskudd, vet vi lite om døds­ årsakene. Gjennomsnittsalderen har vært forholdsvis lav. Færre enn halvparten av de 22 er blitt over 40 år, og fire er døde alt som spedbarn. Det er ellers verd å merke seg at dødelighe­ ten hos kvinnene har vært størst - fødslene har åpenbart krevd sine ofre. Sett samlet, har gjennomsnittsalderen for Vedbækfolkene likevel ligget innenfor det normale hos folk som levde under tilsvarende forhold andre steder. Livet var ganske enkelt hardt, og man måtte være sterk for å vokse opp og bli gammel. Likevel har tilværelsen ikke vært verre enn at folk hadde overskudd til religiøse sysler, til å pynte seg og til å gi gruppens døde en skikkelig begravelse. Med andre ord gir disse gravene fra Bøgebakken viktige opplys­ ninger om mennesket selv, om liv og død, i en tid som ellers stort sett bare er kjent gjennom «kjøkkenmøddinger», boplassrester og oldsaker. Sett på denne bakgrunn blir disse gravene viktigere enn man kanskje skulle tro. For i de fleste europeiske land er det få tilsvarende gravplasser fra den samme tiden —tiden før jord- ogfebruk begynte å få innpass i vår del av verden. Det er for øvrig grunn til å merke seg at spredte skjelettfunn fra samme tid andre steder i Danmark samt i Norge og Sverige, tyder på at de antropologiske for­ holdene i nord under eldre steinalder var nokså like.

En 4 0-50 år gammel kvinne, gravlagt med hodet hvilende på et hjortehorn. Kvinnen, som lå i den siste graven som ble undersøkt på Bøgebakken, målte 151 cm.

93

J ordbruket — en ny livsform «D en neolittiske revolusjon» Ordet revolusjon er ofte brukt for det som skjedde da folk begynte å holde husdyr og dyrke planter. Begrepet ble introdusert av den kjente engelske, marxistiske arkeologen Gordon Childe. Denne overgangen fra fangst- og samlervirksomhet, til bevisst matproduksjon fikk etter hvert store økonomiske, sosiale og befolkningsmessige konsekvenser. Dette faktum sammen med den oppfatning at overgangs­ tiden var brå, tildels kanskje voldsom, er årsaken til at begrepet «den neolittiske revolusjon» har fått hevd for å karakterisere det som skjedde. Som så mange andre slagordlignende begreper, er også dette egnet både til å forenkle og dramatisere, i dette tilfelle den lange og møysommelige prosess det har vært å endre livsformen fra utelukkende å høste av naturens overskudd, til selv å produsere mye av dette overskuddet. V i bør derfor avskaffe revolusjonsbegrepet som merkelapp for det skifte i levemåte og erverv som begynte å utvikle seg på overgangen til yngre steinalder eller neolittikum, som er fagbenevnelsen både for tidsrom­ met og for den kulturformen det her er tale om. Selv om det er grunn til å avdramatisere noe overgangsstadiet fra eldre til yngre steinalder, ble det likevel selvsagt av største betydning på lengre sikt, at mennesket gradvis utviklet og utvidet ressursgrunnlaget. Det sier seg selv at når korn, ris o.l. ble dyrket i noe større omfang, og feflokkene ble mange, kanskje også store, ble det mat til flere enn før de fleste steder. Bosetningsformen måtte også stort sett bli en helt annen enn i jegertiden. Men først forholdsvis sent i yngre steinalder fikk fehold og korn- og fruktdyrking virkelig avgjørende betydning for befolkningsutviklingen, arbeidsmetodene, redskapsutstyret og bosetningsmåtene. Den første fasen, som uten tvil har vært lang — kanskje tusen år eller mer, har sikkert de fleste steder vært vanskelig og sammensatt. Vanskelig, fordi folk måtte høste nye erfaringer ved å prøve og feile, for så etter hvert å lykkes. Sammensatt, fordi graden av ren høsting av naturen og mer

« D e n n e o littis k e revo lu sjo n »

målrettet avl må ha variert sterkt fra sted til sted og ikke minst over tid. Det har vært mange diskusjoner om hvor, når og hvorfor fe først ble temmet og planter dyrket. Den dominerende oppfatningen er imidlertid at opphavsområdet må ha ligget i Midtøsten, der det fantes både ville vekster og dyr som egnet seg til avl. Etter hvert er det også blitt enighet om at tidspunktet for den tidligste matproduksjonen må være like etter istidens slutt- for 10-12 000 år siden. Vanskeligere har det derimot vært å enes om årsakene til at jegere ble bønder i en eller annen form. En av grunnene ligger likevel klart i dagen. Den er nok å finne i de kraftige klimaendringene som fant sted ved istidens slutt. Værlaget ble varmere, enorme ismengder smeltet, og nedbøren øket tildels betyde­ lig de fleste steder. Forholdet mellom hav og land ble dessuten dramatisk endret mange steder. Således ble blant annet «Nordsjøkontinentet» (se s. 86) oversvømmet. Ikke bare endret Europa kontur, men Asia og Amerika skiftet også geografisk karakter. Den viktigste virkning som alle endringene i klimafor­ holdene førte med seg, var at enorme steppeområder og tundraland nå vokste til, ofte med tett skog. Dermed mistet flokkene med kjempevilt sine beste beiter og de spesialiserte jegerne sine største byttedyr. En slik krise krevde løsninger om folk skulle overleve —og løsningene var å satse mer på planter og dyr som egnet seg for avl og som man lenge hadde utnyttet i vill form. Vi vet at selv istidens fangstfolk brukte planter til mat. Det hersker heller ikke tvil om at de kjente vanene til dyr som sau, geit, hest og ku, arter som lett lot seg temme og som egnet seg godt til systematisk avl. Grunnlaget for avl lå altså godt til rette før istiden sluttet.

95

Diagrammet viser i grove trekk klimaendringene fra istidens sluttfaser og fremover. Som man kan se har svingningene til dels vært store

96

« D e n n e o littis k e re v o lu s jo n »

Sett på denne bakgrunn kan man kanskje undre seg over at kunsten å produsere mat ikke ble «oppfunnet» enda tidligere enn vi nå antar. Svaret må bli at selv om mulig­ hetene nok eksisterte, ble de ikke utnyttet før klimaendrin­ ger, eventuelt kombinert med befolkningspress, skapte kri­ ser og satte fart i utviklingen. Som vi har sett var istidsmenneskets verden stor, og både i Asia, Afrika, Europa og Amerika var det steder der det fantes planter og dyr som egnet seg til avl. Vi kan derfor med rette spørre om ikke folk flere steder, kanskje til forskjellig tid og helt uavhengig av hverandre kan ha lært seg husdyrhold og åkerbruk. Eller sagt annerledes: Har ikke idéen om å så for å høste, avle for å øke avkastning, like lett latt seg unnfange for eksempel i Kina som i Midtøsten og Amerika? Svaret er både enkelt og innviklet. Enkelt fordi vi nå vet at forskjellige former for jordbruk og fehold virkelig er selvstendige «oppfinnelser» for eksempel i Indonesia, M idt­ østen og Amerika. Innviklet blir derimot spørsmålet hvis vi prøver å trenge dypere inn i problemene. Vi vet nemlig ennå alt for lite om forholdene under tidlig neolittikum i rike jordbruksland som f.eks. Kina og Indonesia. Først nylig har nemlig arkeologene innsett at områder utenfor Midtøsten og Europa kan fortelle noe om det første jordbruket. Dessuten var det lenge uhyre vanskelig å datere de eldste sporene etter jord- og februk. Uten å ha forankring i en mer eksakt kronologi, er det selvsagt uråd å diskutere seriøst når og hvor forskjellige former for avl er blitt utviklet. Men takket være C14-metoden, har man nå fått nye muligheter for å tidsbestemme kulturspor som tidligere har vært oversett, kanskje feiltolket, eller iallfall blitt gitt en altfor lav alder. Mens man før radiokarbonmetoden ble utviklet, mente at den tidligste avlerfasen selv i Midtøsten neppe var eldre enn ca. 5000 f.Kr., har vi nå en rekke beviser for at man her har dyrket korn og temmet dyr allerede ca. 10000 f.Kr. Antagelig er det bare spørsmål om ytterligere undersøkelser før også denne tidsgrensen blir revidert. Iallfall har omfat­ tende utgravninger fra de senere år, der C14-metoden er brukt mer systematisk, gitt oppsiktsvekkende resultater. Især gjelder dette prosjekter der arkeologer, botanikere og zoologer har samarbeidet med det mål å utforske kultur­ form og naturmiljø i den tidligste avlerfasen. På dette forskningsfelt har det foregått - og foregår det - betydelig aktivitet.

Den enorme ruinhaugen i Jeriko-

Iprikn cphanrlpr JttL h V Sc nn uaseuønaer .

Bibelens Jeriko-oasen i ørkenlandet nord for D ødeh avetder Josva for over 3000 år siden vant en blodig seier, er en av verdens eldste byer. Den er dessuten det sted der det først ble funnet beviser for at kornavl og februk hadde dype røtter i et miljø og en tid man mente tilhørte slutten av den eldste steinalder. Denne oppdagelsen ble gjort av arkeolo­ gen Kathleen Kenyon i 1950-årene. Takket være omfatten­ de utgravninger av en ruinhaug, en såkalt tell (Tell elSultån), der de 15 m tykke kulturlagene kunne studeres og dateres blant annet ved kullstoffanalyser, har det vært mulig å følge utviklingen bakover til ca. 8000 f.Kr. Denne dateringen, og det faktum at de første «bønder» i Jeriko verken kjente keramikk eller slipte redskaper, vakte oppsikt og skapte diskusjon. Den høye alderen på de dypeste lagene ble til å begynne med trukket i tvil. Dessuten var enkelte forskere skeptiske når det gjaldt det tekniske nivå som karakteriserte de avfallssjikt Kenyon hevdet måtte skrive seg fra de første generasjoner med «bønder». Det var nemlig i strid med gjeldende lære at folk som hadde en neolittisk livsform, ikke kjente bruken av keramikk til lagring og koking, og heller ikke hadde redskaper som egnet seg til innhøsting og maling av korn. Det som likevel skapte mest diskusjon, var teorien om at det eldste jord- og februket kanskje var oppfunnet og utviklet i oaser som Jeriko og andre steder i Jordandalen. En slik oaseteori stod nemlig i sterk kontrast til herskende oppfatninger om at bondekulturens «vugge» var å finne i de fruktbare åssidene i Tyrkia og Iran.

TeM " med kulturla9 helt tilbake til omkr. 8000 f.Kr. I sentrum av bildet sees en av de store sjaktene som er gravd inn i e l ' S u l t å n

haugen,

98

J e rik o s o a s e b ø n d e r

Utgravde festningsmurer fra omkr. 7000-6000 f.Kr. i Jeriko. Bildet er fra samme anlegg som det som er vist på side 105.

I dag er slike diskusjoner mindre aktuelle. Nå vet vi nemlig at dateringene på de eldste førkeramiske lagene i Jeriko verken er urimelige, eller særskilt tidlige. Sett i en større sammenheng, er det en kjensgjerning at folk i Midtøsten og enkelte andre steder hadde dyrket forskjellige slags vekster og temmet dyr mer enn 1000 år før Jeriko ble et neolittisk tettsted. Heller ikke er det lenger oppsiktsvekkende at bønder i de første fasene manglet spesialiserte redskaper og annet utstyr som ville gjøre det mulig å skille dem fra det som karakteri­ serer fangstfolkene. Tamdyr og korn var tross alt bare en del av det samlede ervervet gjennom mange generasjoner i yngre steinalder - det trengtes derfor få og enkle red­ skaper. Oaseteorien, som skapte diskusjon fordi den brøt så sterkt med dogmet om bondekulturens opphav i skråningene under åser og fjell lenger nord, er også lite aktuell i dagens debatt. Nå er man mer opptatt av å studere hvorfor, hvordan - selvsagt også når - planteavl og februk ble utviklet i forskjellige strøk og økologiske miljøer, enn å diskutere hvor folk først begynte å produsere mat. Vi vet nemlig nå, som nevnt, at det har vært flere opphavsområder

Je rik o s o aseb ø n d er

for systematisk planteavl og for temming av dyr. Dessuten er det utvilsomt mer interessant å granske utviklingsgangen i bondens livsform i forskjellige strøk, enn å drøfte teorier om opphavet til denne livsformen. Sett i denne sammen­ hengen, har Jeriko fremdeles stor interesse. Selv om det senere er gravd ut både eldre og tildels større anlegg, kan nemlig ingen av disse måle seg med Jeriko når det gjelder bosetningens varighet og festningsaktige karakter. Jeriko ligger bokstavelig talt som en grønn og frodig oase i et grått, ørkenaktig landskap, der nomader helt til i dag har levd omtrent som den gang Josva ledet sine krigere til storm mot byens murer. Årsaken til fruktbarheten og til at folk både for 10 000 år siden og på Bibelens tid slo seg ned her, er selvsagt stedets rikdom på vann. Fremdeles flommer vann opp av undergrunnen ved foten av den store ruinhaugen i en mengde av 4500 liter i minuttet. Vann og varme skapte tidlig gode muligheter for et rikt plante- og dyreliv, og dermed kunne mennesker utvikle en bofast livsform av sammensatt karakter. Jerikos ruiner danner i dag en ca. 25 m høy ås, som dekker et areal på over 40 dekar. I denne åsen har arkeologer helt siden forrige århundre gravd sine lange snitt og dype sjakter, slik at det ene kulturlag etter det andre er blitt blott­ lagt. De siste tre tusen år har satt få merker etter seg i Jerikos ruinmasser — jernets tidsalder tegner seg således som en forholdsvis fattig og uinteressant epoke. Bronsealderens par tusen år lange tidsrom har derimot vært både rikt og urolig. Handel, håndverk og jordbruk har gitt et overskudd som åpenbart trakk erobrere til seg. Josva har bare vært en av

99

En hodeskalle med innlagte skjell i øynene og ansiktstrekk i malt gips. Skallen er fra neolittisk tid og er funnet i Jeriko.

Soltørket teglstein brukt til hus­ bygging i Jeriko på 6000-tallet f.Kr. Hullene i toppen av steinen er laget med fingrene, og er gjort for at bindemidlet skulle få bedre feste.

100

Jeriko s o a s e b ø n d e r

En hodeskalle fra Jeriko med ansiktstrekkene modellert i gips og med porselens-snegler i øyenhulene. Antagelig har disse hodeskallene vært brukt i magiske eller religiøse sammenhenger. 6000-tallet f.Kr.

mange i denne del av Jerikos historie; på mindre enn tusen år er byen således blitt rasert og bygd opp på ny hele 17 ganger. Det er tross alt ikke den tidlige metalltidens ruiner som har gitt de rikeste arkeologiske resultatene. Mange andre ruinområder i Midtøsten forteller mer om bronsealderens kulturforhold. Det er derimot de underste og mektigste lagene i oasebyens avleiringer, steinalderruinene, som har gitt Jeriko en sentral plass i den arkeologiske forskning. Disse lagene (40—50 kan skilles ut) omfatter fire hoved­ faser. Dypest i haugen, helt nede på berggrunn, er det funnet rester av ren jegerkultur. C14-dateringer har gitt en tidsplassering på dette ca. halvmetertykke avfallslaget til mellom ca. 9000 og 8000 år f.Kr. (som vanlig er disse tall ukalibrerte). Folk har bodd i runde, små hytter. De har muligens hatt en religiøs samlingsplass —en hardstampet, ca. 20 m2 stor plattform av leire kan tyde på dette. Redskapene har vært av vanlig slag fra samtiden. Det dreier seg om ting av bein

V e rd e n s e ld s te by

og flint. Mesteparten er pilespisser, bor og forskjellige fint tildannede små flintstykker (mikrolitter) som har vært brukt som odder og egger i spisser av horn eller bein. Gazelle synes å ha vært det viktigste byttedyret. Ut over slike enkle fakta vet vi lite om de første folkene i Jeriko. Umiddelbart over disse spor etter udiskutabel jegerkultur, er det funnet flere lag med bosetningsrester som synes å skrive seg fra en noe mer bofast befolkning. Disse lag er ca. 4 m tykke og inneholder tallrike spor etter leirklinte hytter. Flintredskapene er flere og mer forseggjorte enn tidligere her er blant annet spisser av mange slag, små økser, skrapere og mikrolitter. Foruten fangst, især av gazelle, har jordbruk i en eller annen form trolig vært en del av ervervet. Men her mangler bevisene. Først i de neste lagene fra Jerikos byhaug, får vi funn som virkelig er interessante, til dels oppsiktsvekkende, når det gjelder bosetningens art og omfang. De lag det nå dreier seg om, er atskillig tykkere og mer innholdsrike enn før. Hus er blitt bygd, har forfalt og ramlet sammen, og nye boliger er reist på de gamle tomtene. Folk er blitt gravlagt med forskjellig utstyr i byhaugen, og gravene er dekket av yngre ruinrester, eller fylt med avfall. Verdens eldste by Disse sammensatte og ofte innholdsrike kulturlagene kan grovt sett ordnes i tre hovedfaser. De to eldste mangler keramikk, mens den tredje - og yngste - er preget av en ganske rik leirkarproduksjon. Arkeologisk sett har dette interesse, siden man lenge mente at pottemakerkunsten og jordbruket så å si ble «oppfunnet» samtidig. Som alt nevnt, er funnene fra Jeriko et klart bevis for at et slikt dogme ikke har rot i virkeligheten. Både på dette og andre steder, har det således vært viktigere teknologiske endringer som har preget livet - og som derfor også har større verdi når vi skal forsøke å rekonstruere noe av utviklingsgangen. De mange og vidstrakte lagene av tildels godt bevarte husruiner der byggematerialet har vært soltørkede leirblokker, forteller at flere tusen mennesker har bodd ved oasen alt i den eldste av de tre neolittiske hovedfasene, den som kan dateres til mellom 8000 og 7000 år f.Kr. Over 40 dekar har nemlig vært bebygd med ovale, eller tildels nokså rektangulære hus som stort sett har hatt to rom og neppe gitt plass til mer enn en enkeltfamilie. Det sier seg selv at dette oasesamfunnet må ha vært godt organisert, økonomisk, sosialt og politisk. Et tettsted med en

101

102

J e rik o s o a s e b ø n d e r

befolkning på minst 3000-4000 mennesker har neppe klart å fungere uten faste regler og en ledelse. Heller ikke kan en slik befolkning ha levd utelukkende av fangst, så rike på vilt har neppe oaseområdet og steppen utenfor vært. Selve oldfunnene, bruksgjenstandene fra de eldste neolit­ tiske lagene i Jeriko, sier imidlertid lite om dette. Pilespisser, små hakker, bor, skrapere og eggredskaper av forskjellig slag, forteller iallfall ingen ting om levestandarden og samfunnsformen. Slike enkle bruksting skiller seg nemlig ikke ut fra det som fangstfolk og små grupper av nomader har hatt. Heller ikke forteller funnene fra den eldste avlerfasen noe større om kontakt med områder utenfor oasen, bortsett fra at obsidian i en viss grad er brukt som råstoff. Denne glassaktige bergarten må nemlig være hentet fra Anatolia, hundrevis av kilometer lenger nord. En form for handelsvirksomhet med fjerne områder har det altså vært. Bortsett fra dette enkle faktum sier denne detaljen oss lite om selve storsamfunnet i Jeriko for 10 000 år siden. Det egentlige næringslivet er dessverre også lite belyst gjennom funnene fra de eldste neolittiske lagene. Kvernsteiner og avtrykk av planterester i soltørket leire forteller riktignok at folk har spist en form for primitiv hvete. O m den har vært vill eller dyrket, kan ikke disse forholdsvis få funnene fortelle oss. Hadde Jeriko blitt gravd ut i dag, ville vi antagelig ha visst mer om dette, og om omfanget av en eventuell planteavl. Nå har vi nemlig bedre metoder enn før til å ta hånd om fossilt frø og annet organisk mikromateriale. Dette gjelder også innsamling og vurdering av fossile knokler. Men det materialet som foreligger, sier likevel en del om hvilke dyr som har vært de viktigste i den eldste neolittiske fasen. Analysen av de bein som ble samlet inn, forteller iallfall at fangsten fremdeles må ha spilt en stor rolle. Mesteparten av dyrerestene skriver seg fra gazelle, mens dyr som sau, geit, ku og esel tilsynelatende har vært mindre ettertraktet, enten disse var ville eller tamme. Dette kan synes merkelig. Så stor som bosetningen åpenbart har vært alt i den eldste fasen, er det vanskelig å tro at innsamling av ville vekster og jakt i oasens omegn har gitt nok mat. At dyrking og avl etter hvert naturlig nok fikk større betyd­ ning, har vi da også beviser for når det gjelder den neste hovedfasen. Nå vet vi, til tross for materialets utilstrekkelig­ het, at korn, bønner og frukter må ha vært viktig for kostholdet. Vi vet også at sau, geit og svin er blitt de viktigste matdyrene, men at gazelle fremdeles har vært fanget i stort

V e rd e n s eld ste by

omfang. O m graden av domestisering — temming og kultivering —vet vi likevel lite. Det er imidlertid god grunn til å tro at byfolkene ca. 7000 f.Kr. hadde full kontroll over de viktigste dyreflokkene livet avhang av. Den yngre fasen i Jerikos «førkeramiske» historie består av hele 26 lag med bygningsrester. Husene har nok vært større enn før, men like skrøpelige. Folk er blitt begravd i ruinrestene som tidligere, og noen form for gater eller regulerte plasser har det fremdeles ikke vært. Tilsynelaten­ de har verken næringslivet eller de sosiale forholdene hevet seg over det enkle, tildels primitive, skal vi dømme etter oldfunnene, avfallet og husrestene. Men vi vet at Jeriko nettopp i denne fasen var et bysamfunn preget av økono­ misk overskudd og evne til samarbeid i stor stil. O g vi vet, ikke minst, at folkene i disse byene var gode arkitekter og byggmestre. Bevisene for høy teknisk og samfunnsmessig standard i tidlig neolittisk tid, er monumentale i bokstavelig forstand. Alt mellom 7000 og 8000 f.Kr. er store deler av byområdet blitt befestet på en effektiv og godt planlagt måte. Dels er tettstedet blitt hegnet inn av en solid mur, som fremdeles er bevart enkelte steder i en høyde på ca. 6 m. Foran denne muren er forsvaret blitt styrket av en dyp og bred grøft. Med de enkleste steinredskaper, og trolig ved bruk av ild og vann, har byfolkene klart å lage en over åtte meter bred og nærmere tre meter dyp renne i fjellet. Bak fallgraven og

103

Innhøstningskniv fra omkr. 9000 f.Kr., funnet i Kebara-hulen nær Carmel-fjellet i Israel. Kniven er 32 cm lang.

104

Da je g e re n b le bonde

steinmuren er forsvaret i tidligste del av byens historie dessuten blitt forsterket ved et mektig steintårn. Tårnet har et tverrmål på over 12 m ved foten, og er fremdeles bevart i en høyde på ca. 9 m. En trapp med 22 trinn fører opp gjennom tårnsentret. Forsvarssystemet i Jeriko demonstrerer på en effektiv måte at man må være varsom med å bruke for liten målestokk når forholdene i det eldste bondesamfunnet skal vurderes. Hvis ikke den dype grøften, de solide murene, det mektige tårnet og de tallrike husrestene fremdeles hadde stått som talende beviser for god teknologi, solid økonomi og ikke minst for effektivt samhold, ville funnene for øvrig bare gitt et diffust bilde av et primitivt samfunn med få og enkle materielle hjelpemidler og behov. Dette kan gi stoff til ettertanke, og det sier oss at ervervet i Jeriko må ha vært langt mer sammensatt enn det de botaniske og osteologiske funnene synes å vitne om. Det store og merkelige førkeramiske samfunnet i Jeriko endret ikke karakter i særlig grad i den neste hovedfasen, den fasen som arkeologisk sett karakteriseres ved bruk av keramikk. Nye hus er blitt bygd av soltørket tegl, er ramlet ned og bygd opp igjen. Redskapene av flint og obsidian har stort sett hatt samme preg som før. En ting er likevel sikkert. I denne perioden ser det ut til at februk og planteavl har fått sitt endelige gjennombrudd. Dessverre vet vi likevel for lite om dette, kildematerialet er som sagt for spinkelt. Både når det gjelder nøyaktig når, hvordan og i hvilket omfang dyr og planter ble domestisert, har derfor utgravningene av den store ruinhaugen Tell el-Sultån reist flere spørsmål enn de som er blitt besvart. Vi må derfor vende oss til andre områder og ruinhauger for om mulig å få vite mer om dette.

D a jegeren ble bonde Hvor kulturplantene ble utviklet, og i hvilke strøk februk i en eller annen form er oppstått, blir i hovedsaken et botanisk og zoologisk problem. Men det arkeologiske materialet i egentlig forstand, forteller på sin side en god del om hvordan kunnskapen om kornavl og februk ble spredt og hva slags konsekvenser systematisk avl av vekster og dyr fikk for befolkning, bosetningsform og teknologi i forskjelli­ ge områder. Utgravningene i Jeriko har bevist at den neolittiske livsformen må ha en betydelig alder. Hvordan prosessen

Da je g e re n ble bonde

105

Mur og forsvarstårn fra neolittisk tid, ca. 7000-6000 f.Kr., i Jeriko. Tårnet er tolv meter i tverr­ mål ved foten og er fremdeles bevart i ni meters høyde. Se også bildet på side 98.

106

Da je g e re n b le bo n d e

Tegningen nedenfor viser vill hvete (til venstre) og en tidlig kultivert hveteplante. Kartet ved siden av viser de første jordbruks­ områder i Midtøsten, den såkalte «halvmånen».

tok til og hvor gammel den virkelig kan være, vet vi likevel ennå ikke. Det er iallfall mye som tyder på at jordbruk og feavl må ha vært kjent andre steder alt den gang de første bønder satte spor etter seg ved oasen. Jeriko ligger nemlig ca. 300 m under havets overflate og har ikke hørt til de steder der vekster som var egnet til systematisk avl, vokste i vill tilstand. De tamdyr, og især kulturplanter, som har vært kjent i tidlig steinalder, både her, i Midtøsten ellers og senere også i Europa, må derfor hovedsakelig ha sine geografiske og kulturelle opphavsområder lenger øst og nord. Som de sannsynligste hjemsteder for de viktigste kornarter - først og fremst primitiv hvete, men også bygg og r u g - er nevnt deler av Tyrkia, Iran, Afghanistan, Syria og Irak. På samme måten har også de første tamdyr i den gamle verden, sau, geit, ku og svin, sine forutsetninger i områder der disse artene hadde gode kår i vill tilstand. Leter vi etter de rette naturområdene der disse fire dyreslagene levde utemmet, havner vi til dels i samme strøk hvor den ville hveten hadde sine beste kår, nemlig i enkelte fjell- og dalsider i Asia. Dette betyr, som alt nevnt, likevel ikke at domestisering av dyr bare har hatt ett sentrum. Det er således godt mulig at for eksempel okse, hest og svin kan være temmet helt uavhengig også i Europa, der de paleolittiske jegerne kjente disse dyrenes vaner ut og inn. Problemene med å utforske jord- og februkets eldste historie i tid og rom, er altså kompliserte. I de senere år har man derfor i økende grad organisert tverrfaglige prosjekter, der arkeologer, paleobotanikere og paleozoologer har sam­ arbeidet. Dette gjelder ikke minst utgravninger av store boplasshauger i Midtøsten, India og Tyrkia. Noen av disse

En landsby ved E u fra t

tverrfaglige prosjektene har også gitt rikere og sikrere resultater på en del områder enn det som ble oppnådd i Jeriko. Dette gjelder især hva slags planter som ble dyrket, hvilke dyr som var temmet og hvordan avlen har utviklet seg og skapt vekst, men også økologiske forstyrrelser. En landsby ved Eufrat Et eksempel på hva som kan oppnås ved tverrfaglig samarbeid, er blant annet granskninger av Tell Abu Hureyra. Dette er en boplasshaug i det nordlige Syria som ble satt under vann ved regulering av Eufrat i midten av 1970-årene. Før neddemmingen ble haugen delvis gravd ut, og mer enn en hektoliter planterester og to tonn dyrebein ble samlet inn fra forskjellige lag i haugen. Dette materiale, sammen med oldfunn av forskjellig slag, og andre arkeologiske data, gjør det mulig å følge ervervs- og bosetningsform fra ren jegertid for over 13 000 år siden, til stedet ble forlatt om lag 6000 år senere. Tell Abu Hureyra lå på en lav terrasse litt sør for Eufrat. Et uttørket elveleie like ved haugen vitner om at vannføring og klima i bosetningstiden har vært annerledes enn i dag. Nå er nemlig området tørt og karrig, gjennomsnittsnedbøren er i dag ikke mer enn 200 mm i året. Arealet som boplasshaugen dekker, er 115 dekar, og avfallshaugen har en tykkelse på ca. 8 meter. Selv om disse dimensjoner nok virker imponerende, er det likevel andre forhold ved Tell Abu Hureyra som er mer enestående. Her kan vi nemlig gjennom oldfunn, fossilt frø, knokler og rester av tallrike ruinlag studere hvordan jegerne gradvis ble bønder, hvordan disse bønder etter hvert ble mer spesialiserte og ikke minst hvilken skjebne bøndene på denne byhaugen ved Eufrat fikk. Eller sagt annerledes: Tell Abu Hureyra er et monument over mennesket slik det lykkes — og mislykkes — i å utnytte de ressursene natur og kultur kan by på. Begynnelsen på bosetningen er preget av fangst, fiske og innsamling- kanskje også dyrking- av planter. Beliggenhe­ ten ved elvebredden og i utkanten av steppen, som den gang var gressrik og delvis skogkledd, sier sitt om de naturgitte mulighetene. Funnene på sin side forteller om hvordan disse mulighetene ble brukt. Redskapene har i første fase vært de vanlige fra senpaleolittisk tid i området, redskaper som også kjennes fra Jerikos eldste lag, små odder, egger (mikrolitter), skrapere og bor av flint. Dessuten er det bevart enkelte fiskekroker og nåler

ff fi.

107

SAU ca. 8500 f.Kr. Irak HUND ca. 8400 f.Kr. Idaho, USA GEIT ca. 7500 f.Kr. Iran

m rt rt ft

SVIN ca. 7000 f.Kr. Tyrkia OKSE/KUca. 6500 f.Kr. Anatolia LAMA ca. 3500 f.Kr. Peru ESEL ca. 3000 f.Kr. Egypt KAMEL ca. 3000 f.Kr. Sorl. del av Sovjet

tit rt * v -ff rt

DROMEDAR ca. 3000 f.Kr. Saudi-Arabia HEST ca. 3000 f.Kr. Ukraina HØNS ca. 2000 f.Kr. Pakistan KATT ca. 1600 f.Kr. Egypt GJESS ca. 1500 f.Kr. Tyskland ALPAKKA ca. 1500 f.Kr. Peru

Tegningen gir en oversikt over en del husdyr og det omtrentlige tidspunkt for deres domestisering, dvs. når de først ble temmet og brukt som husdyr. Under års­ tallet angis i hvilket land eller område domestiseringen fant sted.

av bein og noen polerte steiner, antagelig garnsøkker. Vel­ brukte fragmenter av steinplater brukt til maling, antyder at planter utgjorde en del av dietten hos disse jegerne. Det er likevel annet avfall fra byhaugens bunnsjikt som sier noe mer sikkert om levemåte og kulturform. Knokkelrestene forteller at gazellen - savannens viktigste vilt - her som i det eldste Jeriko har vært hovedføden. Villesel, sau, geit og enkelte andre dyr er også blitt fanget og spist. Dette er naturlig nok for folk som levde i en tid da de tilsynelaten­ de ikke kjente kultivering av noe slag. Imidlertid forteller funn av fossile frø og planterester fra denne «fangsttiden» at korn og andre vekster alt den gang må ha vært viktige ressurser, så viktige at det er grunn til å undre seg over om ikke enkelte arter er blitt dyrket i nærheten av boplassen. Iallfall er linser, forskjellige slags belgfrukter, røtter og frø fra en del gressarter blitt spist i betydelige mengder. Viktigere når en skal bedømme ressursbruken og især kulturforholdene, er det likevel at folk alt for ca. 13 000 år siden har kjent tre sorter korn. Primitiv hvete—vill ettkorn — var åpenbart særdeles viktig for matforsyningen. Vill rug og bygg ble også brukt, men i mer beskjeden grad. Dette at planteføde har spilt en så stor rolle her ved Eufrat, antagelig også andre steder til samme tid, kan vanskelig tolkes annerledes enn at senpaleolittiske jegere ikke bare må ha endret dietten, men også selve livsformen mye tidligere enn antatt. Men bruken av planteføde er ikke i seg selv bevis for at plantene ble dyrket. Folk har nemlig til alle tider og under vekslende forhold vært rene eksperter i botanikk. De har alltid visst hva de kunne spise og hva som var giftig, og de har utvilsomt kjent til hvor de beste vekstene vokste. Slik var det sikkert også i Tell Abu Hureyra. Spørsmålet om planter bare er samlet inn i naturen, eller om de beste slagene også ble dyrket, her og andre steder, er derfor ikke lett å besvare med sikkerhet. Bevisene for virkelig avl har gjerne vært basert på genetiske studier av frørestene. Kravene har således vært at det kan påvises endringer i arveanleggene forårsaket ved menneskelig manipulering. Men det sier seg selv at det må ha foregått eksperimentering og en form for kultivering i mange hundre —ja, kanskje mer enn tusen —år før korn og andre egnede vekster fikk endret sine egenska­ per slik at avlingene ble større og bedre, og slik at det kan påvises morfologisk. Genetiske studier alene kan ikke fortelle når mennesket begynte å bli bonde i en eller annen form. Viktigere i denne

En landsby ved E u fra t

109

Også fra neolittisk tid er det funnet en rekke «Venus»-figurer. Denne frodige damen i brent leire er fra Tell Halaf i det nordlige Irak og er datert til 4000-tallet f.Kr. Hun er med andre ord 1500020 000 år yngre enn enkelte av Venusene fra paleolittisk tid (se s. 51 og 65). Figuren fra Tell Halaf er bare knapt ca. 6 cm høy.

sammenhengen må det være hvis funn fra «kjøkkenmøddingene» kan avsløre radikale endringer i matveien. Eller sagt annerledes: Hvis det lar seg påvise at korn (uansett genetiske egenskaper) og slakt av dyr som sau, geit og svin er blitt en viktig del av ervervet i et tradisjonsbundet fangst­ samfunn, må vi ha lov å regne med at de første møysomme­ lige skritt mot bondens livsform er tatt. Det er denne prosess vi har skimtet begynnelsen på i Jerikos førkeramiske fase, og det er denne utviklingsgang vi kan bevise gjennom funnene fra bunnlaget i Tell Abu Hureyra. Dette bunnlaget, som kan C14-dateres til nærmere 11 OOOf.Kr., blir med andre ord nesten samtidig med avslutningsfasen for istidskunsten i Frankrike og heller ikke fjernt i tid fra Folsom-jegernes slakteplasser i Amerika. Etter en øde tid som var klart markert gjennom et sterilt lag i byhaugen, ble stedet bosatt på ny ca. ett tusen år senere. Fra nå av, dvs. fra ca. 7500 f.Kr. og et par tusen år fremover, har det åpenbart vært kontinuerlig bosetning på stedet. Denne bosetning omfatter flere ruinlag og dekker et

110

Da je g e re n ble bonde

areal på ca. 120 dekar. Det sier seg selv at et så stort sted må ha gitt plass til mange mennesker, kanskje flere tusen, og at dette i det lange løp må ha tæret på ressursene, enten disse var fangst, fiske og ville vekster, eller dyrket mark. Heller ikke folkene i dette nye og større «bysamfunnet» har hatt noen mer avansert «neolittisk» teknologi, skal vi dømme etter funnene fra avfallshaugene. Redskapsutstyret er fremdeles preget av tradisjoner fra eldre steinalder. Keramikk, slipte økser, sigder, eller andre spesialiserte redskaper som kunne brukes til dyrking, såing og høsting, har åpenbart ikke vært kjent. Til tross for dette, er det ingen tvil om at jord- og februk i løpet av disse par tusen år er blitt hovedervervet. Det bærer funnene av fossilt frø og avfallsknokler et tydelig vitnemål om. Analyser av måltidsrestene forteller at jakt på gazeller og annet vilt har avtatt drastisk, samtidig som avl av sau, geit, svin, tildels også storfe, har økt i tilsvarende grad. Det samme gjelder korn og visse grønnsa­ ker. Både linser, ettkornshvete, emmerhvete og bygg har spilt en viktig rolle. Dessuten vet vi at disse plantene ikke lenger bare er blitt samlet inn i boplassens nære og fjerne omegn, men at de er dyrket i virkelig forstand —de er kort sagt blitt domestisert. Til tross for at redskapene har vært alderdommelige og enkle, har næringslivet altså endret seg enormt. Økonomisk og sosialt, mer enn teknologisk, har Tell Abu Hureyra vært et godt utviklet neolittisk samfunn omkring år 7000 f.Kr., og dette samfunnet bygger på nærmere 3000 års tradisjo­ ner. Eller sagt annerledes: Det tok lang tid, kanskje et par tusen år, før dyr og planter hadde fått sine arveanlegg endret gjennom gradvis manipulering av folk som på gunstige steder var blitt bofaste og dermed hadde begynt å ta kontrollen over naturen. Tell Abu Hureyra har uten tvil ligget gunstig til for en slik utvikling. I boplassens nærhet fantes godt jaktterreng, den store steppen, der det også levde dyr egnet til avl, og hvor det fantes ville vekster som kunne dyrkes. Dessuten lå stedet nær vann med gode muligheter for fiske, kanskje også for fuglefangst. At byfolkene også hadde lært seg å lede vann utover åkrene, slik det er antatt, er imidlertid lite trolig, selv om forholdene lå godt til rette for irrigasjon. Hadde de hatt brukbare vanningsanlegg, ville nemlig byen neppe blitt forlatt om lag ved midten av 5000-tallet f.Kr. og aldri mer blitt bosatt. Årsaken til denne «ødeleggelse» i egentlig forstand av Tell Abu Hureyra, synes klar. Grunnen er trolig ubalanse

En landsby ved E u fra t

mellom forbruk og tilgang på ressurser. Dels kan denne ubalanse skyldes endringer i klima, dels at bruksmåten har vært for primitiv. Man har kanskje drevet rovjakt (gazellen ei nesten blitt utryddet), man har hatt for mange beitedyr (småfeet er blitt viktigste kjøttressurs), planter er dyrket på mager og tørr jord (man har ikke gjødslet, vannet eller bearbeidet jorden skikkelig). Alt dette til sammen må ha ført til gradvis utarming og til slutt total avfolkning. Det som skjedde i Tell Abu Hureyra, har åpenbart ikke vært enestående. Tvert om har mange andre tidlige boset­ ninger i Palestina, Syria og tilgrensende strøk lidd samme skjebne. Her er de arkeologiske indisiene mange og sterke. Små jegerboplasser er vokst til store landsbyer. Fangst har veket plassen for avl, folkeveksten har vært kraftig uten at teknologien er forbedret. Kort sagt, i store strøk har dette skapt krise som førte til katastrofe da værlaget ble tørrere. At nedbøren virkelig er blitt mindre og ørkenområdene større i løpet av 5000-tallet f.Kr., har vi gode beviser for. Vitnemå­ lene er også mange når det gjelder forlatte landsbyer.

111

I Qatal Huyuk i det sørøstlige

TVrkia lå for 7000-8000 år siden fden St.0rStf byen ™a" hlttl1 har Denne rekonstruksjonstegningen

viser hustyper fra denne byen (se også illustr. s. 119).

112

T y rk ia - en bro t il E u ro p a

Tyrkia

—

en bro til Europa

Mye tyder på at all avl i Midtøsten først ble utviklet på vannrike og varme steder som oaser og elvedaler i traktene fra Dødehavet til øvre Eufrat. Det er iallfall her vi har de fleste og eldste spor etter en form for fehold og økende bruk av korn, og det er i disse traktene vi finner de tidligste vitnemål om endringer i dyrs og planters arveanlegg. Det har vært, og er, likevel andre oppfatninger om når, hvor og hvorfor endringer i erverv og livsform fant sted. Det finnes således forskere som mener at både naturbetingelse­ ne og kulturbakgrunnen etter istiden var gunstigere for et radikalt skifte i levemåten andre steder i Asia. Det er den såkalte «fruktbare halvmånen» som strekker seg fra åssidene i Tyrkia til høyslettene i Jordan en del arkeologer mener må ha vært selve kjerneområdet for jordbruket. Her skal idéen om avl være skapt, og metodene for dyrking utviklet, og fra dette kjerneområdet mener de at kunsten å temme dyr og dyrke planter har spredt seg til alle andre områder (se kart s. 106). Det er riktig nok at klima og jordbunnsforhold i denne «halvmånen» i eldre steinalder gav særskilt gode kår for planter og dyr som kunne bringes under kontroll. Her vokste vill hvete og bygg i betydelige mengder - ennå kan man her enkelte steder lett sanke seg nok matkorn til et måltid i utmarkene. Her fantes dessuten flokker med vill sau og geit, de dyr som først ble temmet. Dessuten hadde folk i disse områdene alt like etter istiden skapt en kultur­ form som gjorde det mulig å utnytte de tilbud naturen gav, hvis vi skal tro de teoriene som er formulert. Det er uten tvil riktig at forholdene var gode for tidlig utvikling av februk og kornavl i deler av Anatolia og Kurdistan. Derimot er det foreløpig ingen sikre arkeologi­ ske vitnemål om at folk nettopp i disse traktene var de første som skapte en kulturform spesielt egnet til å få kontroll over naturressursene. Tvert om var jegerne i «halvmånen» ved istidens slutt neppe bedre utstyrt —materielt og åndelig enn andre steder i Midtøsten og Øst-Asia til å utvikle avl av dyr og planter. Iallfall har man til tross for omfattende undersøkelser ennå ikke klart å påvise så gamle spor etter bondekultur i disse traktene som i elvedalene og oasene i lavlandet. Derimot har denne omfattende arkeologiske aktiviteten, ikke minst i Tyrkia, skaffet andre og viktige kunnskaper om den neolittiske livsformen, særlig i et noe mer avansert stadium. I «halvmåneområdet» er det således

C atal H uyuk

113

registrert og delvis gravd ut både små landsbyer med et par hundre innbyggere og tettsteder der folkemengden må ha vært det mangedobbelte i tidsrommet mellom 7000 og 5000 f.Kr. O m denne «fruktbare halvmånen» kanskje ikke var det geografiske sentrum for den eldste avl i Midtøsten, har området iallfall gitt de aller beste kår for den videre utvikling av den neolittiske livsformen. Da menneskene i disse traktene først hadde lært seg å dyrke korn og holde husdyr, gikk nemlig befolkningsveksten og kulturutviklin­ gen åpenbart meget raskt, kanskje raskere enn i andre områder, iallfall før de virkelige bysamfunn ble skapt i Mesopotamia og Egypt. Dessuten har høyslettene i Anatolia sikkert vært spredningssentret for kornavlen, kanskje også for februket til Europa. Det var ikke folkene fra oasene og elvedalene i grenselandet mot ørkenen som lærte jegerne nord for Middelhavet å avle. Denne kunnskapen ble nok formidlet via den «tyrkiske landbroen». Qatal Huyuk Ruinbyen Qatal Hiiyiik i Tyrkia er et merkelig og tanke­ vekkende eksempel på økonomisk, sosial og religiøs vekst i tidlig neolittisk tid. Dette er ikke bare det største neolittiske anlegget som kjennes fra denne tiden, men også det som bringer oss nærmest inn på flere sider ved tidens liv. Qatal Hiiyuk tegner seg i dag som en lang, lav høyde på den anatoliske sletten ca. 1000 m o.h. sørøst i Tyrkia. Denne ca. 15 meter høye og 500 meter lange «åsen» er i virkeligheten en enorm ruinhaug som dekker et areal på 120 dekar. Det

Fra utgravningsområdet i Qatal Huyuk i Tyrkia. Her har det kanskje bodd mer enn 5000 mennesker for 7000-8000 år siden. Ennå er bare mindre deler av det store området gravd ut.

114

T y rk ia - en bro til Europa

Rekonstruksjonstegning av et seremonirom i Qatal Huyuk med oksehoder på veggene.

I

bosatte området var med andre ord over dobbelt så stort som det førkeramiske Jeriko. Stedet ligger nær en liten elv og nedbøren på forsommeren har vært rik nok til å gi gode kornavlinger, selv om tørken var hard sommer og høst. Iall­ fall er det slik i dag. Bare en liten del - 3 -4 pst. av byhaugen - ble gravd ut i begynnelsen av 1960-årene. Selv om man ikke nådde til bunns i avfallsmassene, ble det likevel avdek­ ket 12 separate lag som alle var neolittiske. En rekke C14dateringer viser at disse lagene er avsatt i tiden mellom ca. 6250 og 5600 f.Kr. I samtlige sjikt ble det avdekket til dels usedvanlig godt bevarte husrester og andre funn, noe som har gjort det mulig å danne seg et nyansert bilde av den materielle og åndelige kulturen her på høysletten gjennom de hundre­ årene stedet var bebodd. Ervervet har, i samtlige faser, vært ganske mangesidig. Befolkningen var stor nok og økonomien god nok til at spesialister i kunst og håndverk fikk et godt marked. Det har dessuten eksistert handelsruter ut til kysten, der det bl.a. ble hentet skjell til smykker, og til fjellene lenger inne i landet hvor det fantes obsidian, et viktig råstoff til våpen og redskaper. Basis for den store folkeveksten —her kan ha bodd minst 5000 mennesker for 7000—8000 år siden —og årsaken til det overskuddet handel og håndverk bygde på, alt i førkeramisk tid, var kornavl og februk. I motsetning til andre

Q atal H u yu k

neolittiske tettsteder fra samme epoke, har derimot jakt spilt liten rolle, her er de osteologiske bevisene gode. Av korn ble det dyrket flere slags hvete og bygg. Selv om det ikke er funnet spor etter selve åkrene og de redskapene som ble brukt, er det likevel ingen tvil om at man drev systematisk avl, sådde, høstet og lagret korn. Folk i Qatal Hiiyiik hadde med andre ord passert den viktigste terskel på veien mot en godt organisert matproduksjon. Dessuten høstet de mer viltvoksende sorter som erter, nøtter, mand­ ler, epler, einerbær og kapers. Like viktig-ja, kanskje enda viktigere - var åpenbart husdyravlen. Alt i bunnlaget ble det funnet knokler både av storfe og sau, og mengder med tamdyrbein fantes i samtlige andre sjikt. Men ikke bare måltidsrestene vitner om husdyrenes rolle. Også i kunst og religion har et dyr som oksen åpenbart stått i sentrum på en måte vi ikke kjenner fra noe annet, tidlig neolittisk bosetningsområde. Dels finnes tallrike oksebilder malt i sterke farger på veg­ gene i flere av de godt bevarte husruinene, dels er det gravd fram en rekke relieffer og store skulpturer som også forestil­ ler okser. Tunge hoder med horn pryder veggene i et rom der blant annet menneskekranier plassert på gulvet forster­ ker inntrykket av at her foregikk det religiøse seremonier. Det samme gjelder eksempelvis også et annet rom som er utstyrt med et massivt bord av brent leire der benkene på begge sider er forsynt med armlener av enorme oksehorn. Oksekulten kommer også dramatisk til uttrykk i et stort veggmaleri der det overdimensjonerte langhornete dyret er

115

Denne enorme oksen, omgitt av «dansere» kledd i dyreskinn, pryder en vegg i et av husene i Qatal Huyuk. Under oksen, som er ca. to meter lang, sees villesler og en hund. Bildet er en rekon­ struksjon av maleriet, som ikke er bevart så tydelig i detaljene.

116

T y rk ia - en bro t il E uropa

En gudinne eller Venus fra Catal Huyiik. Statuett i brent leire.

omgitt av «dansere» kledd i dyreskinn - åpenbart en form for tyrefekting. Det er flere forhold det er grunn til å feste seg ved når det gjelder disse figurene. Vi skal bare peke på et par av dem. Det ene er at folkene i Qatal Hiiyiik minst så tidlig som for 8000 år siden hadde en fargerik religion der oksen stod i sentrum. Det andre er at de har behersket flere kunstneriske virkemidler og at kunsten har spilt en stor rolle i religionen. At både evner og behov var betydelige i dette neolittiske storsamfunnet når det gjaldt å skape kunst av religiøs karakter, er det for øvrig tallrike andre vitnemål om. Især har kvinnen, her som hos de paleolittiske jegerne, spilt en spesiell rolle. Også disse bøndene hadde spesiell sans for fete

Q atal H u y u k

figurer; hofter, lår og mage er nærmest overdimensjonert. Man har ment at disse statuetter av brent leire skal forestille en kvinnelig guddom. Dette kan være riktig nok —frodige som de er, fristes en til å tenke på «moder jord». Iallfall ligger det nær å trekke en slik slutning når det gjelder fremstillingen av en fødende kjempekvinne som troner i en stol der armlenene er formet som stående kattedyr. At denne figuren ble funnet i en kornbinge, styrker selvsagt mistanken om at figuren forestiller selve fruktbarhetens gudinne. Under enhver omstendighet forteller statuetter, veggmalerier, skulpturer og rom av kultisk karakter, at folk på den tyrkiske høysletten på 5000- og 6000-tallet f.Kr. har hatt en sammensatt og fargerik religion. Qatal Hiiyiik er på ny en advarsel mot å undervurdere menneskenes evner i tidlig neolittisk tid. Dette kommer også til uttrykk i måten folk bygde og bodde på i Qatal Hiiyiik. I samtlige lag er det nemlig funnet tildels usedvanlig godt bevarte bygningsrester. Stort sett var husene standardiserte og rektangulære med gulvareal på ca. 25 m2, delt i et beboelsesrom og et mindre lager. Husene lå tett sammen rundt en gårdsplass. Gater eksisterte ikke. Trafikken må derfor ha gått fra tak til tak og via luker og stiger ned i de enkelte rom. Fehus hadde man åpenbart ikke - dyrene har derfor vært voktet i flokker utenfor byens murer. Byggematerialet var blokker med stampet jord og tøm­ mer. Jordveggene ble pusset med gips og gjerne malt med rød farge, og noen ganger ble de som nevnt også dekorert med billedrike scener. Det er ingen spor etter brann og katastrofer i de mange ruinlagene. Når husene forfalt, ble de fylt med avfall, brukt til begravelser og jevnet ut, samtidig som nye bygninger ble reist på de gamle tomtene. Avfallet gir et godt tverrsnitt av de redskaper, våpen og annet utstyr man hadde. I samtlige lag fantes keramikk og slipte steinsaker samt omhyggelig tilslåtte dolker, pilespisser, skrapere o.l. av obsidian. Ingen andre steder i Midtøsten kjennes så omhyggelig utformede redskaper fra denne tiden som fra Qatal Hiiyiik. Grovere utstyr finnes selvsagt også i betydelig antall, blant annet mortere, salformede kverner og knusere av stein til maling av korn og andre planter. I avfallslagene, helst under gulvene i soverom og kulthus, er det avdekket en rekke graver som gir et enestående glimt av selve befolkningen —i første rekke her i Qatal Hiiyiik, men antagelig også i M idt­ østen generelt under tidlig neolittisk tid.

En seremonidolk av flint fra en kvinnegrav i Qatal Huyuk. Det snodde skaftet er skåret i bein.

117

118

T y rk ia - en b ro t il Europa

Forsøk på en rekonstruksjon av bebyggelsen i en del av Qatal Hiiyuk omkr. 6000 f.Kr. Det fantes ikke gater. Trafikken innbyggerne imellom må derfor ha gått fra tak til tak og med stiger ned gjennom luker i takene.

De døde er gravlagt i sovestilling på matter av huder eller høy. Drakten er stort sett av leopardskinn. Mennene har et slags lendeklede med belte, mens kvinnedrakten er sam­ mensatt av frynseskjørt og en ermeløs bluse. Selv om ulltekstiler var kjent (de eldste som finnes), ser det ikke ut som tøy ble brukt til klær. Det store antall bevarte skjeletter som er antropologisk gransket, viser at befolkningen i Qatal Hiiyiik var nokså blandet. Minst tre grupper kan skilles ut. Den største (ca. 60 pst.) har arvetrekk til felles med senpaleolittiske jegere slik vi blant annet kjenner dem fra Afrika. Bøndene i Qatal Hiiyiik er med andre ord ætlinger av istidens storviltjegere, noe som maner til ettertanke. En annen og mindre gruppe (ca. 24 pst.) er mer «moderne» genetisk sett. Denne har rasetrekk til felles med den mer moderne «alpine» befolk­ ningen i A natolia- hvis vi skal tro antropologene. Resten av befolkningen, slik den avspeiler seg i skjelettmaterialet, har hatt en spinkel kroppsbygning og andre rasetrekk som røper at opphavet antagelig finnes hos neolittiske stammer i Palestina eller i tilgrensende strøk. Denne blanding av forskjellige folk, elementer som nok også avspeiler tilsvaren­ de variasjoner i kulturtradisjoner, har åpenbart vært av det gode. Iallfall har næringsliv, teknologi, kunst og religionkort sagt kulturen - i Qatal Hiiyiik hatt en uhyre rask og særdeles original utvikling. Veksten i befolkningen må også ha vært stor. Gjennom­ snittlig har det vært ca. 4 fødsler for hver kvinne. Når vi dessuten vet fra funnene at barnedødeligheten var lav, er det lett å regne ut at befolkningen er blitt mangedoblet i løpet av de ca. 800 år «byen» var bosatt. Men selv om folkemengden nok har vokst, har ikke levealderen vært høy. Gjennomsnittsalderen har således vært 34,3 år for menn og 29,8 for kvinner. Bare få er blitt eldre enn 60 år. Selv om dette virker lavt, har folk i Qatal Hiiyiik levd lenger enn de gjorde i den paleolittiske jegertiden, eller for den saks skyld i nordtysk jernalder ca. 6000 år senere. Heller ikke gjennomsnittshøyden har vært lav, sammenlignet med det som var normalt, dels i Frankrike under istiden, dels i den eldste jernalder på nordisk område. Qatal Hiiyuk var bosatt i ca. 800 år. I løpet av denne tiden vokste stedet bokstavelig talt voldsomt. I sluttfasen bodde folk i virkeligheten på en stor avfallshaug med husruiner, måltidsrester og begravelser. O m det var denne «forsøplingen» som førte til at folk forlot stedet, er likevel lite trolig. Antagelig ligger årsaken til at byen ble lagt øde, på et

120

Europas fø rs te b ø n d e r

annet og alvorligere plan. Noen katastrofe forårsaket av krig er det ikke spor etter. Stedet er ikke blitt brannskattet og plyndret, spor etter slike handlinger har man iallfall ikke funnet. Det er derfor mer nærliggende å anta at nedgangen har økologiske årsaker. Hvis bøndene i Qatal Huyiik ikke kjente til kunstig vanning, gjødsling og bruk av ard, er det trolig at området rundt byen etter hvert ble uegnet til kornavl. Først med regelmessig tilgang på vann og et åkerbruk basert på mer spesialiserte redskaper, kunne en bosetning av stort omfang og stabil karakter få utviklings­ muligheter på steder som Anatolia.

Europas første bønder Når, hvor og hvordan er aktuelle spørsmål også når det gjelder innføringen av jord- og februket i Europa. Arkeolo­ gene har lenge stilt slike spørsmål, og svarene har ofte vært forskjellige. Dette er ikke til å undre seg over. Nye utgrav­ ninger og en stadig mer målrettet forskning, især på tverrvitenskapelig basis, har år for år gitt resultater som selvsagt har krevd andre forklaringer enn de som tidligere var gyldige. Ikke minst har en økt bruk av C14-metoden gjort det mulig å datere sporene etter den første bondekul­ turen på en sikrere måte enn før. Dette har ført til at vi nå kan slå fast at februk og kornavl har fått innpass også i Europa mye tidligere enn antatt bare for en knapp gene­ rasjon siden. Serier av slike dateringer gjør det dess­ uten mulig å følge «fremmarsjen» for avlerøkonomien fra område til område, helt nord til polarsirkelen. En bedre kronologi og ikke minst tverrfaglige granskninger av større bosetningsområder i forskjellige deler av Europa, har dessuten avslørt at verken februket eller kornavlen kom brått som en «revolusjon». Iallfall ikke alle steder. I løpet av eldre steinalder hadde det således i flere områder utviklet seg en livsform som gjorde det nokså lett å gå over til mer systematisk avl. Alt i paleolittisk tid hadde planteføde spilt en stor rolle, og mange grupper kjente vanene til urokse, villgeit, villsvin og hest. Dessuten hadde folk på særskilt gunstige steder blitt bofaste alt lenge før de ble bønder. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på slike «protoneolittiske» bosetningsformer i forskjellige deler av Europa. Det kan imidlertid være nok med ett eksempel på hvordan et stabilt og samtidig sammensatt lokalsamfunn kunne utvikles uten at man kjente noen form for avl. Dette

eksempel er hentet fra den såkalte Jernporten, der Donau krysser grensen mellom Romania og Jugoslavia. Stedet heter Lepenski Vir som er navnet på en kraftig virvelstrøm, der elven danner en mektig hestesko mellom bratte berg. På solsiden og godt skjermet av fjellene rundt, ligger det en boplass som ble gravd ut i slutten av 1960-årene, da elveløpet ble regulert og vannstanden hevet. Stedet ligger

Boplassen Lepenski Vir (i for­ grunnen) ved den såkalte Jernporten i Donau. Stedet har vært bebodd mellom ca. 5400 og 4500 f.Kr.

122

E uropas fø rs te b ø n d e r

uveisomt til og er nærmest en oase i et landskap som ellers er temmelig ugjestmildt. Fremdeles har det avstengte strøket rundt Lepenski Vir karakter av urlandskap med en sam­ mensatt og særdeles rik vegetasjon som har endret seg lite de

Dette snittet illustrerer Lepenski Virs strategiske beliggenhet ved Donau.

siste 8000 år. Rikdommen på vekster og dyr i denne frodige gryten skyldes at fjellene skjermer mot kalde vinder og samtidig sørger for nok nedbør og solvarme. Det er nok disse gunstige naturbetingelsene som er årsaken til at bosetningen her ved elvebredden fikk helt spesielle utviklingsmuligheter. Det bosatte området har ligget kloss i vannkanten og vært ca. 5 dekar stort. Halvparten av dette arealet er gravd ut. Disse utgravningene viser at stedet har vært bebodd i mer enn tusen år. En rekke C14-dateringer fordeler seg således mellom ca. 5400 og 4500 f.Kr. Tallene representerer verken begynnelsen eller slutten på bosetningen her ved Jernporten. Derimot markerer tallene de kronologiske ytterpunkte­ ne for et av de merkeligste mesolittiske- eller protoneolittiske lokalsamfunn vi kjenner. Det er da også funn og strukturer fra nettopp dette tidsrom som interesserer i særskilt grad. Kort fortalt dreier det seg om sporene etter et godt organisert landsbysamfunn. Dette samfunnet har åpenbart levd i god balanse med naturen, og alle tilgjengelige ressurser, vilt, fisk, planter og bær, er utnyttet. Folk har bodd fast i hus med plass til en normal kjernefamilie, og familiens døde er ofte gravlagt på boplassen, gjerne i selve huset. Disse husene var solid bygd og hadde faste regler for proporsjoner og plassering i terrenget. Det har vært nok med mat i boplassens nærmeste omegn, slik at man har hatt tid nok - og evner - til å skape en særpreget kunst, en kunst som åpenbart har kultisk misjon og er knyttet til aktiviteter i det enkelte hus. Både de mange hustuftene - det er gravd ut over 100- og de varierte funnene fra hus og boplassområdet for øvrig, er såpass eiendommelige og varierte, at man bare for få år siden neppe ville ha trodd at slikt var skapt av fangstfolk. Lepenski Vir blir derfor ett av flere nyoppdagede funnkomplekser som bidrar til å endre innarbeidede og ofte forenkle­ de evolusjonistiske oppfatninger om kulturutviklingen i steinalderen. Siden boplassen i denne fruktbare og isolerte «gryten» i særskilt grad bidrar til å endre oppfatningen av kulturmøn­ stret i deler av Europa før jordbruket ble innført, skal vi se noe nøyere på viktige trekk ved Lepenski Vir. i

L e p e n s k iV ir

Dette gjelder især huskonstruksjoner og kunsten. Husene er velbygde med en solid teltlignende tømmerkonstruksjon over fundamenter av brutte kalksteinsheller. Husets sent­ rum har vært et langstrakt rektangulært ildsted. Romstørrelsen har variert fra ca. 6 m2 til 30 m2, men uansett størrelse, har grunnplanen samme form. Denne danner alltid et trapes, der sidene er målt ut etter en fast regel. Kortveggen er således fjerdeparten av langveggen og tred­ jeparten av hver sidevegg. I forhold til rommets midtakse er også forholdet l til 3. Av dette kan vi lære at jegerne her ved Donau ikke bare har bygd seg solide hus, men de har også hatt en fast og original oppfatning av hvordan husene skulle se ut —en oppfatning som de åpenbart ikke har formidlet videre til andre. Iallfall har vi ennå ikke funnet andre spor etter lignende huskonstruksjoner, verken her ved Donau eller andre steder. Det samme gjelder kunsten i Lepenski Vir. Også denne er særpreget og står tilsynelatende uten forutsetninger i sin samtid. Det dreier seg om en slags «husguder» laget av gulfarget rullestein hentet fra fjellene ca. 10 km fra boplas­ sen. Disse «gudene» har dels et menneskelignende ansikt,

123

Forsøk på en rekonstruksjon av hustypen i Lepenski Vir, en telt­ lignende tømmerkonstruksjon. Inne i huset sees ildstedet Grunnplanen av hustypen ovenfor viser den særegne trapesform som bare kjennes fra Lepenski Vir. Den korteste veggen er alltid fjerdeparten så lang som mot­ stående vegg og tredjeparten av sideveggene.

3 k :

?cÉW i

Frø*™ tø &

J z r j

,f® ly a »