Geografi : landskaper, ressurser, mennesker, miljø
 8202172896

Citation preview

fr i

ØIVIND DOKKEN ♦ ELI BENTSENG HERSTAD • ODD-IVAR JOHANSEN ARNE HELGE ØVERJORDET

© J.W. Cappelens Forlag A.S, Oslo 1999

Illustrasjonskilder

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inn­ dragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Aerodan luftfoto: 193ø Areklett, Birger: 189n, 221n, 223 Asheim, Vidar: 244, 245 Astrup, Nikolai /O. Væring Eftf. AS: 224 Barth, Edvard K.: 213nv Bentseng, Arvid: 158 Camera Press/IBL: 72 Dokken, Øivind: 38, 39n, 132 Enstad, Knut/Sunnmørsposten: 88 Fjellanger Widerøe A.S: 31n, 42, 49, 61, 63, 65, 67, 95n, 196, 227ø/n, 228 Fjellheim, Sverre: 236 Haugstad, Anton: 31øh, 221ø, 232 Herstad, Eli Bentseng: 161nv Hoel, Helga: 99 Husmo-foto: 31øv, 32ø, 44, 53, 93, 103, 110, 119, 143, 211, 216 Hydro Aluminium: 135 IntraMedia: 169, 182, 208 Johansen, Odd-Ivar: 57 Kallestad, Gorm: 79 Kiran, Ketil: 241 Knudsens Fotosenter: 155ø, 165ø, 202, 225 Krøvel-Velle, Sigmund: 107 Langstrand, Erlend: 27m Lillehammer Foto og Bilde Arkiv/Jarle Kjetil Rolseth: 25 (2), 33h, 37, 47 (2), 116, 125, 129, 137 139, 193n, 199, 219ø, 222 (2), 2310,243 Lund, Mats Wibe: 23 Moen, Torbjørn: 232n, 237n Nilsson, Pål-Nils/TIOFOTO: 48 Norsk Folkemuseum/A.B. Wilse: 217ø NPS: 27n, 189ø Oslo Bymuseum/fotograf Rune Aakvik 1991: 229 Photographica/Øystein Søbye: 16/17 39ø, 41, 56, 2130 Røe, Ola: 213nh

Øivind Dokken, Eli Bentseng Herstad, Odd-Ivar Johansen, Arne Helge Øverjordet: Geografi. Landskaper, ressurser, mennesker, miljø er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i mars 1999 til bruk i videregående skole for elever på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag i det felles allmenne faget geografi. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av september 1994 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig. Layout og ombrekking: Mette Lund Damsleth Omslagsdesign: Mette Lund Damsleth Omslagsfoto: Lillehammer Foto og Bilde Arkiv/Jarle Kjetil Rolseth (Ålesund) og Tourist Photo/Willy Haraldsen (Dølåsen, Rondane) Forlagsredaktør: Arnt-Erik Selliaas Bilderedaktør: May Britt Stamsø Sats: Ellipse AS Trykk: a.s Joh. Nordahls Trykkeri, 1999 Utgave nr. 2 Opplag nr. 2

ISBN: 82-02-17289-6

Samfoto: Birger Areklett: lin, 239/Espen Bratlie: 35ø/Trygve Bølstad: 165n, 171/Curt Carnemark: 175/Per Eide: 35n, 55ø/Pål Hermansen: 219n/Steinar Myhr: 192/J.B. Olsen og R. Sørensen: 117, 161nh/0ystein Søbye: 46/Stig Tronvold: 33v Scanpix: 27ø, 28 (3), 71, 91, 154, 163/AP: 205/Nils Bjåland: 123/Camera Press: 147,178, 203, 235/Trygve Indrelid: 246/ Bo Mathisen: 66/Novosti: 97/Trond Tandberg: 149 Sjøberg Bildebyrå/Zefa-Spichtinger: 9n/Zefa-Damm: 95ø Sjøberg Bildebyrå: 9ø, 32n, 113 Statoil/Heine Schjølberg: 217n To-foto AS Harstad: 43 Tourist Photo/Willy Haraldsen: llø, 45, 58, 59, 98, 115, 133, 153, 155n, 159, 1610, 201, 215/Tormod Haraldsen: 55n Tromsø Satellite Stasjon: 87 Winsjansen, John Arthur: 218 Østre Toten kommune: 15n

Rivende utvikling: © Rolf Groven / BONO 1999. Foto: Rune Aakvik, Oslo Bymuseum 1995: 237ø Kart side 14ø: Liber Kartor AB, Stockholm Kart side 14n, 15ø (tillatelsesnr. LAS82001-R59315), 40, 85, 103, 190 (tillatelsesnr. LND5 1000) er gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk. Grafiske illustrasjoner og øvrige kart er tegnet av John Arne Eidsmo, Design Aid AS.

FORORD

TIL DEC SOM LESER BOKA Dette er en revidert utgave av Geografi, som kom ut første gang i 1995. Etter å ha brukt boka i fire år, har vi som geografilærere og forfattere gjort mange erfaringer, og elever, kollegaer og andre har kommet med kritikk og gode råd. Alt dette har vi tatt med oss i arbeidet med å lage en enda bedre geografibok. Boka består av fire hoveddeler og samsvarer med oppbygningen av læreplanen for faget. Av pedagogiske grunner har vi imidlertid valgt å behandle læreplanens mål 2, kulturlandskapet, til slutt i boka. Du finner en oversikt over hvilke kapitler som dekker de ulike målene i læreplanen på slutten av dette forordet. Læreplanen omfatter mange momenter, noe som gjør geografifaget til et omfattende fag. Vi vet at to uketimer er for knapp tid til at vi kan fordype oss i alle sider ved faget i skoletimene. Derfor har det vært vik­ tig for oss å skrive og illustrere denne boka slik at du kan arbeide med og tilegne deg stoffet også på egen hånd. Ved å bruke store bilder vil vi ta deg med ut og treffe spennende landskaper og mennesker. I arbeidet med teksten har vi hatt som mål å forklare de viktigste begrepene og prosessene på en grundig måte, uten å overlesse med alt for mange de­ taljer. For å se om du har fått med deg de faglige poengene, har vi laget en rekke repetisjonsoppgaver etter hvert kapittel. I tillegg til repetisjonsoppgavene har vi laget arbeidsoppgaver som krever mer resonne­ ment og at du henter stoff fra andre kilder enn boka. Ved å arbeide med denne typen oppgaver kan du også skaffe deg oppdaterte opplysninger, for eksempel via Internett. Den siste oppgavetypen har vi kalt På kartet. Disse oppgavene går ut på å bli bedre kjent på norges- og verdenskartet - også det er god geografi! Vi ønsker også å formidle visse holdningsmål. A kjenne igjen en granitt i ei steinrøys, å forstå hvordan en spiss fjelltind er dannet, å re­ gistrere at en elv slynger seg i myke meandersvinger gjennom en dal­ bunn er en type kunnskaper vi håper kan gjøre deg mer glad i naturen. Ved å se kvalitetene i et kulturlandskap og forstå at det menneskeskapte landskapet er i stadig forandring, kan minne oss om at vi selv kan være med på å påvirke utviklingen og ta vare på det vi synes er verdifullt. Vi vil vise hvordan naturressursene gir grunnlag for arbeidsplasser og bosetning. Vi har i framstillingen forsøkt å trekke opp noen lange linjer, ved blant annet å vise eksempler på hvordan ressursbruken har endret seg med teknologien gjennom tidene. Ressursutnyttelsen har

3

FORORD

forandret landskapet og påvirket miljøet. På den måten er geografifaget også et miljøfag. Dette leder oss videre til etiske spørsmål i forbindelse med natur- og ressursforvaltning og problemstillinger om bærekraftig utvikling. Ved å problematisere uttrykk som «overbefolkning» og «be­ folkningseksplosjon» forsøker vi å motvirke ensidig negative holdning­ er til befolkningsvekst i andre deler av verden enn vår egen. Gjennom kunnskap om andres kultur og levekår ønsker vi å medvirke til posi­ tive holdninger til flyktninger og innvandrere. Geografi er ikke bare «byer i Belgia» - det er et fag som kan gi nyttig ballast til våre egne verdistandpunkter.

Denne boka er blitt til i samarbeid med forskere, kolleger og elever. Vi takker lektor Bjørn Alsaker-Nøstdahl, Drammen videregående skole, førsteamanuensis Thor Flognfeldt jr., reiselivsstudiet, Høgskolen i Lille­ hammer, sivilarkitekt og miljøvernleder Guttorm Grundt, Oslo kom­ mune, professor Jon Ove Hagen, Geografisk institutt, UiO, professor Michael Jones, Geografisk institutt, NTNU, lektor Åke Jiinge, Levanger videregående skole, doktorgradsstipendiat Alf Kirkevåg, Institutt for geofysikk, UiO, amanuensis Tormod Klemsdal, Geografisk institutt, UiO og høgskolelektor Arne Fredrik Nilsen, Høgskolen i Oslo, for kritiske og konstruktive kommentarer på sine spesielle fagområder.

Øivind Dokken, Eli Bentseng Herstad, Odd-Ivar Johansen, Arne Helge Øverjordet Her er en oversikt over hvilke kapitler i boka som dekker de forskjellige ho­ vedmomentene i læreplanen.

4

LÆREPLANEN I CEOCRAFI Kapittel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Hva er geografi? Indre prosesser og de store landformene på jorda Ytre prosesser og landformer Vær og klima Naturressursene Grønne ressurser: utnyttelse avjord, skog og fisk Energiressurser: utnyttelse av vannkraft og petroleum Reiseliv og turisme Befolkning og befolkningsutvikling Bosetningsmønster i forandring Spor i landskapet Kulturlandskapet og forvaltning

Hovedmoment

1 a 1 b, 1 c, 1 d, 1 e

lt lg 3 a 3b 3c 3 d 4 a, 4 b, 4 c, 4 d, 4 e 4 d, 4 f, 4 g 2b 2 a, 2 c, 2 d

INNHOLD

INNHOLD TIL DEG SOM LESER BOKA 3

• Læreplanen i geografi 4 KAPITTEL 1 GEOGRAFIFAGET 8

• Hvorfor geografi? 8 • Hva er geografi? 8 • Hvordan geografi? 12 Kartet og globusen 12 Kart på data 13

NATURLANDSKAP OG KLIMA 17 KAPITTEL 2 INDRE PROSESSER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA 18 • Jordas oppbygning 18 • Platedrift: En teori om dannelsen av de store landformene 20 Der platene glir fra hverandre 22 Der litosfæreplater med havbunnsskorper kolliderer 22

Der plate med havbunnsskorpe møter plate med kontinent 24 Der plate med kontinent møter plate med kontinent 24 Der plater forskyves parallelt med hverandre 25 Jordskjelv 25 Vulkaner 26 Repetisjonsoppgaver 29 Arbeidsoppgaver 29 På kartet 29 KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OG LAND­ FORMER 30

• Berggrunnen - det faste fjell 30 Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor 30 Bergartenes oppbygning og typeinndeling 32 • Forvitring og erosjon bryter berggrunnen ned 35 Mekanisk forvitring 36 Kjemisk forvitring 38 Erosjon: berggrunnen tæres ned 38

• Gamle og unge landformer 40 Paleiske landformtyper 40 Unge landformer 44 • Landformer dannet av elver 44 Elvenes arbeid 46 V-dal og canyon 47 Elvevifte og forgreinet elveløp 48 Meander og elveslette 48 Deltaer 50 Landhevninger og elveterrasser 50 • Landformer dannet av isbreer 52 Istider og breenes arbeid 52 Hvordan breer blir til 54 Noen viktige bretyper 56 Breen sliper, skurer og polerer berg­ grunnen 56 Alpine landformer 57 U-daler, fjorder og fjordsjøer 58 Løsmasseformer fra isavsmeltningstida 62 De yngste landformene i Norge 66 Repetisjonsoppgaver 68 Arbeidsoppgaver 69 På kartet 70 KAPITTEL 4 VÆR OG KLIMA 71

• Atmosfæren: der været skapes 72 Drivhuseffekten 72 • Energibalansen: Sola er drivkrafta 73 • Sirkulasjonen i atmosfæren 74 Passatene 76 Monsun 77 Vestavinder 77 Polare vinder 78 • Nedbør 78 Konvektiv nedbør 79 Frontnedbør 80 Orografisk nedbør 81 • Vær og klima i Norge 82 Nedbør 84 Vind 86 Kystklima og innlandsklima 86 Lokalklima 88 • Variasjoner i vær og klima 89 Repetisjonsoppgaver 92 Arbeidsoppgaver 92 På kartet 92 5

INNHOLD

NATURRESSURSER OG NÆRINGSLIV 93 KAPITTEL 5 NATURRESSURSENE 94

• Fornybare ressurser 94 • Ikke-fornybare ressurser 96 Gjenvinnbare ressurser 96 Ikke-gjenvinnbare ressurser 96 • Hvorfor så mye snakk om ressurser? 96 • Bærekraftig ressursutnytting 98 Lokal Agenda 21 100 Repetisjonsoppgaver 101 Arbeidsoppgaver 101 På kartet 101 KAPITTEL 6 GRØNNE RESSURSER: UTNYTTELSE AV JORD, SKOG OG FISK 102

• Jordbruket i Norge 102 Naturgrunnlaget for jordbruket 104 Jordbruksregioner i Norge 105 Mekanisering og spesialisering i jordbruket 108 Sysselsetting i næringsvirksomhet knyttet til jordbruket 109 Jordbruk og miljø 110 • Skogbruket i Norge 112 Skogen i eldre tider 112 Skog i Norge 112 Bonitet, skogbalanse og avvirkning 114 Utnyttelse av skogressursene 115 Skogbruk og miljø 116 • Fiskerinæringen i Norge 118 Norge - en stor fiskerinasjon 118 Grunnlaget for fiskeriene 118 Viktige ressurser i havet 121 Utnyttelse av ressursene i havet 122 Fiskeripolitikk og sysselsetting 123 Fiskeoppdrett 124 Repetisjonsoppgaver 126 Arbeidsoppgaver 126 På kartet 127 KAPITTEL 7 ENERGIRESSURSER: UTNYTTELSE AV VANNKRAFT OG PETROLEUM 128 • Vannkraft og kraftkrevende industri 130 Fra vannstrøm til elektrisk strøm 130

6

Kraftkrevende industri 134 Vannkraft og miljø 136 • Olje-og gassvirksomheten 138 Olje og gass er lagret solenergi 138 På leting etter olje og gass 138 Olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen 140 Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring? 143 Troll-avtalen - verdens mest omfattende handelskontrakt 144 Gasskraftverk i Norge? 144 Arbeidsplasser og ringvirkninger 145 Petroleumsvirksomheten og miljøet 146 Økonomi og framtidsutsikter 147 Repetisjonsoppgaver 150 Arbeidsoppgaver 150 På kartet 152 KAPITTEL 8 REISELIV 153 • Reiselivsnæringen - en sammensatt

næring 154 Reiselivet omfatter mange typer arbeids­ plasser 154 • Turisme - ferieturer og fritidsreiser 156 Hvor og hvordan reiser vi? 157 Hvilke natur- og kulturopplevelser kan vi tilby turistene i Norge? 157 Kulturattraksjoner i byer og tettsteder 159 • Ansvar for bærekraftig forvaltning 160 Repetisjonsoppgaver 162 Arbeidsoppgaver 162 På kartet 162

BEFOLKNING OG BOSETNING 163 KAPITTEL 9 BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING 164 • Befolkningsvekst, ressurser og miljø 164 Befolkningsvekst: et gammelt, men aktuelt

spørsmål 166 • Begreper i befolkningslære 168 • Den demografiske overgangen 170 Fase 1: Det førindustrielle samfunnet 172 Fase 2: Dødeligheten går ned 173 Fase 3: Fruktbarheten avtar 174

Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer 177 Fase 5: Folketallet minker 177 • Befolkningsstruktur 179 • En bærekraftig befolkningsutvikling: Hvor mange mennesker? 179 Reproduksjonsnivå: opprettholdelse av folketallet 180 For få? 180 For mange? 181 Hvor mange? 183 Repetisjonsoppgaver 184 Arbeidsoppgaver 184 På kartet 186 KAPITTEL 1O BOSETNINGSMØNSTER I FORANDRING 187 • Hvor bor folk? 187 Bosetningsmønsteret i Norge 188

Befolkningstetthet 190 • Primærnæringene: grunnlag for spredt bosetning 191 De gamle gårdene 192 Plassene 192 Jordbrukspolitikkens betydning 192 Fiskevær 194 • Sekundærnæringene: de ensidige industristedene 194 Vannkraft og industristeder 196 Urbaniseringsprosessen 197 • Tertiærnæringene: tjenester i sentrum 198 Byer og byspredning 199 Miljø og planlegging 200 • Flytting og flyttemotiver 200 Internasjonale arbeidsmigrasjoner 203 • Flyktninger og internt fordrevne 204 Økologiske flyktninger 207 Repetisjonsoppgaver 209 Arbeidsoppgaver 209 På kartet 209

KULTURLANDSKAPET 211

Bergverk setter spor i landskapet 214 Turisme og kraftutbygging 215 • Kulturlandskaper på kysten 216 Tettstedsutviklingen ved kysten 218 Fraflytting truer kulturlandskapet 218 • Fjord- og dalbygdenes kulturlandskap 218 Primærnæringene preger dal- og fjord­ landskapet 220 Kraftutbygging, tettsteder og turisme i dal- og fjordbygder 222 • Kulturlandskapet i skog- og flatbygdene 222 Det gamle kulturlandskapet 223 Det moderne landbruket omformer kulturlandskapet 224 Tettstedsvekst og kamp om arealene 225 • Byenes kulturlandskaper 226 Oslo 226 Bergen 228 Trondheim 230 Storbylandskaper i utvikling 230 Repetisjonsoppgaver 233 Arbeidsoppgaver 233 På kartet 233 KAPITTEL 12 KULTURLANDSKAP OG FORVALTNING 234

• Kulturlandskapsbegrepet 234 Kulturlandskapet er det menneskeformede landskapet 234 Kulturlandskapet og truede elementer 234 Subjektiv oppfatning av kultur­ landskaper 236 • Forvaltning av kulturlandskapet 238 Kulturlandskapet - et felles ansvar 239 Fysisk planlegging 239 Lover og avtaler i forvaltningen av kulturlandskaper 242 Repetisjonsoppgaver 247 Arbeidsoppgaver 247 REGISTER 248

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET 211 • Kulturlandskaper i fjellet 211

Reindriftssamer og bønder utnytter marginale ressurser 211 7

KAPITTEL 1

GEOGRAFIFAGET HVORFOR GEOGRAFI? «Vel er vår skolegeografi svært mangelfull, men ingen ting er bedre egnet til å utvikle sunn menneskekunnskap enn geografien.»

Dette sitatet av den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804) inn­ leder læreplanen i geografi. Et sentralt spørsmål i geografifaget er: Hvorfor er det slik akkurat her? Vi får noe ekstra ut av en reise dersom vi kan forklare dannelsen av landskapstypene vi ser, eller det mønster­ et som bosetningen danner. Geografen som reiser gjennom Gud­ brandsdalen, tenker seg mange tusen år tilbake i tid, da dalen ble for­ met under en enorm ismasse. Han eller hun ser de eldste gårdene på en linje midt i solhellinga, der vi finner de beste forholdene for jordbruk som en gang i tida ikke var avhengig av maskiner og dreneringsteknikk. Tettstedene ligger der sidedalene møter hoveddalen. Her har mennesker møtt hverandre på markedsplasser. Her har krafta i fosse­ fallet gitt grunnlag for sagbruk og annen industri. Geografi gir også mye kunnskap som trengs for å delta i samfunns­ debatten i dag. Et viktig spørsmål er hvordan naturressursene skal for­ valtes. Kunnskap om befolkningsutvikling, næringsliv og ressursbruk, og hvordan disse faktorene henger sammen, er av største betydning for å forstå mange problemer i samfunnet i dag. Disse problemene kan spenne fra global befolkningsvekst og miljøproblemer til vern av urørt natur eller arealbruken på tettstedet eller i bygda vi bor i. I grunnsko­ len har du kanskje lært geografi som navn på byer, elver eller land. Du skal vite at å ha kunnskap om hvor viktige steder ligger på kartet, også er viktig i voksen alder!

HVA ER GEOGRAFI? Ordet geografi kommer av det greske ordet geo, som betyr jord, og ordet grafein, som betyr å tegne, beskrive. Enkelt sagt går geografifaget ut på å beskrive og forklare hvordan jordoverflata ser ut. Sett fra verdensrommet ser jorda ut som en perfekt kule, men nede på overflata merker vi store variasjoner i landskapet. I Himalaya reiser fjellkjeder seg over 8000 meter til værs, mens det øst for Filippinene finnes dyphavsgroper på over 11 000 meter. Fordi geografi handler om å beskrive jordoverflata, er landskapet et viktig tema. Rennende vann, havets bølger, isbreer og vind sliter sakte, men sikkert på fjell og høyder. Voldsomme prosesser, for eksempel

FIGUR 1.1

Annapurna i Nepal rager 8078 meter over havet. Himalaya er et resultat av en fjellkjedefoldning over millioner av år, og den pågår stadig.

FIGUR 1.2

Sandørkenen i Namibia er et landskap som formes av vinden, og som er i stadig endring.

KAPITTEL 1 GEOGRAFI FAG ET

FIGUR1.3

I geografifaget kan vi følge oljen fra den dannes, til den ender som forurensning ved forbrenning.

1O

vulkanutbrudd, er derimot sjeldne, men de gir store endringer i land­ skapet når de inntreffer. Mennesket har i hele sin historie brukt land­ skapet og ressursene i naturen og omformet landskapet til kulturland­ skap. Til å begynne med måtte vi tilpasse oss de forutsetningene som terrenget gav. Med moderne teknikk har vi noen steder forvandlet landskapet til det ugjenkjennelige. I geografi kan vi studere ulike områders egenart, utbredelsen av feno­ mener og prosesser på jordoverflata, eller beskrive og forklare sam­ menhenger mellom naturen og menneskenes aktivitet. Naturen gir muligheter og begrensninger for hvor og hvordan mennesker kan bo og

virke, og menneskenes aktiviteter påvirker naturen. Geografi er der­ for også et miljøfag. Vi ser videre at fenomenene kan danne et mønster, og at det er for­ skjeller mellom ulike steder. Slike regionale mønstre som kan kart­ legges, er grunnlaget for mye av det vi arbeider med i faget. Dette kan vi gjøre for jorda som helhet eller i mindre regioner. Da sier vi at vi arbeider på ulike geografiske nivåer. Geografi er et fag som henter kunnskap fra både naturvitenskap og samfunnsvitenskap. De naturfaglige emnene er først og fremst geologi, geofysikk (vær, klima) og biologi. De samfunnsfaglige emnene dreier seg i første rekke om spørsmål knyttet til befolkningsutvik­ ling, ressursutnytting, næringsliv og miljøspørsmål. Befolkningslære (demografi) er et viktig tema i geografi. Her er fagene historie, sosiologi, statsvitenskap og sosialøkonomi med på å forklare de regionale for­ skjellene. Geografi er dermed et fag som gir oversikt over viktige deler av omgivelsene våre. Mange geografer arbeider på et nivå i planleg­ gingen der en ikke trenger detaljkunnskap om ett emne, men der det er verdifullt å se sammenhenger mellom ulike forhold.

FIGUR 1.4

Fossekrafta gav grunnlag for industri­ stedet Tyssedal. I dag er fabrikkene lokaler for Vestnorsk Industristadmuseum.

FIGUR 1.5

Ved Hundorp i Gudbrandsdalen finner vi tettbebyg­ gelse på ei elvevifte der hvor Fossåa renner ut i Lågen.

KAPITTEL 1

HVORDAN GEOGRAFI? Kartet og globusen

GEOGRAFIFAGET

© Pumpe

0

I 00

200 meter

FIGUR 1.6

John Snows kart over koleradødsfall i London i 1854. Årsakene til epidemier var den gangen lite kjent, men kartet gav svar!

FIGUR 1.7

Geografisk lengde og bredde. Det mar­ kerte stedet har koordinatene 20° østlig lengde og 30° nordlig bredde. 12

Kartet er geografens viktigste hjelpemiddel, enten det befinner seg i kartmappe, i atlas eller på dataskjermen. Når data blir lagt ut på et kart, får vi lettere øye på det regionale mønsteret. Deretter kan vi søke for­ klaringen på den variasjonen vi observerer. Kartet gir oversikt. Målestokken bestemmer hvor stor oversikt eller hvor detaljert informasjon kartet gir (figurene 1.9-1.12). Kartet viser oss romlige mønstre eller sammenhenger mellom ulike fenomener som vi kan finne forklaring på. Figur 1.6 er et klassisk eksempel på hvordan et fenomen plottet på et kart gir forklaring. Under en koleraepidemi i London i 1854 merket legen John Snow alle rapporterte dødsfall av på et kart. Ut fra mønsteret som oppstod, fant han en vannpunpe i en be­ stemt gate som smittekilde til epidemien. Tidligere var geografer mest opptatt av selve kartleggingen, det vil si å fylle de hvite flekkene på kartet. Det å ta ressursene i bruk krevde at de ble kartlagt. Verdenskartene ble utviklet og forbedret for å navigere og sikre herredømmet over fremmede territorier. Fordi jorda er ei kule, er en globus den eneste avbildningen av jorda som er helt korrekt. Ved hjelp av kartprojeksjoner får vi kart som ivare­ tar de egenskaper vi ønsker, men som likevel inneholder forvrengning på en eller annen måte. Det historisk mest kjente verdenskartet er Mercators sylinderprojeksjon fra 1569 (figur 1.8). Vi ser at dette kartet forstørrer landene mer og mer jo nærmere polene vi kommer. På 60° bredde er forstørrelsen lik 2x. Mercators projeksjon er derimot vinkelriktig, en egenskap som gjorde kartet lett å navigere etter, fordi en kan trekke opp kursen som en rett linje på kartet og holde en fast kompass­ kurs. (En rett linje danner samme vinkel med meridianene.) Mens Mercators projeksjon er vinkelriktig, kan andre projeksjoner være flateriktige eller avstandsriktige. Vi bruker ulike projeksjoner til ulike formål. Tillempninger til Mercators projeksjon finner vi i mange verdenskart i dag også. En «liggende» sylinder som berører en meridi­ an, brukes for å lage de norske topografiske kartene. FN bruker i sine publikasjoner en flateriktig projeksjon (Petersprojeksjonen), som imid­ lertid forvrenger formen på landene betydelig. Mens kompass tidligere var et nødvendig instrument for navigasjon, tar moderne teknologi satellitter i bruk. Et GPS-instrument (Global Positioning System) måler avstand til tre (eller flere) satellitter i rommet og beregner deretter nøyaktig posisjon på jordoverflata. Satellittbilder brukes også til å lage kart.

FIGUR 1.8

Mercators kartprojeksjon.

Kart på data I dag har vi i tillegg til tradisjonelle kart fått geografiske informasjons­ systemer (GIS). GIS bygges opp som databaser med digitalt kartfestede data av alle mulige slag: topografi, bebyggelse, vegetasjon, arealbruk, vernede områder osv. Geografiske data kan dermed kombineres og teg­ nes på samme kart, slik at vi får sammensatte temakart for eksempel over veier sammen med friområder eller registrerte verneverdige om­ råder. Slik sett er moderne kart blitt et viktig redskap i miljøover­ våkingen og i samfunnsplanleggingen på ulike nivåer. Det er ikke noe nytt at samfunnsplanleggingen bruker kart. I lang tid har kommuneplanen vært presentert på relativt detaljerte kart. Disse kaller vi økonomiske kart, se figur 1.11. Det er med bakgrunn i et slikt kart at kommunestyret gjør vedtak i for eksempel utbyggingssaker. Vil vi være med på beslutningsprosessen, må vi forstå kartet! Statistikk på ulike nivåer finner vi for eksempel i Statistisk årbok. Slike opplysninger blir i dag også lagt ut på Internett, i likhet med en mengde kart, satellittbilder og annen geografisk informasjon. For å navi­ gere tryggere i informasjonsjungelen er det viktig at du har basiskunn­ skaper i faget og kan skille vesentlig informasjon fra uvesentlig. Geografifaget skal hjelpe til med å ordne og forklare omgivelsene vi ser rundt oss. Enten vi drar på ekskursjon eller ferie, vil utbyttet av turen bli større dersom vi venner oss til å se landskapet gjennom fagets brilleglass. Ha alltid spørsmålet «Hvorfor er det slik her?» i bakhodet!

13

FIGUR 1.9

Kart i liten målestokk gir oversikt over et stort område, men til gjengjeld gir de lite detaljert informasjon. Slike kart kaller vi geografiske kart, og vi finner dem for eksempel i atlas. Målestokken er 1 : 6 000 000, det vil si at 1 cm på kartet er 6 000 000 cm i virkeligheten, det vil si 60 km.

FIGUR 1.10

Et topografisk kart viser hvordan terreng­ et er, om det er daler, fjell eller flatt land­ skap. Der høydekurvene ligger tett sam­ men, er det bratt. Hver høydekurve viser høyden over havet for det punktet i ter­ renget som den passerer. Et topografisk kart viser også arealbruken nokså detal­ jert. Dette kartet er fra den norske hovedkartserien, M711, og det er i målestokk 1 : 50 000. 1 cm på kartet tilsvarer 500 meter i terrenget.

14

FIGUR 1.11

Kart i stor målestokk viser et lite område, men til gjengjeld gir det detaljert infor­ masjon. Eksemplet er fra økonomisk kartverk, det vil si kart som gir detaljert informasjon om økonomisk aktivitet (jord, skog, eiendomsforhold, bygninger, veier, ledninger osv.). Målestokken på kartet er 1 :10 000, det vil si at 1 cm på kartet svarer til 100 meter i terrenget.

FIGUR 1.12

I kommuneplanene anvendes økonomisk kartverk som grunnlag for å vise eksiste­ rende og planlagt areabruk. Kommune­ planen er en form for avtale hvor du har innsynsrett og påvirkningsmuligheter. Plan- og bygningsloven sier i § 2: «Ved planlegging etter loven her skal det spesi­ elt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.» Kartutsnittet er fra kommunedelplan for Skreia, Østre Toten kommune, 1996. TEGNFORKLARING: Byggeområder:

Eksisterende byggeområder.

Regulerte byggeområder. Nye byggeområder. Blandede sentrumsfunksjoner. Byggeområder for offentlige bygg.

By99®områder for industri og næring.

LNF-områder: p—Sone A. |

| Sone B•

Båndagte områder: Fri- og friluftsområder.

R

Automatisk fredede kulturminner.

Kommunikasj onssystemet: ■■■



Eksisterende riksveg.

------- -

Eksisterende fylkesveg.

O O O

Ny alternativ riksvegtrasse.

• • a a a Eksisterende gang-/sykkelveg.

ø o o oo

Ny gang-/sykkelveg.

Bestemmelser til arealkategoriene se tilhørende tekstdel.

15

NATURLANDSKAP OG KLIMA Bildet viser Smørstabbtindan og Smørstabb-breen i Jotunheimen som speiler seg i Preststeinvannet på Sognefjellet.

.....

KAPITTEL!

INDRE PROSESSER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA Havet dekker ca. 71 % av jordas overflate, resten er kontinent og øyer. Det største kontinentet er Eurasia, og det minste er det australske kon­ tinentet. Det fjellet som rager høyest over havet, finner vi i Himalaya. Det er Mount Everest med sine 8 848 meter. Litt lenger sørøst finner vi Marianergropa i Mikronesia, som er det største havdypet vi kjenner. Her er havbunnen 11 022 meter under havoverflata. Hvorfor og hvor­ dan er jordoverflata blitt slik?

JORDAS OPPBYGNING For å forstå hva som skjer med jordas overflate, må vi ha litt kjennskap til hvordan selve jordkloden er oppbygd. De dypeste borehullene som menneskene har laget, går bare om lag 15 km nedover i jordskorpa, så det er bare i fantasien vi kan reise til jordas indre. Derfor er den viten vi har i dag, et resultat av vitenskapelig forskning. De forskningsområdene som har hatt betydning for vår viten om jordas oppbygning, er blant annet utforskningen av verdensrommet, laboratorieeksperimenter med blant annet trykk- og temperaturtester på ulike materialer og studier av meteoritter som kolliderer med jorda. Men den viktigste metoden er seismiske målinger. Resultatene fra disse antyder at jorda er inndelt i fire hovedsoner. Gjennom å studere radioaktive mineraler og bergarter har en fast­ slått at alderen på vårt solsystem er ca. 4,6 milliarder år. Basert på seis­ miske målinger har forskerne delt jorda inn i fire hovedsoner: 1 Ytterst er jordskorpa, som er et svært tynt skall. Skorpa er tykkest under kontinentenes fjellkjeder og tynnest under dyphavene. Jordskorpa under kontinentene varierer i tykkelse fra 20 til 60 kilo­ meter. Under dyphavene er tykkelsen bare mellom 5 og 10 kilome­ ter. 2 Sonen mellom jordskorpa og jordas kjerne kaller vi mantelen. 3 Den ytre kjernen, som vi mener er flytende. 4 Den indre kjernen, som vi mener er fast.

18

FIGUR 2.1

Her er en skisse av en seismograf som måler jordskjelvbølger. Den består av et tungt lodd som henger slik at det er i ro ved jordskjelv, mens resten av seismo­ grafen er festet til jorda og beveger seg ved jordskjelv. De to loddene vi ser på tegningen, registrerer vertikale og hori­ sontale bølger.

SEISMISKE MÅLINGER Rundt omkring på jorda har vi utplassert målestasjoner som registrerer jordskjelvbølger. For å vite den eksakte tida det tar fra jordskjelvet utløses, til jordskjelvbølgene treffer målestasjonene, må vi vite nøyaktig når skjelvet ble utløst. I begynnelsen var det vanskelig å vite nøyaktig tid for når jordskjelvet ble utløst. I 1960-årene, da den kalde krigen var på sitt mest intense, plasser­ te stormaktene lytteposter rundt om på havbunnen. Hensikten var å oppdage fiendtlige ubåter og annen båttrafikk. Det ble også utført en mengde atomprøvesprengninger. Her visste en akkurat tidspunkt og sted for prøvesprengningene. De laget «jordskjelv­ bølger» som ble registrert på lyttestasjonene og de seismologiske stasjonene. Ut fra målingene og laboratorietester kunne forskerne regne seg fram til relativ sikker viten hvordan jorda var oppbygd.

FIGUR 2.2

Jordas inndeling i jordskorpe, mantel og kjerne. Mellom jordskorpa og man­ telen er det en klar overgang. Denne grensen kalles Moho. Her skjer det en hastighetsøkning hos jordskjelvbølgene. Det betyr at vi enten har overgang til stoffer med større tetthet eller til andre kjemiske sammensetninger. Jordskorpa og 100 km ned i mantelen utgjør litosfæren. De neste 250 km innover kalles astenosfæren. Den siste delen av man­ telen inn mot kjernen kalles mesosfæren.

19

KAPITTEL! INDRE PROSESSER

OG DE STORE LAND­ FORMENE PÅ JORDA

FIGUR23

Figuren øverst på neste side viser litosfæreplatene og deres innbyrdes bevegelse. 1 den eurasiske plata 2 den afrikanske plata 3 den indoaustralske plata 4 stillehavsplata 5 den filippinske plata 6 antarktisplata 7 nazcaplata 8 den nordamerikanske plata 9 den søramerikanske plata 10 den arabiske plata

N6UR14

Figuren nederst på neste side viser regis­ trerte jordskjelv. De røde prikkene viser registrerte jordskjelv i en periode på ti år. Kilde: 1987 Merrill Publishing Co., Columbus. FIGUR 2.5

Geologiske tidsperioder med viktige begivenheter for landskapet i Norge.

PLATEDRIFT: EN TEORI OM DANNELSEN AV DE STORE LANDFORMENE Det finnes flere teorier om hva som skjer inne i jorda, men vi skal kon­ sentrere oss om den som er akseptert av flest forskere. I 1912 var det en tysk meteorolog ved navn Alfred Wegener (1880-1930) som lanserte teorien om at alle kontinentene i utgangs­ punktet hadde vært ett enormt stort landområde. Dette landområdet sprakk så opp for ca. 200 millioner år siden, og kontinentene drev rundt på jordkloden. Dette ble kalt teorien om kontinentaldrift. Spesi­ elt engelske forskere mente det var noe fornuftig i det han kom med, og forsket videre. Etter hvert fikk forskerne grunn til å tro at jordoverflata var oppdelt i flere plater som beveget seg. Seismiske målinger viste at de ca. 100 øverste kilometerne av mantelen er steinhard. Jordskorpa og denne de­ len av mantelen blir derfor kalt litosfæren (av gresk lithos, som betyr stein). Litosfæren antas å være oppdelt i ca. 20 litosfæreplater. Øverst på de fleste litosfæreplatene finner vi både kontinent- og havbunnsskorpe. Norge ligger på den eurasiske plata. Teorien kalles nå teorien om platedrift. Wegener mente det var kon­ tinentene som beveget seg, men ifølge teorien om platedrift er det lito­ sfæreplatene som beveger seg. For at platene skal kunne bevege seg, må underlaget være av en slik karakter at bevegelse er mulig. Seis­ miske målinger viser at de neste 250 kilometerne av mantelen er på smeltepunktet. Den reagerer som fast materiale ved plutselige påkjen­ ninger (som jordskjelvbølger er). Ved langsommere trykkforandring kan deler av mantelen bli flytende. Det er i spesielle soner at dette

ZL. Kambrium

p rekambriu 4600 millioner år

1O

Karbon Bl Perm

Oldtid

■* Grunnfjellet dannes. Landskapet blir slitt ned til et nesten flatt landskap.

Devon

Silur

Ondovicium

600

500

Havet trenger inn og dekker det meste av landet. Avsetninger i havet finner vi nå som leirskifer og kalkstein.

440

400

350

Havet trekker seg tilbake.Avsetninger av sandstein i ferskvann. Avset­ ningene fra kambri­ um til silur foldes i Den kaledonske fjellkjede.

280

Fjellkjeden tæres ned igjen til et flatt landskap.

Trias Middelalder 230 180

Uralfjellkjeden og de mellomeuropeiske fjell­ kjeder dannes. Vulkan­ isme og forkast­ ninger i Oslo­ feltet.

Jura

Tertiær

Kritt

Kvartær

Nåtid 140

Ørkenklima, seinere fuktig klima. Hovedtrekkene i Norges landskap utformes. Kontinentalsokkelen dannes.

65

Den alpine fjellkjedefolding. Skandinavia heves, mest i vest. Elver skjærer ut lange og dype daler, særlig i vest.

Nå Klimaforverring og klimavekslin­ ger. Istider og mellomistider. Isbreer og elver meisler ut Norges land­ former.

Plategrense hvor platene glir fra hverandre

.•••••••• Plategrense hvor platene går mot hverandre

-------------

Plategrense hvor platene flytter seg parallelt i forhold til hverandre

------------- Usikker grense

KAPITTEL! INDRE PROSESSER

06 DE STORE LAND­

FORMENE PÅ JORDA

skjer. Disse sonene stemmer godt overens med plategrensene. Den de­ len av mantelen som går fra ca. 100 kilometer og 250 kilometer inn­ over, kalles astenosfæren (av gresk asthenos, som betyr uten styrke). Ettersom det er tett i tett med plater som beveger seg på jordover­ flata, må nødvendigvis noen plater gli fra hverandre, og noen må møtes, og andre igjen vil gli langs hverandre. (Se kartet øverst på side 21 over platenes bevegelser.) At platene beveger seg, blir forklart med konveksjonsstrømmer i astenosfæren og tyngdekrafta. På figur 2.6 kan du se hvordan konvek­ sjonsstrømmene driver platene. Vi ser at der havbunnsplate møter kontinentplate, vil plata med havbunn synke ned i mantelen i kollisjons­ sonene, fordi den har større tetthet enn kontinentet. Ved hjelp av satellitt- og lasermålinger har en vært i stand til å regis­ trere platedriften. Hastigheten på platebevegelsene ligger i gjennom­ snitt på mellom 2 og 6 cm i året.

Der platene glir fra hverandre På kartet øverst på side 21 ser du at den nordamerikanske og den eur­ asiske litosfæreplata driver fra hverandre. Den sprekken som oppstår mellom dem, blir fylt igjen med lava fra mantelen, og vi får ny hav­ bunn på grunn av vulkansk virksomhet. Platene blir presset opp ved sprekken av trykket fra konveksjonsstrømmene, og den vulkanske akti­ viteten er med og danner en undersjøisk fjellkjede - en midthavsrygg. Er den vulkanske aktiviteten stor, kan vi få land som stikker opp av havet. Island er dannet på denne måten. FIGUR2.6

Midt på tegningen ser du hvordan konveksjonsstrømmene (de røde pilene) driver litosfæreplatene fra hverandre. Til venstre møtes lito­ sfæreplater med havbunnsskorpe. Til høyre møtes litosfæreplater med havbunnsskorpe og med kontinentskorpe.

Der litosfæreplater med havbunnsskorper kolliderer Som du ser av kartet øverst på side 21, har den eurasiske plata hav­ bunnsskorpe ytterst i øst, der den kolliderer med stillehavsplata, som er en litosfæreplate med havbunn. Ettersom det dannes ny havbunn der plater glir fra hverandre, og jordradien ikke blir større, må noe av 11

FICUR2.7

Fra vulkanutbruddet på Vestmannaeyjar på Island i 1973.

KAPITTEL! INDRE PROSESSER

OG DE STORE LAND­

FORMENE PÅ JORDA

platene også forsvinne eller omdannes. I dette området vil vi få en slik omdanning. Den ene av havbunnsplatene vil bli skjøvet ned i astenosfæren og smelte under den møtende plata. Den andre plata vil også bli bøyd litt ned. Derfor vil vi få en dyphavsgrop. Marianergropa er verdens dypeste havgrop. På grunn av nedbøyningen blir påkjenningen for plata stor, slik at den sprekker opp og slipper fram smeltet masse fra mante­ len. Vi får vulkanutbrudd, og en øybue kan bli dannet. Japan er blitt til på denne måten.

Der plate med havbunnsskorpe møter plate med kontinent Fortsetter vi videre sørøstover på kartet på figur 2.3, passerer vi en midthavsrygg der stillehavsplata og nazcaplata beveger seg fra hveran­ dre. Nazcaplata kolliderer med den søramerikanske plata. Her dukker nazcaplata ned under den søramerikanske plata, og vi får en dyphavs­ grop som ved Japan. Havbunnen i kollisjonssonen vil bli skjøvet (foldet) sammen. Vi får også vulkansk aktivitet på land langs kanten av kontinentplata. Både sammenfolding av gammel havbunn og vulkanaktivitet vil skape en fjellkjede på land. Andesfjellene er sannsynligvis dan­ net på denne måten. Vi kan finne igjen havbunnsfossiler høyt oppe i fjellet. Dette forteller at tidligere havbunn nå er skjøvet sammen og er blitt til fjell.

FIGUR 2.8

Utviklingen av vulkansk øybue der to litosfæreplater med havbunnsskorpe kolliderer.

24

Der plate med kontinent møter plate med kontinent Hvis platene får bevege seg i samme retning mot hverandre i lang nok tid, vil det ifølge teorien innebære at havbunnen til slutt forsvinner ned i mantelen, og kontinent møter kontinent. Her vil ingen av platene dukke ned i mantelen, men vi får en sammenfolding av jordskorpa i litosfæreplatene (både havbunnsskorpe og kontinentskorpe). På kartet på figur 2.3 ser du at den indoaustralske plata kolliderer med den eurasiske plata. Her er det to kontinenter som kolliderer. Vi tror Himalaya er dannet på denne måten i kollisjonssonen mellom platene. For ca. 450 millioner år siden begynte Grønland og Norge å bevege seg mot hverandre. For ca. 400 millioner år siden kolliderte så Norge og Grønland, og en fjellkjede hevet seg i en sone fra Skottland til Svalbard. Fjellkjeden blir kalt den kaledonske fjellkjeden etter Caledonia, navnet på den nordlige delen av Skottland. Under kollisjo­ nen ble store flak skjøvet over hverandre. Disse skyvedekkene finner vi flere steder i Norge i dag. Hele Jotunheimen og Gaisene i Finnmark er eksempler på skyvedekke.

FIGUR 2.9

Bildet til høyre viser fjellfoldning i Øvre Årdal. Berggrunnen her er røttene i den kaledonske fjellkjeden. Detalj av fjell­ foldning lengst til høyre.

Der plater forskyves parallelt med hverandre Vi går tilbake til kartet på figur 2.3. Denne gangen skal vi til stillehavsplata. Den beveger seg nordover og møter den nordamerikanske plata som sklir i motsatt retning. Her er det to plater som altså sklir parallelt, men i motsatt retning. Vi får da verken foldninger eller at havbunnen forsvinner. Derimot kan det oppstå store spenninger i plategrensene. Når spenningene utløses, kan landskapet på den ene siden av sprekken forskyve seg i forhold til den andre siden. Vi får forkastninger. De to sidene kan bevege seg loddrett eller vannrett i forhold til hverandre. Den forkastningen vi kanskje kjenner best, er San Andreas-forkastningen i California. Hvis platene beveger seg langs hverandre med samme fart og retning som nå, vil Los Angeles (som ligger på stillehavsplata) bevege seg nordover forbi San Francisco (som ligger på den nordamerikanske plata) om 20-30 millioner år!

Jordskjelv Hvert år har vi ca. en million jordskjelv i verden, men bare et fåtall av dem blir meldt i nyhetene. Det mediene oftest melder om, er skader som skjer. Det kan være bygninger og broer som raser sammen, flod­ bølger som utløses og skyller med seg hele landsbyer, eller menneske­ liv eller verdier som går tapt fordi det bryter ut brann i avrevne gass­ ledninger. Det mediene sjelden forteller noe om, er årsaken til at vi får FIGUR2.1O

Utviklingen av landskapet der litosfæreplater med havbunnsskorpe og med kontinentskorpe kolliderer. Plata med hav­ bunn blir bøyd og trukket ned under plata med kontinent. Vi får fjellkjede dannet av vulkaner og foldede havbunnssedimenter.

jordskjelv. Et jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata når energi plutselig frigjø­ res. Forklaringen tror vi ligger i litosfæreplatenes bevegelser. Når plate­ ne beveger seg i forhold til hverandre, vil det oppstå spenning i plate­ grensene. Denne spenningen øker til den svakeste sonen ved plate­ grensene gir etter, og vi får et brudd. Det skjer en forkastning. Energien som blir frigitt ved bruddet, forplanter seg i bølger fra bruddsentret.

25 Geografi BM - 2

KAPITTEL! INDRE PROSESSER

OG DE STORE LAND­ FORMENE PÅ JORDA

Dette bruddsentret ligger som regel et godt stykke ned i litosfæreplata. Bruddstedet kalles jordskjelvets fokus eller hyposentrum. Bakken rett over hyposentrum kaller vi jordskjelvets episentrum. Se figur 2.11. Hvis episentret ligger på havbunnen, kan det forårsake en flodbølge. Slike flodbølger kalles tsunami (som er det japanske ordet for flodbøl­ ge). De kan gjøre store skader på land. Sommeren 1998 rammet en slik bølge nordvestkysten av Papua Ny-Guinea. Flodbølgen, som ble utløst av to kraftige jordskjelv i Stillehavet, ble anslått å ha hatt en høyde på mellom 7 og 10 meter da den kom inn over land. Den feide med seg sju landsbyer. Mennesker ble drept, og hus og bygninger ble ødelagt. Ved å studere kartet i atlaset over registrerte jordskjelvområder og aktive vulkaner ser du at registreringene er godt sammenfallende med plategrensene.

Vulkaner

FIGUR 2.11

Hyposentrum i de fleste jordskjelvene finner vi nede i jordskorpa. Episentret ligger på overflata rett over hyposentret.

Der magma fra jordas indre kommer opp til jordoveflata, har vi en vul­ kan. Det begynner med at konveksjonsstrømmer i mantelen fører til at deler av den begynner å smelte. Vi får «lommer» med smeltet mantelmasse. Temperaturen ligger her på ca. 1200-1400 °C. Der den smeltede mantelmassen kommer i kontakt med kontinentskorpa, vil skorpa smelte ved ca. 700-800 °C. Navnet på smeltet stein er magma. Når magmaen kommer opp til overflata og all gassen blir frigjort, kaller vi det lava. Hvordan vulkansk aktivitet arter seg, er avhengig av flere faktorer: magmaens sammensetning, hvor ved plategrensene vi får utbrudd, samt temperatur og gassinnhold. Magmaen kan være lettflytende, som matolje, eller seigtflytende, som kald sirup. Hvis du varmer opp sirup, vil du se at den flyter lettere. Det samme skjer med magma. Gass under trykk i en brusflaske vil få fart på hele innholdet så snart stengselet (korken) forsvinner. Jo mer gass, jo større fart på innholdet. Det samme skjer i en vulkan.

Der to litosfæreplater med havbunnsskorpe fjerner seg fra hveran­ dre, får vi lange revner på havbunnen der det velter opp lava. Her går avkjølingen svært raskt, og lavaen størkner i klumper. Det kaller vi putelava. Det kan vi finne i den midtatlantiske ryggen. Ved vulkanut­ brudd i slike revner der lavaen er lettflytende uten særlig gassinnhold, vil det bygges opp langstrakte platåer - lavaplatåer. I Europa finnes rester etter gammelt lavaplatå både på Grønland på den ene siden av sprekken og på Færøyene på den andre siden. Det vi kanskje forbinder mest med vulkanutbrudd, er der lava

16

•arz/

FIGUR 2.12

Bildet over viser omfattende skader etter jorskjelv i Japan. FIGUR 2.13

Til venstre: Mauna Loa på Hawaii er en skjoldvulkan I forgrunnen Kilauea-krateret. FIGUR 2.14

Fujijama i fapan (under) er en kjeglevulkan.

KAPITTEL 1 INDRE PROSESSER OG DE STORE LAND­

FORMENE PÅ JORDA

FIGUR 2.15

Vulkanen Mount St. Helens på USAs vestkyst hadde et voldsomt utbrudd 18. mai 1980 etter at den hadde holdt seg i ro i over 100 år. Med en kraft 500 ganger så sterk som atombomben som ble slup­ pet over Hiroshima, ble en sjuendedel av fjellets samlede høyde sprengt bort. 22 mennesker mistet livet, og vulkanutbrud­ det førte til alvorlige skader i en omkrets på flere hundre kilometer.

28

kommer ut av et «rør». Er lavaen lettflytende uten særlig gassinnhold, vil den renne forholdsvis langt utover. Etter en tid vil lavaen ha bygd opp et skjoldlignende fjell. Vi kaller det en skjoldvulkan. På Hawaii finner vi eksempler på den typen vulkaner. Er lavaen mer tyktflytende, får vi brattere sider på fjellet, og vi får en kjeglevulkan, eller riktigere kalt en blandingsvulkan. Her følger ofte mye gass, og vi kan få eksplosjonslignende utbrudd som slynger stein og lava opp i lufta, der det sli­ tes sund til lavabomber (lava som størkner til stein i lufta), aske og støv. Denne typen utbrudd kan være et fantastisk skue, der glødende lavasøyler står rett til værs. Hvis denne typen vulkaner får utløp i siden, og varm lava slynges ut i stor fart, kan de være svært farlige. Det var det som skjedde da vulkanen Vesuv hadde utbrudd og begravde byen Pompeii i år 79 e.Kr. Er gasstrykket kraftig nok, kan vulkankjeglen bli sprengt bort, og bare støv og gass kommer ut av åpningen. Det skjedde da Mount St. Helens eksploderte 18. mai 1980. Vi har stor vulkanaktivitet langs plategrensene der platene går fra hverandre. Det samme gjelder der platene møtes og den ene plata går inn under den andre, og der litosfæreplatene er i ferd med å sprekke opp. Mest kjent er Rift Valley-systemet sørøst på den afrikanske plata. Der tror forskere at platene vil gli fra hverandre i løpet av de neste 50 millioner år. Det afrikanske kontinentet kan bli delt i to.

REPETISJONSOPPGAVER 1 Tegn og forklar hvordan jorda er oppbygd. 2 Hva er litosfæreplater? 3 Hva tror vi er årsaken til at litosfæreplatene beveger seg? 4 Hva skjer der en litosfæreplate med hav­ bunnsskorpe kolliderer med en litosfæreplate med kontinentskorpe? 5 Hva skjer der to litosfæreplater med konti­ nentskorpe møtes? 6 Hvordan dannes vulkanske øybuer? 7 Hva er jordskjelv? 8 Hvordan forklarer vi at jordskjelv kan oppstå? 9 Hva er forskjellen på jordskjelvets fokus og jordskjelvets episentrum? 10 Hva heter flodbølger forårsaket av jordskjelv? 11 Hva er forskjellen på magma og lava? 12 Forklar hvorfor vi får forskjellige former på en skjoldvulkan og en kjeglevulkan.

ARBEIDSOPPGAVER 1 Bruk atlaset og sammenlign kart over litosfæ­ replatene og kart over topografiske forhold i verden. Finn navn på fjellkjeder dannet ved kollisjon mellom a) havbunnsskorpe og kontinentskorpe b) to plater med kontinentskorpe 2 Bruk atlaset og finn navnet på de tre dypeste dyphavsgropene i verden. 3 Se på et kart over havbunnen og finn ut hvor vi har midthavsrygger. 4 Bruk leksikon eller andre oppslagsverk og finn ut mer om Richters skala. 5 Sammenlign kart over litosfæreplatene og kart som viser jordskjelv og vulkanutbrudd. Hva finner du? 6 Finn avisartikler om eller søk på Internett et­ ter jordskjelv og vulkanutbrudd i de seineste årene. Hvilke skader har de forårsaket? Er det

noen sammenheng mellom omfanget av skadene og regionenes økonomiske utvik­ lingsnivå? 7 Skaff deg mer informasjon om hva forkast­ ninger er. Har hjemstedet ditt vært utsatt for forkastninger? Hvis ja, hvordan skjedde det?

PÅ KARTET 1 Bruk et blindkart over Norge og plasser følgende fjell: Galdhøpiggen, Glittertind, Rondeslottet, Snøhetta, Romsdalshorn, Oksskolten, Suliskongen og Jiehkkevårri. Før inn på kartet de tre høyeste fjellene i ditt fylke. 2 Plasser de største fjellkjedene i verden på et blindkart. 3 Plasser øybuer og dyphavsgroper som ligger ved plategrensene i Stillehavet, Indiahavet og Atlanterhavet. 4 Før inn på et blindkart de stedene som har vært utsatt for kraftig jordskjelv eller vulkan­ utbrudd i løpet av det siste året.

29

KAPITTEL?

YTRE PROSESSER OG LANDFORMER Eksplosjonen på Mount St. Helens er et imponerende uttrykk for at indre prosesser kan føre til at jordoverflata endres på kort tid. Dannelse av fjellkjeder er også resultat av indre prosesser, men her skjer endringene langsomt over mange millioner år. Når nytt land stiger opp av havet, vil vær og vind, rennende vann, havets bølger og kanskje isbreer begynne å bryte ned berggrunnen igjen. De nedbrytende kreftene, eller ytre prosesser, som vi kaller dem, lager karakteristiske landformer både i det faste fjellet og i løsmasser som ligger oppå berggrunnen. Landformer på et gitt sted er resultat av samspillet mellom de ytre prosessene, berggrunnens egenskaper og hvor lang tid prosessene har virket. Der fjellet er løst og oppsprukket, vil det bli brutt ned raskere av de ytre kreftene enn der hvor fjellet er hardt og massivt. Motstandsdyktig berg står derimot ofte igjen som fjellhøyder i et ellers nedslitt og flatt landskap. Gaustatoppen i Tele­ mark og Hårteigen på Hardangervidda er eksempler på slike gjenstridige hardhauser. Dette viser at berggrunnen har betydning for hvordan landformene omkring oss ser ut.

FIGUR 3.1

Nederst på neste side: Hardanger­ vidda med Hår­ teigen. Gjennom lang tid har de ytre kreftene tært ned landskapet. Erosjonen har skapt nokså flate landformer med avrundede høyde­ drag i viddelandskapet. Hårteigen med harde størkningsbergarter rager opp over vidda omkring.

30

BERGGRUNNEN - DET FASTE FJELL Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Helt tilbake til steinalderen har menneskene utnyttet ressurser i berg­ grunn og løsmasser. Det startet med flint, som ble bearbeidet til ulike redskaper, og gullet som glimtet i elvegrusen, ble nok tidlig tatt i bruk til smykker og som byttemiddel. Seinere tok pottemakere i bruk leire for å lage krukker. Bergverksdriften vokste fram, og i dag henter vi olje og gass dypt nede fra berglagene. Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. Dekorativ bygningsstein, som granitt, marmor og skifer fra norske steinbrudd, selges over hele verden. Stein blir også knust til pukk som blir benyttet i bygg- og anleggsvirksomhet. Grus og sand tas ut fra sandtak og benyt­ tes blant annet til betong og som fyllmasse. Leire brukes som råstoff av keramikkhåndverkere og i teglindustri. Noen steder inneholder berggrunnen og løsmassene store grunnvannsreservoar. Når vi borer oss ned, kan vi finne vannårer som vi kan

FIGUR 3.2

Kannesteinen, Måløy. Havets bølger kan lage fine former i stein.

FIGUR 3.3

Skifertak. Skifer brukes som bygningsstein for eksempel til takdekke som her på Agatunet i Ullensvang kommune i du om andre måter å bruke skifer på?

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.4

Kalking av vassdrag kan bidra til å opp­ rettholde en ørretbestand i et område med sure bergarter som er truet av fiske­ død på grunn av sur nedbør.

utnytte til vannkilde, for eksempel til en brønn. Noen steder kommer grunnvannet fram i dagen som kildevann. Slike kilder utnyttes også kommersielt ved salg av rent kildevann, eller vann tilsatt karbondiok­ sid, og selges som mineralvann. Berggrunnen er viktig for miljøet omkring oss på ulike måter. Vi har hørt at berggrunnens egenskaper har betydning for landformene. Bergartenes kjemiske sammensetning er viktig for næringsinnholdet i de løse jordlagene. Det har igjen betydning for plantelivet, spesielt for skogens og den dyrkede jordas produktivitet. Dessuten kan bergartstypen være avgjørende for skadevirkningen av sur nedbør på skog og vassdrag. Mangel på kalk i berggrunnen har gitt lave pH-verdier i jord og vann, og det har ført til fiskedød. En viktig egenskap ved kalkstein er at den er i stand til å nøytralisere sur nedbør. Områder der vi finner kalk i berggrunnen, er derfor mindre utsatt for skader på skog og vass­ drag. Det motsatte er tilfellet for eksempel i Agder-fylkene og Tele­ mark, hvor mange gode fiskevann er blitt ødelagt av sur nedbør fra kontinentet og England. I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Vanligvis snakker vi om så små mengder at de er ufarlige. Likevel kan det noen steder være mye radioaktiv radongass i berggrunnen. Denne gassen kan sive inn gjennom sprekker i grunnmuren og komme inn i bolighus. Radioaktiv radongass er helseskadelig. Derfor er dette et miljøproblem noen steder. Kunnskaper om bergrunnens oppbygning og sammensetning har be­ tydning for oss på ulike måter. Vi skal se litt nærmere på mineraler og bergarter som utgjør berggrunnen.

FIGUR 3.5

Dypbergarten granitt er sammensatt av mineralene kvarts, feltspat og glimmer. 31

Bergartenes oppbygning og typeinndeling På samme måte som en mur er bygd av murstein, er en bergart bygd opp av mineraler. Mineraler er grunnstoffer eller forbindelser mellom grunn­ stoffer. Kvarts er en forbindelse mellom silisium og oksygen, SiO2. Bergarten granitt er sammensatt av tre mineraler: lys kvarts, mørk glimmer og feltspat av ulike farger. Geologene foretar videre en inn­ deling i ulike granitt-typer, avhengig av den prosentvise andelen av de tre mineraltypene. Vi ser altså at et mineral har en fast kjemisk sam­ mensetning, mens en og samme bergartstype kan være forskjellig alt etter mengdeforholdet mellom de ulike mineralene. Det er bergartenes dannelseshistorie som er grunnlaget for en inndeling i tre hovedtyper: størkningsbergarter (eruptive bergarter), avsetningsbergarter (sedimen­ tære bergarter) og omdannede bergarter (metamorfe bergarter).

FIGUR 3.6

Figuren viser hvordan en tenker seg at et vulkanfjell er bygd opp, og hvordan størkningsbergartene er dannet.

Størkningsbergarter Ved vulkanutbrudd er det magma fra jordas indre, mantelen, som trenger helt opp til jordoverflata. De opprinnelige bergartene blir både skjøvet til side og omdannet ved kontakten med den varme smeltemas­ sen og ved den kraftige trykkpåvirkningen fra magmaen som stiger opp. Når smeltemassene avkjøles, størkner de og blir til fast fjell. Vi har fått en størkningsbergart. Magmaen kan størkne under jordoverflata og danne en dypbergart. Hvis magmaen størkner på veien opp gjennom jordskorpa, blir det en gangbergart. Kommer magmaen helt opp til jord­ overflata, størkner den til dagbergarter. Oppå jordoverflata skjer avkjøl­ ingen raskere enn nede i dypet, noe som gjør at dagbergarter blir finkornete og dypbergarter blir grovkornete. Det er et kjennetegn vi kan bruke til å avgjøre hvilken type bergart vi har med å gjøre.

Avsetningsbergarter En stor elv som renner ut i havet, vil kunne føre med seg leire, sand og grus. Når virvlene i elvevannet opphører, avsettes løsmassene etter hvert. De tyngste sandkornene faller til ro først, og et stykke ute i havet synker de små leirpartiklene til bunns. Løsmassene bygger seg lang­ somt opp lag for lag, og nær utløpet, der mesteparten av løsmaterialet blir avsatt, bygges det opp et delta. Ettersom elvas transportevne varie­ rer med vannføringen, vil en ved et snitt ned gjennom deltaet se at av-

FIGUR 3.7

Tydelig avtrykk av et løvtreblad i en av­ setningsbergart. Avtrykk av plante- og dyrerester i bergarter kaller vi fossiler.

FIGUR 3.8

Hadeland med Brandbukampen, Oppland. Hadelandsbygdene er rike jordbruksbygder der den næringsrike jorda er dannet av avsetningsbergarter fra de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur. Brandbukampen består av harde størkningsbergarter. Den er en rest av et vulkanrør som førte smel­ temasse opp til jordoverflata i permtida.

33

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

Sedimenter er et annet ord for avsetning­ er. Putter du en neve jord opp i en flaske med vann og rister, får du en grumsete væske. Lar du flaska stå stille, vil alt fast stoff synke til bunns, de tyngste partik­ lene først, mens de fineste leirpartiklene bare langsomt synker ned. Det bunnfallet som etter hvert samles, kan vi kalle et sediment.

setningene er lagdelte, vekslende fra fin sand til grovere sand og grus. Foregår avsetningen i et grunt havområde, er det ofte et rikt dyre- og planteliv. Når organismene dør, kan de synke og bli liggende på bun­ nen. Er det mange mikroorganismer med kalkskall eller koraller, blir de også begravd og danner kalkavsetninger. På denne måten kan vi få vekslende lag med uorganiske og organiske avsetninger i deltaet. Hvis plante- og dyrerestene deretter er blitt bevart gjennom årmillionene, kan vi finne dem igjen som fossiler, alt fra mikroskopiske kiselalger til forsteinede bein av dinosaurer. Tyngden av avsetningene vil etter hvert føre til at jordskorpa lang­ somt synker ned, og området kan dermed motta stadig nye avsetninger. Etter hvert som løsmassene begraves, blir de utsatt for stadig større trykk og økende temperatur, som øker med mellom en halv og én grad per 30 meter nedover. De opprinnelige løsmasselagene kittes sammen og omdannes til en fast avsetningsbergart. De forsteinede løsmassene har en typisk lagdelt struktur der leirmineralene er omdannet til skifer, sandlagene til sandstein og kalklagene til kalkstein. Bergartslag som er rike på plante- og dyrerester, og som utsettes for riktig trykk og tempe­ ratur, kan gi opphav til olje- og gassforekomster.

Omdannede bergarter Når bergarter i tidas løp har vært utsatt for så sterke påkjenninger at den opprinnelige strukturen, det vil si lagdeling og mineralinnhold, er forandret, har vi fått omdannede eller metamorfe bergarter. Slike dan­ nes når bergartslag blir presset dypere enn 10 km under jordoverflata. Med så mye fjell over seg blir de aktuelle steinmassene utsatt for et trykk som er 3000 ganger større enn oppe ved jordoverflata. Tempera­ turen øker til mellom 250 og 400 °C. Denne påkjenningen gjør at mine­ ralene, som er kjemiske forbindelser, begynner å reagere med hveran­ dre og danne nye mineraler. Da sier vi at den opprinnelige bergarten er omdannet.

Omdanning kan også skje der glødende smeltemasser eller magma trenger oppover i jordskorpa. Da kan de eksisterende bergartene bli ut­ satt for temperaturer mot 2000 °C. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, vil varme opp og smelte de berglagene som ligger nærmest inntil. Omdannelsen av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene.

Både størkningsbergarter og avsetningsbergarter kan omdannes. Marmor er blitt til ved at kalkstein er omdannet. Mineralkornene i kalksteinen er presset sammen og har dannet nye krystaller. Slik er 34

marmor blitt en hardere bergart enn kalkstein, og egner seg godt som råstoff for billedhoggere og til dekorativ bygningsstein. Den vanligste bergarten i Norge er gneis. Dette er en samlebetegnelse på bergarter som er så sterkt omdannet at det ikke er mulig å finne ut hva den opprinnelige bergarten har vært. På svabergene langs kysten kan vi ofte se denne bergarten glattskurt og blottet for vegetasjon. Kvartsitt, en omdannet sandstein, er en hard og motstandsdyktig berg­ art som vi finner i fjelltopper som Gaustatoppen, Norefjell og Blefjell.

FORVITRING OG EROSJON BRYTER BERGGRUNNEN NED Selv om fjellene og landskapet rundt oss kan fortone seg uforanderlig i løpet av et menneskeliv, vet vi at «tidas tann» arbeider. På ulike måter smuldres det faste fjellet opp, blir transportert bort, og til slutt blir det FIGUR 3.9

Marmorslottet i Glomdalen, Nordland. Vi ser her naturlige skulpturer som vannet har utformet i bergarten marmor.

FIGUR 3.10

Trollveggen i Romsdalen. Som et resultat av mekanisk forvitring går det ofte skred fra den loddrette fjellveggen. Rasmaterialet bygger opp steinura ved foten av fjellet.

35

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OC LANDFORMER

meste av løsmaterialet avsatt i havet. Langsomt brytes fjellene ned. Det at fast fjell omdannes til løsmasser på stedet, kalles forvitring. Forvitring kan foregå ved at ulike krefter virker på berget og bryter det ned. Da kalles det mekanisk forvitring, som har to hovedformer: frostforvitring og solsprengning. Forvitring kan også foregå ved at berggrun­ nen utsettes for vann, ofte med oppløste stoffer, som gjør at mineralene løses opp kjemisk. Vi har da kjemisk forvitring. Mekanisk forvitring Frostforvi tring

De løse jordlagene kan deles inn i ulike jordarter etter måten jorda er blitt til på. Eksempel: Morenejord er løsmasser som er transportert og avsatt av isbreer. Avsetningsjord (sedimentær jord) kan for eksempel være leire som er avsatt i hav eller innsjø, grovere sand og grus som er avsatt av rennende vann eller i bølgesonen i hav eller innsjø, eller fin sand blåst sammen av vinden. Skredjord er løsmasser som er avsatt etter at stein og jordmasser er flyttet ved steinsprang og skred. Med forvitringsjord mener vi jord som er dannet ved mekanisk eller kjemisk forvitring (oppsmuldring) av fjellgrunnen på stedet.

I områder på jorda der temperaturen til tider svinger rundt frysepunktet, og der det er tilstrekkelig med nedbør, er frostforvitring en vanlig forvitringsform. Vannet finner veien ned i sprekker i undergrunnen og kan bli stående der. Når frosten kommer og vannet blir til is, vil det ut­ vide seg. Det kan da oppstå et så stort trykk sideveis at sprekken i ber­ get også utvider seg. Når vekslingen mellom frysing og tining har gjen­ tatt seg ofte nok, vil sprekken ha utvidet seg tilstrekkelig til at en del av berget løsner. Den løsnede steinblokken kan deretter utsettes for videre frostforvitring, og sluttproduktet kan bli grus og sand. Den som ferdes i områder høyere enn 1200-1300 meter, opplever ofte å måtte skritte fra steinblokk til steinblokk i et landskap som gjerne kalles «blokkhav» eller «steinfly». Dette er en type forvitringsjord som er dannet ved at berggrunnen er forvitret, og forvitringsproduktene er blitt liggende der de har sitt opphav. Den mest utbredte forvitringsjorda i Norge er nettopp slike steinflyer i fjellet. I sentrale fjellstrøk kan steinflyene ha «overlevd» deler av siste istid. Forskerne antar at innlandsisen her var frosset fast til bakken, og at den derfor ikke kunne dra med seg løsmateriale.

Solsprengning En annen form for mekanisk forvitring er solsprengning. På en varm sommerdag har du sikkert opplevd å tråkke barbeint på svart asfalt. Det brenner! Men hadde du tråkket der tidlig på morgenen, ville det nok føltes heller kjølig. På samme måte som asfalten kan berggrunnen ut­ settes for kraftige temperatursvingninger over et døgn. Dette gjelder særlig i ørkenstrøk der temperaturen på bakkenivå kan være under fryse­ punktet om natta og førti-femti varmegrader om dagen. Denne døgnvekslingen, med utvidelse og sammentrekning av mineralkornene bergarten består av, kan føre til at de ytterste lagene langsomt sprenges i stykker. Dette kalles solsprengning. Hvis lagdelingen i berget er paral­

36

lell med overflata, kan temperaturvekslingen føre til at store flak løsner og raser nedover fjellsidene der det er bratt. Denne prosessen kalles av­ skalling.

FIGUR 3.11

Mekanisk forvitring danner blokkhav i høyfjellet. Det skaper et ulendt terreng å ferdes i for fotturister.

Rotsprengning Det foregår også en mekanisk forvitring som kalles rotsprengning. Røttene fra trær, på våre breddegrader særlig furutrær, kan vokse dypt ned. Røttene finner veien nedover smale sprekker i berget, og når røttene vokser, kan sprekken utvide seg. Når høststormene velter store trær over ende, og rotsystemet dras opp, kan vi ofte se steiner infiltrert i røttene.

37

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.12

Jorderosjon. Sterk nedbør har gitt stor vannføring i bekker som har gravd seg ned i løsmassene på dyrka mark. FIGUR 3.13

Øverst på neste side: En stille padletur på innsjøer langt inne i kalkfjellet er en særegen opplevelse. I den praktfulle Løvstadgrotta i Beiarn i Nordland ligger tre vakre innsjøer på rekke og rad. FIGUR 3.14

Nederst på neste side: Ottadalen i Oppland. Bennende vann er viktig i ut­ formingen av landskapet. Elver kan både transportere forvitringsmateriale og ero­ dere ved at stein og grus som følger med strømmen, sliper ned berggrunnen.

38

Kj emisk forvi tring I områder der det er mye kalkstein i berggrunnen, kan kjemisk forvit­ ring være svært viktig i utformingen av landskapet. Karbondioksid i lufta løses opp i regnvann, og når dette pipler gjennom sprekker i kalk­ steinen, løses kalksteinen opp og følger vannet ut i vassdragene. Vannet følger de samme veiene hele tida, og på overflata av kalkberget kan det dannes renner. Hvis bergarten har en viss tykkelse, vil bekkene etter hvert forsvinne fra overflata fordi vannet lager seg underjordiske løp. Etter lang tid kan det danne seg store hulesystemer nede i berggrun­ nen. Vi har da fått kalksteinshuler. I Norge er kalksteinshuler mest utbredt i Nordland, der vi har huler med gangsystemer på over 2000 meters lengde. De viktigste tidlige funn knyttet til mennesket, Cro Magnon, er gjort i kalksteinsgrotter, blant annet i Frankrike. Her hadde de tidlige menneskene sine boplas­ ser, og en har funnet både beinrester, redskaper og malerier på vegger og tak i hulene.

Erosjon: berggrunnen tæres ned For at berggrunnen virkelig skal tæres ned, er det ikke nok at selve fjel­ let forvitrer. Løsmassene må også transporteres bort, slik at de ikke blir liggende som et beskyttende «teppe» og hindre videre forvitring i dyb­ den. I tropiske strøk der det er varmt og fuktig, og forvitringen har på­ gått uavbrutt i flere millioner år, kan tykkelsen på denne forvitringsjorda bli mange titalls meter. Der forvitringen foregår i bratt terreng, vil løsmaterialet rase eller sige nedover og ende der terrenget flater ut. På den måten kan forvitring kombinert med tyngdekraft tære fjellene ned. Nedtæringen kan også foregå ved erosjon (fra latin erosio, som betyr avgnaging). Dette kan foregå på flere måter. På verdensbasis er rennen­ de vann viktigst. Vannet drar med seg stein som kan erodere i elve­ løpet, og de frigjorte løsmassene føres videre av strømmen. Selv i ørken­ strøk kan sjeldne, men kraftige regnbyger føre til at vannet skyller med seg store mengder grus og sand. Langs kystene, særlig på ubeskyttede steder, kan bølgene erodere og danne spesielle former, både i fjell og i sandbanker. I områder ubeskyttet av vegetasjon, som i ørkener, kan vindhastighetene bli så høye at sand og jord blåser av sted. Dette kan føre til erosjon i landskapet. Langt mot nord og langt mot sør på kloden har større landområder vært dekket av is enn tilfellet er i dag. Under nedisingene har de store breene både erodert i berggrunnen og sopt med seg løsmasser på sin vei fra innlandsområdene og til slutt avsatt løsmassene i havet.

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.15

De viktigste landformtypene i Norge.

Troms

I Alpine og glasiale fjellformer J Avrundede fjellformer __Z] Vidde

Hei

H Morenebakketerreng •

Bodø

Sand- og leirsletter l

; J Strandflatekyst

jj-uo

Næringskyst

Paleiske landformtyper Det gamle landskapet skriver seg fra eldre geologiske perioder, trolig helt tilbake til jordas urtid, gjennom jordas mellomtid og fram til tertiær­ tida. (Se figur 2.5 side 20.) Typiske paleiske landformer finner vi på Finnmarksvidda, Hardangervidda, skog- og fjellviddene på Østlandet og på heiene og i skjærgården på Sørlandet. Østfolds flate, lave åser er også et svært gammelt landskap.

Skjærgårdskyst

Ålesun

Berg

Stavanger

"Kristiansand

40

$

GAMLE OG UNGE LANDFORMER Det vanlige er at landformene dannes over svært lange tidsrom. Det er vanskelig å fatte dimensjonene ut fra våre tidsperspektiver ) når vi bruker begreper som gamle og unge landformer. Med gamle landformer mener vi landformer som i hovedsak er utformet før den geologiske perioden vi kaller tertiær, det vil si for mer enn 65 millioner år siden. Beteg­ nelsen unge landformer bruker vi om landformer som er dannet i tertiær og under og etter istidene i kvartærtida, som er den siste geologiske perioden. Norge er kanskje mest kjent for sine fjorder, fjell og dype daler. Vi skal seinere se hvordan fjordene og dalene og de alpine fjellformene er blitt til. De er «unge» landformer som er erodert ned i et landskap av «gamle» landformer. Mesteparten av landet består likevel av landfor­ mer med rolige linjer og med moderate høydeforskjeller. Disse gamle landformene kalles de paleiske landformene.

Vi ddelan dskapet Viddene omfatter skogvidder og fjellvidder. Det er gjerne landområder med små høydeforskjeller. Vandrer du på de største fjellviddene, øyner du bare en flat horisont, kanskje med noen enslige fjell langt bak i synsranden. Men det gamle landskapet kan også inneholde høyder i form av åser eller fjell. I Rondane kan disse nå opp i 2000 meters høyde. Det karakteristiske er at høydene er mykt avrundede. Skråningene kan gjerne være bratte, men glir pent over mot flate områder. I enkelte fjell­ sider har snøansamlinger dannet isbreer som har arbeidet og dannet botner og egger. Fjellets gamle, avrundede form kan noen ganger bare gjenkjennes i toppflata. Det finnes også vide senkningen Der det er senkninger, må den kjemiske dypforvitringen ha virket særlig sterkt. I jordas mellomtid, i dinosaurenes tidsalder, og i tertiærtida har kli-

FIGUR 3.16

Dovrefjell nasjonalpark med Snøhetta i bakgrunnen. Vidde med myke former og rolige linjedrag er typisk i det paleiske landskapet. Botnbreer har gravd seg inn og dannet en ung landform i Snøhetta. På Dovrefjell har mange store elver sine kilder, for eksempel Driva og Orkla som renner mot vest og nord, og Gudbrandsdalslågen som renner mot sør.

tø?

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OG LANDFORMER

FIGUR3.17

Skjærgården ved Grimstad. Der det småkuperte terrenget dukker under havoverflata, får vi skjærgården som er typisk for Sørlandskysten.

maet vært varmere, og det vekslet mellom tørre og fuktige perioder. Under slike forhold virker den kjemiske forvitringen over hele land­ overflate, og ikke mest langs linjer i landskapet slik tilfellet er med elver og isbreer. Formene ble derfor mer avrundede og rolige. Det mot­ standsdyktige berget tålte nedbrytningsprosessene best og ble stående igjen som høyder, mens senkningene ble utmeislet der berggrunnen var mykere eller mer oppsprukket. Da istidene satte inn for 2,6 millio­ ner år siden, og store breer bygde seg opp over landet, ble forvitringsmaterialet fjernet. Under istidene har breene arbeidet videre og erodert ut bassenger der det nå kan ligge et vann. Eksempler på store innsjøer er Røssvatn i Nordland og lesjåvri på Finnmarksvidda. Sjøene er oftest grunne og har gjerne en nokså rundaktig eller uregelmessig form. Der senkningene er langstrakte, kan de minne om vide dalformer.

Sørlandsheiene og skjærgården Sør for Hardangervidda skråner landskapet gradvis mot Skagerrak og Nordsjøen. Først går landskapet over i et heilandskap. Jordsmonnet er grunt, og vi kan se mye bart fjell i heiområdene både i Agderfylkene og i Rogaland. Heilandskapet kan karakteriseres som et småkupert, «knud­ ret» terreng, med lave høydedrag, ofte med bratte sider ned mot forsenkningene. Høydeforskjellene mellom toppene og forsenkningene er oftest bare fra noen få meter og opp til noen titalls meter. I forsenk­ ningene finnes gårder og dyrkbar jord. Noen steder skjærer dypere dal­ fører seg ned i landskapet, for eksempel Setesdal i Agder og Sirdal i Rogaland. Mot kysten går heia over i skjærgården, der den skrånende, småkuperte landblokken dukker under havet. Kystlinjen blir derfor uregel­ messig. Høydene blir til øyer eller halvøyer og holmer med blankskurte svaberg. Lenger ut stikker høydene opp som skjær og båer og danner urent farvann som båtfolk må passe seg for. Forsenkningene blir hav­ bunn i viker og sund og gir tryggere farvann for båttrafikk. Skjærgården er en karakteristisk landform langs hele norskekysten fra Lindesnes til svenskegrensen, med unntak av indre Oslofjord. Kysttypen fortsetter nedover langs den svenske vestkysten. Strandflata - møtet mellom landet og storhavet i vest Ute ved fjordmunningene og mellom fjordene langs landets vestkyst, fra Rogaland i sør til Vest-Finnmark i nord, ligger strandflata. Den be­ står av lavtliggende, flate eller småkuperte områder opp til 50 meter over havet. Denne flata fortsetter også under havet og ned til omkring

42

FIGUR 3.18

Træna. Typisk strandflate med restfjell.

50 meters dyp. Høydene her stikker opp over vannet som holmer og skjær. Bredden er vekslende, fra noen uanselige holmer og opp til 60 kilometers bredde på Helgelandskysten. Overgangen til landet innen­ for er ofte skarp, idet de høyere partiene reiser seg brått opp fra flata. Ute på selve strandflata kan det også stå igjen restfjell, slik at det hele kan minne om en hatt med brem og pull. Fjellet Torghatten er et eksem­ pel på det. Dikteren Elias Blix (1836-1902) så dette landskapet som «ei lysande strand mellom høgfjell og fjord». Hvordan strandflata ble dannet er et av de uløste problemene i vår geografi, men det har ikke manglet på forslag gjennom tidene. Spørsmålene knytter seg til hvilke landformer som var der før kvartær­ tida, hvilke forvitrings- og erosjonskrefter som har virket, og hvor lang tid dannelsen har tatt. Forskerne mener at havet, frostforvitring og is­ breer må ha vært med på utmeislingen av denne landformen. Langs kysten, på strandflata og innenfor skjærgården har det vært bosetning i uminnelige tider. Mylderet av øyer og halvøyer tok av for

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

06 LANDFORMER

FI6UR3.19

Sunnmørsalpene ved Ørsta er et ungt landskap utformet av isbreer i kvartær­ tida.

havet og dannet naturlige havner. De grunne havområdene kunne gi rikt fiske, og på flatene kunne det drives jordbruk med husdyrhold. Kombinasjonen av jordbruk og fiske var i eldre tider en sikrere levevei enn bare å satse på det ene.

Unge landformer Tidlig i tertiærtida skjedde det dramatiske forandringer i Norges berg­ grunn. Jordskorpa sprakk opp, og Grønland og Skandinavia, som til da hadde vært et sammenhengende landområde, begynte å drive fra hver­ andre. Havet trengte inn mellom de to landområdene. Norskehavet åpnet seg. Deretter ble hele den skandinaviske landblokken hevet opp. Hevningen var sterkest i vest og nordvest. Havet i vest gjorde klimaet fuktigere, og det ble større vannføring i elvene. På grunn av landhevningen fikk elvene større fall og dermed større evne til å erodere. Elv­ ene kunne nå grave seg ned i de vide dalene i det opprinnelige paleiske landskapet. Seinere, under istidene, ble elvedalene forandret av is­ breene. De lange, dype dalene på Vestlandet ble kraftig fordypet ved breenes erosjon under istidene, og ble til fjorder etter at breene smeltet bort, og havet trengte inn i dem. Fjordene og dalformene i landet er så­ ledes et resultat av landhevningen i tertiær, og elvenes og isbreenes ar­ beid seinere. Dal- og fjordmønsteret følger imidlertid det gamle dalmønsteret i den paleiske overflata. Landformer som er utmeislet etter den skrå landhevningen i tertiær, kaller vi unge landformer. Vi har hørt at det typiske fjellandskapet i Norge er vidder og høyfjell med avrundede former. Men vi finner også alpine fjellformer, som er et mer opprevet og «villere» fjellterreng. Disse landformene er dannet av småbreer i fjellet og hører til de unge landformene. Til unge landformer hører også former i løsmasser som ble avsatt da isbreene smeltet bort. Vi skal nå gå litt nærmere inn på hvordan elver og isbreer har dannet de unge landformene i Norge.

LANDFORMER DANNET AV ELVER Det rennende vannet er i likhet med isbreene en ytre prosess som vir­ ker på jordoverflata og former landskapet på bestemte måter, og elvene produserer både erosjons- og avsetningsformer. Følger vi et elveløp fra de øverste kildene og ned til havet, er det visse landformer som går igjen fra vassdrag til vassdrag. Generelt er erosjonen størst i høyerelig­ gende områder, mens avsetningene preger de lavere delene. Elvene er på denne måten en erosjonskraft som sliter ned fjellene, transporterer løsmassene og avsetter dem i en innsjø eller i havet. 44

landform som er skåret ut av elver og isbreer i den opprinnelige, paleiske landoverflata.

FIGUR 3.21

Utvikling av landformene i Norge. Figuren viser et forenklet snitt fra Vestlandet til Østlandet. Kilde: Tormod Klemsdal. (1) Utformingen av den paleiske landover­ flata med avrundede, rolige landformer. (2) Hevning av landblokken i tertiær. (3) Elvene følger de gamle dalsystemene og skjærer seg ned i landblokken. (4) Dalbreene i kvartær omformer elvedalene og danner fjorder.

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OG LANDFORMER

FIGUR 3.11

Glommas delta i Øyeren, Akershus. Elva danner et forgreinet løp der den har av­ satt store mengder løsmateriale. Landskapet er i stadig forandring der elva bygger opp nye sandbanker eller endrer løp.

Elvenes arbeid Under snøsmeltingen om våren kan du ofte se at elver og bekker går breddfulle av grumsete vann, og der elva renner ut i en innsjø eller møter havet, kan det flyte en strøm av skittent ferskvann langt utover. Det vi ser, er små jordpartikler som holdes svevende av strømvirvlene i elva. Dette kalles slamtransport. I områder med mye leirjord på Øst­ landet og i Trøndelag kan vi særlig under vårflommen se denne slamtransporten. I Norge kan vi også se slamtransport i smeltevannselver fra isbreene. Hvis elva renner ut i et lite fjellvann, kan det i løpet av noen tiår bli fylt opp med løsmateriale som er skapt av isbreen. I verden for øvrig er det oftest elver som renner gjennom tørre områder som har størst slamtransport, med inntil 0,9 kg fast stoff per liter vann! Det blir for eksempel sagt om Coloradoelva i USA at den er «for tykk til å drikke, men for bløt til å pløye». I elvene foregår det også en bunntransport når det er kraftig strøm i elva, og vannstrømmen drar med seg steiner og grus langs bunnen. En

FIGUR 3.23

Elva har i tidas løp skåret ut en V-dal. Fra øvre del av Orklas dalføre, ovenfor Ulsberg i Sør-Trøndelag.

FIGUR 3.24

Ridderspranget, et gjel i Sjoas løp, Oppland. Sagnet forteller at ridderen Sigvat fra Vang i Valdres hadde berget den vakre Vågå-jenta som gikk under navnet «Skårvangsola» fra tvangsekte­ skap med ridder Eldjarn. Under flukten, med Eldjarns følge hakk i hæl, hoppet Sigvat over gjelet med jenta i armene, et sprang på godt over to meter. Det anbe­ fales ikke å prøve, heller ikke uten jente i armene. Noen som har prøvd seinere, har mislykkes i sitt ene forsøk.

tredje måte elvene transporterer på, er ved at stoffer er oppløst i vannet og følger vannstrømmen. Dette er et resultat av kjemisk forvitring. Ved normal vannføring er slam- og bunntransporten liten. Når vann­ føringen øker under snøsmeltingen eller ved kraftig nedbør, øker også turbulensen (strømvirvlene) og strømhastigheten i elva. Dermed øker elvas transportevne. Det løsmaterialet som elvene fører med seg, blir til slutt avsatt der elva møter havet. Ved utløpet kan det bygges opp et delta. Størrelsen av deltaet bestemmes av hvor mye løsmasser elva har brakt med seg i tidas løp. De største deltaene i verden utgjør store og ofte fruktbare land­ områder. Nilens delta i Egypt er 25 mil på det bredeste, og her bor 30 millioner mennesker. Nederland ligger nesten i sin helhet på Rhinens delta. Landet er derfor svært flomutsatt. V-dal og canyon Høyt oppe i fjellet sildrer en liten bekk som fjellvandreren lett skritter over. Bekken næres av en snøfonn som ligger og tiner til langt utover sommeren. Gjennom flate fjellmyrer på vidda slynger bekken seg i myke svinger, og i yttersvingene har den gravd seg dypt nok til at ørret­ en kan skjule seg under vierkrattet. På ferden nedover mot skoggrensen slutter flere småbekker seg til, farten blir større, og her må vandrerne legge noen steinheller ut i elva for å skritte tørrskodd over. Der terreng­ et for alvor begynner å skråne ned mot dalen, øker farten ytterligere. Her har elva i tidas løp erodert ut en liten dal som ligner et hogg i fjell­ siden. Elvedalen med V-formet tverrprofil er umiskjennelig. Formen er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Vannet har dratt med seg løsmaterialet. Elva eroderer seg videre ned i undergrunnen, men hele tida leverer skråningene materiale som ender nede i vannet. V-profilen oppretthol­ des, og dalen blir stadig dypere. Dalbunnen er ikke bredere enn bred­ den på selve elva i en typisk V-dal. En knaus av hardt berg må passeres lenger nede. Elvevannet har dradd med seg steiner og grus som sakte, men sikkert har gnagd elve­ løpet nedover i berget. Hvis det oppstår spesielle strømhvirvler, kan steiner settes i rotasjon. I tidas løp kan steinene grave ut runde jette­ gryter i bunnen av elveløpet. Sidene av elva blir loddrette dersom ero­ sjonen bare foregår i elvebunnen, og formen som dannes, kalles elvegjel eller canyon. Må vandrerne krysse her, er løsningen gjerne en svaiende hengebru, boltet fast i fjellet på begge sider.

47

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.25

Ore elv, Vdsterbotten i Sverige. Elveslette med meanderløp og kroksjøer.

48

Elvevifte og forgreinet elveløp Farten på vannet nedover dalsiden er stor. Dermed kan elva transpor­ tere mye materiale fra V-dalen og elvegjelet, særlig når vannføringen er stor. Kvister og løv, stein og jord fosser med strømmen nedover mot den store elva i hoveddalen. Der terrenget begynner å flate ut, reduse­ res også farten på elva, transportevnen minker, og elva legger nå fra seg materiale. Som et resultat av dette er det over lang tid bygd opp en vifteformet avsetning, smal øverst og bred nederst, som strekker seg fra dalbunnen og noe opp i dalsiden. Dette kalles en elvevifte, se figurene 3.26 og 3.27. Vifteformen dannes fordi elva gjerne breier seg ut i et for­ greinet løp. Når ett løp er oppfylt med løsmasser, finner vannet seg et nytt løp ved siden av. Elva fra fjellet renner nå sammen med den store elva i dalen. Løsmassene fra vifta bygger seg utover og presser hovedelva over på motsatt side av dalbunnen. Det dannes grusøyer og elvebanker nedstrøms for elvemøtet. Det blir gjerne et grunt, forgreinet elveløp her. Den som vil vade elva, bør prøve seg her. De største grusøyene blir bare en sjelden gang oversvømt av vann, og her kan det vokse en frodig oreskog. Meander og elveslette Lenger nede er dalbunnen bred og flat. Det kan skyldes at en tidligere fordypning i dalen er blitt fylt opp med løsmasser som elva har dradd med seg. Lavt fall på terrenget og løsmasser i mye av dalens bredde gjør at elva her kan få et spesielt svingete løp som kalles et meanderløp. Tverrsnittet av elva er usymmetrisk. I yttersvingen er elva dypest, og her får vannet størst fart. Erosjonsevnen blir derfor stor, og elva spiser seg inn i terrenget. I innersvingen er farten lavere, og her avsettes ma­ teriale i form av elvebanker. Her er det grunt, men ikke prøv å vade elva, for det blir raskt dypere utover! Er elva stor nok, kan det imidler­ tid være en fin opplevelse å ta en kanotur i et slikt rolig parti av elva. Meanderløp er altså en landform som er resultat av både erosjon og avsetning. Disse prosessene holder hverandre nærmest i sjakk. Det fo­ regår stort sett en omfordeling av løsmaterialet ved at elveløpet over tid flytter seg fram og tilbake på grunn av meandreringen, samtidig som løsmaterialet flyttes nedover elva. Et slikt flattliggende parti med elvesorterte løsmasser kalles en elveslette. Der elveslyngene på grunn av erosjon nærmer seg hverandre så mye at de møtes, avsnøres elveslyngen og blir til en kroksjø. Når vannet på denne måten blir stillestående, kan sjøen gro igjen over tid. I mange av de store dalene i Norge finnes

FIGUR 3.26

Tettstedet Fåvang i Gudbrandsdalen ligger på elvevifta som elva Tromsa har avsatt. Legg merke til V-dalen som Tromsa har skåret ut i bakgrunnen.

FIGUR 3.27

Rennende vann danner både erosjons- og avsetningsformer. Elvene utjevner på denne måten trinnene i elveløpet slik at det i et modent elveløp blir en jevn stigning. Løs­ massene avsettes i en vifteform, elvevifter.

49 Geografi BM - 3

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OC. LANDFORMER

det partier med elvesletter. På grunn av faren for oversvømmelser er korn- og potetåkrer og gårdsbygningene lagt noe høyere, mens elvesletta brukes til grasproduksjon og innmarksbeite. I områder av verden der elvene har hatt lang tid på å grave seg ned i berggrunnen, kan det dannes meanderløp også i fast fjell. De fleste kjenner til Grand Canyon i Coloradoelva, som er en slik dannelse. Også Moselelva i Tyskland slynger seg på denne måten.

Deltaer

Med kano nedover elva trenger du årene stort sett bare til å styre med, men havner du ut i stillestående vann, opphører elvas transportevne, og du må ta årene fatt. Det er strømvirvlene i vannet som gjør at elva kan erodere og transportere, men i vann eller i havet opphører strøm­ virvlene etter hvert. Ved utløpet av verdens største elv, Amazonas, kan en registrere ferskvann og slam så langt som 300 km ut i Atlanterhavet. Det er like langt som Nordsjøen mellom Bergen og Shetland! Sand og småstein som elva har dradd med seg langs bunnen, avset­ tes ved elvemunningen. Det mer finkornete materialet som var virvlet opp, svever videre med de døende strømningene og synker til bunns lenger ute. Avleiringene danner et delta, som består av sorterte løsmas­ ser, med grovt materiale innerst på deltaflata, finere materiale i deltaskråningen og leire på bunnen utenfor deltafronten. En annen sorte­ ringsmekanisme oppstår som følge av veksling i vannføringen. En kraf­ tig flom kan føre til erosjon i deltaet slik at deltamateriale dras langt ut­ over, mens enda grovere Hornmateriale legges opp lenger inne. Et snitt nedover i deltaet vil derfor gi vekslende grove og fine lag, se figur 3.30. Stein og grus i avsetningen er gjerne rund og glatt på grunn av slitasjen ved transport.

FICUR3.28

Der dalen er bred nok til at elva kan meandrere, flytter elveløpet seg etter hvert som tida går. Elva eroderer i ytter­ svingene fordi vannhastigheten er høy, og den avsetter materiale i innersvingen fordi vannhastigheten her er langsom.

Den typiske deltaformen refererer seg til den greske bokstaven d, eller A, som antyder hvordan avsetningen ser ut i fugleperspektiv der en elv møter en rett kystlinje. Elveløpene på deltaet er ustabile, og elva flytter seg over tid fra side til side mens deltaet bygges utover. Middel­ alderens havnebyer som ble anlagt på Poelvas delta i Italia, ligger nå langt inne i landet. I Norge munner de fleste elvene ut i sjøer eller fjorder som er så smale at vi ikke får den typiske deltaformen, men oppbygningen er for øvrig den samme. Landhevningen og elveterrasser Idet isen smeltet tilbake innover i fjordene og dalene på slutten av siste istid, førte elvene med seg store mengder løsmasser. Den gangen fantes

50

Tidligere elveløp

FIGUR 3.29

Storelva ved Tyrifjorden, Buskerud. Storelva går i menderløp. Kroksjøene Juveren og Synneren er avsnørte meandersvinger. Oppbygging av et delta skjer ved at løsmateriale avsettes oppå og foran deltaet. Over tid vil elveløpet forflytte seg sideveis. Ofte vil også elveløpet på et delta forgreine seg. FIGUR 3.31

Prosesser langs et elveløp. I de øvre delene av et elveløp foregår det hoved­ sakelig erosjon og transport. I de nedre delene av elveløpet der vannhastig­ heten er lavere, vil det transporterte materialet avsettes.

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.32

Elveterrasser dannes når en meandrerende elv langsomt eroderer seg nedover i løsmassene på elvesletta ettersom landet heves i forhold til havnivået.

FIGUR 3.33

Innlandsisens største utbredelse under siste istidsperiode på jorda.

52

det ikke vegetasjon som kunne holde på løsmassene, samtidig som det var mye vann på grunn av smeltende isbreer. Derfor ble det dannet store deltaer og elvesletter der løsmassene ble avsatt i dalene og i fjordene. Landet var presset ned ved tyngden av ismassene under istida, og havet trengte dermed noe lenger innover i landet da isen smeltet. Etter hvert steg landet. Elvemunninger flyttet seg lenger utover, og elvene begynte å erodere i sine egne løsmasseavsetninger. Yttersvingene i meanderslyngene gravde seg ned og dannet en bratt erosjonskant mel­ lom den gamle og den nye, lavereliggende elvesletta. En terrasseform ble dermed dannet: en gammel elveslette med en bratt skråning ned mot den yngre elvesletta. Der avsetningene var tykke nok til at proses­ sen kunne gjenta seg flere ganger, kunne det bli flere terrassetrinn ned­ over, se figur 3.32.

LANDFORMER DANNET AV ISBREER Istider og breenes arbeid Også isbreer er en viktig del av de ytre prosessene som har formet land­ skapet. En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse. Bevegelsen er årsaken til at breen former landskapet, fordi den gjør at undersiden av breen hele tida vil knuse og rive løs stykker av fjellet. Løsmaterialet samles inni eller under breen og dras med videre. Men der bevegelsen stopper ved brefronten, legger breen fra seg løsmassene. Isbreene lager på den måten både erosjonsformer i fast fjell og løsmasseformer. Isbreene har stor betydning for transporten av løsmasser. Det sies litt spøkefullt at Danmark er bygd opp av grus fra Norge. Dette er selvsagt bare delvis riktig, men det forteller noe om hvor viktige isbreene er når det gjelder løsmassetransport. De første breene nådde ut til kontinen­ talsokkelen utenfor Midt-Norge for om lag 2,6 millioner år siden, og

FIGUR 334

Isbreer og alpine landformer. Lyngsalpene med fjorden Sørlenangen i bakgrunnen er typiske landformer skapt av breer.

KAPITTEL? YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.35

Ved kraftige breframstøt transporterte innlandsisen løsmasser fra fjord­ områdene og helt ut på kontinen­ talsokkelen.

54

dette regnes som starten på istidsperioden, kvartærtida. Det har vært mellom 30 og 40 kraftige klimasvingninger på våre breddegrader i kvartærtida. Da det var aller kaldest, vokste den store innlandsisen så mye at breranden nådde helt ut på kontinentalsokkelen i vest, og ned til Polen og Nord-Tyskland i sør. I milde perioder kunne isen forsvinne helt (mellomistid), eller isen kunne minke så mye at breranden lå langt inne i fjordene, og de ytre delene av landet var isfrie. I de kaldeste periodene da isen lå som en enorm iskappe over Skandinavia, beveget isen seg i form av enorme isstrømmer fra innlandet og ut mot lavere områder, for eksempel ut på kontinentalsokkelen. De kraftige isstrømmene var svært viktige for transport av løsmasser. Isstrømmene gjennom daler og fjorder skrapte dem helt rene for løs­ masser, og fraktet disse løsmassene helt ut på kontinentalsokkelen. Se figur 3.35. På grunn av istidene er det derfor jevnt over lite jord i Norge. «Dei gamle fjell» er i form av grus og stein fraktet utenfor kysten, og helt nede i Nord-Tyskland kan vi finne flyttblokker som må stamme fra Norge. Slike store steinblokker kalles også «ledeblokker», ettersom de forteller oss om isens utbredelse og bevegelsesretning. For 20 000 år siden var breen på sitt tykkeste under siste istid. For vel 10 000 år siden ble klimaet betydelig varmere, breen smeltet tilbake, og landet ble raskt isfritt. Hvordan breer blir til I dag finner vi vel 1600 isbreer i landet, og de utgjør knapt 1 % av Fastlands-Norge. Breene vi ser i dag, ble dannet i bronsealderen for om lag 2500 år siden etter at klimaet igjen ble kaldere. Bredannelsen starter med at en snøfonn ikke smelter bort om sommeren. Nye snøfall den påfølgende vinteren gjør at snøfonna vokser dersom også neste sommer er kjølig. Snø som ikke smelter bort om sommeren, kalles firn. Dersom dette gjentas over flere år, vil firnmassen etter hvert bli pakket sammen til is. Fortsetter ismassen å vokse, blir de underste lagene plastiske på grunn av tyngden ovenfor, og i hellende terreng kan hele ismassen begynne å sige. Da har vi fått dannet en isbre. Snømengden om vinteren og temperaturen om sommeren bestem­ mer hvor mye breen vil vokse eller minke. Forskjellen mellom snø­ mengden som faller en vinter, og avsmeltningen neste sommer, kaller vi breens massebalanse. I den øvre delen av breen vil det falle mer snø om vinteren enn det smelter bort om sommeren. Dette området kaller vi breens næringsområde. I den nedre delen av breen vil all snøen som falt den siste vinteren, og noe av breisen, også smelte bort om sommeren.

FIGUR 3.36

Kjeragbolten ved Lysefjorden i Rogaland er en flyttblokk som er ført med en isbre og avsatt i fjellsprekken her

FIGUR 3.37

Figuren viser et snitt av en botnbre og typiske landformer omkring breen. På seinsommeren vil breen over like­ vektslinjen fortsatt være hvit av snøen fra forrige vinter, mens breen nedenfor er blå­ lig eller grå av løsmas­ ser som er smeltet fram i løpet av sommeren. FIGUR 3.38

Briksdalsbreen, Olden i Nordfjord.

55

YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

Dette området er breens tæringsområde eller avsmeltningsområde. Grensen mellom næringsområdet og tæringsområdet kalles breens likevektslinje. Langs likevektslinjen er det balanse mellom tilvekst og avsmeltning. Massebalansen til breen, det vil si om mengden av is øker eller min­ ker, kan vi best måle om høsten, rett før vinteren setter inn på nytt. Dersom det faller mer snø på breen om vinteren enn det smelter snø og is neste sommer, vil massebalansen være positiv, og breen vil vokse. Vi kan se på formen på bretunga, den nederste delen av breen, om breen vokser eller avtar. Vokser breen, vil bretunga være tykk og bratt, og bre­ fronten vil gradvis rykke framover. Minker breen, får vi en flatere bre­ tunge, og brefronten vil smelte seg tilbake. Fra breporten, nederst på bretunga, strømmer det smeltevann fra undersiden av breen. Her vil smeltevannselva gjerne være grå eller gråbrun på grunn av slammet den fører med seg, mens lenger fra breen blir elva grågrønn av farge. Selv flere mil fra brefronten har breelvene en fin grønnfarge fordi de ørsmå partiklene i breslammet fortsatt føres med i vannet. Partiklene er ikke grønne, men de gjør at den grønne delen av sollyset reflekteres. Noen viktige bretyper Når småbreer i fjellet vokser, blir de ofte til botnbreer, breer som ligger i skålformede forsenkninger med bratte skrenter bak og på siden av breen. Botnbreer er den vanligste typen av småbreer i fjellet. Når flere småbreer vokser sammen og blir til en stor ismasse som dekker et større fjellområde, får vi en platåbre. Jostedalsbreen er en platåbre, og den sender utløpere, dalbreer, nedover tilstøtende daler. Kjenndalsbreen og Briksdalsbreen er eksempler på dalbreer. Under svært lange, kalde perioder kan platåbreer bli store og vokse seg sam­ men til en innlandsis som dekker et stort landområde. Slik var det da innlandsisen dekket hele Nord-Europa, og slik er det på Grønland og i Antarktis i vår tid.

FIGUR 3.39

Mennesket blir lite foran Kjenndalsbreen, Loen i Nordfjord. Det er farlig å gå for nær. Personene på bildet står like utenfor den oppmerkede sikkerhetssonen!

56

Breen sliper, skurer og polerer berggrunnen Under breene foregår det erosjon i berggrunnen. Erosjonskrafta øker med tykkelsen på breen. Trykket fra en fastfrosset stein mot under­ grunnen er bestemt av antall meter is over steinen, altså bretykkelsen. Dagens tykkeste breer i Norge har en dybde på om lag 500 meter, mens breene under istidene var flere tusen meter tykke. Steiner som er fastfrosset i bresålen, virker som slipemiddel på undergrunnen. Akkurat som sandkornene i sandpapiret virker på tre-

FIGUR 3.40

Rundsva.

verket, sliper, skraper og skurer steinene under breen mot berggrunnen. Det dannes langstrakte furer som vi kaller skuringsstriper, se figur 3.41 Under breen er det vann med temperatur omkring frysepunktet. Vannet kan derfor fryse i bergsprekker, noe som kan resultere i frostsprengning. Den løsnede steinen kan så fryse fast i selve breen og frak­ tes av sted. Vi sier da at breen «plukker» stein. Vannet under breen står ofte under trykk på grunn av ismassene over. Trykket gir smeltevannet under breen stor fart, og vannet fører med seg mye breslam. Løsmate­ riale som fraktes med breelvene, eller som er fastfrosset på undersiden av breen, sliper og polerer berggrunnen. Hvis det er en oppstikkende fjellknatt under breen, kan breen skure og polere på støtsiden, mens frostforvitring og plukking kan foregå på lesiden. På den måten kan en fjellknatt omformes til et rundsva.

Alpine landformer En botnbre vil erodere seg inn i fjellsidene og lage en tydelig skålform med steile vegger i bakkant. Her er frostforvitringen sterk, og løsmate­ riale raser ned på breen, som transporterer rasmaterialet vekk. Når breen smelter, står det igjen en botn. Det er en kort dal, ofte med et lite

FIGUR 3.41

Skuringsstriper i berggrunnen på Kjelsås i Oslo.

tjern i bunnen. Hvis et fjellparti er angrepet fra hver sin side av to botnbreer, kan disse erodere så sterkt at bakkantene møtes. Dette resulterer i en skarp egg mellom botnene. Der tre eller flere botnbreer eroderer, kan selve fjelltoppen til slutt bli stående igjen som en spiss tind. Hvis større deler av landskapet er preget av erosjonsformer fra botn­ breer, utvikles det alpine landformer, navngitt etter de typiske fjell­ formasjonene i Alpene. I Norge finnes alpine landformer særlig i Jotun­ heimen, på Sunnmøre og i Nord-Norge. Se figur 3.34. Lofoten i Nord­ land og Lyngsalpene i Troms har alpine landformer helt ned til havnivå. Alpine landformer kalles gjerne «unge» landformer i den forstand at de er blitt til i løpet av kvartærtida.

57

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OG LANDFORMER

FIGUR 3.42

Hjelledalen ved Videseter i Stryn kommune i Nordfjord er en typisk U-dal.

U-daler, fjorder ogfjordsjøer De V-formede elvedalene fra tertiærtida som fulgte det gamle paleiske dalmønsteret, var utgangspunkt for dannelsen av breutformede U-daler under istidene, særlig der isens bevegelsesretning falt sammen med elvedalenes retning. Vekslingen mellom breerosjon i istider og elve­ erosjon i mellomistidene skar dalen dypere ned i landblokken. Dette var særlig viktig på Vestlandet og i Nord-Norge. Tverrsnittet i en breerodert dal har et mykt U-profil fordi bremassen fylte hele dalen. Breen eroderte overalt hvor den var i kontakt med undergrunnen. Der breen var tykkest og hadde stor fart, var erosjonen kraftigst. De opprinnelige dalene ble fordypet, men slipingen og ned­ brytningen foregikk også oppover i dalsidene. Der flere brearmer møt­ tes, var også erosjonen særlig kraftig, og dalen kunne bli ekstra dyp her. Var breen tynnere eller hadde mindre fart, ble erosjonen mindre, og det kunne bli stående igjen en bergterskel. I lengdeprofilet langs en bre­ erodert dal finner vi derfor terskler mellom dype og brede, trauformede dalbekkener. Her kan vi finne innsjøer, eller elvesletter, hvis dalbekkenet er fylt opp med elveavsetninger etter istida. I breutformede daler kan vi ofte se U-formede sidedaler som mun­ ner ut oppe i dalsiden i hoveddalen. Slike sidedaler kaller vi hengende daler. En fjord er samme slags landform som en U-dal, men her har breen gravd så dypt at havet kunne trenge inn etter at breen forsvant. Fjorder finnes bare i områder av verden som har vært utsatt for iserosjon. Vestlandet - lange fjorder og korte daler Når du ser på et norgeskart, legger du fort merke til de mange fjordene som skjærer seg langt inn i landet fra den ytre strandflata i vest. Hele vestkysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord er oppskåret av de lange, dype fjordene. Vi vil nå følge et lengdeprofil av en fjord på Vestlandet fra munningen ute ved kysten til innerst i dalen. Dalen er nemlig fortsettelsen av fjor­ den. Ute ved fjordmunningen finner vi vanligvis en terskel som gjør fjorden grunnere der enn lenger inne. I selve fjordbassenget kan det veksle mellom terskler og dypere partier. Sognefjorden er bare 150 me­ ter dyp ved munningen og hele 1300 meter på det dypeste. I Sogne­ fjorden og den delen av landskapet rundt som er mest preget av bre­ erosjon, regner forskerne med at breene i gjennomsnitt har gravd seg ned minst 600 meter. Langs selve fjorden er det mange korte og lange sidefjorder. Bunnen på sidefjordene munner ofte ut noe høyere enn

58

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

06 LANDFORMER

bunnen på hovedfjorden. De grunnere sidefjordene kalles derfor heng­ ende fjorder i forhold til hovedfjorden. Der fjorden grunner opp og ender, har elva i dalen dannet et delta eller en øyr, som for eksempel Lærdalsøra og Aurlandsvangen. Videre innover fra elveutløpet er det gjerne en elveslette i dalbunnen. I noen daler er det så store mengder løsmasser at dalen blir mer eller mindre flatbunnet. Hovedmengden av disse løsmassene ble lagt der av smeltevannselver da isbreen var i ferd med å smelte innover i dalene. I de nedre delene av mange daler finner vi i et breelvdelta. Denne typen delta ble dannet da fronten på isbreen ble stående stille i en periode under avsmeltningstida. Havet stod inn til isfronten, og smel­ tevann med løsmasser som strømmet fram under breen, bygde opp en deltaavsetning i havet like utenfor brefronten. Toppen på det deltaet vi kan se i dag, kan være like høy som havoverflata var på den tida da av­ setningen ble dannet. Noen steder er deltaet seinere blitt helt gjennomskåret av elva. Andre steder, for eksempel i Eidfjord i Hardanger, dem­ mer et slikt isfrontdelta i kombinasjon med en bergterskel opp en inn­ sjø, også kalt fjordsjø. Der isen har gravd ut større fordypninger i dalene, kan fjordsjøene bli dype. Et eksempel er Hornindalsvatn, som er over 500 meter dypt. Følger vi dalen lenger innover, stiger den noe og blir gradvis smal­ ere, inntil vi møter en bratt dalende. Her finner vi gjerne et høyt og mektig fossefall. Veien innover dalen slynger seg nå bratt oppover mot høyfjellet, der terrenget igjen blir flatere, og elva går i et roligere løp i en åpen, paleisk fjelldal.

Østlandet - fjordsjøer og lange daler På det indre Østlandet finner vi flere langstrakte fjordsjøer, som for eksempel Mjøsa og Randsfjorden. Mjøsa er 11 mil lang fra Minnesund til Fåberg, litt nord for Lillehammer. Fjordsjøene er en del av Øst­ landets lange dalfører som lengst inne skjærer seg ned i det paleiske viddelandskapet. Dalene er også her tydelig preget av breerosjon med U-profil og hengende sidedaler. De fleste av sidedalene har U-form, men vi kan også finne V-formede sidedaler. Retningen på disse dalene går på tvers av bevegelsesretningen til breene under istidene. Derfor er disse dalene i mindre grad forandret av iserosjon. Hoveddalene veksler mellom lange og vide, trauformede dalbekkener, dannet der breen har hatt stor erosjonskraft, og smalere partier der breerosjonen har måttet gi tapt mot mer motstandsdyktig berggrunn. Slike smalere partier kalles dalklyper. Dalklypene er ofte så trange at

60

I

FIGUR 3.44

FIGUR 3.45

Prinsippskisse av lengdesnitt fra et vest­ landsk fjord- og dallandskap.

Eidfjord i Hardanger. Eidfjordvatnet er et godt eksempel på en fjordsjø, en innsjø med samme form som en fjord. Vannet er demmet opp av en bergterskel og et isfrontdelta.

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER OG LANDFORMER

FIGUR 3.46

Nigardsbreen er en østlig utløper av Jostedalsbreen. Under «den lille istida» på 1700-tallet vokste isbreene i Norge, og Nigardsbreen rykket så langt fram at den ødela gården Nigard i 1743. Brefronten ligger nå 4,5 kilometer innenfor Nigard. Breen har vokst fra 1987 til 1997. 62

det ved siden av elva som bruser nedover i et gjel, bare er plass til veien og kanskje et jernbanespor. Når vi har passert dalklypa, vider da­ len seg ut på nytt i et dalbekken ovenfor, der elva igjen går i brede og rolige løp. I brede og flate dalbekkener finner vi bebyggelse og dyrka mark i dalbunnen og i dalsider som ikke er for bratte. Slike vekslinger i dalens lengdeprofil er typiske i de lange dalene på Østlandet.

Løsmasseform er fra isavsm eltningstida Morenejord - den mest utbredte jordarten i Norge Når isbreen smelter ned og forsvinner, blir det løsmaterialet den førte med seg, liggende. En bunnmorene er en blanding av usorterte løsmas­ ser som lå under breen eller var fastfrosset inne i breen, men som etter at isen smeltet, ligger spredt utover terrenget. Isbreen sorterer ikke det materialet den fører med seg, slik rennende vann gjør det. I en morene finnes derfor alle kornstørrelser, fra finkornet leire til store steiner. Tykkelsen på morenelaget kan variere fra mange titalls meter til så tynt dekke at småformer i selve bergoverflata ses tydelig gjennom laget. I høyereliggende fjellområder der grunnen består av bergarter som er spesielt harde, for eksempel gneiser og granitter, er morenelaget for­ holdsvis tynt. Der det finnes bergarter som ikke er så motstandsdyktige mot nedtæring, som på Hadeland og i Mjøsbygdene, er morenedekket mye tykkere. Morenejord er utbredt over store deler av landoverflata i Norge og er den viktigste jordarten i landet. Isbreene kan også forme løsmaterialet til tydelige ryggformer som ligger på tvers eller på langs av isens bevegelsesretning. Endemorener kan være et resultat av at en bre har skjøvet løsmasser foran seg, og de har blitt liggende der breframstøtet endte. Endemorener dannes også der brefronten har ligget i samme posisjon over en periode. Selv om brefronten ligger i ro, er ismassene likevel i bevegelse og kan transpor­ tere materiale som er i og under breen. Materialet blir til slutt liggende i lange morenerygger langs brefronten. Foran dagens breer i fjellet kan vi se slike endemorener, både yngre avsetninger rett foran breen og eldre avsetninger lenger bort fra breen, avsatt i en tid da breen var større. Ellers finnes det morenerygger mange steder i landet som stammer fra slutten av siste istid. Isran davse tninger På figur 3.48 er det tegnet inn morenelinjer som viser at innlandsisen med sentrum over Skandinavia må ha gått langt sørover på kontinentet ved maksimal utbredelse. Den største morenelinjen i Norge kalles ofte

KAPITTEL? YTRE PROSESSER

06 LANDFORMER

1 Tjøme/Hvalertrinnet, for I I 200 år siden

2 Ytre Ra-trinnet, for 10 850 år siden

4 Ås/Ski-trinnet, for 10 200-10 400 år siden

5 Aker-trinnet, for 9 800-10 000 år siden

3 Ra-trinnet, for 10 600 år siden

FIGUR 3.49

Israndavsetninger og tidligere havdekket land omkring Oslofjorden.

64

hovedtrinnet. Den kan observeres mange steder landet rundt, helt nord til Finnmark. Avsetningen krysser både fastland og fjorder, og den dan­ ner blant annet øya Jomfruland ved Kragerø. Den demmer opp en rekke vann. I Østfold demmes Vannsjø opp, og i Vestfold demmes Goksjø og Farrisvannet opp. I disse fylkene er også hovedveiene til dels lagt oppå den vollformede ryggen som kalles Raet i fylkene ved Oslofjorden. Moreneryggen fortsetter via Østfold gjennom Sverige og over til Finland. Hoppbakken i Lahti ligger på denne morenen. Avsetningene som utgjør hovedtrinnet, er et resultat av en midler­ tidig klimaforverring som startet for vel 11 000 år siden. I flere tusen år inntil da hadde innlandsisen smeltet tilbake. I den kjølige perioden derimot la innlandsiseti så mye på seg at brefronten gjorde en framryk­ ning som altså kan spores gjennom flere land. På grunn av istyngden var landet presset ned mellom 50 og 150 meter i forhold til dagens hav­ nivå i områdene der disse avsetningene ligger. Mange steder ble derfor avsetningene opprinnelig dannet i havet som stod inn mot breen. Der det kom mye smeltevann ut under breen, ble det bygd opp isranddeltaer i havet. Dem utnytter vi i dag som store sand- og grusressurser. Det finkornede leirmaterialet ble avsatt i havet utenfor isranddeltaene. På Østlandet innenfor hovedtrinnet finner vi flere tydelige områder med israndavsetninger bygd opp av både morenemateriale og sorterte deltaavsetninger. Dannelsen av slike linjer forteller at breen har gjort et opphold i tilbakesmeltningen. Det brede, sammenhengende isranddeltaet, Hauersetertrinnet, finner vi på Romerike. Disse store og flate grus­ forekomstene inneholder også viktige grunnvannsreserver. Den nye hovedflyplassen på Østlandet, Gardermoen, dekker et stort areal på denne israndavsetningen. Under landhevningen ble avsetningene bearbeidet av hav og bølger, og utenfor ligger de finkornede avsetningene som nå utgjør store leirsletteområder. De er i dag viktige jordbruksområder. Marin leire og ravineterreng Tyngden av innlandsisen presset landet ned, og mest der ismassene var tykkest. I de kystnære områdene kunne havet trenge inn over land da breen smeltet tilbake. Etter at isen forsvant, har landet steget. Det høyeste nivået havet har hatt i et område etter siste istid, kaller vi marin grense. Den marine grensen er høyere enn 200 meter på det sentrale lavlandsområdet på Østlandet opp til Mjøsa og avtar sørover langs kysten. Den høyeste marine grensen i landet finner vi i Oslo, der havet har stått 220 meter høyere enn nå. Se figur 3.49. På samme måte har de

FIGUR 3.50

Svelvik i Buskerud. Svelvikmorenen går nesten tvers over hele Drammensf] orden. Svelvikmorenen er en israndavsetning som er dannet noe seinere enn ratida. FIGUR 3.51

Dannelse av et isfrontdelta.

Hav

Isfjell

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

OG LANDFORMER

FIGUR 3.52

Resultater av den kraftige vårflommen på Tretten i Gudbrandsdalen i juni 1995.

66

lavereliggende dalførene langs Trondheimsfjorden vært fjordarmer i en periode etter istida. Her er marin grense om lag 180 meter over havet. De oppdyrkede arealene i disse områdene ligger i hovedsak på marine avsetninger. Dette er finkornede løsmasser avsatt av elver som munnet ut i havet i en tid da lavlandet fortsatt lå under havet, eller det er fin­ kornet materiale som bølgene i strandsonen har vasket ut av bunn­ morenen og avsatt i lavere deler av terrenget. Denne finkornede havbunnsjorda kaller vi marin leire, og den utgjør verdifulle jordressurser. Marine avsetninger kan ha blitt omformet sterkt etter at de steg opp av havet. Større elver har erodert og dannet terrasseformer langs elveløpene, noe som er vanlig å se i Sør-Trøndelag. Elver og bekker har gravd ut dype V-daler, såkalte raviner, i leirslettene. Dette har ført til at landskapet på den tidligere flate havbunnen mange steder har blitt nokså kupert. Slikt ravineterreng er vanlig på Romerike i Akershus og i Trøndelag. I leirjordsområder er det ikke uvanlig at det kan gå leirskred. Så lenge leira inneholder havsalt, er den gjerne stabil. Saltet binder leirpartiklene sammen. Men i årenes løp blir saltet vasket ut, og leira kan bli ustabil. Leira kan da bli til kvikkleire. Ved belastninger og rystelser, for eksempel av anleggsvirksomhet, kan leira bli til en tyntflytende vel­ ling av gjørme som plutselig sklir ut. Leirskred har flere ganger gjen­ nom historien tatt menneskeliv og forårsaket store materielle skader i Norge. Det mest katastrofale leirskredet vi kjenner, skjedde i Gauldalen i 1345, da flere hundre personer omkom. 1 1893 omkom 112 mennesker i Verdal, og i det største leirskredet på 1900-tallet omkom ett menneske i Rissa i 1978. De yngste landformene i Norge De aller yngste landformene er fra perioden etter istida. Det er alpine landformer i høyfjellet, ravineterrenget i leirområdene, deltaavsetninger og elvesletter i dalene, urer av stein ved foten av bratte fjell og dal­ sider. Ved utløpet av hengende daler finner vi en begynnende gjeldannelse der elva fra sidedalen faller ut i hoveddalen. De ytre kreftene forandrer stadig jordoverflata. Forandringene kan skje brått ved stein-, jord- og leirskred og ved ekstreme flomsituasjoner. For å temme vannmassene, hindre forandring av elveløp og skadevirkninger på mennesker, byggverk og dyrka mark, lages kunstige voller langs elver. Langs rasutsatte veistrekninger legges veier og jernbaner i tunneler. Gjennom menneskehetens historie er landskaper forandret når naturressurser er tatt i bruk. Forandringene har blitt større med økende folketall og moderne teknologi.

FICUR353

Frogner i Sørum kommune. Leirslettene er gammel havbunn som nå er fruktbar jord. Etter landhevningen har elver og bekker gravd ut ravinedaler i løsmassene. Slik erosjon har gitt et kupert landskap mange steder i leirjordsbygdene.

KAPITTEL? YTRE PROSESSER OG LANDFORMER

REPETISJONSOPPGAVER 1 Nevn tre faktorer som har vært bestemmende for hvordan landformene ser ut. 2 Nevn eksempler på hvordan vi kan utnytte ressurser knyttet til berggrunn og løsmasser. 3 På hvilke måter kan berggrunnen og løs­ massene ha betydning for miljøet? 4 Hva er forskjellen på mineraler og bergarter? 5 På hvilket grunnlag skjer inndelingen i tre hovedtyper av bergarter? Hva heter disse typene? 6 Beskriv bergarten granitt. 7 Hvordan kan vi på en enkel måte avgjøre om en størkningsbergart er en dypbergart eller en dagbergart? 8 Beskriv kort hvordan leirskifer dannes. Hva slags type bergart er det? 9 Nevn to ulike prosesser som kan føre til om­ danning av bergarter. Hva er den vanligste omdannede bergarten i Norge? 10 Hvordan kan vi se at jordoverflata må være i langsom forandring? 11 Hva mener vi med forvitring? Nevn noen ulike former for forvitring. 12 Hvorfor har vi så lite forvitringsjord i Norge? Hva slags forvitringsjord er mest utbredt i Norge? 13 Redegjør for hvordan kalksteinshuler dannes. Hvilke spennende funn er gjort i slike huler? 14 Hva mener vi med erosjon. Nevn de viktigste erosjonsmåtene. 15 Hva mener vi med gamle og unge land­ former? 16 Beskriv noen typiske trekk ved viddelandskapet.

68

17 Beskriv skjærgårdslandskapet. 18 Hva mener vi med strandflata? 19 Hvilke begivenheter i tertiærtida fikk stor betydning for Norges landformer? 20 Hvordan kan rennende vann transportere løsmateriale? Hvordan varierer de ulike transportmåtene i løpet av året? 21 Hvorfor blir elveløpet noen steder til en V-dal og andre steder til et elvegjel? 22 Hvordan ser en elvevifte i en dalside ut? Hvorfor dannes elvevifter? 23 Tegn et tverrsnitt av elva ytterst i en meandersving. Merk av på dette tverrsnittet hvor det foregår erosjon, og hvor det foregår avsetning. Forklar hvorfor det er slik. 24 Hvordan dannes en kroksjø? 25 Lag skisser som forklarer hvordan elveterrasser blir dannet. 26 Tenk deg et loddrett snitt gjennom et delta. Beskriv dette snittet og forklar. 27 Hvordan kan vi vite at det har vært istider i Norge, og hvordan kan vi få kunnskap om isbreenes utbredelse? 28 Forklar hvordan en isbre blir til. Hva er betingelsen for at en isbre skal vokse? 29 Nevn noen viktige bretyper. 30 Forklar hvordan isbreer kan erodere, og beskriv typiske erosjonsformer som breer skaper. 31 Hvorfor kan vi si at fjordene våre er et resultat av både elveerosjon og breerosjon? 32 Hvorfor finnes det ikke fjorder på middelhavskysten? 33 Forklar hvordan fjordsjøer dannes. 34 Beskriv med egne ord et vestlandsk fjord- og dallandskap. 35 Beskriv typiske trekk ved en østlandsdal. 36 Hva mener vi med betegnelsen alpine former? 37 Forklar hvordan en tind dannes. Kjenner du

38 39 40

41

noen fjell med navn som ender på -tind eller horn? Nevn noen typer morene og hvordan de er blitt til. Hva er typisk for morenemateriale? Hva er «hovedtrinnet», og hvor i landet kan vi finne det? Gjengi kort dannelseshistorien. Hvor finner vi leirjord i Norge? Beskriv typiske trekk ved landskapet i leirjordsområder. Forklar kort dannelseshistorien. Hvilken jordart har størst utbredelse i Norge?

ARBEIDSOPPGAVER 1 Skissen under viser et tenkt snitt gjennom bergartslag i jordskorpa. Foreslå og begrunn kort hvilket lag (1, 2 eller 3) som henholdsvis er eldst, nest eldst og yngst.

2 Samler du mineraler, eller kjenner du noen som gjør det? Hold eventuelt et lite foredrag for klassen der du viser fram noen eksemplarer. 3 Ta med stein du finner rundt hjemstedet ditt. Bruk skolens steinsamling, oppslagsbok (eller geografilæreren) og sett navn på hvert eksemplar. Det bør være rene bruddflater. 4 Studer landformkartet og finn hvilke landformtyper som er representert i landsdelen der du bor. Hvilke landformer er domine­ rende i landsdelen? 5 Prøv å finn eksempler på gamle og unge landformer i ditt nærmiljø. 6 Studer landformkartet og finn hvilke fylker hvor alpine landformer er mest utbredt.

7 Bruk landformkartet og redegjør for utbredel­ sen av ulike kysttyper langs norskekysten. 8 Bruk atlas og finn elva Lena i Øst-Sibir. Finn kartets målestokk og regn ut største bredde på dette deltaet. Hvilken vegetasjon er det på deltaet? 9 Bruk atlas og finn minst tre store, tett befolkede deltaer i Sørøst-Asia. Hvorfor kan slike deltaer opprettholde så stor folketetthet? 10 a) Finn innsjøene Tinnsjøen i Telemark og Nesjøen i Sør-Trøndelag på kartet. Selv om begge disse innsjøene er dannet ved blant annet breerosjon, representerer de likevel to ulike typer innsjøer. Kan du beskrive forskjellen mellom dem? b) I boka er det nevnt to andre innsjøer av samme type som Nesjøen. Hvilke er det? I boka finner du også eksempler på inn­ sjøer av samme typen som Tinnsjøen. Hvilke er det? Kan du finne flere eksemp­ ler på de to innsjøtypene på kartet? 11 Studer kartbladet Vannsjø (1913 IV). a) Hvordan vil du beskrive formen på Vannsjø? Hvordan er Vannsjø-bassenget dannet? b) Finn Raet ut fra høydekurvene på kartet. Beskriv arealbruken utenfor og innenfor Raet (sørvest og øst for Vannsjø). Hva skyldes forskjellene? 12 Studer et topografisk kart over Gran (1815 I) på Hadeland og et geologisk kart over det samme området. Følg en linje fra vest mot øst, fra åsene vest for Randsfjorden, over fjorden og hadelandsbygdene og til åsene øst for disse. Langs denne linjen finner du tre ganske ulike landskapstyper. Prøv å beskrive disse tre landskapstypene ved hjelp av karte­ ne. Finn ut hva slags berggrunn det er i de tre områdene. Hvordan kan berggrunnen være med å forklare ulikhetene i landformene?

69

KAPITTEL 3 YTRE PROSESSER

9 Storfjorden 10 Lyngenfj orden

OG LANDFORMER

Brandbukampen og Sølsberget er to høyde­ drag som trer fram i landskapet. Hvorfor er disse høyere enn landskapet omkring? 13 Studer kartblad Ulvik (1415 IV) og finn fjordsjøen Eidfjordvatnet med isffontdelta foran, hengende fjorder og daler, U-daler og paleisk fjelldal.

PÅ KARTET 1 Nedenfor er det en liste over de største isbreene i Norge rangert etter areal. Plasser dem på et blindkart. 1 Jostedalsbreen 2 Vestre Svartisen 3 Søndre Folgefonni 4 Østre Svartisen 5 Blåmannsisen 6 Hardangerjøkulen 7 Myklebustbreen 8 Okstindbreen 9 Øksfjordjøkulen 10 Harbardsbreen 2 Nedenfor er det en liste over de lengste fjor­ dene i Norge rangert etter lengde. Plasser dem på et blindkart. 1 Sognefj orden 2 Hardangerfjorden 3 Trondheimsfj orden 4 Porsangen 5 Nordfjord 6 Oslofjorden 7 Boknfj orden 8 Varangerfj orden

70

3 a) Hva heter elvene som renner gjennom dalførene: Setesdal Numedal Hallingdal Valdres Gudbrandsdalen Østerdalen b) Hvor renner disse elvene ut i havet? c) Nedbørfeltene til de to store vassdragene som renner ut i havet ved Fredrikstad og Drammen, dekker store deler av Øst­ landets areal. Dette kan du få et inntrykk av hvis du avgrenser nedbørfeltene til disse ved å følge vannskillet mot nabovassdragene. Som hjelp kan du bruke en kopi av et godt kart over Østlandet for å tegne inn vannskillet til hver av disse to vassdragene.

VÆR 06 KLIMA FIGUR4.1

Mye snø i fjellet, sein snøsmelting og brått omslag til sommervarme gir risiko for storflom i flere norske vassdrag. Dette skjedde sist på Østlandet i pin­ sen 1995, og førte blant annet til at Glomma gikk over sine bredder.

I forbindelse med beskrivelsen av de ytre prosessene (kapittel 3) så vi at vær og klima spiller en viktig rolle i utformingen av jordoverflata. Istider har ført til store endringer i landskapet, temperatursvingninger og nedbør står bak forvitring og erosjon overalt på jorda i dag. Klimaet bestemmer dessuten hvilket jordsmonn vi har, og det gir både direkte og indirekte grunnlag for matproduksjonen vår. De ulike økosystemene på landjorda, slik som regnskog, barskog, savanne eller ørken, er også resultat av ulike klimatiske forhold. Vær og klima er også noe vi daglig erfarer på kroppen. Mange sam­ funnsfunksjoner er avhengig av «godt og tjenlig vær», som det heter i kirkebønnen. Været er det vi opplever på et bestemt tidspunkt av temperatur,

71

KAPITTEL 4 VÆR OG KLIMA

FIGUR4.2

Luftlaget er et tynt skall i forhold til jordas radius. På dette satellittbildet ser vi troposfæren med blå farge.

vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet. Klimaet er det karakteristiske været og dets variasjon gjennom året sett over en lengre periode både med hensyn på gjennomsnitt og avvik. Klimaet regnes vanligvis ut for perioder på 30 år, som kalles en normal. Den siste nor­ malen er perioden 1961-1990. At gjennomsnittet ikke er nok, skjønner vi ved å se på årlig middeltemperatur. Den kan bli like høy på et sted med jevn temperatur hele året og et sted med kald vinter og varm sommer. ATMOSFÆREN: DER VÆRET SKAPES Vår atmosfære har utviklet seg i nær sammenheng med livet på jorda. Grønn­ alger og andre planter spaltet karbon­ dioksid som ble sendt ut fra jordas indre under vulkanutbrudd, og dannet karbon og fritt oksygen. Foruten livsnødvendig oksygentilførsel bringer atmosfæren oss ferskvann ved at havvann fordamper. Atmosfæren regulerer også temperaturen på jorda. Uten atmosfære ville tempera­ turforholdene bli omtrent som på månen, der dagsiden er for varm for mennesker og nattsiden tilsvarende for kald. Gjennomsnittstempera­ turen ville vært 33 grader lavere enn i dag (se neste side). Den nedre delen av atmosfæren, troposfæren, strekker seg i gjennom­ snitt opp til 10 kilometers høyde. Den er høyest ved ekvator og lavest ved polene. I troposfæren finner vi 80 % av gassmengden i atmosfæ­ ren, og her opptrer så å si alt av skyer og værfenomener. Figur 4.3 viser en grovinndeling av lagene i atmosfæren. Som vi ser av figur 4.3, blir det kaldere når vi stiger oppover i tropo­ sfæren. Vi kan merke at temperaturen blir lavere når vi kommer til fjells, og vi vet at klimaet er kjøligere i fjellbygder og i høyden enn i lavereliggende strøk. Som vi seinere vil se, er avkjøling av luft som stiger, den viktigste årsaken til at vi får nedbør. Dri vh useffekten Mesteparten av den kortbølgede strålingen (lysstrålene) fra sola går gjennom atmosfæren uten å varme den opp. Når strålene treffer jord­ overflata, blir jorda varmet opp. Varmestrålingen som jorda da sender ut, blir tatt opp (absorbert) av visse gasser i atmosfæren. De viktigste av disse såkalte drivhusgassene er vanndamp, karbondioksid og metan.

72

Når disse gassene tar opp varmestråling, får atmosfæren en høyere tem­ peratur enn den ellers ville hatt. Nede ved bakken utsettes vi dermed for to varmekilder ovenfra, nemlig sola og atmosfæren. Denne oppvar­ mingen blir vanligvis kalt drivhuseffekten. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflata vært -18 °C og globalt midlet, mens den virkelige temperaturen er +15 °C. I et drivhus slipper sollyset uhindret gjennom glasset og varmer opp jord og planter. Varmen slipper imidlertid ikke ut, og inni huset blir det atskillig varmere enn i omgivelsene. Men i et drivhus er det høyere temperatur enn utenfor først og fremst på grunn av at glass(taket) hin­ drer den oppvarmede (og dermed lettere) lufta i å stige og blandes med den kaldere lufta utenfor. Begrepene drivhuseffekt og drivhusgasser har imidlertid blitt hengende ved.

FIGUR4.3

Den nederste del av atmosfæren, med trykk og temperaturforhold.

Forsterket drivhuseffekt Uten drivhuseffekten kunne vi altså ikke levd på jorda. Men mennes­ kets utslipp av drivhusgasser fører i dag kanskje til en forsterket driv­ huseffekt. De største utslippene er av karbondioksid, CO2, som er et uunngåelig produkt ved all forbrenning av fossile brensler (olje, gass, kull) og biomasse (ved og annet brennbart, organisk materiale). Selv om innholdet av CO2 i atmosfæren er lite, har det økt med 25 % de siste hundre årene. De temperatursvingningene vi til nå har observert, har vært innenfor mulige naturlige variasjoner, og det er ikke fullgodt be­ vist at vi er inne i en menneskeskapt klimaendring. Men det store fler­ tallet av klimaforskere støtter en slik hypotese. Deres beregninger synes også å vise at klimaendringene blir størst på høyere breddegrader og mindre nær ekvator. ENERCIBALANSEN: SOLA ER DRIVKRAFTA Sola er kraftverket som driver værprosessene på jorda. La oss se på en del av vannets kretsløp: Solvarmen får havvann til å fordampe, fuktige luftmasser stiger, og vi får skyer og nedbør. Nedbør over land gir inn­ sjøer, grunnvann og elver som til slutt renner ut igjen i havet. Sola sender en energimengde til jorda som er mange millioner ganger større enn det samlede energiforbruket i verden, og bare en liten brøk­ del av innstrålt energi brukes til å drive vinder og havstrømmer. Utnyttelse av solenergi vil spille en viktig rolle i framtidas energiforsy­ ning. Fordi jorda er rund, vil solinnstrålingen bli sterkest nær ekvator og svakest ved polene. Dette fører til at vi får et overskudd av varme i et

73 Geografi BM - 4

KAPITTEL 4 VÆR OG KLIMA

belte rundt ekvator og et underskudd nærmere polene. Havet dekker 70 % av jordoverflata og spiller en svært viktig rolle i klimaet. Havet transporterer varme, lagrer varme og frigjør varme i vekselvirkning med atmosfæren. Varmetransporten fra områdene rundt ekvator er sammen med jordas rotasjon om sin egen akse med på å gi opphav til havstrømmer og de store vindsystemene i atmosfæren. Samspillet mellom havet og atmosfæren er ennå for lite kjent, og det er et prioritert område for klimaforskere.

SIRKULASJONEN I ATMOSFÆREN Når en varmluftsballong stiger til værs, er det fordi den varme lufta inne i ballongen er lettere enn omliggende luft. Dette viser et viktig prinsipp i meteorologi: En luftmasse som er varmere enn lufta om­ kring, vil stige til værs. Omvendt vil en luftmasse som er kaldere enn lufta omkring, synke fordi den kalde lufta er tyngre enn den varme. Vi får et område med lavtrykk der luftmasser stiger til værs slik at det blir mindre tetthet i lufta. Vi får et område med høytrykk der kald luft synker ned, og det blir et slags overskudd av luft. Luft vil strømme fra et område med høytrykk til et område med lavtrykk for å jevne ut forskjellen i tetthet, og det blåser vind fra høytrykket til lavtrykket. Dette illustreres godt ved fenomenet solgangsbris, se figur 4.6. Om dagen på sommeren vil bakken varmes opp hurtigere enn vannet. Lufta over land blir oppvarmet, og den stiger til værs. Vi får et svakt lavtrykk over land. Vannet er kjøligere enn landjorda, og her syn­ ker luft ned. Det blir her et høytrykk i forhold til landjorda innenfor. Det blåser pålandsvind fra sjøen og inn mot land. Om natta er vannet varmere enn bakken. Lufta over sjøen blir varmet opp i forhold til lufta over land. Vi får lavtrykk over sjøen og høytrykk over land, og det vil blåse motsatt av om dagen. Vi får fralandsvind. Pålandsvinden dreier gjerne mot høyre når temperaturforskjellen, og dermed vindhastigheten, øker utover dagen. Langs Sørlandskysten vil den til slutt blåse nordøstover langs kysten. Vinden dreier med sola, derav navnet solgangsbris. Dreiningen kommer av jordrotasjonens avbøyende kraft, se under. Vinden står for atmosfærens del av arbeidet med å transportere var­ me fra lavere bredder i retning polene. Dette omtales som den globale sirkulasjonen i atmosfæren. Vindsystemene på jorda er delvis et resul­ tat av dette arbeidet. Andre faktorer spiller imidlertid også inn, og særlig viktig er jordas rotasjon.

74

Varmestråling til verdensrommet

30 Direkte refleksjo (albedo)

Absorpsjon i atmosfæren

\ 25

Varmestråling fra atmosfæren

45 Absorpsjon

* 88

29 Varmeledning til atmosfæren

FIGUR4.5

Energibalansen på jorda. Energi fra sola driver fotosyntesen, vannets kretsløp samt vind og havstrømmer. Kortbølget stråling (lys) fra sola tas opp (absorberes) av jorda. Langbølget stråling (varme) går tilbake til verdensrommet, men noe absorberes av drivhusgasser i atmosfæren og er med på å holde temperaturen på jorda levelig for oss.

104 Varmestråling fra jorda f til atmosfæren

FICUR4.6

Solgangsbris med pålandsvind om dagen og fralandsvind om natta.

75

KAPITTEL 4 ' • ' ''r

I ,i'

VÆR OG KLIMA

FIGUR 4.7

Den globale sirkulasjonen i atmosfæren.

Passatene I et belte langs ekvator får vi den kraftigste soloppvarmingen på jorda. Her får vi oppstigning av luft og lavt lufttrykk hele året. Lufta som stiger, avkjøles og gir nedbør. Luftmassene sprer seg så i høyden ut til begge sider for ekvatorbeltet. Lufta er da blitt kaldere og tettere, og den synker ned i et område om lag 30 breddegrader sør eller nord for ekva­ tor. Her får vi relativt stabile høytrykk. Disse områdene kaller vi de subtropiske høytrykkssonene. Når luftmassene synker, er de blitt tørrere. De blir varmet opp igjen, og vi får relativt sett enda mindre fuktighet i lufta. Vi finner de fleste av jordas ørkener i disse områdene. Fra subtropisk høytrykk til lavtrykkssonen ved ekvator blåser det vind langs jordoverflata, slik at sirkulasjonen er fullført (se figur 4.7). Disse stabile vindene kalles passatene. Vi ser at passatene ikke beveger seg rett inn mot ekvator, men på skrå. Nord for ekvator dreier vinden mot høyre, og vi får nordøstpassaten. Sør for ekvator dreier vinden mot venstre, og vi får sørøstpassaten. Dette kommer av corioliseffekten, som skyldes jordrotasjonen. Denne effekten virker slik at bevegelse som foregår på et roterende legeme, bøyes av til siden. Nord for ekvator bøyes bevegelsen av mot høyre i fartsretningen, sør for ekvator mot 76

venstre; Effekten er sterkere jo større hastigheten er. Denne avbøyningen viser seg også ved at vinden blåser i spiralform inn mot et kraftig lavtrykk.

Monsun I tillegg til jordrotasjonen blir vindsystemene på jorda påvirket av for­ delingen mellom hav og landmasser og av retningen på de store fjell­ kjedene. Kald, polar luft kan for eksempel blåse langt sør på det nord­ amerikanske kontinentet fordi fjellkjedene der går i nord-sør-retning. Det er ikke uvanlig med snøstormer i New York, som ligger på samme breddegrad som Roma. Men i Europa blir middelhavslandene skjermet av øst-vest-liggende fjellkjeder, slik som Alpene. Hvordan kontinentene påvirker de store vindsystemene, ser vi tyde­ ligst i Asia. Om sommeren blir landmassene oppvarmet slik at det dan­ ner seg et stabilt lavtrykk over Sørøst-Asia. Inn mot dette lavtrykket blåser det varm, fuktig luft fra Indiahavet fra sørvest. I kystlandene får de da sommermonsunen, som også gir regnsesong i disse landene. Om vinteren blir landmassene avkjølt, slik at det danner seg et til­ svarende stabilt høytrykk over Sørøst-Asia. Vind fra nordøst strømmer fra høytrykket til lavtrykksrennen sør for ekvator. Vi får vintermonsunen. Dette blir en tørr årstid, fordi luftmassene som kommer fra land, ikke inneholder særlig fuktighet. Vi har også merkbar monsuneffekt over andre kontinenter. F1GUR4.8

Monsun i Sørøst-Asia. Ordet monsun kommer av arbisk, mauseni, og betyr årstid, årstidsveksling.

Vinter

Sommer

Vestavinder Fra de subtropiske høytrykkene strømmer også luft mot høyere bredde­ grader, se figur 4.7. Jordrotasjonens avbøyning gjør at disse vindene blåser østover og gir opphav til vestavindsbeltene omkring 30-60 grader nordlig og sørlig bredde. På den sørlige halvkule blåser denne vinden uhindret av større landmasser. Omkring 40 grader sørlig bredde får vi derfor en ekstra kraftig vestavindsdrift, blant sjøfolk kjent under navnet «The Roaring Fourties».

77

KAPITTEL 4 VÆR OG KLIMA

På den nordlige halvkule er vestavinden mer påvirket av store kon­ tinenter og fjellkjeder som for eksempel Rocky Mountains. I Norge blir klimaet sterkt påvirket av vestavindsbeltet ved at lavtrykk fra Atlanter­ havet får kurs østover mot Norge.

Polare vinder Polene er de kaldeste områdene på jorda. Her vil lufta synke ned og gi stabile høytrykk. Fra disse høytrykkene blåser vinder sørover eller nordover, med en avbøyning som gjør dem svakt østlige. Møtet mellom polare vinder og varm, fuktig luft i vestavindsbeltet kaller vi polarfron­ ten (se under). Her skapes kraftige lavtrykk med tilhørende nedbørområder. NEDBØR All nedbør kommer fra fuktighet i lufta, det vil si fra innholdet av vanndamp. Luftas evne til å holde på vanndamp varierer med tempe­ raturen. Varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Dersom varm luft som er mettet med vanndamp, stiger til værs og blir avkjølt, må den kvitte seg med fuktighet. Dette skjer ved kondensasjon (fortet­ ting fra gass til væskeform). Det samme skjer når varm luft treffer ei kald vindusrute. Vi får dogg på ruta (is om vinteren). Kondensasjonen fører til at det dannes vanndråper eller iskrystaller.

FIGUR4.9

Utvikling av kumulusskyer med konvektiv nedbør og torden. Vi får gjerne slik bygenedbør i innlandet en varm sommer­ dag om ettermiddagen.

78

F1GUR4.1O

Etter en usedvanlig snørik vinter ble det i Tromsø målt over 2 meter med snø den 17. mai i 1998. Da hjelper det med mid­ nattssol under smeltingen!

De små dråpene eller iskrystallene flyter i luftstrømmen som skyer. Når iskrystallene eller dråpene støter borti hverandre, slår de seg sammen og blir etter hvert større og tyngre. Til slutt faller de ned som regn eller snø. Dersom temperaturen nærmere bakken er høy, vil også iskrystaller smelte og falle ned som regn. Om sommeren kan vi i kraftige byger oppleve hagl. Det er rester av store baller med snø og is dannet i sterke oppdriftsstrømmer som ikke rekker å smelte på vei ned. Konvektiv nedbør På en varm sommerdag kan vi tidlig på ettermiddagen se at det kom­ mer hvite, blomkållignende skyer som etter hvert vokser høyere og høyere. De kalles kumulusskyer og er et varsel om at det kan komme en kraftig regn- og tordenbyge. Det er soloppvarmingen av bakken som får lufta til å stige til værs. Dette kalles konveksjon. Denne lufta kan være nokså fuktig av for­ dampning fra åpent vann, planter og trær. Vi ser tydelig kondensa-

79

KAPITTEL 4 VÆR 06 KLIMA

sjonsnivået i en bestemt høyde der skyene starter (skybunnen). Inne i en slik kumulussky er det sterk vind oppover, og ispartikler og dråper kan holde seg svevende til de er svært store (hagl). I ytterkanten av en slik bygesky er det en sterk fallvind. Dersom et slikt bygevær kommer mot oss, og vi merker et skikkelig vindgufs, er det på tide å søke ly, for da kommer nedbøren gjerne umiddelbart etterpå. Kollisjoner mellom fallende ispartikler og mindre partikler som svever eller stiger, kan under visse betingelser føre til at det dannes sta­ tisk elektrisitet. Ladningsforskjeller som på denne måten oppstår i uli­ ke deler av skyen, gjør at det kan bli gnistdannelser. Vi får da lyn og torden. Konvektiv nedbør er her beskrevet som en ettermiddagsbyge, men det samme prinsippet gjelder også i stor skala der hvor vi har såkalte termiske lavtrykk, det vil si lavtrykk på grunn av kraftig oppvarming av større deler av jordoverflata. Som vi så foran, er dette tilfellet i tropiske strøk, der varm, fuktig luft stiger og gir jevnt store nedbørmengder hele året. På kontinentene finner vi her den tropiske regnskogen. Regnskogen er avhengig av den konvektive nedbøren, men nedbøren er også av­ hengig av fordampningen fra regnskogen. Når regnskogen blir fjernet over store områder, kan dette endre klimaet i området.

Frontnedbør I et område omkring 60 graders bredde møtes varm, fuktig luft fra sub­ tropisk sone og kald polarluft. Vi får ikke en jevn blanding av luftmas­ sene, men en nokså markert frontlinje som vi kaller polarfronten. Vi kan ha to typer fronter. For begge gjelder prinsippet om at kaldlufta legger seg underst, mens varmlufta stiger. Som vi nå vet, gir oppstig­ ende luft lavtrykk i området. I en varmfront er det varmlufta som beveger seg inn over kaldlufta langs en slakt skrånende front, og den kan være flere hundre kilometer lang, se figur 4.11 A. Når varmlufta stiger, blir den avkjølt, og vi får skydannelse og nedbør. Siden fronten er så langstrakt, kan nedbøren bli langvarig. I en kaldfront er det kaldlufta som har et framstøt, og den presser varmlufta foran seg til værs. Varmlufta stiger her raskere og brattere enn i varmfronten, se figur 4.11 A, og sky dannelsen og nedbøren blir mer lik den vi har i et bygevær. Nedbøren blir gjerne kraftig, men kort­ varig da kaldfronten passerer raskere enn varmfronten. Figur 4.11B viser hvordan polarfronten oppfører seg når det dannes

80

B kald luft fra nord





r





7 "V

varm luft fra sør

I) Polarfront

2) Bølge begynner å utvikle seg

FIGUR 4.11

A Varmfront etterfulgt av en kaldfront. Frontsystemet strekker seg over mange hundre kilometer og beveger seg østover langs polarfronten. B Utvikling av en «bølge» med kaldfront og varmfront langs polarfrontlinjen.

3) Tydelig bølge

4) Varmfront etterfulgt av kaldfront (se snittet V-0 i figur A)

5) Kaldfronten tar igjen varmfronten (okklusjon)

fronter. Meteorologene kaller utbuktningene i frontlinjen for bølger. En typisk situasjon er at en varmfront etterfølges av en kaldfront. Den siste beveger seg fortere enn varmfronten og når den til slutt igjen. Dette kalles en okklusjon. Varm luft er da avsnørt i høyden, og nedbøren kan bli ekstra kraftig. Men etter hvert dør lavtrykket ut. Orografisk nedbør Når varm, fuktig luft passerer åser eller fjellkjeder, blir den presset til værs. Vi får avkjøling i høyden, med nedbør til følge. Vi kaller dette orografisk nedbør (fra gresk oros, som betyr fjell). I Norge vil lavtrykk­ ene langs polarfronten ofte først komme inn over Vestlandet, der de høye fjellene tvinger luftmassene oppover. Vestlandet får derfor ekstra mye nedbør, mens Østlandet blir liggende i regnskyggen og får mye mindre nedbør (se figur 4.13).

81

KAPITTEL 4 VÆR OG KLIMA

FIGUR4.12

Selv i stor høyde over bakken vil luft­ strømmer ha en tendens til å følge ter­ renget under. Dersom luftmasser løftes opp slik at de når kondensasjonsnivået, får vi lokal orografisk nedbør i B. Er det nedbør over hele området A til C, vil det bli mer i B (orografisk forsterket nedbør). Vi får en orografisk effekt selv ved små høydedrag, fordi luftstrøm­ mene høyere oppe følger formene i terrenget under. Luftstrømmen over et høydedrag vil øke hastigheten og gi lavere lufttrykk, omtrent som «løftet» på oversiden av en flyvinge. Den orografiske effekten er kan­ skje den viktigste enkeltårsaken til lokale forskjeller i nedbørmengde. Etter at luftmassen har passert fjellene og kommet over på lesiden, synker den igjen. Lufta vil da varmes opp mer enn det som tilsvarer av­ kjølingen mens den steg opp langs fjel­ let, et resultat av at varme blir avgitt til lufta når vanndamp kondenserer. Resul­ tatet er fønvind, det vil si en tørr, varm vind som blåser nedover fjelldalene og langt ut på det lavereliggende slettelan­ det på lesiden av fjellene. Føn er vanlig i Norge, for eksempel når nedbørområder passerer fjellene i Sør-Norge, men navnet føn stammer fra Alpene.

FIGUR4.13

Føn er en varm fallvind på lesiden av en fjellkjede.

82

VÆR OG KLIMA I NORGE

De fleste værfenomener som opptrer i Norge, er forklart i avsnittet om vær og klima foran. Vi oppsummerer her de viktigste faktorene for landet vårt, og ser deretter litt nærmere på vær og klima i de forskjellige lands­ delene i Norge. Vi støtter oss da til noen kart som viser klimavariasjonen. Betydningsfulle faktorer for vær og klima i Norge er • vestavindsbeltet • beliggenhet i polarfronten

FIGUR4.14

Værrekorder i Norge.

Fruholmen fyr Flest døgn i året med vindstyrke større eller lik liten kuling; 257 døgn Loppa Flest døgn i året med overskyet vær; 227 døgn

Karasjok Laveste målte lufttemperatur;-51,4 °C den I. januar 1886. Laveste gjennomsnittstemperatur for en måned;-27,1 °C i februar I966

Skibotn Flest skyfrie døgn i året; 88 døgn

Sihccjåvri Lavest normale årstemperatur; -3,1 °C. Høyeste målte lufttemperatur i NordNorge; 34,3'°C den 23. juni I920 Saltdal Minste nedbørmengde i løpet av et år; I I8 mm i I996 Alstahaug Varmeste natt; 25,8 °C i minimumstemperatur den 5.juli I937

Grøndalen Største nedbørmengde i løpet av en måned; 1190 mm i januar 1989

Kilde: Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år

Brekke i Sogn Største nedbørnormal for et år; 3575 mm. Største nedbørmengde i løpet av et år; 5596 mm Skjåk Minste nedbørnormal for et år; 278 mm Røros Laveste målte lufttemperatur i Sør-Norge; -50,4 °C den 13. januar I9I4

Skudeneshavn + Bergen Høyeste normale årstemperatur; 7,7 °C

Indre Matre Største nedbørmengde i løpet av et døgn; 229,6 mm den 26. november I940

Nesbyen Høyeste målte lufttemperatur; 35,6 °C den 20. juni I970. Flest døgn sammenhengende med maksimumstemperaturer over 30 °C; I2 døgn, fra 28. juli til 8. august I982

Oslo Høyeste gjennomsnittstemperatur for en måned; 22,7 °C i juli 1901. Flest døgn sammenhengende med maksimumstemperaturer over 25 °C; 29 døgn i juli 1901 Vennesla Mest nedbør som snø i løpet av et døgn; 131,8 mm den 4. februar 1960 Kjevik Flest solskinnstimer; årsnormal I776 timer

Lindesnes Høyeste årsmiddeltemperatur; 9,4 °C i I990

KAPITTEL 4 VÆR OG KLIMA

• • • •

den nordatlantiske havstrømmen (Golfstrømmen) kystlinjen mot Atlanterhavet Langfjella (fjellene fra Setesdalsheiene til Dovrefjell) regnskyggen øst for fjellene

Deler av Norge ligger på samme breddegrad som Grønland, Alaska og Sibir, men klimaet er mye gunstigere hos oss. Dette skyldes først og fremst vestavindsbeltet og Golfstrømmen, som fører den varme hav­ lufta inn mot Norge. Fra sørspissen strekker Norge seg 1400 km i nord­ lig lengde. En tilsvarende strekning sørover ville bringe oss til NordItalia. Dette gir i seg selv store variasjoner i klima. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, er det størst årstidsvariasjon, med både mørketid og midnattssol. Selv om det er verre andre steder i verden, fører ekstreme værfor­ hold til tap av menneskeliv og materielle skader også i Norge. Mye virksomhet er avhengig av været, og store vekslinger i været skaper problemer for jordbruk, fiske, energiforsyning og samferdsel. Planleg­ gingen i værharde områder må ta hensyn til dette, og storm og uvær må oppfattes som en normal del av tilværelsen.

Nedbør Ettersom Norge strekker seg så langt nord-sør, på tvers av vestavinds­ beltet, vil polarfronten svært ofte krysse en del av landet. Langs polar­ fronten får vi dannet lavtrykk med påfølgende nedbør. Det er derfor sjelden at vi har samme værtype over hele Norge samtidig. Om høsten og om vinteren er temperaturforskjellen størst mellom den varme lufta sørfra og den kalde lufta nordfrå, og lavtrykksaktiviteten langs fronten blir sterkere enn om sommeren. Varm luft kan holde på mer vanndamp enn kald luft. Nedbørmengdene vil derfor være større om høsten og vinteren når lufttemperaturen er lavere. Mest nedbør får vi på vestsiden av fjellene innenfor kyststripa. Nedbørmengden er størst på Vestlandet og avtar nordover, se figur 4.15. Nedbørkartet viser at nedbøren er mindre i ei smal stripe ytterst i skjærgården eller på strandflata. Først når den fuktige lufta tvinges til værs av fjellene, får vi de store nedbørmengdene. Når havlufta når inn­ landet (hvis vinden kommer fra vest), er den tappet for nedbør, slik at det ofte blir lite nedbør her. Østlandet, Indre Troms eller Finnmarks­ vidda ligger i regnskyggen. Størsteparten av årsnedbøren i disse indre strøkene er konvektiv nedbør i form av ettermiddagsbyger om somme­ ren, mens det er frontnedbøren som dominerer i områdene vest-sørvest 84

FIGUR4.15

Årsnedbør i Norge, årsmiddeltemperatur i Norge og klimadiagram for Bergen og Røros.

Vardø

Vardø

Karasjok Troms

Troms

Svidalen

Årsnedbør Nedbør i mm Gydo "Ji^Ekofisk

STORBRITANNIA

DANMARK

Argyll

Nybro

Teeside

Uithui

MM

TYSKLAND

KAPITTEL 7 ENERGIRESSURSER:

UTNYTTELSE

AV VANNKRAFT OG PETROLEUM

Nordsjøen Nordsjøen regnes som et «modent» felt der utbyggingen er kommet langt, og der en har god oversikt over petroleumsreservene. Sør i Nordsjøen ligger Ekofiskfeltet der den norske oljeutvinningen startet. Oljen herfra blir sendt i rørledning til Teesside i England, mens gassen går i rør til Emden i Tyskland. Nær delelinjen mot Storbritannia ligger Statfjordfeltet, det største oljefelt i Nordsjøen, som også inneholder naturgass. Oljen herfra blir fraktet i store tankskip, og gassen går i rør til Kårstø i Rogaland. Fra Osebergfeltet, det nest største oljefeltet i Nordsjøen, går oljen i rørledning til Sture i Øygarden kommune nord for Bergen. Litt lenger nord, i samme kommune ligger Kollsnes, ilandføringsstedet for gassen fra det enorme Trollfeltet, et av verdens største gassfelt. Fra Kollsnes blir gassen fra Troll og andre gassfelt sendt gjen­ nom rørledninger til kontinentet.

Norskehavet I Norskehavet utenfor kysten av Midt-Norge og Nord-Norge opp til 70 grader nord er det foretatt prøveboringer som har påvist store oljefelt og en del gass, men bare et fåtall felt er besluttet utbygd. Et av disse er Norne-feltet utenfor Nordland, der produksjonen startet i 1997. Olje­ utvinningen foregår her fra et produksjonsskip, en nyutvikling som har ført til en billigere utbygging og raskere igangsetting av oljeproduk­ sjonen. Oljen lagres på skipet, som losses hver tredje dag. FIGUR 7.18

Geografisk fordeling av funn som fore­ løpig ikke er utbygd (1997). Mer enn halvparten av ressursene og 80 % av oljen i disse funnene er lokalisert i Nord­ sjøen. Petroleumsressursene i Barents­ havet er i hovedsak gass. NGL, Natural Gas Liquids, naturlig flytende gass.

142

Barentshavet I det nordligste området utenfor Finnmark ble det allerede i 1984 på­ vist gass i Snøhvitfeltet. Kartlegging lenger østover i Barentshavet er i gang, men ettersom norsk sokkel i Barentshavet er fem ganger større enn våre områder i Nordsjøen, er store områder ennå uutforsket. Det er imidlertid klart at berglagene inneholder mye gass, men ingen felt er hittil erklært drivverdige. Det er flere problemer knyttet til utbygging så langt nord. Den arktiske naturen er mer følsom for utslipp, vinteren er lang med 2-3 måneder mørketid, mye uvær og lave temperaturer som skaper isproblemer. I tillegg kommer meget lang avstand til aktu­ elle gassmarkeder. Transporten blir så dyr at utbygging ikke er lønn­ somt med dagens priser. I framtida vil det også være mulig å utnytte et felt som kanskje ligger på dypt vann i et værhardt strøk, uten engang å bruke en produksjons­ plattform på selve feltet. Isteden kan det monteres en ubemannet, fjernstyrt, bunninstallasjon som mottar oljen og leder den videre via

rørledninger langs havbunnen til en plattform eller til et anlegg på land.

Med energibærere mener vi materialer som kan benyttes til energiproduksjon, for eksempel kull, olje, gass, rennende vann og uran.

FIGUR 7.19

Kvinne i mannsdominert samfunn på Ekofisk-senteret i Nordsjøen.

Hva skjer med oljen og gassen etter ilandføring? Råoljen og gassen som hentes opp, må bearbeides før den kan benyttes. Etter ilandføring skjer en bearbeiding, enten til ulike energibærere eller til ulike materialer. Hovedanvendelsen for petroleum er energi. Om lag 95 % av det som utvinnes, går med til ulike energiformål som oppvar­ ming, nedkjøling, transport og til å drive maskiner. De resterende 5 % går til ulike materialer, alt fra asfalt og akebrett via campingvogner og kosmetikk til flasker og fiskeredskaper. Den petrokjemiske industrien bearbeider petroleum fra råvare til ferdig produkt. Oljen og gassen må først raffineres, det vil si at de mange ulike bestanddelene må skilles fra hverandre. Det produktet som utgjør det største volumet fra raffineriene, er bilbensin.

143

KAPITTEL 7 ENERGIRESSURSER:

UTNYTTELSE AV VANNKRAFT OG

PETROLEUM

Vi har tre oljeraffinerier i Norge. Det eldste, som ligger på Slagentangen i Vestfold, ble etablert for å raffinere importert råolje før vår egen oljeproduksjon kom i gang. Da landet vårt ble oljeprodusent, kom også tankbåter med råolje fra norske oljefelt hit. Vi har også et oljeraffi­ neri på Sola i Rogaland, og det nyeste anlegget på Mongstad nord for Bergen ble bygd for å betjene de store oljefeltene på sokkelen vestafor. I den delen av petrokjemisk industri som videreforedler petroleum, produseres en rekke ulike stoffer. Denne industrien er relativt ny i lan­ det, og vi har tre bedrifter: Hydro Rafnes, Statoil Bamble og Statoil Kårstø. Av viktige mellomprodukter kan nevnes etylen, vinylklorid og ammoniakk. I tillegg planlegges en metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal, basert på gass ilandført gjennom rørledninger fra Heidrunfeltet på Haltenbanken.

Troll-avtalen - verdens mest omfattende handelskontrakt Oljen og gassen som hentes opp, utgjør så store energiressurser at vi produserer langt mer energi her i landet enn det vi bruker. Vi er derfor avhengige av å få eksportert mesteparten av det vi henter opp. Takket være Troll-avtalen, som ble inngått i 1986 mellom Norge som gass-selger og flere land i Europa som gasskjøpere, blir mye av gassen ekspor­ tert direkte fra feltene via rørledninger. Troll-avtalen er den hittil mest omfattende kontrakt i verdens olje- og gasshistorie. Fram til 2022 skal vi levere enorme mengder gass til en eksportverdi anslått til 700 milli­ arder kroner. Troll-avtalen vil føre en livsviktig gass-strøm til mottak­ erne i sør, men også en stor pengestrøm mot nord. Norske turister i Spania kan få biffen grillet på gass fra Nordsjøen. Gassen sendes gjen­ nom tre rørledninger til kontinentet. En fjerde rørledning planlegges fra Kollsnes til Emden i Tyskland. Tyskland er verdens største gassbruker. Forbruket av gass øker kraftig, fordi den har miljøfordeler sam­ menlignet med både kull og olje. Nå blir for eksempel det sterk foru­ rensende brunkullet etter hvert erstattet med gass. Når naturgassen brennes for å skaffe energi, blir karbondioksidutslippene mindre enn ved å bruke olje. Gasskraftverk i Norge? En aktuell problemstilling er planene om å bygge gasskraftverk i Norge. Her brenner en naturgassen for å omdanne den til elektrisk energi. Selskapet Naturkraft planlegger å bygge gasskraftverk på Kolls­ nes og Kårstø. Planene om å bygge gasskraftverk i Norge er møtt med stor motstand fordi slike verk vil øke utslippene av karbondioksid. 144

I 1998 la Norsk Hydro fram planer om å bygge gasskraftverk som nesten er forurensningsfrie. Ifølge Hydros planer skal den skadelige klimagassen karbondioksid skilles ut fra naturgassen før gassen bren­ nes i gasskraftverket. Den utskilte CO2-gassen skal selges tilbake til oljefeltet Grane i Nordsjøen. Her vil gassen bli pumpet ned i feltet for å øke trykket slik at det kan utvinnes mer olje. Det som er igjen etter at CO2-gassen er fjernet, vil for det meste bestå av hydrogen som brennes i gasskraftverket. Når hydrogen brennes, blir avgassen vanndamp og energien omdannet til elektrisk energi. Det er planlagt å plassere et slikt hydrogenkraftverk ved siden av Hydro Aluminium på Karmøy. Hvis disse planene blir til virkelighet, står vi foran en ny energipolitisk situasjon i landet. Det vil gi et alter­ nativ til videre vannkraftutbygging i Norge slik at flere vassdrag kan vernes. Det vil også gi muligheter for eksport av miljøvennlig energi til Europa og kan erstatte forurensende varmekraft fra kull- og oljefyrte varmekraftverk på kontinentet.

FIGUR 7.20

Norges energiproduksjon og innenlandsk forbruk. Fra 1970 har Norges produksjon av energivarer økt mye mer enn vårt energiforbruk. Vi har derfor blitt en bety­ delig eksportør av energivarer i Europa.

Arbeidsplasser og ringvirkninger Fra midten av 1980-årene og inn i siste halvdel av 1990-årene har mel­ lom 15 000 og 20 000 personer årlig her i landet hatt arbeid direkte knyttet til utvinning av olje og gass og til rørtransport. Dette er ikke mer enn om lag 1 % av vår totale sysselsetting. I tillegg til dem som direkte arbeider med utvinning, skapes det ringvirkninger i form av mange andre arbeidsplasser. Det er oppgaver med planlegging av feltutbygging, leveranser av utstyr, vedlikehold og forsyninger av mat og andre tjenester til de mange som arbeider på installasjonene. Det kre­ ves boreskip, plattformer, oljelenser, rørledninger og mange andre fysiske innretninger og annet utstyr. Produksjonen av dette står leve­ randørindustrien for. Hver person som er direkte knyttet til utvinning av petroleum, skaper mer enn to arbeidsplasser i leverandørindustrien og forsyningstjenesten. Norske firmaer står bak over 50 % av de varer og tjenester som leveres på norsk sokkel. Denne industrien har bygd opp en høy kompetanse, og det skjer stadig teknologiske framskritt med hensyn til leting, utbygging og utvinning. Petroleumssektoren har vært i stand til å betale gode lønninger, og den har dermed trukket til seg høyt utdannede fagfolk, for eksempel geologer og ingeniører. Det er dermed bygd opp en meget kompetent arbeidsstyrke innenfor denne sektoren. Denne kompetansen innen oljeutvinning til havs er også etterspurt i andre land, og kan også gi oss framtidige inntekter. Petroleumsvirksomheten gjør oss ikke bare selvforsynt med olje-

145 Geografi BM - 7

KAPITTEL 7 ENERGIRESSURSER:

UTNYTTELSE

produkter, men bringer landet enorme eksportinntekter. I 1997 utgjorde varer og tjenester fra petroleumsindustrien over 40 % av Norges sam­ lede eksportverdi!

AV VANNKRAFT OG

PETROLEUM

Kilde: Statistisk sentralbyrå

FIGUR 7.21

Utslipp av karbondioksid i Norge har økt med om lag en tredjedel på 25 år.

146

Petroleumsvirksomheten og miljøet Miljøskader fra petroleumsvirksomheten er ikke ukjente: Vi har alle hørt om forurensningskatastrofer der store tankere har forlist, eller der det har oppstått utblåsning av olje og gass ved boring til havs, for eksempel Bravo-ulykken i 1977. Under Golfkrigen mellom Irak og Kuwait i 1991 ble produksjonsbrønnene bevisst satt i brann, og røyken stengte sola ute fra brannområdene i månedsvis. I tillegg til de store sak­ ene som nyhetsmediene interesserer seg for, forekommer det hele tida utslipp under produksjon av olje og gass, både i form av uforutsigbare uhell og som en naturlig følge av de metodene som brukes. Selskapene benytter for eksempel et stort antall ulike kjemikalier i selve borehul­ let. Det er mørketall når det gjelder utslipp, og skadevirkningene for livet i havet er ukjente. Men etter påtrykk fra myndighetene arbeider oljeselskapene bevisst for mer miljøvennlige produksjonsmetoder. Større utslipp kan ha ulike skadevirkninger. Fiskebestandene både ved kysten og på sokkelen er utsatt, og særlig fiskeegg og fiskelarver er følsomme for oljesøl. Oljesøl som driver inn mot land, kan påføre fis­ keoppdrettsanlegg store ulemper og økonomiske tap. Strender kan bli tilgriset med den følge at sjøfugl, vadefugl og annet liv i strandsonen påvirkes. Den delen av befolkningen som har sitt yrke ved og på havet, blir skadelidende, og det samme blir friluftsinteressene. For fiskeriene innebærer blant annet sikkerhetssonen rundt installasjonene en hin­ dring for aktivitet og avskjærer fiskerne fra å nytte en del av fiske­ bankene. Som en følge av økende miljøbevissthet har myndighetene fått laget konsekvensutredninger som nettopp belyser forskjellige skadevirk­ ninger ved uhell. Disse utredningene er en del av grunnlaget for Stortingets beslutninger ved utbygging av nye felt. Noen av de mest føl­ somme havområdene er derfor anbefalt stengt for prøveboring. Det gjelder for eksempel havet utenfor Vesterålen, som er et meget viktig oppvekstområde for torskeyngel. I den østlige delen av Skagerrak ved Ytre Oslofjord har også miljøhensyn veid så tungt at området ikke åp­ nes for leteboring. Myndighetene i Norge har bestemt at landet ikke ensidig skal treffe nasjonale tiltak for å redusere bruken av petroleumsprodukter, til tross for luftforurensning og fare for økt drivhuseffekt. Redusert bruk av fos-

FIGUR 7.22

Det kan forårsake en miljøkatastrofe der­ som en oljetanker forliser eller kommer i brann.

sile brennstoffer vil nemlig redusere verdien av petroleumsformuen vår. Dette er et dilemma for et land som ellers gjerne vil være den flinkeste i klassen når det gjelder miljøvern. I 1997 inngikk 161 land i Kyoto i Japan en internasjonalt forpliktende avtale som la begrensninger på landenes energiforbruk for å redusere utslipp av klimagasser. Ifølge avtalen skal industrilandene innen år 2010 redusere sine sam­ lede utslipp med vel 5 % i forhold til nivået i 1990. De enkelte land fikk tildelt kvoter for hvor store utslippene kan være. Avtalen åpner for at land som ikke selv klarer å nå sin målsetting, kan kjøpe utslippskvoter fra land som har redusert utslippene med mer enn det de var for­ pliktet til. Økonomi og framtidsutsikter Ressursene nede i berglagene utgjør en stor naturformue for oss i Norge. Salget av olje og gass samt skatter og avgifter fra de private olje­ selskapene gir landet inntekter i milliardklassen hvert år. Ved utgangen av 1994 var statens samlede inntekter etter 25 års oljevirksomhet på

147

KAPITTEL 7 ENERGIRESSURSER:

UTNYTTELSE AV VANNKRAFT OG PETROLEUM

FIGUR 7.23

Figuren viser petroleumsreserver i felt som er i produksjon og i funn som gjort (1997). Figuren viser også mulige ressur­ ser som kan bli aktuelle ved forbedret tekn ologi, og progn oser for fram tidige funn. Figurens form illustrerer usikkerhetsspennet i beregningene som særlig kommer til uttrykk i den øvre del av figuren. Kan du forklare dette?

148

546 milliarder kroner, noe som utgjør nesten en halv million per fami­ lie i Norge. Det gjøres stadig nye funn på kontinentalsokkelen, og tek­ nologien utvikles. Vi kan derfor ennå i mange tiår regne med at skatt­ kisten dypt nede i berglagene vil bidra til å opprettholde levestan­ darden her i landet hvis vi forvalter denne naturkapitalen på en for­ nuftig måte. Det er Stortinget som styrer bruken av pengene over statsbudsjettet. Inntektene fra oljevirksomheten blir brukt på tre ulike måter. For det første går store beløp til investeringer i oljevirksomheten for å skaffe nye inntekter i framtida. For det andre er det brukt penger på investe­ ringer og forbruk innenlands. Det er blant annet bygd nye veier, et avansert telenett, og penger er brukt til å bygge ut helsevesen og utdan­ ningsinstitusjoner. Virksomheten har derfor indirekte gitt arbeid og inntekt for mange mennesker, ikke minst til kvinnearbeidsplasser. For det tredje er en stor del av inntektene satt av til Oljefondet og in­ vestert i verdipapirer i utlandet slik at det kan komme framtidige gene­ rasjoner til gode. Fra vi begynte å utvinne olje og gass har produksjonen økt hele tida. Ifølge Oljedirektoratets beregninger vil den årlige oljeproduksjonen nå toppen i år 2000. Deretter vil den avta gradvis, men det er antatt at Norges oljeressurser vil vare ennå noen tiår framover. Gassproduk­ sjonen ble fordoblet i 1990-årene, og den vil holde seg på et høyt nivå i lang tid framover. Etter århundreskiftet vil derfor gass-salget få større betydning som inntektskilde for landet. Den politiske debatten har de siste 25 årene handlet mye om olje­ inntekter og utvinningstempo. Når vi utvinner olje- og gass, bruker vi av en naturkapital som moder jord har gitt oss. Det å selge oljen og bruke inntektene til privat forbruk er som å sløse bort en arv fra en rik onkel. Våre myndigheter og vi som lever nå, har et forvalteransvar for denne naturkapitalen, slik at den også kan gi avkastning i framtida. Har vår generasjon rett til å forbruke denne naturkapitalen? Den er ikke et resultat av vår generasjons innsats, vi har bare oppdaget hvordan denne gaven fra naturen kan utnyttes. Er det ikke rimelig å forvalte den slik at også framtidige generasjoner får en del av denne naturkapitalen? Forvaltningen av ressursene på kontinentalsokkelen er ikke bare et spørsmål om økonomi og miljø, men det er også et etisk spørsmål.

FIGUR 7.24

Fra Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal. Oljemilliardene er blant annet brukt til å bygge ut kommunikasjonene i landet.

FIGUR 7.25

Utvikling av olje- og gassproduksjonen med prognoser fram til 2007.

149

KAPITTEL 7 ENERGIRESSURSER: UTNYTTELSE

AV VANNKRAFT OG PETROLEUM

REPETISJONSOPPGAVER 1 Forklar hvordan landet vårt står i en særstilling med hensyn til energiproduksjon og forbruk sammenlignet med andre industriland. 2 Hvilke naturlige forutsetninger danner grunn­ laget for våre vannkraftressurser? 3 Hvorfor er det nyttig med vannmagasiner ved produksjon av elektrisk energi? 4 Beskriv oppbygningen av et moderne kraftverk. 5 Hva er fordelen med samkjøringen? 6 Studer figur 7.9. Norge og Island produserer all elektrisk energi ved bruk av kretsløpsressurser. Hvordan er det i de andre nordiske land? 7 Hvilke kjennetegn har den kraftkrevende industrien? 8 Hvilke faktorer ligger til grunn for lokali­ seringen av den kraftkrevende industrien? Hvordan har dette endret seg over tid? 9 Hva er Samla plan for vassdrag, og hvorfor ble den laget? 10 Hva er formålet med enøktiltak? Nevn noen slike. 11 Hva ligger i begrepet «petroleum», og hvorfor kalles den et fossilt brennstoff? 12 I hva slags type bergart finnes petroleum? Beskriv en petroleumsfelle. 13 Hva er en «blokk» i petroleumssammenheng? 14 Studer kartet over petroleumsfelt på kontinen­ talsokkelen. Nevn noen olje- og gassfelt i hver av de tre hovedområdene av kontinental­ sokkelen. 15 Olje og gass produseres oftest fra en produksjonsplatform. I teksten er det nevnt to andre innretninger produksjonen kan foregå fra. Hvilke er det?

150

16 Hvilke spesielle problemer er knyttet til petroleumsvirksomheten i Barentshavet? 17 Forklar hvordan oljen og gassen blir transpor­ tert fra produksjonsfeltet til land for bearbei­ ding og forbruk. 18 Hva går raffinering ut på? Hvilke anlegg har vi for dette i Norge? 19 Nevn hvilke formål petroleum brukes til. 20 Hva mener vi med petrokjemisk industri? Hvor finner vi denne industrien i Norge? 21 Hvilke steder er aktuelle for å bygge gasskraft­ verk i Norge? 22 Nevn noen ringvirkninger av petroleumsindustrien. 23 Hvilke miljøproblemer er knyttet til produk­ sjon og bruk av petroleum? 24 Hva mener vi med Oljefondet? Hva skal det brukes til?

ARBEIDSOPPGAVER 1 a) Bruk av elektrisitet og petroleum er knyttet til industrisamfunnet på 1900-tallet. Drøft hvilke energikilder som ble brukt før 1900, og hva energien da ble brukt til i landet vårt. b) Undersøk i tilgjengelige kilder og finn tall over veksten og endringer i sammenset­ ningen av energiforbruket på 1900- tallet i Norge. 2 Leser du fysikk? Da kan du løse følgende oppgave: Et kraftverk tapper vann fra et basseng med nedbørområde på 200 km2. Den gjennomsnittlige nedbørmengden i området er 900 mm i året, og fallet er 250 m. Hvilken gjennomsnittlig effekt kan kraftverket levere når det utnytter 80 % av den potensielle energien? 3 a) Hvorfor er Norge en av de store aluminiumsprodusentene i verden?

b) Finn produksjonsstedene på kartet og for­ klar hvorfor aluminiumsverk er lagt på så forskjellige steder som Årdal og Karmøy.

4

5

6

7 8

c) Lag en liste over ferdigvarer laget av alu­ minium. Finn ut hva av dette som er laget i Norge. a) Hvorfor har Norge så gode forutsetninger for å produsere elektrisk energi? Hvilke deler av landet har de beste forutset­ ningene? Bruk landformkartet på figur 3.15 og nedbørkartet på figur 4.15 i lære­ boka som hjelp til besvarelsen. b) Studer kartet over fordeling av vannkraftressursene i Norge på figur 7.12. Skriv ned noen hovedmomenter av den informa­ sjonen figuren gir. Ifølge figur 7.13 er det meste av våre vannkraftressurser bygd ut, og noe er varig vernet. Hvilke argumenter taler for å gi vassdrag varig vern? a) Hvilke konsekvenser ville det få dersom strømmen ble borte en uke i hjemmet ditt? Lag en liste over de fem viktigste problem­ ene som ville oppstå, med det alvorligste problemet øverst. Hvordan ville dere ha løst disse problemene? b) Diskuter de samme problemene dersom hele hjemkommunen din ble rammet. Drøft miljøfordeler og miljøulemper ved vannkrafta. I den tenkte «Vakkerdalen» er det et vassdrag som ennå ikke er utbygd for kraftformål. Lag et rollespill der elevene deltar i et debattmøte som tar opp nylig framlagte utbyggingsplaner. Det bør være med representanter for mange grupper: naturvernere, jegere og fiskere, grunneiere, ordfører, en representant for utbyggingsinteressene osv. Det er en fordel at dere på forhånd har drøftet dere fram til hvor­ dan situasjonen i «Vakkerdalen» er med hen­

9

10

11

12

13

14

15

syn til næringsliv, befolkning, turisme, natur­ herligheter, fiske osv. Diskusjonen bør inn­ ledes med at noen «eksperter» legger fram utbyggingsplanene. Hva går Troll-avtalen ut på? Hvorfor er lang­ siktige avtaler i petroleumsvirksomheten, for eksempel Troll-avtalen, så viktige? Hvorfor må ofte slike avtaler inngås før utbygging starter? Finn fram til fem produkter fra petrokjemisk industri. Kan du finne hvilke opprinnelige eller naturlige produkter eller behov hvert av disse fem produktene erstattet? Hva synes du om denne utviklingen? Tenk deg at en plattform i Nordsjøen slipper ut en større mengde olje. Flaket driver inn til nor­ skekysten. Beskriv mulige skadevirkninger. Lag et rollespill der aktørene skal diskutere tempoet i oljeutvinningen. Sett sammen et par grupper (hvem kan de representere?) der én gruppe argumenterer for å produsere mest mulig raskest mulig, mens den andre gruppen gir grunner for å holde et moderat tempo. Norsk Hydro er et stort norsk industrikonsern som har basert sin virksomhet både på vann­ kraft og petroleumsutvinning. Undersøk i informasjonsmateriell utgitt av firmaet og andre kilder, for eksempel på Internett, og lag en oversikt over Norsk Hydros virksomhet og betydning i norsk energi- og industrihistorie på 1900-tallet. Les «historien» bak metallet aluminium, for eksempel i Store Norske Leksikon. Gi et lite referat for klassen. Hvorfor er det så viktig å utarbeide returordninger for metaller som aluminium? Få tak i informasjonsmateriell om enøk fra energiverket, fra kommunale instanser eller fra Internett. Hva kan folk gjøre for å spare energi? 151

16 Oljeselskaper utgir ofte svært fine trykksaker som beskriver ulike deler av petroleumsvirk­ somheten. Bruk slike og eventuelt andre kilder og forklar hvordan olje og gass dannes nede i berggrunnen. 17 En større oppgave: Ta utgangspunkt i figur 7.17 og informasjon fra oljeselskaper eller Oljedirektoratet (publikasjoner/brosjyrer eller fra Internett) og gjør deg kjent med de viktigste olje- og gassfelt på den norske kontinentalsokkelen, rørledninger, terminaler og produksjonssteder på fastlandet, med mer. Interessante momenter kan for eksempel være: kort historikk, pro­ duksjonsutvikling, utbyggingsplaner, reserver og framtidsutsikter. Søk på Internett etter aktuelle tall og «trender» i petroleumsindustrien og hold et foredrag for klassen. 18 Undersøk hvilke planer som er foreslått for å bygge gasskraftverk i Norge. Drøft hvilke for­ deler og ulemper de ulike planene medfører. Hvor er slike gasskraftverk foreslått plassert?

152

PÅ KARTET 1 Rangert etter middelvannføring er de ti største vassdragene i Norge nevnt nedenfor. Plasser (utløpene av) dem på et blindkart. 1 Glomma 2 Drammensvassdraget 3 Skiensvassdraget 4 Namsen 5 Tana 6 Målselva 7 Pasvikelva 8 Vefsna 9 Otra 10 Vosso 2 Plasser på et blindkart og navngi de sju aluminiumsverkene, de tre oljeraffineriene og ilandføringstedene for petroleum i Norge. 3 Plasser følgende norske olje- og gassfelt på et blindkart: Ekofisk, Oseberg, Troll, Statfjord, Gullfaks, Frigg, Heidrun, Norne, Snøhvit.

REISELIV

KAPITTEL 8

FIGUR 8.1

Fotturister ved Rallarveien, ca. 9 km fra Haugastøl i Buskerud.

Har du noen gang vært på telttur, eller har du vandret omkring i skog og fjell og slått deg ned for natta der du syntes det passet deg? Har du følt hvordan frisk luft og vakker natur har gitt deg nye krefter? Kanskje har du sanket bær eller sopp for å ha til vinterforsyningen. Allemanns­ retten gjør det mulig å ferdes fritt i det meste av norsk natur. Har du tenkt over at teltturen din skaper arbeidsplasser? Produk­ sjonen av utstyret for turen, som telt, sovepose, kokeapparat og tur­ kiser, gir arbeidsplasser i industrien. Kanskje tok du tog, buss eller båt for å komme fram. Transporten skaper også arbeidsplasser. Men reiseliv er langt mer enn å dra på telttur. Vi skal se nærmere på hva vi legger i begrepet reiseliv.

153

KAPITTEL 8 REISELIV

FIGUR 8.2

Trailertrafikk.

154

REISELIVSNÆRINGEN - EN SAMMENSATT NÆRING Reiseliv omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de til daglig ferdes (lokalområdet), uten at det nødven­ digvis betyr at personene må overnatte utenfor boligen. Reiselivs­ næringen omfatter overnatting, servering, transport, formidlingsvirk­ somhet, opplevelse og aktivitetstilbud som tilfredsstiller turister eller andre reisendes behov for varer og tjenester. Reiselivet blir gjerne inndelt i tre hovedtyper: fritidsbetinget reise­ liv, yrkesbetinget reiseliv og servicebetinget reiseliv. Fritidsbetinget reiseliv er de reisene du foretar deg når du ikke reiser i forbindelse med arbeid eller skolegang, men i fritida eller i ferier. Det kan være reise til nabokommunen i helgene for å besøke slekt og ven­ ner eller lange turer over mange dager i ferien din. For at det skal kal­ les ferietur, må du være hjemmefra minst fire døgn. Yrkesbetinget reiseliv kalles den reisevirksomheten som foretas i sammenheng med arbeid. Det dreier seg om arbeid i tilknytning til sel­ ve transporten, for eksempel som lokfører, flyger eller trailersjåfør. Det dreier seg også om reiser til og fra møter og konferanser i jobbsammenheng. Yrkesbetinget reiseliv er viktig for en stabil sysselsetting i hotell­ næringen. Om lag halvparten av alle registrerte overnattinger på hotel­ ler i Norge skjer i forbindelse med forretningsreiser og konferanser. Bosetningen i Norge er slik at noen må reise en viss avstand for å oppsøke ulike serviceinstitusjoner og spesielle tjenester som for eksempel øyespesialist, tannlege og advokat. Videregående skoler er ofte lagt til regionsentre. Der det er spredt bosetning må elever reise for å komme til skolen. Dette kalles servicebetinget reiseliv. I dette kapitlet begrenser vi oss i hovedsak til å behandle fritids­ betinget reiseliv. Reiselivet omfatter mange typer arbeidsplasser Som du ser av definisjonen øverst på siden, er det arbeidsplasser i flere næringer enn i transportnæringen som er knyttet til reiselivet. Hvis vi deler en fritidsreise inn i faser - forberedelsene, reisen til og fra bestemmelsesstedet, oppholdet på stedet og minnene - vil du fort se at det er mange yrkesgrupper som er involvert. I forberedelsesfasen kommer du i kontakt med mange yrkesgrupper innen markedsføring, hos turoperatører, i reisebyråer og på turistkon­ torer. Her får du hjelp til å innhente opplysninger om transport, over­ natting og opplevelsesmuligheter på de stedene du skal besøke, og du får hjelp til å ordne med billetter og gjøre avtaler. ’

FIGUR 8.4

Turister i charterbusser nyter utsikten over Heirmgerfjorden i Møre og Romsdal.

KAPITTEL 8 REISELIV

Kilde: Statistisk sentralbyrå

FIGUR 8.5

Andel som ikke reiser på sommerferie etter yrke. 1997. Prosent.

156

Underveis, på flyplassen, rutebilsentralen, jernbanestasjonen og havna, er det ansatt folk som skal sørge for at selve transporten blir vel­ lykket. Du kan noen ganger også bli guidet og underholdt under reisen. Under oppholdet møter vi yrkesgrupper som har med overnatting og servering å gjøre. Men det er også andre servicenæringer som må yte sine tjenester. Opplevelser, enten det er å bli underholdt eller det er fri­ tidsaktiviteter for eksempel i alpinbakken eller i skiløypa, forutsetter at mange gjør sitt for at opplevelsen skal bli vellykket. Minnene etter en reise, for eksempel fotografier og suvenirer, gir også arbeidsplasser. Minnene kan også være så hyggelige at folk vil gjenta de fine opplevelsene. Derfor er det viktig for reiselivsnæringen at alle fasene i reisen gir positive minner. Reiselivsnæringen i Norge innbringer nesten tre ganger så store «ek­ sportinntekter» som jordbruk, skogbruk og fiske. Eksportinntekter betyr i denne sammenhengen de pengene som utlendinger legger igjen i Norge. Men «importutgiftene» er dobbelt så store som disse inntekt­ ene. Med importutgifter mener vi her både de pengene som nordmenn legger igjen på reise i utlandet, og utgifter til import av varer som turist­ ene kjøper i Norge. En regner med at etter år 2000 er reiselivsnæringen den største næringen på verdensbasis. TURISME - FERIETURER OC FRITIDSREISER Allerede på 1200-tallet var det reist fjellstuer og skysstasjoner som kunne losjere de reisende. Magnus Lagabøter gav lover som regulerte driften av gjestgiveriene og skysstasjonene. I 1270 ble Drivstua på Dovrefjell tilkjent fjellstuetoll av Magnus Lagabøter på grunn av plik­ ten til å ta seg av de reisende. Drivstua hadde denne inntekten fram til 1932. Fra 1800 til 1950 hadde vi «pionerturismen». Folk reiste for å «opp­ dage» nye steder. I starten var servicetilbudene for turistene svært mangelfulle. Det var den enkelte som selv måtte ordne med reise og overnattinger. Den første gruppereisen i Norge ble arrangert av den engelske forret­ ningsmannen Thomas Bennett i 1850-årene. 1 1850 ble Bennetts Reisebureau grunnlagt i Kristiania. Vi kan derfor si at pakketurismen er nærmere 150 år i Norge. Men det er først etter 1950 at vi kan snakke om en rask utvikling av turismen. Perioden fra 1950 og fram til i dag har vært masseturismens epoke, med blant annet charterturer for store grupper.

FIGUR 8.6

Bilen er det viktigste transportmidlet når vi har sommerferie. Men kakediagrammet viser at den også brukes til andre formål. Kjørte kilometer etter formålet med reisen. Prosent. 1995

FIGUR 8.7

Sommerferieturer i 1997 etter transport­ måte.

Fra 1980-årene har vi fått nye trender. Noen turister vil bort fra folkemassene og heller nyte natur og kultur. Rorbuferie er et eksempel på den formen for ferie. I de siste årene har det vært en enorm vekst i etter­ spørselen etter hytter av høy standard med innlagt vann og strøm. En annen trend er nye Annet formål/ aktiviteter som innebærer sta­ uoppgitt Til/fra friluftsområder, tus, prestisje og prestasjon, for (I 1.6%) Helge/feriebesøk osv. kjøring eksempel rafting og fjellklat­ (25,2 %) (12,8%) ring. Men det er ikke alle som reiser på ferietur. Om lag hver fjerde per­ son i Norge var ikke på feriereise i 1997. For å kunne reise må du ha en økonomi som tåler ekstra utgifter. De som reiser oftest på ferie, er unge og middelaldrende, elever/studenter og høyere funksjonærer, personer med høy inntekt og utdan­ ning, de som bor i Oslo og Akershus og i de store byene ellers. Teknologisk utvikling har ført til spesialisering av arbeidsplassene, og kravet til høyere utdanning har gjort at folk må flytte dit det er ut­ danning og arbeid å få. Familier bor spredt over landet. Det har blitt større avstand mellom slekt og venner. Men vi vil fortsatt opprettholde kontakten. Det betyr at vi reiser for å besøke slekt og venner. Jula er den tida på året da familiene kanskje aller sterkest ønsker å være sammen. 1 1997 reiste hver tjuende person på juleferie.

Til/fra skole, barnehage osv. (15,4%)

I arbeid (16,2

Til/fra arbeid (24,6 %)

Hvor og hvordan reiser vi? I vårt kuperte og langstrakte land, med lang kystlinje og mange fjord­ armer som skjærer seg inn, skulle en tro det var mest naturlig å reise med båt eller fly. Ferieundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå i 1997 viste at bare 5-6 % reiste med båt på ferieturen sin. 26 % brukte fly for å komme på sommerferie. Se figur 8.7. Hovedreisemidlet er bil.

FIGUR 8.8

Ferieturer etter overnattingsmåte. 1997. Prosent.

Hvilke natur- og kulturopplevelser kan vi tilby turistene i Norge? Norge er svært rikt på ressurser som kan gi oss opplevelser. Både natu­ ren og kulturlandskapet kan være rammen om eller målet for våre opp­ levelser. Vi skal se på noen eksempler. Viddelandskapet kan by på opplevelser gjennom skiturer, hunde-

157

KAPITTEL 8

Kilde: Statistisk sentralbyrå

FIGUR 8.9

Ferieturer etter reisemål. 1992-1997. Prosent. I stolpediagrammet ser du forde­ lingen av hvor stor andel av ferieturene som blir lagt til Norge.

FIGUR 8.10

Molteplukking på Rørosvidda.

158

sledekjøring, reinsdyrkjøring, kanefart, jakt og isfiske om vinteren. Også de andre årstidene byr på naturopplevelser gjennom turgåing og høstning fra naturen, for eksempel bærplukking, jakt og fiske. Turistforeninger rundt om i landet har laget merkede stier og infor­ mative temakart for turistene. Enkelte har også hytter der en kan over­ natte for en rimelig penge. Telt, campingvogn og bobil er alternativer for dem som ønsker friere overnattinger. Kulturaktiviteter som er knyttet til gamle handelstradisjoner, trek­ ker mange mennesker til et område. Rørosmartnan er kjent fra 1850årene, og hit kommer folk fra hele Norden. Her demonstreres gamle håndverkstradisjoner, og det er underholdning med musikk og dans fra området. Kyst- og fjordlandskapet vårt trekker til seg spesielt mange turister fra utlandet. For mange er turer med havfiske eller sel- og hvalsafari en ekso­ tisk opplevelse. Disse opplevelsene kombinerer de gjerne med at de leier gamle, restaurerte småbruk eller rorbuer. Mange steder er det bygd nye husvære der den gamle rorbustilen er etterlignet. Fiskere og småbrukere kan på den måten skaffe seg en kjærkommen ekstrainntekt. Hurtigruta gir turistene et cruise langs norskekysten der de får opp­ leve både den særegne og ville naturen, kulturlandskapet og kystkul­ turen, samtidig som de nyter komfort og luksus om bord. Det foregår mange kulturarrangementer over hele Norge. Det kan være sang- og musikkfestivaler eller teateroppsetninger bygd på gamle sagn og historier fra stedet. Turistene kan også oppleve kunsthåndverk og stedegne skikker når det gjelder for eksempel klær og mat. Helt i sør er det klimaet og de fine forholdene for badeferie om som­ meren som trekker. Også de godt bevarte tettstedene med særegen arki­ tektur trekker turister. I dal- og elvelandskapet er det elver med ville stryk, fossefall og inntrykkssterke landskapsformasjoner som fascinerer utlendinger. Opplevelsesferie med utfordrende aktiviteter i naturmiljøet er noe som har kommet for fullt de siste årene. Villskapen i elvene utfordrer mennes­ kene. Rafting og utforsking av grotter og gjel virker forlokkende på dem som vil prøve noe nytt og utfordrende. I de siste årene er det satset mye på bygdeturisme. Det tilbys gårdsferie der turistene bor sammen med bondefamilien og får være med på alle aktivitetene på gården. Turistene kan kombinere dette med andre friluftsopplevelser, for eksempel sportsfiske. Dette er en ferieform som byr på naturnære og kulturnære opplevelser. Laks- og sjøørretfiske har i mange år vært en betydelig turistattrak-

FIGUR 8.11

Hyttegrend på Ustaoset.

Et tettsted som er reiselivsdominert og hvor en kan tilbringe hele ferien, blir kalt en resort.

FIGUR 8.12

Stolpediagrammet viser hvor i Norge vi la ferieturene våre i 1997.

sjon for norske og utenlandske sportsfiskere. Elveeierne har tjent gode penger på utleie av fiskerettighetene. Det negative med denne utleien har vært at bygdefolket ofte er blitt stengt ute fra retten til å fiske. Vinterturismen i dalbygdene baseres blant annet på flotte alpin­ bakker. For å ha et mest mulig attraktivt tilbud til vinterturistene har mange kommuner satset mye kapital og stor arbeidsinnsats. I alpinresortene etterspørres først og fremst hytter, dernest leiligheter og så hotellrom. Hoteller og pensjonater konkurrerer om å tilby eksklusiv mat og ekstra aktivitetstilbud, som innendørs svømmebasseng, kane­ fart og underholdning, i tillegg til alpinbakkenes opplevelser. Hemsedal, Trysil, Hafjell, Hovden, Geilo og Oppdal er kjente vintersportssteder som satser på turisme. Kulturattraksjoner i byer og tettsteder Blant annet i Trøndelag og på Østlandet er det store kulturarrangementer som har mange besøkende. Stiklestadspelet hver olsok trekker mange til Stiklestad i Nord-Trøndelag og Nidarosdomen i Trondheim. Her er det gamle historiske tradisjoner som er grunnlaget for opplevelsene. I hovedstaden vil mange turister vil se Stortinget og Slottet. Det flotte parkanlegget med Vigelands skulpturer, Holmenkollen og Bygdøy med blant annet Kon-Tiki og vikingskipene, er også opplevelsesmål for mange. Men også Oslo som kongressby trekker folk, og her ligger hovedkontorene til landsomfattende organisasjoner og de politiske partiene. Byens store hotellkapasitet er først og fremst til for yrkestrafikkens behov. Oslos nye hovedflyplass på Gardermoen tiltrekker seg en mengde andre reiselivstjenester. Jernbane, flyplasshotell med vekt på møter og 159

KAPITTEL 8 REISELIV

FIGUR 8.13

Andel som har besøkt ulike steder og utført ulike aktiviteter. Juni-august 1997. Prosent.

160

konferanser samt hovedkontorer for en rekke foretak som er interessert i arealene i tilknytning til flyplassen.

ANSVAR FOR BÆREKRAFTIG FORVALTNING I dag er det også fare for at det kan oppstå interessekonflikter mellom grunneierne og deres utsikter til næringsinntekt på den ene siden, og folks rett til å ferdes fritt i naturen på den andre. Flere kommuner har forsøkt å innføre «bompenger» i skiløypene for å rette opp en stram kommuneøkonomi. Friluftsloven slår imidlertid fast retten for all­ mennheten til fritt å ferdes i utmark og i båt på sjø. Men den sier også at vi har plikt til å opptre hensynsfullt. Av økonomiske årsaker ønsker staten at turister fra inn- og utland skal feriere i Norge. Det betyr inntekter som kan komme folket i Norge til gode. Derfor er både offentlige myndigheter og private institusjoner engasjert i arbeidet med å legge forholdene til rette for reiselivet. Når de som planlegger og forvalter turismen i Norge, har opplysninger om hva turistene ønsker, har de også større mulighet til å legge forholdene til rette for at Norge skal ha et best mulig produkt å tilby. Begrepet grønn turisme er et fellesnavn på opplevelser knyttet til naturbaserte aktiviteter, kultur og miljø. Både produktutvikling og markedsføring fokuserer på hva en kan gjøre og oppleve i naturen, hvordan en kan dra nytte av kulturtradisjoner, kulturminner og miljø­ kvaliteter. Økologisk turisme (økoturisme) fokuserer på hensynet til miljøet. Begrepet brukes gjerne i forbindelse med turisme i tilknytning til naturområder, der opplevelse av villmark og uberørt natur er viktig. Imidlertid vil turisttrafikk i et villmarksområde kunne forstyrre den økologiske balansen. Den naturlige vegetasjonen kan være sårbar og ta skade av menneskers ferdsel i større skala, og dyrelivet kan bli forstyr­ ret ved menneskers nærvær. Turismen kan altså være en trussel mot det som var grunnlaget for næringen. Ved økoturisme kan det derfor være viktig å legge til rette for stedsbegrenset og tidsbegrenset ferdsel i området for å sikre en bærekraftig forvaltning. En del av overskuddet av turismen skal føres tilbake til lokalsamfunnet for å beskytte og pleie det området som er gjenstand for økoturisme. Økoturisme er et omdis­ kutert begrep, da reisen til et område ofte medfører bruk av store res­ surser til transport. For å kunne forvalte ressursene er det viktig å vite hva en har av ressurser, kvaliteten på dem, og i hvilken grad de tåler slitasje som turismen påfører området. Her er en viktig oppgave for Lokal Agenda 21.

FIGUR 8.14

Lyngør i Aust-Agder ble i 1991 kåret til Europas best bevarte tettsted.

FIGUR 8.15

Nybygde «rorbuleiligheter; utenfor Bodø i Nordland.

FIGUR 8.16

Vigelandsanlegget i Oslo.

KAPITTEL 8 REISELIV

REPETISJONSOPPGAVER 1 Hvordan definerer de sentrale myndigheter begrepet reiseliv? 2 Hvilke tre hovedtyper deler vi reiseliv inn i? 3 Hvor lenge vi må være hjemmefra for at det skal kalles en ferietur? 4 Omtrent hvor stor andel av Norges befolkning reiser på ferietur? 5 Hvilke fylker i Norge har størst besøk av nordmenn på sommerferie? 6 Hvilke aktivitetstilbud benytter vi oss mest av på sommerferieturene? Se figur 8.13. 7 Hva ligger i begrepene «grønn turisme» og «økoturisme»?

ARBEIDSOPPGAVER 1 Hva kan lokalsamfunnet ditt tilby turistene? Diskuter i klassen fordeler og ulemper. 2 Finnes det i ditt distrikt fare for slitasje på natur- eller kulturlandskapet på grunn av turisme og/eller lokalbefolkningens bruk av landskapet til rekreasjon og opplevelse? Undersøk om kommunen din har drøftet dette i forbindelse med Lokal Agenda 21. 3 Intervju tilreisende i lokalmiljøet ditt. Hvorfor kom de hit, og hva ønsker de å opp­ leve? 4 Søk i Statistisk sentralbyrås feriestatistikk på Internett. Sammenlign de opplysningene du finner i dette kapitlet og den nyeste statistik­ ken. Har det skjedd endringer? Kan klassen finne forklaringer?

162

PÅ KARTET 1 Plasser de stedsnavnene du finner i dette kapitlet, på et blindkart over Norge. 2 Ta innholdslisten i en «sydenkatalog» og plasser inn stedsnavn på et blindkart over verden. 3 Plasser det du kjenner til av turistattraksjoner i kommunen din, på et kart. (NB! Tenk alle årstider.) 4 Bruk et blindkart over Norge og merk av følgende nasjonalparker: Hardangervidda, Jotunheimen, Femundsmarka, Dovrefjell, Børgefjell, Saltfjellet, Øvre Dividal og Anarjåkka. 5 Plott inn dine og dine medelevers reisemål fra de tre siste årene på et kart. Lag problem­ stillinger omkring bærekraftig turisme ut fra reisemål. Diskuter.

BOSETNING Et mylder av mennesker i en av verdens største byer, Tokyo.

KAPITTEL 9

Befolkningen i verden (FN 1998)

Land med færrest innbyggere: Pitcairn 46 Land med flest innbyggere: Kina 1 256 mill.

Ti på topp: Kina 1 256 mill. 982 mill. India USA 274 mill. 206 mill. Indonesia 166 mill. Brasil Pakistan 148 mill. 147 mill. Russland 126 mill. Japan 125 mill. Bangladesh 106 mill. Nigeria

BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Menneskenes evne til å formere seg og «fylle jorda» fører til dramatiske endringer på jordoverflata. Vi vil se nærmere på befolkningsutviklingen i verden og i vårt eget land og diskutere noen konsekvenser av endringer i folketall og befolkningens sammensetning. For to tusen år siden er det anslått at det bodde 200 millioner men­ nesker til sammen på hele jorda. Befolkningen økte langsomt fram til 1650, da folketallet var blitt 500 millioner. Det tok om lag 180 år til folke­ tallet ble fordoblet til 1 milliard. Neste dobling tok 100 år, og det tok bare 45 år å øke fra 2 til 4 milliarder. Denne dramatiske veksten er blitt kalt «befolkningseksplosjonen». Et sentralt spørsmål er hvor denne ut­ viklingen ender. Hvilke følger vil befolkningsveksten i det neste år­ hundret få for presset på verdens ressurser og miljø? Hvilke etiske pro­ blemstillinger reises med hensyn til fordeling og bruk av ressursene? BEFOLKNINGSVEKST RESSURSER OG MILJØ Verdens befolkning doblet seg fra 3 milliarder i 1960 til 6 milliarder i 1999, altså en fordobling på 39 år. I samme tidsrom har imidlertid den prosentvise årlige tilveksten sunket fra 2 % til 1,5 %. Dette er en reduk­ sjon i veksthastigheten på hele 25 %. Men 1,5 % av 6 milliarder utgjør likevel 90 millioner nye verdensborgere på ett år. Bare i løpet av ett år øker altså verdens folketall med et antall som er større enn innbygger­ tallet i hele Norden pluss Storbritannia. Et stort flertall av disse blir født i fattige land. Likevel er det positivt at vekstraten er avtakende. Det er første skritt mot en stabilisering av folketallet, noe som må være et mål for menneskeheten i det kommende århundret. Befolkningsveksten har i geografisammenheng to viktige konse­ kvenser. For det første endres landskapet i takt med det økende folke­ tallet, enten direkte ved bruk av jord eller skog, eller indirekte ved bruk av ressurser som er tatt ut andre steder i verden. For det andre øker presset på de begrensede ressursene i takt med den økende befolkningen. Å ta vare på ressursgrunnlaget og lette presset på miljøet

er blant de viktigste internasjonale utfordringer i det 21. århundret. Befolkningsvekst er knyttet til kjente miljøproblemer: • økende drivhuseffekt gjennom utslipp av drivhusgasser, vesentlig fra energibruk

165

milliarder

KAPITTEL 9

• • • •

BEFOLKNING

OG BEFOLKNINGS­ UTVIKLING

Nomader, kvegdrift

Småbønder, produksjon til lokalt forbruk

Plantasjer, eksportavlinger (bomull, pea­ nøtter, kaffe...) Utnyttelsen av jorda forskyves mot tørke- og erosjonsutsatte områder, brukerne marginaliseres

FIGUR 9.4

Marginali sering.

166

press på biotoper, slike som regnskog jorderosjon og flom som følge av avskoging forurensning som skaper helseproblemer mangel på rent drikkevann, for eksempel ved at grunnvannsspeilet synker

Det er viktig å drøfte mer kritisk sammenhengen mellom befolknings­ vekst og ressursbruk. I vår del av verden finner vi som regel at miljø­ problemene er knyttet til velstand, ved at vi har et høyt individuelt for­ bruk. Vi har lav befolkningsvekst, men bruker likevel mye av ressurs­ ene. I utviklingslandene er mange miljøproblemer knyttet til fattigdom som gjør at ressursbruken blir lite effektiv og lite miljøvennlig. Fattigdom er på sin side ofte et resultat av en urettferdig fordeling. På globalt nivå kjenner vi for eksempel den økonomiske kløften som ska­ pes ved at prisen på utviklingslandenes råvarer synker i forhold til industrilandenes varer og tjenester. De områder av verden som opplever hungersnød, har ofte et befolk­ ningspress på såkalte marginale områder. Et eksempel på dette er når områder som egentlig er for dårlige til dyrkingsjord, må tas i bruk. I noen tilfeller er det snakk om en dominoeffekt: Småbøndene må avstå jord til plantasjen som dyrker eksportavling for å få inntekter til landet. Disse etablerer seg i områder som er mer utsatt for avlingssvikt på grunn av klima, terreng osv. Er det skogsfolk eller nomader i disse om­ rådene, blir disse i sin tur utsatt for ytterligere marginalisering ved at de blir presset til grensen for et rimelig eksistensgrunnlag (marginali­ sert}, og til områder som er svært sårbare for eksempel overfor klima­ tiske svingninger.

Befolkningsvekst: et gammelt, men aktuelt spørsmål Den engelske presten, historikeren og økonomen Thomas Robert Malthus (1766-1834) regnes av mange som demografiens grunnlegger. I 1798 gav han ut en pamflett til diskusjon om menneskesamfunnets framtid. Her la Malthus fram sin berømte tese om at befolkningsvek­ sten i sin natur er mye raskere enn veksten i matproduksjonen, og at utviklingen derfor ubønnhørlig måtte gå i retning av overbefolkning. Befolkningen ville følge en geometrisk tallfølge, for eksempel 1 mil­ lion, 2 millioner, 4 millioner, 8 millioner osv., mens matproduksjonen ikke kunne øke mer enn en aritmetisk tallfølge, slik som 1, 2, 3, 4, 5 osv. (for eksempel millioner tonn). Malthus skilte mellom to typer hindringer som kunne begrense

FIGUR 9.5

Malthus-teorien (øverst): matproduk­ sjonen øker lineært. Boserup-teorien (nederst): matproduk­ sjonen øker ytterligere når folketallet øker.

befolkningsveksten. Naturlige hindringer ville være krig, epidemier eller hungersnød. Forebyggende hindringer var derimot ulike tiltak for barnebegrensning, slik som seksuell avholdenhet, abort eller høyere alder ved inngåelse av ekteskap. Presten Malthus var negativ til disse hindringene, med ett viktig unntak, nemlig utsatte ekteskap. En mann skulle ikke gifte seg før han kunne forsørge en familie! Malthus’ essay var til dels en reaksjon på enkelte overoptimistiske framtidsvyer som fulgte i kjølvannet av den franske revolusjonen. Mye av innholdet må likeledes ses i lys av at det ble skrevet for over 200 år siden. Industrialisering og effektivisering økte jordbruksproduksjonen mer enn Malthus klarte å forutse. Utvandring til Amerika lettet presset i Europa på 1800-tallet. Samfunnsvitere har seinere satt fram teorier om at økt folketall fører til økt kunnskap, teknologi og arbeidsinnsats, noe som igjen fører til at matproduksjonen øker mer enn lineært (figur 9.5). I særlig grad er den danske landbruksøkonomen Ester Boserup kjent for sin teori om at befolkningsvekst presser fram teknologiske nyvinninger, et perspektiv stikk motsatt malthusianismen. Likevel har Malthus hatt en markant innflytelse på demografisk tenkning fram til i dag. De såkalte nymalthusianerne har brukt Malthus til å forklare den nøden som mange utviklingsland med stor befolk­ ningsvekst har opplevd på slutten av 1900-tallet. Den amerikanske økologen Paul Ehrlich ses på av mange som et eksempel på en ytterliggående malthusianer. I 1968 gav han ut boka Befolkningsbomben, der han tegnet et bilde av framtida som ikke var særlig lyst: «Kampen for å fø alle mennesker er over. I 1970-årene vil verden bli rammet av en rekke hungerskatastrofer. Flere hundre mil­ lioner mennesker kommer til å sulte i hjel uansett hva vi gjør.» og «Innen 1985 vil så mange mennesker ha sultet i hjel at verdens folke­ tall er redusert til et akseptabelt nivå på om lag 1,5 milliarder.» Den sistnevnte spådommen er bare en av utallige spådommer som Ehrlich har kommet med, som ikke har blitt oppfylt. Men assosiasjoner som ordet «befolkningsbomben» gav, hadde en særdeles sterk virkning i en tid preget av kald krig og trusselen fra atombomben. Redselen for befolkningseksplosjonen førte til at fattige i den tredje verden ble skyte­ skive for opinionen i de vestlige industrilandene. De fattige måtte nå rett og slett ta seg sammen for at de ikke skulle kvele jorda med over­ befolkning! Motstanderne av det malthusianske synet hevder derimot at slike befolkningsproblemer er forårsaket av feilslått politikk, især det vi for­ enklet kan kalle den urettferdige fordelingen på jorda. Dessuten er

167

KAPITTEL 9 BEFOLKNING OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

mennesket selv den viktigste ressursen. Menneskelig kløkt, ny tekno­ logi og endrede økonomiske forhold utvider stadig ressurstilfanget. I 1972 kom Romaklubben, en gruppe bestående av noen av datidas ledende eksperter på ressurser og økonomi, med en rapport der de ut­ viklet prognoser over viktige råvarer i framtida. Befolkningsvekst, øko­ nomisk vekst osv. ble matet inn i sofistikerte modeller, og datamaskiner regnet framover i tid. Stort sett skulle de viktigste råvarene vært opp­ brukt i dag dersom prognosene fra Romaklubben hadde slått til. For eksempel ble det beregnet at verdens reserver av naturgass ville ta slutt i 1993. I dag (1999) har Norge alene et beregnet utvinningspotensial på 6000 milliarder m3 naturgass! Til tross for de negative spådommene runder verdens folketall 6 milliarder en gang i 1999. Veksten er likevel ikke problemfri. Vi vet at naturkatastrofer, epidemier og hungersnød hjemsøker land, spesielt i den tredje verden. Fordi flere mennesker tvinges til å bosette seg i sår­ bare områder, for eksempel på elvesletter og deltaer, blir antall ofre etter naturkatastrofer større enn tidligere. Mangel på drikkevann og regional avlingssvikt forekommer i mange områder på jorda. Befolk­ ningsveksten og befolkningsspørsmål er viktige saker på den inter­ nasjonale dagsordenen. For at vi selv skal kunne delta i en slik drøf­ ting, vil vi hente kunnskap fra befolkningsstatistikk og teorier om sam­ menhengen mellom befolkningsutvikling og økonomisk utvikling. Det viktigste funnet er at nedgangen i fruktbarhet ser ut til å følge den sosio­ økonomiske utviklingen i hvert enkelt land. Vi skal se nærmere på denne sammenhengen, men først må vi lære litt om begrepsapparatet som brukes i befolkningslæren.

FIGUR 9.6

FNs framskrivinger av verdens folketall (1998). A Fem mulige prognoser for vekst. Medium-varianten er den FN anser som mest sannsynlig. B Anslag over folkemengden i ulike verdensregioner fram til år 2150 - etter medium-varianten. C Øverst på neste side: Antatt utvikling i alderssammensetning.

BEGREPER I BEFOLKNING5LÆRE Demografi Ordet kommer fra gresk. Demos betyr folk, og grafein betyr tegne eller beskrive. Demografi er studiet av befolkningens antall og vekstforhold. De fleste forskere regner også forholdet mellom befolkning og sam­ funnsutvikling med til demografien. Fødselsrate Fødselsraten er antall fødte i prosent eller promille av en gitt folke­ mengde.

Dødsrate Dødsraten er antall døde i prosent eller promille av en gitt folkemengde. 168

Naturlig tilvekst Naturlig tilvekst er fødselsrate minus dødsrate (gir fødselsoverskud­ det). Merk at vi bruker rater når vi vil sammenligne land med forskjel­ lige folketall, men at vi også kan angi naturlig tilvekst i absolutte tall, det vil si antall mennesker.

FIGUR 9.7

Befolkningstettheten er stor i sentrum av Taipei, hovedstaden på Taiwan.

Befolkningsvekst Formelen for befolkningsvekst er: fødte - døde + innvandring - utvandring. Mens naturlig tilvekst er det overskuddet som befolkningen selv produserer, er den totale befolkningsveksten også avhengig av hvor mange som flytter ut, og hvor mange som flytter inn (flytteoverskuddet). For jorda som helhet er befolkningstilvekst lik naturlig tilvekst. Hvorfor?

KAPITTEL 9 BEFOLKNING

OG BEFOLKNINGS­ UTVIKLING

Fruktbarhet Fruktbarhet har to betydningen a) Faktisk fruktbarhet (fertilitet) som for eksempel viser barnekullenes størrelse, b) Biologisk fruktbarhet (fekunditet) som viser hvor mange barn en kvinne kan få (10-15 i gjen­ nomsnitt, færre med lang amming).

Samlet fruktbarhetstall Samlet frukbarhetstall (SFT) er et mål for fruktbarhetsnivået i ett bestemt år. Det er et uttrykk for hvor mange barn hver kvinne i gjen­ nomsnitt vil få i løpet av den fødedyktige perioden (15-49 år) ut fra de fødselsratene som er registrert for hver aldersgruppe (5-årsgruppe) i løpet av det bestemte året. Det er dette tallet massemediene bruker når de kommer med utsagn av typen: «1 1997 fikk hver norsk kvinne i gjen­ nomsnitt 1,86 barn.» (Stakkars norske kvinner ...!) Dette kan altså mis­ forstås. Det korrekte er å si at den norske kvinne ville komme til å få totalt 1,86 barn i gjennomsnitt i løpet av sin fødedyktige periode der­ som den rådende fruktbarheten holdt seg konstant. Det kan ikke regnes å være tilfellet. Det skjer forskyvninger i når (ved hvilke aldrer) kvin­ ner velger å få barn, og også i antall barn de ønsker å få. Derfor kjenner vi ikke totalt barnetall for et årskull jenter/kvinner (en kohort) før de er ferdige med sin fødedyktige alder.

Kjønnsproporsjonen

I Norge fødes det ca. 105,5 gutter per 100 jenter. Kjønnsproporsjonen for gutter er dermed 105,5 : 205,5 = 0,513 og for jenter 100 : 205,5 = 0,487. Med andre ord utgjør guttefødslene 51,3 % og jentefødslene 48,7 %. Hva kan årsaken være til at guttefødsler er hyppigst? Forsøk å finne tall for spedbarnsdødelighet og dødelighet ellers fordelt på kjønn.

Reproduksjonsnivået Antall barn som hver kvinne i gjennomsnitt må føde for at folketallet skal holde seg stabilt på lang sikt, kaller vi reproduksjonsnivået. For å få til dette uten innflyttingsoverskudd fra utlandet trenger hver kvinne i gjennomsnitt å føde ei jente, det vil si at kvinnene må reprodusere seg. Siden det alltid fødes omtrent 6 % flere gutter enn jenter, blir det for hver jente i gjennomsnitt født 1,06 gutter, altså i alt 2,06 barn. Fordi noen kvinner dør før de har fullført sin reproduktive alder, trengs det et fruktbarhetstall på litt over 2,06 for å sikre reproduksjonsnivået. Tallet blir således avhengig av dødsratene i landet. I Norge er tallet for tida 2,09. DEN DEMOGRAFISKE OVERGANGEN Demografen Paul Demeny beskrev i 1968 en generell befolkningsutvik­ ling slik: «I tradisjonelle samfunn er det høy fruktbarhet og høy døde­ lighet. I moderne samfunn er fruktbarheten og dødeligheten begge lave. Mellom disse stadiene er det en demografisk overgang.» Uviklingen begynner med høye fødselsrater og høye dødsrater, og

170

REPRODUKTIV HELSE Innledningsvis tok vi opp forskjellen i livsvilkår for nyfødte i den rike og den fattige delen av verden. Forskjellen er minst like stor i helsetjenester og oppfølging når det gjelder de fødende. Over en halv mil­ lioner kvinner dør hvert år i forbindelse med svangerskap og fødsel, og 99 % av disse dødsfallene skjer i utviklingsland. Mange av dødsfallene er knyttet til aborter under risikofylte forhold, ofte illegalt. I FNs arbeid med befolkningsspørsmål, blant annet på befolkningskonferansen i Kairo i 1994, er begre­ pet reproduktiv helse blitt viktig. I dette ligger blant annet muligheter til et seksualliv i trygghet for syk­ dommer, og at kvinner gis muligheter til å få det barnetallet de ønsker, og med den avstanden mellom barna de selv finner tjenlig. Viktige faktorer er likestilling mellom mann og kvinne, utdanning (særlig blant kvinner), opplysning om og tilgang til familieplanlegging, og tilbud om helsetjeneste spesielt for gravide, fødende og småbarnsmødre. God reproduktiv helse innebærer også at det blir gitt medisinsk hjelp til barnløse for at de skal få barn, og støtte til familieplanlegging for dem som ønsker færre barn eller større avstand mellom barna. Selve helsespørsmålet er særlig aktualisert gjennom den raske spredningen av hiv/aids i mange utviklingsland. Bildet er fra Nairobi i Kenya.

KAPITTEL 9 BEFOLKNING OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

FIGUR9.9

Den demografiske overgangen er en for­ enklet modell av hvordan fødselsrate og dødsrate endrer seg i et land, fra høye til lave verdier parallelt med en sosial og økonomisk utvikling. Befolkningsveksten er størst i fase 2 og 3.

172

via en demografisk overgang ender den med lave verdier for begge ratene, se figur 9.9. Utviklingen synes å ha sammenheng med den gene­ relle økonomiske og sosiale utviklingen i de enkelte landene. Dagens industriland har alle gjennomløpt størsteparten av den demografiske overgangen. Samtlige utviklingsland har begynt på selve overgangen med redusert dø­ delighet. Det er derfor nærliggende å anta at alle land vil gjennomløpe den demografiske overgangen. Det er ikke selvsagt at den skal bli fullført, men det er sterke grunner til å anta at så er tilfellet. At de demografiske forholde­ ne varierer så sterkt i verden i dag, kan dermed forklares med at landene er i forskjellige faser i denne historiske ut­ viklingen. Vi bruker et forenklet diagram (se fi­ gur 9.9) for å illustrere den demografis­ ke overgangen. Som vi ser, kan vi ikke sette noen fast enhet på tidsaksen, siden ulike land er i de ulike fasene på forskjellig tidspunkt. På figuren er befolkningsutviklingen delt inn i fem faser. Vi vil nå se nærmere på hver enkelt fase og forsøke å forklare de demografiske endringene i lys av samfunnsutviklingen.

Fase 1: Det førindustrielle samfunnet I denne fasen er befolkningen fattig og landet lite økonomisk utviklet. Befolkningen rammes ofte av smittsomme sykdommer eller hungers­ nød når avlingen slår feil. Dødsraten er høy og kan svinge mye. Menneskene har lite kjennskap til familieplanlegging, og de har hel­ ler ingen motivasjon til dette. Barn er en inntektskilde, og de er ofte den viktigste sosiale sikringen foreldrene har med tanke på alderdom­ men. Barnedødeligheten er så høy at foreldrene er redde for ikke å få nok barn som lever opp. Fødselsraten er høy. Det blir lav befolknings­ vekst siden både fødselsraten og dødsraten er høye. Den reproduktive helsen (se rammeteksten på forrige side) til be­ folkningen er derimot dårlig, med stor belastning på kvinner i fødedyktig alder. Dårlige levekår rammer spesielt nyfødte, og spedbarns­ dødeligheten er svært høy.

Vi kan si at hele menneskeheten har vært i fase 1 helt fram til den industrielle tidsalderen. I dag er ingen land i fase 1, mens Norge var i denne fasen fram til begynnelsen av 1800-tallet.

Fase 2: Dødeligheten går ned Med økonomisk utvikling følger gjerne bedring av hygiene, helsestell, ernæring og boforhold. Langt flere av dem som blir født, lever opp, og det gir seg utslag i at dødsraten synker. For land som gjennomløp hele den industrielle revolusjonen, kunne en halvering av dødsraten ta over 100 år. Mange av dagens utviklingsland har derimot fått mye av helse­ tiltakene innført over et kort tidsrom, for eksempel via vaksiner, medi­ siner og annen sykdomsbehandling. «Imitasjon er enklere enn innova­ sjon», er en treffende beskrivelse gitt av sosialøkonomen Preben Munthe. Det er enklere å ta i bruk metoder som allerede er utviklet, enn å finne dem opp. Nedgangen i dødsraten har derfor skjedd raskere i utviklingslandene enn i industrilandene. Det er lett å ta i bruk nye til­ tak innenfor helse og hygiene, slik som antibiotika, vaksiner, rent drikke­ vann eller latriner.

I mange utviklingsland reduseres barnedødeligheten i dag kraftig ved hjelp av en enkel og billig saltoppløsning som hindrer at kroppen tørker ut ved diaré, som er en livstruende sykdom i mange land. En ser her umiddelbare resultater fordi teknikken hjelper mot sykdom og død, og motivasjonen er selvfølgelig sterk for å ta den i bruk. Det som videre skjer i fase 2, er at fødselsraten holder seg høy. Noe av dette skyldes økonomiske forhold. Barn er fortsatt viktig for fami­ liens inntekt og sosiale sikkerhet. Men viktigere er kanskje kulturelle årsaker. Barnetallet er for en stor del bestemt av hva som er gjeldende samfunnsnorm, for eksempel ekteskapsalder og antall barn per familie. Mens tiltak som reduserer dødeligheten, lett vinner innpass, er det rimelig å anta at det tar tid å bryte slike tradisjonelle mønstre som på­ virker fruktbarheten. Dette er en kritisk fase i den demografiske overgangen. Siden fød­ selsraten fortsatt er høy og dødsraten lav, får vi høy naturlig tilvekst. Fase 2 preges altså av en sterk økning i befolkningstilveksten. Land som Nigeria og Etiopia er i denne fasen i dag. Europa var i denne fasen i det meste av 1800-tallet. I den europeiske demografiske overgangen ble mye av den raske veksten i folketallet tatt unna ved omfattende oversjøisk emigrasjon. I perioden 1880-1910 tok Nord-Amerika, Australia og New Zealand over 20 % av den europeiske befolkningstilveksten. De utviklingsland som i dag har rask befolk173

KAPITTEL 9 BEFOLKNING

ningsvekst, har svært få muligheter til å lette befolkningspresset ved utvandring.

OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

FIGUR 9.10

Lesekyndighet blant kvinner og fruktbar­ het målt ved naturlig vekstrate, utvalgte u-land.

FIGUR 9.11

Helse og utdanning er spesielt viktig for jenter. På neste side ser vi tre afrikanske skolejenter.

174

Fase 3: Fruktbarheten avtar Etter hvert som den økonomiske utviklingen fortsetter, er de billigste og mest virkningsfulle forbedringene i helse og sosiale forhold gjen­ nomført. Dødsraten synker fortsatt, men langsommere. Vanligvis ser vi nå at fødselsraten synker. Det kan være flere årsaker til det. Bedre øko­ nomi gir familiene en større trygghet for framtida, og en stor ungeflokk blir ikke eneste måten å sikre alderdommen på. Spedbarns- og barne­ dødeligheten er redusert, slik at foreldrene kan ha en rimelig visshet for at de barna de får, virkelig vokser opp. I tillegg til dette kommer økt kunnskap om og tilgjengelighet til moderne familieplanleggingsmetoder. I det hele tatt er graden av utdanning, spesielt for jenter og kvin­ ner, en viktig faktor for nedgangen i barnetallet (se figur 9.10]. Spørreundersøkelser i utviklingsland om hva som oppfattes som ideelt barnetall, tyder også på at døtre gjennomgående ønsker færre barn enn sine mødre. Den nedgangen i fruktbarhet vi har sett, har imidlertid skjedd under

175

BEFOLKNING OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

FIGUR 9Al(øverst) og FIGUR 9.13 (nederst)

Samlet fruktbarhetstall for periodene 1960-1965 og for året 1995.1 løpet av en 25-årsperiode er barnetallet betydelig redusert i store deler av verden, spesielt i Latin-Amerika og i Asia.

176

nokså varierte samfunnsforhold, og er ikke lovmessig knyttet til sosio­ økonomisk utvikling. I Latin-Amerika og Asia har staten spilt en sen­ tral rolle, for eksempel i programmer for familieplanlegging. I Afrika sør for Sahara er statsdannelsene ofte svake, og myndighetene har liten innflytelse, særlig på landsbygda. Dette kan være en årsak til at store deler av Afrika ikke opplever den samme reduksjonen i fruktbarhets­ tall som andre verdensdeler, se figur 9.13.

I fase 3 er det fortsatt et gap mellom fødselsrate og dødsrate. Befolk­ ningsveksten er stor, men avtakende, fordi forskjellen mellom antall fødte og døde blir mindre etter hvert som vi går utover i fase 3. Vi fin­ ner her land som Brasil, India, Indonesia og Mexico. Verdens folke­ rikeste land, Kina, er i ferd med å forlate fase 3.

Fase 4: Befolkningsveksten stagnerer I denne fasen nærmer de to kurvene seg enda mer. Dødsraten er lav og fødselsraten lav, og befolkningstilveksten er derfor liten. Den gjennom­ snittlige levealderen kan øke relativt hurtig inntil den kommer opp i 70-80 år, men deretter virker det som om det skal mye til for å minske dødeligheten. Dødsraten, som vanligvis måles i promille av folketallet, er derfor nødt til å flate ut. Det er til og med naturlig at den stiger igjen når alderssammensetningen til befolkningen endres i retning av flere og flere eldre. Dette skjer i Norge i dag. Når det gjelder fødselsraten, har den fortsatt blitt redusert når de økonomiske forholdene er blitt forbedret. Under forklaringen av fase 1 og fase 2 ovenfor pekte vi på at barn er en inntektskilde og en økonomisk ressurs for fattige mennesker. Hva dette betyr av belastning for barna i form av barnearbeid og annen ut­ nytting av dem, er en annen sak. I et økonomisk rikt samfunn er det på en måte omvendt. Barna er en betydelig utgiftspost for foreldrene, ofte langt ut over tenårene. Begrepet reproduktiv helse (se rammeteksten side 171) er relevant også her. Kvinner deltar i stigende grad i sam­ funnslivet på linje med menn, og færre og færre vil utsette seg for den belastningen det er å gjennomføre 7-8 svangerskap, slik kvinner på 1800-tallet gjorde. Alle vestlige i-land har gjennomløpt den demografiske overgangen og har nådd fase 4.

Fase 5: Folketallet minker En langsiktig konsekvens av den lave fruktbarheten er at andelen av eldre mennesker i befolkningen øker. Dette kan i sin tur påvirke døds­ raten, slik at den begynner å stige litt igjen. Dersom fødselsraten holder seg konstant, vil det føre til at fødselsrate minus dødsrate blir negativ. Vi kommer dermed inn i en fase der befolkningstilveksten er negativ, det vil si at folketallet synker dersom reduksjonen ikke oppveies av et like stort innvandringsoverskudd. Russland, Ungarn og Tyskland er eksempler på land med negativ naturlig tilvekst. For å markere at dette også gir en endring, en overgang fra stabil be­ folkning til en reduksjon, har en demograf kalt dette for den andre 177

KAPITTEL 9 BEFOLKNING

OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

FIGUR 9.14

Kunnskap om prevensjon er viktig både med tanke på familieplanlegging og for å hindre spredning av kjønnssykdommer. I enkelte afrikanske land er mer enn 25 % av befolkningen hivsmittet.

178

demografiske overgangen. Noen bruker enn videre uttrykket den tredje demografiske overgangen om en mulig framtidig flyttestrøm i større skala fra land med befolkningsoverskudd til land der befolkningen minker. (Se kapittel 10.) En utvikling der det relativt sett blir flere gamle og færre unge i befolkningen, bekymrer mange i vår del av verden. I hvilken grad er den aldrende befolkningen avhengig av den yngre, yrkesaktive del av befolkningen? På litt sikt er dette spørsmålet aktuelt også for utvik­ lingslandene. Her er en særlig bekymret for byene, der samfunnsapparatet er mindre utviklet med tanke på alderdom og pleie enn det tradi­ sjonelle samfunnet på landsbygda. Når vi hører ordet befolkningsproblem, er det gjerne problemet med et raskt voksende folketall vi tenker på. Som vi skjønner, kan også reduksjon i folketall og endring i alderssammensetningen være et

problem. Ser vi på distrikter i vårt eget land, vil vi fort møte områder der reduksjon i folketallet gjør at innbyggerne risikerer å miste viktige serviceinstitusjoner som skoler, postkontorer og butikker. I slike be­ grensede områder kan befolkningsnedgangen selvfølgelig også skyldes flytting mellom ulike regioner.

FIGUR 9.15

Befolkningsstrukturen i Norge og Kenya vist ved alderspyramider. 1990-årene.

BEFOLKNINGSSTRUKTUR Med befolkningsstruktur mener vi befolkningens sammensetning med hensyn på kjønn, alder, ekteskapelig status osv. Når vi skal planlegge hvor mange barnehageplasser, skoleplasser eller plasser på syke- og aldershjem vi kommer til å trenge, behøver vi gode beregninger over hvor mange mennesker det kommer til å være i bestemte alderskull. Ved å studere alderspyramider (figur 9.15) kan vi finne små og store fødselskull, og vi får informasjon om størrelsen på forskjellige alderskull i framtida. Hvis en aldersklasse er liten fra star­ ten av, vil den holde seg liten gjennom hele sin levetid. Lave fødselstall i en periode gir en liten foreldregenerasjon 20-30 år seinere, som igjen gir opphav til en tilsvarende innbuktning på alderspyramiden om nye 20-30 år. Denne regelmessigheten ble observert av Eilert Sundt, som så på generasjonene på 1700- og 1800-tallet fram til utvandringen til Amerika. På 1900-tallet er disse generasjonsbølgene mer utydelige. Demo­ grafen Richard Easterlin har for eksempel observert en moteffekt: I en tallrik generasjon, som i noen sammenhenger kan møte trengsel ved­ rørende utdanning, arbeid eller boligmarked, får parene selv få barn. En fåtallig generasjon vil derimot oppleve det motsatt: De møter lite trengsel i det samme samfunnsmaskineriet. Disse har en tendens til å få flere barn per familie. Som vi forstår, har ujevnhetene eller bølgene i aldersstrukturen kon­ sekvenser for prioriteringer innen den økonomiske politikken. I sam­ funnsdebatten får vi gjerne det inntrykket at bølgene kommer plutselig og uventet. Men mange demografiske endringer skjer sakte, og vi har god tid til å planlegge. Med nåværende pensjonsalder tar det omtrent 68 år å lage en pensjonist! Men på den annen side tar det ikke så lang tid å produsere barnehagebarn! EN BÆREKRAFTIG BEFOLKNINGSUTVIKLING: HVOR MANGE MENNESKER? Det er ikke lett å diskutere begrepet bærekraftig utvikling når det gjel­ der befolkningsutvikling. Befolkning, miljø og sosioøkonomiske for179

KAPITTEL 9 BEFOLKNING OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

FIGUR 9.16

Befolkning, ressurser og økonomi er knyttet sammen på mange måter. Figuren viser to ulike typer utvikling som fører til en god og en vond sirkel med hensyn til naturressursene.

hold er knyttet sammen i gjensidige avhengighetsforhold, se figur 9.16. På grunn av de svært varierte demografiske forholdene ulike steder i verden vil diskusjonen ha høyst forskjellig innhold. Vi starter med å se på noen forskjellige utgangspunkter.

Reproduksjonsnivå: opprettholdelse av folketallet Rent demografisk kan vi hevde at målet med en bærekraftig befolk­ ningsutvikling rett og slett er å opprettholde folketallet i en kommune, et land - eller for den saks skyld i verden - på det nivået det er i dag. Befolkningen må erstatte seg selv, vi må holde oppe reproduksjonsnivået (se side 170). Et raskt blikk på et befolkningskart viser at befolkningen er ujevnt fordelt. I de deler av verden der det er tettest med folk, er det naturlig å spørre om området kan holde oppe folketallet og samtidig oppnå en langsiktig bærekraftig bruk av naturressursene. Men det kan også fin­ nes steder som har et for lavt folketall til at viktige samfunnsfunksjoner kan opprettholdes, og befolkningen derfor får forverrede levekår. For få? I en del norske kommuner har det vært satt opp premie til kvinner som gjennom rekordstore barnetall har gjort en ekstra stor innsats for å øke innbyggertallet. Ofte er dette svært små kommuner med en spredt bo­ setning. I slike kommuner henger mange servicetilbud i en tynn tråd. Grendeskoler blir nedlagt, og nærbutikken har fått for få kunder til at den kan drives lønnsomt. Det er få unge og mange eldre i befolkningen.

180

Når tilbudene minker, blir kommunen mindre attraktiv for de unge, og vi får økt utflytting. Kommunen er inne i en ond sirkel, som kan føre til avfolking. I et slikt område må en bærekraftig befolkningsutvikling innebære at folketallet øker for at ikke viktige velferdsgoder skal forsvinne. Kravet til en bærekraftig utvikling er at kommende generasjoner skal overlates de samme mulighetene til ressursutnyttelse og like gode levekår som dagens generasjoner. Denne muligheten kan bli redusert i et samfunn der befolkningen tynnes ut gjennom avfolking. Begrepet uttynningssamfunn har vi fra geografen Kristian Aasbrenn: «Alt tyder på at vi over tid vil få et økende antall uttynningssamfunn her i landet - gren­ der, kommuner og enda større geografiske områder der folketallet går tilbake. Årsakene til at uttynningssamfunnet oppstår, er kompliserte. Demografisk kan uttynningsprosessen forklares som en kombinert effekt av ubalansert flytting og avtakende fruktbarhet. Fruktbarhets­ tallet vil, om ikke nye trender avløser de eksisterende, føre til befolk­ ningsnedgang også når vi ser riket under ett. Noen geografiske områder må i så fall bli tapere i kampen om sjelene.»

FIGUR 9 17

Gjennomsnittlig daglig kaloriinntak per innbygger i utvalg av u-land.

For mange? Den vanhgste oppfatningen av bærekraftig befolkningsutvikling er nok Pre8et av frykten for at vi blir for mange mennesker på jorda. Det innebærer at befolkningsveksten i verden må bremses for å hindre en katastrofeartet overbefolkning. Det sentrale spørsmålet er da: Hvor mange mennes­ ker kan jorda livnære på lang sikt? Det er i dag ikke enighet om hvor stor befolkning jorda kan gi mat til. An­ slagene varierer fra 7,5 milliarder til over 30 milliarder mennesker! Vi skjøn­ ner at et slikt regnestykke er avhengig av om matproduksjonen fortsatt kan økes, av hvor stort det gjennomsnitt­ lige kaloriforbruket skal være, og av hvordan disse kaloriene er fordelt på kjøtt og planteprodukter (se figur 9.17). Dersom alle i hele verden hadde et kosthold basert på kornprodukter, ville det være mat til mange flere. Dersom alle skulle ha et kjøttforbruk som for 181

KAPITTEL 9 BEFOLKNING OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

FIGUR 9.18

I mange u-land er det kvinnenes jobb å skaffe brensel og bære vann. Dette arbei­ det blir ytterligere forverret ved at tre­ virket blir oppbrukt, og at det blir lengre vei for å finne drikkevann.

182

eksempel i USA, ville folketallet allerede i dag være altfor stort! Det er relativt stor enighet om at det globalt sett ikke er mangel på mat i dag. Når mennesker likevel dør av sult og underernæring, skyl­ des det hovedsakelig at maten ikke er fordelt rettferdig. Vi kan derfor ikke si at jordas befolkning har overskredet bæreevnen selv om altfor mange mennesker sulter i dag. Når vi diskuterer bæreevne, må vi basere oss på at alle mennesker har like stor rett til om lag samme matrasjon per dag. Kritisk for matproduksjonen er de to faktorene jord og vann. Inten­ siv utnytting av jorda øker faren for jorderosjon. Fattige bønder må ofte dyrke på åpne, tørre områder eller i skråninger, der jorda lett kan bli ført bort med regnskyllene. Jorderosjon er et alvorlig miljøproblem mange steder på jorda. Det er også gjort overslag over vannbehovet i verden. En under­ søkelse viser at verdens vannressurser kan dekke behovet til 20 mil­ liarder mennesker. Men vannressursene er ujevnt fordelt på befolk­ ningen i verden, slik at det mange steder er knapphet på rent drikke-

En sammenligning mellom Norge og Mosambik. 1995

Norge

Mosambik

25 390

133

Elektrisitetsforbruk i kWh per innbygger per år 26 956

364

BNP per innbygger. US$

Daglig kaloriforbruk per innbygger (kcal) Årlig CO2-utslipp per innbygger (tonn)

Tilvekst i skogbestand 1990-95 (%)

2871

7,8

+ 16

1675

0,1 -3,5

vann. Over 70 % av vannet går til kunstig vanning i jordbruket (irriga­ sjon), noe som er nødvendig på store deler av kornarealene i verden. Kunstig vanning til jordbruket har mange steder ført til både forsalting av jordsmonnet og til at grunnvannsnivået har sunket. Tvister om ret­ tigheten til vannet i grenseelver og elver som renner gjennom flere land, slik som Nilen, Jordan, Eufrat, Tigris, Ganges og Zambezi, er symp­ tomer på knapphet på vann. Et spørsmål vi nå kan stille, er om det er riktig bare å se på befolk­ ning og mat når vi diskuterer «bærekraftig utvikling». Bærekraftig utvikling innebærer å ta vare på ressursene og miljøet slik at vi over­ later dem i god stand til generasjonene etter oss. Befolkningsveksten i verden representerer et større og større press på økosystemene. Dette presset har ført til store miljøproblemer i form av jorderosjon, ørken­ spredning, forsalting og tap av artsmangfold. Uten engang å vite det kan vi komme til å utrydde arter som kunne være uerstattelige innen for eksempel medisin eller matforsyning. Hvor mange? De beregningene som viser de høyeste tallene for hvor mange mennes­ ker jorda kan brødfø, bygger i stor grad på at alt av naturressurser nyt­ tes til menneskers livsopphold. Allerede i dag er mange av de globale miljøproblemene knyttet til en slik intensiv bruk av naturressursene. Dersom det i framtida ikke tas i bruk helt andre og miljøvennlige pro­ duksjonsformer, er det åpenbart at mange økosystemer vil bli over­ belastet og bryte sammen ved et folketall på 30 milliarder. Se den høy­ este prognosen side 168 foran. Dette kan gi mangel på livsnødvendige ressurser, for eksempel mat eller ferskvann. En slik utvikling vil gi dra­ matiske utslag i dødeligheten og føre til et brått fall i folketallet. En kan sette et etisk spørsmålstegn ved å «eksperimentere» med hvor høyt folketall jorda kan bære, dersom konsekvensene i form av lidelse og død kan bli så store. Verdens folketall vil fortsette å vokse i lang tid framover. Selv om hver kvinne får færre barn, vil folketallet øke fordi det er flere jenter som vokser opp og får barn. Dette gir grunnlag for å støtte snarlige til­ tak som vil stabilisere verdens folketall på et lavt nivå. Et mål kan være FNs prognose etter mellomalternativet, som gir vel 9 milliarder men­ nesker i år 2050. Forutsetningen er at den reduserte fruktbarheten skyl­ des familienes og kvinnenes egne ønsker, i et samfunn med gode helse­ tjenester for både barn og mødre.

183

KAPITTEL 9 BEFOLKNING

OG BEFOLKNINGS­

UTVIKLING

REPETISJONSOPPGAVER 1 Når nådde jordas befolkning én milliard mennesker? 2 Hvor stort folketall hadde verden i 1990, og hvor stor var tilveksten? 3 Hvilke miljøproblemer kan knyttes til befolk­ ningsvekst? 4 Hva mener vi med marginalisering? 5 Hvilken hovedteori hadde Malthus om befolkningsvekst? 6 Hvordan så Malthus på mulighetene for å begrense befolkningsveksten? 7 Hva var Romaklubben? 8 Hva betyr ordet demografi? 9 Forklar begrepene fødselsrate og dødsrate. 10 Hva mener vi med naturlig tilvekst? 11 Forklar begrepet samlet fruktbarhetstall. 12 Hva mener vi med reproduksjonstallet? Hvorfor er dette litt større enn 2? 13 Hvor stammer uttrykket «den demografiske overgangen» fra? 14 Hva skjer i fase 2 i den demografiske over­ gangen og hvorfor? 15 Hva skjer i fase 3 i den demografiske over­ gangen og hvorfor? 16 Nevn eksempler på land som i dag er midt i den demografiske overgangen. 17 Nevn eksempler på land i fase 5 i den demo­ grafiske overgangen. 18 Hvorfor har ikke Afrika hatt den samme nedgangen i fruktbarhetstall som andre verdensdeler? 19 Hva slags informasjon gir en befolkningspyramide? 184

20 Hva er hovedforskjellen mellom en i-landspyramide og en u-landspyramide? 21 Nevn en mulig definisjon på bærekraftig befolkningsutvikling. 22 Hvordan og hvor kan for få mennesker være et befolkningsproblem? 23 Hvilke miljøproblemer er knyttet til kunstig vanning? 24 Hva er FNs prognose for jordas folketall i 2050?

ARBEIDSOPPGAVER 1 Hva tror du er de bakenforliggende årsaker og motiver som gjør at a) en kvinne får mange barn i et u-land i dag? b) at en kvinne får få barn i et u-land i dag? c) at en kvinne får få barn i et i-land i dag? d) en kvinne får mange barn i et i-land i dag? 2 Studer den demografiske overgangen på figur 9.9. Lag to nye figurer, en for et typisk utvik­ lingsland og en for et typisk industriland. Angi grovt noen årstall på førsteaksene. Hva er hovedforskjellen mellom de to figurene? 3 Hvilken sammenheng er det mellom lesekyndighet blant kvinner og fruktbarhet? (Se figur 9.10. ) Gi noen begrunnelser for at denne sammenhengen eksisterer. 4 Se på befolkningspyramidene på figur 9.15. Forsøk å anslå hvordan befolkningspyra­ midene for Norge og Kenya blir seende ut i år 2012. Du kan skissere raskt eller tegne fine, liggende søyler slik som på figuren i lære­ boka. Sammenlign gjerne med hverandre, og diskuter hvilke svar som kan være riktigst. 5 Bruk oppslagsverk og forklar hva som er for­ skjellen mellom befolkningssynet til Malthus og Boserup. 6 Finn de siste tallene for Norge med hensyn til fødselsrate, dødsrate, naturlig tilvekst og

7

8

9

10

11

12

13

14

15

samlet befolkningstilvekst regnet i antall mennesker etter formelen: befolkningstilvekst = fødte - døde + innvandrere - utvandrere. {Statistisk årbok) Finn utviklingen i samlet fruktbarhetstall for Norge de siste 15-20 årene. Forklar utvik­ lingen. {Statistisk årbok) Fortsett rankingen fra side 164 og finn de 25 folkerikeste land {Statistisk årbok). Finn progoser som viser de folkerikeste land om 15-25 år (avhengig av kilde). Lag en oversikt (gjerne kart) over de femten største byene i verden i dag, og om 15-25 år {Statistisk årbok, andre kilder). Finn flere land som i dag er i fase 2, i fase 3 og i fase 4 i den demografiske overgangen. Diskuter resultatene med hverandre, begrunn valgene. Bruk et blindkart over verden, fargeblyanter (én farge for hver fase), befolkningsstatistikk for verden som viser minimum fødselsrater, dødsrater. Lag et temakart der fargene viser hvilken fase i den demografiske overgangen dere mener landene befinner seg i. Finn stoff om utvandringen fra Norge til Amerika på 1800-tallet. Hvor mange utvan­ dret? Hvilke distrikter utvandret flest fra? Hva var årsakene? Hvilke virkninger hadde utvandringen for landet vårt? Sammenlign situasjonen i Norge den gang med et u-land i dag. Hvilke likheter og hvilke forskjeller kan vi finne? Finn tall for verdensproduksjonen for viktige kornsorter og for fisk for noen av de siste årene. Regn ut produksjon per innbygger, og undersøk om indeksen faller eller stiger. Diskuter hva som må være oppfylt for at vi skal kunne hevde å ha en «bærekraftig befolk­ ningsutvikling». Diskuter innholdet i sitatet under. (Lag gjerne

16

17

18

19

et minirollespill der elever i en gruppe er representanter for ulike land på en befolk­ ningskonferanse.) «Takk for alle rådene dere gir oss. Men når skal FN kalle sammen til en konferanse der vi diskuterer hva dere i i-landene kan gjøre slik at dere ikke konsumerer så mye? Kan vi få komme og gi råd da? Vi lover å begynne med familieplanlegging dersom dere lover å starte konsumplanlegging. Vi skal begynne å spise p-piller så vi ikke blir så mange, dersom dere lover å spise k-piller så dere ikke konsumerer så mye av ressursene.» (U-landsdeltaker på FNs befolkningskonferanse i 1974) Med befolkningspolitikk mener vi virkemid­ ler som myndighetene setter i verk for å øke eller minske barnetallet. Eksempler: a) I Kina straffes foreldrene økonomisk dersom de har mer enn ett barn (de ønsker å redusere frukt­ barheten). b) Betingelsen for at en kvinne i Irak (1989) kunne få sterilisere seg, var at hun hadde minst sju barn og var over 35 år (ønske om å øke fruktbarheten). Gi eksempler på flere slike tiltak, og diskuter hvor riktig det er å bruke de forskjellige virkemidlene. Et forenklet uttrykk for miljøpåvirkning kan være F X R, der F er folketall og R er ressurs­ bruk per innbygger. Diskuter med utgangs­ punkt i denne formelen hva som er «verst» av det store forbruket i i-land eller den store befolkningstilveksten i u-land. Hva ligger i begrepet «eldrebølgen»? Eldrebølgen framstilles svært ofte som et problem. Diskuter i hvilket omfang dette er tilfellet. Økt matproduksjon kan skje på mange måter. Nydyrking, økt avkastning, fiske, havbruk, fiskeoppdrett, nye sorter, bioteknologi er noen stikkord. Diskuter hvilke områder om har størst muligheter for vekst. 185

KAPITTEL 9 BEFOLKNING

OG BEFOLKNINGS­ UTVIKLING

20 Vestlig kosthold brer om seg i verden, cola og hamburger er «lokal mat» i de aller fleste land. Kjøttforbruket øker i utviklingslandene, og hvete fortrenger lokale kornsorter som for eksempel hirse og durra. Diskuter om det er mulig å endre denne utviklingen i verdens kosthold i en mer ressursvennlig (og kanskje sunnere) retning.

PÅ KARTET 1 Plasser de ti (eller flere) folkerikeste land på et blindkart over verden. 2 Bruk skoleatlaset til å finne alle byer med mer enn to millioner innbyggere i hver verdensdel. Merk dem av på blindkart. 3 Lag temakart som i arbeidsoppgave 9 ovenfor, over et fritt valgt tema. 4 Plasser så mange land i Europa du kan på et blindkart uten å bruke atlas. 5 Tegn et omriss av Afrika på et blankt ark uten å se etter et kart. Tegn inn de landene du kjenner. Resultatet kaller vi et mentalt kart. Hvordan er ditt mentale verdenskart?

186

KAPITTEL 1O

BOSETNINGSMØNSTER I FORANDRING Ikke alle områder på jorda er like attraktive for oss mennesker. Høyde over havet, temperatur, fuktighet og jordsmonn er med på å sette gren­ ser for hvor vi kan bo. Fruktbare, gjestmilde landområder har tiltrukket seg en stor del av befolkningen, mens tilsvarende få mennesker frister en tilværelse i jordas mer karrige områder. Dette fører til en svært ujevn fordeling av befolkningen på jorda som helhet og innen de enkelte

land. Når vi har tegnet et kart over befolkningens fordeling for et større eller mindre geografisk område, kan vi studere bosetningsmønsteret i området. Slike mønstre er imidlertid ikke statiske, men endres over tid både på grunn av naturlig befolkningstilvekst og på grunn av flytting i og mellom områder. På 1700- og 1800-tallet skjedde det en betydelig ekspansjon i bosetningen i Norge på grunn av befolkningspresset i lan­ det på den tida. På 1900-tallet, særlig etter 1950, har det skjedd en be­ tydelig kontraksjon av bosetningen ved at mange marginale boplasser er fraflyttet. Mange små, tungdrevne og uveisomt beliggende gårder er lagt ned i en periode med sterk økonomisk vekst i byenes næringsliv. Økt mobilitet har ført til at folk flytter dit arbeidsplassene befinner seg. I samme periode har Norge, som andre europeiske land, hatt en be­ tydelig innvandring. De fleste innvandrere kommer fra våre naboland, men innvandrere fra for eksempel land i Asia og Afrika har bidratt til å gi også vårt land et flerkulturelt preg.

HVOR BOR FOLK? Det første som slår oss når vi ser på et befolkningskart over jorda (figur 10.1], er at befolkningen er ujevnt fordelt på jordoverflata. Arktiske områder og ørken/halvørken utgjør bortimot 50 % av landarealene. I disse områdene har det vært umulig å drive jordbruk. Her lever bare høyt spesialiserte kulturer som eskimoer og nomader. Likeledes er regnskogene tynt befolket. Der trenger menneskene store arealer til skiftebruk (svijordbruk). Hovedtyngden av verdens befolkning finner vi på deltaer eller elvesletter i nærheten av kysten i subtropiske og tempererte strøk. Her har de store elvene avsatt fruktbart slam gjennom årtusener og dannet grunnlaget for et rikt jordbruk. Ved de store elve­ munningene er det i mange tilfeller også rikelig med fisk. Elvene har 187

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

FICUR1O.1

Befolkningen er ujevnt fordelt på jordoverflata. I prikk tilsvarer I 000 000 innbyggere

188

også gitt nødvendig drikkevann, og blitt brukt som mottaker av avfall og kloakk.

Deltaer og elvesletter har den ulempen at de jevnlig utsettes for flom. Folk har alltid levd med denne risikoen, men den sterke befolk­ ningsveksten har gjort at det i dag er mange flere som lever i de utsatte områdene. Indirekte er dette en av årsakene til at flomkatastrofene blir hyppigere og mer omfattende. Befolkningen trenger trevirke til brensel og byggematerialer, og skogen i fjell- og dalsidene blir hogd ned. Ero­ sjonen som følger, tar med seg løsmateriale og setter det av som sedimenter på elvebunnen nærmere kysten. Elvene blir dermed grunnere og flommer lettere over sine bredder. Bosetningsmønsteret i Norge Store deler av Norge er fjell, som er uegnet for bosetning. Ca. 3/4 av be­ folkningen bor langs kysten, spesielt omkring Oslofjorden og Trond­ heimsfjorden. Mange bor også i lavlandet på Østlandet, i Trøndelag og på Jæren. Karakteristisk for det norske befolkningsmønsteret er et stort innslag av spredt bebyggelse.

FIGUR 10.2

Kontrasten er stor mellom en enslig plass i Norge, og det tett bosatte Osaka, Japan.

FIGUR 10.3

«Eg bur oppunder fjell...» Fra Helleren i Jøssingfjord.

189

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

Andel av befolkningen bosatt i tettsteder: I

I 47,2-52,2 %

□ 59,2-64,0 % ■ 72,3-75,9 % ■ 79,5-86,4% ■

FIGUR 10.4

Bosetningskart for Norge.

Tettsteder 722 871 innbyggere - 200 000 - 50 000 5 000

3 000 - 4 999

99,6 %

Mye av bosetningsmønsteret i Norge gjenspeiler også trekkene i na­ turlandskapet (se figur 10.4). Elvesletter og deltaer er steder med bety­ delig bosetning også hos oss. «I revnene kun er der vårliv å se,» heter det i sangen «Det ligger et land» av Bjørnstjerne Bjørnson - der det blir tidlig bart om våren, har mennesker slått seg ned. På bosetningskartet kan vi følge de store og små dalene som er gravd ut av elver eller isbre­ er for tusener av år siden. Her er det tilstrekkelig jordsmonn, og her har klimaet vært mildt nok til å dyrke korn og poteter. De fleste og største byene har Hammerfest grodd fram ved elveos og ved fjorder langs kysten. Der sideelva møter hoved­ elva i en større dal, får vi en elvevifte (se side 48). Her finner vi tettsteder vokst fram på god byggegrunn og med vann­ kraft til sagbruk eller annen industri. Elvene måtte krysses der det var gunstigst. En omlasting og et opphold i ferdselen gav grunnlag for ut­ vikling av et sted. Selv grunne partier i elva der folk kunne vade over til fots, utviklet seg til tettsteder. De engelske byene med navn som ender på -ford, er slike vadesteder. Det norske ordet sund er til sammenligning et sted ved elva eller fjorden som i ordets egentlige be­ tydning er så smalt at en kunne svømme over (sund er gammelnorsk og betyr for svømming). Sundmannen, som fraktet farende folk over, var kanskje den første næringsdrivende i det som i dag er et etablert kommunesentrum. Bosetningsmønsteret har altså mange naturgitte forutsetninger. På gunstige lokaliteter har samfunnet opp gjennom historien produsert et overskudd som har gitt opphav til annen næringsvirksomhet, i første omgang handel, håndverk og tjenesteyting. Der folk slo seg ned, vokste det seinere fram industribyer etter den industrielle revolusjonen. Men konsentrasjonen i bosetningsmønsteret som har utviklet seg fram til i dag, har ikke naturgitte forutsetninger. Her er det endringer i nærings­ liv og næringsstruktur som er forklaringen.

Befolkningstetthet For å angi befolkningstettheten i et land brukes ofte antall mennesker per km2. Dette tallet sier lite om hvor i landet menneskene bor. Canada har store områder uten mennesker, det samme har Australia. Vi får lav folketetthet for landet som helhet, men folk kan likevel bo relativt tett i noen områder. Dette gjelder selvfølgelig også innenfor mindre geogra190

Befolkningstetthet i noen lan d (i personer per km2) 1995

Lav tetthet: Norge Finland Russland Algerie Botswana Kongo Tsjad Sudan Argentina Zambia Somalia Bolivia Brasil Australia

Høy tetthet:

13 15 9 12 3 8 5 11 12 12 15 7 18 2

Nederland Belgia Rwanda Bangladesh Sør-Korea Japan Monaco Macao Hongkong Singapore

377 326 306 836 445 331 21333 23222 5731 4978

fiske områder (se bosetningskartet på figur 10.4). I Norge er tettheten 13 mennesker per km2, men den varierer fra 1100 per km2 i Oslo til 1,7 i Finn­ mark. Jevnt høye konsentrasjoner av mennesker over et større område finner vi i riskulturene i SørøstAsia. Risdyrking i terrasser med kunstig vanning livnærer her over en milliard mennesker, med en gjennomsnittlig befolkningstetthet på 170 per km2. Mange bruker ordet «overbefolkning» syno­ nymt med høy befolkningstetthet. Dette blir helt galt fordi vi er nødt til å se på landets ressurser, teknologi og politisk evne til å styre velferden til innbyggerne. Tabellen i margen viser noen land med lav og med høy befolkningstetthet.

PRIMÆRNÆRINGENE: GRUNNLAG FOR SPREDT BOSETNING Primærnæringene kjennetegnes ved at mennesker lever av direkte ut­ tak av naturressursene. I et samfunn der livsgrunnlaget skapes ved å sanke, samle, fange, jakte eller høste av jorda rundt seg, setter naturen rammer for hvor tett det kan være med mennesker i området hvis de skal overleve. Dessuten må bosetningen være organisert slik at tilgangen til arealene som utnyttes, blir enkel. Hos nomadene er ressursgrunn­ laget såpass sparsommelig at folk forflytter seg over et større område sammen med dyra sine. I Norge har fjellsamene representert en slik kultur. Slike kulturer har ikke et fast bosetningsmønster, men heller en bevegelse innenfor visse områder året igjennom. I bofast jordbruk har også naturgrunnlaget tradisjonelt satt en grense for hvor mange mennesker som kunne livnære seg innenfor et område. Historisk sett danner jordbruket grunnlag for det vi kaller spredt boset­ ning. Husene på gården danner et naturlig midtpunkt på eiendommen og gir lett atkomst til jordene og beitemarkene omkring gården. Dette er likevel ikke den eneste måten å organisere jordbruksbebyggelsen på. Vi skal ikke lenger sørover i Europa enn til Sør-Sverige og Danmark før vi finner landsbyen, med bolighus, butikker og vertshus samlet, og med jordbruksarealene liggende rundt (se bilde, figur 10.6). Det at gårdene ligger enkeltvis, er typisk for den norske landsbygda. I Norge er det også en stor andel frittliggende villaer blandet med jord­ bruksbebyggelsen, noe som også er uvanlig i Europa ellers.

191

KAPITTEL 1O BOSETN1NGSMØNSTER I FORANDRING

De gamle gårdene De eldste gårdene i Norge ligger der det opprinnelig var best forhold for å drive jordbruk med enkle hjelpemidler. Slike gamle gårder finner vi der jorda er næringsrik og selvdrenerende, det vil si et stykke opp i lia på solsiden av dalene. Her er også lokalklimaet gunstigst, med snø­ smelting tidlig om våren og mindre risiko for frostskader av tung, kald luft som legger seg i dalbunnen om natta. Der det er marin leire, ligger de eldste gårdene under den marine grensen. Disse gårdene ble gjerne de største i bygda, og de har gjerne naturnavn, for eksempel Berg, Haug, Ås eller Nes.

Den beste jorda ble ryddet og fikk bosetning i løpet av jernalderen, det vil si til og med vikingtida. Da folketallet økte ytterligere, ble gårdene i noen grad delt opp, men mye av den nye bosetningen kom i områder med mer tungdreven og skrinn jord. Mange slike gårder fra tidlig middel­ alder fikk navn på -rud, som kommer av rydning. Disse gårdene var de første som ble avfolket i kriseårene på 1300- og 1400-tallet, da gjentatte pestepidemier (for eksempel svartedauden] førte til sterk nedgang i folke­ tallet. Vi fikk dermed de såkalte ødegårder. Verst gikk det ut over fjell­ bygdene og de indre fjordbygdene, der enkelte grender ble lagt totalt øde.

FIGUR 10.5

Plassene Da folketallet igjen vokste på 1500- og 1600-tallet, ble disse gårdene i stor grad gjenryddet. En vesentlig del av jorda ble også ryddet som hus­ mannsplasser, som vokste fram på 1700-tallet. Husmennene var yngre bondesønner eller jordløse landarbeidere som fikk rydde en plass i ut­ kanten av gården mot en viss arbeidsplikt på hovedbruket. Gården kunne bare den eldste sønnen overta, derfor ble en plasskontrakt et attraktivt mål for jordløs ungdom som gikk i giftetanker. Rundt store gårder finner vi spor etter mange slike plasser. På lignende måte fikk vi også heigårder på sørlandsheiene og hyllegårder på Vestlandet (se figur 10.3]. Husmannsvesenet avtok raskt på slutten av 1800-tallet da mye av befolkningspresset i Norge minket på grunn av utvandringen til Amerika. Mange steder finner vi likevel grunntrekk fra denne tida i bo­ setningsmønsteret.

Husmannsplass fra Øvre Rendal. Jordbrukspolitikkens betydning I 1920- og 1930-årene var det viktigste politiske problemet å skaffe arbeid til folk slik at de kunne forsørge seg og sine. Jordbrukspolitikken og lovgivningen ble da formet slik at den støttet frigiving av hus­ mannsplasser, rydding av småbruk og nydyrking. Disse brukene kalles 192

FIGUR 10.6

Den norske og den danske landsbygda representerer to forskjellige typer boset­ ning basert på jordbruk. Det innfelte bil­ det er en landsby på Sjælland, Danmark. FIGUR 10.7

Det store bildet er fra Toten sør for Gjøvik.

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

FIGUR 10.8

Aluminium framstilles av aluminiumsoksid ved hjelp av store mengder elek­ trisk energi. Råstoffet lages av bauxitt, som utvinnes av tropisk jordsmonn. Norge importerer aluminiumsoksid fra tropiske land og lager aluminium i store smelteverk. Det gamle industristedet Høyanger er bygd opp omkring denne industrien. Nedskjæringer i virksomheten (sist Hydro Aluminiums tubeproduksjon, desember 1998) er en trussel mot hele lokalsamfunnet.

Sjark er en 25-30 fot åpen båt med motor og styrhus akter. Den brukes til jukse- og linefiske.

bureisingsbruk, og de kunne enkelte steder skape helt nye grendelag. I dag er jordbrukspolitikken omtrent motsatt. Et av målene er å få større enheter og lønnsomheten opp, slik at brukeren og familien kan ha et trygt økonomisk utkomme av gården. Staten kan gripe inn i alt salg av jord, og benytter forkjøpsrett til å sikre naboer tilleggsjord der­ som den mener at eiendommen som selges, ikke er stor nok som selv­ stendig bruk. Slik blir det færre enheter igjen i jordbruket (se kapittel 6 side 102). I mange bygder ser vi det eldre bosetningsmønsteret bevart ved «spøkelseshus» fra gårder som er nedlagt og slått sammen med andre bruk. Jordbruks bebyggelsen står ennå, mens jordbruksbe/o/kningen tynnes ut. Som nevnt foran foregår det en viss nybygging av eneboliger utenfor regulert område i kommuneplanen, og i en del byg­ der er dette med på å motvirke nedgangen i folketallet som skyldes de tapte arbeidsplassene i jordbruket. Bilen har gjort det mulig å bo land­ lig og samtidig ha jobb på nærmeste tettsted.

Fiskevær Fiskevær er mindre steder langs kysten, ofte lokalisert på den smale strandflata (se side 42). Her bor fiskere, og her ytes det service til fisk­ ere som oppholder seg på fiskefeltene. Historisk lå fiskeværene nær de beste fiskefeltene. Det tradisjonelle fisket der fangsten ble hengt på hjell, er i stor grad erstattet av større fartøyer med mindre behov for landligge. Moderne, store fartøyer er mindre avhengige av slike stasjo­ ner på land. De velger større steder med god service for båten, framfor kort vei. Moderniseringen av fiskeflåten har derfor ført til at tradisjo­ nelle vær avfolkes, mens byer som ligger langt fra fiskefeltene, blir vik­ tige baser (Tromsø, Hammerfest, Ålesund). De mindre fiskeværene be­

nyttes imidlertid av kystflåten som består av mindre fiskebåter. Flere har også klart seg på basis av andre næringer, for eksempel industri, handel eller turisme. Fiskerbefolkningen i Norge har imidlertid i stor grad også bodd spredt, fordi fiske har vært en viktig kombinasjon med jordbruk. Sjarkfisket har gjort det mulig å overleve på små og karrige bruk hvor inn­ tekten fra jordbruket ikke har vært stor nok til å leve av.

SEKUNDÆRNÆRINGENE: DE ENSIDIGE INDUSTRISTEDENE Den første industrien av større betydning i Norge var sagbruk og gruve­ drift på 1500-tallet. Den såkalte «oppgangssaga» ble tatt i bruk i Norge omkring 1500. Den kunne utnytte fossefallene i de store elvene til å lage plank. Elvene var også viktige transportårer for tømmeret før det 194

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

ble sagd. Sagbrukene la grunnlag for en omfattende eksport av trelast til Nederland og England. Etter hvert vokste det fram bysamfunn langs kysten av Sørlandet og Oslofjorden som var basert på denne trelasteksporten. De startet som ladesteder, en samling hus nokså tett rundt ei god havn. Slike lade­ steder kunne ofte raskt få byprivilegier, som blant annet innebar fri rett til eksport og import. Eksempler er Halden (Fredrikshald), Drammen (Bragernes) og Larvik (Laurvigen). På samme tid startet en rekke bergverk utvinning av jern, kobber og sølv. Vi fikk bosetning i typiske gruvesamfunn, der beliggenheten nær ressursen var det avgjørende, uansett hvor ugjestmildt og uegnet om­ rådet ellers kunne være for en befolkning. De viktigste jernverkene lå langs Oslofjorden. Kongsberg ble bygd opp rundt sølvgruvene, og Røros har kanskje de mest kjente kobbergruvene. Gruvedriften brukte også vannkraft til å drive blåsebelgene i smeltehyttene, men den vik­ tigste energikilden var ved og trekull. Fjellskogen rundt Røros ble ut­ ryddet i forbindelse med gruvedriften til kobberverket. Forfatteren Johan Falkberget (1879-1967) har levendegjort over 300 års bergverkshistorie, samfunnsliv og levekår i sine bøker fra Røros.

Vannkraft og industristeder Vannkrafta er en av de viktigste enkeltfaktorene i utviklingen av norske industristeder. Da den industrielle revolusjonen kom til Norge, ble energien i vannet brukt til direkte drift av ulike maskinerier. Spesielt sterkt vokste framstilling av trevarer, cellulose, kjemiske produkter og tekstiler. Men etter århundreskiftet ble vannkrafta brukt til å produsere elektrisk energi. Denne energien ble så anvendt til å smelte metaller og lage cellulose og kunstgjødsel. Flere store norske industriselskaper ble dannet, deriblant Norsk Hydro (opprinnelig Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskab). Vi fikk helt nye bosetninger basert på smelte­ verk på steder som egnet seg spesielt godt til vannkraftproduksjon, slik som Sauda, Odda og Høyanger. Rjukan vokste fram på grunnlag av ammoniakkproduksjon. Etter andre verdenskrig fikk vi Norsk Hydros an­ legg på Herøya (Hydro Porsgrunn) og i Glomfjord. Vi fikk jernverk i Mo i Rana og aluminiumverk i Årdal, Sunndal og Mosjøen.

Elektrisiteten kunne til å begynne med ikke overføres over lengre strekninger. Derfor måtte smelteverkene ligge nær kraftverket, som ofte lå innerst i en lang fjord. Ved forbedret teknologi kunne elektrisiteten overføres over lange avstander i høyspentledninger. Smelteverkene kunne da plasseres ute ved kysten, med lettere atkomst for råvareleve196

råuser og utskiping til markedene. Aluminiumverket på Karmøy er bygd seinere enn verkene inne i fjordene. Men industri som opprinne­ lig måtte lokaliseres til steder der vannkrafta ble produsert, ble væren­ de og utviklet seg videre der, også etter at elektrisiteten kunne fraktes bort. Selv om energi som lokaliseringsfaktor var falt bort, førte investeringer som var gjort på stedet til at industrien ble værende. Dette kalles industriell treghet. Stedene som er bygd opp omkring en enkelt stor industribedrift, for eksempel et smelteverk, kaller vi ensidige industristeder. Selve bedrift­ en kalles en hjørnesteinsbedrift. Et slik tettsted er sårbart for sving­ ninger i bedriftens økonomi. Dersom det i perioder går dårlig, og det er for lav ordretilgang, kan det fort bli permitteringer og ledighet, uten at arbeidstakerne har andre alternativer til arbeid.

FIGUR 10.9

Næringsstrukturen i Norge, 1875-1997

FIGUR 10.10

Tettstedsbefolkningen og landsbygdsbefolkningen i Norge, 1800-1997.

Urbaniseringsprosessen Sammen med framveksten av industristeder og industriutvikling i bye­ ne startet den mest markerte bosetningsendring vi har hatt i vår histo­ rie. Vi fikk en strøm av mennesker fra den spredt bebygde landsbygda inn til byer og tettsteder. En slik utvikling har vi sett over hele verden, ikke bare i Norge. Det at en stadig større andel mennesker blir boende i byer og tettsteder, kaller vi urbanisering. I Norge hadde vi en sterk flyttestrøm i 1950- og 1960-årene fra lands­ bygda til de store byregionene, spesielt fra Nord-Norge og innlandsfylkene til Oslo-området. Folketallet i fraflyttingsfylkene kunne likevel vokse, på grunn av høye fødselstall. Da oljeøkonomien i Norge blom­ stret opp i 1970-årene, fikk Distrikts-Norge mange nye arbeidsplasser, spesielt i offentlig tjenesteyting. Sentraliseringen bremset da opp, men har vokst igjen i 1980- og 1990-årene. Situasjonen er mer kritisk nå enn i den første sentraliseringsbølgen, fordi fødselstallene også har minket. Flyttingen tærer derfor på folketallet, slik at vi faktisk opplever reduk­ sjon i folketallet i de mest utsatte fylkene (Finnmark, Nordland, NordTrøndelag, Hedmark og Oppland). Innen fylkene er det utkantkommu ­ nene som mister flest innbyggere. Troms fylke holder folketallet oppe på grunn av veksten i Tromsø, mens nesten alle andre kommuner i fyl­ ket har nedgang i folketallet (1998). Vi kaller dette for regional konsen­ trasjon. Vi kan også snakke om lokal konsentrasjon når et lokalt tett­ sted har tilflytting og vokser, mens kommunen som helhet har netto utflytting og befolkningsnedgang. Mens vel 50 % av befolkningen arbeidet i primærnæringene i 1890, var tallet redusert til under 5 % i 1997 (figur 10.9). Næringene som

197

KAPITTEL 1O BOSETNINGSMØN5TER I FORANDRING

Tettstedsdefinisjon

I geografi- er forskjellen mellom by og tettsted uinteressant. Vi bruker begrepet tettsted om begge. For at et sted skal kunne kalles et tettsted, må det ha mer enn 200 innbyggere, ha sammenhengende tett bebyggelse (gjennomsnittlig mindre enn 50 meter mellom husene) og ha et bymessig næringsliv.

198

vokste, var sekundær- og tertiærnæringene, det vil si industri og tje­ nesteyting. Vi kaller de to for bymessige næringer, fordi de fører til en konsentrert bosetningsform. Figur 10.10 viser dette tydelig. Vi ser her at andelen av befolkningen som er spredt bosatt, har sunket til under 20 %. Figur 10.10 viser at tertiærnæringene, det vil si offentlig og privat tjenesteyting, hele tida har vært viktigere enn sekundærnæringene i andel sysselsatte. Markedsplass, handel og samferdsel har vært viktige faktorer i framveksten av byer og tettsteder. Men ofte har arbeidsplas­ ser i en annen næring, for eksempel industri, gruvedrift eller håndverk, skapt behov for flere arbeidsplasser i tjenesteyting og ført med seg vekst.

TERTIÆRNÆRINGENE: TJENESTER I SENTRUM De første «bysamfunn» i Norge var vikingenes kaupanger. Seinere kom større byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg. De var basert på handel med skipsfart og et rikt jordbruksomland. 1 1662 kom de konge­ lige byprivilegiene, det vil si at byene skulle ha enerett på handel, også innenfor et visst omland (cirkumferens). Dette la grunnlag for de fleste av de større byene vi finner langs kysten i dag. Bortsett fra gruvebyer som Kongsberg og Røros var det ingen byer i innlandet på 1800-tallet før Lillehammer ble anlagt i 1830. Den dag i dag søker norske tettsteder «bystatus», men det er i prak­ sis ingen forskjell mellom en by og et tettsted av samme størrelse. Både byer og tettsteder tilbyr det vi kaller sentrale funksjoner, det vil si pri­ vate tilbud av varer og tjenester, samt offentlige tjenester som skoler, helsesenter eller administrasjon. Jo flere forskjellige funksjoner, desto høyere sentralitet sier vi stedet har. Mens offentlige tjenester kan loka­ liseres til distriktene ved politiske beslutninger, vil privat tjenesteyting i stor grad tendere mot økt sentralisering. Økt privatisering av offent­ lige tjenester kan derfor føre til akselerert sentralisering. En viktig tjenesteyting er samferdsel. Samtidig med at industrialise­ ringen la grunnlag for de første industristedene på slutten av 1800-tallet, pågikk jernbaneutbyggingen for fullt i Norge. Tettsteder vokste opp rundt stasjonene og trafikk-knutepunkter ellers. Da Sørlandsbanen ble lagt inne i landet, stagnerte byene langs Sørlandskysten. Her spilte en annen samferdselsrevolusjon også inn, nemlig overgangen fra seil til damp. Kystbyene som levde av og for seilskutene, klarte ikke den brå overgangen til dampskip.

FIGUR 10.11

Et boligfelt litt utenfor det gamle sentret på Dovre utgjør en liten bygdeby.

Byer og byspredning Større byer har gjerne en bykjerne (det sentrale forretningsstrøket) om­ gitt av boliger og industriområder i ringformede eller sektorformede soner. I dag flytter mye av handelen til store kjøpesentre utenfor byene, med store, gratis parkeringsplasser og alle forretningene samlet under ett tak. Kundene finner slike sentre attraktive, men handelen i sentrum av byen kan bli utarmet, og biltrafikken kan øke. Det er derfor lagt restriksjoner på etablering av nye kjøpesentre etter 1998. Mens folk tidligere både arbeidet og bodde sentralt i byen, er bykjer­ nen de seinere årene blitt tømt for boliger. Sentrum har fått en stor dagbefolkning på kontorer og en svært liten nattbefolkning. Transport­ mulighetene i dag gjør at folk kan ha lang vei mellom bolig og arbeids­ sted. To byer som før lå nær hverandre, men helt atskilt med landsbygd mellom seg, har i dag ofte grodd sammen via et sammenhengende tett­ bygd område. Når slik byspredning fører til at byene vokser sammen, kaller vi resultatet en konurbasjon. Vi har flere eksempler på konurbasjoner i Norge, blant andre Lillestrøm - Oslo - Asker, Drammen Hokksund, Fredrikstad - Sarpsborg og Stavanger - Sandnes. Rundt mange norske byer har boligene spredt seg romslig utover på mark som i hvert fall i utgangspunktet var landsbygd. Vi er kanskje et folkeferd som liker å se minst mulig naboer og mest mulig naturland­ skap? Selv i storbyen har boligdrømmen for mange vært enebolig «nær marka», som det heter i boligannonsene. I dag opplever vi en viss renessanse for visse sentrale bydeler, slik som Grunerløkka i Oslo. I særlig grad synes innvandrere å ha en mer markant bykultur, og de ska­ per nytt liv i avfolkningstruede bydeler i hovedstaden. På mange norske tettsteder finner vi nokså ensartede boligfelt i ut­ kantene. Utbyggingen er ofte på tidligere dyrka jord, boligene er ene­ boliger med standardtomt på opptil et mål, og villastrøket ligger ofte relativt langt fra tettstedets sentrum med lokale forretninger. Det gamle sentret mister sin betydning, og folk bruker i større grad bil på handleturer til nærliggende kjøpesentre. I likhet med byspredningen kan vi karakterisere resultatet som en mellomting mellom bygd og by. Noen vil kanskje si at det ikke er noen av delene. Disse villastrøkene kaller vi bygdebyer. Bosetningsutviklingen i de siste tiårene har ført til at vi er blitt mer og mer transportavhengige både når det gjelder arbeidsplass, handling og sosial omgang. For en stor gruppe mennesker er transportmidlet ensbetydende med bilen. Vi bruker bil til arbeid, til kjøpesentre, til barnehager, fritidsaktiviteter og besøk hos slekt og venner. Dette gjelder 199

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

bybefolkning så vel som landsbygdbefolkning. Men avstandene, og dermed transportbehovet, blir større i våre spredt bosatte områder. Et dårligere kollektivtilbud blir en belastning for de befolkningsgruppene som ikke kjører bil. Dette gjelder for eksempel både ungdom og eldre mennesker. Satsing på samferdselssektoren, særlig veiutbygging, påvirker bosetningsmønsteret på den måten at folk i stor grad kan pendle til og fra arbeid over ganske lange distanser. Satsing innen samferdselspolitik­ ken er sett på som viktig distriktspolitikk. Om ikke arbeidsplassene kommer til utkanten, kan folk i hvert fall bo der og pendle til arbeids­ plassene på et mer sentralt sted. Miljø og planlegging Mange byer og tettsteder har i dag problemer med for stor biltrafikk. Planleggerne ser på mulighetene for å minske transportbehovet som et skritt i riktig retning. Byer og tettsteder må underlegges en mer helhet­ lig transportplanlegging, med økt tilgjengelighet til kollektivtransport og en viss fortetting av eksisterende boligmasse i stedet for en fortsatt spredning utover i bygdebyer. I dag er det fra miljøvernmyndighetene gitt såkalte rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanleg­ ging, der ønsket er en samordnet planlegging som tar sikte på å reduse­ re transportbehovet. Retningslinjene er formet mest som bør, så det spørs om de vil ha noen bindende virkning på dem som bygger ut are­ alene. Mange byer og tettsteder ønsker i dag å kalle seg miljøvennlige. Det er utformet krav til planleggingen i slike miljøbyer: • redusert areal-, energi- og ressursforbruk • vern av naturen og eksisterende grøntområder • miljøvennlig transport • levende bysentre • gode og trygge nærmiljøer • vakre omgivelser, god arkitektur og vern av kulturminner Det gjenstår å se hvor mange norske tettsteder eller byer som kan runde av århundret med å ha gjennomført alle disse punktene.

FIGUR 10.12

På neste side: Gågata i Bergen skaper et levende bysentrum. 200

FLYTTING OG FLYTTEMOTIVER Vi så foran hvordan urbaniseringsprosessen endret det norske bosetningsmønsteret ved at folk flytter fra landsbygda til sentrale byer og tettsteder. Vi så også hvordan dette hang sammen med endringen i

SB

KAPITTEL 1O BOSETNINGSMØNSTER I FORANDRING

FIGUR 10.13

På flyttefot i Norge. Mange foreldre flytter for å arbeide, mens barna blir medflyttere.

næringsstruktur, med reduksjon i primærnæringene og vekst i de by­ messige næringene. Urbaniseringen foregår i alle land, men i mange fattige land skjer storbyveksten uten grunnlag i økonomisk vekst og økt etterspørsel etter arbeidskraft i byene. Flytteren forventer en bedre levestandard i byen, men for svært mange blir det forverrede levekår. Flyttingen ender i slumstrøk i utkanten av byen (shantytowns, favelas, bidonvilles). I en beslutningsprosess vedrørende flytting vil noen faktorer veie for og andre mot. Skyvefaktoren er de negative forholdene på hjemste­ det som bidrar til at folk bryter opp, og drafaktoren er det som lokker på stedet en flytter eller vurderer å flytte til. De viktigste flyttemotivene er • at du får arbeid eller utdanning et nytt sted • at du får bedre bostandard (barnefamilier flytter ofte ut av storbyen) • at du flytter tilbake til hjemstedet (tilbakeflytting) • at du er ektefelle eller barn som blir med noen som flytter (medflytter) • at du er pensjonist som søker enklere (eller varmere) tilværelse De viktigste kjennetegn ved flytting er funnet ut fra omfattende studier

av flyttestatistikk. Geografer finner følgende regelmessigheter når det gjelder flyttestrømmene mellom steder: • Flytting er avhengig av kjønn og av alder. Ungdom flytter mer enn eldre, unge kvinner flytter mest. • Flyttestrømmen er proporsjonal med størrelsen på stedene, men omvendt proporsjonal med avstanden mellom dem (det vil si den minker med økt avstand). • En flyttestrøm i en retning har også en motstrøm som ganske ofte er

like stor. I en del sammenhenger blir nettotall oppgitt, for eksempel netto inn­ flytting til en kommune. Det er da viktig å legge merke til at «nettoflytteren» ikke eksisterer. Tallet er bare en differanse mellom innflytting og utflytting.

FIGUR 10.14

Asiatiske fremmedarbeidere i olje­ industrien i Kuwait.

Internasjonale arbeidsmigrasjoner Arbeid eller mulighet for å skaffe seg arbeid er det viktigste flyttemotivet også for internasjonal flytting. Vi kaller slik flytting arbeidsmigrasjon, mens flytterne ofte går under betegnelsen fremmedarbeidere (eller gjestearbeidere). Fremmedarbeidere flytter svært ofte fra et fattig land til et industri­ land. Men også nyindustrialiserte land (NIC-land) og rike oljeeksportø­ rer har en betydelig mengde fremmedarbeidere fra fattige land. Kartet

FIGUR 10.15

Arbeidsmigrasjoner i verden, 1990.

203

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

FNs definisjon av flyktning fra 1951 lyder: «En flyktning er en person som befinner seg utenfor sitt hjemland på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjo­ nalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk opp­ fatning.»

FIGUR 10.16

Flyktningstrømmer i verden 1997-98.

FIGUR 10.17

På neste side: Flyktninger krysser grensen mellom Rwanda og Tanzania, desember 1996. Flere hundre tusen vendte hjem til Rwanda etter to og et halvt år på flukt.

204

på figur 10.15 viser de største arbeidsmigrasjonene i verden de siste tiårene. I perioder med sterk økonomisk vekst er fremmedarbeidere med på å gi vertslandet et nødvendig tilskudd av billig arbeidskraft. I tillegg får disse arbeiderne en bedre økonomi enn de har mulighet til å få i hjem­ landet. Men i økonomiske nedgangstider har problemene lett for å duk­ ke opp for fremmedarbeiderne, som da er en utsatt gruppe. Myndig­ hetene i vertslandene har en tendens til å stenge grensene, og den lov­ lige arbeidsvandringen minker. Vi finner imidlertid mange områder i verden der det foregår ulovlig arbeidsmigrasjon. Menneskesmugling over grensene er også et voksende problem. FLYKTNINGER OG INTERNT FORDREVNE Flytting kan også være forårsaket av en tvangssituasjon, vi kaller slike ufrivillige flyttere for flyktninger. Flyktninger kan søke politisk asyl i et annet land, men kravene som stilles til asylsøkere, er forskjellige i ulike mottakerland.

Flyktningsituasjonen har dessverre forverret seg de siste årene. De store flyktningstrømmene skyldes som oftest oppløsning av svake statsdannelser og kriger eller konflikter med bakgrunn i komplekse historiske motsetningsforhold, for eksempel tidligere Sovjetunionen, Jugoslavia, tidligere Zaire, Sudan og Rwanda. I 1998 ble flyktningtallet anslått til mellom 40 og 45 millioner mennesker. Tallet er størst i Asia (8,5 millioner ), men i forhold til folketallet er det Afrika som har det

KAPITTEL 1O BOSETNINGS-

MØNSTER I FORANDRING

FIGUR 10.18

Undertrykking av etniske minoriteter er en viktig kilde til flyktningstrømmer. Mange steder i verden faller grensene for folkegrupper dårlig sammen med de politiske grensene. Kartet viser hvordan 30 millioner kurdere er spredt på fire stater (Tyrkia, Irak, Iran og Syria).

206

største antall flyktninger (3,7 millioner). Spesielt øker flyktningstrømmen etter interne konflikter, for eksempel av etnisk art. Svært mange er såkalt internt fordrevet, det vil si mennesker på flukt i sitt eget land. Dette nye mønsteret skaper problemer i hjelpeapparatet, som tradisjo­ nelt har vært organisert med basis i avtaler mellom landene (folkerett). En borgerkrig er også mye vanskeligere å gripe inn i militært for FN. Mange konflikter påkaller liten interesse, og stormaktene i verdens­ samfunnet er lite villige til å gripe inn dersom det ikke er økonomiske interesser eller militærstrategiske hensyn å ivareta. Selv om flyktning­ organisasjonene gjerne skulle ha gjort mer, blir ren nødhjelp ofte det eneste tiltaket som kan gjennomføres. Etniske konflikter oppstår når en folkegruppe mener at den er histo­ risk og kulturelt berettiget til å ha et spesielt område. Sterk nasjonalis­ tisk selvfølelse og krav om egen nasjonalstat dyrkes fram ved å framhe­ ve forskjellen til andre folkegrupper. «De andre» blir gjort til synde­ bukker for misnøye og sosiale problemer. Politikere og ledere fyrer opp under denne ideologien ved å spille på folkegruppens fellestrekk mot de andres annerledeshet. I flere områder med ulike etniske grupper har disse under ulike politiske regimer vekslet mellom å leve i fredelig sameksistens og å utkjempe blodige konflikter. Eksempler er kristne og muslimer for eksempel i Bosnia og Serbia, eller hutuer og tutsier i landene rundt de store sjøene i Øst-Afrika. FNs høykommissær for flyktninger arbeider etter tre prinsipper for hjelp til flyktninger, ut fra konvensjonen:

• Repatriering, det vil si hjemvending. Dette er lettest ved masseflukt av kortvarig natur. • Lokal integrering i asyllandet. • Gjenbosetning i et tredje land. «Non refoulement»-prinsippet sier dessuten at det ikke er lov å sende flyktninger tilbake hvis deres liv og sikkerhet derved kan være truet. Adgangen til asyl er imidlertid begrenset og i ferd med å innskren­ kes i mange land. Mange flyktninger er dessuten uten beskyttelse av FNs flyktningkonvensjon. FN ser konturene av en ny flyktningpolitikk der en må få orden på ansvar og byrdefordeling landene imellom. De internt fordrevne må få en internasjonal beskyttelse, og deres situasjon må bli til et internasjonalt ansvar, ikke bare et indre anliggende. Økologiske flyktninger Mange flyktningstrømmer i verden i dag skyldes også at naturgrunn­ laget er blitt ødelagt, enten det dreier seg om forørkning eller erosjon av jordsmonnet, avskoging eller tap av ferskvann. Andre rømmer unna naturkatastrofer som jordskjelv, vulkanutbrudd, tørke eller flom. Mange av de økologiske problemene er konsekvenser av politiske beslutninger, selv om årsakskjedene kan være vanskelige å følge. Vi kaller likevel disse flyktningene økologiske flyktninger eller miljøflyktninger. Som vi skjønner, er det heller ikke noe klart skille mellom dem som flytter på grunn av miljøødeleggelse, og dem som flytter på grunn av arbeidsmigrasjon, noe som går fram av beskrivelsen fra grensen mellom Mexico og USA i rammeteksten side 208. De som har livnært seg av jorda og ikke lenger har mulighet til det, blir naturlig nok arbeids­ søkende et annet sted. Flyktningkartet endrer seg raskt, i takt med mer eller mindre akutte politiske kriser. Men forholdene som møter flyktningene, er dessverre de samme: flyktningleirer med sykdommer og knapphet på mat og rent drikkevann, asylmottak på store, isolerte samlingssteder, vanskelig­ heter med språk og kultur - alt dette i tillegg til savnet av hjemsted, familie og venner.

207

KAPITTEL 1O

WETBACKS I RIO GRANDE Mexico står gjerne som et eksempel på et utviklingsland med en dramatisk befolknings­ FORANDRING utvikling. Hovedstaden, Mexico by, har i dag alene over 20 millioner innbyggere. Med befolkningspress og forringelse av jordsmonnet har det blitt altfor mange fattige som det ikke finnes arbeid til i Mexico. Drømmen om nord, El Norte, er like sterk som drømmen om Vesten for fattige nordmenn eller irer på 1800-tallet. Hver dag krysser tusenvis av meksikanere grensen. Mange av dem vader eller svømmer over grenseelva Rio Grande. (Se bildet under.) Mange av disse «wetbacks» blir tatt av grensepolitiet, avhørt og sendt tilbake til den andre siden, bare for å forsøke igjen natta etter. De mange hundre tusen som greier å krysse grensen, blir illegale innvandrere. De er derfor lette å utnytte av jordeiere i Texas eller bedriftseiere i El Paso eller San Diego: Er du ikke fornøyd med lønna, sladrer vi til grensepolitiet! Mexico er i dag regnet blant de nyindustrialiserte landene, med betydelig vekst i industriproduksjonen. Mye av nyetableringen i NIC-land skjer i spesielle soner (eksportproduksjonssoner) der bedriftene nyter godt av spesielle skattemessige privilegier. I Mexico er det anlagt over 5000 slike bedrifter, lokalt kalt Hiaquiladoras, i grensestrøkene mot USA. Mange av bedriftene er basert på kapital nordfrå, mange er datterselskaper av firmaer i Texas. Håpet er å demme opp for den ulovlige utvandringen, noe både USA og Mexico er interessert i. I 1994 ble det opprettet et frihandelsområde som omfatter Canada, USA og Mexico (NAFTA). Organisasjonen har ikke nådd noen av målsettingene innen miljø eller arbeidsmarked.

BOSETNING5MØNSTER I

REPETISJONSOPPGAVER 1 Hva mener vi med bosetningsmønster? 2 Hvor finner vi hovedtyngden av verdens befolkning? 3 Hva mener vi med befolkningstetthet? 4 Hva mener vi med spredt bosetning? 5 Gi eksempler på tidligere boplasser som i dag er fraflyttet. 6 Hvorfor ble fjellskogen rundt Røros utryddet? 7 Hvor ligger de eldste gårdene i en dal, og hvorfor ligger de der? 8 Nevn noen ensidige industristeder i Norge. 9 Hva er en hjørnesteinsbedrift? Gi ett eller flere eksempler. 10 Hva mener vi med urbanisering? 11 Forklar hva vi mener med et steds sentralitet. 12 Hva er byspredning og konurbasjon? 13 Hva mener vi med ordet «bygdeby»? 14 Hvilke krav kan stilles til en «miljøby»? 15 Nevn noen hovedårsaker til flytting (flyttemotiver). 16 Nevn noen regelmessigheter for flytting. 17 Hva mener vi med arbeidsmigrasjon? 18 Hvordan er en flyktning definert? 19 Hvilke tiltak for hjelp er angitt i FNs flyktningkonvensj on? 20 Hva betyr det at noen er internt fordrevet? Er disse omfattet av definisjonen på en flyktning? 21 Hvilke deler av verden har flest flyktninger? 22 Nevn de hovedårsakene til flyktningstrømmer som er nevnt i boka.

ARBEIDSOPPGAVER 1 Studer befolkningskartet over jorda (figur 10.1). Beskriv og forklar bosetningsmønsteret på jorda. 2 Bruk kartutsnittet side 14 eller et annet topo­ grafisk kart (1 : 50 000) og finn hvilke deler av naturlandskapet som har tettest bosetning.

3 Studer listen over befolkningstetthet side 164. Vil du kalle noen av landene overbefol­ ket? Kan en si at noen er underbefolket? Begrunn svarene. 4 Forklar hvordan vannkraft har vært en viktig faktor i industrilokalisering i Norge. 5 Gi eksempler på hvordan jordbrukspolitikken endrer bosetningsmønsteret og kultur­ landskapet. 6 Forsøk å lage en hierarkisk modell av tett­ stedene i nærheten av der du bor, målt etter sentralitet. 7 Finn noen eksempler på skyvefaktorer og drafaktorer for flytting. 8 Forklar årsakene til noen av de flyktningstrømmene som er vist på kartet på figur 10.16. 9 Forklar hvorfor det kan være vanskelig å skille mellom økologiske flyktninger og arbeidsmigrasjon. 10 Lag en liste over de tjue største tettstedene i Norge, med innbyggertall. (Statistisk årbok) 11 Hva er forskjellen mellom en by og et tett­ sted? Har det noen hensikt å skille mellom disse begrepene i dag? Finn en utvidet definisjon av tettsted. 12 Lag en skisse (kart) som viser hvor de fleste ensidige industristedene i Norge ligger. Forklar beliggenheten. 13 Hvilke problemer er knyttet til mange slike steder? 14 Gi noen eksempler på hvordan flytting er av­ hengig av kjønn og alder (se side 203). Finn noen årsaker til dette mønsteret. 15 Finn tall for flytting mellom nabokom­ munene i området der du bor. Fyll ut en tabell over flytting til og fra alle kommunene. (Resultatet blir en flyttematrise.) Finner du noen «lovmessigheter» i materialet? (Regional statistikk)

209

KAPITTEL 1O BOSETNINGSMØNSTER I FORANDRING

16 Finn statistikk over innvandrerbefolkningen i Norge. Hvor kommer de største gruppene fra? Kan du forklare hvorfor? (Statistisk årbok) 17 Finn statistikk over flytting til og fra Norge. Finn hvilke nasjoner vi har størst positiv flyttebalanse fra, og hvilke vi har størst negativ flyttebalanse til. Kan du forklare noen av funnene? (Statistisk årbok) 18 Finn tall for asylsøkere ankommet til Norge i de siste årene. Forklar tallene. (Statistisk årbok) 19 Finn tall for flyktninger i kommunen din og kommunene rundt. Finn ut hvor de største gruppene kommer fra. Hvorfor har nettopp de kommet hit? (Regional statistikk) 20 Hvilke land i Europa har hatt størst arbeidsmigrasjon? Oppgi noen årsaker til dette. 21 Diskuter noen konsekvenser for mennesker, miljø og landskap som følge av urbaniseringen. Ta med konsekvenser for både tilflyttingsstedene og fraflyttingsstedene. 22 Diskuter miljøkvaliteten i kommunen der du bor når det gjelder a) større boligområder b) samferdsel c) industrien d) friarealene 23 Finn noen positive og noen negative sider ved økt mobilitet, det vil si at folk flytter mer enn før. 24 Drøft hvordan det internasjonale samfunn kan yte hjelp til internt fordrevne.

210

25 Asylmottak er med jevne mellomrom gjen­ stand for debatt i Norge. Mange knytter problemene med å ta imot flyktninger til en voksende rasisme. Hva legger du i begrepet rasisme? Diskuter!

PÅ KARTET 1 Plasser de tettstedene som er nevnt i dette kapitlet, på et blindkart over Norge. 2 Bruk skoleatlaset eller statistikk og list opp for hvert fylke alle tettstedene med mer enn 3000 innbyggere. 3 Lag en skisse eller kopier et kart over hjem­ stedet ditt. Bruk kommuneplanen og tegn inn på kartet hvilke planer kommunen har med arealbruken i området. 4 Plasser landene du finner i arbeidsoppgave 17 (flytting til og fra Norge), over på et blind­ kart. 5 Plasser landene du finner i arbeidsoppgave 18, over på et blindkart. 6 Følg med i dagsavisen(e) en uke og noter navn på områder/land der det rapporteres om alvorlig politisk uro, etniske konflikter eller omfattende miljøødeleggelser. Plasser disse på kartet.

LANDSKAPET Flyfoto av Fredrikstad. Nærmest på bildet, ved Glomma, ligger Gamlebyen, Nordens eneste bevarte festningsby.

KAPITTEL 11

SPOR I LANDSKAPET Hele vårt livsgrunnlag bygger på at vi kan omforme og utnytte natur­ ressursene til å dekke våre behov. Derfor har naturlandskap gradvis blitt omformet til kulturlandskap. De første menneskene som levde av jakt og fiske, sanking av bær og planter, påvirket også landskapet. Men inngrepene i naturen var svært små, fordi teknologien var enkel, og menneskene var få i forhold til størrelsen på naturområdene de levde i. Vi kan likevel finne spor etter menneskelig aktivitet fra denne tida. Eksempler på det er helleristninger og hulemalerier. Slike spor fra for­ tida kalles kulturminner. Gjennom tidene har kulturlandskapet fått forskjellig utforming alt etter hvilken menneskelig aktivitet som har funnet sted. Sporene i landskapet etter jord- og skogbruk dekker de største arealene. Nedlagte gruver, bygdemøller, sagbruk og moderne kraftanlegg er spor i landska­ pet som vitner om ulike tiders industri og bruk av vannkrafta. Gamle, gjengrodde stier og ferdselsveier for hestetransport, jernbanelinjer og motorveier er spor som forteller historien om endringer i transportteknologi. Kystens kulturlandskaper er i høy grad resultatet av fiskerbondens og fiskeribefolkningens liv og virksomhet. Gamle fyrtårn ved kys­ ten vitner om sjøens betydning for samferdselen i landet vårt. I byer og andre tettsteder finner vi gatemønster og bygninger fra ulike tidsepoker. Handel og andre tjenesteytende næringer setter sitt preg ikke minst på det moderne by- og tettstedslandskapet. Disse næringene er gjerne konsentrert på steder som er lette å nå for mange mennesker. Etter hvert som vi har utviklet kunnskap og teknologi, har vi blitt i stand til å påføre landskapet dramatiske forandringer. La oss se på noen eksempler på hvordan menneskene har omformet naturland­ skaper til kulturlandskaper i ulike deler av landet vårt. KULTURLANDSKAPER I FJELLET Mennesker har gjennom tidene tatt i bruk fjell og vidde og har satt spor etter seg. Men folketallet har vært lite i forhold til de store arealene. Derfor er det naturlige landskapet fortsatt dominerende, særlig i høyfjellet.

Reindriftssamer og bønder utnytter marginale ressurser Ressurser på fjellviddene har blitt utnyttet av mennesker på ulike måter. Reindriftssamer og bønder har i generasjoner preget kulturland­ skapet her. Samenes kulturutvikling har gått gjennom flere faser: fra

212

FIGUR 11.1

Stemningsbilde fra det innenlandske fiskeværet Fiskevollen ved Sølensjøen i Hedmark. Her finner vi århundre­ gamle fiskebuer der Rendalsbøndene kunne bo i ukesvis om høsten. Fisket her var en viktig attåtnæring. I Sølensjøen har sær­ lig fiske etter røye vært en viktig res­ surs gjennom mange hundre år. På 1900tallet har sikbestanden tatt overhånd, noe som har gått ut over røyebestanden.

FIGUR 11.2

Dyregraver fra Kongsfjordfjellet i Finnmark.

FIGUR 113

2000-5000 år gamle helleristninger i Alta i Finnmark. Ved hjelp av blant annet helleristningene kan vi «lese» oss til hvordan menneskene levde på den tida.

213

KAPITTEL 11

veidekultur til reindriftsnomadisme og til ulike former for bofast næringsvirksomhet. Reindriftssamene har tradisjonelt drevet nærings­ virksomhet i samspill med naturen. Så lenge de var få i forhold til om­ rådenes bæreevne, fikk vi også få synlige spor etter virksomheten deres. Men noen fikk vi. Det kan være gravplasser, hustufter, teltboplasser, helleristninger, offerplasser eller dyregravsystemer langs den ruta der de lot reinen beite i de forskjellige årstidene. Samene driver reindrift på store deler av vidda i Midt-Norge og Nord-Norge, og vegetasjonen blir påvirket av beitingen. I dagens rein­ driftsnæring kan konsekvensene for landskapet bli dramatiske når an­ tallet beitedyr overstiger landskapets bæreevne. Det kan føre til en full­ stendig nedbeiting og nedtråkking av vegetasjonen og skape ørkenlignende forhold. Det kan vi se enkelte steder i Finnmark. I moderne rein­ drift brukes motorredskaper som setter spor i landskapet. Sporene fra snøscootere blir borte når snøen smelter, men sporene fra terrenggående biler og trehjuls motorsykler varer lenger. Vårt viddelandskap har et klima som gjør det svært vanskelig å dri­ ve jordbruk, enten fordi det ligger høyt over havet eller for langt mot nord. Her er vi ved Europas ytterområder for bosetning og jordbruks­ drift. Vi sier at jordbruket har marginale betingelser. Bønder har likevel slått seg ned og drevet med husdyr. Både hus og landskaper vitner om stor nøysomhet og god utnytting av de ressursene som er der. Morenejorda kan være rik på stein, og det er ikke uvanlig å finne hus og åkrer inngjerdet med steingjerder. I fjellet finner vi fortsatt visse steder seter­ drift. I naturlandskapet har vi fått innslag av beitemark med sin særegne vegetasjon, slåttemark, hus som gjenspeiler driften, og seterveier.

Bergverk setter spor i landskapet Før sprengstoffet ble tatt i bruk i bergverksdriften, tente de bål og var­ met opp fjellet. Resultatet var at berget sprakk, og det ble lettere å pluk­ ke ut malmen. Til denne fyringen gikk det med mye ved. Rørosvidda var en gang dekket med furuskog, men den ble fullstendig snauhogd. I dag vokser bjørkeskogen fram dersom menneskene ikke planter furu. Vi ser altså at vidda noen steder har gjennomgått store endringer som en følge av menneskelig aktivitet. Tettstedsutviklingen på Røros kom som et resultat av gruvedriften. Røros Bergstad ble anlagt samtidig med Røros Kobberverk i 1644. Verket ble nedlagt i 1977, men Røros er fortsatt et knutepunkt på grunn av kommunikasjon og servicenæringen Folketallet har også holdt seg noenlunde konstant etter at verket ble borte. 1 1980 kom Røros med på 214

FIGUR11.5

Røros med de gamle slagghaugene.

UNESCOs liste over verdens fremste kulturminnesmerker. Ikke bare bebyggelsen, men også slagghaugene og gruveinnretningene skal beva­ res som en del av kulturlandskapet. Røros er med sine kulturminner og sitt miljø blitt et populært turistmål.

Turisme og kraftutbygging I marginale områder er det ikke uvanlig å kombinere gårdsdriften med turisme i tilknytning til jakt, fiske og rekreasjon for å gjøre inntektene store nok til at en familie kan leve av eiendommen. Seterdriften er mange steder lagt ned fordi den regnes for lite lønnsom og for arbeidskrevende, og mange seterhus brukes nå som fritidsboliger. De gamle seterområdene er også attraktive områder for byfolk som vil ha hytte på fjellet, og nye hyttefelt har satt sitt preg på mange tidligere setergrender. Velstands­ utviklingen har også ført til utbygging av hotellnæringen. Vi ser at det foregår en nedlegging av landbruksnæring på fjell og vidde, kombinert med en økning av ferie- og fritidstrafikken og flere aktiviteter i tilknyt­ ning til rekreasjon. Dette gir forandringer i kulturlandskapet. De mest dramatiske inngrepene i vidde- og høyfjellslandskapet er 215

imidlertid knyttet til kraftutbygging. Demninger, tørrlagte elveløp, strandsoner i regulerte innsjøer, steintipper og kraftledninger er eksemp­ ler på det.

FIGUR 11.6

En 110 meter høy demning i Savtsocanyonen danner magasinet for Altakraftverket i Finnmark.

216

KULTURLANDSKAPER PÅ KYSTEN De første bosetningene langs kysten var knyttet til ressursgrunnlaget. Langs vår langstrakte kyst var fiskerne og deres familier de første til å påvirke landskapet. Fiskefangstene la grunnlaget for handel og indus­ tri, og tettstedsutviklingen ved kysten startet. Fra gammelt av skulle fiskebåtene dras i hus når de ikke var i bruk. Det ble bygd naust til fiskebåtene og små boder der de kunne stelle fiskeredskapen. Naustene ble ofte lagt i rekker tett ved siden av hverandre der det fantes en naturlig havn. Dessuten var det praktisk å bygge tett, for da var det all­ tid hjelp å få når båten skulle trekkes opp - og det var trivelig med sel­ skap når felles arbeid skulle gjøres. Etter hvert som båtene ble større, kunne fiskerne dra hjem større fangster. Det ble behov for sjøhus, der blant annet sildesalting og tilvir­ king av klippfisk fant sted. Dette var kvinnfolkarbeid. Det ble også kvinnenes oppgave å drive gårdsarbeid mens mannen var ute på fiske. Slik bidrog kvinnene til å forme jordbrukslandskapet langs kysten vår. I det karrige landskapet ut mot kysten gjaldt det å utnytte de knappe ressursene best mulig. Blant annet ble røsslyng tatt i bruk som for til sau og geit. Dette gav opphav til lyngheiene, som ble skapt gjennom beite og regelmessig sviing. Lyngheiene ble brent for å hindre at skogen tok over, eller at lyngen skulle bli for høy, for næringsverdien sank jo høyere lyngen ble. Den lave, unge lyngen gav godt beite for dyra, og i Sør-Norge gjorde det milde kystklimaet at sau og geit kunne gå ute på beite hele året. Det er påvist at denne driftsmåten ble benyttet allerede for 4000 år siden på Vestlandet. Også myrene ble utnyttet ved at torv ble stukket ut og tørket til brensel. Utnyttelse av lyngheier og myrer satte spor i landskapet. Fisk er vanskelig å lagre over lengre tid uten foredling. Hus til sal­ ting og hjeller for tørking var starten på fiskeindustriens preging av kulturlandskapet. Seinere kom utvikling av nye fiskeprodukter, og fabrikkbygg ble bygd på strandflata. I dag er fiskeoppdrettsanlegg nye elementer i kulturlandskapet. Da vi startet å utnytte oljeressursene i havet, fikk dette konsekvenser for landskapsbildet på kysten. Installasjonene på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal viser hvor dramatisk menneskelig aktivitet kan for­ andre et landskap.

FIGUR11.7

Kvinnene tok del i arbeidet med å ta vare på og bearbeide fangsten.

FICUR11.8

Tjeldbergodden. Petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen fører også til land­ baserte virksomheter som skaper nye former for kulturlandskap.

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET

Tettstedsutviklingen ved kysten Tidligere hadde ikke fiskerne de store, havgående båtene, og det var om å gjøre å være nær fiskefeltene. Fiskere fra store områder samlet seg derfor der det var sesongfiske. Det ble bygd rorbuer som en leide ut til de tilreisende fiskerne. Tettsteder som vokste opp på slike steder, ble kalt fiskevær. Handelsmenn startet sin virksomhet, både i form av salg av varer til fiskerne, men også ved å opptre som mellommenn for å selge fangsten for dem. Tettstedsutviklingen langs kysten har utviklet seg ujevnt opp gjen­ nom tidene, blant annet påvirket av ressursgrunnlaget i havet. Etter hvert som pengehusholdningen avløste naturalhusholdet, fikk poli­ tiske forhold nasjonalt og internasjonalt langt større betydning for menneskenes påvirkning på kulturlandskapet. Handelskontakten med utlandet fikk innvirkning på tettstedenes oppgaver og utforming. Da de tyske hanseatene etablerte seg i Bergen fra midten av 1300-tallet, fikk de etter hvert kontroll over eksporten av tørrfisk fra hele NordNorge. Fiskehandelen bidrog til å gjøre Bergen til Norges største by i middelalderen.

FIGUR 11.9

Sjøhus i Råkvåg i Sør-Trøndelag.

FIGUR 11.10

Øverst på neste side: Ålesund har utviklet seg omkring en av landets største fiskehavner. Byen har en stor fiskeflåte, mange foredlingsanlegg for fisk, betyde­ lig verftsindustri med bygging av fiske­ båter som spesialitet. Etter en storbrann i 1904 ble byen bygd opp i jugendstil som viser impulser fra utlandet. Husene som blir tatt godt vare på, er en stolthet for byen.

218

Fraflytting truer kulturlandskapet I tiårsperioden fra 1960 til 1970 gjennomførte myndighetene endringer i det offentlige servicetilbudet i distriktene. Myndighetene innførte ni­ årig obligatorisk skolegang, og nye ungdomsskoler ble bygd i de sentra­ le tettstedene. Det ble innført strengere krav til drikkevannskvalitet og til kloakkutslipp. Dette krevde store kommunale investeringer og førte til mer konsentrert bebyggelse og sentralisering av bosetningen. Flere fiskevær ble fraflyttet. Familiene fikk økonomisk støtte fra det offent­ lige hvis de flyttet inn til tettstedene. Noen familier tok vare på bolig­ ene som fritidsboliger. I de økonomiske oppgangstidene som fulgte, ble det mulig for flere å sette i stand de gamle boligene sine. Enkelte skaf­ fet seg inntekt ved å leie dem ut til turister, og klarte på den måten å holde dem i hevd. Dermed ble noe av kulturlandskapet langs kysten som stod i fare for å forfalle, berget.

FJORD- OG DALBYdDENES KULTURLANDSKAP I dalene, og særlig langs fjordene, er det ofte de dramatiske landform­ ene som dominerer landskapet. I de bratteste dal- og fjordsidene er det liten plass til menneskeverk. Men noen spor finner vi. En fraflyttet hyllegård kan ligge som et minnesmerke fra en tid med stort befolknings­ press og ressursknapphet, da de marginale ressursene måtte utnyttes

FIGUR 11.11

Kjeåsen er en gammel gård bygd på en fjellhylle 600 me­ ter over havet innerst i Hardangerfjorden. Tidligere var det et strev å komme opp og ned til gården. Nå har går­ den veiforbindelse og er blitt en turistattraksjon.

219

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET

Klyngetun Husene til flere gårdsbruk ligger tett sammen tilfeldig plassert i tunet.

Rekketun Uthus og bolighus ligger i en rekke.

Totunsanlegg Bolighus og stabbur er gruppert rundt inntunet og uthusene er gruppert om uttunet.

Firkanttun Husene er plassert i en firkant rundt tunet.

FIGUR 11.12

Klyngetun var tidligere vanlig på Vestlandet og deler av Nord-Norge. Rekketun finner vi i Telemark, på Sørlandet, Vestlandet, deler av Møre og Romsdal og i Nord-Norge. Totunsanlegg med inntun og uttun er typisk for Gudbrandsdalen, og firkanttun er vanlig i Trøndelag. Vi finner åpne firkanttun i Valdres, Hallingdal, Numedal og Østerdalen. Lukkede firkanttun finnes i Nord-Østerdal, Trøndelag og deler av Møre og Romsdal og Nordland.

11O

til det ytterste. Kanskje finner vi en smal vei, sprengt inn i en steil fjell­ side. Den snor seg langs fjorden og knytter bygder sammen. Innerst i en dal kan en vei slynge seg i skarpe svinger oppover den bratte dalenden mot fjellet. Jernbanebroer over dype gjel, og lange broer som fører riksveier over fjorder og sund, er eksempler på hvordan mennesker har klart å overvinne barrierer som naturen har skapt. Mellom de mest utilgjengelige og ugjestmilde partiene i dal- og fjordlandskapet finner vi tettsteder og frodige bygder. Her, som de fleste steder ellers på landsbygda i Norge, er det jordbruket som preger kul­ turlandskapet.

Primærnæringene preger dal- og fjordlandskapet Det første jordbruket var preget av beiting og dyrking av små åkerlap­ per der jorda ble ryddet gjennom sviing. På slutten av 1700-tallet og særlig på 1800-tallet vokste folketallet raskt. Ny jord ble ryddet for dyr­ king. Først ble den beste jorda tatt i bruk, men etter hvert også mer mar­ ginal jord. Husmannsplassene ble gjerne lagt til de skrinneste områd­ ene. Et uryddig terreng bidrog til at jordbruksarealet ble oppstykket i dal- og fjordbygdene. Spredt bebyggelse er den vanligste bosetningsformen her som ellers på den norske landsbygda. Men visse steder ble husene lagt i klyngetun, som vi også kan finne igjen i dagens kulturlandskap, særlig i fjordbygde­ ne og langs kysten. I klyngetunene ligger husene til flere gårder tett sam­ men, ofte tilfeldig plassert på samme tun. Gunstige lokaliteter fra natu­ rens side, som for eksempel gode havnemuligheter og liten rasfare i rasutsatte områder, kunne gi opphav til slik konsentrert bebyggelse. Men den viktigste årsaken til utvikling av klyngetun var oppdeling av eien­ dommer ved arveoppgjør. Tildeling av jord til husmenn førte til en ytter­ ligere oppdeling av jordbruksarealet. Jordlappene til hver enkelt bonde lå spredt om hverandre, selv om gårdene ofte lå samlet i klyngetunene. Denne teigblandingen gjorde jordbruksdriften lite rasjonell når nye jordbruksmetoder og teknologi spredte seg på 1800-tallet. fordskiftereformene på 1800-tallet førte til at bøndene byttet jord­ lapper, slik at hver bonde fikk samlet jordbruksarealet sitt. Mange steder flyttet enkeltgårder ut fra klyngetunene. Bosetningsmønsteret ble jevnt over preget av frittliggende enkeltgårder. Eiendommene ble liggende etter hverandre langs dalen eller langs sjøen i velregulerte bel­ ter som strakte seg fra dalbunnen og opp mot fjellet. Sammen med nye jordbruksredskaper og arbeidsmetoder førte dette til store landskapsforandringer.

FIGUR11.13

Klyngetunet på Havrå, Osterøy i Hordaland.

FIGUR 11.14

Jordskifte var en form for regulering for å utnytte ressurs­ ene bedre. Det resul­ terte også i at de fleste klyngetun etter hvert ble oppløst.

FIGUR 11.15

Hafslo i Sogn. Her ser vi hvordan eien­ domsgrensene deler landskapet inn i velregulerte belter oppover dalsiden.

221

KAPITTEL 11 SPOR

I LANDSKAPET

I de indre fjordstrøkene på Vestlandet der vi har gunstig klima, har fruktdyrkingen preget landskapet. Granskog finnes ikke naturlig på Vestlandet, men er plantet av mennesker. At granskogen her er et kul­ turlandskap, er lett å oppdage fordi trærne er plantet i lange rekker i dalsidene med bestander av like årsklasser. Hogstflater og skogsbil­ veier understreker også at skogen er en del av kulturlandskapet. Kraftutbygging, tettsteder og turisme i dal- og fjordbygder På grunn av de store høydeforskjellene i landskapet og rikelig med nedbør finner vi som oftest vannkraftanleggene i dal- og fjordlandska­ pet. Slike anlegg medfører til dels store inngrep i landskapet. Tyssedal kraftstasjon i Hordaland er utgangspunktet for industristedet Tyssedal. (Se bildet side 11.) Kraftstasjonen står på Riksantikvarens liste over verneverdige industrielle kulturminner. Grunnlaget for tettstedsutviklingen var først bytting av varer, sein­ ere foredling av råvarer og handel samt offentlig tjenesteyting og admi­ nistrasjon. Tilgjengeligheten var også viktig for lokalisering av tett­ steder. Utbygging av kommunikasjonssystemene fikk stor betydning. For eksempel var plasseringen av jernbanestasjoner og fergehavner viktig for hvilke bygdesentre som skulle utvikle seg videre til tett­ steder. Tettsteder vokste gjerne opp på arealer som var flate og roms­ lige, for eksempel på deltaene ved utløpet av elvene innerst i fjordene. Etter hvert som det ble knapphet på arealer, gjorde ny teknologi det mulig å mudre opp fjordbunnen og planere nye områder for industriog servicebygg. I tillegg hadde en muligheten til å utbedre kaianlegg slik at en kunne motta større skip. Turistnæringen setter spor i dalbygdene. Alpinanlegg med sine løypetraseer preger fjellsidene. Om vinteren er de godt synlige på grunn av flombelysningen. Om sommeren står anleggene med den utslitte vege­ tasjonen som store sår i landskapet. Veikroer, campingplasser og opp­ arbeidede rasteplasser langs veiene knyttet til bilturismen er også nye innslag i landskapet som har kommet til i løpet av siste halvdel av 1900-tallet.

FIGUR 11.16 OC. 11.17

Hafjell i Oppland vinter og sommer.

222

KULTURLANDSKAPET I SKOG- OG FLATBYGDENE Uten menneskene ville mesteparten av landskapet under skoggrensen på Østlandet og i Trøndelag vært dekket av naturlig barskog og løvskog. Men fordi lavlandet på Østlandet og i Trøndelag har fruktbar moreneog leirjord og godt klima, er mye av skogen fjernet og er blitt til de beste dyrkings områdene i landet. Skogen og jorda har dannet næringsgrunn-

FIGUR 11.18

Kyr som beiter i blomstereng. Slike vakre blomsterenger er artsrike plantesamfunn som utvikles der det blir regelmessig beitet eller slått. Når husdyrbruket blir lagt ned, vil også blomsterengene bli borte fordi mindre artsrike plantesamfunn vil overta.

lag for en tett befolkning slik at bondens kulturlandskap nå brer seg over store områder, med gårdsbebyggelse og bruk av innmark og ut­ mark. Det meste av skogen tilhører gårdene og blir utnyttet som en del av gårdsdriften. Vegetasjonen har forandret seg med inngrepene i natu­ ren og er blitt til en kulturbetinget vegetasjon.

Det gamle kulturlandskapet Mye av skogen er ryddet for å gi plass til åker, eng og beitemark. Åke­

ren gav matkorn, og vinterfor til husdyra fikk en fra naturlige slåtte­ enger. Beitingen fra husdyra innvirket på skogen og på vegetasjonen ellers. Nær gårdene holdt husdyra ungskogen nede og gjorde den mer åpen enn storskogen lenger unna. På naturlige enger der graset ble regelmessig slått og husdyra beitet, utviklet det seg egne plantesam­ funn i form av vakre blomsterenger. Det tradisjonelle jordbruket var et høstningsbruk. Bare åkeren der kornet skulle gro, ble pløyd og gjødslet. I tillegg til å høste slåttenger nær gården ble det høstet vinterfor i skogen. Ikke bare gras, men også løv fra trær, for eksempel fra bjørk, osp og ask ble sanket. Trærne ble 223

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET

styvd, det vil si beskåret slik at de gav mye løv. Høy og løv som ble høstet i utmarka, ble ofte lagret i utløer, små låver i skogen. Foret ble fraktet til gårds med slede om vinteren.

Tidligere var jordbruket på flatbygdene allsidig med husdyrhold og åkerbruk, noe som gav stor variasjon i landskapet. Kornåkrer, beitemarker og slåtteenger med kantvegetasjon, randsoner og åkerholmer med hver sine særpreg­ ede vekster gav et stort biologisk og visuelt mangfold i landskapet. Dette ble forsterket ved at hver bygd hadde sin karakteristiske måte å bygge husene sine på og plas­ sere dem i forhold til hverandre. Også skogsdriften var et høstningsbruk. Det ble ikke plantet ny skog, det ble overlatt til naturen selv å sørge for etterveksten. Tømmereksport, gruvedrift, trekullbrenning og utvinning av myrmalm førte til avskoging flere steder. Men det vanlige var at den enkelte bonde tok ut tømmer til eget bruk og litt for salg. Skogen ble oftest utnyttet ved plukkhogst, der enkelttrær ble hogd. På den måten ble skoglandskapet variert med aldersblandet bestand. Tømmeret ble gjerne tatt ut med hest og slede vinterstid og ofte fraktet til nærmeste elv for fløting videre. Tømmerfløting har satt spor i landskapet langs vassdragene i skogbygdene. Her kan vi se dem­ ninger og forbygninger langs elveløp, såkalte skådammer, bygd for å holde elva og tømmeret på plass i elve­ løpet når flommen med tømmerslippet gikk.

FIGUR 11.19

Maleren Nikolai Astrup er en av mange kunstmalere som har latt seg inspirere av kulturlandskapet i Norge. Astrup er kjent for sine mange motiver fra Jølster i Sogn og Fjordane der han bodde. Her ser vi hvordan kunstneren formidler sin opp­ fatning av en styvd selje i sitt bilde «Marsmorgen», malt omkring 1920. Styving var vanlig på Vestlandet. Her varte denne driftsmåten lengre enn på Østlandet.

224

Det moderne landbruket omformer kulturlandskapet Fra 1950-årene har vi hatt en omlegging av jord- og skog­ bruket med mer mekanisering og større krav til effektivisering av drif­ ten. På flatbygdene har vi fått intensiv drift med spesialisert kornpro­ duksjon. Gårdene har store, åpne åkerlandskaper. Når husdyra blir borte, forsvinner også blomsterengene. Mangfoldet og variasjonen i vege­ tasjonen og i landskapet er i ferd med å forsvinne. Årsaken til dette er at en har ryddet store, sammenhengende åkrer for å oppnå rasjonell drift. Åkerholmer er sprengt bort, grøfter er lagt i rør, rydningsrøyser og randsonevegetasjon mellom åkrene er skuflet vekk. I leirjordsbygdene er ravinedalene jevnet ut slik at vi har fått store, sammenhengende flater. Alt dette er gjort for at driften skulle bli mer effektiv, slik at traktorer og skurtreskere kunne slippe uhindret til på åkrene. Men nye

problemer har dukket opp. Jorda blir mer utsatt for erosjon, og dyrelivet som før holdt til i randsonene og åkerholmene, har forsvunnet. Stordrift i skogbruket, basert på bruk av maskiner, preger skogland­ skapet. Dette kommer til uttrykk ved store hogstflater, plantefelt og felt med bestander av samme årsklasser. For å komme til med store mas­ kiner kreves et vel utbygd nett av skogsbilveier. Alt dette har forandret skogens kulturlandskap. FIGUR 11.20

Skurtresker høster hvete. Effektiv bruk av store landbruksmaskiner krever store, sammenhengende jordstykker. Dette gir et mer ensformig jordbrukslandskap enn det var i det gamle jordbruket med enklere teknologi.

Tettstedsvekst og kamp om arealene Flatbygdene er de mest folkerike områdene i landet. Dette har gitt grunnlag for dannelse og vekst av byer og tettsteder. Tettsteder med in­ dustrianlegg, boligområder og kommunikasjonsårer spiser gjerne av den produktive matjorda i dette flate, lettformelige landskapet. Veksten

KAPITTEL 11 SPOR

I LANDSKAPET

har ført til en konkurranse om arealene, og tomteprisene har økt i de sentrale områdene. Industrietablering og byvekst fra siste halvdel av 1800-tallet førte til stor byggevirksomhet. De første industribedriftene ble lagt langs elvene for å dra nytte av vannkrafta, for eksempel langs Akerselva i Oslo. Da gass, vanndamp og elektrisitet kom i bruk, ble industrilokaliseringen mindre avhengig av elvene, og industrien kunne etablere seg andre steder. Etter hvert som det ble ansatt flere mennesker i industrien, økte behovet for handel og tjenester og for utbygging av kommunikasjonene. Veier, trikkespor og jernbanelinjer fikk betydning for hvordan byene «krøp» utover landet og endret bygdelandskapet. Mange mindre tettsteder på flatbygdene har vokst fram langs veier og ved jernbanestasjoner. Tilgjengeligheten var ofte grunnlaget for vek­ sten i handelsnæringen på slike steder. Men etter hvert som trafikken har økt og miljøhensyn er mer vektlagt, er hovedveien mange steder lagt utenom tettstedene. Store veiprosjekter har svært ofte blitt lagt gjennom jordbruksom­ råder. I de seinere årene har flerfelts motorveier og store veikryss satt preg på landskapet enkelte steder. Landskapsarkitekter har utarbeidet planer og iverksatt tiltak for utforming og beplantninger som skal gi et bedre estetisk inntrykk av veianlegg i landskapet.

BYENES KULTURLANDSKAPER I et bylandskap kan vi finne spor fra ulike perioder i byens historie. Gatemønster og bygninger fra ulike tider gjenspeiler byens utvikling. Skiftende kunstneriske retninger skaper stilarter som kommer til ut­ trykk både i byplanen og i utforming av bygninger, plasser og gater. Dagens bylandskaper er preget av ulike epokers arkitektur. Historiske hendelser som kriger og bybranner har også hatt stor betydning for endringer i bylandskaper.

Oslo Omkring år 1000 vokste det fram en «kaupstad» innerst i Oslofjorden. Oslo ble grunnlagt på en slak flate under Ekeberghøyden, ved utløpet av Alnaelva. Her, i Gamlebyen, finner vi ruiner og levninger fra mid­ delalderbyen Oslo. Ved utgravninger har arkeologene kunnet rekon­ struere hvordan byen så ut på den tida. En bred hovedgate førte fra kongeborgen ved havna opp til bispeborgen og St. Halvard-kirken. På hver side av hovedgata lå boligene. Mellom husene gikk smale og tre226

in

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET

FIGUR 11.23

Oslo sentrum.

lagte gater. Den gangen var mye av bybebyggelsen bondegårder med husene bygd omkring lukkede tun. Også folk i byen hadde husdyr på den tida. Den tette trehusbebyggelsen førte til at mange branner lett kunne spre seg. Etter en storbrann i 1624 bestemte Kristian 4. at byen skulle flyttes og bygges opp bak Akershus festning, som ble bygd på 1300-tallet. Byen ble anlagt mellom festningen på sjøsiden og stjerneformede bastioner som forsvar mot landsiden. Byen fikk navnet Kristiania etter kongen, og den ble bygd i et rutemønster der gatene krysset hverandre i rette vinkler. Denne gateplanen kalles Kvadraturen. For å hindre at branner skulle spre seg mellom kvartalene, ble byen bygd med 15 meter brede gater. Kristian 4. var en stor byplanlegger, inspirert av ideer fra renessansen. Han utformet bypla­ ner med kvadraturer også i Kristiansand og Kongsberg. På 1800-tallet ble det viktig å bygge ut hovedstaden for å styrke den nasjonale selv­ følelsen. Byen skulle gi et verdig inntrykk. Monumentalbygg som Slottet, Stortinget og Universitetet ble reist på denne tida. Slottet ble bygd på en høyde vest for byen. Karl Johans gate ble anlagt fra Slottet og inn til byen bak Akershus festning. I siste halvdel av 1800-tallet førte industri­ veksten til at både folketallet og byarealet vokste. Homansbyen, som lå et lite stykke vest for byen, ble hovedstadens første «dra­ bantby», med eneboliger for byens elite. Grunerløkka, med sine store leiegårder, er et eksempel på et arbeiderstrøk som vokste opp på østsiden av Akerselva, ikke langt fra fabrikkene langs elva. Disse to boligområdene gir helt forskjellige bylandskaper. De gir utrykk for ulikheter mellom borgerskapets kultur og arbeiderkultur på den tida.

Bergen

Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre rundt år 1070. Kongenes interesse for Bergen kom av byens voksende handel med fisk nordfrå og med korn fra østersjølandene. Byen ble lagt som en hestesko rundt innsei­ lingen, Vågen. Ytterst, som to vaktposter mot havet, lå kongeborgen 228

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET

FIGUR 11.26

Øverst på neste side: Bryggen i Bergen.

med Håkonshallen og Kristkirken på den ene siden og den hvite bispe­ borgen på den andre siden. Hanseatene tok med seg den europeiske måten å lage byhus på. Lange, smale bygårder lå tett i tett som en vifte rundt innseilingen. Mellom dem var det trange gater eller veiter ned til bryggene. For å utnytte plassen ble det bygd svalganger over deler av gatene. Tømmerveggene var mørke og tunge, så for å lyse litt opp i de trange gatene ble de dekorert med malte blomsterranker. Også Bergen ble ødelagt av bybranner flere ganger. Noe av den gam­ le bebyggelsen er restaurert, og enkelte nybygg er ført opp i gammel stil. Dagens byplan stammer fra tida etter den store bybrannen i 1916. Da fikk byen åpne, flotte plasser som for eksempel Torgallmenningen og flere nye parkanlegg. Etter at den gamle, uryddige trehusbebyggelsen på Nordnes ble ødelagt under andre verdenskrig, ble bydelen gjen­ oppbygd med store forretningsgårder og boligblokker.

FIGUR 11.27

Nederst på neste side: Stiftsgården i Trondheim.

Trondheim Trondheim ble grunnlagt ved Nidelvas utløp allerede i vikingtida og feiret sitt 1000-årsjubileum i 1997. Trondheim ble kongens by og et geistlig sentrum. Her ligger den mektige Nidarosdomen, Nordens stør­ ste middelalderbygning, som er bygd i gotisk stil. I 1681 brant middelalderbyen ned. General Johan Caspar de Cicignon, som var født i Luxembourg, regulerte oppbygningen av byen etter barokkens prinsipper. Det nye var de fire brede hovedgatene som krysset byen ut fra Torget. Typisk er Munkegata som starter ved Domkirkens kongeportal med retning mot Munkholmen. Lange og lave trepaleer ble bygd langs gata. Stiftsgården fra 1778 er et overdådig eksempel. Trearkitekturen preget byen. En ny plan for de sentrale del­ ene av byen, Midtbyen, har sikret fine og karakteristiske miljøer. Glasset har fått stadig større betydning på grunn av klimaet vårt. Bruk av glass preger fasader på mange moderne bygninger i alle byer. Universitetet i Trondheim var det første stedet i landet der gatene mel­ lom bygningene ble overbygd med glass. Storbylandskaper i utvikling Byenes struktur var lenge relativt uforanderlig. Kirker og andre monu­ mentale bygninger som huset offentlige funksjoner, lå i sentrum, gjerne plassert ved store plasser eller torg. Ellers var det vanlig at bebyggelsen rommet både boliger og næringsvirksomhet på samme eiendom. For eksempel drev håndverkeren sin virksomhet i samme huset som han bodde i.

230

■II ibo

jg piWH

1* UwMll1 ' !5asli

KAPITTEL 11 SPOR I LANDSKAPET

FICUR11.28

Fra det gamle industriområdet langs Akerelva, Nydalen i Oslo. Både gamle og nye industribygg rommer nye virksom­ heter. I våre dager har blant annet dataog mediebedrifter etablert seg her.

232

Denne bystrukturen forandret seg med industrialiseringen. Arbeids­ plasser og boliger ble ikke lenger plassert på samme sted. Industrien bredte seg ut i bestemte sektorer, ofte langs vassdrag og kommunika­ sjonslinjer, mens boligstrøk grodde opp til dels i andre retninger. De enkelte boligområdene ble gjerne preget av ulike sosiale lag. Borger­ skapet bodde i andre bydeler enn fabrikkarbeiderne. Den sosiale lag­ delingen fra første halvdel av 1900-tallet vises også i dagens byland­ skaper gjennom bebyggelse som er bevart fra den tida. Gamle fabrikkbygninger framstår som minnesmerker over eldre in­ dustrihistorie i vår tids bylandskap, men bygningene kan huse helt andre virksomheter i dagens by­ samfunn. På 1900-tallet har byveksten vært sterkere enn noen gang før. Dette henger sammen med veksten i servicenæringer og offentlig adminis­ trasjon. Utvikling av bedre kom­ munikasjonsmidler har vært en for­ utsetning for byveksten. Gode at­ komstmuligheter til bykjernen og mellom bolig- og industriområder er viktig for byens funksjon. Kul­ turlandskapet i byenes sentrums­ områder bærer preg av veksten i forretningsvirksomhet, servicenæringer og offentlig forvaltning. Arealmangel i bykjernen har krevd bedre utnyttelse av tomtegrunnen. Derfor har det grodd opp mange høye bygninger i sentrum. Også i byenes utkanter der det tidligere kunne være landsbygd med gårder, er det bygd drabantbyer med blokker og høyhus. Privatbilismen har i stor grad bidratt til å forandre byenes landskap. Den økende trafikken er i ferd med å kvele bykjernen, som ikke var planlagt for biltrafikk den gangen den var anlagt. Både arealmangel og sentrumstrafikken har ført til at handelsnæringen har etablert seg uten­ for bykjernene i store kjøpesentre med gode parkeringsmuligheter.

REPETI5JONSOPPGAVER 1 Hva er forskjellen på kulturminner og kultur­ landskap? 2 Gi eksempler på hvordan reindriftssamer har påvirket kulturlandskapet. 3 Kan du tenke deg andre spor etter menneskers virksomhet i høyfjellet enn kraftutbygging? 4 Nevn noen grunner til at Røros er utpekt av UNESCO som et verneverdig kulturlandskap. 5 Forklar hvorfor lyngheiene regnes som et kulturlandskap. 6 a) Forklar hva vi mener med et fiskevær. Hva er karakteristisk for et slikt kulturlandskap? b) Forklar hvorfor mange fiskevær er truet av forfall. 7 Hva mener vi med et klyngetun? Hvordan oppstod de? 8 Hvilken betydning fikk jordskiftereformene på 1800-tallet for kulturlandskapet? 9 Nevn ulike måter utnytting av vannkraft kan sette spor og prege et landskap på? 10 Forklar hvordan overgangen til det mekaniserte og spesialiserte jordbruket har endret kultur­ landskapet i bygdene. 11 Hva menes med kvadraturen i bylandskapet? Nevn noen steder hvor vi kan finne eksempler på dette? 12 Gi eksempler på hvordan impulser fra andre land har satt preg på kulturlandskapet i norske byer. 13 Hva karakteriserer landskapet i en bykjerne?

ARBEIDSOPPGAVER 1 Hva mener vi med at jordbruket drives under marginale betingelser mange steder i Norge? Nevn noen spor i landskapet etter utnytting av marginale ressurser. 2 Drøft hvordan etablering av seterdrift har forandret naturlandskapet på fjellvidda. Hvilke

3

4 5 6

7 8

9

10

virkninger kan det ha på landskapet når seter­ drift blir lagt ned? Del klassen i grupper og ta for dere noen av bilde­ ne i boka. Beskriv kulturlandskapet. Prøv å finne noen forklaringer på hvorfor landskapet er blitt slik bildet viser. Hver gruppe legger sine syns­ punkter fram for klassen. Fortell om skogen som kulturlandskap før og nå. Diskuter hvordan samferdsel kan sette spor og prege et kulturlandskap. Gjør et overslag over hvor mange dekar en moderne veikryssløsning på flatmark trenger. Sammenlign med størrelsen på et gjennomsnitts gårdsbruk i Norge. Gi eksempler på hvordan industri kan påvirke kulturlandskapet. Gi en beskrivelse av kulturlandskapet i skolens nærmiljø. Prøv å gi forklaringer på hvordan dette landskapet har utviklet seg til dagens landskap. Beskriv typiske trekk ved kulturlandskapet i den byen eller det bysentrummet du besøker oftest. Både bygninger og byutvikling i Norge er påvir­ ket av stilarter i europeisk arkitektur gjennom tidene. Undersøk i oppslagsyerk og finn ut hva som preger byggestil og byplaner i ulike epoker. Ta spesielt for deg arkitektur knyttet til utvik­ ling av a) middelalderbyen, b) renessansebyen, c) barokkbyen.

PÅ KARTET

1 Bruk et blindkart over Norge og merk av disse byene og tettstedene: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø, Hammerfest, Kautokeino, Røros, Lillehammer, Kongsberg, Rjukan. 2 Bruk et kart over fylket ditt. Merk også av alle byer og store tettsteder i fylket der du bor. Fargelegg i forskjellige farger riksveier og fylkesveier og skriv nummeret på veiene.

133

KAPITTEL 12

KULTURLANDSKAP OC FORVALTNING KULTURLANDSKAPSBEGREPET Kulturlandskapet er det menneskeformede landskapet Vi definerer kulturlandskap som det menneskeformede eller menneskepåvirkede landskapet. Alle spor etter menneskenes liv og virksomhet i landskapet er en del av kulturlandskapet. Geografer, landskapsarkitekter og andre fagfolk legger vekt på arealet der menneskene har satt spor etter seg. Arealet i kulturlandskapet er der det opprinnelige øko­ systemet er forandret på grunn av menneskenes inngrep - til forskjell fra uberørt natur. Alle menneskespor blir vektlagt, også de som ikke er planlagt, for eksempel forurensning. På bildet på neste side ser du en skog som er fullstendig ødelagt av forurensning. Her trenger ikke menneskene en­ gang å ha vært til stede, men avfallet etter menneskers aktivitet har på­ virket naturlandskapet. Så også «ukultur», som for eksempel forurens­ ning, kan være opphav til kulturlandskap. Forskjellige fagfolk vurderer kulturlandskapet fra ulike ståsteder. Arkitekten ser på bygninger og gaterom, botanikeren ser på kulturbetinget vegetasjon, arkeologen ser på faste kulturminner, etnologen ser på historiske kulturminner, osv. Geografen ser på hele arealbruken, hvordan bygninger, kulturbetinget vegetasjon, kulturminner osv. er i

sammenheng med hverandre. Egne interesser og faglig ståsted vil være avgjørende for hva en mener er verdifulle trekk og kvaliteter i kulturlandskapet, og hvordan landskapet bør forvaltes. En bonde, en industrileder, en forsker eller en turist kan vurdere helt forskjellig hva som er verneverdig i et kultur­ landskap. Geografen Michael Jones i Trondheim har i mange år arbeidet med forskning omkring forståelsen av kulturlandskapsbegrepet. Han har i tillegg til den definisjonen geografene bruker, beskrevet to andre måter kulturlandskapsbegrepet brukes på.

Kulturlandskapet og truede elementer Noen av våre kunstnere har vært med på å forme vår oppfatning av hva kulturlandskap er. Nasjonalromantiske malere på midten av 1800-tallet malte storslåtte landskapsbilder for å styrke den nasjonale bevisst­ heten i det norske folk. De landskapene som kunstnerne interesserte 234

FIGUR 12.1

Luftforurensninger som forårsaker skogdød, kan komme langveisfra. Mennesker kan sette spor også der de ikke har vært.

KAPITTEL n KULTURLANDSKAP

OG FORVALTNING

seg for, har formet folks oppfatning av hva som er kulturlandskap. De malte gjerne motiver fra landsbygda, noe som har bidratt til at mange forbinder begrepet kulturlandskap med landbruksnæringen. Men det

er for snevert. Noen kaller menneskepåvirkede landskaper som de mener er truet i en eller annen form, for kulturlandskaper. Trusselen kan arte seg på flere måter: • Jordbruks- og bygdelandskapets tradisjonelle preg kan være truet av nye driftsformer. Eksempler: Bekker blir lagt i rør, og kantvegetasjonen blir ryddet bort. Gamle driftsbygninger blir revet, og nye, moderne anlegg bygges. • Historisk landskap kan være truet av modernisering, slitasje, forfall og gjengroing. Eksempel: Setervollen som gror igjen, og gamle arbei­ derstrøk som blir sanert. • Landskap som har gitt mange en estetisk opplevelse på grunn av forskjellige landskapselementer, blir forringet eller ødelagt ved ny­ bygging, motorveier osv. • Bylandskap og bygninger som blir forsøplet av stygge fasader, rekla­

me osv. De som bruker begrepet kulturlandskap om landskaper som er truet på denne måten, har følgende definisjon: Kulturlandskap er verdifulle trekk eller elementer som er truet i det menneskeskapte landskapet.

FIGUR 12.2

Grop i bakken brukt til oppbevaring av melkekagger. Fra et sørsamisk basis­ område, Mahkalakhe i Rørostraktene.

236

Subjektiv oppfatning av kulturlandskaper Oppfatningen av hva som er kulturlandskap, kan også være bestemt av hvilken betydning landskapet har for forskjellige grupper mennesker. Finnmarksvidda oppfattes av mange nordmenn som et naturlandskap. For reindriftssamene er den et kulturlandskap. For samene har begre­ pet kulturlandskap en betydning som ikke bare henspiller på hvordan menneskene påvirker naturlandskapet. De legger vekt på hvordan landskaper påvirker menneskers oppfatning av seg selv, sin samtid og fortid. Hos samene er det fortsatt en fortellertradisjon i behold som er nær knyttet til landskapet de ferdes i. Til de forskjellige kulturminnene knytter det seg fortellinger om overnaturlige vesener eller om dem som har brukt disse stedene opp gjennom tidene, og hvordan de er brukt. Ikke sjelden er det knyttet joik til stedet, og ord er utviklet i det samiske språket i tilknytning til stedene. Samene betrakter naturlandskapet som en del av kulturen i sitt om­ råde. Da Altavassdraget skulle reguleres til kraftutbygging, var det

FIGUR 12.3

Rolf Grovens maleri «Rivende utvikling»

FIGUR 12.4

En bakgård i Gregusgate på Svartlamoen i Trondheim. Et glimt fra en av byens gamle arbeiderstrøk. Kommunen regu­ lerte området til industriområde, mens mange mennesker ville ha det til boområde.

KAPITTEL 12 KULTURLANDSKAP

OG FORVALTNING

store demonstrasjoner fordi reindriftssamenes miljø, der de levde og drev sin næringsvirksomhet, ble forringet og delvis ødelagt. Bøndene og samene ser på kulturlandskapet blant annet ut fra nyttehensyn, og forvalter det for økonomisk vinning. For bonden er jord­ brukslandskapet et produksjonslandskap. Bymenneskene som bruker kulturlandskapet på landsbygda til rekreasjon og fritid, vurderer de estetiske opplevelsene som berikende og vil oppfatte det samme land­ skapet som et rekreasjonslandskap. Her kan det lett oppstå konflikt. Bymenneskene vil gjerne bevare gamle kulturmarker og bygninger for­ di de gir opplevelsesverdi. Bonden vil derimot rydde mark for å drive effektivt med store maskiner, og rive hus fordi de er uten nytte og er for dyre å holde ved like. Bonden må ta økonomiske hensyn. Krav om høyere boligstandard og bedre arealutnyttelse har ført til at mange av by- og tettstedslandskapene er sanert. Et arbeiderboligstrøk fra århundreskiftet kan av dem som bor der, bli sett på som slum og uegnet som menneskebolig: «Riv skitten!» Historieinteresserte vil kan­ skje se på et slikt kulturlandskap som et område det er verdt å ta vare på fordi det har både forskningsinteresse og pedagogisk verdi. En definisjon av kulturlandskap kan da være: Kulturlandskap er elementer i landskapet som har betydning for en gruppe mennesker i en bestemt kultur eller sosioøkonomisk sammenheng.

FORVALTNING AV KULTURLANDSKAPET Vi mennesker lever og virker i et landskap som betyr noe for oss. I kul­ turlandskapet kan vi finne fysisk, biologisk og kulturelt mangfold som spor etter mennesker i nær og fjern fortid. Landskapet er som et arkiv der vi kan hente kunnskaper om kulturhistorien, blant annet om hvor­ dan våre forfedre levde. Landskapet gir oss identitetsfølelse og stedstilhørighet. Det vil kunne vekke følelser hos deg når du som voksen for eksempel kommer tilbake til den gården eller setergrenda der du til­ brakte sommerferiene i barneårene. Kanskje driften på gården eller i setergrenda er nedlagt når du kommer tilbake. Landskapet vil da ikke være slik du husker det var, når husene forfaller og marka er i ferd med å gro igjen. En slik utvikling har skjedd mange steder i Norge, men enda mer dramatisk i vårt naboland Sverige. Her har fraflyttingen mange steder etterlatt seg en utdødd landsbygd, noe som også setter sitt preg på kulturlandskapet. De to landene har ført en ulik landbruks­ politikk, og det er en viktig årsak til forskjeller mellom det norske og det svenske bygdelandskapet. Hvordan vi forvalter natur- og kulturarven fra våre forfedre, hvordan 238

vi planlegger og bygger i dag, blir de neste generasjoners kulturland­ skap. Den svenske geografen Thorsten Hagerstrand har sagt at over ethvert landskap hviler et usynlig landskap som en risiko for endringer i framtida. Risikofaktorer for endringer i kulturlandskapet kan være ny teknologi, krav til effektivitet og større lønnsomhet i næringslivet, samt endringer i verdier og holdninger. I de tre neste avsnittene vil vi drøfte noen problemstillinger i til­ knytning til hvordan vi skal forvalte kulturlandskapet: • Hvem har ansvaret for hvordan kulturlandskapet rundt oss skal se ut?

• Hvordan kan vi vurdere kvaliteter og opplevelsesverdier i et kultur­ landskap?

• Hvilke lover og regler kan fortelle oss hvordan vi skal forvalte kul­ turlandskapet?

Kulturlandskap i forfall. Bildet viser en nedlagt gård der våningshuset forfaller, og kulturmark gror igjen.

Kulturlandskapet — et felles ansvar Både det offentlige, grunneiere, næringslivet, organisasjoner og privat­ personer har innvirkning på og ansvar for hvordan vi tar vare på landskapet. Det dreier seg blant annet om hvordan vi bruker ressur­ ser og arealer, hvordan vi bygger, dekorerer og tar vare på våre bygninger, og hvordan vi håndterer avfall. Det er i stor grad et spørsmål om bevissthet og holdninger. Lokale velforeninger driver dugnadsarbeid for å gjøre det trivelig i mange lokalsamfunn. Ulike interes­ seorganisasjoner påvirker næringsliv og myn­ digheter til å ta hensyn til natur og miljø.

Fysisk planlegging Tidligere i boka har du lest om veksten i byer og tettsteder. I 1960-årene vokste mange små bygdesentre ofte uten plan og tanke på hvor­ dan det ville komme til å se ut etter hvert. Supermarkeder, bensinstasjoner, kiosker og andre virksomheter som tjente på den økende veitrafikken, grodde opp langs gjennomfarts­ årer. Også viktige sentrumsfunksjoner spredte seg tilfeldig langs hovedveiene i kommunene. Nybygg og tilfeldige tilbygg på eksisterende 139

KAPITTEL 12 KULTURLANDSKAP OG FORVALTNING

bygninger ble oppført uten sans for stil og tradisjoner. Ukritisk materi­ alvalg, skiltjungel, prangende reklameplakater og bruk av effekter for å skape oppmerksomhet preget mange tettsteder. Dette skapte behov for plan og styring i den kommunale planleggingen og for tettstedsutviklingen. Fysisk planlegging ble viktig. Plan- og bygningsloven av 1985 pålegger alle kommunene å utarbeide kommuneplaner. Disse planene benyttes for eksempel når et bygdesenter eller boligfelt skal bygges ut.

Stedsanalyse I de seinere årene er stedsanalyse tatt i bruk som hjelpemiddel i fysisk planlegging i kommunene, både i tettbygde og spredtbygde områder. Stedsanalyse er en systematisering av kunnskap for å få en helhetlig forståelse av stedets historie, dagens situasjon og framtidsmuligheter. Resultatet av en slik analyse vil være et grunnlag for å fatte beslutninger i utbyggingsaker. Aktuelle deltakere i arbeidet med analysen er folk fra lokalsamfunnet, kommunepolitikere, representanter fra kommune­ administrasjonen og fylkeskommunen, samt konsulenter og fagfolk. Stedsanalysen inneholder fire hovedtemaer: • historisk utvikling • natur og landskap • bebyggelsens organisering • bygninger og andre enkeltelementer. Som ledd i stedsanalyse utgjør landskapsanalyse en viktig del. Landskapsanalyse For å kartlegge og forstå kvaliteter i landskapet utføres en landskaps­ analyse. For å analysere området benyttes temakart der landskapsdata er registrert. I dette arbeidet har det blitt vanlig å benytte geodata, der en analyserer kartfestet informasjon ved hjelp av informasjonsteknologi. Dette kan være informasjon om terrengform, profiler, silhuettvirkninger, områdesynlighet, vassdrag, naturlig vegetasjon, dyrka mark, bolighus, industribygg, forretningsbygg, veianlegg, jernbane, havneanlegg, kultur­ minner osv. Når planleggeren benytter geografiske informasjonssystemer (GIS), kan hun velge ut den informasjonen som er nødvendig for for­ målet. I tillegg drar planleggeren ut i området for å foreta en subjektiv vurdering, blant annet av estetiske forhold og opplevelsesverdier.

Pent eller stygt? Hva vi oppfatter som stygt og pent, og hva som har opplevelsesverdi, varierer fra person til person. Likevel vil vi nevne noen kriterier som 240

FIGUR 12.6

Moderne forretningsbygg i Valldal i Møre og Romsdal. Spennende kontraster eller stilbrudd? Spesielle kriterier

FIGUR 12.7

Kriterier en bør se på i forhold til areal­ planlegging. Kilde: Natur- og kulturland­ skapet i arealplanleggingen (1987), Nordisk ministerråd. Verne­ interesser

Felles kriterier

241 Geografi BM -11

KAPITTEL 12 KULTURLANDSKAP OG FORVALTNING

blir brukt til å klassifisere kvaliteter i kulturlandskaper: • Helhet viser ulike landskapskomponenter i en harmonisk sammen­ heng. Terrenginngrep og arealbruk som bryter landskapets naturlige linjer og drag, vil senke opplevelsesverdien. • Mangfold i landskapet har ofte høyere opplevelsesverdi enn tilsvar­ ende landskap med lite mangfold. • Inntrykksstyrke er opplevelse av dramatikk og sterke kontraster. • Representativitet: Er området representativt for en landskapstype som er i ferd med å forsvinne eller gjennomgå store forandringer? • Sjeldenhet: Er landskapstypen så spesiell at den er verdt å ta vare på for ettertida? • Bruksverdi: Har området en bruksverdi som er knyttet til kvaliteter i selve landskapet? Det kan for eksempel være bruk knyttet til forsk­ ning, undervisning, rekreasjon eller turisme.

Landskapsanalysen kan til slutt inngå i en helhetlig stedsanalyse. Her blir de ulike hensyn og interesser drøftet og avveid mot hverandre. Hvor mye skal en vektlegge subjektive opplevelsesverdier mot det som er mest funksjonelt, effektivt og økonomisk lønnsomt? Landskapsanalyse og stedsanalyse kan danne grunnlag for kommunedelplaner. Når planene er utarbeidet, blir det politikernes oppgave å foreta ende­ lige beslutninger. Dersom et landskap er truet av endringer, kan det komme på tale å bruke lovverket for å verne landskapet. Lover og avtaler i forvaltningen av kulturlandskaper Stortinget er lovgivende og bevilgende myndighet. Det sørger for at for­ valtningen har det lovverket som er nødvendig. Også internasjonale avtaler er viktige. Et eksempel er konvensjonen om biologisk mangfold fra 1993, som er undertegnet av 160 land. Det lovverket som har størst betydning for kulturlandskapet, er plan- og bygningsloven fra 1985 og kulturminneloven fra 1978 som om­ fatter vern av kulturminner, bygninger og fartøyer. En endring i kultur­ minneloven i 1992 fikk betydning for forvaltning av kulturlandskapet. Loven omfatter nå også vern av hele landskapsområder, kulturmiljøer, hvor kulturminnene inngår som del av en større helhet eller sammen­ heng. I tillegg har vi lover i forbindelse med jordbruk og skogbruk, fri­ luftsloven og naturvernloven som har betydning for forvaltning av kul­ turlandskapet. Statlige bevilgninger har betydning for bevaring av gammelt kultur­ landskap og utforming av nytt. Gjennom jordbruksavtalen får bøndene

142

FIGUR 12.8

Urnes stavkirke ved Lusterfjorden i Sogn.

areal- og kulturlandskapstillegg, som er en arealstøtte gitt under forut­ setning av at spesifiserte inngrep i landskapet unngås. Siden 1994 har dette omfattet om lag 1/4 av jordbruksoverføringene. Ut over dette kan bønder søke om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturland­ skap (såkalte STILK-midler), men dette har hittil bare utgjort mindre beløp. Produksjonsstøtten til bøndene vil i stor grad ha betydning for hvilken drift de satser på, og derigjennom hvordan det framtidige kul­ turlandskapet på bygdene vil se ut. Regjeringen er den utøvende myndigheten. Miljøverndepartementet samordner miljøpolitikken som har betydning for kulturlandskapet. Dette departementet forvalter også naturvern­ loven, plan- og bygningsloven og forurens­ ningsloven og gir politiske retningslinjer i plan- og miljøarbeidet. De politiske retnings­ linjene kalles miljødirektiver, som sendes til forvalterne i fylkene og kommunene. Det er kommunene og grunneierne som har hoved­ ansvaret for forvaltningen av kulturlandskap­ et. Fylkeskommunen og fylkesmannen skal gi veiledning og kontrollere at retningslinjene blir fulgt. Internasjonalt er det forskjellige særorgani­ sasjoner innenfor FN som er den globale «vakthunden» for å bevare kulturlandskaper som er spesielt verneverdig, og som står i fare for å forsvinne. For eksempel står Røros, Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke og helle­ ristningsfeltet i Alta på UNESCOs liste over spesielt verdifulle kulturminnesmerker. UNES­ CO er en av FNs særorganisasjoner. Lokal Agenda 21 bør få betydning for ut­ viklingen av kulturlandskapet. Lokal Agenda 21 er en oppfordring til alle verdens lokal­ samfunn om en felles mobilisering for en bærekraftig utvikling og bevaring av kultur­ minner og kulturmiljøer i lokalsamfunnene.

243

KAPITTEL 12 KULTURLANDSKAP

OC FORVALTNING

KULTURLANDSKAPER I PRAKSIS Eksempel: Bygdelandskapet

Ikke slik: Her har utviklingen fått gå sin gang uten en bevisst holdning til beva­ ring av kvalitetene i kulturland­ skapet eller tilpassing av enkelttil­ tak til landskapets kapasitet og karakter. De fleste tiltak er godkjent etter særlov om enkeltvedtak, uten en samlet strategi eller plan. Kriteriene som har vært lagt til grunn, har som oftest vært rent tekniske/økonomiske.

• Hovedveien er lagt i rett linje på stor fylling på tvers av naturlige linjedrag i terrenget. Eksisterende vegetasjon og gammel eik er fjernet og ikke erstattet av nyplantinger. Elva er lagt i rør under veien. Støyskjermer i tre mot gårdstunet. • En stygg bensinstasjon er lagt langs veien med skjemmende fylling ut mot elva. • En gruppe gravhauger er dels skjemmet av oppsetting av trigonometrisk punkt, dels skjult av kratt og tilplantet gran. Ny enebolig (kårbolig) er bygd helt inn til gravhaugene og stenger atkomsten både dit og til sjøen. • Kirkens omgivelser er sterkt hemmet av ny veiskjæring, fjerning av gammel allé og bygging av et nytt sykehjem kloss inntil. • Nytt byggefelt er lagt slik at det virker som et «sår» i landskapet. Feltets øverste del bryter åssiluetten. Det samme gjør snauhogstfeltet til høyre. • Høyspenningslinjen er lagt midt gjennom landskapet og over toppen av åsen. Stolpetrafoen er sikret maksimal oppmerksomhet. • Eldre båthus er fjernet og strandsonen planert med stygge skjæringer for å gi plass til småbåthavn. • Den gamle mølla har forfalt, snart står bare grunnmuren igjen. • Hytta hindrer allmennhetens adgang til og bruk av badestranda og strandsonen. • På jordet til venstre er det utført bakkeplanering blant annet ved å legge bekken i rør og fjerne all vegetasjon.

244

Men slik: Her er endringene skjedd med be­ visst holdning til kvalitetene i kul­ turlandskapet, og de ulike enkelttiltak er tilpasset kulturlandskapets kapasitet og karakter. Kulturlandskapet får en mer harmonisk utvikling.

J rs.

• Hovedveien er lagt i en mykere linje i landskapet. Eksisterende vegetasjon er delvis bevart, og skjær­ inger er tilplantet. Veien er ført over elva på en kort bru. Den gamle kjøreveien er beholdt som gangvei. Skjæring ved gården reduserer støy og letter trafikksikker kryssing av hovedveien i gangbru. • Eksisterende gravhauger med nærsone er bevart. Området vedlikeholdes som hagemark. • Ny enebolig (kårbolig) er lagt i tilknytning til gårdstunet. • Kirkens omgivelser er bevart. Veien er lagt utenom, og det nye sykehjemmet er gitt en mer landskapstilpasset form. • Det nye boligfeltet er redusert til en boliggruppe og trukket ned fra åskammen. Dermed oppnås bedre , tilpassing til eksisterende landskap og miljø. • Høyspentlinjen er lagt langs naturlig linjedrag i terrenget og krysser åsen i et dalsøkk. Fra bakkedraget er linjen ført i jordkabel fram til satellittkiosk, diskret plassert ved bebyggelsen. • Eldre båthus er bevart og tatt i bruk i lager- og redskapsbod for småbåthavna. • Den gamle mølla er fredet og restaurert av historielaget. • Badestranda er holdt fri for hyttebebyggelse og sikret for allmennheten. • Gangatkomsten til gravhaugfeltet, mølla og badestranda er sikret og vedlikeholdt. • Tregrupper og krattsoner er bevart mellom og inntil åkerarealene.

Kilde: Guttorm Grundt: Ta vare på kommunelandskapet, Kommuneforlaget 1989

245

KAPITTEL 12

MARIDALEN - EKSEMPEL PÅ ET VERNEVERDIG KULTURLANDSKAP I Oslo, nord for bykjernen rett utenfor tettbebyggelse, ligger «Den fagre Maridal», som Henrik Wergeland uttrykte det i 1841. Mange mener at jord- og skogbruksbygda Maridalen er like fager i vår tid. Den er et av landets best bevarte klassiske kulturland­ skaper og er i dag «en bygd i storbyen». Dalen har unngått utbygging og store forandringer av hensyn til byens drikkevannskilde, Maridalsvannet, som ligger sentralt i dalen. Bondens kulturlandskap er et domi­ nerende trekk i landskapet, med tydelig preg av tidligere tiders driftsmåter. Åkrene er gjennomgående små

KULTURLANDSKAP

OG FORVALTNING

og uregelmessige med mange åkerholmer, rydningsrøyser, åpne bekker og grøfter. Skogholt og randsonevegetasjon, gamle alleer og veifar bidrar til å dele opp landskapet i mindre landskapsrom og skaper varia­ sjon og mangfold i kulturlandskapet. Det er mange forhold som gjør Maridalens kulturlandskap verneverdig. Området er det eneste som er igjen av de rike Akerbygdene omkring gamle Oslo. Gårdsbebyggelsen kan fortelle om bosetningshistorien i dalen gjennom århundrer. Gamle pilegrimsveier og ruinen av Margaretakirken fra 1200-tallet forteller ikke bare kirkehistorie, men også om et levende bygdesamfunn allerede i middelalderen. Langs vassdragene står dammer og gamle fløtningsanlegg som minnesmerker over eldre driftsmåter i skogen og om bruk av elvene som transportmiddel og energikilde. Spor etter gamle veier for transport av tømmer og malm minner om at bygda i sin tid hadde betydelig industri og drev samvirke med lignende virksomheter i nabo­ bygdene. Dalen har i tillegg et variert plante- og dyreliv, og området har stor interesse for forskning, under­ visning og som rekreasjonsområde for byens befolkning. Maridalens kulturlandskap er foreslått vernet, og området har internasjonal status som verneverdi. Det står på Europarådets liste over kulturlandskapsområder som må sikres for framtida. (Bildet viser utsikt over Maridalsvannet mot Kirkeby.)

REPETISJONSOPPGAVER 1 Hvordan kan vi definere begrepet kultur­ landskap? 2 Gi eksempler på hvordan mennesker med ulikt ståsted kan ha ulike oppfatninger av verdier i kulturlandskapet. 3 Hvordan oppfatter samene det landskapet de ferdes i? 4 Hva er stedsanalyse? 5 Hva er landskapsanalyse? 6 Skriv opp en liste over hvilke offentlige etater fra nasjonalt til lokalt nivå som har ansvar for forvaltning av kulturlandskapet. 7 Hvilke lover er viktige med hensyn til forvalt­ ning av kulturlandskapet? 8 Hva menes med miljødirektiver?

ARBEIDSOPPGAVER 1 Gi noen konkrete eksempler på hvordan de ulike gruppene som er listet opp i boka midt på side 239, kan ha innvirkning på kultur­ landskapet. 2 Er det kulturlandskaper i nærmiljøet eller andre steder som har spesiell betydning for deg? Beskriv dette landskapet og begrunn hvorfor det har betydning for deg. 3 Finn eksempler på landskap som er truet i lokalmiljøet ditt. Hva går trusselen ut på? 4 Diskuter hvordan miljøforstyrrelse kan gi kulturlandskap. 5 I momentlista side 242 er mangfold nevnt som et kriterium for høy opplevelsesverdi. Distkuter i klassen og finn eksempler som støtter påstanden. Kan dere også gi eksempler på det motsatte? 6 Hvordan kan Lokal Agenda 21 få betydning for utviklingen av kulturlandskapet? 7 Undersøk i kommunen der skolen din ligger, om det er utført en stedsanalyse eller utarbei­

det kommunedelplaner. Prøv å få tak i even­ tuelle rapporter fra slike og drøft hvilke konsekvenser de kan ha for utvikling av kulturlandskapet i nærmiljøet. 8 Klassen velger ut et egnet område i nærheten av skolen. Foreta en analyse av kvaliteter i kulturlandskapet ved å benytte kriteriene som står listet opp på side 242 i boka. Finnes det elementer i dette landskapet som har verneverdi? Ser du noen mulige konflikter mellom vern og utvikling? Kan det likevel finnes muligheter for å kombinere vern med utvikling og utbygging i området? Drøft ulike oppfatninger som måtte komme fram under­ veis. Hvilke argumenter brukes til støtte for de ulike oppfatningene? 9 Finn eksempler på hvordan kulturlandskap har kommet til uttrykk i bildende kunst. 10 Ta for deg noen bilder i boka og finn eksem­ pler på hva du synes er stygt og pent i kultur­ landskapet. Finn også eksempler på det du synes er stygt og pent i kulturlandskapet i ditt nærområde. Drøft synspunktene i klassen.

247

REGISTER

REGISTER abort 171 absorpsjon 75 adveksjonståke 88 afrikanske plata 20 Agatunet i Ullensvang 31 Agenda 21 100 Akerelva 226, 232 Akershus festning 228 Alaska 84 alderspyramide 179 alkohol 96 allemannsretten 153 allmenning 104, 122 alpine landformer 44, 45, 57, 66 alpint landskap 61 Alstahaug 83 Alta 213, 243 Alta-aksjonen 136 Altavassdraget 236 aluminium 134, 136, 195 Alvdal 105 Amazonas 50 anchoveta 90 Andesfjellene 24 Annapurna 9 arabiske plata 20 arbeidsmigrasjon 203, 207 Asker 199 astenosfæren 19, 22, 24 Astrup, Nikolai 224 Aswandammen 130 asyl 207 Atlanterhavsveien 149 atmosfæren 72-77 Aurlandsdalen 133 Aurlandsfjorden 45 Aurlandsvangen 60 avsetning 44, 49, 51, 64

248

avsetningsbergart 32-34 avsetningsjord 36 avskalling 37 avskoging 166, 224

Barentshavet 120-122, 140, 142 barnearbeid 177 barnedødelighet 172-174 bauxitt 134, 195 befolkningseksplosjon 164 befolkningslære 168 befolkningspress 166, 174 befolkningsstruktur 179 befolkningstetthet 190, 191 befolkningsutvikling 164 befolkningsvekst 164, 169, 173, 177,188 beiting 214 Bennett, Thomas 156 bergarter 30 f Bergen 83, 198, 200, 218, 228,230 bergterskel 58 bergverk 214 betinget fornybar ressurs 94, 95 bidonvilles 202 bjørk 114 Bjørke i Nannestad 67 Bjørnson, Bjørnstjerne 190 blandingsvulkan 28 Blefjell 35 Blix, Elias 43 blokker 140 blokkhav 36, 37 Blåsjø 131 Bodø 161 bonitet 114 Borregaard 116 Boserup, Ester 167 Boserup-teorien 167 bosetningskart 190 bosetningsmønster 187, 188, 190 Bosnia 206 botnbre 41, 55, 57 Brandbukampen 33 Bravo-ulykken 146 breddegrad 12 breer 38, 52-66

breelvdelta 60, 65 Brekke i Sogn 83 bretunge 56 Briksdalsbreen 55, 56 Brundtland, Gro Harlem 99 Brundtland-kommisjonen 99, 111 Bryggen i Bergen 243 bunnavsetning 51 bunninstallasjon 142 bunnmorene 62, 65 bunntransport 46, 51 bureisingsjordbruk 194 bygdeby 199 bygdekraftverk 130 byge 87 bygesky 80 bygevær 80 byer 199 f bykjerne 199 bymessig næring 198 byprivilegier 196 byspredning 199 bæreevne 182 bærekraftig befolkningsut­ vikling 179, 181 bærekraftig utvikling 98, 99

Caledonia 24 California 25, 91 canyon 47, 49 Cicignon, Johan Caspar de 230 cirkumferens 198 Coloradoelva 46, 50 corioliseffekten 76 Cro Magnon 38

dagbergart 33 dalbekk 58, 60 dalbre 56 dalbygd 106 dalklype 60, 62 dallandskap 158 delta 47, 50, 51, 64, 188 Demeny, Paul 170 demografi 10, 168 demografiske overgangen 172 ff Den internasjonale dom­ stolen i Haag 99

den lille istida 89 devon 20 dogg 78 Dovre 84, 199 Dovrefjell nasjonalpark 41 drafaktor 202 Drammen 196, 199 drivhuseffekt 72, 73, 164 drivhusgass 72 Drivstua 156 dypbergart 33 dyphavsgrop 24 dyrka mark 104 dyrkingsbruk 122, 124 dødsrate 168, 177 døgngrader 88 Easterlin, Richard 179 Edison, Thomas Alva 132 Ehrlich, Paul 167 Eidfjord 60, 61 Ekofiskfeltet 140, 142 f eksportavling 166 El Nino 89-91 elektrometallurgisk industri 134 elvebanke 48 elvegjel 47, 48 elvelandskap 158 elveslette 48, 51, 52, 188 elveterrasse 50, 52 elvevifte 48, 49, 51, 190 Emden 142, 144 endemorene 62 energibalansen 73 energibærer 143 energiforbruk 129 eng 104, 110 ensidig industristed 136, 197 enøk 138 episentrum 26 erosjon 30, 35, 38, 43, 44, 48, 49, 51, 52, 56 etnisk konflikt 206 Eufrat 183 Eurasia 18 eurasiske plata 20, 22 Falkberget, Johan 196 fallvind 80

familieplanlegging 171, 174 Faraday, Michael 132 favelas 202 fekunditet 170 feltspat 32 ferieturer 158 fertilitet 170 Filippinene 8 Finnmark 191 firkanttun 220 firn 54 fiskeoppdrett 124, 125 fiskeri 118 ff Fiskevollen ved Sølensjøen 213 fiskevær 194, 218 fjellbygd 108 fjellfoldning 25 fjord 45, 58, 61 fjordlandskap 158 fjordsjø 45, 58, 60, 61 fjærsky 81 flatbygd 105, 106 flatehogst 116 flom 91 flyktninger 204, 206 flyktningstrøm 204 flyttblokk 54 flyttemotiv 202 flyttestrøm 203 FNs flyktningekonvensjon 206,207 FNs miljøvernprogram, UNEP 99 fordamping 75 forkastning 25 fornybar ressurs 94, 95 forsalting 183 forurensning 166 forurensningsloven 244 forvalteransvar 148 forvitring 35, 36, 38, 43 forvitringsjord 36 fossil 33 fossilt brennstoff 138 Fossåa 11 fralandsvind 74 Fredrikstad 199, 211 fremmedarbeider 203, 204 friluftsloven 242 fritidsbetinget reiseliv 154

frontavsetning 51 frontnedbør 80, 84 frostforvitring 36, 43 frostrøyk 88 Fruholmen 83, 86 fruktbarhet 170, 174 Fujijama 27 furu 114 Færøyene 26 fødselsoverskudd 169 fødselsrate 168, 173, 177 fønvind 82 Fåberg 60 Fåvang 49

Gaisene 24 gamle landformer 40 Gamlebyen i Fredrikstad 211 Ganges 183 Gardermoen 64, 115, 159 gasskraftverk 144, 145 Gauldalen 66 Gaustatoppen 30, 35 Geilo 159 Geirangerfj orden 155 geografisk informasjons­ system (GIS) 240 geografisk kart 14 geologiske tidsperioder 20 gjel 51 gjenvinnbar ressurs 95, 96 gjestearbeider 203 Gjøvik 193 glimmer 32 global oppvarming 89 global sirkulasjon 74, 76 Glomdalen 35 Glomma 71, 211 gneis 35, 62 Golfkrigen 146 Golfstrømmen 84 GPS-instrument 12 gran 114 Grand Canyon 50 granitt 32, 62 Grimstad 42 grunnvannsreservoar 30 gruvedrift 196 Grunerløkka 199 Grøndalen 83 Grønland 26, 84

grønn turisme 160 Gudbrandsdalen 8, 86 Gullfaks B 93 Gutulia 118

Hadeland 62, 105 Hafjell 159, 222 Hafslo i Sogn 223 hagl 79 Halden 196 Hamar 115 Hammeren kraftverk 132 Hammerfest 132, 194 handelsjordbruk 109 Hardangerfjorden 221 Hardangervidda 30 Hauersetertrinnet 64 Haugastøl 153 Hawaii 28 havbunnssediment 25 Havrå 221 Heidrunfeltet 144 heigård 192 heilandskap 40, 42 Helgelandskysten 43 Helleren i Jøssingfjord 189 helleristning 213, 214 helsestell 173 Hemsedal 159 hengende dal 58, 59 hengende fjord 60, 61 Henningsvær 123 Herøya 129 hest 108 Himalaya 8, 18 hiv 171 Hjelledalen 58 hjørnesteinsbedrift 197 Hokksund 199 Hornindalsvatn 60 Hovden 159 Hundorp 11 husmannsplass 192 Hydro Aluminium 135, 145, 195 Hydro Porsgrunn 196 Hydro Rafnes 144 hydrogenkraftverk 145 hyllegård 192 hyposentrum 26 Hågerstrand, Thorsten 239

høstningsbruk 122, 223, 224 Høyanger 195, 196 høydekurve 15 høytrykk 74 Hårteigen 30 ikke-fornybar ressurs 94, 95 ikke-gjenvinnbar ressurs 95, 96 indoaustralske plata 20, 24 indre kjerne 18, 19 Indre Matre 83 industrialisering 128 industriell treghet 197 innlandsklima 86 innmark 104 innstrømningsressurs 94 innvandringsoverskudd 177 interessekonflikt 160 internasjonalt farvann 124 internt fordrevet 206 irrigasjon 183 isbre 46, 52 isfrontdelta 60, 61, 65 isobar 87 israndavsetning 62, 64, 65

Jakutia 97 jetstrøm 91 jettegryte 47 Jomfruland 64 Jones, Michael 234 jordarter 36 f jordbruk 102 ff jordbruksbebyggelse 191 jordbrukspolitikk 192 jordskiftereform 220, 221 jordskjelv 19, 20, 25-27 jordskorpe 18, 19, 34 jorskjelvbølge 26 Jotunheimen 17, 24 jura 20 Juveren 51 Jæren 103, 105, 109 Jølstervannet 59 Kairo 171 kaldfront 80, 81, 87 kaledonske fjellkjeden 24 kalking 32 kalkstein 34, 138 249

kalksteinshuler 38 kaloriinntak 181 kambrium 20, 33 kambrosilur 106 kambrosilurbygder 105 Kannesteinen på Måløy 31 Kant, Immanuel 8 Karasjok 83 karbon 20 karbondioksid 72, 146 Karmøy 135, 136, 145, 197 kart 12 ff kartprojeksjon 12 kaupang 198 kildebergart 140 kildesortering 96 kjeglevulkan 27, 28 Kjelsås 57 kjemisk forvitring 36, 38, 42, 47 Kjenndalsbreen 56 Kjeragbolten 55 Kjevik 83 Kjeåsen 221 kjønnsproporsjon 170 klima 71 f klimaendring 73, 89 klimanormal 72 klyngetun 220, 221 kohort 170 Kola 86 Kollsnes 142, 144 kondensasjon 78 Kongsberg 198 Kongsfjordfjellet 213 kontinentaldrift 20 kontinentalsokkelen 54, 121, 138,140 kontinentalt klima 88 konurbasjon 199 konveksjon 79 konveksjonsstrøm 19, 22, 26 konvektiv nedbør 78, 79 kraftkrevende industri 134 f kraftutbygging 215, 216, 222, 236 kraftverk 130 kretsløpsressurs 94, 95, 98 Kristian 4. 228, 229 kritt 20 kroksjø 48, 51 250

kulturbetinget vegetasjon 223 kulturlandskap 212 ff, 234 ff kulturminne 200, 212, 234 kulturminneloven 242 kumulussky 78, 79 kunstgjødsel 110 kurderne 206 Kuwait 203 kvadraturen 228, 229 kvarts 32 kvartær 20, 54, 57 kvikkleire 66 Kyoto 147 kystklima 86 kystlandskap 158 Kårstø 142

La Nina 91 lagerressurs 96, 98 Lahti 64 laks 124 landarealet i Norge 103 landbruk 104 landhevning 50, 64, 67 landskapsanalyse 240 f Langfjella 84, 86 Larvik 196 lava 26 lavabombe 28 lavaplatå 26 lavtrykk 74, 87 ledeblokk 54 ledningsevne 135 leirjordsbygder 106 leirskifer 138 leirskred 66 leirsletteområde 64 lengdegrad 12 lesekyndighet 174 leverandørindustri 145 Liagardene 107 likevekstlinje 56 Lillehammer 60, 198 Lillestrøm 199 Lindesnes 83 litosfæren 19, 20 litosfæreplata 20, 22, 24, 25, 28 lodde 122 Lokal Agenda 21 100, 160

lokaliseringsfaktor 197 London 12 Loppa 83 Los Angeles 25 luftforurensning 235 Lusterfjorden 243 lyn 80 lyngheier 216 Lyngør 161 Lysakerkrysset 227 Lærdalsøra 60 Løvstadgrotta i Beiarn 38

magma 26, 33, 34 Magnus Lagabøter 156 Mahkalakhe 236 makrell 121 malm 30 Malthus, Thomas Robert 166, 167 Malthus-teorien 167 mantelen 18, 19, 26 maquiladoras 208 Mardøla-aksjonen 136 marginal ressurs 212 marginalisering 166 Marianergropa 18, 24 Maridalen 132, 246 marin grense 64 marin leire 64, 66 maritimt klima 88 marmor 34, 35 Marmorslottet 35 matproduksjon 182 Mauna Loa 27 meanderløp 48, 51, 52 medflytter 202 mekanisk forvitring 35-37 Mercators kartprojeksjon 12, 13 meridian 12 mesosfæren 19 metan 72 middeltemperatur 105 midtatlantiske ryggen 26 midthavsrygg 22, 24 midtlibebyggelse 88, 107, 108 Mikronesia 18 miljødirektiv 244 miljøflyktning 207

mineraler 30, 34 Minnesund 60 Mirny 97 Mitch 91 Mjøsa 60, 64 Mo i Rana 196 mobilitet 187 moho19 monsun 77 morenebakketerreng 40 morenejord 36, 62 morenerygg 63 Mosambik 183 Moselelva 50 Mosjøen 196 Mount Everest 18 Mount St. Helen 28, 30 Munthe, Preben 173 myr 216 Mysuseter 98 målestokk 14 Nairobi 171 naturlig tilvekst 169 naturvernloven 242, 244 nautisk mil 123 nazcaplata 20, 24 nedbør 78 Nesbyen 83 New York 77 Newfoundland 122 NIC-land 203, 208 Nidarosdomen 159 Nigardsbreen 62, 63 Nilen 183 nomade 166 nordamerikanske plata 20, 22, 25 Nord-Atlanteren 120 nordatlantisk havstrøm 84 Nordsjøen 120,128, 138, 140, 142 nordøstpassaten 76 Norefjell 35 Norges Naturvernforbund 98 Norsk Hydro 129, 132, 145, 196 Norskehavet 120, 121, 140, 142 Nusfjord i Lofoten 219 nymalthusianere 167

næringskyst 40 næringsområde 54 næringsstruktur 197 Odda 196 okklusjon 81, 87 oksygen 72 Olav Kyrre 228 Olden 55 olje 128 ff oljefelle 10 Oljefondet 148 omdannede bergarter 32, 34 Oppdal 159 oppvelling 121 ordovicium 20, 33 orkan 91 Ormtjernkampen 118 orografisk nedbør 81, 82 Osaka 189 Osebergfeltet 142 Oslo 83, 159, 198, 199, 226, 228, 229 Oslo Sentralbanestasjon 155 Osterøy i Hordaland 221 Ottadalen 38 overbefolkning 167 f ozon 73 paleisk landskap 61 paleisk landform 40, 45 passatene 76 pendling 200 perm 20, 33 Petersprojeksjonen 12 petrokjemisk industri 143 petroleum 128 f petroleumsfelle 138 petroleumsreserver 148 Pitcairn 164 plan- og bygningsloven 240, 242,244 platedrift 20 platåbre 56 plukkhogst 116 polar vind 78 polarfront 78, 80 politisk asyl 204 Pompeii 28 prekambrium 20 Preststeinvannet 17

prevensjon 178 primærnæring 102, 191, 197 produksjonslandskap 238 produksjonsskip 142 putelava 26 pålandsvind 74 radongass 32 Raet 64 raffinere 143 Rallarveien 153 Randsfjorden 60 ravine 64, 66, 67, 224 regionale mønstre 10 regn 79 f regnskygge 84 reiseliv 153 ff rekefiske 121 rekketun 220 rekreasjonslandskap 238 repatriering 207 reproduksjonsnivå 170, 180 reproduktiv helse 171, 177 reservoarbergart 140 resort 159 ressurser 94 f, 183 f Ridderspranget 47 Rift Valley-systemet 28 Rio de Janeiro 100 Rio Grande 208 Rissa 66 Rjukan 129, 196 Rocky Mountains 78 Roma 77 Romaklubben 168 Romerike 66 rorbueferie 157 rotsprengning 37 ruklesky 81 rundsva 57 Røros 83, 196, 198, 214, 215, 243 Rørosvidda 158, 214 Råkvåg 218

Sahara 86 Saltdal 83 samer 191, 212, 214, 236, 238 samkjøringen 130

samlet fruktbarhetstall (SFT) 170, 176 San Andreas-forkastningen 25 San Francisco 25 Sandnes 199 sandstein 34 Sarpsborg 199 Sauda 196 Saugbruksforeningen 116 Savtso-canyonen 216 sedimenter 34 seismisk undersøkelse 18-20, 140 seismograf 19 sekundærnæring 102, 194 selvforsyning 108 selvforsyningsgrad 104 senkning 40 sentralisering 197 f sentralitet 198 servicebetinget reiseliv 154 Setesdalsheiene 84 Sibir 84 Sihccjåvri 83 sild 122 silur 20, 33 sjark 194 Sjoa 47 Sjælland 193 shantytowns 202 Skibotn 83 Skien 132 skifer 31, 34 skjoldvulkan 27, 28 skjærgård 42, 45 skjærgårdskyst 40 Skjåk 83, 86 skogbalanse 114 skogbruk 112 skredjord 36 Skudeneshavn 83 skuringsstripe 57 skyvedekke 24 skyvefaktor 202 skådam 224 slamtransport 46 Smutthavet 123 Smutthullet 123 Smørstabb-breen 17 Smørstabbtindan 17

Snow, John 12 snø 79 f Snøhetta 41 Snøhvitfeltet 142 Sognefjorden 58 Sola 144 solenergi 73 solgangsbris 74, 86 solsprengning 36 solsystemet 18 sommerferie 156, 157 sommermonsun 77 spedbarnsdødelighet 172 spredt bosetning 191 Stad 86 Statfjord B 140 Statfjordfeltet 142 Statoil Bamble 144 Statoil Kårstø 144 Stavanger 199 stedsanalyse 240 steinfly 36 Steinkjer 227 Stiklestad 159 stillehavsplata 20, 22, 24, 25 Storelva 51 strandflate 42, 43, 61 strandflatekyst 40 stratopausen 73 stratosfæren 73 strålingståke 88 Sture 142 størkningsbergart 30, 32, 33 subtropisk høytrykkssone 76 sund 190 Sundt, Eilert 179 Sunndal 196 Sunnmørsalpene 44 sur nedbør 32 Svalbard 121 Svartlamoen 237 Svelvik 65 svijordbruk 187 svoveldioksid 86 svovelutslipp 86 sylinderprojeksjon 12 Synneren 51 søramerikanske plata 20 Sørlandsbanen 198 Sørlenangen 53 sørøstpassaten 76 251

Taipei 169 Taiwan 169 takbergart 140 Teesside 142 Tegucigalapa 91 teigblanding 220 temakart 240 termisk lavtrykk 80 terrasseform 52 tertiær 20, 40, 45 tertiærnæring 102, 198 tettsted 198 f, 218 f Texas 208 Tigris 183 tilbakeflytting 202 Tjeldbergodden 144, 216, 217 tjenesteyting 198 Tokyo 163 topografisk kart 15 toppavsetning 51 toppflate 40 torden 80 Torghatten 43 torsk 121 Toten 193 totunsanlegg 220 traktor 108 transportplanlegging 200 treforedlingsindustri 116 Tretten 66 trevareindustri 116 trias 20 Troll-avtalen 144 Trollfeltet 142 Troll-plattformen 139 Troll veggen 35 Tromsa 49 Tromsø 79, 194 Trondheim 159, 198, 230 tropisk regnskog 80 tropopausen 73 troposfæren 72 Trysil 159 Træna 43 turisme 215 f, 222 f Tyinfallene 137 tyngdekrafta 22 Tyssedal 11 tæringsområde 56 Tønsberg 198

252

tørke 91 tåke 88

yrkesbetinget reiseliv 154 ytre kjerne 18,19

u-dal 58 Ulla-Førre 130, 131 Ulsberg i Sør-Trøndelag 47 UNESCO 215, 243 unge landformer 40, 44 urbanisering 197 Urnes stavkirke 243 urskog 116, 118 utmark 104 uttynningssamfunn 181

Zambezi 183

Valldal 241 vanndamp 78 vannets kretsløp 75 vannkraft 128 vannressurs 182 Vannsjø 64 Vardø 105 varig vern 136 varmekapasitet 86 varmesum 88 varmfront 80, 81, 87 Vatsfjord 93 v-dal 47, 51 Vemork kraftstasjon 129 Vennesla 83 Verdal 66 vestavindsbelte 77 vestavindsdrift 77 Vesterålen 146 Vestfjorden 121 Vestmannaeyiar 23 Vesuv 28 viddelandskap 40, 157 Vigelandsanlegget 161 Vigra 125 Vikingeskipet 115 vind 74, 86 vintermonsun 77 Voldalsvågen 88 vulkan 26 ff vulkansk øybue 22, 24 vær 71 ff værrekorder 83 Wegener, Alfred 20 Wergeland, Henrik 246 wetbacks 208

ødegård 192 økologisk flyktning 207 økologisk jordbruk 111 økologisk turisme 160 økonomisk kartverk 15 økosystem 71 Ore elv 48 ørkenspredning 183 ørret 124 Øst-Finnmark 86 Øvre Rendal 192 Øvre Årdal 25, 137 øyebue 24 Øyeren i Akershus 46

åker 104, 110 Ål i Hallingdal 107 Ålesund 88, 194, 219 Årdal 196 årsnedbør 85 årstemperatur 85 ås 40 Aasbrenn, Kristian 181