Den todelte verden [18]
 8202049520, 8202049601

Citation preview

£APPELENS VERDENSHISTORIE B IN D 18

Den todelte verden O LE K R IS T IA N G R IM N E S

W G

u&

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

J. W . C A P P E L E N S F O R L A G A S

o

0 6 JAN. 1991

Nordisk hovedredaktør: E R L IN G BJØL Norsk redaktør: K N U T M Y K L A N D

© J . W. Cappelens Forlag a-s 1986 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Anders Røhr Cappelens Verdenshistorie er satt i fotosats med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden og trykt hos Otava, Finland 1986 Illustrasjonene er reprodusert av Scan-Lith, København Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven ISBN 82-02-04952-0 (ib) - bind 18 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

Innhold

F orord .........................................................

7

D en todelte verden ...................................... Vest og øst, 10. Den tredje verden, 12. En verden, 14.

8

Fra koalisjon til konfrontasjon ................. Håpet som brast, 18. Den amerikanske giganten, 21. Amerikanske etterkrigsvisjoner, 23. Den russiske kolossen, 26. De andre, 27. Konflikt over Øst-Europa, 28. Tysklands-spørsmålet, 31. «Jerntep­ pet», 32. Truman-doktrinen, 35. «Såle­ des har to leire oppstått...» , 38. Den første Berlin-krisen, 40. Konsolidering i øst og vest, 42. Norden, 44. Det nye ver­ denskartet, 46.

18

D en atlantiske verden ............................... Den kalde krigen på hjemmefronten, 48. Fair Deal, 51. Velstandsutvikling, 54. Europa på lavt bluss, 56. Velferdsstaten, 60. Konjunkturpolitikk og planøko­ nomi, 61. Det forente Europa, 65. Fedre­ landenes Europa, 66.

48

Kom m unistblokken.................................. «Dere er som blinde kattunger», 70. Fryktens samfunn, 73. « . . . tre femårs­ planer til.. . om ikke mer», 76. Imperiebygging, 78. En landsby kalt Stein­ muren, 81. Østen farges rød, 84. Den sovjetiske modellen, 89.

70

Avkolonisering i A sia ............................... Kolonistyret svekkes, 93. Sionismen, 94. FNs delingsvedtak, 96. Israels fødsel, 98. Gandhi og Nehru, 100. M ot uavhengig­ heten, 103. Ceylon, Burma og Malaya, 104. H o Chi Minhs vei, 107. Den første Vietnamkrigen, 110. Indonesia, 112.

93

Frihetens problemer, 114. Det todelte Pakistan, 117. Sentralmakt og separatis­ me, 118. Tragediens mellomspill, 121. Bandungkonferansen, 123. Den globale kalde k rigen ......................... Koreakrigen, 124. Kina griper inn, 128. Massiv gjengjeldelse, 130. Atomvåpen, 131. Tyskland gjenoppruster, 133. Alli­ ansepolitikk i Asia, 134. Rivalisering i Midtøsten, 136. Tøvær i sovjetisk uten­ rikspolitikk, 138. Sovjetunionen i Asia, 142. Suez-krisen, 143.

124

Den vestlige verden................................... Vekst og velstand, 148. Vaskemaskin og vaskebrett, 150. Konservatisme, 152. «Den tause våren», 154. Presidenter og raseproblemer, 156. Mccarthyismen, 159. Religion og familie, 160. Bil og T V , 162. Nye toner, 163. Vesteuropeisk fel­ lesskap, 165. En gal mann som er Frank­ rike, 167. Vesttysk vekst, 169. Etimperiums fall, 173. Nord og sør i Italia, 177. Norden, 180. Demokrati ved dekret, 184. Japansk kapitalisme, 188.

148

Etter Stalin ............................................... Khrusjtsjov, 194. Avstalinisering, 197. Østeuropeisk tøvær, 201. Revolusjon i Ungarn, 204. «M ange friheter, men ikke friheten selv», 207. Det store spranget, 208. «Heller rød enn ekspert», 213. Kommunistisk oppgjør, 214. Bruddet, 216.

194

M ot avgrunnen ......................................... Kappløp i rommet, 220. Brinkmanship, 222. Berlin igjen, 225. Et nedskutt spionfly, 227. Kennedys offensiv, 229. Berlin­ muren, 232. De Gaulle går sin egen vei,

220

skifter ansikt, 293. U N C T A D , 297. Ut­ viklingshjelp, 299. Utvikling og under­ utvikling, 302.

235. Kongo-krisen, 236. Fidel Castro, 238. Grisebukta, 241. Cuba-krisen, 242. Avspenning, 245. Avkolonisering i A frika ........................... Oppbrudd, 248. Nord-Afrika, 250. Støtte til algirerne, 252. Britisk Afrika, 253. Franske løsninger, 256. Apartheid, 258. De nye statene, 261.

247

M id tøsten ................................................. De sju søstre, 264. Oljekrise i Iran, 266. Revolusjonen i Egypt, 267. De første re­ former, 270. Panarabiske drømmer, 272. Konger og revolusjoner, 273. Arabisk sosialisme, 276. Seksdagerskrigen, 279.

263

Den tredje verden...................................... Fattigdommens ansikt, 285. LatinAmerika, 286. Alliansefrihet, 290. FN

D e mektige tvillingene ............................. Fra atomvåpen til kreppnylon, 309. Transistoren, 311. Datamaskinen, 313. Nye maskiner og nye yrker, 314. Him­ melens veier, 316. Jetalderen, 318. Ring­ virkninger, 321. På helsa løs, 324. Be­ folkningseksplosjonen, 326. Det nye syk­ domsbildet, 328. Over alle grenser, 330. Spredningseffekter, 331.

305

Litteraturveiledning .................................

333

Illustrasjonskilder.....................................

335

282

Kart Polen etter 1945 ......................................

30

A sia 1960...................................................

117

Ø st-E uropa etter Annen verdenskrig...........................................

78

Koreakrigen 1 9 5 0 -5 3 .............................

129

Hinduer og muslimer i India og P a k ista n ..................................................

102

F orord

Redaksjonen bad i sin tid den norske historikeren John Sanness om å påta seg arbeidet med å skildre de første tjue år etter Annen verdens­ krig. Innenfor kretsen av nordiske historikere var det vanskelig å finne noen som hadde bedre forutsetninger for å løse denne opp­ gaven. Sanness påtok seg oppdraget med stor begeistring selv om han var en tanke overveldet av de problemer han ville stå overfor, og han var kommet godt i gang med arbeidet da hans arbeidsevne ble vesentlig redusert av den sykdom som førte til hans død høsten 1984. På dette tidspunkt var det imidlertid ikke mulig å samle San­ ness’ foreliggende utkast til et sammenhengende bind, og redaksjo­ nen måtte derfor finne en ny forfatter som kunne påta seg oppgaven. Vi er den norske historikeren Ole Kristian Grimnes stor takk skyldig for at han på kort varsel sa seg villig til å utforme dette bindet slik at det tross alt ville bli mulig å sende det ut til den tid subskribentene av Cappelens Verdenshistorie er lovet. Grimnes har måttet løse en i utgangspunktet vanskelig oppgave på spesielt krevende betingel­ ser, men har etter redaksjonens oppfatning lykkes i å utarbeide en tekst som gir den ønskede oversikt over utviklingen i en periode hvor vår tids verden tok form. At dette bindet skulle innledes med Annen verdenskrigs avslut­ ning i 1945, var en enkel beslutning. Det var vanskeligere å bestem­ me seg for hvor langt man skulle gå fram i tid. Her finnes ikke i samme grad et opplagt årstall. Det kan bli tale om omtrentlighet. I midten av 60-årene begynner i visse henseender en ny periode. USA trapper opp sitt engasjement i Indokina slik at Vietnam­ krigen kommer til å dominere den internasjonale politikk i en årrek­ ke. I Sovjetunionen begynner den lange Bresjnev-perioden med Khrusjtsjovs fall høsten 1964. Samtidig avsluttes et kapittel i Indias historie med Nehrus død. I Midtøsten er det imidlertid mer naturlig å avslutte perioden med Seksdagerskrigen i 1967, og mange andre steder i verden er det ingen opplagte milepæler. Det er derfor ikke mulig å foreta en mer presis avgrensning enn de cirka tjue år etter Annen verdenskrig, likesom det følgende bind vil komme til å dekke de cirka tjue år fra midten av 60-årene til midten av 80-årene. J. W. Cappelens Forlag

Den todelte verden

Under Annen verdenskrig hadde vestmaktene og Sovjetunio­ nen kjempet side om side. M en så snart krigen var over, duk­ ket det gamle fiendskapet opp igjen. Etter bare et par år var motsetningene mellom U SA og de fleste vesteuropeiske state­ ne på den ene siden og Sovjetunionen med en rekke østeuro­ peiske stater på den andre så dype og bitre at man begynte å tale om en ny, våpenløs krig, en øst/vest-konflikt, «den kalde krigen». I Europa resulterte konflikten i en skarp grensedragning mellom partene. Det gamle Europa ble delt i to, en begi­ venhet av verdenshistoriske dimensjoner. Siden slutten av middelalderen var Europa blitt stadig mektigere. Det hadde lagt under seg store deler av verden og hadde vært drivkraften i en stadig sterkere integrering av verdens land i et globalt system dominert av Europa. Nå var denne mange hundreåri­ ge epoken brått slutt. «Europas fall» var innebygd i utviklin­ gen av den kalde krigen. Øst/vest-konflikten hadde først og fremst sitt opphav i eu­ ropeiske forhold, men like fra starten hadde den kalde krigen likevel en global dimensjon som ble mer utpreget etter hvert. Snart var det bare et fåtall stater som stod utenfor det nye internasjonale motsetningsforholdet. Den kalde krigen gjennom løp flere faser. Til å begynne med ble den stadig bitrere og mer fastlåst. Deretter antok den varierende former, og tøvær kunne veksle med spenning. Hovedmotsetningen fortsatte likevel å være den samme og har vært det like til i dag. Kald krig, øst/vest-konflikt og tode­ ling har satt sitt preg ikke bare på de første 15-20 årene etter Annen verdenskrig, men på hele etterkrigstiden. Motstående side: Tyskland er slått, Europa ligger i ruiner og konflikten mellom okkupasjonsmaktene i øst og vest er under utvikling. Store menneskemasser er på flu kt fra øst mot vest. Disse to tyske kvinnene venter tålmodig utenfor en je rn ­ banestasjon i Berlin høsten 1945 i håp om å komme med et tog som kan bringe dem til vestsonen og en ny, men uviss fremtid.

At øst/vest-konflikten ble så dyptgripende og motsetninge­ ne så bitre, skyldtes at de ikke bare dreide seg om maktforhold mellom statene. Minst like mye gjaldt det de ulike ideologier, forankret i forskjellige samfunnssystemer. T o maktblokker som representerte flerpartidemokrati og markedsøkonomi eller kapitalisme på den ene siden, og kommunisme på den andre stod mot hverandre. T ro like mye som makt gjennom syret den kalde krigen. I så måte lignet den på tidligere tiders religionsstrider.

10

Den to d e lte verden

Storbritannias, USAs og Frankri­ kes utenriksministere stikker hode­ ne sammen under et møte i Paris høsten 1 948. Fra venstre: Ernest Bevin (1881-1951), britisk uten­ riksminister fra juli 1 945 til mars 1951, George Marshall (1 8 8 0 1959), amerikansk generalstabssjef 1939-45 og utenriksminister fra januar 1 947 til januar 1949 og Robert Schuman (1886-1 963), fransk statsminister fra november 1947 til ju li 1 948 og deretter utenriksministertil januar 1953.

Under den kalde krigen ble antallet stormakter av første rang redusert til to, U SA og Sovjetunionen, som fikk status som supermakter. Det var typisk for den todelte verden at det på hver side fantes én supermakt, omgitt av en tett ring av alliansepartnere eller satellittstater som delte supermaktens ideologi og samfunnssystem. På den vestlige siden fantes det imidlertid også en løsere ytre ring av stater.

Vest og øst Av de to supermaktene var U S A uten sammenligning den rikeste og mektigste. For første gang i historien kom amerika­ nerne til å spille rollen som stormakt helt og fullt. Naturlig nok ble de særlig innflytelsesrike i de mange land som sluttet seg til dem som allierte og meningsfeller. Her gikk politisk, økonomisk og kulturell påvirkning gjerne hånd i hånd. En amerikaniseringens tidsalder satte inn. M en med sin dyna­ miske økonom i og verdens mest fremskredne teknologi ble U SA generelt en drivkraft i verdensutviklingen. Tekniske nydannelser som gradvis ble spredt over store deler av kloden uansett samfunnssystem og ideologi, hadde ikke sjelden ame­ rikansk opphav. Den indre ring rundt U SA bestod i første rekke av Canada og et flertall av statene i Vest-Europa, men ble utvidet til å omfatte også Japan og et par britiske samveldeland som Australia og New Zealand. Felles for dem var stabilt dem o­ krati, høyt utviklingsnivå og økonomisk vekst innenfor ram­ men av en økonom i hvor privat eiendom og initiativ stadig spilte en viktig rolle. Samtidig var statene mer villige enn før til å gripe inn i og styre den økonomiske utviklingen og vise omsorg for borgernes sosiale velferd. Den moderne velferds­ staten vokste fram, mest typisk i den indre ringen rundt USA. Den økonomiske veksten viste seg samtidig så sterk og lang­ varig at alle statene utviklet seg til typiske forbrukersamfunn. Den ytre ringen rundt U SA bestod stort sett av land som befant seg i det som etter hvert ble kalt den tredje verden. De var som regel verken demokratiske eller utviklede, og deres tilknytning til U SA eller den vestlige verden kunne variere. Etter hvert som den tredje verden vokste fram som en ny enhet, forlot mange land den ytre ringen. De ville ikke regnes til den USA-dom inerte vestlige verden. Før Annen verdenskrig hadde Sovjetunionen vært den eneste stabile kommuniststaten i verden. Etter krigen stod landet bak opprettelsen av kommunistiske stater i Øst-Europa og N ord-K orea. Samtidig gav den kommunistiske makt-

overtakelsen i Kina et betydningsfullt tilskudd til det som pr. 1950 var blitt en sammenhengende kommunistisk sfære fra Sentral-Europa i vest til Stillehavet i øst. Senere sluttet N ord-Vietnam og Cuba seg langt på vei til grupperingen. I den kommunistiske sfæren ble samfunnsutviklingen av­ gjørende bestemt av den kommunistiske ideologien slik rus­ serne definerte den, og av den sovjetiske samfunnsmodellen slik russerne hadde utviklet den, kjennetegnet ved offentlig eller kollektiv eiendomsrett, planøkonom i, rask industrialise­ ring med vekt på tungindustri, kollektivisering av jordbruket og et m aktm onopol for kommunistpartiet. Et enkelt land, Jugoslavia, brøt tidlig ut, men beholdt grunntrekkene av det kommunistiske samfunnssystemet. Om kring midten av 50-årene var det fare for at også andre østeuropeiske stater ville bryte ut, og Sovjetunionen statuerte et eksempel med undertrykkelsen av Ungarn. De østeuropeis­ ke statene fikk likevel anledning til å utvikle seg litt friere enn før, men innenfor trange grenser. Derimot begynte kineserne å eksperimentere åpenlyst med den sovjetiske modellen. Samtidig utviklet det seg et motsetningsforhold m ellom Sov­ jetunionen og Kina som førte til et fullstendig og tilsynelaten­ de ulegelig brudd. Den kalde krigen var ledsaget av en enestående våpenut­ vikling: atom våpnene hadde gjort sin entré. Det bidrog til USAs og Sovjetunionens supermaktstatus, for bare de hadde ressurser nok til å utvikle atomvåpen i noe større omfang. Det skapte et avgjørende skille mellom konvensjonelle våpen som kunne brukes, og som ble brukt, i pågående kriger, og kjerne­ fysiske våpen som ikke ble anvendt mer etter atom bom bene som falt over Japan i august 1945 (se bd. 17, s. 325 ff). Det nye våpenet førte også til en særegen tilbakeholdenhet hos

Tre av stormaktenes toppledere i 1945. Fra venstre: Storbritannias statsminister, Winston Churchill, USAs president Harry Truman, som overtok ved Roosevelts død i april 1 945 og Sovjetunionens øverste leder, Josef Stalin. Gleden over at krigen i Europa er vunnet, er åpenbar, nå gjenstår bare Japan Den kalde krigen mellom seier­ herrene var ennå ikke brutt ut.

12

Den to d e lte verden

supermaktene som tross fiendskap stadig måtte ha i tankene at lokale konflikter kunne spre seg og utløse et kjernefysisk ragnarok som ingen part kunne være tjent med. Endelig bi­ drog atomvåpenet til en alminnelig følelse av at kloden som aldri før befant seg nær en avgrunn som betydde menneskehe­ tens utslettelse. M an hadde opplevd to verdenskriger på 1900-tallet. Skulle det bli en tredje, kunne det bli den dystre finalen på historien om hom o sapiens. Den kalde krigen ble også ledsaget av den første beskjedne erobring av verdensrommet. De første satellitter begynte sitt kretsløp i rommet, de første romfartøyene ble sendt til månen og de nærmeste planetene, og de første menneskene ble skutt ut i rommet. Også på dette feltet gikk de to supermaktene i spissen og økte dermed sin status som supermakter. Samtidig bidrog øst/vest-konflikten til at romforskningen fikk preg av et romkappløp.

Den tredje verden

De mange frigjøringskampene i den tredje verden ble i etterkrigs­ tiden ført av geriljasoldater som dette.

Todelingen av verden ble et dom inerende trekk i etterkrigsti­ dens verdenssamfunn. Supermaktsmotsetningene, øst/vestkonflikten og den kalde krigen fortsatte å dominere interna­ sjonal politikk. M en ved siden av den overordnede todelingen kunne man gradvis skjelne et nytt tredelt mønster. En tredje verden var i ferd med å vokse fram. Den første verden var de rike industrialiserte landene hvorav de fleste sognet til den vestlige leiren der U S A dominerte. Den andre verden bestod av kommunistlandene, mindre rike enn U S A og de vestlige land, men tross alt stadig mer utviklede og industrialiserte riktignok med et viktig unntak for Kina. Den tredje verden var resten av menneskeheten, størsteparten av verdens be­ folkning i et flertall av verdens fattige og underutviklede land i Latin-Amerika, Afrika, Asia og i et eget område på begge sider av grensen mellom Afrika og Asia, nemlig Midtøsten. Frigjøringen av de gamle koloniene var et enestående feno­ men for de første par tiårene etter Annen verdenskrig og en avgjørende forutsetning for dannelsen av den tredje verden. En mektig avkoloniseringsbølge skyllet fram først i Asia, der­ etter i Afrika. Ofte foregikk frigjøringen av koloniene nokså smertefritt. M en i mange tilfeller kom den som resultat av kolonikriger og nasjonale frigjøringskamper. Etter at koloni­ herrene hadde trukket seg ut, fortsatte ofte kamphandlinge­ ne, men nå mellom den nye frigjorte staten og grupper i opposisjon. På denne måten ble verden etter 1945 fortrolig med den geriljakrigende frigjøringssoldaten.

Den tred je verden

13

fl

Etter et par tiår var de fleste koloniene blitt selvstendige stater. De hadde en viktig felles erfaring i avkoloniseringen, de måtte alle orientere seg i verden etter sin nyvunne selvsten­ dighet, og flertallet av dem hadde en følelse av at øst/vestkonflikten ikke angikk dem. Derfor ville de ikke slutte seg til —eller iallfall ikke slutte seg for tett til - noen av partene i den kalde krigen. Dette gav samtidig et grunnlag for sam hørig­ het. Et enda bredere fundament for fremveksten av den tredje verden var den felles fattigdommen og underutviklingen. På det grunnlag kunne også Latin-Amerika bli en del av den tredje verden ved siden av de nye statene i Afrika og Asia. I seg selv var ikke fattigdom og underutvikling noe nytt den strakte seg dessuten inn i deler av både den andre verden som Kina og den første verden som om råder i Sør-Europa. Det nye var at fattigdom og underutvikling dannet grunn­ laget for en felles politisk bevissthet og for felles handling i opposisjon både til kapitalisme og kommunisme, både til den første og den andre verden.

I august 1947 ble den britiske ko ­ lonien India delt i to selvstendige stater, India og Pakistan, begge med statussom dominion. To og et halvt år senere, 26. januar 1 950, ble India en selvstendig republikk med tilknytning til Common­ wealth. Dette bildet viser den in ­ diske generalguvernøren Chakravarti Rajagopalachari idet han pro­ klamerer republikken. Rajendra Prasad (1884-1 963) i stolen nær­ mest ham, ble landets første presi­ dent. Jawaharlal Nehru som var stats- og utenriksminister fra 1947, fortsatte som regjeringssjef (se også illustr. s. 104).

14

Den to d e lte verden

I de rike og utviklede landene vokste erkjennelsen av at en ny gruppering av land var i ferd med å dannes, og på enkelte måter prøvde industrilandene i vest og øst å ta hensyn til dem i sin politikk. Ikke minst konkurrerte de to partene i den kalde krigen om å vinne tilslutning fra de nye statene, noe som bare bidrog til statenes selvbevissthet og ønske om å holde seg utenfor øst/vest-konflikten. Et synlig tegn på de rike statenes nye interesse for en gradvis fremvoksende tredje verden, var den kraftige økningen i utviklingshjelp - et nytt fenomen i tiden etter Annen verdenskrig. Den tredje verden var imidlertid både stor, uensartet og temmelig diffus. M ange av landene kunne tross alt ha ganske

Den første etterkrigsvinteren var hard for mange europeere, og kanskje aller hardest for befolknin­ gen i de utbombede tyske stor­ byene. Man manglet alt, også kull og elektrisk strøm. Her graver kvin­ ner i Hamburg blant ruinene av utbombede hus etter noe brennbart-resteravgulvbord, møbler og annet in v e n ta r-fo rå kunne holde den verste kulda ute i kjellere og de hus som vartilbake.

sterke bindinger til den ene eller annen part i den kalde kri­ gen. De stod overfor store indre problem er både på det poli­ tiske og økonomiske området. Den tredje verdens evne til samlet opptreden var begrenset. Fremfor alt hadde den liten makt å sette bak sine ord. Den kunne ikke på noen måte hamle opp med den første eller andre verden. Den modifiserte nok derfor den tidligere så skarpe todelingen av verden, men avskaffet den ikke.

r

En verden På tvers av den fremherskende todelingen og den senere og svakere tredelingen ble verden - paradoksalt nok - også mer enhetlig enn før. Den økonomiske veksten gav et visst felles

Én verden

15

preg. Etter Annen verdenskrig gikk menneskeheten inn i en gyllen økonomisk periode, dels i form av en rask gjenreising i de krigsherjede landene, dels som en alminnelig oppgang som skulle vare helt til 1974. Den økonomiske ekspansjonen var nok forskjellig, preget av ulike samfunnstyper og fikk de ster­ keste utslag i den første og andre verden. Den var mindre utpreget og førte til færre resultater på grunn av befolknings­ økningen i den tredje verden. M en etter mellomkrigstidens kriser og krigstidens tap var den økonomiske veksten likevel noe felles og til en viss grad enhetsskapende for verden etter 1945. Samtidig var verden nå i langt høyere grad blitt et politisk hele. Internasjonal politikk ble preget av utviklingen i nær sagt alle verdenshjørner, Berlin det ene øyeblikket, K orea det neste, Suez, K on go, C u b a . . . Det som skjedde ett sted på kloden, virket mer en noen gang inn på andre steder. Utviklingen og utbredelsen av moderne kommunikasjons­ midler var en forutsetning for dette. De bandt verden stadig tettere sammen. For første gang ble flyet et sivilt massetransportmiddel, og i flytrafikken kom den nye jetm otoren til å representere en revolusjon. Passasjerer og gods ble fraktet stadig raskere over stadig større avstander. På samme måte ble informasjon og idéer spredt i stadig høyere tem po og vide­ re omfang via gamle og nye massemedier. Flere og flere mennesker fikk radio, og det nye fjernsynsmediet ble gradvis mer vanlig.

Kabinen i et britisk passasjerfly kort etter krigen. Kapteinen peker ut fly ­ ets posisjon for en av passasjerene. Den sivile luftfart hadde startet i mellomkrigstiden, men det var først i 1950-årene det ble riktig fart i utviklingen. I Norge fraktet for eksempel flyselskapene 1 579 passasjerertil utlandet i 1 938, i 1 953 var tallet økt til 1 68 013.

16

Den to d e lte verden

En britiskfam iliesam let rundt TV-skjermen omkring 1 950. BBC (British Broadcasting Corpora­ tion) startet regulære fjernsyns­ sendinger allerede i 1936 og var dermed først ute av alle. I Norden begynte Danmark med regulære sendinger i 1954, Sverige startet i 1956, Finland i 1957 og Norge i 1 9 6 0 .11 949 var det en million mottakere i USA, to år senere var tallet på amerikanske fjernsyns­ seere tidoblet.

Atom våpenet bidrog på sin måte til å skape følelsen c\ et globalt fellesskap. M ed sitt økende preg av å være et totalt utslettelsesvåpen understreket det verdens enhet. M ed etglobalt virkende våpen mellom hendene ble menneskene tvun­ get til å tenke og handle globalt. Endelig ble verdens enhet understreket av at en bestemt samfunnstype - det vi kan kalle det moderne industrisamfun­ net — var på fremmarsj over alt, tvers over landegrenser og langt på vei også på tvers av grensene mellom de tre verdener. Det var, som navnet sier, preget av industri, men i de avanser­ te statene mer og mer også av tjenesteytelser utover industri­ ens produkter. Det var økonomisk utviklet, holdt et høyt

Én verden

utdanningsnivå, og et flertall bodde i byer der de var syssel­ satt i andre yrker enn jordbruk, skogbruk eller fiske. Industri­ samfunnet var kjennetegnet av synkende eller lave fødsels­ rater og lav befolkningsvekst. Fremfor alt ble industrisamfunnet i økende grad gjennom syret av moderne teknologi. I yrkesliv og privatliv, i byene og på landet, i storindustri og enkelt håndverk - over alt ble samfunnet og det enkelte menneskets liv mer og mer preget av tekniske nydannelser som i stadig høyere grad ble mennes­ kehetens felleseie, bil, T V -apparat, vaskemaskin, kulepenn, telefon, medisinske preparater. Det moderne industrisamfun­ nets tekniske produkter var utallige, og de vant stadig større utbredelse over hele kloden. Det var naturligvis store ulikheter her også, mellom de tre verdener og mellom ulike regioner og ulike samfunnstyper. Tendensen var likevel klar og felles for verden som helhet, industrisamfunnets økende utbredelse. Den var ikke enestå­ ende for de første par tiårene etter Annen verdenskrig. Det var en langtidstendens som bare ble forsterket da og skulle bli ytterligere forsterket senere. Noe var likevel nytt i forhold til tidligere. Ikke bare var det moderne industrisamfunnet i rask utvikling, men aldri har så mange land så aktivt søkt å bidra til og lette denne utviklingen. I den første verden hadde det moderne industrisamfunnet lange tradisjoner. I den andre verden la den kommunistiske ideologien all mulig vekt på å utvikle det. I sine anstrengelser for å overvinne fattigdom og snu underutvikling til utvikling var det nettopp det m oderne industrisamfunnet den tredje verden siktet mot. O g det var for å fremme det de rike landene ytet sin utviklingshjelp. Slik virket da verden i de første 15-20 årene etter Annen verdenskrig. Den var blitt en enhet på en måte den aldri hadde vært før. Samtidig var den grunnleggende delt i to. I tillegg vokste et trebladet mønster fram. Menneskehetens samlivsformer ble sannelig ikke mindre kompliserte etter Annen verdenskrig enn tidligere.

17

Fra koalisjon til kon­ frontasjon

En mektig allianse stod bak seirene over fascismen i Annen verdenskrig. Først hadde Storbritannia kjempet alene. Så angrep Hitler Sovjetunionen, og russere og briter sluttet seg sammen. Deretter gikk Japan løs på U SA , og amerikanerne ble en ny alliert. Verdens to mektigste demokratier og ene store kommuniststat tvang sammen med sine mindre allierte Tyskland, Italia o g ja p a n i kne. En mektig —og merkelig allianse: kapitalisme og kom m u­ nisme i samme båt. Samarbeidet mellom dem knirket. Det var alltid en avstand mellom vestmaktene og russerne. Like­ vel jevnet motsetningene seg ut. Partene klarte å stå sammen til den felles fiende var slått. Denne krigstidsharmonien skulle ikke vare. Allerede de første par årene etter krigen tårnet motsetningene seg opp mellom vestmaktene og Sovjetunionen og utviklet seg videre til en fastlåst, bitter og dyptgående konflikt. «D en kalde kri­ gen» - et uttrykk som ble lansert og slo gjennom i 1947 brøt ut. Verdenskrigen hadde vært «varm ». Nå var den avløst av en våpenløs, en «kald» krig —skjønt den også skulle komme til å omfatte enkelte «varm e» kriger hvor deltakerne kjempet med våpen i hånd. Stormaktene støtte først og fremst sammen når det gjaldt løsningen av problemer i Europa og en sørøstlig forlengelse av Europa inn i Midtøsten. Europeisk konfliktstoffdominerte internasjonal politikk i de første etterkrigsårene. Likevel hadde den kalde krigen like fra starten en global dimensjon. M indre enn fem år etter krigens slutt var de fleste land på den ene eller andre måten tilsluttet en av partene i konflikten. Den todelte verden hadde oppstått. «V est» stod mot «øst».

Håpet som brast M ange var forbløffet og fortvilet over hvor raskt den kalde krigen brøt ut. Skulle det da aldri bli fred? I ettertid er vi kanskje ikke like overrasket over at motsetningene kvesset seg til og ble til et mønster av varig konfrontasjon mellom stor­ maktene. Iallfall ser vi lettere i dag de grunner som kunne

19

.w

Håpet som brast

tale for at seierherrene fra krigens tid vil ende som bitre riva­ ler. I virkeligheten var jo vestmaktene og Sovjetunionen gamle motstandere. Vestmaktene hadde forsøkt å knekke det nye bolsjevikstyret da de grep inn i Russland i slutten av Første verdenskrig (se bd. 16, s. 261 ff). Siden hadde partene i bunn og grunn alltid vært motstandere. Det var bare den felles fien­ de de hadde i Hitler-Tyskland som brakte dem sammen og tvang dem til å samarbeide under Annen verdenskrig. Ingen­ ting var egentlig mer naturlig enn at det nødtvungne samar­ beidet under krigen ble avløst av det gamle motsetningsfor­ holdet fra før krigen. Fiendskap var en selvsagt tilstand m el­ lom kommunismen og de vestlige demokratiene. Det oppstod et makt-tomrom i Europa da krigen var over. Det tidligere så mektige Tyskland lå i ruiner. Italia var en

Den 1 5. august 1945 godtok Japan våpenstillstand. Annen ver­ denskrig var endelig slutt og repre­ sentanter for de allierte - en britisk menig, en russisk kvinne fra Den røde armé og en amerikansk kor­ poral - rekker hverandre hendene foran ruinene av rikskanselliet i Berlin. Den felles glede er åpenbar, ingen harennå tanker om at har­ monien raskt vil avløses av en kald krig.

20

Fra koalisjon til konfrontasjon

slagen stat. Flere av de østeuropeiske landene med halvfascistisk regime hadde alliert seg med Tyskland. Her måtte det en politisk opprydning til. Noen måtte fylle tomrommet i sentra­ le deler av Europa, bestemme hva som skulle skje der, og det måtte naturligvis bli de to partene som hadde seiret i krigen, vestmaktene og Sovjetunionen. Det var i alle fall duket for en maktkamp mellom dem om hvem som skulle avgjøre Sentralog Øst-Europas skjebne. Dertil kom at de to hovedaktørene, U SA og Sovjetunio­ nen, representerte stikk motsatte ideologier og samfunnssys­ temer. Før Annen verdenskrig hadde de ikke hatt så mye med hverandre å gjøre. De lå langt fra hverandre, og i m ellom ­

Mange tyske byer lå i ruiner etter Annen verdenskrig. Dette bildet er fra Nurnberg som ble utsatt for et voldsomt britisk bombeangrep natten til 2. januar 1945. Mer enn 6000 mennesker ble drept. M id ­ delalderbyen Nurnberg var sent­ rum for nazistenes stormønstringer i årene like før krigen, og her fore­ gikk den store prosessen mot de tyske krigsforbryterne i 1945-46 (se bd. 1 7, s. 3 30 f).

krigstiden hadde U SA vært isolasjonistisk mens Sovjetunio­ nen for en stor del var opptatt av sine egne indre problemer. M en da deres tropper møtte hverandre i hjertet av Europa på slutten av krigen, og de to statene ble nødt til å forhandle om hvordan en rekke etterkrigsspørsmål skulle løses, ble samkvemmet mellom dem fort preget av deres forskjellige utgangspunkt. U tbruddet av den kalde krigen lar seg derfor forklare ved en blanding av maktpolitikk og ideologi. U SA og Sovjetunio­ nen støtte sammen i et maktpolitisk vakum i Europa hvor ingen andre var sterke nok til å gjøre seg gjeldende i samme

Den am erikanske giganten

21

grad. Ideologiske motsetninger farget sammenstøtet fra første øyeblikk og gav snart den rent maktpolitiske konfrontasjonen en uforsonlighet som bare motstridende livssyn kan gi en konflikt.

Den amerikanske giganten U SA var verdens sterkeste stat da krigen var over. Landet hadde maktet det kunststykke å mobilisere en kjempearmé, øke produksjonen og heve reallønnen samtidig. En grunn til at det lyktes, var at den amerikanske økonomien ikke hadde gått for fullt før krigen da det ennå hersket stor arbeidsløshet. M ed krigen kunne amerikanerne ta alle økonomiske ressurser i full bruk og hente fram alle skjulte reserver i den dynamiske amerikanske kapitalismen. Da krigen var slutt, stod derfor U SA langt over alle andre land når det gjaldt produksjon av varer, og i 1949 da overgangen fra militær til sivil produksjon for lengst var fullført, hadde U SA hele 43 prosent av verdensproduksjonen, Sovjetunionen bare 10. Økonomisk sett var U SA en gigant som ingen andre kunne måle seg med. Nå skyldtes ikke amerikanernes økonomiske overtak bare den amerikanske økonomiens egne evner. U SA hadde den enorme fordel at landet kom uskadd fra krigen. Ingen fiendt­ lig soldat hadde satt foten på amerikansk jord, ingen fiendtlige fly hadde sluppet bom ber over det amerikanske fast­ landet. Amerikanerne stod derfor ikke overfor noe gjenreisningsproblem slik de europeiske landene gjorde. Den amerikanske økonom ien gav U SA en herskerposisjon i verden. V ed hjelp av lån og leveranser kunne landet styrke sine venner og svekke sine fiender. I de deler av verden som var herjet av krigen, var det et skrikende behov for ameri­ kanske varer. Den amerikanske økonomiske makten var så mye større fordi USA selv stort sett var uavhengig av andre land. Utenrikshandelen spilte ikke noen stor rolle i den ameri­ kanske økonomien. USAs millionarmé vitnet om landets militære potensiale. V ed krigens slutt hadde amerikanerne faktisk flere mann i sine væpnede styrker enn Sovjetunionen, 12,3 millioner mann mot russernes 11,4. I U SA var det et sterkt ønske om å få sol­ datene hjem igjen og om raskest mulig å få demobilisert. Det var da heller ingen som i 1945 kunne se at det skulle være nødvendig å holde store militære styrker i beredskap. Fredsønskene var overveldende. På den annen side hadde amerikanerne demonstrert at de hadde et nytt og fryktelig våpen, atom bom ben, som var blitt

• »% »» ’ '(• • • • 4 * '• ■I* I I 1*» rm * 1 » « » " - .It

*•* .

f.» * • • H • # •. •• •• %

■ r* • t f : ; * .L ' '1 •W « 1 , « .». • ii f «■

*

f

" I

* I

Kommunistdemonstrasjon i Paris våren 1946. Ved valgene i oktober 1 945 blekom m unisteneundersin leder Maurice Thorez det sterkeste partiet i nasjonalforsamlingen med 1 52 plasser (mer enn 20 prosent av stemmene) mot sosialistenes 142. De Gaulle fortsatte imidlertid som regjeringssjef med Thorez som v i­ sestatsminister. Samtidig med val­ get ble det arrangert en folkeav­ stemning der folket med stort fler­ tall gav uttrykk for at man ønsket en ny forfatning. Den fjerde republikk, opprettet 24. desember 1946, ble resultatet.

* e D E R A U O n D£ LA S F i n e D U ' rcMMCHlSn f r ah c a i s

Det nye verdenskartet V ed slutten av 40-årene var utviklingen kommet så langt at det bare var få stater som ikke på en eller annen måte hørte til den vestlige eller østlige siden i den kalde krigen. Forholde­ ne på den vestlige siden var mest kompliserte. Kjernen her var vestblokken, de alliansebundne statene i Nord-Am erika og Vest-Europa, hvorav de fleste lignet hverandre i dem okra­ tisk styresett og høyt utviklingsnivå. Rundt vestblokken fan­ tes det imidlertid et stort antall stater eller om råder som var knyttet til den eller stod den nærmere enn de stod østblokken, men på svært forskjellig vis. Noen av de nøytrale statene i Europa kan regnes hit. De stod nærmest vestblokken som de lignet i styresett og utvik­ lingsnivå. Det samme kan sies om enkelte tidligere britiske kolonier utenfor Europa, Australia, New Zealand og det hvi­ te mindretallet i Sør-Afrika som alle hadde demokratisk styre og var økonomisk utviklet, men som bare var løselig føyd til vestblokken gjennom Det britiske samveldet og sine følelses­ messige og økonomiske bånd til Vesten.

D et nye verdenskartet

K oloniene utgjorde en kategori for seg. De var naturligvis knyttet til vestblokken gjennom sine respektive koloniherrer i Europa. M en situasjonen var i bevegelse. Frigjøringen av koloniene hadde satt inn, nye stater oppstod, og blant dem var det bare noen som valgte å slutte seg til vestblokken som de hadde lite til felles med når det gjaldt styresett og økon o­ misk utviklingsnivå. Det siste kan også langt på vei sies om de latinamerikanske statene. De dannet en egen gruppering med sine spesielle politiske og økonomiske bindinger til USA. Endelig hadde særlig Storbritannia, men også U SA vikti­ ge, men nokså forskjellige forbindelser med de fleste statene i M idtøsten som også var underutviklede og lite preget av vest­ lige demokratiske tradisjoner. Den nye staten Israel som ble dannet i 1948, var her riktignok et særtilfelle. Som okkupasjonsmakt hadde U SA kontroll over Japan og Sør-K orea. Amerikanerne forsøkte å oppdra de to landene til demokrati. Økonom isk var de ennå preget av krigens ødeleg­ gelser, og det var for tidlig å si om det demokratiske eksperi­ mentet ville lykkes. M en Japan og Sør-K orea tilhørte vest­ blokken gjennom amerikanernes kontroll. På den østlige siden var forholdene enklere. I 1949 ble Kina kommunistisk og sluttet seg til østblokken, som i Asia dessuten omfattet N ord-K orea. Til sammen dannet da de kommunistiske landene i Europa og Asia en sammenhengen­ de sovjetdominert maktsfære. Den kalde krigen var først og fremst et motsetningsforhold mellom stater. Den kunne imidlertid også utfolde seg internt i det enkelte land og ta form av en konflikt mellom det lokale kommunistparti og de andre vestorienterte partiene eller grupperingene i landet. Motsetningene kunne bli særlig kras­ se i koloniom råder hvor kommunistene inngikk i en nasjonal frigjøringsbevegelse som ville kaste ut koloniherrene. Her ble den interne kalde krigen snart en varm krig, kolonimaktens tropper m ot kommunistenes geriljastyrker. I Sørøst-Asia ble dette et fremtredende trekk.

47

Den atlantiske verden

Etter Annen verdenskrig utviklet statene på begge sider av det nordlige Atlanterhavet seg til en enhet. U S A og Canada i Nord-Am erika og de fleste - men ikke alle - landene i VestEuropa ble knyttet sammen i et alliansesystem, hyllet de samme demokratiske idealene, stod hverandre nær i sam­ funnsordning og hadde gjennom gående nådd langt i indu­ striell utvikling - selv om det fantes unntaksområder, særlig i sør. Til sammen utgjorde landene på begge sicjer av N ordAtlanteren det fellesskapet som vi har kalt vestblokken. «D en atlantiske verden» kan være en annen betegnelse på dem. Hittil har vi beskrevet hvordan vestblokken ble til på det utenrikspolitiske plan. Nå skal vi se litt nærmere på den indre utviklingen i den atlantiske verden.

Den kalde krigen på hjemmefronten

Motstående side: Den amerikans­ ke kongressbygningen Capitol i Washington, bygd i marmor og hvit sandstein. Kongressen er den lovgivende makt og består av to kamre: Representantenes hus og Senatet. Det sistnevnte er sam­ mensatt av to senatorer fra hver av USAs femti stater. Annet hvert år velges en tredjedel av senatorene som sitter i seks år. Representante­ nes hus består av 435 medlemmer valgt i enmannskretser basert på folkemengden for to år av gangen. Den utøvende makt ligger hos pre­ sidenten.

I amerikansk historie betegner de første årene etter Annen verdenskrig et vendepunkt i forholdet mellom U SA og den øvrige verden. Da U SA i 1947 bestemte seg for å støtte den greske regjeringen mot den kommunistiske geriljabevegelsen (se s. 35 fl), var det første gang landet i fredstid engasjerte seg i en annen stats indre forhold utenfor Latin-Amerika. Nå ble amerikanerne viktige medspillere i internasjonal politikk for godt. Aldri før hadde den amerikanske Kongressen deltatt så aktivt i utformingen av landets utenrikspolitikk over så lang tid. Truman-doktrinen, M arshall-planen og Atlanterhavs­ pakten er eksempler på det. Presidenten foreslo og K ongres­ sen vedtok tiltak som ble avgjørende både i amerikansk histo­ rie og i verdenshistorisk sammenheng. Begge de to store partiene støttet denne politikken. R ep u b ­ likanerne og demokratene var enige om at U SA måtte verne «den frie verden» og påta seg et ansvar for å stanse kom m u­ nismen. Når den amerikanske isolasjonismen nå forsvant nesten helt, kom det også av at mange av de gamle isolasjonistene var sterke antikommunister. I 1940-41 var de imot at U SA skulle bli med i krigen fordi de fryktet at en slik «borger­ krig» mellom kapitalistiske stater ville gjøre det lettere for kommunismen å spre seg fra Sovjetunionen. Når nå kampen

50

Den atlan tiske verden

mot kommunismen kom på dagsordenen, hadde de vanskelig for å holde fast ved sin isolasjonisme. De ble lett tilhengere av at U SA skulle engasjere seg internasjonalt for å bekjempe kommunismen. M ange amerikanere begynte å tenke i samme baner som den protestantiske teologen Reinhold Niebuhr (se s. 42), en av den amerikanske antikommunismens fremste talsmenn. Det var ikke tilfeldig at en teolog ble en typisk ideolog i den kalde krigen. Religionen spiller en stor rolle i amerikanernes liv, og kampen mot kommunismen likk lett et religiøst an­ strøk når motstanderen representerte en gudløs ideologi. Under Første verdenskrig hadde Niebuhr som mange andre amerikanere trodd at U SA var en bedre stat enn andre. U SA skulle lede resten av verden mot det amerikanske dem okra­ tiets idealer. I mellomkrigstiden hadde han vært isolasjonist og villet holde verdens ondskap på avstand fra den ameri­ kanske fullkommenheten. M ot slutten av 30-årene begynte han imidlertid å støtte Franklin Roosevelt i hans kamp mot Tysklands og Japans «on d e» ledere. Niebuhr trodde ikke lenger at amerikanerne var mer syndfrie enn andre folk. M en de burde forsvare sin ufullkomne demokratiske og kapitalistiske verden mot noe som var langt verre, fascister, og etter krigen kommunister, som trodde at menneskene alene kunne gjøre verden perfekt. Da de fleste amerikanere snart ble enige om at det var rik­ tig å bekjempe kommunismen internasjonalt, var det ikke så rart om det også oppstod en sterk antikommunistisk front innenlands. I mellomkrigstiden hadde kommunismen vunnet en del tilhengere blant intellektuelle, og noen kommunister fantes også i den amerikanske arbeiderbevegelsen som ellers vesentlig var en upolitisk fagbevegelse. I 1947 bestemte Truman at statsansatte skulle sikkerhetsklareres. Det var første gang det skjedde i fredstid. Selv gamle forbindelser til kom ­ munistpartiet kunne nå bli en fare for den som fikk sitt forhold undersøkt. Etter fire år var over tre millioner tjenestemenn klarert. M er enn 2000 søkte avskjed, og 212 personer ble oppsagt fordi det var tvil om deres lojalitet. Representantenes hus i Kongressen hadde en egen komité for «uamerikansk» virksomhet. Den begynte å foreta offent­ lige høringer for å kartlegge kommunistisk innflytelse i H olly­ wood. M ange forfattere og filmskuespillere ble svartelistet og kunne ikke lenger få arbeid fordi de ble anklagd for å ha kommunistiske forbindelser. Det var i ferd med å bygge seg opp en bølge av antikommunisme som snart skulle skylle over U SA som det rene hysteri.

Fair Deal

51

F or de svarte i U SA hadde den kalde krigen på visse måter positive virkninger. Russerne traff et ømt punkt når de kriti­ serte U S A for å undertrykke negerbefolkningen. Enda vans­ keligere ble det å opprettholde raseskillet når avkoloniserin­ gen vant (ram, og U SA måtte tenke på å vinne de nye frigjor­ te statene i Asia og Afrika over på sin side i den kalde krigen. Dette bidrog til at negrenes kår i U SA ble bedret. M en vi skal senere se at det ikke gikk uten kamp.

Fair Deal Da Trum an overtok som president etter Roosevelts død i april 1945, var han fast bestemt på å føre Roosevelts reform­ program videre. I innenrikspolitikken skulle det ikke bli noe brudd med fortiden slik som i utenrikspolitikken. Roosevelts New Deal hadde satt et avgjørende stempel på 30-årenes amerikanske historie, men Roosevelts linje var ikke ført til ende. Det ville Trum an nå gjøre. Han overtok til og med Roosevelts ordbruk og kalte reformprogrammet for Fair Deal i sitt årlige budskap til Kongressen i januar 1949. Selve pro­ grammet ble imidlertid lansert allerede i 1945. Bare tre uker Dramatikeren Arthur Miller (f. 1 91 5) engasjerte seg sterkt i kam­ pen mot kommunisthetsen i USA i 1 950-årene. I stykket The Crucible (Smeltedigelen) fra 1 953 skildrer han en hekseprosess i Massachu­ setts på 1600-tallet, men det er tydelig at det er komitéen for «uamerikansk» virksomhet han har itankene. Miller slo igjennom med AU my sons (A llem inesønner) i 1 947, men Death o f a Sa/esman (En handelsreisendes død) fra 1949 regnes som hans hovedverk. Dette bildet viser ham sammen med Marilyn Monroe som han var gift med 1956-61 (se også illustr. s.161).

Harry S. Truman, USAs president fra 12. april 1 945 til 20. januar 1953, taler til det amerikanske folk i 1 945 (se også illustr. s. 52 og bd. 17, s. 41).

52

Den a tlan tisk e verden

etter at Japan hadde overgitt seg, la nemlig Trum an fram en plan i hele 21 punkter for Kongressen. I de følgende m ånede­ ne fulgte han opp med nye forslag. Han ville sørge for full sysselsetting, øke arbeidsløshetstrygden og minimumslønnen, innføre tvungen syketrygd og mye annet. M en nesten ikke noe av dette fikk Trum an gjennom i første om gang. Kongressen ville ikke. Det var kanskje ikke så uven­ tet etter valgene i 1946, for da fikk Kongressen republikansk

President Truman holder trium fe­ rende fram avisen Chicago Daily Tribune som hadde feiltolket de første resultatene fra valget i 1948 og latt førstesiden preges av over­ skriften «Dewey vinner over Tru­ man». Da stemmene var endelig opptalt, viste det seg at demokrate­ nes kandidat, Harry Truman, hadde fått vel 24 millioner stemmer mens republikaneren Thomas Dewey hadde fått knappe 22 millioner stemmer.

flertall for første gang siden 1932. M en selv den demokratiske Kongressen før 1946 var ikke særlig reforminnstilt. De hvite i sørstatene var etter hvert blitt redde for at Roosevelts reform­ politikk som nå ble videreført av Trum an, ville gi negrene for store fordeler. Sørstatsdemokrater hadde derfor lett for å slut­ te seg til flertallet av republikanere og danne en konservativ opposisjon mot for radikale reformer. I innenrikspolitikken kunne altså ikke Trum an vente å finne den samme sikre støtte som i utenrikspolitikken. Dette skulle bli mønsteret i hele Trumans presidenttid fram til Dwight D. Eisenhower overtok i 1953: i utenrikspolitikken var det stort sett enighet mellom partiene og presidenten, i innenrikspolitikken uenighet og ofte felles front av republika­ nere og demokrater mot Fair Deal. Til en viss grad måtte

Ijéøå*



FairD eal

Trum an til og med gjøre innenrikspolitiske innrømmelser for å opprettholde fellesskapet i utenrikspolitikken. Det hendte derfor at den kalde krigen utenlands gikk ut over reform poli­ tikken innenlands. M en det var også andre viktige grunner til at Trum an ikke fikk gjennom ført sine planer. Roosevelts New Deal var blitt til fordi U SA i 30 -årene var rystet av den økonomiske krisen som begynte med det berømte krakket på børsen i New York høsten 1929 (se bd. 17, s. 22). Selv i slutten av 30-årene var det millioner av arbeidsløse amerikanere. I slike krisetider var det lettere å få tilslutning til reformer og uortodokse tiltak enn når næringslivet blomstret og hjulene gikk for fullt. M ange hadde ventet en krise etter krigen, men den kom ikke selv om det var enkelte overgangsproblemer på veien fra krig til fred. De gode konjunkturene og den lave arbeidsløshe­ ten gjorde at Fair Deal ikke kunne fungere som noe typisk kriseavvergende program slik som New Deal. I stedet gjorde tradisjonelle amerikanske verdier seg sterkere gjeldende. De favoriserte et fritt næringsliv og vidt spillerom for privat ini­ tiativ og la mindre vekt på velferdstiltak og offentlig styring av økonomien. Dessuten lanserte Trum an alle sine reformtiltak da folk var leie av reguleringene fra krigens tid. M ange ville helst bli kvitt den offentlige kontrollen med produksjon, lønninger og pri­ ser. M en presidenten var redd for å slippe løs de økonomiske krefter straks krigen var over. Kontrollen burde avvikles gradvis ellers var det fare for at prisene ville stige så stor som kjøpelysten var. M en dermed kom Trum an i knipe. Når pre­ sidenten ville opprettholde et tak for priser og lønninger samtidig med at han prøvde å realisere Fair Deal, rettet uvil­ jen mot pris- og lønnskontrollen seg også mot reformprogrammet. Det gikk samme veien med begge. Trum an klarte ikke å holde pris- og lønnsnivået, slik at U SA fikk en kraftig inflasjon i de første etterkrigsårene, og Kongressen protesterte når han kjørte fram sine Fair Deal-tiltak. Det amerikanske presidentvalget i 1948 er berømt fordi alle ventet at Trum an ville tape, men Trum an vant. I avisen Chicago Daily Tribune var de så sikre på at Trumans m ot­ stander Thom as Dewey ville vinne at da de første valgresulta­ tene kom inn og viste et flertall for Dewey, utgav redaksjonen avisen med kjempeoverskriften «D ew ey vinner over T ru ­ m an». Den avisen holdt Trum an triumferende i været da det noen timer senere var klart at han likevel hadde slått Dewey (illustr. s. 52). Samtidig fikk demokratene igjen flertall i Kongressen.

53

Det underlige var at Trum an og demokratene hadde vun­ net nettopp på det reformprogrammet som velgerne hadde vendt ryggen to år tidligere. Etter å ha ligget lavt i terrenget det første året etter kongressvalgene i 1946, hadde nemlig Trum an i månedene før presidentvalget i 1948 kjørt fram Fair Deal med brask og bram på nytt. M ot alle forventninger hadde han så vunnet flertallet av velgerne for det. Det betydde ikke at Fair Deal nå ble vedtatt i sin helhet. Flertallet av demokratene i Kongressen ville langt fra følge presidenten i alt. M en han klarte å få til mer denne gangen enn like etter krigen. Kongressen viste seg som den mest libe­ rale på 15 år. Den vedtok en omfattende husbyggingsplan som skulle rasere slummen i mange byer og gi flere rimelige boliger. Husleiekontrollen ble forlenget. Trygdene ble økt, minimumslønnen satt opp, og det skulle bygges flere sykehus. Derim ot ville ikke Kongressen gå med på tvungen syketrygd, støtte til skolevesenet eller borgerrettigheter for negrene. Heller ikke lyktes det å fa avskaffet den berømte Taft-H artley-loven som den republikanske Kongressen hadde vedtatt i 1947, og som begrenset fagbevegelsens rettigheter på forskjel­ lige måter.

Velstandsutvikling I etterkrigstiden var USA preget av økonomisk vekst og øken­ de velstand. På en måte var det 20-årene om igjen. Også etter Første verdenskrig blomstret den amerikanske økonomien fram til krakket i 1929. I optimismens tegn ble flere barn født. Fødselsraten hadde begynt å stige allerede under krigen, den sank mot slutten da så mange soldater var utenlands, men steg så raskt igjen da krigen var over. Resultatet var at det ble 20 millioner flere amerikanere mellom 1940 og 1950, og befolkningen bare fortsatte å øke. Denne gangen ville landet sørge bedre for sine krigsvetera­ ner enn etter Første verdenskrig. De fikk alle offentlig støtte til sin utdannelse. Antall studenter ved de amerikanske colle­ gene ble straks fordoblet. I 30-årene og under krigen var det ikke så mange hus som ble bygd, men nå kom det fart i bolig­ byggingen. En undersøkelse i 1960 viste at fjerdedelen av alle hus i U SA var bygd etter krigen. Det var særlig forstedene som nøt godt av denne utviklingen. Flere og flere amerikane­ re kom til å bo der. De ville ha sitt eget hus og en liten have, bo på bakken istedenfor i byleiegårdenes etasjer, være omgitt av noe grønt, ikke bare av grå asfalt og mur. Det var en mile­ pæl i amerikansk historie da man i 1920 kunne registrere at

ø

g a t

HB s

w

f å m

»

\

m .

i

i L. NkJiBL* n!__f l 1 1

Oere amerikanere bodde i byene enn på landet. Utviklingen i etterkrigsårene pekte i retning av en ny milepæl som ble passert i 1970 da folketellingen viste at det bodde flere ameri­ kanere i forstedene enn i byene. Ekspansjonen i forstedene hang igjen sammen med at det bare ble flere og flere biler, og at veinettet ble stadig bedre utbygd. Bare i de fem årene fra 1945 til 1950 økte antallet registrerte biler fra 25 millioner til over 40 millioner, og tallet nærmet seg 60 millioner i midten av 50-årene. Amerikanerne ble stadig mer avhengige av bilen. Det ble bygd svære kjøpesentrer som var utstyrt med rommelige par­ keringsplasser, og som var basert på at folk brukte bil for å komme dit. Laboratorier for anvendt forskning og bedrifter innen flyindustrien og den elektroniske og kjemiske industri­ en skjøt også i været langs de nye veiene utenfor byene. De var ikke avhengige av å være nær råstoffene eller jernbanen. Denne utviklingen utdypet raseskillet på en ny måte. N eg­ rene i nordstatene flyttet fra landet inn til byene, i sørstatene både fra land og by til byene i nord, mens de hvite bosatte seg i forstedene. Slik var tendensen i årtier etter krigen, hvite i forstedene, negre i byene. I de store byene vokste det fram store, svarte ghettoer, som dannet grobunn for de eksplosive raseproblemene som U S A fikk å kjempe med.



P

BUI S J! m

m

\

'V19 «éra

Typisk forstadsbebyggelse i De forente stater,

..... ...f

, ga i.*.r**««*‘•r•I|B M y.W 1■ 1 1 kiM ■(IiIII) .ivt f1* *1HfL - v\**-':V Ib u ijak*a1 4 Kl